IN1050 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Refleksjon ......utforming av grafiske elementer som kan bidra til økt forståelse gjennom alle typer konsistens, dvs. estetisk,

03.11.20 1IN1050 – Introduksjon til design, bruk og interaksjon Forelesning 12: Refleksjon rundt prosessen

IN1050 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon

Refleksjon rundt designprosessen

3. november 2020

Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo

[email protected]


Dagens forelesning

• Plan for resten av semesteret

• Eksamen

• Prøveeksamen

• Årets eksamen

• Refleksjon rundt prosessen

• Hva inngår i prosesser og iterasjoner?

• Hva avgjør hva vi bør være opptatt av?

• Hva bør vi tenke på når vi reflekterer?

• Repetisjon av nøkkelbegreper fra tidligere forelesninger

• Kognisjon

• Dimensjoner

• Tjenestedesign


Ukene fremover mot eksamen – fire uker igjen!

Obligatorisk oppgave

• Søndag 8. november 2020: Innleveringsfrist for obligatorisk oppgave 4

Gruppeundervisning

• Onsdag 11. november – fredag 13. november 2020: Siste uke med ordinære gruppetimer

Forelesning og plenumsundervisning

• Mandag 9. november 2020: Siste ordinære plenumstime: IN1050 på to timer – repetisjon av kurset med Johanne og Andrea

• Tirsdag 10. november 2020: Forelesning 13: Repetisjonstime inn mot eksamen

• Mandag 16. november 2020: Gjennomgang av prøveeksamen med løsningsforslag (Joshi, Johanne, Andrea, m. fl.)

• Tirsdag 17. november 2020: Eksamensdrilling: gjennomgang av en tidligere eksamensoppgave – hvordan leser og vurderer sensor en besvarelse? (Joshi)

• Onsdag 2. desember 2020: Digital hjemmeeksamen kl. 15.00 – 19.00 (Joshi)


Prøveeksamen

• En eksamensoppgave dere kan prøveløse i samme system som endelig eksamen

• Den blir representativ for struktur og forventninger på årets eksamen

• Den blir også representativ for omfang så dere kan beregne tidsbruk på ulike deler

• Vi lager ikke løsningsforslag eller sensurveiledning for prøveeksamen

• Men et løsningsforslag blir gjennomgått av plenumslærerne nærmere eksamen (OBS OBS: ikke lysark/opptak)

• Når skal vi ha gjennomgang? Mandag 16. november eller mandag 23. november? (tilgjengeliggjøres senest fem dager før)


Prøveeksamen vil bli tilgjengelig i Inspera når klar!


Hvordan sensureres besvarelser?

• Vi har tidligere år hatt en gjennomgang av tidligere eksamensoppgaver med fokus på hvordan sensor leser dem

• Vi har sett på hva studenter har svart tidligere og hvilke poengsummer de fikk

• Vi kan gjennomføre en slik sesjon i år også hvis alle er med på at vi ikke får gjort opptak (OBS OBS: ikke lysark/opptak)

• Når skal vi ha gjennomgang? Tirsdag 17. november eller tirsdag 23. november?


Årets eksamen (rep. fra forrige uke)

• Dato: onsdag 2. desember kl. 15:00 – 19:00

• Sted: Inspera (digital hjemmeeksamen)

• Format: alle hjelpemidler tillatt og det skal ikke være kommunikasjon studenter i mellom under eksamen

• Husk! Samme pensum og samme læringsmål som tidligere, men et annet eksamineringsformat enn tidligere

• Hva blir annerledes med innholdet i eksamen i år?

• Færre konkrete spørsmål om definisjons- og begrepsteori (tilsvarende tidligere del 1 og 2)

• Fortsatt oppgaver med et gitt case (tilsvarende tidligere del 3)

• Mer fokus på spørsmål hvor dere ikke kan skrive av svaret fra et lysark eller rett av boka

• Mer fokus på åpne diskusjonsoppgaver hvor dere selv må trekke inn relevante begreper (tilsvarende tidligere del 4)


Årets eksamen: hjelpemidler

• Hva trenger dere å lese på før eksamen?

• Lærebok, lysark, egne notater, obligatoriske oppgaver, tilbakemelding fra rettere, ekstraartikler

• Alt dere trenger for å besvare eksamen finner dere innad i emnet, dere trenger ikke å trekke inn eksterne kilder eller referanser for en A

• Husk å lese i boka i tillegg til lysarkene og bruk fargekodene til å indikere hvilke deler av kapitlene som er viktigst

• Hvordan bruke hjelpemidler best under eksamen?

• Vi legger opp til at man ikke skal trenge å bruke hjelpemidler til å lese, kun til å slå opp, så dette må dere passe på å ikke bruke opp tid på!

• Vårt mål: de som har lest godt og forberedt seg grundig skal ikke trenge å slå opp noe for å vite hva de skal svare på oppgaven, men

heller bruke hjelpemidler til å slå opp konkrete ordlyder, formuleringer eller definisjoner, samt evt. utdrag/poeng fra tilleggslitteratur de

ønsker å trekke inn.


Årets eksamen: hva krever referanse?

• Alle nøkkelbegreper som er gjennomgått på forelesning kan benyttes uten definisjon eller å måtte henvise til lysark/boka, men…

• …dersom du ikke bruker noe med egne ord, men låner sitat/utdrag/mening/argument/eksempel etc. i ditt svar, må du ha med henvisning

• Så lenge det er tydelig er ikke referansestil så farlig, det holder f.eks. å si (læreboka, s. 50) eller (Tidwell, s. 5). Men husk å få med sidetall!

• Spørsmål: «På hvilke måter kan «Consistency» bli viktig når vi utformer et skjermbasert grensesnitt?»

• Svar: «Consistency er et designprinisipp som beskriver hvordan løsninger kan dra nytte av like interaksjonsmekanismer og oppførsler som andre

systemer eller løsninger kjent for brukeren. I et skjermbasert grensesnitt er det mest nærliggende å benytte dette designprinsippet i valg og

utforming av grafiske elementer som kan bidra til økt forståelse gjennom alle typer konsistens, dvs. estetisk, funksjonelt, internt og eksternt. Ikoner

kan være et eksempel på funksjonell konsistens: ved at vi benytter kjente visuelle representasjoner for konkrete oppgaver kan vi knytte nåværende

bruk til tidligere bruk. En silhuett av et hode kan signalisere profilmeny eller et kameraikon kan signalisere at man kan ta bilder. I pensumutdraget om

«Consistency» (Schlatter, s. 11-14) nevnes mange andre relevante eksempler, f.eks. konsistens i typografi, logobruk og farger. Et annet eksempel som

kan være relevant er at skjermbaserte grensesnitt ofte benytter programmer/apper som av hensyn til ekstern konsistens med fordel kan integrere

tilsvarende interaksjonsmekanismer som underliggende plattform eller operativsystem, f.eks. bruk av hurtigtaster, menyer, integrasjon av

systemtjenester. Læreboka nevner også museklikk som et eksempel på dette (s. 29).»


Årets eksamen: et resultat av selvstendig arbeid

• Husk at besvarelsen skal være et resultat av selvstendig arbeid

• Innleverte eksamensbesvarelser blir behandlet i UiOs datasystem for tekst- og plagiatkontroll

• Når dere nå skal sitte hjemme med eksamen er det viktig å huske på reglene rundt kommunikasjon:

• Under eksamen er det ikke tillatt å kommunisere med andre personer om oppgaven (inkluderer også gruppelærere)

• Under eksamen er det ikke tillatt å distribuere utkast til besvarelse eller fullstendig besvarelse


Årets eksamen: ingen faglærerrunde?

• Sannsynligvis blir det ingen mulighet til å få oppklart spørsmål man har knyttet til oppgavene underveis…

• …men det undersøkes videre av administrasjon/fakultet

• Vi legger uansett opp til mer valgfrihet i eksamensoppgaven og vi skal prøve å ta hensyn til det i sensurveiledningen

• Men her må dere også vise ansvar:

• Det er ekstra viktig at dere gjør prøveeksamen i år og at dere bruker god tid på å se gjennom tidligere eksamensoppgaver

• Husk at vi kan se på oppgaver med dere og diskutere så benytt dere av disse mulighetene – noen pleier alltid å gjøre det!


Hvordan bruke oss best mulig frem mot eksamen?

• Med utgangspunkt i det du allerede har:

Spørsmål til konkrete tilbakemeldinger du har fått på innleverte obligatoriske oppgaver → Obligretter, gruppelærer, Joshi

• Raske spørsmål som er raskt avklart:

Spørsmål rundt begreper du er usikker på om du har forstått korrekt → Gruppelærer, plenumslærer, Joshi

• Når du har kommet i gang med repetisjonen:

Konkrete spørsmål til tolkning av tidligere eksamensoppgaver → Gruppelærer, plenumslærer, Joshi

• Når du har begynt å øve på å svare konkret:

Gjennomlesing av konkrete svar på konkrete oppgaver fra tidligere eksamener → Plenumslærer, Joshi

• Når du er klar for generalprøven:

Vurdering av en hel eksamensbesvarelse som er besvart som en ekte innlevering → Joshi

• Vi er kan sette av tid allerede fra i dag, så dere bestemmer når dere er klare – det er ingen grunn til å vente

Husk:

- Start gjerne med et spørsmål på Teams

→ så svarer vi hvis vi kan og gir beskjed

om det heller bør rettes til noen konkrete

- Vi foretrekker å ikke ta ting over e-post

da det av erfaring fungerer bedre og går

raskere over Zoom eller ansikt-til-ansikt

→ send e-post for å avtale tid, ikke

for å stille mange spørsmål

- Vi må prøve å få tid til alle

→ jo flere som kan delta samtidig, desto

mer tid kan vi sette av (men man kan fint

ta kontakt på vegne av bare seg selv)

- Jo nærmere eksamen, desto flere

henvendelser og mindre tid for oss

→ tar dere tidlig kontakt har vi garantert

tid, venter dere til nærmere eksamen kan

det hende vi ikke klarer å finne et

passende tidspunkt


Årets eksamen: likhet med tidligere eksamener

• Dere kan benytte dere av tidligere eksamensoppgaver til å øve frem mot eksamen…

• …men vær oppmerksom på at de er laget for å løses uten hjelpemidler

• I år er alle hjelpemidler tillatt så strukturen på årets eksamen blir derfor litt annerledes

• Fokuser derfor mest på del 3 og 4 i tidligere eksamensoppgaver og bruke del 1-2 til å repetere nøkkelbegreper og definisjoner

• Vi går gjennom forslag til struktur på eksamen i dag og dere/gruppelærere kan komme med innspill frem til fredag 6. november

• Presenteres i endelig form neste uke


Årets eksamen: forslag til struktur og innhold

• Del 1: Definisjon- og begrepssoppgaver (10 %)

(5 oppgaver – alle skal besvares)

• Del 2: Refleksjonsoppgaver (25 %)

(8 oppgaver – velger selv ut fem oppgaver som besvares)

• Del 3: Praktisk oppgave (20 %)

(2-4 oppgaver – alle skal besvares)

• Del 4: Diskusjonsoppgaver (45 %)

(6 oppgaver – velger selv ut tre oppgaver som besvares)


Årets eksamen: forslag til struktur og innhold

• Del 1: Definisjon- og begrepssoppgaver (10 %)

(5 oppgaver – alle skal besvares)

• Del 2: Refleksjonsoppgaver (25 %)

(8 oppgaver – velger selv ut fem oppgaver som besvares)

• Del 3: Praktisk oppgave (20 %)

(2-4 oppgaver – alle skal besvares)

• Del 4: Diskusjonsoppgaver (45 %)

(6 oppgaver – velger selv ut tre oppgaver som besvares)

Her kan dere øve med del 1-2 fra tidligere år

Her kan dere øve med del 3 fra tidligere år

Her kan dere øve med del 4 fra tidligere år

Her blir det litt endringer:

Man kan ta utgangspunkt i del 2 fra tidligere år, men det

blir mindre fokus på svar som kan skrives rett av

lysark/bok og mer fokus på refleksjon fra dere – typisk hvordan/hvorfor/eksemplifiser/utdyp/ forklar etc.


Del 1


Del 1


Del 2

2a Hvordan hjelper en forståelse av kognitive prosesser oss med å ta valg gjennom designprosessen?

2b Hva kan være relevante utfordringer å tenke på når man skal benytte seg av gamification i utformingen av et design?

2c Hva oppnår vi ved å benytte oss av designprinsipper?

2d Hvilke fordeler gir det oss å gjennomføre et pilotintervju i forkant av et hovedintervju?

2e Hvordan kan vi evaluere ikke-interaktive prototyper (f.eks. videoprototyper eller bildeserier)?

2f Hvilke roller kan et scenario utfylle i en prototypingssammenheng?

2g Hva bør vi tenke gjennom når vi velger tilnærming og metode for evaluering?

2h Hvorfor er det viktig at vi tar hensyn til kontekstuelle forhold når vi gjennomfører kvalitativ analyse?


Del 2

2a I hvilke type situasjoner kan det være tenkelig at Hawthorne-effekten er ekstra fremtredende?

2b Hvorfor bør vi bruke god tid med lavoppløselige prototyper før vi går over i mer høyoppløselige prototyper?

2c Hvilke metoder fra datainnsamling i UCD benyttes ofte også i tjenestedesign og hvilke er mindre vanlig?

2d Hva mener vi med at brukeropplevelser gjerne er post-materialistiske?

2e Hva er vi ekstra opptatt av under brukbarhetstesting og hvordan fanger vi som regel opp tilbakemelding fra deltagere?

2f Hva skiller den fjerde bølgens (2010-tallet) hovedfokus fra tidligere bølger gjennom tidligere tiår?

2g I hvilke situasjoner kan domenekunnskap være ekstra nyttig å ha med?

2h Hvorfor sier vi det er viktig å ha et kritisk perspektiv som designere?


Del 3


Del 3


Del 4


Del 4


Ukene fremover mot eksamen – fire uker igjen!

Obligatorisk oppgave

• Søndag 8. november 2020: Innleveringsfrist for obligatorisk oppgave 4

Gruppeundervisning

• Onsdag 11. november – fredag 13. november 2020: Siste uke med ordinære gruppetimer

Forelesning og plenumsundervisning

• Mandag 9. november 2020: Siste ordinære plenumstime: IN1050 på to timer – repetisjon av kurset med Johanne og Andrea

• Tirsdag 10. november 2020: Forelesning 13: Repetisjonstime inn mot eksamen

• Mandag 16. november 2020: Gjennomgang av prøveeksamen med løsningsforslag (Joshi, Johanne, Andrea, m. fl.)

• Tirsdag 17. november 2020: Eksamensdrilling: gjennomgang av en tidligere eksamensoppgave – hvordan leser og vurderer sensor en besvarelse? (Joshi)

• Onsdag 2. desember 2020: Digital hjemmeeksamen kl. 15.00 – 19.00 (Joshi)


Refleksjon rundt prosessen


Nøkkelbegrep

• Iterasjon og iterativ prosess → s. 29


De fire obligene

• Oblig 1: Forberedelse og temavalg

• Oblig 2: Datainnsamling

• Oblig 3: Prototyping

• Oblig 4: Evaluering

→ Én tidlig iterasjon av en typisk UCD-prosess

Behovsanalyse →

kravspesifikasjon

Design →

prototype

Evaluering →

analyse

Obligatorisk oppgave 2



Eksempel på én iterasjon av en større designprosess


Repetisjon: livssyklusmodell


Livssyklusmodellen er en iterativ prosess

• De aller fleste designprosesser er iterative av natur – denne modellen er kun et eksempel på en iterativ prosess

• En iterativ prosess er en syklisk prosess bestående av flere runder med gjentagelse frem mot endelig resultat

• Begrepet iterasjon beskriver én runde med gjentagelse og iterere betyr å jobbe i en gjentagende prosess

• Motivasjonen er å gradvis avdekke et ønsket sluttresultat underveis og nærme seg målet litt for hver repetisjon

• Begrepet er også vanlig å bruk utenfor design, f.eks. innen systemutvikling og programmering

→ Hvorfor ønsker vi som designere at våre prosesser skal være iterative?(dvs. hvorfor ønsker vi at f.eks. livssyklusmodellen for UCD skal bestå av flere iterasjoner?)

Definisjoner:

- Iterasjon- Iterativ prosess


Hvorfor er det viktig med flere iterasjoner for oss?

• Det er vanskelig å «vite» og definere nøyaktig hvordan endelig design skal bli for vår bruker eller brukergruppe

• Vi ønsker å involvere brukerne i designprosessen og må derfor tilrettelegge for en prosess hvor de kan komme med nyttige innspill underveis

• Dermed er det vanskelig å ende opp med et resultat som treffer godt om vi velger en lineær prosess

• Eksempler på forhold som vanskeliggjør lineære prosesser:

• Vi gjør ofte undersøkelser av kontekst og bruk (uke 2) for å oppdage muligheter og begrensninger (samt kontrollere våre egne antagelser)

• Vi må oversette behov til krav i løpet av vår prosess (uke 3) og da må ofte våre krav verifiseres og valideres av brukere underveis (uke 1)

• Vi foreslår ofte en konseptuelle modell med flere designløsninger (uke 6) og driver veien videre med valg vi tar gjennom evaluering (uke 10)

• Vi ønsker ofte å designe for konkrete brukeropplevelser (uke 8) og det er vanskelig for oss å garantere uten å involvere brukere

(det vil også kunne være andre årsaker, men dette er noen sentrale eksempler)


Fordeler med en iterativ prosess for oss

Eksempler på fordeler gjennom bruk av flere iterasjoner i brukersentrert design (UCD):

• Vi kan finne gjentagende muligheter til å trekke brukerne naturlig inn underveis i designprosessen vår (fremfor kun på slutten)

• Vi kan raskt avklare feil med forventninger og antagelser vi har gjort om brukere, bruk eller kontekstuelle forhold

• Vi kan lettere ta innover oss tilbakemeldinger på tidlig designforslag fra brukere og ikke etter at vi har designet noe ferdig

• Vi kan benytte datainnsamling, prototyping og evaluering til å kommunisere mellom oss som designere og deltagere som brukere

• Vi kan tilby en bedre oversikt for brukerne (eller kundene) over vår designprosess, underveisresultater og milepæler


En prosess av flere iterasjoner

Behovsanalyse →

kravspesifikasjon

Design →

prototype

Evaluering →

analyse




Funn og konklusjon:

• Får noen svar på

noen spørsmål vi

allerede hadde

• Oppdager nye

spørsmål vi vil

stille

Behovsanalyse →

kravspesifikasjon

Design →

prototype

Evaluering →

analyse




Funn og konklusjon:


noen spørsmål vi

allerede hadde

• Oppdager nye

spørsmål vi vil

stille

Behovsanalyse →

kravspesifikasjon

Design →

prototype

Evaluering →

analyse




Designprosess


Ulikt fokus i designprosessen gir ulike iterasjoner

• Selv om vi jobber med en syklisk prosess gjør man mindre repetisjoner som gjør at hver enkeltiterasjon ikke ser lik ut (i omfang eller sekvens)

• Ikke alltid lett å identifisere nøyaktig iterasjon → som regel har man heller større milepæler underveis (f.eks. endelig persona eller ferdige protyper)

• Så det viktigste for oss når vi bruker UCD er å vite at vi jobber iterativt og hvorfor vi gjør det fremfor å være så opptatt av enkeltiterasjoner

• Som regel gjenspeiler omfang og sekvens i de ulike iterasjonen fokus på ulike deler av designprosessen (f.eks. datainnsamling vs. prototyping)


Så iterasjonene trenger ikke å være identiske…

Designprosess

Funn og konklusjon:


noen spørsmål vi

allerede hadde

• Oppdager nye

spørsmål vi vil

stille

Funn og konklusjon:


noen spørsmål vi

allerede hadde

• Oppdager nye

spørsmål vi vil

stille


…fordi ulike iterasjoner har ulike formål og fokus

Hva har vi lært?

• Behovsanalyse og

kravspesifikasjon

som input til hva vi

bør fokusere på

under prototyping

• Nye forhold – f.eks.

kontekstuelle – vi

ikke var klar over

som må adresseres

Hva har vi lært?

• Validering av

hvorvidt vi designer

den riktige løsningen

og hvorfor noe

fungerer og ikke

• Nye forhold – f.eks.

bruksutfordringer –

som påvirker

helhetlig opplevelse

Designprosess

Datainnsamling

Prototyping

Evaluering

Datainnsamling

Prototyping

Evaluering

Datainnsamling

Prototyping

Evaluering


Så hva skal hver av iterasjonene fokusere på?

Funn og konklusjon:


noen spørsmål vi

allerede hadde

• Oppdager nye

spørsmål vi vil

stille

Funn og konklusjon:


noen spørsmål vi

allerede hadde

• Oppdager nye

spørsmål vi vil

stille

Designprosess

?

Hva ønsker vi å lære?

• Hva er formålet?

• Hva er det vi ikke

vet nok om?

• Hvordan kan vi

validere at vi er på

rett spor?

?




vet nok om?

• Hvordan kan vi


rett spor?

?




vet nok om?

• Hvordan kan vi


rett spor?


Hva avgjør hva vi vil lære mer om i hver iterasjon?

• Husk på alle hvorfor- og hvordan-spørsmålene vi har stilt i løpet av semesteret:

• Hvorfor datainnsamling, hvorfor prototyping, hvorfor evaluering?

• Hvordan kan vi i det hele tatt gjøre datainnsamling, prototyping og evaluering?

• Sentrale spørsmål vi kan bruke som utgangspunkt:

• Formål – hva er det vi trenger å lære mer om?

• Antagelser – hva er det vi tar for gitt uten videre undersøkelser?

• Begrensninger – hvilke begrensninger må ta hensyn til?

• Brukerinvolvering – hvem kan vi involvere og i hvilken grad?


Hva avgjør hva vi vil lære mer om i hver iterasjon?

• Det handler også om hva studiens overordnede formål er → hva slags problem/utfordring i samfunnet ønsker vi å adressere?

• Hvilke aktiviteter må vi inkludere og i hvilken grad for å få svar på det vi lurer?

• Hvilke verdier og perspektiver opptar dere som designere/forskere og hva dere ønsker å vektlegge?

• Hva tilsier teori, litteratur, statistikk og eksisterende forskning at vi bør være opptatt av?


Hva bør vi fokusere på når vi reflekterer?

• Alle obligatoriske oppgaver ber dere om å rapportere og reflektere rundt arbeidet deres

• Dette er ment å være mer enn bare en deskriptiv gjennomgang av handlingsforløp

• Hva er viktig når det skal reflekteres?

• Hva var det vi ville lære om?

• Hvordan gikk vi frem for å gjøre det?

• Hva fant vi ut og var det egentlig svar på det vi lurte på?




vet nok om?

• Hvordan kan vi


rett spor?

Funn og konklusjon:


noen spørsmål vi

allerede hadde

• Oppdager nye

spørsmål vi vil

stille

Datainnsamling

Prototyping

Evaluering


Konkrete spørsmål dere kan prøve dere på

• Hvis dere ser tilbake på oblig 2-4:

1. Hva er det som var bestemt av obligteksten med tanke på studie, formål, prosess, iterasjon, aktiviteter, metoder, teknikker etc.?

2. Hva annet enn det du valgte å gjøre er det som kan inngå i en designprosess?

3. Hvilke begreper, utfordringer, antagelser etc. gjelder på tvers av faser, aktiviteter, iterasjoner og prosesser?

• Hvis dere gjør dette kan dere vise dette til meg eller gruppelærer og vi kan se på det sammen og se om vi synes det er en fornuftig refleksjon


Repetisjon av utvalgte nøkkelbegreper(Kognisjon, dimensjoner, tjenestedesign)


Repetisjon: Kognisjon(Forelest uke 2 – forstå bruk og datainnsamling, 25.08.20, lysark 11-23)

• Interaksjon med teknologi involverer kognitive prosesser hos brukeren og vi ønsker å ta hensyn til både kognitive prosesser og begrensninger

• Hjelper oss med å vite hva vi kan forvente av brukeren, samt hjelper oss med å identifisere/forklare utfordringer brukeren møter i interaksjonen

• Kognisjon, eller kognitive prosesser, referer til alle mentale handlinger og prosesser som utgjør vår tankedannelse og problemløsning (lysark 14)

• Beskriver hvordan mennesker tar til seg, oppbevarer og anvender informasjon, samt hvordan vi resonnerer, tolker situasjoner og skaper meninger

• Eksempler på kognitive prosesser: Oppmerksomhet, minne og hukommelse, persepsjon og gjenkjenning (les mer på lysark 16-25)

• Overordnede problemstillinger relevante for eksamen:

• Hvilken rolle spiller kognisjon i ulike deler av vårt arbeid som designere?

• Hvordan får kognitive prosesser en konsekvens for hvordan vi går frem med prototyping og design?


Repetisjon: Kognisjon


Repetisjon: Dimensjoner(Forelest uke 6 – design, prototyping og konstruksjon, 22.09.20, lysark 32-33)

• Prototyping involverer som regel at designforslaget fokuserer på enkelte deler av vår forespeilede endelige løsning – vi kan ikke prototype alt

• Dimensjoner beskriver ulike aspekter vi kan prototype og hjelper oss med å avgrense og kommunisere hva vi har vært opptatt av med prototypen

• Som regel henger valg av dimensjoner sammen med hva vi har utledet av behov og fokusert på ved etablering av krav

• Vi kan prototype ulike deler av forespeilet løsning, f.eks. tekniske forhold, arbeidsflyt, skjermlayout, interaksjon, kritiske områder etc. (lysark 34)

• Eksempler på dimensjoner: utseende (størrelse, farge, form, fasong), interaktivitet (input, output, informasjon), data (lagring, tilgang, personvern)


• Hvilken rolle spiller dimensjoner for oss når vi skal prototype?

• Hvordan henger dimensjoner sammen med øvrige prototypingsbegreper (oppløsning, kompromisser, grensesnittmetaforer etc.)?


Repetisjon: Dimensjoner


Repetisjon: Tjenestedesign(Forelest uke 9 – tjenestedesign, 13.10.20, lysark 8-53)

• Etter hvert som vi designer flere og flere tjenester (fremfor produkter) har tjenestedesign vokst frem som en populær tilnærming til design

• Tjenestedesign handler om design av hele tjenesten hvor kunden og selskapet har en sentral rolle i prosessen (lysark 21)

• Fokus på tjenesterelaterte elementer, f.eks. kundereisen, brukeropplevelser og touchpoints (steder, produkter, prosesser, mennesker) (lysark 27)

• Design av tjenester er vanskelig fordi vi har en rekke latente utfordringer: mer uhåndgripelig, opplevelsessentrert, følelsesbasert etc. (lysark 29-38)

• Sentrale begreper: touchpoints, experience prototyping, customer journey map


• Hvordan er tjenestedesign likt og forskjellig fra UCD? (f.eks. lysark 51-52)

• Hva kjennetegner tjenestedesignprosesser med tanke på latente utfordringer og metoder man benytter? (f.eks. lysark 39)


Repetisjon: Tjenestedesign

Documents

IN1050 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Refleksjon ......utforming av grafiske elementer som kan bidra til økt forståelse gjennom alle typer konsistens, dvs. estetisk,