Sakkyndighet og juss

Marit Olsen

rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Elementer fra praksis

Tilfredsstillende utbytte? • Skjønnsmessig

• Krav på et likeverdig tilbud

• Inkludering som prinsipp i lovverket

• Forhold knyttet til den enkelte eleven og til

det ordinære opplæringstilbudet

Opplæringsloven § 5-3 Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1

eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast.

Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til -eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet -lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa -realistiske opplæringsmål for eleven -om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære

opplæringstilbodet -kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige

vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter § 5-1 eller § 5-7.

Lærevansker og andre særlige forhold av

betydning for opplæringa

”Gjennomgang av elevmapper viser at de sakkyndige

vurderingene gir grundige beskrivelser av elevens

vansker.” (Riksrevisjonen)

• Dette er også Fylkesmannens inntrykk

• Ikke problematisk i klagesakssammenheng

Realistiske opplæringsmål

• Må omtales i sakkyndig vurdering

• Skal ha overordnet karakter –

konkretisering skal komme i IOP

• Utgangspunkt i kompetansemål i LK06

• Behov for avvik fra LK06 må fremgå

• Synliggjøre hva eleven skal jobbe mot

Utfordringer ved manglende opplæringsmål

• Betydning for evaluering

• Betydning for spesialundervisningens

effekt

• Motivasjon for eleven

• Foreldrene får problemer med å følge opp

Eksempel på formulering, minoritetsspråklig

elev på u.trinnet • «X kan greie grunnskolen med karakter i alle

fag dersom han får god tilpasning av opplæringen og ev et år ekstra i grunnskole.

• X kan ikke følge læreplan og læringsmål i norsk enda. Her brukes planen «Grunnleggende norsk for språklige minoriteter» fortsatt.

• I engelsk må han foreløpig hente læringsmål fra mellomtrinnet, men med intensiv jobbing vil han kunne nå u.trinnets kompetansemål med et ekstra år i grunnskolen.

Forts. • I matematikkfaget ser det ut som han kan

følge planen for 8.- 9. trinn, men med

mulighet for å jobbe med målene på lavere

trinn der han har manglende kunnskaper

• Det lages en individuell opplæringsplan for

engelsk og matematikk, som evalueres

hvert halvår. »

Kan vanskene eleven har avhjelpes innenfor

det ordinære opplæringstilbudet?

• Henger sammen med vurderingen av

tilfredsstillende utbytte

• Kan PPT veilede skolen får å få til bedre

tilpasset opplæring og dermed unngå

behov for spesialundervisning?

Hva vil gi et forsvarlig opplæringstilbud?

• Innhold

– Arbeidsmåter og tiltak, kompetansekrav

• Organisering

– Ene- gruppe- klasse, ev. alternativer

• Omfang

– Årstimer og klokketimer

Innhold

• Lite klagesaker på innhold

• Her har det vært en kraftig utvikling i de

siste årene, mot bedre kvalitet

• Bør linkes opp mot realistiske

opplæringsmål

• Assistent eller pedagog? Særskilt

kompetanse?

Organisering

• Vanlig formulering:

«Opplæringen gis som enetimer, i

smågrupper og inne i klassen» – ikke

tilstrekkelig uten nærmere presisering

• Ev. alternativ opplæringsarena er ofte ikke

nevnt

Omfang

• Årstimer

• 60 minutters enhet

• Assistent eller pedagog?

Virkninger av mangelfull sakkyndig vurdering

• Retur av klagesak fra FM til kommunen

med bestilling av ny sakkyndig vurdering

• Vedtaket er fattet på mangelfullt grunnlag

og derfor ugyldig

• Hva kan vi greie på telefon?

• Er telefoner ønskelig?

Fritak for opplæringsplikt • Når er det aktuelt å frita en elev fra

skoleplikten?

• Hva innebærer en slik beslutning og

hvordan tar man den?

Hvor syk er syk nok?

• Line har ME, og ligger i sengen sin store

deler av uka. Hun har vært på skolen to

ganger siden skolestart, men ikke deltatt i

opplæring. Hun har noen

hjemmeoppgaver, men mor sier at disse

sliter eleven ut og gjør vondt verre. Skolen

ber PPT om å lage en sakkyndig

vurdering.

Opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd

«Retten og plikta til opplæring varer til

eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter

sakkunnig vurdering og med skriftleg

samtykkje frå foreldra kan kommunen heilt

eller delvis vedta å frita ein elev for

opplæringsplikta dersom omsynet til eleven

tilseier det.»

Ot. prp. nr. 46 (1997-1998)

• Fritak etter andre punktum skal berre

givast i heilt spesielle unntakstilfelle, først

og fremst der det er urimeleg overfor

eleven å gjennomføre opplæringsplikta.

Elevar som blir fritekne for opplæringsplikt,

mister ikkje dermed opplæringsretten, og

dei skal ha rett til å komme tilbake for å

fullføre grunnskolen på eit seinare

tidspunkt.

Merknad til § 2-1 fjerde ledd • Fritaket må være basert på en sakkyndig vurdering, og på samme måte

som ved utsatt eller for tidlig skolestart, er det den pedagogisk-psykologiske tjenesten som skal sørge for å utarbeide vurderingen. Foreldrenes skriftlige samtykke til fritak er en forutsetning for at kommunen kan fatte slikt vedtak.

• Det er hensynet til eleven selv som kan begrunne en beslutning om fritak. Det er imidlertid bare i helt spesielle unntakstilfeller at hensynet til eleven kan medføre fritak etter bestemmelsen, først og fremst i tilfeller der det vil være urimelig overfor eleven å gjennomføre opplæringsplikten, jf. Prp. 46 s. 153. Kommunen har anledning til å frita eleven for ett eller flere skoleår eller gi eleven fritak for deler av opplæringen. Ved alvorlige funksjonshemninger hos barnet kan fritak være aktuelt. Videre kan det være aktuelt å bruke bestemmelsen for å la spesielt skoleflinke elever hoppe over et årstrinn.

• Fritak fra opplæringsplikten begrenser ikke elevens rett til tiårig grunnskole. Eleven har følgelig rett til å fullføre den opplæringen vedkommende ble fritatt for på et senere tidspunkt, jf. Prp. 46 s. 153.

• Særlig skoleflinke elever

• Store funksjonshemninger

• Andre typetilfeller

• Vurderingen skal være tilpasset den

enkelte elevens behov

Punkter fra Udirs brev 070611

• Aktiviteten må stå under skolen si leiing og ansvar. Her må det også vere ein tilsett lærar som står for aktiviteten som oppfyller vilkåra i opplæringslova kapittel 10, jf. forskrift til opplæringslova kapittel 14 (om kompetanse) eller same forskrift kapittel 25.

• Aktiviteten skjer innafor ramma av det sentralt fastsette undervisningstimetalet (eventuelt utvida lokalt fastsett timetal.)

• Aktiviteten må ha eit pedagogisk siktemål som er innretta på å oppnå dei måla som går fram av formålsparagrafen i lova (§ 1-2).

• Aktiviteten må innebere ei oppfylling av det sentralt fastsette læreplanverket for grunnskolen, eller innebere ei oppfylling av ein individuell opplæringsplan som er fastsett etter § 5-5.

Sykemelding eller fritak?

– Fordeler og ulemper?

– Finnes det en terskel?

– Finnes det noen typetilfeller som er lettere å

vurdere enn andre?

– Hvordan går PPT frem når den sakkyndige

vurderingen skal skrives?

• Overgang til videregående skole

– Egen fagmerknad på vitnemålet

– Retten til inntak er i behold, og eleven kan

velge ikke å ta igjen det tapte

• Ofte opptatt av å følge kullet sitt

Nytt tema: Rett til et 4. eller 5. år • Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett

til spesialundervisning, har rett til

vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra

når eleven treng det i forhold til

opplæringsmåla for den enkelte. Før

fylkeskommunen gjer vedtak om utvida

opplæringstid, skal det liggje føre

sakkunnig vurdering av dei særlege

behova eleven har.

• Utfordringer i rollen

– Om å være noen sin talsmann

– Press fra foreldre?

– Press fra kommuner?

• PPT har mye makt i avgjørelser om et

fjerde eller ev 5. opplæringsår