Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfunds programblad høsten 2012

program HØST 2012kulTuruTvalgeTDeT NOrSke STuDeNTerSamfuND

3KULTURUTVALGET — PROGRAM høsT 2012

program hilsen fra kulturutvalgets lederhilsen fra kulturutvalgets leder

vi i kulturutvalget er de viktigste for-valterne av Det norske studentersam-funds formålsparagraf: «kapittel 1 §1–1, Det norske studentersamfund er stiftet med det formål ved viten- skapelige sysler og underholdende beskjeftigelse å utbre åndsdannelse og broderånd blant sine medlemmer. Det søker å være et samlingssted for studenter og eldre akademikere til ivaretagelse av felles interesser ved fritt ordskifte og praktiske tiltak.»

Hensikten med våre Onsdagsdebatter, akademiske vorspiel og upopulære af- tener er nettopp å utbre åndsdannelse og broderånd, i tillegg til å nyansere og utfordre den offentlige debatten. Dessuten fremmer vi det frie ordskiftet ved å være landets frieste talerstol.

I høst velger vi i dette øyemed å utfordre ved å se på rusbrukeren og ikke bare rusmisbrukeren, evolusjonær økonomisk teori og psykodynamisk terapi, for å nevne noe.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei tar også turen innom for å diskutere hvor politisk høyesterett har rett til være, sammen med rune Slagstad.

alle engasjerte, oppvakte, kreative og viljesterke studenter og andre oppfordrer jeg derfor på det sterkeste til å stå fram, delta og gjøre kvaliteten til det frie ordskiftet stadig bedre gjennom våre praktiske tiltak.

vel møtt til foredrag, samtale og debatt!

martin Tvetenleder av Det Norske Studentersam-funds kulturutvalg

STUDENTERSAMFUNDET.NO4 5KULTURUTVALGET — PROGRAM høsT 2012

programoversikthØst 2012

august

15.08 OD rOmfOlk I NOrge: Hva BØr gJØreS? s. 0820.08 uPOP ruS Og PSYke s. 0922.08 OD DeN SkJulTe ruSkulTureN s. 1024.08 av PSYkeDelISk PSYkIaTrI s. 1127.08 uPOP HumOreNS IDÉHISTOrIe s. 1229.08 OD maT, makT Og avmakT s. 1331.08 av marTIN TraNmÆl s. 14

september

03.09 uPOP kuNNSkaP SOm makT – kuNNSkaP SOm vare? s. 1505.09 OD HØYrePOPulISme s. 1707.09 av Ole HalleSBY s. 1810.09 uPOP JakTeN PÅ DeT NOrmale BarNeT s. 19

12.09 OD aDvarSel: STrÅlINgSfare! s. 2014.09 av rOm Og TID s. 2117.09 uPOP kONTrafakTISk HISTOrIeSkrIvINg: Hva Om HITler Ble kuNSTmaler s. 2219.09 OD veIeN TIl mekka: Hva SkJer I mIDT-ØSTeN? s. 2421.09 av var marx rOmaNTIker? s. 2624.09 uPOP SekSuelT mISBrukTe guTTer Og meNN s. 2726.09 OD meSTermØTe: PSYkODYNamISk TeraPI vS. kOgNITIv TeraPI s. 2828.09 av erfarINgSBaSerT ØkONOmISk TeOrI s. 30

oktober

01.10 uPOP femINISme aNNO 2012 s. 3105.10 av TYSklaND eTTer kaNT s. 3208.10 uPOP BeST meD BarT s. 3410.10 OD meN malTHuS var Ikke DØD s. 3615.10 uPOP NaTureNS kulTurHISTOrIe s. 3716.10 OD meSTermØTe: frIHeTSBegrePeT s. 38

22.10 uPOP meN guD var Ikke DØD: relIgIONeNS rOlle I DeT POSTmODerNe SamfuNN s. 3923.10 HØYeSTereTTS POlITISke fuNkSJONer s. 4024.10 OD PSYkIaTrI Og SkYlD s. 4226.10 av «STreNg SOm eN Bue»? s. 4329.10 uPOP eTTer POSTmODerNISmeN s. 4531.10 OD SIvIl ulYDIgHeT: POlITISk vIrkemIDDel eller uNgDOmmelIg rÅSkaP? s. 47

november

02.11 av DeT POSTmODerNe SuBJekT: frÅ NevrOTISk TIl PSYkOTISk? s. 4805.11 uPOP kINeSISk POlITIkk s. 4907.11 OD INTerNaSJONal SkaTTereTTferDIgHeT – eT SPØrSmÅl Om ÆrlIgHeT? s. 5009.11 av mIDDelalDereNS BIlleDSPrÅk: TuSeN År meD vISuell fOrkYNNelSe s. 5114.11 OD POlITISke BrOIlere: STOlTe HaNer eller uNNSelIge HØNer? s. 5216.11 av akaDemISk SalONg: OPPlYSNINgSTIDeNS kvINNeSkIkkelSer s. 5319.11 uPOP OverTalelSe, PÅvIrkNINg Og kOmmuNIkaSJON I DaglIglIveT s. 5423.11 av BYeN. OSlO s. 55


engasJer deg i kulturutvalget

Ønsker du å arrangere debatter for landets frieste talerstol? Invitere til foredrag om en av dine store interesser? I kulturutvalget er det rom både for det sære og aktuelle, for utfordrende debatter og dypdykk i det kuriøse. Høstens program favner alt fra humorens idéhistorie og akademisk kapitalisme til feminisme og frihetsbegrepet. Det Norske Studentersamfunds kulturutvalg er synonymt med mangfold, noe som reflekteres både i arrangementenes temaer, og ved studentene som utarbeider disse. Send gjerne en mail [email protected] for mer informasjon.are you interested in joining the International group at the Cultural Society of the Norwegian Students’ Society and arrange debates, lectures and cultural happenings? Send us an e-mail and tell us about yourself!

[email protected]

Hannah kristine lundeNestleder av Det Norske Studentersamfunds kulturutvalget

våre arrangementer

vår internasjonale gruppe består av utvekslingsstudenter som med jevne mellomrom arrangerer engelskspråklige debatter og foredrag rettet mot både internasjonale og nasjonale studenter.

upopulær aften arrangeres hver mandag kl. 19:00 i lillesalen på Chateau Neuf. Her tar vi initiativ til å tenke utenfor boksen ved å ta skråblikk på etablerte og ueta-blerte, kjente og ukjente samfunnstemaer og forsknings-felt. vi har stor tro på at variert kunnskap og utradisjonelle innfallsvinkler er sunt for studentene i akademia hvor det settes større og større fokus på tverrfaglighet.

akademisk vorspiel arrangeres hver fredag kl. 19:00 i Biblioteket på Chateau Neuf. vårt mål er å styrke den akademiske studenten kvalitativt og kvantitativt. Du kommer på akademiske vorspiel fordi du er over gjen-nomsnittlig kunnskapstørst, og vi tilbyr deg fordypn-ing i temaer ved direkte samtale med fagekspertene i behagelige omgivelser; med et glass i hånden.

upopulÆr aften akademisk vorspiel

internasJonal gruppe Onsdagsdebatten arrangeres hver onsdag kl. 19:00 i Betong på Chateau Neuf. vi fører diskusjonene tilbake til den klassiske formen, en direkte paneldebatt foran et deltakende publikum. På landets frieste talerstol er det studentene som setter premissene for debatt, og det er studentene som stiller de kritiske spørsmålene. Det er med et slikt forum vi mener en finner det beste miljøet for et offentlig ordskifte!

onsdagsdebatten


onsdagsdebatten

onsdag 15. augustklokken 19:00betong

romfolk i norge: hva bØr gJØres?

ROMFOLKS ANKOMST TIL NORGE GJØR VIK-TIGE PRINSIPIELLE SPØRSMÅL OM VELFERDSTAT, KRIMINALITET, EU-SAMARBEID, MINORITETERS RETTIGHETER, GRENSENE FOR AKSEPTABEL SPRÅKBRUK I DEBATTER OG INTERNASJONAL SOLIDARITET SVÆRT AKTUELLE.

PANEL

følg paneloppdateringer på studentersamfundet.no

ARRANGEMENTANSVARLIGE

Øivind Thorsen kulsrud Tora knutsenhttp://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/8a/romani_people_lviv_ukraine.jpg

upopulÆr aften

mandag 2o. augustklokken 19:00lillesalen

FOREDRAGSHOLDER

følg oppdateringerpå studentersamfundet.no


Ingvild aabyeeivor elisabeth Daae mæland

HVA SKJER MED HJERNEN DIN NÅR DU RUSER DEG? OG HVA SKJER MED PSYKEN?

Noen hevder at vår opplevelse av rus er kul- turell. andre påstår at man kan bevise viten- skapelige endringer i hjernen ved rusbruk. upopulær aften inviterer til miniforedrag om forholdet mellom rus og psyke.

rus og psyke

Illustrasjon: Hannah kristine lundeHvilken hjelp bør Norge gi mennesker fra eØS-om-rådet som kommer hit, men ikke får en jobb? er økt kriminalitet en følge av innvandring fra Øst-europa? Hva er Norges forpliktelser i henhold til eØS-avtal-en, og bør de revurderes? Hvor går grensene for utrykk av misnøye med situasjonen, og hvor raske bør vi være til å fordømme slik språkbruk?

kulturutvalget inviterer debattdeltagerne fra alle sider av debatten til en forhåpentligvis livlig diskus-jon om disse spørsmålene.

rus-

foredragene


onsdagsdebatten


PANEL

Jan Bøhler Willy Pedersen


Jørn kløvfjell mjelvamartin Tveten

den skJulte ruskulturen

vi vet imidlertid også at de fleste aldri blir oppdaget, og vil følgelig aldri registreres i noen offentlig statistikk; det er mennesker som på ulike vis klarer å kombinere sin ulovlige rusbruk med et tilnærmet normalt hverdagsliv, og som både er ressurssterke nok til å støtte rusbruken økonomisk, samt unngå å bli tatt. Det er denne gruppen av usynlige rusbrukere denne debatten skal dreie seg om; de som aldri ble en del av rusbrukens ansikt utad.

for hvor stor er egentlig denne gruppen, og hva slags mennesker finner vi representert? Hvilke aldersgrupper og klasser inngår? Ser vi en variasjon av rusbruken mellom de ulike gruppene? Og ikke minst: Hva bør vi gjøre med dem? er samfunnet tjent med at denne gruppe av ellers oppegående mennesker gjøres til kriminelle eller behan- dlingstrengende? Skal vi bruke budsjettpenger på å enten sende disse menneskene til behandling eller sette dem i fengsel?

http://www.flickr.com/photos/lordkhan/254759772/

akademisk vorspiel

fredag 24. augustklokken 19:00biblioteket

FOREDRAGSHOLDERE

Pål-Ørjan Johansen Teri krebs

ARRANGEMENTANSVARLIG

Nina Chung mathiesen

HADDE HIPPIENE ET POENG DA DE PÅSTO AT LSD KUNNE LØSE ALLE LIVETS PROBLEMER? LSD VAR OGSÅ EN GANG ET YNDET FORSKNINGSOBJEKT I PSYKIATRIEN. DET TOK DEL I EN SYNLIG KULTUR UTENFOR LABORATORIETS VEG- GER, OG BLE SNART BANNLYST AV POLITISKE, MEDISINSKE OG SAMFUNNSMESSIGE ÅRSAKER.

etter et opphold på 50 år blomstrer det på nytt en forskning rundt bruken av lSD, og nå også ecstasy, som indikerer at det kan være effektivt i behandlingen av tunge lidelser som PTSD og alkoholisme.

møt to ledende forskere på feltet fra NTNu, Teri krebs og Pål-Ørjan Johansen, som vil presentere sin egen forskning på lSD og ecstasy i psykiatrien, såvel som et kulturelt, historisk og samfunnsmessig blikk på emnet.

psykedelisk psykiatri

http://www.flickr.com/photos/burningsensationz/4914907241/

WARLOE-SAKEN VAR EN PÅMINNELSE: NARKOTIKA-BRUK ER ET FENOMEN SOM STREKKER SEG LANGT VIDERE ENN VRAKENE FORAN OSLO S OG DE NIGE-RIANSKE DOPLANGERE VED AKERSELVEN. SOM STU-DENTER ER VI SPESIELT UTSATT FOR DENNE VIRKE-LIGHETEN.

rus-

foredragene

rus-

foredragene


upopulÆr aften

mandag 27. augustklokken 19:00lillesalen

FOREDRAGSHOLDER

Øyvind Sjaastad


eivor elisabeth Daae mæland Ole martin Huser-Olsen

humorens idéhistorie

FILOSOF ØYSTEIN SJAASTAD ER SAMMEN MED MEDFORFATTER JØRGEN GAARE AK-TUELL MED BOKEN «HVA ER VITSEN? HU-MOR FRA HOMER TIL SIMPSON». SJAASTAD KOMMER TIL UPOPULÆR AFTEN FOR Å SN-AKKE OM HVA HUMOR EGENTLIG ER.

Sjaastad hevder at ideen om å filosofere om humor i stedet for bare å komme med humoristiske bidrag er upopulært blant eu-ropeere generelt og europeiske filosofer sp-esielt. Situasjonen er annerledes i uSa, der humorfilosofi og humoristiske bøker om pop-ulærkulturen i filosofisk perspektiv forlengst er innlemmet i det faglitterære repertoar.

fra og med Platon har de fleste kanoniserte filosofer skrevet om humor og latter. verken Platon, Hobbes, kant, kierkegaard, Schopen- hauer eller Bergson holdt seg for opphøyde til å vie humoren betydelig oppmerksomhet.

http://www.flickr.com/photos/56380734@N05/5395580117/

onsdagsdebatten


PANEL

Bård gultvedt merete furuberg unni kjernes


Tora knutsen Inga H. Ingulfsen

forbrukere står overfor fastsatte priser og et begrenset vareutvalg, mens små leverandører, primærprodusenter og kjøpmenn i liten grad kan påvirke markedet. er norske forbrukere for villige til å godta det matkjedene tilbyr og i for stor grad opptatt av pris, eller har de blitt fra-røvet valgfrihet? Hva vet forbrukeren i dag om varene i butikken? Hvordan påvirkes konkur-ranseforholdene i markedet når de største lev-erandørene allierer seg med dagligvarekjedene? Hva skjer med de små primærprodusentene?

mat, makt og avmakt

MATKJEDEUTVALGETS MAKTANALYSE FRA 2011 VISTE AT MAKTEN I NORSK MATINDUS- TRI I ØKENDE GRAD LIGGER HOS HANDELSIN- TERESSENE. DE STORE DAGLIGVAREKJEDENE ØVER INNFLYTELSE OVER DE ANDRE LEDDENE I VERDIKJEDEN FOR MAT OG KONTROLLERER I ØKENDE GRAD DISTRIBUSJON, INNKJØP, IN-DUSTRI OG PRIMÆRPRODUKSJON.

http://www.flickr.com/photos/kozumel/2259224024/

au

gu

ST


akademisk vorspiel

fredag 31. augustklokken 19:00biblioteket

martin tranmÆl og radikaliseringenav norsk arbeiderbevegelse

upopulÆr aften

mandag 3. septemberklokken 19:00lillesalen

FOREDRAGSHOLDER

knut kjeldstadli


eivor elisabeth Daae mæland

HVEM SKAL BESTEMME HVA SOM ER VERDT Å BRUKE TID, RESSURSER OG FORSKERKREFTER PÅ: BEDRIFTENE, SAMFUNNET ELLER FORSKEREN SELV? OG HVEM EIER KUNNSKAPEN ETTERPÅ?

Historieprofessor knut kjeldstadli tok i boken «akad-emisk kapitalisme» et oppgjør med det han ser som en økende kommersialisering, markedsstyring og byråk-ratisering av høyere utdanning og akademia. Selv om Norge befinner seg i en gunstig posisjon, hevder kjeld-stadli at vi også her til lands kan se de samme globale tendensene henimot akademisk kapitalisme i forskning og høyere utdanning som har fått studenter i mange land til å gjøre opprør.

I stedet for dannelsesidealet eller akademisk kapital-isme, presenterer kjeldstadli en teori om et samfunnsu-niversitet der kunnskapen skal komme alle til gode.

kunnskap som makt –kunnskap som vare?

http://www.flickr.com/photos/jasinthan/5367360168/

«ET BÅL AV VILJE» ER ORDENE HAAKON LIE BRUKER I SIN BIOGRAFI OM SIN MENTOR, MARTIN TRANMÆL. UTRETTELIG ARBEIDET HAN FOR SO-SIALISMENS FREMME, I FAGORGANISASJONEN SÅ VEL SOM I ARBEIDER-PARTIET. DA ARBEIDERPARTIET ERKLÆRTE SEG REVOLUSJONÆRT I 1918, BLE MARTIN TRANMÆL DEN LEDENDE SKIKKELSEN I NORSK ARBEIDER-BEVEGELSE, OG VAR SÅLEDES MED PÅ Å LEGGE GRUNNLAGET FOR DEN SOSIALDEMOKRATISKE ORDEN SOM FULGTE ETTER KRIGEN.

Hva var det som tente dette bålet av vilje? Hvorledes gikk det til at denne kjære folketalerens ord fant gjenklang i tusener av arbeidersjeler? Jorunn Bjørgum er professor i historie ved uiO, og har skrevet avhandlingen «mar-tin Tranmæl og radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse». Hun kommer til Studentersamfundet for å snakke om den unge og revolusjonære martin Tranmæl.

FOREDRAGSHOLDER

Jorunn Bjørgum


rune eidsaa

SePTe

mB

er

http://w

ww

.arbark.no/D

iverse/Bild

er/fagop

p_B

ilde_1.jp

g


onsdagsdebatten

onsdag 5. septemberklokken 19:00betong

PANEL

ketil raknes


kristian BjørkeØivind Thorsen kulsrud

SIDEN MIDTEN AV 1980-TALLET HAR DE HØYRE-POPULISTISKE PARTIENE I SNITT SEKSDOBLET SIN OPPSLUTNING I VEST-EUROPA, OG I STADIG FLERE LAND FORSVINNER DE NASJONALE VARIASJONER AV «LES CORDONS SANITAIRES». ETTER VALGET I 2013 FÅR KANSKJE OGSÅ NORGE EN REGJERING HVOR ET HØYREPOPULISTISK PARTI DELTAR.

ketil raknes tar for seg spørsmålet om hva som mo-tiverer disse partienes velgere; fremmedhat og kon-spirasjonsteorier eller sunt folkelig opprør; falsk bev-issthet eller rasjonell vurdering av egne interesser.

hØyrepopulisme

Illustrasjon forrige side: Øystein vidnes.

gjengitt med tillatelse fra Spartacus forlag

SePTe

mB

er


akademisk vorspiel

fredag 7. septemberklokken 19:00biblioteket

FOREDRAGSHOLDER

Dag kullerud


rune eidsaa

ole hallesby: en spydspissi den kristne fylking

PROFESSOREN I DOGMATIKK VED ME-NIGHETSFAKULTETET OG FORMANN I IN-DREMISJONEN VEKKET BÅDE FORARGELSE OG INSPIRASJON. HAN HADDE EN STERK POSISJON BLANT DET NORSKE LEKFOLK, OG VEK ALDRI UNNA FOR EN DEBATT.

for mange er han mest kjent for sine utsagn om helvete i en radioandakt i 1953. rune Slagstad skriver: «et utbredt bilde av Halles-by har vært den teologiske tradisjonalistens bekjempelse av det moderne. Det beror på en ganske grunn analyse av Hallesby – og for-såvidt også av det moderne.»

Dag kullerud er journalist og forfatter, og har skrevet en biografi om Ole Hallesby. Han kommer for å snakke om mytene og mannen, og den rollen han spilte i norsk folkedannelse gjennom flere tiår.

http://oslobilder.no/Omu/OB.Ø49_0660. gjengitt med tillatelse fra Oslo museum, Ørnelund

upopulÆr aften

FOREDRAGSHOLDER

mari Pettersvold reidar aasgard



Jakten på det normale barnetmandag 10. septemberklokken 19:00lillesalen

SOSIOLOG MARI PETTERSVOLD KOMMER TIL UPOPULÆR AFTEN FOR Å FORTELLE OM SIN KRITIKK AV KARTLEGGINGSVERKTØYENE SOM BRUKES FOR Å DEFINERE AVVIK OG NORMALITET HOS SMÅ BARN I NORSKE BARNEHAGER.

Hun vil i lys av boken «mestrer, mestrer ikke. Jakten på det normale barnet» samtale med idéhistoriepro-fessor reidar aasgard om synet på barn i det moderne samfunn. aas-gard har barndommens historie som et av sine spesialfelt.

http://www.flickr.com/photos/cornelluniversitylibrary/3855991905/

SePTe

mB

er


onsdagsdebatten

onsdag 12. septemberklokken 19:00blindern

PANEL

Solveig glomsrud arnt Inge vistnes mona Nilsson


Jørn kløvfjell mjelva kristian Bjørke

advarsel: strålingsfare!

DEN MODERNE TILVÆRELSE ER PREGET AV TILST- EDEVÆRELSEN AV ELEKTRISKE FELTER, ENTEN DE HAR SITT OPPHAV I KRAFTFELTLEDNINGER, MOBILER ELLER TRÅDLØSE NETTVERK. NOEN MENNESKER HEVDER AT DE I STØRRE GRAD ENN ANDRE REAGERER PÅ DISSE FEL-TENE, OG AV DENNE GRUNN HAR HELSEPLAGER. DISSE MENNESKENE KALLES GJERNE «EL-OVERFØLSOMME».

forskere mener imidlertid ikke å kunne finne noen sammen-heng mellom disse helseplagene og tilstedeværelsen av elektriske felter, og avviser de el-overfølsommes påstander. Talspersoner for de el-overfølsomme peker imidlertid på at forskningen ikke er entydig, og advarer mot å la interessene til nettverks- og telefoniindustrien tilsidesette helsemessige hensyn. De ønsker strengere strålegrenser, samt mer støtte til de mennesker som føler seg rammet av el-overfølsomhet.

Hvor står vi i dag? er el-overfølsomhet en faktisk lidelse, el-ler er det meste i hodene på de rammede? Hvilken forskn-ing gjøres, og hvilke muligheter har de mennesker som er påstått rammet av el-overfølsomhet i dag? kom på debatt, og lær om det som kanskje kan være den nye faren for folke-helsen!

NB: Debatten finner sted på Blindern.

http://w

ww

.flickr.com/p

hotos/corneveaux/3169980682/

akademisk vorspiel

fredag 14. septemberklokken 19:00bibilioteket

FOREDRAGSHOLDER

Øyvind grøn


martin Tveten

HVORFOR HAR TIDEN EN RETNING? VIL DET VÆRE MULIG Å REISE BAKOVER I TID? HVORDAN VIRKER ROMMETS BEVEGELSE PÅ LYSETS FORPLANTNING? HVORDAN OPPFATTES UNIVERSETS EKSPANSJON IFØLGE RELATIVITETSTEORIEN?

Øyvind grøn, professor i fysikk ved Høyskolen i Oslo og akershus, kommer for å besvare disse spørsmålene. I tillegg vil han legge fram en modell han har utviklet videre fra Hamilton og lisle, nemlig å beskrive rom-met som en elv av partikler i fritt fall. Ønsker du å høre på eller delta i en filosofisk-fysisk diskusjon om rom og tid er dette dagen å ta seg en tur til Det Norske Studentersamfund!

rom og tid

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d4/BlackHole.jpg

SePTe

mB

er


upopulÆr aften


FOREDRAGSHOLDER

Øystein Sørensen


Nora Helset

kontrafaktisk historieskriving:hva om hitler ble kunstner

HAR DU LURT PÅ HVA SOM VILLE SKJEDD HVIS TYSKLAND HADDE VUNNET ANNEN VERDENSKRIG? ELLER HVIS DET HADDE BLITT KRIG MELLOM NORGE OG SVERIGE I 1905? HVA HVIS NORSKE VIKINGER HADDE EROBRET ENGLAND I 1066?

kontrafaktisk historieskrivning dreier seg om det som ikke skjedde, men som kunne ha skjedd. Blant historikere har det vært en økende interesse for slike perspektiver, og i skjønnlit-teraturen er det en rekke forfattere som har skildret verden slik den kunne sett ut etter en tysk seier i annen verdenskrig – og andre alternative historiske scenarioer.

Øystein Sørensen er professor i moderne historie ved univer-sitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet boken «Historien om det som ikke skjedde», og han vil snakke om kontrafaktisk historie, både i historiefaget og i skjønnlitteraturen.

Illustrasjoner: fra adolf Hitlers portefølje


onsdagsdebatten


PANEL



maren Buvarp aardal Inga H. IngulfsenØivind Thorsen kulsrud

veien til mekka: hva skJer i midtØsten?

VÅREN 2011: ET SPONTANT UTBRUDD AV POLITISK FRUSTRASJON SOM SPREDTE SEG I NORD-AFRIKA OG MIDTØSTEN.

HØSTEN 2012: HALVANNET ÅR MED KONSTITUSJONELLE ENDRINGER, DEMOKRATISKE VALG, MILITÆRMAKT MOT EGEN BEFOLKNING, «RESPONSIBILITY TO PROTECT»-INTERVENSJON, SPLITTET SIKKERHETSRÅD, ØKT KONFLIKTNIVÅ STATENE SEG IMELLOM, FRYKT FOR ENDELØS KRIG, OG ANNANS FREDSPLAN.

midtøsten etter første verdenskrig kan på mange måter betraktes som en politisk vulkan som med ujevne mel-lomrom får utbrudd med voldsom kraft. De dypereliggende utbruddskreftene synes derimot ikke å ha blitt ves-entlig svekket over tid. Både i den postosmanske ordenen og i kjølvannet av kolonimaktenes regionale maktspill er det samspillet mellom ytre og indre krefter som er avgjørende for konfliktutfallet.

er noe annerledes nå? førte den arabiske våren til en revolusjon i landene, eller ser man snarere en politisk kon- tinuitet i midtøsten? Nordmenn har stor interesse for hva som skjer i midtøsten, og mannen i gata har en klar mening om hvem som er de gode og hvem som er de onde i regionen. midtøsten-konflikten er på den måten ikke bare en utenrikspolitisk problemstilling her til lands, men reiser også en rekke innenrikspolitiske problemstill-inger. forstår vi kompleksiteten i regionen?

Betegnelsen «midtøstenekspert» har kanskje mistet sin kraft i løpet av de fire årstidene som har fulgt etter den arabiske våren, men vi bruker den likevel. vær der når kulturutvalget inviterer til midtøstendebatt med noen av de mest kvalifiserte personene vi har her i landet til å svare på spørsmålet: «Hva skjer i midtøsten?»

http://commons.wikimedia.org/wiki/file:Tahrir_Square_-_february_9,_2011.png


akademisk vorspiel


FOREDRAGSHOLDER

Thomas krogh


randi furuberg

Det har vært vanlig å knytte den unge marx fra 1840-årene til romantikken. I denne fasen finner vi tilløp til en teori om det enhetlig og ekte mennesket som blir ødelagt av vareproduksjon og pengeøkonomi. Den senere marx sies gjerne å ha et annet fremmedgjøringsbegrep, nemlig fremmedgjøringen fra produksjonsmidlene. men går det et romantisk gjenferd også gjennom den senere marx’ filosofi?

var marX romantiker?

marX har hatt en enorm innvirkning på det siste århundrets politiske tenkning, men hvilke tankestrØmninger var han selv påvirket av? i kveld vil idéhistoriker thomas krogh ta for seg den romantiske arven i marX’ tenkning.

http://com

mons.w

ikimed

ia.org/w

iki/file:marx4.jp

g

upopulÆr aften


FOREDRAGSHOLDER

rannveig Svendsen m.fl.



seksuelt misbruktegutter og menn

Illustrasjon: anne a

agaard

HVORDAN FOREGÅR SEKSUELLE OVERGREP MOT GUTTER OG MENN? HVORDAN GÅR OVERGRIPERE FREM NÅR DE PLANLEGGER OG UTFØRER SLIKE OVERGREP, OG IKKE MINST: HVA SLAGS KONSEKVENSER KAN ET OVER-GREP FÅ FOR DEN SOM BLIR UTSATT?

Sosialantropolog rannveig Svendby intervjuet i sin masteroppgave 13 menn som har opplevd seksuelt misbruk. Intervjuobjektene var enten smågutter, i ungdom- men eller voksne da overgrepene ble utført. Overgriperne var vidt forskjellige, fra fedre til mødre, eldre til yngre, venninner til ukjente. Svendby problematiserer hvordan språket, gjennom ord som «voldtektsmann», er med på å usynliggjøre at også jenter og kvinner kan voldta. Hun foretar også en gjennomgang av hvordan det norske samfunnet har forholdt seg til seksuelle overgrep over tid. Noen over- grepsutsatte menn kommer til å bidra med sine historier under foredraget.

STUDENTERSAMFUNDET.NO 29KULTURUTVALGET — PROGRAM høsT 2012

onsdagsdebatten


PANEL



Håkon Teigen

ETTER 22. JULI HAR FORHOLDET MELLOM PSYKE OG SAMFUNN BLITT ET KONTROVERSIELT TEMA. STØRST HAR STORMEN RAST RUNDT RETTSPSYKI-ATRIEN, MEN BAKENFOR DE JURIDISKE OG TEKNISKE PROBLEMENE SPØKER ET MER GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅL: HVORDAN BØR VI FORSTÅ MEN-NESKETS SJELSLIV?

Også innenfor psykologien står kontroversene i kø. etter voldsom kritikk av psykoanalytisk teori har den fremvoksende kognitive psykologien blitt stadig mer dominerende i terapistolen. mot freuds teori om nevrosenes opphav i bort- gjemte traumer, hevder psykologer av den kognitive skolen å basere seg på em- pirisk forskning og resultatorientert terapi. men hva sier egentlig den empiriske forskningen om hjernens avkroker? Har psykoanalytisk terapi fremdeles noe å gi? Og hvem bør få mest vekt når stillinger og forskningsmidler skal deles ut?

Onsdag 26. september inviterer kulturutvalget til debatt om psykologiens fremtid.

mestermØte: psykodynamisk terapi vs. kognitiv terapi

Illustrasjon neste side: http://www.flickr.com/photos/paulomarquez/4459417940/

28

kanon-

utfordrer


upopulÆr aften

mandag 1. oktoberklokken 19:00lillesalen

FOREDRAGSHOLDER

Heidi Nordby lunde


emilie ruud

feminisme anno 2012

ALLMENN STEMMERETT FOR KVINNER VAR EN AV FEMINISMENS FØRSTE STORE KAMPSAKER. I 2013 ER DET 100 ÅR SIDEN KVINNER FIKK STEMMERETT I NORGE.

Som en oppvarming til dette jubileet stiller vi spørsmålene – trenger vi fortsatt feminisme? Hva vil det si å være feminist i dag? Og for å sette det hele litt på spissen – må en feminist være en ubarbert, mannehatende og sinna «rødstrømpe»? Blogger, feminist og Høyre-kvinne Heidi Nordby lunde gjester upopulær aften for å gi oss sitt syn på saken!

Ok

TOB

er

akademisk vorspiel


FOREDRAGSHOLDER

erik reinert


Nina Chung mathiesen

MØT ERIK REINERT, AMBASSADØR FOR EN ANNEN ØKONO-MISK TEORI ENN DEN SOM RÅDER I SAMFUNNET OG UN-DERVISES I PÅ BLINDERN. DEN KALLES ERFARINGSBASERT ØKONOMISK TEORI OG STÅR I MOTSETNING TIL EN ABSTRAKT, NYKLASSISK ØKONOMISK TEORI.

Han tar tre konkrete saker: finanskriser, fattigdom og miljø, og viser hvordan erfaringsbasert teori har løst disse problemen gjen-nom historiens løp, hvordan problemene bør adresseres på ny og hvorfor nyklassisk teori ikke strekker til annet enn i godværstider.

erik reinert er forfatter av financial Times-bestselgeren «How rich Countries got rich ... and Why Poor Countries Stay Poor», som er utkommet, eller under oversettelse, til 16 spåk. reinert er professor i økonomi ved Tallinn university of Technology og er seniorrådgiver i tenketanken res Publica.

erfaringsbasert Økonomisk teori

http://www.flickr.com/photos/pedrosimoes7/3132267544/stream/

nye (eller gamle) måter å tenke på finanskriser, fattigdom og milJØ

kanon-

utfordrer

http://www.flickr.com/photos/kellybumford/2577284361/


akademisk vorspiel

fredag 5. oktoberklokken 19:00biblioteket

FOREDRAGSHOLDER

Steinar mathiesen


Sigurd Nøstberg Hovd

KANTS KOPERNIKANSKE VENDING, HANS AVVISNING AV ERFARING SOM EN RENT PASSIV MOTTAGELSE AV INNTRYKK FRA OMGIVELSENE OG HANS PÅ- STAND OM AT SUBJEKTET, VEDRØRENDE ERFARINGEN, SPILLER AKTIV ROLLE I Å ORDNE VÅRE SANSEINTRYKK UNDER BEGREPER, VAR BEGYNNELSEN PÅ EN BLOMSTRINGSPERIODE FOR TYSK FILOSOFI.

Som en del av årets semester ønsker kulturutvalget å ta denne perioden nærmere i øyesyn og hvordan den tidlige resepsjonen av kant artikulerte problemstillinger som har hatt en sentral plass innenfor den kontinentale filosofiske tradisjonen.

tyskland etter kant


upopulÆr aften


FOREDRAGSHOLDER

luca espseth


Åse Sjøstrand

best med bart!

PÅ BLOGGEN «BEST MED BART» SKRIVER LUCA ESPSETH OM Å VÆRE TRANSMANN I NORGE, OM Å BLI TILSNAKKET AV FREMMEDE PÅ GATEN, OM TVANGSSTERILISER- ING, OM HVA TESTOSTERON GJØR MED KROPPEN HANS, OG OM NORDMENNS FOR- STÅELSE AV KJØNN.

«Du kan ha penis og føle deg som en kvinne, du kan være mann, men se ut som det sam-funnet anser for å være en dame. Du kan føle deg som en mann, se ut som en mann, men ha en person- lighet og et handlingsmønster som anses for å være kvinnelig. Du kan være hva faen du vil. (...) Jeg har et utseende som gjør at verden forventer at jeg skal føle meg som en dame og oppføre meg som en dame. Det er en uholdbar situasjon å befinne seg i. Så jeg forandrer det. Jeg forandrer mitt kjønnslige spillerom.»

luca kommer til upop for foredrag og samtale om transbegrepet.

foto: Privat


onsdagsdebatten

onsdag 10. oktoberklokken 19:00betong

PANEL



marit fiksdal Sigrid valberg

men malthus var ikke dØd

http://www.flickr.com/photos/mplemmon/3221509920/

upopulÆr aften


FOREDRAGSHOLDER

markus lindholm


Ingvild aabyeHåkon Teigen

naturens kulturhistorie

http://www.flickr.com/photos/8087400@N04/4884654848/photostream/

Ok

TOB

er

OVER 200 ÅR HAR GÅTT SIDEN MALTHUS FØRST LANSERTE SIN BEFOLKNINGSTEORI.

malthus legger vekt på at befolkningsveksten er sterkere enn potensialet i naturgrunnlaget. Befolkningsveksten er eksponentiell, mens matvareproduksjonen er lineær. Problemstillingen er den dag i dag minst like relevant. Jorda står overfor enorme utfordringer, og mange vil si den er på randen av hva den kan tåle. Hvor stor bæreevne har egentlig jorda? må vi redusere befolkningen for å få en bærekraftig utvikling, eller må vi endre levemåten vår? Hvor langt er vi villige til å strekke oss i Norge, og hvilket ansvar har vi? Tar vi befolkningsproblemet nok på alvor eller graver vi vår egen grav?

HVIS ALT LIV ER STYRT AV GENER, KAN JEG-ET OG DEN FRIE VILJE DA EKSISTERE? ELLER ER KULTUREN BARE EN SLAGS KAKEPYNT FOR Å GJØRE DEN VILLE MENNESKENATUREN MER APPETITTLIG?

gjennom medier og forskningsmiljøer kan en lett få oppfatningen om at gener og biologi frontkol-liderer med de humanistiske verdiene samfunnet vårt er bygd opp på. Biologi angår både rasisme og politikk, humanisme og rettighetspolitikk – og argumenter basert på biologisk kunnskap har blitt brukt for å rettferdiggjøre både rasisme og under-trykking. Humanister og realister ønskes herved hjertelig velkommen til et opplysende foredrag om kultur, identitet og evolusjon – der forholdet mellom frihet og determinisme i biologien vil stå i sentrum for diskusjonen.


ma

rS

onsdagsdebatten

tirsdag 16. oktoberklokken 19:00betong

PANEL



Jørn kløvfjell mjelva Tora knutsen

mestermØte: frihetsbegrepet

http://www.flickr.com/photos/60861613@N00/4008138043/

DEN VESTLIGE KULTUR ER GRUNNLAGT PÅ EN SENTRAL IDÉ: INDIVIDETS POLITISKE FRIHET. BLANT DE MEST SENTRALE MENNESKERETTIGHETER INNGÅR RELIGIONSFRIHETEN, TALEFRI- HETEN, ORGANISASJONSFRIHETEN OG TRYKKEFRIHETEN. MEN HVORDAN SKAL VI HER FORSTÅ BEGREPET «FRIHET»?

Den libertarianske tradisjon forstår frihet som frihet fra ytre påvirkning. Det er muligheten for et en- keltindivid å dyrke sine egne interesser og behov uten direkte påvirkning fra en ytre aggressor eller voldsmakt. Hovedantagelsen er da at så lenge en slik ytre påvirkning unngåes i alle andre tilfeller enn for å straffe individers overtramp på andres frihet, er det intet annet som kan svekke individets frihet. Innenfor denne tradisjonen har det vært en særlig skepsis til statens inngripen i enkeltindividers liv.

Det kan imidlertid påstås at denne fortolkning ikke tar hensyn til at individer fra naturens side alltid står i en avhengighetsrelasjon til hverandre, og at dermed denne indirekte maktbruk kan innebære at individet i naturtilstanden er i en tilstand av betydelig ufrihet. et eksempel på dette er den ufrihet man pålegges idet man som arbeidstager står i en avhengighetsrelasjon til en arbeidsgiver. Denne neo-romerske – også kalt republikanske – forståelse av frihetsbegrepet vil i noen tilfeller tillate direkte inngripen fra en ekstern statsmakt, for å svekke disse avhengighetsrelasjoner som er gitt i den op- prinnelige tilstand.

Onsdagsdebatten ønsker å utfordre vår forståelse av frihetsbegrepet, og inviterer derfor til en akademisk diskurs mellom representanter for hver av disse tradisjonene.

Ok

TOB

er

upopulÆr aften


FOREDRAGSHOLDER

Henrik Syse


Hannah kristine lunde

I VÅRT PLURALISTISKE SAMFUNN ER SPEN-NINGEN MELLOM TRO OG VITEN HØYST AK- TUELL. SELV OM RELIGIONEN HAR EN MINDRE OFFENTLIG ROLLE ENN TIDLIGERE, HAR SPÅ- DOMMENE OM DET FULLT UT SEKULARISERTE SAMFUNN IKKE SLÅTT TIL.

mens kristne trossamfunn står i spenningen mel-lom tradisjon og fornyelse, vokser nyreligiøse bev-egelser frem som aldri før, og vi opplever et stadig økende trosmangfold. filosof og forsker Henrik Syse hevder i boken «Noe å tro på» at religiøs tro har mening og verdi, også i dag. Han kommer til upopulær aften for å fordype seg i hvordan det postmoderne mennesket forholder seg til de store religiøse og filosofiske spørsmålene.

men gud var ikke dØd: religionensrolle i det postmoderne samfunn

http://www.flickr.com/photos/jens-h-friedrich/2405960806/


ekstraordinÆrt arrangement

tirsdag 23. oktoberklokken 19:00storsalen

FOREDRAGSHOLDERE

Tore Schei rune Slagstad


Johan T. Bjerkem Julie Sandene

hØyesteretts politiske funksJoner

Bilde neste side: http://www.flickr.com/photos/breatheindigital/4888906089/

DEBATTEN OM HVORVIDT HØYESTERETT BØR KUNNE OVERPRØVE STORTINGETS GITTE LOVER KAN REGNES FOR EN AV DET FORRIGE ÅRHUNDRETS MEST BETYDNINGSFULLE. ER DET ØNSKELIG AT HØYESTERETT SKAL HA MAKT TIL Å TILLEGGE EGEN PRAKSIS JURIDISK VERDI, OG DERMED KUNNE TØYE DE FOLKEVALGTES GITTE RAMMER?

rune Slagstad påpeker at spørsmålet ble problematisert allerede på midten av 1800-tallet. Imidlertid er det striden 50 år tilbake i tid mellom Seip og andenæs som huskes best. Seip hevdet at embedsmennen prøvde å sette inn et nådesstøt etter tapet av regjeringsmakten i 1884: «en kjepp med vilje kastet inn i demokratiets hjul, en siste handling, bak Stortingets rygg, av den detroniserte embedsstand.»

Imidlertid tar forsvarlige lovgivningsprosesser lang tid, så et absolutt lovskrav ville virke mot sin hensikt. Derfor er det ikke i dag omstridt at Høyesterett har en viss form for politisk funksjon. På grunn av Norges forhold til eu og nye former for terrorisme ønsker vi i kulturutvalget å vekke debatten om maktbalanser opp fra dagliglivets sløvende virke.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei vil denne aftenen holde et foredrag ved tittelen «Høyesteretts politiske funksjoner», til oppklaring. Deretter vil rune Slagstad tre inn til debatt.


onsdagsdebatten


PANEL

Per Sandberg Per egil Hegge Henning værøy ulf Stridbeck


kristian Bjørke marianne langfeldt

SIDAN STARTEN AV ÅRET HAR SPØRSMÅLET OM ANDERS BEHRING BREIVIK ER TILREKNELEG ELLER IKKJE VORE EIT STADIG OMSTRIDT TEMA BÅDE I DEN FORMELLE RETTSPROSESSEN OG DEN OFFENTLEGE DEBATTEN I MEDIA. DET FRAMSTO SOM OM RESULTATET AV EIN SAK-KYNDIGRAPPORT EINE OG ALEINE BESTEMMER DEN ENDELEGE DOMMEN I RETTSAKA. FOR MANGE VERKA DET URIMELEG AT EIN PERSON SOM SJØLVSTENDIG PLANLA OG GJENNOM-FØRTE HENDINGANE DEN 22. JULI SKAL BLI DØMT TIL PSYKIATRISK BEHANDLING, OG MULI-GENS KOMME PÅ FRIFOT ETTER FRISKMELDING.

Tyder dette på manglar innan den noverande rettsprosessen? Treng vi lovendringar som endrar psykiatrien og dei sakkyndiges posisjon i rettssystemet? er det den rettspsykiatriske prosessen og valg av sakkyndige som er problemet? eller gir noverande praksis den beste rettstryggleiken?

psykiatri og skyld

http://www.flickr.com/photos/indieflickr/2737651689/

43

akademisk vorspiel

fredag 26. oktoberklokken 19:00biblioteket

FOREDRAGSHOLDER

Per egil Hegge


Julie Sandene

«streng som en bue»?

http://en.wikipedia.org/wiki/file:2009_3962573662_card_catalog.jpg

ALLE OG ENHVER KAN FÅ POETISKE RAPTUSER. FOR Å UNNGÅ FALL-GRUVENE GJELDER DET Å HOLDE TUNGEN RETT I MUNNEN. MAN KAN JO RISIKERE Å FÅ NOE HENGENDE OVER SEG, SOM EN MARE. IMIDLERTID ER DET IKKE ALLTID NØDVENDIG Å MALE FANDEN PÅ VEGGEN; NOEN SER GJENNOM FINGRENE, MENS HOS ANDRE GÅR INFORMASJONEN INN DET ENE ØRET OG LIKE FORT UT AV DET AN-DRE.

Språklige feil kan finnes tross gode karakterer, eller om du muligens påstår å ha en god karakter?

Per egil Hegge vil geleide både gud og hvermann til rosinen i pølsa! kveldens foredrag handler nettopp om språklige finesser og om hvordan det norske språket utvikler seg.

vell møtt er både språkinteresserte og de som seiler under falsk flagg.


upopulÆr aften


FOREDRAGSHOLDER

arne engelstad


liv Stangeby Isaksen

etter postmodernismen

Ok

TOB

er

HVA KJENNETEGNER POSTMODERNISMEN? HVA SKILLER POSTMODERNIS-MEN FRA MODERNISMEN? ER DET MULIG Å SI «JEG ELSKER DEG» UTEN ET SNEV AV IRONI ELLER DISTANSE I VÅR POSTMODERNE TIDSALDER?

Postmodernismen bryter med modernismens dybdeperspektiv og retter fokuset mot det overfladiske. fører det til at all mening går tapt i parodier, ironi og pas-tisj? kan hyppig sitatbruk og gjentakelser virkelig skape noe nytt?

upopulær aften inviterer til et foredrag med dr. philos. arne engelstad, førstea-manuensis ved Høgskolen i vestfold. Han har forsket på film, litteratur og teater i mange år, har lang undervisningserfaring og har skrevet flere fagbøker og lære-bøker. mandag 29. oktober kommer han til lillesalen på Chateau Neuf for å sn-akke om postmodernismen og tar utgangspunkt i de ovennevnte spørsmålene. engelstad vil også snakke om hvordan postmodernismen kommer til uttrykk gjennom filmmediet. filmklipp vil dermed bli vist som illustrasjon under fore-draget.

Bilde forrige side: http://www.flickr.com/photos/versionz/2596831861/


onsdagsdebatten


PANEL

Torstein Dahle


antoinette lind Jørn kløvfjell mjelva

sivil ulydighet: politisk virkemiddeleller ungdommelig råskap?

ALLE DE STORE OG VIKTIGE ENDRINGER I MENNESKEHETENS HISTORIE BEGYNTE SOM SIVIL ULYDIGHET, ENTEN DETTE VAR I FORM AV EN STORMING AV BASTILLEN, SETTE FYR PÅ SEG SELV SOM PROTEST MOT ET UNDERTRYKKENDE DIKTATUR, EL- LER UNDERSKRIVE EN GRUNNLOV. DET VI PÅ DENNE SIDEN AV HISTORIEN IM- IDLERTID HAR EN TENDENS TIL Å GLEMME, ER AT DISSE MENNESKER FAKTISK BRØT LOVEN; DE UTFØRTE AKSJONER SOM OGSÅ I DAGENS NORGE POTENSIELT KUNNE FÅ DEM FENGSLET. DET ER NETTOPP LOVBRUDDET SOM GJØR AT DENNE FORM FOR HANDLINGER OMTALES SOM SIVIL ULYDIGHET.

under london-opprørene i 2011 reagerte nordmenn med alt fra skepsis til avsky på de uttrykkene for sivil ulydighet vi kunne se over Tv-skjermen, og lignende aksjoner i Norge har lite politisk støtte. men er ikke dette en form for hykleri? eller er det rett å hevde at i dagens demokratiske samfunn er institusjonene såpass velfungerende at behovet for sivil ulydighet er borte?

er sivil ulydighet et legitimt politisk virkemiddel også i dagens Norge? Dette spørsmålet står sentralt når kulturutvalget inviterer til debatt denne onsdagen.

Ok

TOB

er

http://www.flickr.com/photos/strandloper/237431962/


akademisk vorspiel

fredag 2. novemberklokken 19:00biblioteket

det postmoderne subJekt:frå nevrotisk til psykotisk?

http://www.flickr.com/photos/an_untrained_eye/3112057786/

upopulÆr aften

mandag 5. novemberklokken 19:00lillesalen

FOREDRAGSHOLDER

følg oppdateringerpå studentersamfundet.no


Øivind Thorsen kulsrud

kinesisk politikk

I HØST OVERTAR EN NY GENERASJON LEDERE MAKTEN I KINA – VERDENS NEST STØRSTE ØKONOMI OG VERDENS MEST FOLKERIKE LAND. PROFESSOR HARALD BJØRKMANN VED UIO KOMMER FOR Å SNAKKE OM HØSTENS LEDERSKIFTE SPESIELT OG KINESISK POLITIKK GENERELT.

Hvem er kinas nye ledere? Hvordan ble de det? Og hva betyr de for kinas fremtid?

Det har vært et begivenhetsrikt år i kinesisk politikk. I vår ble den (i hvert fall tilsynelatende) ro og orden som vanligvis preger lederskifter skjemmet av en uvanlig skandale: Den karismatiske, populære skjønt omstridte populisten Bo xilai, som var forutsett å oppnå en fremtredende stilling etter maktskiftet, ble arrestert. an-klagene involverte korrupsjon, ulovlig avlytting og medvirkning til mord. kortlivede rykter om militærkupp blusset på et tidspunkt opp på internett.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/87/xvII_Congress_CPC.JPg

NO

ve

mB

er

DEN NYLIBERALISTISKE IDEOLOGI INNEBER AT INDIVIDET HAR ALL FRI-DOM OG SAMTIDIG ALT ANSVARET TIL Å FORMA SEG SJØLV SLIK DET VIL. SAMSTUNDES VERT TRADISJONELT FASTE REFERANSAR SOM GUD OG STAT BROTE NED OG GJORT UBETYDELEGE, OG EIN MÅ VENDA SEG TIL SKIFTANDE OG USTABILE PREMISS I PROSESSEN AV Å SKJØNA SEG SJØLV OG SKAPA SEG SJØLV I VERDA. KVA GJER DETTE MED FOLK OG SJØLVFORSTÅING?

Den franske filosofen og pedagogen Dany-robert Dufour skildrar ei en-dring i sjølve måten å forstå eit subjekt på som følgje av den nyliberalis-tiske ideologien sin verdsomfattande gjennomslag.

filosofen arne Johan vetlesen og litteraturvetar/journalist Tom egil Hver-ven kjem til Biblioteket på Chateau Neuf for å samtala om Dufours tankar og kva for konsekvensar ei ny sjølvforståing har for person og samfunn.

http://www.flickr.com/photos/h-k-d/5535551546/

FOREDRAGSHOLDERE

arne Johan vetlesen Tom egil Hverven


anna rosa Strassegger


onsdagsdebatten i samarbeid med rØn

onsdag 7. novemberklokken 19:00betong

DEN RØDGRØNNE REGJERINGEN HAR VEDTATT Å JOBBE MOT SKATTEPARADISER OG FOR LAND FOR LAND-RAP-PORTERING I SOLIDARITET MED VERDENS FATTIGE. SAM-TIDIG INVESTERES OLJEFONDETS MILLIARDER I STATER HVOR DET LEGGES OPP TIL AT FOLK OG SELSKAPER KAN GJEMME UNNA FORMUENE SINE.

Det har blitt anslått at verdens u-land taper 7.300 milliarder kroner hvert år grunnet skatteundragelse. Hva gjøres for å bekjempe dette, hvorfor er det så vanskelig og hvem i alle dager sloss for at dette skal kunne fortsette?

I samarbeid med radikalt økonominettverk ønsker Onsdags-debatten alle hjertelig velkommen til en kveld om fut mot skattesnyter, internasjonal regulering mot staters selvråder-ett.

internasJonal skatterettferdighet– et spØrsmål om Ærlighet?

PANEL

espen Stedje


Joakim møllersen

http://w

ww

.flickr.com/p

hotos/76657755@N

04/7027608495/

akademisk vorspiel


FOREDRAGSHOLDER

lena liepe


randi furuberg

middelalderensbilder: tusen år medvisuell forkynnelse

MIDDELALDERENS BILLEDKUNST BEVEGET SEG VEKK FRA ANTIKKENS IDEAL OM NATURTRO GJENGIVELSE OG GJENNOM ET ÅRTUSEN VAR DET STYRENDE PRINSIP-PET FOR KUNSTEN ET HELT ANNET: Å FORMIDLE DEN KRISTNE LÆRE TIL BETRAK-TREREN. I DEN SAMME PERIODE ENDRET KUNSTEN SEG RADIKALT I FORMSPRÅK OG UTTRYKK.

http://commons.wikimedia.org/wiki/file:Christ_washing_the_apostles%27_feet_-_Otto_III_gospels.png

NO

ve

mB

er

en så en annen inngangsport til hva bilder betyr kan virke fremmed for oss som moderne mennesker. gjennom å forstå middelalderkunsten på dens egne premisser kan vi kanskje pirke i våre moderne oppfatninger om hva kunst er og hva den kan være?

kunsthistoriker lena liepe vil se på tre grunnleggende tema innenfor denne formidlingstradisjonen: «Bildet av det guddommelige», «Bildet av virkeligheten» og «Bil-det av mennesket». Hun er leder for forskningsprosjektet «middelalderens bilder: fortolkning og forståelse» og kommer i kveld til akademisk vorspiel for å gi oss et inn-blikk i middelalderens visuelle verden.


onsdagsdebatten

onsdag 14. novemberklokken 19:00betong

PANEL



kristin Celius Tora knutsen

POLITIKK BLIR STADIG OFTERE EN FULLTIDSKARRIERE. I FLERE PARTIER SER VI NÅ BROILERE SOM GJØR KARRIERE UTEN Å HA EN UTDANNELSE ELLER ERFARING FRA AR-BEIDSLIVET UTENFOR POLITIKKEN, BÅDE POLITIKERNE OG DERES RÅDGIVERE.

kan det føre til et samfunn for mye styrt av politiske motiver og for lite styrt av rett kompetanse? fører for lite mangfold blant de folkevalgte til for stor distanse til velgerne? Og hva blir kon- sekvensene av at kompetansen er satt til departementene, hel-ler enn i Stortinget der beslutningene skal tas?

politiske broilere: stolte hanereller unnselige hØner?

akademisk vorspiel


FOREDRAGSHOLDER

elisabeth aasen


Thea Hilding

akademisk salong: opplysningstidens kvinneskikkelser

NO

ve

mB

er

DE BLIR OFTE FREMSTILT SOM OVERPYNTEDE NIKKEDUKKER, KONGE-NES ELSKERINNER OG OVERKLASSENS FRUER PÅ 1700- OG 1800-TAL-LET. MEN UNDER ALT TYLLET, BLONDENE OG PUDDERET FANTES OFTE DRIFTIGE OG VIRKSOMME HJERNER. SPESIELT VAR DE FLINKE TIL Å SAM-LE BYENS AKADEMIKERE OG KUNSTNERE I SINE SALONGER, OG SKAPTE SLIK FORA FOR MØTER MELLOM IDEER OG MENNESKER.

et dypdykk i opplysningstidens kvinneskikkelser avslører et nettverk av innflytelse, fra mary Wollstonecrafts imøtegåelse av rousseaus konven- sjonelle kvinnesyn, til madame de Staëls provosering av Napoleon som sendte henne i eksil.

akademisk vorspiel arrangerer derfor sin egen akademisk Salong, til ære for disse svært ressurssterke kvinnene. elisabeth aasen, statsstipendiat og mangeårig forfatter av biografier om historiske kvinner, kommer og forteller oss om opplysningstidens kvinner, og vi inviterer til litt intellektuelt passiar over en kopp te eller et glass vin i etterkant av foredraget.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/0/0b/fdeTroylecturemoliere.jpg


upopulÆr aften

mandag 19. novemberklokken 19:00lillesalen

FOREDRAGSHOLDER

morten William knudsen


Trine Pedersen krigsvoll

overtalelse, påvirkning og kommunikasJon i dagliglivet

HVILKE TEKNIKKER KAN MAN BRUKE FOR Å FÅ VILJEN SIN – ENTEN HJEMME, PÅ JOBBEN, I PARFORHOLDET ELLER NÅR MAN ER PÅ SJEKKERN PÅ BYEN? OG ER DET UTSPEKULERT, ELLER BARE MENNESKELIG, Å BENYTTE SEG AV DEM?

morten William knudsen, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, kommer til Chateau Neuf for å fortelle oss om hvilken kunnskap og forskning man kan ha utbytte av i situasjoner der man ønsker å overtale og/eller påvirke andre. foredraget vil diskutere ulike sosialpsykologiske prinsipper rundt hvordan man kan overtale og påvirke andre i ønsket retning. ved hjelp av nyere forskning, bl.a. kahnemans beslutningsteori, vil knudsen vise hvordan vi bevisst og ubevisst kan påvirke andre – for eksempel når det gjelder sjekking. foredraget vil også diskutere de etiske problematiske sidene som oppstår i møtet med overtalelse og påvirkning. Det vil bli mange gode eksempler!

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ad/Back_Home_and_Broke_%281922%29.jpg

akademisk vorspiel


FOREDRAGSHOLDER

karl Otto ellefsen


anna rosa Strassegger

byen. oslo«UNDERLEGT KVA DET KAN KOMA SEG AV, AT DEI FLESTE BYAR UNDER DESSE LUFTSTROK HAVA SINE BESTE HUS I VEST OG SINE VERSTE I HUS I AUST. SO ER DET OG I KRISTIANIA. ARMARE FOLK FARA ELLES TIL ALLE UTKANTAR OG BUR DER I SMAAE PYNTELEGE HUS SO GODT DEI KUNNA. DET ER HELLER IKKI GREIDT FOR SLIKE FOLK AA LEIGA EIT FOLKELEGT HUS INNE I TYKKE BYEN.» AASMUND O. VINJE, 1860

Oslo veks raskt. Byen auker både i folket- al, geografisk utstrekning og bygnings- masse. Det fysiske og det sosiale endrar seg, i samspel, medan alt veks.

Politikk spelar ein viktig rolle, men byen lar seg ikkje lett styre. ein kan skapa ytre rammer, gjennom arkitektur og infrastruk- tur, men historia har vist at dei fysiske rammene ikkje alltid fører til dei ønska so-siale resultata. kvar kjem ein by som Oslo frå og kvar kan ein tenka seg at byen er på veg?

karl Otto ellefsen kjem til Chateau Neuf denne kvelden for å fortella meir om kva som driv denne veksten og kva mog-leghe- iter og utfordringar byen står framfor. Han er rektor ved arkitektur- og designhøgskulen i Oslo og professor i arkitektur og urbanisme.

NO

ve

Be

r

http://www.flickr.com/photos/library_of_congress/3175011010/


akademika

torsdag 13. september 12:15

EN FORFATTER OM EN FORFATTER:ØYVIND HOLEN OM TUPAC

Journalist, kritiker og forfatter Øyvind Ho- len har skrevet flere bøker og artikler om hip hop inter-nasjonalt, og i Norge. Denne høsten er han gjest-eforeleser når uiO op- pretter et eget emne om 2pac og gangster-rappen.

Øyvind Holen vil snakke om 2pacs tekster og hvordan lokal fortellertradisjon har blitt et inter-nasjonalt fenomen. Ta med deg matpakken og ta lunsjen på akademika Blindern!

arrangementansvarlig

Åse Sjøstrand

torsdag 20. september 12:15

HOMO ECONOMICUS: INGEN KVINNE

forfatter, journalist og feminist katrine kielos er aktuell med debattboken «Det ena könet». Der kritiserer hun tradisjonell økonomisk teori for å være basert på en mannlig norm. Denne nor-men kaller hun «den økonomiske mannen». Han verdset- ter egoisme og rasjonalisme, og ignor-erer omsorg og omtanke. Dermed neglisjerer tradisjonell økonomisk teori en viktig del av den menneskelige tilværelsen. kielos mener moderne vestlige mennesker i stor grad har internalisert dette menneskesynet.



torsdag 25. oktober 12:15

EN FORFATTER OM EN FORFATTER: JAN ERIK VOLD OM WILLIAM CARLOS WILLIAM

Jan erik vold kalles ikke uten grunn Norges mest innflytelsesrike forfatter i sin generasjon. Her i landet står han for gjendikt- ningen av William Carlos Willams, og det er nettopp dette som er tema for dagens lunsjforedrag.

William Carlos Williams (1883–1963) var en mod-ernistisk, amerikansk dikter. Selv om han stod utenfor hovedstrømningen i amerikanske litteratur fikk han i tiden etter andre verdenskrig voksende betydning for senere diktergenerasjoner. Williams hadde særlig sterk innflytelse på en rekke av uSas litterære bevegelser på 1950-tallet som beatgen-erasjonen i San francisco og New York-skolen. I sine klare, presise og usentimentale bilder er han fremfor alt de nære tings dikter.


Åse Sjøstrand

arrangementer på blindern akademika


hilsen fra rektor ved uio

Det Norske Studentersamfund ble stiftet 2. oktober 1813 i Christiania og er Norges eldste studentersamfunn. med tilholdssted på Chateau Neuf på majorstuen har DNS spilt en sentral rolle i Norges politiske og kulturelle historie. Her har mang en politiker fått bryne seg på et krevende debattpublikum. Og flere har startet en politisk karriere som studentpolitiker her.

universitetet i Oslo har som breddeuniversitet stor sans for det brede kulturtilbudet som tilbys av Studentersam-fundets kulturutvalg. Programmet som du nå har i hen-dene inneholder arrangementer som inviterer til refleks-jon, engasjement og meningsutveksling. kulturutvalget går med dette programmet løs på sitt 65. år som arrangør og har siden stiftelsen i 1947 bygget seg opp til å bli en av de ledende arrangementsforeningene blant Oslos studenter. kulturutvalget viderefører en tradisjon som begynte allerede da Norges første studentersamfund ble

stiftet og studentene etablerte landets frieste talerstol.vi ved universitetet i Oslo er svært glad for at våre stu-denter har tilgang til Chateau Neuf og det miljøet som Studentersamfundet og kulturutvalget legger til rette for. et studentliv blir rikere gjennom meningsfylt innhold også utenom forelesningene og lesesalene. Jeg ønsker lykke til med gjennomføringen av arrangementene og oppfordrer alle studenter i Oslo til å benytte seg av tilbudet.

Ole Petter Ottersenrektor ved universitetet i Oslo

hilsen fra rektor ved hioa

Det Norske Studentersamfund (DNS) har som mål å være et naturlig tilholdssted for Oslos studenter, og jeg er glad for at DNS har økt fokus på studentene ved Høgskolen i Oslo og akershus (HiOa). veien er kort fra vårt største campus i Pilestredet til Chateau Neuf, og da ikke bare i antall meter.

kulturutvalgets arrangementer skal tilby landets frieste talerstol. Det er en tanke som er helt i tråd med den aka-demiske tradisjonen ved HiOa. våre studenter utdannes til å bli yrkesutøvere med solid vitenskapelig forankring. De skal tenke kritisk, utfordre seg selv, sine profesjoner og sine omgivelser. Dette er egenskaper studenter ved studiestedene i hovedstaden har til felles, til tross for ulike studievalg. likhetene kan forenes i et felles engasjement i DNS, mens ulikhetene vil berike organisasjonsmiljøet i det viktige studenthuset på majorstuen.

Høgskolen har etter fusjonen i fjor over 17 000 studenter

fordelt på tre studiesteder i Pilestredet, Sandvika og på kjeller. Her har vi allerede et allsidig foreningsmiljø og et aktivt Studentparlament som står på for sine medstu-denter. Jeg håper studentene i stadig større grad også vil finne veien til kulturutvalgets mange og gode arrange-menter, enten de deltar som publikum, bidragsytere eller engasjerte frivillige.

Jeg ønsker dere lykke til med et spennende høst- pro-gram, som jeg er sikker på at HiOa-studentene gleder seg til å følge med på.

kari Toverud Jensenrektor ved Høgskolen i Oslo og akershus


aktive medlemmer, hØst 2012

Ingvild aabye, molekylærbiologi (uiO)Nora Helset, kulturstudier (uiO)liv Stangeby Isaksen, kultur og kommunikasjon (uiO)Warsan Ismail, medisin (uiO)Trine Pedersen krigsvoll, kultur og ledelse (BI)Nora langensiepen, etnologi (universität Bonn)Hawa muuse, samfunnsgeografi (uiO)emilie ruud, kulturhistorie (uiO)Håkon Teigen, historie (uiO)Christian vadseth, litteraturvitenskap og tsjekkisk språk (uiO)

kristian Bjørke, fysikk (uiO)kristin Celius, statsvitenskap (uiO)Tora knutsen, samfunnsøkonomi (uiO) Øivind Thorsen kulsrud, historie (uiO) marianne langfeldt, sykepleie (HiOa) antoinette lind, juss, retorikk, engelsk (uiO) masa mandic, kultur og kommunikasjon (uiO) Jorid Nordmelan, internasjonale studier (uiO) Øystein rembar, internasjonale studier (uiO) emma Tollersrud, statsvitenskap (uiO)Svein Tømmerdal jr, retorikk (uiO)Sigrid valberg, samfunnsøkonomi (uiO)

Johan T. Bjerkem, statsvitenskap (uiO) rune eidsaa, filosofi (uiO)randi furuberg, einar granum kunstskole, filosofi (uiO)Thea Hilding, internasjonale studier (uiO) Sigurd Nøstberg Hovd, antikk kultur og klassisk språk (uiO)antoinette lind, juss, retorikk, engelsk (uiO) Julie Sandene, juss (uiO)anna rosa Strassegger, arkitektur- og design- høgskolen i Oslo

klara furubergguri NørveJørgen Traasdahl

ledermartin Tveten, filosofi (uiO)NestlederHannah kristine lunde, kulturhistorie (uiO)Økonomiansvarligantoinette lind, juss, retorikk, engelsk (uiO)Pr-koordinatorChristian vadseth, litteraturvitenskap og tsjekkisk språk (uiO)

redaktør for upopulær afteneivor elisabeth Daae mæland, tverrfaglige kjønnsstudier og filosofi (uiO)

redaktør for OnsdagsdebattenJørn kløvfjell mjelva, fam, filosofi (uiO)

redaktør for akademisk vorspielNina Chung mathiesen, psykologi (uiO)

akademika-ansvarligÅse Sjøstrand, spesialpedagogikk (uiO)

onsdagsdebattens redaksJon

upopulÆr aftens redaksJon akademisk vorspiels redaksJon styret

kulturelitens råd

kulturutvalget takkervi takker.vi takker gamle aktive for gode råd og kloke innspill. vi takker Hovedstyret ved Det Norske Studentersamfund samt resten av foreningene ved DNS. Chateau Neufs førsteklasses og uerstattelige teknikere, slottsmestere og sivilarbeidere. korrekturleserne for god innsats.våre samarbeidspartnere, deriblant Norges fredsråd.rektor for universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, samt øvrig rektorat for deres deling av kunnskap og kompetanse. akademika Blindern for godt samarbeid.Takk til res Publica, som har muliggjort flere gode arrangementer for oss dette semesteret.Takk til den hjerteløse elektronikken, som har gjort så mye for at dette bladet aldri skulle komme i trykken.

Til sist vårt stadig voksende, engasjerte og kunnskapstørste publikum, som gjør vårt arbeid verdt sin andel slit.


Twitter:@kulturutvalget

Postadresse:Det Norske Studentersamfund Slemdalsveien 150369 Oslo

[email protected]

Nettside:www.studentersamfundet.no

facebook:kulturutvalget

redaksJon for programbladet

ansvarlig for programbladet:Christian vadseth

layout:Håkon WinjeHannah kristine lunde

korrektur: Nina Chung mathiesenantoinette lind kristian Bjørkerandi furubergeivor elisabeth Daae mæland Hannah kristine lunde Øivind Thorsen kulsrudanna rosa Strassegger

forsidebilde:«Seterjentens fridag», 1932. gjengitt med tillatelse fra Normanns kunstforlag.

du finner alltid fersk informasJon, harde

fakta og oppdaterte arrangementer på:

studentersamfundet.no kulturutvalget @kulturutvalget

Documents

Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfunds programblad høsten 2012