Mal for vurderingsbidrag - Læringsmiljø Hadeland · 1 Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre

Læringsmiljø

Hadeland

Felles skoleutviklingsprosjekt for

Gran, Lunner og Jevnaker

1

Mal for vurderingsbidrag

Fag: Naturfag

Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen.

Beskrive oppbygningen av dyreceller.

Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv.

Temaet brukes ofte som en av hovedoppgavene til muntlig

eksamen.

Trinn:10

Tidsramme: uke 5 til uke 11

-----------------------------------------------------------------------------

Undervisningsplanlegging

Konkretisering

Kompetansemål Beskrive oppbygningen av dyreceller.

Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv.

Mål for en periode Redegjøre for/forklare følgende begreper og undertemaer

(delkompetansemål) som er viktig og nødvendig for å få en

dypere forståelse av kompetansemålet.

Cella: Oppbygning.

Organellenes oppgaver

Kromosomer og gen.

Arving av kjønn

En eggede/toeggede tvillinger

Læringsmiljø

Hadeland



2

Vanlig celledeling

Reduksjonsdeling

DNA molekylets oppbygning

Gregor Mendel/Watson Crick

Hvordan anlegg arves.

Arvehjulet.

Dominante gener.

Recessive gener.

Fenotyper

Genotyper

Genom

Mutasjon

Blod/Blodtyper

Diverse arveeksempler/erteplanter/kaniner/øyefarge.

Mål for en time i perioden Er umulig å bestemme på forhånd.

Elevinvolvering knyttet til

utvikling av mål

Hvordan skal jeg sikre

elevenes forståelse av

målet?

Deler ut et Førundervisningbevisstgjøringegenvurderingskjema

for å få elevene til å bli bevisst på hva de vet om de

forskjellige temaene før undervisningen begynner. Videre vil de

bli kjent med, få en liten introduksjon/oversikt av /over hva vi

faktisk skal arbeide med den følgende perioden.

Vurderingskriterier

Hva blir eleven vurdert ut

i fra?

Vurderingen tar selvfølgelig utgangspunkt i de enkelte

delkompetansemålene og hvor godt eleven greier å få vist sine

kunnskaper.

Noen spørsmål vil bare kreve et enkelt galt/riktig svar, mens

andre vil vektlegges ut fra hvor utdypende det er mulig å

besvare spørsmålet.

Læringsmiljø

Hadeland



3

Det vil også bli tatt hensyn til i hvilken grad eleven bruker

egnet vokabular , eksemplifisering, stuktur i besvarelsen osv,

og dermed viser i hvilken grad mestringsnivået er solid og

overbevisende.

Jeg vil stadig påpeke viktigheten av å svare utfyllende slik at

de får tømt hodet for, og vist, hva de faktisk har tilegnet seg.

Kjennetegn på måloppnåelse

En beskrivelse av

kvaliteten på det eleven

mestrer i forhold til

målformuleringen.

Etter at vi har jobbet med stoffet/deler av stoffet vil eleven

måtte svare på

Underveisvurderingskompetansemåloppnåelseskjemaet.

Har det skjedd en forhåpentligvis positiv utvikling/endring i hva

de føler de kan, sammenlignet med skjema 1?

Elevinvolvering knyttet til

vurderingskriteriene

Hvordan skal jeg involvere

elevene?

Elevene får utlevert en oversikt over delmålene der de får i

oppgave å fylle ut hvilke kriterier de synes bør oppfylles for å

nå de forskjellige nivåene. Dermed blir de også bevisstgjort på

hvor viktig det er å svare utfyllende på spørsmålene og ikke

bare gi et kort og kjapt svar.

Elevaktivitet/læringsaktivitet

Hva skal elevene gjøre for

å vise sin læring?

Utførelse av oppgaver/spørsmål både som lekser og

skolejobbing, skriftlig/muntlig høring og deltagelse i samtaler

og diskusjoner, bidrag /initiativ /innspill til samtaler om

temaene.

Elevens vurdering

Hvordan kan jeg involvere

elevene i egen

læringsprosess?

Eleven tar utgangspunkt i

Underveisvurderingskompetansemåloppnåelseskjemaet .De

prøver å finne ut hvor de bør sette inn ekstra innsats. Prøve å

sette opp en leseplan.

For å bevisstgjøre elevene på hvordan de jobber skal de

benytte et

Hvordanarbeiderjegmedstoffethjemmeogpåskolenegenvurdering

skjema.

Ut fra dette skjemaet kan man kanskje se om det er klare

områder eleven kan justere sitt arbeid på.

Læringsmiljø

Hadeland



4

Formativ lærervurdering

Hvilke vurderingsverktøy

skal anvendes?

Underveisprøve/spørsmålstilling i delmålene for å undersøke om

stoffet har festet seg.

Lærer gjør sine vurderinger av elevene som fokuserer på det

samme som elevens

Hvordanarbeiderjegmedstoffethjemmeogpåskolenegenvurdering

skjema.

Samsvarer vurderingene? Kan/må justeringer gjøres.

Tilbakemeldingen kan gjøres enten skriftlig eller muntlig.

Summativ lærervurdering

- Hvordan skal jeg

kommunisere

vurderingen til eleven

og eventuelt

foresatte?

- Hva skal jeg gjøre for

å fokusere på læring,

progresjon og

fremgang?

Prøveresultat/karakter.

Hvordan vurderte eleven selv sin innsats/gjennomføringen av

prøven.

Var det noen spørsmål som ble misforstått, noen dårlige svar

som skyldes dårlig forberedelse.

Elevenes svar spørreskjemaene ble samlet inn og det var

meningen å ta en samtale med hver enkelt elev med en

gjennomgang av svarene ,arbeidsinnsatsen og prøvebesvarelsen.

Denne samtalen skulle vise eleven at en stadig bevisstgjøring og

konsentrasjon om undervisningen vil gi økt læringsutbytte.

Evaluering av planleggingen

og utprøvingen

Det er selvfølgelig vanskelig å tidfeste hvor lang tid man bruker

i undervisningsprosessen på de enkelte delmålene. Men

undervisningen ble foretatt som vanlig med tillegg av disse nye

ideene som skulle utprøves.

Det kommer vel neppe som en bombe at det er dårlig med

undervisningstid i faget. Opplegg tar tid, mer tid enn man i

teorien tror det trengs.

Evaluering av Det fungerte for så vidt greit. Det er interessant å se hvor

fokusert elevene jobber med spørsmålene . De føler at de blir

Læringsmiljø

Hadeland



5

vurderingsbidraget

- Hva fungerte bra?

- Hva var utfordrende?

- Hva kunne vært gjort

annerledes?

mer involvert i undervisningen og mer bevisst på hva som skal

jobbes med.

Prøveresultatet viste jo også at elevene satt igjen med mye ny

kunnskap og scoret utmerket på prøven.

Mye papir/mye informasjon å holde styr på . Brukte mye tid på

å få skrevet/tolke den pålagte malen jeg skulle fylle inn.

Tidsfaktoren /undervisningtida/timer som forsvant var

avgjørende for hvordan avslutningen ble .

Siden jeg hadde bestemt meg for å lage et opplegg på et såpass

stort tema så er det jo selvfølgelig forbedringspotensiale på

flere områder. Mer tid. Men idet store og hele så kan dette

være et greit utgangspunkt for videre arbeid.

Utvikling av egen praksis

Hvordan kan jeg bruke

erfaringene gjennom arbeidet

med dette vurderingsbidraget

til å utvikle egen

undervisningspraksis?

Endringen av min praksis blir vel at spørsmålene på prøvene/det

som er viktig i undervisningen blir klargjort for elevene på et

tidligere tidspunkt, og deretter jobber vi mer bevisst på hvor

utfyllende/omfattende elevene skal/må svare for å få maks

uttelling. Dermed kan utviklingen gå i retning fra korte/kjappe

svar til mer utfyllende svar der skriveferdigheten og

fagkunnskapene blir lagt mer vekt på.

Læringsmiljø

Hadeland



6

Førundervisningbevisstgjøringegenvurderingskjema i naturfag 10 tr

Læringsmål etter lærerplanen:Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for

celledeling samt genetisk variasjon og arv.

Navn: Klasse:

Målsetting og måloppnåelse:

Grader følgende kompetansemål fra 1(kan dette til svært dårlig) til 6(kan dette meget godt)

avhengig av hvor du føler du ligger faglig.

Kompetansemål 1 2 3 4 5 6

Cella.Oppbygning

Kromosomer og gener

Kromosomer og gener

Arving av kjønn

Eneggete/toeggete

Vanlig celledeling

Reduksjonsdeling


Watson Crick

Gregor Mendel

Hvordan anlegg arves

Arvehjulet

Dominante gener

Recessive gener

Fenotyper

Genotyper

Genom

Mutasjoner

Blod/blodtyper

Diverse arveeksempler/erteplanter Kaniner/øyefarge

Læringsmiljø

Hadeland



7

Underveisvurderingskompetansemåloppnåelsesegenvurderingskje

ma i naturfag 10 tr

Læringsmål etter lærerplanen: Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for

celledeling samt genetisk variasjon og arv.

Navn: Klasse:

Vi har nå jobbet med stoffet som står i lista under. Kryss av i den ruta som passer best for

hvordan du føler at du husker stoffet/kan gjengi det/forklare det. Hva må du jobbe ekstra

mye med ser det ut til?

Målsetting og måloppnåelse:Grader følgende kompetansemål fra 1(kan dette til svært

dårlig) til 6(kan dette meget godt) avhengig av hvor du føler du ligger faglig.

Kompetansemål 1 2 3 4 5 6

Cella.Oppbygning

Kromosomer og gener

Arving av kjønn

Eneggete/toeggete

Vanlig celledeling

Reduksjonsdeling

DNA molekyl oppbygning

Watson Crick

Gregor Mendel


Arvehjulet

Dominante gener

Recessive gener

Fenotyper

Genotyper

Genom

Mutasjoner

Blod/blodtyper


Læringsmiljø

Hadeland



8

Kriterier – hva skal jeg junne.

Navn: Klasse:

Kompetansemål Hva skal jeg kunne for

nivå 1

Hva skal jeg kunne nivå

2


3

Cella.Oppbygning

Kromosomer og gener

Arving av kjønn

Eneggete/toeggete

Vanlig celledeling

Reduksjonsdeling


Watson Crick

Gregor Mendel

Læringsmiljø

Hadeland



9


Arvehjulet

Dominante gener

Recessive gener

Fenotyper

Genotyper

Genom

Mutasjoner

Blod/blodtyper


Læringsmiljø

Hadeland



10

Kriterier for temaet celler/arv 10 klasse.

Navn: Klasse:

Kompetansemål Hva skal jeg kunne for nivå 1


2


3

Cella.Oppbygning

Tegning

Tegning.Noen navn på organeller

Nevne forskjellige celletyper.Kunne tegne cella med organeller.Hvilke oppgaver de har

Kromosomer og gener Vite hva et gen er

Vite minst 3 facts om kromosomer

Forklare hva et gen er.Hva et kromosom er.Tegning.Oppbygning.X,Y.Antall kromosomer

Arving av kjønn Meget usikker forklaring

Dårlig figur.Usikker forklaring

Forklare ,tegne hvordan det blir han/hun

Eneggete/toeggete Litt facts Vet litt om temaet . Figur

Tegne og forklare hvordan eneggete og toeggete blir til.Forklare forskjellen.

Vanlig celledeling

Figur Litt forklar.+ figur av prosessen

Forklare stadiene.Nøyaktig figur.

Læringsmiljø

Hadeland



11

Reduksjonsdeling

Figur.Tynt Figur med hva som skjer

Nøyaktig figur med nøyaktige opplysninger om stadiene


Dårlig figur. Sliter med redegjørelsen.

Tegning med utydelig beskrivelse

Tegne og forklare oppbygningen av DNA.Baseparene.

Watson Crick

Vite en ting. Vite to facts Vite hvem han var og hva han ble kjent for-

Gregor Mendel

Vite en ting om ham.

Fortelle to facts

Fortelle hva han var og hva han drev med.


Kan svært lite Kan noe Vet mye og kan forklare hvordan anlegg arves

Arvehjulet

Enkel tegning av hva dette var. Hva vi gjorde

Fortelle hva vi brukte dette til.Nevne noe eksempler på dominante egenskaper

Redegjøre for hva dette skulle vise.Tegning. Eksempler på dominante egenskaper

Dominante gener

Et par eksempler

Forklare hva dominant gen er. Få eksempler

Forklare hva dominant gen er. Kunne mange eksempler

Recessive gener Noen eksempler Forklare hva Forklare hva

Læringsmiljø

Hadeland



12

recessivt gen er. Få eksempler

recessivt gen er. Kunne mange eksempler

Fenotyper

Forklare begrepet. Gi eksempler

Genotyper

Forklare begrepet. Gi eksempler.

Genom

Forklare begrepet

Forklare begerepet.Fordeler/ulemper med å vite sitt genom.

Mutasjoner

Hva er det? Hva er det? Forklare forskjellene på de to typene vi har .

Blod/blodtyper

Kan noen blodtyper

Nevne de forskjellige blodtypene.Hvilke dominerer.

Diverse arveeksempler/erteplante Kaniner/øyefarge

Tegne og vise krysning av forskjellige øyefarger og rød/hvit nellik

Krysning av kaniner

Krysning av gule/grønne og glatte/rynkete erter.

Læringsmiljø

Hadeland



13

Repetisjonsspørsmål til kap F 2012 Arv og kromosomer.10 kl.

Her følger noen aktuelle grublerier som er lurt å bruke tid på.

1. Tegn en dyrecelle ,sett navn på organellene og skriv ned hvilke

oppgaver organellene har.

2. Hva er et kromosom. Hvor mange kromosompar har menneskene?

3 Hva er et gen?

4. Hvordan dannes kjønn?

5. Vanlig celledeling.

6. Reduksjonsdeling/Hva er kjønnskromosomer

7. Hvordan er oppbygningen av DNA. Trappetrinn/hvilke basepar.

8. Hva betyr forkortelsen DNA?

9. Mendel .Hva vet du om han+

10. Dominant gen

11. Arvehjulet. Hva var det?Mange eksempler på dominant arv hos

menneskene.

12. Kunne alle arveeksemplene

13. Downs syndrom. Hva er årsaken?

14. Hva betyr genom? Fordeler/ulemper.

+ ark + bok osv

Læringsmiljø

Hadeland



14

Naturfagprøve i arv og miljø (F1 og F2) 10 klasse mars 2011.

1. Hvor mange kromosompar har menneskene?

2. Hva skyldes sykdommen Downs syndrom ?

3. Hvordan vil du beskrive/forklare hva som skjer ved en vanlig celledeling.

4. Hvor skjer det vi kaller reduksjonsdeling?

5. Vis hvordan vi får dannet forskjellige kjønn?

6. Hvordan vil du beskrive/forklare hvordan et DNA molekyl er bygd opp?

7. Du har to blomster med genparene rød RR og hvit rr som krysses. Genene er

like sterke. Vis krysningsskjema og vis hva resultatet blir.

8. Skriv ned så mange eksempler på dominant arv hos mennesket du kan.

9. En mann har brune øyne med genparet Bb. Han treffer en dame med øyne

med genparet bb.Kryss disse og vis sannsynligheten for hvordan øyefarge barna

kan få.

10. Hvilke forskjellige blodtyper har vi.

11. Hvorfor har bananfluer blitt brukt så mye i genforskningen ?

12. Hva betyr ordet genom?

13. Hvem var Gregor Mendel?

14.Hva er forskjellen på eneggede og toeggede tvillinger i måte de har blitt

skapt på?

Helsing frå Terje

Documents

Mal for vurderingsbidrag - Læringsmiljø Hadeland · 1 Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre