Gründer Forsker Trondheim Våre historier...LØRN (lorn.tech og lorn.university) LØRN er et Norsk selskap med fokus på livslang læring. LØRN samler de beste historiene innen bruk

En lærende samling om ny teknologi fra PODKASTer laget av LØRNVåre historierTrondheim

Privat sektor

Forsker

Gründer

Med støtte fra Stiftelsen Teknologiformidling har LØRN laget 50 nye podkaster med historier hentet fra lokale SMBer rundt om i landet for å opplyse om Norges beste teknologisatsningene.

Her kan du lese om historiene fra Stavanger, produsert i LØRNs-trekant modell for formidling av innovasjon, et samarbeid mellom:

1) Leverandør LØRN som samler de gode innovasjonshistoriene,2) Bestiller Stiftelsen Teknologiformidling som setter retning gjennom finansiering av prosjektet, og3) Kobler Næringsforeningen i Stavanger som finner de beste innovasjonshistoriene i regionen. LØRN (lorn.tech og lorn.university)LØRN er et Norsk selskap med fokus på livslang læring. LØRN samler de beste historiene innen bruk av ny teknologi i hele Norge, på tvers av 33 temaer som kunstig intelligens, blockchain, cybersikkerhet, automatisering og tingenes internett. Historiene dekker alle sektorer, og fem perspektiver: forskere, grundere, ledere i offentlig og i privat virksomhet, og politikere, med 30% kvinner. LØRN leverer Teknologiske Førerkort til hele Norge, som gjør alle i stand til å være effektive og ansvarlige brukere av ny teknologi.

Teknologiformidling (teknologiformidling.no) Stiftelsen Teknologisk Institutt, aktør i norsk næringsliv i 100 år, solgte i 2015 sin operative virksomhet Teknologisk Institutt, og overskuddet av salget danner grunnlaget for Stiftelsen Teknologiformidling. Stiftelsen Teknologiformidling holder til i Oslo, med hele Norge som nedslagsfelt. Stiftelsen støtter små og mellomstore bedrifter gjennom delfinansiering av forbedringsaktiviteter. Hensikten er at stiftelsens midler skal komme til nytte og fremme teknologiutvikling i norsk næringsliv. Technoport (technoport.no)Technoport er en norsk organisasjon som har som hovedmål å stimulere til utvikling av smarte teknologiske løsninger for en grønnere økonomi, gjennom årlige konferanser, workshops og andre arrangementer og møteplasser. Technoport brukes også som navn på de årlige konferansene, med årstall og tema som forklarende tillegg. I 2019 ble konferansen Technoport 2019 arrangert, med tema «Deep Tech». Konferansen, som gikk over to dager, samlet aktører innen forskning, næringsliv og politikk til foredrag og workshops.

Redaktør: Silvija Seres

PODKAST tekster og oppsummeringer:

Linda Hesselberg og Elisa Stenberg

Editeringer på bok og nettside:

Linda Hesselberg

Kontakter: Linda Hesselberg,

Lars Idar Waage [email protected]

Innholdsfortegnelse#517 La ikke alt rundt gjøre at du glemmer produktet! CHRISTIAN GUTVIK 4#516 Fra forskning til forretning JOSTEIN BJØNDAL 6#518 Hvordan og hvorfor vi må åpne black boxen ODD ARE SVENSEN 8#519 Fra Kaos til kahoot STEIN EGGAN 10#520 Innovasjon innenfor prosessindustriNURIA ESPALLARGAS 12#521 Fremtidens batteriteknologi FRIDE VULLUM-BRUER 14#522 Teknologi i seg selv er sjeldent nok TOMAS MOE SKJØLSVOLD 16#523 Vi gjør AI tilgjengelig for alle. ODD JOSTEIN SVENDSLI 18#524 Trøndelag, en grensesprengende fylkeskommune.ERLEND SOLEM 20#525 Innkjøpsmakt og innovasjonTORE O. SANDVIK 22

Podcaster gjort i samarbeid med:

4

LØRNBIZ med Jostein Bjøndal

Fra forskning til forretning Hvordan jobber en TTO? Og hvordan kommersialiserer man forskningsresultater, slik at det faktisk kan resultere i et selskap? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Investeringssjef i SINTEF TTO, Jostein Bjøndal, om kom-mersialisering av forskning hvor han forteller om noen av prosjektene Sintef TTO nå jobber med å utvikle.

Refleksjon I samtalen nevner Jostein Bjøndal digitalisering av ulike områder som krever oppmerksomhet som sjømat og aquakultur, digitalisering generelt, roboter og sikkerhetssys-temer. I dag hentes skaperne av innovative teknologiske løsninger ut av forskingsmiljøer for en storsatsning gjennom å realisere en bedriften som resultat av ideen. Hvordan skal vi hente ut fremtidens ressurser innenfor et økende behov av teknologisk kunnskap for å treffe de unge sjelene der ute som enda ikke vet hva de skal bli når de blir store? Hvordan må samfunnet fronte den teknologiske utviklingen som et appellerende område fatte interesse for, og etablere en karriere innen? For fremtidens digitaliserende områder kan vi ikke bare belage oss på de som ”ble født interessert”. Hvordan skape teknisk interesse for å styrke rekrutterings-siden?

Jostein BjøndalInvesteringssjef fra SINTEF TTO

Tema: LØRNBIZ

Expørt: Jostein Bjøndal

Språk: Norsk

Persepktiv: Forsker

Innspilt: 2019 i TRONDHEIM

Lørner: Silvija Seres

Du vil LØRNE om:

• Kommersialisering• Forskningsbasert innovasjon• Konkrete forskningsprosjekter • Produkter i utvikling nå• Aqua kultur Anbefalt lesing:

• Les gjerne mer om Sintef på Sintef sine nettsider

• Artikkel om Sintef sitt sakornfond for start-up bedrifter

• Snipchip

Intervju

5

Podkast # 516

— Det er utrolig morsomt og inspirerende å jobbe med teknologier som løser konkrete og store problem, og å der-etter gjøre det som trengs for at disse teknologiene faktisk skal komme i bruk, og løse problemene , forteller han i episoden.

Tema: LØRNBIZ

Expørt: Jostein Bjøndal

Språk: Norsk

Persepktiv: Forsker



Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi? Innovatør, spør altid hvordan kan vi gjøre dette bedre, hvordan kan dette automatiseres. Interesse for teknologi startet i tenårene. Gjennom utdannelse og jobb har interessen vært å bruke teknologi for å skape nye forret-ningsmuligheter. Bygget noen av de første og største mobilbankene i USA, har drevet frem digitalisering innen bank, finans og forsikring i USA og Canada. Jeg er fra Bergen, Universitet-sutdannelse i USA. 26 års karriere innen bank og finans. Alt innenfor digitalisering. Har ledet store team og prosjekter. Nå tilbake i Bergen som grunder. Valgte dette prosjektet forde dette er noe vi kan gjøre fra Bergen med et globalt potensiale

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?Utvikler et system som gjør det tryggere på sjøen.Vi digitaliserer båten din

Hva fokuserer du på innen teknologi?Vi utvikler en løsning vi kaller SmartBoat One. Det er en IOT løsning som kontinuerlig overvåken båten dinSom en Black Box på et fly, men bedre fordi all informasjonen ligger i skyen og tilgjengelig via en app.

Hvorfor er det spennende? Fordi vi har muligheten til å gjøre det tryggere på sjøen, gjøre det enklere å eie en båt, og hjelpe både båteiere og forsikringsselskaper å spare penger. Vi tar forholdsvis kjent teknologi og setter det sammen i en løsning rettet mot båter og båtfolk Fantastiske muligheter. Lurerhele tiden på hvorfor ingen har gjort dette før.

Hva synes du er de mest interessante kontro-verser? På sjøen er det ingen som vet om du er i fare, og ingen som ver hvor du er. Helt utrolig at dette er tilfelle i 2019. Det siste sikkerhetsut-styret for båter var dødmannsknappen som kom på markedet for over 20 år siden. Red-ningsoperasjoner på sjøen bruker mesteparten av sine resurser på å finne deg. Ofte er det for sent å redde deg. En redningsoperasjon for et år siden bare en time fra Bergen brukte i løpet av fire dager mer enn 20 millioner i resurser på å lete etter en båt og båtfører som forsvant. Alle resursene ble brukt for å søke et stort geografisk område. Båten ble tilfeld-igvis funnet 9 måneder senere på 70m dyp.

Dine egne relevante prosjekter siste året?Lansere SmartBoat One

Dine andre favoritteksempler på din type te-knologi internasjonalt og nasjonalt? Disruptive Technology, også fra Bergen, gjør banebrytende utvikling innen IoT med sine små sensorer. Vår vinkling er at vi tar for oss mer komplisert problemer. Disruptive Technol-

ogy tar for seg enkle skalerbare problemer.Mye utvikling innen overvåkning av motorer og utstyr.Men vi er fremdeles i tidlig utviklinkgsfase med masse spennende muligheter fremover

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?Forstå nok om teknologi for å se innovasjon-smulighetene Ledelse og endringsledelse. Teknologi er bare et verktøy

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?Ledelseskulturen i norge gir oss et fortrinn Tilgang til teknologi er global, så ingen ulempe å være i norge

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?Mine favoritter forblir Steve Jobs, Bill Gates og Elon MuskUtrolig spennende å se hva Elon Musk får til Og fantastisk å se hvordan Bill Gates bruker sine resurser på å løse store samfunnsproble-mer

Et favoritt fremtidssitat?“Technology is just a tool. In terms of getting people to work together, the teacher is still the most important.” Bill Gates

Viktigste poeng fra vår samtale?Tesla skaper en annerledes erfaring mellom eiere og bilen. Vi ønsker å skape en an-nerledes erfaring med din båt og gjøre det enklere og tryggere på sjøen.


6

HEALTHTECH med Christian Gutvik

La ikke alt rundt gjøre at du glemmer produktet! Hva er kybernetikk? Og hvordan kan vi bruke kybernetikk for å unngå blant annet “dykke-syken”? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Innovation Manager, NTNU Technology Transfer, Christian Gutvik, om hvordan de utvikler nye forretningskonsepter ut fra ny og allerede etablert teknologi.

RefleksjonAI optimistene mener at teknologien vil skape nest-en 60 millioner nye arbeidsplasser i løpet av de neste fem årene. På den annen side har blant annet profes-sor Stephen Hawking gått så langt som å advare om at anstrengelsene med å skape kunstig intelligens kan true hele menneskelighetens eksistens, mens andre først og fremst frykter at robotene vil stjele mange av jobbene våre. Forskeren Fredrik Bruhn ved Universitetet i Mälar-dalen påpeker også at en overgang til den andre typen kunstig intelligens, som kalles superintelligens, vil kunne medføre store spenninger i samfunnet. Hvilke sannsyn-lige scenarioer kan vi se for oss i framtiden?

Christian GutvikInnovation Manager fra NTNU Tech-

nology Transfer

Tema: HEALTHTECH

Expørt: Christian Gutvik

Språk: Norsk

Persepktiv: Forsker



Du vil LØRNE om:

• Kybernetikk• Produktforståelse • Ultralyd på nyfødte babyer • Kunstig intelligens Anbefalt lesing:

• Cimon Medical• Flying Foil• Ubiq Aerospace• NTNU TTO

Intervju

7

Podkast # 517

— Å utvikle gode produkter handler både om teknolo-giforståelse og markeds-forståelse. Jeg syns det er spennende med ny teknologi som kan bli til noe konkret og som gjør en forskjell i folks liv, forteller han i episoden.

Tema: HEALTHTECH

Expørt: Christian Gutvik

Språk: Norsk

Persepktiv: Forsker



Navn Christian Gutvik

Tittel og selskap Innovation Manager, NTNU Technology Transfer AS

Utdanning og hobby? Siv.ing teknisk kybernetikk og PhD medisinsk teknologi.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi? Jeg er en enkel mann fra bygda. Ble interessert i teknologi veldig tidlig. Bygde mye technic lego, hadde tidlig ambisjon om å lage evighetsmaskin – og laget flere tegninger i 7-8 årsalderen.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben? Å utvikle forretningskonsepter ut fra spennende teknologi.

Hva fokuserer du på innen teknologi? Jeg er veldig produktorientert. Å utvikle gode produkter handler både om teknologiforståelse og markedsforståelse. Jeg syns det er spennende med ny teknologi som kan bli til noe konkret som gjør en forskjell i folks liv.Hva synes du er de mest interessante kontroverser? Jeg tror ikke roboter og AI er noen trussel for menneskeheten. Kanskje jeg her er litt kjepphøy som går i mot Stephen Hawkin.

Dine egne relevante prosjekter siste året?Cimon Medical, Flying Foil og Ubiq Aerospace.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? Fristende å svare AI, men jeg er mest opptatt av multidisiplinære team. Jeg er overbevist om at fremtidens næringsliv i Norge må være kunnskapsintensivt for at vi skal være konkurransedyktige globalt.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette? Vi har en god kultur med flat struktur, med ansvarsbevisste og kreative medarbeidere.


8

AI med Odd Are Svensen

Hvordan og hvorfor vi må åpne black boxen Går det ann å åpne den “svarte boksen” som kunstig intelligens ofte blir og omgjøre den til forklarbar AI og dermed kunne forstå hvorfor den kunstig intelligensen gjør som den gjør? Og hvorfor er det vanskelig å åpne “black boxen” og gjøre det til forklarbar AI? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO, Idletechs, Odd Are Svensen, om hva skal til for å lykkes med å ta teknologiene i dag i bruk.

RefleksjonHvilke deler av samfunnet ønsker vi analoge, og hvilke deler skal vi overlate til autonome maskiner? Kan egentlig begge deler samspille med hverandre innen alle områder?

Odd Are SvensenCEO fra Idletechs

Tema: AI

Expørt: Odd Are Svensen

Språk: Norsk

Persepktiv: Gründer



Du vil LØRNE om:

• Forklarbar kunstig intelligens • Prediktiv AI• Black box• Internasjonalisering • Verdibasert bruk av AI Anbefalt lesing:

• The Road to Somewhere av David Goodhart

• “Homo deus”, “Homo Sapiens” og “21 questions to the 21 century” av Yuval Noah Harari

• Alt av Harald Martens.Podden med Harald

Intervju

9

Podkast # 518

— Det er viktig at vi tenker over resultatene av de teknol-ogien vi utvikler. Vi kan ikke fraskrive oss ansvar for kon-sekvenser, forteller han i epi-soden.

Tema: AI

Expørt: Odd Are Svensen

Språk: Norsk




NavnOdd Are Svensen

Tittel og selskapCEO, Idletechs

Utdanning og hobby?Master i informatikk fra NTH (NTNU). Hobby er seiling og ski.

SoMe tagger og linker? linkedin.com/in/odd-are-svensen-843ba1

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?Jeg er en 53 åring mann som har jobbet i grensesnittet mellom innovative løsningen innen it og industrien hele livet. Jeg er fasinert av teknologiens muligheter til å gjøre menneskers liv bedre.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?Vi gjør flinke fagfolk innen industrien tryggere, gir de mer innsikt, og de blir mer effektive. Kort sagt mer fornøyde.

Hva fokuserer du på innen teknologi?Jeg fokuserer på AI og forklarbar AI. Vi i Idletechs lager verktøy for folk - ikke verktøy i stedet for folk.

Hvorfor er det spennende?Fordi AI så langt har feilet i å levere resultater som er til det bedre for samfunnet. Forklarbar AI er utfordrende. Det er en parallell utvikling av både teknologi, produkter og forståelse av arbeidsprosesser og av hvordan folk bruker ny teknologi. Hva synes du er de mest interessante kontroverser?Hvilke deler av samfunnet ønsker vi autonome? Hva skal vi overlate til maskiner? Hvordan skal vi skape tillit til at maskiner ikke ødelegger og tar fra de fleste mennesker arbeidsplassen sin?

Dine egne relevante prosjekter siste året?Lede en gruppe av verdens ledende eksperter inne fagfeltet big data cybernetics til å levere løsninger som er gode for brukerne.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?AV1 som hjelper barn med å delta sosialt. Emosjonelle roboter som robotselen og lignende. Dette er ærlige forsøk på å gjøre det “riktige”, men trigger en rekke spørsmål om etikk og hvordan vi ønsker å omgi oss med teknologi.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?Relasjonskunnskap: evnen til å avdekke hva det er som får samfunnet og enkeltpersoner til å ta de riktige valgene.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?Det balanserte arbeidslivet der vi har høyt

utdannede arbeidere og et ønske om at alle parter skal få goder av utvikling. Dette er svært viktig fremover og vil bli utfordret både av teknologi og forretningsmodeller.

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?On a road to somewareAlt av Harald Martens (grunder av selskapet jeg leder).

Et favoritt fremtidssitat?Hva er det vi kommer til å angre på at vi ikke startet med i dag når vi ser tilbake til denne dagen om 3 år.

Viktigste poeng fra vår samtale?Det er viktig at vi tenker over resultatene av den teknologien vi utvikler. Vi kan ikke fraskrive oss ansvar for konsekvenser.


1010

LØRNBIZ med Stein Eggan

Fra Kaos til kahoot Hvordan finner man perlene i et hav fylt med gode idéer, som både er unike og kommersialiserbare? Og hva er noen av fellesnevner for de prosjektene NTNU TTO velger å gå videre med? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO hos NTNU Technology Transfer, Stein Eggan, om hvorfor det kreves mer enn bare noen titalls motiverte gründere og en håndfull engelinvestorer for å lykkes med å skape Norge versjon 4.0+ .

RefleksjonMed fundamentalt nye tanker om hva som er viktig kunnskap for fremtiden, hvordan kan vi på best mulig måte forberede dagens unge fra de begynner på grunnskolen? Nye teknologier endrer måten vi jobber på, og ferdigheter som var viktige for 10 år siden vil ikke være like aktuelle i fremtiden. At dagens barn og unge trenger teknologiforståelse er det ingen tvil om. På den annen side, når teknologien løser stadig flere oppgaver blir verdien av det maskinene ikke kan desto viktigere – som for eksempel sosial intelligens og kreativitet. Står dagens skolesystem i stil med fremtidens krav? Hva er eventuelt den optimale måten å imøtekomme fremtidens krav?

Stein EgganCEO fra NTNU Technology Transfer

Tema: LØRNBIZ

Expørt: Stein Eggan

Språk: Norsk

Persepktiv: Offentlig sektor



Du vil LØRNE om:

• Online grooming • Informasjonssikkerhet • Materialforskning • Nanoteknologimiljøet i Norge Anbefalt lesing:

• samtalen med Helge fra NTNU • Cimon Medical• AIBA / Chatroom Safety• CrayoNano• NTNU TTO

11

Intervju

11

Podkast # 519

— Det er anslått at 60 % av norsk økonomi vil endres de neste 10 årene. Dette vil kreve tung kompetanseen-dring og styrking – i tillegg til massiv innovasjon og nyskapning. Norge er helt avhengig av en kraftig om-legging fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi de neste tiårene.

Tema: LØRNBIZ

Expørt: Stein Eggan

Språk: Norsk




Navn Stein Eggan

Tittel og selskap CEO, NTNU Technology Transfer AS

Utdanning og hobby Utdannet siviløkonom (Heriot-Watt University) Hobby: musikk, ski

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi? Opprinnelig utdannet siviløkonom (og det kan man jo lage et poeng av - i en hverdag full av teknologer), men har helt siden jeg var ferdig med utdanningen har jeg jobbet i industri og teknologiselskaper i oljeindustrien, både i store internasjonale selskaper som DNV GL,

små selskaperog som gründer. Tok for 3 år siden over som adm.dir. i NTNU Technology Transfer (NTNU TTO). Bråstart på teknologiinteressen da vi bestilte en trommesett fra England på postordre sammen et par kompisser. Det vi ikke visste var at dette kom som et byggesett, i 1000 deler, med kretskort og diverse. Da ble vi elektroingeniører de neste 6mnd. Frustrerende, morsomt og lærerikt. Nesten som å være grunder.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?“Tech trans” Forvalter IP rettighetene til NTNU og HMN Teknologioverføring av ideer fra fagmiljøene. Gjennom lisenser og selskapsetableringer. Jobber I tett samarbeid med forskjere for å kommersiallisere teknologi.

Hvorfor er det spennende? Lærerikt og spennende med bredden av teknologi og kunnskap. Omgitt av noen av de mest Intelligente menneskene innenfor sine respektive fagfelt og sitter midt I teknologihovedstadens arenasted for forskning, innovasjon og nyskapning. På den måten er vi med på å bygge Norge – versjon 4.0+

Hva synes du er de mest interessante kontroverser? I vår virksomhet er det muligens antagelsen om at hvis noe kommer fra NTNU så betyr det automatisk at det kommer til å bli en markedssuksess eller at det står en hær av gründere, team og kapital klar til å skyve prosjektet fremover. Det er anslått at 60% av norsk økonomi vil endres de neste 10 årene. Dette vil kreve tung kompetanseendring og styrking I tillegg til massig innovasjon og nyskapning. Norge er helt avhengig av en kraftig omlegging fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi de neste tiårene. Et lite land, men med mulighet for å fungere som test-arena for ny teknologi. Entreprenørskap er også viktig, men tror ikke alle i Norge har fått øyene opp for at grunnlaget for fremtidig

verdiskaping for våre kommende generasjoner må legges nå. Vi har det fortsatt for godt og lever på mange måter i en evig oljerus.

Dine egne relevante prosjekter siste året? Våre egne “tech trans” prosjekter innenfor forskjellige teknologiområder; prosjekter som er med på å forbedre teknologiske løsninger som kan anvendes til nytte for samfunnet generelt eller innenfor spesifikke industrielle områder. Eks. NTNU har et av verdens ledende miljø innenfor forskning på ultralyd som anvendes innenfor medsinsk teknologi som gjennom en av våre spin-off selskaper utvikler en diode som plasseres på fontanellen til premature barn, og på den måten er med på å kunne monitorere blodstrømmen I hjernen 24/7, som igjen betyr at legen kan iverksette nødvendige tiltak dersom sensoren registrerer plutselig avvik. Dette er ikke mulig idag og gjøres kun ved ultralyd/spotsjekker.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? Åpenbare områder som AI, maskinlæring, programmering. Spisskompetanse og komparative fortrinn.

Dette koblet med internasjonal erfaring og evnen til å få flinke mennesker til å samles om felles mål tror jeg vil være viktige brikker.

Hva gjør vi unikt godt I Norge av dette?Grunnlaget for Norge versjon 4.0+ må legges idag. For å lykkes kreves langt mer enn bare noen titalls motiverende gründere og en håndfull engleinvestorer. Norge er et lite land. Derfor trenger vi forsterkede og forutsigbare rammevilkår, samt etablering av flere “intelligente kunnskapstyngdepunkt”. Disse må ha som mål å fremstå som attraktive arenaer for både mennesker, internasjonale industrier og kapitalaktører hvor man på sikt bygger konkurransedyktige selskap.

Et favoritt fremtidssitat? Life rewards the courageous few .


12

MATERIALS med Nuria Espallargas

Innovasjon innenfor prosessindustri Hva har gjort at vi er blitt så gode på materialteknolo-gi? Og Seram Coating løser problemer som ingen har klart å løse før, hvordan har de lykkes der andre har feilet? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med professor på NTNU og gründer av Seram Coatings AS, Nuria Espallargas, om silicium carbide, belegg, termisk sprøytning m.m, hva dette kan brukes til, hva deres fordeler er og ikke minst hva det faktisk er.

Refleksjon Innovasjon innen prosessindustrien i Norge har et enormt potensial og gevinstene kan være mange. Allikevel forsinkes ofte muligheten for å ta ut gevinstene av manglende evne til å skalere opp fra tekniske pilotløsninger til en fullintegrert digital virksomhet. Pro-sessindustrien er preget av store, komplekse og sik-kerhetskritiske prosesser som består av komponenter bygget opp over flere tiår. Samtidig kan ny teknologi føre til mindre risiko for ulykker gjennom en mer forutsigbar og driftssikker produksjon. Hva kan være grunnen til at innovasjon ikke blir implementert raskt nok? Er teknologien fortsatt for umoden, eller kan det tenkes at prosessindustrien må gjennom et kulturskifte?

Nuria EspallargasProfessor på NTNU og gründer av fra

Seram Coatings AS

Tema: MATERIALS

Expørt: Nuria Espallargas

Språk: Norsk

Persepktiv: Forsker



Du vil LØRNE om:

• siliconcarbide • Kjemiteknologi• Belegg• Bærekraft• Prosessindustri Anbefalt lesing:

• Les saker fra Teknisk ukeblad• Les saker på www.gemini.no

Intervju

13

“

Podkast # 520

— jeg synes det vi arbeider med er spennende, fordi vi driver med noe andre har prø-vd å løse før, men ikke klart, forteller hun i episoden. hvor-for klarte de, forteller hun i episoden.

Tema: MATERIALS

Expørt: Nuria Espallargas

Språk: Norsk

Persepktiv: Forsker



NavnNuria Espallargas

Tittel og selskapProfessor ved NTNU. Styremedlem, gründer, Seram Coatings AS

Utdanning og hobby? PhD i kjemi. Hobby er å plukke sopp og lage surdeigsbrød.

SoMe tagger og linker? #siliconcarbide #thermalspray #impossible #processindustry

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi? Jeg er Nuria, en sta kvinne som ble interessert i teknologi da jeg var liten. Jeg alltid likt praktiske og konkrete ting. Jeg var også veldig interessert i å lære mer av hvordan ting fungerte og hvordan man kunne endre ting og gjør nye ting.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben? Forsker på helt nye ting som ikke er i markedet, eller som ikke er i bruk, eller som andre sier er umulig å få til å fungere.

Hva fokuserer du på innen teknologi? Kjemi knyttet til belegg og smøremidler.

Hvorfor er det spennende? Fordi vi driver med noe andre har prøvd å løse før, men ikke klarte.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser? Høy utdannede foreldre som er imot vaksiner.

Dine egne relevante prosjekter siste året? Prøver å få vann å fungere som en ekte smøremidler (dvs smøremidler som er basert på mineraloljer).

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt? Internasjonalt: ultra-low friction materials/coatings. Nasjonalt: crayonano (start-up fra NTNU som lager nano-wires på graphene).

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? Den som hjelper å utvikle nye ting eller den som hjelper å fikse de tingene som er dårlig (for eksempel ting som skader miljø). Etter min mening, denne kunnskapen skapes først og fremst fra de klassiske studier som matematikk, kjemi, fysikk, osv.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette? Dere i Norge gir mulighet til folk for å balansere privatlivet med arbeidslivet. (NB: Ikke helt relatert til fagfeltet mitt, men det synes jeg at er ganske unikt av Norge generelt).

Anbefalt lesing/seing om ditt felt? Jeg kan ikke anbefale noe populærvitenskapelig publikasjoner i feltet

mitt fordi, så langt jeg vet, finnes det ikke. Men jeg ville gjerne anbefale folk å lese TU eller gemini.no hvor man kan lese mye interessant om utviklinging av teknologi og forskning i Norge og verden.

Et favoritt fremtidssitat? “If you don’t want to obtain the same results, don’t make always the same experiments” (NB: ikke fremtidssitat, men min favoritt i hvertfall).

Viktigste poeng fra vår samtale? Vi må satse på at neste generasjon er god forberedt.


14

ENERGYTECH med Fride Vullum-Bruer

Fremtidens batter-iteknologi Hvorfor blir batterier stadig viktigere, og hvordan ligger batteriteknologi an idag? Når det finnes mange forskjellige typer batterier, hvilke av disse blir de viktige batteriene fremover? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med forsker i SINTEF Energi, Fride Vullum-Bruer, om hvorfor vi må finne nye måter å lagre energi på, både i form av andre typer batterier, men også lagre energi mer effektivt, miljøvennlig og trygt.

Refleksjon et er frammasj av elektriske biler, stemplet som miljøvennlig som fungerer som en fluefanger. Det hele ses og føles rent ut, men de faktiske forholdene ligger i paradokset av at produksjonen av batterier har et mye høyere karbontrykk enn vanlige biler. Burde det blitt innført Blockchain på verdikjeden på bilproduksjon også? For hvem er det som egentlig bærer sannheten når en kjøper en bil? Blir vi nødt til å selv å ta ansvar for å samle inn mulige data og føre statistikken selv om hvorvidt bilen er mer eller mindre miljøvennlig enn den andre, eller bør det være med i kjøpet?

Fride Vullum-BruerForsker fra Sintef energi

Tema: ENERGYTECH

Expørt: Fride Vullum-Bruer

Språk: Norsk

Persepktiv: Forsker



Du vil LØRNE om:

• Nullutslipps hurtigbåter • Materialutvikling • Rare elements • Resirkulering av batterier • Energilagring • Faststoff Batterier Anbefalt lesing:

• Teknisk Ukeblad er en god kilde å følge med på

• https://electrek.co/ som har mange nyheter om elbiler

Intervju

15

“

Podkast # 521

— Elektrifiseringen skjer om vi vil eller ei. Og vi må være med på kappløpet hvis vi ikke skal bli total avhengige av Europa. I Norge har vi grønn kraft og ekspertise og kompetanse til å produsere både battericeller og pakker. Vi er et foregangsland innen elektrifisering av skips-fart, og vi skal fortsette å lede an innen elektrifisering, for-teller hun i episoden.

Tema: ENERGYTECH

Expørt: Fride Vullum-Bruer

Språk: Norsk

Persepktiv: Forsker



Tittel og selskapForsker i SINTEF Energi

Utdanning og hobby? Har en PhD i Kjemisk Prosessteknologi. Hobbyen min er løping, sykling, friluftsliv.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi? Jeg er forsker i SINTEF, men jobbet tidligere som førsteamanuensis på NTNU. Jeg har vel vært interessert i realfag siden jeg var ganske ung (barneskole/ungdomsskole), men det var litt tilfeldigheter at jeg endte opp å jobbe med batteriteknologi. Jeg studerte ved et universitet i USA hvor jeg gikk på en studie som var mer rettet mot olje- og gassteknologi. Så gjennom masteroppgaven min fikk jeg

mulighet til å jobbe med en professor som drev med forskning innen Li-batterier. Dette var tidlig på 2000-tallet, så det var fremdeles ikke så mange som jobbet med dette. Men jeg syntes det var veldig spennende, så da jeg fikk muligheten til å bygge opp min egen forskningsgruppe på NTNU, så valgte jeg å jobbe videre med Li-batteri. Og det har jo vist seg å bli et godt valg, selv om det i starten var ganske tregt og vanskelig å få industri med på laget.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?Vi gjør mange viktige ting i SINTEF. Vi jobber bl.a direkte med teknologiutvikling og hjelper industri til å bli mer miljøvennlig og redusere energiforbruket. Samtidig bidrar vi til å gi råd til både industri, offentlige instanser og politikere om hva vi mener er viktige områder å satse på. Så du kan si at vi bidrar med å lage veikart for teknologiutviklingen. Ved å være med som medveiledere i prosjekter sammen med NTNU, bidrar vi i tillegg til å utdanne nye teknologer på både PhD- og master-nivå.

Hva fokuserer du på innen teknologi?Mitt hovedområde er batteriteknologi, spesielt Li-ionebatteri. Jeg har jobbet mye med materialutvikling for å gjøre batteriene bedre. Dvs. at de har høyere energitetthet slik at du f.eks kan kjøre en bil lengre mellom hver ladning. Også prøver vi å forlenge levetiden slik at batterier kan lades opp og ut flere ganger før de må byttes ut. Vi har også jobbet med sikkerhet for å gjøre batteriene sikrere og for å unngå at de tar fyr eller eksploderer. Og siste men ikke minst, så har jeg jobbet mye med å kunne lage batterier på en mer miljøvennlig måte. Selve batteriproduksjonen er ganske energikrevende, og dette forsøker vi å få ned. Samtidig prøver vi å bytte ut materialer som ikke er spesielt gunstige, enten pga miljøhensyn eller pga etiske årsaker. Da tenker jeg bl.a på kobolt og koblingen til barnearbeid i koboltgruvene i Kongo. Etter at jeg startet i SINTEF så jobber jeg litt mer direkte med industrien. Jeg bidrar bl.a til å lede SINTEFs konsernsatsning på batteri hvor

ett av målene våre er å etablere et sterkt batterinettverk i Norge.

Hvorfor er det spennende?Med alt som skjer innen elektrifisering og fornybar energi, så er batteriområdet et sterkt voksende område. Det å få være en del av det grønne skiftet og bidra til at biler, båter, ferger, skip og kanskje til og med fly blir med miljøvennlig, er utrolig kjekt. Det er så mye som skjer innen dette området nå, at det er nesten umulig å følge med på alt.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?Innen energilagring og fornybar energi, så finnes det vel mange interessante kontroverser. Men en utfordring som vi har når det gjelder Li-batterier, er mengden energi som kreves for å produsere disse. Det gjør at det er mye større CO2-utslipp forbundet med produksjon av en elbil i forhold til en bensin- eller diesel-bil. Det er selvsagt også en utfordring når det gjelder tilgang på spesielt kobolt, som det brukes mye av i Li-batteri. Det er velkjent at mye av kobolten kommer fra Kongo, hvor det er utbredt med barnearbeid

og ekstremt utfordrende arbeidsforhold i gruvene. Det er derfor mye diskusjoner rundt batteriproduksjon og garantier for opprinnelse av spesielt kobolt. Samtidig så er det ikke nødvendigvis så enkelt som å bare slutte å kjøpe kobolt fra Kongo. Koboltgruvene er en viktig del av økonomien deres, hvis disse går dårlig, så får det også stor økonomisk betydning for befolkningen som jobber der. Her må det gjøres en jobb for å heller bedre arbeidsforholdene og bli kvitt barnearbeidet. For elektrifiseringen vil bare øke i omfang, og vi vil ha behov for Li-batteri i lang tid framover.

Viktigste poeng fra vår samtale? Elektrifiseringen skjer om vi vil eller ei. Og vi må være med på kappløpet hvis vi ikke skal bli total avhengige av Europa. I Norge har vi grønn kraft og ekspertise og kompetanse til å produsere både battericeller og pakker. Vi er et foregangsland innen elektrifisering av skipsfart, og vi skal fortsette å lede ann innen elektrifisering.


16

LØRNSOC med Tomas Moe Skjølsvold

Teknologi i seg selv er sjeldent nok Hvordan får vi tatt i bruk nye og klimavennlige teknologier fort, samtidig som vi, som et samfunn får gjort grundige vurderinger av de ulike interessene vi har i samfunnet? Og kan man bruke spilldesign for å gjøre det enklere for samfunnet å ta i bruk teknologien fremover? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, Tomas Moe Skjølsvold, om å forstå teknologiens rolle i samfunnet, og samspillet mellom sosiale og tekniske prosesser.

Refleksjon «Smart city» selges ofte inn som en form for teknologisk løsning for å effektivisere ressursbruk og redusere utslippene fra byer. Samtidig flytter potensielt smart cities mye av ansvaret for deler av byutviklingen til aktører som Siemens, Google og ABB. Slike aktører kan opplagt handle mye kjappere enn et byråd avhengig av politisk støtte, og kanskje er det også en god utvikling. På den andre siden kan det hende vi mister ganske mye ved å avgi politisk kontroll, og som et absolutt minimum må vi begynne å anerkjenne at teknologiimplementeringsprosjekter i høyeste grad også er politiske prosjekter som styrer samfunnet i en viss retning.

Tomas Moe SkjølsvoldProfessor i teknologi- og viten-skapsstudier ved Institutt for

tverrfaglige kulturstudier fra NTNU

Tema: LØRNSOC

Expørt: Tomas Moe Skjølsvold

Språk: Norsk

Persepktiv: Forsker



Du vil LØRNE om:

• Teknisk energiforskning• Spilldesign• Tverrfaglighet • Eierskap til data • Grønne skifte • Transportteknologi Anbefalt lesing:

• Norsk centre for energy transition strategies (NTRANS)

• “Vitenskap, teknologi og samfunn» av Tomas Moe Skjølsvold

Intervju

17

“

Podkast # 522

— Teknologi er en viktig in-grediens i det grønne skiftet, men teknologiene vi utvikler og plasserer ut er ikke bare redskaper for å redusere CO2-utslipp. De er også med på å forme fremtidens sam-funn, og dermed er teknolo-giutvikling og teknologiimple-mentering dypest sett også en politisk aktivitet.

Tema: LØRNSOC

Expørt: Tomas Moe Skjølsvold

Språk: Norsk

Persepktiv: Forsker



Tittel og selskap? Professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU og nestleder i Norsk centre for energy transition strategies (NTRANS) Utdanning og hobby?Har en mastergrad i sosiologi og en doktorgrad i teknologi- og vitenskapsstudier. Har litt begrenset tid til hobbyer for tiden, ettersom jeg har tre små barn og en jobb som jeg bruker mye tid på. Men jeg driver halvaktivt med løping og prøver ellers å få med meg en del konserter. Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi? Jeg har vært interessert i teknologi så lenge jeg kan huske, men interessen for de sosiale aspektene ved teknologi fikk jeg

da jeg som masterstudent for lenge siden var en del av et forskningsprosjekt som studerte utviklingsprosjekter som brukte enkel teknologi for å heve levestandarden på landsbygda i Malawi. Hva er det viktigste dere gjør på jobben? Min jobb består av to viktige komponenter: forskning og undervisning. Undervisningen er viktig fordi den produserer fremtidig kreativ arbeidskraft. Den samfunnsvitenskapelige teknologiforskningen er viktig fordi den er med på å skape et mer realistisk fremtidsbilde enn det teknologene ofte lager selv, og fordi den peker på andre typer av utfordringer og muligheter knyttet til teknologi enn de vi ofte hører om fra teknologer. Hva fokuserer du på innen teknologi? Mitt fokus er først og fremst klima- og energiomstilling, eller de typene teknologier som gjerne knyttes til det grønne skiftet. Her jobber jeg med mange typer teknologi, fra smarte energisystemer med mye fornybar energi til nye former for mobilitetsteknologi som for eksempel selvkjørende busser. Fokus er hele tiden på hvordan teknologier er med på å forme samfunn, og på hvordan samfunn former teknologi. Hvorfor er det spennende? For det første er viktig at vi arbeider aktivt og konstruktivt med klima- og miljøproblematikk. For det andre krever disse teknologiene ofte et stort arbeid av oss som samfunn for å få dem til å fungere på en god måte. Det er enkelt å plassere ut noen solcellepaneler eller vindmøller, men det å få tusenvis av vindmøller, solcellepaneler, elbiler, batteripakker og alle mulige andre teknologier til å fungere sammen på en måte som gir oss et godt samfunn krever helt andre former for aktiv deltakelse fra oss forbrukere, nye organisasjoner, nye bedrifter, nytt regelverk. Det er en kompleks form for integrering mellom teknologier, og en forankring i samfunnet som er nødvendig. Samtidig kreves aktivt arbeid med å gjøre denne omstillingen

rettferdig: hvordan kan vi sikre at byrdene og mulighetene knyttet til teknologisk omstilling fordeles på en god måte i samfunnet? Hva synes du er de mest interessante kontroverser? Vi lever nå i en tid som har noen innebygde spenninger knyttet til klimateknologi som er utrolig interessante fra et samfunnsforskningsperspektiv. Det er bare å ta en tit i et hvert kommentarfelt om vindkraft, elbiler eller bomring. På den ene siden er det ingen tvil om at vi må arbeide fort for å gjøre så mye som mulig med klimakrisen. Fra et teknologisk perspektiv snakkes nå mye om å akselerere den teknologiske omstillingen. På den andre siden vet vi fra samfunnsforskningen de siste 100 årene at når vi akselererer samfunnsendringsprosesser, så betyr det ofte at vi flytter makt og flytter kontroll over beslutninger. Det gir mindre tid til demokratiske prosesser, færre muligheter til å lytte til motforestillinger, og færre muligheter til å tenke kritisk på konsekvenser vi ikke umiddelbart forutser. For å ta ett enkelt

eksempel som setter det litt på spissen: «Smart city» selges ofte inn som en form for teknologisk løsning for å effektivisere ressursbruk og redusere utslippene fra byer. Samtidig flytter potensielt smart cities mye av ansvaret for deler av byutviklingen til aktører som Siemens, Google og ABB. Slike aktører kan opplagt handle mye kjappere enn et byråd avhengig av politisk støtte, og kanskje er det også en god utvikling.

Viktigste poeng fra vår samtale? Teknologi er en viktig ingrediens i det grønne skiftet, men teknologiene vi utvikler og plasserer ut er ikke bare redskaper for å redusere CO2-utslipp, de er også med på å forme fremtidens samfunn. Dermed er teknologiutvikling og implementering av teknologi dypest sett også en politisk aktivitet. Derfor er det viktig at så mange som mulig av de aktørene og de interesserte som skal leve med og i fremtidens samfunn også får ta del i å utforme det.


18

AI med Odd Jostein Svendsli

Vi gjør AI tilgjengelig for alle. Kan alle programmerere bli AI programmerere? Og hva er microkontrollere? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Daglig leder i AIA Science, Odd Jostein Svendsli, om hvorfor AI programmering ikke er som “vanlig” programmering.

Refleksjon Når forskere er usikre over forbeholdene om sine resultater, men så kommer det folk med langt mindre forståelse som er skråsikre - og disse får gjennomslag. Dette skjer i mange områder! Er dette positivt for å få prosjekter til å faktisk skje og også legge press på forskere for å øke sin selvtillitt og innovasjonskraft, eller er dette negativt fordi det hemmer reell innovasjon og stjeler ressurser fra de som faktisk fortjener de?

Odd Jostein SvendsliDaglig leder fra AIA Science

Tema: AI

Expørt: Odd Jostein Svendsli

Språk: Norsk




Du vil LØRNE om:

• Microkontroller • Nye typer chipper • Nevrale nett • Python Anbefalt lesing:

• coursera-kurset til Andrew Ng. - AI For everyone.

Intervju

19

Podkast # 523

— Vi prøver å gjøre maskin-læring tilgjengelig for alle som kan litt programmering. Gjennom det mener vi at vi skal kunne være med å gjøre oss nordmenn mere effektive, slik at vi kan opprettholde levestandarden vi har i dag, forteller han i episoden.

Tema: AI

Expørt: Odd Jostein Svendsli

Språk: Norsk




NavnOdd Jostein Svendsli

Tittel og selskapDaglig leder I AIA Science AS

Utdanning og hobby? Master of Science - elektronikk NTNU.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi? Jeg vokste jo opp før PC og internett var allment tilgjengelig. Min teknologiinteresse vokste fram under studietiden. Deretter har jeg hatt det fantastisk moro i Atmel, Numascale og AIA Science.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben? Vi prøver å gjøre maskinlæring tilgjengelig for alle som kan litt programmering. Gjennom det mener vi at vi skal kunne være med å gjøre oss nordmenn mere effektive, slik at vi kan opprettholde levestandarden vi har i dag.

Hva fokuserer du på innen teknologi? Mitt hovedfokus er at teknologi skal løse et problem som utløser verdi.

Hvorfor er det spennende? Det er bare å se på den utviklingen samfunnet har vært igjennom i min levetid. Siden jeg har vært i halvlederbransjen og nå senere i Cloud, IoT og AI verdenen har jeg fått være med på å drive utviklingen i samfunnet. Det kan ikke bli mere spennende enn det!

Hva synes du er de mest interessante kontroverser? Jeg synes det er en veldig interessant kontrovers når forskere er usikre og forbeholdene om sine resultater, men så kommer det folk med langt mindre forståelse og er skråsikre - og får gjennomslag. Dette skjer i mange områder! Jeg synes også at det er synd å se hvor vanskelig det har blitt å mene noe annet enn mengden. Folk blir med vilje misforstått og tolket i verste mening.

Dine egne relevante prosjekter siste året? Som daglig leder i et oppstartsselskap får jeg ikke gjort så veldig mye selv, men i selskapet har vi gjort mange spennende prosjekter for kunder.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt? Jeg er veldig glad i å se lysshow fra dronesvermer. Helt unødvendig, men veldig fasinerende. Så synes jeg det er fantastisk moro å se på de selskapene rundt oss som lykkes med sine AI-prosjekter sånn som Lighthouse 8 med Kate og Sticos med Else.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? Det er vanskelig å spå - spesielt om framtida! Men jeg er sikker på at det vil være behov for folk som kan programmere. Noen må produsere og tilberede mat til oss mennesker, og vi trenger mye, billig og fleksibel energi. Så skal vi jo ha det moro også da, så da må noen lage ting som kan underholde oss. Det

ser også ut til å kunne bli gedigne utfordringer med å skaffe nok rent vann til store byer. Kunnskap og løsninger rundt dette blir spennende. Også ser jeg jo teknolog i hjertet og sjela - jeg synes vi burde utdanne mange flere teknologer i Norge. Det ser ut som om studietilbudet blir styrt av hva folk vil studere, heller enn hva landet trenger. Vi har en uforholdsmessig lav andel teknologistudenter. Hvis vi skal ha noe å leve av etter oljen må vi innse at vi ikke kan ha 50% av befolkningen betalt av staten

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette? Vi burde være best på mye, billig, og fleksibel energi, og vi er kjempegode på programmering.

Anbefalt lesing/seing om ditt felt? Min beste anbefaling er å ta coursera-kurset “AI for everyone” til Andrew Ng.

Et favoritt fremtidssitat? Det er vanskelig å spå - spesielt om framtida!

Viktigste poeng fra vår samtale?Teknologi er gøy, lønnsomt og viktig for å sikre framtida. Vi trenger flere teknologer!


2020

TRANSPORT med Erlend Solem

Trøndelag, en grensesprengende fylkeskommune. Hvordan kan man bruke det offentlige, til å skape en plattform for innovasjon? Og hvorfor sier Erlend at utslippsfrie hurtigbåter vil kunne bli Trøndelag sin månelanding? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med fylkesdirektør for samferdsel i Trøndelag fylkeskommune, Erlend Sole, om hvordan Trøndelag skaper gode samferdselsløsninger som også gir fantastiske klimabidrag og at dette representerer et stort industripo-tensial.

Refleksjon Co2 utslippet i verden er for høye. Og nye innovative løsninger må til for at vi skal nå klimamålene vi har satt. I Norge er vi heldige med støtte fra det offentlige systemet. I Trøndelag kommune er målet å halvere utslippene innen de neste 6 årene. Mye av utslippene skyldes transport. Det handler om å tørre å tenke grensesprengende. Hvordan bør man gå fram for å overbevise transportdriftene virksomheter i å investere i nye miljøforbedrende løsninger? Bør den offentlige sektoren spille en større rolle i et samarbeid her? Akkurat som at dieselavgift og øvrig bare innføres, bør pliktige miljøhensyn også?

Erlend Solemfylkesdirektør for samferdsel fra

Trøndelag fylkeskommune

Tema: TRANSPORT

Expørt: Erlend Solem

Språk: Norsk




Du vil LØRNE om:

• Offentlig innovasjon• Utslippsfrie hurtigbåter• Anbud på produkter som ikke finnes • Samferdsel • Norsk eksport potensiale • Klimaregnskap Anbefalt lesing:

• Artikkel fra aftenposten om utslippsfrie hurtigbåter

• Artikkel fra Trøndelag fylke sine nettsider om utslippsfrie hurtigbåter

21

Intervju

21

Podkast # 524

— Hvis vi tenker på det norske klimaregnskapet satser vi på elbil og elbuss. Hvis vi tenker på det norske bidraget til det globale klimaregnskapet ut-vikler vi maritim miljøteknolo-gi, og bruker den i Norge før norsk industri eksporterer den, forteller han i episoden.

Tema: TRANSPORT

Expørt: Erlend Solem

Språk: Norsk




Navn Erlend Solem

Tittel og selskap Fylkesdirektør for samferdselTrøndelag fylkeskommune.

Utdanning og hobby? Bachelor fra BI og cand mag fra Universitet basert på BI-utdannelsen. Hobby: bygger gjerne noe. Turer, har hund.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?Trondheimer på 52, med ansvar for samferdselen i fylket. Høye politiske klimamål presset meg til maritim industri.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben? Vi lager gode samferdselsløsninger som samtidig gir fantastiske klimabidrag og representerer et stort industripotensial.

Hva fokuserer du på innen teknologi? Nytten ved teknologien, ikke teknologien i seg selv.

Hvorfor er det spennende? Norsk maritim teknologi er spennende fordi vi er verdensledende, som vi var for 1000 år siden og den er et politisk Kinderegg med kombinasjon av samferdsel, næring og klima. Gjennom å benytte offentlige anskaffelser var vi i stand til å få industrien til å kunne levere båter verden aldri har sett, med teknologi som aldri har vært prøvd før. Vi etterspurte noe som ikke fantes og fikk det.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser? Teknologisk at man får noe svært tungt til å gå fort og langt på vann, uten fossil energi. Praktisk at vi har et storting som har vedtatt at vi skal ta i bruk lav- og nullutslippsteknologi når det er tilgjengelig. Vi har dokumentert den tilgjengelig. Næringen er klare til å levere. Hvis vi i det offentlige får til å gjøre oss i stand til å bestille.

Dine egne relevante prosjekter siste året? Jeg har ledet anskaffelsesprosjektene hybridferge, fremtidens hurtigbåt og nå spør vi etter «tilgjengelighet til land 24/7», og ikke bru.

Dine andre favoritteksempler på din type innovasjon internasjonalt og nasjonalt? De 10 største skipene i verden står for like store svovelutslipp som verdens 1 mrd biler. Norsk industri kan ikke gjøre noe for de 1 mrd bilene, men på sikt kan vi kanskje hindre utslippene på de ti båtene.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? Batteriteknologi og ikke hydrogen. Gjerne norskproduserte batterier. Smarte foil-teknologier. Morgendagens båter blir lik fly.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette? Jo dyrere arbeidskraft jo mer konkurransedyktig er den i Norge. Norge virker å ha verdens beste maritime industri- og utviklingsmiljø.

Viktigste poeng fra vår samtale?Hvis vi tenker på det norske klimaregnskapet satser vi på elbil og elbuss. Hvis vi tenker på det norske bidraget til det globale klimaregnskapet utvikler vi maritim miljøteknologi, og bruker den i Norge før norsk industri eksporterer den. Det er godt for det norske klimaregnskapet, for eksporten og for det globale klimaregnskapet.


2222

LØRNSOC med Tore O. Sandvik

Innkjøpsmakt og innovasjon Hva gjør egentlig en fylkesordfører? Og hvordan kan man gjøre innovasjon fra denne posisjonen, i et fylke? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik, om hvordan Trøndelag forsøker å nå politiske mål gjennom utvikling av nye kontraktsstrategier, hvor de i større grad etterspør løsninger som ikke finnes enda for å skape innovasjon.

Refleksjon Fordelene ved å tenke innovativt innenfor teknologi er mange. Blant annet går invistering i grundere i ring. Dettet ses gjennom offentlig sektor som investerer i å vanne grunderideer. Vi er også ett av de eneste landene i verden som kan operere slikt. Hva er viktig å legge til rette i forhold til å fortsette en slik bærekraftig satsing for fremtiden? Hvordan forhindre at nyskapning forblir som en dagsaktuell trend? Drøft hvordan du mener det offentlige bør operere for å bruke markedet og mulighetene riktig.

Tore O. SandvikFylkesordfører fra

Trøndelag fylkeskommune

Tema: LØRNSOC

Expørt: Tore O. Sandvik

Språk: Norsk




Du vil LØRNE om:

• Nye innkjøpsstrategier • Bruke teknologi for å effektivisere • Innovative innkjøpsordninger • Utslippsfrie hurtigbåter• Energihøsting fra bygg Anbefalt lesing:

• link til den skolen• Trøndelag fylkeskomune.no• Artikkel fra Trøndelag fylke sine nettsider

om utslippsfrie hurtigbåter

23

Intervju

23

Podkast # 525

— Det er viktig med en mer bevisst holdning til å bruke offentlig innkjøpsmakt som et verktøy for å nå ulike politisk mål og utvikle ny teknologi og -løsninger, forteller han i episoden.

Tema: LØRNSOC

Expørt: Tore O. Sandvik

Språk: Norsk




NavnTore O. Sandvik

Tittel og selskapFylkesordfører I Trøndelag

Utdanning og hobby?Diverse universitetsfag. Hobby er politikk og fotball.

SoMe tagger og linker?Blogg: toreo.no Twitter: toreosa

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?Politisk teknologinerd som ble statssekretær og eKoordinator i den første Stoltenberg-regjeringen. Deretter et par år som prosjektdirektør i et lite teknologiselskap før jeg ble fylkesordfører i 2003 og har vært det siden. Har vært opptatt av å drive fra teknologiendringer innen det offentlige og Trøndelag, og har med jevne mellomrom

tatt et steg i teknologibruk gjennom egne innkjøp og som policymaker.

Hva fokuserer du på innen teknologi?At den skal være anvendbar og gi merverdi, men også gi grunnlag for nye skalerbare løsninger. Helst også markedsandeler for norske eller regionale bedrifter, om de er konkurransedyktige.

Hvorfor er det spennende?Vi forsøker å nå politiske mål (feks. innen klima) med å utvikle nye kontraktsstrategier hvor vi i større grad etterspør funksjon og løsninger/teknologi som ikke finnes.

Dine egne relevante prosjekter siste året?- Fossilfri busspark.- Hybride ferger.- Utslippsfrie hurtigbåter.- Pluss-skoler.- Energihøsting fra bygg.- Big data I Miljøpakken- Jøa til land 24/7- En bilflåte I Trondheim?

Viktigste poeng fra vår samtale?En mer bevisst holdning til å bruke offentlig innkjøpsmakt til å nå politiske mål og utvikle nye teknologiske lløsninger.

Lørn manifesto Fremtiden må ikke bli en fest for spesielt inviterte.LØRN lager effektive, inkluderende verktøy for å få med alle ansatte i den spennende teknologiske fremtiden vi går inn i.Fersk, relevant, kunnskapsrik, lettlest og lokal innhold om teknologieksempler og ledelse er en mangelvare. Vi har samlet slik innhold i mer enn 500 inspirerende PODKASTer, og laget en læringsplattform som gjør det mulig å sette alle ansatte på en kul digital lærebenk.

Alle kan nå hente relevant ny kunnskap på vei til jobb eller på tur, alene eller sammen med kollegaer. Alle kan nå få bevis på at de har lært, gjennom LØRN DIGITALE FØRERKORT. Over 100 kurs innen 33 temaer som AI, BIGDATA, BLOCKCHAIN, HEALTHTECH og mer er strukturert i grupper av 7 PODKASTer, som man kan lytte til, besvare quiz-oppgavene, og få en blockchain-basert sertifikat som diplom, de eneste diplomene i verden som er synlig for alle og umulig å falsifisere. Arbeidsgivere kan se hvem som lærer, og belønne læring, ansatte kan konkurrer og utfordre hverandre, ny kunnskap kan skape broer og nye prosjekter. Bli med og LØRN.

Det koster svært lite. Hvis du synes det tar mye tid, tenk på alternativet.Vi må være med i fremtiden.

Gründer Silvija Seres

Spørsmålet er, vil du bli med?

Hvordan jobber du for å henge med i fremtidens arbeidsmarked?

Fremtiden kommer til å velte om de fleste yrkene, og krever ny kunnskap om nye verktøy. Vil din jobb være lik om 5 år, som den er idag?

Vi i #LØRN tror fremtiden vil kreve at vi hele tiden jobber for å holde oss oppdatert, vi må #LØRNE. Livslang læring er noe vi har snakket om lenge, men det skjer altfor lite i praksis. Det store spørsmålet er fremdeles hvordan skal vi gjøre det, og enda viktigere, hvordan skal vi starte?

Fremtiden er en fest og alle er invitert

Lær fra de beste og test dine nye kunnskaper Læringen skal være lett tilgjengelig og målbar. Vi har derfor valgt podkast som format, siden det er lett å «snakse» på en slik ny «kunnskapsbit» på vei til jobb, skole, på en reise eller tur. Resultatet så langt er at LØRN har siden august 2018 produsert over 600 podkaster om ny norsk teknologi som blir organisert som et kurs på vår digitale læringsplattform! Her kan du lytte til podcastene, ta quizer og få utdelt sertifiseringer i temaer som #bigdata #AI #VR og mye mer. Bli med og #LØRN!

https://lorn.university

Alle podkastene er tilgjengelige på lorn.tech/trondheim eller scan QR koden

lorn.techlorn.unversity

Offentlig sektor

Kids

Politician

Documents

Gründer Forsker Trondheim Våre historier...LØRN (lorn.tech og lorn.university) LØRN er et Norsk selskap med fokus på livslang læring. LØRN samler de beste historiene innen bruk