Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen...• Ut fra resultatene ser vi at disse prosjektskolene skårer noe bedre enn gjennomsnittet i andre og tidligere kartleggingsundersøkelser

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen

Thomas Nordahl 03.06.15

Innhold

• Bedre læringsmiljø – en kartleggingsundersøkelse• Forskningsbasert kunnskap i skolen• Implementering av kunnskapsbasert praksis

Forståelse av læringsmiljø

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Læringsmiljø

Undervisning

Lærings-utbytte

Ytre ramme-faktorer

Elevforut-setninger

Et godt læringsmiljø med en anerkjennende og strukturert læringsledelse er understøttende for læring hos alle elever

(Mitchell, 2014).

Faktorer i læringsmiljøet

• Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Samarbeid mellom hjem og skole


Problemstillinger i kartleggingsundersøkelsen

• I hvilken grad opplever elever og lærere at målet med prosjektet ”Bedre læringsmiljø” er nådd på den enkelte skole?

• Hvordan opplever elevene og lærerne kvaliteten ved læringsmiljøet?

• Har lærerne (skolene) greid å endre praksis slik at de har blitt mer kunnskapsbasert? Har lærerne utført handlinger som bevisst er relatert til forskningsbasert kunnskap?

Utvalg og svarprosent

Informanter Skoler Utvalg Besvarte Svarprosent

Elever1.- 4 trinn5. – 10. trinn

59 av 70 8446 7332 87 %

Lærere 67 av 83 1780 1275 72 %

Relasjon mellom elevene Cohens d = 1,6

Klasseledelse Cohens d = 1,97

Feedback Cohens d = 2,25

Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse)

Relasjonen mellom lærer og elev

.54 .59

Struktur og tydelighet

.60 Feedback i undervisningen

Arbeid i utviklingsprosjektet Cohens d = 2,91

Yrkes

utøvelse

Tilfreds-

het

Lærer

samarbeid

Relasjon

elev-

lærer

Struktur/

tydelighe

t

Feed-

back

Lærings-

strategie

r

Utviklings

arbeid

Yrkesutøvelse 1 ,39 ** ,26 ** ,30 ** ,45 ** ,35 ** ,24 ** ,24 **

Tilfredshet ,39 ** 1 ,43 ** ,45 ** ,16 * ,18 ** ,22 ** ,30 **

Lærer-

samarbeid

,26 ** ,43 ** 1 ,58 ** ,21 ** ,28 ** ,34 ** ,40 **

Samarbeid om

elever

,30 ** ,45 ** ,58 ** 1 ,22 ** ,34 ** ,36 ** ,48 **

Struktur/

tydelighet

,45 ** ,16 ** ,21 ** ,22 ** 1 ,46 ** ,44 ** ,23 **

Feedback ,35 ** ,18 ** ,28 ** ,34 ** ,46 ** 1 ,58 ** ,32 **

Lærings-

strategier

’36 ** ,22 ** ,34 ** ,36 ** ,44 ** ,58 ** 1 ,39 **

Utviklings-

arbeid

,24 ** ,30 ** ,40 ** ,48 ** ,23 ** ,32 ** ,39 ** 1

Oppsummering

• Ut fra resultatene ser vi at disse prosjektskolene skårer noe bedre enn gjennomsnittet i andre og tidligere kartleggingsundersøkelser omkring læringsmiljøet i skolen (Problemstilling 1 og 2).

• Lærerne og elevene har forholdsvis sammenfattende opplevelser og vurderinger av læringsmiljøet. Dette styrker gyldigheten av funnene (Problemstilling 1 og 2).

• Det er stor variasjon mellom skolene i både vurderinger av læringsmiljøet og skolekulturen.

• Flertallet av lærere og skoler har arbeidet aktivt i prosjektet gjennom å drøfte egen praksis opp mot forskningsbasert kunnskap, og de har prøvd ut ulike strategier i egen praksis.

Konklusjoner

• Skolene som har arbeidet systematisk skårer best på mange indikatorer. Det har sannsynligvis blitt utviklet en kollektiv kultur og en god kapasitet i disse skolene som vil bidra til at prosjektet lever videre (Problemstilling 3).

• Resultatene tyder på at mange skoler har utviklet et profesjonelt læringsfellesskap.

• Disse sammenhengene mellom lærernes deltagelse i prosjektet og kvaliteter ved skolekulturen og læringsmiljøindikatorer bør gi føringer for hvordan skoleutvikling bør drives i skolen, enten dette er nasjonale eller lokale satsinger.

• Systematiskarbeid over lang tid der alle lærerne handler og arbeider kollektivt ut fra de samme målene gir resultater både for elever og lærere.

Forskningsbasert kunnskap i skolen


Læreren må i undervisningen ”velje framgangsmåtardei har tru på” uttrykker Utdanningsforbundets leder

Ragnhild Lied i ”Utdanning 7/2015”.

Forskningsbasert kunnskap om læring

• Forskningsbasert kunnskap kan gis oss svar på som virker, forstått som hvilke læringsresultater vi har av ulike innsatser og tiltak.

• Dette er spørsmål det må være vesentlig å stille i pedagogisk praksis der en søker å påvirke barn og unge sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

• Ut fra et forskningsmessig ståsted er det i dag godt dokumentert at noen tilnærminger til og strategier i undervisning og pedagogiske aktiviteter gir bedre læringsresultater enn andre .

• Denne type evidensbaserte forskning som i dag eksisterer i et stort omfang, bør gi føringer for hvordan læreren skal arbeide.

Oversettelse av forskningsbasert kunnskap til praksis

• Det er imidlertid en lang vei fra forskningsbasert kunnskap til pedagogisk praksis, og denne veien er ikke nødvendigvis lineær, enkelt og rasjonell.

• Det er behov for en oversettelse eller kobling av evidensbasert forskning til pedagogisk praksis.

• Dette kan gjøres gjennom en interaktiv modell der forskningsbasert kunnskap møter de profesjonelles erfaringer og også forskere møter ansatte i barnehage og skoler.

• Lærere bør i fellesskap sette seg inn i og drøfte den forskningsbaserte kunnskapen opp mot egen praksis –profesjonelle lærefellesskap, kollektiv kompetanseutvikling

Alternativet – en ideologisk og/eller erfaringsbasertpedagogikk?

• Læreren med full metodefrihet vil uansett ha noen kriterier eller en basis som ligger til grunn for valgene i undervisningen.

• Om det ikke skal være en forskningsbasert kunnskap vil alternativet være en verdiorientert/ideologisk pedagogikk eller at læreren kun bruker egne erfaringer og oppfatninger.

• En slik pedagogikk vil i liten grad gi lærere gyldige og pålitelige føringer for hva som bør gjøres i undervisningen. Ansatte i skolen mangler ikke uttalte verdier og gode

intensjoner, men forskningsbasert kunnskap om hvordan intensjonene kan realiseres.

Ansatte i skolen mangler ikke erfaringer og oppfatninger, men

evidens på om det de gjør virker.

En ideologisk eller erfaringsbasertpedagogisk praksis

En forskningsbasert pedagogisk praksis

Overordnet forankring Pedagogisk praksis er forankret i ideologier eller ideer og læreres/lederes egne erfaringer

Pedagogisk praksis forankret i forskning om hva som har effekt på elevenes læring

Lærerens autonomi Metodefrihet knyttet til å velge det en selv har tro på

En forskningsbasert ramme for valg av metoder og strategier

Lærerens kunnskapsgrunnlag

Subjektivt skjønn knyttet til verdier, oppfatninger og erfaringer

Forskningsbasert kunnskap og oversettelse/kobling av dette til praksis

Ledelse og styringsprinsipper

Transformativ ledelse med fokus på prosesser og involvering av lærere

Instruerende læringsorientert ledelse med fokus på mål og resultatoppfølging

Endringsarbeid og kompetanseutvikling

Utviklingsarbeid ut fra lokale behov og individuell etter- og videreutdanning

Samarbeid, profesjonelle fellesskap der praksis drøftes, kollektiv kompetanseutvikling

Politikk Nær kobling mellom politiskideologi og pedagogisk praksis

En avstand mellom politikk-utforming og pedagogisk praksis

Evidens og kontekst – rammeverk for overgang fra evidens til praksis

Evidens Sterk

KontekstSvak Sterk

Svak


Rammeverk for overgang fra evidens til praksis

• Med evidens menes her institusjonens innstilling til og anvendelse av evidensbasert kunnskap. En privatisert institusjon med stor metodefrihet og der den

enkelte har stor tillit til egne erfaringer, vil innebære svært svak evidensorientering.

• Kontekst forholder seg til institusjonens kjennskap til egen kultur, praksis og resultater. Lite kunnskap om egen praksis og barn og unge sin utvikling og

læring på egen institusjon, vil være svak kontekstorientering. Her vil sterk kjennskap til egen kontekst ofte kreve kartlegging

av institusjonens praksis og resultater.


Evidens og kontekst

Evidens Sterk

Ideelt for implementering

KontekstSvak Sterk

Svak


Fra: ”Jeg synes” og ”vi pleier”Til: ”Jeg vet” og ”det virker”


Implementering av kunnskapsbasert praksis


Utfordring

Skolen som system kan sammenlignes med et fotballkamp der du selv kan velge hvilke lag du vil spille på, hvor

målene skal stå, hvilke mål du vil skåre i (Weick 1996).


Endringsarbeid og Newtons første lov

• En gjenstand blir i ro eller beveger seg med konstant fart hvis ingen kraft virker på gjenstanden eller hvis summen av kreftene er null.

• En lærers eller en skoles praksis som beveger seg etter treghetsloven vil motsette enhver endring av enten bevegelse eller fornyelse.

• Skolelederes oppgaver: Er det i ro må det settes i bevegelse. Er retningen feil så må retningen endres Er hastigheten for sakte må hastigheten økes.

• Endringskreftene være sterkere enn den motstand som finnes i enhver institusjon


Capacity building

• Ta utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap. Profesjoner skal kjennetegnes ved at de gjør det som virker.

• Ha fokus på resultater og bruk resultatene som grunnlag for å forbedre praksis.

• Utvikle de ansattes og institusjonens kapasitet og kompetanse kollektivt, profesjonelle lærefellesskap

• Etabler en meningsbasert ledelse bygd på et moralsk imperativ• Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsbaserte

profesjonsutøveren.• Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og

forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte.


Richard F. Elmore: I used to think… And now i think…

• Jeg pleide å tenke at folks verdier var avgjørende for deres måte å gjøre ting på. Nå tror jeg at folks handlinger er avgjørende for deres verdier.


Endringsarbeid, kompetanse og kunnskapsmobilisering

• Utvikling av kompetanse hos lærere og skoleledere handler om to grunnleggende forhold:1. Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke

bruker nok. 2. Tilegnelse og bruk av ny forskningsbasert kunnskap

• Kunnskapsmobilisering dreier seg i stor grad om å knytte forskningsbasert kunnskap til de erfaringer og den kompetanse som finnes blant lærere og skoleledere.

• Observasjon, veiledning og refleksjon sammen med andre omkring egen praksis opp mot forskningsbasert kunnskap blir her avgjørende.


Ulike kunnskapstyper

• Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv

ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn.

• Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er

knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen.

• Forskningsbasert kunnskap (evidens) Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom

forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

Utfordringer ved ledelse i pedagogiske institusjoner

• Vi er sterkt konsensusorientert, og vi legger stor vekt på at alle må være med.

• Ledelsen lar seg ofte lett distrahere og mange ansatte har stor distraksjonskompetanse.

• Motkrefter, utfordringer med barn, uhensiktsmessige politiske vedtak og lignende, blir lett overfokusert.

• Ingen reformer eller strategier er perfekte. Alt endringsarbeid skaper også problemer. Ingen ting har bare plussider.

• Mange ledere har for lavt ambisjonsnivå. Det holder ikke å si at vi har blitt litt bedre, eller at vi er litt uheldige med denne barnegruppen.

En gjennomsnittlig elevs utvikling over tre år

0

20

40

60

80

100

Gjennomsnittligskole og lærer

Dårlig skole ogdårlig lærer

Svært god skoleog dårlig lærer

Svært god skoleog svært god

lærer

Dårlig skole ogsvært god lærer

Prosentiler

Prosentiler

Documents

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen...• Ut fra resultatene ser vi at disse prosjektskolene skårer noe bedre enn gjennomsnittet i andre og tidligere kartleggingsundersøkelser