1

ERASMUS+ KA2 – STRATEGIC PARTNERSHIP FOR ADULT EDUCATION

«Helt i hundre» - Norsk for helse- og omsorgsarbeidere

Kompendium Project No. 2015-1-NO01-KA204-01323

2

Innhold Bakgrunn ................................................................................................................................................. 3

Målgruppe ................................................................................................................................................ 3

Rammer ................................................................................................................................................... 3

Målsetting ................................................................................................................................................ 4

Kursets innhold ........................................................................................................................................ 4

Overordnet pedagogisk metode .............................................................................................................. 5

Praktisk pedagogisk tilnærming............................................................................................................... 6

Opplæringsmateriell ................................................................................................................................ 7

Kursplanen - erfaringer ............................................................................................................................ 8

«Helt i hundre» - Norsk for helse- og omsorgsarbeidere ...................................................................... 11

Kursmateriell .......................................................................................................................................... 32

Hvem-er-hvem-quiz ........................................................................................................................... 32

Ekskursjon, forberedelser .................................................................................................................. 48

Temaark om lovverket- Å arbeide i kommunehelsetjenesten ........................................................... 50

Taushetsplikt...................................................................................................................................... 53

Personlig handlingsplan (PAP) .......................................................................................................... 56

Veiledning - å lage en personlig handlingsplan (PAP) ...................................................................... 57

Kroppen ............................................................................................................................................. 62

Avviksrapportering. ............................................................................................................................ 64

Avviksrapport ..................................................................................................................................... 66

Egenmelding. ..................................................................................................................................... 67

Dokumentasjon .................................................................................................................................. 70

Smittekjeden ...................................................................................................................................... 73

3

Bakgrunn Kurset «Helt i hundre – norsk for helse- og omsorgsarbeidere» er utviklet som en del av det EU-

støttede prosjektet «VOLCANO 2015-2017».

Partnere fra fem land, Skottland, Italia, Tyskland, Kroatia og Norge ved Folkeuniversitetet Øst, har i

prosjektperioden utviklet læringsressurser og kursplan for pilotkurs som ble avholdt i alle landene

våren 2017. Det blir utarbeidet en håndbok som blir ferdig i september 2017. Håndboken og

læringsressursene publiseres på prosjektets nettside høsten 2017, http://volcano-europe.org/

21. september presenteres prosjektet på et arrangement med framlegging av resultater og

workshops hos Folkeuniversitetet Øst, hvor alle partnerne vil være til stede.

Pilotkursene hadde ca. 15 deltakere hver, og det ble holdt to kurs i hvert land. Resultatet av kursene

var svært positivt. Det var blant annet nesten halvparten av deltakerne som fikk jobb eller

praksisplass i løpet av de seks ukene kurset varte.

Målgruppe Minoritetsspråklige som ønsker å jobbe eller å ta utdanning i helse- og omsorgsektoren.

Deltakerne har grunnleggende norskferdigheter tilsvarende minimum A2-nivå ifølge

Europarådets nivåskala for språk. Kurset passer både for deltakere som har erfaring og/eller

utdanning i helse- og omsorgsarbeid fra før, og de som ikke har det.

Rammer Opptakskrav: Grunnleggende norskkunnskaper tilsvarende nivå A2, jf. CEFR.

Potensielle deltakere blir invitert til kartlegging før kursoppstart. Kartleggingen

gjennomføres ved å løse en skriftlig test og en påfølgende samtale. Den innebærer 1) testing

av skriftlige og muntlige norsk- og kommunikasjonsferdigheter, 2) oversikt over

arbeidserfaring i Norge og/eller andre land, 3) oversikt over utdanning og realkompetanse,

4) motivasjon for å jobbe i helse- og omsorgssektoren.

Varighet: 100 timer over 10 uker

Plan for opplæringen: 3 undervisningstimer med lærer per gang 3 ganger per uke. I tillegg 1

studietime på kursstedet hvor deltakerne jobber selvstendig, fortrinnsvis med jobbsøk. 1 av

studietimene per uke er med lærer/veileder til stede.

4

Målsetting Deltakerne skal gjennom kurset bli bedre rustet til å komme inn på det norske

arbeidsmarkedet, fortrinnsvis i helse- og omsorgssektoren. Kurset gir deltakerne nødvendige

kunnskaper for å ta et bevisst valg om hva det innebærer å jobbe med helse og omsorg i

Norge. Opplæringen er yrkesrettet, og kombinerer helsefaglige temaer med

norskundervisning.

Deltakerne skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter som de umiddelbart kan ta i bruk,

samt å hjelpe dem til å sette seg konkrete og gjennomførbare personlige mål. På den måten

blir deres vei mot arbeid i helse- og omsorgssektoren kortest mulig.

Opplæringen sikter mot å løfte hver enkelt deltaker sin kompetanse i «helsenorsk»

tilstrekkelig til at de skal klare å forstå og gjøre seg forstått i en reell arbeidssituasjon og

utføre relevante oppgaver på en forsvarlig måte. Med helsenorsk menes faglig terminologi,

frekvent og typisk muntlig og skriftlig vokabular, relevante begreper og uttrykk, og

yrkesrettet kommunikasjon og dokumentasjon.

Kursets innhold Kurset gir deltakerne en innføring i helse- og omsorgsarbeid kombinert med yrkesrettet

norskopplæring og jobbsøk. Opplæringen realitetsorienterer og forbereder deltakerne på

hva som kreves for å jobbe eller å ta utdanning i helse- og omsorgssektoren. Deltakerne får

bli kjent med de ulike yrkesområdene og arbeidsoppgavene i sektoren, og de vil forbedre

ferdighetene sine når det gjelder å kommunisere på norsk muntlig og skriftlig innenfor

denne konteksten.

Gjennomgående i hele kurset er å øke deltakernes kommunikative kompetanse, bevisstgjøre

dem på strategier for lesing og skriving, arbeidsrelatert dokumentasjon og samtale.

Deltakerne skal bli trygge språkutøvere som tør å spørre når det er det noe de ikke forstår

eller noe de lurer på. Integrert i kurset er praktisk undervisning som skal gi deltakerne

ferdigheter til å beherske de mest hyppig brukte teknikker og regler for korrekt utføring av

arbeidet, herunder hygiene, ergonomi, HMS, yrkesetikk.

Opplæringen tar for seg plikter og rettigheter i norsk arbeidsliv med fokus på arbeid i helse

og omsorg, og skal gi deltakerne kunnskaper om relevant lovverk som helsepersonell må

forholde seg til i arbeidshverdagen.

5

I kurset får deltakerne veiledning i hvordan de kan få og beholde en jobb innenfor helse. De

lærer om stillingskategorier, nettverksbygging, CV- og søknadsskriving, oppsøkende kontakt,

utdanningsmuligheter, osv.

Overordnet pedagogisk metode Læreren benytter voksenpedagogiske metoder og kombinerer sosial læringsteori med

distribuert klasseledelse. Vekten ligger på ulike former for samarbeidslæring som fremmer

aktiv deltakelse. Læreren vil i utstrakt grad benytte seg av anerkjennende pedagogikk og

dialogpedagogisk metode og tilrettelegge for refleksjon og diskusjon. For at kurset skal

oppleves som interessant for deltakere både med og uten erfaring fra arbeid i helsesektoren

på tvers av språklig nivå, bør opplæringen tilpasses hver enkelt deltaker ved å integrere

kunnskapene og perspektivene deres i opplæringen, for så å bygge videre på deres

erfaringer gjennom «stillasbygging» (scaffolding).

Undervisningen tilrettelegges på en slik måte at deltakerne må være aktive i egen

læringsprosess, og skal åpne for refleksjon rundt temaene som tas opp:

Deltakerne skal nyttiggjøre seg kunnskap

Deltakerne skal konstruere kunnskap i samspill med lærer og de andre deltakerne

Deltakerne skal diskutere meninger og synspunkter i et sosialt fellesskap

Deltakerne skal være subjekt i egen læring

Deltakerne skal reflektere over egne læringsprosesser.

Undervisningen vil tilrettelegge for kameratlæring for at de skal kunne dra nytte av og lære

av hverandre:

Deltakerne lærer av hverandre

Deltakerne støtter, utfordrer og utvikler hverandre

Deltakerne reflekterer og argumenterer sammen

Mindre stress og mer trygghet

Deltakerne gir hverandre direkte tilbakemelding

Konstruerer kunnskap med likeverdige læringspartnere

Deltakerne samarbeider

6

Praktisk pedagogisk tilnærming Opplæringen er praksisnær. Autentisk undervisningsmateriell hentet fra helse- og

omsorgssektoren blir brukt i undervisningen, og i liten grad ferdige læreverk.

I løpet av kurset er det lagt inn to praktiske opplæringsdager, hvor faglærere i helse- og

omsorgsfag står for opplæring i de hyppigst brukte teknikkene og reglene for korrekt

utføring av stell, herunder hygiene, ergonomi, HMS, yrkesetikk. Hovedlæreren (med

norskkompetanse) jobber videre med temaet i klassen etterpå ved å benytte f.eks. dialog,

diskusjon, gruppe- og individuelt arbeid, video eller quiz/spill.

Norskopplæringen er arbeidsrettet med fokus på behovene for å kunne kommunisere godt

muntlig og skriftlig i omsorgsyrker. Det påvirker valg av emner og pedagogisk tilnærming.

Opplæring i språksystem gjøres for eksempel implisitt ut fra konkrete behov. Et eksempel er

rapportering, hvor det er vesentlig å få fram når noe skjedde og hvor. Da blir riktig verbtid og

preposisjonsbruk relevant. Riktig bruk av adjektiv kan for eksempel være vesentlig i

rapporter eller avviksmeldinger, men også i kommunikasjonen med brukere, kollegaer og

pårørende.

Videre har kommunikative strategier en naturlig plass i opplæringen, fordi aktiv og bevisst

bruk av slike strategier kan kompensere for et ufullstendig språk og samtidig hindre

misforståelser. Arbeidstakeren blir motivert til å lære mer norsk og øke presisjonen ved å

bruke det kommunikativt i en reell kontekst, og kommunikasjonen stopper ikke opp.

Deltakerne er med på to ekskursjoner til sykehjem eller annen egnet institusjon, ett ved

kursstart og ett nærmere kursslutt. Hensikten med det første besøket er at deltakerne skal

få lære om og observere hvordan det er på et sykehjem. Mange av deltakerne kommer fra

land hvor helsevesenet er bygget opp på en helt annen måte enn i Norge, slik at det er

hensiktsmessig at deltakerne allerede innledningsvis får et innblikk i ulikheter og likheter

mellom helsevesenet i hjemlandet og i Norge og får føle på atmosfæren på sykehjemmet

som arbeidsplass. Ved at deltakerne tidlig får en idé om hvordan utdanning, arbeidsmåter og

organisering av helsesektoren arter seg i praksis, kan denne erfaringen brukes videre i

opplæringen som referansepunkt. Det andre besøket gir en mulighet til å stille mer

utdypende spørsmål ut fra den kunnskapen deltakerne har fått gjennom kurset.

For hver kursdag skrives logg ved avsluttet økt, og det velges ut en deltaker som ut i fra

loggen skal skrive et referat av timen i hjemmelekse. Referatet presenteres påfølgende

kursøkt som oppsummering for resten av gruppa.

Hver uke kan det gis en skriftlig oppgave basert på et gjennomgått tema. De skriftlige

oppgavene vil veksle mellom tenkeoppgaver (de skriver for å lære vokabular samt å

7

reflektere over egen læringsprosess) og systemoppgaver (de skriver mest mulig korrekt for

grammatikkens del, samtidig som de får repetert faglig innhold).

I oppstarten av kurset får deltakerne i oppgave å sette seg personlige mål for kurset (PAP –

personlig handlingsplan). Handlingsplanen skal være et kontinuerlig arbeid som jobbes med

gjennom hele kurset. Deltakerne får regelmessig anledning til å reflektere over egen

progresjon og egne mål. Deltakerne får veiledning i å finne strategier for å oppnå de

individuelle målene sine, som kan innbefatte CV- og søknadsskriving, søknad på utdanning

eller om godkjenning av utenlandsk utdanning, m.v.

Opplæringsmateriell Det finnes mye tilgjengelig gratis materiell på nettet. Blant de som er best egnet til bruk på

dette kurset er Kompetanse Norge (VOX) sin læringsmappe for pleieassistenter, Les og Skriv

for pleieassistenter – et nettsted for voksne som ønsker å bli bedre til å lese og skrive, og

ppt-presentasjonene fra «Dette må jeg kunne – introduksjon til helse- og omsorgsarbeid».

Det finnes også mange gode videoer på Youtube. For de helserelaterte temaene har

Lovisenberg hospice mange gode videoer, og for norskopplæringen ligger det mange gode

videoer på kanalen til norsklærer Karense. Under følger en liten oversikt, inkludert lenker,

over nyttig materiell:

Om det er ønskelig å støtte undervisningen med helsefaglig lærebok, kan disse anbefales

Dette må jeg kunne – introduksjon til helse- og omsorgsarbeid (studiehefte og

nettressurs)

En bedre dag med omsorgsfull pleie!, av Hélène Sogge

iPRAKSIS, håndbok for helsefagarbeidere, av Liv Guldal iog Anne Tveit

Jobbkoder, spilleregler i norsk arbeidsliv av Linda Hagen.

Praksisnært undervisningsmateriell

Avviksrapporter

egenmeldings-skjemaer

maler for rapporter i Gerica eller lignende plattformer

caseoppgaver fra reelle situasjoner ved arbeid på sykehjem

opplæringsmanual fra et sykehjem

VOX Læringsmappe for pleieassistenter

Helsepersonelloven

Kommunehelsetjenesteloven

8

Les og Skriv, ordliste for helsefagarbeidere

Aktivitetsplan

Kursplanen - erfaringer

Kursplanen tar utgangspunkt i erfaringer om arbeid på sykehjem og kunnskaper om hva som

er viktig og hensiktsmessig at man kan noe om hvis man ønsker å jobbe innen helse- og

omsorgssektoren i Norge. Modulene utgjør en kombinasjon av, norsk, helsefaglig teori,

muntlig og skriftlig kommunikasjon og kulturforståelse. Kursplanen tar utgangspunkt i at

kurset ble gjennomført på 90 timer over 6 uker, med 4 undervisningstimer 3 ganger per uke.

Ut fra erfaringene, har vi nå valgt å strekke kurset ut over 10 uker, med 3 undervisningstimer

3 ganger per uke, pluss en studietime etter hver 3-timersøkt, hvorav 1 av disse studietimene

ukentlig er med lærer/veileder til stede.

Tanken bak og gjennomføringen av kurset er en kombinasjon av språk, norsk og helsefag,

muntlig og skriftlig kommunikasjon og kulturforståelse. Vi har valgt å kalle kurset for

«grunnleggende kurs i helse- og omsorgsarbeid med helsenorsk».

Det viste seg underveis i kurset at flere av de valgte temaene krever en større innsikt i norsk

kultur enn hva vi på forhånd hadde tenkt oss. Dette var blant annet fordi deltakerne hadde

kort botid i Norge og kom fra land som har til dels svært ulik kultur og arbeidsform. De fleste

av deltakerne kom fra land som i liten grad har en institusjonell struktur for eldreomsorg,

hvor familien og ikke staten har det primære ansvar for pleie og omsorg. For eksempel ble

noen deltakere overrasket over kjønnsroller i arbeidslivet, og at kvinner og menn i Norge har

like oppgaver for eksempel innen stell.

Hvert enkelt tema ble behandlet fra flere sider; det norske språket, vokabular, kultur,

forventninger, verdier og arbeid, for å oppnå best mulig forståelse av temaene og øke

nytteverdien.

Valg av temaer viste seg også å være hensiktsmessig da deltakerne fikk snakke med ansatte

på sykehjem og da flere av deltakerne kom i arbeid under kurset. De uttrykte da at de følte

seg bedre rustet for å jobbe, at de ikke startet helt fra begynnelsen på de viktigste

arbeidsoppgavene, men kunne vise til nødvendige kunnskaper som var relevant for arbeidet.

De trakk for eksempel fram at de visste hvordan de skulle skrive rapport, innsikt i lovverket

og fundamentet som den norske eldreomsorgen er bygget på.

9

En av deltakerne fortalte for eksempel at hun etter oppfordring på kurset meldte seg som

frivillig ved frivillighetssentralen for å trene seg i å snakke norsk. I første samtale med

sentralen ble hun bedt om å signere en taushetserklæring. Hun opplevde en stor trygghet i å

kunne vise til at hun visste hva dette var uten at hun måtte be om noen videre forklaring.

Ved at deltakerne fikk en innføring i de valgte temaene, hadde de også mulighet til å utvide

kunnskapen sin om temaene ved å arbeide med materialet de fikk utdelt på ny etter at

kurset var ferdig. Kjennskap til en del av temaene er også nyttig om de velger å utdanne seg

innen helse i Norge, da de her vil støte på samme tematikk.

De som var i arbeid mens de gikk på kurset, fikk med seg noen verktøy som de kan bruke i

egen hverdagshverdag, samt at de er blitt mer bevisst på hvordan de med enkle grep kan

jobbe målrettet for rask progresjon i utviklingen av sin språklige og faglige kompetanse.

Ut i fra rammene om 90 timer og deltakernes generelle norsknivå (A2), var det mest aktuelt

å holde undervisningen på et relativt grunnleggende nivå ved at deltakerne skulle ”lære noe

om” og ”ha kjennskap til”. Innenfor kursets rammer hadde vi heller ikke nok tid til dypdykk i

de ulike temaene. Å lære grunnleggende ordforråd og grunnleggende kjennskap til de ulike

temaene viste seg å være tilstrekkelig som grunnlag.

På starten behandlet vi temaer som dokumentasjon, avvik og kultur. Selv om en del av

deltakerne hadde helsefaglig bakgrunn fra sine hjemland, ble det fort tydelig at det var store

ulikheter mellom Norge og hjemlandene deres i hvordan man arbeider, i utdannelse og i

oppbygging av helsesektoren. Eksempelvis uttrykte mange deltakere at de var overrasket

over hvordan et sykehjem var organisert etter den første ekskursjonen til et sykehjem i

Norge.

For å tilpasse opplæringen til de som allerede var i arbeid, slik at de ikke skulle oppleve

kurset som «for enkelt» eller grunnleggende for dem, integrerte vi ofte deres kunnskaper og

perspektiver i opplæringen, og bygde videre på deres erfaringer gjennom «stillasbygging».

Som forventet på forhånd, oppstod et behov for tilrettelegging og endringer av kursplanene

underveis. Noen endringer ble gjort av praktiske årsaker som tilgang på praksisrom, mulighet

for besøk av rådgiver for hjelp til godkjenning av papirer og skriving av CV/søknad. Andre

endringer ble gjort for å tilpasse materialet bedre til gruppenes nivå, atter andre på grunn av

knapphet på tid. Noen ganger valgte vi også å senke tempoet noe for å gi deltakerne mer tid

til å bearbeide allerede ervervet kunnskap, som respons på at de uttrykte at det var veldig

mye nytt på en gang og det var vanskelig for dem å ta til seg så mye nytt.

Vi delte inn i to kurs – Kurs 1 hadde deltakere med et språknivå som lå cirka på A2, noen litt

under. Kurs 2 hadde deltakere som lå i øvre del av A2 og mot B1.

10

På kurs 1 ble det ikke tid til å behandle språksystem (grammatikk) i den grad som det var

planlagt. Siden de fleste gikk på norskkurs ved siden av, (eller skulle det umiddelbart etter),

og var mye mer motivert for å gjennomgå de faglige temaene, ble det en nedprioritering av

undervisning i språksystem. Også på kurs 2 kuttet vi kraftig ned på opplæringen i

språksystem, slik at vi i stedet for å jobbe eksplisitt med ulike grammatiske temaer, gjorde

dette på en implisitt måte innenfor de temaene vi tok for oss.

Under viser vi kursplanene slik de opprinnelig ble planlagt, og deretter hvordan de ble

revidert etter gjennomføring.

11

«Helt i hundre» - Norsk for helse- og omsorgsarbeidere Språklig nivå A2-B1

Varighet 100 timer over 10 uker

Organisering Økter á 3 undervisningstimer, 3 dager per uke, i 10 uker

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Uke 1 Tema: Presentasjon og introduksjon om jobbmuligheter, sykehjem

Dag 1 Logg & referat: _______

· Bli kjent med hverandre, bli

trygg i en gruppe, kunne presentere seg selv. ·Bli kjent med kursets innhold, formål og jobbmuligheter innen helse. · Forventninger til kurset?

·Utvide ordforrådet og

begreper knyttet til lovverk, menneskeverd og eldreomsorg. ·Bli kjent med begrepet studieteknikk.

·Øke forståelse for arbeid i helse- og omsorgssektoren (fokus: eldreomsorg). ·Brukermedvirkning (teori+praksis), ulike brukergrupper (fokus: eldre). ·Veien inn – jobbmarkedet.

·Vokabular tilknyttet yrkestitler og arbeidsbeskrivelser i helse- og omsorg. ·Å snakke om og med eldre, lære ord om omsorg og menneskeverd. ·Strategier for å øke norskkompetansen. ·Strategier for læring; god studieteknikk for å øke norsk-kompetansen, og å lære faglig teori. · Gå på tur, bli kjent med nærområdet og hverandre.

·Presentasjon deltakere + ønsker og mål med kurset. ·Portrettintervju: Trekke partner (dele inn på forhånd om mange fra samme land). ·Snakke om bilder: Quiz - «hvem-er-hvem-og-hvem-gjør-hva-bingo». ·Avslutter dagen med å gå tur og bli kjent med skolens nærområde. ·Hjemmeoppgave: gå inn på utdanning.no og les mer om det yrket du er interessert i – gjør deg kjent med alle ordene osv., ta med spørsmål til lærer i morgen

·Quiz: «hvem-er-hvem-og-hvem-gjør-hva-bingo». · Brukermedvirkning: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/brukermedvirkning ) For hjemmelekse: https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/helsefagarbeider

12

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 2 Logg & referat: __________

· Bli kjent med ulike studieteknikker. ·Bli bedre kjent med helsevesenet og eldreomsorgen. · Kunnskap om arbeidsmuligheter, rettigheter og plikter.

·Arbeidsliv i Norge. ·Kultur og mangfold i helse- og omsorgstjenesten. ·Kommunehelsetjeneste-loven - Hva har man rett på? Hvordan fungerer den? Hvem bor på sykehjem? Hvorfor bor man på sykehjem i Norge?

·Vokabular: eldreomsorg, lovverk. ·Stille og svare på spørsmål. ·Adjektiv. ·Sammenligning. ·Vokabular: uttrykke subjektive meninger; synes, mene, tenke, tro, føle.

· Presentasjon av referat fra en av deltakerne · Alias, ordinnlæring ·Videosnutt fra et sykehjem + samtale/refleksjon. ·Snakke om bilde: quiz - «hvem-er-hvem-og-hvem-gjør-hva-bingo». ·Adjektiv: Beskrive bilder fra sykehjem, dagsenter, etc. ·Refleksjon: tanker om det norske helsevesenet og eldreomsorg + sammenlikne med helsevesen i andre land. Diskusjonsoppgave: kan du peke på fordeler og ulemper med kulturmangfold i arbeidet med eldre og syke? ·Arbeids- og forståelsesoppgaver om kommunehelsetjenesteloven. ·Hjemmeoppgave: Skriv ned refleksjoner om likheter og ulikheter mellom helsetjenester i hjemlandet ditt i forhold til i Norge. Skriv også litt om hvorfor du ønsker å jobbe med helse, og hvorfor du tror du passer til en slik jobb.

· Tema-ark: Å arbeide i kommunehelsetjenesten (Pasient- og brukerrettighetsloven, kommunehelsetjeneste-loven). http://www.aldringoghelse.no/startside/dette-maa-jeg-kunne-1 ·Øvelse: «Hva-vet-du-om» 1) yrker i helse- og omsorgssektoren? 2) å jobbe i norsk helsevesen? Bruker arkene fra «hvem-er-hvem-og-hvem-gjør-hva-bingo» som utgangspunkt, alle fyller inn med egne kunnskaper, tanker og erfaringer. Video: Jobb på sykehjem, noe for deg? https://www.youtube.com/watch?v=gX8PulI6P7Y Studieteknikk: https://www.ung.no/skolen/2498_Studieteknikk.html Gruppearbeid: Hver gruppe tar for seg en lov eller forskrift hver; representerer og forklarer innhold og betydning for resten av gruppa. Jobber med studieteknikk, tar for oss ulike måter å jobbe med norsk

13

·Hjemmeoppgave: Se igjennom opplæringsheftet fra et sykehjem for å forberede deg til ekskursjonen i morgen.

og sammen for å få progresjon Lager tankekart og prater om hvordan man bruker denne teknikken også i jobben mht rapportskriving. Forbereder oss til ekskursjon til sykehjem . Alle får utdelt utdrag av opplæringsmanual for pleieassistenter ved et sykehjem; rutiner (påkledning, hygiene) og holdninger, samt sjekkliste for pleiepersonell/opplæring. Lesestafett, forklaringer, etterfulgt av diskusjon. https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00066/Velkommen_som_medarb_66253a.pdf

14

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 3 EKSKURSJON Logg & referat: ________

·Lære om hverdagen til ansatte og beboere på et sykehjem. ·Lære om observasjon; hva er det og hva, hvorfor og hvordan observerer man i arbeidshverdagen?

·Kommunikasjon og samspill på et sykehjem. ·Arbeid med eldre brukere. ·Arbeidsplass, arbeidsmiljø og samfunn.

·Snakke med ansatte på et sykehjem. ·Samtale om arbeids-situasjonen og beboernes situasjon og behov.

· Presentasjon av referat fra en av deltakerne · Temaark: Ekskursjon. · Observasjon. · Diskusjon. · Gruppearbeid og refleksjon i etterkant (før avreise/på togreisen hjem?): Hva var annerledes enn du trodde? Var det noe som overrasket deg? Hva likte du best av de inntrykkene du fikk? Hva likte du minst? ·Hjemmeoppgave: Skriv minimum fem punkter om dine refleksjoner fra ekskursjonen til pleie- og omsorgssenter. ; hva overrasket deg, hva var annerledes enn forventningene dine?

Oppgaver under ekskursjonen, som ble gjennomgått og forklart før avreise: 1) Observasjon, ta notater av ting du legger merke til med faglig relevans. Hva skal man se etter? 2) Skriv ned ting du finner ut at du lurer på underveis. Observasjon, helsefagarbeider: http://ndla.no/nb/node/5472?fag=52

15

Uke 2

Tema: Dagligdagse samtaler med brukere/beboere/pasienter, hjemmesykepleie

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 4 Repetisjon første uke: Arbeidsplassen, sykehjem Logg & referat: _________

·Øke forståelse for hverdagen til ansatte og beboere på et sykehjem. ·Styrke kommunikative ferdigheter

· Lovverket. · Rutiner, hvordan former de arbeidshverdagene? Hva er sammenhengen mellom rutiner og lovverket?

·Helsefaglig terminologi. ·Verb.

· Presentasjon av referat fra en av deltakerne · Alias, ordinnlæring ·Temaark – Lovverket(avslutte påbegynt opplegg). Gruppearbeid: Tre grupper, hver gruppe diskuterte essensen i tre ulike lover vi har lært om, representerer for klassen. · Temaark: en dag på et sykehjem. Felles gjennomgang med høytlesning og ordforklaringer. Gruppearbeid: hver gruppe diskuterer hver sin oppgave, lager et tankekart over rutinene i arbeidsoppgaven, og viser frem + presenterer for resten av klassen. Begreper; Bruker/pasient/beboer, taushetsplikt, innsynsrett, brukermedvirkning, verdighet. Lekse: skriv om dine rutiner i hverdagen, ha fokus på verb.

· Etterarbeid ekskursjon; refleksjon og diskusjon- gjennomgå lekse, forventninger, inntrykk, forskjeller her/hjemlandet. ·Film; lege, sykepleier og helsefagarbeider forteller om hva de liker ved jobben sin. https://www.youtube.com/watch?v=fgj1IO1zfPM ·Bildebibliotek, hvem er hvem? Pasient/beboer/bruker/pleier/lege/verdighet/brukermedvirkning

16

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 5 Logg & referat: ____________

· Målarbeid. ·Øke kunnskaper om helsevesenet. ·Styrke kommunikative ferdigheter · forstå hva taushetsplikt er og hvorfor det brukes i helsetjenesten. ·Verdier, holdninger.

·Etiske dilemmaer for helse- og omsorgsarbeidere. ·Taushetsplikt · Kommunikasjon i pleiearbeid.

·Substantiv · Referat som sjanger, lærer informerer + læringsark. Språkbruk, lengderelevans for rapportskriving som helse- og omsorgsarbeider. · Øke bevissthet om hvordan vi kommuniserer på ulike måter. · Verb ·Tekstbindere

· Presentasjon av referat fra en av deltakerne · Alias, ordinnlæring · Skriv ned kort info+ønsker til rådgiver i helsefag som skal komme på besøk neste uke · Avslutte opplegg fra mandag om en dag på et sykehjem (temaark) – gruppene gjør ferdig presentasjonene sine. · Taushetsplikt – temaark, lærer informerer + gruppearbeid med caseoppgaver: Grupper representerer deres løsning og hvilket etisk dilemma problemstillingen byr på for hele klassen. ·Individuelt arbeid med verb-oppgaver (om tid)

Målarbeid: Personlig handlingsplan (PAP) Kommunikasjon- ppt-presentasjon 2.3 fra «Dette må jeg kunne» http://aldringoghelse.no/ViewFile.aspx?ItemID=3332 Video: Kommunikasjon mellom pleier og pasient https://www.youtube.com/watch?v=4KTkGdl-DOk Temaark om taushetsplikt Se også erklæring om taushetsplikt i læringsmappe for pleieassistenter. Det ligger også materiell og oppgaver om taushetsplikt på les og skriv: http://www.lesogskriv.no/?page_id=4668

17

· Tema: Hva er kommunikasjon i pleiearbeid? Kommunikasjonsmodell, ordforråd. Hjemmelekse: PAP; Les veiledningen om hvordan å lage personlig handlingsplan for deg selv, og prøv å begynne på å lage din egen plan. Sett deg minst et mål. Disse skal jobbes videre med tirsdag neste uke, da vi skal ha en del dag med «veien videre» som tema (rådgiver, cv, jobbsøk).

18

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 6 Logg & referat: _________

·Styrke kommunikative ferdigheter · Lovverket

·Helsepersonelloven, krav og rettigheter for dokumentasjon · Tvangsloven.

·Grammatikk: verb, setningsoppbygging. - Substantiv og anatomi

· Presentasjon av referat fra en av deltakerne - Informasjon om tilgjengelige læreverk og fagbøker som interesserte kan kjøpe for å jobbe videre individuelt med sitt fag på norsk, lære mer om terminologi, evt for de som lurer på de ønsker å studere + yrkesrelaterte håndbøker. · Alias, ordinnlæring ·Tankekart · Gruppeoppgaver: Hva gjør du når …..? ·Evt rollespill - Ser på Hele sjekker inn på et sykehjem (ep 3, NRK nett-tv). Diskuterer observasjoner av

·Lov om helsepersonell ·Case – scenarioer fra sykehjem og hjemmetjeneste Får utdelt ark med navn på de ulike kroppsdelene – felles gjennomgang. - LEK: «Simon sais» - trener på navn på kroppsdeler - Individuelt arbeid, bøy alle kroppsdelene (+ forskjell konkret/abstrakt substantiv, samt regler og unntak for substantiver) Felles gjennomgang. - Den blå håndboka: En bedre og omsorgsfull pleie, innhold og bruksområder -Empati (HS+ ressursark)

19

kroppsspråk og holdninger underveis, forklarer ulike ord og uttrykk, stopper opp og viser der hvor programmet gir eksempler på verdighet og brukermedvirkning i pleiearbeid -Diskusjon rundt yrkesetikk og kultur, mangfold og språk på jobben; fordeler vs. ulemper. Hvilke innsikter ga programmet oss om dette? Hva kan vi forvente oss ute i felten? ·Hjemmeoppgave: -Helene sjekker inn: Skriv ca. en halv side på hver av oppgavene - altså ca. 1 A4 side til sammen:

A) Skriv ned dine refleksjoner om verdighet i pleie- og omsorgsarbeid, ut i fra det du har sett i programmet.

B) Skriv ned dine tanker om det å være gammel og å bo på sykehjem; verdighet i sin "siste etappe" (- siste etappe er det samme som siste kapittel, eller avslutningen på livet).

-Materielle vs. ikke-materielle verdier (HS+ ressursark)

20

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Uke 3 Tema: Kommunikasjon - Deltagelse i enkle samtaler, rapportering Dag 7 Repetisjon andre uke Logg & referat: _________

· Styrke kommunikative ferdigheter

· På sykehjem, muntlig rapportering, ta imot instruksjoner.

· Preposisjoner og uttrykk, preteritum, perfektum.

· Presentasjon av referat fra en av deltakerne. · Alias, ordinnlæring · Lærer informerer om sykehjemmet. · Grammatikkoppgaver individuelt. · Beskrive bilder, beskrive rom i grupper, f.eks. noen beskriver andre tegner. · Muntlig rapport/ Fortelle om en arbeidsdag (én forteller, én noterer). ·Hjemmeoppgave:

Ressursark: kommunikasjon

21

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 8 Repetisjon tredje uke Logg & referat: _________

· Kunnskap om rapportering, pleieplaner og avvik.

·Arbeidsdagen, helsefaglig terminologi, rapporter. ·Pleieplaner ·Avviksrapportering.

· Verb og bindeord. · Leddsetninger.

· Presentasjon av referat fra en av deltakerne · Alias, ordinnlæring · Lærer informerer om rapporter. · Gjennomgang av verbtider, div. oppgaver ind. og i grupper, skriftlig og muntlig. · Bindeord- oppgaver; skriftlig/muntlig i grupper. · Skrive rapport m utgangspunkt i bilder/stikkord · Lærer informerer om pleieplaner og avviksrapportering. · Grammatikkoppgaver, individuelt. · Gruppeoppgave: Diskuter i små grupper; avviksrapporter, pleieplaner.

- Ressursark om avviksrapportering

- Ressursark om dokumentasjon/ rapportering.

22

·Hjemmeoppgave: Skrive refleksjoner om pleieplaner og avviksrapportering.

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 9 Repetisjons-dag – alt gjennomgått materiale så langt Logg & referat: _________

·Forsterke læring av gjennomgåtte temaer, reflektere over egen læring. ·Utdype nødvendige temaer ·Målarbeid:

·Repetisjon og utdyping av tidligere temaer.

·Deltakerne kommer med ønsker og behov for grammatikk.

· Presentasjon av referat fra en av deltakerne. · Alias, ordinnlæring · Gjennomgang av tidligere temaer: Deltakerne gjengir det de har lært, lærer fyller inn der det er behov. ·Diskusjon, deltakerne får anledning til å stille spørsmål som har dukket opp om tidligere temaer. · skriveoppgaver som bygger videre på tidligere tematikk. ·Målarbeid: Hvordan går det med de individuelle målplanene? ·Hjemmeoppgave: Jobbe videre med individuell målplan.

23

Uke 4 Tema: Å jobbe med helse- og omsorg

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 10 Repetisjon tredje uke Logg & referat: _________

· Styrke kommunikative ferdigheter. ·Kunnskap om arbeidsmiljø, og samfunn.

· Rapporter, arbeidskultur, yrkesetikk

· Ordforråd. · Lærer informerer. · Diskusjoner i gruppe. ·Oppgave: ·Hjemmeoppgave:

24

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 11 Logg & referat: _________

· Styrke kommunikative ferdigheter. ·Yrkesetikk.

· Arbeidskultur ·Toleranse, rettigheter og plikter. ·Egenmelding og sykemelding

· Adjektiv og årsaksuttrykk. · Presentasjon av referat fra en av deltaker · Alias, ordinnlæring ·Korte filmsnutter, bilder: hvordan har de det? hvorfor? hva gjør deg glad, trist etc. Hvordan tror du det er å bli eldre? etc. Ind. + i grupper. Brain storm. ·Ta i mot beskjeder; gruppeoppgave (3), én ringer syk, én noterer og gir beskjed til tredjemann. ·Hjemmeoppgave: Skriv om hvordan du tror de er å være eldre og pleietrengende.

·Video:

25

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 12 Logg & referat: _________

· Styrke kommunikative ferdigheter; empati, samtale og lytting. ·Lære om å ta imot en telefonbeskjed fra pårørende og kollegaer, og om å gi korte skriftlige beskjeder til kollegaer.

·Den gode samtalen, den vanskelige samtalen. ·Arbeidskultur beskjeder til kollegaer og pårørende.

·Substantiv, leddsetninger. ·Vokabular og uttrykk

· Presentasjon av referat fra en av deltakerne. · Alias, ordinnlæring · Rollespill, casebasert: To og to. 1) Skriv et manus for en samtale med en beboer (stikkordbasert). 2) Skriv et manus for en samtale med pårørende (stikkordbasert). ·Hjemmeoppgave: Øv deg på den gode samtalen med et familiemedlem eller en god venn.

·Video, den gode samtale (diakonhjemmet).

26

Uke 5 Tema: Hygiene, ergonomi, HMS

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 13 Repetisjon fjerde uke Logg & referat:

·Hygiene, ergonomi, HMS.

·Løfteteknikker, stell, hygiene og smitte, sengeskift.

Muntlig kommunikasjon med beboere i sårbare situasjoner som stell, tannpuss, stifting av bleie og lignende.

· Presentasjon av referat fra en av deltakerne · Alias, ordinnlæring ·Hjemmeoppgave:

Vi bruker praksisrom på Folkeuniversitetet og får hjelp av lærer i helsefagarbeid.

27

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 14 Logg & referat: _________ Her kan man benytte en gjeste-foreleser: og felles undervisning for begge klasser.

·Hygiene, ergonomi, HMS. ·Løfteteknikker, stell, hygiene og smitte, sengeskift.

Muntlig kommunikasjon med beboere i sårbare situasjoner som stell, tannpuss, skift av bleie og lignende.

· Presentasjon av referat fra en av deltakerne. · Alias, ordinnlæring ·Hjemmeoppgave:

28

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 15 Logg & referat: _________

·Refleksjoner og eventuelt etterarbeid fra de to siste dagene om HMS ·Jobbsøk · Forventninger

·Økt innsikt i HMS. ·Utforming av søknader.

· Språkføring i søknader. ·Vokabularoppgave, eksempelsøknad, skrive egne søknader (se på hverandres og gi tilbakemeldinger).

· Presentasjon av referat fra en av deltakerne. · Alias, ordinnlæring ·Repetisjon og etterarbeid HMS. Gå sammen i grupper på tre og lag tankekart. · Se igjennom opplæringsheftet dere fikk på dag 2 i kurset i fellesskap. Hva tenker du om det står i heftet nå? Er det noe av det som står i heftet du har lyst å stille en av de ansatte på sykehjemmet vi skal til i morgen spørsmål om? ·Gjennomgang av annonser og jobbplattformer. · Vokabularoppgave, eksempelsøknad, skrive egne

·

29

søknader (se på hverandres og gi tilbakemeldinger), ·Hjemmeoppgave: Research arbeidsmarkedet og potensielle jobbmuligheter. Hvor ønsker du å søke jobb? Hvordan vil du gå frem? Finn fem jobber du vil søke på.

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Uke 6 Tema: Jobbsøk, repetisjon Dag 16 Logg & referat: _________ EKSKURSJON

·Lære om hverdagen til ansatte og beboere på et sykehjem.

· Innsikt i hvordan et sykehjem fungerer i praksis.

·Lytte ·Ta notater fra observasjon ·Gjengi opplevelser og informasjon.

·Ekskursjon. ·Observasjon. ·Diskusjon. ·Gruppearbeid i etterkant. ·Hjemmeoppgave: Skriv ned refleksjoner fra ekskursjonen, sammenlign med refleksjonene fra første besøk. På hvilke måter har du fått økt innsikt og forståelse for å arbeide på et sykehjem? Har disse innsiktene påvirket dine egne tanker og mål om å arbeide innen helse?

30

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 17 Logg & referat: _________

·Styrke kommunikative ferdigheter

· Språkføring, holdninger og kroppsspråk i en intervjusituasjon.

· Utforming og språkføring i søknader og intervju. ·

· Presentasjon av referat fra en av deltakerne. · Alias, ordinnlæring ·Rollespill, intervju. ·Målarbeid. ·Hjemmeoppgave: Gjør ferdig jobbsøknad, send til relevante steder.

·Video: Intervju

31

Læringsutbytte Helsefaglig tema Språklig tema Aktiviteter, øvelser, tips Materiale

Dag 18 Repetisjon femte uke, diskutere faglig utflukt. Referat: _________ Avslutning

·Avslutning. ·Nettverksbygging.

·Nettverksbygging. ·Småprat. · Presentasjon av referat fra en av deltakerne. · Avslutning; utdeling av kursbevis, kos og mingling. Dele kontaktinformasjon

32

Kursmateriell

Hvem-er-hvem-quiz

33

Hvem er jeg?

Jeg jobber med mennesker i alle aldre og i ulike livssituasjoner, og gir dem pleie, omsorg og praktisk hjelp.

Jeg serverer brukerne mat, steller dem og hjelper dem med praktiske ting, som for eksempel å gå på toalettet.

Jeg hjelper brukerne med å ha et aktivt og sosialt liv. Jeg prater med dem, tar dem med på tur og spiller spill sammen.

Noen ganger hjelper jeg sykepleierne og helsefagarbeiderne med å sjekke blant annet temperaturen, puls, blodtrykk, og blodsukker.

Jeg har kontakt med brukernes pårørende, og om det trengs skriver jeg opplysninger i pasientenes journaler.

Jeg har ingen formell utdanning innen helse.

Jeg gjør gjerne de samme arbeidsoppgavene som en helsefagarbeider.

Jeg er glad i mennesker og liker å vise omsorg og at jeg bryr meg om andre mennesker. Jeg viser hensyn og respekt til alle. Jeg arbeider både selvstendig og i samarbeid med andre yrkesgrupper og med pårørende.

I yrket mitt er det vanlig å jobbe på sykehjem, på bo- og servicesenter, på sykehus, i rusomsorgen, i hjemmesykepleien, innen psykiatrien, i boliger for funksjonshemmede eller psykisk utviklingshemmede og ved opptrenings- og behandlingssentre.

I jobben min må man regne med å jobbe turnus.

34

Jeg er en pleiemedhjelper / pleieassistent.

35

Hvem er jeg?

Jeg stiller diagnoser, og forebygger og behandler sykdommer hos mennesker. Jeg har ansvar for den behandlingen jeg gir og for at den er lindrende.

Jeg har gode medisinske kunnskaper og er flink med mennesker.

Vanlige arbeidsoppgaver for meg er å lytte til pasienter og stille diagnose, å planlegge behandling for hver pasient, å gi pasienter råd om behandling og opplysninger om bruk og dosering av medisin, risiko osv.

Jeg kan jobbe på alle nivåer i helsetjenesten, også innen

forskning, undervisning og administrasjon. For å få jobben min må du ha autorisasjon gjennom Helsedirektoratet.

Jeg er interessert i å hjelpe mennesker, og har gode kommunikasjonsevner. Det er viktig at jeg holder meg oppdatert om medisinsk og teknologisk utvikling. To viktige egenskaper i yrket mitt, er evnen til å se hver enkelt pasient, og å kunne takle krisesituasjoner.

I yrket mitt kan man jobbe på sykehus, klinikker, legekontorer, i private praksiser, humanitære organisasjoner, Forsvaret og innen medisinsk forskning. Med fordypning og videreutdanning er det enda flere jobbmuligheter.

36

Jeg er en lege.

37

Hvem er jeg? Jeg jobber med mennesker i alle aldre som er i ulike situasjoner. Jeg jobber

med de som er akutt kritisk syke, kronisk syke, skadde, har psykiske lidelser eller har andre utfordringer med helsen.

Arbeidsoppgavene mine varierer ut fra hvor jeg jobber. Pasienter på akuttavdelingen vil for eksempel kreve en annen type behandling enn pasienter på et sykehjem.

Jeg observerer og vurderer, gir forebyggende tiltak, behandling og omsorg til pasientene. Vanlige arbeidsoppgaver for meg kan være å gi vaksine og utføre helsekontroll. Det vil si å kontrollere vekt og høyde, sjekke blodtrykk, kroppstemperatur og ta blodprøver, observere og vurdere endringer, dele ut medisiner og følge opp effekten av dem.

Jeg veileder pasienten og forebygger sykdommer. En viktig del av jobben min er å bidra til at flest mulig beholder god helse lengst mulig.

Du må ha autorisasjon gjennom Helsedirektoratet for å ha min jobb.

Jeg liker å jobbe med mennesker og jobber tett med både pasienter og deres pårørende. Behandlingen pasientene får krever at jeg samarbeider godt med annet helsepersonell.

Jeg er omgjengelig, tenker fort, selvstendig og tar gjerne ledelsen i kritiske situasjoner. Du må liker å ta ansvar, og setter meg inn i pasientens situasjon, for å hjelpe pasienten på best mulig måte. Jeg er flink til å kommunisere med både pasienten, pårørende og kollegaer. I jobben må jeg ofte bruke datateknologi og teknisk utstyr, og følge med på forskning innen det du jobber med.

I yrket mitt jobber man ved sykehus, sykehjem, bo- og rehabiliteringssentre, på helsestasjoner, i skolehelsetjenesten, psykisk helsevern og hjemmesykepleien. Man kan jobbe med helsefremmende og forebyggende arbeid, helseopplysning, i bedriftshelsetjenester, rådgivningstjenester og med sanitetsarbeid i Forsvaret.

38

Jeg er en sykepleier.

39

Hvem er jeg? Jeg jobber med kropp og bevegelse for å fremme god helse.

Jeg behandler enkeltpersoner i alle aldre, men kan også jobbe helsefremmende og forebyggende mot enkeltpersoner, grupper og på samfunnsnivå.

Jeg behandler og forebygger skader og sykdommer som gir smerte eller nedsatt funksjon i muskel- og skjelettsystemet.

Jeg gir behandling som er basert på en grundig undersøkelse og vurdering av pasientens problem og hva pasienten selv ønsker hjelp til. Målet er at pasienten kan utvikle, gjenvinne eller holde ved like funksjonsevnen, utnytte egne ressurser og bidra aktivt i å bedre egen helse. For å få til dette, er det viktig at jeg utvikler et trygt og tillitsfullt forhold til pasienten.

Veiledning er en viktig del av arbeidet mitt, både for å fremme helse og for å forebygge og behandle plager.

Jeg må ofte samarbeide med annet helsepersonell i jobben min.

Yrkestittelen min er beskyttet og jeg må ha autorisasjon fra Helsedirektoratet for å kunne jobbe.

Personlige egenskaper som er viktige å ha i jobben min, er evne til å skape tillit, gode kommunikasjonsferdigheter, og at man både kan arbeide selvstendig og i samarbeid med andre.

I yrket mitt kan man jobbe i den kommunale helsetjenesten, på sykehus, institusjoner og i bedriftshelsetjeneste. Mange arbeider på private fysikalske institutt. Man kan også arbeide hos fylkeslegen, helsetilsyn og departement.

Jeg er en fysioterapeut

40

Hvem er jeg?

Jeg ekspederer legemidler og informerer kundene om trygg og riktig bruk av legemidler.

Jeg arbeider i apoteker under faglig ledelse av farmasøyter. Apotekteknikeren hjelper kunder med å finne riktig legemiddel, og bidrar med tips og råd i forhold til medisinbruk.

Vanlige arbeidsoppgaver for apotekteknikeren: · ekspedering av legemidler og reseptmedisin · informere om legemiddelbruk · laboratoriearbeid · varehåndtering – klargjøre og håndtere bestillinger · assistere farmasøytene i deres arbeid

Jeg kontrollerer at medisinene som deles ut til kundene stemmer overens med medisinene som legen har gitt resept på.

I jobben min har man ofte ansvar for varer, regnskap, IKT og markedsføring – og det er viktig at man holder seg oppdatert på utviklingen i bransjen.

Jeg har utdanning og autorisasjon som helsepersonell, og yrket mitt utgjør den største gruppen av ansatte ved apotekene i Norge.

Du bør være flink til å kommunisere, serviceinnstilt og være opptatt av etikk. Du må ha evne til både å jobbe selvstendig og i team.

De aller fleste apotekteknikere jobber i private eller offentlige apotek, men det er også mulig å få annen jobb i legemiddelbransjen.

41

Jeg er en apotektekniker

42

Hvem er jeg?

Jeg er ekspert på aktivitet og deltakelse, og arbeider for at alle skal kunne delta aktivt i samfunnet. Mitt arbeid er helsefremmende og forebyggende for å fremme helse og aktivitet, for eksempel i frisklivssentraler, bedriftshelsetjeneste og folkehelsearbeid.

Jeg er mer opptatt av løsninger og ressurser enn av problemer. I jobben min bidrar jeg til løsninger når det oppstår et gap mellom en persons helse og hverdagens krav, og er opptatt av hva som er viktig i livet til den personen som skal hjelpes.

For å nå målene arbeider jeg for: · den enkeltes innbyggers mestring og utføring av hverdagsaktiviteter gjennom trening og motivering · tilrettelegging av aktiviteter · tilpasning av omgivelser med universell utforming, boligtilpassing og velferdsteknologi

Jeg jobber med og sammen med mennesker, både selvstendig og i team. Derfor krever jobben min at jeg er tillitvekkende, har god evne til å kommunisere og samarbeide med andre.

Yrkestittelen min er beskyttet og jeg må ha autorisasjon fra Helsedirektoratet for å kunne jobbe i yrket mitt.

I mitt yrke jobber man ofte behandlende innen sykehus og opptreningsinstitusjoner. Mange arbeider også rehabiliterende i spesialinstitusjoner og kommunehelsetjenesten som for eksempel NAV, hverdagsrehabilitering og hjelpemiddelformidling. Ergoterapeuter har en bred og allsidig kompetanse som gjør at vi i tillegg til å arbeide i helsetjenestene, jobber i mange ulike stillinger og i ulike bransjer.

Jeg er en ergoterapeut

43

Hvem er jeg?

Jeg hjelper mennesker som har behov for hjelp til daglige gjøremål.

Jeg gir praktisk bistand til personer som trenger hjelp til å mestre dagliglivet, på grunn av alder, sykdom eller spesielle behov. Jeg hjelper til med blant annet rengjøring, matlaging, innkjøp og vask av klær. I tillegg gir jeg omsorg og hjelper ofte til med personlig stell.

Målet med min hjelp er at brukerne skal klare å bo i sitt eget hjem, selv om de har behov for hjelp til ulike gjøremål. Det er viktig at jeg involverer brukeren, slik at vi er likeverdige partnere i samarbeidet vårt.

Det er en flytende overgang mellom oppgavene mine som hjemmehjelp og de oppgavene som hjemmesykepleien utfører i forhold til personlig stell.

I mitt yrke må man være glad i mennesker, og det er viktig å vise omsorg i jobben og at en bryr seg om de som får bistand. En stor del jobben er å vise hensyn og respekt.

I mitt yrke jobber man hjemme hos folk, og er ansatt i kommunen eller i private bedrifter. Man må kunne arbeide både selvstendig og sammen med andre.

Jeg er en hjemmehjelp

44

45

Ordbank – fotoquiz:

Beskyttet tittel - yrkestittel som krever at du har en bestemt utdanning og offentlig godkjenning/autorisasjon.

Autorisasjon - godkjenning eller lisens som viser at du oppfyller de formelle og faglige kravene til å praktiserer et yrke.

Farmasøyt - I Helsepersonelloven skilles det mellom provisorfarmasøyt (mastergrad i farmasi) og reseptarfarmasøyt (bachelorgrad i farmasi). Farmasøyt benyttes ofte som fellesbetegnelse for disse to yrkestitlene (også kalt provisor og reseptar), men de korrekte yrkestitlene er provisor- og reseptarfarmasøyt. Farmasøyten jobber i apotek, på sykehus, i rådgivende tjeneste, farmasøytisk industri, grossistvirksomhet, offentlige kontrollorganer, innen undervisning og forskning og innen nyere fag- og satsningsområder som bioteknologi og miljøkjemi.

Turnus - skiftarbeid der du har vakter (=jobber)til ulike tider i døgnet. Du kan dagvakter, kveldsvakter, nattvakter mange jobber enkelte helger.

Universell utforming - at områder utformes slik at så mange som mulig kan delta aktivt, uavhengig av funksjonsevne. Universelt utformede løsninger skal kunne brukes av alle, slik at spesialløsninger unngås. Prinsippet anvendes ved utvikling av produkter, tjenester, bygg, infrastruktur mv.

Blodsukker - er det samme som glukose, og blir brukt som drivstoff i kroppen. Blodsukkeret kommer fra maten vi spiser, og blir sugd opp fra tarmen og inn i blodet. Derfra sirkulerer det med blodstrømmen rundt til kroppens celler og forsyner disse med sukker. Når man skal

Hjelpemiddel - en gjenstand eller et tiltak som bidrar til å redusere

praktiske utfordringer for personer med funksjonshemming. Hjelpemidler skal inngå som en del av en helhetlig plan, og bidra til å: · bedre funksjonsevnen · øke selvhjulpenheten · lette pleien av funksjonshemmede Hjelpemidler kan brukes til å forebygge redusert funksjonsevne, i rehabilitering og pleie. Eksempler på et hjelpemiddel er rullestol og hørselsapparat. Hjelpemidler kan brukes for å støtte personer, med for eksempel demens, i å opprettholde daglige aktiviteter så lenge som mulig. Talende klokke er et hjelpemiddel for demente.

Puls - er slagene man merker hvis man kjenner på huden over en arterie. Slagene man kan kjenne er hjerteslagenes puls. Det er derfor vi kaller arteriene pulsårer. Pulsfrekvensen kan variere mellom hvilepuls på 40 til makspuls på rundt 200 slag i minuttet.

Journal - en systematisk og fortløpendeloggføring/ registrering av opplysninger i en journal. En pasientjournal er en samlet dokumentasjon om en persons sykdom, behandling og pleie og relevante personlige forhold som er nedtegnet av lege eller annet helsepersonell i henhold til dokumentasjonsplikten.

Veiledning - å hjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. Veiledning er en målrettet samtale som skal skape refleksjon. Den som får veiledning, skal få mulighet til å finne sine egne svar og løsninger.

46

undersøke om en person har sukkersyke er måling av blodsukkeret det viktigste.

47

48

Ekskursjon, forberedelser

EKSKURSJON: Langhus bo- og servicesenter

Oppgaver:

1) Observasjon, ta notater av ting du legger merke til med faglig relevans. Hva skal man se

etter?

2) Skriv ned ting du finner ut at du lurer på underveis.

Hygiene

Smykker, klokke osv. er smittebærere

Håndvask

Håret samlet

Ingen piercing

desinfeksjon – massér i 15 sek til hud er dekket og tørr

Holdninger

Hva er gode holdninger?

Vise respekt for enkeltindividet og for de ansatte og deres arbeid

Du er på besøk i beboernes hjem, vær ydmyk for deres situasjon (empati)

Ikke bryt inn midt i en situasjon mellom beboere og ansatte, spar på spørsmål til

etterpå

En god observatør holder seg i bakgrunnen som «flue på veggen», ikke forstyrrende

Vær bevisst på din fremtreden:

Kommunikasjon = 7 % ord + 38 % stemmebruk (tonefall, pauser, moduleringer) +

55 % kroppsspråk (ansikt, armer, ben, kroppsholdning)

Vær vàr på at det kan ha vært nylig dødsfall; stillhet i avdelingen, ro og verdighet rundt

dødsfallet

49

Observasjoner

Hvordan ivaretar pleierne beboerne sin autonomi (rett til å bestemme over eget liv)?

Hvordan kommuniserer de med beboere for å tilpasse seg de ulike beboerne?

Samhandling – hvordan tas beboerne på alvor?

(Ansattes mulighet for observasjon er i stellesituasjon)

Vær diskré når du tar notater

50

Temaark om lovverket- Å arbeide i kommunehelsetjenesten

Å arbeide i kommunehelsetjenesten

Lovverket:

Lovverket gir pasienter og brukere rettigheter og sier hva helsepersonell har lov til og ikke.

Vi har lover som bestemmer hvilke tjenester kommunene er pålagt å ha. Lover er ganske

generelle, derfor har vi forskrifter som utdyper loven og er mer detaljert enn lovteksten (eks:

Kvalitetsforskriften). Som arbeidstaker må du forholde deg til forskriftene på samme måte

som du forholder deg til lovene.

Helse- og omsorgstjenesteloven (erstattet Kommunehelsetjenesteloven 1.1.2012)

Pasient- og brukerrettighetsloven

Brukermedvirkning

Helsepersonelloven

Taushetsplikt

Helse- og omsorgstjenesteloven

·Kommunene plikter blant annet å

ha legetjeneste, legevakt,

hjemmetjeneste, praktisk bistand i

hjemmet, hjemmesykepleie,

avlastningstilbud og plass i

institusjon eller bolig med heldøgns

omsorgstjeneste.

·Kommunene har ansvar for

tjenestetilbudene til alle mennesker

med behov for pleie- og

omsorgstjenester, uten hensyn til

alder eller diagnose.

·Hensikten med tjenestene er å

legge til rette for at mottakerne av

tjenestene skal bli i stand til å leve et

så godt liv som mulig. Tjenestene

skal stimulere å bygge opp under

menneskers egen evne til å mestre

sin hverdag.

Pasient- og

brukerrettighetsloven

Hensikten med loven er 1) å bidra til

å sikre befolkningen lik tilgang på

helsetjenester av god kvalitet, 2) å gi

pasienter rettigheter overfor

helsetjenesten, 3) å fremme

tillitsforholdet mellom pasient og

helsetjeneste og ivareta respekten

for den enkelte pasientens liv,

integritet og menneskeverd.

De viktigste temaene i loven:

·rett til fritt sykehusvalg

·rett til nødvendig helsehjelp

·rett til fast allmennlege

(fastlegetjenesten)

·informasjon og medvirkning

·regler om samtykke og

myndighetsalder

·taushetsplikt

·journalinnsyn

·barns rettigheter på sykehus

Helsepersonelloven

Loven gjelder helsepersonell og sier

hvilke plikter disse har. Med

«helsepersonell» menes det

personell som bruker og pasient

kommer i kontakt med når de

mottar helsetjenester.

Hensikten med loven er å bidra til:

·sikkerhet for pasienter

·kvalitet i helsetjenesten

·at brukere og pasienter skal få tillit

til helsepersonell og helsetjenester

51

Forskrift om Kvalitet i Pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting – utdrag §1 og § 3

Kvalitetsforskriften beskriver hvilke oppgaver, tjenester og hvilke verdier som skal kjennetegne

tjenestene og deg som arbeidstaker overfor brukere og pasienter.

· § 1. Formål:

Forskriften skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester får ivaretatt sine

grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets rett til selvbestemmelse, egenverd og

livsførsel.

· § 3. Oppgaver og innhold i tjenestene:

Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at:

• tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester

vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes

• det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten

• brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved

utforming eller endring av tjenestetilbudet.

Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene. For å

løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som

søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det

menes bl.a.:

• oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet

• selvstendighet og styring av eget liv

• fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og

rimelig valgfrihet i forhold til mat

• sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet

• følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold

• mulighet for ro og skjermet privatliv

• få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett)

• mulighet til selv å ivareta egenomsorg

• en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser

• nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den

enkeltes tilstand

• nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene

• tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine

behov

• tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise

• tilpasset hjelp ved av- og påkledning

• tilbud om eget rom ved langtidsopphold

• tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter.

52

Taushetsplikt

Alle som jobber med i pleie- og omsorgstjenesten har taushetsplikt. Å ha taushetsplikt betyr at du ikke

har lov til å prate om de opplysningene du får om brukere, pasienter og pårørende utenfor arbeidet. Du

har kun lov til å prate om denne informasjonen med andre helsearbeidere som trenger opplysningene

for å gi pasienten eller brukeren god omsorg og pleie.

·Taushetsplikt betyr at du ikke kan gi informasjon om brukere eller pasienter til dine venner, familie, eller

andre. Du kan heller ikke gi informasjon om en bruker/pasient til en annen bruker/pasient om han/hun

spør. Taushetsplikten skal beskytte og hindre at opplysninger om brukere og pasienters personlige

forhold kommer på avveie.

· Taushetsplikten skal sikre befolkningens tillit til alle som jobber med pleie- og omsorg.

·Å bryte taushetsplikten er straffbart. Alle som jobber i pleie- og omsorgstjenesten må skrive under på en

taushetserklæring når en blir ansatt.

53

Notater:

___________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________

Taushetsplikt1

Taushetsplikt i helsearbeid

Når du jobber i helse har du taushetsplikt. Det betyr at du ikke kan fortelle videre det du opplever på jobb og fortelle for eksempel hjemme om pasienter/beboere eller andre ting. Hvis du jobber i helse, er det viktig å tenke på at du må verne beboeren/pasienten. Dette gjelder også informasjon til pårørende uten det vi kaller samtykke. Det betyr at pasienten/beboeren må si at det er greit at du forteller. Husk at taushetsplikten også gjelder for deg når du er pasient.

“Helsepersonell har taushetsplikt og kan ikke formidle helseopplysninger om deg til andre hvis du ikke har gitt samtykke til det, eller det er bestemt i lov som for eksempel når det er nødvendig for sikre forsvarlig helsehjelp”

Hvorfor har vi taushetsplikt?

Taushetsplikten skal beskytte brukere mot at opplysninger om personlige forhold kommer på avveie. Taushetsplikten skal sikre befolkningens tillit til de yrkene som er underlagt denne bestemmelsen.

Du finner bestemmelser om taushetsplikt i

Forvaltningsloven helsepersonelloven

1 Dette kan med fordel suppleres med materialet som finnes om taushetsplikt i VOX læringsmappe for pleieassistenter. Der finner du både eksempel på et skjema for erklæring om taushetsplikt, samt utdrag av alle lovbestemmelsene som regulerer taushetsplikten innenfor de ulike de ulike yrkene.

54

Hvor lenge gjelder taushetsplikten?

Taushetsplikten gjelder fra du inngår et arbeidsforhold og varer resten av livet, selv om du slutter i den aktuelle jobben. Brudd på taushetsplikten kan føre til oppsigelse og

fengselsstraff.

Unntak fra taushetsplikten

Taushetsplikten kan i noen tilfeller bortfalle når det er gitt samtykke fra den som har krav på taushet. Dette kan være aktuelt når man skal hente inn informasjon fra annen instans, eller når man skal gi informasjon til pårørende.

Opplysningsplikt

Når pasienten eller andres liv kan være i fare, har helsepersonell plikt til å gi opplysninger om dette videre. Alle som er underlagt taushetsplikt, skal varsle barnevernet dersom de får kjennskap til at barn utsettes for omsorgssvikt eller mishandling

Kort sagt:

Taushetsplikten begrenser din adgang til å gjøre opplysninger

tilgjengelig for andre

Fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold,

sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted regnes ikke som personlige

forhold hvis ikke opplysningene røper et klientforhold eller andre

forhold som må anses som personlige.

HUSK: Det er straffbart å bryte taushetsplikten

( Helsepersonelloven 67).

55

Oppgaver - Jobb i grupper:

A) Hva er taushetsplikt?

B) Hvorfor har vi taushetsplikt? C) Hvorfor er taushetsplikt viktig for deg når du er på besøk hos for eksempel legen din?

Case om taushetsplikt:

1) Anton bor på sykehjem og har fått magekreft. Han vil ikke at datteren skal vite det enda.

Hva sier du når hun ringer og spør og hvorfor? Skriv.

2) Per har fått seg ny kjæreste på sykehjemmet. Han vil ikke at kona skal vite det. Kona har sine mistanker og spør dere ofte.

Hva sier dere da og hvorfor? Skriv.

3) Kristin har tre barnebarn. Hun vil ikke at barnebarna skal komme på besøk lenger fordi hun ikke har lyst til at de skal se henne så syk og gammel. Barnebarna både ringer og kommer med jevne mellomrom.

Hva sier dere til de og hvorfor? Skriv.

56

Personlig handlingsplan (PAP)

PERSONLIG HANDLINGSPLAN (PAP)

Ved hjelp av en personlig handlingsplan får du en systematisk oversikt over din kompetanse

og dine behov. PAP er et verktøy som vil gjøre det enklere å sette seg gjennomførbare mål,

for å planlegge fremtidige grep.

Mine profesjonelle mål:

Skjema: Personlig handlingsplan

Dette er hva jeg kan og har kunnskap om nå:

Dette burde jeg forbedre:

Hvordan kan jeg forbedre dette? (tiltak, aktiviteter etc.)

Fremdrift:

57

Veiledning - å lage en personlig handlingsplan (PAP)

Når du først har funnet dine mål og har formulert disse omhyggelig, går det kun om å

realisere dem. Det er jo klart at mål ikke uten videre lar seg realisere av seg selv. Fremfor alt

trenger du for å realisere store mål en konkret plan.

Handlingsplaner gjør målene håndterbare

En handlingsplan krever at du tenker systematisk på hvordan du skal nå målet ditt og

planlegger konkrete skritt på veien dit. En handlingsplan inneholder hvert steg på veien til

målet ditt. På denne måten blir målet ditt oversiktlig, da et mål består av mange små

enkeltskritt, som hvert enkelt som regel kan nås uten problem. På bakgrunn av dine

handlingsplaner ser du nøyaktig hva du fremdeles konkret må gjøre for å nå målet ditt og

kan samtidig konkret avlese hva du allerede har klart på veien mot målet.

Hvordan du utvikler din handlingsplan

Det er ganske enkelt å utvikle en handlingsplan. Vi viser det her i følgende eksempel:

«Jeg drar senest i 2012 seks måneder på en reise i Asia.»

1. skritt: Finn først de nødvendige skrittene på veien mot målet

Først gjelder det å bryte ned målet ditt i de forskjellige skrittene som må gjøres for at du skal

nå målet ditt. Det er et mål å bryte ned den enkelte trinnene som må gjøres slik at du kan nå

målet. Still deg selv disse spørsmålene:

- Hva hindrer meg fra å nå mitt mål for i morgen?

I vårt eksempel ser dette slik ut:

- Hva hindrer meg fra å dra i morgen et halvt år til Asia?

•Jeg har ikke tid til et halvt års permisjon

•Jeg har ikke nok penger

•Jeg trives ikke alene

•Jeg har dårlige språkkunnskaper

•Jeg har ikke bestilt en flybillett til Asia

etc.

58

2. skritt: Formulere delmål

Du har gjennom det første skrittet nå Her er tips om ting du må løse. Ut ifra dette formulerer

du delmål.

Eksempel:

Hvilke delmål må jeg nå for i morgen å dra et halvt år til Asia?

•Jeg har et halvt års permisjon

•Jeg har nok penger til et halvt år i Asia

•Jeg kan fly.

•Jeg kan dra alene uten å spørre andre

etc.

Dermed har du delt inn dine store mål i små delmål. Dermed har du mye mer konkrete ideer

hvordan du skal komme nærmere hovedmålet ditt.

3. skritt: Del delmålene dine inn i ytterligere delmål

Deretter spør du deg selv på nytt for hvert punkt i planen din:

1. Hva hindrer meg fra å nå mine delmål i morgen?

2. Hva må jeg gjøre for å dette delmålet i morgen?

På denne måten lager du deg en trestrukturert handlingsplan. For å nå ditt hovedmål, må du

deretter ut ifra de ytre grenene på treet – altså de minste av skrittene – nærme deg ditt

hovedmål.

Et eksempel:

•Et halvt år å reise rundt i Asia

•Jeg har nok ferie.

•Jeg forhandlet med sjefen min og få et halvt års ulønnet permisjon.

•Jeg har nok penger

•Jeg har solgt mine aksjer

•Jeg har pantsatt huset mitt

•Jeg kan reise alene

•Jeg fant en person som selv hadde reist rundt i Asia

•Jeg deltok på et seminar om å reise rundt i verden

•Jeg har valgt en rute

•Jeg gjorde noen undersøkelser om tilbydere av flyreiser

59

•Jeg har vurdert bekymringene mine

•Jeg har vært i kontakt på internett med flere som har reist verden rundt

•Jeg har laget en kontrakt

•Jeg har bestilt en flyreise

4. skritt: Finn delmål som du kan gjøre i morgen

Søk så lenge etter delmål til du kun har delmål til overs som du kan gjøre noe med i morgen.

Du har dermed en konkret sjekkliste der du kan bearbeide hver og en av delmålene.

5. skritt: Begynn å realisere delmålene

Når du er ferdig med å skrive handlingsplanen din, identifisere du ditt første skritt med en

liten stjerne. Når du har oppnådd disse innledende skrittene, kan du bare krysse av delmålet

og gjøre de neste skrittene.

Det er nyttig alltid å markere de neste trinnene og skrive ned når du utfører disse skrittene.

Å kjenne de neste skrittene, er svært viktig for å holde kontakt med målene dine og å

kontinuerlig arbeide for å nå målene dine.

Din Handlingsplan som en konstant følgesvenn

Din handlingsplan vil guide deg hele tiden på vei mot hovedmålet ditt. Du kan endre det,

skrive det opp på nytt eller omskrive det. Det er veldig motiverende å se på papir hvordan du

nærmer deg målet ditt skritt for skritt.

Generelt oppstår de få problemer når du lager din handlingsplan hvis du gjør som du

tidligere har lest. Her finner du noen nyttige tips og tillegg til hvordan du kan arbeide

effektivt med handlingsplaner.

Hvis du ikke finner en løsning på et problem i din handlingsplan

Det vil alltid være tilfeller der du ikke har noen løsning på et problem eller der du ikke

engang vet hvor du skal begynne å lete. I dette tilfellet har du flere alternativer som må

planlegges i tillegg:

Spør andre om hjelp

Du kan helt enkelt be andre om hjelp. Inviter dine venner og bekjente og foreta i fellesskap

en idédugnad(brainstorming). Du blir eventuelt overrasket over alt hva vennene dine vet og

hvor mange løsninger som eksisterer for problemet ditt.

60

Vær selv oppfinnsom

Du kan også gå på biblioteket eller søke på Internett etter informasjon om problemet. Også

på de gule sidene finner du eksperter på nesten alle områder. Finn andre mennesker som

styrer mot et lignende mål som deg selv og hjelp hverandre. Søk over alt etter mulige

løsninger på ditt problem.

Hvis du ikke vet hvilken løsning du skal velge for et problem

Kanskje har du for mange løsninger på et problem og vet ikke hvilken løsning du bør velge.

Også i dette tilfellet finnes det flere muligheter:

1. Velg den løsningen som magefølelsen din sier.

2. Du kan også søke etter en systematisk metode for beslutningsprosessen for å velge et

alternativ.

Det er ofte flere svar på et problem

For å lage handlingsplanen din, spør deg selv stadig vekk hva som hindrer deg i å nå målet

ditt i morgen. Når du har funnet et svar er det ikke nødvendigvis det eneste svaret. Kanskje

finnes det helt andre muligheter til å tilnærme deg målet ditt på.

Her er et eksempel: Du sier du ikke kan dra i morgen til Asia, fordi du ikke har nok penger

ennå. Men hvem sier at du nødvendigvis må ha den summen med penger for å dra til Asia.

Kanskje kan du reise mye billigere? Leie ut huset? Arbeide i løpet av turen. Mulighetene for å

finne løsninger er nesten ubegrenset. Du må bare være litt åpen og oppfinnsom.

Spør andre mennesker og finn nye og enklere løsninger

Du kan også gå målrettet igjennom hele planen din sammen med andre mennesker. Andre

mennesker har ulike synspunkter, ideer og det viktigst, de vet ofte ting som du ikke vet om.

Spør derfor andre folk etter alternative løsninger og spør om det er mulig å i deres øyne at

enkelte delskritt på veien til målet som kan nås enda enklere.

Det viktigste: Bare start

Med planlegging er det av og til så som så med. Det kan skje med oss, at vi glemmer for bare

planleggingen og glemmer å starte. Vi skriver mest detaljerte planer, men de blir ikke

realisert. Derfor bør du starte med en gang med realiseringen. Selv om planen ennå ikke er

perfekt, starter du dine første skritt på handlingsplanen din og realiserer de straks.

Begynn idet du tar for deg et delmål og lover deg selv en belønning når det er

nådd.

61

Utsiktene til å ha oppnådd det ønskede målet en eller annen gang rekker ikke for mange

mennesker for å motivere seg over lengre tid. Den store belønningen er for langt frem i tid.

Men hvis du gir deg selv en liten belønning for hvert delskritt du gjør, vil du gjøre

ubehagelige oppgaver med mer glede og enkelthet. Skriv altså opp ved hvert av delskrittene

hva du vil gi deg selv i belønning. Belønninger er en nyttig måte å motivere seg selv til å gjøre

noe som kan være litt vanskelig.

Justere planene til virkeligheten

En ting er veldig viktig: Ikke vær redd for å endre planen din eller forkaste den. Planlegging

er egentlig bare et forsøk på å forutse realiteten av struktureringen av ens egne handlinger

og for å gjøre store prosjekter håndterbare og realisere dem. Vår nåværende plan er kun

basert på fakta som vi kjenner i dag. Når du får nye opplysninger eller hvis du endrer

prioriteringer, må du også endre planen. Tenk alltid på at en plan kun er et middel til å nå et

mål. Hold aldri på en plan kun for planleggingens skyld.

62

Kroppen I tillegg til å jobbe med arkene leker vi «Simon say`s», eks: ta deg på hode

63

64

Avviksrapportering.

65

Hvis noe ikke er som det burde være, eller at det skjer noe som ikke skal skje, så kaller vi det

et avvik. Vi kan si at det som ikke er normalt, avviker fra noe, er et avvik.

I arbeidslivet kan det skje mange ulike avvik. Det kan være en pasient/beboer på et sykehjem

som skader seg, det kan være en ansatt som faller på jobben eller noe annet som ikke burde

skje.

Når det har vært et avvik, er det veldig viktig at vi dokumenterer hva som har skjedd. Det er

viktig å fylle ut en avviksrapport. Alle avvik som skjer på en arbeidsplass må skrives ned så

detaljert så mulig. Dette er viktig for at det ikke skal skje igjen, eller så man er sikker på at

man har skrevet alt ned, så det er enkelt å gå tilbake for å sjekke.

Ofte vil lederen din hjelpe deg med å fylle ut avvik i begynnelsen.

Oppgaver:

- Tenk at du er på jobb på et sykehjem. Under stell faller fru Hansen ut av sengen og

brekker armen. Skriv avviket der du forteller hva som har skjedd inn i eksempelet på

avviksrapport.

- Tenk at du er på jobb og sklir på vann på gulvet. Du får veldig vondt i ryggen og må

skrive avviksrapport. Når du skader deg på jobb er det også viktig at du bestiller time

hos legen. Hvis du fortsetter å ha vondt, er det viktig at legen har dokumentert at

dette har skjedd på grunn av et fall på jobben. Det heter yrkesskade og er en skade

man har fått på jobb.

Skriv avviksrapporten.

Notater:____________________________________________________________________

___________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________

66

Firma: Dato: Side: ***

Tittel: Rev. dato:

Revisjon nr.

Ansvarlig: Sign.:

Avviksrapport

Fy

lle

s u

t a

v a

ns

atte

Dato:

Avdeling:

Til:

Fra:

Beskrivelse av avvik:

Forslag til tiltak, kostnadsramme og hvem som er ansvarlig for utbedringen:

Forslag til endring av rutiner og evt. sjekklister:

Fy

lle

s u

t a

v l

ed

els

en

Avviket, rutiner o.a. er rettet den (dato):

Sign.:

Avviket videresendt til:

Den: Sign.:

Forslag til fremdriftsplan:

Avviket, rutiner o.a. er rettet den (dato):

Sign.:

67

Egenmelding.

Egenmelding og sykdom

Noen ganger må du være borte fra jobb fordi du er syk eller fordi du har sykt barn. Da er det

noen ting du må vite om hvilke rettigheter du har og hvilke plikter du har (hva du må gjøre).

Det første du må gjøre er å gi beskjed til arbeidsgiver om at du ikke kommer på jobb. Har du

vært hos legen og er sykemeldt av han/hun, er det egne regler for det som legen din vil

fortelle deg om. Hvis man føler seg litt slapp kan man som oftest gå på jobb, men ved noen

sykdommer er det viktig å holde seg hjemme så du ikke smitter pasientene/beboerne, som

er gamle og syke, og kanskje ikke tåler en sykdom like bra. Noen ganger kan du kanskje være

skadet eller syk som gjør at du fortsatt kan være på jobb, men ikke kan utføre alle

arbeidsoppgaver. Da kan du snakke med lederen din og han/hun kan hjelpe deg. Det kalles

tilrettelegging.

Dette sier NAV om egenmelding:

Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om

arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring.

Du kan bare bruke egenmelding i arbeidsgiverperioden, det vil si de første seksten

kalenderdagene av et sykefravær. Du må ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder

for å få rett til å bruke egenmelding. Hvis du har fravær utover tre kalenderdager kan

arbeidsgiveren kreve sykmelding.

Egenmeldte fraværsdager forut for sykmelding fra lege, regnes som brukte

egenmeldingsdager.

Egenmelding kan ikke kombineres med gradert sykmelding.

Arbeidsgiveren kan bestemme at du ikke skal få bruke egenmelding hvis:

• du har brukt egenmelding fire ganger i løpet av en 12-måneders periode,

• arbeidsgiveren har rimelig grunn til å anta at fraværet ditt ikke skyldes sykdom

68

Arbeidsgiveren skal gi deg varsel når de fratar deg retten til å bruke egenmelding, slik at du

kan uttale deg.

Hvis du har mistet retten til å bruke egenmelding skal arbeidsgiver vurdere dette på nytt

etter seks måneder.

Dersom bedriften du jobber i er en IA-virksomhet, kan du bruke egenmelding i opptil åtte

kalenderdager. Egenmelding kan brukes i 24 kalenderdager i løpet av en 12-måneders

periode. Det er ikke begrensning på antall ganger retten kan benyttes.

Oppgaver:

- Når bør du være hjemme fra jobb?

- Hva betyr det at noe er smittsomt?

- Kan noen sykdommer smitte forskjellig?

- Du må gi beskjed til lederen din om at du ikke kan komme på jobb. Skriv beskjeden.

- Sitt sammen to og to. Øv på å ”ringe” og ”svare” på telefonen og fortelle at du ikke

kommer på jobb.

- Under ser du et skjema. Det er et eksempel på et egenmeldingsskjema du må fylle ut

hvis du er syk. Prøv å fylle ut skjemaet, vi gjør det sammen etterpå.

69

70

Dokumentasjon

Skriftlig rapport:

Å dokumentere noe er egentlig det samme som å skrive ned noe som har skjedd.

Dokumentasjon når man jobber med helse handler om å fortelle hva som har skjedd med en

pasient/beboer i løpet av en vakt (dag/kveld/natt). Du skal gi skriftlig beskjed videre om det

de som for eksempel kommer på jobb etter deg trenger å vite.

Dette handler om når han/hun stod opp, om pasienten/beboeren har sovet godt, om den

har blitt stelt/vasket/dusjet, om han eller hun har spist og drukket og eventuelt hvor mye,

om det har vært pårørende på besøk, om det er noe ekstra som trengs (nye klær, flere

bleier), om hvordan han eller hun er i form og om det er noe spesielt som har skjedd. Er det

noe spesielt som har skjedd, for eksempel et fall eller sykdom, er det ekstra viktig å

dokumentere.

Alt som skjer med pasienten må skrives ned (dokumenteres) og er et juridisk bindende

dokument. Det betyr at du ikke kan endre på det du har skrevet i ettertid, og at

pasienten/beboeren eller pårørende alltid har mulighet til å se hva du har skrevet. At det er

et rettslig dokument, betyr at det kan brukes i en rettssak dersom noe skulle skje.

Oppgaver:

- Skriv ned hva du gjorde i går.

- Skriv ned hva mannen, kona eller barna gjorde i går.

- Jobb sammen to og to. En forteller først hva den gjorde i går, den andre dokumenterer.

Bytt.

Når du skal dokumentere er det viktig å bruke tid og være sikker på at det du skriver er riktig.

Det er viktig at grammatikken er riktig og at vi er helt sikre på hvem som har gjort hva.

- Oppgave på tavla: Tankekart om grammatikk i dokumentasjon. - Vi skriver et journalnotat sammen, lager flere eksempler. Hvordan kan det se ut? Hva

var det som skulle med? Hvor langt skal det være? - Jobb sammen to og to. Prøv dere på å skrive et journalnotat sammen om Aud på 87 år

som bor på sykehjem. - Prøv deg på å skrive et alene.

71

Muntlig rapport

Som en som jobber I helse må du ofte være den som rapporterer til andre på jobben om

hvordan brukeren har det. Tenk deg at du var på kveldsvakt i går og skal gi rapport videre til

dagvaktene.

- Diskuter hva hensikten med rapporten er. Det er viktig at personalet ikke bruker for

lang tid på rapportmøtet. Derfor må du være bevisst på hva rapporten bør inneholde,

og hvordan du formidler den.

- Diskuter hva som kjennetegner en god, muntlig rapport.

Arbeid sammen tre eller fire deltakere. En deltaker har rollen som observatør. Lag et

rollespill. Tema kan være personlig hygiene eller måltid. Ut fra rollespillet skal du gi

en muntlig rapport.

Kontrollspørsmål

1. Hva er en skriftlig rapport? 2. Hva er hensikten med skriftlig rapport? 3. Hva skal en skriftlig rapport gi opplysninger om? 4. Når skal man skrive skriftlig rapport? 5. Hva menes med at rapporten skal være objektiv?

Som helsepersonell har vi ifølge helsepersonelloven dokumentasjonsplikt, og alle relevante og nødvendige opplysninger skal dokumenteres. Hvis du jobber innen helse er du pliktig til å dokumentere den helsehjelpen du gir på egen hånd. Du skal for eksempel rapportere muntlig og skriftlig det du har observert og gjort i forbindelse med de ulike pasientene. Under § 39 i denne loven står det blant annet: «Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen.

72

Case: Du har nattevakt på Eplehagen sykehjem. En av brukerne er Anna. Hun sover vanligvis godt, men i natt har hun vært ofte på toalettet. Hun sier at det svir når hun tisser. Før du går hjem om morgenen, skal du skrive og gi muntlig rapport. Det finnes ulike systemer for dokumentasjon avhengig av hvor du arbeider, men alle opplysninger skal samles i en pasientjournal. Det er flere lover og forskrifter som regulerer dokumentasjon av helsehjelp. De viktigste lovene er: helsepersonelloven, forskrift om pasientjournal og pasientrettighetsloven.

73

Smittekjeden

Smittestoff

Smittestoffet er den direkte årsaken til at sykdom oppstår som følge av smitte. Det er ulike

mikroorganismer som er smittestoffer, og bakterier og virus er de mest vanlige

smittestoffene. Sopp er også en vanlig årsak til infeksjoner.

Smittekilde

Det er mennesker som er den vanligste smittekilden mennesker imellom. Normalfloraen av

mikroorganismer i kroppen vår medfører ikke risiko for sykdom der den normalt befinner

seg, men den kan føre til sykdom andre steder i kroppen. Den kan derfor være en kilde til

smitte. Selv om vi er friske, kan vi være bærere av sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Vi kan derfor overføre sykdom til andre uten at vi vet om det selv. Smittekilder kan også

være dyr og insekter, mat og drikke, eller materiale som har vært i kontakt med

smittestoffer.

74

Smitteutgang

For at smittestoffet skal bli overført fra et menneske til et annet, må det være en

Smitteutgang fra smittekilden og en smitteinngang hos smittemottakeren. Smitteutganger

er steder hvor kroppen skiller ut væsker som puss fra betente øyne sekret fra nese, svelg og

lunger avføring, urin og sæd puss fra sår og byller blod og vevsvæske.

Kontaktsmitte kan skje enten direkte eller indirekte

Direkte kontakt mellom smittekilde og smittemottaker kan skje gjennom for eksempel kyss,

klem, håndtrykk eller samleie.

Indirekte kontaktsmitte vil si at smitten overføres via et mellomledd, som for eksempel

hender. Et eksempel er at du hjelper et barn med å pusse nesen i barnehagen der du jobber,

Og at du deretter tar et annet barn i hånden og følger det ut til lekeplassen. Da kan du

overføre forkjølelsesvirus til barnet via hendene dine.

For å forebygge bør du blant annet:

- vaske hendene ofte

- ikke kysse en forkjøla person

- bruke kondom ved samleie

- ikke drikke av samme kopp eller flaske som andre

- ha god hygiene når du lager mat

Luft- og dråpesmitte

Vanligst er dråpesmitte fra personer med luftveisinfeksjoner. Når en person hoster og nyser,

slynges det ut små dråper som svever rundt i rommet. Disse kan komme i kontakt med nese,

munn og øyne hos personer i nærheten. For å bryte dette leddet i smittekjeden bør du:

- hoste eller nyse i albuen eller i et lommetørkle som kan kastes etter bruk

- lufte godt i alle rom

- vaske sengetøy på høy temperatur

- være nøye med vask i hjemmet vaske arbeidstøy hyppig og på høy temperatur

75

Mat- og vannsmitte

Smitten sprer seg gjennom mat og vann. Smitten kan komme fra andre kilder eller være et

resultat av for eksempel feil behandling av matvarer. Eksempler er dårlig stekt kylling og

urent vann.

For å forebygge bør du: - ha god håndhygiene

- god hygiene når du lager mat

- være nøye med oppbevaring og behandling av mat og drikke

Blod- og vevssmitte

Smitten kommer inn i kroppen gjennom sår eller sprøyter. For å unngå smitte bør du:

- bruke hansker når du hjelper personer som har sår, eller personer som blør

- være varsom når du finner brukte sprøytespisser

Mor–barn-smitte

Smitten overføres fra moren gjennom blodet eller morsmelken til barnet før eller etter

fødsel. Eksempel på slik smitte kan være hiv, røde hunder og toksoplasmose.

Smitte fra tarm til munn

Når smittestoffer overføres fra tarmen til munnen, gjerne via hendene, kaller vi det fekal-

oral smitte. Det er for å unngå denne typen smitte at vi allerede som små barn lærer at vi

skal vaske hendene våre etter toalettbesøk. Smittestoffer fra tarmen kan også overføres til

matvarer dersom vi ikke er nøye med håndhygienen før vi lager mat.

76

Smitteinngang

Smittestoffet må finne en inngang for at overføringen av smittestoffet skal føre til sykdom.

Dette kan være naturlige kroppsåpninger, som for eksempel munnen, eller det kan være

gjennom sår og rifter.

Smittemottaker

Det siste leddet i smittekjeden er et mottakelig menneske. Immunforsvaret sørger for å

hindre smitte av de fleste av de mikroorganismene vi utsettes for. Hvor godt immunforsvaret

er, varierer fra person til person. Små barn og eldre kan blant annet være lettere utsatt for

smitte. Den psykiske tilstanden til et menneske kan også påvirke hvor lett mottakelig en er

for å utvikle infeksjoner, som for eksempel om du er deprimert, har kjærlighetssorg eller er

stresset. For å forebygge smitte bør du:

- styrke immunforsvaret ved å leve sunt

- vaksineres

- utføre god håndhygiene