Språkvitenskap Marianne Lind dr.art, rådgiver, afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Bredtvetkompetansesenter

Språkvitenskap

Marianne Linddr.art, rådgiver,

afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter

Sped 1010, vår 2006



”Valget av teori er viktig forhva en ser, forstår og hvordan

en handler i forhold til etproblemområde”

(Jorun Høier Kjølaas, Norsk tidsskrift for logopedi 1/2001)



Teori påvirker…

kartlegging

utforming av tiltak

evaluering



Teori

et felles metaspråk for å beskrive et fenomen/problem

en plattform å velge og vurdere metodiske tiltak ut fra



Spesialpedagogisk praksis bygger på mange slags teorier innenfor

pedagogikk psykologimedisinsosiologi...?

og lingvistikk (= språkvitenskap)



”Lingvistikken er logopediens

basisvitenskap”

(Vibeke Bloch)



Litt om språk og språkvitenskap: noen grunnbegreper

Eksempel på vanske som kan oppstå i forhold til språksystemet og bruken av det

Kristoffersen, Simonsen & Sveen (red.) 2005: Språk – en grunnbok. Universitetsforlaget.

Uri 2004: Hva er språk? Universitetsforlaget.Lind, Uri, Moen & Bjerkan 2000: Ord som ikke vil.

Innføring i språkpatologi. Novus forlag.



Hva er språk?

enkeltspråk, avgrenset til bestemte nasjoner, folkegrupper (norsk, samisk, finsk, fransk osv.)

kommunikasjonsform avgrenset til bestemte grupper (”kvinner og menn snakker ikke samme språk”)

et system av mindre enheter (språklyder, orddeler) som kan kombineres på utallige måter

et kommunikasjonsmiddel mellom mennesker, særmerket for mennesket som art

identitetsmarkør maktmiddel …



Hvor finnes språk? Rundt omkring oss i samfunnet (samtaler, skilt,

nyhetsopplesninger, foredrag, sms, plakater, aviser, bøker, nettsider, tegneserier…), som et konvensjonalisert normsystem mellom mennesker

Inne i den enkelte språkbrukeren, som kunnskap om språksystemet og om bruken av det

Språk har både en sosial og en mental eksistensform



Språkteorier…

= teorier om hvordan språket er strukturert i hjernen hvordan språk tilegnes hvordan språk interagerer med andre

kognitive evner (f eks hukommelse) hvordan språket brukes (hva som gjør at

vi formulerer oss på én måte i én situasjon og på en annen måte i en annen situasjon)

hvordan språk endres historisk osv.



Ulike realiseringer av språk

Talespråk: vokalt-auditivt Skriftspråk: grafisk-visuelt Tegnspråk: gestuelt-visuelt

Talespråk (og tegnspråk) er primære språkformer (finnes i alle samfunn; den språkformen vi tilegner oss som førstespråk/morsmål)

Skriftspråk (og etter hvert hybridformer, sms o.a.) er sekundære språkformer, men like fullt viktige, både i kommunikasjon og forskning



Språk som kombinatorisk systemGenerell egenskap ved språk at de består av mindre deler som kan kombineres på et

uendeligantall måter

[Den nye foreleseren] [fikk] [dessverre] [influensa] [på mandag]

[Den nye foreleseren] kjøpte hostesaftBarna [fikk] nye ski til julJeg har [dessverre] ikke lest pensum



foreleser +enstol +en, kopp +en, gutt +en

kjøp +te lek +te, spis +te, tenk +te



stol: s + t + o + l

mor – ror – kor – dor – tor …



Ved hjelp av et relativt lite antall betydningsskillende lyder (varierende

iulike språk fra elleve til over hundre) kan ordforrådet i et språk inneholdeulike ord i en mengde av flere

titusen.Og et uendelig antall ytringer kanformuleres.



Språkvitenskapelige nivåer

lyder

ord

ytringer/setninger

tekster…



Fonetikk

Studiet av språklyder hvordan de dannes (artikulatorisk fonetikk) hvordan de overføres som lydbølger gjennom

luft (akustisk fonetikk) hvordan de oppfattes (auditiv fonetikk)

Fonetisk transkripsjon: nøyaktig nedskriving av hvordan en ytring (ord, setning) faktisk sies, ved hjelp av bestemte symboler (International Phonetic Alphabet), i firkantklammer



FonologiStudiet av språklydsystemet i de enkelte

språk hvilke lyder som har status som egne språklyder

(fonemer), og hvilke som er varianter (allofoner) av en og samme språklyd /pi:l/ - /si:l/ - /mi:l/ /p, s, m/ er fonemer på norsk (distinktiv opposisjon) [phile] (pille) – [spile] (spille) [ph, p] er

allofoner av fonemet /p/ på norsk /pire/ (pirre) - /pile/ (pille) /r, l/ er fonemer på

norsk, men allofoner på koreansk vansker med å skille språklydene for koreanere som skal lære norsk



Fonologi (forts.)

hvilke språklydkombinasjoner språket tillater i ulike posisjoner (fonotaks)vri – gri – sriflåte – fnåte – ftåtespre – stre – slre

Fonemisk transkripsjon: lydskrift, mindre detaljert enn fonetisk transkripsjon, tar bare med lydlige forskjeller som ikke er forutsigbare i språket, i skråklammer. NB! Språklyd ≠ bokstav



Morfologi

Studiet av ordenes interne struktur Ordbøyning

Prosess for å modifisere et ords betydning f eks ved å legge til et element (bøyningsformativ) og/eller endre på ”grunnordet” bok – boka, bøker, bøkene spise – spiste gå – gikk svart – svartere, svartest stor – større, størst



Morfologi (forts.)

OrddanningProsesser for å lage nye ord f eks ved å settesammen ord eller legge til et element(avledningsformativ) til et grunnord te + kopp tekopp

(ordbok, krokodilleskinn, kjempeteit, overvurdere, barnehage, kongsgård, blomsterpotte…)

rik + dom rikdom (ungdom, sykdom, spådom, lærdom, dumhet,

kjærlighet…)



Syntaks

Studiet av hvordan setninger bygges opp i et språk,

hvilke kombinasjoner av ord og ledd som er mulige/ikke

mulige

Setninger består av ledd, som er bygd opp av fraser (former) med bestemte funksjoner



Ledd

Den nye naboen gav oss en overraskelse på verandaen

Flytting:På verandaen gav den nye naboen oss en overraskelseEn overraskelse gav den nye naboen oss på verandaen*Den nye gav naboen oss en overraskelse på verandaen*Verandaen gav den nye naboen oss en overraskelse påErstatning:Hun gav oss det der

[Den nye naboen] [gav] [oss] [en overraskelse] [på verandaen]



Fraser og funksjoner

[Den nye naboen] [gav] [oss] [en overraskelse] [på verandaen] Nomenfrase (NP) Verb NP NP Preposisjonsfrase

Subjekt Verbal Indirekte Direkte objekt Adverbial

objekt

Agens Benefaktiv Patiens Lokativ

[Vi] [fikk] [en overraskelse] [(av naboen)]Subjekt Verbal Direkte objekt (Adverbial)

Benefaktiv Patiens (Agens)



Semantikk

Studiet av ords (og setningers) systematiske betydningsinnhold (språklig innhold uten

forankring ikontekstuelle forhold)

Ulike typer betydningsrelasjoner Synonymi (betydningsidentitet) (klokke – ur) Antonymi (betydningsmotsetning) (levende – død) Homonymi (ulike betydninger – samme uttrykk) (ur: a)

klokke, b) steinhaug/-skråning) Polysemi (beslektede betydninger – samme uttrykk)

(fallskjerm: a) tøystykke…, b) økonomisk ordning…)



Pragmatikk

Studiet av hvordan ord og ytringer får mening i samspill med den sammenhengen (konteksten)

debefinner seg i

Språkhandlingsteori: det at vi utfører handlinger når vi produserer språklige ytringer (spørre, fortelle, beordre, døpe, skremme, advare, erklære, dømme, osv)

Teorier om implisitt kommunikasjon: vi snakker/tolker ”mellom linjene”



Fra språkvitenskapelige nivåer…

til språk i bruk

tekstlingvistikk, samtaleanalyse, diskursanalyse, sosiolingvistikk…



Språk er primært et kommunikasjonsmiddel,

og vi kan ikke studere det uten å ta ibetraktning hvordan det blir brukt til åformidle meninger, ideer, følelser osv. i etmylder av ulike sosiale sammenhenger,

som i høy grad er bestemmende for hvordanspråket blir seende ut.



Språklige tegnOrd (+ orddeler og ordkombinasjoner) er

språkligetegn.

Språklige tegn er enheter som har et uttrykk (en konkret sekvens av lyder eller bokstaver som vi kan sanse (høre, se)) og en betydning (som er en mental, ikke-sansbar forestilling)



Forholdet mellom uttrykk og betydning er arbitrært (tilfeldig, vilkårlig, umotivert) selve grunnlaget for språklig variasjon (historisk, geografisk, sosialt)

fisk (norsk)

kala (finsk)

poisson (fransk)

ryba (polsk)

samak (arabisk)

sakana (japansk)



Språklige reglerRegler for hvordan ulike språklige elementerog tegn kan kombineres, hvilke mønstre som er mulige

Regelkunnskap som en del av vår ubevisste språklige kompetanse styrer hvordan vi produsererog tolker språklige ytringer

Regler tilegnes gjennom den språkligesosialiseringsprosessen og brukes automatisk ogubevisst

Deskriptive (beskrivende) snarere enn normative(påbydende) regler



Et eksempel på bruk av språkvitenskapelig teori

Aksel er 47 år gammel, ingeniør, gift, har to tenåringsdøtre.Etter en operasjon våkner han opp med storespråkvansker: han har fått afasi.

Afasi: ervervede språkvansker etter fokal hjerneskade



5-6 år etter: språkforståelsen hans er relativt god,men han har store vansker med å produsere lengrespråklige ytringer, sier mest ja, nei, noen faste fraserog enkeltord. Kan delta i samtaler, er sosial ogkommunikativ.

I samtale bruker han nesten ingen verb. Har han ”mistet” verbene, eller får han bare ikke tak idem når han trenger dem?



Hvorfor er verb viktige?

Verbet sier noe om hva som skjer & når

og bestemmer hvem som deltar & på hvilken måte



Kari gir mor blomster

Mor får blomster (av Kari)



Verb innenfor samme betydningsområde:

kaste, miste, slippe, hive, slenge, tape,

forlegge, forspille, gå glipp av, somle bort



1 M: … har du det? (en kommunikasjonsbok)2 A: … ja da3 M: .. men du vil ikke bruke den?4 A: … nei men eh … eh .. jeg .. kasta … men … kasta5 M: … har du kasta den?6 A: … ja .. men eh vet ikke7 M: … du har mista den?8 A: .. ja … ja9 M: … eller kasta du den med vilje?10 A: .. nei11 M: .. nei12 A: .. nei13 M: … du mista den bare?14 A: .. ja15 M: .. ja



Verb og verbbøyning er vanskelig formange afasirammede:

bruker få verbformer og har vansker med verbbøyning

(jf. Lind & Simonsen (2002) Norsk tidsskrift for logopedi)



Har Aksel mistet verbene? Er de borte fra ”ordboka” i hjernen hans? Eller er det vanskelig for ham å

hentedem fram når han trenger dem?

Mulige spørsmål vi kan stille for å prøve å finne ut av

dette: Gjelder verbvanskene i alle sammenhenger? (For

eksempel test vs spontantale) Gjelder vanskene alle verb? (For eksempel sterke

vs svake verb) Kan Aksel vurdere om ytringer er grammatisk

akseptable eller ikke? (*Ungene leket i sandkassa)



Aksel ble testet med en verbtest der han skulle produsere fortidsformen av oppgitte verb, bådesterke og svake, høyfrekvente og lavfrekvente

83 % riktige svar

Normalspråklige (under press): 94 % korrekt

Størst vansker med sterke (uregelmessige) verbAlltid i stand til å vurdere om en oppgitt verbform

eren eksisterende form eller ikke



Mulige spørsmål vi kan stille for å prøve å finne ut av dette: Gjelder verbvanskene i alle sammenhenger? (For

eksempel test vs spontantale) Nei Gjelder vanskene alle verb? (For eksempel sterke vs

svake verb) Nei Kan Aksel vurdere om ytringer er grammatisk akseptable

eller ikke? (*Ungene leket i sandkassa) Ja

Konklusjon: mye tyder på at verbene finnes i ”ordboka” i hjernen, men at han ikke alltid klarer å hente dem fram, spesielt ikke i sammenhenger der det er mye annet å holde styr på (samtale) (dvs høye prosesseringskostnader)

NB! En kaususstudie – gjelder ikke alle med afasi!



Språkvitenskapen gir oss et metaspråk for å kunne beskrive språk – inkludert språkvansker – på en systematisk måte

Språkvitenskapens teorier gir oss grunnlag for å forstå og forklare språklige fenomener – inkludert fenomener i forbindelse med språkvansker

Språkbruk – inkludert språklig atferd hos personer med språkvansker – gir oss grunnlag for å teste og forbedre språkvitenskapelige teorier

Lingvistikken er (en av) spesialpedagogikkens

basisvitenskap(er)

Documents

Språkvitenskap Marianne Lind dr.art, rådgiver, afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter