1

Malin med Afrika i hjertet

Søndagsskolen

Fuel for ungdom

En søndag hos oss

Menighetsblad nr 1 2010

“Et åpent og ekspanderende fellesskap der

mennesker møter Gud, opplever hans nærhet

og kraft og utrustes til tjeneste”

Vår visjon

Stjørdal Misjonskirke har røtter tilbake til Lammersvekkelsen som pågikk i store deler av Norge. Presten Gus-tav Adolf Lammers meldte seg ut av statskirken og stiftet en fri menighet i Skien i 1856. I Stjørdal var det en slik fri menighet allerede i 1857. Den virket i bare noen få års tid, men da var de frikirkelige såkornene sådd i Stjørdals jord. Verdensmisjonæren Fredrik Fran-son var her i Stjørdal to ganger, i 1884 og 1900. Jeg tror hans besøk her hadde sin virkning på det som allerede var sådd i 1857. Såkornene ble holdt i live og fikk muligheten til å vokse.Vår menighet ble så født ut fra en vek-kelse som skjedde i det gamle Stjørdal Bedehus som lå i Kjøpmannsgaten. Pre-dikant var Michael B. Waade fra Trond-heim. Som frukt av denne vekkelsen hadde de navnene på ca 140 mennesker som overgav seg til Gud.Så den 8.april 1936 besluttet 26 personer, sammen med pastor Waade å stifte Stjørdal Frimisjonsmenighet som navnet på menigheten var den gang.

I protokollen fra det første møtet sto følgende:Konstituerende møte Stjørdal Frimis-jonsmenighet avholdtes onsdag den 8. april 1936 hos Ole Elverum kl.11 aften efter ett underbart vekkelsesmøte i Be-dehuset hvor seks sjeler overgav seg til Gud.

1. Møtet innledes av Herren selv med to synderes frelse. Efter en god bevertning som vennerne Lundemo og Elverum gav, talte Pastor Wåde over Efes.2:10 om “Guds musikkstykke” og redegjorde for Misjonsforbundets prinsipper.”Guds barns enhet og synderes frelse”.

2. Tilstede var følgende venner, som alle ønsket å bli medlemmer fra stiftelsen av:Ræverøkter John SkjervoldSjaufør Ole ElverumFru Gunvor ElverumSlaktersvend Erling SkjervoldFru Mary SkjervoldFrk.Ester LundemoFrk. Olea HognesFrk. Beret OplandFridtjof RøkkeGårdbruker Olaf MoksnesFrk. Elvira LundemoFrk. Borghild ØyanFru Marie Wærnes

3. Till styret ble valgt følgende syv brødre. (Pastor Wåde deltok i avstemn-ingen)John Skjervold, formann, 26 stemmerGustav Lunnan, v. formann 18 stemmerOle Thyholt, sekretær 20 stemmerOle Elverum, kasserer 26 stemmerErling Skjervold 26 stemmerOlaf Moksnes 25 stemmer1. supl. Ole Dybwad 9 stemmer2. supl. Borghild Øyan 6 stemmer3. supl. Olea Hognes 6 stemmer

4. En kollekt blev optatt på kr 7,-5. Det besluttedes å melde menigheten inn i Det Norske Misjonsforbund, hvor-paa møtet avsluttede kvart over 1 (ett) om natten til Skjærtorsdag med bønn av formannen.Pastor Wåde nedbad velsignelsen over den nye frimisjonsmenighet.

En ny menighet var nå født i Stjørdal.

I 2010 fremstår Stjørdal Misjonskirke som en menighet som ønsker å ære Gud ved å gjøre Jesus kjent. Vi er ca. 400 medlemmer, driver misjonsarbeid i Estland og Ukraina. Egen skole og barnehage. Et rikt sang og musikkliv. Et voksende barne- og ungdomsarbeid.

Vi i Stjørdal Misjonskirke er opptatt av å formidle Guds godhet (til alle men-nesker) gjennom å skape arenaer hvor trosglede, livsglede og omsorg går hånd i hånd. Våre dører står på vidt gap for deg, uavhengig av hvor du er i din søken etter svar på viktige spørsmål i livet.Uansett om du er på åndelig leting og akkurat har begynt å stille spørsmål om Gud, eller er en kristen som vil la troens røtter synke enda dypere, kan du finne et hjem hos oss:-)

Glimt fra Stjørdal Misjonskirkes første tid

2

Av Øystein Teigen

Utgiver:Stjørdal Misjonskirke

Ansvarlig redaktør/lederskap:Lars UnstadMirjam H. ElverumJan Dag RolsethMiquel Borrego

Redaksjon:Mirjam H. ElverumJan Dag RolsethLars UnstadAnn Kristin Sollihaug

Foto:Erling Skjervold

Adresse:Stjørdal MisjonskirkeHavnegata 20 CPostboks 1427501 Stjørdal

Kontakt:74 82 77 06kontor@misjonskirka.orgwww.misjonskirka.org

Lederskapet

Kjære leser! Du sitter nå med det første nummeret av Stjørdal misjonskirkes nyhetsblad HEI! i hendene. HEI! er noe vi sier når vi treffer noen vi kjenner. Eller noe vi sier for å få kontakt med ukjente, for å innlede en samtale eller stille et spørsmål. Noen blir glade når du sier HEI! til dem. De har et positivt forhold til deg og ønsker kontakt. Eller de er glade for at noen ser dem og tar kontakt. Andre vil helst ikke at du hilser på dem. De kan være usikre på deg eller kanskje til og med sinte for noe du har gjort. Atter andre vil bare være i fred uten å bli forstyrret. Kanskje de har det travelt og ikke ønsker å bli heftet bort.Det bladet du sitter med er en av våre måter å si HEI! til deg. Vi ønsker å si at vi er her, for deg. Kanskje set-ter du pris på det? Du har hilst på oss før og det er som å oppfriske et gammelt bekjentskap. Kanskje liker du det dårlig og synes vi trenger oss inn på et om-råde hvor vi ikke har noe å gjøre. Kanskje reagerer du til og med med sinne, for du har dårlige erfaringer med oss eller med andre kristne. Uansett, her er vi, og vi kommer til å stikke innom med ujevne mellomrom for å hilse på og fortelle litt om hva som foregår hos oss. Vi gjør det for at du skal få muligheten til å bli bedre kjent med oss ved å få et lite glimt av hva som skjer i Misjonskirka og med noen av de menneskene som går her. Og hvis du synes det er noe som kan være aktuelt for deg, så er du hjertelig velkommen til å stikke in-nom oss i Misjonskirka ved en passende anledning for å si HEI!

Lars Unstad

Hei!

I n n h o l d

Du finner oss ved E6, - biler, syklende og gående gjør sin entre litt før kl 1100 en vanlig søndags formiddag…. I gangen står møtevertene klare til å ta imot deg, - et vennlig ansikt ønsker deg velkommen og viser deg vei inn til møtesalen…Her summes det. Mennesker ler, samtaler og finner etter hvert sin plass i stolrek-kene…Kl 1100 går møteleder opp og ønsker velkommen med påfølgende sang av lov-sangsteamet, som består av et band med sangere og musikere som leder menighet-en i lovsang og tilbedelse til Jesus. Sang og musikk er viktig for oss, - folk i salen reiser seg og blir med og synger, noen mer engasjerte enn andre. Det er godt å se at vi er forskjellige i Guds hus også, noe

som kommer til forskjellig uttrykk ;-))

I Misjonskirka er vi opptatt av at alle skal trives og ha det bra. Barna får tilrettelagt opplegg for seg i egne rom, mens de vok-sne deltar på gudstjeneste i møtesalen…Forbønn er viktig for oss i Misjonskirka. På møtene kan alle som ønsker forbønn bli bedt for av omsorgsfulle mennesker, enten det gjelder sykdom eller man ønsker forbønn av andre grunner. Vi har erfart at Gud hører bønn…Etter møtet samles vi til kirkekaffe, hvor fellesskapet og den gode samtalen pleies....

Er du nysgjerrig på dette,- stikk innom en tur da vel…

4

BARN PÅ SØNDAGS FORMIDDAG

På Misjonskirka har

vi samlinger for alle!

Klokka halv tolv starter Minikirken

(1-4 år), Barnekirken (5 år til 4.

klasse) og Tweens (5. -8. klasse).

Samlingene er ferdig halv ett. Dette

gjenkjenner vi som søndagsskolear-

beid.

Vi følger et opplegg som heter SPRELL

LEVENDE, det har fokus på barn og

trosopplæring. Timen vi er sammen

går fort, vi har det gøy, vi synger,

ler og lærer om Jesus. Noen ganger

spiser vi sammen, andre ganger har

vi ulike former for aktiviteter.

Vår kjenningsmelodi heter ”Her er

det plass til alle, her er ei åpen dør”.

ALLE som har lyst til å være med,

eller er nysgjerrig på hvordan vi har

det er hjertelig velkommen, store som

små barn!

FUEL er et rusfritt møtested for ungdom fra

8. klasse og oppover.

Vi samles hver lørdag kl. 20 i Stjørdal Misjonskirke.

Her er det muligheter for å komme for alle som ønsker

å ha et sted å tilbringe lørdagskvelden. FUEL er et sted

hvor vi ønsker å få fram det beste i hverandre, bli sett

og hørt og bli anerkjent, og hvor vi som ledere har tro

på at det finnes en mulighet til å kunne starte på nytt

uansett hva som er i ryggsekken fra før. Denne over-

bevisningen har vi fordi vi har opplevd at vi har en

Far i himmelen som elsker oss og som har vist oss sin

enorme og store nåde.

Hva gjør vi?En FUELkveld kan bestå av forskjellige ting; småkon-

serter, musikk, underholdning fra ungdommen selv, tal-

entkvelder, undervisning med mer. Kvelden avrundes

alltid med åpen kafé hvor det er mulighet for å få seg

en enkel matbit og litt drikke. For øvrig består arbeidet

i FUEL av hjemmekvelder, overnattingsturer, utenland-

sturer, temakvelder, ledertrening, bevisstgjøring og

undervisning ut i fra Guds ord. Vi ønsker at ungdom-men selv skal være med å prege disse kveldene med det de kan og har, men det er alltid voksne ledere tilstede som er der for å gi dem hjelp og gode tilbakemeldinger.Bevisstgjøring Vi satser mye på at ungdommen skal bevisstgjøres i det å bygge relasjoner med hverandre, få fram det beste i hverandre. Vi ønsker å få dem til å bli samfunnsbevis-ste ved at de viser aksept og tillit mot andre. Hos oss ønsker vi at det er ungdommen som skal bygge og sette farge på arbeidet og kveldene. Her er det mulighet til å være med å styre lyd, delta på kaféteam, lede kveldene, bruke talentet sitt osv. Vi ønsker å være med å vise ungdommene tillit slik at de våger å ta ansvar, tør å gjøre egne valg og stå for dem.

Å bli sett og hørtMed tanke på framtidsplaner så ønsker vi å kunne tilby ungdommene i Stjørdal et sted hvor de blir sett og hørt. Vi ønsker å få fram det beste i dem, la dem få erfare at det er noen som elsker dem for den de er, som har troen på deres drømmer og som ønsker å se at de lykkes i det de setter seg som mål. Vi håper også på sikt å få bygd opp et arbeid hvor ungdom kan komme etter skoletid for å gjøre lekser, høre musikk, være sammen med andre og hvor vi kan tilby forskjellige aktiviteter som dans, idrett og bandøvelse.

5

6

Marzuq

Sabhah

Al Jawf

LIBYATimimoun

Reggane

Djanet

BatnaOran

Ouargla

ALGERIA

NIGERIA

IbadanAbuja

Maidugur i

BerberaHargeysa

ETHIOPIAGoba

AselaAddisAbbaba

Dire Dawa

Mekele

Sanaa

SAUDI ARABIA

Medina

Mecca

Riyadh

KENYA

KisumuEldoret

NairobiCONGO

Bumba

KalemiKananga

Kamina

KisanganiMbandaka

Likasi

Bukavu

Kinshasa

Nouakchott

Atar

Medenine

UGANDAGulu

Kampala

GUINEA Kankan

MALI

Taoudenni

Tessal i tAraouane

Tombouctou GaoKayes

Bamako

Bisho

De Aar

PretoriaJohannesburg

Bloemfontein

Makokou

EGYPT

CairoBeni SuefEl-Minya

SuezMarrakech

Rabat

Ngaoundere

EbolowaYaounde

ManAbidjan

Korhogo

Luena

Lubango

MalangeLuanda

Matadi

TsumebBulawayo

Harare

BOTSWANAFrancistown

Gaborone

MaunVictor ia Fal ls

NIGER Bi lma

Agades

TahouaZinderNiamey

Mwanza

Tabora

Mbeya

Tanga

Layoun

Tulear

Tambacounda

Mbabane

RWANDA Kigali

KumasiAccra

Maseru

ZAMBIA

Kasama

Mongu Lusaka

Chipata

Liv ingstone

MALAWI

Blantyre

Lilongwe

BURUNDIBujumbura

BURKINATamba

OuagadougouBENINParakou

Porto NovoTOGOLome

SUDAN

Atbarah

Juba

Khartoum

Port Sudan

Al Fashir

CONGO

CHAD

Aozou

Faya-Largeau

Moundou

N’Djamena

CENTRAL AFRICAN REPUBLIC

Bangassou

Ndele

BossangoaBangui

7

Å intervjue Malin er ingen stor utfordring. Hun beretter nemlig gjerne om sin tro, sine opplevelser, og om sine tanker og planer for fremtiden.

Først og fremst Malin. Hvem er du?Jeg er ei livsglad jente på 19 år, som har vokst opp i en kristen familie, og som alltid selv har vært kristen. De siste tre årene har jeg vært elev ved danselinja på Ole Vig Vi-deregående Skole.

Du er medlem i Misjonskirka på Stjørdal. Hvorfor akkurat den menigheten?- Det er helt naturlig, i og med at hele min familie har tilhørighet der. Jeg har gått på søndagsskole i Misjonskirka, vært med i ten – og ungdomsmiljøet, og jeg ble også konfirmert i Misjonskirka. Misjonskirka har opp igjennom oppveksten vært mitt andre hjem, der jeg har hatt storparten av mine venner, og ”kirka” har på en måte vært min trygge base i livet.

Som nevnt har Malin nettopp vært russ etter tre år på dans og drama, og hun røper gjerne at nettopp dans er hennes store li-denskap, og at ønsket er en gang å bli dan-selærer. Derfor søkte hun også til Norges eneste danselærerutdannelse i Stavanger, og kom inn blant de 20 heldige av i alt 120 søkere. Danselærerutdanning ble det imidlertid ikke. I alle fall ikke i denne om-gang……..

Bakgrunnen for denne avgjørelsen, startet med en opplevelse som skjedde for rundt to år siden.

Malin forteller selv følgende: - For tre år siden, begynte jeg å gå på Smelteverket i Levanger. Her er det svært mange som har fått sterke møter med Jesus. Første kvelden

jeg var der, brukte jeg krykker, på grunn av slitasjeskader i knærne. Etter forbønn ble jeg helbredet i begge knærne, noe som førte til at min gudstro ble styrket. Et år senere hadde jeg en ”utenom meg selv opplevelse”.

Kan du beskrive det du opplevde?- Jeg så meg selv bli tatt med inn gjennom Himmelporten, og jeg opplevde blant annet et enormt lovsangskor. Jeg så flere kjente og kjære. Det var en fantastisk opplevelse.

Jesus møtte meg og inspirerte meg til å sette av det første året etter videregående til å fordype meg i bibelen, og til å prior-itere fellesskapet med ham, forteller Malin.

- Jeg hadde gitt ham et løfte, og selv om jeg kom inn på danselærerutdannelsen, valgte jeg det jeg opplevde var Guds plan for mitt liv. De siste tre årene har jeg nesten hver fre-dag, vært på Smelteverket på Levanger, og jeg har mange slektninger og venner der inne.

Du takket nei til muligheten til å få oppfylt din drøm. Har du angret?Nei det har jeg absolutt ikke. Dette føles veldig riktig, og forresten så kommer det mange muligheter senere.

Hva tenker du om fremtiden?- Først og fremst vil jeg gjøre det Gud vil, og Afrika har fått en spesiell plass i mitt hjerte. I et ”syn” fikk jeg en sterk opplev-else som handlet om landet Ghana. Bi-belskolen skal på misjonsreise til Afrika i løpet av skoleåret, og jeg håper å få reise dit. Drømmen er å få drive et misjonsar-beid rettet mot det afrikanske folket, som har fått en stor plass i mitt hjerte.

Stjørdal Misjonskirke har mange unge medlemmer, og ei av dem som har opplevd store ting, er 19-årige Malin Christin Eide fra Sorta i Lånke.

Arne-Bjørn Fossen

8

Sterk opplevelseHvordan startet det hele?Det startet høsten 1996, forteller Torbjørn, da jeg var rektor ved Elihu Kristne Grunnskole i Levanger. Etter at vi hadde bodd fem år i Sverige, hvor vi hadde jobbet og gått på bibelskole, var vi fylt av misjonsiver. Jeg ønsket at elevene på Elihu skulle få del i dette med misjon og hjelpearbeid. Våren 1997, reiste elever og lærere nedover til Estland. Vi besøk-te et senter for hjemløse barn, og dette skulle vise seg å bli en så sterk opplevelse at den ble livsforvandlende.

Startet med julegaverVåren 1998 dukket tanken om julegaver opp , og vi luftet den for våre venner og menigheten, som ga positiv respons. Vi tok kontakt med barnehjemmet, og fikk laget en liste med navn, kjønn og alder, slik at hver enkelt kunne ordne med gave til ”sitt” konkrete barn. Til jul i 1998, kjørte vi for første gang ned til Estland med julegaver, i vår Toyota Camry, med en liten Gaupen tilhenger på slep, som rommet tre kubikk med varer. I tillegg til julegavene, fikk vi med oss litt klær til utdeling.

JuleforberedelserNå forbereder vi julegaver for trettende året på rad, som fraktes i en egen trailer, sammen med en mengde andre hjelpeva-rer. I fjor hadde vi gleden av å levere 400 gaver, og for de fleste av disse barna er dette den eneste gaven de får i løpet av hele året. Nå leverer vi gaver til et barne-hjem utenfor Tartu, til den kristne fri-skolen, til dagsenteret for gatebarn, samt til en del barn i Narva, som ligger i den fattigste delen av Estland, like ved grensa til Russland.Og dette har gitt hyggelig respons?Ja, blant annet har vi fått kontakt med et fantastisk ektepar i Rørvik. Et år strikket denne damen hele 85 ullgensere. Og ikke nok med det,- i tillegg strikket hun også

matchende luer til hver av dem.Dere har også feiret julaften sammen med barna noen år?Ja det stemmer, og det var også en fan-tastisk opplevelse, men etter hvert som vi har fått flere barnebarn selv har vi reist ned litt tidligere, og kommet oss hjem til jul.

Enorme behovI kjølvannet av julegaveutdelingen, har Astrid og Torbjørn Grindheim også fått sett alle andre behov som finnes i et sam-funn som så til de grader er preget av fattigdom, arbeidsløshet, rusmisbruk og kriminalitet. – Farsfiguren eller farsrollen er stort sett fraværende, og dette fører til mangel på det meste. Derfor begynte vi etter hvert å frakte hjelpesendinger med sko, klær og blant annet forbruksmate-riell til skolen, i tillegg til datamaskiner og skrivere.

For en del år siden, vi husker ikke helt når, fikk vi tips fra en person i menighet-en, om vi ikke skulle forsøke å skaffe faddere til så mange som mulig av disse barna. Dette satte vi i gang med, og har greid å skaffe faddere til en god del, men skriv gjerne at vi sårt ønsker oss flere, ber Astrid om.

Etter hvert har Gud ledet oss til de abso-lutt fattigste områdene i landet, opp mot russergrensa. Der oppe, i Sillamäe, har vi også kjøpt oss ei leilighet, som vi benyt-ter som base for arbeidet. Dette fungerer godt, i og med at det er snakk om veldig korte avstander i Estland.Arbeid blant HIV-smittede har også blitt en stor del av hverdagen, i og med at 10 prosent av ungdom mellom 15 og 25 år er smittet.

To årlige trailerlassMens Astrid og Torbjørn i starten, be-

nyttet en liten tilhenger som rommet bare 3 kubikk med varer, så har de i de siste årene benyttet en kapellhenger som tar hele 15 kubikk. – Å kjøre med en så-pass stor henger på glatte vinterveier er vi imidlertid ikke så glad i lenger, så nå kan vi glede oss over å sende ned to trail-erlass med varer hvert år.

Dette koster penger. Hvordan klarer dere å finansiere dette?Stjørdal Misjonskirke dekker en trail-ertransport for året, i tillegg dekker de husleia på dagsenteret. Mange gode venner og andre er ivrige støttespillere også. Vi vil også nevne at Stjørdal kom-mune sørger for gratis lager i en av hangarene på Stjørdal.

Dere har brukt utrolig mye tid og krefter på disse turene til Estland. Hvor mange turer er det blitt?- Det dreier seg om 80 til 90 turer. På det meste har vi vært oppe i 7 turer for året. Vi vil dele av vår overflod med dem som lever i en ufattelig nød og fattigdom. Og det nytter, avslutter ekteparet Astrid og Torbjørn Grindheim, som gjerne tar i mot både klær og sko, i tillegg til julegaver, og ikke minst nye faddere. - Ta gjerne kontakt på telefon 90 10 95 51.

Til Estland, igjen og igjen…

Siden det første møtet med det estiske folket i 1996 har det meste av Astrid og Torbjørn Grind-heims fritid handlet om å hjelpe disse menneskene i deres nød. Både mens de selv var i jobb, og nå som pensjonister, er det nøden for de hjemløse og foreldreløse barna i dette landet, som har drevet dem inn i et flott hjelpearbeid.

Av Arne-Bjørn Fossen

Astrid og Torbjørn Grindheim reiser til Estland om og om igjen

9

Av Arne-Bjørn Fossen

Livets små og store begivenheter er byggesteiner som til sammen former et menneske og dets omgivelser. Mange ting er hverdagsrutiner, men av og til skjer større ting som krever egne markeringer. Tradisjonelt har dette skjedd ved anledninger som fødsel og død, overgangen mellom barn og voksen og ved inngåelse av ekteskap. Også i Misjonskirken vil du finne slike markeringer, og i denne spalten vil vi fortelle litt om noen av dem. Ønsker du å vite mer, kan du kontakte oss ved å sende e-post til lars@misjonskirka.org eller ved å ringe 48262437 tirsdager mellom 08.00 og 15.30.

Livets gang

Et nytt familiemedlem er kommet til verden. Gleden er stor og livet endres for alle involverte, forel-dre, søsken, besteforeldre… Hvor-dan markere takknemligheten over et nytt liv i familien? Hvor-dan gi en takk til Livets Skaper for barnet han har gitt oss? I Misjonskirka markerer vi fød-sel og nytt liv i en familie ved at barnet bæres fram for Gud og menigheten for å bli bedt for og velsignet. I Markusevangeliets tiende kapittel fortelles det om hvordan små barn ble båret til Jesus for at han skulle røre ved dem. Disiplene til Jesus ville hin-dre folk i å forstyrre Jesus på den måten, men da ble Jesus sint og

sa at de små barna skulle få kom-me til ham, for Guds rike tilhører slike som dem. Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem. På samme måte ønsker vi å bære våre barn til Je-sus i takknemlighet for det nye livet han har betrodd oss ansva-ret for og for å be om at han skal velsigne dem.Dette tilbudet om barnevel-signelse er ikke bare begrenset til menighetens medlemmer, men er noe som er åpent for alle som ønsker å markere at et nytt liv er kommet inn i familien og som vil be om Guds hjelp og velsignelse til det ansvaret som følger med det.

Barnevelsignelse

Sareptas krukke, en annerledes interiørbutikk...Her er det veldedighet og raushet som er drivånden bak

arbeidsinnsatsen, da alle hos oss jobber gratis.

Hittil har vi omsatt for 320 000 kr., noe vi aldri hadde drømt om ved oppstarten i februar. Og pengene? De går til å hjelpe medmennesker. Vi har i hovedsak

konsentrert oss om to prosjekter: Et barnehjem i Zhmerinka drevet av ei fantastisk dame med navn Tanja, og et suppekjøkken som er under oppbygging.

Vi tar i motgammelt og nyttsmått og stort Tl

f. 90

90 6

585

| s

arep

tas-

kruk

ke.b

logs

pot.

com

10

Misjonskirkens formiddagstreff

nnenhver torsdag fra kl 11.00-13.00, samles den godt voksne delen av menigheten til en koselig formiddagskaffe med "nogo attåt". Selv om det også er flere og flere yngre som kommer, er nok de aller fleste i alders-gruppen 50+. Det handler nok også om tidspunktet! Oppmøtet varierer endel, men fra 35 - 50stk er samlet, som regel. Vi er også glad for de som kommer fra andre sammenhenger, både her fra Stjørdal og omliggende bygder, og at oppslutningen på formidd-agstreffene har økt jevnt og trutt. Vi ser at det er et behov for et

treffpunkt i hverdagen der folk får prate sammen, stille spørsmål og komme med vitnesbyrd. Vi får også be med og for hverandre.Så har vi en andakt, enten ved lokale krefter, eller av besøkende. Vi har f.eks. i høst hatt besøk av Gro Faye-Hansen Wenske, som til vanlig bor i Israel. Hun ga oss et førstehånds- og ekte innblikk i det som skjer i Israel i dag - ofte helt motsatt av det vi får gjennom media som gjerne har en slagside mot Israel.Et par ganger har vi også tatt et krafttak for å få inn litt ekstra midler til Astri og Torbjørn

Gringheims misjonsprosjekter. Da har vi hatt en enkel utlodning som har resultert i 5 - 6000 kr! Det kommer godt med.Vi har et husorkester, med gitar, flere trekkspill og fiolin som tro-fast stiller opp og drar oss med i både gamle og nye sanger.Så - til alle som har lyst på ei koselig formiddagsstund annen-hver torsdag (det blir avertert i Stjørdalens blad), er det bare å møte opp.

Velkommen skal du være!

11

74 82 05 99 Torgkvartalet

Har du lyst til å være med i et mindre felleskap?

I Stjørdal misjonskirke har vi 12 smågrupper kalt Cellegrupper, og flere blir det etterhvert.I overkant av 100 personer samles regel-messig hver 14 dag. En cellegruppe kan bedre tilhørighet og trivsel. Gi hjelp i tros- og livspørsmål.Være med å gi fornyelse og modning. En arena for Guds påkalles og forbønn for hverandre. Om du ikke regner deg som troende, men er interessert i å finne ut mer om den kristne tro, er du hjertelig velkommen til å være med!

Vi finner en gruppe som passer for deg.

Ta kontakt medJan Dag Rolseth, mob: 47 07 88 84

Vi er en ung og livlig gjeng i alderen 30 – 50 år, som består av 6 par med barn i alderen 3–17 år…..Vi utgjør et lite fellesskap hvor tillit, trygghet og ærlighet er verdier som settes høyt. Enkelte ganger utfordrer vi hverandre til å gå ut over vår komfortsone…Det er liv når vi samles,- sosialt med mye moro…Lovsang og bønn for hverandre….Vi ønsker også å se utover oss selv, og relatere bibelen til dagens livssituasjon.Utover våre faste samlinger legger vi opp til turer i skog og mark, grilling, juleverksted med baking, pizzzzzzaaa… og ulike aktiviteter.En gang i året drar vi på hytta og koser oss masse med mye mat, snop, lite grønnsaker, og en uforglemmelig tur for oss alle….

Cellegruppeleder Jan Roger Rabben

Glimt fra en celles indre liv…

Cellegrupper,for alle aldre

Vi e

ier o

g dr

iver

FAGERHAUG OPPVEKSTSENTER

Barnehage • Skole • SFO

www.fagerhaugoppvekst.no

Gå inn på vår hjemmeside: misjonskirka.org for mer info