KOMMUNIKASJONSARBEID UNDER OMSTILLINGER - NTL20182401134519/...På sosiale medier får du raskt svar...
56
KOMMUNIKASJONSARBEID UNDER OMSTILLINGER Lisbet Bjone Inforådgiver i NTL 1
KOMMUNIKASJONSARBEID UNDER OMSTILLINGER - NTL20182401134519/...På sosiale medier får du raskt svar på om det du har lagt ut har relevans for leseren/titteren. Du får respons i
KOMMUNIKASJONSARBEID UNDER OMSTILLINGERLisbet BjoneInforådgiver i NTL
1
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Informasjonsbehovet er stort under omstilling, og kan være overveldende for tillitsvalgte. Det kan bli mange prosesser som tar all deres tid, og dere får ikke tid til å svare på henvendelser fra medlemmer. Det kan være derfor være smart å velge hvordan man jobber med kommunikasjon til medlemmene,
Tema:
• Å spre informasjon og et budskap – Innhold og kanaler – Hvem skal vi nå og hva skal vi oppnå
• Mediearbeid
• Ytringsfrihet og lojalitetsplikt
2
TOTAL Norsk Tjenestemannslag
BASE 1963 111
Frifagbevegelse.no 9% 13%
SMS fra forbundet 29% 28%
E-post fra forbundet 68% 77%
Forbundets hjemmeside 32% 34%
Sosiale medier 26% 23%
Andre, notér 7% 3%
TOTAL 171% 178%
Om du kunne velge, gjennom hvilke digitale kanaler foretrekker du å motta nyheter og informasjon fra fagbevegelsen?
LOs medievaneundersøkelse gjennomført av Opinion våren 2016. 2000 medlemmer i LO er spurt og av de var 111 fra NTL, alder ca. 30 – 60.
Brukernavn
Presentasjonsnotater
LO gjennomførte en medievaneundersøkelse i 2016 som gir noen svar på hvordan medlemmene ønsker å få informasjon og hvilke forventninger de har. E-post er fremdeles den mest foretrukne informasjonskanalen, og det stemmer også for våre medlemmer, der mange har PC som sitt viktigste arbeidsverktøy. Undersøkelsen viste også at medlemmene liker å få nyhetsbrev, og de foretrekker å få informasjon gjennom nyhetsbrev på e-post. Ved omstilling kan man f. eks. lage egne nyhetsbrev som handler om omstillingsprosessen.
I hvilke sosiale medier eller nettsamfunn forventer du at du finner informasjon om LO og fagbevegelsen?
TOTAL Norsk TjenestemannslagBASE 2000 111Facebook 44% 50%Twitter 5% 8%YouTube 3% 4%Instagram 3%Snapchat 2% 1%Andre, notér 22% 25%Vet ikke 35% 28%TOTAL 114% 116%
4
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Har dere avdelingen facebookside?
Er det ...
TOTAL Norsk TjenestemannslagBASE 2000 111Medlemsblader, fagblader på papir 38% 39%Medlemsblader, fagblader på nett 10% 8%frifagbevegelse.no 3% 9%Papiraviser 3% 3%Nettaviser 7% 8%TV 6% 6%Radio 2%LO og forbundenes egne nett-/hjemmesider (fagbevegelsens egne nettsider) 18% 9%IKKE LES: Ingen av disse 11% 15%IKKE LES: Ikke sikker 2% 3%TOTAL 100% 100%
Hvilken av følgende kanaler er din viktigste kilde til informasjon om fagbevegelsen?
Brukernavn
Presentasjonsnotater
BRUK NTL-MAGASINET! Er det en god sak så spres den bredt på nett.
Når på døgnet er du mest aktiv på nettet?
LES OPP:
TOTAL Norsk Tjenestemannslag
BASE 2000 111
Kl. 07.00 - 11.00 7% 8%
Kl. 11.00 - 15.00 6% 7%
Kl. 15.00 - 19.00 16% 10%
Kl. 19.00 - 23.00 55% 59%
Kl. 23.00 - 07.00 2% 1%
Like aktiv hele døgnet 12% 14%
IKKE LES: Har ikke tilgang til internett 2%
TOTAL 100% 99%
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Det lønner seg å time når man legger ut sakene – som enkelt kan gjøres på forhånd i facebook.
7
Brukernavn
Presentasjonsnotater
På sosiale medier får du raskt svar på om det du har lagt ut har relevans for leseren/titteren. Du får respons i likes, kommentarer og delinger.
Å spre et budskap
• Fakta• Meninger
Innhold
• E-post / sms• Sosiale
medier
Sprednings-medium • Nettside
• Youtube
Landings-medium
8
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Det er et viktig skille mellom sprednings- og landingsmedium, og du bør tilpasse budskap, form, språk og lengde på tekst ut i fra hvilket medium du skal bruke. Spredningsmedier blir viktigere og viktigere fordi informasjonsmengden i hverdagen vår blir større og større. Finn ut hvem i orgleddet/klubben som er god på hver av disse oppgavene! Kan noen få et eget ansvar for de sosiale mediene. Kan noen få ansvar for å skrive nyhetsbrev.
Omstilling
Konsekvenser, alternativer
Positivt
Negativt
FokusPolitiske
meningerKonkrete
utfordringer Uenigheter
9
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Vær tydelig på fokuset i innholdet ditt
Kommunisert innhold
For hvem?
Medlemmer
Ledelsen
Omverden
FormålPåvirkning Lindring Engasjement
10
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Målgruppe og formål bestemmer vår strategi for bruk av landings- og spredningsmedium
Triggerord
• Det ordet brukeren leter etter• Det ordet brukeren søker etter i google• Ikke nødvendigvis det ordet du automatisk bruker• Prøv å bruke brukerens ord• Men triggerordet kan være forskjellig for forskjellige målgrupper
11
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Triggerord er det brukeren snuser etter og som er det første som kommer opp i hodet når du skal lete etter noe. Når du skriver bør du prøver å bruke brukerens ord, slik at teksten gir nok oppmerksomhet til å bli lest. Dette har blitt enda mer viktig siden vi har 24 timers media og mange flere informasjonskanaler enn før, og kampen om oppmerksomhet om dine saker er enda tøffere.
Skumbar tekst
• Kun 20% leser et helt avsnitt uten å begynne å skumme etter triggerord
• Forkort teksten• Bruk liste der du ramser opp likeverdige punkter• Veldig ladede ord får leseren til å stoppe opp
• KOS: Kort, objektivt, skumbart
12
Disposisjon
• Kan vi klare oss med BARE overskriften? • Det viktigste først• Skriv venstrevendt. • Korte avsnitt med ett poeng i hvert
13
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Dette er god sjekkliste å bruke når du skriver saker for sosiale medier og nettsider.
Nettsider
14
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Orgleddnettsidene er oppgradert med responsivt design i 2016. Folk søker først og fremst etter kontaktinformasjon på org.leddnettsidene viser brukerstatistikk fra Google Analytics.
http://ipsos-mmi.no/some-tracker - for oppdaterte undersøkelser
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Tallene fra 2017 viser at de andre øker også : Snapchat 2,4 millioner (58 %, mye unge og foreldre), ikke så mye nyheter. Insta øker, 2 millioner brukere, 45 % har lojale brukere. Linked In 30 % (dvs. 1,2mill brukere). Twitter 27, 3% Utviklingen i sosiale medier har vært fenomenal de siste 10 årene. – Dette bildet viser veldig tydelig hvor utviklingen har gått. Vi beveger oss i dag i et konstant massemedium. Parkerer du feil, eller gjør noe som andre mener er verdt å fortelle om – så er du på et vips tilgjengelig for hele verden. I dag er man kanskje mer opptatt av å vise fram at man opplever morsomme ting, fantastiske reiser eller lignende, enn faktisk å oppleve dem. Sosiale medier har endret oss, måten vi kommuniserer på, måten vi engasjerer oss på, måten vi opplever på. Det kom med et smell – og mange opplever nå at utviklingen går så raskt at man ikke klarer og «henge med i svingene». Det er ikke bare Facebook som er «sosiale medier». Denne oversikten forteller oss hvilke medier som er i «loopen»: Facebook, Twitter, Instagram, Youtube. Men det finns mange fler; for eksempel snapchat, Vimeo, linkedin, google plus osv… http://ipsos-mmi.no/some-tracker
Klassekampen artikkel 8. februar 2016: Facebook er på god vei til å bli synonymt med internett, mener flere eksperter på digitale medier. De maner norske mediehus til varsomhet i sin omgang med it-giganten. Medier Forskerne som studerte internettbruk i Asia trodde først ikke sine egne øyne. I land som Thailand og Filippinene var det flere som oppga at de brukte Facebook enn internett. Forklaringen som forskerne etter hvert fikk bekreftet, var at det var mange i disse landene som ikke visste hva internett var, fordi det eneste de forholdt seg til var Facebook. Eksempelet er hentet fra en undersøkelse som den indonesiske tenketanken Lirneasia gjennomførte i 2014. Den illustrerer hvordan Facebook er i ferd med å bli ikke bare den foretrukne plattformen for internettbrukere over hele verden, men også den eneste. En tilsvarende undersøkelse som Research ICT Africa gjennomførte i Nigeria i 2014, kom fram til samme resultat: Hver tiende Facebook-bruker svarte at de ikke brukte internett. Daglig leder Even Aas-Eng i det digitale investeringsselskapet Venture Factory mener Facebook i likhet med Google ikke lenger bare er et sosialt medium, men en viktig del av nettets infrastruktur. – Vi som er litt eldre tenker på Facebook som en delingsplattform. Mens de som er yngre tenker på Facebook mer som et filter for å få informasjon om alt man har behov for å vite. Hvis alle til slutt ser på Facebook som et slikt filter, ja, da er Facebook i realiteten «blitt» internett, sier Even Aas-Eng. �Underlagt sensur-regler Even Aas-Eng deler opp internettets historie i tre faser. Først dominerte startsidene, deretter søkefunksjonene med Google i tet og til slutt sosiale medier med Facebook som den desidert største. Fasen vi nå går inn i kan ende med at de tre ulike funksjonene blir samlet i én leverandør som kontrollerer det meste av innhold, søk og sosiale medier. Det er i dette perspektivet at man også må analysere Facebooks lansering av såkalte direkteartikler eller Instant Articles, mener Even Aas-Eng. Med Instant Articles kan mediehusene publisere direkte på Facebooks plattform. Det gir kortere nedlastingstid og dermed flere lesere for mediehusene. For Facebook betyr det at det får tilgang til andres innhold, uten at brukerne trenger å forlate Facebook-plattformen. – I utgangspunktet er det ingen forskjell på å publisere på Facebooks plattform sammenliknet med andre plattformer som mediehusene benytter. Men den store forskjellen ligger i hvordan Facebook med sine algoritmer og retningslinjer kan påvirke hva slags innhold som blir formidlet, sier Even Aas-Eng. �Bør gardere seg Som Klassekampen har omtalt tidligere, har også norske mediehus fått tilbud om å inngå avtale om publisering av Instant Articles på Facebook. Dagbladet er allerede i gang med å teste ut det nye publiseringsverktøyet, men Aftenposten og VG er avventende. Aas-Eng understreker at han selv er positiv til å samarbeide med Facebook om Instant Articles, samtidig som han mener det er gode grunner til at norske mediehus bør ta sine forholdsregler. – Facebook får uinnskrenket kontroll over innhold som publiseres på deres plattform. Én ting er å bli underlagt sensur-regler som følger amerikanske puritanisme og ikke norske regler for ytringsfrihet. En annen problemstilling som er vel så viktig er faren for skjevrepresentasjon av informasjon, sier Aas-Eng. �Har allerede lykkes Hvem som får tilgang til artikler som publiseres på Facebook avhenger av hvor mange som leser den eller som trykker på «like». Hvis tilstrekkelig mange merker en Facebook-artikkel som «søppel» eller «spam», kan den forsvinne for godt. – Nå har ikke jeg lest nøye disse retningslinjene eller avtalene som Facebook tilbyr, men mitt råd vil være at norske mediehus beholder alternative publiseringsplattformer, sier Aas-Eng. I 2008 var det mange forståsegpåere og eksperter som mente Facebook var på vei ned fordi brukerne ikke var like aktive som tidligere med delinger og oppdateringer av status. TNS Gallup har også statistikk som viser at norske Facebook-brukere er blitt mindre aktive. Men det betyr ikke at Facebook er blitt svekket, snarere tvert imot, mener seniorforsker Petter Bae Brandtzæg ved Sintef i Oslo. – Det eneste som har skjedd siden 2008, er at Facebook er blitt mektigere og mektigere for hver dag som går. Nå har de passert 1,5 milliarder brukere på verdensbasis og har større kontroll over innhold og infrastruktur enn før, mener Petter Bae Brandtzæg. – Vil Facebook lykkes med å «bli» internett? – Ja, de har allerede lykkes. Facebook er jo på mange måter allerede et internett i internettet, og desto mer Facebook lykkes med å låse folk inne på sin egen plattform, desto viktigere blir det for norske mediehus å finne en vei inn til denne store gruppen av lesere, sier Brandtzæg, som har forsket på nordmenns mediebruksmønstre og sosiale nettverk i 15 år. �Også han oppfordrer norske mediehus som vil samarbeide med Facebook om å inngå en todelt avtale, hvor de beholder en alternativ publiseringsplattform for artikler som skal på Instant Articles. – På den ene siden må norske mediehus være der hvor leserne befinner seg. På den andre siden har de en samfunnsrolle og et redaktøransvar som de må ivareta, sier han.
18
7,9 millioner sidevisninger i 2017Vi har lyktes veldig bra med å nå ut via Facebook (39%) – og nyhetsbrev (23%), som gir oss en fjerdedel av trafikken.
Brukernavn
Presentasjonsnotater
FriFagbevegelse har fått enormt mange flere lesere etter at de har økt innsatsen med nyhetsbrev og Facebook. Du kan nå mange hvis du får en sak i NTL-magasinet og Frifagbevegelse. ��Frifagbevegelse blir stadig mer lest. Tallene for 2017 viser at nettstedet fortsetter veksten. Fra 2016 til 2017 økte antall sidevisninger med 34 prosent. Antall sidevisninger økte med mer enn to millioner, slik at totalen for 2017 ble 7,9 millioner sidevisninger. • Dette blir de store sakene i 2018 Facebook viktigst Fortsatt kommer det meste av trafikken fra sosiale medier, og i alle hovedsak fra Facebook. Dette er kildene våre til lesing: Facebook: 39 prosent�Nyhetsbrev: 23 prosent�Henvisninger fra andre: 18 prosent�Direkte: 10 prosent�Fra Google-søk: 10 prosent Disse tallene viser at Frifagbevegelse når flest lesere ved å sende ut stoffet via sosiale medier. Men stadig flere oppsøker forsida eller seksjoner som Arbeidsmanden og Nettverk direkte. • Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside Mobil først Andelen som bruker mobil øker fortsatt, men ikke like rakst som før. I 2017 var 55 prosent av øktene på mobil. �I 2016 var tallet 51 prosent. Andelen som leser oss på tradisjonell datamaskin har sunket til 32 prosent. Nettbrett står for 13 prosent. Vekst i flere år De siste fire åra har Frifagbevegelse økt trafikken med nær 400 prosent. Stadig oftere sitert Frifagbevegelse blir stadig oftere sitert av andre medier. I fjor hadde nettstedet en rekke saker som ble fulgt opp av andre.
19
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Dette er algoritmen Facebook-bruker for å velge ut hvilke saker som vises i din nyhetsfeed. Facebook endrer også vektingen i modellen. Nå prioriteres film høyt og de gir det større synlighet i nyhetsfeeden. Dette er fordi de ønsker å utkonkurrere Youtube, og vil at folk skal legge filmen direkte (native) på Facebook istedenfor en lenke til Youtube. Bakgrunnen er også at Facebook ønsket å kjøpe Youtube, og når de ikke fikk det forsøker de å utkonkurrere.
Konsekvenser av fb-logaritmen (og tilsvarende)
• Det er IKKE ett fett hvilken konto du bruker, hvem følger hvilken konto• Flere kontoer kan bygge hverandre opp• Twitter: bruke hashtaggene som journalistene og andre viktige personer
bruker• Mentions, likes, svar, delinger, etc• Triggerordene allerede i overskriften, og helst helt først!• Ikke poste uengasjerende innlegg. Hvilke følelser trigger saken? Bruk
bilder. Still spørsmål.• Maks rekkevidde: video, inter-aktivitet, konkurranse• Korte historier vinner.• Timing: folk mest på 22 – 23 og på søndager. (Mulig å forhåndsposte),
men også når de er på vei til og fra jobb.
20
Får du leserens ansikt til å bevege seg?
21
1. Pirre nysgjerrighetenFolk går inn og leser saken hvis de blir nysgjerrige nok.
2. Vær tydeligTittel, ingress og foto må gå rett på sak. Visuelle virkemidler (bra bilde, infografikk) synes bedre i nyhetsstrømmen. Skriv så kort som mulig. Likevel bør overskriften være slik at man forstår hva det handler om.
3. Skap sterke følelserDet er viktigere at det er intense følelser du vekker, enn om følelsene er positive eller negative. Skap forbannelse - ikke irritasjon; begeistring - ikke tilfredshet.
Hva sier ekspertene fungerer på facebook?
4. Bruk humorHumor som ikke er vellykket, kan komme veldig galt ut. Men glimt i øyet på de rette stedene kan gjøre temaer mer ufarlige, og humor gjør at innholdet spres lettere.
5. Vær nyttigGi innhold som hjelper andre eller viser din egen ekspertise.
22
6. Gjør innholdet “likbart”Formuler teksten slik at det gir mening å “like” den. Foreslå en løsning på et problem, i stedet for å kun omtale problemet.
7. Oppfordre til handlingFortell hva du vil folk skal gjøre -stemme, donere, møte opp eller hvordan reagere.
8. Skap innhold folk vil identifisere seg medFolk deler innhold de vil assosiere seg med.
Hva sier ekspertene fungerer på facebook?
9. Rett timingFolk er mest pålogget sosiale medier når de trenger en pause og slapper av.På Facebook kan du legge inn statusoppdateringer på forhånd slik at du får det tidspunktet som treffer flest.
10. Vis ansikt og snakk med én stemmeDet gir mer oppmerksomhet at en person sier noe Enn at en logo gjør det. Sjekk at oppdateringen er i tråd med virksomhetens stemme.
Kilde: Ida Aalen’s bok om sosiale medier 2015.
23
#Hashtag
• Brukeren forteller #historien• Den er søkbar• Følger trender – arrangementer• #NTLnorge #mittNTL
@bruker
• Identifiserer brukeren• @NTLnorge
Norsk Tjenestemannslag
25
4373liker på Facebook
848følgere på Instagram
1020følgere på Twitter
Inviter venner til NTLnorge på Facebook!
Vi legger ut jevnlig informasjon og nyheter!
Mange flere vil ha nytte av å følge oss.
I venstre kolonne på facebooksidenser du hvor du må klikke for å invitere venner
Denne dialogboksen dukker opp, klikk på: Inviter
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Mange likes er ikke bare vanity. Jo flere som liker siden, jo lettere er det å få spredd budskapet sitt. Og denne spredningen er en av de mest effektive kommunikasjonsmidlene vi har. Så inviter vennene dine på facebook til å like NTLs facebookside, NTL Ung sin facebookside og facebooksiden til orgleddet ditt hvis de har en. 77 % av norges befolkning (over 13 år) er på Facebook og 60 % er innom daglig. Det betyr at mange flere kan ha nytte av å følge oss. Her ser du hvordan du kan invitere venner til å følge oss.
Hvordan saker spres
27
Denne saken nådde over 5000 personer.
På nettsiden til NTL er det 500 innom hver dag.
NTL Ung er også på Facebook og www.ntlung.no
LIK
DEL
INVITER
#NTLung
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Gjør det samme med vår nye ungdomssatsing NTL Ung. �NTL Ung er et organisatorisk tilbud til unge og studenter under 35 over hele Norge. Landsmøtet i 2014 vedtok å opprette NTL Ung, som er en sammenslåing av NTLs ungdoms- og studentarbeid. NTL Ung opprettes som en fast enhet i NTL og har egne sentrale fulltidstillitsvalgte. NTL Ung ledes av et styre som velges av deltakerne på en årlig vedtaksdyktig konferanse. Den første NLT Ung-konferansen er/var 28-30 april 2015.
For å oppsummere. Men det er en annen institusjon i samfunnet som også sprer budskap. Disse:
Medier
32
33
Hva gjør foreningen når det oppstår konflikt?
- Er HR og kommunikasjonsavdelingen bare der for ledelsen? Avklar
- Ta opp i ulike fora: Hva er rollen til en tillitsvalgt, f. eks i forhold til verneombudet som representerer alle i hele arbeidsmiljøet?
- Fagforeningsledelsen kan bli utfordret av ledelsen til å binde seg til masta…gå ned sammen?
34
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Snakket med Arnhild Thorstensen leder i SSB for å få hennes ferske råd. ��- Er HR og kommunikasjonsavdelingen bare der for ledelsen? Avklar Ta opp i ulike fora: Hva er rollen til en tillitsvalgt, f. eks i forhold til verneombudet som representerer alle i hele arbeidsmiljøet? Er det sak for fagforeningen eller vernetjenesten? Dager med mye usikkerhet, informasjonsbehovet var stort, lav produksjon og tar mye tid. Deler av fagforeningsledelsen kan bli utfordret av ledelsen til å binde seg til masta…gå ned sammen? Ikke la ledelsen dra de tillitsvalgte ned. Vi skal ikke være medansvarlige for dårlige avgjørelser, men stå i mot. Etabler et godt samarbeid og klima med andre foreninger, samarbeid og del dere på andre områder der det er nødvendig. Få med alle ansatte på tvers av fagforeningene i felles protokolltilførsler. Slik at det ikke blir saker om splid mellom de ansatte.
Hva gjør foreningen når det oppstår konflikt
- Etabler et godt samarbeid og klima med andre foreninger, få med alle ansatte på tvers av fagforeningene i felles protokolltilførsler. Slik at det ikke blir saker om splid mellom de ansatte.
- Protokolltilførsler er viktige og bra hvis det er felles for fagforeningene. Når arbeidsgiver bruker styringsretten må vi synliggjøre uenighet med protokolltilførsler.
- Media: Rigge styret slik at dere kan svare opp kjaptFinn sparringspartner Be alltid om sitatsjekk Snakk med journalisten i forkant så du får vite vinklingen Legg opp til godt samarbeid med kommunikasjonsavdelingen, men vær tydelig at de ikke skal skape munnkurv for deg.
- Vi hadde likeverdige muligheter til å legge ut våre synspunkter på intranett og markerer foreningen der.
35
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Protokolltilførsler er viktige og bra hvis det er felles for fagforeningene. Når arbeidsgiver bruker styringsretten må vi synliggjøre uenighet med protokolltilførsler. Media: Vi tok de henvendelser som kom. Det kunne være 7 – 8 om dagen. Vi sparret gjerne med en i styret eller NTL-kollega i forkant før vi gikk i intervju eller svarte. Be alltid om sitatsjekk. Snakk med journalisten i forkant så du får vite vinklingen. Les hverandres svar til journalister, så dere ikke skaper mer splid. Legg opp til godt samarbeid med kommunikasjonsavdelingen, men vær tydelig at de ikke skal skape munnkurv for deg. Informer gjerne om hva du uttaler deg om og hva du deltar på, så Kommunikasjonsavdelingen er informert. Slike saker kan skape mistenksomhet og splittelse i etterkant. Rasjoner litt på hva man sier. Når ting skjer fort bør dere rigge styret på en slik måte at de kan svare opp kjapt, rask respons på e-post mellom styrerepresentantene. Bruk hele styret, ikke lag noen utvalgte i styret som skal håndtere alt når det gjelder media. Det er viktig å ha styret i ryggen fordi man kanskje er nødt til å si noe kontroversielt. Velg en som kan ta mediehenvendelsens og som i hovedsak uttaler seg, men som har ryggdekning i styret hele veien. Nestleder var på Dagsrevyen å sa at Meyer ikke hadde tillitt. Delte meninger om hvor lurt det var. Det skjedde i kampens hete. Det ga en utmelding, men det har fått mange nye medlemmer. - Vi hadde likeverdige muligheter til å legge ut våre synspunkter på intranett og markerer foreningen der.
36
Mediearbeid
- Medienes rolle- Hvordan de jobber og tenker- Viktigheten av forberedelser- Husk å be om sitatsjekk.
• 24 timers media• Norge – svært mediedrevet
samfunn• Tabloide, men…• Høyt etisk nivå• Tøff konkurranse: være først og
eksklusive, underholde• Enkle saker vinner frem• Vanlige saker plasseres som
eksklusive av byråer og medierådgivere
Den nye mediehverdagen
• Alle kan lage egne nyheter på nett,via blogger, hjemmesider, twitre
• Nettsamfunn blir viktigere• Nyhetene i lomma!
37
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Norge er ett av de mest mediedrevne samfunnene i verden De norske riksmediene er veldig tabloide, men holder et høyt etisk nivå i forhold til mange andre land Det er tøff konkurranse mellom mediene om å ha egne, eksklusive saker og være først Konkurransen gjør at ”enkle” saker vinner frem Det er helt vanlig at saker blir ”plassert” som eksklusive nyheter av byråer og medierådgivere Alle kan lage sine egne nyheter på nett, via blogger og egne hjemmesider. Nettsamfunn blir viktigere og viktigere. Nettaviser sender ut nyheter kontinuerlig Det norske mediebildet: Radio og TV sender direkte fra hele landet ved store hendelser Hendelse og publisering skjer omtrent samtidig Mediene påvirker hendelsesforløpet Konkurransen mellom mediene er hardere Mediene må finne nye vinklinger og annet innhold Journalistene er mer pågående Journalistikken skjer mer på forbrukernes premisser Det viktigste er å være først Det nest viktigste er å underholde Eierne av mediebedrifter stiller større krav til lønnsomhet Konsekvenser av mediebildet: Medietrykket er hardere, særlig i negative saker Det er vanskeligere å nå fram med positive nyheter (uten å gi dem eksklusivt) Mediene blir mer og mer spesialiserte Ingen medier gir deg lenger ”tilgang til alle” Mediene påvirker hendelsesforløpet Pressemeldinger og pressekonferanser har endret funksjon og viktighet Redaksjonene er mer sentraliserte Mer fragmentert mediebilde Klikkstyrte nyheter, dårlige klikksaker forsvinner fort… Hvor er NTL og landsforeningen i dette mediebildet, og hvorfor? Hva ønsker dere at NTL og landsforeningene skal være?
• Medietrykk, særlig i negative saker, det er mange som løper i flokk!• Mediene påvirker hendelsesforløpet• Vanskelig å nå frem med positive saker • Pressemeldinger og pressekonferanser har endret funksjon• Mer fragmentert mediebilde• Klikkstyrte nyheter, hva leses mest og ikke hva som er viktigst. Dårlige
klikksaker forsvinner • Konkurranse om å være først!
38
39
Retriever medieovervåkning: Samlet oppslag for hele 2017 er 1010 oppslag
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Lokalaviser er veldig viktige og dere kan lettere få oppslag i de. Ta kontakt med journalistene!
10 gode råd til en intervjusituasjon
1. Hva er det viktigste budskapet? Formulér det i stikkord eller i en slagkraftig spissformulering.
2. Identifiser de tre viktigste tingene du ønsker publikum skal huske. 3. Bruken av tall og statistikk bør begrenses. 4. Ikke bruk stammespråk, unngå vanskelige ord5. Hold deg til reelle premisser, og unngå ville spekulasjoner. Si stopp
hvis du må. 6. Si sannheten, men snakk ikke nedsettende om andre. 7. Hvis du ikke kan svare på spørsmålet, er det bedre å si det enn å
svare galt. 8. Unngå å gå i forsvar. Si det heller som det er, men argumenter ikke
med journalisten. 9. Prøv å holde deg rolig, og gi ikke etter for press. 10. Sist, men ikke minst: Smil og vær mest mulig deg selv!
40
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Hva er det viktigste budskapet? Formulér det i stikkord eller i en slagkraftig spissformulering. Identifiser de tre viktigste tingene du ønsker publikum skal huske. Bruken av tall og statistikk bør begrenses. Hold deg til reelle premisser, og unngå ville spekulasjoner. Si stopp hvis du må. Si sannheten, men snakk ikke nedsettende om andre. Hvis du ikke kan svare på spørsmålet, er det bedre å si det enn å svare galt. Unngå å gå i forsvar. Si det heller som det er, men argumenter ikke med journalisten. Prøv å holde deg rolig, og gi ikke etter for press. Sist, men ikke minst: Smil og vær mest mulig deg selv!
Effektiviseringskutt i driftsbudsjettet i statlige virksomheter:
41
1,7 milliarder i 20152,1 mill. i 20162,5 mill. i 2017
Hvordan merker dere kuttene? Hvordan kan dere synliggjøre hvordan kuttene påvirker arbeidshverdagen og tjenestene dere leverer?
Oppgave: planlegg et medieutspill med et hovedbudskap knyttet til kuttene. Lag et budskap på tre setninger.
Brukernavn
Presentasjonsnotater
På hvilken måte påvirkes arbeidshverdagen effektiviseringskuttene. Vikariater - midlertidighet For få folk rekker ikke over oppgavene Hvordan er stemningen? Bygge opp kompetansen er vanskelig. Effektiviseringskutt - utrygghet i arbeidslivet. Tør ikke si fra- kan miste jobben. Mot byråkrati - får ikke den hjelpen de skal ha. Diskutere det – hvordan kan slike saker nå fram i media.
42
Ytringsfrihet og lojalitetsplikt
43
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Marit Lund Larsen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet havnet midt i stormen da hun kritiserte regjeringens innstramningsforslag av utlendingslovgivningen. NTL-lederen ved IMDi understreker at de varslet ledelsen før de gikk ut i media slik at dette ikke skulle komme som en overraskelse. Og har man først har sagt A, så er det ifølge Larsen viktig å stå løpet ut. Hun har aldri angret på at hun sa at hun mener innstramningsforslaget vil gjøre det enda vanskeligere å integrere mennesker. Hun stilte på Dagsnytt 18 og klarte seg utmerket mot H Michael von Tetchner.
Lojalitetsplikten krymper når et kritikkverdig forhold vokser
Lojalitetspliktarbeidskontrakten
Ulike typer lojalitet: overfor arbeidsgiver
borgerne faglige standarder
45
Demokrati - rettigheter: - Behov for offentlighet rundt viktige samfunnsprosesser. - At ansatte skal kunne øve innflytelse på viktige beslutninger.
Velferd - sikkerhet: - Sikre helse, miljø og sikkerhet i vid forstand. - Å rette opp feil og mangler i arbeidsmiljøet. - At grove feil i tjenestene eller skadelige produkter fjernes. - At vold og overgrep mot brukere/klienter/pasienter/elever stoppes.
Effektivitet - forbedring: - Unngå sløsing ressurser. - Rette opp forhold som kan skade virksomhetens situasjon. - Forbedre kvaliteten i arbeidet som gjøres.
Hvorfor er ytringer og varsling viktig?
Etiske retningslinjer for statstjenesten
• Jo mer ledende stilling en person har, jo strengere vil lojalitetskravet være
• Dersom den som uttaler seg vil kunne oppfattes som representant for virksomheten er det viktig å presisere at uttalelsen står for egen regning
• Embetsverket som sitter i nærheten av den politiske ledelse må være påpasselig slik at de ikke tilkjennegir standpunkter på tvers av egen fagstatsråd
Brukernavn
Presentasjonsnotater
De er tillitsvalgte – rollen? De skal være med på å lage varslingsretningslinjer, og lage de på en måte som fremmer og ikke hemmer ytringsfriheten. De som tillitsvalgte må også være bevisste sin rolle for å lage et best mulig ytringsklima for alle. De tillitsvalgte er alltid en varslingskanal for sine medlemmer. Dette er krevende, men som tillitsvalgt har du ett ekstra vern fordi du er i en rolle som tillitsvalgt. �(Hovedverneombud har både rettigheter og plikter i fht. til arbeidsmiljøloven, og kan stenge en arbeidsplass dersom det er svært dårlig arbeidsmiljø.)
Varsling - om kritikkverdige forhold
• Varsling er en bestemt type ytringer - gjelder kritikkverdige forhold
• Kritikkverdige forhold:– Brudd på lover og regler– Brudd på etiske retningslinjer– Brudd på allmenne etiske normer i samfunnet
• Varslere er beskyttet mot gjengjeldelse, jf AML § 2-4
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Du har generell ytringsfrihet, men når du er i et arbeidsforhold er loven ganske snever på hva som er kritikkverdig forhold. Er det grunn til å tro at det er foregått kritikkverdige forhold? Hvis du ikke klarer å henge det på et lov eller regelbrudd så vil det ikke være varsling. Staten har regelverk for hvordan vi skal gjøre jobben og er gjennomregulert. Hvordan varsle – loven gir veldig stor frihet, det skal være forsvarlig, men form kan variere. �Hvem som helst kan stille seg opp i kantina og rope ” Sjefen mobber meg” , men i praksis har ikke dette skjedd i virkeligheten. De aller fleste virksomheter har utviklet egne retningslinjer, men de innsnevrer ofte det som står i loven. Varslere er beskyttet mot gjengjeldelse (AML § 2-4). Hvis jeg har varslet om noe, og mener jeg er utsatt for gjengjeldelse, så er det arbeidsgiver som må bevise at de ikke har gjort det.
Etiske retningslinjer for statstjenesten
• Statsansatte har en grunnleggende rett til å ytre seg kritisk om statens virksomhet og andre forholdKvaliteten på den offentlige debatten forringes når de som arbeider konkret med de enkelte sakene ikke vil eller får delta i debatten
• Arbeidsgiver skal legge til rette for en kultur på arbeidsplassen som sikrer at relevant informasjon –herunder kritiske ytringer – når fram til relevant nivå, og som sikrer bred aksept for at ansatte deltar i den offentlig debatt innenfor rammen av et romslig lojalitetsbegrep
49
Brukernavn
Presentasjonsnotater
http://www.fafo.no/images/pub/lysark/160929-johan-roed-steen-og-sissel-trygstad.pdf Fafo gjennomførte spørreundersøkelse til et representativt utvalg norske arbeidstakere, gjennomført av TNS Gallup. I tillegg har Fafo undersøkt vilkårene for ytringsfrihet og varsling blant medlemmer i sju fagforbund. Resultatene er offentliggjort i to nye Fafo-rapporter som kom i november. Breddeundersøkelsen (TNS Gallup): Svar fra 3155 (svarprosent: 51) OUS og 7 fagforbund (Fafo): svar fra 22658 (svarprosent: 32)
50
• «Det er en fryktkultur i xx, der jeg er ansatt. Feil skjules og kritikk oppfattes som illojalitet. Intranettet er som Nord-Korea: aldri en negativ kommentar.» (statlig sektor)
51
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Hvordan vurderer arbeidstakerne sine ytringsmuligheter? Varsles det om kritikkverdige forhold? Hvordan behandles sakene og varslerne?
52
Fra 2007 – 2016, negativ utvikling:
• Færre oppnår endringer når de varsler• Flere mottar represalier når de varsler• Færre vil varsle igjen• Flere begrunner sin «taushet» med frykt for represalier
De som har vært gjennom omstilling siste to år:• vurdere sine ytringsbetingelser som dårligere• oppnår mindre endring når de varsler• har økt risiko for å få represalier
53
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Politiets fellesforbund har vedtatt å oppfordre sine medlemmer til å ikke varsle. - Hva tenker dere om det? �
Hva kan du som tillitsvalgt gjøre?
• Ta i mot varsel og kunne varslingsrutiner og regler.
• Tillitsvalgte har ansvar for å beskytte de som har varslet.
• Bidra til enkle og tydelige varslingsrutiner som er tydelig på at arbeidsgiver ønsker at ansatte melder fra.
54
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Sak om varslingsrutiner: Slår alarm om varsling Klassekampen 3. jan. Forfatter: Av Mari Brenna Vollan Kulturdepartementet har sendt ut 34 sider med «varslingsrutiner» til sine ansatte. Advokater mener at skrivet kan skremme de ansatte fra å melde fra. ytringsfrihet 34 sider, 60 punkter og henvisninger til arkivloven og personopplysningsloven. Det må du lese gjennom hvis du som ansatt i Kulturdepartementet vurderer å melde fra om kritikkverdige forhold. I november informerte departementet sine ansatte om de nye rutinene, hvor det fastslås at varsling «vil være til fordel både for virksomheten og arbeidsmiljøet». Men eksperter mener at skrivet heller kan skremme de ansatte fra å si ifra. I et brev til Arbeids- og sosialdepartementet skriver avdelingsdirektør Eivind Tesaker at det er en «dobbel holdning til ansattes ytringer» i Kulturdepartementet. Ifølge brevet ble Tesaker selv kritisert etter at han meldte fra om det han oppfattet som maktmisbruk fra kulturminister Linda Hofstad Helleland (H). «På den ene siden etterspørres kritiske ytringer. Samtidig detroniseres ytringene og ytreren når det ytres», skriver Tesaker, som er svært kritisk til de nye retningslinjene. «Kulturdepartementets 34 sider med varslingsrutiner inneholder få grunner til å bruke sin ytringsfrihet, og en rekke grunner til å trenere og avvise ytringer og varslinger på formelt grunnlag.» – Massivt og uoversiktlig Han får støtte fra flere varslingseksperter. Advokat Birthe Eriksen sitter i et ekspertutvalg om varsling som regjeringen har nedsatt for å gjennomgå reglene for varsling i arbeidsmiljøloven. Hun synes det virker som Kulturdepartementet kan ha misforstått hvordan man skal lage interne varslingsrutiner. De 34 sidene er nemlig en tilnærmet kopi av statens retningslinjer for å utarbeide lokale varslingsrutiner i staten. – Dette virker massivt, uoversiktlig og krevende for en ansatt å finne fram i, sier Eriksen. – Kan det føre til at ansatte lar være å varsle? – Ja, i den grad det skaper usikkerhet og oppfattes som uklart, kan det føre til en høyere terskel for varsling enn det som forutsettes i loven. Advokaten mener at departementet heller burde utarbeide en kortfattet og klar varslingsrutine som er tydelig på at arbeidsgiver ønsker at ansatte melder fra. – Det må jobbes mye med å senke terskelen for de ansattes ytringsfrihet og varslingsrett, fastslår hun. Ytringsfrihet først! Ifølge en Fafo-rapport fra september 2016 er forholdene for varslere på norske arbeidsplasser forverret, og varslere har det verst i offentlig sektor. Vidar Strømme, partner i advokatfirmaet Schjødt, mener at rutinene til Kulturdepartementet kan skremme de ansatte fra å ytre seg. – Det er fine og kompliserte regler for jurister, men det blir nok ikke så mye varsling eller så godt ytringsklima av dette, sier han. Ifølge Strømme er problemet at varslingsrutinene tar utgangspunkt i vilkårene som må oppfylles for å varsle, i stedet for i ytringsfriheten. – En potensiell varsler som leser dette, vil nok tenke «hva om jeg ikke utreder dette nok» eller «hva om jeg ikke har med alle opplysninger som trengs», sier Strømme. Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag, skriver i en e-post at problemet med departementets rutiner først og fremst er at de bygger på varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. «I retningslinjene dreies fokus bort fra virksomhetens kritikkverdige forhold og over til spørsmålet om varsleren har opptrådt på korrekt måte», skriver hun.
55
EN VARSLET SKANDALE? I sju år har kolleger varslet mistanke mot en Vegvesen-ansatt i Arendal. Nå er mannen siktet for grov korrupsjon, og Vegvesenet kaller inn hundrevis av biler de frykter kan være tikkende bomber på norske veier.
Onsdag 7. desember 2016, på parkeringsplassen utenfor Coop Prix i bydelen Birkelund øst i Arendal, lå en hvit konvolutt. Lite visste dama som oppdaget den og plukket den opp at hun var i ferd med å sette i gang en omfattende korrupsjonsetterforskning som nå, når disse ordene skrives, fortsatt er full av løse tråder, mistanker og rykter.
Klassekampen 11. februar
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Eksempel på varslingssak som nylig har vært i media og der det har vært varslet i 7 år før ledelsen tar tak i det. Vegvesenet på Sørlandet: Hundrevis av biler tilbakekalt til kontroll. Myndighetene frykter de er ulovlig reparert og at de kan være trafikkfarlige. Helt siden en kvinne fant en konvolutt på en parkeringsplass i desember, har det haglet med ubehagelige rykter og teorier på Sørlandet – om falske førerkort, om utro tjenere, farlige biler og dødsulykker som kanskje kunne vært unngått. Men det stopper ikke der heller. På toppen av alt sammen sitter flere ansatte og eks-ansatte ved trafikkstasjonen i Arendal i dag og spør seg hvorfor det først er nå noen prøver å komme til bunns i saken. De har tross alt hatt sine mistanker lenge. De sier de har varslet for mange år siden. Hvorfor har ingenting skjedd før nå? En salgsmelding er dokumentet man skal sende til trafikkstasjonen når man selger en bil. Kravet er at dokumentet er originalt og signert av både kjøper og selger – blant annet for at veimyndighetene skal sikre seg mot svindel og heleri. Vegvesenansatte skal ha mottatt 126.000 kroner fra den nå korrupsjonssiktede bruktbilforhandleren ved en anledning, og også en bil ved en annen anledning. Politiet bekrefter også at årsaken til at siktelsene er for «grov korrupsjon», er at beløpet er høyere enn 100.000 kroner. Det tok 7 år fra første varsel før det ble skikkelig håndtert. Regjeringen har satt ned et varslingsutvalg, et offentlig ekspertuvalg som gjennomgår varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av dagens regulering og vurdere om det er behov for å foreslå lovendringer og/eller andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Les pressemelding om oppnevning av utvalget
