Innhold - Prosjekt nye Ålesund-gjennomføringsfase del 2 1 ...nyealesund.no/images/Dokument/Opplæring_-_kommunal/dokument/Opplæring... · ORGANISASJONSKART K3 OPPLÆRING INNLEIING

1 Nye Ålesund kommune, Postboks 1521, 6025 Ålesund / [email protected] / nyealesund.no

Innhold - Prosjekt nye Ålesund-gjennomføringsfase del 2

1 INNLEDNING – HVEM ER VI OG HVOR SKAL VI ....................................................... 3

Visjonen vår er .............................................................................................................. 3 Mottoet vårt er.............................................................................................................. 3 Dette skal vi oppnå med å gå sammen i nye Ålesund kommune ...................................... 3 Det er definert følgende felles resultatmål ..................................................................... 3

2 ORGANISASJONSKART OVER NYE ÅLESUND KOMMUNE ............................................ 3

Overordnet nye ålesund kommune ................................................................................ 3 Organisasjonskart K3 Opplæring .................................................................................... 4

Innleiing ............................................................................................................................... 4 Styringsgruppa sitt forslag til organisering på nivå 1 .......................................................... 5 Organisering av nivå 2 - verksemdene ................................................................................ 7

3 KUNNSKAPSGRUNNLAG .................................................................................... 9

Status – generelt om stabs-/kommunalområdet ............................................................. 9 Oversikt over området ................................................................................................. 10

Barnehage .......................................................................................................................... 10 Skole .................................................................................................................................. 10 PPT ..................................................................................................................................... 10 Voksenopplæring ............................................................................................................... 10

Nasjonale føringer ....................................................................................................... 11 Barnehage .......................................................................................................................... 11 Skole .................................................................................................................................. 11 Voksenopplæring ............................................................................................................... 13 PPT ..................................................................................................................................... 14

Kommunale føringer .................................................................................................... 15 Barnehage .......................................................................................................................... 15 Skole .................................................................................................................................. 16 Voksenopplæring ............................................................................................................... 17 PPT ..................................................................................................................................... 17

Faktatall ...................................................................................................................... 18 Ressursbruk ....................................................................................................................... 19 Befolkningsframskrivninger ............................................................................................... 19 KOSTRA- og nøkkeltall 2017 .............................................................................................. 19

4 STATUS, TRENDER OG UTFORDRINGSBILDE ........................................................... 23

Barnehage .......................................................................................................................... 23 Skole .................................................................................................................................. 23


PPT ..................................................................................................................................... 23 Voksenopplæring ............................................................................................................... 23

5 SATSINGSOMRÅDER ....................................................................................... 25

Målhierarki - modell .................................................................................................... 25 Mål og strategier for tjenestene ................................................................................... 27

Kvalitet ............................................................................................................................... 27 Livsmestring og livslang læring .......................................................................................... 29 Språk .................................................................................................................................. 30 Teknologi ........................................................................................................................... 32

Kompetansebehov ....................................................................................................... 33 barnehage .......................................................................................................................... 33 skole ................................................................................................................................... 33 PPT ..................................................................................................................................... 33 Voksenopplæring ............................................................................................................... 33 Stab .................................................................................................................................... 33

Innovasjon og digitalisering.......................................................................................... 33


1 INNLEDNING – HVEM ER VI OG HVOR SKAL VI Grunnlagsdokumentet omhandler satsingsområder, mål og strategier for Kommunalområde 3 (K3) Opplæring i nye Ålesund kommune. Nasjonale og kommunale føringer, status og oversikt for K3. Status, trender og utfordringsbilde. Kompetansebehov og digitalisering og innovasjon for K3. K3 Opplæring omfatter barnehage, grunnskole, voksenopplæring, alternativ opplæring og PPT. (ressursbasen, spes.ped bhg) + fagstab. Føringer fra intensjonsavtalen som er særlig relevante for K3 Opplæring:

- X - - X

Grunnlagsdokumentet skal gi føringer for hvilke områder K3 Opplæring skal fokusere på i nye Ålesund kommune, og hvordan de mål og strategier skal nås.

VISJONEN VÅR ER Robuste menneske med evne, vilje og mot til samskaping

MOTTOET VÅRT ER Det vi skal, skal vi vere gode til. Det vi vil, skal vi tore å gjere noko med.

DETTE SKAL VI OPPNÅ MED Å GÅ SAMMEN I NYE ÅLESUND KOMMUNE

K3 Opplæring for nye Ålesund kommune… Oppnå?

DET ER DEFINERT FØLGENDE FELLES RESULTATMÅL

2 ORGANISASJONSKART OVER NYE ÅLESUND KOMMUNE

OVERORDNET NYE ÅLESUND KOMMUNE


ORGANISASJONSKART K3 OPPLÆRING

INNLEIING Kommunalområde 3 er eit stort og komplekst område med 25 barnehagar og 32 skular i tillegg til Vaksenopplæring , PPT og Alternativ opplæring. Det betyr at det er 60 leiarar som skal følgjast opp, samstundes som det skal vere kapasitet til ei fagleg oppfølging og styring av kommunalområdet. Det vil difor vere behov ein eller fleire kommunalsjefar for å sikre ei god oppfølging av verksemdsleiarane og sikre ei god fagleg utvikling av kommunalområdet. Kommunalområdet har også ansvar for oppfølging av 39 private barnehagar og 7 friskular. Det er slått frå overordna nivå at verksemder skal leiast av ein verksemdsleiar, dvs. ein leiar med delegert ansvar for fag, budsjett, økonomi og tilsette. Styringsgruppa meiner at oppgåvefordeling og ansvar på verksemdsnivå må ligge til grunn for kompetansebehov og kapasitet på den fagstaben som ligg på kommunalsjefnivå. Styringsgruppa ser det som viktig å ha en fagstab under kommunalsjefen med kompetanse til å ivareta dei behov og forventningar som vil ligge i å følgje opp målsettingane som er sett for Nye Ålesund. Det er viktig at både fagstaben og kommunalsjefen er tilgjengelig og er dimensjonert for å rettleie verksemdsleiarane og i tillegg ha kapasitet og kompetanse til å leie utviklingsarbeidet. Kommunalsjefen og fagstaben på nivå 1 vil ha mange oppgåver må løysast på eit overordna nivå. Vi tenker at oppgåvene på nivå 1 kan delast i følgjande områder:


Fagutvikling: Det ligg mange føringar frå nasjonale styresmakter som naturleg må følgjast opp på rådmannsnivå. Eit eksempel er fagfornyinga som skal gjennomførast dei næraste åra og som treng overordna koordinering. Det same gjeld for utvikling av digitale verktøy. Også struktur og organisering av tverrfagleg samarbeid vil vere ei viktig oppgåve Kompetanseutvikling: Med vel 1100 medarbeidar innafor opplæringsområdet vil det til ei kvar tid vere viktig å prioritere kompetanseutvikling. Staben bør ha tilsette som har ansvar for kompetanseplanlegging og gjennomføring av kompetansetiltak. Ein føresett at kompetanseutvikling innanfor opplæring skjer i nært samarbeid med personalavdelinga. Styring: Med eit budsjett på vel 1,3 milliardar kroner og krav til kvalitet på tenestene som skal leverast til brukarane er det viktig å ha både god kompetanse og kapasitet på nivå 1. Ressursfordeling og resultatoppfølging vil vere ein viktig del styringsarbeidet. . Kvalitetsarbeid og internkontroll vil også vere eit saksfelt under styring. Saksbehandling for politiske organ og utarbeiding av styringsdokument for skuleeigar og barnehageeigar er også viktige arbeidsområde. Forvaltning og myndighet: Fagstaben vil ha oppgåver som ikkje kan delegerast til verksemdene. Ei viktig oppgåve vil vere tilsynsarbeid overfor dei 61 barnehagane. Erfaringane frå Ålesund kommune viser at gjennomføring og oppfølging av tilsyn kan vere tidkrevjande. Saksbehandling av enkeltvedtak for private barnehagar og skular treng også kapasitet og kompetanse. I tillegg er det mange oppgåver som vil ligge under forvaltning og myndighet. Nedanfor er det gitt ei grov (ikkje uttømmande) liste over oppgåver vi tenker i dei 4 områda:

Fagutvikling Forvaltning Styring Kompetanse Nasjonale føringar Fagfornyinga Bruk av digitale verktøy Rammeplan Språkløypa Kvalitetsutvikling inkluderande læringsmiljø Tverrfaglig samarbeid Folkehelse

Tilsyn Barnehageopptak Refusjon private barnehagar Redusert foreldrebetaling Barnehagerute Skoleruta Skoleskyss Enkeltvedtak – private Dispensasjonar Miljøretta helsevern Skolejuss

Ressursfordeling Driftsavtaler Leiaravtaler Rapportering Styringsdokument Effektivisering Årshjul – med plikter og fristar Saksbehandling -politiske saker Kvalitet og internkontroll

Nasjonale satsingar Leiarutdanning Kompetanseplan Grunnleggande ferdigheter Relasjonslæring Kompetanse-nytilsette Lærande møter

3 årsverk 3-4 årsverk 3-4 årsverk 3 årsverk

STYRINGSGRUPPA SITT FORSLAG TIL ORGANISERING PÅ NIVÅ 1 Styringsgruppa konkluderer med at kommunalområde Opplæring organiserast med 1 kommunalsjef og 2 assisterande kommunalsjefar, der ein i utgangspunktet deler opp kontrollspennet slik at kvar sjef får 20 verksemdleiarar å følgje opp, eventuelt med nokre færre på kommunalsjefen. Kommunalsjefen må ha tid til å setje retning og arbeide inn mot den politiske leiinga. kommunalsjefen må vere med på rekrutteringsprosessen av nye verksemdsleiarar. Assisterande kommunalsjefar kan bruke tid til å styre dei ulike områda, rektor- og styrarmøte, drive utviklingsarbeid saman med fagstab og ta del i oppfølging av vanskelege personal- og elevsaker. Kommunalsjefen må ha mynde til å ta ulike avgjersler i saker som angår dei ulike områda. Med denne tenkinga kan ein gi rom for at kommunalsjef kan utøve leiarfunksjonen og vere vegvisar når det gjeld å utvikle opplæringsområdet i Nye Ålesund.


Med ei organisering der ein har 1 kommunalsjef og 2 assisterande kommunalsjefar kan fagstaben organiserast meir etter kva oppgåver som til ei kvar tid vil vere viktig. Samordning av oppgåver på tvers og i forhold til andre kommunalområder blir lagt til assisterande kommunalsjefar. Det er viktig at leiinga har både barnehagefagleg og skulefagleg kompetanse. Det vil vere viktig å ha ein fagstab som har kompetanse og kapasitet til utføre dei oppgåver som ligg til det overordna kommunalområdet Opplæring. Styringsgruppa har også vurdert andre modellar med kommunalsjef og 1 assisterande kommunalsjef. Dette vil gi utfordringar i forhold til kontrollspennet og auke behov for å ha fagkoordinatorar som følgjer opp det daglege arbeidet innafor de 4 områda som vi meiner området bør delast opp i. Behovet for kompetanse i kommunalområdet Verksemdene vil vere av ulik storleik og det vil vere behov for å ha spisskompetanse i kommunalområdet. Kommunalområdet på nivå 1 bør ha kompetanse og kapasitet til: - Å hjelpe verksemdene med oppfølging av utfordrande enkeltsaker som er av fagleg karakter - Å kunne støtte opp i oppfølging av krevjande personalsaker, i samråd med personalområdet og den einskilde verksemd - Å koordinere oppgåver som går på tvers av verksemder eller på tvers i kommunalområda, eller i medverknad for å løyse situasjonar som verksemdene står fast i. - Leie og støtte utviklingsarbeid som til ei kvar tid er prioritert nasjonalt eller lokalt - Å følgje opp det av spesialpedagogiske arbeidet med rådgjeving og kapasitet og kompetanse i sakshandsaming - Leie og støtte verdiarbeid, slik at verksemdene etterlever dei verdiane Nye Ålesund står for - Leie og støtte IKT- og teknologisatsing og pedagogisk IT- utvikling - Leie og støtte og hente inn midlar til prosjekt - Leie og støtte innovasjon og nytenking. Fagstab – kompetanse og kapasitet Dagens kommunar har grovt rekna 17 årsverk på stabsnivå utanom kommunalsjefen i Ålesund. Fleire av dei som er einingsleiarar i kommunane utanom Ålesund har også nokre oppgåver som går utover det som ligg i opplæringsområdet sine oppgåver. Styringsgruppa har gjort sine vurderingar ut frå dei overordna føringane om at kommunalsjefane skal ha ein fagstab med organisatorisk kapasitet til å koordinere verksemdsovergripande oppgåver og utfordringar. På bakgrunn av det er det jort ei vurdering av oppgåver som bør ligge fagstaben og i boksen ovanfor er det gjort ei grov vurdering av bemanningsbehovet på stabsnivå. Vi tenker at ut frå dei behov vi har for kompetanse og kapasitet bør det vere inntil 16 årsverk i fagstaben. I dette talet er det tatt med at SLT-koordinator vert lagt til S4. Styringsgruppa meiner det er viktig å ha god faglig kompetanse på nivå 1 og anbefaler at det er kompetanse og kapasitet til å ivareta: - vere tilgjengeleg for verksemdsleiarane og svare innan rimeleg tid. - ha kompetanse og kapasitet for å kunne yte tidleg og profesjonell hjelp og støtte. - vere sparringpartnar for verksemdsleiarane; gi støtte og energi. - vere utviklingsleiarar; vere pådrivar og katalysator i fagleg utviklingsarbeid


- sikre koordinering mellom verksemdene i kommunalområdet, samt naturlege samarbeidspartar i andre kommunalområder (helsesøster, barn og unge m.m.) - Det er viktig har en felles fagstab på nivå som kan for å sjå heile utdanningsløpet for å bidra til tidlig innsats rundt eleven. - Fagstaben bør ha spisskompetanse som kan handtere komplekse faglege saker - Det må vere kompetanse og kapasitet på nivå 1som bidrar til å møte endringar og sikre nytenking og innovasjon Lokalisering Styringsgruppa er opptatt av at vi klarer å skape gode arenaer for samhandling på tvers, og som eit tiltak for å få til dette bør det også etablerast fysiske møteplassar/arbeidsplassar. Dette kan gjerast ved å både fagstaben under kommunalsjefen, barn og unge (skuleteam, spesialpedagogar) og PPT bør ha faste kontordagar i Ålesund, Skodje, Ørskog og Brattvåg. Dette anbefaler vi at opplæringsområdet skal ha desentraliserte tenester der folk bur på dei områda der er behov for brukarkontakt. Styringsgruppa er vidare opptatt av at fagstaben er mest mogleg samla. Som der er gjort greie for ovanfor har vi delt inn arbeidsområda i fagstaben i 4 områder. Fleire av medarbeidarane vil ha oppgåver innanfor fleire område, og ei oppdeling av fagstaben vil kunne verke hemmande for effektiv bruk av ressursane. Vi ser at noko av kommunikasjonen kan gjerast gjennom Skype, men vi anbefaler likevel at fagstaben er mest mogleg samla. Styringsgruppa har vurdert dei aktuelle lokale og kome fram til fagstaben kan vere plassert på Ørskog Rådhus. Ørskog har gode og tilpassa kontorlokale og har gode offentlege kommunikasjonar. Dersom andre alternativ skal vurderast, anbefaler vi Ålesund Rådhus som kontorplass for fagstaben.

ORGANISERING AV NIVÅ 2 - VERKSEMDENE Styringsgruppa har tatt utgangspunkt i dei overordna føringane om at verksemder som organisasjonsform bør nyttast på einingar av ein viss storleik og vere robuste einingar. Fleire små «naturlege driftseiningar» bør difor organiserast samla i ei større verksemd. Innafor opplæringsområdet har ein stort sprik i størrelsen på verksemdene, frå 5-6 årsverk og opp i 120 årsverk. Styringsgruppa er opptekne av at verksemdene og leiarane i kommunalområdet skal vere jamstilte, slik at til dømes skular og barnehagar blir vurdert på same grunnlag. Vi har konkludert med at PPT og Vaksenopplæring bør fortsette som verksemder. Vi ønskjer også at barnehagar og skular fortsett slik som det er i Ålesund og Ørskog med å vere eigne verksemder. Vi ser at det kan vere utfordrande når det gjeld å skape robuste einingar og at dei minste verksemdene kan få vanskar med å dekke opp krava som ligg til ein verksemdleiar. Styringsgruppa legg vekt på at det er viktig også på dei minste einingane at den som står for den daglege drifta har fullmakt på økonomi og tilsetting. Dersom det vert dratt opp klarare retningslinjer for kor «liten» ei verksemd bør vere for å oppfylle intensjonen om å vere robust, og konklusjonen er at dette blir noko større enn dei minste verksemdene er i dag, vil styringsgruppa anbefaler at det vert sett ned ei gruppe som får i oppgåve å sjå om til dømes dei minste barnehagane og skulane kan organiserast på ein måte som gjer dei meir robuste.


Barnehagar:

Styringsgruppa meiner organisering på barnehageområdet kan ikkje sjåast isolert frå organisering i resten av kommunalområdet og vi er opptekne av at verksemdene og leiarane i kommunalområdet skal vere jamstilte, slik at skular, barnehagar og PPT blir vurdert på same grunnlag.

Styringsgruppa er opptatt av at vi setter same krav til styrarar i barnehagane som andre verksemdsleiarar. Vi ser også at små einingar i barnehagane vil vere ei utfordring i det å skape robuste einingar, ikkje minst å ha kapasitet til å vere fagleg leiar. Samtidig ser vi viktigheten av at den som er dagleg ansvarleg i ein barnehage har nødvendige fullmakter på økonomi og tilsetting.

Ulike organisasjonsmodeller vil ha ulike konsekvensar på ulike nivå. Uavhengig av modell vil styringsgruppa framheve nokre viktige prinsipp som må gjelde enten det er små eller store einingar:

- Alle barnehagar må ha ein styrar - Styrar si rolle som fagleg leiar må styrkast - Kvaliteten i barnehagane må sikrast gjennom å bygge gode system, ha god informasjonsflyt,

tydelege ansvars- og rollebeskrivingar - Etablere god struktur for tverrfaglig samarbeid

Skule Her gjeld dei same vurderingane som er gjort i barnehage. På skuleområdet er det færre verksemder som er små, og dei fleste vil nok i utgangspunktet vere robuste nok til å ivareta dei krav som er sett å vere ei verksemd. Ålesund kommune har vedtatt ein ny modell for skuleleiing, og fører ein videre denne modellen for alle skulane i Nye Ålesund vil truleg alle falle inn under robust eining. Broen og Stafsethneset skole Det er behov for en avklaring om vidare drift av Broen og Stafsethneset skole. I og med at avklaringane må skje tidleg i 2019 er dette ei sak som først må avklarast i Ålesund kommune Vaksenopplæring

Styringsgruppa meiner at Vaksenopplæringa bør fortsette som eigen verksemd. Det er viktig å ta vare på kompetansen som finst i dei ulike kommunane og styringsgruppa har også lagt vekt på at undervisning/tilbod blir gitt så nær brukaren som mulig. Styringsgruppa anbefaler derfor at Nørvøy skule i Ålesund vert hovudbase for Vaksenopplæringa sin aktivitet. I tillegg bør det vere eit avdelingsbase i Brattvåg, med egen avdelingsleiar.

Styringsgruppa understreker behovet at det også er kompetanse i fagstaben på område Vaksenopplæring

Ressursteam og spesialpedagogar Styringsgruppa ønskjer primært at grunnskuleteam og spesialpedagogar som i dag er organisert under «barn og Unge» og er foreslått vidareført under K4, blir vurdert lagt under K3. Vi forstår tankegangen om at ein skal tenke organisering der ein ser behov og tenesteyting i ein tverrfagleg samanheng og det finst gode grunnar for at det er nært samarbeid med dei tenestene


som ligg i område K4 (barnevern, helsesøster mm), men samtidig utøver både og med at både grunnskulesteamet og spesialpedagogane oppgåver nært knytta til skule og barnehage. Dersom grunnskuleteamet og spesialpedagogane blir lagt til K4, må det etablerast gode og faste samarbeidsarenaer. Styringsgruppa ser det også som ein fordel om PPT blir lokalisert så nært som mogleg saman med grunnskuleteam og spesialpedagogar. Forsterka avdelingar I dag er det forsterka avdelingar på Hatlane skule og Spjelkavik barneskule. Styringsgruppa anbefaler at dette spørsmålet blir utredet, saman med spørsmålet om forsterka barnehagar. PPT PPT er ein teneste som har fått mykje merksemd i samband med spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp i barnehagane og den rolla som PPT har i dag kan bli endra i løpet av få år. En ekspertgruppe under ledelse av Thomas Nordahl foreslår en omlegging av PPT for å knytte tjenesten nærmere opp mot det pedagogiske personalet i barnehager og skoler. Tiltak skal rettes mer mot læringsmiljøet og mindre mot individer. I 2019 vil det komme en stortingsmelding om Tidlig innsats og inkluderande fellesskap. Gjennom å legge PPT nær andre tenester som arbeider opp mot barn og unge kan det vere det lettare å gjere endringar med PPT dersom det kjem nasjonale endringar. For PPT er det viktig med nærheit til brukarane. Derfor konkluderer styringsgruppa med at PPT bør vere eigen verksemd, med desentraliserte basar i Haram og Ørskog, med egne avdelingsleiarar. Desse basane bør har fellesskap med til dømes helsesøster og tenester for barn og unge for å sikre nærleik til brukarar og samhandling. Vi anbefaler at PPT vert lokalisert til Moa (kommunale lokaler)

3 KUNNSKAPSGRUNNLAG

STATUS – GENERELT OM STABS-/KOMMUNALOMRÅDET Bygningsmasse Kommunale bygg Haram Skodje Sandøy Ørskog Ålesund

Barnehager 5 4 1 1 13 (et bygg leies)

Barneskoler 6 2 12

Ungdomsskoler 2 1 4

Barne- og ungdomsskoler 1 1 1 1

Voksenopplæring 1 1 1 1 1

SFO 7 2 1 1 13

Alternativ opplæring 1 1


PPT 1 1 1 (leie v/ Ørskog sparebank) 1 (v/ rådhuset)

OVERSIKT OVER OMRÅDET

BARNEHAGE I Nye Ålesund kommune vil det være barnehagerplasser til alle som har behov for det. Enkelte områder har imidlertid utfordringer med kapasitet lokalt. Ny bemaningsnorm vil sørge for lik voksentetthet i barnehagene. Barnehager med høy kvalitet er den mest samfunnsøkonomiske faktor for å utjevne sosiale forskjeller, og for å nå målet om tidlig innsats. Brukerundersøkelser viser at barnehagene i Nye Ålesund jevnt over oppleves å ha høy kvalitet. Det er en relativt høy andel barnehagebarn som får spesialpedagogisk hjelp.

SKOLE Skolens plikt til å gi elever tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp i opplæringen. I Nye Ålesund vil det en betydelig andel elever som mottar spesialundervisning. Dette står i et motsetningsforhold til den nasjonale målsettingen om at elevers utfordringer i større grad skal løses gjennom tilpasset opplæring innenfor den ordinære undervisningen og tidlig innsats. Innføring av lærernorm fra skoleåret 2018-2019 vil sikre grunnbemanning.

PPT PPT skal bistå virksomhetene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling. PPT bistår skolene med spisskompetanse innen kartlegging og analyse, tilrettelegging for tilpasset opplæring, elever med sosio-emosjonelle vansker og skolevegring.

VOKSENOPPLÆRING Den kommunale voksenopplæringen er underlagt Kunnskapsdepartementet, hvor Kompetanse Norge og Utdanningsdirektoratet er to styrende direktorater for utarbeidelser av læreplaner og prøver. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er det direktoratet som samarbeider med kommunene om bosetting av flyktninger, og som administrerer de statlige tilskuddene som tilfaller kommunene. Den kommunale voksenopplæringen tilbyr opplæring innenfor to hovedområder:

• Grunnleggende opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter introduksjonsloven (rundskriv G-01/2016)

• Opplæring på grunnskolens områder for voksne etter opplæringsloven § 4 A-1 og § 4A-2 Deltakerne i voksenopplæringen er i hovedsak bosatte flyktninger, innvandrere (selvbosatte og familiegjenforente), og arbeidsinnvandrere. Deltakerne tilbys opplæring etter læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, eller grunnskole for voksne etter læreplanen i grunnskolen. Det tilbys også spesialundervisning for voksne med medfødt eller ervervet skade. Voksenopplæringen tilbyr også opplæring til voksne innbyggere med svake grunnleggende ferdigheter, og som har svak tilknytning til arbeidslivet.


Det er tydelige statlige signaler om mer arbeidsretting av norskopplæringen for å øke muligheten for at flere innvandrere får arbeid etter opplæring. Det er blant annet behov for å gi opplæring i digitale ferdigheter et stort fokus. Samarbeidet med NAV er sentralt for å lykkes med å få flyktninger og innvandrere ut i arbeid.

NASJONALE FØRINGER

BARNEHAGE Felles nasjonale føringer:

• Ny rammeplan i barnehage • Folkehelse, psykisk og fysisk • Veileder i spes.ped. • Bemanningsnorm • Tidlig innsats • Pedagognorm • Lovkrav om samarbeid mellom barnehage og skole

Felles Nasjonale trender: • Utdanningsløpet under ett • Internasjonalisering • Digitalisering • Folkehelse (Psykisk helse, Kosthold, Fysisk helse) • Individfokus

Felles nasjonale utfordringer: • Psykisk helse • Krenkinger • Kompetansenorm • Bemanningsnorm • Samhandling • Tidlig innsats

Interkommunalt prosjekt: • Barnehagebasert kompetanseutvikling • Fagarbeiderutdanning • Styrerutdanning • Øke tallet på lærlingplasser • Kompetanse for fremtidas barnehage (Språkløyper, Realfagsløyper, Inkluderende barnehage-

og skolemiljø, Kompetanse om omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep mot barn, Karriereveier i barnehagesektoren)

• Deltid barnehagelærerutdanning • Regional ordning for tildeling av kompetanseutviklingsmidler (ny måte fra 2019).

SKOLE


Felles nasjonale føringer: Meld. St. 21 (2016-2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen Tre sektormål for grunnopplæringen fastsatt av departementet som oppsummerer sentrale elementer i både formålsparagrafen og læreplanverket:

- Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø - Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse - Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående oppplæring

Fagfornyelsen – En fornyelse av innholdet i Kunnskapsløftet

- Ny overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen - Prioriterte områder

o Dybdelæring o Tverrfaglige temaer o Kjernelementer i fag

Nytt regelverk om skolemiljø

- Retten til trygt og godt skolemiljø etter opplæringsloven Kap 9A. Elevene sitt skolemiljø. Komptansekrav for lærere

- Stortingsvedtak om at undervisningspersonalet skal ha relevant kompetanse i faget han eller hun underviser i.

- Dispensasjon fra til 1.aug 2025 - Tilsetting og kompetansekrav - Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag

Tidlig innsats

- Lovfestet rett til tidlig innsats på 1.-4.trinn - Tidlig innsats som prinsipp i hele opplæringsløpet

o Det ordinære tilbudet for alle barn og unge o Særskilte tiltak o Ekstra tiltak i ordinær opplæring

Lærernorm

- Innføring av lærernorm fra skoleåret 2018-2019 - Endelig innføring 2019-2020

Spesialundervisning

- Inkluderende fellesskap for barn og unge (Ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging)

- Stortingsmelding Felles Nasjonale trender:

• Utdanningsløpet under ett • Internasjonalisering • Digitalisering • Fokus på fremtidsskolen


Felles nasjonale utfordringer: Felles kommunale utfordringer:

• Økende andel krevende diagnoser • Min. språklige elever • Utfordrende atferd • Psykisk helse • Krenkinger • Lærernorm • Kompetansekrav • Ekspertutvalg, kjønnsforskjeller • Vold/trusler fra elever/foresatte mot ansatte • Skolvegring • 9A, oppl. Og vel. Av ansatte

Interkommunalt prosjekt: • Alle i nordre Sunnmøre; lederutviklingsprogram i skolen (Dekom) • Newton Møre i regi av Nye Ålesund

Også nevnt: • Mission Possible • MOT • Skolen som fremtidsbygger • Pedagogisk bruk av digitale verktøy

VOKSENOPPLÆRING Felles nasjonale føringer: Overordnet lovverk.

• Rundskriv G-01/2016 (introduksjonsloven) • Opplæringsloven m/ forskrift • Læreplanverket for grunnskolen: læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne

innvandrere • Meld. St. 16 (2015-2016) «Fra utenforskap til ny sjanse» • Meld. St. 30 (2015-2016) «Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk»

Felles Nasjonale trender: •

Felles nasjonale utfordringer: Overordnet lovverk

• Rundskriv G-01/2016 (introduksjonsloven) • Opplæringsloven m/forskrift • Læreplanverket for grunnskolen: Læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne

innvandrere • Meld. St. 16 (2015–2016) «Fra utenforskap til ny sjanse» • Meld. St. 30 (2015–2016) «Fra mottak til arbeidsliv- en effektiv integreringspolitikk»


Samfunnsoppdraget til voksenopplæringen er å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap slik at deltakerne raskest mulig kommer seg i arbeid eller utdanning. Voksenopplæringen gir opplæring i tråd med felles kommunale målsettinger, og følger de kommunale kvalitetsplanene for utdanning. De fleste flyktningene i Nye Ålesund kommune blir deltakere i voksenopplæringen ettersom norskopplæring eller grunnskole/videregående skole kan være et tiltak i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet er per i dag et toårig program. Introduksjonsloven fra 01.09.18 anbefaler utvidelse til et treårig program, og det vil medføre flere deltakere i voksenopplæringen. Voksenopplæringen administrerer og gjennomfører prøver i norsk språk, samfunnskunnskap og statsborgerskap, samt grunnskoleeksamen for voksne. Voksenopplæringen saksbehandler også søknader om fritak fra opplæringskrav basert på oppnådd språkkompetanse. Voksenopplæringen gir deltakerne som er i introduksjonsprogram veiledning om yrkes- og utdanningsvalg i samarbeid med flyktningetjenesten, og har en samarbeidsavtale med Nav og Flyktningetjenesten.

PPT Felles nasjonale føringer:

• Stortingsmelding 18; helhet/tilgjengelig, forebyggende, tidlig innsats, faglig kompetent • Ny rammeplan barnehage • Fagfornyelse skole • Folkehelse – psykisk helse • Barnevernkonvensjonen • Barnet si stemme • Utdanningsløpet under ett, lovkrav om samarbeid BHG/skole • Grunnleggende kompetanse • Livsmestring • Thomas Nordal

Felles Nasjonale trender: • Utdanningsløpet under ett • Nordalsutvalget • «Ekspertutvalget» • Lovkrav om samarbeid barnehage/skole • Internasjonalisering • Digitalisering • Individfokus/systemarbeid

Felles nasjonale utfordringer: • Psykisk helse • Krenkinger • Utfordrende atferd • Inkludering

Interkommunalt samarbeid: • PPT Storfjord • Hva er Fjord? De ønsker videre samarbeid? • PPT Ålesund Kommune • Haram PPT • Lederforum


• RAUL • Visma flyt • PPT Nordre Sunnmøre

KOMMUNALE FØRINGER

BARNEHAGE

Kommunale: Sandøy Ørskog Skodje Haram Ålesund Satsings-område

Språkløyper. Folkehelse og tidlig innsats (sosio- emosjonell utvikling).

Risikoutsatte barn. ART.

Inkluderende barnehage- og skolemiljø (IBSM). Ringer i vannet. (Folkehelse i barnehageperspektiv, Kosthold, Fysisk og psykisk helse). Overganger Tidlig innsats. MOT. ART.

Tidlig innsats (Sammen for barn og unge Mission Possible). MOT. Psykisk helse. Språkløyper.

Digitalisering. Tidlig innsats (spes.ped hjelp og tilrettelegging). Overgang bhg-skole. Språkløyper. Relasjoner.

Utfordringer Historisk sett høy andel spes.ped. (nedgang i 2018). Høy andel min. språklige (kommer ikke frem i statistikk pga. to morsmål). Nedgang i barnetall (personal og arealmessig overtall).

Høy andel barn med spes.ped. behov Høy andel minoritetsspråklige. Bygningene trenger oppgradering.

Kapasitetsutfordringer ifht bygningsmasse på enkelte barnehager. Rekruttere pedagoger. Rekruttere/beholde ledere. Digitalisering. For lite tilgang til kvalifiserte vikarer.

Digitalisering. Få styrere med lederutdanning. Små kostbare bhg.

Gi barnehageplass der søkere ønsker. Mange minioritetsspråklige barn i bynære barnehager. Spes.ped hjelp i barnehage. Pedagogisk bemanning. Endring i finansieringsforskrifter. Små kostbare bhg. Mange private bhg.

Særtrekk Kun en bhg, med store variasjoner hvert år pga. barnetall (deretter også organisering).

Nedgang i tal på barn i aldersgruppa Ikke fulle barnegrupper

Kapasitetsproblem i deler av kommunen. Tverrfaglig førskoleteam (TTI). Krav om fagbrev for fast stilling.

Nettverk for pedagoger og spesialpedagoger. Rådgiver (spesialpedagog) som veileder i bhg. Tverrfaglig fora som arbeider med tidlig innsats.

Økning i tallet på barn med omfattende hjelpebehov (også medisinsk). Utøvende spesialopedagoger anatt i ressursbase. Tverrfaglig samarbeid (Forum for oppvekst og læring).

Kompetansebehov

Har kvalifisert personale. Trenger spes.ped.

Har kvalifisert personale. Lederutdanning.

Spesialpedagogikk. Digital kompetanse. Barnehagelærere. Lederutdanning.

Barnehagelærer. Lederutdanning.

Lederkompetanse (bl.a. styrerutdanning). Relasjonskompetanse.


Leder-kompetanse

Digital kompetanse.

Digital kompetanse. Barnehagelærer Spesialpedagogisk kompetanse. Barne- og ungdomsarbeider.

SKOLE

Kommunale Sandøy Ørskog Skodje Haram Ålesund Satsings-område

Lesing i alle fag. Veilederkorps. Psykisk helse/sosial kompetanse. Bedre tilpasset opplæring. Digitale verktøy. Hva er viktig for oss? (er et tverrfaglig folkehelseprosjekt i kommunen). MOT.

Risikoutsatte barn. Dovremodellen. MOT. ART.

Inkluderende barnehage- og skolemiljø (IBSM). Tidlig innsats. MOT. ART.

Sammen for barn og unge (tverrfaglig). Dysleksivennlig skole. Lesing. Trygt skolemiljø. Fagfornying.

Digitalisering. Grunnleggende ferdigheter (lesing). Et lag rundt eleven. Tidlig innsats. Overgang bhg-skole. Trygt og godt skolemiljø. Fagfornyelsen.

Utfordringer Høy andel spes.ped/økende andel krevende diagnoser. Høy andel min. språklige.

Høy andel spes.ped/økende andel krevende diagnoser. Høy andel min.språklige.

Psykisk helse og sosial kompetanse. Økende elevtall og kapasitetsutfordringer ifht bygningsmasse. Nye kompetansekrav i skolen, kvalifiserte ped. Rekruttere/beholde ledere.

Digitalisering (verktøy brukt pedagogisk for å øke læring). Videreutdanning. Fysiske og psykiske helse. Fagfornying. Godkjenning forskrifter i MRHV.

Pedagogisk Bemanning. Godkjenning forskrifter i MRHV. Integrering min. språklige. Lærernorm. Nye kompetansekrav. Psykisk helse. Trygt og godt skolemiljø.

Særtrekk Mål om å ligge på nasjonalt snitt. En skole (et lite miljø) - kan være utfordrende.

Nytt skolebygg, med ny felles skolekrets.

Skolefagansvar lagt til Ålesund fra 01.09.18

Geografisk utfordring (mange små skoler). Felles kommunal retning.

Rehabilitering av skolebygg Psykisk helse. Barnevern, komplekse saker.

Kompetansebehov

Kvalifisert personale, men ikke for de nye krav. Rekruttering. Spes.ped. Lærer med allmennfaglig utdanning i

Har kvalifisert personale, men ikke i forhold til nye krav.

Fagfornying i skole. Psykisk helse. Spesialpedagogikk/ sosialpedagogikk. Digital kompetanse. Lederutdanning.

Pedagogisk bruk av digitale verktøy. Spisskompetanse på utfordrende atferd. Rekruttering/godkjent utdanning


bunn. Kompetansekrav.

for nåværende og nye krav.

VOKSENOPPLÆRING

Kommunale Sandøy Ørskog Skodje Haram Ålesund Satsings-område

Språkkafe

Utfordringer Rekruttere medarbeidere med rett kompetanse. Mangler p.t ressurser til grunnskoleopplæring for voksne – for dyrt å kjøpe med Ålesund.

Spes.ped voksne

Særtrekk Voksenopplæring og integreringstjeneste blir sett under et.

Nye lokale i den nye Ørskog skole. Tallet på flyktninger går ned, skal ikke bosette flere.

Voksenopplæring spes.ped organisert ved Prestemarka bo- og dagtilbud. Kjøper tjenester. Norsk for fremmedspråklige fra Ørskog. Kjøper tjenester. Grunnskole for voksne fra Ålesund

Færre flyktninger

Kompetansebehov

Norsk for fremmedspråklige

Interkommunalt prosjekt

Behov for å kjøpe tjenester fra andre kommuner knytt til undervisning i samfunnskunnskap.

VO, selg tjenester til Skodje norsk og samf.fag kjøper tjenester fra Ålesund , grunnskole.

VO, kjøper tjenester fra Ørskog og Ålesund

Kjøper grunnskoletjenester fra Ålesund

PPT

Kommunale Sandøy Ørskog Skodje Haram Ålesund Satsing-sområde Felles: Holdninger / pedagogisk

Folkehelse og tidlig innsats. Tilpasset opplæring. Førtilmeldingsfasen

Risikoutsatte barn. Dovremodellen. ART. Psykisk helse. Leseopplæring.

IBSM = Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Førtilmeldingsfasen.

Trygt skolemiljø/læringsmiljøprosjekt fra UDIR.

Trygt skolemiljø. Overganger. Læringsmiljø / trygt og godt. Dysleksivennlig skole.


grunnsyn / normalomgrepet. Leder som pedagogisk ansvarlig.

Beredskapsteam mot mobbing. ICDP for min.sprk. Førtilmeldingsfasen.

Dysleksivenlig skole/Språkløyper/SOL. Dovremodellen. Tverrfaglig samarbeid. Sammen for barn og unge. Mission Possible. TIB. Relasjonskompetanse. Førtilmeldingsfasen.

Dovremodellen. Tverrfaglig samarbeid. Ett lag rundt eleven. Tverrfaglig samarbeid. Flerspråklige. Grunnleggende kompetanse. Sakkyndig vurdering = mål for opplæring. Førtilmeldingsfasen. LEAN.

Utfordringer Felles: Holdninger/pedagogisk grunnsyn/normalomgrepet.

Høy andel spes.ped. Høy andel min. språklige. En ansatt, er både den som skal gi sakkyndig vurdering og er behandlende logoped. For få elever med tilfredsstillende utbygge av det ordinære tilbudet. Emosjonell regulering/utfordrende atferd.

Høy andel spes.ped. Høy andel min. språklige. For få elever med tilfredsstillende utbytte av tilbudet. Emosjonell regulering / utfordrende atferd.

Psykisk helse og sosial kompetanse. For få elever med tilfredsstillende utbytte av tilbudet. Høy andel spes.ped. Emosjonell regulering/utfordrende atferd.

Digitalisering. Fysiske og psykiske helse. Utfordrende atferd. Skolevegring. For få elever med tilfredsstillende utbytte av tilbudet. Høy andel spes.ped. Emosjonell regulering/utforende atferd. Spesialpedagogisk hjelp før skole. Integrering min.sprk. PPT en kommunal utviklingsaktør.

Spesialpedagogisk hjelp før skole Integrering min. språklige. PPT en kommunal utviklingsaktør. For få barn/elever med tilfredsstillende utbytte av tilbudet.

Særtrekk Organisert under Helse og omsorgstjenester. Kontaktpersoner til hver enhet. Behandlende logoped barn innbakt i stillingen.

Interkommunalt PPkontor, hva med Fjord kommune? Kontaktpersoner til hver enhet.

Interkommunalt PP-kontor Ørskog vertskommune. Kontaktpersoner til hver enhet.

Sammen for barn og unge. Organisert under Helse og Omsorgstjenester. Samlokalisering. Gjennomgående PPTjeneste (vdg).

Psykisk helse. Barnevern, komplekse saker. God samarbeid om komplekse saker. Gjennomgående PPTjeneste (vdg). Fagspesifikke team.

Kompetansebehov

Kvalifisert personale. Breddekompetanse og spisskompetanse vanskelig når PPT består av 1 ansatt.

Har kvalifisert personale. Psykolog.

Har kvalifisert personale. Psykolog.

Logoped. Psykolog.

Skoleerfaring.

FAKTATALL


Faktatall som bør være med i Grunnlagsdokumentet i henhold til eksempel fra Asker kommune:

RESSURSBRUK Andel av kommunale utgifter som brukes til oppvekst for hver kommune. Ulik føring i KOSTRA?, demografiske forskjeller, ulik prioritering fra kommunene, kommunene er organisert ulikt. Sett inn figur om hvordan regnskapet for 2017 fordeler seg per område i kommunene. (en figur per kommune, med prosent il barnehage, grunnskole, stab osv.

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNINGER I nye Ålesund kommune ser vi av befolkningsfremskivinger at områdene XX vil ha særlig vekst i barneandel av befolkningnen. Områdene XX har prosentvis lavest vekst. Sett inn tabell med befolkningsfremskrivinger for nye Ålesund kommune fordelt på nåværende kommuner/skolekretser(?), fra neste skoleår til eks 2030.

KOSTRA- OG NØKKELTALL 2017 Fra Kostra viser situasjonen pr 2017 følgende likheter og ulikheter mellom kommunene. Noe forklaring ligger i ulik type føring for de fem kommunene. Kostratall presenteres her for områdende grunnskole og barnehage. Utgifter til oppvekst omfatter flere poster enn det som vises i tallene under.

Grunnskole Ålesund Ørskog Skodje Sandøy Haram

Kostra-gruppe 13

Prioritering Netto driftsutgifter i grunnskolesektor (202, 213, 215, 222, 223), per innbygger (kr)

96 516,5

115 175,6

97 320,4

14 1993,9

110 544,5

98 767,9

Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger (kr) 23,1 21 22,7 23,4 25,1 Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som få spesialundervisning, 1-4. trinn prosent (antall) 7,6 (175) 8,1 (111)

11,7 (317) 8,3 (5) 5,3 (24)

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5-7. trinn

10,5 (179) 18,9 (74) 9,2 (184) 18,5 (10) 6,5 (22)


Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8-10. trinn 8,2 (140) 9,0 (89)

14,7 (170) 13,7 (7) 11,6 (39)

Andel elever kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisning 8,6 11,3 11,8 13,3 7,5 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt (prosent) 21,9 23,9 20,0 18,4 12,3 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 69,2 57,1 55,3 55,7 50 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 66,8 57,1 44,7 51,2 50 Kvalitet Elever på mestringsnivå 3-5, nasjonale prøver lesing 8.trinn (prosent) 78 75,8 67,8 71,4 63,5 Elever på mestringsnivå 3-5, nasjonale prøver regning 8.trinn (prosent) 73 75,8 66,1 38,1 71 Grunnskolepoeng 41,2 42,7 41,8 41,6 41,9 Gjennomsnittelig gruppestørrelse, 1-10. årstrinn 14,1 9,2 12,5 12,6 11,2 Gjnnomsnittelig gruppestørrelse, 1-4. årstrinn 12,8 9,6 13,1 10,7 10,7 Gjennomsnittelig gruppestørrelse, 5-7. årstrinn 13,4 8,0 11,8 17,1 10,5 Gjennomsnittelig gruppestørrelse, 8-10. årstrinn 16,9 9,7 12,2 11,6 12,4 Gruppestørrelse 2 (alle trinn) 18,7 11,7 15,8 16,1 12,5 Kilde:

Barnehage Ålesund Ørskog Skodje Sandøy Haram

Kostra-gruppe 13

Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kr. 146 074 175 361 129 959 181 056 138 127 142 507 Netto driftsutgifter per innbygger 211 (styrket tilbud til førskolebarn) Dekningsgrader Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 å 84,7 87,5 79,5 88,2 80,7 83,6


Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til andel innbyggere 3-5 år 97,6 100 93,2 97,3 96 97,4 Andel barn i kommunal barnehager i forhold til alle barn i banehager Kommunale barnehager 13 1 4 5 1 Private barnehager 32 1 1 6 0 Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager t Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 5,3 6,5 6,6 5,0 10,4 5,3 Kilde:

Fra kunnskapsgrunnlaget Voksenopplæring…..: Fakta og nøkkeltall I følge det nasjonale beregningsutvalget er gjennomsnittlig kostnad pr deltaker i voksenopplæringen 124 929 kr pr år. for grupper med mer enn 14 deltakere. Antall deltakere i voksenopplæringen i 2017:

Ålesund Ørskog Skodje Haram Sandøy Norskkurs 498 8

Grunnskole for voksne 135 0 Spesialundervisning 116 0 Samfunnskunnskap

inkl salg til andre kommuner 108 6

Ørskog, Skodje og Haram kjøper tjenester fra Ålesund på grunnskole for voksne. Tabellen viser dimensjoneringen av tilbudet for 2017. Kvalifisering til arbeid eller utdanning Klasse 11 er et tilbud for unge i aldersgruppen 15 til 20 med kort botid i Norge . Ungdommene får et grunnskoletilbud lokalisert til Skarbøvik ungdomsskole. Elevene får skolegang sammen med jevnaldrende, og har mulighet til å bli kjent med videregående og forsere i fag. I tillegg til klasse 11, har Ålesund kommune et samarbeid med Borgund videregående skole et tilbud til minoritetsspråklige


elever/flyktninger som vi kaller klasse 0. Tiltaket er finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune og tilskudd fra IMDi og Ålesund kommune ut 2019. Finansiering Voksenopplæringen er i hovedsak finansiert gjennom statlig tilskudd til norskopplæring (per capita, dvs. per deltaker) og kommunal ramme. Statlige tilskudd og frie inntekter Frem til 31.12.2017 fikk kommunen per capita-tilskudd ut fra hvor mange personer i kommunen som var i personkretsen, uavhengig om de var i opplæring eller ikke. Fra og med 01.01.2018, utbetales per capita-tilskuddet etter hvor mange som har vedtak om opplæring. Dette betyr at kommunene kan forvente seg en nedgang i per capitatilskuddet. Tabellen viser statlige tilskudd og inntekter for voksenopplæringen i 2017 og forventede tilskudd og inntekter i 2018:

Ålesund Ørskog Skodje Haram Sandøy Statlig tilskudd norskopplæring 367 000/422 000 Grunntilskudd 573000/575000 Statlig tilskudd ekstramidler IMDi Inntekt fra betalende på norskkurs Inntekt samfunnskunnskap Inntekt norskprøver


4 STATUS, TRENDER OG UTFORDRINGSBILDE

BARNEHAGE

SKOLE

PPT

VOKSENOPPLÆRING Utfordringer:


• Tilpasninger til redusert deltakerantall: Stor variasjon i antall deltakere i norskopplæring og introduksjonsprogram gjør det vanskelig å budsjettere, bemanne og komme med prognoser fram mot 2020. Finne nye brukergrupper. Dataopplæring for voksne. • Gjennomføring av obligatoriske prøver: Staten har de siste 4 årene innført flere nye obligatoriske prøver. Dette krever et bedre utbygd nettsystem og tilgang til PCer for deltakerne. Også for tilpasset nettbasert opplæring. • Kompetansekrav for lærere i voksenopplæringen: Det er ikke et krav til pedagogisk kompetanse og kompetanse i norsk som andrespråk eller lignende ved nyansettelser i voksenopplæringen. • Omgåelse av inntektskrav: Inntektskravet til søknad om statsborgerskap kan unngås ved at du er elev i grunnskolen, og antall søkere til grunnskole for voksne øker ettersom dette er en måte å få familiegjenforening på uten at inntektskravet er oppfylt. • Arbeidsretting av norskopplæringen: Det er utfordringer med å finne gode samarbeidspartnere i næringsliv og offentlige virksomheter for deltakerne i voksenopplæringen. Det økende nasjonale kravet om å få flere ut i jobb eller utdanning gir utfordringer til voksenopplæringene når deltakerne ikke får norskopplæring i kombinasjon med praksis. Oppretting av karrieresenter? • Kvalifisering og fagbrev: Flyktninger som har yrkesfaglig bakgrunn fra hjemlandet. For å få jobb i Norge må disse ha fagbrev. Det bør i større grad bli mulig å bli realkompetansevurdert og få fagbrev som voksen. • Ny integreringsmelding og endringer i introduksjonsloven: Fra 01.01.19 vil det bli store endringer i Introduksjonsloven. Departementet har varslet en omlegging av kvalifiseringen av flyktninger. Dette vil ha direkte innflytelse på voksenopplæringen. Forberedende voksenopplæring og modulbasert opplæring vil være viktig. • Kartlegging. For å ha konkrete mål og tilpassa opplæring må det gjennomføres bedre kartlegging Statlig tilskudd ekstramidler IMDi: Kommunene kan søke IMDi om ekstra tilskudd til bosetting for flyktninger med alvorlig kjente funksjonshemminger der skaden har oppstått før bosetting. For Ålesund er det Flykning som søker. Inntekt prøver: Deltakere med rett og plikt til opplæring har rett til en gratis prøve i norsk og samfunnskunnskap. Etter ett forsøk, må de betale selv. Hovedregelen er at kommunen skal legge til rette for at deltakere kan ta prøve i den kommunen de er bosatt i. Kommunen kan selv velge hvor mange kandidater de vil legge til rette for utenom egne innbyggere. Statsborgerprøven må alle betale for. Kommunalt tilskudd Grunnskole og spesialundervisning er en kommunal oppgave, og det gis derfor en kommunal nettoramme til grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne:

Ålesund Ørskog Skodje Haram Sandøy Kommunal ramme grunnskole Kommunal ramme spesialundervisning

De statlige tilskuddene tildeles kommunen ut fra antall bosatte personer med rett og plikt til opplæring. Tallet kan variere, og det er en utfordring med budsjettering. Kommunestyret vedtar hvor mange flyktninger som skal bosettes, men det er vanskelig å vite hvor lenge flyktningen har bodd på mottak før bosetting i våre kommuner. Da går tilskuddet til kommunen som har mottaket, uten at deltaker nødvendigvis har fått grunnskoleopplæring. Da blir det ny kommunes oppgave å sørge for tilbudet, uten å få det statlige tilskuddet for deltakeren. Hvor mange som kommer som familiegjenforente og arbeidsinnvandrere er også vanskelig å vite når budsjettene skal legges. Samarbeid næringsliv og frivillige


De viktigste samarbeidspartneren for voksenopplæringen er NAV, Flyktningetjenesten, Røde Kors, Frivillighetssentralen, LHL, Skatteetaten og NTNU, Brisk kompetansesenter, i tillegg enkelte arbeidsplasser

5 SATSINGSOMRÅDER Dette kapittelet omhandler satsingområder, mål og strategier for kommunalområdet opplæring. Opplæring omfatter barnehager, grunnskole, voksenopplæring og PPT. En overordnet målsetting i intensjonsavtalen er å sikre gode og likeverdige tjenester der folk bor, gitt av kompetente fagfolk. Fire satsingområder angis med mål og strategier som viser retning for tjenesteutvikling i nye Ålesund for kommunalområdet opplæring.

- Kvalitet i opplæringen For å sikre gode og likeverdig tjenester der folk bor er det vesentlig med et felles kvalitetsutviklingsystem for hele kommunen som sikrer at man arbeider i tråd med nasjonale og kommunale føringer.

- Livsmestring og livslang læring Livsmestring handler om at barn og unge skal være i stand til å takle livet. Kommunalområde opplæring møter alle barn og unge i den formende fasen av livet og har dermed en særlig viktig rolle for å fremme livsmestring og folkehelse. Livslang læring handler om å gi elevene, gjennom mestring, kompetanse og ferdigheter som gjør de rustet til å møte det framtidige samfunnet.

- Språk Språklig kompetanse og livsmestring har sterke sammenhenger og språklig kompetanse er en forutsetning for livsmestring. Kommunikasjon og språk påvirker og blir påvirket av alle sider ved barnet sin utvikling, og god språkutvikling er avgjørende for lek og sosiale relasjoner i barnehagealder, men også for lesing, skriving og læring i skolealder. Et helhetlig fokus på språk er derfor viktig i hele utdanningsløpet.

- Teknologi Den teknologiske og digitale utviklingen av samfunnet går raskt. For å møte utviklingen er det vesentlig at barn og elever for opplæring i å bruke og nyttiggjøre seg av mulighetene som ligger i utviklingen.

MÅLHIERARKI - MODELL Målhierarki:


Visjon

Effektmål

Resultatmål

Suksesskriterier

Hva en skal oppnå etter sammenslåing?

Prosjektet sitt ansvar

Hva en ønsker at nye Ålesund skal bli for innbyggere, ansatte og samarbeidspartnere etter sammenslåing?

De positive endringene/effektene som fører oss mot det vi ønsker

De resultat vi må levere for å få på plass endringene/effektene.

De betingelsene som må være oppfylte for å nå resultatmålene


MÅL OG STRATEGIER FOR TJENESTENE

KVALITET

Med kvalitet menes barnas, elevers, foreldrenes og tilsattes oppfatninger av og erfaringer med opplæringen, og i hvilken grad opplæringstilbudet oppfyller faglige og samfunnsmessige kriterier på hva en god opplæring er. God kvalitet utvikles gjennom samskaping mellom barn, elever, foresatte og ansatte. Mål

Kommunalområde opplæring skal ha felles standard på økonomi, areal, kompetanse og regelverk.

Strategier for å nå dette:

• Rektrutere, utvikle og beholde ansatte med riktig og høy kompetanse. • Utarbeide og videreutvikle kompetanseplan for etter- og videreutdanning • Gode støttesystem for ledere og ansatte som trenger oppfølging.

Mål

Kommunalområde opplæring skal ha et likeverdig tilbud med høy kvalitet og god praksis i arbeidet, og sikre at barn og elever som er i stand til det, kan gjennomføre videregående opplæring.


• Gode overganger bhg – grunnskole og grunnskole-videregående opplæring • Tilstrekkelig med tid til pedagogisk ledelse • Handlingsplaner og gode rutiner for å skape et inkluderende miljø fritt for krenkelser • Gode rutiner og arena for samskaping hjem-skole/barnehage • Gjennomføre utviklingssamtaler for å sikre at skoler og barnehager gir et likeverdig tilbud • Tidlig innsats gjennom hele opplæringen • Barn med spesielle behov skal ha spesialtiltak med høy kvalitet • Kontinuerlig arbeide med gode relasjoner i alle ledd • Erfaringsdeling og kvalitetsutvikling gjennom nettverk • Ha støttesystem for ansatte som trenger veiledning • Gode system for kvalitetsutvikling som tar utgangspunkt i nasjonale og lokale satsinger • Skole- og barnehagebasert utviklingsarbeid • For å vite om kvaliteten er god skal det kontinuerlig drøftes hvordan god kvalitet gjenkjennes

Mål


Kommunalområdet opplæring skal i hele opplæringsløpet gi et helthetlig tilbud.


• Tilpasset opplæring til alle • Barnets beste som grunnleggende prinsipp • God kvalitet på den ordinære opplæringen, slik at behovet for spesialtiltak blir minst mulig

Skole: • Resultatene på nasjonale prøver og elevundersøkelsen skal arbeides med på alle nivå

(skoleeier, skoleledelse, trinn, klasse) • Skolene skal bruke resultatene på nasjonale prøver til å utvikle tiltak for å øke mestring av

grunnleggende ferdigheter • Skolene skal bruke resultatene fra elevundersøkelsen til å utvikle tiltak for at alle elever skal

inkluderes i fellesskapet

Barnehage • Gjennomføre strukturerte planlagte foreldresamtaler minst to ganger per barnehageår • Tilsyn med hovedvekt på barnehagens innhold • Utvikle barnehagen som flerkulturell arena • Brukerundersøkelse hvert tredje år

PPT • PPT skal støtte barnehager og skoler i praksisutvikling • PPT skal sikre godt sakkyndighetsarbeid

Voksenopplæring • God karrierekartlegging, veiledning og kompetansevurdering • Digitalisering av undervisningen

Mål

Kvalitet i opplæringen skal sikres gjennom tverrfaglig samhandling og samarbeid

Strategier for å nå dette: - Gode system, strukturer og rutiner på forebyggende og utøvende nivå for å samarbeide og

samhandle på tvers av fagområder - Utarbeide gode retningslinjer og rutiner for hvordan barn og elever med spesielle behov skal

følges opp - Barn, elever og familier med behov for tilrettelegging, ekstra hjelp og støtte skal oppleve

brukerflyt og tverrfaglig samhandling på et tidlig tidspunkt - Opprette faste samarbeidsfora på forebyggende og utøvende nivå


- Utvikle felles system for samhandling med foresatte

LIVSMESTRING OG LIVSLANG LÆRING Gjennom heile barnehage- og grunnskuletida skal barn og elevar oppleve at dei er ein del av eit gruppe- eller klassemiljø, der dei kjenner seg trygge og vert respekterte for den dei er. Dei skal gjennom fellesskapet lære å omgåast kvarande og respektere at dei er ulike, men har like stor verdi som menneske. Dei skal oppleve at det vert lagt til rette for at dei får lære og utvikle seg i ulikt tempo. Dei skal også få kjenne på gleda ved å tileigne seg ny kunnskap og nye ferdigheiter. Med ulike føresetnader skal alle få tilpassa opplæring og kjenne at dei meistrar og får lyst til å lære meir. Mål:

Barn og elevar skal oppleve å høyre til, føle seg trygge og inkluderte, - og samstundes vere deltakande i fellesskapet.


• Kommunen skal rekruttere, utvikle og beholde pedagogar med høg kompetanse innan gruppe-/klasseleiing.

• Kommunen skal rekruttere, utvikle og beholde personale med god relasjonskompetanse. • Kommunen skal ha fokus på tverrfagleg arbeid for å ta i vare alle barn og unge. • Kommunen skal ha rutinar for tverrfagleg samarbeid for barn/elevar med særleg behov. • Kommunen skal ha rutinar som sikrar medverknad frå barn, elevar og føresette.

Mål

Barn og elevar er ressursar i eigne liv og skal få tilpassa opplæring og oppleve meistring.

Strategier for å nå dette: • Kommunen skal legge til rette for god, tilpassa opplæring for alle barn og unge. • Kommunen skal sette inn tiltak så tidleg som råd etter at det er avdekt at eit barn/ungdom

har særlege utfordringar • Kommunen skal opprette styrkningsbarnehagar for barn med nedsett funksjonsevne. • Kommunen skal ha eigne ressursteam med spesial- og sosialpedagogisk kompetanse som kan

hjelpe barnehagar og skular når det er behov for det. • Kommunen skal ha planar og rutiner for gode overgangar både innad i og mellom barnehage

og grunnskule. • Kommunens skal ha rutiner for ein rasjonell og god organisering av det spesialpedagogiske

tilbudet


Mål

Barn og elevar skal oppleve glede ved å lære og utvikle lyst til å stadig søke ny kunnskap.

Strategiar for å nå dette: • Kommunen skal ha ein pedagogisk utviklingsplan frå barnehagestart til ferdig grunnskule. • Kommunen skal rekruttere, utvikle og beholde godkjent og kvalifisert personale på alle

fagområde og for alle aldersgrupper. • Kommunen skal rekruttere, utvikle og beholde personale som nyttar varierte pedagogiske

metodar og læringsstrategiar • Kommunen skal rekruttere, utvikle og beholde personale med god vurderings-

/evalueringskompetanse, som gir konstruktive tilbakemeldingar og nyttar vurdering som reiskap for vidare læring og utvikling.

Mål

I kommunalområdet opplæring skal alle tilsette, barn og føresette arbeide saman for å utvikle og og oppretthalde eit trygt og godt opplæringsmiljø, fritt for krenkande åtferd.


• Styrke barn og elever sin kompetanse i å skape inkluderende miljø • Handlingsplan mot krenkande atferd blir gjennomgått med alle tilsette kvar høst • Alle skular og barnehagar skal ha årshjul for trygt og godt opplæringsmiljø • Det skal nyttas metodiske opplegg, som har som mål å heve sosial kompetanse, førebygge

konflikter og utvikle empati. • På skulane skal det gjennomføres «Ikkje-anonym» spørreundersøking ein gong i halvåret.

Resultata skal følges opp med elevsamtalar og andre nødvendige tiltak. • Det skal legges til rette for gode inspeksjonsrutiner, samt positiv aktivitet og leik i friminutta • Etablere godt samarbeid med mobbeombud i fylket • Nytte MOT i alle kommunale ungdomsskular • Legge til rette for at alle kommunale skuler skal få mulighet til å arbeide med MOT-

programmet «Skulen som samfunnsbygger» • Arbeide for å opprette ein kommunal MOT-camp som alle elevar i kommunen skal innom ein

gong på barnetrinnet og ein gong på ungdomstrinnet • Alle som arbeider på skulen skal kjenne til aktivitetsplikten og følge opp dei 5 delpliktene,

samt følge opp dokumentasjonsplikta • Systematisk arbeid med klassemiljøe og klasseledelse

SPRÅK


Språklig kompetanse og evne til å kommunisere med andre er grunnleggende for videre utvikling, påvirker barnet sin selvfølelse og barnet sine muligheter for inkludering og samhandling med andre. Språklig kompetanse utvikles ikke av seg selv, men gjennom dialog og kontakt med andre mennesker, og i nær sammenheng med det miljøet barnet er en del av. Arbeid med språklig kompetanse er todelt, og en må arbeide både med det generelle språkmiljøet og med hvert enkelt barn sin språklige kompetanse. Arbeid med språk vil være gjennomgående i alle aktiviteter og dekker et vidt fagfelt. Mål

Språkmiljø skal styrkes, og alle barn og elever skal oppleve et rikt, variert, stimulerende og utfordrende språkmiljø.


• Sikre systematisk arbeid med språk, bøker, lesing og samtaler • Bevisstgjøring av personalet som språklige rollemodeller • Legge til rette for godt og systematisk språkarbeid og språklig samspill bl.a. gjennom

språkstimulerende aktiviteter og digitale verktøy, systematisk arbeid i språkgrupper, variasjon i språkstimulering og bruk av arbeidsmetoder

• Utarbeide gode planer, strategier og system for samarbeid mellom barnehager/skoler og bibliotek

• Legge til rette for kompetansehevingstiltak knyttet til systematisk arbeid med språk og språkmiljø, f.eks. bruk av språkløyper

• Arbeide målrettet for at alle skolene skal bli dysleksisertifiserte

Mål

Alle barn og elever skal oppmuntres til å bruke språket sitt aktivt og få utvikle godt språk gjennom lek, aktivitet, læring og trygge omgivelser.


• Økt fokus på barn og elever sin språklige deltakelse og språklige mestringsopplevelser i lek, aktivitet, læring og samspill med andre

• Økt fokus på barn og elever sine interesser og forutsetninger som utgangspunkt for arbeid med språk og språkutvikling

• Utarbeide gode system og strategier for raskt å kunne identifisere og følge opp barn og som strever med språk

• Økt fokus på muligheter for kompenserende tiltak knyttet til arbeid med språk og språkutvikling

• Legge til rette for kompetansehevingstiltak knyttet til barn og elever sin språkutvikling, f.eks. bruk av språkløyper

• Arbeide målrettet mot at alle skoler skal ha en leselærer

Mål


Bygge et godt system i den kommunale organisasjonen som kan sikre alle barn en god språklig utvikling, med særlig fokus på flerspråklige barn og barn med språkvansker eller forsinket språkutvikling.


• Rekruttere, utvikle og beholde tospråklig kompetanse • Legge til rette for kompetansehevingstiltak knyttet til språkvansker, forsinket språkutvikling,

flerspråklig utvikling og hvordan tospråklige lærere/pedagoger kan bidra

TEKNOLOGI Mål

Barn og unge har likeverdige muligheter for leik, kreativitet, læring og mestring i møte med digitale verktøy


• Felles kommunale lisenser • IT-pedagog tilgjengeleg for alle • Alle elever i grunnskole har tilgang på et digitalt verktøy (ipad eller pc). • Alle barnehagar har PC og Ipad tilgjengelig for bruk i barnegruppene • Alle barnehagar, skular og kontor har tilfredsstillende trådløst nettverk • Nettverk er dimensjonert for å håndtere bruk av digitale verktøy • Felles kommunal standard på utstyr og kompetanse

Mål Barn og elevar skal stimulerast til å utvikle innovasjonstenking og gründerånd


• Videreutvikle samarbeidet med NTNU Ålesund • Forsterke fokuset på realfag og First lego League • Alle elever i Ålesund skal innom Newton-rommet minimum to gonger i løpet av

grunnskoleløpet • Samarbeid med Ungt entreprenørskap Møre og Romsdal

Mål


Skolene og barnehagene skal ta i bruk teknologi, og det skal benyttes arbeidsmåter som gjør barn og elever til konstruktive og kritiske brukere av teknologi.


• Oppdaterte teknologiske løysingar er tilgjengelig • Kompetanseheving

KOMPETANSEBEHOV

Ut ifra de oppgaver som skal utføres på følgende områder og nivå i organisasjonen, er det behov for følgende kompetanse….

BARNEHAGE

SKOLE

PPT

VOKSENOPPLÆRING

STAB

INNOVASJON OG DIGITALISERING Teknologi, digitalisering og innovasjon For hele området Opplæring skal det være gjennomgående fokus på teknologi, digitalisering og innovasjon. Fokuset skal vere todelt. På den eine sida på mestring og læringsutbytte for barna og elevane med tanke på mandata gitt i planverka. På den andre sida på effektivisering og nytenking i høve teknologiske løysingar for dei tilsette, som kjem brukarane til gode. Mål

Det skal etablerast digitale løysingar som lettar arbeidsflyt, brukarkommunikasjon og samhandling innanfor området



• Ålesund kommune skal ha oppvektsadministrativt system som ivaretek GDPR og som kommuniserer med andre system som vert nytta på kommunalområdet

• Skole og barnehage har et arbeidsplansystem som letter vikarinnleige og persosnaladministrasjon

• Alle skoler og bhg i Ålesund kommune har samme læringsplattform og kommunikasjonsverktøy.

• Alle ansatte har tilgang på ipad/pc på sin arbeidsplass. • Alle pedagoger har egen bærbar PC eller iPad. • Der er etablert verktøy og strategi for digital kommunikasjon med foresatte • Oppgradering av utstyr, maskinpark og nettverk • Kompetanseheving •

Mål Barn og unge har likeverdige muligheter for leik, kreativitet, læring og mestring i møte med digitale verktøy


• Felles kommunale lisenser • IT-pedagog tilgjengeleg for alle • Alle elever i grunnskole har tilgang på et digitalt verktøy (ipad eller pc). • Alle barnehagar har PC og Ipad tilgjengelig for bruk i barnegruppene • Alle barnehagar, skular og kontor har tilfredsstillende trådløst nettverk • Nettverk er dimensjonert for å håndtere bruk av digitale verktøy • Felles kommunal standard på utstyr og kompetanse, felles kommunale lisenser • Alle har tilgang på IT-pedagog. • Utstyr og kompetanseheving i bruk av utstyret

Mål Barn og elevar skal stimulerast til å utvikle innovasjonstenking og gründerånd



• Utvikle samarbeidet med NTNU Ålesund • Forsterke fokuset på realfag og First lego League • Alle elever i Ålesund skal innom Newton-rommet minimum to gonger i løpet av

grunnskoleløpet • Samarbeid med Ungt entreprenørskap Møre og Romsdal

Mål

Skolene og barnehagene skal ta i bruk teknologi, og det skal benyttes arbeidsmåter som gjør barn og elever til konstruktive og kritiske brukere av teknologi.


• Oppdaterte teknologiske løysingar er tilgjengelig • Kompetanseheving

Documents

Innhold - Prosjekt nye Ålesund-gjennomføringsfase del 2 1 ...nyealesund.no/images/Dokument/Opplæring_-_kommunal/dokument/Opplæring... · ORGANISASJONSKART K3 OPPLÆRING INNLEIING