SPESIALUNDERVISNING OG TILPASSET OPPLRING

KLEVSTRAND PROSJEKTET

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET?Vi hadde alt for mange enkeltvedtaks eleverVi gjorde det drlig p nasjonale prver Vi hadde mye atferdsvansker/drlig lringsmilj

Vi hadde brukt flere arenaer til klage over situasjonen bde via kommunalsjef og utdanningsforbundet. Vi mente at grunnen var for lite ressurser.

TILTAK FRA SKOLEEIERProsjekt satt i gang av skoleeier med to klare mlsettinger:F ned antall enkeltvedtakseleverkt lringsutbytte for alle eleverNedsatt en styringsgruppe, bestende av:Kommunalsjef Inger LysaSpes.ped.ressurs team Tom StormyrPPT Ivar BeSkolens ledelseTillitsvalgtLeder av FAUSekretr ved skolen til referat skrivingRAMMEVILKR FOR PROSJEKTETOppstart 1. januar 2011, nytilsatt rektor.Prosjekt over to r, avslutte 1. januar 2013.Mte i styringsgruppa fire/fem ganger i ret2 evalueringer underveis med hele personaletProsjektmidler til reise bort med personaletPPT stilte med en person til vre med p planleggingsdagene/uke 40. Skolen fikk en veileder, Terje OvelandOverfringsverdi til andre skolerUtdanningsledelse m/med.best. Tillitsvalgtsrolle- skoleutviklingVi utvidet arbeidsret med uke 40 de to prosjektreneOppstart en uke fr skolen startet om sommerSITUASJONSBESKRIVELSE VED PROSJEKTSTART (mlsetting 1)Vi hadde 34 elever med enkeltvedtak etter 5.1, dvs. ca. 20% av elevene.I tillegg hadde vi 16 elever, ca. 10% av elevene, som vi var veldig bekymret for -grsone elever. Disse var p vei til bli henvist.Alle skolens ressurser gikk til dekke opp spesial pedagogiske behov, vi hadde lite/ingen ressurser til forebyggende arbeid, ingen delingstimer, mye assistent bruk for f dekket opp spesial pedagogiske krav. Ond sirkel.

Mlsettingen var komme p nasjonalt niv, dvs. ca. 7% av elevene p enkeltvedtak etter 5.1 og Grsone elevene fra 7% - 20% - tilpasset opplring, TPO-plan.

Frigjre spesial pedagogiske ressurser for f bedre tilpasset opplring for flere/alle elevene. Jobbe forebyggende.

SITUASJONSBESKRIVELSE VED PROSJEKTSTART (mlsetting 2)Resultatene p de nasjonale prvene var langt under bde kommunalt og nasjonalt niv.Resultatene l fra 1,5 til 1,9 Vi hadde ingen lokale lreplanerDrlig lringsmilj i klassene

MLSETTINGERkt lringsutbytte for alle elevene p skolen.Bedre lringsmilj i klassene.Bli bedre p tilpasset opplring for alle elevene.Vre p kommunalt gjennomsnitt p nasjonale prver ved prosjektslutt.

HVILKE TILTAK SATTE VI I GANG? HVA OPPNDDE VI MED DEM?Felles forelesninger/foredrag/kursOppstartsseminar med alle involverteForedrag/kurs av Tom Stormyr - LringsmiljGjennomgang av FiN STIL - LringsmiljForedrag/kurs av Terje Oveland LringsmiljPlanleggingsdager med fagkurs Tilpasset opplringForedrag/kurs av Joakim Kolnes Tilpasset opplring og spesialundervisningkt kunnskap/forstelse lik plattform for alle lrerne.

Alle lrerne ble kontaktlrere:delt arbeids byrde.alle fikk ansvar for frre elever.tettere oppflging for hver enkelt elev.3 avdelinger/team:Bli eksperter p sine trinn (1.-3., 4.-5., 6.-7.).Tettere samarbeid p avdelingen.Delt friminutt, samt trivselsledere ro i friminutt.

Leksehjelp:Leksehjelp 1. 7. kl.Kontaktlrerne har leksehjelpen.

Klasseledelse:Bedre lringsmilj for alle elever ro i klassen.Likt system p alle trinn, se vedlegg.God struktur og forutsigbarhet, se vedlegg.

RD TIDLRERENS TID

Lyttetid

GUL TIDArbeidskt

Rekk opp handa

hvis du skal si noe til lrer.hvis du m g fra plassen din. Jobb alene eller samarbeid med en annen etter avtale med lrer.

LYSET Lyset skal tennes nr elevene jobber selvstendig.Lyset vil derfor ofte tennes nr det er GUL TID.Dersom det begynner bli uro i klassen, setter lreren et kryss p tavla som en pminnelse. Da fr elevene tid og anledning til hente seg inn.Dersom uroen fortsetter, blses lyset ut. Da skal det vre ro i 5 minutter fr lyset tennes igjen. Da vet elevene at de fr en ny sjanse. Etter avtale i forkant vet elevene hvor mye av lyset eller hvor mange lys som skal til for f belnning. Belnning m vre avtalt p forhnd.

GRNN TIDFritidDu skal vre rolig.Du kan prate rolig med den du sitter ved siden av.Du kan fortsette jobbe.Du kan g rolig fra plassen din.Du kan velge en ting fra Valgoppgaver

STRUKTUR P UNDERVISNINGSTIMENInnledningHva skjerTidsbruk/formInnledningInnholdet i innledningen skal brukes til hilse p elevene, g gjennom praktiske ting (alle har rett utstyr- blyant, viskelr, linjal, bker), ta opp sprsml, si/skrive opp ML for timen og plan for gjennomfringen av timen. 3-5 min.Lrer bestemmer form.PresentasjonLrerens del og lrer skal ha all oppmerksomhet. Lreren m fortelle elevene hvor lang tid dette tar og flge dette. Innholdet er hva elevene skal lre i denne timen, hvordan de skal arbeide med stoffet og forventninger til stoffet.Inntil 10 min.Form skal vre enveis, ingen prater, alle er vendt mot lrer.(Rd tid)Skal presentasjonen vre lenger, er det lurt variere formen, men vre tydelig p hvilke regler som gjelder.ArbeidsdelInnholdet i oppdraget m vre klart og forventningene presise. Elevene m vite mlet for arbeidet og hvordan det blir evaluert.

Inntil 25 min.Form er bestemt av innholdet i arbeidsdelen. Elevene kan jobbe alene, parvis, i grupper. Dette er hoveddelen i timen. (Gul tid)Det er viktig at i denne delen m lreren vre lojal og ikke avbryte elevene med beskjeder. Slike ting m komme p begynnelsen eller evt. p slutten av timen.AvslutningInnholdet i denne delen er svrt betydningsfullt for lringsutbytte. Her gjennomgr lreren hva som var hensikten med timen, hva de har jobbet med og hva de skulle ha oppndd og plan for videre arbeid. Ca. 5 min.Form kan vre lrerens oppsummering eller sprsml til elever.Forts. tiltakFaglig oppdatering:Nye lokale lreplaner prioriterte fagDen andre leseopplringa eksempler mht. TPO i klasserommetRegnetrappa eksempler mht. TPO i klasserommet

Data/hjelpemidler:Kurs for foreldre og lrere i TextpilotAlle elever med spesifikke lese-skrive vansker fikk kurs i TextpilotLydbker til alle som har behovAktivt bruk av SmartboardLIKT Program for lring med IKT

FiN STIL:Tidlig intervensjon i lringsmiljetKvalifisere lrerne til forebygge, redusere og hndtere problematferd.Opplring i reglene skolekampanje

kt fokus p nasjonale prverBedre lringsmilj, bedre p tilpasset opplringPrioriterte nye lreplaner i fagene norsk, matte, engelskke elevenes lese hastighet/forstelse repetert lesingkt fokus p lre/lese strategier bruke tekster fra gamle nasjonale prverJobbe mer med problemlsningsoppgaver/tekstoppgaver i matematikk - problemlsningsskjema .Gi elevene de beste forutsetninger for gjre det bra grupper p 5 ved gjennomfring.Forpliktet alle til sitte tiden ut.kt lekse mengdeBedre og mer informasjon til foreldrene om nasjonale prver (fra 3. trinn)Foreldrene har viktig rolle som motivator og pdriver hjemme.Lekser i nasjonal prveform4. og 7. trinn plagt et sterkt fokus p nasjonale prver, elevene m bli godt kjent med prveformen og oppgavetypene.Prate positivt, motivere til nasjonale prverLage et eget rom p Fronter, hvor gamle nasjonale prver blir lagt.

Bikuben:Tettere voksenkontaktSkjermet arbeidsplassPraktiske aktiviteterUlike kurs p tvers av klasserBelnningsstedART

PP-Tjenesten skolen:Tettere kontakt PP-Tjenesten og skolen.KO-team samarbeidspartnere/drftingspartnerePPT p skolen en dag hver uke (5-6 timer) mter, observasjon, veiledning.Nye frtilmeldingsprosedyrer (se vedlegg)Ny TPO-plan (se vedlegg)Ny kartleggingsplan (under utarbeidelse)

FRTILMELDINGSPROSEDYRER1. Dersom du er bekymret for en elev faglig eller sosialt, br du:Gjennomfre kartlegging/lage en pedagogisk analyse.Bruk pedagogisk rapport (se vedlegg), som et arbeidsdokument (Det vil lette jobben dersom du m ha kontakt med PPT senere).Dersom en elev scorer drlig, m du g grundigere inn se p hva det er eleven strever med.Informere p avdelingsmte, slik at avdelingsleder vet om saken, det kan ogs vre fora for diskutere ml og tiltak, (LP-mod.). Avdelingsleder informerer p neste KO-team.Vurdere om saken skal meldes inn til FiN STIL.Ta kontakt med hjemmet informere om situasjonen.Utarbeide en TPO-plan med klare ml og tiltak, se vedlegg.Etter endt periode (fra 1 6 mnd.), evaluering.Dokumentere elevens progresjon eller manglende progresjon. Skal tiltaket fortsette, er det andre tiltak som br settes i gang?Kan vi ta bort TPO-planen? Br det lages en ny TPO-plan? Er det behov for sttte/veiledning fra andre?2. Dersom tiltakene ikke gir fremgang/bedring br det sendes en bekymring til KO-team.Informere om saken p KO-team (avdelingsleder el. Kontaktlrer).Tiltak som kan skje:observasjon ved PPTveiledning av PPTForslag til opplegg evt. tester som br tas

3. Dersom ingen tiltak virker, og du fortsatt er bekymret, m du:Fylle ut et tilmeldingsskjema til PPT (se vedlegg)Legge ved ped.rapport, TPO planer som er utarbeidet under pkt.1. (se vedlegg)

FORMLET MED KARTLEGGINGSPRVER OG VFL

Opplringsloven 1-2, femte ledd (formlsparagrafen) sier at: Opplringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Dette innebrer at skolen m sette inn tiltak for tilpasset opplring fr den kan vurdere om det er behov for spesialundervisning.

Opplringsloven 3 2, frste og andre ledd, og 3 11, frste og andre ledd sier at: Underveisvurdering skal brukes som et redskap i lreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplring og bidra til at eleven ker kompetansen sin i fag.

Kartleggingsprvene og vurdering (VFL) skal kunne gi et bedre faglig og pedagogisk grunnlag for organisere opplringa, vurdere om det br settes i verk tiltak og vre et hjelpemiddel i arbeidet med tilpasset opplring.

Tilpasset opplring kan frst bli en realitet nr lreren har tilstrekkelig kunnskap om hva eleven kan. Derfor har skolen et kartleggingsprogram som fanger opp elevenes faglige utvikling (kartleggingsplan del 1). For elever som sliter p skolen faglig eller sosialt kan det vre ndvendig med en mer omfattende kartlegging (kartleggingsplan del 2). I tillegg til kt fokus p VFL.Hva br vi kartlegge?LringsmiljSprk/begrepsforstelseOm eleven er leseklar - Leseforberedende aktiviteterLeseferdighet - avkodingLeseforstelseRettskrivingTallforstelseRegneferdigheterEngelskDatakunnskap

Vi gjennomfrer systematisk kartlegging for :

F kjennskap til elevens faglige og sosiale niv slik at vi kan justere opplringen og forbedre elevenes lringKunne gi rd om hvordan elevene kan forbedre seg.Kunne gi tilpasset opplringKunne samarbeide godt med foreldreneDokumentereDet er kontaktlrer som til enhver tid har ansvar for vite hvor eleven er i faglig og sosial utvikling. Ved siden av underveisvurdering (VFL), observasjon, elevsamtaler, foreldresamtaler og prver, skal alle kartlegges etter kartleggingsplan del 1. For enkeltelever med spesielle behov skal det vurderes spesielt hvilke tester som skal tas. Dersom kontaktlrer er bekymret for en elevs resultater skal skolens frtilmeldingsprosedyrer flges:

KartleggingsplanDel 1 Alle eleveneDel 2 - BekymringseleverDelt inn i:Avdeling 1: 1. 3. kl.Avdeling 2: 4. 5. kl.Avdeling 3: 6. 7. kl.

(ligger som vedlegg)

Denne kartleggingsplanen skal brukes nr et barn presterer bekymringsfullt svakt innen et omrde. Skolen m da lete etter grunnen til dette i henholdsvis skole og hjemmesituasjonen. Kartleggingen m preges av en dynamisk fremgangsmte.Kartleggingsplan del 2, skal skje i tett kommunikasjon med foresatte og nedfelles i en enkel plan/avtale. PPT kan bist i dette arbeidet. Saken bringes opp p KO-team.Etter at del 2 er gjennomfrt, m lrer lage en tilpasset opplringsplan for eleven som signeres av kontaktlrer, foreldre og ledelsen.

Klevstrand skole Tiltaksplan Tilpasset opplring

Elevens navn: Klasse: Fdt: Kontaktlrer:

Kort beskrivelse av situasjonen:Skolens skal:Ml: Tiltak:Organisering:Hjemmet skal:Ml:Tiltak:Tidsperiode:Evaluering:Underskrifter:_____________________Sted/Dato____________________ _____________________________ _________________________Foresatte Kontaktlrer Rektor

HVOR ER VI N? ER VI P VEI MOT MLET?Vi hadde 19 elever p enkeltvedtak, dvs. 11 % av elevene, ved prosjekt slutt. Ved oppstart neste skoler har vi 10 elever p enkeltvedtak, dvs. 6% av elevene.I tillegg hadde vi 15 elever som hadde egen plan for tilpasset opplring, dvs. 9% av elevene. Ved oppstart neste skoler har vi 20 elever med egen TPO-plan, dvs. 11% av elevene.Nye lokale lreplaner i alle teorifagene.Ny kartleggingsplan bedre TPOGodt lringsmilj i klassene, god struktur og forutsigbarhet.De to siste rene har vi vrt p kommunalt niv p nasjonale prver p 5. trinn fra 2,0 2,3. P 8. trinn har det ikke skjedd mye endring, s det M vi ta tak i.

Nasjonaleprver fra 2008 - 2012

HVA ER GJENNOMFRT/INNFRT SOM FORPLIKTENDE? FELLESKAPSGEVINSTER?

Alle tiltakene vi har satt i gang er forpliktende, ogs etter endt prosjektperiode.Elevene blir bedre ivaretattKontaktlrer har ansvar blitt flinkere til kartlegge og tilretteleggeMer konkrete IOP`er/halvrsrapporter (friskmelding) Tiltak kommer tidligere i gang tilpasset opplringTettere kontakt med PPT, kan f til observasjon/veiledning uten henvisning.Vi vet hva eleven kan/ikke kan tydeligere beskrivelse av eleven ved en evt. henvisningBedre lringsmiljBedre resultater Stadig evaluering av status nye forbedringspunkter/utvikling Sykefravret blant personalet er halvert, fra 10% til 5 %.

HVA GJENSTR? MANGLER?

Vurdering for lring - bruke ulike innfallsvinkler. F en oversikt over hva elevene kan/ikke kan, som igjen skal gi bedre lring for alle. Tar 10 % lrerstilling til det formlet neste skoler (Betina)Bli mer bevisst p de sterke elevene gi dem utfordringer strekke seg etter.Mer trykk p mellomtrinnet, hardere prioritering p fagene norsk, matte og engelsk. Tettere kontakt med Stridsklev barneskole, hva gjr de som vi ikke gjr?Mangler lokale lreplaner i de praktiske fagene (kroppsving, musikk, kunst og hndverk)

HVA M VI HA MER KOMPETANSE P?

Kurs i pedagogisk analyse (kollegaveiledning)Kurs i STAS kunne lese av resultatene.Kursing i kartleggingsverktyene vi bruker, kunne bruke resultatene for videre jobbing tilpasset opplring.Fortsette sende lrere p kurs, mht. diagnose kompetanse.Sakkyndig vurdering IOP (m samsvare).Fagkurs, hvordan tilrettelegge undervisningen, slik at alle fr strst mulig utbytte av undervisningen i klasserommet, praktiske tips og ideer.Evidensbaserte lrerkompetanser, spesielt vurdering for lring (hyest effekt).