Upload
lytruc
View
269
Download
6
Embed Size (px)
Citation preview
KJEMISK
ARBEIDSMILJØ
FOR
BILLEDKUNSTNERE
MALERI· GRAFIKK· SKULPT UR
PETTER KRISTENSEN
STATENS
ARBEIDSMILJØ INSTITUTT
NORSKE BILLEDKUNSTNERE
D E SOM HAR BIDRATT I ARBEI DET MED BOKEN
Boken har kommet til i et samarbeid mellom Statens
Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Norske Billedkunstnere
( BK). NBK har bekostet utgiftene til illustrasjon , lay-our,
trykking og distribusjon.
O verlege Petter Kristensen, ST AMI, har hovedansvaret fo r
innholdet.
Maler Per Staurnes har stått for grafisk utform ing av omslag,
typografi og illustrasjon.
Fra NBKs side har daglig leder Jon Øien vært ansvarlig for
boken.
Det kunstfaglige innholdet er vurdert av Svein Johansen (maler,
grafiker), Marianne Selsjord (maler) og Kirsti Aall
(billedhugger) .
Professor T or Norseth, STAMI, har vurden det
arbeids medisinske og toksikologiske innholdet.
Yrkeshygienisk seksjon, STAM!, har utført mineralanalyse aven
prøve av pipeleire.
En rakk både til de som her er nevnt og alle andre som har
bidratt!
Illustrasjon på omslaget er et utsnitt fra Albert O ehlens maleri
«Self- portrait with Palette».
Skriften er satt med 10,5 /1 2,5 pkt. Garamond og trykket i
offset på 100 g. M unken Offset.
Sats ved T ypo-Service a:.;, O slo.
T rykket og innbunde t ved Enger Boktrykkeri, O tta .
© NBK - Oslo 1992
5 INN H OL D
INNHOLD
Innlednin-g 7
Historikk 9
Generell gifdære (toksikologi) 14
H va særpreger kunstnerens arbeidsmiljø? 21
Kjemiske stoffer og eksponering for disse
Maleri 24
Grafiske teknikker :; 7
Skulptur 43
24
Sykdomskategorier -- helseforhold
Akutte helseskader 55
Kroniske fo rgiftninger og sykdommer 56
Kreft 6 1
Irritasjon, allergi og annen overfølsomhet 62
Forplantningsskader og fosterskader 65
53
Hvordan får vi et sikkert arbeidsmiljø?
Vit hva du arbeider med (Regelverk) 69
Tenk på hvordan du arbeider
(Hvordan reduserer vi kjemisk påvirkning?) 70
69
Avslutning - konklusjoner 83
Litteratur - informasjon 84
Liste over kjemiske stoffer 86
7 INNLEDN I NC
INNLEDNING
Norske Billedkunstnere har tatt initiativet til
utarbeidelsen av denne boken. Den bygger i stor grad på
forelesninger om kjemisk arbeidsmiljø fo r billedkunstnere som Petter Kristensen har holdt på Statens Kunstakademi
de seneste årene. Billedkunstnerne er den viktigste
målgruppen . Det er tatt med endel elementært stoff om
materialer og teknikk, beregnet på andre målgrupper. Vi
har et håp om at også helsepersonell med behov for en
oppsummering om dette spesielle emnet vil ha nytte av
boken.
H EFTETS INNH OLD
D et er fle re avgrensninger i stoffet. Billedkunstnere kan være utsatt for belastninger i arbeidet av mange slag,
Kjemiske stoffer er bare en del av dette, og med all
sannsynlighet ikke det viktigs te. Feilbelastninger og
overbelastninger av muskelskjelettapparatet er en gruppe faktorer som nok betyr mer. Dette og miljøet knyttet til
f.eks . fysikalske faktorer som stråling blir ikke belyst.
Stoffet begrenser seg til maleri, grafiske teknikker og
skulptur. Selv om det kunne være gode argumenter for å
utvide emnet til andre kunstkategorier, er denne
avgrensningen valgt først og fremst fordi boken bygger på
forelesningene på Statens Kunstakademi .
Selve hovedinnholdet er delt i tre:
1. D e kjemiske stoffene og den påvirkning (eksponering)
vi kan regne med ved de bruksområdene som er
aktuelle for kunstneren.
2. Sykdommene som kan ha sammenheng med
kunstneryrket og de kjemiske stoffene som er aktuelle i
bildende kunst. 3. T iltak for å sikre et forsvarlig kjemisk arbeidsmiljø.
8 INNLEDNING
Denne systematikken har fordeler, men det er en ulempe at stoffet blir fragmentert. Dette er forsøkt avhjulpet ved bruk av kryss referanser i teksten. Tilslutt er det tatt med en alfabetisk stoffliste med sidehenvisning, og praktiske tips om hvor du kan henvende deg for ytterligere informasjon.
En liten forsmak på konklusjonene kan være på sin plass allerede i innledningen. Det kan nemlig være en fare for at en publikasjon som dette skaper unødig frykt. Mange kunstnere håndterer kjemiske stoffer som kan innebære risiko for alvorlig helsefare. Dette går fram av kapitlene om de kjemiske stoffene og de ulike sykdomskategoriene. Husk imidlertid på at det er mengden (dosen) du utsettes for som er avgjørende for graden av risiko (se kapitlet om generell gifdære). Al t tyder på at de dosene billedkunstnere normalt utsettes for i arbeidet er moderate, og undersøkelser av helseforholdene blant kunstnere gir heller ikke holdepunkter for at kjemiske stoffer i arbeidsmiljøet er blant de viktigste farene de utsettes for til daglig. Essensen i boken er derfor langt fra at kunstnerne utsettes fo r en miljøkatastrofe , men heller at vi kan regne med en tilleggsrisiko - oftest moderat - hos enkelte kunstnere. Med endel forholdsregler, som for en stor del er enkle, kan man regne med at en slik tilleggsrisiko kan elimineres (se kapitlet om hvordan vi får et sikkert arbeidsmiljø),
9 H I STO R IKK
HISTORIKK
Det har vært spekulert om de giftige malingpigmentene som har vært brukt opp gjennom tidene har hatt stor helsemessig betydning. Egypterne tok i bronsealderen (2000- 1000 [Kr.) i bruk naturlige blå og grønne kopperkarbonater (malakitt og azuritt), naturlig sinober, realgar (rødt arsensulfid) og gult arsensulfid. Med all sannsynlighet har tillagning og bruk av disse pigmentene ansvar for mange fatale forgiftninger. Det ble ikke bedre da grekerne senere fremstilte blyhvitt av blyremser, eddik og gjødsel. Ved foten av Vesuv fikk italienske kunstnere tak i blyholdig neapelgult.
EgypLisk bi lledkunstner med staffeli . Relieff i stein
fra ca. 1300 f. kr.
Problemene ble senere overført til andre når kunstneren fikk høyere status og kunne bruke ansatte og elever til å fremstille pigment og maling. Det har nok likevel vært tilstrekkelig med farer fortsatt . Bernardini Ramazzini, som
10 HISTO R I K K
Maleren i sitt atel ier.
En læregutr ri ver
oljefarger ril Jagens
forbruk, mens en elev
legger opp en ny palett
for mesreren
- Adr iaen van Osrade
161 0-1685
virket som professor i praktisk medisin ved universitetet i Padova, skrev år 1700 det klassiske yrkesmedisinske verk «De Morbis Artificum». Malere, steinhuggere og trykkere
var blant de yrkesgruppene Ramazzini spanderte egne kapitler på. Han beskrev (portrett)malere som sykelige, med lammelser, svarte tenner, sykelig hudfarge, melankoli og tapt luktesans. Han stusset over at de som var så sykelig utseende kunstnerne kunne male portretter som fremstilte mer blomstrende skjønnhet enn modellen egentlig innehadde. Ramazzini mente at malernes tilbøyelighet til sykdom skyldtes materialene de håndterte
og forurensningene de inhalerte dagl ig. Bl.a. nevner han blymønje, sinober og blyhvitt. Han mente at dampene fra olje og ferniss fikk atelierene til å lukte som latriner, og at dette kunne forklare fravær av luktesans. Han bemerker at
dette ikke kan være bra for hodet. Videre forklares malernes forkjærlighet for metallpigmenter med at disse er mest holdbare. H an observerte at maleren får de samme
HI STOR I KK Il
sykdommene som håndverkere som håndterer metaller,
om enn i mildere form . I en pasientbeskrivelse nevnes en
maler med alle tegn på blyforgiftning, med lammelser og
kolikksmerter. M aleren hadde fått i seg maling ved at han
«hadde hatt uvanen med å fjerne farge fra penselen med
fingrene , og ennå verre var dumdristig nok til å slikke i
seg fargen».
Ramazzini var også oppmerksom på de farene
skulptøreneyar utsatt fo r i yrket. «Når de hugger marmor
under jord eller meisler statuer eller andre gjenstander
inhalerer de ofte små skarpkantede steinbiter som flyr i vei, og rammes av hoste, astma og lungesott. » Ved
obduksjon kunne man fi nne steinstøv i lungene. Ramazzini advarte skulptører mot å puste inn disse ytterst
små partikler, selv om han ikke ga noe konkret råd om
hvordan de kunne oppnå dette.
Flere av metallpigmentene, bl.a. de med kopper- og
arsensalter fikk tidlig et dårlig rykte pga. sin giftighet.
Dette har nok medvi rket til at noen av dem ble borte fra
palettene. Men selv om malerne var skeptiske til
auripigment, ser det ikke ut til at dette har vært tilfelle i
like stor grad for f.eks. sinober og blyhvi tt. Leonardo da
Vinci benyttet hendene fl ittig som arbeidsredskap fo r å få
tekstur i sin blyhvittgrundering. Gyles råd ved bruk av
blyhvi tt som grunning til miniaryrmaling var f. eks. «to
lick it all off with your tongue or wipe it off with moist
sponge» dersom det var problematisk å få en jevn flate. De
som arbeidet med fremstill ing av blyhvitt etter lignende
prinsipper som i oldtiden (vesentlig kvinner) var nærmest
dømt til å få blyforgiftning, og T he Royal Society of Arts i London utlyste i 1783 en pris til den som kunne finne en
sikker fremstillingsmetode. I 1790 utviklet Islington en
metode for maskinell separering av de støvende flakene av blyhvitt fra blyremsene, og omtrent samtidig utviklet man
i Frankrike en maskin med avsug for pigmentpulveret
som ble malt opp.
Fra ulikt medisinsk hold har det vært mer eller mindre
kvalifiserte spekulasjoner om kjente kunstneres
helseforhold og årsakene til deres sykdommer. Ramazzini
var ikke den eneste som har vært inne på at kunstneres
sykdommer kunne være yrkesbetingete.
12 H IST O R IK K
Fransk oppfinnelse
fra 1796 som
beskytter
pigmentmaleren fo r
aet giftige
pigmentstøvet ved
fremstilling av
blyh.vitt.
En riveplate B va l
plassert på et borG
med høye kanter C. I lav høyde over
bordet var opphengt
en hette A med kanal
F opp til en kullfYrt
ovn G. Pigmentmalcren
kunne St gjennom
en glassplate E.
Avtrekk av fint
pigmentstøv ble
besørget ved at den
oppvarmede luften fra
ovnen sugde ny luft
fra åpningen mellom
hetlen og bordet.
Hypotesen om at maleres eksponering for tungmetaller kan være en årsaksfaktor for revmatisk sykdom er også lansert. Paletten til fire kjente malere med revmatiske sykdommer: Rubens, Renoir, Monet og Klee, har bl.a. vært sammenliknet med ulike andre malere fra samme epoke og skole. D et ble funnet fo rskjeller, idet de med sykdom brukte langt mer pigmenter med bly, kvikksølv, kadmium og arsen enn de friske. Det er også pekt på at Renoir kjederøkte hjemmerullete sigaretter og på den måten ganske sikkert fikk i seg ekstra mye kvikksølv og bly gjennom røyken fra sigaretter tilsølt av sinober og neapelgult. Selvom man kan tenke seg biologiske mekanismer for en sammenheng er ikke dette noe som
13 HISTOR I KK
Renotrs reumatiske
lidelser gjorde ar han
nesten måne oppgI
sin arbeid på sine
eldre dager.
Skisse etter foto
- Pablo Pioasso 19 ', 9.
helst bevis for at det er slik, selvsagt En annen maler som har fått sin helse dissekert i
ettertid er Vincent van Gogh. Det er bl.a. foreslått at det var blyforgiftning med skade av synsnerven som var årsak til at han ofte har malt (og sett?) en tydelig halo rundt lys. En annen teori går ut på at han har fått en toksisk hjerneskade av kj emiske stoffer i vegetabilsk terpentin , absint og kamferolje. Hans sinnslidelse skulle for en stor del skrive s~g fra denne hjerneskaden. Van Gogh har utvilsomt vært utsatt for de kj emiske stoffene. Han var kjent for å innta store mengder absint, og hadde søvnproblemer som han løste ved å dynke hodeputen grundig med kamferolje. Foruten å bli eksponert for terpentindamp er det også historier om at han forsøkte å drikke terpentin i Arles. Viktige aktive stoffer i terpentin, absint og kamferolje er henholdvis pinen, tujon og kamfer. Tujon i absint kommer fra malurt (A rtemisia
absinthum) men dette stoffet er også en viktig bestanddel i olje fra trær som hvit seder (Thuja occidentalis). Disse tre stoffene er alle organiske ringforbindelser med visse likhetstrekk både kjemisk og toksikologisk. Historien blir enda mer eksot ~sk når vi vet at van Gogh ble gravlagt på den lokale kirkegården i Auvers-sur-O ise, hvor hans venn dr. Gachet sørget for et ornamentalt tre som dekorasjon over graven . Etter 15 år skulle graven flyttes , og det fortelles da at kisten var omkranset av røttene til treet over graven, «som om de holdt van Gogh i et sterkt favntak» . Treet ble flyttet til dr. Gachets hage, hvor det fortsatt står. Selvsagt er det en Thuja occidentalis!
.\. (., .... ~ ; ., . .. }- .. 'f''f
14 TOKS I KOLOGI
Memento No ri
- Pieter Claesz
1623.
Kro p pens /0 rsvar
GENERELL GIFTLÆRE
(TOKSIKOLOGI)
Mange tenker på toksikologi som læren som gir oss svar på spørsmålet om hva giftene gjør med kroppen vår. Dette er bare halve sannheten. For å kunne forstå de aller viktigste sidene ved det å omgås kroppsfremmede kjemiske stoffer i arbeidet og miljøet ellers, må vi også kunne gi svar på spørsmålet: H va gjør kroppen vår med giftene?
K RO PPENS HA NDTERING AV GIFTER
kan deles i fire sekvenser: Stoffet tas opp i kroppen, det fordeles (distribueres) i ulike deler av kroppen, det omdannes av kroppens stoffskifte, og det utskilles fra kroppen. Måten disse sekvensene foregår på er høyst ulik for forskjellige kroppsfremmede stoffer. Man kan tenke på kroppens håndtering av stoffer som et forsvar mot helseskade av giftige stoffer. O pptak av mange kjemiske stoffer kan stoppes effektivt ved at huden fungerer som en barriere. Støvpartikler som pustes inn og deponeres i luftveiene vil fraktes vekk av et forsvarssystem som oftest er effektivt. Forsvaret mot opptak av stoffer vi spiser og fremfor alt gasser som vi puster inn er mindre effektivt. Også fordeling kan ses på som en del av forsvaret . For å kunne håndtere stoffene videre slik at vi blir kvitt dem må
15 T OK S I KOL O G I
Kroppens stoffskifte
Utskilling
De Hu mani Ca rpore
Fabrica.
- Andrea Vesal ius
1535.
de transporteres til celler og vev som er effektive til stoffskifte (f.eks. leverceller) og utskillelse (f.eks. nyrene). I
kroppen er det biologiske barrierer som hindrer endel giftstoffer å nå fram til hjernen eller kjønnscellene. Mange fremmede stoffe r er vanskelige å håndtere for kroppen fordi de er for lite løselige i kroppsvæskene. Et viktig eksempel er organiske løsemidler som er lite vannløselige. Den vanlige måten å håndtere disse stoffe ne er at
kroppens st<?ffskifte omdanner dem til nye stoffer som er mere vannløselige, og dermed greiere å bli kvitt. Dette er
riktignok et tveegget sverd: Mange av stoffskifteproduktene er kjemisk «sintere» enn det
opprinnelige stoffet, og prisen for å bli kvitt fremmede stoffer er at kroppen i en mellomfase utsetter seg for risiko. Dette gjelder mange eksempler av kreftfremkallende stoffer, nerveskadelige løsemidler osv. Før utskilling vil det ofte kobles på stoffer som <<nøytraliserer» de aggressive stoffene. Likevel kan også utskilling være et tveegget sverd, ved at giftene konsentreres i organet for utskilling. Dette er noe av årsaken til at endel organiske pigmenter har en tendens til å fremkalle kreft i urinblæren. Vi kan også se på imm unologiske reaksjoner (f.eks. allergi) som forsvarsmekanismer mot fremmede stoffer, men hvor
immunreaksjonen kan fungere som et tveegget sverd ved at den fremkaller sykdom.
16 TOKSIKOLOGI
Dose-effekt
Paracelsus
1492- 154 1
DOSEBEGREPET
Dette bringer oss inn på dose (mengde) som er et grunnleggende begrep i giftlæren. For det enkelte menneske vil det være lovmessige sammenhenger mellom eksponeringsdosen og skadeeffekt. Det er en selvsagt ting, men blir alt for ofte glemt. Det har andre og gjerne verre konsekvenser å utsettes for en høy dose enn en lav dose av et giftig stoff (dose-effekt sammenheng). I mange sammenhenger kan vi knytte dette til den måten kroppen «håndterer» fremmede stoffer på. Kroppen har gjennom opptak, fordeling, stoffomsetning og utskillelse evnen til å tåle en viss dose. Dersom denne dosen overskrides vil forsvaret svikte. Dette forholdet mellom dose og effekt ble allerede formulert av Paracelsus (født 1492). Fritt oversatt: «Alle stoffer er gifter, det er bare dosen som avgjør om det er ikke er en gift .» Mange kjemiske stoffer, f.eks . pigmentmetaller som jern, kopper og sink, er faktisk stoffer som kroppen trenger en viss minste dose av. Mangel eller for lav dose fører til mangelsykdom, og fo rgiftning oppstår først over en terskeldose. For enkelte
skadeeffekter gjelder ikke regelen om at høyere dose gir kraftigere skadeeffekt. Dette er i de tilfelle hvor et kjemisk stoff virker som en «trigger» og setter igang en kjedereaksjon, og hvor kroppen uavhengig av giftstoffet bestemmer sykdomsforløpet videre. Dette ser vi ved kreft og allergier.
BIOLOGISK VARIASJ ON
Vekselspillet mellom kroppen og giftstoffet gir også en viktig forklaring på at risikoen for skade varierer blant mennesker, selv om dosen de utsettes for er lik (biologisk
17 T OKSI KOL OG I
Dose- ;-espo ;zs
Dose- respons
~orhoJdl'L
Kurven viser den
O/o-vise sjanse fo r
helseskade når dosen
øker,
Risikovurdering
variasjon). O rganismen hos ulike mennesker håndterer gifter forskjellig, at det kan være stor variasjon på effekt iviteten i organismens forsvar mot fremmede stoffer. Biologisk variasjon er bakgrunn for den sammenhengen vi ser i en befolkningsgruppe mellom dosen de utsettes for og den risiko (sannsynlighet) det er fo r å få en bestemt helseskade av giften (dose-respons). Dose-responskurven er vanligvis som gjengitt under. Ut av figuren kan vi lese
100 ~--------------------------~"-----r
W-l Q
~ Cl')
W-l Cl')
-l W-l X er:: 50 O w.. W-l Cl')
Z « ~ Cl')
~ o
O~----~------------------------LDOSE
det selvfølgelige at sannsynligheten for å få en bestemt helseskade øker når dosen av det skadestoffet som fremkaller skade øker. I lave doser vil bare en liten andel bli syke (de mest ømfintlige, bl.a. de som har en organisme med et ineffektivt forsvar mot stoffet). Ved
økende dose øker denne sannsynligheten, og ved store nok doser er det ingen som håndterer stoffet uten skadevirkning. I praktisk risikovurdering vil vi sjelden operere med garantert sikre dosegrenser, men heller si at lave (definerte) doser innebærer så liten sannsynlighet for skade at det er «akseptabelt» (bestemmelsen om hvilken
risiko som er ti l å leve med er selvsagt ikke en toksikologisk beslutning, men en verdibeslutning eller politisk beslutning. Toksikologien kan bare sette en del av premissene for en slik beslutning).
I Norge er nivåene for kjemisk eksponering i
18 T OKS I K O LOCI
Mottakelighet fo r sykclOln
arbeidslivet ganske lave. For de aller fles te mennesker
regner vi med at de kjemiske arbeidsmiljøproblemene er
så små at de bare spiller en marginal helsemessig rolle.
Men et problem som da relativt sett blir mer
betydningsfullt er helseproblemene i de subgruppene som
har størst mottakelighet for sykdom . En sykdomskategori hvor dette spiller en spesiell rolle er
overømfi ntl ighetsreaksjoner fra hud og slimhinner. De
fleste tåler en viss dose irriterende kjemiske stoffer uren
plager, men et mindretall kan ha så store plager at de må
snu opp ned på sin tilværelse. Dette problemet er også
relevant for billedkuns tnere og tas opp på side 62.
Den målbare kropp - Albrechr Diire r 1471- 1528 .
B RUKSMÅTEN LIKE AVGJØ RE DE SOM KJEM IE N
Ut fra kunnskapen om sammenhengene mellom dose og
effekt og dose og respons må vi stille flere spørsmål når vi
skal vurdere arbeidsmiljøet. Det er ikke nok å spørre om hvilke gifter man kan utsettes for. Det er like viktig å stille
spørsmål om dosen man utsettes for, eller, formulert med
andre ord: Hvordan arbeider du med og håndterer du
giftene? (side 70)
HVA GJØR GIFTENE MED KROPPEN?
Det er et mangfold av helseskader vi kan påføres av
kjemiske stoffer (side 53), og skademekanismene kan være
19
•
T O KSIKOLOCI
n
latenstid
vidt forskjellige. Det vil derfor ofte ikke være helt enkle
svar på spørsmålet om hva giftene gjør med kroppen. Interessen i dag er endret fra tidligere. Før var vi mest
opptatt av akutte skader som oppsto brått og i nær
tilslutning til påvirkning av et kjemisk stoff. Et godt
eksempel kan. være akutte etsvirkninger i huden fra
syrebadet ved fremstilling av etsninge r. I dag er vi mer
opptatt av helseskader som oppstår snikende og gradvis,
ofte etter ma,nge års vedvarende påvirkni ng for et stoff.
For sykdom som oppstår som ledd i en langvarig prosess
(oftest med mange stadier) opererer vi med begrepet
latenstid. Latenstiden er den tiden det tar fra første
eksponering for et skadelig stoff inntil sykdommen
oppdages . Mange av de yrkesbetingete sykdommene vi
har i fokus i dag, f.eks. kroniske sykdommer (side 56) og
kreft (side 61), har typisk latenstid på mange år, for kreft
vanligvis flere tiår. Skadene kommer da gjerne i eldre år,
ofte etter at man har sluttet å bruke det stoffet som er
årsak. Det er da selvsagt ikke så lett å se sammenhengen
heller. Vanskene med å finne årsakssammenhenger har
også økt ford i vi i dag er mer opptatt av sykdommer hvor
sykdomsmekanismene er mer innfløkte, i forhold til
tidligere hvor hovedinteressen lå på forgiftninger. Rent
praktisk er poenget med mange års latenstid viktig fordi
det setter fokus på hvilke kjemiske stoffer og hvilke doser
kunstneren var utsatt for tidligere (eller hva slags sykdomsrisiko kunstneren får om 20-30 år ved å utsettes
for bestemte stoffer i gitte doser i dag).
Spørsmålet om dose er dessverre ikke helt rett fram og lett
å vurdere. Ett av problemene er at det kan være
forskjellige måter å måle dose, og de ulike målene kan ha
ulik biologisk relevans. Er det for eksempel viktigst å
unngå den jevne, kumulerte påvirkningen over tid fra et
kjemisk stoff, eller er det de intense kortvarige
eksponeringstoppene som vi kan oppleve mer sjelden under bestemte arbeidsoppgaver? Som regel kan vi ikke
svare helt nøyaktig på dette. For å svare må vi bl.a. kjenne
sykdomsmekanismen godt. Det kan f.eks. være lite
problematisk å utsettes for en jevn men lav konsentrasjon av et stoff dersom kroppens forsvar håndterer det
uproblematisk. En kortvarig høy konsentrasjon kan
derimot bli for mye for forsvarsmekanismene, og vi får en
20 T OKS I KOLOCI
Akkumulert dose
Kortvarig toppeksponerinK
Studier av foster i livmoren
.- Leonardo da Vinci
14'12- 1519.
reell risiko. Generelt kan vi si at akkumulert dose som regel spiller en rolle for risiko for mange kroniske
sykdomsreaksjoner. I tillegg kan kortvarig toppeksponering spille en særegen rolle. Situasjonen er spesiell for mange forplantningsskader, både ved skade av kj ønnsceller og fosterskader. Her må man gå ut fra at eksponering i løpet av en kort tidsperiode (uker, dager eller enda kortere) er relevant (avhengig av vekstintensitet
i kjønnsceller eller fosteret på forskjellig tidspunkt) .
-, ~ , .
-·......... f · ~~ ... , .... j
-. ~ - ~. ,~
... :1';"':" l- ~·l ,-~"' . 4tJ'fIII ...,,_ ...... ~k- --,. I
~ ... ~"
TradiJ]oner
A R B E [USM I L J Ø 2 1
HVA SÆRPREGER
KUNST.NERENS ARBEIDSMILJØ?
Den generelle giftlæren forteller oss at risiko er nøye
knyttet ti l dosen vi utsettes for av potensielt giftige stoffer.
Det spiller derfor en avgjørende rolle hvordan vi
håndterer stoffene og ikke bare hva vi bruker. Det fi ns lite
av systematiske studier som fortelle r oss hvilke doser
kunstneren utsettes for ved håndtering av ulike stoffer. Et
stykke på vei kan vi få kunnskap ved å trekke paralleller t il
beslektet bruk i industrien, hvor vi vet mye mer om
påvirkning og dosenivåer.
Sammenliknet med håndtering av kj emikalier i
industriproduksjon har kunstneren et grunnlag i
produksjonsteknikker som har lange tradisjoner. En manuell produksjon som i teknologisk forstand er
gammeldags utelukker selvsagt endel miljøtiltak som kan være viktige i industriell produksjon, f.eks. automatisering
hvor den som produserer er skilt fra selve
produksjonsprosessen. Kunstneren lever med risikoen for å Tett ko ntllkt komme i tett kontakt med de kjemiske stoffene. Den
22 ARB E I DS M I L J(()
Variasjon ; arbeidet
Vask av ,~i l ketrykkduk
med løsemiddel.
teknologiske standarden på atelieret henger selvsagt også
sammen med økonomi og muligheten for investeringer.
Kunstneren vil f.eks . sjelden arbeide i lokaler med
omfattende venti lasjonssystemer, selv om endel utfø rer
oppgaver som er ganske lik industriell virksomhet hvor
spesiell ventilasjon er normen. Eksempler på slike
teknikker er silketrykk, støping av umettet polyesterplast
og sveismg.
Kunstneren vil i større grad enn de fleste andre følge en
prosess fra begynnelse t il slutt , og får på den måten en
variasjon i arbeidet som er gunstig i miljømessig forstand.
Påvirkningen av organiske løsemidler er f.eks. verst under
Produksjonsvolum langt mindre
vask av rammer og rakler ved silketrykk, og i en
industriell bedrift kan enkelte ha dette som oppgave
mesteparten av dagen. For kunstneren er vasken bare en liten del av arbeidet, og den samlete belastningen av
løsemidlene blir dermed mindre.
En annen forskjell som slår ut til kunstnerens fordel er at
produksjonsvolum og dermed forbruk av (og eksponering for) kjemiske stoffer gjerne er langt mindre enn i
industrien . Det er en vesensforskjell om man utsettes for
avdampning av stoffer som er malt på et forholdsvis lite
lerret i løpet av dagen, sammenliknet med titalls
kvadratmeter veggflate som bygningsmaleren utsettes for
hver dag.
Balansen mellom produktkvalitet, produksjonsvolum/pris
og miljø/sikkerhet vil være ganske forskjellig for kunstneren sammenliknet med i arbeidslivet ellers.
23
-
A RB EIOSM J LJØ
å
;t
d. er
Lange arbeidsøkter
CClll ets ;Helier
- Tho mas Rowlandson
17'56-1827. g
Selvom det ligger i kortene at kunstneren vil ha nesten all
oppmerksomhet rettet mot kvalitetskravene til produktet,
er det et framskritt at mange kunstnere har blitt mer
oppmerksomme på sitt eget arbeidsmiljø i de senere årene.
Men det ligger vel fortsatt et snev av sannhet i Ramazzinis
300 år gamle kommentar om at kunstneren ikke tok
hensyn til sin egen helse i arbeidet. I arbeidslivet forøvrig
er det nok vanligere med kompromisser og balanse
mellom kval.itet, kostnade r og miljø, og i endel bransjer er
det tradisjon å ta hensyn til arbeidsmiljøet. I tillegg til en
slik trad isjonsforskjell mellom utøvelsen av kunst og mye
av arbeidslivet forøvrig, vil det ofte også være en formell
forskjell. Arbeidsmiljøloven har mange krav til
arbeidsplassen og arbeidet, men gjelder bare for bedrifter
med ansatte, og ikke for selvstendig utøvende som f. eks.
kunstnere.
Kunstneren har også på andre måter en spesiell
arbeidssituasjon og arbeidsplass. Det er ingen ni-ri l-fire
jobb, og lange arbeidsøkter kan være ugunstig fordi
kroppen ikke så lett får hvile og mulighet til å hente seg
inn igjen mellom påvirkningene fra kjemiske stoffer. l større grad enn i arbeidslivet ellers er vel også atelieret mer
enn en vanlig arbeidsplass , her kan det hende at måltider
inntas, og endel bor endog i atelieret. Spising kan f.eks.
innebære en fare for at en kunstmaler får i seg større
mengder malingpigmenter via munnen med opptak fra tarmen, sammenliknet med de som håndterer liknende
pigmenter i industrien .
s
24 MA L ERI
Hovedgruppene innen rna/eri
Damper
HVA SÆRPREGER
KVNSTNERENS ARBEIDSMILJØ?
I dette avsni ttet vil førs t de viktigste bruksmåtene og
graden av eksponering som kan følge av bruken,
gjennomgås generelt. Deretter vil de viktigste stoffene og
stoffgruppene omtales.
MALERI
De viktigste stoffgruppene maleren håndterer finnes i selve malingen (pigment, bindemiddel, addi tiver) , og i tynnere og rengjøringsmidler. I tillegg kommer mer spesielle produkter som fernisser, fiksativer o.l. Det er en
vesentlig forskjell på den kjemiske stoffsammensetning
mellom hovedgruppene av maling: O lje, dispersjonsmalinger (akryl, PVAc o.a. ), emulsjoner
(tempera) og akvarell /gouache. Både bindemidler,
tilsetningsstoffer (addi tiver), tynnere og rengjøringsmidler
er vesensforskjellige. Det er også endel forskjeller i
pigmentene som anvendes til de ulike teknikkene.
Når det gjelder bruksmåter og eksponering, kan man noe
forenklet skille mellom damper fra flyktige stoffer, og
stoffer i fast form eller som væsker.
Damper fra flyktige stoffer kommer først og fremst fra
tynner (vegetabilsk terpentin) og rengjøringsmiddel
(white spirit) ved oljemaling. I tillegg finnes det flyktige stoffer i fernisser, fiksativer og malingfjernere, og i bindemidler og additiver i selve malingen. Særlig
dispersjonsmalinger (akryl) har en kompleks
sammensetning med tallrike additiver (en gruppe er
aminer som gir den karakteristiske fi skelukten med en gang boksen åpnes eller malingen klemmes ut av tuben).
25 MALE RI
H urtig penselvask i
først whi te-sp iri t, så
aceton, for å rense
penselen for
slutrfernis.
Ventilasjon
Søl
Lagring av arbeider
Stoffir l fast/o rm eller væskeform
Tilsammen er det summen av flyktige stoffer som gir
atelieret sin karakteristiske «luktkarakter» . Graden av
eksponering fo r flyktige stoffer er bl.a. avhengig av ventilasjonen i atelieret, av avdampningsflaten og av
temperaturen. Selvsagt spiller også stoffets flyktighet en stor rolle, de mest flyktige stoffene bruker maleren i
fiksativer og malingfjernere. D isse produktene brukes ofte
i sprayform, noe som øker fo rdampningshastgiheten og
forurensningsgraden ytterligere. Siden mekanisk
ventilasjon er uvanlig i et atelier, må man stole på naturlig
ventilasjon og lufting som kan være til en viss hj elp ved
lavgradig påvirkning. Slik ventilasjon monner likevel lite
når svært flyktige stoffer strykes eller sprayes på større
fl ater, f.eks. løsemidler i en ferniss på et stort arbeide. En
mer uttalt grad av forurensn ing som i tillegg kan vedvare
hele arbeidsdagen vil særlig kunne skrive seg fra søl og
fuktige filler med løsemidler, og fra svært store flater.
Dette kan være et aktuelt problem når man lagrer arbeider
i samme rom som man maler, endel stoffer i både olje og
dispersjoner vil avdampe langsomt over uker eller
måneder. Akutt eller kronisk giftvirkning når stoffet
pustes inn er ett problem med flyktige stoffer (side 55-56).
Det andre viktige problemet er at mange flyktige stoffer er lokalirri terende (side 62).
De viktigste stoffene i fast form eller væskeform som
maleren kan utsettes for, er pigmentene og andre
bestanddeler i malingen, samt tynnere, rengjøringsmidler
26 MA L ER I
og andre væsker som håndteres. Et særeget problem er fint pigmentstøv som lett kan tas opp i kroppen via lungene.
Pigmentpulver Malere som lager farge selv av pigmentpulver og bindemidler må regne med at støving under manuell
oppmåling og tilblanding kan fø re til et ganske betydelig opptak. Dersom metallpigment brenner vil det kunne
Første trin n ved egen
fremsti lli ng av
oljefarge.
T ørt pigment blandes med lino lje.
dannes ultrasmå metalloksidparrikler som lett tas opp i kroppen via lungene. Dette er en risiko ved røyking av malingtilsølte (oftest hjemmerullete) sigaretter. Det samme kan skje dersom malingtilsølte fi ller og lerretsbiter o.l. brennes innendørs. Ved preparatur av arbeider kan det også utvikles fint pigmentstøv fra f.eks. blyhvitt. Opptak av pigmenter via munnen er normalt et mindre problem i yrkesmessig sammenheng, men kan være av betydning ved spesielle teknikker og vaner hos kunstneren. Selv om mange av pigmentene er tungt oppløselige metallsalter med begrenset opptak fra mage/ tarm, har vi historiske
eksempler på blyforgi ftning hos malere som hadde vanen med å slikl<.e på penselen (side 11 ). Mer vanlig er det at malere kan bruke hendene flittig som redskap i arbeidet. Ut fra analogier vet vi at inntak via tilsølte hender kan være av betydning ved spising. Vi vet at endel kjemiske stoffer, f.eks. organiske løsemidler, oljer og pigmenter, kan absorberes gjennom intakt hud. Men likevel er det bare unntaksvis grunn til å regne med at denne inntaksveien gir en så høy dose at det spiller en praktisk rolle. Derimot kan den irriterende effekten av mange stoffer være av betydning ved tilsøling av huden (side 62).
MALE RI 27
t Jackson Pollock 19 12-56, i typisk hori sontal arbeidssti ll ing med lakkfarge r.
Dosenivåene Vi vet lite om dosenivåene malere utsettes for av de
kjemiske stoffene. Analogier til annen yrkesmessig bruk
hvor vi vet endel om nivåene kan brukes fo r de flyktige
løsemidlene. Bygningsmalere som brukte white spirit i
alkydmalinger hadde en risiko for kroniske nerveskader,
men dosenivåene var med sannsynlighet mye høyere enn
for kunstmaleren. Opptak av metall pigmenter vet vi ennå
mindre om. Det er gjort anslag som antyder at en maler
kan få i seg doser langt over det forsvarlige for de giftigste
pigmentene (bly, kvikksølv) ved røyking av håndrullete
sigaretter eller ved å slikke på penselen. Her har vi også
analogier fra arbeidsl ivet ellers som tyder på at disse
opptaksmekanismene kan være risikable. Mange
pigmenter med giftige metaller flnnes som tungt løselige sulflder. Man kan anta at disse ikke tas opp så lett fra
mageltarm eller gjennom intakt hud. Men biologiske målinger av tungmetaller blant malere tInnes ikke referert
i litteraturen, og ett usikkerhetsmoment er at
28 M A L E R I
metallsulfidene kan reagere med umettet linolje i olj emaling og danne betraktelig mer letdøselige organiske metallforbindelser.
MALIN GPIGMENTER OG FARG ESTO FFER
Det er umulig å gi en fulls tendig oversikt over hærskaren av piglJlenter. De som bli r omtalt her er enten i utstrakt bruk eller er av interesse pga. sin giftighet. Mange av de mest giftige pigmentene er praktisk talt ikke i bruk i dag. Noen av disse nevnes likevel fordi det kan være malere som har ønske om å benytte de klassiske pigmentene. Det kan sikkert være fristende å inkludere pigmenter med høy
giftighetsgrad i paletten fordi mange av dem har gode kromatiske egenskaper og er lysfaste i tillegg til andre gode malingtekniske egenskaper. Vi skiller mellom uorganiske metallpigmenter og organiske fargestoffer.
« Malerens verktøy>
- J. B. S. Chardin
1699-1779
Giftigheten av metallpigmenter
Oversikten over pigmentene blir ikke enklere når vi vet at mange originalnavn på pigmenter (ofte med tungmetaller) i dag benyttes på billigere erstatninger (ofte med mindre giftige metaller og organiske fargestoffer i blandinger)
Giftigheten av metallpigmenter bør vurderes ut fra hvilke metallsalter de inneholder. Både metallet i seg selv og hvor tilgjengelig (løselig) saltet er i kroppsvæsker teller. De metallene som man først og fremst kan regne som potensielt helsefarlige er bly (Pb), kvikksølv (Hg), arsen
....
M AL E R I 29
Kroniske helseskader
Blyhvitt
Giftig
Sinober
(As), kadmium (Cd), krom (Cr) og mangan (Mn). I dag er det den langvarige påvirkningen og risikoen for kroniske helseskader fra disse metallene vi er redd for. Kopper (Cu) kan i større mengder være akutt giftig. Kobolt (Co) som finnes i bl. a. koboltblått , koboltgrønt, aureolin (koboltgult) og koboltfiolett er et kontaktallergen som kan forårsake eksem (side 65). De aller fleste av de
resterende uorganiske pigmentene kan regnes som lite giftige. Dette, gjelder f. eks . jernholdige pigmenter inkludert jordfargene (sienna, umbra, Vandykebrunt, grønn jordfarge (terra vene), jernoksid eller M ars svart, brunt jernoksid, rødt jernoksid, venetiansk rødt, gult jernoksid, okerfarger o.a.). Lite giftige er også sinkoksid (sinkhvitt), titanoksid (ti tanhvi tt) og fl ere svarte/grå
pigmenter (ivory, Payne's grå), samt ultramarin.
B LYH OLDIG E PIGM ENTER
benyttes stadig mindre, på tross av gode malingtekniske egenskaper. Grunnen til dette er først og fremst blypigmentenes giftighet. M est brukt er blyhvitt (blyhydroksidkarbonat) som har utmerkete egenskaper i oljemaling, bl.a. krakelerer ikke malingflaten i motsetning til andre hvite pigmenter. Blyhvitt inngår også ofte i blandingsfarger. Av de mange blybaserte gule pigmentene brukes kromgult (blykromat) endel, og Neapelgult (blyantimonat) har tidligere væn mye benyttet. Andre
gule blypigment (f.eks . blytinngult, massicot, patentgult) brukes lite i dag. O gså rødt bly (Pb30 4, minnium) har
vært anvendt som malingpigment. Ekte Neapelgult blir i dag ofte imitert med en blyfri blanding av sinkoksid, gul oker og noe rødt. Kromgult kan også inneholde blyfrie kromater som sinkkromat og strontiumkromat. Bly er et metall som er så giftig at uheldige bruksmåter fort fører til
opptak og konsentrasjoner i kroppen som kan gi ulike helseskader (side 56).
KVI KKSØLV
assosieres først og fremst med sinober (kvikksølvsulfid) ,
som også er bestanddelen i det opprinnelig benyttede mineralet cinnabar. I likhet med blypigmentene må kvikksølvpigmenter regnes som så giftige at uheldige
30 MA LER I
Produksjon av vermilion rød på 1600-raller. Vermilion, eller sinober er en svovelkvikksølvforb indeise.
Kro niske helseskader
bruksmåter gir en reell risiko for alvorlige skadevirkninger (side 57) .
KADMI UM
som sulfid hører til de aller beste og mest anvendte pigmentene (enten alene eller som presipi tater sammen med bariumsalter) i kadmiumgult, kadmiumorange og kadmiumrødt. Det er kjent fra industrien at langvarig (oftest flere tiårs) eksponering for kadmiumsalter kan føre til ulike kroniske helseskader (side 57). Dette gjelder i første rekke arbeidere som håndterer pigmentpulver og som inhalerer støv. Kadmium må imidlertid regnes som betraktelig mindre giftig enn bly og kvikksølv. Kadmiumsulfid er lite løselig, men det er ikke kjent hvilke dosenivåer kunstmalere kan utsettes for.
MANGA
er et metall som inngår i det mye brukte manganblått (bariummanganat) . Det inngår også i manganfiolett (manganammoniumfosfat). Tradisjonelt har man regnet med relativt lav giftighet av mangansalter, men p.g.a.
-
MALERI 3 1
Nerveskadelig
KreftfrernkaIlende
Syntetiske eller r;aturlige ekstrakter
nerveskadelige egenskaper (s ide 57) har vi de seneste årene
blitt mer oppmerksomme på langvarig påvirkning av mangan .
A RS E HO LDI GE PIGMENTER
har i lang tid hatt et frynsete rykte pga. faren for akutte
fo rgiftninger, og med rette. Tradisjonelle pigmenter som
auripigment (arsensulfid , As2 5J ) , 5cheeles grønt (kopperarsenin), smaragdgrønn (5chweinfu rt grønn,
kopperacetoarsenitt) og det røde realgar (As 252) er
knappest i bruk i dag. Lyst koboltfiolett kan inneholde et arsensalt (koboltarsenat) . Arsen er krefrfremkallende
(side 61 ), så i dag er vi opptatt av langsiktige følger i tillegg til muligheten for akuttforgifrninger.
K ROM
i seksverdig fo rm (kromatsalter) er av interesse pga. potensielt kreftfremkallende (side 61 ) og
allergi fremkallende (side 65) egenskaper. Pigmenter som
også kjennes godt fra industriell anvendelse er gult eller
rødt blykromat. De lite løselige saltene med treverdig krom (kromoksid eller Viridian , kromoksid anhydrat) kan
anses som mindre risikabelt.
K O PP ERPIGM ENTER
har rradisjonelt hatt en sterk posisjon i grønne pigmenter som krysokolla (gull-lim), malakitt, verdigris, og inngår
også i de arsenholdige 5cheeles grønt og smaragdgrønn. Risikoen for akutt forgiftning av kopperet i disse
pigmentene må regnes som liten ved normal yrkesbruk.
ORGAN ISKE FARGESTOFFER
Det finnes en overflod av organiske fargestoffer med
anvendelse i de ulike mediene. De kalles organiske fordi de inneholder grunnstoffet karbon (C), og er enten
syntetiske eller naturlige ekstrakter fra planter eller dyr. Eksempler kan nevnes på blått (indigo, prøyssisk blå,
ftalocyaninblått), grønt (sap green, ftalocyaningrønn),
gult (safran, indisk gult), rødt (karmin, krapplakk, quinacridone rød), svart/brunt (sepia, trekull, lampesvart,
asfalt), orange (diazoforbindelser) og fiolett/purpur
32 M AL E R I
Giftegenskapene
Rawlinsons hånd drevne fargemølle
anbefale av Royal Sociery of Arts 1804
Organiske LøsemidLer
(karbazol dioksazin, tioindigofiolett). Mange av de gule og røde organiske fargestoffene har navn etter produsenten (f.eks. Hansagult) .
Giftegenskapene til mange av de organiske forbindelsene er for en stor del lite kjent. Vi har eksempler på at både naturlige og syntetiske organiske fargestoffer kan fremkalle allergier (side 65). Det har også vært spekulert om organiske fargestoffer i malingmedier kan være kreftfremkallende. Vi vet at enkelte aromatiske aminer, av og til kalt anilinfarger, er kreftfremkallende (side 61 ), men disse inngår ikke i maling (derimot kan de inngå i tekstilfarger) .
WHITE SPIRIT
er et vanlig rengjøringsmiddel ved oljemaling. Det er et destillat fra petroleumsoljer, og hører til gruppen organiske løsemidler. Definisjonen på organiske løsemidler er stoffer som er organiske (inneholder karbon), er i væskeform ved vanlig værelsestemperatur, men er flyktige og derfor avdamper og forurenser lufta i gassfase. Organiske løsemidler er oftest lite kjemisk reaktive, og de har evnen til å løse opp fett, oljer, plastråstoffer, pigmenter, gummi mm. Mange organiske løsemidler kan absorberes gjennom intakt hud, men vi
- -M A LE R l 33
regner bare unntaksvis at de tte gir reell Elfe for helseskade.
D erimot vil dampene som innåndes lett absorberes
gjennom lungeblærene. Svært høye doser har en narkotisk
effekt (side 55), mens langvarig påvirkning av lavere doser er kan skade nervesystemet og andre organer (side 57) .
De fleste organiske løsemidlene har dessuten en
lokalirriterende effekt som kan gi p lager fra slimhinner (dampene) eller huden (væskene) (side 62). Organiske
løsemidler m~ ikke forveksles med uorganiske løsemidler
som ofte har irri terende egenskaper, men ikke de e spesifikke giftvirkn ingene som de organiske løsemidlene.
Det vanligste uorganiske løsemidlet er vann som f.eks .
kan benyttes som tynner i dispersjonsmalinger og akvarellmaling.
Kompleks blanding W hite spirit er en kompleks blanding av flere hundre
enkeltstoffer. De viktigste stoffene hører til paraffinene, i tillegg til aromater som er organiske umettede ri ngforbindelser. Den kjemiske sammensetning av white
spirit kan variere mye, alt etter grad av flyktighet og
fremst illingsmåte. En spesiell type som har blitt populær i Lauaromatisl<: bruk er såkalt lavaromatisk (<<luktfri)}) white spi rit. De ((luktfri») aromatiske ringforbindelsene er her fjernet eller (vanligst)white spirit
mettet slik at de omdannes til nye forbindelser (naftener) .
. .~ ,, .-.'" •• • {Il
,/'. ~.... :
.."': .. -:. ,I • .••••.
4.. • ••••..../, .•...... , , ..•!Ia..:.
I motsetning til hva mange tror har ikke lavaromatisk
whi te spirit vesentlige miljøfordeler fremfor vanlig white
spirit. D et er miljømessig gunstig at de oftest er noe
mindre flyktige, men dette går ofte opp i opp da de også
er mindre effektive til rengjøring og arbeidet (og påvirkningen) derfor tar lenger tid. White spirit er
moderat flyktig og irriterende, og har alle de egenskapene
ved organiske løsemidler som er beskrevet ovenfor.
34 MALER l
Ekstraheres fra trær
Terpener
W hite spir it,
Cl trus re '"pen ti Il
(0- imonen ),
vegeclb il sk terpenri n.
VEGETABILSK TERPENTIN
(fransk terpentin) er også en kompleks blanding av mange enkeltstoffer. Sammensetningen er imidlertid svært ulik et
petroleumsbasert destillat som white spirit fordi det
ekstraheres fra trær. Det inneholder et stort antall
fo rskjellige ringforbindelser, såkalte terpener eller pinener.
Kjem isk er vegetabilsk terpentin beslektet med andre
vegetabilske forbindelser som f. eks. kolofonium (harpikser). I likhet med white spirit er vegetabilsk
terpentin moderat flyktig, og den er mer
slimhinnei rriterende enn whi te spirit. I tillegg kan enkeltstoffer (pinen eller limonen) i terpentin forårsake
allergi (se side 65). Dampene tas lett opp via lungene. Det
er derimot ingen vitenskapelig dokumentasjon på at
langvarig påvirkning av vegetabilsk terpentin kan ha de
samme kroniske skadevirkningene på nervesystemet som
de petroleumsbaserte løsemidlene. Likevel er det mange
mer anekdotiske rapporter om slike virkninger, og i
praktisk vurdering av terpen tiners giftighet kan det være
sikrest å sidestille det med andre organiske løsemidler.
CITRUSTERPENTIN
er et vegetabilsk produkt som har fått en viss anvendelse
som rengjøringsmiddel og forsøksvis som medium ved oljemaling. De ulike typene har en kjemisk
sammensetning som er beslektet med vanlig vegetabilsk
35 MALE R l
terpentin, og de kan også sidestilles med terpentin mht. helserisiko (allergi, irritasjon og muligens nerveskadelighet) . De inneholder bl.a. det samme pinen
t som kan være allergifremkallende.
B INDEMID LER OG TI LSETNINGSSTOFFER
i malinger vil være høyst forskjellige for olje, dispersjon, emulsjon og akvarell. Hovedbindemidlet i oljemaling er linolje, eventuelt tilsatt fernisser med vegetabilsk terpentin og harpikser. Harpiksene kan være alle rgifremkallende (side 65) . I dispersjonsmalinger er det en dispersjon av
plas tpolymer i vann, mens gummi arabicum, glyserin og vann inngår i akvarellfarger. Addit ivene i dispersjonsmalinger er mest interessante mht. helserisiko.
Er lire urvalg bindemidler og rilsern ingssro ffer.
Additiver Dispersjonsmaling inneholder et stort antall additiver (hver enkel t i lav konsentrasjon), i tillegg til enkelte stoffer som kan betraktes som fo rurensninger. Stoffene er tilsatt for å gi gode malingtekniske egenskaper, og for å bedre holdbarheten . Eksempler på tilsetninger er sopphemmende midler, formaldehyd og alifatiske aminer. Det er lite som tyder på at disse tilsetningene enkeltvis betyr noe mht. helseskadelige virkninger, bortsett fra at
noen av dem er allergifremkallende, og en sjelden gang kan forårsake kontaktallergisk eksem (side 65). Ett stoff med slike egenskaper er formaldehyd (formalin) . Den viktigste effekten har tilsetningsstoffene ved at de hver for
36 MA L E R I
I rritmjo nsreaksjoner
seg er moderat irriterende, og at summen av dem er nok til å fremkalle irritasjonsreaksjoner, spesielt hos personer
med ømfintl ig hud eller slimhinner (se side 66). Endel av
stoffene er flyktige, og reaksjonene kan derfor komme
både direkte på huden og på slimhinnene fra damper.
Selve bindemidlene kan regnes som ganske uskyldige
mht. kjemisk helsefare (med et mulig unntak for
forurensninger i disse, f.eks. plastråstoffer i
disper~jonsmalinger) . Det samme gj elder bindemidlene i medier som tempera og fresko.
FERNI SS ER, FI KSATIVER,
MALING FJ ERNERE, LI M MV.
vil ofte inneholde organiske løsemidler som kan være
svært flyktige. I og med at d isse midlene oftest brukes over
kort tid vil de kunne gi intense men kortvarige
eksponeringer. Dette er ennå mer uttalt fo r
sprayprodukter hvor man må regne med svært rask og
fullstendig fordampning av væskene i d råperåken .
Et urvalg fernisser, rlxativc r, lim m. n~ .
Heksan Heksan er et organisk løsemiddel i slike produkter som
man bør være spesielt oppmerksom på pga. dets
nerveskadelighet (side 59).
Andre flyktige løsemidler som kan inngå i disse midlene er f.eks . toluen , xylen, diklormetan
(malingfjerner) og 1, l , l -trikloretan. De to første av disse
G RA FI K K 37
Aromatiske løsemidler Klo rate løsemidler
Silketrykk
Dyptrykkrnetodene
T
Blanding av tlykHuge.
hører til gruppen av aromatiske løsemidler, de to siste til de klorerte løsemidler.
De limstoffene som benyttes til grundering vil vanligvis ikke inneholde spesielt helseskadelige stoffer, mens kontaktlim kan inneholde mye av organiske løsemidler som er svært flyktige.
GRAFISKE TEKNIKKER
De grafiske teknikkene er ulike, av dette følger at også de
kjemiske stoffene og håndteringen av dem er forskjell ige. Ut fra et helsefa resynspunkt er nok silketrykk
(sjablongtrykk) og enkelte av dyptrykkmetodene (in taglio) kilde til større bekymring enn
høytrykksteknikkene og litografi (plantrykk) .
Organiske løsemidler
Pigmenter
De viktigste problemstoffene finner vi i trykkfarger og rengjøringsmidler. Ved nesten alle teknikker vil organiske løsemidler være en viktig bestanddel i disse produktene. De største problemene kan vi fi nne i silketrykk der avdampning av løsemidler kan være betydelig. Heldigvis har det blitt utviklet vannbaserte trykkfarger og vaskemidler til silketrykl<. i løpet av de seneste årene. De vannbaserte stoffene er miljømessig langt å foretrekke, og har også gjennomgått en kvalitetsmessig utvikling. Foruten organiske løsemidler inneholder trylliargene pigmenter. Ved enkel te teknikker er det også spesielle
38 G RA F I K K
Vask og rengjøring
problemer ved fremstilling av originalen. Selve materialet i trykkoriginalen kan være et problem. U organisk bly benyttes i blysats, harpiks (kolofon ium) eller plastråstoffer inngår i fremstilling av trykkplater til akvatint og andre dyp trykkmetoder, syrebad er en del avetsingteknikken ved dyptrykk, og fotokjemikalier kan brukes til sjablongfrems tilling i silketrykk.
Mange av de organiske løsemidlene i trykkfarger og rengjøringsmidler i grafiske teknikker er svært flyktige, spesielt i silketrykk. Enkelte løsemidler har også spesielle giftegenskaper. Erfaringsmessig kan eksponeringen for løsemiddeldamper bli høy ved vask og rengjøring av rammer og rakler, trykkplater o.a., da dette er et arbeid som stort sett foregår manuelt med bruk av klut eller kost. Dersom det spruter mye under rengjøring når det brukes sprøyteutstyr eller kost vil det dannes en fin dråpetåke som øker avdampningshastigheten ennå mer.
Vasking av silketry kkra mme med filler og
whi te spi ri t.
Eksponeringen kan også bli høy når det søles mye med løsemidlene, og når fuktige vaskefiller blir liggende og avdampe. Også under selve trykkingen vil løsemidler avdampe, spesielt når man har store arbeider (flater). Ferdige trykk som blir liggende i atelieret og tørke vil også føre til betydelig forurensning dersom det ikke er ordnet med spesielle ventilasjonssystemer. Avdampning kan også være et problem å regne med ved tillaging og blanding av trykkfarge dersom løsemidlene er av de mer flyktige.
---G R A F IKK 39
Ventilasjon
vannbaserte trykkfa rger og lIaskemidler
Plastråstoffer eller harpikser
Kolofoniu m so m
knipses gj en nom ell
porøs tøypose for
preparert ng av
ecsegru nn .
Paralleller kan trekkes til industriell grafisk virksomhet,
hvor løsemiddeldamper er et problem som nødvendiggjør
mekanisk ventilasjon . F.eks. vil normen ved industriell
serigrafi (silketrykk) være å ha egne ventilasjonsløsninger
for de deler av arbeidsplassen hvor trykkfarger blandes,
hvor det trykkes, der trykkene tørkes, og ved vaskeplassen.
Dette er krav man bare unntaksvis kan regne med er
oppfylt for kunstneren. Selv om produksjonsvolumet er
vesentlig mindre kan man ut fra dette regne med at
eksponeringene er forholdsvis høye mange steder.
Benytter man vannbaserte trykkfarger og vaskemidler kan
kravene til ventilasjon settes mye lempeligere.
Løsemidlene i væskeform kan også skape problemer når hud og klær tilsøles i arbeidet ved at de er svakt irriterende
for hud og slimhinner (side 62).
Bruk av plastråstoffe r (epoksi, akrylater) eller harpikser
(kolofonium) som dekkferniss eller etsegrunn ved
fremstilling av dyptrykkplater, f.eks. ved akvatint, kan fø re
ti l allergier (s ide 65) . All direkte hudkontakt før
fullstendig herding er risikabel. Kolofonium i pulverform
vil støve, og inhalering kan fø re til reaksjoner fra
luftveiene. Enkelte uherdete plastråstoffer er også flykt ige,
og man kan få luftveisreaksjoner fra dampene av disse,
spesielt under herdingsreaksjonen som ofte gir
vanl1eurvikling. Ved oppvarming av kolofonium på
trykkplaten ved akvatint (eller røyking av tilsølte
sigaretter) kan også kolofonium i røyken gi I ufrveisreaksjoner.
40 GRAf I KK
Uorganiske syrer Sterke uorganiske syrer (salpetersyre, saltsyre eller hollandsk bad) i syrebad til etsing innebærer en risiko for akutt etsskade av huden (side 55) . Ved bobling i syrebad vil det også dannes en fin dråpetåke av syrene. Det samme kan forekomme når kunstneren kommer tett inn på arbeidet under etsingen ([eks. penseletsing). Langvarig eksponering ved inhalasjon av slik d råpetåke kan innebære en risiko for kronisk irritasjon av luftveiene (s ide 60), og muligens økt risiko for strupekreft (side 61). Fra bad med salpetersyre kan det utvikles nitrøse gasser som er sterke
lungegifter (side 55) .
Salpetersyre dryppes l
vanndråper for ersing
av nykkplate .
Fotokjernikalier
B~ysats
Fotokjemikalier er sammensatt av ulike fremkallere, uorganiske og organiske syrer, organiske løsemidler mv. r trange rom med dårlig ventilasjon og forholdsvis høy temperatur vil endel av stoffene avdampe eller komme
over i lufta som dråpetåke. Mange av enkeltstoffene er svakt irriterende, og tilsammen kan irritasjonen bli så sterk at det gir slimhinneplager (side 63). Enkelte av stoffene i fremkalle re ([eks. hydrokinon) er også allergifremkallende (s ide 65).
Håndtering av blysats kan gi skadelig påvirkning i det lange løp dersom man ikke er nøye med håndhygienen. Spesielt røyking av hjemmerullede sigaretter som blir tilsølt fra hendene gjør at fine blyoksidpartikler dannes i røyken som inhaleres. Også inntak gjennom munnen ved å spise med bly tilsølte hender kan være skadelig.
G R AFI KK 41
White spirit
Citrusekstrakt
A ndre løsemidler
Arbeids miljø i der
lirografiske versreder
G emin i USA. Roberr Rausehenberg
arbeider på stenen
1969.
O RGANISKE LØSEMIDLER I GRAF ISKE PROD UKTER.
En definisjon av organiske løsemidler er gitt på side 32. White spirit (side 32) er et av de vanligste løsemidlene i fl ere grafiske teknikker, både som tynner i trykkfarger og som vaskemiddel. Vegetabilske ekstrakter av ulik sammensetning, bl.a. citrusekstrakt (side 34) har i dag overtatt endel etter white spirit som rengj øringsmiddel. Slike ekstrakter har mange av de samme egenskapene som vegetabilsk terpentin (side 34) , og inneholder flyktige terpener som er svakt irriterende, og som kan fremkalle allergi (side 65) .
En lang rekke andre løsemidler fin nes i trykkfarger og vaskemidler, og de fleste er mer flyktige enn løsemidlene som benyttes i oljemaling. I de aller fleste tilfelle er det blandinger av flere løsemidler i produktene. Eksempler på enkeltstoffer som er vanlige i bruk er tol uen, xylen og l, l , l-trikloretan. Toluen og xylen er flyktige stoffer med ringstruktur (såkalte aromater) . !, l, l -trildoretan er det mest brukte løsemidlet med klor, og er en erstatning fo r trikloretylen (tri , trikloreten). Det har gode løsningsegenskaper og har fordelen at det ikke er
42 GR A FI K K
Spesielle gifiegenskap er
G~ykoletere
Ekstraksjonsbensin
Benzen
eksplosjonsfarlig. Vi må være oppmerksomme på disse organiske løsemidlene, også fordi langvarig påvirkning av dampene kan gi kronisk løsemiddelskade (side 57) , i tillegg til at dampene og løsemidler i væskeform er moderat irriterende for hud og slimhinner (side 62). Flytende etsegrunn inneholder organiske løsemidler, f.eks. ekstraksjonsbensin eller aromatiske stoffer.
Enkelte av løsemidlene skal man være spesielt oppmerksom på ford i de har spesielle giftegenskaper.
I enkelte trykkfarger, vaskemidler og fotokjemikalier inngår såkalte glykoletere (cellosolver) og acetater av disse. Fire stoffer i denne gruppen er mistenkt for å fremkalle fosterskader og skade av mannens kjønnsceller (side 68): 2-metoksietanol, 2-etoksietanol, 2-metoksietylacetat og 2-etoksietylacetat (dessverre brukes også mange andre navn på disse stoffene, og det er ikke alltid lett å identifisere dem i produkter) . Glykoleterne er ikke spesielt flyktige, men er en av de få stoffgruppene hvor påvirkningen i hovedsak skjer som absorbsjon gjennom intakt hud.
Ekstraksjonsbensin (industribensin) brukes endel som vaske- og rengjøringsmiddel i grafisk virksomhet. I likhet med white spirit er dette destillater av petroleumsolje, men de er betraktelig mer flyktige (lavere kokepunkt). Ekstraksjonsbensin kan (dersom destillasjonsområdet innbefatter 69 °C) inneholde store mengder av heksan
(n-heksan). Dette løsemidlet er vi særlig oppmerksom på fordi det er spesielt nerveskadelig (side 59).
Benzen (benzol) er et effektivt løsemiddel som nok ble
brukt endel tidligere, men som forhåpentligvis ikke brukes i billedkunst lenger da det skader bloddannende vev og fremkaller blodkreft (side 61 ). Vanlig bilbensin inneholder noen få prosent benzen og må ikke brukes som vaskemiddel.
PIGMENTER OG FARGESTOFFER I TRYKKFARGER.
Endel av pigmentene er felles med malingpigmenter (side 28). Generelt regner vi likevel med at trykkfargepigmentene er noe enklere å forholde seg til fordi de aller giftigste metallpigmentene ikke inngår i trykkfarger. Et unntak er blykromat som kan inngå i røde,
orange og gule trykkfarger.
43 S KU L PT U R
Innsverring av et rresl1n ,:.
).
StØ/)
e,
Svarte fargestoffer benyttes mye i grafiske teknikker. Enkelte av dem inneholder komplekse organiske forb indelser, bl.a. såkalte polycykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Endel av enkeltstoffene i denne gruppen er kreftfremkal lende (side 61), men vi vet ikke
om kroppen påvirkes på en risikabel måte ved vanlig håndtering av trykkfarger. Et eksempel er carbon black.
SKULPTUR
Kjemisk helsefare ved skulpturarbeid er dels avhengig av materialet, dels av metoden. Det er nær sagt ikke noe materiale som ikke kan benyttes til skulptur, så mulighetene for kjemisk påvirkninger kan være mange.
En lang rekke av skulpturmetodene vil føre til forurensning av partikler som støv og røyk. Støv vi l i tilstrekkelige mengder kunne irritere luftveiene og fremkalle uspesifikke katarrer. Er støvpartiklene så fine at de kommer langt ned i luftveiene (diameter på noen få tusendels millimeter) kan resultatet på sikt bli kronisk bronkitt (side 60) . Generelt kan man si at støv dannes i langt større mengder ved maskinell bearbeiding av materialet (f.eks. vinkelsliper), sammenliknet med bruk av de gamle manuelle teknikkene (f.eks. meisel).
44 SKU LPT UR
Inert støv
Spesifikk virkninger
Arbeid med
gipsavstøpning.
Støv som «bare» er irriterende for luftveiene, og som ikke fremkaller spesifikke sykdommer som f.eks. støvlungesykdom eller kreft, kaller vi «inert». Et eksempel
på inert støv som mange skulptører utsettes for store mengder av, er gips. Støv fra bergarter (f.eks. kalkstein) som ikke inneholder fri kvarts, talkflak eller asbest regnes også som inert, i likhet med sveiserøyk som ikke inneholder allergi- eller kreftfremkallende stoffer.
Enkelte typer støv har spesifikke virkninger og er mer risikable å utsette seg for enn det inerte støvet.
MINERALST0V
Kvarts Kvarts (krystallinsk silika) er et mineral som finnes i ulik konsentrasjon i de fleste bergarter, og svevestøv av kvarts kan ved lang tids eksponering forårsake kronisk støvlungesykdom (side 60). Dette er en risiko billedhuggeren kan utsettes for dersom materialet inneholder mye fri kvarts, og dersom arbeidet utføres på en slik måte at det dannes mye tørt svevestøv. Høye kvartskonsentrasjoner finnes i endel granittarter (som regel over 20 prosent, i enkelte arter betydelig høyere) .
45 SKUL.PTUR
Innholdet er ofte ennå høyere i støpesand som brukes i støpefo rmer. Ved arbeid med enkelte bergarter som kan brukes i skulptur, f.eks. jade, innholder støvet nærmest bare fri silika, mens innholdet er ganske lavt i kalkstein,
marmor og onyx.
I praksis kan man regne med at kvartseksponeringen for de aller ·fleste skulptører ikke blir tilstrekkelig til å fremkalle støvlungesykdom, risiko kan vi regne med der
det er en uheldig kombinasjon av ensidig og langvarig arbeid med bergarter med høyt kvartsinnhold og mye maskinell bearbeiding av materialet.
Bearbeiding av stei n
Henry Moore i sirr atelier ved Hoglands
1947.
Asbest Enkelte bergarter som serpentin inneholder også asbest. Svevestøv som inneholder asbestfibre kan forårsake støvlungesykdom (side 60) men er framfor alt kreftfremkallende (side 6 1).
Kleberstein kan også inneholde asbest, men består i Talk hovedsak av talk. Svevestøv med finpartikulære talkflak er
i likhet med fri kvarts og asbest en årsak til støvlungesykdom (side 60).
Leire inneholder kvarts i varierende konsentrasjon
Pipeleire avhengig av kvalitet og aluminiuminnhold. Pipeleire inneholder kaolin (aluminiumsholdig mineral, Kinaleire) og fri kvarts. I en undersøkt prøve av brukt pipeleire var innholdet av fri kvarts 30 prosent. Man kan regne med at
46 S KUL PT UR
EksotiskE' treslag
bnpregneringsmidler
Eksponeringene kan bli høye
mye bruk av pipeleire med tørking og oppmaling på atelieret vil innebære at svevestøv vil være i luften
kontinuerlig. Risiko for silikose (side 60) kan ikke
utelukkes ved påvirkning av tørt, fint leirestøv med såvidt
mye kvarts som 30 prosent. H ovedproblemet med
pipeleire vil ellers være uspesifikke luftveisplager (side 62)
som for inert støv. O ppblandet med vann inneholder
pipeleire 15-20 prosent vann og støver lite.
TREST0V
Maskinell bearbeiding (f.eks. sliping) av tre kan føre til
sterk utvikling og skadelig høye konsentrasjoner av trestøv. Støvet vil forårsake irritasjon i nese og svelg, og
spesielt fo r støv fra harde treslag vil det være økt risiko for
kreft i neseslimhinnen ved påvirkning over lang tid
(side 61 ). Enkelte eksotiske treslag inneholder stoffer som
kan være kraft ig allergifremkallende (side 65) . Kunstneren
kan også ved arbeid med tre utse tte seg for
impregneringsmidler (kreosot eller arsenfo rbi ndelser).
Kreosot på huden kan fremkalle en kraftig kjem isk
irritasjon når huden utsettes for sollys (side 63 ), mens
både kreosot og «grønn» im pregnering med krom/.
arsensalter er m istenkt for å kunne fremkaIIe kreft (side 61) .
METALLARBEIDER
Skulpturarbeid med metallbearbeiding ligner ofte arbeid
med de samme metodene i industrien , men arbeid på
atelierene foregår ofte under langt mer primitive forhold
(mangel på ventilasjon og verneutstyr) enn det som regnes
som akseptabelt i industrien. Man må derfor regne med at
eksponeringene kan bli høye. Påvirkningene fra gassene
og røyken kan forårsake akutte eller kroniske forgiftninger (s ide 55-56), eller føre til reaksjoner fra luftveiene
(side 60). Enkelte former for sveising øker dessuten
risikoen for lungekreft (side 61 ).
SVEISING OG SKJÆREBRENNING
Ved lysbuesveising vil det dannes fine metalloksidpartikler
47 S KULP TUR
Robert]acobsen
i sitt atelier.
Nitrøse gasse,"
fra elektroden og sveisematerialet. Røykens sammensetning vil altså avhenge av legeringene man arbeider med. Ved sterk røykutvikl ing og eksponering (f.eks. ved mangelfull ventilasjon eller i trange rom) kan det akutt utvikles såkalt metallfeber (side 56) av alle
metaller (vanligst sinkoksid). Legeringer som man skal ta spesielt hensyn til er de som inneholder mye krom eller nikkel (rustfritt stål), da disse på lang sikt er
kreftfremkallende metaller (side 6 1) . Mye mangan i sveiserøyken kan på sikt være nerveskadelig (side 57). Sterk og langvarig påvirkning av jernoksider i sveiserøyk kan føre til avleiring av metall i lungene, men det er usikkert om dette har helsemessig betydning.
Ved oksygen-acerylensveising (skjærebrenning) vil det dannes nitrøse gasser (nitrogenoksider) p.g.a. den høye
48 S K U LPT U R
Skjærebrenning
Ozongass
Skrap materiale
Messing
temperaturen i gassflammen. Ved enkel te fo rmer for
lysbuesveising vil det dannes ozongass . Både ozon og nitrøse gasser kan gi skader i luftveiene (s ide 55) . Ved
lysbuesveising med karbondioksid som dekkgass kan det dannes skadelige konsentrasjoner av karbonmonoksid (kullos) .
Det ser ur til at langvarig påvirkning av
fo rurensningene fra sveising øker risikoen fo r kroniske
irri tasjonsreaksjoner i luftveiene, bl. a. kronisk bronki tt (side 60).
Sveising på materialer som er overflatebehandlet kan
føre ti l forurensning fra forbrenningsproduktene. Det er
vel kjent at sveising og skjærebrenning på skrapmateriale
som er blymønjet gir høye blykonsentrasjoner i røyken og
ganske raskt kan fø re til blyforgiftning (side 56).
METALLST0PI N G
vil under smelting og helling medføre eksponering fo r
metall røyk. Bly, som f.eks. finnes i messing, eller som kan
tilsettes i bronse for å få en legering med lavere
smeltepunkt og mer plastisk konsistens, vil også ved
støping være spesielt risikabelt. Blyforgiftning er beskrevet etter inhalasjon av bly og blyoksid under fjerning av skum på toppen av det flytende metallet.
49 S K U L PTU R
Støpesand
Bindemidlene
Voks og gips
Patinering
Bronsesrø ping
Metallstøping med støpeformer av sand innebærer ofte høy eksponering for svevestøv av kvarts (som støpesand kan inneholde i meget høye konsentrasjoner) . Tilsetningsstoffene i bindemidlene, f.eks. isocyanater og stoffer som frigjør formaldehyd, kan være irriterende og allergiFremkallende (side 65). Bruk av voks og gips til støpeformer kan regnes som mindre risikabel t enn sandformer, selvom endel tilsetningsstoffer også inngår her. D en sterk_este påvirkningen av de allergifremkallende tilsetningsstoffene i bindemidlene til støpeformer vil man utsettes for ved manuell forming av disse før de er herdet.
Ved patinering av bronseskulpturer benyttes etsende syrer og salter, f. eks. salpetersyre, svovelsyre, svovellever,
koppernitrat og blodlutsalt. Foruten direkte etsvirkning kan det utvikles lungeskadelige nitrøse gasser (side 55) fra sal petersyren.
L O DDI NG
dvs. sammenføying av metall ved hjelp av smelting av et
n loddemetall ved en temperatur som er låvere enn smeltepunktet for basismetallet, er også en teknikk som benyttes i skulptur. Enkelte loddemetaller kan inneholde bly eller kadmium i tilstrekkelig høye konsentrasjoner til
TI at det kan være en helserisiko forbundet med det (side 56).
~t
50 SKU LP T U R
H ERDEPLASTER
Organiske løsemidlfi"
Ven tilasju n
Vask av utstyr
Støping av skulpturer i herdeplast er en teknikk som innebærer bruk av flyktige plastråstoffer og herdere, ofte som tokomponentprodukter. Mest vanlig er polyester og epoksi som plastmaterialer. Produksjonen kan sammenliknes med tilsvarende bruk i industrien. Ut fra dette må vi regne med at polyesterproduksjon, i hvert fall av større arbeider, vil innebære ganske høye påvirkninger av organiske løsemidler. Det viser seg at denne type virksomhet er vanskelig å tilrettelegge på en miljømessig forsvarlig måte. D et er særlig selve støpeprosessen som er problematisk. Det kan være vanskelig å få effektiv ventilasjon i støpesonen, spesielt ved større arbeider. Enkelte skulpturarbeider kan betraktes som «trange rom» hvor løsemiddelkonsentrasjonene kan bli særlig høye. Eksponeringer kan også bli problematisk ved vask av utstyr og sammenblanding av komponentene i råplasten. Ensidig og langvarig arbeid med denne teknikken kan derfor innebære en risiko for kronisk skade av løsemidlene (side 57). Flere av råplaststoffene, herderne og andre tilsetningsstoffer er dessuten allergifremkallende (side 65). Noen av stoffene i herdeplastproduksjon er blant de mest potente kontaktaHergenene vi kjenner, og det er risiko ved nær sagt all hudkontakt med uherdet materiale. Dette vil særlig være problematisk ved store arbeider hvor det lettere blir søl. I tillegg er enkelte råstoffer (spesielt styren) under mistanke som årsak til forplan tningsskader (side 68) og kreft (side 61 ). Stoffene som benyttes til
herdeplastskulpturer er bare potensiel t helseskadel ige som råstoff (monomer, oligomer), før plasten herder (polymeriserer) .
P OLYESTERPLAST
Støping med glassfiberarmert polyester er en populær teknild<... Hovedråstoffet som inngår i herdingen er styren. Styren er et organisk løsemiddel. moderat flyktig, med en karakteristisk ubehagelig lukt. Langvarig og jevnlig eksponering for styren i selv ganske moderate konsentrasjoner fører til økt risiko for kroniske skadevirkninger i nervesystemet (side 57). Den vanligste katalysatoren som tilsettes styrenet er benzoylperoksid.
51 SKULP T UR
Sterkt allergifremkallende
Dette stoffet kan være allergifremkallende (side 65).
E r OKSI
er også et populært plastråstoff. Vanligvis brukes ulike alifatiske aminer som herder. Epoksiforbindelsene finnes både som pulver og i væske/pastaform, og er sterkt allergi fremkallende ved hudkontakt (side 65) . Det allergiske potensialet vil avhenge mye av molekylstørrelsen på epoksiråstoffet. Verst er lavmolekylært epoksi (monomer, molekylvekt 349) , mens epoksiråstoffer som er koplet sammen (oligomere, molekylvekt > 900) sjelden forårsaker allergi. Aminene som inngår som herdere kan også fremkalle allergi ved hudkontakt, i tillegg til at de er kraftig irriterende.
En rekke herdeplaster
brukes i produkrer
som selges for mange
bruksområder.
Lungeskade
ISOCYANAT ER (OIISOCYANATER)
er en gruppe plastråstoffer som brukes i polyuretanproduksjon, en teknikk som kan benyttes i skulpturarbeider. I tillegg brukes isocyanatene i enkelte tokomponentlakker og i polyuretanskum. Isocyanatene er ikke spesielt flyktige, men vil fordampe lett fra en dråpetåke (sprøyting). De er likevel blant de kjemiske stoffene vi må ha aller størst respekt for da bare små mengder kan være nok til å fremkalle varig lungeskade eller astma (side 65).
52 S K U LP TU R
O verflatebehandling
Lim
sprayprodld:ter og lakkJjernere
Betong
Så n dblås ing
Carl Nes jar
sandblåser P icassos
tegn inger t i!
utsmykking av
regjeringsbygget
Oslo 1956-58 .
Ved arbeid med herdeplast er det ofte behov for å vaske utstyr med løsemidler for å fj erne herdet materiale. Et vanlig vaskemiddel er aceton som er svært flyktig men regnes likevel blant de minst risikable mht.
løsemiddelskade.
ANDRE STOFFER I SKULPTUR
Ved flere av skulpturteknikkene kan kunstneren utsettes for andre stoffer og produknyper som også benyttes i maleri og grafikk. Flyktige løsemidler finnes både i lakker og andre produkter fo r overflatebehandling av trearbeider eller andre materialer. Enkelte syrefaste lakker frigjør formaldehyd under herding, mens tokomponenrlakker som benyttes i skulptur kan inneholde epoksiforbindelser eller isocyanater. Man vil kunne utsettes for meget høye konsentrasjoner av løsemidlene i lakkene ved sprøytelakkering. O gså lim kan inneholde mye organiske løsemidler (( eks. aromatiske forbindelser,
ekstraksjonsbensin, løsemidler med klor), og tokomponenrlim kan inneholde epoksi. Innen skulptur vil også sprayprodukter og lakkfjernere med svært flyktige løsemidler ha en anvendelse. O gså betong kan inneholde tilsetningsstoffer som påvirker herding og herdetid, bl.a. epoksi . D isse stoffgruppe ne blir nærmere omtalt på side 73 og 51. I skulptur kan også silikon benyttes. Selve silikonet er ikke problematisk, men eddiksyre og herdestoffer kan irritere hud og slimhinner (side 62). Sandblåsing av skulpturer kan medføre høy eksponering fo r fint kvartsstøv dersom man ikke bruker sand med spesielt lavt kvartsinnhold.
53 S YKDO MS K A T E G OR I E R
Risikoen lav
Yves Kle in brukte levende modeller som
rrylJ(plarer og spraysjablonger. Fra se rien Anrhropo merry.
De viktigste sykdo mskategoriene
SYKDOMSKATEGORIER
HE/LSE~ORHOLD
Det er viktig å ha dose-responsfo rholdet (side 17) in men te når billedkunstnernes risiko fo r yrkessykdommer skal vurderes. Generelt kan vi slå fast at dagens eksponeringsdoser er såvidt lave at sykdomsrisiko for praktisk talt alle yrkessykdommer må vurderes som liten. Selv for eksponeringer av kjemikalier som er høye etter dagens normer, f.eks. damper av organiske løsemidler i billakkereryrket, vil risikoen for skader av nervesystemet være forholdsvis lav. I enda større grad vil dette gjelde for billedkunstnere. Det viktigste unntaket er irritasjons- og overømfintlighetsreal{sjoner fra hud og slimhinner (side 62), som ser ut til å ramme et forholdsvis betydelig mindretall i yrker som utsettes for irriterende kj emikalier.
De fleste plagene kunstnere selv relaterer til arbeidet sitt hører til denne gruppen. I en undersøkelse på en kunstskole i USA var f.eks . en såvidt stor andel som 40 %
(17/42) subjektivt plaget av forhold i arbeidet. De viktigste sykdomskategoriene som kan knyttes til
54 SYKDOMSKAT EGORIER
Billedkunstneres helseforhold
Narascha Fiala
under sin
performance:
Banan 1982.
kjemikalier, og som billedkunstnere selv er opptatt av og bekymret for, er kronisk løsemiddelskade (side 57), fosterskader (side 65) og overømfintlighetsreaksjoner (side 62) .
Det er bare gjennomført et fåtall befolkningsundersøkelser på en slik måte at man kan vurdere billedkunstneres helseforhold opp mot andre yrkesgrupper, eller gjøre tolkninger om hvilken betydning deres (kjemiske) arbeidsmiljø har for helsa. Enkelte undersøkelser vurderer kreftrisiko, resultatene av disse refereres i kreftavsnittet.
Utover disse er en stor britisk dødelighetsundersøkelse blant kvinner av størst betydning. Skal man tro denne er
kvinnelige kunstnere blant de grupper som har aller lavest aldersjustert dødelighet. Årsaken er antagelig å finne i gunstige sosioøkonomiske og livsstilmessige faktorer. Vi kan anta at kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet som helhet ikke har betydning fo r leveutsiktene eller ikke kan slå særlig sterkt ut. I denne undersøkelsen var det særlig lav risiko for å dø av hjertekarsykdommer. Denne (og flere andre undersøkelser) viser at den eneste dødsårsak blant kunstnere som klart L: cver gjennomsnittet er ulykker og voldsom død.
55 S Y KDO M SKATEGOR I ER
Sp rut av sterke uorganiske syrer
A kutte fo rgiftninger
Gasdorgiftn inger
AKUTTE HELSESKADER
vil oftest skyldes en plutselig, uhellsbetont og kraftig eksponering. Sprut i øyne eller på hud av sterke uorganiske syrer i etsbadet vil f.eks. føre til akutte etsskader. Ved endel arbeidsoperasjoner kan akutte forgiftninger og overdoseringer av gasser, damper eller svevestøv forekomme. Slike situasjoner vil gjerne opptre når konsentrasjonene blir spesielt høye som ved arbeid i trange rom (en" skulptur kan f. eks. fungere som et trangt rom).
Akutte narkotiske symptomer av organiske løsemidler i mildere grad er ikke uvanlig. I tilslutning til arbeidet føler man seg omtåket, beruset, ofte med svimmelhet og hodepine. Plagene vil gå over når løsemidlene er ute av kroppen, oftest til neste dag. Tilstrekkelig høye løsemiddeldoser til slike akutte reaksjoner ser vi særlig ved polyesterarbeid (side 50), ved silketrykk (side 38), eller når utstyr vaskes med flyktige løsemidler ved andre typer arbeid.
Gassforgiftning er en risiko spesielt ved sveising og skjærebrenning (side 48). Forgiftning av nitrøse gasser eller ozon kan føre tillungereaksjoner. Nitrøse gasser kan også utvikles ved bruk av salpetersyre f.eks. i syrebad (side 40) og ved patinering av bronseskulptur (side 49) . Man merker lite til gassene under arbeidet, men etter flere timer (112-1 døgn) kan man få lungereaksjoner (lungeødem, vann i lungene) med pustevansker. Forgiftning med karbonmonoksid kan opptre ved sveising med CO2 som dekkgass i trange rom. Først opptrer hodepine, i alvorligere grad blir den forgiftede uklar,
56 S Y K DOMSKATEGO R IER
M etallrøykfeber
eventuelt med tap av bevisstheten. Symptomene kan minne om de man får ved oksygenmangel, noe som også kan forekomme dersom for mye oksygen forbrukes ved sveising i trange rom. Gassforgiftninger ved sveising og skjærebrenning kan være livstruende.
Sveising (side 47) kan også føre til metallrøykfeber ved eksponering for store røykmengder. Noen timer etter arbeidet vil man få en kjemisk betennelse i lungene med infl ue.nzaliknende symptomer (febe r, leddsmerter og hoste) .
KRON ISKE FORGIFTNINGER OG
SYKDOMMER
Kronisk tungmetallforgiftning kan være en reell risiko for flere kategorier av kunstnere. Uorganisk bly er et metall hvor påvirkningen bl.a. kan komme fra blymønjet (skrap)metall ved skjærebrenning (side 48), fra bly i malingpigment (side 29) og fra blysats i grafisk arbeid (side 40). Den største risikoen for regulær forgiftning ser vi i dag ved skjærebrenning på blyholdig materiale. Bly er et metall vi tåler lite av før fo rgiftning opptrer. Bly vil hemme dannelsen av røde blodlegemer, og vi kan tidlig finne symptomer (slapphet) og tegn (biokjemiske blodforandringer, anemi) fra dette. Bly er også nerveskadelig, og ved klassisk blyforgiftning kan lammelser opptre. Regulær blyforgiftning er svært sjelden i dag, men man skal huske at det opptrer forandringer i kroppen før forgiftningen er manifest. Bly kan også føre
57 SY K DO M SK A TEGORI ER
Kvikksølv
Kadmium
Arsen
Mangan
til annen skade enn blyforgiftning ved lavere dose, mest følsomt er fosteret ved påvirkning i svangerskapet (side 67) .
Av andre metaller som forekommer i malingpigmenter (side 28), kan nevnes kvikksølv som også fører til forgiftning i fo rholdsvis lave doser, med skade av nervesystemet og nyrer. Kadmiumpåvirkning i ganske høye doser gjennom mange år har i industriell sammenheng v:ist seg å føre til kroniske nyreskader, foruten lungeskader og muligens også høyt blodtrykk. Det er mindre trolig, men egentlig ikke helt avklart om den utstrakte bruk av kadmiumfarger i malingpigmenter (side 30) innebærer en sykdomsrisiko. Arsenforbindelser i
malingpigmenter (side 31 ) kan føre til kronisk forgiftning med svekket almenstarus, hudforandringer, fordøyelsesbesvær og nerveskader, men vi regner i dag kreft (side 61 ) som den viktigste risikoen.
Et metall vi i dag har blitt mer oppmerksom på ved sveising (side 47) er mangan. Arbeid på materialer og elektroder med høyt manganinnhold kan skade cellesentra i hjernen, og føre til forandringer i nervesystemet som ligner på parkinsonisme (ufrivillige bevegelser, stivhet i muskler). Vi vet ikke om håndtering av manganpigmenter (side 30) kan gi tilstrekkelig påvirkning til å fremkalle slike nerveskader.
Kronisk Kronisk løsemiddelskade (diffuse funksjonsutfall av løsemiddelskade sentralnervesystemet, toksisk encefalopati) er en
sykdomsreaksjon som har rammet mange som daglig har
58 S YK DOMS K A T EGORIE R
M anifesterer seg snikende
Studie av et hode og
øyets anaWU l
- Leonardo d ;\ Vimi
1452-1 519
vært eksponert for damper av organiske løsemidler gjennom mange år. De aller fleste som er rammet har arbeidet med malinger eller lakker, eller avfettings- og rengjøringsmidler med organiske løsemidler. Selv i yrker hvor eksponeringen vanligvis er betydelig og langt høyere enn det som er rimelig å regne med i billedkunst vil de fleste unngå skade (j f. doseresponskurven, side 17) . I billedkunst kan vi derfor normalt regne eksponeringen som urilstrekkelig til å fo rårsake kronisk nerveskade bortsett fra silketrykk (side 38) og polyesterstøping av skulpturer (side 50). Kunstnere som ensidig har arbeidet med disse to teknikkene i årevis kan ha vært tilstrekkelig eksponert. Kronisk løsemiddelskade er såvidt vites ikke påvist hos noen billedkunstner i Norge.
Skaden manifesterer seg snikende og gradvis etter mange år med eksponering for løsemidlene. Symptomene arter seg som svikt i nærhukommelsen og manglende konsentrasjonsevne. Arbeidslyst og krefter forsvinner ofte, det utvikles en følelseslabilitet (svingende humør). Som en del av sykdomsbildet vil symptomene og plagene ofte fø re
59 S Y KDOMS KA TEGORIE R
Vanligst er løsemidlenes irriterende evne
lIekstln
Ytre og indre sa nser
fra "Orbis Pictus»
til konflikter med kolleger og familie. Ved testing av mer komplekse storhjernefunksjoner finner man moderate utfall. Det er sjelden manifeste nevrologiske skader bortsett fra at forandringer i nervetrådenes evne til å lede nerveimpulser kan forekomme.
Selv om sykdommen rent nevrologisk har milde manifestasjoner, vil de funksjonelle og sosiale følgene ofte være betydelige. Om en med løsemiddelskade holder seg unna løsemidle,ne, vil sykdomsbildet ofte holde seg stasjonært. Diagnosen av en løsemiddelskade er ofte vanskelig, fordi sykdomsbildet er lite spesifikt: Identiske plager (også hos løsemiddeleksponerte) kan ha helt andre årsaker.
De organiske løsemidlene vil påvirke alle celler i kroppen, og vil også kunne føre til andre sykdommer enn løsemiddelskade. Vanligst er løsemidlenes irriterende evne på hud og slimhinner (side 62), og vi er også oppmerksom på muligheten for forplantningsskader av løsemidler (side 68). Enkelte løsemidler som i dag benyttes minimalt (f.eks. karbontetraklorid) kan være spesielt skadelige for lever eller nyrer. Forhåpentligvis brukes heller ikke det kreftfremkallende benzen som løsemiddel lenger. Et løsemiddel som vi skal være spesielt oppmerksom på er heksan. Dette kan finnes i høy konsentrasjon i ekstraksjonsbensin som benyttes som vaskemiddel ved grafiske teknikker (side 42) . H eksan er spesielt skadelig for lange nervetråder, særlig i det perifere nervesystemet. Påvirkning gjennom bare få uker eller måneder kan manifestere seg som muskellammelser som kan vedvare i lang tid.
1686
60 SYKDOMSKATEG O RIER
Vi er i dag oppmerksom på at endel av de kjemiske stoffene billedkunstnere utsettes for kan forårsake kronisk luftveissykdom, spesielt kronisk bronkitt (kronisk obstruktiv lungesykdom). Dette er en sykdom som vil
føre til langvarig hoste og oppspytt, og utvikling av tranghet i luftveiene som gir nedsatt pustekapasitet. Den vanlige årsaken til kronisk obstruktiv lungesykdom er røyking, men man kan regne med økt risiko også fra
langv~rig påvirkning i et dårlig arbeidsmiljø for faktorer som dråpetåke fra syrebad (side 40), støv av ulik karakter i skulptur (side 43), og gasser og røyk ved sveising (side 46) .
Mark Ro thJw (1903- 1970)
i sitt atelie r.
Innen skulptur kan kunstneren også utsettes for spesifikke støvtyper som kvarts, talk og asbest. I spesielle tilfelle kan man regne med at eksponeringen kan bli så høy (side 44) og langvarig at det kan være risiko for utvikling av støvlungesykdom (silikose, asbestose, talkose) . Disse sykdommene opptrer i dag sjelden, og det skal langvarig eksponering til før vi regner med en reell risiko. Sykdommen vil debutere med gradvis forverret tung pust, og diagnosen vil bekreftes ved lungerøntgen.
61 S YKDOM SK AT EG ORI E R
Stoffene
Lal! risiko fo r kreft generdt' .
KREFT
En rekke av de kjemiske stoffene billedkunstnere kan komme bort i er kreftfremkallende: Asbest (side 45) kan forå rsake bl.a. lungekreft og kreft i brysthinnen, trestøv (side 46) og nikkelsalter kan fremkalle kreft i neseslimhin nen, mens kromater (side 31 , 42) og salter av nikkel (side 46) og kadmium (side 30) kan gi lungekreft. Enkelte aromatiske aminer (organiske fargestoffer, side 31) kan fremkalle blærekreft. Arsen (side 44) kan forårsake hudkreft og lungekreft. O gså kvarts i steinstøv
(side 44) er en årsak til lungekreft. T idligere har antagelig endel billedkunstnere brukt det kreftfremkallende løsemidlet benzen (blodkreft). Vi mistenker at endel
stoffer kan fremkalle kreft, uten at dette er tilstrekkelig dokumentert. Det gjelder bl. a. dråpetåke av uorganiske syrer (side 40) (strupekreft), hydrokarboner i oljer/løsemidler (hjernesvulster) og styren ved polyesters tøping (side 50) (lymfekreft).
P. g.a. at latenstiden (side 19) oftest er fle re tiår for kreftutvikling fra kreftfremkallende stoffer vil risikoen i dag først og frems t avhenge av eksponeringen for 20-30 år siden. Ut fra analogier til industriell eksponering fo r de stoffene som er aktuelle fo r billedkunstnere, kan man anta at kunstnere gj ennomgående bare vil ha en svak risikoøkning om noen i det hele tatt.
Det siste bekreftes i undersøkelser av kreftris iko i ul ike yrkesgrupper. I den tidligere nevnte britiske undersøkelsen av dødelighet blant kvinner (side 54), hadde kunstnere også en lav risiko for kreft generelt. I en svensk undersøkelse hadde kunstnere en svært lav risiko for lungekreft (som jo er en dominerende kreftform hos menn) når man justerte for røykevaner. Det kan se ut til at billedkunstnere eller undergrupper av disse kan ha en fordeling av ulike krefttyper som er spesiell. For endel sjeldnere kreftformer er det i mer enn en undersøkelse funnet moderat overrisiko som kan ha sammenheng med kjemiske stoffer. Dette gjelder kreft i urinblære, blodkreft (leukemi) og hjernesvulster. Man må ta mange forbehold . Resultatene kan være usikre. Risikoen kan knytte seg til stoffer som først og fremst benyttes av andre kategorier kunstnere (f.eks. anilinfargestoffer blant tekstilkunstnere),
62 SYKDOMSKATEGOR I ER
stoffer som har vært vanlige i bruk i andre land men ikke i Norge (benzen blant malere i USA), eller stoffer som har
vært i bruk men ikke er det lenger (benzen, kreftfremkallende aromatiske aminer). Det er også mange stoffer i bruk, både syntetiske og naturprodukter, som er mangelfullt undersøkt mht. kreftpotensiale, og som vi kanhende ikke er tilstrekkelig oppmerksom på i dag.
Fra «form og
fortegn ing»
D'Arcy T hompson
191 7
Eksem
Katarrer eller kronisk betennelse
IRRITASJON, ALLERGI OG ANNEN
OVERFØLSOMHET
Svært mange av de kjemiske stoffene billedkunstnere håndterer er moderat irriterende, og enkelte er også kraftig irriterende eller etsende (bl.a. uorganiske syrer) . Irriterende stoffer i væskeform kan forårsake eksem (irritativt kontakteksem) på hud som er i direkte kontakt med væsken, nesten alltid på hendene. Irriterende stoffer i gassfase (gasser, damper), som dråpetåke eller som støv vil også kunne fremkalle eksem, men da gjerne i ansiktet (damper, gasser, dråpetåke) eller i halslinning eller rundt håndledd hvor klærne strammer (støv). Irriterende gasser, damper, dråpetåke og støv vil også kunne irritere slimhinnene i øyne, nese, svelg eller lenger ned i luftveiene og fremkalle katarrer eller kroniske betennelser.
63 S YK DOMSKATEGORIER
Variasjon i mottakelighet
Gverømfintlz<?:het
AlmensYrilptome;
Ki ppenberger fotografert av Wachweger Hamburg J977
(Hånd)eksem og slimhinneirritasjoner er de to vanlig forekommende kjemisk betingete plagene som billedkunstnere kan utsettes for. Det er viktig å være klar over at variasjonen i mottakelighet er markant for irritativt eksem og slimhinnereaksjoner (biologisk variasjon, side 16).
Det irritative kontakteksemet kommer oftest etter
hudkontakt med. organiske løsemidler, rengjøringsmidler, såpe og vann, og mange andre produkter og materialer. Det er gjerne de som har tørr og ømfintlig hud som får eksem, endel har hatt barneeksem, og mange er atopikere,
dvs. med allergi for vanlige miljøallergener som pollen og husstøv (Selve eksemet er ikke allergisk, derimot). Det arter seg oftest som et tørt og kronisk håndeksem, ofte
med smertefulle og kløende sprekker på fingrene. Kreosot (fra impregnert tre) gir en litt spesiell reaksjon: Sollys på hud som er kreosottilsølt vil fremkalle en kraftig kjemisk «brannskade». Dampene kan også fø re til reaksjoner i ansiktet.
De som er overømfintlige for irritanrforurensn inger i lufta (støv, dråpetåke, gass) vil reagere med ubehag og kløe fra øynene, irritasjon og tørrhet fra nese eg svelg, og hoste. Hos endel opptrer også almensymptomer som tretthet og hodepine. Dette er reaksjoner som endel billedkunstnere opplever når de utsettes for
BLandingseksponer blandingseksponeringer av irritanter, f.eks . fra akrylmaling inger av irritanter (side 35) , ved sveising (side 48) , silketrykking (side 38)
eller polyesterstøping (side 50) . De fleste vil oppleve at overfølsomheten for de irriterende stoffene kommer
64 SY K DO MS K ATEGO R IER
Universiefl overfølsomhet
Hyper reaktivitet av slimhinnene
Srudie aven
kvinnes hender.
Leonardo da VinLi 1452- 1519,
etterhvert, og at de ikke lenger tåler å arbeide med medier og materialer som ikke ga problemer tidligere. Endel vil også utvikle en nærmest universell overfølsomhet for irritanter i dagliglivet, og reagere på tobakksrøyk, eksos m.v. Årsaken til denne såkalte hyperreaktivitet av slimhinne~e er ikke klarlagt. Irritasjonseffekten fra kjemikaliene betyr noe, men ikke alt. H va mekanismene er for individfaktorene som betyr så mye er lite kjent, men disse .er sannsynligvis sammensatte. I motsetning til hva mange tror er hyperreaktivitet ikke nødvendigvis uttrykk for noen allergi. Hyperreaktiviteten vil vanligvis vedvare
som en langvarig tilstand.
Mange av de kjemiske stoffene billedkunstnere kan eksponeres for er allergifremkallende, men allergiske reaksjoner er likevel forholdsvis sjeldne. Allergi er en overømfindighetsreaksjon som er spesiell ved at den er immunologisk betinget.
65 S YK o O M S K AT EGO R [ E R
Allergisk kontaktekse?71
Allergiske reaksjoner/ra slimhinner og luftvei('r
Allergi varer hele livet
Allergisk kontakteksem er den vanligste allergireaksjonen, og kommer ved direkte kontakt med det allergifremkallende stoffet. Vanligvis manifesteres kontaktallergi som et kronisk tørt håndeksem, men det
kan spre seg til andre deler av kroppen. Kontaktallergi for flyktige stoffer (f. eks. epoksi, side 51) kan slå ut i ansiktet. Plastråstoffer som brukes i skulptur (side 49) og i endel
tokomponents malinger og lakker regnes som potente kontaktallergener, spesielt lavmolekylært epoksi. O gså bestanddeler i enkelte eksotiske treslag (side 46) er sterkt allergifremkallende . De fleste andre kontaktallergener er mindre potente. Vegetabilsk terpentin kan fremkalle
kontaktallergi, det samme gjelder pigmenter med koboltog kromsalter (side 29, 31) . Kolofonium (harpiks) i
fe rnisser o.a. , formaldehyd i syrefaste lakker eller dispersjonsmaling, og enkelte stoffer i fremkallere (feks . hydrokinon) er også kontaktaHergener.
Allergiske reaksjoner fra slimhinner og luftveier er sjeldne. Kolofonium som oppvarmes eller brennes (feks . cil lodding eller til akvatint) er allergent, det samme
gjelder plastråstoffer (diisocyanater) som benyttes til polyuretanfremstilling. Diisocyanater kan benyttes til skulpturarbeider, og finnes også i endel tokomponenrs lakker. De vanligste allergiske slimhinnereaksjonene slår ut i øyne og nese (høysnue), sjeldnere er astma. Uherdete diisocyanater kan også fremkalle allergisk alveolitt. Dette er en kjemisk lungebetennelse som utvikles timer etter eksponering, og som har feber og pustevansker som
symptomer. De fleste allergiske reaksjoner vil gå tilbake når
eksponeringen for det allergifremkallende stoffet opphører. Allergien er likevel livslang, og bare forsvinnende små mengder av det fremkallende agens skal
til for å utløse nye reaksjoner.
FORPLANTNINGSSKADER OG
FOSTERSKADE
Det er to hovedmekanismer som kan føre til skade av forplantningsfunksjonen eller fosteret/barnet fra kjemiske Skade av
kjønnsceller stoffer: En skade av mannens eller kvinnens kjønnsceller
66 :--'YKDO M SK ATEGOR I E R
Aktstudier
- Leonardo da Vinci
1452- 1519,
Fosteret
Man ifesteres p å rnange måter
Sjeldnr'
De kritiske IJeriodene
kan fo rårsake redusert forplantningsevne, men kan også føre til en skade som slår ut etter befruktningen, i fosterlivet eller etter fødselen. Kj emiske stoffer kan også påvirke fosteret via mor (eller spebarrct via morsmelken). Skader kan manifesteres på mange måter: Nedsatt e'vne til å få barn , spontanabort, dødfødsel, for tidlig fødsel, veksthemning i fos terperioden, misdannelser eller funksjonssvikt i organsystemer, eller sykdom som manifesteres hos barnet etter fødselen (f.eks. kreft i barnealderen). De fleste av disse skadene er sjeldne. Unntakene er redusert fertilitet (som kan skyldes redusert evne ril befruktning eller abort før svangerskapet erkjennes), og tidlig abort.
Det er viktig å være klar over at arbeidsmiljøet er av interesse ikke bare for den vordende mor, men også for den vordende far. De kritiske periodene som er av størst betydning mht. kjemisk påvirkning er under svangerskapet for kvinnen, og i de siste tre månedene før befruktningen for mannen (den perioden som den befruktende sædcellen utvikles fra en stamcelle) . I og med at den kritiske perioden er før befruktning for mannen,
Alle potensielle lO i"eldre må ta hensyn
[Jo )"o-a;zisk bh, ,j J
Mor og barn
Pablo Picasso
188 1- 1973"
SYKDOMS K AT E GOR I ER 67
og kvinnen går flere uker fra befruktning til svangerskapet erkjennes, må man i praksis ta hensyn til alle som er potensielle fo reldre.
Det meste tyder på at kjemiske stoffer i arbeidsmiljøet spiller en underordnet rolle som årsak til
forplantningsskader. Uorganisk bly kan skade fosteret når moren eksponeres
i svangerskapet, .ved at det forstyrrer utviklingen av sentralnervesystemet. Dosene som skal til fo r en slik alvorlig skade av barnet er små, man kan si at den gravide kvinnen (fosteret) ikke tåler særlig mer bly enn den påvirkningen vi alle er utsatt for gjennom det ytre miljøet. Bly i lavere doser enn det som fremkaller klassisk
blyforgiftning vil også påvirke utviklingen av de modnende sædcellene og føre til redusert befruktningsevne. Det er m ulig at blypåvirkning av fa r eller mor også øker risikoen for andre skader, bl.a.
spontanabort og dødfødsel. Blyeksponering er særlig aktuelt fra malingpigmenter (side 29) og ved skjærebrenning av materialer hvor overflaten er blvmønjet (side 48) .
68 S Y KDOMS K AT ECOR I E R
Tu ngmetaller
Løsemidler
Glykoletere
H eksan
Også enkelte andre tungmetaller som finnes i f.eks. malingpigmenter mistenkes for å skade kjønnsceller eller fosteret. Dette gjelder først og fremst kvikksølv (side 29), men også kadmium (side 30).
En gruppe løsemidler som hører til de såkalte glykoletere (cellosolver og acetater av dem, side 42) har i lave konsentrasjoner fremkalt reversible skader av sædceller, i tillegg til fosterskader hos fo rsøksdyr. Hos menl!esker er den sædcelleskadelige effekten bekreftet. De forplantningsskadelige cellosolvene kan fi nnes i enkelte trykkfarger og grafiske vaskemidler, i tillegg til fotokjemikalier.
Dokumentasjonen av mulige skader av andre organiske løsemidler er langt mindre sikker. D et er gode holdepunkter for at heksan som finnes i enkelte ekstraksjonsbensiner (side 42) kan skade sædceller. Det er også holdepunkter for at påvirkning av far før befruktning eller mor i svangerskapet for visse løsemidlers vedkommende (white spiri t, side 32, styren ved polyesterstøping, side 50) kan øke risikoen for spontanabort, fo r tidlig fødsel o.a.
D et fi nnes få pålitelige studier som Idarlegger om kvinner eller menn som er billedkunstnere har økt risiko for
forplantningsskader, og ingen studier som er planlagt spesielt for en slik problemstilling. I en studie fra USA fant man at risikoen for at fosteret skulle ha forsinket vekstutvilding var økt når far var kunstner (men ikke når mor var det). Det er ikke mulig å fastslå om funnet var en tilfeldighet, eventuelt: om det kunne henge sammen med andre faktorer enn kjemisk påvirkning i arbeidet.
Spørsmålet om gravide eller potensielle mødre og fedre bør ta spesielle hensyn tas opp i avsnittene om alternative prosesser (side 7 1) og erstatning av kjemiske stoffer (side 73-74) .
69 S I KKERT ARBEIDSMIL J Ø
« Grunn/oucn!!
In nholdet
HVORDAN PÅR VI ET
SIKKERT ARBEIDSMILJØ?
VIT HVA DU ARBEIDER MED
(REGELVERK)
I arbeidslivet er det utbygd et omfattende lov- og regelverk som har til formål å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Prinsippene og intensjonene som dette regelverket bygger på kan gjelde for billedkunstnere også. Formelt gjelder derimot lovverket ikke for andre enn arbeidstakere, og billedkunstneren faller med dette utenfor.
Det er en selvfølge at ingen kan verne seg mot potensielt skadelige kjemikalier uten å vite hva man jobber med. Denne «grunnloven» i giftlæren skal det være mulig å ta hensyn til for billedkunstneren også, fordi alle som produserer eller importerer kjemiske produkter som kan føre til helseskade plikter å merke disse. Disse merkereglene krever at produktet (f.eks. en flaske, boks eller tube) skal inneholde opplysninger om innholdet,
70 SIKKERT ARBEI D SM IL JØ
J<isiko
Sikkerhetstiltak
Datablad
Kom biner tiltakene
Hud eller j-Jimhinner SOI7l
trUer sv{ert i/u
hvilken risiko det kan være forbundet med eksponering
for produktet, samt hvilke sikkerhetstiltak som skal til for
å unngå helserisiko. For kunstnerfarger gjelder spesielle
regler, idet tuber under 50 gram ikke er merkepliktige.
Dessverre er mange kjemiske produkter fo rtsatt
mangelfull t merket. Et godt råd er å holde seg til
materialer som er riktig merket, slik at du vet hva du
utsetter deg for.
K4nstneren kan også be om yrkeshygieniske datablad
for kjemiske produkter ved kjøp av materialer. Slike
datablad inneholder de samme opplysninger som
merkeetikettene, men er mer utfyllende. Forhandleren '
kan få tak i datablad fra importør eller produsent.
TENK pA HVORDAN DU ARBEIDER (H VORDAN REDUSERER VI KIEMISK PÅVIRKNING ?)
For å sikre et forsvarl ig kjemisk arbeidsmiljø vil det i siste
omgang bare være håndfaste konkrete tiltak som reduserer
eller el iminerer den kjemiske eksponeringen, enten
stoffene forekommer som luftforurensninger eller i
væskeform, Vi kan systematisk dele slike tiltak inn i fem
grupper: Endring av prosess, erstatning av kjem isk stoff,
eliminasjons teknikk (ventilasjon) , automasj on med fys isl<
skille mellom forurensende prosess og mennesket, og
end rete arbeidsrutiner/bruk av verneutstyr. Som regel
oppnår vi mest dersom vi prøver å kombinere elementer
fra flere av disse typene av tiltak, et praktisk prinsipp er at alle monner drar.
EN DRET PROSESS
Man kan ikke endre den kunstneriske prosessen uten at
man samtidig endrer produktet og det kunstnerlige innhold. Prosessendring slik man tenker på det i industriell sammenheng har derfor liten plass som
miljøforebyggende tiltak i billedkunsten, annet enn i
spesielle tilfelle, og vanligvis som tiltak knyttet til
individuell medisinsk rådgivning eller rehabilitering.
Endel billedkunstnere har hud eller slimhinner som tåler svært lite kjemisk irritasjon (side 62). Enkelte får så
71
Grallidf'
Detalj (L1 et maleri J\'
Horst Jv1Linch I')R~
SIKKERT ARBE I DSM I LJØ --~----------------------
betydelige slimhinneplager og almensymptomer av å
arbeide f.eks. som maler, innen silketrykk eller med
polyesterstøping at det er lite annet å gjøre enn å skifte
kunstnerisk uttrykksform og teknikk. Dette kan innebære
mindre drastiske endringer, som f.eks. å gå over fra akryl
til et annet medium, eller å redusere format og størrelse på
arbeidene. Enkelte bør få råd allerede før de legger opp sin
kunstneriske bane, vi kan f.eks. si på forhånd at det er
problematisk med endel «våte» teknikker for de som opp
gj ennom oppveksten har vært plaget med håndeksem.
I prinsippet kan lignende endringer i arbeidsområde også være aktuelt i andre, sjeldne tilfelle. M an kan tenke
seg at en kunstner kan få begynnende skade av kjemiske
stoffer som f. eks. organiske løsemidler i silketrykk (side
38) eller polyesterstøping (side 50), eller av kvarts (side
44) i sandstøping eller granitthugging. Enkelte kan også av med isinske grunner være forhindret fra å bruke
personlig verneutstyr, og bør ta spesielle hensyn ut fra
dette. Slike spesielle hensyn kan være begrenset, f.eks. å la
være å bearbeide granitt med motorisert slipeutstyr innendørs .
Spesielle restriksj oner mht. teknikker og uttrykksformer
bør også anbefales for gravide. En gravid kunstners kjemiske arbeidsmiljø bør vurderes ut fra en individuell,
konkre t kartlegging. Men man kan slå fast at ofte vil
eksponeringene for organ iske løsemidler bl i uforsvarlig
høye ved silketrykking og polyesterstø ping, og disse
I
"
l/
~ l" '~ ..
t t\ ' ~
,
\,"V
72 SI K KER T AR BE I DS M IL J Ø
\.
Aldri i pose oK sekk
teknikkene bør derfor oftest frarådes i hele svangerskapet. (Dette gjelder ikke dersom det benyttes vannfortynnbare produkter i silketrykkingen) . Lignende råd kan også være aktuelt ut fra andre hensyn, f.eks. når kvinne eller mann i et parforhold arbeider med silketrykk eller polyesterstøping, og kvinnen har opplevd flere spontanaborter, eller paret forgjeves har forsøkt å få barn i lengre tid. Individuell rådgiving om restriksjoner kan også være qktuell for par som tidligere har fått barn med fødselsskade e.l.
STOFFERSTATNING
Det er et sunt prinsipp å erstatte helsefarlige kjemiske stoffer med de som er mindre helsefarlige. I praksis har dette mange begrensninger. Man må bl.a. regne med at man aldri får i pose og sekk, som regel bytter man ut noen
) l\ .~
t
73
R(striksjoner
Forplantningsskadelige glykoletere
Benzen, heksan
Velg van nbasert fremfor organiske løsemidler
Un ngå lavmolekylært epoksi -
Diisocyanater
S I KKERT ARBEIDSM I LJØ
problemer med andre problemer. Ut fra den dominerende plassen kvalitetshensyn har i kunstnerisk produksjon er det fle re begrensninger i stofferstatning her enn i industriell produksjon. Det er nemlig ofte slik at de farligste stoffene bare er aktuelle å bruke fordi de byr på andre fordeler, som regel kvalitetsmessige. Et eksempel er at tungmetallpigmenter har gode kromatiske og malingtekniske egenskaper.
Tenker vi på Paracelsus' visdomsord (side 16) skulle det ikke være noe i veien for å bruke de aller giftigste stoffene, bare vi bruker dem på en forsvarlig måte (hindrer påvirkning av skadelig dose). Endel begrensete restriksjoner mht. valg av kjemiske stoffer bør likevel settes opp. Det fremgår nedenfor at disse restriksjonene ikke er helt ensartede, det er f.eks. grunn til å være strengere for den gravide kunstneren.
Løsemiddelholdige produkter som inneholder forplantningsskadelige glykoletere , kreftfremkallende benzen, et høyt innhold av nerveskadelig heksan (side 4:L) eller leverskadelig karbontetraklorid har ingen plass i 6illedkunstnerens materialer. Det finnes også erstatninger for disse stoffene som kvalitetsmessig er på høyden. Den eneste viktige benzen kilden av betydning er vanlig drivstoffbensin. Selvom dette er uproblematisk som drivstoff, er det absolutt ikke å anbefale vanlig bensin som vaske- og avfettingsmiddel! Mange har som prinsipp å velge de minst flyktige løsemidlene, f.eks. lavaromatisk white spirit framfor vanlig white spirit. Dessverre vil ofte de produktene som er lite flyktige også være mindre effektive. Ellers er det en god regel å velge vannbasert fremfor organiske løsemidler i maling, lakk, lim og rengjøringsmidler. Det er antagelig mulig å benytte vannbaserte trykkfarger i silketrykk i langt større grad enn det som er tilfelle i dag. Uorganiske rengjøringsmidler kan i mange sammenhenger brukes istedetfor de organiske løsemidlene med godt resultat.
Av plastråstoffene til skulpturproduksjon eller overflatebehandling bør man så langt mulig unngå å bruke lavmolekylært epoksi som er sterkt allergifremkallende (side 65) . Også diisocyanater (side Sl) som kan fremkalle allergiske lungereaksjoner (side 65) bør unngås dersom man ikke er sikker på at ventilasjons- og
74 S IKK E RT ARBE I DSM I LJØ
Arsen
Gravide
Asbest
Effiktil! l'Cl'ltilaJ)on
renk [.la ventilasjonen rl år du besremmer
hvor du skal stå under
arbeidet.
Cad ve nt il as Jon i
si lketrykbrdierer
krever kosrbJrc .
løsninger.
verneforholdene er bra. Vinylkloridmonomer (til PVC
produksjon) kan heller ikke anbefales brukt p.g.a. sin evne
til å fremkalle leverkreft.
Pigmenter som inneholder arsen (side 31 ) bør ikke
inngå i paletten. Gravide bør ha enda strengere
restriksjoner og heller ikke inkludere pigmenter med bly
eller kvikksølv (side 29). Gravide bør også være ekstra
forsiktige i håndteringen av enkelte andre pigmenter,
f eks. de kadmium- og manganholdige (side 30). De
samme restriksjonene bør inkludere ammeperioden, og
kan være aktuelle for mann eller kvinne i parforhold som
har opplevd gjentatte spontanaborter eller som har
vansker med å få barn.
Asbest er et potent kreftfremkallende stoff, og det er en
god regel å unngå all bruk av asbest som kan fremkalle
støvdannelse. Det er også fornuftig å unngå sand med
høyt kvartsinnhold til sandblåsing av skulpturer.
EUMINASJONSTEKN IKK (VENT ILASJON ) .
Mange billedkunstnere må nøye seg med den naturlige
ventilasjonen fra utettheter i bygningen og vinduslufring.
For de aller fleste vil dette være tilstrekkelig dersom
luftforure nsningene er moderate, f.eks . på malerens atelier. I flere teknikker innen skulptur (bl.a.
polyesterstøping og sveising) og grafikk (spesielt silketrvkk) vil det være behov for mekan isk (motorisert)
" ventilasjon. For å få effektiv ventilasjon må man ha
BRA DÅRLIG
75 S I KK E R T ARBE I DSMI LJ Ø
omtanke for såvel tilførsel av frisk luft som fjerning av forurenset luft. Det er flere ventilasjonstekniske prinsipper
som kan benyttes for å unngå eksponering fo r luftforurensninger. Ved f.eks . vask av utstyr med organiske løsemidler i silketrykkeriet kan man styre en strøm av ren innlurr fo rbi pustesonen, før luftstrømmen tar med seg forurensningene via uduftventilasjonen. Det samme prinsippet kan også nyttes ved trykking og fo r å unngå eksponering ved opphold i nærheten av en tørkesone. Ved enkelte forurensende arbeidsoperasjoner (f. eks.
Etsekammer
med avtrekk
A vtrekksskrlp
Punktavsltg
penseletsing, håndtering av kolofonium, fern issering av mindre arbeider) kan et ventilert avtrekksskap være svært effektivt. Ved sveising kan man bruke prinsippet om å fjerne forurensningene der de genereres, med punktavsug.
76 SI K KER T ARBE I DSM I LJ Ø
Flyttbart sugesysrem
for sveising.Sliping og
skjærebren ning
--- ' ".-
Punktavsug kan også være en løsning ved bruk av støvdannende verktøy (f.eks. slipeutstyr til stein).
Slipehode med avsug.
Arbeid utendørs Ventilasjonsløsninger koster ofte mer enn kunstneren har mulighet for å investere. Av og til kan man unngå de verste forurensningene ved å utfø re disse delene av arbeidet utendørs. Eksempler på oppgaver det kan være lurt å gjøre utendørs er knusing/maling av tørr pipeleire, maskinell sliping/skjæring i stein og tre, sprøytelakkering og bruk av malingfjernere. Punktavsug trenger ikke å være et så tungt økonomisk løft, og vil særlig være nyttig og nødvendig ved sveising, sliping o.l. Punktavsug kan
77 S I K K E R T A RB E I DSM I LJØ
Avsug til elektrisk drill . Til sliping og skjær ing med diamantu tsryr fo r stein, fåes
vannspylesystemer som monteres på d ril i eller vin kels lipe r.
Fukting
Gå systematisk og kritisk gjennom arbeidsrutiner
derimot ikke erstatte øvrig ventilasjon ved arbeid som polyesterstøping og grafisk trykking.
For støvende prosesser, f.eks. steinstøv, kan man eliminere eller begrense forurensningen med andre metoder enn ventilasjon, først og fremst ved å vanne og tilføre støvet fuktighet.
F YSISK SKILLE MELLOM FO RURENSENDE PROSESS
OG M ENN ES KE (AUT OMASJ ON) .
Kunstneren arbeider i tett kontakt med kunstverket, med overveiende manuelle teknikker. Det er derfor liten plass fo r automasjon for å skille fysisk mellom forurensende prosess og mennesket. Av og til kan man løse delproblemer ved at man selv avstår fra å utføre de mest
fo rurensende oppgavene, f.eks . å kjøpe ferdig malermedium fremfor å lage dette til selv, med fare for
forurensning fra pigmentsrøvet.
ARBEIDSRUTINER - ARBEIDSTEKNIKK
PERSONLIG VERNEUTSTYR.
De billigste og ofte mest effektive tiltakene for å begrense kjemisk eksponering vil være å gå systematisk og kritisk gjennom arbeidsrutiner, vedlikeholdsrutiner og rengjøringsrutiner. Dette gjelder ikke minst innen
78 S IKK E R T AR BEIDSMILJØ
Rengjøring og vask
Rengjøring av støv
Glassboks for miksing av pIgment.
Bruk hansker.
billedkunst hvor det er mange begrensninger i andre typer
av tiltak.
Som regel utsettes vi for de sterkeste dosene av organiske
løsemidler under rengjøring og vask av utstyr. Mangel på
renhold og orden på atelieret eller det grafiske trykkeriet,
hvor fi ller fuktige med løsemidler og med giftige
pigmenter ligger og flyter, har ofte vist seg å være
hovedkilden for forurensni ng. Det er viktig å tørke opp
søl, og å legge fuktige og tilsølte filler i beholdere med tett lokk eller helst utenfor arbeidslokalet. Filler eller
materialer som er tilsølt med løsemidler eller pigmenter
skal ikke brennes innendørs. Lokket skal lukkes tett på
bokser og kanner med flyktige stoffer.
Rengjøring av støv fra f.eks . stein- og lei rearbeider,
støping eller sveising må utføres med omtanke.
Rengjøring med vanlig støvsuger innebærer at man fjerner grovstøvet, mens svevestøvet, som er det risikable både fo r
lungeskade og opptak gjennom lungene, vil blåses ut i lufta igjen. Våtrengjøring eller bruk av sentralstøvsuger vil
være langt mer effektivt. Man kan også unngå mye av det
fine leirestøvet dersom man oppbevarer brukt leire fuktig.
Mange billedkunstnere bruker hendene som
arbeidsredskap, og tilsøler hendene på den måten med
løsemidler, pigmenter o. a. Foruten irri tantvirkningen, kan
dette føre til di rekte eller indirekte opptak av kjemiske
79 S I KKE RT A RB EIDSMIL J Ø
Fuktighetskrern
Unngå tilsøling tlZi
hendene
H ansker
H ansker kan være
god beskyn else
for hendene.
stoffer (side 14). Det vil derfor være viktig med god
håndhygiene, og spesielt å unngå spising og røyking med tilsølte hender. Personer som er utsatt for tørre hender eller håndeksem (side 63) vil ofte ha nytte av å bruke en fuktighetskrem på hendene flere ganger daglig etter håndvask eller tilsøling av hendene med irriterende stoffer.
Det vil være spesielt viktig å unngå tilsøling av hendene med tungmetallpigmenter (side 26), mens jordfarger er forbundet med liten risiko. Spesielle hensyn for å unngå direkte hudkontakt er også nødvendig med allergifremkallende plastråstoffer, i første rekke epoksi. Her kan det være så stor allergirisiko at man må legge opp til såkalte <<fio-touch»- teknikker, dvs. arbeidsteknikker som innebærer at det ikke blir direkte hudkontakt med uherdete råstoffer annet enn ved uhell. Manuell forming og bearbeiding av materialer med uherdet plast (f.eks .
polyesterskulptur eller støpeformer med plasttilsettingsstoffer) innebærer en risiko for allergiurvikling, selv om man brukes arbeidshansker.
Til enkelte oppgaver vil mange billedkunstnere ha behov for hansker. Bruk av hansker kan individualiseres ford i toleransen fo r irriterende kjemiske stoffer varierer så
80 S I KK E R T AR BEID S MI LJ Ø
Andedrettsvern
StøvfiLter
GassflIter
Sveising
mye (side 63) . Hansker kan være effektivt for å eliminere hudopptak av kjemiske stoffer (f.eks. enkelte organiske løsemidler med høyt hudopptak). Det vil også være et spesielt behov for å hanskebeskytte huden mot allergifremkallende stoffer, eksempelvis plastråstoffe r. Man skal være oppmerksom på at mange hanskematerialer er svært lite bestandige mot problemkjemikalier som plastråstoffer og enkelte organiske løsemidler (spesielt aromatiske og klorerte løsemidler som benyttes endel ved grafiske teknikker). I de fleste tilfelle gj ør man et bra og billig hanskevalg ved å benytte engangs plasthansker av polyeten eller PVC (PVC gir noe bedre fingerfølelse og tilpasning). Begge disse materialene har meget dårlig bestandighet mot problemstoffene. Bruken må derfor baseres på at man skifter ut med nye hansker så snart disse er tilsølt. Dette valget har også den fo rdelen at gummiallergi praktisk talt aldri fremkalies av plasthansker, i motsetning til ordinære gummihansker. Mange har ømfintlig hud som ikke tåler klamheten det kan bli inne i hansker. Tynne bomullsvanter inne i plasthanskene er oftest mer behagelig og hudvennlig.
Ved enkelte arbeIdsoppgaver vil det være behov fo r åndedrettsvern (maske). H usk å bruke riktig maske (filter) . Støvfilter skal brukes ved støvende arbeid, og kan i verste fall virke som en sniffeklut hvis man er utsatt for damper. Gassfilter har effekt mot stoffer i gassfase (gasser og damper fra flyktige stoffer). I endel tilfelle (f.eks . sveising) kan det være behov for masker med effekt mot begge typer forurensning. Gitt at filtertypen er den rette vil det oftest være maskens tilpasning som er begrensende faktor for effektiviteten. Litt skjeggstubber kan være nok til at en maske mister mesteparten av effekten. O vertrykksmasker, som tilfører ren eller filten luft med overtrykk forbi nese og munn bak et visir, kan være behagelige og rimelig effektive uten at man er avhengig av ansiktstilpasning. Av og til skal man bruke tilførsel av ren luft med overtrykk (friskluftmaske), f.eks. dersom det er risiko for at oksygenet forbrukes i trange rom.
Andedrettsvern vil ofte være nødvendig ved: • sveising (spesielle hensyn må tas i trange rom, og med sveising på rustfritt stål eller flater som er blymønjet),
81 S I K KER T ARB E IDSM I LJ Ø
Enkel støv maske, og
maske med
utbyttba re ftltere.
Ansiktsmaske med
regulerbar luftstrøm
foran ansik ter.
Vask Of!. avfttting
Silketrykking
Polyesterstøping
Andre plastråstoffi'"
Støping med sandformer
Slipeskiver
• svask og avfetting med flyktige organiske løsemidler,
• fle re arbeidsoppgaver ved silketrykking (bl.a. trykking og tilblanding av farge, samt håndtering av arbeider under tørking),
• flere arbeidsoppgaver ved polyesterstøping, bl.a. under tillagning når herdingen pågår. Spesielle hensyn kan være nødvendige dersom skulpturen funksjonelt er som et trangt rom,
• bruk av andre plastråstoffer (spesielle hensyn med diisocyanater, spesielt i trange rom eller der råstoffet sprøytes. I slike tilfelle skal det brukes friskluftmaske) ,
• støping med sandformer,
• arbeid med materialer med asbest, trestøv eller mye talk eller kvarts der støvet genereres av slipeskiver o.l. ,
82 SIKKERT A RB E I DSMILJ Ø
Kolofonium • håndtering av kolofonium der dette støver eller oppvarmes med røykutvikling,
Syrebad • ved syrebad der det bobler mye eller utvikles dråpetåke og nitrøse gasser (fra salpetersyre) på andre måter,
Sandblåsing • sandblåsing.
83 KONKLUSJON
AVSLUTNING - KONKLUSJONER
Billedkunstneren kommer i tett kontakt med lokalirriterende kjemiske stoffer. Dette kan forårsake problemer fra hud eller slimhinner, spesielt hos de som er mest ømfintlige. Dette er det vanligste kjemiske helseproblemet for billedkunstneren. For endel kan dette ta store praktiske og helsemessige konsekvenser. Andre alvorlige sykdommer fo rårsaket av kjemiske stoffer er med all sannsynlighet sjeldne. Billedkunstneren kan eksponeres for relativt høye doser av organiske løsemidler ved silketrykk og polyesterstøping, men eksponeringen skal være jevnlig gjennom flere år fø r det er risiko for kronisk nerveskade. Man kan regne med en minimal risiko for slik skade for billedkunstnere. I flere teknikker og medier kan billedkunstneren utsettes for tungmetaller, hvorav bly er det viktigste, med en risiko for såvel forgiftning som forplantningsskader. Håndtering av kjemisk potente plastråstoffer er et problem som innebærer risiko for allergier. Man skal heller ikke utelukke at bi lledkunstneren p.g.a. kontakt med kjemiske stoffer i sjeldne tilfelle kan få yrkesbetinget kreft. Samlet sett må man imidlertid vurdere billedkunstnernes kjemiske arbeidsmiljø som lite risikabelt, selv om det utvilsomt finnes enkelte som har arbeidsvaner og rutiner som øker denne risikoen. De viktigste tiltakene for å begrense og eliminere slik risiko går ut på å ha omtanke og kritisk sans i dagligdagse arbeidsrutiner.
84 L [T T E RAT U R
LITTERATUR - INFORMASJON
Endel ki lder for supplerende lesing som kan gi konkrete
råd for å forbedre eget arbeidsmiljø er:
Birgersson B, Sterner 0, Zimerson E. Kjemisk helsefare
- toksikologi i kjemisk perspektiv. Y rkeslitterarur, Oslo
1987. En enkel lærebok i generell toksikologi, pris ca. kr.
230.-. Arbeidsmiljøsenteret har utgitt endel hefter om
kjemisk arbeidsmiljø, bl.a. fyldige hefter om organiske
løsemidler, om yrkesallergier, om asbest og om rett valg av
arbeidshansker. Heftene kan kjøpes fra
Arbeidsmiljøsenteret, tlf. 02-23 60 00 (cirkapriser mellom
kr. 35 -1 00). Arbeidsmilj øsenteret utgir også tidsskriftet
«Arbeidsmiljø» og kataloger over leverandø rer av verneutstyr.
Arbeidstilsynet har utarbeidet en rekke hefter som
omhandler regelverk og forsvarlig håndtering av kjemiske
stoffer. D isse kan fås gratis fra det lokale Arbeidstilsynet. Eksempler er:
Bestillingsnr. 235. Forskrifter om asbest.
Bestillingsnr. 366. Arbeid med armert umettet polyester. Bestillingsnr. 370. Andedrettsvern.
Bestillingsnr. 420. Luftforurensning ved buesveising.
Bestillingsnr. 444. Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen .
Bestillingsnr. 454. Tenk på helsa når du jobber med
renhold.
Bestillingsnr. 474/5 . Arbeidsmiljø og gravid i tet.
Bestillingsnr. 483. Personlig verneutstyr.
Bestillingsnr. 505. Meget giftig!-Om merking av
helsefarlige kjemikalier.
Informasjon om kjemisk arbeidsmiljø kan du få fra det
lokale Arbeidstilsynet (Direktoratet for arbeidstilsynet har tlf. 02-95 70 00), fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt, tlf. 0246 68 50, eller fra yrkesmedisinske sykehusavdelinger
85 L I TTE R ATUR
(foreløpig i Porsgrwlll, Bergen, Trondheim, 1romsø). Direktoratet for arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt har bibliotek som er spesialisert på litteratur om arbeidsmiljø. De yrkesmedisinske avdelingene og Statens Arbeidsmiljøinstitutt utfører pasientutredninger ved mistenkte yrkessykdommer. For undersøkelse av mistenkt yrkessykdom kan du henvises til et av disse stedene fra din vanlige lege.
Statens KU!1s takademi (tlf. 02-20 Ol 50) har faglig kompetanse på materialer, bruksmåter og giftighet innen grafikk, maleri og skulptur. Slik kompetanse er grunnlaget
p fo r å vurdere påvirkning av kjemiske stoffer, risiko for helseskade, og hvordan man kan unngå skadelig
påvirkning.
l.
86 STOFFLISTE
LISTE OVER KJEMISKE STOFFER
aceton 52 akryl 24, 63, 71 akrylater 39 aminer, alifatiske 24, 35,
51 aminer, aromatiske 24,
34,61 , 62 anilinfarger 32 aromatiske løsemidler 37 arsensal ter Il , 46 arsensulfid 9, 31 asbest 44, 45, 60, 61,
74, 82 asfalt 31 aureoli n 29 aunpIgment 11, 31 azuri tt 9
bariummanganar 30 benzen (benzol) 42, 59,
61 , 62, 73 benzoylperoksid 50 betong 52 bilbensin 42 blodlutsalt 49 bly (uorganisk) 38, 56, 67 blyantimonat 29 blyhvitt 9,10,11,26,29 blyhydroksidkarbonar 29 blykromar 29, 31, 42 blymønje 10, 48, 56,
67,80 blytinngult 29 carbon black 43 cinnabar 29
citrusekstral<:t 41 citrusterpentin 34 diazoforbindelser 31 diisocyanater 51, 65,
73,81 diklormetan 36 eddiksyre 52 ekstraksjonsbensin 42, 52,
59, 68 epoksi 39, 50, 51, 52, 65,
73, 79 etoksietanol (2-) 42 etoksietylacetat (2-) 42 formaldehyd
(formalin) 35, 1·9, 52, 65
fotokjemikalier 38) 40, 42,68
fransk terpen tin 34 ftalocyaninblått 31 ftalocyaningrønn 31 gips 44,49 glykoleteracetat 42, 68, 73 glykoletere 42, 68, 73 glyserin 35 grønn jordfarge 29 gull-lim 31 gummi arabicum 35 Hansagulr 32 harpikser 34, 35, 39 heks an (n-) 36,42, 59,
68, 73 hollandsk bad 40 hydrokarboner 43, 61
87
R
2,
STO FFLlSTE
hydrokinon 40,65 indigo 31 indisk gult 31 industribensin 42 inert støv 44, 46 isocyanater 49, 51, 52 ivory 29 jernoksider 47 jernpigmenter 29 jordfarger 29 kadmium 12,29,30,49,
57,61,68,74 kadmi umgult 30 kadmiumorange 30 kadmiumrødt 30 kaolin 45 karbazol dioksazin 32 karbonmonoksid 48, 55 karbontetraklorid 59, 73 karmin 31 klorerte løsemidler 37, 80 koboltarsenat 31 kobolrpigmenter 29 kolofonium 34, 38, 39,
65, 75 , 82 kopperacetoarsenitt 31 kopperarsenitt 31 koppernitrat 49 koppersalter 9, Il, 16,
29,3 1, 49 krapplakk 31 kreosot 46,63 kromsalter 65 kromgult 29 kromoksid anhydrat 31 kromoksid 31 krysokolla 31 kullos 48 kvarts 44, 45, 46, 49, 60,
61,71, 82 kvikksølv 12, 27, 28, 29,
30,57,68,74 lampesvan 31
limonen 34 linolje 26, 28, 35 lyst koboltfiolett 31 malakitt 9, 31 mangan 29,30,31,
47, 57 manganammoniumfosfat
30 manganblått 30 mangannolett 30 marmor 11, 45 mars svart 29 massicot 29 metoksietanol (2-) 42 metoksietylacetat (2-) 42 minnium 29 naftener 33 neapelgult 9, 12, 29 nikkelsalter 61 nitrogenoksider 47 nitrøse gasser 40, 47, 48,
49, 55, 82 okerfarger 29 organiske fargestoffer 28,
31,32,61 organiske løsemidler 15,
22,26,32,33,34,36, 37, 40,41,42,50, 52, 53,55,58, 63,68, 71, 73, 75, 78 , 80, 83, 84
ozon 48,55 PAH 43 paraffiner 33 patentgult 29 Payne's grå 29 pinen 13, 34, 35 plastråstoffer 32, 36, 38,
39,50,51,65,79,80, 81,83
polyesterplast 22, 50, 55, 58,61,63,68, 71,72, 74,77,79,81,83,84
polyuretan 51, 65
3
88 STOFF LI ST E
prøyssisk blå 3 1 PVAc 24
quinacridone rød 31
realgar 9, 3 l
rødt bly 29
safran 3 1 salpetersyre 40, 49, 55, 82
saltsyre 40
sap green 31
Scheeles grønt 31 Schweinfurt grønn 31
sepia 3 1 sienna 29 silika, krystallinsk 44, 45
silikon 52 sinkhvitt (sinkoksid) 29
sinober 9, 10, Il, 12,
29 , 30
smaragdgrønn 31 styren 50, 61, 68
sveisegasser 46,47, 48,
55, 60 sveiserøyk 44, 47
svovellever 49
svovelsyre 49
talk 45, 60, 82
terpener 34, 41
terra verre 29
tioindigofiolett 32 titanhvitt (titanoksid) 29
toluen 36, 41
trekull 31 tres tøv 46, 61, 82
trikloretan (l , l , 1-) 41
trikloretylen 41
ul tramarin 29
umbra 29 uorganiske syrer 40, 55,
6 1, 62
Vandykebrunt 29 vegetabilsk terpentin 13,
24, 34,35,41,65
venetiansk rødt 29
verdigris 3 1 vinylklorid 74
viridian 31
voks 49 white spirit,
lavaromatisk 33 white spirit 24, 27, 32,
33,34, 4 1,42,68, 73
xylen 36,41