Høringsbrev endring i forskrift til opplæringsloven ...udirbeta.udir.no/wp-content/.../04/Hoering-vurderingsforskriften-2008.pdf · Side 3 av 146 bestemmelsene fastsatt at departementet

Postadresse:Postboks 2924 Tøyen, 0608 OsloBesøksadresser:Kolstadgata 1, Oslo Britveien 4, MoldeParkgata 36, Hamar

Telefon: +47 23 30 12 00Telefaks: +47 23 30 12 99

E-post: [email protected]: www.utdanningsdirektoratet.no

Bankgiro: 7694 05 10879Org.nr.: NO 970 018 131 MVA

Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: 23302767E-post: [email protected]

Vår dato: 19.12.2008

Deres dato:

Vår referanse:2008/3341

Deres referanse:

Til høringsinstansene, jf. vedlagt liste

Høringsbrev endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 samt forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4- vurdering på høring.

Høringen består av forslag til:- Endringer i forskift til opplæringsloven:

- Nytt kapittel 3 om individvurdering i grunnskolen og i vidaregåandeopplæring.

- Nytt kapittel 4 om individvurdering i grunnopplæring særskilt organisert for voksne.

- Andre bestemmelser som endres som en følge av endringen i kapittel 3 og 4.

- Endringer i forskrift til privatskoleloven:- Nytt kapittel 3 om individvurdering i grunnskolen og vidaregåande

opplæringen. - Andre bestemmelser som endres som en følge av endringene i kapittel 3

og 4.

Høringsuttalelser sendes til Utdanningsdirektoratet på e-post til [email protected] per brev til Utdanningsdirektoratet, postboks 2724 Tøyen, 0608 Oslo.

Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er 19. mars 2009.

Med vennlig hilsen

Erik Bolstad Pettersen Cathrine Børnes divisjonsdirektør avdelingsdirektør

Vedlegg: - Vedlegg 1- Høringsnotat om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og

forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4- vurdering- Vedlegg 2- liste over høringsinstanser

Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf.: 23 30 27 67 E-post: [email protected]

Vår dato: 19.12.2008

Deres dato:

Vår referanse: 2008/3341

Deres referanse:

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 – vurdering

1 Innledning Nedenfor følger forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 ”Vurdering i grunnskolen” og kapittel 4 ”Vurdering i vidaregåande opplæring” og forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4, samt andre bestemmelser som endres som en følge av disse endringene. Forslaget har sin bakgrunn i et behov for å gjøre reglene om individvurdering klarere for skoleeiere, skoleledere, lærere, elever og andre. I forslaget er juridiske og pedagogiske hensyn avveid for å få et regelverk som styrker eleven, lærlingen, lærekandidaten og voksne deltakeres rettssikkerhet, og som tydeliggjør at vurdering også er et redskap for motivasjon og læring. Opplæringsloven §§ 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd og 4A-6 fastsetter at departementet gir forskrifter om vurdering for elever, lærlinger og lærekandidater. Dette er gjort i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4. I kapittel 3 og 4 utdypes eleven, lærlingen og lærekandidatens rett til vurdering. Kapitlene omhandler også privatister. Gjeldende rett er redegjort for i punkt 3. Forslaget til nytt kapittel 3 og 4 i forskrift til opplæringsloven innebærer både strukturelle og innholdsmessige endringer. De strukturelle endringene som foreslås, er ny kapittelinndeling i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4. Kapittel 3 er i forslaget et felles kapittel om individvurdering i hele grunnopplæringen. Dette omfatter grunnskolen og videregående opplæring inklusiv særlige bestemmelser om fag- og svenneprøven. Kapittel 4 er i forslaget et kapittel om individvurdering i grunnopplæring særskilt organisert for voksne. Det foreslås også endringer i kapittel 5 i forskrift til opplæringsloven. De innholdsmessige endringene som foreslås, har sammenheng med en presisering og tydeliggjøring av eleven, lærlingen og lærekandidatens rett til vurdering og økt fokus på de læringsfremmende elementene i underveisvurderingen. Forslaget viderefører og tydeliggjør i all hovedsak de kravene som er fastsatt i gjeldende forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4. Privatskoleloven § 2-3 andre ledd fastsetter at departementet kan gi forskrifter om vurdering for elever. Dette er gjort i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4. I kapittel 3 og 4 utdypes elevens rett til vurdering. Det foreslås tilsvarende endringer i forskrift til privatskoleloven. Det foreslås likevel ikke regler for lærlinger, lærekandidater, privatister og særskilte regler for voksne, jf. nevnte forskriftshjemmel og at privatskoleloven kun omhandler elever. Det vises i denne sammenheng særlig til privatskoleloven § 3–1.

Postadresse: Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo Besøksadresser: Kolstadgata 1, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99

E-post: [email protected] Internett: www.utdanningsdirektoratet.no

Bankgiro: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131 MVA

mailto:[email protected]

Side 2 av 146

2 Bakgrunn En overordnet målsetting med Kunnskapsløftet er å øke læringsutbyttet for alle. I denne forbindelse er vurdering en viktig del av læreprosessen. I St.meld. nr. 16 (2006–2007) ”… og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring” peker Kunnskapsdepartementet på viktigheten av en god evalueringskultur i norske skoler. Her sies det blant annet på side 77 at: ”I norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter.” Kunnskapsdepartementet sier videre at det er fire hovedutfordringer knyttet til individvurdering: regelverket for individvurdering oppfattes ikke som klart nok, lærerutdanningen og skolen mangler tilstrekkelig kompetanse i vurdering, det er svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen, og det er forsket lite på individvurdering i Norge. Utfordringer knyttet til vurderingsarbeidet i norsk skole, drøftes også i St.meld. nr. 31 (2007–2008) ”Kvalitet i skolen”. Kunnskapsdepartementet påpeker på side 30: ”Tilbakemeldinger som fremmer læring og mestring, ser generelt ut til å ha vært en mangelvare i grunnopplæringen. Evalueringen av Reform 97 avdekket en kombinasjon av bruk av allmenn ros og fravær av eksplisitte og klare faglige standarder som et klart trekk i arbeidet på barnetrinnet. Kvalitativ forskning på ungdomstrinnet viser at det er stor variasjon i lærernes tilbakemeldinger til elevene.” I oppdragsbrev nr. 06-07 fra Kunnskapsdepartementet omhandles ”Tiltak knyttet til individvurdering i skole og fag- og yrkesopplæring”. Her bes Utdanningsdirektoratet om å iverksette en tiltakspakke på nasjonalt nivå som samlet sett skal bidra til et klarere regelverk, økt vurderingskompetanse på alle nivåer, en mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis og bedre system for dokumentasjon av underveis- og sluttvurdering av elevene. Det legges vekt på at individvurderingen skal bidra til motivasjon og læring. En viktig del av oppdraget er å foreslå endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4. Utdanningsdirektoratet bes i oppdragsbrevet om å vurdere og eventuelt foreslå felles bestemmelser om vurdering for grunnskole og videregående opplæring for å tydeliggjøre sammenhengen i hele opplæringsløpet i grunnopplæringen. Endringene skal bidra til et klart og tydelig regelverk som støtter opp under en motiverende og læringsfremmende vurderingspraksis. For å sikre bedre oppfølging av elever med høyt fravær fra grunnskolen slik at de fullfører den videregående opplæringen, er det i St.meld. nr. 31 (2007–2008) ”Kvalitet i skolen” foreslått å innføre føring av fravær på vitnemålet for grunnskolen. Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrev nr. 27-08 ”Om føring av fravær på vitnemålet for grunnskolen” gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å sende et forslag om endring i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven i forhold til føring av fravær på vitnemålet for grunnskolen på høring. I tillegg har Kunnskapsdepartementet åpnet for at skoler fra høsten 2008 kan begynne å føre fravær fra 8. årstrinn. Tilbakemeldinger til Utdanningsdirektoratet viser at mange skoler har valgt å gjøre dette. Forslag til bestemmelse om føring av fravær er innarbeidet i dette høringsbrevet.

3 Gjeldende rett Opplæringsloven kapittel 3 og 4 inneholder bestemmelser om vurdering i henholdsvis grunnskolen og i videregående opplæring. Disse bestemmelsene om vurdering er gitt med hjemmel i opplæringsloven §§ 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd og 4A-6. Det er i disse





Side 3 av 146

bestemmelsene fastsatt at departementet gir forskrifter om vurdering for elever, lærlinger, lærekandidater og voksne. I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 ble forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven revidert. Denne revideringen ble gjort for at forskriften skulle tilpasses til Kunnskapsløftet. Revideringen omfattet blant annet bestemmelsene om vurdering i grunnskoleopplæringen og i videregående opplæring. I denne sammenhengen ble det fastholdt egne kapitler for vurdering i henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. Forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven ble også endret i 2007. Disse endringene er en del av oppdragsbrev nr. 06/07. Endringene innebar blant annet endring i grunnlaget for vurdering, felles karakterbeskrivelser og en egen bestemmelse om ”dialog om anna utvikling”. Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven behandler grunnskoleopplæringen inkludert grunnskoleopplæring for voksne, mens kapittel 4 behandler videregående opplæring inkludert videregående opplæring for voksne og særlige bestemmelser om vurdering i fagopplæringen. Denne strukturen fører til at det er mange og til dels likelydende bestemmelser om individvurdering i grunnopplæringen. I kapittel 3 og 4 er strukturen langt på vei parallell, og begrepsbruken er lik. Begge kapitlene er strukturert etter disse underkapitlene:

- innledende bestemmelser - vurdering - eksamen - dokumentasjon - særlige bestemmelser om voksne

Kapittel 4 har også et underkapittel med særskilte bestemmelser for fagopplæringen. Bestemmelsene angir elever, lærlinger, lærekandidater og voksnes rettigheter og plikter i forbindelse med vurdering, samt skoleeiers rettigheter og plikter. Det fremgår av §§ 3-1 og 4-1 at elever, lærlinger, lærekandidater og voksne har rett til vurdering. I denne retten til vurdering ligger det en rett til både underveisvurdering og sluttvurdering. Sentralt i kapittel 3 og 4 er at disse regulerer vurdering med karakter og vurdering uten karakter i §§ 3-3-5, 3-6, 4-6 og 4-7, fritak fra vurdering i §§ 3-6 og 4-11 til 4-13, eksamen i §§ 3-14 til 24 og 4-15 til 4-30. Videre gir § 3-27 elever som fullfører grunnskolen, rett til vitnemål, og § 4-30 gir alle som har gjennomført videregående opplæring, rett til å få dette dokumentert. Nærmere bestemmelser om dokumentasjon og krav til dette finnes i §§ 3-25 til 3-27 og 4-30 til 4-35. Regler om vurdering i opplæring særskilt organisert for voksne, er som nevnt plassert i et underkapittel i både kapittel 3 og 4, se §§ 3-28 til 3-34 og §§ 4-36 til 45. For videregående opplæring innebærer dette bestemmelser om blant annet realkompetansevurdering, retten til dokumentasjon og standpunktkarakterer. De øvrige bestemmelsene i kapittel 3 og 4 gjelder kun for voksne dersom dette er sagt eksplisitt. Paragraf 3-34 og 4-45 viser til regler i forskriften kapittel 1, 3, 4 og 5 som gjelder for voksne, disse kan brukes så langt de passer. Videre er det i enkelte av særbestemmelsene for voksne også henvist til regler andre steder i kapitlet som får anvendelse, for eksempel viser § 4-40 til reglene i §§ 4-46 til 4-63 om fag- og svenneprøven og § 4-41 viser til reglene om dokumentasjon i §§ 4-30 til 4-34. Kapittel 5 i forskrift til opplæringsloven inneholder regler om klage på vurdering. Det fremgår her blant annet hva det kan klages på, hvem som kan klage, hvem som behandler klagen, saksgangen og så videre.





Side 4 av 146

Det er fastsatt tilsvarende bestemmelser for de fleste elever i private skoler med rett til statstilskudd i forskrift til privatskoleloven kapittel 3, 4 og 5.

4 Vurderinger Kapittel 3 og 4 i forskrift til opplæringsloven gir regler om vurdering for henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. Bestemmelsene om vurdering i kapittel 3 og 4 angir de rettslige rammene for vurderingsarbeidet. Vurdering av elever, lærlinger, lærekandidater og voksne er en del av kjernevirksomheten i grunnopplæringen. Å bli vurdert har store konsekvenser for enkeltindividet, det er derfor viktig at det er fastsatt klare rammer for hvordan vurderingsarbeidet skal gjennomføres. Utdanningsdirektoratet mener at kapittel 3 og 4 bør endres på flere punkter for å få forskriftsbestemmelser som i større grad enn i dag er tilgjengelige for brukerne, ivaretar elevene, lærlingene, lærekandidatene og de voksnes rettssikkerhet og stiller tydeligere krav til underveisvurderingen. Bestemmelsene bør så langt det er mulig inneholde forpliktelser for skoleeier, skolen, rektor, lærere og elever som bidrar til å skape en bedre vurderingskultur og vurderingspraksis i norsk skole. Utdanningsdirektoratet mener det er nødvendig med endringer knyttet til kapittelinndelingen i forskriften (se pkt. 4.1), strukturen i enkeltkapitlene om vurdering (se pkt. 4.2) og innholdsmessige endringer (se pkt. 4.3). Forslagene er basert på juridiske og pedagogiske hensyn.

4.1 Endringer i inndelingen i kapitler i forskrift til opplæringsloven Kunnskapsdepartementet ba i oppdragsbrev nr. 06-07 Utdanningsdirektoratet om å vurdere og eventuelt foreslå felles bestemmelser, det vil si et felles kapittel om individvurdering for grunnskolen og videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet mener etter en grundig vurdering at dette lar seg gjøre, og at det er flere gode grunner som taler for et felles kapittel om individvurdering for hele grunnopplæringen. Gjeldende struktur i forskriften med adskilte kapitler for henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring innebærer forholdsvis mange bestemmelser om vurdering. Fordelen med denne strukturen er at personer med tilknytning til grunnskolen vet at alle bestemmelser om vurdering som gjelder for dem, finnes i kapittel 3. For personer med tilknytning til videregående opplæring finnes alle bestemmelser i kapittel 4. Det er således enkelt å finne riktig kapittel. Imidlertid er det ikke slik at denne organiseringen nødvendigvis gjør bestemmelsene enklere å forstå for brukerne, og for personer med tilknytning til videregående opplæring må man vurdere om de aktuelle bestemmelsene gjelder eller ikke. Her må det skilles mellom elever, lærlinger, lærekandidater, privatister og voksne. Kapittel 3 og 4 om vurdering i grunnskolen og videregående opplæring har samme grunnstruktur. En nærmere analyse viser at det er mange likhetstrekk mellom bestemmelsene i kapittel 3 og 4, og at mange av bestemmelsene har likelydende ordlyd. Det synes som om det er flere likheter enn ulikheter. Dette taler for at det er mulig å slå sammen kapittel 3 og 4 til et felles kapittel om vurdering i grunnopplæringen. Ved å lage et felles kapittel om vurdering i grunnopplæringen vil det forenkle arbeidet med å videreutvikle et helhetlig vurderingssystem. Med felles prinsipper og bestemmelser kan elever tidlig i opplæringen gjøre seg kjent med





Side 5 av 146

regler for vurdering som er gjennomgående for hele opplæringsløpet. Det sikrer forutsigbarhet for elever og foresatte. Utfordringen når det gjelder et felles kapittel for vurdering er knyttet til hvordan forskjellene mellom grunnskolen og videregående opplæring kan tydeliggjøres. Eksempler på utfordringer er at det ikke er vurdering med karakterer før 8. årstrinnet, opplæringsplikten i grunnskolen, kontakt med hjemmet og ulike former for dokumentasjon. Imidlertid er ikke disse utfordringene større og flere enn at de kan løses innenfor rammene av et felles kapittel. Ulikhetene kan løses ved at det går fram av overskriften til bestemmelser som kun gjelder enten grunnskolen eller videregående opplæring, at dette er tilfellet. Dersom dette ikke er gjort, vil i utgangspunktet bestemmelsen gjelde for hele grunnopplæringen. Utdanningsdirektoratet foreslår på dette grunnlaget et felles kapittel om individvurdering for hele grunnopplæringen. Ett kapittel sikrer at helheten i et gjennomgående opplæringsløp kommer bedre frem. At prinsippene så tydelig er de samme, vil også gjøre det enklere og mer tilgjengelig for både foreldre og elever. Utdanningsdirektoratet foreslår ikke at kapitlet skal omhandle vurdering i opplæring særskilt organisert for voksne, se nedenfor. Særskilt om grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne Reglene om opplæring særskilt organisert for voksne, er i dag plassert i henholdsvis kapittel 3 og kapittel 4 avhengig av om det er grunnskoleopplæring eller videregående opplæring. Det er gitt et underkapittel som regulerer vurdering i opplæring særskilt organisert for voksne, i begge kapitlene. I dette underkapitlet er det tatt inn særregler for voksne, og det vises til de øvrige bestemmelsene i henholdsvis kapittel 3 eller 4 som gjelder for voksne. Dette fører til en fragmentert fremstilling av reglene for voksne. Dette er vanskelig tilgjengelig, og man må ha meget god kjennskap til lovverket for å klare å få oversikt over hvilke regler som faktisk gjelder for voksne. Utdanningsdirektoratet mener at denne rettstekniske løsningen ikke bør videreføres når bestemmelsene om vurdering revideres. Det anbefales at reglene om vurdering for voksne fremstilles mer helhetlig, og at det utformes et eget kapittel i forskriften som regulerer vurdering i opplæring særskilt organisert for voksne. Dette vil føre til at de som arbeider med opplæring særskilt organisert for voksne, lettere vil kunne finne ut hva som er gjeldende rett. Det anbefales at kapitlet om vurdering i grunnopplæringen danner utgangspunkt for et eget kapittel for voksne hvor dette tilpasses i forhold til de særlige reglene som gjelder for voksne. Vurderingene som gjøres i punkt 4.2 og 4.3 vil så langt det er mulig også gjelde for individvurdering i opplæring særskilt organisert for voksne. Særskilte bestemmelser om fagopplæringa Det foreslås at de særskilte bestemmelsene for fagopplæringen beholdes i felleskapitlet om vurdering i grunnopplæringen for å tydeliggjøre at vurdering i fag- og yrkesopplæring er en del av den ordinære grunnopplæringen. Særlige bestemmelser som gjelder for fag- og yrkesopplæringen, foreslås plassert til slutt i nytt kapittel 3. Overskriften på kapitlet må likevel endres fordi det som i dag omtales som ”særskilde reglar for fagopplæringa”, reelt sett er regler om fag-/svenneprøven og kompetanseprøven. Overskriften på underkapitlet foreslås endret til ”særskilde reglar for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva”.

4.2 Ny struktur i kapittel 3 om vurdering i grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet mener at strukturen i gjeldende forskrift kapittel 3 og 4 bør endres. Strukturen i kapitlet bør i den grad det er mulig, avspeile måten vurderingsarbeidet





Side 6 av 146

gjennomføres på i skolene i praksis. Dette taler for at underveisvurdering og sluttvurdering i større grad brukes som ordnende begreper. Noe av kritikken mot kapittel 3 og 4 er at det er vanskelig å finne den røde tråden i vurderingsarbeidet, og at regelverket er vanskelig tilgjengelig for brukerne. For å gjøre regelverket mer tilgjengelig foreslås det en større omstrukturering. Det nye kapitlet om vurdering i grunnopplæringen må ha en tydelig rød tråd som er enkel å følge for brukerne. Det anbefales at deler av oppbygningen av de gjeldende underkapitlene videreføres, men at særlig de første underkapitlene med fordel kan omstruktureres. Her er det brukt kryssende begreper som underveisvurdering, sluttvurdering, vurdering uten karakter og vurdering med karakter. Forholdet mellom disse er uklart i gjeldende forskrift. I gjeldende forskrift brukes begge begrepsparene, men det er vurdering med karakter og vurdering uten karakter som bestemmelsene er systematisert i forhold til. Dette gir et noe misvisende bilde av vurderingsarbeidet. Det er ikke hvorvidt vurderingen skal uttrykkes med et tallsymbol eller ikke, som er det sentrale. Utdanningsdirektoratet mener at bestemmelsene i vurderingskapitlet bør ordnes med utgangspunkt i underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering og sluttvurdering gir et bedre bilde av vurderingsarbeidet og tydeliggjør vurderingens formål. Underveisvurdering og sluttvurdering foreslås som de ordnende begrepene her, og dette avspeiles ved at bestemmelser om dette samles i ett underkapittel om henholdsvis underveisvurdering og sluttvurdering. Et annet poeng er at det i gjeldende forskrift er et underkapittel om vurdering i et kapittel om vurdering. Dette gjør det vanskelig å vite hva som behandles hvor. Dette må i alle tilfelle endres. Følgende struktur foreslås:

- generelle bestemmelser om vurdering - underveisvurdering - sluttvurdering - fritak fra vurdering - eksamen - dokumentasjon

o i grunnskolen o i videregående opplæring

- særskilte regler om fag- og yrkesopplæringen Dette innebærer endringer spesielt i forhold til de generelle bestemmelsene og underveisvurdering.

4.3 Innholdsmessige endringer for å få et klarere regelverk om vurdering Bestemmelsene om vurdering må være utformet på grunnlag av kunnskap om vurdering. Forskning viser at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingskulturen og vurderingspraksisen i grunnopplæringen. En vurderingspraksis som er læringsorientert, gir bedre muligheter for faglig utvikling, særlig for svakt presterende elever.1 Vurdering som har læring som mål, er et viktig virkemiddel for å realisere Kunnskapsløftets målsetting om økt læringsutbytte for alle. At vurdering er viktig, understrekes også i St.meld. nr. 16 (2006–2007) side 77: ”Vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling

1 Black og Wiliam 1998.





Side 7 av 146

og læringsutbytte må etter departementets oppfatning prioriteres høyere i hele grunnopplæringen. Alle elever, lærlinger og lærekandidater har behov for informasjon om og vurdering av sin læringsutvikling for å motiveres til innsats. De må gis en klar forståelse av de forventningene som stilles, og gis muligheter til å bli bevisst og utvikle sine egne ambisjoner, uavhengig av familiebakgrunn.” Vurdering har store konsekvenser for den som blir vurdert. Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer har blant annet betydning for inntak til videregående opplæring og høyere utdanning. Fag- og svennebrevet brukes som dokumentasjon på at lærlingen faktisk er rustet til å utøve et yrke på en forsvarlig måte. Eleven, lærlingen, lærekandidaten og den voksne må være sikre på at de blir vurdert ut fra et faglig grunnlag, og det skal være stor grad av forutsigbarhet i vurderingen. De må derfor kjenne til hva det legges vekt på i vurderingen av deres kompetanse. Vurderingspraksis skal være i samsvar med de kravene som stilles i forskrift til opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet vil tydeliggjøre kravene til vurdering og innholdet i elevens, lærlingens, lærekandidatens og den voksnes rett til vurdering. Dette er viktig for elevens, lærlingens, lærekandidatens og den voksnes rettssikkerhet. Elevundersøkelsen (2007 og 2008) viser at elever i liten grad involveres i vurderingsarbeidet, dette gjelder særlig på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Det er viktig å tydeliggjøre eleven, læringen, lærekandidaten og den voksnes rett til egenvurdering. I denne forbindelse har skolen et ansvar for at eleven, lærlingen, lærekandidaten og den voksne gjøres kjent med grunnlaget for vurdering, men også hva det legges vekt på i vurderingen av hans/hennes kompetanse.

4.3.1 Tydeliggjøring av formålet med vurdering og grunnlaget for vurdering Formålet med vurdering og de ulike funksjonene til henholdsvis underveisvurdering og sluttvurdering må være tydelige for de som skal drive vurderingsarbeid. Det fremgår av regelverket at både underveisvurdering og sluttvurdering har viktige, men ulike funksjoner. Tilbakemeldinger fra sektoren tyder på at det hersker usikkerhet om relasjonen mellom underveis- og sluttvurdering. Dette bør tydeliggjøres og presiseres ved at forskriften får mer utfyllende bestemmelser om underveisvurdering og sluttvurdering. Utdanningsdirektoratet mener dette kan gjøres ved å utarbeide egne underkapitler om henholdsvis underveisvurdering og sluttvurdering med bestemmelser som beskriver disse. Underkapitlene må i større grad enn i gjeldende forskrift beskrive hvilke krav som stilles til underveisvurderingen og til sluttvurderingen. Ved å ha egne underkapitler om underveis- og sluttvurdering fremgår det også klarere at underveisvurdering og sluttvurdering skjer på forskjellig tidspunkt i opplæringsløpet. Det er også et behov for å vise relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurdering og vurdering med karakter og vurdering uten karakter tydeligere. Henvendelser om fravær og karakterfastsetting viser at det er behov for å tydeliggjøre skolen/lærerens ansvar for å skaffe tilstrekkelig grunnlag for vurdering. Læreren har en plikt til å skaffe seg grunnlag for vurdering også i dag, men tilbakemeldinger tyder på at det er uklart hvor langt denne plikten går. Elevens rett til vurdering skal oppfylles så langt det er mulig. Ansvaret gjelder også i tilfeller hvor eleven har stort fravær, eller hvor det foreligger andre særlige grunner. Dette innebærer at det i forslaget til endringer i forskriften understrekes enda tydeligere enn i dag at læreren, dersom det er mulig, skal sørge for å skaffe grunnlag for vurdering. Det skal ikke være slik at høyt fravær automatisk fører til at karakter ikke settes. Det vil selvsagt være grenser for hvor langt læreren kan strekke seg for å oppfylle denne plikten. Ansvaret for karakterfastsetting må ligge på læreren fordi den er han/hun som har ansvaret for å gjøre en halvårsvurdering eller fastsette en standpunktkarakter. Dersom dette ansvaret ikke tydeliggjøres, kan det i noen tilfeller føre til en ansvarsfraskrivelse fra læreren. I





Side 8 av 146

alle tilfeller vil rektor ha et ansvar for å vurdere om fastsettelsen av standpunktkarakterer er i samsvar med reglene i kapitlet, og rektor vil dermed ha et overordnet ansvar for disse vurderingene. Henvendelser fra sektoren viser at det er behov for å tydeliggjøre hva som er grunnlaget for vurdering av eleven, lærlingen, lærekandidaten og den voksnes kompetanse. Dette vil, som i gjeldende forskrift, være kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er eleven, lærlingen, lærekandidaten eller den voksnes grad av måloppnåelse i forhold til kompetansemålene som skal vurderes. Eleven, lærlingen, læringen eller den voksnes forutsetninger, atferd og fravær skal ikke trekkes inn i vurderingen. Unntaket er vurderingen i orden og i oppførsel, samt faget kroppsøving i grunnskolen. I disse tilfellene viderefører Utdanningsdirektoratet at elevens forutsetninger trekkes inn. Når det gjelder det som skal være grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving i videregående opplæring, ber Utdanningsdirektoratet særlig om høringsinstansenes syn på dette, se nedenfor for nærmere om dette.

4.3.2 Styrking av underveisvurdering og en vurderingspraksis som har læring som mål Læreren og instruktørens vurderingspraksis har mye å si for læringsmotivasjon og muligheter til faglig utvikling. Viktigheten av vurdering er understreket i St.meld. nr. 31 (2007–2008) side 30: ”Tilbakemeldinger underveis i opplæringen, dvs. tilbakemeldinger som er ikke-evaluerende, støttende, spesifikk og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring. ”I St.meld. nr. 16 (2006–2007) side 77 sies det: ”Kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger gir gode resultater i form av læringsutbytte, spesielt for elever med svake ferdigheter.” Det er dermed klare politiske føringer om at kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger til elevene er essensielle i læringssammenheng. Endringene i forskrift til opplæringsloven må bygge opp under dette. Forskning2 og erfaringer fra Norge og andre land viser at elever, lærlinger, lærekandidater og voksne lærer best når de:

• forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem • får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen sin • får råd om hvordan de kan forbedre seg • er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid

Læringsaspektet i vurderingsarbeidet bør styrkes, og underveisvurdering må bli mer systematisk i forslaget til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 enn det som er tilfellet i gjeldende forskrift. Endringene som gjøres i forskriften, må bidra til å utvikle en vurderingskultur som gir elevene tilstrekkelig oppfølging og øker deres faglige utviklingsmuligheter. En styrking av underveisvurdering bør etter Utdanningsdirektoratets mening gjøres ved å tydeliggjøre hva vurderingen skal omfatte, og hvilke kvalitetskrav som stilles til den informasjonen som eleven, lærlingen eller lærekandidaten får. Elever, lærlinger og lærekandidater skal ha krav på informasjon om hva de mestrer i forhold til kompetansemålene i faget, og hva som skal til for at den enkelte øker sin kompetanse i faget. Vurderingsarbeidet og informasjonen fra lærer og instruktør bør være orientert mot det som skal læres, og ta

2 Blant annet Black og William 1998, Sadler 1989, OECD/Ceri 2005, Hayward og Hutchinson 2005, Engh mfl. 2007, Hayward 2007, OECD/Ceri (Looney) 2008.





Side 9 av 146

sikte på å hjelpe den enkelte til å bli bedre i faget eller yrket. En slik vurderingspraksis er i samsvar med det mange lærere og instruktører allerede gjør i dag. 4.3.3 Innføring av halvårsvurdering Det foreslås at begrepet terminkarakter erstattes med halvårsvurdering. I gjeldende kapittel 3 og 4 brukes vurdering med karakter som et sentralt begrep. En av formene for vurdering med karakter er terminkarakter. Terminkarakter er en del av underveisvurderingen, og det skal i grunnskolen fra 8. årstrinn settes terminkarakterer midt i opplæringsåret på 8., 9. og 10. årstrinn, og ved slutten av opplæringsåret på 8. og 9. årstrinn. I videregående opplæring skal det settes terminkarakter midt i opplæringsåret på hvert årstrinn, jf. §§ 3-3-5 og 4-6. Det er i dag to terminer i grunnopplæringen, ikke tre som tidligere. Dette innebærer at det vil være mulig å endre begrepet terminkarakter til halvårsvurdering, og begrepet halvårsvurdering vil gi et riktigere bilde av når denne vurderingen skal skje. Utdanningsdirektoratet mener at halvårsvurdering er et videre begrep som bedre ivaretar hensikten med underveisvurderingen. Mens begrepet terminkarakter henleder oppmerksomheten mot karakteren, vil begrepet halvårsvurdering på en bedre måte signalisere at det er vurdering med læring som formål som er det sentrale slik siktemålet med underveisvurdering fastsetter. Dette er et signal til skolene om at den halvårlige vurderingen de skal gjøre i forhold til den kompetansen eleven har oppnådd på tidspunktet for vurderingen, og meldingen om videre faglig utvikling, må ses på som en enhet og utgjør til sammen vurderingen eleven skal ha. Halvårsvurdering vil bestå av en beskrivelse av eleven, lærlingen og lærekandidatens kompetanse, melding om videre faglig utvikling, og fra 8. årstrinn skal det også fastsettes en karakter. Dette gjelder ikke opplæring i bedrift. Beskrivelsen av kompetanse som gjøres i halvårsvurderingen uten karakter, er en nødvendig forutsetning for halvårsvurderingen med karakter. I halvårsvurderingen uten karakter får eleven informasjon om hvordan læreren vurderer eleven, lærlingen eller lærekandidatens kompetanse. Dette er en vurdering læreren uansett må gjøre når halvårsvurdering med karakter skal gjøres. Her kreves det at halvårsvurderingen uten karakter også kommuniseres til eleven, og at det i tillegg gis melding med sikte på faglig utvikling. Dette vil også være noe læreren gjør i sitt daglige virke for å gi eleven tilpasset opplæring jf. opplæringsloven § 1-3. Ved å bruke begrepet halvårsvurdering tones fokuset på karakteren noe ned. Elever fra 8. årstrinn skal få halvårsvurdering med karakterer, men beskrivelsen av hva eleven mestrer, og hva som må mestres for å øke kompetansen, vil være det som gir eleven størst mulighet til læring. Ved halvårsvurderingen er karakteren en logisk konsekvens av beskrivelsen av elevens kompetanse og ikke omvendt som i dag. Karakteren skal suppleres med begrunnelse og veiledning. Det understrekes at det som hovedregel ikke stilles noe krav til at halvårsvurderingen uten karakter skal være skriftlig, og det foreslås at det er skoleeier som avgjør hvilke krav som gjelder for dokumentasjon her. Utdanningsdirektoratet foreslår å forskriftsfeste at det skal gjennomføres halvårsvurderinger fra 1. årstrinn til Vg3. I gjeldende forskrift er det bare et krav til halvårsvurdering (terminkarakter) for ungdomstrinnet og for videregående opplæring. Innføringen av halvårsvurdering også på barnetrinnet og i fagopplæringen vil sikre at elever, lærlinger og lærekandidater får tilbakemeldinger hvert halvår med et faglig relevant fokus. Halvårsvurdering fra 1. årstrinn vil også være viktig for at skolene skal ha mulighet til å gi eleven tilpasset opplæring og eventuelt sette inn tiltak for tidlig innsats jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007) og St.meld. nr. 31 (2007–2008). I opplæring i bedrift har det fra partene vært et ønske om å styrke en mer systematisk dokumentasjons- og vurderingspraksis. Ved å innføre halvårsvurdering uten karakter også for





Side 10 av 146

opplæring i bedrift vil lærlingene og lærekandidatene kunne sikres en mer systematisk oppfølging og gis en tilbakemelding hvert halvår i forhold til måloppnåelse og hva de må jobbe med fremover. Videre understrekes det at en begrepsendring vil føre til en harmonisering i begrepsbruken i grunnskolen og videregående opplæring inkludert fagopplæringen. Dette innebærer at det skal gjennomføres halvårsvurderinger fra 1. årstrinn til Vg3, og det blir lik begrepsbruk i hele det 13-årige opplæringsløpet. Dette vil også bidra til kontinuitet og felles prinsipper som er gjennomgående for hele grunnopplæringen. Et motargument mot å innføre halvårsvurdering uten karakter på 1. til 7. årstrinn og i fagopplæringen er at dette kan oppfattes som merarbeid. Her bør likevel hensynet til elevens rettssikkerhet og de pedagogiske gevinstene veie tyngst. Vurdering er en del av kjerneområdet i opplæringen, og det er viktig at elevene får de nødvendige tilbakemeldingene som kan bidra til videre utvikling. Vurdering skal prioriteres innenfor rammene av opplæringen. Innføringen av halvårsvurdering på barnetrinnet og i fagopplæringen vil sikre at elever, lærlinger og lærekandidater får tilbakemeldinger hvert halvår med et faglig relevant fokus. Det understrekes også at det er opp til det lokale nivået hvordan halvårsvurderingen gjennomføres og dokumenteres, og at dette må ses i sammenheng med den øvrige underveisvurderingen og samtalen med foreldrene i grunnskolen, se gjeldende forskrift § 3-2.

4.3.4 Elevens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen Viktigheten av elevens medvirkning i egen læreprosess er understreket i St.meld. nr. 16 (2006–2007) side 55. Her fremgår det at: ”I løpet av skoletiden opparbeider elevene betydelig kjennskap til hvilke arbeidsmåter som særlig gir god læring hos dem selv. Å videreutvikle elevenes evne til å ta et medansvar for læreprosessen vil bidra til større læringsevne gjennom hele livet. En lærer som drar nytte av elevenes erfaringer, trekker elevene mest mulig aktivt med og involverer dem i planer og arbeidsmåter, oppnår gode resultater. Elevenes modenhet, erfaring og motivasjon for læring vil bestemme på hvilken måte elevene involveres.” I denne forbindelse vil også medvirkning i vurderingssituasjoner være viktig. Det å ha kjennskap til og forstå hva som vektlegges i vurderingen av ens egen kompetanse, kan også ha betydning for elevens læringsstrategier. Det er dokumentert at elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring i mindre grad enn på barnetrinnet får vurdere eget arbeid (Elevundersøkelsen 2007 og 2008). Dette kan ha sammenheng med at det meste av vurderingsarbeidet på trinn med karakter foregår med karakter. Forskning3 viser at elever som lærer å vurdere eget arbeid, øker sitt læringsutbytte og er mer motiverte enn elever som passivt mottar lærerens ”dom”. Elevens rett og plikt til egenvurdering foreslås derfor gjort gjeldende også for underveisvurdering med karakter. Dette innebærer ikke at elever overlates til selv å sette egne karakterer, men at elever får øve seg i å vurdere eget arbeid ut fra kjennskap til hva som vektlegges i vurdering med karakter. Dette gjør det som forventes for å oppnå de ulike karakterene, mer forutsigbart. Det er viktig at det som blir vektlagt i vurderingen, er kjent og tilgjengelig for eleven. Et annet tiltak for å sikre involveringen av elevene og gjøre dem mer aktive i egen læring er innføringen av en samtale med eleven, også i grunnskolen. Denne samtalen med eleven bør skje minst én gang per halvår som en del av underveisvurderingen. Samtalen vil være en viktig del av kontakten mellom lærer og elev. Denne samtalen har eksistert i videregående opplæring i en årrekke, og mange grunnskoler praktiserer slike samtaler med elevene uten at

3 Black & Wiliam 1998.





Side 11 av 146

dette har vært et formelt krav. En konsekvens av forslaget er at en slik samtale innføres helt fra 1. årstrinn. Forslaget må ses i sammenheng med styrkingen av underveisvurdering og elevens rett og plikt til egenvurdering. En slik samtale kan, i tillegg til den systematiske og kontinuerlige underveisvurderingen, være et redskap for læring og bidra til at eleven blir mer bevisst på egen læring. Utdanningsdirektoratet vil ikke oppstille krav til organiseringen av denne samtalen. Det vil være skoleeier eller skolen selv som velger hvordan denne samtalen skal organiseres. Samtalen kan ses i sammenheng med andre former for underveisvurdering som halvårsvurderingen og samtalen med foreldrene.

4.3.5 Standpunktkarakterer I videregående opplæring er det fastsatt i gjeldende § 4-6 at det skal gis standpunktkarakterer ved slutten av opplæringen på hvert årstrinn i fag der det er fastsatt kompetansemål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette vil i praksis si at det skal fastsettes standpunktkarakterer i alle fag i videregående opplæring for elever hvert år. I fellesfagene er det slik at det kun er karakteren på høyeste nivå som skal føres på vitnemålet. Dette innebærer at det settes standpunktkarakterer som egentlig burde vært halvårsvurdering (tidligere terminkarakter), for eksempel i faget norsk. Det foreslås at disse karakterene på lavere nivå, som ikke skal føres på vitnemålet, endres til å bli halvårsvurdering med karakter. En slik løsning vil være ryddigere i forhold til bestemmelsene om underveisvurdering og sluttvurdering. Så lenge ikke opplæringen i faget er avsluttet, bør vurderingen ha status som underveisvurdering, og når faget er avsluttet (høyeste nivå som eleven skal ta, og som føres på vitnemålet), skal eleven ha sluttvurdering, altså en standpunktkarakter. Det er ikke nødvendig med klagerett på karakterer som ikke føres på vitnemålet til eleven. For elever i grunnskolen hvor det ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakter i fag, er det i dag fastsatt i forskriften § 3-12 at siste terminkarakter skal føres på vitnemålet. Dette kan i de mest ytterliggående tilfellene bety at terminkarakteren som ble satt til jul på 8. årstrinn, blir stående som standpunktkarakter på vitnemålet. Dette gir ikke noe reelt bilde av elevens kompetanse. Det foreslås at i tilfeller hvor det ikke er grunnlag for vurdering, skal det ikke føres karakter. Det føres da en vitnemålsmerknad om at det ikke er grunnlag for vurdering. Denne løsningen vil ikke være problematisk når det gjelder utstedelse av vitnemål, siden det i grunnskolen ikke er krav til bestått, kun til fullført opplæring.

4.3.6 Dokumentering I gjeldende forskrift §§ 3-4 og 4-5 er det fastsatt at det skal kunne dokumenteres at det er gitt vurdering uten karakter. Dette kravet til dokumentering er gjenstand for mange spørsmål, og Utdanningsdirektoratet vil derfor tydeliggjøre dette. Dette bør gjøres ved at det foreslås en egen bestemmelse om dokumentering. Her bør skoleeier pålegges en plikt til å dokumentere at underveisvurdering er gitt, og dermed kunne vise at eleven, lærlingen og lærekandidatens rett til underveisvurdering er oppfylt. Imidlertid er det problematisk på nasjonalt nivå å gi en detaljert beskrivelse av hva denne dokumentasjonen skal innholde, og hvor stort omfang den skal ha. En slik regulering vil kunne pålegge skolene mer arbeid knyttet til dokumentering av vurdering enn det som er hensiktsmessig. Derfor bør kravet til innhold, omfang og form på dokumentasjonen avgjøres på lokalt nivå. Kravet til dokumentering som foreslås innebærer i praksis ingen stor endring sammenlignet med gjeldende krav i §§ 3-4 og 4-5. Det er i dag ikke noe krav til skriftlig dokumentering etter ordlyden i bestemmelsene, men fordi dokumentering i realiteten er skriftlig, inneholder forskriften også i dag et krav om skriftlig dokumentering.





Side 12 av 146

Endringen som foreslås er derfor bare en presisering av innholdet i kravet til dokumentering og innebærer ikke strengere krav til skolene enn det som er gjeldende rett. I noen tilfeller er det nødvendig å oppstille særskilte krav til dokumentering, og disse må da være inntatt i bestemmelsene i nytt kapittel 3. Et eksempel er kravet om at eventuelle karakterer i forbindelse med halvårsvurderingen skal dokumenteres skriftlig. Det vises også til opplæringsloven § 3-1 første ledd.

4.3.7 Utdanningsdirektoratet ber særlig om høringsinstansens syn på følgende spørsmål Hensiktsmessigheten av å samle bestemmelsene om vurdering i grunnskolen og videregående opplæring i ett kapittel Utdanningsdirektoratet foreslår her å samle bestemmelsene om vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring i ett kapittel. Dette er nærmere redegjort for i punkt 4.1 over. Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på dette, samt at det foreslås et eget kapittel om vurdering i opplæring særskilt organisert for voksne. Krav til dokumentering I høringsutkastet foreslås det at skoleeier avgjør omfang, innhold og form på dokumentering av underveisvurdering. Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på kravet til dokumentasjon slik det er utformet i høringsforslaget, se for eksempel forslag til § 3-16. Føring av fravær på vitnemålet i grunnskolen Utdanningsdirektoratet foreslår en bestemmelse av føring av fravær på vitnemålet for grunnskolen og ber særlig om høringsinstansens syn på om denne ordningen bør innføres. Grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving Vurdering i faget kroppsøving er et eksempel på at bestemmelsene for vurdering er ulike i grunnskolen og i videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet har vurdert to mulige løsninger for hva som skal inngå i grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving. Utdanningsdirektoratet har her ikke konkludert i forhold til om bestemmelsene skal være ulike som i dag, eller om grunnskolens vurderingsprinsipp i kroppsøving også skal gjøres gjeldende for videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansens syn på dette. Det er i gjeldende forskrift slik at i grunnskolen skal både elevens måloppnåelse i forhold til kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og elevens forutsetninger legges til grunn i vurdering i faget kroppsøving. Dette innebærer at også elever som har forutsetninger som gjør at de ikke vil kunne få karakteren 5 eller 6 dersom grunnlaget for vurdering bare er grad av måloppnåelse vurdert ut fra kompetansemålene, likevel vil kunne få 5 eller 6. I videregående opplæring er det i gjeldende forskrift kun elevens måloppnåelse i forhold til kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet som skal vurderes. Elevens forutsetninger skal ikke trekkes inn i vurderingen. Elever i videregående opplæring som ikke kan følge den ordinære opplæringen i kroppsøving, kan søke om fritak for enten vurdering i den praktiske delen av faget eller fritak fra opplæring i den praktiske delen faget. Dette innebærer at det er samme grunnlag for vurdering i alle fag i videregående opplæring. Elevens forutsetninger skal ikke trekkes inn i verken matematikk eller kroppsøving. Spørsmålet her er om gjeldende rett skal videreføres eller ikke. Utdanningsdirektoratet mottar en rekke henvendelser om vurdering i kroppsøvingsfaget. Henvendelsene tyder på at det kan være forvirrende med ulike vurderingsprinsipp i henholdsvis grunnskolen og videregående





Side 13 av 146

opplæring, og at mange lærere også i videregående opplæring legger vekt på elevens forutsetninger i vurderingsarbeidet. Dette kan ha sammenheng med at den gjennomgående læreplanen i kroppsøving langt på vei beskriver en opplæring som tar hensyn til elevens forutsetninger. Et eksempel på dette er et kompetansemål fra Vg1:

Eleven skal kunne: ”planleggje, gjennomføre og vurdere ein eigentreningsperiode som byggjer på grunnleggjande prinsipp for trening og er relevant ut frå føresetnadene og måla til eleven sjølv”

I formålet med faget kroppsøving står det blant annet at bevegelse er grunnleggende hos mennesket, og at fysisk aktivitet for alle er viktig for å fremme god helse. Det legges vekt på at kroppsøvingsfaget skal motivere for fysisk aktivitet i et livslangt perspektiv. Faget har altså et formål som går utover det rent faglige. Det kan oppfattes som motstridende at det i formålet med faget vektlegges bevegelse og god helse, samtidig som gjeldende forskrift gir elever i videregående opplæring adgang til å få fritak fra den praktiske delen av faget, for eksempel ved å legge fram en legeerklæring. På den annen side er det et poeng at elever som er gode i kroppsøving, skal få uttelling for dette. Faget teller like mye ved inntak til høyere utdanning som andre fag. Det kan hevdes at det derfor er urettferdig at elevens forutsetninger skal legges til grunn i vurderingen av elevens kompetanse i faget kroppsøving, og ikke de rent faglige prestasjonene. Det er ikke en slik mulighet til å trekke inn elevens forutsetninger i andre fag, dette gjelder også for de som kunne trenge det der. Akkurat som noen ut fra sine forutsetninger ikke vil kunne få høy grad av måloppnåelse i matematikk, vil andre ut fra sine forutsetninger ikke kunne få dette i kroppsøving. Et alternativ vil være å videreføre denne løsningen. Et argument for å beholde ulike bestemmelser er å skjerme sektoren for den ekstra arbeidsbelastningen det vil være å iverksette eventuelle endringer. I tillegg kan en endring av vurderingsprinsippet i et fag medføre at vurderingspraksisen i faget i en overgangsperiode er ulik. Det finnes argumenter for begge løsningene. Utdanningsdirektoratet vil ikke i denne høringen foreslå en konkret endring av disse bestemmelsene, men ber høringsinstansene kommentere spesielt hvilken av de to alternative løsningene som skisseres under, som bør velges når det gjelder bestemmelsene om vurdering i faget kroppsøving:

A. Bestemmelsene for grunnskolen gjøres gjeldende i videregående opplæring. B. Bestemmelsene forblir ulike som i dag.

4.3.7.1 Andre spørsmål som Utdanningsdirektoratet ønsker høringsinstansenes syn på

Utdanningsdirektoratet ønsker også høringsinstansenes syn på ytterligere to spørsmål. Dette er endringer som ikke er lagt inn i forslaget, men som Utdanningsdirektoratet vurderer om det i fremtiden vil være aktuelt å innføre. Gjennomgående dokumentasjon i fagopplæringen Utdanningsdirektoratet har også fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å vurdere om det skal innføres en ordning for gjennomgående dokumentasjon for fagopplæringen (oppdragsbrev nr. 39-08). En gjennomgående dokumentasjonsordning utredes for tiden i Utdanningsdirektoratet. Det er foreslått i oppdragsbrevet at en slik dokumentasjonsordning skal ”ha en deskriptiv form og skal kun beskrive hva eleven eller lærlingen har deltatt i av læringsarbeid”. Dette vil kunne være et vedlegg til vitnemålet og fag- eller svennebrevet.





Side 14 av 146

Dette blir en form for CV som kan gi en arbeidsgiver informasjon om lærlingen utover det som fremkommer av at lærlingen har et fag- eller svennebrev. Utdanningsdirektoratet har på det nåværende tidspunktet ikke tatt stilling til om det bør innføres en slik gjennomgående dokumentasjonsordning, hva en slik gjennomgående dokumentasjon eventuelt bør inneholde, og om dette bør forskriftsfestes eller være frivillig. Det bes om høringsinstansenes syn på om det bør forskriftsfestes en slik ordning med gjennomgående dokumentasjon, og hva dokumentasjonen eventuelt skal inneholde. Adgang til å bruke skriftlige vurderingsuttrykk som alternativ til tallkarakter i halvårsvurderingen fra 8. årstrinn Internasjonale studier fra klasserommet viser at elever som får faglig relevante tilbakemeldinger uten at denne suppleres med karakter, oppnår et bedre læringsutbytte enn når disse tilbakemeldingene gis samtidig med karakteren. Årsaken er at karakteren kan overskygge den faglige informasjonen. For lavt presterende elever kan en dårlig karakter i seg selv virke demotiverende og hindre videre læring. Det er i dag slik at elever fra 8. årstrinn skal ha terminkarakterer, i forslaget her videreføres dette ved at eleven skal ha halvårsvurdering med karakter hvert halvår. Det er ikke adgang til å bare gi halvårsvurdering uten karakter. Utdanningsdirektoratet har det siste året mottatt søknader om forsøk etter opplæringsloven § 1-4 som gjelder adgang til å bruke skriftlige vurderingsuttrykk som alternativ til karakterer i terminvurderingen fra 8. årstrinn. Utdanningsdirektoratet følger disse forsøkene med interesse. Utdanningsdirektoratet vil på dette tidspunktet ikke foreslå adgang til å bruke skriftlige vurderingsuttrykk som alternativ til karakterer i halvårsvurderingen fra 8. årstrinnet, men ønsker høringsinstansenes syn på en eventuell forskriftsfesting av en snever adgang til å bruke alternativer til vurdering med karakter i halvårsvurderingen. Dette vil eventuelt åpne for å gjøre unntak fra regelen om at halvårsvurdering fra 8. årstrinn skal gis med karakter.

5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Vurdering tilhører kjerneområdet i all opplæring, og kan være både en faglig og tidsmessig krevende del av arbeidet. Utdanningsdirektoratet mener at vurdering er en nødvendig betingelse for elever, lærlinger, lærekandidater og voksnes læring, og vurdering skal derfor prioriteres. Det er i dette forslaget tatt hensyn til at det ikke skal innføres nye administrative oppgaver for lærere og instruktører. Endringene vil derfor etter Utdanningsdirektoratets vurdering ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser av vesentlig betydning. Det vises til merknader i kapittel 6.1, 7.1 og 9.1 hvor det fremgår at endringene i det vesentligste innebærer en tydeliggjøring av gjeldende rett. Eventuelle nye plikter omtales under. Mange av endringene er strukturelle i selve forskriften, og mange av endringene består i å presisere og forsterke sider ved gjeldende rett. Svært mange lærere har allerede en vurderingspraksis som er i tråd med gjeldende bestemmelser, og som vil være i tråd med det som foreligger av forslag til ny rett. Det er særlig to forslag til nye endringer som kan oppfattes som å ha økonomiske og administrative konsekvenser, og som derfor kommenteres her. Disse er:





Side 15 av 146

- innføringen av halvårsvurdering på 1.–7. årstrinn og i fagopplæring i bedrift - innføringen av samtale med elevene i grunnskolen som en del av underveisvurderingen

Det første som skal kommenteres, er innføringen av halvårsvurdering fra 1. årstrinn. I gjeldende forskrift er det et krav at elevene skal ha løpende underveisvurdering gjennom hele opplæringen, og at elever fra 8. årstrinn i tillegg skal ha terminkarakter i alle fag og i orden og oppførsel (åtferd) hvert halvår. Dessuten skal det i hele grunnskolen gjennomføres samtaler med foreldrene minst to ganger i året som blant annet skal inneholde en vurdering av elevens kompetanse i fag og i orden og oppførsel. Det betyr at læreren i alle tilfeller gjennomfører en halvårsvurdering i forbindelse med tilbakemelding til foreldrene. Det nye i forslaget for 1.–7. årstrinn er at halvårsvurderingen også skal formidles til eleven. Det vil være mulig å se dette i sammenheng. Forslaget oppstiller ikke krav til hvordan halvårsvurderingen skal gjennomføres, her vil skolene selv kunne finne frem til gode løsninger. For fagopplæring i bedrift vil innføringen av halvårsvurdering heller ikke ha særlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er i dag krav om at det gjennomføres minst to samtaler i året med lærlingen eller lærekandidaten. Disse samtalene er en del av underveisvurderingen og skal handle om lærlingen og lærekandidatens utvikling i lærefaget. I forbindelse med disse samtalene er det naturlig at instruktøren foretar en vurdering av lærlingen eller lærekandidatens kompetanse. Forslaget bør etter Utdanningsdirektoratets mening derfor ikke innebære noe merarbeid for instruktørene. Innføringen av samtaler med elever fra 1. årstrinn antas heller ikke å ha særlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Skolene og læreren står fritt til å velge hvordan de organiserer disse samtalene, sett i forhold til det øvrige arbeidet. Det vil for eksempel kunne være naturlig å se samtalene i sammenheng med halvårsvurderingen og den samtalen læreren skal ha med foreldrene én gang i halvåret. Stikkprøver som Utdanningsdirektoratet har foretatt hos skoleeiere, viser at det er en utbredt praksis å gjennomføre samtaler med elever to ganger i året, i tillegg til samtalen med foreldrene på 5.–7. årstrinn og på ungdomstrinnet. Dette er ikke et krav i gjeldende forskrift, og må oppfattes som et signal om at slike samtaler er viktige for elevenes læring og utvikling. Det kan for noen skoler være nødvendig å se om det vurderingsarbeidet som gjøres i dag, kan organiseres og utføres annerledes og bedre, og om det kan være snakk om å endre selve innholdet og innretningen på vurderingsarbeidet, heller enn å tilføre flere oppgaver for lærere og instruktører. For videregående opplæring innebærer ikke forslaget nye oppgaver. Det er ett forslag i tilknytning til fagopplæringen i høringsbrevet som vil ha økonomiske og administrative konsekvenser. Det er foreslått at det i eksamener jf. forslagets §§ 3-51 til 3-53 skal være sentralt gitt eksamen, ikke lokalt gitt eksamen som nå, fra 1.1.2010. De økonomiske og administrative konsekvensene dette vil ha, vil bli utredet nærmere dersom dette forslaget får støtte fra høringsinstansene. For nærmere om dette, se merknader til disse bestemmelsene. Forslaget er innarbeidet etter innspill fra partene i arbeidslivet.





Side 16 av 146

6 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Kapittel 3 Individvurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I Generelle føresegner § 3-1 Rett til vurdering

Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Kapitlet gjeld for privatistar, så langt det er fastsett i føresegnene her. Kapitlet gjeld for elevar i skolar som er godkjende etter opplæringslova § 2-12.

Reglane i kapitlet gjeld ikkje for dei som får privat opplæring i heimen etter opplæringslova § 2-13.

Kapitlet gjeld heller ikkje for offentleg grunnskoleopplæring eller offentleg vidaregåande opplæring særskilt organisert for vaksne etter opplæringslova kapittel 4A. For vurdering i opplæring særskilt organisert for vaksne, gjeld kapittel 4.

Det skal vere kjent og tilgjengeleg for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller han sin kompetanse. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd. § 3-2 Formålet med vurdering

Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved slutten av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten betrar kompetansen sin i fag.

Sluttvurderinga skal gi informasjon om måloppnåinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget.

Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa til eleven, lærlingen og lærekandidaten. § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag Alternativ A: Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær eller andre forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I faget kroppsøving skal det i vurderinga leggjast vekt på både oppnådd kompetanse og føresetnadene til eleven. Læraren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Særleg stort fråvær kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.





Side 17 av 146

Alternativ B: Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er

fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær eller andre forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I grunnskolen skal det i faget kroppsøving i vurderinga leggjast vekt på både oppnådd kompetanse og føresetnadene til eleven. I vidaregåande opplæring skal ikkje elevens føresetnader trekkjast inn i vurderinga i faget kroppsøving. Læraren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Særleg stort fråvær kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar. § 3-4 Karakterar i fag

I grunnskolen til og med 7. årstrinnet skal det berre nyttast vurdering utan karakterar. Vurdering med karakterar skal frå 8. årstrinnet givast med talkarakterar. Det skal

brukast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal brukast. Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet:

a) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. b) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. c) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. d) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. e) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. f) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.

I vidaregåande opplæring svarer bestått til karakterane 2 til 6. Departementet kan i spesielle tilfelle fastsetje ei anna grense for bestått i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fag med karakteren 1 i standpunkt er bestått når eksamenskarakteren er 2 eller betre. Det gjeld ikkje dersom eksamenskarakteren er for ein tverrfagleg eksamen.

Det går fram av Læreplanverket for Kunnskapsløftet at det i enkelte fag skal brukast andre vurderingsuttrykk enn talkarakterar. Dei andre vurderingsuttrykka er

a) bestått / ikkje bestått: for å få karakteren bestått skal eleven ha vist tilfredsstillande kompetanse i faget b) delteke / ikkje delteke

Ved fag- og sveineprøva og kompetanseprøve skal det ved vurderinga brukast ein tredelt skala som har dette innhaldet:

a) bestått mykje godt: mykje god eller framifrå kompetanse i faget b) bestått: tilfredsstillande eller god kompetanse i faget c) ikkje bestått: svært låg kompetanse i faget

§ 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd

med ordensreglementet til skolen. Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor

medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre.

Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr.

Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag.





Side 18 av 146

I fastsetjinga av karakterane i orden og i åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har. Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov. Fråvær kan føre til nedsett karakter i orden og i åtferd. § 3-6 Karakterar i orden og i åtferd

I grunnskolen skal det til og med 7. årstrinnet berre givast vurdering utan karakter i orden og i åtferd.

Frå 8. årstrinnet og i vidaregåande opplæring skal vurdering i orden og i åtferd givast med karakterar. I orden og i åtferd skal då desse karakterane nyttast:

a) God (G): vanleg god orden og vanleg god åtferd b) Nokså god (Ng): klare avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferd c) Lite god (Lg): i ekstraordinære tilfelle ved store avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferd

§ 3-7 Varsling Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få

halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi det ikkje er grunnlag for fastsetjing av karakter. Årsaka til manglande grunnlag kan vere stort fråvær eller andre særlege grunnar.

Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det er fare for at eleven kan få standpunktkarakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i åtferd. Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi eleven høve til å sikre at det finst grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å forbetre karakteren i orden eller åtferd.

Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreldra ikkje varslast.

§ 3-8 Dialog om anna utvikling

Læraren skal jamleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av opplæringslova § 1-2, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

§ 3-9 Kontakt med heimen i grunnskolen Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Kontaktlæraren skal minst to gonger i året ha ein planlagd og strukturert samtale med

foreldra om korleis eleven arbeider dagleg, og gjere greie for korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova § 1-2, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen.

Når skolen eller heimen meiner det er formålstenleg, kan skriftleg melding nyttast. Det skal alltid sendast skriftleg melding når foreldra ikkje møter til samtale. § 3-10 Privatistar

Privatist er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til eksamen i eitt eller fleire fag utan å vere elev i dette faget eller desse faga, jf. § 6-2.

Privatistar går opp til eksamen i fag dei ønskjer å dokumentere kompetanse i. Eksamensforma for privatistar er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.





Side 19 av 146

Det skal vere tilgjengeleg for privatistar kva som blir lagt vekt på i vurderinga av hennar eller han sin kompetanse.

I Læreplanverket for Kunnskapsløftet er det for enkelte fag fastsett at privatistar berre treng bestå eksamen på det høgaste nivået for å få godskrive faget på eit lågare nivå. For privatistar gjeld det at slike fag er bestått når det høgaste nivået er bestått.

Barn og ungdom i opplæringspliktig alder, jf. opplæringslova § 2-1, kan ikkje ta grunnskoleopplæringa som privatist.

II Undervegsvurdering § 3-11 Undervegsvurdering

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten betrar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.

Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Meldingane skal gi rettleiing om korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget.

Læraren eller instruktøren skal som ein del av undervegsvurderinga éin gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven, lærlingen og lærekandidaten om utviklinga i forhold til kompetansemåla i faget. For elevar skal også orden og åtferd vurderast i denne samtalen.

Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova §§ 5-1 og 5-4.

Lærekandidatar og elevar med individuell opplæringsplan skal i tillegg ha vurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova § 5-5 første ledd.

§ 3-12 Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten skal vere ein del av

undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova §§ 2-3 og 3-4.

§ 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal beskrive kompetansen

til eleven i forhold til kompetansemåla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan betre kompetansen sin i faget.

Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. Frå 8. årstrinnet skal eleven ha halvårsvurdering både utan og med karakter.

Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga.

I grunnskolen skal halvårsvurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet, og ved slutten av opplæringsåret på årstrinnet for fag som ikkje blir avslutta, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. § 3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet.





Side 20 av 146

Rektor har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utan karakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan rektor be om ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette.

§ 3-14 Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedrift Halvårsvurdering er ein del av undervegsvurderinga for lærlingar og lærekandidatar.

Halvårsvurderinga er utan karakter og skal beskrive kompetansen til lærlingen og lærekandidaten i forhold til kompetansemåla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Ho skal også gi rettleiing om korleis lærlingen og lærekandidaten kan betre kompetansen sin i faget.

§ 3-15 Halvårsvurdering i orden og i åtferd for elevar Halvårsvurdering i orden og i åtferd er ein del av undervegsvurderinga. Det skal givast

halvårsvurdering utan karakter i orden og i åtferd i heile opplæringsløpet. Frå 8. årstrinnet skal det givast halvårsvurdering også med karakter i orden og i åtferd.

Halvårsvurdering med karakter skal fastsetjast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet, Vg1, Vg2 og Vg3 og ved slutten av opplæringsåret så nær som etter 10. årstrinnet og Vg3.

Kontaktlæraren skal gi halvårsvurdering i orden og i åtferd i samarbeid med dei andre lærarane til eleven.

§ 3-16 Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga Frå 8. årstrinnet skal alle elevar kvart halvår få halvårsvurdering med karakter i fag og i

orden og i åtferd dokumentert skriftleg. Fråvær skal også dokumenterast kvart halvår. Det skal dokumenterast skriftleg at undervegsvurdering er gitt, jf. §§ 3-11 til 3-15. Det

er skoleeigaren som avgjer krava til form, omfang og innhald i dokumentasjonen utover det som går fram av føresegnene her.

III Sluttvurdering § 3-17 Sluttvurdering i fag

Sluttvurderinga skal gi informasjon om måloppnåinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. § 3-3.

Sluttvurderingar i grunnskolen er standpunktkarakterar og eksamenskarakterar. Sluttvurderingar i vidaregåande opplæring er standpunktkarakterar,

eksamenskarakterar og karakterar til fag-/sveineprøve og kompetanseprøve. Sluttvurderingar er enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i kapittel 5. Eksamen er særskilt regulert i §§ 3-24 til 3-36. For fag-/sveineprøven og

kompetanseprøva gjeld særskilde reglar, sjå §§ 3-47 til3-67. Elevar som har individuell opplæringsplan, skal vurderast etter alle kompetansemåla i

læreplanen for faget, jf. § 3-3. Dersom sluttvurdering ikkje er mogleg for ein elev i vidaregåande opplæring, skal eleven ha dokumentasjon ført i samsvar med § 3-45. Elevar i grunnskolen kan få fritak frå vurdering jf. § 3-20.

§ 3-18 Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og som skal førast på vitnemålet.





Side 21 av 146

I fellesfag i vidaregåande opplæring der det er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet at berre standpunktkarakteren på høgaste nivå kjem på vitnemålet, jf. § 3-45, er vurderinga på lågare nivå å rekne som halvårsvurdering med karakter, jf. § 3-13.

Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-2. Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Rettstryggleiken skal sikrast ved at eleven blir gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller han sine standpunktkarakterar. Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før fellessensurmøtet. Standpunktkarakterar i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før skolen gjennomfører den første lokalt gitte eksamenen på det aktuelle trinnet. Rektor har ansvaret for at faglærar set standpunktkarakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan rektor krevje ei ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette og førte.

I dei tilfella der det ikkje er grunnlag for å setje standpunktkarakter, har rektor ansvaret for at det blir fatta enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikkje skal bli gitt. For at det skal kunne gjerast enkeltvedtak om å ikkje gi karakter, skal eleven vere varsla, jf. § 3-7. Når det ikkje kan givast standpunktkarakter i grunnskolen på grunn av stort fråvær eller andre særlege grunnar, skal det ikkje førast karakter på vitnemålet. § 3-19 Standpunktkarakterar i orden og i åtferd

Elevar skal ha standpunktkarakterar i orden og i åtferd etter 10. årstrinnet og etter Vg3.

Rektor har ansvaret for at standpunktkarakterar i orden og i åtferd blir fastsette etter drøfting i møte der lærarane til eleven er til stades. Endelege karakterar i orden og i åtferd skal fastsetjast etter at opplæringa er avslutta. IV Fritak frå vurdering § 3-20 Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplan Når ein elev i grunnskolen får opplæring etter individuell opplæringsplan, avgjer foreldra om eleven skal ha vurdering med eller utan karakter. Valretten gjeld berre i fag der eleven får opplæring etter slik plan. I fag i grunnskolen der det blir gitt både skriftleg og munnleg karakter, kan foreldra til ein elev med individuell opplæringsplan i faget også velje om eleven skal ha berre skriftleg eller munnleg karakter i faget. Dei som vel karakter i norsk skriftleg, kan velje karakter i den eine eller begge målformene. Skoleeigaren skal sørgje for at eleven og foreldra i grunnskolen får nødvendig rettleiing om kva val av vurdering utan og med karakter inneber for eleven. Elevar i vidaregåande opplæring kan ikkje få fritak frå vurdering med karakter sjølv om dei har individuell opplæringsplan i eit fag.

§ 3-21 Fritak frå vurdering med karakter for minoritetsspråklege elevar i grunnskolen Minoritetsspråklege elevar i grunnskolen som begynner opplæringa i Noreg siste halvleiken av eit opplæringsår, er fritekne frå vurdering med karakterar i fag dette





Side 22 av 146

opplæringsåret, dersom foreldra ber om dette. Dette gjeld både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering.

Skoleeigaren skal sørgje for at eleven og foreldra i grunnskolen får nødvendig rettleiing om kva val av vurdering utan og med karakter inneber for eleven. § 3-22 Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål

Elevar som etter § 1-11 er unnatekne frå kravet om opplæring i skriftleg sidemål, er også unnatekne kravet om vurdering i skriftleg sidemål.

Elevar med anna morsmål enn norsk, samisk, finsk og teiknspråk, har i alle høve rett til fritak frå vurdering i skriftleg sidemål.

Elevar i grunnskolen og vidaregåande opplæring som har enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1, kan fritakast frå vurdering i skriftleg sidemål, dersom det går fram av enkeltvedtaket og den individuelle opplæringsplanen.

Elevar og privatistar i vidaregåande opplæring har også rett til fritak frå vurdering i skriftleg sidemål dersom dei:

a) ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole b) fylte vilkåra for fritak frå opplæring eller vurdering i skriftleg sidemål i grunnskolen,

men på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikkje fekk fritak Skoleeigaren kan ikkje stryke standpunktkarakter eller eksamenskarakter i skriftleg

sidemål dersom eleven eller privatisten har fått vurdering i dette faget.

§ 3-23 Fritak frå vurdering i fag og eksamen Elevar i vidaregåande opplæring som ikkje kan følgje den ordinære opplæringa i den

praktiske delen av kompetansemåla i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagd opplæring så langt dette er mogleg for eleven. Elevar skal få fritak frå vurdering av den praktiske delen av faget når den tilrettelagde opplæringa ikkje kan vurderast med karakter. Det blir ikkje gitt fritak frå vurdering av den teoretiske delen av kompetansemåla.

Elevar i grunnskolen eller i vidaregåande opplæring som er fritekne for vurdering med karakter i fag som blir avslutta med eksamen, skal ikkje delta i eksamen i faget.

I grunnskolen kan rektor etter søknad frå foreldra frita elevar frå eksamen, når det ligg føre tungtvegande grunnar.

V Eksamen § 3-24 Generelle føresegner Eksamen skal vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanen i det enkelte faget fastset om og eventuelt når i opplæringsløpet det skal vere eksamen i faget. Det er òg fastsett i læreplanen for fag om eleven skal opp til eksamen i faget, eller om elevar kan trekkjast ut, kva slags eksamensform som skal nyttast, og om eksamen skal vere lokalt gitt eller sentralt gitt. Departementet fastset kor mange eksamenar det skal vere på 10. årstrinnet og på kvart årstrinn innanfor utdanningsprogramma eller programområda i vidaregåande opplæring. Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen. Fylkeskommunen har plikt til å informere elevar og privatistar i vidaregåande opplæring om kva for reglar som gjeld for ny eksamen, utsett eksamen og særskild eksamen.

Det er ikkje ny eksamen, utsett eksamen eller særskild eksamen i grunnskolen. For fag- og sveineprøva og kompetanseprøva gjeld reglane i §§ 3-47 til3-67.





Side 23 av 146

§ 3-25 Melding av elevar til eksamen Skolen melder til eksamen alle elevar som tek del i opplæringa i fag som blir avslutta

med eksamen. Utdanningsdirektoratet fastset meldingsfristar og korleis melding til eksamen skal gå føre seg.

Elevar i vidaregåande opplæring må sjølve melde seg til ny eksamen, utsett eksamen og særskild eksamen, jf. §§ 3-32 til 3-34. Meldinga skjer til skolen. § 3-26 Melding av privatistar til eksamen i vidaregåande opplæring

Privatistar har sjølve ansvaret for å melde seg til eksamen til den skolen eller den instansen som fylkeskommunen fastset. Utdanningsdirektoratet fastset fristen for meldinga. Skolen eller den instansen som fylkeskommunen peikar ut, avgjer om meldinga kan godkjennast.

Ein privatist kan ikkje melde seg til eksamen i det same faget fleire stader ved same eksamen.

Den som er elev i eit fag ved fristen for melding til privatisteksamen, kan ikkje melde seg som privatist i faget til denne eksamenen. Heiltidselevar kan ikkje utan å endre elevstatusen sin, jf. § 6-2, melde seg av eit fag for å ta faget som privatist. Rektor kan i særskilde tilfelle gi dispensasjon.

§ 3-27 Sentralt gitt eksamen Ved sentralt gitt eksamen fastset Utdanningsdirektoratet korleis eksamen i det enkelte

faget skal organiserast, korleis eksamensoppgåva skal vere, datoen for den enkelte eksamenen, og korleis sensurordningane skal vere.

Kommunen har ansvaret for å trekkje fag og elevar til sentralt gitt eksamen i grunnskolen og for den praktiske gjennomføringa av eksamen.

Fylkeskommunen har ansvaret for å trekkje fag og elevar til eksamen og for den praktiske gjennomføringa av eksamenen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæring. Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, minimum 48 timar før eksamen. Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med. Utdanningsdirektoratet fastset dato for melding om trekkfag.

Prøvesvara ved sentralt gitt eksamen skal vurderast av to eksterne sensorar. Dersom det er usemje, skal karakteren avgjerast av ein oppmann.

§ 3-28 Lokalt gitt eksamen i grunnskolen Kommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar. Faglæraren

har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver. Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, minimum 48 timar før eksamen. Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med.

Eksamen kan organiserast i to delar, der den første delen er ei førebuing og den andre delen er sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget. Ramma for eksamen på eksamensdagen skal vere munnleg eksamen på inntil 30 minutt per elev. Prøvesvara ved lokalt gitt eksamen skal vurderast av to sensorar. Éin av sensorane skal vere ekstern. Den andre sensoren kan vere faglæraren til eleven. Faglæraren har plikt til å delta i vurderinga som sensor. Dersom det er usemje om karakteren, avgjer den eksterne sensoren. Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator. Sensorane avgjer i samarbeid med skolen kva eleven skal eksaminerast i.





Side 24 av 146

§ 3-29 Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokalt gitte eksamenar.

Faglæraren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver. Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, minimum 48 timar før eksamen. Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med.

Eksamen kan organiserast i to delar der den første delen er ei førebuing og den andre er sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget. Rammene for eksamenen på eksamensdagen skal vere:

a) skriftleg eksamen – inntil 5 timar b) munnleg eksamen – inntil 30 minutt per elev eller privatist c) munnleg-praktisk eksamen – inntil 45 minutt per elev eller privatist d) praktisk eksamen – inntil 5 timar

Prøvesvara ved lokalt gitt eksamen skal vurderast av to sensorar. Den eine sensoren skal vere ekstern. Den andre sensoren kan vere faglæraren til eleven. Faglæraren har plikt til å delta i vurderinga som sensor. Dersom det er usemje om karakteren, avgjer den eksterne sensoren. Som sensor ved lokalt gitt eksamen i programfag i yrkesfaglege utdanningsprogram kan det også oppnemnast ein fagarbeidar med praksis frå arbeidslivet. Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator. Sensorane avgjer i samarbeid med skolen kva eleven skal eksaminerast i. § 3-30 Hjelpemiddel til eksamen

Eksamenen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Utdanningsdirektoratet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen.

Ved lokalt gitt eksamen fastset skoleeigaren kva hjelpemiddel som skal tillatast. Dei tillatne hjelpemidla må ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere kompetansen til eleven eller privatisten.

§ 3-31 Særskild tilrettelegging av eksamen Elevar og privatistar med behov for særskild tilrettelegging skal kunne få lagt forholda til rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut frå kompetansemåla i fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Tiltaka må vere tilpassa behova til eleven og privatisten så langt råd er.

Tiltaka må ikkje føre til at eleven eller privatisten får fordelar framfor andre som ikkje får tilrettelegging ved eksamen. Tilrettelegginga må heller ikkje vere så omfattande at eleven eller privatisten ikkje blir prøvd i kompetansemåla i fag i Læreplanverket i Kunnskapsløftet. Der det i kompetansemåla er kravd skriftlege, munnlege eller praktiske ferdigheiter, er det ikkje høve til å leggje til rette eksamen slik at desse ferdigheitene ikkje blir prøvde, når slik prøving er fastsett i eksamensforma for faget. Rektor avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for elevar. Avgjerda til rektor er eit enkeltvedtak som kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Rektor kan krevje uttale frå ein sakkunnig instans. Særskild tilrettelegging av eksamen krev ikkje vedtak om spesialundervisning. Privatistar må leggje fram ein sakkunnig uttale som ikkje er eldre enn 12 månader. Fylkeskommunen avgjer kva slags ordningar for tilrettelegging som skal nyttast. § 3-32 Særskild eksamen for elevar i vidaregåande opplæring

Ein elev som får karakteren 1 i standpunktkarakter i eit fag, har rett til særskild eksamen i faget dersom han eller ho ikkje er trekt ut til eksamen i faget. Det gjeld òg for fag der det ikkje blir halde eksamen ordinært.

Særskild eksamen blir normalt halden samtidig med utsett og ny eksamen.





Side 25 av 146

§ 3-33 Ny eksamen for elevar i vidaregåande opplæring Ein elev som får karakteren 1 ved ordinær eksamen, har rett til ny eksamen i faget ved

første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld då standpunktkarakteren i faget. Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget

som privatist, og standpunktvurderinga i faget fell bort.

§ 3-34 Utsett eksamen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæring Ein elev eller privatist som har dokumentert fråvær ved ordinær eksamen, eller ein elev

som har dokumentert fråvær ved særskild eksamen eller ny eksamen, har rett til å framstille seg til første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld standpunktkarakteren i faget.

Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget som privatist, og eventuell standpunktvurdering i faget fell bort.

Fråvær frå eksamen blir rekna som dokumentert når eleven eller privatisten er hindra frå å møte til eksamen, hindringa er uføreseieleg og han eller ho elles ikkje kan lastast for hindringa. Eleven eller privatisten må leggje fram dokumentasjon på dette.

Dersom ein elev har rett til utsett eksamen i trekkfag, skal trekkinga av fag gjerast på ny.

§ 3-35 Bortvising frå eksamen Elevar og privatistar skal ikkje hindre eller forstyrre gjennomføringa av eksamenen.

Dersom åtferda til ein elev eller ein privatist er i strid med denne føresegna, kan eleven eller privatisten, etter å ha blitt åtvara, visast bort. Bortvising skal avgjerast av rektor og er eit enkeltvedtak som kan påklagast. Eleven eller privatisten skal ha høve til å uttale seg munnleg for rektor før rektor eventuelt fattar enkeltvedtaket om bortvising.

Dersom ein elev i vidaregåande opplæring eller ein privatist får medhald i klagen, har han eller ho rett til ny eksamen etter § 3-33.

§ 3-36 Annullering av eksamen Dersom det er gjort formelle feil ved avviklinga av eksamen, eller dersom eksamen av

anna årsak ikkje er avvikla i samsvar med føresegnene, kan Utdanningsdirektoratet annullere eksamen.

Dersom ein elev i vidaregåande opplæring har vore oppe til eksamen i eit fag der han eller ho ikkje får standpunktkarakter, blir eksamen annullert.

Elevar i vidaregåande opplæring som har fått eksamenen sin annullert av Utdanningsdirektoratet, har rett til å gå opp til ny eksamen, jf. § 3-33, ved første etterfølgjande eksamen. Utdanningsdirektoratet kan òg gi dispensasjon frå krava til vitnemål i § 3-41 dersom omsynet til elevane tilseier det.

Eksamen i eit fag kan annullerast dersom eleven eller privatisten har fuska eller forsøkt å fuske ved eksamen. Spørsmålet om annullering av eksamen i faget skal avgjerast av rektor. Eleven eller privatisten skal ha høve til å uttale seg munnleg for rektor før rektor fattar enkeltvedtak om annullering av eksamen. Eleven eller privatisten har likevel rett til å fullføre eksamen på eksamensdagen. Enkeltvedtak om annullering av eksamen kan påklagast til Fylkesmannen.

Dersom eksamen blir annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, kan kandidaten gå opp til eksamen i faget som privatist, tidlegast eitt år etter den annullerte eksamenen. For elevar som får eksamen annullert, fell standpunktkarakteren bort.





Side 26 av 146

VI Dokumentasjon § 3-37 Rett til dokumentasjon

Alle som har fullført grunnopplæringa, har rett til å få opplæringa dokumentert. Elevar som har gått gjennom delar av opplæringa, har krav på å få denne dokumentert.

Utdanningsdirektoratet fastset dei formulara som skal nyttast. Privatistar som har vore oppe til eksamen, fag- eller sveineprøve eller

kompetanseprøve, har rett til å få dette dokumentert. Elevar og privatistar i vidaregåande opplæring som oppnår ny(e) karakter(ar) i fag eller

tek nye fag, har rett til ny dokumentasjon. Dersom dokumentasjonen går tapt, skal det skrivast ut ny dokumentasjon som er så identisk som råd er, men dokumentasjonen skal ikkje tilbakedaterast. § 3-38 Forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær

Kvar skole skal ha eit forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd.

Fråvær, halvårsvurdering med karakterar, standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag- og sveineprøva og kompetanseprøva skal førast inn i systemet skolen bruker. Dette gjeld både karakterar i fag og karakterar i orden og åtferd. Karakterane er fastsette når karakterane er førte inn.

Halvårsvurdering med karakter kan ikkje endrast etter at dei er gitt. Standpunktkarakterar og eksamenskarakterar kan endrast etter klage. Føringsfeil skal rettast og attesterast av rektor.

Elevar som blir fritekne for opplæringsplikt etter opplæringslova § 2-1 fjerde ledd, skal framleis stå oppførte i systemet for føring av karakterar. Særskild om retten til dokumentasjon av grunnskoleopplæringa § 3-39 Vitnemål i grunnskolen

Alle elevar skal ha vitnemål når dei fullfører grunnskoleopplæringa. Vitnemålet til eleven skal innehalde standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og fråvær. Utdanningsdirektoratet fastset formularet som skal nyttast.

Elevar med samisk i fagkrinsen skal ha vitnemål med norsk og samisk tekst. Elevar i skole for spesialundervisning og elevar i fengselsundervisning skal få vitnemål

frå ein naboskole eller skolen på heimstaden når eleven eller foreldra ber om det. Skoleeigaren i bustadkommunen til eleven skal opplyse om denne retten.

For elevar som ikkje har fått standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi grunnlaget for vurdering manglar, skal det ikkje førast karakter på vitnemålet. Det skal då førast på vitnemålet at vurdering ikkje var mogleg. Siste halvårsvurdering med karakter skal ikkje førast som standpunktkarakter.

Elevar som har hatt individuell opplæringsplan, skal få dette ført på vitnemålet dersom eleven eller foreldra ønskjer det.

Elevar som er heilt fritekne for vurdering med karakterar, skal ha vitnemål som viser at eleven har fullført grunnskoleopplæringa.

For elevar i grunnskolen som er fritekne for opplæringsplikt etter opplæringslova § 2-1 fjerde ledd, gjeld den siste halvårsvurderinga med karakter som standpunktkarakter. Det skal førast på vitnemålet når halvårsvurdering med karakter som ligger til grunn for standpunktkarakteren er gitt.





Side 27 av 146

§ 3-40 Føring av fråvær i grunnskolen Alt fråvær for elevar skal frå 8. årstrinnet førast på vitnemålet. Fråvær skal førast i

dagar og enkelttimar. Eleven eller foreldra kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på vitnemålet. Dette gjeld

berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå

opplæringa på førehand. For inntil 14 dagar i eit opplæringsår, kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert

ført på vitnemålet: - dokumentert fråvær som skyldast helsegrunnar. - innvilga permisjon etter opplæringslova § 2-11

Særskilt om retten til dokumentasjon av vidaregåande opplæring § 3-41 Vitnemål i vidaregåande opplæring

Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- eller yrkeskompetanse. Elevar som har samisk i fagkrinsen, skal ha vitnemål med norsk og samisk tekst.

For å få vitnemål må alle fag og eksamenar som skal stå på vitnemålet i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, vere bestått, med mindre det kan gjerast unntak frå dette kravet med heimel i §§ 1-11 til 1-13, §§ 3-20 til 3-22, 3-43 og 23-1.

Vitnemål for elevar skal skrivast ut av skolen der eleven fullfører og består opplæringa. Nytt vitnemål skal skrivast ut av den skolen som skreiv ut det opphavlege vitnemålet. Fylkeskommunen er ansvarleg for å skrive ut vitnemål til lærlingar og privatistar som ikkje tidlegare har fått vitnemål. For privatistar som tidlegare har fått vitnemål som elev, skal skolen som skreiv ut det opphavlege vitnemålet, også skrive ut nye vitnemål for han eller henne.

§ 3-42 Førstegongsvitnemål Førstegongsvitnemål, jf. § 7-2 i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høgare

utdanning, blir gitt til den som ved utløpet av normal tid i tråd med fastsett opplæringsløp i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, har bestått vidaregåande opplæring som gir generell studiekompetanse. Karakterar som er oppnådde ved særskild og utsett eksamen etter normal tid, er det mogleg å føre på førstegongsvitnemålet, jf. §§ 3-32 og 3-34.

Førstegongsvitnemål kan berre skrivast ut éin gong til den personen det gjeld. Det gjeld likevel ikkje dersom vedkommande får endra karakter(ar) på grunnlag av klage.

Elevane kan få ført på førstegongsvitnemålet karakterar som er forbetra ved utløpet av normal tid. Det er mogleg å få ført på karakterar i fag som går utover minstekravet til studiekompetanse, og som er oppnådde ved utløpet av normal tid.

Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på normal tid kan bli utvida til maksimalt fem år. Dette gjeld dersom det blir lagt fram skriftleg dokumentasjon på at eleven har vore fråverande frå opplæringa i minst 3 månader i løpet av eit opplæringsår på grunn av eitt eller fleire av desse forholda:

a) at vedkommande innanfor denne perioden gjennomfører internasjonal utveksling b) at vedkommande innanfor denne perioden gjennomfører folkehøgskole, verneplikt eller utfører omsorgsarbeid c) at vedkommande har hatt fråvær på grunn av sjukdom Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på normal tid kan også bli utvida

til maksimalt fem år, dersom det blir lagt fram skriftleg dokumentasjon på at eitt av desse vilkåra er oppfylte:





Side 28 av 146

a) vedkommande har innanfor denne perioden fått innvilga søknad om omval etter opplæringslova § 3-1 fjerde ledd b) vedkommande har fått rett til ekstra opplæringstid etter reglane i opplæringslova § 3-1 femte ledd.

§ 3-43 Unntak for elevar frå vilkåra for å få vitnemål i yrkesfaglege utdanningsprogram Elevar i yrkesfaglege utdanningsprogram som har følgt opplæringa, men ikkje bestått i inntil to av fellesfaga som inngår i fag- og timefordelinga for opplæringa, kan likevel i særskilde tilfelle få utferda vitnemål som gir yrkeskompetanse, men ikkje vitnemål som gir generell studiekompetanse. Samtykke til slikt unntak kan bli gitt etter søknad når eleven

a) har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i grunnskolen b) har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i den vidaregåande

skolen c) har spesifikke lærevanskar, t.d. store lese- og skrivevanskar eller store

matematikkvanskar. Slike vanskar kan også vurderast etter at standpunktkarakter er sett eller eksamen har vore gjennomført.

I dei yrkesfaga der det er knytt offentleg nasjonal eller internasjonal sertifisering til eit utferda vitnemål, kan det ikkje gjerast unntak i strid med slike sertifiseringsføresegner. Før søknader om unntak kan bli behandla, skal det liggje føre dokumentasjon som viser at vilkåra er oppfylte. Dokumentasjonen må vere av nyare dato. Før søknader om unntak etter tredje strekpunkt kan bli behandla, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for å få utarbeidd slik vurdering. Rektor avgjer søknad om unntak i samsvar med vilkåra. Eleven kan ikkje få førehandstilsegn om unntak etter denne paragrafen. § 3-44 Kompetansebevis

Kompetansebevis blir skrive ut som dokumentasjon for vidaregåande opplæring i dei tilfella der vilkåra for å få vitnemål eller fag- og sveinebrev ikkje er oppfylte.

Kompetansebeviset skal vise kva for standpunkt- og eksamenskarakterar som er oppnådde. I fellesfag der det ikkje skal setjast standpunktkarakter på lågare nivå, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal halvårsvurderinga med karakter som eleven får ved avslutninga av opplæringsåret, førast på kompetansebeviset. Dette gjeld dersom eleven ikkje fullfører faget på nivået der Læreplanverket for Kunnskapsløftet fastset at standpunktkarakter skal givast. Det skal då førast ein merknad om at karakteren som førast er halvårsvurderinga med karakter. Kompetansebevis blir også skrive ut som dokumentasjon på gjennomgått opplæring i dei tilfella der eleven berre har fått opplæring i delar av eit fag.

For elevar skal kompetansebevis skrivast ut av skolen/skolane der eleven har oppnådd standpunkt- og eksamenskarakterar. Fylkeskommunen er ansvarleg for å skrive ut kompetansebevis for lærlingar, lærekandidatar og privatistar.

§ 3-45 Føring av karakterar i fag på vitnemål og kompetansebevis For elevar skal berre standpunktkarakterar og eksamenskarakterar førast på

vitnemålet. Det er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet når standpunktkarakter skal fastsetjast. Halvårsvurdering med karakter i fellesfag på lågare nivå skal ikkje førast på vitnemålet.

I dei programfaga som har fleire nivå, skal alle standpunktkarakterar som er oppnådde på kvart nivå, førast på dokumentasjonen.





Side 29 av 146

I fag der det i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fastsett at privatistar kan ta eksamen på høgare nivå og få godskrive faget på lågare nivå, jf. § 3-13, skal eksamenskarakteren/eksamenskarakterane på høgaste nivå førast.

For privatistar skal berre eksamenskarakteren førast på vitnemålet. Eventuelle tidlegare standpunkt- og eksamenskarakterar i faget fell bort når privatisten får eksamenskarakteren ført på vitnemålet.

For elevar som får fritak frå vurdering, jf. § 3-22, men ikkje fritak frå opplæring i skriftleg sidemål, skal det for skriftleg sidemål stå ”Delteke” på vitnemålet eller kompetansebeviset, ikkje talkarakter. For privatistar skal det stå ”Friteken”.

For elevar i vidaregåande opplæring med individuell opplæringsplan som ikkje gir grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter, jf. §§ 3-3 og 3-18, skal kompetansen til eleven dokumenterast på kompetansebeviset. § 3-46 Føring av fråvær i vidaregåande opplæring

Alt fråvær skal førast på vitnemålet og kompetansebeviset. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar.

Rektor kan avgjere om fråvær for den som er deltidselev, skal førast i dagar og timar eller berre i timar. For elevar som skal ha kompetansebevis, skal fråvær førast på kompetansebeviset.

Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på vitnemålet eller kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.

Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand.

For inntil samanlagt 14 dagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast:

- helse- og velferdsgrunnar - arbeid som tillitsvald - politisk arbeid - hjelpearbeid - lovpålagt oppmøte Organisert eller sjølvstendig studiearbeid, mellom anna skoleadministrative gjeremål

etter avtale med faglæraren eller rektor, skal ikkje reknast som fråvær. Elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja, kan krevje at

inntil to dagar fråvær som er knytt opp mot ei religiøs høgtid, ikkje blir ført på vitnemålet.

VII Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva § 3-47 Fag- og sveineprøve

Fylkeskommunen har ansvaret for at fag- og sveineprøva blir gjennomført i samsvar med reglane i dette kapitlet og med læreplanen i faget. Fylkeskommunen har ansvaret for at prøvekandidatane er kjende med føresegnene som regulerer prøva.

Fag- og sveineprøva skal som hovudregel gjennomførast ved slutten av opplæringstida og skal normalt vere avslutta seinast innan to månader frå dette tidspunktet.

Prøva skal normalt gjennomførast i den bedrifta lærlingen har hatt hovuddelen av opplæringa. Dersom prøva blir gjennomført i lærebedrifta, skal prøva tilpassast verksemda i bedrifta. Fylkeskommunen kan i særskilde tilfelle, etter å ha innhenta råd frå prøvenemnda, bestemme at prøva skal haldast ein annan stad.





Side 30 av 146

§ 3-48 Kompetanseprøve for lærekandidatar Fylkeskommunen har ansvaret for at kompetanseprøva blir gjennomført i samsvar med

reglane i dette kapitlet og med dei opplæringsmåla som er fastsette for kandidaten, jf. opplæringslova § 5-5. Fylkeskommunen har ansvaret for at prøvekandidatane er kjende med føresegnene som regulerer prøva.

Kompetanseprøva skal som hovudregel gjennomførast ved slutten av opplæringstida og skal normalt vere avslutta seinast innan to månader frå dette tidspunktet.

Prøva skal normalt gjennomførast i den bedrifta lærekandidaten har hatt hovuddelen av opplæringa. Dersom prøva blir gjennomført i lærebedrifta, skal prøva tilpassast verksemda i bedrifta. Fylkeskommunen kan i særskilde tilfelle, etter å ha innhenta råd frå prøvenemnda, bestemme at prøva skal haldast ein annan stad. § 3-49 Melding til fag-/sveineprøve og kompetanseprøve

Lærebedrifta eller skolen melder lærlingen eller eleven til fag- eller sveineprøva. Lærebedrifta melder lærekandidaten til kompetanseprøva. Meldinga skal sendast til fylkeskommunen i det fylket der lærekontrakten eller opplæringskontrakten er registrert. For elevar skal meldinga sendast til fylkeskommunen der skolen ligg. Om melding av praksiskandidatar sjå § 3-54.

§ 3-50 Krav om bestått i fag for å framstille seg til fag- og sveineprøve for lærlingar og elevar

Før fag- eller sveineprøva kan gjennomførast, skal lærlingen eller eleven som hovudregel ha bestått dei faga som er fastsette i fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole for vedkommande yrkesfaglege utdanningsprogram. Det same gjeld for eksamen etter §§ 3-51, 3-52 og 3-53.

Lærlingar og elevar som har følgt opplæringa, men ikkje har bestått i inntil to av fellesfaga, kan likevel få framstille seg til fag- eller sveineprøva. Desse lærlingane og elevane må bestå faga innan to år etter at fag- eller sveineprøva er halden, for at fag- eller sveinebrev kan utferdast. Sjå likevel unntak frå dette i § 3-67. § 3-51 Eksamen i læretida for særskilde lærefag

Det kan i læreplanen for det einskilde lærefaget fastsetjast at eleven eller lærlingen skal gå opp til ein eigen eksamen før fag- eller sveineprøva.

Eksamenen blir halden i regi av fylkeskommunen. Eksamenen utarbeidast sentralt og sensurerast lokalt.

§ 3-52. Eksamen i læretida for særløpsfag

For det einskilde særløpsfaget er det fastsett i læreplanen for opplæring i bedrift at alle skal gå opp til ein eigen eksamen før fag- eller sveineprøva. Lærebedrifta melder lærlingen opp til eksamen. Meldinga skal sendast til fylkeskommunen i det fylket der lærekontrakten er registrert.

Eksamenen blir halden i regi av fylkeskommunen. Eksamenen utarbeidast sentralt og sensurerast lokalt.





Side 31 av 146

§ 3-53. Vurdering for lærlingar som har lærekontrakt som omfattar opplæring i programfag som er fastsette i fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole

Når det i ein lærekontrakt inngår opplæring i programfag som er fastsette i fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole, skal lærlingen gå opp til ein eksamen etter nærmare føresegner frå Utdanningsdirektoratet.

Eksamen skal prøve i kva grad lærlingen har nådd kompetansemåla som er fastsette i den læreplanen for opplæring i bedrift som lærlingen har teikna lærekontrakt i.

I lærefag som kjem inn under §3-51, skal eksamen prøve i kva grad lærlingen har nådd kompetansemåla som er fastsette i programfaga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole.

Eksamen blir halden i regi av fylkeskommunen. Eksamen utarbeidast sentralt og sensurerast lokalt.

Lærebedrifta melder lærlingen opp til eksamen. Meldinga skal sendast til fylkeskommunen i det fylket der lærekontrakten er registrert.

§ 3-54 Særlege føresegner om fag- og sveineprøve for praksiskandidatar Praksiskandidatar, jf. opplæringslova § 3-5, må sjølve melde seg til fag- og sveineprøve.

Meldinga går til fylkeskommunen der kandidaten bur, innan fristar som fylkeskommunen fastset. Innhaldet i og omfanget av fag- og sveineprøva er fastsett i § 3-56.

Før praksiskandidatar melder seg til fag- eller sveineprøve, skal dei ha bestått ein eigen eksamen etter nærmare føresegner frå Utdanningsdirektoratet.

Eksamen skal prøve i kva grad den einskilte praksiskandidaten har nådd kompetansemåla som er fastsette i den læreplanen for opplæring i bedrift som praksiskandidaten tek sikte på å ta fag- og sveineprøve i.

I lærefag som kjem inn under § 3-51, skal eksamen prøve i kva grad den einskilte praksiskandidaten har nådd kompetansemåla som er fastsette i programfaga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole, og som er relevante for lærefaget. Eksamen skal vere bestått før ein praksiskandidat melder seg til fag- eller sveineprøve.

Eksamen utarbeidast og sensurerast sentralt. Dersom prøvenemnda ber om det, kan praksiskandidaten kome med forslag til kvar fag-

eller sveineprøva kan haldast, og korleis prøva kan gjennomførast. Dersom praksiskandidaten ikkje består fag- eller sveineprøva, kan ny prøve tidlegast haldast etter seks månader. Praksiskandidatar skal betale prøveavgift i samsvar med dei satsane som Stortinget har vedteke.

§ 3-55 Prøvenemnd for fag- og sveineprøve

Prøvenemnda for fag- eller sveineprøva blir oppnemnd og administrert av fylkeskommunen, jf. opplæringslova § 4-8. Ho skal ha minst to medlemmer som har formell fagleg kompetanse innanfor fagområdet, og så langt det er mogleg, har oppdatert arbeidslivserfaring i faget. Fylkeskommunen skal ved oppnemninga òg ta omsyn til at det blir tilfredsstillande vurderingsfagleg kompetanse i prøvenemnda.

Fylkeskommunen skal hente inn forslag til medlemmer i prøvenemnda frå partane i arbeidslivet. Fylkeskommunen kan om nødvendig hente inn forslag også frå andre.

Medlemmene må normalt vere eksterne i forhold til lærebedrifta eller skolen der kandidaten har fått opplæring.





Side 32 av 146

§ 3-56 Innhald i og omfang av fag- og sveineprøva Prøvenemnda har ansvaret for utforminga av fag- og sveineprøva. Lærebedrifta,

eventuelt skolen som alternativ til opplæring i bedrift, kan komme med forslag til arbeidsoppgåver.

Fag- og sveineprøva skal prøve kandidaten sin kompetanse i faget slik denne er beskriven i læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget. Alle kompetansemåla i læreplanen for faget skal kunne prøvast. Arbeidsoppgåvene i prøva skal reflektere krava til fagleg kompetanse. Prøvenemnda har ansvar for at kandidaten sin kompetanse i faget blir prøvd på forsvarleg måte.

Oppgåva skal klart definere innhaldet i det ein forventar av kandidaten sitt arbeid. Innanfor ramma av kompetansemåla i læreplanen skal oppgåva prøve kandidaten i

- planlegging av arbeidet og grunngiving for valde løysingar - gjennomføring av eit fagleg arbeid - vurdering av eige prøvearbeid - dokumentasjon av eige prøvearbeid

Omfanget av prøva skal vere klart definert og innanfor den tidsramma som er fastsett i læreplanen.

Prøvenemnda kan i ein oppsummerande samtale til slutt stille spørsmål til fagleg avklaring.

Oppgåva må utformast slik at ho gir kandidaten reell moglegheit til å utføre eit kvalitetsmessig godt arbeid innanfor fastsett tidsramme. Dei hjelpemidla kandidaten har brukt i læretida, skal kunne nyttast under prøva. Det skal gå tydeleg fram korleis dei ulike delane av prøva skal leverast.

I tillegg til oppgåva, skal prøvenemnda samstundes utarbeide eit grunnlag for vurdering av kandidaten sitt arbeid med fag- eller sveineprøva. Hovudpunkta i grunnlaget skal gjerast klare for kandidaten. § 3-57 Gjennomføring av fag- og sveineprøva

Prøvenemnda skal vere på prøvestaden ved prøvestart og prøveslutt, og skal utføre nødvendig inspeksjon og vurdering av kandidaten sitt arbeid under i prøveperioden og ved prøveslutt. Fylkeskommunen er ansvarleg for at det blir ført tilsyn under heile prøva. Prøvenemnda kan ikkje delegere ansvaret for å vurdere kandidaten til tilsynspersonar.

Ved prøvestart skal prøvenemnda levere oppgåva til kandidaten. Prøvenemnda skal føre protokoll der dei ulike sidene ved prøvegjennomføringa blir

dokumenterte. Prøveprotokollen skal vere så utfyllande at han kan gi eit godt bilete av sjølve prøvegjennomføringa i ei eventuell klagebehandling. § 3-58 Vurdering av fag- og sveineprøva

Prøvenemnda skal vurdere kandidaten sin kompetanse slik han er dokumentert gjennom fag- eller sveineprøva, og fastsetje karakter.

Karakteren skal gi uttrykk for i kva grad kandidaten har nådd måla i læreplanen for faget som kandidaten er prøvd i.

Fylkeskommunen fastset ved oppnemninga kven av medlemmene i prøvenemnda som skal avgjere karakteren, dersom det er usemje når stemmetalet er likt.

§ 3-59 Utarbeiding, innhald og vurdering av kompetanseprøva Fylkeskommunen har ansvaret for at kompetanseprøver blir utarbeidde og vurderte.

Lærekandidatane skal prøvast i forhold til dei måla som er fastsette for kandidaten, jf. opplæringslova § 5-5. Innanfor dei rammene som opplæringsmåla set, skal prøva utarbeidast og gjennomførast etter same prinsipp som for fag- og sveineprøver, jf. § 3-56 og § 3-57.





Side 33 av 146

Karakteren skal gi uttrykk for i kva grad kandidaten har nådd måla som er fastsette for kandidaten.

Ved vurderinga skal den tredelte skalaen som er fastsett i § 3-4 sjette ledd, brukast. Fylkeskommunen er ansvarleg for at det blir ført protokoll der dei ulike sidene ved

prøvegjennomføringa blir dokumenterte. Prøveprotokollen skal vere så utfyllande at han kan gi eit godt bilete av sjølve prøvegjennomføringa i ei eventuell klagebehandling. § 3-60 Oppbevaring av prøvearbeid for fag- og sveineprøva

Er fag- eller sveineprøva ikkje bestått, skal prøvenemnda i samråd med fylkeskommunen syte for oppbevaring av prøvearbeidet. Prøvearbeidet skal så langt råd er, takast vare på slik kandidaten leverte det frå seg. Dersom prøvearbeidet ikkje kan takast vare på, skal det sikrast med fotografi eller ei nøyaktig beskriving med tanke på framlegging i ei eventuell klagebehandling. § 3-61 Ny fag- og sveineprøve og kompetanseprøve

Dersom fag- eller sveineprøva eller kompetanseprøva ikkje er bestått, har lærlingen, eleven eller lærekandidaten rett til ny prøve. Læretida kan eventuelt bli forlengd ved frivillig avtale mellom lærebedrifta og lærlingen eller lærekandidaten. Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa av ny fag- eller sveineprøve eller kompetanseprøve. Fylkeskommunen kan i særskilde tilfelle oppheve plikta etter denne føresegna. Fylkeskommunen dekkjer utgiftene som lærebedrifta har med å gjennomføre prøva.

Dersom ein praksiskandidat ikkje består fag- eller sveineprøva, har han eller ho rett til ny prøve. Denne kan tidlegast takast seks månader etter prøva som ikkje var bestått. Praksiskandidatar må sjølve melde seg til ny fag- eller sveineprøve og betale ny prøveavgift. § 3-62 Utsett fag-/sveineprøve og kompetanseprøve

Ein lærling, elev, praksiskandidat eller lærekandidat som har dokumentert fråvær ved fag-/sveineprøva eller kompetanseprøva, har rett til å framstille seg til utsett prøve. Utsett prøve skal haldast så snart det er praktisk mogleg.

Fråvær frå prøva blir rekna som dokumentert når lærlingen, lærekandidaten eller praksiskandidaten er hindra frå å stille til prøva, når hindringa er uføreseieleg og han eller ho elles ikkje kan lastast for hindringa. Kandidaten må leggje fram dokumentasjon på dette.

Praksiskandidatar må sjølve melde seg til utsett fag- eller sveineprøve og betale ny prøveavgift. § 3-63 Særleg tilrettelegging av fag-/sveineprøva og kompetanseprøva

Lærlingar, lærekandidatar eller praksiskandidatar med behov for særskild tilrettelegging skal kunne få forholda lagde til rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut frå kompetansemåla i læreplanen for faget. Fylkeskommunen kan samtykkje i at gjennomføringa av fag-/sveineprøva eller kompetanseprøva blir særskild tilrettelagd. Tiltaka må vere tilpassa behova til lærlingen, lærekandidaten og praksiskandidaten så langt råd er.

Tiltaka må ikkje føre til at lærlingen, lærekandidaten eller praksiskandidaten får fordelar framfor andre som ikkje får tilrettelegging av prøva. Tilrettelegginga må heller ikkje vere så omfattande at lærlingen, lærekandidaten eller praksiskandidaten ikkje blir prøvd i kompetansemåla i læreplanen for faget. Der det i kompetansemåla er kravd skriftlege, munnlege eller praktiske ferdigheiter, er det ikkje høve til å leggje til rette prøva slik at desse ferdigheitene ikkje blir prøvde. Fylkeskommunen avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for lærlingar, lærekandidatar og praksiskandidatar. Avgjerda til fylkeskommunen er eit enkeltvedtak som





Side 34 av 146

kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Fylkeskommunen kan krevje uttale frå ein sakkunnig instans. Særskild tilrettelegging av prøva krev ikkje vedtak om spesialundervisning. § 3-64 Reaksjonsmåtar ved fusk

Fag-/sveineprøve og kompetanseprøve kan annullerast dersom kandidaten har fuska eller forsøkt å fuske ved prøva. Annullering inneber her at prøva skal vurderast til ikkje bestått.

Spørsmålet om annullering av fag- eller sveineprøva skal avgjerast av prøvenemnda. Fylkeskommunen avgjer kven som kan annullere kompetanseprøva. Lærlingen, lærekandidaten eller praksiskandidaten skal ha høve til å uttale seg munnleg for den/dei som tek avgjerda, før det blir gjort enkeltvedtak om annullering av prøva. Lærlingen, lærekandidaten eller praksiskandidaten har likevel rett til å fullføre prøva. Enkeltvedtak om annullering av fag- og sveineprøve eller kompetanseprøve kan påklagast til fylkesmannen. Dersom fag-/sveineprøva eller kompetanseprøva blir annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, kan kandidaten gå opp til ny prøve tidlegast eit år etter den annullerte prøva. § 3-65 Bortvising frå fag-/sveineprøva og kompetanseprøva

Lærlingar, lærekandidatar og praksiskandidatar skal ikkje hindre eller forstyrre gjennomføringa av fag-/- sveineprøva eller kompetanseprøva. Dersom åtferda til ein kandidat er i strid med denne føresegna, kan kandidaten etter å ha blitt åtvara, visast bort. Leiaren av prøvenemnda avgjer spørsmålet om bortvising frå fag- og sveineprøva. Fylkeskommunen avgjer kven som kan vise bort kandidatar frå kompetanseprøva. Kandidaten skal ha høve til å uttale seg munnleg for den som tek avgjerda, før det blir gjortenkeltvedtak om bortvising.

Dersom ein kandidat får medhald i klage på bortvising, har han eller ho rett til ny fag-/sveineprøve eller kompetanseprøve, jf. § 3-61. § 3-66 Krav til fag- og sveinebrev

Fag- eller sveinebrev blir utferda som dokumentasjon for bestått fag- eller sveineprøve. Før fag- eller sveinebrev kan utferdast, må normalt alle relevante fag og eksamenar

vere bestått. I særskilde tilfelle kan fag- eller sveinebrev likevel utferdast til lærlingar og elevar sjølv

om dei ikkje har bestått i inntil to av fellesfaga, jf. § 3-50 andre ledd. Samtykke til slikt unntak kan bli gitt når:

a) lærlingen eller eleven har vore friteken for vurdering med karakter i faget eller faga i grunnskolen

b) lærlingen eller eleven har vore friteken for vurdering med karakter i faget eller faga i den vidaregåande skolen

c) lærlingen eller eleven har spesifikke lærevanskar, t.d. store lese- og skrivevanskar eller store matematikkvanskar.

Slike vanskar kan også vurderast etter at standpunktkarakteren er sett eller eksamen eller fagprøva er gjennomført. Før søknader om unntak kan behandlast, skal det liggje føre dokumentasjon som viser at vilkåra er oppfylte. Før søknader om unntak etter punkt c) kan bli behandla, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering frå den pedagogisk-psykologiske tenesta. Fylkeskommunen avgjer søknader om unntak i samsvar med vilkåra ovanfor. Vedtak kan tidlegast gjerast i samband med overgangen til læreforhold. Det kan ikkje bli gitt førehandstilsegn om unntak etter denne føresegna.

Praksiskandidatar er fritekne frå kravet til fellesfag for å få utferda fag- eller sveinebrev. I dei lærefaga der det er knytt offentleg nasjonal eller internasjonal sertifisering til eit

utferda fag- eller sveinebrev, kan ein ikkje gi fritak i strid med slike sertifiseringsføresegner. Dette gjeld både elevar, lærlingar og praksiskandidatar.





Side 35 av 146

Fylkeskommunen skal gjere bedriftene merksame på dei høva til unntak og fritak som en nemnde ovanfor, når det blir teikna kontrakt.

Fylkeskommunen er ansvarleg for utferding av fag- eller sveinebrev. § 3-67 Vitnemål og kompetansebevis

Det skal også utferdast vitnemål som dokumentasjon for bestått fagopplæring, jf. § 3-41. Vitnemålet kjem i tillegg til fag- eller sveinebrev.

Kompetansebevis blir utferda som dokumentasjon for vidaregåande opplæring når vilkåra for å få fag- eller sveinebrev eller vitnemål ikkje er oppfylte. Krava til kva kompetansebeviset skal vise, står i § 3-43.

Kven som er ansvarleg for å utferde vitnemål og kompetansebevis, er regulert i §§ 3-41 og 3-43.

6.1 Merknader til bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Generelle merknader til kapittel 3 Forslaget til endringer innebærer en stor omstrukturering i forhold til gjeldende forskrift kapittel 3 og 4. I forslaget er individvurdering for grunnskolen og videregående opplæring slått sammen til ett kapittel om individvurdering i grunnopplæringen. Dette innebærer at samtlige bestemmelser er satt i kursiv, noe som indikerer at det er noe nytt. Det vil være ulik grad av endringer i bestemmelsene sammenlignet med gjeldende forskrift kapittel 3 og 4. Det kan blant annet være at bestemmelsen nå utvider sitt virkeområde, har fått ny nummerering, eller at det er gjort store innholdsmessige endringer. Se merknader til enkeltbestemmelser nedenfor. Oppbygningen av det foreslåtte kapittel 3 er også noe annerledes enn gjeldende kapittel 3 og 4. Forslaget har følgende underkapitler: generelle føresegner, undervegsvurdering, sluttvurdering, fritak frå vurdering med karakter, eksamen og dokumentasjon. Kapitlet om generelle føresegner tilsvarer kapitlet om vurdering i gjeldende forskrift, men kapitlet er bygget ut slik at det er langt mer omfattende enn underkapitlet vurdering er i dag. I generelle føresegner er bestemmelser av mer overordnet karakter samlet. Videre er kapitlet strukturert slik at underveisvurdering og sluttvurdering har fått egne underkapitler. Dette er ikke egne kapitler i dag, men en del av underkapitlet vurdering. Det er laget egne underkapitler om underveisvurdering og sluttvurdering for å tydeliggjøre betydningen av disse, og dette innebærer at underveisvurdering og sluttvurdering gjøres til ordnende begreper i vurderingen. Vurdering med karakter og vurdering uten karakter tones ned som ordnende begreper. Deretter er reglene om fritak fra vurdering med karakter samlet i et eget underkapittel for å få en samlet fremstilling av disse reglene. Det er kun fritakene fra vurdering som er omtalt her, som kan påberopes (i kapittel 1 er fritak fra opplæringen regulert). For øvrig er det som før egne underkapitler om eksamen og dokumentasjon samt et underkapittel om fag-/svenneprøven og kompetanseprøven. I underkapitlet om eksamen er det bare gjort mindre endringer, det er noen flere endringer i underkapitlet om dokumentasjon. Siden kapitlet behandler hele grunnopplæringen, er det gjort noen grep for å tydeliggjøre om bestemmelsen gjelder for hele grunnopplæringen eller bare for deler av den. I de tilfellene hvor en bestemmelse kun gjelder for grunnskolen eller videregående opplæring, er dette synliggjort i overskriften ved at det er sagt eksplisitt at bestemmelsen kun gjelder for





Side 36 av 146

grunnskolen eller videregående opplæring. Dersom det i en bestemmelse er slik at et ledd kun gjelder for grunnskolen eller videregående opplæring er dette gjort på samme måten, det står da ”i grunnskolen” eller ”i videregående opplæring”. Dersom ingen av disse teknikkene er anvendt, gjelder bestemmelsen for både grunnskolen og videregående opplæring. Det er en rekke bestemmelser her som omhandler foreldrene. Skillet som er i gjeldende forskrift mellom foreldre og foresatte er ikke nødvendig, foreldrebegrepet er knyttet til den som har foreldreansvaret for barnet, og antas å dekke også foresatte. I opplæringsloven skilles det heller ikke mellom foreldre og foresatte. I dette kapitlet brukes begrepet foreldre slik at det dekker den/de som har foreldreansvaret, jf. barneloven § 30. Det skilles i barneloven eller opplæringsloven ikke mellom foreldre og foresatte, og denne begrepsbruken videreføres til kapitlet her. Merknad til kapitteloverskrift – Individvurdering i grunnskolen og videregåande opplæring Kapittel 3 har fått ny tittel. Dette har sammenheng med at kapitlet regulerer både grunnskolen og videregående opplæring. For å tydeliggjøre dette er både grunnskolen og videregående opplæring nevnt i tittelen. Videre er begrepet vurdering i tittelen erstattet med individvurdering. Kapitlet regulerer individvurdering spesifikt. Begrepsendringen har sammenheng med at vurdering er et begrep som favner videre enn den vurderingen som reguleres av kapittel 3. I begrepet vurdering er både elev- og lærlingvurdering, systemvurdering, skolebasert vurdering og individvurdering underkategorier. Flere av disse vurderingsbegrepene brukes i sammenheng med opplæringsvirksomhet. Eksempelvis regulerer forskrift til opplæringsloven § 2-1 ”skolebasert vurdering”, og det er ikke uvanlig å snakke om systembasert vurdering i skolen. For å få større grad av presisjon i tilknytning til den vurderingen som reguleres i kapittel 3, bør kapitteloverskriften avspeile dette. Dette kapitlet regulerer kun vurdering av enkeltindivider, og dette kommer fram av den nye tittelen. Begrepet individvurdering er valgt fordi det er mange ulike grupper som vurderes etter kapitlet: elever, lærlinger, lærekandidater, praksiskandidater og privatister. Eksempelvis vil begrepet elevvurdering ikke være dekkende her, siden dette bare vil dekke én gruppe. I Generelle føresegner Merknader til § 3-1 Retten til vurdering Paragraf 3-1 er en videreføring og tydeliggjøring av gjeldende §§ 3-1 og 4-1. Gjeldende forskrift §§ 3-1 annet ledd og 4-1 annet ledd er flyttet til andre bestemmelser. At det i vurderingen skal vektlegges å gi eleven god tilbakemelding og veiledning, er flyttet til § 3-2 i forslaget. Egenvurdering er skilt ut i en egen bestemmelse, se § 3-12. I § 3-1 første ledd første punktum slås det fast at elever i offentlig grunnskoleopplæring og elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring har rett til vurdering. Dette tilsvarer gjeldende forskrift §§ 3-1 første ledd og 4-1 første ledd. Forslaget går noe lenger enn gjeldende forskrift i å tydeliggjøre hva denne retten innebærer. Det er i § 3-1 første ledd annet punktum presisert at retten til vurdering innebærer en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæring. Dette innebærer at dersom eleven, lærlingen og lærekandidaten kun får sluttvurdering i form av standpunktkarakterer, er ikke elevens rett oppfylt. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal også ha underveisvurdering i løpet av opplæringsåret. Hva retten innebærer, er nærmere regulert i dette kapitlet. Det er i siste





Side 37 av 146

punktum slått fast at vurdering i skoler som er godkjent etter § 2-12, også skal følge bestemmelsene i kapittel 3. Dette er en videreføring av gjeldende rett, se gjeldende forskrift § 3-1 første ledd første punktum. I § 3-1 annet ledd avgrenses virkeområdet til kapittel 3. Reglene i kapittel 3 kommer ikke til anvendelse for de som mottar privat opplæring i hjemmet etter § 2-13. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 3-1 første ledd annet punktum. Elever som har mottatt privat opplæring i hjemmet, skal ikke ha vurdering etter dette kapitlet. Dette innebærer at når disse elevene søker om inntak til videregående opplæring, vil de ikke ha et vitnemål å vise til. Men elever som har mottatt lovlig hjemmeundervisning, har krav på at kommunen attesterer at grunnskolen er fullført. Ved inntak til videregående opplæring må de derfor vurderes individuelt jf. § 6-17 annet ledd. Det understrekes også at disse barna ikke kan ta eksamen i fag på 10. årstrinn som privatist for å få karakterer, det er ingen privatistordning i grunnskolen, se § 3-10. Paragraf 3-1 tredje ledd avgrenser også virkeområdet til kapittel 3. Kapitlet gjelder ikke for voksne som mottar opplæring særskilt organisert for voksne, etter opplæringsloven kapittel 4A. For disse vil det foreslåtte kapittel 4 gjelde. Dette gir en samlet fremstilling av reglene om individvurdering som gjelder for voksne. Dette er en endring sammenlignet med gjeldende forskrift kapittel 3 og 4, som har egne bestemmelser om voksne. Det understrekes at når det kommer til voksne og individvurdering, vil voksne som deltar i den ordinære opplæringen, skulle vurderes etter reglene i kapittel 3, det samme gjelder vurdering i forbindelse med opplæring i bedrift. Voksne som tar fag som privatist i videregående opplæring, reguleres i kapittel 3. Det er ikke noen forskjell mellom voksne som er privatister i videregående skole, og ungdom som er privatister. Voksne som tar fag i grunnskolen som privatist, er regulert i kapittel 4. I § 3-1 fjerde ledd er det tydeliggjort at det skal være kjent og tilgjengelig for eleven, lærlingen og lærekandidaten hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. For elever på trinn med karakterer innebærer dette blant annet at elevene skal bli gjort kjent med hva som skal til for å få de ulike karakterene. Dette er nytt i forskriften, men ligger implisitt i gjeldende bestemmelser, blant annet er det en forutsetning for at eleven kan vurdere eget arbeid. Kravet til at det skal være kjent og tilgjengelig, innbærer at det ikke er tilstrekkelig at det læreren eller instruktøren legger vekt på i vurderingen, er tilgjengelig for eleven, lærlingen og lærekandidaten, de skal faktisk også ha blitt gjort kjent med innholdet. Dette krever noe mer enn at dette ligger på Internett eller kan fås ved å spørre rektor eller lærer om den. Her vil skoleeier ha det overordnede ansvaret, men det er klart at læreren i praksis vil være den som sikrer at dette blir gjort. I § 3-1 femte ledd er skoleeiers ansvar presisert. Dette er for så vidt overflødig siden ansvaret allerede følger av opplæringsloven § 13-10 første ledd, men er tatt inn av pedagogiske grunner. Skoleeiers plikt vil være knyttet til alle sidene av vurderingen, ikke bare for eksempel standpunktkarakterer. Dette er en videreføring av §§ 3-1 tredje ledd og 4-1 tredje ledd i gjeldende forskrift. Merknader til § 3-2 Formålet med vurdering Paragraf 3-2 er ny. Bestemmelsene tar sikte på å beskrive formålet med henholdsvis vurdering i fag, underveisvurdering, sluttvurdering og vurdering i orden og åtferd4. Dette er gjort for å

4 Forskrift til opplæringsloven regulerer ”vurdering i orden og åtferd”. Åtferd vil på bokmål tilsvare oppførsel. I dette høringsbrevet vil vurderingen bli omtalt som oppførsel med mindre det siteres. Det er ikke noen substansiell forskjell mellom vurdering i åtferd (nynorsk) og vurdering i oppførsel (bokmål).





Side 38 av 146

tydeliggjøre at vurdering i fag og vurdering i orden og oppførsel har ulike formål, og at underveisvurdering og sluttvurdering har ulike siktemål. Det understrekes at underveisvurdering og sluttvurdering skal gjøres i forbindelse med både vurdering i fag og vurdering i orden og atferd. I denne bestemmelsen er underveisvurdering og sluttvurdering bare knyttet til vurdering i fag. I § 3-2 første ledd er formålet med vurdering i fag tydeliggjort. Vurdering i fag har et todelt formål, det skal bidra til læring, samtidig som det skal gi informasjon om måloppnåelse. Dette kommer til uttrykk i første punktum ved at det her sies at vurderingen i fag både skal ”fremje læring og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved slutten av opplæringa i fag”. Dette innebærer at både underveisvurdering og sluttvurdering er viktige for at formålet med vurdering skal kunne oppnås. Videre er det i § 3-2 første ledd annet punktum understreket at det i vurderingen skal legges vekt på å gi god tilbakemelding og veiledning til eleven, lærlingen og lærekandidaten. Ved at dette er inntatt i første ledd, gjelder dette for både underveisvurdering og sluttvurdering. Annet punktum tilsvarer §§ 3-1 annet ledd første punktum og 4-1 annet ledd første punktum. I § 3-2 annet ledd beskrives underveisvurdering. Dette tilsvarer gjeldende forskrift §§ 3-3 annet ledd og 4-4 annet ledd. Flyttingen av dette til en egen formålsbestemmelse er gjort for å tydeliggjøre formene for vurdering, og for å få mer fokus på helheten her. Underveisvurdering er knyttet til eleven, lærlingen og lærekandidatens læreprosess og har sammenheng med at vurdering skal brukes som et redskap for å hjelpe eleven, lærlingen og lærekandidaten videre i læreprosessen. Dette gjøres ved at vurderingen brukes av læreren for å tilpasse opplæringen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, og bidra til at hans/hennes kompetanse i faget økes. Ved at det i underveisvurderingen kan kartlegges hvor eleven, lærlingen og lærekandidaten befinner seg i forhold til kompetansemålene i læreplanen i fag, kan læreren ta tak i den enkeltes behov og forutsetninger for å utvikle denne. Sluttvurderingen beskrives i § 3-2 tredje ledd. Dette tilsvarer §§ 3-3 tredje ledd og 4-4 tredje ledd. Begrunnelsen for å flytte denne til formålsbestemmelsen er den samme som for å flytte beskrivelsen av underveisvurdering jf. forrige ledd. Sluttvurderingen skal gi informasjon om eleven, lærlingen eller lærekandidatens måloppnåelse ved avslutningen av opplæringen i faget. Det er altså slik at underveisvurderingen og sluttvurderingen har ulike siktemål/funksjoner i en vurderingsprosess, men det er viktig at disse ses i sammenheng med hverandre. Paragraf 3-2 fjerde ledd inneholder formålet med vurdering i orden og i oppførsel. Dette er nytt. Leddet er tatt inn for å tydeliggjøre hva som er hensikten med vurdering i orden og oppførsel. Det understrekes at det kun er elever som skal ha vurdering i orden og i oppførsel. I § 3-2 fjerde ledd fremgår det at vurdering i orden og i oppførsel har et tredelt formål. Det skal for det første bidra i elevens sosialiseringsprosess, for det andre skal disse vurderingene bidra til at elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø jf. opplæringsloven §§ 9a-1 og 9a-3 oppfylles. For det tredje skal vurdering i orden og i oppførsel gi informasjon om elevenes orden og oppførsel, det vil si uttrykke i hvilken grad eleven opptrer i samsvar med kravene som er fastsatt i ordensreglementet. Dette tydeliggjør at vurdering i orden og oppførsel er viktig, ikke bare for å gi informasjon om elevens orden og oppførsel, men også fordi vurderingen har et formål på lang sikt. Vurderingen skal bidra til at eleven lærer seg hvordan man skal opptre i et sosialt fellesskap, og får tilbakemeldinger fra skolen knyttet til dette. Her vil underveisvurdering uten karakter være viktig. Den viktige relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurdering er presisert i § 3-2 femte ledd. Dette innebærer ikke noe nytt sammenlignet med gjeldende forskrift, men er tatt inn for å vise viktigheten av at det jobbes systematisk med underveisvurdering i løpet av opplæringsåret, og at underveisvurderingen bidrar til å utvikle eleven, lærlingen og





Side 39 av 146

lærekandidatens kompetanse. Kunnskap om elevens faglige utvikling gjennom underveisvurdering gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakterer. Det understrekes at forholdet mellom underveisvurdering og sluttvurdering ikke er at sluttvurderingen skal være et matematisk gjennomsnitt av resultatene som er oppnådd i løpet av opplæringsåret. En viktig forskjell mellom underveisvurdering og sluttvurdering er at sluttvurderingen kan påklages, det kan ikke underveisvurderingen. Merknader til § 3-3- grunnlaget for vurdering i fag Det er to alternative forslag til § 3-3: forslag A og B. I forslagene er første ledd, annet ledd første punktum og tredje ledd like. Forskjellen mellom A og B er knyttet til grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving i videregående opplæring i annet ledd annet og tredje punktum. I begge forslagene er det slik at i grunnskolen skal elevens forutsetninger trekkes inn i grunnlaget for vurdering. I forslag A er det samme grunnlaget for vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring, her skal elevens forutsetninger trekkes inn i vurderingen. I forslag B er det et annet grunnlag for vurdering i faget kroppsøving i videregående opplæring enn i grunnskolen, her skal ikke elevens forutsetninger trekkes inn i vurderingen i videregående opplæring. For mer om de to alternativene, se pkt. 4.3.7. Konsekvensene av de ulike alternativene er belyst under annet ledd annet og tredje punktum nedenfor. Paragraf 3-2 er i det vesentligste en videreføring av §§ 3-7 og 4-7. Det understrekes at dersom alternativ A velges, vil dette være nytt for videregående opplæring. I § 3-3 første ledd presiseres det at grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanene for fag slik disse er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, dette er som i gjeldende forskrift §§ 3-7 første punktum og 4-7 første ledd første punktum. I § 3-3 annet ledd er det utdypet hva som kan trekkes inn i vurderingen i fag. Dette innebærer heller ingen endringer sammenlignet med gjeldende forskrift. I vurderingen i fag er det eleven, lærlingen og lærekandidatens måloppnåelse i forhold til kompetansemålene i læreplanen i fag som skal vurderes. I denne vurderingen skal ikke forutsetningene til den enkelte trekkes inn, det har ingen betydning for vurderingen om eleven, lærlingen eller lærekandidaten har en eller annen form for lærevansker. Videre skal heller ikke fravær trekkes inn. Dersom eleven, lærlingen eller lærekandidaten har vært nok til stede for at vurdering kan gjøres, så skal dette gjøres. Vurderingen skal da gjøres på basis av dette grunnlaget, og det er ikke tillatt å sette en lavere karakter fordi eleven, lærlingen eller lærekandidaten har høyt fravær; dette er irrelevant. Videre skal heller ikke orden eller oppførsel trekkes inn i vurderingen i fag, det skal gjøres egne vurderinger i dette. Det er viktig at vurderingen i fag uttrykker nettopp måloppnåelsen i faget. Det er i bestemmelsen ikke sagt noe om innsats, men heller ikke innsats i faget skal trekkes inn i vurderingen i fag. Innsats er en vanskelig faktor å forholde seg til, dette skyldes at innsats er en nødvendig forutsetning for at vurdering i noen kompetansemål skal kunne gjøres. Dette gjelder eksempelvis for vurderingen av muntlige ferdigheter. Men dette betyr ikke at en elev som er mer aktiv enn andre, skal få en bedre karakter på dette grunnlaget. Dette innebærer ingen endringer sammenlignet med gjeldende rett. Den ”innsatsen” som vil være en nødvendig forutsetning, er det dessuten mer nærliggende å omtale som aktivitet, og det blir da enda tydeligere at dette ikke skal trekkes inn i vurderingen i faget. Alternativ A: Paragraf 3-3 annet ledd annet punktum inneholder et unntak fra hovedregelen om at elevens forutsetninger ikke skal trekkes inn i vurderingen i fag. Det foreslås her at i faget kroppsøving, både i grunnskolen og i videregående opplæring, skal det legges vekt på både elevens





Side 40 av 146

kompetanse og forutsetninger. Dette innebærer at elevens fysiske forutsetninger kan trekkes inn når elevens måloppnåelse i forhold til kompetansemålene i læreplanen i fag skal vurderes. Grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving blir med alternativ A likt for grunnskolen og videregående opplæring. En konsekvens av at elevens forutsetninger kan trekkes inn i vurdering i faget kroppsøving, er at fritak for vurdering i den praktiske delen av kroppsøving faller bort. Dette vil ikke lenger være nødvendig. Dette er en videreføring av gjeldende rett for grunnskolens del, se § 3-7 fjerde punktum. For videregående opplæring innebærer dette en endring i grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving, se § 4-7 hvor det ikke er et unntak for faget kroppsøving knyttet til dette. Bakgrunnen for denne endringen er at det allerede i dag fremgår av læreplanen i kroppsøving at faget har formål utover de rent fysiske prestasjonene. Det er viktig at barn og unge er i fysisk aktivitet og bevegelse. Alternativ B: Paragraf 3-3 annet ledd annet og tredje punktum viderefører gjeldende rett. Grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving i henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring er her ulike. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift §§ 3-7 og 4-7. I grunnskolen skal elevens forutsetninger og kompetanse trekkes inn i grunnlaget for vurdering, for nærmere om hva dette innebærer, se alternativ A over. I videregående opplæring skal ikke elevens forutsetninger trekkes inn i grunnlaget for vurdering. Kroppsøving er et fag på linje med andre fag. Det skal ikke være ulike vurderingsgrunnlag i ulike fag, og det er sånn sett ikke noen forskjell på grunnlaget for vurdering i for eksempel matematikk og kroppsøving. Dersom elevens forutsetninger trekkes inn i vurderingen her, vil dette ikke være en vurdering i samsvar med bestemmelsen, og vurderingen vil kunne påklages. Elevens forutsetninger er utenforliggende hensyn i denne vurderingen. I videregående opplæring skal det dermed i vurderingen kun legges vekt på elevens grad av måloppnåelse i forhold til kompetansemålene i læreplanen for kroppsøving. Grunnlaget for vurdering skal være likt i alle fag. Det vises til § 3-22 som åpner for fritak fra vurdering med karakter i den praktiske delen av faget kroppsøving i videregående opplæring. I § 3-3 tredje ledd er lærerens plikt til å skaffe tilstrekkelig grunnlag for vurdering tatt inn. Dette er en tydeliggjøring av noe som antas å være gjeldende rett. Dersom læreren er i tvil om han/hun har grunnlag for å vurdere elevens kompetanse, skal læreren strekke seg så langt som mulig for å skaffe seg grunnlag for å vurdere. Hvor omfattende lærerens plikt er, er det vanskelig å si noe generelt om. Dette vil måtte vurderes konkret i det aktuelle tilfellet, men det må være tydelig at læreren har lagt til rette slik at eleven har mulighet til å delta i vurderingssituasjoner som gir mulighet til å få grunnlag for vurdering. Læreren må anstrenge seg litt ekstra for å skaffe et vurderingsgrunnlag. Denne plikten for lærer gjelder også dersom det er fravær eller andre særlige grunner som gjør vurdering vanskelig. Samtidig understrekes det at særlig stort fravær kan føre til at det ikke finnes grunnlag for vurdering. Hvor langt lærerens plikt strekker seg, må i slike tilfeller avveies mot elevens bidrag. Dette vil være en konkret og skjønnsmessig vurdering. Merknader til § 3-4 Karakterar i fag Paragraf 3-4 er en videreføring av §§ 3-8 og 4-8. Med unntak av siste ledd som omtaler karakterskalaen for fag- og svenneprøven og kompetanseprøven, er innholdet uendret med unntak av noen mindre omformuleringer. I § 3-4 første ledd er det fastsatt at til og med 7. årstrinnet skal det bare brukes vurdering uten karakter. Det innebærer at det, som nå, ikke er tillatt å bruke vurdering med karakter på barnetrinnet. Barnetrinnet skal være karakterfritt. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 3-4 første ledd.





Side 41 av 146

I § 3-4 annet ledd fremgår det at når det fra 8. årstrinn skal vurderes med karakter, så skal det gis tallkarakterer på en skala fra 1 til 6. Det understrekes her at det bare skal brukes hele tallkarakterer, dette gjelder i alle deler av vurderingen. Det vil ikke være adgang til å bruke karakterer som 4+, 3/4, 3- eller liknende. Hvor klar karakteren er, må eventuelt tydeliggjøres gjennom beskrivelser av elevens kompetanse, altså ved vurdering uten karakter. Det vil her være viktig at vurdering med karakter og vurdering uten karakter, i underveisvurderingen ses i sammenheng, og at disse utgjør en helhet. For mer om dette, se underkapittel II Undervegsvurdering og bestemmelsene her. Paragraf 3-4 tredje ledd inneholder den ordinære karakterskalaen for opplæring i skole. Beskrivelsene her ble endret 1.8.2007, og det vises til beskrivelsene i høringen i forkant av endringen for nærmere om innholdet i disse. Paragraf 3-4 fjerde ledd er en videreføring av gjeldende forskrift § 4-8 annet ledd. Det fastsettes her at i videregående opplæring er fag bestått dersom eleven får karakteren 2 eller bedre. Denne karaktergrensen har betydning for kravet om at videregående opplæring må være bestått for at vitnemål skal utstedes. Videre er det fastsatt at Kunnskapsdepartementet kan bestemme en annen grense for bestått enn karakteren 2 i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I fjerde ledd er det fastsatt et unntak fra kravet om at eleven må ha karakteren 2 eller bedre for bestått i et fag. Her framgår det at dersom eleven er oppe til eksamen i et fag hvor han/hun har fått karakteren 1 i standpunktkarakter og får karakteren 2 eller bedre på eksamen, vil faget være å anse som bestått. Her ”smitter” eksamenskarakteren over på standpunktkarakteren, slik at eleven får bestått i et fag han/hun egentlig ikke har bestått. Det understrekes at denne regelen ikke gjelder for tverrfaglige eksamener. Paragraf 3-4 femte ledd har en opplistning av andre vurderingsuttrykk enn tallkarakterer. Det fremgår her at det i Læreplanverket for Kunnskapsløftet kan være brukt andre vurderingsuttrykk i enkelte fag. De andre vurderingsuttrykkene er uttømmende angitt i femte ledd. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 4-8. I § 3-4 sjette ledd er karakterskalaen for fag- og svenneprøven samt kompetanseprøven tatt inn. Dette er en videreføring av karakterskalaen som er plassert i § 4-54 i gjeldende forskrift. Det er ikke foreslått noen endringer i denne karakterskalaen eller innholdet i de ulike gradene. Merknader til § 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd Paragraf 3-5 utdyper grunnlag for vurdering i orden og i oppførsel. Bestemmelsen er ny, men viderefører og tydeliggjør en del av innholdet i §§ 3-9 og 4-9. Det øvrige innholdet i disse bestemmelsene er plassert i §§ 3-6, 3-15 og 3-19. Det understrekes at det kun er elever som skal ha vurdering i orden og i oppførsel. Det skal som i gjeldende forskrift gis en karakter i orden og en karakter i oppførsel (åtferd). Utdanningsdirektoratet har fått innspill om at beskrivelsene av karakterene i orden og oppførsel gjør det vanskelig å trekke grensen mellom disse karakterene. For å avhjelpe dette noe er det forsøkt å tydeliggjøre innholdet i karakteren i orden og i oppførsel. Imidlertid er dette en vanskelig grense å trekke, og det er viktig at skolene selv ser nærmere på hvilke forhold som faller inn under orden, og hvilke som faller inn under oppførsel. I § 3-5 første ledd er det presisert at grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel er i hvilken grad eleven opptrer i tråd med skolens ordensreglement. Dette er i dag regulert i § 3-9 annet og fjerde ledd. Endringen her er gjort for å fremheve ordensreglementets betydning. Ordensreglementet må brukes som grunnlag for vurdering, det vil ikke være adgang til å vurdere orden eller oppførsel ut fra andre vurderingsgrunnlag enn dette. I ordensreglementet





Side 42 av 146

skal det jf. opplæringsloven §§ 2-9 og 3-7 være regulert hva som er akseptabel oppførsel og ikke. Det er avvik fra dette som kan føre til at karakteren i orden og/eller oppførsel settes ned. Dette betyr at det er viktig at ordensreglementet er utformet på en slik måte at det kan danne grunnlag for denne vurderingen på samme måte som kompetansemålene i fag er grunnlaget for vurdering i fag. Hva som kan trekkes inn i vurdering av henholdsvis orden og oppførsel, er fastsatt i § 3-5 annet og tredje ledd. Det er viktig at angivelsene av orden og oppførsel holdes opp mot ordensreglementet og reguleringene her. Første ledd må tolkes inn i bestemmelsens øvrige ledd, og det er ikke mulig å trekke inn noe i vurdering i annet eller tredje ledd som ikke er innenfor rammene som er fastsatt i ordensreglementet. I § 3-5 annet ledd er det presisert nærmere hva grunnlaget for vurdering av elevens oppførsel er knyttet til. Vurderingen av elevens oppførsel skal se på hvordan eleven oppfører seg mot andre i skolesamfunnet, eksempelvis medelever, lærere og andre ansatte. Her vil det blant annet kunne trekkes inn om eleven tar hensyn til andre elever og viser dem respekt. Dette innebærer at mobbing, trakassering, sjenerende oppførsel, bråk i opplæringen, ikke rette seg etter lærerens henstillinger, eller opptre i strid med god folkeskikk vil kunne få betydning for karakteren i oppførsel. Dette vil kunne trekkes inn i vurderingen av oppførsel. Det understrekes videre at vurderingen i oppførsel ikke bare er knyttet til det som skjer i opplæringen, men også det som skjer utenfor. Dette må tolkes på samme måte som ordensreglementets virkeområde, og betyr at blant annet det som skjer i timene, i friminuttene, på vei til og fra skolen, arrangement i skolens regi herunder skoleturer vil kunne trekkes inn i vurderingen. Vurderingsnormen her vil være om dette har direkte sammenheng med skolens virksomhet. I § 3-5 tredje ledd er grunnlaget for vurdering i orden presisert. Her fremgår det at vurderingen i orden er knyttet til om eleven stiller forberedt til opplæringen, og hvordan elevens arbeidsvaner og arbeidsinnsats er. Denne vurderingen vil i mindre grad ha sammenheng med hvordan eleven oppfører seg mot andre, her er det sammenhengen med opplæringen og gjennomføringen av denne som er det vesentlige. Her vil momenter som kan ha betydning, være om eleven er forberedt til opplæringen, har med seg de nødvendige læremidlene, strøm på pc, gjort lekser og annet arbeid som må gjøres, er punktlig og andre faktorer som kan ha betydning for elevens deltakelse i opplæringen. Det er understreket i § 3-5 fjerde ledd at vurderingen av orden og oppførsel skal holdes adskilt fra vurderingen i fag. Det er viktig at vurderingen i henholdsvis fag og orden og oppførsel avspeiler det de er ment å gi informasjon om. Det er også viktig at skolene bruker vurderingene i orden og oppførsel til å signalisere hvordan elevens orden eller oppførsel er. Dersom elevens orden eller oppførsel trekkes inn i vurderingen i fag ved fastsetting av standpunktkarakter, vil eleven kunne klage på grunnlaget for fastsettingen av denne. Paragrafen 3-5 femte ledd fastsetter at ved fastsettingen av karakterene i orden og oppførsel skal elevens forutsetninger trekkes inn. Det understrekes at grunnlaget for vurdering er likt for alle elever. Imidlertid vil dette grunnlaget i praksis gjelde for elever som av en eller annen grunn har vanskelig for å innrette seg etter skolens regler. Dette kan eksempelvis være elever med ADHD. Leddet her innebærer at vurderingen av karakteren i for eksempel oppførsel skal være i hvilken grad eleven opptrer i samsvar med ordensreglementet, men når det skal avgjøres hva som skal til for at eleven skal få karakteren God, skal det tas hensyn til elevens forutsetninger og hva som vil være god oppførsel for vedkommende. Dette innebærer at elever som etter en mer objektiv vurdering, kun basert på ordensreglementet, aldri ville kunne fått karakteren God, likevel kan få det fordi elevens oppførsel vurdert ut fra elevens forutsetninger er god. Det understrekes at dette er en videreføring av gjeldende rett, og at det ikke innebærer noe nytt.





Side 43 av 146

Det er videre utdypet i § 3-5 femte ledd at det ”til vanleg” ikke skal legges avgjørende vekt på enkelthendelser. Enkelthendelser vil bare ha betydning dersom de er særlig grove eller klanderverdige. Det skal mye til før en enkelthendelse fører til at karakteren i orden eller oppførsel settes ned. I denne forbindelse minnes det også om at sanksjonering av enkelthendelser til vanlig vil skje ved å bruke et av tiltakene som er skissert i ordensreglementet. Karakteren i oppførsel (det er denne som er mest aktuell) bør avspeile elevens oppførsel over en lengre tid, og skal være basert på et bredere grunnlag enn en enkelthendelse. Det understrekes videre at stort fravær kan ha betydning for karakteren i både orden og oppførsel. Merknad til § 3-6 Karakterar i orden og åtferd Paragraf 3-6 er en videreføring av §§ 3-9 første ledd og 4-9 første ledd og fastsetter innholdet i karakterskalaen i orden og i oppførsel. Det er i § 3-6 første ledd understreket at i grunnskolen skal det til og med 7. årstrinn ikke gis vurdering med karakter. Disse skal kun ha vurdering uten karakter i orden og i oppførsel. I § 3-6 annet ledd fremgår karakterskalaen som skal brukes på elever fra 8. årstrinn. Karakterskalaen er som i gjeldende forskrift. Det understrekes at utgangspunktet for vurderingen med karakter i orden og i oppførsel er at eleven skal ha karakteren God. I vurderingen av om eleven skal ha en annen karakter er det grunnlaget for vurdering slik det trekkes opp i § 3-5, som vil avgjøre dette. Merknad til § 3-7 Varsling Bestemmelsen er en videreføring og opprydning av gjeldende forskrift §§ 3-10 og 4-10. Bestemmelsen inneholder krav til skoleeier og beskriver i hvilke tilfeller eleven og eventuelt foreldrene skal varsles i forhold til vurdering og manglende grunnlag for dette. Det understrekes at i begge tilfeller skal varslet gis skriftlig. Det vil ikke være tilstrekkelig at varslet gis muntlig til eleven. Dersom dette er gjort, vil det foreligge en formell feil. Bestemmelsen kommenteres bare kort nedenfor siden det ikke er noe nytt her. § 3-7 første ledd omtaler kravene til varsling knyttet til vurdering i fag. Det fremgår her at dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag, skal eleven og foreldrene varsles. Det er videre understreket at årsaken til at grunnlag mangler, blant annet kan være stort fravær eller andre særlige grunner. Årsaken til det manglende grunnlaget vil ikke ha noen betydning. Det understrekes at det ikke er fraværet i seg selv som kan føre til at karakter ikke fastsettes, men at fraværet gjør det vanskelig for læreren å vurdere elevens kompetanse. I § 3-7 annet ledd er det også stilt krav knyttet til standpunktkarakterene i orden og oppførsel. Her fremgår det at dersom det er fare for at eleven kan få en annen karakter enn God, så skal eleven og eventuelt foreldrene varsles. Det er et unntak fra denne varslingsregelen. Det er fastsatt i § 3-5 femte ledd at enkelthendelser som er særlig klanderverdige eller grove, kan føre til at karakteren kan settes ned. I disse tilfellene vil det ikke være en ”fare” for at karakteren settes ned, standpunktkarakterer settes da ned. I disse tilfellene vil hensikten med å gi et varsel, nemlig at eleven skal ha mulighet til å forbedre karakteren, ikke være reell. Det vil derfor ikke være nødvendig å gi et varsel etter denne bestemmelsen. Men det understrekes at eleven må underrettes om at standpunktkarakteren settes ned også i disse tilfellene. Paragraf 3-7 tredje ledd krever at varsel etter første eller annet ledd gis uten ugrunnet opphold. Dette innebærer at med en gang læreren er i tvil om det er grunnlag for vurdering,





Side 44 av 146

eller det er fare for at standpunktkarakteren blir Nokså godt eller Lite godt, skal eleven og foreldrene varsles. Hensikten med varslet er at eleven skal kunne rette opp problemet. For at dette skal være mulig, er det viktig at varsles gis så tidlig som mulig. Dette er i tråd med forvaltningsloven. Paragraf 3-7 fjerde ledd slår fast at for elever som fyller 18 år, så skal ikke foreldrene varsles. Disse elevene er myndige. Her er det kun eleven som skal varsles, dette vil gjelde for en del elever på slutten av Vg2 og elever på Vg3. Merknader til § 3-8 Dialog om anna utvikling Bestemmelsen er en videreføring av §§ 3-4a og 4-5a i gjeldende forskrift. Det er ikke gjort endringer i bestemmelsen; denne bestemmelsen var ny i 2007. Det understrekes at dette bare gjelder for elever. Paragraf 3-10 slår fast at læreren skal ha dialog med eleven om utviklingen sett i forhold til opplæringsloven § 1-2, generell del og prinsipp for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Generell del utdyper opplæringsloven § 1-2, angir overordnede mål og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnopplæringen.5 Å realisere de overordnede målene med opplæringen er et felles anliggende for alle i skolesamfunnet. Bestemmelsen gir eleven en rett til å gi og få tilbakemeldinger på hvordan han eller hun utvikler seg i forhold til de overordnede målene med opplæringen, og hvordan elev, lærer og skole kan bidra til et læringsmiljø hvor Læreplanverkets generelle del og prinsipp for opplæringen jobbes mot og realiseres. Paragraf 3-8 gir også eleven en rett til å gi tilbakemelding til læreren og skolen om hvordan det legges til rette for utvikling, og hvordan læreren bidrar til dette. Det understrekes at det er forskjeller på dialog om annen utvikling og vurdering i fag og orden og oppførsel. Merknader til § 3-9 Kontakt med heimen i grunnskolen Bestemmelsen er en videreføring av § 3-2 i gjeldende forskrift. Denne gjelder kun for grunnskolen. Det er kun gjort mindre endringer i bestemmelsen. Opplæringsloven § 1-2 slår fast at det skal være samarbeid mellom hjem og skole. Kontakten med hjemmet som denne paragrafen regulerer, er en viktig del av dette. Paragraf 3-9 første ledd slår fast at det skal være kontakt med foreldrene. Det er presisert i forslaget at denne kontakten skal holdes gjennom hele opplæringsåret. Presiseringen er ny. Dette innebærer at det ikke vil være tilstrekkelig at de eneste gangene det er kontakt mellom skolen og foreldrene, er i samtalene som skisseres i annet ledd. Det er skolen som har ansvaret for denne kontakten, men bestemmelsen sier ikke noe nærmere om hvordan dette skal skje. Dette er det skolen som avgjør. Det understrekes også at det vil finnes en grense for hvor omfattende kontakt skolene kan pålegges å ha med foreldrene. Kontakten mellom hjem og skole er viktig for at foreldrene skal ha mulighet til å følge opp elevens faglige og sosiale utvikling. Paragraf 3-9 annet ledd regulerer foreldresamtalene. Her pålegges kontaktlæreren til eleven å avholde minst to foreldresamtaler i løpet av et opplæringsår. Disse samtalene skal være planlagte og strukturerte, og skal omhandle for det første hvordan eleven arbeider daglig, og for det andre gjøre greie for hvordan eleven står i forhold til kompetansemålene i læreplanene for fag. Videre skal også samtalene omhandle elevens utvikling i lys av opplæringsloven § 1-2 og generell del og prinsipp for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette

5 Læreplanverket for Kunnskapsløftet s. 9.





Side 45 av 146

innebærer at foreldresamtalen skal bestå av ulike elementer. Det kreves også i annet ledd at samtalen skal klarlegge hvordan eleven, skolen og foreldrene kan samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling. Dette innebærer at de i samtalen skal drøfte hvordan foreldrene kan bidra og hjelpe eleven med skolearbeidet. Dette er en endring av resultatet av samtalen sammenlignet med § 3-2 annet ledd fjerde punktum. Bakgrunnen for dette er en intensjon om å involvere foreldrene i større grad i elevens læringsarbeid. I annet ledd siste punktum gis eleven rett til å delta på samtalene fra fylte 12 år. Dette betyr at etter at eleven har fylt 12 år, kan verken foreldrene eller læreren nekte eleven å delta på samtalen. Dette har sammenheng med barns rett til å bli hørt. Det understrekes at det ikke er et forbud mot at barn under 12 år deltar på samtalen, dette vil det være adgang til dersom skolen eller foreldrene mener det er hensiktsmessig. Den andre parten vil kunne nekte dette. Paragraf 3-9 tredje ledd omtaler bruk av skriftlig melding mellom hjem og skole. Dette er en videreføring av § 3-2 siste ledd. Her er det fastsatt at når skole eller hjem mener det er formålstjenlig, så kan skriftlig melding brukes. Bestemmelsen nevner et tilfelle hvor skolen skal gi skriftlig melding, nemlig når foreldrene ikke møter til samtale. Det er ikke sagt noe nærmere om hva denne meldingen skal inneholde, dette kan skoleeier avgjøre. For øvrig er det ingen krav til når skriftlig melding skal gis. Her må skole og foreldre vurdere når denne kommunikasjonsformen er hensiktsmessig. Det er i noen bestemmelser i kapitlet her fastsatt at skriftlig melding skal brukes, eksempelvis i § 3-7 om varsling. Merknader til § 3-10 Privatistar Bestemmelsen er ny. Paragraf 3-10 samler de generelle reglene som er knyttet til privatister i én bestemmelse. Det understrekes at første til fjerde ledd kun gjelder for videregående opplæring, mens siste ledd regulerer privatister og grunnskolen. Paragraf 3-10 første ledd inneholder en definisjon av hvem som er privatist. Denne definisjonen er hentet fra § 6-2. Det bemerkes at en privatist forstås i lys av elevbegrepet. En privatist er en person som har meldt seg opp til eksamen i ett eller flere fag, uten å være elev i dette eller de fagene. Privatiststatusen får betydning for hvilke regler i kapittel 3 som kommer til anvendelse. En privatist skal blant annet ikke ha underveisvurdering eller standpunktkarakter. I § 3-10 annet ledd er det fastsatt at privatister går opp til eksamen i fag de ønsker å dokumentere kompetanse i. Dette tilsvarer gjeldende forskrift § 4-14, og det er ingen endringer i forhold til dette. Det er privatisten selv som må avgjøre hvilke fag dette er, og melde seg til eksamen i faget/fagene. Eksamensformen for privatister er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og det er de samme kompetansemålene som gjelder for privatister og elever. Paragraf 3-10 tredje ledd fastsetter at det skal være tilgjengelig for privatisten hva som vektlegges i vurderingen av hans/hennes kompetanse. Dette er nytt i forskriften. Formuleringen tilsvarer § 3-1 fjerde ledd, med det unntaket at det ikke er et krav om at det skal være gjort kjent for privatisten hva som vektlegges i vurderingen av kompetansen. Tilgjengelig betyr at det skal være mulig for privatisten å få tilgang til hva som blir vektlagt, eller hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene til eksamen. Dette kan gjøres på ulike måter, formuleringen her stiller ikke noen krav til hvordan. I tillegg til dette minnes det om at eksamenskarakterene privatisten får, kan påklages etter § 5-1, og at privatisten etter § 5-7 jf. § 5-2 kan kreve en begrunnelse for karakteren. Men dette er en rett som er knyttet til den konkrete eksamenskarakteren, retten etter § 3-10 er knyttet til at det skal være tilgjengelig for privatisten hvordan sensor vurderer kompetansen, ikke hvordan sensor har kommet frem til en enkelt karakter.





Side 46 av 146

Paragraf 3-10 fjerde ledd inneholder regelen om fag på høyeste nivå. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 4-13 første ledd. I enkelte fag er det slik at privatisten bare trenger å ta eksamen på det høyeste nivået for å få godskrevet faget på et lavere nivå. Det er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet hvilke fag dette gjelder. Eksempel på fag er kroppsøving og norsk. I norsk er det slik at dersom privatisten tar eksamen på Vg3, vil han/hun få godskrevet faget på Vg1 og Vg2. Paragrafen 3-10 femte ledd understreker at det ikke er mulig for barn og ungdom å ta fag i grunnskolen som privatist. Dette er som i dag, men er nå formulert eksplisitt. Det er ingen privatistordning for barn og ungdom i grunnskolen. II Undervegsvurdering Merknad til § 3-11 Undervegsvurdering Paragraf 3-11 er en styrking av underveisvurdering sammenlignet med gjeldende forskrift. Underveisvurdering løftes her frem som et av de sentrale begrepene i forslag til nytt kapittel 3. Dette forsterker i stor grad underveisvurdering sammenlignet med behandlingen i gjeldende forskrift, se §§ 3-3 og 4-4. Paragraf 3-11 første ledd omhandler siktemålet med underveisvurdering. Paragraf 3-11 første ledd første punktum tilsvarer formuleringen i § 3-3 annet ledd. Det understrekes her at underveisvurdering er et redskap som skal bidra til vurdering for læring. Det oppstilles i § 3-11 annet ledd siste punktum et krav om at underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk. Dette innebærer at underveisvurderingen skal være som en rød tråd gjennom hele opplæringsløpet. Lærerne må sørge for at elevene, lærlingene og lærekandidatene får meldinger som kan bidra i læreprosessen slik som det skisseres i første punktum. Systematisk betyr at det må være planmessig. Det understrekes også at underveisvurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Det vil være overlatt til skoleeier/skolen eller læreren å avgjøre hvilken form underveisvurderingen skal ha, med mindre det er sagt noe eksplisitt om dette. Se også § 3-16 om kravet til dokumentering av underveisvurderingen. I § 3-11 annet ledd stilles det krav til hva underveisvurderingen skal inneholde. Det understrekes at dette ikke er et krav til hver eneste lille tilbakemelding som læreren gir, men et mer overordnet krav til underveisvurderingen som gis i løpet av opplæringsåret. Underveisvurderingen skal gis som meldinger til eleven, lærlingen og lærekandidaten. Disse meldingene skal inneholde to komponenter, for det første skal de beskrive mestring og gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten vurdert i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fag. For det andre skal meldingene være orientert mot det som skal læres, og gi veiledning om hvordan eleven, lærlingen og lærekandidaten kan øke kompetansen sin i faget. Begge deler er viktig for at underveisvurderingen skal være et redskap for læring. Det understrekes at dersom det i løpet av opplæringsåret ikke gis underveisvurdering som tar sikte på faglig utvikling, er ikke eleven, lærlingen og lærekandidatens rett til opplæring oppfylt, jf. § 3-1. Paragraf 3-11 tredje ledd gir eleven, lærlingen og lærekandidaten rett til en samtale med læreren eller instruktøren én gang per halvår. I disse samtalene skal eleven, lærlingen eller lærekandidatens utvikling i forhold til kompetansemålene i faget drøftes. Kravet til samtale i leddet her gjelder for hele grunnopplæringen – fra 1. årstrinn til Vg3. En hensikt med disse samtalene er å gi eleven, lærlingen og lærekandidaten et mer aktivt forhold til egen læring. For videregående opplæring er dette ikke noe nytt, dette er i regulert i gjeldende forskrift § 4-





Side 47 av 146

5 annet ledd. Men kravet er nytt for grunnskolen. Kravet er i samsvar med en praksis som mange skoler allerede har i dag. Det oppstilles ikke noe krav i bestemmelsen til samtalens lengde eller form, dette vil være overlatt til det lokale handlingsrommet. Det vil være mulig å kombinere samtalen med eksempelvis samtalen med foreldrene i grunnskolen. Paragraf 3-11 fjerde ledd har sammenheng med elevens rett til spesialundervisning jf. opplæringsloven § 5-1 og undervisningspersonalets varslingsplikt dersom en elev etter deres vurdering trenger spesialundervisning. Koblingen mellom varlingsplikten etter § 5-4 og bestemmelsene i forskriften om vurdering er ny. Imidlertid må det presiseres at det ikke følger noe mer av fjerde ledd enn det som allerede følger av opplæringsloven §§ 5-1 og 5-4, men dette er inntatt fordi det regnes som så viktig å koble vurderingen av om eleven trenger spesialundervisning, til den systematiske og kontinuerlige underveisvurderingen som læreren gjør. Det er ofte i forbindelse med underveisvurderingen at de første tegnene på at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kommer til syne. Paragraf 3-11 femte ledd omhandler underveisvurdering for lærekandidater og elever med individuell opplæringsplan. Disse skal ha underveisvurdering og veiledning som står i forhold til innholdet i den individuelle opplæringsplanen. Dette er en videreføring av gjeldende rett og kommenteres ikke ytterligere. Merknader til § 3-12 Eigenvurdering Bestemmelsen er ny. Det finnes også i gjeldende forskrift en formulering om elevens egenvurdering, dette er inntatt som en del av vurdering uten karakter i fag i §§ 3-4 tredje ledd og 4-5 tredje ledd. Egenvurdering gjøres til en egen bestemmelse for å signalisere viktigheten av at elevene blir gitt denne muligheten til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling. Eleven er en viktig ressurs i vurderingsarbeidet og skal involveres i dette. Det er i første punktum tydeliggjort at eleven, lærlingen og lærekandidatens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Egenvurderingen vil være knyttet til eleven, lærlingen eller lærekandidatens eget arbeid, egen kompetanse og faglige utvikling. Egenvurderingen vil være viktig for at den lærende skal få et mer bevisst forhold til blant annet egen faglig utvikling og hva som vektlegges i vurderingen. Disse metarefleksjonene kan øke læringsutbytte. Egenvurderingen kan også være en ressurs for læreren i opplæringen. Det er derfor viktig at læreren legger til rette for at eleven, lærlingen og lærekandidaten kan bidra aktivt i dette, men det er også viktig at eleven, lærlingen og lærekandidaten selv er aktiv og bidrar her. At elevene skal bidra i egenvurderingen, kan utledes av elevens aktivitetsplikt slik den følger av opplæringsloven §§ 2-3 og 3-4. Merknader til § 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevar Bestemmelsen er ny. Her innføres det et nytt begrep, halvårsvurdering. Dette begrepet skal erstatte terminkarakter. Halvårsvurdering er en form for underveisvurdering. Halvårsvurdering erstatter terminkarakter som begrep for å tydeliggjøre at den halvårlige vurderingen elevene skal ha (i gjeldende forskrift terminkarakter), omfatter mer enn en karakter. Halvårsvurdering ivaretar bedre hensikten med underveisvurdering. Det gamle terminkarakterbegrepet inneholdt også dette, men det noe misvisende begrepet førte til at fokuset på vurdering uten karakter ble tonet ned. Ved å endre begrepet vil det bli tydeligere at vurderingen skal inneholder en beskrivelse av hva eleven mestrer (elevens kompetanse), og en veiledning (melding) for videre faglig utvikling. I tillegg skal det fra 8. årstrinn fastsettes en karakter.





Side 48 av 146

Paragraf 3-13 første ledd fastsetter hva halvårsvurdering i fag er. Her fastsettes det at halvårsvurderingen i fag er en del av underveisvurderingen. Halvårsvurderingen skal dekke to komponenter, den skal for det første beskrive kompetansen til eleven i faget, hvordan dette skal gjøres er nærmere redegjort for i paragrafen for øvrig. For det andre skal halvårsvurderingen bidra i elevens faglige utvikling, det er fastsatt i siste punktum i første ledd at halvårsvurderingen også skal gi veiledning om hvordan eleven kan bedre sin kompetanse i faget. Kravene som fremgår her, innebærer at en halvårsvurdering hvor eleven kun får en vurdering som utelukkende består av en karakter, ikke vil være i samsvar med § 3-13. I § 3-13 annet ledd fastsetter at det skal gis halvårsvurdering uten karakter i hele opplæringsløpet. Dette er nytt for 1.–7. årstrinn, her er det ikke i gjeldende forskrift krav til en halvårsvurdering. Dette har sammenheng med at det er terminkarakterer som skal gis hvert halvår nå, men disse gis ikke før fra 8. årstrinn. Ved å innføre halvårsvurdering uten karakter fra 1. årstrinn vil det kreve at det gis en systematisk tilbakemelding til eleven og foreldrene hvert halvår som er i samsvar med kravene i § 3-13 første ledd. Det understrekes at det også fra 8. årstrinn skal gis halvårsvurdering uten karakter. I § 3-13 tredje ledd er halvårsvurderingene fra 8. årstrinn regulert nærmere. Her fremgår det at halvårsvurderingen skal gis både med karakter og uten karakter. Det understrekes at halvårsvurderingen med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurdering. Det betyr at vurderingen må tilpasses opplæringen. Det innebærer at vurderingen må tilpasses hvor man er i opplæringen, i forhold til kompetansemål på henholdsvis 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og på hvert årstrinn i videregående opplæring. I § 3-13 fjerde og femte ledd er det regulert når i opplæringen det skal gjennomføres halvårsvurdering. Det vises her særlig til femte ledd siste punktum, dette er en endring sammenlignet med gjeldende forskrift. I videregående opplæring er det i dag slik at alle karakterer som settes ved avslutningen av opplæringen på Vg1, Vg2 og Vg3, er å regne som standpunktkarakterer, dette til tross for at flere av disse ikke skal føres på vitnemålet. Dette gjelder for flere av fellesfagene i videregående opplæring. Læreplanen for enkelte fag vil bli endret slik at karakterer på Vg1 og Vg2 som tidligere har vært standpunktkarakterer, blir halvårsvurdering med konsekvensene det har. Det er viktig at læreplanen i fag sjekkes opp i forhold til om karakteren som settes på slutten av opplæringsåret, er en standpunktkarakter eller en halvårsvurdering med karakter. I § 3-13 sjette ledd er rektors ansvar for at faglærer gjennomfører halvårsvurdering med og uten karakter tatt inn. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift. Merknad til § 3-14 Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedrift Bestemmelsen er ny. Denne tilsvarer elevers rett til halvårsvurdering uten karakter i fag jf. forslagets § 3-13. Bestemmelsen fastsetter at også lærlinger og lærekandidater som får opplæringen i bedrift, skal ha en halvårsvurdering uten karakter. Dette er en viktig del av underveisvurderingen som disse mottar. Det vil være læreren/instruktøren som skal gi denne halvårsvurderingen. Det understrekes at denne vurderingen er uten karakter, det vil si at det ikke skal gis karakter på dette. Halvårsvurderingen inneholder to komponenter, den skal for det første uttrykke kompetansen til lærlingen og lærekandidaten i forhold til læreplanen for fag. Videre skal den også veilede lærlingen og lærekandidaten om hvordan han/hun kan bedre kompetansen sin i faget. Halvårsvurderingen vil være viktig i lærlingen eller lærekandidatens læringsprosess og gir en status samtidig som den bidrar til faglig utvikling. Dette er et tiltak for å gi lærlingen





Side 49 av 146

eller lærekandidaten tettere oppfølging. Det er ikke noe i veien for at halvårsvurderingen gjøres sammen med lærlingsamtalen, det oppstilles heller ingen formkrav knyttet til hvordan halvårsvurderingen skal gjøres. Men det understrekes at det må kunne dokumenteres skriftlig at denne er gitt, dette følger av § 3-16 (se nedenfor). Merknad til § 3-15 Halvårsvurdering i orden og i åtferd Bestemmelsen er ny. Også når det gjelder vurdering i orden og i atferd er begrepet terminkarakter erstattet med halvårsvurdering med og uten karakter. Det understrekes at denne bestemmelsen må ses i nær sammenheng med § 3-5 som inneholder grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel. I § 3-15 første ledd er det fastsatt at halvårsvurderingen i orden og i oppførsel er en del av underveisvurderingen. Det er videre understreket at det skal gis halvårsvurdering uten karakter i orden og oppførsel i hele opplæringsløpet. Dette innebærer at kontaktlærer fra 1. årstrinn skal gi en halvårsvurdering knyttet til elevens orden og oppførsel. Halvårsvurderingen uten karakter skal skje på basis av grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel slik dette trekkes opp i § 3-5. Det er ikke sagt noe om hvorvidt halvårsvurderingen uten karakter skal være skriftlig eller muntlig, dette vil det være opp til skoleeier å avgjøre, men det understrekes at også her vil kravene til dokumentasjon i forslagets § 3-16 komme til anvendelse. Det skal kunne dokumenteres skriftlig at vurdering er gitt. Videre sier bestemmelsen heller ikke noe om hvem halvårsvurderingen skal fremsettes for, det vil være naturlig at denne halvårsvurderingen inkluderes i både samtalen med foreldrene i grunnskolen jf. § 3-8 og samtalen med eleven jf. § 3-11 tredje ledd. I § 3-15 annet ledd er det fastsatt når halvårsvurdering med karakter skal gis. For grunnskolen er det ingen endringer sammenlignet med gjeldende rett her. Det skal gis halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinn og ved slutten av opplæringsåret på 8. og 9. årstrinn. For videregående opplæring er det en endring sammenlignet med gjeldende rett, det er kun karakterene i orden og i oppførsel som settes ved avslutningen av Vg3, som er å regne som standpunktkarakterer. De øvrige karakterene som settes i videregående opplæring på V1 og Vg2 og midt i opplæringsåret på Vg3, er halvårsvurderinger. Denne endringen har sammenheng med at det kun er karakterer som skal føres på vitnemålet, som er å regne som standpunktkarakter, og dermed kun disse som skal regnes som enkeltvedtak og utløser klagerett etter § 5-1. Merknader til § 3-16 Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga Bestemmelsen er ny, men innebærer ikke en endring sammenlignet med gjeldende krav til dokumentering. Bestemmelsen her samler krav til dokumentering som i gjeldende forskrift har vært spredt i ulike bestemmelser. De mest sentral er kravet om at det skal dokumenteres at vurdering uten karakter er gitt jf. gjeldende forskrift §§ 3-4 og 4-5 og kravet til dokumentering av vurdering med karakter jf, §§ 3-5 og 4-6. Bestemmelsen i forslaget omhandler både krav til dokumentering av underveisvurdering med karakter og underveisvurdering uten karakter. Bestemmelsen innebærer ikke en endring i forhold til gjeldende rett, men en tydeliggjøring og presisering av kravet til dokumentering. Det understrekes at denne bestemmelsen omhandler dokumentering, ikke dokumentasjon. Dette har sammenheng med at begrepet dokumentasjon kun skal brukes knyttet til den dokumentasjonen som gis for gjennomført opplæring; vitnemål, kompetansebevis, fag- og svennebrev. Paragraf 3-16 første ledd omhandler kravet til dokumentering av halvårsvurdering med karakter. Her er det nedfelt et skriftlighetskrav. Elevene skal hvert halvår få dokumentert halvårsvurderingen med karakter i fag og i orden og oppførsel, samt fravær. Det er ikke lenger





Side 50 av 146

et krav om at dette gjøres på et karakterkort eller i en karakterbok. Skoleeier avgjør formen på dette, så lenge dette er skriftlig. Paragraf 3-16 annet ledd omhandler andre former for underveisvurdering enn halvårsvurdering med karakter og kravet til dokumentering av disse. Denne regelen bygger på kravet om at det skal kunne dokumenteres at vurdering uten karakter er gitt jf. gjeldende forskrift §§ 3-4 annet ledd siste punktum og 4-5 første ledd siste punktum. Her er det for det første et krav til at det skal kunne dokumenteres at underveisvurdering er gitt. Det oppstilles ikke ytterligere krav til hva dette innebærer. Dette må følgelig ses i sammenheng med annet punktum, som fastsetter at det er skoleeier som avgjør kravene til form, omfang og innhold. At dokumenteringen skal være skriftlig er heller ikke nytt sammenlignet med gjeldende rett. En tolkning av gjeldende §§ 3-4 og 4-5 og kravet til dokumentering her, innebærer i praksis også et krav til skriftlig dokumentering. Dette har sammenheng med at dokumenteringen av hensyn til etterprøvbarhet, reelt sett må være skriftlig. At skoleeier er pålagt ansvaret er også i samsvar med gjeldende rett, dette følger blant annet av opplæringsloven § 13-10. III Sluttvurdering Merknader til § 3-17 Sluttvurdering i fag Bestemmelsen er ny. Bestemmelsene regulerer hva en sluttvurdering er, og hvilke regler som gjelder for ulike former for sluttvurdering. Paragraf 3-17 første ledd inneholder en begrepsavklaring av sluttvurdering. Dette er en videreføring av §§ 3-3 tredje ledd og 4-4 tredje ledd, men koblingen til Læreplanverket er tydeliggjort. Det fremgår her at en sluttvurdering skal gi informasjon om måloppnåelsen til eleven, lærlingen eller lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen av faget jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det fremgår av § 3-2 hva som er formålet med sluttvurderinger i fag. Det fremgår av § 3-17 annet ledd at sluttvurdering i grunnskolen er standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Dette er en uttømmende angivelse. Paragraf 3-17 tredje ledd angir uttømmende hva som regnes som sluttvurdering i videregående opplæring. Her fremgår det at som sluttvurdering regnes: standpunktkarakterer, eksamenskarakterer, karakterer gitt til fag- og svenneprøven og kompetanseprøven. Paragraf 3-17 fjerde ledd fastsetter at sluttvurderinger er å regne som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten vil ha klagerett på hvert enkeltvedtak, dette følger av § 5-1. Det vil derfor være viktig å avklare hva som har status som en sluttvurdering. Til sammenligning er det ikke klageadgang på underveisvurderinger, eksempelvis halvårsvurdering med karakter. Se også forslag til ny § 5-1 nedenfor i pkt. 8. Paragraf 3-17 femte ledd viser til de særskilte bestemmelsene som er inntatt om eksamen, og særskilte bestemmelser for fag- og svenneprøven og kompetanseprøven. I §§ 3-24 til 3-36 er ulike sider ved eksamen nærmere regulert. Særskilte regler om fag-/svenneprøven og kompetanseprøven er inntatt i §§ 3-47 til 3-67. Når det skal avklares hvilke regler som gjelder for dette, må disse reglene trekkes inn. Paragraf 3-17 sjette ledd inneholder en særskilt regulering vedrørende sluttvurdering for elever som har individuell opplæringsplan etter opplæringsloven kapittel 5. Dette gjelder kun for elever i videregående opplæring. Leddet er nytt, men viderefører gjeldende rett. Dette er i





Side 51 av 146

gjeldende forskrift ikke eksplisitt regulert, men følger implisitt av reglene her. Det understrekes her at elever med individuell opplæringsplan skal vurderes i forhold til grunnlaget for vurdering i fag jf. § 3-3. Dette innebærer at også elever med individuell opplæringsplan skal vurderes etter alle kompetansemålene i læreplanen for faget. Det er ikke adgang til å gjøre en sluttvurdering basert på bare noen kompetansemål og elevens måloppnåelse knyttet til disse. For elever i grunnskolen vil det kunne gis fritak jf. § 3-20, det finnes ingen tilsvarende mulighet til å frita elever i videregående opplæring for vurdering. Dersom vurdering ikke kan gjøres på grunnlag av alle kompetansemålene, og dette fører til at det ikke er grunnlag for vurdering, så kan eleven ikke få standpunktkarakter i dette faget. Eleven skal i slike tilfeller få ført sin kompetanse på et kompetansebevis jf. § 3-44. Merknader til § 3-18 Standpunktkarakterar i fag Paragraf 3-18 er delvis ny. Denne samler regler som har vært plassert i ulike bestemmelser i gjeldende forskrift, blant annet §§ 3-5 og 4-6. Bestemmelsen regulerer kravene til standpunktkarakterer i fag. Definisjonen av en standpunktkarakter er endret her, dette får konsekvenser også for andre bestemmelser i dette kapitlet. Se særlig §§ 3-41 til 3-45. Paragraf 3-18 første ledd definerer hva en standpunktkarakter er. Her fremgår det at det er to vilkår for at en karakter skal være en standpunktkarakter. For det første må karakteren gis ved avslutningen av opplæringen i et fag jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og for det andre må karakteren skulle føres på vitnemålet til eleven, lærlingen eller lærekandidaten. Dette er en endring sammenlignet med gjeldende forskrift, det finnes nå flere karakterer som i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er gitt status som standpunktkarakter, men som ikke skal føres på vitnemålet. Dette gjelder for fellesfag i videregående opplæring som kroppsøving og norsk. I forslaget her innsnevres begrepet standpunktkarakter, dette vil få konsekvenser for læreplanen i enkelte fag som må endres slik at det kun er karakterer som er fastsatt ved avslutningen av opplæringen, og som kommer på vitnemålet, som omtales som standpunktkarakterer med de rettsvirkningene dette innebærer. Det må fremgå klart av Læreplanverket for Kunnskapsløftet hva som er en standpunktkarakter, og konsekvensen av at en læreplan for fag omtaler noe som standpunktkarakter, blir at denne skal føres på vitnemålet. Paragraf 3-18 annet ledd henger nært sammen med første ledd og avgrensningen av standpunktkarakterbegrepet. Leddet er egentlig overflødig, dette fremgår av § 3-18 første ledd. Dette er tatt inn av pedagogiske grunner fordi det er en stor endring sammenlignet med gjeldende rett her. I annet ledd er det fastsatt at i fellesfag der det bare er standpunktkarakteren som gis på høyeste nivå, som skal føres på vitnemålet, skal ikke karakterer som gis ved avslutningen av opplæringen på lavere nivå, ha status som standpunktkarakterer. Disse karakterene er halvårsvurderinger med karakter jf. § 3-13. Dette leddet vil etter en endring i vurderingsdelen i læreplanene for fag våren 2008 være overflødig, men er tatt inn av pedagogiske grunner. Det vil fremgå av læreplanen for fag hvilken status karakteren som gis ved avslutningen av den aktuelle læreplanen har. Paragraf 3-18 tredje ledd omhandler sentrale prinsipper knyttet til fastsettelsen av en standpunktkarakter og grunnlaget for denne. For det første er grunnlaget for vurdering fastsatt i § 3-3. Når faglærer skal vurdere elevens måloppnåelse, er det viktig at denne vurderingen gjøres på et så bredt grunnlag som mulig, dette skal vise elevens samlede kompetanse i faget. Det er derfor viktig at vurderingsgrunnlaget ikke bare avspeiler kompetansen i noen av kompetansemålene, siden dette vil uttrykke noe annet enn det en standpunktkarakter skal. For det andre skal eleven ha mulighet til å forbedre sin kompetanse i faget helt til standpunktkarakteren er fastsatt. Prosessen helt inntil standpunktkarakteren fastsettes, er en del av underveisvurderingen, og et grunnleggende prinsipp for underveisvurderingen er at det





Side 52 av 146

skal være mulig for eleven å utvikle sin kompetanse i faget. At eleven har fått for eksempel karakteren 4 til halvårsvurderingen rundt jul, betyr ikke at standpunktkarakteren må bli dette. Eleven skal ha mulighet til å forbedre sin kompetanse i faget helt inntil standpunktkarakteren fastsettes. Opplæringen og utviklingen det siste halve året kan ha betydning for måloppnåelsen til eleven og dermed standpunktkarakteren. Det tredje kravet som oppstilles for fastsettelsen av standpunktkarakteren, er knyttet til elevens rettssikkerhet. En standpunktkarakter er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2, noe som innebærer at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kommer til anvendelse så fremt ikke opplæringsloven har særregler om saksbehandling som fastsetter noe annet. Konsekvensen av at dette er et enkeltvedtak, er at eleven skal bli gjort kjent med hva det er lagt vekt på i fastsettelsen av han/hennes standpunktkarakter, dette har sammenheng med kravet om at et enkeltvedtak skal begrunnes. Det fremgår av forvaltningsloven § 24 at denne begrunnelsen skal gis samtidig med at enkeltvedtaket treffes. Denne begrunnelsen kan gis enten før standpunktkarakteren settes, noe som vil gi eleven en mulighet til å uttale seg om grunnlaget, eller den kan gis samtidig med at standpunktkarakteren fastsettes. Det minnes her også om at de som har klagerett etter §§ 5-1 og 5-2 innefor klagefristen, har rett til begrunnelse for karakteren. Dette er noe annet enn retten etter leddet her. Paragraf 3-18 fjerde ledd regulerer tidspunktet for fastsettelse av standpunktkarakter for fag med sentralt gitt eksamen på det aktuelle årstrinnet. Standpunktkarakterene skal i slike fag fastsettes senest dagen før fellessensurmøte. Dette er som i dag. Tidspunktet for fastsetting av standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen er regulert i § 3-18 femte ledd. Tidspunktet er her endret i forhold til gjeldende forskrift. I gjeldende §§ 3-5 sjette ledd og 4-6 sjette ledd er tidspunktet for fastsettelsen satt til senest dagen før kunngjøringen om lokalt trekkfag. Dette tidspunktet kan ligge 1–2 måneder før den faktiske gjennomføringen av lokalt gitt eksamen, og fører til at det kan være forholdsvis lang tid igjen av opplæringsåret. Tilbakemeldinger fra skoler tilsier at dette er problematisk. Elevene vet at standpunktkarakterene er fastsatt, og at eventuelle prøver og lignende ikke har noen innvirkning på standpunktkarakterer. Dette kan føre til at læringstrykket reduseres. For å motvirke dette foreslås tidspunktet for fastsettelse av standpunktkarakterene i fag med lokalt gitt eksamen å bli flyttet så langt mot slutten av opplæringsåret som mulig. Dette tidspunktet er senest dagen før gjennomføringen av første lokalt gitte eksamen. Ved å velge denne dagen vil standpunktkarakteren være fastsatt før eksamen, og eksamenskarakteren vil ikke kunne innvirke på standpunktkarakteren. Det understrekes her at dette tidspunktet vil gjelde for alle fag på et gitt årstrinn der det skal gjennomføres lokalt gitt eksamen, uavhengig av om eleven faktisk kom opp i dette faget. Det er ett tidspunkt for alle standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen for de ulike årstrinnene. Ved at tidspunktet er før gjennomføringen av første lokalt gitte eksamen ivaretas også elevens rettssikkerhet. For fag som det ikke skal gjennomføres lokalt gitt eller sentralt gitt eksamen i, vil tidspunktet for fastsettelse av standpunktkarakterer være innen opplæringsåret avsluttes. Standpunktkarakteren bør da settes så sent som mulig for at opplæringen og elevens prestasjoner kan ha en innvirkning på denne standpunktkarakteren så lenge som mulig. Dette vil være det samme som for halvårsvurdering med karakter, altså ved avslutningen av opplæringsåret. Her vil det ikke være noen mulighet for at eksamenskarakteren kan innvirke på standpunktkarakteren. Paragraf 3-18 sjette ledd regulerer rektors ansvar for å sørge for at faglærer setter standpunktkarakter, og at denne fastsettelsen følger reglene i kapitlet her. Her behandles også rektors ansvar dersom dette ikke er tilfellet. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift. Paragraf 3-18 sjette ledd siste punktum inneholder en regulering av konsekvensen av at det treffes enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikke skal gis for elever i grunnskolen, også i





Side 53 av 146

disse tilfellene må vilkårene i første og annet punktum være oppfylte. Her slås det fast at dersom det ikke er grunnlag for å fastsette standpunktkarakter, så skal det ikke føres karakter på vitnemålet. Det skal da føres en vitnemålsmerknad om at det ikke var grunnlag for vurdering. Regelen her er en endring av gjeldende rett. I gjeldende forskrift jf. § 3-12 er det fastsatt at siste terminkarakter da skal gjelde som standpunktkarakter. Dette er ikke en regel Utdanningsdirektoratet ønsker å videreføre. Hensikten med en standpunktkarakter er å uttrykke elevens måloppnåelse i faget ved avslutningen av opplæringen i faget, dersom man bruker en halvårsvurdering med karakter fra eksempelvis jul på 10. årstrinn, vil denne vurderingen ikke gi informasjon om elevens måloppnåelse på dette tidspunktet, men et annet. Dette vil således villede den som skal få informasjon om elevens faglige nivå. Regelen blir da lik for grunnskolen og videregående opplæring. Elever i grunnskolen som fullfører 10. årstrinn, vil ha rett til vitnemål selv om karakter ikke kan settes, og kan bruke dette i forhold til inntak til videregående opplæring. I § 3-18 syvende ledd behandles tilfellene hvor det ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakter. Første punktum pålegger rektor ansvaret for å fatte enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikke skal gis. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Et vilkår for at enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikke skal gis, er at varsel jf. § 3-7 må være gitt. Dersom varsel ikke er gitt, skal lærer sette standpunktkarakter i faget. Denne karakteren kan være 1 dersom elevens kompetanse i faget tilsvarer det karakteren 1 uttrykker. Dette er også en videreføring av gjeldende rett. Merknad til § 3-19 Standpunktkarakterar i orden og i åtferd Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen regulerer når standpunktkarakterer i orden og oppførsel skal fastsettes, og hvordan dette skal gjøres. Paragraf 3-19 første ledd fastsetter når standpunktkarakterer i orden og i oppførsel skal settes. I grunnskolen skal standpunktkarakter settes ved avslutningen av 10. årstrinn, dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 3-5 femte ledd. For videregående opplæring foreslås det en endring i gjeldende rett. Fastsettingen av standpunktkarakterer i orden og i oppførsel er regulert i gjeldende forskrift § 4-6. Det foreslås her at det kun er ved avslutningen av Vg3 at det gis standpunktkarakterer i orden og i oppførsel, dette har sammenheng med at det kun er disse som skal føres på vitnemålet. Det er i dag slik at det også føres standpunktkarakterer i orden og oppførsel ved avslutningen av Vg1 og Vg2, men disse skal ikke føres på vitnemålet. Siden disse ikke skal føres på vitnemålet, er de reelt sett ikke standpunktkarakterer, og bør endres til det de faktisk er; halvårsvurdering med karakter. Det at karakterene som settes i orden og i oppførsel ved avslutningen av Vg1 og Vg2, får status som halvårsvurdering med karakter, betyr at disse ikke er å regne som enkeltvedtak, og det vil ikke være klageadgang på disse etter kapittel 5. Paragraf 3-19 annet ledd inneholder reglene om hvordan standpunktkarakterer i orden og oppførsel skal fastsettes. Første punktum er en forenkling av gjeldende forskrift §§ 3-11 fjerde ledd og 4-9 syvende ledd. Her videreføres rektors ansvar for at standpunktkarakterene i orden og oppførsel fastsettes etter at det er avholdt et møte der elevens lærere er til stedet. Dette er for å sikre at grunnlaget for vurderingen av elevens orden og oppførsel blir bredest mulig. Paragraf 3-19 annet ledd siste punktum regulerer tidspunktet for fastsettingen av standpunktkarakterer i orden og i oppførsel. Dette er som i dag, etter at opplæringen er avsluttet. Med i vurderingen av standpunktkarakterene i orden og oppførsel vil også oppførsel på eksamen kunne være en del av grunnlaget for vurdering. Årsaken til dette er at også eksamen er en del av opplæringen, det vil derfor være viktig at standpunktkarakterene i orden og i oppførsel ikke fastsettes før etter at disse eksamenene er avholdt. Det minnes i denne forbindelse om at for elever vil skolens ordensreglement også gjelde på eksamen. Kravene i





Side 54 av 146

gjeldende forskrift om stemmegivning og føring av møteprotokoll er fjernet. Kravet til møteprotokoll er fjernet, og det er overlatt til skoleeier å ha et forsvarlig system for føring av karakterer. Hvordan skoleeier velger å dokumentere grunnlaget for standpunktkarakterer, vil være overlatt til det lokale handlingsrommet å avgjøre. Det minnes i denne forbindelse om kravet til dokumentasjon dersom eleven klager på en standpunktkarakter, jf. kapittel 5. IV Fritak frå vurdering Merknad til § 3-20 Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplan Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett. Det må i forbindelse med fritak for vurdering for elever skilles mellom elever i grunnskolen og elever i videregående opplæring. Paragraf 3-20 første ledd, annet og tredje ledd viderefører gjeldende forskrift § 3-6 for grunnskolen. Her gis foreldrene adgang til å avgjøre om eleven skal ha vurdering med karakter eller ikke i fag som dekkes av denne planen. Med individuell opplæringsplan menes det her slik plan som er regulert i opplæringsloven § 5-5. I gjeldende forskrift § 3-6 annet ledd gis rektor også adgang til å gi fritak fra vurdering med karakter i orden og oppførsel i særlige tilfeller etter søknad fra foreldrene. Denne regelen er ikke videreført. Dette har sammenheng med grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel jf. § 3-5. I § 3-5 fremgår det at elevens forutsetninger skal trekkes inn i vurderingen i orden og i oppførsel, dette gjør det mulig for skolen å fastsette disse karakterene på grunnlag av ikke bare en objektiv standard, men en mer subjektiv standard basert på denne elevens individuelle forutsetninger. Dette kan medføre at elever som ut fra en objektiv målestokk av oppførsel ikke ville fått karakteren God, kan få det når vurderingen gjøres ut fra dennes forutsetninger. Merknad til § 3-21 Fritak frå vurdering for minoritetsspråklige elevar i grunnskolen Bestemmelsen tilsvarer gjeldende forskrift § 3-5 siste ledd. Dette er nå gjort til en egen bestemmelse. Bestemmelsen regulerer fritak for vurdering med karakter for minoritetsspråklige elever første halvåret etter de er kommet til Norge, dersom dette er siste halvdelen av et opplæringsår. Bestemmelsen hjemler ikke rett til fritak utover det halvåret eleven starter opplæringen i Norge. Paragraf 3-21 første ledd angir vilkårene for at minoritetsspråklige elever skal kunne fritas for vurdering med karakter i fag. Begrepet minoritetsspråklige må forstås på samme måte som i opplæringsloven § 2-8. Det understrekes at minoritetsspråklige elever ikke skal fritas fra vurdering automatisk, foreldrene til eleven skal ha mulighet til å velge om de ønsker fritak. Dette innebærer at det er samme valgfriheten her som for foreldrene til elever med individuell opplæringsplan jf. § 3-20. Det er her viktig at skolen informerer foreldrene og eleven om muligheten for fritak fra vurdering. Fritaket vil ikke automatisk gjelde for alle fag, men de fagene hvor foreldrene ber om dette. Fritaket gjelder både for halvårsvurdering med karakter og for standpunktvurdering, dette innebærer at bestemmelsen gjelder for 8., 9. og 10. årstrinn. Det understrekes her at fritaket fra vurdering i denne bestemmelsen gjelder for vurdering med karakter, elever som får fritak etter denne bestemmelsen vil fortsatt ha krav på underveisvurdering uten karakter, herunder halvårsvurdering uten karakter. Det er viktig at dette gis.





Side 55 av 146

I § 3-21 annet ledd er skoleeiers informasjonsplikt inntatt. Dette er for å tydeliggjøre at skoleeier aktivt må informere foreldrene om muligheten for fritak for vurdering med karakter og konsekvensene av dette fritaket for eleven. Merknader til § 3-22 Fritak frå vurdering i skriftleg sidemål Bestemmelsen er i det vesentlige en videreføring av gjeldende rett. Bestemmelsen omhandler ulike grunnlag for at elever kan fritas fra vurdering i skriftlig sidemål. Skriftlig sidemål erstatter her begrepet norsk sidemål som brukes i gjeldende forskrift. Dette innebærer ingen realitetsendring. Bakgrunnen for endringen er at det kun er i faget norsk det er sidemål, så dette trenger ikke stå eksplisitt, mens det på den annen side er et behov for å tydeliggjøre at fritaket fra vurdering er knyttet til den skriftlige delen av faget. Det understrekes at et eventuelt fritak fra vurdering i skriftlig sidemål ikke gir eleven fritak fra å lese tekster på sidemål eller ha opplæring i språkhistorie eller norsk språkutvikling. Paragraf 3-22 første ledd har sammenheng med fritak fra opplæring i skriftlig sidemål jf. § 1-11. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift §§ 3-6 siste ledd første punktum og 4-11 tredje ledd. Bakgrunnen for dette fritaket er at dersom eleven ikke har fått opplæring i skriftlig sidemål, skal eleven ikke ha vurdering i dette. Paragraf 3-22 annet ledd er en videreføring av gjeldene forskrift §§ 3-6 siste ledd siste punktum for grunnskolen. Eleven må søke om dette. Regelen er ny for videregående opplæring. Paragraf 3-22 tredje ledd regulerer fritak fra vurdering i skriftlig sidemål for elever med enkeltvedtak og individuell opplæringsplan, jf. opplæringsloven kapittel 5. Dette er en videreføring av prinsippene i § 4-11 for videregående opplæring. Det foreslås her at elever i både grunnskolen og videregående opplæring som har enkeltvedtak om spesialundervisning, kan få fritak fra vurdering i skriftlig sidemål, dersom det går frem av enkeltvedtaket og/eller den individuelle opplæringsplanen at skal gjøres. Et enkeltvedtak om spesialundervisning utløser ikke i seg selv rett til fritak fra skriftlig sidemål, dette må være vurdert som noe eleven vanskelig kan greie. Dersom enkeltvedtaket og den individuelle opplæringsplanen er taus om skriftlig sidemål, skal eleven ha vurdering i dette. I § 3-22 fjerde ledd er det inntatt særlige regler for elever og privatister i videregående opplæring. Disse er en videreføring av § 4-11. Retten til fritak her er knyttet til elever og privatister som ikke har gjennomgått ungdomstrinnet på norsk skole, og følgelig ikke har fått opplæring i skriftlig sidemål. Videre kan elever og privatister som fylte vilkårene for fritak fra opplæring i skriftlig sidemål eller fritak fra vurdering i skriftlig sidemål i grunnskolen, men grunnet dokumentert saksbehandlingsfeil ikke fikk dette, fritas fra skriftlig sidemål i videregående opplæring. Paragraf 3-22 femte ledd regulerer de tilfellene hvor eleven eller privatisten har fått vurdering i skriftlig sidemål og ikke skulle hatt dette fordi enten eleven eller privatisten hadde krav på fritak, men ikke hadde søkt om dette, eller eleven/privatisten hadde fått fritak, men det ble likevel satt standpunktkarakter i faget eller han/hun gikk opp til eksamen i skriftlig sidemål. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 4-11 annet ledd og kommenteres ikke ytterligere. Merknad til § 3-23 Fritak frå vurdering i fag og eksamen Bestemmelsen her er ny, men viderefører to tidligere bestemmelser. For det første viderefører bestemmelsen gjeldende forskrift § 4-12 og regulerer fritak fra vurdering i den praktiske delen





Side 56 av 146

i faget kroppsøving i videregående opplæring. Det finnes ingen lignende bestemmelse for grunnskolen, her skal elevenes forutsetninger trekkes inn i grunnlaget for vurdering, og da er dette fritaket ikke nødvendig. Bestemmelsen er for det andre en videreføring av § 3-16 for grunnskolen. For videregående opplæring er det ingen slik bestemmelse i gjeldende forskrift, men det må antas at dette også er gjeldende rett i videregående opplæring. At dette ikke er regulert for videregående, kan ha sammenheng med at adgangen til fritak fra vurdering er snevrere der, og det ligger implisitt i adgangen til fritak fra vurdering i skriftlig sidemål for elever at dette også gjelder eksamen. Bestemmelsen er som sådan overflødig og kun inntatt av pedagogiske grunner. Det samme gjelder for grunnskolen. Eksamen er en del av vurderingen, og da vil et fritak fra vurdering omfatte at eleven fritas fra eksamen. Paragraf 3-23 første ledd inneholder regler om fritak fra vurdering i den praktiske delen i faget kroppsøving for videregående opplæring. Dette leddet er identisk med gjeldende forskrift § 4-12 første ledd. Leddet må forstås i sammenheng med grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving jf. § 3-3 annet ledd. Leddet vil bare bli foreslått dersom flertallet av høringsinstansene ønsker alternativ B i § 3-3, altså alternativet hvor elevens forutsetninger ikke skal trekkes inn i grunnlaget for vurdering. Forslaget kommenteres ikke ytterligere siden dette er gjeldende rett i dag. Paragraf 3-23 annet ledd fastsetter at elever som er fritatt for vurdering med karakter i fag som avsluttes med eksamen, også er fritatt fra eksamen. Bestemmelsen i § 3-23 første ledd er i seg selv ikke et selvstendig grunnlag for fritak fra eksamen, men er avhengig av at det er gitt fritak fra vurdering etter en av bestemmelsene i §§ 3-20 til 3-22. For grunnskolen kan dette kunne gjelde en rekke fag for særlig elever med individuell opplæringsplan, se § 3-20. I videregående opplæring er adgangen til å fritas fra eksamen langt snevrere, dette har sammenheng med at det eneste fritaket her er fritak etter § 3-22 fra skriftlig sidemål. Paragraf 3-23 tredje ledd gjelder kun for grunnskolen. Her er det selvstendig grunnlag for fritak fra eksamen for elever som ikke er fritatt fra vurdering etter §§ 3-20 til 3-22. Det understrekes at dette er en snever unntaksregel og kun skal brukes dersom det foreligger tungtveiende grunner. Hva som kan være ”tungtveiende grunner”, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Videre er det kun rektor som kan frita fra eksamen på grunnlag av særlige tungtveiende grunner, dette kan ikke gjøres av kontaktlærer eller andre. V Eksamen Merknad til § 3-24 Generelle føresegner Bestemmelsen viderefører deler av §§ 3-14 og 4-15. Paragraf 3-24 første ledd fastsetter at eksamen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Paragraf 3-24 annet ledd utdyper kravet i første ledd om at eksamen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet ved å tydeliggjøre hva som reguleres i dette. Både første og annet ledd er en videreføring av gjeldene rett, det gjøres ingen endringer i realiteten her. Dette kommenteres derfor ikke ytterligere. Paragraf 3-24 tredje ledd er knyttet til utformingen av eksamen og fastsettingen av karakteren på eksamen. Første punktum regulerer organiseringen av eksamen, for skoleeier og skolene handler dette om organiseringen av lokalt gitt eksamen. Sentralt gitt eksamen vil jf. § 3-27 bli utformet av Utdanningsdirektoratet, og det blir gitt retningslinjer for utforming som er i samsvar med prinsippet her. Formuleringen i § 3-24 tredje ledd første punktum er endret sammenlignet med gjeldende rett, tidligere var kravet at eksamen skulle organiseres slik at





Side 57 av 146

eleven eller privatisten skulle få ”vist både breidd og djupn i kompetansen sin i faget” jf. §§ 3-14 femte ledd og 4-15 fjerde ledd. Bredde og dybde er tatt bort, dette har sammenheng med at det som skal vurderes, er kompetansemålene og det som fremgår av disse. Det vil være kompetansemålene som angir hva som er grunnlaget for vurdering, og det relevante er hvor god måloppnåelse eleven, lærlingen eller lærekandidaten har i forhold til de aktuelle kompetansemålene. Det vil i utformingen av en lokalt gitt eksamen være viktig at eksamen ikke bare prøver noen få kompetansemål, men gir eleven eller privatisten mulighet til å vise kompetansen i så store deler av faget som mulig. Eksamen skal uttrykke eleven eller privatistens kompetanse i faget. Paragraf 3-24 tredje ledd annet punktum omhandler fastsettingen av eksamenskarakteren. Her fremgår det at eksamen skal fastsettes på individuelt grunnlag for hver enkelt elev eller privatist. Det er den enkeltes kompetanse som skal vurderes, dette har sammenheng med at det som skal uttrykkes i en sluttvurdering, er eleven eller lærlingens måloppnåelse i et fag. Eksamenskarakterer skal ikke gi uttrykk for hva en gruppe elevers samlede kompetanse er. Dette er ikke et forbud mot gruppeeksamen eller lignende, men innebærer at det under en gruppeeksamen må settes en eksamenskarakter for hvert medlem av en gruppe. Denne karakteren må gi informasjon om kompetansen den enkelte eleven eller privatisten viste på eksamen. Dersom eksamenskarakteren som er fastsatt, avspeiler gruppens kompetanse, vil dette være en feil som kan påklages. Paragraf 3-24 fjerde ledd gjelder kun for videregående opplæring. Dette er en videreføring av gjeldende § 4-15 femte ledd. Her er det fastsatt at fylkeskommunen har plikt til å informere elever og privatister om hvilke regler som gjelder for ny, utsatt og særskilt eksamen. Det er i § 3-24 femte ledd slått fast at det ikke er ny, utsatt eller særskilt eksamen i grunnskolen. Dette har sammenheng med at vitnemål i grunnskolen gis til den som fullfører grunnskolen, det er ikke noe krav til bestått. Dersom en elev ikke møter til en eksamen, vil dette løses på andre måter enn ved en utsatt eksamen, og dersom eleven får 1 som eksamenskarakter, skal denne føres på vitnemålet. Paragraf 3-24 sjette ledd viser til de særskilte reglene som gjelder for fag- og svenneprøven og kompetanseprøven som er inntatt i §§ 3-47 til 3-67. Fag-/svenneprøven og kompetanseprøven er også en form for eksamen, men grunnet en rekke særlige regler for dette er det mer hensiktsmessig at dette behandles for seg selv. Dette gir en mer helhetlig fremstilling av disse reglene. Bestemmelsene i §§ 3-24 til 3-36 gjelder for opplæring i skole og vil komme til anvendelse på Vg1 og Vg2 for yrkesfaglige utdanningsprogram. Merknader til § 3-25 Melding av elevar til eksamen Bestemmelsen erstatter gjeldende forskrift §§ 3-15 og 4-16. I gjeldende bestemmelser brukes begrepet oppmelding. Dette er i forslaget erstattet med begrepet melding. Begrepsendringen har sammenheng med blant annet PAS og PGS. PAS/PGS bruker begrepet påmelding til eksamen, noe som har et annet innhold enn oppmelding. For å unngå begrep med ulikt meningsinnhold bør begrepet oppmelding endres, det er neppe realistisk å foreslå en endring av begrep i PAS/PGS. Imidlertid er ikke påmelding til eksamen et begrep som gir et riktig bilde av det som skjer, derfor bør ikke påmelding brukes som begrep i forskriften. For å unngå dette foreslås begrepet melding som kan dekke begge begrepene, og som viser til den meldingen skolene gjør. Paragraf 3-25 første ledd pålegger skolen en plikt til å melde til eksamen alle elever som deltar i opplæring i fag som avsluttes med eksamen. Det er læreplanen for fag som avgjør dette. Skolens plikt gjelder både for fag eleven skal opp til eksamen i, og i fag eleven kan trekkes ut





Side 58 av 146

til eksamen i. Utdanningsdirektoratet fastsetter som før frister for melding til eksamen og hvordan dette skal skje. Dette er som i gjeldende forskrift. I § 3-25 annet ledd slås det fast at eleven selv må melde seg til ny, utsatt og særskilt eksamen. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 4-16 tredje ledd. Denne meldingen skjer til skolen. Dette har sammenheng med at det vil være umulig for skolen å holde kontroll over hvilke elever som har rett til og ønsker å ta en av disse. Merknad til § 3-26 Melding av privatistar til eksamen i vidaregåande eksamen Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende forskrift § 4-17. Bestemmelsen omhandler regler om melding av privatister til eksamen. Paragraf 3-26 første ledd fastsetter, som nå, at privatisten selv har ansvaret for å melde seg til eksamen. Meldingen skal gjøres til den skolen eller instansen fylkeskommunen velger. Fristene for melding fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om privatistens melding til eksamen skal godkjennes, avgjøres av skolen eller den instansen fylkeskommunen peker ut. Dette vil være den skolen eller instansen som privatisten meldte seg til eksamen hos. Paragraf 3-26 annet ledd er en videreføring av gjeldende rett. Privatister kan ikke melde seg til eksamen i et bestemt fag på flere steder ved samme eksamen. Men det vil være mulig å melde seg til eksamen i ulike fag ved forskjellige skoler eller instanser ved samme eksamen. Dette følger av en tolkning av annet ledd. Dette vil også kunne være nødvendig dersom en skole ikke har tilbud om eksamen i alle fagene privatisten ønsker å avlegge eksamen i. Paragraf 3-26 tredje ledd er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende forskrift § 4-17. Annet og tredje punktum er nye. Leddet regulerer elevers adgang til å ta fag som privatist. Det minnes her om at dette har sammenheng med inntaket til videregående opplæring, og at dette skjer hvert år, jf. kapittel 6. Det vil være mulig å endre status mellom opplæringsår, og heltidselever kan da bli både deltidselever og privatister. Det understrekes at dette kan ha andre konsekvenser enn de som behandles i leddet her. Det følger av § 3-26 tredje ledd første punktum at personer som har elevstatus i et fag ved fristen for melding til eksamen, ikke kan melde seg til eksamen i faget. Det er ikke mulig å være elev og privatist i et fag samtidig. Annet punktum regulerer et annet tilfelle. Her vil en heltidselev ta et eller flere fag som privatist, samtidig som vedkommende er elev i alle andre fag. Dersom noen ved oppstarten av et opplæringsår er tatt inn til et utdanningsprogram som heltidselev, kan vedkommende ikke ta fag som privatist uten å endre sin elevstatus. Tredje punktum har en snever unntaksregel. Rektor kan i særskilte tilfeller gi dispensasjon fra reglene i første og annet punktum. Det understrekes at dette kun skal brukes dersom meget tungtveiende grunner taler for det. Merknader til § 3-27 Sentralt gitt eksamen Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen sammenstiller regler om sentralt gitt eksamen i grunnskolen og videregående opplæring. Paragraf 3-27 første ledd viderefører Utdanningsdirektoratets ansvar for sentralt gitt eksamen. Paragraf 3-27 annet ledd regulerer sentralt gitt eksamen i grunnskolen. Her fremgår det at kommunen har ansvaret for å trekke elever og fag til eksamen, samt den praktiske gjennomføringen av denne. Kommunen kan delegere disse oppgavene til de enkelte skolene.





Side 59 av 146

Paragraf 3-27 tredje ledd regulerer sentralt gitt eksamen i videregående opplæring. I videregående opplæring er det fylkeskommunen som har ansvaret for å trekke fag og elever til eksamen, samt den praktiske gjennomføringen. Fylkeskommunen kan delegere disse oppgavene til de enkelte skolene. Paragraf 3-27 fjerde ledd er en videreføring av gjeldende forskrift §§ 3-14 tredje ledd og 4-15 tredje ledd. Her fastsettes det at eleven skal få vite minimum 48 timer før eksamen hva han/hun skal prøves i. 48 timer er her det absolutte minimum, og er knyttet til virkedager. Bestemmelsen sier ikke noe om hvor lang tid i forkant av eksamen eleven maksimalt kan gis beskjed om når han/hun skal opp til eksamen. Dette er overlatt til det lokale handlingsrommet, men det anbefales at denne ikke blir uforholdsmessig mye lenger enn 48 timer. Det vil her være likhetshensyn som gjør seg gjeldende, og elever bør uavhengig av hvilken skole de går på, ha tilnærmet lik tid etter kunngjøringen av hva de skal prøves i. I § 3-27 femte ledd reguleres sensur av sentralt gitt eksamen. Dette er en videreføring av §§ 3-23 annet ledd og 4-28 annet ledd. Første ledd i §§ 3-23 og 4-28 er dekket i første ledd i denne bestemmelsen. Her i femte ledd er det regulert at eksamen skal vurderes av to eksterne sensorer, og dersom disse er uenige, skal karakteren avgjøres av en oppmann. Utdanningsdirektoratet har i denne forbindelse vurdert om begrepet oppmann bør erstattes med begrepet tredje sensor. Dette dekker det samme som en oppmann, men Utdanningsdirektoratet har kommet til at oppmannbegrepet er så innarbeidet at dette fastholdes. Merknader til § 3-28 Lokalt gitt eksamen i grunnskolen Bestemmelsen er ny. Denne regulerer lokalt gitt eksamen i grunnskolen. For lokalt gitt eksamen for videregående opplæring, se § 3-29. Paragraf 3-28 første ledd gir kommunen ansvar for gjennomføringen av alle lokale eksamener. Kommunen kan delegere gjennomføringen av lokalt gitt eksamen til de enkelte skolene, dersom kommunene finner dette hensiktsmessig. Inkludert i gjennomføringen er blant annet trekk av fag og elever, skaffe sensorer, og utarbeidelse av eksamensoppgaver. I forbindelse med utarbeidelse av eksamensoppgaver har faglærer plikt til å utarbeide dette. Faglærer vil ikke kunne nekte dette. Skoleeier eller skolen, dersom ansvaret for gjennomføringen er delegert, kan velge om faglærer skal utarbeide eksamensoppgaver. Paragraf 3-28 annet ledd er lik § 3-27 fjerde ledd. Ordlyden i de to bestemmelsene er likelydende, og dette omhandler hvor lang tid i forkant av eksamen eleven skal få beskjed om at han/hun skal opp til eksamen. Paragraf 3-28 annet ledd er en videreføring av gjeldende rett, og tilsvarer gjeldende forskrift § 3-14 annet ledd. Dette gjelder selv om § 3-27 fjerde ledd regulerer sentralt gitt eksamen, fordi regelen har det samme innholdet for lokalt gitt eksamen, se derfor merknader over. Det understrekes at knyttet til lokalt gitt eksamen, vil det være viktig at kunngjøringen ikke gjøres for lang tid i forveien, slik at forberedelsestiden blir tilnærmet lik for alle elever. Paragraf 3-28 tredje ledd gjelder organiseringen av eksamen. Alternativet som skisseres her, er et unntak fra hovedregelen. Eksamen består normalt bare av selve eksamenen, men det er mulig å organisere eksamen slik at eleven først får en forberedelsesdel, så selve eksamen. Dersom eksamen organiseres med en forberedelsesdel og så selve eksamen, er hovedregelen at forberedelsesdelen ikke skal inngå i grunnlaget for vurdering. Det er kompetansen eleven viser under selve eksamenen, som har betydning. Forberedelsesdelen vil bare være til hjelp for eleven. Unntaksvis kan forberedelsesdelen trekkes inn i grunnlaget for vurderingen. Det





Side 60 av 146

understrekes at dersom dette gjøres, må det være tungtveiende faglige grunner som taler for dette. Paragraf 3-28 fjerde ledd regulerer eksamensformene for lokalt gitt eksamen i grunnskolen. I grunnskolen vil den eneste eksamensformen ved lokalt gitt eksamen være muntlig eksamen. Selve eksamineringen av eleven kan maksimalt være inntil 30 minutter per elev. Det vil være mulig for skoleeier eller skolen å fastsette at eleven skal ha en forberedelsesdel før selve eksamineringen. Denne forberedelsesdelen vil da ikke inngå i tidsbegrensningen siden dette ikke er selve eksamen. I § 3-28 femte ledd reguleres bruk av sensorer til lokalt gitt eksamen. Dette er en videreføring av § 3- 24 annet ledd. For det første opprettholder bestemmelsene to-sensorsystemet. Det skal ved gjennomføringen av lokalt gitt eksamen være to sensorer som vurderer prøvesvarene. Av disse to sensorene skal minst en være ekstern, med ekstern menes det at vedkommende sensor ikke skal ha den skolen som eksamen gjennomføres for, som sin arbeidsplass. Men det er adgang til å bruke lærere som har andre skoler i kommunen som sin arbeidsplass, som sensor, dette vil regnes som en ekstern sensor. Det er dermed ikke et krav om at den eksterne sensoren må ha sitt ansettelsesforhold hos en annen skoleeier. Videre understrekes det at den ene sensoren kan være faglæreren til eleven, skoleeier (eller skolen dersom dette er delegert) avgjør om dette er ønskelig. Men skoleeier/skolen kan velge å ikke bruke faglærer som sensor, faglærer har ingen rett til å være sensor. Dersom skoleeier/skolen ønsker å bruke faglærer som sensor, har faglærer jf. tredje punktum her plikt til å delta som sensor. Dette er ikke noe faglærer kan si nei til. Dersom det ved gjennomføringen av lokalt gitt eksamen er slik at ekstern sensor og intern sensor (faglærer) er uenige om karakteren, er det ekstern sensor som avgjør karakteren. Dette har sammenheng med at faglærer kjenner eleven og allerede ved starten har en formening om elevens kompetanse i faget, mens den eksterne sensoren bare kan vurdere det eleven presterer på eksamen, og det er kompetansen eleven viser på eksamen som skal vurderes. For å sikre at karakteren settes på objektivt grunnlag er det den eksterne sensoren som ved uenighet er gitt siste ordet. Paragraf 3-28 sjette ledd fastsetter at det ved eksamen som krever eksaminator skal være slik at den ene har denne funksjonen. Siden det kun avholdes muntlig eksamen som lokalt gitt eksamen i grunnskolen, vil dette være tilfellet for alle lokalt gitte eksamener i grunnskolen. Sensorene skal i samarbeid med skolen avgjøre hva eleven skal eksamineres i. Det minnes om faglærers plikt til å utarbeide eksamensoppgaver jf. første ledd. Denne plikten må ses i forhold til leddet her. Merknader til § 3-29 Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen regulerer kun lokalt gitt eksamen for videregående opplæring. Det påpekes at det er flere former for lokalt gitt eksamen i videregående opplæring enn det er i grunnskolen, og at det særlig er de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som anvender disse. Paragraf 3-29 første ledd tilsvarer § 3-28 første ledd for grunnskolen, med det unntak at ansvaret hviler på fylkeskommunen. Se merknader til § 3-28 første ledd. Paragraf 3-29 annet ledd tilsvarer §§ 3-27 fjerde ledd og 3-28 annet ledd, se merknader til § 3-27 fjerde ledd. Paragraf 3-29 tredje ledd er likelydende med § 3-28 tredje ledd, se de generelle merknadene der. I tillegg er det behov for å utdype bruk av forberedelsesdel her. Dette er en ordning som brukes mer innenfor videregående opplæring enn innenfor grunnskolen. Bruk av





Side 61 av 146

forberedelsesdel som teller som en del av vurderingsgrunnlaget, brukes i noen yrkesfaglige utdanningsprogram. Paragraf 3-29 tredje ledd åpner for så vidt for dette, men fylkeskommunen må være svært restriktiv med dette. Hovedregelen er at vurderingen skal gjøres på grunnlag av den kompetansen eleven viser på selve eksamenen, ikke i forkant. Dersom eleven må gjøre en rekke forberedelser i forkant av eksamen, bør relasjonen mellom forberedelsen og selve eksamen og vurderingen som finner sted, vurderes. Det eleven gjør i forberedelsesdelen, vil indirekte kunne få betydning uansett for kompetansen elever viser på eksamen, og det vil ikke være nødvendig å gjøre dette til en selvstendig del av grunnlaget for vurderingen. Paragraf 3-29 fjerde ledd angir rammene for eksamensformer som kan brukes. Det er angitt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet hvilken eksamensform som skal brukes i de ulike fagene. I forslaget videreføres de samme eksamensformene og rammene for disse. Erfaring viser at det er behov for å presisere nærmere at praktisk eksamen er en annen eksamensform enn muntlig-praktisk eksamen. Praktisk eksamen er en rammeeksamen som går utover de 45 minuttene som er tidsrammen for muntlig-praktisk eksamen. Praktisk eksamen kan omfatte flere ulike metoder som er nødvendige og formålstjenelige for å prøve i hvilken grad kandidaten har nådd kompetansemålene i læreplanen i faget. Praktisk eksamen skal ta utgangspunkt i eller være knyttet til en kompleks arbeidsoppgave. Hvor mye som skal være muntlig, hvor mye som skal være dialog/vurderingssamtaler med sensor i begynnelsen, underveis og til slutt, og hvor mye som skal være skriftlig, kan variere fra fag til fag. Forskriften er ikke til hinder for at praktisk eksamen kan gjennomføres ved å samle flere elever i samme lokale som individuelt gjennomfører eksamen. Den tiden sensor og faglærer ellers ville brukt på hver enkelt elev, kan i slike tilfeller slås sammen slik at elevene til sammen får en tidsramme som tilsvarer den gjennomføringstiden som angis i forskriften Paragraf 3-29 femte ledd tilsvarer § 3-28 femte ledd, se merknader der. Den eneste forskjellen her er knyttet til siste punktum. Fagarbeider med praksis fra arbeidslivet oppnevnes som sensor i yrkesfaglige utdanningsprogram. Når det skal vurderes om en person kan være sensor, må både formal kompetanse og realkompetanse vurderes. Paragraf 3-29 sjette ledd tilsvarer § 3-28 sjette ledd, se merknader der. Merknader til § 3-30 Hjelpemiddel til eksamen Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift §§ 3-19 og 4-23. Det gjøres noen endringer i forhold til hva skoleeier skal legge vekt på i vurderingen av hvilke hjelpemidler som kan tillates. Bestemmelsen gjelder for grunnskolen og videregående opplæring og for både elever og privatister i sistnevnte. Paragraf 3-30 første ledd fastsetter at eksamen kan gjennomføres både med og uten hjelpemidler. For sentralt gitt eksamen er det Utdanningsdirektoratet som fastsetter dette for de ulike fagene. Paragraf 3-30 annet ledd gir skoleeier adgang til å avgjøre hva som er tillate hjelpemidler ved lokalt gitt eksamen. Hva skoleeier kan legge vekt på i vurderingen av hva som kan tillates, er endret sammenlignet med gjeldende forskrift. Her var vilkårene at ”[t]illatne hjelpemiddel må vere formålstenelige og relevante for eksamen og ikkje svekke grunnlaget for å vurdere elevens eigen kompetanse”. Utdanningsdirektoratet mener at vurderingen av hjelpemidlenes formålstjenelighet og relevans er overflødige her. Det som er vesentlig å vurdere, er om hjelpemidlet svekker grunnlaget for vurdering av elevens eller privatistens kompetanse. Dersom dette er tilfellet, bør ikke hjelpemidlet tillates. Dersom så ikke er tilfellet, er det ingenting i veien for at hjelpemidlet tillates, og det er opp til eleven eller privatisten å avgjøre





Side 62 av 146

om dette er et hjelpemiddel vedkommende ønsker å bruke. Her vil eleven og privatisten vurdere hjelpemidlets formålstjenelighet og relevans. Merknad til § 3-31 Særskild tilrettelegging av eksamen Bestemmelsen viderefører deler av gjeldende forskrift §§ 3-20 og 4-24 og presiserer denne. Sammenlignet med gjeldende bestemmelser er det gjort noen endringer. Den største endringen er knyttet til bestemmelsens virkeområde. Bestemmelsen regulerer nå bare særskilt tilrettelegging av eksamen, gjeldende bestemmelser regulerer også prøver gjennom året. Dette vurderes som overflødig. Skolen/lærer vil kunne tilrettelegge prøver gjennom året slik de ønsker uavhengig av denne hjemmelen, denne tilretteleggingen vil være en del av underveisvurderingen og avhenger ikke av kravene til hvordan eksamen skal gjennomføres. Tilretteleggingen gjennom året vil være regulert av §§ 3-11 til 3-23. Knyttet til standpunktkarakterer vil det heller ikke være noen krav til at gitte prøveformer skal brukes, dette vil læreren vurdere på grunnlag av kompetansemålene som oppstilles. Bestemmelsen her gir derfor bare hjemmel for å tilrettelegge eksamen i særlige tilfeller. Utdanningsdirektoratets hjemmel til å gi retningslinjer for særskilt tilrettelegging av eksamen er fjernet. Paragraf 3-31 inneholder de nødvendige reguleringene av dette. Paragraf 3-31 første ledd inneholder hovedregelen. Elever og privatister med behov for særskilt tilrettelegging skal få forholdene lagt til rette slik at de kan få vist kompetansen sin i faget. Denne vurderingen må knyttes til kompetansemålene i fag slik disse fremgår av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Utgangspunktet er at tilrettelegging skal være basert på eleven eller privatistens behov. I vurderingen av hvem som har rett til denne særskilte tilretteleggingen, må det gjøres en konkret vurdering. Er det slik at denne eleven vil ha problemer med å få vist kompetansen sin slik eksamensformen er? Dette vil kunne gjelde for elever med funksjonshemminger, for eksempel ved skriftlige eksamener, eller for elever som har brukket armen de skriver med etc. Som det følger av tredje ledd, er det ikke krav om enkeltvedtak om spesialundervisning for at eleven gis rett til særskilt tilrettelegging av eksamen. Det fremgår også av første ledd at det ikke er en ubegrenset adgang til særskilt tilrettelegging, den særskilte tilretteleggingen skal tilpasses eleven eller privatistens behov ”så langt råd er”. I denne vurderingen vil både økonomiske og praktiske hensyn kunne trekkes inn. Begrensningene finnes også i § 3-31 annet ledd. Paragraf 3-31 annet ledd inneholder begrensninger knyttet til særskilt tilrettelegging. Disse begrensningene er de samme som i gjeldende forskrift. Når den særskilte tilretteleggingen skal vurderes, må det ses på om dette gir eleven eller privatisten fordeler sammenlignet med de som ikke får en særskilt tilrettelagt eksamen. Er den særskilte tilretteleggingen så omfattende at eleven eller privatisten ikke prøves i kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet? Det er ikke adgang til å tilrettelegge på en slik måte at dersom læreplanen i faget inneholder krav om skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter, så prøves disse ikke. Dette innebærer for eksempel at det i norsk ikke vil være mulig å bruke denne bestemmelsen til å la en elev gjennomføre eksamen i skriftlig hovedmål som muntlig eksamen. Paragraf 3-31 tredje ledd regulerer kravene til behandling av søknad om særskilt tilrettelegging. For det første må det foreligge en søknad om særskilt tilrettelegging av eksamen. For det andre er rektors avgjørelse i slike saker å regne som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette er en klargjøring sammenlignet med gjeldende bestemmelse hvor dette er uklart. For å ivareta elevens rettssikkerhet på dette punktet er dette nå presisert. I vurderingen av om eleven har behov for særskilt tilrettelegging, kan eleven hente inn sakkyndig vurdering, men dette er ikke nødvendig. Rektor må her vurdere øvrig dokumentasjon som foreligger i saken. Som understreket over, er det ikke nødvendig med





Side 63 av 146

enkeltvedtak om spesialundervisning i disse tilfellene. Dette er en mulighet for særskilt tilrettelegging som også kan være aktuell for elever som ikke har enkeltvedtak jf. § 5-1. Paragraf 3-31 fjerde ledd inneholder særlige regler for privatister. Her vil det være fylkeskommunen, og ikke skolen, som behandler søknaden, og for disse må det foreligge en sakkyndig erklæring som vurderer privatistens behov. Denne vurderingen må ikke være eldre enn 12 måneder. Kravet til sakkyndig vurdering innebærer ikke at dette er en vurdering om spesialundervisning, det er kun elever som vil ha rett til dette. For privatister skal den sakkyndige vurderingen være knyttet til eksamen i et fag og gjennomføringen av denne. Merknader til § 3-32 Særskild eksamen for elevar i vidaregåande opplæring Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-20. Bestemmelsen gjelder kun for videregående opplæring. Endringene som er gjort, medfører ingen innholdsmessige endringer. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Merknader til § 3-33 Ny eksamen for elevar i vidaregåande opplæring Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-21. Bestemmelsen gjelder kun for videregående opplæring. Endringene som er gjort, medfører ingen innholdsmessige endringer. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Merknader til § 3-34 Utsett eksamen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæring Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-22. Bestemmelsen gjelder kun for videregående opplæring og gjelder for både elever og privatister. Begrepet dokumentert gyldig fravær er erstattet med dokumentert fravær. Dette innebærer ingen realitetsendring, endringen har sammenheng med at det ikke lenger skilles mellom gyldig og ugyldig fravær. Skillelinjen går nå på dokumentert fravær og ikke dokumentert fravær. Det vil for det dokumenterte fraværet være slik at noen årsaker gir eleven eller privatisten rett til utsatt eksamen, for hvilke dette er, se denne bestemmelsen. Det er også presisert i tredje ledd at det er eleven eller privatisten som må legge frem dokumentasjon for årsaken til fraværet, og at han/hun har rett til utsatt eksamen. Eksempel på dokumentasjon vil være legeerklæring. Andre endringer er ikke gjort, og bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Merknader til § 3-35 Bortvisning fra eksamen Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen omhandler bortvisning av elever og privatister fra eksamen og gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring. Bestemmelsen inneholder et selvstendig grunnlag for å bortvise elever og privatister fra eksamen. For privatister vil denne bestemmelsen være det eneste rettslige grunnlaget for dette. Elever kan også bortvises med hjemmel i skolens ordensreglement jf. opplæringsloven §§ 2-9 og 3-7, siden også eksamen er en del av opplæringen. Paragraf 3-35 første ledd inneholder grunnlaget for bortvisning. Dette er knyttet til at eleven eller privatisten på en aller annen måte hindrer eller forstyrrer gjennomføringen av eksamen. Det vil ikke være mulig å bortvise en elev eller privatist fra eksamen med mindre atferden til eleven eller privatisten oppfattes som rettsstridig etter dette. Det er ikke sagt noe nærmere om hva som ligger i begrepene hindrer eller forstyrrer, men det må antas at det kun er de groveste tilfellene av forstyrrelser og hindring som reguleres av denne bestemmelsen. Dette er en endring fra gjeldende rett. I §§ 3-21 og 4-26 som i gjeldende forskrift regulerer bortvisning, er det fastsatt at Utdanningsdirektoratet (eller Fylkesmannen for videregående





Side 64 av 146

opplæring) gir regler om eksamen, og elever og privatister som ikke retter seg etter disse, kan vises bort. Utdanningsdirektoratet har ikke gitt slike regler. Derfor foreslås det en forskriftsfesting av grunnlaget for bortvisning, det vil ikke være adgang til å bortvise en elev eller privatist med hjemmel i § 3-35 med mindre elevens atferd er i strid med dette. I § 3-35 første ledd annet, tredje og fjerde punktum er det oppstilt ytterligere vilkår for bortvisning. Bortvisning er en svært streng sanksjon, og bortvisning fra eksamen er intet unntak. Konsekvensen av bortvisning fra eksamen er at eleven ikke vil få gjennomført eksamen, i videregående opplæring vil dette innebære at eleven eller privatisten må ta denne eksamen på et senere tidspunkt og kan bli forsinket i oppstart av studier og annet. Det er derfor viktig at det stilles strenge krav for at bortvisning skal kunne gjøres. I annet punktum er det oppstilt et krav om at eleven eller privatisten må ha fått en advarsel først. Det skal være mulig å korrigere atferden. I tredje punktum er det klargjort at det kun er rektor som kan avgjøre om bortvisning skal skje, og denne avgjørelsen er et enkeltvedtak. Dette innebærer at en eksamensvakt ikke kan bortvise en elev eller privatist. Rektor skal tilkalles og være den som fatter enkeltvedtaket. Før det fattes enkeltvedtak om bortvisning, skal også eleven eller privatisten ha mulighet til å uttale seg, dette følger av fjerde punktum. Dette er et utslag av det kontradiktoriske prinsipp. Paragraf 3-35 annet ledd gir elever eller privatister som får medhold i en klage om urettmessig bortvisning, rett til ny eksamen jf. § 3-33. Dette innebærer blant annet at eleven eller privatisten kan gå opp til første etterfølgende eksamen. Merknader til § 3-36 Annullering av eksamen Bestemmelsen er ny, men bygger på deler av gjeldende forskrift §§ 3-22, 4-25 og 4-27. Bestemmelsen omhandler ulike grunnlag for annullering av en eksamen og konsekvenser av annullering av eksamen. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med kravet til vitnemål i §§ 3-39 og 3-41. Dersom eksamen annulleres, kan det for elever og privatister i videregående opplæring være slik at et gyldig vitnemål ikke kan utferdiges. En annullering av eksamen innebærer at eksamen blir en nullitet og således regnes som aldri å ha eksistert. Paragraf 3-36 første ledd angir to grunnlag for at eksamen kan annulleres. Leddet gjelder både for elever og privatister. Det understrekes at eleven eller privatisten ikke automatisk får eksamen annullert, men at dette må underlegges en konkret vurdering. Det understrekes også at det kun er Utdanningsdirektoratet som kan annullere eksamen. For det første kan eksamen annulleres dersom det er gjort formelle feil ved eksamen, disse feilene kan eksempelvis være gjort av skoleeier, skolen eller noen som representerer skolen ved avviklingen av eksamen. Et eksempel på en formell feil kan være utdeling av feil oppgavesett. For at eksamen skal kunne annulleres, må den formelle feilen være utført ”ved avviklinga av eksamen”. Med dette forstås det både forhold som finner sted under selve eksamensgjennomføringen, men også forhold knyttet til sensureringen. Annullering på grunnlag av formelle feil er en videreføring av gjeldende forskrift §§ 3-23 tredje ledd og 4-27 første ledd. Det andre grunnlaget for annullering av eksamen i første ledd er en skjønnsmessig adgang til annullering dersom eksamen av ”anna årsak ikke er avvikla i samsvar med føresegnene”. Eksempler på ”anna årsak” kan være streik eller sykdom hos sensor. Dette er nytt og dekker kun særlige tilfeller. Paragraf 3-36 annet ledd gjelder kun for elever. Vilkåret for annullering av eksamen er her at eleven ikke har fått standpunktkarakter i faget. Dersom dette er tilfellet, skal eksamenskarakteren annulleres uavhengig av hvor god eller dårlig den er. Dette er en videreføring av §§ 3-23 fjerde ledd og 4-27 annet ledd. Dersom eleven hadde fått karakteren 1 i standpunkt, skal annullering ikke skje, for disse tilfellene, se § 3-4 fjerde ledd.





Side 65 av 146

Paragraf 3-36 tredje ledd regulerer konsekvensene av en annullering av eksamen etter første ledd i bestemmelsen her. Dette understrekes at dette leddet bare gjelder for eksamen annullert av Utdanningsdirektoratet. Dersom en elev har fått eksamen annullert etter første ledd, har eleven rett til ny eksamen jf. § 3-33. Dette innebærer at eleven vil beholde sin elevstatus også i tilfeller hvor annulleringen skjer i Vg3. Dette innebærer også at eleven vil beholde sin standpunktkarakter i faget. I tilfeller hvor en elev får en eksamen annullert av Utdanningsdirektoratet etter denne bestemmelsen, kan også Utdanningsdirektoratet gi dispensasjon fra kravene til vitnemål jf. § 3-41. Det understrekes at Utdanningsdirektoratet kun vil gi dispensasjon i særlige tilfeller og bare dersom hensynet til eleven tilsier det. Hovedregelen er at eleven må bestå alle fag og eksamener som kreves for å få vitnemål, dersom en eksamen annulleres, er hovedregelen at dette vil innebære at kravet til vitnemål ikke er oppfylt. Paragraf 3-36 fjerde ledd regulerer fusk og forsøk på fusk til eksamen. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift §§ 3-23 første ledd og 4-25. Eksamen kan annulleres dersom eleven eller privatisten fusker eller forsøker dette. Det er ikke regulert nærmere i bestemmelsen hva fusk er. Det vil være rektors ansvar å bevise at det eleven eller privatisten har gjort, er fusk. Annullering av eksamen på grunn av fusk er en form for refsing og har store konsekvenser for eleven eller privatisten, det er derfor bare rektor som kan avgjøre at eksamen skal annulleres på dette grunnlaget. Faglærer eller en eksamensvakt kan ikke avgjøre dette. Rektors avgjørelse er et enkeltvedtak og kan påklages til Fylkesmannen, dette følger av siste punktum i fjerde ledd. Også i forbindelse med enkeltvedtak om annullering av eksamen på grunn av fusk eller forsøk på fusk skal eleven eller privatisten ha en mulighet til å uttale seg muntlig før enkeltvedtak fattes. Dette har sammenheng med det kontradiktoriske prinsipp. Videre er det i fjerde ledd tredje punktum fastsatt at eleven eller privatisten har rett til å fullføre eksamen på eksamensdagen. Eleven skal ikke bortvises. Dette har sammenheng med at dersom det skulle vise seg at eleven ikke har fusket eller forsøkt fusket, så vil en bortvisning fra eksamen da føre til at eleven eller privatisten muligens straffes for noe som eleven eller privatisten ikke har gjort, og klagen blir kun illusorisk. En annullering vil kun ha betydning i de tilfeller hvor eksamen er avlagt, og eleven eller privatisten har fått en karakter. Det er kun da det vil være et enkeltvedtak å annullere. Paragraf 3-36 femte ledd regulerer konsekvensene av annullering av eksamen jf. fjerde ledd. For det første må kandidaten, også personer som hadde elevstatus når eksamen ble avlagt, gå opp til eksamen igjen som privatist. Det vil ikke være mulig å gå opp til eksamen som elev. Videre er det slik at kandidaten tidligst kan gå opp til eksamen ett år etter den annullerte eksamen ble avholdt. Dette er en slags karantene. For elever vil også standpunktkarakteren i faget falle bort. Dette skal skje som en konsekvens av annullering. IV Dokumentasjon Merknader til § 3-37 Rett til dokumentasjon Bestemmelsen er dels en videreføring av gjeldende forskrift § 4-30. Bestemmelsen gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring og tydeliggjør hvem som har rett til å få opplæringen dokumentert. Paragraf 3-37 første ledd slår fast at alle som har fullført grunnopplæringen, har rett til å få opplæringen dokumentert. Med dokumentert menes å få et vitnemål og eventuelt fag- og svennebrev eller kompetansebevis som bekrefter dette. Det er i annet punktum også tydeliggjort at elever som ikke har gått gjennom hele opplæringen, også har krav på å få dette dokumentert. Dette punktumet gjelder kun for videregående opplæring og har sammenheng





Side 66 av 146

med kravet om at fag må være bestått. For å få vitnemål må alle fagene som kreves jf. § 3-41, være bestått, for noen elever kan det være de fullfører opplæringen i faget uten at faget er bestått. Dette skal da ikke føres på vitnemålet, men det kan være aktuelt å føre på kompetansebeviset at eleven har fått opplæring i hele eller deler av faget. Et eksempel på elever som har denne retten, er elever i videregående opplæring som har individuell opplæringsplan jf. opplæringsloven § 5-1, og som får opplæring i så få kompetansemål i faget at en vurdering i hele faget ikke er mulig. Det skal da føres på deres kompetansebevis hva de faktisk har fått opplæring i. Paragraf 3-37 annet ledd gir som nå Utdanningsdirektoratet hjemmel til å fastsette de formularene som skal brukes, herunder hvordan disse skal føres. Paragraf 3-37 tredje ledd regulerer privatisters rett til dokumentasjon, dersom de har vært oppe til eksamen, fag- og svenneprøve eller kompetanseprøve. Dette gjelder kun for videregående opplæring og er en videreføring av gjeldende forskrift § 4-30. Privatistens rett til dokumentasjon kan være enten til vitnemål eller kompetansebevis. Paragraf 3-37 fjerde ledd gjelder kun for videregående opplæring, det er ikke mulig å forbedre karakterer for elever i grunnskolen. Leddet gir eleven eller privatisten rett til ny dokumentasjon dersom han eller hun oppnår nye karakterer i fag (som oftest forbedrer karakterene), eller dersom nye fag tas. Denne retten er knyttet til alle former for dokumentasjon. Paragraf 3-37 femte ledd regulerer de tilfellene hvor eleven, lærlingen, lærekandidaten eller privatisten har mistet dokumentasjonen eller denne av andre grunner går tapt. Eleven, lærlingen, lærekandidaten eller privatisten skal da ha ny dokumentasjon, og denne skal så langt det er mulig, være identisk med den opprinnelige dokumentasjonen, eksempelvis vitnemålet. Den nye dokumentasjonen skal likevel ikke tilbakedateres. Det vil være datoen for utstedelsen av den nye dokumentasjonen som skal føres på. Dette er også en videreføring av § 4-30. Merknader til § 3-38 Forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær Bestemmelsen er ny og innebærer andre krav til føring av elevenes karakterer enn tidligere. Denne erstatter bestemmelser om føring av protokoller. Bestemmelsen har sammenheng med en mer teknologibasert hverdag i skolen, og at det kan finnes andre systemer for føring og lagring av elevenes karakterer enn protokollene. Det understrekes likevel at bestemmelsen her ikke innebærer et mindre strengt krav for føring av karakterer for skolene, men at skoleeier får større handlefrihet knyttet til hvordan dette skal gjøres. Paragraf 3-38 første ledd pålegger skolene å ha et forsvarlig system for føring av karakterer og fravær. Dette forsvarlige systemet kobles til skoleeiers plikt. Dette innebærer også at skoleeier må sikre at skolene faktisk har et slikt system. Hva som nærmere ligger i kravet til forsvarlig system, er ikke utdypet i § 3-38. Her må skoleeier og skolen selv gjøre en vurdering. Det understrekes at det vil være mulig å føre tilsyn med om skolene har et slikt forsvarlig system. Paragraf 3-38 annet ledd regulerer hva som skal føres inn i skolens forsvarlige system, og når karakterer regnes som fastsatte. Det fremgår her at fravær, halvårsvurdering med karakterer, standpunktkarakterer og eksamenskarakterer skal føres inn. Dette gjelder både for karakterer i fag og karakterer i orden og oppførsel. Det er ikke adgang til å la være å føre noe av dette. For lærlinger og lærekandidater som tar et yrkesfaglig utdanningsprogram, skal også karakterer til fag- og svenneprøven eller kompetanseprøven føres inn i dette systemet. Dette opphever kravet til protokoll. Videre er det i annet ledd siste punktum siste ledd bestemt at





Side 67 av 146

karakterene regnes som fastsatte når de er ført inn i systemet. Dette har konsekvenser for muligheten til å endre disse karakterene, dette er nærmere regulert i tredje ledd. Paragraf 3-38 tredje ledd regulerer nærmere muligheter for å endre fastsatte karakterer. Her er for det første halvårsvurdering med karakter regulert nærmere. Halvårsvurdering med karakterer er ikke et enkeltvedtak, og kan ikke på klages til Fylkesmannen. Dette følger av opplistningen i § 5-1. Disse kan heller ikke omgjøres av skolen på eget initiativ etter at de er ført inn i systemet. Siden disse ikke skal føres på vitnemålet, vil disse ikke ha samme rettsvirkninger for eleven eller privatisten som en standpunktkarakter. Standpunktkarakterer kan som det fremgår av annet ledd, endres etter klage. Dette punktumet er inntatt av pedagogiske grunner. Dette følger også av § 5-1 og at eleven og foreldrene kan klage på disse karakterene. Et unntak knyttet til endring av karakterer finnes i siste punktum. Dersom noen finner en føringsfeil i systemet, kan denne rettes av rektor. Rettingen skal da attesteres. Dette vil kun gjelde dersom det åpenbart er en feil i føringen, og ikke dersom det er en feil i lærerens vurdering av grunnlaget for vurdering. Det siste vil måtte behandles gjennom en klage til Fylkesmannen. Det understrekes at dette leddet ikke gir skolen en adgang til å omgjøre en standpunktkarakter til eleven, lærlingen eller lærekandidatens gunst. Skolene har ikke en slik adgang, og etter at standpunktkarakterer er fastsatt, kan vurderingen av om karakteren er satt på riktig grunnlag, gjøres av Fylkesmannen, jf. kapittel 5. Dersom skolen omgjør en fastsatt standpunktkarakter, er dette en saksbehandlingsfeil. Klagereglene i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven går her foran reglene i forvaltningsloven § 35. Paragraf 3-38 fjerde ledd er en videreføring av gjeldende forskrift § 3-25 annet ledd, men har korrigert det slik at det som i gjeldende forskrift er et krav til at eleven skal være ført inn i protokollen, nå er et krav til at eleven skal være oppført i systemet som kreves i bestemmelsen her. Hvilke elever dette gjelder, er regulert i opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd annet punktum. Særskild om retten til dokumentasjon av grunnskoleopplæringa Bestemmelsene i kapitlet her gjelder kun for grunnskolen. Dette har sammenheng med at det er en rekke forskjeller knyttet til føring av dokumentasjon mellom grunnskolen og videregående opplæring. Merknader til § 3-39 Vitnemål for grunnskolen Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende forskrift § 3-27, men det er gjort noen vesentlige endringer. Disse er i første rekke knyttet til at kravet om protokoll er falt bort, og hva som skal føres på vitnemålet til elever som det ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakterer for på 10. årstrinn. Paragraf 3-39 første ledd fastsetter at alle elever skal få et vitnemål når de fullfører grunnskolen. Det understrekes i denne forbindelse at det som før ikke er et krav at alle fag er bestått for at vitnemål skal utstedes. Vitnemålet skal som nå inneholde standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. I tillegg til dette skal også fravær føres, for nærmere om føring av fraværet, se § 3-40 og merknader til denne. Det er, som nå, Utdanningsdirektoratet som fastsetter formularer for føring av vitnemål. Paragraf 3-39 annet ledd gir elever med samisk i fagkretsen rett til at vitnemål med samisk og norsk tekst. Det understrekes at det her ikke er sagt noe om eleven har rett til et vitnemål med samisk og norsk tekst eller et vitnemål med norsk tekst og et annet med samisk tekst. Det vil være Utdanningsdirektoratet som avgjør hvordan dette skal gjøres, jf. første ledd siste





Side 68 av 146

punktum. Leddet her regulerer bare at eleven har krav på vitnemål med begge språk, ikke hvordan dette rent praktisk skal løses. Paragraf 3-39 tredje ledd regulerer utferdigelse av vitnemål for elever i skole for spesialundervisning og for elever i fengselsundervisning. Disse elevene har rett til å få utferdiget vitnemål av en naboskole eller av skolen på elevens hjemsted. For at dette skal gjøres, må foreldrene be om dette. Dersom dette ikke bes om, vil det være skolen for spesialundervisning og skolen i fengslet som utferdiger vitnemål. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 3-27 første ledd tredje ledd og kommenteres ikke nærmere. Det er skoleeier i elevens bostedskommune som har ansvaret for å opplyse foreldrene om denne retten. Dette er en endring sammenlignet med gjeldende forskrift hvor denne plikten hvilte på skolen eleven gikk på. Paragraf 3-39 fjerde ledd regulerer føring av vitnemålet for elever som ikke har fått standpunktkarakter i ett eller flere fag fordi det manglet grunnlag for vurdering, jf. § 3-3. I gjeldende forskrift § 3-27 tredje ledd fremgår det at det da skal føres siste terminkarakter som standpunktkarakter på vitnemålet. Dette kan teoretisk sett føre til at for elever det heller ikke har vært mulig å gi terminkarakter på 9. og 10. årstrinn, kan være terminkarakteren vedkommende fikk til jul på 8. årstrinn, som er siste terminkarakter, og det er da denne som skal føres på vitnemålet. Denne karakteren vil være lite representativ for elevens kompetanse i faget og vil ikke gi informasjon om elevens måloppnåelse i faget. Siden terminkarakterer ikke er representative for elevens kompetanse i faget ved avslutningen av opplæringen i faget, bør disse ikke føres som standpunktkarakterer. Utdanningsdirektoratet foreslår derfor at det ikke føres noen karakterer på vitnemålet til eleven dersom det ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakter i faget. Det vil da føres en vitnemålsmerknad om at grunnlag for vurdering ikke fantes. Halvårsvurdering med karakter skal ikke føres som standpunktkarakter. Paragraf 3-39 femte ledd viderefører gjeldende forskrift § 3-27 fjerde ledd. Her fremgår det at elever som har hatt individuell opplæringsplan, kan få dette ført på vitnemålet. Dette gjelder dersom foreldrene eller eleven ønsker det. Det betyr at eleven eller foreldrene kan velge at det ikke påføres på vitnemålet at eleven har hatt en individuell opplæringsplan. Paragraf 3-39 sjette ledd regulerer føring av vitnemål for elever som er fritatt for vurdering med karakter jf. §§ 3-20 til 3-23. Også elever som er helt fritatt for vurdering med karakter, skal ha vitnemål som viser at eleven har fullført opplæring. Dette har sammenheng med at det ikke er et krav til bestått, eller for den saks skyld at vurdering med karakter er gjort, for elever. Det er det at opplæringen er fullført, som utløser kravet til vitnemål i grunnskolen. Det understrekes at elever som er helt fritatt for vurdering med karakter, vil kunne søke om individuell vurdering ved inntak til videregående opplæring jf. §§ 6-17 annet ledd eller 6-20. Syvende ledd regulerer føringen av vitnemål for elever som er fritatt for opplæringsplikt etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd. For disse elevene skal siste halvårsvurdering føres på vitnemålet. Dette er det eneste unntaket fra at det kun er standpunktkarakterer som skal føres på vitnemålet i grunnskolen. Det understrekes at i disse tilfellene skal det gjøres en merknad på vitnemålet som tydeliggjør at dette er en halvårsvurdering med karakter, og som angir når denne halvårsvurderingen ble gitt. Dette er for å synliggjøre når i opplæringen denne vurderingen ble gjort. Merknader til § 3-40 Føring av fråvær i grunnskolen Bestemmelsen er ny. Denne har sammenheng med St.meld. nr. 31 (2007–2008) hvor Kunnskapsdepartementet varslet at fravær også skal føres i grunnskolen som et tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Det påpekes at bestemmelsen omhandler





Side 69 av 146

dokumentert og ikke dokumentert fravær. Enten kan årsaken til fraværet dokumenteres, og dette er av en slik karakter at det faller inn under ett av unntakene fra at fravær skal føres eller ikke (eller årsaken til fraværet kan kreves ført), eller så skal det føres. Fravær er fravær, men dokumenteringen av årsaken kan ha noen konsekvenser for føringen av fraværet på vitnemålet. I grunnskolen vil opplæringsplikten jf. opplæringsloven § 2-1 ha konsekvenser for hvilket fravær som kan kreves ikke ført på vitnemålet dersom det kan dokumenteres. Opplæringsplikten medfører at eleven skal delta i opplæringen, og dersom eleven skal være borte fra denne, skal foreldrene ha søkt om permisjon jf. opplæringsloven § 2-11. Det fremkommer av Ot.prp. nr. 46 (1997–1998) side 35. I tillegg til dette bør det åpnes for fravær av helsemessige grunner, kan kreves ikke ført dersom dette kan dokumenteres. Det vil i praksis være umulig å søke om permisjon for sykdom i forkant av sykdommen. En bestemmelse om føring av fravær i grunnskolen må derfor muliggjøre at dokumentert fravær som skyldes helsemessige grunner, kan kreves ikke ført på vitnemålet. Dette tilsvarer også løsningen som foreslås for videregående opplæring. På grunnlag av at annet fravær enn fravær som det kan dokumenteres at skyldes helsemessige grunner, ikke er tillatt i grunnskolen, vil ikke de øvrige årsakene som opplistes i § 3-46, kunne kreves ikke ført på grunnlag av dokumentasjon. Dersom eleven ønsker å være borte fra opplæringen på grunn av en av disse årsakene, må foreldrene søke om permisjon jf. opplæringsloven § 2-11. Permisjonsreglene vil her kunne dekke dette. Det understrekes videre at det også vil være mulig å kreve at fravær som har sammenheng med permisjon, ikke er ført jf. § 3-40 fjerde ledd. Se nedenfor for mer om dette. Opplæringsloven kapittel 2, herunder opplæringsplikten medfører at det ikke er tillatt med tilsvarende regler for at dokumentert fravær ikke skal føres på vitnemålet i grunnskolen og i videregående opplæring. Paragraf 3-40 første ledd fastsetter at alt fravær fra 8. årstrinn skal føres på vitnemålet. Dette fraværet skal føres i dager og timer. Det er derfor viktig at lærerne har et forsvarlig system for registrering av fraværet, og at læreren melder dette videre til kontaktlærer som har oversikten over den enkelte elevs totale fravær. Fravær til og med 7. årstrinn skal ikke føres på vitnemålet. Paragraf 3-40 annet ledd gir eleven rett til at det føres på vitnemålet hva fraværet skyldes dersom han/hun kan dokumentere årsaken til dette. Dette leddet gir ikke adgang til at dokumentert fravær ikke føres, men at årsaken kan føres på. Paragraf 3-40 tredje ledd sier noe om når dokumentasjonen må forelegges. Denne skal så fremt det er mulig, legges frem på forhånd. For permisjoner vil dette ikke være et problem, siden det skal søkes i forkant, jf. opplæringsloven § 2-11. For sykdom og lignende vil denne dokumentasjon bli lagt frem snarest mulig etter at eleven er tilbake på skolen etter fraværet. Paragraf 3-40 tredje ledd angir et grunnlag for at eleven eller foreldrene kan kreve at fravær som skyldes helsemessige årsaker, ikke føres. Dersom eleven kan dokumentere at det var helsemessig årsaker, skal fraværet ikke føres. Paragraf 3-40 fjerde ledd regulerer fravær som det kan kreves at ikke føres på vitnemålet, dersom årsaken til fraværet dokumenteres. I grunnskolen er det kun to typer dokumentert fravær. Det første er dokumentert fravær som skyldes helsemessige årsaker. Når det gjelder helsemessige årsaker vil dokumentasjon kunne være eksempelvis legeerklæring og melding fra foreldrene. Det andre grunnlaget vil være permisjon fra opplæringen. Dette unntaket har sammenheng med permisjonsreglene i opplæringsloven § 2-11, som nevnt over. Dersom eleven har fått innvilget permisjon, skal fraværet ikke føres. Eksempler på permisjon vil være for elever som ikke er medlem av den norske statskirke og retten til permisjon i forbindelse





Side 70 av 146

med helligdager. Det kan også være at eleven skal til tannlegen, legen, i begravelse, deltakelse i arbeid som tillitsvalgt etc. Det er i opplæringsloven § 2-11 ikke angitt noen øvre grense for antall fraværsdager. Grensen som finnes, er knyttet til at det maksimalt kan gis 14 dager sammenhengende permisjon per permisjonssøknad. Totalt sett vil vurdering være om det er forsvarlig å innvilge permisjonen. Her vil også antall dager eleven har hatt permisjon fra opplæringen i løpet av et år, spille inn i vurderingen. Det understrekes at årsakene til fravær i § 3-46 som elever i videregående kan kreve at ikke føres på vitnemålet dersom de kan dokumenteres, ville kunne fanges opp av permisjonsreglene for grunnskolen. Vilkåret er da at foreldrene har søkt om permisjon, og at dette er innvilget jf. opplæringsloven § 2-11. Fjerde ledd regulerer også det maksimale antallet dager med dokumentert fravær etter leddet her som kan kreves ikke ført på vitnemålet. Dette er avgrenset til maksimalt 14 dager i løpet av et opplæringsår. Denne avgrensningen gjelder for både dokumentert fravær og permisjon. En elev kan søke om permisjon i løpet av et opplæringsår som totalt overstiger 14 dager så lenge dette er forsvarlig, dette reguleres av opplæringsloven § 2-11. Men det som eventuelt overstiger 14 dager, skal føres på vitnemålet. Det understrekes i denne forbindelse at eleven og foreldrene eventuelt kan kreve at årsaken til fraværet føres på vitnemålet jf. annet ledd, dersom årsaken dokumenteres. Særskild om retten til dokumentasjon av vidaregåande opplæring Merknader til § 3-41 Vitnemål i vidaregåande opplæring Bestemmelsen erstatter gjeldende forskrift § 4-31. Bestemmelsen inneholder kravene for at en elev, lærling eller privatist skal ha rett til vitnemål for bestått videregående opplæring. I § 3-41 første ledd fremgår det at vitnemål gis som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- eller yrkeskompetanse. Ordet ”treårig” er fjernet, ellers er leddet likt gjeldende forskrift § 4-31 første ledd. ”Treårig” er fjernet fordi det finnes flere opplæringsløp som ifølge Læreplanverket for Kunnskapsløftet går over mer enn tre år. Dette vil eksempelvis gjelde yrkesfaglige utdanningsprogram med påbygning som gir studiekompetanse. Det sentrale vil være at opplæringsløpet fører frem til enten studie- eller yrkeskompetanse, og at dette er bestått. Kravene til bestått er videre utdypet i annet ledd. Annet punktum gir elever med samisk i fagkretsen rett til vitnemål på samisk og norsk, for mer om dette, se merknad til § 3-39 annet ledd. Paragraf 3-41 annet ledd regulerer vilkårene for at vitnemål kan utstedes. Det fremgår her at alle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, må være bestått. Dette vil gjelde både for standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Sammenlignet med gjeldende forskrift § 4-31 annet ledd er leddet omskrevet og ”som hovedregel” er tatt ut. Dette er for å tydeliggjøre at det kun er i de tilfellene som opplistes her, at det kan gjøres unntak fra kravet til vitnemål. Dersom en av eksamenene som er krevd for et gitt utdanningsprogram i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, ikke er bestått, vil eleven, lærlingen eller privatisten ikke ha rett til vitnemål. Vedkommende vil da ha rett til kompetansebevis jf. § 3-44. Det kan gjøres unntak fra kravet til vitnemål, men eleven må da innfri vilkårene i en av bestemmelsene som er listet opp i annet ledd. Unntak fra kravet til vitnemål kan gjøres dersom eleven eller privatisten har rett til fritak fra opplæring etter §§ 1-11 til 1-13, rett til fritak fra vurdering med karakter etter §§ 3-20 til 3-22, rett til et av de særskilte fritakene for yrkesfaglige utdanningsprogram etter § 3-43, eller at Utdanningsdirektoratet gir dispensasjon fra kravene til vitnemål jf. § 23-1. Det er ingen andre grunnlag enn disse for å gjøre unntak fra kravet til vitnemål. Det understrekes også at Utdanningsdirektoratet kun i særlige tilfeller gir dispensasjon etter § 23-1.





Side 71 av 146

Paragraf 3-41 tredje ledd omhandler hvem som er ansvarlig for å utstede vitnemål til elever, lærlinger og privatister. Disse reglene bygger videre på gjeldende forskrift § 4-31 tredje ledd, og forsøker å tydeliggjøre hvem som har ansvaret for utferdigelse av vitnemål for den enkelte privatisten eller eleven. Hovedregelen er at vitnemålet skal skrives ut av den skolen der eleven fullfører og består opplæringen. For privatister er hovedregelen at det er fylkeskommunene som skal utferdige vitnemål, dette følger av annet punktum og er en videreføring av gjeldende rett. For privatister som ikke har fullført opplæringen som elev, men som har tatt deler av opplæringen som elev, vil det være fylkeskommunen som skal skrive ut vitnemålet for vedkommende. Eksemplet på dette er en person som fullfører Vg2 som elev, men ikke starter på Vg3. På et senere tidspunkt bestemmer vedkommende seg for å ta Vg3 som privatist. Da skal fylkeskommunen utferdige vitnemålet, det er privatiststatusen når opplæringen fullføres og bestås, som avgjør hvem ansvaret hviler på. Det er ett unntak fra denne ansvarsdelingen. Denne er knyttet til privatister som har fått vitnemål som elev tidligere. Dersom denne privatisten tar opp fag for å forbedre karakterer eller tar nye fag som ønskes ført på vitnemålet, er det skolen som opprinnelig utferdiget vitnemålet, som skal utferdige et nytt vitnemål. Dette begrunnes i at vitnemål allerede er utstedt, og det er viktig at samme instans utferdiger det nye slik at det ikke er ulike instanser som sitter med oversikten over hvilke fag og karakterer en elev faktisk har. For lærlinger er det fylkeskommunen som har ansvaret for å utstede vitnemål. Merknader til § 3-42 Førstegongsvitnemål Bestemmelsen bygger videre på gjeldende forskrift § 4-31a, og forskriftsfester flere av presiseringene knyttet til førstegangsvitnemål i brev fra Kunnskapsdepartementet 7.5.2008. Dette er for å fjerne noe av usikkerheten som har vært knyttet til vilkårene for førstegangsvitnemål. Førstegangsvitnemål er en fordel ved inntak til høyere utdanning, det er derfor viktig at reglene er klare, og at det ikke er tvil om hvem som har rett til dette. Dersom det er tvil om dette, kan det medføre ulik praksis, noe som kan ha store konsekvenser for den enkelte eleven. Paragraf 3-42 første ledd inneholder hovedregelen om hvem som har rett til førstegangsvitnemål. Formuleringen her er noe endret sammenlignet med gjeldende § 4-31a. For det første er det gjort en presisering når det gjelder hva som er normal tid. Slik det er i gjeldende forskrift, er det ingen henvisning til Læreplanverket for Kunnskapsløftet og fag- og timefordelingen, det henvises kun til videregående opplæring som gir generell studiekompetanse. For retten til førstegangsvitnemål vil tiden opplæringen er normert til, være avgjørende, siden det er dette som er normal tid. For å få frem denne koblingen henviser forslaget i første punktum til ”normal tid i tråd med fastsett opplæringsløp i Læreplanverket for Kunnskapsløftet”. Det er Læreplanverket som angir hva som er ”normal tid”. For det andre er ”innanfor normal tid” erstattet med ”ved utløpet av normal tid”. Dette har sammenheng med elever i grunnskolen som består fag i videregående opplæring. En fortolkning av ”innenfor normal tid” åpner ikke for en slik mulighet, her vil opplæring som gir rett til førstegangvitnemål, bare gjøres innenfor den tiden som opplæringen skjer. Elever i grunnskolen som tar fag i videregående opplæring, er ikke tenkt å miste retten til førstegangsvitnemål. Det vil derfor være slik at det vil være fag som er bestått ved avslutningen av opplæringen til normal tid, som føres. Siste punktum i første ledd regulerer elever som har rett til utsatt eller særskilt eksamen, og disse eksamenene avlegges etter utløpet av normal tid. Dersom eleven har rett til å ta utsatt eller særskilt eksamen, og denne retten inntrådte før utløpet av normal tid, vil en utsatt eller særskilt eksamen som tas som første etterfølgende eksamen etter at normal tid var utløpt, kunne føres på førstegangsvitnemålet. For nærmere om førstegangsvitnemål, se forskrift av 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høgre utdanning som § 3-42 henviser til.





Side 72 av 146

Paragraf 3-42 annet ledd viderefører gjeldende forskrift § 4-31a annet ledd. Her er det presisert at en person kun kan få utstedt førstegangsvitnemål én gang. Et unntak fra dette finnes i annet punktum, for de tilfellene hvor elever får medhold i klage. I de tilfellene skal det utstedes et nytt vitnemål til eleven, dette skal gjøres av skolen som utferdiget det opprinnelige vitnemålet. Paragraf 3-42 tredje ledd er nytt. Dette er en presisering av første ledd og hvilke karakterer og fag som kan kreves ført på vitnemålet dersom de er oppnådd ”ved utløpet av normal tid”. Ved at det er ved utløpet av normal tid som er det avgjørende, vil også karakterer som eleven har forbedret i løpet av opplæringstiden, kunne føres på, det er ikke slik at forbedrede karakterer kun kan føres på ordinære vitnemål. Det vil kun være dersom den forbedrede karakteren er oppnådd etter normal tid, at dette er tilfellet. Det samme gjelder dersom eleven ved utløpet av normal tid har tatt flere fag enn nødvendig for å oppnå studiekompetanse, da kan også disse kreves ført på vitnemålet. Det avgjørende i vurderingen av om noe kan føres på et førstegangsvitnemål, blir dermed om dette var gjort innenfor normal tid. For studiespesialiserende utdanningsprogram vil dette være innen tre år, for andre lenger. For nærmere om dette vises det til F-12-08. Paragraf 3-42 fjerde ledd inneholder vilkår for utvidelse av normal tid jf. første ledd. Det understrekes at retten til utvidelse av normal tid her ikke gir rett til utvidet opplæringstid. Det siste må avgjøres på grunnlag av andre bestemmelser i opplæringsloven. Bestemmelsen her er kun knyttet til dokumentering av opplæringen. Leddet her gjør det mulig for eleven å få en utvidelse til maksimalt fem år som normal tid, dette er som i gjeldende forskrift. For at denne utvidelsen skal gis, må det fremlegges skriftlig dokumentasjon som viser at ett av vilkårene i leddet er oppfylt. Det er gjort noen endringer sammenlignet med gjeldende forskrift § 4-31a tredje ledd. For det første er vurderingen knyttet til ett opplæringsår, og ikke til alle opplæringsårene samlet. For det andre er det innført en tidsgrense; eleven må ha vært fraværende minst tre måneder av opplæringsåret. Denne tidsgrensen er innført for å sikre en mest mulig lik praksis knyttet til hvor lenge eleven kan ha vært fraværende. Bestemmelsen, slik den er i dag, åpner for at det kan bli stor lokal variasjon og meget ulik praksis. Det er også slik at grensen er satt lik for alle alternativene. Alternativene er som tidligere, med unntak av at punkt a i gjeldende forskrift § 4-31a er delt i to slik at dette nå er blitt til a og b. Punkt d vedrørende omvalg er flyttet til femte ledd. Paragraf 3-42 femte ledd regulerer særlige grunnlag for utvidelse av normal tid. Også her kreves det skriftlig dokumentasjon som underbygger at eleven oppfyller vilkårene. Her vil utvidelsen av tidsrommet som kan danne grunnlag for et førstegangsvitnemål, være avhengig av at eleven har fått rett til utvidet opplæringstid, jf. opplæringsloven §§ 3-1 fjerde eller femte ledd. Det understrekes at tiden som gis som ekstra tid, vil være lik tiden som gir rett til vitnemål. Merknader til § 3-43 Unntak for elevar frå vilkåra for å få vitnemål i yrkesfaglege utdanningsprogram Bestemmelsen er lik § 4-32 i gjeldende forskrift og viderefører gjeldende rett. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Merknader til § 3-44 Kompetansebevis Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 4-33. Det er gjort noen presiseringer knyttet til hva som skal føres på kompetansebeviset. Disse har sammenheng med forslagets definisjon av en standpunktkarakter, se særlig § 3-44 annet ledd.





Side 73 av 146

Paragraf 3-44 første ledd er likt første ledd i gjeldende forskrift § 4-33. Her er retten til kompetansebevis som dokumentasjon for videregående opplæring regulert. Elever, lærlinger, lærekandidater og privatister har krav på kompetansebevis som dokumentasjon på videregående opplæring i tilfeller hvor de ikke har krav på vitnemål eller fag- og svennebrev. Eksempler på dette er elever, lærlinger, lærekandidater eller privatister som ikke består ett eller flere fag til eksamen, eller elever, lærlinger eller lærekandidater som ikke får standpunktkarakter. Disse har da rett til kompetansebevis. Paragraf 3-44 annet ledd regulerer hva som skal føres på kompetansebeviset. Første punktum er en videreføring av gjeldende rett. Det som skal føres, er eksamenskarakterer og standpunktkarakterer. Annet punktum er nytt og har sammenheng med den endrede definisjonen av en standpunktkarakter. I en rekke fellesfag er det jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet slik at det kun er karakteren som skal settes ved avslutningen av opplæringen på høyeste nivå, som er en standpunktkarakter (se § 3-18 første ledd). Karakterene som settes ved avslutningen av opplæringsåret på Vg1 og/eller Vg2, er halvårsvurdering med karakter og skal derfor ikke føres på vitnemålet (se § 3-45 første ledd). Dersom en elev ber om kompetansebevis etter Vg2, vil det ikke finnes noen standpunktkarakter som kan føres på vitnemålet, dette gjelder eksempelvis for fagene kroppsøving og norsk på studiespesialiserende utdanningsprogram, hvor standpunktkarakterer settes ved avslutningen av opplæringen på Vg3. I disse tilfellene har også eleven krav på at hans/hennes kompetanse dokumenteres, dette må gjøres ved at halvårsvurderingen med karakter som gis ved avslutningen av det siste opplæringsåret eleven har fullført, føres på vitnemålet. Det skal i slike tilfeller være en merknad på kompetansebeviset om at dette er en halvårsvurdering med karakter. Paragraf 3-44 annet ledd tredje punktum regulerer et annet særtilfelle. Dette er også nytt i forskriften. For elever som kun har fått opplæring i deler av et fag, og dette fører til at læreren ikke har grunnlag for vurdering med karakter, skal det føres på kompetansebeviset hva eleven har fått opplæring i. Det skal ikke føres hva eleven ikke kan eller ikke har fått opplæring i. Kompetansebeviset skal dokumentere elevens kompetanse. Dette vil særlig være relevant for elever i videregående opplæring som har individuell opplæringsplan jf. opplæringsloven § 5-1. For noen av disse vil vurdering med karakter ikke være mulig, men de skal likevel få dokumentert sin kompetanse, det er da viktig at kompetansebeviset uttrykker dette. Dette kan blant annet gjøres ved et vedlegg til kompetansebeviset. Paragraf 3-44 tredje ledd regulerer hvem som skal utferdige kompetansebeviset. Dette følger samme utgangspunkt som for vitnemål, for elever er det skolen som skal skrive ut kompetansebeviset. Men med den modifikasjonen at dersom eleven oppnår eksamens- og standpunktkarakterer ved ulike skoler, skal hver av disse skrive ut et kompetansebevis. Dette er tydeliggjort sammenlignet med gjeldende forskrift § 4-33 hvor dette var mer uklart. For privatister, lærlinger og lærekandidater skal kompetansebeviset skrives ut av fylkeskommunen. Merknader til § 3-45 Føring av karakterar i fag på vitnemål og kompetansebevis Bestemmelsen er i hovedsak ny. Bestemmelsen regulerer hovedprinsippene for føring av karakterer i fag på vitnemål og kompetansebevis. Det er store endringer her sammenlignet med gjeldende § 4-34 som regulerer føring av karakterer i fag på vitnemål og kompetansebevis. Endringene har i hovedsak sammenheng med den endrede definisjonen av en standpunktkarakter jf. § 3-18 første ledd. Det er også slik at bestemmelser som regulerte føring av vitnemål eller kompetansebevis som i gjeldende forskrift var plassert i andre bestemmelser, er flyttet til denne bestemmelsen for å få en mest mulig helhetlig fremstilling av dette. For føring av kompetansebevis er det viktig å også se til § 3-44.





Side 74 av 146

Paragraf 3-45 første ledd gjelder bare for føring av vitnemål. Her er det fastsatt at det kun er eksamenskarakter og standpunktkarakterer som skal føres. Det er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet når det skal fastsettes standpunktkarakter i de ulike fagene. (Det vil som en konsekvens av reglene i kapitlet her også bli gjort endringer i læreplanene for fag). Halvårsvurderinger med karakter skal ikke føres på vitnemålet. Denne endringen i når det skal fastsettes standpunktkarakterer, vil føre til at spørsmål omkring føring av karakterer på lavere nivå ikke lenger vil være et problem. Det vil ikke eksistere standpunktkarakterer på lavere nivå som ikke skal føres på vitnemålet. Paragraf 3-45 annet ledd er egentlig overflødig, men er inntatt av pedagogiske grunner. Også for karakterer i programfag er det slik at karakterer som har status som en standpunktkarakter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal føres. Dette gjelder for alle disse. Paragraf 3-45 tredje ledd regulerer føring av vitnemål for privatister. Det vil også for privatister være slik at Læreplanverket for Kunnskapsløftet angir uttømmende hvilke eksamener privatisten må ta for å bestå faget. Der Læreplanverket for Kunnskapsløftet fastsetter at privatisten skal opp til eksamen for å bestå faget, skal eksamenskarakteren føres på vitnemålet. Paragraf 3-45 fjerde ledd regulerer føringen av vitnemål for privatister. Dette leddet er likt gjeldende forskrift § 4-34 tredje ledd. For privatister føres kun eksamenskarakterer, dersom en privatist går opp til eksamen i et fag hvor vedkommende allerede har standpunktkarakter eller eksamenskarakter, vil disse falle bort. Disse skal da ikke føres på vitnemålet. Paragraf 3-45 femte ledd tilsvarer gjeldende forskrift § 4-11 fjerde ledd. Denne bestemmelsen har sammenheng med § 3-22 og fritak for vurdering med karakter. Når eleven har fritak fra vurdering med karakter, gir dette ikke eleven rett til fritak for opplæring, dette må synliggjøres på vitnemålet eller kompetansebeviset. Dette gjøres med merknaden som skisseres i leddet her. Paragraf 3-45 sjette ledd er nytt og gjelder for føring av dokumentasjon for elever med individuell opplæringsplan i videregående opplæring. Dersom det ikke er grunnlag for vurdering for en elev som har individuell opplæringsplan, skal kompetansebeviset dokumentere hva eleven kan. Her må det tydeliggjøres hva eleven har fått opplæring i. Merknader til § 3-46 Føring av fråvær i vidaregåande opplæring Bestemmelsen viderefører innholdet i gjeldende forskrift § 4-35, men har omstrukturert innholdet i nye ledd og presiserer føring av fravær på noen punkter. Paragraf 3-46 første ledd regulerer føringen av fravær på vitnemålet for elever. Dette er likt gjeldende forskrift § 4-35 første ledd første punktum og annet punktum. Hovedregelen er at alt fravær skal føres, og dette skal føres i dager og enkelttimer. Bestemmelsen regulerer også føring av fravær på kompetansebeviset. Fravær på kompetansebeviset må ta utgangspunkt i hele opplæringsår og fag. Fraværet skal vurderes i forhold til fag eleven har fullført opplæringen i, og som han/hun krever ført på kompetansebeviset. Paragraf 3-46 annet ledd første punktum inneholder regler om føring av fravær for deltidselever. Her er ”den som ikkje er elev i alle fag” i gjeldende § 4-35 første ledd tredje punktum erstattet med ”deltidselev”. Dette for å bruke forskriftens egen betegnelse på disse elevene jf. § 6-2. Dette er også mer presist. Ellers er det videreført at det er rektor som avgjør om deltidselevers fravær skal føres i dager og timer eller bare i timer. I denne vurderingen vil





Side 75 av 146

det måtte ses på hvor mange fag deltidseleven følger opplæring i, og om det vil være mulig i det hele tatt å føre fravær i dager. Paragraf 3-46 tredje ledd gir eleven rett til å kreve årsaken til fraværet ført på vitnemålet eller kompetansebeviset i gitte tilfeller. Dette er en omformulering og presisering av gjeldende forskrift § 4-35 annet ledd første punktum. For at årsaken til fraværet skal kunne føres på vitnemålet, må eleven legge frem dokumentasjon på dette. Hva som vil regnes som godkjent dokumentasjon, vil måtte vurderes konkret, her må det også ses på årsaken til fraværet. Paragraf 3-46 fjerde ledd pålegger eleven en plikt til dersom det er mulig å legge frem dokumentasjon på fraværet fra opplæringen på forhånd. Dette vil være viktig for lærerens oppfølging av eleven, og gir skolen en mulighet til å legge til rette opplæringen slik at eleven kan gjøre en innsats for å kompensere for fraværet. Femte ledd og syvende ledd inneholder unntakene fra at alt fravær skal føres på vitnemålet. Disse leddene tar utgangspunkt i gjeldende forskrift § 4-35 tredje ledd, og omstrukturerer dette for å tydeliggjøre grunnlagene for at fravær kan kreves ikke ført. Det maksimale antallet dager som det kan kreves at ikke føres på vitnemålet dersom årsaken dokumenteres og er i samsvar med femte til syvende ledd, er som i gjeldende forskrift, 14 dager i løpet av et opplæringsår. De 14 dagene er en totalramme som gjelder uavhengig av årsak. Fravær utover 14 dager skal selv om årsaken dokumenteres og den faller inn under tilfellene i femte til syvende ledd, føres. I disse tilfellene, kan eleven kreve at årsaken til fraværet føres på vitnemålet jf. tredje ledd. Dette er tilsvarende den maksimale grensen for fravær og permisjoner i grunnskolen jf. § 3-40 som kan kreves at ikke føres på vitnemålet. Det understrekes at bestemmelsen uttømmende angir årsaker til fravær som dersom dokumentert, kan kreves ikke ført på vitnemålet, det er ingen andre grunnlag enn disse. Paragraf 3-46 femte ledd inneholder en liste over årsaker som dersom det kan dokumenteres at fraværet skyldes en av disse, så skal fraværet ikke føres på vitnemålet. Disse er helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid og lovpålagt oppmøte. Disse må dokumenteres, og eksempler på dokumentasjon kan være legeerklæring, bekreftelse fra Elevorganisasjonen og andre organisasjoner om at eleven er tillitsvalgt eller deltar i politisk arbeid. Det understrekes at det innenfor et opplæringsår maksimalt kan være 14 dager som ikke føres på grunnlag av disse årsakene. Dette skal forstås som 14 dager samlet og ikke 14 dager per årsak. Paragraf 3-46 sjette ledd tydeliggjør at organisert eller selvstendig studiearbeid, herunder skoleadministrative gjøremål ikke skal regnes som fravær. Det er en forutsetning at dette er avtalt med faglærer eller rektor, dersom dette ikke er tilfelle, vil også dette være å regne som fravær. Dette vil ikke være fravær, men er en del av opplæringen. Paragraf 3-46 syvende ledd gir elever som er medlem av en annen kirke enn den norske, mulighet til å kreve at inntil to dager fravær som er knyttet opp mot en religiøs høytid, ikke føres. Eleven må da dokumentere dette. Det understrekes at disse to dagene vil være medregnet i de 14 dagene som det maksimalt kan kreves at ikke føres jf. åttende ledd. VII Særskilde føresegner for fag- og sveineprøva og kompetanseprøva Bestemmelsene i kapitlet her ble revidert 5.3.2008. Det gjøres derfor bare mindre endringer her.





Side 76 av 146

Underkapitlet endrer navn fra ”særlige regler om fagopplæringa” til ”særskilte regler for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva”. Dette gjøres for at overskriften bedre skal synliggjøre hva som behandles i kapitlet. Merknader § 3-47 Fag- og sveineprøve Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-46. Det gjøres ikke endringer her. Bestemmelsen kommenterer derfor ikke her. Merknad til § 3-48 Kompetanseprøve for lærekandidatar Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-47. Første og annet ledd er som i gjeldende forskrift, tredje ledd er nytt. Tredje ledd tilsvarer § 3-47 tredje ledd. Her reguleres det hvor gjennomføringen av kompetanseprøven skal gjøres. At bestemmelsen her ikke regulerer dette, er en inkurie, og dette rettes det nå opp i. Bestemmelsen kommenteres ikke utover dette. Merknad til § 3-49 Melding til fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende forskrift § 48. I bestemmelsen er begrepet oppmelding endret til melding. Det er gjort tilsvarende endring i §§ 3-25 og 3-26. Det vises til merknader i § 3-25 hvor begrepsendringen er redegjort for. Det vil videre være viktig at det brukes samme begreper som dette i hele grunnopplæringen. Merknad til § 3-50 Krav til bestått i fag for å framstille seg til fag- og sveineprøva for lærlingar og elevar Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-49. Det er ikke gjort noen endringer her. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Merknad til § 3-51 Eksamen i læretida for særskilde lærefag Bestemmelsen viderefører i hovedsak § 4-49a. Forslaget til ny § 3-51 innebærer ingen andre endringer sammenlignet med gjeldene forskrift § 4-49a. Merknad til § 3-52 Eksamen i læretida for særløpsfag Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen regulerer eksamen i særløpsfag. Denne har sin bakgrunn i tilbakemeldinger fra partene i arbeidslivet. Disse påpekte at det i gjeldende forskrift ikke går klart nok frem at det skal være eksamen i særløpsfag, og på hvilket grunnlag denne eksamenen skal utformes. Merknad til § 3-53 Vurdering for læringar som omfattar opplæring i programfag som er fastsette i fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole Bestemmelsen tilsvarer gjeldende forskrift § 4-49b. Bestemmelsen er en videreføring av nåværende § 4-49b, men med forslag om noen endringer. Med bakgrunn i innspill fra partene i arbeidslivet foreslås det en endring i teksten for å bedre presisjonsnivået for vurderingsgrunnlaget. Som følge av dette foreslås det eksamen i lærefaget som hovedmodell. Tredje ledd om lærefag som kommer inn under § 4-49a, er en presisering av krav til eksamen i disse fagene.





Side 77 av 146

Merknad til § 3-54 Særlege føresegner om fag- og sveineprøve for praksiskandidatar Bestemmelsen tilsvarer gjeldende forskrift § 4-50. Med bakgrunn i innspill fra partene i arbeidslivet foreslås det en endring i teksten for å bedre presisjonsnivået for vurderingsgrunnlaget. Som følge av dette foreslås det eksamen i lærefaget som hovedmodell. Fjerde ledd om lærefag som kommer inn under § 4-49a, er en presisering av krav til eksamen i disse fagene. Merknad til § 3-55 Prøvenemda for fag- og sveineprøve Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-51. Det er kun gjort én endring sammenlignet med gjeldende bestemmelse. I første ledd siste punktum er vurderingskompetanse endret til vurderingsfaglig kompetanse, dette medfører ingen realitetsendring. Dette er kun gjort av hensyn til presisjon, det vesentlige er at medlemmene i prøvenemda har vurderingsfaglig kompetanse, og det er dette som er den korrekte benevnelsen på dette. Merknad til § 3-56 Innhald og omfang av fag- og sveineprøva Bestemmelsen viderefører § 4-52. Det er ikke gjort noen endringer her utover ny nummerering. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke. Merknad til § 3-57 Gjennomføring av fag- og sveineprøva Bestemmelsen er en videreføring av § 4-53. Det er ikke gjort endringer i bestemmelsen her utover ny nummerering. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere.

Merknad til § 3-58 Vurdering av fag- og sveineprøva Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-54. Det er ikke gjort noen endringer utover nummerering her. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke. Merknader til § 3-59 Utarbeiding, innhald og vurdering av kompetanseprøva Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-55. Det er kun nummereringen og henvisninger til andre bestemmelser som er endret. Dette har ingen konsekvenser for realiteten. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Merknad til § 3-60 Oppbevaring av prøvearbeid for fag- og sveineprøva Bestemmelsen viderefører § 4-56. Det er ikke gjort noen endringer her utover ny nummerering. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke. Merknad til § 3-61 Ny fag-/sveineprøve og kompetanseprøve Bestemmelsen viderefører § 4-57. Det er gjort enkelte presiseringer her. Disse er gjort for at ordlyden i § 3-63 og § 3-33 om ny eksamen for elever blir harmonisert. Lærlinger og lærekandidater skal ikke ha en dårligere rett til ny fag-/svenneprøve eller kompetanseprøve enn elever har til ny eksamen. Det er de samme prinsippene som ligger til grunn her. I § 3-61 er ordlyden endret til at lærlingen, eleven eller lærlingen har rett til ny prøve. Dette innebærer ingen endring i forhold til gjeldende rett. Dette er kun gjort for å få mest mulig lik ordlyd som i § 3-33.





Side 78 av 146

I § 3-61 annet ledd er også ordlyden endret, men dette innebærer ikke innholdsmessige endringer sammenlignet med gjeldende forskrift § 4-57. Endringene er kun gjort for å få tydeligere frem hva som er gjeldende rett. Merknad til § 3-62 Utsett fag-/sveineprøve og kompetanseprøve Bestemmelsen endrer gjeldende forskrift § 4-57. Det er gjort noen endringer her. Disse er gjort for å harmonisere denne bestemmelsen med § 3-34 om utsatt eksamen for elever. Endringene som er gjort her, har sammenheng med endret begrepsbruk når det gjelder fravær. For mer utfyllende kommentarer om dette, se § 3-34, merknadene her vil også gjelde for denne bestemmelsen. Merknad til § 3-63 Særleg tilrettelegging av fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Bestemmelsen viderefører og utdyper gjeldende forskrift § 4-59 og utdyper denne. Denne bestemmelsen er langt på vei likelydende med § 3-31. I gjeldende forskrift § 4-59 ble det vist til denne bestemmelsen. Dette er nå tatt inn i § 3-63 for å tydeligere få frem hvilke vurderinger som må gjøres dersom lærlingen, lærekandidaten og praksiskandidaten har behov for særskilt tilrettelegging av eksamen, og hvilke saksbehandlingsregler som regulerer dette. Paragraf 3-63 første ledd førte punktum bygger på gjeldende forskrift § 4-59 første ledd, men tydeliggjør at forholdene skal legges til rette slik at kandidaten skal få vist sin kompetanse i forhold til læreplanen i faget. Her er altså læreplanen trukket tydeligere inn. I annet punktum er fylkeskommunens mulighet til å tilpasse tiltakene tydeliggjort, dette er som nå. Tredje punktum angir at tiltakene må være tilpasset den enkelte så langt det er mulig. Dette er som i § 3-31, se merknader til denne bestemmelsen for utdyping av dette. Paragraf 3-63 annet ledd er nesten identisk med ordlyden i § 3-31 annet ledd. Det vises til merknader til denne bestemmelsen. Den eneste forskjellen på disse bestemmelsene er at § 3-63 annet ledd siste punktum ikke viser til det som er fastsatt i eksamensformen for faget. Dette har sammenheng med at det her vil være fag-/svenneprøven eller kompetanseprøven og krav satt til denne, som avgjør hvilke tilpasninger som ikke kan gjøres. Det er ikke ulike eksamensformer på samme måte som for eksamen i skole. Paragraf 3-63 tredje ledd inneholder saksbehandlingsregler for søknader om særlig tilrettelegging. Det er fylkeskommunen som her har myndighet til å fatte enkeltvedtak om særlig tilrettelegging. For øvrig er reglene her tilsvarende § 3-31 tredje ledd, se derfor merknader til denne. Merknad til § 3-64 Reaksjonsmåtar ved fusk Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-60 og utdyper hvordan fuskesaker skal behandles. Endringene er gjort for å tydeliggjøre hvordan denne typen saker skal behandles. Hensynet til lærlingen, lærekandidaten og praksiskandidatens rettssikkerhet begrunner endringer som foreslås her. Endringen tilsvarer reglene som gjelder i forbindelse med fusk eller mistanke om fusk ved eksamen knyttet til opplæring i skole, jf. § 3-36 fjerde og femte ledd. For videre utdyping av denne bestemmelsen, se merknadene til § 3-36 fjerde og femte ledd så langt disse passer, det er samme prinsipper som ligger til grunn for endringene her.





Side 79 av 146

Merknad til § 3-65 Bortvisning frå fag- og sveineprøva og kompetanseprøva Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-61 og utdyper denne på sentrale punkter. Dette er gjort for å sikre lærlingen, lærekandidaten og praksiskandidatens rettssikkerhet. Dette er tilsvarende regler som gjelder for bortvisning knyttet til eksamen i skole, jf. § 3-35. For ytterligere merknader til denne bestemmelsen, se merknader til § 3-35 så langt disse passer. Merknad til § 3-66 Fag- og sveinebrev Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende forskrift § 4-62. Det er ikke gjort endringer sammenlignet med denne, og bestemmelsen kommenteres derfor ikke. Merknad til § 3-67 Vitnemål og kompetansebevis Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-63. Det er kun gjort endringer når det gjelder nummereringen og henvisninger til andre bestemmelser. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke.





Side 80 av 146

7 Forslag til endringer til opplæringsloven kapittel 4 Kapittel 4 Individvurdering i grunnopplæring særskild organisert for vaksne I Generelle føresegner § 4-1 Rett til vurdering

Deltakarar i offentleg grunnskoleopplæring og offentleg vidaregåande opplæring særskilt organisert for vaksne etter opplæringslova kapittel 4A har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Kapitlet gjeld også for vaksne privatistar i grunnskolen, så langt det er fastsett i føresegnene her. For privatistar i vidaregåande opplæring gjeld kapittel 3.

Det skal vere kjent og tilgjengeleg for deltakaren kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller han sin kompetanse. Skoleeigar har ansvaret for at deltakaren sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd. § 4-2 Formålet med vurdering

Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og uttrykkje kompetansen til deltakaren ved slutten av opplæringa i faget. I vurderinga skal det leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleiing til deltakaren.

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at deltakaren aukar kompetansen sin i fag.

Sluttvurderinga skal gi informasjon om måloppnåinga til deltakaren ved avslutninga av opplæringa i faget. Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa til deltakaren. § 4-3 Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær eller andre forhold knytte til ordenen og åtferda til deltakaren trekkjast inn. Læraren skal så langt råd er, prøve å skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til deltakaren, slik at retten deltakaren har etter § 4-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Særleg stort fråvær kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar. Realkompetansen skal vurderast mot kompetansemåla i læreplanane i fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurderinga skal vise om realkompetansen er likeverdig med kompetansen som er oppnådd gjennom grunnopplæringa.

§ 4-4 Karakterar i fag Vurdering med karakterar skal givast med talkarakterar. Det skal brukast talkarakterar

på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal brukast. Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet:





Side 81 av 146

a) Karakteren 6 uttrykkjer at deltakaren har framifrå kompetanse i faget. b) Karakteren 5 uttrykkjer at deltakaren har mykje god kompetanse i faget. c) Karakteren 4 uttrykkjer at deltakaren har god kompetanse i faget. d) Karakteren 3 uttrykkjer at deltakaren har nokså god kompetanse i faget. e) Karakteren 2 uttrykkjer at deltakaren har låg kompetanse i faget. f) Karakteren 1 uttrykkjer at deltakaren har svært låg kompetanse i faget.

I vidaregåande opplæring svarer bestått til karakterane 2 til 6. Departementet kan i spesielle tilfelle bestemme ei anna grense for bestått i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fag med karakteren 1 i standpunkt er bestått når eksamenskarakteren er 2 eller betre. Det gjeld ikkje dersom eksamenskarakteren er for ein tverrfagleg eksamen.

Det går fram av Læreplanverket for Kunnskapsløftet at det i enkelte fag skal brukast andre vurderingsuttrykk enn talkarakterar. Dei andre vurderingsuttrykka er

a) bestått / ikkje bestått: for å få karakteren bestått skal deltakaren ha vist tilfredsstillande kompetanse i faget b) delteke / ikkje delteke

§ 4-5 Varsling Deltakaren skal varslast skriftleg dersom det er tvil om ho eller han kan få


Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi deltakaren høve til å sikre at det finst grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter.

§ 4-6 Privatistar i grunnskolen Privatist er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til eksamen i eitt eller

fleire fag i grunnskolen utan å vere deltakar i dette faget eller desse faga. Ein deltakar er ein som er teken inn til opplæring særskilt organisert for vaksne, og som følgjer denne.

Privatistar går opp til eksamen i fag dei ønskjer å dokumentere kompetanse i. Eksamensforma for privatistar er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Det skal vere tilgjengeleg for privatistar kva som blir lagt vekt på i vurderinga av hennar eller han sin kompetansen.


Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at deltakaren betrar kompetansen sin i fag, jf. § 3-3. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan bli gitt både munnleg og skriftleg.

Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til deltakaren og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Meldingane skal gi rettleiing om korleis deltakaren kan auke kompetansen sin i faget.

Læraren skal som ein del av undervegsvurderinga éin gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med deltakaren om utviklinga i forhold til kompetansemåla i faget.

Læraren skal vurdere om deltakarar i grunnskoleopplæring særskilt organisert for vaksne har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova §§ 4A-2 og 5-4.





Side 82 av 146

Deltakarar i grunnskolen med individuell opplæringsplan skal i tillegg ha vurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova §§ 4A-2 og 5-5 første ledd.

§ 4-8 Eigenvurdering Eigenvurderinga til deltakaren skal vere ein del av undervegsvurderinga. Deltakaren

skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova §§ 4A-6, 2-3 og 3-4.

§ 4-9 Halvårsvurdering i fag Halvårsvurderinga i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal beskrive

kompetansen til deltakaren i forhold til kompetansemåla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Ho skal også gi rettleiing om korleis deltakaren kan betre kompetansen sin i faget.

Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. Deltakaren skal få halvårsvurdering både utan og med karakter. Halvårsvurderinga med

karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga.

I grunnskolen skal halvårsvurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden på dei ulike trinna og ved slutten av opplæringsåret for fag som ikkje blir avslutta, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. § 4-35, skal deltakaren også ha halvårsvurdering med karakter på slutten av årstrinnet dersom faget ikkje blir avslutta, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Skoleeigar har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utan karakter. Dersom skoleeigaren er i tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan skoleeigar be om ny fagleg vurdering før halvårskarakterane blir fastsette.

§ 4-10 Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga Deltakarar skal kvart halvår få halvårsvurdering med karakter i fag dokumentert

skriftleg. Det skal dokumenterast skriftleg at undervegsvurdering er gitt, jf. §§ 4-8 til 4-10. Det

er skoleeigaren som avgjer krava til form, omfang og innhald i dokumentasjonen utover det som går fram av føresegnene her.


Sluttvurderinga skal gi informasjon om måloppnåinga til deltakaren ved avslutninga av opplæringa i fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. § 4-3.

Sluttvurderingar i grunnskolen er standpunktkarakterar og eksamenskarakterar. Sluttvurderingar i vidaregåande opplæring er standpunktkarakterar,

eksamenskarakterar og karakterar til fag-/sveineprøve og kompetanseprøve. Sluttvurderingar er enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i kapittel 5. Eksamen er særskilt regulert i §§ 4-17 til 4-29.





Side 83 av 146

Deltakarar i grunnskolen som har individuell opplæringsplan, skal vurderast etter alle kompetansemåla i læreplanen for faget, jf. § 4-3, dersom dei skal ha sluttvurdering i faget. Deltakarar i grunnskolen kan få fritak etter § 4-15.

§ 4-12 Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag der det i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fastsett at karakteren skal førast på vitnemålet. Deltakarar har rett til standpunktkarakter i dei faga dei følgjer opplæringa i. Standpunktkarakter blir berre gitt i heile fag.

I fellesfag i vidaregåande opplæring der det er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet at berre standpunktkarakteren på høgaste nivå kjem på vitnemålet, jf. § 4-35, er vurderinga på lågare nivå å rekne som halvårsvurdering med karakter, jf. § 4-10.

Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen deltakaren har i faget, jf. § 4-3. Deltakaren skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Rettstryggleiken skal sikrast ved at deltakaren blir gjord kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller han sine standpunktkarakterar. Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før fellessensurmøtet. Standpunktkarakterar i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før gjennomføringa av den første lokalt gitte eksamenen på det aktuelle trinnet. Skoleeigar har ansvaret for at faglærar set standpunktkarakter. Dersom skoleeigar er i tvil om reglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan skoleeigar krevje ei ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette og førte.

I dei tilfella der det ikkje er grunnlag for å setje standpunktkarakter, har skoleeigar ansvaret for at det blir fatta enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikkje skal bli gitt. For at det skal kunne gjerast enkeltvedtak om å ikkje gi karakter, skal deltakaren vere varsla, jf. § 4-5.

§ 4-13 Realkompetansevurdering Vurderinga av realkompetansen til den vaksne skal gjerast i forhold til kompetansemåla

i læreplanen for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurderinga skal vise at realkompetanse er likeverdig med kompetansen som er oppnådd gjennom grunnskoleopplæringa eller vidaregåande opplæring. Det er ikkje mogleg å få godkjend fag i Vg3 i yrkesfaglege utdanningsprogram gjennom ei vurdering av realkompetansen.

Vurderinga skal vere godkjend eller ikkje godkjend realkompetanse i heile eller delar av faget.

Kommunen har ansvaret for at vurderinga av realkompetanse i grunnskolen blir utført på forsvarleg grunnlag og utan ugrunna opphald.

Fylkeskommunen har ansvaret for at vurderinga av realkompetanse i vidaregåande opplæring blir utført på forsvarleg grunnlag og utan ugrunna opphald. Realkompetansevurderinga er eit enkeltvedtak og kan påklagast til Fylkesmannen, jf. § 5-1.





Side 84 av 146

IV Fritak frå vurdering § 4-14 Fritak frå vurdering med karakter for deltakarar med individuell opplæringsplan Når ein deltakar i grunnskolen får opplæring etter individuell opplæringsplan, kan deltakaren velje om han eller ho skal ha vurdering med eller utan karakter. Valretten gjeld berre i fag der deltakaren får opplæring etter slik plan. I fag i grunnskolen der det blir gitt både skriftleg og munnleg karakter, kan deltakarar med individuell opplæringsplan i faget velje om ho eller han skal ha berre skriftleg eller munnleg karakter i faget. Dei som vel karakter i norsk skriftleg, kan velje karakter i den eine eller begge målformene. Skoleeigaren skal sørgje for at deltakaren i grunnskolen får nødvendig rettleiing om kva val av vurdering utan og med karakter inneber for deltakaren.

§ 4-15 Fritak frå vurdering i skriftleg sidemål Deltakarar som etter § 1-11 er unnatekne frå kravet om opplæring i skriftleg

sidemål, er også unnatekne kravet om vurdering i skriftleg sidemål. Deltakarar med anna morsmål enn norsk, samisk, finsk og teiknspråk, har i alle

høve rett til fritak frå vurdering i skriftleg sidemål. Deltakarar i grunnskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning etter

opplæringslova § 4A-2, kan fritakast frå vurdering i skriftleg sidemål, dersom det går fram av enkeltvedtaket og den individuelle opplæringsplanen.

Deltakarar i vidaregåande opplæring har også rett til fritak frå vurdering i skriftleg sidemål dersom dei:

c) ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole d) fylte vilkåra for fritak frå opplæring eller vurdering i skriftleg sidemål i grunnskolen,

men på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikkje fekk fritak Skoleeigar kan ikkje stryke standpunktkarakter eller eksamenskarakter i skriftleg

sidemål dersom deltakaren har fått vurdering i dette faget.

§ 4-16 Fritak frå vurdering i fag og eksamen Vaksne som følgjer eit opplæringstilbod som er organisert for dei, og er fritekne frå

opplæring i den praktiske delen i faget kroppsøving, er også fritekne frå vurdering i den praktiske delen av faget kroppsøving. Det blir ikkje gitt fritak frå den teoretiske delen etter denne føresegna.

Deltakarar som er fritekne for vurdering med karakter i fag som blir avslutta med eksamen, skal ikkje delta i eksamen i faget.

I grunnskolen kan skoleeigaren etter søknad frå deltakaren frita henne eller han frå eksamen når det ligg føre tungtvegande grunnar.

V Eksamen § 4-17 Generelle føresegner Eksamen skal vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Deltakaren går opp til eksamen i heile faget. Deltakarar i grunnskolen som følgjer opplæring særskilt organisert for vaksne, skal trekkjast ut til ein sentralt gitt skriftleg eksamen og ein lokalt gitt munnleg eksamen ved avslutninga av opplæringa. Til sentralt gitt skriftleg eksamen blir det trekt mellom norsk,





Side 85 av 146

engelsk og matematikk. Til lokalt gitt munnleg eksamen blir det trekt mellom norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE). Deltakaren kan trekkjast ut i same faget til sentral gitt og lokalt gitt eksamen. Deltakarar som har hatt samisk som fag, kan trekkjast ut til eksamen i dette faget i både sentralt gitt og lokalt gitt eksamen.

Privatistar i grunnskolen må gå opp til sentralt gitt skriftleg eksamen i norsk, engelsk og matematikk og lokalt gitt munnleg eksamen i norsk, engelsk og to av følgjande fag: naturfag, samfunnsfag, religion, livssyn og etikk (RLE) eller matematikk. Privatistar med samisk som fag kan melde seg til eksamen i dette faget til sentralt gitt skriftleg eksamen og lokalt gitt munnleg eksamen.

I vidaregåande opplæring fastsett Læreplanen i det enkelte faget om og eventuelt når i opplæringsløpet det skal vere eksamen i faget. Det er òg fastsett i læreplanen for fag om deltakaren skal opp til eksamen i faget eller kan trekkjast ut, kva slags eksamensform som skal nyttast, og om eksamen skal vere lokalt gitt eller sentralt gitt. Departementet fastset kor mange eksamenar det skal vere på kvart årstrinn innanfor utdanningsprogramma eller programområda i vidaregåande opplæring. Eksamen skal organiserast slik at deltakaren eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til deltakaren eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen. Fylkeskommunen har plikt til å informere deltakarar om kva for reglar som gjeld for ny eksamen, utsett eksamen og særskild eksamen.

Det er ikkje ny eksamen, utsett eksamen eller særskild eksamen i grunnskolen.

§ 4-18 Melding av deltakarar til eksamen Skoleeigaren melder til eksamen alle deltakarar som tek del i opplæringa i fag som blir

avslutta med eksamen. Utdanningsdirektoratet fastset meldingsfristar og korleis melding til eksamen skal gå føre seg.

Deltakarar i vidaregåande opplæring må sjølve melde seg til ny eksamen, utsett eksamen og særskild eksamen, jf. §§ 4-25 til 4-27. Meldinga skjer til skoleeigaren.

§ 4-19 Melding av privatistar til eksamen Privatistar i grunnskolen har sjølve ansvaret for å melde seg til eksamen til den skolen

eller den instansen som kommunen fastset. Utdanningsdirektoratet fastset fristen for meldinga. Skolen eller den instansen som kommunen peikar ut, avgjer om meldinga kan godkjennast.

Ein privatist kan ikkje melde seg til eksamen i det same faget fleire stader ved same eksamen.

Den som er deltakar i eit fag ved fristen for melding til privatisteksamen, kan ikkje melde seg som privatist i faget til denne eksamenen.

§ 4-20 Sentralt gitt eksamen Ved sentralt gitt eksamen fastset Utdanningsdirektoratet korleis eksamenen i det

enkelte faget skal organiserast, korleis eksamensoppgåva skal vere, datoen for den enkelte eksamenen, og korleis sensurordningane skal vere.

Kommunen har ansvaret for å trekkje fag og deltakarar til sentralt gitt eksamen i grunnskolen og for den praktiske gjennomføringa av eksamenen.

Fylkeskommunen har ansvaret for å trekkje fag og deltakarar til eksamen og for den praktiske gjennomføringa av eksamenen for deltakarar i vidaregåande opplæring.





Side 86 av 146

Deltakaren skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, minimum 48 timar før eksamen. Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med. Utdanningsdirektoratet fastset dato for melding om trekkfag.


§ 4-21 Lokalt gitt eksamen i grunnskolen Kommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar. Faglæraren

har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver. Deltakaren skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, minimum 48 timar før eksamen. Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med.

Eksamenen kan organiserast i to delar, der den første delen er ei førebuing og den andre delen er sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget. Ramma for eksamen på eksamensdagen skal vere munnleg eksamen på inntil 30 minutt per deltakarar. Prøvesvara ved lokalt gitt eksamen skal vurderast av to sensorar. Éin av sensorane skal vere ekstern. Den andre sensoren kan vere faglæraren til deltakaren. Faglæraren har plikt til å delta i vurderinga som sensor. Dersom det er usemje om karakteren, avgjer den eksterne sensoren. Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator. Sensorane avgjer i samarbeid med skolen kva deltakaren skal eksaminerast i. I særlege tilfelle kan Fylkesmannen, etter søknad frå kommunen, gi kommunen høve til å arrangere lokalt gitt eksamen for privatistar på andre tider av året enn ordinær eksamen. Kommunen har då ansvaret for å utarbeide eksamensoppgåver, den praktiske avviklinga av eksamen og sensuren. Kommunen har plikt til å arrangere privatisteksamen for vaksne.

§ 4-22 Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokalt gitte eksamenar.

Faglæraren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver. Deltakarar skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, minimum 48 timar før eksamenen. Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med.

Eksamen kan organiserast i to delar, der den første delen er ei førebuing og den andre delen er sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget. Rammene for eksamen på eksamensdagen skal vere:

e) skriftleg eksamen – inntil 5 timar f) munnleg eksamen – inntil 30 minutt per deltakarar eller privatist g) munnleg-praktisk eksamen – inntil 45 minutt per deltakar eller privatist

h) praktisk eksamen – inntil 5 timar Prøvesvara ved lokalt gitt eksamen skal vurderast av to sensorar. Den eine sensoren skal vere ekstern. Den andre sensoren kan vere faglæraren til deltakaren. Faglæraren har plikt til å delta i vurderinga som sensor. Dersom det er usemje om karakteren, avgjer den eksterne sensoren. Som sensor ved lokalt gitt eksamen i programfag i yrkesfaglege utdanningsprogram kan det også oppnemnast ein fagarbeidar med praksis frå arbeidslivet. Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator. Sensorane avgjer i samarbeid med skolen kva deltakaren skal eksaminerast i.





Side 87 av 146

§ 4-23 Hjelpemiddel til eksamen Eksamen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Utdanningsdirektoratet fastset

kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen. Ved lokalt gitt eksamen bestemmer skoleeigaren kva hjelpemiddel som skal tillatast.

Dei tillatne hjelpemidla må ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere kompetansen til deltakaren eller privatisten.

§ 4-24 Særskild tilrettelegging av eksamen Deltakarar og privatistar med behov for særskild tilrettelegging skal kunne få lagt forholda til rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut frå kompetansemåla i fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Tiltaka må vere tilpassa behova til deltakaren og privatisten så langt råd er.

Tiltaka må ikkje føre til at ein deltakar eller privatist får fordelar framfor andre som ikkje får tilrettelegging ved eksamen. Tilrettelegginga må heller ikkje vere så omfattande at deltakaren eller privatisten ikkje blir prøvd i kompetansemåla i fag i Læreplanverket i Kunnskapsløftet. Der det i kompetansemåla er kravd skriftlege, munnlege eller praktiske ferdigheiter, er det ikkje høve til å leggje til rette eksamen slik at desse ferdigheitene ikkje blir prøvde, når slik prøving er fastsett i eksamensforma for faget. Skoleeigar avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for deltakarar. Avgjerda til skoleeigar er eit enkeltvedtak som kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Skoleeigar kan krevje uttale frå ein sakkunnig instans. Særskild tilrettelegging av eksamen krev ikkje vedtak om spesialundervisning. Privatistar må leggje fram ein sakkunnig uttale som ikkje er eldre enn 12 månader. Skoleeigar avgjer kva slags ordningar for tilrettelegging som skal nyttast.

§ 4-25 Særskild eksamen for deltakarar i vidaregåande opplæring Ein deltakar som får karakteren 1 i standpunktkarakter i eit fag, har rett til særskild

eksamen i faget dersom han eller ho ikkje er trekt ut til eksamen i faget. Det gjeld òg for fag der det ikkje blir halde eksamen ordinært.


§ 4-26 Ny eksamen for deltakarar i vidaregåande opplæring Ein deltakarar som får karakteren 1 ved ordinær eksamen, har rett til ny eksamen i

faget ved første etterfølgjande eksamen. Deltakaren beheld standpunktkarakter i faget. Dersom deltakaren ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta

faget som privatist, og standpunktvurderinga i faget fell bort.

§ 4-27 Utsett eksamen for deltakarar i vidaregåande opplæring Ein deltakarar som har dokumentert fråvær ved ordinær eksamen eller har

dokumentert fråvær ved særskild eksamen eller ny eksamen, har rett til å framstille seg til første etterfølgjande eksamen. Deltakaren beheld standpunktkarakter i faget.

Dersom deltakaren ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget som privatist, og eventuell standpunktvurdering i faget fell bort.

Fråvær frå eksamen blir rekna som dokumentert når deltakaren er hindra frå å møte til eksamen, hindringa er uføreseieleg og han eller ho elles ikkje kan lastast for hindringa. Deltakaren må leggje fram dokumentasjon på dette.





Side 88 av 146

Dersom ein deltakar har rett til utsett eksamen i trekkfag, skal trekkinga av fag gjerast på ny.

§ 4-28 Bortvising frå eksamen Deltakarar og privatistar skal ikkje hindre eller forstyrre gjennomføringa av eksamen.

Dersom åtferda til ein deltakar eller privatist er i strid med denne føresegna, kan deltakaren eller privatisten, etter å ha blitt åtvara, visast bort. Bortvising skal avgjerast av skoleeigar og er eit enkeltvedtak som kan påklagast. Deltakaren eller privatisten skal ha høve til å uttale seg munnleg for skoleeigar før skoleeigar eventuelt gjer enkeltvedtak om bortvising.

Dersom ein deltakar i vidaregåande opplæring eller ein privatist får medhald i klagen, har han eller ho rett til ny eksamen etter § 4-26.



Dersom ein deltakar i vidaregåande opplæring har vore oppe til eksamen i eit fag der han eller ho ikkje får standpunktkarakter, blir eksamenen annullert.

Deltakarar i vidaregåande opplæring som har fått eksamenen sin annullert av Utdanningsdirektoratet, har rett til å gå opp til ny eksamen, jf. § 4-26, ved første etterfølgjande eksamen. Utdanningsdirektoratet kan òg gi dispensasjon frå krava til vitnemål i § 4-33 dersom omsynet til deltakaren tilseier det.

Eksamen i eit fag kan annullerast dersom deltakaren eller privatisten har fuska eller forsøkt å fuske ved eksamen. Spørsmålet om annullering av eksamen i faget skal avgjerast avskoleeigar. Deltakaren eller privatisten har likevel rett til å fullføre eksamen på eksamensdagen. Enkeltvedtak om annullering av eksamen kan påklagast til Fylkesmannen. Deltakaren eller privatisten skal ha høve til å uttale seg munnleg for skoleeigar før skoleeigar eventuelt gjer enkeltvedtak om bortvising.

Dersom eksamen blir annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, kan kandidaten gå opp til eksamen i faget som privatist, tidlegast eitt år etter den annullerte eksamenen. For deltakarar som får eksamen annullert, fell standpunktkarakteren bort.

VI Dokumentasjon

§ 4-30 Rett til dokumentasjon Alle som har fullført grunnopplæringa, har rett til å få opplæringa dokumentert.

Godkjend realkompetanse er likeverdig med bestått og skal dokumenterast. Deltakarar som har gått gjennom delar av opplæringa, har krav på å få denne dokumentert.

Utdanningsdirektoratet fastset dei formulara som skal nyttast. Privatistar som har vore oppe til eksamen i grunnskolen, har rett til å få dette

dokumentert. Deltakarar i vidaregåande opplæring som oppnår ny(e) karakter(ar) i fag eller tek nye

fag, har rett til ny dokumentasjon. Dersom dokumentasjonen går tapt, skal det skrivast ut ny dokumentasjon som er så identisk som råd er, men dokumentasjonen skal ikkje tilbakedaterast.





Side 89 av 146

§ 4-31 Forsvarleg system for føring av karakterar Skoleeigaren skal ha eit forsvarleg system for føring av karakterar, jf.

opplæringslova § 13-10 første ledd. Halvårsvurdering med karakterar, standpunktkarakterar og eksamenskarakterar

skal førast inn i systemet som skoleeigar bruker. Karakterane er fastsette når karakterane er førte inn.

Halvårsvurdering med karakter kan ikkje endrast etter at dei er gitt. Standpunktkarakterar og eksamenskarakterar kan endrast etter klage. Føringsfeil skal rettast og attesterast av skoleeigar.

Særskilt om retten til dokumentasjon av grunnskoleopplæringa

§ 4-32 Vitnemål Alle deltakarar skal ha vitnemål når dei fullfører grunnskoleopplæringa. Vitnemålet til

deltakaren skal innehalde standpunktkarakterar og eksamenskarakterar. Kravet til vitnemål er sluttvurdering i faga norsk, engelsk og matematikk og to av faga:

- matematikk munnleg - naturfag - samfunnsfag - religion, livssyn og etikk (RLE)

Deltakarar som har teiknspråk eller samisk som førstspråk, kan få standpunktkarakterar i dette faget ført på vitnemålet i tillegg eller staden for norsk.

Deltakarar med samisk i fagkrinsen skal ha vitnemål med norsk og samisk tekst. Deltakarar i grunnskolen som har hatt individuell opplæringsplan, skal få dette ført på

vitnemålet dersom deltakaren ønskjer det. Kommunen har ansvaret for å skrive vitnemål for deltakare deltakarar og privatistar.

Utdanningsdirektoratet fastset formularet som skal nyttast.

Særskilt om retten til dokumentasjon av vidaregåande opplæring

§ 4-33 Vitnemål Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- eller

yrkeskompetanse. Deltakarar som har samisk i fagkrinsen, skal ha vitnemål med norsk og samisk tekst.

For å få vitnemål, må alle fag og eksamenar som skal stå på vitnemålet i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, vere bestått, med mindre det kan gjerast unntak frå dette kravet med heimel i §§ 1-11 til 1-13, §§ 4-14 til 4-16,, 4-34 og 23-1.

Vitnemål for deltakarar skal skrivast ut av skoleeigaren der deltakaren fullfører og består opplæringa. Nytt vitnemål skal skrivast ut av den skoleeigaren som skreiv ut det opphavlege vitnemålet.

§ 4-34 Unntak for deltakarar frå vilkåra for å få vitnemål i yrkesfaglege utdanningsprogram Deltakarar i yrkesfaglege utdanningsprogram som har følgt opplæringa, men ikkje bestått i inntil to av fellesfaga som inngår i fag- og timefordelinga for opplæringa, kan likevel i





Side 90 av 146

særskilde tilfelle få utferda vitnemål som gir yrkeskompetanse, men ikkje vitnemål som gir generell studiekompetanse. Samtykke til slikt unntak kan bli gitt etter søknad når deltakaren:

a) har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i grunnskolen b) har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i den vidaregåande

skolen c) har spesifikke lærevanskar, t.d. store lese- og skrivevanskar eller store

matematikkvanskar. Slike vanskar kan også vurderast etter at standpunktkarakteren er sett eller eksamenen har vore gjennomført.

I dei yrkesfaga der det er knytt offentleg nasjonal eller internasjonal sertifisering til eit utferda vitnemål, kan det ikkje gjerast unntak i strid med slike sertifiseringsføresegner. Før søknader om unntak kan bli behandla, skal det liggje føre dokumentasjon som viser at vilkåra er oppfylte. Dokumentasjonen må vere av nyare dato. Før søknader om unntak etter tredje strekpunkt kan bli behandla, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for å få utarbeidd slik vurdering. Skoleeigaren avgjer søknad om unntak i samsvar med vilkåra. Deltakaren kan ikkje få førehandstilsegn om unntak etter denne paragrafen.

§ 4-35 Kompetansebevis Kompetansebevis blir skrive ut som dokumentasjon for vidaregåande opplæring i dei

tilfella der vilkåra for å få vitnemål ikkje er oppfylte. Godkjend realkompetanse skal førast på kompetansebeviset.

Kompetansebeviset skal vise kva for standpunkt- og eksamenskarakterar som er oppnådde, og godkjend realkompetanse. Kompetansebevis blir også skrive ut som dokumentasjon på gjennomgått opplæring i dei tilfella der deltakaren berre har fått opplæring i delar av eit fag.

I fellesfag der det ikkje skal setjast standpunktkarakter på lågare nivå, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal halvårsvurderinga med karakter som deltakaren får ved avslutning av opplæringsåret, førast på kompetansebeviset. Dette gjeld dersom deltakaren ikkje fullfører faget på nivået der Læreplanverket for Kunnskapsløftet fastset at standpunktkarakter skal givast. Det skal då førast ein merknad om at karakteren som førast er halvårsvurdering med karakter.

Fylkeskommunen er ansvarleg for å skrive ut kompetansebevis for deltakarar.

§ 4-36 Føring av karakterar i fag på vitnemål og kompetansebevis For deltakarar skal berre standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og godkjend

realkompetanse førast på vitnemålet. Det er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet når standpunktkarakterar skal fastsetjast. Halvårsvurdering med karakter skal ikkje førast på vitnemålet. Dersom heile faget er godkjend gjennom realkompetansevurderinga, er dette likeverdig med bestått i faget.


For deltakarar som får fritak frå vurdering, jf. § 4-15, men ikkje fritak frå opplæring i skriftleg sidemål, skal det for skriftleg sidemål stå ”Delteke” på vitnemålet eller kompetansebeviset, ikkje talkarakter. For privatistar skal det stå ”Friteken”.

På kompetansebeviset skal berre kompetansen den vaksne har fått godkjend gjennom realkompetansevurderinga førast. Det den vaksne eventuelt ikkje får godkjend i ei realkompetansevurdering, skal ikkje førast på kompetansebeviset. Kompetansebeviset skal førast på fagnivå, dersom den vaksne har fått godkjend berre delar av eit fag, skal det førast merknad om dette. Kva for kompetansemål som er godkjende, skal gå fram av eit vedlegg til kompetansebeviset.





Side 91 av 146

7.1 Merknader til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 4 Generelle merknader til kapittel 4 Forslaget til endringer innebærer en stor omstrukturering i forhold til gjeldende forskrift kapittel 3 og 4. I forslaget er individvurdering for grunnskolen og videregående opplæring slått sammen til ett kapittel om individvurdering i grunnopplæringen. Dette innebærer at samtlige bestemmelser er satt i kursiv, noe som indikerer at det er noe nytt. Det vil være ulik grad av endringer i bestemmelsene sammenlignet med gjeldende forskrift kapittel 3 og 4. Det kan blant annet være at bestemmelsen nå utvider sitt virkeområde, de har fått ny nummerering, eller det er gjort store innholdsmessige endringer. Se merknader til enkeltbestemmelser nedenfor. Kapitlet er nytt og angir uttømmende reglene som gjelder for individvurdering for opplæring særskilt organisert for voksne, etter opplæringsloven kapittel 4A. Kapitlet favner både grunnskolen og videregående opplæring. I kapitlet her brukes begrepet deltakere om personer som følger opplæringen i fag, og som skal ha både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Dette tilsvarer elevene i den ordinære grunnopplæringen. I begrepet deltaker ligger det implisitt at dette er en voksen som mottar opplæringen etter kapittel 4A. Begrepet voksne deltakere brukes ikke da ”voksne” vil være overflødig grunnet kapitlets målgruppe. Vedrørende privatister er det bare privatister i grunnskolen som reguleres i kapittel 4, og det er særregler for disse her. Dette har sammenheng med at det ikke er mulig å være privatist i grunnskolen jf. kapittel 3, det er ingen privatistordning for barn og ungdom. For voksne som tar fag i videregående opplæring, er situasjonen noe annerledes, disse er regulert i kapittel 3. Dette har sammenheng med at det for privatister i videregående opplæring ikke har noen betydning om man er voksen jf. opplæringsloven kapittel 4A eller ikke. En privatist mottar ikke opplæring, og bestemmelsene i opplæringsloven kapittel 4A kommer ikke til anvendelse. En privatist i videregående opplæring er en privatist uavhengig av alder. Det er samme eksamensordning og samme krav til vitnemål som for ungdom som består videregående opplæring. Å ta inn regler om privatister i videregående opplæring vil bare være en dobbelt behandling, disse følger reglene i kapittel 3. Dette er regulert i §§ 4-1 og 4-6. I kapittel 4 er en rekke plikter som i kapittel 3 er lagt til rektor, lagt til skoleeier. Dette har sammenheng med at det for opplæring særskilt organisert for voksne, ikke er noe krav til at det skal være en rektor. Dette følger av at bestemmelsene i opplæringsloven kapittel 9 ikke vises til i kapittel 4A. Ansvaret må derfor plasseres hos skoleeier. Det vil måtte vurderes konkret om ansvaret vil kunne delegeres. I vurderingen vil forsvarlighetsprinsippet stå sentralt. Det vises for øvrig til generelle merknader til opplæringsloven kapittel 3. Det er samme betraktninger som ligger til grunn for kapittel 4. Men med unntak om avsnittet om foreldre, dette gjelder ikke for opplæring særskilt organisert for voksne. Merknad til kapitteloverskrift – Individvurdering i grunnskolen og videregåande opplæring Kapittel 4 har fått tittelen Individidvurdering i grunnopplæring særskild organisert for vaksne. Begrunnelsen for at begrepet individvurdering brukes, er den samme som i kapittel 3, se merknad der.





Side 92 av 146

I Generell føresegner Merknader til § 4-1 Retten til vurdering Paragraf 4-1 er ny for voksne. Voksne er i gjeldende forskrift et underkapittel i henholdsvis kapittel 3 og 4, og det sies ikke noe her om voksnes rett til vurdering. I § 4-1 første ledd første punktum slås det fast at deltakere i offentlig grunnskoleopplæring og i videregående opplæring særskilt organisert for voksne jf. opplæringsloven kapittel 4A har rett til vurdering etter kapittel 4. Det er i § 4-1 første ledd annet punktum presisert at retten til vurdering innebærer en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæring. Dette innebærer at dersom deltakeren kun får sluttvurdering i form av standpunktkarakterer, er ikke deltakerens rett oppfylt. Deltakeren skal også ha underveisvurdering i løpet av opplæringsåret. Hva retten innebærer nærmere, er regulert i dette kapitlet. I det siste leddet er det slått fast at kapitlet gjelder privatister i grunnskolen i opplæring særskilt organisert for voksne jf. opplæringsloven kapittel 4A. Kapittel 4 gjelder ikke for voksne som tar fag i videregående opplæring som privatist. Privatister i videregående opplæring reguleres uttømmende i kapittel 3. Dette er nærmere begrunnet i de generelle merknadene til kapittel 4 over. I § 4-1 annet ledd er det tydeliggjort at det skal være kjent og tilgjengelig for den voksne hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Dette innebærer blant annet at deltakere på trinn med karakterer skal bli gjort kjent med hva som skal til for å få de ulike karakterene. Dette er nytt i forskriften, men har ligget implisitt i gjeldende bestemmelser, blant annet er det en forutsetning for at deltakeren kan vurdere eget arbeid. Kravet til at dette skal være kjent og tilgjengelig, innbærer at det ikke er tilstrekkelig at det som vektlegges i vurderingen, for eksempel hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene, er tilgjengelig for deltakeren, deltakeren skal faktisk også ha blitt gjort kjent med innholdet i dette. Kravet innebærer noe mer enn at dette ligger på Internett eller kan fås ved å spørre lærer om det. Her vil skoleeier ha det overordnede ansvaret, men det er klart at læreren i praksis vil være den som sikrer at dette gjøres. I § 4-1 tredje ledd er skoleeiers ansvar presisert. Dette er for så vidt overflødig siden ansvaret allerede følger av opplæringsloven § 13-10 første ledd, men er tatt inn av pedagogiske grunner. Skoleeiers plikt vil være knyttet til alle sidene av vurderingen, ikke bare for eksempel standpunktkarakterer. Merknader til § 4-2 Formålet med vurdering Paragraf 4-2 er ny. Bestemmelsene tar sikte på å beskrive formålet med henholdsvis vurdering i fag og beskrive underveisvurdering og sluttvurdering.6 Dette er gjort for å tydeliggjøre at underveisvurdering og sluttvurdering har ulike siktemål i forbindelse med vurdering. I § 4-2 første ledd er formålet med vurdering i fag tydeliggjort. Vurdering i fag har et todelt formål, det skal bidra til læring, samtidig som det skal gi informasjon om måloppnåelse. Dette kommer til uttrykk i første punktum ved at det her sies at vurderingen i fag både skal ”fremje læring og uttrykkje kompetansen til deltakaren ved slutten av opplæringa i fag”. Dette innebærer at både underveisvurdering og sluttvurdering er viktige for at formålet med vurdering skal kunne oppnås. Videre er det i § 4-2 første ledd annet punktum understreket at

6 Forskrift til opplæringsloven regulerer ”vurdering i orden og åtferd”. Åtferd vil på bokmål tilsvare oppførsel. I dette høringsbrevet vil vurderingen bli omtalt som oppførsel med mindre det siteres. Det er ikke noen substansiell forskjell mellom vurdering i åtferd (nynorsk) og vurdering i oppførsel (bokmål).





Side 93 av 146

det i vurderingen skal legges vekt på å gi god tilbakemelding og veiledning til deltakeren. Ved at dette er inntatt i første ledd gjelder dette for både underveisvurdering og sluttvurdering. Annet punktum tilsvarer gjeldende forskrift §§ 3-1 annet ledd første punktum og 4-1 annet ledd første punktum. I § 4-2 annet ledd beskrives underveisvurdering. Dette tilsvarer gjeldende forskrift §§ 3-3 annet ledd og 4-4 annet ledd. Flyttingen av dette til en egen formålsbestemmelse er gjort for å tydeliggjøre formene for vurdering og få mer fokus på helheten. Underveisvurdering er knyttet til deltakerens læreprosess og har sammenheng med at vurdering skal brukes som et redskap for å hjelpe deltakeren videre i læreprosessen. Dette gjøres ved at vurderingen brukes av læreren for å tilpasse opplæringen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, og bidra til at hans/hennes kompetanse i faget økes. Ved at det i underveisvurderingen kan kartlegges hvor deltakeren befinner seg i forhold til kompetansemålene i læreplanen i fag, kan læreren ta tak i den enkeltes behov og forutsetninger for å utvikle kompetansen til deltakeren. Sluttvurderingen beskrives i § 4-2 tredje ledd. Dette tilsvarer §§ 3-3 tredje ledd og 4-4 tredje ledd. Begrunnelsen for å flytte denne til formålsbestemmelsen er den samme som for å flytte beskrivelsen av underveisvurdering jf. forrige ledd. Sluttvurderingen skal gi informasjon om deltakerens måloppnåelse ved avslutningen av opplæringen i faget. Det er altså slik at underveisvurderingen og sluttvurderingen har ulike siktemål/funksjoner i en vurderingsprosess, men det er viktig at disse ses i sammenheng med hverandre. Den viktige relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurdering er presisert i § 4-2 fjerde ledd. Dette innebærer ikke noe nytt sammenlignet med gjeldende forskrift, men er tatt inn for å vise viktigheten av at det jobbes systematisk med underveisvurdering i løpet av opplæringsåret, og at denne bidrar til å utvikle elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse. Kunnskap om elevens faglige utvikling gjennom underveisvurdering gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakterer. Det understrekes at relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurderingen ikke er at sluttvurderingen skal være et matematisk gjennomsnitt av resultatene som er oppnådd i løpet av opplæringsåret. En viktig forskjell mellom underveisvurdering og sluttvurdering er at sluttvurderingen kan påklages, det kan ikke underveisvurderingen. Merknader til § 4-3 Grunnlaget for vurdering i fag Paragraf 4-3 er i det vesentligste en videreføring av §§ 3-7 og 4-7 som også gjelder for voksne jf. gjeldende forskrift §§ 3-34 og 4-45. I § 4-3 første ledd presiseres det at grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanene for fag slik disse er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, dette er som i gjeldende forskrift §§ 3-7 første punktum og 4-7 første ledd første punktum. Det understrekes at voksne skal følge de ordinære læreplanene for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er ingen særskilte læreplaner for voksne. I § 4-3 annet ledd er det utdypet hva som kan trekkes inn i vurderingen i fag. Dette innebærer heller ingen endringer sammenlignet med gjeldende forskrift. I vurderingen i fag er det deltakerens måloppnåelse i forhold til kompetansemålene i læreplanen i fag som skal vurderes. I denne vurderingen skal ikke forutsetningene til den enkelte trekkes inn, det har ingen betydning for vurderingen om deltakeren har en eller annen form for lærevanske. Videre skal heller ikke fravær trekkes inn. Dersom deltakeren har vært nok til stede for at vurdering kan gjøres, så skal dette gjøres. Vurderingen skal da gjøres på basis av dette grunnlaget, og det er ikke tillatt å sette en lavere karakter fordi deltakeren har høyt fravær, dette er irrelevant. Videre skal heller ikke orden eller oppførsel trekkes inn i vurderingen i fag. Det er viktig at





Side 94 av 146

vurderingen i fag uttrykker nettopp måloppnåelsen i faget. Det er i bestemmelsen ikke sagt noe om innsats, men heller ikke innsats i faget skal trekkes inn i vurderingen i fag så lenge det ikke fremgår av kompetansemålene i faget. Innsats er en vanskelig faktor å forholde seg til, dette skyldes at innsats er en nødvendig forutsetning for at vurdering i noen kompetansemål skal kunne gjøres. Dette gjelder eksempelvis for vurderingen av muntlige ferdigheter. Men dette betyr ikke at en deltaker som er mer aktiv enn andre, skal få en bedre karakter på dette grunnlaget. Den ”innsatsen” som vil være en nødvendig forutsetning, er det dessuten mer nærliggende å omtale som aktivitet, og det blir da enda tydeligere at dette ikke skal trekkes inn i vurderingen i faget. Dette innebærer ingen endringer sammenlignet med gjeldende rett. I § 4-3 tredje ledd er lærerens plikt til å skaffe tilstrekkelig grunnlag for vurdering tatt inn. Dette er en tydeliggjøring av noe som antas å være gjeldende rett. Dersom læreren er i tvil om han/hun har grunnlag for å vurdere deltakerens kompetanse, skal læreren strekke seg så langt som mulig for å skaffe seg grunnlag for å vurdere. Hvor omfattende lærerens plikt er, er det vanskelig å si noe generelt om. Dette vil måtte vurderes konkret i det aktuelle tilfellet, men det må være tydelig at læreren har lagt til rette slik at deltakeren har kunnet delta i vurderingssituasjoner som ga mulighet til å få grunnlag for vurdering. Læreren må anstrenge seg litt ekstra for å skaffe et vurderingsgrunnlag. Denne plikten for lærer gjelder også dersom det er fravær eller andre særlige grunner som gjør vurdering vanskelig. Samtidig understrekes det at særlig stort fravær kan føre til at det ikke finnes grunnlag for vurdering. Hvor langt lærerens plikt strekker seg, må i slike tilfeller avveies mot deltakerens bidrag. Dette vil være en konkret og skjønnsmessig vurdering. Paragraf 4-3 fjerde ledd regulerer grunnlaget for vurdering ved vurdering av realkompetanse. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 4-37 og dels § 3-30. Her brukes begrepet realkompetanse både for grunnskolen og videregående opplæring. Grunnlaget for realkompetansevurderingen skal være Læreplanverket for Kunnskapsløftet og om den voksnes realkompetanse er likeverdig med kompetanse som er oppnådd gjennom grunnopplæringen. Det vil være forskjeller mellom grunnskolen og videregående opplæring når det gjelder hva som kan legges til grunn som likeverdig realkompetanse. For mer om realkompetanse, se §§ 4-13, 4-35 og 4-36. Merknader til § 4-4 Karakterar i fag Paragraf 4-4 er en videreføring av §§ 3-8 og 4-8, som også gjelder for voksne i dag, jf. gjeldende forskrift §§ 3-34 og 4-45. Bestemmelsen er lik § 3-3, og det vises til merknad til denne. Unntaket er at siste ledd ikke gjelder for voksne siden det ikke er fag- eller svenneprøve særskilt organisert for voksne. Merknad til § 4-5 Varsling Bestemmelsen er en videreføring og opprydning av gjeldende forskrift §§ 3-10 og 4-10, som også gjelder for voksne jf. gjeldende forskrift § 3-34 og 4-45. Bestemmelsen inneholder krav til skoleeier når det gjelder i hvilke tilfeller deltakeren skal varsles knyttet til vurdering. Det understrekes at i begge tilfeller skal varslet gis skriftlig. Det vil ikke være tilstrekkelig at varslet gis muntlig til deltakeren. Dersom dette er gjort, vil det foreligge en formell feil. Bestemmelsen er lik § 3-7, med unntak av at § 3.7 annet ledd ikke gjelder for voksne siden voksne ikke skal vurderes i orden og i oppførsel. Videre har heller ikke foreldrene noen rolle her, det vises til merknader til § 3-7 for ytterligere kommentarer.





Side 95 av 146

Merknader til § 4-6 Privatistar i grunnskolen Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen samler de generelle reglene som er knyttet til privatister, i én bestemmelse. Det understrekes i overskriften av dette kun gjelder for grunnskolen. Paragraf 4-6 første ledd inneholder en definisjon av hvem som er privatist. Det merkes at en privatist forstås i lys av deltakerbegrepet. En privatist er en person som har meldt seg opp til eksamen i ett eller flere fag, uten å være deltaker i dette eller de fagene. Privatiststatusen får betydning for hvilke regler i kapittel 4 som kommer til anvendelse. En privatist skal blant annet ikke ha underveisvurdering eller standpunktkarakterer. For mer om relasjonen mellom privatister og deltakere, se merknad til § 3-10. Deltakere i opplæring særskilt organisert for voksne tilsvarer på mange måter elever i den ordinære opplæringen. Dette utdypes ikke nærmere her. Paragraf 4-6 annet og tredje ledd tilsvarer § 3-10 annet og tredje ledd. For øvrige kommentarer, vises det til merknad til § 3-10 annet til fjerde ledd. II Undervegsvurdering Merknad til § 4-7 Undervegsvurdering Paragraf 4-7 er en styrking av underveisvurdering sammenlignet med gjeldende forskrift. Underveisvurdering løftes her frem som et av de sentrale begrepene i forslag til nytt kapittel 4. Dette forsterker i stor grad underveisvurdering sammenlignet med behandlingen i gjeldende forskrift, se §§ 3-3 og 4-4 jf. §§ 3-34 og 4-45. Paragraf 4-7 første ledd omhandler siktemålet med underveisvurdering. Paragraf 4-7 første ledd første punktum tilsvarer formuleringen i § 3-3 annet ledd. Det understrekes her at underveisvurdering er et redskap som skal bidra til læring. Det oppstilles i § 4-7 annet ledd siste punktum et krav om at underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk. Dette innebærer at underveisvurderingen skal være som en rød tråd gjennom hele opplæringsløpet. Lærerne må sørge for at deltakerne får meldinger som kan bidra i læreprosessen slik som det skisseres i første punktum. Systematisk betyr at det må være planmessig. Det understrekes også at underveisvurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Det vil være overlatt til skoleeier/skolen eller læreren å avgjøre hvilken form underveisvurderingen skal ha, med mindre det er sagt noe eksplisitt om dette. Se også § 4-10 om kravet til dokumentering av underveisvurderingen. I § 4-7 annet ledd stilles det krav til hva underveisvurderingen skal inneholde. Det understrekes at dette ikke er et krav til hver eneste lille tilbakemelding som læreren gir, men et mer overordnet krav til underveisvurderingen som gis i løpet av opplæringsåret. Underveisvurderingen skal gis som meldinger til deltakeren. Disse meldingene skal inneholde to komponenter. For det første skal de beskrive mestring og gi informasjon om kompetansen til deltakeren vurdert i forhold til kompetansemålene i læreplanene for fag. For det andre skal meldingene være orientert mot det som skal læres, og gi veiledning om hvordan deltakeren kan øke kompetansen sin i faget. Begge deler er viktig for at underveisvurderingen skal være et redskap for læring. Det understrekes at dersom det i løpet av opplæringsåret ikke gis underveisvurdering som tar sikte på faglig utvikling, er ikke deltakerens rett til opplæring oppfylt, jf. § 3-1. Paragraf 4-7 tredje ledd gir deltakeren rett til en samtale med læreren én gang per halvår. I disse samtalene skal deltakerens utvikling i forhold til kompetansemålene i faget drøftes. En hensikt med disse samtalene er å gi deltakeren et mer aktivt forhold til egen læring. For videregående opplæring er dette ikke noe nytt, dette er i regulert i gjeldende forskrift § 4-5





Side 96 av 146

annet ledd, som også gjelder for voksne jf. § 4-45. Men kravet er nytt for grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne. Det oppstilles ikke noe krav i bestemmelsen til samtalens lengde eller form, dette vil være overlatt til det lokale handlingsrommet. Det vil være mulig å kombinere samtalen eksempelvis med halvårsvurderingen jf. 4-9. Paragraf 4-7 fjerde ledd har sammenheng med deltakere i grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne sin rett til spesialundervisning jf. opplæringsloven §§ 4A-2 og 5-1 og undervisningspersonalets varslingsplikt dersom en deltaker etter deres vurdering trenger spesialundervisning. Koblingen mellom varlingsplikten etter § 5-4 og bestemmelsene i forskriften om vurdering er ny. Imidlertid må det presiseres at det ikke følger noe mer av fjerde ledd enn det som allerede følger av opplæringsloven §§ 4A-2, 5-1 og 5-4, men dette er inntatt fordi det regnes som viktig å koble vurderingen av om deltakeren trenger spesialundervisning, til den systematiske og kontinuerlige underveisvurderingen som læreren gjør. Det er ofte i forbindelse med underveisvurderingen at de første tegnene på at deltakeren ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kommer til syne. Paragraf 4-7 femte ledd omhandler underveisvurdering for deltakere i grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne med individuell opplæringsplan. Disse skal ha underveisvurdering og veiledning som står i forhold til innholdet i den individuelle opplæringsplanen. Dette er en videreføring av gjeldende rett og kommenteres ikke ytterligere. Merknader til § 4-8 Eigenvurdering Bestemmelsen er ny. Det finnes også i gjeldende forskrift en formulering om egenvurdering, dette er inntatt som en del av vurdering uten karakter i fag i §§ 3-4 tredje ledd og 4-5 tredje ledd, bestemmelsene gjelder også for deltakere jf. §§ 3-34 og 4-45. Egenvurdering gjøres til en egen bestemmelse for å signalisere viktigheten av at deltakeren blir gitt muligheten til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling. Deltakeren er en viktig ressurs i vurderingsarbeidet og skal involveres i dette. Det er i første punktum tydeliggjort at deltakerens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Egenvurderingen vil være knyttet til deltakerens eget arbeid, egen kompetanse og faglige utvikling. Egenvurderingen vil være viktig for at den lærende skal få et mer bevisst forhold til blant annet egen faglig utvikling og hva som vektlegges i vurderingen. Disse metarefleksjonene kan øke læringsutbyttet. Egenvurderingen kan også være en ressurs for læreren i opplæringen. Det er derfor viktig at læreren legger til rette for at deltakeren kan bidra aktivt i dette, men det er også viktig at deltakeren selv er aktiv og bidrar her. At deltakeren skal bidra i egenvurderingen, kan utledes av deltakerens aktivitetsplikt slik den følger av opplæringsloven §§ 4A-6 jf. §§ 2-3 og 3-4. Merknader til § 4-9 Halvårsvurdering i fag Bestemmelsen er ny. Her innføres det et nytt begrep, halvårsvurdering, dette begrepet skal erstatte terminkarakter. Halvårsvurdering er en form for underveisvurdering. Bestemmelsen er i det vesentligste lik § 3-13. Unntaket er at det er noe ulike tidspunkter for fastsetting av halvårsvurdering, siden det ikke er samme organisering i årstrinn som i den ordinære opplæringen. Dette er en videreføring av gjeldende ordning for voksne, og kommenteres ikke ytterligere. Skoleeier i § 4-9 sjette ledd har det ansvaret rektor har etter § 3-13 sjette ledd. For øvrige merknader til bestemmelsen vises det til § 3-13 og merknad til denne.





Side 97 av 146

Merknader til § 4-10 Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga Bestemmelsen er ny, men innebærer ikke en endring sammenlignet med gjeldende krav til dokumentering. Bestemmelsen her samler krav til dokumentering som i gjeldende forskrift har vært spredt i ulike bestemmelser. Bestemmelsen i forslaget omhandler både krav til dokumentering av underveisvurdering med karakter og underveisvurdering uten karakter. Bestemmelsen innebærer ikke en endring i forhold til gjeldende rett, men en tydeliggjøring og presisering av kravet til dokumentering. Det understrekes at denne bestemmelsen omhandler dokumentering, ikke dokumentasjon. Dette har sammenheng med at begrepet dokumentasjon kun skal brukes knyttet til den dokumentasjonen som gis for gjennomført opplæring; vitnemål, kompetansebevis, fag- og svennebrev. Paragraf 4-10 første ledd omhandler kravet til dokumentering av halvårsvurdering med karakter. Her er det nedfelt et skriftlighetskrav. Deltakerne skal hvert halvår få dokumentert halvårsvurderingen med karakter i fag. Det er ikke lenger et krav om at dette gjøres på et karakterkort eller i en karakterbok. Skoleeier avgjør formen på dette, så lenge dette er skriftlig. Paragraf 4-10 annet ledd omhandler andre former for underveisvurdering enn halvårsvurdering med karakter og kravet til dokumentering av disse. Denne regelen bygger på kravet om at det skal kunne dokumenteres at vurdering uten karakter er gitt, jf. gjeldende forskrift §§ 3-4 annet ledd siste punktum og 4-5 første ledd siste punktum, jf. §§ 3-34 og 4-45. Her er det for det første et krav til at det skal kunne dokumenteres at underveisvurdering er gitt. Det oppstilles ikke ytterligere krav til hva dette innebærer. At dokumenteringen skal være skriftlig er heller ikke nytt sammenlignet med gjeldende rett. En tolkning av gjeldende §§ 3-4 og 4-5 og kravet til dokumentering her, innebærer i praksis også et krav til skriftlig dokumentering. Dette har sammenheng med at dokumenteringen av hensyn til etterprøvbarhet, reelt sett må være skriftlig. Dette må derfor ses i sammenheng med annet punktum, som fastsetter at det er skoleeier som avgjør kravene til form, omfang og innhold. III Sluttvurdering Merknader til § 4-11 Sluttvurdering i fag Bestemmelsen er ny. Bestemmelsene regulerer hva en sluttvurdering er, og hvilke regler som gjelder for ulike former for sluttvurderinger. Paragraf 4-11 første ledd inneholder en begrepsavklaring av sluttvurdering. Dette er en videreføring av §§ 3-3 tredje ledd og 4-4 tredje ledd som også gjelder for opplæring særskilt organisert for voksne jf. §§ 3-34 og 4-45, men koblingen til Læreplanverket for Kunnskapsløftet er tydeliggjort. Det fremgår her at en sluttvurdering skal gi informasjon om måloppnåelsen til deltakeren ved avslutningen av opplæringen av faget jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det fremgår av § 4-2 hva som er formålet med sluttvurderinger i fag. Det fremgår av § 4-11 annet ledd at sluttvurderinger i grunnskolen er standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Dette er en uttømmende angivelse. Paragraf 4-11 tredje ledd angir uttømmende hva som regnes som sluttvurdering i videregående opplæring. Her fremgår det at som sluttvurdering regnes: standpunktkarakterer, eksamenskarakterer, karakterer gitt til fag- og svenneprøven og kompetanseprøven. Det understrekes at karakterer til fag-/svenneprøve eller kompetanseprøve ikke reguleres av kapittel 4, disse sluttvurderingene reguleres av §§ 3-47 til 3-67.





Side 98 av 146

Paragraf 4-11 fjerde ledd fastsetter at sluttvurderinger er å regne som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Deltakeren vil ha klagerett på hvert enkeltvedtak, dette følger av § 5-1. Det vil derfor være viktig å avklare hva som har status som en sluttvurdering. Til sammenligning er det ikke klageadgang på underveisvurderinger, eksempelvis halvårsvurdering med karakter. Paragraf 4-11 femte ledd viser til de særskilte bestemmelsene som er inntatt om eksamen. I §§ 3-24 til 3-36 er ulike sider ved eksamen nærmere regulert. Paragraf 4-11 sjette ledd inneholder en særskilt regulering vedrørende sluttvurdering for deltakere som individuell opplæringsplan etter opplæringsloven § 4A-2 jf. kapittel 5. Dette gjelder kun for deltakere i grunnskolen, siden det bare er disse som har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 4A. Leddet er nytt, men viderefører gjeldende rett. Det understrekes her at deltakere med individuell opplæringsplan skal vurderes i forhold til grunnlaget for vurdering i fag jf. § 4-3, i de tilfellene hvor de velger vurdering med karakter, også i fag som den individuelle opplæringsplanen omfatter. Dette innebærer at også deltakere med individuell opplæringsplan skal vurderes etter alle kompetansemålene i læreplanen for faget. Det er ikke adgang til å gjøre en sluttvurdering basert på bare noen kompetansemål og deltakerens måloppnåelse knyttet til disse. For deltakere i grunnskolen vil det kunne gis fritak for vurdering med karakter, jf. § 4-15. Merknader til § 4-12 Standpunktkarakterar i fag Paragraf 4-12 er delvis ny. Denne samler regler som har vært plassert i ulike bestemmelser i gjeldende forskrift, blant annet §§ 3-5 og 4-6 jf. §§ 3-34 og 4-45. Bestemmelsen regulerer kravene til standpunktkarakterer i fag. Definisjonen av en standpunktkarakter er endret her, dette får konsekvenser også for andre bestemmelser i dette kapitlet. Se særlig §§ 4-30 til 4-35. Paragraf 4-12 første ledd definerer hva en standpunktkarakter er. Her fremgår det at det er to vilkår for at en karakter skal være en standpunktkarakter. For det første må karakteren gis ved avslutningen av opplæringen i et fag jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og for det andre må karakteren skulle føres på vitnemålet til deltakeren. Dette er en endring sammenlignet med gjeldende forskrift, det finnes nå flere karakterer som i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er gitt status som standpunktkarakter, men som ikke skal føres på vitnemålet. Dette gjelder for fellesfag i videregående opplæring som kroppsøving og norsk. I forslaget her innsnevres begrepet standpunktkarakter. Dette vil få konsekvenser for læreplanen i enkelte fag som må endres slik at det kun er karakterer som er fastsatt ved avslutningen av opplæringen, og som kommer på vitnemålet, som omtales som standpunktkarakterer med de rettsvirkningene dette innebærer. Det må fremgå klart av Læreplanverket for Kunnskapsløftet hva som er en standpunktkarakter, og konsekvensen av at en læreplan for fag omtaler noe som standpunktkarakter, blir at denne skal føres på vitnemålet. Paragraf 4-12 første ledd annet punktum fastsetter at deltakere har rett til standpunktvurdering i de fagene de følger opplæring i. Dette punktumet er overflødig, men inntatt av pedagogiske grunner. I tredje punktum er det fastsatt at det bare gis standpunktkarakterer i hele fag. Dette er for så vidt overflødig siden standpunktkarakteren skal uttrykke deltakerens grad av måloppnåelse i et fag i forhold til alle kompetansemålene i faget. Det er ikke mulig å få en standpunktkarakter som kun avspeiler noen få kompetansemål. Dette innebærer at selv i fag hvor deltakeren tidligere bare har fått deler av faget godkjent i en realkompetansevurdering, skal standpunktkarakteren uttrykke deltakerens kompetanse i hele faget, ikke bare i de delene som realkompetansevurderingen ikke dekker.





Side 99 av 146

Paragraf 4-12 annet til sjette ledd tilsvarer § 3-18 annet til sjette ledd. Bestemmelsene er like, og det vises til merknad til § 3-18 for ytterligere kommentarer til § 4-12 annet til sjette ledd. Det påpekes at skoleeier i § 4-12 har det ansvaret som i § 3-18 tilkommer rektor. I § 4-12 syvende ledd behandles tilfellene hvor det ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakter. Første punktum pålegger skoleeier ansvaret for å fatte enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikke skal gis. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Et vilkår for at enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikke skal gis, er at varsel jf. § 4-5 må være gitt. Dersom varsel ikke er gitt, skal lærer sette standpunktkarakter i faget. Denne karakteren kan være 1 dersom deltakerens kompetanse i faget tilsvarer det karakteren 1 uttrykker. Dette er også en videreføring av gjeldende rett. Merknad til § 4-13 Realkompetansevurdering Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende forskrift § 4-37. Det understrekes her at realkompetanse skal vurderes i forhold til kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Realkompetansebegrepet utvides her slik at det også dekker kompetansekartlegging slik dette begrepet har vært brukt knyttet til grunnskolen jf. gjeldende forskrift § 3-30. Det er mange av de samme prinsippene som ligger til grunn for dette, og da bør også navnet være likt. Dette vil også være viktig for å harmonisere begrepsbruken i hele grunnopplæringen. Det er også i forhold til kompetansekartlegging understreket at vurderingen skal være godkjent realkompetanse i hele eller deler av et fag. For føring av realkompetanse på dokumentasjon, se §§ 4-35 og 4-36. Det er i siste punktum fastsatt at det ikke er mulig å få godkjent fag i Vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram gjennom en realkompetansevurdering. Her må den voksne bestå fag- eller svenneprøven. For studiespesialiserende utdanningsprogram vil det være mulig å få godkjent også fag på Vg3. Kommunens ansvar for realkompetansevurdering i grunnskolen er regulert i tredje ledd. Fylkeskommunens ansvar for realkompetansevurdering er regulert i fjerde ledd. Femte ledd slår fast at realkompetansevurderingen er et enkeltvedtak, og at det derfor kan påklages etter § 5-1. IV Fritak frå vurdering Merknad til § 4-14 Fritak frå vurdering med karakter for deltakarar med individuell opplæringsplan Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett. Det må i forbindelse med fritak for vurdering for deltakere skilles mellom deltakere i grunnskolen og deltakere i videregående opplæring. Bestemmelsen gjelder bare for grunnskolen. Paragraf 4-14 første ledd, annet og tredje ledd viderefører gjeldende forskrift § 3-6 for grunnskolen som også gjelder for opplæring særskilt organisert for voksne jf. § 3-34. Her gis deltakeren adgang til å avgjøre om han/hun skal ha vurdering med karakter eller ikke i fag som dekkes av den individuelle opplæringsplanen. Med individuell opplæringsplan menes det her slik plan som er regulert i opplæringsloven § 5-5. Bestemmelsen kommenteres ikke ytterligere siden det er en videreføring av gjeldende rett.





Side 100 av 146

Merknader til § 4-15 Fritak frå vurdering i skriftleg sidemål Bestemmelsen er i det vesentlige en videreføring av gjeldende rett. Bestemmelsen omhandler ulike grunnlag for at deltakere kan fritas fra vurdering i skriftlig sidemål. Skriftlig sidemål erstatter her begrepet norsk sidemål som brukes i gjeldende forskrift. Dette innebærer ingen realitetsendring. Bakgrunnen for endringen er at det kun er i faget norsk det er sidemål, så dette trenger ikke stå eksplisitt, mens det på den annen side er et behov for å tydeliggjøre at fritaket fra vurdering er knyttet til den skriftlige delen av faget. Det understrekes at et eventuelt fritak fra vurdering i skriftlig sidemål ikke gir eleven fritak fra å lese tekster på sidemål eller ha opplæring i språkhistorie eller norsk språkutvikling. Paragraf 4-15 første ledd har sammenheng med fritak fra opplæring i skriftlig sidemål jf. § 1-11. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift §§ 3-6 siste ledd første punktum og 4-11 tredje ledd jf. §§ 3-34 og 4-45. Bakgrunnen for dette fritaket er at dersom deltakeren ikke har fått opplæring i skriftlig sidemål, skal deltakeren ikke ha vurdering i dette. Paragraf 4-15 annet ledd er en videreføring av gjeldene forskrift §§ 3-6 siste ledd siste punktum for grunnskolen. Deltakeren må søke om dette. Regelen er ny for videregående opplæring. Paragraf 4-15 tredje ledd regulerer fritak fra vurdering i skriftlig sidemål for deltakere i grunnskolen med enkeltvedtak og individuell opplæringsplan, jf. opplæringsloven § 4A-2 og kapittel 5. Det foreslås her at deltakere i grunnskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning, kan få fritak fra vurdering i skriftlig sidemål, dersom det går frem av enkeltvedtaket og/eller den individuelle opplæringsplanen at skal gjøres. Et enkeltvedtak om spesialundervisning utløser ikke i seg selv rett til fritak fra skriftlig sidemål, dette må være vurdert som noe deltakeren vanskelig kan greie. Dersom enkeltvedtaket og den individuelle opplæringsplanen er taus om skriftlig sidemål, skal deltakeren ha vurdering i dette. I § 4-15 fjerde ledd er det inntatt særlige regler for deltakere og privatister i videregående opplæring. Disse er en videreføring av § 4-11 jf. § 4-45. Retten til fritak her er knyttet til enten deltakere og privatister som ikke har gjennomgått ungdomstrinnet på norsk skole, og derfor ikke har fått opplæring i skriftlig sidemål, eller deltakere og privatister som fylte vilkårene for fritak fra opplæring i skriftlig sidemål eller fritak fra vurdering i skriftlig sidemål i grunnskolen, men grunnet dokumentert saksbehandlingsfeil ikke fikk dette. Paragraf 4-15 femte ledd regulerer de tilfellene hvor deltakeren eller privatisten har fått vurdering i skriftlig sidemål, og ikke skulle hatt dette fordi deltakeren eller privatisten enten hadde krav på fritak, men ikke hadde søkt om dette, eller deltakeren/privatisten hadde fått fritak, men det ble likevel satt standpunktkarakter i faget, eller han/hun gikk opp til eksamen i skriftlig sidemål. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 4-11 annet ledd og kommenteres ikke ytterligere. Merknad til § 4-16 Fritak frå vurdering i fag og eksamen Bestemmelsen her er ny, men viderefører to tidligere bestemmelser. Bestemmelsen viderefører deler av gjeldende forskrift § 4-38 og regulerer fritak fra vurdering i den praktiske delen i faget kroppsøving i videregående opplæring (se kommentarer til § 1-13 for fritak for opplæring i den praktiske delen av kroppsøving). Det finnes ingen lignende bestemmelse for grunnskolen, her inngår ikke kroppsøving i fagene deltakerne må ta for å få vitnemål. Paragraf 4-16 første ledd inneholder regler om fritak fra den praktiske delen i faget kroppsøving for voksne. Et slikt fritak fra vurdering i den praktiske delen av kroppsøving finnes også i dag. Det understrekes at det fortsatt ikke vil være mulig å få et fritak fra vurdering i den





Side 101 av 146

teoretiske delen av faget kroppsøving. Forslaget kommenteres ikke ytterligere siden dette er gjeldende rett i dag. Se § 1-13 for fritak fra opplæring i den praktiske delen av kroppsøving for voksne. Paragraf 4-16 annet ledd fastsetter at deltakere som er fritatt for vurdering med karakter i fag som avsluttes med eksamen, også er fritatt fra eksamen. Bestemmelsens annet ledd er også ny for opplæring særskilt organisert for voksne. Imidlertid må det antas at dette også er gjeldende rett her. At dette ikke er regulert, kan ha sammenheng med at det ligger implisitt i adgangen til fritak fra vurdering etter bestemmelsene i gjeldende forskrift om fritak fra vurdering. Bestemmelsen er som sådan overflødig og kun inntatt av pedagogiske grunner. Eksamen er en del av vurderingen, og da vil et fritak fra vurdering omfatte at deltakeren fritas fra eksamen. Bestemmelsen i § 4-16 første ledd er i seg selv ikke et selvstendig grunnlag for fritak fra eksamen, men er avhengig av at det er gitt fritak fra vurdering etter en av bestemmelsene i §§ 4-14 eller 4-15. For grunnskolen vil dette kunne gjelde en rekke fag for særlig deltakere med individuell opplæringsplan, se § 4-14. I videregående opplæring er adgangen til å fritas fra eksamen langt snevrere, dette har sammenheng med at det eneste fritaket her er fritak etter § 4-15 fra skriftlig sidemål. Paragraf 4-16 tredje ledd gjelder kun for grunnskolen. Her er det selvstendig grunnlag for fritak fra eksamen for deltakere som ikke er fritatt fra vurdering etter §§ 4-14 og 4-15. Det understrekes at dette er en snever unntaksregel som kun skal brukes dersom det foreligger tungtveiende grunner. Hva som kan være ”tungtveiende grunner” må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Videre kan skoleeier frita fra eksamen på grunnlag av særlige tungtveiende grunner, dette kan ikke gjøres av kontaktlærer eller andre. V Eksamen Merknad til § 4-17 Generelle føresegner Bestemmelsen viderefører deler av §§ 3-14, 3-30 og 4-15. §§ 3-14 og 4-15 gjelder også for voksne jf. §§ 3-34 og 4-45. Paragraf 4-17 første ledd fastsetter at eksamen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Annet punktum fastsetter at deltakeren skal opp til eksamen i hele faget. Det er ikke mulig å gå opp til bare deler av et fag, selv om man har fått deler godkjent gjennom en realkompetansevurdering tidligere. Eksamen skal være en prøving i hele faget. Dette er i samsvar med gjeldende rett og kommenteres ikke ytterligere. Paragraf 4-17 annet ledd regulerer kravene til eksamen i grunnskolen. Det fremgår her antall fag og hvilke fag deltakere i grunnskolen kan trekkes ut i. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 3-30. Det er ingen endringer her, dette kommenteres derfor ikke nærmere. Paragraf 4-17 tredje ledd regulerer hvilke fag privatister i grunnskolen må ta eksamen i, for å få vitnemål i grunnskolen. Det er en endring her sammenlignet med gjeldende forskrift § 3-31, matematikk er nå inkludert i listen av fag voksne kan trekkes ut til i lokalt gitt muntlig eksamen, og det vil nå være fire fag totalt det kan trekkes mellom. Privatisten skal opp i to av disse som før. Matematikk muntlig var tidligere regulert i et eget punktum, noe som gjorde at det var en del usikkerhet omkring tolkningen av relasjonen mellom matematikk og de andre fagene privatister kan trekkes ut i. Dette problemet er nå fjernet.





Side 102 av 146

Paragraf 4-17 fjerde ledd utdyper kravet i første ledd vedrørende eksamen for videregående opplæring om at eksamen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet ved å tydeliggjøre hva som reguleres i dette. Fjerde ledd er en videreføring av gjeldene rett, det gjøres ingen endringer i realiteten her. Dette kommenteres derfor ikke ytterligere. Paragraf 4-17 femte ledd er knyttet til utformingen av eksamen og fastsettingen av karakteren på eksamen. Første punktum regulerer organiseringen av eksamen, for skoleeier og skolene handler dette om organiseringen av lokalt gitt eksamen. Sentralt gitt eksamen vil jf. § 4-20 bli utformet av Utdanningsdirektoratet, og det blir gitt retningslinjer for utforming som er i samsvar med prinsippet her. Formuleringen i § 4-17 tredje ledd første punktum er endret sammenlignet med gjeldende rett. Tidligere var kravet at eksamen skulle organiseres slik at deltakeren eller privatisten skulle få ”vist både breidd og djupn i kompetansen sin i faget” jf. §§ 3-14 femte ledd og 4-15 fjerde ledd jf. §§ 3-34 og 4-45. Bredde og dybde er tatt bort, dette har sammenheng med at det som skal vurderes, er kompetansemålene og det som fremgår av disse. Det vil være kompetansemålene som angir hva som er grunnlaget for vurdering, og det relevante er hvor god måloppnåelse deltakeren eller privatisten har i forhold til de aktuelle kompetansemålene. Det vil i utformingen av en lokalt gitt eksamen være viktig at eksamen ikke bare prøver noen få kompetansemål, men gir deltakeren eller privatisten mulighet til å vise kompetansen i så store deler av faget som mulig. Eksamen skal uttrykke deltakerens eller privatistens kompetanse i faget. Paragraf 4-17 femte ledd annet punktum omhandler fastsettingen av eksamenskarakteren. Her fremgår det at eksamen skal fastsettes på individuelt grunnlag for hver enkelt deltaker eller privatist. Det er den enkeltes kompetanse som skal vurderes, dette har sammenheng med at det som skal uttrykkes i en sluttvurdering, er deltakerens eller lærlingens måloppnåelse i et fag. Eksamenskarakterer skal ikke gi uttrykk for hva en gruppe kandidaters samlede kompetanse er. Dette er ikke et forbud mot gruppeeksamen eller lignende, men innebærer at det under en gruppeeksamen må settes én eksamenskarakter for hvert medlem av en gruppe. Denne karakteren må gi informasjon om kompetansen den enkelte kandidaten viste på eksamen. Dersom eksamenskarakteren som er fastsatt, avspeiler gruppens kompetanse, vil dette være en feil som kan påklages. Paragraf 4-17 sjette ledd gjelder kun for videregående opplæring. Dette er en videreføring av gjeldende § 4-15 femte ledd. Her er det fastsatt at fylkeskommunen har plikt til å informere deltakere og privatister om hvilke regler som gjelder for ny, utsatt og særskilt eksamen. Det er i § 4-17 syvende ledd slått fast at det ikke er ny, utsatt eller særskilt eksamen i grunnskolen. Dette har sammenheng med at vitnemål i grunnskolen gis til den som fullfører grunnskolen, det er ikke noe krav til bestått. Merknader til § 4-18 Melding av deltakarar til eksamen Bestemmelsen erstatter gjeldende forskrift §§ 3-15 og 4-16, som gjelder for voksne jf. §§ 3-34 og 4-39. Det understrekes at meldingen etter § 4-18 skal skje til skoleeier, dette har sammenheng med at opplæring særskilt organisert for voksne ikke trenger å foregå i en skole. Utover dette er paragraf 4-19 lik § 3-25, det vises til merknader til § 3-25 for ytterligere kommentarer til denne bestemmelsen. Merknad til § 4-19 Melding av privatistar til eksamen Bestemmelsen omhandler regler om melding av privatister til eksamen. Det understrekes at denne kun gjelder for grunnskolen. For melding av privatister til eksamen i videregående opplæring gjelder § 3-26.





Side 103 av 146

Paragraf 4-19 første ledd regulerer melding av privatister til eksamen i grunnskolen. Privatister skal i grunnskolen melde seg til skolen eller instansen kommunen fastsetter. Dette utdypes ikke nærmere her. Fristene for oppmelding fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om privatistens melding til eksamen skal godkjennes, avgjøres av skolen eller den instansen fylkeskommunen peker ut. Dette vil være den skolen eller instansen som privatisten meldte seg til eksamen hos. Paragraf 4-19 annet ledd er en videreføring av gjeldende rett. Privatister kan ikke melde seg til eksamen i et bestemt fag på flere steder ved samme eksamen. Men det vil være mulig å melde seg til eksamen i ulike fag ved forskjellige skoler eller instanser ved samme eksamen. Dette følger av en tolkning av første ledd. Paragraf 4-19 tredje ledd er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende forskrift § 4-17. Leddet regulerer deltakeres adgang til å ta fag som privatist, mens vedkommende er registrert som deltaker i et fag. Det følger her at personer som har deltakerstatus i et fag ved fristen for melding til eksamen, ikke kan melde seg til eksamen i faget. Merknader til § 4-20 Sentralt gitt eksamen Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen sammenstiller regler om sentralt gitt eksamen i grunnskolen og videregående opplæring. Bestemmelsen er lik § 3-27, det vises til merknad til denne for ytterligere kommentarer. Merknader til § 4-21 Lokalt gitt eksamen i grunnskolen Bestemmelsen er ny. Denne regulerer lokalt gitt eksamen i grunnskolen. For lokalt gitt eksamen for videregående opplæring, se § 4-22. Paragraf 4-21 første til sjette ledd tilsvarer § 3-28. Det vises til merknader til denne bestemmelsen for ytterligere merknader til disse leddene. Paragraf 4-21 syvende ledd inneholder en særregel for opplæring særskilt organisert for voksne. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 3-32 fjerde ledd. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Paragraf 4-21 åttende ledd presiserer kommunens plikt til å arrangere privatisteksamen for voksne. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 3.32 femte ledd, bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Merknader til § 4-22 Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen regulerer kun lokalt gitt eksamen for videregående opplæring. Det påpekes at det er flere former for lokalt gitt eksamen i videregående opplæring enn det er i grunnskolen, og at det særlig er de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som anvender disse. Bestemmelsen er lik § 3-29, og det vises til merknad til denne. Merknader til § 4-23 Hjelpemiddel til eksamen Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift §§ 3-19 og 4-23. Det gjøres noen endringer i forhold til hva skoleeier skal legge vekt på i vurderingen av hvilke hjelpemidler som kan tillates. Bestemmelsen gjelder for deltakere og privatister i grunnskolen og deltakere i videregående opplæring. Bestemmelsen er lik § 3-30, det vises til merknad til § 3-30.





Side 104 av 146

Merknad til § 4-24 Særskild tilrettelegging av eksamen Bestemmelsen viderefører deler av gjeldende forskrift §§ 3-20 og 4-24 og presiserer denne. Sammenlignet med gjeldende bestemmelser er det gjort noen endringer. Den største er knyttet til bestemmelsens virkeområde. Bestemmelsen regulerer nå bare særskilt tilrettelegging av eksamen, gjeldende bestemmelser regulerer også prøver gjennom året. Dette vurderes som overflødig. Skolen/lærer vil kunne tilrettelegge prøver gjennom året slik de ønsker uavhengig av denne hjemmelen, denne tilretteleggingen vil være en del av underveisvurderingen og avhenger ikke av kravene til hvordan eksamen skal gjennomføres. Tilretteleggingen gjennom året vil være regulert av §§ 4-7 til 4-16. Knyttet til standpunktkarakterer vil det heller ikke være noen krav til at gitte prøveformer skal brukes, dette vil læreren vurdere på grunnlag av kompetansemålene som oppstilles. Bestemmelsen her gir derfor bare hjemmel for i særlige tilfeller å tilrettelegge eksamen. Utdanningsdirektoratets hjemmel til å gi retningslinjer for særskilt eksamen er fjernet. Paragraf 4-25 inneholder de nødvendige reguleringene av dette. Det vises til at det er skoleeier som avgjør søknader som særskilt tilrettelegging etter bestemmelsen her. Bestemmelsen er for øvrig lik § 3-31, for ytterligere kommentarer vises det til merknader til denne bestemmelsen. Merknader til § 4-25 Særskild eksamen for deltakarar i vidaregåande opplæring Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-20 jf. § 4-39. Bestemmelsen gjelder kun for videregående opplæring. Endringene som er gjort medfører ingen innholdsmessige endringer. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Merknader til § 4-26 Ny eksamen for deltakarar i vidaregåande opplæring Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-21 jf. § 4-39. Bestemmelsen gjelder kun for videregående opplæring. Endringene som er gjort, medfører ingen innholdsmessige endringer. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Merknader til § 4-27 Utsett eksamen for deltakarar i vidaregåande opplæring Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-22 jf. § 4-37. Bestemmelsen gjelder kun for videregående opplæring og gjelder kun deltakere. Privatister reguleres i kapittel 3. Begrepet dokumentert gyldig fravær er erstattet med dokumentert fravær. Dette innebærer ingen realitetsendring, endringen har sammenheng med at det ikke lenger skilles mellom gyldig og ugyldig fravær. Skillelinjen går mellom dokumentert fravær og ikke dokumentert fravær. Det vil for det dokumenterte fraværet være slik at noen årsaker gir deltakeren rett til utsatt eksamen, for hvilke dette er, se denne bestemmelsen. Det er også presisert i tredje ledd at det er deltakeren som må legge frem dokumentasjon for årsaken til fraværet, og at han/hun har rett til utsatt eksamen. Eksempel på dokumentasjon vil være legeerklæring. Andre endringer er ikke gjort, og bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Merknader til § 4-28 Bortvisning fra eksamen Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen omhandler bortvisning av deltakere og privatister fra eksamen og gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring. Bestemmelsen inneholder et selvstendig grunnlag for å bortvise deltakere og privatister fra eksamen. Det er her skoleeier som tar avgjørelser om bortvisning. Bestemmelsen er lik § 3-35, for ytterligere kommentarer vises det til merknad til denne.





Side 105 av 146

Merknader til § 4-29 Annullering av eksamen Bestemmelsen er ny, men bygger på deler av gjeldende forskrift §§ 3-22, 4-25 og 4-27 som også gjelder for voksne jf. §§ 3-34 og 4-39. Bestemmelsen omhandler ulike grunnlag for annullering av en eksamen og konsekvenser av annullering av eksamen. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med kravet til vitnemål i §§ 4-32 og 4-33. Dersom eksamen annulleres, kan det for deltakere i videregående opplæring være slik at et gyldig vitnemål ikke kan utferdiges. En annullering av eksamen innebærer at eksamen blir en nullitet og dermed regnes som aldri å ha eksistert. Det er skoleeier som avgjør spørsmål om annullering på grunn av fusk etter fjerde ledd. Bestemmelsen her tilsvarer for øvrig § 3-36, det vises til merknad til denne for ytterligere kommentarer. IV Dokumentasjon Merknader til § 4-30 Rett til dokumentasjon Bestemmelsen er dels en videreføring av gjeldende forskrift § 4-30, denne gjelder også for voksne i videregående opplæring jf. § 4-42. Bestemmelsen gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring og tydeliggjør hvem som har rett til å få opplæringen dokumentert. Bestemmelsen her er i det alt vesentligste lik § 3-37. En forskjell er at voksne også kan få fag eller deler av fag godkjent gjennom en realkompetansevurdering. Dette skal også dokumenteres. Videre vil man ikke kunne få fag- eller svennebrev etter kapittel 4A, dette vil dokumenteres etter reglene i forskriften kapittel 3. For øvrig er bestemmelsene like, og det vises til merknad til § 3-37 for ytterligere kommentarer. Merknader til § 4-31 Forsvarleg system for føring av karakterar Bestemmelsen er ny og innebærer andre krav til føring av deltakernes karakterer enn tidligere. Denne erstatter bestemmelser om føring av protokoller. Bestemmelsen har sammenheng med en mer teknologibasert hverdag i opplæringsvirksomhetene, og at det kan finnes andre systemer for føring og lagring av deltakernes karakterer enn protokollene. Det understrekes likevel at bestemmelsen her ikke innebærer et mindre strengt krav for føring av karakterer, men at skoleeier får større handlefrihet knyttet til hvordan dette skal gjøres. Paragraf 4-31 første ledd pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for føring av karakterer. Dette forsvarlige systemet kobles til skoleeiers plikt. Dette innebærer også at skoleeier må sikre at de faktisk har et slikt system. Hva som nærmere ligger i kravet til forsvarlig system, er ikke utdypet i § 3-38. Her må skoleeier (og skolen selv) gjøre en vurdering. Det understrekes at det vil være mulig å føre tilsyn med om skoleeier har et slikt forsvarlig system. Paragraf 4-31 annet ledd regulerer hva som skal føres inn i skoleeiers forsvarlige system, og når karakterer regnes som fastsatte. Det fremgår her at halvårsvurdering med karakterer, standpunktkarakterer og eksamenskarakterer skal føres inn. Det er ikke adgang til å la være å føre noe av dette. Dette opphever kravet til protokoll. Videre er det i annet ledd siste punktum siste ledd bestemt at karakterene regnes som fastsatte, når de er ført inn i systemet. Dette har konsekvenser for muligheten til å endre disse karakterene, dette er nærmere regulert i tredje ledd. Paragraf 4-31 tredje ledd regulerer nærmere muligheter for å endre fastsatte karakterer. Her er for det første halvårsvurdering med karakter regulert nærmere. Halvårsvurdering med karakterer er ikke et enkeltvedtak, og kan ikke påklages til Fylkesmannen. Dette følger av opplistningen i § 5-1. Disse kan heller ikke omgjøres av skoleeier på eget initiativ etter at de





Side 106 av 146

er ført inn i systemet. Siden disse ikke skal føres på vitnemålet, vil disse ikke ha samme rettsvirkninger for deltakere eller privatisten som en standpunktkarakter. Standpunktkarakterer kan som det fremgår av annet ledd, endres etter klage. Dette punktumet er inntatt av pedagogiske grunner. Dette følger også av § 5-1, og av at deltakeren kan klage på disse karakterene. Et unntak knyttet til endring av karakterer finnes i siste punktum. Dersom noen finner en føringsfeil i systemet, kan denne rettes av skoleeier. Rettingen skal da attesteres. Dette vil kun gjelde dersom det åpenbart er en feil i føringen, og ikke dersom det er en feil i lærerens vurdering av grunnlaget for vurdering. Det siste vil måtte behandles gjennom en klage til Fylkesmannen. Det understrekes at dette leddet ikke gir skoleeier en adgang til å omgjøre en standpunktkarakter til deltakerens gunst. Skoleeier har ikke en slik adgang, etter at standpunktkarakterer er fastsatt, kan vurderingen av om karakteren er satt på riktig grunnlag, gjøres av Fylkesmannen, jf. kapittel 5. Dersom skoleeier omgjør en fastsatt standpunktkarakter, er dette en saksbehandlingsfeil. Klagereglene i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven går her foran reglene i forvaltningsloven § 35. Særskild om retten til dokumentasjon av grunnskoleopplæringa Bestemmelsen i kapitlet her gjelder kun for grunnskolen. Dette har sammenheng med at det er en rekke forskjeller knyttet til føring av dokumentasjon mellom grunnskolen og videregående opplæring. Merknader til § 4-32 Vitnemål for grunnskolen Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende forskrift § 3-33. Paragraf 4-32 første ledd fastsetter at alle som fullfører grunnskolen, skal få et vitnemål. Det understrekes i denne forbindelse at det som før ikke er et krav at alle fag er bestått, for at vitnemål skal utstedes. Kravet er til fullført grunnskoleopplæring. Vitnemålet skal som nå inneholde standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Det er, som nå, Utdanningsdirektoratet som fastsetter formularer for føring av vitnemål og hvordan dette skal føres. Paragraf 4-32 annet ledd regulerer kravet til vitnemål for voksne i grunnskolen. Dette er som i gjeldende forskrift § 3-33. Dette kommenteres derfor ikke ytterligere. Paragraf 4-32 tredje ledd gir deltakere med samisk i fagkretsen rett til vitnemål med samisk og norsk tekst. Det understrekes at det her ikke er sagt noe om deltakeren har rett til et vitnemål med samisk og norsk tekst eller et vitnemål med norsk tekst og et annet med samisk tekst. Det vil være Utdanningsdirektoratet som avgjør hvordan dette skal gjøres, jf. første ledd siste punktum. Leddet her regulerer bare at deltakeren har krav på vitnemål med begge språk, ikke hvordan dette rent praktisk skal løses. Av § 4-32 fjerde ledd fremgår det at deltakere i grunnskolen som har hatt individuell opplæringsplan, kan få dette ført på vitnemålet. Dette gjelder dersom deltakeren ønsker det. Det betyr at deltakeren kan velge at det ikke påføres på vitnemålet at han/hun har hatt en individuell opplæringsplan. Paragraf 4-32 femte ledd slår fast at det er kommunen som har ansvaret for å skrive ut vitnemål for deltakere og privatister i grunnskolen. Utdanningsdirektoratet fastsetter hvilke formular som skal brukes. Dette tilsvarer gjeldende forskrift § 3-33 fjerde ledd. Siden dette ikke endres, kommenteres det ikke ytterligere.





Side 107 av 146

Særskild om retten til dokumentasjon av vidaregåande opplæring Merknader til § 4-33 Vitnemål i vidaregåande opplæring Bestemmelsen erstatter gjeldende forskrift § 4-31, som også gjelder for voksne jf. § 4-41. Bestemmelsen inneholder kravene for at en deltaker skal ha rett til vitnemål for bestått videregående opplæring. I § 4-33 første ledd fremgår det at vitnemål gis som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- eller yrkeskompetanse. Ordet ”treårig” er fjernet, ellers er leddet likt gjeldende forskrift § 4-31 første ledd. ”Treårig” er fjernet fordi det finnes flere opplæringsløp som ifølge Læreplanverket for Kunnskapsløftet går over mer enn tre år. Dette vil eksempelvis gjelde yrkesfaglige utdanningsprogram med påbygning som gir studiekompetanse. Det sentrale vil være at opplæringsløpet fører frem til enten studie- eller yrkeskompetanse, og at dette er bestått. Kravene til bestått er videre utdypet i annet ledd. Annet punktum gir deltakere med samisk i fagkretsen rett til vitnemål på samisk og norsk, for mer om dette, se merknad til § 3-39 annet ledd. Paragraf 4-33 annet ledd regulerer vilkårene for at vitnemål kan utstedes. Det fremgår her at alle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, må være bestått. Dette vil gjelde både for standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Sammenlignet med gjeldende forskrift § 4-31 annet ledd er leddet omskrevet og ”som hovedregel” er tatt ut. Dette er for å tydeliggjøre at det kun er i de tilfellene som opplistes her, at det kan gjøres unntak fra kravet til vitnemål, ikke ellers. Dersom en av eksamenene som er krevd for et gitt utdanningsprogram i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, ikke er bestått, vil deltakeren ikke ha rett til vitnemål. Vedkommende vil da ha rett til kompetansebevis jf. § 4-35. Det kan gjøres unntak fra kravet til vitnemål, men deltakeren må da innfri vilkårene i en av bestemmelsene som er listet opp i annet ledd. Unntak fra kravet til vitnemål kan gjøres dersom deltakeren har rett til fritak fra opplæring etter §§ 1-11 til 1-13, rett til fritak fra vurdering med karakter etter §§ 4-14 til 4-16, rett til et av de særskilte fritakene for yrkesfaglige utdanningsprogram etter § 4-34, eller dersom Utdanningsdirektoratet gir dispensasjon fra kravene til vitnemål jf. § 23-1. Det er ingen andre grunnlag enn disse for å gjøre unntak fra kravet til vitnemål. Det understrekes også at Utdanningsdirektoratet kun i særlige tilfeller gir dispensasjon etter § 23-1. Paragraf 4-33 tredje ledd omhandler hvem som er ansvarlig for å utstede vitnemål til deltakere. Disse reglene bygger videre på gjeldende forskrift § 4-31 tredje ledd, og forsøker å tydeliggjøre hvem som har ansvaret for utferdigelse av vitnemål for den enkelte deltakeren. Hovedregelen er at vitnemålet skal skrives ut av den skoleeieren der deltakeren fullfører og består opplæringen. Dette gjelder også dersom en deltaker skal ha et nytt vitnemål. Det understrekes at dette må ses i sammenheng med utskrivingen av vitnemål for privatister, dette er regulert i § 3-41 tredje ledd. Merknader til § 4-34 Unntak for deltakarar frå vilkåra for å få vitnemål i yrkesfaglege utdanningsprogram Bestemmelsen er lik § 4-32 i gjeldende forskrift og viderefører gjeldende rett. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Merknader til § 4-35 Kompetansebevis Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 4-33 som gjelder for opplæring organisert for voksne jf. § 4-41 og § 4-44. Det er gjort noen presiseringer knyttet til hva som skal føres på kompetansebeviset. Disse har sammenheng med forslagets definisjon av en standpunktkarakter, se særlig § 4-35 tredje ledd.





Side 108 av 146

Paragraf 4-35 første ledd tilsvarer første ledd i gjeldende forskrift § 4-33 og gjeldene forskrift § 4-44 første ledd. Her er retten til kompetansebevis som dokumentasjon for videregående opplæring regulert. Deltakere og privatister har krav på kompetansebevis som dokumentasjon på videregående opplæring i tilfeller hvor de ikke har krav på vitnemål eller fag- og svennebrev. Eksempler på dette er deltakere eller privatister som ikke består ett eller flere fag til eksamen, deltakere som ikke får standpunktkarakter, eller voksne som har fått godkjent hele eller deler av et fag i en realkompetansevurdering. Det er understreket her at godkjent realkompetanse skal føres på kompetansebeviset. Disse har da rett til kompetansebevis. Paragraf 4-35 annet ledd regulerer hva som skal føres på kompetansebeviset. Første punktum er en videreføring av gjeldende rett. Det som skal føres, er eksamenskarakterer og standpunktkarakterer. Kompetansebeviset skal også dokumentere godkjent realkompetanse. For mer om dette, se §§ 4-13 og 4-36. Annet punktum presiserer at kompetansebevis også skal skrives ut der deltakeren bare har fått opplæring i deler av faget. Det må da som det fremgår av § 4-36, fremgå hvilke deler av faget dette gjelder for. Dette kan blant annet gjøres ved et vedlegg til kompetansebeviset. Paragraf 4-35 tredje ledd er nytt og har sammenheng med den endrede definisjonen av en standpunktkarakter. I en rekke fellesfag er det jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet slik at det kun er karakteren som skal settes ved avslutningen av opplæringen på høyeste nivå, som er en standpunktkarakter (se § 3-18 første ledd). Karakterene som settes ved avslutningen av opplæringsåret på Vg1 og/eller Vg2, er halvårsvurdering med karakter og skal derfor ikke føres på vitnemålet (se § 3-45 første ledd). Dersom en deltaker ber om kompetansebevis etter Vg2, vil det ikke finnes noen standpunktkarakter som kan føres på vitnemålet, dette gjelder eksempelvis for fagene kroppsøving og norsk på studiespesialiserende utdanningsprogram hvor standpunktkarakterer settes ved avslutningen av opplæringen på Vg3. I disse tilfellene har også deltakeren krav på at hans/hennes kompetanse dokumenteres. Dette må gjøres ved at halvårsvurderingen med karakter som gis ved avslutningen av det siste opplæringsåret deltakeren har fullført, føres på vitnemålet. Det skal i slike tilfeller være en merknad på kompetansebeviset om at dette er en halvårsvurdering med karakter. Paragraf 3-44 tredje ledd regulerer hvem som skal utferdige kompetansebeviset. Det er her fastsatt at det er fylkeskommunen som skal skrive ut kompetansebeviset. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 4-44 og kommenteres ikke ytterligere her. Merknader til § 4-36 Føring av karakterar i fag på vitnemål og kompetansebevis Bestemmelsen er i hovedsak ny. Bestemmelsen regulerer hovedprinsippene for føring av karakterer i fag på vitnemål og kompetansebevis for voksne. Det understrekes at føring av kompetansebevis og vitnemål for voksne i gjeldende forskrift er regulert i §§ 4-34 jf. §§ 4-41 og 4-44. Det er store endringer her sammenlignet med gjeldende § 4-34 som regulerer føring av karakterer i fag på vitnemål og kompetansebevis. Endringene har i hovedsak sammenheng med den endrede definisjonen av en standpunktkarakter jf. § 4-11 første ledd. Det er også slik at bestemmelser som regulerte føring av vitnemål eller kompetansebevis som i gjeldende forskrift var plassert i andre bestemmelser, er flyttet til denne bestemmelsen for å få en mest mulig helhetlig fremstilling av dette. For føring av kompetansebevis er det viktig å også se til § 4-34. Paragraf 4-36 første ledd gjelder bare for føring av vitnemål. Her er det fastsatt at det kun er eksamenskarakter, standpunktkarakterer og godkjent realkompetanse som skal føres. Det er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet når det skal fastsettes standpunktkarakter i de ulike fagene. (Det vil som en konsekvens av reglene i kapitlet her også bli gjort endringer i læreplanene for fag). Halvårsvurderinger med karakter skal ikke føres på vitnemålet. Denne





Side 109 av 146

endringen i når det skal fastsettes standpunktkarakterer, vil føre til at spørsmål omkring føring av karakterer på lavere nivå, ikke lenger vil være et problem. Det vil ikke eksistere standpunktkarakterer på lavere nivå som ikke skal føres på vitnemålet. Det er i siste punktum fastsatt at dersom hele faget er godkjent ved en realkompetansevurdering, er faget bestått. Paragraf 4-36 annet ledd er egentlig overflødig, men er inntatt av pedagogiske grunner. Også for karakterer i programfag er det slik at karakterer som har status som en standpunktkarakter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal føres. Dette gjelder for alle disse. Paragraf 4-36 tredje ledd tilsvarer gjeldende forskrift § 4-11 fjerde ledd. Denne bestemmelsen har sammenheng med § 4-15 og fritak for vurdering med karakter. Når deltakeren har fritak fra vurdering med karakter, gir dette ikke deltakeren rett til fritak for opplæring, dette må synliggjøres på vitnemålet eller kompetansebeviset. Dette gjøres med merknaden som skisseres i leddet her. Paragraf 4-36 fjerde ledd regulerer føring av realkompetanse på kompetansebevis. Bestemmelsen her bruker begrepet voksne, siden dette ikke er knyttet til om vedkommende har deltakerstatus eller ikke. Dette har sammenheng med at retten til vurdering av realkompetanse, jf. opplæringsloven § 4A-3 femte ledd, ikke er knyttet til om den voksne faktisk mottar opplæring. Det understrekes her at det bare er godkjent realkompetanse som skal føres. Dersom den voksne ikke får all sin realkompetanse godkjent, skal ikke realkompetanse som ikke ble godkjent, føres på vitnemålet. Det skal heller ikke lages et vedlegg over de kompetansemålene den voksne ikke fikk godkjent. Dette har sammenheng med at hensikten med et kompetansebevis er å uttrykke det den voksne kan, ikke det den voksne ikke kan. I tredje punktum er gjeldende forskrift § 4-37 om at kompetansebeviset skal føres på fagnivå videreført. Dersom den voksne bare får godkjent deler av et fag ved realkompetansevurdering, skal dette også fremgå av kompetansebeviset. Det må da lages et vedlegg til kompetansemålet hvor det fremgår hvilke kompetansemål den voksne har fått godkjent. Dette vil blant annet være viktig når den voksnes videre opplæring skal avklares.

8 Forslag til endring i kapittel 1 og 5 i forskrift til opplæringsloven Kapittel 1 Innhaldet i opplæringa § 1-1. Opplæringa i grunnskolen Paragraf 1-1 bokstav e skal lyde: e) Elevar som har rett til særskild norskopplæring etter opplæringslova § 2-8, skal få

opplæring etter tilpassing til læreplanen i norsk eller opplæring etter læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar. .





Side 110 av 146

Paragraf 1-11 skal lyde: § 1-11 Opplæring i skriftleg sidemål

For desse elevane gjeld ikkje kravet om opplæring i skriftleg sidemål: a) elevar med opplæring i samisk som førstespråk eller andrespråk b) elevar som har finsk som andrespråk c) elevar som får opplæring i teiknspråk etter opplæringslova §§ 2-6 og 3-9 d) elevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova §§ 3-8 og 3-12.

Når det gjeld fritak frå vurdering i skriftleg sidemål, sjå §§ 3-22 og 4-15. For elevar med rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1, avgjerast spørsmålet om fritak frå opplæring i skriftleg sidemål etter reglane i opplæringslova kapittel 5. § 1-13 Fritak frå fag for privatistar og vaksne som følgjer vidaregåande opplæring særskild organisert for dei Nytt fjerde ledd:

Vaksne som følgjer opplæring særskilt organisert for dei etter kapittel 4A, er fritekne frå opplæring i den praktiske delen av faget kroppsøving.

Kapittel 5 Klage på vurdering § 5-1 Kva det kan klagast på

Nåværende første ledd tredje punktum oppheves.

8.1 Merknader til endringer i andre bestemmelser i forskrift til opplæringsloven Merknad til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 1 – Innhaldet i vurderinga Merknad til § 1-1 Opplæringa i grunnskolen Det foreslås at bokstav e endres, slik at læreplanen i norsk som andre språk endres til læreplanen i grunnleggende norsk. Dette er i samsvar med begrepsbruken i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er i Læreplaneverket for Kunnskapsløftet ingen læreplan i norsk som andrespråk. Merknad til § 1-11 Opplæring i skriftleg sidemål Det foreslås at norsk sidemål endres til ”skriftleg” sidemål. Dette innebærer ingen realitetsendring. Endringen har sammenheng med at sidemål kun er skriftlig. Å ta bort norsk har ingen konsekvenser siden det bare er i faget norsk det er sidemål. Det gjøres tilsvarende endring knyttet til fritak fra vurdering i skriftlig sidemål i §§ 3-22 og 4-15. Det foreslås ett nytt tredje ledd i § 1-11. Dette regulerer fritak fra opplæring i skriftlig sidemål for elever med rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1. Leddet er tatt inn for å





Side 111 av 146

tydeliggjøre at elever med rett til spesialundervisning kan ha rett til fritak fra opplæring i skriftlig sidemål, men det vil da være enkeltvedtaket om spesialundervisning som fastsetter dette. Dette er gjeldende rett også nå, men har ikke tidligere fremgått eksplisitt av § 1-11. Dette inntas av pedagogiske grunner. Merknad til § 1-13 Fritak frå fag for privatistar og vaksne som følgjer vidaregåande opplæring spesielt organisert for dei Det foreslås en endring i § 1-13. Det foreslås lagt til et nytt fjerde ledd. Dette regulerer fritak fra den praktiske delen av faget kroppsøving for voksne i opplæring særskilt organisert for dem, jf. kapittel 4A. Dette er en videreføring av gjeldene forskrift § 4-38, men § 4-38 er delt slik at bestemmelsen om fritak fra opplæring er flyttet til kapittel 1 som er kapitlet i forskriften som regulerer innholdet i opplæringen. I kapittel 4 er regelen om fritak fra vurdering i den praktiske delen av kroppsøvingsfaget beholdt. Merknad til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 5 – Klage på vurdering Merknad til § 5-1 Kva det kan klagast på Bestemmelsen er noe endret. Tredje punktum er strøket. Dette innebærer at det ikke vil være noen klagerett på halvårsvurdering med karakter (tidligere terminkarakterer). Unntaket slik det var formulert, ville etter endringen i kapittel 3 når det gjelder hvilke halvårsvurderinger som kan føres på vitnemålet, bli uthulet. Det er jf. § 3-39 slik at for personer som ikke kan få standpunktkarakter i et eller flere fag, så skal ikke lenger siste standpunktkarakter føres på vitnemålet. Dette innebærer at disse ikke lenger vil omfattes av klageretten slik den var formulert i siste punktum her. De eneste tilfellene i forslaget hvor det skal føres halvårsvurdering på vitnemålet, er for elever som er fritatt for opplæringsplikten jf. opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd jf. forslagets § 3-39 siste ledd. Det vil ikke være nødvendig med klagerett i disse tilfellene.





Side 112 av 146

9 Forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 Kapittel 3 Individvurdering i grunnskolar og i vidaregåande opplæring

I Generelle føresegner § 3-1 Rett til vurdering

Elevar i grunnskolar og vidaregåande opplæring som driv verksemd etter privatskolelova, har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Denne retten gjeld ikkje elevar i vidaregåande skolar som gir yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved offentlege vidaregåande skolar, jf. privatskolelova kapittel 6A. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa.

Elevar i skolar som er godkjende på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning, og som nyttar alternative vurderingsformer godkjende av departementet, har rett til vurdering etter skolen sitt system for vurdering. Det same gjeld internasjonale skolar. Skolane må likevel følgje §§ 3-2, 3-3, 3-5 ,3-7 til 3-15, 3-19 til 3-21, 3-28, 3-29, 3-35 til 3-43 og 3-45. Elles gjeld føresegnene i kapitlet her så langt dei passar, dersom ikkje anna er fastsett i godkjenninga.

Det skal vere kjent og tilgjengeleg for eleven kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller han sin kompetanse. Skolen sitt styre har ansvaret for at eleven sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. privatskolelova § 5-2.

§ 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og uttrykkje kompetansen til eleven

ved slutten av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane.

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven betrar kompetansen sin i fag.

Sluttvurderinga skal gi informasjon om måloppnåinga til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget.

Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa til eleven.

§ 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag Alternativ A:

Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær eller andre forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven trekkjast inn. I faget kroppsøving skal det i vurderinga leggjast vekt på både oppnådd kompetanse og føresetnadene til eleven. Læraren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Særleg stort fråvær kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.





Side 113 av 146

Alternativ B: Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er

fastsette i den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær eller andre forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I grunnskolen skal det i faget kroppsøving i vurderinga leggjast vekt på både oppnådd kompetanse og føresetnadene til eleven. I vidaregåande opplæring skal ikkje elevens føresetnader trekkjast inn i vurderinga i faget kroppsøving. Læraren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Særleg stort fråvær kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.

§ 3-4 Karakterar i fag I grunnskolen til og med 7. årstrinnet skal det berre nyttast vurdering utan karakterar. Vurdering med karakterar skal frå 8. årstrinnet givast med talkarakterar. Det skal

brukast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal brukast. Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet:

a) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. b) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. c) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. d) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. e) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. f) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.

I vidaregåande opplæring svarer bestått til karakterane 2 til 6. Departementet kan i spesielle tilfelle fastsetje ei anna grense for bestått. Fag med karakteren 1 i standpunkt er bestått når eksamenskarakteren er 2 eller betre. Det gjeld ikkje dersom eksamenskarakteren er for ein tverrfagleg eksamen.

Det kan gå fram av den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3, at det i enkelte fag skal brukast andre vurderingsuttrykk enn talkarakterar. Dei andre vurderingsuttrykka er:

a) bestått / ikkje bestått: for å få karakteren bestått skal eleven ha vist tilfredsstillande kompetanse i faget b) delteke / ikkje delteke

§ 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd

med ordensreglementet til skolen. Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor

medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre.

Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr.

Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag.

I vurderinga i orden og i åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har. Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov. Fråvær kan føre til nedsett karakter i orden og i åtferd.





Side 114 av 146

§ 3-6 Karakterar i orden og i åtferd I grunnskolen skal det til og med 7. årstrinnet berre givast vurdering utan karakter i

orden og i åtferd. Frå 8. årstrinnet og i vidaregåande opplæring skal vurderinga i orden og i åtferd givast

med karakterar. I orden og i åtferd skal då desse karakterane nyttast: a) God (G): vanleg god orden og vanleg god åtferd b) Nokså god (Ng): klare avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferd c) Lite god (Lg): i ekstraordinære tilfelle ved store avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferd

§ 3-7 Varsling Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få


Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det er fare for at eleven kan få standpunktkarakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i åtferd.

Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi eleven høve til å sikre at det finst grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å forbetre karakteren i orden eller åtferd. Det same gjeld der det blir gitt ei anna godkjend vurdering.

Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreldra ikkje varslast.

§ 3-8 Dialog om anna utvikling Læraren skal jamleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av privatskolelova § 1-1

andre ledd og den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3.

§ 3-9 Kontakt med heimen i grunnskolen Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Kontaktlæraren skal minst to gonger i året ha ein planlagd og strukturert samtale med

foreldra om korleis eleven arbeider dagleg, og gjere greie for korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faga i den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av privatskolelova § 1-1 andre ledd og den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen.

Når skolen eller heimen meiner det er formålstenleg, kan skriftleg melding nyttast. Det skal alltid sendast skriftleg melding når foreldra ikkje møter til samtale.

§ 3-10 Privatistar Skolar som driv verksemd etter privatskolelova, kan ikkje arrangere eksamen for

privatistar.





Side 115 av 146


Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven betrar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.

Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Meldingane skal gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget.

Læraren skal som ein del av undervegsvurderinga éin gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven om utviklinga i forhold til kompetansemåla i faget. For elevar skal også orden og åtferd vurderast i denne samtalen.

Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. privatskolelova § 3-6 og opplæringslova §§ 5-1 og 5-4.

Elevar med individuell opplæringsplan skal i tillegg ha vurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. privatskolelova § 3-6 og opplæringslova § 5-5 første ledd.

§ 3-12 Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven skal vere ein del av undervegsvurderinga. Eleven skal delta

aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling.

§ 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal beskrive kompetansen

til eleven i forhold til kompetansemåla i den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan betre kompetansen sin i faget.

Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. Frå 8. årstrinnet skal eleven ha halvårsvurdering både utan og med karakter.

Halvårsvurderinga med karakter, eller anna godkjend vurdering, skal gi uttrykk for den kompetansen som er forventa på tidspunktet for vurderinga.

I grunnskolen skal halvårsvurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet, og ved slutten av opplæringsåret på årstrinnet for fag som ikkje blir avslutta, jf. den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3.

I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. § 3-44, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter, eller anna godkjend vurdering, på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3.

Dagleg leiar har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utan karakter. Dersom dagleg leiar er i tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan dagleg leiar be om ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette.

§ 3-14 Halvårsvurdering i orden og i åtferd for elevar Halvårsvurdering i orden og i åtferd er ein del av undervegsvurderinga. Det skal givast

halvårsvurdering utan karakter i orden og i åtferd i heile opplæringsløpet. Frå 8. årstrinnet skal det givast halvårsvurdering også med karakter, eller anna

godkjend vurdering, i orden og i åtferd. Halvårsvurdering med karakter skal fastsetjast midt i





Side 116 av 146

opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet, Vg1, Vg2 og Vg3 og ved slutten av opplæringsåret så nær som etter 10. årstrinnet og Vg3.

Kontaktlæraren skal gi halvårsvurdering i orden og i åtferd i samarbeid med dei andre lærarane til eleven.

§ 3-15 Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga Frå 8. årstrinnet skal alle elevar kvart halvår få halvårsvurdering med karakter, eller

anna godkjend vurdering, i fag og i orden og i åtferd dokumentert skriftleg. Fråvær skal også dokumenterast kvart halvår.

Det skal dokumenterast skriftleg at undervegsvurdering er gitt, jf. §§ 3-11 til 3-14. Det er styret til skolen som avgjer krava til form, omfang og innhald i dokumentasjonen utover det som går fram av føresegnene her.


Sluttvurderinga skal gi informasjon om måloppnåinga til eleven ved avslutninga av opplæringa i fag etter den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3 jf. § 3-3.

Sluttvurderingar i grunnskolen er standpunktkarakterar og eksamenskarakterar. Sluttvurderingar i vidaregåande opplæring er standpunktkarakterar og

eksamenskarakterar. Sluttvurderingar er enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i kapittel 5. Eksamen er særskilt regulert i §§ 3-23 til 3-34. Elevar som har individuell opplæringsplan, skal vurderast etter alle kompetansemåla i

læreplanen for faget, jf. § 3-3. Dersom sluttvurdering ikkje er mogleg for ein elev i vidaregåande opplæring, skal eleven ha dokumentasjon ført i samsvar med § 3-44. Elevar i grunnskolen kan få fritak frå vurdering, jf. § 3-19.

§ 3-17 Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, jf. den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3, og som skal førast på vitnemålet.

I fellesfag i vidaregåande opplæring der det er fastsett i den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3 at berre standpunktkarakteren på høgaste nivå kjem på vitnemålet, jf. § 3-44, er vurderinga på lågare nivå å rekne som halvårsvurdering med karakter, jf. § 3-13.

Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-2. Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Rettstryggleiken skal sikrast ved at eleven blir gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller han sine standpunktkarakterar. Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før fellessensurmøtet. Standpunktkarakterar i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før skolen gjennomfører den første lokalt gitte eksamenen på det aktuelle trinnet.





Side 117 av 146

Dagleg leiar har ansvaret for at faglærar set standpunktkarakter. Dersom dagleg leiar er i tvil om reglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan dagleg leiar krevje ei ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette og førte.

I dei tilfella der det ikkje er grunnlag for å setje standpunktkarakter, har dagleg leiar ansvaret for at det blir fatta enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikkje skal bli gitt. For at det skal kunne gjerast enkeltvedtak om å ikkje gi karakter, skal eleven vere varsla, jf. § 3-7. Når det ikkje kan givast standpunktkarakter i grunnskolen på grunn av stort fråvær eller andre særlege grunnar, skal det ikkje førast karakter på vitnemålet. For elevar i grunnskolen som er fritekne for opplæringsplikt etter privatskolelova § 3-3 andre ledd, gjeld den siste halvårsvurderinga med karakter som standpunktkarakter, jf. §§ 3-38 og 5-1.

§ 3-18 Standpunktkarakterar i orden og i åtferd Elevar skal ha standpunktkarakterar i orden og i åtferd etter 10. årstrinnet og etter

Vg3. Dagleg leiar har ansvaret for at standpunktkarakterar i orden og i åtferd blir fastsette

etter drøfting i møte der lærarane til eleven er til stades. Endelege karakterar i orden og i åtferd skal fastsetjast etter at opplæringa er avslutta.

IV Fritak frå vurdering med karakter

§ 3-19 Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplan Når ein elev i grunnskolen får opplæring etter individuell opplæringsplan, avgjer foreldra om eleven skal ha vurdering med eller utan karakter. Valretten gjeld berre i fag der eleven får opplæring etter ein slik plan. I fag i grunnskolen der det blir gitt både skriftleg og munnleg karakter, kan foreldra til ein elev med individuell opplæringsplan i faget også velje om eleven skal ha berre skriftleg eller munnleg karakter i faget. Dei som vel karakter i norsk skriftleg, kan velje karakter i den eine eller begge målformene. Skolen sitt styre skal sørgje for at eleven og foreldra i grunnskolen får nødvendig rettleiing om kva val av vurdering utan og med karakter inneber for eleven. Elevar i vidaregåande opplæring kan ikkje få fritak frå vurdering med karakter sjølv om dei har individuell opplæringsplan i eit fag.

§ 3-20 Fritak frå vurdering med karakter for minoritetsspråklege elevar i grunnskolen Minoritetsspråklege elevar i grunnskolen som begynner opplæringa i Noreg siste halvleiken av eit opplæringsår, er fritekne frå vurdering med karakterar i fag dette opplæringsåret, dersom foreldra ber om dette. Dette gjeld både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering.

Skolen sitt styre skal sørgje for at eleven og foreldra i grunnskolen får nødvendig rettleiing om kva val av vurdering utan og med karakter inneber for eleven.





Side 118 av 146

§ 3-21 Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål Elevar som etter § 5a-17 er unnatekne frå kravet om opplæring i skriftleg sidemål, er

også unnatekne kravet om vurdering i skriftleg sidemål. Elevar med anna morsmål enn norsk, samisk, finsk og teiknspråk, har i alle høve rett til

fritak frå vurdering i skriftleg sidemål. Elevar i grunnskolen og vidaregåande opplæring som har enkeltvedtak om

spesialundervisning etter privatskolelova § 3-6 og opplæringslova § 5-1, kan fritakast frå vurdering i skriftleg sidemål dersom det går fram av enkeltvedtaket og den individuelle opplæringsplanen.

Elevar i vidaregåande opplæring har også rett til fritak frå vurdering i skriftleg sidemål dersom dei:

a) ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole b) fylte vilkåra for fritak frå opplæring eller vurdering i skriftleg sidemål i grunnskolen, men på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikkje fekk fritak Skolen sitt styre kan ikkje stryke standpunktkarakter eller eksamenskarakter i skriftleg

sidemål dersom eleven har fått vurdering i dette faget.

§ 3-22 Fritak frå eksamen Elevar som er fritekne for vurdering med karakter i fag som blir avslutta med eksamen,

skal ikkje delta i eksamen i faget. I grunnskolen kan dagleg leiar etter søknad frå foreldra frita elevar frå eksamen når det

ligg føre tungtvegande grunnar.

V Eksamen § 3-23 Generelle føresegner Eksamen skal vere i samsvar med den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3. Læreplanen i det enkelte faget fastset om og eventuelt når i opplæringsløpet det skal vere eksamen i faget. Det er òg fastsett i læreplanen for fag om eleven skal opp til eksamen i faget, eller om elevar kan trekkjast ut, kva slags eksamensform som skal nyttast, og om eksamen skal vere lokalt gitt eller sentralt gitt. Departementet fastset kor mange eksamenar det skal vere på 10. årstrinnet og på kvart årstrinn innanfor utdanningsprogramma eller programområda i vidaregåande opplæring. Eksamen skal organiserast slik at eleven kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven slik denne kjem fram på eksamen. Skolen har plikt til å informere elevar som tek vidaregåande opplæring, om kva for reglar som gjeld for ny eksamen, utsett eksamen og særskild eksamen.

Det er ikkje ny eksamen, utsett eksamen eller særskild eksamen i grunnskolen.

§ 3-24 Melding av elevar til eksamen Skolen melder til eksamen alle elevar som tek del i opplæringa i fag som blir avslutta

med eksamen. Utdanningsdirektoratet fastset meldingsfristar og korleis melding til eksamen skal gå føre seg.

7 Det vises her til § 5A-1 slik den lyder i høringsbrev fra Utdanningsdirektoratet datert 13.11.2008





Side 119 av 146

Elevar i vidaregåande opplæring må sjølve melde seg til ny eksamen, utsett eksamen og særskild eksamen, jf. §§ 3-30 til 3-32. Meldinga skjer til skolen.

§ 3-25 Sentralt gitt eksamen Ved sentralt gitt eksamen fastset Utdanningsdirektoratet korleis eksamen i det enkelte

faget skal organiserast, korleis eksamensoppgåva skal vere, datoen for den enkelte eksamenen, og korleis sensurordningane skal vere.

Vertskommunen har ansvaret for å trekkje fag og elevar til sentralt gitt eksamen i grunnskolen og for den praktiske gjennomføringa av eksamen.

Vertsfylket har ansvaret for å trekkje fag og elevar til eksamen og for den praktiske gjennomføringa av eksamen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæring.

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for trekking av fag og elevar til eksamen og den praktiske gjennomføringa av eksamen for skolar i utlandet. Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, minimum 48 timar før eksamen. Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med. Utdanningsdirektoratet fastset dato for melding om trekkfag.


§ 3-26 Lokalt gitt eksamen i grunnskolen Vertskommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar.

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar for grunnskolar i utlandet. Faglæraren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver. Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, minimum 48 timar før eksamen. Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med.

Eksamen kan organiserast i to delar, der den første delen er ei førebuing og den andre delen er sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget. Ramma for eksamen på eksamensdagen skal vere munnleg eksamen på inntil 30 minutt per elev. Prøvesvara ved lokalt gitt eksamen skal vurderast av to sensorar. Éin av sensorane skal vere ekstern. Den andre sensoren kan vere faglæraren til eleven. Faglæraren har plikt til å delta i vurderinga som sensor. Dersom det er usemje om karakteren, avgjer den eksterne sensoren. Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator. Sensorane avgjer i samarbeid med skolen kva eleven skal eksaminerast i.

§ 3-27 Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring Vertsfylket har ansvaret for gjennomføringa av alle lokalt gitte eksamenar.

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar i utlandet. Faglæraren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver. Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, minimum 48 timar før eksamen. Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med.

Eksamen kan organiserast i to delar, der den første delen er ei førebuing og den andre delen er sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget. Rammene for eksamen på eksamensdagen skal vere:

a) skriftleg eksamen – inntil 5 timar





Side 120 av 146

b) munnleg eksamen – inntil 30 minutt per elev eller privatist c) munnleg-praktisk eksamen – inntil 45 minutt per elev eller privatist d) praktisk eksamen – inntil 5 timar.

Prøvesvara ved lokalt gitt eksamen skal vurderast av to sensorar. Den eine sensoren skal vere ekstern. Den andre sensoren kan vere faglæraren til eleven. Faglæraren har plikt til å delta i vurderinga som sensor. Dersom det er usemje om karakteren, avgjer den eksterne sensoren. Som sensor ved lokalt gitt eksamen i programfag i yrkesfaglege utdanningsprogram kan det også oppnemnast ein fagarbeidar med praksis frå arbeidslivet. Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator. Sensorane avgjer i samarbeid med skolen kva eleven skal eksaminerast i.

§ 3-28 Hjelpemiddel til eksamen Eksamen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Utdanningsdirektoratet fastset

kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen. Ved lokalt gitt eksamen i grunnskolen fastsett vertskommunen kva hjelpemiddel som

skal tillatast. Dei tillatne hjelpemidla må ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere kompetansen til eleven eller privatisten.

Ved lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring fastset vertsfylket kva hjelpemiddel som skal tillatast. Dei tillatne hjelpemidla må ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere kompetansen til eleven.

§ 3-29 Særskild tilrettelegging av eksamen Elevar med behov for særskild tilrettelegging skal kunne få lagt forholda til rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut frå kompetansemåla i fag i den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3. Tiltaka må vere tilpassa behova til eleven så langt råd er.

Tiltaka må ikkje føre til at eleven får fordelar framfor andre som ikkje får tilrettelegging ved eksamen. Tilrettelegginga må heller ikkje vere så omfattande at eleven eller privatisten ikkje blir prøvd i kompetansemåla i fag i den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3. Der det i kompetansemåla er kravd skriftlege, munnlege eller praktiske ferdigheiter, er det ikkje høve til å leggje til rette eksamen slik at desse ferdigheitene ikkje blir prøvde, når slik prøving er fastsett i eksamensforma for faget. Dagleg leiar avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for elevar. Avgjerda til dagleg leiar er eit enkeltvedtak som kan påklagast til Fylkesmannen. Dagleg leiar kan krevje uttale frå ein sakkunnig instans. Særskild tilrettelegging av eksamen krev ikkje vedtak om spesialundervisning.

§ 3-30 Særskild eksamen for elevar i vidaregåande opplæring Ein elev som får karakteren 1 i standpunktkarakter i eit fag, har rett til særskild

eksamen i faget dersom han eller ho ikkje er trekt ut til eksamen i faget. Det gjeld òg for fag der det ikkje blir halde eksamen ordinært.


§ 3-31 Ny eksamen for elevar i vidaregåande opplæring Ein elev som får karakteren 1 ved ordinær eksamen, har rett til ny eksamen i faget ved

første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld standpunktkarakter i faget.





Side 121 av 146

Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget som privatist, jf. forskrift til opplæringslova § 3-10, og standpunktvurderinga i faget fell bort.

§ 3-32 Utsett eksamen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæring Ein elev som har dokumentert fråvær ved ordinær eksamen, eller dokumentert fråvær

ved særskild eksamen eller ny eksamen, har rett til å framstille seg til første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld standpunktkarakter i faget.

Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget som privatist, jf. opplæringslova § 3-10, og eventuell standpunktvurdering i faget fell bort.

Fråvær frå eksamen blir rekna som dokumentert når eleven er hindra frå å møte til eksamen, hindringa er uføreseieleg og han eller ho elles ikkje kan lastast for hindringa. Eleven må leggje fram dokumentasjon på dette.

Dersom ein elev har rett til utsett eksamen i trekkfag, skal trekkinga av fag gjerast på ny.

§ 3-33 Bortvising frå eksamen Elevar skal ikkje hindre eller forstyrre gjennomføringa av eksamen. Dersom åtferda til

ein elev er i strid med denne føresegna, kan eleven, etter å ha blitt åtvara, visast bort. Bortvising skal avgjerast av dagleg leiar og er eit enkeltvedtak som kan påklagast til Fylkesmannen. Eleven skal ha høve til å uttale seg munnleg for dagleg leiar før dagleg leiar eventuelt fattar enkeltvedtaket om bortvising.

Dersom ein elev i vidaregåande opplæring får medhald i klagen, har han eller ho rett til ny eksamen etter § 3-31.



Dersom ein elev i vidaregåande opplæring har vore oppe til eksamen i eit fag der han eller ho ikkje får standpunktkarakter, blir eksamenen annullert.

Elevar i vidaregåande opplæring som har fått eksamenen sin annullert av Utdanningsdirektoratet, har rett til å gå opp til ny eksamen, jf. § 3-31, ved første etterfølgjande eksamen. Utdanningsdirektoratet kan òg gi dispensasjon frå krava til vitnemål i § 3-40 dersom omsynet til elevane tilseier det.

Eksamen i eit fag kan annullerast dersom eleven har fuska eller forsøkt å fuske ved eksamen. Spørsmålet om annullering av eksamen i faget skal avgjerast av dagleg leiar. Eleven kal ha høve til å uttale seg munnleg for dagleg leiar før dagleg leiar fattar enkeltvedtak om annullering av eksamen. Eleven har likevel rett til å fullføre eksamen på eksamensdagen. Enkeltvedtak om annullering av eksamen kan påklagast til Fylkesmannen.

Dersom eksamen blir annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, kan kandidaten gå opp til eksamen i faget som privatist, jf. forskrift til opplæringslova § 3-10, tidlegast eitt år etter den annullerte eksamenen. For elevar som får eksamen annullert, fell standpunktkarakteren bort.





Side 122 av 146

VI Dokumentasjon § 3-35 Rett til dokumentasjon

Alle som har fullført grunnopplæringa etter privatskolelova, har rett til å få opplæringa dokumentert. Elevar som har gått gjennom delar av opplæringa, har krav på å få denne dokumentert.

Utdanningsdirektoratet fastset dei formulara som skal nyttast. Elevar i vidaregåande opplæring som oppnår ny(e) karakter(ar) i fag eller tek nye fag,

har rett til ny dokumentasjon. Dersom dokumentasjonen går tapt, skal det skrivast ut ny dokumentasjon som er så identisk som råd er, men dokumentasjonen skal ikkje tilbakedaterast.

§ 3-36 Forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær Kvar skole skal ha eit forsvarleg system for føring av karakterar, eller anna

godkjend vurdering og fråvær, jf. privatskolelova § 5-2 tredje ledd. Fråvær, halvårsvurdering med karakterar, standpunktkarakterar og

eksamenskarakterar skal førast inn i systemet skolen bruker. Dette gjeld både karakterar i fag og karakterar i orden og åtferd. Karakterane er fastsette når karakterane er førte inn.

Halvårsvurdering med karakter kan ikkje endrast etter at dei er gitt. Standpunktkarakterar og eksamenskarakterar kan endrast etter klage. Føringsfeil skal rettast og attesterast av dagleg leiar.

Elevar som blir fritekne for opplæringsplikt etter opplæringslova § 2-1 fjerde ledd, skal framleis stå oppførte i systemet for føring av karakterar.

§ 3-37 Dispensasjon Departementet kan i særlege tilfelle gi dispensasjon frå reglane om dokumentasjon i §§

3-35 til 3-44.

Særskild om retten til dokumentasjon av grunnskoleopplæringa

§ 3-38 Vitnemål i grunnskolen Alle elevar skal ha vitnemål når dei fullfører grunnskoleopplæringa etter

privatskolelova. Vitnemålet til eleven skal innehalde standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, eller anna godkjend vurdering og fråvær. Utdanningsdirektoratet fastset formularet som skal nyttast.

Elevar med samisk i fagkrinsen skal ha vitnemål med norsk og samisk tekst. For elevar som ikkje har fått standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi grunnlaget

for vurdering manglar, skal det ikkje førast karakter på vitnemålet. Det skal då førast på vitnemålet at vurdering ikkje var mogleg. Siste halvårsvurdering med karakter skal ikkje førast som standpunktkarakter.

Elevar som har hatt individuell opplæringsplan, skal få dette ført på vitnemålet dersom eleven eller foreldra ønskjer det.

Elevar som er heilt fritekne for vurdering med karakterar, skal ha vitnemål som viser at eleven har fullført grunnskoleopplæringa.





Side 123 av 146

§ 3-39 Føring av fråvær i grunnskolen Alt fråvær for elevar skal frå 8. årstrinnet førast på vitnemålet. Fråvær skal førast i

dagar og enkelttimar. Eleven eller foreldra kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på vitnemålet. Dette gjeld

berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå

opplæringa på førehand. For inntil 14 dagar i et opplæringsår, kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert

ført på vitnemålet: - dokumentert fråvær som skyldast helsegrunnar. - innvilga permisjon etter opplæringslova § 3-13.

Særskilt om retten til dokumentasjon av vidaregåande opplæring

§ 3-40 Vitnemål i vidaregåande opplæring Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- eller

yrkeskompetanse. Elevar som har samisk i fagkrinsen, skal ha vitnemål med norsk og samisk tekst.

For å få vitnemål må alle fag og eksamenar som skal stå på vitnemålet i samsvar med den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3, vere bestått, med mindre det kan gjerast unntak frå dette kravet med heimel i §§ 3-19 til 3-21 eller 3-37.

Vitnemål for elevar skal skrivast ut av skolen der eleven fullfører og består opplæringa. Skolen er også ansvarleg for å skrive ut vitnemål til elevar som fullfører opplæringa, men først seinare består alle fag.

§ 3-41 Førstegongsvitnemål Førstegongsvitnemål, jf. § 7-2 i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høgare

utdanning, blir gitt til den som ved utløpet av normal tid i tråd med fastsett opplæringsløp i den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3, har bestått vidaregåande opplæring som gir generell studiekompetanse. Karakterar, eller anna godkjend vurdering som er oppnådd ved særskild og utsett eksamen etter normal tid, er det mogleg å føre på førstegongsvitnemålet, jf. §§ 3-30 og 3-32.

Førstegongsvitnemål kan berre skrivast ut éin gong til den personen det gjeld. Det gjeld likevel ikkje dersom vedkommande får endra karakter(ar) på grunnlag av klage.

Elevane kan få ført på førstegongsvitnemålet karakterar som er forbetra ved utløpet av normal tid. Det er mogleg å få ført på karakterar i fag som går utover minstekravet til studiekompetanse, og som er oppnådde ved utløpet av normal tid.

Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på normal tid kan bli utvida til maksimalt fem år. Dette gjeld dersom det blir lagt fram skriftleg dokumentasjon på at eleven har vore fråverande frå opplæringa i minst 3 månader i løpet av eit opplæringsår på grunn av eitt eller fleire av desse forholda:

a) at vedkommande innanfor denne perioden gjennomfører internasjonal utveksling b) at vedkommande innanfor denne perioden gjennomfører folkehøgskole, verneplikt eller utfører omsorgsarbeid c) at vedkommande har hatt fråvær på grunn av sjukdom Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på normal tid kan også bli utvida

til maksimalt fem år, dersom det blir lagt fram skriftleg dokumentasjon på at eitt av desse vilkåra er oppfylte:





Side 124 av 146

a) vedkommande har innanfor denne perioden fått innvilga søknad om omval etter privatskolelova § 3-3 fjerde ledd og opplæringslova § 3-1 fjerde ledd b) vedkommande har fått rett til ekstra opplæringstid etter reglane i opplæringslova § 3-1 femte ledd

§ 3-42 Unntak for elevar frå vilkåra for å få vitnemål i yrkesfaglege utdanningsprogram Elevar i yrkesfaglege utdanningsprogram som har følgt opplæringa, men ikkje bestått i inntil to av fellesfaga som inngår i fag- og timefordelinga for opplæringa, kan likevel i særskilde tilfelle få utferda vitnemål som gir yrkeskompetanse, men ikkje vitnemål som gir generell studiekompetanse. Samtykke til slikt unntak kan bli gitt etter søknad når eleven

- har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i grunnskolen - har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i den vidaregåande

skolen - har spesifikke lærevanskar, t.d. store lese- og skrivevanskar eller store

matematikkvanskar. Slike vanskar kan også vurderast etter at standpunktkarakter er sett eller eksamen har vore gjennomført.

I dei yrkesfaga der det er knytt offentleg nasjonal eller internasjonal sertifisering til eit utferda vitnemål, kan det ikkje gjerast unntak i strid med slike sertifiseringsføresegner. Før søknader om unntak kan bli behandla, skal det liggje føre dokumentasjon som viser at vilkåra er oppfylte. Dokumentasjonen må vere av nyare dato. Før søknader om unntak etter tredje strekpunkt kan bli behandla, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for å få utarbeidd slik vurdering. Dagleg leiar avgjer søknad om unntak i samsvar med vilkåra. Eleven kan ikkje få førehandstilsegn om unntak etter denne paragrafen.

§ 3-43 Kompetansebevis Kompetansebevis blir skrive ut som dokumentasjon for vidaregåande opplæring i dei

tilfella der vilkåra for å få vitnemål ikkje er oppfylte. Kompetansebeviset skal vise kva for standpunkt- og eksamenskarakterar som er

oppnådde. I fellesfag der det ikkje skal setjast standpunktkarakter på lågare nivå etter den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3, skal halvårsvurderinga med karakter som eleven får ved avslutning av opplæringsåret førast på kompetansebeviset. Dette gjeld dersom eleven ikkje fullfører faget på nivået der den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3, fastset at standpunktkarakter skal givast. Det skal då førast ein merknad om at karakteren som førast er halvårsvurdering med karakter. Kompetansebevis blir også skrive ut som dokumentasjon på gjennomgått opplæring i dei tilfella der eleven berre har fått opplæring i delar av eit fag.

For elevar skal kompetansebevis skrivast ut av skolen/skolane der eleven har oppnådd standpunkt- og eksamenskarakterar.

§ 3-44 Føring av karakterar i fag på vitnemål og kompetansebevis For elevar skal berre standpunktkarakterar og eksamenskarakterar førast på

vitnemålet. Det er fastsett i den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3 når standpunktkarakter skal fastsetjast. Halvårsvurdering med karakter i fellesfag på lågare nivå skal ikkje førast på vitnemålet.






Side 125 av 146

For elevar som får fritak frå vurdering jf. § 3-21, men ikkje fritak frå opplæring i skriftleg sidemål, skal det for skriftleg sidemål stå ”Delteke” på vitnemålet eller kompetansebeviset, ikkje talkarakter.

For elevar i vidaregåande opplæring med individuell opplæringsplan som ikkje gir grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter, jf. §§ 3-3 og 3-17, skal kompetansen til eleven dokumenterast på kompetansebeviset.

§ 3-45 Føring av fråvær i vidaregåande opplæring

Alt fråvær for skal førast på vitnemålet og kompetansebeviset. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar.

Dagleg leiar kan avgjere om fråvær for den som er deltidselev, skal førast i dagar og timar eller berre i timar. For elevar som skal ha kompetansebevis, skal fråvær førast på kompetansebeviset.

Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på vitnemålet eller kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.

Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand.

For inntil samanlagt 14 dagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast:

- helse- og velferdsgrunnar - arbeid som tillitsvald - politisk arbeid - hjelpearbeid - lovpålagt oppmøte Organisert eller sjølvstendig studiearbeid, mellom anna skoleadministrative gjeremål

etter avtale med faglæraren eller dagleg leiar, skal ikkje reknast som fråvær. Elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja, kan krevje at

inntil to dagar fråvær som er knytt opp mot ei religiøs høgtid, ikkje blir ført på vitnemålet.

9.1 Merknader til bestemmelsene Kapittel 3 Individvurdering i grunnskolar og vidaregåande opplæring Forslaget til endringer innebærer en stor omstrukturering i forhold til gjeldende forskrift kapittel 3 og 4. I forslaget er individvurdering for grunnskolen og videregående opplæring slått sammen til ett kapittel om individvurdering i grunnopplæringen. Dette innebærer at samtlige bestemmelser er satt i kursiv, noe som indikerer at det er noe nytt. Det vil være ulik grad av endringer i bestemmelsene sammenlignet med gjeldende forskrift kapittel 3 og 4. Det kan blant annet være at bestemmelsen nå utvider sitt virkeområde, at den har fått ny nummerering eller at det er gjort store innholdsmessige endringer. Se merknader til enkeltbestemmelser nedenfor. Oppbygningen av det foreslåtte kapittel 3 er også noe annerledes enn gjeldende kapittel 3 og 4. Forslaget har følgende underkapitler: generelle føresegner, undervegsvurdering, sluttvurdering, fritak frå vurdering med karakter, eksamen og dokumentasjon. Underkapitlet om generelle føresegner tilsvarer underkapitlet vurdering i gjeldende forskrift, men kapitlet er i stor grad bygget ut slik at det er langt mer omfattende enn underkapitlet vurdering er i dag. I





Side 126 av 146

generelle føresegner er bestemmelser av mer overordnet karakter samlet. Videre er kapitlet strukturert slik at underveisvurdering og sluttvurdering har fått egne underkapitler. Dette er ikke egne kapitler i dag, men en del av underkapitlet vurdering. Det er laget egne kapitler om underveisvurdering og sluttvurdering for å tydeliggjøre betydningen av disse, og dette innebærer at underveisvurdering og sluttvurdering gjøres til ordnende begreper i vurderingen. Vurdering med karakter og vurdering uten karakter tones ned som ordnende begreper. Deretter er reglene om fritak fra vurdering med karakter samlet i et eget underkapittel for å få en samlet fremstilling av disse reglene. Det er kun fritakene fra vurdering som er omtalt her, som kan påberopes. For øvrig er det som før egne underkapitler om eksamen og dokumentasjon, samt et underkapittel om fag- og svenneprøven og kompetanseprøven. I underkapitlet om eksamen er det bare gjort mindre endringer, det er noen flere endringer i underkapitlet om dokumentasjon. Siden kapitlet behandler hele grunnopplæringen, er det gjort noen grep for å tydeliggjøre om bestemmelsen gjelder for hele grunnopplæringen eller bare for deler av den. I de tilfellene hvor en bestemmelse kun gjelder for grunnskolen eller videregående opplæring, er dette synliggjort i overskriften ved at det er sagt eksplisitt at bestemmelsen kun gjelder for grunnskolen eller videregående opplæring. Dersom det i en bestemmelse er slik at et ledd kun gjelder for grunnskolen eller videregående opplæring, er dette gjort på samme måten, da står det ”i grunnskolen” eller ”i videregående opplæring”. Dersom ingen av disse teknikkene er anvendt, gjelder bestemmelsen for både grunnskolen og videregående opplæring. Det er en rekke bestemmelser her som omhandler foreldrene. Skillet som er i gjeldende forskrift mellom foreldre og foresatte, er ikke nødvendig, foreldrebegrepet er knyttet til den som har foreldreansvaret for barnet og antas å dekke også foresatte. Det skilles i barneloven ikke mellom foreldre og foresatte. I dette kapitlet brukes begrepet foreldre slik at det dekker den/de som har foreldreansvaret jf. barneloven § 30 Det understrekes videre at dersom voksne mottar opplæring i privatskoler godkjent etter privatskoleloven, har disse status som elev. Dette innebærer at voksne da vil ha de rettighetene som følger av kapitlet her. I Generelle føresegner Merknad til § 3-1 Rett til vurdering Paragraf 3-1 viderefører gjeldende § 3-1 og 4-1 i forskrift til privatskoleloven. Bestemmelsen regulerer virkeområdet for kapittel 3 om retten til vurdering. Paragraf 3-1 første ledd viderefører gjeldende forskrift § 3-1 første ledd og 4-1 første ledd. Første ledd første setning gir elever i privatskoler som driver etter privatskoleloven en rett til vurdering. Det understrekes her at reglene i kapitler gjelder for både grunnskoler og videregående opplæring. Videre fastholdes det at kapitlet gjelder for privatskoler som driver virksomhet etter privatskoleloven. Dersom skolen ikke driver sin virksomhet med hjemmel i privatskoleloven, vil det være forskrift til opplæringsloven kapittel 3 eller 4 som regulerer vurdering. For mer om dette, se merknad til forskrift til opplæringsloven § 3-1. Videre avgrenser første ledd annet punktum virkeområdet til kapittel 3 noe. Det er her fastsatt at videregående skoler som driver yrkesrettet opplæring som ikke gis ved offentlige skoler, ikke reguleres av dette kapitlet. Dette er en videreføring av gjeldende rett og kommenteres ikke. Siste punktum i § 3-1 tydeliggjør innholdet i elevens rett til vurdering. Dette er tilsvarende formuleringen i forskrift til opplæringsloven § 3-1 første ledd. Det er her understreket at retten til vurdering gir eleven en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og til dokumentering av





Side 127 av 146

opplæringen. Dette er en videreføring av gjeldene rett, men er presisert for at det skal være klarere hva som inngår i elevens rett. Paragraf 3-1 annet ledd er en videreføring av gjeldende forskrift § 3-1 tredje ledd og 4-1 tredje ledd. Leddet regulerer forholdet mellom bestemmelsene i kapittel 3 og vurderingssystemet til skoler som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, og som har fått godkjent et alternativt system for vurdering av Utdanningsdirektoratet. Leddet gjelder også for internasjonale skoler. Det er uttømmende angitt i tredje punktum hvilke bestemmelser i kapittel 3 som ikke kan fravikes, dersom skolen har et eget vurderingssystem. I § 3-1 tredje ledd er det tydeliggjort at det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Dette tilsvarer forskrift til opplæringsloven § 3-1 fjerde ledd, se merknad til denne for kommentarer. Paragraf 3-1 fjerde ledd regulerer ansvaret til skolens styre for at elevens rett til vurdering oppfylles. Dette leddet er overflødig, dette ansvaret følger allerede av privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Dette er inntatt her av pedagogiske grunner. Merknad til § 3-2 Formålet med vurdering Bestemmelsen er ny. Denne tilsvarer forskrift til opplæringsloven § 3-2. Det vises til merknader til denne. Merknad til § 3-3 Grunnlaget for vurdering Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende forskrift §§ 3-7 og 4-7. Det er to alternativer til § 3-3. Forskjellen er knyttet til annet ledd og hva som skal kunne inngå i grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving i videregående opplæring. For mer om de to alternativene, se den innledende kommentaren i merknad til forskrift til opplæringsloven § 3-3, hvor det er samme løsningen. Paragraf 3-3 første ledd presiserer at grunnlaget for vurdering er kompetansemålene i læreplanene for fag slik disse er fastsatt i den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven § 2-3. Dette er som i gjeldende forskrift §§ 3-7 første ledd og 4-7 første ledd, og kommenteres ikke ytterligere. Dette er likt i alternativ A og B. Paragraf 3-3 annet ledd er det to forslag til. Se merknad til forskrift til opplæringsloven § 3-3 annet ledd for nærmere om dette. Det er de samme endringene der. Paragraf 3-3 tredje ledd er likt i forslag A og B. Dette tilsvarer forskrift til opplæringsloven § 3-3 tredje ledd. Det vises til merknader til forskrift til opplæringsloven her. Det påpekes at tredje ledd er nytt. Merknader til § 3-4 Karakterer i fag Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 3-4 første ledd, 3-8 og 4-8. Paragraf 3-4 første til tredje ledd er identiske med forskrift til opplæringsloven § 3-4 første til tredje ledd, det vises til merknader knyttet til disse. Paragraf 3-4 fjerde ledd er nesten identisk med forskrift til opplæringsloven § 3-4 fjerde ledd, forskjellen er at bestemmelsen i forskrift til privatskoleloven viser til læreplanen skolen har fått





Side 128 av 146

godkjent med hjemmel i privatskoleloven § 2-3, ikke Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det vises til merknad til forskrift til opplæringsloven § 3-4 fjerde ledd for ytterligere kommenterer. Paragraf 3-4 femte ledd regulerer andre vurderingsuttrykk enn tallkarakterer som læreplanen kan fastsette at skal brukes. Skolen kan også ha fått godkjent andre vurderingsuttrykk. Merknad til § 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd Bestemmelsen utdyper grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel. Bestemmelsen er ny, men viderefører innholdet i gjeldende forskrift §§ 3-9 og 4-9. Bestemmelsen er identisk med § 3-5 i forskrift til opplæringsloven, det vises til merknad til denne bestemmelsen for ytterligere kommentarer. Merknad til § 3-6 Karakterar i orden og åtferd Bestemmelsen er en videreføring av gjeldene forskrift §§ 3-9 første ledd og 4-9 første ledd. Denne fastsetter karakterskalaen i orden og oppførsel. Bestemmelsen er identisk med forskrift til opplæringsloven § 3-6, det vises til merknad til denne for ytterligere kommentarer. Merknad til § 3-7 Varsling Bestemmelsen er en videreføring og opprydning av gjeldende forskrift § 3-10 og 4-10. Bestemmelsen inneholder krav til skolen i forbindelse med varsling i tilfeller eleven og eventuelt foreldrene skal varsles i forbindelse med vurdering. Bestemmelsen er med unntak av tredje ledd siste punktum lik forskrift til opplæringsloven § 3-7. Tredje ledd siste punktum gjør varslingsreglene gjeldende også i tilfeller hvor skolen bruker andre vurderingsuttrykk enn de som er eksplisitt i bestemmelsen her. Det er her skolen som har plikten. Utover dette vises det til merknader til forskrift til opplæringsloven § 3-7. Merknad til § 3-8 Dialog om anna utvikling Bestemmelsen er en videreføring av §§ 3-4a og 4-5a i gjeldende forskrift. Det er ikke gjort endringer i bestemmelsen. Bestemmelsen slår fast at læreren skal ha dialog med eleven om utviklingen sett i forhold til privatskoleloven § 1-1 annet ledd og læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven § 2-3. Formålsbestemmelsen og læreplanen skolen har fått godkjent, inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for opplæringen. Dette skal gjennomsyre opplæringen. Det vises til merknad til forskrift til opplæringsloven § 3-9 for ytterligere merknader. Merknad til § 3-9 Kontakt med heimen i grunnskolen Bestemmelsen er en videreføring av § 3-2 i gjeldende forskrift. Denne bestemmelsen gjelder kun for grunnskolen. Det er gjort mindre endringer i bestemmelsen. Privatskoleloven § 1-1 tredje ledd slår fast at det skal være samarbeid mellom hjem og skole, denne bestemmelsen er en del av dette samarbeidet. Med unntak av at bestemmelsen her henviser til privatskoleloven § 1-1 annet ledd og læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven § 2-3, er bestemmelsen lik forskrift til opplæringsloven § 3-9. Det vises til merknader til forskrift til opplæringsloven § 3-9 for ytterligere kommentarer.





Side 129 av 146

Merknad til § 3-10 Privatistar Bestemmelsen er ny, men dette er en forskriftsfesting av gjeldende rett. Bestemmelsen slår fast at skoler som driver etter privatskoleloven, ikke kan arrangere eksamen for privatister. Det er derfor ikke privatister i disse skolene. Kapittel 3 inneholder derfor ikke bestemmelser om privatister. II Undervegsvurdering Merknad til § 3-11 Undervegsvurdering Bestemmelsen er en styrking av underveisvurdering sammenlignet med gjeldende forskrift. Underveisvurdering løftes her frem som et av de mest sentrale begrepene i forslag til nytt kapittel 3. Dette forsterker i stor grad underveisvurdering sammenlignet med §§ 3-3 og 4-4 som regulerer underveisvurdering i gjeldende forskrift. Bestemmelsen er med unntak av at henvisningene er korrigert slik at de stemmer med privatskoleloven, lik forskrift til opplæringsloven § 3-11, det vises til merknader til denne for ytterligere kommentarer. Merknad til § 3-12 Eigenvurdering Bestemmelsen er ny. Det finnes i gjeldende forskrift §§ 3-4 annet ledd første punktum og 4-5 annet ledd første punktum en formulering om elevens egenvurdering, denne er knyttet til vurdering uten karakter. Egenvurdering regulerer nå underveisvurdering, og da både underveisvurdering med karakter og uten. Området til egenvurdering utvides dermed sammenlignet med gjeldende rett. At egenvurdering gjøres til en egen bestemmelse, er for å signalisere betydningen av dette. Eleven er en viktig ressurs i vurderingsarbeidet i skolen og skal involveres i dette. Bestemmelsen er lik forskrift til opplæringsloven § 3-12, det vises til merknader til denne for ytterligere kommentarer. Med det unntaket at bestemmelsen her ikke viser til opplæringsloven §§ 2-3 og 3-4. Merknad til § 3-13 Halvårsvurdering for elever Bestemmelsen er ny. Her innføres det et nytt begrep, halvårsvurdering. Dette begrepet erstatter terminvurdering. Halvårsvurdering er en form for underveisvurdering. Bestemmelsen tilsvarer forskrift til opplæringsloven § 3-13, med unntak av at henvisningen er til læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven § 2-3. I siste ledd er det også korrigert slik at ansvaret etter dette leddet hviler på daglig leder. Det vises for øvrig til merknader til forskrift til opplæringsloven § 3-13. Merknader til § 3-14 Halvårsvurdering i orden og i åtferd Bestemmelsen er ny. Også i forbindelse med vurdering i orden og oppførsel er begrepet terminkarakter erstattet med halvårsvurdering med og uten karakter. Det understrekes at denne bestemmelsen må ses i sammenheng med § 3-5 som inneholder vurderingsgrunnlaget i orden og oppførsel. Bestemmelsen er lik forskrift til opplæringsloven § 3-15, se merknader til denne for ytterligere kommentarer. Merknad til § 3-15 Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga Bestemmelsen er ny, men innebærer ikke en endring sammenlignet med gjeldende krav til dokumentering. Bestemmelsen her samler krav til dokumentering som i gjeldende forskrift har





Side 130 av 146

vært spredt i ulike bestemmelser. De mest sentral er kravet om at det skal dokumenteres at vurdering uten karakter er gitt jf. gjeldende forskrift §§ 3-4 og 4-5 og kravet til dokumentering av vurdering med karakter jf, §§ 3-5 og 4-6. Bestemmelsen i forslaget omhandler både krav til dokumentering av underveisvurdering med karakter og underveisvurdering uten karakter. Bestemmelsen innebærer ikke en endring i forhold til gjeldende rett, men en tydeliggjøring og presisering av kravet til dokumentering. Det understrekes at denne bestemmelsen omhandler dokumentering, ikke dokumentasjon. Dette har sammenheng med at begrepet dokumentasjon kun skal brukes knyttet til den dokumentasjonen som gis for gjennomført opplæring; vitnemål, kompetansebevis, fag- og svennebrev. Det understrekes at ansvaret etter denne bestemmelsen hviler på skolens styre. Bestemmelsen er lik forskrift til opplæringsloven § 3-16, det vises til merknad til denne bestemmelsen. III Sluttvurdering Merknad til § 3-16 Sluttvurdering i fag Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen regulerer hva en sluttvurdering er, og hvilke regler som gjelder for ulike former for sluttvurdering. Paragraf 3-16 første ledd er en videreføring av gjeldende forskrift §§ 3-3 tredje ledd og 4-4 tredje ledd, men koblingen til læreplanen som skolen har fått godkjent etter privatskoleloven § 2-3, er tydeliggjort. For øvrige kommentarer vises det til merknader til forskrift til opplæringsloven § 3-17 første ledd. Paragraf 3-16 annet ledd regulerer at sluttvurdering i grunnskolen er standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Dette er en uttømmende angivelse. Paragraf 3-16 tredje ledd angir uttømmende hva som regnes som sluttvurdering i videregående opplæring. De eneste sluttvurderinger som kan gis i privatskoler som driver etter privatskoleloven, er standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Det finnes ingen andre sluttvurderinger. Paragraf 3-16 fjerde ledd fastsetter at sluttvurdering er å regne som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Eleven har klagerett på ethvert enkeltvedtak, dette følger at § 5-1. Det er derfor viktig å avklare hva som har status som en sluttvurdering. Til sammenligning er det ikke klagerett på underveisvurderinger, eksempelvis halvårsvurdering med karakter. Paragraf 3-16 femte ledd viser til de særskilte bestemmelsene om eksamen. Paragraf 3-16 sjette ledd er nytt, men innebærer en forskriftsfesting av gjeldende rett. Det er en tilsvarende regulering i forskrift til opplæringsloven § 3-17 sjette ledd, det vises til merknad til denne bestemmelsen for ytterligere kommentarer. Merknad til § 3-17 Standpunktkarakterer i fag Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett. Bestemmelsen samler regler som har vært plassert i ulike bestemmelser i gjeldende forskrift, se §§ 3-5, 3-11 og 4-6. Paragrafen inneholder kravene til standpunktkarakterer i fag. Definisjonen av en standpunktkarakter er endret. Dette får konsekvenser for andre bestemmelser i dette kapitlet, blant annet bestemmelsene om dokumentasjon i §§ 3-40 til 3-44. Det understrekes også at definisjonen





Side 131 av 146

her, dersom den trer i kraft, kan få konsekvenser for læreplanene som de ulike skolene har fått godkjent. Bestemmelsen tilsvarer forskrift til opplæringsloven § 3-18. Forskjellen er at bestemmelsen her viser til privatskoleloven og læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven § 2-3, dessuten at ansvaret hviler på daglig leder. For øvrig er bestemmelsene like, det vises til merknad til § 3-18 for ytterligere kommentarer. Merknad til § 3-18 Standpunktkarakter i orden og i åtferd Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen regulerer når standpunktkarakterer i orden og oppførsel skal settes. Bestemmelsen viderefører deler av §§ 3-9 og 4-9. Ansvaret for at standpunktkarakterer fastsettes, er lagt til daglig leder, ellers er bestemmelsen lik forskrift til opplæringsloven § 3-19. Se merknad til denne bestemmelsen for øvrige kommentarer. IV Fritak fra vurdering Merknad til § 3-19 Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplan Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett. Det må i forbindelse med fritak for vurdering for elever skilles mellom elever i grunnskolen og elever i videregående opplæring. Paragraf 3-19 første ledd, annet og tredje ledd viderefører gjeldende forskrift § 3-6 for grunnskolen. Her gis foreldrene adgang til å avgjøre om eleven skal ha vurdering med karakter eller ikke i fag som dekkes av denne planen. Med individuell opplæringsplan menes det her slik plan som er regulert i opplæringsloven § 5-5 jf. privatskoleloven § 3-6. I gjeldende forskrift § 3-6 annet ledd gis daglig leder også adgang til å gi fritak fra vurdering med karakter i orden og oppførsel i særlige tilfeller etter søknad fra foreldrene. Denne regelen er ikke videreført. Dette har sammenheng med grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel jf. § 3-5. I § 3-5 fremgår det at elevens forutsetninger skal trekkes inn i vurderingen i orden og i oppførsel, dette gjør det mulig for skolen å fastsette disse karakterene ikke bare på grunnlag av en objektiv standard, men på grunnlag av en mer subjektiv standard basert på denne elevens individuelle forutsetninger. Dette kan medføre at elever som ut fra en objektiv målestokk av oppførsel ikke ville fått karakteren God, kan få det når vurderingen gjøres ut fra dennes forutsetninger. Paragraf 3-19 fjerde ledd slår fast at elever i videregående opplæring ikke kan få fritak på dette grunnlaget. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Merknad til § 3-20 Fritak frå vurdering for minoritetsspråklige elevar i grunnskolen Bestemmelsen tilsvarer gjeldende forskrift § 3-5 siste ledd. Dette er nå gjort til en egen bestemmelse for at grunnlaget for fritak for vurdering for minoritetsspråklige elever som kommer til Norge, skal kunne fritas for vurdering med karakter det første halvåret de mottar opplæring i Norge, dersom dette er siste halvdelen av et opplæringsår. Bestemmelsen hjemler ikke rett til fritak utover det halvåret eleven starter opplæringen i Norge. Paragraf 3-20 tilsvarer § 3-21 i forskrift til opplæringsloven, med det unntaket at plikten i annet ledd tilkommer skolens styre. Det vises for øvrig til merknad til forskrift til opplæringsloven for ytterligere kommentarer.





Side 132 av 146

Merknader til § 3-21 Fritak frå vurdering i skriftleg sidemål Bestemmelsen er ny for grunnskolen. Dette viderefører § 4-11 for videregående opplæring. Paragraf 3-21 første ledd har sammenheng med fritak fra opplæring i skriftlig sidemål jf. § 5A-1.8 Dette er en ny regel i forskrift til privatskoleloven. Bakgrunnen for dette fritaket er at dersom eleven ikke har fått opplæring i skriftlig sidemål, skal eleven ikke ha vurdering i dette. Paragraf 3-21 annet ledd er en videreføring av gjeldene forskrift §§ 3-6 siste ledd siste punktum for grunnskolen. Eleven må søke om dette. Regelen er ny for videregående opplæring. Paragraf 3-21 tredje ledd regulerer fritak fra vurdering i skriftlig sidemål for elever med enkeltvedtak og individuell opplæringsplan, jf. privatskoleloven § 3-6 og opplæringsloven kapittel 5. Dette er en videreføring av prinsipper i § 4-11 for videregående opplæring. Det foreslås her at elever i både grunnskolen og videregående opplæring som har enkeltvedtak om spesialundervisning, kan få fritak fra vurdering i skriftlig sidemål, dersom det går frem av enkeltvedtaket og/eller den individuelle opplæringsplanen at skal gjøres. Et enkeltvedtak om spesialundervisning utløser ikke i seg selv rett til fritak fra skriftlig sidemål, dette må være vurdert som noe eleven vanskelig kan greie. Dersom enkeltvedtaket og den individuelle opplæringsplanen er taus om skriftlig sidemål, skal eleven ha vurdering i dette. I § 3-21 fjerde ledd er det inntatt særlige regler for elever i videregående opplæring. Disse er en videreføring av § 4-11. Retten til fritak her er knyttet til elever som ikke har gjennomgått ungdomstrinnet på norsk skole, og derfor ikke har fått opplæring i skriftlig sidemål, eller elever som fylte vilkårene for fritak fra opplæring i skriftlig sidemål eller fritak fra vurdering i skriftlig sidemål i grunnskolen, men grunnet dokumentert saksbehandlingsfeil ikke fikk dette. Paragraf 3-21 femte ledd regulerer de tilfellene hvor eleven har fått vurdering i skriftlig sidemål og ikke skulle hatt dette fordi eleven hadde krav på fritak, men ikke hadde søkt om dette, eller eleven hadde fått fritak, men det ble likevel satt standpunktkarakter i faget, eller han/hun gikk opp til eksamen i skriftlig sidemål. Dersom en slik standpunktkarakter eller eksamenskarakter skal kunne strykes, må dette påklages til Fylkesmannen som skal vurdere om enkeltvedtaket er ugyldig jf. forvaltningsloven § 41. Men det understrekes at skolens styre ikke kan gjøre dette selv. Merknad til § 3-22 Fritak frå eksamen Bestemmelsen er en videreføring av § 3-16 for grunnskolen. For videregående opplæring er det ingen slik bestemmelse i gjeldende forskrift, men det må antas at dette også er gjeldende rett i videregående opplæring. At dette ikke er regulert for videregående skole, kan ha sammenheng med at adgangen til fritak fra vurdering er snevrere der, og det ligger implisitt i adgangen til fritak fra vurdering i skriftlig sidemål for elever at dette også gjelder eksamen. Bestemmelsen er som sådan overflødig og kun inntatt av pedagogiske grunner. Det samme gjelder for grunnskolen. Eksamen er en del av vurderingen, og da vil et fritak fra vurdering omfatte at eleven fritas fra eksamen. Paragraf 3-22 første ledd fastsetter at elever som er fritatt for vurdering med karakter i fag som avsluttes med eksamen, også er fritatt fra eksamen. Bestemmelsen i § 3-23 første ledd er i seg selv ikke et selvstendig grunnlag for fritak fra eksamen, men er avhengig av at det er gitt fritak fra vurdering etter en av bestemmelsene i §§ 3-20 til 3-22. For grunnskolen vil dette

8 Se høringsbrev fra Utdanningsdirektoratet som foreslår ny § 5A-1 som regulerer fritak fra opplæring, blant annet i skriftlig sidemål, datert 13.11.2008.





Side 133 av 146

kunne gjelde en rekke fag for særlig elever med individuell opplæringsplan, se § 3-20. I videregående opplæring er adgangen til å fritas fra eksamen langt snevrere, dette har sammenheng med at det eneste fritaket her er fritak etter § 3-22 fra skriftlig sidemål. Paragraf 3-22 annet ledd gjelder kun for grunnskolen. Her er det selvstendig grunnlag for fritak fra eksamen for elever som ikke er fritatt fra vurdering etter §§ 3-20 til 3-22. Det understrekes at dette er en snever unntaksregel som kun skal brukes dersom det foreligger tungtveiende grunner. Hva som kan være ”tungtveiende grunner” må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Videre er det kun daglig leder som kan frita fra eksamen på grunnlag av særlige tungtveiende grunner, dette kan ikke gjøres av kontaktlærer eller andre. V Eksamen Merknad til § 3-23 Generelle føresegner om eksamen Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende forskrift §§ 3-14 og 4-13. Bestemmelsen tilsvarer forskrift til opplæringsloven § 3-2 første til femte ledd. Forskjellen er at eksamen etter 3-23 første ledd skal være i samsvar med det læreplanen har godkjent etter privatskoleloven § 2-3. Videre er det skolen som i femte ledd har ansvaret for å informere elever i videregående opplæring om hvilke regler som gjelder for ny, utsatt og særskilt eksamen. For øvrige kommentarer vises det til merknad til forskrift til opplæringsloven § 3-24 første til femte ledd. Merknad til § 3-24 Melding av elevar til eksamen Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 3-15 og 4-13 og erstatter begrepet oppmelding med melding. Bestemmelsen tilsvarer forskrift til opplæringsloven § 3-25, det vises til merknad til denne for ytterligere kommentarer. Merknader til § 3-25 Sentralt gitt eksamen Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen sammenstiller regler om sentralt gitt eksamen i grunnskolen og videregående opplæring. Paragraf 3-25 første ledd viderefører Utdanningsdirektoratets ansvar for sentralt gitt eksamen. Paragraf 3-25 annet ledd regulerer sentralt gitt eksamen i grunnskolen. Her fremgår det at vertskommunen har ansvaret for å trekke elever og fag til eksamen, samt den praktiske gjennomføringen av denne. Kommunen kan delegere disse oppgavene til de enkelte skolene. Paragraf 3-25 tredje ledd regulerer sentralt gitt eksamen i videregående opplæring. I videregående opplæring er det vertsfylket som har ansvaret for å trekke fag og elever til eksamen, samt den praktiske gjennomføringen av eksamen. Paragraf 3-25 fjerde ledd regulerer sentralt gitt eksamen for skoler i utlandet. Dette tilsvarer gjeldende forskrift § 3-17 og 4-15. Denne ordningen er i dag delegert til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Siden dette er en videreføring av gjeldende rett, kommenteres dette ikke ytterligere. Paragraf 3-25 femte ledd er en videreføring av gjeldende forskrift §§ 3-14 tredje ledd og 4-13 tredje ledd. Her fastsettes det at eleven skal få vite minimum 48 timer før eksamen hva han/hun skal prøves i. 48 timer er her det absolutte minimum, og er knyttet til virkedager. Bestemmelsen sier ikke noe om hvor lang tid i forkant av eksamen eleven maksimalt kan gis





Side 134 av 146

beskjed om når han/hun skal opp til eksamen. Dette er overlatt til det lokale handlingsrommet, men det anbefales at denne ikke blir uforholdsmessig mye lenger enn 48 timer. Det vil her være likhetshensyn som gjør seg gjeldende, og elever bør uavhengig av hvilken skole de går på, ha tilnærmet lik tid etter kunngjøringen av hva de skal prøves i. I § 3-25 sjette ledd reguleres sensur av sentralt gitt eksamen. Dette er en videreføring av §§ 3-23 annet ledd og 4-25 annet ledd. Første ledd i §§ 3-23 og 4-28 er dekket i første ledd i denne bestemmelsen. Her i femte ledd er det regulert at eksamen skal vurderes av to eksterne sensorer, og dersom disse er uenige, skal karakteren avgjøres av en oppmann. Utdanningsdirektoratet har i den forbindelse vurdert om begrepet oppmann bør erstattes med begrepet tredje sensor. Dette dekker det samme som en oppmann, men man har kommet til at oppmannbegrepet er så innarbeidet at dette fastholdes. Merknader til § 3-26 Lokalt gitt eksamen i grunnskolen Bestemmelsen er ny. Denne regulerer lokalt gitt eksamen i grunnskolen. For lokalt gitt eksamen for videregående opplæring, se § 3-27. Paragraf 3-26 første ledd gir vertskommunen ansvar for gjennomføringen av alle lokale eksamener. Kommunen kan delegere gjennomføringen av lokalt gitt eksamen til de enkelte skolene dersom kommunene finner dette hensiktsmessig. Inkludert i gjennomføringen er blant annet trekk av fag og elever, skaffe sensorer, utarbeidelse av eksamensoppgaver. For skoler i utlandet er det også for lokalt gitt eksamen i grunnskolen Utdanningsdirektoratet som har ansvaret for gjennomføringen av eksamen. Dette er delegert til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. I forbindelse med utarbeidelse av eksamensoppgaver fremgår det av tredje punktum at faglærer har plikt til å utarbeide dette. Faglærer vil ikke kunne nekte dette. Vertskommunen/Utdanningsdirektoratet eller skolen dersom ansvaret er delegert, kan velge om faglærer skal utarbeide eksamensoppgaver. Paragraf 3-26 annet ledd er lik § 3-25 femte ledd. Ordlyden i de to bestemmelsene er likelydende, og dette omhandler hvor lang tid i forkant av eksamen eleven skal få beskjed om at han/hun skal opp til eksamen. Paragraf 3-26 annet ledd er en videreføring av gjeldende rett, og tilsvarer gjeldende forskrift § 3-14 annet ledd og 4-13 tredje ledd. Se merknader over til § 3-25 femte ledd for ytterligere kommentarer. Det understrekes at knyttet til lokalt gitt eksamen, vil det være viktig at kunngjøringen ikke gjøres for lang tid i forveien, slik at forberedelsestiden blir tilnærmet lik for alle elever. Paragraf 3-26 tredje ledd gjelder organiseringen av eksamen. Alternativet som skisseres her, er et unntak fra hovedregelen. Eksamen består normalt bare av selve eksamenen, men det er mulig å organisere eksamen slik at eleven først får en forberedelsesdel, så selve eksamen. Dersom eksamen organiseres med en forberedelsesdel og så selve eksamen, er hovedregelen at forberedelsesdelen ikke skal inngå i grunnlaget for vurdering. Det er kompetansen eleven viser under selve eksamenen, som har betydning. Forberedelsesdelen vil bare være til hjelp for eleven. Unntaksvis kan forberedelsesdelen trekkes inn i grunnlaget for vurderingen. Det understrekes at dersom dette gjøres, må det være tungtveiende faglige grunner som taler for dette. Paragraf 3-26 fjerde ledd regulerer eksamensformene for lokalt gitt eksamen i grunnskolen. I grunnskolen vil den eneste eksamensformen ved lokalt gitt eksamen være muntlig eksamen. Selve eksamineringen av eleven kan maksimalt være inntil 30 minutter per elev. Det vil være mulig for skolen å fastsette at eleven skal ha en forberedelsesdel før selve eksamineringen.





Side 135 av 146

Denne forberedelsesdelen vil da ikke inngå i tidsbegrensningen siden dette ikke er selve eksamen. I § 3-26 femte ledd reguleres bruk av sensorer til lokalt gitt eksamen. Dette er en videreføring av § 3-24 annet ledd. For det første opprettholder bestemmelsene to-sensorsystemet. Det skal ved gjennomføringen av lokalt gitt eksamen være to sensorer som vurderer prøvesvarene. Av disse to sensorene skal minst én være ekstern. Med ekstern menes det at vedkommende sensor ikke skal ha den skolen som eksamen gjennomføres for, som sin arbeidsplass. Videre understrekes det at den ene sensoren kan være faglæreren til eleven. Vertskommunen (eller skolen dersom dette er delegert) avgjør om dette er ønskelig. Men den som har ansvaret for gjennomføringen av eksamen etter første ledd, kan velge å ikke bruke faglærer som sensor, faglærer har ingen rett til å være sensor. Dersom vertskommunen eller Utdanningsdirektoratet for grunnskoler i utlandet ønsker å bruke faglærer som sensor, har faglærer jf. tredje punktum her plikt til å delta som sensor. Dette er ikke noe faglærer kan si nei til. Dersom det ved gjennomføringen av lokalt gitt eksamen er slik at ekstern sensor og intern sensor (faglærer) er uenige om karakteren, er det ekstern sensor som avgjør karakteren. Dette har sammenheng med at faglærer kjenner eleven og allerede ved starten har en formening om elevens kompetanse i faget, mens den eksterne sensoren bare kan vurdere det eleven presterer på eksamen, og det er kompetansen som er vist på eksamen, som skal vurderes. For å sikre at karakteren settes på objektivt grunnlag, er det den eksterne sensoren som ved uenighet er gitt siste ordet. Paragraf 3-26 sjette ledd fastsetter at det ved eksamen som krever eksaminator, skal være slik at den ene har denne funksjonen. Siden det kun avholdes muntlig eksamen som lokalt gitt eksamen, vil dette være tilfellet for alle lokalt gitte eksamener i grunnskolen. Sensorene skal i samarbeid med skolen avgjøre hva eleven skal eksamineres i. Det minnes om faglærers plikt til å utarbeide eksamensoppgaver jf. første ledd. Denne plikten må ses i forhold til leddet her. Merknader til § 3-27 Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen regulerer kun lokalt gitt eksamen for videregående opplæring. Det påpekes at det er flere former for lokalt gitt eksamen i videregående opplæring enn det er i grunnskolen, og at det særlig er de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som anvender disse. Paragraf 3-27 første ledd tilsvarer § 3-26 første ledd for grunnskolen, med det unntaket at ansvaret hviler på vertsfylket. Se merknader til § 3-26 første ledd. Paragraf 3-27 annet ledd tilsvarer §§ 3-25 femte ledd og 3-26 annet ledd, se merknader til § 3-25 femte ledd. Paragraf 3-27 tredje ledd er likelydende med § 3-26 tredje ledd, se de generelle merknadene der. I tillegg er det behov for å utdype bruk av forberedelsesdel her. Dette er en ordning som brukes mer innenfor videregående opplæring enn innenfor grunnskolen. Bruk av forberedelsesdel som teller som en del av vurderingsgrunnlaget, brukes i noen yrkesfaglige utdanningsprogram. Paragraf 3-29 tredje ledd åpner for så vidt for dette, men vertsfylket må være svært restriktiv med dette. Hovedregelen er at vurderingen skal gjøres på grunnlag av den kompetansen eleven viser på selve eksamenen, ikke i forkant. Dersom eleven må gjøre en rekke forberedelser i forkant av eksamen, bør relasjonen mellom forberedelsen og selve eksamen og vurderingen som finner sted, vurderes. Det eleven gjør i forberedelsesdelen, vil indirekte kunne få betydning uansett for kompetansen elever viser på eksamen, og det vil ikke være nødvendig å gjøre dette til en selvstendig del av grunnlaget for vurderingen.





Side 136 av 146

Paragraf 3-27 fjerde ledd angir rammene for eksamensformer som kan brukes. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift § 4-16 tredje ledd. Leddet er identisk med forskrift til opplæringsloven § 3-27 tredje ledd, det vises til merknad her for ytterligere kommentarer. Paragraf 3-27 femte ledd tilsvarer § 3-26 fjerde ledd, se merknader der. Den eneste forskjellen her er knyttet til siste punktum. Fagarbeider med praksis fra arbeidslivet oppnevnes som sensor i yrkesfaglige utdanningsprogram. Når det skal vurderes om en person kan være sensor, må både formal kompetanse og realkompetanse vurderes. Paragraf 3-27 sjette ledd tilsvarer § 3-26 sjette ledd, se merknader der. Merknader til § 3-28 Hjelpemiddel til eksamen Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift §§ 3-19 og 4-20. Det gjøres noen endringer i forhold til hva vertskommunen/vertsfylket skal legge vekt på i vurderingen av hvilke hjelpemidler som kan tillates. Bestemmelsen gjelder for grunnskolen og videregående opplæring. Paragraf 3-28 første ledd fastsetter at eksamen kan gjennomføres både med og uten hjelpemidler. For sentralt gitt eksamen er det Utdanningsdirektoratet som fastsetter dette for de ulike fagene. Paragraf 3-28 annet ledd gir vertskommunen adgang til å avgjøre hva som er tillate hjelpemidler ved lokalt gitt eksamen. Hva vertskommunen kan legge vekt på i vurderingen av hvilke hjelpemidler som kan tillates, er endret sammenlignet med gjeldende forskrift. Her var vilkårene at ”[t]illatne hjelpemiddel må vere formålstenelige og relevante for eksamen og ikkje svekke grunnlaget for å vurdere elevens eigen kompetanse”. Utdanningsdirektoratet mener at vurderingen av hjelpemidlenes formålstjenelighet og relevans er overflødige her. Det som er vesentlig å vurdere, er om hjelpemidlet svekker grunnlaget for vurdering av elevens kompetanse. Dersom dette er tilfellet, bør ikke hjelpemidlet tillates. Dersom så ikke er tilfellet, er det ingenting i veien for at hjelpemidlet tillates, og det opp til eleven eller privatisten å avgjøre om dette er et hjelpemiddel vedkommende ønsker å bruke. Her vil eleven vurdere hjelpemidlets formålstjenelighet og relevans. Paragraf 3-28 tredje ledd regulerer bruk av hjelpemidler ved lokalt gitt eksamen i videregående opplæring. Det er her vertsfylket som avgjør hvilke hjelpemidler som kan tillates. For øvrig vises det til annet ledd, det er samme vurderingstema her. Merknad til § 3-29 Særskild tilrettelegging av eksamen Bestemmelsen viderefører deler av gjeldende forskrift §§ 3-20 og 4-21 og presiserer denne. Sammenlignet med gjeldende bestemmelser er det gjort noen endringer. Den største endringen er knyttet til bestemmelsens virkeområde. Bestemmelsen regulerer nå bare særskilt tilrettelegging av eksamen, gjeldende bestemmelser regulerer også prøver gjennom året. Dette vurderes som overflødig. Skolen/læreren vil kunne tilrettelegge prøver gjennom året slik de ønsker uavhengig av denne hjemmelen, denne tilretteleggingen vil være en del av underveisvurderingen og avhenger ikke av kravene til hvordan eksamen skal gjennomføres. Tilretteleggingen gjennom året vil være regulert av §§ 3-11 til 3-22. Knyttet til standpunktkarakterer vil det heller ikke være noen krav til at gitte prøveformer skal brukes, dette vil læreren vurdere på grunnlag av kompetansemålene som oppstilles. Bestemmelsen her gir derfor bare hjemmel for i særlige tilfeller å tilrettelegge eksamen. Utdanningsdirektoratets hjemmel til å gi retningslinjer for særskilt tilrettelagt eksamen er fjernet. Paragraf 3-29 inneholder de nødvendige reguleringene av dette.





Side 137 av 146

Paragraf 3-29 første ledd inneholder hovedregelen. Elever med behov for særskilt tilrettelegging skal få forholdene lagt til rette slik at de kan få vist kompetansen sin i faget. Denne vurderingen må knyttes til kompetansemålene i fag slik disse fremgår av læreplanen skolene har fått godkjent etter privatskoleloven § 2-3. Utgangspunktet er at tilrettelegging skal være basert på elevens behov. I vurderingen av hvem som har rett til denne særskilte tilretteleggingen, må det gjøres en konkret vurdering. Er det slik at denne eleven vil ha problemer med å få vist kompetansen sin slik eksamensformen er? Dette vil kunne gjelde for elever med funksjonshemminger, for eksempel ved skriftlige eksamener, eller for elever som har brukket armen de skriver med etc. Som det følger av tredje ledd, er det ikke krav om enkeltvedtak om spesialundervisning for at eleven gis rett til særskilt tilrettelegging av eksamen. Det fremgår også av første ledd at det ikke er en ubegrenset adgang til særskilt tilrettelegging, den særskilte tilretteleggingen skal tilpasses elevens behov ”så langt råd er”. I denne vurderingen vil både økonomiske og praktiske hensyn kunne trekkes inn. Begrensningene finnes også i § 3-29 annet ledd. Paragraf 3-29 annet ledd inneholder begrensninger knyttet til særskilt tilrettelegging. Disse begrensningene er de samme som i gjeldende forskrift. Når den særskilte tilretteleggingen skal vurderes, må det ses på om dette gir eleven fordeler sammenlignet med de som ikke får en særskilt tilrettelagt eksamen. Er den særskilte tilretteleggingen så omfattende at eleven ikke prøves i kompetansemålene i læreplanen? Det er ikke adgang til å tilrettelegge på en slik måte at dersom læreplanen i faget inneholder krav om skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter, så prøves disse ikke. Dette innebærer for eksempel at det i norsk ikke vil være mulig å bruke denne bestemmelsen til å la en elev gjennomføre eksamen i skriftlig hovedmål som muntlig eksamen. Paragraf 3-29 tredje ledd regulerer kravene til behandling av søknad om særskilt tilrettelegging. For det første må det foreligge en søknad om særskilt tilrettelegging av eksamen. For det andre er daglig leders avgjørelse i slike saker å regne som enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Dette er en klargjøring sammenlignet med gjeldende bestemmelse hvor dette er uklart. For å ivareta elevens rettssikkerhet på dette punktet er nå dette presisert. I vurderingen av om eleven har behov for særskilt tilrettelegging kan eleven hente inn sakkyndig vurdering, men dette er ikke nødvendig. Daglig leder må her vurdere øvrig dokumentasjon som foreligger i saken. Som understreket over, er det ikke nødvendig med enkeltvedtak om spesialundervisning i disse tilfellene. Dette er en mulighet for særskilt tilrettelegging som også kan være aktuell for elever som ikke har enkeltvedtak jf. § 5-1. Merknader til § 3-30 Særskild eksamen for elevar i vidaregåande opplæring Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-17. Bestemmelsen gjelder kun for videregående opplæring. Endringene som er gjort, medfører ingen innholdsmessige endringer. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Merknader til § 3-31 Ny eksamen for elevar i vidaregåande opplæring Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-18. Bestemmelsen gjelder kun for videregående opplæring. Endringene som er gjort, medfører ingen innholdsmessige endringer. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Merknader til § 3-32 Utsett eksamen for elevar i vidaregåande opplæring Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift § 4-19. Bestemmelsen gjelder kun for videregående opplæring. Bestemmelsen er lik forskrift til opplæringsloven § 3-34, med det





Side 138 av 146

unntaket at bestemmelsen ikke gjelder for privatister. Det vises for øvrig til merknader til § 3-34. Merknader til § 3-33 Bortvisning fra eksamen Bestemmelsen er en endring av gjeldende forskrift § 3-21 og 4-23. Bestemmelsen omhandler bortvisning av elever og gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring. Paragraf 3-33 inneholder et selvstendig grunnlag for å bortvise elever. Elever kan også bortvises med hjemmel i skolens ordensreglement jf. privatskoleloven §§ 3-9, siden også eksamen er en del av opplæringen. Bestemmelsen tilsvarer forskrift til opplæringsloven § 3-35, men daglig leder er her den som fatter enkeltvedtaket. Det vises for øvrig til merknader til forskrift til opplæringsloven § 3-35. Merknader til § 3-34 Annullering av eksamen Bestemmelsen er ny, men bygger på deler av gjeldende forskrift §§ 3-22, 4-22 og 4-24. Bestemmelsen omhandler ulike grunnlag for annullering av en eksamen og konsekvenser av annullering av eksamen. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med kravet til vitnemål i §§ 3-38 og 3-40. Dersom eksamen annulleres, kan det for elever i videregående opplæring være slik at et gyldig vitnemål ikke kan utferdiges. En annullering av eksamen innebærer at eksamen blir en nullitet og dermed regnes som aldri å ha eksistert. Paragraf 3-34 første ledd angir to grunnlag for at eksamen kan annulleres. Det understrekes at eleven ikke automatisk får eksamen annullert, men at dette må underlegges en konkret vurdering. Det understrekes også at det kun er Utdanningsdirektoratet som kan annullere eksamen. For det første kan eksamen annulleres dersom det er gjort formelle feil ved eksamen, disse feilene må være gjort av for eksempel vertskommunen/vertsfylket, skolen eller noen som representerer skolen ved avviklingen av eksamen. Et eksempel på en formell feil kan være utdeling av feil oppgavesett. For at eksamen skal kunne annulleres, må den formelle feilen være utført ”ved avviklinga av eksamen”. Med dette forstås det både forhold som finner sted under selve eksamensgjennomføringen, men også forhold knyttet til sensureringen. Annullering på grunnlag av formelle feil er en videreføring av gjeldende forskrift §§ 3-22 tredje ledd og 4-22 første ledd. Det andre grunnlaget for annullering av eksamen i første ledd er en skjønnsmessig adgang til annullering dersom eksamen av ”anna årsak ikke er avvikla i samsvar med føresegnene”. Et eksempel på ”anna årsak” kan være streik. Dette er nytt og dekker særlige tilfeller. Paragraf 3-34 annet ledd gjelder kun for elever. Vilkåret for annullering av eksamen er her at eleven ikke har fått standpunktkarakter i faget. Dersom dette er tilfellet, skal eksamenskarakteren annulleres uavhengig av hvor god eller dårlig den er. Dette er en videreføring § 4-24 annet ledd. Dersom eleven hadde fått karakteren 1 i standpunkt, skal annullering ikke skje, for disse tilfellene, se § 3-4 fjerde ledd. Paragraf 3-34 tredje ledd regulerer konsekvensene av en annullering av eksamen etter første ledd i bestemmelsen her. Dette fremgår av at det kun er for eksamen som er annullert av Utdanningsdirektoratet, det gjelder. Dersom en elev har fått eksamen annullert etter første ledd, har eleven rett til ny eksamen jf. § 3-31. Dette innebærer at eleven vil beholde sin elevstatus også i tilfeller hvor annulleringen skjer i Vg3. Dette innebærer også at eleven vil beholde sin standpunktkarakter i faget. En annullering etter annet ledd vil ikke utløse en rett for eleven til ny eksamen, eleven må ha standpunktkarakter i faget for å kunne gå opp til eksamen og beholde karakteren sin. Alternativt må eleven melde seg som privatist til eksamen i faget ved en etterfølgende eksamen.





Side 139 av 146

Paragraf 3-34 fjerde ledd regulerer fusk og forsøk på fusk til eksamen. Dette er en videreføring av gjeldende forskrift §§ 3-22 første ledd og 4-22. Eksamen kan annulleres dersom eleven fusker eller forsøker dette. Det er ikke regulert nærmere i bestemmelsen hva fusk er. Det vil være daglig leders ansvar å bevise at det eleven har gjort, er fusk. Annullering av eksamen på grunn av fusk er en form for refsing og har store konsekvenser for eleven, det er derfor bare daglig leder som kan avgjøre at eksamen skal annulleres på dette grunnlaget. Faglærer eller en eksamensvakt kan ikke avgjøre dette. Daglig leders avgjørelse er et enkeltvedtak og kan påklages til Fylkesmannen, dette følger av siste punktum i fjerde ledd. Også i forbindelse med enkeltvedtak om annullering av eksamen på grunn av fusk eller forsøk på fusk skal eleven ha en mulighet til å uttale seg muntlig før enkeltvedtak fattes. Dette har sammenheng med det kontradiktoriske prinsipp. Videre er det i fjerde ledd tredje punktum fastsatt at eleven har rett til å fullføre eksamen på eksamensdagen. Eleven skal ikke bortvises. Dette har sammenheng med at dersom det skulle vise seg at eleven ikke har fusket eller forsøkt fusket, så vil en bortvisning fra eksamen da føre til at eleven muligens straffes for noe som eleven ikke har gjort, og klagen blir kun illusorisk. En annullering vil kun ha betydning i de tilfellene hvor eksamen er avlagt, og eleven har fått en karakter. Det er kun da det vil være et enkeltvedtak å annullere. Paragraf 3-34 femte ledd regulerer konsekvensene av annullering av eksamen jf. fjerde ledd. For det første må kandidaten, også personer som hadde elevstatus når eksamen ble avlagt, gå opp til eksamen igjen som privatist. Det vil ikke være mulig å gå opp til eksamen som elev. Videre er det slik at kandidaten tidligst kan gå opp til eksamen ett år etter den annullerte eksamen ble avholdt. Dette er en slags karantene. For elever vil også standpunktkarakteren i faget falle bort. Dette skal skje som en konsekvens av annullering. IV Dokumentasjon Merknader til § 3-35 Rett til dokumentasjon Bestemmelsen er en dels en videreføring av gjeldende forskrift § 4-27. Bestemmelsen gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring og tydeliggjør hvem som har rett til å få opplæringen dokumentert. Paragraf 3-35 første ledd slår fast at alle som har fullført grunnopplæringen etter privatskoleloven, har rett til å få opplæringen dokumentert. Med dokumentert menes å få et vitnemål og eventuelt fag- og svennebrev eller kompetansebevis som bekrefter dette. Det er i annet punktum også tydeliggjort at elever som ikke har gått gjennom hele opplæringen, også har krav på å få dette dokumentert. Dette punktumet gjelder kun for videregående opplæring og har sammenheng med kravet om at fag må være bestått. For å få vitnemål må alle fagene som kreves jf. § 3-40, være bestått, for noen elever kan det være de fullfører opplæringen i faget uten at faget er bestått. Dette skal da ikke føres på vitnemålet, men det kan være aktuelt å føre på vitnemålet at eleven har fått opplæring i hele eller deler av faget. Et eksempel på elever som har denne retten, er elever i videregående opplæring som har individuell opplæringsplan jf. privatskoleloven 3-6 og opplæringsloven § 5-1, og som får opplæring i så få kompetansemål i faget at en vurdering i hele faget ikke er mulig. Det skal da føres på deres kompetansebevis hva de faktisk har fått opplæring i. Paragraf 3-35 annet ledd gir som nå Utdanningsdirektoratet hjemmel til å fastsette de formularene som skal brukes. Paragraf 3-35 tredje ledd gjelder kun for videregående opplæring, det er ikke mulig å forbedre karakterer for elever i grunnskolen. Leddet gir eleven rett til ny dokumentasjon dersom han





Side 140 av 146

eller hun oppnår nye karakterer i fag (som oftest forbedrer karakterene), eller dersom nye fag tas. Denne retten er knyttet til alle former for dokumentasjon. Paragraf 3-35 fjerde ledd regulerer de tilfellene der dokumentasjonen av en eller annen grunn har gått tapt. Eleven skal da ha ny dokumentasjon, og denne skal så langt det er mulig være identisk med den opprinnelige dokumentasjonen, eksempelvis vitnemålet. Den nye dokumentasjonen skal likevel ikke tilbakedateres. Det vil være datoen for utstedelsen av den nye dokumentasjonen som skal føres på. Dette er også en videreføring av § 4-28 tredje ledd. Merknader til § 3-36 Forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær Bestemmelsen er ny og innebærer andre krav til føring av elevenes karakterer enn tidligere. Denne erstatter bestemmelser om føring av protokoller. Bestemmelsen har sammenheng med en mer teknologibasert hverdag i skolen, og at det kan finnes andre systemer for føring og lagring av elevenes karakterer enn protokollene. Det understrekes likevel at bestemmelsen her ikke innebærer et mindre strengt krav for føring av karakterer for skolene, men at skolene får større handlefrihet knyttet til hvordan dette skal gjøres. Dersom skolen har fått godkjent annen vurdering, må det ses nærmere på hvordan denne kan føres inn i systemet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med skolens ansvar for å ha et forsvarlig system etter privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Det vises til forskrift til opplæringsloven § 3-38, bestemmelsen her er tilsvarende. Forskjellene er knyttet til hjemmelen for forsvarlig system i første ledd, og at det er daglig leder som kan rette eventuelle føringsfeil i privatskoler etter tredje ledd her. For øvrig vises det til merknader til forskrift til opplæringsloven § 3-38 for ytterligere kommentarer. Merknad til § 3-37 Dispensasjon Bestemmelsen er en videreføring av gjeldede forskrift § 3-28 og 4-33. Bestemmelsen gir departementet mulighet til i særskilte tilfeller å dispensere fra regelen i §§ 3-35 til 3-44, altså bestemmelsene om dokumentasjon. Dette er en videreføring av gjeldende rett og kommenteres derfor ikke ytterligere. Særskild om retten til dokumentasjon av grunnskoleopplæringa Bestemmelsene i kapitlet her gjelder kun for grunnskolen. Dette har sammenheng med at det er en rekke forskjeller knyttet til føring av dokumentasjon mellom grunnskolen og videregående opplæring. Merknader til § 3-38 Vitnemål for grunnskolen Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende forskrift § 3-27, men det er gjort noen vesentlige endringer. Disse er i første rekke knyttet til at kravet om protokoll er falt bort, og hva som skal føres på vitnemålet til elever som det ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakterer for på 10. årstrinn. Paragraf 3-38 første ledd fastsetter at alle elever når de fullfører grunnskolen etter privatskoleloven, skal få et vitnemål. Det understrekes i denne forbindelse at det som før ikke er et krav at alle fag er bestått for at vitnemål skal utstedes. Vitnemålet skal som nå inneholde standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. I tillegg til dette skal også fravær føres, for nærmere om føring av fraværet se § 3-39 og merknader til denne. Det er, som nå, Utdanningsdirektoratet som fastsetter formularer for føring av vitnemål.





Side 141 av 146

Paragraf 3-38 annet ledd gir elever med samisk i fagkretsen rett til vitnemål med samisk og norsk tekst. Det understrekes at det her ikke er sagt noe om eleven har rett til et vitnemål med samisk og norsk tekst eller et vitnemål med norsk tekst og et annet med samisk tekst. Det vil være Utdanningsdirektoratet som avgjør hvordan dette skal gjøres, jf. første ledd siste punktum. Leddet her regulerer bare at eleven har krav på vitnemål med begge språk, ikke hvordan dette rent praktisk skal løses. Paragraf 3-38 tredje ledd regulerer føring av vitnemålet for elever som ikke har fått standpunktkarakter i ett eller flere fag fordi det manglet grunnlag for vurdering, jf. § 3-3. I gjeldende forskrift § 3-27 tredje ledd fremgår det at det da skal føres siste terminkarakter som standpunktkarakter på vitnemålet. Dette kan teoretisk sett føre til at for elever det heller ikke har vært mulig å gi terminkarakter, kan være terminkarakteren vedkommende fikk til jul på 8. årstrinn, som er siste terminkarakter som skal føres på vitnemålet. Denne karakteren vil være lite representativ for elevens kompetanse i faget og vil ikke gi informasjon om elevens måloppnåelse i faget. Derfor bør terminkarakterer ikke føres som standpunktkarakterer. Utdanningsdirektoratet foreslår derfor at det ikke føres noen karakterer på vitnemålet til eleven dersom det ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakter i faget. Det vil da føres en vitnemålsmerknad om at grunnlag for vurdering ikke fantes. Halvårsvurdering med karakter skal ikke føres som standpunktkarakter. Paragraf 3-38 fjerde ledd viderefører gjeldende forskrift § 3-27 fjerde ledd. Her fremgår det at elever som har hatt individuell opplæringsplan, kan få dette ført på vitnemålet. Dette gjelder dersom foreldrene eller eleven ønsker det. Det betyr at eleven eller foreldrene kan velge at det ikke påføres på vitnemålet at eleven har hatt en individuell opplæringsplan. Paragraf 3-38 femte ledd regulerer føring av vitnemål for elever som er fritatt for vurdering med karakter jf. §§ 3-19 til 3-22. Også elever som er helt fritatt for vurdering med karakter, skal ha vitnemål som viser at eleven har fullført opplæring. Dette har sammenheng med at det ikke er et krav til bestått, eller for den saks skyld at vurdering med karakter er gjort, for elever. Det er fullført opplæring som utløser kravet til vitnemål i grunnskolen. Det understrekes at elever som er helt fritatt for vurdering med karakter, vil kunne søke om individuell vurdering ved inntak til videregående opplæring jf. §§ 6-17 annet ledd eller 6-20. Paragraf 3-38 sjette ledd fastsetter at Utdanningsdirektoratet gir nærmere regler om føring av vitnemål. Dette tilsvarer gjeldene forskrift § 3-27 sjette ledd. Siden dette er en videreføring av gjeldende rett, kommenteres det ikke ytterligere. Merknader til § 3-39 Føring av fråvær i grunnskolen Bestemmelsen er ny. Denne har sammenheng med St.meld. nr. 31 (2007–2008) hvor Kunnskapsdepartementet varslet at fravær også skal føres i grunnskolen som et tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Det påpekes at bestemmelsen omhandler dokumentert og ikke dokumentert fravær. Det er ikke noe som er gyldig eller ugyldig fravær. Enten kan årsaken til fraværet dokumenteres, og dette er av en slik karakter at det faller inn under ett av unntakene fra at fravær skal føres eller ikke (eller årsaken til fraværet kan kreves ført), eller så skal det føres. Fravær er fravær, men dokumenteringen av årsaken kan ha noen konsekvenser for føringen av fraværet på vitnemålet. Bestemmelsen tilsvarer forskrift til opplæringsloven § 3-40. For privatskoler er hjemmel for permisjon privatskoleloven § 3-13, men reglene i denne bestemmelsen har samme innhold som opplæringsloven § 2-11. For ytterligere kommentarer til denne bestemmelsen vises det til merknad til forskrift til opplæringsloven § 3-40.





Side 142 av 146

Særskild om retten til dokumentasjon av vidaregåande opplæring Merknader til § 3-40 Vitnemål i vidaregåande opplæring Bestemmelsen erstatter gjeldende forskrift § 4-28. Bestemmelsen inneholder kravene for at en elev skal ha rett til vitnemål for bestått videregående opplæring. I § 3-40 første ledd fremgår det at vitnemål gis som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- eller yrkeskompetanse. Ordet ”treårig” er fjernet, ellers er leddet likt gjeldende forskrift § 4-28 første ledd. ”Treårig” er fjernet fordi det finnes opplæringsløp som etter den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven § 2-3, går over mer enn tre år. Det sentrale vil være at opplæringsløpet fører frem til enten studie- eller yrkeskompetanse, og at dette er bestått. Kravene til bestått er videre utdypet i annet ledd. Annet punktum gir elever med samisk i fagkretsen rett til vitnemål på samisk og norsk, for mer om dette, se merknad til § 3-38 annet ledd. Paragraf 3-40 annet ledd regulerer vilkårene for at vitnemål kan utstedes. Det fremgår her at alle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet jf. den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven § 2-3, må være bestått. Dette vil gjelde både for standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Sammenlignet med gjeldende forskrift § 4-28 annet ledd er leddet omskrevet og ”som hovedregel” er tatt ut. Dette er for å tydeliggjøre at det kun er i de tilfellene som opplistes her, at det kan gjøre unntak fra kravet til vitnemål, ikke ellers. Dersom en av eksamenene som er krevd for et gitt utdanningsprogram i den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven § 2-3, ikke er bestått, vil eleven ikke ha rett til vitnemål. Vedkommende vil da ha rett til kompetansebevis jf. § 3-43. Det kan gjøres unntak fra kravet til vitnemål, men eleven må da innfri vilkårene i en av bestemmelsene som er listet opp i annet ledd. Unntak fra kravet til vitnemål kan gjøres dersom eleven eller privatisten har rett til fritak fra opplæring etter §§ 5A-1,9 rett til fritak fra vurdering med karakter etter §§ 3-21 eller Utdanningsdirektoratet gir dispensasjon fra kravene til dokumentasjon jf. § 3-37. Det er ingen andre grunnlag enn disse for å dispensere fra kravet til vitnemål. Det understrekes også at Utdanningsdirektoratet kun i særlige tilfeller gir dispensasjon etter § 3-37. Paragraf 3-40 tredje ledd omhandler hvem som er ansvarlig for å utstede vitnemål til elever. Disse reglene bygger videre på gjeldende forskrift § 4-28 tredje ledd, og forsøker å tydeliggjøre hvem som har ansvaret for utferdigelse av vitnemål for den enkelte eleven. Hovedregelen er at vitnemålet skal skrives ut av den skolen der eleven fullfører og består opplæringen. Dersom en elev først på et senere tidspunkt består alle fag som privatist etter forskrift til opplæringsloven, vil det være fylkeskommunen som skal skrive ut vitnemål, ikke privatskolen som vedkommende tok deler av opplæringen hos. Det vil da være privatiststatusen som er det avgjørende. Privatskoler kan kun skrive ut vitnemål til elever. Merknader til § 3-41 Førstegongsvitnemål Bestemmelsen bygger videre på gjeldende forskrift § 4-28a, og forskriftsfester flere av presiseringene knyttet til førstegangsvitnemål i brev fra Kunnskapsdepartementet 7.5.2008. Dette er for å fjerne noe av usikkerheten som har vært knyttet til vilkårene for førstegangsvitnemål. Førstegangsvitnemål er en fordel ved inntak til høyere utdanning, det er derfor viktig at reglene er klare, og at det ikke er tvil om hvem som har rett til dette. Dersom det er tvil om dette, kan det medføre ulik praksis, noe som kan ha store konsekvenser for den enkelte eleven.

9 Høringsbrev fra Utdanningsdirektoratet datert 13.11.2008.





Side 143 av 146

Paragraf 3-42 tilsvarer forskrift til opplæringsloven § 3-42. Den eneste forskjellen er at henvisningene i § 3-40 er knyttet til den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven § 2-3. Det vises til merknader til forskrift til opplæringsloven § 3-42 for ytterligere kommentarer. Merknader til § 3-42 Unntak for elevar frå vilkåra for å få vitnemål i yrkesfaglege utdanningsprogram Bestemmelsen er lik § 4-29 i gjeldende forskrift og viderefører gjeldende rett. Bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere. Merknader til § 3-43 Kompetansebevis Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 4-30. Det er gjort noen presiseringer knyttet til hva som skal føres på kompetansebeviset. Disse har sammenheng med forslagets definisjon av en standpunktkarakter, se særlig § 3-43 annet ledd. Paragraf 3-43 første ledd er likt første ledd i gjeldende forskrift § 4-30. Her er retten til kompetansebevis som dokumentasjon for videregående opplæring regulert. Elever har krav på kompetansebevis som dokumentasjon på videregående opplæring i tilfeller hvor de ikke har krav på vitnemål. Eksempler på dette er elever som ikke består ett eller flere fag til eksamen, eller elever som ikke får standpunktkarakter. Disse har da rett til kompetansebevis. Paragraf 3-43 annet ledd regulerer hva som skal føres på kompetansebeviset. Første punktum er en videreføring av gjeldende rett. Det som skal føres, er eksamenskarakterer og standpunktkarakterer. Annet punktum er nytt og har sammenheng med den endrede definisjonen av en standpunktkarakter. Dersom det i den godkjente læreplanen er fastsatt at det i fellesfag er slik at karakterer på lavere nivå ikke er standpunktkarakterer, men halvårsvurdering med karakter jf. § 3-13 femte ledd, vil dette få betydning for hva som føres på kompetansebeviset. Dersom en elev ber om kompetansebevis etter Vg2, vil det ikke finnes noen standpunktkarakter som kan føres på vitnemålet, i disse fagene, hvor standpunktkarakterer settes ved avslutningen av opplæringen på Vg3. I disse tilfellene har også eleven krav på at hans/hennes kompetanse dokumenteres, dette må gjøres ved at halvårsvurderingen med karakter som gis ved avslutningen av det siste opplæringsåret eleven har fullført, føres på kompetansebeviset. Det skal i slike tilfeller være en merknad på kompetansebeviset om at dette er en halvårsvurdering med karakter. Paragraf 3-43 annet ledd tredje punktum regulerer et annet særtilfelle. Dette er også nytt i forskriften. For elever som kun har fått opplæring i deler av et fag, og dette fører til at læreren ikke har grunnlag for vurdering med karakter, skal det føres på kompetansebeviset hva eleven har fått opplæring i. Det skal ikke føres hva eleven ikke kan eller ikke har fått opplæring i. Kompetansebeviset skal dokumentere elevens kompetanse. Dette vil særlig være relevant for elever i videregående opplæring som har individuell opplæringsplan jf. privatskoleloven § 3-6 og opplæringsloven § 5-1. For noen av disse vil vurdering med karakter ikke være mulig, men de skal likevel få dokumentert sin kompetanse, det er da viktig at kompetansebeviset uttrykker dette. Dette kan blant annet gjøres ved et vedlegg til kompetansebeviset. Paragraf 3-43 tredje ledd regulerer hvem som skal utferdige kompetansebeviset. Dette følger samme utgangspunktet som for vitnemål, for elever er det skolen som skal skrive ut kompetansebeviset. Men med den modifikasjonen at dersom eleven oppnår eksamens- og standpunktkarakterer ved ulike skoler, skal hver av disse skrive ut et kompetansebevis. Dette er tydeliggjort sammenlignet med gjeldende forskrift § 4-30 hvor dette var mer uklart.





Side 144 av 146

Merknader til § 3-44 Føring av karakterar i fag på vitnemål og kompetansebevis Bestemmelsen er i hovedsak ny. Bestemmelsen regulerer hovedprinsippene for føring av karakterer i fag på vitnemål og kompetansebevis Det er store endringer her sammenlignet med gjeldende § 4-31 som regulerer føring av karakterer i fag på vitnemål og kompetansebevis. Endringene har i hovedsak sammenheng med den endrede definisjonen av en standpunktkarakter jf. § 3-17 første ledd. Det er også slik at bestemmelser som regulerte føring av vitnemål eller kompetansebevis som i gjeldende forskrift var plassert i andre bestemmelser, er flyttet til denne bestemmelsen for å få en mest mulig helhetlig fremstilling av dette. For føring av kompetansebevis er det også viktig å se hen til § 3-43. Paragraf 3-44 første ledd gjelder bare for føring av vitnemål. Her er det fastsatt at det kun er eksamenskarakter og standpunktkarakterer som skal føres. Det er fastsatt i den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven § 2-3, når det skal fastsettes standpunktkarakter i de ulike fagene. Halvårsvurderinger med karakter skal ikke føres på vitnemålet. Spørsmål omkring føring av karakterer på lavere nivå vil ikke lenger vil være et problem. Alt som har status som standpunktkarakter i læreplanen, skal føres. Det vil ikke eksistere standpunktkarakterer på lavere nivå som ikke skal føres på vitnemålet. Paragraf 3-44 annet ledd er egentlig overflødig, men er inntatt av pedagogiske grunner. Også for karakterer i programfag er det slik at karakterer som har status som en standpunktkarakter i den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven § 2-3, skal føres. Dette gjelder for alle disse. Paragraf 3-44 tredje ledd tilsvarer gjeldende forskrift § 4-11 tredje ledd. Denne bestemmelsen har sammenheng med § 3-21 og fritak for vurdering med karakter. Når eleven har fritak fra vurdering med karakter, gir dette ikke eleven rett til fritak for opplæring, dette må synliggjøres på vitnemålet eller kompetansebeviset. Dette gjøres med en merknad som skisseres i leddet her. Paragraf 3-44 fjerde ledd er nytt og gjelder for føring av dokumentasjon for elever med individuell opplæringsplan i videregående opplæring. Dersom det ikke er grunnlag for vurdering for en elev som har individuell opplæringsplan, skal kompetansebeviset dokumentere hva eleven kan. Her må det tydeliggjøres hva eleven har fått opplæring i. Merknader til § 3-45 Føring av fråvær i vidaregåande opplæring Bestemmelsen viderefører innholdet i gjeldende forskrift § 4-32, men har omstrukturert innholdet i nye ledd og presiserer føring av fravær på noen punkter. Bestemmelsen tilsvarer forskrift til opplæringsloven § 3-46. Den eneste forskjellen er at daglig leder dekker oppgavene rektor har etter forskrift til privatskoleloven. For ytterligere kommentarer, se merknad til forskrift til opplæringsloven § 3-46.





Side 145 av 146

10. Forslag til endring av forskrift til privatskoleloven kapittel 4 Kapittel 4 For eventuell seinare bruk

10.1 Merknad til forskrift til privatskoleloven kapittel 4 Det foreslås at kapittel 4 reserveres til senere bruk. Dette innebærer at kapitlene som kommer etter kapittel 3, beholder sin nåværende plassering, og rykker ikke frem et kapittel. Det antas som lite gunstig å endre nummereringen på kapitlene, dette vil skape utfordringer for brukerne, som kanskje nettopp har blitt kjent med den nåværende nummereringen. Denne løsningen er brukt i forbindelse med forskrift til opplæringsloven, se blant annet kapittel 16.

11. Forslag til andre endringer i forskrift til privatskoleloven Kapittel 5 § 5-1. Kva det kan klagast på

Nåværende første ledd tredje punktum oppheves. § 5-13 Klage på karakter i orden og i åtferd. Klageinstans og klagebehandling

Nytt første ledd første punktum, som skal lyde:

Ved klage på karakter i orden og i åtferd skal kontaktlæraren til eleven og dagleg leiar, eller den skolen sitt styre har oppnemnt, gi fråsegn som saman med klagen skal sendast til klageinstansen .

11.1 Merknader til endringer i andre bestemmelser til forskrift til privatskoleloven Kapittel 5 Merknad til § 5-1 Kva det kan klagast på Bestemmelsen er noe endret. Tredje punktum er strøket. Dette innebærer at det ikke vil være noen klagerett på halvårsvurdering med karakter (tidligere terminkarakterer). Unntaket slik det var formulert, ville etter endringen i kapittel 3 i forhold til hvilke halvårsvurderinger som





Side 146 av 146

kan føres på vitnemålet, bli uthulet. Det er jf. § 3-39 slik at for personer som ikke kan få standpunktkarakter i et eller flere fag, så skal ikke lenger siste standpunktkarakter føres på vitnemålet. Dette innebærer at disse ikke lenger vil omfattes av klageretten slik den var formulert i siste punktum her. De eneste tilfellene i forslaget hvor det skal føres halvårsvurdering på vitnemålet, er for elever som er fritatt for opplæringsplikten jf. opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd jf. forslagets § 3-39 siste ledd. Det vil ikke være nødvendig med klagerett i disse tilfellene. Merknad til § 5-13 Klage på karakter i orden og i åtferd. Klageinstans og klagebehandling Paragraf § 5-13 første ledd første punktum endres slik at ”ein pedagogisk tilsett som kjenner eleven” erstattes med ”kontaktlæraren til eleven”. Dette tilsvarer begrepsbruken i forskrift til opplæringsloven § 5–13 første ledd første punktum. Bestemmelsen for øvrig er som i gjeldende forskrift.





Documents

Høringsbrev endring i forskrift til opplæringsloven ...udirbeta.udir.no/wp-content/.../04/Hoering-vurderingsforskriften-2008.pdf · Side 3 av 146 bestemmelsene fastsatt at departementet