Grnn slyfeEn grnnere, tettere og mer levende by

av Melina Lefsaker, Anna Lovinda Hulbak, Lars Eitrem,

Harald Seljester, ystein Hold

Innhold:

1. Visjon

2. Befolkningstetthet og transformasjonsomrder

3. Brattra og Nyhavna

4. Nedre Elvehavn

5. Marienborg

6. Skinnetransport

7. Turstier langs vannkanten

8. Vr plan for Marienborg

9. Perspektiv mot Cecilienborgbroen

10. Tilknytning til resten av byen

11. Siktlinjer og parkering

12. Diagram fortetting

13. Typologier

14. Mangfoldig byliv

15. Park, takhager og rekreasjonsomrder

16. Eksisterende bygninger

17. Vanngjenvinning

18. Varmegjenvinning

19. Strmregnskap

20. Prinsipp energiutnyttelse

21. Modellfoto

22. Modellfoto

23. Modellfoto

24. Modellfoto

25. Kilder og krediteringsliste

VISJON

I 2065 vil vi at Trondheim skal vre en miljvennlig by. I lpet av denne oppgaven har vi oppdaget at Nidelva og dens forlp rundt midtbyen og utgang til fjorden har vrt en benyttet akse for industriomrder. Det er rundt denne slyfen dagens jernbane gr, og mange av dagens jernbanestopp forsterker denne bydelsslyfen. Nedre Elvehavn er et godt eksempel p en bydelstransformasjon som har skapt nye boligomrder og urbant byliv. I dag blir industri p Brattra og Nyhavna avviklet, og nye bydeler vil vokse frem som skaper bomuligheter for den kende befolkningsveksten Trondheim har i mte. Vi ser derfor p Marienborg som et aktuelt transformasjonsomrde p lengre sikt, og i 2065 ser vi p denne som en foregangsbydel. Det innebrer miljtiltak som bo tettere, gjenbruk av vann og varme og fokus p dyrking. Omrder som Lade og Sluppen er transformasjonsaktuelle omrder p sikt, p grunn av dagens arealkrevende nring p disse stedene.

1

Hy tetthet

Lav tetthet

Transformerte omrder

Industri

Arealkrevende nring

Befolkningstettheten i Trondheim

Transformasjonsomrder i Trondheim 2015

Trondheims befolkning bor i dag spredt. Mange bor i forsteder med lav tetthet og stor avstand til Midtbyen.

Det er flere store omrder i Trondheim sentrum som i dag brukes til industri og/eller arealkrevende nring. Andre omrder har blitt transformert fra industri til bolig og kontor.

2

Brattra

2015: Brattra har lenge vrt en viktig del av Trondheim. Her har man hatt ulik industri, havneanlegg og hovedtogstasjon med godsterminal. I dag er bydelen en av Trondheims strste byutviklingsprosjekt. Det satses mye p gjre Brattra mer tilgjengelig for byens befolkning. Pirbadet, byens strste innendrs svmmebasseng, og Rockheim, et opplevelsesmuseum for norsk pop og rock, er blant annet lagt her. Mye er ogs blitt gjort p gateplan for gjre det bedre for gende og syklende. Sjgangen, en gangbro over jernbanesporene fra Trondheim Sentralstasjon og ned til kaikanten, knytter Brattrkaia og hurtigbtterminalen tettere til Midtbyen.

2065: Hovedbanelinjen for tog blir flyttet bort fra Brattra. Dermed vil mye av arealet som i dag blir brukt til toglinjer bli frigjort. Dette innebrer at et langt omrde langs fjorden vil bli tilgjengelig for offentlige bygg og bolig. Vi ser for oss at Brattra hovedsaklig fortsetter vre en nringslivsbydel, men med strre satsning p offentlige tilbud som tiltrekker folk p kveldstid. For oppn dette vil vi anlegge handel og servictilbud p bakkeplan og trekke servering ut p fremsiden mot fjorden.

Nyhavna

2065: Hovedbanelinjen for tog blir flyttet bort fra Brattra. Dermed vil mye av arealet som i dag blir brukt til toglinjer bli frigjort. Dette innebrer at et langt omrde langs fjorden vil bli tilgjengelig for offentlige bygg og bolig. Vi ser for oss at Brattra hovedsaklig fortsetter vre en nringslivsbydel, men med strre satsning p offentlige tilbud som tiltrekker folk p kveldstid. For oppn dette vil vi anlegge handel og servictilbud p bakkeplan og trekke servering ut p fremsiden mot fjorden.

2065: Ny kommunedelplan for Nyhavna-omrdet utarbeides n av Trondheim Havn og Trondheim kommune. De er, sammen med Ringnes EC Dahls Eiendom, de strste grunneierne. Planleggingen springer ut fra nsket om bruke omrdet til andre forml enn industri. Nyhavna ligger i s mte naturlig til som det neste transformasjonsomrdet etter Nedre Elvehavn. Ved full transformasjon vil all havneaktivitet, bortsett fra persontrafikk, flyttes ut av Trondheim. Byutviklingskrav med hy arealutnytting og fortetting vil gjelde. Omrdet vil lett kunne knyttes opp mot kollektivtilbudet i resten av byen.

Nedre Elvehavn

Brattra

3

Nedre Elvehavn

2015: Nedre Elvehavn er et eldre industriomrde ved utlpet av Nidelva. Omkring r 2000 ble omrdet transformert til et bolig- og nringsomrde. Omrdet er i dag svrt populrt, bde p boligmarkedet og for utadvendt nring. Kjpesenteret Solsiden, med sine kafer, butikker og uterestauranter, skaper stort liv i bydelen. Folk kommer seg enkelt til omrdet fordi det knytter seg p en av de strste kollektivrene i byen.

2065: Nedre Elvehavn er i 2015 godt utbygd. Vi ser derfor ikke for oss de strste forandringene her. Med en fortetting p Nyhavna og Brattra vil omrdet derimot st i en helt annen kontekst.

Nedre Elvehavn

4

Marienborg

2015: Marienborg har siden 1920 vrt NSBs verkstedomrde for alle tog og toglinjer nord for Dovre. Den sentrumsnre tomten ligger ved elvebredden, og dekker drye 225 dekar. Omrdet er i dag dekket av store verkstedshaller, tilknyttende kontorlokaler og togskinner. P grunn av tomtens inngjerdede funksjoner og industripreg, er det lite som innbyr til bruk som et offentlig byrom.

2065: Vi nsker flytte verkstedet ut av sentrum, og transformere omrdet til en foregangsbydel med fokus p god bokvalitet, urbane byrom, bedre tilknytning til Midtbyen. I tillegg fokuserer vi p miljtiltak som bidrar til redusert energiforbruk og fremmer klimanytral energiutnyttelse. Vi beholder fire karakteristiske og verneverdige verkstedhaller, og gir dem nye funksjoner. Asfalt og kontorlokaler erstatter vi hovedsaklig med boligbebyggelse. Rekreasjonsomrder vil vre viktig i form av park og elvepromenade.

Marienborg 1951

Marienborg

5

Skinnetransport

2015: Trondheim har i dag gode togforbindelser. Nordlandsbanen gr tur/retur Bod, og Rrosbanen gr srover til Hamar. Trnderbanen er lokaltogtilbudet i Nord- og Sr-Trndelag og forbinder Trondheim med bydeler og tettsteder i Trndelag. Fellesnevneren for samtlige togforbindelser er at de gr gjennom Trondheim Sentralstasjon som ligger p Brattra. Stasjonene Lerkendal, Marienborg, Brattra og Lademoen er alle sentrale stopp, der de ligger i tilknytning til Nidelva og Trondheimsfjorden. Mellom Lademoen og Lerkendal er det i dag en direkte togforbindelse i tunnel, som blir brukt til passerende godstransport.

2065: Vi velger flytte Trondheim Sentralstasjon fra Brattra til Lerkendal. Det betyr at Nordlandsbanen gr nordover direkte til Lademoen stasjon, og at en bybane er ankomstren for tilreisende innover mot Midtbyen. Bybanen vil ha mange av de samme stasjonene som i dag blir brukt, alts Marienborg, Brattra og Buran. I tillegg vil vi anlegge nye bybanestasjoner p Ila, langs fjordpromenaden p Brattra og p Nyhavna. Ogs i 2065 er det Nidelva og fjorden som er transportre og som legger fringer for hvordan Trondheim by skal utvikles og sammenknyttes.

Jernbane

6

Tursti

2015: Trondheim har flere grntdrag og naturomrder med ulik type vernestatus som bevisst blir ivaretatt av kommunedelplanen for sikre naturopplevelser og biologisk mangfold. Trondheim har syv naturreservater, som er den strengeste formen for omrdevern, der Bymarka er n av dem. Omrdet rundt Nidelven er derimot ikke regnet som et naturreservat, men blir iflge kommunedelplanen omtalt som Nidelvkorridoren. Nidelvkorridoren omfatter Nidelven, stien langs elven og det naturlige elvelandskapet. I 1999 ble det foretatt en registrering av biologisk mangfold, og p bakgrunn av denne blir naturtypene langs Nidelven kategorisert som svrt viktig. Langs denne korridoren skal det dermed tas spesielle hensyn. I 1999 ble det ogs foresltt en kontinuerlig turvei fra Trondheimsfjorden til Klbu. Den har frem til i dag ikke blitt realisert. I plan- og byggesaksbehandlingen str det at det skal legges vekt p opprettholde og forbedre tilgjengeligheten til elva og mulighetene til ferdes langs elva.

2065:Vi mener at tilgjengeligheten til elva blir viktigere jo nrmere Midtbyen man kommer, men at det samtidig er svrt viktig ivareta elvas mangfold og naturlige omgivelser. Vi anser elva som srlig verdifull bysammenheng, et naturlig grntdrag med tilrettelegging for gang- og sykkelvei. Vi vil derfor knytte dagens separate stier sammen til n kontinuerlig ferdselsre. Gang-og sykkelveien vil dermed g fra Ladestien, gjennom Nyhavna, Brattra, Ila og hele veien til Marienborg. En bro fra Ladestien til Nyhavna forbinder omrdene bedre sammen, og stien til Marienborg gjr elva tilgjengelig for Trondheims befolkning. Vi velger la eksisterende terreng bestemme utformingen av stien.

Turstier langs vannkanten

7

Vr plan for Marienborg

Vi nsker forvandle Marienborg fra innadvendt verksted-og industriomdrde til en grnn og levende bydel, med

miljvennlige ferdselsrer.

.

Marienborg 1:4000

8

Perspektiv mot nord fra Cecilienborgbrua

9

Tilknytning til resten av byen

Langs parken vil det g en bybane, med et hovedstopp i bydelens sentrum. Bybanen gr fra Lerkendal til Lade, langs Marienborg, Ila og Brattra. Buss vil sikre kollektiv ferdsel p tvers av Marienborg, gjennom St. Olavs-omrdet og ut til kollektivnettverket for resten av byen. I tillegg til broen mot St. Olavs Hospital blir det etablert en ekstra gang/sykkelbro over Nidelva og gjennom ya, som kobler seg p den eksisterende broen som ender ved Ila kirke. I tillegg til dette kan man benytte seg av elvepromenaden i nord/sr-retning. Disse grepen srger for bedre tilgjengelighet til Ila, Midtbyen og ya.

10

Siktlinjer Parkering

11

Fortetting

Kortereavstander

Kortere bilturer

Laverebilandel

Mindre biltrafikk

Flere kan g og sykle

Bedre kollektivtilbud

Drlige forholdfor biltrafikk

Riktiglokalisering

12

Boligtypologi

Marienborg har etter transformasjonen ftt en typologi bestende av boliger i lamellstruktur i kombinasjon med offentlig bruk i de fire bev-arte byggene. Lamellene er bundet sammen av enetasjes inngang-spartier med fellesfunksjoner. Alle lamellene har en st-vest orienter-ing for sikre gode solforhold i leilighetene i henhold til kamstrukturen som de eksisterende byggene danner. Marienborg vil kunne romme ca. 3000 beboere.

13

Mangfoldig byliv

P Marienborg vil det finnes ndvendigheter som dagligvare, apotek og barnehage, i tillegg til kulturtilbud som cafer, restauranter og galleri. Mlet er gjre omrdet attraktivt, ogs for folk som ikke bor der. Dette er viktig for unng en dd bydel p kveldstid. Disse tilbudene vil hovedsaklig vre sentrert rundt bydelens pne plasser, som ligger i tilknytning til bybanestopp, busstopp, felleshuset og parken. Et eldreh-jem er lokalistert i nrheten av barnehagen, med felles hage imellom.

Park, takhager og rekreasjon

Marienborg bestr idag hovedsaklig av asfalt og betong. Nr vi fortetter Ma-rienborg legger vi stor vekt p grnt areale og mykt underlag, og nsker n stor park fremfor sm, private hageflekker. Derfor bygger vi tett for frig-jre areale til den 14 000 m2 store parken. Denne vil vre et mtested for bydelens innbygere samt et turml for Trondheims vrige befolkning.

Mellom og p taket av lamellbyggene er det halvprivate hager som dispo-neres av beboeren. Disse omrdene kan brukes til dyrkning og fremme et tett felleskap mellom naboene.

Elvepromenaden vil g langs vannkanten, men vil ha tydlige koblinger inn mot parken og bydelskjernen. Med de bevarte siktlinjene vil man fra flere steder skimte elvebredden.

15

Eksisterende bygninger

Bygg 1: Det strste bygget vi bevarer blir til et felleshus, med rom for ulike aktiviteter. Felleshuset vil vre dgnpent, og tilgjengelig for alle beboerne p Marienborg. Med ulike rom for peisestue, treningsapparater, filmlerret, verksted og lignende, vil bygget vre i bruk til ulike tider av dgnet. Det viktigste er at felleshuset inneholder noen funksjoner som kan samle beboerne p Marienborg, og at det blir et tilbud man ogs kan benytte seg av p kvelder og i helger.

Bygg 2: Bygget Grnt Fokus vil vre et senter for inspirere til egen dyrkning. Det vil vre fiktive hagelandskap innendrs som viser ulike typer drivhus i varierende terreng. Det vil ogs ha funksjonen til et hagesenter, med salg av hage- og parkutstyr og grnne vekster.

Bygg 3: Drivhuset vil bruke trrgjdsel fra innbyggernes matavfall, dyrke planter og mat og generere elektrisitet ved hjelp av Plant-E-teknologi. Her vil det ogs vre mulighet for undervisning.

Bygg 4: Vil bli transformert om til kontorlokaler og diverse nring.

Drivhus ( Bygg 3)

Felleshus (Bygg 1)

16

Vanngjenvinning

Byggene p Marienborg vil f et mer avansert rrsys-tem som gjr det mulig skille forbruksvannet i to kvalitetsklasser. Kvalitetsklasse 1 vil vre rent drik-kevann, og vil bli levert til kjkkenvask og baderoms-vask. Kvalitetsklasse 2 vil ikke vre like rent som kvalitetsklasse 1, men rent nok til kunne brukes i vaskemaskin, oppvaskmaskin, toalett, dusj med mer. Nr vannet er brukt sendes det til et lokalt renseanlegg som gjr det om til kvalitetsklasse 2, og det sendes inn igjen i byggene. Vannet ut fra toalettet er ikke med i denne syklusen.

JONSVATNET

K1

Dagens situasjon

Situasjon 2065

17

Kvalitetsklasse 1, varmt

K1

Kvalitetsklasse 1, kaldt

Avlp til kloakk

Jonsvatnet, K1

Kloakk

Kvalitetsklasse 1, varmt

K1 K2

Kvalitetsklasse 1, kaldt

Kvalitetsklasse 2, kaldtKvalitetsklasse 2, varmt

Toalettavlp, til bioreaktorGrvann, renses til kvalitetsklasse 2

Renses tilkvalitetsklasse 2

Jonsvatnet, K1Organisk bioreaktor

Varmegjenvinning

Alt varmtvannet som kommer fra dusj, klesvask, oppvask og matlagning vil brukes til varme opp vannet som skal inn i varmtvannstanken. Ved for-varme p denne mten vil man spare energi.

En middels familie bruker 4-5000 kilowatt-timer pr. r til varmtvann, og 15-40% av dette kan spares. Med energipris p 1kr pr. kilowatt-time sparer man 600-2000 kr/r. Slike varmegjenvinnere fins i forskjellige varianter. Det trengs ingen pumper, styringssystem eller bevegelige deler. Denne teknologien er allerede utviklet, og i Canada, USA og Nederland, hvor tusenvis av boliger har slike gjenvinnere.

For f til dette m vi srge for at vannet p vei ut, og vannet p vei inn, passerer forbi hverandre adskilt av en tynn kobbervegg. Vannet blandes ikke, men varme overfres effektivt fordi kobber leder varme svrt godt. Det mest effektive er samle opp avlpsvannet i en lagertank med en rrspiral inni, der det kalde vannet passerer, p vei inn i huset. Med en slik tank kan vi gjenvinne varme ogs om det ikke brukes varmtvann samtidig med at vi tapper ut varmt avlpsvann.

18

Strmregnskap

Plant-E. En teknologi som gjr det mulig produsere elektrisitet fra levende planter. Teknologien baserer seg p de naturlige prosessene og er trygt for bde plantene og miljet. I 2065 vil 1m2 plantevekst kunne produsere 28 kWh/r. I dag er denne produksjonen p 0,66 kWh/r, men forskning viser at 28 kWh/r er realistisk innen 2065.

En grov utregning viser at n norsk person i gjennomsnitt bruker 4875 kWh/r. 60% av dette gr til oppvarming. Marienborg vil ha som ml f dekket varmebehovet med fjernvarme fra Tiller, eventuelt bore etter geotermisk varme p omrdet. Dermed utelukker vi bruk av elektrisitet til oppvarming i dette regnestykket, og man str igjen med at n per-son bruker 1950 kWh/r.

Typologien p Marienborg tillater store arealer til takhager, og noe av dette arealet blir satt av til skalte strmbed basert p Plant-E-tek-nologien. Det totale takarealet p Marienborg er 53 000 m2, og der-som 70% av dette blir satt av til strmbed, vil det utgjre i overkant av 1 GWh/r nok strm til 550 personer. I tillegg til dette kan arealer p bakkeniv dekkes med strmbed. Hvis man legger til 3000m2 strmbed p bakkeniv vil dette gi 56 000 kWh/r, strm til knappe 50 personer. Totalt vil strmbedene forsyne 600 personer med elektrisitet 1/5 av Marienborgs beboere.

Drivhuset dekker 3600m2, og 3000 av disse kan brukes til strmbed. Det gir 84 000 kWh/r. Disse 84 000 kWh gr til drift og belysning i de bevarte byggene drivhus, Grnt Fokus, felleshus og kontorlokaler.

Kilde: http://plant-e.com/technology.html

CO2CO2

KLIMANYTRALFJERNVARME

I dag

2065

20

22

24

KilderBilde Marienborg 1951:

http://digitaltmuseum.no/search?name=Nsb

Energiregnskap:

http://www.haugaland-kraft.no/spar-strom/elektriske-apparater-article716-578.html

http://www.fjordkraft.no/Privat/Stromforbruket-ditt/

http://statkraftvarme.no/Omstatkraftvarme/Vare-anlegg/

Varmegjenvinning:

http://www.sondred.info/varmegjenvinner.htm

http://www.husbanken.no/miljo-energi/verdt_aa_vite/fra_gravann_til_varmtvann/

http://www.husbanken.no/miljo-

energi/artikler/verdt_aa_vite//~/media/Miljo_energi/Varmegjenvinning_avl%C3%B8psvann

___Vegard_Heide.ashx

Plant-E:

http://us6.campaign-archive2.com/?u=a5d8b76568a20430dee0eac8a&id=54b30431e6

http://ungenergi.no/strom-fra-gronne-planter/

http://ungenergi.no/strom-fra-gronne-planter/

https://www.youtube.com/watch?v=Ku1-_MOzkTE

2