Hvilke erfaringer har aktørene med byggavfall i Plan- og bygningsloven?

10.FEBRUAR 2011

BYGGEAVFALLSKONFERANSEN 2011

Hvilke erfaringer har aktørene med byggavfall i Plan- og bygningsloven?

ERFARINGER FRA EN RÅDGIVENDE INGENIØR

10.FEBRUAR 2011


• Miljøkartlegging

• Avfallsplaner

• Rivebeskrivelser

• Miljørådgiving og miljøplaner

• Bygningsfysikk

• Radon

KRISTOFFER HESSTVEDTRådgivende ingeniør

•Rambøll Oslo

•Spesialfag bygg

• Seksjon for Bygningsfysikk, rehabilitering og miljø

10.FEBRUAR 2011


• Konservativ bransje

• Enkelte kommuner hadde opparbeidet seg god kompetanse og lykkes med å gjennomføre ordentlig kontroll av avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser.

• Mange mindre kommuner har ikke hatt tilstrekkelig kompetanse til å kontrollere at avfallsplanene og miljøsaneringsbeskrivelsene var gode nok.

• Mye forvirring rundt overføringen til PBL og nye krav dette genererer.

AVFALLSPLAN OG MILJØSANERINGSBESKRIVELSE- EN DEL AV PLAN OG BYGNINGSLOVEN

10.FEBRUAR 2011



F

ordeler

• Byggesaker forsinkes ikke pga. kommunal

godkjenning.

•D

e fleste aktørene i byggenæringen er mer

kjent med Plan- og bygningslovens system og

regler.

•B

estemmelsene om avfallsplaner håndteres på

lik linje med andre bestemmelser i

regelverket (brann, innemiljø, energi,

universell utforming, etc).

•A

nsvarlig søker blir stadig flinkere til å sørge

for at dette blir gjort tidsnok.

• Krav til foretakenes styringssystem og

kompetanse / erfaring (avhengig av

tiltaksklasse). Dette setter klarere

definerte kompetansekrav enn tidligere.

10.FEBRUAR 2011



Ulemper

• Mindre kontroll av at avfallsplaner og

miljøsaneringsbeskrivelser er

tilfredsstillende.

• Mindre kommuner som tidligere ikke

hadde noen utpreget kontroll av

avfallsplaner og miljøsanerings-

beskrivelser vil kunne slite med å utføre

tilsyn.

• Vanskelig å føre tilsyn med så mange

mindre byggetiltak.

• Økte kostnader for mindre foretak, for

eksempel håndverkerbedrifter.

• God avfallshåndtering og

miljøsanering løftes ikke lenger frem

som et eget tema og fokus på dette

vil bli mindre.

10.FEBRUAR 2011


ARBEIDSMETODE

• Våre rutiner for utarbeidelse er

tilnærmet de samme som før.

• Avfallsplaner og miljøsanerings-

beskrivelser er nå et ansvarsområde og

med dette medfører det nye

kompetansekrav iht tiltaksklasse for

tiltaket.

• Da avfallsplanene og miljøsanerings-

beskrivelsene ikke lenger ”må være

ferdige snarest slik at vi får

igangsettelsestillatelse”. Dette

medfører at kartleggere ikke får samme

tidspress på seg. Vi merker at vi får noe

bedre tid til å gjennomføre en bedre

jobb.

10.FEBRUAR 2011


HVORDAN LEGGES DET TIL RETTE FOR KONTROLL AV PROSJEKTERENDE INNEN MILJØSANERING I PROSJEKTENE?

• Vi oppretter oppdragsperm for alle våre

prosjekter. Denne oppdragspermen

inneholder prosedyrer, sjekklister,

kvalitetsplaner, grunnlag,

sidemannskontroller og rapporter.

• Dette gjør at vi er klare for tilsyn når

som helst og permen skal kunne leses

av hvem som helst.

• Vi oppfordrer til mer kommunalt tilsyn

av prosjekterende for avfallsplaner og

miljøsanering.

10.FEBRUAR 2011


HVORDAN FUNGERER TILSYN FRA KOMMUNENE AV OSS PROSJEKTERENDE?

• Vi har ikke hatt tilsyn ennå på noen av våre prosjekter...... ennå?

• Trondheim kommune krever i noen tilfeller at avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser skal oversendes. Dette synes vi er et bra virkemiddel som tidlig retter fokus mot avfall og miljøsaneringsbeskrivelser

• Ved økt tilsyn vil vi fortsatt opprettholde det fokus vi har sett de siste årene på avfallsplaner og miljøsanerings-beskrivelser.

• Hyppige kommunale stikkontroller og tilsyn ønskes velkommen!

10.FEBRUAR 2011


TAKK FOR MEG!

KRISTOFFER HESSTVEDT SPESIALFAG BYGGBYGNINGSFYSIKK, REHABILITERING OG MILJØ

M +47 906 88 [email protected]

Documents

Hvilke erfaringer har aktørene med byggavfall i Plan- og bygningsloven?