Markedsrapport 2 Halvår 2014

OKTOBER

2014

NELFO - MARKEDSRAPPORT 2/2014

NELFO - Markedsrapport 2. halvr 2014

Oktober 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 1

Innhold

Kommentar 2

Om rapporten 2

Norsk konomi 3

Byggemarkedene 5

Nye boliger 6

Nye yrkesbygg 7

ROT bolig 8

ROT yrkesbygg 9

Tabeller 11

Markedene for tekniske fag 13

Elektromarkedet 13

Tabeller 15

Kalkulasjonspriser for tekniske fag 16

Statistikk for bygg og anlegg 18

Omsetningsstatistikk 18

Lnnsstatistikk 19

Registrert arbeidsledighet 20

Produksjonsindekser 20

Ordrestatistikk 21

Byggekostnadsindekser 21

Nringslivets konomibarometer 23

Definisjoner 24



Om rapporten

Rapporten inneholder en gjennomgang av markeds-

utsiktene for elektromarkedet samt prognoser for

byggemarkedene i perioden 2014-2016, for bde ny-

bygg og ROT (renovering, ombygging og tilbygg). I ta-

bellene og figurene opererer vi med faste priser, om

ikke annet fremgr. Faste priser betyr at tallene er

justert for prisvekst. Dermed fr vi fram endringer i

produksjonsvolumet.

Prognosene for byggemarkedene og utsiktene for de

tekniske fagene er basert p forventet utvikling i en

rekke tilbuds- og ettersprselsfaktorer, herunder for-

holdene i norsk og internasjonal konomi, utviklingen

i ulike markedsspesifikke drivere og ledende indika-

torer, samt informasjon om planlagte prosjekter.

Mangel p nyaktige observasjoner av utviklingen i

ROT-markedene over tid, gjr det vanskelig gjen-

nomfre kvantitative analyser i samme grad som for

markedene for nye boliger og nye yrkesbygg. Progno-

sene og markedsstrrelsene for ROT-markedene er

basert p sprreunderskelser, beregninger p byg-

ningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet og er be-

heftet med noe strre usikkerhet.

Rapporten inneholder statistikk for bygg og anleggs-

nringen, herunder lnnsutvikling og arbeidsmar-

kedsstatistikk for de tekniske fagene.

Rapporten utarbeides av Prognosesenteret AS.

Kommentar

Markedsrapport NELFO - 2. halvr 2014

Markedsrapporten kommer ut to ganger i ret. Norsk Teknologi gir ut en tilsvarende rapport for alle de

tekniske fagene innen byggebransjen i tillegg til elektro, dekker denne ventilasjon og kulde, samt rrleg-

gerbransjen.

Sprsml og kommentarer tas imot med takk. Epost: [email protected]

Elektromarkedet er for tiden stabilt. Selv om vi registrerer en liten nedgang p 1 prosent i 2013 er dette kun

en justering forrsaket av endringer i vedlikeholdssegmentet for yrkesbygg. Forventningene til innevrende

r vil vre at nivet blir omtrent som i 2013. I tiden fremover forventes det en svak oppgang innenfor vrt

fag i bygg- og anleggsmarkedet. Det blir samtidig registrert at prisveksten p elektroarbeider har vrt hy-

ere enn den generelle lnns- og prisveksten i norsk konomi.

Det er en viss usikkerhet knyttet til den reduserte investeringstakten i offshore-sektoren. Det har allerede

frt til betydelige bemanningsreduksjoner i dette markedet. S langt har ikke dette frt til store endringer

for vre medlemsbedrifter, men dette kan komme. Den indirekte konsekvensen for levererandrene til

denne sektoren kan ogs f konsekvenser for andre deler av vre fag.

Det er viktig for bransjen ha gode markedsutsikter. Dette pvirker bde prisniv og muligheten til f til

en god kapasitetstilpasning. Alt skulle ligge til rette for dette i tiden fremover.

- Jens Lyse



Norsk konomi

Siden finanskrisen har norsk konomi vrt i en mo-

derat oppgangskonjunktur drevet av kende petro-

leumsinvesteringer og lave renter, men hsten 2013

ble oppgangen dempet. Da kom nye kapitalkrav for

bankene, midlertidig boligprisfall og et stemnings-

skifte i petroleumssektoren. Fallende investeringer

bidro til forventninger om kt ledighet. Nye kvar-

talstall fra SSB viser imidlertid bedre utvikling enn

ventet for norsk konomi i 2014. BNP for Fastlands-

Norge kte med hele 1,2 % i 2. kvartal. Konjunktur-

utviklingen ventes bli svakt negativ i r og neste r,

fr veksten tar seg opp igjen i 2016.

Helsetilstanden til norsk konomi er avgjrende for

utviklingen i de fleste byggemarkeder. Pvirkningen

er srlig stor i markedene for nye boliger og nye pri-

vate nringsbygg, og betyr mye ogs for ettersprse-

len etter renoverings- og vedlikeholdsarbeider p bo-

liger og nringsbygg. I gode tider er ettersprselen

hy og ofte kende, og motsatt i drlige tider. Prog-

nosene for norsk konomi legger dermed premissene

for prognosene for store deler av byggemarkedet, og

dermed ogs for fremtidig ettersprsel i markedet for

tekniske fag. Ettersprselen etter byggearbeider fra

offentlig sektor er ogs pvirket av den konomiske

utviklingen, selv om effekten er noe mindre synlig

enn for privat sektor befolkningsutviklingen, alders-

strukturen og endringer familiestrrelser vre vel s

viktig. Utviklingen i kommunekonomien er ogs av

betydning.

SSBs nyeste prognoser fra 4. september viser en vekst

i fastlandskonomien p 2,2 % i r, 2,1 % i 2015 og

3 % i 2016. Det innebrer at norsk konomi vil f en

svakt negativ konjunkturutvikling i r og neste r, fr

veksten tar seg opp igjen i 2016. Selv om BNP-veksten

de nrmeste rene ser ut til bli noe lavere enn det

langsiktige potensialet tilsier, ligger det ikke an til at

arbeidsledigheten vil ke like mye som ansltt i for-

rige rapport fra mai. Kapasitetsutnyttelsen i indu-

strien vil heller ikke falle srlig mye. Nringsinveste-

ringene er derimot ventet ke noe mindre i 2014 og

2015 enn det som ble lagt til grunn i forrige rapport.

Offentlige budsjetter vil trolig virke noe mer ekspan-

sivt enn tidligere i tiden fremover. Den sterke veksten

i oljefondet de siste par rene innebrer at det

flge handlingsregelen har blitt svrt ekspansivt. Selv

om det legges opp til en kning i det strukturelle, ol-

jekorrigerte underskuddet (SOBU) i statsbudsjettet

for 2014 til 141 mrd. kroner, opp fra 118 mrd. kroner

i 2013, faller oljepengebruken fra 3,1 til 2,8 % av fon-

dets verdi. SOBU i 2014 som andel av trend-BNP re-

presenterer likevel den strste finanspolitiske stimu-

lansen siden 2009. Det forventes at offentlige inves-

teringer fortsetter ke fremover, mens vekstimpul-

sen fra offentlig konsum (i hovedsak lnn til offentlig

ansatte) ventes virke nytralt p innenlandsk etter-

sprsel. Skatteletter kan imidlertid trekke opp etter-

sprselen fra privat sektor.

Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport.




Det strste usikkerhetsmomentet for norsk konomi

er utviklingen i prisene p olje og gass. Dersom

mange prosjekter blir lagt p is, vil mye av etterspr-

selen etter olje- og gassrelaterte investeringsvarer og

tjenester falle bort. En betydelig andel av disse inves-

teringsvarene produseres av norske bedrifter, og et-

tersprselen fra sokkelen har vrt en viktig driver for

veksten i fastlandskonomien det siste tiret.

Utslagene i ettersprselen etter nye boliger og n-

ringsbygg er vanligvis mye sterkere enn svingningene

i BNP. Dette er fordi investeringene ofte faller bety-

delig mer i nedgangstider enn andre BNP-komponen-

ter. Svakere vekstutsikter tilsier at konjunkturelle for-

hold vil bidra nytralt til ettersprselen etter boliger

og private nringsbygg i prognoseperioden (frem til

2017). Sysselsettingsveksten ventes imidlertid forbli

relativt hy. Den underliggende veksten i etterspr-

selen etter bolig- og nringsareal vil derfor sannsyn-

ligvis fortsette ke de nrmeste rene.

Ettersprselen etter ROT-arbeider p boliger og n-

ringsbygg pvirkes ogs av konjunkturene, men ikke i

samme grad som nybyggingen. kende bygnings-

masse og lpende vedlikeholdskostnader er underlig-

gende vekstfaktorer som ikke er spesielt knyttet til

konjunkturer. Dette markedet er mer pvirket av na-

turdeleggelser enn det nybyggingen er, og slike hen-

delser er heller ikke konjunkturavhengige. Nr det

gjelder offentlig ettersprsel etter ROT-arbeider, vil

denne ke med et eventuelt negativt konjunkturom-

slag, for holde aktiviteten i byggemarkedet oppe. P

sikt vil ogs det offentliges ettersprsel etter nybygg

og anleggsarbeider ke i en slik situasjon.

rlig endring i prosent der annet ikke fremgr

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Bruttonasjonalprodukt 0,1 -1,6 0,5 1,3 2,9 0,6 1,9 1,7 2,4 2,3

Fastlands-Norge 1,5 -1,6 1,7 2,6 3,4 2,0 2,2 2,1 3,0 2,8

Privat konsum 1,8 0,0 3,8 2,6 3,0 2,1 2,1 2,9 3,1 3,2

Offentlig konsum 2,7 4,3 1,3 1,1 1,8 1,8 2,3 2,3 2,4 2,0

Bruttoinvestering i fast realkapital 0,2 -7,5 -8,0 7,7 8,3 8,4 -0,4 1,0 5,0 3,7

Utvinning og rrtransport 5,2 3,4 -9,5 11,3 14,6 17,1 -1,3 -7,5 6,8 1,2

Fastlands-Norge -1,3 -13,2 -4,5 6,3 4,5 4,4 0,8 3,2 4,6 5,0

Nringer 0,8 -23,1 -5,1 2,3 4,9 0,2 -1,1 0,4 3,4 4,4

Bolig -9,0 -8,2 -1,6 16,1 7,3 6,4 -2,6 5,5 5,0 2,7

Offentlig forvaltning 4,5 7,4 -6,8 2,2 -0,4 9,9 9,5 4,7 6,3 8,8

Eksport 0,1 -4,2 0,4 -0,7 1,1 -3,3 1,6 1,3 1,8 2,5

Rolje og naturgass -1,3 -2,0 -6,9 -5,6 0,7 -7,7 0,1 0,8 0,5 0,5

Tradisjonelle varer 3,5 -8,0 3,4 -0,1 1,7 0,4 2,6 1,1 3,2 5,0

Import 3,9 -12,5 9,0 3,8 2,3 2,9 1,8 3,3 4,1 4,4

Sysselsatte personer 3,3 -0,4 -0,5 1,6 2,2 1,2 1,2 0,6 1,0 1,4

Arbeidsledighetsrate (niv) 1) 2,6 3,2 3,6 3,3 3,2 3,5 3,4 3,7 3,6 3,5

rslnn 6,3 4,2 3,7 4,2 4,0 3,9 3,5 3,5 3,5 3,6

Konsumprisindeksen (KPI) 3,8 2,1 2,5 1,2 0,8 2,1 2,1 1,7 1,7 1,9

Reallnn 2,4 2,1 1,2 3,0 3,2 1,8 1,4 1,8 1,8 1,7

Husholdningenes disponible realinntekt 4,0 4,1 2,7 4,6 3,2 3,1 3,0 3,3 3,7 3,3

Husholdningenes sparerate (niv) 3,8 7,1 5,8 7,8 8,6 9,0 9,6 10,1 10,6 10,7

Pengemarkedsrente (niv) 6,2 2,5 2,5 2,9 2,2 1,8 1,7 1,7 1,8 2,1

Utlnsrente, banker (niv) 2) 6,8 4,0 3,4 3,6 3,9 4,0 4,0 3,8 3,8 3,8

NOK per euro (niv) 8,2 8,7 8,0 7,8 7,5 7,8 8,3 8,1 8,0 8,0

Driftsbalansen i prosent av BNP 16,0 11,7 11,9 13,5 14,3 11,1 10,3 9,8 9,1 8,8

Pengemarkedsrente, euro (niv) 4,6 1,2 0,8 1,4 0,5 0,2 0,3 0,2 0,3 0,4

Roljepris i kroner (niv) 3) 536 388 484 621 649 639 650 627 620 629

1) Iflge Arbeidskraftsunderskelsen.

2) Gjennomsnitt for ret. Utlnsrente, banker tom. 2006. Rammeln med pant i bolig fra 2007.

3) Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.

Prognoser

Kilde: SSB, 4. sept.

Tabellen viser makrokonomiske hovedstrrelser for norsk konomi med prognoser tom. 2017,

hentet fra Statistisk sentralbyrs konomiske analyser 4/14 fra 4.september 2014.



Byggemarkedene

Det samlede byggevolumet falt svakt i 2013, med

om lag 1 %. Det ligger an til vekst igjen i r, men la-

vere boligbygging demper kningen i byggeaktivite-

ten til snaut 0,6 %. Eventuell prisvekst vil srge for

at omsetningsveksten blir hyere, grovt regnet blir

den prosentvise omsetningsveksten lik volumvekst

pluss prisvekst. Volumveksten fortsetter i 2015 og

2016, men i moderat tempo om lag 3 % i 2015 og 2

% i 2016.

Vi deler byggemarkedet i 4 segmenter: nye boliger,

ROT boliger, nye yrkesbygg og ROT yrkesbygg. Mar-

kedet for nye yrkesbygg har siden 2005 vrt det

strste delmarkedet, og utgjorde i 2013 om lag 28 %

av det totale byggemarkedet. Verdien av byggemark-

edene totalt var p rundt 272 mrd. kroner i 2013.

SSBs produksjonsindeks for bygg var omtrent uendret

fra 1. til 2. kvartal i r. I forhold til 2. kvartal 2013 var

det en vekst i byggproduksjonen p 5,5 %. Eventuell

prisvekst er ikke inkludert i disse tallene, som alts vi-

ser volumkning.

De siste mnedene har bde nyboligmarkedet og ROT

boligmarkedet utviklet seg bedre enn ventet. Det blir

riktignok nedgang i igangsettingen av nye boliger i r

sammenliknet med 2013, men nedgangen ser n ut

til begrense seg til ca. 10 %. I forrige rapport la vi til

grunn 18 % fall i igangsettingen. ROT boligmarkedet

er for tiden preget av reparasjonsarbeider etter at

stormer og mye nedbr hsten og forvinteren 2013,

og ikke minst mye flomskader i frste del av 2014.

Dette har frt til at vi har justert opp veksten i ROT

boligmarkedet fra bare vel 1 % til 4 % i 2014. Ogs

veksten i ROT yrkesbyggmarkedet er justert litt opp,

og det samme gjelder igangsettingen av nye yrkes-

bygg.

Byggemarkedene i Oslo-regionen (Oslo, Akershus og

stfold) utgjr om lag en fjerdedel av totalmarkedet,

og er som regel mer sensitivt for endringer i de ko-

nomiske rammevilkrene enn i andre deler av landet.

Akershus og Troms er blant fylkene der vi venter ster-

kest vekst fremover, mens Agderfylkene og Rogaland

ligger an til f en noe svakere utvikling enn landet

sett under ett fremover.



Nye boliger Innstramminger i bankenes utlnspolitikk bidro til at

salget av bde nye og brukte boliger falt hsten

2014. Selv om gitte igangsettingstillatelser holdt seg

p et greit niv og frst viste tegn til nedgang i 2014,

srget det svake salget i siste del av fjorret for at

faktisk igangsetting av boliger kan bli vel 10 % lavere

i r enn i fjor, og havne p ca. 27.000 enheter. Vi ven-

ter moderate igangsettingstall ogs i 2015, men ny

kning i 2016, til 29.000.

rsaken til innstrammingen i bankenes utln var nye

og skjerpete regler for nivet p bankenes egenkapi-

tal, slik at de bedre kunne tle drlig tider med mye

tap p utln. Lavere vekst i utlnene gjorde det let-

tere innfri de nye egenkapitalkravene. For klare

dette kte bankene ogs rentemarginene, og spass

mye at de raskt ble klar over faktisk genererte over-

skudd nok til innfri de nye egenkapitalkravene selv

med normal vekst i utlnene. Det er igjen blitt lettere

f boligln, og finansieringssituasjonen er n om-

trent slik det var i 2011 og 2012.

Markedet for nye boliger omfatter kun nye helrsbo-

liger, og deles i eneboliger, smhus og leiligheter.

Mlt i antall boliger utgjr leiligheter rundt halvpar-

ten av nyboligmarkedet, mens eneboliger og smhus

str for om lag en fjerdedel hver. Mlt i kroner er der-

imot markedet for nye eneboliger betydelig strre

enn markedet for nye smhus. Markedet for nye lei-

ligheter og smhus svinger som regel mer enn marke-

det for nye eneboliger, ettersom prosjektmarkedet er

mer sensitivt for endringer i markedsutsiktene. Dette

er fordi igangsetting ofte avhenger av forhndssalg,

og kravet til andel forhndssolgte enheter vanligvis

ker i usikre tider. Byggingen av nye eneboliger fore-

gr i strre grad i egenregi, og pvirkes mindre av

konjunktursituasjonen.

Det ble gitt igangsettingstillatelser til 30 450 nye boli-

ger i 2013, som er en kning p ca. 0,9 % fra 2012. Det

var Akershus som hadde sterkest vekst i igangset-

tingen i fjor, mens Sr-Trndelag og Telemark gikk

mest ned, etter uvanlig hy igangsetting i 2012. In-

vesteringene i nye boliger kte med 4,2 % mlt i faste

priser i 2013, og verdien av boligproduksjonen var p

om lag 64,2 mrd. kroner.

Relativt sterk boligprisvekst indikerer at de kono-

miske forutsetningene for ettersprsel etter nye bo-

liger er til stede. Ogs demografiske forhold tilsier at

den underliggende veksten i boligettersprselen vil

forbli hy selv om befolkningsveksten ser ut til bli

lavere enn tidligere ventet. Bde befolkningsveksten

og boligprisveksten er riktignok noks ujevnt fordelt,

og i mange fylker er prisforskjellen p nye og brukte

eneboliger relativt stor.

Videre kan nye garantibestemmelser f negativ virk-

ning p produksjonskapasiteten til boligbyggerne

fremover. Boligbyggerne m n garantere for 5 % av

salgssummen i 5 r ved overdragelse av en ny bolig til

kjper tidligere var kravet 3 % i 3 r. En del mindre

boligbyggere har ftt problemer med oppfylle kra-

vet, og avviklet boligproduksjonen sin. Vi venter like-

vel at det er rom for vekst i boligbyggingen, gjennom

kapasitetsutvidelser i strre foretak.

SSBs mnedsstatistikk for gitte igangsettingstillatel-

ser til boliger viste likevel overraskende hye tall for

alle sommermnedene. Starten p ret var moderat,

og noe under vr prognose p 25 000 boliger fra for-

rige rapport. Med de siste mnedstallene derimot,

ligger n gitte igangsettingstillatelser akkumulert sett

foran skjema for vr prognose fra mars i r de nr-

mer seg faktisk 2013-nivet.

Salget av nye boliger er per august i ferd med ta seg

brukbart opp mlt mot fjorret, mens faktisk igang-

setting fremdeles henger etter. I august var salget var

19 % hyere og igangsettingen 10 % lavere i enn til-

svarende mned i 2013. Investeringene i nye boliger

vil med dagens prognoser for igangsettingen g ned

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

An

tall

bo

liger

, 10

00

stk

Nye boliger, igangsetting, antall i 1000

Enebolig Smhus Leilighet

Kilde: SSB, Prognosesenteret




med 7,8 % i 2014, til 59,2 mrd. 2013-kroner. Investe-

ringsveksten vil bli svakt negativ ogs i 2015 (-1,3 %),

fr et oppsving i leilighetsproduksjonen trekker opp

investeringene til 62,5 mrd. 2013-kroner i 2015. Bo-

ligproduksjonen ventes dermed bli lavere enn i

2013 gjennom hele prognoseperioden.

Nye yrkesbygg Etter tre r med en igangsetting p mellom 4,9 og 5

mill. kvm nye yrkesbygg i ret, gikk igangsettingen

ned til 4,7 mill. kvm i 2013 en nedgang fra ret fr

p 4,6 %. Det var i hovedsak private nringsbygg

som gikk ned. rsaker til nedgangen er bl.a. svakere

enn ventet vekst i detaljhandelen, stemningsskifte i

petroleumssektoren samt noe vanskeligere finansi-

elle rammevilkr for norske bedrifter. Prognosesen-

teret venter at det vil bli igangsatt rundt 4,75 mill.

kvm med nytt yrkesbyggareal i 2014 en kning p

1,6 % fra 2013.

Ettersom veksten i 2014 kan bli noe sterkere for bygg-

typer med hyere kvadratmeterpris, vil verdien av

igangsatt areal derimot kunne ke med 4,8 % (mlt i

faste priser). I 2015 og 2016 venter vi en igangsetting

av nye yrkesbygg p hhv. 4,85 (gir en rlig vekst p

2,1 %) og 4,65 mill. kvm (rlig nedgang p 4,1 %). Ned-

gangen i 2016 kommer frst og fremst som et resultat

av mer normal igangsetting av offentlige bygg, etter

hy igangsetting de to foregende rene. Verdien av

produksjonen av nye yrkesbygg i 2013 er ansltt til

75,5 mrd. 2013-kroner. Investeringene i nye yrkes-

bygg er ventet ke med 1,6 % i r. I 2015 og 2016

venter vi en vekst i investeringene p hhv. 7,6 % og -

2,8 %, mlt i faste priser.

Igangsettingen av private nringsbygg ventes bli

2,3-2,4 mill. kvm i ret i prognoseperioden, som er

rundt en halv mill. kvm lavere enn i perioden 2010-

2013. Investeringene i nye private nringsbygg var i

strrelsesorden 39,4 mrd. 2013-kroner i fjor. Investe-

ringene i nye offentlige bygg er ansltt til rundt 19

mrd. kroner i 2013. kt igangsetting av helse- og so-

sialbygg samt noen strre kulturbyggprosjekter ven-

tes dra opp investeringene i nye offentlige bygg i

prognoseperioden. Investeringene i bygg for hus-

holdningene var p ca. 18 mrd. kroner i 2013. Ned-

gangen i boligbyggingen i r vil trolig fre til lavere

igangsetting av boliggarasjer i starten av prognosepe-

rioden.

Ettersprselen etter nye yrkesbygg ventes bli stabil

og rimelig god de nrmeste rene, til tross for skrem-

meskuddene fra oljeselskapene om investere

mindre i nye felt og p oppgradering av eldre instal-

lasjoner og landanlegg. Situasjonen i Ukraina og be-

gynnende handelskrig med Russland ser forelpig

ikke ut til forstyrre norsk nringsliv med det frste

heller. Dessuten er det fortsatt god fart i befolknings-

veksten, med tilhrende vekst i behovet for nye un-

dervisnings- og helsebygg. Dermed blir det fortsatt

hyt niv p samlet aktivitet i yrkesbyggsektoren

men noen srlig vekst fra det allerede hye nivet,

blir det neppe.

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

Byg

gare

al, 1

00

0 k

vm

Nye yrkesbygg, igangsetting, 1000 kvm

Private nringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg





Markedet for nye yrkesbygg omfatter alle bygg

utenom helrsboliger og bygg for jordbruk, skogbruk

og fiske. I tillegg til private nringsbygg og offentlige

bygg, er boliggarasjer og fritidsboliger ogs definert

som en del av yrkesbyggmarkedet i kategorien hus-

holdningsbygg. De senere rene har det blitt igang-

satt mellom 4,5 og 5 mill. kvm med yrkesbyggareal r-

lig i Norge, til en verdi av 70-80 mrd. kroner (ekskl.

mva.) per r. Rundt halvparten av markedet, mlt i

kroner, er bygg for nringslivet, mens resten fordeler

seg jevnt mellom offentlig sektor og husholdningene.

Bygg for primrnringene kommer p toppen av

vre tall for yrkesbyggmarkedet med rundt mill.

kvm rlig.

ROT bolig Reparasjoner etter naturskader ser ut til f stadig

strre betydning for dette markedet. Slike repara-

sjoner srget for kraftig vekst i ROT boligmarkedet i

2012, det var hele 5 % volumvekst. Med prisvekst i

tillegg, ble det kanskje 8-9 % omsetningsvekst. Na-

turskadeomfanget fikk mindre betydning for aktivi-

teten i 2013, og markedsveksten uteble. Stormer og

mye nedbr hsten og forvinteren 2013, samt sky-

brudd og flomskader i frste del av 2014, srger for

kt reparasjonsbehov. Veksten i ROT-boligmarkedet

kan bli p 4 % i r, fr evt. prisstigning. Forutsatt et

mer normalt reparasjonsbehov etter naturskader i

2015 enn i r, vil veksten i ROT boligmarkedet bli

svak i 2015 trolig bare i strrelsesorden 1 %. Et

stormfullt siste kvartal i r og i 2015 vil kunne endre

p dette, men slike forhold kan ikke legges inn i

prognosene. Vi legger til grunn normal vekst p 3

% i 2016.

ROT-boligmarkedet omfatter renoverings- og vedli-

keholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg p

eldre boliger. I 2013 har vi ansltt verdien av dette

markedet til 64 mrd. kr, fordelt p 47 mrd. kr for ene-

boliger, 9 mrd. kr for vrige smhus og 8 mrd. kr for

leilighetsbygg. Beregningene er basert p kvartalsvise

underskelser av dette markedet i regi av Prognose-

senteret. Muligens er markedet for ROT-arbeider p

leilighetsbygg noe undervurdert i disse mlingene, da

underskelsene vre ikke fr med alle aktiviteter hvor

borettslag og sameier er tiltakshavere.

Utviklingen i ROT-boligmarkedet bestemmes i hoved-

sak av konjunkturutsiktene for Norge og internasjo-

nalt, flytteaktivitet, prisutviklingen i boligmarkedet,

vekst i boligbestanden, kredittilgang og renteniv, na-

turskader og politiske prioriteringer. Den viktigste in-

dikatoren for hvordan ROT-boligmarkedet utvikler

seg er etter vr vurdering veksten i privat konsum.

Antall husholdninger er i vekst og boligmassen tilf-

res anslagsvis mellom 20 000 til 25 000 boliger netto

i ret, noe som frer til at vedlikeholdsbehovet over

tid vil ke. Antall boligomsetninger og flyttinger p-

virker ROT-ettersprselen, ettersom det ofte gjres

arbeider p en bolig i forbindelse med flytting. I tillegg

ventes lave renter og fortsatt brukbar reallnnsvekst

bidra til bra ettersprselsvekst i ROT-boligmarkedet

fremover.

Med unntak av 2009, har ROT-boligmarkedet vokst

hvert r siden 2000. I 2013 ble det imidlertid nullvekst

i faste priser, hovedsakelig p grunn av at mye repa-

rasjoner etter naturskader frte til ekstraordinrt

hyt niv i 2012. I 2014 venter vi ogs relativt hy



vekst, ikke minst fordi det blir en kraftig vekst i repa-

rasjonsarbeider etter naturskader sammenliknet

med 2013. Forelpige nasjonalregnskapstall for 1. og

2. kvartal indikerer dessuten at norsk konomi gr

bedre enn det de fleste prognosene for 2014 har vist.

Ved utgangen av 1. kvartal 2014 var byggebedriftenes

ordrebeholdning av ROT-boligarbeider hele 20 % hy-

ere enn ved utgangen av 1. kvartal 2013, iflge SSB.

SSBs produksjonsindekser for bygg og anlegg indike-

rer ogs kraftig vekst i ROT-arbeider p bygg i r. Vo-

lumveksten i ROT-boligmarkedet kan bli p hele 4 % i

r. Omfanget av naturskadearbeider i 2015 og 2016

er selvsagt ukjent nr dette skrives, men vi velger

anta at omfanget blir som i et normalr. Dermed

reduseres aktiviteten i denne delen av ROT-boligmar-

kedet i 2015, og da kan det bli nr nullvekst i det sam-

lede ROT-boligmarkedet dette ret. Vi legger allikevel

til grunn 1 % vekst neste r og 3 % i 2016.

ROT-arbeider tilknyttet eneboliger er det klart strste

segmentet i ROT-boligmarkedet, men andelen til lei-

lighet vil trolig ke de neste tirene det samme gjel-

der trolig strre renoveringsarbeider i regi av andels-

lag. Enova endret sine sttteordninger i fjor, og Re-

gjeringen har varslet at det skal legges frem en ord-

ning for skattefradrag for enk-investeringer for hus-

holdningene senest i forbindelse med Statsbudsjettet

2015. Selv om skattefradraget p sikt vil erstatte stt-

tetiltakene fra Enova, ventes det kunne gi et lft i

investeringene knyttet til energieffektivisering i den

eksisterende boliger, bde eneboliger og boligselska-

per fremover.

ROT yrkesbygg Som for ROT boliger vil evt. kt naturskadeomfang

ke trendveksten i dette markedet, selv om effekten

kanskje blir noe mindre enn i ROT-boligmarkedet.

Yrkesbygg har gjennomgende mer bestandige byg-

gematerialer enn boliger, som ofte er trehus. Forut-

satt frre naturskader i siste del av 2014 og i 2015

enn i foregende r, venter vi at volumveksten i ROT

yrkesbyggmarkedet synker marginalt fra 2014 til

2015, til 3 %, og at dette er en veksttakt som ogs er

representativ for 2016.

ROT-yrkesbyggmarkedet omfatter renoverings- og

vedlikeholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg p

eldre yrkesbygg. I 2013 har vi ansltt verdien av dette

markedet til ca. 69 mrd. kr, fordelt p 41 mrd. kr til

private nringsbygg og 28 mrd. kr til offentlige bygg.

Utviklingen i ROT-markedet for det private nringsli-

vets bygningsmasse, bestemmes i store trekk av kon-

junkturutviklingen. Konjunkturene styrer viktige dri-

vere i dette markedet, som nringslivets lnnsom-

het, bedriftenes flyttevirksomhet, strukturelle end-

ringer i nringslivet etc. Av faktorer som ikke er di-

rekte knyttet til konjunkturene, er aldersfordelingen

av yrkesbyggmassen viktig. En ny og moderne byg-

ningsmasse trenger naturlig nok mindre av renove-

rings- og vedlikeholdsarbeider enn en gammel byg-

ningsmasse. Offentlige tiltak for redusere for ek-

sempel energibruken i bygninger vil ogs pvirke

dette markedet.

Etter sterk vekst i ROT-yrkesbyggmarkedet i 2012, ble

veksten negativ i 2013 og markedet gikk ned med om

lag 2 % i fjor. Nivet i 2013 var likevel 4 % hyere enn

i 2011. Til tross for utsikter til noe svakere vekst i ko-

nomien i 2014 og 2015, venter vi at majoriteten av



norske bedrifter vil klare seg godt. Svakere krone og

tegn til svak bedring i norske eksportmarkeder i euro-

sonen kan bety at kapasitetsutnyttelsen i eksportret-

tet tradisjonell industri vil ta seg litt opp og ke ROT-

ettersprselen fra tradisjonell industri.

Sysselsettingsveksten ventes g ned til 0,7 % neste

r, omtrent halvparten av gjennomsnittet for de fire

foregende rene. Fra en vekst i antall sysselsatte p

rundt 30 000 personer rlig i perioden 2011-2014,

ventes det n en vekst p mellom 15 000 og 20 000

personer i 2015. Arealabsorbsjonen for kontoreien-

dom vil dermed mest sannsynlig bli noe lavere.

Utsikter til litt svakere vekst i privat konsum frem-

over, samtidig som bde internetthandel og nord-

menns forbruk utlandet tiltar, tilsier at ogs at etter-

sprselen etter forretningsareal vil bli litt lavere enn i

de foregende rene. Nr arealledigheten ker blir

det tffere konkurranse om leietakerne, som isolert

sett har en positiv effekt p ROT-ettersprselen. I

sum ventes konjunkturutviklingen virke nytralt p

ettersprselen etter ROT- yrkesbyggarbeider.

Vi venter at ROT-yrkesbyggmarkedet vil vokse med i

gjennomsnitt 3 % per r i perioden 2014-2016, mlt i

faste priser. Veksten i ROT-arbeider tilknyttet offent-

lige bygg kan bli noe sterkere enn for private nrings-

bygg vedlikeholdsetterslepet i den kommunale byg-

ningsmassen er fortsatt betydelig, selv om det har

minsket noe de siste rene.

Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdnings-

bygg, dvs. fritidsbygg og boliggarasjer, er ikke med i

statistikken for ROT-yrkesbygg grunnet mangelfullt da-

tagrunnlag. De siste rene har verdien av ROT-arbeider

tilknyttet husholdningsbygg anslagsvis vrt i strrel-

sesorden 9-10 mrd. kroner, der ROT-fritidsbygg utgjr

det klart strste segmentet med om lag 7-8 mrd. kro-

ner.



Tabeller

Antall igangsatte boliger, fordelt p byggtype

Enebolig Smhus Leilighet I altEndring

/

2005 8 623 7 992 14 993 31 608 5,4 %

2006 7 988 8 220 17 106 33 314 5,4 %

2007 8 339 7 399 16 782 32 520 -2,4 %

2008* 7 928 5 072 7 000 20 000 -38,5 %

2009 8 969 4 953 5 826 19 748 -1,3 %

2010 7 485 5 442 8 218 21 145 7,1 %

2011 8 209 6 514 13 012 27 735 31,2 %

2012 8 316 7 041 14 832 30 189 8,8 %

2013 8 399 7 096 14 955 30 450 0,9 %

2014 8 100 6 800 12 100 27 000 -11,3 %

2015 8 300 7 050 11 900 27 250 0,9 %

2016 8 500 7 250 13 250 29 000 6,4 %

Kilde: Prognosesenteret

Igangsatt areal til yrkesbygg, 1000 kvm

Private

nringsbygg

Offentlige

bygg

Husholdnings-

byggI alt

Endring

/

2005 1 932 801 1 302 4 036 10,8 %

2006 2 251 877 1 359 4 487 11,2 %

2007 3 088 867 1 436 5 391 20,2 %

2008 3 169 942 1 384 5 495 1,9 %

2009 2 377 759 1 278 4 414 -19,7 %

2010 2 684 874 1 452 5 010 13,5 %

2011 2 717 748 1 485 4 950 -1,2 %

2012 2 578 839 1 482 4 899 -1,0 %

2013 2 366 842 1 465 4 673 -4,6 %

2014 2 460 970 1 320 4 750 1,6 %

2015 2 515 1 000 1 335 4 850 2,1 %

2016 2 385 875 1 390 4 650 -4,1 %


* Faktisk igangsetting iht. Prognosesenterets egen statistikk er benyttet i

2008 grunnet stort avvik mellom gitte igangsettingstillatelser og faktisk

igangsetting.



ROT boligmarkedet, NOK mrd., faste 2013-priser

Enebolig Smhus Leilighet TotalEndring

/

2005 38,8 9,3 5,9 53,9 2,4 %

2006 42,4 7,9 6,3 56,5 4,8 %

2007 43,6 8,3 7,1 59,1 4,4 %

2008 44,6 8,6 7,3 60,4 2,3 %

2009 43,4 8,3 6,7 58,5 -3,2 %

2010 44,0 8,5 7,0 59,5 1,7 %

2011 44,8 8,7 7,2 60,7 2,0 %

2012 47,2 9,1 7,5 63,8 5,1 %

2013 47,2 9,1 7,5 63,8 0,1 %

2014 49,3 9,4 7,8 66,4 4,0 %

2015 49,4 9,6 8,0 67,0 1,0 %

2016 50,9 9,9 8,3 69,1 3,0 %


ROT yrkesbyggmarkedet, NOK mrd., faste 2013-priser

Private

nringsbygg

Offentlige

byggI alt

Endring

/

2005 34,3 17,3 51,6 -0,5 %

2006 34,4 17,2 51,5 -0,1 %

2007 36,9 18,1 55,0 6,8 %

2008 38,2 19,3 57,5 4,5 %

2009 38,4 27,0 65,4 13,6 %

2010 38,8 26,1 64,9 -0,8 %

2011 39,6 26,6 66,2 2,0 %

2012 41,9 28,2 70,1 6,0 %

2013 41,0 27,7 68,7 -2,0 %

2014 42,5 29,0 71,4 4,0 %

2015 43,6 30,0 73,6 3,0 %

2016 44,8 31,0 75,8 3,0 %


Byggemarkedet totalt, investeringer/verdi, mrd. NOK, faste 2013-priser

Nye boliger

(investeringer)

Nye yrkesbygg

(investeringer)ROT boliger

ROT

YrkesbyggTotalt

Endring

/

2005 61,8 61,2 53,9 51,6 228,5 5,5 %

2006 65,8 72,4 56,5 51,5 246,4 7,8 %

2007 66,8 88,7 59,1 55,0 269,6 9,4 %

2008 50,3 97,7 60,4 57,5 265,9 -1,3 %

2009 44,9 78,7 58,5 65,4 247,5 -6,9 %

2010 44,2 78,1 59,5 64,9 246,6 -0,3 %

2011 56,0 80,1 60,7 66,2 263,0 6,6 %

2012 61,6 79,8 63,8 70,1 275,3 4,7 %

2013 64,2 75,5 63,8 68,7 272,2 -1,1 %

2014 59,2 76,7 66,4 71,4 273,7 0,6 %

2015 58,4 82,5 67,0 73,6 281,6 2,9 %

2016 62,5 80,2 69,1 75,8 287,6 2,1 %




Markedene for tekniske fag

ElektromarkedetOmsetningen i elektromarkedet kte med 4,6 % i

2013. Justert for prisvekst gikk derimot volumet av

elektroarbeider ned med om lag 1 %. Elektrobedrif-

tene omsatte for rundt 43,8 mrd. kroner (ekskl.

mva.) i 2013, hvorav anslagsvis 29,8 mrd. kroner var

tilknyttet bygge- og anleggsvirksomhet. Elektro til-

knyttet bygg falt med om lag 2 % i fjor (mlt i faste

priser), bl.a. som flge av en nedgang i ROT-yrkes-

byggsegmentet, etter svrt hy vekst ret fr. La-

vere boligbygging i r og nedgang i igangsatt yrkes-

byggareal i fjor ventes fre til nullvekst i elektroar-

beider tilknyttet bygg i 2014. Elektromarkedet i alt

ventes vokse med 0,6, 1,9 og 3 % i perioden 2014-

2016.

Elektromarkedet er her mlt ved omsetning i elektro-

installasjonsbedrifter (ekskl. mva.). I tillegg til byggre-

laterte elektroarbeider, inkluderer tallene verdien av

elektroinstallasjon tilknyttet anlegg samt bygging av

skip og plattformer. P bakgrunn av data fra Statistisk

sentralbyr og beregninger gjort av Prognosesenteret

kan vi dele elektromarkedet inn i elektro tilknyttet

bygg (nybygg og ROT), anlegg og elektro tilknyttet

andre markeder (herunder bygging av skip og platt-

former). Elektroinstallasjon tilknyttet byggearbeider

er det klart strste segmentet.

Prisene p elektrikerarbeider inkl. materialer, mlt

ved SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk, steg

med 5,6 % i 2013. Prisveksten p elektroarbeider har

vrt betydelig hyere enn bde veksten i byggekost-

nadene og den generelle lnns- og prisveksten i norsk

konomi lengre tid.

Byggemarkedene har utviklet seg bedre enn ventet

hittil i r, og vi venter ikke lenger nedgang i elektro-

markedet i 2014. Vrt anslag viser n en vekst p

0,6 %, mlt i faste priser. Vi har lagt til grunn samme

vekst i kategorien andre elektroarbeider som for

elektro tilknyttet bygg. Basert p den forventede ut-

viklingen i bygge- og anleggsmarkedene fremover,

ligger elektromarkedet an til vokse med 1,9 % i 2015

og 3 % i 2016, i faste priser. Gitt en rlig prisvekst p

3-4 %, vil elektromarkedet mlt i lpende priser

kunne ke med mellom 3 og 7 % rlig i perioden 2014-

2016.

Offshore-relaterte investeringer ventes g noe ned

neste r (-7,5 %), men ventes likevel forbli ved rime-

lig hye niver fremover. Iflge oljeselskapenes egne

anslag kan det bli vekst i petroleumsinvesteringene

igjen i 2016, men for tiden er sektoren og leverandr-

nringene preget av pessimisme og nedskjringer.

Utviklingen for elektroarbeider tilknyttet offshore-

virksomhet er derfor usikker, og kan bli svakere enn

det som er lagt til grunn i denne rapporten.

I prognosene holdes vareforbruk per kvm og mate-

rialkvalitet konstant. Dersom forbruket av elektro-

produkter per kvm i gjennomsnitt skulle ke i tiden

fremover, vil veksten i elektromarkedet kunne bli noe

hyere enn ansltt. Ettersom elektroinstallasjoner

44,0 42,6 44,2 43,8 44,144,9 46,3

5,6 %

-3,2 %

3,8 %

-0,9 %

0,6 %

1,9 % 3,0 %

-4%

-2%

0%

2%

4%

6%

8%

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

0

10

20

30

40

50

60

End

rin

g /

Mrd

. kr.

i fa

ste

pri

ser

Elektromarkedet. Omsetning i mrd. 2013-kroner

Andre elektroarbeider (offshore, skip mv.)Elektroarbeider tilknyttet BAEndring /, h.a. Kilde: Prognosesenteret

Nye boliger14 %

Nye yrkesbygg

30 %

ROT boliger26 %

ROT yrkesbygg

30 %

Elektromarkedet for bygg per segment, 2013




skal tilfredsstille oppdaterte elektroforskrifter samt

at andelen bygg som oppfres etter TEK10-standard

og hyere er kende, er det ikke urealistisk vente at

vareforbruk per kvm vil ta seg opp. Hvor mye en slik

utvikling vil utgjre i kroner og re er vanskelig sp,

men bidraget kan bli betydelig.

61 %

7 %

32 %

Elektromarkedet 2013, fordelt p segment

Elektro i bygg

Elektro i anlegg

Annet elektro(offshore, skip mv.)


Fordelingen av omsetning tilknyttet elektroinstal-

lasjon p ulike segmenter i elektromarkedet er ba-

sert p Prognosesenterets mlinger av verdien av

elektroarbeider tilknyttet bygg. Deretter benyttes

nkkeltall for elektroarbeider sin andel av produk-

sjonen av bl.a. anlegg og skip & plattformer til

fordele resterende omsetning p de vrige seg-

mentene anslaget for andelene til de ulike del-

markedene er derfor usikre. Annet elektro er be-

regnet med utgangspunkt i statistikken for omset-

ning innen bygging av skip og plattformer fra SSB.



Tabeller

Fylke 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

stfold 1 209 1 174 1 255 1 564 1 275 1 275 1 359

Akershus 2 194 2 373 2 674 2 489 3 011 2 682 2 833

Oslo 1 987 2 359 2 847 2 541 2 475 2 431 2 601

Hedmark 987 919 1 020 1 098 1 129 1 065 1 086

Oppland 1 061 1 041 1 087 1 031 1 015 1 038 1 106

Buskerud 1 380 1 311 1 350 1 410 1 429 1 445 1 456

Vestfold 1 064 1 015 1 096 1 079 1 157 1 184 1 203

Telemark 974 993 972 912 883 947 1 029

Aust-Agder 648 772 681 695 704 682 708

Vest-Agder 1 082 1 036 1 303 1 126 1 059 1 069 1 138

Rogaland 2 575 2 621 2 588 2 728 2 550 2 621 2 672

Hordaland 2 425 2 611 2 539 2 462 2 324 2 626 2 565

Sogn og Fjordane 565 530 656 527 570 574 584

Mre og Romsdal 1 433 1 317 1 498 1 393 1 485 1 425 1 451

Sr-Trndelag 1 430 1 569 1 674 1 785 1 728 1 789 1 680

Nord-Trndelag 628 615 616 675 667 660 694

Nordland 1 065 1 106 1 145 1 125 1 143 1 168 1 215

Troms 668 768 900 783 820 907 965

Finnmark 391 347 385 354 357 475 462

Norge 23 765 24 477 26 289 25 777 25 782 26 062 26 807

Prosentvis endring / -4,4 % 3,0 % 7,4 % -1,9 % 0,0 % 1,1 % 2,9 %


Elektromarkedet tilknyttet bygg (ekskl. primrnringsbygg) per fylke, mill NOK, faste 2013-priser

Markedssegment 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Bygg 23 765 24 477 26 289 25 777 25 782 26 062 26 807

Primrnringsbygg 906 835 816 843 806 793 801

Anlegg 2 611 2 762 2 938 3 151 3 350 3 658 3 812

Elektro til bygg og anlegg 27 282 28 074 30 042 29 770 29 937 30 513 31 420

Prosentvis endring / 2,9 % 7,0 % -0,9 % 0,6 % 1,9 % 3,0 %

Elektro tilknyttet skip og offshore 8 171 10 095 12 265 13 661 11 145 11 359 11 697

Annet elektro 8 557 4 450 1 914 391 2 986 3 043 3 134

Elektro til skip, offshore mv 16 728 14 545 14 178 14 052 14 131 14 402 14 831

Prosentvis endring / -13,1 % -2,5 % -0,9 % 0,6 % 1,9 % 3,0 %

Elektromarkedet totalt 44 010 42 618 44 221 43 822 44 068 44 915 46 250

Prosentvis endring / -3,2 % 3,8 % -0,9 % 0,6 % 1,9 % 3,0 %

Elektromarkedet totalt fordelt p segment, mill NOK, faste 2013-priser


Tabellen under viser utviklingen i den delen av elektromarkedet som er tilknyttet

bygg (nybygg og ROT), der tallene viser kostnader tilknyttet arbeidskraft og materia-

ler p sterk- og svakstrm samlet, mlt i faste priser og uten mva. Prognosene er

basert p forventet utvikling i byggemarkedene og sammensetningen av byggtyper.



Kalkulasjonspriser for tekniske fag

Tabellene nedenfor viser tekniske fag sin andel av kalkulasjonspris per kvm for nybygg for et utvalg byggtyper,

samt endring i kalkulasjonsprisene fra foregende r.

Kalkulasjonspriser for rene 1998, 2011, 2012, 2013 og 2014 er hentet fra Holte kalkulasjonsnkkel. Kalkula-

sjonsnkkelen er et kalkyleverkty for utarbeidelse av kostnadsoverslag for bde nybygg og rehabilitering, og

gr ned p bygningsdeler iht. NS 3451 (bygningsdelstabellen).

Eksempel 1: Enebolig i skrtt terreng

(2 etasjer, ca 130 kvm BTA )1998 2011 2012 2013 2014

%-endring

13/14

Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 5 996 12 079 12 714 12 914 13 348 3,4 %

Fordeling p fag*:

Bygning 73 % 73,6 % 73,5 % 72,9 % 72,9 % 3,3 %

Tekniske installasjoner: 27 % 26,4 % 26,5 % 27,1 % 27,1 % 3,5 %

VVS Sanitr og vannbren varme** 7 % 11,7 % 11,6 % 11,8 % 11,7 % 1,9 %

VVS Ventilasjon og kjling 2 % 2,1 % 2,1 % 2,2 % 2,1 % 1,8 %

Elektro 12 % 8,2 % 8,4 % 8,6 % 8,8 % 5,8 %

Tele & Automatisering 3 % 2,5 % 2,5 % 2,6 % 2,6 % 5,7 %

Andre installasjoner (f.eks. pipe) 3 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,2 %

Eksempel 2: Boligblokk, oppgang

(6 etasjer, 35 seksjoner, ca. 4 400 kvm BTA)1998 2011 2012 2013 2014

%-endring

13/14


Fordeling p fag*:

Bygning 82 % 71,1 % 71,2 % 70,7 % 70,7 % 3,3 %




Elektro 6 % 7,2 % 7,2 % 7,5 % 7,7 % 6,0 %


Andre installasjoner (f.eks. heis) 2 % 5,4 % 5,2 % 4,8 % 4,6 % 0,0 %

Eksempel 3: Kontorbygg

(3 etasjer, ca. 1 900 kvm BTA, 64 arbeidsplasser)1998 2011 2012 2013 2014

%-endring

13/14


Fordeling p fag*:

Bygning 66 % 64,7 % 64,1 % 62,6 % 62,2 % 1,2 %




VVS Sprinkler 2 % 2,1 % 2,2 % 2,3 % 2,2 % 1,8 %

Elektro 12 % 8,5 % 8,9 % 9,3 % 9,7 % 6,0 %



Kolonnen lengst til hyre i tabellene under viser rlig prosentvis endring i kalkulasjonspris per kvm for de

ulike kostnadskomponentene, som inkluderer bde endringer i vareforbruk og priser.



Eksempel 4: Hotell

(12 etasjer, ca 20 400 kvm BTA, antall sengeplasser 580)1998 2011 2012 2013 2014

%-endring

12/13


Fordeling p fag*:

Bygning 65 % 60,4 % 59,6 % 58,4 % 57,9 % 1,3 %



VVS Ventilasjon & kjling 9 % 8,6 % 8,7 % 9,0 % 9,0 % 1,9 %

VVS Sprinkler 2 % 2,0 % 2,0 % 2,1 % 2,1 % 1,8 %

Elektro 9 % 9,1 % 9,5 % 9,8 % 10,2 % 5,9 %



Eksempel 5: Sykehus

(7 etasjer, ca 4 100 kvm BTA)2010 2011 2012 2013 2014

%-endring

13/14


Fordeling p fag*:

Bygning 54 % 54,1 % 53,4 % 52,4 % 52,1 % 2,0 %




VVS Sprinkler og gass 3 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,0 %

Elektro 11 % 10,6 % 11,1 % 11,6 % 11,9 % 5,9 %



* Beregnet i % av huskostnad ekskl. felleskostnader till rigging, byggeplassadm., mv.

** I de tilfeller det installeres vannbren varme beregner Holte at det utgjr ca 5% av total huskostnad.

Dersom el-varme velges, er det beregnet utgjre ca. 1,5% av total huskostnad.



Statistikk for bygg og anlegg

Omsetningsstatistikk

Etter sterk vekst i omsetningen i bygg- og anleggsvirksomhetene totalt de to foregende rene, bremset opp-

gangen i 2013 justert for prisvekst var omsetningen i BA-virksomheten sett under ett bare anslagsvis 0,5 %

hyere enn i 2012. Iflge SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk har prisveksten p elektrikerarbeider vrt

betydelig sterkere enn for VVS-arbeider de siste rene. Dersom byggekostnadsindeksen har vrt representa-

tiv for den generelle prisutviklingen p elektrisk installasjonsarbeid, falt omsetningsvolumet med rundt 1 % i

2013. Omsetningsvolumet er mengden av produserte varer og tjenester. VVS-bedriftene ser derimot ut til

ha kt produksjonen i 2013 sammenliknet med ret fr, med en vekst i omsetningen p 6 % og en byggekost-

nadsvekst p 2,6 % som gir en ansltt volumvekst i fjor p rundt 3 %.

Bygge- og

anleggs-

virksomhet

Elektrisk

installasjons-

arbeid

VVS-

arbeid

Bygge- og

anleggs-

virksomhet

Elektrisk

installasjons-

arbeid

VVS-

arbeid

2007 279,0 34,2 28,3 19,8 % 18,1 % 19,6 %

2008 307,7 37,3 31,9 10,3 % 9,2 % 12,7 %

2009 275,0 37,2 29,0 -10,6 % -0,3 % -9,3 %

2010 276,4 36,1 27,8 0,5 % -2,9 % -4,2 %

2011 310,5 37,6 30,8 12,4 % 4,0 % 11,1 %

2012 347,5 41,2 33,6 11,9 % 9,7 % 8,9 %

2013 369,2 43,1 35,6 6,2 % 4,6 % 6,0 %

Kilde: SSB

Omsetning (ekskl. mva) i mrd. NOK Endring /

Omsetning innen BA, elektrisk installasjonsarbeid og VVS. Mrd. kr. i lpende priser

Tabellen nedenfor viser rlig omsetning (uten mva.) mlt i lpende priser for bedrifter registrert i Brnny-

sund p hhv. bygge- og anleggsvirksomhet, elektroinstallasjon og VVS-arbeid.

Figurene viser omsetning per termin i lpende priser for hhv. elektroinstallasjons- og VVS-bedrifter i alt.



LnnsstatistikkTabellen under viser gjennomsnittlig mnedslnn i bygge- og anleggsvirksomhet per 1. september 2012 og

2013, mlt av Statistisk sentralbyr. Legg merke til at tallene er brutto og eksklusive arbeidsgiveravgift. Hnd-

verkere er den strste yrkesgruppen innen bygg og anleggssektoren. Gjennomsnittlig mnedslnn for rrleg-

gere og VVS-montrer kte med 1,4 % fra 2012 til 2013, mens elektrikere og elektronikere hadde en gjennom-

snittlig vekst i mnedslnningene p 4,1 % i samme periode. Ansatte i bygge- og anleggsvirksomheten hadde

samlet sett en rslnnsvekst p i gjennomsnitt 3,2 % i fjor.

Nring/yrkesgruppe

2012 2013 Endring / 2012 2013 Endring /

Yrker i alt 37 200 38 400 3,2 % 35 800 36 700 2,5 %

Lederyrker 58 200 60 300 3,6 % 55 900 57 700 3,2 %

Akademiske yrker 53 000 55 800 5,3 % 51 100 53 400 4,5 %

Hyskoleyrker 45 900 47 900 4,4 % 44 100 45 800 3,9 %

Kontor- og kundeserviceyrker 35 500 36 500 2,8 % 34 700 35 600 2,6 %

Hndverkere totalt 34 000 35 100 3,2 % 32 600 33 400 2,5 %

Rrleggere 35 400 35 900 1,4 % 34 400 34 700 0,9 %

Elektrikere mv. 34 400 35 800 4,1 % 33 000 34 100 3,3 %

Energimontrer 32 500 34 200 5,2 % 31 100 32 100 3,2 %

Gjennomsnittlig mnedslnn, bygg og anlegg, heltidsansatte

Kilde: SSB

Gjennomsnittlig lnn Avtalt lnn



Registrert arbeidsledighetTall for august 2014 viser at arbeidsledighetsraten i

det norske arbeidsmarkedet samlet sett er p 2,9 %,

mlt ved registrert ledighet fra NAV. Mlt ved ut-

valgsunderskelsen AKU er ledigheten p 3,3 % i rets

2. kvartal. Arbeidsledighetsraten er antall arbeidsle-

dige, delt p antall personer i arbeidsstyrken. Ar-

beidsledighetsraten i bygge- og anleggsnringen

(mlt ved registrert ledighet fra NAV) har til og med

august i r vrt p gjennomsnittlig 4,7 % sesongjus-

tert. Sesongjustering betyr at man tar vekk gjenta-

gende mnstre som skyldes sesongvariasjoner fra

data, slik at det blir lettere tolke endringer fra en

periode til en annen. Arbeidsledigheten blant elektri-

kere og rrleggere er betydelig lavere enn gjennom-

snittet for hele bygge- og anleggsnringen. Gjen-

nomsnittlig arbeidsledighet hittil i r, blant elektri-

kere og rrleggere, er p hhv. 1,6 og 2,9 %. Disse ra-

tene har ikke blitt sesongjustert, fordi det er relativt

lite sesongvariasjon i ledighet for elektrikere og rr-

leggere.

ProduksjonsindekserSSBs produksjonsindeks viser endringer i volumet av

bygge- og anleggsarbeider, dvs. det som blir produ-

sert. Den ujusterte produksjonsindeksen er preget av

store sesongvariasjoner, og endrer seg mye fra et

kvartal til et annet. Ved se p en beregnet trend fr

man et bedre bilde av produksjonsutviklingen. Indek-

sens basisr er 2010 (indeks 100), som betyr at pro-

duksjonen av bygg og anlegg i 1. kvartal 2014 (indeks

121,7 for trend) var rundt 22 % hyere enn i 2010.

Produksjonsindeksen for bygg og anlegg falt med

rundt 10 % mellom 2008 og 2010, men har tatt seg

kraftig opp igjen fra 2011 til i dag. Produksjonen i an-

leggssektoren har steget raskere enn byggproduksjo-

nen de senere rene. Produksjonen av nybygg har

ogs kt de siste rene og viste spesielt sterk vekst i

4. kvartal i fjor, men er fortsatt rundt 8 % lavere enn i

toppret 2007. Produksjonsindeksen for rehabilite-

ringsarbeider har hatt en langt mer stabil utvikling, og

var i 2013 ca. 18 % hyere enn i 2007. Produksjonen i

anleggssektoren har til sammenlikning kt med hele

30 % i samme periode.

Yrke 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Hittil i r Antall hittil i r

(gjennomsnitt)

Elektrikere 0,5 % 0,5 % 1,8 % 2,4 % 1,6 % 1,4 % 1,3 % 1,6 % 464

Rrleggere 0,8 % 1,0 % 2,9 % 3,7 % 3,0 % 2,4 % 2,8 % 2,9 % 443

BA i alt 1,8 % 2,2 % 5,0 % 5,3 % 4,4 % 3,9 % 4,5 % 4,7 %* 9 767

* Sesongjustert Kilde: NAV, Prognosesenteret



Ordrestatistikk Indeksen for ordrereserver viser utviklingen i samlet

verdi av alle inngtte, ikke-fullfrte ordre i bygge- og

anleggsbedriftene ved utgangen av hvert kvartal,

mlt i lpende priser. For pbegynte ordre beregnes

en restverdi av ordren p tidspunktet, slik at ordrere-

servene gir en indikasjon p hvor mye bygge- og an-

leggsarbeider som ligger i lypa i tiden fremover.

Siste observasjon er 2. kvartal 2014.

Ordrereservene for bde boligbygg og yrkesbygg gikk

kraftig ned under finanskrisen i 2008 og 2009, men

har siden den gang tatt seg opp igjen. Tilgangen p

nye ordre til boligbygg har imidlertid gtt ned det

siste ret, og dermed har ogs ordrereservene gtt

ned. Nedgangen kommer imidlertid fra et hyt niv,

jf. figur. Vi venter vekst i tilgang og reserver i de to

siste kvartalene av 2014.

Yrkesbygg har hatt en litt annen utvikling enn boliger

ordretilgangen var moderat gjennom 2013 og i 1.

kvartal 2014, men gjorde byks i 2. kvartal. 2014. Det

frte ogs til sterk vekst i ordrereservene fra ut-

gangen av 1. kvartal til utgangen av 2. kvartal. Det in-

dikerer hy produksjon av nye yrkesbygg i ste halvdel

av 2014 og inn i 2015.

Ordresituasjonen for boliger og yrkesbygg samlet sett

er dermed rimelig god, og kan bli ytterligere forbed-

ret i siste halvdel av 2014. Mengden av boliger og yr-

kesbygg under arbeid ved utgangen av juli var litt la-

vere enn for ett r siden, men ogs dette kan endre

seg i siste del av 2014.

Ordrereservene for anlegg har kt kraftig de siste

rene, som flge av kte investeringer i vei- og ener-

gianlegg. Ved utgangen av 2. kvartal var ordrereser-

vene 11 % hyere enn for et r siden. Ordretilgangen

for anlegg er mindre avhengig av konjunkturutvik-

lingen enn for bygg, ettersom det offentlige str for

mye av ettersprselen.

Byggekostnadsindekser Byggekostnadsindeksen for boligblokk fra SSB er en

input-prisindeks, som mler utviklingen i entrepren-

renes kostnader per enhet arbeidskraft, materialer,

utstyr, transport, energi etc. Andre kostnadskompo-

nenter som pvirker kjperprisen p det ferdige byg-

get, som endringer i byggekvalitet/materialvalg, ho-

vedentreprenrenes fortjenestemarginer, tomt, arki-

tektkostnader mv., blir ikke hensyntatt i en bygge-

kostnadsindeks.

0%

2%

4%

6%

8%

10%

12%

14%

16%

18%

Pro

sen

t

Byggekostnadsindeks for boligblokk, Elektrikerarbeid. Tolvmnedersvekst

Boligblokk i alt

Elektrikerarbeid i alt

Elektrikerarbeid,materialer

Kilde: SSB



Veksten i byggekostnadsindeksene for elektrikerar-

beid har gjennomgende vrt hyere enn veksten i

byggekostnadene for boligblokk i alt. Hovedrsaken

til den hye veksten er frst og fremst kraftig vekst i

materialprisene, som iflge byggekostnadsindeksen

har mer enn doblet seg de siste 10 rene. Ettersom

byggekostnadsindeksen benytter samme referanse-

varer og samme vektgrunnlag, skyldes ikke veksten

endringer i materialkvalitet eller sammensetning, kun

kte priser. I lpet av 2013 og frste del av 2014 har

imidlertid prisveksten p materialer vist tegn til

avta. I 2013 gjaldt det spesielt prisene p rrlegger-

materialer, som bare steg med 2,1 % dette ret. Pri-

sene p materialer tilknyttet elektrikerarbeid steg

med 7 % i fjor. Disse tendensene har fortsatt i 2014.

Fra august 2013 til august 2014 steg prisene p rr-

leggermaterialer med bare 0,6 %. Materialer tilknyt-

tet elektrikerarbeid steg med 6,8 %.

Veksten i kostnadene tilknyttet elektriker- og rrleg-

gerarbeid i alt i byggekostnadsindeksen for boligblokk

steg med hhv. 2,6 og 5,6 % i 2013, mens veksten i byg-

gekostnadsindeksen for boligblokk i alt var p 2,9 %.

Indeksen for rrleggerarbeid i kontor- og forretnings-

bygg viser at enhetskostnadene tilknyttet sanitrin-

stallasjoner har kt mer enn tilsvarende kostnader for

varmeinstallasjoner de siste rene.

0%

2%

4%

6%

8%

10%

12%

14%

16%

Pro

sen

t

Byggekostnadsindeks for boligblokk, Rrleggerarbeid. Tolvmnedersvekst

Boligblokk i alt

Rrleggerarbeid, i alt

Rrleggerarbeid, materialer

Kilde: SSB

-2%

0%

2%

4%

6%

8%

10%

12%

Pro

sen

t

Byggekostnadsindeks for rrleggerarbeid i kontor og forretningsbygg. Tolvmnedersvekst

Rrleggerarbeid i altSanitrinstallasjonerVarmeinstallasjoner

Kilde: SSB



Nringslivets konomibarometer

Underskelsen som er grunnlaget for Nringslivets

konomibarometer utarbeides av NHO og TNS Gal-

lup. Hvert kvartal blir svarene fra 2 000 daglige ledere

og konomiansvarlige i NHO sine medlemsbedrifter

presentert i konomibarometeret. Underskelsen er

representativ for NHO sin medlemsmasse p landsba-

sis. Utvalget som svarer p underskelsen vektes av

TNS Gallup etter landsforeninger og antall rsverk, og

justeres for frafall/svarprosent.

Resultatene som presenteres i denne rapporten kom-

mer fra utvalget som representerer landsforeningen

Norsk Teknologi. Lands- og bransjeforeninger er et

underutvalg i underskelsen og br derfor tolkes med

varsomhet grunnet potensielt store feilmarginer

selv store svingninger fra kvartal til kvartal er ikke

ndvendigvis signifikante. Det er derfor mer hensikts-

messig tolke resultatene ved se p trend over flere

kvartaler. For mer informasjon og selve underskel-

sen, g til http://okonomibarometer.no.

Figurene nedenfor viser respondentenes/medlem-

menes opplevelse av markedssituasjonen p tids-

punktet, forventninger til sysselsettingen i innev-

rende r samt forventninger til ansettelser i egen be-

drift i innevrende og neste r. Svaralternativene

god/bedring/kning, tilfredsstillende/uendret og dr-

lig/lavere/nedgang resulterer i et nettotall i interval-

let 100 (antall positive, minus antall negative). Et

nettotall over 0 representerer et positivt sentiment

blant respondentene, og omvendt jo hyere netto-

tallet er, jo mer positiv er respondentenes vurdering.

Majoriteten av medlemmene svarte per 3. kvartal

2014 at markedssituasjonen i dag er god eller tilfreds-

stillende, men andelen som mener den er drlig har

vrt litt hyere de siste 3 kvartalene enn i 2013. Net-

totallet for markedsutsiktene har tatt seg bra opp de

to siste kvartalene, etter ha vist en fallende tendens

i 2013 og 1. kvartal 2014.

Andelen som forventer at sysselsettingen vil ke eller

forbli uendret i innevrende r utgjorde 78 % i

3. kvartal 2014. Utviklingen i nettotallet viser imidler-

tid at forventningene til sysselsetting i bransjen har

avtatt det siste ret.

Medlemsbedriftene i Norsk teknologi venter i gjen-

nomsnitt en kning i antall ansatte i 2014 p 2,7 %,

og deretter en kning p 2,3 % i 2015. Resultatet

stemmer godt med den positive vurderingen av sys-

selsettingen generelt, og vitner om at medlemsbe-

driftene har behov for mer arbeidskraft.

-50

-40

-30

-20

-10

0

10

20

30

40

50

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1.k

v11

2.k

v11

3.k

v11

4.k

v11

1.k

v12

2.k

v12

3.k

v12

4.k

v12

1.k

v13

2.k

v13

3.k

v13

4.k

v13

1.k

v14

2.k

v14

3.k

v14

Net

tota

ll

Pro

sen

t

Norsk Teknologi: Markedssituasjonen n

Drlig Tilfredsstillende God Netto

Kilde: NHOs konomibarometer

-50

-40

-30

-20

-10

0

10

20

30

40

50

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1.k

v11

2.k

v11

3.k

v11

4.k

v11

1.k

v12

2.k

v12

3.k

v12

4.k

v12

1.k

v13

2.k

v13

3.k

v13

4.k

v13

1.k

v14

2.k

v14

3.k

v14

Net

tota

ll

Pro

sen

t

NT: Markedsutsikter, neste 6-12 mnd.

Forverring/Nedgang Uendret Bedring/kning Netto


-50

-40

-30

-20

-10

0

10

20

30

40

50

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1.k

v11

2.k

v11

3.k

v11

4.k

v11

1.k

v12

2.k

v12

3.k

v12

4.k

v12

1.k

v13

2.k

v13

3.k

v13

4.k

v13

1.k

v14

2.k

v14

3.k

v14

Net

tota

ll

Pro

sen

t

NT: Sysselsetting, forventninger kommende r

Forverring/Nedgang Uendret Bedring/kning Netto




Definisjoner

Med boliger menes kun helrsboliger fritidsbygg

inngr i yrkesbyggsegmentet.

Helrsboliger

Eneboliger Smhus Leiligheter

- Frittliggende boliger (ekskl. fritids-boliger)

- Kjedehus

- Rekkehus

- Fire- og tomanns-boliger

- Andre boliger enn smhus og eneboliger (f.eks. blokk-leiligheter, hybler mv.)

En bolig regnes som igangsatt i det ret spaden settes

i jorda, men fra og med 2000 gikk SSB over til regist-

rere gitte igangsettingstillatelser i stedet for faktisk

igangsetting, pga. registreringsforsinkelser i statistik-

ken for faktisk igangsetting.

Statistikken for nye boliger omfatter ikke nye boliger

som bygges i konverterte nringsbygg, men under-

skelser viser at det i gjennomsnitt blir bygget rundt

3 000 slike transformasjonsboliger rlig. Denne akti-

viteten inngr i beregningene av ROT-boligmarkedet.

Med markedet for ROT bolig mener vi aktivitet knyt-

tet til renovering, ombygging og tilbygg i eksiste-

rende boligmasse. Inkludert i ROT er ogs tilbygg

mindre enn 30 kvm, tilbygg over dette klassifiseres

som nybygg. I verdien av ROT-boligmarkedet inngr

bde arbeid utfrt av byggebedrifter og av hushold-

ningene selv. Prognosesenteret mler aktiviteten i

ROT-markedene gjennom kvartalsvise utvalgsunder-

skelser.

Med yrkesbygg mener vi alle andre bygg enn helrs

boligbygg og bygg for primrnringene. Det bygges

om lag 0,5 mill. kvm med primrnringsbygg i ret,

som ikke er med i statistikken.

SSBs byggearealstatistikk for andre bygg enn bolig

bestr av 107 kategorier. Prognosesenteret har valgt

samle disse i tre hovedkategorier: private nrings-

bygg, offentlige bygg, husholdningsbygg som igjen

er fordelt p 11 byggtyper. Figuren under viser en

oversikt over Prognosesenterets byggtypeinndeling.

Det er verdt merke seg at et bygg er klassifisert etter

funksjon og ikke etter eierens bransjetilknytning.

Regionene:

Oslo-regionen: stfold, Akershus, Oslo

Innlandet: Hedmark, oppland, Buskerud

Srlandet: Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder

Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane

Midt-Norge: Mre og Romsdal, Sr-Trndelag, Nord-Trndelag

Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark


September 2014 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side | 25

Markedsrapporten er utgitt av

NELFO foreningen for EL og IT bedriftene v/Jens Lyse

Besksadresse: Fridtjof Nansens vei 17, 0369 Oslo

Postadresse: Pb 5467 Majorstuen, 0305 Oslo

Tlf.: 02308

Epost: [email protected]

i samarbeid med

Prognosesenteret AS

Sjlyst Plass 4, 0278 Oslo

Tlf.: 24 11 58 80

E-post: [email protected]

www.prognosesenteret.no

Documents

Markedsrapport 2 Halvår 2014