Lokale energiutredninger for kommunene i Østre Agder

Del II, Vegårshei, 17/2-2012

Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett

Arild Olsbu, Rejlers

Lokal Energiutredning 2011 - Datakilder

Offentlig

tilgjengelig:

• NVE (Norges Vassdrags- og

Energidirektorat): vann-

og vindkraft,

småkraftpotensial,

fjernvarmekonsesjoner

• NGU (Norges Geologiske

Undersøkelse);

grunnvarmeanlegg

• SSB (Statistisk sentralbyrå);

energiforbruk (2000-2009),

klimagassutslipp,

befolkningsutvikling og

-prognoser, avfall,

næringsliv, skogavvirkning

• Klif, Enova

•Fylkesmannen

Kommunene:

• tilvekst

• invitert til å komme med

innspill om aktuelle planer,

befolkningsprognoser, nye

utbyggingsområder,

energibruk i kommunale

bygg og nærvarmeanlegg

Øvrig

energistatistikk:

Agder Energi Nett (2000-

2010)

Nær-/fjernvarmeselskap

Oppvarmingsbehov Sammenligner med

1971-2000- normal.

Mildere enn snittet

for 2000-2009, men

ikke i 2010.

”Naturlig” med 10%

høyere forbruk i

2010 ifh til 2009 (fordi

ca 50% går til oppvarming)

Eksempel: Åmli

Temp.korrigert

energiforbruk

=

Energiforbruk

i aktuelt år

x

(Temp.avhengig

%-andel)

x

(Grd normal år/

Grd målt år)

+

Temp.uavhengig

%-andel

Østre Agder som plussregion?

El. forbruk Østre Agder: 1230 GWh

Produksjon vannkraft 1198

Kjent potensial vind 100

Kjent potensial vann 24 1322 GWh

Differanse 92 GWh

Nesten selvforsynt, potensial for eksport!

Utvikling totalt energiforbruk

Forbruket av energibærere i industrien i alle kommunene 2009

Energiforbruk i husholdningene per husholdning 2009

Klimagassutslipp fra stasjonære kilder

Arendal

Froland

Gjærstad

Risør

Tvedestrand

Vegårshei

Åmli

Åmli kommune har gjennomført et eget småkraftprosjekt for å

kartlegge mulige vannkraftpotensialer – potensialet i prosjektet er

89,5 GWh.

Eksisterende og potensielle vannkraftverk basert på AE Nett sin kartlegging

Installert effekt

(MW)

Midlere årsproduksjon

(GWh)

Installert effekt

(MW)

Midlere årsproduksjon

(GWh)*

Arendal 55 280 0 0

Froland 98 537,6 3 12,4

Gjærstad 2 1,9 0 0

Risør 1,65 4 0 0

Tvedestrand 1,9 8,3 2 3,5

Åmli 93 363,6 15 8,2

* Flere vannkraftpotensialer har ikke estimert årsproduksjon.

Eksisterende vannkraftverk Vannkraftpotensialer

NVE-Potensial for vannkraft

1000-9999 kW under 3 kr 1000-9999 kW mellom 3-5 krSUM potensial

KOMM_NR NAVN Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH

0904 Grimstad 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 1 0,4 1,5 0 0,0 0,0 1 0,4 1,5

0919 Froland 1 8,4 29,0 0 0,0 0,0 1 2,3 9,3 8 1,8 7,4 0 0,0 0,0 10 12,5 45,7

0928 Birkenes 2 13,0 63,0 3 1,8 7,4 0 0,0 0,0 6 1,3 5,3 0 0,0 0,0 11 16,1 75,7

0929 Åmli 1 6,0 18,0 19 9,6 39,1 6 11,3 46,3 17 4,4 17,9 0 0,0 0,0 43 31,2 121,2

0935 Iveland 0 0,0 0,0 1 0,4 1,8 0 0,0 0,0 6 1,4 5,6 0 0,0 0,0 7 1,8 7,4

0937 Evje og Hornnes 1 6,9 38,0 4 1,6 6,4 1 1,4 5,6 37 5,4 22,3 0 0,0 0,0 43 15,3 72,3

0938 Bygland 1 6,3 12,2 21 10,8 44,2 1 1,0 4,3 29 4,8 19,6 0 0,0 0,0 52 23,0 80,3

0940 Valle 4 11,3 41,7 9 4,9 19,9 4 7,1 29,0 23 3,6 14,6 0 0,0 0,0 40 26,8 105,2

0941 Bykle 1 2,0 7,6 11 5,4 21,9 4 7,7 31,4 41 8,4 34,3 0 0,0 0,0 57 23,4 95,2

SUM 11 53,9 209,5 68 34,4 140,7 17 30,8 125,8 168 31,4 128,5 0 0,0 0,0 264 150,5 604,5

Samlet Plan 1000-9999 kW 50-999 kW under 3 kr 50-999 kW mellom 3-5 kr

Verna områder Gjerstadvassdraget ligger i Gjerstad, Drangedal, Nissedal,

Vegårshei og Risør. I nord grenser vassdraget til Gautefallelva i Telemark, og det renner ut i fjorden ved Søndeled.

Gjevingelv ligger i Tvedestrand og Risør. Gjevingelv ligger nordøst for Lyngør og har utløp til en sidegrein til Lyngørfjorden.

Molandsvassdraget ligger i Moland, Tvedestrand og Froland. Vassdraget har utløp til fjorden via Neskilen ved Eydehamn.

Vegårsvassdraget ligger i Vegårshei, Tvedestrand, Gjerstad, Risør, Åmli, Moland, Nissedal og Froland. Vegårvassdraget kommer fra heieområdene nord og nordøst for innsjøen Vegår. Vassdraget renner ut i Sandnesfjorden ved Tvedestrand.

Lilleelva ligger i Øyestad, Froland og Moland. Lilleelva ligger i området mellom Nidelva i Nordvest og byen Arendal i sørøst og er en sidegrein til Arendalvassdraget.

Tovdalsvassdraget ligger i Fyresdal, Valle, Åmli, Bygland, Froland, Brikenes og Kristiansand. Tovdalsvassdraget ligger mellom Otra og Nidelva og munner ut i Topdalsfjorden nordøst for Kristiansand.

Bioenergipotensial tilvekst

Eksisterende nær-/fjernvarmeproduksjon

• Risør

• sentrum: 2,5 GWh

• Moland: 3 GWh

• Arendal

• sentrum: 12-20 GWh

• Myra: 3 GWh

• Froland: 2,5 GWh

• Gjerstad: Sunde skole

• Vegårshei: 1,6 GWh

Områdeanalyse Åmli

Åhuskleiva:

Øvre Århuskleiva Totalt oppvarmet areal m2

Energibehov kWh

Effektbehov kW

Tomt 8, 17 200 16 400 8,2

Alle resterende tomter

2250 184 500 92,25

Sum 2450 200 900 100,45

Områdeanalyse Åmli

Negardskleiva:

Negardskleiva Totalt oppvarmet

areal m2

Energibehov

kWh

Effektbehov

kW

Bbl 1440 92 160 46

Bbu 1-4 1200 98 400 49,2

Bbu 5-6 840 68 880 34,5

Sum 3480 259 440 129,7

Energiløsninger

Typiske løsninger som tilfredsstiller energikravene er:

Nær- og fjernvarmeanlegg basert på biobrensel (flis, pellets, biogass, bio-olje), varmepumpe (grunnvarme, spillvarme, sjøvann) etc.

Punktløsning for hvert enkelt bygg som f.eks solfanger, luft-luft / luft-vann varmepumpe, pelletskamin, vedovn.

Energieffektivisering i kommunale bygg

En energianalyse av de enkelte bygg bør gjennomføres for å identifisere konkrete tiltak. En energianalyse er et godt verktøy for kartlegging av det totale varmebehov. Det er mulig å søke om støtte til energianalyser gjennom kommuneprogrammet til Enova. Se kap 5.5 Energioppfølging:

- Et energioppfølgingssystem hvor man overvåker energibruken kan ha god effekt. Automatisering:

- I større bygg anbefales det å ha et SD anlegg som styrer varme, lys og ventilasjon etter behov.

- Det bør tilstrebes å ha et jevnt effektuttak over døgnet. Varmeanlegg

- Dersom ikke SD anlegg er installert anbefales det å ha et styringssystem som tar hånd om varmebehov.

- En jevnlig service av kjelanlegg gir et effektivt anlegg - Utvendige varmekabler bør ha behovsstyring.

Ventilasjon: - Luftmengder bør justeres etter behov. Det er god økonomi i å redusere luftmengdene

i et anlegg på kveldstid dersom bygget ikke er i bruk. - Avtrekksanlegg bør erstattes med balanserte anlegg med roterende varmegjenvinner. - Varmegjenvinnere bør være av roterende type for å få best mulig virkningsgrad - Et jevnlig bytte av filter og støvsuging av kanaler gir et effektivt anlegg.

Belysning:

- Dersom ikke SD anlegg er installert kan man installere bevegelsessensorer. - Dersom lyskilder må skiftes ut bør lavenergiløsninger velges, gjerne med automatikk

for konstant lysstyrke. - Utvendig belysning bør ha fotocelle. - Holdningsendring hos brukerne hvor man slår av lyset når man forlater et rom er

effektivt. Bygningsmessig:

- Etterisolering - Bytte av vinduer - Bytte av dører

Energ

ieffektivis

ering

Are

ndal kom

mune

Energ

ieffektivis

ering

Fro

land k

om

mune

Energieffektivisering Tvedestrand

Tvedestrand kommune ByggeårBrutto

areal

Temperatur-

korrigert

forbruk 2010

Spes.

forbruk

ENØK

NormtallPotensial Potensial Potensial

Type bygg/ Navn på anlegg (m2) (kWh)

(kWh/m2/

år)(kWh/m

2) (kWh/år) % (kr/år)

Skolebygg:

Lyngmyr ungdomsskole 3382 735 740 218 137 272 406 37 % 272 406

Tvedestrand skole 2467 367 171 149 137 29 192 8 % 29 192

Holt skole 914 224 617 246 137 99 399 44 % 99 399

Dypvåg skole 1245 193 557 155 137 22 992 12 % 22 992

Middelskolen 731 145 284 199 137 45 137 31 % 45 137

Songe barneskole 700 236 518 338 137 140 618 59 % 140 618

Gjeving skole 750 99 714 133 137 0 0 % 0

Sandøya skole (1.-4.trinn) 120 35 133 293 137 18 693 53 % 18 693

Barnehage:

Lyngbakken barnehage 537 112 481 209 149 32 468 29 % 32 468

Skriverstua barnehage 280 66 072 236 149 24 352 37 % 24 352

Bøkelia barnehage 220 68 682 312 149 35 902 52 % 35 902

Villa utsikt barnehage 207 57 778 279 149 26 935 47 % 26 935

Helsebygg:

Strannasenteret 6100 1 751 984 287 253 208 684 12 % 208 684

Helsehuset 533 114 438 215 157 30 757 27 % 30 757

Administrasjonsbygg:

Administrasjonsbygget 1216 328 963 271 157 138 051 42 % 138 051

Rådhuset 517 70 825 137 157 0 0 % 0

Kultur-/idrettsbygg:

Bibliotek 329 87 506 266 224 13 810 16 % 13 810

Fritidsklubben 85 0 0 % 0

Andre bygg:

Bua 115 929 0 0 % 0

SUM 4 812 394 1 139 398 24 % 1 139 398

Energieffektivisering Vegårshei kommune

Temp.korrigert

energiforbruk

2010

Oppvarmet

areal Spes. forbruk ENØK Normtall Potensial Potensial Potensial

kWh/år (m2) (kWh/m2/år) (kWh/m2) (kWh/år) % (kr/år)

Skolebygg:

Barne og ungdomsskole 884 507 3 934 225 175 196 057 22 156 846

Barnehage:

Myra Barnehage 78 451 380 206 205 551 1 441

Ubergsmoen Barnehage 52 966 250 212 122 22 466 42 17 973

Helsebygg:

Vegårshei Bo og omsorgssenter 1 098 225 3 529 311 284 95 989 9 76 791

Kontorbygg:

Kommunehuset 402 710 2 980 135 198 0 0 0

Kultur-/idrettsbygg:

Vegårshei hallen 438 192 2 000 219 197 44 192 10 35 353

SUM 2 955 051 13 073 359 255 12 287 404

Navn på bygg/anlegg

Energieffektivisering Åmli kommune

Åmli kommune ByggeårBrutto

areal

Temperatur-

korrigert

forbruk

2010

Spes.

forbruk

ENØK

NormtallPotensial Potensial Potensial

Type bygg/ Navn på

anlegg(m

2) (kWh)

(kWh/m2/

år)

(kWh/m2

)(kWh/år) % (kr/år)

Skolebygg:

Gjøvdal skole 1974/1984 384 45 357 118 152 0 0 % 0

Dølemo skole 1954 253 0 0 152 0 0 % 0

Nelaug skole 1953/1979 1 174 139 715 119 152 0 0 % 0

Tovdal skole 1969 274 16 632 61 152 0 0 % 0

Åmli skole 1963/1972/2008 3 735 727 399 195 137 215 704 30 % 215 704

Barnehage:

Mosberg barnehage 1891 169 14 079 83 177 0 0 % 0

Skytehusrabben barnehage 2004 481 96 389 200 107 44 922 47 % 44 922

Helsebygg:

Elvarheim 1924 707 88 160 125 255 0 0 % 0

Åmli sykehjem 1963/77/95/01 3699 486 916 132 253 0 0 % 0

Helse og Sosialsenter (Åmli) 1982/1989 1220 67 952 56 253 0 0 % 0

Administrasjons/kontorbygg:

Prestekontor (Åmli sykehjem) 1989 84 23 527 280 157 10 339 44 % 10 339

Adm.bygg (Åmli) 1924 271 62 395 230 175 14 970 24 % 14 970

Tekniske etat 1923/ca 1950 350 94 422 270 175 33 172 35 % 33 172

Fysioterapi (Åmli) 1982 152 11 473 75 175 0 0 % 0

Legekontor (Åmli) 1982 168 25 995 155 175 0 0 % 0

Helsesøster (Åmli) 1982 197 22 665 115 175 0 0 % 0

Trygdekontor(Åmli) 1982 152 18 548 122 175 0 0 % 0

Kultur-/idrettsbygg:

Vallhall Grendehus 1912/1965/1983 312 28 642 92 234 0 0 % 0

Bibliotek (Åmli) 1910/2000 434 62 066 143 224 0 0 % 0

Idrettshall (Åmli skole) 1992 2582 226 674 88 242 0 0 % 0

Kommunale boliger

Avlastningshjem (Elvarheim) 2003 147 66 960 456 107 51 231 77 % 51 231

Bolig - Eikhagen 1962/63 148 0 0 184 0 0 % 0

Bolig, tillbygg nord1 - Eikhagen 2007 95 0 0 107 0 0 % 0

Bolig, tillbygg sør - Eikhagen 2007 82 0 0 107 0 0 % 0

Andre bygg

Hegna Bedrfitssenter 79 383 0 157 0 0 % 0

Treningsbolig 1958 60 12 787 213 184 1 747 14 % 1 747

SUM 2 418 135 372 085 15 % 372 085

Effektiviseringspotensial i kommunale bygg

Kommune Potensial Potensial (kr)

Arendal 12 % 3 360 000,-

Froland 7 % 240 000,-

Tvedestrand 24 % 1 140 000,-

Vegårshei 12 % 290 000,-

Åmli 15 % 370 000,-

Tiltaksoversikt Energianalyse

KRD rapport -Nybygg Regulatoriske virkemidler

9. Forskriftskrav til nybygg

i. ‐ Krav om passivhusnivå i 2015

‐ krav om «nesten nullenergibygg» med tilnærmet 100 % fornybar varmeforsyning i 2020

ii. Krav til dokumentasjon av totale miljøbelastninger

iii. Økt fokus på arealeffektivitet i forskriften 2015

iv. Krav til individuell energimåling og avregning av enkeltleiligheter og leietagere fra 2015

10. Legge til rette for enkle prosesser for fritak fra tilknytningsplikt til fjernvarme for energieffektive

bygg

11. Kommuner oppfordres i plansammenheng, til å premiere utbyggere som vil bygge med energistandard

enn forskriftskravene

Økonomisk virkemiddel

12. Etablering av forutsigbare tilskuddsordninger til energieffektive nybygg

Plan for utbyggingsområde

Lokale energiressurser

Energi og effektberegninger

Systemløsninger

Teknisk/økonomisk vurdering

Klimagassanalyser/LCC

Eksempel på energivurdering av nytt utbyggingsområde

Energibehov for Klyngetun 1 etter TEK 10:

• Energibehov elektrisitet: 80000 kWh

pr. år

• Varmebehov pr. år: 144 000 kWh/år

Dersom det bygges etter

lavenergistandard klasse 1 eller

passivhusstandard vil varmebehovet

reduseres til henholdsvis 117000

kWh/år og 93 000 kWh/år.

Energisystem for varme

Energisystem for El-produksjon

www.aenett.no www.nettkonsult.no