1

Rapport fra studieturen til Regionrådet i Nord-Gubrandsdalen og NettUpp

10.-14. oktober 2012

Helhetlig reiselivsutvikling i

2

Onsdag 10. oktober – reisen til Sør-Tyrol Bakgrunn

Hele alpeområdet fra sør for München til Posletta preges av kulturarv, kvalitet, stolthet, samarbeid og entreprenørskap. Særlig sterkt kanskje i Sør-Tyrol,

området som Østerrike-Ungarn måtte avstå til Italia etter 1. verdenskrig. 34 døler rettet nesen hit for å møte Europas ledende merkevarebygger innen reiseliv for å suge til oss lærdom og inspirasjon.

Gjestfrihet og landbruk har kjennetegnet regionen i flere århundrer og står

fortsatt sterkt i kulturen. God kvalitet, identitet og egenart er en sikrere vei til velstand enn ren råvareproduksjon. Her opprettholdes f.eks 10-20 kyrsbruket eller 3-4 måls eplehager i en småskalastruktur som skaper attraktive landskap

og samfunn. Kontrastene til industrilandbruket er stort. I Sør-Tyrol ser de at uten en driftsstørrelse som er tilpasset landskapet og topografien, så vil ikke arealene

nyttes og landskapet vil miste sitt særpreg, turismen falme og ringvirkninger bli borte. Målet for turen var å lære mer om dette.

Hotellet I Gargazzone i nærheten av Merano tok vi inn på et nybygd økohotell. Theiner’s

garten BIO Vitalhotel er bygd som en forlengelse av familiens 25 år lange engasjement for økologisk matproduksjon. Trelukten på rommene, bruken av rene byggevarer tuftet på bærekraft uten bruk av spiker eller lim ga inntrykk av

et gjennomført kvalitetsprodukt.

I ideologien ligger ønsket om autensitet ikke bare i materialene, men også i omsorg for gjesten, raushet og personlig touch. Her er lenken til hjemmesiden til Theiner’s garten BIO Vitalhotel (www.theinersgarten.it)

Her er kart over kjøreruten onsdag 11. okt: http://goo.gl/maps/6bteu

Torsdag 11. oktober - Helhetlig merkevarebygging

Speck – spekemat inspirert av to tradisjoner Målet med torsdagens første besøk var å lære om hvordan de har tatt

utgangspunkt i regionens arvegods når det gjelder spekemat. Speck fra Südtirol er produsert i henhold til eldgamle tradisjoner fra Sør-Tyrol hvor

beliggenhet og historie i stor grad har bidratt til å forme produktet. Skinken er både lettsaltet fordi den er påvirket av den italienske skinketradisjonen fra Parma og San Daniele, og lettrøkt på grunn av impulsen fra røyketradisjonen fra

Tyskland (http://no.wikipedia.org/wiki/Spekeskinke#Italiensk_skinke).

Spekematproduktene er beskyttet av EUs opprinnelsesmerke PGI. (http://en.wikipedia.org/wiki/Geographical_indications_and

_traditional_specialities_(EU)). Geografiske opprinnelsesbetegnelser er en merkeordning i EU som sikrer

at regionspesifikke matvarer får den beskyttelse og anerkjennelse de har rett på i henhold til historie og tradisjon, ikke ulikt vårt Matmerk. Merkeordningen gir

mulighet til å lovbeskytte produktbetegnelser for denne

3

type varer hvis de har en spesiell geografisk opprinnelse, tradisjon og/eller

særpreg. Ordningen ble innført i 1992 som en strategi for lokal og regional næringsutvikling. Eksempler på beskyttede er

stilton, feta, gorgonzola, kölsch, portvin, champagne, danablu og falukorv. Denne beskyttelsen er, sammen med den ”gode historien” og den høye kvaliteten, garantisten for at de skal kunne ta ut en høy pris over tid.

Produsenten vi møtte var Pfitscher

(www.pfitscher.info). De var akkurat ferdige med å bygge et nytt produksjonslokale. Det var interessant å se håndverkskvaliteten både på det arkitektoniske og

det produksjonsfaglige.

Pfitscher er en av de 17 pionerene som etablerte Consorzio Tutela Speck Alto Adige (www.speck.it/en).

Organisasjonen ble etablert i 1992. Den er organisasjonen for produsenter av Speck i Sør-Tyrol og skal fremme Speck Alto Adige og representere

interessene til produsentene.

Consorzio Tutela Speck Alto Adige arrangerer blant annet messer og festivaler i Speckets tegn. For et par uker siden avsluttet de bl.a Speckfest med 10 000 besøkende. (se her www.speckfest.it). Se video om spekematproduksjon fra

området: http://youtu.be/mjavB5Yyne0

Lunsj ble inntatt på Panorama Hotel Himmelreich (http://himmelreich.it) etter en

kort spasertur i det Sør-Tyrolske kulturlandskapet.

Epler – småskala i stort format Val Venosta Cooperatives Association (www.vip.coop) er et samvirke som forener 1800 epleprodusenter i Sør-Tyrol. I regionen blir det årlig produsert over 1 mill

tonn epler, dvs. hundre ganger den samla norske produksjonen. Produsentene

Sjefen sjøl

4

og deres organisasjoner er av de ledende i Europa på produksjon, lagring og

markedsføring av epler. Mer om det i videoen her: http://youtu.be/hbueqK-ylxo

Gjennomsnittlig bruksstørrelse er på 30 dekar, det samme som på et middels fruktbruk på Vestlandet. De naturgitte forholdene for fruktproduksjon er gode med et solrikt tørt klima med godt tilgang på vatningsvatn. Sandjord og gunstig

klima gjør at produksjonen strekker seg fra 200 meter over havet og opp til 1000 meter.

95% av frukta blir produsert etter IP-regelverk (intellectual property =immaterielle rettigheter) og får bruke det velkjente marihøne-merket som

symboliserer integrert produksjon med naturlig bekjempelse av skadedyr. I tillegg produserer de ca. 5% økologisk av den totale produksjonen.

Vi fikk en presentasjon og en omvisning på pakkeriet. Det var imponerende høyteknologisk og det var tydelig at innovasjon var i fokus. Sør-Tyrol er en av de

fremste innen langtidslagring av eple. Selv om SüdTirol-merket er synlig i markedet, opererer de i et prispresset marked. Gjennom sin kompetanse kan de

”skalke lukene” på kjølelagra og vente på at prisen går opp i markedet. I inntil ett år kan de lagre enkelte sorter uten særlig kvalitetsforringing. Den fantastiske

eplelukten på lagret henger fortsatt i. Du kjenner sikkert igjen logoen fra eplene vi har i våre dagligvarebutikker; www.southtyroleanapple.com. Også eplene fra Sør-Tyrol har PGI-status fra EUs opprinnelsesmerkeordning.

Å bygge merkevare av et reisemål

Sør Tyrols store reiselivsstrateg, Christoph Engl,

delte, i et engasjerende foredrag, bakgrunnen for regionens suksess med oss. Det som refereres

under er en sammenstilling av foredraget han holdt, samt informasjon som kom fram under middagen på hotellet i etterkant.

Südtirol Marketing Gesellschaft (SMG) ble etablert i år 2000 og er Engls arbeidsgiver. SMG utformer markedsplaner og gjennomfører

markedsarbeidet i tråd med strategien. Arbeidet skjer i samarbeid med turistkontorene, produktpartnere (de som får lov til å benytte logoen) og bransjeorganisasjonene. De startet prosessen med å innføre en felles

paraplymerkevare i 2002, og resultatet ble lansert i 2005. SMGs oppgaver er tredelt; i tillegg til markedsarbeidet har de også ansvar for merkevareledelsen og

destinasjonsutviklingen, se www.smg.bz.it.

Engl startet sitt foredrag med å vise til mange destinasjoner som i all hovedsak

lister opp sine tilbydere i en brosjyre og på internett når de skal markedsføre sin region. Han sammenlignet dette med et mobilselskap, en bilprodusent eller en

parfymemerke som sender ut en brosjyre med oversikt over alle utsalgsstedene de har i stedet for å appellere til følelser. Dersom en ikke bygger et begjær, en følelse for produktet sitt, ender man opp med pris som eneste

konkurransefaktor, eller i verste fall usolgte produkter. Slik jobbet også Sør-Tyrol tidligere. I 2000 ba provinsens regjering SMG og Engl om å danne en

tverrsektoriell gruppe for å utforme en ny strategi (hva som er rekkefølgen her

Sør-Tyrols sjef over alle sjefer

5

er uklart, men dette er i hvert fall den offisielle versjonen). Engl tok oss med på

reisen de hadde for å bygge verdier inn i regionens produkter med ønske om også å konkurrere med kvalitet, følelser og den gode historien.

En forankret strategi i bunn Når Engl startet arbeidet med å legge reiselivsstrategien for SMG i 2002, fikk han

med seg 14 av de største og mest toneangivende bransjeorganisasjonene (epler, melk, speck, vin osv.) i regionen sammen med 350.000 Euro fra det offentlige.

De forsikret politikerne og byråkratiet at de ville komme med et felles resultat, en samlende strategi, etter 18 måneder. Politikerne fikk ikke delta i prosessen.

Etter en vurdering av flere markedsstrategibyrå, engasjerte de et av Europas mest velrenommerte, Metadesign fra Berlin, til å lede prosessen. Les om prosessen ved å

gå inn på lenken her: (www.metadesign.com/clients/south-tyrol). Metadesign har også gjort tilsvarende oppdrag for bl.a Audi, Nike og Polo Ralph Lauren.

En for alle – alle for en Fellesnevneren, det som skulle gjennomsyre all kommunikasjon fra regionen,

ligger i følgende setning; ”Südtirol er synergien og brytningen mellom det alpine og den italienske middelhavskulturen, spontanitet, varme og båndet til natur og

kultur”. Etter harde meningsutvekslinger mellom de 14 aktørene var det denne

fellesnevneren og en grafisk profil som ble resultatet. Gruppen hadde meislet ut en felles forståelse om hva de sto for og hvor de skulle, et felles mål.

Deretter forpliktet alle 14 seg i kontrakts form til å rette seg etter innholdet i strategien og bruke den grafiske profilen. Dette førte til at landbruksprodukter,

fotballklubben, offentlig kommunikasjon osv. markedsføres med samme logo som benyttes i reiselivssammenheng, dvs. samme merkevare både i

markedsføring av regionen som reisemål og av produktene produsert i regionen. Regionen gir med andre ord verdi til produktet, og produktet gir verdi til regionen. Under ser du hvordan ulike produkter og merker bygger opp under

hverandre.

6

Et merke som borger for kvalitet

I forbindelse med bruken av den grafiske profilen og logoene over er det knyttet strenge kvalitetskriterier. De har et eget slagord som sier "når det står Südtirol

på det, må det være Südtirol i det". De har ca. 4-5 bedrifter som daglig kontakter SMG for å spørre om lov til å ta merket i bruk. Alle som faller innenfor kriteriene kan søke og de som kommer gjennom nåløyet får sette merket sitt på

produktet og blir produktpartnere hos SMG for et honorar. Det er provinsforvaltningen som eier logo og grafisk profil. Her er lenke til nettsiden

som forvalter varemerke og design: www.provinz.bz.it/dachmarke/

En merkevare som begeistrer – følelser som trafikkskaper

Produktene våre er ikke hoteller, stier, skiområder, ikke infrastruktur sa Engl. Følelser er kjernen i merkevarebyggingen av Südtirol. En beslutning om å kjøpe

et bestemt produkt påvirkes mye mer av følelser enn av rasjonelle valg. Følelser og fokus på folks drømmer er der eneste vi fokuserer på i vår kommunikasjon.

Hvilke fantasi skal kunden sitte igjen med. Hva er den felles drømmen. Følelser øker lysten til på produktet og prisfølsomheten reduseres. Begjær er altså avgjørende, høy profil og kvalitet er en forutsetning. Hva kunden ønsker er ikke

avgjørende, det avgjørende er hva kunden drømmer om. En merkevare er energi og lever av kraften av følelsene den fremkaller.

Attributter er også viktig i kommunikasjonen hvis de kan fremkalle følelser; verdensarvfjell, regionalmerkebeskyttelse, 1 million epler med logo, 300 dager

med sol, tysk/italiensk speck osv. osv. De gjorde en grundig kartlegging for å identifisere hva de kunne trekke fram i regionen.

I disse videoene ser vi hvordan de kombinerer attributter, følelser og musikk: http://youtu.be/g5V3mJEE6bw http://youtu.be/uSTwv9dyJwg

http://youtu.be/xQPICgkEhgs http://youtu.be/JP2nSdS9YXQ

For å finne flere videoer, gå inn på Südtirols YouTube-kanal: www.youtube.com/user/suedtirolinfo

Målgruppe - åkken ska en goblunke tel Det er avgjørende at man tør å være tydelig på hvem man henvender seg til

med kommunikasjonen, det betyr at man også må våge å velge bort. Engl sa at de f.eks rettet seg mot kulturelt interesserte som kunne betale 150 euro, og Sør-Tyrol er ikke for party og bråkete ungdom. De kartla kontinuerlig de besøkende

gjennom statistikk, ikke primært for å måle volum, men inntjening pr. kunde og for å se etter trender og endringer i målgruppen.

Geografiske områder er uklare for kunden. Südtirol selges ikke som et geografisk område, men som en livsstil, en drøm. De som brander seg sammen med denne

livsstilen, drømmen er en del av produktet. Dette betyr ikke at geografi ikke er viktig, men at det i seg selv er verdiløst hvis det ikke kan knyttes følelser til det.

Turisten er mindre og mindre interessert i utelukkende turisme-relaterte tilbud og tiltak, men i økende grad interessert i elementene som gjør en region til et turistmål: skikker, bakgrunn, historier og personer – hvordan lever de der. De er

ikke opptatt av ”german kaffe” og tilrettelagte opplevelser, de søker det autentiske, ”de gode historiene”. Røtter er en driver for emosjonalitet. Det er en

økende etterspørsel etter noe som er rotfestet, og derfor forskjellig fra alt annet, noe autentisk som har lenger holdbarhet enn mote og trender.

7

Harde fakta

Sør-Tyrol har 28 millioner gjestedøgn fordelt på ca. 5.5 millioner gjester. 80% er gjenkjøp, noe som betyr at produktene er av god kvalitet. Fornøyde kunder

kommer tilbake og anbefaler venner og kjente. I SMG har de 11 som jobber med produktutvikling, av 55 totalt.

70% av markedsføringsbudsjettet benyttes til markedsføring gjennom aktuelle TV-kanaler. De benytter også det som kan oppfattes som utradisjonelle magasin

i hvert fall i reiselivssammenheng - for å få redaksjonell omtale. Markedsføringssamarbeid mellom turisme og landbruk/matprodusenter Südtirol

Marketing Gesellschaft (SMG) er 50/50 finansiert offentlig/privat. De har et årlig markedsføringsbudsjett på 20 millioner Euro. 15 millioner Euro kommer fra lokal

forvaltning mens resterende 5 millioner Euro kommer fra lokale produsenter av mat/vin m.m.

Verdt å nevne er at SMG jobber tett med EOS (Export Organisation South Tyrol). De hjelper sydtyrolske bedrifter på deres vei mot nye

kunder og markeder ute i verden. I tillegg til å gi støtte til oppstart av eksportaktiviteter bidrar EOS til å konsolidere posisjonen for regionens bedrifter

på internasjonale markeder. Et annet viktig mål for EOS er å ytterligere fremme omdømmet og merkekjennskapen til sydtyrolske kvalitetsprodukter både hjemme og ute. www.eos-export.org

Internett er viktig, ikke bare som markedsføringskanal, men også for booking.

Her er destinasjonens bookingside: www.bookingsouthtyrol.com. For tiden jobbet de mye med å utvikle apper som skal forenkle gjestens besøk, f.eks vandreapp, se denne videoen her: http://youtu.be/MUZVdcRfhZY

Når det gjelder arrangement og festivaler poengterte Engl viktigheten av at dette måtte springe ut av lokale initiativ. Det var to grunner til dette, både forankringen og viktigheten av å ha lokale drivkrefter. SMG bidrar i dette arbeidet, men mest TIS i

oppstart (se side 9). SMG engasjerer seg når arrangementene hadde fått en viss størrelse, kommet over en kritisk masse. Genüssfestival

(www.genussfestival.it/en/home.html) og Jazzfestivalen (www.suedtiroljazzfestival.com) er eksempler på dette. Her har de samlet flere

mindre mat og vinfestivaler under en paraply og jazzentusiaster lokalt med mål om å gjøre de attraktive internasjonalt. Arrangement og festivaler var en viktig del av reiselivsstrategien deres.

Lenker:

For turisten: www.suedtirol.info (legg merke til hvordan de spiller på følelser) For produktpartnerne: www.smg.bz.it/de/südtirol-marketing/1-0.html

Avgjørelsen om du kommer tilbake eller ikke tar kunden allerede før han reiser hjem, sa herr Engl. Med Sør-Tyrols 80% gjenkjøp tyder det på at de lykkes med

nettopp det.

Her er kart over kjøreruten torsdag 11. okt: http://goo.gl/maps/BPl9n

8

Fredag 12. oktober 2012 - Ordførerprogram Dagen startet tidlig med Flirt-tog (http://no.wikipedia.org/wiki/Stadler_FLIRT)

fra Meran til Bolzano på Vinschgauerbahn: www.vinschgauerbahn.it/en

Samferdsel

I Bolzano foredro Mr. Chiusa, direktør SAD Rail Department - SAD - Trasporto Locale SpA / Nahverkehr AG om jernbanesystemet i SüdTirol.

Sør-Tyrol har mange parallelle utfordringer sammenlignet med oss: Les mer her: http://www.vinschgauerbahn.it/en/bahnhoefe.asp og her (tysk):

http://www.sta.bz.it/10.html?&L=0. Det er en tett kobling mellom reiseliv og togselskapet, og man kan se at designelementene i reiselivet henger sammen

med de på toget. Sør Tyrol har som nevnt tidligere en egen autonom regjering. Den legger stor

vekt på å fremme regional og interregional jernbane. Som region har de like store investeringer som Sveits og Italia. I 2005 gjenåpnet de Vinschgauerbanen

etter at den hadde vært stengt i 15 års. Resultatene har vært så positive at det i etterkant har vært en kraftig satsing på offentlig transport. Jernbanenettet i Sør-Tyrol har nå tre hovedlinjer:

- Vinschgauerbana (åpnet 2005) - Pusterdalbana (åpnet 2008)

- Brennerbana (Eldre) Jernbanen er ryggraden i transportsystemet med avganger hvert 60 eller 30

minutter langs hovedferdselsårene, samt oftere i rushtiden. Videre har Sør-Tirol koblet på 99 langdistansebusser, 22 lokalbusser, 19 bybusser og 438

skreddersydde løsninger for skolebarn. For tiden arbeider de med å vurdere ulike utbyggingsalternativer. Det er bl.a

diskutert å koble Mals, endestasjonen på Venostajernbanen, til det sveitsiske Rhätischejernbanesystemet. Mer om koblingen mellom Sveits og Sør-Tyrol (på

tysk): HER

Aksen Innsbruck–Verona har historisk betydd mye for forbindelsene med omverden og utgjør den viktigste transportåra nord-sør i ett alpelandskap med

fjell i retning øst-vest. Brennerpasset, som utgjør grensen mellom Italia og Østerrike, krysses av en motorveg, en regionveg og en jernbane 1370 moh. I

9

Alpene er dette et lavt pass og muliggjør passering også i vinterhalvåret.

Ulempen er stor trafikkbelastning med mye lastebiltrafikk på motorvegen og godstrafikk på jernbanen. Til tider blokkerer dette transportsystemet. For å

avlaste systemet har de under planlegging en 55 kilometer lang Brennerpasstunnel rett gjennom fjellkjeden som er beregnet å stå ferdig i år 2025. I den vil det være mulig å kjøre høghastighetstog som ikke forsinkes av

stigning.

Lenker: www.sad.it http://de.wikipedia.org/wiki/SAD_Nahverkehr

www.sii.bz.it/en www.vinschgauerbahn.it/en

Gjøre seg attraktiv for bedrifter som ønsker å etablere seg

Møte med BLS (Business Location Süd Tirol) som er et offentlig kontor

som hjelper bedrifter med å etablere seg og finne egnet sted i Sør-Tyrol. De arbeider aktivt mot lokale og internasjonale, store eller små,

veletablert eller bedrifter i etableringsfasen og er pådriver for å trekke til seg nye bedrifter til regionen og hjelpe de til å finne seg til rette. www.bls.info

Lunsj på Restaurant Vögele (www.voegele.it/en)

Innovasjon og entreprenørskap Møte med TIS (Techno Innovation South Tyrol) som er et servicesenter

for innovative gründere – en innovasjonspark. TIS gir råd og veiledning til unge gründere som starter egen virksomhet, de hjelper bedrifter med å etablere nettverk med andre nasjonalt og internasjonalt, og de bygger bro

mellom forskning og næringslivet. www.tis.bz.it

Politiske utfordringer

Sør-Tyrol er den rikeste regionen i Italia og har vært kjent for å ha en oppadgående konjunktur over lang tid. De har veldig lav arbeidsløshet og har

unngått å havne i økonomisk uføre. Slik er det ikke med moderlandet Italia, og nå krever de at Sør-Tyrol skal bidra med å hjelpe dem ut av krisen. Møte med Dr. Arno Kompatscher, ordfører i Völs am Schlern og president i Südtiroler Gemeindenverband Genossenschaft, Süd Tiroler

Gemeindeverband Genossenschaft, et samarbeid mellom 17 kommuner i Süd Tirol.

10

Fredag 12. oktober 2012 Reiselivsprogram Pakking av reiselivsopplevelser

Proalps (www.proalps.net) har som forretningside å være destinasjonens

”concierge”. Definisjonen på en ”concierge” er en hotellansatt som har ansvaret for å yte ekstra service og

oppfølging av gjestene. På et hotell kan dette være alt fra å bestille teaterbilletter

til å arrangere turer og events. Denne rollen tar Proalps og gjør det mulig for hotellene å ”outsource” denne oppgaven

og forenkle deres arbeidsdag slik at de kan konsentrere seg om å drive hotell.

Proalps søker å trekke ut vinn-vinn synergier i et nettverk bestående av gjesten, overnattingsbedriften og opplevelsene som finnes i regionen og snøre dette

sammen til en attraktiv opplevelse for kunden. De forplikter seg til å presentere dette på en så oversiktlig og tilgjengelig måte som mulig. Proalps leverer et

aktivitetstilbud til en sprekere/tøffere målgruppe enn det SüdTirol generelt kommuniserer med.

Med seg i arbeidet har de bedrifter og etater som kan tilføre kunder og kompetanse, som hotellene

(partnerhotell), sportskjeden Sportler (www.sportler.com), innovasjonsselskapet TIS (www.tis.bz.it), eksportorganisasjonen EOS

(www.eos-export.org), radioen Südtirol1 (www.suedtirol1.it) etc.)

Partnerhotellene betaler et bidrag på ca. kr. 7000 pr. år for å være assosiert

partner. De har ca. 40 partnerhoteller i porteføljen. Proalps vokser fort og det er tydelig at det er et stort behov for en slik tjeneste i regionen.

Haflingerhesten, kulturarv og regional identitet.

Haflinger er en hesterase som opprinnelig

stammer fra Sør-Tyrol. Den er oppkalt etter den lille fjellandsbyen Hafling.

Haflinger blir brukt som familiehest. Med vogn

om søndagen til kirke, som klassisk dressurhest, som showdyr og som

turisthest i hele Tyrol, men også i resten av verden har hesten gått sin seiersgang. I Tyskland er Haflinger den mest populære

fritidshesten. I Danmark ligger den på 5. plass over populære hester. I Norge er den ikke så utbredt, men har en egen forening. Forskjellige behov har formet

den lille fjellhesten til det den er i dag. Hæren hadde bruk for en sterk trekkhest som kunne dra våpen og proviant over fjellet, men samtidig en sterk og utholdende ridehest som var lojal i kampens hete. Bøndene hadde bruk for hjelp

i de bratte dalsidene og konkurranserytteren hadde bruk for en foredlet hest. De

11

fleste avler nå avlshingster etter avlsmålene som blir satt av Welt-Haflinger-

Vereinigung.

Siden avlen ble målrettet mot

fritidsmarkedet har bruken av hesterasen økt sakte men sikkert og Haflinger har en klar

fremgang mhp hesterasens popularitet. Rasen har gått fra

nr. 22 i år 2000 til nr. 11 på listen over mest populære hesteraser i verden i dag.

Vi besøkte Reiterhof Sulfner

Hafling (www.hotel-sulfner.com/en/kutschenfahrten-

hafling-meran.php) som var opphavet til Haflinghesten og har hatt den som sin

rase i 300 år. De brukte hesten i sin turistvirksomhet og fikk mye positiv

tilbakemelding på bruken av den stedegne hesterasen.

Arkitektur og filosofi tuftet på Sør-Tyrols egenart og bærekraft Arkitekten bak Vigilius Mountain Resort (www.vigilius.it) er Matteo Thun (www.matteothun.com). Hans arkitekturfilosofi har fått navnet Eckotecture

philosophy som baserer seg på bærekraft, lokal kultur og egenart. Matteo Thun hadde en visjon å bygge et bærekraftig hotell som benytter seg av stedegne

ressurser hvor bygg er underlagt landskapet. Vigilius Mountain Resort er et fem stjerners hotellet med spa og aktiviteter. Anlegget ligger 1500 over havet og kan kun nåes med taubane. Hotellet er bygget med tre lokale materialer; lerk,

pimpstein og en steinsort til. Bygget er tuftet på stedets byggeskikk, men har likevel et nytt og moderne uttrykk der det ligger tilpasset landskapet.

Målgruppen er kunder som søker ro og harmoni hvor aktivitetene er fra yoga, fotturer til spa.

Turen hit var en stor inspirasjon fordi filosofien var så gjennomført, bygget var av en kvalitet som sammen ga kunden et helhetlig produkt. Enkelhet,

eksklusivitet og ro gjennomsyret hele konseptet. Hotellet er med i kjeden Design hotels (www.designhotels.com).

12

Sykkelutleie og samferdsel som regional ringvirker

Bikemobilcard er en kombibillett både for

sykkelleie og full utnyttelse av Sør-Tyrols offentlige transportsystem. Kortet gjelder for 1, 3 eller 7 dager. Prisene er rimelige og det

koster henholdsvis 24 €, 30 € og 34 € for de tre ulike alternativene.

Med Bikemobilcard inkluderer sykkelleie en valgfri dag med sykkel i løpet av

gyldighetsperioden (bare én gang). Den kan leies i en av jernbanestasjonene som bærer

"Südtirol Rad - Bici Alto Adige "logo.

Hos alle sykkelutleiestedene er det mulig å leie og returnere sykler. Det gjør ingenting om du returnerer sykkelen på et annet sted enn der du opprinnelig leide den. Flere av utleiestedene leier også ut elektriske sykler. En e-sykkel

koster 6 € ekstra i forhold til en tradisjonell sykkel. Sykkelutleiene har bare nye sykler og de er veldig godt vedlikeholdt.

Som en kuriositet hadde de utleie av såkalt mountaincart. Produktet hadde slått

godt an. Oppover transporteres kjøretøyet enten med bil, heis eller egen muskelkraft, ned igjen er det tyngdekraften som rår.

Etter presentasjonen leide vi sykler og testet ut sykkelproduktet. Mange av oss testet el-sykler. Det var en god følelse å suse forbi de topptrente birkebeinerne

på el-sykkel i 45 km/t. I dette videoklippet ser dere el-sykkel i bruk: http://youtu.be/ZE0y_Zxbf58.

Lenker til sykkelutleien:

Südtirol Rad: www.suedtirol-rad.com Jernbanen: www.vinschgauerbahn.it/en/bahn-und-bike.asp

Her er kart over kjøreruten freddag 12. okt: http://goo.gl/maps/bRwKo

El-sykler til leie på togstasjonen i Meran

13

Lørdag 13. oktober 2012 Verdensarv og UNESCO som turistmagnet

Vi besøkte Val Gardena i hjertet av Dolomittene (http://no.wikipedia.org/wiki/Dolomittene). Fjellområdet har nylig fått

verdensnaturarvstatus. Verdensarven (UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder) er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten. For at et område skal regnes som del av verdensarven må

det representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø som kan fortelle noe om jordens eller menneskenes historie. Verdensarvstedene er svært forskjellige,

fra kulturlandskapet på Vegaøyan i Norge til pyramidene i Giza. Det er gjengs oppfatning at en slik status er positivt for reiselivet, så verdensarvstatus er ettertraktet. Mange reiser til verdensarvsteder som man drar til restauranter

med stjerner i Guide Michelin eller nyter mat og drikke som har opprinnelsesmerke. UNESCOs prestisjetunge liste har imidlertid passert 900

steder i 145 land. Mange frykter at selve ideen bak verdensarvkonvensjonen blir utvannet og svekket etter hvert som antallet verdensarvsteder vokser. Jo lenger listen blir, desto mer utvannet blir den.

Vi ble kjørt til parkgrensa og spaserte ca. en halv times tid til Juachytta

(www.juac.it/eng/welcome.htm). Her fikk vi informasjon om historien, særegenhetene i geologien som kvalifiserte til ”fremragende universell verdi” og en flott panorama utsikt (også til utforbakken i Val Gardena). Her litt info om en

multisportkonkurranse de arrangerer i området; http://www.ivvsuedtirol.info/en/.

Les mer om verdensarvstatusen her:

www.urbanistica.provincia.tn.it/binary/pat_urbanistica/dolomiti_unesco/Brochure_Dolomiti_Unesco_ENGL.1306137349.pdf Lenke til UNESCO Verdensarv: http://whc.unesco.org/en/list/1237

Lunsjen ble inntatt på restaurant Gretl am See (http://gretlamsee.com/de)

Kvalitetsprodukt med ideologi Besøk hos vinprodusenten Manincor (www.manincor.com) i Caldaro

I videoene under presenterer eieren, grev Michael Goëss-Enzenberg, sin vingård. - http://youtu.be/P-RLPpraa38

- http://youtu.be/KsdzH9g-dhM - http://youtu.be/-y_aC7y5D-E - http://youtu.be/zYIwCZDxAug

Her er kart over kjøreruten lørdag 13. okt: http://goo.gl/maps/bymZP

14

Søndag 14. oktober 2012 - Reisen hjem På bussen hjem ble det reflektert over det vi hadde opplevd, fortalt mange

humoristiske historier samt stoppet på rasteanlegget i Vomp i Østerrike for en kaffekopp og litt å spise hos restaurantkjeden Rosenberger (http://rosenberger.cc).

Reisegnister AS (www.reisegnister.no) fra Vågå ved Monique Van Dijk Seppola stod for organiseringen av turen. Dette ble gjort på en imponerende måte.

Her er kart over kjøreruten søndag 14. okt: http://goo.gl/maps/c3tkR

Hva har vi lært:

Alt sees i sammenheng; reiseliv, landbruk, næringsliv, arkitektur,

forskning, utvikling, eksport osv. Viktig med felles strategi for all næringsvirksomhet

Samarbeid, samarbeid, samarbeid Bygge verdier inn i produkter slik at en høyere pris kan tas ut Bygge på den regionale kulturarven

Felles identitet viktig for stolthet Attraktivt og lønnsomt å drive pakkesalg og tilrettelagte aktiviteter til en

høyere pris Arkitektur og bærekraft tuftet på lokale byggematerialer Se på reiselivet som en ringvirkningsaktør som skaper verdier langt utover

egen næring

Det kan være andre oppfatninger om dette. Ta gjerne diskusjonen inn på NettUpps Facebookside (www.facebook.com/groups/47232238907) og kom med dine tanker og refleksjoner slik at vi kan bryte meninger om hva vi har lært på

turen.

Dr. Engl sa at gjesten allerede har bestemt seg om han kommer tilbake eller ikke, før han reiser hjem. Jeg tror mange av oss alt har bestemt oss, vi kommer

tilbake. På gjensyn Südtirol! Referent:

Ole A. Smidesang

15

Deltakerliste Studietur Sør-Tyrol 10.- 14. oktober 2012

Ant. Navn Bedrift Stilling

1 Frøydis Anseth Bjorli-Lesja Næringslag Styreleder

2 Yngve Eek Ottesen Brimiland Salgs- og markedsansvarlig

3 Ole Jan Ellefsrud DNB Distriktsbanksjef

4 Asbjørn Johan Amble Dombås Fjellskole Daglig leder

5 Marit Ingeborg Bentdal Amble Dombås Fjellskole Ledsager

6 Geir Arne Hageland Funkibator Daglig leder

7 Stein Erik Gaustad GoRafting Daglig leder

8 Tor Aamodt Heidal Rafting Daglig leder

9 Anne Stine Hjerkind Ekre Hjerkinn Fjellstue Daglig leder

10 Øyvind Jakobsen Hjerkinnhus Daglig leder

11 Bengt Olle Persson Jotunheimen Reiseliv Reiselivssjef

12 Hallvard Helland Jotunheimen Reiseliv Styreleder

13 Ole Asmund Smidesang Lillehammer Kunnskapspark Prosjektleder

14 Kari Hånsnar Lom & Skjåk adventure Daglig leder

15 Eldrid Rudland Nasjonalparkriket Reiselivssjef

16 Maj-Britt Svastuen Nasjonalparkriket Styreleder

17 Stein Pedersen Nasjonalparkriket Styremedl.

18 Bjørn Aage Jenssen NaturOpplevingar Dagl. leder/ styreleder NettUpp

19 Børre Kind Dervo Norsk institutt for naturforskning Forskningsansv.

20 Mai Bakken Norsk Fjellmuseum Daglig leder

21 Børge Wilhelmsen Næringshagen Nord-Gudbrandsdal Daglig leder

22 Bengt Fasteraune Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Ordfører Dovre

23 Ole Aasaaren Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Regionsjef

24 Iselin Jonassen Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Ordfører Vågå

25 Bjarne Eiolf Holø Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Ordfører Lom

26 Bård Steinar Tronhus Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Ordfører Lesja

27 Frode Damstuen Lauvstad Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Næringsutvikler

28 Rolv Kristen Øygard Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Ordfører Skjåk

29 Dag Erik Pryhn Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Ordfører Sel

30 Oddbjørn Dahl Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen Prosjektleder

31 Monique Louise van Dijk Reisegnister AS Daglig leder

32 Anders Steihaug Aasheim Sjoa Rafting Bookingsansvarlig

33 Jo Trygve Lyngved Skjåk Almenning Almenningsbestyrer

34 Per Ivar Kleiven SpareBank 1 Gudbrandsdal Adm. Banksjef