Sentrale tendenser iinternasjonal mediepolitikk:En komparativ analyse av dilemmaer innenregulering av kringkastingsmediene iStorbritannia, USA, Italia og Norge.

Mevit 4350/3350

Gunn Sara Enli, Førsteamanuensis

Department of Media and Communication

E-mail: gunn.enli@media.uio.no

Hvordan løser vi denneoppgaven?

1. Avklare problemstillingen, begrunne hovedvalg, definerebegreper etc.

2. Gå til pensumlitteraturen og se hva som finnes av tidligereforskning som kan brukes. Evt supplere med empiri.

3. Drøfte hvert land for seg: Storbritannia, USA, Italia og Norge.

4. Analysere forskjeller og likheter i materialet, forklarehovedårsakene til tendensene.

5. Trekke konklusjoner. Avsluttende betraktninger. Referanser.

3 >

Avklare problemstillingen,begrunne hovedvalg, definerebegreper etc.Sentrale tendenser i internasjonal mediepolitikk:

En komparativ analyse av dilemmaer innen regulering av kringkastingsmediene i

Storbritannia, USA, Italia og Norge.

Hva menes med dilemmaer?

Hvorfor kringkastingsmedier?

Hvorfor Storbritannia, USA, Italia og Norge?

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 4 >

Hvorfor dilemmaer?

Ytringsfrihet vs. medieregulering (jmf første forelesning)

Politikk er kompromisser (ulike hensyn veies mot hverandre)

Uilke interesser (pressgruppper, aktører, lobbyvirksomhet)

Pensum:

Mediepolitikk bør forståes som en dynamisk prosess som involverer et samspillmellom ulike aktører, de institusjonelle strukturene de forholder seg til, samt

målene de etterstreber (Freedman 2008:12-13).

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

5 >

Avgrensning:Hvorfor kringkastingsmedier?Hvorfor fire utvalgte land?

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 6 >

Pensumlitteraturen:fordelt på de fire caselandene

• Italia: Ardizzoni og Ferrari (2009), Ginsborg (2004), Hibberd(2007), D’Arma (2009), D’Arma (2010).

• USA: Freedman (2008), Enli (2008).

• Storbritannia: Freedman (2008), Wheeler (2004).

• Norge: Enli & Sundet (2007), Enli (2008), Moe (2008), Storsul& Syvertsen (2007), Storsul (2008), + dokumenter.

7 >

Overnasjonal regulering: ItaliaEU: Innflytelse på italiensk mediepolitikk i to tiår (D’Arma 2009).

• Mest innflytelse:

Audiovisual Media Service Directive (tidl. Television Without Frontiers Directive).

• Minst innflytelse:

(1) Public Service Broadcasting (Mediaset klagde til EU, PSB beholdt på nasjonalt nivå).

(2) Medieeierskap (pga.sterke protester fra industriaktører + enkeltland).

• Sammenfallende interesser:

AGCom 1997 (Ofcom 2002. Medietilsynet 2005). - nasjonale mål om privat telecom oguavhengig reguleringorgan (regjering vs. Mediefeltet).

Digital TV (2001): Mye retorikk (‘informasjonsrevolusjon’) finansiering av set-top bokser -mål om å forsvare Mediasets intereseert vs. Sky Italia)

8 >

Nasjonal regulering: Italia• Kringkasting er en nasjonalt styrt mediesektor, spesielt i Italia der politisk

kontroll over over mediene er overordnet sosio-kulturelle og økonomiske mål(f.eks. Berlusconi - Mediaset).

• Nasjonal eierskapsregulering: Neoliberale argumenter, men meropportunisme enn ideologi (Ginsborg 2004).

Eierskapskonsentrasjon:1980-tallet: ‘Savage dereguation’ (Ginsborg 1994), ‘førstemann til mølla’-prinsippet.

1990: Ny lov begrenset eierskap til 3 landsdekkende kanaler (= aksept for Mediaset).

1994: Ny lov påla Mediaset å flytte en av tre kanaler til alternative distribusjonskanaler. Men:Overgangsperiode av uavklart varighet, og lobbyvirksomhet bidro til at loven aldri blehåndhevet.

1995: Folkeavstemning støttet Mediaset og styrket Berlusconis posisjon (D’Arma 2009).

9 >

Overnasjonal regulering: NorgeAMT-direktivet:

Reklame og reklamepauser, jurisdiksjon, innhold

Minimumsdirektiv: gir medlemslandene frihet til å regulere innenfor EUs rammer.Medlemslandene kan ha strengere regler for sine medieaktører

Norge har strengere regler enn det EU-direktivet tilsier på flere områder:

• Reklame rettet mot barn er forbudt (§ 3-1, Kringkastingsloven)

• Reklame for alkoholholdig drikke er forbudt (§ 9-2, Alkoholloven)

• Strenge avbruddsregler for reklame (§ 3-1, Kringkastingsloven)

10 >

‘Race to the Bottom’

Liberale regler i ett landUtflagging av TV-kanalerAndre land må liberaliserefor å få tilbake medieindustrienAlle land får like liberaleregler

11 > 12 >

13 >

Dilemmaer i norskkringkastingsregulering

Skjønnhetskonkurranser (beauty contests)

Pynte bruden (oppgradere programtilbudet)

Definisjoner (e.g. lokalt innhold - Radio 1/Metro)

14 >

’Mediepolitisk kursskifte’Virkemiddel: Konsesjonstildeling ved‘skjønnhetskonkurranse’

Utfordrerens strategi (Kanal 24):

Distriktspolitikk

Kulturpolitikk

Forsvarerens strategi (P4)

Rettslig krav

Lytteroppslutning

Kampen om konsesjonen

15 >

SUMMEGRUPPE (3-5 min):

Diskuter følgende spørsmål med utpunkt i sitatene ogutdelte oversikt:(a) ordningen med konsesjonstildelinger ved‘skjønnhetskonkurranser’,(b) forskjellene mellom konsesjonskrav for kommersiell radioi 1992 (P4) 2002 (Kanal 24) 2003 (Nye P4)

Jeg synes Svarstad Haugland meddette har tatt et stort skritt ut iverdensrommet. Samtidig har hun førtdemokratiet et stort skritt tilbake. [...]Nå skønner jeg hva den svenskenæringsministeren mente da han sa atNorge er den siste Sovjet-stat.

(Endre Røsjø, en av P4s hovedaksjonærer)

Vi engasjerte et bredere og kraftigerelobbyapparat i neste runde. Førstegang gjorde vi lobbyarbeidet selv, menved P5 brukte vi profesjonelle og merusynlige lobbyister som talte vår sak.Vi brukte alliansepartnere og gikk pålokalnivå og stortingsnivå, - hele veienopp til ministeren

(P4 sjef Rune Brynhildsen, intervju).

16 >

Kringkastingsreguleringi Storbritannia og USA

(Kilder: Freedman 2008:19-; Enli 2008:109-).

United Kingdom:

• Kollektivitet og sosialt ansvar.

• Fokus på samfunnsmessige sider ogpublic sevice.

•Overnasjonalt regulert gjennom EU +nasjonalt reguleringsorgan (Ofcom)

• Blanding av statlig og privat eierskap- Sterk PSB (BBC).

• Typisk Storbritannia: Verdensledende alllmennkringkaster BBC

United States:

• Individualitet og personlig frihet.

• Fokus på økonomiske ogkommersielle sider av mediene.

• Nasjonalt regulert (FederalCommunications Commission, 1934)

• Liten grad av statlig finansiering -Marginal PSB (PBS).

• Typisk USA: Verdens størstekommersielle mediemarked.

17 >

Internasjonale strøminger:Strenge regler mot usømmelig innhold iUSA påvirker Europeisk medieregulering

Superbowl 2003: Viacom (CBS) $ 550,000 i bot for usømmelig innhold.

http://www.youtube.com/watch?v=gOLbERWVR30

Rules prohibiting ’obscene, indecent or profane language by means of radio

communication’ (18 United States Code 1464):

http://www.fcc.gov/guides/obscenity-indecency-and-profanity

Freedman (2008: 35-)

Økt fokus på paragrafen fra 2003: Konservative betraktet TV som truende fortradisjonelle familieverdier.

Politikere kan søke (kortsiktig) gevinst gjennom medieregulering, hvisfolkeopinionen er opptatt av ’family values’ og skeptiske til xxx&** innhold.

Har blitt fulgt opp i Storbritannia av (Ofcom (2005:8), + vannskillet i EU

18 >

Konklusjon:Hovedtendenser & forklaringer

Likheter:

-Globalisering (overnasjonalregulering, gjensidig påvirkning)

-Digitalisering & konvergens(teknologisk utvikling, nye medier)

-Kommersialisering (mediene somøkonomiske aktører)

Forskjeller:

- Italia: Politisk innflytelse påkringkastingsmediene.

- Norge: Beskytte borgerne motuønsket kommersialisering.

- Storbritannia: Eksport av PSBideologi og programmer.

- USA: Kommersielle medier, menstrenge sømmelighetsregler.

19 >

Neste gang: 10 oktoberGillan Doyle 10.10.11.

EU-regulering

Britisk mediepolitikk

Rupert Murdock

I mellomtiden:

Masterstudenter skriversem.oppgaver.

Bachelorstudenter arbeider medpensum (kollokvier)