48

Brunst hos kaldblodshoppene Hoppenes brunstcyklus er ca. 21 dager (18-24d) og styres av hormoner fra hjernens hypotalamus og eggstokkene, samt fra livmoren under drektigheten. Selve brunsten (østrus) varer i høysesong ca. fem dager, og er da hoppa viser brunst og er interessert i hingst. Eggløsningen skjer i slutten av brunstpe-rioden. Hormoner som styrer brunsten er østrogen, FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteinise-rende hormon). Østrogen produseres av follikkelen (eggblæren). Når follikkelen vokser til og modnes. Den vil til slutt sprekke og selve eggløsningen skjer etter påvirkning av en LH-topp. Follikkelen er da van-ligvis mellom 4-6 cm i diameter. Egget fanges opp av egglederne, der en eventuell befruktning av eg-get skjer. Det da befruktede egget vandrer så videre ned til Livmoren etter fem dager. Der må embryoet «si fra» til hoppa at det finnes ved å røre seg rundt i livmora. Om ikke dette skjer, blir prostaglandin fri-stat. Det bryter ned det gule legemet og en ny brunst kommer. Perioden mellom brunstene kalles mellom-brunst eller diøstrus.

Kaldblodshoppene våre her på den nordlige halvku-le har vanligvis vinterhvile og viser ingen eller bare veldig svak brunst. Når dagene blir lengre begynner hun å vise brunst, men brunstene er ofte lange. Det behøver ikke lede fram til noen eggløsning. Follik-kelene bare tilbakedannes og en ny brunst kommer.

Utover våren blir brunstene kortere og tydeligere og de resulterer vanligvis i en eggløsning. Det som sty-rer brunsten er hovedsakelig lyset og da antallet lyse timer i døgnet. Andre ting som virker inn på hoppe-nes brunst er temperatur og værforhold. Hoppas næ-ringsstatus og hold, tilgangen til grønt frodig vårgress kan også påvirke. Hopper som går i gruppe kan via hormoner synkroniseres og komme i brunst samtidig.Brunsttegn hos hoppe er at hun står for hingst, løfter på halen og holde den litt til siden, slappe området omkring vulva og blinker med vulvaleppene, samtidig som hun ofte skvetter urin. Noen hopper viser ikke ytre brunst, men har normal indre brunst. De har altså normale eggblærer som vokser til og eggløsnin-gen skjer normalt. Dette vil i så fall bli avslørt med ultralydundersøkelse. Det er også hopper som bare viser svake tegn til brunst, eller bare en liten person-lighetsforandring. Derfor er det fint å lære hoppene å kjenne. Notere gjerne brunsttegn i en kalender. Brunst kontroll eller teasing kan gjøres på flere må-ter; enten leder man hingsten til hoppa (figur 1) el-ler omvendt. Det kan jo også foregå ute i hagen, da hingst og hoppe kan gå i inntilliggende hager. Viktig å tenke sikkerhet både for den som utfører brunstkon-trollen og for hestene.

Om tidligere brunst ønskes kan lysprogram benyttes. Om man har på lyset 16 timer i døgnet fom. desem-ber, vil hoppa komme i brunst ca. to mnd. tidligere

Kaldblodshoppa på Avlsstasjon

Foto Målfrid Vatne

Av Veterinær Målfrid Vatne

Vi står nok en gang foran vårens vakreste eventyr; føllene kommer. I Veikle Balders Vårnummer i 2015 hadde vi en artikkel «Et kaldblodsføll kommer til verden» og i fjor artikkel to i serien; «Kaldblodsføl-lets første tid». De to artiklene ligger på hjemmesi-den – www.veiklebalder.no. I år vil jeg gå igjennom hva som skjer med kaldblodshoppa på avlsstasjo-nen, hvordan du kan forberede henne best mulig hjemme, litt om brunsten og litt om problemer som kan oppstå. Dette er ment som en gjennomgang med små tips og råd om det å få føll i kaldblods-hoppa, særlig for dere som ikke har bedekt hoppe tidligere. Vi ønsker at flest mulig kaldblodshopper blir bedekt, og at de som blir ført til hingst blir drek-tige og bærer fram et levende føll.

50

enn normalt. Om man har hestene i løsdrift eller ikke har mulighet til å ha på lyset i stallen, så finnes det masker man kan ha på hestene som gir et blått lys i det ene øyet (f.eks. Equilume) og de har også god ef-fekt på å få hoppene tidligere i brunst.

Forberedelser av kaldblodshoppa hjemme før bedekning/insemineringDet er viktig at hoppene som skal bedekkes er i god kondisjon og fra normalt til godt hold. Studier har vist at holdet hos feite hopper ikke påvirker fertiliteten negativt. Er hoppa drektig er det spesielt viktig at hun får godt og næringsrikt fôr. For da skal hun i tillegg til sitt eget livsopphold, sørge for veksten av fosteret de siste månedene og melkeproduksjon etter følling. I tillegg skal hun bli drektig igjen, gjerne på 30-dagers brunsten. Se også over vaksinasjoner, ha kontroll på hoppa sin tannhelse, hovpleie og i samråd med din veterinær gå gjennom parasitt status og evt. gi orme-kur.

Når skal man så dra til avlsstasjonen/hingsten? Har hun føll ved fot, er det absolutt en stor risiko med lange transporter på føllbrunsten, så da bør man ven-te til 30-dagers brunsten. Om man drar til avlsstasjo-nen før følling må det skje i god tid, helst 2 mnd, før følling. Dette for at hoppa skal danne antistoff mot miljøet hun skal følle i. Transport kan også framskyn-de fødsel, så det må ikke skje for nære følling pga. abortrisiko. Ifl. Loven er det ikke lov å transportere

drektige dyr siste tre uker før termin. I alminnelighet har føllbrunsten en noe lavere drektighetsprosent og det er mer resorpsjoner (tidlig fosterdød). Vil man derimot korte føllintervallet pga. for eksempel sen følling, kan man benytte seg av føllbrunsten. Fryst sperma fungerer derimot klart mye dårligere på føll-brunsten. Det fins også mulighet for å forkorte inter-vallet fra føllbrunsten til neste brunst om man sprøy-ter hoppa med prostaglandiner. Det vil ca. halvere tiden. Om hoppa ikke har føll, så noter gjerne hop-pas brunster og lengden av brunstene i 1-3 mnd. før hun skal til stasjonen. Når hun har hatt minst 2 regel-messige brunster, kan du dra 14-16 dager etter siste brunst. Om det er vanskelig å bedømme brunstene hjemme, er det oftest greit å dra til avlsstasjonen i midten av april – mai avhengig av hvor i landet du bor. Har man travelt, kan man jo godt prøve tidligere, men man må da evt. påberegne seg litt lengre tid på stasjonen.

Ta av hoppa skoene, i alle fall bakskoene, og spikk hovene før du sender henne til stasjonen. Ellers be-høver hun bare å ha med seg en god grime og heste-pass/helsekort. Hoppa må være frisk, ikke vise tegn til smittsom sykdom og i god kondisjon før transport til stasjonen. Om hoppa har føll ved fot må det også være friskt og i god kondisjon til å klare transporten og de utfordringene et nytt miljø gir det lille føllet med umodent immunforsvar.

Ankomst til avlsstasjonenDe fleste avlsstasjoner har en form for oppstallings-kontrakt/avtale som du enten har fylt ut på forhånd eller fyller ut ved ankomst. Her kan du si fra også om det er noe spesielt med hoppa eller føllet. En slik av-tale er også en sikkerhet for deg. Om du vet at hoppa har noen spesielle problem med å bli drektig, om hun har korte eller spesielt lange brunster – si fra om alt du vet. Hoppa og evt. føll merkes så med navn og gjerne hvilken hingst hun skal til. En gynekologisk-journal blir også laget på henne på stasjonen.

Gynekologisk undersøkelseFor å undersøke om alt er bra med hoppa og for å se hvor hun er i brunstcyklusen, utfører veterinæ-ren på avlsstasjonen en gynekologisk undersøkelse. Hoppa settes da i en seminspilte/tvangsboks (Figur 2) av sikkerhetsmessige grunder. De kan være i ulike

Figur 1: Ingbest teases på hoppe før hans første spermatappning april 2017.

Foto Arild Hansen

53

utførelser. Det er en for-del at hopper med føll enten har føllet inne sammen med seg, eller i rett framfor seg. Ellers blir hun gjerne urolig og stresset. Dette både vanskeligjør undersø-kelse, er utrivelig for hoppa og er en større risiko mht. skader i tar-men. Det er praktisk å heise opp halen. Det er bra om hoppa er brunst-testet før den gynekolo-giske undersøkelsen Først tar veterinæren

et blikk over hele hesten; hold, kondisjon, hårrem etc. Så undersøkes de ytre kjønnsorganene; vulva og hvordan vulvaåpningen luter og om det er mye av åpningen som er over bekkenkanten (figur 3). Er det det, eller at anus er innsunken er det risiko for at hoppa suger inn luft og evt. avføring i vagina. Dette er uheldig og kan gi opphav til livmorinfeksjoner som

igjen kan gi resorpsjoner. Om hoppa har en lang og slapp vulva, evt. med framoverlutning, så kan dette korrigeres kirurgisk ved en sk. Caslic operasjon, se se-nere.

Videre gynekologisk undersøkelse utføres med rek-talisering (Figur 4); da fører veterinæren inn sin han-skebekledde hånd i rektum og palperer (kjenner på) livmorhalsen (cervix), livmora (uterus) og eggstok-kene (ovarier). På eggstokkene kan man kjenne egg-blærene (folliklene), både ca. størrelse, men fram for alt mykheten er viktig for å bestemme insemina-sjonstidspunkt. Man kan også kjenne et gult legeme, i alle fall de som er nye. Så utfører man samme pro-sedyre med ultralydapparatet. Veterinæren fører da en beskyttet probe inn i endetarmen på hoppa sammen med sin hånd og skanner over vagina, cer-vix, uterus, ovarier linkl follikler (bilde) og evt. gult legeme (bilde). Proben er både sender og mottaker; ultralydsbølger sendes ut og reflekteres ulikt av ulike vevstyper. Av interesse her er at væske (som for ek-sempel inne i follikkelen) blir svart, mens annet vev som for eksempel livmoren blir mer hvit etter hvor ugjennomtrengelig de der. Det gule legemet blir også hvitt på ultralyden, og kan derfor skilles fra en follik-kel, selv om de palpatorisk rett etter ovulasjon kan kjennes rett så like.

Figur 3: Vulva hos hoppe. Ca halvparten er her over bekken-kanten (finger). Normalt skal in-gen ting eller bare litt være over. Hoppa her kan være kandidat for caslic operasjon.

Figur 4: Hoppe i seminspilte som rektaliseres og undersøkes med ultralyd.

Figur 2: Hoppe og føll i seminspilte.

Foto Målfrid Vatne

Foto Målfrid Vatne

Foto Sara Kjøglum

54

Størrelsen på follikkelen når de ovulerer varierer mellom ulike hopper. Ei hoppe følger dog oftest sitt eget mønster, men i blant endrer hun seg helt og for eksempel slipper et mye mindre egg enn forrige gangen. Det er det som gjør det å bestemme inse-minasjonstidspunkt litt vanskelig i blant. De fleste hopper har dog en follikkel på mellom 4-6 cm i dia-meter når den ovulerer. Tidlig i brunsten ses oftest flere små egg blærer på 2-3 cm, evt. også en rest av forrige brunsts gule legeme. Så blir det gule legemet borte og folliklene vokser til og blir mykere. Da er det vanligvis bare en (eller evt. to, faktisk en sjelden gang tre) av folliklene som blir stor og myk. Mykheten gra-deres i en 3 eller 5-gradig skala, der follikkel er vel-dig myk før den ovulerer. Utseendet av livmoren og graden av ødem (væske i livmorveggen) er også av betydelse for å bestemme inseminasjonstidspunkt. Ofte har hoppene endel ødem i livmorveggen tidlig i brunsten (spesielt tidlig i sesongen). Ødemet øker utover i brunsten, men minsker igjen før ovulasjon i vanlige fall.

Den gynekologiske undersøkelsen kan kompletteres med å bruke et instrument som heter spekulum. Det føres inn i vagina for att man kan se vagina og livmor-halstuppen. Sistnevnte blir myk og utflytende som en vissen rose i høybrunst, men er hard og sammendratt som en rosenknopp under mellombrunsten. Dette kan man også gå inn å kjenne på med fingrene i en ren hanske og etter at hoppa er vasket. Om infeksjon mistenkes, kan veterinæren ta en bakterieprøve inne i livmora med en spesiell treleddet prøvetakingspin-ne. Den kan enten dyrkes selv på stasjonen eller sen-des til laboratorium. Om kroniske skader i livmoren mistenkes kan en også ta biopsier og sende inn vev-sprøver, men dette er heldigvis sjelden man behøver å gjøre.

Når veterinæren nå har undersøkt hoppa di, noteres alt i en journal, så man har til å sammenligne med senere. Vanligvis undersøkes hoppene med en gyne-kologisk undersøkelse annenhver dag frem til ovule-ring. Semindagene er mandag, onsdag og fredag. På en del stasjoner undersøkes hoppene også en gang i helga. Fersk sperma lever vanligvis 2-4 dager. Blir hoppa inseminert, så sjekkes hun igjen to dager sene-re. Har hun da ovulert, er hun klar og blir drektighets-undersøkt ca. 16 dager senere. Har hun ikke ovulert

må hun insemineres en gang til. Om hoppa skal inse-mineres med fryst sperma, blir hun undersøkt tettere når det nærmer seg ovulasjon. Den fryste spermaen lever ikke så lenge. De fleste veterinærer insemine-rer med fryst sperma rett etter ovulasjonen, i stedet for føre som er vanlig ved ferske sperma. Et egg er befruktningsdyktig inntil ca. 12 timer etter ovulasjon, men det er best de første seks timene. Derfor un-dersøkes disse hoppene gjerne hver sjette time mot slutten. Dette krever veldig stor veterinær innsats og til ugunstige tider på døgnet. Inseminasjon med fryst sperma er derfor dyrere. På noen stasjoner går det heller ikke å få til å undersøke hoppene hver 6. time. Noen har rutiner på hver 8 time eller hver 12 time og opplever allikevel å ha en grei drektighetsprosent. Ved fryst sperma er mengde som insemineres veldig lav. Mange bruker derfor sk. dypinseminering ved bruk av fryst sperma. Da føres et spesielt kateter som er mye lengre, tøyelig og har en beskyttende tupp, inn gjennom cervix som vanlig. Så tar man det videre ut i det livmorhornet der eggløsningen har skjedd og deponerer spermaen helt innerst i livmorhornet så nære egglederens munning som mulig. Spermiene får da en mye kortere vei til målet og alle havner i det rette livmorhornet.

Ulike metoder for bedekning/insemineringI grove trekk så kan hoppa di bedekkes naturlig el-ler insemineres. Ved det sistnevnte føres et kateter inn gjennom vagina, livmorhalsen og til livmoren og sperma sprøytes direkte inn i livmora (figur 5 a/b).

Naturlig bedekning kan enten skje i det frie for eksem-pel på beite (figur 6) eller ved at hingsten ledes fram til hoppa (figur 7). Inseminasjon kan enten gjøres direkte på den stasjonen som hingsten står, sendes til en mot-taker stasjon eller den kan være nedfryst. Da tas sper-

Figur 5a/5b. Hoppe som insemineres med fersk sperma.

Foto Målfrid VatneFoto Sara Kjøglum

56

mastråene opp og tines når hoppa er klar. Hva som velges i det enkelte tilfeller beror jo i ho-vedsak på hva hingsten tilbyr og geografiske hensyn. Fordeler med naturlig bedekning er at det er billige-re, krever vanligvis mindre arbeid (spesielt frigang) og gir en stor dose sperma til hoppa. Det er derimot større skaderisiko og risk for smittespredning/infek-sjoner i livmor. Sperma kan ikke sendes, hvilket setter geografiske begrensinger, og det gir en større be-lasting på hingsten om han har mange hopper. Man har også mindre kontroll, spesielt ved bedekking på frigang. Der kan for eksem-pel dominante hopper ødelegge slik at hingsten ikke får bedekt andre hop-per. Fordeler med inseminasjon er at det er sikrere og gir en mindre skaderisiko, man har mer kontroll over hele prosessen og hings-tens sprang rekker til flere hop-per. Spermaen kan sendes over hele landet og til utlandet om hingstene står på EU-godkjent sta-sjon. Insemina-sjon er derimot dyrere, krever mer arbeid og utstyr og gir en lavere sper-madose. Fryst sperma er ikke så vanlig på kald-blodshester. Tekno Odin

har i Norge bare vært tilbudt med det. I år er det ytterligere noen hingster som er tilgjengelige med fryst sperma. Største fordelene med den fryste sper-maen innom andre raser er jo sending over store av-stander, for eksempel fra Frankrike og USA, men for kaldblodsen er dette jo ikke aktuelt. Her er det oftest hensynet til hingsten, at han skal fortsette og kon-kurrere, som er årsaken til at den metoden velges.

De store løpene for eliten er jo til stor del i avlssesongen. Fryst sperma har jo også

den fordelen at du ikke behøver å transportere hoppa (og da spesielt hoppe med føll) over lange

avstander og at spermaen

er klar når hoppa er klar. Bruk

av fryst sper-ma krever som nevnt

over mye mer arbeid og blir derfor en god del dy-

rere. Drektighetsprosenten er generelt noe lavere også.

Spermasamlig På avlsstasjonene tappes hingster for sperma. Du kan også få hoppa inseminert på en rein mottakerstasjon, som da bestiller sperma fra avlsstasjonen. Spermatap-

Figur 6: Rapp Best bedekker ei hoppe på frigang på beite. Figur 7. Stiv Kuling blir ledet fram til ei hoppe og bedekker henne. Hoppa har på en sprangsele.

Foto Målfrid Vatne Foto Anette Brobakke Stordal

Figur 8. Åsajerven tappes for sperma på ei brunstig hoppe med sprangsele. Spermaen samles med en coloradova-gina.

Foto: Anne Marie Aa

57

ping skjer enten på ei brunstig hoppe (figur 8), som da gjerne utstyres med en sprangsele så hun ikke kan slå, eller på et phantom (figur 9). Hingsten teases ofte først på ei brunstig hoppe, enten fritt på stallgangen eller i en boks inntil phantomen (Figur 1). Når hings-ten er klar ledes han til phantomen og han hopper på den eller da på hoppa med sprangsele. Hingsten tappes for sperma ved hjelp av en artifisiell vagina med en oppsamlingsflaske (figur 10). Spermaen be-dømmes okulært, i mikroskop og antallet spermier telles. I mikroskopet (se bilde) ser man på hvor man-ge spermier som lever og beveger seg progressivt framover. Når mengde sperma, motilitet (bevegelse) og konsentrasjon er kontrollert, så kan man regne ut hvor mange doser hingsten leverte. En hjemmeinse-mingeringsdose skal være minst 500 millioner pro-gressivt motile spermier og en sendingsdose minst 1 milliard. Råspermaen fortynnes med en nærings-løsning. Enten brukes den direkte på stasjonen eller pakkes ned og sendes. Det er også veldig viktig med merking av spermaen, både flasker, sprøyter og pak-ken, så det ikke skjer sammenblanding av sperma.

DrektighetsundersøkelseDrektighetsundersøkelse gjøres vanligvis ved ca. dag 16 etter ovulasjon. Livmoren er da stram og en liten

utbuktning kjennes vanligvis. På ultralyd ses en fos-terblære på ca. 18-25mm (figur 11a). Allerede ved dag 20 ses fosterplaten som en kvit strek i ene enden av fosterblæra. Ved undersøkelse dag 16 vil en ikke miste neste brunst om hoppa skulle være tom. Neste undersøkelse gjøres gjerne dag 25-28 (figur 11b). Da kan man se embryoet og se at hjertet slår. Da vet man at det lever. En kan også gjerne gjøre en ny undersø-kelse dag 35-40, for de fleste resorpsjoner skjer mel-lom disse to undersøkelsene. Ved dag 40 begynner liv-moren å produsere drektighetsbevarende hormonet progesteron, og etter det er det vanskelig å sprøyte i gang en ny brunst om det skulle være slik at embryoet er dødt.

Figur 9. Ingbest tappes for sperma på en phantom med colorado-vagina. Dette var første gang Ingbest ble tappet for sperma.

Figur 10. Sperma i oppsamlingsflaske. Dette er bilde av Ingbests første levering.

Foto Arild Hansen Foto Arild Hansen.

Figur 11. a Fosterblære ca 16 dager gammel.

Figur 11. b. Embrio ca 25-27 dager.

Foto Målfrid Vatne Foto Målfrid Vatne

58

Om hoppa har sluppet to follikler, er det risiko for at hun blir drektig med tvillinger. Det er ikke ønskelig hos hester. Tvilling drektighet leder ofte til aborter. Skulle hoppa bære fram tvillingene er det stor risiko ved fødselen, men i blant fødes det tvillinger og alt går bra. Vet man derimot at hoppa har ovulert to egg, er det lurt å undersøke henne dag 12-14 etter ovulasjon. Da har ikke fosterblærene festet seg i liv-moren. Dette skjer dag 16. Om to fosterblærer ligger tett inntil hverandre (figur 12) kan man da før dag 16 prøve å flytte det ene. Så tar man bort det andre ved å klemme den i stykker. Oftest går det bra og bare et embryo utvikles videre. Noen ganger dør dog begge

og man får sprøyte frem en ny brunst på hoppa. Om man ikke vil eller får klemt, så kan man frem til dag ca. 35-40 sprøyte henne med prostaglandi-ner. Hoppa vil da resor-bere begge embryoene og komme i ny brunst. Blodprøver kan også tas for drektighetsdiagnos-tikk; eCG dag 40-120 og østronsulfat etter dag 120.

Når kaldblodshoppa ikke er drektigNormal drektighetsprosent for kaldblodshopper pr. brunst er i snitt ca 50 %. Det varierer mye (20 % til 70 %) mellom ulike kaldblodshingster. Det kan være greit å ha i bakhodet at ca. halvparten av alle hop-pene kan være tomme etter inseminering/bedekning den første brunsten. Det er normalt, så det behøver altså IKKE være noe feil på hoppa di selv om hun ikke tar seg på det første forsøket. Det er dog bra å un-dersøke om noe kan være feil, så man kan behandle. Da vil sjansene for at ho blir drektig ved neste brunst øke.

Drektighetsprosent pr. sesong for kaldblods ligger på ca 75-80. Transportsperma og fryst sperma ligger ge-nerelt litt lavere. Det hadde vært bra om det kunne vært et rapporteringssystem via DNT for drektighe-ter, slik at drektighet pr brunst ble lett tilgjengelig in-formasjon for hoppeeierne.

Vanlig problem hos hopper som ikke blir drektige er livmorinfeksjoner. Det er normalt at noen bakterier kommer inn i livmoren i forbindelse med brunsten, fordi livmorhalsen er åpen. Ved bedekning for ek-sempel, så føres bakterier inn i vagina via hingstens penis, og noen kan komme seg helt inn i livmoren også. Etter følling, spesielt om etterbyrden blir sit-tende for lenge, vil det alltid være bakterier i livmo-ren. Hoppene skal bruke de fem dagene til embryoet kommer fra egglederen til livmoren på å rense livmo-ren. Noen hopper er dårligere på det enn andre og blir stående med bakterieinfeksjoner. Dette kan lede til at hoppa ikke blir drektig eller at hun blir drektig, men resorberer embryoet tidlig. Man kan undersøke om hoppa har livmorinfeksjon ved å ta en bakterie-prøve fra livmoren. Noen ganger kan hopper også stå med væske i livmoren. Det ser man på ultralydun-dersøkelsen. Det er en indikasjon på at hun kan ha bakterieinfeksjon. Om hoppa har bakterier i livmoren eller står med væske etter inseminering, kan man skylle livmoren med sterilt koksalt (figur 13). Antibio-tika kan tilsettes i skyllevæsken eller deponeres det i livmoren ved behov. Noen ganger blir hoppene også behandlet med allmenn antibiotika. Anatomiske feil i vulva predisponerer også for livmorinfeksjoner, for luft og evt. avføring kan suges inn i vagina. Dette kan korrigeres med en caslicoperasjon der vulvaleppene sys sammen i den øvre delen.

Om hoppa er drektig med tvillinger er det også som nevnt større resorpsjons risiko. Hopper kan ha cys-

Figur 12. Tvillingdrektighet. To fosterblærer ligger helt inntil hverandre.

Foto Målfrid Vatne

Figur 13. Skylling av hoppe med livmorin-feksjon.

Foto Målfrid Vatne

60

ter i livmoren. Det er vanligere på eldre hopper. Det er væskefylte blærer i livmorveggen. Vanligvis er det ikke noe større problem og de fleste hoppene kan bli drektige med cyster. Cystene kan derimot vanskelig-gjøre drektighetsdiagnostikken, da de ofte kan ligne på en 16-20 dagers gammel fosterblære på ultralyd. Derfor må cyster notere/tegnes av i journalen føre inse-minering. Om hoppa har veldig mye cyster så kan det gi problem for fosteret å feste til livmorveggen, og det kan føre til resorpsjon eller abort.

Det finnes også kreftsvulster i eggstokkene som kan gjøre at hoppa ikke kan blir drektig. Granulosa-Techa-cellstumør er den vanligste. Disse kan bli veldig store og også forårsake ubehag hos hesten. De kan opereres bort og om den andre eggstokken er intakt, kan hoppa komme i brunst og bli drektig etterpå. Visse hopper får også sk. anovulatoriske follikler, dvs. at eggblæren vok-ser til, men egget slippes ikke. Follikkelen fortsetter bare å vokse til og så fylles den med væske. Disse kan også bli veldig store, over ti cm i diameter og kan forårsake

ubehag og milde kolikk symptom. Når hoppa ikke slip-per noe egg kan hun ikke bli drektig. Det kan derimot bli normalt igjen ved neste brunst. På tidlig vår og sen høst er det fysiologisk med anovulatoriske brunster.Det finnes også metoder for veterinæren å styre eller påvirke brunsten og eggløsningen ved bruk av hor-moner. Fem dager etter eggløsning kan man sprøyte i gang ny brunst ved å bruke prostaglandiner. Hoppa vil da komme i brunst 2-6 dager etter. Om hoppa har et egg over 3,5 cm i diameter, så kan man fremskyn-de ovulasjonen ved å bruke for eksempel Receptal el-ler Pregnyl mfl.

Når hoppa er drektig kan du hente henne hjem og du har 11 spennende måneder framfor deg til et lite vidunder av et kaldblodsføll ser dagens lys neste vår. Håper at mange kaldblodshopper føres til hingst kommende sesong(er), slik at vi får mange kaldblods-hester i årene framover. De behøves både i sporten, som avlshester og som ride- og kjørehester! Så be-dekk kaldblodshoppene og lykke til!

Foto Målfrid Vatne