KONTEKST - kap.no · COOP NKL BA / COOP EIENDOM UTVIKLING AS STAVANGER TINFABRIK AS KRUSE BETONG AS DISTRIKT / HAUGESUNDSGATEN 58 ANS TORE VALEN STAVANGER KOMMUNE ØVRIGE EIERE BEBYGGELSEN

Sentrumsaksen

K A P a sNedre Strandgate 494005 Stavanger

T: 51 21 65 15www.kap.no

U R B A N S J Ø F R O N T a sHesbygate 5 (BI-bygget)4014 Stavanger

T: 92 20 75 55www.ostpluss.no

Prosjektet Sentrumsaksen er et samarbeid mellom private grunneiere og Stavanger kommune, initiert av Urban Sjøfrontas og fi nansiert av Stavanger Investering as, Coop Eiendom Utvikling as, Kruse-Smith as, ABP Eiendom as, Tovaco Eiendom as og Stavanger kommune.

KAP v/Henrik Lundberg, Ingrid Lønn og Jonas Roalsø har vært konsulenter og gjennomført arbeidet sammen med en arbeidsgruppe bestående av Grete Kvinnesland – Utbyggings-avdelingen, Jo C. Fougli og Frode Solheim – Byplanavdelingen, Arne Tennfjord – Idrettsavdelingen, Olav Birkeland – Kruse-Smith as, Brit K.S. Rugland – Stavanger Investering as og Kristin Gustavsen – Urban Sjøfront as.

Prosjektet er gjennomført i perioden oktober -08 til mai -09.

ENDRING

Prosjektet Sentrumsaksen er en undersøkelse av muligheter for et nytt innhold i 4 bykvartaler i Stavanger Øst. Det er utviklet 3 scenarier som tester ut forskjellige programprofi ler. Scenariene er deretter satt sammen til et fremtidsbilde for Sentrumsaksen.

Scenariene og fremtidsbildet tar utgangspunkt i aktuelle hendelser som medfører endring. Primært er det den generelle byveksten der reurbanisering er et viktig tema. Men også hendelser innen infrastuktur, programlokalisering og planstrategiske målsettinger er viktige drivere.

Prosjektet undersøker aktuelle funksjoner og en mulig byarkitektur som kan danne ramme om disse. I prosjektet er det ikke lagt vekt på eksisterende eiendomsstruktur. I stedet er er romlige forbindelser og sammenhenger vektlagt.

Det meste av bebyggelsen i området er yngre enn 100 år, mye er mindre enn 50 og en god del under 30.

INNHOLD

KONTEKST StaSaSoRa - Fjordbyen ? Sentrum + Øst Sentrumsaksen Størrelse

IDENTITET Byutviklingsprofi l Utviklingsbiter Rammer Romlige kvaliteter -Tilgjengelighet Endringsfaktorer Nye koplinger

MULIGHETER 3 Scenarier Byliv: SPILDERTORGENE - HOTELL ØST - XS-LOFT - GAMLEBYEN

Knutepunkt: BYDELSBIBLIOTEK - SKANORAMA

- ENERGIEXPO - MULTIHALL - KONTORPARK

Mediabyen: UIS CAMPUS - UIS STUDIEKOLLEGIE - FLEKSIFABRIKKENE - FILMBYEN

4 fortellinger

FREMTIDSBILDE Merge Varmen: UIS + BI - HOTELL ØST - SPILDER-TORGENE - KVARTAL SØR

Epilog

KONTEKST

StaSaSoRaNY BY

BehovDe siste ti-års byvekst utenfor sentraene har medført betydelige transportutfordringer. Spesielt gjelder det lokalisering av nye arbeidsplasser og handel. Det er derfor nødvendig å kanalisere vekst inn i etablerte bysentra. I forbindelse med revideringen av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Nord-Jæren anslås det et behov for en økning på 200’ – 250’ m2 handel frem mot 2020. Av dette foreslås 90’ m2 lagt til Stavanger sentrum. Det er også behov for at sentrumsområdene tar en større andel av arbeidsplassene. I dag er fordelingen: Stavanger sentrum 34’, Forus 29’, Sandnes 11’. Defi nisjonen av Stavangers sentrumsområde er også moden for revisjon hvis dette skal fortsette å være et tyngdepunkt i senterstrukturen i StaSaSoRa.

IDENTITET

ReurbaniseringStavanger har behov for en visjonær strategi for hvordan byen skal takle veksten. Spørsmål om hvor og hvordan veksten skal skje må knyttes opp til diskusjonen av hvilke elementer som skal være identitetsbærere. Hvordan skal Stavanger og StaSaSoRa profi leres utad ? Hvilke kvaliteter skal Stavanger sentrum konkurrere med - mot de andre sentra i StaSaSoRa, bortsett fra størrelsen ? Byens næring har i århundrer vært knyttet til sjøen. De siste tiårs vekstområder har imidlertid ikke hatt denne relasjonen. Nå har Stavanger en ny mulighet.

Fjordbyen ?

MOT ØST

Ny begynnelseDen østlige delen av det område kommuneplanen defi nerer som sentrum har relativt lav intensitet. Langs sjøfronten slutter dagens sentrum ved Fiskepirterminalen. Reurbaniseringen må derfor begynne her. Samtidig er det vanskelig å forestille seg et bysentrum med like høy intensitet over alt. Mer sannsynlig er det at sentrumsveksten inngår som del av en polysentrisk struktur. Byen består allerede av punktvise soner; klynger av publikumsprogram, arbeidsplasser, handel og servicetilbud. Soner med likt innhold søker ulik profi lering. En ny sone med en særegen profi l er under danning i øst. De første elementene er Tou Scene, Ostehuset, Borgen, Orangeriet, Johannes, BI og Kjelvene skatepark. Sentrumsaksen vil danne denne sonens tyngdepunkt.

Sentrum + Øst

Konserthuset

Domkirken

Stavanger stasjon

Breiavannet

Vågen

Hillevågs-vannet

Tou SceneJohannes-kirken

Sentrumsaksen

E 39Storhaugtunnelen

Storhaug

Hurtigbåt-terminalen

Rv44

Nytt konserthus

‘ Blå Promenade’

Bergelandstunnelen

Fremtidigbyutviklings-område

Paradis

Bjergsted

PedersgataNytorget

‘Grønn Promenade’

BYVEKST

SammenhengEn viktig forutsetning for vellykket sentrumsutvidelse i retning øst kan vise seg å være Ryfast. Med denne forsvinner både Tau-ferja med biloppstillingsplasser og en god del av gjennomganstrafi kken til og fra Hundvåg. Videre er havneviksomheten i ferd med å fases ut på Bekhuskaien. Dette åpner et stort byutviklingsområde. Parallelt er Nytorget inne i en utvikling som trekker sentrums tyngdepunkt i retning øst. Dette kan også gi ny kraft til Pedersgata.

Byutviklingen i retning øst kan bygge videre på strategien med å lokalisere kulturfunksjoner langs sjøfronten. Dette vil bygge opp under den offentlige tilgjengeligheten til sjøen hele strekket fra Konserthuset til Tou Scene.

BELIGGENHET

1 km luftlinjeDet nordligste av Sentrumsaksens 4 kvartaler ligger ca 1 km fra Domkirken i Stavanger sentrum. Det er 10-15 min å gå til Stavanger stasjon og 5 min til Hurtigbåtterminalen.

Kvartalene ligger ved hovedinnfartsåren fra øst; Haugesundsgaten. Denne er knyttet til Rv. 44 og E39 via Storhaugtunnellen og Bergelandstunnelen. Kvartalene ligger også til Ryfylkegaten som er bydelens kollektivåre. Her planlegges bybanen som skal gå mellom Lervig og Flyplassen. I dag er det er bussforbindelse i Ryfylkegaten hvert 15. minutt og hvert 5. min ved Kjelvene (Hundvåglinjer).

Sentrumsaksen

nytt konserthusKonserthuset

Domkirken

Stavanger stasjon

Breiavannet

Vågen

annet

Hillevågs-vannet

Vålandshøyden

Sentrumsaksen

E 39

Strømsbrua

Storhaugtunnelen

Hurtigbåt-terminalen

Rv44

‘Den Blå Promenade’

Bergelandstunnelen

Paradis

Bjergsted

Pedersgata

Badedammen

Luftlinje ca 1 km.

Godalen

Ramsvig

Rosenli

Emmaus

Storhaug

Breivig

Lervig

Varden

Siriskjær

BETYDNING

Sentrumsaksens potensial kan avleses gjennom en sammenlikning med andre kjente størrelser i regionen.

De fi re bykvartalene dekker et område like stort som fra Holmen til Domkirken, er på størrelse med universitetsområdet, har utbyggingspotensial lik 1,5 Kvadrat, er like stor som Hillevågsvannet, dekker hele Statoils hovedkvarter på Forus, er like store som sykehusområdet og messeområdet.

Sammenlikningen forteller om størrelse - men også om programmatisk potensial.

Størrelse

SENTRUMSAKSEN STAVANGER SENTRUM UIS - ULLANDHAUG

KVADRAT PARADIS STATOIL - FORUS

SYKEHUSET STAVANGER FORUM JÅTTÅVÅGEN

IDENTITET

Aktører og enheter

BRAND

Nye naboerOmrådet har fått nye aktører. Den gamle industrien er erstattet av nye virksomheter i tertiære og kvartære næringer. Området har stor vekst innen kulturnæringer med mange små og mellomstore aktører. Som del av dette er inngår en uformell næringsklynge rundt medieproduksjon. Området rommer også et par store undervisningsinstitusjoner og fl ere tjeneste- og servicevirksomheter. Fremtidig vekst vil dra nytte av kulturnæringene som en motor i utviklingen.

Utviklingen skjer i biter der hver bit gis en egen branding som tar opp i seg elementer fra områdets fortelling sammen med en fremheving av egne særegne kvaliteter. Hver ny aktør og hver utviklingsbit er med på å bygge områdets identitet.

3 FAKTORER

StedetI tillegg til aktørene er de bygde omgivelsene og områdets beliggenhet et viktig element i byutviklingsprofi len. Reurbanisering av byområdet baserer seg på tre faktorer som bygger opp om områdets egenart og gir det konkurransefortrinn i forhold til andre byutviklingsområder. Dette er kvaliteter som gir ’næring’ til ny utvikling og profi leringsmuligheter for virksomheter i området.

De tre faktorene er knyttet til områdets iboende miljøaspekt, en urban bystruktur og et identitetsgivende bylandskap.

ByutviklingsprofilBærekraftByutvikling basert på gjenbruk av bygninger og infrastruktur. Høy tetthet på bebyggelse og funk-sjoner. Beliggenhet som er både sentrums- ogbolignær gir korte avstander. I tillegg meget god kollektivdekning.

BymessighetByutviklingen bygger videre på områdets urbane struktur og romlighet. Til forskjell fra mange nyebyutviklingsområder vil dette området kunne få en bymessig intensitetet. Det er et område med gater, kvartaler og urban bebyggelse. I tillegg plasser og parker som sammen med attraktive funksjoner girmulighet for byrekreasjon.

BylandskapOmrådets utviklingshistorie har gitt det etsammensatt bylandskap med store skala- og programkontraster. De ulike fysiske avtrykk ut-trykker skiftende materielle forhold og romlig ideologi. Den nye fortellingen om området må ta opp i seg og bygge videre på disse kvalitetene.

Rammer

GRØNN OG BLÅ

ReguleringsplanOmrådet har relativt ny regulering som rommer mange interessante kvaliteter. Mange av dem er fremdeles ukjente for de fl este fordi de ikke er realisert ennå. De viktigste i denne sammenheng er knyttet til de offentlige rom. Ny byutvikling vil gjøre området til en grønn og blå bydel. Reguleringen inneholder store parkområder og sjøpromenade som gir helt ny tilgjengelighet og sammenheng langs sjøfronten. I tillegg vil områdets to hovedgater, Haugesundsgate og Ryfylkegata, få ny utforming, med økt bredde, større fortau og trebeplatning.

Denne undersøkelsen tester ut disse kvalitetene og ser på hvilke begrensninger reguleringen byr på som det er nødvendig å utfordre.

NY FORBINDELSE

RYFYLKEGATAHAUGESUNDSGATA

LERVIG BR

SIRISKJÆR

NY PARK

TOU PARK

LERVIG MARTIM

TOU SCENE

NY PARK

OSTEHUSET

NY PARK

NY PARK

GJENÅPNING AV DOKK

KJELVENE

JOHANNESPARKEN

PARADIS

- AVA

LDSN

ESGAT

A

TOUGAT

A

Romlige kvaliteter

BYBANESTOPP

KOLLEKTIVGATE BUSS OG BYBANE

BYBANESTOPP

BYBANESTOPP

ADKOMST MED BILSTORHAUGTUNELLEN

ADKOMST MED BILFRA SENTRUM

ADKOMST MED BILFRA HUNNVÅG

HOVEGATE

GANG OG SYKKEL ADKOMST FRA STORHAUG

GANG OG SYKKEL ADKOMST FRA PEDERSGATEN

Tilgjengelighet

STAVANGER INVESTERING AS

ABP EIENDOM / ARNE BØ PEDERSEN

COOP NKL BA / COOP EIENDOM UTVIKLING AS

STAVANGER TINFABRIK AS

KRUSE BETONG AS DISTRIKT / HAUGESUNDSGATEN 58 ANS

TORE VALEN

STAVANGER KOMMUNE

ØVRIGE EIERE

BEBYGGELSEN

Eksisterende situasjonBebyggelsen i de fi re kvartalene er sammensatt fra ulike tider. Mye av den har liten bevarings- eller bruksverdi. I gjeldende regulering er en del av be-byggelsen forutsatt revet for å gi rom for utvidelse av Hauge-sundsgate og Ryfylkegata.

EIENDOMSFORHOLD

AktørerEt viktig element i transforma-sjonen av området er eiendoms-situasjonen. I disse 4 kvartalene er det fl ere store eiendommer og forholdsvis få aktører.

Det er kun i det sørligste kvartalet at eiendomsstukturen er så sammensatt at den vil kunne by på utfordringer.

Endringsfaktorer

HØY BEVARINGSVERDI

MIDDELS BEVARINGSVERDI

MODERAT BEVARINGSVERDI

LITEN BEVARINGSVERDI

?BESTANDIG

Verdi De største bygningsmessige verdier er i de 2 nordligste kvartalene. I de 2 sørligste er det få bygninger som vil bestå når de blir eksponert for utviklingskreftenes dynamikk.

Det som er vist er BI-bygget, Skanemhallene, bolighus, ABP-byggene (eldre og ny del), Tinn-fabrikkens administrasjonsbygg og den midlertidige skatehallen.

VURDERING

VeiingEn vurdering av bebyggelsens bestandighet baserer seg på ulike verdidiskusjoner; bebyg-gelsens tekniske verdi, kulturell bevaringsverdi og bruksverdi på kortere eller lengre sikt.

Før det trekkes en endelig konklusjon må det også foretas en vurdering av nødvendigheten av å rive bebyggelse for å kunne utvide gater.

DOBBEL GANG- OG SYKKEL

LettstrategiEn bedre forbindelse til Pedersgate og Havneringen kan være første tiltak i koplingen av området til sentrum. Kulverten brukes allerede av fotgjengere. Gjennom en omarrangering av tverrsnittets 14 m kan man både få en trafi kksikker passasje og plass til et fortau ned fra Pedersgate (Ny profi l: 1m gangbane, 3,25m kjørefelt, 0,25m midtdeler, 3,25m kjørebane, 3,25m kollektiv,3m fortau)

Tiltaket vil gi en tydeligere og romlig lesbar kopling inn i området. Det vil også bidra til å sivilisere kulvertens hull. Det erogså et poeng at koplingen til Pedersgate gjøres bymessig som et fortau og ikke som gangsti gjennom det grønne.

Nye koplinger

SKINNER

KollektivtStrekningen Lervig - Flyplassen ligger inne som første byggetrinn i bybaneplanene. Videre utredninger skal avgjøre hvilket konsept som velges - men uansett vil fremtiden by på en stor forbedring av kollektivsystemet.

MULIGHETER

Byliv – sentrum øst, bymix

Det er behov for et større bysentrum. De mest aktuelle utvidelsesretninger er Paradis og Urban Sjøfront. Man kan tenke seg en tematisk byutviklingsakse fra kultursenteret i Bjergsted via bysentrum til Urban Sjøfront. Sentrumsutvidelsen er ikke del av en kontinuerlig ’sentrumskropp’ som vokser seg inn, men et eget senter med egne profi lerte kvaliteter. Forbindelser fra bysentrum og inn i området er et viktig tema, der både Pedersgaten og kopling til Havneringen er sentrale. I tillegg er øvrig kopling til bystrukturen viktig.

Et sentralt tema kan være nye kulturfunksjoner. I den sammenheng er ideen om nytt teater på Bekhuskaien et viktig punkt i aksen langs sjøen. Tilsvarende danner opprusting av Nytorget et punkt i Pedergateaksen.

VIRKNINGSFELTEn byutvikling i området vil selvsagt skje i et større felt enn de 4 kvartalene i Sentrumsaksen - og mye av utviklingen som allerede har skjedd ligger jo andre steder enn i disse 4 kvartalene. Spesielt viktig blir det å bygge opp om en interessant utvikling på begge sider langs de to hovedgatene; Ryfylkegata og Haugesundsgata.

Denne undersøkelsen begrenser seg imidlertid til de 4 kvartalene av praktiske og taktiske årsaker.

Det er laget 3 scenarier med ulikt tematisk innhold. Undersøkelsen ser på programinnhold og mulig utforming av dette.

3 scenarierKnutepunkt – regional service, store programmer

Tema er bygget rundt funksjoner som tiltrekker stort publikum. Sentralt er en multiall som er under utredning. Andre funksjoner i området er dels som resultat av strategiske lokaliseringer av offentlige programmer og dels clustereffekten av disse. Det dreier seg om et bredt spekter av offentlige og private servicefunksjoner. I tillegg kan det som del av knutepunkttenkingen også være arbeidsplassintensive næringer.

Mediabyen

Regionens strategiske næringsplan har to hovedsatsinger; mat og energi. Begge disse er lokalisert i klynger andre steder. Dette scenariet bygger videre på eksisterende klynge i området. Stavanger er i ferd med å profi lere seg som fi lmby og mediaproduksjon er en generell vekstnæring.

En viktig driver kan være strategisk lokalisering av ett av universitetets institutter som er tematisk relatert. Det vil være en attraktiv lokalisering for universitetet av fl ere grunner:- samlokalisering med eksisterende klynge- universitetets synlighet i bybildet- studentmiljø og profi lering overfor nye studenter

Kunnskapsintensive bedrifter har lokaliseringspreferanser i bymessige områder med høy tetthet. De søker nærhet til hverandre og til sentrumsfunksjoner (cafeer, restauranter, trening, mm) men også til bolig.

PROGRAMPROFIL:- kultur- shopping- natteliv- kontor- bolig

INFRASTRUKTUR/KVALITER:- Tilknytningen til sentrum er viktig, både langs sjøen, gjennom Haugesundsgatekulverten og Pedersgate.- Haugesundsgate og Ryfylkegate bli samlende strøksgater; brede fortau og trebeplantning- Tilknytningspunkt til boligområder rundt - Parkeringsløsninger bør være som et sentrums- område med både kortids kansteinsparkering og p-hus

EKSISTERENDE FASILITETER: - Ostehuset- Tou Scene- Galleri Opdahl- Bank, post

TORG & HAGER- fl ere mindre grønne rom og torg

GAMLEBYEN- gamle gater, nye parker

XS-LOFT- mini kontorpark & shopping

HOTELL ØST- bydels- og kontorhotell

SPILDERTORGENE- designhaller & kontor

Byliv Hovedinnhold er en bymix av sentrumsfunksjoner, noe profi lert fra de som er i eksisterende sentrum. Drivere er behov for et større sentrum.

SPILDERTORGENEOmrådet er attraktivt for en type butikker som er for store for sentrum og som ikke trives på Forus. Det er butikker for designmøbler, avansert kjøkken og andre nye konsepter under-veis. Området kunne også romme en saluhall.

Bebyggelsen er strukturert rundt torg og plassrom som danner ulike passas-jer gjennom kvartalet. Første etasje rommer haller og etasjene oppover inneholder kontorarbeidsplasser. Konseptet er basert på stor areal-fl eksibilitet.

HOTELL ØSTGjenbruk og ombygging av eksisterende fabrikks- og kontor-bygg. Mellomklasse bydelshotell med restaurant.I tillegg kan konseptet utvides med kontorhotell funksjon.

VELVÆRE Helse, terapi, spa, yoga - alt sammen del av en stadig voksende næring; som kan være en ideell kopling til hotellkonseptet.

XS-LOFTKonseptet er en mini kontorpark. Byggene er relativt små med en høy tetthet. Byggenes størrelse gjør dem velegnet til lokalt næringsliv med fl eksible størrelser, knoppskytingsmuligheter og spekter av leiepriser. Plassrom og passasjer mellom byggene danner uformelle møtesteder med mulighet for kafeer

og annen service. Uterom med en interør atmosfære.

Butikker langs de fi re ytre gatefasadene. Kvartalet kan deles i fl eksible utbyggingstrinn. Parkering organiseres i felles u-etg.

NY BYEldrebølgen er en stadig voksende utfordring. I stedet for institusjonstenking foreslås en ny byutviklingsstrategi med et rikt sammensatt bolig- og servicetilbud. Tiden er inne for nye boformer for eldre. Her er mulighet for seniorboliger i et bredt størrelses- og utstyrsspekter, omsorgsboliger og pleiehjem. I tillegg rommer kvartalet et stort tilbud innen helseservice; leger, fysioterapi, trening og bad. Sammen med annen service som butikker, kafe, verksted og galleri danner det en rolig urbanitet.

GAMLEBYENReetablering av historisk gatestruktur, bebyggelse rundt et stort indre rom med fl ere plasser og parker. Bebyggelse som danner mindre identiteter, tun og naboskap.

Som en impulsgiver i den gamle hverdagen foreslås den nye bi-brannstasjon lokalisert i nedre hjørne. Det gir den kort vei til brannbåt og hovedvegnett. Og den kan by på interessant samvirke med Gamlebyen.

PROGRAMPROFIL- regional service- trening- idrettsarena- kultur- kontor

INFRASTRUKTUR/KVALITETER: - Lettlest beliggenhet (avstanden sitter i hodet)- Parkeringsanlegg; sett at p-anlegget på Nytorget blir for komplisert og kostbart, kan man da tenke seg at det lokaliseres i Sentrumsaksen - og at denne får rollen som et transferium ?- Bybane; frigjort kapasitet i Haugesundsgt som følge av Ryfast kan brukes til å føre bybanen gjennom kulvert- Kan bybanen føres videre til Paradis ? Eller skal man tenke ‘lettere’ konsepter med feks ringbuss (Sentrum, Urban Sjøfront, Paradis, Bjergsted) ?- Buss; samordne holdeplasser m bybane- Gang, sykkel for transportsyklister + god sykkel-p

EKSISTERENDE FASILITETER: - BI- Skateparken- Johannes læringssenter- Atha Yoga

PLASSER & PARKER- fl ere store park- og plassrom knyttet til de ulike store programmene- grønne eller harde etter behov

BYDELSBIBLIOTEK- idea store

SKANORAMA- hotell & konferanse

ENERGIEXPO- avd. fremtiden

MULTIHALLEN- bygning som landskap

KONTORPARK- 10 000 m2 park

Knutepunkt Hovedinnhold er regionale servicefunksjoner - store pro-grammer som ikke fi nner plass i eksisterende sentrum. Drivere er behov for et sentrumsnært regionalt målpunkt.

BYDELSBIBLIOTEK

Nye medier gir biblioteket en ny rolle i samfunnet. Samtidig åpner nye konsept og driftsformer for desentralisering og spesialisering.

I London er det utviklet et konsept kalt IDEA STORE som del av sosialt utjevningsstrategi. Disse bydelsbibliotekene tilbyr leksehjelp, internettkurs og annen mediatrening. De er viktige åpne, ikke-kommersielle møtesteder i bydelene.

Bydelsbiblioteket er gitt en strategisk plassering ved Kjelvene skatepark i en posisjon som markerer en innfallsport til området.

SKANORAMA

Hotell i størrelse XL med konferansesal og andre møte- fasiliteter, restaurant, fi tness, spa og velvære. Stor 1 etg som henvender seg til gater, plasser og passasjer rundt.Konseptet kan få interessante synergier med BIs auditorie og andre undervisningsfasiliteter.

Frokost

Konferanse sal

Spa / velvære

Lobby /Lounge

Utecafé

Restaurant

Møterom MøteromKonferaserom

drop-off

HotellromUtsikstromSkybar

Hotellrom

1. etasje 2. - 10. etasje

Prosjektet er ordnet rundt mindre plassrom og patioer, med en lav bebyggelse tilpasset omkringliggende høyder og et punkthus plassert sentralt som markerer størrelsen og gir panoramamuligheter - og kanskje en skybar i 10 etg

ENERGIEXPO

Visningsarena for nye energiformer (Oljemuseet Øst avd fremtiden). Rommer i tillegg til utstillingsarealer en ute-kino, kontorhotell med konferansefasiliteter.

Byens historie kan leses fra vest til øst; Hermetikkmuseet, Sjøfartsmuseet, Oljemuseet og Energiexpo.

MULTIHALL

Kommunen utreder muligheten for å bygge en ny multihall. Den tenkes å romme: Flerbrukshall - Basseng - Skate- og BMX-hall - Squash - Kampsportarena og Trengingsenter.

Byningen er utformet som et byrom; et parklandskap der funskjonene er delvis nedgravd delvis pakket inn i landskapsfl ater. I tillegg tenkes prosjektet forsterket med en døgnåpen kafe som rommer utstillingsfasiliteter og en liten scene.

Prosjektet har også mulighet for å romme et kommersielt treningsenter, små pro-shops og utsalg.

Landskap - byrom

Svømmehall

Skate og BMX hall

MultihallKampsport

BibliotekKulturScene

SquashTreningsenter

Inngang

Skateuteanlegg

InngangInngang

1. etasje 2. - 4. etasje

MULTIHALL - alt lokalisering

En alternativ lokalisering for multihallen er på kommunal eiendom, noe som er interessant med tanke på gjennomføringsaspektet. Den aktuelle tomten ligger i sørlige del av sørligste kvartal.

Tomten består av et skrånende terreng som faller ca 9m. Dette gir et gunstig utgangspunkt for stabling og pakking av funksjonene. Området rommer allerede den midlertidige skate- og bmx-hallen.

Multihallen følger terrenget og danner større og mindre plassrom rundt seg, med en hovedhenvendelse mot parkrom og sjøutsikt. Stablingen åpner for utsiktkvaliteter for mange av multihallens avdelinger. Plasseringen og utforming tillater å bevare et gløtt inn i parkrommet for kjørende som kommer ut av Storhaugtunnellen.

Plasseringen vil danne et tyngdepunkt i aksens ytterpunkt og være en viktig startmotor i dette kvartalet.

Lokaliseringen er prosjektgruppens anbefalte plassering av Multihallen.

Svømmehall

Skate/BMX hall

MultihallKampsport

SquashTreningsenter

KONTORPARK

Kvartalet er av en slik størrelse at det kan bli et bety-delig næringsområde. Konseptet er en kontorpark der bebyggelsen ligger rundt et stort offentlig parkrom. Størrelsen på parken er 10 daa (tilsv. Breivigparken) Parken er knyttet til omkringliggende gater og kvartaler

gjennom passasjer, med en større åpning mot den nye sjøparken. Kontorbebyggelsen på 40 000m2 med plass til 1500 - 2000 arbeidsplasser. Den kan romme en større organisasjon eller fl ere mindre.

PROGRAMPROFIL- undervisning- spillefi m/reklamefi lm- reklame/branding- webdesign/visualisering- massemedia

INFRASTRUKTUR/KVALITETER: - urban bebyggelse, postindustrielt miljø- gåavstand, bybane og buss- bedre bymessig kopling til sentrum via Pedersgate og Havneringen

EKSISTERENDE VIRKSOMHETER:- fi lmmiljø (Piraya, Saft, Sydvest fi lm)- reklame/branding (Bitmap, Yellow, Lovechild, Orangeriet, Støperiet)- arkitektur, design, visualisering; Helen&Hard, G-ark, Arkidea, Visco- massemedia; Ntb, Dagbladet, DN

INDRE ROM- stort, gjennomgående indre plassrom som forbinder på langs

UIS- CAMPUS- inst for media, kultur & samfunn

STUDENTCOLLEGIET- studentboliger, kafe, treningssenter

FLEXIFABRIKKENE- lettbygg, generell struktur

FILMBYEN- fi lmproduksjon & arbeidsplasser

MediabyenHovedinnhold er kulturnæringer, fi lm-, media- og informa-sjonsproduksjon. Drivere er eksisterende klynge av kreative yrker som er del av en betydelig vekstnæring og en strategisk lokalisering av et institutt ved UIS.

Scenariet knytter an mot Filmkrafts arbeid med prosjektet Media City.

UIS CAMPUS

På samme måte som Institutt for musikk og dans er lagt til Bjergsted kan man forstille seg at det vil være fruktbart at Institutt for media, kultur, samfunn fl yttes til Sentrumsaksen. Området vil være en attraktiv lokalisering for universitet. Samlokaliseringen med eksisterende næringsklynge gir potensielle koplinger. Beliggenheten øker universitetets synlighet i bybildet, både i hverdagshendelser og i profi leringssettinger.

Beliggenheten er meget egnet til å bygge opp et urbant studentmiljø med studentboliger og sosiale tilbud. Dette vil igjen være gunstig i universitetes profi lering overfor nye studenter.

Instituttet kan danne campus sammen med BI. Samloka-liseringen vil være utgangspunkt for interessante faglige og sosiale synergier.

UIS STUDIEKOLLEGIE

Blir UIS-campus en realitet er det et betydelig behov for studentboliger - sannsynligvis er området uansett en interessant lokalitet.

Den sentrale beliggenheten styrker grunnlaget for fl ere kompletterende program og gir mulighet for en åpen kopling mot omgivelsene. Treningsfasiliteter, sosiale tibud og studieplasser legges inn i Sentrumsaksen og bebyggelsen i området.

Åpenheten og distribusjonen av program knytter universitetet sammen med byen.

FLEKSIFABRIKKENE

I mangel på gamle bevaringsverdige i Sentrumsaksen fabrikker introduseres nye bygg med tilsvarende kvaliteter. Byggene er generelle strukturer, råbygg som innredes og endres etter behov. Dette gir høy fl eksibilitet og muliggjør et bredt spekter programmer.

Fleksifabrikkene gir en lav terskel for etablering samtidig som de tilbyr en spektakulær og distinkt romlighet.

Ideen er et lett-byggeri med en enkel og robust struktur med stor transformasjonsevne.

FILMBYEN

Stavanger er i ferd med å profi lere seg med fl ere interes-sante fi lmproduksjoner og et spillefi lmmiljø er i ferd med å bygges opp i byen. Dette kan danne grunnlag for en tematisk byutvikling i kvartalet.

Filmproduksjonen foregår i tilknytning til kvartalets store plassrom og i haller inn i terrenget under ny bebyggelse. Ny teknologi åpner for nye former i fi lmproduksjon som er mindre romlig krevende. Digitalt fi mstudio, såkalt greenscreen, gir også bedre teknisk kontroll i produksjonen.

Kvartalets identitet bygges rundt fi lmproduksjonsvirksom-heten. Relaterte næringer og generelle kontorarbeids-plasser knyttes til.

KNUTEPUNKT

Du går av bybanen ved UiS Campus Øst og er fortsatt litt lattermild med tanke på din debut som vannpolospiller i går kveld. Kanskje ikke helt din greie – men det var alt for fristende å prøve fl ere av tilbudene i Tinnhallen. Det var forresten litt kaotisk der i går, for World Tour’en hadde lagt beslag på både fl erbrukshallen og kampsport-arenaen, i tillegg til sin egen skatehall. Det har antagelig ikke vært så mange mennesker der siden multianlegget var treningssenter under Fotball EM i 2016. Du fi nner plassen i auditoriet. Kun én økonomi- forelesning i dag før du skal bort til Bitmap for å se prøvetrykket på O-led-fi lmen.. Tenk at Starbucks har valgt sin første fi lial i Stavanger som pilotprosjekt for et helt nytt økologisk emballasjekonsept og invitert UiS til å være med å utvikle dette! Det haster – innleveringen av maseroppgaven er i mai og kafeen i Taugata åpner allerede i desember. Du håper ditt forslag vinner og har faktisk en god følelse etter den grundige gjennomgangen med veilederne i Borgen. Master i Emballasje er det fortsatt få som kan skilte med! Studiet er et av fl ere konkrete resultat av næringsstrategiene på mat- og energi, som ble lansert tidlig på 2000-tallet. Det som virkelig utløste det var samarbeidet mellom UiS og BI, som har utviklet et komplett undervisningsopplegg innen design, økologi, markedsføring og økonomi. Så er det jo ekstra kjekt da, at campus ligger akkurat der emballasjeproduksjonen holdt til som en av de viktigste næringene i byen, for mer enn 50 år siden. Ringen er på en måte sluttet!

BYLIV

Det er vår og du spaserer fra rekkehuset ditt i Lervig Hageby for å spise lunsj med din venninne Ina, som nylig har returnert til Stavanger for å overta direktørjobben på Hotell Hermetikk i Kvitsøygata. Hun viser deg rundt i hotellet der moderne komfort er innpasset i den opprinnelige industriarkitekturen. Ikke to rom er like og restaurant Sardin i 1. etasje er et godt alternativ for dagens lunsj. Men Ina vil bli bedre kjent med nabolaget. Du anbefaler Kortreist, som kun benytter lokalt produserte råvarer - og som med glede gir deg oppskriften som handleliste i Mathallen vegg-i-vegg. Solen varmer og dere velger å sitte ute i det i det lille rare portrommet. Du merker deg umiddelbart de stolene som restauranten benytter denne måneden. De er akkurat slike du har vært på jakt etter - og porselenet fra Figgjo har du aldri sett før. Turen går helt klart innom secondhand-avdelingen inne i restauranten for å legge inn et bud etter lunsj. Du hadde uansett tenkt å gå igjennom Kunsthallen på vei hjem - så det blir ingen omveg. Ina er overrasket over alt som har skjedd i dette området siden hun sist bodde i Stavanger og du forteller at bylivet i området stadig har blitt mer innholdsrikt og mangfoldig etter at kommunen i 2010 utvidet sentrumsgrensen. På veg hjem går du innom Ostehuset Øst for å kjøpe et nystekt brød, der Hanne begeistret forteller at Tou Scene nettopp tok kontakt ifm 25 års-jubileumet. Påmeldingen er så stor at de trenger forsterkninger til sin eget restaurant - en riktig stor byfest blir det!

MEDIABYEN

Du kjenner nervøsiteten i kroppen på veg ned til Piraya Film sitt lydstudio på Tou Scene. Det er noen uker siden du var i Borgen Filmstudio og debuterte som statist – og nå skal lyden legges på. Den ene replikken – nå er den liksom helt borte! Nå er det nok ikke din ene replikk som vil avgjøre om fi lmen blir en suksess. Det knytter seg store forventninger til den første Stavanger-fi lmen etter at byen ble tildelt statusen som Media City. Det har gått noen år siden Filmkraft begynte å arbeide med konseptet. Stavanger sin strategi om å tilrettelegge arbeids- og visningssteder for kunstnere og kulturnæringer, som har ligget fast i fl ere år, var helt utslagsgivende for å oppnå statusen. Hadde ikke kommunen satset på Stavanger Øst som et tyngdepunkt for kulturnæringer og sikret tilgangen til produksjons- og visningslokaler, så hadde det nok sett svært annerledes ut. Første løftet var kjøpet av Tou-anlegget i 2009 og senere fortsatte det gjennom å utvide tilbudene i nært samarbeid med utbyggerne i området. Gradvis har alle fasilitetene kommet på plass og i neste måned er det offi siell åpning i kinosenteret på Tinfabrikken. Replikken sitter! Du må opp å dele gleden med Sjur på XS-loftene. Han er over hos DN for et intervju, men du får øye på fi lmplakaten som Støperiet har designet. Helt bakerst – rett over skulderen til Pia, er du nokså sikker på å kjenne igjen deg selv. Du tar med en kopi for å vise til bestemor. Hun har virkelig kviknet til etter at hun fl yttet inn i det nye omsorgssenteret. ”Gamlebyen” har det blitt hetende på folkemunne – for her dekkes nær alle behov for de eldre. Godt er det nå som eldrebølgen snart kommer inn over oss for alvor. Og du vet hvem som skal få gå sammen med deg på den røde løperen på ”din” fi lmpremiere!

4 fortellinger

MIMRING

Det skulle egentlig være en samling for å planlegge årets program for WIC’en i Kulturparken, men det hele utviklet seg til en mimrekveld. – Husker du da vi trodde at alle slike arrangementer måtte skje på Torget? Ikke bare for å trekke folk, men for at det faktisk skulle være noe folkeliv der! Det var nå én ting, men tenk at vi ikke så større på det enn at vi skulle klemme den nye kinoen inn på Nytorget og at Litteraturhuset måtte ligge kun noen få meter fra Domkirkeplassen. Ikke så rart kanskje, siden statistikken den gang viste at veksten i handel skjedde utenfor sentrum – noen grep måtte jo tas. Mens vi diskuterte bybane vs. seks-felts-motorveg, forsatte folk å kjøre bil til kontorene på Forus – med matpakka som eneste selskap i passasjersetet. Mens vi diskuterte om Stavanger 2008 hadde vært ”magnifi cent” eller ikke, forstod vi ikke helt at det ikke var kultur-byen som var utfordringen – det var by-kulturen som skrantet litt. Samtidig som vi savnet studenter i byen var vi overbeviste om at hele UiS måtte ligge på Ullandhaug. En god del folk valgte kjøpesentre framfor sentrum. Ikke så rart det, når de ble fortalt at det var vanskelig å fi nne parkeringsplasser i byen og alternativene til bil var betydelig dårligere enn i dag. Enda verre var det vel at mange var engstelige for å gå i byen på kveldstid – men så hadde de nesten til gode å lese en mandagsutgave av Aftenbladet som ikke fortalte om alt det skumle som utelivsbransjen førte med seg. Men om Vågen var skummel kveldstid, så var vel det ingenting mot det ryktet Stavanger Øst hadde. Rart å se tilbake – nå som alt dette har endret seg!

FREMTIDSBILDE

+

+

=

Merge

KOMPRIMERING

Evalueringen av de tre scenariene avdekket ulike kvaliteter og egnethet. Dette gav grunnlag for å komprimere scenariene til ett fremtidsbilde. Viktige momenter i dette er aktualitet, sameksistens, realisme og lokale koplinger.

Valg og plassering av funksjoner og virksomheter er gjort fra et planperspektiv der det som best vil tjene områdets utvikling er vektlagt sammen med aktualitet. Skulle andre aktualitetsforhold gjøre seg gjeldende kan programmer bytte plass eller erstattes av andre funksjoner eller virksomheter. Prosjektet har ikke tillagt eiendomsforhold særlig vekt, men i stedet vektlagt romlige forbindelser.

Samarbeidet om prosjektet Sentrumsaksen ble inngått i forståelse av at partene ikke bruker materialet til å handle uten konsensus fra grunneierne.

Sentrumsaksen defi neres i tre soner; campusområde

med undervisningsfasiliteter i nordvest, sentrumsfunksjoner i midt og offentlig og privat service i sørøst. Programfordeling knytter an mot eksisterende program og lokaliseringen søker å forsterke romlighet og tyngdepunkt.

Bebyggelsen er artikulert med hensikt å forsterke stedlige kvaliteter og introdusere nye. I nordvest markeres adkomsten med et åpent offentlig program, mens campus danner et stort skjermet gårdsrom.

I midten ligger sentrumsfunksjoner rundt mindre nye plassrom, med henvendelse til Kulturparken og koplinger mot Tou Scene og Storhaugplatået.

I sørvest ligger bebyggelsen rundt et parkmessig kvartalsrom med henvendelse mot Lervig og den nye Sjøparken, samtidig som profi lering mot Haugesundsgaten og tunnellåpningen ivaretas.

VARMEN-

NY BYTEMPERATUR I SENTRUM ØST

UIS + BI

ENERGI EXPO

XS - XL

1

2

3

4 CENTRAL PARK

Kvartalene er utformet med indre rom i ulike størrelser; gårdsrom, hager, plassrom og parker. Passasjer mellom bebyggelsen gir kvartalene transparens og gjennomstrømningsmuligheter.

Kvartalene rommer universitetscampus og studentboliger, kulturbaserte næringer med vekst på film- og medieproduksjon, et torgkvartal med butikker, service og kontorer, et parkkvartal med multihall, eldreboliger og helseservice.

U I S + B I-

U N I V E R S I T E T I B Y M I L J Ø

5 L E S E S A L E R , G R U P P E R O M & V I N T E R H A G E

2W O R K S H O P S &U N D E R V I S N I N G

3K O N T O R E R

XB Y B A N E

5 B Y D E L S B I B L I O T E K

1R E S E P S J O N &A D M I N I S T R A S J O N

4 ‘ D O B B E L C A M P U S ’

5 B I B L I O T E K & M E D I A L A B

5 U N D E R V I S N I N G , B U T I K K E R & K A N T I N E

Institutt for media, kultur og samfunn ved UIS er gitt en strategisk samlokalisering med BI som gir mulighet for både synergier og interessant friksjon. Instituttet vil være en ressurs for eksisterende klynge mediebedrifter og andre kulturbaserte næringer i området - og omvendt.

For universitetet vil lokaliseringen være et vitalitetstilskudd og gi mulighet for ny profilering.

H O T E L L Ø S T-

E N E R G I E X P O - E T T V I N D U T I L S T A V A N G E R S F R E M T I D ( ? )

X

2

4

1

5

B Y B A N E

H O T E L L H E R M E T I K KR E S T U R A N T S A R D I N

U T S T I L L I N G S H A L L & T H I N K T A N K

W O R K S H O P S & L A B O R A T O R I U M

P A R K K I N O

6B A R N A S E N E R G I L A B O R A T O R I U M

3 P A S S A S J E C A M P U S & X S - X L

E N E R G IE X P O

Kvartalet rommer et utvidet hotellkonsept der energi er tema. Gjenbruk av bebyggelsen gir koplinger til historien. Expo-temaet utfolder seg i workshops og laboratorier, think tank og utstillingsareal og konferansesal. En stor skjerm mot Kulturparken kan brukes til utendørs kino og kommunisering av senterets innhold.

S P I L D E R T O R G E N E-

X S - X L - S H O P P I N G - O G K O N T O R P A R K I F I N M A S K E T S K A L A

8

2B U T I K K E R P Å G A T E P L A N 3 P A S S A S J E R O G P L A S S R O M

9

1

B U T I K K E R H E N V E N D T M I N D R E T O R G

4 U N D E R J O R D I S K P A R K E R I N G

6 B I B L I O T E K & M E D I A L A B

7 U N D E R V I S N I N G , B U T I K K E R & K A N T I N E

T O R G M O T B Y P A R K E N

F O R B I N D E L S E R I U - E T G

5

T O R G M O T ‘ G A M L E B Y E N ’

X S - X L

Torgkvartalet rommer et sentrumsområde med høy intensitet. Butikker, kafeer og service ligger henvendt torg og gater. I etasjene over er kontorarbeidsplasser. Byggene gir stor fleksibilitet i størrelser og leiepriser - tilpasset lokalt næringsliv og godt egnet for å tiltrekke seg nye aktører.

Konseptet rommer mulighet for å etablere større shoppingarealer i u-etasjene med romlige koplinger fra bebyggelsen over og gode forbindelser fra parkeringsetasjer under.

1

4 ‘A R K E N ’

6 ‘ T I N N C A F É ’

5 H E L S E S T A S J O N , L E G E S E N T E R , F Y S I O T E R A P I , T R E N I N G

9B L A C K B O X K I N O & F I L M P R O D U K S J O N

B U L D R E T O R G

1 1‘ R O T U N D A E N ’

1 0‘ T E R R A S S E N ’

7 ‘ U R T E H A G E N ’

‘ M U LT I H A L L E N ’

‘ G A M L E B Y E N ’

8V I L L A E N

3B I - B R A N N S T A S J O N

2

B M X . S K A T E , K A R A T E , S V Ø M M I N G ,

‘ S T A V A N G E R F I L M F A B R I K K ’

K V A R T A L S Ø R-

Ø S T F O R E D E N - F I L M B Y, G A M L E B Y O G M U LT I H A L L

Parkkvartalets store park gir uformelle møtesteder og utfoldelsesmuligheter. Rundt parken ligger Stavanger Filmfabrikk med produksjonslokaler og kinosenter, Multihallen med aktiviteter både ute og inne, bi-brannstasjonen, sykehjemmet Arken, helsehuset, Tinn cafe og dag-klubb, Urtehagen og Villaen seniorboliger.

P R E S E N T S

Ø S TØ S TF O RF O R

E D E NE D E N-

N Y E H I S T O R I E R F R A Ø S TN Y E H I S T O R I E R F R A Ø S T

K O N T O R F O R A R K I T E K T U R O G P L A N : ¨ U R B A N S J Ö F R O N T % K A P CITY PLAN B I U N I V E R S I T E T E T I S T A V A N G E R E N E R G I E X P O X S - X L S T A V A N G E R F I L M F A B R I K K G A M L E B Y E N S U P E R K O M M U N A L T “ V A R M E N ” R O T U N D A E N b I N G R I D L Ö N N

SCENARIO

DESIGN K A P A S c D J T B M f I N G R I D L Ö N N t J O N A S R O A L S Ö COFFEEBY T R I N E A M U N D S E N E I V I N D S T O R N E S G J E R T S E N

J O C . F O U G L I F R O D E S O L H E I M A R N E T E N N F J O R D G R E T E K V I N N E S L A N D p O L A V B I R K E L A N D B R I T K . R U G L A N D TECHNICALADVISORS

j K R I S T I N G U S T A V S E N k H E N R I K L U N D B E R G

W W W . O S T P L U S S . N O

P R E S E N T E R E R

Ø S T B A N E N-

N Y E H I S T O R I E R F R A Ø S T

S I S T E S T O P PS I S T E S T O P P


SCENARIO





4 0 1 4-

N Y E H I S T O R I E R F R A Ø S T


SCENARIO






SCENARIO





H A LV E I S T I LH A U G E S U N D S G A T A

-N Y E H I S T O R I E R F R A Ø S T




SCENARIO





GRUNNEIERE I SENTRUMSAKSENStavanger Investering AS ABP Eiendom AS Coop Eiendom Utvikling AS Kruse-Smith AS Skilthuset Tovaco AS Tinnfabrikken ASStavanger kommune.

BILLEDRETTIGHETERBlom geomaticsOdd FurenesStavanger kommuneKAP

KAP 2009

Documents

KONTEKST - kap.no · COOP NKL BA / COOP EIENDOM UTVIKLING AS STAVANGER TINFABRIK AS KRUSE BETONG AS DISTRIKT / HAUGESUNDSGATEN 58 ANS TORE VALEN STAVANGER KOMMUNE ØVRIGE EIERE BEBYGGELSEN