1

HVA BETYR UNIVERSELL UTFORMING I UTVIKLING AV GODE LOKALSAMFUNN?Fylkesmann Tora AaslandApril 2013

2

Regjeringens handlingsplan:Norge universelt utformet 2025

Lagt fram i 2009Underskrevet av 5 statsråder

BLD, KRD, SD, MD, FAD

3

Universell utforming

•Langsiktig strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle

•Utforming av produkter og tjenester slik at de kan brukes av alle (bl.a.

bygninger, aktiviteter og informasjon)

4

Eksempler på satsingsområder for lokalsamfunn:

FolkehelseTransport

StedsutviklingReiseliv/kultur

IKT

5

Folkehelse

Bidra til å få universell utforming inn i langsiktige overordnede planer

Samle på gode turforslag Skaffe mer kunnskap/utdanning

Teste tilgjengelighet opp mot kommuneplan ((samarbeid viktig!)

Høy bevissthet om folkehelse og forebygging

6

Folkehelse i alle aldersgrupper

Være føre var! Eldrebølgen: flere lever lengerYngrebølgen: livsstil er viktig

Universell utforming= deltagelse for alle

7

8

9

Mennesker med nedsatt funksjonsevne

50 millioner i Europa har en funksjonshemning 30% av disse er synlige

70% er usynlige (bl.a. allergi, syn, hørsel, psykiske lidelser,

muskel/skjelettplager, generell alderssvekkelse)

10

Uhell og farlige situasjoner på grunn av bygningsmessige forhold.

Over 1 mill. mennesker skades i året •Glassflater

•Skilt, stolper eller andre hindringer i gangarealer

•Trapper eller kanter innendørs (685.000 skader)

•Trapper eller kanter utendørs •Hull eller ujevnheter i gangareal (574.000

skader)

11

Gode eksempler og ideer fra Kristiansand i forbindelse med tilsyn

12

13

14

15

16

17

Gode råd fra Statens Vegvesen:

18

19

Fylkesmannens hovedoppdrag:

* Gi råd og veiledning til kommunene og samarbeide med fylkeskommunen om planarbeid, kunnskapsformidling

og oppfølging* Videreutvikle kompetanse om

universell utforming

20

Fylkesmannen skal ivareta rettssikkerhet for enkeltindividet, forvalte nasjonale mål i fylket og håndtere spenningen mellom statlig styring og lokalt sjølstyre. Forutsetning: kommunekunnskap, kunnskap om nasjonale mål og «noko meir».