Layout til Rapport

600 KOMMET TIL TRO 400 DØPT2500 – 3000 MENNESKER I MÅNEDELIGGUDSTJENESTE- DELTAKELSE

UNDERSØKELSE I NYPLANTEDE OG ETABLERTE MENIGHETER I PINSEBEVEGELSEN

HVA KAN VI LÆRE AV VÅR HISTORIE

BODØ BERGEN SANDNES PORSGRUNN DRAMMEN

Øivind AuglandDaglig leder i DAWN Norge. Mobil: +47 95042260www.dawnnorge.nowww.m4europe.com

På oppdrag fra Pinsebevegelsens Lederråd

Innholdsfortegnelse

1. Innledning 061.1. Menighetsplanting i Pinsebevegelsen i Norge ...................................................................................................................06

2. Hva sier statistikken 082.1. 620 mennesker er kommet til tro ..............................................................................................................................................0 8

2.2. 391 personer er døpt ...............................................................................................................................................................................0 9

2.3. Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene ..................................................................................0 9

2.4. Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene .............................................................................. 1 0

2.5. Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de etablerte menighetene ....................................................................... 1 1

2.6. Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene ................................................................... 1 1

2.7. Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene ..................................................................... 1 2

2.8. Hva kan vi lese av statistikken? ...................................................................................................................................................... 1 3

3. Spenninger og utfordringer i plantningsprosessene 143.1. Når en ny menighet plantes oppleves det som en kritikk av den etablerte ........................................ 1 4

3.2. Få gikk fra starten, men flere forsvinner etter hvert? ........................................................................................... 1 5

3.3. Kunne en bevart tjenestegavene i den etablerte menigheten? .................................................................... 1 6

3.4. Utfordrer de etablerte menighetene til nytenkning .................................................................................................. 1 7

3.5. Hvorfor skal etablert menighet godkjenne ny pinsemenighet? ..................................................................... 1 7

4. Lærdommer vi kan ta med oss inn i framtiden 184.1. Bevare god kommunikasjon og gode relasjoner ............................................................................................................ 1 8

4.2. Guds Rike og sjenerøsitet.................................................................................................................................................................... 1 8

4.3. Det handler ikke om hva som skjer rundt deg, men hvordan du møter det ....................................... 1 9

4.4. Nødvendigheten av fokus i tidlig fase når en ny menighet plantes ................................................................2 0

4.5. Skuffelser og sår må ikke bli styrende ....................................................................................................................................2 0

5. Oppsummering og konklusjon 22

Vedlegg 24

Grafer Graf 1: Antall som er kommet til tro i etablert menighet og nyplantet menighet ..........................08

Graf 2: Antall som er døpt i etablert menighet og nyplantet menighet ................................................. 09

Graf 3: Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene ................................................................10

Graf 4: Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene ...........................................................10

Graf 5: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de etablerte menigheter ...........................................................11

Graf 6: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene ................................................12

Graf 7: Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene ...................................................12

Tabeller Tabell 1: Antall som er kommet til tro i etablert menighet og nyplantet menighet .....................08

Tabell 2: Antall som er døpt i etablert menighet og nyplantet menighet .............................................09

Tabell 3: Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene .............................................................10

Tabell 4: Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene ..........................................................11

Tabell 5: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i etablerte menigheter ..............................................................13

Tabell 6: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i nyplantede menigheter .........................................................12

Tabell 7: Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene ...............................................13

grafoversIkt

BODØ BERGEN SANDNES PORSGRUNN DRAMMEN

Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen6

1. InnlednIng

1.1. Menighetsplanting i Pinsebevegelsen i Norge

Pinsebevegelsen har i mange år plantet menigheter i Norge. Over flere tiår har det ofte vært slik at det ikke skulle bli

plantet mer enn en pinsemenighet i hver by. Argumentasjonen har vært forskjellig blant pinseledere. De siste årene

har det skjedd en endring. I flere byer er det blitt plantet nye pinsemenigheter i nærhet av bestående, eldre

pinsemenigheter. I flere tilfeller er det ungdomsledere i de etablerte menighetene som har gått ut og startet nye

menigheter. Et viktige spørsmål blir da :

• Tjener dette Guds Rikes sak?

• Hvordan har veksten vært der nye menigheter er plantet?

• Kommer flere nye til tro?

• Øker gudstjeneste og medlemstallet i menighetene totalt?

• Betyr det at flere ledere får rom til å tjene inn i menighetens arbeid?

Andre spørsmål som har vært viktig å stille er:

• Hvordan har prosessene vært når en ny menighet har startet og hva kan vi lære av disse?

• Hva har vært utfordringene og spenningene?

• Hva er lærdommer som vi kan ta med oss inn i framtiden når nye menigheter skal plantes?

Det er disse spørsmålene som er utgangspunktet for undersøkelsene som er initiert av Lederrådet i Pinsebevegelsen

Norge. For å finne ut mer om dette er det valgt ut 5 byer i Norge der det er plantet nye menigheter ved siden av

bestående i perioden 2000-2010.

Disse menighetene er:

Bodø: Filadelfiamenigheten og Bykirka

Bergen: Pinsekirken Tabernaklet og Salt Bergenskirken

Sandnes: Klippen pinsemenighet og Intro Sandnes og Sentrumskirken

Porsgrunn: Evangeliehuset Porsgrunn og Arena

Drammen: Filadelfia Drammen og Intro Drammen

Utvalg av menighetene er gjort av Lederrådet i Pinsebevegelsen. Det er flere nyplantninger i andre byer som ikke er

Bodø – Bergen – Sandnes – Porsgrunn - Drammen 7

tatt med i undersøkelsen, eks. forsøkene på planting i Trondheim og Oslo.

Det er tre områder vi har ønsket å undersøke:

• Tallmessig vekst/tilbakegang i menighetene totalt sett i forhold til nye som er kommet til tro, nye døpte,

ledere som er involvert, endring i medlemsmasse og gudstjenestebesøk. Vi har også spurt etter hvilke seg-

ment av befolkningen de nyplantede og etablerte menigheter søker å nå.

• Identifisere områder der det har vært både positive og negative spenninger og utfordringer mellom ny

menighet og eksisterende menighet i forbindelsen med plantingen.

• Trekke ut 4-5 lærdommer som er viktig å ta med seg inn i framtiden gjennom å avdekke kriser og sukses-

ser i forhold til de prosesser som har vært når nye menigheter er blitt plantet.

Spørreskjemaet som er brukt kan du finne som vedlegg på slutten. Målet med undersøkelsen er å få frem lærdom

som kan gi hjelp når nye pinsemenigheter plantes inn ved siden av eksisterende i framtiden. Når vi skal beskrive de ulike

menighetene kaller vi de nyplantede og etablerte.


2. hva sIer statIstIkken – gIr menIghetsplantIng vekst eller tIlbakegang?Tidrammen for vekst og utvikling er ikke lik. Tallene er hen-

tet fra tidspunktet nye menighet ble etablert i byen og fram

til 31.12.2010. I Sandnes er det to nyetableringer med i talle-

ne (Intro Sandnes og Sentrumskirken). Nedenfor gir jeg en

kort oppsummering av de tall som kommer frem, samt en

konklusjon på slutten. Tallene fortjener en større refleksjon

og mer bearbeidelse enn det som er mulig å gi i en slik kort

rapport.

2.1. 620 mennesker er kommet til tro

Tallene om hvor mange som er kommet til tro er hovedsakelig basert på anslag.

Anslagene fra menighetenes ledere sier at ca. 620 mennesker til tro i de etablerte og nystartede menighetene.

Høyest tall har Tabernaklet Bergen med ca.140 mennesker.

Det er registrert noe flere mennesker som er kommet til tro i de nye menighetene enn i de etablerte. Dette skyl-

des i hovedsak tallene

fra Sandnes. I Bodø og

Bergen har de etablerte

menighetene registrert

langt flere som er kom-

met til tro enn i de nye.

Ser vi i prosent av med-

lemsmassen vil prosen-

ten av folk som kommer

til tro være vesentlig

høyere i de nye menighe-

tene enn i de etablerte. 0 50 100 150 200

Drammen

Sandnes

Porsgrunn

Bodø

Bergen

Etablert menighet

Ny menighet

Ny menighet

Graf 1: Antall som er kommet til tro i etablert menighet og nyplantet menighet


Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø Bergen

Etablert menighet 63 25 35 30 140 293

Ny menighet 75 80 65 3 45 268

Ny menighet 60 60

Sum 621

Tabell 1: Antall som er kommet til tro i etablert menighet og nyplantet menighet

2.2. 391 personer er døpt

I perioden fra de ulike ny-

plantede menighetene

ble startet og frem til i

31.10.2010 er det døpt

ca. 391 mennesker i de

11 menighetene. I dette

tilfelle er det de etab-

lerte menighetene som

står for flest dåp i an-

tall. I dåpstallene fra de

etablerte menighetene

er også de barn som blir

døpt som ungdom og

som ofte kommer fra kristne familier. Ser vi i prosent av medlemsmassen vil de nyetablerte menighetene ha en langt

høyere prosentandel av nye døpte enn de etablerte.

Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø BergenEtablert menighet 29 50 50 40 70 239

Ny menighet 25 41 25 15 25 131Ny menighet 21 21

Sum 391

Tabell 2: Antall som er døpt i etablert menighet og nyplantet menighet

2.3. Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene

I Bodø og Sandnes har det vært vekst i antall døpte medlemmer siden den nye menigheten ble startet. I Porsgrunn og

Drammen har det også vært vekst i antall døpte medlemmer siden den nye menigheten ble startet.

Graf 2: Antall som er døpt i etablert menighet og nyplantet menighet

0 50 100 150

Drammen

Sandnes

Porsgrunn

Bodø

Bergen

Etablert menighet

Ny menighet

Ny menighet


Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø BergenAntall døpte medl.

når ny menighet ble etablert 800 501 630 102 1100 3133

Døpte medl. pr. 31.12.2010 784 509 550 110 893 2846

Sum -287

Tabell 3: Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene

2.4. Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene

I alle de nye menighetene var det en mindre kjerne av døpte medlemmer som var med i starten ca. 100. Pr. 31.12.2010

hadde disse menighetene ca 670 døpte medlemmer. Dette er en forholdsvis stor vekst. Tallene viser dog at bare ca.

150 av disse 540 døpte medlemmene er blitt døpt i deres menigheter siden etableringstidspunktet. Dette kan tyde på

en relativt stor overføringsvekst

fra andre menigheter. I de nyeta-

blerte menighetene er det også

mange barn. Eks. har Bergenskir-

ken ca. 80 barn utover de døpte

medlemmene pr. 31.12.2010. Bykir-

ka i Bodø har 30-40 barn i tillegg

til oppgitte døpte medlemmer.

(Det samme vil jo være tilfelle for

de etablerte). Bykirka Bodø er den

eneste menighet som ikke har hatt

vekst siden etableringstidspunktet.

Graf 4: Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene

0 50 100 150 200 250

Intro Sandnes

Arena Porsgrunn

Sentrums kirkenSandnes

Bykirka Bodø

Intro Drammen

Salt Bergenskirken

Døpte medl. pr. 31.12.2010

Døpte medl. når etablert

Graf 3: Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene

0 200 400 600 800 1000 1200

Drammen

Sandnes

Porsgrunn

Bodø

Bergen

Antall døpte medl. når ny menighet bleetablert

Døpte medl. pr. 31.12.2010


Intro Sandnes

Arena Porsgrunn

Sentrums kirken

SandnesBykirka Bodø

Intro Drammen

Salt Bergens kirken Sum

Døpte medl. når

etablert 11 4 25 44 7 40 131Døpte

medl. pr. 31.12.2010 150 150 90 43 34 200 667

Tabell 4: Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene

2.5. Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de etablerte menighetene

Det samles ca. 1250 til gudstjeneste mini-

mum 1 gang i mnd i de etablerte menighete-

ne. Tallene som er gitt her er anslag. Dette

er noe mer enn på tidspunktene da de nye

menighetene ble etablert. I Bergen og Bodø

er tallene ca. det samme pr. 31.12.2010 som

på etableringstiden til de nye menighetene.

Porsgrunn har noe tilbakegang, mens Sand-

nes og Drammen har vokst.

Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø Bergen SumGudstjeneste-

deltakelse 1 g i mnd. Pr. 31.12.2010 250 350 200 50 400 1250

Gudstjeneste-deltakelse 1 g i mnd.

da ny menighet ble etablert 200 200 230 50 400 1080

Tabell 5: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de etablerte menigheter

2.6. Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene

Det samles nær 1500 til gudstjeneste 1 gang i mnd. i de nye menighetene. Tallene som er gitt her er anslag. Dette tallet

har tredoblet seg siden etableringstidspunktet til menighetene. Bodø er unntaket. I Bykirka har det vært liten vekst i

antall gudstjenestebesøkende. Bakgrunnen for dette kan være at starten på menigheten var en sammenslåing av to

menigheter som gjorde at gudstjenestebesøket var relativt stort i begynnelsen. Intro Drammen har hatt størst ut-

vikling i forhold til at den ble startet opp i 2009. Pr 31-12-2010 gikk det ca ca. 250 mennesker på Gudstjeneste en gang

i mnd. i Intro Drammen, samtidig hadde menigheten en kjerne på litt over 30 døpte medlemmer. Kan dette si noe om

Graf 5: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i etablerte menigheter

0 100 200 300 400 500

Drammen

Sandnes

Porsgrunn

Bodø

Bergen

Gudstjenestedeltakelse 1 g imnd. da ny menighet bleetablert

Gudstjenestedeltakelse 1 g imnd. Pr. 31.12.2010


fokuset i de nye menighetene?

De nye menighetene har vært

med på å doble antall månedeli-

ge gudstjenestedeltakere i løpet

av perioden fra etableringstids-

punkt av menighetene frem til

31.12.2010. De nyplantede og eta-

blerte menighetene har 2500

- 3000 mennesker om månedlig

er delaktig i deres gudstjenester.

Intro Sandnes

Arena Porsgrunn

Sentrums- kirken

SandnesBykirka Bodø

Intro Drammen

Salt Bergens-

kirken Sum

Antall gudstj.delt. 1 g i mnd. pr.

31.12.2010 260 250 250 90 275 350 1475

Antall gudstj.delt. 1 g i

mnd. etable-rings år 27 15 90 92 50 200 474

Tabell 6: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene

2.7. Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene

Pr. 31.12.2010 var det nær 600 med ulike typer lederansvar i menighetene. Tallene er anslag, og innholdsdefinisjonen

kan være forskjellig fra de ulike respondentene. I samtalen ble det understreket at det var ment som ledere som had-

de ansvar for andre medarbeidere.

I de nye menighetene er det ca.

275 personer i lederansvar på

ulike nivåer mens det i de etabler-

te er ca.300. Fra tidspunktet da

de nye menighetene ble etablert

til 31.12.2010 er antall ledere nær

fordoblet. (De etablerte menighe-

tene hadde til sammen ca. 300

ledere involvert på tidspunktet da

Graf 7: Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene

0 100 200 300 400

Intro Sandnes

Arena Porsgrunn

SentrumskirkenSandnes

Bykirka Bodø

Intro Drammen

Salt Bergenskirken

Antall gudstj.delt. 1 g i mnd. etablerings år

Antall gudstj.delt. 1 g i mnd. pr. 31.12.2010

Graf 6: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene

0 100 200 300 400

Intro Sandnes

Arena Porsgrunn

SentrumskirkenSandnes

Bykirka Bodø

Intro Drammen

Salt Bergenskirken

Antall gudstj.delt 1 g i mnd. etablerings år

Antall gudstj.delt. 1 g i mnd. pr. 31.12.2010


de nye menighetene ble etablert)Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø Bergen

Etablert menighet pr. 31.12.2010 25 100 70 8 100 303

Ny menighet pr. 31.12.2010 65 45 50 14 60 234

Ny menighet pr. 31.12.2010 40 40

Sum 577

Tabell 7: Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene

2.8. Hva kan vi lese av statistikken?

De nye menighetene har vært med på å doble antall månedelige gudstjenestedeltakere i løpet av perioden fra etab-

leringstidspunkt av menighetene frem til 31.12.2010. Til sammen med de etablerte berører de med sine gudstjenester

mellom 2500 og 3000 mennesker og de nye menighetene står for over halvparten av den månedlige gudstjeneste-

deltakelsen.

600 mennesker er kommet til tro gjennom de etablerte og nyplantede menigheten side de ti siste årene. Det er

antallsmessig flere nye troende og døpte i de etablerte menighetene, men når vi tar antallet i prosent i forhold til

medlemsmassen er det langt flere som kommer til tro i de nye menighetene enn i de eldre (unntaket er Bodø). Det

er interessant å se at det er lang større tall og vekst i antall på gudstjeneste enn antall dåp, hva sier dette? Antallet

involvert i ledelse er doblet siden oppstart av de nye menighetene.

Menighetene som er med i undersøkelsen viser tydelig at nyplantning inn ved siden av allerede etablerte menigheter

har ført til at enda flere nye er kommet til tro og døpt. Det samles langt flere på gudstjeneste og flere ledere er blitt

delaktig i tjeneste i Guds menighet.

Et spørsmål som undersøkelsen ikke gir svar på er: Hadde samme vekst skjedd hvis de som plantet menighet heller

ble værende innenfor rammene av det etablerte? Det som synes tydelig når vi tenker 5-10 år fram, er at potensialet

for vekst i 11 menigheter sannsynligvis er langt større enn det ville vært ut fra 5 menigheter.


3. spennInger og utfordrInger I plantnIngs- prosessene

I samtale med pastorer og ledere i de utvalgte menighetene kom

det frem noen spenninger og utfordringer i forbindelsene med

plantingene. Samtidig er det viktig å understreke at pas-

torer og ledere i de etablerte menighetene hadde en

gjennomgående raus holdning (og et Guds Rikes

perspektiv) når de gav sine refleksjoner over

spenningene ved etablering av ny menighet.

Samtalen med pastorer og ledere i de nye me-

nighetene avdekket også en respekt for og an-

erkjennelse av arbeidet i de etablerte menighe-

tene. Som en sa: Det er i den sammenhengen

vi er kommet til tro og vokst opp. Det vil likevel

være riktig å peke på noen av de spenninger og

utfordringer som kom frem.

3.1. Når en ny menighet plantes oppleves det som en kritikk av det den etablerte

Når sentrale leder i en etablert menighet går ut og planter en

ny menighet oppleves det som en kritikk av det bestående ar-

beidet. Dette trenger ikke være intensjonen, men blir fort den

opplevelsen en sitter igjen med. Selv om en menighetsledelse


har et avklart forhold til at en ny menighet plantes, opplever det vanlige

medlem i menigheten det som en kritikk av deres arbeid. Noe av opplevel-

sen kan skylles manglende kommunikasjon. Det er spenningsfylt og kreven-

de for ledelse i en etablert menighet å holde en god informasjonsstrøm ut

i menigheten og samtidig møte menighetens spørsmål og skuffelser på en

god måte.

I samtalen med planterne er det en tydelig forståelse at de har ønsket å plante

noe som er annerledes enn der de kom fra. I de fleste tilfeller er det også en er-

kjennelse av at den drøm de hadde ikke kunne realiseres innen for de rammene de

etablerte menighetene gav. At dette kan oppleves som kritikk er forståelig. Samtidig

uttaler de en respekt for og anerkjennelse av de etablerte menighetene.

3.2. Få gikk fra starten, men flere forsvinner etter hvert?

Undersøkelsen viser at alle de nye menighetene har en spesifikk målgruppe som en ønsker å nå ut

til. For de fleste er målgruppen unge mennesker mellom 20-30 år. (Bykirka i Bodø har små-

barnsfamilier). De etablerte ”flergenerasjonsmenighetene” har ikke noen spesielle målgrupper i arbei-

det, annet enn å være en menighet for byen, dvs. en geografisk målgruppe.

Et relativt lite antall gikk fra de etablerte menighetene over i den nyplantede menigheten fra starten av,

samtidig opplevde flere av de etablerte menighetene at viktig nøkkelleder forsvant. Dette gav utfordringer.

Når de nyplantede menighetene begynte å vokse så tiltrakk de seg flere av aldersgruppen 18-30 år som på en

måte naturlig hørte hjemme i den etablerte menigheten. Selv om det var en sterk bevissthet i begynnelsen om

ikke å ta med seg medlemmer fra den etablerte menigheten, kan det se ut som at lojaliteten til sin tidligere ung-

domsleder som gikk ut og plantet ny menighet fortsatt er der. De ungdommene som ble værende i modermenighet

da de var i alder 15-18 år, forsvinner fort hvis ikke den etablerte menigheten har et tydelig tilbud som involverer og

engasjerer den aldersgruppen når de er mellom 18-30 år. Selv med en bevist holdning om ikke å ta medlemmer fra

etablert menighet, skjer det likevel. Hovedsakelig på grunn av at de nye menighetene har et tydeligere fokus på en

målgruppe (18-30 år) og den etablerte menigheten er svakere på dette området. Forholdet mellom tallene i de nyplan-

tede menighetene på gudstjenestedeltakelse og dåp kan også tyde på dette.

Spenninger som ble satt ord på i undersøkelsen var at en stod i fare som etablert menighet å miste en generasjon. I

flere tilfeller skapte det også splittelser innad i familier i forhold til menighetsvalg. Det kunne oppleves ødeleggende for

bildet utad når heller ikke Guds menighet klarte å holde sammen på tvers av generasjonene.


3.3. Kunne en bevart tjenestegavene i den etablerte menigheten?

Et av de spørsmål som kom opp i intervjuene var: Kunne de tjenestegavene som ungdomspastorer og lederne i de

nyplantede menighetene representere fått nok rom i de etablerte menighetene til å gjøre det de drømte om? Hadde

en da fått tilsvarende vekst som gjennom plantingene? Dette spørsmålet ble drøftet med de fleste av de som ble

intervjuet og svarene var relativt klare.

De fleste pastorer og ledere (med raus holdning og et Guds Rikes perspektiv) i de etablerte menigheter ser at de

gaver som ungdomspastorene og lederne representerer fikk større rom og utfoldelse gjennom en ny menighets-

planting. Det ville blitt utfordrene om den kraft de representerer skulle blitt værende som en fornyende kraft inn i en

etablert menighet, og den totale veksten hadde sannsynligvis ikke blitt det samme.

De fleste av pastorene og ungdomslederne opplever manglende rom i den etablerte menigheten til å gjøre det en

hadde kall til og se de drømmer en bar på, gå i oppfyllelse. I dette ligger det en erkjennelse av et tydelig kall samt be-

visstheten om å bygge en menighet som er annerledes enn det som den etablerte menighet representerte på det

tidspunktet.


3.4. Utfordrer de etablerte menighetene til nytenkning

Det fleste i de etablerte menighetene erkjenner at de nyplantede menighetene også representerer en positiv utfor-

dring og ”konkurranse”. Det utfordrer deres egne arbeidsmåter og metoder. Menighetene har møtt utfordringen på

forskjellige måter. En av hovedutfordringene har vært å holde fokus på unge og unge voksne i menighetene. Samtidig

har fokuset på å nå nye mennesker i de nyplantede menighetene, utfordret de etablerte på deres arbeid med å nå ut

til nye mennesker. Dette har i flere av menighetene ført til en positiv spenning og utfordring. Filadelfiamenigheten

i Bodø er et eksempel på hvordan nye grupper er kommet til og flere blitt døpt etter at Bykirka i Bodø ble plantet.

Klippen Sandnes har hatt vekst i tidsrommet som Intro Sandnes ble plantet. Kort tid etter plantingen vokste ungdoms-

miljøet i menigheten til mellom 100-150 ungdom.

3.5. Hvorfor skal etablert menighet godkjenne ny pinsemenighet?

Det kom også opp i intervjuene spørsmål om praksisen der en lokal menighet skal godkjenne en ny pinsemenighet i

byen. Er det riktig å pålegge lokale menigheter dette ansvaret, burde ikke dette være noe som ligger på et overordnet

nivå, sentralt i Pinsebevegelsen? Finnes det muligheter fra sentralt hold til å gi hjelp og gjøre prosessene på lokalt plan

bedre og mindre spenningsfylt?


20TWELVE

4. lærdommer vI kan ta med oss Inn I framtIden

Gjennom samtalene kom det frem flere lærdommer som er viktig å ta med seg inn i framtiden når nye menigheter

skal plantes i Pinsebevegelsen.

4.1. Bevare god kommunikasjon og gode relasjoner

Alle understreket viktigheten av å bevare god kommunikasjon og gode relasjoner. Det er viktig at de som starter

en ny menighet ikke avskjermer seg fra andre. På lederplan må det holdes god kommunikasjon og gjøres et bevisst

arbeid med relasjonene. Behovet for fokus i en nyplantet menighet kan arbeide mot en slik god kommunikasjon. Alle

understreket likevel viktigheten for alle som etablerer en ny menighet å ha en åpen kommunikasjon om det som skjer.

Mye tyder på at menighetene som har vært med i undersøkelsen har hatt en generelt god kommunikasjon på leder-

plan. Dette er nok en av grunnene til at spenningsnivået i prosessene har vært relativt små.

I intervjuene kommer det også frem at det er viktig for ledere i de nyplantede menighetene å få en anerkjennelse og

respekt fra det etablerte. Gjenkjenning og bekreftelse av kall (selv om det går på tvers av den etablerte menighetens

ønsker) er viktig å få for de som planter nye menigheter.

4.2. Guds Rike og sjenerøsitet

Når en ny menighet plantes i samme by som en etablert pinsemenighet kan en lett gå i forsvarsposisjon. En utfordres

til å ha en sjenerøs holdning og et Guds Rike perspektiv i møte med det som skjer. Gjennom samtalene har jeg hatt en

opplevelse av at det er nettopp dette som er vist gjennom de etablerte menighetene i de fleste av byene. I de plant-

ningene som er undersøkt har ikke den etablerte menigheten hatt en opplevelse av å være ”mor menighet” til plan-

tingen. Det har vært forankret på lederplan, men de etablerte menighetene som helhet har ikke følt et eieransvar.

Initiativene er kommet fra enkeltpersoner. Undersøkelsen avdekker en ledelse i de etablerte menigheter som tross

omstendighetene i stor grad har evnet å være sjenerøse og ha en Guds Rikes holdning i det som skjer.

Også i de nyplantede menighetene har en måtte være bevist på måten en omtaler de etablerte menighetene på. Selv

om en ønsker å være annerledes og har en tydelig visjon, har en ikke valgt den eneste rette modell eller metode. Det

er viktig å anerkjenne hvor en selv kommer fra (ofte en etablert menighet), takke Gud for den sammenhengen, tale


vel om den og vise sjenerøsitet. Undersøkelsen viser at de som har dannet de nye menighetene har vært beviste på

dette området og arbeidet med det.

Samtidig hørte jeg en erkjennelse i flere av de nyplantede menighetene at en kanskje har tatt for mye hensyn i be-

gynnelsen, og dermed mistet momentum i etableringsfasen i plantningen. I den forbindelse ble det også etterlyst mu-

ligheten for å ha et felles språk og retningslinjer for menighetsplanting i Pinsebevegelsen. Dette kunne gjøre slike

prosesser enklere og avklaringer kunne skje fortere. Det ville dermed kunne gi større opplevelser av eierskap fra

modermenigheter og større kraft i startfasen for kommende plantinger.

4.3. Det handler ikke om hva som skjer rundt deg, men hvordan du møter det

Flere av de som ble intervjuet fra de etablerte menighetene hadde en erkjennelse av at de slet med å være for innad-

vendte. Dette gikk på bekostning av misjon i nærområdet. Nyetableringen ble en kraftig utfordring inn i den etablerte

på dette området.


For noen ble det nesten lammende, for andre inspirerende. Gjennom samtalene kom det fram at det som skjer i den

etablerte menigheten de 3-4 årene etter plantningen har mye med hvilken holdning lederskapet har og hvordan en

aktivt møter situasjonen. Når nyetableringer skjer i nærheten til en etablert pinsemenighet blir utfordringene i den

etablerte menigheten mer synlig. Dette krever et modig lederskap som tar tak i ulike områder som er viktig for me-

nighetens sunnhet og videre vekst.

Flere av menighetslederne i etablerte menigheter har en erkjennelse av at mer kunne vært gjort i forkant, ikke minst

gjennom tettere oppfølging og nærhet til ungdomslederne og det arbeid de stod i.

4.4. Nødvendigheten av fokus i tidlig fase når en ny menighet plantes

I samtale med menighetsplanterne understreket alle viktigheten av å bygge en kjernegruppe som gir seg til en tydelig

visjon og retning av hva en ønsker å se skje. Den første fasen er krevende og krever fokus. Nettopp fordi det kreves

mye tid til relasjoner og at en tar folk med seg i en prosess, kan det være vanskelig å følge opp for mange relasjoner

utover det arbeidet en står i. Fra utsiden kan det oppleves som om en bare er opptatt av seg selv og sitt. I realiteten er

ofte denne skjermingen i startfasen i menigheten nødvendig for å kunne konsentrere seg om å bygge et kjerneteam

som kjenner hverandre og som også når ut til nye mennesker. En generell forståelse av hva som kreves for å plante

en ny menighet også inn i etablerte menigheter vil kunne bygge ned spenninger og gi økt forståelse for hva som skjer

i prosesser der en ny menighet blir plantet.

4.5. Skuffelser og sår må ikke bli styrende

I de ulike plantningsprosessene har det oppstått sår og skuffelser. Flere av de som ble intervjuet understreket vik-

tigheten av ikke å la disse bli styrende i avgjørelser og relasjoner videre.

Ubearbeidede sår og skuffelser kan binde en til fortiden så en mister evnen til å leve i nåtiden og går glipp av mulighe-

tene som framtiden gir. Hvis et lederskap i en modermenighet ikke får følelsesmessing bearbeidet de prosesser som

skjer når en ny pinsemenighet litt ”ufrivillig” plantes i deres nærhet, kan dette være et stort hinder for å kunne møte

framtiden på en god måte. Får det grobunn, kommer en fort inn i en offerolle der synes synd på seg selv og selvmed-

lidenheten får vokse.

Det sammen gjelder for lederne i de nye menighetene. Hvis følelsene av manglende anerkjennelse, misforståelser og

skuffelser får rom i kjerneteamet i en ny menighet, vil dette være ødeleggende for all videre progresjon og fram-

gang. Det er enormt viktig å bevare hjerte i slike situasjoner og hjelpe hverandre ikke til å ”ikke bli andre skyldig i noe

annet enn å elske hverandre”. For at dette skal skje, krever det åpenhet og ærlighet både i plantningsteam og i leder-

team i etablert menighet.



5. oppsummerIng og konklusjon

Pinsebevegelsen i Norge har vokst gjennom disse me-

nighetsplantingene som er undersøkt. Undersøkelsen re-

presenterer ikke alle menigheter som er plantet, men har

hatt fokus på menigheter som er plantet inn ved siden av

allerede etablerte pinsemenigheter. Gjennom intervjuene

har jeg møtt mange reflekterte og sunne ledere som har

vært ærlige på de spenningene som har vært, men samti-

dig evnet å se et større bilde av Guds Rike.

Med det som bakgrunn kan en tydelig si at: Flere pinseme-

nigheter i en by har ført til at Guds menighet (den pinse-

karismatiske delen) har vokst i byen. Dette understrekes

tydelig av tallmaterialet i første delen. Lærdommene som

finnes i dette materialet tror jeg kan være viktig å ta med

seg når mange nye pinsemenigheter skal plantes i Norge,

både inn på nye steder og ved siden av allerede etablerte

menigheter.


V1 24

vedlegg 1: Spørsmål i undersøkelsen

1. Personopplysninger:

Fornavn og etternavn: _______________________________

Adresse: ____________________________________________

E-mail: ______________________________________________

Telefon (Mobil): _______________________________________

2. Menighetsopplysninger:

Navn på menighet: ___________________________________

Etablerings år: _______________________________________

Post adresse: ________________________________________

Gate adresse: ________________________________________

Telefonnummer (kontor): _____________________________

E-mail: ______________________________________________

Webside: ____________________________________________

3. Tallmessig vekst:

A. Spørsmål til etablert menighet (hvis nyplantet, gå videre til B):

Nye troende:

Hvor mange nye er kommet til tro i deres menighet siden den nye menigheten ble etablert?

Antall: ________ Telling:___(x) Anslag:___(x)

Nye døpte:

Hvor mange er døpt i deres menighet siden den nye menigheten ble etablert?


V225

Ledere (fra eldste, gruppeledere, ledere i ulike funksjoner m.m) :

Hvor mange ledere var dere i deres menighet når den nye menigheten ble etablert?


Hvor mange ledere er dere pr 31.12.2010?


Døpte medlemmer:

Hvor mange døpte medlemmer var dere i deres menighet når den nye menigheten ble etablert?


Hvor mange døpte medlemmer pr. 31.12.2010?


Gudstjenestebesøk:

Hvor mange gikk på gudstjeneste 1 gang mnd. eller mer i deres menighet når den nye menigheten ble etablert?


Hvor mange går på gudstjeneste 1 gang i mnd. eller i løpet av 2010?


Målgruppe:

Er det noen type mennesker som menigheten på en spesiell måte når eller har som målgruppe

(alder, kulturelt, etnisk)?_____________________________

B. Hvis nyplantet menighet:

Nye troende:

Hvor mange nye er kommet til tro i deres menighet siden starten av menigheten?


Nye døpte :

Hvor mange er døpt i deres menighet siden starten av menigheten frem til 31.12.2010?


V3 26

Ledere (fra eldste, gruppeledere, ledere i ulike funksjoner m.m)

Hvor mange var dere pr. 31.12.2010?


Døpte medlemmer:

Hvor mange døpte medlemmer var dere når dere ble etablert?


Hvor mange var dere pr. 31.12.2010?


Gudstjenestebesøk:

Hvor mange gikk på gudstjeneste 1 gang måneden eller mer i deres menighet når den nye menigheten ble etablert

(første etableringsår dere hadde gudstjenester?)


Hvor mange gikk på gudstjeneste 1 gang i mnd eller i løpet av 2010?


Målgruppe:

Er det noen type mennesker som menigheten på en spesiell måte når eller har som målgruppe

(alder, kulturelt, etnisk)?______________________________________

V4V427

4. Områder med positive eller negativ spenning og utfordringer.

Identifisere områder der det har vært både positive og negative spenninger og utfordringer mellom nye menighet og

eksisterende menighet i forbindelsen med plantingen. Vi ønsker du skal sette ord på 4-6 områder ut fra deres egen

erfaring.

Område 1: ____________________________________________

Område 2: ___________________________________________

Område 3: ___________________________________________

Område 4: ___________________________________________

Område 5: ___________________________________________

Område 6: ___________________________________________

5. Lærdommer som er viktig for fremtiden.

Nøkkelområder: Trekke ut 6-8 lærdommer som er viktig å ta med seg inn i fremtiden gjennom å avdekke kriser og

suksesser i forhold til de prosesser som har vært når nye menigheter er blitt plantet.

Område 1: ____________________________________________

Område 2: ___________________________________________

Område 3: ___________________________________________

Område 4: ___________________________________________

Område 5: ___________________________________________

Område 6: ___________________________________________

KONTAKT LEDERRÅDET FOR PINSEBEVEGELSEN:Pinsebevegelsens LederrådPostboks 7007, St. Olavs plassN-0130 OSLO, Norway

Telefon: +47 4041 3043Fax: +00.012.345.6789

Email:: [email protected]: www.pinsebevegelsen.no

Documents

Layout til Rapport