Hybelhus på Mære - Hjemtfou.no/wp-content/uploads/2016/12/ra_2015_8.pdf5.3.3 Hamarøy kommune, Knut Hamsun videregående skole og privat entreprenør 13 5.3.4 Rjukan videregående

Hybelhus på Mære

Margrete Haugum Anne Sigrid Haugset Per Reidar Næss

TFoU-rapport 2015:8

TFoU-rapport nr. 2015:8 i Hybelhus på Mære

Tittel : Hybelhus på Mære.

Forfatter(e) : Margrete Haugum, Anne Sigrid Haugset og Per Reidar Næss

TFoU-rapport : 2015:8

ISBN : 978-82–7732–214-8

ISSN : 0809–9642

Prosjektnummer : 2641

Oppdragsgiver : Nord-Trøndelag fylkeskommune

Kontaktperson : Rune Gjermo

Oppdragets størrelse : 95 000 + mva

Prosjektleder : Margrete Haugum

Medarbeider(e) : Anne Sigrid Haugset og Per Reidar Næss

Foto forside : http://www.maere.no

Sammendrag : Utredningen drøfter mulige modeller for oppsetting av hybelhus, eierforhold og drift ved Mære.

Emneord : Hybelhus, internat, rekruttering, private hybler, utbyggere

Dato : Mai 2015

Antall sider : 33

Status : Offentlig

Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60

http://www.maere.no/

TFoU-rapport nr. 2015:8 ii Hybelhus på Mære

FORORD Denne utredningen ser på behovet og mulighetene for å bygge et nytt internat eller hybelhus ved Mære Landbruksskole. Utredningen bygger på det vedtaket som er gjort i fylkestingssak 69/13 om Mære sin rolle for landbruket som utdannings-, nærings- og utviklingsaktør.

Utredningen er gjennomført på oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Trøndelag Forskning og Utvikling AS takker for muligheten til å jobbe videre med tema omkring videregående opplæring og Mære. Utredningen er gjennomført innenfor en økonomisk ramme på kr 95 000 + mva.

Anne Sigrid Haugset har hatt hovedansvaret for undersøkelse av andre internat/ hybelløsninger (kapittel 5). Per Reidar Næss har undersøkt interessen blant bygg-entreprenører og potensielle driftere (kapittel 4). Margrete Haugum har intervjuet ledelsen og elever ved Mære og ferdigstilt rapporten.

Steinkjer, mai 2015

Margrete Haugum

prosjektleder

TFoU-rapport nr. 2015:8 iii Hybelhus på Mære

INNHOLD side

FORORD ii

INNHOLD iii

SAMMENDRAG v

1. Innledning 1 1.1 Bakgrunn for utredningen 1 1.2 Problemstillinger 1 1.3 Metode 1 1.4 Internat og hybelhus 2

2. Nåsituasjonen ved hybelhuset på Mære 3 2.1 Ledelsen 3 2.2 Elevene 4

3. Det private hybelmarkedet 5

4. Private aktører som utbyggere og driftere 6 4.1 Interessentkartlegging 6 4.2 Bygge, eie og drive 6

5. Sammenlignbare private hybelhus og drift av dem 7 5.1 Internat- og boløsninger ved andre landbruksskoler 7 5.2 Landbruksskoler uten internat 8

5.2.1 Stend videregående skole 8 5.2.2 Søgne videregående skole 8

5.3 Samarbeidsmodeller kommuner og private aktører 9 5.3.1 Meråker videregående skole og Skylight Holding 9 5.3.2 Grong kommune og private utbyggere 11 5.3.3 Hamarøy kommune, Knut Hamsun videregående skole og privat

entreprenør 13 5.3.4 Rjukan videregående skole, Rjukan Gjestehus og Tinn kommune 13 5.3.5 Nore og Uvdal kommunes hybelhus «Messa» 14 5.3.6 Sirdal kommunes elevheimer 14

5.4 Andre løsninger for oppfølging av borteboende elever 15 5.4.1 Finnmark fylkeskommunes vertsfamilieordning 15

5.5 Sambruk av hybelhus 15 5.6 Internatet fyller ulike funksjoner 16

6. Diskusjon av mulige løsninger 18 6.1 Bygge hybelhus eller satse på private hybler 18 6.2 Fylkeskommunen eller andre bygge hybelhus 19

TFoU-rapport nr. 2015:8 iv Hybelhus på Mære

6.3 Fylkeskommunen eller andre eie hybelhuset 19 6.4 Fylkeskommunale eller andre drivere 20

7. Viktige beslutningskriterier og anbefalinger 22 7.1 Viktige vurderinger 22 7.2 Kjøkkenets rolle 22 7.3 Alternativer 23

LITTERATURLISTE 25

TFoU-rapport nr. 2015:8 v Hybelhus på Mære

SAMMENDRAG Fylkestinget i Nord-Trøndelag har vedtatt i sak 69/13 å avvikle internatdriften ved Mære Landbruksskole. Trøndelag Forskning og Utvikling AS har utredet andre mulige boløsninger for elevene ved Mære Landbruksskole.

Dagens internat er utdatert, men oppleves å ha mange fordeler både av ledelsen ved skolen og av elevene. Elevene foretrekker å bo på internatet i stedet for private hybler og det private hybelmarkedet i nærheten av skolen er lite, men øker hvis området utvides til blant annet Steinkjer. Internatet ser ut til å ha betydning for rekruttering til skolen og for elevenes trivsel. Bomuligheter ved skolen vil på sikt ha betydning for mulighetene til å tilby utdanninger som rekrutterer fra hele fylket og på sikt kanskje hele landet.

Det finnes interessenter for å bygge, eie og eller drive et hybelhus ved Mære. Private aktører vil kreve garanti for belegget ved hybelhuset, noe som fylkeskommunen må være forberede på å få henvendelse om.

Det finnes ulike eksempler på hybelhus drevet av private aktører. Noen av disse eies av kommuner som ønsker å legge til rette for utdanning i kommunen gjennom å tilby hybelhus. Hybelhusene har varierende grad av tilknytning til en skole.

Vedtaket i fylkestinget legger ikke hindringer for at fylkeskommunen kan bygge og eie et hybelhus ved Mære Landbruksskole – det er driften som skal avvikles. Et botilbud ved Mære Landbruksskole vil ha stor betydning for rekrutteringen til skolen og utviklingsmulighetene ved Mære Landbruksskole og det anbefales at det blir bygd et botilbud.

Det er mange fordeler ved at fylkeskommunen både bygger og eier et hybelhus. Hybelhuset kan da knyttes nært til aktiviteten ved skolen og det er i skolens interesse å ha et godt inngrep med hybelhuset. Dette kan de få gjennom å bygge og eie bygget.

I følge fylkestingsvedtaket skal ikke fylkeskommunen drive internatet, og da er det rom for private aktører å drive internatet. Slike private aktører finnes. En del av drifts-oppgavene knyttet til et hybelhus kan ha stordriftsfordeler med en samkjøring av den aktiviteten som allerede er ved Mære Landbruksskole. Det vil være fornuftig å utnytte slike muligheter. Noen av oppgavene med å drive et hybelhus kan eier av huset ta ansvar for selv eller forhandle fram at den private driver skal besørge. Det er i skolen interesse at de har et visst inngrep med hvordan hybelhuset drives, eks at skolens reglement også gjelder på hybelhuset og at hybelplass er knyttet til skoleplass. Flere slike forhold kan reguleres gjennom avtaler med private drivere. Private drivere vil beregne fortjeneste og vil være interessert i å innhente garantier for belegg og fylkeskommunen må være forberedt på slike forespørsler.

Elevenes borteboerstipend legger et nivå for hvilken pris elevene er villig til å betale. Blir prisen for høy, kan vi forvente at det blir interessant å se etter løsninger i det private hybelmarkedet hvis prisnivået der er lavere. I de eksemplene vi har funnet på private

TFoU-rapport nr. 2015:8 vi Hybelhus på Mære

hybelhus ligger leien fast og andre enn leietakerne bærer risikoen med dårlig belegg. Ingen private drivere vil være interessert i å drive hybelhuset med tap.

Fylkeskommunen kan da forvente forespørsler om garantier for at private drivere for fullt belegg, kontra at fylkeskommunen driver internatet som en integrert del av Mære Landbruksskole og sikrer en stabil og forutsigbar drift ved internatet, noe som vil bryte med vedtaket i fylkestingssak 69/13.

I dag inngår det matservering fra kjøkkenet på Mære Landbruksskole i elevenes leiepris. I vurderingen av bygging av nytt hybelhus må det tas med i vurderingen om kjøkkenet fortsatt skal tilby matservering eller om hybelhuset skal bygges med kjøkken. Dagens kjøkken ved Mære Landbruksskole betjener både elevene, kursdeltakere og inngår i kursvirksomhet. Forsvinner matserveringen til elevene på internatet vil dette også berøre andre deler av kjøkkendrifta.

TFoU-rapport nr. 2015:8 1 Hybelhus på Mære

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn for utredningen Bakgrunnen for utredningen er vedtaket i fylkestingssaken (Sak 69/13) Mære sin rolle for landbruket som utdannings-, nærings- og utviklingsaktør. Vedtakets punkt tre sier: Internatdriften ved skolen avvikles innen skoleåret 2016-2017.

Dagens internat er nedslitt og utdatert, og den bygningsmessige konstruksjonen gjør det lite aktuelt å renovere bygget (Haugum et al. 2013).

I saksutredningen til fylkestingssak 69/13 omhandles videre utredning omkring internatfunksjonen. Her heter det blant annet at: «Internatdrifta ved skolen bør derfor på sikt avvikles i regi av fylkeskommunen. Det skal settes i gang en utredning for å se på boligbehov for elever i sammenheng med ny driftsform og alternative løsninger til nybygg. Eksisterende internat planlegges sanert medio 2016.»

Fylkestingssaken legger rammene for videre internatdrift ved Mære Landbruksskole, noe som innebærer:

• Dagens internat saneres innen skoleåret 2016/17. • Internatdrift i regi av fylkeskommunen avvikles. • Utredning som ser på boligbehov for elever i sammenheng med ny driftsform • Utredning som ser på boligbehov for elever i sammenheng alternative

løsninger til nybygg

1.2 Problemstillinger Denne utredningen omhandler fem tema som skal belyses nærmere. Det er:

• Beskrivelse av nåsituasjonen ved Mære • Det private hybelmarkedet • Private aktører som utbyggere og driftere • Sammenlignbare private hybelhus og drift av dem • Mulige løsninger med bygg og driftsformer

1.3 Metode I arbeidet med denne utredningen har vi gjennomført gruppeintervju med ledelsen (rektor Rolf Wensbakk, internatleder Jorunn Hongshagen og administrasjonsleder Erik Schønberg) og et gruppeintervju med elever (8 elever på 2. og 3. studieår) ved Mære Landbruksskole. I tillegg har vi gjennomført korte intervjuer med mulige og eksisterende byggmestere, utbygger og potensielle driftere av et privat hybelhus i all hovedsak på telefon, til sammen 8 potensielle og 8 som har vært utbyggere eller som drifter hybelhus.


Undersøkelsen av andre private hybelhus eller tilsvarende ordninger er gjort gjennom søk på nettet og beskrivelsen av ordningene er delvis hentet fra beskrivelser som finnes på nettet og i tillegg har vi gjort telefonintervju med 8 som enten har vært utbyggere eller drifter hybelhus i dag (jfr forrige avsnitt).

1.4 Internat og hybelhus I denne utredningen bruker vi både begrepet internat og begrepet hybelhus.

Definisjon av internat:

• Et internat er et skolehjem for elever som bor på, eller i tilknytning til skolen de går på. (Wikipedia).

• Internat, elevhjem for barn og ungdom som ikke kan bo hjemme under sin skolegang. Internat benyttes i strøk med spredt befolkning; elevene kan samles i internatskoler, der de bor og får undervisning på samme sted. (Store norske leksikon)

Skoleinternatet skiller seg fra et hybelhus på flere områder: Ved skolens eget internat gjelder skolens regler, opplæringsloven med forskrifter, i tillegg til hus/internatregler og kontrakt. Internatet er altså tett koblet til skolen og skolens drift og formål. Internatplass er koblet til skoleplass, slik at elever som slutter på skolen også mister internatplassen.

Noen eksempler fra internatreglementet ved Skjetlein videregående skole illustrerer dette:

• for stort udokumentert fravær ved skolen føre til tap av internatplass • skolen har definert «stille-tid» for lekser ved internatet klokka 15-19 • rektor har, sammen med internatleder, rett til å inspisere rommene • eleven kan avkreves urinprøver i forbindelse med mistanke om stoffbruk • brudd på internatreglementet kan gå ut over elevens ordens- og

oppførselskarakter ved skolen

Begrepet internat brukes i fortsettelsen om et botilbud til elevene som er helt integrert med skolen de er elever på. Hybelhus brukes om alle andre former for botilbud til elever som kan være delvis integrert med skolen, helt frikoblet fra skolen eller ha ulike mellomløsninger.

http://no.wikipedia.org/wiki/Skole


2. NÅSITUASJONEN VED HYBELHUSET PÅ MÆRE

2.1 Ledelsen Gjennom utredningen av Mære Landbruksskole i 2013 (Haugum et al 2013) kom det fram at internatet ved Mære Landbruksskole er utdatert og at renoveringsmulighetene er begrenset.

I dag er det 42 hybler ved Mære Landbruksskole og det er 39 elever som bor der. Hyblene bebos bare av elever som går på Mære Landbruksskole. I tillegg er det noen «fjøshybler» som leies ut i forbindelse med fjøstjeneste, men disse blir det mindre behov for når det bygges nytt fjøs. Det er også en turnus i forhold til hestene. De aller fleste som på internatet velger denne løsningen fordi Mære er langt hjemmefra eller at det er ugunstig reisevei til Mære med offentlig transport. Det er slik at noen elever kommer til Mære på grunn av internatet og at det er et alternativt bosted i forhold til hjemmet. Noen foreldre er også opptatt av at det finnes et internat for elevene. De siste årene har det vært tilnærmet fullt belegg på internatet. Det er en tendens til at noen få flytter ut på våren oftest fordi de får førerkort og blir mobil. Det er slik at når elevene først flytter inn så blir de boende. Skolen gjør årlige elevundersøkelser og her kommer det fram at elevene trives bedre med årene.

Før var det slik at elevene kunne ordne mat selv på et te-kjøkken. Dette ble avviklet på grunn av dårlig renhold. I dag har elevene fire måltid i skolens kantine/kjøkken. Kjøkkenet blir berørt hvis internatet avvikles. Kjøkkenet har en viktig funksjon for utviklingsavdelingen ved Mære Landbruksskole som har ca 1500 på kurs i løpet av et år. En avvikling av matserveringen til de som bor på internatet kan starte en debatt om privatisering av kjøkkenet. En privatisering av kjøkkenet fører til at den opplevde avstanden til kjøkkenet blir større og mindre integrert med skoledrift og annen aktivitet ved Mære Landbruksskole. Ledelsen ser også for seg at det må brukes mer tid enn i dag på diskusjoner og forhandlinger med et privatisert kjøkken.

Elevene må i utgangspunktet flytte ut i helgene, men de med lang avstand til hjemmet kan gjøre avtale om å bli i helgene.

Det er en vaktordning på internatet fra 19.00-08.00 med sovende nattvakt. I tillegg kan det være ekstra oppfølging av enkeltelever. De som arbeider i vaktordningen samarbeider med pedagogisk avdeling ved skolen og klarer på den måten å fange opp og hjelpe en del elever slik at de fullfører utdanningen.

Ansatte ved skolen er opptatt av at internatet er viktig for rekrutteringen til skolen og er opptatt av at det skal være et botilbud ved skolen. Mære Landbruksskole er en skole for hele Nord-Trøndelag. Hvis det blir en sammenslåing med Sør-Trøndelag fylkes-kommune så kan det bli aktuelt at Mære Landbruksskole spesialiserer sine utdannings-tilbud og lager en arbeidsdeling med Skjetlein, som er en tilsvarende naturbruks-utdanningsskole i Sør-Trøndelag. Da kan Mære Landbruksskole rekruttere elever fra hele Trøndelag og da blir bomuligheter viktig.


I dag betaler elevene kr 4300 pr måned inkludert mat og fra høsten 2015 økes prisen til kr 4600. Ledelsen estimerer at kostnaden ved drift av internatet er omkring kr 7-800 000 og at ca halvparten av dette dekkes opp av en egen bevilgning fra fylkeskommunen. Denne kostnaden inkluderer også oppfølgingen på kveldstid.

Ledelsen opplever at vedtaket i fylkestinget om avvikling av internatdrifta skaper usikkerhet. De hevder at dagens organisering har blitt til basert på lang erfaring om hva som trengs av vakthold og oppfølging. Ledelsen er skeptiske til at omkring 40 elever skal styre seg selv. Deres erfaringer er at jo flere som samles, på relativt små arealer, jo større er mulighetene for uro og bråk. Skolen er redd for at et privat hybelhus som de ikke har inngrep med, men som ligger nært skolen, kan svekke skolens omdømme hvis det blir mye bråk der.

2.2 Elevene Elevene oppfatter at dagens internat ligger på den ideelle tomta for dem. Elevene vil heller bo på et dårlig internat enn å bo på hybel privat. De mener at de klarer å lage mat selv, men at kjøkkenet/kantina er en viktig sosial arena og det er mer sosialt å spise mat sammen med andre. De vil ha mulighet til å få matservering i framtida, men er klar over at avstanden til kjøkkenet vil ha betydning for om de spiser måltidene der. Elevene er klare på at det må være en vaktordning på internatet, hvis ikke vil det bli bråk og kaos. De er også opptatt av at det kan bli skittent, for dagens romsjekk på torsdager er disiplinerende for å holde det rent og ryddig. Eleven er opptatt av at internatvakta må ha en viss kobling til skolen.

Elevene mener at internatet har stor betydning for rekruttering til skolen, og noen har valgt studieforberedende her fordi det er internat og de slipper lange reiser. Noen påpeker at det er kjekt å slippe og reise med buss.

Elevene ble lei seg da de fikk høre at dagens internat skal rives. De mener at skolen ikke er den samme uten internat. På internatet blir man en del av en familie – får 40 søsken – som passer på hverandre. Å bo på internat betyr også at man finner ut hvem man er og må lære å bli selvstendig.


3. DET PRIVATE HYBELMARKEDET Skolen har liten kjennskap til det private hybelmarkedet og driver ingen utstrakt formidling av hybler. De referer til en utleier som har bedt skolen informere elevene om tilbudet vedkommende har. Skolen har en opplevelse av at det private hybelmarkedet har dødd ut.

Elevene sier at de heller vil bo på et dårlig internat enn privat hybel. Elevene vi snakket med har i liten grad testet det private hybelmarkedet omkring skolen, men de refererer til at noen elever bor på hybel i Steinkjer, Sparbu og Røra. De henviser til at det er enklere å få plass på internatet enn å finne privat hybel.

Basert på intervjuene ser det ut til at etterspørselen etter private hybler fra elevene har vært lav og tilbudet i skolens nærområdet har heller ikke vært spesielt stort de siste årene. For mange av elevene oppleves det som en klart bedre løsning å bo på internat på skolen enn på en privat hybel.


4. PRIVATE AKTØRER SOM UTBYGGERE OG DRIFTERE

I vår undersøkelse har vi forsøkt å kartlegge om det finnes aktører som er interessert i å bygge, eie og eller drifte et fremtidig hybelhus ved Mære Landbruksskole. Vi har i denne sammenheng intervjuet aktuelle aktører i kommunene Steinkjer, Inderøy, Verran og Levanger.

4.1 Interessentkartlegging Vi har kartlagt ulike interessenter og i forbindelse med intervjuene dukket det opp mange spørsmål om garantier for belegg, vaktordninger, skolens og fylkeskommunens involvering etc. Intervjuobjektene ble i den forbindelse informert om at dette var en foreløpig interessekartlegging hvor mye ikke var endelig avklart.

Følgende aktører ble intervjuet:

• Jekta AS, Vekstbedrift Verran kommune • Flyndra AS, Vekstbedrift Inderøy kommune • Stas AS, Vekstbedrift Steinkjer kommune • Innherred Bygg, byggentreprenør Levanger • Brødrene Syndli AS, byggentreprenør Inderøy • Børgin Eiendom AS, Bygg- og eiendomsselskap Inderøy • Rune Norum, eiendomsutvikler Steinkjer • Hero Norge AS, drift av asylmottak, Stavanger

Vår intervjurunde ga som resultat at det i nærområdet til Mære Landbruksskole, i dag finnes aktører som ønsker å fylle de forskjellige rollene vi skisserte.

4.2 Bygge, eie og drive Det finnes bedrifter som alene eller med samarbeidspartnere er interessert i å bygge selv, eie og drifte et hybelhus. Når det gjelder selve byggingen er byggentreprenører interessert i å bygge på oppdrag fra fylkeskommunen. Flere av bedriftene vi har vært i kontakt med er interessert i eie bygget og eller å drive hybelhuset gjennom å administrere utleie og andre tilliggende oppgaver. Det finnes lokalt flere potensielle lokale eiendomsutviklere som kan være interessert. Vi har avklart at Hero AS primært driver asylmottak og er ikke interessert.


5. SAMMENLIGNBARE PRIVATE HYBELHUS OG DRIFT AV DEM

I dette kapitlet presenteres ulike internat og boløsninger for elever.

5.1 Internat- og boløsninger ved andre landbruksskoler

Mære landbruksskole sitt internat i dag likner i stor grad på det som er den vanligste modellen for internatdrift på landbruksskolene som har eget gårdsbruk: Skolen tilbyr rom/dubletthybler inkludert kost til elevene i et bemannet internat like ved skolen, som er åpent i skoleuka. Internatet stenges vanligvis i helgene (fredag ettermiddag til søndag kveld), samt i feriene, og for å være igjen på internatet i helga må en søke. Internatene er også ofte stengt den delen av dagen da undervisningen ved skolen foregår. Måltidene tilbys gjerne i en kantine som også ligger på skoleområdet, der mat kan kjøpes også av de som ikke er hybelboere. Prisen ligger mellom cirka 3000-5500 kroner for kost og losji. Ut fra beskrivelsene og reglementene på skolenes hjemmesider synes det å være vanlig å se skolen og livet på internatet som to sider av samme sak, slik at regelbrudd på den ene arenaen får konsekvenser også på den andre. Elevene har ansvar for renhold, ro og orden under oppsyn av voksne internatansatte. Det er vanlig med rominspeksjoner, og det er også relativt vanlig å velge «tillitsvalgte» blant elevene på internatet.

De fysiske fasilitetene varierer, blant annet med alderen på internatet: Om rommene er enkelt- eller dobbeltrom, om det er dusj på rommet eller gangen, tilgang til kjøkken og andre fellesrom osv. Når det gjelder mat er det vanligst med full- eller halvpensjon inkludert middag.

Skolene gjør ulike prioriteringer når det gjelder hvem som får rom på internatet. Det er vanlig å prioritere de som har lang reiseveg. Noen prioriterer også elever etter hvilket årstrinn de går på, slik at de som starter på laveste trinn blir prioritert. Det er klare rutiner for hvem som får oppholde seg på internatet, og en må vanligvis søke internatleder om å få ha overnattingsgjester etc.

Det er litt ulikt hvor mye skolene skriver om detaljene rundt internatlivet på nettsidene sine. Noen detaljer vi har funnet:

• Noen videregående skoler ser ut til å legge stor vekt på at internatet er en del av skolen, og at internatreglementet dermed er en del av skolereglene. Å bryte internatreglene går ut over elevens ordens- og oppførselskarakter.

• En del skoler, spesielt de private, legger stor vekt på at internatlivet gjør denne skolen til noe spesielt, at internatlivet i seg selv er spennende og koselig og gir minner for livet.

• Ved noen skoler er det lagt til rette for å ta med kjæledyr som hund, hest og katt.


• Ved en del skoler er det en del av miljøarbeiderne/internatansattes oppgave å legge til rette for meningsfulle fritidsaktiviteter for elevene, dvs. egne arrangementer eller å kjøre dem på trening etc.

• Det er en viss variasjon i prioriteringslista for tildeling, men elever med lang reiseveg er vanligvis prioritert. Noen skoler prioriterer de yngste elevene, og elever med særskilte behov foran andre grupper.

5.2 Landbruksskoler uten internat

5.2.1 Stend videregående skole Stend videregående skole utenfor Bergen la ned sin internatdrift i 2000, fordi det ble for ressurskrevende for skolen, og fordi skolen var i sterk vekst og trengte internatbyggene til undervisningslokaler. Skolen har i dag vanligvis 20-25 borteboende elever hvert år, og disse bor i all hovedsak i private hybler rundt skolen. Skolen leier også ut to tidligere ansattboliger til elever, men da på vanlig hybelkontrakt-basis. Mange elever kommer langvegs fra for å gå på skolen, og en del av dem pendler fordi de ikke finner hybel eller ikke får lov av foreldrene å bo alene osv.

Skolen er en grønn naturbruksskole, men med fokus på såkalt «bynær naturbruk» - dyrehold, mye hund og hest, men ikke så mye produksjonsdyr. De har lite fjøsvakter, men stallvakt 2 ganger i året – da har skolen noen enkel rom for overnatting. Behovet for å bo nært skolen for å delta i drift av skolegårdsbruket er begrenset. Det dreier seg stort sett om en vanlig skoledag.

Skolen, ved elevinspektøren, forsøker å koordinere og formidle de private hyblene i nærområdet til nye elever, men tar ikke noe ansvar for hybelboerne ut over det. Hun opplever heller ikke at det er noe behov for dette, og ikke at det er skolens oppgave å ta over oppfølging som familiene burde stått for. Hun er også ambivalent til utleie av hybel i ansattboligene, da det blir en uheldig dobbeltrolle som læreinstitusjon og hybelvert.

5.2.2 Søgne videregående skole Søgne videregående skole i Vest-Agder hadde internatdrift fram til 2001, da internatets bygningsmessige tilstand tilsa at det måtte legges ned eller fornyes. Søgne kommune sa at de ville overta/gjenopprette internatdriften, men det har ikke skjedd. Fylkeskommunen har per i dag ingen planer om å starte opp internatet igjen. Rektor savner internatet, som et botilbud til elever nær skolen:

• Det var praktisk for elevene, som ofte har hest på stallen og dessuten skal delta i fjøsstell etc. En har nok hybler nå også, privat, men de er spredt og delvis et stykke unna skolen. At elevene bodde nært skolen ville også gjøre ulike miljøtiltak lettere. For dette formålet synes imidlertid ikke rektor at en trenger et fullt bemannet, offentlig internat. Et hybelhus nært skolen ville også gjort nytten.


• Skolen opplever tøff konkurranse om elevene fra den private skolen KVS Lyngdal (kristen skole), som har et svært godt internat tilbud med tett, omsorgsfull oppfølging og er kjent for godt skolemiljø. Foreldrene kvier seg for å sende elevene til en privat hybel helt alene, og Søgne mener de taper elever (mistet søkere) fordi de ikke har noe botilbud.

• Samtidig ser skolen at internatdrift er svært krevende, og at en som en offentlig skole ikke kan sammenligne seg med Lyngdal som både har en annen type eierorganisasjon og et spesielt livssyn som utgangspunkt.

• Det en ønsker seg ved Søgne videregående skole er et «internatliknende hybelhus» drevet av noen andre enn skolen, enten en kommune eller en privat aktør.

En har sett på ulike løsninger i andre kommuner: I Sirdal eier og driver kommunen internatet, som i praksis er et litt forsterket hybelhus. Her har en litt blandet erfaring med hvordan en greier å ha et godt miljø på skolen, og stoff/alkoholbruk har forekommet. Men skolen har ikke noe med internatet å gjøre, det er et forhold mellom beboer og Sirdal kommune. En har også sett på Rjukan videregående skole, der mange elever reiser langt for å gå. Der har en fått et pensjonat til å sette av en etasje til hybler for elever i skoleåret – og så er det sommerhotell resten av året.

5.3 Samarbeidsmodeller kommuner og private aktører

5.3.1 Meråker videregående skole og Skylight Holding Ved Meråker videregående skole, som tilbyr flere landslinjer innen toppidrettsfag, bor de aller fleste elevene på hybel. Av i alt 200 elever og 50 studenter (idrettsfag i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag) i Meråker bor cirka 170 på hybel. Hyblene i Meråker er i all hovedsak i det private utleiemarkedet, og skolen har ikke noe ansvar for avtaler/kontrakter mellom huseier og elev.

Fra skolen får vi opplyst at mange hybler formidles «på bekjentskaper» uten at skolen får høre om dem. Stort sett blir det nok hybler, men det er en utfordring for hybelformidleren at skolens elevtall endres mye fra år til år (fylkeskommunale vedtak/prioriteringer). Da er det vanskelig å vite akkurat hvor mange hybler som trengs. Hybelformidlingen og hybelboeroppfølgingen ved skolen er en stor jobb som skolen bruker mye ressurser på.

En privat hybelutleier (Skylight Holding/Morten Muus Falck) er stor og profesjonell, og har bygd ut og eier følgende bygg og anlegg like ved skolen:

• Hybeltunet på Tollmoen (400m fra MVS) som har 16 hybler i 6 leiligheter til elever/studenter i skoleåret og leies noe ut til sommergjester i skoleferien. Tatt i bruk i 2010.

• Idrettstunet på Lauvlia (rett ved MVS) som har 20 hybler i 10 leiligheter til elever/studenter i skoleåret og er leiet ut til MVS på en 10-års kontrakt i sommerferien. Tatt i bruk i 2013.


• Sportstunet på Lauvlia (rett ved MVS) med 160 sengeplasser som er leiet ut til MVS på en 10-års kontrakt. Tatt i bruk i 2012.

Dette er nye, spesialtilpassede og attraktive hybler, beregnet spesielt for elever innen langrenn og skiskyting (god ventilasjon/inneklima, boder til ski, våpenskap etc.). Foreldre/foresatte vil gjerne at elevene skal bo nært skolen, i et slikt nybygd hybelhus. Noe av bakgrunnen for utbyggingen av hybelhusene var at foreldre, inkludert Morten Muus Falck selv, ikke fant tilfredsstillende bolig til barna sine da de skulle begynne ved skolen1. I kjølvannet av dette ble det satt i gang et prosjekt der både skolen, Falck og Meråker kommune var samarbeidspartnere. Skylight Holding/Falck fikk blant annet et avdrags- og rentefritt lån på 500.000 kroner fra Meråker kommune, i forbindelse med oppstartfasen av prosjektet.

Morten Muus Falck har selv følgende kommentar til utbyggingsprosjektet og det å eie hybelhusene:

Hybeltunet, Sportstunet og Idrettstunet knyttet til Meråker Videregående skole, ble bygget ut fra idealisme og en genuin interesse for skiidrettene. Uten en idealistisk innstilling hos både utbygger og entreprenørene, ville ikke disse prosjektene kunnet la seg realisere. Kommersielle aktører ville ikke ta på seg disse tre oppdragene med utgangspunkt i de faktiske økonomiske rammene og risikoen. Innovasjon Norge uttalte før byggingen av Sportstunet at lån ble innvilget ut fra samfunnsmessige vurderinger.

Bedriftsøkonomisk var prosjektet ikke lønnsomt. Idealismen videreføres i dag også ved at Meråker Videregående Skole utfører driftsoppgaver på anleggene til en akseptabel kostnad. Dette har også vært en forutsetning i avtalene gjort i forbindelse med byggingen av anleggene. For fremtiden bør slike prosjekter organiseres ved at fylkeskommunen som skoleeier selv går inn som eier av slike anlegg, tilbyr sikkerhet og gunstig finansiering samt langsiktige leieavtaler. Skal slike prosjekter drives bedriftsøkonomisk lønnsomt, noe som vil være en forutsetning hos enhver kommersiell aktør, må det kunne tas en høy leie (NOK 5 500 pr. måned), noe elever ved videregående skoler ikke vil kunne betale. Husleien og leieinntektene på slike anlegg må ses i forhold til størrelsen på borteboerstipendet og den økonomien som finnes hos aktuelle landslag, rekruttlag, idrettslag og andre som benytter treningsmulighetene på anlegg som i Meråker.

Utleier Morten Muus Falck er altså tydelig på at det i utgangspunktet ikke er nok økonomi i utleie av hybler til elevene til å finansiere utbygging av hybeltunene, selv om alle hyblene er utleid. Dagens husleie på kroner 4 400,- i måneden oppleves allerede som «i overkant» av elever og foreldre, fordi den er større enn borteboerstipendet. Det vurderes derfor ikke som realistisk å heve husleia.

1 Kilde: mediesak/nettnyhet av 31. mars 2009, på www.nrk.no

http://www.nrk.no/


Den eneste kontakten Skylight Holding har med elevene og deres foresatte, er i forbindelse med tegning av utleiekontrakter hvor en også signerer på et relativt strengt boreglement. Drifts- og samarbeidsavtaler er inngått med Meråker videregående skole (MVS) slik at de står for hybelformidling og all daglig oppfølging av hybler og hybel-boere.

Elevtjenesten ved Meråker videregående skole opplever Skylight Holding som en ryddig og profesjonell aktør som det er lite ugreie med, mens private hybler «på bygda» er litt ymse blant annet når det gjelder om eleven får kontrakt etc. Om det er noe å sette fingeren på så er det at skolens prioriteringer av spesielle elevgrupper (f. eks vg1-elever på tunet nærmest skolen) «utvannes litt» på grunn av garantien overfor huseier om å få fylt opp hybelhuset tidlig og sikre fullt belegg.

Elevtjenesten følger opp alle hybelboere i kommunen etter et fast program, og for elevene på Hybeltunet og Idrettstunet kommer denne oppfølgingen i tillegg til det som inngår i samarbeidsavtalen med Skylight Holding. En person i skolens elevtjeneste har som ansvar å følge opp hybelboerne spesielt det året de går på vg1 (for de fleste det året de flytter hjemmefra for første gang). Denne oppfølgingen inneholder matlagingskurs, kurs i hygiene og et personlig besøk til hver og en av vg1-elevene som bor på hybel i løpet av den første høsten. Målet er både å sette uerfarne elever i stand til å stelle seg og boligen og lage seg sunn, næringsrik mat, å bli kjent med elevene og å fange opp hvis noen av dem har problemer av ulike slag. Skolens elevtjeneste står da til rådighet med helsepersonell, rådgivere og kontakter til blant annet BUP. Skolen er liten, og elevtjenestens personell kan navnet på alle elevene og mener de merker det fort dersom noen har problemer. Kantina ved skolen har også et tilbud som er utformet med spesiell omtanke for elevene: varm lunsj hver dag (som mange elever benytter som middag) og middagsservering etter skoletid to dager i uka.

5.3.2 Grong kommune og private utbyggere Grong videregående skole har landslinje i sportsfiske, samt at et høgskoletilbud i sportsfiske er lokalisert ved skolen. Skolen har mange tilreisende elever og studenter fra andre deler av landet, samt at mange elever fra Indre Namdal har lang reiseveg. Av skolens 300 elever bor 80 på hybel. Behovet for hybler økte kraftig da landslinja og høgskoletilbudet kom.

For 3-4 år siden ble det bygget et større hybelhus ment for elever ved Grong videregående skole, med i alt 24 innbyggere dette året. Denne utbyggingen var initiert av Tore Ravlo (lokal entreprenør i Grong), og ble gjort av det nyopprettede selskapet Grong Boligbygg AS. I dette selskapet er Grong kommune majoritetsaksjeeier (gikk inn med 150.000 kroner), og øvrige eiere er en konstellasjon av lokale byggentreprenører. Bygget kostet 14-15 millioner kroner, og ble finansiert slik:

• Lokale byggentreprenører: 2,5 millioner • Grong kommune: 1 million pluss tomt til 300.000 kroner • Husbanken 8 millioner kroner • Momsrefusjon etter søknad


Bygget ble oppført av lokale byggentreprenører, som dermed fikk et lokalt oppdrag av betydelig størrelse. Husbanken satte som forutsetning at kommunen skulle være hovedaksjonær og dessuten stå for drift og formidling av boliger i bygget. I følge Ravlo var det en absolutt forutsetning for å få økonomi i prosjektet at en fikk lån fra Husbanken og at en ble innvilget momsrefusjon. Det er valgt en fleksibel byggkonstruksjon slik at størrelse på leiligheter etc. kan justeres etter behovet.

Byggingen av hybelblokka i 3 etasjer nært skolen skjedde økonomisk uavhengig av fylkeskommunen og Grong videregående skole. Kommunen, som har ansvar for formidling, utleie og oppfølging av hybelboerne, har likevel et tett og godt samarbeid med skolen og skolen anbefaler hybelbygget spesielt for langsvegsfarende elever som ikke reiser heim i helgene.

Leieinntektene på 3900 kroner per hybel og 5800 for de litt større leilighetene dekker i dag kostnadene med bygget (renter, avdrag etc.), mens administrasjon av utleie og oppfølging av elevene gjøres av kommunen.

Husreglene og rutinene for hvordan en følger opp elevene som bor på hybel har blitt til litt undervegs. Det første utleieåret, spesielt i starten av skoleåret, hadde en noe trøbbel med mye festing og at uvedkommende trakk til bygget2. Det ble tatt grep og etablert tettere og mer omfattende tilsyn ved bygget, samt at en endret låssystemene slik at en måtte ha nøkkel for å komme inn i bygget (installerte smekklåser på alle dører). En innførte også regler om at besøkende må forlate bygget senest klokka 23.00. En person ansatt i kommunen har tilsyn vanligvis en gang i løpet av uka og en gang i løpet av helga. Da er det først og fremst for å se at elevene har det greit og at det ikke er noe trøbbel, men det rapporteres også hvis det er noe teknisk som mangler. Tilsynet tilpasses elevenes skoleplan, med lavere frekvens i utplasseringsperioder med lite folk hjemme og mer intensivt f. eks i russetida/maidagene. Elevene/foresatte skriver ved kontraktsinngåelse under på husregler som blant annet forbyr alkoholbruk ved bygget.

Fra skolens side synes en at hybelbygget i dag fungerer veldig bra, og en er glad for å ha det. Samtidig er en glad for å slippe å drive det selv. Skolen besøker også hybelbygget i forbindelse med oppfølging av hybelelever generelt, og da har de et positivt inntrykk: Elevene ser ut til å trives, de holder bra orden osv – men bygget kunne vært mer funksjonelt for elever med friluftsliv som spesialfelt (mangler blant annet tørkerom). Skolen har ansatt miljøarbeider i 30 prosent stilling som følger opp langveisfarende elever i helgene, blant annet ved å sørge for transport til aktiviteter og organisere treningsgrupper.

2 Namdalsavisa 5. desember 2012


5.3.3 Hamarøy kommune, Knut Hamsun videregående skole og privat entreprenør

Hamarøy kommune eier og leier ut hybler som primært er ment for elever ved Knut Hamsun videregående skole. Av 120 elever på skolen bor 60 på hybel.

I forbindelse med utvidelse av skoletilbudet ble det nylig bygd et nytt hybelanlegg, for å ha flere boliger å tilby. Dette er et samarbeid mellom en privat utbygger/entreprenør, Hamarøy kommune og fylkeskommunen/skolen. «Hamarøy-modellen»3 er som følger:

• Det private utbyggeren står for bygging, alt det rettslige og som eier av bygget/byggene.

• Kommunen garanterer for utleie av et gitt antall boenheter som brukes til å huse/bosette mindreårige enslige flyktninger.

• Fylkeskommunen/skolen garanterer for utleie av resten av boligene til sine elever (primært ved det nye friluftfagtilbudet).

• Med garantert utleie av alle hybler tør den private utbyggeren å ta risikoen med å bygge. Bygget er fleksibelt, og størrelsen på boenhetene kan tilpasses behovet til enhver tid.

Oppfølgingen av elevene som bor på hybel ved de kommunalt eide boligene er todelt: Kommunen har en person som har som del av sine arbeidsoppgaver å se etter husorden, teknisk stand osv. ved hybelhusene, han rapporterer også hvis det er bråk/uro der. Skolen på sin side har en halv stilling avsatt til sosial oppfølging av hybelboerne. Dette fungerer greit, det er ikke mye bråk, noe kontorsjefen tror skyldes at Hamarøy er et lite, tett samfunn. Skolen får fort høre det dersom noe utarter seg på noen av elevhybelbyggene, og de kan ta tak i det.

Ved de nye private hybelbyggene har skolen engasjert en person som tar seg noen kveldsrunder på hyblene 2-3 ganger i uka, og ser etter at «alt er greit» både teknisk og ordensmessig. I tillegg kommer den sosiale oppfølgingen fra rådgiveren.

5.3.4 Rjukan videregående skole, Rjukan Gjestehus og Tinn kommune

Et samarbeid mellom Rjukan videregående skole, kommunen og Rjukan Gjestehus gir elever ved skolen mulighet til å bo ved en egen hybeletasje ved gjestehuset i skoleåret for 3000 kroner i måneden. Alle rom har seng, nattbord, skrivepult, tv, kjøleskap og klesskap. I tillegg er det eget wc og dusjkabinett på hvert rom. Det er et felleskjøkken med komfyr og frysere, og i kjelleren er det vaskemaskiner og god lagerplass. Fellesrommet er utstyrt med sofa, spisebord og tv. Internatetasjen har eget låssystem og det er jevnlig tilsyn rundt elevene.

3 Mer informasjon om Hamarøymodellen kan fås hos rektor ved Knut Hamsun vg. skole.


Kommunen gir tilskudd til driften slik at leieprisen blir tilsvarende lav (ca. kr. 3000,- per mnd.). Kabel-TV og bredbåndstilknytning er inkludert. Gjestehuset driver sommerhotell i hybeletasjen utenom skoleåret.

5.3.5 Nore og Uvdal kommunes hybelhus «Messa» Siden 2005 har Nore og Uvdal kommune i Buskerud drevet hybelhuset Messa, med bolig for 11 elever ved Numedal videregående skole. Bakgrunnen for hybelhuset var synkende elevtall ved skolen, og et ønske fra kommunens side om å legge til rette for skolen og rekruttere flere elever. En fikk kjøpt et egnet bygg (tidligere hybelhus i Statkraft) cirka 1 mil fra skolen, og elevene reiser med buss til skolen.

Hyblene formidles av Numedal videregående skole, og tilbudet er forbeholdt elever ved skolen. Leieforholdet avsluttes når eleven slutter på skolen. Elever under 18 år bosatt utenfor kommunen prioriteres. Hybelhuset er stengt i skoleferiene, men åpent i helgene. Det er frokost med i tilbudet.

Det er ansatt en person i 40 prosent stilling som tilsyn/miljøarbeider ved hybelhuset, og denne personen serverer frokost, har tilsyn med bygg og beboere (har blant annet rett til å gjøre rominspeksjoner) og følger opp. Blant annet må elever varsle hjemreiser og utplassering til tilsynsperson, og han skal også godkjenne overnatting. Alkohol er totalforbudt ved hybelhuset. Regelbrudd kan følge til utvisning, som så kan ankes til Nore og Uvdal kommune.

Hybelhusreglene har mange av de samme trekkene som en finner ved internat drevet av skolen selv, men vi finner ikke andre koblinger mellom skole/undervisning og hybel-huset enn at skolen tildeler/prioritere hvem som får plass og at hybelen er koblet til status som elev ved skolen. Brudd på reglene blir et forhold mellom Nore og Uvdal kommune og eleven, og kontakten her foregår via tilsynspersonen.

5.3.6 Sirdal kommunes elevheimer Sirdal kommune har mange likhetstrekk med Meråker kommune, blant annet at de har en relativt liten videregående skole med et spesialisert toppidrettstilbud som trekker elever fra store områder. Her driver kommunen elevheimer for elevene, det vil si et botilbud som likner svært mye på et skoleinternat, men som ikke eies/drives av skolen selv. Elevheimen er «fullt bemannet» som internat, det serveres frokost og middag til beboerne og en miljøarbeider er alltid på vakt på skoledagens slutt til klokka 0800 neste dag (tre miljøarbeidere). I tillegg har man daglig leder, fire personer (uvisst i hvor store stillinger) på renhold og kjøkken, og en vaktmester som er tilknyttet kommunens eiendomsetat. Prisen til elevene ligger på 3600 – 4000 kroner per måned inkludert frokost og middag. Leietakerne vasker kun egen hybel. Ellers strenge regler som på internat, men uten kobling til forhold ved skolen.

En avisartikkel fra 2006 antyder at Sirdal kommune (kraftkommune) «subsidierer» elevene ved Sirdal videregående skole ganske kraftig gjennom elevheimordningen:


Avisen Sirdølen rapporter i sin nettutgave at studerende ungdom som bor på Øyghedlar og Monan elevheim i gjennomsnitt blir subsidiert med 24.000 kroner årlig av kommunen. Subsidiene på drøye 1.9 millioner kroner overføres til driften av de to elevheimene, som huser i underkant av 80 elevar.4

5.4 Andre løsninger for oppfølging av borteboende elever

5.4.1 Finnmark fylkeskommunes vertsfamilieordning Vertsfamilieordningen er ment å være et trygt og godt botilbud til ungdommer i alderen 16-18 år som må flytte langt hjemmefra for å gå på videregående skole. Den retter seg mot vanlige ungdommer, ikke de med spesielt hjelpebehov. Vertsfamiliene rekrutteres lokalt, og honoreres med kroner 2000,- per måned i tillegg til at eleven betaler husleie avhengig av størrelse på rom osv. Vertsfamilien har oppfølgingsansvar for eleven, og forventes å stå i kontakt med heimen til eleven og med skolen:

Vertsfamilien skal gi trygge og gode boforhold, samt bidra med sunn og ansvarlig voksenkontakt for ungdom som bor hjemmefra for første gang. Etter avtale kan du bistå med praktiske ting som måltider, vekking og klesvask. Du holder kontakt med elevens familie og skole spesielt med tanke på fravær. (sitat Finnmark fylkeskommunes nettsider).

Skolen fordeler elevene på vertsfamiliene etter interesser etc. Skolen stiller beredskap for konflikthåndtering 24/7, men en opplever lite tull med vertsfamilier og elever.

5.5 Sambruk av hybelhus Haugesund toppidrettsgymnas (HTG), spranglinje, har hovedbase på Torvastad Ridesenter på Karmøy. Tilbudet på Torvastad Ridesenter er åpent for søkere fra hele landet. Hybelhus for elever kombineres med innkvartering av rideleirdeltakere om sommeren.

Landslinja i sprangridning gis i tett samarbeid mellom HTG og Torvastad ridesenter, og alle rideaktivitetene gis ved senteret. Elevene trener tre dager i uken før de teoretiske fagene starter. Skoledagen starter da kl.07.00 i stallen med en rideøkt. HTG organiserer transport til skolen fra Torvastad Ridesenter etter hver trening slik at elevene rekker skolen som starter kl 09.45 disse dagene.

Torvastad Ridesenter har et nytt hybelhus på senteret, der sprangridningselevene kan leie eget rom. Hybelhuset stod klart i juni 2013 og ble innviet med rideleirer sommeren 2013. Ved skolestart flytter det inn elever som går på spranglinja ved HTG. Hybelhuset

4Kilde: http://www.vaf.no/arkiv/2006/11/betydelig-subsidiering-av-skoleelever-i-sirdal/, lesedato 30. april 2015.

http://www.vaf.no/arkiv/2006/11/betydelig-subsidiering-av-skoleelever-i-sirdal/


har 6 rom som har eget bad med dusj, felles oppholdsrom/kjøkken som har TV, oppvaskmaskin og alt av nødvendig kjøkkenutstyr. Felles bod med vaskemaskin og tørketrommel. Pris per måned kr 3500,- inkludert strøm og internett tilgang.

En ide kan være at Mære kunne kombinert internatet med rideleirer om sommeren. Mære Landbruksskole har et anlegg som teknisk sett har «det som trengs» for å kunne invitere til rideleirer: Innendørs og utendørs ridebane, oppstallingsmulighet, innkvartering (internatet er tomt om sommeren), skolehester (vi har ikke gjort noen vurdering av hvor egnet disse hestene er osv.) og mulighet for matservering (kantinedrift/kjøkken). Det finnes flere aktører i Nord-Trøndelag som tilbyr ulike former for rideleirer og treningsleirer for rytter med egen hest (eks Solheim, Sandslia, Valum). Den som ligger nærmest Mære, Solheim rideleir i Henning, skiftet for få år siden driftsmodell fra rideleir (låne hest) til treningsleir (ta med egen hest).

Vi har ikke gjort noen markedsvurderinger ut over dette. Ideen trenger mer utredning både med tanke på driftsmodell (hvem skal drive?), marked (en ønsker sannsynligvis ikke å gå etablerte ridesenter etc. i næringa) og økonomi. Eksemplet viser muligheter for sambruk av et hybelhus, med aktiviteter på sommeren. Rideleir er en mulighet for aktivitet, men det finnes også andre og kanskje nettopp det at det finnes overnattingsmuligheter gjør at noen ser mulighetene for å utvikle noe nytt.

5.6 Internatet fyller ulike funksjoner Gjennom de ulike eksemplene finner vi at internat og til dels hybelhus fyller ulike funksjoner. Disse er punktvis oppsummert under.

• Innkvartering for elever som bor et stykke unna skolen, slik at pendling blir for upraktisk, tidkrevende og slitsomt. Tradisjonelt var det dette som var hovedgrunnen til at en hadde internat ved landbruksskolene, som hadde elever fra et større omland og i tillegg krevde oppmøte til «ukurante» tider på døgnet på grunn av fjøsstell og onnearbeid etc. I dag gjelder det blant annet en del naturbruksskoler der elevene har med seg egen hest som de skal stelle på ettermiddagstid. • Denne funksjonen er viktig for skolen, fordi den berører hva en kan få til

pedagogisk, og for eleven, siden en bruker mindre tid på å reise til og fra skolen kanskje flere ganger daglig.

• Et velfungerende privat utleiemarked i nærheten av skolen vil kunne overta denne funksjonen fra internatet, eventuelt støttet av et hybelformidlingssystem ved skolen.


• Klare rammer og en myk overgang til å flytte hjemmefra. Internatet slik det beskrives på nettsidene til landbruksskolene er et «botilbud med støtte», der skolen gjennom ansatte ved internatet tar et relativt stort ansvar for eleven. Døgnbemanning, rominspeksjon, innetid/krav om nattero, alkoholforbud, miljøarbeidere, hel- eller halvpensjonsordninger og kobling til skoleplass/at en følger undervisningen overlater mye mindre til eleven selv enn en vanlig hybel ville gjort. Denne funksjonen av internatet har blitt mer aktuell etter Reform 94 da elevene ble 3-4 år yngre og de fleste nå er under 18 år. • For skolen (og elevene!) er dette viktig fordi det kan tenkes å bidra til at

flere gjennomfører utdanningen, og fordi det kan styrke rekrutteringen (spesielt langvegs fra) fordi foreldrene føler seg tryggere på å sende ungdommen vekk på skole med internat.

• Noe av denne funksjonen kan alternativt ivaretas av en oppfølgingstjeneste for hybelboere (gitt at det finnes private hybler).

• Internatet gjør skolehverdagen annerledes og mer sosial. Flere skoler bruker internatet både som et pedagogisk/sosialt virkemiddel og som et rekrutteringsfortrinn, rettet mot elevene. Budskapet er at det er koselig å bo på internat. Ved en rekke skoler er det miljøarbeidere som har som en av oppgavene sine å legge til rette for fritidsaktiviteter for elevene som bor der. Skolehverdagen nærmer seg den en ellers ser på folkehøgskoler, for eksempel har beskrivelsen av internatlivet på www.folkehøgskole.no likhetstrekk med mange av landbruksskolene vi har sett på. Sammen med oppfølgingen/rammene en får på internatet kan dette sosiale miljøet også tenkes å bidra til bedre gjennomføring.

http://www.folkeh%C3%B8gskole.no/


6. DISKUSJON AV MULIGE LØSNINGER Til grunn for denne diskusjonene ligger opplæringslovens §7-2 om skyss og innlosjering i den videregående skolen. Her heter det i punkt 3: «Fylkeskommunen skal hjelpe til med å skaffe losji for elevar i vidaregåande skole som bur slik til eller som har så lang veg at dei ikkje kan nytte dagleg skyss til skolen. Om nødvendig skal fylkeskommunen byggje elevheim.»

I tillegg kommer fylkestingets vedtak i sak 69/13 om Mære sin rolle for landbruket som utdannings-, nærings- og utviklingsaktør. Det tredje leddet i vedtaket sier: «Internat-driften ved skolen avvikles innen skoleåret 2016-2017.»

6.1 Bygge hybelhus eller satse på private hybler Internat er viktig for rekruttering til Mære. Internatets rolle blir viktigere hvis det skjer en arbeidsfordeling mellom skolene i trøndelagsfylkene eller nasjonalt, noe som diskuteres i den nasjonale evalueringen av naturbruksutdanningen (Sæther et al 2014). Spesielt trekkes det fram at noen av studieretningene innenfor naturbruk har så liten søkning på landsbasis at det ikke er aktuelt å ha alle tilbudene i hvert fylke. I en slik situasjon vil et internat/ hybelhus være en viktig del av infrastrukturen ved Mære Landbruksskole, som kan gjøre at Mære styrker sin posisjon som videregående skole på bekostning av andre videregående skoler som tilby naturbruksutdanning. I dag har de andre tradisjonelle landbruksskolene i Trøndelag (Skjetlein, Øya og Val) godt opp-rustede internat og de hevder dette er viktig for rekrutteringen til skolene. På sikt kan dette gjøre Mære uten internat/ hybelhus mindre attraktiv for elevene sett i forhold til de andre skolene. I dag rekrutterer Mære Landbruksskole elever fra hele Nord-Trøndelag, men på sikt kan rekrutteringsområdet utvides hvis utdanningene ikke tilbys i andre fylker5. Internatet representerer en trygghet for foreldre og foresatte som må la barna bo hjemmefra på grunn av avstanden til skolen. Dette kan sammen med andre forhold påvirke rekrutteringen av elever til Mære. I flere sammenhenger påpekes det at det er en forskjell mellom elever som starter på videregående som 15 åringer og studenter som er 18 år, når det gjelder hvor modne de er for å flytte hjemmefra og om foreldrene lar de få lov. I det siste tilfellet representerer internatet med en vaktordning en viss trygghet for foreldrene.

Internatet har i dag en viktig funksjon for elevene og kanskje er det slik at den tette koblingen mellom internat, internatdrift, matservering og skolen gjør at flere elever fullfører videregående skole. Internatet er med og skaper et godt miljø på skolen på tvers

5 Kunnskapsministeren har i mai 2015 sendt ut forslag om gjesteelevgarantiordning på høring. Gjesteelevsgaranti innebærer at elever kan søke skoleplass i videregående skole i et annet fylke – betalt av hjemfylket. www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/regjeringen-innfoerer-grenseloest-skolevalg/a/23458947/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/regjeringen-innfoerer-grenseloest-skolevalg/a/23458947/http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/regjeringen-innfoerer-grenseloest-skolevalg/a/23458947/


av klasser. I dag er internatet tett integrert med skolens kjøkken/ kantine. En avvikling av internatet vil påvirke driftsgrunnlaget for kjøkkenet.

Noen elever bor i dag på hybler i området Steinkjer-Røra. I den grad det har vært et privat hybelmarked i skolens umiddelbare nærhet har dette tørket ut på grunn av liten etterspørsel. Elevenes uttalelse om heller å bo på det dårlige internatet enn å leie hybel privat er et sterkt signal på deres interesse for et internat.

6.2 Fylkeskommunen eller andre bygge hybelhus I en eventuell bygging av et nytt internat/hybelhus kan fylkeskommunen eller andre bygge. Valget mellom fylkeskommunen som utbygger eller andre utbyggere har betydning for vilkårene for å sette opp et hybelhus. Mange byggentreprenører er interessert å bygge på oppdrag for fylkeskommunen etter ordinære innkjøpsregler. Et mulig alternativ er at private bygger og fylkeskommunen kjøper bygget i etterkant. Dette er en løsning som sjelden brukes.

Alt etter om det er en privat eller offentlig aktør som bygger har det betydning for hvilken finansieringsordning som kan oppnås og kostnaden ved å bygge. Vi har signaler på at en offentlig utbygger får gunstigere finansiering, som gjør det mulig å ha en lavere utleiepris til elevene. Vi har også signaler på et en privat utbygger muligens kan bygge tilsvarende bygg til en rimeligere pris. Vi kan forvente at private utbyggere ønsker å ha en fortjeneste på slik bygg. Det er vanskelig å fastslå på forhånd hva som vil være den beste løsningen.

Valget mellom at fylkeskommunen bygger eller private bygger kan ha betydning for mulig tomt for et hybelhus. Elevene ønsker at dagens tomt brukes til et nytt internat/ hybelhus. Med en slik løsning vil en privat eier bli plassert midt i den fylkeskommunale bygningsmassen. Hvis internatet/hybelhuset flyttes til en mulig tomt i retning sør kan det være enklere å akseptere en privat utbygger.

6.3 Fylkeskommunen eller andre eie hybelhuset Uavhengig av hvem som bygger er det den som eier bygget som skal drive selv eller la andre drive det på en god økonomisk måte. Betalingsviljen for elevene har til en viss grad sammenheng med borteboerstipendet de får fra Statens lånekasse, for undervisningsåret 2015-16 kr 4157. Fylkestingssak 69/13 skisserte en prislapp på kr 37 mill for 45 hybler. Det betyr at hver hybel må finansiere en byggekostnad på kr 822 000. En enkel beregning viser at borteboerstipendet vil dekke byggekostnadene forutsatt dagens rentenivå. I tillegg vil det komme driftskostnader på bygget slik som elektrisitet, renovasjon og forsikring.

Det finnes private firma som er interessert i å bygge og eie hybelhus. Potensielle private utbyggere vil også kreve en garanti for utleie og fylkeskommunen må regne med å få slik forespørsel. Det er usikkert hvordan dette til sist vil slå ut på pris til elevene: Blir prisen for høg kan vi anta at det blir interessant å leie private hybler hvis prisnivået her


er lavere og elevene kan akseptere en større reiseavstand til skolen. I de eksemplene på hybelhus vi har funnet er leieprisen fast, noe som betyr at andre enn elevene må ta kostnaden ved dårlig belegg.

En annen løsning er at fylkeskommunen bygger hybelhuset og selger til andre som er interessert i å eie bygget og drive, eller at fylkeskommunen eier bygget og leier det ut til andre som vil drive det. Gjennom å eie bygget vil fylkeskommunen eie all bygningsmasse ved Mære og ha både innsikt og påvirkningsmuligheter på bruken av bygget. Selges bygget, vil kjøperen stå fritt til å disponere det. Hvis bygget leies ut, så vil fylkeskommunen ha påvirkningsmuligheter gjennom den leiekontrakten som skal forhandles fram.

Føringene som ligger i fylkestingsvedtaket fra sak 69/13 utelukker ikke at fylkeskommunen kan bygge og eie bygget, men omhandler at internatdriften avvikles.

6.4 Fylkeskommunale eller andre drivere I utgangspunktet, hvis vi ser bort fra fylkestingsvedtaket, er det mulig å tenke seg at driften av hybelhuset besørges av fylkeskommunen eller andre aktører. Hvis andre aktører eier bygget står de fritt til å drifte det på den måten de ønsker. Hvis fylkeskommunen eier bygget og andre aktører skal drifte bygget, har fylkeskommunen muligheter til å forhandle fram ønskede løsninger for fylkeskommunen. Dette kan blant annet omfatte skolens reglement ved bygget.

Det å drive et hybelhus/internat kan deles inn i tre ulike funksjoner. Det er 1) vaktmestertjenester 2) administrasjon av utleie og 3) tilsyn.

1. Vaktmestertjenester

Vaktmestertjenester kan omfatte ulike oppgaver knyttet til huset. Dette kan være noen tjenester knyttet til renovasjon og renhold, eller at disse oppgavene ivaretas av leietakerne gjennom turnusordninger. Vaktmesteroppgaver kan antakelig drives i stordrift med tilsvarende oppgaver for de andre byggene ved Mære Landbruksskole.

2. Administrasjon av utleie

Administrasjon av utleie er en driftsoppgave. Lønnsomheten for både offentlige og private drivere avhenger av godt belegg på hybelhuset/internatet. Skolen har oversikt over elevene og vil enkelt kunne administrere utleie, mens private drivere er nødt til å gå veien om skolen for å få tak i potensielle leiere. Hvis skolen har ansvaret for drifta på internatet så kan utleie håndteres av de som har oversikten over elevene, samt at skolen har direkte innvirkning på leievilkår og håndhevelse av skolens regler på hybelhuset/internatet. Skolen kan gjennom forhandlinger med private drivere muligens få slikt inngrep med hybelhuset/internatet. Det kan forventes at private drivere vil ha garantier fra skolen (fylkeskommunene) i forholde til belegg på hybelhuset/internatet.


3. Tilsyn

Vi har funnet at drift av vaktordninger og andre former for oppfølgingstjeneste (eks miljøarbeidere) finansieres av skolene selv eller vertskommunen. Vi ser også at det er litt ulikt omfang av vaktordninger og oppfølgingstjenester ved ulike skoler. Mære Landbruksskole ønsker tett kontakt med drifta av hybelhuset/internatet. Eksemplet fra Grong viser at de har en enklere modell enn Mære, og at Grong sin har vokst fram over tid. Et punkt som må avklares er skolens mulighet for inngrep med drifta på hybelhuset og om skolens regler skal omfatte hybelhuset. Den tette koblingen mellom skolen og oppfølgingen av de som bor på internatet i dag kan være et positivt bidrag til gjennomføring av videregående skole. Vi har ikke funnet eksempel på at kostnader ved tilsyn på hybelhuset dekkes av elevene selv.

Alle driftsoppgaver har en tilsvarende kostnad som må dekkes inn. Private drivere av et hybelhus vil stille krav til fortjeneste og det er et forhandlingsspørsmål om hvem som skal dekke ulike kostnader. Hvis elevenes borteboerstipend legger økonomiske rammer for elevenes betalingsvilje, er marginene små når elevenes husleie skal betale bygge-kostnader, forsikring, elektrisitet, renovasjon, tilsyn, utleieadministrasjon, vaktmester-tjenester og fortjeneste. Blir elevene belastet med for mye kostnader i forhold til borteboerstipendet, så kan dette gå ut over belegget på hybelhuset. Ingen private drivere vil akseptere å drifte et hybelhus med tap. Det betyr også at økonomien for private drivere er avhengig av belegget ved hybelhuset. De som driver hybelhuset kan da be om garanti for belegg fra fylkeskommunene, de kan ha muligheten for å leie ut ledige hybler til andre eller ta en høyere leiepris fra de som allerede bor på hybelhuset. Vi har signaler på at elevene ikke vil akseptere veldig høge leiepriser, hvis de har alternativer (privat hybel, lengre reiseavstand). Det er viktig, når det først bygges et nytt hybelhus, at det legges til rette for at elevene kan bo der til en akseptabel og forutsigbar pris.

Denne utredningen har ikke hatt fokus på de økonomiske sidene ved å drifte hybelhuset og finnes det ikke en forretningsmodell som gir driverne overskudd så vil driften av hybelhuset bli ustabil med skiftende eiere eller i verste fall at ingen er interessert i å drive det.

Gjennom våre undersøkelser har vi funnet interessenter som er potensielle drivere av privat hybelhus, og de har også signalisert behov for garantier i forhold til utleie.


7. VIKTIGE BESLUTNINGSKRITERIER OG ANBEFALINGER

7.1 Viktige vurderinger Det er mange forhold som taler for å ha et hybelhus ved Mære Landbruksskole og det anbefales å vurdere å bygge et nytt hybelhus ved skolen. Et hybelhus vil ha stor betydning for skolens attraktivitet og utviklingsmuligheter framover.

Byggherre, eier og drifter av et hybelhus er roller som henger nøye sammen. Fylkes-tingsvedtaket, sak 69/13 er tydelig på at fylkeskommunen ikke skal drifte internatet, da står vi tilbake med at fylkeskommunen kan bygge og eie hybelhuset.

Hvis fylkeskommunen bygger og eier hybelhuset vil det gi fylkeskommunen og skolen muligheter for inngrep med hybelhuset, eks håndhevelse av skolens reglement ved hybelhus og at fylkeskommunen unngår å få en annen byggeier tett innpå bygnings-massen som allerede er ved skolen. Fylkeskommunen som utbygger og eier gir gode forutsetninger for å få til en god løsning for elever og skolen, og vil være i tråd med Opplæringslovens §7-2. Forholdene for stordriftsløsninger med en del av de andre funksjonene ved Mære Landbruksskole vil være tilstede.

Fylkestingsvedtaket, sak 69/13 åpner ikke for at fylkeskommunen skal drive hybelhus og her finnes det andre aktører som kan være interessert i å drive hybelhus. Forholdet mellom andre drivere og fylkeskommunen må reguleres gjennom framforhandlede avtaler. Viktige elementer i en slik avtale kan omhandle garantier for utleie fra fylkes-kommunen, om driver skal ha mulighet til å leie ut til andre enn elever, muligheten for å håndheve skolens reglement og andre inngrep mellom skole og hybelhus.

Hvis hybelhuset skal være attraktivt for elevene må det tilbys til en leiepris som ikke er vesentlig høyere enn borteboerstipendet. I dag får elevene både losji og mat til en pris som ligger litt i overkant av borteboerstipendet. Tar vi hensyn til mulighetene for stordriftsfordeler med den eksisterende virksomheten ved Mære Landbruksskole, er dette å foretrekke for å holde leieprisen til elevene på et akseptabelt nivå. Dette krever en nøye gjennomgang av alle oppgaver knyttet til det å eie og drive hybelhuset, mulighetene for stordrift og økonomisk gunstige løsninger. Slike forhold må reguleres i avtale mellom fylkeskommunen og ekstern driver av hybelhuset.

7.2 Kjøkkenets rolle Det at matservering til elevene som bor ved skolen inngår i leien av hybel på internatet, er en viktig del av eksistensgrunnlaget for kjøkkenet ved Mære Landbruksskole. I forbindelse med vurderingen av bygging av hybelhus og eksterne drivere må det også tas hensyn til om elevene skal benytte kjøkkenet ved Mære Landbruksskole eller om hybelhuset skal bygges med kjøkken. Dagens kjøkken og felles bespisning oppleves som positiv for elevene, både sosialt og ernæringsmessig samt at kjøkkenet gir Mære


Landbruksskole gode muligheter for å tilby servering til ulike arrangement og kursvirksomhet knyttet til kjøkkenet spesielt ettersom utviklingsavdelingen ved Mære Landbruksskole har en funksjon som matnav..

Hvis det bygges et hybelhus uten kjøkkenmuligheter, forutsetter dette at kjøkkenet skal benyttes og da må den fysiske avstanden mellom kjøkkenet og hybelhuset ikke være for stor. Sett fra elevenes side er dagens internattomt den ideelle plasseringen. Flere av elevene mente at de ville være i stand til å lage mat selv, men de ville foretrekke felles bespisning på kjøkkenet.

Det andre alternativet er å bygge et hybelhus med kjøkken med tanke på at elevene skal lage maten selv. Dette vil berøre driftsgrunnlaget for dagens kjøkken ved Mære Landbruksskole. Skolen har tidligere hatt felles kjøkken på internatet, som de ble nødt til å avvikle på grunn av dårlig renhold. Hvis det bygges et nytt hybelhus med kjøkken så kan det tyde på at det er nødvendig med ekstra tilsynsressurser for å bidra til godt renhold. Det er også et spørsmål om hva som kan forventes av 16 åringer når det gjelder matlaging.

7.3 Alternativer Mange av elevene som ønsker å gå ved Mære Landbruksskole trenger en bomulighet, og en bomulighet nært skolen gjør skolen mer attraktiv for elevene og vil være med å bygge opp under satstingen som gjøres ved Mære Landbruksskole. En bomulighet nært skolen gir muligheter for at botilbudet kan få en «pedagogisk funksjon» gjennom at det integreres med skolen og da framstår som et internat.

De vurderingene som er gjort foran kan oppsummeres i fire ulike alternativer:

1. Ikke bygge 2. Private bygge, eie og drive 3. Fylkeskommunen bygge og eie, private drive 4. Fylkeskommunen bygge, eie og drive

1. Ikke bygge Det er et alternative å ikke bygge verken bygge hybelhus eller internat på Mære og dermed satse på hybelmarkedet i nærområdet. I dette tilfellet finnes en del hybler i Steinkjer. Signalene fra elevene er at det ikke vil være like attraktivt å gå på Mære Landbruksskole og de mister den delen av skolemiljøet som internatet bidrar til. Det er usikkert hvilken leie elevene må betale i det private leiemarkedet. Uten internat eller et hybelhus med tilsyn i nærheten av skolen mister elevene det som i dag oppleves som et trygt og godt botilbud både av elever og foresatte.

2. Private bygge, eie og drive

Det finnes private aktører som er interessert i å bygge, eie og eller drive et hybelhus ved Mære. Flere er inne på at de vil kreve garantier for belegg og her kan vi forvente at


fylkeskommunen får den forespørselen. I dette alternativet har skolen lite inngrep med hybelhuset og de vil få eksterne eiere nært skolen og virksomheten der.

I dette alternativet vil de private eierne ta den leieprisen de ønsker, med fare for å prise seg ut. Vi kan forvente at private aktører vil kreve dekning for kostnadene samt ha en viss fortjeneste. Elevenes betalingsvilje er ikke vesentlig større enn borteboerstipendet og hvis prisen blir for høy vil de være tilbøyelig til å oppsøke det private hybelmarkedet. Dette vil igjen føre til redusert belegg på hybelhuset, noe som private aktører vil ha en garanti for at ikke skjer.

3. Fylkeskommunen bygge og eie, private drive

Dette alternativet er i tråd med fylkestingsvedtaket (sak 69/13) om at fylkeskommunens internatdrift skal avvikles. Her vil det åpnes for at private aktører driver et hybelhus som er bygd av fylkeskommunen og som eies av fylkeskommunen. I dette alternativet har fylkeskommunen muligheter til å utnytte mulige stordriftsfordeler som finnes med annen virksomhet på Mære Landbruksskole. Slike forhold må sikres gjennom avtaler med de som skal drive hybelhus. Fylkeskommunen har gode muligheter for å lage avtaler som gir skolen et visst inngrep med hybelhuset eks at skolen reglement skal gjelde ved hybelhuset og at elevene flytter ut i helgene og feriene.

Dette alternativet medfører en litt annerledes kostnadsfordeling og muligheter for stordrift i forhold til alternativ 2. Også her kan vi forvente at de vil kreves garanti for belegg eller at kostnaden med for lite belegg overføres til elevene. Den private driveren sine marginer i denne driftsformer er ikke kartlagt, men det er to adressater for økte kostnader. Det er elevene eller fylkeskommunen (gjennom avtaler eller garantier). Hvis ikke dette lykkes vil det ikke være drivverdig for private aktører og man står da med et hybelhus uten noen driver.

4. Fylkeskommunen bygge, eie og drive

Dette er et alternativ som bryter med fylkestingsvedtaket, sak 69/13 om at fylkes-kommunens internatdrift skal avvikles. Det er allikevel tatt med for å gi en fullstendig oversikt over mulige alternativer.

I dette tilfellet vil fylkeskommunen bære all risikoen med et hybelhus, men til gjengjeld ha full kontroll på driften av hybelhuset – som i dette tilfellet får funksjon som et internat. Fylkeskommunen vil løpende ha muligheter for å tilpasse driften av internatet på en mest mulig hensiktsmessig måte og i tråd med den pedagogiske aktiviteten ved skolen. I dette tilfellet vil fylkeskommunen være den direkte garantisten for at leieprisen til elevene holdes på et akseptabelt nivå. Spørsmålet er om de økonomiske forutsetningen er tilstede for at leieinntektene fra elevene er tilstrekkelig til å dekke kostnadene. I alternativ 2 og 3 foran vil antakelig fylkeskommunen bli avkrevd en garanti for å ta høyde for et slikt gap.


LITTERATURLISTE Haugum, M., Haugset, A.S., Iversen, J.M.V., Nossum, G., Sæternes, M. og Moen O.G.

(2013): Mære Landbruksskole. TFoU-rapport 2013:16. Trøndelag Forskning og Utvikling AS, Steinkjer.

Sæther, B., Haugum, M., Lerfald, M., Skålholt, A. og Stokke, M. (2014): Evaluering av landbruksutdanningene på videregående nivå og vurdering av behovet for fagskoler innen landbruket. ØF-rapport 5/2014. Østlandsforskning, Lillehammer.

ForordInnholdSammendrag1. Innledning1.1 Bakgrunn for utredningen1.2 Problemstillinger1.3 Metode1.4 Internat og hybelhus

2. Nåsituasjonen ved hybelhuset på Mære2.1 Ledelsen2.2 Elevene

3. Det private hybelmarkedet4. Private aktører som utbyggere og driftere4.1 Interessentkartlegging4.2 Bygge, eie og drive

5. Sammenlignbare private hybelhus og drift av dem5.1 Internat- og boløsninger ved andre landbruksskoler5.2 Landbruksskoler uten internat5.2.1 Stend videregående skole5.2.2 Søgne videregående skole

5.3 Samarbeidsmodeller kommuner og private aktører5.3.1 Meråker videregående skole og Skylight Holding5.3.2 Grong kommune og private utbyggere5.3.3 Hamarøy kommune, Knut Hamsun videregående skole og privat entreprenør5.3.4 Rjukan videregående skole, Rjukan Gjestehus og Tinn kommune5.3.5 Nore og Uvdal kommunes hybelhus «Messa»5.3.6 Sirdal kommunes elevheimer

5.4 Andre løsninger for oppfølging av borteboende elever5.4.1 Finnmark fylkeskommunes vertsfamilieordning

5.5 Sambruk av hybelhus5.6 Internatet fyller ulike funksjoner

6. Diskusjon av mulige løsninger6.1 Bygge hybelhus eller satse på private hybler6.2 Fylkeskommunen eller andre bygge hybelhus6.3 Fylkeskommunen eller andre eie hybelhuset6.4 Fylkeskommunale eller andre drivere

7. Viktige beslutningskriterier og anbefalinger7.1 Viktige vurderinger7.2 Kjøkkenets rolle7.3 Alternativer

Litteraturliste

Documents

Hybelhus på Mære - Hjemtfou.no/wp-content/uploads/2016/12/ra_2015_8.pdf5.3.3 Hamarøy kommune, Knut Hamsun videregående skole og privat entreprenør 13 5.3.4 Rjukan videregående