Ledelse og samhandling i barnevernet i lys av barnevernsreformenBarnevernkonferansen 27. september 2018ved Torill Moe Universitetslektor barnevernledelse RKBU Midt-Norge, NTNU/Nord Universitet Torill.Moe@ntnu.no/Torill.Moe@nord.no

2

Denne bolken om ledelse og samhandling omhandler ✓ Overbygning om :

✓ Ledelse og samhandling i barnevernet med utgangspunkt i barnevernlederrollen

✓ Fordi vi vet at mye av barnevernets arbeid foregår i team, og at kommunikasjon og samhandling er viktig går de to neste innleggene mer inn på: ✓ Teamledelse ved komplekse utfordringer ✓ Lederkommunikasjon og teambygging

✓Team, tillit og forskjellighet

3

Mitt bidrag vil være…..✓ Mitt bidrag her vil være ledelsesperspektivet –

fokus på barnevernledelse – med utgangspunkt i barnets beste : ✓ Se dette i forhold til

✓ Ledelse av barnevernet ✓Kvalitet i beslutninger ✓Kompetanse og faglig skjønn ✓ Ledelse av endring og utvikling

✓ Ledelse av samhandling og samarbeid

4

Barnevernsreformen✓ Mer ansvar til kommunene✓ Mer vekt på forebygging og tidlig innsats✓ Bedre tilpasset hjelp der barn bor✓ Samarbeid med barn og barnas familie og nettverk✓ Kompetanse og kvalitet i det kommunale barnevernet

✓ Mer kunnskap – bedre barnevern. Kompetansestrategi for det kommunale barnevernet 2018-2024

✓ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/mer-kunnskap---bedre-barnevern/id2577134/

✓ https://www.regjeringen.no/.../bedre-barnevern.pdf

5

Behovet for barnevernledelse –sett ut fra mitt ståsted

✓ Ledere i barnevernet innehar en lederrolle med stort ansvar – må noen ganger gripe sterkt inn i foreldres og barns liv.

✓ Dette reiser både juridiske og eksistensielle spørsmål som barnevernlederen må håndtere – og leve med.

✓ De skal ivareta integritet og rett til privatliv og samtidig hindre at barn utsettes for mishandling og omsorgssvikt.

✓ Flere komplekse saker må håndteres samtidig, med høyere krav til kvalitet og forsvarlighet.

✓ Flere barnevernledere blir rene ledere med større barneverntjenester, krever mer lederkompetanse

✓ Barnevernledere skal forene teoretisk og praktisk kunnskap i en profesjonell lederpraksis.

✓ Kompetent og tydelig ledelse er viktig for å endre praksis.

6

Ledelse i norsk barnevern✓ Prinsippet om barnets beste interesse og rettsprinsippet

skal være bærebjelker i barnevernlederes profesjonelle praksis.

✓ Skal bidra til et barnevern som er trygt, nyttig og samarbeidende for barn (Barnas barnevern, 2018)

✓ Generelle krav til ledere må kobles opp mot det tradisjonstunge samfunnsoppdraget som norsk barnevern har som en selvstendig tjeneste i det offentlige tjenesteapparat (Bufdir, 2017, s. 5).

✓ Barnevernet skal bestå av lærende organisasjoner, med krav til kompetanseutvikling, kvalitetsutvikling og forsvarlighet i utøvelse av profesjonelt vern av barn Prop. 106 L (2012- 2013).

7

Konkretisering av god lederkompetanse 1. Ledelsesbevissthet2. Styring av ressurser og oppgaver3. Beslutningskompetanse og faglig skjønn 4. God internkontroll og forsvarlige tjenester (Moe og Valstad, I: Barnevernledelse, 2014).

8

Begreper – kompetanse, kvalitet, faglig skjønn, forsvarlighet ……

9

Kvalitet i barnevernets arbeid ✓ Barnevernet må ha ledere og medarbeidere som setter

barns behov i sentrum, som forstår situasjonen familiene er i, som samarbeider med barn, familier og andre tjenester og gir hjelp som gjør en forskjell i barns liv.

✓ Kvalitet er et sammensatt begrep og omfatter ✓ Strukturell kvalitet✓ Prosesskvalitet✓ Innholdskvalitet✓ Resultatkvalitet (Donobedian, 1996; Sommersel et al. 2013).

10

Kompetansebegrepet

Lai, 2013, s.51 Sammenhengen mellom ulike kompetansekomponenter

11

Strategisk kompetanseledelse

✓ Når strategi skal kobles til kompetanse må vi definere hva som er barnevernets kjernekompetanse.

✓ Strategisk kompetanseledelse innebærer planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre at organisasjonen og den enkelte medarbeider har og bruker nødvendig kompetanse for å nå definerte mål (Lai, 2013, s.14).

Mål for arbeidet i barnevernet – ønsket

kvalitet

Kartlegging av kompetansebehov –strategiske analyser

Strategier for kompetanse - utvikling

Ulike tiltak Læring

Organisatoriske endringer

Endring av praksis

Bedre kvalitet i barnevernet

Kompetanseutvikling-Anskaffe-Utvikle-Mobilisere-Avskaffe

Kompetanse og kvalitet –en modell (Gotvassli 2018)

Økende grad av implementering

13

Beslutningskompetanse – viktig for å utvikle kvalitet i barnevernet Ifølge BBIC (Socialstyrelsen, 2009; Kahneman 2013, Havnen og Skilbred, 2017) kan beslutninger i barnevernet deles inn i ulike nivåer etter grundighet i analyse- og vurderingsarbeidet.

I intervju med seks barnevernledere 2 (Moe og Gotvassli, 2017, under arbeid 2018) finner vi tilsvarende at ulike utfordringer gir ulike strategier for beslutninger:

✓ Nivå 1: Intuitiv – kan forekomme i forbindelse med raske avklaringer/vurderinger

✓ Nivå 2: Skjematisk – f.eks. bruk av beslutningsmodeller og kartleggingsskjemaer

✓ Nivå 3: Systematisk og dyptgående – benytter kunnskap fra teori, forskning erfaring og bruker engasjement (barnets stemme) som underlag for den endelig vurdering og beslutning

14

Barnevernets beslutninger✓ Barnevernets beslutninger må ha basis i

vitenskapelig kunnskap; solide forskningsfunnog teoretiske modeller som har bred tilslutning.

✓ Men kunnskapen gir ikke entydige svar når den skal legges til grunn som beslutning i en konkret undersøkelses- eller tiltakssak.

✓ Forskningen gir oss ikke klare svar hva som skal gjøres for å bidra til at barnet får det best mulig.

✓ Viktig å sikre at ulike beslutningsprosesser og beslutningsnivå gir best mulig kvalitet på barnevernets beslutninger.

✓ Må også definere hvem som er beslutningstaker.

15

Skjønn og «accountability»✓ Hva som er til barnets beste, er den avsluttende

skjønnsmessige vurderingen som må gjøres når det er slått fast at lovens øvrige vilkår er oppfylt (NOU 2016:16 Ny barnevernslov, s. 48).

✓ Nødvendig for å sikre fleksibilitet og tilpasning til individuelle behov og omstendigheter.

✓ Skjønnsmyndighet kan misbrukes og medføre vilkårlighet i behandlingen av enkeltsaker.

✓ Accountability: Den som har skjønnsmyndighet må gjøre rede for hvordan ansvaret utøves (Molander, 2013).

«Jeg tror nok man har rom for faglig skjønn men om man tar det er derimot et helt annet spørsmål » (Barnevernleder 2018 )

16

Sentralt i profesjonsutøvelse ✓ Skjønn består både består av en praktisk

situasjonsforståelse, verdier og normer som en vurderer situasjonen ut i fra, personlig smak og preferanser og kausale oppfatninger av hva som sannsynligvis vil skje om en tar ulike beslutninger – mer eller mindre bevisst (Bøyum, 2016, s. 14, Moe og Gotvassli, 2017).

«Det kan jo være bra med standardisering så lenge det ikke tar overhånd. Vi får mye hjelp av undersøkelsesmalen. Men vi må ikke glemme den gode kunnskapen og erfaringene og hva forskning viser. Så må vi ikke glemme det medmenneskelige i møtet med barn, ungdom og familier» (Intervju med barnevernleder, 2018)

17

God internkontroll og forsvarlige tjenester for å oppnå kvalitet

«Lovgivningen er samfunnets kvalitetskrav til tjenestene på vegne av brukere» (Jo Kittelsen)

✓ Forsvarlighet er en rettslig standard ✓ Innholdet bestemmes av normer utenfor loven

ut fra anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer

✓ Innholdet endrer seg i takt med utvikling av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger

✓ Relateres til barnets beste Prop. 169 L (2016–2017), Prop. 106 L (2012-2013)

18

Lederansvar for å sikre god internkontroll

Prop. 106 L 2012-2013, s. 51. Lederansvar å sikre god internkontroll, og at det er en forsvarlig praksis i tjenesten

19

Forsvarlighetskravet ✓ Forsvarlighetskravet har en dobbeltfunksjon. På

den ene siden handler kravet om forventninger til hvordan tjenesten bør være. … kjernen i forsvarlighetskravet er vurderinger og normer om hva som kan betegnes som god barnevernfaglig praksis.

✓ Samtidig er disse normene utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går… .. Forsvarlighetskravet innebærer imidlertid at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang”Prop. 106 L (2012-2013) side 129.

20

Når barnevernledelsen må ta en mer styrende lederrolle…✓ Det er tre dimensjoner som vil kreve at

barnevernledelsen tar en mer styrende lederrolle: ✓ I alvorlige krisesituasjoner for eksempel når en

akuttplassering får en kritisk utvikling og barnevernlederen må ta ansvar for å sikre barnet.

✓ Ved vanskelige beslutninger, som for eksempel ved personalkonflikter eller økonomiske nedskjæringer eller begrensninger, hvor barnevernlederen bør ta en tydelig lederrolle og et klart standpunkt.

✓ I tilfeller der det eksterne trykket blir så stort at barnevernlederen må ta helhetsperspektiv og agere ut fra et mer overordnet perspektiv (Ekelund og Moe, 2014).

21

Ledelse av endring og utvikling –en oppsummering av lederrollen ✓ Endringsledelse kan forklares som ”å mestre

utvikling av endringskapasitet i organisasjonen samt å kunne iverksette og lede organisasjonsutviklingens prosesser” (Klev & Levin 2009: 15).

✓ Sett fra et slikt ståsted er endringsledelse en oppgave som både er knyttet til utvikling av endringsberedskap, og å kunne lede de prosessene som er nødvendig både for omstilling og utvikling i en organisasjon.

22

Stor omstillingsevne for ledere i barnevernet

✓ For å få full effekt av satsingen på barnevernet, må barnevernledelsen jobbe med mål knyttet til både

✓drift, ✓tilpasning ✓utvikling.

✓ Innebærer faglig og strategisk ledelse og prioriteringer på kort og lang sikt

✓ Det er derfor en krevende lederoppgave å håndtere endringer i barnevernet, samtidig som løpende oppgaver skal håndteres på en god måte(Gotvassli & Moe, 2014).

23

Hvordan får vi til endring –Effektiv endringsledelse

Cummings & Worley, 2009, Bearbeidet av Gotvassli, 2011, Gotvassli og Moe, 2014, s.52

24

Barneverntjenesten som brobygger….✓ Ledelse av tverretatlig samarbeid handler blant annet om

at barnevernleder samarbeider med barn, foreldre og samarbeidspartnere for å gjøre hverandre og de ansatte gode i arbeidet.

✓ Når barnevernledere tar ansvar for ledelse av tverrfagligheten, er gjensidighet sentralt for å oppnå gode samarbeidsrelasjoner.

✓ Barneverntjenesten har en brobyggerfunksjon mellom utsatte barn og deres familier og resten av hjelpeapparatet. (Moe, 2015; Collin- Hansen,2013).

25

Ledelse av barnevernets samarbeid med eksterne instanser✓ Leder må tilrettelegge for at viktige samarbeidspartnere har

lav terskel for å henvende seg til barnevernet, og at barnevernet følger og bidrar lengst mulig inn med forebyggende tiltak rettet mot alle barn og foreldre i risiko.

✓ Leder må arbeide kontinuerlig for å sikre forpliktende samarbeid, og at barn ikke risikerer dårligere vern fordi tjenesteytere ikke har avklarte roller for samarbeid (bvl §3-2, Bufdir, 2017).

26

Barnevernets samarbeid

✓ Gjelder ofte situasjoner med “wicked problems”✓ Krever helhetlig og sammensatt innsats✓ Ingen enkle årsaksforklaringer✓ Krever styrking av systemet rundt

(Rittel and Webber, 1973, Myren and Valstad, 2014)

✓ Samarbeidspartnere som barnehagen beskriver oftesamarbeidet med barnevernet som assymetrisk – med lite gjensidighet (Børhaug og Moen, 2014).

✓ Forankring i ledelsen er vesentlig for å lykkes med flerfagligog tverrfaglig samarbeid (Vangen and Huxham, 2009; Moe, 2015).

27

Barnets beste og medvirkning ✓ Medvirkningsretten er uløselig knyttet til barnets beste og

avgjørende for et godt barnevern. Prop. 169 L (2016–2017), Prop. 106 L (2012-2013)

✓ Barnevernet er til for utsatte barn og deres familier –De er barnevernets viktigste nøkkelinteressenter.

✓ Hensikten med å styrke ledelsen i barnevernet er å bidra til et godt barnevern som er trygt, nyttig og samarbeidende for barn.

28

Oppsummering

✓ Intensjonen har vært å vise betydningen av ledelse i og av barnevernet : ✓ Særlig fokus på barnevernlederrollen og bygging av en

sterk ledelsesstruktur i barnevernet ✓ Pluss forankring hos overordnet ledelse innenfor

kommune og stat

✓ For å lykkes med satsing på : ✓ Kvalitet og kompetanse✓ Faglig skjønn og forsvarlighet ✓ Samarbeid og medvirkning

29

Referanser✓ Alexander proff, Glorija Proff, Thoresen, G. og Steinrem, I. (red) (2018) Barnas barnevern.Trygt,

nyttig og samarbeidende for barn. Oslo: Universitetsforlaget. ✓ Barne- ungdoms-, og familiedirektoratet (2017) Operativ ledelse i barnevernet. Beskrivelse av krav

og forventninger. 04/2017. Oslo. ✓ Børhaug, K. og Moen, K.H. (2014). Politisk administrative rammer for barnehageledelse. Oslo:

Universitetsforlaget.✓ Bøyum, Steinar. 2016. Utdanning, ulikskap og urettferd. Bergen: Fagbokforlaget✓ Collin-Hansen, R. (2013). Barnevernlederen – forvalter, nettbygger og portvokter. I: E. Martinsen og

W. Lichtwark (red.) Det nye barnevernet. Oslo: Universitetsforlaget✓ Cummings, T.G. and Worley, C.G. (2009, United States of America, Cengage Learning, 9th Edition. ✓ Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (2017) Mer kunnskap – bedre barnevern

Kompetansestrategi for det kommunale barnevernet 2018-2024. Lastet ned 09.03.2017 fra https://www.regjeringen.no/contentassets/6e31905299774f5681d57311e284d519/bedre-barnevern.pdf

✓ Donabedian, A. (1996). Evaluating the Quality of Medical Care. The Milbank Memorial Fund Quarterly, Vol. 44, No. 3, Pt. 2, 1966 (pp. 166–203).

✓ Ekelund, B.Z and Moe, T. 2014. Teamledelse og ledelsesteam. I Kvello, Ø. and Moe, T. Barnevernsledelse. Oslo, Gyldendal.

✓ Fn s konvensjon om barnets rettigheter med protokoller (norsk oversettelse) FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989. Vedtatt og åpnet for undertegning, ratifikasjon og tiltredelse av FNs genralforsamlings resolusjon 44/25, 20. november 1989, i kraft2. september 1990, i samsvar med artikkel 49. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/fns-barnekonvensjon/id88078/.

✓ Freidson, E. (2001): Professionalism. The Third Logic: Cambridge: Polity Press. ✓ Gotvassli, K.Å & Moe, T. (2014): Endringsledelse i barnevernet- I Ø. Kvello og T. Moe, (red.),

Barnevernledelse(s. 41-58) Oslo: Gyldendal Akademisk. ✓ Kahneman, D. (2012) Tenke fort og langsomt. Nørhaven: Pax Forlag, ✓ Klev, R. og Levin. M. (2009) Forandring som praksis. Endringsledelse gjennom endring og utvikling.

2.utgave. Bergen: Fagbokforlaget.

30

Referanser✓ Lai, Linda (2013). Strategisk kompetanseledelse. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.✓ Moe, T. og Gotvassli, K.-Å.(2016) Ledelse og beslutningspraksis. I: Ø. Christiansen og Heggem,

B.K(red.) Beslutninger i barnevernet. s.195-213. Oslo: Universitetsforlaget✓ Moe, T og Gotvassli, K-Å (2016) Å lede til barns beste. Hvordan kan lederutdanning i barnevernet

svare på barnevernets behov for økt lederkompetanse? Tidsskriftet Norges Barnevern, vol.93, nr.3-4 2016 s. 166-183 (18 sider).

✓ Moe, T. (2015) Når ledelse gjør forskjell. Ledelse som virkemiddel for å styrke samarbeidet mellom barnevern og barnehage for implementering av tidlig intervensjon (TI) Tidsskriftet Norges Barnevern, nr. 1. 2015, volum 92, s 4-26 (22 sider).

✓ Moe, T. og Valstad, S.J. (2014) Lederutfordringer, lederansvar og en modell for barnevernledelse. I: Ø.Kvello og T.Moe (red.) Barnevernledelse, s. 21-40. Oslo. Gyldendal Akademiske

✓ Molander, A. (2013) Molander, Profesjonelt skjønn i velferdsstaten: mekanismer for ansvarliggjøring. I:A. Molander og J. Smeby (red.) Profesjonsstudier II. s.44-54. Oslo: Universitetsforlaget.

✓ Myren, A.V. og Valstad, S.J. (2014). Ledelse av og i nettverk. I Ø.Kvello og T.Moe (Red.) Barnevernsledelse. (s. 59-73). Oslo. Gyldendal Akademiske

✓ NOU 2016:16 Ny barnevernlov Sikring av barnets rett til beskyttelse og omsorg. ✓ Rittel, Horst, and Melvin Webber; "Dilemmas in a General Theory of Planning," pp. 155–169,

Policy Sciences, Vol. 4, Elsevier Scientific Publishing Company, Inc., Amsterdam, 1973. [Reprintedin N. Cross (ed.), Developments in Design Methodology, J. Wiley & Sons, Chichester, 1984, pp. 135–144.]

✓ Prop. 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven. Oslo: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet

✓ Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre) Oslo: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet

✓ Sommersel, H.B., Vestergaard, S. og Larsen, M.S. (2013). Kvalitet i barnehager i skandinavisk forsking 2006–2011. En systematisk kartlegging. København: Dansk Clearinghouse for Utdanelsesforskning. Institut for Utdannelse og Pedagogikk Aarhus Universitet

✓ Vangen, S. og Huxham, C. (2009). En teoretisk forståelse av samarbeidets synergi. I: E. Willumsen (red.):Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget.