Vedlegg 3 til NIFU rapport 7, 2017. Skolebidragsindikatorer i ...˜F-WEB...6 Vedlegg 3 til NIFU rapport 7, 2017. Skolebidragsindikatorer i videregående skole. Oppdatering av analysene

3

Vedlegg 3 til NIFU rapport 7, 2017.

Skolebidragsindikatorer i videregående skole.

Oppdatering av analysene i SØF-rapport 1-2016

5

Innhold

Oppdatering av analysene i SØF-rapport 01/2016 .................................................................. 6 Beregning av skolebidragsindikatorer ...................................................................................... 7 Data og utvalg .......................................................................................................................... 7 Detaljert beskrivelse av resultatmålene ................................................................................... 8

Fullføring ................................................................................................................................................... 8 Deltakelse ................................................................................................................................................. 9 Normert progresjon ................................................................................................................................... 9 Standpunktkarakterer ................................................................................................................................ 9 Norskeksamen .......................................................................................................................................... 9 Skriftlig eksamen ....................................................................................................................................... 9

Detaljert beskrivelse av hvordan karaktersnitt fra grunnskolen og videregående

beregnes .................................................................................................................................. 9 Restriksjoner som pålegges data ........................................................................................... 10

Tar ut elever som har mindre enn åtte karakterer .................................................................................... 10 Elever registrert med elevstatus .............................................................................................................. 11 Estimerer bare skolebidrag for skoler med 20 elever eller mer. ............................................................... 11

Strukturendringer og mobilitet ................................................................................................ 11 Indikatorer for enkeltkull og sammenslåtte indikatorer ........................................................... 13 Om de beregnede indikatorene og hvordan de kan leses og forstås .................................... 15 Referanser .............................................................................................................................. 16 Oppdaterte indikatorer............................................................................................................ 17

Tabell V3.2. Fullføring etter fem år – studieforberedende ........................................................................ 17 Tabell V3.3. Fullføring etter fem år – yrkesfag ......................................................................................... 25 Tabell V3.4. Deltakelse – studieforberedende ......................................................................................... 33 Tabell V3.5. Deltakelse – yrkesfag .......................................................................................................... 40 Tabell V3.6. Normert progresjon – studieforberedende ........................................................................... 47 Tabell V3.7. Normert progresjon – yrkesfag ............................................................................................ 54 Tabell V3.8. Normert fullføring – studieforberedende............................................................................... 61 Tabell V3.9. Normert fullføring – yrkesfag................................................................................................ 69 Tabell V3.10. Justerte standpunktkarakterer – studieforberedende ......................................................... 77 Tabell V3.11. Justerte standpunktkarakterer – yrkesfag .......................................................................... 84 Tabell V3.12. Norsk skriftlig eksamen – studieforberedende ................................................................... 92 Tabell V3.13. Skriftlig eksamen – studieforberedende ............................................................................. 99 Tabell V3.14. Skriftlig eksamen – yrkesfag ............................................................................................ 108

6

Vedlegg 3 til NIFU rapport 7, 2017.

Skolebidragsindikatorer i videregående skole.

Oppdatering av analysene i SØF-rapport 01-2016.

NIFU har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomført et arbeid med å beregne

skolebidragsindikatorer for videregående skole. Dette arbeidet har vært todelt. Hoveddelen av

prosjektet har vært å utvikle og beregne nye indikatorer. Del to av prosjektet har vært å foreta en

oppdatering av analysene i SØF-rapport nr. 1-2006, Skolekvalitet i videregående opplæring (Falch,

Strøm og Bensnes 2016).

Utviklingen og beregningen av nye indikatorer er presentert i NIFU-rapport nr. 7, 2017.

Oppdateringene av Falch mfl. (2016) presenteres i dette vedlegget.

Oppdatering av analysene i SØF-rapport 01/2016

Hensikten med dette vedlegget til NIFU-rapport nr. 7, 2017 er å oppdatere skolebidragsindikatorene

som ble beregnet av Falch mfl. i SØF-rapport 01/2016. Hovedformålet med rapporten til Falch mfl.

(2016) var å bidra til en bedre forståelse av hvordan elevprestasjoner avhenger av hvilken

videregående skole elevene går på. Dette spørsmålet besvares gjennom å utvikle

skolebidragsindikatorer som måler hver enkelt videregående skoles bidrag til syv ulike resultatmål som

skal fange opp elevens læringsutbytte og gjennomstrømning. Mer spesifikt beregner Falch mfl. (2016)

skolenes bidrag til at elevene:

Fullfører videregående opplæring innen fem år etter avsluttet grunnskole.

Deltar i videregående opplæring i alle semestre etter avsluttet grunnskole til og med 6.

semester.

Har normert progresjon, definert som at elevene er i Vg3 seks semestre etter avsluttet

grunnskole.

Fullfører videregående opplæring på normert tid.

I tillegg beregnes skolenes bidrag til elevenes:

Standpunktkarakterer, definert som gjennomsnittlig standpunktkarakter.

Resultat på norsk eksamen, studieforberedende Vg3

Resultater på skriftlige eksamener, definert som gjennomsnittskarakter på alle skriftlige

eksamener.

Den viktigste oppdateringen av beregningene til Falch mfl. (2016), er at vi utvider analysene med ett

ekstra årskull. Ettersom Falch mfl. (2016) kun hadde mulighet til å følge elevene frem til og med våren

2014, kunne de bare basere sine skolebidragsindikatorer på elever som avsluttet grunnskolen før

2010. I våre beregninger har vi mulighet til å følge elevene ett år lengre, altså til og med våren 2015.

Dermed kan vi også inkludere elever som avsluttet grunnskolen i 2010 i våre beregninger. I denne

delen av studien vil vi dermed beregne skolebidragsindikatorer basert på informasjon om elevene som

avsluttet grunnskole i perioden 2008-2010.

Videre skiller også beregningene som presenteres her seg fra beregningene til Falch mfl. (2016) ved

at vi ser på studieforberedende og yrkesfag hver for seg. Vi gjør også enkelte andre tilpasninger i

forhold til beregningene til Falch mfl. (2016), spesielt med hensyn til kunnskapsgrunnlaget elevene tar

med seg inn i videregående opplæring, mobilitet og strukturendringer. Definisjonene på resultatmålene

vil antageligvis skille seg noe fra hvordan Falch mfl. (2016) har definert dem, uten at det skal ha stor

7

betydning for resultatene som presenteres her. Vi også valgt å presentere skolebidragene på

originalskala. Dette medfører at det ikke er mulig å gjøre en direkte sammenligning av resultatene i

rapporten til Falch mfl. (2016) og de resultatene som presenteres her. Vi har lagt de samme

premissene til grunn for beregning av de nye indikatorene som er presentert i NIFU-rapport 7-2017.

For en grundigere drøfting av disse premissene, se selve rapporten, og også rapportens vedlegg 1 og

2.

I det følgende beskriver vi hvordan hver enkelt skoles bidrag til elevens deltagelse, fullføring og faglige

prestasjoner beregnes i våre oppdateringer av Falch mfl. (2016). Vi begynner med å beskrive

metodikken som benyttes i beregningene. Deretter presenterer vi datagrunnlaget, samt en detaljert

beskrivelse av hvert enkelt resultatmål. Videre redegjør vi for hvordan det kunnskapsgrunnlaget

elevene tar med seg inn i videregående opplæring, målt som gjennomsnittskarakterer fra grunnskolen,

og gjennomsnittskarakteren som hver enkelt elev oppnår i videregående opplæring beregnes. Mot

slutten gir vi en forklaring på hvordan mobilitet og strukturendringer håndteres i beregningene.

Beregning av skolebidragsindikatorer

Falch mfl. (2016) estimerer en regresjonsmodell der de beregner skolenes bidrag til ulike resultatmål

ved å se hvordan elevene presterer gitt elevenes gjennomsnittskarakter fra ungdomskolen, altså en

merverdi-indikator. I tillegg justerer de også skolenes bidrag for gjennomsnittskarakteren kvadrert.

Dette gjøres for å ta hensyn til at det kan være vanskelig for en skole å gi et positivt bidrag til elever

som allerede presterer på et høyt nivå.

Det er vanskelig å gi en fullgod vurdering av om elevsortering er tilstrekkelig ivaretatt ved det

beregningsopplegget som Falch mfl. (2016) la opp til. Imidlertid utførte de en rekke robusthetssjekker

som indikerer at analysene på en god måte tar hensyn til elevsortering. Falch mfl. (2016) anser det

også som fordelaktig at beregningen av skolebidrag er minst mulig krevende. Når ytterligere mål på

elevgrunnlaget ikke tilførte analysene mye, konkluderte de derfor at grunnskolekarakterer er et

tilstrekkelig mål på elevgrunnlaget. Med dette som utgangspunkt, har vi i denne delen av studien valgt

å legge oss så tett opp til beregningsmetoden til Falch mfl. (2016) som mulig. Mer formelt estimerer vi

følgende regresjonsmodell for å beregne skolens bidrag til ulike resultatmål:

𝑅𝑖𝑦𝑠 = 𝛼𝑦 + 𝛽𝑠𝑠 + 𝛽1𝐾𝑖 + 𝛽2𝐾𝑖2 + 𝜀𝑖𝑦𝑠

Der 𝑅𝑖𝑦𝑠 er et resultatmål for elev i som starter videregående opplæring i år y og går på videregående

skole s. Vi benytter syv ulike resultatmål som beskrevet nedenfor, og estimerer skolens bidrag til

resultatmålet med koeffisienten 𝛽𝑠. 𝐾𝑖 er elevens justerte gjennomsnittskarakter fra grunnskolen

(snittet av standpunktkarakterer og eksamenskarakter) og 𝐾𝑖2 er kvadratet av denne snittkarakteren.

Når vi beregner skolenes bidrag med basis i data for flere elevkull legger vi også inn en indikator for

årskull, 𝛼𝑦. Denne indikatoren justerer skolebidragene for alle forhold som påvirker resultatmålene likt

for alle elever i et årskull. Standardfeilene er klustret på skolenivå.

Data og utvalg

Som Falch mfl. (2016) baserer vi oss utelukkende på registerinformasjon fra Statistisk sentralbyrå. I

utgangspunktet har vi informasjon om alle elever som begynner i videregående skole i årene 2008 til

2015. Ettersom vi i denne delen av studien ser på mål på resultater tre til fem år etter påbegynt

videregående opplæring, begrenses kullene som vi har fullstendig informasjon om til elevkullene som

startet i videregående opplæring i årene 2008 til 2010. I denne delen av studien beregner vi derfor

skolebidrag for de syv resultatmålene for studieforberedende og yrkesfag hver for seg. For hvert

resultatmål beregner vi en indikator for hvert enkelt elevkull som begynte i videregående opplæring i

2008-2010, pluss skolebidrag for elevkullene som begynte i 2008 og 2009 samlet og 2008, 2009 og

2010 samlet. Dette betyr at vi i utgangspunktet beregner 10 bidragsindikatorer for hvert enkelt

resultatmål.

8

Dersom vi benytter SSB sin definisjon på elevkull innebærer dette at vi utgangspunktet utnytter

informasjon om 189 880 elever for å beregne skolebidrag. Imidlertid fører restriksjonene som pålegges

datamaterialet (se eget avsnitt) at både antallet elever som inngår i datagrunnlaget for beregningene

reduseres med mellom 6 og 10 prosent, og at antall skoler som inngår i hver enkelt beregning vil

variere noe. Spesielt vil antallet skoler vi beregner skolebidrag for være lavere når vi ser på enkeltår

og resultatmål som ligger nærmere oppstart på videregående skole i tid (herunder deltakelse, normert

progresjon og normert fullføring).

Detaljert beskrivelse av resultatmålene

Figur V3.1 presenterer definisjoner av de syv resultatmålene som Falch mfl. (2016) beregner

skolebidrag for. Falch mfl. (2016) argumenter for at skolebidragsindikatorene kan deles inn i to

hovedgrupper, henholdsvis «deltakelse og fullføring» og «faglige prestasjoner».

Figur V3.1: Definisjoner av resultatmålene for de syv skolebidragsindikatorene.

Resultatmål Definisjon Hovedgruppe:

Fullføring Fullført videregående opplæring innen fem år etter

avsluttet grunnskole.

Deltakelse og

fullføring

Deltakelse

Deltatt i videregående opplæring alle semestre

etter avsluttet grunnskole til og med 6. semester.

Det inkluderer alle som fullfører på normert tid og

alle med normert progresjon.

Normert progresjon Er i Vg3 seks semester etter avsluttet grunnskole.

Normert fullføring

- Fullført videregående opplæring på normert tid.

Normert tid er satt til tre år for elever som starter

studieforberedende utdanningsprogram, med

unntak av idrettsfag hvor normert fullføring er satt

til fire år fordi enkelte skoler har fire år som normert

tid.

- For elever som starter på yrkesfaglig

utdanningsprogram settes normert fullføring til fire

år, med unntak av program som har mer enn fire år

som normert tid og medier og kommunikasjon som

er satt til tre år

Standpunktkarakterer Gjennomsnittlig standpunktkarakter.

Faglige prestasjoner

Norskeksamen Gjennomsnittskarakter på avsluttende skriftlig

eksamen i norsk hovedmål, studieforberedende

Vg3

Skriftlig eksamen Gjennomsnittskarakter på alle skriftlige eksamener.

Kilde: Falch, Strøm og Bensnes (2016).

I det følgende presenterer vi våre egne definisjoner på de syv resultatmålene vi beregner skolebidrag

for.

Fullføring

Fullført videregående opplæring defineres som at individet har oppnådd studiekompetanse (vitnemål)

eller fagbrev eller svennebrev. I tillegg antar vi at elever som ikke er registrert med vitnemål, men som

likevel er registrert i høyere utdanning for første gang tre til fem år etter at de begynte i videregående

9

opplæring har oppnådd dette. I analysene skiller vi mellom (i) fullført på normert tid og (ii) fullført innen

fem år etter påbegynt videregående opplæring. Normert tid er satt til tre år for elever som starter på

studieforberedende utdanningsprogram, med unntak av idrettsfag hvor normert tid er satt til fire år

fordi enkelte skoler har fire år som normert tid. For elever som starter på yrkesfaglige

utdanningsprogram settes normert fullføring til fire år, med unntak av program som har mer enn fire år

som normert tid og medier og kommunikasjon som er satt til tre år.

Deltakelse

Deltakelse defineres som at individet har deltatt i undervisning i alle semestre til og med 6. semester

for studieforberedende og 4. semester for yrkesfag. Mer spesifikt ser vi på om en elev er registrert

med oppstart etter hvert høstsemester at denne er registrert i videregående opplæring første gang, og

deretter at eleven ikke er registrert som sluttet i løpet av skoleåret ved utgangen av vårsemesteret.

Dersom elevene oppfyller disse to kriteriene hvert semester til og med 6. semester på

studieforberedende og 4. semester på yrkesfag etter oppstart i videregående opplæring blir eleven

registrert med 1 for deltakelse. Dersom kriteriene ikke oppfylles blir eleven registrert med 0 for

deltakelse.

Normert progresjon

Normert progresjon defineres på akkurat samme måte som over, men her må elevene i tillegg oppfylle

kriteriet om at de er i Vg3 ved slutten av 6. semester dersom eleven startet på studieforberedende, og

Vg2 dersom eleven startet på yrkesfag.

Standpunktkarakterer

Gjennomsnittlig standpunktkarakter på videregående skole, justert for karakterpraksis på den enkelte

skole og det nasjonale avviket mellom standpunktkarakterer og eksamensresultater.

Norskeksamen

Karakter på avsluttende skriftlig eksamen i norsk hovedmål i studieforberedende Vg3.

Skriftlig eksamen

Gjennomsnittskarakter på alle skriftlige eksamener.

Detaljert beskrivelse av hvordan karaktersnitt fra grunnskolen og

videregående beregnes

Standpunktkarakterer fra grunnskolen kan være et unøyaktig og skjevt mål på elevgrunnlaget på hver

enkelt videregående skole. Dette vil være tilfellet dersom karaktersettingen varierer systematisk

mellom grunnskoler. Dette er også diskutert i andre rapporter som beregner skolebidrag (se f.eks.

Hægeland mfl, 2011). Hægeland mfl. (2011) konkluderer imidlertid med at dette problemet reduseres

betydelig når elever i videregående skoler rekrutteres fra flere forskjellige grunnskoler. Det er da lite

skjevhet knyttet til at noen skoler rekrutterer elever som har høyt eller lavt kunnskapsnivå relativt til

karakterene de har fått i grunnskolen. Det kan være rimelig å anta at standpunktkarakterer fra

grunnskolen på en god måte reflekterer elevgrunnlaget på hver enkelt videregående skole.

For å etterprøve denne antagelsen kan man, istedenfor å justere for standpunktkarakterer, justere for

eksamenskarakteren som hver enkelt elev har oppnådd på avsluttende eksamener i grunnskolen.

Tanken bak dette er et eksamener som er felles for alle elever, og i tillegg rettes av en ekstern sensor,

på en bedre måte kan reflektere det «sanne» elevgrunnlaget på hver enkelt videregående skole.

En tredje tilnærming er å justere elevenes gjennomsnittlige standpunktkarakter for resultater for

gjennomsnittlige resultater på skriftlig eksamen på den grunnskolen hver enkelt elev har gått på. Dette

10

kan vi gjøre ved å første beregne gjennomsnittlige resultater på eksamen på hver enkelt grunnskole,

og deretter beregne avviket mellom dette gjennomsnittet og standpunktkarakteren til hver enkelt elev i

faget som elevene på skolen kom opp i til eksamen. Dermed vil vi få et avvik mellom

standpunktkarakteren til hver enkelt elev og gjennomsnittsresultatet på eksamen på den enkelte

grunnskole. Dette avviket vil gi en indikasjon på om grunnskolen eleven går på følger en «snill» eller

«streng» karakterpraksis. Avviket mellom standpunktkarakter og eksamensresultat kan deretter legges

til hver enkelt elevs standpunktkarakterer i teoretiske fag (utenom kroppsøving, matfag og kunst- og

håndverksfag). Gjennomsnittet av disse justerte standpunktkarakterene samt alle praktiske fag, vil da

gi en gjennomsnittlig standpunktkarakter som er justert for karakterpraksisen på den enkelte

grunnskole.

Det kan imidlertid være at den enkelte grunnskole har «uflaks» eller «flaks» med tanke på hvor mange

elever som blir trukket opp i hvert fag. For å ta hensyn til dette beregner vi også det nasjonale avviket

mellom standpunktkarakterer og resultater på eksamen. Dette avviket trekkes fra de justerte

standpunktkarakterene til den enkelte elev før vi beregner gjennomsnittlig standpunktkarakter for hver

enkelt elev i grunnskolen. Intensjonen er altså at kunnskapsnivået til den enkelte elev både er justert

for karakterpraksis ved den enkelte skole og tilfeldigheter i eksamensuttrekket.

Når vi beregner justerte standpunktkarakterer på videregående skole følger vi det samme prinsippet.

Metodene for justering av grunnskolekarakterer og karakterer i videregående skole er nærmere

redegjort for i vedlegg 1 av NIFUs rapport 7/2017. Den eneste forskjellen mellom dette snittet og det

som ble benyttet for de nye indikatorene er at vi her kun tar med de justerte standpunktkarakterene

når vi beregner snittet, og ikke eksamenskarakterene og terminkarakterene i ikke avsluttede fag.

Restriksjoner som pålegges data

Tar ut elever som har mindre enn åtte karakterer

Ettersom vi i denne delen av rapporten oppdaterer SØF sine skolebidragsindikatorer, og det er et

poeng i deres analyser at de estimerte skolebidragsindikatorene best mulig skal beskrive forventet

resultat for en gjennomsnittlig elev ved skolen, har vi valgt å ekskludere alle elever som har færre enn

åtte karakterer fra grunnskolen (standpunktkarakterer + eksamenskarakterer) samt elever vi ikke har

karakterinformasjon om.

Grunnen til at vi setter grensen ved åtte karakterer, er relatert til regelen om at elever som mangler

karakterer i mer enn halvparten av fagene, ikke får utregnet sine grunnskolepoeng (forskrift til

opplæringsloven § 6-26). Det vil variere hvor mange karakterer hver enkelt elev har, men SSB har i sin

definisjon av grunnskolepoeng satt en grense ved åtte karakterer1. Vi følger SSBs avgrensning. Elever

som ikke får utregnet grunnskolepoeng er en sammensatt gruppe, og det kan være mange forklaringer

på dette. Elevene kan være fritatt fra vurdering, mangle grunnlag for vurdering eller ha spesielle

utfordringer. Grunner kan være at elevene har vært syk deler av skoleåret, ikke har møtt til

undervisning eller nettopp har ankommet Norge.

For å beregne antall karakterer fra grunnskolen tar vi utgangspunkt i grunnskolekarakterer som er

koblet på elevpopulasjonen som defineres over. Deretter legger vi sammen alle standpunktkarakterer

og eksamenskarakterer for å få det totale antallet karakterer hver enkelt elev har fått på grunnskolen.

Enkelte elever er registrert med standpunktkarakterer fra grunnskolen over flere år. Når dette er tilfellet

har vi lagt sammen alle karakterer elevene har fått uavhengig av om de har fått karakterer på flere

tidspunkter eller ikke. Dersom en elev har fått standpunktkarakter eller eksamenskarakter i samme fag

på to ulike tidspunkter, har vi bare telt den karakteren som ble registrert nærmest opptak til

videregående opplæring.

1 http://www.ssb.no/a/metadata/om_datasamlinger/nudb/nudb_variabeldokumentasjon.html

http://www.ssb.no/a/metadata/om_datasamlinger/nudb/nudb_variabeldokumentasjon.html

11

Dersom en elev har fått grunnskolekarakterer etter at denne er tatt opp til videregående opplæring

første gang, har vi tatt denne eleven ut av elevpopulasjonen. I tillegg tar vi ut elever som er registrert

med avgang fra grunnskolen etter at de er registrert med oppstart i videregående først gang.

Denne operasjonen reduserer elevpopulasjonen med fem prosent.

Elever registrert med elevstatus

Videre ser vi bare på elever med som er registrert med elevstatus som elev det året de begynner på

videregående opplæring første gang. Dette utelukker elever med spesialundervisning,

utvekslingselever og elever på voksenopplæring. Da sitter vi igjen med til sammen ca. 178 000 elever

som begynte på videregående skole i årene 2008-2010. Av disse starter 51,2 prosent på

studieforberedende utdanningsprogrammer, mens 48,7 prosent begynner på yrkesfag.

Estimerer bare skolebidrag for skoler med 20 elever eller mer.

I utgangspunktet ønsker vi å beregne skolebidrag for alle videregående skoler i Norge. Imidlertid er

det mange skoler med få elever. For de aller minste skolene er det grunn til å tro at det vil ligge mye

tilfeldigheter bak det beregnede skolebidraget. Steffensen mfl. (2017) viser at usikkerheten i skolens

bidrag til elevens læring på grunnskolen øker markant når de beregner skolebidrag for skoler med

færre enn 20 elever. Vi setter derfor en grense på at trinnet må ha minst 20 registrerte elever på

henholdsvis studieforberedende og yrkesfag i tidsperioden vi ser på for at det skal være meningsfullt å

tolke og publisere en skolebidragsindikator. Dersom en elev både er registrert på yrkesfag og

studieforberedende vil eleven telle to ganger. Denne restriksjonen innebærer at vi kan estimerer

skolebidrag for langt flere skoler når vi ser på fullføring etter fem år og karakterer, sammenlignet med

resultatmål der vi følger elevene i en kortere periode (deltakelse, normert progresjon og fullføring på

normert tid).

Strukturendringer og mobilitet

En sentral utfordring når man beregner skolebidragsindikatorer, er at en del elever flytter mellom

utdanningsprogram og mellom skoler i løpet av den tiden de er i videregående opplæring.

Motivasjonen for å flytte på seg kan variere, men uansett innebærer dette at to eller flere skoler bidrar

til disse elevens læring. Spørsmålet er hvilken skole enkelteleven skal tilordnes. En mulighet er å

enten tilordne elevene den skolen de begynner eller slutter på. Dette vil imidlertid føre til at

skolebidragene potensielt feilberegnes. Dersom man tilordner elevene den skolen de begynner på, og

elevene systematisk flytter fra «dårlige» skoler til «gode» skoler, vil dette bidra til at skolen som

elevene flytter fra overvurderes. På den andre siden, hvis man tilordner elevene den skolen de

avslutter skolegangen på, vil skoler med et begrenset tilbud på Vg3, få en kunstig lav fullføring og

deltakelse. I følge Falch mfl. (2016) er det lite konsensus og diskusjon om hvordan denne utfordringen

skal løses. Cunha og Miller (2013) har i sine beregninger av kvalitetsindikatorer i høyere utdanning

valgt å tilordne studentene til det lærestedet de startet på. Falch mfl. (2016) velger en

kompromissløsning. I deres rapport tilordnes målene for deltakelse, fullføring samt gjennomsnittlig

standpunktkarakter skolene elevene starter på, mens eksamensresultater tilordnes skolen som

elevene avsluttet skolegangen på. Uansett hvordan man håndterer strukturendringer og elevmobilitet

så er dette potensielle feilkilder i estimeringen av skolebidragsindikatorer fordi flere skoler bidrar til

elevers resultater når elevene skifter skole i løpet av utdanningsløpet. Dette er et argument for å prøve

ut andre måter å håndtere strukturendring og elevmobilitet enn det Falch mfl. (2016) gjør når vi

oppdaterer deres analyser.

Et alternativ, som blant annet benyttes av Isenberg og Hock (2012), er å vekte bidraget til de skolene

elevene har gått på avhengig av hvor stor andel skolegangen de har tilbragt på hver enkelt skole. For

eksempel, dersom en elev begynner på studieforberedende på en skole, og går der ett år, før denne

bytter skole i andre trinn og fullfører andre og tredje trinn vil den første skolen tilordnes en tredjedel av

12

skolebidraget, mens den andre skolen vil få to tredjedeler av bidraget til denne elevens resultater.

Dersom det er sånn at elever systematisk flytter fra «dårlig» skoler til «gode» skoler, vil denne

metoden i mindre grad føre til at den «dårlige» skolen overvurderes. I tillegg vil skoler med et

begrenset tilbud på Vg3 også tilordnes en større del av bidraget til elever som flytter på grunn av dette

enn om vi skulle beregnet bidraget for den skolen der eleven avsluttet skolegangen. Når det gjelder

det første problemet, er det viktig å understreke at det uansett vil være et etterslep som vi ikke får gjort

noe med. Det er vanskelig å si hvor stort dette etterslepet er, og det vil variere mellom skoler, men kan

potensielt være betydelig. Dette kan være et argument for å se på andre måter å beregne skolebidrag

på.

I utgangspunktet kan strukturendringer (uavhengig av om det sammenslåing av skoler til en ny skole,

en skole innlemmes i en annen eller en ny skole tar over studietilbudene til nedlagte skoler) håndteres

på akkurat samme måte. I den perioden rapporten omfavner har det vært flere strukturendringer i

enkelte fylker. I tillegg er det enkelte datatekniske utfordringer, som at noen skoler er registrert med

flere organisasjonsnumre og at enkelte skoler har flere avdelinger. Figur V3.2. illustrerer grafisk

hvordan vi håndterer strukturendringer og mobilitet i analysene.

Figur V3.2. Strukturendringer og mobilitet. Eksempel: En skole legges ned og en ny skole

opprettes.

Når det gjelder strukturendringer er det er viktig at vi kan dokumentere hva som har skjedd med hver

enkelt skole, og at de grepene vi gjør er så gjennomsiktige som mulig. Som regel for strukturendring

har vi derfor valgt å tolke alle strukturendringer som at det oppstår en helt ny skole. Tidspunktet for

strukturendringene bestemmes av når det skjer endringer i organisasjonsnummeret til de skolene som

rammes av strukturendringen.

Skolene som vi rapporterer på, er de skolene som vi antar at er relevant for skoleeier eller

skoleledelse å få en indikator på. Vi rapporterer derfor ikke skoler som ikke eksisterte i skoleåret 2014-

15. For at disse skal gis et så korrekt estimat som mulig, krever vi i tillegg at skolene har eksistert

siden kullet begynte på videregående skole, altså 2008, 2009 eller 2010.

Enkelte skoler har flere campuser eller avdelinger, men er en administrativ enhet. Disse blir vurdert

som enkeltskoler der det har vært mulig å identifisere disse. I tillegg er det skoler som er registrert

med flere skolekoder i data. Der det har vært mulig å fastslå at de ulike skolekodene refererte til

samme skole, har en enkelt skolekode blitt brukt.

Dersom en elev flytter fra eller til en skole som er så liten at vi ikke beregner skolebidrag for den, så

tillegges denne skolen likevel en vekt med tanke på skolebidrag, før den tas ut av analysematerialet.

13

Det samme prinsippet gjelder dersom en elev bytter til eller fra et utdanningsprogram som vi ikke har

informasjon om.

I vedlegg 2 i NIFU rapport 7-2017 redegjør vi for hvordan vi har forholdt oss til skoler der det har vært

strukturendringer.

Indikatorer for enkeltkull og sammenslåtte indikatorer

I dette vedlegget har vi både laget indikatorer basert på hvert av kullene med oppstart 2008, 2009 og

2010, og også laget indikatorer der kullene med oppstart 2008 og 2009 er slått sammen og indikatorer

der de tre kullene ses på under ett. Både Falch mfl. (2016) og Steffensen mfl. (2017) drøfter om det

kan være nyttig med slike sammenslåtte indikatorer. En fordel med å bruke flere kull sammen er at det

kan være tilfeldig variasjon som gjør at en indikator basert på få elever gir et unøyaktig bilde av

skolens bidrag. Ulempen er at indikatoren med flere kull samlet må bruke data som ligger enda lengre

tilbake i tid enn indikatorene basert på enkeltkull, og at variasjon mellom enkeltkull kan også komme

av en utvikling i skolebidraget over tid som en sammenslått indikator vil tilsløre.

For å sammenlikne disse ulike modellene viser vi i tabell V3.1 et utvalg karakteristikker ved de ulike

modellene. Første rad under hver indikator viser antall elever, og her ser vi at antallet elever dobler

seg når to kull slås sammen, og tredobler seg med tre kull. Legg også merke til at to til tre kull må

legges sammen for å ha samme elevtall bak hver indikator som i skoleårsindikatorene (se tabell V1.6 i

Vedlegg 1). Neste rad viser antall skoler, og vi ser at antall skoler som vi får beregnet bidrag er 1-9

flere skoler ved å bruke to kull sammenliknet med høyeste antall fra et kull. Unntaket er skriftlig

eksamen på yrkesfag der 67 flere skoler får skolebidrag med to år. Det er veldig få skoler som

kommer til når vi bruker tre kull versus to kull. Vi konkluderer med at det kun er for indikatoren for

skriftlig eksamen yrkesfag at hensynet til å kunne beregne bidrag for flest mulig skoler kan forsvare å

bruke to kull for å beregne skolebidrag.

Den tredje raden under hver indikator viser forklaringskraften, R2. Vi ser at denne varierer en del

mellom indikatorene, og er svakest for indikatorene for deltakelse og normert progresjon (0,10-0,15)

og sterkest for indikatorene for standpunktkarakterer (0,47-0,57). Den endrer seg lite mellom enkeltkull

eller mellom de sammenslåtte indikatorene og indikatorene for enkeltkull.

Den neste statistikken som vi har valgt å rapportere er standardavvik for indikatorene. Dette er et mål

på hvor mye indikatoren typisk varierer mellom skoler, og den er ikke sammenliknbar på tvers av

utfallsmål. Vi kan derimot bruke den til å sammenlikne mellom enkeltkullindikatorene og de

sammensatte indikatorene, og her indikerer en lavere verdi at det er mindre spredning mellom

skolene. Stor spredning i indikatorverdiene mellom skoler kan indikere at tilfeldig variasjon spiller en

større rolle. Vi ser at i fire tilfeller (deltakelse studieforberedende, deltakelse yrkesfag, normert

progresjon studieforberedende, skriftlig eksamen yrkesfag) er standardavviket i indikatoren høyere i

en av de sammenslåtte modellene enn i en av enkeltkullmodellene, mens det er en veldig liten

forbedring i to indikatorer (normert fullføring studieforberedende og skriftlig eksamen

studieforberedende). De resterende syv indikatorene viser en lavere verdi for de sammenslåtte

indikatorene enn for enkeltkullindikatorene, som forventet. I to tilfeller har indikatoren med tre

sammenslåtte kull lavere verdi enn den basert på to kull, i et tilfelle er de like, mens i de fleste tilfeller

har indikatoren med tre kull lavest standardavvik av de to. Basert på dette kan vi konkludere med at

sammenslåtte kull bare gir mindre spredning i indikatorene for om lag halvparten av utfallsmålene.

Spesielt fører ikke sammenslåing av kull til mindre variasjon i indikatorene for de fleste utfallsmålene

med lav forklaringskraft.

Til sist ser vi på kovariansen mellom indikatoren for kullet før, altså mellom 2008 og 2009-kullet og

mellom 2009 og 2010-kullet. Denne gir verdier mellom 0,31 og 0,79. En lav verdi i denne statistikken

kan enten tyde på at skolens bidrag er svært forskjellig fra et kull til det neste, eller at tilfeldig variasjon

skaper store svingninger i indikatorene. En høy verdi i denne statistikken tyder enten på at modellen i

14

stor grad evner å fange opp et skolebidrag som er relativt konstant over tid, eller at modellen ikke

kontrollerer godt nok for bakenforliggende faktorer som ofte er stabile over tid. Indikatorene som

svinger mye over tid er deltakelse yrkesfag, normert progresjon yrkesfag og norsk eksamen

studieforberedende. Verdiene i øvre enden av denne skalaen er forholdsvis høye.

I sum konkluderer vi med at noen av indikatorene viser høy forklaringskraft og stor grad av persistens

over tid. Dette gjelder særlig indikatorene for standpunktkarakterer, i noen grad indikatorene for

skriftlig eksamen, og til dels også fullføringsmålene. Indikatorene for deltakelse og normert

progresjon har lav forklaringskraft. For disse utfallsmålene fører ikke sammenslåing av flere kull til

mer robuste indikatorer målt ved indikatorenes spredning.

Tabell V3.1. Deskriptiv statistikk om skolebidragsindikatorene

2008 2009 2010 2008-2009

2008-2010

Fullføring studieforberedende Antall elever 36102 36043 37542 72444 109106 Antall skoler 298 300 311 312 312 Forklaringskraft (R2) 0,23 0,22 0,21 0,22 0,21 Standardavvik indikator 5,98 6,60 6,62 5,93 5,69 Kovarians med kullet før 0,52 0,55

Fullføring yrkesfag

Antall elever 28200 27389 27632 55715 82936 Antall skoler 280 279 283 288 289 Forklaringskraft (R2) 0,24 0,23 0,23 0,23 0,22 Standardavvik indikator 9,51 9,09 8,60 7,94 7,49 Kovarians med kullet før 0,45 0,59

Deltakelse studieforberedende


Deltakelse yrkesfag


Normert progresjon studieforberedende


Normert progresjon yrkesfag

Antall elever 27524 26850 27171 54570 81320 Antall skoler 274 276 279 287 288 Forklaringskraft (R2) 0,15 0,14 0,13 0,14 0,13

15

Standardavvik indikator 7,20 8,86 8,97 6,82 6,70 Kovarians med kullet før 0,37 0,31

Normert fullføring studieforberedende


Normert fullføring yrkesfag


Standpunktkarakterer studieforberedende


Standpunktkarakterer yrkesfag


Norsk eksamen studieforberedende

Antall elever 31858 31355 32874 63739 95857 Antall skoler 290 286 302 308 308 Forklaringskraft (R2) 0,39 0,36 0,40 0,37 0,37 Standardavvik indikator 0,25 0,22 0,26 0,20 0,19 Kovarians med året før 0,38 0,36

Skriftlig eksamen studieforberedende


Skriftlig eksamen yrkesfag


Om de beregnede indikatorene og hvordan de kan leses og forstås

I tabellene rapporteres alle skolebidragsindikatorer som avvik (målt på resultatmålets originalskala) fra

landsgjennomsnittet til hvert enkelt resultatmål. Dvs. at skolens bidrag til fullføring og gjennomføring

16

kan tolkes som avvik fra landsgjennomsnittet i prosentpoeng, mens skolens bidrag til karakterer kan

tolkes som avvik fra landsgjennomsnittet i karakterpoeng. En gjennomsnittlig skole vil dermed ha et

skolebidrag som er lik 0. Dersom en gjennomsnittlig elev har et dårligere resultat ved å gå på en

annen skole enn gjennomsnittsskolen, vil skolebidraget være mindre enn null. Tilsvarende vil en

gjennomsnittlig elev som oppnår et bedre resultat på en annen skole enn gjennomsnittskolen gi skolen

et skolebidrag som er større enn null.

Skolebidragsindikatorene som presenteres nedenfor kan lese og forstås på samme måte som de

indikatorene vi har utviklet og beregnet for denne studien, og som er presentert i NIFU-rapport 7-2017.

Hvordan de tallene kan leses og forstås, har vi illustrert ved å bruke eksempler i rapportens kapittel 4.

Referanser

Cunha, J.M. & T. Miller (2014): "Measuring value-added in higher education: Possibilities and limitations in the use of administrative data", Economics of Education Review 42, s. 64-77.

Falch, T., S. Bensnes & B. Strøm (2016): Skolekvalitet i videregående opplæring. Utarbeidelse av skolebidragsindikatorer og mål på skolekvalitet. Rapport nr 1. Trondheim: SØF.

Forskrift til Opplæringslova. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/*#* . Lest 20.3.17

Hægeland, T., L.J. Kirkebøen & O. Raaum (2010): Skolebidragsindikatorer for videregående skoler i Oslo. Rapporter 36/2010. Statistisk sentralbyrå.

Isenberg, E. & H. Hock (2012): Measuring School and Teacher Value Added in DC, 2011-2012 School Year. Final Report. Mathematica Policy Research, Inc: Washington, DC.

Statistisk sentralbyrå (2016): "Tema- og variabelliste for NUDB, med kodelister, 10. november 2016" http://www.ssb.no/a/metadata/om_datasamlinger/nudb/nudb_variabeldokumentasjon.html . Lest 20.3.2017.

Steffensen, K., R. Ekren, O.O. Zachrisen & L.J. Kirkebøen (2017). Er det forskjeller i skolers og

kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? En kvantitativ studie. Oslo & Kongsvinger:

Statistisk sentralbyrå.

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/*#*http://www.ssb.no/a/metadata/om_datasamlinger/nudb/nudb_variabeldokumentasjon.html

17

Oppdaterte indikatorer

Nedenfor presenterer vi en oppdatering av skolebidragsindikatorene som ble presentert i Falch mfl.

(2016). De presenteres fylkesvis, og skolene innenfor hvert fylke presenteres alfabetisk. Statlige skoler

og private skoler vises i egne tabeller.

I tabellene indikerer *** 1 % signifikansnivå, ** 5 % signifikansnivå, * 10 % signifikansnivå og † 20 %

signifikansnivå. Til dette er det benyttet standardfeil som er klustret på skolenivå. Fylkessnittene

markert i fet skrift er vektede snitt etter elevtall, og det er ikke beregnet signifikansnivå for disse.

Tallene bygger på registerdata levert av Statistisk sentralbyrå. Vi tar forbehold om at det kan være

mangler og feilføringer i dette datasettet.

I de tilfeller der det ikke er beregnet noen verdi for en skole for en gitt skolebidragsindikator vil cellen i

tabellene være tom. Dette skjer når det er færre enn 20 elever bak indikatoren. Det skjer også når

ingen elever begynte på en gitt skole et gitt år. F.eks. når en skole er etablert i 2010, vil cellene for

2008 og 2009 være tomme.

Dersom alle cellene i en rad er tomme, er hele raden slettet fra tabellen.

Det har vært en rekke strukturendringer i de videregående skole etter 2008 (se vedlegg 2 NIFU-

rapport 7-2017), men vi har gjort vårt beste for at dette skal bli korrekt. Dersom det oppdages feil i

tabellene, setter vi pris på at forfatterne av rapporten blir gjort oppmerksom på slike feil.

Tabell V3.2. Fullføring etter fem år – studieforberedende

Navn 2008 2009 2010 2008-09 2008-10

Østfold (snitt) -0.8 -1.7 -0.6 -1.1 -1.0

Askim 1.5 2.0 3.0 1.9 2.3

Borg -15.8** -0.6

-9.5* -11.6***

Frederik II 0.8 1.2 -3.3 1.1 -0.2

Glemmen 5.5 -0.5 2.7 2.3 2.4

Greåker -4.4 -3.2 -1.0 -3.7 -2.7

Halden 0.8 -5.5 -1.5 -2.3 -2.1

Kalnes -12.5** 6.9 -3.5 -0.2 -1.6

Kirkeparken -4.0 -2.8 -3.5 -3.3 -3.3

Malakoff -2.8 -8.1† -1.2 -5.5 -4.1

Mysen -3.8 -3.2 -0.1 -3.4 -2.5

St. Olav 3.1 -0.5 2.3 1.5 1.8

Akershus (snitt) 1.5 3.7 2.8 2.7 2.8

Asker -0.6 4.0 -0.1 1.9 1.3

Bjertnes 1.9 1.3 6.7† 1.8 3.7

Bjørkelangen 4.2 8.4† 9.2† 6.1† 7.4*

Bleiker -1.3 2.0 2.3 -0.0 0.5

Drømtorp 22.8*** 9.6† 15.6*** 15.9*** 15.7***

Dønski 7.3† 12.0* 8.1† 9.9* 9.3**

Eidsvoll 3.0 6.3 6.5 4.6 5.3†

Eikeli 8.3† 3.4 9.2† 5.9 6.9†

Frogn -4.0 4.6 2.7 0.1 1.0

Hvam 5.8 3.4 13.9** 4.7 7.6*

18

Jessheim 0.1 7.2 3.2 3.6 3.5

Lillestrøm -0.5 -0.6 -0.1 -0.4 -0.2

Lørenskog -0.9 3.4 1.6 1.3 1.4

Mailand 2.5 1.3 2.9 1.9 2.3

Nadderud 1.7 2.6 -1.7 2.3 1.0

Nannestad -0.0 2.7 2.3 1.5 1.8

Nes -5.4 5.6 4.9 -0.3 1.6

Nesbru 3.2 2.3 2.0 2.8 2.6

Nesodden -4.9 3.1 -2.0 -0.9 -1.1

Oppegård 4.7 1.3 1.1 3.1 2.5

Rosenvilde 6.2 6.9 3.9 6.6† 5.6†

Rud 4.2 2.2 0.3 3.2 2.2

Rælingen -5.3 3.9 1.8 -0.7 0.1

Sandvika 2.5 1.3 1.8 2.0 2.0

Skedsmo 4.7 0.7 0.1 2.8 2.0

Ski 2.0 2.2 0.6 2.2 1.7

Stabekk -1.3 2.4 5.3 0.6 2.3

Strømmen -3.1 17.2** 15.8*** 10.3** 12.1***

Sørumsand 6.9 0.6 9.2* 3.7 4.9†

Valler -0.1 2.5 1.5 1.4 1.5

Vestby -0.2 1.9 -1.9 0.9 -0.2

Ås 1.0 5.7 0.3 3.5 2.4

Oslo (snitt) 0.2 0.2 -0.2 -0.1 -0.4

Bjerke 6.9 2.5 3.2 4.6 4.2

Bjørnholt 2.6 -10.2† 5.8 -4.8 -0.8

Elvebakken -0.9 -0.1 1.2 -0.4 0.1

Etterstad 20.0*** -4.6 2.4 7.0† 5.3†

Foss -0.0 0.7 -1.2 0.5 -0.0

Fyrstikkalleen skole

1.7

Hartvig Nissens skole -8.6† -2.2 -2.4 -5.2 -4.3

Hellerud 3.8 4.4 -4.3 4.1 1.5

Holtet 26.1*** 35.3*** 33.2*** 29.6*** 30.5***

Lambertseter 2.4 2.5 5.1 2.6 3.6

Manglerud -8.0† -9.8† -12.5** -8.9* -9.9**

Oslo handelsgymnasium 0.4 -0.2 -0.3 0.1 0.0

Oslo katedralskole -0.7 1.2 -1.1 0.4 -0.0

Persbråten -3.3 -4.8 -3.5 -3.9 -3.7

Stovner -1.4 5.5 4.3 2.1 3.0

Ullern 1.0 6.2 1.2 3.8 3.0

Ulsrud 3.6 1.1 -0.9 2.4 1.5

Hedmark (snitt) 1.5 3.0 0.2 2.3 1.6

Elverum -2.9 3.5 -3.5 0.3 -0.9

Hamar katedralskole -0.3 -1.1 -0.8 -0.6 -0.7

Jønsberg landbruksskole 3.5 2.3 9.9* 2.9 5.3†

Midt-Østerdal 2.5 9.6† -29.1*** 6.1† -3.8

19

Nord-Østerdal -3.1 5.8 2.6 1.3 1.8

Ringsaker 10.2† 8.2† 1.1 9.2* 6.5†

Sentrum

-3.2 10.8* -6.2† 1.5

Skarnes -0.1 -0.0 -2.5 0.0 -0.6

Solør -2.2 1.2 1.9 -0.5 0.3

Stange 7.1 -1.6 -1.5 3.4 1.7

Storhamar 0.1 15.0** 6.3 7.5† 7.0*

Trysil -4.0 -0.6 -3.1 -2.0 -2.4

Øvrebyen 4.5 4.0 1.7 4.3 3.5

Oppland (snitt) -0.7 -0.1 1.0 -0.3 0.2

Dokka 6.2 -0.6 4.6 3.1 3.5

Gausdal 8.4† -4.9 0.3 1.2 0.9

Gjøvik -3.9 -1.5 -2.3 -2.5 -2.4

Hadeland 3.5 5.7 4.3 4.7 4.5

Lena 5.2 0.1 -3.5 3.0 0.9

Nord-Gudbrandsdal 1.5 2.7 3.5 2.2 2.7

Raufoss -10.0† -11.0* 3.0 -10.4** -5.7†

Valdres -2.2 0.6 5.6 -0.6 1.6

Vinstra 1.1 2.7 -3.0 2.0 0.6

Buskerud (snitt) 1.1 -0.4 0.0 0.5 0.4

Drammen -1.8 -2.4 -1.5 -2.0 -1.9

Eiker -0.6 -0.1 -1.0 -0.3 -0.5

Gol -1.4 6.1 2.5 2.7 2.7

Hønefoss 2.6 -1.1 4.4 0.7 2.1

Kongsberg 0.6 -5.5 0.6 -2.2 -1.2

Lier 6.2 6.9 9.1* 6.4† 7.3*

Numedal

2.5 -12.8** 3.8 -1.7

Ringerike -0.3 -0.8 -1.3 -0.4 -0.6

Rosthaug 1.6 -6.1 -0.8 -2.4 -1.7

Røyken 1.3 -5.1 -4.2 -1.9 -2.6

St. Hallvard 2.8 1.6 -1.6 2.3 1.0

Ål 11.7* 15.8** 12.6** 14.2*** 13.7***

Åssiden 12.9** 19.2*** 10.5* 16.2*** 14.3***

Vestfold (snitt) 1.2 -0.5 0.5 0.4 0.5

Færder 10.1† 6.2 7.0† 8.0† 7.7*

Greveskogen -2.0 -5.2 -5.8 -3.6 -4.3

Holmestrand 0.4 1.1 -1.3 0.9 0.2

Horten 2.0 -1.5 5.8 0.5 2.4

Nøtterøy 0.1 -3.3 4.7 -1.6 0.6

Re 2.2 3.5 4.1 2.9 3.4

Sande 6.4 1.4 4.8 4.4 4.6

Sandefjord -2.0 -0.7 -2.8 -1.3 -1.8

Thor Heyerdahl 1.5 -1.1 0.7 0.3 0.4

Telemark (snitt) 3.9 0.3 3.4 2.1 2.6

Hjalmar Johansen 7.8† 3.2 8.3† 5.4 6.3†

20

Kragerø 4.2 -1.2 2.5 1.6 2.0

Notodden -0.6 -4.2 -0.9 -2.6 -1.9

Porsgrunn 3.3 1.4 0.9 2.4 2.0

Rjukan 2.8 -9.7† 3.8 -3.7 -1.0

Skien 4.2 -0.4 2.6 2.0 2.3

Skogmo 13.3**

12.8** 14.6*** 13.8***

Aust-Agder (snitt) 2.4 2.1 1.9 2.3 2.2

Arendal 1.8 -0.8 -1.8 0.6 -0.1

Dahlske 3.0 3.9 1.7 3.5 2.9

Møglestu 3.4 5.1 9.4† 4.4 6.2†

Risør -2.6 -0.6 5.3 -1.6 0.4

Setesdal 5.7 4.6 4.2 5.2 4.9

Vest-Agder (snitt) 1.9 3.3 2.0 2.5 2.3

Byremo

5.8 1.1 3.6

Kristiansand katedralskole 2.4 3.9 2.3 3.2 3.0

Kvadraturen skolesenter -1.6 8.9† -0.3 2.8 1.8

Lister

-0.0

Mandal 3.9 4.2 8.8† 4.2 6.0†

Sirdal 11.9* 8.1† 7.2† 10.0* 9.2**

Søgne -13.4** -11.4* 4.3 -12.5** -5.9†

Tangen -5.4 -1.5 -4.2 -2.3 -3.0

Vennesla 2.8 4.1 0.7 3.6 2.8

Vågsbygd 0.8 0.7 2.0 0.9 1.4

Rogaland (snitt) 0.5 2.3 1.2 1.3 1.1

Bergeland -6.0 -8.4† -14.8** -7.2† -9.4**

Dalane 1.3 -1.8 1.7 -0.2 0.5

Gand -2.8 11.2* 7.6† 5.3 6.2†

Godalen 17.9*** 31.2*** 24.8*** 24.3*** 24.6***

Haugaland 5.3 14.9** -4.6 9.7* 5.3†

Hetland 2.6 3.7 -1.6 3.3 1.5

Jåttå 9.8† 8.8† 11.1* 9.4* 10.1**

Karmsund 11.7* 21.6*** 17.2*** 17.8*** 17.6***

Kopervik 0.9 6.3 3.0 3.6 3.5

Randaberg -5.1 2.3 5.8 -1.3 1.1

Sandnes 0.1 1.8 -1.0 1.1 0.5

Sauda 3.9 -2.3 -1.0 1.0 0.4

Skeisvang -1.6 0.2 0.2 -0.6 -0.3

Sola 3.0 5.1 3.1 4.1 3.8

St. Olav -3.9 -1.9 -0.4 -2.8 -1.8

St. Svithun 2.8 2.2 -1.0 2.7 1.6

Stavanger katedralskole -0.1 -0.1 -0.0 0.0 0.1

Vardafjell 3.1 -1.6 -1.5 0.7 -0.0

Vågen

-5.4

Øksnevad

-26.4*** -32.5*** -20.4*** -25.1***

Ølen -0.9 5.7 8.8† 1.7 4.1

21

Åkrehamn

Hordaland (snitt) -1.9 -1.4 -2.2 -1.5 -1.8

Askøy 2.0 -9.4† -11.6* -3.7 -6.6†

Austrheim 5.2 -8.3† -2.7 -2.4 -2.4

Bergen katedralskole -7.8† -5.0 -6.4 -6.3† -6.3†

Bømlo 6.2 4.7 6.2 5.6 5.7†

Etne

15.8*** 0.6 8.4*

Fana gymnas -3.4 -2.3 1.1 -2.8 -1.5

Fiskarfagskulen i Austevoll

-22.3*** -21.7***

Fitjar 5.3 7.3 9.6* 5.8 7.2*

Fusa

11.0* 19.3*** 14.7***

Fyllingsdalen -0.8 0.7 -5.0 0.0 -1.5

Garnes -0.4 3.0 -7.7† 1.2 -1.3

Knarvik -0.0 1.3 -0.7 0.7 0.3

Kvinnherad -1.6 0.1 3.0 -0.6 0.9

Laksevåg -7.5† -19.2*** -11.0* -11.7** -11.5**

Langhaugen -0.2 -1.5 0.5 -0.7 -0.3

Lønborg 5.6 8.4† -7.2† 6.7† 1.9

Nordahl Grieg

-1.0

Odda 0.8 8.1† -0.6 5.2 3.8

Olsvikåsen -3.7 -1.2 -8.9† -2.1 -4.4

Os gymnas -0.9 2.1 -7.4† 0.4 -2.3

Os vgs -2.6 7.2 -9.3* 2.8 -1.0

Osterøy

2.5 3.2 1.0 1.9

Sandsli -2.8 0.7 2.4 -0.8 0.2

Slåtthaug -2.7 1.6 6.6† -0.5 2.4

Sotra -2.7 -1.4 0.1 -1.9 -1.1

Stend jordbruksskule -0.9 3.3 0.2 1.1 0.8

Stord 3.9 0.4 -1.2 2.1 0.9

Tertnes -4.3 -7.5 -2.4 -5.8 -4.7

U. Pihl -9.9† 2.4 4.3 -2.9 -0.4

Voss gymnas 0.3 -2.1 -1.1 -0.7 -0.8

Voss husflidskule

-1.2 -2.0

Voss vgs -6.3 0.3 -14.0** -2.8 -6.3†

Årstad -1.6 -3.2 -10.5* -2.5 -5.1†

Åsane -4.4 -10.2† 5.5 -7.4† -4.5

Øystese gymnas -1.3 3.2 -2.4 0.9 0.1

Sogn og Fjordane (snitt) 0.5 1.5 1.9 1.1 1.4

Dale 3.2 -0.7 4.6 1.5 2.4

Eid -1.2 2.4 -0.0 0.4 0.2

Firda 5.4 0.4 0.8 3.2 2.3

Flora -8.8† 2.7 1.9 -3.0 -1.0

Hafstad skule 1.5 0.4 4.3 1.1 2.2

Høyanger 7.5† 4.0 0.8 6.0 4.3

Måløy -2.5 -1.3 3.5 -1.8 -0.1

22

Sogndal 2.9 2.7 -0.2 2.9 1.9

Stryn 1.2 0.7 4.5 1.0 2.1

Årdal -2.5 4.9 2.5 1.4 1.8

Møre og Romsdal (snitt) 1.8 1.0 0.8 1.1 1.0

Atlanten 2.3 -0.1 1.4 1.2 1.4

Borgund 10.2† 8.0† 9.3† 9.2* 9.2**

Fagerlia -2.4 -3.6 -1.4 -2.8 -2.3

Fræna -5.0 -10.6† -9.0† -7.7† -8.1*

Gjermundnes -6.2

0.6 3.3

Haram 5.7 0.6 1.9 3.2 2.6

Herøy -2.2 -2.5 2.9 -2.3 -0.9

Kristiansund 11.6* -2.3 2.9 4.5 3.9

Molde 2.4 1.9 1.5 2.3 2.1

Rauma 2.3 1.2 1.8 1.9 2.0

Romsdal 6.7 4.8 6.3 5.9 6.1†

Spjelkavik 1.5 2.2 -1.0 2.0 1.0

Stranda -0.8 4.0 4.2 1.6 2.6

Sunndal 9.2† -1.6 2.4 4.1 3.5

Surnadal -2.6 -0.8 -1.7 -1.6 -1.6

Sykkylven 5.2 4.4 7.0† 4.9 5.6†

Tingvoll 0.2 8.9† 1.6 5.4 4.0

Ulstein 3.2 4.2 2.6 3.8 3.4

Volda 2.1 3.2 -4.4 2.7 0.2

Ålesund -0.2 2.3 2.0 1.1 1.5

Sør-Trøndelag (snitt) -0.4 -1.1 -1.0 -0.7 -0.7

Byåsen -1.5 -0.9 -4.4 -1.1 -2.1

Fosen 4.9 1.4 -5.9 3.1 0.3

Frøya -5.5 8.0† -11.4* 0.8 -3.3

Gauldal 3.4 -0.9 7.7† 1.2 3.5

Heimdal -2.3 0.7 -1.3 -0.6 -0.9

Hemne 4.4 8.4† 5.7 6.4† 6.3†

Hitra -0.6 -0.9 -2.7 -0.7 -1.3

Malvik 6.6 2.9 4.0 4.8 4.6

Meldal

14.2*** 18.4***

Melhus 2.1 -7.1 3.3 -2.2 -0.3

Oppdal 4.3 4.1 4.2 4.3 4.4

Orkdal -5.7 -6.9 -2.5 -6.2† -4.9

Rissa 1.3 1.8 -0.0 1.7 1.2

Røros 7.3 0.3 -0.4 4.2 2.5

Selbu 7.0 5.6 -3.5 6.4† 4.1

Skjetlein

-3.8 -15.9*** -9.7**

Thora Storm

1.3

Tiller -3.2 -0.4 1.7 -1.8 -0.6

Trondheim katedralskole 1.1 -3.3 -3.0 -1.0 -1.6

Åfjord

-2.0 0.2 -0.7

23

Nord-Trøndelag (snitt) 1.7 1.8 2.4 1.8 2.1

Grong 5.2 -6.4 8.8† -1.6 2.4

Inderøy 0.4 2.5 1.1 1.5 1.5

Leksvik 9.0† 1.4 -0.8 5.2 3.5

Levanger 9.0† 7.9† 4.5 8.6† 7.2*

Meråker 6.1 2.2 2.3 4.4 3.7

Olav Duun -4.5 -3.0 -3.8 -3.7 -3.7

Ole Vig -4.9 4.1 3.1 0.1 1.2

Steinkjer 4.4 0.5 4.4 2.6 3.2

Verdal 0.4 4.9 4.4 2.7 3.4

Ytre Namdal -2.6 -0.4 0.1 -1.5 -0.9

Nordland (snitt) -3.4 -4.4 -3.1 -3.9 -3.6

Andøy

3.6 10.6* 4.3 7.0†

Bodin -6.0 -5.3 -8.1† -5.6 -6.3†

Bodø -4.1 -8.7† -5.7 -6.3† -6.0†

Brønnøysund -8.6† -9.1† -0.1 -8.7* -5.6†

Fauske 7.4 2.7 -6.9† 5.1 0.9

Hadsel avd. Melbu 3.7 -1.4 -2.9 0.5 -0.8

Knut Hamsun -8.7† 6.8 1.9 0.9 1.2

Meløy -11.1* -0.8 -2.8 -5.9 -4.3

Mosjøen -5.5 1.8 -0.7 -1.9 -1.6

Narvik -7.8† -6.2 -3.4 -7.0† -5.7†

Nordland fiskerifagskole 0.5 -3.7 -2.3 -1.3 -1.6

Polarsirkelen -5.5 -0.8 0.6 -3.1 -1.8

Saltdal 2.7 -4.0 0.0 -0.7 -0.3

Sandnessjøen 8.1† -1.6 -4.6 3.0 0.8

Solvær -3.2 -13.5** -0.5 -8.5† -5.7†

Sortland -0.2 -7.9† -4.5 -3.6 -3.8

Troms (snitt) -5.5 -6.5 -5.8 -5.8 -5.8

Breivang -10.3* -18.4*** -12.0** -14.2*** -13.5***

Breivika -10.3† -10.2† -8.1† -10.3* -9.5**

Heggen -9.2† -1.4 -0.7 -5.2 -3.5

Kongsbakken -2.3 -7.2 -7.4† -4.6 -5.3†

Kvaløya -9.0† -10.7† -15.3** -9.7* -11.6**

Nordkjosbotn -10.9* -3.8 5.5 -7.8† -3.0

Rå -5.7 -0.5 2.0 -3.0 -1.2

Sjøvegan -2.1 3.3 -4.1 0.3 -0.9

Stangnes -5.4 -3.2 2.1 -4.3 -2.2

Tromsdalen 0.6 -10.7† -10.2* -5.8 -7.3*

Tromsø maritime skole 1.3 -0.7 -1.1 0.4 -0.1

Finnmark (snitt) -6.7 -7.4 -7.6 -7.1 -7.1

Alta -9.0† -8.4† -7.6† -8.7* -8.3*

Hammerfest -3.8 -12.5* -23.6*** -8.5† -13.3***

Honningsvåg -6.6 -7.9† -10.2* -7.2† -8.2*

Kirkenes -6.9 -8.2† -5.3 -7.5† -6.8†

24

Lakselv -0.1 1.6 -1.5 0.9 -0.3

Tana

-5.8 -1.8

Vadsø 4.8 -0.6 3.4 2.2 2.7

Vardø -30.0***

-26.5*** -17.7***

Statlige skoler (snitt) -15.0 -16.4 -12.7 -16.2 -13.3

Longyearbyen skole

-1.5

Samisk vgs -11.4* -8.3† -11.5** -9.4* -10.1**

Samisk vgs og reindriftsskole -19.8*** -28.4*** -14.5** -25.7*** -21.8***

Private skoler (snitt) -1.1 -1.8 -0.7 -1.5 -1.3

Aglo -14.7** -7.2 19.8*** -10.8** -1.5

Akademiet Bergen -4.2 -1.0 2.1 -2.5 -1.0

Akademiet Drammen 2.2 5.3 3.5 3.9 3.8

Akademiet Molde 2.9 -2.7 -0.7 -0.6 -0.6

Akademiet Oslo 7.2 0.5 -2.6 4.0 1.6

Akademiet Sandnes 2.8 2.8 1.9 3.0 2.7

Akademiet Ålesund -3.4 -1.8 -3.6 -2.5 -2.8

Bybroen -22.3*** -30.0*** -28.2*** -25.8*** -26.5***

Danielsen vgs 1.6 -1.1 2.4 0.4 1.1

Drottningborg 4.3 4.6 1.3 4.5 3.5

Framnes kristne vgs 0.5 4.1 2.2 2.5 2.5

Gjennestad 8.4† -6.4 10.1* 2.2 4.9

Heltberg private gymnas -8.2† 0.1 -4.1 -3.5 -3.7

Holgersens vgs 3.2 4.6 6.5 4.1 4.9

Hurum steinerskole -13.5** -8.8† -22.1*** -11.2** -14.3***

John Bauer Bergen -5.2 -8.3† -0.7 -7.6† -3.8

Kongshaug musikkgymnas 2.9 2.6 -1.9 2.8 1.4

Kongsvinger toppidrettsgymnas 8.2† 10.5† -7.0† 9.5* 3.8

Kristelig gymnasium 2.3 1.6 0.5 2.1 1.5

Kristen vgs Nordland -3.4 2.1 0.1 -0.6 -0.3

Kristen vgs Trøndelag -1.1 -0.8 -0.9 -0.9 -0.8

Kvitsund gymnas 0.5 2.3 1.8 1.5 1.6

KVS Lyngdal 2.5 3.8 8.4† 3.3 5.2

Lukas

-15.6*** -14.8***

Lundeneset 3.3 5.0 4.2 4.3 4.3

Norges toppidrettsgymnas Bærum -7.7† -4.1 -2.8 -5.7 -4.7

Norges toppidrettsgymnas Geilo 3.5 1.0 3.7 2.5 3.0

Norges toppidrettsgymnas Lillehammer

1.0 1.8 5.0 1.5 2.8

Norges toppidrettsgymnas Tromsø 0.9 -9.9† -1.2 -5.3 -3.9

Oslo by steinerskole -26.1*** -24.7*** -16.7*** -25.3*** -22.4***

Oslo private gymnasium 7.6† 9.7† 7.4† 8.9* 8.4*

Rudolf Steinerskolen i Bergen

-10.8**

Skagerak International School -13.7** 5.4 -5.3 -6.0 -5.7†

Sonans Bergen -6.0 -17.7*** -7.5† -10.1* -9.5**

Sonans Drammen 3.8 -0.1 -6.3 1.9 -1.0

25

Sonans Oslo 0.8 -5.4 1.3 -2.7 -1.5

Steinerskolen i Stavanger

-16.3*** -18.3***

Steinerskolen i Trondheim

-21.7***

Steinerskolen på Hedemarken

-20.0*** -10.7**

Sygna 0.3 -10.4† 2.9 -6.2† -3.2

Tomb vgs og landbruk 15.0**

5.8 8.2† 7.4*

Toppidrettsgymnaset i Telemark 10.1† -5.8 4.1 2.2 3.0

Treider 0.6 -4.8 -0.4 -2.1 -1.6

Tryggheim -3.5 2.0 4.7 -0.6 1.4

Tyrifjord 3.0 6.6 -1.9 4.9 2.8

Vestborg -3.1 -4.0 4.2 -3.6 -1.0

Wang toppidrett Uldal -1.1 7.3 -4.5 2.7 0.5

Wang skole/Wang toppidrett 7.0 7.7 4.3 7.4† 6.4†

Tabell V3.3. Fullføring etter fem år – yrkesfag

Navn 2008 2009 2010 2008-09 2008-10

Østfold (snitt) 0.9 -4.3 -1.8 -1.6 -1.6

Askim -3.2 -1.4 -5.6† -2.2 -3.2

Borg 5.0 -4.7 -3.8 0.3 -1.0

Frederik II -7.8† -4.7 5.6† -6.2† -2.5

Glemmen 3.1 0.6 -1.3 1.9 0.9

Greåker 0.2 -4.0 0.3 -1.7 -1.1

Halden 8.3* -0.3 5.6† 4.3 4.8†

Kalnes -0.9 -10.2** 3.3 -5.3† -2.2

Kirkeparken -10.3* -10.6** -11.7** -10.4*** -11.0***

Malakoff 2.9 -5.6† 0.8 -1.0 -0.4

Mysen -5.9† -8.5* -9.3** -7.3* -7.9**

St. Olav -5.8 -16.0*** -2.1 -12.1*** -9.1**

Akershus (snitt) 4.2 3.6 4.2 3.8 4.0

Bjertnes 0.5 9.7** 7.6* 5.8† 6.4*

Bjørkelangen 1.5 6.9† 17.2*** 4.0 8.1**

Bleiker 1.5 12.1** -1.0 6.7* 4.3†

Drømtorp -2.1 -1.0 2.6 -1.5 0.1

Eidsvoll 8.9* 10.1** 11.3** 9.5** 10.1***

Eikeli 12.2** 11.2** 7.5† 11.7*** 10.1***

Frogn 1.0 -2.0 -3.8 -0.8 -1.8

Hvam 4.5 4.5 -2.7 4.5† 2.3

Jessheim -1.7 4.7 10.3** 1.3 4.2†

Kjelle 9.6* 14.3*** 23.8*** 12.0*** 16.0***

Lillestrøm 13.9*** 8.9* -1.8 11.4*** 7.2**

Lørenskog -3.0 0.2 7.2† -1.3 1.2

Mailand 10.5** 8.1* 5.6† 9.2** 8.0**

Nannestad 3.8 2.7 2.2 3.3 3.0

Nes 1.2 -4.7 14.7*** -1.8 2.9

26

Nesbru 7.6† 8.2* 10.5** 7.9** 8.8**

Nesodden 9.8* 1.5 7.7* 6.1† 6.9**

Oppegård 4.7 6.5† 3.8 5.7† 5.2†

Rosenvilde 4.5 7.8* 5.0 6.3† 5.9*

Rud 2.8 1.0 0.3 1.9 1.4

Rælingen 11.3** 0.4 -20.4*** 5.7† -1.7

Sandvika 5.2 7.2† 4.9 6.3* 5.8*

Skedsmo 4.0 -4.8 -2.4 -0.2 -0.9

Stabekk

0.8 7.9**

Strømmen 5.5 5.3 4.4 5.4† 5.1†

Sørumsand 9.8* -2.7 7.2† 4.0 5.1†

Vestby 2.1 2.0 -1.1 2.1 1.2

Ås 1.9 5.0 -2.2 3.5 1.7

Oslo (snitt) 4.0 -0.6 0.8 1.4 1.2

Bjerke 9.1* 4.5 8.9* 6.8* 7.6**

Bjørnholt 7.8† 5.8† 11.9** 6.6* 8.9**

Elvebakken 11.6** 3.2 5.3† 7.6** 6.9**

Etterstad 4.4 -3.3 -5.0 0.9 -1.0

Fyrstikkalleen skole

4.1

Hellerud 3.6 -9.3** -5.1 -2.5 -3.6

Holtet -0.5 -11.1** -13.1*** -5.6† -7.8**

Oslo handelsgymnasium -3.2 -4.5 -4.2 -3.8 -4.0†

Stovner 0.6 8.1* 2.5 4.2 3.7

Ullern 6.7† -0.5 6.3† 3.8 4.8†

Ulsrud 0.3 -4.4 0.5 -1.6 -0.6

Hedmark (snitt) -12.3 3.5 0.1 -4.5 -3.1

Elverum -19.4*** -2.3 1.3 -11.7*** -7.3**

Hamar katedralskole -12.0** -1.1 -5.2 -6.4* -6.0*

Jønsberg landbruksskole -5.6 12.3*** 11.2** 2.3 4.9†

Midt-Østerdal -18.6*** 2.4 -15.5*** -8.2** -10.0***

Nord-Østerdal -10.5** 8.2* 1.7 -1.2 -0.4

Ringsaker -12.0** 3.8 -0.2 -4.5† -3.0

Sentrum -11.5** 2.9 1.9 -4.5† -2.3

Skarnes -8.4* 1.0 -2.1 -3.2 -2.9

Solør -8.3* 8.6* 5.2 0.6 2.0

Stange -24.7*** 11.4** 12.7*** -8.0** -2.3

Storhamar -12.4** 5.1 -5.0 -3.8 -4.1†

Storsteigen -20.3*** -18.6***

-19.4*** -15.7***

Trysil -8.9* 14.0*** -1.8 3.9 2.7

Øvrebyen 4.2

5.1† 1.9

Oppland (snitt) -0.5 -1.4 -0.5 -0.9 -0.7

Dokka 0.5 -4.0 1.6 -1.8 -0.6

Gausdal 5.8† 5.9† 4.7 5.9† 5.6*

Gjøvik 4.2 -6.7† -3.2 -1.1 -1.7

Hadeland -2.7 2.1 2.8 0.1 1.0

27

Lena -0.5 4.9 -2.7 2.1 0.7

Nord-Gudbrandsdal -0.9 -7.3† -3.2 -4.1 -3.8

Raufoss -6.1† -1.9 -5.6† -4.3 -4.6†

Valdres 7.7† -4.5 -0.6 2.2 1.3

Valle -3.8 1.2 -4.8 -0.8 -2.4

Vinstra -1.5 -0.7 -0.6 -1.0 -0.8

Buskerud (snitt) 2.1 0.2 0.2 1.2 0.9

Drammen -25.5***

-6.7† -25.5*** -18.3***

Eiker -0.9 -27.8*** -12.9*** -11.3*** -11.8***

Gol 5.8 9.0* 2.4 7.6* 5.7*

Hønefoss 2.0 1.3 2.8 1.7 2.1

Kongsberg 8.5* -1.5 4.7 4.0 4.3†

Lier -5.6 -6.9† -6.1† -6.2† -6.2*

Numedal 17.1*** 21.2*** 15.6*** 19.2*** 18.4***

Ringerike -8.4† -22.5*** -9.9** -15.8*** -13.8***

Rosthaug 1.9 2.9 2.1 2.4 2.4

Røyken -2.2 -0.6 0.0 -1.4 -0.9

St. Hallvard -3.0 -21.3*** -6.7† -11.7*** -10.1***

Ål 7.2† 9.7** 5.2 8.6** 7.5**

Åssiden 4.1 2.0 -1.1 3.1 1.6

Vestfold (snitt) -0.3 -5.1 -2.5 -2.6 -2.5

Færder -1.8 -5.3† 0.5 -3.5 -2.2

Greveskogen 2.5 -10.5** -19.5*** -3.9 -8.5**

Holmestrand -5.4 -12.2*** 6.7† -8.0** -4.1†

Horten -2.5 -3.9 1.5 -3.1 -1.5

Melsom -8.3* -5.0 -8.3* -6.5* -7.1**

Nøtterøy 3.6 -13.4*** -2.2 -4.4 -3.5

Re 18.9*** 8.8* -0.0 13.9*** 10.1***

Sande 11.3** 2.8 12.2** 7.3* 9.0**

Sandefjord -5.2 -4.2 -6.4† -4.6† -5.2†

Thor Heyerdahl -2.7 -9.7** -4.2 -6.4* -5.6*

Telemark (snitt) 7.9 3.8 4.5 6.1 5.7

Hjalmar Johansen 13.3** 9.1* 3.4 11.5*** 9.0**

Kragerø 6.3† 0.1 4.7 3.6 4.0†

Notodden 5.2 2.0 1.5 3.9 3.0

Porsgrunn 1.8 1.6 5.8† 1.7 3.0

Rjukan 14.8*** 0.2 6.0† 8.6** 7.9**

Skien -5.8 -10.8** -8.7* -8.1** -8.3**

Skogmo 11.7** 3.7 6.1† 8.2** 7.5**

Aust-Agder (snitt) 3.8 2.2 -2.0 2.0 0.6

Arendal

-7.5† 5.6† -7.9** -3.1

Dahlske 6.4† 8.2* 2.3 7.3* 5.6†

Møglestu -5.9† 4.1 6.3† -0.3 2.2

Risør 3.1 -0.6 2.6 1.1 1.7

Setesdal 12.2** 5.2 -9.4* 9.1** 3.5

28

Vest-Agder (snitt) 0.9 5.0 5.7 3.1 4.0

Byremo 16.8*** 4.7 20.9*** 10.9*** 13.7***

Kristiansand katedralskole 2.5 8.0* -0.0 5.7† 3.8

Kvadraturen skolesenter 4.0 6.4† 6.4† 5.2† 5.7*

Lister

3.2

Mandal -3.1 0.8 7.2† -1.3 1.5

Søgne -4.8 5.2 -0.2 0.1 -0.0

Tangen -3.6 4.6 5.3 0.6 2.1

Vennesla 7.3† 1.0 11.0** 4.5† 6.7*

Rogaland (snitt) 4.6 4.8 3.7 4.8 4.4

Bergeland 3.8 0.6 -3.2 2.2 0.6

Dalane 6.3† -1.9 -5.0 2.3 -0.3

Gand -3.5 7.3† 3.8 1.9 2.7

Godalen 3.6 -1.0 0.4 1.5 1.2

Haugaland 10.9** 5.0 1.9 8.3** 6.2*

Hetland 19.3*** 11.5** 1.1 15.4*** 10.5***

Jåttå 5.0 7.3† 5.4 6.2† 6.0*

Karmsund 10.3** 10.8** 6.6† 10.7*** 9.4***

Kopervik -3.1

-3.5 -1.5

Randaberg 11.9** 6.8† 7.4† 9.5** 8.9**

Sauda 9.1* 10.8** 13.2*** 10.1** 11.4***

Sola -10.0* -6.4† -11.1** -8.1** -9.1**

St. Olav 4.2 -14.5*** 7.8* -2.8 -0.7

Stavanger offshore tekniske skole 10.0* 13.9*** 13.9*** 12.1*** 12.7***

Vardafjell 6.6† 8.0* 1.9 7.4* 5.7*

Vågen

1.9

Øksnevad -14.6*** -11.0** 0.6 -12.5*** -8.5**

Ølen 1.5 22.6*** 17.0*** 10.1** 12.5***

Åkrehamn 8.0† 7.3† 8.9* 7.7* 8.1**

Hordaland (snitt) 2.7 0.0 -1.3 1.3 0.5

Arna yrkesskole 6.5† 1.4 -6.4† 3.9 1.1

Askøy 0.1 -0.0 -15.0*** 0.1 -4.4†

Austrheim -11.7** -2.6 -5.7† -6.5* -6.3*

Bergen maritime 6.0† 8.0* 7.4† 7.1* 7.3**

Bømlo 9.2* -7.7* 24.7*** 0.3 8.8**

Etne -3.8 14.2*** 5.6† 4.5 4.9†

Fiskarfagskulen i Austevoll 8.6* 11.4** 17.8*** 10.1** 12.9***

Fitjar 3.5 -3.8 0.8 -0.0 0.3

Fusa -7.4† 7.5* -1.3 -0.2 -0.7

Fyllingsdalen 13.9*** 0.4 -9.6** 7.4* 1.1

Garnes 10.9** -1.7 -8.7* 3.4 -0.6

Hjeltnes gartnarskule 15.8***

-1.6 8.6** 5.6†

Knarvik 1.0 -0.6 -0.7 0.2 -0.1

Kvinnherad -3.9 -3.9 -1.2 -3.9 -2.9

Laksevåg 3.1 5.2 1.6 4.2 3.3

29

Lønborg 4.2 -2.5 -2.5 0.5 -0.3

Norheimsund 16.9*** -4.2 7.5† 5.7† 6.4*

Odda 17.0*** -13.0*** -12.4** 2.6 -1.6

Olsvikåsen -0.7 -0.8 -14.0*** -0.7 -5.0†

Os vgs 5.9† 9.5** 6.0† 7.8** 7.2**

Osterøy 0.9 -12.1** -2.0 -7.0* -5.1†

Rogne -10.1* -1.0 -5.7† -5.1† -5.3†

Rubbestadnes yrkesskule 23.8*** 20.0*** 21.1*** 22.0*** 21.7***

Sandsli 15.8*** 1.6 5.8† 8.8** 8.0**

Slåtthaug 4.8 2.0 -3.5 3.5 1.3

Sotra -5.4 0.9 -1.0 -2.1 -1.7

Stend jordbruksskule -9.2* -15.3*** -20.0*** -12.2*** -15.0***

Stord 8.1† 8.8* 9.9** 8.5** 9.1**

Tertnes 2.5 -19.2*** -14.9*** -8.8** -10.7***

Voss husflidskule 10.8** 5.9† 12.8*** 8.4** 9.9***

Voss jordbruksskule 4.7 4.9 -4.6 4.9† 1.3

Voss vgs 0.6 6.6† 2.0 3.4 2.9

Årstad -4.2 -10.9** -10.8** -7.2* -8.3**

Åsane 5.2 -10.0** 0.4 -1.8 -1.1

Sogn og Fjordane (snitt) 8.4 2.7 -0.7 5.4 2.9

Dale 13.6*** 7.8* -5.2 10.6*** 5.4†

Eid 1.9 -2.8 -1.9 -0.4 -0.8

Firda 7.1† 2.5 -0.1 4.9† 3.1

Flora 8.0† 8.1* -0.8 8.1** 5.1†

Hafstad skule 0.5

-4.8† -8.9**

Høyanger 15.5*** -4.7 -6.6† 4.2 0.1

Måløy 7.3† 6.3† -1.8 6.9* 3.3

Sogndal 13.7*** -1.6 4.6 5.7† 5.3†

Stryn 9.8* 5.3† -5.5† 7.8** 4.4†

Årdal 1.7 6.7† 3.1 4.3 3.8

Møre og Romsdal (snitt) 2.1 0.7 0.5 1.4 1.0

Atlanten 7.5† -0.8 0.4 4.4 4.0†

Borgund 6.4† 0.8 3.3 3.5 3.4

Fagerlia -6.9† -5.7† -7.3† -6.2† -6.5*

Fræna -0.7 -8.5* 1.4 -4.7† -2.9

Gjermundnes -8.0† 6.9† 6.1† -1.2 1.6

Haram 0.9 1.8 1.4 1.5 1.4

Herøy 12.2** 4.5 6.8† 8.2** 7.7**

Kristiansund -3.2 -3.7 -1.9 -3.5 -2.9

Molde 7.7† 13.0*** 8.0* 10.3*** 9.5***

Rauma 1.0 -9.6** 5.7† -4.7† -2.3

Romsdal -0.7 8.0* 2.3 3.9 3.5

Stranda -16.8*** 2.8

-6.0† -5.0†

Sunndal 1.5 3.8 -5.5† 2.7 0.2

Surnadal -6.8† -6.3† -2.5 -6.5* -5.2†

30

Sykkylven 1.7 -11.7** -4.0 -5.2† -4.7†

Tingvoll 13.3** -7.7* 4.4 2.3 2.8

Ulstein 9.6* -1.3 3.5 4.5† 4.2†

Volda 6.0† 1.9 -7.7* 3.7 -0.4

Ørsta -4.5 2.4 -10.6** -0.8 -4.0†

Ålesund 9.8* 4.4 1.1 7.1* 5.3†

Sør-Trøndelag (snitt) -8.7 -0.8 -3.0 -4.5 -3.7

Byåsen -14.9*** 4.9 2.0 -4.9† -2.5

Fosen -8.4* 1.1 -2.0 -3.2 -2.9

Frøya 1.6 -6.7† -0.5 -2.3 -1.6

Gauldal 3.0 8.2* 6.6† 5.4† 5.8*

Heimdal -19.9*** -7.5† -7.6† -13.5*** -11.4***

Hemne -12.0** 2.9 -4.9 -3.6 -4.0†

Hitra 4.0 2.0 -3.2 3.1 1.4

Malvik -6.8† -18.0*** -13.3*** -12.0*** -12.4***

Meldal -3.6 -0.6 -6.9† -2.1 -3.5

Melhus -8.7* -0.7 4.8 -4.4 -1.1

Oppdal -1.6 2.9 -0.7 0.8 0.4

Orkdal -1.4 0.6 -9.2* -0.3 -2.4

Rissa -11.7** -0.9 -2.1 -5.8† -4.3†

Røros -5.1 -1.4 -10.5** -3.2 -5.4†

Selbu -6.1† 7.4† -3.3 -0.8 -1.8

Skjetlein -8.0† -6.5† -11.0** -7.2* -8.4**

Thora Storm

-1.7

Tiller -16.9*** 4.5 -2.2 -5.6† -4.4†

Trondheim katedralskole 0.1 0.9 -4.7 0.5 -1.3

Åfjord 7.6† 11.0** -3.0 9.3** 5.3†

Nord-Trøndelag (snitt) 3.8 0.5 2.7 2.3 2.4

Grong -6.9† -2.5 -3.2 -4.7† -4.2†

Inderøy

-15.4***

Leksvik 15.5*** 10.0** 2.2 12.2*** 8.6**

Levanger 7.3† -1.1 -3.5 3.0 0.9

Meråker

Mære landbruksskole -8.0† 3.4 8.7* -2.4 1.4

Olav Duun 0.2 -3.1 4.3 -1.4 0.3

Ole Vig 2.1 1.9 4.4 2.1 2.9

Steinkjer 8.2† 0.7 1.8 4.5† 3.7

Verdal 12.0** 0.9 11.4** 8.0** 9.2***

Ytre Namdal -6.4† 5.6† -3.2 -0.5 -1.3

Nordland (snitt) -10.2 -7.2 -8.0 -8.7 -8.4

Andøy -1.5 -8.6* -11.1** -5.3† -6.7*

Bodin -6.7† -6.4† -8.3* -6.5* -7.0**

Bodø -21.0*** -18.5*** -11.2** -19.8*** -16.9***

Brønnøysund -17.2*** -6.3† -3.9 -12.1*** -9.5***

Fauske -0.4 1.8 -0.2 0.9 0.5

31

Hadsel avd. Melbu -9.5* -12.9*** -5.0 -11.0*** -8.9**

Knut Hamsun -7.4† -1.9 -20.2*** -4.4 -9.3***

Meløy -0.1 2.4 -6.4† 1.1 -1.7

Mosjøen -0.7 -1.6 -5.2 -1.1 -2.3

Narvik -11.4** 2.3 -2.5 -5.5† -4.3†

Nordland fiskerifagskole -12.6** -10.8** -14.6*** -11.7*** -12.7***

Polarsirkelen -8.1† -3.3 -3.6 -5.6† -5.0†

Saltdal -9.7* -12.0** -6.4† -10.6*** -9.3***

Sandnessjøen -3.2 -8.2* -8.3* -5.4† -6.2*

Solvær -18.1*** -28.9*** -26.7*** -22.8*** -24.1***

Sortland -21.0*** 1.3 -14.2*** -9.8** -11.1***

Troms (snitt) -14.0 -11.6 -7.6 -12.8 -10.7

Breivang -12.0** -11.1** -17.5*** -11.4*** -13.3***

Breivika -18.7*** -5.2 -7.8* -12.2*** -10.7***

Kvaløya -16.1*** -15.1*** 6.2† -15.6*** -8.2**

Nordkjosbotn -22.8*** -20.8*** 4.2 -21.7*** -14.0***

Rå -17.2*** -25.5*** -14.0*** -21.8*** -18.9***

Sjøvegan -9.8* -3.5 -0.2 -7.3* -5.3†

Stangnes -13.1** -9.3** 0.3 -11.2*** -7.1**

Tromsø maritime skole -4.1 -9.9** -6.6† -6.8* -6.7*

Finnmark (snitt) -12.7 -16.1 -20.2 -14.1 -16.0

Alta -13.4** -10.0** -16.9*** -11.7*** -13.4***

Hammerfest -16.9*** -23.5*** -17.8*** -19.8*** -19.1***

Honningsvåg -6.1† -13.7*** -25.0*** -10.2** -15.3***

Kirkenes -16.0*** -12.6*** -18.0*** -14.1*** -15.3***

Lakselv -9.0* -11.1** -28.3*** -10.0** -16.5***

Tana

-19.4*** -6.7* -11.6***

Vadsø -6.1† -29.0*** -16.4*** -16.4*** -16.4***

Vardø -13.1** -29.9*** -35.5*** -22.0*** -25.2***

Statlige skoler (snitt) -16.5 -17.6 -23.6 -16.7 -19.2

Samisk vgs -21.1*** -4.2 -19.6*** -14.4*** -16.1***

Samisk vgs og reindriftsskole -11.5** -33.7*** -27.5*** -19.3*** -22.5***

Private skoler (snitt) 1.8 2.0 2.3 1.1 1.1

Aglo -21.4*** -8.3* -3.2 -14.3*** -11.2***

Akademiet Bergen 9.1* 6.0† 6.4† 7.5** 7.4**

Akademiet Drammen 12.5** 8.0* 4.7 10.1*** 8.3**

Akademiet Molde 18.6***

-6.1† 6.7* 1.0

Akademiet Oslo 10.2* 9.2* 5.2 9.7** 8.2**

Akademiet Sandnes 7.9† 14.8*** 7.4† 11.3*** 10.2***

Akademiet Ålesund 0.5 6.2† -1.7 3.4 2.0

Danielsen vgs 10.6** -6.9† -0.3 1.4 0.9

Gjennestad -10.7** -14.1*** -7.8* -12.1*** -10.5***

Hop

-19.5***

-23.1*** -19.9***

Hurum steinerskole

-22.4*** -27.5***

John Bauer Bergen

6.5†

11.0*** 8.9**

32

Kristen vgs Nordland -17.5*** -12.3***

-15.0*** -14.4***

Kristen vgs Trøndelag 5.2 12.5*** 13.9*** 9.7** 11.4***

KVS Bygland 13.4** 19.5*** 10.9** 16.1*** 14.0***

KVS Lyngdal 12.2** 8.7* 8.7* 10.5*** 9.9***

Lukas -4.8 -16.2*** -17.4*** -10.0** -12.3***

Lundeneset 10.5** 9.4** 5.2 10.0** 8.4**

Natur videregående -13.0** 6.9† -3.0 -2.4 -2.6

Noroff mediegymnas Fredrikstad -8.8* -26.6*** -13.0*** -17.5*** -16.1***

Noroff mediegymnas Kristiansand -3.9 17.6*** 18.0*** 6.9* 10.7***

Noroff mediegymnas Oslo -17.8*** -20.4*** 2.3 -19.0*** -12.1***

Noroff mediegymnas Stavanger -3.5 -18.8*** -7.5† -10.8*** -9.7***

Oslo by steinerskole

-3.6 -17.7***

Oslo private gymnasium

Rogaland sjøaspirantskole M/S Gann 19.1*** 14.8*** 8.6* 17.2*** 13.7***

Seiersborg -25.5*** -25.1*** -16.1*** -25.3*** -22.8***

Sygna

-1.8 -15.1*** 3.7 -3.6

Sørlandets Sjøaspirantskole M/S Sjøkurs

8.1† 27.0*** 29.6*** 17.0*** 21.5***

Tomb vgs og landbruk -2.1 3.5 -2.8 0.7 -0.4

Tryggheim 9.8* 1.2 10.7** 5.5† 7.5**

Tyrifjord

12.2** -9.4* 14.0*** 4.2†

Val -6.2† 2.8 1.6 -1.4 -0.4

Vinterlandbruksskulen i Ryfylke

8.2* -4.4 1.9 -0.2

Øvrebå vgs BA 8.1* -0.1 -0.1 4.0 2.7

Øya -6.6† 0.9 -13.0*** -3.1 -6.6*

33

Tabell V3.4. Deltakelse – studieforberedende

Navn 2008 2009 2010 2008-09 2008-10

Østfold (snitt) 1.8 -0.2 4.3 0.9 2.1

Askim 1.6 -2.3 4.2 -0.3 1.3

Frederik II 3.8 -1.8 3.9 1.0 2.0

Glemmen 3.4 0.1 4.2 1.8 2.7

Greåker 3.8 2.2 4.8 3.1 3.8

Halden 2.6 2.8 7.1 2.8 4.2

Kalnes

18.9** 11.9† 13.2* 12.7**

Kirkeparken -2.4 1.1 3.6 -0.6 0.9

Malakoff -5.9 -14.1† 1.5 -10.2† -6.1

Mysen 1.1 2.4 0.4 1.9 1.6

St. Olav 4.3 2.0 5.3 3.3 4.1

Akershus (snitt) 3.9 1.8 1.1 3.0 2.3

Asker -1.0 2.2 -1.8 0.8 0.0

Bjertnes 8.6 0.9 4.2 5.3 5.0

Bjørkelangen 4.9 7.0 10.9† 6.0 8.1†

Bleiker -4.3 -10.6† 5.0 -6.3 -3.4

Dønski 12.0† 7.6 7.4 9.8† 9.1†

Eidsvoll 9.9 7.7 9.3 9.0† 9.2†

Eikeli 9.6 -2.6 4.3 3.7 4.0

Frogn 3.2 -7.3 -5.7 -1.6 -2.9

Hvam 7.5 8.2 12.6† 8.1 9.6†

Jessheim 1.5 8.2 3.3 5.0 4.5

Lillestrøm 0.6 -2.1 -5.4 -0.7 -2.2

Lørenskog 3.2 3.5 -0.7 3.5 2.0

Mailand 7.4 2.5 0.2 4.9 3.4

Nadderud 8.3 2.9 2.7 5.8 4.8

Nannestad 3.6 9.5 8.3 6.8 7.4†

Nes 3.5 3.7 5.8 3.7 4.7

Nesbru -7.8 -12.5† -1.5 -10.1† -6.9

Nesodden -9.5 0.3 -6.9 -4.5 -5.1

Oppegård 7.9 2.5 0.0 5.3 3.7

Rosenvilde 3.3 2.5 -1.1 3.0 1.6

Rud 7.1 10.7† 11.2† 9.0† 9.8*

Rælingen 4.6 9.0 6.9 6.9 7.0†

Sandvika 6.3 0.3 0.2 3.3 2.2

Skedsmo 3.4 2.2 2.0 2.9 2.7

Ski 7.9 9.1 2.3 8.6† 6.6

Stabekk 6.5 1.1 4.6 3.9 4.3

Valler 4.8 3.0 1.2 4.2 3.3

Vestby 9.1 2.2 0.4 5.8 3.9

Ås -2.0 -11.0† -14.9* -6.6 -9.3†

Oslo (snitt) 0.6 1.2 3.5 1.1 2.1

34

Bjerke 7.6 9.0 11.1† 8.5† 9.5†

Bjørnholt 3.5 -2.9 6.2 -0.0 2.6

Elvebakken -3.8 -1.6 6.0 -2.7 0.2

Foss -4.6 -4.0 3.0 -4.1 -1.5

Hartvig Nissens skole -2.8 -1.2 4.5 -1.9 0.3

Hellerud 8.3 11.0† 6.2 10.1† 9.0†

Lambertseter 3.9 6.1 4.1 5.1 4.9

Manglerud 2.2 -4.3 4.9 -0.8 1.1

Oslo handelsgymnasium -4.5 -3.7 -2.2 -4.1 -3.3

Oslo katedralskole -1.6 -1.3 -0.6 -1.3 -1.0

Persbråten -1.1 -0.3 -2.5 -0.5 -0.9

Stovner 8.4 5.4 3.5 7.1 6.1

Ullern -3.1 3.5 -1.4 0.4 -0.2

Ulsrud 4.0 11.3† 6.6 7.5 7.4†

Hedmark (snitt) -0.6 1.6 -0.7 0.6 0.3

Elverum -7.4 0.8 -3.6 -3.3 -3.3

Hamar katedralskole -1.9 -5.6 -2.5 -3.7 -3.2

Midt-Østerdal -2.5 -14.0†

-7.9 -4.8

Nord-Østerdal 6.5 6.5 5.3 6.7 6.3

Ringsaker 7.4 10.8† 3.7 9.3† 7.5†

Sentrum

2.2 12.1† -2.9 3.8

Skarnes 4.0 4.7 -11.0† 4.5 0.8

Solør 5.2 2.2 -0.4 3.9 2.6

Stange 1.9 4.9 -2.5 3.4 1.4

Storhamar -25.1*** 9.0 8.4 -6.9 -0.2

Trysil -12.2† 9.5 2.4 1.0 1.6

Øvrebyen -1.3 -2.9 -6.1 -2.0 -3.3

Oppland (snitt) 3.6 1.0 0.8 2.4 2.1

Dokka 12.7† 7.6 0.8 10.3† 7.2†

Gausdal 10.2† -0.5 4.6 4.4 4.6

Gjøvik -5.3 -1.6 -9.1 -3.2 -5.1

Hadeland 8.2 -0.6 -0.1 3.8 2.9

Lena 7.4 7.1 9.6 7.4 8.3†

Nord-Gudbrandsdal 7.0 3.2 5.8 5.0 5.4

Raufoss

3.1

Valdres 5.1 -0.2 2.9 2.4 2.7

Vinstra 6.2 -3.6 -2.0 1.5 0.6

Buskerud (snitt) -1.3 2.9 4.0 1.0 1.8

Drammen -5.4 4.7 3.9 -0.2 1.2

Eiker -0.3 -0.5 7.5 -0.2 2.5

Gol -0.9 5.0 6.4 2.4 4.0

Hønefoss 2.3

3.8 -18.2***

Kongsberg -9.5 -2.8 -0.9 -6.2 -4.2

Numedal

8.2

5.3 3.5

Ringerike 5.0 5.8 3.8 5.6 5.1

35

Rosthaug 2.9 5.9 6.5 4.6 5.5

Røyken 4.7 1.8 1.1 3.3 2.6

St. Hallvard 1.0 1.9 6.3 1.5 3.3

Vestfold (snitt) 1.7 3.9 3.1 2.9 3.1

Færder 14.5* 2.2

7.4 6.5

Greveskogen -1.7 3.8 -0.8 1.3 0.7

Holmestrand 3.8 4.0 2.8 4.1 3.8

Horten 5.1 9.4 6.3 7.0 6.8

Nøtterøy 0.2 6.8 6.7 3.5 4.7

Re 7.5 8.5 5.2 8.1 7.2†

Sande 3.8 -0.4 9.4 2.3 5.1

Sandefjord -3.4 -3.2 -0.5 -3.1 -2.1

Thor Heyerdahl 7.0 7.9 5.9 7.5 7.1†

Telemark (snitt) 3.6 5.0 5.8 4.4 5.0

Hjalmar Johansen 5.4 8.0 14.1* 7.0 9.2†

Kragerø 1.5 -5.5 9.9† -1.8 2.6

Notodden -0.5 2.3 4.6 1.1 2.4

Porsgrunn 5.4 3.4 -0.9 4.5 2.7

Rjukan 1.4 -2.7 14.6* -0.7 5.4

Skien 4.8 7.2 7.5 6.1 6.7

Aust-Agder (snitt) -2.6 -3.3 2.1 -2.8 -1.0

Arendal -8.4 -6.8 -2.7 -7.4 -5.9

Dahlske 3.0 -1.7 7.3 0.7 3.0

Møglestu -2.2 -14.5† -5.9 -8.9† -7.7†

Risør -7.4 -5.2 7.0 -6.4 -2.9

Setesdal 9.8 8.3 5.7 9.2† 8.1†

Vest-Agder (snitt) 3.4 1.5 1.8 2.5 2.4

Byremo

-12.0† 9.5† -1.2

Kristiansand katedralskole 1.0 -1.4 -2.0 0.1 -0.5

Kvadraturen skolesenter 0.6 3.5 -6.4 1.6 -0.5

Lister

5.5

Mandal 6.1 2.7 1.9 4.5 3.6

Sirdal 12.9† 7.8 12.8† 10.4† 11.3*

Tangen 1.1 5.2 4.9 4.7 4.9

Vennesla 8.7 4.1 4.9 6.4 6.1

Vågsbygd 0.1 0.6 5.8 0.4 2.3

Rogaland (snitt) -4.2 -1.5 -3.3 -2.6 -2.7

Bergeland -10.6† -10.1† -8.3 -10.2† -9.5†

Dalane 1.7 -2.3 6.2 -0.2 2.0

Gand -3.7 7.2 5.9 3.5 4.6

Haugaland 1.6 0.2 -6.2 1.1 -1.2

Hetland -13.1† -5.5 1.3 -9.2† -5.3

Jåttå 6.1 9.7 5.0 8.0 7.0†

Kopervik 4.3 8.2 2.2 6.4 5.0

Randaberg -3.6 -3.3 -0.3 -3.3 -2.2

36

Sandnes -0.3 3.6 -1.6 1.8 0.8

Sauda -1.0 5.4 1.5 2.4 2.2

Skeisvang 4.3 6.8 4.0 5.6 5.2

Sola -1.3 -0.6 1.8 -0.9 0.3

St. Olav -21.5** -13.5† -11.3† -17.4** -15.2**

St. Svithun -7.1 -6.6 -24.1*** -6.7 -12.0*

Stavanger katedralskole 3.2 -5.4 2.4 -1.1 0.2

Vardafjell -6.0 -3.0 -19.1** -4.2 -9.3†

Vågen

2.5

Ølen 5.8 10.6† 2.5 7.9 6.2

Hordaland (snitt) 1.8 3.9 2.9 2.9 2.9

Askøy -0.7 7.0 0.3 3.5 2.4

Austrheim 7.4 -2.1

2.2 1.9

Bergen katedralskole -15.3* -7.8 -7.4 -11.4† -9.9*

Bømlo 8.5 2.1 -10.9† 5.5 0.7

Fana gymnas 5.2 0.5 2.1 3.0 2.8

Fiskarfagskulen i Austevoll

-8.4† -14.1**

Fusa

2.0 5.1 3.5

Fyllingsdalen 4.2 8.1 6.3 6.3 6.4

Garnes 8.3 2.1 -2.4 6.0 3.8

Knarvik 3.6 5.3 6.1 4.6 5.3

Kvinnherad 7.9 9.6 4.5 8.9† 7.3†

Laksevåg -3.9 -0.5 -6.1 -2.7 -3.8

Langhaugen -4.2 -5.4 -1.3 -4.7 -3.5

Nordahl Grieg

0.1

Odda 2.5 13.0† 10.8† 9.0† 9.6†

Olsvikåsen 2.9 1.3 3.9 2.1 2.9

Os gymnas 5.2 7.6 1.7 6.3 4.8

Osterøy

12.1† 5.4 7.7 6.9

Sandsli 1.6 6.6 1.0 4.4 3.6

Sotra 3.8 2.0 6.2 3.0 4.2

Stend jordbruksskule 9.3 8.9 10.7† 9.3† 9.9*

Stord 8.6 10.6† 5.8 9.7† 8.4†

Tertnes 2.7 6.2 9.6 4.6 6.2

U. Pihl 1.8 7.4 9.4 4.9 6.6

Voss gymnas 0.4 1.9 4.5 1.4 2.5

Voss husflidskule

4.7 3.3

Øystese gymnas 1.9 7.7 10.3† 4.7 6.2

Sogn og Fjordane (snitt) 0.1 5.0 3.7 2.6 3.1

Dale -0.4 3.0 1.7 1.3 1.5

Eid -3.6 3.8 3.1 -0.7 0.8

Firda 7.1 8.6 3.0 8.0 6.3

Flora -10.0 -0.5 0.9 -5.2 -2.7

Hafstad skule 3.1 6.2 6.2 4.8 5.3

Høyanger -0.5 10.0 10.1† 4.6 6.4

37

Måløy -7.1 -2.8 4.3 -4.8 -1.5

Sogndal 1.2 1.7 0.8 1.5 1.4

Stryn 2.5 11.8† 8.7 7.2 7.8†

Årdal 0.0 14.0† 9.9 7.2 8.2†

Møre og Romsdal (snitt) -0.3 2.9 1.2 1.5 1.5

Atlanten 0.8 1.4 0.2 1.2 1.0

Fagerlia -1.2 2.4 0.8 0.5 0.7

Fræna -7.0 -2.5 5.9 -4.8 -0.8

Haram 8.5 -2.8 8.5 2.9 5.9

Herøy

2.1 4.5

Kristiansund

7.1 8.5†

Molde -2.8 0.1 -6.9 -1.3 -3.1

Rauma -0.9 -5.2 -12.1† -2.7 -5.5

Romsdal 2.6 9.6 5.7 5.9 5.8

Spjelkavik -1.2 6.4 3.5 2.8 3.1

Stranda 3.2 11.0† 5.6 7.2 6.8

Sunndal -4.0 4.2 4.8 -0.0 1.9

Surnadal 2.8 -0.3 -18.5** 1.4 -3.1

Sykkylven 11.5† -9.5 6.8 0.1 2.5

Tingvoll

14.3† 4.7 13.6* 9.9*

Ulstein -0.0 6.6 4.3 3.5 3.9

Volda 6.0 3.3 3.1 4.7 4.2

Ålesund -7.8 7.1 3.1 -0.4 1.0

Sør-Trøndelag (snitt) 1.1 0.6 -2.6 0.5 -0.7

Byåsen 1.1 1.4 3.1 1.3 2.0

Fosen -0.4 -9.5 -2.4 -5.1 -4.2

Frøya

-4.0 7.5 3.6

Gauldal 10.3† 9.1 8.9 9.8† 9.6†

Heimdal 1.0 7.0 2.7 4.3 3.8

Hemne 8.6

-83.8*** -32.0*** -54.6***

Hitra

-8.1 -4.7 -9.8† -7.6†

Malvik 6.3 9.0 -2.0 7.7 4.4

Melhus 9.3 2.3 7.4 6.0 6.6

Oppdal 0.6 -1.1 -18.0** -0.1 -5.6

Orkdal 4.2 2.7 -1.8 3.6 1.8

Rissa -1.3 -5.8 13.3† -2.8 1.9

Røros 1.3 -5.1 -11.6† -1.4 -5.3

Selbu

1.9 -0.2

Thora Storm

-3.5

Tiller -1.7 8.5 8.0 4.1 5.6

Trondheim katedralskole -11.7† -20.0** -13.6† -15.8** -15.0**

Åfjord

8.3 2.7 5.1

Nord-Trøndelag (snitt) 0.5 0.2 -0.7 0.5 0.2

Grong -1.2 9.6 10.9† 5.3 7.7†

Inderøy 0.4 -3.7 -0.1 -1.6 -0.9

38

Leksvik 1.9 8.4

5.3 6.0

Levanger 3.3 2.3 -1.1 2.9 1.6

Meråker -15.2* -41.3*** -18.7** -27.2*** -24.1***

Olav Duun 8.8 6.7 7.7 8.0 8.0†

Ole Vig 5.3 7.1 0.3 6.3 4.2

Steinkjer -5.3 6.0 -10.0† 0.2 -2.8

Verdal -3.9 -7.1 5.0 -5.5 -1.8

Ytre Namdal 8.7 -6.2 7.0 1.6 3.8

Nordland (snitt) 0.8 1.3 0.2 1.1 0.9

Andøy

8.8 -3.0 1.9

Bodin -5.2 -6.7 -8.8 -5.9 -6.7

Bodø 2.0 -5.6 0.8 -1.7 -0.7

Brønnøysund -1.4 8.0 -1.8 3.8 2.0

Fauske 7.7 11.1† 8.7 9.4† 9.3†

Hadsel avd. Melbu 14.0† 6.4 -3.3 9.2† 4.8

Knut Hamsun -1.2 3.5 4.0 1.7 2.5

Meløy -0.3 -21.3** 1.1 -10.7† -5.0

Mosjøen -13.1† 11.7† 4.8 -1.9 0.3

Narvik -2.0 3.4 3.8 0.5 1.8

Nordland fiskerifagskole 4.9 0.3 -2.0 2.9 1.4

Polarsirkelen 3.7 1.6 4.9 2.8 3.7

Saltdal 3.2 2.8 -3.8 3.1 0.4

Sandnessjøen 11.9† 10.1 -3.4 11.0† 6.8

Solvær 3.5 13.5† 1.6 8.9† 6.7

Sortland 5.8 -4.8 -4.1 1.0 -0.6

Troms (snitt) -8.2 -13.5 -9.0 -10.6 -9.9

Breivang -4.8 -31.1*** 1.1 -18.0** -11.3*

Heggen -4.1 -0.2 -0.3 -2.1 -1.4

Kongsbakken -12.9† -14.5† -7.0 -13.6* -11.5*

Kvaløya -10.8† -31.0*** -14.1* -20.5*** -18.2***

Nordkjosbotn -1.4 7.8 -7.0 2.7 -0.8

Rå 5.9 12.8† 7.9 10.2† 9.4†

Sjøvegan 0.2 -4.2 -14.2* -1.5 -5.1

Stangnes

3.3 3.0

Tromsdalen -1.7 -17.7* -11.2† -10.7† -10.8*

Finnmark (snitt) -8.0 -11.4 -1.7 -9.7 -6.8

Alta -3.0 3.3 1.2 0.3 0.7

Hammerfest -10.8† -80.5*** -12.0† -51.3*** -38.1***

Honningsvåg 1.3 -7.7 -13.1† -3.2 -6.8

Kirkenes -30.5*** -14.4† -5.0 -22.9*** -16.9***

Lakselv

-7.0 5.2 -10.7† -2.8

Vadsø -0.3 8.9 7.4 4.1 5.4

Vardø

-9.5† -6.7

Statlige skoler (snitt)

-15.1 0.6 -18.3 -16.8

Longyearbyen skole

-36.0***

39

Samisk vgs

-15.1* 0.6 -26.7*** -17.8***

Samisk vgs og reindriftsskole

0.0 -2.7

Private skoler (snitt) -4.9 -9.9 -11.6 -7.9 -9.8

Akademiet Bergen -0.1 -0.7 11.9† -0.2 3.5

Akademiet Drammen -3.6 -2.5 3.3 -3.0 -0.9

Akademiet Molde

6.5 0.9 4.4

Akademiet Oslo 5.5 -5.3 -3.9 0.3 -1.2

Akademiet Sandnes 5.1 2.7 6.5 4.3 5.1

Akademiet Ålesund -1.3 6.3 -6.6 2.7 0.2

Bybroen

-29.2***

Danielsen vgs 2.9 0.6 1.6 1.9 1.9

Drottningborg -0.8 -2.2 -1.7 -1.4 -1.4

Framnes kristne vgs 3.2 8.4 5.3 6.0 5.9

Heltberg private gymnas 3.4 5.5 -1.5 4.8 2.9

Holgersens vgs 6.5 12.1† 9.5 9.6† 9.6†

Hurum steinerskole -5.4 -9.1 -20.3** -7.1 -10.6*

John Bauer Bergen -13.9† 1.2 -3.8 -0.9 -2.3

Kongshaug musikkgymnas 9.0 13.3† 13.3† 11.3† 12.0**

Kongsvinger toppidrettsgymnas 8.9 12.6† -62.1*** 11.0† -13.9**

Kris

Documents

Vedlegg 3 til NIFU rapport 7, 2017. Skolebidragsindikatorer i ...˜F-WEB...6 Vedlegg 3 til NIFU rapport 7, 2017. Skolebidragsindikatorer i videregående skole. Oppdatering av analysene