h&b nr. 1-2010 s. 02-11...Atlanterhavet på jakt etter våre verdier. Selv om tyvene bures inne bak lås og slå eller set-tes på fly tilbake til Polen, Litauen og Chile, står nye

SPAR LOMMEBOKEN OG MILJØET MED CTC VARMEPUMPERVil du redusere fyringsutgiftene dine? Velg en miljøvennlig varmepumpe fra CTC. Vi har varmet opp norske hjem i generasjoner. Væske-vann varmepumpen CTC EcoHeat er stillegående, for-beredt for tilkobling til solenergi og gir unik besparelse. Luft-vann varmepumpen CTC EcoAir er effektiv helt ned til -15 °C , og kan lett tilpasses eksisterende eller ny fyrkjele. Alle varmepumpene kan via en tilleggsmodul styres fra din mobiltelefon.

Hvor mange kilowatt-timer sparer jeg? Gå inn på våre hjemmesider, www.ctc.no, fyll ut vårt kalkyleskjema, og se hvor mange kWh du sparer på et år. CTC - naturlig oppvarming.

SPAR LOMMEBOKEN OG MILJØET

SPAR opptil

på fyringsutgiftene

Returadresse:Huseiernes Landsforbund

4896 GrimstadB-blad

hus&bolig

1 •

2010

Enøk: Glass positivt for energiregnskapet I Mer isolasjon kan gi fukt

1 • 2 0 1 0kroner 49,-

Tyver herjer 8780 innbrudd i 2009

2 • hus&bolig 1–2010

www.if.no Tlf: 02400

Mange huseiere liker å plukke sopp. Få liker å gjøre det på badet.Vi kjenner risikoen ved å ha bolig. Derfor har vi en egen Super forsikring som hjelper deg dersom skaden skulle oppstå. I tillegg tilbyr vi en Trygghets-avtale som gir deg en sikkerhets test av boligen din.

Ring oss på 02400, så får du vite mer om både Super forsikring på bolig, Trygghetsavtalen og hvilke fordeler vi gir deg som er medlem av Huseiernes Landsforbund. Du kan også gå inn på www.if.no.

5957

_g In

hous

e N

O

Samarbeidsavtalen mellom HL og If sikrer medlemmene 10 prosent rabatt på de fl este private forsikringene.

Arne Lycke, risikospesialist

www.if.no Tlf: 02400

3hus&bolig 1–2010 •

hus og bolig12 Renessanse for rosetter33 Pledd som pynter38 Døde rotter stinker80 Fersk huseier vant superpremie

fokus på innbrudd23 Tyvene tok uerstattelige smykker25 Mest innbrudd i sør28 Lover bedring29 Stjeler også sofaen30 Gjem verdiene

enøk og oppvarming

55 Nytt om varmepumper56 Massiv kritikk mot utsatt attest58 Tror på mindre energibruk

med flere vinduer60 NVE er forberedt62 Unngå svidd støv65 Listige varmeløsninger69 Oljetanken er huseiers

ansvar72 Mer isolasjon kan skape

problemer

juss46 Husk nabovarsel hvis du skal bygge47 Hvis naboen skal bygge: Sett deg inn i saken48 "Solrikt" småbruk lå i skyggenes dal50 Sol om sommeren51 Meldeplikt om gass

faste spalter5 Leder: Tyverier må prioriteres6 Aktuelt i HL7 Ros og ris fra Batta9 Sett & hørt

18 Hus & Bolig spør: Liv Signe Navarsete53 Taletrengt77 Nytt på markedet83 Nytt fra HL88 Kryssord

På side 80 kan du se hvem som stakk av med Gjør din bolig bedre-premienpå 250 000 kroner. Foran Stewart L. Stjernholm fra Compass Messer medvinner kupongen. Bak fra venstre Birgith Malo Tollefsen fra If, Erik Dahl fraDaikin, Ulf Borgan fra Huseiernes Landsforbund, Esben Larsen i Varme &Bad og Sanna Emtinger fra Securitas Direct.

1-2010

38

33

80

FARGELEGGER INTERIØRET: Pleddene fra Oleana er tekstilesmykker. Varmer gjør de også. Foto: Solveig Hisdal.

58AKTIVE HUS: Mer glass gir mer lys, menstore vinduer skal nå også bli mer energi-vennlig. Foto: Sindre Ellingsen, Samfoto.

KLOAKKROTTER: Gift legges ut for å redusere skadedyrbestanden i hovedstaden. Foto: Fredrik Varfjell.

CHARTERTYVER: Perler og edle stener

er attraktivt for krimi-nelle fra Øst-Europa

og Chile. Hus & Boligsetter fokus på øk-ningen i boliginn-brudd. Foto: NinaGranlund Sæther.

23

Norges mest solgte siden 1969

HUSPAKKE 1 - kan bygges som ellerTotalvekt kun 170 kg

A B

HUSPAKKE 2 - kan bygges som eller ellerTotalvekt kun 280 kg

C D E

ALUTEC AS

TELEFON: 56 30 41 00E-POST: [email protected] www.alutec.no

PAKKEPRIS

14.500,-inkl. mva.

PAKKEPRIS

23.700,-inkl. mva.

inkl. mva.

Et naturlig førstevalg for maling og vedlikehold Mange fornøyde brukere Enkel og hurtig montering Typegodkjent

Arb

eids

høyd

e ca

. 5 m

.

Arb

eid

shø

yde

ca. 9

m.

Arb

eid

shø

yde

ca. 7

m.

Lengde 3 meter

Lengde 3 meter

Lengde 6 meter

Arb

eids

høyd

e ca

. 5 m

.

Stillbareføtter0 - 75 cm

Hvorfor JAMAX?

A

B

Arb

eids

høyd

e ca

. 7 m

.

Lengde 6 meter Lengde 9 meter

NORSKPRODUSERT

D

E

C

KL. 3


Redaktør Nina Granlund Sætherleder

Hus & Bolig arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig presseomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjoner og fra allmenheten,behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 OSLO Tlf. 22 40 50 40, faks: 22 40 50 55

I høst hadde min brors familie innbruddmens de lå og sov. Bærbart datautstyr og mobiltelefoner var blant tingene som for-svant. Rett før jul var det en av mine kollegersom hadde ubudne gjester på besøk. Tyvenefikk med seg det meste av familiens smykker.Statistikken bekrefter det mange av oss sombor i Oslo eller kommunene nærmest hoved-staden har hatt en anelse om: Antall inn-brudd har økt voldsomt den siste tiden tiltross for at boligene er bedre sikret.Hus & Bolig har samlet inn data fra samt-

lige av landets 27 politidistrikter. Tallene viserat vi kan dele landet i to når det gjelder grove

innbrudd i hus og hytter. På Nord-Vest-landet, i Trøndelag og nordover er detknapt nødvendig å vri om nøkkeleni ytterdøra. 87 prosent av alle inn-brudd i 2009 skjedde lenger sør.Verst er det i Oslo og Akershushvor hele 32 prosent av bolig-innbruddene ble begått.For noen år siden var det som

regel narkomane som knuste vin -duer og brakk opp dører for åkomme seg inn. De var på jaktetter lett omsettelige varersom kunne finansiere stoff -misbruket. I dag er det mye

som tyder på at kriminelle nettverk i utlandetstår bak, og at det i stor grad handler ombestillings tyverier. Mye av tyvgodset fraktes utav landet. Politiet har pågrepet en rekke kjelt-ringer fra de tidligere østblokklandene, menså attraktivt er Norge blitt at bander krysserAtlanterhavet på jakt etter våre verdier. Selvom tyvene bures inne bak lås og slå eller set-tes på fly tilbake til Polen, Litauen og Chile,står nye i kø for å fortsette der de andre slapp.De fleste av oss er forsikret, og vi får som

regel tilbake verdien av det som ble borte.Innbrudd oppleves likevel svært ofte kren-kende. Det er gjenstander med stor affek-sjonsverdi som er sårest å miste. Vi liker heller ikke at andre roter rundt i våre privateeiendeler. I tillegg blir vi engstelige: Hva omvi hadde våknet mens innbruddstyvene romsterte? Hva ville skjedd hvis vi haddeoverrasket dem? Vil de komme tilbake?Vinningskriminalitet utgjør nær halv -

parten av all registrert kriminalitet i Norge.Dessverre blir alt for få saker oppklart. Det erimidlertid viktig at politiet bruker ressurserpå å bekjempe denne typen kriminalitet. Vikan ikke signalisere at det er fritt frem å for-syne seg her hos oss. Da blir situasjonen endaverre. [email protected]

Tyverier må prioriteres

Foto: Be

rit Roa

ld, Scan

pix

1 • 2010

Magasin for Huseiernes Landsforbund

Fred. Olsensgate 5, 0152 Oslo

Telefon: 22 47 75 00

Telefaks: 22 41 19 90

Jusstelefon: 22 47 75 07

Hjemmeside: www.hus-bolig.no

e-post: [email protected]

Redaktør: Nina Granlund Sæther

Utgiver: Huseiernes Landsforbund

Layout: Geoffrey Kempton

Journalister: Bjørn Runar SodelandRikke Åserud

Produksjon: Artko

Medlemsskap Huseiernes Landsforbund: kr 430,-

Utkommer med 6 nr. i 2010

ISSN 0333-3329

Opplag 1.halvår 2009: 171 578

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Opplagskontrollert av Fagpressens mediekontroll

Annonser: Ekjord Marketing AS

[email protected]

Postboks 111 Slemdal, 0710 Oslo

Telefon: 22 92 01 50

Forsidefoto: JAKTER PÅ VERDIER: Antallet tyverier øker. Rundt hoved-staden er faren for innbrudd størst. Foto: Nina Granlund Sæther.

Godt nytt år! Jeg vil innledningsvistakke alle de medlemmer som aller-ede har betalt sin medlemskontingentfor 2010. Det er vesentlig for forening-ens drift at vi har så mange medlem-mer som er raske med betalingen.

Som vi skrev i brevet som fulgte medkontingentkravet: Ikke nøl med å takontakt med oss hvis du har spørsmåleller problemer. Vi skal hjelpe deg sågodt vi kan! Derfor er det gledelig å seat henvendelsene fra medlemmeneøker kraftig. I fjor mottok juridisk avdeling ved hovedkontoret i Oslo5 045 skriftlige saker. Det var en øk-ning på 18 prosent fra året før. Antal-let telefonhenvendelser til juridisk avdeling i 2009 var 20 684. Dette varen økning på åtte prosent fra året før. I tillegg kommer alle brev og hen -vendelser til andre avdelinger og tilvåre 23 distriktsrepresentanter rundt i landet. Vi har anslått at HL totalt besvarte nær 50 000 henvendelser fravåre medlemmer i 2009.

Vi er vaktbikkjaI tillegg til den personlige rådgiv-ningen vet vi at mange av dere setterstor pris på medlemsbladet Hus & Bolig og henter nyttig informasjon påvår hjemmeside; www.huseierne.no.De fleste av dere benytter en eller flereav HLs medlemsfordeler som gir nyttige besparelser og rabatter.

Og sist, men absolutt ikke minst: Vårinnsats som huseiernes ”vaktbikkje”når det gjelder lover, skatter og av -gifter som berører hus og hjem, ermange takknemlige for.

I den anledning vil jeg påpeke at hus-leiereguleringen i Oslo og Trondheimopphørte fra årsskiftet. Etter en av -viklingstid over ti år er endelig HLskamp mot urettferdigheten på detteområdet kronet med seier. Systemetmed regulering av boliger bygget før1940, til leiepriser langt under rime-lig, gjengs nivå, er nå historie. Og påovertid forsvant dermed den siste restav prisregulering med utgangspunkt iannen verdenskrig. Det tok 70 år, 65år lenger enn krigen varte!

Nye ligningsverdier og energiattestI det året vi nå har gått inn i, vet viallerede nå at det kommer viktige en-dringer for boligeiere. Alle vil få nyeligningsverdier på sine eiendommer.Dette er vedtatt uten forhåndsvarslingeller konsekvensutredning av Stolten-berg-regjeringen. De nye lignings -verdiene skal utgjøre 25 prosent avberegnet markedsverdi. Det gjenstårimidlertid mange detaljer i hvordandenne markedsverdien skal beregnes.Her blir det viktig med konstruktiveinnspill fra HL til Finansdeparte -mentet.

Opprinnelig var det meningen at detfra 1. januar 2010 skulle innføres obli-gatorisk energiattest for alle som leierut eller skal selge bolig eller yrkes-bygg. HL hadde møte med ledelsen i NVE i desember i fjor, og ga direk-toratet ros for den modellen som skallanseres. I motsetning til energi -sertifiseringen i EU-land er den norske modellen enkel, databasert og kan utføres gratis av den enkelte huseier.Før nyttår ble det imidlertid oppdagetnoen svakheter ved datamodellen,slik at den obligatoriske energisertifi-seringen er utsatt til 1. juli. Men allesom ønsker det kan alt nå gå inn påwww.nve.no og gjennomføre energi-merkingen av egen bolig.

HL avholder landsmøte i Stavangerfra 4. til 6. juni. Har du saker på hjertet – noe som vi bør behandle der – kan du sende meg forslag. Gjerne på e-post: [email protected].


Huseiernes Landsforbund (HL) holderneste landsmøte i Stavanger i dagene 4. til 6. juni. Omkring 120 delegater frahele landet vil vedta nytt arbeidsprogramog velge nytt styre. Hovedtema pålandsmøtet vil ellers bli fremtidensbyutvikling og energieffektive boliger.

Stavanger har allerede utviklet flere spennende prosjekter på disse områdene.

Medlemmene kan foreslå saker til behandling på landsmøtet. Saker sommedlemmer ønsker behandlet, må væreHLs administrasjon i hende senest 1. marsi landsmøteåret. Kfr. vedtektenes § 5-4.

Har du spørsmål – ta kontakt

Landsmøte i Stavanger 4. til 6. juni 2010

aktuelt iHLved adm. dir. Peter Batta

Ny adresse?Logg deg inn på www.huseierne.no

Gå til "Min side" for å gjøre endringer

Det blir dessverre ikke ny fastprisordningfor strøm i denne omgang. Vi sendte brevtil alle våre medlemmer i fjor høst medtilbud om å binde 80 prosent av strøm-forbruket til fastpris på 37,5 øre per kWhinkl. merverdiavgift (30 øre uten mva). 20 prosent skulle betales med flytende pris.

Vi fikk fullmakt fra 8 000 medlemmer til å inngå en slik avtale dersom fastprisenkom ned på dette nivået innen nyttår. Vi var svært nær ved et par anledninger,men prisen kom ikke helt ned på avtale -nivået i løpet av høsten. Spotprisen varimidlertid svært gunstig helt frem til jul.

Vi er nå blitt enige med Hallingkraft om åvente med å tilby en ny fastprisavtale tilalle medlemmene inntil prissituasjonenhar roet seg noe. Alle som ga fullmakt tilå inngå avtale skal ha fått beskjed om atde er plassert på spotpris, noe som ogsåer min anbefaling nå.


Foto: Heiko Junge, Scanpix

RIS går til formannskapet i Lillesand kommune. De innfører eiendomsskatt i hele kommunen, men vil beskytte de fastboende motvirkningen. Det er ikke boplikt på øyene i Lillesand. Derfor er hytter oghus der ute meget verdifulle. Men det skal bare hytteeierne lide for!Kommunen har nemlig tenkt ut den snedige løsningen ”frivillig bo-plikt” for de fastboende, slik at de kan få lav skatt mot å skrive underpå en heftelse om at huset skal ha fast bosetting.

Huseiernes Landsforbund har tidligere påpekt det uheldige i at nårkommuner vedtar å innføre eiendomsskatt også i utkantstrøk, den såkalte ”hytteskatten”, rammer det hovedsakelig utenbygdsboende som ikke har noen som helst politisk innflytelse over vedtaket. Men Lillesand tar urimeligheten til et høyere nivå, når de i tillegg sikrer atingen av ”deres egne” skal betale!

Og hva så når en av Lillesands ”egne” ønsker å selge huset på øya? Det har lav pris med heftelsen og høy pris uten, så på dette tidspunktvil det være om å gjøre å få heftelsen bort. ”Heftelsen kan bare slettesetter vedtak av kompetent organ i Lillesand kommune”, leser vi i Lillesands-Posten. Skal vi gjette på at det vil la seg gjøre hvis du spørnoen der inne på kommunehuset veldig pent? [email protected]

ROS går til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som lyttet til praktiske råd og innvendinger og utsatte den obligatoriskeenergimerkingen av boliger og yrkesbygg som leies ut eller skal selges.Under høringsrunden ble det påpekt en del svakheter ved datamodellensom skal benyttes, og dette tok NVE tak i. Iverksetting blir nå 1. juli2010.

Vi er av den oppfatning at energimerking er et positivt og etterlengtetmiljøinitiativ. Når vi ser hvilke kostbare løsninger andre land i Europahar valgt, er vi glade for at Norge har klart å lage en enkel og gratisløsning som ikke påfører boligeierne kostnader. Energimerking er hjem-let i eget EU-direktiv, men det er opp til hvert enkelt medlemsland åutforme egen modell.

I andre land koster det tusener å foreta energimerking av en bolig ogresultatet blir ikke bedre enn det vi vil oppleve i Norge. All honnør tilNVE! [email protected]

Fastpris på strøm må vente


Hvor plugger du din nye stolthet?

Hvor plugger du din nye flatskjerm?

TRYGGERE HJEM

Handler det om elektrisitet, trenger du bare ett nummer.

Er du klar over at det er ditt ansvar å holde det elektriske i stand i hjemmet ditt, at anlegget er i orden og alle tilkoblinger er forsvarlige. Vet du at mange branner skyldes feil i det elektriske? EL-sjekken er en enkel og rimelig måte å redusere faren for brann. En av våre dyktige elektrikere kommer hjem til deg og ser over anlegget ditt. Du får en status-rapport med informasjon om hva som eventuelt bør forbedres, samt gode råd om sikker og riktig bruk av strøm og elektriske apparater.

Tlf. 02060www.sikringen.no


FREMTIDENS ENERGIFørste generasjon bioetanol er hoved-sakelig laget av mais fra USA og sukker-rør fra Brasil, skriver Nova, Hafslundsinternmagasin. Andre generasjon henterimidlertid råvarene fra celluloseholdigbiomasse som halm og trær, eller framarin biomasse som tang og tare. Etttonn treflis kan gi omtrent 150 literbioetanol. Det skal være nok drivstofffor å komme seg fra Oslo til Bodø ogtilbake igjen med en personbil.

50 år med husmorvinduerI en kjeller i en trevarefabrikk utenfor Ålesund fikk Harald Kvasnes ideen tilet vindu som kunne snus rundt sin egen akse, og i desember 1959 fikk hanregistrert patentet som skulle revolusjonere vindusbransjen, skriver Glass &Fasade. Det nye beslaget Kvasnes hadde oppfunnet gjorde at vinduet kunnevendes 180 grader.

Det første året ble det produsert to hundre vinduer, men etterspørselenvar så stor at han ikke klarte å lage mange nok. Sammen med forretnings-mannen Egil Flakk klarte han å få produsenter flere steder i landet til å pro-dusere ”Husmorvinduet”. Og vinduet ble raskt en suksess, blant annet fordiman kunne stå inne og vaske det på utsiden. På midten av 70-tallet blenavnet endret til H-vinduet, og i dag produseres det til sammen om lag200 000 vinduer hvert år ved ti fabrikker rundt i landet. Foto: Nina GranlundSæther.

sett&hørtOm klimatoppmøtet i København:

“Når selv et internasjonalt toppmøte høresut som et møte i sameiet med sine møte-plagere og paragrafryttere, mister folk

tålmodigheten.”Marie Simonsen i Dagbladet

Én liter er ikkealltid én literKjøper du ved i 60-liters sekker, ligger vedkubbene

tett og er såkalt stablet. Nårdu kjøper ved i 1000-liters sekker er den såkalt løs.

Den ligger da hulter til bultermed mye luft i mellom. Dubør derfor betale mindre pr.

liter når du kjøper ved i storekvanta, råder Dine Penger.

Foto: Nina Granlund Sæther.

Svinedyr strøm i Midt-NorgeKraft kjøpt på den nordiske kraftbørsenNord Pool Spot var opp i nesten 12 kro-ner pr. kWh i store deler av markedettorsdag før jul. Prisen varierte mellom 1 og 3 kroner pr. kWh i flere dager. De ekstreme strømprisene i Trøndelagskyldtes både at en betydelig del avsvensk kjernekraftproduksjon hadde faltut og manglende overførings kapasitetmellom Sør-Norge og resten av landet. I tillegg var det svært kaldt. Fylkesordføreren, som har bedt NVE omen utredning, fryktet at dette kunneskje igjen. Og han fikk rett: I begyn-nelsen av januar steg prisen til åttekroner pr. kWh. Foto: Nina GranlundSæther.

Hytte-interessert?På bloggen til Finn Arne Jør-gensen, www.hytte drommen.net,kan du følge ham gjennomskrivingen av boken ”Hytte -drømmen: Historien om dennorske hytta, 1850-2010”. FinnArne Jørgensen er miljø- ogteknologihistoriker ved Instituttfor tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.

10 • hus&bolig 1–2010

Ja takk til hundebæsj I Harstad kan du nå få klistremerker mer teksten ”Ja takk til hundebæsj”. Alt for mange poser med etterlatenskaper havner i byens grøftekanter. De forsøpler både sentrum og boligområdene, mener to kreative jenter ved turistkontoret. De har derfor tatt initiativ til en hundebæsj-aksjon.

– Ikke alle tør å benytte seg av tilfeldige avfallsdunker når de er ute oglufter hunden. Jeg skjønner ikke hvorfor. Det må jo være mye bedre enn atetterlatenskapene ligger og slenger, sier Mariette Verhage til Harstad Tidende.Hun oppfordrer alle boligeiere til å merke søppelkassene sine med ja takk-merkene. Da vil forhåpentligvis flere hundeeiere tørre å legge fra seg dritten.

Mener biodiesel bør brukes til varme– Foreløpig bør man heller varme opp hus enn å kjøre bil med biomasse, sierførsteamanuensis Petter H. Heyerdahl ved Universitetet på Ås til Dagsavisen.Heyerdahl, som er en av Norges fremste forskere innenmiljøvennlig energi og transport, mener biomasse er bedre egnet til oppvarming enn til drivstoff for biler.

– Teknologien er ikke på plass. Vi må vente på annengenerasjons biodiesel, om fem-seks-sju år, før dette gir god effekt som drivstoff, sier Heyerdahl.

– Markedet ligger i biovarme. Det gir mye varme og erstatter mye mer forurensende fossil fyringsolje, sier han.

Gode anbefalingerLokale håndverkere som får gode anbefalinger fra kundene får nå en egen markedskanal gjennom nettstedet www.godtjobba.no. Mange forbrukere synes det er vanskelig å finne gode håndverkere. Det gjørByggmakker noe med, og lanserer altså et nytt nettsted hvor håndverkerneskunder kan legge inn positive tilbakemeldinger. Tjenesten er gratis for bådeforbrukere og håndverkere. Håndverkerne graderes med betegnelsen ”bra”,”bedre” eller ”best”.

Nesten helt ekteØnsker du deg malte panelvegger? Huntonit har laget en serie veggplater somligner ekte panel. Platene, som ifølge pro-dusenten er enkle å montere, har fem bordpr. plate. De finnes i 2,39 og 2,74 meterslengder, og bredden er 60 cm. Plateneleveres i fem tidsriktige farger.

Huntonit har i lang tid jobbet for å fåfrem en ny overflate på vegg -panelene sine, heter det i enpressemelding. Ved hjelp av enbeskyttet og patentert metodemales panelene nå med koster for å få den ønskede overflaten.

– Fordelene med denne nyeteknikken er at panelene får enlekker kostemalt overflate overhele plata og at alle fresingerogså får samme effekt. Tidligereteknikker har ikke åpnet for dissemulighetene, sier produktsjef KjellTorland.

Huntonit veggpaneler inne holder ingenskadelige løsemidler, og er anbefalt avNorges Astma- og Allergiforbund.

sett&hørt“Noe av det verste jeg ser er gamle, vakre sveitserhus med en padde av et

samvirkelag eller bensinstasjon ved siden av.”Professor i bygg- og eiendomsforvaltning ved NTNU,

Svein Bjørberg, til Fargemagasinet

Sterk medlemsvekstFinanskrisen la ingen demper påmedlemsveksten i Huseiernes Landsforbund.I løpet av 2009 økte medlemstallet med 12 512, eller faktisk hele 9,2 prosent. Ved inngangen til 2009 hadde HL 147 889enkeltmedlemmer. I september ble medlemnummer 150 000 behørig feiret. Ved inn -gang til 2010 var medlemstallet steget til160 790.


ÅRETS STOREBOLIGMESSE

www.boligmesse.no

Kom og gjør et messekupp!

Vår 2010Hamar, Harstad, Bodø, Sola, Kristiansand

Fredrikstad, Exporama, Sandefjord, Asker og Bø i TelemarkTilbud til HL medlemmer, vis medlemskort og få 50% på inngangsbilletten.

12 • hus&bolig 1–2010

Søyler, lister, rosetter, pilastre, hyller, bord,statuer, girlandere – det er nesten ikke denting som ikke kan støpes i gips.

– Vi kan lage nesten hva som helst på bestil-ling – også ting som passer i helt nye boliger.Stukkatur er ikke forbeholdt gamle hus, sier Has-san Gatobi. Han har jobbet som gipsmaker i 22år, og blant annet hatt oppdrag for Slottet, Nasjo-

nalgalleriet og Bispegården. I dag er detre personer i det lille verkstedet hanssentralt i Oslo. Etter en nokså tøff starti et land som egentlig ikke har noen ut-bredte tradisjoner for gips, har han de

siste 15 årene merket en oppgang i etter-spørselen etter gipsarbeider.

– Men Norge er en trebyggenasjon, oggipsarbeider er fortsatt uvanlig her i forhold til

andre land i Europa, påpeker Gatobi. At han selvendte opp med å arbeide med dette materialet, ertilfeldig.

– Jeg kom til Norge som flyktning og måtteskaffe meg et liv og arbeid her. Så jeg tok fagbrevsom gipsmaker, og etter hvert åpnet jeg mitt egetfirma. Det er ofte tungt arbeid, men også veldigvariert og gøy, sier gipsmakeren. På arbeidsbordetforan ham ligger to medtatte girlandere. De skalrenses godt, for deretter å avstøpes slik at han fårformer til å lage nye girlandere, som til slutt skalopp igjen på bygningen de gamle modellenestammer fra.

Gatobi unnskylder rotet. Engler, lister, søy-ler, kapitéler, rosetter og en middels stor buddha-figur står stablet rundt omkring i verkstedet. Detmeste er skinnende hvitt, bare enkelte statuer erbemalt. Men det er stort sett hvitt vi vil ha.

Renessansefor rosetter Stukkatur hører ikke bare hjemme i store, gamle leiligheter. Det kan også gi vakkert særpreg til helt moderne boliger, mener gipsmaker Hassan Gatobi.

TEKST: RIKKE ÅSERUD

ENGLEVAKT: I Bibelen omtaleskjerubene som engler av høyrang. I vår tid fremstilles de gjerne som uskyldige barneengler. Foto: Rikke Åserud.

�


– Dette er en av våre mest populære varer, sierGatobi og peker opp i taket. Også taket er fullt –av rosetter i ulik størrelse og utforming. – Denneer stor og overdådig utsmykket, full av ornamen-ter og mønstre. Men også de mindre og enklererosettene er populære, legger han til. – Det kom-mer helt an på hvor de skal henge, men vi har noesom passer hos de fleste.

Populær pyntGips ble brukt i Europa allerede for 8 000 år siden, men hit til Norge kom den ikke før på

MODERNE: Rosetter ogstukkatur setter prikkenover i-en også i helt moderne interiører.Foto: Signe Dons, Scanpix.

1500-tallet. Det var først og fremst håndverkerefra Italia og Tyskland som brakte med seg tradi-sjonen, og snart ble gipsarbeider populært – hosde aller rikeste, vel å merke, som hadde penger åavse til pynt.

– Hvorfor gipsarbeider ble så populær ut-smykning? Nei, hvorfor pynter vi husene våre idet hele tatt? Dét kan jeg ikke svare på, sier arki-tekt og seniorrådgiver ved Oslo Bymuseum, LarsRoede. Han forteller at stukkaturutsmykning harhatt flere popularitetstopper siden det kom tilNorge. I Oslo var den første på slutten av 1600-

14 • hus&bolig 1–2010

tallet. Fra rundt midten av 1700-tallet har vi ogsåbevart mange fine arbeider, blant annet i Stathol-dergaarden og på Stiftsgården i Trondheim.

BrannhemmendeMen gipsarbeidene var ikke alltid bare til pynt.Skulpturkonservator og gipsmakermester i Oslokommune, Lily Vikki, forteller at den populæretakrosetten hadde en praktisk funksjon i tiden førglødelampene gjorde sitt inntog i våre hjem.

– Det var vanlig å ha en takrosett over denstore lysekronen i stua, der man hadde levendelys. Den fungerte ikke bare som et dekorativt ele-

ment, men beskyttet også motbrann, forteller Vikki, som tidli-gere arbeidet som gipsmaker selv.Gips inneholder mye bundetvann, noe som gjør det sværtbrannhemmende. – Gips er forresten et genialt

materiale, legger konservatorentil. – Det er svært velegnet til åstøpe og lage trekninger i, og girhelt andre muligheter enn list-verk og utskjæringer i tre, som viellers er så glad i her i landet. Skaldu ha en 30 centimeter dyp, pro-filert taklist, kan den fremstilles i

DETALJER: Det behøver ikke nødvendigvisvære stort og prangende. Også de heltsmå detaljene hører med i gipsmakerenshverdag. Foto: Rikke Åserud

FOR ETHVERT TAK: I Gatobis verksted står rosettene på geledd, klare for takutsmykning. Foto: Rikke Åserud

gips eller mørtel ved bruk av en sjablong. Tilsva-rende listverk i for eksempel tre vil bli enormtkostbart.

Vikki forteller at mye av det som i dag er igjenav gammelt gipsarbeid i Oslo stammer fra bygge-boomen rundt 1880-1890-årene. Da pyntet manopp med stukkatur både utvendig og innvendig.

– Fasadene var mye mer ornamentert enn idag, men mye av den utvendige dekoren har dess-verre gått tapt. Innvendig er det nok mer som erbevart. I gamle bygårder ser man gjerne at leilig-hetene i samme etasje kan ha forskjellig utsmyk-ning, men at man gjentar mønsteret oppover,det vil si at leiligheten i første har samme ut-smykning som den rett over i andre og tredje, for-teller Vikki.

Riktig stilI tiden rundt og etter andre verdenskrig senketman takene og mange perler ble skjult bak ener-gifornuftige, lave tak. Nye, plasseffektive og enkleleiligheter hadde ingen plass til denne typen ut-smykning, og gipsmakerfaget holdt lenge på å døfullstendig ut. Selv i dag er det bare én aktiv gips -makermester registrert i Mesterregisteret – mendet er langt flere som utøver faget. Gipsmakeremed fagbrev, som tar på seg både nye jobber ogoppussingsjobber er ikke lenger en mangelvare,

og faget er ikke like utrydningstruet lenger.Men at fagkompetanse fortsatt

trengs på området, særliginnen riktig restaurering

og konser vering avverneverdige ogfredede bygg, erdet ikke tvilom, menerLily Vikki.


– Da man begynte å finne tilbake til hva somlå gjemt bak 40-, 50- og 60-tallets senkede tak ogville pusse opp rosettene og listverket, ble detgjort mye rart. Også i dag er det mange som set-ter inn pynt som ikke akkurat passer så godt medresten av bygningen rent stilhistorisk, sier Vikki.

– Men hvordan kan man vite hvilken stil stuk-katuren i en gammel bygning skal være i?

– Stukkaturutsmykningen følger i stor grad sintids mote. Det vil for eksempel si at da man bygdehus i jugendstil, bar også utsmykningen preg avdenne stilens organiske linjer. Så dersom man eri tvil om hvilken type rosett man skal sette inn ien gammel byleilighet, vil byggeåret, og resten avbygningens stil kunne gi en god pekepinn på hvaslags mønster stukkaturen bør ha, sier Vikki. Hunråder folk til å alliere seg med fagfolk dersom devurderer å gjenskape en gammel bygnings gipsut-smykning. I likhet med Gatobi ser hun imidler-tid ingenting i veien for takrosetter også i Obos-leiligheter.

– Men det finnes jo grenser. I et funkishus passer det egentlig ikke særlig godt med rosetter,engler og overdådige taklister, påpeker [email protected]

Fakta om gips • Gips er et mineral som består av kalsiumsulfat.

• Bruken av gips i forskjellige former var kjentallerede for 8000 år siden. Ulike bruksmåterspredde seg i landene rundt Middelhavet ogfikk særlig stor utbredelse i Romerriket.

• Til Norge kom gipsmakerfaget forholdsvis sent,og det er i dag et av våre minste håndverk-erfag.

• Gipsmakere restaurerer og vedlikeholder deko-rasjoner og bygningsdeler, lager detaljer i kun-stmarmor og sjabloner for trekningsarbeider.

• I byggebransjen brukes gipsplater mye fordimaterialet er miljøvennlig og brann- og lyd-dempende.

GIRLANDERE: Hassan Gatobi gjenskaper fordums prakt. Her er det en girlander fra et Oslo-hussom har fått seg en rens før kopieringsarbeidet begynner. Foto: Rikke Åserud

Beste annonse i Hus & Bolig i 2010?

Vinn annonsesider som når ut til 350 000 lesereHus & Bolig vil gjerne premiere gode annonser. Vi lover heder og ære samt tohele annonsesider til en verdi av 75 000 kroner til annonsøren bak den besteannonsen i bladet gjennom året. Vi gir bort ytterligere en halv annonseside tilhver av annonsørene som kommer på 2. og 3. plass. Alle annonser, uansettstørrelse, er med i konkurransen. Vi vil vurdere idé,utførelse, originalitet, oppmerksomhets-verdi, gjennom-slagskraft og an-dre ting vi menerer relevant for åvære en god an-nonse. Juryens av-gjørelse er endeligog kan ikke på klages.

16 • hus&bolig 1–2010

Blogger om interiørMer enn 600 bloggere er medlem avNorske interiørblogger. Her er duvelkommen, uansett stil eller formbare interiør er hovedtema i bloggen.”Liker du shabby chic, grafiske for-mer, sære trykk fra 1963, roser, NewEngland, blonder, Earnes, NorwaySays, ranukler, fransk landstil, Smeg,loppis, drivved, retro, Le Corbusiereller rett og slett hvite Ektorp-sofaer?Da er Nib plassen for deg. Vi snob-ber ikke oppover eller nedover, vi vilbare inspirere og bli inspirert”, skri-ver de i egenreklamen. Nib er altsåen samleside for alle norske interiør-bloggere som skal gjøre det lettere åfinne frem i bloggverdenen og skapeet hyggelig fellesskap for interiør -interesserte. Bak denne samleblog-gen finner vi FlittigLisene, tre ungedamer som kaller seg fru Pink, lille-flittig og storeflittig.


Overspenningsvern kan bli påbudtBransjenormen som benyttes ved prosjektering av elektriske anleggblant annet i boliger, er under revisjon. Et av forslagene som nå er utepå høring, er krav om overspenningsvern.

– Dersom forslaget til ny norm blir vedtatt vil det bli krav til pri-mærvern montert i sikringsskapet i alle nye anlegg i boliger. Samtidigvil normen anbefale at det i tillegg benyttes pluggvern i kontakten foran fintfølende elektronisk utstyr som for eksempel PC, modem, TV-og radioapparater, alarmanlegg og annet utsatt utstyr. Regelverket vil,om det vedtas som angitt i forslaget, tre i kraft fra 1. juli 2010, opplysersjefsingeniør Jostein Ween i DSB. Tekst: Torstein Thomassen.

VERNEVERDIG: Med overspenningsvern i sikringsskapet kan man reduserefaren for brann og unngå ødelagt utstyr. Foto: DSB.

Tining av frosne vannrørHvem er ansvarlig for frosne vannrør, oghvem må betale utgiftene til rørlegger?

– Ved leie av bolig er leietaker ansvarlig forvedlikehold av sin leilighet, opplyser advokatMonica Bryner. – Leietakere må behandle deleide rommene med tilbørlig aktsomhet. Dettefremgår av husleieloven. Hun påpeker at leie -takere må holde alle rom forsvarlig oppvarmet,slik at vannrørene ikke fryser. Hvis leietakereikke gjør dette, må de selv bære ansvaret forog eventuelt utgifter til tining.

Som oftest er det ved inntaket til huset atrør fryser. Ligger vannrørene utenfor de leiderommene er det huseieres ansvar å holderørene åpne og fri for frost. Huseiernes Landsforbunds distriktsrepresentanti Hordaland anbefaler for øvrig at kyndige rør-leggere foretar tining av frosne vannrør.

– Hvis rørene sprekker etter tining, kanman risikere store vannlekkasjer, påpekerBryner. [email protected]

18 • hus&bolig 1–2010

– Du har satt fokus på bygningers energibruk, og harnylig satt ned en gruppe som skal jobbe med energief-fektivisering. Er passivhusstandard på alle nye boligerinnen 2020 et realistisk mål?

– Vi mener dette er et realistisk og nødvendigmål. Det tekniske er allerede på plass og det vi måjobbe med nå er å få opp kompetansen i bransjen.Det er viktig å sette seg ambisiøse mål, men detat bransjen selv mener at dette er mulig å oppnåer også viktig. Uten deres velvilje ville det blittvanskelig. Miljømessig ligger det et stort potensiali byggebransjen uten at det er snakk om de storekostnadene for å få det til. Selv om byggekostna-dene vil bli større, kan mye spares inn i form avlavere utgifter til energi. Jeg tror vi kan komme til å se store økninger ienergiprisene fremover og da er det enda merpenger å spare på å bruke mindre. Lavere energi -bruk i boliger er et fremtidsrettet tiltak og er brafor både klima og lommebok.

– Hvordan skal vi energieffektivisere eldre hus?

– Det største løftet vil helt klart være på den eksisterende byggmassen. Mellom 70 og 80 pro-sent av den vil fortsatt være her i 2050. Derfor erinnføringen av energimerking på boliger ekstraviktig fordi det vil bidra til å bevisstgjøre den en-kelte på behovet for energieffektivisering.

Stiller tøffe krav

Med Kommunalminister Liv SigneNavarsete i spissen satser regjeringennå kraftig på energieffektivisering avboliger, og innen 2020 skal alle nyebygg ha passiv husstandard. For å øke

miljøeffekten ytterligere, kan det ogsåbli aktuelt å stille strengere energikrav

til boliger som allerede er bygget.


– Kan vi forvente krav om energieffektiviseringstiltakogså for eldre boliger?

– Vi er veldig åpne for hva vi kan gjøre på dette om-rådet, og det kan hende vi må komme med noenkrav også for eksisterende bebyggelse. Samtidigblir det vanskelig å pålegge den enkelte for tøffekrav. Det har sine sider. Når det gjelder rehabilite-ring kan vi derimot sette krav. For den enkelte vildet gi en gevinst i forhold til mindre utgifter tilenergi, og sannsynligvis også en bedre pris i forbin-delse med salg.

– Så du tror boligkjøpere etter hvert vil begynne å se påannet enn beliggenhet og betale mer for boliger medmindre energibruk?

– Jeg tror det. Etter hvert som energimerkingenblir innarbeidet vil det bli ett av de kriteriene folkser etter.

– Den foreslåtte løsningen for energimer-king av bolig har fått mye kritikk, blant an-net av Per Jæger i Boligprodusentenes For-ening. Hus & Bolig har også i en størreartikkel avslørt at det skal lite til før resulta-

tet for en og samme bolig spriker kraftig. Inn-føringen av energimerkeordningen har nå blitt

utsatt. Betyr det at den foreslåtte løsningen var fordårlig gjennomtenkt?

– Det er riktig at det har vært noen problemer, ogdet er det som gjør at ordningen nå blir utsatt. Viskal nå gå nøye gjennom hele løsningen. For oss erdet viktig at en ordning som dette har tillit, og damå vi ta hensyn til alle elementene. Da er det heltklart viktig at man kommer ut med riktige resulta-ter når man foretar en energivurdering, og i densammenheng har vi tatt hensyn til innspill både fradere og fra Per Jæger og Boligprodusentene. Her erdet for øvrig viktig å understreke at det er Olje- ogenergidepartementet som har ansvar for dette.

– Ordningen vil fortsatt basere seg på at den enkeltehuseier fyller ut informasjonen selv. Dere er ikke reddefor at det vil føre med seg en del feil, og at folk også vilforsøke å jukse?

Hus & Bolig spør: Kommunalminister

Liv Signe Navarsete svarer

TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND ILLUSTRASJON: HERB

�

– Det vil alltid være sånn at man får noen som forsøker åjukse. Men det gjelder med alt knyttet til salg av hus. Detsom er bra er at det vil være enkelt å sjekke om informa-sjonen stemmer. Når det gjelder faren for feil tror jeg dener liten fordi dette blir laget på en måte som gjør det enkelt å fylle ut.

– Iverksettelsen av den nye plan- og bygningsloven har ogsåblitt utsatt. Hvorfor?

– Det handler om at forskriftene, både på den tekniske siden og på byggesakssiden, ikke er helt ferdige. For oss er det viktig å få til en god implementering av den nye loven. Da er det viktig å få ut god nok informasjon og atde som skal utføre og implementere det nye regelverkethar den nødvendige kunnskapen til å gjøre det riktig. Vihar også en del elektroniske skjemaer som må oppdate-res. Alt må være på plass og alle skal vite hva de har å gåtil. På den måten håper vi å få de nødvendige spørs -målene nå i stedet for etter implementering, selv om detsikkert vil dukke opp en del spørsmål da også.

– Stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt både på boligog fritidseiendom. Senterpartiet har blant annet ytret ønske omet friere kommunalt skattøre som et alternativ til eiendoms-skatt. Kan dette bli en realitet under den rød-grønne regje-ringen?

– Dette er noe som Senterpartiet jobber for å få, og er delav vår handlingsplan. Vi kommer garantert til å ta spørs-målet opp, og har allerede fått henvendelser fra en delkommuner som ønsker å forsøke seg med et friere skattøre.

– Er det sånn at dere ser på eiendomsskatten som et nødvendigonde?

– På sett og vis er eiendomsskatten et nødvendig onde.Jeg er ikke så glad i den. Likevel synes jeg man må ha mulighet til å bruke eiendomsskatten når det ikke ernoen vei utenom. Eiendomsskatten er et viktig inntekts-grunnlag for mange kommuner, men vi mener det bestehadde vært å gi den enkelte kommune et friere skattøre.Da tror jeg også man ville fått et mer vitalt lokalsamfunnder innbyggerne ville engasjert seg mer.

– Flere statsråder, blant annet Åslaug Haga og Helga Peder-sen, har brent seg på ikke å ha orden i forholdt til lovverketknyttet til bruk og utleie av husrom. Er reglene for vanskeligenår selv statsråder surrer med dem? Kan noe gjøres for å for-enkle reglene?

– Det er klart det kan være komplisert å eie og leie ut bolig. Vi er opptatt av å lage det så enkelt som mulig forhuseiere. Som huseier har man mange ting å forholde setil, derfor er det også slik at man ikke alltid bruker den tiden man burde til å gå gjennom og oppdatere seg påden nødvendige informasjonen i forbindelse med for eksempel utleie. Derfor kommer nok mange mer ellermindre uforskyldt borti problemer. For å øke bevisst -heten rundt dette har vi blant annet jobbet med informa-

SE HVEM SOM RINGER PÅFØR DU ÅPNER!

• Stor 7” eller 5” skjerm

• Toveis tale og lyd

• Sikker-enkel-elegant

• Kan videreutvikles med flere kameraer og skjermer til flere rom i huset

• Gir deg ekstra sikkerhet i dagens samfunn

[email protected]

tlf: 900 28 008

Med video ringeklokke ser du hvem som står utenfor døren din.


sjonsbrosjyrer for utleier og dem som leier. Vi har ogsågått gjennom husleieloven på nytt. I tillegg ser vi på organisasjoner som Huseiernes Landsforbund, For -brukerrådet og Leierboerforeningen som viktige kana-ler for å spre informasjon. Vi når også stadig flere medinformasjon på internett.

– En rapport fra Senter for Bygdeforskning viste i 2008 atboplikten ikke fører til mer helårsbosetning. Hvorfor er bo-plikt så viktig for Senterpartiet?

– For oss er det helårsbosetning som er målsetningen.Det er viktig for lokalsamfunnet med mer stabil bo -setning.

– Hva kan gjøres for å få boplikten til å fungere bedre?

– Det er viktig at kommunene følger opp og kontrol -lerer bedre. Det er det de som har ansvar for.

– Manges steder fungerer boliger som feriehus, med studen-ter som fyller dem opp resten av året. Blir det stabile bo -forhold?

– For oss er det viktigste at det er lys i huset. At det ermennesker der og at det er liv.

– Hvilke andre midler bør tas i bruk for å øke bosetningenutenfor de store byene?

– En av de viktigste tingene er å få finansieringen påplass. Bankene er ofte mer restriktive med lån på grunnav dårligere pantesikkerhet. Derfor er det blant annetviktig at Husbanken er tilstede og at flere får finansi -ering gjennom Startlån. Det er viktig at kommunenegir mer informasjon om dette alternativet og at de blirflinkere til å bruke det.

– Nylig delte du ut statens tiltakspris for bostedsløshet.Samtidig har bostedsløsheten økt under den sittende regje-ringen. Hva kan gjøres for å få bukt med problemet?

– Her synes jeg vi har gjort noen viktige grep. Flere fårbostøtte, flere får Startlån og det bygges flere utleie -boliger. Vi vil fortsette innsatsen på de områdene, menher er det viktig å huske på at kommunene også har etansvar for at midlene blir brukt på en god måte.

– I Oslo har det vært mye forvirring knyttet til støtte i for-bindelse med avvikling av husleiereguleringsloven. Hvorforkom ikke en støtteordning på plass tidligere?

– For å sikre at leietakere over 67 år og de med langbotid kan fortsette å bo i sine boliger også etter at lo-ven er avviklet, er det innført et nytt husleietilskudd.Det ble vedtatt av bystyret i Oslo 16. desember. Denviktigste årsaken til det er at vi i arbeidet med å eta-blere tilskuddet var avhengig av å følge den ordinærebudsjettprosessen både i stat og kommune. Samtidig erdet viktig å huske på at de viktigste forhold knyttet tiltilskuddet har vært kjent siden juni. [email protected]

Lettløfter’nLettløfter’nLettløfter’n

Norsk design

Norsk design

Før

Nå

Ekstra løftehåndtakmed hurtigkobling og 4 adaptertil skuffe - spade - rengjørings-redskap, med Ø fra 22 - 38 mm.

Enkel å montereRedusere belastning på rygg,nakke og muskulatur.

Ideell til snømåking

Nettshop/demo www.internettmessen.no

Ekstra tilbud for medlemmer i Huseierens Landsforbund

www.vidcom.no

Veil. 349,-

NÅ 298,-Ordre tlf:22 28 59 65924 68 992

i Huseierens Landsforbund

Svar riktig på to spørsmål og få tilsendt

Inkl. 1 tube HøyglanskremSpørsmål og svar fi nner du på www.internettmessen.no

Det er vi som selger original

Bestikk50 modeller

Strahldur jubileumspakke

vareverdi kr. 500.-

GRATIS

-50%Gratis hjemlån av prøvebestikk

Service tlf. 22 28 59 65

Infrarød badstue - karbon

-30% 48 modellerService tlf. 22 28 59 65

2 pers.

nå 12.390Luksusmodell

For alle metaller

plast og lakk

H2 (2pers.) mål 1,2x1,2x1,9

22 • hus&bolig 1–2010Fyrstikkalleen 20, 0661 Oslo, Tlf 22 08 76 00, Faks 22 57 26 66, E-post: [email protected], Nettside: www.ntf.no

NTF- takstmenn er mest kjent for å levere to produkt: Takst og Tilstandsrapport. Kort sagt er en takst en forventet markedsverdi på takseringstidspunktet, mens en Tilstandsrapport går nøye inn på alle tilgjengelige tekniske sider av en bolig, og gir en beskrivelse ut fra dette, med tilhørende verdifastsettelse.

De siste årene har takseringsbransjen utviklet et annet produkt: Nå kan alle NTF-takstmenn også tilby en Boligsalgsrapport.Boligsalgsrapporten er i prinsippet en Tilstandsrapport, men med vekt på å vurdere de byggetekniske forholdene som er særlig relevante ved eierskifte. I tillegg kan Boligsalgsrapporten også vise teknisk verdi og markedsverdi slik de tradisjonelle bolig-takstene alltid har vist. Boligsalgsrapporten er tilpasset Avhendings-loven, og bidrar til å skape trygghet for både selger og kjøper.

Ta kontakt med din NTF-takstmann for å bestille Boligsalgsrapport!

Ved boligsalg velger stadig flere Boligsalgsrapport

I mer enn 50 år har NTF-takstmenn satt pris på verdier.Med så lang erfaring vet vi hvordan en riktig taksering skal gjennomføres.

Mer enn 1100 serti�serte takst-

menn, landet rundt, er organisert i

Norges TakseringsForbund (NTF).

Det er mange takseringsområder:

bolig, næringseiendom, landbruk,

skade osv.

Noen takstmenn konsentrerer

seg om ett felt, andre dekker �ere

områder. Hvert område har egne,

strenge krav til serti�sering.

Se våre nettsider www.ntf.no

VI SETTER PRIS PÅ NORGE !

BOLIGSALGSRAPPORTEN- et annet tilbud fra din takstmann


Hun skulle egentlig bare være borte en ukefør jul i fjor, på rekreasjon etter en størreryggoperasjon. Med alarmen i huset på,

og naboer som lovte både å ta inn posten, måkeog se til eiendommen, følte Marianne Ruud segtrygg på at ikke noe skulle gå galt mens hun varborte. Selv da rekreasjonsoppholdet ble forlengetmed to uker, og endte med å strekke seg over helejuleferien, bekymret ikke Ruud seg for at huset blestående tomt.

– Det ligger jo ganske beskyttet til; det er huspå alle kanter rundt, og litt tilbaketrukket fraveien er det også, sier Ruud. Hus & Bolig møterhenne i den koselige stuen i huset hennes i Oslo,noen dager etter innbruddet. Snøen ligger stille oghvit utenfor den lave villaen, og nærmest i en be-skyttende halvsirkel rundt ligger nabohusene tett.Ruud har aldri følt seg utrygg her – før nå.

– Det er ikke det at jeg går rundt og er reddhele tiden. Men jeg synes ikke det er noe særlig å

Tyvene tok uerstatteligesmykker

�

Mens Marianne Ruud (80) var på rekreasjonsopphold etter en ryggoperasjon,brøt tyvene seg inn gjennom kjøkkendøren og forsynte seg med alle smykkenehennes, penger, radioanlegget, datamaskinen og telefonen.

TEKST OG FOTO:RIKKE ÅSERUD

fokus på innbrudd

TAPT: MarianneRuuds kjærestesmykker er sann-synligvis tapt forall tid.

fokus på innbrudd

var det bilde av mor og far. Smykket fikk jeg av bestemødrenetil min konfirmasjon, forteller Ruud.

Også en nål med perler og diamanter som hun arvet fra sinmor, en klokke i hvitt gull som hun fikk til 50-årsdagen, samtsmykker hun fikk av sin nå avdøde ektemann, og smykker hunfikk til bryllupet deres i USA for over 50 år siden, er blant dekjære eiendelene som nå antagelig er tapt for alltid.

– Jeg regner ikke med noen gang å se disse tingene igjen, suk-ker Ruud.

I den ellers så tomme smykkeskuffen ligger det igjen noenesker, samt noen kvitteringer og sertifikater. Hun har også noenbilder der hun har på seg noen av smykkene. Dette vil lette ar-beidet med å anslå smykkenes verdi.

Dårlig tidDet første tyvene gjorde da de kom inn i Marianne Ruuds husvar trolig å løpe inn og rive ned alarmens sentralapparat ved inn-gangsdøren, og dermed kutte forbindelsen til vaktselskapet.Egentlig skal det gå en sabotasjealarm på vaktsentralen nårdette skjer, og hva som gikk galt i akkurat dette tilfellet, har Ruudforeløpig ikke fått helt klarhet i. Men selv om alarmen ikke holdttyvene ute, ga den dem antagelig svært dårlig tid. Det kan væreen av grunnene til at alt sølvtøyet sto igjen, og at huset ikke bleødelagt og rotet til.

Ruud tror altså det hjalp henne at hun hadde alarm, selv omtyvene fikk satt den ut av spill. En av de første tingene hun fikkgjort da hun kom hjem, var å installere en ny, trådløs variant.Den har hun på om natten, noe som gjør henne litt tryggere nårhun legger seg om kvelden. Ruud nekter å la innbruddet gå ut-over livskvaliteten.

– Jeg må jo tenke at jeg tross alt bare har mistet døde ting.Dette skal ikke få ødelegge for meg, sier Ruud. [email protected]

24 • hus&bolig 1–2010

tenke på at det har vært fremmede her inne. Hvis jeg stopperopp litt og lytter, er det liksom som jeg kan høre skumle lyder,sier Ruud.

En god og en dårlig nyhetDet var en av Ruuds gode naboer som oppdaget innbruddet.Hun reagerte på at det var spor i snøen utenfor huset, siden hunvisste at Ruud ikke var hjemme. Da hun fulgte sporene, så hunat kjøkkendøren var brutt opp, og fikk varslet politiet. Siden Ma-rianne Ruud selv ikke kunne komme hjem fra rekreasjonsopp-holdet den dagen, dro sønnen straks for å sjekke tilstanden i bo-ligen.

– Han ringte meg da han hadde fått sett etter hva som varborte. Jeg har én god og én dårlig nyhet, sa han. Den dårlige erat alle smykkene dine er stjålet. Den gode er at de har lattsølvtøyet stå, forteller Ruud. Den siste beskjeden var Ruud vel-dig lettet over.

– Ikke minst fordi jeg akkurat hadde pusset alt sammen førjul! Det hadde liksom vært ekstra fortærende om de fikk detmed seg da, sier Ruud med et smil i øyekroken.

Heller ikke den nye flatskjerm-tv-en hadde tyvene fått medseg. Men i tillegg til smykkeskrinet var den bærbare Mac’en,radioanlegget og telefonen fra Bang og Olufsen, samt en delkontanter forsvunnet.

Uerstattelige smykkerDet er upraktisk uten telefon og stille uten radio. Men det er li-kevel tapet av smykkene som virkelig gjør vondt, synes Ruud.

– Jeg hadde noen helt spesielle smykker som jeg aldri kanfå maken av: Blant annet et kjede som egentlig var en klokke-lenke av gull fra min mormor. I lenken hang det en medaljongmed en rubin i midten, fra min fars mor, og inne i medaljongen

TOMT: Her sto Bang& Olufsen-radioan-legget og –telefo-nen. Det er bådetomt og stilleuten, synes Mari-anne Ruud.

fokus på innbrudd


�

Mest innbrudd i sørBor du i Øst- eller Sørvest-Norge bør du være ekstra påpasselig med å låse døren. Nesten 90 prosent av fjorårets innbrudd skjedde i ditt nærmiljø, viser tall Hus & Bolig har innhentet.

TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND • TABELLER: NINA GRANLUND SÆTHER

Hvert år slipper Politidirektoratet nasjonaletall for anmeldte vinningsforbrytelser, ogi år kunne politidirektør Ingelin Killeng-

ren og justisminister Knut Storberget melde omen dramatisk økning i antallet anmeldte grove ty-verier fra villa og leiligheter. Sammenlignet med2005-tall steg antallet villainnbrudd med 32,3prosent, mens antall innbrudd i leiligheter gikkopp med 17,1 prosent. Tar vi med hytteinnbrudd,ble det totalt anmeldt 8 780 innbrudd i 2009,mot 7 745 i 2005.

For å få et klarere bilde av hvor innbruddeneskjer, har Hus & Bolig på nyåret kontaktet samt-lige 27 politidistrikt her i landet. Ikke overras-kende ble flest innbrudd begått i Oslo, der hele1 736 hus, leiligheter eller hytter fikk besøk avuønskede gjester.

Liten bevegelsesradius– Slik vi opplever det er boliginnbruddene anner-ledes enn før. De er preget av østeuropeiskegjenger som sveiper innom landet, er her i kort tidog gjerne besøker flere politidistrikt, sa Killengrentil Hus & Bolig i etterkant av den nasjonale presse -konferansen. Tallene Hus & Bolig har innhentet,viser imidlertid at bevegelsesradiusen til bandeneikke er stor. Det største trykket er på Østlandet ogi Sørvest-Norge, der 86,9 prosent av landets 8 780innbrudd ble begått. Hele 32 prosent (2 811) avinnbruddene var i fylkene Oslo og Akershus, somer sammensatt av de fire politidistriktene Oslo,Asker og Bærum, Romerrike og Follo. Det sentraleØstlandet fikk sterk konkurranse fra Agder -fylkene, der 817 innbrudd ble anmeldt, mens

LÅS DØREN: 86,9 prosent av inn-bruddene skjeddesør og øst i landet.32 prosent av allegrove boliginnbruddi 2009 skjedde iOslo og Akershus.

26 • hus&bolig 1–2010

Haugaland og Sunnhordland

Hordaland

Sogn og Fjordande

Sunnmøre

Nordmøre og Rom

sdal

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Helgeland

Salten

Midtre Hålogaland

Trom

s

Vest-Finnm

ark

Øst-Finnmark

4325

84 84100

65 7087

5167

38 49

119143

422383

81120

7095

56 47

372

563

210 205

Hordaland og Hedmark opplevde henholdsvis563 og 499 innbrudd.

Den resterende del av landet hadde i fjor kun1 150 innbrudd, og ser vi på de syv nordligste politidistriktene isolert, var det der kun 520 inn-brudd til sammen. 383 av dem var i Sør-Trønde-lag. Ifølge en uttalelse fra Kripos, peker gjernings-personene seg ut som litauere, albanere,rumen ere og chilenere. Innbruddene bærer pregav å være godt organiserte og utført med storgrad av profesjonalitet.

Stor økning– På begynnelsen av 2000 hadde vi inntrykk av atalt gikk riktig vei, og kriminalstatistikken var påvei nedover. Nå ser det ut til å ha snudd. Vi har desiste årene opplevd en markant økning som kre-ver nye måter å tenke på og nye måter å organi-sere seg på, sa Killengren da årets pressekon -feranse ble innledet.

Ser vi på den prosentvise økningen i krimina-litet fra 2005 til 2009, er det ifølge Hus & Boligstall Asker og Bærum som kommer verst ut. Hergikk det totale antall innbrudd opp fra 172 i2005, til 363 i 2009, en økning på hele 111 pro-sent. Økningen er særlig markert når det gjeldervillatyverier. I tillegg til Asker og Bærum, kommerRomerike, Oslo og Hordaland dårlig ut på stati -stikken. I Romerrike var stigningen i antall an-meldte grove innbrudd på 87,4 prosent. Ogsåher var det stigningen i villatyverier som var mest

«Mange av tyvenekommer fra fattigeland. For dem erdet meste mangel-vare.»Politidirektør Ingelin Killengreen

«Trygghet, lov ogorden er vanskeligå oppnå uten godt,internasjonaltsamarbeid.»Justisminister Knut Storberget.

fokus på innbrudd

Grove innbrudd i villa,leiligheter og hytter

� 2005

� 2009

Foto: Rikke Åserud

Foto: Rikke Åserud


Rogaland

Nordre Buskerud

Gudbrandsdal

Vestoppland

Hedmark

Østfold

Follo

Romerike

Oslo

Asker og Bæ

rum

Søndre Buskerud

Vestfold

Telemark

Agder

623

462

801817

564

416

367

467

335

289

172

363

1135

1736

215

403

239

309

262 268

481499

302272

7595

321349

�

Flest innbrudd i 2009:Oslo 1736Agder 817Hordaland 563Hedmark 499Vestfold 467

Lite oppklaresI takt med at vinningsforbrytelsenehar gått opp, har oppklaringsprosen-ten gått ned. Politiets mål om enoppklaringsprosent på 38 prosentsamlet er ikke nådd. I 2009 ble tilsammen 34,3 prosent av alle an meldte forbrytelser oppklart. Vinningskriminalitet har en oppklar-ingsprosent på litt over 15 prosent.

markant, fra 127 i 2005 til 275 i 2009. I sammeperiode økte også antall grove tyverier i Oslo be-traktelig. Antall grove tyverier fra villa gikk opp fra514 til 817, mens leilighetsinnbrudd økte fra 613til 908.

Nedgang i ni politidistriktTil tross for en generell oppgang på landsbasis,opplevde hele ni politidistrikt en nedgang i grovetyverier fra villa, leilighet og hytte. Dette var Øst-Finnmark, Troms, Nordmøre og Romsdal, Sognog Fjordane, Haugaland og Sunnhordland, Roga-land, Telemark, Søndre Buskerud og Vestopp-land. Den prosentvise nedgangen var størst i Øst-Finnmark, med en reduksjon på nesten 42prosent, fra 43 til 25 innbrudd. I Troms ble antallinnbrudd redusert fra 100 til 65, en nedgang på35 prosent, mens både Rogaland og Telemarkopplevde en nedgang på litt over 26 prosent.

HytteinnbruddSer vi på hytter isolert, der nedgangen nasjonaltvar på 8,2 prosent fra 2005 til 2009, opplevdeflere likevel en økning i denne perioden. Opp-

fokus på innbrudd

Størst økning i antall inn-brudd fra 2005 til 2009:

Asker og Bærum 111,0 %Romerike 87,4 %Oslo 53,1 %

28 • hus&bolig 1–2010

Agder436

Nordre Buskerud273

Hedmark265

Vestfold207

Telemark144

Lover bedring– Trygghet, lov og orden er vanskelig åoppnå uten godt, internasjonalt samarbeid,sier justisminister Knut Storberget.

– Jeg tror vi skal klare å løfte oppklaringsprosenten påvinningskriminalitet i året som kommer. Knut Stor -berget forteller at politiet i 2010 har fått 1,3 milliarderkroner mer å rutte med enn i 2009. Politi krisen er over,nye stillinger opprettes fortløpende og politistudenterutdannes som aldri før, påpeker ministeren, somogså håper at det økte samarbeidet politidistrikteneimellom vil gi resultater.

– Dessuten er nå DNA-reformen endelig i fullsving. Dette må gi økt oppklaring, legger Storberget til.Reformen gir politiet adgang til å registrere DNA-pro -filen til alle som domfelles for en handling som kanmedføre frihetsstraff. Justisministeren trekker ogsåfrem at norsk politi gjennom Prüm-avtalen nå har fåtttilgang til opplysninger om DNA og fingeravtrykk i alleEUs medlemsstater, og også vil få direkte tilgang til allestatenes kjøretøyregistre.

– Samarbeid over landegrensene er essensielt, si-den økningen i vinningskriminaliteten i stor grad kanforklares med at vi er et rikt land med fattigere landrundt oss, sier Storberget. [email protected]

gangen var spesielt markert på Salten, med en stigning på 125prosent fra 12 i 2005 til 27 i 2009. I Haugaland og Sunnhord-land steg antallet anmeldte hytteinnbrudd fra 50 til 78, mensNordmøre og Romsdal opplevde en oppgang fra 41 til 58 hytte -innbrudd. [email protected]

fokus på innbrudd

Flest hytteinnbrudd i 2009:

ETTERTRAKTET: Gull, sølv, perler og edle stener er verdier som lett kan omsettes. Liten plass tar de også. Foto: Nina Granlund Sæther.


�

– Innbruddstyver er alltid på jakt etter verdisaker,men husk på at mange av tyvene kommer frafattige land. For dem er det meste mangelvare, ogderfor er det også et marked for andre ting. Dukan godt risikere at sofaen blir borte etter et inn-brudd, og vi har opplevd at hele hus er tømt formøbler, sier politiinspektør Ingelin Killengren tilHus & Bolig.

Av samme grunn er det heller ikke alltid de fineste og flotteste husene som blir ranet.

– De går ikke først og fremst etter de finesteboligene, selv om vi har sett noe av det i Asker ogBærum. Tyveriene bærer i stor grad preg av å værebestillingstyverier, og forsvinner møblene dukkerde kanskje opp på et marked i et østeuropeiskland. Det er i større grad enn før snakk om etskille mellom rike og fattige land, sier Killengren. Selv om politiet har opplevd at en del uvanligeting forsvinner fra norske hjem, er det ifølge Killengren fortsatt tradisjonelle verdisaker som ermest ettertraktet. Det bekrefter også Grethe Heyerdahl i If Boligalarm.

– Tyvene er gjerne ute etter penger, smykker,elektronikk, merkeklær og andre produkter medkjente merker. Har du for eksempel en Bang &Olufsen-telefon kan du risikere at den forsvinner.Hadde det vært en vanlig telefon ville de trolig lattden få stå. Det hender også at sølvtøyet for-svinner, men ikke alltid. Det er nemlig ikke litelett omsettelig. [email protected]

Stjelerogså sofaenPenger, smykker og elektronikk erfortsatt innbruddstyvens favoritt -artikler, men bli ikke overrasket dersom stua plutselig er tømt formøbler.

TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND

fokus på innbrudd

30 • hus&bolig 1–2010

Teknisk inspektør Grethe Heyerdahl fra If be-søkte Marianne Ruud få dager etter at tyvenehadde vært der. Hun mener innbruddet bar

preg av at tyvene hadde dårlig tid – og at de fort fantdet de lette etter: Smykkeskrinet lå i en skuff på so-verommet, kontantene i et skrin på kommoden igangen, og Mac-en, radioen og telefonen sto fremmei stua og på arbeidsrommet.

– Det kan være lurt å gjemme unna enkelte tingpå utradisjonelle steder. Nattbordskuffen eller kles-skapet er trolig blant de første stedene tyvene leter et-ter et smykkeskrin, sier hun. Faren for at tyvene vilrote til mer av huset når de ikke finner det de vil hapå første forsøk er selvsagt til stede. På den annenside er sjansen for at tyvene ikke finner de aller mestverdifulle sakene også større.

Heyerdahl møter mange mennesker som er for-tvilet over å miste sine kjæreste eiendeler. Derforminner hun også folk om å sikkerhetskopiere bil-dene sine. Svært mange har dem bare liggende påharddisken hjemme.

– Når folk blir frastjålet PC-en er det bildenesom ligger der de er fortvilet over å miste. PC-en erde sjelden bekymret for, den kan jo erstattes, sierHeyerdahl.

Alarm og naboerDet er ikke alltid en alarm holder tyvene unna. Menundersøkelser viser at risikoen for å få uønskedegjester er langt mindre i hus med alarm enn uten.Dessuten vil en alarm alltid gi tyvene hastverk, slikat de kanskje ikke får med seg like mye.

Naboer som følger med vil også gjøre jobben

vanskeligere og mer risikofylt for tyvene. Justis -minister Knut Storberget mener både boligalarm ognaboallianser er gode tiltak for huseiere som føler segutrygge.

– Jeg anbefaler huseiere generelt å følge med påråd fra politiet, og ellers ta de forholdsregler de fø-ler er nødvendige, som for eksempel boligalarm.Det finnes dessuten mange gode naboprosjekterrundt omkring, og jeg vil oppfordre folk til å mobi-lisere for nabolaget, sier han.

Pass på håndverkerneOgså politidirektør Ingelin Killengreen mener na-boer som passer på hverandre er mye verdt i kampenmot innbrudd. Hun minner i tillegg om at man børvære oppmerksom i forhold til håndverkere.

– Har du håndverkere i huset kan de enkelt regis-trere når du vanligvis er borte, sier hun. Det kandermed være fare for at de tipser kriminelle om nårdet er ”trygt” å ta seg en tur innom. [email protected]

Gjem verdieneDet kan være fornuftig å gjemme unna de mest verdifulle smykkene, mener teknisk inspektør Grethe Heyerdahl i If. Boligalarm og gode naboer er også viktig i kampen mot innbruddstyvene.

10 GODE RÅD• Installer alarm.• Gjem unna dine mest dyrebare eiendeler.• Unngå full postkasse – det indikerer ettomt hus.

• Unngå tom søppelkasse. • La huset se bebodd ut – forlat gjerne kaf-fekoppen på benken når du drar.

• Viderekoble telefonen. Mange tyver ringerpå forhånd for å sjekke om huset stårtomt.

• Monter en klokkebryter som kan skru påog av lys og radio mens du er borte.

• Ikke legg ut informasjon om at ”jeg erbortreist fra… til... ” på Facebook, tele-fonsvarer eller e-postens fraværsassistent.

• Montér doble, forsikringsgodkjente dør-låser.

• Be naboer og bekjente om å holde øyemed eiendommen mens du er borte.

Kilder: Politiet, If, Huseiernes Landsforbund.

fokus på innbrudd

TEKST OG FOTO: RIKKE ÅSERUD

FORSIKRINGS -OPPGJØR: GretheHeyerdahl i If(t.h.) møtermange som erfortvilet over åmiste smykker,arvegods og data-maskiner med bilder. Her bistårhun MarianneRuud etter inn-bruddet.


Spesialtilbud til alle HL medlemmer! Securitas Direct boligalarm til kun 980,-* Ring oss på tlf. 06010 eller se www.06010.no

Når du er på ferie er innbruddstyvene hjemme

Trysil

Hemsedal

Geilo

Hafjell

Securitas Direct Boligalarm - SPAR 2000,-

SpesialtilbudFerdig installert: 980,-* Før: 2.980,-

SPAR HELE 2.000,-Abonnement Securitas Directfra kr. 314,- pr. mnd - ordinær prisfra kr. 349,- kommer i tillegg. Gjelderkun nyinstallasjon. Tilbudet har noen

kombineres med andre tilbud.

*

Tilbudet fra Secritas Direct inkluderer: 1 stk romføler 1 stk magnetkontakt 1 stk røykdetektor Separat kodepanel inkludert

kontaktalarm Sentralenhet med GSM-sender,

sirene og nødstrømsbatteri Alarmmerker til dører og vinduer

32 • hus&bolig 1–2010

Foto

: RE

UT

ER

S/E

duard

o Munoz, w

ww

.alertnet.org

Du kan også gi på rodekors.no


Pledd som pynter

�

Det meste av tekstiler produseres i dag i Kina.Som kjerringa mot strømmen har den lille,norske bedriften Oleana, med designer SolveigHisdal i fører setet, vist at det går an å lagebåde klær og interiørtekstiler her i landet.

34 • hus&bolig 1–2010

SUKKERSTRØ:Tynne tepper medbrede og smale

striper er det allernyeste fra Oleana.Teppene er lagethos samarbeids-partneren Loden

Steiner i Østerrike.


Det begynte med strikkejakker i ull og skjørti silke på begynnelsen av 90-tallet. De tregründerne var Signe Aarhus, Kolbjørn Va-

lestrand og Solveig Hisdal. Bedriften har vokstjevnt og trutt. 60 ansatte er i dag sysselsatt påEspeland utenfor Bergen. I tillegg holder bedrif-ten vevstolene i gang på Røros.

I 2000 fikk designer Solveig Hisdal Jacobpri-sen, Norsk Forms høyeste utmerkelse, både for åha skapt eventyrlige klær og ha medvirket til åskape et industrieventyr på norsk grunn.

– Den første pleddkolleksjonen var ferdig i2001. Samme år ble de første, fargerike pleddenebelønnet med Merket for god design fra NorskDesignråd. Pleddene ble også nominert til denenda mer prestisjetunge Hedersprisen for GodDesign, men måtte det året dessverre se seg slåttav Farris-flaskene, forteller Kolbjørn Valestrand.”Oleanas nye pleddserie har stor nyhetsverdi, og

TEKST: NINA GRANLUND SÆTHER • FOTO: SOLVEIG HISDAL

EVENTYRLIG: Pleddene veves av den fineste merinoull, og varmer godt når kuldegradene biter ute. Designer Solveig Hisdal kombinerer blomstermønstre, striper og ruter.

�

36 • hus&bolig 1–2010

designet levner ingen tvil om at dette er et Ole-ana-produkt. Designeren har hentet inn tradi-sjonsrike mønstre og satt dem inn i en nysammenheng”, het det i juryens uttalelse den

gang. Siden har det blitt flerekolleksjoner, samt puter.

Fargelegger interiøret

Mønstrene og fargenei pleddene er kraftfulle.

Blomstermotiver, striper ogruter kombineres. Solveig Hisdal

går ikke av veien for å overraske. Derforsynes tekstilene i en stue, enten den er

hvitmalt og funkisinspirert eller mer frodig og far-gerik. Teppene kler gamle vegger og antikke mø-bler, men kan også myke opp moderne interiørermed stram design.

– Pleddene har mange fellestrekk med strikke-plaggene, og er bygget over samme lesten. Alleproduktene våre harmonerer, og det gjør dette tilet godt konsept sier Valestrand.

Han må ha rett, for pleddene fra Oleana erettertraktet både i Norge og utlandet. Her i landeter det først og fremst interiørforretningene Hød-nebø som selger tepper og puter fra vestlandsbe-driften. Omtrent halvparten av produksjonen ek-sporteres til USA og det europeiske markedet.Tyskland peker seg spesielt ut; der er de svært be-geistret for de norske teppene.

– Jeg tror det skyldes tyskernes miljøbevisst-het. I Tyskland har man stor sans for naturpro-dukter, påpeker Valestrand.

Merinoull og alpakkaPleddene er tette og kraftige, men samtidig veldigmyke. De er laget av den fineste merinoull. Gar-

TRADISJONSRIKT: Designer Solveig Hisdalhenter inspirasjon i gamle tekstiler. Dettepleddet har striper som i et vakkert bolster.

MASKEBALL: Pleddkast kaller Oleana destrikkede, florlette teppene i myk al-pakka.

MOT STRØMMEN: Destrikkede ullteppeneproduseres ved fabrik-


net spinnes på Rauma ullvarefabrikk på Veblungs-nes, men pleddene veves hos Røros Tweed påRøros. Nytt av året er noen stripete tepper i en litttynnere kvalitet. De må imidlertid lages hos envelrenommert samarbeidspartner i Østerrike. Deter fordi det ikke finnes norske vevstoler som kla-rer å lage såkalt seersucker.

På fabrikken utenfor Bergen lages det ogsåstrikkede tepper.

– Vi kaller det pleddkast, forklarer KolbjørnValestrand. – De er litt mindre og tynnere enn devevde pleddene, og er fine å kaste over skuldrenehvis det er litt kaldt. I dem bruker vi garn av my-keste alpakka. [email protected]

ken på Espeland uten-for Bergen. I dag erdet 60 ansatte her.

BABYVENNLIG: Pleddene passer likegodt i et historisk som i et moderneinteriør. Varmer godt gjør det også.

KJÆRLIGHETSTEPPE: Mer miljø-vennlig oppvarming skal manlete lenge etter.

Fakta:Merinoull er veldig myk ull fra sauerasen merino. Fibrene er spesielt tynne. Halvparten av verdens merino -ull produseres i Australia. Sauene blir klippet en gang pr.år og leverer da mellom fire og seks kg ull hver.

Alpakka er veldig myk ull fra klovdyret alpakke, et dyr ikamelfamilien som ligner lama. Den lever i Andesfjellene.Alpakkafiberen var tidligere så luksuriøs at den var for -beholdt inkaenes kongelige familie. Nesten all ull pro-duseres i Peru, og dyrene klippes en gang i året. Hvertdyr leverer mellom tre og fem kg ull i året, og av dette erca. to kg spinnbar kvalitet fra dyrets sadel. Fibrene finnesi 22 forskjellige basisfarger og mer enn 200 nyanser.

38 • hus&bolig 1–2010

Det var i fjor høst at Karoline Marie Aurs-land (22) så frem til å legge seg etter enlang dag med studier på universitetet i

Trondheim. Sammen med en venninne haddehun flyttet inn i et gammelt hus fra 1800-tallet påRosendal, og hemsen på rommet hadde fungertypperlig som soverom. Helt frem til nå. For dahun bredte dyna over seg og slukket lyset, ble detlikevel ikke stille i rommet. I taket over seg hørtehun tydelig kravling og romstering fra små klørbortover takbjelkene.

– Uten at jeg er spesielt glad i gnagere, så sy-nes jeg faktisk ikke det var så ekkelt. Det var førstsenere det ble et problem, forklarer hun.

For etter noen uker ble plutselig jentene opp-merksomme på en besynderlig lukt i huset. Karo-line Marie beskriver den som en blanding av do-lukt og kloakk, og det var verst i inngangspartietog på badet.

– Det ble så ille at jeg grudde meg for å gåhjem. Jeg måtte lukke døren til rommet for at ikkeeimen skulle sive inn. Det ble ikke så mange gjes-ter på den tiden, forteller hun.

Kan komme opp av doHun er ikke den første som har kjent lukt av etrottekadaver fra veggene. Hvert år forårsaker rot-ter skader for millioner av kroner i norske boliger.

ROTTEKRIGERE: Lars Erik Davidsen og Jan Rune Stokke i vann- og avløpsetaten i Oslo har som skadedyrene. Blå giftkuler reduserer bestanden. Foto: Fredrik Varfjell.

Døde rotter stinkerHos Karoline

Marie Aurslandfor vandlet krav-

lingen i taket segtil en stank av kloakk og død.

Hvert år forårsakerrotter husskaderfor millioner i norske hjem.

TEKST: SINDRE LEGANGER


oppgave å beskytte hovedstadens innbyggere mot rotter. I kloakken er det alltid plussgrader og gode leveforhold for

Gjensidige Forsikring har en markedsandel påomtrent 30 prosent og forsikrer over 300 000husstander. Ifølge produktutvikler Linda Engenhar de omtrent 200 rotteskader i året.

– Snittskadene er på 50 000 kroner, men ofteogså opp mot 100 000. Rottene legger seg i veg-gene og dør, og det begynner å stinke. Hovedpro-blemet er lukten. Man må rive ned veggene for åfå dem ut, og da begynner det å koste, opplyserhun. Mus forårsaker ikke de samme problemene.De er såpass små at de tørker inn.

Ved det forrige tilfellet hun behandlet, hadderottene kommet seg helt inn i leiligheten. Kablerog ledninger var nedgnagd, og det ble også fun-

net rotteurin på soverommet.– Det er flere måter de kan komme seg inn på,

og det hender de kommer opp av toalettet, opp-lyser Engen.

Graver gjennom betongLars Erik Davidsen og Jan Rune Stokke prøver åforhindre at rottene kommer seg inn. Som drifts-teknikere i vann- og avløpsetaten i Oslo kom-mune, er det deres jobb å beskytte hovedstadensbygårder mot ubudne gjester. Bygningene langsOscars gate har buskas og små hageflekker, og erdermed ekstra utsatt for rottebesøk. Før kuldasatte inn mottok de flere meldinger om stor aktivitet i området.

– Det sies at vi har like mange rotter sominnbyggere i Oslo. Men her får de ikke bo, kon-staterer Davidsen og vipper opp kumlokket i gaten. Rottejakten forgår bokstavelig talt i byensunderverden. På grunn av kloakken er det alltidplussgrader der nede, og gode leveforhold forskadedyrene.

– Rottene liker seg der, og det hender de gjem-mer seg når vi åpner kummen. Ligger helt stille iet hjørnet, men spretter frem når vi kommer ned.Det har skremt ”skiten” ut av meg flere ganger,forteller Davidsen og peker lommelykten mot ethulrom over der et av rørene forsvinner videre inni bakken.

– De graver ganger og lager bol. De kan til ogmed grave gjennom betong. Om ikke huset er �

40 • hus&bolig 1–2010

helt tett, kan de komme seg inn overalt.For noen dager siden la de ut rottegift her. Jan

Rune Stokke klatrer ned og fisker opp et snøremed blå kuler. Giftballene er fortsatt hele, rottenei Oscars gate har ikke vært innom siden sist.

– Det betyr at vi har gjort en god jobb, smilerDavidsen fornøyd og lemper lokket på plass.

RottelunsjMen andre steder kravler det fortsatt iherdig, ogikke engang Kongens egen hage står urørt. Omman i høst tok lunsjen på en parkbenk på Nisse-berget, nederst i Slottsparken, måtte man ogsåregne med å se rotter ventende i buskene, i håpom å sikre seg smuler. Problemet i Oslo ble så-pass alvorlig at kommunen i høst gjennomførteen storoffensiv mot gnagerne. Sentrumsparkeneskulle renses, og ifølge parkforvalter Morten Anker-Nilssen har det gitt gode resultater.

– Vi blir aldri helt kvitt rottene, men de skalikke være synlige for publikum. Det er utrivelig,gir skader på bygninger, og fører med seg smitte-fare. Nå er situasjonen bedre enn på lenge.

Selv bor han på Nesodden, og er påpasseligmed å beskytte seg mot skadedyrene. Hver høstsjekker han at musebåndene under veggkantentetter inngang til huset, og at det ikke lagres vedinntil husveggen. Under inngangstrappa leggerhan også ut litt rottegift.

– Vi har ennå ikke hatt noen problemer, barelitt muselort så langt i år. Sånt må man regnemed, sier han.

Gamle hus utsattTilbake i Trondheim kan Karoline Marie Aurslandtrygt trekke pusten uten å risikere en bitendestank i nesen. Da hun forsto at det var lukten avet rottekadaver som forpestet sokkelleiligheten,kontaktet hun huseieren som var snar til å tak iproblemet. Fagfolk ble hentet inn og jentene fikkavslag på husleie.

– Sånn sett var det litt ålreit også, smiler hun.Gamle hus kan være særlig utsatt for skadedyr,men her er det lite som røper at huset er overhundre år gammelt. Karoline Marie har ingenplaner om å flytte med det første, så lenge rotteneholder seg unna.

– Jeg tror huseieren gjorde noen tiltak for åhindre at det skjer igjen. Og dersom rottene skullekomme tilbake vet jeg at huseieren er veldig behjelpelige med å få de fjernet. Ikke noe som be-kymrer meg, slår hun fast.

STINKBOMBE: Karoline Marie

Aursland bryddeseg ikke så mye

om kravlingen ogromsteringen.

Men da det ble enuutholdelig stankfra rottekadavremåtte skadedyr-bekjemper kon-taktes. Foto:

Sindre Leganger.

Forebyggingstips• Unngå å ha ting nær huset som kan lokke til seg rottene.• Fjern nedfallsfrukt, ikke ha komposthaug i nærheten av huset ogikke legg ut fuglemat eller annet som er tilgjengelig for rottene.

• Passe på at huset ikke har åpninger hvor rotter kan komme seg inn.• Åpne rør bør ha rottesperre. • Milde vintre fører til vekst i gnagerbestanden og man bør da væreekstra påpasselig.

• Sjekk at forsikringsselskapet ditt dekker rotteskader.


NORTEKK AS – en av Østlandets største innenTAKTEKKING OG BLIKKENSLAGERARBEIDER

Taktekking Omlegging og nytekking av alle typer tak med takpapp, folie, membraner, takstein, takplater, shingel m.m.

Blikkenslagerarbeider: Alle typer blikkenslagerarbeider utføres.

Servicearbeider: Små og store servicearbeider/reparasjoner utføres. Faste serviceavtaler for større eiendomsbesittere.

BOLIGER – NÆRINGSBYGG – BOLIGBLOKKER – BYGÅRDER

Industriveien 9c2021 SkedsmokorsetTlf. 63 87 15 50Fax 63 87 15 60www.nortekk.noE-mail: [email protected]

FINN fem feilFør jul solgte jeg og fruen rekkehuset vårt i Oslo, satte 1.feb-ruar som overtakelsesdato for kjøper, og kastet oss ut i det vitrodde skulle være en relativt enkel jakt på ny bolig i Pors-grunn/Skien området.

Sist vi var i en lignende prosess gjorde vi det i motsattrekkefølge. Kjøpte først og solgte etterpå. Denne gangen vågetvi rett og slett ikke. Historier om fortvilte huseiere som ufrivil-lig hadde blitt sittende med to boliglån hadde satt en støkk ioss. Det var jo også greit å ha en viss kontroll på hva vi haddeå rutte med, tenkte vi. Med stasjonsvogn, ett barn og nummerto på gang er det ingen vits å ta sjanser. Boligen ble solgtførste visningshelg til en pris vi var godt fornøyd med, og medlånetilbud i lomma gikk vi rett på Finn for å lete.

For lite, for stort, for dyrt, for sentralt, for usentralt. Iførste omgang var det disse fem ankepunktene som ble stiltnår den ene etter den andre boligen ble forkastet lenge før vis-ningsstadiet. Tiden tikket ubønnhørlig mot overtakelsesdato,og da kjøper en dag nervøst ringte for å høre om det var muligå vente med overtakelse til 1.mars klarte vi knapt å skjule vårbegeistring.

Jakten fortsatte. Denne gangen med litt mer realisme. Åfinne en billig bolig i et stille område med gangavstand tilsentrum, sjø og skog var nok uansett litt optimistisk. Vi be -gynte å gå på visninger, men ble skuffet gang på gang. Det saoverhodet ikke pang. Få boliger ser tiltalende ut i svartestemørketida. Visning torsdag 17.30 til 18.30! Mens oslomeglerneflyr rundt som propeller helgen gjennom og utnytter hver timemed lys for å vise eiendommen fra sin beste side, lar meglernei Grenland helgefreden senke seg og drar på hytta. Det hjelperheller ikke at man i samme området har vært så forut for sin

tid at hver eneste bolig blir solgt med enboligsalgsrapport. Mens man på Østlandetfår vage formuleringer om fukt, råte,

sopp og slikt via en verdi- og låne-takst, serverer takstmenn i Grenlandhele sannheten: ”Det er oppdaget en

type ekskrementer i krypkjeller. Det børgjøres tiltak så ikke vann renner inn iovergang fjell/mur ”… osv, osv. Snakkom å knuse drømmer. Fem feil er bare

fornavnet. At folk i det heletatt tør å kjøpe hus er etunder. I skrivendestund viser kalenderen1.februar. Vi stårfortsatt uten bolig.Svigerfar: Ryddkjellerstua.

Bjørn Runar [email protected]

Foto

: Ber

it Ro

ald,

Sca

npix

42 • hus&bolig 1–2010

Ufarlig lampeoljeLampeolje kan, som Hus & Bolig tidligere har skrevet,være livsfarlig å drikke, og bør derfor holdes langtunna barn. Nå har en oppmerksom leser tipset oss om et alternativ som er utviklet i Danmark. FirmaetAgowa (www.agowa.dk) har nemlig utviklet en vege -tabilsk lampeolje som både er mindre helseskadeligog mer miljøvennlig enn de petroleumsbaserte oljenesom i dag er på markedet. Mens selv små mengderparafinbasert planteolje kan føre til livsfare hos etbarn under tre år, eliminerer den plante baserte oljendenne risikoen. Oljen er foreløpig ikke i salg her i landet, men kommer ifølge vår leser snart.

Rekord for rutereturI 2009 ble det samlet inn hele 72 643 PCB-holdigevinduer. Det er ifølge Byggenæringens Landsforeningny rekord. Året før ble det samlet inn 67 870 vindueri regi av Ruteretur, returselskapet som har ansvar forordningen. Har du isolerglassruter fra perioden 1965-1975 eller importerte vinduer med produksjonsåropp til 1980 kan disse inneholde miljøgiften PCB ogskal derfor behandles som farlig avfall. Privatpersonerkan levere vinduene på sitt lokale avfallsmottak.

Ny prisDen offentlige salærsatsen erendret fra kr 870,- til kr 890,-.

UFARLIG: Veg-etabilsk lampeolje

er mindre farligog mer miljø -

vennlig enn lam-peolje laget av

petroleum.

43hus&bolig1–2010 •

Varmepumpe sponset av Oslos borgereForretningsmann Stein Erik Hagens hus blir ikke varmet opp av skattepenger,men sponses av en ekstraavgift Oslo-borgere i årevis har betalt over strømreg-ningen. I slutten av januar meldte TV2 at Hagen hadde fått 180 000 kroner avskattebetalernes penger i støtte for å installere varmepumpe i gigantvillaen sinpå Holmenkollen. Det stemmer ikke, melder Norsk Varmepumpeforening.Pengene kommer fra det kommunale enøkfondet der alle husstander i Oslospyttet inn ett øre ekstra per kilowattime i perioden 1982 til 2002. I dag gårettøringene fra innbyggerne i alle landets kommuner til det statlige foretaketEnova, som jobber for energieffektivisering og fornybar energi.

Spør etter DDV-instruksBygger du nytt bad bør du alltid be om DDV-instruks, anbefaler NorskeRørleggerbedrifters Landsforening. For-kortelsen DDV står for dokumentasjon,drift og vedlikehold, og skal gi deg in-formasjon om hva du har fått levert,hvordan det skal brukes og vedlike -holdes, og hva som skal gjøres vedeventuell reparasjon eller skade.

Håndverkere skal ha id-kortSiden januar 2008 skal alle somarbeider på bygge- og anleggs -plasser ha et ID-kort. Bådesnekkeren som skal bygge omhjemme hos deg og arbeidere påstore byggeplasser har plikt til åidentifisere seg.

Privatpersoner som skal ha utført håndverkertjenester i forbindelse med bygging el-ler utbedring av hus eller hytte, bør spørre etter ID-kort. Alle arbeidstakere på byg-geplasser, både norske og utenlandske, skal bære et slikt kort. Hensikten er å identi-fisere både hvem den enkelte er og hvem han eller hun arbeider for slik at man kanunngå sosial dumping. Håndverkere som tilbyr sine tjenester i forbrukermarkedetomfattes også av plikten til å utstyre sine arbeidstakere og / eller seg selv med ID-kort. Kravet gjelder både ved oppføring av nye bygg og ved ombygging og istandset-ting av eksisterende bygg, og uansett om det er rørleggeren, elektrikeren eller flisleg-geren. Kortene har en gyldighet på to år. [email protected]

Borettslag blåser i brannsikkerhetTo av tre styrer i norske borettslag og sameier har ingen planer for evakuering av

beboere i forbindelse med brann. Tallene som er hentet fra en undersøkelse utførtav Norske Boligbyggelags Landsforbund for Norsk Brannvernforening viser også at hele

87 prosent av styrene ikke har gjennomført noen form for brannøvelse de siste fem årene.

Vanskelig å sammenligne priser Skal du kjøpe vaskemaskin ellerandre brune-/hvitevarer og slitermed å sammenligne prisenemellom de forskjellige butikkje-dene? Ifølge en rapport fra Statensinstitutt for forbruksforskning erikke det så merkelig. Kjedene førernemlig ofte de samme merkene,men sjelden de samme modellene.På den måten blir prissammenlig-ning nærmest umulig.

Trenger du advokatbistand?

ADVOKAT REIDUN GRODÅS

Feil / mangler ved fast eiendom, husleierett.Testament, arv, skifte, generasjonsplanlegging.Samboeravtaler.

Nedre Slottsgt. 4, 0157 OsloTlf.: 22 39 64 40. Fax: 22 39 64 41.Epost: [email protected] www.grodaas.no OS

LO

LANGSETH ADVOKATFIRMA DA

Plan- og byggningsrett, mangelssaker, seksjonering,husleie og entrepriseavtaler.

Haakon VIIs gt 2, Pb. 1371 Vika, 0114 OsloTlf.: 22 42 42 42. Fax: 22 42 42 44.Epost: [email protected] OS

LO

ADVOKATFIRMAET ENGESETH ASv/adv. Kjell-Ove Engeseth

Mangler og andre tvister fast eiendom, husleie, sameier, borettslag, generasjonsskifte;f.eiend. Spania.

Oslo og KongsbergTlf.: 22 40 58 80. Fax: 22 40 58 [email protected] www.advok.no OS

LO

BU

SKER

UD

BULL & CO ADVOKATFIRMA ASv/adv. Ole B. Gundem og adv. Jan-Erik Sverre

Fast eiendom: Alle tvister herunder eierskifte, mangler, en-trepriser, leieforhold, sameie/seksjons spørsmål, plan- og bygn.rett. Skatt, avgift, arv og generasjonsskifte. Tomtefeste.

Observatoriegt. 1 B, Pb. 2583 Solli, 0203 Oslo.Tlf.: 23 01 01 01. Fax: 23 01 01 11. www.bullco.no.Epost: [email protected] og [email protected]

STABEKKADVOKATENEv/advokat Hilde Solberg Øydne

Fast eiendom, familie, arv, skifte, eiendoms-megling, boligrett, spanske rettsforhold.

Gamle Drammensvei 48, 1369 StabekkTlf.: 67 11 10 00. Epost: [email protected] www.stabekkadvokatene.no

OSLO

AKER

SHUS

ADVOKATFIRMA STADHEIM

Advokat Dag Stadheim – rådgiver for borettslag, boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier. Bistand ved rehabiliterings- og utbyggingstiltak. Forfatter av Håndbok for styremedlemmer i boligselskaper.

Stensbergsgaten 27, Postboks 6698 St. Olavs plass, 0129 Oslo, Mob.: 97 17 84 05. Tlf.: 22 60 50 [email protected], www.stadheim.no

ADVOKATFELLESSKAPET WESSEL v/adv. Svein Andersen

Fast eiendomsrett, boligog husleierett, entre -priserett, kontraktsrett, forsikringsrett, arv- og generasjonsskifte, alm. praksis, eiendomsmegling.

Idrettsveien 16 A, Pb 34, 1401 SkiTlf.: 64 91 13 00. Fax: 64 91 13 01. Epost: [email protected]

OSLO

ADVOKAT ØIVIND STABENFELDT

Mangler ved eiendomssalg og byggesaker.

Karenslyst allé 8 B0278 OsloTlf.: 99 64 78 00Fax: 94 77 17 14Epost: [email protected] OS

LO

AK

ERSH

US

ADVOKAT HROAR HOLTET

Husleierett. Mangler ved kjøp og salg av eiendom. Fast eiendoms rettsforhold. Eierseksjoner.

Tlf.: 64 87 64 78. Fax: 64 87 64 79. Sandvollveien 48, 1400 SkiEpost: [email protected] OS

LO

AK

ERSH

US

ASKERADVOKATENE v/adv. Barfod, Bugge,Ryengen; Strenge Næss og Varmann

Fasteiendom kjøp/salg, mangelsaker, husleie, nabosaker, ekspropriasjon, entreprise, forsikrings-saker, personskade og advokatmekling.

Smuget 1, Postboks 84, 1371 Asker. Tlf.: 66 90 70 80. Fax: 66 90 70 81. www.askeradvokatene.no AK

ERSH

US

ADVOKATENE RESEN-FELLIE, STEIN & BRATBAK v/adv. Tom Bratbak

Fast eiendoms rettsforhold, bolig – og husleierettEntrepriserett, forskringsrett, arv/skifteAlm.pratsis, eiendomsmegling.

Hovsveien 10, Postboks 323, 1802 AskimTlf.: 69 88 05 11. Fax: 69 88 58 90Epost: [email protected] ØS

TFOL

D

ADVOKATFELLESSKAPET KRISTOFFERSEN,WINSVOLD & ARENTZ SOLBERG

Fast eiendom, arv, skifte, familiesaker, husleie,erstatning, arbeidsrett, forretningsjuss, alminnelig praksis. Eiendomsmegling.

Bryggeriveien 6, 1607 Fredrikstad. T: 69955040. F: 69955045. Epost: [email protected]@advokatf.no www.advokatf.no

ADVOKATFIRMAET HAAVIND AS v/advokat Jan-Erik NielsenHusleie, boligog næringseiendom. Borettslag og sameie. Avhending av boligeiendom, fast eiendomsrettsforhold, entreprise.

Ta kontakt på tlf.: 22 43 30 00, epost: [email protected] eller besøk oss på www.haavind.no

ØSTF

OLD

ADVOKAT TROND SELSAAS

Fast eiendom, skatterett, arv og generasjonskifte, personskade, forretningssaker, boligreklamasjoner.

Tune Senter, Rådmann Sirasv. 1, 1712 Grålum.Postboks 34, 1713 Grålum. Tlf.: 69 11 97 10. Mobil: 90 18 37 57. Faks: 69 11 97 20.Epost: [email protected] ØS

TFOL

D

ADVOKATFIRMAET YTTERBØL & CO AS

Fast eiendom, tomtefeste, arv, skifte, familiesaker,husleie, erstatning, sameier/seksjoner, inkasso, alm. prak-sis.

Kontorer:Fredrikstad: Postboks 273, 1601 Fredrikstad.

Tlf: 69 36 60 00. Fax: 69 36 60 01.Epost: [email protected]

Halden: Storgaten 5, 1767 Halden.Tlf: 69 19 69 50. Fax 69 19 69 51.Epost: [email protected]

Moss: Postboks 373, 1502 Moss.Tlf: 69 20 69 50. Fax: 69 20 69 51.Epost: [email protected]

Sarpsborg: Postboks 404, 1703 Sarpsborg.Tlf: 69 16 18 00. Fax: 69 16 18 01. ØS

TFOL

D

ADVOKATFIRMAET NICOLAISEN & CO ANSv/adv. Ole Jan Halvorsen

Entreprise, alt innen fast eiendom. Arv/skifte, arbeidsrett. Erstatningsrett og bedriftsrådgivning.

Skedsmo: Hvamstubben 17, 2013 Skjetten.Tlf: 64 83 11 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: [email protected]

Jessheim: Gotaasgården, 2050 Jessheim.Tlf: 63 94 83 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: [email protected]

Bekkestua: Bærumsv. 205-207, 1357 Bekkestua.Telefon: 67 15 00 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: [email protected]

www.advonico.no AKER

SHUS

OSLO

OSLO

Trenger du bistand utover den svartjenesten som er gratis for medlemmene, kan du ta kontakt med en av HLs sam-arbeidsadvokater. Som medlem får du en halv times gratis bistand, deretter 20 prosent rabatt på advokatenes vanligetimesats, likevel begrenset nedad til en pris tilsvarende den offentlige salærsatsen som for tiden er på kr 890,- + mva.Se Huseiernes hjemmesider www.huseierne.no for en fullstendig oversikt over samarbeidsadvokatene.

OSLO

AKER

SHUS

OSLO

AKER

SHUS

Advokatfirmaet NORDIA DA v/adv. Alf-Erik VollenSameier. Borettslag. Næringseiendom. Husleie. Kjøp og salg av eiendom. Entreprise. Tomtefeste. Seksjonering. Forsikring. Erstatning. Arbeidsrett. Skatt. Arv. Alle land i Norden.Olav V’gt. 6, Postboks 1807, Vika, 0123 OsloT.: 23 10 30 00. F.: 23 10 30 01. www.nordialaw.comEpost: [email protected] OS

LO

AK

ERSH

US

ADVOKATFIRMA ARVESEN & CO. DAv/advokat Jon Rike

Fast eiendom – feil og mangeler ved bolig.Forsikringssaker – erstatning. Borettslag og sameier – forretningsførsel.

Grensen 12, Pb. 6636 St.Olavs Plass, 0129 Oslo. T: 24 14 03 30. F: 24 14 03 31. E:[email protected] OS

LO

NESS & CO ADVOKATFIRMA DAv/adv. Erik Johnsrud og adv. Christian LundinBolig, avhendingsloven, bustadoppføringslova,tingsrett, odelsrett og landbruksjuss. Lakkegt. 3, 0187 Oslo. Tlf.: 23 29 90 00. Fax: 23 29 90 01. Avdl. Torvet 5, 2001 Lillestrøm.Tlf.: 64 84 55 46. Fax: 64 84 55 47. Epost: [email protected] OS

LOAK

ERSH

US

44• hus&bolig 1–2010

ADVOKAT OLAV CHR. MYHR

Husleie, veitrafikk, trygd, forr.førs., fast eiendom,arbeidsrett, familierett, arv, sambo, bygg, erstatn.

Tullinsgt. 6, 0166 Oslo.Tlf.: 22 98 17 50, Fax: 22 98 17 51.Mobil: 90 63 31 00.Epost: [email protected] OS

LO

DÆHLI, BULL & CO ADVOKATFIRMA DAv/adv. Jens Petter Bull

Feil og mangler ved overdragelse av fast eiendom.Ellers alt vedrørende fast eiendoms rettsforhold.

Tordenskiolds gate 6, Oslo. Postboks 1714 Vika, 0121 Oslo. Tlf.: 24 14 56 00. Fax: 24 14 56 01.Epost: [email protected] OS

LO

ADVOKATFIRMAET MALMv/advokat Egil Malm, advokat Jon Arne Østvik

Fast eiendoms rettsforhold, byggesaker, entreprise- rett, arverett, skifterett og alminnelig praksis.

Postboks 295, 8504 Narvik. Tlf.: 76 94 45 50. Faks: 76 94 35 04. Epost: [email protected] www.malm.no

ønsker du Å annonsere

pÅ disse sidene,

ring unni T. Johansen:

Tlf. 64 90 86 66

eller send en e-posT Til:

unni .t . johansen@c2i .net

NORD

LAND

ADVOKATFIRMAET REKVE, MITSEM & CO DAv/adv. Eyolf Lund

Fast eiendom, husleierett, odel, arv, skifte, erstatning. Allmennpraksis. Firmaet har stått på barrikadene for den vanlige mann siden 1936

Bergelandsgt. 14/16. Boks 30, 4001 Stavanger.T: 51 53 00 00, F: 51 53 00 01. E: [email protected]. www.mitsem.no RO

GALA

ND

ADNOR ADVOKAT ANSv/advokat Gard S. G. Lyng

Fast eiendom, husleie, arv, familierett og kontrakt.

Dronningens gt 9, 7011 Trondheim.Tlf.: 73 99 09 00. Fax: 73 99 09 01Epost: [email protected] www.adnor.no SØ

R-TR

ØNDE

LAG

NESS & CO ADVOKATFIRMA DAv/adv. Tom SørumBolig, avhendingsloven, bustadoppføringslova,tingsrett, odelsrett og landbruksjuss. Gryta 2 A, 7010 Trondheim.Tlf.: 73 87 02 50. Fax: 73 87 02 51.Epost: [email protected] www.ness-co.no SØ

R-TR

ØNDE

LAG

ADVOKATFIRMAET KRABBERØD

Fast eiendom, bolig og husleierett, forsikringsrettkontraktsrett, forretningsjus og arv/skifte.

Vestre Strandgate 42 (Haanesgården), Postboks 482, 4664 Kristiansand.Tlf.: 38 14 61 00. Fax: 38 14 61 [email protected] www.krabberod.no

VEST

-AGD

ER

ADVOKAT HENRIK LUNDJuridisk bistand i norsk-spanske forhold.4 års praksis som advokat på Costa del Sol.Fast eiendoms rettsforhold.Postboks 33, 4501 Mandal.Tlf.: 38 53 16 00. Fax: 38 53 16 01. Mob.: 47 89 34 56.Epost: [email protected] VE

ST-A

GDER

ADVOKAT HELGE HUSAAS

Fast eiendoms rettsforhold, arv og skifte, generellkontraktsrett, rettsmegling og eiendomsoppgjør.

Kirkegt. 2 Skien. Pb. 339 Sentrum, 3701 Skien.Tlf.: 35 58 77 77. Fax: 35 58 77 78.Epost: [email protected] TE

LEM

ARK

TENDEN ADVOKATFIRMA ANSv/adv. Eystein Setsaas

Faste eiendommers rettsforhold, herunder entre-priserett, regulering, avhending, husleie m.v.

Thor Dahlsgt. 1-5, inngang E, SandefjordPb. 423, 3201 Sandefjord. E: [email protected] T: 33 35 46 40. F: 33 35 46 02. M: 907 36 318. VE

STFO

LD

ADVOKATKONTORET FLØIENv/adv. Monica Bryner / adv. Paal A. Bjaarstad

Fast eiendomsrett, boligog husleierett, arv,skifte, kontraktsrett, eiendomsmegling, tomte-feste, arbeidsrett, byggesaker, advokatmekling.

Fortunen 7, Pb. 225, Sentrum, 5804 BergenTlf.: 55 36 11 50. Fax: 55 36 11 51. Epost: [email protected] www.floien.com HO

RDAL

AND

ADVOKAT DAG MARTINSEN M.N.A.

Feil/mangler ved fast eiendom, bil, båt, husleierett.

Nedre Storgate 13, Håndverkergården, 3015 DrammenTlf.: 32 83 53 00. Fax: 32 89 47 08.Epost: [email protected]

SVENSSON NØKLEBY ADVOKATFIRMA ANSv/adv. Hans V. HaugBuskeruds største advokatfirma.

Fast eiendom og de fleste øvrige rettsområder.

Nedre Storgt. 15/17, Pb. 294 Bragernes, 3001 Drammen. T: 32 25 55 00. F: 32 25 55 [email protected] www.svensonnokleby.no

BUSK

ERUD

BUSK

ERUD

ADVOKATENE STAVRUM, NYSTUEN & BØENv/adv. Werner Forr Nystuen

Fast eiendoms rettsforhold, herunder tvister ved kjøpog salg av fast eiendom, og alminnelig praksis.

Spinneriveien 7, 2615 LillehammerTlf.: 61 25 79 00. Fax: 61 26 01 30.Epost: [email protected] OP

PLAN

D

ADVOKATFELLESSKAPET TORSTRUP §GRØSFJELD v/adv. Magnus Grøsfjeld

Fast eiendoms rettsforhold, herunder reklamasjoner,håndverkertjenester, entreprise, plan- og bygningsrett. Økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd.

St. Olavsgt. 6, 4005 Stavanger, Pb. 140 Sentrum, 4001 Stavanger. Tlf.: 51 84 47 70 / 92 04 32 92. F: 51 84 47 71. E: [email protected] RO

GALA

ND

ADVOKATFIRMAET KJÆR & CO v/adv. Kjell Bentestuen

Fast eiendoms rettsforhold, entreprise,kontraktsrett og generasjonsskifte.

Dronningens gt. 49, Pb. 153, 4662 Kristiansand Tlf. 38 02 85 00. Fax: 38 02 85 [email protected] www.advkjaer.no VE

ST-A

GDER

ADVOKATFIRMA WANGENSTEEN, WIGEMYR& CO DA v/adv. Sverre Bragdø-Ellenes

Fast eiendom, kontraktsrett, arv/skifte og forretningsjus.

Vestre Strandgate 32, 2. etasje.Postboks 716, 4666 Kristiansand.Tlf. 38 17 87 24 (direkte). Fax: 38 02 04 58.Epost: [email protected] VE

ST-A

GDER

ADVOKATFIRMAET GRENLAND DA

Husleie, byggesaker, arv og skifte,tomtefeste, oppsigelse.

Postboks 1544, Down Town, Porsgrunn.Tlf.: 35 93 00 80. Fax: 35 93 31 01.Epost: [email protected] TE

LEM

ARK


46 • hus&bolig 1–2010

Skal du bygge ut boligen din må dui de aller fleste tilfeller søke ellermelde fra til kommunen. Kun

mindre tiltak, som for eksempel byggingav platting på bakkenivå, sette opp en liten bod eller dukkestue og vanlig ved-likehold er unntatt søknads- og melde-plikt. Er arbeidet du planlegger melde- el-ler søknadspliktig, må du også sende utnabovarsel. Et nabovarsel er et påbudtforhåndsvarsel til naboer og gjenboere.Du slipper å sende nabovarsel bare hvisdisse skriftlig har gitt beskjed om at deikke har noen merknader til dine utbyg-gingsplaner. Hensikten med varselet er å gi nabo-

ene adgang til å komme med merknadereller protester før tiltaket blir påbegynt.Det finnes et eget nabovarselskjema, NBRnr. 5154, som kan brukes til formålet.Skjemaet må fylles ut og undertegnes avtiltakshaver eller ansvarlig søker. Å væretiltakshaver vil si å være byggherre medøkonomisk og juridisk ansvar. Ansvarligsøker er et foretak, oftest arkitekt, bygg-mester, entreprenør eller ferdighusfirma,som er ansvarlig for at søknaden innehol-der alle relevante opplysninger. Ansvarligsøker må også søke om ansvarsrett for segselv og formidle søknader for de andreansvarlige med hensyn til prosjektering,utførelse og kontroll.

Skal du skifte ut trepanelet på kortveggen med store glassflater ellerutvide boligen din med nytt inngangsparti, må du sende nabovarsel.

Husk nabovarselhvis du skal bygge

TEKST: NINA GRANLUND SÆTHER

Ifølge plan- og bygningslovenskal det i nabovarselet gis meldingom at mulige merknader må værekommet til ansvarlig søker innen touker etter at varselet er sendt.

Ditt ansvar å finne naboeneAlle som har felles grense til din eien-dom defineres som naboer. En gjen-boer er en som kan bli skadelidendeav tiltaket du ønsker å få utført selvom vedkommende ikke har eiendominntil din eiendom. Hvis du ikkekjenner naboer og gjenboere i bolig-strøket ditt, finner du opplysningerom hvem de er hos bygningsetaten ikommunen. Svært ofte får du en ut-skrift eller et kart som viser hvemsom skal ha nabovarsel. Hvis utskrif-ten ikke er fullstendig, er det ditt an-svar å finne frem til samtlige. Kommunen skal ha tilsendt kopi

av varselbrevene og en oversikt overde berørte eiendommene og dereseiere eller festere. Nabovarslene børsendes rekommandert, for kommu-nen skal også ha kvittering for at var-selbrev er sendt. Man kan eventueltgå rundt til naboene for å få signaturpå nabovarselet om at det er mot-tatt.Hvis noen av naboene har inn -

sigelser må du opplyse kommunenom hva som eventuelt er gjort for åimøtekomme disse. Før kommunentar stilling til søknaden, må den vur-dere om det er grunn til å kreve nyvarsling av naboer og gjenboere. Hvisdet ikke er skjedd endringer etter før-ste varsel er det ikke behov for det. [email protected]


juss

Hvis naboen skal bygge:Sett deg inn i saken– Hvis du får varsel fra naboen omat han skal bygge, bør du sette deginn i hva dette innebærer for deg,råder advokat Annita Magnussen iHuseiernes Landsforbund.

Det er ikke krav om å sende med tegninger nårman sender ut et nabovarsel. Du må derforselv oppsøke kommunen eller søker for å få sedisse.

– Som nabo bør du forsikre deg om at byggeter lovlig i henhold til reguleringsplanen for området. Utnyttelsesgrad og høydepå bygget er ting du bør kontrollere. Likeså avstand fra nabogrensen; at byggetikke står nærmere enn det det er anledning til, sier Magnussen.

Hvis du har noe å innvende, må du klage innen to uker. Hvis det omsøkteprosjektet er en meldingssak, kan du anmode om at det gjøres om til et søk-nadspliktig tiltak. Det vil sikre deg en grundigere saksbehandling.

Har du ikke meldt fra innen de to ukene, har du i utgangspunktet gitt dinaksept til at bygget reises. Men det er mulig å komme med innsigelser etterfristen hvis det er gode grunner til det. Hvis du har merknader til tiltaket, ogklager innen fristen, må kommunen ta disse med i sin vurdering. Du blir dapart i saken, og får tilsendt papirer vedrørende saksgangen. Du får ogsåklagemulighet.

Magnussen minner om at verken tap av sol eller utsikt er klagegrunn hvisreguleringsplanen tillater bygging.

– Husk at man verken har krav på sol eller utsikt, sier Annita Magnussen.Og selv om du skulle synes at bygget er stygt, er ikke det heller nødvendigvisgrunn nok til å hindre en utbygging. [email protected]

Annita Magnussen

TEKST OG FOTO: RIKKE ÅSERUD

Det så riktig så idyllisk ut på pro-spektet, syntes Finnerud. Et små-bruk med fiskerettigheter, jaktret-

tigheter og strandlinje. Kort vei tilskisenter og flott turterreng i umiddelbarnærhet. En hundre år gammel bolig med

grei standard etter flere moderniseringer.Men viktigst av alt: Eiendommen lå ”sol-rikt” til.– Vi hadde planer om å slå oss ned

her for godt som pensjonister, og derforvar den ”solrike og idylliske” beliggenhe-ten som ble omtalt i prospektet veldigviktig for oss. Som pensjonister tilbringerman jo mye tid hjemme, sier Arne Finne-

rud. Han kjøpte eiendommen Tveit i Byg-land i 2006. – Jeg husker ikke riktig om det var sol

der da jeg var innom før jeg kjøpte små-bruket. Det er alltids så mange ting åhuske på under en visning, og jeg var jouansett overbevist av informasjonen omat lysforholdene på stedet var bra, sierFinnerud.

48 • hus&bolig 1–2010

«Solrikt» småbruk lå i skyggenes dal

Han trodde han gikk en lys fremtid i møte da han kjøpte et ”solrikt” småbruk i Setesdal, men solen viste seg å være helt eller delvis borte i åtte av årets tolv måneder.

Arne Finnerud føler seg bokstavelig talt ført bak lyset av et prospekt som lovte for mye.

Han bestemte seg for å følge drømmen omet rolig liv på landet, og for å unngå en bu-drunde tok han i og bød 1 200 000 kroner forstedet, som hadde en prisantydning på900 000. I ettertid viste det seg at de andreinteresserte, som hadde budt rundt det sammesom han selv, var fra andre steder i landet. Dethøyeste budet fra en kjøper i Setesdal var på600 000. – Nå forstår jeg jo det. Folk som er kjent i

området vet hvor skyggefullt stedet er, sukkerFinnerud.

Ført bak lysetPå grunn av at det var uklart om eiendommenville bli løst på odel, tok det tid før Finnerud oghans kone kunne flytte til gården, men i slut-ten av 2007 fikk de omsider installert seg. Etterhvert som månedene gikk, innså Finnerud athan – bokstavelig talt – var ført bak lyset. – Det viste seg at den ”solrike” eiendom-

men lå i fullstendig skygge i seks av årets tolvmåneder. I ytterligere to måneder er solen bortemidt på dagen. Det er altså ikke skikkelig solher i mer enn fire måneder i året. Hvis det ernok til at noe kan kalles ”solrikt”, ja da kan enhvilken som helst bolig selges som ”solrik”, sierFinnerud. Han tror ikke at selgeren bevisstprøvde å lure ham, men mistenker at en overiv-rig megler kan ha smurt vel tykt på i omtalenav eiendommen.– Jeg snakket med selger i ettertid. Han er en

gammel mann som har levd på småbruketstore deler av livet, og han er helt på det renemed at det er mørkt i vinterhalvåret, sier Finne-rud. Det er likevel etter loven slik at selger sva-rer for de opplysninger som gis av megler. Fin-nerud gikk derfor til sak mot selger med kravom prisavslag. Han tapte i tingretten, men harnå anket til lagmannsretten.


�

Sol om sommerenFormuleringen ”solrik” er ikke uten videre enkel å definere, men blebrukt i god tro, hevder eiendomsmegleren som solgte småbruket i Bygland til Arne Finnerud.

– Jeg kan ikke si annet i denne saken enn at jeg var på befaring påeiendommen i juni 2005, og da lå eiendommen badet i sol. Det var altsåsolrikt og flott der – og det er det fortsattom sommeren, sier megleren. Hunopplyser videre at prospektet blegodkjent av selger på vanligmåte før det ble lagt ut.

Overraskende– Gården ligger ved en 800meter høy fjellkam. Kjøpervar selv på befaring på eien-dommen før han kjøpte den, ogda så han beliggenheten. Det eråpenbart at når solen står lavt på him-melen om vinteren vil fjellet kaste skygge, sier Olav Munkejord, som eradvokat for selgeren og selgerens eierskifteforsikringsselskap. Hanpåpeker at formuleringen ”solrik” i prospektet kun er nevnt i én setning,under overskriften ”Beliggenhet”, og at den må sees i sammenheng medbildene, som ble tatt på sommeren og viser eiendommen nettopp slik.

Munkejord hevder videre at Finnerud hadde god kontakt med selgerbåde før og etter kjøpet, og synes det er rart at han da ikke nevnte noeom solforholdene før etter nærmere to og et halvt år, da han sværtoverraskende fremmet sitt krav om prisavslag. Han mener kravet er heltspesielt.

– Jeg har lett blant tidligere dommer, og ikke funnet noen lignendesaker. Etter min mening sier det noe om at dette ikke egentlig er noe åtrekke for retten i det hele tatt, mener Munkejord, som tror det villeskape et skred av lignende erstatningssaker fra andre steder med sol omsommeren og skygge om vinteren, dersom kjøperen her skulle få igjen-nom sitt krav.

juss

50 • hus&bolig 1–2010

UredeligTingretten tok ikke stilling til hvorvidtde dårlige solforholdene var å anse somen mangel. Retten mente at Finnerudhadde reklamert for mangelen for sent,og at kravet om avslag i prisen dermedikke var relevant å ta stilling til. I følge av-hendingsloven mister nemlig kjøper ret-ten til å gjøre avtalebrudd gjeldende der-som han eller hun ikke gir selger beskjed”innen rimelig tid” etter at mangelen ereller burde vært oppdaget. Finnerud kla-get ikke før nærmere ett år etter at hanflyttet, og to år etter at han hadde kjøpt. Advokat Thore Eithun Helland i Hus-

eiernes Landsforbund mener likevel atFinneruds krav ikke kan avfeies slik. Foravhendingsloven sier også at dersom sel-geren har vært grovt uaktsom, uærlig el-ler for øvrig har handlet i strid med godtro, kan ikke han eller hun gjøre gjel-dende at det er reklamert for sent. – Når en eiendom helt eller delvis

mangler sol i åtte måneder i året, mener

jeg det må være uredelig å selge den som”solfylt”, sier Helland. Han påpeker atdet i rettspraksis er gitt rom for blom-strende salgsspråk i eiendomsbransjen –men mener at dette går lenger enn detsom er mulig uten å komme i ansvar.– Denne saken er også spesiell siden

selger er oppvokst på stedet og kjennerforholdene bedre enn noen annen. Der-for skulle selgeren her ha opplyst om ateiendommen har begrensede solforhold,eller i det minste ha oppfordret kjøper tilå undersøke denne omstendigheten nær-mere. – Men har ikke kjøper uansett en

undersøkelsesplikt?– Jo, men bare inntil en viss rimelig

og praktisk grad. Ellers ville til slutt alleskjulte feil og mangler være noe kjøperburde ha oppdaget tidligere: Da ville detblitt slik at kjøperen skulle ha revet nedveggene i boligen på jakt etter råte, for åha oppfylt sin undersøkelsesplikt. Det erå gå for langt, svarer Helland. Dersom

selgeren her hadde opplyst om de sværtbegrensede solforholdene, ville det ikkeha vært til stede noen mangel som gagrunnlag for et avslag i prisen, menerhan.

Delt ansvarDirektør i Norges Eiendomsmeglerfor-bund, Finn Tveter, kjenner ikke til dennesaken konkret, men uttaler på et genereltgrunnlag at megleren skal være nøktern isine beskrivelser.– Markedsføringen av boliger skal

være sannferdig. Dersom megleren vet atdet er snakk om et område de færresteville kalle solrikt, bør vedkommende ikkebruke et slikt ord. Men særlig om somme-ren kan det være vanskelig å vite, og der-som slike opplysninger kommer fra sel-ger, er det selger som får stå til ansvar, sierTveter. Han oppfordrer kjøpere til åspørre om det konkrete innholdet bakvage formuleringer som ”idyllisk”, ”kose-lig beliggenhet”, ”solfylt” og lignende, ogminner om at for eksempel ”vestvendtbalkong” ikke nødvendigvis betyr kvelds-sol, da trær eller høye bygninger kansperre. Også Helland oppfordrer folk til å

undersøke nøye før de kjøper. – Sjekk vær- og føreforhold! Særlig

hvis du har tenkt til å kjøpe i et områdeder du ikke er kjent fra før. En hyggeligprat med lokalbefolkningen på nærbutik-ken vil kunne gi deg en rekke verdifulleopplysninger som ikke kommer frem iprospektet og ved visning, sier advokaten.Han minner om at det mange steder iNorge kan være store lokale variasjonernår det gjelder både sol-, vind- og ned-børsforhold. [email protected]

SOL PÅ BOKS: Må eiendommens nye eiergreie seg med D-vitaminer i pilleform?

�


Det er den nye forskriften omhåndtering av farlige stoffer, ved-tatt 8. juni 2009, som pålegger

alle eiere av gassanlegg med en tank på400 liter eller mer å melde fra til DSB. – Tidligere var det slik at DSB ga til-

latelse til oppbevaring av gass dersomdet dreide seg om 3 000 liter eller mer.Oppbevaring av mindre enn 3 000 litermåtte man søke det lokale brannvesenom. Nå gir verken brannvesenet eller

Melde-pliktomgassHar du gasspeis og gasstank ihagen? I så fall plikter du åmelde det inn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

juss


Tlf 22 66 04 00www.novatech.as

Én patron til fuging,

Tenk kvalitet, miljø

liming og tetting.

og økonomi.

Tlf 22 66 04 00www.novatech.as

Én patron til fuging,

Tenk kvalitet, miljø

liming og tetting.

og økonomi.

Foto: Nina Granlund Sæther

52• hus&bolig 1–2010

HA

VN

EVIK

F

OTO

: TO

NY

HA

LL

VEDLIKEHOLDSFRIE VINDUER, DØRER OG FASADER

MAN TRENGER IKKE

VÆRE GENI FOR Å FORSTÅ AT

VEDLIKEHOLDSFRITT LØNNER SEG...

Vedlikehold av vinduer og dører er en kostbar pros-

ess. Med et vedlikeholdsfritt materiale sparer du

både tid og penger. H-plus+ vedlikeholdsfrie vinduer

og dører leveres av ledende byggvareforretninger.

Mer om våre vinduer og dører på www.hplus.no

DSB tillatelser lenger. I stedet må alle melde fra til ossdersom de oppbevarer fra 400 liter propan og opp-over, sier overingeniør Ørjan Svendsen i DSB. Det gjel-der også dem som har tillatelser fra DSB eller brannve-senet fra før. De aller fleste gasstanker tilknytteteneboliger er langt over 400 liter, og kommer dermedinn under forskriftsbestemmelsen om innmelding. – Innmeldingen skjer på et elektronisk skjema i Alt-

inn. På våre nettsider, www.dsb.no, er det en egen vei-ledning om systemet, et opplæringsprogram og en en-kel inngang til Altinn, sier Svendsen. Siste frist for innmelding var 31. januar, men inn-

melding er fortsatt mulig.

Styreleder er ansvarligDen nye forskriften om håndtering av farlige stoffer,som også stiller strengere krav til de som prosjekterer ogkontrollerer større gassanlegg, kom i kjølvannet Åle-sund-ulykken. Der begynte det å brenne i ledningen til-knyttet gasstanken da en boligblokk med gasspeiserraste ut, og eksplosjonsfaren var overhengende.– Større anlegg, som de vi for eksempel finner i bo-

ligblokker med gasspeis, skal nå kontrolleres av en uav-hengig, akkreditert kontrollør før de tas i bruk. De skalogså kontrolleres jevnlig ved bruk, og kontrollen skaldokumenteres, sier Svendsen. Han minner om at det ersameiet eller borettslaget ved styreleder som etter brann-og eksplosjonsvernloven er ansvarlig for at gassanleggetfølges opp slik forskriften om håndtering av farligestoffer krever. Hvor ofte gassanlegget må kontrolleres varierer etter anleggets størrelse, type og utstyret som ertilknyttet det.

EneboligerFor eneboliger og fritidsboliger er det ikke tilsvarendekrav til uavhengig kontroll. – Vi mener at bruk av propan i eneboliger og fritids-

boliger ikke representerer en så høy potensiell risikosom bruk av gass i for eksempel en boligblokk. Derforer det ikke samme kravene til kontrolløren. Det holderat den som monterer anlegget selv kontrollerer det nårdet er nytt. Videre krever forskriften at man inngår en av-tale om tilstandskontroll, for å sikre at dette gjennom-føres jevnlig, sier Svendsen. [email protected]

MELDEPLIKT: Gasstanker som rommer 400 liter propan ellermer skal registreres hos DSB: Foto: Nina Granlund Sæther.


BlårussRedaktøren har i siste nummer av bladet et forsvar for dagens norske reglersom begunstiger eie av egen bolig — og tilsvarende spark til økonomenesom mener egen bolig er et glimrende skatteobjekt. Jeg er hjertens enigmed redaktøren og HL i dette. Derimot reagerer jeg sterkt på at hun hengerut "blårussen" som den store, stygge ulven. Her tror jeg Nina GranlundSæther bør lære seg å skille mellom sosialøkonomer og siviløkonomer. Somrepresentant for sistnevnte tror jeg at jeg kan fastslå at 99 prosent av oss erpå lag med HL i denne saken. Det er gjerne vi som i forskjellige sammen-henger ofte blir karakterisert som "blåruss" (fordi vi har bakgrunn iøkonomisk gymnas/handelsgymnas med blå russelue). Men vi får vanligviskjeft fordi vi tenker mer bedriftsøkonomisk enn samfunnsøkonomisk. Det ermed andre ord sosialøkonomene (slike som Jens Stoltenberg) du børadressere i boligskattesammenheng. De har tradisjonelt en mer mekaniskoppfatning av beskatning, der mulighet kanskje teller mer enn rettferdighet.

Bård Boije

Kostbart eksperimentI oktober 2001 installerte vi en Pana-sonic luft til luft-varmepumpe. Dengang var levetiden oppgitt til 12 – 15år. Men nå i høst, etter kun åtte år,stoppet den. Kompressorhavari.Reparatøren som så på den fortalte atdisse varmepumpene (produsertfør 2003) hadde en svakhet ved atde ikke tålte tilleggsfyring. Kost-nad for ny kompressor ble oppgitttil ca. kr. 8 000,- + arbeid.

Kort sagt, etter åtte års drifter alternativet ny pumpe eller å gåtilbake til panelovn og vedfyring.Besparelser i fyringsutgifter blirdet definitivt IKKE!

Kanskje dette er interessantogså for andre huseiere?

Anders Back, Ski

Hytteeierne blir melkekuerTakk for fin og opplysende leder i nummer 5. Til slutt spør du hva kommunal -ministeren har tenkt å gjøre med problemet med vanvittig urettferdig eien-domsskatt på hytter i pressområdene ved kysten. Det finnes et enkelt svar; Gjør som svenskene! De har innført eiendomsskatt basert på markedsverdi – men ingen må betale mer enn kr 6 500 i året!

Selv har jeg vært så "uheldig" å arve et digert energi- og vedlikeholdsmon-ster av et over 100 år gammelt kråkeslott på Vinderen i Oslo, samt en 45 årgammel hytte i vannkanten på Tjøme. Hittil har jeg, blant annet ved myeegeninnsats med vedlikeholdet, klart å bevare både barndomshjem og hytte,selv på en vanlig gjennomsnittsinntekt. Med den nye formueskatten, basert pågjennomsnittlig markedsverdi uten hensyn til tilstand – og som neppe rammerde rike – vil det mildt sagt bli en utfordring. Om også eiendomsskatt etterhvert innføres i disse to kommunene – politikerne klarer nok ikke å holde seg– og den også blir basert på markedsverdi, vil det bli umulig. Da står vi tilbakemed det merkelige politiske prosjektet at de rødgrønne "sosialistene" har klartå skatte vekk alle vanlige "arbeidere" , og overlatt steder som Tjøme og Vin-deren til kapitalistene alene.

Lars Mjøen

Depositum – ingen garantiI forbindelse med artikkelen ”Utleie:Ingen trygghet uten depositum”, må jeggi en liten kommentar. Jeg var så enfoldigog trodde at når man hadde depositum ogen depositumavtale med en bank oghusleien ble betalt i samme bank, at detskulle være en grei sak å få dekket ubetalthusleie, i mitt tilfelle 3 mnd. utestående.Men nei da, her kommer banken med enny påstand som aldri ble nevnt ved opp -rettelsen av depositumskontoen og somgjør det håpløst å få dekket uten å gå rettens vei. Noe som i manges tilfeller ikkeer ønskelig. Hva er da hensikten med endepositumsavtale? ”Skuebrød”, spør dumeg. Håper ikke alle banker har dennepraksisen, eller ???

Willie Gottås

Ufarlig lampeoljeLeste en artikkel om lampeolje og små barn som drikker denne, og da er de idirekte livsfare. Dette er helt korrekt, men snart historie.Det er nå kommet enny lampeolje som min svoger i Danmark har utviklet og lansert i Europa /USA, og snart i Norge. For nærmere informasjon: http://www.agowa.dk/dk.

Jan Larsgaard

taletrengtBenytt anledningen til å si din mening i Hus

& Bolig. Skriv kort til [email protected] emnefeltet “Taletrengt”. Redaksjonen

forbeholder seg retten til å forkorte debattinnlegg.

54 • hus&bolig 1–2010

I mange hjem er badet familiens favorittrom. Det skyldes med stor sannsynlighet varmekablene under baderomsgulvet.Den samme komforten kan man skaffe seg i alle rom. Nexans har varmekabelprodukter som passer for de aller fleste rom samt “uterommet”.Tradisjonelt forbindes varmekabler i gulv med støping og tykke gulvkonstruksjoner. I dag finnes løsninger for lavt-byggende støpte gulv (rask oppvarming), og løsninger som ikke krever innstøping.

G l o b a l e x p e r t i n c a a n d c a b l i n g s y s

ALDRI MER KALDE FØTTER!

MILLIMAT™ - lavtbyggende varmekabelmatte forrehabilitering, byggehøydekun 4,5mm.

SNOWMAT er ideell for rask og kostnadseffektiv installasjon av is - og snøsmelteanlegg i utendørsare-aler som oppkjørsler, gårdsplasser, etc. Kan benyttes i arealer med asfalt, betong, heller eller stein.

MILLCABLE (varmekabel)og MILLICLICK (plate med sporfor varmekabel). Med denne løsnin-gen er det ikke behov for støpemasse.I tillegg til varme gir løsningen ogsåøkt isolasjon i gulvet og trinnlydsab-sorbering.Gulvarmesystemet bygger 8mm inkl. plate og varmekabel og er egnetbåde til rehabilitering og nybygg.

Tradisjonell Nexans varmekabel er ideelle for gulv oppvarming i støpte gulv, både tradisjonelle og lavtbyggende.

Eiendomskreditt Postboks 143 Eidsvåg * 5876 Bergen * Tlf: 55 33 27 00 * E-post: [email protected] * www.eiendomskreditt.no

Alle våre boliglåntakere får gratis medlemskap i Huseiernes Landsforbund. Er du allerede medlem tar vi regningen fra neste år. Som HL-medlem slipper du også etableringsgebyr og termingebyr. Det lønner seg å ha boliglån hos oss! Ta kontakt eller se www.eiendomskreditt.no for mer informasjon.

VI BETALER KONTINGENTEN DIN

BoliglånFlytende effektiv rente

3,24%(Kr 2 mill, 1. prioritet, 60%)


Ny nettsideNorsk Varmepumpeforening har opprettet en ny nettsidefor å informere forbrukere om nytten og begrensningenetil ulike former for varmepumper. Siden inneholder enegen produktguide, en liste over forhandlere tilknyttetforeningen, en kjøpsveileder og informasjon om uliketilskuddsordninger www.varmepumpeinfo.no

Hjelp til selvhjelpVarmepumpe, pelletskamin, etterisolering ellerganske enkelt en vedovn? Lurer du på hvilken ener-gispareløsning som er best for ditt behov, kan detvære nyttig å besøke Enovas hjemmesiderwww.enova.no, eller kontakte en energirådgiver påtelefon. Enova er et statlig foretak som jobber for åfremme en miljøvennlig omlegging av energibruk ogenergiproduksjon i Norge. Vurderer du varmepumpe,finner du også mye nyttig informasjon på Hus &Boligs egne nettsider. Klikk deg for eksempel inn påtidligere utgaver, og les hele Hus & Bolig 4-2007 dervarmepumper var hovedtema.

tema: enøk og oppvarming

Pynt som varmerEn stor firkantet boks i falmet plast kan kanskje gjøre underverker for strømregningen, men av en eller annen grunn blåser de fleste produsenter av luft-til-luft varmepumper i utseendet. Nå har Daikin, Huseiernes Landsforbunds samarbeidspartner, lansert en varmepumpe som forsøker å tilfredsstille også design-bevisste strømsparere. Varmepumpen Emura er tilgjengelig i sandblåst aluminium og krystallhvitt, er avrundet i kantene og blir levert med en fjernkontroll i samme stil. Daikin lover også at pumpen, i tillegg til å se bra ut, gjør jobben når det gjelder å spare energi.

Best i test?Varmepumpen Viessmann har blitt kåret til beste luft-til-vannvarmepumpe av SP Sveriges Tekniske Forkningsinstitut, skryterselskapet Varmeteknikk i en pressemelding. Instituttet er en avfå institusjoner som tester varmepumpers virkningsgrad ned moten maksimaltemperatur på minus 15 grader. For øvrig er det vik-tig å nevne at dette var den eneste varmepumpen av denne typenforskningsinstituttet testet i fjor, og at den sammenlignes med topumper testet henholdsvis i 2006 og 2007. På SPs hjemmesidekan du selv undersøke resultatene av testen. Du finner ogsåtester av luft-til-luft varmepumper, bergvarmepumper og pellets -kaminer på samme side. www.energimyndigheten.se

For kaldt for varmepumpeÅrets vinter har vært ekstremt kald, og mange huseiere har trolig opplevdluft-til-luft-varmepumpens begrensninger når utendørstemperaturen harbikket under -15 grader. Enkelte billigpumper får gjerne problemer med å

fungere i det hele tatt ved lave temperaturer, og selv kvalitetspumpertrenger litt hjelp. Varmepumpeinfo.no anbefaler å stille varmepumpa på 16

grader når temperaturen ute er under – 15. På den måten holder duvarmepumpa i drift uten å slite den ut, og kan i stedet bruke en panelovn,

en vifteovn eller annet for å holde en god komforttemperatur i stua.

Foto

: E

lisabeth

Munste

rhje

lm/S

cansto

ckphoto

.

AB

CD

EF

G

ENERGIATTEST

C

56 • hus&bolig 1–2010

Per Jæger i Bolig-produsentenes forening

kalte merkingen for ren bingoetter at foreningen prøvde den i no-

vember i fjor. ”Beregningsverktøyet er ikketestet ut, og lite eller ingen informasjon foreliggerom ordningen. (…) Slik ordningen foreligger nå,virker den ikke profesjonell” lød dommen fraBoligprodusentene. Jæger mente at energimerketstraffet bruk av miljøriktig biobrensel og bio-varme. I tillegg kritiserte han at man oppnår uliktenergimerke ettersom hvilken beregningsmetodeman velger – enkel eller avansert.

Også andre kritiske røster hevet seg i løpet avandre halvår 2009. Administrerende direktør LivKari Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening(RIF) og seniorforsker og medlem i Lavutslipps-

utvalget Tor Helge Dokkagikk begge ut mot selv-angivelsesformen. Å ener-gimerke eget hus blirsom å ta EU-kontroll påegen bil, mente Dokka.Avdelingsleder Ole-PetterHaugen i Skanska kriti-serte på sin side detalje-ringsnivået i registre-ringen for å være tilfeldig.

Var for sent uteDen massive kritikken til tross: Norges vassdrags-og energidirektorat, NVE, som står for den prak-tiske gjennomføringen av energimerkeordningen,avviser at kritikken hadde noe med saken å gjøreda igangsettelsen av energimerkeordningen bleutsatt.

– Det har vært mye diskusjon omkring bereg-ningsmåter og lignende, men det er jo ting somble lovbestemt i 2008. Vi har bare fulgt opp detsom ble vedtatt da, sier seksjonssjef Birger Berge-sen i NVE.

Utsettelsen av påbudet skyldtes derimot atforskriften om energimerking bare med et skrikble ferdig før jul.

– Tiden fra de siste detaljene i forskriften faltpå plass, til ordningen etter planen skulle tre ikraft, ble i knappeste laget, sier Bergesen. Han leg-ger til at NVE også ville imøtekomme de hørings-uttalelsene som uttrykte ønske om mer tid.

– Har informasjonsarbeidet vært godt noknår enkelte følte at dette kom litt vel brått på?

– Vi har foretatt en spørreundersøkelse somviser at energimerkeordningen er relativt godtkjent i befolkningen, svarer Bergesen. Under -søkelsen viste at 38 prosent av Norges befolkninger klar over at det kommer et krav om energimer-king av boliger.

Åpent alleredeDet er mulig å fylle inn energiattesten og få ut-stedt et energisertifikat allerede i dag, selv om detikke er påbudt ennå. Sertifikatet er gyldig i ti år,men systemet vil trolig justeres på flere områderfør juli 2010. Er du tidlig ute, risikerer du altså åmåtte gå tilbake for å oppdatere attesten din forå få et så riktig energimerke som mulig. [email protected]


Massiv kritikk mot utsatt attest

Plikten til å energimerke boliger som skal selges eller leies ut, er utsatt fra 1. januar til 1. juli i år. Allerede før den har kommet

ordentlig i gang, har ordningen fått kritikk fra flere hold.


EnergimerkingPlikten til å energimerke boliger ogyrkesbygg innføres fra 1. juli i år.

Merkeplikten gjelder boliger og yrkes-bygg som skal selges eller leies ut.

Større yrkesbygg skal merkesregelmessig og må ha gjort detteførste gang innen utgangen av 2011.

REN BINGO? Energimerking av boliger.


TIBE T:A

R LIG

HTER

EN FR

EM Foto: G

eir Mog

en

58 • hus&bolig 1–2010

Mindre vindusflater har lenge vært en nøkkel til mer miljøvennlige boliger. I Danmark er derimot store vindusflater blant ingrediensene i oppskriften

på det aller mest miljøvennlige huset. Forvirret?


Tror på mindre energibrukmed flere vinduer


Tykkere vegger, mindre vinduer, mer isola-sjon. I mange år har energieffektiv bolig-bygging handlet om å lage bygninger som

slipper ut så lite energi som mulig. Stadig mindrevinduer i bygninger har vært en naturlig del av ut-viklingen: Jo flere kvadratmeter vegg i forhold tilvinduer man har, jo bedre er boligen isolert og jomindre energi brukes på oppvarming.

Men i vindusbransjen foregår det intens forsk-ning på vinduers potensial som miljøvennligebygningskomponenter.

– I Norge snakker vi stort sett kun om varme-tap når vi snakker om energi- og miljøvennligevinduer. Vi glemmer at solen skinner og også girvarmetilskudd og ikke minst lys inn i husene.Dette må man ta med i beregningen. Vi menerdet blir for snevert bare å fokusere på et vindus

U-verdi. Den sier kun noe om varmetapet. Vil viha et helhetlig bilde av vinduets bidrag til husets totale energiregnskap må vi heller fokusere påvinduets energibalanse, altså summen av varme-tap, varmetilskudd og lysinnslipp, sier ØisteinMathisen, ansvarlig for prosjektsalg i VelfacNorge.

Skal produsere energiVindusprodusenten Velfac er en av hovedaktørenebak prosjektet ”Bolig for livet” som nå pågår iDanmark. Sammen med blant andre KøbenhavnsKommune, Københavns Universitet, og Univer-sitets- og Bygningstyrelsen har vindusfirmaet sattopp et såkalt aktivhus i utkanten av Århus. Aktiv-huset skal produsere mer energi enn det forbru-ker i alle ledd fra materialfremstilling til byggingog bruk. I huset utgjør vinduene rundt 40 prosentav gulvarealet. Det er dobbelt så mye som det somskisseres i norske byggeforskrifter, og langt overdet som er vanlig for boliger av passivhus- ellerlavenergistandard. Med så mange vinduer er plas-seringen av dem vesentlig for energioptmialise-ringen, forklarer Mathisen.

– Plasseringen av takvinduer og fasadevin-duer er svært nøye gjennomtenkt. For eksempeler vinduene mot sør skjermet med et takutspringsom skygger for solens varme om sommeren,men som slipper inn lys og det som er av varmefra den lave solen om vinteren, sier Mathisen.Innvendige og utvendige automatiske rullgardi-ner, markiser og solcelledrevne vindusåpnere erogså blant innretningene som optimerer solinn-slippet. Alle fasadevinduene er 3-lagsvinduer medargon mellom glassene.

– Det er også lagt vekt på at huset i så stor gradsom mulig skal lyses opp innvendig av dagslyset,så beboerne kan minimere lampebruken. Derforer det vinduer i minst to retninger i alle rom, sierMathisen. Vinduer som strekker seg helt ned tilgulvet skal også optimere dagslysinnslippet i huset.

Enorm utviklingOm dette er en hustype det vil lønne seg å satsepå fremover, gjenstår å se. Huset skal i første om-gang testes ut av en familie i ett år, for å se hvor-dan det fungerer i praksis. Men direktør i Glass-og fasadeforeningen, Sverre Tangen, har tro på aten mer kreativ vindusbruk i fremtiden vil skapebedre bygninger. Han mener prinsippet om å se


�

«Vi glemmer at solen skinner ogogså gir varme-tilskudd og ikkeminst lys inn i husene.»

GLASSKLART: Et aktivhus skal pro-dusere mer energi enndet bruker. Mye glass,som slipper inn lys og solvarme, er en av ingrediensene. Illustrasjonsfoto: Tom A. Kolstad, Scanpix.

60 • hus&bolig 1–2010

på vinduenes totale energibalanse høres for -nuftig ut.

– U-verdien til et vindu forteller om vindu-ets varmetap når det er mørkt, men sier ingen-ting om solinnslippet og tilførselen av lys ogvarme om dagen. Dette er faktorer som bør tellemed når man planlegger boligen og dens totaleenergiregnskap, sier han. Han understreker vi-dere at det som kan gjøre disse utregningenevanskelig, er at de må gjøres individuelt. Og dendagen det kommer opp et hus på nabotomtensom skygger for ditt, vil regnestykket endre segtotalt.

VarmetapDen danske prototypen på et aktivhus har etnoe større varmetap enn et passivhus, men tilgjengjeld skaper det all energien det trenger selv– og mer til. Solcellepanelet på taket produsererstrøm som kan selges på nettet når den ikkebrukes i huset. Tappevannet varmes ved hjelp avsolfangere, og en solvarmepumpe sørger for til-leggsromoppvarming.

Men hvor godt vil egentlig dette fungere iNorge? Mye er fortsatt uavklart – blant annethvor langt nord hus av denne typen kan bygges.

– Men vi jobber med å legge inn verdier forulike steder i Norge for å kunne beregne en even-tuell miljøgevinst ved å bygge slike hus her ilandet, også, sier Mathisen.

Fysiker Kaja Nordby i Miljøstiftelsen Zeromener det ikke nødvendigvis er noen klimames-sige hindringer for å sette opp energiproduse-rende hus i store deler av Norge.

– Klimaet i Norge har et ufortjent dårlig rykte.I store deler av landet er det faktisk ikke så kaldtsom vi skal ha det til. Det bør være fullt muligogså for oss å bygge energiproduserende hus, nårde klarer det andre steder i Europa, mener hun. Hun understreker imidlertid at man må se på be-liggenheten i hvert enkelt tilfelle, og vurdere for-utsetningene der.

– Man kan selvfølgelig ikke bygge boligerbasert på solenergi der det ikke er sol, eller bo-liger med egne vindmøller, som også er en vari-ant av denne typen energiproduserende hus, derdet ikke er vind. I Storbritannia har man gjort segenkelte dyrekjøpte erfaringer med dette; der fin-nes det bygninger med egne vindturbiner somfaktisk bruker mer strøm enn de lager, fortellerNordby.

Til sommeren er den ettårige prøveperiodentil det danske aktivhuset over. Da vil miljøregn-skapet vise om det er hold i teoriene om husetsom kan produsere mer energi enn det [email protected]

NVE er forberedt Senioringeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) HegeSveaas Fadum forteller at de den siste tiden har hatt økt interesserundt småskala energiproduksjon, og ønsker å legge til rette for atboligeiere i fremtiden skal kunne levere overskuddsstrøm til nettet.Derfor arbeider direktoratet nå med en veileder for såkalte pluss -kunder. Den skal gjøre det lettere for folk flest å finne frem i lover og regler de må forholde seg til hvis de vil levere strøm. Veilederenhandler også om blant annet måling, avregning, balanseansvar og deøkonomiske sidene ved salg av overskuddskraft. NVE forventer å haden ferdig i løpet av første kvartal i år.

– Regelverket er på plass, blant annet i energilovens forskrift om leveringskvalitet, forskrift om måling og avregning og kontroll-forskriften. Men det er nok ikke spesielt godt kjent blant huseiereflest, og de som ønsker å produsere og selge strøm må antagelig brukelitt tid på å sette seg inn i reglene, sier Fadum. Hun påpeker at enstrømselgende boligeier først og fremst må forholde seg til det lokalenettselskapet, og at en eventuell avtale om levering av strøm må inngås mellom nettleverandør og produsent.

– Om energiproduserende hus blir noen realitet i aller nærmestefremtid tør jeg ikke å spå. Men vi ønsker å ligge i forkant av utvik -lingen og legge til rette for det. Det er jo en del av det store klima -spørsmålet som angår oss alle, sier Fadum.


STORE GLASSFLATER: I et aktivhus skal det leggesvekt på at boligen lyses opp av dagslys, og at

lampebruken minimeres. Foto: Velfac.


w w w. g i l j e . n o

LÆRD

AL

Vi merker forskjellene!

Gilje er den første og eneste produsenten av vinduer, skyvedører og balkongdører i Norge som er

FSC-sertifisert.

Dette betyr at trevirke i våre produkter kommer fra ansvarlig og

bærekraftig skogdrift.

Cert no. TT-COC-002850© 1996 Forest Stewardship Council

Vi leverer komplette løsninger av vinduer og ytterdører! Individuell tilpasning og punktlig levering er vår styrke.

Kontakt våre forhandlere.

Vi merker forskjellene fordi du isolert sett skal vite hvilke alternativer du har når du skal velge vinduer.Gilje Low-E viser vinduets energimerking.

GILJER

Low-E1,0

GILJER

Low-E1,2

GILJER

BASIS

GILJER

Low-E0,8

Energimerket er basert på nivå for TEK 2007.*GILJELow-E

1,2

Energimerking av bygg:

Energimerking av vinduer:

Energimerket er basert på nivå for TEK 2007.**Gjeldende teknisk forskrift i Plan- og bygningsloven.

62 • hus&bolig 1–2010

Du har sikkert kjent den i nesa, lukten avbrent støv som sprer seg i huset når grade-stokken på utsiden kryper nedover og pa-

nelovnene igjen tas i bruk for sesongen. Er duallergiker eller plaget med luftveisproblem, kanfyringen i mange tilfeller bidra til å forverre symp-tomene. Selv om det foreløpig ikke foreliggernok forskning til å bevise en klar årsakssammen-heng, er det ifølge Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstil-synet ikke tvil om at brent støv og oppvarmingmed luft kan redusere luftkvaliteten i en bolig.

– I hovedsak er det to problemstillinger somoppstår når man fyrer med såkalte gjennom-strømningsovner. Det ene er at man brenner støv.Det andre er at man varmer opp rommet med lufti stedet for stråling, noe som i seg selv er med påå redusere luftkvaliteten, sier Bakke. Heldigvistrenger du ikke ta til takke med redusert luftkva-litet selv om du fyrer med strøm. Det er faktiskfullt mulig å unngå problemet uten å investereflere hundre tusen kroner i et vannbårent varme-anlegg, som i inneklimakretser ofte blir hylletsom den beste løsningen.

– Vanlige huseiere trenger ikke å bruke

GODT INNEKLIMA: Med oljefylte ovnerfår du behagelig varme uten å brennestøv, forteller Pål Wimpel, daglig leder i Wimpel AS.

Unngå svidd støvTradisjonelle panelovner brenner støv og skaper et dårlig inneklima, hevder flere eksperter.Heldigvis finnes det i dag en rekke gode alternativer dersom du velger å fyre med strøm.


GLASSKLAR: Ovnen Safir fraGlen Dimplex ergjennomsiktig,

og inneholder etusynlig elektrisk

ledende sjikt.


100 000 til 200 000 kroner for å få et inneklimasom er på linje med det man får med et vannbå-rent anlegg med radiatorer. Skifter du for eksem-pel ut de gamle panelovnene med lavtempererteoljefylte ovner kan du oppnå samme effekt, sierPål Wimpel, daglig leder i Wimpel AS, grossist ogleverandør av ulike belysnings-, varme- og klima-relaterte produkter.

Flere løsningerTradisjonelle panelovner er såkalte gjennom-strømningsovner. Luft strømmer inn nederst i ov-nen, varmes opp når den passerer et varmelement,og slippes til slutt ut i toppen. Dette gir i utgangs-punktet en ganske høy overflatetemperatur, noesom vil medføre at støvpartikler lett svir seg.

– Når en liten list på 20 centimeter skal varmeopp et helt rom, må den holde flere hundre gra-der. Det sier seg selv at du da ikke kan unngå atstøv blir brent. I mange tilfeller vil du kunne se atdet blir helt svart oppetter veggen, sier Wimpel. Li-kevel hevder Beha, som fortsatt har gjennom-

strømningsovner i sortimentet sitt, at de har fun-net en løsning på dette problemet. Produktene,som de selv har valgt å kalle miljøovner, skal ha enlangt lavere overflatetemperatur enn vanligegjennomstrømingsovner. Dette oppnås ved åbruke et spesielt varmeelement som fordeler var-men bedre enn tradisjonelle løsninger. Støvfor-brenning vil likevel kunne oppstå i en kort periodeved oppstart av ovnen i et kaldt rom.

Ønsker du et alternativ som ikke brenner støvi det hele tatt, leverer både Beha, Wimpel, LVI ogen rekke andre produsenter oljefylte veggovner.Disse er, som det fremgår av navnet, fylt med oljesom strømmer gjennom ovnen på samme måtesom vannet gjør i tradisjonelle radiatorer. På denmåten oppnås en overflatetemperatur som aldri viloverstige 80 grader, og dermed vil de heller ikkebrenne støv.

– Den beste løsningen for inneklimaet er ovnermed stor overflate og relativt lav temperatur. Jostørre overflate på ovnen, jo mindre overflatetem-peratur og jo bedre for inneklimaet, sier Bakke.


BERØRINGSSIKKER:Ovnen LG i LVIs Yali-

serie er fylt med vegetabilsk olje, oghar en maks over -flatetemperatur på

60 grader.

�

64 • hus&bolig 1–2010

I tillegg til oljefylte ovner, er det også mulig å fåovner som fungerer på samme måte, men er fyltmed andre væsker.

– Felles for alle produktene våre er at de tilfø-rer jevn varme og har lav overflatetemperatur slik atde ikke brenner støv. De fleste ovnene inneholderen miljøvennlig vegetabilsk olje, men vi fører ogsåovner som er fylt med en glycolblanding, fortellerRose-Marie Lindstrøm i LVI.

Lukket systemEr tanken på å ha en væskefylt ovn på veggen skrem-mende, kan du i isteden satse på lukkede panelov-ner. Her er varmeelementet ganske enkelt kapsletinne, og som på de væskefylte ovnene blir varmenfordelt på en større overflate i stedet for å bli blåstut i toppen av ovnen. Verken støv eller luft kommeri kontakt med varmeelementene, og flere av produk-tene har nylig fått anbefalingsstempelet til NorgesAstma- og Allergiforbund.

– Vi produserer både gjennomstrømningsovnerog helt lukkede systemer der det garantert ikke ernoen mulighet for at luft eller støv skal brenne. Ol-jefylte ovner har vi ikke valgt å ta inn fordi vi ikkeser at det tilfører noen positive effekter. Det enestesom oppnås er at systemet blir tregere å regulere, sierTerje Løkken i Glen Dimplex. [email protected]

FRITT VALG: Topaz leveres

med glassfront isvart, hvitt ellergrått. Den kanogså bestilles i

egenvalgt farge.

GLATT FRONT: Yali F leveres medglatt overflate ogmoderne detaljer.


Vannbåren varme blir stadig mer populærther i landet, og ifølge en undersøkelse utførtav Prognosesenteret på vegne av Norske

Rørleggerbedrifters Landsforening blir hele 54prosent av nye boligprosjekter installert med vannsom energibærer. I rehabiliterings- og oppuss -ingsprosjekter velges vannbåren varme i 34 pro-sent av tilfellene.

Helge Folkestad i Ener-Produkt tror detenorme fokuset på gulvvarme må ta mye av skyl-den for dette. Men få er villige til å rive opp par-ketten for å legge inn et nytt varmesystem, og fåkjenner til alternativene. For alternativene fin-nes, og selv om disse også er relativt kostbare iinnkjøp, kreves det langt mindre arbeid å mon-tere dem. Selv importerer Folkestad et produkt,Best Board, han lover skal gi gulvvarme uten rør

i gulvet. Løsningen består ganske enkelt av en listmed vannrør som legges langs veggen.

– Det er tre hovedgrunner til å velge en løs-ning av denne typen. Det ene er at du får en til-svarende komfort som med gulvvarme. Det andreer at en løsning som dette bruker langt mindreenergi enn vanlige oppvarmingsløsninger somgulvvarme, radiatorer og panelovner. Det er ogsåveldig lett å sette opp og etterinstallere et anleggav denne typen, sier Folkestad. Tilsvarende løs-ninger finnes også hos konkurrentene Vario thermog Upnor.

– Det som er bra med løsningen vår er at dukan kle produktet inn med hvilken overflate duvil, og få et utseende som passer helt til veggen iboligen din, sier Hans Kristian Onshus i Bio-Tech, en av Variotherms to representanter i Norge.


Listige varmeløsningerDu trenger ikke fryse på beina selv om du velger bort vannbåren gulvvarme. Legger du vannet i en

list eller skjuler rørene i veggen, kan du få god varmekomfort uten å ødelegge parketten.

TEKST OG FOTO: BJØRN RUNAR SODELAND

TILDEKKET: Hans Kristian Onshus i Bio-Tech viser hvordan varmelisten skjules ved å kle den inne.

�

66 • hus&bolig 1–2010

kelse og du får umiddelbar virkning, sier Folke-stad.

Brenner ikke støvAlle listene som er tilgjengelige her i landet er såkalte lavtemperaturanlegg. Det betyr at de foreksempel fint kan driftes ved hjelp av helt enkleluft-til-vann varmepumper. Fordi overflate -temper aturen er lav, er listene også berøringssikre,og brenner ikke støv. Det er heller ingen risiko forat gardiner eller annet som kommer i kontaktmed oppvarmingskilden tar fyr.

– Når du kjører et anlegg som dette på lavtemperatur får du i tillegg til de inneklimamessigefordelene veldig god driftsøkonomi, sier Onshusi Bio-Tech. Anlegget som installeres i huset påLunner skal kobles til en eksisterende kjel medvedfyring som i dag leverer varme til radiatorer inabohuset.

Ikke gratisSelv om et anlegg av denne typen ikke krever likemye arbeid og kostnader som et standard vann-bårent anlegg, må du regne med relativt store ut-legg. Ifølge Folkestad ligger prisen for en full-stendig løsning på mellom 400 og 500 kroner

INNFELT: I huset på Lunnerhar varmelistenblitt felt inn iveggen. Det gjørat den blir nestenusynlig når dendekkes til.

For øyeblikket jobber firmaet med å installeresystemet i en eldre bolig på Lunner, som eierenhar bestemt seg for å totalrehabilitere.

– Fordi vi har mulighet til det har vi her valgtå bygge hele listen inne i stedet for å sette den påutsiden av veggen. Det gjør at løsningen blir endamer diskret, forteller Onshus og holder opp en listfor å vise Hus & Boligs utsendte hvordan det fer-dige produktet vil bli seende ut.

Enkelt å regulereI motsetning til tradisjonelle gulvvarmeanlegg, ervarmelister med vannbåren varme enkle å regu-lere, både fordi de inneholder relativt lite vann ogfordi varmen ikke vil bli magasinert på sammemåte som i gulvet.

– Når du får sola inn gjennom vinduet på for-middagen, bør du kunne dra nytte av den varmenden gir. Selv om termostaten kobler ut gulvvar-men vil gulvet være nesten like varmt tre timeretterpå. Da vil solvarmen gjøre det for varmt inneog du får derfor ikke noe glede av den. Når etter-middagen og kvelden kommer og sola brått erborte er gulvet blitt avkjølt, men da trenger du jovarme umiddelbart. Med en varmelist blir detvarmt i løpet av to minutter – det er ingen forsin-


kvadratmeteren, eller 2 000 kroner per meter list. – Dette vil bli rimeligere enn gulvvarme der en

del av varmen går ned i grunnen og ned i sålen.Skal du få et vannbårent gulvsystem til å fungereoptimalt må du også merisolere. Mange syneskanskje det høres kostbart ut med 2 000 kronerper meter, men man må huske at en list dekkerrundt fire meter inn i rommet, sier Folkestad.

Flere alternativerHuset på Lunner har i tillegg til varmelister i an-dre etasje blitt ustyrt med vannbåren gulvvarmenede, samt vannbåren varme i gulv og vegger påbadet. Rørene for veggvarme legges i noe som lig-ner på en helt normal gipsplate, og kan entenmonteres rett på stenderverket eller på veggen. Ilikhet med lister med vannbåren varme, er vegg-varme foreløpig lite utbredt her i landet. TrondEgge, som jobber med markedsføring og salg forBio-Tech, tror det bare er et tidsspørsmål før folkfår øynene opp for dette.

– Nordmenn er generelt ganske konservativenår det gjelder valg av varmesystem, men vi job-ber nå med å markedsføre dette produktet blantrørleggere. Når de får kjennskap til produktet,tror vi flere privatpersoner vil vurdere å installere

det, sier Egge. Ifølge Onshus er det å få varme fra siden også

mer optimalt enn å få den fra gulvet. – Gulvvarmen stråler oppover. Når du står

med føttene på gulvet vil mye av varmen derfor gåforbi deg. Veggvarme vil treffe en større overflateog varme opp hele kroppen, sier Onshus. På Hus& Boligs spørsmål om hva man gjør dersom manønsker å henge opp bilder på veggen, svarer han:

– Alle som kjøper veggvarme får en metall -søker med på kjøpet. På den måten kan de loka-lisere rørene før de setter en spiker i veggen.

Er varme fra list eller vegg litt skummelt kandu alternativt velge å varme opp huset med radi-ator.

– For mange har vannbåren varme blitt syno-nymt med gulvvarme, derfor utelukker mangedet når de pusser opp fordi de tenker at det blirfor dyrt eller at de må rive den gamle fine parket-ten. Det trenger man ikke. I dag finnes det mangegode alternativer. De nye radiatorløsningene serveldig bra ut, og både veggvarme og gulvlister ergode alternativer, sier Ole Lamerud, teknisk direk-tør i Norske Rørleggerbedrifters [email protected]


VARME VEGGER: Varme frasiden er mer optimalt ennvarme fra gulvet, hevder HansKrisitian Onshus i Bio-Tech.Selskapet leverer plater sommonteres rett på vegg.

GUTTA PÅ TUR:Hans Kristian

Onshus og TrondEgge utenfor

huset på Lunnerder både vegger

og gulv får vann-båren varme.

68 • hus&bolig 1–2010

Vannsjekken koster kun kr 1.500,-(Medlemmer av Huseiernes Landsforbund får kr 500,- i rabatt)

VB´s samarbeid med HL gir deg som HL medlem fl ere medlemsfordeler.

Vannsjekken• VVS anlegget gjennomgås og du får en oversiktlig tilstandsrapport.

• Gir deg tips og råd om hvordan du kan forebygge vannskader.

• Gjennomføres av dyktige fagfolk.

- La oss ta Vannsjekken hos deg.

Omfanget og skadevirkningene fra vannlekkasjer har økt dramatisk de siste årene. Med Vannsjekken reduserer du faren for lekkasjer.

Når vi tar Vannsjekken hos deg, kontrollerer vi synlig VVS-utstyr som kraner, rør, sluk, vannlås, vaske-maskin- og oppvaskmaskinkoplinger, varmtvannsbereder med mer. Vi kontrollerer alle rom med vann og avløp, slik som kjøkken, bad, toalettrom og vaskerom. Vannsjekken gjennomføres av Varme & Bads dyktige fagfolk.

asjer

IT CAN BE VERY ExPENSIVE TO GET FUKTForebygg dyre vannskader!

Varme & Bad samarbeider med Huseiernes Landsforbund og IF om å bekjempe vannskader i en felles kampanje; "Don't get fukt"

Slik bestiller du Vannsjekken:

Ring oss på 07171 eller gå inn på

www.vannsjekken.no

Du fi nner mer informasjon om Vannsjekken på vannsjekken.no

NORGES LANDSDEKKENDE RØRLEGGERKJEDE FOR PRIVAT- OG BEDRIFTSMARKEDET

Finn din Varme & Bad forhandler på vb.no

DO

ME

NE

TI


Folk som kjøper bolig med oljetank har ofte ikkepeiling på hvilket ansvar de får med på kjøpet,mener daglig leder Øivind Meidel i Oslo-firmaetMiljø- og graveservice. Han har jobbet med olje-tanksanering siden 1986.

– Vi får stadig forespørsler fra folk som harkjøpt gamle hus med oljefyring og som ikke aner

noen ting om den nedgravde tan-ken eller hva de skal gjøre medden. Når uhell av og til omtales imedia får vi gjerne noen ekstrahenvendelser, sier Meidel.

I forrige nummer skrev Hus& Bolig om et ektepar i Skiensom måtte rive hele huset etterat parafintanken i hagensprakk og 1 000 liter parafinrant ut. I kjølvannet av re-portasjen har redaksjonenfått en rekke spørsmål omolje- og parafintanker fra

lesere som er bekymret for at noelignende skal skje dem.

Meidel anbefaler folk som er bekymret å kon-takte kommunen. Den skal ha informasjon omoljetankens alder, når den sist ble kontrollert, ognår den bør kontrolleres neste gang.

KontrollForurensingsforskriften angir når de ulike typeneoljetanker bør kontrolleres. En skikkelig kontrollutføres blant annet ved hjelp av ultralyd, som kanavdekke skjulte skader på tanken. Men når tankener over en viss alder, vil det ofte være bortkastetå bruke penger på å kontrollere den, hevder Mei-del. Hans erfaring er at ståltanker som har ligget


Oljetankener hus eiers

ansvarHar du en nedgravd olje- eller parafintank i

hagen? I så fall har du et stort ansvar – bådemens den er i bruk og etterpå.


�

KOSTBART: Forsvarlig oppgravingog håndtering av gammel olje-tank koster fort 20-30 000 kroner.Foto: Øystein Søbye/Samfoto.

70 • hus&bolig 1–2010

i over 30 år sjelden kommer gjennom grundigesjekker. Dem kan det altså være like greit å bytte utførst som sist, mener han.

– I årenes løp korroderer en ståltank både uten-fra og innenfra. Er opprinnelig godstykkelse redu-sert til det halve, kan vi ikke godkjenne den. Og detskjer nokså fort, sier Meidel, som legger til at mangenedgravde oljetanker ikke hadde godstykkelse påmer enn 5 millimeter som nye.

Forurenser betalerÅ sanere oljetanken kan bli en dyr affære. Støtte fradet offentlige kan du ikke regne med.

– Det finnes i dag ingen pante- eller returord-ning for gamle oljetanker, så langt har vi ikke kom-met ennå. Hvis det er noen form for slik støtte eteller annet sted, er den kommunal. Men jeg harikke kjennskap til noen. Det er den som eier tan-ken som har ansvaret for forsvarlig bruk og forsvar-lig avfallshåndtering, sier sjefsingeniør Lars Drols-hammer i Klima- og forurensningsdirektoratet,tidligere Statens Forurensningstilsyn.

Hus & Bolig har ikke lykkes i å finne noenkommune som har panteordning for gamle olje-tanker, foruten Oslo. Der kan boligeiere gjennomkommunens Enøkfond få støtte på opptil 10 000kroner for å fjerne gamle oljetanker, men det be-tinger at de i det samme legger om til fornybarenergi. Støtte til å fjerne oljetanken alene, utbeta-les ikke. Verken Miljøverndepartementet eller stats-

foretaket Enova kjenner til kommuner som gir pantpå gamle oljetanker alene. Om det foreligger planerhos Enova om å gi støtte til folk som vil fjerne dengamle tanken, vil ikke Sverre Inge Heimdal, som eransvarlig for Enovas tilskuddsordning, si noe om.

– Per i dag gir vi ingen slik støtte fordi vi pri -oriterer det folk går over til, ikke det de går bort ifra,sier Heimdal.

Økonomiske tilskudd på dette området er hel-ler ingen kampsak for Naturvernforbundet.

– Selvsagt ville flere fjerne oljetankene om detkom en panteordning, men i perioden før dettekom på plass ville mange bli sittende på gjerdet ogvente. Det ville øke risikoen for lekkasjer, sier ToreSkogland.

Sanering kosterDet er altså boligeier som sitter igjen med utgiftene.Hvor mye du må betale for å bli kvitt en gammel oljetank varierer. Med mindre tanken er liten og lig-ger svært tilgjengelig til, risikerer du fort å betalerundt 20 000 kroner – pluss moms. De fleste firma-ene Hus & Bolig har vært i kontakt med oppgirdenne cirkaprisen for forsvarlig oppgraving, av-fallshåndtering, enkel gjenfylling av masse samtinnrapportering av alle nødvendige dokumentertil kommunen.

Dersom du har en gammel tank med ubruktolje eller parafin i, kan du ikke regne med å tjeneinn noen av saneringsutgiftene ved å selge denne.Uno X-Energi, som leverer fyringsolje over store


Gir oversiktDet er ikke alltid så lett å spore opp firmaer som jobber med kon-troll og sanering av gamle oljetanker. For huseiere i Bergensom-rådet har Naturvernforbundet i Hordaland, med støtte fra Bergenkommune, Hordaland fylkeskommune og BKK (BergenshalvøensKommunale Kraftselskap) løst dette problemet ved å opprettenettsiden oljefri.no .

– På denne nettsiden har vi gjort en del av researchjobbenfor huseierne, slik at vi får koblet eiere av oljetanker med kompe-tente firmaer som kan fjerne dem, sier daglig leder Nils ToreSkogland i Naturvernforbundet Hordaland.

På nettsidene ligger også nøytral informasjon om ulikeklima vennlige oppvarmingskilder og tilbydere av disse. Oljefri.noskal etter planen gjøres tilgjengelig for Oslo til høsten, i samar-beid med Oslo kommune, Klima- og forurensningsdirektoratet(tidligere Statens forurensningstilsyn), Framtidens byer og Kli-maløftet. På sikt jobbes det også med å inkludere flere steder iNorge, opplyser Naturvernforbundet.

Mer informasjon om kontroll og sanering av oljetanker finnerdu også på regelhjelp.no. Din hjemkommune skal også være be-hjelpelig med informasjon på området.


deler av landet, opplyser at de ikke kan kjøpe ubruktolje eller parafin fra boligeiere fordi de ikke kan ga-rantere for kvaliteten på den. Heller ikke Statoil vil tatilbake olje fra privattanker av samme grunn.

Tanken må oppProblemet med en tank som tas ut av bruk er hellerikke løst dersom man får brent opp all oljen ellerparafinen. Det er nemlig ikke bare å fylle den tommetanken med stein og jord og la den ligge i fred og ro,slik mange tror. Bare i spesielle situasjoner, der opp-graving vil medføre store kostnader eller vanskelig -heter, kan kommunene tillate dette. I Oslo er prak -sisen streng, opplyser avdelingsingeniør Vivi Paulseni Vann- og avløpsetaten.

– Vi tillater ikke at gamle tanker blir liggende såsant det er mulig å få dem opp, det vil i praksis si sålenge de ikke ligger slik til at bygninger vil rase der-som man graver dem opp, sier Paulsen. Hun forkla-rer hvorfor kommunen er så streng på dette området: – Det er to grunner til det. Den ene er at det kan væreet uoppdaget hull i bunnen av den gamle tanken.Dersom man bare fyller den igjen og lar den ligge, vilforurensningen fra lekkasjen aldri oppdages ellerrenses bort. Den andre grunnen er at vi vil mini-mere fare for uhell. Vi har hatt tilfeller der oljeleve-randøren har gått til feil hus og fylt på i rør som ikkehar vært brukt på en årrekke. Ved helt å fjerne bådetank og rør minimerer man rett og slett risikoen forforurensning, sier Paulsen. [email protected]

Du kan være helt trygg på at vi vet hva vi snakker om

– når det gjelder vindu!

H-vinduet Bauge AS H-vinduet Magnor AS H-vinduet Fjerdingstad AS

I mer enn 50 år har vi levert vinduer til fornøyde

www.h-partner.no

STRENG PRAKSIS: Oslo kommune tillater

ikke at gamle tanker blirliggende. Ved å fjerne

tanker og rør minimeresrisikoen for forurensing.

Foto: Nina Granlund Sæther.

72 • hus&bolig 1–2010

Mer isolasjon kan skape problemer


I2008 ble kravene til isolasjonstykkelse i nye boli-ger skjerpet betraktelig sammenlignet med tidli-gere. Fra myndighetenes side har det også blitt

varslet at innen 2020 må trolig alle hus bygges med så-kalt passivhusstandard, der behovet for tilført energiligger på et absolutt minimum. Parallelt med de skjer-pede kravene til nybygg, har fokuset på etterisoleringav den eksisterende byggemassen blitt stadig større.Selv om dette fokuset er positivt for miljøet, og troligogså for lommeboken, er det langt fra uproblematiskå øke tykkelsen på isolasjonen i veggen.

– Enhver økning i isolasjonstykkelsen gjør at farenfor kondens og muggsopp øker. De nye kravene betyrat vi nå må bli like strenge når det gjelder tetthet i hu-set som vi i dag er med tetthet på bad. Det må værepotte tett, sier ingeniør Per Kristian Karlsen, som blantannet arbeider med tetthetsmålinger i bygg.

Avhengig av flere leddSelv om byggeforskriftenes krav til tetthet har blittskjerpet i takt med økningen i isolasjonstykkelsen,mener Karlsen fokuset på dette har vært alt for lite.Han tror også mange utbyggere sliter med å nå kra-vene fordi de ikke er vant til å bygge på denne måten.Skal huset bli tett, må alle spille på lag. Kutter rørleg-ger eller elektriker hull i klimasperren straks byg-ningsarbeiderne har gått, har man med en gang pro-blemer.

– Faren for tabber på dette området er stor, og vitrenger fokus i alle ledd. Vi må få med bygningsarbei-derene, elektrikerne, rørleggerne og de som drivermed ventilasjon på dette. Alle må samarbeide. Somhuseier må man være påpasselig med at det er doku-mentert at huset er tørt og tett nok. Der er viktig å hastålkontroll, sier Karlsen. Han frykter mangel på tre-djepartskontroll på dette området vil gjøre at vi omnoen år vil se en flom av skader som følge av for dår-lig tetthet.

– Skal man få dette til må det gjøres skikkeligekontroller underveis. Det er ikke noen vits å vente tilman er ferdig. Da er det vanskelig å gjøre noe med det,sier Karlsen.

Kolbjørn Mohn Jenssen i firmaet Mycoteam, somhar spesialisert seg på mugg- og soppskader, bekrefterat det blir gjort mye feil.

– Det vi ser er at det er få som får dette til i prak-sis. Det slurves mye med tetting. På byggeplassene lig-ger fortsatt materialene ute og blir våte, slik de alltidhar gjort. Det betyr at fukt blir bygget inn i konstruk-sjonen. Elementer som fraktes på lastebil får gjerneskader. Skjøtene blir ofte ikke tette, og det slurves igjennomføringer. Alt dette kan få katastrofale følger,sier Mohn Jenssen. Mugg- og soppvekst i veggen sprerseg raskt til inneluften, og kan medføre ulike formerfor luftveisplager og helseproblemer.

Viktig med ventilasjonSkal vi bygge tette og godt isolerte hus, øker samtidigkravet til ventilasjon. Der det før holdt å åpne vin duet


Økt isolasjonstykkelse i boliger gjør at risikoen for kondens og muggsoppvekst i konstruksjonen stiger dramatisk. For å holde fuktenpå avstand, er det viktigere enn noen gang å bygge tett.


�

FUKTFARE: Ved etterisoleringer det særlig vik-tig å holde tungenrett i munnen mener Tor HelgeDokka ved SintefByggforsk.

74 • hus&bolig 1–2010

for å få inn litt frisk luft, må det i dag mer tekniskeløsninger til.

– Til nå har det vært mange løsninger for åventilere boliger, enten det har vært via et vindu,avtrekksventilasjon eller annet. Det som blir stan-dard nå er balansert ventilasjon. Dette er avan-serte systemer, og i begynnelsen så vi at detteførte til en del problemer på brukersiden. Nå harløsningene blitt enklere, og brukes systemet rik-tig fungerer det godt, sier Tor Helge Dokka fra Sin-tef Byggforsk.

Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam frykter likevel at vi vil kommet til å se flere skader på boliger som følge av feil bruk.

– Hus bygd de senere årene må brukes merforsiktig. Når alt gjøres riktig fungerer det bra,men fordi husene blir mer kompliserte, øker fa-ren for brukerfeil. Å fyre for kråka hadde en delpositive effekter fordi konstruksjonen ofte tørketut av seg selv, sier Jenssen.

Mer julingI tillegg til faren for fukt innvendig, mener Mohn

Jenssen huseiere må regne med økt utvendig ved-likehold.

– Veggen eller fasaden utvendig blir kaldereog derfor vil det kondensere lettere på overflaten.Det betyr at vi får lengre våttid og dermed mer be-groing. Malingen vil få mer juling. Man må ogsåvære oppmerksom på hva som skjer på under -siden av taktekkingen og bak fasaden. Fordi manfår mindre varmetap, er det også fare for at manfår mer kondensering der, sier Jenssen.

Ikke bare å rulle’n ut Ved etterisolering er problemer i forbindelse medtetthet om mulig enda større enn ved nybygg, ogPer Kristian Karlsen mener det statlige foretaketEnova, som jobber med energieffektivisering ibolig og næringsbygg, har vært for dårlige til å fåut dette budskapet.

– Problemet her er at de har hatt en masse an-nonser der de kun har snakket om bedre vinduerog mer isolasjon. Det er ikke fokusert på tettheti det hele tatt. Det er ikke sikkert hobbysnekkerenforstår hvor viktig dette er, sier Karlsen.


STOR FARE FOR TABBER:Mer isolasjon

gir mindrevarmetap.

Men skal manunngå kon-

dens og mugg-sopp i isola-sjonen, må

bygget gjørestett. Hull i

klimasperrenkan få store

konsekvenser.

PROSJEKTFORUM ASv/siv.ing Ole Øyvind Moen og siv.ing Bernt Stordahl

Taksering av boligog forretningseiendommer.Teknisk bistand ved reklamasjon på boliger.

Postboks 166, 1701 SARPSBORGTlf.: 69 12 88 88. E-post: [email protected] ØS

TFOL

D/AK

ERSH

US

BEPEBYGG ASv/Ing. Martin Bøhm-Pedersen

Verditaksering, boligsalgsrapporter, tilstand / re-klamasjonsrapportering, skader og byggeledelse.

Lilleakerveien 62 C, 0284 OSLOTlf.: 41 42 43 00. Faks: 22 51 68 09. E-post: [email protected] / www.bpbygg.no OS

LO/A

KERS

HUS

TAKSTMANN / BYGG - TØMRERMESTER RUNE KIRKERUD

Taksering av alle typer eiendommer.Verditakster. Boligsalgsrapporter - skaderapporter.

Grønnegata 141, 2317 HAMARTlf.: 40 41 63 50.E-post: [email protected]

INGENIØR-TAKSTMANN MNTF VIDAR MOSTULIEN

Rådgiver for huseierne. Taksering.Reklamasjons rapporter i forbindelse med eierskifte.Sertifisert etter Byggebransjens Våtromsnorm.

Postboks 347, 2303 HAMARTlf.: 450 44 820. E-post: [email protected]

EIVIND FROST NORDHAGEN

Taksering – termografering – byggledelseskade – og verdi.

Nils Uhlin Hansens veg 25, 7026 TRONDHEIMTlf.: 72 55 34 02. Mob.: 92 06 09 55.E-post: [email protected]

TAKSTSENTERET ASTakstmenn i kontorfellesskap

Takst - Boligsalgsrapport - Byggelån - Byggesak - Sek-sjonering - Våtromskontroll - Reklamasjonsvurdering.

Fagertunveien 1, Pb 262, 1319 BEKKESTUATlf.: 67 12 41 12. Faks: 67 12 50 [email protected] / www.takstsenteret.no OS

LO/A

KERS

HUS/

BUSK

ERUD

OSLO TAKSTFORRETNINGTakstmenn i kontorfellesskap

Verditakst - Boligsalgsrapport - Tilstandsrapport - Skade -Seksjonering - Reklamasjonsvurdering - Ferdigbefaring

Kjelsåsveien 168, 0884 OSLO. Faks.: 23 00 86 81.Tlf.: 23 89 10 89. www.oslotakstforretning.noE-post: [email protected] OS

LO/A

KERS

HUS

BOLIGINSTITUTTET ASTakstmenn i kontorfellesskap

Takst, boligsalgsrapporter, skader, skjønn, tilstands -vurdering, våtromskontroll, reklamasjonsvurderinger.

Bentsebrugt. 13 f, Pb 4373 Nydalen, 0402 OSLOTlf.: 23 39 19 00. Faks: 22 22 50 [email protected] OS

LO

Trenger du hjelp til taksering?Som medlem av Huseiernes Landsforbund får du 10 prosent rabatt på verditaksering av boliger og fritidsboliger, boligsalgsrapporter, tilstands-rapporter, skadetaksering, skjønn og tomtetakst hos utvalgte medlemmer i Norges Takseringsforbund. Husk å oppgi medlemsnummer.

ønsker du Å annonsere

pÅ disse sidene,

ring unni T. Johansen:

Tlf. 64 90 86 66

eller send en e-posT Til:

unni .t . johansen@c2i .net

HEDM

ARK

HEDM

ARK

SØR-

TRØN

DELA

G

TAKSTFORMIDLINGEN A/SBjørg Strømmen, Takstmann MNTF

Grundig og rask boligtaksering. Eneboliger, leiligheter, næringslokaler.Oslo, Akershus, Buskerud.

Tlf.: 23 36 50 75. Mob.: 90 08 18 18. E-post: [email protected] www.taksering.no OS

LO/A

KERS

HUS/

BUSK

ERUD


INGENIØR ARNE KRISTIANSEN MNTFVerdi og lånetakst for salg og refinansiering. Boligsalgsrap., reklamasjon kjøp/salg/oppføring, skadetakster, skjønn, sopp-og muggskader.Veritas godkjent for boligsalgsrapport. Nordre Morstadgutua 16, 2750 GRANTlf.: 61 33 06 46. Mob.: 90 87 36 06.E-post: [email protected] www.arnekristiansen.no OP

PLAN

D/AK

ERSH

US

MK – TAKSTv/Arvid Martin Kvalbein

Boligsalgsrapport, tilstandsrapport,verditaksering av bolig og næringseiendommer.

Gamleveien 87, 4315 SANDNEST: 51 63 17 00. F: 51 63 17 01. M: 92 82 36 44. E: [email protected] / www.mamut.com/amk RO

GALA

ND

NORD TAKSERING ASIngeniør- og konsulentfirma

Rådgivning, reklamasjonsrapporter,verdi- og lånetakster, skadetaksering.

Huken 5, P.b. 1555, 3902 PORSGRUNNTlf.: 35 55 35 31. Fax: 35 55 35 36E-post: [email protected] TE

LEM

ARK

Tor Helge Dokka, en av de norskeguruene på passivhusfronten, er enig iat dette er et problem vi trolig vil semer av.

– Når man etterisolerer er det vik-tig å holde tunga rett i munnen. Isole-ringen vil endre temperaturen i kon-struksjonen, og det som til nå harreddet mange eldre bygg er at de harvært så enkle. Selv om man har fåttfuktig luft inn i den gamle trekon-struksjonen har dette gjerne tørket utpå grunn av naturlig lufting. Når dulegger til ekstra isolasjon endres helebygningsfysikken. Mye isolasjon ogdårlig tetthet er en risikoløsning. Nårdu rehabiliterer må du se det med iso-lering og tetthet i sammenheng, ogofte er ikke det en enkel sak. Egentligburde det tas inn noen med kompe-tanse i hvert prosjekt. Det er ikke bareå rull’n ut som de sier i reklamen, sierDokka. [email protected]

76 • hus&bolig 1–2010

Foto

: RE

UT

ER

S/E

duard

o Munoz, w

ww

.alertnet.org

Du kan også gi på rodekors.no


Befriende på doDen svenske produsenten av baderomsutstyrSvedbo har kommet med en ny serie, Air, derdesignen visstnok er ”enkel og befriende”.Befriende for lommeboka er i hvert fall dennedorullholderen, som kan lette den for mellomfire og fem hundre kroner. www.svedbo.no

Mer solid vintermatteSprengkulda tidligere i vinter kom sombestilt for Rockwool, som i disse dager

lanserer sin nye vintermatte. Matten er ifølge produsenten mer formstabil enntidligere, og den vanntette plasten ertettere. Matten kommer i ruller à to,

og kan leveres på pall. www.rockwool.no

Litt morbidOm den er spesialdesignet for svorne tilhengereav tv-serier som ”Akutten”, ”House” og ”Grey’sAnatomy” vites ikke. Uansett: For alle meddragning mot sykehusdrama, samt dem medgenerell interesse for litt spesiell design, mådenne EKG-hyllen, som er en del av Boliasvårkolleksjon, være midt i blinken.www.bolia.com

Mobil projektorHar du ikke alltid savnet å kunne ta med deg

projektoren på hytta, på besøk, og ellers når duskal ut på tur? Fortvil ikke. LG Electronics harutviklet en ny minipro jektor som du enkelt kan

ta med deg hvor det måtte være. Projektoren veier800 gram, har en lysstyrke på 200 ANSILumen og kanprojisere et bilde på 80 tommer på bare 2,4 meters av stand.

Imponerende, med andre ord. Særlig det der med sånn …lumen.www.lgenordic.com

nyttpåmarkedet“Man har ikke annen moro enn den man kjøper selv.”

Ukjent

SKULPTURELTOppbevaring av sko er i de flestefamilier et evig lite mareritt, tiltross for at det faktisk finnesnoen lure løsninger på problemet.En av dem er denne fikse lille sko-holderen, der man kan velge ut depeneste, reneste skoene og hadem på utstilling i stua, gangen,eller hvor nå en skoskupltur måttepasse best. www.r8.no

[email protected]

78 • hus&bolig 1–2010

PrikkedødenSvarte prikker i dusjen kan komme av at fuktog såperester reagerer kjemisk med silikon-basert fugemasse og girgrobunn for mugg og sopp.Det er verken særlig hygien-isk eller delikat, men nå harCasco kommet med en nyfugemasse som ikke er silikonbasert, og som kansende de svarte prikkene idøden en gang for alle medsitt innebygde antimugg -system. www.casco.no

NOSTALGISK I KANTENEDuravit har resirkulert tidligere tiders design ogkommet opp med en ny-gammel serie medbaderomsinnredning. Serien er ganske enkeltoppkalt etter tiåret den er inspirert av, nemlig1930. For øvrig er den preget av åttekanten -en form som gjentas i alt fra håndklestativ tilspeil, såpeholder og badekarets innside.www.duravit.de

VentilasjonstårnI en boligblokk som ligger nær en stor vei,jernbane eller flyplass, kan det værevanskelig å få god ventilasjon gjennomvanlige ventilasjonskanaler på bygningen.Løsningen kan være et ventilasjonstårn.Et ventilasjonstårn er ikke en bestanddel iet luftslott, som navnet kanskje kunnetilsi, men derimot en svært jordnær anret-ning som henter luft til bygningen fra et

stykke unna – for eksempel en skjermetbakgård. www.dantherm-air-handling.no

nyttpåmarkedet“Hvis du ikke er fornøyd med det du har, ville ikke hele

verden om du eide den, kunne gjøre deg lykkelig.”Lucius Annæus Seneca

Design som varmerNokså brutalt minner vinterens sprengkulde mange boligeiere på hvor viktigdet er å ha varmekilder som fungerer i huset. Sitter du stiv under ullpleddetnår kuldegradene herjer som verst, er det kanskje på tide å tenke fornyelse.Ovnen Shape er siste nytt innen designovner fra Nordpeis. Den kommer ibåde høy og lav modell, med og uten sider og topp i kleber, og kan sikredeg varmere vintre i fremtiden. www.nordpeis.no

Minisagbruk For en som ikke er så bevandret i verktøyverdenen ser den mest utsom en forvokst transformers-leke, denne nye arbeidsstasjonen fra Bosch. Den kan riktignok ikke forandre seg til et fly eller en tanks – men til gjengjeld kan den få stikksagen din til å gjøre jobber som ellers er forbeholdt sirkelsagen: Ved å feste stikksagen i aluminiums-skinnen kan man sage perfekte rette- og vinkelsnitt i for eksempel gulvplanker eller plater som er opptil 30 cm brede og 30 mm tykke. www.bosch.no

[email protected]


HL-butikkenHuseiernes Landsforbund tilbyr salg av kontrakter, formularer, rapporterog diverse annet via postordre. Fyll ut ønsket antall av varen i ruten tilhøyre, skriv navn og adresse på slippen under og send kupongen til oss.Vi lover å ekspedere den straks. Porto kommer i tillegg.

Kupongen sendes til:

HUSEIERNES LANDSFORBUNDFred. Olsensgate 5, 0152 Oslo eller faxes til 22 41 19 90

Navn:

Adresse:

Medlemsnr.:

(SKRIV TYDELIG)

Medlem Ikke medlem Antall

Leiekontrakt - bolig, sett à 2 49,- 75,-

Leiekontrakt - hytte, sett à 2 29,- 49,-

Næringsleiekontrakt, sett à 2 44,- 75,-

Skjøter 19,- 39,-

Kvitteringsbok, husleie 29,- 49,-

Garasje/biloppstillingsplass 19,- 39,-

Vaktmester hel stilling 19,- 39,-

Portner bistilling 19,- 39,-

Varsel ved mislighold 19,- 29,-

Oppsigelse 19,- 29,-

Hevingserklæring 19,- 29,-

Begjæring av tvangsauksjon 19,- 39,-

Begjæring om oppdeling i eierseksjoner 19,- 39,-

Hjemmelserklæring ved arv 19,- 39,-

Festekontrakt 19,- 39,-

Kjøpskontrakt 19,- 39,-

Begjæring om utlegg/forliksklage 19,- 39,-

Pantobligasjoner 19,- 39,-

Rapport om kommunale avgifter 50,- 70,-

Internkontrollsystem for huseiere 2 760,- 3 500,-

Samleperm Hus & Bolig 60,- 80,-

Tokvam: «Boligutleie i praksis» 318,- 378,-

«Håndbok for rehabilitering av pussfasader» 285,- 310,-

Mattsson: «Muggsopp i bygninger» 60,- 100,-

Ellenes/Parelius: «Husleieavtaler» 375,- 499,-

Wyller: «Boligrett» rev.utg. 553,- 790,-

Wyller: «Borettslovkommentaren» 630,- 890,-

Figursamling om våtromsnormen 50,- 75,-

Jubileumshefte fra Hus & Bolig 50,- 100,-

Stadheim: «Håndbok forstyremedlemmer» rev.utg. 344,- 429,-

Farer og feller på badet 59,- 99,-

Farer og feller i kjelleren 59,- 99,-

Farer og feller ved kjøp og salg 69,- 139,-av bolig

Farer og feller ved oppussing, 59,- 99,-ombygging og påbygging

Farer og feller ved utleie, rev.utg. 59,- 99,-

NY

NY

NY

AnbudstorgetSøker du håndverker?

Be om anbud på jobben!

www.anbudstorget.no

AnbudstorgetAnbudstorget

27 år gamle Ole Kristian Stensrud fra Hurdal vant lyd-, hjem-mekinoanlegg og flat-skjerm til 75 000 kroner – i tillegg tilselvvalgte varer og tjenester fra Huseiernes Landsforbundssamarbeidspartnere til en verdi av rundt 175 000 kroner.

80 • hus&bolig 1–2010

Alt han gjorde var å besøke ”Gjør din boligbedre”-messen på Hellerud, kikkegjennom en folder, svare på noen enkle

spørsmål og levere inn kupongen. Og vips haddeden ferske huseieren varer og tjenester for 250000kroner mer å rutte med – inklusive et eksklusivtBose lyd- og hjemmekinoanlegg og en 50-tom-mers flatskjerm-TV.

GLAD: Det var en glad vinner av messekonkurransen somtok imot prosjektleder Morten Hansen (t.h.) i det snart ferdigbygde huset på Eidsvoll. – Helt fantastisk, strålte 27 år gamle Ole Kristian Stensrud.

Fersk huseier vant superpremie

Premien kom som bestilt for Stensrud, somakkurat er i ferd med å bygge seg et helt nytt huspå Eidsvoll.

– Det var jo helt utrolig! Som elektriker er jeglitt over gjennomsnittet interessert i elektronikk,så hjemmekino- og TV-anlegget var virkelig midti blinken, stråler den unge husbyggeren. Han reg-ner med å flytte inn i den nye boligen om noenfå uker. Men før det kan skje gjenstår fortsatt endel arbeid – særlig på badet. Derfor kom også va-rer og tjenester til boligoppgradering, til en verdiav 175 000 kroner, som bestilt.

– Jeg tror nok at en god del av premien kom-mer til å gå til rørleggertjenester og varer fra Varme

TEKST OG FOTO:RIKKE ÅSERUD


& Bad. Jeg har allerede kikket i katalogen og settmeg ut en del ting jeg virkelig kan tenke meg, smi-ler den glade vinneren.

Vinnerlykke”Gjør din bolig bedre”-messen dro land og strandrundt i hele fjor – som den også skal gjøre i år.Messekonkurransen, som var et samarbeidmellom Huseiernes Landsforbund, If, Sikringen,Daikin, Securitas, Varme & Bad og Compass Mes-ser, var åpen for alle som var innom i løpet avåret. Til sammen deltok nærmere 20 000 perso-ner i fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Prosjekt-leder i Huseiernes Landsforbund, Morten A. Han-sen, karakteriserer konkurransen som enubetinget suksess.

– Ja, uten tvil! Konkurransen trakk jo folk ihopetall! Den var også en fin måte for mange åbli bedre kjent med Huseiernes Landsforbundog våre samarbeidspartnere på, sier Hansen. Deter Stensrud enig i. Selv om det var nesten ett år varsiden han var på boligmessen, hadde ikke infor-

masjonen om Huseiernes Landsforbund gått iglemmeboken.

– Jeg hadde folderen om forbundet og allemedlemsfordelene liggende, og tenkte å meldemeg inn så snart jeg var ferdig med byggingen.Det virker som en fornuftig investering for allehuseiere, sier han. Nå slipper han å melde seg inn.Inkludert i premien er nemlig også ett års gratismedlemskap i Huseiernes Landsforbund.

Nye muligheter Kunne du også tenke deg å være med i trekningenav en oppgraderingspakke til boligen din, verdt tilsammen 250 000 kroner? Da har du sjansen nå:Besøker du en ”Gjør din bolig bedre”-messe i lø-pet av året kan du være med på årets konkurranse.Følg med i lokalpressen, eller gå inn på www.bo-ligmesse.no for informasjon om når messen kom-mer til ditt distrikt. [email protected]

GOD HJELP: Stensrud, somer elektriker, har selv ståttfor mye av byggearbeidet.I tillegg har han fått godhjelp av venner og familie,som her tar seg en pust ibakken og en matbit. Fra venstre: Mike Paulsen,Erlend Brubakken,Alexsander Lundby og Ole Kristian Stensrud.

82 • hus&bolig 1–2010

Huseiernes Landsforbund arrangerer skihelg med OddvarBraa for medlemmer på Thon Hotels Gausdal 9. – 11. april.

Pris for hele helgen med full pensjon, inklusive programmed Oddvar Braa og Roger Mohaugen lørdag: Kr 2 490,- perperson i dobbeltrom. Dette inkluderer frokost lørdag ogsøndag, stor lunsjbuffeet lørdag og søndag (lørdag griller vi ved langrennssporet), tre retters middag fredag og lørdag.Tillegg for enkeltværelse: Kr 600,-.

Bli med HL til Skeikampen

Bestilles hos Skeikampen Bookingtlf. 61 22 50 00, e-post: [email protected]

www.skeikampen.no www.thonhotels.no

Foto: Gorm Kallestad, NTB/Scanpix.

83

Stavanger: Medlemsmøte medforedrag og valgMandag 8.mars kl 18:30 på hotell Alstor,Tjensvoll. Alle HL-medlemmer og ekte-feller velkomne, ingen påmelding. Fore-drag om energi og miljø i fremtidensboligområder. Ved Olav Stav, miljøvernsjefi Stavanger kommune, og Erik Jarlsby,distriktsrepresentant for HuseiernesLandsforbund. Valg av delegater til HLsLandsmøte, som skal være i Stavanger

4.-5. juni 2010.

Å være delegat på landsmøtet eren nyttig og hyggelig anledningtil å bli bedre kjent med organ-isasjonen vår! Still som kandidatpå valgmøtet, og meld gjerne dininteresse til distriktsrepresentan-ten på forhånd (Erik Jarlsby, telefon 51 53 99 57).

Vestfold: Hva skal vi medborettslag?Tirsdag 2. mars 2010 kl 19:00 i HL Vest-folds lokaler i Storgaten 36 i Tønsberg(nedenfor torget). Diskusjon med innledere fra BBL og Hus -eiernes Landsforbund:- fra Tønsberg og Nøtterøy Boligbyggelagtil OBOS

- ansvar for borettslagets gjeld- oppløsning av borettslag- ansvar ved styrearbeid

Påmelding på telefon 33 31 54 00.

Skal vurdere brannsikkerhetHuseiernes Landsforbund er invitert til å delta i en arbeidsgruppe for tilsynog kontroll med brannsikkerhet i boliger. I St.meld. nr. 35 (2008 – 2009) om brannsikkerhet heter det ”Med bakgrunn i antallet branner i boliger,økningen i antallet omkomne i brann de siste årene og økte erstatnings -utbetalinger er det grunn til å stille spørsmål ved om eiere og beboere hartilstrekkelig kunnskap om eget ansvar og risikoen for brann. Justisdeparte-mentet vil derfor be Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om ånedsette en arbeidsgruppe som skal gjennomgå boligeieres forståelse ogivaretakelse av ansvaret for brannsikkerhet i egen bolig samt vurdere om dagens brannvernkrav knyttet til boliger og de ordningene vi har for infor-masjon, tilsyn og kontroll er hensiktsmessige.” Administrerende direktørPeter Batta vil være HLs representant i arbeidsgruppen.

nyttfraHL“For meg ser det ut som om riksantikvaren bidrar

til utlufting av muggluften i rådhuset.”Miljøvernminister Erik Solheim til Aftenposten

Ingen eiendomsskatt i LyngdalTil tross for anstrengt økonomi har Lyngdal kommune valgt å avvikle eiendomsskatten. De har også omgjort vedtaket som gikk ut på å innføreeiendomsskatt i hele kommunen. Derfor mottok ordfører Ingunn Foss førjul 25 000 kroner til innkjøp av et kunstverk.

Det var administrerende direktør Peter Batta som delte ut hedersprisen fra Hus -eiernes Landsforbund på HLs distriktskontor i Vest-Agder. Batta innledet over-rekkelsen med å si at det var hyggelig å hedre en politiker som ikke ønskereiendomsskatt.

– De fleste politikere på sentralt nivå sier at de ikke ønsker eiendomsskatt,men lar partifellene lokalt bære byrden med å gjennomføre de upopulære vedtak-ene. Kommunene blir stadig pålagt nye oppgaver, uten at de økonomiske over-føringene fra staten nødvendigvis står i stil til det som kreves, mente Batta.

Ordfører Ingunn Foss fortalte at det har vært en tøff prosess, men at man iLyngdal nå klarer å levere de kommunale tjenestene ved å benytte de inntektenede har fra statlige overføringer, og inntekter fra kommunenseierandeler i Agder Energi. Hun sa videre at de har vært gjennomen svært vellykket snuoperasjon. Lyngdal har gått fra å ha såstore underskudd at de risikerte å bli satt under statlig adminis-trasjon i 2005, til å ha et overskudd på 20 millioner siste år.

- Kommunen har som et ledd i økonomistyringen innført entonivåmodell, og delt den kommunale tjenesteytingen inn i 16enheter, som alle har ansvaret for egen økonomi og penge-bruk. Slik blir det nærhet mellom dem som faktisk skal brukepengene, og de som har budsjettansvaret, sa ordføreren.

Kommunen har alt bestilt et kunstverk fra kunstneren OleErtzeid. Det skal henge på rådhuset i Lyngdal.

HEDERSPRIS: Administrerende direktør i HL, Peter Batte(til venstre) overrekker 25 000 kroner til Lyngdals ordfører Ingunn Foss

sammen med HLs distriktsrepresentant i Vest-Agder, Espen Solum (til høyre).

hus&bolig 1–2010 •

Foto

: C

hristian M

jeld

e

84 • hus&bolig 1–2010

Nye kurs om farer og feller ved utleieGeir Engebraaten vil denne våren holdekurs om utfordringer ved utleie en rekkesteder rundt om i landet. Nærmere opp -lysninger om klokkeslett og kurssted vilbli kunngjort på www.huseierne.no,eventuelt også i lokalavisen. Følgendekurs er foreløpig fastlagt:

Oppland: Elverum 16. februar kl. 18:00 Otta 17. februar kl 14:00Lillehammer 18. februar kl 18:30

Nord-Trøndelag: Stjørdal 2. marsNamsos 3. mars

Buskerud sør:Drammen 14. april

Sogn og Fjordane:Florø 5. mai

Først Grønland, så SvalbardHuseiernes Landsforbunds samarbeids -advokat i Tromsø, Karen Blomli (60),har tidligere gått på ski over Grønland.Nå har hun også krysset Svalbard medski på bena.

Kunstpris til bosenterTo bilder av kunstneren Greta Rimington pryder nå oppholds -rommet på Schwensensgate Bosenter i Oslo. Bildene bleoverrakt av Peter Batta på vegne av Huseiernes Landsforbundi desember.


Kunst for 25 000 kroner – det er Huseiernes Landsforbunds gave til alle kom-muner som opphever eiendomsskatten. De siste to årene har åtte kommunermottatt en slik gave i kjølvannet av at de har avviklet den omstridte skatten.I høst var det også Oslos tur. Det er riktignok ti år siden eiendomsskatten derble fjernet, men forbundet ønsket likevel å gi honnør for dette.

Kommunen bestemte seg for å bruke kunstmidlene på to bilder av GretaRimington og henge dem i Schwensensgate Bosenter på St.Hanshaugen.Bosenteret er et midlertidig botilbud for asylsøkere som kommer fra asylmot-tak og skal inn i egen bolig.

– Her får de blant annet opplæring i hvordan det er å bo i Norge. Miljø -terapeuter følger dem opp og viser hvordan alle de praktiske innretningene iboligene våre fungerer samt hva det vilsi å følge husordensregler, sierseksjons leder Sven Persson, som min-ner om at dette er kunnskap som langtfra er medfødt.

Peter Batta var strålende fornøydmed at kommunen hadde valgt nettoppdenne lokasjonen for kunsten.

– Jeg var selv innvandrer til Norgeda jeg kom hit med familien fra Ungarni 1956. Jeg ble umiddelbart integrert,fikk god utdannelse og karriere, og jeghåper alle her også vil finne seg godttil rette i samfunnet, sa Batta under den høytidelige overrekkelsen, der blantannet også kunstneren selv var til stede. [email protected]

KUNSTGAVEN: Greta Rimington (t.v), Peter Batta og kommunaldirektør for eldreog sosiale tjenester Bjørg Månum smilte fornøyd foran bildene av jorden oggalaksen etter den høytidelige avdukingen.

nyttfraHL“Vinningskriminaliteten er annerledes enn før. Den preges i stor grad av østeuropeiske gjenger

som opererer i flere politidistrikter.”Politidirektør Ingelin Killengreen

Huseiernes Landsforbund inviterer herved til tremedlemskurs, om temaer som stadig har aktualitet.Kursene holdes i våre lokaler i Fred. Olsens gate 5,7. etasje. Medlemspris: Kr 500 for hvert kurs.

1. Plan for helse, miljø og sikkerhet (HMS) Kurset er for styremedlemmer i borettslag, eierseksjons -sameier og boligaksjeselskaper, og tar for seg den lovpålagteHMS-planen. Blant temaene som tas opp kan nevnes:• Råd for praktisk gjennomføring av arbeidet med intern -kontroll

• Brannsikkerhet, el-anlegg og andre tekniske installasjoner• Ulykkesberedskap, byggherreansvar, vedlikehold av leke -anlegg m.v.

• Dokumentasjon av internkontrollrutiner

Kursholder: Advokat Dag Stadheim Tid: Onsdag 3. mars kl 17.30 til 19.30(Blir kurset fulltegnet, setter vi opp ekstrakurs tirs. 9. mars.)

2. Bolig og skatt Dette kurset gir en oppdatering på nye regler knyttet tilbeskatning av boligeiendom samt en gjennomgang av hoved -reglene man bør være klar over ved utleie av boligeiendom-mer. Blant temaene nevnes: • Nye regler for fastsettelse av formuesverdier for 2009 og2010

• Generelt om utleie og skatt• Tips for ikke å skatte mer enn nødvendig

Kursholder: Advokat Tore FritschTid: Onsdag 17. mars kl 17.00 til 19.00

3. Utvalgte emner fra bustadoppføringslova Kurset er for alle som skal kjøpe eller har kjøpt bolig underoppføring, og tar blant annet for seg temaer som: • Inngåelse av kontrakt • Prisoverslag • Formkrav ved tilleggsarbeider• Feil og mangler, forsinkelse • Overtagelse, sluttoppstilling, reklamasjon

Kursholdere: Advokatene Helge A. Tryti og Lasse ØdegaardTid: Torsdag 18. mars kl 17.00 til 19.00

Påmelding: Telefon 22 47 75 19www.huseierne.no/kurs eller telefaks 22 41 19 90

Medlemskurs i mars


NETTBUTIKK

Varmepumper 7500 watt luft - vann, 300 liter, 2 delt vanntank,

kr 31.250,- inkl. mva

Svømmebasseng pumpe fra kr 13.750,- inkl. mva

Isolert Vinter hager 3x3 pris 50.000,- inkl. mva

[email protected]

www.we e . n o

løp & kjøp

VARMESPREDER

STIGER OG STILLASER TRAPPER

OPPVARMING

86 • hus&bolig 1–2010

fagfolk til tjeneste

BORETTSLAG – FORVALTNING

FORRETNINGSFØRSEL FOR BORETTSLAG,BOLIGSAMEIER, AKSJESELSKAP

Vi gir dere en fast pris som dekker de fleste behov innen:Felleskostnader, årsmøter, regnskap, offentlige oppgaver m.m.

I tillegg kan vi bistå med vedlikeholdsplan, god juridisk bistand og andre saker som styret synes kan være komplisert.

Våre salgsopplysninger til meglere er gode og tar vare på styrets ansvar i forbindelse med opplysningsplikt.

Besøk gjerne vår webside: www.markedshuset.noMarkedshuset Ars as, Tollbugata 35, 0157 Oslo.Tlf: 23358900. Fax: 23358901. Mail: [email protected]

ELEKTROINSTALLATØRER

www.sikringen.no

Handler det om elektriker, trenger du bare ett nummer.

02060

CONTAINERE

TEST HUSET FOR RADON NÅ!

www.radonlab.no

Tlf.: 9512 93 66 F: 21 96 03 55

RADONMÅLINGERGLASSARBEID

GlassmesterBilglassmontering

GlasshyllerDusjveggerGlassdører

Oslo Glass & Vindu ASLakkegata 55, 0187 Oslo

Tlf.: 22 08 17 80www.osloglass.no

BYGG- OG TØMRERMESTERANLEGGSGARTNERTJENESTER

ANLEGGSGARTNERMESTER

Tlf: 63 87 90 10www.lovold.as

BLIKK- OG TAKTJENESTER


Alt i tak og blikkNittedal gt. 8, 0654 Oslo Tlf.: 22 67 02 94 • Fax: 22 57 06 [email protected] • www.citytaktekking.no


Reparasjoner eller omlegging av alle typer tak

Blikkenslager-mester

siden 1947

Medlem av Kobber- og Blikkenslager-

lauget

Tlf. 22 25 88 15Mob. 97 70 75 99

[email protected] 2, 0954 Oslo


SKORSTEINSARBEID

BRANNSIKKRINGAV

SKORSTEINER

WWW.SCHADLER.NOSkorsteinstetting-Schädler AS

Rambydalen, 2040 Kløfta

Tlf: 63982040

SOPP OG SKADEDYR

våropprydding – container i trygge hender for medlemmene i HL

ØNSKER DU Å ANNONSERE PÅ DISSE SIDENE, ring Unni T. Johansen tlf. 64 90 86 66

eller SEND EN epost TIL [email protected]

VAKTMESTERTJENESTER

MALERTJENESTER

VI UTFØRER ALLE TYPER MALINGSOPPDRAGKontakt oss for et gratis og uforpliktende pristilbud

www.maler.no Servicetelefon: 907 71 728

Strømsveien 82. 2010 STRØMMEN

VILLAEIERE • BORETTSLAG • GÅRDEIERE

MALERTJENESTER

RØRLEGGERTJENESTER

RØRLEGGERTJENESTER

Ringsveien 3, 1368 Stabekk • Tlf: 67 11 33 20 • [email protected]

Vi utfører alt av rørleggerarbeid:Raske rørleggere til riktige priser,

med kunden alltid i fokus.

Vår kompetanse –din trygghet!

Thomas Land AS – Rørleggermester’n

FUKTPROBLEMER

Håkon Bjørnstad A/S

Maskinentreprenør• Gravearbeid • Drenering

• Transport • Graving • Matjord

Gravearbeid til• Nybygg • Tilbygg • Garasjer

• Støttemur i naturstein• Håndlegging av asfalt • Grøntareal • Trefelling• Rydding, bortkjøring

• Kranoppdrag m/ lastebil

Samarbeider med murere og snekkere

Kontakt:

Håkon BjørnstadMob: 90 17 12 90Fax: 63 82 99 22

www.haakon-bjornstad.no

��

�� MURARBEID

OSLO: 22 95 08 00KLØFTA: 63 98 20 40

AV-DELING

GARNELV

RØRE JOD

GJENSI-DIG

FØLE-HORN

KANYLE

ELVJAPANSK

BY

LEGEMS-DELERAKTE

UVIT-ENDE

PERSONSTEMME REGLER

MALERTELT

PLASSMETALL

MANNS-NAVN

LEGEMS-DELTUR

PLUSSDRIFT

OBSSVAKT

DRIKKBESØKESTEMME

ROMMIDJE

50

NARKO-MAN

ENGSTE-LIG

SOVJE-TISK PO-LITIKER†

POPFUGLEN

APPARATRIKDOM

RETNINGDEKKEFORD-

MODELL

FRAHVILE

SKVETTEGYP-

TISK GUD

ELVPREPOSI-

SJON

BANNINGTITTE

KJÆRLIGUTHOL-DENDE

AVLUKKESMELTE

DROCELLE-

LEGEME

FANTASI-FOSTER

1/10 LLEDERKRAN-SER

KONSEN-SUS

ATOMSTAT

UNIONELV

SUKKER-ART

LEDEROPPLØS-

NINGHEFTE

ANLEGGHAVØRN

OGSTAKKAR

FLATE-MÅL

URAN

STIHALVØY

LEGGERSTEIN SLAPP LEKER UNNE SPRENG-

STOFF

FOR-GASSER

ASIAT

IVERLAGEOST

VER-DENS-

DELSTED-

BUNDENMELODIPLANTE

TRE KOM-MUNE

STAHALVØY

KORNSIGNAL

ØNERFØLGE

B FOR HLATE

VANET

PROVIANTKOM-MUNE

PREPOSI-SJON MUNN

TELLE-VERK

STJELE

FUGL FOR-ULEMPE

FOSFORFINT

VERSUSSKÅTE

SMERTESOLGUD

INNSJØÅPNING

PAPE-GØYE

SYKDOM

ANO-REKSI

SKJULKNITRE

VAKSI-NERT

FRUKT1000

KALIUMFLOKKDRIKK

DREGGGRUNN

KNIVSVENSK

NSB

VEKSTBLY

OKSEFASE TRE MANN

A.-J.HEGREM

2010PER STK.

KLODE

SPESI-ELL

MILITÆR-OPPVIS-

NINGTHAL-LIUM

SJØPAT-TEDYRSKØY

KORT

ORDNEREDSEL

PLAG-SOM

GUMMI-LIST

KAOSHYDRO-

GEN

KORRI-GERER

VAKKER SMILE

Hus & Bolig

Fred. Olsensgate 5

0152 OSLO

kr 8,50

LØSNINGSSETNINGEN ER:

h&

b 1

-2010

Navn

Adresse

Postnr./Sted

Medlemsnummer

Svarene på oppgaven i nr. 1 må vi ha senest 1. mai 2010.Vi trekker tre heldige vinnere som får tilsendt hver sin flotte ryggsekk.

Riktig løsning på kryssordoppgaven inummer 5 2009 var "Den gode gamleutedassen med fluer som surrer og bøttersom må tømmes er ikke alltid like roman-tisk." De tre heldige vinnerne som får til-sendt hver sin ryggsekk fra Hus & Bolig er Jarle Høistad fra Os, Hjørdis Møllerop i Kristiansund og Jan Olstad fra Straumsgrend.

Astrid Hulbækdal i Elverum, Ove Langlo iVolda og Rita Næssan i Hønefoss haddekommet frem til riktig løsning i nummer6; "Med et overvåkingskamera kan mankun overvåke helt private områder og ikkesteder hvor allmennheten har tilgang.

Send gjerne svaret på e-post til [email protected] NB: Skriv "Kryssord nr. 1" i emnefeltet.

Krys

soro

ppga

ven

er la

get a

v Ak

sel-J

ohan

Heg

rem

.

88 • hus&bolig 1–2010

kryssord

OSLO OG AKERSHUSFred. Olsensgate 5, 0152 OsloTelefon 22 47 75 00Telefaks: 22 41 19 90E-post: [email protected]

ØSTFOLD SØRSolveig MeumKirkebrygga 2-4Boks 22, 1601 FREDRIKSTADTelefon 69 30 70 81Mobil 90 77 88 [email protected]

ØSTFOLD NORDLars Erik GuttulsrødMidtveien 11526 MOSSTelefon 911 15 [email protected]

HEDMARKBjørn EngemobakkenTorggt. 73Boks 462, 2304 HAMARTelefon 62 52 31 35Mobil 95 08 31 [email protected]

OPPLAND SØRWerner Forr NystuenSpinneriveien 72615 LILLEHAMMERTelefon 61 25 79 [email protected]

BUSKERUD NORDØivind A. TandbergStangsgate 73510 HØNEFOSSTelefon 32 11 44 55Mobil 90 14 89 [email protected]

BUSKERUD SØRFred-Ivar MyrsethSpikkestadveien 54Postboks 623440 RøykenTelefon 31 29 74 03Mobil 91 78 52 [email protected]

VESTFOLDOlav VilnesStorgt. 363126 TØNSBERGTelefon 33 31 54 00Mobil 92 28 85 [email protected]

OPPLAND NORDKåre B. HansenJohan Nygårdsgate 17 B2670 OTTATelefon 61 23 13 52 Mobil 95 96 98 [email protected]

AUST-AGDERTom A. SørensenBendikskleiv 144836 ARENDALTelefon 37 02 42 12Mobil 91 13 49 [email protected]

VEST-AGDEREspen SolumKongens gate 32, inng. Festningsgaten4614 KRISTIANSANDTelefon 97 53 90 [email protected]

ROGALAND SØRErik JarlsbyHaakon VIIs gt. 84005 STAVANGERTelefon 51 53 99 57Mobil 90 12 78 [email protected]

HORDALANDMonica BrynerFortunen 7Boks 225 5804 BERGENTelefon 55 36 11 50Mobil 9119 66 [email protected]

SOGN OG FJORDANEJan Erik MardalGrandavegen 5Postboks 138, 6821 SANDANETelefon 57 88 44 00Mobil 97 53 38 [email protected]

ROMSDALMagne OtterholmHamnegaten 476401 MOLDETelefon 71 19 10 70Mobil 92 60 69 [email protected]

SUNNMØREAre OpdahlNotenesgate 3Postboks 166001 ÅLESUNDTelefon 70 16 18 00Mobil 90 91 62 [email protected]

NORD-TRØNDELAGIngunn KjeldstadKirkegata 12Boks 72, 7601 LEVANGERTelefon 74 01 99 90Mobil 45 00 70 [email protected]

NORDLANDArnstein AntonsenStorgata 23Boks 721, 8001 BODØMobil 92 80 62 [email protected]

ROGALAND NORDKnut Magnus HaavikHaraldsgate 94Boks 490, 5501 HAUGESUNDTelefon 52 70 05 [email protected]

TROMSDagfinn StrønstadGrønnegata 37-39, 3.etg.Boks 90, 9251 TROMSØTelefon 77 67 33 00Mobil 97 75 60 [email protected]

FINNMARKTor E. FarstadMyrveien 11 DBoks 1290, 9505 ALTATelefon 78 44 03 96Mobil 91 17 51 [email protected]

TELEMARKThor Johan LarsenGjerpensgate 18Boks 111, Sentrum3701 SKIENTelefon 35 58 86 00Mobil 92 46 16 [email protected]

SØR-TRØNDELAGInger Johanne DehliDronningens gate 97011 TRONDHEIMTelefon 73 99 09 00Mobil 40 40 11 [email protected]

NORDMØREEivind SyltheNedre Enggt. 8Boks 570, 6501 KRISTIANSUNDTelefon 71 56 63 66Mobil 90 91 40 [email protected]


Gå inn på vår verveportal og se hvor enkelt det er: huseierne.no

Verv så mange eller få medlemmer du vil til Huseiernes Landsforbund, og velg i et hav av fine premier.

Alle kan bli medlemmer iHuseiernes Landsforbund, uansett om de eier enebolig, rekkehus, leilighet eller hytte.

Bli med i vårt store verveprogram. Her kan du verve én eller flere medlemmer. Du kan ta ut flotte premier allerede etter første verving, eller verve flere og spare poeng til de virkelig store premiene.

Du kan selvfølgel ig bruke al le, e l ler deler av poengene dine når du vil. Velg premier fra vårt store utvalg av kvalitetsvarer.

Start nå!Ekstra fine premier

på dine første

vervinger

1 vervingBrannteppe

4 vervingerIPod Nano

2 vervingerBiopeis. 1000 w.

Normalt kreves fem vervinger for å oppnå denne premien

Normalt kreves åtte vervinger for å oppnå denne premien

Normalt kreves to vervinger for å oppnå denne premien

På dine første vervinger

Tilbudet varer så lenge lageret rekker.

Gratis juridisk, økonomisk og teknisk rådgivning

Rabatter på elektriker-tjenester, el-sjekken og el-utstyr

Rabatterte priser på Innemiljøsjekken og Boligsjekken

Hjelper deg med valg av godkjente våtromsbedrifter

Som medlem får du gode rabatter hos hotellkjedene THON og FIRST, turoperatøren TEMAREISER, og stigeleverandøren ALUSTIGEN.

Huseiernes Landsforbund utvider stadig tilbudet sitt og inngår nye avtaler med en rekke forskjellige leverandører. Følg med på Tilbudssenteret på våre nettsider www.huseierne.no for å holde deg oppdatert.

Gode rabatter på forsikringene dine

Lavere strømutgifter

10% prisavslag på sjekk av sopp, råte og inneklima

Rabatt på sopp- råte- og insektforsikring

Billigere drivstoff og fyringsolje

Rabatt på rørlegger-tjenester, vannsjekken og VVS-artikler

Rabatt på radonmålingerog sporfilm

Lånefordeler og gratis medlemsskap i Hus-eiernes Landsforbund

Redusert pris på boligalarm

Nedsatte priser på varmepumper og luftrensere

Prisavslag på taksering, tilstandsrapport, mm.

Boligmagasinet hus&bolig gratis 6 ganger i året

SPAR LOMMEBOKEN OG MILJØET MED CTC VARMEPUMPERVil du redusere fyringsutgiftene dine? Velg en miljøvennlig varmepumpe fra CTC. Vi har varmet opp norske hjem i generasjoner. Væske-vann varmepumpen CTC EcoHeat er stillegående, for-beredt for tilkobling til solenergi og gir unik besparelse. Luft-vann varmepumpen CTC EcoAir er effektiv helt ned til -15 °C , og kan lett tilpasses eksisterende eller ny fyrkjele. Alle varmepumpene kan via en tilleggsmodul styres fra din mobiltelefon.

Hvor mange kilowatt-timer sparer jeg? Gå inn på våre hjemmesider, www.ctc.no, fyll ut vårt kalkyleskjema, og se hvor mange kWh du sparer på et år. CTC - naturlig oppvarming.

SPAR LOMMEBOKEN OG MILJØET

SPAR opptil

på fyringsutgiftene

Returadresse:Huseiernes Landsforbund

4896 GrimstadB-blad

hus&bolig

1 •

2010

Enøk: Glass positivt for energiregnskapet I Mer isolasjon kan gi fukt

1 • 2 0 1 0kroner 49,-

Tyver herjer 8780 innbrudd i 2009

Documents

h&b nr. 1-2010 s. 02-11...Atlanterhavet på jakt etter våre verdier. Selv om tyvene bures inne bak lås og slå eller set-tes på fly tilbake til Polen, Litauen og Chile, står nye