INNFØRING AV LÆRINGSSTRATEGIER FOR BARNEHAGENE I … · • Det er viktig at vi presenterer ulike læringsstrategier så tidlig som mulig. Dette er med på å gjøre det enklere

1

Levanger kommune

INNFØRING AV LÆRINGSSTRATEGIER

FOR BARNEHAGENE I LEVANGER KOMMUNE

Levanger kommune – barnehageløftet/kunnskapsløftet- innføring i læringsstrategier-alle barnehager i Levanger kommune, forslag 2008

2

INNHOLDSFORTEGNELSE:

BAKGRUNN FOR ARBEIDET 3

1 HVA ER LÆRINGSSTRATEGIER 4

2 SAMMENHENGER MELLOM ”BARNEHAGELØFTET” OG KUNNSKAPSLØFTET 5

3 MÅL FOR ARBEIDET MED LÆRINGSSTRATEGIER: 6

4 HVORDAN JOBBE MED LÆRINGSSTRATEGIER 6

5 GJENNOMFØRING 7

6 EKSEMPEL PÅ BRUK AV LÆRINGSSTRATEGIER I BARNEHAGE: 8

6.1 Tankekart, ulike eksempler 8

6.2 Styrkenotat 11

6.3 VØL-skjema. 12

6.4 Kolonnenotat 13

7 BEGREPSSYSTEMER I BARNEHAGENE I LEVANGER KOMMUNE 16

LITTERATURLISTE: 21


3

BAKGRUNN FOR ARBEIDET Gjennom vedtak i driftskomiteen 21.07.07 læringsstrategier er barnehagene invitert til å bli med i arbeidet som nå er i gang i skolene i Levanger omkring innføring av læringsstrategier i skolen. Ei gruppe fra barnehagene ble satt ned for å arbeide videre ut fra dette vedtaket. Gruppa har utarbeidet et hefte som er ment som en bakgrunn for at alle kan være med på å vurdere om barnehagene skal være med videre i dette arbeidet. I dette heftet har vi tatt med relevant bakgrunnsstoff som barnehagene kan bruke for å forankre arbeidet med læringsstrategier til lov og rammeplan for barnehager kvalitetsplan 2006-2009, barnehageplanen. Dette har vært viktig for oss slik at arbeidet med heftet bygger på et ”barnehagespråk” og på barnehagens arbeidsmetoder. Det er viktig at dette arbeidet gjøres i tråd med det syn på barn og læringssyn vi finner i lov og rammeplan. Vi har tatt med eksempler på hvordan en kan arbeide med ulike metoder for å vise hvordan det kan gjøres, og mange vil nok oppleve at dette er noe vi allerede gjør i barnehagen. Nå setter vi det i system og vi får utvida vår kompetanse rundt hvorfor vi gjør det. Vi har også tatt med eksempler på samarbeid mellom barnehage og skole. Eksemplet fra Balsfjord kommune viser hvordan barnehage og skole i fellesskap kan arbeide med grunnleggende begrep – skolen arbeider videre ut fra det som er gjort i barnehagen. Det er lite erfaringer å hentet fra andre kommuner omkring læringsstrategier, så dette arbeidet blir et pionerarbeid. Derfor er det viktig at vi får tilbakemeldinger på heftet fra dere styrere.

Gruppe som har utarbeidet planen:

Kari Ramstad- Trimia barnehage

Vera larsen- Momarka barnehage

Merethe Bøhn Flatås- Kårstua barnehage

Hilde Folladal- Dagali barnehage

Rannveig Holthe- Utdanningsforbundet

Veileder: Lillian E Flatgård


4

1 HVA ER LÆRINGSSTRATEGIER Læringsstrategier fremgangsmåter et individ benytter når det bevisst går inn for å

løse eller lære en oppgave.

SKOLE:

Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere egen læring. dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motovasjon for læring og evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid og fritid. (jfr. Kunnskapsløftets prinsipper for opplæring.)

Læringsstrategier bidrar til:

• Effektive lesere • Støtte til utvelgelse av og organisering av informasjon • Overføring av informasjon til langtidsminnet

BARNEHAGE: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og

vurdering av barnhagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (jfr. Barnehageloven)

• Det er viktig at vi presenterer ulike læringsstrategier så tidlig som mulig. Dette

er med på å gjøre det enklere å tilegne seg kunnskap for barna. • Når barna begynner på skolen, er de allerede presentert for ulike

læringsstrategier. Det er kjent. • Strategier for å anvende oppnådd kunnskap i forskjellige temaer barna

presenteres for i bhg. • Barnehagen er en læringsarena, lik skolen – satt i system – må

dokumenteres.

Læringsstrategier bidrar til:

• Barna får undre seg • Stille spørsmål • Bidra med egne tanker • Gi egne svar • Støtte til utvelgelse av og organisering av informasjon


5

2 Sammenhenger mellom ”Barnehageløftet” og Kunnskapsløftet

Overordna føringer fra Kunnskapsdepartementet gjennom St. meld nr 16: Og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring Rammeplan for barnehager 06 skal være med å sikre barn et likeverdig tilbud av god kvalitet, den gir personalet en forpliktende ramme å arbeide ut fra. Den nye rammeplanen opprettholder barnehagens egenart der omsorg, oppdragelse, lek og læring står sentralt. Rammeplanen vektlegger barns sosiale, språklige og kulturelle kompetanse og inneholder 7 fagområder som barnehagen skal arbeide med. Disse områdene inngår også i skolens læreplaner og barna møter i stor grad barnehagens fagområder som fag i skolen. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen vil kunne gi barn et positivt forhold til fagene og motivasjon til å lære mer. Det er viktig å sikre kontinuiteten og sammenheng i utdanningssystemet. Innhold i rammeplan og nye læreplaner i Kunnskapsløftet skal bidra til at barn blir bedre forberedt til aktiv deltakelse i det nye Kunnskapssamfunnet. Læringsstrategier bygger på:

• hvilke bakgrunnskunnskaper barnet har

• hvilke aktiviteter brukes for å lese/ gjenkjenne, tenke, snakke, skrive, visualisere, tegne, metakognisjon

• hvordan organisere kunnskap og de voksne som modellerer og forklarer


6

3 MÅL for arbeidet med læringsstrategier: • Felles forståelse i barnehage og skole for læringsstrategier • Felles utgangspunkt: Barna SKAL få bruke sine sterke sider i leik og

opplæring. Dette gir mestringsopplevelse og øker selvbildet. • Fokus på grunnleggende ord- og begrepsforståelse • Barna skal bli kjent med ulike metoder der læring vil være preget av kvaliteten

i samspillet mellom barn og personalet. Læringsprosessene skal styrke barns læring i formelle og uformelle situasjoner, der de sju fagområdene i rammeplanen knyttes opp i mot. Ved å ta utgangspunkt i barnas interesser kan personalet sammen med barn:

• Undersøke • Stille spørsmål • Finne svar som barn kan være tilfreds med

4 HVORDAN JOBBE MED LÆRINGSSTRATEGIER Innføring av læringsstrategier i barnehagene består av følgende elementer (det kan bli justeringer underveis):

o Generell innføring i læringsstrategier, ord– og begrepsforståelse

• avgjørende nøkkelelementer i læringsprosessen

• Prinsipper for innlæring av læringsstrategier

• Rammeplan for barnehager (sentral og lokal) og læringsstrategier

Målgruppe: pedagoger, assistenter, foreldre

o Aktiv innlæring, læringsstrategier

• grunnleggende begreper gjennom hele året (eget skjema)

• tankekart/ordkart

• VØL- og VØSLE-skjema

• styrkenotat, tokolonnenotat

• venndiagram (to- og tre)

• likhet- og ulikhet-skjema

Målgruppe: pedagoger, assistenter

o Gjenfortelle/lage sammendrag av en tekst/fortellinger/ opplevelser

• Lytte og gjenfortelle • Barn lærer av hverandre • Fortelle, samtale, vise egne arbeider og opplevelser • Dokumentasjon/pedagogisk dokumentasjon



7

o Refleksjoner, vurderinger og erfarings spredning


o Oppsummering/evaluering

• evaluering • Plan for videre utvikling

barnehager og prosjektledere

Arbeidet i barnehagene vil bestå av følgende elementer:

1. kurs for ansatte i barnehagene 2. gjennomføring ved barnehagene 3. erfaringsutveksling, barnehagene + prosjektledere

5 GJENNOMFØRING

høst -08 tidsrom aktivitet ansvar oktober 2 kursdager montenegro Barnehagegruppen, Lillian

vinter -09 tidsrom aktivitet ansvar februar Kurs for assistenter og

pedagoger Lilian og barnehage gruppen


8

6 EKSEMPEL PÅ BRUK AV LÆRINGSSTRATEGIER I BARNEHAGE:

Det er når barna kan fortelle/ sette ord på det de har lært, at de har lært.

6.1 Tankekart, ulike eksempler

BILER BIBLIOTEK HOTELL DAGALI SKOLER LEKEPLASS KIRKA

KINO LEVANGER FJÆRA MENNESKER ANDRE BHG RÅDHUSET BUSS

100 M SKOGEN

TEKNO

LEGO

LANGE

RØD

SMÅ

KORTE GUL

BLÅ

STOR

GRØNN DUPLO


9

Boksskjema

I et boks-skjema er det bestemt på forhånd hva som skal stå i de ulike boksene rundt hovedtemaet.

I I I I II I I I I

T TT

10 3 + 7 = 1010 10 1010 10

5 + 5 = 10

Okkenhaug skole

Boksskjemafor bok eller tekst

Hvorfor?

Pippi gjør mye rart og vi skjønner at noe av det er galt ågjøre.

Når?

Vet ikke helt når, men før i dag.

Hvor?

Villa Villekulla

Tittel:

Pippi

Forfatter:

Astrid Lindgren Hva handler den om?

Ei jente som heter Pippi. Hun er verdens sterkeste og bor i et morsomt hus.

Hvem?

Pippi, Tommy, Annika, Herr Nilsson, Lilla Gubben.

Okkenhaug skole


10

Tankekart med tegninger

I et tegnekart tegner vi i stedet for eller i tillegg til å skrive.

TemaKLÆR

Finklær

BoblejakkeBadedrakt

Skjørt

Okkenhaug skole

Tankekart

I et tankekart har du et tema i midten. I boblene rundt skriver du ideene du får når du tenker på temaet.

Tema

KLÆR

Dressbukse

VotterStillongs

Boblejakke Finklær

Sommerklær

Badedrakt

Skjørt

Vinterklær

Kortbukse

Okkenhaug skole


11

Styrkekart

Et styrkekart er et utvidet eller strukturert tankekart. Du mårydde i alle ideene du får. Hovedtemaet står i midten og har styrke 1.

Du kan bruke ulik form eller farge på skrift eller boble for ågjøre det lettere å se forskjell på styrkene.

Tema

1. KLÆR

2. Sommerklær

2. Vinterklær

2. Finklær

3. Dressbukse

3. Kortbukse

3. Boblejakke

3. Badedrakt3. Skjørt

3. Stillongs

3. Votter

Okkenhaug skole

6.2 Styrkenotat

Styrkenotat1. Klær

2. Vinterklær

3. Votter

3. Boblejakke

3. Stillongs

2. Sommerklær

3. Badedrakt

3. Kortbukse

2. Finklær

3. Skjørt

3. Dressbukse

Okkenhaug skole


12

6.3 VØL-skjema.

VET – ØNSKER Å VITE – HAR LÆRT

Kan enkelt brukes i barnehagen. Nytt tema presenteres for barna. Spør barna hva de vet om temaet. Visualiseres ved hjelp av bilder eller tegninger. La de ”svakeste/usynlige” svare først. Hva ønsker de å lære/vite mer om. Barns medvirkning og smågrupper der de kan lære om forskjellige ting etter interesse, mennesker, dyr, bygninger, farger, former osv. Hva har de lært. Når temaet avsluttes, kan vi avslutte med en oppsummering i stor- eller smågrupper. Da skal barna fortelle hva de har lært. Obs: tenk på hvem som svarer først!

Eksempel: Tema Trafikk Aldersgruppe 4-5 år Dette vet jeg Dette ønsker jeg å

vite mer om Slik vil jeg arbeide, Hvordan finner jeg ut det?

Dette har vi opplevd Dette har vi gjort Dette har vi lært

Det er farlig å leke på parkeringsplassen

Hvordan oppfører vi oss på p-plassen når vi kommer ut av bilen og skal gå inn i barnehagen?

Vi går ut sammen med en voksen og ser, og lytter. Samtale, se på bilder

Vi var på tur. Vi såg... Tegnet Sanger: Tarkus.. Tarkusfortellingen

Tema kan være fastsatt, eller kommer under samtale. Fint hjelpemiddel i små grupper Viktig å presisere at vi ikke bare legger vekt på læringsmål, vi har prosessmål og legger vekt på opplevelsene.

Viktig at barna ser hvordan vi skriver ned underveis, og tar vare på dokumentet.

Kan taes fram senere, repetere, vise foreldre, sitte å se på...(dokumentasjon).


13

6.4 Kolonnenotat

Eksempel 1

Tokolonne-notatKlær vi har på oss for å holde varmen om vinteren. Eksempler er boblejakke, votter og stillongs.

Klær som passer til varmt vær. Eksempler er badedrakt og kortbukse.

Klær vi bruker når vi vil pynte oss. Eksempler er bunad, dressbukse og skjørt.

Vinterklær

Sommerklær

Finklær

Eksempel 2 Antatt aldersgruppe 4-5 år? Baseres på dialog mellom barn og voksne. Kan også brukes for at barnet kan formidle spørsmål/ problem/ nysgjerrighet på osv, ved å tegne.

Barn og voksen snakker om tegningen, undrer seg sammen, utforsker, og kommer fram til forslag til løsning som barnet deretter tegner. Settes i barnets perm.

Metoden er også brukt i forbindelse med bla sinne- mestring som et hjelpemiddel.

Problem Æ lure på Æ har løst te å finn ut nåkka om Hvordan er det

Løsning Kanskje det er sånn Vi såg at Vi fann ut

Tegning, bilder, bokstaver

Tegning, bilder, bokstaver

Notater: Vi ble enige om å skrive ned noe om samtalen

Notater: Vi ble enige om å skrive ned noe om samtalen

Dato......

Barnets navn.............................. Voksnes navn..................................


14

Eksempel 3 Kan brukes ved Tema Skolens versjon:

Rødreven Rødreven Kjennetegn Rødbrun pels

Bustete hale Hvit haletipp

Mat Mus Fugler Smågnagere Hare

levesett Hi Nødutganger Skumrings/ Nattedyr

Barnehagens versjon:Aldersgruppe fra 1 år.

rev

Eksempel 4 En tur til andedammen og et gårdsbesøk er naturlig å følge opp her slik at barna får OPPLEVELSER

Man kan også bruke bilder fra lottospill, ukeblader, bøker osv......

Voksenrollen: Det er viktig at de voksne fanger opp hva barna er opptatt av, og forbereder samtaler med å finne aktuelt materiale, forberede.

Opplevelse/ Innlæring av struktur/ dokumentasjon


15

Møø

Lytte til dyrelyder

ku

Gakk – gakk

Lytte til dyrelyder

and

dyrelyddyr

Eksempel 5

Til arbeidet med ordforråd eller ordforståelse/ begrepsforståelse Spesielt abstrakte begreper.

Aldersgruppe fra 1 år.

Still spørsmål, undre dere sammen med barnet,Tanker-opplevelser-Hva kan vi gjøre med dette?Når opplever vi å kjenne pådisse følelsene?Avtaler ol.

TRIST

ForklaringSette ord påSamtalereferat

BildeOrd


16

7 BEGREPSSYSTEMER I BARNEHAGENE I LEVANGER KOMMUNE

Vi ønsker å ta med elementer fra begrepsundervisninga i Balsfjord kommune i arbeidet med læringsstrategier. http://www.balsfjord.kommune.no/kommunal-plan-for-begrepsundervisning.4454608-58563.html Arbeid med begrepsinnlæring er i første rekke avhengig av de voksnes språkbruk og væremåte. De voksne må altså vite hva dette handler om å bruke språket presist og bevisst i alle naturlige situasjoner som omgir barnet. Den enkelte barnehage og den enkelte voksne må altså finne fram til det som interesserer det enkelte barn og barnegruppa og arbeide ut fra disse interessene. Vi kan bruke elementer fra læringsstrategiene for å ta tak i barnets undring og ønske om utforsking. Vi kan få tak i barnets erfaringsverden og bygge videre på denne gjennom en felles undring Vi har laget noen forslag til hvordan det kan jobbes med begrepssystemet, men hver enkelt må ta tak i dette fra sitt ståsted – barn, barnehage

EKSEMPLER PÅ HVORDAN KOMBINERE BEGREPSINNLÆRING OG LÆRINGSSTRATEGIER

Ord for begrepssystemer

Ord for begreper

Lærings-strategier

Metoder

1. Farger

Rød, blå, grønn, gul, brun, svart, hvit, og nyanser av farger som rosa, lysegrønn og – blå mm

- Tankekart - Ordkart eller tegninger.

- Lego, sorter legoen i farger. - tegneblyanter, etter farger.

- Samlingsstund: de som har blå tøfler kan gå i gangen først. Når

du hører navnet ditt, si hvilken farge du har på sokkene dine.

- Hva kan vi finne i dette rommet som er rødt?

- Fokus på farger i påkledning, perling, ute i naturen, frukt med mer.

- Snakkepakken - Trafikkskilt.

- Maling. Se hvordan fargene forandrer seg. Hva må vi blande for å få lilla?

- Fargespill.

2. Form

Rettlinjet, rund, bue, trekant, sirkel, firkant, terning, kule.

- Ordkart eller tegninger. - Tankekart.

- Tokollone-notat med tegninger.

- Trafikkskilt. - Former på det vi ser rundt oss. - Tegne opp en sirkel, og la barna lete i blader, eller tegne det de ser rundt seg. En ball, en rokkering, et

trafikkskilt, hodet på dukken, mønster på genseren osv.

- Synge sanger med former, ”min hatt den har tre kanter”


17

3. Stilling

Vannrett, loddrett, skrå,

sittende, stående, liggende, bøyd

m.fl..



- Se på det rundt oss, og finn ut hva som er vannrett, loddrett,

skrå, sittende, stående, liggende, bøyd m.fl. hva skjer om vi gjør om

på vannrett og loddrett? - Prøve ut dette med kroppene våre. Hvordan kjennes det?

4. Plass i romlig sammenheng,

og plass i hendelses- rekkefølger/tids-

rekkefølger

Plass på, under, over, mellom noe, foran og etter/bak,

først, sist.



- Som en del av leiken, kan du gi meg den som står bak hesten?

Kan du sette hunden under stolen, på bordet, mellom mor og far?

Hvem står først, sist i rekka? Dette kan lett gjøres ute og inne, og vi kan obs språkforståelsen til

barnet. 5. Størrelse

Stor, liten, (større enn, mindre enn, størst, minst)

høyde og lengde.



- Eventyr. - I leik, hvem er størst, minst av dyra, av barna i barnehagen.

- Tall - Lengdene på fargeblyantene, store og små hus, blader ute,

kvister, i familien, søskenflokken. Tegninger, navnene til barna.

6. Retning

Nedover, oppover, fra høyre mot venstre, fra venstre mot

høyre.



- Når vi går tur kan vi snakke om vi går oppover, bortover eller nedover. Går vi til høyre eller

venstre? - Hvilken hånd skriver/tegner vi med? Prøve den andre hånden. - Bruke begrepene i hverdagen. - Når vi skal gå tur og vi kommer til en korsvei, kan vi spørre barna

om vi skal gå til høyre eller venstre. Når vi skal krysse en vei,

må vi se oss for til høyre og venstre, og se om det kommer bil nedover bakken eller oppover.

7. Antall

- (Mengde) Stort/lite antall i mengder/grupper. - Antallene 1, 2, 3

(ev. større antall/flere) i

mengder (antallet finner vi ved å telle og antallet kan angis med tallsymboler). - Forandring av antall i mengder: - Å gjøre antallet større, (å legge til,

å plusse) en større, to større



- Eventyr 3, 7, 10. - Barn i gruppen.

- Dukker i familiekroken. - Telle fingrene og tær, vinduer på hus når vi er på tur. Hender og føtter på mennesker og dyr.

- bruke det vi har for hånden til å telle, legge til og trekke fra. - Vise

barna tallsymbolet. - I samling kan vi telle hvor mange

barn vi er, voksne, jenter og gutter. Hvor mange dager det er i uka, hvor mange dager vi har gått i barnehagen denne uka. Hvor mange dager er det til fredagen? - hvor mange gule klosser er det på bordet? Hvor mange små eller


18

ev. flere større. - Å gjøre antallet mindre (å ta bort, å trekke fra), en mindre, to mindre. ev. flere mindre.

store klosser er det?

8. Lyd/språklyd Begreper ”lyd”( i sin alminnelighet): Sterke, svake,

dype, høye lyder. Lyder i naturen:

dyrelyder, fuglsang, vindsus

m.m

Begrepet ”språklyd” i talte ord. Bestemme språklyder på første plass i

ordet

Her kan vi bruke ulike

opplegg/forslag for å utvikle barns

språklige bevissthet. - Lytting, lytteleker

- Snakkepakken -språksprell

-Tras

Visualisere med bilder, tankekart Eks: - art, fugler:bilder - lyder på kassett(lytting)

Tankekart av lydene: sterke, svake osv(egne ideer)

- ut i naturen: oppleve, lytte Gjenkalle opplevelsene inne

etterpå, dokumentere.

Eks: Språklyden D på første plass i ordet: Do, Duk, Dal, Due, Dag,

Du, Din. Stavelser: da, de, di, do, du, dy, dæ, dø, då.(lag regle, bruk rytme) Tankekart, eks: barna kommer

med forslag til ting som begynner med bokstaven D, lager tankekart.

9. Mønster

-stripet - rutet - prikket

- blomstret

Eks: Stoffer i ulike mønster

Vi kan sammen med barna lage tankekart rundt hvert enkelt

mønster som igjen kan være ulike med tanke på farger, størrelser

osv. Også et samlekart kan lages med de forskjellige mønstrene. Bruk også naturen som arena for

å oppdage ulike mønster.

10. Funksjoner

Personalet snakker om ulike

funksjoner i hverdagslivet. Hva ting kan

brukes til: brukes til å tegne med, drikke av, leke med, sitte på,

Kopp, glass, blyant, leker mm.

Her kan vi lage tankekart, bilder rundt ulike funksjoner.


19

spise med etc.

11. Stoff-arter Tre, papir, plast, glass, tøy, skinn,

metall

Objekter / konkreter av ulike

stoff arter

Barna må få se, kjenne, føle og sette ord på.

Heng opp de ulike materialene, dokumenter.

Hva brukes de til? Lag tankekart. 12. Overflate Glatt-

Ru-ruglete: Matt- Blank-

Objekter/ konkreter med ulike overflater

Eks: Se, kjenne, føle, erfare

Sette ord på Tankekart

VØL-skjema: Vi vet at..... Vi vil vite mer om........ Vi har funnet ut.........

13. Stoff egenskaper

Tung Lett Bløtt Hardt

Knuselig Flytende

Bomull, metall, plastelina, glass, trepinner etc.

Se, kjenne, føle, erfare

Sette ord på Tankekart

VØL-skjema: Vi vet at..... Vi vil vite mer om........ Vi har funnet ut......... Ta bilder, dokumenter

14. VEKT

Stor(tung) og lite (lett)

Vekt i forhold til noe – som f.eks bøtte og spade Veiing av obj.

Kg som vektenhet (ulike kg pk

presenteres)

La barna finne ting selv som er stor – liten i forhold til hverandre

Undring rundt str. og vekt

Finne fenomener som barna er opptatt av i hverdagen

Tankekart VØL – skjema

Tokolonnenotat – tekst eller bilder

SE TEMAHEFTE ANTALL-ROM OG FORM FOR FLERE IDEER

15. TEMP. Kald/ lav og varm/ høy i forhold til

noe Kjølig, iskald,

lunken

Eksperimentering med vann, is og

vann. Temp inne og ute Regn, snø, sludd Gå inn på yr.no og sammenlign temp ulike kjente

steder

”

16. LUKT

God/vond lukt, lukt i naturen

Matlukt av ulike

Samtaler og undring. Lukter i nærmiljøet f.eks


20

slag Melkefabrikken, fjæra

Hva lukter inne? Sammenlign smak og lukt

”

17. SMAK Sur, søt, salt, Eplesmak,

Appelsinsmak osv

div. mat og frukt Hva er dette – smaksprøver ?

Hva er godt / ikke så godt ? Tårer ?

Sammenlign lukt og smak

”

18. TID Dag, natt, morgen, kveld Årstidene

Hva gjør vi på ulike tidspunkt Mørkt/ lys Hva gjør vi

sommer, vinter osv

Husker du……… Litt.

Bilder – Klokka

”

19. FORANDRING I form, farge, stilling, tid/årstid

Hva er forandring ?

Se pkt 18 Bruke språket aktivt i f.eks

utelek og påpek forandring i retning, fart

”

20. FART/ HASTIGHET

Stor, liten (større, mindre, størst, minst)

fart

Hva springer fort, sakte etc

Fenomener barna er opptatt av – snegle, mark

Kjører fort/ sakte. Oppover – nedover. Sklia

”


21

Litteraturliste: Bunting, Mette- Scarning, Torill Lund,: Mill, på veg mot tillpasset opplæring, 2006 pedlex norsk skoleinformasjon Fredheim, Gerd Søndenå, Elever- Lærere- Læringsstrategier, 2006, gerd S Fredheim Hole, Kari: Bruk av læringsstrategier for elever med ulike lærevansker, 2003 Info vest Forlag Hole, kari: Læringsstrategier i tillpasset opplæring, 2003 Info vest Forlag Carol M Santa- Liv Engen: Lære å lære- prosjekt Chriss, 2006 Logomatica a/s Rammeplan for barnehager Barnehageloven St.melding nr 15: Tidlig innsats for livslang læring Kunnskapsløftet Barnehageløftet

Documents

INNFØRING AV LÆRINGSSTRATEGIER FOR BARNEHAGENE I … · • Det er viktig at vi presenterer ulike læringsstrategier så tidlig som mulig. Dette er med på å gjøre det enklere