Hvordan tilby høyere utdanning av god kvalitet til voksne i et tynt befolket område?

Nordisk symposium: Utdanning – en nøkkel til utvikling i Nord. Samisk høgskole, Kautokeino, 17. september 2012

Førstelektor Mariann Solberg, U-vett

12.04.20232

Problemstillinger

• Ulike fleksible studiemodellers treffsikkerhet, fortrinn og ulemper mhp voksne studenter i nord

• Hva er god kvalitet i fleksibel høyere utdanning?

• Hvordan fremme akademisk danning / sosialisering til akademisk læringskultur i fleksible studier?

12.04.20233

Fleksibel høyere utdanning - nøkkel til utvikling i nord?

• Tilføre kvalifisert arbeidskraft• Hindre fraflytting • Øke evnen til innovasjon i regioner• Bidra til utjevning av sosial og geografisk ulikhet• Utdanning til demokratisk medborgerskap • Personlig utvikling for den enkelte

12.04.20234

Type fleksible studier

• Grunnutdanninger og etter- og viderutdanning

• Skreddersøm eller konfeksjon?

• Campusutdanninger og fleksibel utdanning – i stadig større grad sammenfallende

12.04.20235

Ulike modeller for fleksibel høyere utdanning i tynt befolkede områder

• Samlingsbaserte studier Sentralt Lokalt

• Rent nettbaserte studier• Studier i regionale studiesentra • Blandingsmodeller

Gammel modell

Ny modell

+

En og samme ”klasse”

12.04.20239

Roos og Rydningen (2007) om studenter ved studiesentra

• Kvinner søker i større grad til studiesentra enn menn

• Studiesentra gir bredere sosial rekruttering (3/4)• Studiesentra rekrutterer nye studenter til HU (2/3)• Oppleves nærmere sosialt, økonomisk og kulturelt

enn campus • De fleste studentene ville ikke ha begynt å studere

uten studiesentra (sml campus) Stedbundne• Studentene blir boende etter utdanning

12.04.202310

Studenter i nettbaserte studier

• Vi mangler kunnskap (forskning) på feltet. • Ved UiT er dette en modell som har fått volum først

f.o.m. høsten 2010• Generelt:

Bedre mulighet til å nå også de minst befolkede områdene i landsdelen – med god kost/nytte

Trenger ikke skjele til geografisk avgrensede grupperinger av studenter

Hva er våre erfaringer med nettbaserte kurs mht studentene?

• Det grove bildet ved UiT: To grupperinger: 19-åringer av begge kjønn og kvinner med omsorgsoppgaver på 37

• Har gjennomgående ”bedre” resultater enn de på campus, vi vet lite om årsak (alder, motivasjon, mer overvåket læringsarbeid, annet)

• Har en tendens til å bli mye skriving• Vanskeligere å fremme ”danning” / sosialisering til

akademisk (lærings-) kultur – en mindre grad av ”egen stemme” i møtet med faget

Hade börjat studera om utbildningen enbart går på nett, fördelat på

åldersgrupper.

0

20

40

60

80

100

≤ 25 26-30 31-35 36-40 41-45 46-50

Åldersklasser

Pro

ce

nt

Ja

Nej

Hade börjat studera om utbildningen enbart går på nett

0

20

40

60

80

100

Kvinnor Män Totalt

Pro

ce

nt

Ja

Nej

Vetinte

12.04.202315

Studenter i blandede modeller i grunnstudier - erfaringer

• Førstesemesterstudenter (19-åringene) er ikke tilfredse med sterkt nettstøttede studier. De forventer å møte andre, sitte på forelesning og lesesal etc for identitetsbygging som studenter

• 37-åringene er tilfredse, dette er studier som passer dem godt enten de deltar noe på campus eller følger studiene kun på nett. I særlig grad ser dette ut til å gjelder studenter hvis grunnutdanning har funksjon av videreutdanning

12.04.202316

Felles, uansett modell

• 1/5 menn i fleksible studier, 4/5 kvinner• Mer utdanning for offentlig sektor, mindre privat• Middelalder 37 år• Matteuseffekten:

de som har skal få, eller: de som har vil ha mer

12.04.202317

Hva vil og gjør UiT mht fleksible studiemodeller?

• Desentraliserte studier må underlegges grundige kost-nytte analyser

• Økt vekt på utdanningstilbud basert på grunnutdanninger i etablerte studieprogrammer

• Korte skreddersydde tilbud gis bare ved tilstrekkelig ekstern finansiering fra oppdragsgiver

• Langt større andel av tilbudene skal være nettbaserte, også for campusstudentene

• Studiesentermodellen bør bare brukes på steder/regioner med langsiktig og god tilgang på studenter

12.04.202318

God kvalitet i høyere fleksibel utdanning – hva er det?

• God faglig kvalitet - Forskningsbasert undervisning • God pedagogisk / didaktisk kvalitet – vurderes på

vanlig vis: Didaktiske relasjonsmodellen MAKVIS(E)

• God teknologisk kvalitet (nå: eCampus)• Dannende undervisning – som kan gi reell

omstillings- og utviklingskompetanse • Læringsresultat, læringsutbytte – i vid betydning• Relevans (samfunn, arbeidsliv)

12.04.202319

Kvalitetsdimensjoner, NOKUT 2011

• Fokuset i kvalitetsarbeidet endres: mer prosess og resultat (mindre på innsatsfaktorer) mer fokus på program (mindre på systemer)

• Mer fokus på undervisning og tilrettelegging for læring, interaksjon mellom student, lærer og fag

• Mer fokus på samfunnsrelevans i vid forstand (arbeidslivsrelevans / akademisk dannelse)

• Mer fokus på betydningen av utdanningsledelse

12.04.202320

Hva er danning i utdanning?

• Et normativt begrep – kan neppe være nøytralt • Egalitært begrep om danning (demokratisering) • En tilstand eller en prosess? • Tilpasning eller kritisk tenkning? • Danningens potensial for frigjøring (opplysning) • Etiske aspekt • Eksistensielle aspekt • Et pedagogisk grunnbegrep

12.04.202321

Hva er akademisk danning?

• En tilnærmingsmåte til fagstoff og autoriteter – kritisk tenkning

• Personlig tilegnet innsikt – etisk & eksistensielt • Norsk akademisk danning - tradisjonelt preget av

forskningskultur forskningsbasert undervisning som kjennetegn for

universitetsstudier • Uten akademisk fagkunnskap – ingen akademisk

danning • Akademisk danning er mer enn akademiske

kunnskaper og ferdigheter

12.04.202322

Kjennetegn på akademisk danning

• Fagkunnskap• Analytiske evner• Kritisk tenkning – evne til å problematisere • Ydmykhet – selvkritisk holdning• Selvstendighet• Integritet• Evne til å sette i sammenheng • Evne til å skape• Personlig tilegnet kunnskap – modning • Den egne stemmen – autonomi

12.04.202323

Sammenheng mellom undervisningsformer og akademisk dannelse?

• Studentene må få praktisere: tenke med tenke mot tenke sjøl

• Ved å tenke sjøl – prøve ut sin egen stemme sammen med andre – lærer om det mangelfulle i egne argumenter – personlig tilegnelse

• Feiltakelse som betingelse for danning • Vitenskapelig kunnskap tilegnes ikke fra

tilskuerplass

12.04.202324

Tekno-optimistene: Den faglige autoritetens rolle i akademisk dannelse er (snart) over; self-learning

• Påstander: Universitet og høyskoler vil snart ikke lenger være

sentrale instanser for læring Studentene kan selv velge ut det de finner relevant

av læringsressurser på nett Formell læring vil erstattes av uformell læring

• Kan man oppnå akademisk danning / lære å bli en potensiell forsker ved å hente, reklassifisere og dele innhold på nett?

• Høyere utdanning kan ikke være frikoplet fra forskning!

12.04.202325

Hvis vi går ut fra at…

dannelse kan foregå uten piano – egalitært akademisk dannelse skjer gjennom fagtilegnelse akademisk dannelse handler om tilegnelse av

forskningskultur den legitime faglige autoriteten spiller en vesentlig

rolle for studentenes akademisk dannelse målet for dannelsen er at studenten skal bli en

deltaker, en borger av akademia

12.04.202326

…hvordan kan vi så støtte studentenes akademiske danningsprosess på nett?

• Overordnet: samhandling mellom lærer og student & mellom studentene i læring av faget – med mål om autonomi

Undervisning bør alltid inneholde: • Aktiv utøvelse av fag i fellesskap• Veiledning fra lærer • Samarbeid mellom studentene: f.eks.

Skriftlig diskusjon i diskusjonsforum Muntlig diskusjon i nettmøter

12.04.202327

Forskjell mellom etter- og viderutdanning og grunnutdanning?

• Fasilitering av akademisk danning - sentralt for kvalitet i alle tre typer av utdanning

• Vil kunne arte seg forskjellig, ha ulik innretning, grunnet studentenes ulike bakgrunn

12.04.202328

Litteratur

• Dannelsesutvalget: Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning, UiO, UiB, HiB, 2009 www.uib.no/filearchive/innstilling-dannelsesutvalget.pdf

• Kant, Immanuel: “An Answer to the Question: What is Enlightenment?” (1784) in Pauline Kleingeld (red): Immanuel Kant. Toward Perpetual Peace and Other Writings on Politics, Peace, and History. New Haven and London: Yale University Press, 2006

• Roos, Gunilla og Arne Rydningen: Samarbeid om stabil tilgang til høgere utdanning i Øst-Finnmark, U-vett, Tromsø 2007

• Roos, Gunilla og Gunnar Grepperud: Tredje vågens studerande em casestudie av studerande vid studiecentra i Norge, U-vett, Tromsø 2010

• Högskoleverket: E-learning quality. Aspects and criteria for evaluation of e-learrning in higher education. Report 2008:11 R, Stockholm 2008

• Hiim, Hilde and Else Hippe: Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling. En studiebok i didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk, 2006.

• NFF: Kvalitetsnormer for nettbasert utdanning. Kvalitet i alle ledd, Oslo 2011 http://www.nadenff.no/files/kvalitetsnormer%20for%20nettbasert%20utdanning%20NFF%20Web.pdf

12.04.202329

Takk for oppmerksomheten!

Førstelektor Mariann SolbergU-vett, Universitetet i Tromsø9012 Tromsø Norge

E-post: mariann.solberg@uit.no Hjemmeside: http://bit.ly/bu7LUI Twitter: http://twitter.com/msolberg