Handlingsplan mot barnefattigdom iLøten kommune 2015 – 2019

Løten k ommune NAV Løte

2

Sammendrag

Løten kommune har utarbeidet en forpliktende og tverrfaglig handlingsplan som skal medvirke til

forebygging og reduksjon av barnefattigdom i kommunen. Planen skal revideres hvert fjerde år.

Handlingsplanen er et resultat av et prosjektarbeid over to år. Planarbeidet ble gjennomført av

prosjektleder Elisabeth Dalene ved hjelp av prosjekteier, en prosjektgruppe, referansegruppe og

styringsgruppe. Målgruppen til handlingsplanen er barnefamilier som mottar økonomisk sosialhjelp,

deltar på Kvalifiseringsprogrammet/mottar Kvalifiseringsstønad, søker gjeldsrådgivning eller mottar

Introduksjonsstønad fra Løten kommune. Målgruppen var 75 barnefamilier med 160 barn per 1. mai

2014.

I handlingsplanen er det utarbeidet effektmål for å nå prosjektmålet om å forebygge og redusere

barnefattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge, samt redusere konsekvenser av eksisterende

fattigdom. Effektmålene er:

1 Få et tettere og mer systematisk tverrfaglig samarbeid i kommunen, og med private

lag/foreninger

2 Få et større og mer systematisk fokus på barnefamilier i NAV Løten

3 Barn og ungdom som er rammet av foreldrenes økonomiske problemer skal i større grad få

mulighet til å delta på sosiale aktiviteter

4 Virksomhetene skal inneha mer kunnskap om barnefattigdom og hvilke tiltak som finnes for

å forebygge og redusere konsekvensene av barnefattigdom

Hovedfunnene i prosjektet er:

NAV Løten har hatt større brukerfokus enn familiefokus

Stor andel sosialhjelpsmottakere med i kommunen

Stor pågang hos gjeldsrådgiver hos NAV Løten

Etter intervju med deler av målgruppen kan man se at:

o Sosial deltakelse i form av fritidsaktiviteter, bursdager og lignede for barnet er en

økonomisk stressfaktor for foreldrene. Samtidig strekker foreldrene seg langt for at

barna skal kunne delta.

o Mer vanlig med småferier i nærområdet, i stedet for lange utenlandsferier

o Arv og lån av utstyr og klær til barna er vesentlig for husholdningen

Det er et behov for bedre samarbeid på systemnivå i kommunen i forbindelse med barn og

barnefattigdom

Prosjektet har utarbeidet ulike tiltak basert på disse funnene. Handlingsplanen gir en oversikt over

tiltakene og hvem som har ansvar for disse. Planen viser også til oppstart av et årlig seminar for

virksomhetene NAV Løten, Kvalifisering, Barneverntjenesten, Helse- og familietjenesten, BRA v/ ROP-

teamet, barnehagene, skolene og KIS (Kultur, informasjon og service). I tillegg skal det opprettes

samarbeidsmøter på systemnivå ved de ulike virksomhetene. Rapportering av tiltak skjer via

eksisterende rapporteringssystemer hos de ulike virksomhetene. Rutiner og frister legges på

kvalitetssystemet EQS.

Forsiden er tegnet av Martin Stang Murud, 6. klasse på Østvang skole

3

Innholdsfortegnelse

Sammendrag

1.0 Innledning .......................................................................................................................................... 4

1.1 Bakgrunn og mandat ..................................................................................................................... 4

1.2 Prosjektmål .................................................................................................................................... 4

1.3 Organisering og utarbeidelse av plan ............................................................................................ 5

2.0 Planens forankring i statlig og kommunale føringer ......................................................................... 6

2.1 Nasjonal handlingsplan for barnefattigdom ................................................................................. 6

2.2 Løten kommune ............................................................................................................................ 6

2.3 FNs barnekonvensjon .................................................................................................................... 6

2.4 Lover .............................................................................................................................................. 6

3.0 Begrepet fattigdom ........................................................................................................................... 8

3.1 Hva er fattigdom? .......................................................................................................................... 8

3.2 Inntektsfattigdom .......................................................................................................................... 8

3. 3 Hvem er de fattige? .................................................................................................................... 10

3. 4 Barnefattigdom........................................................................................................................... 11

4.0 Løten i dag ....................................................................................................................................... 12

4.1 Generelle sosiale utfordringer..................................................................................................... 12

4.2 Kartlegging ................................................................................................................................... 14

4.2.1 Målgruppen .......................................................................................................................... 14

4.2.2 Virksomhetenes arbeid og samarbeid opp mot barn, barnefamilier og barnefattigdom ... 16

5.0 Tiltak ................................................................................................................................................ 25

6.0 Resultater ........................................................................................................................................ 32

6.1 Opprettelse av tiltak .................................................................................................................... 32

6.2 Prosjektets arbeid med samhandling .......................................................................................... 32

6.3 Implementering ........................................................................................................................... 33

7.0 Veien videre ..................................................................................................................................... 35

7.1 Oppfølging av tiltak ..................................................................................................................... 35

7.2 Økonomi ...................................................................................................................................... 36

8.0 Kilder ................................................................................................................................................ 37

8.1 Vedlegg ........................................................................................................................................ 37

4

1.0 Innledning

1.1 Bakgrunn og mandat

Løten kommune er en mellomstor kommune med ca. 7500 innbyggere sentralt plassert i Hedmark

fylke. Avstanden til nærliggende byer/tettsteder som Hamar, Elverum, Brumunddal og Stange er

kort. Løten har relativt få arbeidsplasser og er i så måte først og fremst en «bokommune».

Kommunen har ulike sosiale utfordringer, blant annet i form av en høy andel sosialhjelpsmottakere,

lavt utdanningsnivå blant kommunens innbyggere, samt en høy grad av gjeldsproblematikk. I tillegg

var det en antagelse fra NAV Løten at de ikke «så» de fattige barna godt nok, og at de ikke hadde

godt nok kartleggingsverktøy.

På bakgrunn av de utfordringene som finnes i Løten, søkte NAV Løten i 2013 om prosjektmidler fra

Arbeids- og velferdsdirektoratet via Fylkesmannen. Det ble innvilget et økonomisk tilskudd med

tanke på at dette skulle være et toårig kommunalt . Å øke fokuset på barnefamilier med behov for

bistand fra NAV Løten var viktig. Bedre samhandling og samarbeid mellom ulike virksomheter i

kommunen, og det å utarbeide hensiktsmessige tiltak overfor målgruppen, var to viktige

målsetninger underveis. Prosjektet skulle ende i en tverrfaglig og forpliktende handlingsplan mot

barnefattigdom. Handlingsplanen er spesielt viktig med tanke på det arbeidet som gjøres for å sikre

gode, varige og langsiktige resultater i prosjektet.

Barneskolene i kommunen ble engasjert i prosjektet ved å arrangere en tegnekonkurranse der

oppgaven var å lage en forside til handlingsplanen. Vinneren ble Martin Stang Murud som går i 6.

klasse på Østvang skole. Prosjektleder mottok også ulike sitater fra elever fra de ulike barneskolene

rundt deres tanker om barnefattigdom. Noen av disse sitatene er tatt inn ihandlingsplanen.

1.2 Prosjektmål

Gjennom tiltak og utarbeidelse av en helhetlig, forpliktende og tverrfaglig handlingsplan er målet å

redusere og forebygge fattigdom og sosial eksklusjon av barn og barnefamilier i Løten kommune,

samt redusere konsekvenser av eksisterende fattigdom.

Effektmål

1. Få et tettere og mer systematisk tverrfaglig samarbeid i kommunen, og med lag/foreninger

2. Få et større og mer systematisk fokus på barnefamilier i NAV Løten

3. Barn og ungdom som er rammet av foreldrenes økonomiske problemer skal i større grad få

mulighet til å delta på sosiale aktiviteter

4. Virksomhetene skal inneha mer kunnskap om barnefattigdom og hvilke tiltak som finnes for

å forebygge og redusere konsekvensene av barnefattigdom

5

1.3 Organisering og utarbeidelse av plan

I august 2013 tilsatte NAV Løten Elisabeth Dalene i full stilling som prosjektleder. Hennes hovedrolle

har vært å ha den daglige ledelsen i prosjektet, samt være bindeledd mellom ulike instanser og

virksomheter. Hun var også ansvarlig for å skrive handlingsplanen. En viktig del av arbeidet har

bestått i å planlegge, organisere og sørge for at ulike tiltak gjennomføres. Å tilrettelegge for et godt

samspill mellom ulike aktører har også stått sentralt. Prosjektleder har rapportert videre til NAV-

leder, som er prosjekteier med det overordnede ansvaret.

Prosjektet har vært organisert gjennom en styringsgruppe, en prosjektgruppe og en referansegruppe

som alle har jobbet tverrfaglig og tverretatlig. I tillegg har det vært opprettet ulike arbeidsgrupper.

Styringsgruppen har bestått av prosjektleder, prosjekteier, kommunalsjef Oppvekst, kommunalsjef

Velferd, representant fra Fylkesmannen og styremedlem fra brukerorganisasjon Rettferd for taperne.

Prosjektgruppen har bestått av prosjektleder, begge teamlederne på NAV Løten (økonomi- og

mottaksteamet og oppfølgingsteamet), miljøterapeut fra Flyktningtjenesten, barnevernspedagog, en

barnehagestyrer, sosiallærer fra ungdomsskolen, idrettskonsulent, helsesøster og SLT koordinator.

Referansegruppen har hatt en ekspertrolle i prosjektorganiseringen, og har vært brukt som en

rådgivende part for prosjektgruppa. Denne gruppa har bestått av virksomhetsledere fra

Barneverntjenesten, Helse- og familietjenesten og Kvalifisering. I tillegg har en barneskolerektor, en

barnehagestyrer, leder for ROP-teamet (rus- og psykiatriteamet) og prosjektleder deltatt i gruppa.

Prosjektgruppa har hatt månedlige møter, mens styringsgruppa og referansegruppa har hatt møter

fire ganger i året. Det overordnede ansvaret og beslutningsmyndigheten har under hele perioden

ligget hos styringsgruppa og prosjekteier.

Arbeidet i prosjektet har blitt delt inn i fire faser. Første fase ble benyttet til å øke prosjektleder sin

kompetanse om barnefattigdom. I tillegg ble prosjektorganiseringen etablert. I neste fase hadde

prosjektet fokus på kartlegging. Dette gjaldt kartlegging av målgruppen og oversikt over både

lovpålagte og ikke lovpålagte tilbud de ulike virksomhetene gir til barnefamilier. Det ble også kartlagt

hvordan de ulike virksomhetene samhandler seg mellom. Fase tre gikk ut på å utvikle tiltak mot

målgruppen til prosjektet, basert på kartleggingen som var foretatt. Siste fase av prosjektet har gått

ut på å iverksette og implementere tiltakene.

Brukermedvirkning har vært en viktig del av prosjektet. Et styremedlem fra stiftelsen Rettferd for

taperne har i løpet av prosjektet hatt en fast plass i styringsgruppa. Også lederen for organisasjonen

Fattignorge har vært representert her. Prosjektleder har i tillegg vært i kontakt med ungdomsrådet i

kommunen og etterspurt hvilke tiltak de ønsket skulle iverksettes i regi av prosjektet. Deres

synspunkter ble tatt med videre i prosjektutviklingen. To ganger har Samarbeidsutvalget for NAV

Løten og Kvalifisering blitt orientert om prosjektet.

Andre bidragsytere i prosjektet har vært ulike lag og foreninger, samt frivillige organisasjoner som

Røde Kors og Frivilligsentralen. I løpet av prosjektperioden har det blitt hentet inn tre eksterne

foredragsholdere: Samfunnsforsker Karin Gustavsen, Arman Vestad som er økonomisk rådgiver ved

NAV Lerkendal og daglig leder for Sosialfaglig kompetansetjeneste (SOFAK) Hans Gunnar Glomseth.

6

2.0 Planens forankring i statlig og kommunale føringer

2.1 Nasjonal handlingsplan for barnefattigdom

Handlingsplanens hovedfokus:

Regjeringen har satset på forebygging og bekjempelse av fattigdom gjennom en bred og langsiktig

innsats:

Alle skal gis mulighet til å komme i arbeid.

Alle barn skal kunne delta og utvikle seg.

Levevilkårene for de svakest stilte skal bedres.

En helhetlig og tverrsektoriell innsats mot fattigdom

Viser til Handlingsplan mot fattigdom – Vedlegg til St.prp.nr. 1 (2006-2007) – Statsbudsjettet 2007

2.2 Løten kommune

Flere av kommunens planer bidrar til å forebygge og bekjempe fattigdom/barnefattigdom. I tillegg til

«Handlingsplan mot barnefattigdom i Løten kommune 2015–2019», kan nevnes «Boligsosial

handlingsplan 2015-2025», som er rettet direkte opp mot familier med lav eller manglende inntekt.

Planen skal gi politiske prioriteringer og retningslinjer for hvorledes kommunen skal bistå dem som

på egenhånd ikke kan skaffe seg, eller mestre, en bosituasjonen. Gjeldende planer kan man finne på

kommunens hjemmeside.

2.3 FNs barnekonvensjon

Følgende artikkelnumre i FNs barnekonvensjon er særlig aktuelle i forhold til

barnefattigdomsprosjektet:

3. Ved alle handlinger som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn

22. Flyktningbarn har rett på humanitær hjelp og vern

27. Barn har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder

28. Barn har rett til utdanning

31. Barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv

2.4 Lover

Under følger en oversikt over lover som legger føringer for Løten kommune sin innsats for å

forebygge og bekjempe barnefattigdom.

Lov om sosiale tjenester i NAV:

Lovens formål er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk

trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme

overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

7

Lovens skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet

tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

Lov om folketrygd (folketrygdloven):

Lovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige

utgifter. Den skal bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom

grupper av personer. Folketrygden skal bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte

skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig til daglig.

Lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkesloven):

Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende

arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet.

Lom om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven):

Formålet med loven er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning,

tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet

anvendelse av arbeidsmarkesloven, folketrygdloven, lov om sosiale tjenester i NAV og andre

lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsforvaltningen

skal møte det enkelte menneske med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og

fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.

Arbeids- og velferdsforvaltningen består av Arbeids- og velferdsetaten og de delene av

kommunens tjenester som inngår i de felles lokale kontorene.

Barnevernloven:

Formålet med denne loven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan

skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og bidra til trygge

oppvekstsvilkår for barn og unge.

Opplæringsloven:

Elever skal utvikle kunnskap, evner og holdninger for å kunne mestre eget liv og delta i arbeid

og fellesskap i samfunnet.

Barnehageloven:

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og

lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Introduksjonsloven:

Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i

yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.

Kommunenes lov om helse og omsorgstjenester:

Lovens formål er blant annet å fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for

vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

8

3.0 Begrepet fattigdom

3.1 Hva er fattigdom?

Fattigdom i Norge er ikke lett å definere, og det er vanskelig å komme til en felles forståelse av hva

det er og hvordan det skal måles. Dette gjelder spesielt i et land som Norge hvor så å si alle klarer å

dekke de grunnleggende behovene for å overleve. FNs absolutte fattigdomsgrense på 1 dollar om

dagen blir derfor helt feil i norsk målestokk. Det fins ingen standard definisjon på fattigdom i Norge,

vi snakker heller om «relativ fattigdom». Dette betyr at en ikke klarer å følge inntektsnivået eller

levestandarden som de andre i samfunnet rundt seg har. Fattigdom har tradisjonelt blitt definert

som mangel på inntekt, ofte i form av lav inntekt, gjerne over lengre tid. Peter Townsend (1979) var

den første til å definere relativ fattigdom i utviklede land:

«Individer, familier og grupper i befolkningen kan sies å være fattig hvis de mangler ressurser

til å skaffe seg den diett, delta i aktivitetene, ha den levestandard (les: boforhold) og de

forbruksgoder som er vanlige, eller i det minste bredt akseptert i det samfunnet de lever i»

(Fløtten 2013).

Dette er en treffende definisjon, og det passer godt til Nadim og Nielsen (2009) sine beskrivelser av

hva barnefattigdom er. De argumenterer med at «barnefattigdom i Norge handler om barns

manglende muligheter til å delta på lik linje med andre og mulighet til utvikling». Videre viser de til at

barn ikke har mulighet til å endre sin situasjon uten hjelp. Benytter vi Townsend (1979) sin definisjon

knyttet opp til barn og unge vil vi få et mer spisset utgangspunkt. Å ta i bruk denne har bidratt til at

det blir mer håndfast å jobbe med barnefattigdom i prosjektet. Det er i tillegg viktig å poengtere at

barnefattigdom/fattigdom ikke lett lar seg måle.

3.2 Inntektsfattigdom

I Norge og i Europa er det utviklet to ulike skalaer som etterstreber å beregne relativ fattigdom:

OEcD-skalaen og EU-skalaen. For å måle relativ fattigdom er det vanlig å ta utgangspunkt i folks

inntekt. Derfor bruker vi begrepet inntektsfattigdom for personer med inntekt som er lavere enn

lavinntektsgrensen/fattigdomsgrensen. Både OECD-skalaen og EU-skalaen er ekvivalensskalaer som

går ut i fra medianinntekten i landet. Skalaene gir uttrykk for «hvor stor inntekt en husholdning på

for eksempel fire personer må ha for å ha samme levestandard eller økonomisk velferd som en enslig

person» (Arbeids- og Inkluderingsdepartementet 2007).

En viktig forskjell mellom OECD-skalaen og EU-skalaen er at OECD-skalaen tar utgangspunkt i 50 % av

medianinntekten i landet mens EU-skalaen bruker 60 % av medianinntekten. I tillegg er det forskjell

på hvordan de legger vekt på stordriftsfordeler. I følge OECDs skala skal første voksne

husholdningsmedlem ha vekt lik 1,0, neste voksne får vekt lik 0,7, mens barn får en vekt lik 0,5 hver.

En husholdning på 2 voksne og 2 barn vil dermed ifølge OECDs definisjon måtte ha en inntekt som er

2,7 ganger høyere enn inntekten til én enslig person for å ha samme økonomiske levestandard.

«Etter EU sin skala legger en noe mer vekt på at store husholdninger vil oppnå stordriftsfordeler når

flere personer bor sammen. Ifølge EUs skala skal første voksne husholdningsmedlem ha vekt lik 1,0,

mens neste voksne får vekt lik 0,5 og barn vekt lik 0,3. Etter denne ekvivalensskalaen trenger derfor

9

en tobarnsfamilie bare en samlet inntekt tilsvarende 2,1 ganger inntekten til en enslig, for å ha

samme levestandard» (Kaur 2013b).

Fattigdomsgrensen blir på bakgrunn av dette ulik om man velger EU-skalaen eller OECD-skalaen.

Hvilken skala man velger, avhenger av hva man ønsker å vise. EU sin skala viser høyere prosent, og

dermed høyere andel inntektsfattige, enn OECD sin skala. Siden skalaene viser en ulik inntektsgrense,

kan noen familier både leve under og over fattigdomsgrensa avhengig av hvilke skala man bruker.

Hvis man går ut i fra en tre-årsperiode fra 2009-2011, er fattigdomsgrensa/lavinntektsgrensa satt til:

252 000 kr (etter skatt) ved bruk av OECD-skalaen

302 000 kr (etter skatt) ved bruk av EU-skalaen

I følge statistikk fra SSB lever 15,7 % av personer under 18 år i Løten kommune under EU sin

lavinntektsgrense i 2014. Graf 1 på neste side viser utviklingen i Løten kommune fra 2009-2013.

10

Graf 1: Utvikling av barn som lever i lavinntektsfamilier fra 2009-2013 i Løten

Kilde: SSB

Økningen av barn i lavinntektsfamilier i Løten samsvarer med utviklingen i landet generelt.

Sannsynligvis skyldes dette flere årsaker. Først og fremst har økte inntekter ført til at

lavinntektsgrensen har blitt høyere. En generell økning i innvandring har også påvirket andelen barn i

lavinntektsfamilier. Videre er ikke offentlige overføringer og stønader regulert i samsvar med lønns-

og prisveksten ellers. Den mest dominerende enkeltstående årsaken til lavinntekt i samfunnet er

likevel manglende yrkesdeltakelse (Riksrevisjonen 2013-2014).

På tross av dette er det å leve i fattigdom ikke absolutt. Fattigdomsgrensen definerer langt i fra alt

om hva som er fattigdom og hvem som er de fattige i Norge. Eksempelvis kan familier som lever

under fattigdomsgrensen ikke føle seg fattige, mye fordi foreldrene mestrer å prioritere rett ut i fra

sin levestandard. Like fullt kan barn i familier som med inntekt langt over fattigdomsgrensen oppleve

å føle seg fattige. Man kan for eksempel oppleve at foreldrene feilprioriteringer økonomisk, slik at de

bruker penger på seg selv eller andre ting framfor barna og deres behov. Det finnes også tilfeller der

familier, rike eller fattige, lever med uhåndterlig gjeld. Her risikerer barna og måtte leve uten særlig

mulighet til å delta på aktiviteter eller ha særlige materielle goder.

3. 3 Hvem er de fattige?

Fattigdom rammer ikke store, identifiserbare sosiale grupper. Den rammer i stede enkeltpersoner

med ulik bakgrunn. Allikevel er det noen sosiale grupper som er overrepresentert i statistikken. I

følge den nasjonale handlingsplanen mot barnefattigdom er disse sosiale gruppene:

Unge enslige

Enslige forsørgere

Par med små barn og familier med tre eller flere barn

Personer/familier med innvandrerbakgrunn

Langtidsledige

Langtidssyke

Mottakere av økonomisk sosialhjelp

Personer som er fattige tilhører ofte flere av disse gruppene. Ofte har for eksempel familier med

innvandrerbakgrunn tre eller flere barn og er kanskje langtidsledige og mottakere av sosialhjelp.

8,6 9,1

13,2 12,5

15,7

0

5

10

15

20

2009 2010 2011 2012 2013

Andel personer i Løten under 18 år i privathusholdninger med inntekt under

60 % av medianen (EU-Skala)

11

Enslige forsørgere mottar ofte ulike stønader fra NAV, og de vil ha ekstra utfordringer hvis de er

langtidsledige og/eller mottakere av sosialhjelp.

Flesteparten av de som lever med langvarig lav inntekt har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet.

Det man også ser er at personer med lav utdannelse er overrepresentert blant de med lavinntekt.

Studenter inngår ofte ikke i statistikk knyttet til fattigdom/lavinntekt, da det er forventet at studenter

vil få seg jobb etter at de er ferdige med studiene.

3. 4 Barnefattigdom

Barnefamilier som gruppe er generelt ikke overrepresentert blant de med lav inntekt, men det er

store variasjoner innad i gruppa. Barnefamilier hadde en vekst i økonomien på 1990-tallet og de har

ligget over gjennomsnittet i befolkningen som helhet. Men det har vært et skille her. Familiene med

høy inntekt har hatt en bedre økonomisk utvikling enn familier med lav inntekt. Derfor blir de

økonomiske forskjellene større blant barn enn tidligere. I følge Kaur (2013a) var det omtrent 7 % av

alle barn som lever i parhusholdninger som lever i lavinntekt i 2011. Barn som levde i husholdninger

med enslig forsørger hadde omtrent tre ganger større sannsynlighet for å leve i en

lavinntektshusholdning. Barn av innvandrerfamilier er også overrepresentert i statistikken over

lavinntektshusholdninger.

Barnefattigdom er knyttet opp mot en rekke uheldig og skadelige oppvekstbetingelser for

barna/unge. «Fattigdom har sammenheng med dårligere fysisk og psykisk helse, mer problematferd,

dårligere kognitiv fungering og emosjonelt velbefinnende og lavere sosial deltakelse. Fattigdom har

sammenheng med lavere utdanningsnivå, tidligere barnefødsler, å være mer utsatt for vold, mer

kriminalitet og svakere tilknytning til arbeidslivet» (Backe-Hansen 2013). Det er også andre faktorer

som spiller inn på hvordan effekten av å leve i fattigdom blir for barna. Dette kan være måten

foreldre/foresatte håndterer situasjonen på, hva slags nabolag det er, familien rundt, vennekrets,

osv. På generell basis kan man se at barn og unges mestring av ulike risikofaktorer er avhengig av:

Antall risikofaktorer

Intensiteten på eksponeringen av risikofaktorer

Varigheten på eksponeringen av risikofaktorer

Her er noen eksempler på negative måter fattigdom kan komme til uttrykk hos ved barn (kilde:

Kragerøs Handlingsplan for barnefattigdom/Gustavsen 2014):

De sier nei til diverse invitasjoner, gjerne ved å si at hun/han ikke har lyst, eller finner på

unnskyldninger eller unnskyldende forklaringer

Samme atferd som over i forhold til deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter

Når man har sagt nei ofte nok, så slutter man å bli invitert

Tør ikke invitere noen hjem – flaut å vise hvordan man bor eller hva man ikke har

Skulker gymtimen fordi man ikke har utstyr eller at gymutstyret er uakseptabelt

Klær og utstyr som er på grensa for sosialt akseptabelt

Dårlige spisevaner (ikke variert kost, mangler gjerne niste)

Er "aldri" i posisjon til å ta opp problemet. (Er ikke blant de som åpent kan si de ikke har råd)

12

Noen eksempler på konsekvenser dette kan få:

Ekskludering på sosiale arenaer

Ekskluderer seg selv – sosial angst og isolasjon. Sosialt nettverk svekkes eller forsvinner

Negativ påvirkning på læringsevnen i skolen

Frafall fra videregående skole (begynner i det små m/udokumentert fravær)

Kommer sjelden eller aldri på ferie

Bruker tid/krefter på å håndtere noe som ingen må få vite

Føle seg annerledes = utsatt for mobbing. (T. Ridge 2002 ref. eng.studie)

Bekymret for fremtiden

Utfordringer i forhold til å komme seg ut i arbeid

Helsekonsekvenser:

o Forekomst av skade- og ulykker er høyere

o lavere fødselsvekt

o mer astma, allergi og eksem

o psykosomatiske plager som mer hodepine, magesmerter, ryggsmerter (økt risiko på

40 prosent)

o dårligere tannhelse

o psykiske helse, depresjon og selvmord i voksen alder

o mer hjertesykdom, kreft, lungesykdommer i voksen alder,

noe over gjennomsnittlig bruk av rusmidler

4.0 Løten i dag

For å kunne jobbe målrettet og effektivt med barnefattigdomsbekjempelse i Løten er det viktig å

kjenne til eksisterende sosiale utfordringer i kommunen. Et viktig ledd i dette er å kartlegge

målgruppen i prosjektet og se på hva slags utfordringer de har. Videre er det nødvendig å studere

hvilke tilbud de kommunale virksomhetene tilbyr barn og barnefamilier. I dette ligger både hvordan

målgruppen blir ivaretatt av virksomhetene gjennom deres tilbud, samt hva slags samarbeid som

eksisterer mellom aktuelle virksomheter.

4.1 Generelle sosiale utfordringer

Som nevnt innledningsvis er Løten først og fremst en bokommune. I følge tall fra SSB (2014) har

eiendommer i Løten en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på kr 14 089 sammenlignet med

Hedmarken som ligger på kr 16 729 per kvm2. Landet som helhet har en kvm2 pris på kr 21 138.

Andelen pendlere i alderen 20 til 66 år utgjorde 52 % av innbyggerne. Dette henger trolig sammen

med at det er få arbeidsplasser innad i kommunen. Brorparten av de eksisterende arbeidsplasser i

Løten er offentlige. I tillegg er utdanningsnivået lavt i Løten sammenlignet med ellers i Hedmark og

resten av landet. Tabell 1 på neste side viser oversikt over andel som kun har fullført grunnskole,

videregående eller har høyere utdannelse.

13

Tabell 1: Høyeste fullførte utdanningsnivå hos

personer over 25 år 2013 ( i %)

Grunnskole Videregående

Høyere

utdanning

Total

Løten 35 44 21 100

Hedmark 31 44 25 100

Landet 23 43 34 100

Kilde: Folkehelseprofil 2015

Dette kan ha sammenheng med et høyt frafall fra videregående skole. I følge Folkehelseprofil 2015

utgjør frafallet fra videregående i Løten 29 % mot 25 % ellers i Hedmark. Likevel, om man

sammenligner perioden 2010-2012 med perioden 2011-2013 ser man en nedgang i frafallet på 3 % i

Løten. En medvirkende årsak til høyt frafall kan være at det ikke finnes en egen videregående skole i

Løten, og elevene må derfor pendle enten til Hamar, Stange eller Elverum. Det er viktig å ta hensyn

til både frafall fra videregående og utdanningsnivået generelt når man arbeider med barnefattigdom.

Det er også viktig å se på faktorer som økonomisk sosialhjelp og Kvalifiseringsstønad da disse ofte

spiller en rolle i forhold til fattigdom. Det samme kan også gjelde for gjeldsproblematikk. For

nærmere informasjon vedrørende statistikk i Løten, se tabell under.

Tabell 2: KOSTRA-tall sosiale utfordringer Kilde: SSB

Løten 2014 (%) Landet 2014(%) utenom Oslo

Andel sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66

år, av innbyggerne 20-66 år 5 4

Andel mottakere med sosialhjelp som

hovedinntektskilde 55 46

Andel med sosialhjelp som fast supplement

samtidig med KVP 33 _

Barn med undersøkelse i

Barneverntjenesten i forhold til antall

innbyggere 0-17 år

5 4

Andel barn med undersøkelse i

Barneverntjenesten som fører til tiltak 38 44

Andel av befolkning 20-66 år som pendler ut

av bostedskommunen 52 30

Tabell 3: Gjeldsrådgivning i Hamarregionen Kilde: SSB og Fylkesmann

2014

Befolkning Nye henvendelser Behandlede saker

pr 1. jan 2015 Antall Andel Antall Andel

Løten 7 552 58 0,77 % 60 0,79 %

Stange 20 013 92 0,46 % 90 0,45 %

Hamar 29 847 75 0,25 % 83 0,28 %

Ringsaker 33 603 153 0,46 % 133 0,40 %

Elverum 20 794 112 0,54 % 118 0,57 %

Hedmark 195 153 926 0,47 % 886 0,45 %

14

4.2 Kartlegging

Barnefattigdomsprosjektet innledet sitt arbeid med å definere og kartlegge aktuell målgruppe. Det

ble også vektlagt hvilke tilbud kommunen tilbyr barnefamilier og hvordan de ulike virksomhetene

samarbeider i forhold til målgruppen.

4.2.1 Målgruppen

For personer med behov for økonomisk og sosial bistand kan det i enkelte tilfeller være en for høy

terskel å oppsøke hjelp. Dette vil påvirke muligheten til å nå ut til ønsket målgruppe. For å muliggjøre

en målgruppe man kunne nå fram til, valgte prosjektet fire sårbare grupper som har ulike former for

økonomiske og sosiale utfordringer. Det ble derfor avgjort at målgruppen i

barnefattigdomsprosjektet skulle bestå av:

barnefamilier som mottar økonomisk sosialhjelp

barnefamilier som deltar på kvalifiseringsprogrammet til NAV Løten

barnefamilier som søker om gjeldsrådgivning på NAV Løten

barnefamilier som mottar introduksjonsstønad

Metode Målgruppen ble telt ved å hente ut informasjon fra ulike fagsystemer. Prosjektet har definert

barnefamilier i målgruppen ut i fra der barn i alderen 0-18 år fast overnatter hos minst en av

foreldrene fire ganger per måned eller mer. Ett barn kan med andre ord tilhøre to familier, for

eksempel på grunn av et samlivsbrudd. I tillegg til telling av målgruppen ble det foretatt intervjuer

med deler av målgruppen. Prosjektet hadde et mål om å få intervjuet 35 % av målgruppen. Av ulike

årsaker ble kun 26 % av gruppen intervjuet. Det var hovedsakelig saksbehandlere på NAV Løten og en

miljøterapeut på Flyktningtjenesten som gjennomførte intervjuene. Saksbehandlerne bestemte selv

hvem som skulle bli intervjuet. De gjennomførte intervjuer av kvalitativ art i form av en intervjuguide

som ble jobbet fram i prosjektet. Det viktigste var ikke å få resultater som kunne generaliseres, men

heller å se eksempler på hva slags type utfordringer målgruppen har og hvor det blir viktig å sette inn

tiltak.

Talldata Per 01.05.14 utgjorde målgruppen totalt 75 barnefamilier med tilsammen 160 barn.

Nesten 80 % av målgruppen mottar sosialhjelp, enten som hovedinntekt eller som supplerende

sosialhjelp. 2 av 10 i målgruppen har sosialhjelp som hovedinntekt. Over halvparten av de som

mottar sosialhjelp er enslige forsørgere. Nær 1/3 av målgruppen som mottar sosialhjelp er foreldre

med tre barn eller flere. Om man sammenligner de sosiale gruppene som rammes av fattigdom i

Norge (se kap. 3.3) med prosjektleders kartlegging av målgruppen i prosjektet, kan man se at det i

Løten eksisterer likheter mellom Løten og Norge som helhet.

Intervjuer av målgruppen Som nevnt ovenfor er det gjort kvalitative intervjuer med 26 % av målgruppen i prosjektet, det vil si

20 av de 75 barnefamiliene. Kartlegging foretatt gjennom intervjuene viser at familier i målgruppen

har flere og større økonomiske og sosiale utfordringer enn andre familier. Likevel er det viktig å

15

påpeke at dette ikke er en homogen gruppe da hver familie har sine utfordringer og takler hverdagen

på ulik måte. Allikevel kan man se noen generelle tendenser.

Sosial deltakelse

En økonomisk utfordring for familiene i målgruppen er kostnadene knyttet til deltakelse i bursdager.

Det gjelder i form av forventninger til gaver, og praktiske og kostnadsmessige utfordringer knyttet til

transport osv. På tross av dette har de fleste barna anledning til å delta i bursdager. Flere får også

støtte og hjelp i sin omgangskrets til å arrangere egne bursdager. Det kommer også fram av

intervjuene at enkelte ikke deltar hver gang.

En annen utfordring for disse familiene er å reise på lengre og dyre ferier. Av økonomiske hensyn

prioriterer flere familier småturer som telttur, fisketur og andre aktiviteter i nærmiljøet. En del velger

også å reise på enkelte dagsturer til Hunderfossen, Ankerskogen og lignende, til tross for at dette

utgjør en stor økonomisk belastning for familien. Det er imidlertid flere som nevner et ønske om å

kunne reise på lengre ferier til andre landsdeler og i utlandet, som til Sverige eller typiske

sydenferieland.

Intervjuene bekrefter antagelsene om viktigheten av nettverk for familier med svak økonomi. I

mange av intervju-tilfellene er dette avgjørende for sosial deltakelse. 11 av 20 intervjuer påpeker

viktigheten av nettverk. Nettverk er spesielt viktig i form av bidrag til klær/utstyr som kan gå i arv,

ren økonomisk bistand og hjelp til andre praktiske gjøremål. Hjelp i forhold til krisetilfeller med

bosituasjon (utkastelse, uhåndterlig vedlikehold osv.) trekkes også frem.

Fritidsaktiviteter

Intervjuene viser at 75 % av familiene har barn som deltar på fritidsaktiviteter. I noen av intervjuene

blir det konkret nevnt at familien får økonomisk støtte til at barna kan delta på fritidsaktiviteter,

enten fra NAV via økonomisk sosialhjelp, fra Barneverntjenesten eller Flyktningetjenesten. Kostnader

knyttet til fritidsaktiviteter, utstyr og transport trekkes fram som en utfordring. Intervjuene viser

imidlertid en forskjell i deltakelse på fritidsaktiviteter når det gjelder etnisk norske barn og barn med

minoritetsbakgrunn. De aller fleste etnisk norske barn deltar på minst en fritidsaktivitet. Når det

gjelder barn med minoritetsbakgrunn er det en tendens til at flere av disse barna ikke deltar i noen

fritidsaktivitet. Av de som nevner at barna ikke deltar på en fritidsaktivitet var det en som sa at

barnet ikke ønsker å gå på noen aktivitet. Ellers er det ikke oppgitt noen spesiell grunn til at barna

ikke deltar på aktiviteter. Det er vanskelig å forklare den manglende deltakelsen, men det er mulig at

kulturelle forskjeller påvirker, i tillegg til det økonomiske. Flere av disse familiene er storfamilier med

mange barn, og kostnader knyttet til fritidsaktiviteter vil utgjøre en større utgift enn hos etnisk

norske familier. I Norge har de fleste familier et aktivt og bevisst forhold til organiserte

fritidsaktiviteter. I deler av verden er begrepet organiserte fritidsaktiviteter mer sjeldent eller ukjent.

Den etablerte fritidskulturen i Norge kan være utfordrende å forstå, og videre påvirke prioriteringen

av aktiviteter for barn i familier med innvandrerbakgrunn.

Boforhold

Halvparten av de som ble intervjuet føler at deres økonomiske situasjon skaper utfordringer i forhold

til egen bosituasjon. Dette gjelder blant annet generell bostandard (trekkfulle vinduer,

fyringsmuligheter og annet bygningsteknisk), utstyr i leiligheten som ikke fungerer optimalt,

16

plassmuligheter, beliggenhet og mulighet for at barna kan ha vennebesøk. Den andre halvparten

hadde ikke noen spesielle meninger rundt sin egen bosituasjon.

Utstyr og klær til barna

Dagens barn og unge er utsatt for et stort kjøpepress. Dette skaper spesielt utfordringer for familier

med svak økonomi. Det kan for eksempel være vanskelig for foreldrene å holde seg oppdatert på

ulike moter og trender som barna blir eksponert for. 30 % av de som ble intervjuet uttrykker at kjøp

av klær og utstyr ikke oppleves som belastende, mens de resterende familiene sier at dette kan være

utfordrende. Flere løser imidlertid dette med å kunne arve klær og utstyr fra familie og venner. Dette

illustrerer samtidig en større utfordring for de familiene som ikke har et stort nettverk. For disse kan

det bli vanskeligere å låne og arve utstyr/klær til barna. En annen generell belastning for familiene i

målgruppen er å erstatte utstyr når dette går i stykker.

Som en oppsummering kan man se at de fleste av foreldrene ser ut til å strekke seg langt for sine

barn, også økonomisk. Dette til tross for at alle disse faktorene enkeltvis og til sammen blir ekstra

stressende i en allerede veldig utfordrende hverdag.

4.2.2 Virksomhetenes arbeid og samarbeid opp mot barn, barnefamilier og barnefattigdom

Samhandling er et viktig tema i enhver organisasjon. Handlingsplanen vil analysere både omfanget av

tilbud innenfor ulike tjenesteområder og se på samhandling på tvers av virksomheter. Dette er basert

på kartlegging som er gjort i prosjektet. Samhandling knyttet opp til barnefamilier og barnefattigdom

er særlig viktig. Kartlegging av tilbud for barnefamilier og samhandling mellom virksomhetene i

kommunen foregikk i form av at prosjektleder sendte to bestillinger til de virksomhetslederne som

jobber med barn og barnefamilier. Virksomhetslederne ga tilbakemelding til prosjektleder om hva

slags tilbud de kunne tilby målgruppen. De ga også tilbakemelding på hvilke samarbeid som fungerer

bra og hvilke som fungerer mindre bra.

NAV Løten NAV sitt formål og målsetting er å bidra til oppnåelse av et inkluderende arbeidsliv gjennom et

velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet. Virksomheten skal

fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. I tillegg skal NAV bidra

til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig

til daglig. NAV jobber for å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk

trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å bo og leve selvstendig. NAV skal også bidra til at

utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

NAV sin oppfølging er arbeids- og aktivitetsrettet, - og det jobbes med å bidra til at personer over 18

år skal være selvforsørget ved arbeid. På denne måten bidrar NAV Løten til å forebygge og løse

fattigdomsproblematikk blant de som har behov for oppfølging av NAV Løten generelt. Dette gjelder

særskilt de som har barn. NAV Løten sørger for at foresatte som har henvendt seg til dem, og som er

eller står i fare for å bli rammet av fattigdom, blir fulgt opp. NAV-lovens § 14-a gir retningslinjer for

oppfølgingsbehovet. NAV Løten er organisert i to team, oppfølgingsteam og mottaks- og

økonomiteam.

17

Oppfølgingsteamet følger opp personer som har behov for spesielt tilpasset oppfølging over tid for å

komme ut i/tilbake i arbeid. Dette er i hovedsak personer som har falt ut av arbeidslivet i kortere

eller lengre tid på grunn av sykdom. Oppfølgingen er arbeids- og aktivitetsrettet, - og skal ikke ha

fokus på stønad eller økonomi. Likevel ser vi at det også i noen av disse sakene bør ha

oppmerksomhet på familiens økonomi. Spesielt ved lang tids sykdom der hovedforsørger kan få

halvert sin inntekt/stønad. Dette vil kunne få store negative innvirkninger på hele familien. Det kan

også være tilfeller der forsørgeren skal delta i arbeidsrettet tiltak, men opplever at han/hun ikke kan

delta, fordi man ikke har råd til å betale for eksempel barnehageplass/SFO eller lignende.Det er

derfor aktuelt å uvikle et system som kan fange opp disse, og eventuelt formidle kontakt internt for

økonomisk veiledning.

Mottaks- og økonomiteamet jobber blant annet etter Lov om sosiale tjenester, og yter økonomisk

sosialhjelp og bistår med økonomisk veiledning og gjeldsrådgivning. – i tillegg til arbeidsrettet

oppfølging av personer som har falt ut av arbeidslivet bl.a pa grunn av arbeidsledighet. Ved

saksbehandling av økonomisk sosialhjelp er kartlegging av hele husstanden og familiemedlemmer en

mer innarbeidet del av teamets kartleggingsrutiner. De kartlegger familiesituasjonen der personen

gir opplysning som er relevant for saken, men også her var det behov for å utvikle

kartleggingsverktøy for bedre å sikre barnas behov . Dette gjelder også for de i mottaks- og

økonomiteamet som følger opp arbeidssøkere etter folketrygdloven kapittel 4.

Når det gjelder tildeling av gjennomgangsboliger/midlertidig bolig blir barnefamilier spesielt

hensyntatt. Det prioriteres å få plassert familier i trygge og sentrumsnære boliger.

NAV Løten har ved hjelp av prosjektet startet en intern arbeidsprosess hvor det er et mål om at

kontoret skal få enda mer systematisk og godt fokus på barnefamilier som står i fare for, eller er

rammet av fattigdom. Det er utarbeidet en skriftlig rutine som tas i bruk i samtale med de som er

aktuelle, med henblikk på kartlegging av videre oppfølgingsbehov, samt råd og veiledning om

aktiviteter eller hjelp også hos andre instanser. I tillegg skal det gis tilbud tilbud om økonomikurs for

foreldre.

NAV Løten samarbeider med ulike virksomheter i kommunen, som ROP-teamet (Rus og

psykiatriteamet), Kvalifisering (Flyktningetjenesten og kommunens tiltaksbedrifter) og

Barneverntjenesten. Samhandlingen er hovedsakelig knyttet til enkeltsaker og enkeltbrukere. Dette

fungerer bra. Når det gjelder samarbeid på systemnivå ser man likevel visse utfordringer. Både

knyttet opp til gråsoner/grensesnitt mellom de ulike virksomhetene, og i form av mangel på

kunnskap om hverandres ansvarsområder. Kommunens økonomiavdeling er annen viktige

samarbeidspartner for NAV Løten. Virksomheten har også god dialog med kommunens fastleger og

Namsmannen, i tillegg til oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen. Sistnevnte har fokus på elever i

den videregående skolen som er i ferd med å falle fra, eller som alt har falt fra den videregående

opplæringen. NAV Løten har også utstrakt samarbeid også med kommunes arbeidsgivere. Det gis

bistand til rekruttering, sykefraværsarbeid og det utvikles avtaler om arbeidspraksis. I tillegg til lokale

bedrifter og kommunens egne tiltaksplasser, samarbeides det tett med arbeidsmarkedsbedriften

Mjøsanker og Oppfølgingsenheten FRISK aktuelle.

18

Helse- og familietjenesten Løten kommune skal sørge for at alle som bor i kommunen får nødvendig helsehjelp. Helsestasjonen

og skolehelsetjenesten ved helsesøster og lege gir tilbud om helseundersøkelser og

oppfølging/veiledning til alle foreldre og barn/ungdom i alderen 0-20 år. Alle tilbudene hos Helse- og

familietjenesten er gratis. Virksomheten har også ansatt fysioterapeut for barn/ungdom,

familiekonsulent, jordmor og konsulenter for barn med bistandsbehov. Eksempler på tilgjengelige

tjenester er undersøkelser for gravide hos jordmor, fysioterapi til barn med særskilte utfordringer

og/eller kontakt med konsulenter for barn med bistandsbehov. Helsesøstrene har fast kontortid på

alle barneskoler og ungdomsskoler. Helsestasjon for ungdom er åpen en ettermiddag i uka med

unntak av skoleferiene. Virksomheten tilbyr også førstegangsundersøkelse til nyankomne flyktninger.

Alle tilbudene har hjemmel i lovpålagte tjenester knyttet opp til Helse- og familietjenesten.

Virksomheten har ulike tilbud om veiledning for foreldre. Noe veiledning skjer etter Marte Meo

metoden. Hensikten er å støtte samspillet mellom barn og foreldre, og gi foreldre og barn best mulig

støtte i utviklingen, f.eks. problemer med spising, søvn, grensesetting, urolige barn. Som et ekstra

tilbud avholder virksomheten også kurset «De utrolige årene». Dette er et veiledningstilbud for

foreldre med barn i alderen 3-12 år, og er en programserie med utviklingsstøttende programmer som

fremmer positivt samspill barn imellom og mellom barn og voksne. Målgruppen er foreldre til barn

som står i risiko for, eller har, utviklet atferdsvansker. Foreldreveiledningen skjer i grupper og de

fleste av programmene i kurset har som mål å ha en forebyggende effekt.

Helse - og familietjenesten har i i arbeidet med barnefamilier ikke informasjon om familienes øknomi

og hvem som kan defineres som fattige. En utfordring er at helsesøster ute på skolene ofte har

samtaler med barna og hvor dialogen med de voksne er via telefon. Det er mye å hente på

samordning, og å trekke inn hverandre og bruke hverandres kompetanse i arbeidet rundt familiene

som er i målgruppen.

Helse- og familietjenesten samarbeider i ulike kommunale fora. Dette gjelder både BUT (Barne- og

ungdomstjenesten), TUT(Tverrfaglig ungdomsteam) og Spe- og småbarnsteam. I tillegg er det

opprettet et familieteam som er i oppstartsfasen, hvor både familiekonsulent og psykolog er faste

deltakere. Familier med behov for flere tjenester får en koordinator å forholde seg til, og om barnet

har behov og foreldrene ønsker det, gjøres det koordinerende arbeidet i form av en Individuell plan.

Arbeidsformen er samarbeidsmøter med de instanser som kan bidra inn i aktuelle problemstillinger.

Virksomheten samarbeider også ut mot andre fylkeskommunale og statlige aktører. Dette gjelder

blant annet spesialisthelsetjenesten, tannpleier/tannhelsetjenesten, og Universitetet i Tromsø

vedrørende kurset De utrolige årene. Helse- og familietjenesten har også en samarbeidsavtale med

Spe- og småbarnsnettverket i Oslo i forbindelse med et KVIK prosjekt (Kartleggingsverktøy i

kommunen). Dette er et forskningsprosjekt der helsestasjonen ønsker å styrke samarbeidet med

foreldre og gi tidlig hjelp og støtte til barnefamilier med ulike behov. Studiet har som målsetning å

skape mer kunnskap rundt små barns utvikling og psykisk helse, samt se på faktorer som påvirker

deres utvikling.

Kvalifisering Virksomheten Kvalifisering har ansvar for de kommunale tilbudene Flyktningtjenesten,

Voksenopplæringen for flyktninger og innvandrere og Løten arbeids- og opplæringssenter (LAOS).

19

Voksenopplæringen for flyktninger og innvandrere

Voksenopplæringen gir tilbud om norskopplæring til voksne minoritetsspråklige og deltakere i

introduksjonsprogrammet for kommunens flyktninger.

Voksenopplæringen driver også foreldreveiledningskurs basert på ”De utrolige årene” for sine

brukere. Dette gjennomføres som et prosjekt i skoleåret 2014/2015 og er en del av det obligatoriske

introduksjonsprogrammet for våre bosatte flyktninger. Tematikken er den samme, men er noe mer

ressurskrevende ved at f. eks. alle deltagende språk tolkes med oppmøtetolk. Det jobbes med å

videreføre dette veiledningskurset som en fast ordning, men det er foreløpig ikke avklart.

Flyktningtjenesten

Flyktningtjenesten har ansvaret for å koordinere bosetting, kvalifisering og integrering av

flyktningene som Løten kommune bosetter i henhold til vedtak foretatt i kommunestyret. Det er et

mål at flyktninger skal kunne nytte sine ressurser på best mulig måte og bli aktive

samfunnsdeltakere.

Flyktningtjenesten veileder alle ny-bosatte flyktninger om livet i Norge, kartlegger og har fokus på

hele familien gjennom miljøarbeid og oppfølging i hjemmet. Programrådgiverne bistår og veileder

nyankomne flyktninger om muligheten for å søke redusert foreldrebetaling/gratis kjernetid i

barnehage. I de fem første bosettingsårene dekkes også utgifter til flyktningbarn som ønsker å delta

på Sentralen Miljøsenter sitt tilbud Ferieklubben. Flyktningtjenesten dekker i tillegg en fritidsaktivitet

pr. barn pr. år i den perioden foreldrene er i introduksjonsordningen, men begrenset til 2 år.

Flyktningtjenesten har mulighet til å formidle og låne ut fritidsutstyr som liggeunderlag og sovepose

til barna i disse familiene.

Flyktningtjenesten deltar i ulike fora. De oppretter blant annet arbeidsgrupper rundt ny-bosatte

flyktningfamilier. Disse gruppene kan, etter behov, bestå av Flyktningtjenesten, helsesøster, skole,

barnehage og evt. andre. Arbeidsgruppene skal for eksempel imøtekomme familienes utfordringer i

forhold til helseutfordringer, barneoppdragelse, veiledning, og hva som forventes av foreldrerollen i

Norge.

Flyktningtjenesten har et løpende samarbeid med NAV Løten, i all hovedsak på brukernivå, men det

er i tillegg samarbeid på systemnivå i form av samarbeidsavtale og jevnlige møtepunkter på

ledermøter i tjenesteområdet Velferd. Flyktningtjenesten i samarbeid med Norskopplæringen for

flyktninger og innvandrere har også etablert et migrasjonsforum på systemnivå som innebærer et

samarbeid mellom Flyktningtjenesten, helsesøster, Barneverntjenesten, skoler, barnehager og KIS.

Migrasjonsforum samles ca. 4 ganger pr. år og hovedmålsettingen er at kommunens ulike tjenester

ved hjelp av forumet skal bli tryggere og bedre samkjørt i spørsmål som gjelder problemstillinger

knyttet til bosetting og tjenesteyting til flyktningfamilier. Migrasjonsforum skal fungere som et

fagforum der ulike temaer knyttet til migrasjon kan tas opp. Andre temaer som drøftes vil være

knyttet til ulike virksomheters behov for kunnskap og bistand.

20

Barneverntjenesten

Formålet med Barneverntjenesten er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade

deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. I tillegg skal tjenesten bidra til at

barn og unge får trygge oppvekstsvilkår (jamfør Barnevernloven § 1-1).

Alle i kommunen kan kontakte Barneverntjenesten for generelle råd og veiledning, og offentlige

etater har ansvar for å melde til Barneverntjenesten om forhold der man er bekymret for barnets

livssituasjon. Barneverntjenesten har som mål å skape tilfredsstillende forhold for barn og unge i

hjemmet. Det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet, i samarbeid

med foreldrene. Herunder vektlegges det å gi stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.

Hjelpetiltak er frivillig og kan for eksempel være støttekontakt eller besøkshjem til barnet. Andre

eksempler er foreldrestøttende tiltak som De Utrolige Årene, Parent Management Training Oregon

og familieråd. I tillegg har man mulighet for å involvere miljøterapeut /familiekonsulent som gir

direkte veiledning i hjemmet. Barneverntjenestens tiltak kan også innebære at familiene mottar noe

økonomisk bistand i form av støtte til barnehage og SFO. Alle tilbudene hjemles i lovpålagte tjenester

knyttet opp til Barneverntjenesten. Det gjøres kontinuerlige evalueringer av om tiltakene fungerer

for å bedre barnets omsorgssituasjon. I noen tilfeller opplever Barneverntjenesten at

omsorgssituasjonen selv med hjelpetiltak i hjemmet ikke er tilfredsstillende nok. Barneverntjenesten

må da melde saken til Fylkesnemnda som da avgjør om barnets omsorgssituasjon må endres.

Barneverntjenesten er samlokalisert med Helse- og familietjenesten i Løten kommune. Dette gir en

god mulighet til samarbeid på tvers. Samarbeidet mellom Barneverntjenesten og NAV Løten er på

brukernivå. Samarbeidet kan for eksempel være at NAV Løten hjelper familien med gjeldsrådgivning,

mens Barneverntjenesten jobber med omsorgsituasjonen. Virksomheten deltar i flere

samarbeidsforum med blant annet Tverrfaglig ungdomsteam (TUT), Barne- og ungdomstjenesten

(BUT) og Spe- og småbarnsteam. Gjennom de ulike tverrfaglige teamene møter Barneverntjenesten

samarbeidspartnere som barnehager, skoler, HIPPT (Hamarregionens interkommunale pedagogisk

psykologisk tjeneste), helsesøstre, politiet, SLT koordinator (samordning av lokale

kriminalitetsforebyggende tiltak), ruskoordinator og andre. BUP (barne- og ungdomspsykiatri) er også

en viktig samarbeidspartner, blant annet i form av faglige drøftinger og faglig påfyll.

Barnehager

I 2015 finnes det åtte barnehager i Løten kommune. Fem kommunale og tre private med til sammen

rundt 400 barn. I følge barnehageloven skal «barnehagene gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse

og meningsfylte opplevelser og aktiviteter». Alle barn skal oppleve trygghet og omsorg i barnehagen,

og føle seg sett og hørt. Barnehagene er en arena som skal bygge selvtillit/selvfølelse og hjelpe til

med sosialt nettverk.

Alle barnehagene i Løten har et bevisst fokus på å være sunne, og det serveres brødmåltider, frukt og

grønnsaker hver dag. Maten blir laget sammen med ungene, og det serveres også varm mat opptil

flere ganger i uka. I formingsaktiviteter og lek er barnehagene opptatte av gjenbruk og

naturmaterialer. Barnehagene legger også vekt på å ta i bruk skogsområdene og turstiene i

nærmiljøet. Dette bidrar til å gi barna gode naturopplevelser som skaper felles erfaringer og

referanser.

21

Barnehagene skal se alle, og være bevisst på å respondere på alle opplevelser som likeverdige. Det

kan for barna oppleves sårt å høre om dyre ferier og opplevelser på fritiden som de selv ikke har

anledning til å delta på. Barnehagene veileder derfor foreldrene kun om gratisarrangementer og

sosiale aktiviteter på fritiden, som for eksempel teater på biblioteket, Stoppested verden, osv. De

unngår også å henge opp informasjon om aktiviteter som koster noe, da dette kan skape økt

kjøpepress.

Flere av barnehagene erfarer at enkelte foreldre har vansker med å betale barnehageregningene. De

veileder i disse tilfellene foreldrene om redusert foreldrebetaling/gratis kjernetid i barnehagen. Dette

er et nytt tilbud som kom i 2015. Foreldre kan søke om redusert foreldrebetaling dersom

barnehagebetalingen overstiger 6 % av husstandens samlede person- og kapitalinntekter. Gratis

kjernetid 20 timer i uka kan innvilges for fire og fem åringer dersom samlet husstandsinntekt er

under 405.000 per år (sats per 1.8.15). Vedtak om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid gjøres

for ett barnehageår om gangen. Søknad behandles av Løtens servicekontor (KIS). I tillegg bistår

barnehagene med noe utlån av utstyr og sesongklær i de tilfeller der foreldrene sliter økonomisk.

Barnehagene opplever også at andre foreldrene tilbyr seg å låne bort utstyr.

De kommunale barnehagene i Løten har et godt samarbeid seg imellom gjennom nettverksmøter for

barnehagestyrerne. Saker som omhandler barnehagebarn i Løten, samkjøring av rutiner, jobbing med

barnehageutvikling og ønskede satsingsområder er viktig temaer som tas opp her. Barnehagene og

barneskolene har en samarbeidsrutine vedrørende overgangen mellom barnehage og skole.

Involverte parter er rektor, barnehagestyrer, pedagogisk leder og førsteklasselærer. Barnehagene

sitter i ulike fora og team, blant annet Spe- og småbarnsteam, ansvarsgrupper og Migrasjonsforum.

De har også samarbeid med PPT, spesialpedagoger og logopeder i tillegg til kommunenes

fysioterapeut. Enkelte elever ved de videregående skolene tilbys også utplassering og arbeidspraksis i

barnehagene.

Løtenskolen Et felles satsingsområde for alle skolene i Løten er økt læringsutbytte. De siste årene har det vært

iverksatt flere tiltak som har som mål å øke elevenes resultater og følgelig læringsutbytte.

Overholdelse av gratisskoleprinsippet er et annet viktig fokusområde i Løtenskolen. Opplæringsloven

§ 2-15 omtaler gratisskoleprinsippet: «elevane har rett til gratis, offentleg, grunnskuleopplæring.

Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med skuleopplæring,

til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skuletida, leirskuleopphald, ekskursjonar eller

andre turar som er ein del av grunnskuleopplæringa». Dette prinsippet er viktig også i et

barnefattigdomsperspektiv. Mye for å gjøre de sosiale og økonomiske forskjeller blant elevene

mindre, men også for å skape et større samhold i klassen og på skolen. Selv om alle skoler jobber

etter gratisskoleprinsippet, er det likevel viktig å ha bevissthet om at det kan oppstå bieffekter av

skolens tilbud som er vanskelig å forutse i alle sammenhenger. I disse tilfellene bør man tilrettelegge

etter beste evne.

Barneskolene

I 2015 finnes det fire offentlige barneskoler i Løten kommune: Ådalsbruk, Østvang, Lund og Jønsrud. I

tillegg finnes Hedmarken friskole som er privat, men denne skolen er ikke tatt med i betraktning i

22

denne planen. Alt som skjer i skolen reguleres ut fra opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven,

nasjonale rundskriv og nasjonale læreplanverk. Skolens mål forankres i formålsparagrafen for skole.

Skolene jobber for et tett og godt samarbeid i første rekke med eleven, men selvfølgelig også med de

foresatte. Skolen, elev og foreldre er alle like viktige for at læring skal skje, og for at eleven skal ha

det trygt og godt på skolen. Tett og godt samarbeid med foreldrene er viktig. Hver enkelt lærer

jobber bevisst for å skape tillit nok til at foreldrene kan ta opp all type problematikk.

Som en del av de lovpålagte tjenestene tilbyr skolene leksehjelp. Det varierer imidlertid fra skole til

skole hvilke klassetrinn som får dette tilbudet. Skolene i Løten har også valgt å gi elevene mulighet til

utlån av klær/utstyr i forbindelse med ulike skoleaktiviteter. Dette er gjenglemte klær og utstyr som

hovedsakelig er tenkt å lånes ut til elever som faller inn under målgruppen i

barnefattigdomsprosjektet. En del av utstyret er kostbart å anskaffe, og utlån er da nødvendig for å

sikre deltakelse for alle. Skolene gjennomfører i tillegg foreldreskole på alle trinn, men med særlig

vekt på 1. trinn. Her har ett av temaene vært drøfting rundt bursdagsfeiring og kostnader knyttet til

dette.

For barneskolene er det viktig å samarbeide med alle instansene rundt seg. Disse bidrar til økt

kompetanse og nye perspektiver på eget arbeid. Skolene samarbeider igjennom rektormøter der alle

rektorene, skolefaglig rådgiver og kommunalsjef for oppvekst møtes. Barneskolene samarbeider også

med HIPPT på systemnivå, og det samme gjelder samspill med helsesøster (innunder Helse- og

familietjenesten). I tillegg har skolene tett dialog med kommunens fysioterapeut, spesialpedagoger,

tannhelsetjenesten, BUP og hjelpemiddelsentralen på NAV. Skolene er også i kontakt med

Barneverntjenesten. Samarbeidsinstanser kan også være fagmiljøer som Høgskolene i Hedmark,

statlige kompetansesentre osv.

Løten ungdomsskole

Det finnes kun en ungdomsskole i kommunen og den har i 2015 i overkant av 200 elever. Sosiallærer

og helsesøster ved skolen jobber blant annet med oppfølging av elever som har behov for det. Skolen

har integrert sosiale utfordringer som en del av undervisningsopplegget i klassene. Eksempler er

rusforebygging. Som et tiltak i prosjektet har NAV Løten og ungdomsskolen samarbeidet og iverksatt

oppstart av et kurs i hverdagsøkonomi som går over fire uker hvor alle tre trinnene er delaktige.

Løten ungdomsskole deltar på rektormøtene nevnt over. I tillegg er ungdomsskolen med i det

spesialpedagogiske nettverket. Dette nettverket består av alle skolene, skolefaglig rådgiver og HIPPT.

På møtene foregår en gjennomgang og forbedring av rutiner for å kunne gi et godt spesialpedagogisk

tilbud til de som trenger det. Ungdomsskolen er også representert i TUT, og har egne kontaktmøter

med HIPPT for å få en god oversikt over elever med spesialpedagogisk hjelp og de som eventuelt vil

trenge det.

Kultur, informasjon og service (KIS) Kultur, informasjon og service (KIS) har ulike kommunale funksjoner. Noen av disse er spesielt rettet

mot barnefamilier. KIS har blant annet ansvaret for saksbehandling av redusert foreldrebetaling i

barnehage/gratis kjernetid, og er veileder for de som skal søke om Husbankens bostøtte. Bostøtte er

en behovsprøvd statlig støtteordning til mennesker med lav inntekt og høye boligutgifter. Det er KIS

23

som administrerer utleie av gymsaler (gratis for barn) og rimeligere hall-leie for barn og unge.

Virksomheten gir også tilgang til tilskuddsportalen; et nettsted for lag og foreninger med over 1300

ulike støtte og tilskuddsordninger i privat og offentlig sektor. I tillegg gis det tilskudd til lag og

foreninger, både som faste årlige tilskudd og etter søknader gjennom året. Kultur, informasjon og

service driver også Sentralen Miljøsenter, et ungdomshus som har ansvar for aktivitetstilbud til barn

og unge i Løten. Klubbleder har også roller både som ungdomskontakt og utekontakt. KIS har også en

liten stilling på kultur med bistand som tilrettelegger for kultur og idrett for barn- og unge med

bistandsbehov. Dette arbeidet skjer i samarbeid med Helse- og familietjenesten. Virksomheten har

også en idrettskonsulent i deltidsstilling som blant annet samarbeider med lag og foreninger. KIS har

også ansvaret for kulturskolen. KIS sitt arbeid mot målgruppen i prosjektet utføres først og fremst av

utekontakten ved Sentralen Miljøsenter, men også av idrettskonsulent og kulturskole. Utekontakten

er også med i TUT, og virksomhetsleder og ungdomskontakt deltar i koordineringsgruppa SLT.

Sentralen Miljøsenter har ansvar for ulike tilbud:

Ungdomshuset- åpent for ungdom fra 8. klasse og oppover

Juniorklubb (5.-7. klasse)

Musikkverksted

Lekegruppe for foreldre og barn før barnehagealder etter behov

Åpen hall en gang i uka på vinterhalvåret

Ferieklubben; et ferietilbud med ulike aktiviteter som går over en uke i begynnelsen av

sommerferien. Tilbudet gjelder alle barn i Løten som skal begynne i 3. klasse til de er ferdige

med 7. klasse

Rus- og psykiatriteamet (ROP- teamet) ROP-teamet er èn av tre ulike avdelinger i Bolig, rehabilitering og aktivisering (BRA) , og ivaretar ulike

tjenesteområder overfor eldre og voksne med nedsatt funksjonsevne. Rus- og psykiatri teamet i

kommunen (ROP-teamet) er den tjenesten innenfor denne virksomheten som jobber mest opp mot

målgruppen i prosjektet.

Rus- og psykiatri teamet (ROP- teamet) er et tverrfaglig team innenfor rus og psykiatri der de ansatte

har ulik helse og sosialfaglig bakgrunn og kompetanse. ROP-teamet ble opprettet som et resultat av

Rusmiddelpolitisk handlingsplan fra 2011-2015. Dette er et tilbud til voksne over 18 år, og det trengs

henvisning fra fastlege, sykehus eller kommunal virksomhet for å bli innkalt til behandling. I denne

målgruppen er det viktig å få et helhetlig familiefokus da barna er i en risiko for å leve under

vanskelige økonomiske og sosiale omstendigheter. ROP-teamet tar blant annet i bruk et eget skjema

for å kartlegge barna og hvordan de blir påvirket av foreldrenes situasjon. Generelt sett har tjenesten

mer et brukerfokus enn et familiefokus. De har ingen tilbud direkte knyttet til barn, noe som skaper

ekstra utfordringer overfor barnefamilier med svak økonomi. ROP-teamets tilbud dreier seg mer mot

de voksne, noe som skaper et mer indirekte fokus på barna. De tilbyr ulike tjenester for brukerne, for

eksempel individuell samtalebehandling i en avgrenset periode etter fattede vedtak. De praktiserer

også veiledning og rådgivning ovenfor brukere og samarbeidende instanser. ROP- teamet kan også

delta i samarbeid mellom bruker og offentlige etater. Individuell plan blir etter behov utarbeidet og

fulgt opp. I tillegg til dette holdes et kurs i depresjonsmestring (KID). Dette er et kurs som bygger på

kognitiv sosial læringsteori, og er et læringsorientert tiltak. ROP-teamet henviser til rusbehandling og

24

innsøking til LAR (Legemiddelassistert rehabilitering). Det er også et fokus og vektlegging av fysisk

aktivitet og psykisk helse. De har på bakgrunn av dette et treningstilbud (gratis) to ganger i uka på

Family Sports Club i Løten. I tillegg til dette har ROP-teamet deltatt på arrangement innenfor

kulturnettverket hvor det er alt fra ski, klatring og ulike turaktiviteter.

ROP-teamet deltar mye i ulike tverrfaglige team. Både Spe- og småbarnsteam, TUT (Tverrfaglig

ungdomsteam) og i en arbeidsgruppe for forebygging. I tillegg har ROP-teamet møter med NAV Løten

og fastleger, men dette går mer på brukernivå enn på systemnivå. ROP-teamet samarbeider også

mye med kriseteamet og hjemmebasert omsorg. ROP-teamet er også i tett dialog med

Flyktningtjenesten, men dette er også mer på brukernivå enn på systemnivå. Når det gjelder

barnefamilier er det naturlig å benytte seg av tilbud gjennom samarbeid på tvers av

kommunegrensene. Tjenesten har ved flere anledninger benyttet seg av tilbud ved Barnas stasjon på

Hamar. I tillegg til dette har ROP-teamet også et aktivt samarbeid med Frivilligsentralen, som blant

annet har daglig aktivitetstilbud for både små og store. Flere i ROP-teamets brukergruppe har deltatt

på dette både med og uten barn.

Løten bibliotek Biblioteket har jevnlig arrangementer for barn, og disse arrangementene skal være gratis. I tillegg til

lån av bøker, lydbøker, tidsskrifter og så videre er det også mulig å bruke data/Internett. Biblioteket

har også tilgang til flerspråklige bøker.

Individuell plan Individuell plan er et lovpålagt samarbeidsverktøy som de ulike virksomhetene i kommunen benytter

seg av. Brukernes rett til å benytte seg av individuell plan er hjemlet i Pasient- og brukerloven § 2-5

og i flere særlover som Lov om sosiale tjenester i NAV og Lov om arbeids-og velferdsforvaltningen.

Ofte er det helse- og/eller sosialtjenester som utvikler en slik plan sammen med personer med behov

for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet. Målet er at planen skal

bidra til at bruker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Arbeidet skal ta

utgangspunkt i brukers mål, ressurser og helhetlige behov. Det er en klar forutsetning at bruker er

med i utarbeidelsen av en individuell plan. De ulike virksomhetene som jobber med barn og

barnefamilier er ved behov medvirkende både i ansvarsgrupper og i utarbeidelse av en individuell

plan. Løten kommune har et eget web-basert fagsystem, ACOS, for å skrive en individuell plan.

Frivillig arbeid Frivilligsentralen

Frivilligsentralen består av et frivillig medlemslag bestående av enkeltpersoner og lag/foreninger. Det

er disse medlemmene som eier Frivilligsentralen. Frivilligsentralen har en visjon om å motivere og

rekruttere til frivillig innsats. De beskriver seg selv som en sosial møteplass for alle hvor man kan

bygge nettverk på tvers av alder, kultur og interesser. Frivilligsentralen har tilbud både til eldre,

flyktninger og barn. Tjenesten tilbyr blant annet leksehjelp for voksne fremmedspråklige i samarbeid

med norskopplæringen ved virksomheten Kvalifisering. Dette skjer i form av at frivillige kommer til

voksenopplæringen og hjelper til med lekser. Frivilligsentralen arrangerer også «Knøttetreffen».

Dette er et møtested foreldre og barn under skolepliktig alder der barna kan leke og foreldrene bli

25

kjent seg i mellom. Knøttetreffen serverer formiddagsmat for alle deltagerne med et sunt måltid som

brød, frukt og grønnsaker. Tiltaket har likheter med lekegruppen som KIS arrangerer på Sentralen.

Frivilligsentralen har et nært og godt samarbeid med Løten kommune på mange områder, blant

annet i form av fellesprosjekt og i forbindelse med tilrettelegging for aktiviteter. Løten Frivilligsentral

møter som fast representant i Samarbeidsutvalget for Løten Helsetun, Hjemmebasert omsorg og

Bolig, rehabilitering og aktivisering. De samarbeider også som nevnt med Kvalifisering opp mot

fremmedspråklige. Løten Frivilligsentral samarbeider med de andre frivilligsentralene på områder der

det er naturlig.

Røde kors

Løten Røde kors er delt inn i Røde kors Hjelpekorps og Røde kors Omsorg. Mange forbinder Røde

Kors utelukkende med hjelpekorps og redningsaksjoner. Mange andre aktiviteter er imidlertid samlet

under Røde kors Omsorg. «Ferie for Alle» er et gratis ferietilbud til barn og barnefamilier i vanskelige

livssituasjoner. Tilbudet retter seg mot familier som har så begrenset økonomi at de ikke klarer å

finansiere ferie- og fritidsopplevelser på egen hånd. Saksbehandlere ved blant annet NAV Løten,

Helse- og familietjenesten, Barneverntjenesten og Flyktningtjenesten må henvise aktuelle kandidater

til tilbudet. Røde kors Omsorg har også mange andre aktiviteter, som besøksvenn. Dette er

mennesker som er til hjelp og støtte for ensomme i alle aldre som har behov for dette. Røde kors

hjelpekorps sin hovedoppgave er å holde seg i beredskap for lokalsamfunnet og i fylket. Deres

hovedaktivitet retter seg mot ettersøk- og redningsoppdrag gitt av politiet, sanitetsvakter og under

idrettsarrangementer. De avholder også Førstehjelpskurs for bedrifter og private.

5.0 Tiltak

Forutsetninger for å lykkes med tiltakene:

Ivareta arenaer for samhandling og erfaringsutveksling

Forankring og oppfølging hos øverste ledelse

Gjennomføre tiltak etter prosjektperioden

Innarbeide tiltak i eksisterende rutiner

Ta aktivt i bruk handlingsplanen for å sikre videre kvalitet i tiltak

Utfordringer for at tiltakene blir ivaretatt:

Manglende ansvarliggjøring og forankring hos øverste ledelse og politikere/kommunestyret

Prosjektleder ikke lenger pådriver for tiltakene

Mindre søkelys rettet mot barnefattigdom etter endt prosjektperiode

Et vedvarende og aktivt arbeid med tematikken nedprioriteres i en hektisk hverdag

En utfordring å holde skriftlig informasjonsmateriell oppdatert

Generelt utfordrende å måle resultater av iverksatte tiltak over tid. Kan forhåpentligvis bidra

til bedret situasjon for målgruppen, men ene og alene trolig ikke nok til å skape endring

Forebygging er i seg selv en utfordring da resultater er vanskelig å måle

Økonomi

26

27

Effektmål 1: Få et tettere og mer systematisk tverrfaglig samarbeid i kommunen, og med lag/foreninger

Tiltak Samhandlingsrutine seminar

Tiltaksbeskrivelse Det skal årlig arrangeres et seminar for alle virksomheter som jobber med

barnefamilier i kommunen. Dette gjelder NAV Løten, Barneverntjenesten,

Helse- og familietjenesten, Kvalifisering, barnehager, barneskoler,

ungdomsskolen, KIS og ROP-teamet. Det blir opp til virksomhetene som har

ansvaret å bestemme temaet, men temaet må være knyttet opp mot

barnefattigdom. Handlingsplan mot barnefattigdom skal alltid bli tatt opp.

Mål Bedre samarbeid mellom tjenesteområdene Velferd og Oppvekst, og

opprettholdelse av fokus på barnefattigdom.

Målgruppe NAV Løten, Barneverntjenesten, Helse- og familietjenesten, Kvalifisering,

barnehager, barneskoler, ungdomsskolen, KIS og ROP-teamet

Ansvar Kommunalsjef for Oppvekst og Velferd

Tidsperspektiv Arrangeres på vårparten hvert år

Kostnad Kostnad i form av arbeidskraft

«Butikken er for de fleste, men alle kjøper ikke like mye for noen er fattige og

noen er rik» Barneskoleelev i Løten kommune

Tiltak Samarbeidsmøter mellom virksomheter

Tiltaksbeskrivelse Virksomheter skal arrangere samarbeidsmøter seg i mellom.

Samarbeidsmøtene skal være på systemnivå, og opprettes mellom ulike

virksomheter som ser et behov for slikt samarbeid.

Mål Forbedre samarbeid mellom ulike virksomheter på systemnivå.

Målgruppe NAV Løten, Barneverntjenesten, Helse- og familietjenesten, Kvalifisering,

barnehager, barneskoler, ungdomsskolen, KIS og ROP-teamet

Ansvar Virksomhetslederne

Tidsperspektiv Holdes minimum en gang hvert år for hvert samarbeid.

Kostnad Kostnad i form av arbeidskraft

«Gapahaugen er for alle, uansett hvor du er fra. Skogen er også for alle.» Barneskoleelev i Løten kommune.

28

Tiltak Kurs i hverdagsøkonomi på Løten ungdomsskole

Tiltaksbeskrivelse Statistikk viser at stadig flere unge søker sosialhjelp og har gjeldsproblemer. I

tillegg er andelen henvendelser til gjeldsrådgiver høy i Løten sammenlignet

med resten av Hedemarken. Dette har bidratt til at NAV Løten har sett et

økende behov for kurs i økonomistyring på ungdomsskolen. Kurset går totalt

over fire uker, er tredelt, der 8. trinn og 9. trinn har en uke med prosjekt,

mens 10. trinn har to uker. Hele det 3-årige kurset er tverrfaglig og omfatter

fagene utdanningsvalg, matematikk, mat og helse, samfunnsfag og norsk.

Vedlegg 1 viser tiltaksbeskrivelse for kurset i hverdagsøkonomi.

Mål 1. Forebygge økonomi- og gjeldsproblemer

a. Færre som søker gjeldsrådgivning

b. Færre som søker gjeldsordning gjennom namsmannen

c. Færre som søker sosialhjelp

2. Øke bevissthet om viktigheten av god økonomistyring

3. Øke bevissthet om konsekvensen av dårlig økonomistyring

4. Øke kunnskapen om hvordan man kan styre økonomien

5. Å nå elevene på et tidlig tidspunkt – før man får tilgang til kredittkort,

forbrukslån etc.

Målgruppe Målgruppen er 8. 9. og 10. trinn på Løten ungdomsskole.

Ansvar Ungdomsskolen har ansvaret for å holde kurset på alle tre trinnene. NAV

Løten ved gjeldsrådgiver skal komme og holde foredrag for elevene i 8. og 10.

trinn. NAV Løten og ungdomsskolen skal jevnlig ha evalueringsmøter.

Tidsperspektiv Oppstart skoleåret 2014/15, hvert år framover

Kostnad Kostnad i form av arbeidskraft

«Her er ei jente som ikke kan bli med på shoping fordi hun ikke har penger

men ikke tør og si det» Barneskoleelev i Løten kommune

29

Effektmål 2: Få et større og mer systematisk fokus på barnefamilier i NAV Løten Tiltak Rutine for å kartlegge barnefamilier på NAV Løten

Tiltaksbeskrivelse Rutiner for kartlegging av barnas situasjon ved NAV Løten skal være til hjelp

for veilederne slik at barnefamilier blir kartlagt på en mer systematisk måte

enn det har blitt gjort tidligere. Kartleggingen er en sjekkliste for veilederne

som har fokus på hvordan barna har det og hvordan deres livskvalitet er i den

utfordrende situasjonen familien er i. Denne kartleggingen gjelder i hovedsak

for familier som allerede er i en økonomisk vanskelig situasjon eller som av

ulike grunner opplever risiko for uforutsigbar reduksjon i inntekt. Siden NAV

Løten kun er i kontakt med foreldre i slike situasjoner, vil kartleggingen av

barnas situasjon skje gjennom foreldrene. Gjennom kartleggingen vil

veilederne følge opp situasjonen der det er behov. Dette kan være å ta

kontakt med andre relevante virksomheter eller foreslå ulike tiltak som har

blitt utarbeidet gjennom prosjektet.

Mål Sikre et fokus på barns livskvalitet i familier med svak økonomi i arbeidet på

NAV Løten

Målgruppe Saksbehandlere/veiledere på NAV Løten

Ansvar NAV leder

Tidsperspektiv 4 år

Kostnad -

«De som er fattige har kanskje ikke så mye penger» Barneskoleelev i Løten kommune

Tiltak Økonomikurs for foreldre, ungdom og eventuelt andre brukergrupper

Tiltaksbeskrivelse Dette er et 2 timers kurs i personlig økonomi i regi av NAV Løten. Kurset

holdes av ansatte på NAV Løten og skal gjennomføres på datastue med PCer.

Deltakerne skal lære å sette opp et budsjett, få tips/verktøy til hvordan

familien kan få bedre oversikt over egen økonomi og få økonomisk kontroll i

hverdagen. Kurset vil ha en gjennomgang av forskjellene mellom inntekter,

utgifter, lån og gjeld. Det vil også bli gitt eksempler på hvor omfattende de

faktiske utgiftene blir hvis en regning går til inkasso. Konsekvensene ved bruk

av avbetaling/betalingsutsettelse og kredittlån vil i tillegg bli diskutert.

Mål Forebygge økonomiske utfordringer og gi råd og tips om hvordan man kan få

bedre oversikt over egen økonomi.

Målgruppe Foreldre som er i kontakt med NAV Løten: De som har økonomiske

utfordringer eller som av ulike årsaker opplever risiko for uforutsigbar

reduksjon i inntekt.

Ansvar NAV leder

Tidsperspektiv Oppstart september 2015. Kurset skal holdes jevnlig tre til fire ganger i året.

Kostnad Kostnad i form av arbeidskraft

30

Effektmål 3: Barn og ungdom som er rammet av foreldrenes økonomiske problemer skal i større grad få mulighet til å delta på sosiale aktiviteter Tiltak Utstyrskveld

Tiltaksbeskrivelse Frivilligsentralen skal arrangere utstyrskvelder tre ganger i året; en kveld rundt

september, en kveld etter jul og en kveld etter påske. Her blir det levert ut

brukt fritidsutstyr og sesongklær til barn som har behov for. Utstyret er gratis,

og blir levert inn av befolkningen til Frivilligsentralen for dette formålet.

Mål Gjøre det lettere for barnefamilier til å få tilgang til fritidsutstyr

Målgruppe Barnefamilier i Løten med behov for tilbudet

Ansvar Frivilligsentralen

Tidsperspektiv Oppstart 27. august 2015. Skal holdes jevnlig tre ganger i året

Kostnad -

«Hvis du har fotball kan du spille fotball gratis» Barneskoleelev i Løten kommune

Tiltak Røde Kors Camp

Tiltaksbeskrivelse Løten Røde Kors arrangerer aktivitetstur med en overnatting for barn mellom

åtte og 14 år. Dette foregår i nærområdet, enten på Løten Røde Kors sin hytte

på Budor eller andre steder i Løten. Aktivitetsturen foregår fra lørdag til

søndag to ganger i året; en på vinterhalvåret og en på sommerhalvåret.

Tilbudet er gratis og Røde Kors holder alt av utstyr/aktiviteter og mat.

Deltakerne blir rekruttert gjennom veiledning på NAV Løten,

Barneverntjenesten, Flyktningtjenesten og Helse- og familietjenesten.

Mål Gi barn i målgruppen muligheten til å oppleve noe nytt, sosialt og spennende i

ferier

Målgruppe Barnefamilier som har økonomiske eller sosiale utfordringer

Ansvar Løten Røde Kors

Tidsperspektiv Oppstart april 2015. Arrangeres to ganger årlig

Kostnad -

«Fattigdom er veldig dumt for noen ganger kan man faktisk miste venner» Barneskoleelev i Løten kommune.

31

Tiltak Fritidshefte for barn og unge

Tiltaksbeskrivelse Fritidsheftet gir en oversikt over alle fritidsaktiviteter for barn og unge i Løten.

Heftet inneholder informasjon om hva de ulike aktivitetene går ut på går, hvor

mye det koster/kostnad og andre ting som er relevant. Heftet gir også

informasjon om ulike gratis aktiviteter som Løten har å tilby. Heftet gis ut på

skolen, ved kommunens servicekontor, på NAV Løten, Flyktningtjenesten,

Barneverntjenesten og på helsestasjonen. I tillegg skal noen eksemplarer deles

ut til Løten bibliotek, Løtenhallen og Sentralen Miljøsenter. Heftet vil også

ligge ute på kommunen hjemmeside: www.loten.kommune.no/fritid. Målet er

at flest mulig skal bruke den digitale utgaven av Fritidsheftet. Fritidsheftet

ligger også som vedlegg 2 i denne plan.

Mål Gjøre det enklere for barn og unge i målgruppen til å kunne delta på den

fritidsaktiviteten de ønsker/har mulighet til

Målgruppe Alle barn i kommunen

Ansvar Virksomhetsleder KIS

Tidsperspektiv Oppstart skolestart 2015/2016. En årlig oppdatering av heftet gjøres av KIS og

formidles videre til de relevante virksomhetene ved skolestart

Kostnad Kostnad i form av arbeidskraft + trykkekostnader

«Fotballbana er for alle, uansett hvor du er fra eller hvem du er» Barneskoleelev i

Løten kommune

Effektmål 4: Virksomheten skal inneha mer kunnskap om barnefattigdom, og hvilket som finnes for å forebygge og redusere barnefattigdom Tiltak Liste over tilbud for barn og barnefamilier i kommunen

Tiltaksbeskrivelse En kortfattet og oversiktlig liste som viser hva slags tilbud de ulike

virksomhetene i kommunen har mot barnefamilier og barnefattigdom.

Listen innehar også kontaktinformasjon til de ulike virksomhetene, som

skal gjøre det lettere for kommunalt ansatte å komme i kontakt med

hverandre. Oversikten ligger tilgjengelig for kommunalt ansatte på EQS

(kommunens kvalitetssystem) i tillegg til på intranettet.

Mål Gjøre det enklere for kommunalt ansatte/kommunale virksomheter å

samarbeide

Målgruppe Kommunalt ansatte

Ansvar Hver virksomhetsleder har ansvar for å holde listen oppdatert. Overordnet

ansvar: Virksomhetsleder KIS

Tidsperspektiv Oppstart august 2015. Varighet fire år/årlig oppdatering

Kostnad Ingen behov for direkte midler, men behov for bruk av arbeidskraft til

oppdatering av lista

32

6.0 Resultater

6.1 Opprettelse av tiltak

Å redusere og forebygge barnefattigdom i Løten har vært viktig mål i prosjektet. Samtidig er dette et

omfattende, krevende og langsiktig mål. Det er vanskelig å si hvorvidt prosjektet har hatt positiv

innvirkning på dette til nå. Tiltakene på NAV Løten, nyetablerte samhandlingsrutiner og oversikten

over kommunens tilbud til barnefamilier er i all hovedsak opprettet for å nå dette målet. Prosjektet

har også valgt å fokusere på forebygging og det å redusere konsekvenser av eksisterende fattigdom,

da dette kan gi mer kortsiktige resultater. Eksempler på tiltak for å oppnå dette er kurset i

hverdagsøkonomi på Løten ungdomsskole, Røde kors camp, fritidsheftet og utstyrskvelder.

Vedtak om økonomisk sosialhjelp fattes etter Lov om sosiale tjenester i NAV. Ett av formålene med

loven er den skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet

tjenestetilbud. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og gode boforhold. Prosjektet har på

bakgrunn av dette hatt et mål om å øke familiefokuset i veiledningsarbeidet. Det å utarbeide og

igangsette rutinen for kartlegging av barnas situasjon vil være med bidra til dette. Rutinen er i ferd

med å bli godt implementert på NAV Løten. Dette sannsynliggjør økt effekt av formålet med tiltaket.

Ettersom det er stor andel sosialhjelpsmottakere og stor pågang hos gjeldsrådgiver er det nødvendig

med forebyggende tiltak som kan bidra til å redusere dette. Kurset i personlig økonomi og

hverdagsøkonomikurset på Løten ungdomsskole er opprettet på bakgrunn av dette.

Intervjuer som er gjort mot målgruppen viste at sosial deltakelse i form fritidsaktiviteter, bursdager,

ferier og lignede er en økonomisk stressfaktor for foreldrene. Samtidig viste det at foreldrene

strekker seg langt for at barna skal kunne delta. På bakgrunn av dette ble fritidsheftet med oversikt

over alle fritidstilbud for barn og unge i kommunen og Røde Kors Camp utarbeidet. Ønsket effekt av

tiltakene er å redusere den økonomiske stressfaktoren hos foreldrene.

Intervjuene viste også at lån og arv av klær og utstyr er et viktig bidrag til husholdningen.

Utstyrskveldene på Frivilligsentralen vil bidra til å gjøre det enklere å få gratis tilgang på fritidsutstyr

og sesongklær for barn og unge i målgruppen. På denne måten vil det bli lettere for barna og

familiene å delta på ulike aktiviteter.

Gjennom kartleggingen av samhandling i kommunen ble det tydeliggjort at det er et behov for bedre

samarbeid på systemnivå mellom virksomhetene i forbindelse med barn og barnefattigdom. Et slikt

samarbeid er viktig for å få tydeliggjort de ulike ansvarsområdene ved virksomhetene. Dette er for å

unngå at brukere blir kasteballer i systemet. Det årlige seminaret og samarbeidsmøter mellom

virksomhetene skal bidra til økt samarbeid på systemnivå.

6.2 Prosjektets arbeid med samhandling

God samhandling mellom virksomhetene i kommunen er viktig for å bekjempe og forebygge

barnefattigdom. En av hovedmålsettingene med barnefattigdomsprosjektet var derfor å få et tettere,

mer systematisk, forpliktende og tverrfaglig samarbeid i kommunen når det gjelder det å forebygge

og redusere konsekvenser av fattigdom og sosial eksklusjon for barn, unge og barnefamilier.

Prosjektet jobbet med å forbedre samarbeidet mellom ulike virksomheter basert på kartleggingen

som er vist i forrige kapittel. Prosjektet har hatt fokus på følgende virksomheter: barnehager, skoler,

33

KIS, NAV Løten, Flyktningtjenesten, Helse- og familietjenesten, Barneverntjenesten og ROP- teamet.

Alle er viktige i arbeidet rettet mot å forebygging og bekjempelse av barnefattigdom. Det er likevel

nødvendig å avgrense og prioritere noen områder framfor andre. Barnehager, skoler, Helse- og

familietjenesten og KIS er i kontakt med alle barn og familier i Løten, også de utenfor målgruppen.

Disse virksomhetene bør være i stand til å observere og fange opp barn og familier med spesielle

utfordringer på et tidlig tidspunkt, og henvise de til rette samarbeidspartnere. Forebygging bør slik

sett være en viktig del av disse virksomhetenes arbeid. NAV Løten, Kvalifisering, Barneverntjenesten

og ROP-teamet jobber mer spesifikt rettet opp mot barn og barnefamilier som har utfordringer

knyttet opp mot barnefattigdom.

Alle virksomhetene har forskjellige krav til personvern og taushetsplikt, både innenfor virksomheten

og på tvers. Kunnskap om og forståelse for dette er meget viktig for å ivareta og beskytte hver enkelt

bruker. Samarbeid og samhandling er omfattende og krevende. Bruker må samtykke om fritak fra

taushetsplikten for at forhold som er underlagt denne kan diskuteres i ulike samarbeidsfora.

Nye samarbeid etter oppstart av prosjekt Prosjektet har bidratt til å skape arenaer for tettere kontakt, for eksempel i form av møter på tvers av

fagområder. Forhåpentligvis har prosjektet på denne måten bidratt til økt samhandling og fokus på

samarbeid. Prosjektet som helhet har satt et større fokus på temaet barnefattigdom, som trolig har

skapt en større bevissthet rundt dette i de ulike virksomhetene. Gjennom prosjektperioden er det

blitt opprettet nye samarbeidsarenaer mellom ulike virksomheter. Ett eksempel er et større

samarbeid mellom Flyktningtjenesten og idrettskonsulenten ved KIS om fritidsaktiviteter for

flyktningbarn.

Samarbeid opprettet av prosjektet Et konkret resultat av samarbeidet i prosjektet er enighet om å opprette et årlig seminar. Seminaret

skal arrangeres for alle virksomheter som jobber med barnefamilier i kommunen. Dette gjelder NAV

Løten, Barneverntjenesten, Helse- og familietjenesten, Kvalifisering, barnehager, barneskoler,

ungdomsskolen, KIS og ROP-teamet. Hovedansvaret for seminaret ligger hos kommunalsjef for

Oppvekst og Velferd. Kommunalsjefene for Oppvekst og Velferd skal velge en virksomhetsleder hver,

og disse to har ansvaret for å arrangere og gjennomføre seminaret det året. Det blir opp til

virksomhetene som har ansvaret å bestemme temaet, men det må være knyttet opp mot

barnefattigdom. Handlingsplan mot barnefattigdom skal alltid være tema.

I tillegg til de årlige seminarene, skal virksomheter arrangere samarbeidsmøter seg i mellom.

Prosjektet kartla et behov for større samarbeid på systemnivå. Samarbeidsmøtene skal derfor være

på systemnivå, og opprettes mellom ulike virksomheter som ser et behov for slikt samarbeid.

Møtene skal holdes minimum en gang hvert år. Ansvaret ligger hos virksomhetslederne.

6.3 Implementering

Prosjektet har hatt et mål om at handlingsplanen skal bli et nyttig verktøy både i kommunen som

helhet og innad i NAV Løten. Det har vært viktig å få implementert tiltakene så langt det er mulig i

det daglige arbeidet til de forskjellige virksomhetene. Da prosjektet tilhører NAV Løten, har det vært

34

mest fokus på implementering av tiltakene i denne virksomheten. Samtidig har prosjektet jobbet for

å få implementert de andre tiltakene i de respektive virksomhetene.

NAV Løten For å nå målet om et større og mer systematisk fokus på barnefamilier i NAV Løten har virksomheten

utarbeidet og gjennomført flere tiltak. Implementering av disse i daglig drift har vært en viktig

målsetting. I løpet av prosjektperioden har det blant annet blitt avholdt interne møter og opprettet

arbeidsgrupper. På disse arenaene har det vært drøftet ulike problemstillinger som har dukket opp

underveis, og som er direkte knyttet opp mot arbeidet på NAV-kontoret. Utfordringer i forhold til

spesifisering av målgruppen er et eksempel på dette. Utarbeidelse av rutinen for kartlegging samt

kurs i personlig økonomi for NAV-brukere er to tiltak som er opprettet basert på disse arenaene.

Kartleggingsrutinen har blitt utarbeidet i ulike faser gjennom prosjektperioden. Førsteutkastet ble

ferdigstilt sommeren 2014, formet av en arbeidsgruppe internt i NAV Løten bestående av

prosjektleder og veiledere fra begge team. Fra august til november 2014 ble det gjennomført en

prøveperiode hvor rutinen skulle bli tatt i bruk i det daglige arbeidet. Prøveperioden skulle gi en

tilbakemelding på hvordan rutinen fungerte, og hva som burde endres. En oppdatert versjon ble

deretter utformet. I andre runde ble rutinen grundigere bearbeidet og ferdigstilt gjennom en

implementeringsprosess med alle veilederne på kontoret. Det ble ansett som viktig at

saksbehandlerne var med på den videre utarbeidelsen og ferdigstillelsen av rutinen for å få et

eierskap til det, og som igjen ville føre til å nå målet om økt fokus på barn og barnefamilier. Målet

med dette var å kunne gjøre det lettere for saksbehandlerne å integrere rutinen som en naturlig del

av deres arbeid opp mot brukere.

Implementeringsprosessen ble kvalitetsikret under en todagers samling for hele NAV Løten på

Elgstua i Elverum i februar 2015. I løpet av samlingen ble det lagt mye vekt på gruppearbeid for å

diskutere problemstillinger nevnt nedenfor. Veilederne ble delt inn i par, på tvers av teamene. Den

første dagen innebar gjennomgang av alle tiltakene i regi av prosjektet, og NAV Løten sin rolle i dette.

Implementeringen av rutinen for kartlegging av barnefamilier var på agendaen for samlingens andre

dag. Det ble blant annet diskutert hvordan rutinen kan tilpasses og tas i bruk overfor ulike brukere

uavhengig av stønad. Etterarbeid var en viktig del av implementeringsprosessen etter samlingen på

Elgstua. Veilederne ble igjen delt inn i grupper, der arbeidet skulle munne ut i innlevering av et

kortfattet skriftlig dokument. Prosjektleder skulle benytte disse svarene for å ferdigstille rutinen for

kartlegging av barnefamilier. Etter hvert som prosjektet nærmet seg slutten fikk tiltaket kurs i

personlig økonomi stadig større fokus. Også i dette arbeidet har flere veiledere på NAV Løten har

vært involvert.

Kommunen som helhet Både i sluttfasen og i etterkant av prosjektet vil det være en utfordring å implementere nye rutiner

og tiltak inn i allerede eksisterende rutiner i vanlig drift. Det har vært viktig at virksomhetene som har

vært involvert i prosjektet godt kjenner til temaet barnefattigdom, prosjektet og handlingsplanen slik

at det skulle ble lagt et godt grunnlag for god implementering av handlingsplanen i etterkant av

prosjektet. Dette er gjort på forskjellige måter. Prosjektleder har blant annet deltatt på

avdelingsmøter ved alle de relevante virksomhetene i to omganger i 2014, en gang på våren og en på

høsten. På disse møtene holdt prosjektleder presentasjon om temaer knyttet til barnefattigdom og

35

framgangen i prosjektet.I tillegg har prosjektleder vært i jevnlig kontakt med alle virksomhetslederne

gjennom året.

Prosjektet har også organisert to dagssamlinger. Alle virksomhetsledere som jobber med barn og

barnefamilier i kommunen og alle som har vært med i prosjektorganisasjonen har deltatt. Den første

samlingen fant sted i mai 2014. Samfunnsforsker Karin Gustavsen ble invitert og holdt et foredrag om

barnefattigdom og folkehelse. Samling nummer to var et avslutningsseminar som ble gjennomført i

mai 2015. På denne dagen deltok alle ansatte i NAV Løten. Hovedhensikten var å diskutere hvordan

kommunen skulle samarbeide med temaet barnefattigdom etter prosjektets slutt. Gruppearbeid på

tvers av virksomheter var en viktig del av arbeidet på seminaret. Leder av SOFAK (sosialfaglig

kompetansetjeneste) Hans Gunnar Glomseth var invitert og snakket om forutsetninger for levedyktig

samarbeid på tvers av fagområder.

7.0 Veien videre

Barnefattigdom er et sensitivt tema. Personer som opplever å være i en livssituasjon preget av

fattigdom vil i mange tilfeller vegre seg for å søke hjelp i forhold til dette. Barnefattigdom er til dels

et skambelagt tema i vår velferdsstat. Mange opplever det som tabubelagt og vegrer seg for å snakke

om det. Mye fattigdom er skjult, noe som kompliserer evnen til å fange opp og hjelpe de som har

behov for hjelp.

Etter prosjektets slutt er det viktig å opprettholde et fokus på barnefattigdom og tiltakene som er

etablert. Dette vil bli en utfordring i og med at alle virksomheter har sitt kjerneområde og sine

målsetninger/målinger de jobber mot, i tillegg til knappe ressurser.

Gjennom prosjektperioden har en rekke forslag til tiltak blitt drøftet. Arbeidet med dette har vært

omfattende, og naturlig nok medført at del ønskede tiltak av ulike årsaker ikke har blitt iverksatt. I et

prosjektarbeid som strekker seg over tid vil ulike temaer og problemstillinger oppstå, som krever at

man velger ut og fokuserer på dem man mener egner seg best i forhold til ens egen kommune. I

tiden framover anses det som særlig viktig at iverksatte tiltak opprettholdes og sikres en integrering i

daglig drift.

Det er ønskelig at handlingsplanen skal bli brukt som et verktøy for informasjon, bevisstgjøring og

ansvarliggjøring. I tillegg vil den være retningsgivende for hvordan man skal jobbe med resultatene

av prosjektet i videre drift. Nedenfor står det beskrevet konkrete forslag på hvordan NAV Løten og

Løten kommune som helhet kan jobbe videre med. Et årlig seminar på tvers av fagområder er en av

måtene å jobbe på framover.

7.1 Oppfølging av tiltak

For å sikre kontinuitet i tiltakene og i arbeidet med barnefattigdom, er det viktig at virksomhetene

rapporterer på barnefattigdom i årene som kommer. Hver virksomhet har allerede eksisterende

rapporteringssystemer. Rapportering på eventuelle temaer knyttet til barnefattigdom skal skje via

disse kanalene. Dette gjelder blant annet de ulike tiltakene som er opprettet gjennom prosjektet

36

eller andre måleparametere som virksomhetene selv ser som viktig i denne sammenheng. Ansvaret

for rapportering ligger i linja, på virksomhetsleder- og kommunalsjefnivå.

I tillegg til rapportering, vil evaluering og revidering av planer sørge for kontinuitet av tiltakene og

arbeidet med barnefattigdom. Nedenfor finnes en oversikt over tidspunkter for revidering og

evaluering av de ulike tiltakene. Prosjektet ferdigstilles før handlingsplanen skal opp til politisk

behandling.

Tabell 3: Tiltaksoversikt med frister

TILTAK EVALUERING OG

REVIDERING AV

PLANER/RUTINER (EQS)

ANSVAR

Rutine for å kartlegge

barnefamilier på NAV Løten

01.04.16 NAV leder

Kurs i personlig økonomi på

NAV Løten

01.02.16 NAV leder

Kurs i Hverdagsøkonomi på

Løten ungdomsskole

01.05.16 Rektor Løten

ungdomsskole

Utstyrskveld 31.05.16 Frivilligsentralen

Røde Kors Camp Årsrapport Løten Røde Kors

Fritidshefte (lag og foreninger) 01.05.16 Virksomhetsleder KIS

En oversikt over alle tilbud til

barnefamilier gitt av de ulike

virksomhetene

01.05.16 Virksomhetsleder KIS

Samhandlingsrutine seminar 01.09.16 Kommunalsjef Velferd og

Kommunalsjef Oppvekst

Helhetlig handlingsplan Løten

kommune og NAV Løten

Høsten 2019 Rådmann

7.2 Økonomi

Prosjektet har valgt å iverksette tiltak som skal gå inn i vanlig drift. Den eneste kommunale ressursen

som vil kreves for å opprettholde tiltakene er kostnad i form av arbeidskraft.

37

8.0 Kilder

Småriseth, R, 2013. Fattig på bedrifter. Hamar Arbeiderblad 07.01.2013

Muntlig kilde: Gustavsen, K. 2014. Dagsseminar for virksomhetsledere i Løten kommune

Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2007. Handlingsplan mot fattigdom.

Backe-Hansen, E. 2013. barn og unges håndtering av vanskelige livskår. NOVA, presentasjon på

konferansen Barnefattigdom, Oslo, 28.08.13

Fløtten, T. 2013. Barnefattigdom i Norge – Hva, hvem og hvorfor? Presentasjon på konferansen

Barnefattigdom, Oslo, 28.08.2013

Herud, E. og Naper, O. S. 2012. Fattigdom og levekår i Norge – Status 2012. NAV // Arbeids- og

velferdsdirektoratet

Kaur, R. (red.), 2013a. Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013. SSB, rapporter 32/2013

Kaur, R. 2013b. Epost-utveksling

Nadim, M. og Nielsen, R. A. 2009. Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon.

Fafo-rapport 2009:38

Riksrevisjonen Dokument 3:11 (2013-2014) Riksrevisjonen undersøking av barnefattigdom

SSB 2015. KOSTRA-databasen- Nøkkeltall og grunnlagsdata. www.ssb.no. Sett 12.03.15

Folkehelseprofilen 2014. Kommunehelsa statistikkbank.

www.fhi.no/helsestatistikk/statistikkbanker/kommunehelsa. Sett 11.03.15

8.1 Vedlegg

Vedlegg 1: Tiltaksbeskrivelse kurs i hverdagsøkonomi

Vedlegg 2: Fritidsheftet

Vedlegg 3: Sluttrapport. Barnefattigdomsprosjektet i Løten Kommune