Uavhengig av partier og organisasjoner l 32. årgang l kommunal-rapport.no A-post Abonnement

NR. 11 TORSDAG 12. APRIL 2018

ANNONSE

Dette er de 20 i toppenDisse kommunene ligger best an i kampen om å toppe årets barometer: Asker, Audnedal, Bærum, Eid, Førde, Gjerdrum, Gloppen, Hamar, Hole, Mandal, Nittedal, Oppdal, Oppegård, Røyken, Skedsmo, Sogndal, Songdalen, Tolga, Tynset, Ås

SIDE 2-17

Mercell KGV besørger at offentlige anskaffelser gjøres i henhold til regelverket – effektivt, sporbart og sikkert.

Gjør som mer enn 100 norske kommuner og fylkeskommuner – ta i bruk Mercells elektroniske

konkurransegjennomføringsverktøy (KGV). Mercell KGV forenkler og styrker anskaffelsesprosessen, og verktøyet oppdateres løpende i henhold til gjeldende regelverk.

Kontakt oss på post@mercell.com eller 21 01 88 00 for mer informasjon og en gratis demonstrasjon.

Markedets ledende KGV-løsning For deg som foretar innkjøp

Kommunebarometeret 2018

KRONIKK Det er merksnodig at de sykdommer som koster samfunnet mest, har lavest status både i samfunnet og i helsevesenet SIDE 20

2 · TORSDAG 12. APRIL 2018 KOMMUNAL RAPPORTKOMMUNAL RAPPORT

For 25 år si den

Talet på kommunar kan bli re-dusert til 252, meiner forskarar i ny bok.– Dødslista vår er såvisst ingen fasit, men ein litt tilspissa illus-trasjon og ei konkretisering av tankemåten i Christiansen-ut-valet. Likevel ville det ikkje un-dre oss om det endelege talet vårt på 252 kommunar pluss/minus, er nokså nær det som har sveva rundt i bakhovudet hos medlemmane i utvalet, skriv dei to (Jon Naustdalslid og Andreas Hompland) i boka «Dei arme små. Kritisk lys på framlegget om ny kommune-inndeling.»

Kommunal Rapport 16. april 1993

6 rette?

Tallet

10kommuner står oppført uten økonomitall i de foreløpige Kostra-tallene som ble publi-sert av Statistisk sentralbyrå før påske. Kommunene som mangler tall er Ulstein, Vega, Lurøy, Træna, Rødøy, Saltdal, Ha-marøy, Tysfjord, Evenes og Moskenes. Hele ni av kom-munene ligger i Nordland. To av kommunene som fore-løpig ikke har levert data, Tysfjord og Hamarøy, er også to av de med størst oppsamlet underskudd per 2016. Tysfjord alene har et udekket under-skudd på over 20 prosent av brutto inntekter. Kommunen skal deles i to fra 2020. Om lag halvparten skal gå til Hamarøy og resten til sammenslåing med Narvik og Ballangen.

1 Hun er kommunaldirektør i Bergen. Hva heter hun?2 Når startet arbeidet med den nye kommuneloven?3 Hvilke to kommuner skal bli til Kinn - som også omtales som Norges rareste kom-mune?4 Om lag hvor mange elever får spesialundervisning i grunnskolen?5 Hvilket parti representerer Lars Birger Salvesen som er fylkesvaraordfører i Akershus?6 I hvilken kommune var inn-byggerne i flere bygder isolert på grunn av uvær i påsken?

1 Nina Mevold

2 Kommunelovarbeidet har

pågått siden 2013

3 Vågsøy og Flora

4 Om lag 50.000 elever

5 KrF

6 I Nordkapp

Aktuell

I åtte av ni år har Mandal vært blant de 25 beste i Kommune-barometeret. Rådmann Irene Lunde mener grunnen er SYSTEMATISK ARBEID med forbedringer.

Driver godt med små midlerFOTO: ØYVIND ADRIAN SKOGMO, LINDESNES AVIS.

Hans Reidar Ness startet som prosjektleder/rådmann for nye Moss 1. oktober 2017.

✦ Født: 1961. ✦ Lønn: 1.500.000. ✦ Arbeidsavtale: Fast. ✦ Fallskjerm: 12 mnd. ved oppsi-

gelse etter politisk vedtak. Ikke ved avskjed.

✦ Sivilstand: Singel. ✦ Utdannelse: Siviløkonom. ✦ Praksis: Noe bank/finans og der

etter i all hovedsak fra nasjonal og internasjonal næringsmiddelindustri. Siste jobb før denne: Bydelsdirektør Oslo, Bydel Søndre Nordstrand i 4 år.

✦ Bosted: Drøbak.

Ny rådmann

Hvorfor ville du bli prosjektle-der/rådmann i nye Moss?– Moss og Rygge er to veldig flot-te steder å jobbe med sin belig-genhet, utviklingsmuligheter og hyggelige medarbeidere. Sam-menslåing av kommuner er et av Kommune-Norges mest spen-nende prosjekter, og her er det to kommuner som ønsker å slå seg sammen. Det gir masse posi-tiv energi til endring og utvikling. Og hvor ofte får man som leder et par år på å utvikle en ny organi-sasjon før man tar over? Once in a lifetime, tenkte jeg, og det har jeg ikke angret på.

Fikk muligheten til å lage ny østfoldkommune

– En gang i livet, tenkte Reidar Ness, og tok utfordringen med å bygge en ny østfold-kommune. FOTO: PRIVAT

1 Hva er det viktigste dere har gjort for å forbedre

tjenestene?– Det er veldig gledelig at vi gjør det så godt pleie og omsorg. Vi har en stor institusjon, men nå jobber vi for å innrette tjeneste-ne for at flest mulig skal kunne bo i egne hjem så lenge som mulig.

2 Hvordan har reaksjonene på endringene vært?

– De aller fleste ønsker å bo i egne hjem så lenge de kan. Vi har hatt ekstra fokus på pleie og omsorg i 2017, men samtidig som vi leg-ger om for å få mer hjemmeba-sert omsorg, legger vi om turnu-sen for om mulig å spare litt be-manning. Noen av de ansatte har nok følt på presset. Vi klarer å balansere, og når man har fokus

på reduksjon av kostnader er det viktig å passe på at de ansatte har det trygt på arbeidsplassen.

3 Hva er de største utfordrin-gene i kommunen?

– Å ta demografiutfordringene vi står overfor på alvor. Vi har man-ge eldre, og relativt få barn. Der-for må vi se på hvordan vi kan bli en attraktiv kommune å bo i. Man trenger ikke nødvendigvis ha arbeidsstedet i Mandal, men vi trenger flere innbyggere, som gjerne er i arbeidsdyktig alder.

4 Hva er grunnen til det? – Det er vi egentlig litt i stuss

så, så vi har ikke løst koden. Vi har gode kulturtilbud for voksne, og et trygge og gode oppvekstvil-kår.

5 Dere bruker LEAN-meto-dikk for å forbedre tjenes-

tene. Hvordan bruker dere denne metodikken?– Vi jobber systematisk for å for-bedre tjenestene og å redusere utgiftene. Alle ledere og mellom-ledere har hatt en grunnopplæ-ring i LEAN, og så stiller vi krav til virksomhetene om at de skal tenke på forbedringer. Hvis en ansatt på en arbeidsplass er syk, kan det for eksempel handle om å stå med tavla på morgenen og spørre hvordan det går an å dek-ke opp for fravær, i stedet for å ta inn vikarer. Så fordeler man ar-beidet på dem som er igjen.

6 Hva er du mest stolt av?– Jeg er mest stolt av de ansat-

te og hvordan de jobber jevnt og

trutt med utfordringene vi har. Det er ingen selvfølgelig at vi skal ha et godt resultat med de ram-mebetingelsene vi har, og det er viktig for at de skal føle seg verd-satt. Det er godt samarbeid mel-lom administrasjon og politikk. Vi har fått støtte og de har heiet på oss.

7 Hva tror du er det viktigste dere gjør forskjellig fra an-

dre?– Jeg vet ikke om det er så mye som skiller oss fra andre, men vi har erfart at endringene ikke kommer med en gang, og har funnet ut at vi må følge planen mot målet over tid.

ØYVIND AUKRUST, 400 47 518

oyvind@kommunal-rapport.no

IRENE LUNDE

✦ 62 år. ✦ Begynte som rådmann i 2015,

etter å ha vært kommunalsjef i Mandal kommune siden 2003.

✦ Har utdanning i offentlig administrasjon og ledelse.

ANNONSE

4 · TORSDAG 12. APRIL 2018 KOMMUNAL RAPPORT

Kommunebarometeret 2018 HOVEDTALL

Dette er Kommune-barometeretMålingen er STØRRE enn noen gang, med 152 ulike nøkkeltall – men uten store endringer fra fjoråret.

Hva er Kommunebarometeret?

Kommunebarometeret er en sam-menlikning av landets kommuner, basert på til sammen 152 nøkkel-tall innen 12 ulike sektorer. Hen-sikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver.

Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-da-tabase, foreløpige tall for 2017. I til-legg har vi hentet offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre

tall fra SSB, Utdanningsdirektora-tet, Helsedirektoratet, Folkehel-seinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking.

I hovedsak gir Kommuneba-rometeret 2018 informasjon om driften i 2017, men noen data publiseres så sent på året at det er 2016-tallene som brukes i årets barometer. Praksisen har vært den samme siden vi startet målingen for ni år siden.

Hvorfor gjør Kommunal Rapport dette?Alle lokalpolitikere bør få et oversiktlig og uhildet bilde av hvordan kommunen driver. Det er utrolig vanskelig å finne fram i talljungelen, derfor rangerer vi og gir karakterer – for å gjøre bildet lettere å lese. Barometeret gir

mulighet for å stille spørsmål og ikke minst la de mindre gode lære av de beste. Det er mulig å lage en konsentrert oversikt med få indi-katorer som gir et bilde av hvordan kommunen ligger an. Men det blir selvsagt ikke perfekt.

Hva forteller en slik rangering?En rangering er nettopp en ran-gering – ikke en kvalitetskontroll. Det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige plasseringer. En kommune med lavt inntektsnivå vil også generelt ha dårligere plasseringer enn en kommune med høye inntekter. Likevel ser vi at en del kommuner klart skiller seg ut, og det er som regel store forskjeller mellom de

beste og svakeste kommunene innen hver sektor.

I små kommuner kan selvsagt spesielle forhold gi kraftige utslag. Det er viktig å se etter årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut. En dårlig karakter kan også ha en god forklaring. Plasse-ringen på Kommunebarometeret er ikke alltid fasiten.

Hva er de største endringene i år?Hva som måles i kommunesekto-ren forandres over tid, og vi prøver hvert år å hente ut de mest inter-essante dataene. I år er det ikke gjort noen store endringer, men vi har lagt til noen nøkkeltall innen barnehage knyttet til private/andre barnehager enn kommu-nale. Disse har mindre betydning i barometeret, men det er viktig for kommunestyret å vite hvordan

tilstanden er i alle barnehager, ikke bare de kommunen driver selv.

Vi har også introdusert noen nøkkeltall som viser omfanget av tjenestene, korrigert for behovet. Dette gjelder i sosialtjenesten og barnevernet. Behovet er uttrykt i kostnadsnøklene fra Kommunalde-partementet. Ved å korrigere får vi et bedre bilde av om tjenesten ytes til mange eller få.

Teller alt likt?Nei. Grunnskole og pleie og omsorg er viktigere tjenester enn saksbehandling og kultur, for eksempel. Derfor har de to viktigste sektorene en vekt hver på 20 prosent, mens økonomi, barnevern og barnehage er vektet 10 prosent hver. De minst viktige sektorene har en vekt på bare 2,5 prosent. Kommunal Rapport står

for vektingen, som skiller mellom de viktigste og ikke fullt så viktige nøkkeltallene.

Vektingen har en viss betydning for hvordan en del kommuner kommer ut, men den er også ment som en hjelp leserne for å forstå hva redaksjonen regner som vik-tigst og mest interessant.

Hvor er de største svakhetene?Den største svakheten er at inter-essante faktorer ikke blir målt i det hele tatt. Vi kan bare ta med data som publiseres hvert år, og som er fordelt på alle kommuner. Noen

kommuner kan rapportere feil, og andre kommuner mangler data. De lavt vektete sektorene har til dels nøkkeltall hvor det mangler mange data.

Bedre økonomiKommune-Norge har særlig fått bedre nøkkeltall innen ØKONOMI, BARNEVERN

OG HELSE. Utfordringen er at kostnadene øker mer enn lønns- og prisvekst.

Det er hovedtrekkene i Kommu-nebarometeret fra Kommunal Rapport, som nå i all hovedsak er publisert.

Barometeret stadfester at kom-munenes økonomi er den beste i moderne tid. To av tre nøkkeltall i sektoren er forbedret det siste året, og det er til tross for at selve driftsresultatet har gått margi-nalt ned fra toppåret 2016.

✦ Over 80 prosent av kommu-nene har hatt bedre driftsre-sultat i snitt de fire siste årene, enn i den foregående fireår-sperioden.

✦ Omtrent like mange har større buffer i driftsregnskapet, i form av disposisjonsfond (målt mot inntektene).

✦ I over halvparten av kommu-nene sank netto renteekspon-ert gjeld målt mot inntektene i fjor.

Bedre tall i barnevernetEn gjenganger i Kommunebaro-meteret har vært hvordan bar-nevernet har fått bedre statistikk

hvert år. Slik er det også i år. 60 prosent av nøkkeltallene i barne-vernet, justert for vekten indika-torene har i barometeret, viser forbedring.

✦ Aldri før har andelen saker som tar over 3 måneder å be-handle, vært lavere.

✦ Aldri før har det vært så mange ansatte med fagutdanning, målt mot antall mindreårige i landet.

✦ Andelen barn som faktisk har en omsorgsplan eller tiltak-splan, har heller aldri vært høyere.Likevel er det tegn til at forbe-

dringen i barnevernet ikke er like sterk som før. Saksbehandlings-statistikken ble bare såvidt bed-re i fjor. Det er ingen nedgang i andelen barn som plasseres i fos-terhjem eller institusjon, og i 145 kommuner ble bemanningen faktisk dårligere i fjor.

Kostnadene utfordrerI barnevernet økte dessuten kost-nadene vesentlig i fjor (se egen

sak på side 8). For første gang bruker Kommune-Norge over 2.000 kroner per innbygger på barnevern. Veksten i fjor var den kraftigste i moderne tid, justert for lønns- og prisvekst.

Samlet for de sju områdene hvor Kommunal Rapport må-ler kostnadsnivået, økte kostna-den i to av tre tilfeller, målt i faste 2017-kroner – altså korrigert for prisveksten. Økningen var helt marginal i grunnskolen, men noe større i pleie og omsorg. Utgifte-ne i sosialtjenesten er også de høyeste i nyere tid.

Pluss innen helseDen tredje sektoren hvor Kom-mune-Norge i stor grad har bed-re nøkkeltall enn før, er helse. Le-gedekningen har økt i seks år på rad, og i fjor registrerte nesten 250 kommuner bedre legedek-ning; det høyeste antallet som er registrert i barometeret.

Innen helse har det vært en nasjonal forventning om at kom-munene skulle satse på skole-

Her ble Kommune-Norge bedre og dårligere i fjor

Andelen av nøkkeltallene i hver sektor som er forbedret eller forverret.

Økonomi

Barnevern

Helse

Pleie og omsorg

Miljø og ressurser

Grunnskole

Barnehage

Sosialtjenester

Kultur

Enhetskostnader

Vann, avløp og renovasjon

Saksbehandling

67 33

60 37

60 31

54 40

53 41

50 34

48 34

45 51

40 59

33 67

32 40

23 3

0 10 20

TORSDAG 12. APRIL 2018 · 5 KOMMUNAL RAPPORT

Nøkkeltall i Kommunebarometeret 2018

Sektor Nøkkeltall Endring Total vekt

Grunnskole 19 - 20 %

Pleie og omsorg 19 - 20 %

Barnevern 13 +2 10 %

Barnehage 14 +6 10 %

Helse 14 +3 7,5 %

Sosialtjeneste 11 - 7,5 %

Kultur 11 -2 2,5 %

Økonomi 11 - 10 %

Kostnadsnivå 7 - 5 %

Miljø og ressurser 10 - 2,5 %

Saksbehandling 8 - 2,5 %

Vann, avløp og renovasjon 15 +2 2,5 %

Plassering i Kommune-barometeret per fylke

✦ I den foreløpige utgaven av barometeret publiserer vi ikke totaltabel-len, fordi flere nøkkeltall for 2017 ennå ikke er offentliggjort. Sluttabellen kommer 8. juni, når de endelige Kostra-tallene er klare.

✦ Om vi likevel ser på plasseringen til kommunene foreløpig, er det klare geografiske forskjeller. Slik er gjennomsnittsplasseringen per fylke om det ikke skulle bli noen endringer til sommeren, og før vi korrigerer for kommunenes veldig forskjellige inntektsnivå.

Fylke Snittplassering Beste sektor

Vest-Agder 71 Pleie og omsorg

Vestfold 79 Vann, avløp og renovasjon

Akershus 117 Miljø og ressurser

Aust-Agder 153 Saksbehandling

Oppland 167 Saksbehandling

Østfold 169 Miljø og ressurser

Buskerud 172 Barnevern

Rogaland 179 Økonomi

Hedmark 186 Kostnadsnivå

Sogn og Fjordane 193 Grunnskole

Møre og Romsdal 199 Sosialtjenesten

Nord-Trøndelag 209 Barnehage

Telemark 217 Barnehage

Sør-Trøndelag 219 Sosialtjenesten

Hordaland 236 Miljø og ressurser

Nordland 302 Saksbehandling

Troms 321 Sosialtjenesten

Finnmark 398 Kultur

Disse er på topp i sektorene ✦ Her er kommunene som topper de ulike sektorene i Kommunebaro-

meteret, i den foreløpige utgaven for 2018.

Sektor Kommune Fylke

Grunnskole Asker Akershus

Pleie og omsorg Lyngdal Vest-Agder

Barnevern Skedsmo Akershus

Barnehage Tokke Telemark

Helse Fyresdal Telemark

Sosialtjeneste Kvinesdal Vest-Agder

Kultur Bykle Aust-Agder

Økonomi Åseral Vest-Agder

Kostnadsnivå Nannestad Akerhus

Miljø og ressurser Os Hordaland

Saksbehandling Meløy Nordland

mi – dyrere drifthelsetjeneste. Helsesøsterdek-ningen er nå den høyeste som er målt. Dekningen har økt uav-brutt siden dagens statistikk ble opprettet i 2010. Det er også flere ansatte som har videreutdanning innen psykisk helsearbeid.

Andelen fastlegelister som er åpne er den indikatoren som kla-rest går i negativ retning innen helse. Andelen er nå nede på 36 prosent, det laveste nivået som er målt – og 10 prosentpoeng la-vere enn i 2008. Også statistik-ken for barn med helseundersø-kelse innen utgangen av 1. sko-leår er klart dårligere nå enn for ett år siden. 13 prosent av barna mangler nå en slik undersøkelse, mot 5 prosent for ett år siden.

Kompetanse og kvalitetFra år til år kan utviklingen være liten, men trender som trekker i samme retning over tid, kan være betydelige. For eksempel er det 60 prosent flere ergoterapeu-ter ansatt nå enn i 2008. En kom-petanse kommunene er pålagt å ha i 2020. 166 står kommuner uten denne kompetansen, om vi skal tro tallene fra SSB.

Audnedal er blant de 15 kom-munene med aller høyest dek-ning av ergoterapeuter, målt mot antall innbyggere over 80 år. Også dekningen av geriatriske sy-kepleiere er bedre enn i de fleste andre kommuner.

– Å ha ergoterapeut er kjem-peviktig. Hun er sentral i veldig mye, både når det gjelder hjel-pemidler, velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering. Ergo-terapeuten inngår i vårt mest-ringsteam, og jobber både med hjemmeboende og beboere på sykehjem, sa kommunalleder for helse og omsorg Tom Valand i Audnedal til Kommunal Rap-ports nettutgave sist uke.

For ti år siden tok også hver fjerde sak i barnevernet mer enn tre måneder å behandle. Nå er andelen nede i 13 prosent, den laveste noensinne.

På den annen side forsvinner fortsatt over 30 prosent av van-net på vei til mottaker, på grunn av lekkasjer. Her er det ingen for-bedring på ti år. I den samme pe-rioden har vannledningsnettet blitt eldre; fornyingen holder ikke tritt. Korrigert for lønns- og prisvekst er for øvrig de kommu-nale gebyrene på VAR-området på akkurat samme nivå som for ti år siden.

Framgang for storeStorkommunene kommer best ut i Kommunebarometeret nå. De foreløpige tallene indikerer at kommunene over 50.000 inn-byggere ligger bedre an enn før – og flere av dem har forbedret seg i store deler av barometeret.

Blant annet er det Bergen som

topper oversikten over kommu-ner med forbedring innen størst andel av nøkkeltallene. Kommu-nen kan vise til forbedring innen nøkkeltall som utgjør 67 prosent av barometeret. Hvor stor forbe-dringen har vært vil variere, men i to tredeler av barometeret trek-ker uansett nøkkeltallene til Ber-gen i riktig retning. Også andre store kommuner som Arendal, Sarpsborg, Tromsø, Hamar, Har-stad og Molde ligger høyt på den-ne statistikken.

I motsatt ende av skalaen er det småkommuner som domine-rer oversikten over kommuner med få forbedringer. På Aure er det forbedring innen 28 prosent av barometeret, mens nøkkeltal-lene har blitt dårligere for indika-torer som utgjør nesten halvpar-ten av målingen. Osterøy, Røros, Nes i Akershus, Råde og Skjervøy er andre kommuner som kom-mer dårlig ut av denne statistik-ken.

Den endelige utgaven av Kom-munebarometeret 2018 kommer 28. juni, i kjølvannet av at SSB har publisert endelige Kostra-data og at annen 2017-statistikk også har blitt oppdatert.

OLE PETTER PEDERSEN, 900 57 640

ole.petter@kommunal-rapport.no

MARTE DANBOLT, 416 58 639

marte@kommunal-rapport.no

30 40 50 60 70 80 90 100

n Forbedretn Forverret

6 · TORSDAG 12. APRIL 2018 KOMMUNAL RAPPORT

Kommunebarometeret 2018Kommunebarometeret 2018 BARNEVERN

På topp med foreldre-satsingVestby prioriterer å STYRKE FORELDRENE i foreldrerollen, og ligger i toppsjiktet på barnevernsområdet.

VESTBY

– Vår viktigste jobb er å øke for-eldreferdighetene, slik at man lykkes i å være foreldre. Det kan føre til en positiv endring til bar-nets beste, sier leder for område-ne barnevern og helse Benedikte Selsing fra sitt kontor på rådhu-set i Vestby.

Kommunen er mellomstor med om lag 11.500 innbyggere, spredt over 134 km². Vestby er ikke større enn at det er korte veier mellom de ulike hjelpein-stansene, noe som ifølge Selsing bidrar til at barna får hjelp til rett tid. I tillegg har kommunen hatt en stabil personalgruppe med lite sykefravær.

– Når det har vært slik over år så får man snakket mye fag, som bidrar til økt kompetanse. Vi får tatt sakene innenfor lovfristen, forklarer Selsing.

Akershuskommunen ved Os-lofjorden har i dag 12,8 stillinger i barnevernet som jobber med over 200 barn i året. Det er en krevende jobb, men sykefravæ-ret er lavt.

– Flere barnevernstjenester i landet sliter med høyt sykefravær. Hva er det som gjør at de ansatte trives i Vestby?

– Jeg tror det er tett oppfølging og tilgjengelig ledelse. Det er in-gen som sitter og jobber barne-vern på kveldstid. Vi forholder oss til arbeidstiden, og har mu-ligheten til å lufte tanker før en reiser hjem for dagen. Man skal ikke ta med seg jobben hjem. Jeg tror også gode rutiner er med på å gjøre de ansatte trygge.

Flere undersøkelserI Kommune-Norge ble det fle-re undersøkelser i barnevernet i fjor, og antallet barn med tiltak økte med nesten 2 prosent. For barn 5 år eller yngre ble det litt færre meldinger til barnevernet, men det oppveies av flere mel-dinger om eldre barn, slik at an-tall meldinger samlet økte med 0,5 prosent.

Antall tiltak for å styrke forel-drenes ferdigheter økte også na-sjonalt, med knapt 4 prosent i fjor. Målt mot hvor mange barn som har tiltak, er dette foreldre-tiltaket i bruk i 57 prosent av sa-kene på landsbasis.

Også i fjor ble det flere stillin-ger i barnevernet; antallet økte med nær 200 til knapt 6.000 stillinger i alt. Hele veksten kom som følge av at kommunene an-satte folk med fagutdanning.

Få barn i tiltakVestby har i likhet med mange andre kommuner opplevd økt antall bekymringsmeldinger i barnevernet. Likevel har de få barn i tiltak i forhold til antatt be-hov. Videre ligger Vestby lavt på kostnader sammenliknet med andre kommuner i regionen.

Barnevernslederen mener ho-vedårsaken er at kommunen sat-ser mye på hjelpetiltak og tidlig intervensjon.

– Jo tidligere man kommer inn og jobber med barn og unge bi-drar der man kan se det er en ri-siko, jo bedre er det for barna og familiene. Målet er å gjøre barne-vernet overflødig og hjelpe for-eldre til bedre samspill, sier hun.

I tillegg til det såkalte kjerne-barnevernet der det jobbes med meldinger, undersøkelser og vedtak, har Vestby et par ansat-te som jobber forebyggende på barnas og familienes arena: Bar-nevernspedagogen i skolen job-ber en dag i uken på de fire stør-ste skolene og har kontakt med barn, lærere, foreldre, PP-tje-nesten og helsesøster.

Lavterskeltilbudet «forebyg-gende veileder» er et tilbud hvor foreldre kan ta kontakt. Barne-hager og helsestasjonen formid-ler tilbudet til familier de ser kan trenge hjelp. Selsing mener det ofte er små grep som skal til for å endre en negativ utvikling.

Endringsarbeid viktigstLov om barnevernstjenester er en skjønnsmessig lov og barne-vernet har et stort mandat. Det er ifølge Selsing derfor viktig å ha et bevisst forhold til hvilken hjelp barnevernet til enhver tid skal gi, hva som er barnevernstjenestens kjerneoppgaver og hva som er velferdsbarnevern.

– Er det vårt ansvar å gi fritids-aktiviteter, ferier, pc-er, syden-turer etc.? Det kan hende det er det, men vi skal ha et bevisst for-hold til hvilken type hjelp vi gir. Jeg mener endringsarbeid må være nøkkelen til suksess i for-hold til å få til en positiv end-ring for barna. Ofte er det sam-spillsveiledning vi jobber med.

Regjeringen har igangsatt en større barnevernsreform, hvor ett av målene er at flere barn skal ved omsorgsovertakelser plasse-res i barnets eget nettverk. Fle-re kommuner er allerede godt i gang med familieråd og nettverk-splassering. I Vestby er halvpar-ten av barna kommunen har om-sorgen for, plassert i eget nett-verk.

Regjeringen er også i gang med å se nærmere på bruken av private konsulenter i barnever-net for å sikre at bruken er i tråd med barnas beste.

På landsbasis har bruken av private falt de siste årene, målt mot omsetningen. Andelen kjøp av tjenester fra private barne-vernsaktører utgjorde i fjor 2,9 prosent av de samlete driftsut-giftene i landets kommuner, mot 3,3 prosent i 2013. I Vestby var tallet 0,1 i fjor. Selsing forklarer at Vestby har sin egen tiltakskonsu-lent, og dette reduserer kostna-der til eksterne konsulenter.

LISA RYPENG, 958 94 574

lisa@kommunal-rapport.no

OLE PETTER PEDERSEN, 900 57 640

ole.petter@kommunal-rapport.no

VESTBY KOMMUNE ✦ Ligger ved Oslofjorden i Follo i

Akershus. ✦ Ca. 17 200 innbyggere. ✦ Sterk befolkningsvekst. ✦ Har 12,8 stillinger i barnevernet. ✦ Barnevernet jobber med over 200

barn i året.

Barn i barnevernet

Kommuner med lavest andel barn i barne-vernet, korrigert for behovet

Iveland Aust-Agder 2,1

Vestby Akersh. og Oslo 2,4

Bærum Akersh.og Oslo 2,6

Måsøy Finnmark 2,7

Berlevåg Finnmark 2,7

Stryn Sogn og Fj. 2,7

Hægebostad Vest-Agder 2,7

Sola Rogaland 2,8

Fitjar Hordaland 2,8

Lom Oppland 2,8

Kommuner med høy-est andel barn i barne-vernet, korrigert for behovet

Skjervøy Troms 15,4

Os Hedmark 15,5

Hvaler Østfold 15,6

Hamarøy Nordland 16,2

Gamvik Finnmark 16,2

Vevelstad Nordland 17,2

Engerdal Hedmark 17,4

Røst Nordland 18,2

Ibestad Troms 19,9

Flakstad Nordland 22,6

Barnevern - Topp 20

1 Skedsmo Akershus og Oslo

2 Bamble Telemark

3 Røyken Buskerud

4 Sandnes Rogaland

5 Tjøme Vestfold

6 Porsgrunn Telemark

7 Sandefjord Vestfold

8 Nittedal Akershus og Oslo

9 Fet Akershus og Oslo

10 Asker Akershus og Oslo

11 Kristiansand Vest-Agder

12 Ringebu Oppland

13 Oppegård Akershus og Oslo

14 Nedre Eiker Buskerud

15 Eid Sogn og Fjordane

16 Gloppen Sogn og Fjordane

17 Samnanger Hordaland

18 Svelvik Vestfold

19 Rælingen Akershus og Oslo

20 Bærum Akershus og Oslo

Andel barn omfattet av tiltak i barnevernet

Netto forbedring

Andel barn i barnevernet, korrigert for behovet -82

Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd 88

Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd,

snitt siste fire år 188

Andel barn i institusjon og fosterhjem 3

Andel barn i institusjon og fosterhjem, snitt siste fire år 15

Stillinger med fagutdanning, per 1.000 mindreårige 130

Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, f244 -11

Andel barn under omsorg som har omsorgsplan 17

Andel barn under omsorg som har omsorgsplan,

siste fire år 131

Andel barn med utarbeidet plan 23

Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år 123

Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og

skolehelsetjeneste, per innb. 0-5 år 61

Brukerundersøkelser siste fire år 21

Antall kommuner med forbedret nøkkeltall, minus antall kommuner med forverret nøkkeltall

Barnevern - nøkkeltall

2013 4,82014 4,82015 4,82016 4,92017 5,0

SKAL LYKKES

Vår viktigste jobb er å øke familie- ferdighetene, slik at man lykkes i å være foreldre

Benedikte Selsing, barnevernsleder i Vestby

TORSDAG 12. APRIL 2018 · 7 KOMMUNAL RAPPORT

Vestby har få barn i tiltak i forhold til antatt behov. Benedikte Selsing mener det henger sammen med kommunens satsing på forebygging. FOTO: LISA RYPENG

Etter nok et år med dårlige resultater i barnevernet, legger Land-kommunene ned felles barnevern og blir en del av et større samarbeid.

For ett år siden avslørte Fylkes-mannen i Oppland at barnever-net til Søndre og Nordre Land brøt barnevernsloven og FNs barnekonvensjon i 89 prosent av sakene, hovedsakelig som føl-ge av manglende internkontroll. Over 250 saker var undersøkt.

Ifølge Fylkesmannens status-rapport fra februar i år har kva-liteten på tjenestens arbeid i de 66 påleggssakene blitt bedre, og Fylkesmannen har overlatt vi-dere oppfølging til kommunen i over 60 av disse sakene.

Fortsatt mange fristbruddKommunebarometeret viser imidlertid at Nordre og Søndre Land fortsatt er blant kommune-

ne som har svært høy andel saker som tar mer enn 3 måneder å un-dersøke. Totalt 89 undersøkelser hadde behandlingstid over tre måneder i fjor, mot 78 året før. Over halvparten av sakene som involverte barna i Nordre Land, tok mer enn 3 måneder å saksbe-handle.

Kritisk til nedleggelse– Det er ikke bra. Alle fristbrudd er for dårlig, sier Gunnar Løkke-bø (Ap).

Han er medlem av kontrollut-valget og kommunestyret i verts-kommunen Nordre Land, og var med på å legge fram kontrollut-valgets innstilling om den alvor-lige rapporten i kommunesty-ret. Kommunestyret vedtok nylig å si ja til å bli med i Gjøvik/Land barnevernstjeneste fra og med 1. juni.

Det innebærer at Land barne-vern legges ned, og sakene flyt-

tes fra dagens kontor på Dokka til Gjøvik.

Løkkebø er sterkt kritisk til at sammenslåingen vil gi en mer forsvarlig barnevernstjeneste.

En bedre løsning ville ifølge Ap-politikeren vært at kommu-nen satser på Nordre Land bar-nevern, med samarbeid om spe-sialkompetanse.

Han viser til at Land barnevern var en sammenslutning av Nor-dre og Søndre Land, og Søndre Land-politikernes erfaring er at kommunen har betalt for en tje-neste som ikke virket.

– Jeg er redd det samme kan skje når vi slår oss sammen med Gjøvik. Barnevern er en så viktig tjeneste for våre innbyggere og jeg synes ikke det er riktig at vi skal dytte dette ansvaret fra oss. Istedenfor at vi har hånd om bar-nevernet, stiller kritiske spørs-mål til rådmannen og støtter opp om forslagene som kommer, må

vi istedenfor betale regninger fra Gjøvik.

– Hva må til for å reetablere Nor-dre Land barnevern?

– Først og fremst må vi ha på plass en god leder, og vi må ha et arbeidsmiljø som de ansatte tri-ves i. 30 prosent sykefravær vi-ser at folk ikke orker å gå på jobb, de blir utbrente. Brannvesen og hjelpekorps har jo rutiner på de-brifing. Jeg tror ikke barnevernet har ressurser til å gjøre det. De vasser i masse elendighet og un-ger som ikke har det bra. Vi må ha nok kapasitet i barnevernet til at de ansatte kan komme til hek-tene mellom slagene.

– Er det mulig å få til en slik ka-pasitet i Nordre Land?

– Ikke hvis vi ikke tror på det.

– For stor risikoOrdfører Ola Tore Dokken (Sp) mener det er for stor risiko for-bundet med Nordre Land bar-

nevern fordi kommunen har ut-fordringer med å rekruttere god nok kompetanse alene. Han vi-ser til en utredning av spørsmålet som ble gjort av ansatte i Nordre Land. De ansatte anbefalte inter-kommunalt samarbeid der også Gjøvik var med.

– Hovedmålet er å sørge for at barna som trenger hjelp fra bar-nevern får hjelp når de har behov for det. Når man ser på kravene som ligger i barnevernet i årene framover så ser vi at kravene til kompetanse blir større og større. Man trenger større enheter for å bygge opp kompetanse, sier han.

Han anbefaler alle kommuner å sette seg inn i Fylkesmannens rapport om Nordre Land.

– Barnevern er noe de fles-te kommuner har utfordringer med. Gjennomgangen Fylkes-mannen gjorde på vårt barne-vern blir ikke gjort i så mange kommuner.

Legger ned skandalepreget barnevern

8 · TORSDAG 12. APRIL 2018 KOMMUNAL RAPPORT

Kommunebarometeret 2018 KOSTNADSNIVÅ

Enhetskostnader

Kostnader i barnevernet

Netto utgifter per innbygger

Kommuner med laves-te kostnader i barne-vernet, korrigert for behovetAure Møre og R. 219

Høyanger Sogn og Fj 751

Vestby Akershus 908

Stryn Sogn og Fj. 951

Fitjar Hordaland 1 093

Sunndal Møre og R. 1 150

Nøtterøy Vestfold 1 170

Austevoll Hordaland 1 171

Nord-Fron Oppland 1 173

Sykkylven Møre og R. 1 189

Kun kommuner over 3.000 innbyggere

Høyeste kostnader i barnevernet, korrigert for behovet

Hvaler Østfold 9 141

Aukra Møre og R. 9 003

Nordre Land Oppland 5 988

Vanylven Møre og R. 5 643

Søndre Land Oppland 5 302

Lindesnes Vest-Agder 4 850

Skiptvet Østfold 4 441

Grue Hedmark 4 348

Mandal Vest-Agder 4 337

Marker Østfold 4 301

Kun kommuner over 3.000 innbyggere

Enhetskostnader

- Topp 101 Nannestad Akershus

2 Aurskog-Høland Akershus

3 Bjugn Trøndelag

4 Øvre Eiker Buskerud

5 Lørenskog Akershus

6 Nedre Eiker Buskerud

7 Drammen Buskerud

8 Halden Østfold

9 Marker Østfold

10 Røyken Buskerud

Kostnadsnivå - nøkkeltall Netto forbedring

Netto utgifter til grunnskole

per innbygger, korrigert for

utgiftsbehovet -142

Netto utgifter til pleie og omsorg

per innbygger, korrigert for

utgiftsbehovet -144

Netto utgifter til barnehage

per innbygger, korrigert for

utgiftsbehovet -68

Netto utgifter til barnevern

per innbygger, korrigert for

utgiftsbehovet -141

Netto utgifter til sosialtjeneste

per innbygger, korrigert for

utgiftsbehovet 166

Netto utgifter til kommunehelse

per innbygger, korrigert for

utgiftsbehovet 18

Netto utgifter til administrasjon

per innbygger, korrigert for

utgiftsbehovet -174

2013 1.786

2014 1.877

2015 1.902

2016 1.964

2017 2.189

Kostnadene er korrigert for

lønns- og prisvekst, og er i faste

2017-kroner

Alvorligere sakerSakene er mer sammensatte og alvorligere. Det gjenspeiler seg også i kostnadene Mona Stensen, barnevernleder i Nesodden

Noen kommuner, som Holme-strand, Oppegård, Lillesand og Nesodden, har en særlig sterk øk-ning i utgiftene, når vi har korri-gert for behovet og for lønns- og prisvekst.

I Oppegård er økte utgifter knyttet til en stor enkeltsak som involverer flere barn, opplyser rådmann Lars Henrik Bøhler. Kommunen brukte totalt 28 mil-lioner i fjor. Det er nesten dob-belt så mye som året før. Nesod-den brukte 24 millioner kroner på barneverntiltak i fjor, 10 mil-lioner mer enn året før. Forkla-ringen er en annen enn for nabo-kommunen Oppegård.

Barnevernleder Mona Stensen i Nesodden i Akershus sier hun ikke har gått nøye gjennom tal-lene for fjoråret ennå, men me-ner det største innhugget er flere barn plassert utenfor eget hjem. Der er en økning både for plasse-ring i fosterhjem og plassering i institusjon.

Ifølge Stensen har Akers-hus-kommunen ligget jevnt på 12 fosterhjemsplasseringer i året. I fjor plasserte kommunen 29 barn i fosterhjem. Samtidig

har egenandelen for institusjon økt jevnt og trutt de siste årene og er ifølge Stensen oppe i cirka 70.000 kroner i måneden per barn/ungdom.

På landsbasis er det også sær-lig tiltak med plassering utenfor barnas eget hjem som øker; kom-munenes netto utgifter har økt med 20 prosent på ett år. Barn i institusjon utgjør om lag 10 pro-sent av barna som er omplassert.

Andre tendenser er at bevilg-ningene til øremerkede stillinger i kommunalt barnevern har gått noe ned de siste årene.

BekymringsmeldingerI likhet med mange andre kom-muner mottar også Nesodden stadig flere alvorlige bekymrings-meldinger.

– Sakene er mer sammensatte og alvorlig. Det gjenspeiler seg også i kostnadene. Samtidig har vi flere sykemeldte i barnevern-tjenesten slik at vi har måttet leid inn private aktører, forklarer Stensen.

Det generelle bildet i Kommu-ne-Norge er at bruken av private barnevernaktører har falt de sis-

te årene, målt mot omsetningen. Andelen kjøp av tjenester fra pri-vate barnevernsaktører utgjorde i fjor 2,9 prosent av de samlete driftsutgiftene i landets kommu-ner, mot 3,3 prosent i 2013.

Får kritikk for kostnadskuttIkke alle kommuner opplevde økte utgifter i barnevernet i fjor. I Halden gikk kostnadene ned.

Rådmann Roar Vevelstads for-klaring er at kommunen lå høyt på utgiftssiden i forhold til kom-muner Halden sammenliknes med. Det var behov for å ta kost-nadene noe ned.

Men kuttene i barnevernet be-kymrer tillitsvalgte i Norsk Syke-pleierforbund, Utdanningsfor-bundet og Fagforbundet. I et in-tervju med Halden Arbeiderblad 5. april uttaler hovedtillitsvalgte i foreningene at det er provose-rende å se at kommunen heller vil bruke penger på å komme to år raskere ut av Robek-lista enn å se på innhold og kvalitet på tje-nesten de skal tilby.

De mener Halden har for lav bemanning og sier folk er slitne. De omtaler arbeidshverdagen sin

som hektisk, tøff og belastende.– Det ender med at de ansatte

blir syke, og vi ser så langt i år at sykefraværet har økt, sier Sidsel Skaug i Fagforbundet til avisa.

– Vi prøver til enhver tid å ha tilstrekkelig bemanning i de ulike sektorene for å dekke forpliktel-sene vi har, sier rådmannen om kritikken til Kommunal Rapport.

– Er bemanningen god nok?– Vi fikk en forvaltningsrevi-

sjonsrapport i slutten av fjorår-et som tok for seg organisering av arbeidet og om vi kunne om-disponere ressurser i forhold til pressområdene innenfor tje-nesten. Statusen på dette arbei-det vet jeg ikke nå, men vi har jobbet med det.

– Gir Halden forsvarlige tjenes-ter etter barnevernloven?

– Jeg har ikke noen indikasjo-ner på at vi ikke gjør det, sier Ve-velstad.

Rådmannen sier det er natur-lig å se på bemanningen i forbin-delse med økonomiplanen som skal legges fram i juni.

LISA RYPENG, 958 94 574

lisa@kommunal-rapport.no

Utgiftene i kommunalt barnevern økte med 15 prosent i fjor. Til sammen brukte kommunene 11,6 milliarder kroner. Siden 2010 har UTGIFTENE NÆR DOBLET seg.

Sterk kostnadsøkning i barnevernet

ILLUSTRASJONSFOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE

GOD SERVICE ER VIKTIG FOR DEG SOM KUNDE - MEN ENDA VIKTIGERE FOR OSS!

Vi står klare i våre 33 butikker rundt om i landet for å hjelpe deg med små og store VA-prosjekter.

Se heidenreich.no for mer informasjon.

10 · TORSDAG 12. APRIL 2018 KOMMUNAL RAPPORT

Kommunebarometeret 2018

Lærernes kompetanse

Kommuner over 3.000 innbyggere

Gausdal Oppland 100

Nes Buskerud 100

Øygarden Hordaland 100

Ørland Sør-Trøndelag 100

Oppdal Sør-Trøndelag 100

Vågsøy Sogn og Fjordane 96

Løten Hedmark 95

Etne Hordaland 95

Øyer Oppland 94

Svelvik Vestfold 94

Lavest andel uavhengig av størrelse

Kautokeino Finnmark 28

Tana Finnmark 27

Årdal Sogn og F. 26

Åsnes Hedmark 24

Froland Aust-Agder 23

Herøy Nordland 22

Fusa Hordaland 21

Bø Telemark 15

Dyrøy Troms 14

Etnedal Oppland 9

Grunnskole - Topp 20

1 Asker Akershus og Oslo

2 Bærum Akershus og Oslo

3 Øyer Oppland

4 Oppegård Akershus og Oslo

5 Hole Buskerud

6 Sola Rogaland

7 Tolga Hedmark

8 Førde Sogn og Fjordane

9 Hamar Hedmark

10 Tynset Hedmark

11 Dovre Oppland

12 Frogn Akershus og Oslo

13 Eid Sogn og Fjordane

14 Sogndal Sogn og Fjordane

15 Skjåk Oppland

16 Tokke Telemark

17 Stryn Sogn og Fjordane

18 Lillehammer Oppland

19 Nesodden Akershus og Oslo

20 Ås Akershus og Oslo

Skårer godt med flinke lærereElevene i Øyer presterer godt. Rektoren ved Øyer ungdomsskole mener mye av årsaken er KOMPETENTE lærere.

ØYER

– Og nå kan dere regne ut hvor mye volum det er i melkekarton-gen.

Marius Sunde Buer holder en lang linjal opp i lufta. Elevene i klasse 8 B på Øyer ungdomssko-le, som sitter ved tomannspulter, stikker hoder sammen over mel-kepakkene.

– Volum, ja. Er det lufta inne i kartongen?

Øyer, som teller 5.100 innbyg-gere, hevder seg i skolesektoren i Kommunal Rapports foreløpige kommunebarometer. Snittet for grunnskolepoeng i Øyer er 44. Det er 3 poeng over landsgjen-nomsnittet, til tross for at innbyg-gerne ifølge folkehelseprofilen har lavere inntekt og flere uføre-trygdete enn landsgjennomsnit-tet. Familiebakgrunn forklarer, ifølge Statistisk sentralbyrå, om-trent 30 prosent av variasjonen i grunnskolepoeng mellom elever.

Øyer scorer også godt på an-delen lærere som oppfyller kom-petansekravet. Stortinget ved-tok i 2015 nye kompetansekrav i basisfagene norsk, engelsk, ma-tematikk, samisk og tegnspråk. Dette skoleåret er det 27.823 læ-rere som ikke oppfyller kravene til utdanning.

– En gavepakkeBuer, som denne formiddagen vandrer rundt elever og melke-kartonger i 8 B, er ikke kvalifisert til å undervise i matematikk, til tross for at han er utdannet ved Norges Markedshøyskole, har tømrerfagbrev og yrkesfaglærer-utdanning. Nå tar han matema-tikk for andre året på rad ved Høgskolen i Innlandet, samti-dig som han jobber på Øyer ung-domsskole.

Utdanningsforbundet er sterkt imot kompetansekravet fordi det også gjelder lærere som under-viste i skolen i 2015, men Buer er fornøyd.

– Jeg underviste ikke i matema-tikk før jeg begynte på toårsstu-diet, så for meg er tilbudet om videreutdanning der jeg får to studiedager i uka, en gavepakke, sier han.

Mange søkereIfølge rektor Stein Erik Uhlen ved Øyer ungdomsskole mangler 2 av

19 lærere som underviser i basis-fag på skolen kompetanse. Øyer scorer nær fire ganger bedre på andelen kompetente lærere enn nabokommunen Lillehammer som ligger 17 kilometer unna.

Skolefaglig rådgiver Guro Arantsstovo i Lillehammer sier at forskjellen kan skyldes at Lille-hammer har ansatt veldig få nye lærere de siste årene.

– Vi er heldige. Når vi har ledi-ge stillinger, har vi mange søkere. Vi sender omtrent 20 lærere på etterutdanning hvert år. Med om-trent 300 lærere tar det litt tid å krabbe seg oppover, sier hun.

Uhlen har også mange søkere på ledige stillinger.

– Vi bor i en attraktiv region. Derfor har vi kunnet velge folk med fagkompetanse. I tillegg be-nytter vi oss av regjeringens vide-reutdanningstilbud for lærere. Vi har en del eldre lærere som skal gå av med pensjon, og da er det veldig fint å ha muligheten til å ha kunne kvalifisere lærere som al-lerede jobber her, og som vi vet fungerer godt, til å ta over stillin-gene, sier han.

- Fagkunnskap hos lærerne er ikke det eneste som gir gode resul-tater?

– Nei, når det gjelder lærere, er evnen til å undervise, lede

klassen og skape gode relasjo-ner svært viktig. Derfor er vi ikke så redde for tidstyver som man-ge andre skoler. Vi bruker gjerne undervisningstid til sosiale akti-viteter, for eksempel for å utnyt-te nærmiljøet; Hafjell og fjellom-rådene.

– Vi må se elevene og bry oss om dem. Kontakten med elevene blir noe annerledes når vi er på tur utenfor skolen. Jeg ble gåen-de bakerst med klassens rabagast på forrige tur. Vi fikk en helt an-net samtale enn ellers, sier Buer.

Elevene trivesFolkehelseprofilen viser at eleve-ne på 10. trinn i Øyer trives bedre på skolen enn landsgjennomsnit-tet. Ungdomsskolen kom også som nummer 2 blant landets ungdomsskoler i skolebidragsin-dikatoren, som viser hvor mye skolene bidrar til elevenes resul-tater.

I klasse 8 B ser elevene ut til å både trives og lære. Flere løf-ter armen for å få hjelp fra Buer, som går rolig fra den ene til den andre. Når svarene oppsumme-res på slutten av timen, viser det det seg at så å si alle har funnet ut at kartongen er 930 kubikkcenti-meter. Det er et lite mysterium, for på kartongene står det at de inneholder 1 liter. Buer forklarer.

– Hvis vi ser kartongen når den er full av melk, ser vi at den ikke er en rett prisme. Den buler litt ut, forklarer matematikklæreren før timen ringer ut.

BERIT ALMENDINGEN, 480 33 259

berit@kommunal-rapport.no

MAGNUS KNUTSEN BJØRKE, FOTO

magnus@kommunal-rapport.no

FAKTA ✦ De nye kompetansekravene fra

2015 innebærer at en lærer må ha 30 studiepoeng i faget for å undervise i dette på barneskolen og 60 studie-poeng i ungdomsskolen.

✦ Til sammen 33.000 lærere ble berørte av de nye kravene.

✦ 6 prosent av lærerne oppfyller ikke kravet i skoleåret 2017/18.

✦ Skolene har ti år på seg til å følge opp stortingsvedtaket.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

TRIVSEL

Vi er ikke så redde for tidstyver som mange andre skoler

Stein Erik Uhlen, rektor ved Øyer ungdomsskole

Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, 8.-10. trinn

2015 582016 632017 68

Kommuner med størst andel lærere med kompetanse29 kommuner står med 100 prosent.

Netto forbedringSnitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire år 58Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste år 189Andel elever fra kommunen som har fullført og bestått videregående innen fem år 23Nasjonale prøver 5. trinn: Andel på laveste mestringsnivå 86Nasjonale prøver 8. trinn: Andel på laveste mestringsnivå -97Nasjonale prøver 9. trinn: Andel på laveste mestringsnivå -83 Skoleresultater korrigert for sosiale faktorer på ungdomstrinnet, snitt siste to år 0Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, 1.-7. trinn 138Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, 8.-10. trinn 126Andel lærere som oppfyller kravene til undervisning, 1.-7. trinn -20Andel lærere som oppfyller kravene til undervisning, 8.-10. trinn 607. trinn, snitt siste fem år 13910. trinn, siste fem år 52Andel elever med spesialundervisning 1.-4. trinn, snitt siste fire år 19Andel elever med spesialundervisning 5.-7. trinn, snitt siste fire år 58Andel elever med spesialundervisning 8.-10. trinn, snitt siste fire år 38Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp 37Andel elever 5.-7. trinn som har leksehjelp 24Andel elever 8.-10. trinn som har leksehjelp 16

Antall kommuner med forbedret nøkkeltall, minus antall kommuner med forverret nøkkeltall

Grunnskole - nøkkeltall

TORSDAG 12. APRIL 2018 · 11 KOMMUNAL RAPPORT

Lærer Marius Sunde Buer hjelper Endre Aronsveen (t.v.) og Simen Szacinski med å regne ut volumet i en melkekartong.

Fire spørsmål og svar om læring

1 Hvor viktig er lærerens kompetanse for elevenes læring?Ingen av de tre store, internasjonale skolestudiene, Pisa, TIM-

MS eller TALIS har målt prestasjonene til de samme elevene med samme lærer over tid. Derfor er det ikke mulig å si 100 prosent sikkert at jo høyere kompetanse en lærer har, jo mer lærer eleve-ne, men undersøkelsene viser at det er en sammenheng.

2Hvilken kompetanse bør lærerne ha?Studiene viser at lærere bør ha både gode faglige kunnskaper

og evner til å undervise og har god klasseledelse. Det nytter ikke at en lærer er god i matematikk hvis vedkommende ikke har ro i klassen. Og en god lærer må kunne vise elevene at det er flere strategier for å finne løsninger.

3 TIMMS viser at samarbeid innen skolen er viktig?Ja, den norske TIMMS-gruppen viste i undersøkelsene for

2015 at skoleledelse og samarbeid mellom skoleledelse og læ-rere er viktig for å få gode elevresultater. Forskerne så også at kvaliteten på skoleledelse kan påvirke forskjellene i prestasjon mellom elever som skyldes at de har forskjellig sosioøkonomisk bakgrunn.

4 Foreldre er også viktig for elevers læring, ikke bare læ-rerne?

Andre faktorer, for eksempel innvandringsbakgrunn, foreldrenes utdanning og inntekt har betydning. Forskerne har undersøkt hva som kjennetegner områder der elevene gjør det godt til tross for foreldrenes utdanningsnivå, for eksempel i Sogn og Fjordane. Årsakene ligger først og fremst i forskjeller i engasjement rundt skolen.

Kilder: Universitetet i Oslo og Høyskolen i Innlandet. Elin Skår Løkken er spesialpedagog på Øyer ungdomsskole. Nå videreutdanner hun seg i engelsk for å oppfylle kravene til kompetanse når hun underviser i faget.

12 · TORSDAG 12. APRIL 2018 KOMMUNAL RAPPORT

Kommunebarometeret 2018

Her er kommunene som ligÅs Akershus

Beste plassering tidligere: 7. plass i 2015.Forbedringsskår: + 17 %Topp 100 i år: Grunnskole (20), en-hetskostnader (30), barnevern (39), vann, avløp og renovasjon (41), miljø og ressurser (83).Svakest plassering: Pleie og om-sorg (307), sosialtjeneste (263), helse (228).

I to av de tre foregående årene har Ås vært blant de 20 beste til slutt. Slik kan det gå også i år. Kommunen har i «alle år» hatt gode resultater innen grunnskole. Det nye er at det nå også er en meget god plassering innen barnevern, blant annet fordi det er bedre bemanning og fordi metoden er litt endret.

Kommunen står nå oppført uten korttidsplasser på sykehjem, lite tid med fysioterapeut og tildeler få timer hjemmesykepleie. Det trekker ned innen pleie og omsorg.

Oppegård Akershus

Beste plassering tidligere: 6. plass i 2017.Forbedringsskår: + 18 %Topp 100 i år: Grunnskole (4. plass), barnevern (13), økonomi (89).Svakest plassering: barnehage (321), pleie og omsorg (277), saksbe-handling (268).

I toppsjiktet innen grunnskole og barnevern, og med få svake plasse-ringer. Oppegård har vært i toppen tre år på rad og ser ut til å gjenta be-driften også denne gang.Lars Bøhler, rådmann: Vi har arbei-det mye med å bedre samarbeidet på tvers i organisasjonen. Den som deler mest får også mest igjen! Vi har innført priser der vi oppmuntrer og belønner medarbeidere som kom-mer opp med de gode ideene og får realisert dem. Deltakelse i eksterne nettverk innenlands og utenlands øker kontaktflaten og senker terske-len for å hente ideer og erfaringer fra andre.

Bærum Akershus

Beste plassering tidligere: 8. plass i 2017.Forbedringsskår: + 4 %Topp 100 i år: Grunnskole (2. plass), økonomi (11), barnevern (20), miljø og ressurser (21), vann, avløp og renova-sjon (24), enhetskostnader (87).Svakest plassering: Barnehage (367), pleie og omsorg (309), helse (308).

Som vanlig gode skoleresultater og solid økonomi. Langt bedre plasse-ring innen barnevern enn tidligere. Faller innen helse på grunn av svært få hjemmebesøk hos nyfødte.Erik Kjeldstadli, rådmann: Tre ho-vedgrep når vi skal møte framtidens utfordringer: Forebygging og tidlig innsats, selvhjulpenhet og mestring, og effektive tjenester som blant annet innebærer større enheter. Vi henter også inspirasjon fra andre. Vi har er nylig hatt studieturer til Trond-heim, Århus og Stockholm.

Asker Akershus

Beste plassering tidligere: 6. plass i 2015.Forbedringsskår: –4 %Topp 100 i år: Grunnskole (1. plass), vann, avløp og renovasjon (3), bar-nevern (10), økonomi (20), miljø og ressurser (37).Svakest plassering: Pleie og om-sorg (367), barnehage (363), kost-nadnisvå (243).

Asker straffes litt i pleie og omsorg på grunn av en spesiell organisering, men har generelt gode tall som van-lig; kommunen har seks år på rad med plass blant de 35 beste. Topper tabellen innen grunnskole, beste plassering noen gang innen barne-vern, hvor bemanningen er meget god. Kostnadene i barnevernet har imidlertid økt mye, og kommunen er ikke blant de som driver billigst. Nesten ingen har så høy andel ansat-te i pleie og omsorg uten fagutdan-ning. Langt høyere andel minoritets-språklige barn går nå i barnehagen.

Skedsmo Akershus

Beste plassering tidligere: 42. plass i 2015.Forbedringsskår: + 20 %Topp 100 i år: Barnevern (1. plass), miljø og ressurser (12), vann, avløp og renovasjon (13), enhetskostnader (22), økonomi (48), grunnskole (49).Svakest plassering: Barnehage (388), pleie og omsorg (284), helse (277).

Ligger an til sin beste plassering noen gang i Kommunebarometeret. Rykker høyt opp på tabellen innen økonomi, og topper nå tabellen for barnevern etter å ha vært nær toppen de tre tidligere årene. Bedre plassering innen pleie og omsorg på grunn av flere demensplasser målt mot de over 80 på sykehjem, mer tid med lege, høyere andel enerom og færre utskrivningsklare på sykehus.

Relativt lav bemanning i barneha-gene, som har få menn litt mange an-satte uten pedagogisk utdanning.

Nittedal Akershus

Beste plassering tidligere: 25. plass i 2014.Forbedringsskår: + 11 %Topp 100 i år: Barnevern (8. plass), grunnskole (30), miljø og ressurser (41), enhetskostnader (65), vann, av-løp og renovasjon (71), økonomi (86).Svakest plassering: Helse (351), pleie og omsorg (260), barnehage (258).

Har vært nær toppen i flere år, og kan nå få sin beste plassering noen gang i barometeret. Har klatret jevnt og trutt innen grunnskole, med lite spesialundervisning og få elever på laveste mestringsnivå.

God statistikk i barnevernet, hvor det er få barn i institusjon eller fosterhjem. Få fristbrudd tross lav bemanning.

I eldreomsorgen er det klart fær-re på sykehjem uten omfattende pleiebehov, men målt mot de over 80 på sykehjem er det få plasser for demente.

Gjerdum Akershus

Beste plassering tidligere: 34. plass i 2015.Forbedringsskår: + 31 %Topp 100 i år: Økonomi (28), kost-nadsnivå (31), barnevern (38), miljø og ressurser (42), grunnskole (95).Svakest plassering: Kultur (355), helse (290), barnehage (288).

Ligger an til sin beste plassering i barometeret noensinne. Havnet for to år siden på midten av tabellen. Be-tydelige hopp innen pleie og omsorg, barnehage og økonomi i løpet av de to årene.

Relativt mange plasser for demen-te på sykehjem, hvor det er langt mer tid med lege enn tidligere. Nesten alle på sykehjem har omfattende bistandsbehov. Langt færre utskriv-ningsklare blir liggende på sykehus.

Høyere kompetanse i barnehage-ne, som er åpne lenge.

Driftsmarginen er nå i toppsjiktet, gjeldsgraden faller kraftig.

Hamar Hedmark

Beste plassering tidligere: 41. plass i 2012.Forbedringsskår: + 24 %Topp 100 i år: Vann, avløp og reno-vasjon (6. plass), grunnskole (9), kul-tur (34), kostnadsnivå (86), økonomi (90), barnehage (99).Svakest plassering: Helse (334), sosialtjeneste (326), saksbehandling (230).

Nok en kommune på vei mot sin bes-te plassering noen gang i barome-teret. Fortsatt i toppen innen grunn-skole, klart bedre plassering innen barnevern og pleie og omsorg.Bjørn Gudbjørgsrud, rådmann: Det viktigste er å få ledergruppa til å ta felles ansvar og jobbe tydelig i samme retning. Vi har tydelig ledelse på et begrenset antall mål.

Vi lærer også av næringsliv og forskning. Vi har tett samarbeid med høyskolen om utvikling av skolen, og med næringslivet om bruk av ny tek-nologi, som VR-teknologi, i skolen.

Tolga Hedmark

Beste plassering tidligere: 3. plass i 2017.Forbedringsskår: + 17 %Topp 100 i år: Grunnskole (7. plass), barnehage (14), økonomi (79), saks-behandling (79), kultur (85).Svakest plassering: Miljø og ressur-ser (374), helse (364), vann, avløp og renovasjon (238).

En av de minste kommunene som hyppig har vært høyt på tabellen. Særlig gode nøkkeltall innen grunn-skole og barnehage hjelper. Andelen voksne på sosialhjelp, korrigert for behovet, har falt kraftig. Stønadsti-den for de yngste er kort.Harald Sørli, konst. rådmann: Vi prøver å lære av det vi gjør og utvikle oss over tid. Vi jobber også godt i regionen og både lærer av hverandre og deler. Det viktigste er aktiv bruk av medarbeiderskap, god samhandling i trepartssamarbeidet og å sikre sam-skapning i hele organisasjonen.

Tynset Hedmark

Beste plassering tidligere: 10. plass i 2016.Forbedringsskår: + 13 %Topp 100 i år: Grunnskole (10. plass), barnevern (42), pleie og omsorg (65), barnehage (84), helse (86), sosialtje-neste (99).Svakest plassering: Vann, avløp og renovasjon (240), økonomi (204), miljø og ressurser (217).

Har klartet på tabellen nesten uav-brutt, og ligget høyt i de tre siste årene. Arild Einar Trøen, rådmann: For oss handler det meste om systema-tisk arbeid over tid slik at organisa-sjonen øker oppmerksomheten om prestasjon. Å sammenligne seg med andre er viktig fordi det gir økt kunn-skap om andres og egen virksomhet. Skole har i lang tid fått gode tilbake-meldinger og det gir troen på at an-dre også kan gjøre det bra. Viktigste arbeidsmetode er nettverksjobbing, og evne til å stå fast på valgt retning.

Vinneren av Kommunebarometeret blir kåret senere i år. Her er de som har STØRST

209 353 254 94 61 7 11 37

2010 2017

158 248 16 34 30 27 15 8

2010 2017

173 259 113 152 115 42 48 50

2010 2017

159 362 214 115 52 34 198 92

2010 2017

127 246 32 53 45 11 8 6

2010 2017

221 305 33 15 29 6 16 9

2010 2017

238 228 53 56 25 52 54 26

2010 2017

77 242 41 58 118 64 74 46

2010 2017

1 1

426426

1

426

1

426

272 142 154 113 53 45 10 34

2010 2017

1

426

1

426

1

426

1

426

1

426

95 32 62 33 7 72 39 3

2010 2017

1

426

TORSDAG 12. APRIL 2018 · 13 KOMMUNAL RAPPORT

ligger best an i barometeretVINNERSJANSER basert på de foreløpige tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Hole Buskerud

Beste plassering tidligere: 13. plass i 2017.Forbedringsskår: + 21 %Topp 100 i år: Grunnskole (5. plass), pleie og omsorg (16), vann, avløp og renovasjon (62).Svakest plassering: Kultur (323), saksbehandling (266), sosialtjeneste (292).

Hole ligger i toppsjiktet i barometeret fordi kommunen har gode nøkkeltall innen grunnskole og pleie og omsorg – de to klart viktigste sektorene. I tillegg er det kraftig framgang innen økonomi og kostnadsnivå de to siste årene.

Skoleresultatene er gode over tid, men kommunen bruker også mye spesialundervisning – men særlig på ungdomsskolen er dette på vei ned.

På sykehjem er det nå mye bedre tilbud av lege og fysioterapeut enn tidligere. Mange ansatte har fagut-danning og færre er på sykehjem uten å ha omfattende pleiebehov.

Røyken Buskerud

Beste plassering tidligere: 4. plass i 2017.Forbedringsskår: + 6 %Topp 100 i år: Barnevern (3. plass), kostnadsnivå (10), pleie og omsorg (42), vann, avløp og renovasjon (51), økonomi (82), grunnskole (100).Svakest plassering: Kultur (349), helse (305), barnehage (271).

Tre år på rad med plassering i toppsjiktet. Best plassering innen barnevern, hvor kommunen er med i forsøksprosjekt med å ta over stat-lige oppgaver. Blant de som driver billigst, justert for utgiftsbehovet.Per Morstad, rådmann: Kommu-nen ble ISO-sertifisert i 2017. Alle sektorene har jobbet med risiko-analyser, håndtering av avvik og forbedringstiltak. Vi tror at det at ansatte blir bevisstgjort og jobber systematisk med kvalitetsarbeid, kan bidra positivt. Vi jobber tett sammen med Hurum og Asker om å bygge nye Asker kommune.

Mandal Vest-Agder

Beste plassering tidligere: 5. plass i 2010 og 2015.Forbedringsskår: + 2 %Topp 100 i år: Pleie og omsorg (13. plass), vann, avløp og renovasjon (26), grunnskole (48), sosialtjeneste (49), kostnadsnivå (98).Svakest plassering: Helse (394), kultur (217), barnehage (186).

Har vært nær og i toppen nærmest permanent siden barometeret ble opprettet. Nesten ingen svake plas-seringer, i toppsjiktet innen pleie og omsorg.Irene Lunde, rådmann: Vi stiller krav til våre ledere gjennom å sette realistiske mål for kvaliteten i tje-nestene. Samtidig er vi opptatt av kontinuerlig forbedring. Vi prøver å se til kommuner som lykkes innenfor områder der vi vet vi kan forbedre oss. I forbindelse med sammenslåing har vi også deltatt på studieturer til våre naboland. Dette er inspirerende og hjelper oss å løfte blikket.

Songdalen Vest-Agd.

Beste plassering tidligere: 8. plass i 2010.Forbedringsskår: + 20 %Topp 100 i år: Pleie og omsorg (27. plass), barnevern (35), økonomi (44), sosialtjeneste (50), kostnadsnivå (67).Svakest plassering: Kultur (338), barnehage (289), grunnskole (266).

Langt bedre plassering innen økono-mi, kostnadsnivå og barnevern bi-drar til at kommunen er i toppsjiktet. Nesten ingen fristbrudd i barnever-net lenger, få omplasseringer og plan for alle som er under omsorg , er vik-tige faktorer. Resultatene i grunnsko-len er ikke spesielt gode. Økonomisk buffer øker og gjeldsgraden faller. Kjell A. Kristiansen, rådmann: Vi har hatt tett og tillitsfullt samarbeid i flere år. Vi har tydelige målsettinger og etterspør resultater. Viktigste metoder er mestringsorientert le-delse, utstrakt delegasjon, støtte til ansvarsfulle og dyktige kolleger som utfører tjenestene.

Audnedal Vest-Agder

Beste plassering tidligere: 2. plass i 2017.Forbedringsskår: –2 %Topp 100 i år: Pleie og omsorg (8. plass), grunnskole (60), økonomi (67), helse (73), barnehage (81), sosialtje-neste (87), saksbehandling (87).Svakest plassering: Miljø og res-surser (323), barnevern (249), kultur (232).

Liten sørlandskommune som har vært i toppsjiktet seks ganger før, og ser ut til å holde posisjonen selv om det ikke er så stor framgang i nøkkel-tallene.

Ligger godt an innen grunnskole på tross av dårlige resultater på 10. trinn. I toppen innen pleie og omsorg, med høy andel ansatte med fagutdanning, mange tilbud om dagaktivitet, stor satsing på ergoterapeuter.

Audnedal faller en del på tabellen for barnevern fordi det er nå er man-ge fristbrudd og bemanningen har gått ned til et normalt nivå.

Sogndal Sogn og Fj.

Beste plassering tidligere: 2. plass i 2016.Forbedringsskår: + 15 %Topp 100 i år: Grunnskole (14. plass), økonomi (43), vann, avløp og reno-vasjon (45), miljø og ressurser (73), helse (74).Svakest plassering: Barnehage (239), pleie og omsorg (227), kost-nadsnivå (219).

Plasseringen i pleie og omsorg har vært det svakeste punktet tidligere, men her er det klar bedring. Langt færre er på sykehjem uten høyt om-sorgsbehov, og eneromsandelen har skutt i været. I toppen innen grunn-skole hvert år.Jostein Aanestad, rådmann: Vi har omorganisert helse- og omsorgsfel-tet for å få bedre kostnadskontroll og styrket tildelingsfunksjonen. I tillegg vil vi samle alle helse- og omsorgs-tjenestene for å styrke fagmiljøene. Kvaliteten i barnevernstjenesten er styrket.

Førde Sogn og Fj.

Beste plassering tidligere: 5. plass i 2016.Forbedringsskår: + 14 %Topp 100 i år: Grunnskole (8. plass), saksbehandling (54).Svakest plassering: Sosialtjeneste (328), miljø og ressurser (291), vann, avløp og renovasjon (157).

Kommunen kan være i toppen for fjerde året på rad. Har bare to virkelig gode plasseringer, inkludert veldig gode prestasjoner i grunnskolen. Samtidig nesten ingen dårlige plas-seringer. Ole John Østenstad, rådmann: Stikkordet er stø kurs. Vi har i mange år jobbet hardt med å forbedre kva-liteten. Vi har et godt styringssystem som gir god kontroll, men har også fire–fem enheter med budsjettutfor-dringer. En har blitt mye mer bevisst på å sammenlikne seg med andre, både på ressursbruk og kvalitet. Bru-ker- og medarbeiderundersøkelser virker på samme måte.

Eid Sogn og Fjordane

Beste plassering tidligere: 3. plass i 2010.Forbedringsskår: + 6 %Topp 100 i år: Grunnskole (13. plass), barnevern (15), miljø og ressurser (57), helse (60), saksbehandling (86).Svakest plassering: Økonomi (390), kultur (296), kostnadsnivå (190).

Kan for fjerde gang havne blant de 20 beste. Er helt i norgestoppen innen grunnskole og barnevern, og har fått stadig bedre plassering innen helse. Utfordringen er at økonomitallene er blant de svakeste i landet. Gjelds-graden er høy, korrigert driftsmargin nede i null og disposisjonsfondet langt mindre enn det som er norma-len i Kommune-Norge.Åslaug Krogsæter, rådmann og Alfred Bjørlo, ordfører: Systema-tisk arbeid med kvalitetsutvikling gir effekt. Vi kommer til å bruke resul-tatene målrettet i arbeidet med nye Stad kommune, med mål om at den skal bli blant de beste i landet.

Gloppen Sogn og Fj.

Beste plassering tidligere: 2. plass i 2015.Forbedringsskår: – 5 %Topp 100 i år: Barnevern (16. plass), saksbehandling (19), grunnskole (22), miljø og ressurser (28), kultur (40), vann, avløp og renovasjon (53), barnehage (62), helse (80), pleie og omsorg (100).Svakest plassering: Økonomi (403), kostnadsnivå (207), sosialtjeneste (128).

Eneste i landet som er på Topp 100-lista innen ni av de tolv sektore-ne. Eneste i Kommune-Norge som aldri har vært dårligere enn nr 25 i barometeret. Sliter betydelig med økonomien, mens særlig barnevern og grunnskole løfter kommunen.Jan Kåre Fure, rådmann: Vi legger stor vekt på kompetanse. Ellers er det nok direkte sammenheng mel-lom dårlig skår på økonomi og god skår på tjenestene. Vi bruker mer penger enn inntektene skulle tilsi.

Oppdal Trøndelag

Beste plassering tidligere: 1. plass i 2015.Forbedringsskår: + 3 %Topp 100 i år: Barnehage (30. plass), barnevern (31), helse (34), grunnskole (35).Svakest plassering: Pleie og om-sorg (226), miljø og ressurser (220), saksbehandling (189).

Eneste tidligere vinner av baromete-ret som er med i tetfeltet foreløpig. Utmerker seg ved å være den kom-munen i landet som har den beste dårligste plassering; midt på tabellen innen pleie og omsorg. Har fire områ-der hvor kommunen er nær de beste, og ellers ganske gode eller middels plasseringer.

Har i mange år hatt god statistikk for saksbehandling i barnevernet, tross relativt lav bemanning. Relativt få plasser for demente på sykehjem, lite tid med fysioterapeut samme sted. Ganske lav bemanning i barne-hagene, målt mot de fleste andre.

8 174 164 140 88 51 9 17

2010 2017

124 58 10 3 42 4 2 29

2010 2017

3 70 31 38 16 35 12 47

2010 2017

37 53 42 10 5 1 3 7

2010 2017

237 180 184 86 85 29 23 13

2010 2017

1

426

5 25 38 23 20 5 6 10

2010 2017

6 4 14 7 21 31 67 2

2010 2017

65 121 71 145 38 10 5 20

2010 2017

25 6 3 14 10 2 18 24

2010 2017

11 258 65 57 184 36 20 4

2010 2017

1

426

1

426

1

426

1

426

1

426

1

426

1

426

1

426

1

426

14 · TORSDAG 12. APRIL 2018 KOMMUNAL RAPPORT

Kommunebarometeret 2018 KULTUR

Kultur

Elever i musikk- og kulturskoleAndel av elevene i alderen 6-15 år

2013 182014 172015 162016 162017 15

Kommuner med størst andel elever i kultur- skolen Fosnes Trøndelag 75

Leka Trøndelag 74

Eidfjord Hordaland 73

Folldal Hedmark 72

Os Hedmark 67

Granvin Hordaland 67

Røyrvik Trøndelag 66

Tolga Hedmark 66

Bykle Aust-Agder 64

Kommuner med lavest andel elever i kultur- skolen

Lødingen Nordland 4

Halden Østfold 5

Fredrikstad Østfold 5

Selje Sogn og Fjordane 5

Våler Østfold 6

Flå Buskerud 6

Rygge Østfold 6

Sandefjord Vestfold 6

Lunner Oppland 6

Horten Vestfold 6

Kultur - topp 10

1 Bykle Aust-Agder

2 Tokke Telemark

3 Utsira Rogaland

4 Aurland Sogn og Fjordane

5 Høylandet Trøndelag

6 Suldal Rogaland

7 Eidfjord Hordaland

8 Tinn Telemark

9 Ål Buskerud

10 Bygland Aust-Agder

Kultur - nøkkeltall Netto forbedring

Besøk i folkebibliotek

per innbygger -24

Andel av voksne som er aktive lå-

nere på biblioteket (fra Norsk

kulturindeks, Telemarksforsking)

-42

Utlån alle medier fra

folkebibliotek per innbygger -20

Netto driftsutgifter

til aktivitetstilbud for barn og unge 2

Netto driftsutgifter til idrett

og idrettsanlegg per innbygger 8

Kinobesøk per innbygger -227

Ansatte kulturarbeidere

i kommunen (fra Norsk Kulturin-

deks, Telemarksforsking),

per 1.000 innbyggere -55

Andel av elevene som går på

kommunens musikk- og

kulturskole -71

Antall timer per elev (fra Norsk

Kulturindeks, Telemarksforsking) 17

Antall besøk i året, per innb.

under 20 år 10

Andel av kulturutgiftene som

er overført til frivillige -8

På landsbasis er 15 prosent av barna med på ett eller flere kul-turskoletilbud. Det har sunket med 3 prosentpoeng de siste fire årene. Norsk kulturskoleforbund jobber med å få med barn fra alle sosiale lag. Innvandrere og barn av foreldre med lav inntekt er dårlig representert i kultursko-len, viser en tidligere rapport fra Telemarksforskning.

– Våre lærere har ofte den kunstneriske kunnskapen, men vi vil også at de skal ha pedago-gisk forståelse, sier kommunika-sjonssjef Egil Hofsli i Norsk kul-turskoleråd.

Rådet har laget en rammeplan som de kurser kommunene i. Mangfold og fordypning er nav-net på planen, og det viser også ambisjonen. Alle skal få prøve seg på et kulturelt område, men man skal også få fram talentene i egne fordypningsprogram. Ram-meplanen tar for seg fagplaner innen de forskjellige kunstom-rådene. Den omtaler også skole-eiers ansvar, kulturskolens sam-funnsoppdrag osv.

Opplæringsloven omtaler kul-turskolen med et par setninger. Den sier:

«Alle kommunar skal, aleine el-ler i samarbeid med andre kom-munar, ha eit musikk- og kultur-skoletilbod til barn og unge, orga-nisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles.»

Musikkskoler i kommunene har eksistert siden 1960-tallet, men i 1997 kom denne bestem-

melsen om kulturskolen inn i lo-ven. Den sier ingenting om om-fang og kvalitet. En kommune som gir et par elever litt pianoun-dervisning har i praksis oppfylt kravet, men de fleste har langt større ambisjoner og tilbud enn det.

Hofsli sier skoleslaget er ungt, men at det har begynt å sette seg. De er ikke lenger salderingspost.

– Det var nok vanligere før at man kuttet i kulturskolen for å få budsjettet til å gå opp. Det er ikke ofte vi hører om det nå, sier han.

Pris til InderøyDe siste 15 årene har Norsk kul-turskoleråd kåret årets kultur-skolekommune. I fjor vant Ås kommune i Akershus. I år ble det Inderøy i Trøndelag. Det er ikke dekningsgrad blant skoleeleve-ne som avgjør hvem som vinner. Hvor mye penger kommunen er villig til å bruke på kulturskolen er med i avgjørelsen. Innovasjon og kvalitet er avgjørende.

Inderøy har fått til et unikt sko-le- og kultursamfunn i bygget AK-SET. Her er både bibliotek, kul-

turhus, barne- og ungdomsskole, kulturskole og videregående sko-le med kulturlinjer.

Kommunen har også noe de kaller kulturkompis. Det er et program som går i bolker gjen-nom de første skoleårene. Her får småskoleelevene smake på ulike kulturuttrykk, og bli finne noe som passer for seg.

Bredt tilbudI Fosnes kommune i Trøndelag bor det rundt 630 innbyggere. Hele 75 prosent av grunnskole-elevene går på kulturskolen, og det er den høyeste andelen iføl-ge barometertallene. Oppvekst- og kultursjef Kari Thorsen er sjef for både skolen og kulturskolen, og sørger for et smidig samarbeid mellom skoleslagene.

– Vi prøver å ha kulturskole-undervisning i skoletiden. Det er også mange av de samme lærer-ne som har undervisning begge steder. Mange elever skal hjem med buss etter skoletid, og da slipper foreldrene å kjøre til mu-sikktimer på ettermiddagen.

Det er mest musikk på kultur-skolen i Fosnes, som også har as-pirantopplæring for korpset. Mu-sikkopplæring har det vært tradi-sjon for i mange år. Flere elever fra Fosnes har fått Drømmesti-pendet, som er penger fra tippe-midlene.

Driftes av privateÅ ha et bredt tilbud kan være vanskelig for en del kommuner.

Derfor har flere interkommuna-le samarbeid om kulturskolene oppstått de siste årene. Noen ste-der driver private kulturskolen, som på Vega i Nordland.

På Vega selger Vega media kul-turskoletjenester, driver kino og har pub med konserttilbud for kommunen. Over halvparten av ungene i øykommunen får mu-sikk- og kulturopplæring av dette firmaet. Vega har litt over 1.200 innbyggere.

Av de store kommunene i lan-det har Fredrikstad en lav andel barn i kulturskolen. Kun 5 pro-sent av ungene får et tilbud i en kommune med 80.000 innbyg-gere. Skolen holder til sentrum-snært, og et flertall av elevene bor i nærheten. Rektor John Ru-nar Halvorsrød kunne gitt tilbud til mange flere med mere penger.

– Det er vedtatt en opptrap-pingsplan på 3 millioner kroner over ti år, opplyser han. Da skal rundt 800 elever få plass på kul-turskolen.

I dag har Fredrikstad 480 elev-er som opptar 820 plasser. Man-ge, særlig de som går på dans, er med på flere typer danseaktivi-teter. Rundt 270 står på ventelis-te, og det er særlig musikkopp-læring de venter på. Tilbudene i Fredrikstad er musikk, dans, ny-sirkus og film og animasjon.

– Vi skal også i gang med spill-utvikling, sier rektor.

TONE HOLMQUIST, 930 20 261

tone@kommunal-rapport.no

Jobber med å høyne kvalitetenNorsk kulturskoleråd er opptatt av å få med alle, og å høyne kvaliteten på undervisningen. En ny rammeplan gir retning for KULTURSKOLEEIERE.

UTNYTTER DAGEN

Vi prøver å ha kultur-skoleundervisning i skoletiden

Kari Thorsen, oppvekst- og kultursjef i Fosnes

Lars-Ingar Meyer Fjeld (t.v.) lærer Anne Britt Seljord Amundsen og Kaja Fossland å spille hardingfele ved kulturskolen i Bø i Telemark. FOTO: ØYVIND AUKRUST

ANNONSE

Kommunebarometeret 2018 er klart.

Bestill i dag!

For mer informasjon og bestilling:https://kommunebarometeret.no

96% Mener Kommune-

barometeret er et svært nyttig, nyttig eller litt nyttig-

verktøy.

86% Mener det er svært nyttig

eller nyttig å sammenligne sin egen kommune

med andre kommuner.

65% Mener Kommune-

barometeret er svært nyttig eller nyttig i en

sammenslåings- prosess (tall fra 2016).

Fra brukerundersøkelse gjort i 2017:

(basert på foreløpige Kostra-tall)

16 · TORSDAG 12. APRIL 2018 KOMMUNAL RAPPORT

Kommunebarometeret 2018Kommunebarometeret 2018 SOSIALHJELP

Følger opp tett for å unngå sosialhjelpÅ følge opp folk tett og samle alle sosiale tjenester på ett kontor er nøkkelen til en VELLYKKET SOSIALTJENESTE i Sula. SULA

Det er få som får sosialhjelp i kommunen. Nav-leder Ingunn Kalvatn og kommunalsjef Kje-til Fylling forteller at Nav-konto-ret er svært opptatt av å bli raskt kjent med hver enkelt som ber om hjelp, for å finne ut hva de trenger.

I tillegg mener hun det er av stor betydning at folk finner alle kommunale tjenester på samme kontor. Ut over det lovpålagte står Nav Sula for de kommuna-le tjenestene innen rusomsorg og oppfølging av rusmisbrukere over 18 år, mottak og oppfølging av flyktninger, og boveiledning.

– Hvis folk kommer til NAV og blir henvist videre til andre kommunale tjenester som bolig-kontoret, rustjenesten og flykt-ningtjenesten, blir det mer tung-vint, sier Kalvatn.

De forteller at flere har kom-met i jobb etter at Aetat, trygde-etaten og sosialkontoret ble slått sammen gjennom Nav-refor-men.

– Det er jo liksom grunntan-ken med Nav-reformen, å unngå at folk blir sendt fra den ene døra til den andre. Selv om vi hadde et godt samarbeid med trygdeeta-ten og Aetat i sin tid, ble det mye enklere da vi ble Nav, sier Fylling.

På Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport er Sula helt i toppen hva gjelder sosialhjelp korrigert for behovet. I toppen betyr at det er få som må ha sosi-alhjelp, når det er tatt hensyn til delkostnadsnøkkelen for sosiale tjenester.

– De fleste vil jobbeKalvatn understreker at det kan være ulike grunner til at folk ikke kommer i jobb, som man ikke nødvendigvis forstår med en gang.

– Det kan være mindre proble-mer, og så baller det på seg. Da må vi stille andre krav, og finne en måte å gjøre det på, sier hun, og legger til:

– De fleste vil jobbe, men man-ge vet ikke helt hvordan de vil komme seg dit. Folk vil ha et bra liv, og når de ikke får det til er det en grunn. Da er det viktig at vi ser det.

Når behovet til den enkelte er kartlagt, stiller kommunen krav. Alle må jobbe aktivt med å søke jobber, eller gjør andre tiltak som å gå på kurs.

Kalvatn forteller samtidig at kommunen ikke er veldig restrik-tiv når det gjelder ordninger som arbeidsavklaringspenger, og hun mener det er viktig for at mange kommer fort i jobb.

– Man kan tenke at man ikke skal gjøre folk sykere enn de er, og det kan hindre at man tar folk inn i arbeidsavklaring. Men sam-tidig; har en person store utfor-dringer, er det viktig å være tyde-lig på at det trengs mye innsats, og vi må bruke de tiltakene som skal til, sier hun.

Jobb etter arbeidspraksisEtter jul begynte Stian Engeskar (24) i arbeidspraksis som sveiser hos Møre Stål, etter å ha tatt kon-takt med Nav Sula. Tidligere har han hatt flere jobber, blant annet med trafikkdirigering.

Da Engeskar flyttet til Sula i slutten av 2016, tok han kontakt med Nav, og det gikk ikke lang tid før han fikk arbeidspraksis i Mø-restål.

Han snakker positivt om hjel-pen Nav Sula har gitt. Erfaringen fra kommunen der han har bodd før, er derimot ikke like positive.

– Jeg søkte hjelp i fem år til sammen, men fikk bare beskjed om at jeg ikke hadde utdanning.

Engeskar sier han ble tilbudt arbeidspraksis i en tilrettelagt bedrift, men mener selv det nep-pe hadde brakt ham nærmere en vanlig jobb. I stedet ønsket han seg arbeidspraksis i det ordinære arbeidslivet.

- Jeg tror det har mye med selv-tillit å gjøre, faktisk å tørre å prø-ve. Hvis jeg gjør en feil, får jeg her forklaring på hvorfor jeg gjorde den feilen, og hvordan jeg kan gjøre det bedre neste gang.

Engeskar var ikke helt uten er-faring da han begynte i Møre Stål.

– Jeg har to år med utdanning i teknisk og industriell produk-sjon.

– Ja, det har jeg merket, skyter daglig leder Jan Ståle Langø inn.

Han forteller at det utdannes for få sveisere. Når unge folk som Engeskar vil lære seg faget, er det derfor noe Langø og bedriften setter stor pris på.

Møre Stål har åtte ansatte, og har hatt flere på tiltak via Nav. Så langt har én blitt fast ansatt, etter å ha jobbet der en periode med lønnstilskudd.

Etter den avtalen Nav og Sula Stål har gjort, betaler Nav støt-te i en begrenset periode. Varig-heten blir revurdert etter behov. Planen er at Stian skal over på midlertidig lønnstilskudd for en periode, før de etter hvert anset-ter han fast i løpet av året.

I tillegg til at få må på sosial-hjelp i Sula, er stønadstiden også kort. Blant gruppa over 25 år var stønadslengden nede i drøyt 2 måneder i fjor, det laveste på mange år.

ØYVIND AUKRUST, 400 47 518

oyvind@kommunal-rapport.no

DÅRLIG ERFARING Jeg søkte hjelp i fem år til sammen, men fikk bare beskjed om at jeg ikke hadde utdanning

Stian Engeskar, sveiser i arbeidspraksis

MÅ VÆRE ENKELTHvis folk kommer til Nav og får beskjed om at først må du til det kommunale boligkon-toret, og så må du dit og så må du dit, blir det mer komplisert

Ingunn Kalvatn, leder av Nav Sula

Mottakere av sosialhjelp

Kommuner medfærrest voksne (over 25 år) med sosialhjelp, korrigert for behovet

Stranda Møre og Romsdal 1,5

Tjøme Vestfold 2,3

Sula Møre og Romsdal 2,4

Oslo Akershus og Oslo 2,6

Skedsmo Akershus og Oslo 2,8

Eide Møre og Romsdal 2,9

Nittedal Akershus og Oslo 3,0

Songdalen Vest-Agder 3,2

Gulen Sogn og Fjordane 3,4

Sunndal Møre og Romsdal 3,4

Kommuner med flest voksne (over 25 år) med sosialhjelp, korrigert for behovet

Øygarden Hordaland 15,9

Nesseby Finnmark 16,3

Aremark Østfold 17,1

Hamarøy Nordland 17,8

Kvalsund Finnmark 17,9

Grong Nord-Trøndelag 19,4

Austrheim Hordaland 19,8

Lavangen Troms 20,5

Vevelstad Nordland 26,0

Modalen Hordaland 28,2

Sosialhjelp - Topp 20

1 Kvinesdal Vest-Agder

2 Stranda Møre og Romsdal

3 Søndre Land Oppland

4 Dovre Oppland

5 Fjaler Sogn og Fjordane

6 Åmli Aust-Agder

7 Hol Buskerud

8 Balsfjord Troms

9 Haram Møre og Romsdal

10 Marnardal Vest-Agder

11 Valle Aust-Agder

12 Sykkylven Møre og Romsdal

13 Sula Møre og Romsdal

14 Hægebostad Vest-Agder

15 Målselv Troms

16 Trøgstad Østfold

17 Smøla Møre og Romsdal

18 Berlevåg Finnmark

19 Dyrøy Troms

20 Nesna Nordland

Andel voksne som mottar sosialhjelp

Netto forbedring

Snitt stønadslengde for mottakere

mellom 18 og 24 år -19

Snitt stønadslengde for mottakere

mellom 25 og 66 år -103

Andel mottakere 25-66 år som har mottatt

økonomisk sosialhjelp, korrigert for behovet 159

Andel mottakere 18-24 år som har mottatt

økonomisk sosialhjelp, korrigert for behovet 210

Andel som går over 6 måneder på stønad -118

Andel av mottakere med stønad i over 10 måneder -68

Andel av mottakerne som har sosialhjelp som

hovedinntektskilde 306

Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av dem

som går over 6 mnd på sosialhjelp -50

Brukere som får gjeldsråd, som andel av

langtidsmottakere -48

Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget -1

Brukere som har individuell plan,

som andel av langtidsmottakere -11

Antall kommuner med forbedret nøkkeltall, minus antall kommuner med forverret nøkkeltall

Sosialhjelp - nøkkeltall

2013 3,52014 3,62015 3,62016 3,72017 3,7

TORSDAG 12. APRIL 2018 · 17 KOMMUNAL RAPPORT

Stian Engeskar (24) er på arbeidspraksis hos Møre Stål via NAV Sula, og skal etter planen bli fast ansatt i be-driften i løpet av året.

18 · TORSDAG 12. APRIL 2018 KOMMUNAL RAPPORT

Kommuneportrettet

128 118

167

213

2014 2015 2016 2017 2018

Høy søyle: God plassering

5,0 %

2014 2015

3,1 %

0,2 %

20162013

6,1 %

2017

i prosent av brutto driftsinntekter

152 152

2012 2013 2014 2015 2016

Høy søyle: God plassering

–0,3 %0,3 %

0,9 %0,7 % 0,8 %

2021 2025 2029 2033 2037

Endring i prosent per fireårsperiode

Ole Petter

Pedersen

Nyhetsredaktør i Kommunal Rapport

Kommune-portrettet er en analyse av tilstanden og framtidsutsiktene i enkeltkommuner, basert på offentlig tilgjengelig statistikk.

Plassering i NHOs kommunekåring

Plassering i Kommune barometeret

Folketallsutviklingen framover

Korrigert netto driftsresultat

125

1,7 %

174 178 183

StrandaInnb.: 4.587.Ordfører: Jan Ove Trygge-stad (Sp, fra 2011).Rådmann: Åse Elin Hole (fra 2016).Inntektsnivå: 104 %.I Robek: Inne for andre gang, nå siden juli 2011.Kommune-reform: Sa nei til sammenslåing med Sykkylven, fortsetter alene.

Et tiår etter at pengegaloppen gikk over styr i Stranda, har kommunen kontroll over økonomien og KLATRER på Kommunebarometeret.

Gjeldsslave snart fri for Robek-lenkene

TjenesterStranda havner på en foreløpig 125. plass på barometeret som Kommu-nal Rapport setter sammen, den nest beste plasseringen for kommu-nen siden målingen startet i 2010. Særlig nøkkeltallene innen sosialtje-neste er gode. Stranda er en av fle-re sunnmørskommuner som har få som kvalifiserer til støtte, og de går i tillegg svært kort tid på stønaden.

I grunnskolen har kommunen i mange år ligget nær de beste, men det er et faresignal at andelen elever på laveste mestringsnivå på 5. trinn har økt de siste årene. Mange av læ-rerne mangler også studiepoeng til å oppfylle de nye kompetansekrave-ne. Leksehjelpen prioriteres fortsatt på 1. til 4. trinn, mange kommuner har i stor grad flyttet tilbudet til el-dre elever.

I pleie og omsorg er det lite tid med lege og fysioterapeut på syke-hjem, få vedtak om dagaktivitet og ingen geriatrisk sykepleier. Én av tre ansatte i sektoren er uten fag-utdanning, det er mye. Samtidig er det svært få som er på sykehjem som ikke har omfattende behov for bistand, det indikerer en utstrakt hjemmebasert omsorg.

ØkonomiI 2012 havnet Stranda helt på bunn i sektoren økonomi i Kommuneba-rometeret. I år er kommunen på en foreløpig 114. plass. Det illustre-rer den snuoperasjonen kommu-nen har vært igjennom. Stranda påtok seg enorme forpliktelser på 2000-tallet i forbindelse med alpin- og kaianlegg, og har stort sett tronet på gjeldstoppen siden. Slik er det ikke lenger, selv om netto rentebæ-rende gjeld målt mot egne inntek-ter er om lag tre ganger høyere enn snittet.

Brutto driftsresultat var helt i toppsjiktet i fjor, og korrigert netto driftsresultat har vært meget bra de tre siste årene. Nasjonal skattevekst har vært en god drahjelp. Det hjel-per at netto finans før avdrag er mer enn halvert på to år, målt mot egne inntekter. Selv om kommunen fort-satt er i Robek noen måneder til, ser det ut til at den nå har kontroll.

Kommunen drifter ganske bil-lig, grunnskolen er området hvor Stranda ligger lengst unna de billig-ste. Særlig barnevernet og sosialtje-nesten har kostnader som ligger langt under landsgjennomsnittet, når vi justerer for utgiftsbehovet.

NæringslivI den årlige kommunemålingen fra NHO ligger Stranda på 152. plass nå, kommunen har holdt seg litt over midten av denne tabellen i mange år. Det er særlig variasjonen i næ-ringslivet som er svak; ifølge NHOs tall er det nesten ingen som har dår-ligere skår her.

Sysselsettingsandelen er høy og det er svært få uføre i Stranda. På den annen side er det ganske dår-lig integrert arbeidsmarked; folk forflytter seg i liten grad på tvers av kommunegrensene for å jobbe – noe som blant annet vil henge sammen med geografi.

Den private sysselsettingen er helt i norgestoppen, og det er gan-ske mange unge i arbeidsstyrken. Pensjonistandelen i Stranda er hel-ler ikke spesielt høy – det er 2,4 sys-selsatte per pensjonist.

FramtidsutsikterStranda skal fortsette som egen kommune, men kan ikke regne med å være noe vekstsenter ifølge prognosene til Statistisk sentralby-rå, som snart kommer i ny versjon. I fjor falt folketallet mer enn byrået forventet.

Lav vekst påvirker rammetilskud-det negativt. Spådommene er rik-tignok en klar vekst i antallet små-barn, noe som øker tilskuddet innen barnehage. Men både antallet over 80 og elevtallet skal synke de neste årene, det kommer til å bety lavere overføringer.

Antallet i yrkesaktiv alder indike-rer heller ikke at kommunen vil bli noen vinner hva gjelder vekst i skat-teinntektene framover. Endringene i inntektssystemet vil også slå litt ne-gativt ut på sikt, om enn ikke i veldig stor grad.

KonklusjonStranda har ryddet opp i økonomi-en. Det har skjedd akkurat i tide til å stålsette seg for det som kan bli nye tøffe økonomiske utfordringer, som følge av inntektssystemet og man-glende vekst i folketallet.

Liten variasjon i næringslivet er en risikofaktor på toppen av dette. Samtidig er det stor privat sysselset-ting, så Stranda har likevel gode mu-ligheter så sant Norge som sådan går godt framover.

2014: 141

2015: 169

2016: 120

2017: 107

Netto renteeksponert gjeld i Stranda i prosent av brutto driftsinntekter

ARKIVFOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE

TORSDAG 12. APRIL 2018 · 19 KOMMUNAL RAPPORT

Små- kommune-ne er i langt større grad helt avhen-gig av at enkelt-personer fungerer godt – og ikke minst lederne

Måsøy tilsynelatende kommer godt ut innen barnevern – omkranset av store kommuner på tabellen – er det altfor enkelt å mene at de er unntak som bekrefter regelen om at små kommuner er dårligere enn store.

Det som utvilsomt er en forskjell på store og små kommuner, er at småkommunene i langt større grad er helt avhengig av at enkeltpersoner fungerer godt – og ikke minst leder-ne. De fire kommunene jeg nevnte i sted har ifølge Statistisk sentralbyrå to stillinger hver i barnevernet med fagutdanning. Hvis kommunen gjør én feil ansettelse eller én av saksbe-handlerne bukker under for presset – eller de to ansatte ledes av en håp-løs sjef, står plutselig hele tjenesten i fare.

Størrelse er ikke problemet i for eksempel Søndre og Nordre Land, som har kanskje landets mest om-talte barnevern det siste året. Sta-tistikken er fortsatt dårlig. Nå legges tjenesten ned. Om det blir bedre å bli del av en større enhet på Gjøvik, gjenstår å se. Blant kommuner over 30.000 innbyggere er nettopp Gjø-vik den som ligger dårligst an på bar-nevernstabellen akkurat nå.

På samme måte kan vi på mange områder finne dårlige statistikker for andre store kommuner. Asker kommer godt ut på barometeret,

men i pleie og omsorg er hele fire av ti ansatte registrert uten fagutdan-ning. I lille Åseral mangler bare 7 prosent av de ansatte fagutdanning. Hvem har da best vilkår for å leve-re kvalitet til brukerne? Svaret synes opplagt.

Et sentralt poeng med Kommune-barometeret er at Kommunal Rap-port som redaksjon vil sette kritisk søkelys på hvordan pengene blir brukt. Det er faktisk viktig for inn-byggerne – og lokalpolitikerne – å få vite at statistikken for saksbehand-ling i barnevernet i Kristiansund er dårlig målt mot resten av landet.

Det betyr ikke automatisk at inn-holdet i vedtakene er svake, men det avdekker en risiko og et pro-blem som uansett påvirker innbyg-gerne som er en del av barnevernets saksbehandling.

Hvor mye penger vi skal bruke på velferden i samfunnet vårt, er et politisk spørsmål. Men effekten av pengebruken må være mulig å spo-re, og bruken må være planlagt.

Hva er vitsen med å bruke mye penger i grunnskolen, hvis trivselen blant elevene er lav?

Slike spørsmål bør mange lo-kalpolitikere stille seg når de leser Kommunebarometeret og andre målinger. Dét er nemlig også en vik-tig del av god ledelse.

Norges internasjonalt kanskje mest kjente statsviter Stein Rokkan for-mulerte i 1966 tesen «stemmer tel-ler, ressurser avgjør». Selv om et valgresultat gir politisk makt, er det makten utenfor kommunesty-resalen og Stortinget som blant an-net avgjør hvilke saker som får gjen-nomslag.

Rokkan var fra Vågan kommune, og mer opptatt av nasjonal politikk enn lokalpolitikk, Han kunne kan-skje likevel ha gledet seg over at Vå-gan også i år markerer seg som en av de beste i Nord-Norge. Det indikerer i alle fall Kommunebarometeret.

En ting som skiller rangeringen i Kommunebarometeret fra den årli-ge kommunemålingen fra NHO, er at små kommuner alltid har gjort det relativt bra. Ikke alle, men noen. Flere har gått til topps i målingen.

Et trekk ved årets foreløpige baro-meter er likevel at større kommuner

ser ut til å gjøre det skarpere enn før. Det kan være et utslag av tilfeldighe-ter, men det kan også være en effekt av kommunereformen. Det nye inn-tektssystemet begynte å virke for første gang i fjor. Små kommuner med relativt korte avstander til stør-re områder kommer på sikt utvil-somt dårligere ut enn store, fordi den politiske delen av inntektssys-temet innrettes slik av regjeringen. Dette henger sammen med kommu-nereformen og ønsket om færre og større kommuner.

Særlig innen grunnskolen har sto-re kommuner over tid gjort det bed-re enn små. I tillegg er det i år en klar forskjell mellom store og små kom-muner innen barnevern. Måler vi plassering, kommer storkommune-ne over 50.000 innbyggere dobbelt så godt ut i den sektoren som kom-munene under 5.000.

Er dette et tegn på at størrelse av-gjør? Oppfatningene er ulike. Selv er jeg den som i ni år har hatt ansva-ret for at Kommunal Rapport bru-ker de mest interessante og aktuel-le indikatorene som til enhver tid er tilgjengelig for hele Kommune-Nor-ge. Dermed har jeg hatt muligheten til å følge nøye med på utviklingen i både store og små kommuner.

Min tese er definitivt «nei». Når Samnanger, Bindal, Hattfjelldal og

Selv om regjeringen skulle nedprioritere den lille kommunen din, er det nok av felter kommunen kan forbedre seg på. Det handler gjerne om PRIORITERING OG EVNE.

Størrelse teller, ledelse avgjør

Le der

ME NIN GER

Legg til rette for velinformerte valg!

De fleste kommuner unnlater å benytte et enkelt til-tak for å gi velgerne en god mulig-het til inn-sikt

Hvordan de folke-valgte argumente-rer og stemmer er viktig å vite for å kunne ta et velbe-

grunnet valg når valgdagen kom-mer.

Den enkelte borgers valg vil selvsagt være basert på hva par-tiene lover i sine programmer, men på valgdagen skal de folke-valgte også kunne stilles til an-svar for beslutninger i foregåen-de periode. Det krever aktiv til-rettelegging av informasjon som er viktig for velgerne – lenge før valgkampen starter.

Informasjonsplikten som er på-lagt i kommuneloven, er ganske vag og må fylles med innhold. I dag varierer informasjonsflyten

kraftig fra kommune til kommu-ne. Det er ikke en engang selvsagt at du finner møteinnkallinger, protokoller og sakspapirer lett tilgjengelig på kommunens nett-sted. Det er heller ikke alle som opplyser om hvem som stemte hva under voteringene.

Det siste vil regjeringen skjerpe inn i forslaget til ny kommunelov, og pålegge at dette skal gå fram av møteboka. Det vil være et fram-skritt. I omstridte saker der par-tiene deler seg, kan det være vik-tig for innbyggerne å kjenne den nøyaktige stemmegivningen.

Overføring og lagring av lyd og bilder fra offentlige møter er lite omtalt i lovforslaget. Like fullt er et tiltak vi mener har stor betyd-ning for å skape engasjement for

lokalpolitikken og gi velgerne et bedre grunnlag for sitt valg.

Ifølge en undersøkelse Kom-munal Rapport gjorde i fjor, vi-ser bare 25 prosent av kommune-ne alle kommunestyremøter på nett. Formannskapsmøter blir nesten aldri vist. De fleste kom-muner unnlater altså å benytte et nokså enkelt og rimelig tiltak for å gi velgerne denne muligheten til å få innsikt og holde seg orien-tert.

Slike sendinger har mange forde-ler. Velgerne kan selv, uten å måt-te møte opp på kommunehuset, se og høre hvordan representan-tene opptrer, ordlegger seg, argu-menterer og stemmer. Det er vik-tig ikke minst for personvalget, som særlig i mindre kommuner

kan være vel så viktig som parti-valget.

Det er også rimelig å anta at det skjerper debatten og bidrar til mer saklighet at møtene blir vist og opptakene lagret.

I forslaget til ny kommunelov vil regjeringen ikke endre bestem-melsene om dette, men endre ordlyden litt for å synliggjøre at møtelederen skal tillate opptak og overføring dersom noen ber om det. Som før, kan avslag bare gis dersom det virker forstyrren-de på gjennomføringen av møtet. Det er sjelden tilfellet.

Velgere i langt flere kommuner bør få denne muligheten til å føl-ge saker de er interessert i og bli kjent med lokaldemokratiets ar-beidsmåter.

Ukas kommentar

Ole Petter

Pedersen

Nyhetsredaktør i Kommunal Rapport

ole.petter@kommunal-rapport.no

20 · TORSDAG 12. APRIL 2018 KOMMUNAL RAPPORT

Helsevesenet best for d

I likhet med i resten av den vestli-ge verdenen, øker forskjellene mel-lom fattig og rik i Norge. Alle som har hatt økonomiske problemer, vet at en viss grad av økonomisk forut-sigbarhet, trygghet og trygg bolig er viktig for å leve et godt liv.

Langvarige økonomiske utfor-dringer er destruktivt. Det skaper en grunnleggende utrygghet og gjør det vanskelig å delta i samfunnet på lik linje med andre. Pågår dette over tid, skapes en følelse av avmakt – en mangel på kontroll som påvirker alle aspekter av livet.

Vår framgang måles i materiell standard. Fattigdom er skambelagt, og «levekårsutsatte» familier prøver

å skjule den. Barn som vokser opp i et slikt miljø, lærer av sine foreldre, de lærer avmakt, de lærer skam, og det fører til at levekårsutfordringer «går i arv».

Mange av de mest levekårsutsatte som er avhengige av en fungerende velferdsstat, har en grunnleggen-de mistillit til systemene som skal beskytte dem. Fattigdom er med an-dre ord et biopsykososiokulturelt fenomen med avmakt og mistillit som hovedsymptom.

Der er en uttalt sosioøkonomisk gradient i helse. Mennesker med lav sosioøkonomisk status har dår-ligere helse enn folk med høyt utdanningsnivå og inntekt. Men-nesker med dårlig helse har også dårligere økonomi enn friske.

Det er merksnodig at de sykdom-mer som gir størst funksjonstap, og som koster samfunnet mest, har lavest status både i samfunnet og i helsevesenet. Psykiske lidelser, ru-savhengighet, demens og psykisk utviklingshemming er stigmatiser-ende og skambelagt. Pasienter med alvorlig sinnslidelse har vesentlig

dårligere levekår enn resten av be-folkningen og 15 års kortere forven-tet levetid.

«The inverse care law», formulert av den engelske allmennlegen Julian Tudor Hart i 1971, sier at «tilgjenge-lighet til gode helsetjenester har en tendens til å variere omvendt pro-porsjonalt med behovet». Denne loven gjelder i aller høyeste grad i Norge nesten 50 år senere.

Den sosiale ulikheten i tilgang til og forbruk av helse- og omsorg-stjenester forsterkes i alle ledd i hel-sevesenet, fra prioriteringer i kom-munestyrene til den enkelte helsear-beiderens kontakt med brukerne og i forbruk av spesialisthelsetjenester.

Det er en ubalanse mellom for-ventninger og krav og de ressurser vi har tilgjengelige i offentlig sektor, og det er nødvendig med harde pri-oriteringer for å få budsjettene ba-lansert. Det arrangeres få fakkeltog for de levekårsutsatte. I den harde kampen om ressurser taper de som har størst behov.

Helsevesenet er skapt av de friske

og ressurssterke, og det er tilpasset våre behov, ikke minst behovene til de ansatte. Helsevesenet er kom-plisert, og det krever helsekom-petanse for å navigere i systemene.

Utviklingen i Nav er et godt eks-empel, der nettbaserte løsninger fremmedgjør de med størst behov for støtte. Ordningen skal frigjøre ressurser for de svakeste, men sam-tidig har Nav begrenset tilgjenge-ligheten gjennom å kreve timebes-tilling for samtaler.

Regjeringens velmente tan-ke om å skape pasientens helse-vesen, der pasienten i stadig større grad er kunde og helsevesenet er leverandør av tjenester, forsterk-er denne tendensen. Markedstil-passing gjør at helsevesenet i øk-ende grad blir styrt av etterspør-sel, egenandelene for helsetjenester øker, og for de fattige kan terskelen for å søke hjelp bli altfor høy.

Som Hart beskrev det: «Når hel-setjenester blir en vare, så blir den fordelt på samme måte som champagne. Rike mennesker får

Aslak Bonde,politisk kommentator

Yngve Flo, historiker og forsker

ved Uni Research Rokkansenteret

Andreas Chr. Nørve,rådmann i Vanylven

Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Pernille Bruusgaard,

sykehjemsoverlege

Anders Svensson, kommuneoverlege

og fastlege Bø i Vesterålen

Thomas Dahl, professor ved Institutt

for lærerutdanning ved NTNU

Elisabeth Ivarsflaten,

professor ved Institutt for

sammenliknende politikk ved UiB

Årets kronikører

KRONIKK & DEBATT

Helsevesenet er skapt av de friske og ressurssterke, og det er TILPASSET VÅRE BEHOV, ikke minst behovene til de ansatte.

Kronikk

Anders

Svensson

anders.svensson@bo.nhn.no

TORSDAG 12. APRIL 2018 · 21 KOMMUNAL RAPPORT

ILL

US

TR

AS

JON

: SV

EN

TV

EIT

or de friske mye av det, fattige mennesker får ingenting.»

Myndighetene er selvsagt klar over dette, og vi har en rettighets- lovgivning som skal sikre innbyg-gerne lik rett til helse- og omsorgs-tjenester basert på en objektiv vur-dering av brukerens behov. Det er vel og bra, men kartleggingsverk-tøyene vi bruker (IPLOS) tar for mye hensyn til somatisk, objektivt funk- sjonstap. Vi prioriterer det konkrete, det som går an å måle, og undervurderer pasientenes reelle behov for hjelp og støtte.

I tillegg får rettigheter ingen verdi før noen bruker sin rett til å klage. De som trenger helsetjenester mest, bruker ikke denne retten. De har ikke nok kunnskap, og kanskje framfor alt har de ikke tro på at det nytter.

Jobben i helse- og omsorgssek-toren er i stor grad altruistisk, men det er naivt å tro at vi ikke også har en egeninteresse i å hjelpe pasien-ter. Det gir tilfredsstillelse å være i stand til å gjøre en forskjell og se re-sultater.

Å jobbe med de mest utsatte, de som er rammet av avmakt, som ikke skjønner systemene, som har mistil-lit og som av og til motarbeider det vi mener er best for dem, er krevende. De som trenger oss mest, er ikke de mest takknemlige pasientene. Der-som vi ikke er bevisst dette, prior-iterer vi det som er lettest og gir oss umiddelbar tilfredsstillelse.

Kommunene må ta dette på alvor og ta høyde for at systemene som skal sikre lik rett til helse- og oms-orgstjenester, kan bidra til å forster-ke sosial ulikhet i tilgang og forbruk av disse tjenestene. Vi trenger økt oppmerksomhet og systematiske tiltak for å motvirke de krefter som øker forskjellene i samfunnet.

Vår oppgave er å være en mot-kraft mot sosial ulikhet og sikre rett-ferdig fordeling av helse- og omsorg-stjenester – det vil si mest til de som trenger det mest.

Stortingsmeldingen om avfall er offensiv når det gjelder av-løpsrenseanleggenes rolle i en sirkulær økonomi. I et intervju i Kommunal Rapport nr. 9 om meldingen uttaler adm.dir. Øi-vind Brevik i KS Bedrift at «klo-akkslam er forurenset», noe vi ser behov for å nyansere.

Avløpsslam er resultatet av de mekaniske, kjemiske og biologiske renseproses-sene som brukes på rensean-legg rundt i hele landet for be-handling av kommunalt av-løpsvann.

I Norge har det vært bred enighet om at avløpsslam skal behandles som en ressurs, og at det er viktig å føre ressurse-ne i avløpet tilbake til kretslø-pet.

Dette har blant annet med-virket til en restriktiv politikk, slik at avløpet ikke skal tilføres skadelige stoffer som kan foru-rense slam eller resipient.

Bruks- og kvalitetskrav til av-løpsslam er regulert i forskrift om gjødselvarer m.v. av orga-nisk opphav, og alt slam som skal brukes, skal være stabi-lisert og hygienisert. Det er også strenge krav til innhold av miljøgifter.

Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) utførte i 2009, på oppdrag for Mattil-synet, en risikovurdering av avløpsslam brukt som gjød-sel og jordforbedringsmiddel. Den konkluderte med at bruk av behandlet avløpsslam, slik dette er regulert og praktisert i Norge, medfører lav eller ne-glisjerbar risiko for mennes-ker, dyr og miljø.

Kommuner og renseanlegg har på sin side fulgt opp og gjort en god jobb, slik at nes-ten alt avløpsslam i Norge blir utnyttet som en ressurs, og hele 60 prosent blir utnyttet som gjødsel og jordforbed-ringsmiddel i jordbruket. Det-te er sirkulær økonomi i prak-

sis, og vannbransjen ønsker å styrke og videreføre det gode arbeidet som blir gjort på det-te området.

Som et eksempel har det in-terkommunale vann- og av-løpsselskapet Hias, lokalisert i Stange kommune, en slam-behandlingsprosess basert på blant annet utråtning og termisk hydrolyse. Det gir et sterilt slam, som er et videre-foredlet produkt og et effek-tivt gjødsel- og jordforbed-ringsprodukt for landbruk og grøntarealer.

Energipotensialet i avløpet utnyttes gjennom varmepum-per på avløpsvannet og bio-gassproduksjon i råtnetanke-ne.

Hias IKS er i ferd med å ta nok et viktig utviklingsskritt i ret-ning av en sirkulær økonomi, gjennom utvikling av en bio-logisk renseprosess som gjør at den viktige ressursen fos-for i slammet blir mest mulig tilgjengelig for plantevekst. Verdiene i avløpsvannet kom-mer på denne måten innbyg-gerne til gode gjennom lavere avløpsgebyr enn det ellers vil-le vært.

Vannbransjen og Norsk Vann vil fortsette å påvirke rammebetingelsene på områ-det, for å sikre at ressursene i avløpsvann blir utnyttet best mulig. Stortingets vedtak ved behandling av avfallsmeldin-gen er et skritt i riktig retning.

Avløpsslam er en ressursVannbransjen arbeider systematisk med å UTVIKLE RESSURSENE i kommunalt avløps-vann i tråd med ambisjonene i avfalls-meldingen for en sirkulær økonomi.

Morten Finborud, administrerende direktør i Hias IKS, nestleder i Norsk Vanns styreToril Hofshagen, direktør i Norsk Vann

Innlegg sendes til debatt@kommunal-rapport.no. Legg ved portrettbilde.

Innleggene kan bli publisert både i ukeavisa og på kommunal-rapport.no/debattLengder på innlegg er maks 700 ord

Les flere meninger på kommunal-rapport.no/debatt

I den harde kampen om ressurser taper de som har størst behov

Hele 60 prosent av avløpsslammet fra norske renseanlegg blir ut-

nyttet som gjødsel og jordforbedringsmiddel i jordbruket.

ILLUSTRASJONSFOTO: MAGNUS K. BJØRKE

22 · TORSDAG 12. APRIL 2018 KOMMUNAL RAPPORT

DEBATT

I 2017 gjennomførte Utvi-klingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Opp-land (USHT) sitt tredje læ-ringsnettverk innenfor de tre innsatsområdene ledel-se av pasientsikkerhet, rik-tig legemiddelbruk og tid-lig oppdagelse av forver-ret tilstand i pasientsikker-hetsprogrammet. Nå er vi i gang med nye læringsnett-verk.

Hvorfor prioriterer ikke lederne i kommunene dette viktige arbeidet? Bare åtte av fylkets 26 kommun-er var representert på sam-lingene. Det var i forkant sendt ut grundig informas-jon om pasientsikkerhets- programmet og opplegget til ledernivå i kommunene. Forholder lederne seg til prinsippet om «godt nok»?

Pasientsikkerhetsar-beidet blir nedprioritert, og informasjonen når ikke videre ut til de an-satte i tjenestene. Forbere-delsene til dette viktige

arbeidet i avdelingene er også mangelfullt, og noen av teamene som deltok på første samling, trodde de skulle delta på et todagers kurs.

Der lederne er på banen, hadde teamene god kjen-nskap til pasientsikkerhet-sprogrammet og hadde satt seg inn i informas-jonen som var sendt ut i forkant.

Kommunene som del-tok, gir tilbakemelding om at arbeidet var krevende, men svært lærerikt og nyt-tig.

Pasientsikkerhetspro-grammet viderefører ar-beidet som startet som en kampanje i 2011 på opp-drag av Helse- og omsorgs-departementet. Det hen-vender seg til alle deler av helse- og omsorgstje-nesten. Programmet har en visjon om at pasienter, brukere og pårørende får og opplever at Norge har

verdens tryggeste helsetje-nester. Målet er å redusere pasientskader, bygge vari-ge strukturer for pasient-sikkerhet og forbedre pa-sientsikkerhetskulturen i helsetjenesten.

Programmet har utviklet konkrete tiltak på noen ut-valgte innsatsområder. De mest relevante innsatsom-rådene for kommunene er riktig legemiddelbruk, forebygging av fall, fore-bygging av trykksår, fore-bygging og behandling av underernæring, tidlig op-pdagelse av forverret til-stand, samt ledelse av pasientsikkerhet.

For en pasient som Olav, som er psykisk utvikling-shemmet og i tillegg har

en rekke psykiatriske di-agnoser, har en tverrfaglig legemiddelgjennomgang betydd mye. Etter gjen-nomgangen ble det gjort flere endringer på hans medisinering. Dette gjorde at han fikk språket tilbake og selv kunne fortelle per-sonalet om sin angst. Per-sonalet kunne da tilrettel-egge hverdagen bedre for ham, og etter hvert klarte han å bli med på små turer i nærområdet.

Vi kan finne flere slike glad-historier i tjenestene der pasientsikkerheten er satt på dagsordenen.

Læringsnettverk er ar-beidsformen som benyttes i arbeidet med implemen-

tering av tiltakspakkene. Nettverkene består av tre samlinger i løpet av en nimånedersperiode. Tver-rfaglige team fra ulike deler av helsetjenesten deltar på samlingene, som består av fagpresentasjoner, arbeid i grupper og opplæring i forbedringsmetodikk.

Mellom samlingene job-ber teamene med de an-befalte tiltakene på egen arbeidsplass. For å kunne vurdere om arbeidet de gjør fører til forbed-ring, følger de sine egne prosesser med ulike målinger.

Parallelt med dette har programmet fokus på at alle yrkesgrupper bør få økt forbedringskom-petanse. I 2017 kom for-skriften om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten med tilhørende veileder. Denne forskriften presiserer helsetjenestenes lovbe-

stemte krav til system-atisk arbeid med kvalitets-forbedring og pasient- og brukersikkerhet, samt de ansattes behov for øk forbedringskompetanse. Forskriften tydeliggjør der-for at arbeidet med pasien-tsikkerhetsprogrammet må prioriteres.

Jeg håper at rådmen-nene nå instruerer sine le-dere og ansatte til å delta i dette arbeidet. Det vil gi bedre tjenester og styrke arbeidet med å gi rett be-handling på rett sted til rett tid.

Vi må styrke pasientsikkerhetenHvorfor nedprioriteres arbeidet med å styrke pasientsikkerheten og skape bedre helse- og omsorgstjenester? Her må LEDERNE PÅ BANEN.

Målfrid Smed-stuen Schiager er leder av Ut-

viklingssenter

for sykehjem

og hjemmetjen-

ester i Oppland

Jeg håper at rådmennene nå instruerer sine ledere og ansatte til å delta i dette arbeidet

,,

Riktig legemiddelbruk er ett av de utvalgte innsats-områdene i programmet for å bedre pasientsikker-heten. ILLUSTRASJONSFOTO:

FREDRIK BJERKNES, SAMFOTO/

NTB SCANPIX

TORSDAG 12. APRIL 2018 · 23 KOMMUNAL RAPPORT

O S L O | B E R G E N | T R O N D H E I M | K R I S T I A N S A N D

Kommunesjef digitaliseringStillingen vil være en del av kommunens administrative toppledelse og rapportere direkte til rådmannen. Kommunesjefen vil sammen med de øvrige fem

kommunesjefene ha ansvar for strategisk og helhetlig ledelse og planlegging. Stillingen vil være lokalisert i Sarpsborg rådhus.kommunesjefene ha ansvar for strategisk og helhetlig ledelse og planlegging. Stillingen vil være lokalisert i Sarpsborg

Sarpsborg kommune har 55.500 innbyggere og ligger sentralt plassert syd i Østfold. Framtidsrettet, Åpen, Respektfull og Troverdig er kommunens verdier. Kommunen satser offensivt på velferdsteknologi, innovasjonskultur og programmet Smart City Sarpsborg med flere Smart by prosjekter. Vi står ved oppstarten av flere viktige satsinger innenfor teknologi, bærekraft og digital utvikling. Det er nylig vedtatt å opprette et helt nytt kommuneområde for digitalisering. Til å lede det nye offensive og sentrale kommuneområdet søker vi nå etter en ambisiøs og entusiastisk

For nærmere informasjon om stillingen, kontakt våre rådgivere hos Headvisor, Per Inge Hjertaker / Kristin Haugen, tlf. 917 29 682 / 971 55 441.

Kortfattet søknad med CV sendes snarest og senest 1. mai 2018 via www.headvisor.no

Jo

bb

no

rge.n

o

LEDIG STILLING

Leder for lønn og regnskapEr du en økonom med ledererfaring fra lønns- og regnskapsarbeid?

Vår lønns- og regnskapsavdeling med sine 15 dyktige medarbeidere, er en sentral stabsfunksjon for hele organisasjon og har en viktig rolle i vår daglige drift.

Vi kan tilby en sentral lederrolle i drift og utvikling av kommunens lønns og regnskapsarbeid, faglige utviklings- muligheter, dyktige kolleger og et godt arbeidsmiljø.

Vil du være med å utvikle vår kommune for framtida? Søk da innen søknadsfristen 15. april 2018 via www.alta.kommune.no/ledige-stillinger

Vi søker en samlende toppleder - tydelig, trygg og med sterk gjennomføringsevne.Les full utlysningstekst på www.varoy.kommune.no eller www.de4.no. Nærmere informasjon får du hos Ordfører Dagfinn Arntsen, telefon 924 97 743, eller vår rådgiver Rune Frøyslie, tlf. 402 82 150.

Søknadsfrist: 1. mai 2018

Værøy er den nest ytterste av Lofotkommunene med ca. 750 innbyggere. Øya er et eldorado for deg som er gladi friluftsliv til vanns og til lands, med spektakulære fjell som er forholdsvis enkle å bestige. Her har kunstneresom Theodor Kittelsen og Karl Erik Harr latt seg inspirere, og det polare lyset inviterer til fotografering. Etkreativt næringsliv med prisvinnende matprodukter er i dag med på å sette Værøy på kartet. Værøy er etproduktivt og livskraftig samfunn. Kommunen har daglig båt- og helikopterforbindelse med Bodø, og ukentligbåtforbindelse med Moskenes.

Værøykommune

Rådmann på VærøyLofotens vakreste øy!

Har du stort engasjement for utvikling? Da søker vi deg som ny rådmann til kommunen vårVi søker en drivende, trygg, tydelig og samlende leder med evne til å tenke helhetlig og strategisk. Vi vil vektlegge at du har erfaring fra utviklings- og omstillingsarbeid. Du vil bidra til utvilking av morgendagens løsninger basert på bl. a bruker- orientering og digitalisering.

Hvis du er interessert tar du kontakt med ordfører Gunda Johansen tlf: 911 20 051 eller e-mail:gunda.johansen@balsfjord.kommune.no

Full tekst finner du på jobbnorge.no (ID 150318). Frist 30. april 2018.

BALSFJORD KOMMUNE– for framtida

Kongsvinger kommune har store ambisjoner for

videre utvikling. Kommunen står overfor spennende

muligheter knyttet til f.eks. boligbygging, byutvikling,

næringsutvikling, tjenesteutvikling og digitalisering.

Vi søker en motiverende rådmann som vil bidra

til innovasjon og utvikling av morgendagens

løsninger basert på bl.a. brukerorientering,

innbyggerinvolvering og digitalisering.

Vi kan tilby en utfordrende lederstilling i en av Østlandets

mest attraktive kommuner. Lønn etter avtale.

Ta gjerne uforpliktende kontakt med Randi Flugstad

i Amrop Delphi, tlf. 905 84 138. Gå inn på

www.amropdelphi.no for fullstendig utlysning

og for å søke stillingen.

Søknadsfrist 25. april 2018.

Kongsvinger er kommune og en

by, som ligger sør i Hedmark fylke.

Kongsvinger kommune er i vekst, og

har de siste årene utviklet seg til en

levende og attraktiv kommune med et

urbant sentrum. Kommunen har flere

utfordringer men også store muligheter.

Kongsvinger kommune har ca 18000

innbyggere og er regionsenteret i

Kongsvingerregionen. Kommunen

har ca 1200 dyktige og motiverte

medarbeidere som yter et vidt spekter

av tjenester med høy kvalitet.

Se www.kongsvinger.kommune.no.

RÅDMANNKongsvinger kommune

Bestillingsfrist for stillings-

annonser i ukeavisa

er fredager

kl 14.

Lys ut den ledige stillingen her og treff 34.000 leder-

kandidater.Spredning på Facebook og

LinkedIn er inkludert i prisen.

Fred Scharf fen bergfred@ kom mu nal-rapport.no920 10 705

Wencke Røi sewencke@ kom mu nal-rapport.no930 01 959

Tone Holm quisttone@ kom mu nal-rapport.no930 20 261

Mar te Dan boltmar te@ kom mu nal-rapport.no416 58 639

Jan Inge Kross li jan@ kom mu nal-rapport.no928 86 402

Be rit Al men din genbe rit@ kom mu nal-rapport.no480 33 259

Mag nus K. Bjør kemag nus@kom mu nal-rapport.no926 02 648

Maria Lekvemaria@kom mu nal-rapport.no920 44 402

Ole Pet ter Pe der senole.petter@ kom mu nal-rapport.no900 57 640

Ragn hild Svedragn hild@ kom mu nal-rapport.no932 87 840

Britt So fie Hest vik bsh@ kom mu nal-rapport.no951 45 480

Ei vind Sydt skowei vind@ kom mu nal-rapport.no913 00 045

Britt Glos vikbritt@kom mu nal-rapport.no911 78 694

Ter je Lienter je@ kom mu nal-rapport.no902 86 413

Sebastian Munch sebastian@kommunal-rapport.no984 53 563

Lisa Rypenglisa@ kom mu nal-rapport.no958 94 574

Andreas Røedandreas@kom mu nal-rapport.no458 74 190

Redaksjonell utvikler

Hanne Wienhanne@kommunal-rapport.no995 15 493

ANNONSE

I tilknytning til

KOMØK 2018 avholder

18

www.komok.no

28. - 29. MAI

THON CONGRESS GARDERMOEN Målekonferansen

Uka på 3 minutter

LILLESAND

Anmeldte ansatt for korrupsjonLillesand-rådmann Guri Ull-tveit-Moe har anmeldt en saksbehandler i kommunen for korrupsjon.

Saksbehandleren og tre an-dre personer er siktet etter korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven, bekrefter politi-advokat Hans Olav Røyr over-for lokalmediene. Alle fire er avhørt, men nekter straffskyld.

De fire er mistenkt for kor-rupsjon ved henholdsvis å ha mottatt eller gitt en «utilbørlig fordel». For grov korrupsjon, som korrupsjon utøvd av of-fentlig tjenestemann gjerne blir betraktet som, er straffe-rammen fengsel i inntil ti år.

GRIMSTAD

Flertallet avviste forslag om anmeldelseKommunestyret i Grimstad stemte sist uke ned kontroll–utvalgets forslag om å poli-tianmelde den betente inn-kjøpssaken.

Kontrollutvalget hadde med tre mot to stemmer an-befalt anmeldelse.

Ordfører Kjetil Glimsdal (KrF) argumenterte for at det, til tross for regelbrudd, ikke er noe som tyder på at korrup-sjon eller noe annet ulovlig har skjedd, eller at noen var inhabile da avtalene med FiA ble inngått.

– Vi har aldri hatt et så spin-kelt grunnlag for anmeldelse som nå, sa han.

Bufetats akutt-tilbud er ikke di-mensjonert for å gi kommunalt barnevern tilstrekkelig hjelp. Det konkluderer Riksrevisjo-nen i en rapport som ble of-fentliggjort sist uke.

Bufetat plikter å bistå det kommunale barnevernet med å finne fosterhjem eller institu-sjonsplass når barnevernet ber om det. Den plikten blir ikke tilstrekkelig overholdt, heter det i rapporten «Riksrevisjo-nens undersøkelse av Barne-, ungdoms- og familieetatens bi-standsplikt ved akuttplasserin-ger i barnevernet».

Dette fant Riksrevisjonen: ✦ Det er ulik tolkning av re-gelverket som omhandler Bufetats bistand til den kom-munale barneverntjenesten (bistandsplikten).

✦ Den kommunale barnev-

erntjenesten får ikke alltid det avgjørende ordet i valg av tiltak til barn som akutt-plasseres, slik loven forut-setter.

✦ Bufetat kan ikke tilby alle barn et tilpasset akutt-til-bud.

✦ Akutt-tilbudet varierer et-ter hvilken region barnet til-hører.– Vi merker oss Riksreviso-

rens påpeker at «samspillet mellom kommunalt barnevern og det statlige tilbudet ikke fun-gerer helt». Dette må vi fortsette å jobbe med, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Hun er imidlertid ikke enig i at samarbeidet med kommu-nalt barnevern ikke fungerer. Hun viser til Bufdirs brukerun-dersøkelser i 2016 og 2017.

Slakter Bufetats hjelp til kommunalt barnevern

Ut gitt av KS ved hel ei et sel skap Kom mu nal Rap port A/SGodkjent opp lag: 7.322 Godkjent av Fagpressens opplagskontrollPris totalabonnement (ukeavis og digital dagsavis): 3.250 eks mvaTrykk: Amedia TrykkRe tur: Kom mu nal Rap port P.B. 1940 Vika 0125 Oslo

Vi ar bei der et ter Vær Var som-pla ka tens etis ke nor mer. Den som me ner seg ram met av urett mes sig om ta le, bes kon tak te oss. Kla ger i pres se etiske spørs mål be hand les av PFU.

Kom mu nal Rap port

Tlf. 24 13 64 50 re dak sjon@kom mu nal-rapport.no Stil lings an non ser og abon ne ment: Wencke Røi se Pro dukt an non ser og ilegg: Ei vind Sydt skow Vakt sjef den ne ut ga ven: Ole Petter Pedersen

Uav hen gig av par ti er og or ga ni sa sjo ner

Øyvind Aukrustoyvind@ kom mu nal-rapport.no400 47 518

Jour na listJour na listFotojour na listProduktsjef Abonnementsansv.SalgssjefMarkedsdirektørDebattredaktørNyhetsredaktørSjefred./adm.dir.

Jour na list Jour na list Jour na list Jour na list Jour na list Jour na list Jour na list/desk Jour na list/desk

Riksrevisor Per-Kristian Foss (t.h.) er kritisk til samarbeidet mellom Bufetat og det kommunale barnevernet. Da rapporten ble offentlig-gjort, stilte også prosjektleder Knut Jervell Steinfeld (t.v.) og prosjekt-leder Knut Matre. FOTO: HANNE WIEN

Kommune- styre-TV vil aldri samle hele byg-da foran PC-en, men kan gi flere innbyg-gere muligheten til å følge med på debattene

Tone Holmquist, journ alist i Kommunal Rapport i en kommentar om overføring av politiske møter på nett

Kommunal Rapport ar bei der et ter Vær Var som-pla ka tens etis ke nor mer. Den som me ner seg ram-met av urett mes sig om ta le, bes kon tak te oss. Kla ger i pres se-etiske spørs mål be-hand les av PFU.

REGIONREFORM

– Navnet bør være VestlandRegjeringen la fredag fram for-slag til navn på de seks nye fyl-kene som blir etablert i 2020. Navnene blir Viken, Innlan-det, Vestfold og Telemark, Agder, Vestland og Troms og Finnmark.

– Det nye navnet blir viktig når fylkeskommunene skal bygge en ny felles identitet. Hensynet til det kommunale selvstyret har veid tungt, sier kommunal- og modernise-ringsminister Monica Mæland i en pressemelding.

SKOLE

Foreslår å fjerne retten til spesial-undervisningEt utvalg vil fjerne dagens in-dividuelle rett til spesialunder-visning, legge ned PPT-tjenes-ten og omorganisere Statped.

– Det holder ikke med små justeringer, sier leder Thomas Nordahl for ekspertutvalget som har sett på hvordan det spesialpedagogiske tilbudet kan bli bedre i barnehager og skoler.

Nordahl mener dagens ord-ning svikter så å si på alle plan. Ekspertgruppen foreslår en rekke tiltak overfor Kunn-skapsdepartementet:

✦ Fjerne den individuelle retten til ekstra tilretteleg-ging utover den ordinære opplæringen som finnes i dag.

✦ Det skal etableres en kom-munal pedagogisk veiled-ningstjeneste i alle kommu-ner og fylkeskommuner.

✦ Den skal inkludere dagens PP-tjeneste, og være mer tverrfaglig.

✦ Denne veiledningstjenesten skal organiseres nærmest mulig barnehager og skoler.

✦ Omleggingen skal frigjøre ca. 1.300 stillinger fra da-gens sakkyndighetsarbeid.

✦ 300 stillinger skal overføres fra Statped til veiledning-stjenesten.

✦ Statped skal legges inn un-der Utdanningsdirektoratet.Kunnskapsdepartementet

skal sende forslagene ut på hø-ring med høringsfrist på tre måneder.

,,