GEODATAPLAN - Kystverket · 2016-06-17 · 4 til marin arealforvaltning, kystsoneplanlegging, ITS, eNavigasjon etc. Gjennom ledelsen av den nylig oppstartede Marine/Maritime arbeidsgruppen

GEODATAPLAN

2016-2019

1

SAMMENDRAG

Sentral geodataforvaltning for Kystverket ble vedtatt på ledermøte 03/2009. Geodataplanen er et detaljert

plan- og styringsdokument for Kystverkets geodataforvaltning og gir føringer, strategier og tiltak.

Kystverkets geodatavirksomhet er tredelt;

- Geodatatjenesten

- Geodatautvalget

- Faglig bruk og forvaltning av geodata ved

regionkontorer og fagavdelinger

Geodataplanen er styrende for Geodatatjenesten og

Geodatautvalget men gir også føringer og retningslinjer

for lokale- / fagløsninger.

Faglig nærhet til data som brukes og etableres er en

forutsetning for riktig og effektiv bruk av geodata.

Geodataplanen er derfor tydelig på at de ulike

fagavdelinger skal kunne etablere eller anskaffe egne

geodatabaser og -systemer, tilpasset de ulike fag sine

behov og krav. Det er imidlertid en forutsetning at disse

etableres i tråd med de overordnede prinsipper gitt i planen og at data som er nødvendig for andre brukere

både innad i Kystverket og eksternt gjøres tilgjengelig gjennom Kystverkets felles geodatabase.

Det overordnede fagansvaret for GIS/Geodata er underlagt Kystverkets hovedkontor gjennom

Kystforvaltningsavdelingen. Kystverket Sørøst ved senter for Transportplanlegging, plan og utredning (TPU) får

gjennom årlige oppdrag spesifisert ansvar og oppgave med å koordinere og drifte Geodatatjenesten.

Geodatatjenesten er ansvarlig for forvaltning og drift av Kystverkets felles geodatainfrastruktur, tilby tjenester

og ha oversikt over geodata og verktøy / applikasjoner i Kystverket, følge opp standardisering og avtaler og

være sekretariat for Geodatautvalget. Geodatatjenesten består pr. september 2015 av fem medarbeidere.

Geodatatjenesten er en felles funksjon for hele Kystverket og det legges til grunn at tjenesten disponerer et

dedikert budsjett for sine aktiviteter.

Geodatautvalget er Kystverkets koordinerende utvalg innen bruk og forvaltning av geodata. Utvalget skal bestå

av representanter fra fagavdelinger som har et ”eieransvar” til geodata, og som kan tilføre relevant

kompetanse. Utvalget er høringsinstans for geodataplanen og andre dokumenter og møtes 1 gang i året.

Geodataplanen gir en detaljert oversikt over tiltak og aktiviteter som er planlagt for å støtte opp om forvaltning

og bruk av geodata i Kystverket. Geodataplanens planperiode strekker seg over 4 år med årlige revisjoner.

Geodataplanen er utarbeidet med størst presisjon og detaljering 1. år i planperioden. Hovedfokus i 2016 og

kommende år er gitt av oversikten på neste side.

Formålet med Kystverkets

geodataforvaltning er å forvalte geodata i

Kystverket gjennom å

- sikre innsyn og tilgang på geodata

for etatens ansatte

- tilby tjenester og verktøy

- bidra til god kvalitet på geodata

Kystverket bruker og tilbyr

- tilgjengeliggjøre Kystverkets

geodata til brukere i og utenfor

Kystverket

- oppfylle offentlige krav og avtaler

(spesielt fokus på Norge digitalt

avtalen)

2

Kortsiktige mål (2016):

Øke bruk og forståelse for GIS og geodata i Kystverket gjennom økt kursing av ansatte i Kystinfo,

implementere Kystverkets interne Geoportal samt presentere resultater av større arbeid for

ledergruppa der bruk av GIS og geodata har vært sentralt.

Bidra i videreutviklingen av Beredskapssenterets nye kartløsninger ”Kystinfo Beredskap” og

”Strandappen” .

Lede arbeidet med å realisere nye forbedrede GIS-/geodataløsninger for UTB og Utbyggingsnettverket

som resultat av behovskartlegging utført i 2015.

I samarbeid med KFA følge opp kommunene mht. etablering/forvaltning av lokale fartsforskrifter i sjø,

elv og innsjø gjennom bruk av http://kart.kystverket.no/fartsforskrift med mål om å oppnå et

fullstendig datasett over eksisterende fartsforskrifter innen sommeren 2016.

Utvikle og implementere løsninger for visualisering og tilgjengeliggjøring av statistiske data Kystverket

har ansvar for – mål om å fremme viderebruk og innovasjon med basis i slike data.

Utarbeide SOSI produktspesifikasjoner for de av Kystverkets datasett som inngår kart- og

planforskriften og det offentlige kartgrunnlaget (DOK).

Bidra i arbeidet med å spesifisere data for fagområdet Los/VTS og utvikle egnet forvaltningsklient.

Samarbeid med Senter for Los/VTS.

Bidra videre i Geosynkroniseringsprosjektet og arbeide for å realisere pilot ”Maritime data” i

samarbeid med FFM og Kartverket Sjødivisjonen.

Gjennomføre pilotering av integrasjon mellom Kystinfo og KystSak basert på

geointegrasjonsstandarden og aktuell case knyttet til Kystverkets saksbehandling.

Optimalisering av Kystverkets tjenesteinfrastruktur knyttet til geodata og bidra i ITJ-IKT sitt arbeid med

å beskrive Kystverkets IT-arkitektur mht dagens situasjon og utvikling av fremtidige målbilder.

Bidra i arbeidet med å spesifisere Kystverkets data om offentlige havner og etablering av

hensiktsmessig teknisk og organisatorisk forvaltningsopplegg. Samarbeid med KFA, TPU, SSA og SLVTS.

Lede arbeidet med å implementere ny farledsmodell inkl. teknisk og organisatorisk

forvaltningsopplegg som resultat av behovskartlegging og modellarbeid utført i 2015.

Videre arbeid med historisk AIS – spesifisering av forvaltningsopplegg, dokumentere kvalitet,

videreutvikle Havbase, grensegang AIS-Online og Havbase. Klientløsninger for uttrekk av data.

Samarbeid med SLVTS, SSA og ITJ-IKT.

Oppfylle Kystverkets leveranseforpliktelser til INSPIRE (avtalefestede datasett knyttet til Annex I og III)

Bistå BES i arbeidet med å spesifisere prioriterte datasett BES har et forvalteransvar for (vrak,

beredskapsdepot, nødhavner mv.).

Lede Marin/Maritim arbeidsgruppe i Norge digitalt, inkl. utarbeide handlingsplan for strategisk viktige

satsningsområder i kontekst marint/maritimt SDI (Spatial Data Infrastructure).

Et viktig tiltak for 2016 er å implementere Kystverkets interne geoportal som del av intranett/Innaskjærs. Dette

vil være en nyttig kilde og felles inngang til all relevant informasjon hva gjelder geodataområdet i Kystverket.

Økt fokusering på kursing i Kystinfo, presentasjon av relevante GIS-prosjekt for ledelsen og generell

synliggjøring av fagområdets mange muligheter blir også viktig for 2016. Videre er det sterkt fokus på videre

arbeid med dataspesifisering og utvikling av teknisk og organisatorisk forvaltningsopplegg for Kystverkets ulike

datasett. Dokumenterte geodata av høy kvalitet og med god tilgjengelighet, danner det nødvendige basis for

sikker og effektiv saksbehandling, innovasjon og viderebruk.

http://beredskap.kystverket.no/

http://kart.kystverket.no/fartsforskrift

3

Av oppgaver som det anbefales å fokusere i et noe lengre perspektiv gjelder følgende:

Langsiktige mål (2017 - 2019):

Bidra i videreutviklingen av de nye kartsystemene ved BES (Kystinfo Beredskap og Strandappen)

Implementert selvbetjeningsløsninger for visualisering og uttrekk av historiske AIS-data, med basis i et

godt dokumentert og forvaltet datagrunnlag.

Etablere bred støtte for geosynkronisering i felles geodatainfrastruktur

Bidra til at Kystverket etablerer et effektivt opplegg for anvendelse av høyoppløselige dybdedata iht.

gjeldende regelverk (som trolig vil bli revidert i 2017)

Fortsette med å initiere og legge til rette for spesifikasjons- og kvalitetsforbedrende arbeid for

Kystverkets geodata.

Tilby bedre og bredere tjenester fra Geodatatjenesten, basert på intern kompetanse og ved hjelp av

systemer og verktøy fra en velutviklet og fremtidsrettet geodatainfrastruktur.

Gjøre Kystverket som helhet romlig orientert gjennom kursing internt, bred synliggjøring av fagfeltet

og dets muligheter og fremvisning av konkrete resultater fra arbeider der GIS og geodata utgjør

kjernen.

Foruten kostnader til vedlikehold/support for programvare i felles geodatainfrastruktur, relaterer forslag til

investeringsprogram for 2016 seg i hovedsak til videreutvikling av fagspesifikke forvaltningsklienter,

geointegrasjon – kart/KystSak, flytting av Tiltaksdatabasen til ny plattform (Adaptive 3), gjennomføring av pilot

”Maritime data” i Geosynkroniseringsprosjektet og realisering av løsninger for forvaltning og tilgjengeliggjøring

av historiske AIS-data. I tillegg er det skissert kostnader til noe kurs/kompetansehevingstiltak. For de

påfølgende år er kostnadene primært relatert til kurs/kompetansetiltak, opplegg rundt håndtering av

høyoppløselige dybdedata, lisens- og vedlikeholdskostnader og til Kystverkets betaling for Norge digitalt-

samarbeidet. I årene fremover er målet at Geodatatjenesten i økende grad skal kunne håndtere det meste selv

når det gjelder skreddersøm av tekniske løsninger som man i dag i en del tilfeller benytter konsulenter til.

Strategisk viktige satsninger innen fagområdet

På et overordnet nivå er det tre satsninger som anses strategisk viktige for Kystverket i årene fremover:

Historisk AIS: Dataene innehar potensielt stor nytteverdi for Kystverket, fra sanntids overvåking av

skipstrafikk til brede analyseformål i et langsiktig perspektiv. Dataene er imidlertid vanskelig

tilgjengelige og det eksisterer ikke god nok dokumentasjon eller er etablert et enhetlig

forvaltningsregime og klienter som ivaretar nåværende og fremtidige brukerbehov på en god nok

måte. En realisering av planene for historiske AIS-data som foreligger i dette planutkastet vil berede

grunnen for rik anvendelse av disse dataene i tiden fremover.

Detaljerte sjøbunnsdata: Kystverket har allerede dokumentert betydelige brukerbehov knyttet til

høyoppløselige dybdedata (inkl. egenskaper om havbunnsgeologi etc.) – se ePhorte 2011/5883-33

(Kystverkets fag- og strategimøte om Mareano og sjøbunnskartlegging). En satsning fremover på for

eksempel et tverrsektorielt samarbeid for realisering av et større kartleggingsprogram ala initiativ som

”KystMareano”, innehar potensielt stor nytteverdi for Kystverket.

Marint/Maritimt SDI (Spatial Data Infrastructure): Marin og maritim kunnskapsutvikling er et

strategisk satsningsområde i EU. Kjernen i dette knyttes opp mot geografisk informasjon i form av

harmoniserte kunnskapsgrunnlag for utvikling av integrerte geografiske informasjonstjenester knyttet

4

til marin arealforvaltning, kystsoneplanlegging, ITS, eNavigasjon etc. Gjennom ledelsen av den nylig

oppstartede Marine/Maritime arbeidsgruppen i Norge digitalt, tar Kystverket et nasjonalt ansvar for å

dokumentere dagens og fremtidens drivere og foreslå viktige satsningsområder fremover. Arbeidet

anses strategisk viktig for Kystverket da mange av virksomhetsområdene i tiden fremover er avhengig

av et velfungerende SDI som tilbyr standardisert marin og maritim informasjon.

Tabellen under angir stipulerte kostnader fordelt per år i planperioden (2016 – 2019) for tiltak som er direkte

knyttet opp mot Geodatatjenesten. De årlige budsjettbehov fremmes på vanlig måte gjennom Kystverkets

interne budsjettprosess. Kostnadene er fordelt på organisasjon og kompetanse, system og data. Beløpene er i

hele 1000-kroner.

Merk at data inkluderer Norge digitalt-medlemskapet på kr 800 000,- årlig. Merk også at utgifter til

vedlikehold/support på Kystverkets ESRI-infrastruktur (ELA) er utelatt fra tabellen, da dette er kostnader som

skal tas direkte av hvv. KFA og SSA, se detaljer i Tiltak S2 og i ePhorte: 2015/2805-3.

År

Totalt

800 800

5060 2085 1685 1685

System 2560 935 535 535

Organisasjon og

kompetanse

350 350 350 350

Data 2150 800

2016 2017 2018 2019

5

Innholdsfortegnelse

SAMMENDRAG ................................................................................................................................................ 1

1 BAKGRUNN ............................................................................................................................................. 7

1.1 RAMMER OG FØRINGER .................................................................................................................................. 7

2 VISJON, MÅL OG STRATEGIER ................................................................................................................. 8

2.1 KYSTVERKETS VISJON FOR SIN GEODATAVIRKSOMHET ............................................................................................ 8

2.2 MÅLSETNINGER FOR KYSTVERKETS GEODATAVIRKSOMHET ..................................................................................... 8

2.3 GEODATAPLANEN SOM STRATEGISK MÅLBÆRER ................................................................................................... 8

3 ORGANISERING OG ANSVAR ................................................................................................................... 9

3.1.1 Regionkontorer og fagavdelinger .................................................................................................. 10

3.1.2 Geodatatjenesten .......................................................................................................................... 11

3.1.3 Geodatautvalget ........................................................................................................................... 13

4 GEODATAPLANEN ................................................................................................................................. 14

5 FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR ........................................................................................................ 15

5.1 OVERORDNEDE PRINSIPPER ............................................................................................................................ 15

5.2 SYSTEMKOMPONENTER ................................................................................................................................. 16

5.2.1 Data ............................................................................................................................................... 17

5.2.2 Metadata ...................................................................................................................................... 17

5.2.3 Datatilgang ................................................................................................................................... 18

5.2.4 Klientløsninger ............................................................................................................................... 18

5.2.5 Fagapplikasjoner ........................................................................................................................... 19

5.3 INFORMASJONSSIKKERHET ............................................................................................................................. 19

5.3.1 Ansvar............................................................................................................................................ 19

5.3.2 Tilgjengelighet ............................................................................................................................... 20

5.3.3 Konfidensialitet ............................................................................................................................. 21

6 KYSTVERKETS GEODATA........................................................................................................................ 23

6.1 STRUKTUR .................................................................................................................................................. 23

6.2 PRINSIPPER ................................................................................................................................................. 23

6.3 DOKUMENTASJON........................................................................................................................................ 24

6

6.3.1 Datamatrise .................................................................................................................................. 24

6.3.2 Metadata ...................................................................................................................................... 26

6.3.3 UML Applikasjonsskjema............................................................................................................... 26

6.3.4 Objektkatalog ................................................................................................................................ 26

6.3.5 Produktspesifikasjon ..................................................................................................................... 27

6.4 KVALITETSKRAV ........................................................................................................................................... 28

7 EKSTERNE GEODATA ............................................................................................................................. 29

8 TILTAKSPLAN ......................................................................................................................................... 30

8.1 ORGANISASJON OG KOMPETANSE ................................................................................................................... 33

8.2 SYSTEM ..................................................................................................................................................... 35

8.3 DATA ........................................................................................................................................................ 45

8.4 KOSTNADSOVERSIKT ..................................................................................................................................... 49

8.5 TIDSPLAN ................................................................................................................................................... 50

VEDLEGG A: DATAMATRISE ............................................................................................................................ 51

VEDLEGG B: UML APPLIKASJONSSKJEMA ....................................................................................................... 65

VEDLEGG C: KARTTJENESTER .......................................................................................................................... 66

VEDLEGG D: FØRINGER .................................................................................................................................. 67

VEDLEGG E: KYSTVERKETS FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR ....................................................................... 70

VEDLEGG F: APPLIKASJONER BASERT PÅ FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR .................................................. 71

VEDLEGG G: GEODATAUTVALGET – SAMMENSETNING .................................................................................. 72

VEDLEGG H: ENDRINGSLOGG ......................................................................................................................... 73

7

1 BAKGRUNN

Geodata er data om objekter, hendelser og forhold der posisjonen (sted på jorda) er en vesentlig del av

informasjonen. Gode geodata, der dataene er dokumentert, oppdatert og effektivt tilgjengeliggjort for de rette

brukerne, representerer stor verdi. Kystverket besluttet i 2009 å øke innsatsen på geodataområdet og berede

grunnen for en moderne og effektiv forvaltning og tilgjengeliggjøring av geografisk informasjon.

Kystverket er tillagt et bredt spekter med til dels samfunnskritiske ansvarsområder. Samtlige ansvarsområder

har på ulike vis et geografisk tilsnitt, og gjør bruk av store mengder stedfestet informasjon (geodata). Bruken

spenner i fra posisjoneringsdata i sanntid til geodata benyttet i langsiktig plan- og utredningsarbeid. Kystverket

benytter store mengder geodata fra eksterne leverandører, men er også en viktig dataprodusent. Kystverket er

videre part i Norge digitalt, og har gjennom samarbeidet formalisert sin rolle som en viktig nasjonal aktør innen

geodata.

Kystverkets geodataplan (dette dokumentet) er etatens styrende dokument for tiltak knyttet til forvaltning og

bruk av geografiske data i Kystverket og for informasjonsutveksling med andre etater og institusjoner.

1.1 RAMMER OG FØRINGER

Kystverkets geodatavirksomhet er underlagt internasjonale, nasjonale og etatsinterne rammer og føringer som

er styrende for strategier, systemvalg og dataforvaltning. De viktigste og mest relevante av disse er:

ISO/TC 211 og CEN/ TC287

Geodataloven

INSPIRE-direktivet

Matrikkelloven

Offentlighetsloven

Avtale om deltagelse i Norge digitalt samarbeidet

Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge

Geodatastandarden

SOSI standarden

IKT arkitekturprinsipper

Sak 13, Kystverkets ledermøte 03/2009: Kystdirektørens beslutning om etablering av sentral geodataforvaltning i Kystverket. Kystsak: 05/00664-21

Sak 1, Kystverkets ledermøte 04/2010: Kystdirektørens beslutning etter behandling av Geodataplan for Kystverket. Kystsak: 05/00664-44

Sak 6, Kystverkets ledermøte 01/2013: Føringer for fagansvar og styring av Geodatatjenesten fra 2013. Kystsak: 2011/2145-34

Vedtak i ledermøter om fastsettelse av eierskap og forvaltningsansvar for Kystverkets geodata. Kystsak: 2014/1735-12 og 2014/158-13

En utdypende beskrivelse er gitt i vedlegg D.

8

2 VISJON, MÅL OG STRATEGIER

2.1 KYSTVERKETS VISJON FOR SIN GEODATAVIRKSOMHET

”GIS og geodata fremmer Kystverkets digitale oppgaveløsning og tjenestetilbud ovenfor ansatte, innbyggere og

mot offentlige og private virksomheter”

”GIS og geodata fremmer effektivisering og innovasjon, og øker kvaliteten på Kystverkets oppgaveløsning”

2.2 MÅLSETNINGER FOR KYSTVERKETS GEODATAVIRKSOMHET

Geodata skal tilgjengeliggjøres Gjennom brukertilpassede kartløsninger skal ansatte finne gode grunnkart og kvalitetssikrede temadata. De skal gis mulighet til å lete frem data og finne ut hva de kan brukes til og hvilken kvalitet de har, slik at de på best mulig måte kan støtte opp om de ansattes oppgaveløsning. Dataene skal som hovedregel også tilgjengeliggjøres for eksterne brukere.

Geodata skal forvaltes Gjennom brukertilpassede kartløsninger skal Kystverkets geodata forvaltes. Det skal fokuseres WebGIS-løsninger såfremt dataenes og oppgavens kompleksitet tillater dette. Eierskap og forvaltningsenhet skal være avklart for alle Kystverkets geodata, og dataene skal standardiseres. Det skal fokusere på sømløse forvaltningsløsninger som støtter opp om effektive arbeidsprosesser.

Geodata skal brukes Gjennom brukertilpassede kartløsninger skal geodataene kunne anvendes til alle formål innen Kystverkets oppgaveløsning. Det skal etableres og vedlikeholdes en felles geodatainfrastruktur som støtter opp om dagens og fremtidens behov. Infrastrukturen skal være tjenesteorientert, bygge på sentrale teknologiske prinsipper for utvikling av SDI (Spatial Data Infrastructure), og inneha de til enhver tid beste komponenter.

Geodata skal integrere Gjennom integrasjon mellom GIS og andre fagsystemer skal potensielle verdikjeder optimaliseres og effektivitetsgevinster realiseres. GIS og geodata skal være en sentral del av Kystverkets virksomhetsarkitektur.

Geodata skal engasjere Synliggjøring av muligheter, fremvisning av konkrete resultater og målrettet kompetanseheving innen GIS og geodata skal bidra til å gjøre Kystverket til en attraktiv og teknologidrevet arbeidsplass. Økt kompetanse skal gjøre organisasjonen ”romlig orientert”.

Offentlige krav og avtaler skal oppfylles Kystverket skal oppfylle sine forpliktelser iht. gjeldende geodatafaglig regelverk og samarbeidsavtaler, og være en aktiv pådriver for å fremme samarbeid og utvikling innen fagfeltet.

2.3 GEODATAPLANEN SOM STRATEGISK MÅLBÆRER

Geodataplanen skal være det sentrale redskapet i arbeidet med å realisere Kystverkets målsetninger for sin

geodatavirksomhet. Den skal klarlegge organisering og ansvar, gi oversikt og være handlingsrettet. Den skal

angi klare prioriteringer for hvilke tiltak det skal satses på for kort og lengre sikt. Geodataplanen skal være en

konkret handlingsrettet plan preget av fornuftige tiltak og konkrete resultat- og effektmål. Tiltakene skal være

strategisk viktige for å nå målene for Kystverkets geodatavirksomhet.

9

3 ORGANISERING OG ANSVAR

Kystverkets geodatavirksomhet er tredelt;

De tre komponentene har ulike roller, ansvar og oppgaver og det er stor avhengighet mellom alle tre.

1. Regionkontorene og fagavdelingene er ansvarlig for forvaltning og bruk av geodata knyttet til sine

ansvarsområder.

2. Geodatatjenesten er ansvarlig for å ivareta Kystverkets fellesoppgaver knyttet til geodata og være

sekretariat for geodatautvalget.

3. Geodatautvalget er en arena for samordning og koordinering mellom de ulike regionkontorene/

fagavdelingene og Geodatatjenesten.

Geodatautvalget

Geodatatjenesten Lokal / faglig

geodatabruk og forvaltning

10

3.1.1 REGIONKONTORER OG FAGAVDELINGER

Kystverket har 3 fagavdelinger og 5 regionkontor som er ansvarlige for ulike deler av etatens ansvarsområder,

mål og strategier.

Anvendelse og forvaltning av geodata inngår i varierende grad som en integrert del av oppgavene og defineres

av de ulike regionkontorene og fagavdelingene. Det er imidlertid definert noen felles ansvarsområder knyttet

til den enkelte enhets bruk og forvaltning av geodata.

Ansvarsområder:

1. Forvalte (etablere og vedlikeholde) geodata knyttet til enhetens ansvarsområde

Data definert i geodataplanen skal forvaltes av den enkelte enhet i henhold til denne

(datamatrisa).

For alle datasett og tjenester definert gjennom Geodataplanen skal enheten definere en rolle

(person) som ansvarlig.

I tillegg kan den enkelte enhet etablere egne datasett eller utvide innhold / omfang av data

definert i geodataplanen etter enhetens egne behov.

2. Tilgjengliggjøre geodata

Data definert i geodataplanen skal gjøres tilgjengelig for andre enheter i Kystverket og evt.

for enheter utenfor Kystverket i henhold til prinsippene gitt i dette dokumentet

(datamatrisa).

3. Anvende geodata

Bruke geografisk informasjon i forbindelse med enhetens oppgaver slik det er hensiktsmessig.

Anvendelse og forvaltning av geodata bør være beskrevet i de ulike enheters

strategidokumenter.

4. Dokumentere egne geodata

Sikre oppdatert dokumentasjon for de datasett og tjenester enheten forvalter og drifter.

Dokumentasjon inkluderer dataspesifikasjoner og metadata.

5. Bidra i Geodatautvalget

Regioner og fagavdelinger skal være representert i geodatautvalget og gjennom dette bidra

til felles koordinering og samordning av geodatafeltet i Kystverket.

6. Delta i Norge digitalt samarbeidet regionalt og lokalt

Enheter med ansvar for geodata kan i særskilte tilfeller overlate forvaltning og tilgjengeliggjøring til

Geodatatjenesten. Relevante arbeidsprosesser og rutiner skal i så tilfelle være klart definert og dokumentert.

Detaljer om hvilke fagavdelinger og enheter som har et definert eier- og forvalteransvar finnes i Kystsak på:

2014/1735-12.

11

3.1.2 GEODATATJENESTEN

Faglig dekker Geodatatjenesten Kystverkets fellesoppgaver knyttet til geodata. Kystverket Sørøst ved senter for

Transportplanlegging, plan og utredning (TPU) får gjennom årlige oppdrag spesifisert ansvar og oppgave med å

koordinere og drifte Geodatatjenesten. Enheten rapporterer organisatorisk, budsjettmessig og personalmessig

via TPU. Kystverkets hovedkontor v/Kystforvaltningsavdelingen har overordnet faglig ansvar for geodata.

Geodatatjenesten samarbeider tett med Kystverkets IKT-senter og har som minimum halvårlige møter for

oppdatering av status og planer.

Geodatatjenesten og geodataplanen som styrende dokument skal være harmonisert mot Kystverkets til en

hver tid gjeldende styringssystem.

Geodataplanen er sammen med årlige budsjett og handlingsplan Geodatatjenestens styrende dokument.

Geodatatjenesten består pr. 7. september 2015 av fem personer. Stillingene innehar følgende

hovedansvarsområder:

Faggruppeleder Simen Slotta

Faglig, koordinerende ansvar for arbeidet som utføres ved Geodatatjenesten. Hovedkontaktpunkt mot HK/KFA og de andre enhetene i KYV, samt eksternt (Norge digitalt mv.). Ansvar for rullering av geodataplan. Deltar på vegne av Kystverket (og SD) i Samordningsgruppen for geografisk informasjon. Holde seg faglig oppdatert hva gjelder Kystverkets SDI (Spatial Data Infrastructure) og Nasjonale SDI’er og utviklingstrender innen fagområdet. Hovedkontakt mot BEA/BES mht dataspesifisering og klientløsninger.

GIS medarbeider I Stian Aamot

Ansvar for Kystverkets felles geodatainfrastruktur mht. drift/oppdatering av servere, kartservere, databaser, rammeverk for klienter, metadataløsning, dokumentasjon mv. (i samarbeid med IT Horten). Teknisk ansvarlig for Havbase og Tiltaksdatabasen. Hovedkontakt mot SSA og Los/VTS mht dataspesifisering og klientløsninger.

GIS medarbeider II Ola Brandt

Ansvar for FME og tjenesteutvikling med basis i dette verktøyet (bygge kompetanse, utvikle modeller, bygge klientløsninger for sluttbruker mv.). Scripting/automatisering av geodataprosesser. Historisk AIS (dokumentasjon, tilgjengeliggjøring og tjenesteutvikling i samarbeid med Los/VTS). INSPIRE datasettspesifikasjoner. Geodatafaglig bistand mht. Kystverkets statistikkarbeid.

GIS medarbeider III Martine Vad Almankaas

Bidra i gjennomføringen av planlagte aktiviteter knyttet til spesifisering av Kystverkets geodata, og være ressurs på UML-modellering /SOSI/ Produktspesifikasjoner og gjennomføre interne kurs innenfor dette feltet. Geodatafaglig bistand mht. Kystverkets statistikk-, plan og utredningsarbeid. Bidra i kursing internt i Kystverket ift. De WebGIS klientløsninger som utvikles og driftes av Geodatatjenesten. Hovedkontakt mot FFM mht dataspesifisering og klientløsninger.

GIS medarbeider IV Frode Skjævestad

Ansvar for å utvikle og vedlikeholde kursmateriell samt koordinere gjennomføringen av kurs internt i Kystverket ift de WebGIS klientløsninger som utvikles/driftes av Geodatatjenesten (Adaptive + evt. fremtidige løsninger som bygges på geocortex, ArcGIS Online mv.). Monitorere og kvalitetssikre innhold/funksjonalitet/eksterne tjenester på de klientløsninger som til en hver tid driftes av Geodatatjenesten. Ansvar for å utvikle og vedlikeholde rammeverk for behovskartlegging. Hovedkontakt mot UTB og SEK mht. dataspesifisering og klientløsninger.

Ansvarsområder:

1. Utforme og utøve Kystverkets geodatapolitikk

Evaluere årlig geodataplanen og foreslå endringer

Utarbeide standarder, manualer og rammeverk for spesifikasjoner for geodata i Kystverket

som definert i geodataplanen

12

Koordinere med Geodatautvalget

Budsjettering – utarbeide årlig budsjett for behov knyttet til felles bruk av geodata i

Kystverket

Rapportering – tertial og årsrapportering

2. Koordinering med eksterne enheter innenfor geodataforvaltning

Norge digitalt partner

Standardiseringsarbeid

Partner i relevante FoU prosjekter

3. Ansvar for Kystverkets felles geodata [definert i geodataplanen (datamatrisa)]

Dokumentasjon i henhold til definerte standarder

i. Produktspesifikasjoner

ii. Datamodeller

iii. Metadata

Kvalitetskontroll

4. Koordinering av datafangst og datavedlikehold etter behov

5. Felles geodatainfrastruktur

Etablere og videreutvikle teknisk infrastruktur for geodataforvaltning og -bruk i Kystverket.

Oppgaven gjøres i tett samarbeid med Kystverkets IKT enhet som vil ha det operative

ansvaret for den tekniske infrastruktur.

i. Kystverkets felles geodatabase: Sentral database for Kystverkets felles geodata og

for data fra eksterne enheter som det er hensiktsmessig å ha tilgjengelig i egen

database.

ii. Metadata- / katalogtjeneste som gir brukere tilgang til dokumentasjon og

nødvendige pekere til hvor data er lagret og tilgjengelig, direkte eller som tjenester.

Alle geodata definert som felles data og data nødvendig fra eksterne enheter skal

ligge på Kystverkets felles geodatabase så fremt det ikke foreligger en tilgjengelig

fungerende tjeneste som kan nyttes.

Alle geodata og relevante tjenester skal være tilgjengelig via metadata- /

katalogtjenesten.

iii. Oversikt over applikasjoner og verktøy som forvalter eller bruker geodata i

Kystverket

iv. Tjenester for tilgjengeliggjøring av geodata for interne og eksterne brukere -

standardiserte webtjenester i henhold til krav fra Norge Digitalt

v. Kystinfo med avledete applikasjoner– webbasert karttjeneste for interne og eksterne

bruksområder

vi. GIS-klient applikasjoner for komplekse analyser, presentasjoner og produkter.

Applikasjoner og rutiner for å muliggjøre geodataforvaltning direkte i Kystverkets

geodatabase, enten via egne klientapplikasjoner eller via verktøy knyttet til den felles

geodatainfrastrukturen.

6. Tjenestetilbyder for Kystverkets regioner og fagavdelinger

Komplekse GIS analyser

Kartografisk produksjon

Databearbeiding og transformasjon

Prosjektdeltagelse/ -ledelse

7. Kompetansebygging

13

Kurs, dokumentasjon og opplæringsmateriell

Seminarer

Kartfaglig brukerstøtte

8. Drift av Geodatautvalget

3.1.3 GEODATAUTVALGET

Geodatautvalget er et samordnings- og koordineringsorgan mellom fagavdelingene, regionkontorene og

Geodatatjenesten i Kystverket. Geodatautvalget skal bestå av representanter fra fagavdelinger som har et

”eieransvar” til geodata, og som kan tilføre relevant kompetanse. Kystforvaltningsavdelingen leder

Geodatautvalget.

Ansvarsområder:

Geodatautvalget har en rådgivende funksjon og har ansvar for følgende områder;

1. Høringspart for

Geodataplan

Budsjett for Geodatatjenesten

Standarder, spesifikasjoner og manualer

2. Planlegging og koordinering av større dataetableringsaktiviteter med relevans på tvers av de ulike

fagavdelingene og regionene

3. Etablering av spesifikke arbeidsgrupper knyttet opp mot enkeltprosjekt

4. Informasjon og koordinering av større aktiviteter og initiativ knyttet til geodatavirksomheten i

Kystverket

5. Faglig utveksling

6. Bistå Geodatatjenesten etter behov og ønske

Geodatatjenesten fungerer som sekretariat for Geodatautvalget og planlegger og gjennomfører møter og

samlinger i utvalget sammen med utvalgets leder.

Geodatautvalget møtes en gang årlig i 3. kvartal i forbindelse med revidering av geodataplan for kommende

planperiode. Kostnader knyttet til gjennomføring av møter i Geodatautvalget knyttes til Geodatatjenestens

budsjett. Reise- og overnattingsutgifter dekkes av medlemmenes respektive enhet.

En oversikt over geodatautvalgets sammensetning pr. september 2015 er gitt i vedlegg G.

14

4 GEODATAPLANEN

Kystverkets geodataplan (dette dokumentet) er etatens styrende dokument for tiltak knyttet til forvaltning og

bruk av geografiske data i Kystverket og for informasjonsutveksling med andre etater og institusjoner.

Geodataplanen er et plan og arbeidsverktøy for etatens ledelse på alle nivåer samt fagpersoner som på ulike vis

har befatning med geodata i sitt arbeid.

Geodataplanens planperiode strekker seg over 4 år med årlige revisjoner. Geodataplanen er utarbeidet med

størst presisjon og detaljering 1. år i planperioden.

Dokumentet skal være dynamisk i den forstand at det er årlig oppdatert i henhold til gjeldende målsettinger,

strategier, teknologi, geodata og rutiner i Kystverket.

Geodataplanen skal minimum en gang i året gjennomgås av Kystverkets Geodatautvalg.

Dokumentet gir Kystverkets overordnede føringer og prinsipper for all geodataforvaltning i Kystverket, men går

ikke inn i de enkelte enheters individuelle krav og behov for fagsystemer og dataforvaltning.

Det skal årlig utarbeides budsjett for Geodatatjenesten og handlingsplan for geodatavirksomheten i Kystverket.

Årlig budsjett settes med utgangspunkt i langtidsbudsjettet i dette dokumentet og fremmes på ordinær måte i

etatens budsjettprosess.

Datamatrisa skal holdes oppdatert.

Endringslogg for geodataplanen er gitt i vedlegg H.

15

5 FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR

5.1 OVERORDNEDE PRINSIPPER

Figuren illustrerer prinsipper for teknisk bruk og forvaltning av Kystverkets geodata og er basert på

overordnede føringer og Kystverkets organisering av geodatavirksomheten.

Fagsystem M

Data

Fagsystem L

Data

Fagsystem C ...

Kystverkets Geodatabase

Fagsystem B

Data

Fagsystem A

Data

Applikasjoner

Fagsystem K

Applikasjoner

Norge Digitalt prinsipper

Norge Digitalt partnereAndre med behov for data fra Kystverket

Kystverket

Eksterne enheter

Kystverkets felles Geodatabase skal være Kystverkets sentrale lagringsstruktur for alle geodata som har en

bruksverdi utenfor de enkelte fagområdene. Den skal videre fungere som originalbase for de fagdata som ikke

har egne lagringsstrukturer. Kystverkets Geodatabase skal også være lagringsstruktur for geodata fra eksterne

enheter som Kystverket har behov for å ha tilgjengelig lokalt (dvs. ikke gjennom tjenester).

Geodatabasen som vist i figuren består av nødvendige katalog- og metadatatjenester og tjenester for å gjøre

data tilgjengelig.

Kystverket har en rekke ulike fagsystemer som nyttes i ulike fagsammenhenger. Enkelte av disse fagsystemene

har ut fra faglige hensyn egne lagringsmekanismer for geodata, f.eks. Nautisk fagsystem. Et utvalg av disse

geodataene er definert som felles data (i datamatrisa) og skal være tilgjengelig gjennom Kystverkets

Geodatabase for interne og eksterne brukere. Samtidig kan disse systemene ha behov for å ha data fra andre

16

enheter tilgjengelig internt i systemene. Dette er illustrert med en to-veis pil fra data-komponenten i fagsystem

A til Kystverkets Geodatabase.

Disse fagsystemene (A, B, C, …) vil typisk lese geodata fra Kystverkets Geodatabase, men vil oppdatere geodata

via egne systemer og lagringsstrukturer.

Andre fagsystemer (K, L, M, …) vil være enklere og uten egne lagringsstrukturer. For disse vil Kystverkets

Geodatabase være originalvert og fagapplikasjonene vil oppdatere data direkte i denne.

Enheter utenfor Kystverket vil gjøre sine data tilgjengelig i henhold til Norge digitalt avtaleverket og det

tekniske rammerverksdokumentet (forutsetter at også etater og organisasjoner som ikke er medlemmer av

Norge digitalt, men der en avtale om datautveksling etableres, følger disse tekniske prinsippene).

For enkelte datasett vil Kystverket laste ned og gjøre tilgjengelig en kopi av datasettene, men hovedregelen er

at data fra eksterne etater og organisasjoner gjøres tilgjengelig i form av tjenester (WMS- / WFS-tjenester).

5.2 SYSTEMKOMPONENTER

Felles geodatainfrastruktur omfatter komponenter, tjenester og systemer Geodatatjenesten forvalter på vegne

av hele Kystverket, og består pr. september 2015 av både såkalte Open Source komponenter og proprietære

komponenter. Disse har ulike fordeler og ulemper, men gir i sum Kystverket et svært fleksibelt rammeverk for å

kunne utvikle løsninger av høy kvalitet. Felleskomponentene kan deles inn i følgende hovedgrupper:

Database og filservere: Lagring av geografiske data og andre relaterte data

Kartservere, metadata- og konverteringsløsning: Oppsett av karttjenester, konvertering,

transformasjon og bearbeiding av data. Løsning for å vedlikeholde og publisere metadata

(beskrivelser, kvalitetsinformasjon, eierskap mv).

Tjenester og datatilgang: Standardiserte karttjenester som tilbys og som kan konsumeres via

infrastrukturen. Standardiserte programmeringsgrensesnitt som tilbys/støttes (API).

Klientløsninger og fagapplikasjoner: Applikasjoner for å søke frem, se på, analysere, bearbeide og

redigere på data. Innbefatter spekteret fra enkle WebGIS-løsninger for rent innsyn, brukertilpassede

WebGIS-løsninger for enkel redigering/dataforvaltning til GIS desktop-løsninger for avansert

databearbeiding, analyser og kartproduksjon.

Mer detaljert oversikt over gjeldene komponenter i felles geodatainfrastruktur er gitt i vedlegg E.

Felles geodatainfrastruktur anses pr. september 2015 å være så komplett at den vil kunne støtte de fleste

behov som melder seg i Kystverket hva gjelder forvaltning og tilgjengeliggjøring av geodata. For å sikre

gjenbruk av systemkomponentene i felles geodatainfrastruktur og unngå parallelle løsninger, skal enheter som

er i gang eller planlegger et forvaltningsopplegg for sine geodata, gjøre utsjekk mot Geodatatjenesten for å få

gjort en vurdering av hvorvidt felles geodatainfrastruktur bør benyttes eller ikke.

Kystverkets felles geodatainfrastruktur er bygget på Kystverkets grunnleggende IKT infrastruktur og nytter

denne så fremt ikke spesielle krav eller behov er angitt i dette dokumentet.

17

5.2.1 DATA

For lagring av felles geodata skal Kystverkets felles geodatabase brukes. Dette vil være data av følgende

kategorier:

- Utvalg av geodata som originalt forvaltes i egne fagsystemer i Kystverket. Eksempel på dette er data

om navigasjonsinnretninger minus de egenskaper det ikke er behov for/ønskelig å publisere ut til alle

ansatte i Kystverket, Norge digitalt og offentligheten.

- Geografiske fagdata som forvaltes direkte i Kystverkets Geodatabase, enten gjennom egne

fagapplikasjoner, tilpassede WebGIS-applikasjoner eller GIS verktøyet ArcGIS. Eks. på slike fagdata er

data knyttet til farledsforskriften, havnedata og beredskapskapsdata.

- Prosjektdata vil både kunne lagres i Kystverkets felles geodatabase eller på dedikert filserver,

avhengig av prosjekt- og datatype.

- Data fra eksterne etater og organisasjoner som Kystverket har behov for å lagre internt.

5.2.2 METADATA

Metadata på datasettnivå:

Metadata for alle geodata eller geodatatjenester forvaltet eller lagret av Kystverket skal være dokumentert og

være tilgjengelig for oppslag og søk.

Kystverkets metadatakatalog og -editor skal følge prinsipper og innhold som gitt i Norge digitalt dokumentet

Metadata – veiledning om metadata og utfylling av metadata i Norge Digitalt (GIS-data og WMS tjenester), 9.

mai 2006.

Overnevnte dokument gir en oversikt over hvilke metadatafelter som er relevante og minimum.

Metadata om Kystverkets felles geodata skal være tilgjengelig via geonorge-portalen www.geonorge.no, enten

gjennom opplasting av validert XML metadatafil (ISO 19115 kompatibel) eller gjennom metadatahøsting.

Metadata på objekt- og geometrinivå:

For alle objekter er et sett metadata definert og skal være utfyllt. Disse er basert på SOSI_objekt beskrivelsen

og gir informasjon om blant annet opprettelse av objekt, endring, etc.

For alle geometriegenskaper skal kvalitetsinformasjon gis.

Metadata på objekt – og geometrinivå er beskrevet i UML applikasjonsskjemaet.

Metadata på datasettnivå og på objekt- og geometrinivå skal registreres for alle spesifiserte datasett, og

tilhørende UML-modell for det enkelte datasett skal holdes oppdatert.

Etablering og vedlikehold av metadata er en kontinuerlig prosess som gjøres over tid etter som data blir

etablert og kvalitetshevet.

http://www.geonorge.no/

18

5.2.3 DATATILGANG

Intern og ekstern tilgang til Kystverkets geodata skal være basert på tre komponenter;

- Standardiserte tjenester eller formater. Alle Kystverkets felles geodata skal være tilgjengelig for

nedlasting på SOSI-format, som visningstjenester (WMS) samt WFS (GML).

- Avhengig av datasettenes kompleksitet vil WebGIS-klienter eller ESRI ArcGIS-verktøyene ha tilgang til

dataene i felles geodatabase. Tilgangen innebærer både lese- og skrivetilgang.

- Konvertering / Sjekk inn – ut: Mekanisme for å kunne sjekke geodata ut og inn i geodatabasen (basert

på long transactions) og til å konvertere mellom ulike formater og koordinatsystemer.

5.2.4 KLIENTLØSNINGER

Kystverkets felles geodatainfrastruktur er basert på tre standard klientløsninger. Disse har en funksjon som

selvstendige generiske applikasjoner, i tillegg til å være grunnlaget for tilpassede applikasjoner.

- Databaseadministrator: Verktøy tilhørende geodatabasen for forvaltning og administrasjon av denne

(datastruktur, indeksering, etc.).

- Adaptive (Kystinfo): WebGIS kartklient, basert på Adaptive fra Avinet AS. Brukes internt (intranett) og

eksternt (internett). Kystinfo er den generelle innsynsløsningen. Adaptive er også en plattform for

oppsett av enkle forvaltningsverktøy. Kystinfo administreres gjennom et eget administratorverktøy.

- ArcGIS: Kompleks GIS desktop klient fra ESRI. ArcGIS nyttes til temakartproduksjon, komplekse GIS-

analyser, kartografisk produksjon og kompleks dataforvaltning. ArcGIS-lisensene kan benyttes av i

utgangspunktet alle ansatte i Kystverket med behov for en funksjonsrik GIS desktop-løsning.

Kystverket har i en årrekke benyttet programvare fra ESRI, og Geodatatjenesten har disponert lisenser

på både ArcGIS desktop og diverse analysemoduler for felles anvendelse i Kystverket. FFM sin

implementering av Nautisk fagsystem (NFS) i 2012 markerte betydelig økning i bruk av ESRI-

programvare og tilhørende lisenskostnader i Kystverket. Høsten 2014 ble det i samarbeid med FFM

tatt initiativ til å se på muligheten for et bedre og mer fleksibelt avtaleverk med den norske ESRI-

distributøren Geodata AS. Dette resulterte i inngåelse av en såkalt ELA (Enterprice License

Agreement). Avtalen innebærer at Kystverket forplikter seg til en fast årlig vedlikeholdssum

kommende tre år. Til gjengjeld får Kystverket mulighet til å ta ut nye lisenser og programvare uten

begrensning innenfor avtaleperioden. ELA-avtalen innehar årlig 50 tilgengelig konsulenttimer fra

Geodata AS, som kan anvendes som del av kompetanseoppbygging, diskusjoner og realisering av

løsningsvalg etc.

Høsten 2015 jobbes det med å integrerer sentrale ESRI-komponenter fullt ut som del av felles

geodatainfrastruktur, samt bygge kompetanse på disse. Basisen for dette er å installere ArcGIS Server

og sørge for lese/skrivetilgang til databaseløsningene i felles geodatainfrastruktur. Når dette er

etablert åpnes det opp for å ta i bruk nær sagt alle ESRI-komponenter som Kystverket nå har tilgang til

i kombinasjon med data som ligger lagret i forvaltnings- og distribusjonsbasene.

ELA-avtalen forvaltes av Geodatatjenesten og evt. uttrekk av programvare skal avtales nærmere med

Geodatatjenesten.

19

5.2.5 FAGAPPLIKASJONER

De ulike fagområdene i Kystverket bruker og forvalter geodata på ulike nivåer og med ulik kompleksitet. For

enkelte er en generisk innsynsløsning tilstrekkelig, mens andre fagområder krever spesialiserte applikasjoner

og systemer (eks. Nautisk fagsystem).

Alle fagapplikasjoner og systemer som bruker og forvalter geodata skal forholde seg de forutsetninger og

prinsipper som er gitt i denne geodataplanen og støtte opp om felles geodatainfrastruktur. Geodatatjenesten

skal ha oversikt over alle fagapplikasjoner og verktøy som bruker og / eller forvalter geodata i Kystverket.

Der dette er hensiktsmessig tilrettelegges spesielle fagapplikasjoner gjennom Kystverkets felles

geodatainfrastruktur. Disse kan enten være selvstendige applikasjoner eller tjenester som samvirker med andre

applikasjoner.

Kystverkets geodatainfrastruktur er bygget opp i form av komponenter som kan gjenbrukes i ulike typer

applikasjoner og tjenester. Dette sikrer stor grad av fleksibilitet og tilpasningsevne.

Tilpassede applikasjoner som er basert på Kystverkets felles geodatainfrastruktur er beskrevet i vedlegg F

5.3 INFORMASJONSSIKKERHET

Kystverkets geodatainfrastruktur forvalter og formidler data som er viktige og til dels kritiske for Kystverkets

egen virksomhet og for enheter utenfor Kystverket. Tydelig ansvarsfordeling og klare rutiner til drift og

datasikkerhet er derfor viktig for å ivareta Kystverkets behov og prinsipper for tilgjengelighet, sikkerhet og

åpenhet.

Informasjonssikkerhet beskrives her med utgangspunkt i Kystverkets geodatainfrastruktur og kan regnes som

minimumsbeskrivelse for all geodataforvaltning i Kystverket.

5.3.1 ANSVAR

Ansvar for informasjonssikkerhet er todelt;

IKT avdelingen:

Ansvarlig for teknisk infrastruktur, dette inkluderer

- Hardware (database, servere, nettverk): Ansvarlig for at nødvendig hardware er installert og operativ.

Ansvaret inkluderer nødvendig periodisk og kontinuerlig vedlikehold og oppdateringer.

- Hardware lokalt: Operative pc’er, skrivere, plottere, etc.

- Brannmur / Viruskontroll

- Software: Installasjon av software og vedlikehold og oppdateringer. Gjelder både serversoftware og

klientsoftware1.

1 Pr. 10.9.2015 administrerer Geodatatjenesten ArcGIS programvare (se detaljer i kap. 5.2.4) beregnet på Kystverkets

”fellesbruk”.

20

- Lisensoversikt og kontroll

- Administrasjon av brukere og roller, inkludert tilgangskontroll2

Geodatatjenesten:

Ansvarlig for innhold og operative tjenester.

5.3.2 TILGJENGELIGHET

Kystverkets felles geodatainfrastruktur er i utgangspunktet en 24/7/365 tjeneste som forutsettes operativ og

tilgjengelig hele tiden.

Krav til tilgjengelighet er delt inn i tre grupper og vurdert ut fra disse;

Gruppe / Risikovurdering Sannsynlighet / Konsekvens

Tiltak

Generelt for Kystverkets virksomhet Kystverkets felles geodatainfrastruktur er en basis infrastruktur på lik linje med øvrige IKT tjenester i Kystverket. Ulike komponenter i infrastrukturen kan være ikke-virksomme på grunn av både planlagte og uforutsette hendelser. Slike hendelser vil gjøre infrastrukturen ikke tilgjengelig. Forventet oppetid: 98%

Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Nedetid < 10 min: Ingen Nedetid < 1 time: Lav Nedetid < 8 timer: Middels Planlagt nedetid < 24 timer: Middels

Tilsvarende driftsregime som Kystverkets øvrige infrastruktur. Planlagt nedetid varsles via Kystverkets intranett. Ved uforutsett, ikke planlagt nedetid, varsles Geodatatjenesten direkte og informasjon legges ut på Kystverkets intranett. Antatt tidspunkt for når tjenesten er operativ skal angis. Krav knyttet til Norge digitalt avtalen er førende (strengere).

Beredskap Under normal aktivitet gjelder samme risikovurdering som for Kystverkets øvrige virksomhet. Ved beredskapshendelser (ulykker, kriser o.l.) er tilgang til data og tjenester fra den felles geodata-infrastrukturen funksjons-kritisk for håndtering av denne. Geodatainfrastrukturen er ikke

Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Nedetid < 10 min: Middels

Pr. d.d. eksisterer en back-up løsning av Kystinfo utenfor Kystverkets nett og infrastruktur (Avinet). Dette er en full operativ løsning med data som kan ta over hvis Kystinfo går ned. Felles geodatainfrastruktur som etableres i 2010 skal ivareta et sikkerhetsregime mhp tilgang som tilsvarer dagens situasjon som

2 Pr. 18.9.2013 administrerer Geodatatjenesten tilgang og roller i applikasjoner bygget på Adaptive (Kystinfo m.fl.).

21

dimensjonert med 100% oppetid, og det er en risiko at denne ikke er tilgjengelig ved beredskapshendelser. Ved beredskapshendelser er det også behov for grunnlagsdata og andre data som vanligvis er tilgjengelig i form av eksterne tjenester. Geodatainfrastrukturen må sikre at disse også er tilgjengelig ved beredskapshendelser.

minimum.

Eksterne parter (Norge Digitalt avtalen) De generelle vilkårene for Norge digitalt samarbeidet setter krav til tilgjengelighet;

- Minimum 98 % målt innenfor et 22 timers døgn pr. kvartal

- Inntil 2 timer nedetid pr natt for backup og ordinært vedlikehold.

- Maksimal sammenhengende nedetid skal ikke overstige 8 timer.

- Større planlagte vedlikeholdsoppgaver som medfører nedetid skal gjennomføres i helger og varsles minimum 1 uke på forhånd.

Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Nedetid < 2 timer: Lav

Felles geodatainfrastruktur og driftsrutiner etableres som sikrer disse kravene.

Datamatrisa angir krav til tilgjengelighet for de ulike datasettene.

5.3.3 KONFIDENSIALITET

Konfidensialitet med hensyn på informasjon og data skal vurderes ut fra

- Personvern (Personopplysningsloven og Personsopplysningsforskriften)

- Forvaltning (Forvaltningsloven)

- Gradert materiale (Beskyttelsesinstruksen, Sikkerhetsloven med forskrifter)

- Offentlighetsloven

Data (både datasett, objekter og egenskaper) som skal beskyttes i henhold til dette skal forvaltes og sikres i

Kystverkets geodatabase i tråd med gjeldende krav og forskrifter.

Data som ikke omfattes av disse eller andre offentlige regler for konfidensialitet er å betrakte som ikke

konfidensielle.

Kystverket kan imidlertid avgrense hvilke tilgangsmekanismer som skal gjelde for ikke konfidensielle data.

Dette er imidlertid avgrensinger av teknisk art og skal være tilpasset offentlighetsloven.

Datamatrisen skal angi hvorvidt de ulike datasettene er vurdert å være konfidensielle eller på andre måter

begrenset.

22

Ved utarbeidelse av denne geodataplanen er ingen av de datasettene som er beskrevet som felles geodata

definert som konfidensielle.

23

6 KYSTVERKETS GEODATA

6.1 STRUKTUR

Skissen over illustrer sammenhengen mellom fagdata og Kystverkets felles geodata.

Geografiske fagdata eies og forvaltes i utgangspunktet av de enkelte fagavdelinger som selv definerer krav til

kvalitet, innhold og struktur ut fra de oppgaver fagavdelingen forvalter.

Fagdata andre enheter, både i og utenfor Kystverket har behov for og nytte av, er definert som Kystverkets

felles geodata. For dette er krav i denne geodataplanen førende som minimumsnivå (det forutsettes at de ulike

fagsystemene skal kunne levere data som oppfyller krav og beskrivelser i dette dokumentet).

I hovedsak vil det ikke være et skille mellom geografiske fagdata og Kystverkets felles geodata. Det betyr at de

fleste datasett med geodata i Kystverket er felles geodata. Med unntak av nautisk informasjon som vil bli

forvaltet gjennom Nautisk fagsystem vil også de aller fleste geodata bli forvaltet gjennom Kystverkets felles

geodatainfrastruktur.

Prosjektdata er ad-hoc data som oppstår i forbindelse med et prosjekt, hendelse eller lignende og som i

utgangspunktet kun kan knyttes til gjennomføringen og behandlingen av denne. Prosjektdata kan i noen

tilfeller gå over til å bli fagdata og felles geodata.

6.2 PRINSIPPER

Følgende prinsipper gjelder alle fagdata og felles geodata i Kystverket;

- Data skal forvaltes. Alle data skal ha et definert forvaltningsregime der rutiner for oppdatering

(periodisk eller kontinuerlig oppdatering) skal være definert og fulgt opp.

- Data skal ha en eier. Alle data skal ha en definert eier i form av en organisatorisk enhet som er

ansvarlig for forvaltning av dataene.

- Alle data skal være spesifisert og dokumentert. Gjennom produktspesifikasjoner, datamodeller,

metadata, datamatrise skal alle data være spesifisert og dokumentert.

- Tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet skal være definert. Krav til tilgjengelighet, integritet og

konfidensialitet skal være beskrevet for alle geodata.

Data definert som Kystverkets felles geodata er i prinsippet å anse som Kystverkets bidrag til Norge digitalt så

fremt ikke annet er spesifisert og konkretisert. Det betyr at Kystverkets felles geodata skal være definert

gjennom SOSI objekt-katalogen og det skal foreligge produktspesifikasjoner for disse.

24

Begrepet datasett benyttes i Geodataplanen. Et datasett er per definisjon en identifiserbar samling av

beslektede data. Eks. på et datasett er farledsnettverket som består av linjer og punkter.

Følgende prosedyre brukes ved etablering av nye datasett;

1. Defineres i datamatrisa

2. Modelleres i UML applikasjonsskjema

3. Datamatrise og modell kontrolleres og vurderes av Geodatautvalget der dette er relevant

4. Etablere produktspesifikasjon (og evt. definere nye objekttyper)

5. Gjennomføre datafangst, inkludert egenskaper og metadata

6. Kontrollere og dokumentere data

6.3 DOKUMENTASJON

Forvaltning og bruk av geodata forutsetter tilgjengelig dokumentasjon av disse. Ulike former for

dokumentasjon dekker ulike behov og krav.

6.3.1 DATAMATRISE

Datamatrisa er en overordnet oversikt over Kystverkets geodata. Datamatrisa er primært utarbeidet og

strukturert for Kystverkets felles geodata, men kan også brukes i forbindelse med de ulike fagdataene og for

prosjektdata.

Datamatrisa er en integrert del av geodataplanen, men skal vedlikeholdes fortløpende. Datamatrisa er gitt i

vedlegg A.

Type Beskrivelse

Iden

tifi

seri

ng Kategori Overordnet inndeling av datasett. Kategori tilsvarer produkt med tilhørende

produktspesifikasjon og datapakke i UML modellen.

Datasett Navn på datasett [identifiserbar samling av beslektede data]. Et datasett er vanligvis et entydig sett med data med en type geometri. Begrepet nyttes imidlertid også om data som til sammen danner en helhet, eks. et nettverk (som er bygd opp av lenker og noder).

Eier Definert eier av datasett. Ansvarlig for forvaltning av datasettet, men kan evt. sette denne oppgaven ut til andre.

Ad

min

istr

ativ

t Teknisk forvalter Ansvarlig for teknisk oppdatering og vedlikehold av data. Når teknisk forvalter er ulik eier skal det være definerte avtaler som regulerer teknisk forvalters oppgaver knyttet til datasettet.

Bidragsytere Sentrale bidragsytere til datasettet. Bidragsytere har ikke et primæransvar for datasettene (dette ligger til eier), men bidrar til innholdet og er evt. premissgiver.

Brukergrupper i Kystverket

Identifiserte brukergrupper av datasett. Det registreres ikke ren innsynsbruk. Registrering vil bli gjort som en del av gjennomgangen av datamatrisa.

Krav til tilgjengelighet Generelle krav til tilgjengelighet til data (som tjeneste og / eller tilgang og / eller nedlasting).

25

Høy: 24/7/365, 98% oppetid. Maks 1 time ventetid aksepteres. Normal: 24/7/365, 98% oppetid. Maks 2 timer nedetid i ukedager aksepteres, 8 timer ved helg. Tilfredsstiller Norge digitalt avtalen. Lav: 24/7/365, 90% oppetid. Maks 24 timer ventetid aksepteres.

Konfidensialitet Definerer krav til konfidensialitet. Personvern: Datasett inneholder opplysninger som er konfidensielle iht. personvernloven Forvaltning: Datasett inneholder opplysninger som er konfidensielle iht. forvaltningsloven Gradert: Datasett inneholder opplysninger som er konfidensielle iht. beskyttelsesinstruksen og sikkerhetsloven med forskrifter. Internt Kystverket: Datasett som primært er tiltenkt bruk internt i Kystverket, eks. av faglige hensyn, og som ikke er offentlige iht. offentlighetsloven. Åpent: Datasett uten krav til konfidensialitet. Hvis ikke annet er angitt er datasettet å betrakte som åpent.

Beskrivelse Kort verbal beskrivelse av datasett

Inte

grit

et Oppdateringsfrekvens Angir krav til oppdateringsfrekvens på datasettet. Verbal beskrivelse, basert på

følgende kategorier; Kontinuerlig: Endringer registreres samtidig som de skjer eller foretas. Eks. ved etablering av ny los stasjon oppdateres datasettet. Blir en integrert del av arbeidsprosessene knyttet til det relevante fagområdet. Periodisk: (daglig, ukentlig, månedlig, årlig): Endringer registreres ved å gjøre en gjennomgang av det aktuelle datasettet og identifisere endringer i forhold til virkeligheten. Frekvensen angir hvor ofte en slik gjennomgang er forventet.

Type Angir geometri type. Merk at enkelte datasett kan ha flere geometrityper. Tabell: Datasett uten geometri. Dette er per definisjon ikke geodata, men er inkludert på grunn av referanser og koblinger til geodata. Vektor data: (flate, kurve, punkt, nettverk) Raster / Grid

Prioritering Kystverkets interne prioritering av datasettet. Styres av forventet antall brukere og hvor virksomhetskritisk datasettet er i forhold til disse. Angis som høy, middels og lav.

Stedfestingsnøyaktighet DD

Absolutt nøyaktighet, gitt ved standardavvik på eksisterende data. Hvis ikke annet er angitt er målet angitt i meter.

Stedfestingsnøyaktighet MÅL

Absolutt nøyaktighet, gitt ved standardavvik som mål for data. Hvis ikke annet er angitt er målet angitt i meter.

Antall objekter DD Antall forekomster av objekttypen datasettet representer registrert som geodata i dag.

Antall objekter MÅL Antall forekomster av objekttypen datasettet representer som eksisterer (eller forventes eksisterer).

Kommentar Ytterligere beskrivelser og kommentarer.

26

6.3.2 METADATA

Alle geodata forvaltet av Kystverket skal dokumenteres i Kystverkets metadataløsning. URL til løsningen:

http://kartkatalog.kystverket.no/

Bruken av løsningen er tredelt:

1. Enheter i Kystverket med forvalteransvar for geodata registrere metadata for aktuelle datasett inn i

løsningen (brukernavn og passord tildeles av Geodatatjenesten)

2. Ansatte i Kystverket som ønsker oversikt over hvilke data Kystverket forvalter, eller trenger spesifikk

informasjon om et enkelt datasett, benytter løsningen for å søke frem datasett og utforske tilhørende

metadata.

3. For eksterne (andre etater, publikum, private næringsliv etc.) benytter løsningen tilsvarende pkt. 2

Kapittel 5.2.2 gir en beskrivelse av hvordan metadata skal dokumenteres og håndteres.

6.3.3 UML APPLIKASJONSSKJEMA

UML applikasjonsskjema er en overordnet systemuavhengig datamodell for Kystverkets felles geodata.

UML applikasjonsskjemaet er en del av geodataplanen og forvaltes på lik linje med den øvrige delen av planen.

Skjemaet utarbeides i henhold til konseptuelt skjemaspråk med UML klassediagram i henhold til ISO/TS 19103

og ISO 19109, samt SOSI-retningslinjer for UML modellering.

Skjemaet skal synkroniseres og harmoniseres med SOSI objektkatalog, fagområde Kyst og Sjø. Gjeldende

modell er basert på Kystverkets dokumenterte behov, eksisterende data og en vurdering av hva som kan

forvaltes. Enheter som arbeider med spesifisering av egne geodata skal utarbeide en UML-modell for disse, og

melde denne inn til Geodatatjenesten, som sørge for å oppdatere den totale modelloversikten og melde inn

endringer til SOSI-sekretariatet. Gjeldende UML for Kystverkets geodata er gitt i vedlegg B.

6.3.4 OBJEKTKATALOG

En objektkatalog er en generisk og vid katalog som definerer og beskriver objekttyper med egenskaper,

operasjoner og forhold objekttypene i mellom.

I praksis vil Kystverkets objektkatalog for geografiske data sammenfalle med produktspesifikasjonene med

tilhørende UML applikasjonsskjema for de fleste datasettene (der fagdata overlapper felles geodata).

Kystverket har som mål å etablere en felles, faguavhengig objektkatalog som går utover geografiske data for å

sikre en entydig definisjon, begrepsbruk og forståelse av de objekter Kystverket forvalter. Denne skal

samordnes med SOSI objektkatalog.

Objektkatalogen er ikke en del av Kystverkets geodataplan.


27

6.3.5 PRODUKTSPESIFIKASJON

Produktspesifikasjoner er en detaljert beskrivelsen av et datasett med tilliggende informasjon som spesifiserer

hvordan produktet/datasettet i prinsippet skal etableres, lagres, vedlikeholdes, distribueres og hvordan det kan

brukes av andre. Produktspesifikasjonen benyttes i forbindelse med utarbeiding av kravspesifikasjoner for nye

applikasjoner, ved innhenting av nye data og ved informasjon til brukerne.

Ved spesifikasjoner av egne geodata legger Kystverket til grunn prinsippene i NS-EN ISO 19131:2008 -

”Dataprodukt spesifikasjon”, NS-EN ISO 19136:2009 - ”GML” og NS-EN ISO 19109:2006 – ”Regler for

applikasjonsskjema”. Kystverket følger også SOSI-sekretariatets mal, ref. SOSI-standarden Del 3

Produktspesifikasjon.

Statens kartverk har sammen med flere av partene i Norge digitalt utarbeidet en applikasjon for utvikling av

produktspesifikasjoner (SOSI_PS). Det skal vurderes om denne er hensiktsmessig å benyttes eller ikke, spesielt

inntil SOSI objektkatalog er oppdatert med Kystverkets objekter.

28

6.4 KVALITETSKRAV

Kvalitetskrav skal defineres spesifikt for de ulike produktene (datasettene) gjennom produktspesifikasjonen.

Inntil produktspesifikasjonene er utarbeidet, og som generelt minimumsnivå gjelder følgende kvalitetskrav;

Kvalitetselement Kvalitets-delelement

Kvalitetsmål Utfyllende informasjon

Stedfestingsnøyaktighet Absolutt grunnrissnøyaktighet [standardavvik]

10 m

For aktuelle data er høydenøyaktighet lite relevant. Med unntak av nautiske installasjoner vil de fleste av Kystverkets geodata produseres ved hjelp av skjerm-digitalisering med eksisterende basisdata som bakgrunn. Kvaliteten på bakgrunnsdata vil være styrende for stedfestingsnøykatigheten og inngå som metadata for geometri-objektet. Eksisterende stedfestingsnøyaktighet er sterkt varierende, men kan grovt stipuleres til 100 m.

Egenskapsnøyaktighet Nøyaktighet til kvantitative egenskaper [standardavvik] Nøyaktighet til kvalitative egenskaper – feilklassifisering

Må defineres konkret for de gjeldende egenskaper. 95 %

Logisk konsistens Egenskapskonsistens Formatkonsistens Topologisk konsistens Konsistens mellom datasett

0 % brudd på egenskapsreglene 0 % feil 0 % feil 0 % feil

Mangler kvantifisering på dagens situasjon men antar store avvik.

Fullstendighet Manglende objekter Overskytende objekter Manglende egenskaper

0 % mangler 0 % overskytende objekter 0 % manglende egenskaper

Mangler kvantifisering på dagens situasjon men antar store avvik.

29

7 EKSTERNE GEODATA

Bruk og forvaltning av Kystverkets geodata forutsetter tilgang til eksterne geodata. I tillegg har eksterne

geodata gjerne en selvstendig bruksverdi.

Kystverkets primærkilde til eksterne geodata er gjennom Norge digitalt samarbeidet. Kystverkets bruksrett til

eksterne geodata fra Norge digitalt er regulert gjennom avtaleverket.

Tabellene i vedlegg C gir en oversikt over aktuelle eksterne geodata hvor Kystverket er en aktiv bruker.

Norge digitalt

Gjennom Norge digitalt er det etablert en nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon som skal sikre at offentlige brukergrupper får tilgang til et bredt utvalg av geografisk informasjon. Private brukeres tilgang og innsyn i dataene er avhengig av institusjonenes geodatapolitikk for øvrig. Innen Norge digitalt gir partene hverandre bruksrett på bestemte vilkår til de geodata som inngår i samarbeidet. Prinsippene for dette er definert i Norge digitalt samarbeidet. I grove trekk innebærer bruksretten at en får bruke dataene til alle former for intern bruk i egen virksomhet. En får også rett til bruk av dataene i virksomhetens utadrettede informasjons- og veiledningsvirksomhet. Informasjon og veiledning skal være gratis for brukere, med unntak av når det kan tas betaling med hjemmel i lov eller forskrift eller betaling for vedkommende forvaltningsoppgave er forutsatt i Stortingets bevilgningsvedtak. Partene kan ikke benytte informasjonen til noen form for kommersiell virksomhet. Bruken av datatilfanget i Norge digitalt autoriseres og kontrolleres av systemet Bruker Autentisering, Autorisasjon og Telling (BAAT).

I Norge digitalt må partene/Kystverket yte følgende:

Etablere standarder og produktspesifikasjoner. Dataene skal være spesifisert i SOSI og iht. standarden

Etablere datainnhold i henhold til standardene, og utføre kvalitetskontroll

Etablere tilgang til informasjonen via Internett

Holde dataene oppdatert

Gjøre dataene tilgjengelig for nedlasting og for innsyn, med sikker drift og stabil og høy tilgjengelighet

Publisere metadata og katalogisere data og tjenester

Stå for drift av databaser og løsninger for tilgang (ref. Tjenesteerklæringen)

Ta ansvar for brukeroppfølging og veiledning mht. dataene

Følge opp nasjonal geodata portal – geonorge.no

Gjøre informasjon om fagapplikasjoner tilgjengelig i geonorge.no

Som part i Norge digitalt skal Kystverket følge samarbeidsavtalen i Norge digitalt – utnytte tilgangen til andres

data og gjøre egne data tilgjengelig for andre.

Medlemskapet i Norge digitalt er altså forpliktende. Spesielt skal en legge merke til kravet om å holde dataene

oppdatert.

30

8 TILTAKSPLAN

Tiltaksplanen er en detaljert oversikt over tiltak og aktiviteter som er planlagt for forvaltning og bruk av felles

geodata i Kystverket. Planen er basert på de strategier og beskrivelser som er gitt i dette dokumentet.

Tiltaksplanen angir tiltak basert på

- Organisasjon og kompetanse

- System

- Data

Under er det presentert et sammendrag av tiltak for 2016. Det er skilt på om tiltaket foregår årlig eller kun for

2016. I tillegg er det angitt hvilke enheter som har et ansvar for gjennomføring, samt om evt. kostnader knyttes

opp mot driftsmidler eller engangsmidler. Mer detaljerte omtaler av det enkelte tiltak er gitt i kapittel 8.1, 8.2

og 8.3.

Tiltak 2016

Tiltak ID Beskrivelse År Ansvar og finansiering

Geodatatjenesten

Ansvar og finansiering

Andre enheter

Org

anis

asjo

n o

g ko

mp

etan

se

O1.1. Revidere Kystverkets geodataplan Årlig Drift

O2.1 Gjennomføre kurs i Kystinfo ved

Kystverkets regionskontor og HK

Årlig Drift

O2.2 Presentere resultater fra større

GIS/geodataprosjekt for

ledergruppen

Årlig Drift

O3.1 Kursbudsjett Årlig Drift

150 000,-

O3.2 Deltakelse fagsamlinger/seminarer Årlig Drift

75 000,-

O3.3 Deltakelse internasjonal GIS-

konferanse.

Årlig Drift

50 000,-

O3.4 Deltakelse 1-2

nasjonale/internasjonale FoU-

prosjekt (2016: Geosynk,

Marin/Maritim SDI)

Årlig Drift

O3.5 Deltakelse 1-2 styrer/utvalg Årlig Drift

O4.1 Årlig samling i Geodatautvalget

(møterom, bevertning, ekstern

foredragsholder)

Årlig Drift

75 000,-

Årlig samling i

Geodatautvalget

(møterom, bevertning,

ekstern foredragsholder)

31

Tiltak ID Beskrivelse År Ansvar og finansiering

Geodatatjenesten

Ansvar og

finansiering

Andre

enheter

Syst

em

S1.1 Vedlikehold Adaptive (Kystinfo) Årlig Drift

100 000,-

S1.2 Adaptive – løpende videreutvikling/forbedring Årlig Drift

100 000,-

S2.1 ELA-avtale (totalt kr 2 550 000,- eks mva i 2016). Deles

50/50 mellom SSA og KFA, jf. ePhorte: 2015/2805-3.

For 2017 (siste år i avtalen) er kostnaden kr 2 650 000,-

eks mva).

Årlig Drift Drift (KFA og

SSA)

S2.2 On-the-job training/sparring med Geodata mht aktuelle

caser/bruksområder inntil 50 timer.

Årlig Drift

Inkl. i ELA

S2.4 Vedlikehold 3. partsprodukter (FME Server, desktop,

GeoSOSI-Proff)

Årlig Drift

35 000,-

S2.5 On-the-job training med aktuelle leverandører for

kompetansebygging på aktuell programvare.

Årlig Drift

50 000,-

S3.1 Etablere oversikt over verktøy og applikasjoner relatert

til geodata (oversikt vedlikeholdes i ny intern

geoportal)

2016 Drift

S4.1 Implementere og vedlikeholde Kystverkets interne

geoportal

2016 Drift

S5.1 Kartbasert beredskapsløsning Videreutvikling 2016 Drift BES –

Engangsmiddel

S5.3 Bidra i arbeidet med nasjonal COP (Common

Operational Picture)

2016 Drift BES - Drift

S6.1 UTB/Utbyggingsnettverket – Behovskartlegging –

realisering av tiltak basert på resultat fra

behovskartlegging 2015.

2016 Engangsmiddel

700 000,-

UTB - Drift

FFM - Drift

S7.1 Kartløsning Fartsforskrifter Organisatoriske rammer og

bistand til kommunene

2016 Drift KFA - Drift

S8.1 Tilgjengeliggjøring av statistikk – ”Åpne data!” 2016 Drift TPU - Drift

S9.1 Kart- og planforskriften/ DOK-data. Spesifikasjons av

data.

2016 Drift SLVTS – Drift

KFA - Drift

S10.1 SLVTS – spesifisere datasett Utvikle og implementere

forvaltningsklient

2016 Engangsmiddel

200 000,-

SLVTS – Drift

S12.1 Geosynkroniseringsprosjektet – pilot ”Maritime data” i

samarbeid med KSD.

2016 Engangsmiddel

500 000,-

FFM -

Engangsmiddel

100 000,-

S13.1 Geointegrasjon KystSak-Kystinfo Pilotering av konsept

utarbeidet i 2015

2016 Engangsmiddel

300 000,-

KFA – Drift

ITJ-ADM – Drift

IT-IKT - Drift

S14.1 Forbedret tjenestearkitektur for Kystverkets felles

geodata

2016 Drift

100 000,-

ITJ-IKT - Drift

S14.2 Bidra i arbeidet med å beskrive KYVs IT-arkitektur 2016 Drift

ITJ-IKT – Drift

S15.1 Havbase - videreutvikling 2016 Engangsmiddel

250 000,-

BES – Drift

TPU – Drift

S16.1 Tiltaksdatabasen - videreutvikling 2016 Engangsmiddel

225 000,-

TPU – Drift

KFA - Drift

32

Langsiktige tiltak 2017-2019

Sammendrag for tiltak som er på planleggingsstadiet for perioden 2017-2019:

Tiltak ID Beskrivelse År Ansvar og

finansiering

Geodatatjenesten

Ansvar og

finansiering

Andre enheter

Syst

em

og

dat

a

S2.3 Evaluere inngått ELA-avtale med Geodata/ESRI for å vurdere

evt. reforhandling.

2017 Drift FFM - Drift

S5.2 Kartbasert beredskapsløsning Videreutvikling 2017-

>

Drift BES –

Engangsmiddel

S11.1

S11.2

Behovskartlegging – Høyoppløselige dybdedata (”lang sikt”),

forvaltning/tilgangsløsning etter justert lovverk.

2017 Engangsmiddel

200 000

FFM – Drift

UTB – Drift

SLVTS – Drift

BES - Drift

S12.2 Geosynkronisering – Generisk støtte for standardiserte

felleskomponenter i felles geodatainfrastruktur

2017 Engangsmiddel

200 000,-

S15.2 Havbase – videreutvikling 2017 Engangsmiddel

250 000,-

BES – Drift

TPU – Drift

D3.2 Forvaltning og tilgjengeliggjøring av historiske AIS-data

(operasjonalisering basert på testimplementasjon og

prototyping i 2016).

2017 Drift ITJ-IKT - Drift

SSA - Drift

SLVTS -

engangsmiddel

D4.1 Havnedata – ”Fullstendig datasett med forvaltningsopplegg i

drift”

2017 Drift KFA – Drift

TPU – Drift

SSA – Drift

SLVTS - Drift

Tiltak ID Beskrivelse År Ansvar og

finansiering

Geodatatjenesten

Ansvar og finansiering

Andre enheter

Dat

a

D3.1 Forvaltning og tilgjengeliggjøring av historiske AIS-

data - konseptualisering og pilotering.

2016 Engangsmiddel

200 000,-

SLVTS – Drift

ITJ-IKT – Drift +

Engangsmiddel

D4.1 Havnedata – kartlegging og etablering. ”Eierskap,

Spesifikasjon, forvaltningsopplegg og -klient”

2016 Engangsmiddel

200 000,-

KFA – Drift

TPU – Drift

SSA – Drift

SLVTS - Drift

D4.2 Standardisering av et sett prioriterte geodatasett

tilhørende BEA/BES

2016 Drift BES - Drift

D4.3

D4.4

INSPIRE-datasett – leveranser av avtalefestede

datasett

2016 Drift

D4.5 Data om skipsvrak – ”Eierskap, Spesifikasjon og

forvaltningsopplegg”.

2016 Drift BES – Engangsmiddel

SLVTS – Drift

D4.5 Farled – Implementering av ny farledsmodell

(teknisk og organisatorisk) iht. plan/ resultater fra

behovskartlegging/ modellarbeid i 2015

(”Dataeierskap”, ”Forvaltningsrutiner”,

”Forvaltningsverktøy”, ”Dataetablering”)

2016 Engangsmiddel

950 000,-

SSA – Drift

KFA – Drift

UTB – Drift

SLVTS – Drift

FFM – Drift

D4.6 AIS-basert trafikknettverk – realisering i

modellverktøy (Cube) + populering av egenskaper

2016 Drift TPU - Drift

D5.1 Norge digitalt avtale Årlig Drift

800 000,-

33

8.1 ORGANISASJON OG KOMPETANSE

Tiltak O1: Revidere geodataplan

Status: Geodatatjenesten er operativ ved TPU i Arendal, med mandat gitt av beslutning i sak 13 på ledermøte 03/2009. Styringsprinsipper er gitt gjennom Sak 6, Kystverkets ledermøte 01/2013: Føringer for fagansvar og styring av Geodatatjenesten, Kystsak: 2011/2145-34

Mål kortsiktig (2016): Revidere Kystverkets geodataplan.

Mål langsiktig (2019): Velfungerende geodatatjeneste som oppfyller alle Kystverkets behov og krav for tilgang

og forvaltning av felles geodata og tjenester.

Aktiviteter:

ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for

Kost-estimat

O1.1 Revidere Kystverkets Geodataplan, inkl. budsjett og tiltaksplan

Årlig Q3 Geodatatjenesten Geodatautvalget KV ledergruppe

Interne ressurser

Tiltak O2: Øke bruk og forståelsen for GIS og geodata i Kystverket

Status: Geografisk informasjon nyttes i en rekke sammenhenger i Kystverket i dag, og geomatikk er et

voksende fagområde i etaten. Det er behov for kompetanse hos en stor del av de ansatte om mulighetene vi

har med kartløsninger og geodata. Kystinfo er etatens felles webkartløsning, og tilbyr innsyn og mulighet for

enklere håndtering av data. Potensialet for mer avansert bruk av geodata, og kunnskap om mulighetene som

finnes er fortsatt ikke godt nok synliggjort. Det er behov for å løfte generell kompetanse på fagområdet hos alle

ansatte, inkl. Kystverkets ledelse.

Mål kortsiktig (2016): Alle i Kystverket skal ha kjennskap til Kystinfo og de muligheter som ligger i dette

systemet. Presentere prosjekter/større arbeid for ledergruppa der bruk av geodata/GIS står sentralt.

Mål langsiktig (2019): Alle i Kystverket skal ha kjennskap til Geodatatjenesten og de tjenester og data som er

tilgjengelig via denne eller via de ulike fagsystemene i Kystverket. Mulighetene med geografisk informasjon skal

være ”allmenn kunnskap” i Kystverket.

Aktiviteter:

ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kost-estimat

O2.1 Gjennomføre lokale heldagskurs i bruk av Kystinfo ved Kystverkets regionkontorer.

Årlig Q2-Q3 Geodatatjenesten Interne ressurser

O2.2 Presentere resultater for ledergruppen fra et egnet arbeid der bruk av geodata og GIS-systemer har vært sentralt. Mål: øke forståelse/kunnskap om muligheter og forutsetninger.

Årlig Geodatatjenesten Aktuell fagenhet

Interne ressurser

34

Tiltak O3: Kompetanseheving

Status: Geodatatjenesten består av fem personer med høy GIS- og geodatakompetanse. Geodatatjenestens

fagverktøy er ArcGIS, Kystinfo (Adaptive), FME og underliggende infrastruktur (databaser, kartservere mv.). Det

benyttes også diverse open source programvare og rammeverk for utvikling av klientløsninger. Dette er verktøy

under stadig utvikling som krever aktiv bruk og kursing for å etablere og opprettholde god kompetanse.

Mål kortsiktig (2016): Kompetanse til å bruke eksisterende og nye verktøy på en tilfredsstillende måte.

Mål langsiktig (2019): Kontinuerlig kompetanseheving i tråd med nye tjenester, produkter og krav.

Aktiviteter:


Kost-estimat

O3.1 Årlig kursbudsjett Årlig Geodatatjenesten

150 000,-

O3.2 Delta på relevante fagsamlinger / seminarer, eks. ESRI norsk brukerkonferanse, Adaptive brukersamling, Geoforum etc.

Årlig Geodatatjenesten

75 000,-

O3.3 Delta på en internasjonal brukerkonferanse – formål: inspirasjon, nettverksbygging, faglig påfyll

Årlig Geodatatjenesten 50 000,-

O3.4 Delta i 1-2 relevante nasjonale eller internasjonale FoU prosjekter innenfor geo-forvaltning og bruk. For 2016 vil ansatte ved Geodatatjenesten lede to strategisk viktige prosjekt med sterkt geodatafaglig forankring (pilotering av pilot ”Maritime data” i Geosynkroniseringsprosjektet og den Marine/Maritime arbeidsgruppa i Norge digitalt. Disse prosjektene vil på ulike måter bidra til å løfte det geodatafaglige tilsnittet til de marine og maritime fagfeltene, og etablere rammeverk som trolig vil bli viktige for marin arealforvaltning, sjøsikkerhet, ITS etc.

Kontinuerlig Geodatatjenesten Geodatautvalget

Interne ressurser

O3.5 Delta i 1-2 relevante utvalg, styrer eller arbeidsgrupper knyttet til geodata, eks innenfor Norge digitalt.

Kontinuerlig Geodatatjenesten Geodatautvalget

Interne ressurser

Tiltak O4: Koordinering

Status: Geodatautvalget er Kystverkets koordinerende utvalg for geodataforvaltning og -bruk. Geodatautvalget

ble formelt konstituert gjennom beslutning i ledermøte 04/2010.

Mål kortsiktig (2016): Gjennomføre møte i Geodatautvalget medio september 2016.

Mål langsiktig (2019): Faste møter i Geodatautvalget gjennomføres


Kost-estimat

O4.1 Gjennomføre 1 årlig samling i Geodatautvalget over 2 dager. Kostnader estimert til gjennomføring av møtene (leie av møtelokale, bevertning, evt. innlei av ekstern foredragsholder etc.)

Årlig Q3 Geodatatjenesten Geodatautvalget

75 000,-

35

8.2 SYSTEM

Tiltak S1: Kystinfo/Adaptive – vedlikehold og videreutvikling

Status: Kystinfo er Kystverkets felles web-baserte kartløsning for innsyn og enklere dataforvaltning og er basert

på Adaptive. Kystinfo driftes av Geodatatjenesten, og rammeverket (Adaptive) benyttes etter hvert som

grunnlag for mange skreddersydde kartløsninger (Kystinfo beredskap, Fartsforskrifter, Havbase etc.) Sommeren

2015 ble Kystinfo oppgradert til Adaptive 3, noe som for sluttbrukeren har ført til et betydelig mer moderne og

brukervennlig grensesnitt. Ny og ”gammel” Kystinfo kjøres i parallell en tilstrekkelig periode (ut 2015).

Gjennom året dukker det opp behov for mindre småjustering/videreutvikling, og det er behov for en egen

budsjettpost for denne type arbeid.

Mål kortsiktig (2016): Videre implementering av ny Kystinfo (Adaptive 3) og utfasing av gammel løsning.

Mål langsiktig (2019): Drifte og anvende i henhold til gitte prinsipper og retningslinjer.


Kost-estimat

S1.1 Vedlikehold (lisens vedlikehold og oppgraderinger) Årlig Geodatatjenesten 100 000,-

S1.2 Løpende videreutvikling/forbedring Årlig Geodatatjenesten 100 000,-

Tiltak S2: ESRI-programvare - vedlikehold, inkl. FME

Status: Kystverket har i en årrekke benyttet programvare fra ESRI, og Geodatatjenesten har disponert lisenser

på både ArcGIS desktop og diverse analysemoduler for felles anvendelse i Kystverket. FFM sin implementering

av Nautisk fagsystem (NFS) i 2012 markerte betydelig økning i bruk av ESRI-programvare og tilhørende

lisenskostnader i Kystverket. Høsten 2014 ble det i samarbeid med FFM tatt initiativ til å se på muligheten for

et bedre og mer fleksibelt avtaleverk med den norske ESRI-distributøren Geodata AS. Dette resulterte i

inngåelse av en såkalt ELA (Enterprice License Agreement). Avtalen innebærer at Kystverket forplikter seg til en

fast årlig vedlikeholdssum kommende tre år (marginalt høyere enn vedlikeholdsum pr. 2014). Til gjengjeld får

Kystverket mulighet til å ta ut nye lisenser og programvare uten begrensning innenfor avtaleperioden. Det er

lagt til grunn at det er SSA og KFA som betaler ELA-avtalen direkte over sine budsjetter, med en 50/50 deling, jf

ePhorte: 2015/2805-3. ELA-avtalen innehar årlig 50 timer tilgengelig konsulenttimer fra Geodata AS, som kan

anvendes som del av kompetanseoppbygging, diskusjoner og realisering av løsningsvalg etc. ELA-avtalen

forvaltes av Geodatatjenesten og evt. uttrekk av programvare skal avtales nærmere.

Mål kortsiktig (2016): Bygge kompetanse og utforske muligheter med ESRI-programvaren

Mål langsiktig (2019): Drifte og anvende i henhold til gitte prinsipper og retningslinjer.


Kost-estimat

S2.1 ELA-avtale (totalt kr 2 550 000,- eks mva). Deles 50/50 mellom SSA og KFA, jf. ePhorte: 2015/2805-3. For 2017 (siste år i avtalen) er kostnaden kr 2650 000,- eks mva).

2016 2017

SSA og KFA Eget budsjett

S2.2 On-the-job training/sparring med Geodata mht aktuelle caser/bruksområder inntil 50 timer.

2016 2017

Geodatatjenesten Aktuell fagenhet

Inkl i ELA

S2.3 Evaluere inngått ELA-avtale for å vurdere evt. reforhandling

2017 Geodatatjenesten FFM

Interne ressurser

S2.4 Vedlikehold 3. partsprodukter fra Geodata AS (FME Årlig Geodatatjenesten 35 000,-

36

Server, desktop, GeoSOSI-Proff)

S2.5 On-the-job training/sparring med aktuelle leverandører (Norkart, Geodata, Avinet) for kompetansebygging på aktuell programvare


Tiltak S3: System og verktøyoversikt

Status: Kystverket har ulike verktøy for bruk og forvaltning av geodata, tilpasset ulike faglige behov. Pr.

september 2015 er det etablert oversikt over alle komponenter som inngår i felles geodatainfrastruktur

(vedlegg E). Det er også etablert oversikt over applikasjoner som er utviklet og kjøres fra felles

geodatainfrastruktur (vedlegg F). Det er imidlertid ønskelig å etablere en komplett oversikt over alle verktøy

som har en grensegang mot geodata.

Mål kortsiktig (2016): Få oversikt over alle verktøy og applikasjoner som nytter eller forvalter geodata i

Kystverket.

Mål langsiktig (2019): Holde oversikt over verktøy og applikasjoner som nytter eller forvalter geodata.


Kost-estimat

S3.1 Samle oversikt over verktøy og applikasjoner som nytter geodata i hele Kystverket (også de som ikke kjører fra felles geodatainfrastruktur). Oversikten skal presenteres i ny intern geoportal som settes i drift høsten 2015.

2016 Q1 - Q2

Geodatatjenesten Geodatautvalget

Interne ressurser

S3.2 Vedlikeholde oversikt over verktøy og applikasjoner

Kontinuerlig Geodatatjenesten

Interne ressurser

Tiltak S4: Kystverkets interne Geoportal

Status: Kystverket har pr. 2.9.2015 en enkel inngang på sine internettsider som gir helt grunnleggende

informasjon om bruk av geografisk informasjon i Kystverket - http://www.kystverket.no/Maritime-

tjenester/Geoportal/ Ovennevnte er fritt tilgjengelig for alle, og peker videre til åpne klientløsninger, samt de

nyutviklede løsningene Kartkatalog og Nedlastingsløsning for Kystverkets geodata. Det er imidlertid behov for å

etablere en felles inngang kun for interne brukerne som gir mer etatsintern/supplerende info (oversikt over

tilgjengelige verktøy, veiledere, kursinfo, prosjekter, nyheter mv). Geodatatjenesten vil ila høsten 2015

ferdigstille 1. versjon av den interne geoportalen som del av Kystverkets intranettsider.

Mål kortsiktig (2016): Implementere Kystverkets interne Geoportal som integrert del av eksisterende

intranettsider. Informere bredt internt om den nye portalen.

Mål langsiktig (2019): Holde Kystverkets interne Geoportal kontinuerlig oppdatert. Revidere brukerbehov.


Kost-estimat

S4.1 Implementere Kystverkets interne Geoportal og informere bredt om denne

2016 Geodatatjenesten

Interne ressurser

S4.2 Oppdatering av Kystverkets Geoportal og revidere brukerbehov

Kontinuerlig Geodatatjenesten

Interne ressurser

http://www.kystverket.no/Maritime-tjenester/Geoportal/

http://www.kystverket.no/Maritime-tjenester/Geoportal/

http://kartkatalog.kystverket.no:8080/geonetwork/srv/nor/main.home

http://nedlasting.kystverket.no/

37

Tiltak S5: Kartbasert beredskapsløsning – nye ”Kystinfo beredskap og Strandappen” – videreutvikling og

standardisering

Status: Prosjekt ”Kartbasert beredskapsløsning” ble avsluttet våren 2015. Prosjektet har vært ledet av personell fra Geodatatjenesten. Resultatet er to nye kartløsninger som er spisset til bruk i Kystverkets oljevernberedskap – en ny webkartløsning basert på Adaptive 3 (Kystinfo Beredskap) og en native android app til bruk under datainnsamling i felt (Strandappen). Les mer om prosjektet og de nye løsningene her. Løsningene er pr. september 2015 under organisatorisk implementering i Kystverket. For å ivareta videreutvikling i tiden fremover, er det etablert et nytt prosjekt i regi av BES som løper til ut 2016. Arbeidet vil imidlertid fortsette utover i perioden 2017-2019, men hvordan dette da organiseres vil først bli detaljert mot slutten av 2016. Videreutviklingsarbeidet vil kreve ressurser fra Geodatattjensten. BES vil i 2016 delta i en arbeidsgruppe for utarbeidelse av en såkalt nasjonal COP (Common Operational Picture). Geodatatjenesten er ønsket inn i dette arbeidet pga den erfaring og kompetanse man har opparbeidet seg gjennom å lede prosjekt kartbasert beredskapsløsning i 2014/2015. BES vil videre proioritere standardisering av sine geodata i 2016, noe som også vil trekke ressurser fra Geodatatjenesten.

Mål kortsiktig (2016): Evaluering og videreutvikling. Fortsatt fokus på organisatorisk implementering.

Mål langsiktig (2019): Kontinuerlig avstemming av brukerbehov og videreutvikling av systemet.


S5.1 Videreutvikling iht. plan godkjent av BES 2016 Beredskapssenteret Geodatatjenesten

Eget budsjett (BES)

S5.2 Videreutvikling 2017 -> Beredskapssenteret Geodatatjenesten

Eget budsjett (BES)

S5.3 Bidra i arbeidet med nasjonal COP (Common Operational Picture)

2016 Beredskapssenteret Geodatatjenesten

Interne ressurser

Tiltak S6: UTB/Utbyggingsnettverket – Forbedret tilrettelegging for bruk av GIS og geodata

Status: Pr. september 2015 er det gjennomført en behovskartlegging av behovene knyttet til bruk av

geografisk informasjon i utbyggingsavdelingen og utbyggingsnettverket. Denne kartleggingen peker på

4 viktige forbedringsområder, som grovt kategoriseres i følgende tiltak det skal jobbes med (prosjekt) i

2016:

1. Kartportal med mest mulig relevant informasjon på ett sted (basert på kartlagte

brukerbehov).

2. Løsning for tegning og masseberegning.

3. Rutinebeskrivelse for håndtering av høyoppløselige dybdedata, samt teknisk løsning for

bestilling av høyoppløselige data samt visualisering av bestilte områder. Må tilpasses

gjeldende lovverk.

4. Utredning om verktøy for visualisering i 2D og 3D. Beslutning om valg av verktøy og uttesting

av dette.

Målsetningen med prosjektet er at utbyggingsavdelingen og utbyggingsnettverket skal ha bedre forutsetninger

for effektivt arbeid av høy kvalitet, og at arbeidsprosesser skal foregå så sømløst som mulig.

Mål kortsiktig (2016): Realisere tiltakspunkter iht. omforente brukerbehov (4 hovedkategorier som vist over).


http://www.kystverket.no/Beredskap/Aktuelt-fra-beredskapsomradet/Ny-teknologi-effektiviserer-oljevernaksjoner/

38

Mål langsiktig (2019): Kontinuerlig vurdere UTB og Utbyggingsnettverkets behov for tilpassede GIS-verktøy og

geodata.


S6.1 Realisere omforente brukerbehov (4 hovedkategorier), jf. oppstartsdokument.

2016 Geodatatjenesten UTB Utbyggingsnettverket FFM

700 000,-

S6.2 Evaluere behov/bruksområder Årlig Q4 Geodatatjenesten

Interne ressurser

Tiltak S7: Kartløsning - lokale fartsforskrifter

Status: SD ga i 2014 Kystverket i oppdrag å rydde opp, modernisere og forenkle forvaltning av lokale

fartsforskrifter i sjø, elv og innsjø. Geodatatjenesten har utarbeidet en kartløsning der kommunene selv skal

registrere den geografiske områdeavgrensningen tilhørende sine lokale fartsforskrifter. Det er fortsatt

kommunene selv som er dataeier – Kystverket har kun tilrettelagt en felles forvaltningsløsning, og kan altså kun

oppfordre kommunene til å registrere sine data i den. Dataene som samles inn skal etter hvert inngå i en

dataflyt til Kartverket Sjødivisjonen (geosynkronisering). Løsningen ble rullet ut til kommunene våren 2015,

men mange kommuner har fortsatt ikke registrert sine data i løsningen. KFA ønsker at Geodatatjenesten bidrar

i arbeidet med å veilede kommunene i bruken av løsningen, samt være en pådriver for at også

områdeavgrensningen til nye fartsforskrifter blir etablert i løsningen.

Mål kortsiktig (2016): Utvikle organisatoriske rammer for forvaltning av fartsforskriftenes tilhørende geodata –

forankre dette tydelig både i Kystverket og hos kommunene (KS). Veilede i bruk. Oppnå god fullstendighet på

dataene.

Mål langsiktig (2019): Drifte og evt. videreutvikle kartløsningen og de organisatoriske rammene rundt bruk.


S7.1 Utvikle organisatoriske rammer for forvaltning av fartsforskriftenes tilhørende geodata – forankre dette tydelig både i Kystverket og hos kommunene (KS). Veilede i bruk. Bistå kommunene i bruk av løsningen.

2016 Q1-Q2 KFA Geodatatjenesten

Interne ressurser

S7.2 Drifte og evt. videreutvikle løsningen. Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser

Tiltak S8: Tilgjengeliggjøring av statistikk – tiltaket ”Åpne data!”

Status: TPU har gjennom 2014 og 2015 utarbeidet en statistikkprosedyre samt startet arbeidet med å samle inn

og tilrettelegge statistikk for ulike temaområder. Mer informasjon om dette arbeidet finnes i Kystsak:

2013/3074.

Ovennevnte arbeid har til nå fokusert på innsamling, kvalitetssikring og enkel publisering. I det videre arbeidet

ønsker man å se på mulighetene for hvordan gjøre statistikken tilgjengelig på en måte som fremmer innovasjon

og viderebruk. Det vil jobbes med et forprosjekt høsten 2015 der det blir testet ut teknologi og settes opp

prototyper for evaluering. Foruttsatt vellykket resultat av arbeidet i 2015, blir aktuelle løsninger implementert i


39

2016 Q1 som del av Kystverkets internettsider hvor statistikk presenteres. Mer informasjon om tiltaket finnes i

Kystsak: 2013/2336-58.

Mål kortsiktig (2016): Implementere løsninger for visualisering og uttrekk.

Mål langsiktig (2019): Drifte og videreutvikle løsningene.


S8.1 Implementere 1. versjoner av løsninger for visualisering og uttrekk av statistisk informasjon.

2016 Q1 Geodatatjenesten TPU

Interne ressurser

S8.2 Drifte og videreutvikle løsningene. Kontinuerlig Geodatatjenesten TPU

Interne ressurser

Tiltak S9: Kart- og planforskriften og Det Offentlige Kartgrunnlaget (DOK) – spesifikasjon av data mv.

Status: I forbindelse med endringer i Kart- og planforskriften har Kystverket spilt inn ønske om at det opprettes

egne formål på reguleringsplannivå for Navigasjonsinstallasjoner, Molo, Ankringsområde, Opplagsområde og

Riggområde, samt å gi formålene Havneområde i sjø, Ankringsområde, Opplagsområde, Riggområde og Molo

virkning på kommuneplannivå – se detaljer i sak: 2013/3231. Gitt at ovennevnte innspill tas med som nye

formål i revidert Kart- og planforskrift, må Kystverket prioritere disse dataene høyt mht. utarbeidelse av

produktspesifikasjoner og forvaltningsopplegg. Det er naturlig at disse dataene også inngår i Kystverkets DOK-

leveranse. Les mer om DOK her.

En presis beskrivelse av arealformål og underformål til bruk i sjø (produktspesifikasjon) vil føre til en mer

helhetlig planlegging på et tidligere tidspunkt og en mer enhetlig saksbehandling internt i Kystverket.

Geodatatjenesten vil bidra ift. det karttekniske/modellmessige arbeidet, samt ta ansvar for å harmonisere mot

SOSI-standarden (Kyst og Sjø) og sørge for å melde inn endringer til SOSI-sekretariatet. Arbeidet forutsetter

imidlertid aktiv deltakelse fra aktuell dataeier/forvaltningsenhet.

Mål kortsiktig (2016): Geodatatjenesten bidrar kartteknisk/modellmessig.

Mål langsiktig (2019): Sørge for å oppdatere SOSI-standarden/melde inn evt. endringer til SOSI-sekretariatet.


S9.1 Spesifikasjon av datasett som er del av Kart- og planforskriften/DOK. Geodatatjenesten bidrar kartteknisk/modellmessig. SLVT og KFA er viktige bidragsytere.

2016 Q1-Q3 Geodatatjenesten SLVT KFA

Interne ressurser

S9.2 Sørge for å oppdatere SOSI-standarden/melde inn evt. endringer til SOSI-sekretariatet.

Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser

Tiltak S10: Spesifisere data for fagområdet Los/VTS og utvikle forvaltningsklient

Status: Det er behov for å etablere et hensiktsmessig forvaltningsopplegg for geodata tilhørende fagområdet

Los/VTS. Arbeidet er påbegynt i 2015, men vil kreve ressurser også i 2016. Innebærer dataspesifisering,

avklaring av forvaltningsopplegg og utvikling av forvaltningsklient – fortrinnsvis som en WebGIS-klient. Arbeidet

http://kartverket.no/Kart/Geodatasamarbeid/Temadata/Det-offentlige-kartgrunnlaget/

40

må skje i tett dialog mellom Los/VTS og Geodatatjenesten. Forvaltningsklient skal etableres med basis i

eksisterende geodatainfrastruktur.

Mål kortsiktig (2016): Spesifisering av data og forvaltningsregime, utvikling og implementering av

forvaltningsklient. Oppdatere SOSI-standarden (Kyst og Sjø) ved å melde inn resultatet av dataspesifiseringen til

SOSI-sekretariatet.

Mål langsiktig (2019): Drifte og videreutvikle forvaltningsklient, forvaltningsopplegg mv.


S10.1 Spesifisering av data og forvaltningsregime, utvikling og implementering av forvaltningsklient. Oppdatere SOSI-standarden (Kyst og Sjø) ved å melde inn resultatet av dataspesifiseringen til SOSI-sekretariatet.

2016 Q1-Q3 Geodatatjenesten SLVT Konsulent

200 000,- Interne ressurser

S10.2 Drifte og vedlikeholde forvaltningsklient/-opplegg. Kontinuerlig Geodatatjenesten SLVT

Interne ressurser

Tiltak S11: Utvikle regime for lagring og tilgjengeliggjøring av høyoppløselige dybdedata

Status: Det er i dag et tungvindt opplegg for å lagre og tilgjengeliggjøre høyoppløselige (sikkerhetsgraderte)

dybdedata. Det er nylig besluttet (medio 2015) at det skal nedsettes en arbeidsgruppe med deltagelse fra

Kystverket, Statens Kartverk, KS, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet, Nasjonal

sikkerhetsmyndighet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sysselmannen og Forsvaret.

Arbeidsgruppen skal bistå departementene i lovarbeid tilknyttet forbud mot opptak, mangfoldiggjøring og

offentliggjøring av informasjon om henholdsvis militære anlegg og områder og dybdedata, og vil bli ledet av

Forsvarsstaben.

Arbeidsgruppen vil begynne sitt arbeid i september 2015, og skal innen 1.juni 2016 legge frem sine innspill til den interdepartementale styringsgruppen. Kystverket vil være representert med Trond Langemyr (SSA sin representant i Geodatautvalget) i dette arbeidet. Ytterligere informasjon om hva arbeidet vil innbefatte (mandat med mere) er gitt under saksnummer 2015/3175 i Ephorte. En evt. forskriftsendring vil tidligs komme i 2017, og Kystverket bør avvente resultatene av dette før man setter i gang et større arbeid med å få på plass et helhetlig regime rundt lagring og tilgjengeliggjøring av slike data internt i Kystverket. Marine grunnkart generelt: Kystverket er med i Programgruppe og Geodatagruppe i Mareano (SSA v/John Morten Klingsheim og Bjørn Erik Krosness) der det gjennomføres kartlegging av detaljerte dybdeforhold og geo/bio/kjemi for havområder og på Svalbard. Kystverkets brukerbehov er her viktig input for å få best mulig utbytte av denne kartleggingen og bidra til tilsvarende kartlegginger også på Norskekysten.

Mål kortsiktig (2017): Basert på nye og (forhåpentligvis) mindre rigide retningslinjer fra

Forsvarsdepartementet, gjøres det en intern behovskartlegging i Kystverket ift. bruk og behov for

høyoppløselige dybdedata (videreføring av de behov som er identifisert gjennom arbeidet med tiltak S6.1. En

anbefaling for opplegg utarbeides og legges frem for vurdering i Geodatautvalget.

Mål langsiktig (2018): Utvikle og implementere et hensiktsmessig opplegg for lagring og tilgjengeliggjøring av

høyoppløselige dybdedata internt i Kystverket. Opplegget skal være i harmoni med gjeldende regelverk.


S11.1 Intern behovskartlegging i Kystverket ift. bruk og behov for høyoppløselige dybdedata (ref også

2017 Q1-Q2 Geodatatjenesten Geodatautvalget

Interne ressurser

41

tiltak S6.1). En anbefaling for opplegg utarbeides og legges frem for vurdering i Geodatautvalget.

S11.2 Utvikle og implementere løsning etter spesifikasjon utarbeidet i S11.1

2017 Q3-Q4 Geodatatjenesten Konsulent

200 000,-

S11.3 Drifte og vedlikeholde løsning Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser

Tiltak S12: Geosynkroniseringsprosjektet

Status: Prosjekt for standardisering, utvikling og implementering av felleskomponent for synkronisering av

databaser med geografisk datainnhold på tvers av ulike plattformer og systemløsninger. Ledet av Kartverket.

Kystverket, i samarbeid med Kartverket Sjødivisjonen har spilt inn en pilot ”Maritime data” som går ut på å

benytte rammeverket som utvikles i prosjektet til å synkronisere navigasjonsinnretningsdata fra Nautisk

fagsystem til marin primærdatabase. Samarbeid med FFM. Pilotprosjektet har pågått siden Q1 2014.

Pilotprosjektet antas å ha stor overføringsverdi til andre deler av Kystverkets geodatavirksomhet. Etter en lang

periode med uavklarte problemstillinger i det sentrale prosjektet (Kartverket) knyttet til teknologiske

avklaringer og økonomi, ble det under et styringsgruppemøte i august 2015 besluttet å satse videre på piloten

”Maritime data”, og med realisering av denne i 2016. Omforent produktspesifikasjon for

”Navigasjonsinstallasjoner” er utarbeidet i 2015, og denne danner fundamentet for videre pilotering.

Mål kortsiktig (2016): Deltar som pilotarena i prosjektet og sørger for realiseringa av pilot.

Mål langsiktig (2019): Generisk støtte for standardiserte felleskomponenter (p.t. ”Tilbyder” og ”Abonnent”) i

felles geodatainfrastruktur


Kost-estimat

S12.1 Deltar som pilotarena i prosjektet og sørger for realiseringa av pilot. FFM har signalisert et bidrag på kr 100 000,-

2016 Geodatatjenesten FFM

500 000,- Eget budsjett

S12.2 Generisk støtte for standardiserte felleskomponenter (p.t. ”Tilbyder” og ”Abonnent”) i felles geodatainfrastruktur


200 000,-

Tiltak S13: Geointegrasjon - KystSak koplet mot Kystinfo

Status: NOARK 5-standarden, som Kystverkets sak-/arkivsystem støtter, gir mulighet for kopling av saker mot

geografi (kart). Dette er en mulighet Kystverket bør utnytte, og det er pr. september 2015 utarbeiet en case

knyttet til saksbehandling av lokale fartsforskrifter i sjø, elv og innsjø som man ønsker å kjøre en pilot på i 2016.

Det vil ila høsten 2015 også bli utviklet en case til i tett samarbeid med KFA og ITJ-ADMIN. Denne vil også bli

vurdert mht pilotering i 2016. Se mer info her: http://geointegrasjon.no/

Mål kortsiktig (2016): Gjennomføre pilotering av valgt(e) case(er) for integrasjon mellom Kystinfo og KystSak

basert på geointegrasjonsstandarden.

Mål langsiktig (2019): Utstrakt bruk av geointegrasjon i KystSak.


S13.1 Gjennomføre pilotering av valgt(e) case(er) 2016 Q1-Q3 Geodatatjenesten 300 000,-

http://geointegrasjon.no/

42

ITJ-ADMIN KFA

S13.2 Evaluere pilotering og anbefale videre realisering/implementering

2016 (Q4) Geodatatjenesten ITJ-ADMIN KFA

Interne ressurser

Tiltak S14: Tjenestearkitektur og Virksomhetsarkitektur

Status: I forhold til å overholde kvalitet og oppetid på Kystverkets geodatatjenester er det viktig at

underliggende systemarkitektur understøtter dette og letter daglig drift og vedlikehold samt at det legges til

rette for videreutvikling av systemløsninger på en smidig måte.

Intensjonen med dette tiltaket er at Geodatatjenesten sammen med IKT og systemleverandør(er) gjennom

2016 går gjennom infrastrukturen og optimaliserer denne ift. de tjenester og løsninger som tilbys både internt

og eksternt. Arbeidet vil måtte utføres i tett samarbeid med IKT da det er disse som drifter de fysiske

komponentene (HW) i infrastrukturen. Geodatatjenesten arbeider pr. september 2015 med et konseptnotat

som vil drøftes med IKT og således danne underlag for en handlingsplan på dette området for 2016.

IKT/BSS har pr. september 2015 startet et arbeid med å beskrive KYVs IKT Arkitektur: Prinsipper (=DIFIs),

Målbilde og dagens situasjon. Dette er en start på et systematisk arbeid knyttet til å utarbeide en omforent

virksomhetsarkitektur for Kystverket. Geodatatjenesten vil bidra i dette arbeidet i 2016.

Mål kortsiktig (2016): Utarbeide handlingsplan for optimalisering av Kystverkets tjenestearkitektur knyttet til

geodata, og teknisk realisering av denne. Bidra i arbeidet knyttet til å beskrive KYVs IKT arkitektur (dagens

situasjon og målbilder).

Mål langsiktig (2019): Kontinuerlig tilpasning og optimalisering av arkitekturen knyttet til Kystverkets

geodatatjenester.


S14.1 Utarbeide handlingsplan og realisering av denne. 2016 Geodatatjenesten ITJ-IKT

100 000,-

S14.2 Bidra i arbeidet med å beskrive KYVs arkitektur 2016 Geodatatjenesten ITJ-IKT

Interne ressurser

Tiltak S15: Havbase - videreutvikling

Status: http://www.havbase.no/ er Kystverkets kartklient for presentasjon og uttrekk av detaljert stedfestet

informasjon på utseilt distanse og driftsutslipp, aggregert over områder og tid både for enkeltskip og ulike

skipstyper. Les mer om havbase her.

Planlagt videreutvikling: I behandling av klima- og miljørelaterte temaer i NTP etterspørres data for utslipp av

CO2-ekvivalenter. Dette bør kunne eksporteres direkte fra Havbase. Dette er en forholdsvis enkel regneprosess

men omfatter flere utslippskomponenter enn dem som vises i havbase per i dag. Videre bør det og finnes

muligheter for å beregne utslipp innenfor havnepolygoner bla for å kunne vurdere reduksjonspotensialet ved

innføring av landstrøm. Utslipp til sjø får man foreløpig ikke ut fra Havbase. Dette skyldes delvis

utslippsfaktorer som er gamle eller dårlig verifiserte. SDir har nylig gjennomført en test der utslippsfaktoren for

olje i lensevann ble kontrollert og funnet ganske dekkende for reelle utslipp. Denne bør det dermed være mulig

å hente ut i Havbaserapportene. Det bør deretter startes et arbeid (antagelig samarbeid med Sdir) for å

http://www.havbase.no/

http://havbase.kystverket.no/havbase_report/doc/Havbase.pdf

43

verifisere øvrige utslippsfaktorer. Særlig fokus bør kanskje rettes mot faktoren for generering av søppel.

Havbase/AIS online bør ha en eksportfunksjon for verifiserte/kvalitetssikrede data som gir mulighet for en mer

fleksibel etterbehandling enn det dagens predefinerte rapporter gir grunnlag for. Tetthetsplott fra

skipsposisjoner bør også inn som kartlag i kartklienten for å gi en tilleggsdimensjon til skipssporene som

allerede presenteres.

Mål kortsiktig (2016): Spesifisere momenter som ønskes videreutviklet samt sikre metodikk for nye

beregninger og implementere dette i datagrunnlaget. Realisere forslagene til videreutvikling gjennom å

implementere tilleggsfunksjonalitet i grensesnittet til http://www.havbase.no/

Mål langsiktig (2019): Utvikle Havbase som viktig støtteverktøy mht. analyse og rapporteringsformål inn mot

NTP og andre tverretatelige prosesser.


S15.1 Q1: Spesifisere momentene som ønskes

videreutviklet samt sikre metodikk for nye

beregninger og implementere dette i

datagrunnlaget. Q2-Q3: Realisere forslagene til

videreutvikling gjennom å implementere

tilleggsfunksjonaliteten i grensesnittet til

2016 Q1-Q3 Geodatatjenesten BES TPU/KFA

250 000,-

S15.2 Drifte og videreutvikle løsningen. Estimert årlig videreutviklingsbehov på kr 250 000,-


Tiltak S16: Tiltaksdatabasen – videreutvikling, avklaring av eierskap mv.

Status: Tiltaksdatabasen er utviklet som en modul i Adaptive 2 (gammel Kystinfo), driftest teknisk av

Geodatatjenesten, og gir p.t. en fremstilling av totalen ift. Kystverkets tiltak inn i NTP. Med ytterligere

tilpasninger, både tekniske og prosedyremessige, kan den gi et løft til opplysningsarbeidet og

kartproduksjonen inn i NTP og Kystverkets handlingsprogram. Det har kontinuerlig fremkommet

ønsker fra brukere i regionene ift. funksjonalitet i Tiltaksdatabasen. Det samme har vært tilfellet fra

KFA/TPU sin side, da med fokus på oversikt ift. NTP og HP. Enkelte av disse ønskene har blitt

implementert fortløpende av Geodatatjenesten, men det har ikke eksistert noen systematisert

videreutvikling/forvaltning da eierskap til systemet og tilhørende data ikke er avklart.

Det har i tillegg vært interesse for kartfremstillinger og karttjenester på tiltak fra flere av Kystverkets

fagmiljø. Det har b.la. blitt opprettet en egen WMS tjeneste til intern bruk som publiseres via Kystinfo,

samt opprettet et eget grensesnitt som presenterer oversikt over de tiltak som planlegges inn i NTP

2018-2029 både generelt og i mer detalj. Dette har gjort det klart at det er underliggende behov for å

spisse både grensesnitt og datamodell ift. nye krav. Det faktum at løsningen i dag også driftes på en

gammel plattform som etter hvert skal fases ut, taler for at det bør settes av midler til å flytte den over

på ny løsning basert på A3/nye Kystinfo. Dette muliggjør ny funksjonalitet ”ut av boksen”, samt at det

forenkler fremtidig drift og videreutvikling.

Mål kortsiktig (2016): Avklare organisatorisk eierskap til system og data. Spesifikasjon av ny funksjonalitet og

flytting til ny plattform (Adaptive 3). Utrulling og kursing i bruk.

Mål langsiktig (2019): Drifte og vedlikeholde løsning


44


S16.1 Avklare organisatorisk eierskap til system og data. Spesifikasjon av ny funksjonalitet og flytting til ny plattform (Adaptive 3). Utrulling og kursing i bruk.

2016 Geodatatjenesten TPU

225 000,-

S16.2 Drifte og forestå teknisk videreutvikling i samarbeid med systemeier.

Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser

45

8.3 DATA

Tiltak D1: Dokumentasjon

Status: Det gjenstår fortsatt arbeid mht. å dokumentere Kystverkets geodata. For de data som Kystverket har

forpliktelser til ift. Norge digitalt, er det etablert metadata i www.geonorge.no (inkl produktspesifikasjoner,

faktaark mv.). Videre er det utviklet en metadataløsning/kartkatalog: http://kartkatalog.kystverket.no/

Mål kortsiktig (2016): Ajourføre datamatrisa og UML-modeller som grunnleggende dokumentasjon på

Kystverkets felles geodata. Vedlikeholde metadataløsningen/kartkatalogen som ble implementert sommeren

2014. Videre fokus på arbeidet med produktspesifikasjoner for Kystverkets felles geodata.

Mål langsiktig (2019): Etablere produktspesifikasjoner for alle Kystverkets felles geodata. Samordne med SOSI,

Sikre oppdaterte metadata.


Kost-estimat

D1.1 Kontinuerlig ajourføre datamatrisa, UML modeller, produktspesifikasjoner mv.

Kontinuerlig Geodatatjenesten Forvaltningsenhet

Interne ressurser

D1.2 Kontinuerlig vedlikehold av dokumentasjon og metadata

Kontinuerlig Geodatatjenesten Forvaltningsenhet

Interne ressurser



46

Tiltak D2: Dataforvaltning

Status: Forvaltning av Kystverkets geodata har vært preget av mangel på gitte rutiner, prosesser og krav, og

resultatet er data av veldig varierende kvalitet og dekning. Dette dokumentet (Geodataplanen), sammen med

de planlagte produktspesifikasjonene legger grunnlaget for mer systematisk dataforvaltning.

Mål kortsiktig (2016): Følge opp spesifiseringsarbeid i samarbeid med respektiv dataeier/forvaltningsenhet.

Mål langsiktig (2019): Sikre forvaltningsrutiner i tråd med produktspesifikasjonene. Etablere og gjennomføre

rutiner for kvalitetskontroll.


Kost-estimat

D2.1 Etablere rutiner for datakontroll


Interne ressurser

D2.2 Gjennomføre og dokumentere kvalitetskontroll

2018 Geodatatjenesten Interne ressurser

Tiltak D3: Forvaltning og tilgjengeliggjøring av historiske AIS-data

Status: TPU har de siste årene fokusert økt bruk av historiske AIS-data, bl.a. gjennom Havbase. Dataene har et svært stort brukspotensial. Dataene er imidlertid vanskelig tilgjengelige og det eksisterer ikke god nok dokumentasjon eller er etablert et enhetlig forvaltningsregime og klienter som ivaretar nåværende og fremtidige brukerbehov på en god nok måte. Pr. september 2015 er man i sluttfasen av et større arbeide med å kartlegge brukerbehov. For å realisere løsninger som kan støtte opp om de omforente brukerbehovene, foreslås etablering av et prosjekt med inndeling i:

1) Etablering av datavarehusløsning/arkitektur hvor man kan hente ut gevinst ved å sammenstille AIS

data med andre registerdata samt sikre at man ikke belaster eksisterende fag-/transaksjonssystemer

unødvendig.

2) Utvikle brukervennlige løsninger for distribuering og visualisering av historiske AIS data

Grensegang mellom AIS Online og Havbase hva gjelder videreutvikling av klientløsninger skal behandles i prosjektet. Forankring av prosjektplan, ressursavklaring og budsjett vil gjøres i Q4 2015.

Mål kortsiktig (2016): Konseptualisering, teknologivurderinger, forvaltningsopplegg og spesifikasjon samt

testimplementasjon av datavarehus. Prototyping mht. datadistribusjon og API for datadeling.

Mål langsiktig (2017): Full implementasjon av historiske AIS-data i løsningen basert på erfaringer fra testimplementasjon og prototyping.

ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder

for Kost-estimat

D3.1 Konseptualisering, teknologivurderinger, forvaltningsopplegg og spesifikasjon samt testimplementasjon av datavarehus. Prototyping mht. datadistribusjon og API for datadeling.

2016

Geodatatjenesten SSA SLVT ITJ-IKT

200 000,-

D3.2 Full implementasjon av historiske AIS-data i løsningen basert på erfaringer fra testimplementasjon og prototyping.

2017 Q1

Geodatatjenesten SLVTS ITJ-IKT

Budsjettinnspill 2017. SLVTS.

47

Tiltak D4: Dataspesifisering og -etablering

Status: Datamatrisa angir på overordnet nivå status for de ulike datasettene som skal forvaltes. For å oppnå

forventet kvalitet (geometrisk, innhold og fullstendighet) er det behov for aktiviteter knyttet til dataetablering.

Mål kortsiktig (2016): Spesifisere prioriterte datasett tilhørende fagenhetene SLVT, KFA/TPU og BES.

Spesifisere datasett knyttet til Kystverkets INSPIRE-leveranser.

Mål langsiktig (2019): Videreføre dataetablering og kvalitetsheving.

ID Aktivitet Tidsramme

Ansv. / Gjelder for Kost-estimat

D4.1 Offentlige havner – spesifikasjon dataetablering/kvalitetsforbedring prioriterte kategorier. Følgende opplegg foreslås (se detaljer i sak: 2013/2336-59): Q3-4 2015: Forankring, begrepsavklaring og kartlegging -> nytt beslutningsgrunnlag som skal behandles på avdelingsdirektørmøte (samarbeid TPU/KFA). Q1-2 2016: Datamodellering basert på behovskartlegging (forutsatt OK fra avdelingsledermøte). Q 3-4 2016: Implementering i egen eller eksisterende forvaltningsklient. -> Q2 2017: Fullstendig datasett med forvaltningsopplegg i drift.

2016 2017 Q2

Geodatatjenesten KFA TPU SSA SLVTS

200 000,-

D4.2 Standardisering av et sett prioriterte geodatasett tilhørende BEA/BES

2016 Beredskapssenteret Geodatatjenesten

Interne ressurser

D4.3 Kystverket har leveranseforpliktelser mht. INSPIRE-direktivets deltema 7 – Transport Networks (Annex 1). Det er etablert en arbeidsgruppe bestående av alle transportetatene, hvor geodatatjenesten deltar på vegne av Kystverket. Leveranse desember 2015. Det vil påløpe arbeid utover i 2016 for samme tema (evaluering/forbedring)


Interne ressurser

D4.4 Kystverket har leveranseforpliktelser for enkelte INSPIRE-datasett iht. Annex 3 (bl.a. farled forvaltningsareal, ankringsområder mv). Det må utvikles rutiner som mapper data fra Kystverkets nasjonale produktspesifikasjon for disse dataene til respektiv INSPIRE datasettspesifikasjon. Leveranse desember 2016.


Interne ressurser

D4.5 Spesifisere og kvalitetsforbedre data om skipsvrak. Trolig et samarbeid mellom Kystverket, Forsvaret, Kartverket og Riksantikvaren. Spesifiseringen må ta inn over seg bl.a.

2016 Geodatatjenesten BEA/BES Eksterne parter

Interne ressurser BES – eget budsjett

48

Kystverkets behov og andre aktørers behov for tilgjengeliggjøring. BES har gitt innspill på dette arbeidet, se detaljer i sak: 2013/2336-60.

D4.6 Farled – modellarbeid. Implementering av ny farledsmodell (teknisk og organisatorisk) iht. plan/ resultater fra behovskartlegging/ modellarbeid i 2015 (”Dataeierskap”, ”Forvaltningsrutiner”, ”Forvaltningsverktøy”, ”Dataetablering”). Se detaljer i sak: 2013/2336-61 og oppstartsdokument for tiltaket

2016 Geodatatjenesten FFM SLVTS KFA SSA UTB

950 000,-

D4.7 AIS-basert trafikknettverk – realisering i cube + populering av egenskaper. Må ses i sammenheng med det større modellmessige arbeidet mot Farled (D4.5). Resultater fra dette tiltaket vil kunne være nyttig input til D4.5.

2016 Q1-Q2

Geodatatjenesten TPU

Interne ressurser

Tiltak D5: Tilgang til eksterne geodata

Status: Kystverket er medlem av Norge digitalt. Dette sikrer tilgang til de data som er relevante for Kystverket.

Mål kortsiktig (2016): Videreføre Norge digitalt medlemskap.

Mål langsiktig (2019): Videreføre Norge digitalt medlemskap.

Aktiviteter:


Kost-estimat

D5.1 Norge digitalt avtale Årlig fornyelse av avtale og innbetaling av årlig kostnad

Årlig Q3 Geodatatjenesten 800 000,-

49

8.4 KOSTNADSOVERSIKT

Kostnadsoversikten under er basert på tiltaksplanen og gir en oversikt over kostnader definert i geodataplanen

for planperioden 2016-2019 knyttet til drift og videreutvikling av felles geodatainfrastruktur, tjenesteutvikling

og tiltak som direkte berører budsjett knyttet til Geodatatjenesten.

De årlige budsjettbehov fremmes på vanlig måte gjennom Kystverkets interne budsjettprosess.

Tilsettinger i Geodatatjenesten skal skje på ordinær måte.

Fast ansatte:

Gjennom hele 2016 vil det være 5 fast ansatte ved Geodatatjenesten.

Enhet 2016 2017 2018 2019

Ansatte i

Geodatatjenesten

5 6* 6* 7*

*Økt fokus på geografisk informasjon og tilhørende grunnlagsarbeid og tjenesteutvikling antas å gi et behov for

en 6. medarbeider fra 2017 og en 7. medarbeider fra 2019.

Kostnader (eks. lønns- og kontorkostnader for fast ansatte):

Alle tall er gitt i hele 1000 NOK.

Merk at data inkluderer Norge digitalt-medlemskapet på kr 800 000,- årlig. Merk også at utgifter til

vedlikehold/support på Kystverkets ESRI-infrastruktur (ELA) er utelatt fra tabellen, da dette er kostnader som

skal tas direkte av hvv. KFA og SSA, se detaljer i Tiltak S2 og i ePhorte: 2015/2805-3.

År

Totalt

800 800

5060 2085 1685 1685

System 2560 935 535 535

Organisasjon og

kompetanse

350 350 350 350

Data 2150 800

2016 2017 2018 2019

50

8.5 TIDSPLAN

Oversikten under gjenspeiler tentativ fremdrift for gjennomføring av tiltak for 2016.

ID Tiltak2016

K1 K4K2 K3

1 Organisasjon og kompetanse

2 O1.1 Revidere Kystverkets geodataplan

4 O2.2 Presentere resultat fra GIS-arbeid for ledergruppen

O2.1 Heldagskurs i Kystinfo ved regionskontorene

32 D3.1 Historisk AIS – Forvaltning og tilgengeliggjøring

31 Data

12 S2.2 «On-the-job training Geodata (ELA)»

Ansvarlig

GT/GU/KYV Ledergruppe

GT/ aktuell enhet

GT

GT

GT/SSA/SLVTS/ITJ-IKT

11 System

3

5 GTO3.1 Årlig kursbudsjett/kursgjennomføring ved GT

6 GTO3.2 Deltakelse fagsamlinger/seminarer

7 GTO3.3 Deltakelse internasjonal brukerkonferanse

8 GT/GUO3.4 Deltakelse nasjonale/internasjonale FoU-prosjekt

9 GT/GUO3.5 Deltakelse styrer/arbeidsgrupper (Norge digitalt mv.)

10 GT/GUO4.1 Gjennomføre årlig samling i Geodatautvalget

14 GT/GUS3.1 Oversikt verktøy og applikasjoner

15 GT/GUS3.2 Vedlikeholde oversikt verktøy og applikasjoner

16 GTS4.1 Kystverkets interne Geoportal

17 GT/BESS5.1 Kartbasert beredskapsløsning – videreutvikling

18 GT/BESS5.3 Nasjonal COP (Common Operational Picture)

19 GT/UTBS6.1 Behovsanalyse UTB/Utbyggingsnettverket – realisere tiltak

20 GT/UTBS6.2 Evaluere brukerbehov UTB/Utbyggingsnettverket

21 GTS7.1 Fartsforsrifter – org. Rammer

22 GT/TPUS8.1 Tilgjengeliggjøring av statistikk – «Åpne data»

23 GT/KFA/SLVTSS9.1 Kart- og planforskriften/DOK – spesifikasjon av data

24 GT/SLVTSS10.1 Spesifikasjon Los/VTS-datasett

25 GT/FFMS12.1 Geosynkroniseringsprosjektet pilot «Maritime data»

26 GT/ITJ-ADMIN/ITJ-IKTS13.1 Geointegrasjon – pilotering

27 GT/ITJ-ADMIN/ITJ-IKTS13.2 Geointegrasjon – evaluering av pilot

37

35

34

33 GT/KFA/TPUD4.1 Offentlige havner – spesifikasjon

GT/BES/BEAD4.2 BES-datasett – standardisering

GTD4.3 og D4.4 INSPIRE-datasettleveranser

GT/FFM/SLVTS/KFA/SSA/TPU/UTBD4.6 Farled – modellarbeid - implementering

38 GT/TPUD4.7 Etablere AIS-basert trafikknettverk

39 GTD5.1 Norge digitalt avtale - fornyelse

13 GTS2.5 «On-the-job training aktuelle leverandører»

28 GT/ITJ-IKTS14 Tjenestearkitektur

29 GT/TPU/BESS15.1 Havbase – videreutvikling

30 GT/KFAS16.1 Tiltaksdatabasen - videreutvikling

36 GT/BES/BEAD4.5 Skipsvrak – standardisering og forvaltning

51

VEDLEGG A: DATAMATRISE

Datamatrisen er iht. vedtak i ledermøte om fastsettelse av eierskap og forvaltningsansvar for Kystverkets

geodata (Kystsak: 2014/1735-12 og 2014/158-13).

Sjøsikkerhetsavdelingen

Navn på datasett

Beskrivelse Eier Forvaltnings- enhet

Kommentar Norge digitalt leveranse?

AIS Basestasjoner

Landsdekkende nettverk av AIS basestasjoner. Basestasjonene mottar AIS-meldinger fra fartøy som befinner seg innenfor stasjonens dekningsområde.

SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid påkrevd.

Nei

AIS Sanntidsdata

Sanntids automatisk identifikasjonssystem innført av FN’ sjøfartsorganisasjon IMO for å øke tryggheten for skip og miljø, samt forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester. Primært til operativ bruk.

SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid påkrevd. Bl.a. avgrensninger mot lagring av historiske AIS data må ses nærmere på.

Nei

Ankrings-område

Ankringsområder viser områder som er avsatt av Kystverket til ankring av skip. Arealene omfatter selve området som beslaglegges av skip til ankers, og anker/fortøyninger for skip i opplag. Arealene omfatter ikke nødvendigvis sikkerhetsavstand til ulike tiltak som for eksempel sjøledninger eller havbruksanlegg. Områdene er grunnlag for Kystverkets ivaretakelse av viktige ankringsområder, og vil blant annet knyttes opp mot Kystverkets plan- og forvaltningsarbeid etter havne- og farvannsloven og plan- og bygningsloven. Kystverket har også samlet inn en vesentlig mengde informasjon knyttet til de enkelte ankringsområder for beslutningsstøtte til navigatør ved ankring av fartøy.

SSA Los/VTS

Eierskap anses å være tydelig. Spesifiseringsarbeid er påbegynt. Det anbefales å videreføre dette, der bl.a. rammer for arealavgrensning blir sentralt.

Ja

Farledsområde-r

Benyttes i e-Farledsbevisordningen (http://www.kystverket.no/Maritime-tjenester/Farledsbevis/Ditt-digitale-farledsbevis/) Dette er et rutenett (5 x 5 nm) som dekker alt lospliktig sjøareal i Norge inkludert Svalbard. Benyttes til avgrensning av områder for de enkelte farledsbevis.

SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid påkrevd.

Nei

http://kart.kystverket.no/default.aspx?gui=1&lang=2&minX=37770.09375&minY=6955769.421875&maxX=49025.21875&maxY=6964295.390625&layers=4%20139&baselayer=2&visibleOLOverlays=

http://www.kystverket.no/Maritime-tjenester/Farledsbevis/Ditt-digitale-farledsbevis/



52


Navn på datasett



Farvannsskilt Farvannskilt er representert som punkt og angir geografisk plassering av skiltene. Kystverkets ansvar for disse er definert i forskrift om farvannskilt og navigasjonsinnretninger

SSA FFM Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid påkrevd. Det må klargjøres hvilket ansvar KYV har for egne data og hvilket ansvar vi har for private farvannsskilt etter de siste forskrifter.

Nei

ISPS Havneanlegg (navn endret etter innspill fra Los/VTS)

Havneanlegg som Kystverket fører tilsyn med etter den såkalte ISPS koden. Denne omhandler havnesikring mot ytre trusler/terroranslag.

SSA Regionene v/ISPS-ansvarlige.

Eierskap er tydelig. Dataene forvaltes p.t. av Geodatatjenesten ved at ISPS ansvarlige i regionene med ujevne mellomrom rapporterer endringer. Spesifiseringsarbeid er påbegynt. Det anbefales å videreføre dette med forankring i kommende oppdrag.

Ja

Losbordings-plass

Losbordingsplass er angitt som et geografisk punkt i sjøkartet fastsatt av Kystverket. I noen tilfeller er det også definert et areal rundt punktet i sjøkartet (losområde). Bordingsposisjonene er også blant annet angitt i den Norske Los, bind 1. Formålet med datasettet er å vise Kystverkets bordingsplasser for los. dette er viktig områder for Kystverket og Kystverket er derfor opptatt av at disse plassene skal tas hensyn til ved planlegging og forvaltning på kysten.

SSA Los/VTS

Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid er påbegynt. Det anbefales å videreføre dette med forankring i kommende oppdrag, hvor bl.a. rammer for arealavgrensning blir sentralt.

Ja

http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-12-19-1329?q=farvannsskilt*

http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-12-19-1329?q=farvannsskilt*

http://kart.kystverket.no/default.aspx?gui=1&lang=2&minX=-761238&minY=6322108&maxX=1803238&maxY=8076892&layers=668&baselayer=99&visibleOLOverlays=

http://kart.kystverket.no/default.aspx?gui=1&lang=2&minX=240240.6953125&minY=6553456.8828125&maxX=251495.8203125&maxY=6561982.8515625&layers=&baselayer=2&visibleOLOverlays=avinetBasemap5

53


Navn på datasett



Lokasjoner for sjøtransport

Los/VTS ajourholder et datasett på lokasjoner som utgjør norsk del av FN’s lokasjonsregister for handel og transport (UN/LOCODE og UNECE). Datasettet omfatter lokasjoner som er aktuelle for sjøtransporten. Disse benyttes som avgangssted og destinasjon på registrerte seilaser i SafeSeaNet og Njord, og er unike stedskoder for definerte geografiske lokasjoner for sjøtransport. Datasettet er en del av et samlet datasett for alle transportformer – Luft/Vei/Sjø/Jernbane.

SSA Los/VTS Eierskap anses å være tydelig. Det anbefales å starte et spesifiseringsarbeid, hvor bl.a. grensegangen mellom ”Offentlige havner” og ”Lokasjoner for sjøtransport” avklares. Videre bør spesifiseringsarbeidet avgjøre hvordan anløpsmeldinger og HAZMAT-meldinger (både sanntids- og historiske) skal håndteres opp mot de geografiske posisjonene til UN/LOCODE’s (datasettet ”Lokasjoner for sjøtransport”).

Nei

Losstasjon Losstasjoner er angitt som et geografisk punkt og angir detaljer om navn på Losstasjon og hva slags losfartøy som er knyttet til stasjonen.

SSA Los/VTS

Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.

Nei

Navigasjons-installasjoner

Navigasjonsinstallasjonene er et av Kystverkets viktigste geodatasett, og inngår i Kartverket Sjødivisjonens produksjon av de offisielle navigasjonsproduktene. Forvaltes i Nautisk fagsystem.

SSA FFM Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid pågår som ledd i Geosynkroniseringsprosjektet, og piloten ”Maritime data”, som er et samarbeids-prosjekt mellom Kystverket (FFM, TPU/Geodatatjenesten) og Kartverket sjødivisjonen. Det bør klargjøres hvilket ansvar KYV har for egne data og hvilket ansvar vi har for private navigasjonsinnretninger

Ja

Lospliktfrie korridorer

Lospliktfrie områder er representert som flater og angir områder som kan seiles uten bruk av los. Områdene er angitt iht. koordinatene gitt i vedlegg 1 til lospliktforskriften.

SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Det anbefales å starte et spesifiseringsarbeid. NOU 2013:8 er sentralt.

Nei

http://kart.kystverket.no/default.aspx?gui=1&lang=2&minX=-919656&minY=6108176&maxX=1961656&maxY=8290824&layers=530&baselayer=2&visibleOLOverlays=avinetBasemap5

http://kart.kystverket.no/default.aspx?gui=1&lang=2&minX=144751.9609375&minY=6499823.1445313&maxX=152357.6328125&maxY=6504662.6367188&layers=598&baselayer=2&visibleOLOverlays=

http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/nouer/2013/nou-2013-8/10/3.html?id=729715

http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/nouer/2013/nou-2013-8/10/3.html?id=729715

54


Navn på datasett



LRIT Posisjonsrapporter fra skip som eierskapsmessig bør plasseres tilsvarende som for AIS-data

SSA Los/VTS Innspill fra SSA v/Bjørg Sunde. Eierskap er tydelig. Det anbefales å starte et spesifiseringsarbeid, der bl.a. avgrensning av ”live” data og historiske data avklares.

Nei

Trafikk-sentraler

Trafikksentraler (VTS) er representert som et geografisk punkt som angir trafikksentralenes geografiske plassering.

SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Det anbefales å starte et spesifiseringsarbeid.

Nei

Trafikk-sentraler - Virkesområde

Trafikksentralenes geografiske virkesområde, representert som flater.

SSA Los/VTS Eierskap anses å være tydelig. Det anbefales å starte et spesifiseringsarbeid.

Nei

Sjøtrafikk-avdelinger

Sjøtrafikkavdelingene er representert som et geografisk punkt som angir sjøtrafikkavdelingens geografiske plassering. Sjøtrafikkavdelingene drifter lostjenesten, og ledes av en losoldermann.

SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.

Nei

Sjøtrafikk-avdeling - Virkeområde

Sjøtrafikkområdene er representert som flater, og angir de enkelte sjøtrafikkavdelingers (totalt 7 stk) geografiske virkesområde.

SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.

Nei

55


Navn på datasett



Trafikk-separasjons-system

IMO godkjente trafikkseparasjonssystemer representert med avgrensninger (linjer), separasjonssoner (flater) og IMO anbefalte ruter (linjer).

SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid. med utgangspunkt i "Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (FOR-2009-12-15 nr 1684)" Datasettet bør omfatte både TSS’er vedtatt av IMO som da ligger utenfor norsk territorialfarvann, og de som er innenfor norsk territorium, definert gjennom norsk lovverk ved sjøtrafikkforskriften (merknad fra Los/VTS) SSA v/Bjørg Sunde gir innspill om at datasettet bør endre navn til ”Rutetiltak”. Mener at dagens beskrivelse er misvisende ettersom trafikkseparasjonssystem kun er ett av rutetiltakene beskrevet i IMO Ships Routening. Ovennevnte divergerende oppfatninger understreker behovet for et spesifiseringsarbeid, ledet av SSA.

Nei

http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-15-1684




56

Beredskapsavdelingen

Navn på datasett



Beredskaps-depot

Kystverkets statlige beredskapsdepot for akutt oljeforurensing som inngår i Kystverkets beredskapsplan.

BEA BES (Logistikk og teknologi-seksjonen)

Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid er påbegynt. Det anbefales å videreføre dette med forankring i kommende oppdrag.

Ja

Fartøy i kystnær beredskap

Fartøy i kystnær beredskap (avtale med KYV-BEA)

BEA BES (Logistikk og teknologiseksjonen)

Nytt datasett under etablering (innspill fra BEA 5.5.2014). Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.

Nei

Fartøy med oljevernutstyr

Fartøy med oljevernutstyr er fartøy som er del av Kystverkets oljevernberedskap. Fartøyene er representert som punkter med informasjon om operasjonsområde og har kopling mot dokument som beskriver respektive fartøys oljevernutstyr.

BEA BES (Logistikk og teknologiseksjonen)


Nei

IUA Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning. Representert som flater og har kopling mot beredskapsplan/ressursdokumenter. Viktig datasett for å skaffe rask oversikt over IUA’ene og deres planer/kapasiteter.

BEA BES (Miljø- og planleggingsseksjonen)


Nei

IUA beredskaps-depot

IUA depot med statlig oljevernutstyr



Nei

KYV R Tilsynslagbåt-er

Rederiets tilsynslagsbåter som er/blir del av oljevernberedskapen



Nei





57

Beredskapsavdelingen

Navn på datasett



Nødhavner Kystverkets etablerte nødhavner som inngår i Kystverkets beredskapsplan. Nødhavnene vurderes som de mest aktuelle stedene å ta fartøy inn for å unngå eller begrense akutt forurensning, og skal være en del av Kystverkets beredskapsplan mot akutt forurensning.

BEA BES (Miljø- og planleggingsseksjonen)


Ja

Norsktilpasset SCAT

Versjon av den internasjonale SCAT-modellen (Shoreline Cleanup and Assessment Technique. Utviklet i 1 versjon som del av prosjektet ”Kartbasert beredskapsløsning”. Består av ulike data som ”Befaring”, ”Segment”, ”Områder med oljepåslag” etc.

BEA BES (Operasjons-seksjonen) (Miljø og Planseksjonen kan også være aktuell).


Nei

Kystforvaltningsavdelingen

Navn på datasett

Beskrivelse Eier Forvaltningsenhet Kommentar Norge digitalt leveranse?

Kystverkets regioner

Kystverkets regioninndeling er et administrativt datasett hvor regionene er representert som flater og regionkontorene skal registreres som punkter.

KFA TPU (Geodatatjenesten)


Nei

http://kart.kystverket.no/default.aspx?gui=1&lang=2&minX=-1426052&minY=5960590&maxX=2468052&maxY=8438410&layers=411%20483%20225%20414%20310%20519&baselayer=99&visibleOLOverlays=


58


Navn på datasett


Farled (farleds-forskriften)

Datasett som består av hoved- og biled, arealavgrensning rundt disse, samt havneavgrensning. Datasettet gjenspeiler Farledsforskriften tilhørende geodata.

KFA TPU (Geodata-tjenesten)

Eierskap anses å være tydelig all den tid det her er snakk om de geodataene som er direkte relatert til farledsforskriften. Farleden, slik den er etablert i dag, har en svært enkel struktur uten noen form for knytning mot navigasjons-innretningene. Den har videre begrenset relevans som støtte til de sjøfarende ut over grovt å angi hvilke seilingsruter som er av kategori hovedled eller biled. Som hjelpemiddel i navigasjonssammenheng har den ingen verdi – her er det selve navigasjons-innretningene og etablerte TSS’er som gir navigasjonsmessig støtte. Det har ved flere anledninger vært uttalt et behov for å gjennomføre et større modellarbeid rettet mot farleden. En farledstruktur som det er bygget nettverkstopologi på, har relasjoner mot navigasjons-innretninger og andre relevante geodata (administrative grenser som lospliktfrie korridorer, farledsbevisområder, ankringsområder mv.) vil trolig representere stor verdi for en langt videre bruk og tjenesteutvikling, enn det dagens farledsstruktur kan tilby. En slik farledsstruktur vil trolig kreve en annen ”eierkonstellasjon” (se detaljer i Eierskap – krever avklaring)

Ja

http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-11-30-1477?q=farled*

59


Navn på datasett


Fyreiendommer Datasett der fyreiendommene er representert som punkt.

KFA SEK Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.Viktig å få spesifisert datasettet. Egnet for kopling mot for eksempel Matrikkeltjenesten fra Kartverket ift raskt oppslag av eierinfo mv.

Nei

Statlige fiskerihavner

Datasett der fiskerihavnene er representert som punkt.

KFA SEK Eierskap anses å være tydelig. Spesifiseringsarbeid er påbegynt. Det anbefales å videreføre dette med forankring i kommende oppdrag. Her må det bl.a. ses på hvilken rolle regionene skal ha i forvaltningen. Viktig datasett for Kystverket å ha tydelig spesifisert i relasjon til at Stortinget bevilger midler over statsbudsjettet til at Kystverket skal gjøre investeringer i statlige fiskerihavner. Utbygging av fiskerihavner skjer i henhold til de kriterier og prosesser som er trukket opp i St. meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, St.meld. nr. 46 (1996/97) Havner og infrastruktur for sjøtransport og St.meld. nr. 44 (1992/93) Om fiskerihavnepolitikken. Nye anlegg tas opp til bevilgning som følge av prioriteringer i Kystverkets Handlingsprogram, utarbeidet på grunnlag av prosessen med Nasjonal transportplan.

Ja



60

Navn på datasett

Beskrivelse Eier Forvaltnings-enhet Kommentar Norge Digitalt leveranse?

AIS Historiske data

Historiske AIS-data som i første instans lagres i databaser tilhørende nettverket av AIS basestasjoner. Dataene har et stort potensial for viderebruk direkte eller ved å koble dem opp mot andre registerdata/databaser (analyse av trafikkmønster, risikoanalyser, rekonstruksjon av ulykker, beregning av utslipp fra skipstrafikk mv.).

SSA? Los/VTS? Eierskap ikke tydelig. SSA v/Los/VTS kan p.t. sies å være den enhet som peker seg ut. Men, dataene er i dag vanskelig tilgjengelig, og det eksisterer ikke god nok dokumentasjon eller er etablert et enhetlig forvaltningsregime for dem, som ivaretar nåværende og fremtidige brukerbehov på en god nok måte. TPU har de siste par årene fokusert økt bruk av disse dataene, bl.a. gjennom www.havbase.no. Dataene har et svært stort brukspotensial, og det er viktig å få etablert både dokumentasjon og hensiktsmessig regime for lagring, forvaltning og tilgang. Trolig bør SSA v/Los/VTS defineres som dataeier da det er Los/VTS som eier og drifter infrastrukturen for innsamling og lagring av dataene (basestasjonene bl.a.). Det anbefales derfor å forankre eierskapet til SSA og Los/VTS og gjennom oppdrag definere tiltak om å sette i gang et spesifiseringsarbeid i nært samarbeid med TPU. Et slikt arbeid bør også innbefatte en tydeliggjøring av grensegangen mellom AISOnline og Havbase hva gjelder videreutvikling.

Nei


61

Navn på datasett


Beredskap hendelser

Hendelser med forurensningspotensial som p.t. delvis registreres i KystCIM av BES og delvis registreres av NOR VTS gjennom egen løsning i Kystinfo. Hendelsene vil kunne utvikle seg til å bli gjenstand for en aksjon, og da bli den initiale hendelsen som videre koples mot datasettet ”Norsktilpasset SCAT”.

BEA? BES? Eierskap ikke tydelig. Trolig bør BEA ta 100 % eierskap til dataene. SSA kan også være aktuell. Det er igangsatt et arbeid i samarbeid mellom BEA og SSA v/Los VTS for å få alle dataene inn i en harmonisert struktur, avklart eierskap og regler/premisser/rutiner for etablering av data (dataforvaltning). Los/VTS skal komme med forslag til et konseptnotat rundt registrering av hendelser og forvaltning av disse før sommeren. Ovennevnte arbeid bør bl.a. se på grensegangen mellom:

Sikringshendelser (ISPS)

Hendelser med los om bord eller under seilas med farledsbevis

Hendelser i VTS områder eller som involverer en sjøtrafikksentral

Hendelser direkte meldt BES

Nei

62

Navn på datasett


Farled – Ny, etter re-modellering

Tentativt er da farleden modellert på ny etter et større arbeid, der alle enheter i Kystverket har vært trukket inn for å kartlegge brukerbehov.

KFA TPU (Geodatatjenesten)

Taler for at KFA ved TPU/Geodatatjenesten bør være eier/forvalter, da en skikkelig modellert farled har potensial for å støtte opp om svært mange bruksområder i Kystverket (Navigasjon, arealforvaltning, transportplanlegging/godsmodeller, osv.). Dataeier har da et stort ansvar for å avstemme alle disse brukerbehovene internt i organisasjonen (også eksterne parter/bruksbehov må det avstemmes mot). Disse momentene taler derfor for at det er KFA som bør stå som ansvarlig eier av farleden, og at det er TPU gjennom Geodatatjenesten som får et ansvar for å initiere og gjennomføre et større modellteknisk arbeid i samarbeid med de andre enhetene i KYV, etablere og forvalte dataene. Et slikt opplegg er støttet av høringsinnspillene fra både SSA og Los/VTS. Forvaltningsløsning bør trolig være ESRI-infrastrukturen som ligger bak Nautisk fagsystem. Dette for å støtte opp om knytning/relasjonsbygging mot bl.a. navigasjonsinnretningene som forvaltes i denne løsningen. Det er flere muligheter for å forbedre Kystverkets tjenester med et mer ajourholdt farledssystem i bunnen. Et aktuelt eksempel her er utveksling av seilingsruter mellom trafikksentraler og fartøy/los, der en kan knytte hensiktsmessig informasjon til valgte seilingsruter. SSA/FFM kan være aktuell som dataeier/forvalter, men da må det gis tydelig bestilling gjennom oppdrag om å gjennomføre et større modellteknisk arbeid, og koordinere dette mot alle relevante interesseområder i Kystverket. En evt. remodellert farled vil erstatte dagens enkle farled, og dermed danne basis for fremtidige revideringer av farledsforskriften.

Vil bli

63

Navn på datasett


Offentlige havner (navn endret etter innspill fra LosVTS)

Samlebetegnelse for offentlige havner, p.t. definert i kategoriene ”Stamnetthavn”, ”Utpekt havn” og ”Øvrig offentlig havn”

KFA? TPU (Geodatatjenesten)?

Eierskap ikke tydelig, men trolig mest nærliggende at eierskapet bør ligge hos KFA da initial bruk knyttes mye opp mot havnestrategiarbeid, som knutepunkt i transport-/godsmodeller mv. Det anbefales å starte et spesifiseringsarbeid, hvor bl.a. grensegangen mellom ”Offentlige havner” og ”Lokasjoner for sjøtransport” avklares.

Nei

Opplags-områder

Opplagsområder er representert som flater og angir områder egnet til lengre ankring/opplag av skip. P.t. kun fåtall data etablert i region Vest og region Midt-Norge.

SSA Los/VTS Eierskap ikke tydelig, men datasettet har mye til felles med Ankringsområder, og det mest nærliggende er da å definere SSA som eier og Los/VTS som forvaltningsenhet. Trolig er bruksområdet til dataene primært i arealplansammenheng, og kan være viktige data for Kystverket å ha etablert for å unngå arealkonflikter/synliggjøre viktige områder for Kystverket i sjø. Spesifiseringsarbeid er påbegynt. Det anbefales å videreføre dette der bl.a. muligheten for å slå sammen datasettet med ”Riggområder” bør vurderes.

Ja

Riggområder Riggområder er representert som flater og angir områder egnet til lengre ankring/opplag av offshoreinstallasjoner. P.t. kun fåtall data etablert i region Vest.

SSA Los/VTS Eierskap ikke tydelig, men datasettet har mye til felles med Ankringsområder, og det mest nærliggende er da å definere SSA som eier og Los/VTS som forvaltningsenhet. Trolig er bruksområdet til dataene primært i arealplansammenheng, og kan være viktige data for Kystverket å ha etablert for å unngå arealkonflikter/synliggjøre viktige områder for Kystverket i sjø. Det anbefales å starte et spesifiseringsarbeid, der bl.a. muligheten for å slå sammen datasettet med ”Opplagsområder” bør vurderes.

Nei


64

Navn på datasett


Tiltak (HP/NTP)

Initial avgrensing, grov kartfesting av tiltak som kan ende opp med å bli et tiltak i HP/NTP. Registreres i dag av regionene i Tiltaksbasen.

KFA? Regionene? TPU?

Eierskap er ikke tydelig. Det anbefales å sette i gang et spesifiseringsarbeid. Trolig er det KFA som bør være eier av dataene. Et spesifiseringsarbeid vil avdekke hvem som bør forvalte dataene (i dag er det regionene som gjør dette i en løsning som teknisk er utviklet og driftet av TPU/Geodatatjenesten). Innspill fra SSA: ”Tiltak initiert fra region for navigasjonsinnretninger må eies av SSA/FFM” Simen: Vil dette også gjelde for UTB – for tiltak som omhandler utbygging og SEK for tiltak som omhandler fiskerihavner?

Nei

65

VEDLEGG B: UML APPLIKASJONSSKJEMA

Viser til UML-modeller i gjeldende produktspesifikasjoner for datasett som er tilgjengelige i

http://kartkatalog.kystverket.no


VEDLEGG C: KARTTJENESTER

På følgende nettsteder finnes relevant informasjon om eksterne geodata og tilhørende tjenester:

Norge digitalt Nettsiden til Norge digitalt skal gi enkel tilgang til all relevant informasjon om selve

forvaltningssamarbeidet. Her skal det legges ut dokumentasjon, avtalemaler, informasjon

om partene, presentasjoner og nyheter. Her skal det også finnes lenker til

informasjonskilder og tjenester som har betydning for samarbeidet.

www.geonorge.no I geodataportalen geonorge.no kan brukeren søke etter, finne informasjon om og få

tilgang til geografisk stedfestet informasjon som Norge digitalt parter tilbyr. Portalen

baseres på at partene tar ansvar for å publisere metadata om tilgjengelige data og

tjenester i portalens katalog. Geonorge.no tilbyr også en innsynsløning for visning og

enkel sammenstilling av de karttjenestene som finnes i katalogen.

www.norgeibilder.no Statens kartverk har ansvaret for portalen www.norgeibilder.no på vegne av og i

samarbeid med partene i Norge Digitalt. Hensikten med portalen er å gi en samlet, god og

sikker tilgang til det som finnes av ortofoto i Norge. Enkelte kommuner er ikke parter i

Norge Digitalt må derfor kontaktes for å få tilgang ortofoto.

www.infoland.no

Norsk Eiendomsinformasjon (NE) har i henhold til avtaler med

Justisdepartementet og Statens kartverk rett og plikt til å distribuere informasjon

fra Grunnboka, GAB /Matrikkelen samt nasjonale og kommunale kartdata. NE

har monopol på formidling av informasjon hentet fra Grunnboka. I tillegg er det

etablert avtaler med en rekke kommuner (omtrent 200), boligbyggelag, E-verk og

andre leverandører som sikrer tilgang til og rett til å distribuere informasjon som

forvaltes lokalt. NE formidler informasjon til omtrent 3000 kunder

(abonnement). Informasjonsproduktene og tjenestene gjøres tilgjengelige

gjennom den nettbaserte markedsplassen www.infoland.no

http://www.kartverket.no/Geonorge/Norge-digitalt/

http://www.kartverket.no/Geonorge/Norge-digitalt/


http://www.norgeibilder.no/

http://www.norgeibilder.no/

http://www.infoland.no/

http://www.infoland.no/

67

VEDLEGG D: FØRINGER

Lov/dokument Forklaring/merknad Relevans

ISO/TC 211 og CEN/

TC287

ISO - International

Organization for

Standardization, ISO/TC 211

– Geographic information

CEN – Comite Europeen de

Normalisation, CEN/TC287 –

Geographic Information

ISO-standardene for geodata angir rammeverk, metoder og

maler for hvordan standardisering bør gjennomføres.

Moderne geodatainfrastruktur er i stor grad basert på

standardisering mht. data og løsninger – blant annet for å

oppnå interoperabilitet. I Norge og internasjonalt blir ISO-

standardene i økende grad implementert i den praktiske

hverdagen.

Geodataloven Lov 2010-09-03 nr. 56: Lov

om infrastruktur for

geografisk informasjon

Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til geografisk

miljøinformasjon for offentlige og private formål. Kartverket er

utpekt som nasjonal geodatakoordinator og skal koordinere

arbeidet med landets infrastruktur for geografisk informasjon,

herunder deling av spesifiserte geodata mellom deltakende

virksomheter. Loven gjennomfører INSPIRE-direktivet. Sentrale

forskrifter hjemlet i loven.

INSPIRE-direktivet Europaparlaments- og

rådsdirektiv 2007/2/EF av

14. mars 2007 om etablering

av en infrastruktur for

geografisk informasjon i Det

europeiske fellesskapet

(INSPIRE)

EU har vedtatt et direktiv, satt i kraft 15.05.07, som skal sikre

tilgang til offentlige geodata. Direktivet fokuserer på oppgaver

som kan få virkninger for miljøet, men vil også ha betydning for

elektronisk geodataforvaltning generelt. Hvert land skal

etablere og operere et nettverk av internettbaserte

geodatatjenester. Tjenesten skal først og fremst gjøre det

mulig for offentlige myndigheter å dele geodata med

hverandre, men tjenesten skal også være tilgjengelig for

allmennheten.

Visningstjenestene er forelått å følge standarden CEN/ ISO

19128 Web Map Server grensesnitt (WMS).

Nedlastningstjenestene er foreslått å følge EN ISO 19142 Web

Feature Service (WFS).

Matrikkelloven Lov av 17. juni 2005 nr. 101

om eiendomsregistrering

Lovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og

festegrunn blir nøyaktig merket, målt og kartfestet, og

dessuten at det blir ført oversiktlige og pålitelige registre over

grunneiendom og festegrunn og data knyttet til dem. Loven

skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det

blir ført et ensartet og pålitelig register (matrikkelen) over alle

faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold

blir klarlagt. Loven trer i kraft fra 01.01.10.

For Kystverket er det viktig at loven sikrer at kommunene fører

et pålitelig register – matrikkel (inkl. eiendomskart) over

grunneiendommer og festegrunn, og at brukerne får tilgang til

http://www.isotc211.org/

http://www.centc287.eu/

http://www.centc287.eu/

http://www.lovdata.no/all/hl-20100903-056.html#1

http://www.lovdata.no/for/sf/sf-20100903-056.html

http://www.lovdata.no/for/sf/sf-20100903-056.html

http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos/eos-notatbasen/notatene/2004/nov/inspire-direktivet.html?id=607610

http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-101.html

68

dette registeret. Forvaltning av Kystverkets eiendommer skal

koordineres med matrikkelen.

Offentlighetsloven Lov 19. mai 2006 nr 16 om

rett til innsyn i dokument i

offentlig virksomhet

Offentlighetsloven er en lov om innsynsrett i virksomheten

som drives av forvaltningsorganer i Norge. Loven trådte i kraft

den 1. januar 2009. Loven gjennomfører viderebruksdirektivet

for offentlig informasjon (EU). Det kommer bl.a. til uttrykk i

formålsbestemmelsen, rett til gjenbruk til ethvert formål,

regler om prising og rett til elektronisk kopi.

Offentlighetsloven legger føringer for prisen på offentlige

kartdata. Forskriften definerer unntak for kartdata mht.

prising, slik at tidligere betalingsordninger er videreført.

Loven gjør det mulig for Kystverket å selge sine geodata

utenfor Norge digitalt-systemet. Dette er imidlertid lite

ønskelig da det er sterkt økende fokus for å gjøre offentlige

data fritt tilgjengelig for offentligheten og private som dermed

kan gis mulighet til å gjøre bruk av disse i verdiøkende

tjenester.

Avtale om deltagelse i

Norge digitalt

samarbeidet

Årsversjon 2015 Fiskeri og Kystdepartementet bekreftet 23.12.2004,

Kystverkets intensjon om deltagelse i Norge digitalt. Avtalen er

senest fornyet for 2013.

Gjennom avtalen forplikter Kystverket seg til å følge opp

teknisk rammeverksdokument og oppdatere og

tilgjengeliggjøre sine geodata for andre Norge digitalt partnere.

Avtalen gir Kystverket bruksrett til geodata fra andre etater

enn Kystverket.

Rammeverk og

infrastruktur for

stedfestet informasjon i

Norge

Versjon 5.0 av det som

omtales som teknisk

rammeverksdokument i

Norge digitalt

Rammeverket beskriver en åpen informasjonsteknologisk

infrastruktur basert på åpne standarder og spesifikasjoner.

Rammeverket er utviklet med hensyn på å muliggjøre innføring

som understøtter tjenesteleverandører, dataleverandører og

applikasjonsutviklere, med utgangspunkt i interoperable og

gjenbrukbare komponenter. Denne målsettingen oppnås

hovedsakelig gjennom spesifikasjon av grensesnitt for disse

tjenestene. Til grunn for disse spesifikasjonene legges

standarder utviklet i regi av ISO/TC 211 og spesifikasjoner

utviklet av OGC (Open Geospatial Consortium).

Geodatastandarden Kvalitetssikring av

oppmåling, kartlegging og

geodata, versjon 2.0,

September 2001.

Geodatastandarden gir føringer på hvordan geodata skal

samles inn, kontrolleres og forvaltes. Kystverkets

geodataplan er basert på prinsippene gitt i

geodatastandarden.

SOSI standarden Samordnet opplegg for Felles strukturert sett av standarder for informasjon

vedrørende direkte eller indirekte stedfeste fenomener

http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html

http://kartverket.no/Geonorge/Norge-digitalt/Avtaler-og-maler/

http://kartverket.no/globalassets/geonorge/veiledere/rammeverk2012_11_28.pdf

http://www.statkart.no/Documents/Standard/Bransjestandarder%20utover%20SOSI/geodata.pdf

http://www.statkart.no/Documents/Standard/Bransjestandarder%20utover%20SOSI/geodata.pdf

http://www.statkart.no/Standarder/SOSI/

69

stedfestet informasjon eller objekter. SOSI er førende for Kystverkets

produktspesifikasjoner og modeller.

Arkitekturprinsippene Overordnede IKT

arkitekturprinsipper for

offentlig sektor, versjon

2.1. september 2012

(DIFI)

De 7 arkitekturprinsippene er;

Tjenesteorientering

Interoperabilitet

Tilgjengelighet

Sikkerhet

Åpenhet

Fleksibilitet

Skalerbarhet

Prinsippene er førende for innføring og bruk av

informasjonsteknologi i Kystverket og bruk og håndtering av

digitale data.

http://www.difi.no/digital-forvaltning/virksomhetsarkitektur/arkitekturprinsipper

http://www.difi.no/filearchive/arkitekturprinsipper-2.1.pdf

http://www.difi.no/filearchive/arkitekturprinsipper-2.1.pdf

VEDLEGG E: KYSTVERKETS FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR

VEDLEGG F: APPLIKASJONER BASERT PÅ FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR

o Kystinfo: Basert på Adaptive. Generisk innsynsklient til Kystverkets felles geodata og utvalgte eksterne

data. Tilgjengelig for alle ansatte i Kystverket samt eksterne/publikum. Ekstra funksjonalitet og

datatilfang ved pålogging. URL: http://kart.kystverket.no

o Kystinfo Beredskap: Basert på Adaptive. Spesialtilpasset versjon av Kystinfo til bruk hos Kystverkets

beredskapssenter. URL: http://beredskap.kystverket.no/

o Havbase: Basert på Adaptive. Kartløsning for statistisk havområdeovervåking av skipstrafikk. Åpen

løsning, men med tilleggsfunksjonalitet for påloggede brukere med definerte rettigheter.

URL: www.havbase.no

o Havnebase: Basert på Adaptive. Tilpasset applikasjon for registrering og endring av havnedata. 1.

versjon utviklet som ledd i et delprosjekt i BarentsWatch. Applikasjonen vil danne basis for forvaltning

av mer Kystverkspesifikke havnedata. 1. realisering forventes å bli kobling mellom egne verktøy for

ISPS forvaltning og ISPS terminal datasett. Kun tilgjengelig for registrerte brukere (pålogging).

URL: http://havnebase.kystverket.no

o Farledsforskrift: Basert på Adaptive. Kartløsning som viser kart til forskrift av 30.november 2009 nr.

1477 om farleder. URL: http://kart.kystverket.no/farledsforskrift

o NFS Innsyn: Basert på Geocortex Essential. Kartløsning med fokus på fagområdet Farled, Fyr og

Merker. Driftes av FFM. URL: http://153.44.6.20/webgis/?Viewer=nfs

o ESRI ArcGIS Desktop: GIS-desktop verktøy for temakartproduksjon, geografiske analyser og generell

dataforvaltning. Tilgjengelig for dedikerte GIS medarbeidere i Kystverket med nødvendig opplæring.

o Kystverkets kartkatalog: Gir oversikt over Kystverkets geodata, karttjenester og klientløsninger.

Enheter i Kystverket med forvalteransvar for geodata registrere selv metadata for aktuelle datasett inn

i løsningen. URL: http://kartkatalog.kystverket.no/

o Kystverkets nedlastingsløsning: Nedlastingsløsning for Kystverkets geodata. Data tilbys i de vanligste

formater samt alle koordinatsystem som kreves av Norge digitalt. Data hentes direkte fra

forvaltningsbasen og er derfor til en hver tid gjeldende versjon. URL: http://nedlasting.kystverket.no/

o Fartsforskrifter: http://kart.kystverket.no/fartsforskrift Kartløsning hvor kommunenen legger inn

områdeavgrensning til sine lokale fartsforskrifter i sjø, elv og innsjø.

http://kart.kystverket.no/



http://havnebase.kystverket.no/

http://kart.kystverket.no/farledsforskrift

http://153.44.6.20/webgis/?Viewer=nfs


http://nedlasting.kystverket.no/


72

VEDLEGG G: GEODATAUTVALGET – SAMMENSETNING

Geodatautvalget – medlemmer pr. 25.09.2015

Nr Deltaker Representerer

1 Simen Slotta TPU/Geodatatjenesten

2 Kristine Pedersen-Rise Sørøst - Havne- og farvannsavd.

3 Christian Tallberg Senter for eiendom og Kultur

4 Anne Britt Ottøy Vest - Plan- og kystforvaltningsavd.

5 Sindre Ulstein Lid (leder utvalget)

HK/KFA - Kystforvaltningsavdelingen

6 Jan Erik Dyb Midt-Norge - FFM

7 Odd Helge Hestholm Midt-Norge - Plan og kystforvaltningsavd.

8 Frøydis Rørtveit Stensvik Nordland – Senter for utbygging

9 Rune Oksnes IKT/BSS

10 Michael Trones IKT/BSS (Prosjektkoordinator IKT

11 Silje Berger Beredskapssenteret – Plan og Miljø

12 Rune Bergstrøm HK Beredskap

13 John Morten Klingsheim Senter for Los/VTS

14 Chris-Thomas Jørgensen Troms og Finnmark - Plan- og kystforvaltningsavd.

15 Paul Gustav Nyland HK/KFA – Kystforvaltningsavdelingen

16 Trond Langemyr HK SSA

17 Sveinung Nedregotten Stabsenhet for kommunikasjon

18 Øyvind Rinaldo Senter for havovervåking mv

19 Anniken Nylund Aasjord Nordland – Havne- og farvannsavd.

20 Kjell Knudsen BarentsWatch

21 Jan Otto Næss ITJ-Administrasjonsenheten

73

VEDLEGG H: ENDRINGSLOGG

Versjon Dato Endring Produsent

0.1 24.2.2010 1. utkast ferdigstilt. Benyttet som grunnlag for høring i Geodatautvalget (sendt ut til medlemmene 26.2.2010).

Tor Gunnar Øverli (Asplan Viak AS) og Simen Slotta (Geodatatjenesten)

0.2 10.5.2010 Diverse endringer basert på høringsinnspill fra Geodatautvalget og påfølgende diskusjoner i møte 13.4.2010. Benyttet som grunnlag for behandling på ledermøte 10. mai 2010.

Tor Gunnar Øverli (Asplan Viak AS) og Simen Slotta (Geodatatjenesten)

0.3 20.8.2010 Endringer utført iht. beslutninger i ledermøte 10. mai 2010 (saksnr. 05/00664-44). Alle beslutninger (pkt 1 - 6) er innarbeidet i planen. Tilpasset Geodatautvalget sitt org. kart til ny org. ved HK. Noen tilføyelser i vedlegg B UML applikasjonsskjema (verifisering i forhold til SOSI og andre standarder). Benyttet som grunnlag for endelig godkjennelse hos Kystforvaltningsavdelingen (saksnr. 05/00664-48).

Simen Slotta (Geodatatjenesten)

1.0 1.11.2010 Justert iht. svar/beslutninger fra Kystforvaltningsavdelingen 8.10.2010 (saksnr. 05/00664-50). Denne versjonen er 1. gjeldende versjon av Geodataplanen for perioden 2010 - 2013.


2.0 27.12.2011 Revidert Geodataplan for 2010-2013 har vært på høring i Geodatautvalget sommeren 2011. Denne versjonen ble i sin helhet godkjent på ledermøte 05/2011 (saksnr. 2011/2145-12). Gjeldende versjon av Geodataplan for perioden 2011 - 2014.


3.0 28.03.2012 Revidert Geodataplan for 2011 – 2014 har vært på høring i Geodatautvalget mars 2012. Gjeldende Geodataplan for perioden 2012 – 2015


4.0 07.02.2013 Revidert Geodataplan for 2012 – 2015 har vært på høring i Geodatautvalget desember 2012. Gjeldende Geodataplan for perioden 2013 – 2016.


5.0 06.12.2013 Gjeldende geodataplan for perioden 2014 – 2017. Utkast sendt ut 23.09.13. Diskutert i Geodatautvalget 15.10.13. Godkjent av KFA. Orientert i avdelingsdirektørmøtet 25.11.13 (2013/80-22).


6.0 05.11.2014 Gjeldende geodataplan for perioden 2015– 2018. Utkast sendt ut 8.09.14. Diskutert i Geodatautvalget 24.9.14. Godkjent av KFA. Orientert i avdelingsdirektørmøtet 20.10.2014 (2013/2336-42).


7.0 dd.mm.åååå Gjeldende geodataplan for perioden 2016– 2019. Utkast sendt ut 11.9.2015. Diskutert i Geodatautvalget 24.9.15. Godkjent av KFA. Orientert i avdelingsdirektørmøtet 19.10.15 (2013/2336-64).
