M E R E T E M O R K E N A N D E R S E N 1 4 . N O V E M B E R 2 0 1 1

:

Å GI TILBAKEMELDING PÅ TEKST

KUNSTEN Å SETTE ANDRE I FOKUS

• Å være en god konsulent handler om å tre tilbake

selv;

• la egne kjepphester få hvile og stille seg til

disposisjon for teksten og den som har skrevet den.

• Det går fint an å gi en konstruktiv tilbakemelding til

en person du ikke synes særlig om,

• om en tekst du ikke liker

• «De som ikke tror det er mulig, må ikke forstyrre de

som er i ferd med å gjøre det.»

• (Kinesisk ordtak)

• Husk at teksten er i bevegelse; den skal et sted. Prøv

å hjelpe den som har skrevet den til å få øye på

dette stedet, og bevege seg i riktig retning.

• Innse at det ikke er alle steder som fins på kartet

ennå: Våg å være med inn i ukjent terreng.

ULIKE INNFALLSVINKLER PÅ TILBAKEMELDINGEN:

• Formen («pepperkakeformene»)

• Innholdet («peppekakedeigen»)

• Metoden (måten å bake på)

KUNSTEN Å FANGE BALLEN I LUFTEN

• Tekst er levende materiale. Hold deg i bevegelse!

Unngå fastlåste posisjoner.

• Meningen kan endre seg mens vi snakker om den;

en samtale er en form for improvisasjon.

• Det samme gjelder for den som har skrevet teksten:

Det er lov å skifte mening!

• Hva skal vi si?

• Hvordan skal vi si det?

DET PSYKOLOGISKE ASPEKTET VED TILBAKEMELDING

• Vær generøs og smidig

• ”Å blåse på flammen”: Husk hvor viktig oppmuntring er. Let etter det positive. Hva er forfatterens styrke?

• Vær sikker på at dere har samme mål

• Avtal frister/gjenytelse på forhånd

• Plasser teksten innenfor forfatterens forfatterskap/faglige horisont

• Vær speil: Vis forfatteren hva dette er

• Vær følsom for reaksjoner. Stopp i tide!

• Konsulentsamtalen som dialog: Improviser. Følg dansen

• Ikke vær Gud: Tydeliggjør eget ståsted og begrensninger

• Ikke nøl med å vise entusiasme

• Vent med å vise frem notatene dine til du har fått en følelse av forfatterens reaksjon

• Del gjerne ideer for teksten/prosjektet, men ikke ta det personlig om de ikke faller i god jord

HJELP FORFATTEREN TIL Å GJENKJENNE OG

UTVIKLE DE GODE IDEENE

• Tenk masteroppgave

• Tenk publisering

• Husk: Den gode ideen har noe innlysende ved seg

• Den gode ideen eier seg selv

• Den beste ideen er sjelden den første; ideer ligger bak hverandre i lag

• Gode ideer kan være et resultat av serendipitet

FORMELEN FOR DEN IDEELLE TILBAKEMELDING:

• «Du har …, Det er veldig bra fordi det…, Kanskje

kunne det bli enda bedre hvis du også…, fordi…,

Prøv for eksempel heller å …, Det ville sikkert gjøre

teksten…, hvilket er bedre fordi…»

• Fra: Jens E. Kjeldsen: Tilbakemelding på tekst i Dysthe O. og Samara A. (2006). Forskningsveiledning på

master- og doktorgradsnivå. Oslo: Abstrakt forlag

• Husk å få en tydelig bestilling fra den som har

skrevet teksten.

DEN GODE KONSULENTENS VIKTIGSTE EGENSKAP:

• Å se det som kan bli, ikke bare det som er.

• Å hjelpe skriveren til å finne form til det som ennå

ikke er.

• Til dette kreves modenhet og tillit.

• Hvis ikke skriver og konsulent stoler på hverandre, vil

aldri arbeidet med teksten nå utenfor den rene

pliktøvelse – og pliktøvelser skaper som regel bare

”mer av det samme”.

SKRIVEGRUPPER KAN VÆRE BÅDE HIMMEL OG

HELVETE:

Himmel:

• Mange hoder tenker bedre enn ett

• Være større enn summen av delene

• Trekke veksler på innforstått kunnskap

• Felles historie

• Stort nettverk

• Morsommere å leke sammen enn alene

• Hjelp til desentrering

• Press til innlevering og å innta analytisk modus

• Utdanne hverandre som ekspertlesere

• Helvete:

• Bli offer for gruppas filter

• Få utdelt en rolle man ikke vil ha

• Måtte utholde uutholdelige gruppemedlemmer

• Måtte bruke verdifull tid på langdryge diskusjoner

(”Er jeg nødt til å høre på dette?”)

• Bli konfrontert med egen utilstrekkelighet

• Rote seg inn i kompliserte relasjoner som griper om

seg også utenfor samlingene

DERFOR: BRUK TID PÅ Å ETABLERE GODE OG

TYDELIGE RAMMER FOR ARBEIDET

Rammene bør si noe om:

• Hvem som skal jobbe med hvem

• Forholdet mellom muntlig og skriftlig tilbakemelding

(notater i forkant av samlingen, diskusjon i gruppa,

renskrevet, skriftlig respons i etterkant?)

• Veilederens rolle

• Prosedyre for innlevering

• Hva kan forventes av arbeid/purring/oppfølging fra

den enkelte

SERENDIPITET:

• ” The effect by which one accidentally discovers something fortunate, especially while looking for something else entirely” (Wikipedia)

• “The faculty of making happy and unexpected discoveries by accident (Oxford English Dictionary)

• Ofte knyttet til innovasjon

• Evnen til å gjenkjenne de betydningsfulle tilfeldighetene

NØDVENDIG FOR AT SERENDIPITET SKAL KUNNE

VIRKE I GRUPPA:

• Aksept i gruppen for at meningsfylte tilfeldigheter fins og kan utnyttes i som kilde til nye ideer i skapende arbeid

• Grupper som er åpne for serendipitet er som regel mer lekne, bruker flere omveier, stoler på intuisjoner og synes ofte å være mindre målstyrte

• Men de kommer likevel ofte raskere til mål

• Og de har det som regel morsommere underveis!

«SERENDIPITETSTRIKSET»:

OVERRASKELSESMANØVREN

• Konsulentens knep for å sette i gang eller bryte automatiseringen hos seg selv og skriveren

• Effekten av å ”komme litt bakpå” den som har skrevet teksten.

• Ikke oppfylle et på forhånd oppfylt skjema. Bruk

serendipitetene.

• Når overraskelsen kommer helt i starten: Du skjerper mottakerens oppmerksomhet og åpner for at noe nytt kan slippe inn.

• Når overraskelsen kommer undervegs i gjennomgangen:

• Fungerer på samme som et vendepunkt i en fortelling: Kan sende handlingen i en ny retning. Handling blir påkrevet, utspillet krever et motsvar.

• Fremprovosere et «knirk»: «Det er noe som ikke stemmer helt her».

EN ANNEN FORM FOR SERENDIPITET: FEILENE

SOM MULIGHETER

• Et nytt perspektiv på feilene i teksten kan være å se dem som riktig svar på feil spørsmål – og så legge ut på jakt etter det riktige spørsmålet.

• Det er feilene vi lærer av. (Klisjé, men sant).

• Legge spesielt merke til om det fins et system i feilene. I hvilken retning peker de?

• Hva skjer hvis forfatteren begynner å gå i denne retningen?

KAOSTOLERANSE

• (Jfr bildet fra Meretes rotete atelier).

• Dersom man ikke tåler perioder av kaos (dvs mange ting/tekster/ideer er under arbeid samtidig, uten orden & system), er det vanskelig å skape noe nytt.

• Lek og rot hører ofte sammen! Ikke sett inn skillearkene for tidlig.

• Men viktig å rydde til slutt.

HVA BETYR DET Å VÆRE EN FAGPERSON?:

• Å ha eller tilegne seg det aktuelle fagfeltets

kunnskap (tradisjonen og den nyeste forskningen)

• Å ha kyndig grep om fagets metode(r)

• Å kunne stille de spørsmålene som bringer fagfeltet

videre

• Å forstå konsekvensene av funn innenfor fagfeltet

ARTIKKEL

• Artikkel er en sakprosasjanger som informerer om et

emne i en saklig stil.

• Artikkelen består gjerne av en innledning som gir en

antydning om emnet eller problemstillingen

• en logisk oppbygd hoveddel

• en avslutning som inneholder en oppsummering

eller konklusjon. Denne kan være subjektiv.

• Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og

kommentarartikler.

• En kommentarartikkel uttrykker avsenderens

holdninger til emnet på en tydelig måte.

• Artikkelen har en drøftende tilnærming til emnet,

det vil si beskriver og ser på ulike sider av saken.

HVORDAN KOMMENTERE EN ÅPENT

ARGUMENTERENDE TEKST?

• Argumentasjon er forskningens alfa og omega, og en logisk ”formel” som også er viktig å beherske i forbindelse med masteroppgaven.

• Brukes for å dokumentere egen forskning: bringe fram et nytt synspunkt, enten ved å gå inn i uutforsket materiale, eller ved å kritisere et tidligere synspunkt og bringe inn et nytt.

• Hjelp skriveren til å bli klar over egen argumentasjon i teksten. Spør: ”Vil du bli sitert på dette?”

HVORDAN KOMMENTERE DEN SKJULTE

ARGUMENTASJONEN I EN TEKST?

• Krever fortolkning av teksten og fintfølelse overfor

skriveren.

• Let etter premisset i teksten: Det som antas som

innlysende

• Det klassiske eksemplet:

• Premiss: ”Alle mennesker er dødelige”

• Konklusjon: ”Sokrates er også dødelig”

• Skjult premiss: ”Sokrates er et menneske”

ARGUMENTASJON BRUKES OGSÅ I STUDENTROLLEN:

• For eksempel i fagartikkelen, for å gjøre rede for metodevalg, formgrep osv.: ”Valget jeg gjorde er godt og hensiktsmessig fordi (…)” (her følger argumentene, støttet opp av teori)

• Argumentasjon brukes i mindre grad i lærebøker og undervisning.

• I pedagogiske tekster refererer man i stedet til resonnementene i den mest sentrale forskningen som ligger til grunn for undervisningen/pensum

HVORFOR ER ARGUMENTASJON VIKTIG?

• Et nytt synspunkt er foreløpig ikke kjent og akseptert.

Derfor må det støttes av en eller flere påstander

som regnes som sikrere enn synspunktet.

• Når leseren tviler, må forfatterens synspunkt gjøres

mer akseptabelt ved at det blir støttet av noe

forfatteren kan regne med at leseren godtar