Nr 4 - 2018 - 68. årgang

Foto:TorgeirFagerli

MMeedd øønnsskkee oomm eeii ggoodd jjuull!!

Les om Håkon og Øystein på side 6 og 7 i bladet

2

25. november – Domsøndag/Kristi KongedagOrkdal kirke kl 11Gudstjeneste. Svanholm. WróbelOrkanger kirke kl 11Gudstjeneste. Hammervik-Owen.Wróbel

2. desember - 1. s. i adventstidenStokkhaugen kl 11Gudstjeneste. Svanholm. Wróbel Moe kirke kl 11Gudstjeneste. Lys Våken. Rugland.Tone Maria Jonassen. Wróbel Orkdal kirke kl 17Vi synger julen inn. Svanholm. WróbelGeitastrand kirke kl 19.30Lysmesse. Vi synger julen inn.Rugland. Goa Hugdal. Wróbel

Fredag - 7. desemberMoe kirke kl 19.00Vi synger julen inn. Rugland. Wróbel

9. desember - 1. s. i adventstidenUlvåshytta kl 11Adventssamling. Hammervik-Owen. Orkanger kirke kl 19:00Adventskveld. Hammervik-Owen.Wróbel

24. desember – JulaftenOrkdal kirke kl 14 og kl 16.Gudstjeneste. Dahle-Svanholm.WróbelOrkanger kirke kl 14.30 og kl 16.Gudstjeneste. Hammervik-Owen.WróbelMoe kirke kl 16Gudstjeneste. Rugland. WróbelGeitastrand kirke kl 15-17Åpen kirke Musikk og lesing av jule-evangeliet.

25. desember - 1. juledagMoe kirke kl 11Høytidsgudstjeneste. Rugland. WróbelOrkdal kirke kl 13Høytidsgudstjeneste. Thomassen.WróbelGeitastrand kirke kl 13Høytidsgudstjeneste. Rugland. Wróbel

26. desember – 2. juledagOrkanger kirke kl 11.Høytidsgudstjeneste. Hammervik-Owen. Wróbel

31. desember – NyttårsaftenOrkdal Helsetun kl 16.Gudstjeneste. Thomassen. Holte Karlsen. WróbelMoe kirke kl 18Gudstjeneste. Rugland. Wróbel

13. januar – 2. s. i åpenbaringstidenOrkanger kirke kl 11Gudstjeneste. Hammervik-OwenWróbelMoe kirke kl 11Gudstjeneste. Foseide. WróbelOrkdal kirke kl 17Gudstjeneste. Aadland. Wróbel

20. januar - 3. s. i åpenbaringstidenOrkdal kirke kl 11Gudstjeneste. Bakken. WróbelOrkanger kirke kl 11Gudstjeneste. Hammervik-Owen.WróbelGeitastrand kirke kl 17Gudstjeneste. Rugland. Wróbel

27. januar - 4. s. i åpenbaringstidenOrkdal kirke kl 11Familieudstjeneste. Tårnagenthelg.Bakken. Henøen Sødal. Wróbel

3. februar – 5. s. i åpenbaringstidenMoe kirke kl 11Gudstjeneste. Rugland. Wróbel

10. februar – 6. s. i åpenbaringstidenOrkdal kirke kl 11Gudstjeneste. Bibel til 5. klasse.Bakken. WróbelMoe kirke kl 11Gudstjeneste. Bibel til 5. klasse.Rugland. Pederstad. WróbelOrkanger kirke kl 17Gudstjeneste. Bibel til 5. klasse.Hammervik-Owen. Pederstad. Wróbel

17. februar – SåmannssøndagenOrkdal kirke kl 11Gudstjeneste. Bakken. WróbelGeitastrand kirke kl 11Gudstjeneste. Aadland. Wróbel

3. mars – FastelavenssøndagMoe kirke kl 11Gudstjeneste. Rugland. WróbelGeitstrand kirke kl 11Gudstjeneste. Bibel til 5. klasse.Bakken. WróbelOrkdal menighetshus kl 17Gudstjeneste. Årsmøte. Bakken.Wróbel

10. mars - 1. s. i fastetidenOrkdal kirke kl 11Ungdomsgudstjeneste. Bakken.Hammervik-Owen. Rugland. Wróbel

17. mars – 2. s. i fastetidenOrkanger kirke kl 11Gudstjeneste. TEN. Hammervik- Owen.Tone Maria Jonassen. WróbelMoe kirke kl 11Gudstjeneste. Foseide. Wróbel

31. mars – 3. s. i fastetidenOrkdal kirke kl 11Gudstjeneste. Diakoniens dag. SIMEN. Bakken. Karlsen. WróbelOrkanger kirke kl 17Gudstjeneste. Diakoniens dag.Hammervik-Owen. Karlsen. Wróbel

VI tar forbehold om endringer. Se utfyllende annonse i Søra påtorsdagene!

Gudstjenester i Orkdal

TakkDet er all grunn til å rette en varmtakk til Ranveig Dahle Svanholm forden tiden hun har vikariert somsokneprest i Orkdal. Hun har gått inni alle soknepresteoppgavene med iverog glød og gjort en tjeneste det stårstor respekt for. Vi vil ønsker degmasse lykke til som kapellan iHoeggen over nyttår. Med ditt vin-nende vesen og allsidige kompetansefår Trondheim nå en verdifull medar-beider.

Samtidig ønsker vi Eldfrid velkommentilbake etter endt permisjon. Nå erdet slik at Eldfrid skal frikjøpes 25%for å ivareta vervet som hovedtillits-valgt for prestene i Nidaros bispe-dømme. Det betyr derfor noen vikar-løsninger i to år fremover så lengehun har dette vervet.

Prost Dagfinn

3

Himmel på jordEn nåde så storJeg er`ke aleneHer jeg bor

«Mindre alene sammen»«Mindre alene sammen» var tema ioktober da hele Norge tok del i dug-naden gjennom TV- aksjonen til inntektfor Kirkens Bymisjon. Vi ble minnet omat mange blant oss kjenner seg utenforog ensomme. Slik ble det ikke bareinnsamling av mange millioner kroner,men også en holdnings- og handlingsak-sjon. Selv om bøssene er talt opp, harhvert initiativ til omsorg og raushetmuligheten til å forandre og gi nytt livs-mot til et medmenneske som strever.

I julehøytiden opplever flere enn vi aneregen sårbarhet og ensomhet som gjen-nom et «forstørrelsesglass». Vi måforholde oss til «glansbilder» av lykke-lige forhold, materielle goder og vel-lykkethet som gjør at vi noen gangergruer oss til jul. Mennesker trengerhverandre alle dager, men i julen blirsavnet av nærhet forsterket. Hvem kanfå bety noe for deg? Og hvem kan du fåbety noe for denne jula? En invitasjon,et brev eller en telefon kan gjøre enstor forskjell.

Juleevangeliet forteller at Jesus ble fødttil verden, som en bro mellom himmelog jord. Gud ble menneske og fikkerfare menneskets sårbarhet. Det kanvirke som om Gud oppsøkte sårbar-

heten, ved å la ei ung jomfru bli svangerog legge hennes skjebne i Josefsavgjørelse og ved å fødes i en stall. I til-legg opplevde den unge familien å væreflyktning i Egypt. Bibelen forteller atJesus kjente på redsel, smerte,ensomhet og sorg. Til sist kjente hansmerten ved å være ensom og forlatt,av sine venner og av Gud. Slik vet vi atGuds sønn har erfart hvordan livet kanvære.

Aldri mer aleneDen natta Jesus ble født, som sann Gudog sant menneske, ble det opprettet enevigvarende forbindelse mellom Gud ogmennesker.

«Se, jeg forkynner dere en stor glede,en glede for hele folket. I dag er detfødt dere en Frelser.» (Luk. 2, 10-11) Englenes budskap vitner om Gudskjærlighet og ønske om å sette oss fri,frelse oss, fra det som binder oss så vikan tjene og elske hverandre. Det er etgledesbudskap som retter seg til alle.Himmelen kom nær - det ble mer him-mel på jord. Vi fikk løfte om at vi aldrier alene. Vi mennesker er skapt til åleve sammen, med hverandre og medhan som kom som et lite barn i enkrybbe. I julen har vi den beste mulighettil å la flere får merke hva det betyr.Og når juledagene er over og det nyeåret kommer, la oss sammen skape 365dager der vi som sterke og sårbaremedmennesker bærer hverandre.

Himmel på jord (Jan V. Johannessen/Amund Enger)

Jeg snublet omkring i svarteste nattenDa tente du stjernen med lys ifra degJeg følte meg ensom og tom og forlattDa du viste du tenkte på meg

Jeg hutret og frøs da du gav meg din varmeDu så vel at jorda var naken og kald Du lengtet til meg, og du sendte meg barnetOg viste meg vei til en stall

Himmel på jordEn nåde så storJeg er`ke aleneHer jeg bor

Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinneDa hørte jeg englene synge om fredLegg våpnene ned, det er jul du må finneEn fred inni hjertet et sted

Hver gang jeg ser opp på min himmel så vet jegAt undrenes under er det som har hendtJeg føler meg trygg for jeg slipper å leteNå vet jeg hvor stjernen ble tent

Himmel på jordEn nåde så storJeg er`ke aleneHer jeg bor

Med ønske og bønn om en velsignetjulehøytid og et nådefullt nytt år.

Aldri mer aleneHelga Haugland Byfuglien, Preses i Bispemøtet

Vi presenterer kontorpersonalet vårt

Gunvor Nyvoll Kjerstad eigstemmen i telefonen når du ringertil kyrkjekontoret i Orkdal. Ho tarimot folk som kjem til kontoret. Homøter folket i førsteline tenesta. Hovart tilsett som prostesekretær i2009 etter mange års erfaring fråkyrkjekontoret i Borgund i Ålesund.Ho har ansvar for beredskapslistenefor prestane i Orkdal prosti, og forarbeidsplaner og arbeidstidsreg-istrering.

Ho har sett mange prestar komme og gå i prostiet. Berre Joni Snillfjorden har vore stødig på sin plass.Gunvor gjer papirarbeidet ved dåp og vigsel og fører kyrkje-bøkene på data.

Geir Olav Valstad er sekretær påkyrkjekontoret. Han er veteran med18 år i jobben. Han arbeider medgravferdsadministrasjon, festeavgifter,kontering av rekningar, timelister ogreiserekningar.Mykje av arbeidet hans har medsongboka ”Syng med” å gjere. Hanhar pakka mange tonn songbøker ogsendt til heile landet. Og til Spania!Han synest det alltid er artig å sjå på

Norge rundt på TV når dei harreportasje frå helsetun og liknande. Ofte ser vi songboka”Syng med” frå Orkdal kirkekontor i handa til dei eldre eller ibakgrunnen på bildet!

4

Hvis jeg skal velge meg en julesalme,så må det bli «I denne søte juletid» avHans Adolph Brorson. Han harskrevet flere julesalmer. De mestkjente i salmeboka er «Her kommerdine arme små» og «Mitt hjerte alltidvanker.» «I denne søte juletid» har et litt gam-melmodig språk og er vel ikke akku-rat den vi synger rundt juletreet. Menden finnes på flere juleplater og demange folkemelodiene den synges på,vitner om at folk var glad i dennejulesangen.Hovedinnholdet i Brorsons salme erat Gud i sin kjærlighet har sendt Jesustil jorden med glede, frelse og fred.Derfor vil vi synge lovsang sammenmed alle folk, så jorden ryster:«Ved ham som er i krybben lagt, vi vil av all vår sjelemakt i ånden oss forlyste. Din lov skal høres Frelsermann, så vidt og bredt i alle land at jorden den skal ryste.»

Og i siste vers lyder samme oppfor-dring til lovsang:

«Halleluja, vår strid er endt!Hvem ville mere klage.Hvem ville gå av sorg omspenti disse frydedage?Syng høyt i sky, Guds kirkeflokk:Halleluja, nå har jeg nok,den lyst er uten like!Halleluja, halleluja!Guds Sønn er min, jeg går herframed ham til himmerike!»

Audun Slettahjell

Min julesalme Da går tankane mine attende til heim-bygda mi, Østre Gausdal og det somhendte ein julekveld medan M. B.Landstad var kapellan der, 1828-34.Han budde på garden Tofte. Deihadde ordna seg til julekveld,- da komein kar frå ein fattig, liten husman-nsheim langt inne på ”kjølen”, dvs.åsen. Dottera deira var sjuk og låg nåfor døden, - om presten kunne koma? Landstad spendte for hesten og detbar innover. Det var så rart. Der innesatt mor gråtande ved sjukesenga,men det var slik ein fred og ro i denusle stova. Landstad fekk ein fin sam-tale med ungjenta som låg sjuk ogskulle døy. Han fekk be med henneog gi henne og foreldra nattverd.Minnemåltidet, - syndstilgjeving. Einmerkeleg heilag fred fylde stova.Landstad fekk seg ikkje til å gå før denunge jenta var død. Det vart langt påkveld før Landstad drog heimovermed hesten. Det var kaldt og snøvær,men han hadde hatt ei heilt uvanlig finstund, - med ein heilag fred, dennekvelden. Han sette inn hesten, allehadde lagt seg. Men Landstad varikkje trøytt. Den gode opplevinga sattframleis i han. Han gjekk på kontoretfor å finpusse preika han skulle haneste dag.

Men tankane drog på langfart. Hansåg for seg fyrste juledag, den gladefrelsens dag over heile landet, frånord til sør: Folk på kyrkjeveg. Orda forma seg: ”Fra fjord og fjære,

fra fjell og dype dal, et ”Ære være!” idag gjenlyde skal”. Og vidare såg hanfor seg: ”Til kirken samle seg hver frahver gård og grend, de unge, gamle avkvinner og av menn.” ”Hos hver somgreder, vår Herre selv vær gjest !”Det var der han nå hadde vore: ”Hatakk som treder til armods hyttermed ! Ha takk, som gleder oss meddin søte fred”. Og så: ”Her ute kuldeer nu – og dypen sne, Guds himlerfulle av stjerner dog å se. For ossopptennes en deilig nådens (”gratis”)sol. Guds åsyn vendes til oss på him-lens stol (”nådestolen”). Når alltingendes, vi der skal holde jul! ”Evigheten i lag med Jesus.

Eit spesielt soknebod vart til einvakker, kjær julesalme, skriven undertalgljos, julenatta på Tofte i ØstreGausdal.

Tormod Hagen

Min julesalmeHer kommer dine arme små.Denne julesangens melodi brukerfamilien min som bordvers underjulehøytiden. Det er en melodi somalltid har blitt sunget i hjemmet vårt,og jeg knytter den sterkt til julen ogde tradisjonene vi har i mitt barn-domshjem. Da jeg ble gammel oglærte sangens tekst har dette blitt enav de vakreste julesangene jeg vetom. Med sitt vakre budskap som erfylt med tro og håp og en vakkermelodi som jeg selv elsker å synge.

Min julesalme

5

I vers 3 står det: ”Velkommen fra dinhimmelsal til denne verdens tåredal,hvor man deg intet annet bød ennstall og krybbe,kors og død.” I detteverset er evangeliet beskrevet i enliten setning, akkurat som sangen i sinhelhet også gjør. – Jesus blir født ogvi ønsker han velkommen med sangog jubel, vi vender han ryggen og hanmå lide for våre synder, hvor håpetblir tent for at vi en dag kan stå vedhans trone i himmelen.

Siv-Maren Austeng

Min julesalmeJeg er godt over snittet glad i julesan-gene og har mange favoritter, men enjeg alltid stopper opp ved er : ” Jegsynger julekvad”At VårHerre skulle sende et barn nårhan sendte en frelser synes jeg er såfint. At frelsen skulle komme i formav et barn som ikke vil klare seg uten

vår omsorg, det sier meg at våromsorg og omtanke for barna og forhverandre er av det guddommelige.For meg kan ikke jula bli vakrere enndet.

”Å Jesus, du barnlill,deg lenges jeg så til!Kom, trøst meg allesinne,tred inn om her er smått,la meg deg se og finne,å, da har jeg det godt!Drag meg etter deg!”

Solveig Slettahjell

Mange så nok at bildet i forrige nummer av menighetsbladet var fra parker-ingsplassen bak det ”gamle” samvirkelagsbygget på Fannrem. Men det var eisom bor på Orkanger som vart trekt ut og får ”kirkekrus”. Gratulerer,Bjørg Holmlund! Konkurransen :”Hvor i Orkdal” i dette julenummeret er siste spørsmål ijulequizen. Send svar til Anna Lisa: alhoseth@hotmail.com.Brødrene Rye stiller også i år med premie: en halv, finpartert gris!

1. Hva spiser Åse Rugland til julemiddagen?1 Pinnekjøtt X Lutefisk 2 Kokt torsk

2. Fra hvilken julesang kommer denne strofen; «Der låg han med høy til pute?»

3. Hvor gammel var døperen Johannes da Jesus ble født?1 3 måneder X 6 måneder 2 9 måneder

4. Fra gammelt av var 25. november en merkedag før jul. Dagen heter «Karimesse». Hvem er denne dagen til minne om?

5. Hva blir den 3. høyeste fjelltoppen i nye Orkland kommune? 6. Hva er gjennomsnittsalderen på de avbildete medlemmene i Orkland

menighetsråd?

7. Hvor mange kirker blir det i nye Orkland kommunene?8. Hvem er eldst av tvillingene Håkon og Øystein Rye? 9. Hvilken farge er det på bærene som er på misteltein?

1 Rød X Hvit 2 Svart10. Hvor er dette?

Julequiz

6

«…aill porkoinn fekk kjeik på morsda´n…»

Vi ville gjerne sjå korleis desse toungkarane steller til jul og gjett kva vifår sjå:Her er det fullt skuv med tynnlemse-baking, der brødrene har kvar sin«bakedreiebenk», kvar si spuddu ogkvar si steiketakke.«Vi brukar oppskrifta etter ho mormorfrå uti Rindal´n, for ho bakar mykje tiljul. Det er potetlemse, men akkurat derhar vi juksa litt, eller ikkje akkurat juks,men vi brukar potetpulver frå Inderøya– det forenklar ein god del. Vi bakarlemse til eige bruk i jula. Ja, også gjev vibort litt attåt da. Kanskje finn vi på åstarte litt større produksjon ein gong, vissdet blir for roleg mellom fjøsstella».

Men lemsa var i alle fall retteleg god,og at brødrene har taket på bakingaer det ingen tvil om, lemsene vartynne og fløyelsmjuke og med perfektsmør og sukkerblanding påført.Lemsa formeleg smelta i munnen,mmm…Men lemsa var i alle fall rette-leg god, og at brødrene har taket påbakinga er det ingen tvil om, lemsenevar tynne og fløyelsmjuke og med

perfekt smør og sukkerblandingpåført. Lemsa formeleg smelta imunnen, mmm…

Kva med adventstida?«Når desember kjem set vi oppadventsstjerner, på altanen, i huset, ifjøset, i stabburet og på smia nedi vegenher. Vi tenner óg eit talglys attmedfrukostbordet. På dette talglyset er dettal, så vi brenner ned 1 tal for kvar dagsom ein adventskalender. Vi sikra oss 15slike talglys i fjor, da det heldt på å gåtomt på butikkane. Vi set opp kornband og vi set også lys iei lita gran utvendig i starten av desem-ber som ei julegrantenning».

Korleis blir det ordna medjuletre til å ha innahuses pågarden?«Når litljulekvelden kjem tek vi turen ut ieigen skog og høgg oss eit juletre avgran. Det kan bli litt leiting da vi ikkjehar plantefelt, men vi finn da nokosmåskog ein eller annan stad. Kor lettdet er å finne tre spørs litt på kor nøyevi er på treet, han bessfar dreiv og borra

i treet og sette i kvistar om det var foruregelmessig, men det har ikkje vi startamed».

Kva med pyntinga av treet?”Det blir pynta same dagen som vi hen-tar det. Vi har gamaldagse glaskuler ognoko gamal julepynt etter bestemor ogbestefar, litt blanding. Vi har ei stjerne itoppen, der er ikkje hos oss som hosonkel og tante der det må vera ei totop-pa gran til juletre, slik at det plass til spiri den eine toppen og stjerne i den andre.Vi har også nokre remser med norskeflagg, fletta papirkorger i forskjellige far-gar og litt glitter. Vi har vore på Rørosnokre turar og har skaffa oss litt jule-trepynt der.Det er triveleg når treet kjem i hus».

Styrer dokk mykje medjulegåver?«Nei, det er frykteleg lite. Det blirpengegåver på onkelungane og blomsterlevert på døra til søskena våre som erspreidde i Brønnøysund, Høyanger,Røros og på Monsetjåren. Og no i årskal vi skaffe julegåve til kvarandre, deter ikkje kvart år. Vi har bestilt oss laste-bil og det får bli gåve til oss sjølve. Dablir det turnus på nyåret der ein kjørerlastebil ei veke, den andre har fjøs, og såbyttar vi på slik. Da blir ein heime påheiltid og kan prioritere å få gjort tingheime til rette tid. Men dette vil nok føretil nedtrapping i snekkeringa da.Elles er det ikkje mykje gåver å snakkeom, men vi får mange da – merkelegnok».

Feirer dokk julekvelden herpå garden kvart år?«Nei, det er annakvart år her og hosmor i Rindal. Viss julekvelden feires her,er nyårskvelden i Rindal og omvendt. Farfeirar saman med oss her og ofte harSveinung bror óg feira jul saman medoss. Da er det lutefisken og mjølksupa som

Brødrene Håkon og Øystein Rye regjerer på landbrukseigedommen Vollan på Øyum.Tvillingbrødrene har genuin interesse for gardsdrifta og driv stort med gris; purker,smågris og slaktegris, og har også ein del sau. Men gardsdrift er ikkje det einaste deidriv med, dei har laftehall på bruket, dei reiser rundt i bygda på snekkaroppdrag,men kjører óg langtransport.

Effektiv lemsebaking krev godt utstyr, Pepsi Max og julesongar i bakgrunnen.

7

står på menyen, og sjølvsagt med lemse,potet og smør attåt lutefisken. Mangebrukar flesk, somme ertestuing ogforskjellig til lutefisken, men vi har ikkjetatt i bruk noko av det».

Lemsebakinga har vi sett,men har dokk noko forhold til7 sortar til jul?«Det blir vel ikkje noko av 7 sortar, nei,men vi får litt forskjellig av mor og mor-mor og så kjøper vi inn litt i tillegg.

Griseslakting gjer vi heller ikkje spesielttil jul, frysaren er full heile tida avgrisekjøtt. Vi leverer til slakt 4 gonger iåret og tek att noko kvar gong. Vi harplanar om å lære oss å slakte og laga«hausylt». Morfar skulle eigentleg læreoss, men han vart dårleg før vi vann osstil med det. Men ein kar frå Elvadalenskal komma for å lære oss slakting».

Er det spesielle juletradisjonarsom dokk eller familien har?«Vi ringer inn jula på slaget klokka 17julekvelden, med stabbursklokka. Daringer vi i 3 minutt. I tillegg ringer vi istabbursklokka óg ved midnattnyårskvelden, og 8. mai.Elles har vi ordna med lysestakar i alle16 vindauga i laftehallen, det var for 6-7år sia vi ordna med dei 16 lysestakane.Det var da mormor sa «dokk e litt spe-siell, men de veit dokk vel». Ein måpynte opp litt rundt seg!Det er forresten enda noko som må påplass for at det skal bli jul for oss to. Vihar kryp-inn i Mosvik og i Snillfjord ogder lyt det leggas på juledukar sjølv omdet aldri er folk der i jula. Eitt år da detvar ekstra travelt føre jul, køyrde vi åtSnillfjorden natt til julaftan for å legge påduk, for så å kjøre heim att. Da vart detjul!Juledagen har vi litt ekstra til frukost ogviss vi er i kjerka i jula er det dennedagen, elles er det ein roleg dag.Julekveldsgudstenesta blir litt for hektiskå vinne over all den tid vi skal ringe innjula heime på Vollan klokka fem».

Kva med dyra, er det nokoekstra stell på dei julekvelden?«Dei får så mykje mat dei treng all veg,så det blir ikkje noko annleis julekveldenheller – men vi ønskar alle grisene ei godjul!

Men første året vi hadde griser fekk allepurkene godkjeik på morsdagen, mendet vart berre med eitt år. Det vart daså mange purker etter kvart… Allegrisene er glade i kos, dei er skikkelegjølen.

Attåt grisene har vi også om lag 50 vin-terfora sauer, dei skal snart få sauefjøsborti redskapsbua. I sommar var dei påein holme på Søvatnet».

Torgeir Fagerli

Det var vel ikkje slik kjeiken vart overlevert til purkene, men forholdet mellom folk ogfe på Vollan er godt.

Slik ringes jula inn på Øyum.

8

Salmekveld iOrkdalskjerkaTema: Kjærlighet.Søndag 27. januar kl. 19:00.

Orkland mannskor synger.Orkdal gammeldansorkester spiller.Sigurd Svorkdal synger.Åshild Grønning leder oss gjennomkvelden.

Arr.: Orkdal menighetsråd

Nye Orkland kirkelige fellesråd fra 01.12.2019

Fest for flygel 8. februar.Flygelet frå Vangskyrkja påVossevangen har no komme påplass i menighetshuset på Fannrem.Dette må feirast! Fredagskveldenden 8. februar blir det festkveld iOrkdal menighetshus.Fannremsguten Sindre Skauge deltarmed gedigent trompetspel, ogtenoren og professoren i song vedGriegakademiet i Bergen, hem-neguten Harald Bjørkøy, deltarmed song. Kantorane våre, Barbaraog Piotr Wrobel, vil bruke det nyeinstrumentet til akkompagnering ogsolospel. Vi kan glede oss til dette.Kaffiservering blir det også. Det er framleis muleg å gi gåve tilflygelkjøpet på konto 4270 3225122 og merke gåva med ”flygel”.

Komiteen.

Prosessen med sammenslåing, ellerrettere sagt nyetablering av Orklandkirkelige fellesråd er godt i gang. Deter Kirkeloven som bestemmer atdette skal gjøres. Der står det at detskal være et fellesråd i kommunen. Enfellesnemnd med lik representasjonfra de fire kommunene styrer denneprosessen sammen med prosjektleder.Dette er altså ikke en reform som ergenerert av kirken selv, men det er etresultat av kommunereformen. Hva vil dette bety for kirkenemedlemmer og folk flest? Folk vil irealiteten ikke merke noen forskjelletter denne nyetableringen.Tjenestene vil bli de samme til folket,forutsatt at man får økonomiske ram-mer som muliggjør dette.

Hva skjer egentlig ved dennenyetableringen?Soknene/ menighetene skal bestå somfør etter det vi vet nå. Dette kan detbli endringer på seinere da mangeønsker sammenslåing av menigheterogså. Det vil bli 8 menigheter i detnye fellesrådsområdet. Meldal,Løkken, Orkland, Geitastranda,Orkanger, Orkdal, Agdenes ogSnillfjord menigheter har hvert sittmenighetsråd. Menighetsrådene haransvaret for menighetsarbeidet.Nyetableringen betyr at Orklandkirkelige fellesråd får ansvaret for 10kirkebygg, 10 kirkegårder/ gravplasser

og ca. 25 ansatte, avhengig av hvordanarbeidet organiseres framover.Kirkelig fellesråd består av 1 medlemfra hvert menighetsråd. Det nyefellesrådet får da 8 valgte medlemmerfra menighetsrådene, en representantfra kommunestyret og sokneprest/prost.Fellesrådets ansvar er drift og vedlike-hold av kirkebyggene, drift av grav-plassene, opprette og legge ned still-inger og personalansvar for de ansatte.

Administrasjon, ansatteHovedadministrasjonen er vedtattlagt til eksisterende kirkekontor påFannrem. Det vil sannsynligvis blibehov for oppgraderte og større kon-torlokaler. Hva som skjer medkirkekontorene i Meldal og i Agdeneser ennå ikke avklart. Det er også bestemt at ingen ansatteskal sies opp under prosessen.Samarbeidet har allerede startet påflere områder. Stabene har alleredefelles møter for planlegging m.v.Ansatte har hatt en samling sammenmed fagforeningene der forskjelligesider ved denne nyetableringen vartema.

Hvis du vil vite mer, anbefaler vi vårhjemmeside www.kirken.no/orkdal

Egil Hammervikprosjektleder

Fra venstre: Ivar Nerhoel, Sverre Johan Jacobsen, Johan Arnt Gjeten, Marie Davidsen,Jorid Landrø, Torstein Larsen, Dagfinn Thomassen, Jan Inge HolmMarit Ramvik Berg var ikke tilstede da bildet ble tatt.

9

No går vi snart inn iadventstida. Vi fårfeire Jesus, somkom med forsoningog mykje anna bra,og som viste at dødskreftenerett og slett ikkje strakk til, menmåtte kapitulere for livet. Dettykkjer eg er verdt ei heid-undrande feiring.

I kyrkja som i kommunane skal vislå oss saman frå 2020. Vi blirOrkland kirkelige fellesråd. EgilHammervik, kyrkjeverge iSnillfjord og Hemne, er pro-sjektleiar for samanslåinga. IvarNerhoel, fellesrådsleiar i Orkdal,er leiar i fellesnemnda forOrkland. Arbeidet er godt igang."Hovudkontoret" skal liggje iOrkdal, på Fannrem, der kyrkje-kontoret ligg no.

I 2019 er det val. I tillegg til dendaglege drifta, kjem nok arbeidetmed nye Orkland og valet å tamesteparten av tida fram til2020. Kanskje du har lyst til åsitje i eit menighetsråd nesteperiode? Kanskje veit du omnoen som har lyst? Sei ifrå tilnoen i menighetsrådet ditt, ellertil oss på kontoret.

I ungdomen min song vi einsong: "Håpet tar de aldri fra oss.Vi gir aldri opp. Kosmos finnesmidt i kaos. Vi gir aldri opp....Fredstanker, framtid og håp, erdrømmen om oss." Av og til, med skiftande leiarar iverda, kan det "halde hardt" åbehalde håpet. Misser vi det avsynet, har dødskreftene vunne.Det vesle barnet kom - og kjemmed håp. Draumane han har foross er: Fred, framtid og håp.

Margit kyrkjeverge

Kirkevergens spalte

DØPTE Orkdal

26.08 Johs KvålsvollTormod WormdalCarmen Lovise Torsvik Askim,alle døpt i Søvasskjølen fjellkirke.

02.09 Live Melås-JørgensenOlivia Hope RosbachLeo Dragseth SvorkåsJørgen Jonli

08.09 Malin Sletvold GlærumNora Løfshus Mule

23.09 Lars Kristian Sødal,døpt i Molde domkirke.

07.10 Magnus GjønnesBrage Kristoffer Reppe

28.10 Belle Skatvold-VærnesMartin Svorkås HerfjordAbel Næss SolvangIsa Midtlyng Fossum

Orkanger26.08 Julian Davidsen Strømskag,

døpt i Ørlandet kirke28.10 Trym Rømme Fjelnseth

Moe09.09 Sander Olden-Snøsen30.09 William Hansen Holstad21.10 Edvin Blæstad30.10 Ella Karoline Tretvik Olsø

Geitastrand21.10 Marie Gjeten04.11 Ella Oline Ringli Skorild

VIGDEOrkanger

15.09 Gro Eli Eggen Opøyen og John Kåre Solem

Orkdal22.09 Camilla Lystad Berg og

Emil Folvik

DØDEOrkdal

25.05 Margit Brevik f. 1920,gravlagt Lensvik kirke.

11.07 Arne Nekstad f. 1945,gravlagt Averøy.

17.07 Aud Kirsti Oddli f. 1927,gravlagt Stemshaug kirke.

29.08 Ove Aunemo f. 197116.09 Tormod Andøl f. 194019.09 Hanna Sinnes f. 192228.09 Sverre Flaaskog f. 194129.10 Ottar Berg f. 1931

Orkanger02.09 Willy Sæther f. 193410.09 Tone Synnøve Gangaas f. 196605.10 Jostein Kjartan Solligård f. 193419.10 Ann Iren Evjen Nilsen f. 195424.10 Lars Martin Hammertrø f. 1950,

gravlagt Børsa kirke.26.10 Richard Bjørklund f. 194005.11 Ruth Valdis Olsvik f. 1928

Orkland11.10 Marit Opøien f. 192929.10 Magnhild Tallerås, Oppdal

f. 194807.11 Karl Severin Sivertsvik f. 1946

Geitastrand25.08 Turid Kvakland f. 193427.10 Andreas Magnussen f. 1940

FjellkirkaVi minner om at Fjellkirka kanleies ut til private familier. Ivinterferien for eksempel.Dessuten trenger vi en støv-suger til Fjellkirka. Har du entil overs? Kontakt kirkekontoret.

Slekters gang

JulekonserterOrkdal kirke søndag 2. desember kl.17Vi synger jula inn – Orkdal janitsjar – Orkdal blandakor

Geitastrand kirke søndag 2. desember kl.19.30Vi synger jula inn – Orkdal blandakor - konfirmantene

Moe kirke fredag 7. desember kl.19.00Vi synger jula inn – Orkland mannskor – Orkdal blandakor – elever fra Orkdalkulturskole og Meldal kulturskole

Orkanger kirke søndag 9. desember kl. 19Adventskveld – Elever fra musikklinja ved Orkdal videregående skole - konfirm-antene

10

NovemberOns.28 kl 20 Normisjon: Tema; «Bibelsk mat». Det blir både undervisning

og smaksprøver ved Anne Lise Thomassen. Orkdal Normisjon er spesielt invitert. Svorkmo misjonshus

DesemberSø 2. kl 17 Vi synger jula inn. Orkdal janitsjar. Orkdal blandakor. Orkdal kirkeSø 2.kl 19:30 Vi synger jula inn. Orkdal bl.kor. Konfirmantene. Geitastrand kirkeFre 7. kl 19:00 Vi synger jula inn. Orkland mannskor, Orkdal bl.kor. Kulturskolen Moe kirkeLø 8. kl. 11 Julemesse for menighetshuset Orkanger menighetshusSø 9. kl.16.30 Adventsfest. Orkdal Soul Kids. Magne Krogsgaard

Kakao og gjærbakst. Orkdal menighetshusSø 9. kl 19 Adventssamling. Musikklinja. Konfirmantene Orkanger kirkeMa 10. kl 17.30 Simen Orkdal menighetshusLø 29. kl. 17 Menighetens julefest Orkanger menighetshusJanuarLø 5.-sø 6. Bibel-og inspirasjonshelg Søvassli u.senter og leirskoleSø 6. kl.17.00 Søndagssamling. Hellig tre kongers feiring. Besøk av Bjørn Jellestad

Ettermiddagskaffe. Søndagsskole. Orkdal menighetshusMa 14. kl 17.30 Simen Orkdal menighetshusOns 16. kl 18.00 Malaba/Saniteten Sanitetsforeningas husMa 21.kl. 19:30 Årsmøte i Orkdal Normisjon Orkanger menighetshusOn 23.kl 19 Normisjon Svorkmo, Årsmøte. Inger Brit Rødberg deltar. Svorkmo misjonshusOns 30. kl 18.00 Malaba/Saniteten Sanitetsforeningas husFebruarLø 2.-Sø 3. Fellesskapshelg. Søvassli u.senter og leirskoleSø 3. kl.17.00 Søndagssamling. Besøk av Inge Herman Rydland.

Tema: Bartimeus og jeg. Ettermiddagskaffe. Søndagsskole. Orkdal menighetshus.Fr 8.-sø 10. WinterCamp 10-12år NLM Søvassli u.senter og leirskoleMa 11. kl 17.30 Simen Orkdal menighetshusOn 13. kl 18.00 Malaba/saniteten Sanitetsforeningas husOns 20. kl 20 Normisjon Svorkmo, møte. Svorkmo misjonshusMa 25. kl. 19:30 Møte i Orkdal Normisjon Orkdal menighetshusOn 27. kl 18.00 Malaba/Saniteten Sanitetsforeningas husMarsFr 1. -sø 3. Familieleir NLM Søvassli u.senter og leirskoleMa 4. kl. 19.00 NLM Orkdal misjonsgruppe Møte Besøk fra Rødde fhs Orkdal menighetshusFr 8.-sø 10. Vinterleir 7-9år NLM Søvassli u.senter og leirskoleSø 10. kl.17 Konsert med Christin Hoff og Åsmund Flaten Orkanger kirkeMa 11. kl 17.30 Simen Orkdal menighetshusOn 13. kl 18.00 Malaba/Saniteten Sanitetsforeningas husOn 20. kl 20 Normisjon Svorkmo, møte Svorkmo misjonshusFr 22.-sø 24. ReGaze 13 år + NLM Søvassli u.senter og leirskoleSø 24. kl. 17.00 Søndagssamling. Besøk av Jan Øyvind Grøm.

Tema: Hvorfor drive misjon.Ettermiddagskaffe. Søndagsskole. Orkdal menighetshusMa 25.kl.19:30 Møte i Orkdal Normisjon Stokkhaugen bedehusOn 27. kl. 18.00 Malaba/Saniteten Sanitetsforeningas husAprilOn 24. kl 19.30 Normisjon Svorkmo er invitert til Orkdal Normisjon Orkanger menighetshus

DET SKJER FOR BARN OG UNGEFamiliekafè på Orkdal menighetshus, Fannrem Middag, leik, sang og andakt søndager kl. 16-18: 7. okt, 4.nov og 2. desember (Da deltar vi på Vi synger jula inn i Orkdal kirke)Barnesang i Orkdal menighetshus1. tirsdagen i måneden kl. 17-18. Avsluttes med havregrynsgrøt. 4/12,8/1,5/2,5/3 og 2. april. Soul children i Orkdal menighetshus.Onsdagskvelder i partallsuker kl. 18-20: 28/11,12/12,9/1,23/1,6/2,6/3,20/3, 3/4Fellesskapshelg på Søvassli ungdomssenter 2.-3. februar 2019. Arrangert av Svorkmo Normisjon, Vårliv,Orklandsfellesskapet og Orkdal Normisjon.

Det skjer i menighetene

Takk til Orkdal energi.Vi gir en stor takk til Orkdal energi for god støtte til oppussing og oppdatering av ungdomsrommet på loftet i Orkdal menighets-hus på Fannrem! Dette er et lokale som ungdommene sjøl har herredømmet over og bruker til sine sammenkomster. De liker segder, og er takknemlige for støtten de har fått.

11

ORKDAL KIRKEKONTOR

Postboks 4, 7321 FannremBesøksadresse: Blomstervegen 12

ÅpningstiderMandag – fredag kl 9 – 14

Tirsdag kl 10 – 14

E-postpost.orkdal@kirken.noInternett/hjemmesidewww.kirken.no/orkdal

TelefonerKontoret……….....…… 72 47 97 50Servicetelefon prest ....... 92 84 44 81

AnsatteKirkeverge Margit Sødal 930 19 688Prost Dagfinn Thomassen 915 12 075Soknepr. Åse Rugland 986 25 418Soknepr. Marita Hammervik- Owen

403 34 242Sokneprest Eldfrid-Marie Hollevik Bakken 415 40 799Kateket Olav Pederstad 72 47 97 50Diakon Ingrid H. Karlsen 482 75 642Organistene Wrobel 72 48 55 84

Menighetspedagog Tone Maria Jonassen 977 18 119

Sekretær Gunvor N. KjerstadKlokker/diakonimedarb.Hildegunn Rydland EikliSekretær Geir Olav Valstad

Klokker Terje Håvardstad Jonassen Kirketjener Tor Brage FagerliKirketjener Daniel Hellstrøm

MENIGHETSRÅDENEOrkdal menighetsrådLeder: Liv Digerås HåvikOrkanger menighetsrådLeder: John Egil BergemOrkland menighetsrådLeder: Jan Arild Dahl

Geitastrand menighetsrådLeder: Bernt Tungen

Orkdal kirkelige fellesråd: Leder: Ivar Nerhoel

MENIGHETSBLADETUtgis av Orkdal kirkelige fellesråd.

Redaktør: Birger Foseide

Adresse vedr. redaksjon,ekspedisjon og økonomi:Orkdal menighetsbladOrkdal kirkekontor,

Postboks 4, 7321 Fannrem KKoonnttoo:: 44221122 0022 4488889922

Mrk. «Gave menighetsbladet»VIPPS 122084

Vi gjør det meste for de fleste!

Advokat FOSSVOLLOla Fossvoll Kari Fossvoll

ola@fossvoll.no kari@fossvoll.noOrkdalsvn. 31 – 7300 Orkanger Tlf 72 47 99 80

www.fossvoll.no

Orkdal Varme & Sanitær ASFannrem – Tlf 72 48 53 93

72 48 23 20 - firmapost@orklagrafiske.no

LLøøyyppssttrreennggeenn 1144 –– 77330000 OOrrkkaannggeerr –– TTllff 998822 9944 996600

7300 Orkanger

SSoollrruunnss HHeeiimmllaaggaa

Ta kontakt på Tlf. 905 10 945 eller epostpost@orkla-bygdeservice.no

Besøk oss i Megardsvegen 1, 7320 Fannrem Vi utfører stell og beplantning av gravsted.

Orkdalsveien 26B7300 Orkanger

952 26 685 – Orkanger

72 48 10 20

www.orkdalenergi.no

OOrrkkaannggeerr UUrr oogg GGuullll AASS –– OOTTII--SSeenntteerreett –– TTllff 7722 4488 7788 9900

Våre annonsører Menighetsdata:

www.orkdal-trafikkskole.no Tlf: 480 21 601

Jostein Høivik, Fannrem 90014012 – 41540799

RETURADRESSE:Orkdal Kirkekontor, Postboks 47321 Fannrem

INFORMASJON

Orkdalskjerka 125 årOrkdalskjerka vart vigsla 13. desember 1893 og kan markere 125 år i år. Dette er sannsynlegvis den tredje kjerka somstår på Grøtte. Den første var ei misjonskjerke i tre frå 1100-talet. Slike trekjerker hadde det til felles med seinare stav-kjerker at dei hadde stavar (tømmerstolpar som stod loddrett), men dei var gravne ned i jorda i staden for å stå på eitfundament av stein som i dei seinare stavkjerkene. Ei av kjerkeklokkene i Orkdalskjerka er frå 1100-talet og har vorebrukt i alle tre kjerkene. Først på 1200-talet vart det bygd ei steinkjerke på Grøtte. Ho var i bruk til 1893.

Den nye kjerka vart bygd av kleberstein frå Munkli-marka. Det vart kjørt fram 6731 steinlass til byggeplassen. Arkitektvar Carl J. Bergstrøm.Til 100-årsjubileet i 1993 kom det ut eit grundig jubileumsskrift redigert og i stor grad skrive avlektor Einar Leland.

Ved 125-årsjubileet framstår Orkdalskjerka som eit bygg som er halde i god stand, med eit velstelt parkområde og einmoderne kjerkegard omkring. Det er hogd skog i kjerkbakken og etterpå er han tilplanta med roser og andre busk-vokstrar.Kjerkegarden har fått namna minnelund der urner og kister blir nedgravne utan eigne gravminne, mennamneplater blir sett på eit felles monument. Det er også sett av og opparbeidd eit område på kjerkegarden for grav-legging av folk som tilhører andre religionar enn kristendommen.

Dei siste 25 åra har det vore store forbedringar av kjerkebygget. I samband med lekkasje i kjerketårnet vart det lagtnye kopparplater på tårnet. Taksteinar er reparert, og ei murpipe er fjerna. Innvendig er det utført ein del måling avkjerkebenkene. Nytt datastyrt varmeanlegg. Nytt høgttalaranlegg. I nordre sideskip er benkene fjerna og erstatta avstolar og småbord. I sideskipet på sørsida er også benker fjerna og eit barnealter har komme på plass. I kjerkeskipeter dei to fremste benkene på kvar side erstatta av pene stolar. Fannrem kyrkjeforening har komplettert kjerketekstilanemed messehaklar i grønt og lilla ( + antemensale på alteret og preikestolklede og lesepultklede i same fargane.)Lysglobe, bønnekrukke og barnebord med leiker og teiknesaker har komme på plass. Erling Høston laga prose-sjonskors med langlysestakar som blir brukte ved prosesjonar. Fru Hatlebrekke gav to stolar som dei fekk i avskjeds-gåve frå Orkdal menighet som gåve til Orkdal kjerke. Det er montert prosjektor og skjermar til bruk i familiegudstenes-ter og skulegudstenester og elles. Våpenhuset er pussa opp, og trappa ved hovudinngangen er fjerna og gjort kjerkameir tilgjengeleg for rullestolbrukarar.

Orkla Grafiske AS 72 48 23 20�