Upload
others
View
6
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Elevvurdering i lys av Kunnskapsløftet Lørenskog 3.juni 2013
Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no
Program
Vurderingskultur Vurdering i ulike tidsspenn Kjennetegn og kriterier Måling og oppfølging av grunnleggende ferdigheter
Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer
Vurderingskultur: Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.
Elevene lærer best når de
- forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
Kilde: Utdanningsdirektoratet (2009)
Underveisvurdering (§3-2)
Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven…aukar kompetansen sin i fag.
Sluttvurdering (§3-17)
Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket
Sluttvurderingar er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag-/sveineprøva og kompetanseprøve.
Mona
Vi har heile tida trudd at Mona var flink på skolen. Læraren hennar på barneskolen har heile tida fortalt oss kor greitt det går med ho. God orden i skolesakene, pen skrift og stadig framgang var meldingane til heimen. Heilt til ho tok til på ungdomsskolen. No blir ho stadig motlaus over dårlege karakterar, og vi skjønner ikkje at ho kan ha endra seg så mykje
Tidligere: to vurderingsregimer
Målrelatert vurdering:
- Knyttes til prestasjoner i fag
- Vekt på karakterfastsettelse
Individrelatert vurdering:
- Knyttes til tilpasset opplæring
- Vekt på elevens framgang
Den målrelaterte vurderingen knyttes ikke klart nok til elevens læring, til individets forandring, og den individrelaterte vurderingen rettes ikke tilstrekkelig mot oppnådd kompetanse.
Normbasert vs kriteriebasert vurdering
Kilde: Utdanningsdirektoratet (2009)
Norm-/gruppebasert vurdering: kvaliteten på den enkelte elevs resultat bestemmes i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og tildeles karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre.
Mål-/kriteriebasert vurdering: Kvaliteten på den enkelte elevs resultater bestemmes utelukkende på grunnlag av vedkommendes måloppnåelse, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et mål- kriteriebasert vurderingssystem.
Elevens forståelse av egen mestring
Rotated Component Matrixa
Component Miljø Motivasjon
Q314 Er du interessert i å lære på skolen? ,167 ,774
Q315 Gjør du leksene dine? ,011 ,755
Q317 Hvor godt liker du skolearbeidet? ,229 ,732
Q473 Følger du med og hører etter når lærerne
snakker?
,074 ,700
Q307 Trives du godt på skolen? ,796 ,287
Q308 Trives du sammen med elevene i
gruppa/klassen din?
,848 ,088
Q309 Trives du i friminuttene/fritimene? ,845 ,070
Q479 Er du blitt mobbet på skolen de siste
månedene?
,495 ,057
Suksess og nederlag (Dale/Wærness 2007)
Motivasjon er ofte forbundet med mestring og opplevelsen av suksess – men er det tilstrekkelig?
Enkelte elever forklarer suksess med utgangspunkt i sine evner, som forstås som fastsatt og gitte
For elever som har suksess med skolearbeidet og anser evnene som gitte, er det et poeng å lykkes med liten innsats, fordi innsats anses som et tegn på manglende evner (Dweck 1999)
Det er psykologisk sett bedre å mislykkes på grunn av manglende
innsats enn på grunn av dårlige evner Det som blir viktig, er hvordan de framstår for andre elever, mens
egen læring og framgang blir mindre viktig
Tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring må også ses i relasjon til arbeidsfellesskapet – et fellesskap der en har forventninger til hverandre og støtter hverandre
Tilpasset opplæring dreier seg om å stille krav og forventninger til den enkelte
Men disse kravene må være realistiske, sett opp mot den enkeltes læreforutsetninger
Hvordan forklarer elevene skolefaglige prestasjoner?
(Skaalvik og Skaalvik 2005)
Oppgaveorienterte elever forklarer prestasjoner ved å vise til den innsatsen de har lagt ned
Egoorienterte elever forklarer prestasjoner ved å vise til deres evner
Oppgaveorienterte elever har fokus på egen forbedring og vil derfor være tjent med å samarbeide godt med andre
For egoorienterte elever er det et poeng å bli bedre enn de andre – derfor er det om å gjøre å ikke dele det man kan med andre
Påstand:
En normbasert vurderingskultur fremmer egoorienterte elever En kriteriebasert vurderingskultur fremmer oppgaveorienterte elever
Hva kjennetegner vurderingskulturen på vår skole?
Vurdering i ulike tidsspenn
Tradisjon??
Emne 1 Prøve Vurdering
Emne 2 Prøve Vurdering
Emne 3 Prøve Vurdering
Emne 4 Prøve Vurdering
Aug sept okt nov des jan
Kilde : Egil Hartberg m fl 2012
Vurdering i ulike tidsspenn (Olga Dysthe, Egil Hartberg m fl)
Det korte (time for time) Det lange (halvår, år) Det mellomlange (bolk, 1-4 uke)
Det korte tidsspennet (Egil Hartberg m fl 2012)
• Dag for dag, minutt for minutt
• Integrert i læringsprosessen
• Felles strategi, variasjon i metoder
• Fokus på mål for en time eller for en periode
•Timelogg •Læringssamtale •Tomler/trafikklys •Exitlapper •3,2,1 •Gode spørsmål •Blinken
Kilde: Trude Slemmen (2009)
Kilde: Trude Slemmen (2009)
Kilde: Trude Slemmen (2009)
Kilde: Brevik/ Blikstad-Balas, ILS
Kilde: Skøyen skole
Kilde: Skøyen skole
Det mellomlange tidsspennet (Egil Hartberg m fl 2012)
•Et tema med læringsmål (gjerne med utgangspunkt i flere kompetansemål) •En oppgave med kriterier •Oppgave som viser kompetanse i forhold til læringsmålene
•Fredagssjekk •Logg •Læringssamtale •Mappeoppgave •Prøver: skriftlig/muntlig •Større oppgaver som viser kompetanse og der det legges opp til egen- og kameratvurdering
Det lange tidsspennet (Egil Hartberg m fl 2012)
•Elevsamtale •Samtale med foresatte •Skriftlig vurdering? •Hva skal dokumenteres? •Fokus på kompetanse i faget framfor detaljerte mål •Utgangspunkt i elevens mappe/portefølje? •Kartleggingsprøver/nasjonale prøver
Læringskurver i mellomlangt og langt perspektiv
• Enkeltemner
• Ferdigheter/kompetanse
Kilde : Egil Hartberg m fl 2012
Læreren som trener
• Enkeltemner
• Ferdigheter/kompetanse
og dommer
Kilde : Egil Hartberg m fl 2012
Spørsmål:
•Hvilken kompetanse har jeg når det gjelder vurdering i det korte tidsspennet? •Hvilken kompetanse har jeg når det gjelder vurdering i det mellomlange tidsspennet? •Hvilken kompetanse har jeg når det gjelder vurdering i det lange tidsspennet?
Hvem trenger å vite hva – når?
Kjennetegn og kriterier
• Kriterier er beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller oppgave.
• Kjennetegn på måloppnåelse er beskrivelser av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i lys av mål/kompetansemål.
http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/
Bukkene bruse
Å kunne uttrykke seg muntlig – kriterier for foredrag
Elevene må:
• Snakke med klar og tydelig stemme
• Holde øyekontakt med publikum
• Strukturere innholdet i foredraget godt
• Bruke visuelle hjelpemidler i presentasjonen
• Overholde maksimumstiden
Kilde: Henning Fjørtoft (2009)
Kriterier/nøkkelkvalifikasjoner og kjennetegn konkretisering av egenvurdering og hverandrevurdering, eksempel fra HS Vg1 Tema: Kommunikasjon med brukere
Mål: Eleven skal kunne kommunisera med ulike brukarar ut frå deira behov og modningsnivå. Oppgave: Tenk deg at du arbeider i et av yrkene innenfor Helse- og sosialfag. Du velger selv hvilket. Oppgaven skal skrives på data. Du har vært i praksis i Prosjekt til fordyping i to perioder. Tenk etter hva du erfarte i om kommunikasjon og gi eksempler på hvordan du vil kommunisere med ulike brukere ut fra deres behov og modningsnivå. Beskriv og begrunn. Vurdering: • Du blir vurdert etter kjennetegnene på nøkkelkvalifikasjoner og ulike grad av måloppnåelse i tabellen nedenfor. • Når du mener du er ferdig, kan du bytte oppgave med en annen. Gi to positive tilbakemeldinger og en ting som kan forbedres. • Helt til slutt skal du egenvurdere besvarelsen i forhold til mål, oppgavetekst og kjennetegn. Kilde : Strømmen vid skole
Kompetanse-mål
Nøkkel -
kvalifikasjoner
Karakter 5-6
Karakter 3-4
Karakter 2
Eleven skal
kunne
kommunisera
med ulike
brukarar ut frå
deira behov og
modningsnivå
Kommunisere med:
• Barn
• Ungdom
• Voksne
• Eldre
• Mennesker fra
språklige minoriteter
•Funksjonshemmede
Du kan utøve god
kommunikasjon i
samhandling med
andre mennesker.
Du har evnen til å
inkludere andre og
vise engasjement.
Du kan utøve god
kommunikasjon i
samhandling med
andre mennesker.
Du kan tilpasse
kommunikasjonen
din i forhold til
yrkesutøvelsen.
Du kan ta kontakt
og initiativ til en
samtale med ulike
brukere med ulikt
behov.
Kilde : Strømmen vid skole
Kriterier og kjennetegn (Udir)
Forskriften krever ikke at man skal utvikle kriterier eller kjennetegn til alt som gjøres i opplæringen, men elevene skal kjenne til hva det legges vekt på i vurderingen. Det vil ikke være hensiktsmessig å bruke nivådelte kjennetegn i alle lærings- og vurderingssituasjoner. Kjennetegn på måloppnåelse med beskrivelse av kompetanse på ulike nivå kan være mest hensiktsmessig å bruke ved for eksempel halvårsvurdering og standpunktvurdering.
Kriterier og kjennetegn (Udir)
I arbeid med mindre oppgaver kan det være vel så hensiktsmessig å definere spesifikke kriterier som sier noe om krav til for eksempel form og innhold. Et annet alternativ er å vise elevene eksempler på lignende oppgaver som er vurdert tidligere.
Mestringsnivåer
Karakterskalaen Vedtatt 09.07.07 (§3-8 og §4-8 i forskrift til opplæringsloven)
Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget
Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget
Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget
Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget
Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget
Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget
Skala i nasjonale prøver (lesing)
Finne: å finne informasjon i teksten
Tolke: å forstå og tolke teksten
Reflektere: å reflektere over og vurdere teksten
Fem mestringsnivåer for å finne, tolke og reflektere
Mestringsnivåer basert på nasjonale prøver
5-6
3-4
2
Finne informasjon: Bruker flere kilder og trekker ut informasjon Forstå og tolke: Ser sammenhenger mellom ulike deler av oppgaven og tolker sammenhenger som ikke er tydelige Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til begrunnede vurderinger
Finne informasjon: Bruker en eller få lett tilgjengelige kilder Forstå og tolke: Oppfatter hva oppgaven dreier seg om og trekker enkle slutninger Å reflektere over og vurdere: Uttrykker personlige meninger og erfaringer
Finne informasjon: Bruker flere kilder og avgjør hvor relevant informasjonen er Forstå og tolke: Tolker dilemmaer, tvetydigheter og motsetninger i oppgaven Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til å kritisere og videreutvikle også egne oppfatninger
Basert på skalaen for nasjonale prøver i lesing for 8. trinn
En forenklet og ukritisk bruk av Blooms taksonomi er problematisk
Skalaen i de nasjonale prøver er bygd opp på en annen måte
Jarl Inge Wærness
Bloom – problem ved ukritisk bruk
Kilde: Dale (2008)
Kunnskap på de laveste taksonominivåene knyttes til hukommelse;
gjenkjennelse av ideer, materialer og fenomener
Hukommelse knyttes til spesifikke og isolerte biter av informasjon og
refererer hovedsakelig til faktainformasjoner – konkrete fenomener
med relativt lavt abstraksjonsnivå
Problem: En konkret referanse i en spesifikk informasjon kan fungere
svært abstrakt for elever som ikke setter det konkrete inn i en
meningssammenheng
Problem: Kunnskapen defineres av læreren som konkret, men i
formidlingen fungerer den abstrakt
Mari Steen-Paulsen, Maridalen skole
En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)
Mari Steen-Paulsen, Maridalen skole
Å lage og fly en drage
En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)
Kilde: Brevik/ Blikstad-Balas, ILS
Nå: betydelig framgang
Leseferdighetene hos elever på 4. og 5. trinn er bedre i 2011 enn de var i 2006. I tillegg er forskjellene mellom svake og sterke lesere redusert. Og guttene tar innpå jentene. Den negative trenden i norske elevers prestasjoner har snudd. I TIMSS (4. trinn og 8. trinn) etter 2003 og i PISA (10. trinn) etter 2006 har det vært bedring i prestasjonene i både matematikk og naturfag.
Lekser som stimulerer læring – ikke til karaktersetting
I 2011 følger lærerne på 8. trinn opp leksene i større grad enn de gjorde i 2003 og 2007, både ved å sjekke om leksene er gjort, og ved å bruke dem aktivt i elevdiskusjoner. Samtidig rapporterer lærerne at de i mindre grad enn før bruker leksene for å sette karakterer på elevene. Vi vurderer det som positivt at leksene i større grad blir brukt som et utgangspunkt til videre læring, og i mindre grad til formell vurdering av elevene.
Svikter skolen de flinke elevene? En stor utfordring for den norske skolen er å ta vare på de
talentfulle elevene. På tross av framgangen fra 2003 har Norge fortsatt færre elever på 8. trinn som når opp til de høyeste kompetansenivåene i matematikk og naturfag enn det vi hadde i 1995.
Den bedringen vi har målt etter 2003, gjelder i stor grad de faglig svake elevene. Det er positivt at vi har greid å løfte de svakeste elevene opp. Men skolen må også gi faglige utfordringer til de talentfulle elevene. I Kunnskapsløftet har alle elever krav på en tilpasset opplæring, ikke bare de som sliter faglig.
For flinke elever kan mer algebra og fysikk i skolen bidra til å øke deres interesse for realfagene, og dermed sannsynligheten for at de velger slike fag senere i utdanningsløpet. Norge har stort behov for mennesker med høy realfaglig kompetanse.
Hvordan følger vi opp høytpresterende elever?
Hvordan går det med elevene våre?
Kartleggingsprøver
Formålet med kartleggingsprøvene er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten/faget. Skolen og lærerne skal bruke resultatene fra prøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det.
Kartleggingsprøver Udir
Obligatoriske kartleggingsprøver fra Udir:
Leseferdighet 1., 2. og 3. trinn
Tallforståelse og regneferdighet 2. trinn
Lesing Vg1
Regning Vg1 (elektronisk)
Frivillige kartleggingsprøver fra Udir:
Tallforståelse og regneferdighet 1. og 3. trinn
Engelsk 3. trinn
Engelsk Vg1 (elektronisk)
Nasjonale prøver
Er bygd opp slik at en måler alle elevers kompetanse fordelt på ulike mestringsnivåer
Nasjonale prøver er utviklet etter kompetansemålene i læreplanene og resultatene er ikke direkte sammenliknbare med de internasjonale testene. Nasjonale prøver måler foreløpig ikke utvikling over tid, men dette er under utvikling og vil komme de nærmeste årene.
Grisen vokser ikke fordi man veier den!
Kilde: Trude Slemmen
Kontaktdata
Conexus/Læringslaben
Grønland 32B
3045 Drammen
Kontaktperson:
Jarl Inge Wærness [email protected]
Tlf. 02182