Instruksjon og ledelse - Gyldendalweb2.gyldendal.no/nyhetsbrev/yfi/hs/docs/Treningsledelse_kap1.pdf · styrke-, hurtighets- og utholdenhetstrening), er en utfordring. Ordtaket «øvelse

Instruksjon og ledelseAktivitet, trivsel og individuell tilpasning står som tydelige mål både i

kroppsøvingsfaget og i den frivillige idretten. Med andre ord kan aktivi-

tetsglede for alle være et dekkende uttrykk for idretten både i skolen og

ellers. Det er en krevende oppgave for kroppsøvingslærere og trenere å

legge forholdene til rette slik at det skal være mulig å nå denne målset-

tingen. Og det kreves kunnskaper.

8 Tr en i ng s ledel s e

Kapittel 1

Stor aktivitet er viktigpå trening.

MotiveringI pedagogisk teori regnes motivasjon som kanskje den mest sentraleenkeltfaktoren for læring og utvikling. Forskning blant barn og ungesom er involvert i ferdighetspregede aktiviteter i forbindelse med idrett,har gitt ny viten om hvordan den enkelte tolker en prestasjonssituasjon,og om hvordan ulike «psykologiske» læringsmiljøer kan ha betydningfor den enkeltes motivasjon, læring og utvikling.

Undersøkelser i skolen har vist at dersom det etableres et læringskli-ma som er preget av å mestre og å lære framfor å måtte prestere, har detinnvirkning på elevenes trivsel og valg av læringsstrategier. I et slikt mes-tringsorientert miljø blir det skapt en tro på at innsats og anstrengelserer viktig for å lære nye ferdigheter og for å utvikle seg videre. Elevenehar først og fremst seg selv som referansepunkt når det gjelder mestringog framgang, og de er mindre opptatt av å sammenligne seg med andre.I et miljø som er preget av mestringsorientering, utvikler elevene oftegode evner til å velge passe utfordrende oppgaver, og de trives i under-visningssituasjonen. Et viktig funn i disse undersøkelsene er at tenden-sen også ser ut til å gjelde elever som selv mener å ha lav mestringsevne.

I ns t r u k s jon og ledel s e 11

Vi har alle vår oppfatning om hva som er god under-visning og trening, men det kan være store sprikmellom det du og jeg vurderer som bra. Noen kanvære godt tilfreds med god aktivitet, mens andre eropptatt av at det også må skje en læring. Det kanhende at de personlige oppfatningene endrer segganske mye når vi tilegner oss mer kunnskap på fel-tet, men slike endringer tar ofte tid. Sentrale perso-ner i klubben eller på skolen kan ha stor betydningfor hva som er «god tone», og hvordan ting skal gjø-res. Det er ikke alltid lett å bryte et slikt mønster.

Når vi skal planlegge trening, kan det være greit åha visse retningslinjer å gå ut fra før vi lager konkre-te planer for den enkelte økta eller for lengre perio-der. Det kan for eksempel være fornuftig å se på

ledelsesprinsipper som er mye brukt i skolen for å skape god undervis-ning og læring, fordi det er så mange likheter.

Det er seks undervisningsprinsipper som i stor grad har vært rettesno-ren for en god planleggingsprosess i skolen. Huskeordet MAKVISErepresenterer prinsippene om motivering, aktivisering, konkretisering,variasjon, individualisering, samarbeid og evaluering

MAKVISE-prinsippene kan vi bruke som utgangspunkt for all plan-legging av trening og undervisning. Men det kan også være praktisk ådele dem inn i to kategorier:

• imperative prinsipper• relative prinsipper

At et prinsipp er imperativt, vil si at du skal ha det med i all aktivitet.Siden trivsel, aktivitet og individuell tilpasning står som tydelige målbåde i kroppsøvingsfaget og i den frivillige idretten, er det naturlig atprinsippene om motivering, aktivisering og individualisering regnessom de imperative prinsippene. De relative prinsippene konkretisering,variasjon, samarbeid og evaluering skal være med så ofte som mulig,men i noen sammenhenger kan det finnes argumenter for ikke – ellerbare i mindre grad – å ta hensyn til dem. Vi vil gå nærmere inn på deenkelte prinsippene og prøve å eksemplifisere dem ved å presentere situ-asjoner som vi kjenner fra idretten eller kroppsøvingsfaget.


Dersom trenerenklarer å skape trygg-het og idrettsgledeoppstår det et gun-stig klima for læring.

Dersom en utøver er sterkt resultatorientert og samtidig har godeferdigheter, er det få problemer. Det er først når det kommer periodermed motgang og stagnasjon, og utøveren begynner å miste troen på segselv, at problemene oppstår. Det kan føre til at vedkommende føler segutrygg eller blir engstelig både på trening og i konkurranser.Motivasjonen vil ofte synke, fordi det er lite samsvar mellom prestasjo-ner og egne ambisjoner. Det er rimelig å anta at dette kan være en avårsakene til at mange såkalte barnestjerner slutter med idrett i tidligalder. Noen av dem forklarer tilbaketrekkingen med at treningen ble forkjedelig, eller at treneren ikke klarte å hjelpe dem videre.

Utøvere som er mest opptatt av å vinne, sammenligne seg med andreog vise at de er best, vil naturligvis også vegre seg mot å delta i øvelsersom de vet at de ikke behersker. Det er det største hinderet for utviklingog læring. Klarer derimot treneren å skape trygghet og idrettsglede blantutøverne, oppstår det lett et gunstig klima for læring, som gir godemuligheter for utøverne til å utnytte og utvikle det potensialet de har.Disse utøverne vil være bedre rustet til å tåle både seier og tap og til åkunne holde oppe motivasjonen i perioder da det går tungt.

Undersøkelser tyder også på at gutter har en tendens til å være merresultatorienterte enn det jentene er. En del gutter er mer opptatt av


I et utpreget resultatorientert miljø vil elevene være mer opptatt av åvise seg fram og sammenligne sine egne prestasjoner med det de andre iklassen presterer. Innsats og framgang gir ikke uten videre noen mes-tringsfølelse, fordi elevene måler sine egne prestasjoner i forhold til deandre. Resultatorienterte barn og unge som over tid får følelsen av at deer mindre flinke enn andre, kan utvikle angst for å gjøre feil eller for åkomme i situasjoner som de ikke fullt ut behersker. De har ofte en ten-dens til å trekke seg unna, velge for lette oppgaver eller unngå å gjøre eninnsats, i et forsøk på å verne om sitt eget selvbilde. Vi snakker da om«lært hjelpeløshet».

Det er fullt mulig å skape et mestringsorientert treningsmiljø også iidretten, selv om det er konkurranse og resultater som preger virksomhe-ten. I et treningsmiljø der utøverne opplever at læring, personlig framgangog innsats blir verdsatt, vil ikke nødvendigvis konkurranseelementet i segselv føre til at de blir resultatorienterte. Noen hevder at trenerens målper-spektiver har avgjørende betydning for de unge. Det samme gjelder for-ventninger fra foreldre og fra andre ledere i klubben. Deres reaksjoner,tilbakemeldinger og kommentarer i forbindelse med trening og konkur-ranse har stor påvirkningskraft. Dersom treneren bevisst toner ned opp-merksomheten rundt resultater og konkurranser og viser dette i ord oghandling, kan det påvirke utøvere som på forhånd er sterkt resultatorien-terte og opptatt av sosial sammenligning. Lykkes treneren på dette feltet,kan det være mye enklere å skape motivasjon til videre trening.

I denne sammenheng er vi mest opptatt av treningsmiljøet totalt sett,og hvordan sentrale personer kan være med på å prege det psykososialemiljøet. Vi bør likevel vite at det kan være store individuelle forskjellermellom utøvere i ett og samme treningsmiljø. Det er heller ikke slik aten utøver enten er resultatorientert eller mestringsorientert. Mestrings-orienterte utøvere kan være svært konkurranseinnstilte og kan ha etsterkt ønske om å vinne. Det viser seg at det finnes utøvere på høyestenivå som faktisk er mer mestringsorienterte enn resultatorienterte – noesom mange kan ha vanskelig for å tro. Forskjellen mellom en mestring-sorientert og en resultatorientert utøver ligger først og fremst i de per-sonlige vurderingene som gjøres i forbindelse med trening og konkur-ranser, og om utøveren har følelsen av å ha oppnådd suksess eller ikke.

Det ser ut til å være en sammenheng mellom mestringsorientering ogindre motivasjon. Indre motivasjon kan defineres som en indre kraftsom driver utøveren framover av egen interesse. Når vi snakker om ytremotivasjon, dreier det seg ofte om motiver som belønning i form avmedaljer, penger, premier, berømmelse eller gode karakterer. Indre moti-vasjon er svært viktig for at barn og unge skal fortsette i idretten, og forat voksne utøvere skal utvikle seg videre og orke det som skal til for å blieliteutøvere.


Har treneren stortillit, blir utøvernemotivert.

Op

pg

av

er

AktiviseringAt aktivitet skal stå i sentrum, er selvsagt i all trening og kroppsøving.Men av og til ser vi at treneren, i sin iver etter å lære bort ferdigheter,snakker og viser så mye at utøverne får altfor liten tid til utprøving – ogdermed reduseres sjansene for både ferdighetsutvikling og læring. Ellerdet kan være at treneren organiserer aktivitetene slik at det oppstår langekøer. Det kan gå ut over utøvernes motivasjon for å lære aktiviteten. Deter også viktig at aktivitetene som drives, tar vare på fagets egenart ogutfordrer kroppen fysisk. Dersom du på en svømmetrening bruker alltid til å blåse bobler i vannet for at ungene skal bli vant med vann i ansik-tet, og barna står så stille at det ikke er bølger i bassenget engang, er ikkeaktiviseringsprinsippet ivaretatt. Aktivitetsvalget og metodevalget ersvært avgjørende for om du lykkes som trener. Å finne den rette balan-sen mellom lek og spill, teknikktrening og basistrening (for eksempelstyrke-, hurtighets- og utholdenhetstrening), er en utfordring.

Ordtaket «øvelse gjør mester» har mye for seg. Det har mye til fellesmed et av de mest kjente av alle pedagogiske prinsipper, nemlig JohnDeweys aktivitetspedagogikk og slagordet learning by doing. Gjentatterepetisjoner og mye øving kan hjelpe kroppen til å oppdage hvordan deulike øvelsene skal læres, akkurat som når barn leker, eller når de skallære å gå på ski eller skøyter. Vi vet alle at det ikke nytter for verken mor


spennende og utfordrende aktiviteter, der det gjelder å prestere godt ogmarkere seg overfor andre. Jentene på sin side kan være noe mer opptattav relasjoner og sosialt fellesskap. De er også svært opptatt av rettferdig-het. Selvsagt er det ikke alltid slik. Det finnes store individuelle forskjel-ler både blant gutter og jenter. Oppveksten og kjønnsrollemønsteret harstor betydning. Det samme har trenere, ledere og foreldre. I noen idret-ter er det tradisjon for at gutter og jenter trener sammen, og dermed vilde påvirke hverandre gjensidig, både på godt og vondt. Det er også vik-tig for treneren å lytte til de aktive, slik at treneren og utøverne i samar-beid kan finne ut hvordan de vil at treningen skal være, og hvordan devil ha det sammen. Selvsagt er det lov – og ofte nødvendig – å kommemed klare råd og anbefalinger, men grunnlaget for kommunikasjon måhvile på gjensidig respekt. At treneren er åpen for forslag og forandring,skaper tillit og har innvirkning på utøvernes motivasjon.

Her er noen viktige prinsipper vi bør følge når vi vil legge til rette for etmestringsorientert treningsmiljø:• Tålmodighet, innsats og anstrengelser nytter.• Suksess er å oppleve idrettsglede, klare å gjøre sitt beste og beherske

nye aktiviteter.• Å mislykkes er en naturlig del av læringen.• Innsats og framgang er kriterier for evaluering.• Medbestemmelse kan være en viktig faktor i trenerarbeidet.• De voksne i miljøet må være opptatt av utvikling og læring.

Diskuter og definer med egne ord hva dere legger i begrepetmotivering. Det er fint dersom dere finner konkrete eksempler fra deres egen hverdag.


Det er ikke moroå stå i kø når duskal trene.

Op

pg

av

er

motivering ovenfor. Det er også viktig hvordan du som trener legger tilrette for at de unge utøverne også får utvikle seg sammen, i et godt tre-ningsmiljø.

Stor aktivitet gir trivselDet er påvist en klar sammenheng mellom stor aktivitet, effektiv organi-sering og trivsel i elevgruppa. Forskning innen idrett har vist at trenereog lærere som lykkes i arbeidet sitt, ofte er svært effektive administrato-rer og klarer å skape stor aktivitet blant utøverne, med lite dødtid vedskifte av aktiviteter. Da blir det viktig å stille denne typen spørsmål:Hvilke metoder er best egnet til å skape god aktivitet? Hvor mange børdet være på hver stasjon eller hvert lag for at alle skal få prøve mestmulig? Hvor mange bør det være på hvert stafettlag for at det skal blipasse intensitet? Hvordan kan jeg utnytte gymsalen eller banen for atflest mulig skal få prøve flest mulig ganger? Aktiviteter som stimulererog utfordrer, og som samtidig er lek- og lystbetonte, skaper optimalelæringsbetingelser. Å legge til rette for gode treningsmiljøer og aktivite-ter, slik at utøverne selv kan oppdage de gode løsningene, hjelper demogså til å utnytte sine kreative evner og bli selvstendige i treningsarbei-det. Hvordan vi best legger til rette for aktiviteter som stimulerer ogutfordrer, skal vi komme tilbake til i kapitlet om undervisnings- oginstruksjonsmetoder.

Hvorfor kan det være et poeng at de yngste utøverne får hyppigesituasjonsskifter i treningen?


eller far å gå foran et fire år gammelt barn og forklare og vise hvordanman skal gå på ski. Barnet er nødt til å prøve det ut selv. Det må gå igjen-nom alle fasene fra stiv gange for å holde seg oppreist, til gradvis åbegynne å bøye knærne og greie å skyve fra. Etter mange timer med tre-ning kommer teknikken gradvis, og jo tryggere barnet blir, jo mer grei-er det å benytte seg av de mulighetene som ligger både i kroppen og i ter-renget. Det er slik vi lærer de fleste ferdigheter.

Vi vet også at bak de beste topputøverne ligger det mange tusentimers trening. Det er en allmenn oppfatning at det må minst 10 000timer og 10 års systematisk og nitid trening til for å nå et høyt ferdig-hetsnivå i idrett, akkurat som på andre ferdighetsfelt, for eksempelmusikk. Det tilsier ca. 2–3 timers trening hver dag gjennom en tiårspe-riode. Anders Gärderud, svensk verdensmester i orientering og dessutenfriidrettsutøver, sier at han har en «enkel» formel for å nå toppen: 2 x 7x 365 x 10 år! Selv om de færreste har et slikt perspektiv på treningen sin,er det greit å vite noe om veien til toppen for de utøverne som har ambi-siøse målsettinger. Da blir det kanskje enda viktigere å vite noe om hvasom får barn og unge til å sette i gang med systematisk trening med siktepå å utvikle seg til gode idrettsutøvere, og ikke minst hva forskning ogerfaring kan fortelle oss om hva som er det beste grunnlaget for at deskal lykkes. Du kunne lese en del om hva som ligger bak, i avsnittet om


Veien til toppen er krevende for idrettsutøvere.

Op

pg

av

er

Det kan være at treneren sier at de skal lage en«svanehals» med hånden i avslutningen av et kast ibasketball. Eller det kan være at friidrettstrenerengjentatte ganger har terpet på at armen som føresfram mot svingbeinet over hekken er altfor høy, slikat det tar lang tid å komme i gang med løpingenmellom hekkene. Da kan det hjelpe at treneren berhekkeløperen om å lukke døren fort igjen medarmen. På den måten kan det være lettere for utøve-ren å danne seg et bilde på hva som skal gjøres. I tre-stegsatsen kan vi finne rytmen ved å repetere huske-ordene «hink – steg – hopp» rytmisk inni oss, mensvi prøver ut stegene flere ganger etter hverandre.

Et helt annet eksempel er en ung gutt som alltidstoppet når det begynte å bli litt hardkjør under tre-ningen. Etter at dette hadde gjentatt seg over langtid, spurte treneren hvorfor han ikke var med forfullt. «Det dunker sånn i brystet at jeg blir redd,»svarte gutten. Det var en utmerket anledning fortreneren til å ta opp hva som skjer i kroppen vårunder trening, og hvilken virkning treningen har.Treneren kan be utøverne om å kjenne både på sinegen og andres puls i ulike situasjoner, slik at de kan lære hvordan hjer-tefrekvensen varierer under ulike aktiviteter.

I andre sammenhenger kan det brukes video eller bilder for å konkre-tisere ytterligere. Øvingsbilde og kameratmodeller er også mye brukt.Dette kommer vi tilbake til under instruksjonsmetoden i kapittel 4.

Kan du finne gode huskeord som kan brukes for å lette teknikk-innlæringen i en idrettsøvelse du er godt kjent med?

VariasjonBåde barn og voksne trenger variasjon for å holde motivasjonen oppe.Når du hele tiden holder på med de samme aktivitetene, får ikke krop-pen nye utfordringer, og du faller inn i et mønster som kan hemme lek,fantasi og læring. Selv utøvere på høyt nivå har behov for variasjon i tre-ningsarbeidet. Variasjonen må gjelde både i øvelsesutvalget og i valget avaktiviteter, og det er like viktig både fysisk og psykisk. Et ensidig øvel-


KonkretiseringI trenerarbeidet vårt kan vi ha vel gjennomtenkte grunner for å gjøreakkurat som vi gjør. Men i mange situasjoner er det ikke sikkert atutøverne helt skjønner hvorfor det er nødvendig å gjøre det akkurat slik,og da kan det være fornuftig å konkretisere oppgavene for dem. Noensituasjoner er opplagte for oss, men det er langt fra sikkert at barn følerdet på samme måten. Å klare å kommunisere godt med utøverne er ensvært viktig egenskap for treneren. Jo mer konkret du er, desto lettere erdet for utøverne å fange opp budskapet. Mange har gode erfaringer medå bruke bilder for å forklare en teknisk ferdighet som vi ønsker å lærebort, slik at utøverne lettere forstår hva de skal konsentrere seg om.


«Lag en svanehalsmed hånden».

Gode bilder letterforståelsen.

Op

pg

av

er

ensidig trening i ung alder, med begrenset øvelsesutvalg i samme typemiljø, virker hemmende både på den generelle idrettsgleden og på utvik-ling og læring. Det kan være lurt å ta de unge med på råd, slik at de fårkomme med egne forslag til øvelser eller organiseringsmåter som deliker eller ønsker å utforske. Medbestemmelse og ansvar for egen læringpåvirker hverandre gjensidig.

Prinsippet om variasjon og allsidighet står svært sentralt i Barne-idrettsbestemmelsene. Det er mye forskning som ligger bak denne anbe-falingen, og i korte trekk baserer den seg på at dersom barna har stor ogvariert bevegelseserfaring, danner det et godt utgangspunkt for fortsattdeltakelse, utvikling og fordypning innenfor idretten.

Diskuter og noter ned punkter om hvorfor såkalte barnestjernerinnenfor idretten ofte slutter før de rekker å bli seniorutøvere.

IndividualiseringEt annet ord for individualisering er tilpasset opplæring, og dette uttryk-ket er mest brukt i skolesammenheng. Prinsippet om å tilpasse trening-en eller undervisningen til alle som er med, er like viktig både på skolenog i idrettslaget alle elever i norsk skole har lovfestet rett til tilpassetopplæring i alle fag. Lik rett til utvikling og læring er altså ikke bare etviktig undervisningsprinsipp i skolen, det er også en politisk rettighetsom alle elever har. Målsettingen om likeverdig og inkluderende opplæ-ring innebærer at så mange elever som mulig skal få lagt undervisningentil rette i egen klasse og følge den ordinære undervisningen.

Å være god i idrett gir høy status, spesielt for gutter. Vi ser ofte atbarn som har motoriske problemer, blir satt utenfor leken, og det harigjen stor innvirkning på selvbildet og den sosiale utviklingen. Det erviktig at lærerne har kunnskaper om dette. Alle elever kan lære, men demå få trene på oppgaver der de kan oppleve mestring. I de tilfellene derdet blir for vanskelig å være med i leken eller å følge undervisningen ivanlig klasse, kan det gjøres spesielle enkeltvedtak, der det tildeles egneressurser. Tiltaket blir gjennomført i samarbeid med for eksempel denpedagogisk-psykologiske rådgivningstjenesten (PP-tjenesten) og sko-lens helsepersonell. Eleven får da sin egen opplæringsplan (IOP). Detfinnes mange eksempler på at slike individuelle opplæringsplaner kanfungere veldig bra.

Et eksempel på en vellykket IOP er en klasse som fikk en gutt som


sesutvalg fører ofte til skader og kan hemme utviklingen. Jo mer varier-te miljøer barn får leke i, jo flere erfaringer skaffer de seg på veien til ålære seg mange ulike ferdigheter. De samme aktivitetene i ulike miljøer,for eksempel på stranden, i skogen, på gress, på friidrettsbanen eller igymsalen, kan oppleves helt ulike. I den grad det er gjennomførbart, erdet flott å kunne samarbeide med et annet idrettslag om aktiviteter forbarn, slik at de kan få nye utfordringer i andre miljøer. Ellers er det enviktig oppgave for treneren at det legges opp til mye variasjon innenforde aktivitetene som blir drevet på treningen. Det er selvsagt viktig atutøverne får nok tid og øving til å mestre de oppgavene de får, ellers kanvariasjon virke mot sin hensikt. Dersom de unge stadig blir utsatt fornye oppgaver og ikke får nok treningstid for å mestre det de trener på,blir treningen lite inspirerende. Her gjelder det å finne den rette balan-sen. Ofte ser vi at barn blir motivert nettopp av å få øve på en oppgaveflere uker i strekk, slik at de selv oppdager at treningen har vært nyttig,og at de har utviklet seg.

Undersøkelser har vist at barn og unge som spesialiserer seg i tidligalder og driver mye trening med et begrenset øvelsesutvalg, er myeutsatt for skader. Disse utøverne får ofte rask framgang og gode resulta-ter i ung alder, men tendensen er at de slutter tidligere med idrett ennutøvere som driver mer variert trening. Det er grunn til å tro at mye


I Oslo arrangeres det«gatekamp» hvorungdom kan møtesfor å spille fotball,basketball, stå påskateboard og andreaktiviteter.

Når det gjelder skolen, viser norske undersøkelser at kroppsøvings-faget har høy anseelse blant et flertall av elevene, men det er verd å merkeseg at det er de generelt skoleflinke og de som er konkurranseaktive i fri-tiden, som trives best med faget. Elevenes egen oppfatning av hvor godtde mestrer aktivitetene i timene, er også klart relatert til hvor godt de tri-ves. De elevene som oppgir å være relativt fysisk passive i fritiden, vur-derer seg som mindre flinke i kroppsøving. En av kroppsøvingsfagetshovedmålsettinger – og utfordringer – er å kunne motivere alle elevene,og kanskje i størst grad dem som er lite aktive i fritiden. I motsatt fall,dersom kroppsøvingsfaget bidrar til å forsterke interessen for fysiskaktivitet hos de allerede idrettsinteresserte og i mindre grad klarer å sti-mulere de mindre prestasjonsflinke elevene, bidrar faget til å øke gapetmellom de fysisk aktive og de inaktive. Dermed kan kroppsøvingsfageti praksis forsterke de ulikhetene som allerede finnes.

Det er også funnet støtte for at lærere, ubevisst eller bevisst, verbalteller ikke-verbalt (med kroppsspråk), signaliserer ulike forventninger tilelevene på grunnlag av deres ferdigheter og innstilling til faget. Positiveog faglig interesserte elever får dermed forsterket dette bildet av seg selvgjennom lærerens positive oppmerksomhet. Men ved at læreren letterekjenner seg igjen i visse elevgrupper, blir det lettere å komme på bølge-


var sterkt svaksynt, omtrent helt blind, og det ble søkt om egen assistentsom skulle følge ham i kroppsøvingstimene. Eleven og assistenten valg-te i samarbeid hvilke aktiviteter gutten skulle delta i sammen med klas-sen, og hvilke aktiviteter det var best å drive på egen hånd. Basistrening(for eksempel styrke-, spenst- og utholdenhetstrening) passet det godt ågjøre i fellesskap. Den blinde gutten ble en stor inspirasjonskilde for deandre elevene, fordi han klarte å trene seg opp til å prestere helt på toppi klassen i disse aktivitetene. Det er klart at dette fikk stor betydningogså for eleven selv.

Også i idretten skal det være rom for alle, uansett talent og ambisjo-ner. Målsettingen om idrett for alle forutsetter et nyansert tilbud fraidrettsorganisasjonenes side. For mange norske barn er det nesten selv-sagt at de er med i en eller flere idretter. Hele tre av fire barn under 17 århar vært i kontakt med organisert idrett. Men rekrutteringen er ikke entilfeldig prosess. Forskning om sosialisering til idrett viser at aktive for-eldre, søsken og venner er av avgjørende betydning for at barn og ungeskal begynne – og forbli – i idretten.

For at de unge skal ønske å delta over tid, må det finnes felles verdi-er i idrettsmiljøet og de unges omgivelser. To av tre ungdommer velgerbort den organiserte idretten i ungdomsårene, for en tid eller for bestan-dig. Grunnene til det er sammensatte, men en viktig grunn, som det ermulig for oss å gjøre noe med, er at idrettsbevegelsen ikke helt har klartå tilpasse seg de kravene og forventningene som ungdom i dag har til fri-tiden sin. Samfunnet endrer seg stadig, og det gjør også ungdomskultu-ren. Det er noe trenere, ledere og hele idrettsbevegelsen må forholde segtil. Norske ungdommer har mange fritidsaktiviteter å velge mellom – ogvaner, interesser og tilbud avgjør valget.

Det kreves både kunnskap og omtanke for å legge godt til rette forprinsippet om individualisering. Det gjelder ikke bare øvelser og meto-debruk, men også det sosiale samspillet i gruppa. Også rollen som lærereller trener er viktig. I denne sammenheng kan vi dele individualiseringinn i tre kategorier:

• Individuelle forutsetninger• Tilpasning til både jenter og gutter• Ulik etnisk bakgrunn

Individuelle forutsetningerHva vil det si å ta hensyn til individuelle forutsetninger – i skolen og iidretten? Hvor bevisste er lærere og trenere på at de må legge aktivite-tene til rette for alle? Er de villige til å gjennomføre en slik tilretteleg-ging? Og er den gjennomførbar?


Stor aktivitet skapergode resultater.

• De vil trene når det passer dem.• De ønsker ikke å konkurrere.• De vil være med på å bestemme innholdet i treningen.• De vil trene uten å ha opplevelsen av å komme til kort.

Mange unge søker altså mening og opplevelser framfor idrettsprestasjo-ner. Den organiserte idretten er basert på konkurranseprinsippet.Prestasjoner og vinnerkultur er viktige målsettinger. Kanskje det er hervi finner det største gapet mellom trenerens eller klubbens målsettingerog størsteparten av ungdommenes målsettinger? Den store utfordringenfor treneren og idrettslagene blir da å skape rom også for andre behov.Større åpenhet og involvering, opplevelse av frihet og mulighet for selv-utfoldelse må nok prioriteres høyere dersom den frivillige idretten skalkunne gi et tilbud til alle unge.

Det er en utfordring å utvikle et godt bredde- og elitetilbud, der alleungdommene i klubben kan ha et godt sosialt fellesskap og kan trenesammen, uansett talent og ambisjoner. De samme idealene som preger


lengde med slike elever. Lærerens oppfatninger av elevenes prestasjons-nivå kan faktisk bli utslagsgivende for elevenes prestasjoner (Pygmalion-effekten). Det kan på lengre sikt føre til skjulte og utilsiktede lærings-prosesser i kroppsøvingsfaget, fordi ulikheter i kommunikasjon og for-ventninger kan føre til ulikt undervisningsutbytte.

Men hvordan kan vi få enda flere elever til å være positive og fagliginteresserte? I kroppsøvingsfaget kan det være vanskelig å skjule mang-lende ferdigheter. Kroppen kommer ofte i fokus. Den sterke kroppsfik-seringen i samfunnet kan gjøre det ekstra vanskelig i ungdomsårene, ogkroppsidealene er blitt mer og mer uoppnåelige. Læreren har først ogfremst et stort ansvar for å legge til rette aktiviteter der alle kan få utfor-dringer og få oppleve mestring, uansett fysiske forutsetninger og ferdig-hetsnivå. Metodebruk, organisering og gjennomføring står helt sentralt.Også læringsklimaet, som vi skrev om under prinsippet om motivering,er avgjørende. Trygghet og trivsel er et godt utgangspunkt for utprø-ving, mestring, utvikling og læring. Også prinsippet om aktivisering harstor betydning. Stor aktivitet i et godt læringsmiljø gir som regel goderesultater, uansett nivå. Hovedutfordringen for treneren eller læreren erå være bevisst sin egen væremåte og legge ned arbeid i å planlegge godeaktiviteter, slik at alle får utfordringer. Ulike rammebetingelsene kan all-tid være en begrensende faktor, men den kreative treneren utnytter detsom er tilgjengelig. Det finnes også mange kreative elever og foreldre,som ofte har lyst til å bidra.

Disse retningslinjene gjelder like mye i idretten. Når vi spør norskeungdommer om hvorfor de driver med idrett, er det noen svar som gårigjen. I prioritert rekkefølge svarer de at de trener for

1 å ha det gøy2 å lære nye ferdigheter, forbedre seg og få framgang3 å ha en god trener og et godt treningsopplegg4 å ha et sosialt fellesskap

Noen ungdommer oppgir også ønsket om å vinne som et viktig motiv.Det er interessant at ungdommene sier at de trener for å utvikle seg ogfor å være sammen med venner. «Å ha det gøy» kan være så mangt. Formange innebærer det at idretten oppleves som ekte fritid, med stor gradav frihet til å velge retning for egen utvikling og med stor mulighet forselvutfoldelse. I et slikt miljø kan ungdommene få oppleve idrettsglede.Flere forskere peker på at det muligens er lettere å finne en slik idretts-glede i den uorganiserte idretten, og at dette er en viktig årsak til at såmange unge forlater den organiserte idretten til fordel for den uorgani-serte. Ungdommer som slutter med organisert idrett, oppgir følgendeårsaker til at de forlater idrettslaget:


Treningsmiljøet måvære inkluderende.

dommer, og det vil være større muligheter for at de vil bli værende.Attraktive idrettsmiljøer kan oppleve at de unge søker til klubbengjennom hele tenåringstiden. I større grad enn tidligere prøver nå nor-ske ungdommer ut flere idretter, og midt i tenårene er en periode derflere skifter idrettsgren.

En del unge flytter på grunn av utdanning og studier. De har kanskjedrevet med idrett i sitt tidligere hjemmemiljø og ønsker å bli kjent medandre ungdommer gjennom nye treningsmiljøer. Det er en stor utfor-dring å ta imot nye medlemmer i klubben på en god måte når ungdom-mene er midt i tenårene. Det gjelder både treningsfaglig og sosialt.Mange av medlemmene i treningsgruppa har kanskje trent i mange år,behersker de ulike teknikkene godt og er svært trygge i miljøet. Slikeressurspersoner kan med hell brukes i en form for fadderordning, selv-sagt i samarbeid med treneren eller trenerteamet. Nye medlemmer vilofte trenge ekstra oppmerksomhet for at de skal føle seg velkomne, ogde bør i startfasen få veiledning fra treneren om hvordan de kan leggetreningen til rette for å få en gradvis tilvenning til treningsopplegget.

Det er selvsagt like viktig at de som har talent, og de som ønsker åtrene mye, får mulighet til å utvikle seg på best mulig måte. Det aller


treningsgruppa, vil også sette sitt preg på den enkelte utøveren. Det for-utsetter et lederskap som er svært bevisst på hvilke verdier de ønskerskal prege treningsgruppa, og idrettslaget som helhet.

Det finnes ingen enkle svar på hva som preger de idrettsmiljøene somklarer å beholde mange ungdommer i klubben til langt opp i årsklassene,men noen faktorer har større betydning enn andre:

• Innholdet i treningen er inspirerende.• Treningen er tilpasset ulike nivåer.• Treningsmiljøet bærer preg av å være inkluderende.• Utøverne får anledning til å ta ansvar.

• Inspirerende innhold i treningenDet er viktig at treningstilbudet treffer ungdommene på en slik måte atdet gir dem positive opplevelser. Hvis de opplever at de lærer noe, at demøter spennende utfordringer, og at treningsmiljøet er så trygt at de tørå prøve seg fram uten å føle angst for å mislykkes, er det en form forpositiv opplevelse. Det er en god følelse plutselig å beherske en nyøvelse, tørre å ta utfordringer som i utgangspunktet syntes umulige, ogå få større kontroll over kroppen sin. Det kan motivere utøverne til å gåløs på nye utfordringer. Slike positive opplevelser kan bidra til å styrkede unges selvbilde.

Selve treningsopplegget må være variert og allsidig og skille seg mar-kant fra treningsprogrammet til voksne utøvere. Treneren bør være i goddialog med de aktive, slik at treningen som skal gjennomføres, blir lagtopp på en måte som både treneren og de aktive tror på og liker.

• Trening tilpasset ulike nivåerAlle i treningsgruppa bør føle seg verdsatt for det de er. Dersom viønsker et miljø som er preget av tilpasning for den enkelte og at alle skalkunne trene eller konkurrere på sitt eget nivå, bør det være aksept for atnoen prioriterer trening bare en eller to ganger i uka, mens andre utø-vere kanskje trener opptil fem økter. Det bør også være plass til dem sombare ønsker å delta på trening og ikke i konkurranser. I praksis er nokdet lettere å få til i individuelle idretter enn i mange ballidretter. I ball-idrettene trener man ofte inn trekk, bevegelser og nye detaljer med laget,der hver spiller har sin faste plass, og alle trengs når kampene skal spil-les.

Mange ungdommer oppgir manglende tid som årsak til at de sluttermed idrett. De vil bruke mer av tiden sin til lekser eller til å være sam-men med venner. Et idrettsmiljø der det er aksept for at ungdommeneikke alltid må komme på treningen, gjør det lettere for flere å fortsettemed idrett. Da kan treningen bli et møtested for flere ulike typer ung-


«Kanskje kan jegdra på trening selvom jeg ikke vilsatse for fullt».

• Et inkluderende treningsmiljøI et inkluderende og aksepterende treningsmiljø er tryggheten og felles-skapsfølelsen ikke basert på utøvernes idrettsprestasjoner. Her ligger enekstra utfordring for de individuelle idrettene, fordi de ofte er svært mål-bare. Målbarheten kan også oppfattes som positiv, i og med at utøverneenkelt kan se om de klarer å forbedre seg i aktivitetene. Men poenget måvære at all framgang bør være likeverdig, med oppmerksomheten rettetmot individuell mestring og framgang framfor sosial sammenligning ogprestasjoner. Grunnverdiene i barneidretten, om mestring, glede og fel-lesskap for alle, uavhengig av talent og objektive prestasjoner, bør istørst mulig grad videreføres til ungdomsidretten. Alle unge som er til-sluttet et idrettslag, må ha krav på den samme respekten og oppmerk-somheten. Dette er nok tanker som mange trenere kan si seg enig i, mensom det ikke er like lett å følge opp i praksis.

Organiseringen av treningen har stor betydning når det gjelder åutvikle et treningsmiljø som er preget av trygghet og fellesskap, der ung-dommene har forankring i miljøet fordi vennene deres er der, og forditreningen oppfattes som spennende og utviklende. Ved å legge til rettefor stor aktivitet vil alle utøverne stort sett være opptatt med seg selv ogsin egen trening. Dermed blir det mindre oppmerksomhet omkringenkeltutøvere og sammenligning av hverandres prestasjoner. Jo størretrygghet i treningsgruppa, desto mer tør utøverne å være seg selv ogprøve seg fram. Fellestiltak utenom treningen, som klubbkvelder medenkel matservering og felles aktiviteter, eller fjellturer til fots eller på ski,utvikler vennskapet blant utøverne. Det er fint å møte treningskamera-tene i et annet miljø enn på idrettsarenaen.

• Anledning til å ta ansvarEn viktig målsetting er å utvikle de unge til selvstendige utøvere, som taransvar for egen trening og kommer til treningen for å trene framfor å blitrent. Ambisiøse utøvere må også vise at de er i stand til å ta konsekven-sene av de målene de har satt seg. Den som har satt seg høye mål, kanikke bruke treningskvelden til å trene litt og prate mye.

Det er nødvendig for en trener å vite at de aktive kan ta hånd om sinegen trening enkelte treningskvelder. Det vil alltid oppstå situasjoner derdet ikke passer for treneren å være til stede, og da kan det være en finutfordring for de unge å ordne opp på egen hånd. Det er fint om de jevn-lig får ansvaret for å legge til rette deler av treningen, fordi det gir deminnsyn i denne siden ved treningen og en opplevelse av at dette er noeogså de kan mestre. Å ta ansvar for oppvarmingen eller uttøyningen kanvære fint å starte med, siden dette er relativt faste innslag og går overkort tid. Endringer og variasjoner initiert av de unge selv kan være spen-nende både for utøverne og for treneren. Ulike former for miljøtilrette-


beste er om dette kan skje i klubben, der vennene er. Å lage et godt opp-legg krever selvsagt kunnskaper og ferdigheter om trening og teknikk,og da er det fint om klubben har flere trenere å spille på, med hver sinekvaliteter. Det kan selvsagt også være en idé å inngå samarbeid medandre klubber i nærmiljøet om treningsutveksling, for eksempel en dagi uka. Et slikt tilbud bør gjelde for flere i treningsgruppa. Vi vet at det ervanskelig å si noe eksakt om hvem som har talent eller ikke tidlig i ten-årene. Dersom bare en eller to talentfulle unge utøvere blir plukket ut ogtatt bort fra det vanlige treningsmiljøet, kan det fort slå uheldig ut – bådefor enkeltutøveren og for treningsgruppa totalt. Derfor er det en storfordel dersom klubben – både for utøvere og trenere – kan gi et allsidigtilbud. Det er viktig for en klubb å tenke langsiktig med hensyn til tre-nerutvikling. Mange unge har stor glede av å veilede og instruere andre.Vi kan inspirere de unge til å ta trenerkurs og å ta ansvar for ei gruppeyngre utøvere. Klubben kan motivere til en slik oppgave gjennom åbetale kurs og legge til rette for at ungdommene får utvikle seg. De kanda tilbakeføre noe av den lærdommen de selv har hentet i klubben.


At ungdom får treneransvar tidlig kan være inspirerende.

Integrering vil si at barn, unge og voksne med funksjonshemningerskal få de samme mulighetene som andre for å få et aktivitetstilbud inærmiljøet sitt. I dette vedtaket ligger også en organisasjonsmessigendring når det gjelder idrett for funksjonshemmede, ved at særforbun-dene nå skal ta det fulle ansvaret for å gi tilbud til funksjonshemmedegjennom sine lag. Dette vil bli en svært omfattende og krevende prosess.Her må alle i norsk idrett stå sammen for å sikre at de funksjonshemme-de får et tilfredsstillende aktivitetstilbud i den organiserte idretten. Ikkeminst blir det viktig at de enkelte særforbundene integrerer moduler omfunksjonshemning og idrett i trenerutdanningen. Holdningsskapendearbeid er helt nødvendig. Uten en positiv grunnholdning til å integrerefunksjonshemmede i norsk idrett, vil det være vanskelig å gjennomføreden pågående integreringsprosessen.

Tilpasning til både jenter og gutterSom overskriften antyder, kan det være stor forskjell på jenter og guttersforventninger, hva de liker å gjøre, og hvordan de liker å gjøre det. Detgjelder både i skolen og i idrettslaget, og det er viktig for treneren ogkroppsøvingslæreren å kjenne til ulikhetene.

Forskning har vist at gutter generelt får mer oppmerksomhet i under-


legging, der de unge trener på forskjellige øvelser etter behov og interes-ser, kan også være med og utvikle selvstendige utøvere.

Det er også viktig å få utøverne til å være med og hente fram utstyrsom trengs til treningen, og å ta ansvar for å sette utstyret på plass igjenetterpå. Trenerne blir fort utslitt dersom det skal være deres jobb å leggealt til rette på forhånd. Det er også sløsing med tid dersom utøverne stårog venter mens de voksne setter utstyret på plass.

De fleste ungdommer liker å ta ansvar, bare de får anledning til det. Idag er det vanlig å ha ungdomsrepresentanter både i klubbstyret og påkrets- og forbundsnivå. Et eget ungdomsutvalg er en viktig støttespillerfor å kunne utvikle idretten på en måte som ungdommene selv ønsker ogtror på. De kan bidra i planleggingen av ulike stevner, kamper, trenings-leirer eller turer av mer sosial karakter.

• IntegreringIndividuelle forutsetninger kan også ha et helt annet perspektiv. NorgesFunksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) ble etablert i 1997, etter ensammenslåing av Norges Handicapidrettsforbund, Norges Døve-

Idrettsforbund og NIFs komité forpsykisk utviklingshemmede. I dag erNFI et særforbund innenfor NorgesIdrettsforbund for bevegelseshem-mede, synshemmede, hørselshem-mede og mennesker med utviklings-hemninger. Men målsettingen fordette forbundet går langt ut overegen organisasjon. Allerede i 1996vedtok Norges Idrettsforbund ogOlympiske Komité på idrettstinget åvidereføre visjonen «Idrett for alle»ved å starte en prosess for å integrerefunksjonshemmede i ordinær idrett.

Integrering er et sammensattbegrep. NFI sier at de gjennom inte-greringsprosessen ønsker å etablereidrettsmiljøer som anerkjenner allemenneskers rett til idrettslig akti-vitet, der deltakelsen skjer ut fraegne premisser. Det er en forutset-ning at det er forståelse for at det ålegge til rette og tilpasse aktiviteter,anlegg og miljøer er nødvendig ognaturlig.


Funksjonshemmede kan drive idrett på høyt konkurransenivå dersom de får muligheten.

sammenhenger, for eksempel i ulike typerballspill. Læreplanen legger opp til ensvært variert undervisning, og det er fintom guttene og jentene kan hjelpe og læreav hverandre i aktiviteter som er vanskeli-ge eller fremmede for noen. Det fremmerogså samarbeid og forståelse for at vi allehar både sterke og svake sider. Men detteskjer ikke dersom det bare blir tatt hensyntil det guttene vil. Forresten er det ogsåmange gutter som sliter med dårlig selvtil-lit i kroppsøvingstimene. For disse gut-tene kan det være fint at gutter og jenterhar kroppsøving sammen, slik at forskjel-lene jevner seg ut. Jo mer allsidig øvelses-utvalg vi velger, jo mer vil forskjellenejevne seg ut. Men dersom du legger opp tilet øvelsesutvalg som i hovedsak er basertpå ulike typer ballspill, vil du få store pro-blemer både med å oppfylle læreplanmå-lene, men også med å motivere ulike typerelever.

Er det grunn til å tro at dette også gjel-der i idrettslaget? Idrettshistorien viser etklart bilde av at idretten har vært mannensarena. Det er menns prestasjoner som harfått mest oppmerksomhet. Kvinner haropp gjennom tidene måttet kjempe for å få lov å delta i idrett, både påtrening og i konkurranser. Kvinnene skulle helst bruke kreftene påarbeid og omsorg i hjemmet, og dessuten mente man at det kunne værefarlig å utsette kvinnekroppen for store anstrengelser – det vil si: det varnok i hovedsak menn som hadde denne oppfatningen. De mente også atdet ikke var noe fint syn å se slitne kvinner, så dette burde de skånes for.Fra midten av 1970-årene skjedde det store endringer i synet på kvinne-idrett, og etter hvert har vi fått grensesprengende idrettskvinner som harbetydd mye for idrettens utvikling. Fra friidretten kjenner vi GreteWaitz, Ingrid Kristiansen og Trine Hattestad. I langrennssporet har vihatt mange stjerner, og akkurat nå er det vel Marit Bjørgen «alle» kjen-ner. Også fotball- og håndballjentenes suksess har betydd mye for kvin-neidretten. Alle disse jentene har trent ekstremt hardt og målbevisst, ogtakket være at de stadig har sprengt nye grenser, har de banet veien forandre kvinner i idretten.


visningen enn jenter, og at de får respons på andre typer atferd. Det ernok ofte slik at ei pågående og «bråkjekk» jente blir behandlet annerle-des enn en gutt som oppfører seg på denne måten. På disse områdene harvi helt klart en utfordring. Undersøkelsene viser at faget er godt likt avbegge kjønn, men at jentene oppfatter seg som mindre flinke enn gut-tene. Guttene, derimot, oppfatter seg generelt som bedre enn jentene ikroppsøving, og de får også bedre karakterer i faget. Statistikken foravgangskarakterer fra grunnskolen i 2005 viser at kroppsøvingsfaget vardet eneste faget i skolen der guttene fikk bedre standpunktkaraktererenn jentene.

Jentene mener også at de i mindre grad får sine aktivitetsønsker opp-fylt i kroppsøvingstimene. Det er påvist at gutter liker fotball, andreballspill, friidrett, apparatbruk og konkurranser bedre enn det jentenegjør. Det er disse aktivitetene som er mest brukt i skolen. De er relativthøyt verdsatt blant jentene også, men undersøkelsene viser at det leggeslite vekt på de aktivitetene som jentene oppgir at det setter størst pris på,for eksempel turn og dans. Er det slik at lærerne stort sett velger uliketyper ballspill og «glemmer» koordinasjonsøvelser, aerobic og rytmeø-velser? Læreplanen legger vekt på et allsidig øvelsesutvalg, og dans erdefinert som et viktig felt i kroppsøvingsundervisningen. Tar ikke allekroppsøvingslærere dette læringsmålet like grundig? Det er vanskelig åvite, siden vi ikke har noen eksamensordning i kroppsøvingsfaget, slik vihar i andre fag. Vi vet altså lite om hva som faktisk foregår i gymsalen.Elevene skal også være med og påvirke aktivitetsvalget, og da bør lære-ren ta hensyn til dette i planleggingen av undervisningen. Det er absoluttgrunn til å spørre seg om det foregår en skjult favorisering av guttene ikroppsøvingsfaget, ved at de i større grad har innflytelse på innholdet ikroppsøvingstimene, og ved at læreren har lettere for å legge opp under-visningen på guttenes premisser.

Det er også påvist at lærernes kommunikasjonsmønster er forskjelligoverfor gutter og jenter. Det er en klar tendens til at lærere henvenderseg oftere til guttene. En svensk undersøkelse viste at dette var tilfelle i83 % av alle timene i en fjerdeklasse. Kanskje er det fordi guttene somoftest både er mer synlige og mer hørbare? Kan det ha noe med aktivi-tetsvalget å gjøre? Å være interessert og lyttende gir ikke alltid ønsketrespons fra læreren. Det er også påvist at lærere ikke er spesielt flinke tilå hjelpe jenter til å takle dominerende gutter. Ofte blir det bagatellisertfra lærernes side. Rådet blir ofte å overse dem, og dette rådet er ikke sær-lig konstruktivt, verken for jentene eller guttene.

Mange har tatt til orde for at jenter og gutter burde deles i kroppsø-vingstimene. Men forsøkene som har vært gjort her, er ikke ensidig posi-tive. Det er grunn til å tro at jenter og gutter kan inspirere hverandregjensidig, og at det kan gi bedre resultat å dele dem i grupper i noen


Op

pg

av

er

til å være mer resultatorienterte enn jentene. Guttene er opptatt av åprestere godt og markere seg overfor andre, mens jentene på sin side kanvære noe mer opptatt av relasjoner og sosialt fellesskap. Selvsagt finnesdet store individuelle forskjeller både blant gutter og jenter. Det viktig-ste er at trenere og ledere er klar over forskjellene og tar fornuftige oggjennomtenkte valg på grunnlag av kunnskap om temaet. Å skape etmiljø der gutter og jenter er likeverdige, har stor betydning både medhensyn til det sosiale miljøet, den personlige utviklingen og for deidrettslige prestasjonene.

Les utdraget fra boka Er skolen for Kari eller Ronny? av JorunGulbrandsen (1993).

Klassen har kurvball. Riktigere er det å si at mange i klassen harkurvball. Ronny og Umit er ivrige og kaster til hverandre. Her gjel-der det å vinne! Lise har tydeligvis lyst til å være til nytte på lagetsitt, for hun løper opp når Petter løper opp, og ned når Petter løperned. Men ingen kaster til henne. Og når bølingen av gutter dundrerned mot kurven, smetter hun til side borte ved ribbeveggen og gjørseg tynn. Petter liker Lena. Hun klarer å nappe til seg ballen uten åfå kjeft. Men hun kaster ikke opp i kurven. Hun vil jo ikke ødeleg-ge for laget. Hun kaster til Petter. Petter kaster. Det blir mål. Lagetjubler, spillet fortsetter. Lena får tak i ballen på ny, og oppgløddover å være på Petters lag, kaster hun mot kurven. Ballen hopperopp og ned på ringen, men faller utafor.

– Nå gjorde du så vi mista ballen også! Du skulle ha kastet tilmeg! Petter skriker, Lena krymper seg og blir en halv meter høy, oginntar Lises posisjon: Løper positivt opp og ned langs ribbeveggen.

1 Hva sier situasjonen om læringsmiljøet i klassen?2 Hvilke råd ville dere ha gitt til læreren, til jentene og til hele

klassen?3 Nevn viktige kriterier for å greie å utvikle et læringsmiljø der

det er øving, og etter hvert mestring, som står i sentrum.4 Gjør en observasjonsoppgave i en klasse dere besøker. Noter

neda hvordan jentene og guttene plasserer seg i gymsalen eller på

aktivitetsområdetb på hvilken måte jentene og guttene deltar i undervisningenc på hvilken måte jenter og gutter får respons fra læreren


Likevel opplever vi ofte at kvinners prestasjoner ikke blir verdsatt pålike linje med menns. Det gjelder kanskje spesielt i ballspillidrettene, dermenn og kvinner ikke konkurrerer samtidig. Både tilskuertall og gene-rell oppmerksomhet bekrefter dette. At kvinnene ikke fikk spille cupfi-nalen i fotball i 2006 på Ullevål stadion fordi gressmatta skulle spares tilmennenes finale, sier vel sitt. Det er en kjensgjerning at menn får myestørre mediedekning enn kvinner, både i fjernsyn og aviser. Statistikkenviser også at menn også får både bedre treningsforhold og bedre økono-miske betingelser for å satse hardt på idretten sin. Forskjells-behandlingen gjelder ikke bare voksne utøvere. I idretter der gutter ogjenter ikke trener sammen, er det påvist at gutter allerede i ung alder fårbåde bedre treningsforhold og bedre kvalifiserte trenere enn jenter.

I idretter der jenter og gutter trener sammen, slik det er i mange indi-viduelle idretter, har treneren og de aktive store muligheter til å skapegode læringsmiljøer, der jentene og guttene kan påvirke hverandre gjen-sidig. Men det forutsetter i stor grad at treneren er bevisst på metode- ogaktivitetsvalg og deler oppmerksomheten jevnt mellom kjønnene. Somnevnt tidligere peker flere undersøkelser på at gutter kan ha en tendens


Norske fotball-jenter tar OL-gull i 2000.

de unges idrettsaktiviteter og i det frivillige arbeidet. Undersøkelserviser at fra Osloområdet er det spesielt de talentfulle guttene som harfunnet seg godt til rette gjennom det lokale fotballaget. Flere innvan-drerungdom har sagt at kontakten med idrettslaget ble et vendepunktbort fra problembelastende miljøer.

Man kan spørre seg hvorfor det er så påfallende forskjeller mellomungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom med norskfødte foreldrenår det gjelder medlemskap i et idrettslag. Først og fremst kan de typisk«norske sannhetene» i den norske kulturen være fremmed for innvan-drerfamilier. At det er naturlig å være i aktivitet, at det er sunt for barn åleke ute og at fysisk aktivitet har en egenverdi i form at glede og over-skudd, er ikke selvsagt for alle. I mange kulturer kan det være motsatt avhva som regnes som god skikk og bruk. Det finnes nok barrierer somhindrer idrettsdeltakelse som er felles for både gutter og jenter, og noensom er tydeligst for jenter, spesielt de med foreldre fra muslimske land.

En felles barriere kan være økonomi. Idrettsutstyr og idrettsaktivite-ter kan være kostbart. Det samme er medlemskontingent eller trenings-avgift. Mange innvandrerfamilier har kun en lønnsinntekt, og ofte er detmange barn i familien. En annen felles faktor kan være kravet om forel-dreengasjement og dugnadsarbeid. Disse foreldrene kan være fremmed


Ulik etnisk bakgrunnElever eller utøvere som har innvandrerbakgrunn, kan være vant med enhelt annen aktivitets- og kroppskultur enn de som er etnisk norske. Denvanskeligste oppgaven for kroppsøvingslæreren eller treneren kan væreå tilegne seg kunnskaper og forståelse for deres kultur. Bare det å skapeforståelse for de forventningene og ferdighetsmålene som ligger i lære-planen for faget i skolen, kan være vanskelig nok. En studie fra Englandantyder at asiatiske jenter blir gitt mindre oppmerksomhet i kroppsø-vingstimene fordi lærerne har en forestilling om at asiatiske jenter er pas-sive og skjøre og derfor ikke er interessert i idrett. Ungdom med afri-kansk bakgrunn derimot blir «headhuntet» til idrettslagene fordi trener-ne mener de er spesielt talentfulle.

Mens tre av fire norske ungdommer har vært medlemmer av etidrettslag, er tallene helt annerledes for ungdommer som har en ikke-vestlig bakgrunn. Bare en av fire av alle ungdommer (13–19 år) som bori Norge i dag og har bakgrunn fra et ikke vestlig land, er med i idrett.Halvparten har aldri vært medlemmer. Mange flere gutter enn jenter eraktive i idrettslag. En tredel av guttene er medlemmer nå, en tredel harvært medlem, mens en tredel aldri har deltatt. Undersøkelser viser at selvom færre ungdommer med innvandrerbakgrunn er aktive i den organi-serte idretten, er de likevel ikke mindre fysisk aktive enn ungdommermed norskfødt foreldre. Men her er kjønnsforskjellene store, spesielt nårdet gjelder medlemskap i idrettslag. Hele to av tre jenter har aldri værtmed i organisert idrett. I ungdomsalderen er bare en av ti jenter aktive iet idrettslag. En undersøkelse om pakistanske jenter viser at i dennegruppa er det bare 1,5 % som er aktive.

• Fargerikt fellesskapI løpet av 1990 årene var det flere offentlige prosjekter som ble satt igang for å rekruttere innvandrerbefolkningen til idretten. Det er en klarforestilling om at idrettsdeltakelse er en god innfallsport til lokal tilhø-righet og engasjement, altså integrering gjennom idretten. Prosjektersom Fargerik idrett og Storbyprosjektet til idrettsformål skulle skapestor lokal aktivitet gjennom både uorganiserte aktiviteter i idrettshallerog på løkker til ordinære idrettsaktiviteter i regi av klubber og lag.Idrettsarenaen oppfattes som et godt møtested, der språkbarrierer ogkulturforskjeller er mer overkommelige enn i mange andre sammen-henger. Det er for eksempel lettere å spille fotball sammen på løkka ennå diskutere litteratur, når en ikke snakker samme språk. Prosjektene harført til økt rekruttering av barn og unge med innvandrerbakgrunn tilidrettsalg og klubber, men på ledersiden har en bare lykkes i begrensetgrad. Det har også vært vanskelig å få innvandrerforeldrene interessert i


ste vanlig at jentene har flere plikter i hjemmet enn guttene. De har ogsåmye større restriksjoner i forhold til aktiviteter utenfor hjemmet.Helgeturer, som er en viktig side med det å drive idrett, er nok helt uten-kelig for mange av innvandrerjentene. Ofte er kroppsøving på skolenden eneste sportsaktiviteten foreldrene tillater døtrene å delta i. Men hel-ler ikke dette er uproblematisk. Vi vet at det ofte er vanskelig både meddusjing og svømming, fordi dette innebærer helt eller delvis nakenhet.Mange finner gode lokale løsninger, som at jentene får delta i svømme-timene med heldekkende drakt eller at de får egne ordninger i forhold tildusjing.

SamarbeidÅ samarbeide vil si å arbeide mot et felles mål sammen med andre.Mange aktiviteter i lek, kroppsøving og idrett krever samarbeid. Flereundersøkelser den siste tiden har pekt på at motorisk flinke barn utvik-ler god selvfølelse, og småskolebarn som er fysisk flinke, er de mestpopulære barna. Det er også påvist at det er en sammenheng mellomselvbildet og den fysiske aktiviteten blant ungdommer.

Å beherske lek og fysiske aktiviteter gir god sosial kompetanse. Medsosial kompetanse mener vi at barna har lært seg regler og normer somgjelder i det sosiale miljøet. Det kan være både kunnskaper, ferdigheterog holdninger. I utgangspunktet kan det være at barnet følger reglenefordi de må. Men etter hvert som den sosiale kompetansen øker, kan dese at det er fornuftig å følge reglene. Å ha en realistisk oppfatning avegen kompetanse er en forutsetning for sosial mestring og for å oppnåsosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap. Det ervondt for den som ikke får til det sosiale samspillet, og noen elever kanreagere på tilkortkommingen med å trekke seg tilbake eller bli overdre-vent selvhevdende. Under vilter og fysisk lek kan vi av og til se at noenbarn ikke deltar, enten fordi de ikke vil eller tør, eller rett og slett fordide ikke får lov. Når barn velger lag, kan vi oppleve at noen alltid «stårigjen» til sist, før de (endelig) blir fordelt på et lag. Det er ingen godfølelse for barna.

Barna tilegner seg ferdigheter, kunnskaper, regler og samarbeidsfer-digheter gjennom å delta i fysisk aktivitet, lek, friluftsliv og idrett. De måogså lære å ta seier og tap med fatning, og de forstår etter hvert spillere-glene. Det er viktig at treneren og ledere har et bevisst forhold til rett-ferdighet og fair play. Enten treneren liker det eller ikke, er han eller hunen rollefigur for de unge. Treneren setter mye av standarden for lageteller klubben. Stor fysisk aktivitet gir barna et godt utgangspunkt for åmestre lek og idrett, og dermed for å kunne bli en del av det sosiale fel-


for norsk organisasjonskultur generelt. «Vi har betalt» var et svar mangeidrettsledere fikk fra innvandrerfamilier da de ble spurt om å stille opppå dugnad. Når de ble fortalt at hele klubbens virksomhet var basert påfrivillig innsats, var det større forståelse for nødvendigheten av deresbidrag. En far fra Tyrkia fortalte at det var ikke dugnaden i seg selv somvar fremmed, men at forespørselen kom fra en fremmed. På landsbygdai Tyrkia, der han kom fra, var dugnadsarbeid først og fremst noe en gjor-de for slekt og venner.

• Jenter med innvandrerbakgrunnSom tidligere antydet, kan det finnes spesielle barrierer for innvandrer-jenter. Disse kan grovt deles i tre kategorier. For det første er jenter medinnvandrerbakgrunn dårligere integrert i samfunnet generelt sett, muli-gens fordi det er store forskjeller mellom kvinnerollen i opprinnelseslan-det og det nye landet. Norske undersøkelser viser at disse jentene ermindre med i organiserte fritidsaktiviteter generelt, og de oppgir ogsåsjeldnere enn guttene at de har norske venner som de er sammen med påfritiden. Vi vet at mange rekrutteres til idretten gjennom venner ellerforeldre, så på den måten har de en lengre «vei å gå» til idrettslaget.

For det andre kan det være at jenter med innvandrerbakgrunn harmindre interesse og motivasjon for å drive idrett. Blir deltakelse i kon-kurranseidrett i noen miljøer sett på som et brudd med idealene forfeminitet? Et interessant funn både fra norske og utenlandske undersø-kelser er at mange innvandrerjenter oppgir at de gjerne ville brukt mertid på idrett. Dette tyder på at antakelsen om manglende motivasjon ialle fall ikke kan være den eneste forklaringen på lav idrettsdeltakelse.

Den tredje årsaken kan være at tradisjon og religion begrenseridrettsdeltakelsen til jenter med innvandrerbakgrunn. Det er før det før-


egne målsettinger, et godt utgangspunkt når treneren og utøveren skalevaluere sammen. De er et viktige dokumenter også i forhold til samar-beidet med foreldrene og med lederne i klubben.

Det er også svært nyttig å evaluere sin egen rolle som lærer eller trener,for å utvikle seg selv i lederrollen. Det kan gjøres på mange måter, bådegjennom samtaler og ved hjelp av spørreskjema. Her er et eksempel somkan brukes både av trener og lærere. For bruk i skolen må selvfølgeligordet treningene byttes ut med kroppsøvingstimene.

Vurderingsskjema knyttet spesielt til treningsledelse for ungdomJente: ____ Gutt:__________Kryss av på det alternativet som passer best.

Hvis du ønsker enda mer presis tilbakemelding på deg selv som trener,kan følgende skjema brukes:Kryss av på det alternativet som passer best.


lesskapet. Undersøkelser viser atelever med høy sosial kompetanse-oppfatning er betydelig lykkeligereenn elever som oppfatter seg sommindre sosialt kompetente.

Også konkurranse kan fremmegodt samarbeid, selv om mangekanskje vil hevde det motsatte. Dethandler først og fremst om hvordankonkurransene blir organisert, oghva vi retter oppmerksomhetenmot. Hvis vi ser på barns lek, er densvært ofte basert på konkurranse.Men når de styrer leken selv, stop-per de og bytter på lagene dersomdet ene laget blir for dominerende.De søker altså jevne lag for å fåspenning i leken.

EvalueringEvaluering eller vurdering brukesfor å se om målene er nådd, for åmåle framgang og for å fastsettehvilket nivå utøveren er på. For åkunne evaluere må vi ha noe å evalu-ere i forhold til. I skolen evaluerer vii forhold til målene i læreplanen oglokale arbeidsplaner. Det er viktig atelevene vet hva de blir evaluert i for-hold til, og at de kjenner til måleneog evalueringskriteriene. En kon-kretisering av elevens mål og hva

han eller hun skal arbeide med, kan være med på å øke forståelsen og moti-vasjonen for evalueringen.

I idretten er det mest vanlig at vi først og fremst evaluerer i forholdtil planer og målsettinger. Derfor er det så viktig å planlegge systematisk.Hvis det ikke finnes planer, er det vanskelig å vite hva man skal evaluerei forhold til, og hva som er blitt gjort. Både enkeltstående øktplaner,periodeplaner, årsplaner og utviklingsplaner som kan gå over flere år, erviktige dokumenter. Disse planene må selvsagt utarbeides i samarbeidmed de aktive, alt etter alder og nivå, og de er, sammen med de aktives


Samarbeid må til.

Helt

ueni

g

Helt

enig

1 Jeg trives godt på treningene 0 1 2 3 4 5

2 Jeg er stort sett fornøyd med den innsatsen jeg gjør på treningen 0 1 2 3 4 5

3 Jeg føler jeg mestrer øvelsene 0 1 2 3 4 5

4 Alle utøverne yter god innsats på treningen 0 1 2 3 4 5

5 Treningene er godt organisert 0 1 2 3 4 5

6 Aktivitetene passer godt både for jenter og gutter 0 1 2 3 4 5

7 Aktivitetene er varierte 0 1 2 3 4 5

8 Jeg får nok utfordringer på treningene 0 1 2 3 4 5

Helt

ueni

g

Helt

enig

1 Treneren gir klare beskjeder 0 1 2 3 4 5

2 Jeg får tilstrekkelig med tilbakemeldinger fra treneren 0 1 2 3 4 5

3 Det virker som om treneren er godt forberedt til treningene og har en plan 0 1 2 3 4 5

4 Treneren er flink til å oppmuntre meg 0 1 2 3 4 5

5 Jeg føler treneren er åpen for diskusjoner 0 1 2 3 4 5

6 Vi har et godt miljø på treningene 0 1 2 3 4 5

7 Dersom vi ønsker, får vi være med å bestemme noe av innholdet på treningen 0 1 2 3 4 5

8 Jeg gleder meg til treningen 0 1 2 3 4 5

Op

pg

av

er

Ulike undervisnings- oginstruksjonsmetoderBegrepet undervisnings- og instruksjonsmetode kan ha flere ulike betyd-

ninger. Det kan vise til sosial grupperingsform (instruksjon av alle samti-

dig, i smågrupper, individuelt arbeid), til trenerens framgangsmåte

(deduktiv eller induktiv innlæring) og til utøvernes arbeidsmåter og akti-

vitetsformer. Det vesentlige er hvordan treneren legger til rette og organi-

serer treningen, og hva utøverne lærer gjennom det de gjør.

Ul i ke u nder v i s n i ng s - og i ns t r u k s jons me to der 43

Her er et eksempel på evalueringsskjema som knyttet til et høyere fer-dighetsnivå i ballspill. Det er verdt å merke seg at det inneholder spørs-mål som både er knyttet til planlegging og gjennomføringen av treningog kamp.

1 Hvilke erfaringer har dere med evaluering i den organiserteidretten?

2 Hva synes du det er viktig å evaluere i en idrettsklubb?


Allti

d

Ofte

Av o

g til

Sjel

den

Aldr

i

1 Synes du at treneren din organiserer den enkelte treningsøkt godt? 1 2 3 4 5

2 Synes du at treneren din planlegger sesongen godt? 1 2 3 4 5

3 Synes du at treneren din planlegger og organiserer godt i forbindelse med

kampforberedelser (taktikkmøter)? 1 2 3 4 5

4 Presenterer trener din sitt stoff klart og forståelig? 1 2 3 4 5

5 Synes du at treneren din har tilstrekkelig innsikt i din idrett? 1 2 3 4 5

6 Synes du at din trener verdsetter din innsats på trening? 1 2 3 4 5

7 Synes du at din trener verdsetter din innsats på kamp? 1 2 3 4 5

8 Forsøker din trener å gjøre deg mer interessert i din idrett, og oppmuntre deg til å lære

mer om den? 1 2 3 4 5

9 Har din trener eksplisitt uttrykt og forklart dine:

a) defensive ansvarsområder. 1 2 3 4 5

b) offensive ansvarsområder. 1 2 3 4 5

c) sosiale ansvarsområder. 1 2 3 4 5

10 Er din trener mottakelig for spørsmål fra dere utøvere under trening? 1 2 3 4 5

11 Er din trener mottakelig for spørsmål fra dere utøvere etter trening? 1 2 3 4 5

12 Synes du at din trener gir en rettferdig og gyldig vurdering av dine prestasjoner på

trening og kamp? 1 2 3 4 5

14 Synes du at din trener gir raskt feedback til dere spillere? 1 2 3 4 5

Trenerevaluering Kapittel 2

Documents

Instruksjon og ledelse - Gyldendalweb2.gyldendal.no/nyhetsbrev/yfi/hs/docs/Treningsledelse_kap1.pdf · styrke-, hurtighets- og utholdenhetstrening), er en utfordring. Ordtaket «øvelse