Embed Size (px)
Citation preview
Fagplan 2013 - 2014for Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning
Deltid
Planen gjelder for 2., 3. og 4. trinn i studieåret 2013 - 2014.
Planen bygger på Rammeplan for Førskolelærerutdanningenfastsatt 3.april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet.
Godkjent av dekan 30.04.2010Sist oppdatert 02.04.2013
Innholdsfortegnelse
1. Om studiet......................................................................................................................3
1.1 Overordnet målsetting for studiet.................................................................................5
1.2 Studiemodell og studieorganisering.............................................................................6
1.3 Veiledning og vurdering................................................................................................8
1.4 Vilkår for fritak og innpassing av studier.......................................................................9
1.5 Studentenes medvirkning i utviklingen av studiet.........................................................9
1.6 Obligatorisk undervisning.............................................................................................9
1.7 Regler for organisering av studieløp..........................................................................10
1.8 Skikkethetsvurdering..................................................................................................10
1.9 Forbehold om endringer.............................................................................................10
1.10 Grunnlagsdokument for studiet................................................................................11
2. Emnebeskrivelser.........................................................................................................12
2.1 Pedagogikk (45 studiepoeng).....................................................................................12
2.1.1 Pedagogikk 1. studieår (15 studiepoeng)................................................................14
2.1.2 Pedagogikk 2. studieår (10 studiepoeng)................................................................17
2.1.3 Pedagogikk 3. studieår (10 studiepoeng)................................................................20
2.1.4 Pedagogikk 4. studieår (10 studiepoeng)................................................................23
2.2 Drama (10 studiepoeng).............................................................................................26
2.3 Musikk (10 studiepoeng)............................................................................................29
2.4 Religion, livssyn og etikk (10 studiepoeng)................................................................31
2.5 Norsk (15 studiepoeng)..............................................................................................33
2.6 Matematikk (10 studiepoeng).....................................................................................37
2.7 Forming (10 studiepoeng)..........................................................................................41
2.9 Naturfag med miljølære (10 studiepoeng)..................................................................44
2.10 Fysisk fostring (10 studiepoeng)..............................................................................48
2.11 Samfunnsfag (10 studiepoeng)................................................................................51
2.12 Natur (5 studiepoeng)...............................................................................................54
2.13 Kultur (5 studiepoeng)..............................................................................................56
3. Fordypningsemner.......................................................................................................58
4. Plan for praksisopplæringen.........................................................................................59
4.1 Praksisfeltet som læringsarena..................................................................................59
4.2 Administrative retningslinjer for praksis......................................................................59
4.3 Regler og prosedyrer..................................................................................................61
4.4 Samarbeidspartnere i praksisopplæringen -ansvarsfordeling....................................64
4.5 Veiledning i praksisperioden......................................................................................66
4.6 Vurdering av praksis...................................................................................................67
4.7 De fem kompetanseområdene...................................................................................68
4.8 Studentens arbeid i praksis........................................................................................70
4.9 Praksisperiodene i studieåret 2012-2013...................................................................72
Vedlegg 1 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.....................................79
Vedlegg 2 Reglement for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultet.....................83
2
1. Om studiet4. juni 2012 fastsatte Kunnskapsdepartementet ny Nasjonal forskrift for rammeplan for barnehagelærerutdanning. Den nye forskriften trer i kraft høsten 2013, noe som medfører at det vil være parallelle studieløp med førskolelærerutdanning og barnehagelærerutdanning frem til og med studieår 2015 – 2016. For studieår 2013 – 2014 vil ny utdanning tre i kraft for 1. trinn, mens 2., 3. og 4. trinn vil gå etter gammel ordning. Navnet Førskolelærerutdanning er endret til Barnehagelærerutdanning.
Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Utdanningen skal gjøre studentene skikket til å kunne delta aktivt i debatten om og utviklingen av gode barnehager for alle barn, i dagens og morgendagens samfunn. Førskolelærerutdanningen legger derfor stor vekt på teoretisk og praktisk kunnskap slik at studentene skal kunne observere og delta i barns aktiviteter, noe som er en forutsetning for å kunne utvikle barnehagens faglige innhold og arbeidsformer. Emnene i førskolelærerutdanningen skal gi faglig kunnskap og innsikt i en helhetlig læringsforståelse der omsorg, lek og læring er naturlige elementer. Pedagogikk er et gjennomgående emne i alle fire årene. De andre emnene går over ett studieår.
Bachelorstudium på deltid er fireårig, og utgjør 180 studiepoeng. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar fordypningsdel på 30 studiepoeng.
Deltidsutdanningen utmerker seg med noen spesielle kvaliteter. Organiseringen av studiet i flere dagers sammenhengende obligatoriske samlinger gjør det mulig å gå i dybden på det tematiske innholdet ved hjelp av ulike arbeidsformer. Det siktes til mulighet for å gå dypere inn i fagstoffet gjennom individuelle litteraturstudier i forkant, forelesninger på selve samlingen (eventuelt nettbasert), utprøving i eget praktisk barnehagearbeid og bearbeiding av erfaringer i forbindelse med etterlesninger/seminararbeid i påfølgende samling. I tilknytning til hver samling legges det opp til diskusjoner om hvordan studentene på egenhånd kan arbeide med aktuelt pensumstoff i perioder mellom to samlinger.
Praksisopplæring med omfang tilsvarende 20 uker er integrert i studiet.
Førskolelærerutdanning - deltid gir rett til bachelorgrad etter fire år. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere også tilsettes for arbeid på første til fjerde årstrinn i grunnskolen.
Førskolelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger bygger på Rammeplan for Førskolelærerutdanningen fastsatt 3. april 2003.
LæringsutbytteEtter fullført førskolelærerutdanning skal studenten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene under de tre kategoriene må ses i sammenheng da flere tema kunne vært nevnt i mer enn en kategori.
1.1.1.1 Kunnskaper Studenten
• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
3
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
1.1.1.2 Ferdigheter Studenten
• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling • kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og
forutsetninger • kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns
skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring • kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne
læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling
1.1.1.3 Generell kompetanse Studenten
• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
• Kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer
4
1.1 Overordnet målsetting for studietFørskolelærerutdanninga kvalifiserer for arbeid med barn i barnehagen. Den nasjonale Rammeplan for førskolelærerutdanningen (Utdannings- og forskningsdepartementet 2003) inneholder 5 kompetanseområder som skal utvikles gjennom studiet.
Faglig kompetanse: Kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag.
Didaktisk kompetanse: Evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak.
Sosial kompetanse: Forståelse av betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning.
Endrings- og utviklingskompetanse: Evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen.
Yrkesetisk kompetanse: Evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåte og over etiske utfordringer i yrket.
5
1.2 Studiemodell og studieorganisering
1. Studieår 2. Studieår 3. Studieår 4. Studieår
Høst VårSt
udie
poe
Høst Vår
Stud
iepo
e
Høst Vår
Stud
iepo
e
Høst Vår
Stud
iepo
e
Peda-
gogikk
BFD100
Peda-
gogikk
BFD100
15 Peda-
gogikk
BFD101
Peda-
gogikk
BFD101
10 Peda-
gogikk
BFD102
Peda-
gogikk
BFD102
10 Peda-
gogikk
BFD103
10
Norsk
BFD210
Norsk
BFD210
15 Naturfag
BFD230
Naturfag
BFD230
10 Natur
BFD150
5
Drama
BFD110
Drama
BFD110
10 Mate-
matikk
BFD 220
Mate-
matikk
BFD
220
10 Fysisk
fostring
BFD140
Fysisk
fostring
BFD140
10 Valgt fordypning ellerutvekslings-studium
30
Musikk
BFD130
Musikk
BFD130
10 Sam-
funnsfag
BFD350
Sam-
funnsfag
BFD350
10
Religion, livssyn og etikk (RLE) BFD200
Religion, livssyn og etikk (RLE) BFD200
10 Forming
BFD120
Forming
BFD120
10 Kultur
BFD160
5
Praksis Barne-hage
BFDP10
4 uker
0 Praksis Barne-hage
BFDP20
4 uker
Praksis Grunn-skole
BFDP25
1 uke
0 Praksis Barne-hage
BFDP30
5 uker
0 Praksis Barne-hage
BFDP40
3 uker
Praksis Fordyp-ning
BFDP45
3 uker
0
Sum (180) 45 45 45 45
6
Tema i undervisningen1. studieår
I det første studieåret vektlegges danning gjennom lek, barns medvirkning, læring og barns utvikling. Disse temaene står også i fokus i den første praksisperioden.
2. studieår
I det andre studieåret vektlegges ledelse, samspill og det kulturelle mangfold.. Ledelse og samspill er sentralt i den andre praksisperioden.
I andre studieår inngår emnet ”Sammenheng barnehage – skole”. Emnet er knyttet til praksis i grunnskolen, og fagene norsk, matematikk og pedagogikk har et særskilt ansvar. ”Sammenheng barnehage – skole” innebærer også en flerfaglig oppgave i tilknytning til praksis.
3. studieår
I det tredje studieåret vektlegges førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet. Studentene skal utvikle kunnskaper og kompetanse om didaktikk, profesjonalitet, det å være veileder, yrkesetikk og etisk omsorg. Studieåret inneholder også et tema om barnevern og tverretatlig samarbeid, og inkluderer et samarbeidsprosjekt med studenter på barnevernspedagogstudiet, i grunnskolelærerutdanningen og studenter ved helsesøsterutdanningen. I dette temaet inngår et seminar om vold og seksuelle overgrep mot barn.
4. studieår
I det fjerde studieåret vektlegges ”den inkluderende barnehagen” og barnehagen som lærende organisasjon. Studentene skal gjennomføre et Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen i tilknytning til praksisperioden.
Natur og kulturStudenten skal ta ti studiepoeng i emnene Natur og Kultur. Natur er knyttet opp til fagene fysisk fostring, naturfag og forming. Kultur er knyttet opp til fagene religion, livssyn og etikk (RLE), samfunnsfag og drama/musikk. Kultur er lagt til 3. studieår, Natur til 4. studieår. Emnene har et omfang på 2 uker.FordypningSiste studieår består av en valgbar fordypning på 30 studiepoeng. Kapittel 3 gir oversikt over fordypninger som har vært gjennomført de siste årene.
Praksisfeltet som læringsarenaBåde i emnene og i praksisperiodene skal studenten arbeide med å utvikle en mangfoldig yrkeskompetanse. Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings – og forskningsdepartementet beskriver fem kompetanseområder for studentens utvikling i studiet: faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse.
Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for fagstudiene.
InternasjonaliseringMobilitet på tvers av landegrenser er et fremtredende trekk ved den verden vi lever i. Kommende førskolelærere må kunne orientere seg og delta aktivt i et flerkulturelt samfunn. De må kunne reflektere over hvordan vilkårene for oppdragelse endrer seg. De skal også være i stand til å utforme barnehagens innhold slik at behovene til barn med ulik etnisk, kulturell og språklig
7
bakgrunn blir ivaretatt. Disse nye utfordringer gjør det ønskelig at flere studenter tar deler av sin utdanning i utlandet.
Lærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner som gir lærerutdanning (hovedsakelig i Europa), og tegnet bilaterale avtaler om student- og lærerutveksling. Studentene kan velge Komparativ pedagogikk som fordypningsemne i
4. studieår (8. semester). Fordypningen innebærer et 3 måneders opphold ved en av våre samarbeidsinstitusjoner. I denne fordypningen velger studentene studieemner på 20 studiepoeng fra et lærerutdanningsprogram hos en av våre samarbeidspartnere. Etter utenlandsoppholdet returnerer studentene til UiS for å utarbeide en komparativ semesteroppgave (10 studiepoeng).
Det vil også være mulighet for å ta kortere kurs- eller praksisopphold i utlandet. Slike utenlandsopphold skal forhåndsgodkjennes av instituttleder. Arbeidsoppgaver som er knyttet til utenlandsopphold skal i prinsippet erstatte arbeidskrav som blir gitt i samme tidsrom ved UiS. Arbeidskrav som er en del av prøving, må imidlertid gjennomføres i tillegg til de arbeidsoppgavene som studenten utfører under utenlandsoppholdet.
Søknadsprosedyre og opptaksvilkår for utenlandsopphold vil bli kunngjort ved oppslag og på nettsider.
Egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisningFølgende tolkning av forskrifter for egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning er fastsatt av Dekan ved Det humanistisk fakultetet (24. mai 2006):
”Dekanen tolker forskriften slik at dersom det legges opp til ekskursjoner, studiereiser eller forflyttet undervisning som er forbundet med økonomiske utgifter for studentene, skal det gis et alternativt undervisningstilbud”.
Skriftlige innleveringer Skriftlige innleveringer skal skrives etter følgende mal:
Skrifttype Times New Roman 12. pkt Linjeavstand 1.5 Marg 2.5 cm.
Emne- eller semesterplanen oppgir oppgavens omgang (antall sider eller ord). Det godtas et avvik på 10 % i begge retninger.
Forventet arbeidsinnsatsEt studieår i deltids førskolelærerutdanning er på 45 studiepoeng. Forventet arbeidsinnsats i studiet er omlag 30 timer per uke.
1.3 Veiledning og vurderingVeiledningsformer vil variere gjennom hele studiet alt etter oppgaver og undervisningsorganisering. En generell progresjon vil likevel gå fra å gi studieveiledning som innebærer rådgiving, til å selvstendiggjøre studentene. Det betyr både at studentene etter hvert blir seg bevisst sitt eget faglige ståsted, at de er i stand til å korrigere seg selv og at de tar ansvar for tilegnelse og bearbeiding av kunnskaper. Denne utviklingen vil skje både i det enkelte fag, og i studiet som helhet.
Arbeids- og vurderingsformer i utdanningen skal være forskningsbaserte og samtidig yrkesrettet og praksisnære. Det legges til rette for undervisning og vurderingsformer som hjelper studentene til å integrere praksiserfaringer og teoretiske kunnskaper fra ulike fag. Målet er at studentene ikke
8
bare skal gjennomgå en faglig, men også en personlig utvikling gjennom førskolelærerutdanningen.
Studentene skal gjennom hele studiet vurderes etter oppsatte mål for studiet. Studentene vurderes av faglærere, praksisveileder og eksterne sensorer.
Ved vurdering av arbeidskrav gjennom studieåret benyttes både karakteren godkjent/ikke godkjent og graderte karakterer (A-F hvor A er høyeste karakter og F er stryk). For avsluttende vurdering brukes graderte karakterer. Praksis vurderes med bestått/ikke bestått. Det gjøres nærmere rede for vurderingsformer i den enkelte emneplan.
Gjeldene forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger, som ligger på Universitetets hjemmeside, og Reglement for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultetet 15.02.2006 som er vedlagt denne planen, gjelder for alle innleveringer i studiet.
Prøving og vurdering bygger på de prinsipper, og omfatter de områder, som går frem av Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings – og forskningsdepartementet.
1.4 Vilkår for fritak og innpassing av studier Utdanning fra andre universitet og høgskoler kan gi grunnlag for fritak eller innpassing i førskolelærerutdanningen. Studenter som planlegger å fullføre førskolelærerutdanning med utdanning fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike valg av studieveileder ved Universitetet i Stavanger. Søknad om fritak eller innpassing sendes til universitetet. Kunnskapsdepartementet kan fastsette nærmere regler for fritak og innpassing.
1.5 Studentenes medvirkning i utviklingen av studietStudentene er representert i fagutvalg og trinnråd. Fagutvalgene drøfter saker av relevans for emnenes gjennomføring i samsvar med fagplanen. Her har studentene to representanter fra hver seminargruppe. Trinnrådets funksjon er å være et samarbeidsorgan som skal sikre størst mulig grad av sammenheng og koordinering mellom pedagogikk, praksis og de øvrige emnene. Studentene er representert med en student fra hver seminargruppe.
Fagutvalgene har en sentral rolle i evaluering av studiet og det enkelte emne. Fagutvalg drøfter bl.a. tidligdialog og sluttvurdering, og bør i tillegg ha minst ett møte hvert semester med evaluering som hovedtema. Det skrives referat fra møtene.
Studentene er også representert i Instituttstyret. Styret består av representanter for faglig og administrativt de tilsatte og studentrepresentanter. Styret tar avgjørelser i saker som vedrører studieorganisering og innhold, studiekvalitet og videreutvikling av studietilbudene på instituttet.
Det gjennomføres studentevaluering av alle emner i førskolelærerutdanningen. I tillegg til løpende evaluering gjennomføres tidligdialog som foregår tidlig etter studiestart, møter i fagutvalgene og evaluering ved avslutning av studiet/faget/emnet.
1.6 Obligatorisk undervisningDet er krav om obligatorisk tilstedeværelse i samlingene for deltidsstudiet. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i kompetansekravene i førskolelærerutdanningen (jf kapittel 1.1), og bygger på den forståelse at mange av disse kompetanseområdene bare kan utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere.
Obligatorisk tilstedeværelse krever minimum 80 % tilstedeværelse for at studenter skal få endelig karakter i et emne. Det gis til vanlig ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse, selv om fraværet skyldes sykdom eller andre tvingende grunner.
9
For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperioden gjelder plikt om 80 % tilstedeværelse. Studenter med for stort fravær i praksis vil ikke kunne følge normert studieprogresjon.
Instituttleder har fullmakt til å vurdere søknader i forbindelse med avvik fra krav om tilstedeværelse ved obligatoriske undervisning.
1.7 Regler for organisering av studieløp1. Studenter i førskolelærerutdanningen følger det studieprogrammet som universitetet
setter opp for hele studieløpet.
2. Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan innvilge søknader om endringer i utdanningsplanen. (gjeldene Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger).
3. Studenter som stryker i praksis, kan som hovedregel ikke gå videre til neste studieår.
4. Obligatoriske arbeidskrav reguleres av Reglement for prøving ved Det humanistisk fakultet (vedlegg 2).
5. For å få avsluttende karakter i et emne som har flere vurderingsdeler må alle vurderingsdelene være bestått.
Instituttleder kan etter grunngitt søknad fra studenten vedta avvik fra bestemmelsene.
1.8 SkikkethetsvurderingUniversitetet har ansvar for å vurdere om førskolelærerstudentene er skikket for yrket. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i de teoretiske og praktiske delene av studiet.
Alle aktørene i førskolelærerutdanninga, både medstudenter, ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved UiS har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette.
Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenter i forhold til skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. Instituttledelsen kan opplyse om hvem som er institusjonsansvarlig.
Skikkethetsvurdering er regulert av Forskrift om skikkethetsvurdering fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høgskoler § 4-10, sjette ledd (vedlegg 1).
1.9 Forbehold om endringerStudenter i førskolelærerutdanningen følger det studieprogram Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning, til enhver tid setter opp for utdanningen.
Alle planer for de enkelte emnene innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for årlig revisjon.
Slike endringer vil eventuelt gjøres før studieåret starter. Studentene informeres på www.uis.no/.
10
1.10 Grunnlagsdokument for studietKunnskapsdepartementet http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd.html?id=586
Kunnskapsdepartementet (2006) Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene.http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-064.html
Kunnskapsdepartementet (2011) RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaverhttp://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Rammeplan_2011/KD_bokmal_Rammeplan_2011_web.pdf
Kunnskapsdepartementet (2006) Temahefter - rammeplan for barnehagen, alle heftene.http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter---rammeplan-for-barnehagen.html?id=498148
Kunnskapsdepartementet (2008) Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/veileder/f-4248%20fra%20eldst%20til%20yngst.pdf
Kunnskapsdepartementet (2009) Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barnevernet. Veileder Q-1162. http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Til%20barnets%20beste%20-%20samarbeid%20mellom%20barnehagen%20og%20barneverntjenesten.pdf
Kunnskapsdepartementet (2003-2004) St.meld. nr.30. Kultur for læring. (Kap. 4 og10)"http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf"
Kunnskapsdepartementet (2006) Rundskriv F – 12/2008B. Innføring av kunnskapsløftet. Om fag – og timefordeling i grunnopplæringa, tilbudsstruktur m.m.http://www.regjeringen.no/upload/KD/Rundskriv/2008/F_12_08_Kunnskapsloeftet_bokmaal_280109.pdfKunnskapsdepartementet (1998) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html
Kunnskapsdepartementet (aktuelle linker om barnehage og skole)http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/barnehager.html?id=1029http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring.html?id=1408
Kunnskapsdepartementet (2010) NOU Norges Offentlige Utredning 2010: 7. Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. http://www.regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf
Kunnskapsdepartementet (2012) NOU Norges Offentlige Utredning 2012:1. Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene.http://www.regjeringen.no/upload/KD/Hoeringsdok/2012/201200556/NOU2012_1_Tiil_barnas_beste.pdf
11
2. Emnebeskrivelser2.1 Pedagogikk (45 studiepoeng) Emnenr.: BFD100, 101, 102, 103
InnledningPedagogikkfaget har et overordnet ansvar for helhet og yrkesretting i førskolelærerutdanningen. Pedagogikk skal være en sammenbindende komponent og faget har en spesiell kopling til praksisopplæringen. Førskolelæreren møter et mangfold av utfordring i sitt pedagogiske arbeid i barnehagen. Gjennom studiet skal studentene utvikle seg både faglig og personlig. Studentens danning gjennom utvikling av kunnskap og metodiske ferdigheter er sentralt. Relasjonen til førskolebarn står i sentrum for arbeidet med faget.
LæringsutbytteStudenten skal etter gjennomført studie:
kunne forstå barn, barndom og pedagogisk arbeid i et relasjonelt perspektiv bygge opp egen kunnskap i spennet mellom pedagogisk teori og praksis kunne planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk virksomhet for det enkelte barn og
barnegruppen i barnehagen kunne skape et godt omsorgs-, leke- og læringsmiljø i barnehagen kunne kommunisere og samarbeide med foreldre og foresatte, øvrige personale og eksterne
samarbeidspartnere være bevisst sin egen rolle som samspillspartner, leder og veileder i barnehagen kunne gjøre selvstendige etiske overveielser, ha et kritisk blikk på og evne til å
videreutvikle egen praksis kunne forstå og bidra til å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon
InnholdDe fem kompetanseområdene er vektlagt i alle fire studieårene, men tyngdepunktene vil variere fra år til år. I det 2. studieåret fokuser pedagogikkfaget på følgende innholdsområder: førskolelæreren som pedagogisk leder, barnehagen og barns oppvekstvilkår, og det kulturelle mangfold. I det 3. studieåret fokuseres det på barnehagen og barns oppvekstvilkår, og førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet. I 4. studieår fokuseres på førskolelærerens rolle i den inkluderende barnehagen. Praksisperioden dette semesteret knyttes til et forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) som gir mulighet til faglig fordypning.
ArbeidsformerUndervisningen vil foregå både i basisgrupper, seminargrupper og hele trinnet. Undervisningen vil variere mellom studentstyrte og lærerstyrte aktiviteter. Gruppearbeid, for- og etterarbeid i tilknytning til praksis samt arbeidskrav er obligatorisk.
Arbeidet med praksisoppgavene skal fremme studentenes evne til refleksjon og pedagogisk tenking. I praksis skal studentene binde sammen teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Studentene skal gjøre seg kjent med at fagets innhold, metoder og evalueringsformer utgjør en helhet.
12
Deler av undervisningen krever obligatorisk tilstedeværelse. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i kompetansekravene i førskolelærerutdanningen, og bygger på den forståelse at mange av disse kompetanseområdene bare kan utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere.
Hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk, fremgår av det enkelte trins semesterplaner.
PrøvingDet vil for alle fire studieårene spesifiseres obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav.
Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
Pedagogikk har et omfang på 45 studiepoeng, 15 studiepoeng første året, deretter 10 studiepoeng i hvert av de påfølgende tre årene. Det er lagt inn avsluttende prøving hvert år.
De ulike prøvingsformene finnes nærmere beskrevet under av det enkelte studieår. Det blir gitt en avsluttende karakter i pedagogikk hvert studieår. Den siste delen av prøvingen i pedagogikk skjer i 7. semester. Se ellers Regler for organisering av studieløp.
LitteraturPensum er på ca. 3000 sider per 45 studiepoeng. Pensumlister er spesifisert for hvert år.
13
2.1.1 Pedagogikk 1. studieår (15 studiepoeng) Emnenr.: BFD100
InnledningStudentene skal i første studieår lære om bilder på barn i et historisk perspektiv, samt kjenne til barnehagen som konstruksjon. Studentene skal videre opparbeide seg kjennskap til spesielt de yngste barna i barnehagen og til deres kultur, samt få en innføring i temaet kjønnsdiskurs.Studentene skal også få kjennskap til barnehagens historie og hvordan samfunnsmessige forhold har påvirket utviklingen opp gjennom tidene. Kunnskap om danning gjennom lek, læring og barns rett til medvirkning vil være grunnleggende for 1. studieår.
LæringsutbytteDanning gjennom lek og medvirkning
Studenten skal etter gjennomført emne: ha kunnskap om barnehagen som pedagogisk institusjon i et historisk perspektiv ha kunnskaper om leketeorier og ulike forutsetninger og former for lek kunne legge til rette for lek som pedagogisk virkemiddel og ha evne til å inngå i lekende
møter med barn kunne reflektere over egen rolle samt relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne kunne legge til rette for barns medvirkning kunne bruke skriving som metode for tolkning av observasjon og fremming av refleksjon
Det utforskende og lærende barnet
Studenten skal etter gjennomført emne: forstå det enkelte barns læring og utvikling i et relasjonelt, sosialt og kulturelt perspektiv ha evne til aktivt deltakelse i lærende og veiledende fellesskap vise evne til å være observerende, utforskende og undrende i pedagogisk arbeid som har
barn i fokus ha kjennskap til rammeplanen for innholdet i og oppgavene i barnehagen (KD 2011) ha kjennskap til utvikling av kjønnsidentitet og likestilling
InnholdDette semesteret har følgende innholdsområder med tilhørende hovedtema:
Danning gjennom lek og medvirkning Forståelsen av barn i et historisk perspektiv Barnehagens pedagogigske idéhistorie Didaktisk tenkning, observasjon Barns medvirkning og Lek De yngste barna i barnehagen Danning Oppgaveskriving og studieteknikk
Det utforskende og lærende barnet
14
Kjønnsdiskurs Barns utviking Veiledning Læring Demokrati i barnehagen
ArbeidsformerInnføringsseminar: Studiet starter med et tverrfaglig seminar hvor målet er at lærere og studenter skal bli kjent med hverandre, samt få innsikt i og forståelse for de læreprosesser de selv er en del av. Skriving vektlegges som metode for refleksjon og dokumentasjon. I tillegg får studentene et innblikk i de ulike fagene og i hva studiet innebærer. Innføringsseminaret er obligatorisk.
Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, observasjon, framlegg og drøfting.
I løpet av året skal studenten gjennomføre veiledet praksis i barnehage hvor praktisk deltagelse og ledelse trening, observasjon og loggføring inngår som en sentral del av læringsutbyttet. All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Faglige tekst besvares individuelt. Omfang: 800 ord (+/-10 %). Vurdering: Bestått/ikke bestått.
Refleksjonsoppgaven besvares individuelt. Omfang: 1000 ord (+/-10 %). Vurdering: Bestått/ikke bestått.
Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (80 %).
Prøving Individuell muntlig prøve. Omfang: Ca. 15 min.
Vurdering: Bokstavkarakter. Karakteren utgjør 50% av endelig karakter i emnet. Skriftlig individuell prøve. Omfang: 4 timer. Vurdering: Bokstavkarakter. Karakteren
utgjør 50 % av endelig karakter i emnet.
Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
Litteratur Totalt omfang ca. 1000 sider.Alvestad, M. (2004). Årsplanarbeid i barnehagen (2. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 4 )
21 s. Askland, L. & Rossholt, N. (2009). Kjønnsdiskurser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap.
1.5 og 3.4 – 3.5) 18 s.Askland, L. (2011). Betydningen av det personlige i en likestillingspedagogikk. I V. Glaser, K.
Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s. 162 – 174). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9) 9 s.
Askland, L. (2011). Kontakt med barn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1-5) 127 s.
15
Askland, L. & Sataøen, S. O. (2009). Utviklingspsykologiske perspektiver på barns oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Del 4: s. 113 – 123, 136 - 156 og del 5: 170 – 204) 64 s.
Drugli, M. B. (2011). Å møte barn med tillit og respekt gjennom å ”se” hele barnet. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s. 199 – 207). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 15) 8 s.
Gjems, L. (2011). Læring i samtaler og samhandling mellom voksne og barn i barnehagen. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s. 71 – 81). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 5) 10 s.
Greve, A. (2010). Utviklingstrekk ved barnehagen i Norge. I Ø. Kvello (Red.). Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen (s. 66-82). Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap. 3) 13 s.
Hart, S., & Schwartz, R. (2008). Fra interaksjon til relasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1 – 3) 132 s.
Knutsdotter Olofsson, B. (1993). I lekens verden. Oslo: Pedagogisk Forum. (S. 11–154) 143 s.Knutsdotter Olofsson, B. (1993). Lek for livet. Valdres: Andresen & Butenchøn AS. (Kap. 1 – 6
og 11) 86 s.Kristiansen, T. (2011). Medvirkning – uendelig vanskelig, fantastisk enkelt! I V. Glaser, K. Hoås
Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s. 188-197). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 14) 9 s.
Løkken, G., & Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s. 199-207). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 15) 8 s.
Løkken, G. & Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen (3. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap 1, 3, og 5) 70 s.
Seland, M. (2011). Individet og fellesskapet. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s. 162-174). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 12) 12 s.
Telhaug, A. O. (2010). Norsk barnehage i et historisk perspektiv. I Ø. Kvello (Red). Målsettinger, føringar og rammer for barnehagen (s. 37-65). Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap. 2) 28 s.
Ullberg, I. (2004). Kommunikasjon og veiledning. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 21-56, 68-74 & 98-134) 77 s.
Vedelser, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-3 & 6-7) 51 s.
Kompendium:Dahlberg, G., Moss, P. & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping – morgendagens
barnehage. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap. 3) 26 s.Dyblie Nilsen, R. (1985). Rollelek. Oslo: Tano. (S. 70 – 86) 16 s.Kinge, E. (2006). Barnesamtaler – det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn
med samspillsvansker. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 2) 33 s.Opdal, P. M. (2010). Dannelsesbegrepet som fundamentalbegrep. I M. Brekke (Red.). Dannelse i
skole og lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1) 10 s.Röthle, M. (2005). Møte med de lekende barna. IS. Haugen, G. Løkken, & M. Røthle (Red.).
Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærmingar. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 7) 17 s.
Röthle, M. (2001). Skjulte forbilder. I: Barnehagefolk nr 4/2001. (S. 48 – 59) 11 s.
16
2.1.2 Pedagogikk 2. studieår (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD101
InnledningStudentene skal i andre studieår utvikle forståelse for hva det innebærer for førskolelæreren å være pedagogisk leder for voksne og barn i barnehagen. Dette krever kunnskaper om og ferdigheter i ledelse. Ledelse må sees i sammenheng med utvikling av relasjonell kompetanse. Studentene skal samarbeide med barn, foreldre og kollegaer som en del av praksisopplæringen. Studentene skal ha kunnskap om vilkår som er av betydning for barns oppvekst og sosialisering i og utenfor barnehagen. Dette innebærer også kunnskap om kulturelt mangfold og flerkulturell forståelse. Studentene skal ha kunnskap om temaet sammenheng mellom barnehage og skole, hvor fagene matematikk, norsk og pedagogikk inngår.
Læringsutbytte Førskolelæreren som pedagogisk lederStudenten skal etter gjennomført emne:
ha kunnskap om pedagogisk ledelse, førskolelærerprofesjonen og egen yrkesidentitet ha kunnskap om å se barnet som subjekt ha evne til refleksjon og i tillegg kunne begrunne det pedagogiske arbeidet ut fra teori og
praksis
Barnehagen og barns oppvekstvilkårStudenten skal etter gjennomført emne ha kunnskap om:
sosialiseringsprosesser og barns oppvekstvilkår i dagens samfunn barn og digital teknologi vilkår for foreldresamarbeid relasjoner og samspill i barnegruppen sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole den mangfoldige barnehagen
Det kulturelle mangfoldStudenten skal etter gjennomført emne ha kunnskap om:
kulturelt mangfold som ressurs i pedagogisk arbeid flerkulturell oppvekst og identitetsdannelse
Innhold Dette semesteret har tre innholdsområder med til sammen ti hovedtema:
Førskolelæreren som pedagogisk leder pedagogisk ledelse barns medvirkning
Barnehagen og barns oppvekstvilkår oppvekstvilkår og sosialisering medier og digital teknologi i barnehagen samarbeid med hjemmet samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM)
17
Det kulturelle mangfold den mangfoldige og flerkulturelle barnehagen ulike perspektiver for en ny tid
ArbeidsformerArbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, fremlegg, drøfting, observasjon og prosjekter.
All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk.
I løpet av året skal studenten gjennomføre veiledet barnehagepraksis og veiledet praksis i grunnskolen.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Første faglige tekst utarbeides individuelt. Omfang: 1500 ord (+/-10 %).
Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Andre faglige tekst utarbeides individuelt. Omfang: 1500 ord (+/-10 %).
Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (80 %). Praksisoppgave
I forbindelse med grunnskolepraksis får studentene en praksisoppgave som omfatter de tre fagene matematikk, norsk og pedagogikk. Denne skal gjøres i gruppe. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Omfang: 2000 ord (+/-10 %).
Prøving
Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Omfang: 2500 ord (+/-10 %). Vurdering: Bokstavkarakter.
Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
LitteraturTotalt ca. 600 siderBae, B. (2009). Å se barn som subjekter – noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I S. Mørreaunet,
V. Glaser, O. Lillemyr & K. Hoås Moen (Red.), Inspirasjon og kvalitet i praksis. Oslo: Pedagogisk forum. (Del 1, s. 18 – 39). 21 s.
Berge, A. & Alvestad, M. (2007). Å bygge bro mellom barnehage og skole. I T. Moser & M. Röthle (Red.), Ny rammeplan – ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. (S. 182 – 194). 12 s.
.Bø, I. (2002). Foreldre og fagfolk. Foreldrenes og samarbeidets vilkår. Oslo: Universitetsforlaget.
(Kap. 1 – 2, 7 og 9 – 11). 100 s. Frislid, M. E. (2006). Å lære seg å lære – Grunnlag også for lese- og skrive og
matematikkopplæring. I M. E. Frislid & H. Traavik (Red.), Boka om GLSM –
18
Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3 & 11). 50 s.
Gjervan, M., Andersen, C. & Bleka, M. (2006). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (Kap. 3). 33 s.
Skogen, E., Haugen, R., Lundestad, M. & Slåtten, M. V. (Red.). (2005). Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1, 3 , 4, 6 & 8). 125 s.
Solli, K. A. & Andresen, R. (2012). «Alle skal bli sett og hørt»: barnehagepersonalets synspunkter på inkludering. I A. L. Arnesen (Red.), Inkludering: perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 8). 19 sider.
Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1–3 & 5– 7). 57 s.
Kompendium:Bø, I. (2000). Barnet og de andre: nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. (3. utg.). Oslo:
Universitetsforlaget. (Kap. 6). 19 s. Fuglestad, O. L. & Lillejord, S. (Red.). Pedagogisk ledelse - et relasjonelt perspektiv. Bergen:
Fagbokforlaget. (Kap. 4). 20 s. Frønes, I. (2011). Moderne barndom. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. (S. 33-40, 70-87 &
132-141). 35 s.Jernes, M. & Engelsen, K. S. (2012). Stille kamp om makten. En studie av barns interaksjon i
digital kontekst i barnehagen. Nordic Studies in Education, 32(3-4), 281-296. 14 s.Kitching, M. L. & Magnusson, I. (1994). Bedre foreldresamtaler: å utvikle dialoger med foreldre i
barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap. 4). 33 s.Lauritsen, K. (2011). Barnehagen i kulturell endring – tilpassing og motstand. I T. Korsvold
(Red.), Barndom, Barnehage, Inkludering. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 2). 18 s.Sommar, D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten – nye
perspektiver. I J. B. Johansen & D. Sommar (Red.), Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1). 32 s.
Stephen, C. & Plowman, L. (2012). Veiledet samspill i barnehagen: undersøkelse av hvordan voksne kan støtte barns læring med digitale medier. I H. Jæger & J. K. Torgersen (Red.), Medialisert barndom: digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 126-143). 13 s.
2.1.3 Pedagogikk 3. studieår (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD102
19
InnledningDet overordnete målet tredje studieår er at studentene skal utvikle bevissthet og kunnskaper om profesjonalitet og yrkesetikk. Studentene skal tilegne seg kompetanse som gjør dem i stand til å bidra med ny pedagogisk kunnskap til framtidens barnehage. Studentene skal opparbeide kompetanse på planlegging, gjennomføring og evaluering av pedagogisk arbeid i barnehagen.
LæringsutbytteFørskolelærerens pedagogiske profesjonalitet Studenten skal etter gjennomført emne:
ha didaktisk kompetanse og kompetanse i planarbeid ha kompetanse om yrkesetisk bevissthet ha et kritisk blikk på sammenhengen mellom egen uttalt og anvendt praksisteori ha evne til å reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis ha kunnskap om ulike veiledningsmetoder og veiledningens betydning for utviklingen av
pedagogisk kvalitet ha kunnskap om tverretatlig samarbeid
Innhold
Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet selvrefleksjon og læring i tilknytning til eget praktisk pedagogisk arbeid og faglig ståsted didaktisk arbeid i barnehagen: årsplanarbeid, rammeplanarbeid, vurdering og
prosjektarbeid veiledning yrkesetikk og etikk i arbeid med barn tverretatlig samarbeid overgrep og omsorgssvikt
ArbeidsformerArbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom selvstudium av litteratur, gruppearbeid, individuelt arbeid, diskusjoner, observasjon, veiledning, prosjekter og studentfremlegg.
I løpet av året skal studenten gjennomføre veiledet praksis i barnehage hvor praktisk deltagelse og ledelse trening, refleksjon over egen person gjennom møte med andre i faglig drøfting, veiledning og samarbeid med foresatte inngår som en sentral del av læringsutbyttet.
All studieaktivitet bygger på arbeidsformene i første og andre studieår. I dette semesteret er det lagt inn flere tema som forutsetter samarbeid med andre fag og praksis. Nærmere presisering av arbeidsform i disse flerfaglige temabolkene vil bli gitt i semesterplanen.
Semesteret inneholder temaet barnevern/tverretatlig samarbeid og inkluderer et samarbeidsprosjekt med studenter på barnevernspedagogstudiet og grunnskolelærerutdanningen. I dette temaet inngår et seminar om vold og seksuelle overgrep mot barn. Temaet er obligatorisk.
All undervisning i pedagogikk i den samlingsbaserte utdanningen er obligatorisk.
20
Obligatorisk undervisningsaktivitet
1) Gruppebasert faglig tekst (omfang: 1500 ord (+/-10 %). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
1) Individuell praksisbasert faglig tekst (omfang 1500 ord +/- 10 %). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
2) 2) Individuelt fremlegg av faglig tekst (omfang 1000 ord +/- 10 %) i gruppe og respons på medstudenters fremlegg av fagtekster i gruppe. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
11. Prøving og vurdering
Vurderingsform Vekting Omfang/varighet Hjelpemidler Vurdering
Individuell muntlig eksamen
100 % 30 min. Ingen A-F
Godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet er et vilkår for å få endelig karakter i kunnskapsområdet.
Litteratur
Totalt ca. 520 siderAlvestad, M. (2004). Årsplanarbeid i barnehagen (2. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 2 &
3). 46 s.Eide, S. B., Grelland, H. H., Kristiansen A., Sævareid, H. I. & Aasland, D. G. (2008). Til den
andres beste: en bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap.1-2 & 4). 41 s.
Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente: Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I T. Moser & M. Pettersvold (Red.), En verden av muligheter fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9). 20 s.
Lingås, L. G. (2011). Etikk for pedagoger. Oslo: Gyldendal akademiske. (Kap. 7 & 8). 34 s. Søftestad, S. (2008). Avdekking av seksuelle overgrep: veier ut av fortielsen. Oslo:
Universitetsforlaget. (Kap. 1 & 2). 33 s. Tholin, K. R. (2003). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Oslo: Abstrakt Forlag AS. (Kap. 3–7).
97 s.Tholin, K. R. (2007). Om omsorg og medvirkning. I T, Moser & M, Röthle (Red.), Ny
rammeplan – ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. (S. 149- 164). 15 s.
Kompendium:
21
Boge, M., Markhus, G., Moe, R. & Ødegaard, E. E. (2009). Læring gjennom veiledning: meningsskapning i grupper (2. utg.). [Bergen]: Fagbokforlaget. (Kap. 3, s. 49-69) 20 s.
Evenshaug, O. & Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi (4. utg.). [Oslo]: Gyldendal. (Kap. 17). 15 s
Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere (4. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 7). 23 s.
Heltne, H. & Steinsvåg, P. Ø. (2011). Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 & 3). 19 s.
Hærem, E. & Aadnesen, B. (2008). Barnevernets undersøkelse (2. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. ( Kap. 2). 23 s.
Kinge, E. (2012). Tverretatlig samarbeid omkring barn: en kilde til styrking og håp? Oslo: Gyldendal akademiske. (Kap. 7 & 8). 25 s.
Kanestad, M. (2011). Gjensidighet i tillit og respekt. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner: formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 16). 10 s.
Samuelsson, I. P. & Sheridan, S. (2000). Grobunn for læring. Perspektiver og holdninger i læreplan for barnehagen. Oslo: Sebu forlag. (Kap. 4-6). 20 s.
Röthle, M. (2000). Temaarbeid på norsk. I B. Kennedy. Glassfugler i skyene. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 11 – 30). 19 s.
Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Oslo: Abstrakt Forlag. (Kap. 6). 18 s.Vetleen, A. J. (1996). Empati- en avgrensning og noen forutsetninger. I V. Bunkholt m.fl.
Kunnskap og omsorg: sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningen. Oslo: Tano. (S. 89 – 97). 8 s.
Öhman, M. (1996). Empati – gjennom lek og språk. Oslo: Pedagogisk Forum. (S. 3–49). 18 s.
22
2.1.4 Pedagogikk 4. studieår (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD103
InnledningFjerde studieår er det overordnete målet at studentene skal utvikle bevissthet og kunnskaper om barnehagen som inkluderende organisasjon. Studentene skal opparbeide kompetanse på planlegging, gjennomføring og evaluering av institusjonelle endringsprosesser i en inkluderende barnehage.
LæringsutbytteFørskolelærerens pedagogiske profesjonalitet i en inkluderende barnehage
Studenten skal etter endt emne:
kunne utføre et pedagogisk utviklingsarbeid (PU) i barnehagen kunne vise sammenhengen mellom PU-arbeid og institusjonelle endrings- og
læringsprosesser ha kunnskap om forebyggende arbeid og inkludering
InnholdDette semesteret har et innholdsområde med
Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet i en inkluderende barnehage
førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet i den inkluderende barnehagen utvikle av eget faglige ståsted barnehagen som arena for tilpasset opplæring, spesialpedagogisk hjelp og forebyggende
arbeid i barnehagen
ArbeidsformerAll studieaktivitet foregår i løpet av 7. semester og bygger på arbeidsformene i tidligere studieår. I tilknytting til 3 uker praksis skal studentene gjennomføre et pedagogisk utviklingsarbeid i gruppe som inngår som en komponent i prøvingen. En vesentlig del av PU-arbeidet gjøres i samarbeid med barnehagen i og utenfor praksisperioden.
ArbeidskravDet er obligatorisk frammøte (minimum 80 %) i all undervisning og til veiledning i forbindelse med PU-arbeidet. Planen for PU-arbeidet skal være godkjent før studenten går ut i praksis. I tillegg skal alle studenter gjennomføre et forarbeidsmøte i praksisbarnehagen og medvirke i et framlegg av utviklingsarbeidet i en praksisbarnehage.
Arbeid med selvvalgt litteratur: I tilknytning til PU-arbeidet utarbeider studentene en liste over selvvalgt litteratur på 150 sider. Denne skal godkjennes av faglærer.
23
PrøvingFor å kunne delta i prøvingen i del 1, må praksis være fullført og bestått. Ikke bestått eller ikke fullført praksisperiode innebærer ny praksisperiode og skriving av ny PU-oppgave.
Avsluttende prøving i 7. semester består av to deler, og det gis en samlet karakter for faget.
1. Studentene gjennomfører et PU-arbeidet i gruppe med utgangspunkt i praksisperioden. Omfanget på denne prøvingen er 3000 ord (+/- 10 %). Gruppene velger tema/problemstilling innenfor området pedagogisk profesjonalitet i en inkluderende barnehage. Vurdering: Bokstavkarakter. Denne delen av prøvingen utgjør 40 % av samlet karakter.
2. En muntlig individuell prøve som varer ca. ½ time. Muntlig prøving bygger på PU-arbeidet og tema fra 4. studieår. Vurdering: Bokstavkarakter. Denne delen av prøvingen utgjør 60 % av samlet karakter.
Begge vurderingsdelene må være bestått for å få avsluttende karakter i emnet.
Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
Litteratur Totalt ca 700 sider. Hver student legger selv opp et valgfritt pensum på 150.
Alle med: veiledningshefte. (2006). Løge, I. K. (et al.). Klepp st.: Info vest. 33 s. Borge, A. I. H. (2010). Resiliens: risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal akademiske. (Kap. 1-
3). 48 s. Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving. Oslo: Gyldendal Akademiske. (Kap. 1 – 3). 48 s. Frøyland, S. L. (2005). Er leken for alle? I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.),
Småbarnspedagogikk: fenomenologiske og etiske tilnærminger. Oslo: Cappelen. (Kap. 11). 17 s.
Germeten, S. & Skogen, E. (2011). Grobunn for læring: dokumentasjon i barnehage og skole. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 3 s. 45-58 & kap. 6). 32 s.
Kvistad, K. & Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelens Akademiske forlag. (Kap. 2-8). 176 s.
Lesesenteret UiS (2003). TRAS håndbok. (S. 40-63). 23 s.Løkken, G. & Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen. Oslo:
Universitetsforlaget. (Kap. 6 & 7). 27 s.Sjøvik, P. (2007). En barnehage for alle: spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.).
[Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 6 & 8 - 9). 53 s. Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2 og 4). 17
s.
Kompendium:
Gjems L. (2010). Kartlegging av barns språk: godt for hvem – godt for hva? Nordisk barnehageforskning, vol 3, no 3 (s. 175 – 182). 8 s.
Hiim, H. (2010). Pedagogisk aksjonsforskning: tilnærminger, eksempler og kunnskapsfilosofisk grunnlag. Oslo: Gyldendal Akademiske. (Kap. 3). 7 s.
24
Lyngseth, J. E. (2010). Forebyggende muligheter ved dynamisk språkkartlegging med Tras– observasjoner i barnehagen, Nordisk barnehageforskning, 3, (3) (s. 219 – 225). 7 s.
25
2.2 Drama (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD110
InnledningDrama er et kunst-, uttrykks- og kommunikasjonsfag, med faglige forankringer i teaterkunst, pedagogikk og kunnskap om barns dramatiske lek. Drama som faglig-pedagogisk studium i førskolelærerutdanningen skal forberede studentene i tilrettelegging av barns dramatiske lek og barns dramatiske inntrykk og uttrykk i barnehagen. Fra teaterets tradisjoner henter drama grunnelementene til den dramatiske fiksjon, dramatiske virkemidler og dramaturgiske valg. Dette representerer det estetiske grunnlaget for drama som fag.
Studiet vil gjennom utvikling av førskolelærerens dramatiske formidlingsevne gi studentene erfaringer og kunnskaper om det å legge til rette for barns opplevelse av og erkjennelse gjennom dramatisk formidling.
Drama er flerfaglig og har muligheter for å ivareta aktuelle og historiske tema, så vel som tema knyttet til likeverd mellom kjønnene og det flerkulturelle perspektivet.
LæringsutbytteEtter gjennomført studie skal studentene:
kunne redegjøre for dramafagets egenart og dets forankring i teaterkunst, pedagogikk og dramatisk lek
kunne planlegge og reflektere over dramapedagogisk arbeid i barnehagen kunne gjøre rede for utviklingen av barns estetiske væremåter og drama som estetisk fag kunne beherske dramatiske uttrykksmåter og dramatisk formidling være bevisst egne holdninger til dramapedagogisk arbeid med barn kunne gi eksempler på og drøfte egne estetiske erfaringer
Innhold Drama er et praktisk fag hvor metoder og uttrykksformer må prøves ut på eget nivå.
Teoriundervisningen vil knyttes nært til praktisk arbeid og belyse mål og innhold i metoder og uttrykksformer. Kunnskap om barns utvikling og estetiske uttrykksmåter innenfor lek og drama vil også stå sentralt.
Muntlig formidling og fortelling Improvisasjon, dramalek og dramatisering Levendegjøring av dukker, figurer, objekter i møte med barn Rollefigur og dramaforløp Dramapedagogisk teori og barns estetiske utvikling Dramatisk uttrykk som kommunikasjon og kulturformidling Planlegging og vurdering av dramapedagogisk arbeid i barnehagen Drama i flerfaglig sammenheng
ArbeidsformerDramafaglig kompetanse kan bare utvikles gjennom utprøving, og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning i drama, se pkt.
26
1.6 om regler for obligatorisk undervisning. En del arbeid vil være nettbasert og legges ut på it´s learning, og store deler av det teoretiske pensum skal tilegnes gjennom selvstudium.
Det praktiske arbeidet organiseres i grupper av varierende størrelse. Med utgangspunkt i praktisk arbeid og teori gis det oppgaver til fremlegg i hel og halv seminargruppe.
Undervisningen relateres til dramapedagogisk arbeid i praksis, og didaktiske drøftinger knyttes til erfaringer som studentene gjør i praksis.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Gjennomført fortellestund for medstudenter. Individuelt arbeid. Vurdering: Bestått/ikke
bestått En skriftlig oppgave i par, ca 1000 ord (+/- 10 %). Vurdering: Bestått/ikke bestått. Feltoppgave i musikk og drama.
I gruppe skal studentene oppsøke 2 ulike kunstuttrykk. Skriftlig refleksjonsoppgave i etterkant. Omfang: 1000 ord (+/-10 %). Vurdering: Bestått/ikke bestått.
Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (80 %).
PrøvingPrøvingen er todelt:
1. Dramatisk formidling hvor studenten både selv går i rolle og tar i bruk figurer. Arbeid i par med praktisk fremlegg. Arbeidet filmes og leveres på DVD. Skriftlig refleksjonsoppgave med skisse for etterarbeid, 2000 ord (+/- 10 %). Vurdering: Individuell bokstavkarakter
2. En skriftlig individuell hjemmeoppgave. Prøvingen tar utgangspunkt i pensumlitteratur og gjennomgått praktisk arbeid i dramaundervisningen. Omfang: 2000 ord (+/- 10 %). Vurdering: Bokstavkarakter.
Disse to prøvingene vektes likt. Begge vurderingsdelene må være bestått for å få samlet karakter i emnet.
Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
Litteratur Totalt ca 380 sider.Sæbø. Aud B. (2010). Drama i barnehagen (3. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. 282 sider.
Kompendium: Bruce, B.M. (2002). Betty borte! – for babyer. Om å lage teaterkunst for barn 0-3 år. I DRAMA 4-
02. Fotland, Anne Karin (2008). Kom vi må skynde oss hjem! Et dramapedagogisk arbeid med
toddlere. I DRAMA 2-08.Guss, F. G. (1991). To magiske rom. I H. Reistad (Red.). Regikunst. Asker: Tell forlag. 8 sider.Guss, F.G. (2003). Teaterkunstens oldemor. I Guss Lekens drama 2.Oslo: Høgskolen i Oslo
rapport nr. 28, 2003.Lindqvist, G. (1997). Lekens muligheter. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 5 sider.Mykle, B. (1993). Dukkenes magi. Om Nøffer og Stasjonslek. Oslo: Pax forlag. 18 sider.
27
Paulsen, B. (1994). Det skjønne: kap 4 og 6. Oslo: Ad Notam, Gyldendal. 14 sider.Petrusjka teater: Hvordan en forestilling blir laget. Fra Programhefte. 3 sider. Sandnes, H. H. (2002). Den magiske posen der forteljingane bur. I I. Mjør (Red.).
Kulturbarnehagen. Oslo: Samlaget. 11 sider.Aspeli, W. (1996). Fortell! Fortell! Oslo: Pedagogisk Forum
28
2.3 Musikk (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD130
InnledningMusikk ivaretar sider ved barns utvikling på mange områder, og arbeidet med musikkfaget skal gjøre barnehagen til en god arena for musikalsk utfoldelse, for personlig vekst og toleranse mellom mennesker.
LæringsutbytteEtter gjennomført emne skal studenten kunne:
gjøre rede for barns musikalske utvikling og barns varierte musikalske ytringsformer og væremåter
planlegge og tilrettelegge for allsidig musikalsk aktivitet i barnehagen beherske et variert repertoar av barnesanger og sangleker, rim og regler, rytme- og
bevegelsesaktiviteter, lytting og spill reflektere over musikkens betydning for barns utvikling
Innhold Vokal aktivitet og stemmebruk Rytme og bevegelse Lytting og opplevelse Grunnleggende ferdigheter i spill Musikkpedagogisk teori Praktisk-metodisk arbeid med musikk i barnehagen Musikk i en tverrfaglig/flerfaglig sammenheng
ArbeidsformerUndervisningen vil bli gitt som klasse- og gruppeundervisning, gruppearbeid, og studentpresentasjoner. Deler av undervisningen vil være nettbasert gjennom It’s learning og deler av pensum vil studenten måtte tilegne seg gjennom selvstudium. Undervisningen vil bli relatert til musikkpedagogisk virksomhet i praksis, og didaktiske drøftinger vil knyttes til erfaringer som er gjort i løpet av praksisperioden.
Obligatorisk undervisningMusikkfaglig kompetanse kan bare utvikles gjennom utprøving og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning i musikk. For å kunne få avsluttende vurdering må kravet om tilstedeværelse være oppfylt, se pkt. 1.6 om regler for obligatorisk undervisning.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter En prøve i sang og spill (djembe/gitar)
Gruppe med individuellvurdering. Vurdering: Bestått/ikke bestått Repertoarperm. Individuell. Minst40praktisk-metodiske sanger/leker/opplegg. Vurdering:
Bestått/ikke bestått Studentvurdering
4 mindre skriftlige oppgaver. Individuell. Gjennomført. ca 400 ord pr. oppgave (+/- 10 %). Feltoppgave i musikk og drama.
29
I gruppe skal studentene oppsøke 2 ulike kunstuttrykk. Gruppen leverer en skriftlig refleksjonsoppgave i etterkant. Omfang: 1000 ord (+/- 10 %). Vurdering: Bestått/ikke bestått
Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (80 %).
Frister for innlevering av oppgaver blir gjort kjent på it’s learning og i semesterplanene.
Prøving Individuell skriftlig oppgave på 2000 ord. Bokstavkarakter som utgjør 40 % av endelig
karakter. Praktisk prøve i gruppe med individuell vurdering. Omfang: 20 min. Bokstavkarakter som
utgjør 60 % av endelig karakter.
Begge vurderingsdelene må være bestått for å få samlet karakter i emnet.
Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
LitteraturTotalt ca 495 sider.Ese, K. (2007). Av glede lager vi musikk. Sang og rytmikk for barnehage og skole. Oslo: Norsk
Musikkforlag. 87 s. Holen, A.(2004). Den store barnesangboka. Oslo: Aschehoug. 100 s. selvvalgtStehouwer, G. (1994). Den første sang. Oslo: Norsk musikkforlag. 92 s. Sæther, M., Aalberg, E.A. (2006). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget.. 162 s.Introduksjon til gitar og djembe. (upubl.) Samlet av Kirsten Halle. 54 s.
Kompendium i musikk 107 s.Bakken, Sissel Johanna (1998) Kap.5: Dialog uten ord i Når gleden er målet Oslo: Ad Notam
Gyldendal. 7 s.Berre (2000). Kap.1: Musikkevner hos barn og voksne, og kap. 2: Den første tiden. i Musikk med
de minste. Oslo: Pedagogisk Forum. 6 s.Ramfjord og Ekdal i Aspeli og Røtnes (1998). Musikalsk hudkontakt i Den magiske barnehagen.
Oslo: Pedagogisk forum. 20 s.Ramfjord og Ekdal i Aspeli og Røtnes (1998). By på klassisk musikk iDen magiske barnehagen.
Oslo: Pedagogisk forum. 20 s.Ruud E.(2001). Musikkens virkninger I Varme øyeblikk om musikk, helse og livskvalitet. Oslo:
Unipub. 36 s.Stehouwer,G (1998). Kap. 5 Hvordan kan vi planlegge i tråd med barns utvikling? I Musikk
mellom liten og stor. Norsk musikkforlag. 7 s.Valberg, Tony(2002). Barns lyttepreferanser og musikalske utvikling iVidunderlige, deilige,
grensesprengende opplevelser til gode". Kristiansand: Høyskoleforlaget. 8 s.Vist, Torill (2005). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden – om små barns forhold til musikk. I S.
Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. 16 s.
Vist, Torill (2002). Musikken, en kulturell navlestreng. I I. Mjør (red.). Kulturbarnehagen. Oslo: Det Norske Samlaget. 9 s.
30
2.4 Religion, livssyn og etikk (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD200
InnledningReligion, livssyn og etikk (RLE) i førskolelærerutdanningen skal gi kjennskap til ulike religioner og livssyn. Det skal gi innsikt i trostradisjoner som viktige forutsetninger for livstolkning, etisk bevissthet og evne til dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser. Studiet skal gi kompetanse til å lede barnehagen basert på yrkesetisk refleksjon og kunnskap om identitetsutvikling og internalisering av etiske verdier både i forhold til barn og voksne.Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Arbeid med den kristen-humanistiske kulturarven har derfor kvantitativt sett størst plass. Hvert enkelt livssyn skal fremstilles på egne premisser med samme krav til faglig og pedagogisk kvalitet.
LæringsutbytteStudenten skal etter endt emne:
ha tilegnet seg et etisk begrepsapparat og kunne benytte etiske modeller som verktøy for personlig vekst og refleksjon over egen verdiforankring samt å kunne drøfte mellommenneskelige spørsmål og formidle etiske idealer, holdninger og praksiser
kunne gjennomføre markering av religiøse høytider på en måte som tar hensyn til foreldre og barn som tilhører de forskjellige trostradisjoner. Markeringene skal være informative uten å inkludere rituelle praksiser
ha kunnskap om hovedtrekk i kristendommen, de øvrige verdensreligioner samt livssynshumanismen
ha forståelse for barns livstolkning og opptre støttende i møte med undring og kriser kunne bidra til at det utvikles holdninger og kultur der alle impliserte blir inkludert og
verdsatt
Innhold1. Faglig kunnskap
Faget gir innføring i hvilken betydning livstolkning og etikk har for personlig og kulturell identitet. Det fokuseres på sentrale fortellinger i Bibelen og noen sentrale elementer i kristen troslære samt hovedtrekkene ved noen andre religioner og livssyn, med vekt på sentrale fortellinger, høytider, familieliv og hverdagsliv. Det vektlegges et reflektert forhold til etikkens grunnlagsspørsmål, områdeetikk med relevans for barnehagen og yrkesetikk.
2. Pedagogisk arbeid med barn
Faget gir grunnlag for å kunne samtale med små barn om livsspørsmål og være støttende i møte med undring, angst, sorg og kriser.
Det arbeides med sentrale fortellinger og tradisjoner i forbindelse med markering av høytider og merkedager i kristendommen og i et utvalg religioner og livssyn. Det legges også vekt på noen ulike religioners og livssyns praktiske konsekvenser i barnehagens hverdagsliv.
31
Arbeidsformer - forelesninger- veiledning til arbeidskrav- praksisoppgave- oppgaver på it`s learning
Undervisningen vil bli relatert til arbeid i praksis. Didaktiske drøftinger vil også knyttes til erfaringer som er gjort i praksisperioden.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteterEn individuell skriftlig oppgave skal leveres. Oppgaven skal ha et omfang på ca. 2000 ord (+/- 10 %). Vurdering: bestått/ikke bestått.
Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen, med krav om minimum 80 % tilstedeværelse.
Prøving
Individuell skriftlig prøving, omfang 4 timer. Vurdering: Bokstavkarakter.
Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
LitteraturTotalt ca 600 siderEidhamar, L. G. (2002). Små mennesker – stort mangfold. Religioner og livssyn i barnehagen.
Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 160 sider.Leer-Salvesen P. og Eidhamar L. G. (200 8). Nesten som deg selv. Barn og etikk (3. utg.).
[Kristiansand]: Høyskoleforlaget. Ca. 230 sider.Sødal H K (200 9). Kristen tro og tradisjon i barnehagen (4. utg.). [Kristiansand]:
Høyskoleforlaget. Ca. 220 sider.
Anbefalt tilleggslitteraturOlsholt, Ø., Lahaise, M. og Schjelderup, A. (2008). Filosofiske samtaler i barnehagen: Å ta barns
tenkning på alvor. Oslo: Kommuneforlaget. Ca. 170 sider.Winje, G. (2010). Høytidsmarkering i barnehagen, Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 150 sider.
32
2.5 Norsk (15 studiepoeng) Emnenr.: BFD210
InnleiingNorskfaget er eit kulturfag, eit estetisk fag, eit kommunikasjonsfag og eit yrkesførebuande fag. Norskfaget har ansvar for å formidle kunnskap om språk, tekstar og kultur som er relevant for arbeidet i barnehagen. Språket er utgangspunkt for tenking, erfaring og kommunikasjon, og i førskolealderen blir grunnlaget lagt for ei positiv utvikling av barnas eige språk. Gjennom språket utviklar barn seg som deltakarar i ulike menneskelege fellesskapar, og dei møter kvar dag eit mangfald av språklege impulsar. I barnehagen er norsk morsmålet for dei fleste barna, og det er derfor viktig for framtidige førskolelærarar å forstå det norske språket som uttrykksmiddel og som berar av kultur. Samtidig har mange barn eit anna morsmål enn norsk. Studiet av språk og kultur må derfor reflektere det kulturelle mangfaldet i dagens samfunn.
LæringsutbytteEtter studiet skal studentane:
ha kunnskapar om språk, kultur, ulike medium og kommunikasjon kunne stimulere den munnlege språkutviklinga hos barn vere kreative og kvalitetsbevisste kulturformidlarar kunne stimulere den skriftspråklege utviklinga hos barn vere reflekterte og gode språkbrukarar, både munnleg og skriftleg
InnhaldFaget har tre hovudkomponentar: Fagleg kunnskap, pedagogisk arbeid med barn og samhandling og refleksjon.
Fagleg kunnskap1. Språk og barns språkutvikling.
Studentane skal arbeide med desse fagområda: barns munnlege språkutvikling frå fødsel til og med dei lågaste årstrinna i skolen språket i bruk og språket som system grunnleggjande begrepsutvikling tospråklege barn og norsk som andrespråk kommunikasjon barn imellom og mellom vaksne og barn munnleg språkstimulering barns skriftspråklege utvikling, til og med sjuårsalderen skriftspråkstimulering den første lese- og skriveopplæringa førebygging av lese- og skrivevanskar språkvanskar hos barn
2. Kunnskap om barnekultur og barnelitteratur.
Studentane skal arbeide med desse fagområda: barns eigen kultur tradisjonskultur (eventyr, viser, segner, gåter, rim, regler osb.) ulike typar barnelitteratur; forteljingar, dikt, peikebøker, bildebøker og fagbøker
33
kommersiell massekultur for barn tv og barnefilm
3. Praktisk språkbrukStudentane skal utvikle si evne til skriftleg kommunikasjon. Målet er å skrive veldisponerte tekstar som oppfyller krava til presisjon, argumentasjon, referansar og rettskriving. Den norske språksituasjonen medfører eit krav om at studentane skal meistre begge dei offisielle norske målformene.
Pedagogisk arbeid med barn1. Språkstimulering
Studiet skal kvalifisere studentane til å kunne leggje til rette for god språkstimulering i barnehagen, også i eit tospråkleg
perspektiv skape leik- og læringsmiljø som inkluderer alle barn uavhengig av språkleg kompetanse bruke samtalen mellom barn og vaksen som ein pedagogisk ressurs for språkutviklinga kunne stimulere barn til å utforske bokstavar og skriftspråk kunne rettleie og støtte barn når dei lærer å lese og skrive
2. Kulturformidling
Studiet skal kvalifisere studentane til å vere gode forteljarar og høgtlesarar, både for einskildbarn og grupper av barn organisere eit godt miljø for forteljing og høgtlesing i barnehagen sikre kvalitet i barnehagen si litteraturformidling, m.a. ved å vere bevisst dei estetiske
kvalitetane i barnelitteraturen organisere situasjonar der barn sjølve kan vere kulturelt skapande gjennom forteljing,
fabulering og leik med språket sikre at barn får praktisere sine eigne kulturtradisjonar
Samhandling og refleksjon1. Evne til å kommunisere
Studiet skal kvalifisere studentane til å kunne reflektere over eiga evne til å kommunisere munnleg og skriftleg, i samspel med
barn og med vaksne kommunisere med kollegaer og foreldre, både munnleg og skriftleg kommunisere skriftleg med ulike offentlege instansar
2. Barnehagen som oppvekstarena
Studiet skal kvalifisere studentane til å kunne analysere og drøfte barnehagen som fleirkulturell oppvekstarena kunne drøfte barnehagens ansvar og oppgåve når det gjeld kulturformidling
I tillegg skal studentane gjennomføre emnet ”Samanheng barnehage – skole: Den første lese-, skrive- og matematikkopplæringa” som eit fleirfagleg emne mellom matematikk, norsk og pedagogikk før studentane skal ut i praksis i grunnskole. Dette emnet er obligatorisk.
Arbeidsformer
Undervisninga blir gitt i form av forelesingar, kollokvium, obligatorisk arbeid mellom samlingane, gruppeoppgåver og rettleiing. Ikkje alt fagstoff/pensum vil bli gjennomgått av faglærar, dette må studentane arbeide med på eiga hand. Ein del av undervisninga vil ha eit tverrfagleg perspektiv.
34
Undervisninga vil bli relatert til arbeid i praksis, og didaktiske drøftingar vil også bli knytte til erfaringar som er gjort i praksisperioden. Undervisninga i norsk på samlingane er obligatorisk.
Arbeidskrav og obligatoriske aktivitetar Studentane skal levere to obligatoriske gruppeoppgåver. Den eine oppgåva (kalt
seminaroppgåve) skal vere på 2000 ord (+/- 10 %), den andre (kalt opponentoppgåve) skal vere på 1000 ord (+/- 10 %). Ei av oppgåvene skal vere på bokmål, ei på nynorsk. Ei nærare spesifisering vil bli lagt ut saman med semesterplanen. Oppgåvene blir vurderte til godkjent/ikkje godkjent. Begge oppgåvene må vere godkjent for at studenten skal kunne få endeleg karakter i emnet.
I samband med emnet praktisk språkbruk skal studentane levere to mindre gruppeoppgåver der dei prøver ut ulike aktuelle sjangrar som informasjonsskriv til foreldre og skriftleg kommunikasjon med ulike kommunale instansar. Skriva skal ha eit omfang på 1-2 sider pluss eventuelle vedlegg. Det eine skrivet skal vere på bokmål, det andre på nynorsk. Skriva blir gjennomgått i eit obligatorisk seminar, og skriva må vere godkjent for at studenten kan få endeleg karakter i emnet.
I alle arbeidskrava må studentane tilfredsstille både faglege og språklege krav. Språksituasjonen i Noreg føreset at førskolelærarar meistrar begge dei norske målformene. Det kan gjevast fritak frå skriving i ei av målformene i norsk for studentar som ikkje har vurdering i begge norske målformer frå vidaregåande opplæring og for utanlandske studentar som ikkje har vidaregåande opplæring frå Noreg. Fritaket skal førast på vitnemålet.
Frammøteplikta ved obligatorisk undervisning må vere oppfylt for at studenten skal få endeleg karakter i emnet.
PrøvingStudentane gjennomfører ei skriftleg individuell prøve på fire timar ved slutten av dette emnestudiet. Alle delar av emnet kan bli gjenstand for prøving. Studentane vel sjølv om dei vil skrive på bokmål eller nynorsk. Den skriftlege prøva får ein bokstavkarakter som blir den endelege karakteren i norsk.
Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
LitteraturPensum utgjer ca. 1000 sider og består av både teoretisk stoff og skjønnlitteratur.
Grunnbøker:Høigård, A. (2006). Barns språkutvikling: muntlig og skriftlig (2. utg.). [Oslo]:
Universitetsforlaget. 304 s.Mjør, I. m.fl.(siste utgåve): Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen. 251 s.
Artiklar (samla i eit kompendium):Birkeland, T. (1997). Barns kultur. I T. Birkeland & G. Risa (Red.), Barns kultur (2. utg.). Oslo:
Cappelen/LNU. 7 s.Birkeland, T. (2011). Å skape verden gjennom språket. I K. Bakke, C. Jenssen & A. B. Sæbø
(Red.), Kunst, kultur og kreativitet: kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. 23 s.
35
Enli, G. m.fl. (2010). Kapittel 12.”Tv i hverdagslivet”. I Tv – en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. 18 s.
Mjør, I. (2002). Med Barbie-barnet i Pokemon-alderen: på tide å skapa kulturbarnehagen? I I. Mjør (Red.), Kulturbarnehagen. Oslo: Samlaget. 11 s.
Mjør, I. (2004). Smake rimar på kake. Om dikt i barnehagen. Pirion 1/2004. 4 s.Kibsgaard S. & Husby, O. (2009): Språktilegnelse. I Norsk som andrespråk: barnehage og
barnetrinn. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3). 16 s.Romøren, R. (1997). ”Det er blå himmel i dag”, sa løven. Om førskolebarns fortellinger. I T.
Birkeland & G. Risa (Red.), Barns kultur. Cappelen/LNU. 16 s.Storm-Larsen, A. (2002). Når Disney-film blir barnebok – et kritisk blikk på spin-off-bøkene. I I.
Mjør (Red.), Kulturbarnehagen. Samlaget. 14 s.Mjør, I. (2002). Les for meg! Litteraturformidlinga i barnehagen og det vanskelege
kvalitetsomgrepet. I I. Mjør (Red.), Kulturbarnehagen. Samlaget. 12 s.Skaret, A. (2006): ”Flerkulturell barne- og ungdomslitteratur i Norge”. I Årboka. Litteratur for
barn og unge. Oslo: Samlaget/NBI. 6 s.Solli, A. (2009). Få fram budskapet. I A. Solli (Red.), Den skrivende førskolelærer: om
profesjonalitet og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. 16 s.
Offentlege dokument og hefte:Barn i flerspråklige familier. Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner.
(2006): NAFO/Foreldreutvalget for grunnskolen/Utdanningsdirektoratet. 12 s.Gjervan, M. (Red.). (2006): Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. [Oslo]:
Kunnskapsdepartementet. (S. 6-11 & 22-39). 18 s.Høigård, A., Mjør, I. & Hoel, T. (2009). Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i
barnehagen. [Oslo]: Kunnskapsdepartementet. 60 s.Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (Rev. utg.).
[Oslo]: Departementet. Kap. 1.3). 1 s.
Skjønnlitterært pensum (både bokmål og nynorsk skal vere representert) Eit utval bildebøker Eit utval peikebøker 5-6 barneforteljingar Eit utval dikt Eit utval eventyr, mytar, legender, fablar 2-3 fagbøker for barn Eksempel på film- og fjernsynsprogram Eksempel på kommersiell barnekultur 1-2 bøker for vaksne med barn i fokus
36
2.6 Matematikk (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD220
InnledningMatematikk er en livslang aktivitet. Det er ingen nedre eller øvre aldersgrense. Matematikk erfares, læres og brukes fra barna er ganske små. De får matematikkerfaringer gjennom hverdagsaktiviteter, lek, sang og eventyr.
Barnehagen skal være et allsidig pedagogisk tilbud og må derfor ta utfordringene i forhold til barnas matematikk. Barnas matematiske tanker har en egenverdi som må respekteres. Matematikklæringen begynner lenge før den dagen barnet skriver sitt første tall.
For å kunne forstå barna og stimulere dem til videre utvikling i matematikk, bør studentene kjenne til de grunnleggende matematiske begrepene, og hvordan de utvikler seg hos barn. Et viktig moment er bevisstgjøringen om hvordan mange av de tradisjonelle aktivitetene i barnehagen stimulerer den matematiske utviklingen. Studenten må også tilegne seg den matematiske kompetansen og nødvendige horisontkunnskap som kreves for å forstå barnehagens matematikk.
Det er også viktig å bidra til å skape positive holdninger til matematikkfaget. Studentene må i sitt fremtidige virke vise engasjement på en slik måte at det gir en positiv støtte for barnas utvikling i faget. Slik kan barn få hjelp til å oppleve matematikk som et skapende fag og en rasjonell og spennende måte å strukturere virkeligheten på.
Små barn fagdeler ikke verden og opplever ikke matematikk som et enkeltstående fag. Barnas helhetstenkning medfører at matematikk i barnehagen og i de første skoleårene må sees på i en større sammenheng. Flerfaglighet er her sentralt, og det vil derfor bli tilstrebet i undervisningen at matematikken blir sett i sammenheng med andre fagområder.
LæringsutbytteEtter endt studium skal studentene
ha kunnskap om og forståelse for hvordan barn utvikler matematiske begreper og tenkemåter
ha nødvendig allmenn matematisk kompetanse og horisontkunnskap for å forstå barnehagens matematikk
kunne se matematikken i barnas lek kunne planlegge og reflektere over aktiviteter som kan bidra til å bygge opp
matematikkunnskaper hos barna kunne bruke et passende språk i forbindelse med den matematikken barna utvikler, og
ha fått en åpen holdning til barnas uttrykksmåter ha utviklet en forståelse for hvordan matematiske begreper og tenkemåter er et middel
til å forstå og beherske den konkrete virkeligheten
InnholdDet faglig-pedagogiske studiet i matematikk omfatter fire hovedemner:
1. Tall Telling og symboler for tall står sentralt i matematikken. Det et derfor viktig å vite hvordan barn utvikler tallbegrepene og tilegner seg tallsymbolene.
37
Delemner utvikling av barns tallbegrep forskjellige aspekter ved tallene (kardinaltall, ordinaltall, måltall, tall som identitet) tallsystemer og tallenes historiske utvikling hvordan barn lærer de fire regningsartene og hvordan de bruker dem praktisk tallforståelse som mål, vekt, tid, enheter bruk av rim, regler, eventyr og sanger for å utvikle tallbegrepet bruk av spill bruk av barnas egne matematikksymboler utfordringer knyttet til tilegnelsen av formelle matematikksymboler
2. GeometriGeometri er studiet av former, størrelser og forhold i planet eller rommet og har en nær tilknytning til motorisk utvikling og barns oppfatning av verden.
Delemner barns utvikling av bevissthet i forhold til mål, form og rom sammenligning (f. eks. høyde) geometri i barnetegninger symmetri i naturen, og i barns formingsoppgaver geometriske former og mønster i barns omgivelser bruk av puslespill (f. eks. Tangram) mosaikkmønstre arbeide med barn i forhold til areal, volum, omkrets, overflate og lengde projeksjoner, skyggebilder geometrien i bevegelser (f. eks. sangleker) topologi tidsbegrep
3. Logikk, problemløsning og statistikkUnder dette hovedemnet ser vi på hvordan barn bruker matematikk for å løse problemer i hverdagen. Vi samler også alle aktiviteter som øver opp evnen til å tenke strategisk. Et viktig moment her er å få barna til å gi uttrykk for hvordan de tenker og hvilke strategier de bruker.
Delemner barns logikk problemløsning og løsningsstrategier klassifisering, sortering strategispill (Kortspill, brettspill, terningspill, Master Mind) sannsynlighetsregning statistikk
4. Fagdidaktikk
38
Dette emnet danner en overbygning over de øvrige emnene og skal prege hele matematikkstudiet i førskolelærerutdanningen.
Delemner språkets betydning for læring av matematikk erfaringenes betydning for læring av matematikk allsidig appell til barnas sanser barn som trenger ekstra utfordringer barn med ulik kulturbakgrunn holdninger til matematikk syntetisk kontra analytisk metode i matematikkundervisningen arbeid med matematikk i 1. og 2. årstrinn i skolen sammenheng barnehage – skole: Den første lese-, skrive- og matematikkopplæringen forebygging av matematikkvansker barns møte med matematikk på moderne digitale verktøy
Emnene vil ikke bli tillagt like stor vekt. Det vil ofte være naturlig å behandle flere emner samtidig. Hvordan dette skal gjøres vil framgå av semesterplanen.
Studiet skal også gi studentene økt kunnskap i matematikkfaget. Det å få øye på barnas matematikk er nødvendig for å kunne lede barnas matematiske utvikling i riktig retning. Arbeidet med barna skal preges av førskolelærerens selvtillit. Dette krever både ferdighet og oversikt.
Den matematikken barna arbeider med i barnehagen har en egenverdi og skal ikke primært være skoleforberedende. Likevel vil de eldste barna ha behov for, og være interessert i, en klarere strukturert matematikk enn de mindre barna.
Pedagogisk arbeid med barnLek er den sterkeste drivkraften i utviklingen av barnas matematikk og er sentral i arbeidet med alle emnene i faget. Barna bruker, og videreutvikler, sine begreper i leken. Det er viktig at førskolelæreren kan observere og fokusere på matematikken i barnas organiserte og spontane lek.
Studenten må utvikle evnen til å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere spesielle aktiviteter som bidrar til å bygge opp matematiske begreper og tenkemåter. Det er også avgjørende at studenten lærer seg til å få øye på den matematikken som finnes i barnas hverdag, og kan trekke den fram slik at den blir tilgjengelig for barna.
Samhandling og refleksjonI samspill med voksne opplever barna at de voksne bruker matematikk ved for eksempel handling i butikk, bollebaking og mønsterstrikking. Det er mange voksne som ikke ser matematikken rundt seg, og hvilken betydning disse erfaringene kan ha for barna. En bevisst refleksjon over dette bør få studenten til å utnytte slike læringssituasjoner.
Matematikkommunikasjon med små barn innebærer ofte utstrakt bruk av det muntlige språket. Dette ønsker vi å bevisstgjøre i førskolelærerutdanningen ved at studentene må lære et matematisk språk og bruke matematiske begreper. De må også lære seg hvordan de kan anvende dette i møte med barna. Studentene må samtidig være åpne for barnas eget matematiske språk, og respektere deres kunnskaper.
ArbeidsformerArbeidsformene i tillegg til forelesninger vil variere mellom
39
gruppearbeid individuelt arbeid framlegg drøfting observasjon arbeid med oppgaver i undervisningssamlingene
Undervisningen i samlingene er obligatoriske.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Skriftlig oppgave i gruppe (3-5 studenter). Gruppen skal lage en teoretisk begrunnet plan
for en læringsaktivitet i matematikk for en bestemt aldersgruppe. Den skriftlige gruppeoppgaven skal ha et omfang på maksimalt 3000 ord (+/- 10 %), og den vil bli vurdert med godkjent/ikke godkjent.
Studenten skal levere en mappe bestående av tre deloppgaver som blir gitt av faglærer. Hele mappen vil ha et omfang på maksimalt 1500 ord. Mappen blir vurdert til godkjent/ikke godkjent.
Oppfylt krav om obligatorisk undervisning (80 %).
PrøvingPrøvingen vil bestå av:
Skriftlig prøve. Studentene gjennomfører en skriftlig, individuell prøve på fire timer. Vurdering: Bokstavkarakter.
For å få endelig karakter i emnet må både de obligatoriske arbeidskravene være godkjent og skriftlig prøving være bestått.
LitteraturTotalt ca 620 sider
Carlsen, M., Wathne, U. & Blomgren, G. (2011). Matematikk for førskolelærere/barnehagelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 287 s.
Davidsen, H. S., Løge, I. K., Lunde, O., Reikerås, E. & Dalvang, T. (2008). MIO. Matematikken – Individet – Omgivelsene. Oslo: Aschehoug. 50 s.
Fosse, T. (Red.). (2012). Rom for matematikk – i barnehagen. Bergen: Caspar forlag. 137 s.
Kompendium (ca. 150 sider)
Anbefalt tilleggslitteratur:Doverborg, E. & Pramling Samuelsson, I. (2001). Små barn i matematikkens verden. Oslo:
Pedagogisk forum. 140 s.Magne, O. (2003). Barn oppdager matematikk. Klepp stasjon: Info vest forlag. Utdrag fra boken.
40
Reikerås, E. K. L. (2008). Temahefte om antall, rom og form i barnehagen. [Oslo]: Kunnskapsdepartementet. 59 s.
41
2.7 Forming (10 studiepoeng) Emnenr: BFD120
InnledningForming ivaretar sider ved barns utvikling på mange områder, og arbeidet med formingsfaget skal gjøre barnehagen til en god arena for visuell utfoldelse og for personlig vekst, kreativitet, nytenkning og toleranse.
LæringsutbytteEtter gjennomført emne skal studenten kunne:
gjøre rede for barns utvikling i arbeid med materialene og barns visuelle ytringsformer reflektere over fagets betydning for barns utvikling vise nytenkning ved tilretteleggelse for barns kreative behov og virksomhet i
barnehagehverdagen vise innsikt i og kunne drøfte barnehagens fysiske og visuelle miljø og hvilken betydning
dette har for barnets oppvekst vise skapende evner, kreativitet og praktiske ferdigheter i formingsfaget vise kunnskap om og erfaring med ulike materialer, verktøy og arbeidsmåter ivareta den estetiske dimensjonen i tverrfaglig samarbeid
Innhold form, farge, tekstur og rom materialer og redskaper se, føle og oppleve formingspedagogisk teori praktisk-metodisk arbeid med forming i barnehagen forming i en tverrfaglig/flerfaglig sammenheng
ArbeidsformerDeler av undervisningen vil være nettbasert gjennom It’s learning.Deler av pensum vil studenten måtte tilegne seg gjennom selvstudium. Studieåret inneholder tre utdanningsstyrte tema: lek, barns utvikling og kulturformidling. Detaljer angående organisering av temaene utdypes i semesterplanen.
Obligatorisk undervisningFormingsfaglig kompetanse kan bare utvikles gjennom utprøving og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning i forming. For å få avsluttende vurdering må kravet om tilstedeværelse være oppfylt., se pkt. 1.6 om regler for obligatorisk undervisning.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteterFor å kunne få avsluttende vurdering i emnet, må alle arbeidskrav være godkjent.
4 praktiske arbeidsoppgaver. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
Skriftlig dokumentasjon og refleksjonsoppgave til minst 3 av de praktiske arbeidsoppgavene. 300 ord per oppgave. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
42
Praktisk estetisk prosjekt. Arbeidsform: grupper. Muntlig presentasjon av rapport. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
Kunsttur -feltoppgave. I gruppe skal studentene oppsøke 2 ulike visuelle kunstuttrykk. Gruppen leverer en skriftlig refleksjonsoppgave i etterkant. Omfang: 1500 ord. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
Prøving (mappevurdering på nett) Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Omfang: 2000 ord. Vurdering: Bokstavkarakter som
utgjør 40 % av endelig karakter. Framlegg av 3 praktisk estetiske- og 3 skriftlige arbeidskrav. Vurdering: Bokstavkarakter
som utgjør 60 % av endelig karakter. Vår.
Begge vurderingsdelene må være bestått for å få samlet karakter i emnet.
Frister for innlevering av oppgaver blir gjort kjent på It`s Learning.Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
Litteratur Totalt ca. 500 sider
Haabesland, A. Å. & Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndverk – hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget. (S. 30-66 & 128-301). 204 s)
Røtnes, K. (Red.). (2005). Gi form til formingen, Barnehagefolk n. 3. (s. 6-59) Oslo: Pedagogisk Forum. 53 s.
Samuelsen, A. & Carlsen, K. (1988). Inntrykk og uttrykk. Oslo: Gyldendal. (Kap. 1-2, s. 9 – 49 & s. 105-118). 53 s.
FORMING F1, artikkelsamling. Kompendiet kjøpes på INVIVO. (Samlet 109 s.).Bakke, K. (2002). Når voksne tegner mens barn ser det. I I. Mjør (Red.), Kulturbarnehagen. Oslo:
Samlaget. (S. 62-70). 8 s.Bergersen, A., Gjerde, H. & Helland, S. (Red.). (2010). Digital kompetanse i barnehagen. Bergen:
Fagbokforlaget. (S. 33-48). 15 s.Flensborg, I. (2006). Med kroppen som vejviser. I B. Helvad & T. Møller Madsen (Red.), Slip
fortællingen løs: kunst- og kulturformidling til de 3-6 årige. København: Børnekulturens Netværk. (S. 36-39). 3 s.
Holm, A. M. (2006). Sange fra et værksted. I B. Helvad & T. Møller Madsen (Red.), Slip fortællingen løs: kunst- og kulturformidling til de 3-6 årige. København: Børnekulturens Netværk. (S. 40-43). 2 s.
Haugen, S., Løkken, G. & Røthle, M. (2005). Småbarnspedagogikk: fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 13). 14 s.
Paulsen, B. (1996). Billedkunst og kunnskap. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (S. 38-52). 14 s. Samuelsen, A. M. (2003). Formidling av kunst til barn. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 99-124). 25
s.Trageton, A. (1995). Leik med materiale. Fagbokforlaget. (Kap. 6). 46 s.Åberg, A. & Taguchi, H. L. (2006). Lyttende pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 103–
127). 24 s.
Tilleggslitteratur:
43
Bakke, K. (2011). Kunsten å skape flate og rom. I K. Bakke, C. Jenssen & A. B. Sæbø (Red.), Kunst, kultur og kreativitet: kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 5). 29 s.Gotfredsen, L. (1987). Bildets formspråk. Oslo: Universitetsforlaget.Krogstad, A., Hansen, G..K., Høyland, K. & Moser, T. (Red.). (2012). Rom for barnehage: flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap.5 & 11). 30 s.
44
2.9 Naturfag med miljølære (10 studiepoeng) Emnekode: BFD230
InnledningFaget naturfag med miljølære skal gi studentene innsikt både i praktisk og eksperimenterende arbeidsformer i naturfaglige emner. Ulike aktiviteter i naturen kan gi barn unike naturopplevelser der sansing, glede og undring er viktig for at barn skal få et nært forhold til naturen uansett kulturbakgrunn. Studiet skal også gi forståelse hvordan naturen fungerer og hvordan vi påvirker omgivelsene våre. I et miljøperspektiv er det viktig at naturområder rundt barnehagene blir tatt vare på og at pedagogisk opplæring og aktiv bruk av utemiljøet/naturen er sentralt i denne sammenhengen.
LæringsutbytteEtter endt studium skal studentene
ha kunnskap om og forståelse for hvordan de kan fremme naturfaglige opplevelser hos barn
kunne se naturfaget i barnas lek kunne planlegge, reflektere og gjennomføre aktiviteter som kan bidra til å bygge opp
naturfagkunnskaper hos barn
InnholdStudiet i naturfag med miljølære omfatter fem hovedemner. Semesterplanene høst/vår vil vise hvordan de ulike emnene nedenfor blir organisert og omfanget av disse.
1. Bioemner artskunnskap: kjennskap til planter, trær og dyr i nærmiljøet økologi, planter og dyrs tilpasninger gjennom året miljølære, holdninger og etikk i forhold til naturen nærområdet/uteområdet planlegging av ulike uteaktiviteter
2. Astroemner månen og sola stjerner vær og klima årstidsvariasjoner
3. Helseemner menneskekroppen, sanser ernæring hygiene barnesykdommer
4. Teknologiemner teknikk og energi bli kjent med moderne teknologi som er viktig for barn
45
5. Eksperimenter med vann og luft med lys og lyd
Faglig kunnskapEtter studiet skal studentene
ha kjennskap til de vanligste dyreartene i nærområdet og deres økologi ha lært om de viktigste trær og planter og deres tilpasninger kjenne til vårt fysiske verdensbilde, årstidsvariasjoner og enkel astronomi ha kunnskap om menneskekroppen og ernæring knyttet til små barn ha kunnskap til teknologiens betydning for små barn i et moderne samfunn kjenne til fortellinger og myter knyttet til naturfaglige temaer
Pedagogisk arbeid med barnEtter studiet skal studentene
kunne vurdere og planlegge uteområdet i og omkring barnehagen med tanke på naturopplevelser, lek og læring for barn på ulike alderstrinn og med ulike forutsetninger
være metodisk og praktisk skikket til å arbeide med naturfaglige emner i barnehage og førskole slik at de fremmer barnas naturinteresse
ha fått erfaringer i bruk av utemiljøet i kombinasjon med lek og tverrfaglige aktiviteter kunne fremme opplevelse, glede og nysgjerrighet om naturen kunne planlegge eksperimenter i ulike temaer som fremmer lek hos barn både ute og inne
Samhandling og refleksjonEtter studiet skal studentene
ha et etisk reflektert syn på natur og miljø i samfunnet kunne vurdere og drøfte fagområdet med foreldre/foresatte og personalet i barnehagen i et
historisk flerkulturelt perspektiv ha lært om samarbeid med foreldre/foresatt om natur- og miljøfaglige temaer i barnehagen
ArbeidsformerArbeidsformen vil være laboratoriegrupper. I laboratoriegruppene vil både teoretisk stoff (fagstoff og fagmetodisk stoff) bli gjennomgått og praktisk arbeid gjennomført (eksperimentelle forsøk, feltarbeid ute eller studentarbeid med mapper).
Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning, se pkt. 1.6 om regler for obligatorisk undervisning. Dette begrunnes i at mye av naturfagundervisningen er av praktisk karakter som studentene ikke kan tilegne seg ved selvstudium. I tillegg legges stor vekt på uteaktiviteter. Deler av det teoretiske pensumet må imidlertid tilegnes gjennom selvstudium. Undervisningen vil også bli relatert til arbeid i praksis. Didaktiske drøftinger vil knyttes til erfaringer som er gjort i praksisperioden.
Studentene må påregne økonomiske kostnader i forbindelse med ekskursjoner lagt til universitetets nærområder (f. eks 150-200 kr som deltakeravgift på marinbiologi ekskursjon til Lundsvågen).
46
Arbeidskrav Praktiske oppgaver
Mapper: hver student skal levere tre arbeider for høstsemesteret og to for vårsemesteret til godkjenning av faglærer. Innleveringsfrister og mappeinnhold blir definert av faglærer på it’s learning.
Kravet om obligatorisk tilstedeværelse må være oppfylt (80 %).
PrøvingAvsluttende vurdering i emnet er en individuell skriftlig prøving. omfang 4 timer. Studenten prøves i sentrale faglige emner og i fagmetodiske emner. Individuell skriftlig prøving kan inneholde oppgaver fra alle fagemnene. Prøvingen vurderes med bokstavkarakter.
Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
LitteraturTotalt antall sider; 506
Blystad, H. Smittevernboka; Kap. 11. Barnehager og smittevern. (11 sider). Lokalisert på: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_6039&MainArea_5661=6039:0:15,5077:1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:82617::1:6043:11:::0:0
Bølgan, N. (2006). Temahefte om "IKT i barnehagen" (40 sider). Lokalisert på: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/287769-temahefte_om_ikt_i_barnehagen.pdf
Dietrichs, E., Hurlen, P. & Toverud, K. C. (2002). Den forunderlige kroppen. Oslo: Gyldendal undervisning. (S. 16-17, 32-35, 40-47 & 60-63). 18 s.
Helsedirektoratet. (2008). Bra mat i barnehagen – veiledningshefte. Lokalisert på: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/bra-mat-i-barnehagen-veiledningshefte/Publikasjoner/veiledningsheftet-bra-mat-i-barnehagen-.pdf. (S. 1-37 & 60-61). 39 s.
Johansson, S. (1995). Rundt i naturen - sammen med barna 1. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (S. 64- 72, 162-168 & 195-212). 34 s.
Johansson, S. (1996). Rundt i naturen - sammen med barna 2. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (S. 17-35 & 128-142). 34 s.
Kringlebotn, Å. (2004). Mat og ernæring. Oslo: Gyldendal undervisning. (S. 15-70 & 140-142). 59 s.
Langholm, G. (Red.), Hilmo, I., Holter, K., Lea, A. & Synnes, K. (2011). Forskerfrøboka: barn og natur. Bergen: Fagbokforlaget. (S. 81-246). 166 s.
Lysklett, O. B. (2006). Temahefte om natur og miljø. Lokalisert på: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/290161-temahefte_om_natur_og_miljo.pdf . 48 s.
Nilsen, A.-B. (2006). Ute : aktiviteter i naturen. Oslo: Akilles. (S. 64-77 & 148-152) 19 s
Sosial- og helsedirektoratet. (2007). Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Lokalisert på: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-mat-og-maltider-i-barnehagen/Publikasjoner/retningslinjer-for-mat-og-maltider-i-barnehagen.pdf . 14 s.
47
Thompson, J. [et al.]. (2000). Barnets helse - en praktisk håndbok om barns helse og sykdommer, fra 0-12 år. Oslo: Aschehoug. (S. 60-73, 76-80, 92-93 & 98-99). 23 s.
World Health Organization. (2001). 5 nøkler til tryggere mat. Lokalisert på: http://www.who.int/foodsafety/publications/consumer/5keys/en/index.html . 1 s.
Pensum omfatter også forelesninger, artsliste (med planter, trær, fugler og andre dyr), utdelte kopier og fagstoff som legges ut på it’s-learning gjennom studieåret.
48
2.10 Fysisk fostring (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD140
Innledning
I faget fysisk fostring skal studentene tilegne seg kunnskap om betydningen av at barn er i bevegelse. Studentene skal kunne tilrettelegge for gode bevegelsesmiljøer som stimulerer barns fysiske og motoriske utvikling. Allsidige lekeaktiviteter som skaper bevegelsesglede og mestring er sentrale i faget.
Mange barn beveger seg for lite i lekeområder som gir god motorisk og fysisk stimulering. Avstanden til lekemiljøene/naturen er stor. Resultatet av dette, og endringer i bevegelseskulturen generelt, har skapt økende inaktivitet blant mange barn. Inaktivitet er helsetruende. Det er derfor viktig at barn læres opp til å bli glade i kroppen sin og i å bruke den i lek og fysisk aktivitet.
Tilpasset opplæring, kjønnsperspektiv og internasjonalt/flerkulturelt perspektiv vil trekkes inn der det er naturlig.
Førskolelæreryrket er et krevende yrke både fysisk og mentalt. Kvaliteten på arbeidet i barnehagen er derfor avhengig av at førskolelæreren kan imøtekomme disse kravene. Førskolelæreren må også være bevisst hva som er belastende i hverdagen, og hvordan en kan forebygge disse faktorene.
LæringsutbytteEtter endt studie skal studenten:
kunne beskrive kunnskap ombarns motoriske og fysiske utvikling kunne analysere og vurdere ulike former for lek og fysisk aktivitet for barn i barnehagen kunne analysere og vurdere ulike aktivitetsmiljøer i barnehagen, og kunne legge til rette
for fysisk og motorisk stimulering ute og inne kunne klargjøre sammenhengen mellom samfunnsutvikling og fysisk aktivitet og helse kunne planlegge, gjennomføre og evaluere ulike former for lek og aktivitetsopplegg ute og
inne
InnholdDet faglig-pedagogiske studiet i fysisk fostring omfatter fem hovedområder:
1. utvikling og læring2. lek og oppvekstmiljø3. fysisk aktivitet og helse4. fysisk aktivitet – natur og miljø5. fagdidaktikk
Hovedområdene består av teoretiske og praktiske komponenter.
Teoretiske emner motorisk utvikling og -stimulering fysisk utvikling og -stimulering
49
fagdidaktikk hjerte - lungeredning (HLR) og førstehjelp aktivitetskultur og -tradisjon
Praktisk-metodiske emner aktiviteter i sal aktiviteter i terreng aktiviteter i vann aktiviteter på snø /is hjerte - lungeredning (HLR)
Tilpasset opplæring kan ikke sees isolert fra de øvrige aktivitetsområdene, men vil bli trukket inn i de enkelte hovedområdene.
Det forventes at studentene gjennom studiet skal ha opparbeidet seg allsidig bevegelseserfaring i ulike bevegelsesmiljøer ute og inne.
ArbeidsformerUndervisningen vil bli gitt som forelesninger, gruppearbeid, oppgaveseminar og praktiske aktiviteter. Studentene må påregne transportutgifter i forbindelse med forflyttet undervisning (skikurs).
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter1. Obligatoriske undervisningsaktiviteter (minimum 80 % frammøte) som omfatter:
frammøte og deltakelse i de praktisk-metodiske emnene oppgaveseminar veiledning skikurs som er gjennomført på en dagstur to obligatoriske innleveringsoppgaver på it’s learning. Oppgavene må være godkjent for å
få endelig karakter i emnet
2. Et gitt utvalg studenter får en skriftlig individuell praksisoppgave som vurderes av en lærer i dette emnet. Godkjent praksisoppgave er vilkår for å få endelig karakter i praksisemnet BFØP10. Omfang: 2000 ord (+/- 10 %), vedlegg kommer i tillegg. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
Prøving Prøvingen er to-delt:
1. Individuell skriftlig prøving i pensum. Varighet 3 timer. Høstsemester. Vurdering: Bokstavkarakter.
2. Prosjektoppgave i gruppe 4-5 studenter. Varighet ca. 2 uker. Vårsemester. Omfang 5000 ord (+/- 10 %). Obligatorisk veiledning 30min. Vurdering: Bokstavkarakter.
Prøving blir vektet etter følgende fordeling:
Individuell skriftlig prøving: 60 % av endelig karakter
50
Prosjektoppgave i gruppe: 40 % av endelig karakter
Begge vurderingsdelene må være bestått for å få samlet karakter i emnet.
Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
LitteraturTotalt ca. 560 siderNordbotten, G. L. (2006). Barns fysiske utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 120 s.Norsk Førstehjelpsråd (2006). Førstehjelp for deg som har omsorg for barn (3. utg.). [Stavanger]:
Laerdal Medical. 35 s. Sandseter, E. B. H., Hagen T. L. & Moser, T. (Red.). (2010). Kroppslighet i barnehagen:
pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo: Gyldendal Akademisk. 390 s. Kompendium: ca. 20 sider
51
2.11 Samfunnsfag (10 studiepoeng) Emnenr.: BFD350
InnledningSamfunnsfaget skal i hovedsak bidra til at studentene forstår hvordan ulike faktorer i samfunnet utløser muligheter for barnehagen som virksomhet og representerer endringskrav i forhold til ledelse og organisering av arbeidet i barnehagen.
LæringsutbytteStudenten skal kunne:
forstå og forklare hvordan samfunnet representerer tekniske og institusjonelle omgivelser som påvirker organisering og virksomhetsplan i barnehagen
forstå og forklare statens og kommunens ansvar for barnehagen ut fra et administrativt, politisk og velferdsperspektiv
redegjøre for hvilke styringsprinsipper stat og kommune bruker for å realisere politiske valg og barnehagens overordnete mål
redegjøre for hvordan ulike sosiologiske perspektiver bidrar til forståelse av sosial samhandling og ledelse i barnehagen
forklare hvordan arbeidsdelingen i barnehagen kan bidra til læring og utvikling for voksne og barn
analysere barnehagen ut fra teorier og metoder om organisasjonsteori og organisasjonsutvikling for å stimulere til kreative og innovative endringsbehov
InnholdStudiet i samfunnsfag omfatter tre faglige kunnskapsområder:
barnehagens omgivelser i form av kulturelle, politiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser
ledelse og virksomhetsplanlegging i barnehagen barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjon
De ovennevnte kunnskapsområdene skal dyktiggjøre studentens arbeid med barn og samtidig bidra til en kompetanse som fremmer studentens evne til samhandling og refleksjon.
Faglig kunnskapBarnehagens tekniske og institusjonelle omgivelserHovedemnet skal utvikle kunnskap om statens og kommunens rolle i utviklingen av barnehagesektoren i Norge. Det legges spesielt vekt på fremveksten av velferdsstaten og dens ansvar for å utvikle barnehagetilbudet som et offentlig gode. Kommunens utøvende rolle og delegerte myndighet understrekes ved å sette fokus på kommunal budsjettbehandling og planlegging, samt behovet for samarbeid mellom barnehagen, barnevernet og Pedagogisk – psykologisk tjeneste. Ledelse og virksomhetsplanlegging i barnehagenHovedemnet skal utfordre studentene til å reflektere rundt den delen av lederrollen som omhandler den ytre ledelsen (fokus på barnehagens omgivelser), og hvilke konsekvenser samspillet mellom barnehagen og omgivelsene kan få for barnehagen som pedagogisk virksomhet.
52
Barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjonHovedemnet setter fokus på barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjon med spesiell vekt på å skape forståelse for hvorfor omstilling og endring er en naturlig del av virksomheten. Arbeid med likestilling og likeverd i barnehagen og barns oppvekst i et historisk perspektiv fram til dagens moderne forbrukssamfunn vil også være sentralt.
Pedagogisk arbeid med barnDe forannevnte kunnskapsområder er viktige for at studentene skal kunne tilrettelegge pedagogiske aktiviteter for barn. Samfunnsfaget kan knyttes til studentenes praksis på flere måter, eksempelvis følgende:
kartlegging av barnehagens nærmiljø som grunnlag for utvikling av det pedagogiske arbeidet i barnehagen
analyse og vurderingsoppgaver i tilknytning til barnehagen som organisasjon og sosialiseringsarena
tilrettelegging slik at samfunnsfaglige emner kan ivaretas i barnehagen og for 6-åringer i grunnskolen
Samhandling og refleksjonFor å realisere læringsutbytte i faget vil samfunnsfaget bidra til å utvikle studentens evne til teoretisk refleksjon og forpliktende samhandling med ulike samarbeidspartnere internt og utenfor barnehagen. I løpet av undervisningen skal studentene:
utvikle forståelse for sammenhengen mellom samfunnsfaglig teori og praksis for å bidra til profesjonell bevisstgjøring
reflektere kritisk rundt ulike samfunnsvitenskapelige begreper, teorier og modeller som kaster lys over sosial samhandling i barnehagen og samspillet med omgivelsene
få økt forståelse for hvordan tverrfaglig og tverretatlig samarbeid kan bidra til å utvide kompetansen i forhold til nye behov hos barn
utvikle en forståelse for sammenhengen mellom samfunnsendringer og behovet for endringsberedskap hos ansatte i barnehagen
ArbeidsformerArbeidsformene tilpasses og varierer med læringsutbytte og innholdet i studiet. Studiebesøk, ekskursjoner, feltstudier, tverrfaglig arbeid og selvstendig innsamling av stoff kan være viktige arbeidsformer i samfunnsfaget. Likeledes vil problemorientert arbeid i basisgrupper være et viktig grunnlag for å forankre begreper og teorier som gjennomgås under forelesningene. Elektroniske hjelpemiddel (eksempelvis It’s learning) vil i stor grad bli benyttet som interaktiv arena for utveksling av informasjon, oppgaver og annet som er relevant for studentenes læringsutbytte.
ArbeidskravFor å kunne få bestått emnet Samfunnsfag må studenten ha godkjent:
Oppmøte på de forelesninger som er obligatoriske og nedfelt i semesterplanen (80 %) Gruppearbeid i praksisperioden, omfang: 2000 ord (+/- 10 %).
Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
PrøvingKriteriene for prøvingen er i samsvar med formulerte læringsutbytte og faglig innhold i studiet. Det legges vekt på å vurdere kunnskap, faglig innsikt og forståelse av begreper, teorier og
53
modeller som inngår i samfunnsfaget. Like sentralt vurderes evnen til å forankre disse kunnskapene gjennom ledelse og sosial samhandling med barn i barnehagen.
Prøvingen er en todelt 4-timers skriftlig individuell prøve som består av:
1. En individuell flervalgsoppgave med til sammen 60 spørsmål, som teller 1/3. Vurdering: Bokstavkarakter.
2. To skriftlige essayoppgaver hvorav en skal besvares og teller 2/3.Vurdering: Bokstavkarakter
Pensumdelen som grunnlag for de to prøvingene vil fremgå av semesterplanen.
Begge vurderingsdelene må være bestått for å få samlet karakter i emnet.
Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
Litteratur
Totalt omfang ca. 650 sider
Hyrve, G. & Sataøen, S. O. (2006). Samfunnsfag i førskolelærerutdanninga (3. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Del II, III & IV). 180 s.
Moen, K. H. (2006). Styring og samarbeid i barnehagesektoren (3. utg.) [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 1-4 (unntatt s. 58-62 & s. 72-81) & kap. 5, 7 & 10). 210 s.
Kompendium: utvalgte artikler som utdyper noen emner i lærebøkene (ca. 110 sider).
54
2.12 Natur (5 studiepoeng) Varighet: 2 uker, 4. studieår
Emnenr.: BFD150
InnledningNatur er et tema der naturfag, forming og fysisk fostring skal ha lik vekting. Opplevelse, utforsking, utfordring, mestring og samhandling med naturen står sentralt i disse ukene. Arbeid med Natur skal utfordre studentene til å finne fellestrekk mellom fag og til å la innholdet i enkeltfag inngå i nye sammenhenger på tvers av faggrenser. De enkelte fagene som inngår i emnet Natur kan både styrke og supplere, utfylle og inspirere hverandre. Denne gjensidige påvirkningen fagene imellom, gjør at den tematiske helheten som dannes av fagene vil være noe mer enn summen av delene.
LæringsutbytteEmnet Natur skal ved opplevelse, aktivitet og drøfting stimulere til uteaktiviter med barn. Studentene skal gjennom dette emnet:
tilegne seg tverrfaglig forståelse og praktiske erfaringer med fagene naturfag, forming og fysisk fostring i et valgt naturområde
vise refleksjon over tverrfaglig arbeid med barn i det valgte naturområde vise evne til skriftlig og muntlig presentasjon av et tverrfaglig prosjekt
Innhold natur og miljø natur og fysisk aktivitet natur og kreativitet tverrfaglig arbeid i naturen som læringsarena
ArbeidsformerUndervisningen vil bli gitt som forelesninger, gruppe/prosjektarbeid og veiledning.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteterFor å kunne få bestått emnet Natur må studenten ha godkjent:Obligatorisk undervisning og veiledning som omfatter:
forelesninger, gruppe/prosjektarbeid og veiledning.
Prøving Skriftlig oppgave i gruppe (3-5 studenter). Omfang: 2500 ord (+/- 10 %). Muntlig og visuell gruppepresentasjon. Varighet: 30 min.
Vurdering: Bestått/ikke bestått.
Begge vurderingsdelene må være bestått for å få endelig karakter i emnet.
Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
Litteratur Totalt 200 sider pensumlitteratur
55
Kompendium Natur: Invivo, UiS, 2009, 100 sider Selvvalgt litteratur 100 sider
56
2.13 Kultur (5 studiepoeng) Varighet: 2 uker, 3. studieår
Emnenr.: BFD160
InnledningKultur er et tema der drama, musikk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE) skal ha lik vekting. Det arbeides med kultur generelt, og forholdet mellom barnehage og kultur spesielt.
LæringsutbytteStudenten skal kunne:
forklare hvordan meningsinnholdet i kulturbegrepet endres ut fra hvilket faglig perspektiv man bruker
planlegge og tilrettelegge aktiviteter i barnehagen slik at det kulturelle mangfold stimulerer barns kreativitet og sosial samhandling
beherske kreative og innovative teknikker for å identifisere problemstilling og tema som utgangspunkt for et faglig utredningsarbeid
demonstrere kreative og nyskapende problemstillinger i møte med veiledere grunnleggende kvalitative og kvantitative metoder for innhenting av informasjon og data
som grunnlag for å belyse og besvare tema og problemstilling strukturere og presentere resultatet av gruppens arbeid både muntlig og i form av en
skriftlig rapport
Innhold religion og kultur estetikk og kultur samfunn og kultur tverrfaglig perspektiv på kultur grunnleggende prinsipper for arbeid med studentutredninger og – oppgaver
ArbeidsformerUndervisningen vil bli gitt som forelesninger, gruppe/prosjektarbeid og veiledning.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteterFor å kunne få bestått emnet Kultur må studenten ha godkjent:Obligatorisk undervisning og veiledning som omfatter:
Forelesninger, gruppe/prosjektarbeid og veiledning.
Prøving Skriftlig oppgave i gruppe (3-5 studenter). Omfang: 2500 ord (+/- 10 %). Muntlig og visuell gruppepresentasjon. Varighet: 30 min.
Vurdering: Bestått/ikke bestått.
Begge vurderingsdelene må være bestått for å få endelig karakter i emnet.
Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
Litteratur Totalt 200 sider pensumlitteratur
57
Selvvalgt litteratur 200 sider
58
3. Fordypningsemner
I siste studieår skal studentene ha 30 studiepoeng fordypningsemne. Hvilke fordypningsemner som tilbys, kan variere fra år til år og avhenger av hvor stort studentkullet er. Studentene velger fordypningsemne i løpet av sjette semester i studiet.
Studieåret 2013/2014ble disse fordypningene tilbudt i deltidsstudiet:
BFD301Organisasjon og ledelse BFD390 Drama
Tidligere studieår har eksempelvis følgende emner for heltid og/eller deltid blitt tilbudt:
Studieåret 2009/2010: Småbarnspedagogikk Drama Forming Musikk Komparativ pedagogikk
Studieåret 2007/2008: Småbarnspedagogikk Forming Komparativ pedagogikk Barn i landskap Musikk Fysisk aktivitet i barnehagen med vekt på utemiljø
Studieåret 2008/2009: Småbarnspedagogikk Drama Komparativ pedagogikk Moderne barndom Fysisk aktivitet i barnehagen med vekt på utemiljø
59
4. Plan for praksisopplæringen
4.1 Praksisfeltet som læringsarenaRetningslinjer for praksis tar utgangspunkt i Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Rammeplanen slår fast at praksisopplæringen skal ha et omfang tilsvarende 20 arbeidsuker fordelt på studiet i sin helhet.
Førskolelærerutdanningen er en utdanning som kvalifiserer studenten til å bli pedagogisk leder i barnehage. I barnehagen er ingen enkeltfaktor mer avgjørende for kvaliteten enn førskolelæreren. Den kvalifiserte førskolelæreren skal ha en allsidig kompetanse.
For å bli en god førskolelærer beskriver Rammeplanen fem ulike kompetanseområder som studenten må utvikle i studiet:
faglig kompetanse didaktisk kompetanse sosial kompetanse endrings- og utviklingskompetanse yrkesetisk kompetanse
Disse kompetanseområdene er nærmere omtalt i pkt 4.7.
For at studenten skal utvikle en helhetlig lærerkompetanse er det viktig at studenten er en aktiv deltaker i møte med aktører på ulike læringsarenaer som f.eks. i praksisfeltet og i fagstudiene. Arenaene gir studenten ulike muligheter til å utvikle en variert kompetanse av teoretisk, praktisk og yrkesmessig karakter. Læring blir dermed en tilegning av kunnskap, som angår studentens identitetsutvikling. Det skjer blant annet gjennom at erfaringen studenten gjør i praksisbarnehagene blir sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Dette gir studenten mulighet til å bearbeide, reflektere og analysere erfaringer fra praksis ut fra ulike faglige perspektiv. Både faglærere og ansatte i praksisbarnehagene har ansvar for å hjelpe studenten i denne utviklingen.
I førskolelærerutdanningen vektlegges praksis som en læringsarena. Praksis er sidestilt med det teoretiske studiearbeidet. Dette innebærer at praksis har en egenverdi som anses som like viktig som den kunnskapen studentene tilegner seg i den teoretiske undervisningen i studiet.
4.2 Administrative retningslinjer for praksis Praksis Praksisemner gir ikke studiepoeng.
Praksis gjennomføres vanligvis i en av våre praksisbarnehager.
Praksisbegrepet omfatter barnehagepraksis, grunnskolepraksis, andre former for pedagogisk arbeid (yrkesutøvelse) i institusjoner for barn, prosjektarbeid, ekskursjoner m.m.
Praksis kan ha form av periodepraksis og/eller punktpraksis.
Den praktiske opplæringen i barnehage skal være styrende for en yrkesrettet førskolelærerutdanning. Praksisbarnehagene skal tilby studentene varierte praksiserfaringer, som skal gi en innføring i yrket. Denne praktiske delen av utdanningen må være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Studentene skal lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring.
60
PraksisbarnehagerPraksis gjennomføres vanligvis i en av våre praksisbarnehager.
Det inngås en samarbeidsavtale med den enkelte praksisbarnehage. Avtalen regulerer forhold tilknyttet gjennomføring av praksis. Lønns- og arbeidsvilkår reguleres av avtaler mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Utdanningsforbundet og avtaler mellom UiS og praksisbarnehagene (Rundskriv F-04-05).
Praksis i utlandet Det gis anledning til å søke om praksisgjennomføring i utlandet i 3. og 4. studieår. Studenter gis informasjon om søknadsprosedyrer og søknadsfrister i god tid før praksisperiodene. Kontaktperson er praksiskoordinator.
TaushetspliktI praksisperioden er studenten et ansvarlig medlem av personalgruppen.
Forvaltningsloven § 13 omhandler taushetsplikt. Studentene blir av UiS gjort kjent med denne paragrafen, og skriver under erklæring om taushetsplikt ved studiestart 1. studieår. Det underskrevne taushetsløftet blir arkivert ved Institutt for barnehagelærerutdanning og gjelder for hele studietiden. Erklæring om taushetsplikt skal leveres til praksiskoordinator innen angitt frist (men ikke senere enn 3 uker før første praksisperiode starter).
PolitiattestI henholdt til Forskrift om politiattest ved opptak til høgere utdanning, fastsatt i Kongelig Resolusjon av 16. mars 2001, skal alle studenter levere inn politiattest. Studenter som ikke har levert politiattest eller erklæring om taushetsplikt innen fristen, vil ikke kunne gå ut i praksis. Politiattesten leveres i ekspedisjonen i 2. etasje, A-fløyen i Hagbart Line-huset. Politiattest er gyldig i 3 år. Hvis studiet varer lengre enn 3 år, må studenten levere inn en ny politiattest.
ReiseutgifterDekning av reiseutgifter er et tilbud som universitetet av eget initiativ i enkelte tilfeller gir til studentene. Dette er derfor ikke noe man har et krav på, men noe som universitetet etter en rimelighetsvurdering kan tildele. Eventuell dekning av reiseutgifter må alltid avtales før praksis.
I forbindelse med reiser til og fra praksissted, kan studenten få dekket utgifter som legitimeres som ekstrautgifter utover det studenten ellers bruker i reiseutgifter til og fra studiestedet. I fratrekk kommer studentens vanlige reiseutgifter til UiS. Egenandel er lavest gjeldende takst for offentlig transport mellom bosted og UiS. Reiseutgifter til praksissteder i Stavanger dekkes ikke.
Dersom studentene har mulighet til å komme seg til praksisstedet ved hjelp av kollektiv transport, dekker ikke universitetet utgifter til bruk av bil. I særlige tilfeller, f.eks. når det er nødvendig å bruke egen bil, må studenter på forhånd avtale dette med praksiskoordinator. Skjema for refusjon av reiseutgifter fås hos praksiskoordinator.
PraksisplassPraksiskoordinator er ansvarlig for å fordele praksisplasser.
Studenter bør unngå å komme til følgende praksisbarnehager av habilitetshensyn:
der de selv har jobbet
der de har egne barn
der nære slektninger er tilsatt
61
Klagerett og klagefristGjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Forskriften finnes på www.uis.no.
4.3 Regler og prosedyrer All informasjon vedrørende praksis gjøres tilgjengelig på it’s learning i Praksisnettverk.
Praksisnettverket er opprettet som et prosjekt på UiS sitt nettbaserte læringssystem. Alle studentene som skal ut i praksis må delta i dette prosjektet. Studenten har plikt til å informere praksiskoordinator hvis det oppstår problemer med Praksisnettverket, for eksempel om studentene ikke har tilgang til prosjektet Praksisnettverket, eller ikke kan finne riktig informasjon for deres praksis.
Praksis og all undervisning i forbindelse med praksis er obligatorisk.
Det er krav om 80 % tilstedeværelse ved praksisforarbeidsmøte, praksisforberedelser og praksisetterarbeid. Studenter som overskrider krav om obligatorisk tilstedeværelse, må gjennomføre ny praksis ved neste ordinære praksisperiode tilknyttet sitt trinn. Ikke gjennomført praksis får konsekvenser for studentenes videre studieprogresjon.
Instituttleder kan gjøre unntak fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse ved praksisforarbeidsmøter, praksisforberedelser eller praksisetterarbeid. Gyldig fravær må dokumenteres. Institutt for barnehagelærerutdanning behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dokumentasjon leveres praksisadministrasjonen innen 5 dager etter gjeldende obligatorisk praksis eller praksisundervisning.
Arbeidskrav knyttet til praksis, må være godkjent før praksisperioden i sin helhet kan godkjennes. Blir arbeidskravet ikke godkjent før neste praksisperiode begynner, skal studenten nektes adgang til neste barnehagepraksis. Da vil 1. forsøk i praksis bli registrert som ikke bestått.
I praksisperiodene skal studentene rette seg etter lover, forskrifter, vedtekter, instrukser m.m. som gjelder for den barnehage/institusjon de har praksis i.
I henhold til eksamensreglementet ved UiS, regnes obligatorisk praksis som prøving. Studentene er selv ansvarlige for å melde seg opp til praksis minst 4 uker før barnehagepraksis begynner. Oppmelding til grunnskolepraksis må skje 6 uker før praksisperioden begynner. Oppmelding til praksis gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til praksisemnet. Hvis studenten glemmer å melde seg opp til praksis, gjennomføres denne neste gang tilsvarende praksis organiseres.
Trekk under praksis regnes som forsøk. En student har anledning til å trekke seg fra praksis senest 3 uker før start. Søknaden leveres til praksiskoordinator.
Etter Universitetets forskrifter om eksamen kan studenten bare framstille seg til praksis to ganger (Se gjeldende Forskrifter om eksamen ved Universitetet i Stavanger). Det betyr at en student som har hatt to forsøk på samme praksisperiode med vurderingen ikke bestått, ikke får vitnemål som førskolelærer ved UiS.
PraksisoppgaverPraksisoppgave regnes som en skriftlig innlevering etter reglementet for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultet. Studenter som får ikke godkjent på praksisoppgaver, vil få adgang til å forbedre sin oppgave. Totalt gis det 3 forsøk pr. oppgave. Hvis praksisoppgaven ikke er levert/ poststemplet innen fastsatt innleveringsfrist, regnes dette som et forsøk. Karakteren ikke godkjent etter tredje forsøk med samme praksisoppgave, medfører at denne praksisperioden blir registrert
62
som ikke bestått. Studenter som har fått restpraksis grunnet gyldig fravær, og ikke er ferdig med praksisen før innleveringsfrist, vil få ny innleveringsfrist for praksisoppgaven.
Studenter som tar praksis i en annen rekkefølge enn vanlig, som gjennomfører sin praksis i utlandet, eller som har fått bestått tidligere praksis, skal få alternative/erstattende praksisoppgaver i fagene. Instituttet vurderer disse tilfellene individuelt med hensyn til hvilke oppgaver og obligatoriske aktiviteter studentene skal gjennomføre.
Informasjon til personalet og foreldre i praksisbarnehagenStudenten har ansvar for å informere personalet og barnas foreldre om sin praksisperiode. Forslag til presentasjon distribueres til studenter og praksisbarnehager i forkant av den enkelte praksisperiode. Presentasjonen skal inneholde et bilde av studenten.
ArbeidstidStudentens arbeid i praksisperiodene skal tilsvare 37,5 t. pr. uke.
Studenten skal vanligvis være i barnehagen 32,5 timer pr. uke/6,5 timer pr. dag inklusiv pauser og veiledningstid. Studenten skal så langt det er mulig være til stede i praksislærers arbeidstid. Studenten kan ikke, som en fast ordning, ha lange dager for å opparbeide fridager.
I praksisperioden følger studenten de fridager Universitetet i Stavanger setter opp. Studiedager er å betrakte som arbeidsdager.
Studenters fravær eller permisjon i praksisPraksis er obligatorisk (krav om 80 % tilstedeværelse).
Det gis vanligvis ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse.
For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperiode gjelder plikt om minst 80 % tilstedeværelse. Selv om fraværet regnes som ”gyldig”, har praksislærer rett til å kreve at studenten tar igjen alle fraværsdager, hvis det ellers ikke er mulig å vurdere studentens praksis.
Er studentens fravær høyere enn 20 % skal praksislærer gi melding til Institutt for barnehagelærerutdanning ved praksiskoordinator. Studenter med for høyt fravær i praksis vil ikke kunne gjennomføre utdanningen med normert studieprogresjon. Dersom fraværet er høyere enn 20 % i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få praksisperioden bestått. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og UiS, og bygger på en helhetlig vurdering.
Ved sykdom og annet fravær må studenten samme dag melde fra til praksislærer. Egenmelding kan brukes kun en gang per praksisperiode og maksimum for tre sammenhengende dager (man kan ikke dele egenmeldingen opp over tre separate dager). Fravær ved sykdom utover maksimum tre sammenhengende dager dokumentert ved egenmelding, må dokumenteres med legeerklæring. Legeerklæring leveres til praksislærer. Praksislærer fører oversikt over studentens fravær. Fravær markeres på vurderingsskjemaet som sendes til praksiskoordinator innen en uke etter endt praksis. Dokumentasjon i forbindelse med fraværet må vedlegges.
Alt fravær fra praksis må være dokumentert. Studenter med fravær som ikke godkjennes som gyldig, vil få ikke bestått i praksis.
Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Instituttet behandler og avgjør hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert til praksislærer i løpet av praksisperioden og heller ikke til praksisadministrasjonen innen 5 dager etter endt praksis, vil ikke praksisperioden bli bestått, og studenten bli registrert med et praksis/prøvingsforsøk.
63
I særlige tilfeller kan studenter søke om permisjon fra praksis. Søknaden leveres praksiskoordinator.
AvspaseringDersom studenten deltar i møter utenom den ordinære arbeidstid, kan inntil 2 dager avspaseres. Avspaseringstid regnes time mot time. Studenten og/eller praksislærer kan ikke avspasere på praksisperiodens siste dag.
Møter i universitetets styringsorganerStudenten har rett til permisjon fra barnehagen innen rimelige grenser for å delta i møter i universitetets interne styringsorganer (for eks. studentråd, trinnråd). Dette registreres vanligvis ikke som fravær. Permisjon for å delta på slike møter søkes i god tid hos praksiskoordinator. Praksiskoordinator informerer praksisbarnehagene om innvilgede søknader.
Praksislæreres fravær eller permisjon i praksisDersom praksislærer er syk, skal styrer gi beskjed til praksiskoordinator snarest. Praksisbarnehagen/barnehagens styrer/eier skal i slike tilfeller sørge for at funksjonen som praksislærer blir ivaretatt.
Møter i forbindelse med praksisperiodeneForarbeidsmøter
Forarbeidsmøter ved UiS avholdes i forkant av praksisperioden. Vanligvis vil dette være det første møtet mellom student og praksislærer. Forarbeidsmøtene er obligatoriske både for studenter og for praksislærere/praksisbarnehagene. De faglærerne som er tilknyttet trinnet er ansvarlige for forarbeidsmøtene. Forarbeidsmøter kan ha forskjellig innhold og møtestruktur. Enkelte møter organiseres kun for studenter alene, eller kun for praksislærere.
Informasjonsmøte i barnehagen organiseres av barnehagens styrer i samarbeid med praksislærere og må gjennomføres i løpet av de to første dagene i praksisperioden. Det forventes at studentene får et helhetlig bilde av denne barnehagen som organisasjon. Møtets varighet er satt til 2 timer.
Det kan avholdes flere obligatoriske møter som er knyttet til praksisopplæringen. Møteinformasjon legges ut på It’s Learning i Praksisnettverket.
Drøftingsforum. Dette gjennomføres vanligvis i forbindelse med praksisperioder som er lengre enn 3 uker. Faglærer, pedagogikklærer og praksislærer møtes i små grupper. Her drøftes praksisperioden og den enkelte students arbeid i praksis. Denne drøftingen danner, sammen med praksislærernes erfaringer med studenten i praksisperioden, grunnlag for vurdering av studentene. I tillegg til dette har praksislærere mulighet til å utveksle erfaringer.
Praksisperioder som hører til det siste studieåret, har vanligvis ikke drøftingsforum.
Praksisbesøk finner sted i barnehagen og er et møte mellom faglærer, praksislærer(e) og student(er). Læreren kommer vanligvis kun på praksisbesøk ved praksisperioder lengre enn 3 uker. I det siste studieåret kommer faglærere på praksisbesøk kun ved behov. I praksisbesøket inngår observasjon og veiledningssamtale. Det er studentens læring som er i fokus. Faglæreren skriver ved behov en rapport fra praksisbesøket.
Praksislærerdag. Dette er en møtedag for praksislærerne ved UiS. I løpet av studieåret organiseres det ca. 3-4 praksislærerdager med variert innhold. Vanligvis inneholder en slik dag et forarbeidsmøte for neste praksisperiode, et praksislærerråd og en faglig forelesning.
64
Praksislærerrådet er sammensatt av praksislærere, lærere i pedagogikk og praksiskoordinator. Instituttleder og studiekoordinator møter ved behov. Rådet har et særlig ansvar for å utvikle praksis i studiet sett i helhetsperspektiv. Innholdet kan variere. For eksempel kan praksislærerrådet inneholde informasjonsformidling, foredrag, kollegaveiledning, erfaringsutveksling, gruppearbeid osv.
Styringsgruppen for praksisbarnehager består av 4-5 representanter fra ulike praksisbarnehager. Styringsgruppens oppgave er å jobbe med diverse spørsmål relaterte til praksis praksisopplæringen ved Institutt for barnehagelærerutdanningen.
4.4 Samarbeidspartnere i praksisopplæringen -ansvarsfordelingPraksisbarnehager, praksislærere og studenter må sette seg inn i informasjon gitt av Institutt for barnehagelærerutdanning før den enkelte praksisperiode begynner. Praksisinformasjonen gjøres tilgjengelig for studenter og praksislærere via Praksisnettverk på it’s learning ca. 14 dager før praksisperiodens begynnelse.
Praksisbarnehagens ansvar v/styrer legge tilrette for praksisopplæring i barnehagen i henhold til de lover og regler som
gjelder i følge samarbeidsavtale med UiS koordinere praksisaktiviteten i barnehagen informere barnehagens ansatte om studentenes praksis finne vikar ved praksislærers sykdom sende refusjonsregning organisere og veilede informasjonsmøtene i barnehagen informere studentene om styrers rolle og barnehage som organisasjon sørge for at barnehagen alltid er tilstrekkelig representert i praksislærerrådet og andre
møter
Å ha funksjon som praksislærer innebærer å ha ansvar for å legge tilrette for at avdelingen blir en god læringsarena for studenten være en god rollemodell for studenten skrive veiledningskontrakt med studentene veilede studenten i det daglige og i formelle ukentlige samtaler veilede studenten i arbeid med skriftlige oppgaver ivareta den formelle ledelsen også når studenten leder oppgaver se til at studentens arbeid utføres i tråd med rammeplan for barnehagen delta i drøftingsforum vurdere studenten, sette den endelige karakteren, samarbeide med faglærer, pedagogikklærer og student om å planlegge og bearbeide
studentens oppgaver og erfaringer i praksisperioden delta under praksisbesøk fra universitetet delta på praksislærerråd
Faglærers ansvar samarbeide om studentens oppgaver og erfaringer i praksisperioden vurdere skriftlige oppgaver avklare tidspunkt for praksisbesøk i god tid med praksisbarnehage/student
65
gjennomføre praksisbesøk til student og praksislærer, ved behov skrive rapport fra praksisbesøk
delta i praksisforarbeidsmøter, -oppsummering og drøftingsforum
Pedagogikklærers særlige ansvar i tillegg til oppgaven som andre faglærere har, skal pedagogikklærer ha et overordnet
ansvar for at praksisopplæringen blir helhetlig og yrkesrettet, i samsvar med rammeplanen for utdanningen
lede og gjennomføre drøftingsforum delta og planlegge praksislærerråd/ - kurs kvalitetssikre innhold på praksisskjemaer før alle praksisperioder
Studentens ansvar samarbeide med praksisbarnehagen og faglærere om oppgaver som skal utføres i
praksisperioden være aktiv i å planlegge og bearbeide praksiserfaringer og å ta ansvar for egne
læringsprosesser sette seg inn i regler og rutiner og barnehagens årsplan overholde taushetsplikt skrive kontrakt med praksisbarnehagen holde seg orientert om informasjon gitt fra universitetet om studenters arbeid i praksis ved krav i oppgaveteksten gi praksislærer en kopi av den ferdige praksisoppgaven samarbeide med praksislærer og faglærere om å planlegge, gjennomføre og vurdere
fagdidaktiske opplegg i barnehagen eller grunnskolen sette seg inn i rammer og vilkår for praksis levere et skriftlig veiledningsgrunnlag til praksislærer i forkant av veiledningssamtale skrive refleksjonsnotat etter lederdag til bruk i veiledning med praksislærer
Praksisadministrasjonens ansvar ha overordnet faglig ansvar for praksisperioden fordele praksisplasser svare på spørsmål angående avtale om praksisopplæring og samarbeidsavtale svare på prinsipielle spørsmål angående praksis være med på samtaler dersom det oppstår konflikter mellom student og
praksisbarnehage innkalle studenter som har fått ikke bestått i praksis til samtale og utarbeide alternativ
studieprogram for praksis gi tilbud om forelesninger og kurs for praksislærerne utbetale refusjonskostnader i forbindelse med praksis samle vurderingsskjemaene fra praksis og videresende praksisresultatene til
registrering
66
4.5 Veiledning i praksisperioden VeiledningPraksisopplæringen skal være veiledet.
Veiledning er en faglig drøfting eller samtale mellom praksislærer og student(er) som kan være problemavklarende, utforskende og handlingsutviklende. Veiledning i praksis gis i tilknytning til planlegging av organiserte og daglige aktiviteter. Imidlertid kan også andre relevante temaer tas opp. Målet for veiledning er å stimulere til utvikling av en reflektert og integrert praksisteori hos studentene. Praksislærer bistår studenten i å utvikle en økt bevissthet om begrunnelser for og konsekvenser av egne handlinger.
Studentens utbytte fra praksis er avhengig av kyndig veiledning, noe som igjen bygger på praksisbarnehagens og praksislærers evne til å gi rom for studentens egne erfaringer, undring og refleksjon.
Veiledende norm for organiserte veiledningssamtalene er 2 timer pr. uke pr. student. Veiledning kan foregå på ulike måter; ved individuelle samtaler med studenten, felles veiledning med to studenter eller som veiledning av en gruppe studenter i en praksisbarnehage. Praksislærer og student må vurdere om denne veiledningstiden er tilstrekkelig ut fra behov. De vurderer også hvordan veiledningstiden skal disponeres. Er behovet for veiledning stort, skal praksisbarnehagen legge til rette for at dette behovet dekkes.
Det forutsettes også at det foregår veiledende samtaler under det daglige arbeidet mellom praksislærer og student. Denne type veiledning vil inngå som en naturlig del av samarbeidet mellom student og praksislærer.
Det kreves at student og praksislærer er godt forberedt til veiledningssamtalene. Studenten skal alltid levere inn skriftlig veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningstiden. Dette må leveres til praksislærer minst en dag før planlagt veiledning.
VeiledningsgrunnlagDet skriftlige veiledningsgrunnlaget er et arbeidsredskap for praksislærer og student. Det er et hjelpemiddel for å planlegge og forstå didaktisk arbeid. Det kan brukes i forhold til praksisoppgavene og i forhold til annet arbeid i barnehagen. Ved å ta utgangspunkt i studentens på forhånd innleverte veiledningsgrunnlag, skal praksislærer hjelpe studenten til å reflektere over egne og andres planer og handlinger.
Et veiledningsgrunnlag kan utformes på mange måter og innholdet vil kunne variere. Det må avklares i kontrakten mellom praksislærer og student hvordan veiledningsgrunnlaget skal brukes. Det er imidlertid viktig at alle forhold som har betydning for planlegging, handling og vurdering, blir tydeliggjort.
Veiledningen skal inneholde følgende elementer
veiledningskontrakt mellom praksislærer og student som utformes i første praksisuke
ukentlige avtalte, forberedte veiledningssamtaler der studenten i forkant leverer et veiledningsgrunnlag
studenten presenterer sine mål for videre utvikling
vurdering av studentens arbeid i praksisperioden
67
4.6 Vurdering av praksisPraksislærer har ansvaret for å vurdere studentenes innsats i praksis. Vurderingskriteriene er presentert på vurderingsskjemaet som distribueres av Institutt for barnehagelærerutdanning.
Praksisperioden blir vurdert til bestått/ikke bestått. Studenten skriver under på at hun/han er gjort kjent med den endelige vurderingen. Studenten skal ha kopi av vurderingene. Kopi av vurderingsskjemaet skal oppbevares av studenten.
Løpende tilbakemelding/vurdering
Målet med den muntlige løpende vurderingen er å gi studenten en tilbakemelding slik at hun/han kan forbedre eget arbeid og videreutvikle veiledningsforholdet.
Midtveisvurdering
Praksislærer skal midtveis i de praksisperiodene som er lengre enn 3 uker, foreta en skriftlig vurdering av studenten. Midtveisvurdering skrives etter at studenten har møtt i praksis halvparten av obligatorisk tid i denne praksisperioden.
Oppnår studenten vurderingen bestått, arkiveres denne i den enkelte praksisbarnehage. Oppnår studenten vurderingen ikke bestått, skal midtveisvurderingen sendes praksiskoordinator så snart vurderingen er foretatt.
Sluttvurdering
Foretas skriftlig i alle praksisperioder. Sluttvurderingen gjøres kjent for den enkelte student på siste dag i praksisperioden. Hvis studenten har fått utvidet praksis i form av restpraksis, skal sluttvurderingen skrives når praksisperioden er gjennomført i sin helhet.
Vurderingsskjemaet er todelt:
I. Vurdering av studentens praksis ut fra fem kompetanseområder.
II. Praksislærers råd til studenten i forbindelse med videre utviklingsmål. Denne delen av vurderingsskjemaet skal studenten legge frem for neste praksislærer ved starten av ny praksisperiode.
I forbindelse med neste praksisperioden skal studenten presentere sine mål for videre utvikling. Studenten skal ta utgangspunkt både i praksislærers vurdering/råd fra forrige praksisperiode og studentens egne utviklingsmål. Dette gjøres skriftlig, og det presenteres som en del av første veiledningsgrunnlag til praksislærer.
Praksislærer sender sluttvurderingen til praksiskoordinator innen en uke etter fullført praksis. Vurderingsskjemaene er et internt arbeidsdokument og kan ikke brukes som en bekreftelse på studentens erfaringer i praksis, for eksempel i forbindelse med en jobbsøknad.
Retningslinjer for vurderingen ikke bestått praksisStudenter får vurderingen ikke bestått i praksis dersom han/hun ikke oppfyller de krav som stilles til praksisperioden. Praksislærer vurderer studentens gjennomføring av praksis etter de fem kompetanseområdene presentert under pkt 4.7 og den enkelte praksisperiodes mål og krav til innhold.
Prosedyre ved vurderingen ikke bestått praksisDersom det er tvil om studenten vil bestå første del av praksis, skal hun/han ha beskjed om dette senest ved midtveisvurderingen. Praksislærer formidler midtveisvurderingsskjemaet ikke bestått til studenten skriftlig i tilknytning til veiledning. Her tydeliggjøres hva som forventes av studenten videre i praksisperioden.
68
Selv om studenten ved midtveisvurdering virker skikket/egnet for førskolelærerrollen, kan det likevel i siste del av praksisperioden oppstå situasjoner som fører til at studenten ikke består praksis. I slike tilfeller skal praksislærer skriftlig formidle vurderingen ikke bestått til student og praksiskoordinator så tidlig som mulig i praksisperiodens andre del. Skjemaet ”Melding om fare for ikke bestått praksis” skal benyttes.
Eventuelle dokumenter skrives under av praksislærer og student. Vurderingen vil uansett være gyldig, uavhengig av om studenten har signert eller ikke.
Studenter som får ikke bestått etter endt praksis, blir innkalt til samtale.
Ny/utsatt praksisStudieforløp ved ny/utsatt praksis
Praksisperiodene tas i den rekkefølge som er beskrevet i studieplanen.
For å gå videre til ny praksisperiode neste studieår, må praksisperioden fra forrige studieår være bestått. Grunnskolepraksis 2. studieår og fordypningspraksis 3. studieår kan gjennomføres selv om studenten har annen praksis utestående i samme studieår.
Hvis praksis må tas i en annen rekkefølge, må det søkes om unntak i studentens avtalte utdanningsplan. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten.
Det er praksislærer som gir vurderingen bestått/ikke bestått. I tillegg må praksisoppgave være godkjent av faglærer. Studenter som får vurderingen ikke bestått, eller som ikke får gjennomført praksis til ordinær tid, må gjennomføre ny praksisperiode neste gang tilsvarende ordinær praksisperiode arrangeres. Ved gjennomføring av ny praksis skal det også skrives ny praksisoppgave.
4.7 De fem kompetanseområdeneStudentens arbeid i praksis skal vurderes ut fra fem kompetanseområder. I de ulike studieårene må vurdering av kompetansen sees i forhold til innhold, mål og vurderingskriterier som presenteres på vurderingsskjemaene for den enkelte praksisperiode.
Faglig kompetanseDenne kompetansen krever at studenten har kjennskap til teorier og begreper som står sentralt i fagene tilknyttet førskolelærerutdanningen. Det kreves også at studentene mestrer de praktiske ferdighetene som knyttes til disse fagene. Studentens arbeid i praksis skal ha faglige kvaliteter, og de skal kunne se sammenhenger i og mellom fagene, og mellom teori og praktisk yrkesutøvelse. Studenten skal ha kunnskaper om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag.
I praksis skal studentene kunne bruke faglige begrep og teorier for å belyse og forstå situasjoner i barnehagen kunne begrunne egne handlingsvalg i lys av teori kunne analysere teorier, erfaringer og innsikter på tvers av fag kunne reflektere ved hjelp av faglige begrep og delta i samtaler med det øvrige personalet kunne vise evne til etiske refleksjoner og ta valg og gjøre vurderinger ut fra etisk innsikt
Didaktisk kompetanseDenne kompetansen innebærer evnen til å legge til rette for barns utvikling og læring i barnehagen. Didaktisk kompetanse krever at studenten kan begrunne sine valg i det pedagogiske arbeidet, samt å planlegge og gjennomføre pedagogiske virksomheter i samsvar med barnehagens
69
planverk. Studenten skal ha evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak.
I praksis skal studenten kunne legge til rette, gjennomføre og vurdere lærings-, utviklings- og sosialiserings
prosesser for barn kunne ta barnas perspektiv kunne drøfte didaktiske valg og kunne begrunne dem
Sosial kompetanseEn førskolelærer skal arbeide med å fremme sosial kompetanse hos barna i barnehagen. Denne kompetansen krever at studentene bevisst arbeider med egen sosiale kompetanse i praksis, samt å legge til rette for og utvikle denne kompetansen hos barn i praksisbarnehagen.
Studenten skal vise forståelse for betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede, humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning.
I praksis skal studentene være en god rollemodell for barn vise gode evner og vilje til samhandling og kommunikasjon med barn og voksne være åpen og tydelig i sin kommunikasjon med barn og voksne ta ansvar og samtidig dele ansvar med andre ha empati og kunne vise omsorg kunne lede barn og voksne i aktiviteter ha fokus på å fremme barns basiskompetanse
Endrings- og utviklingskompetanseDenne kompetansen innebærer at barnehagen og dens ansatte er villige til å tilpasse seg endringer i samfunnet for øvrig, samt å være nyskapende i arbeidet med å utvikle barnehagens virksomheter. Studenten skal vise evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen.
I praksis skal studentene se arbeidet i barnehagen i lys av endringer og behov i samfunnet for øvrig få innblikk i barnehagens eget kompetanse- og utviklingsarbeid være åpen for endring av og nytenkning omkring det pedagogiske arbeidet i barnehagen vise hvordan han/hun kan ta vare på det som er verdifullt
Yrkesetisk kompetanseDenne kompetansen innebærer at studenten må se sammenheng mellom allmenn moral og etikk og de særskilte krav yrket stiller. Spesielt viktig er informasjons- og taushetsplikt som er knyttet til studentenes samvær med barn, foreldre og ansatte i praksisbarnehagen. Studenten skal vise evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåter og over etiske utfordringer i yrket.
I praksis skal studentene vise evne til etisk refleksjon, utøve skjønn og begrunne sine valg og handlinger ut fra
etiske prinsipper få oversikt over lover og regler som regulerer barnehagenes virksomhet
70
4.8 Studentens arbeid i praksisPraksis - profesjonsutøvelseBegrepet praksis må forstås vidt. Det er viktig at studentene får så allsidig praksis som mulig fra barnehagen i løpet av alle praksisperiodene. Hovedansvaret for selve gjennomføringen av praksisen i barnehagen har styrer i samarbeid med barnehagens praksislærere.
I praksisopplæringen skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en førskolelærer. Det er viktig for studentene å lære av gode rollemodeller i ulike arbeidssituasjoner. Læring må skje via jevnlige observasjoner og refleksjoner, men hovedvekten må legges på å gi studentene egen erfaring i å utøve yrket. Studentene skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder, med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger.
Studentene skal i løpet av tiden i barnehagen få erfaring med de vaktordninger barnehagen benytter. Studentene skal delta på flest mulig møter, som finner sted i løpet av praksisperioden. Praksislærer avgjør hvilke møter studentene skal delta på.
Det forventes at studentene får en god oversikt over barnehagens og avdelingens planleggingssystem. Alle praksisperiodene må tilby erfaring og kunnskap om hva en pedagogisk ledelse er. Studentene må få erfaringer med å være ledere for barn og voksne.
Foreldre- og personalsamarbeid må ses som viktig del av praksisen. Studentene må få være med på assistentveiledning for å skaffe seg nødvendig rutine og erfaring med både individuell og gruppeveiledning i forhold til assistentene. Vi viser i denne sammenheng til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kapittel 1.7: ”Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse.
Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse.”
Studentene må få være til stede på foreldresamtaler, dersom dette er mulig.
Mye av arbeidet må knyttes til direkte arbeid med barna, der noe er spontant og preget av her-og-nå-situasjoner. Annet arbeid skal være forberedt gjennom didaktisk planlegging og presenteres skriftlig. Studentene skal gjennomføre de pedagogiske aktivitetene som tilhører barnehagens hverdag. Både det spontane og det planlagte arbeidet skal danne grunnlag for refleksjon og veiledning.
Studentene i en læresituasjon og skal tilegne seg kunnskap om hva pedagogisk arbeid innebærer. Samtidig skal de i størst mulig grad fungere som en av personalet og vise hva de kan i direkte arbeid med barn. De skal både lære og prestere, og utviklingen på begge områder skal vurderes av praksislæreren.
Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene • får innsikt i allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns lek og læring
• får samhandle med barn enkeltvis og i grupper og får innsikt i barnehagen som viktige læringsarena
71
• får ledererfaring gjennom samarbeid med og ledelse av personalgrupper, innsikt i styrerens oppgaver og i samarbeidet med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere
• får innsikt i flerkulturelle utfordringer i forhold til barn og familier
• får innsikt i hvordan barnehagen kan forebygge problemer og gi hjelp til barn med særskilte behov
• analyserer praksiserfaringer i lys av teori, rammeplanen for barnehagen og barnehagens prioriteringer og satsinger
• utvider refleksjonsgrunnlaget fra personlig mestring til å omfatte pedagogisk fellesskap og historiske, kulturelle og politiske fenomener knyttet til barnehagen som samfunnsinstitusjon
• møter praksisfeltet som arena for utforskning og refleksjon over eget studiearbeid og for innhenting av kunnskap
(Rammeplan for førskolelærerutdanningen)
Lederdager Studentene må i løpet av studiet gjennomføre minst 18 lederdager. Antall gjennomførte lederdager i hver periode skal noteres på skjemaet for praksisvurdering. Lederdagene skal inneholde skriftlig planlegging, gjennomføring og evaluering av pedagogisk arbeid gjennom bruk av didaktisk tenkning. Videre skal det handle om å utøve pedagogisk ledelse i forhold til barna i hverdagsaktiviteter og i her-og-nå-situasjoner. Lederdagene skal også inneholde ledelse av personalet. Lederdagene skal gjennomføres individuelt.
Student skal skrive refleksjonsnotat etter lederdag til bruk i veiledning med praksislærer.
Oppgaver/arbeidskrav fra universitetetHovedoppgaven i praksisperiodene er den daglige yrkesutøvelsen.
UiS gir studentene oppgaver innenfor ulike fag og temaer som skal gjennomføres i løpet av praksisperiodene. Slike oppgaver skal være en del av praksisarbeidet og integreres i praksisperiodene.
Studentens praksismappeStudentens skriftlige arbeider skal samles i en praksismappe.
Studenten skal ikke levere mappen til universitetet til vurdering. Praksismappen har status som læring. Universitetet kan imidlertid i særlige tilfeller be om at arbeidsmappen legges fram.
Mappen skal innholde: veiledningskontrakt mål for praksisperioden infomateriell om barnehagen planlagte pedagogiske aktiviteter - planer skriftlige oppgaver logg vurderingsskjema
Praksismappen tas med til neste praksisperiode.
4.9 PraksisperiodeneVed Universitetet i Stavanger, Institutt for barnehagelærerutdanning, skal studentene gjennomføre 20 uker praksis i løpet av studietiden. Av disse ukene er en uke avsatt til praksis i grunnskolens 1. årstrinn.
72
Praksis organiseres etter følgende inndeling:
Studiestart 1.sem. 2.sem. 3.sem. 4.sem. 5.sem. 6.sem. 7.sem. 8.sem.2011 4 uker 4 uker 1 uke* 5 uker 3 uker 3 uker2012 4 uker 4uker 1 uke* 5 uker 3 uker 3 uker2013 4 uker 4uker 1 uke* 5 uker 3 uker 3 uker2014 4 uker 4uker 1 uke* 5 uker 3 uker 3 uker
*grunnskolepraksis
73
Praksis 1.trinn Barnehagepraksis (BFDP 10)
LæringsutbytteEtter praksis skal studenten:
ha innblikk i og erfaring med barnehagen som organisasjon være kjent med førskolelærer -/ pedagogisk leder - rollen og ha øvd på denne ha kunnskap om barn og pedagogisk arbeid i barnehagen være kjent med barns aktiviteter alene og i grupper kunne planlegge, gjennomføre og lede pedagogiske aktiviteter med barn enkeltvis og i
barnegrupper ha kunnskap i å observere barn, deres lek og se det i det teoretiske sammenheng
InnholdI 1. studieår arbeides det med temaene Danning gjennom lek, Barns utvikling, Læring og Barns Medvirkning.
Organisering og arbeidsformerPraksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden.
Det skal gjennomføres minst 4 individuelle lederdager.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Obligatorisk undervisning og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått.
Skriftlig individuell praksisoppgave i ett av de fagene som inngår i dette studieåret. Bestått praksisoppgave er vilkår for å få endelig karakter i dette praksisemnet. Omfang: 1500 ord (+/- 10 %), vedlegg kommer i tillegg. Vurdering: bestått/ ikke bestått.
Det kan være flere praksisoppgaver som er omtalt i fagplanen under emnebeskrivelsene for det aktuelle studieåret.
Prøving
4 ukers praksis. Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, med særlig vekt på kompetanse knyttet til Danning gjennom lek, barns utvikling og læring. Vurdering: Bestått/ ikke bestått.
Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
74
Praksis 2. trinn Barnehagepraksis (BFDP 20)
LæringsutbytteEtter praksis skal studenten:
ha kunnskap og erfaring i rollen som pedagogisk leder ha forståelse for ledelse i et relasjonelt perspektiv ha didaktisk kompetanse og kompetanse i planarbeid ha gode evner i å knytte sammen teori og praksis kunne lede barn og voksne i aktiviteter ha forståelse for flerkulturell oppvekst og identitetsdannelse
InnholdLedelse og samspill; og Det kulturelle mangfold er temaer for praksisperioden i 3. semester. Hovedfokus er pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv. Arbeidsoppgavene knyttet til praksis skal gi innsikt og erfaring i det didaktiske arbeidet i barnehagen.
Organisering og arbeidsformerPraksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden.
Det skal gjennomføres minst 5 individuelle lederdager.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Obligatorisk undervisning og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
Skriftlig individuell praksisoppgave i ett av de fagene som inngår i dette studieåret. Godkjent praksisoppgave er vilkår for å få endelig karakter i dette praksisemnet. Omfang: 1500 ord (+/- 10 %), vedlegg kommer i tillegg. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
Det kan være flere praksisoppgaver som er omtalt i fagplanen under emnebeskrivelsene for det aktuelle studieåret.
Prøving
4 ukers praksis.
Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, med vekt på kompetanse knyttet til ledelse og samspill. Vurdering: Bestått/ikke bestått.
Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
75
Grunnskolepraksis (BFDP 25)
LæringsutbytteEtter praksis skal studenten:
være kjent med og ha tilegnet seg erfaring med arbeid med barn i grunnskolens første trinn
Innhold Kunnskap om tema samarbeid og sammenheng barnehage skole inngår i emnene norsk, matematikk og pedagogikk. Temaene blir gjennomgått før grunnskolepraksis.
Organisering og arbeidsformerPraksis i grunnskolen. Studentene organiseres i grupper på 4 studenter.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Obligatorisk undervisning og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om
tilstedeværelse. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
Skriftlig praksisoppgave er omtalt i fagplanen under emnet BFD101 Pedagogikk.
Prøving
1 ukes praksis i grunnskolens første trinn. Praksisperioden vurderes ut fra vurderingskriteriene oppgitt på vurderingsskjema for grunnskolepraksis. Vurdering: Bestått/ikke bestått.
For å få avsluttende vurdering i emnet forutsettes at alle arbeidskrav i emnet er godkjent, frammøteplikt er oppfylt.
76
Praksis 3.trinn Barnehagepraksis (BFDP 30)
LæringsutbytteEtter praksis skal studenten:
ha tilegnet seg kunnskap og erfaring med barnehagen som organisasjon ha fått forståelse av endringskompetanse og utviklingsarbeid i barnehagen ha kompetanse i det å jobbe som pedagogisk leder ha utviklet bevissthet og kunnskaper om førskolelærerens profesjonelle kompetanse ha kunnskap om foreldresamarbeid
I det 3. studieåret vektlegges personal- og kompetanseutvikling, veiledning og etisk omsorg.
InnholdBarnehagen som organisasjon, og Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet er temaer for praksisperioden i 6. semester. De respektive fag- og semesterplaner vil gi føringer for innholdet i denne perioden.
Det skal gjennomføres minst 6 individuelle lederdager.
Organisering og arbeidsformer Praksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Undervisning og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse.
Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
Skriftlige praksisoppgaver er omtalt i studieplanen under emnebeskrivelsene for fagene i det aktuelle studieåret.
Prøving
5 ukers praksis.
Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, Vurdering: Bestått/ikke bestått.
Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
77
Praksis 4. studieår
Barnehagepraksis, BFDP 40
Læringsutbytte
Etter praksis skal studenten:
ha tilegnet seg erfaring med barnehagen som lærende organisasjon ha kjennskap til det spesialpedagogiske fagområdet i barnehagen som kontekst ha kunnskap om forebyggende og inkluderende barnehagen ha kunnskap om inkludering ha fått erfaringer med FOU-arbeid, jf. feltarbeid
InnholdFørskolelærerens pedagogiske profesjonalitet og den inkluderende barnehagen.
Førskolelæreren, barnehagen og ulike interesser/syn på barn og barndom.
Barnehageforskning og barnehagen som lærende organisasjon.
Organisering og arbeidsformer Praksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden. Praksisperioden dette semesteret knyttes til et forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) som gir mulighet til faglig fordypning.
Planen for FoU arbeid skal være godkjent før studenten går ut i praksis. Skriftlige praksisoppgaver er omtalt i studieplanen under emnebeskrivelsene for fagene i det aktuelle studieåret.
Det skal gjennomføres minst 3 individuelle lederdager.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Undervisning og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse.
Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
Skriftlige praksisoppgaver er omtalt i studieplanen under emnebeskrivelsene for fagene i det aktuelle studieåret.
Prøving
3 ukers praksis.
Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, Vurdering: Bestått/ikke bestått.
Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
78
Fordypningspraksis BFDP 45
LæringsutbytteEtter praksis skal studenten:
se fordypningsfagets rolle i barnehagen ha fått erfaringer med å bruke faget i barnehagen
InnholdInnholdet i praksis i 8.. semester vil være forankret i den faglige fordypningen studenten har valgt for sitt studium i dette semester.
Organisering og arbeidsformerPraksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Undervisning og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse.
Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.
Skriftlige praksisoppgaver er omtalt i studieplanen under emnebeskrivelsen for fordypningsfaget.
Prøving
2 ukers praksis. (3 ukers praksis fra studieåret 2013-14)
Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, Vurdering: Bestått/ikke bestått.
Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.
79
Vedlegg 1Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanningFastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd. § 1. Virkeområde Ifølge forskrift 7. oktober 2005 nr. 1109 om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler § 4-10, skal skikkethetsvurdering foregå ved følgende utdanninger:
1. førskolelærerutdanning,
2. allmennlærerutdanning,
3. faglærerutdanning,
4.yrkesfaglærerutdanning,
5.praktisk-pedagogisk utdanning,
6. audiograf (audiolog),
7. barnevernspedagog,
8.bioingeniør,
9. ergoterapeut,
10. farmasøyt (inkludert reseptar),
11. fysioterapeut,
12. jordmor,
13.klinisk ernæringsfysiolog,
14. lege,
15.optiker,
16.ortopediingeniør,
17.psykolog,
18. radiograf,
19. sosionom,
20. sykepleier,
21. tannlege,
22. tannpleier,
23. tanntekniker,
24.vernepleier.
§ 2. Skikkethetsvurdering/definisjon
80
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for
barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.
§ 3. Vurderingskriterier for lærerutdanningene Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 1 til 5 er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn
og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en
barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.
e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle.
g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
§ 4. Vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 6 til 24 er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter,
klienter eller brukere.b) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og
kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere.c) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.
d) studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.
e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.
g) studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere.
81
h) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
§ 5. Informasjon til studentene Ved studiestart skal institusjonen sørge for at alle studentene får informasjon om skikkethetsvurderingen og hva den innebærer
§ 6. Skikkethetsnemnd Styret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda skal bestå av:
- en faglig leder for avdeling eller fakultet for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon
- en faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon
- to representanter fra praksisfeltet
- to faglærere
- to studentrepresentanter
- en ekstern representant med juridisk embetseksamen.
Medlemmer oppnevnes for tre år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Faglig leder for avdeling eller fakultet eller tilsvarende funksjon, er nemndas leder.
Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen.
§ 7. Institusjonsansvarlig Styret oppnevner en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen. Institusjonsansvarlig kan oppnevnes blant skikkethetsnemndas medlemmer.
§ 8. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding, regnes ikke som part i saken.
Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig.
§ 9. Behandling hos institusjonsansvarlig Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Institusjonsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale, og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes til etter at utvidet veiledning er avsluttet.
Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat, som inneholder en beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten.
Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda.
§ 10. Behandling i skikkethetsnemnda Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig.
82
Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet, og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for nemnda før møtet.
Nemnda lager en innstilling til styret eller institusjonens klagenemnd med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges helt eller delvis fra den aktuelle utdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta utdanningen. Uenighet i nemnda skal begrunnes og fremgå i innstillingen.
§ 11. Behandling i styret/institusjonens klagenemnd På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter styret selv eller institusjonens klagenemnd vedtak om at en student ikke er skikket etter reglene i lov om universiteter og høyskoler § 4-10 tredje ledd og fjerde ledd. Det skal ikke utstedes vitnemål for den aktuelle utdanningen til en student som er funnet ikke-skikket.
Hvis en student som er funnet ikke-skikket skal utestenges fra utdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Studenten kan utestenges fra utdanningen i inntil 3 år. Ved kortere utestenging kan styret eller institusjonens klagenemnd stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen gjenopptas.
Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved tilsvarende utdanninger ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler i utestengingsperioden, og at han/hun må søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden.
§ 12. Sentralt register Når det er fattet vedtak om at en student utestenges på grunn av vedtak om ikke-skikkethet, skal opplysninger om studentens navn, omfang og utestengingsperiode sendes til Samordna opptak, som vil opprette et sentralt register. Hvis vedtak blir omgjort etter klage, skal det sendes melding til Samordna opptak om dette.
Opplysningene i det sentrale registret skal slettes når utestengingsperioden er over.
§ 13. Overgangsbestemmelser For utdanningene som nevnt i § 1 nr.6 til 24, gjelder skikkethetsvurdering etter denne forskrift for nye studenter som begynner de aktuelle utdanningene fra og med 1.august 2006 og senere. For utdanningene som nevnt i § 1 nr.1 til 5, gjelder skikkethetsvurdering også for de studenter som har påbegynt utdanning før 1.august 2006.
§ 14. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. august 2006. Samtidig oppheves forskrift 10. oktober 2005 nr. 1193 om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene.
83
Vedlegg 2Reglement for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultetUNIVERSITETET I STAVANGERDet humanistiske fakultetDekanen Jnr. 11/392
DEKANVEDTAKDato: 15. februar 2006, revidert 18. mai 2011
REGLEMENT FOR PRØVING/EKSAMEN VED DET HUMANISTISKE FAKULTET
Vedtak:«Fakultetets reglement er fastsatt med hjemmel i ”Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger” fastsatt av universitetets styre. Fakultetets reglement er utfyllende i forhold til forskriften, og gir de reguleringer det er pålagt dekan å fastsette. Dekanen kan videre fastsette utfyllende reglement for det enkelte studium/fag/emne. Slike utfyllende bestemmelser må fremgå av studie/fagplan og/eller emnebeskrivelse.
1: Skriftlige innleveringerFor skriftlige innleveringer som helt eller delvis danner grunnlag for karakter som kandidatoppgaver, bacheloroppgaver, masteroppgaver og lignende (individuelt eller som gruppeoppgave), og for hjemmeeksamen, gjelder følgende:
a. Alle krav til innleveringen må inngå i oppgaveteksten eller evt. retningslinjer for oppgaven, hvis ikke kravene allerede framgår av studie/fagplan.
b. Det skal benyttes standardisert forside på innleveringsoppgaver. Mal ligger på It’s:learning.
c. Innleveringen skal leveres i to eksemplarer (dersom ikke annet er angitt) i fakultetets administrasjon på avtalt tidspunkt. Innleveringen må leveres elektronisk som et supplement til papirutgavene når faglærer krever dette.
d. Studenter som ikke leverer i rett tid, får ikke ny innleveringsfrist, men må vente til neste ordinære innlevering, hvis ikke annet framgår av studie/fagplan, eller er angitt i oppgaveteksten eller evt. retningslinjer for oppgaven. Ett eksamensforsøk er brukt.
e. Når innleveringer ikke oppfyller de oppgitte krav, herunder eventuelle krav til omfang, blir ikke innholdet vurdert og
84
karakteren satt til F. Studenten får ny oppgave og ny innleveringsfrist (ny/utsatt prøve). Ett eksamensforsøk er brukt. Jfr. pkt. g.
f. Studenter som har gyldig forfall (jfr. forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger, § 8, pkt. 2 a), får ny innleveringsfrist (ny/utsatt prøve). Eksamensforsøk er ikke brukt.
g. Studenter som får strykkarakter på oppgaver til og med 10 sp, får ny oppgave og ny innleveringsfrist (ny/utsatt prøve). Dersom dette fravikes, må det presiseres i emnebeskrivelsen. Ett eksamensforsøk er brukt. Studenter som får strykkarakter på oppgaver fra og med 15 sp, kan levere på ny en gang i bearbeidet form som et nytt eksamensforsøk. Oppgaver som er bestått kan ikke leveres inn på nytt (utover ordinær klage).
2: MappeinnleveringI universitetets eksamensforskrift blir mappevurdering definert slik (§ 8, pkt. 5):”Mappevurdering er en vurderingsform der flere oppgaver/arbeidskrav leveres i løpet av semesteret, men der disse deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. Det gis ikke karakter før alle arbeidene er innlevert og mappen som helhet sensureres.”Dekanen har fastsatt at følgende gjelder for slike mappeinnleveringer ved fakultetet:
a. Innleveringens dokumenter leveres på It’s:Learning til fastsatte tidspunkt. Hvis ikke annet framgår av studie/fagplanen/emnebeskrivelsen eller er angitt i oppgaveteksten, skal studentene i tillegg levere papirkopier i faglærernes posthyller. Innlevering av annet enn dokumenter skal framgå av oppgaveteksten eller retningslinjer for oppgaven.
b. Hvis ikke annet framgår av studie/fagplanen eller er angitt i oppgaveteksten eller evt. retningslinjer for oppgaven, vil studenter som ikke leverer til de fastsatte fristene ikke få nye innleveringsfrister. De må i stedet vente til neste ordinære innlevering.
c. Studenter som har gyldig forfall etter eksamensforskriftens § 8, pkt. 2 a har krav på ny innleveringsfrist, og avtaler nye innleveringsfrister med faglærer.
d. Studenter som får strykkarakter på samlet mappe har krav på ny innleveringsfrist, og får ny innleveringsfrist som fastsettes av faglærer.
3: Løpende vurdering (jfr. Forskrift om eksamen ved UiS, § 8 pkt. 4)For prøving som faller inn under eksamensforskriftens definisjon av løpende vurdering, men som ikke reguleres av punkt 1 eller 2 ovenfor, gjelder følgende:
85
a. Studentene har ikke krav på ny/utsatt prøve som omtalt i forskriftens § 8 pkt 2 for de enkelte delprøver som arrangeres i semesteret, hvis ikke dekanen har gjort særlig vedtak om ny/utsatt prøve for den bestemte delprøve. Vedtakets innhold må i slike tilfeller framgå av studie/fagplan, oppgaveteksten eller evt. retningslinjer for oppgaven.
b. Studentene har ved gyldig fravær ikke adgang til å avlegge ny slik prøve, hvis ikke dekanen har gjort særlig vedtak om slik adgang for den bestemte delprøve. Vedtakets innhold må i slike tilfeller framgå av studie/fagplan, oppgaveteksten eller evt. retningslinjer for oppgaven. Tidspunktet for eventuelle slike prøver bestemmes av dekanen.»
____________________________Tor HaukenDekan
86
