FUGLER OG NATUR I BUSKERUD - prosjekt.fylkesmannen.no · Fugler og natur i Buskerud Rapport nr 1 - 2009 Årgang 16 Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. Forord Overvåking av

_____________________________________________ _____________________________________________

FUGLER OG NATUR I

BUSKERUD _____________________________________________ _____________________________________________

____________________________________________

Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden,

Tyrifjorden, Solbergtjern og Væleren i 2008 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree _____________________________________________

Fugler og natur i Buskerud Rapport nr 1 - 2009 Årgang 16

Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud

Forord Overvåking av hekkebestand og ungeproduksjon hos vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden og Væleren ble som tidligere sesonger foretatt i perioden mai - juli/august 2008 i regi av Norsk Ornitologisk Forening, Hole og Ringerike lokallag. Feltarbeidet ble utført av forfatterne. Denne sesongen ble dessuten de tre Prestegardsøyene lengst sør i Holsfjorden undersøkt. Dette har sammenheng med den pågående verneplanprosessen for hele Tyrifjorden-området i de fire kommunene. Det er første gang lokaliteter i Lier kommune har blitt inkludert i dette overvåkingsprosjektet. Registreringene i 2008 ble finansiert av Hole, Lier og Ringerike kommuner. Fylkesmannen i Buskerud bidro dette året med økonomisk støtte siden en av kommunene ikke hadde midler til å bevilge hele det omsøkte beløpet for 2007. Hole kommune takkes for å ha stilt båt til disposisjon under feltarbeidet i Steinsfjorden og Tyrifjorden også i 2008. En spesiell takk for praktisk bistand og båtskyss på Væleren til Tyristrand Jeger- og Fiskerforening ved leder Roar Frydenberg samt til samt til leder i Væleren Vannverk, Ole Bjørn Grønlie, for tillatelse til bruk av båt under registreringene i denne innsjøen. En takk også til Bjørn Erik Grimnes, Tyristrand, for verdifulle opplysninger og praktisk bistand med oppsyn/informasjon på Furuøyene i Nordfjorden (jf. Figur 4). Roar Frydenberg deltok dessuten under overvåkingsarbeidet i Væleren både 29. mai, 13. juni og 18. juli. Under overvåkingen den 13. juni deltok rådgiver Eldfrid Engen fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud både i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren, mens rådgiver og naturforvalter Kjetil Heitmann som er engasjert av Fylkesmannen i Buskerud i arbeidet med verneplanen for Tyrifjorden, planlegger og miljøkonsulent Hans Tollef Solberg fra Hole kommune, politioverbetjent Thov Thorsrud fra Nordre Buskerud politidistrikt, politiadvokat Wenche Sørensen fra Nordre Buskerud politidistrikt, Kjell Sundøen fra naturoppsynet i Hole og Tor Bjarne Christensen fra tidsskriftredaksjonen i Norges Naturvernforbund tok del i feltarbeidet i Steinsfjorden og Tyrifjorden samme dag (jf. Figur 27 og 28). Den 26. juni deltok leder av Nordre Øyeren fuglestasjon, Yngve Kvebæk, under overvåkingen i Steinsfjorden og Væleren. Til referansebruk av rapporten: Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V. 2009. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Solbergtjern og Væleren i 2008. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1-2009 Årgang 16. Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud. 43 s. Raufoss, 15. mai 2009 Bjørn Harald Larsen prosjektansvarlig

__________________________________________________________________________________________

Denne tegningen av makrellterne har gjennom mange år blitt benyttet på informasjonsskiltene som Hole og Ringerike kommuner har satt opp i ternekoloniene. Illustrasjon: Viggo Ree.

Fugler og natur i Buskerud 1-2009: Hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Solbergtjern og Væleren i 2008 side 2

INNHOLD

1. INNLEDNING....................................................................................................................... 4

2. RESULTATER .................................................................................................................. 12 2.1 Oppsummering.................................................................................................................... 12 2.2 Ødeleggelse av hekkeforekomster ................................................................................... 12 2.3 Artsvis gjennomgang ......................................................................................................... 14 2.4 Ringmerking ..................................................................................................................... 25

3. DISKUSJON ........................................................................................................................ 27 3.1. Bestandsutvikling............................................................................................................. 27 3.2. Hekkesuksess.................................................................................................................... 30

4. KONKLUSJONER ............................................................................................................ 32

5. FORVALTNINGSMESSIGE ANBEFALINGER .................................................... 33

6. LITTERATUR..................................................................................................................... 41

__________________________________________________________________________________________ Fugler og natur i Buskerud 1-2009: Hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Solbergtjern og Væleren i 2008 side 3

1. Innledning Overvåkingen av hekkende sjøfugler og andre vannfugler i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Solbergtjern og Væleren tar sikte på å gi et bilde av utviklingen i hekkebestandene over tid og variasjoner i ungeproduksjonen fra år til år. Formålet er å gi forvaltningsmyndighetene lokalt og regionalt grunnlagsdata til å forvalte sjøfuglbestandene i området på best måte. Registreringene, som startet sommeren 1992, har fulgt samme metodikk og hatt om lag samme kvalitative nivå i hele perioden. Undersøkelsene har blitt rapportert fortløpende til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud og til Hole kommune og Ringerike kommune (Larsen 1992a og b, 1993, 1994 og 1995, Larsen & Ree 1996 og 1997, Larsen m.fl. 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004. 2005a, 2007, 2008). Året 2008 var dermed prosjektets 17. sesong. Som nevnt i forordet ble Prestegardsøyene i Holsfjorden i Lier kommune for første gang inkludert i overvåkingsarbeidet dette året (jf. Figur 1 og 2). En oppsummering av de første 10 sesongene med overvåking (1992-2001) kom i miljøvernavdelingens rapportserie våren 2005 (Larsen m.fl. 2005b). Denne rapporten ble initiert av NOF, Hole og Ringerike lokallag og finansiert av fylkesmannens miljøvernavdeling og kommunene i samarbeid. Vi fulgte også i 2008 opp Hole og Ringerike kommuners informasjonsopplegg for å sikre sjøfuglenes hekkesuksess i området. I 2007 ble nye skilttekster utformet av kommunene og disse ble da for første gang presentert på tre ulike språk – norsk, engelsk og tysk. For å kunne informere båtfolket nærmere om hvor koloniene befant seg – og hvordan man kan unngå å forstyrre fuglene i løpet av den sårbare hekkeperioden - ble mediene kontaktet også i 2008. Lokalpressen takket dessverre nei også denne sommeren etter invitasjon til deltakelse på overvåkingsturen den 13. juni. Derimot offentliggjorde avisen et fyldig oppslag om resultatene fra de to første turene i papirutgaven den 2. juli 2008 (Venås 2008). Denne var basert på en pressemelding utsendt av prosjektleder den 16. juni. På overvåkingsturen den 13. juni deltok imidlertid en journalist fra Norges Naturvernforbunds tidsskriftredaksjon, noe som resulterte i to reportasjer om disse registreringene i Tyrifjorden-området (Christensen 2008 a og b). Det er viktig at mediene informerer allmennheten om overvåkingsarbeidet og myndighetenes bestrebelser med å ivareta det biologiske mangfoldet i Tyrifjorden - ikke minst fordi Fylkesmannen i Buskerud på begynnelsen av 2007 startet opp det omfattende arbeidet med utarbeidelse av en verneplan for våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugler og andre vannfugler i dette våtmarkssystemet. Oppdraget er gitt av Direktoratet for naturforvaltning (2007), og skal etter planen gjennomføres i løpet av en 3-årsperiode (jf. Fylkesmannen i Buskerud 2007).

Skilttekstene hadde også i 2008 følgende tekst for makrellternekoloniene:

I år er det TERNEKOLONI på denne øya.

Vær vennlig å la fuglene hekke i fred!

Hekkeperioden varer fra 20. mai til 1. august.

Opphold på øya i mer enn noen få minutter kan føre til at fostre i egg eller unger omkommer pga. kulde, regn eller sterk solstråling. Dette innebærer ødelagt hekkesesong for ternene, og dessuten brudd på

viltlovens § 3. Slipp av hund representerer bl.a. brudd på hundelovens § 6 - jf. § 4. Brudd på viltloven og hundeloven vil bli anmeldt.

Strafferammen er bøter eller fengsel i ett år - jf. viltlovens § 56 og hundelovens § 28.

Makrellterna er i dag en truet art i både Buskerud og Norge (truethetskategori sårbar (VU) på Norsk Rødliste 2006). Vær med å ta

vare på dyrelivet i vår natur!

Hole kommune Ringerike kommune


og slik i måkekoloniene:

I år er det MÅKEKOLONI på denne øya.

Vær vennlig å la fuglene hekke i fred!

Hekkeperioden varer fra 1. mai til 15. juli.

Opphold på øya i mer enn noen få minutter kan føre til at fostre i egg eller unger omkommer pga. kulde, regn eller sterk solstråling. Dette innebærer ødelagt hekkesesong for måkene, og dessuten brudd på

viltlovens § 3. Slipp av hund representerer bl.a. brudd på hundelovens § 6 - jf. § 4. Brudd på viltloven og hundeloven vil bli anmeldt.

Strafferammen er bøter eller fengsel i ett år - jf. viltlovens § 56 og hundelovens § 28.

Hekkekoloniene med hettemåke (inkludert på Norsk Rødliste 2006) og fiskemåke i Nordre Tyrifjorden-området er blant de viktigste på

Østlandet. Vær med å ta vare på dyrelivet i vår natur!

Hole kommune Ringerike kommune

Skiltene ble satt opp på hekkeøyer i både Tyrifjorden og Steinsfjorden. Da Ringerike kommune tok kontakt med grunneieren av Lomøya i Væleren – Helge Ivar Melbye – ble det gitt beskjed til forvaltningen at det ikke var ønskelig med oppsetting av skilt på denne lokaliteten før det var gjennomført et møte om forholdene rundt drikkevannskilden og verneplanen. Dette førte til at forvaltningen av disse viltforekomstene ble vanskeliggjort. For å få brakt nødvendig informasjon om vannfuglkoloniene i Væleren ut til aktuelle brukere ble det den 6. juni 2008 sendt ut 32 brev til samtlige med båtrett i denne innsjøen. Dette dreier seg om grunneiere, enkelte hytteeiere, representanter fra vannverket og Tyristrand Jeger- og Fiskerforening. Fra sistnevnte har to personer ansvar for naturoppsynet i Væleren. Brevet hadde følgende ordlyd: Til alle med tillatelse til bruk av båt på Væleren Ringerike kommune har sammen med Hole kommune gjennomført ulike forvaltningstiltak i forbindelse med forekomsten av vannfugler i Nordre Tyrifjorden-området. Ringmerking av måke- og terneunger på øyer i Væleren tok til allerede i 1952. En mer systematisk overvåking av hekkende vannfugl i vårt distrikt har foregått siden 1992. De siste årene har kommunen sørget for at skilt er blitt satt opp for å sikre hekkingen av ulike sjøfuglarter også på øyene i Væleren. I fjor ble to av skiltene på øyer i Væleren revet ned. Dermed fikk hekkende vannfugl mindre beskyttelse enn når skiltene er på plass. Forvaltning av vannfugler kan gjennomføres via forskjellige tiltak. Viltforvaltningen i Ringerike kommune har i år funnet det mest hensiktsmessig å informere samtlige personer med tillatelse til å bruke båt på Væleren via brev som et alternativ til skiltoppsetting i fuglekoloniene. Teksten på skiltene framgår nedenfor. Forekomsten av hekkende vannfugler på øyer i Væleren i år er ikke ulik situasjonen i 2007. Blant hekkefuglene i år finner vi bl.a. storlom, makrellterne og hettemåke. Disse artene befinner seg på den norske rødlisten, og lokal viltforvaltning har et særskilt ansvar for å sikre disse fuglenes forplantning. I år hekker det vannfugler på Geitøya, Flatøya, Lomøya med omliggende skjær, Smalskjæret og Gåseskjæret - se kartet over Væleren. Spørsmål i tilknytning til forvaltningen av fuglelivet i Væleren-området kan rettes til miljøvernleder, Ringerike viltnemnd eller naturoppsynet i Væleren. Med vennlig hilsen Grethe Tollefsen miljøvernleder Ringerike kommune Undersøkelsesområdet omfatter nå nordre del av Tyrifjorden med Storøya/Purkøya/ Geitøya/Utøya, Sælabonn og ytre del av Nordfjorden og Steinsfjorden, samt Væleren og Solbergtjern vest for Tyristrand. I 2008 undersøkte vi som tidligere opplyst dessuten hekkebestander og dels også __________________________________________________________________________________________ Fugler og natur i Buskerud 1-2009: Hekkende sjøfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Solbergtjern og Væleren i 2008 side 5

ungeproduksjon i sjøfuglkoloniene på Prestegardsøyene innerst i Holsfjorden i Lier kommune (se Figur 3).

Figur 1. Kavringen er den minste av de tre Prestegardsøyene sør i Holsfjorden i Lier kommune. Kun en reirgrop av måke ble funnet her den 29. mai 2008. © Viggo Ree.

Figur 2. Parti fra Midtøya ved Sylling i Lier kommune 29. mai 2008. Denne sesongen var dette den viktigste hekkeplassen for vannfugler i Holsfjorden. En del av hekkingen på denne lokaliteten ble imidlertid spolert fordi dette er den av de tre Prestegardsøyene som er mest benyttet av båtfolk. © Viggo Ree.


Figur 3a. Oversiktskart over Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem med Furuøyene innfelt.


Figur 3b. Kart over nordøstre del av Tyrifjorden.


Figur 3c. Kart over Steinsfjorden.


Figur 3d. Kart over åsområdet vest for Tyristrand med Væleren og Solbergtjern. Kartgrunnlag hentet fra nettsidene www.ngis2.statkart.no/norgesglasset og www.gislink.no.

Figur 3e. Kart over ved Sylling området sør i Holsfjorden med hekkeholmer for sjøfugl (Prestegardsøyene). Kartgrunnlag hentet fra nettsidene www.ngis2.statkart.no/norgesglasset og www.gislink.no.


http://www.ngis2.statkart.no/norgesglasset

http://www.ngis2.statkart.no/norgesglasset

http://www.gislink.no/

Båtregistreringer ble utført fire ganger i løpet av hekkesesongen; 29. mai (Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden, Holsfjorden, Solbergtjern og Væleren), 13. juni (Steinsfjorden, Tyrifjorden, Solbergtjern og Væleren), 26. juni (Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden, Solbergtjern og Væleren) og 18. juli (Steinsfjorden, Tyrifjorden, Holsfjorden, Solbergtjern og Væleren). Supplerende undersøkelser fra land i Steinsfjorden og Tyrifjorden ble gjort fra de første knoppsvanene la seg på egg i slutten av april til ut i august. I alle tabeller og figurer opereres det med enheten antall hekkende par, som har basis i noe ulik informasjon fra art til art. Når det gjelder knoppsvane, kanadagås, toppand, hettemåke og makrellterne refererer antall hekkende par seg til opptalte reir, mens tallene for sothøne, dverglo, vipe, strandsnipe og fiskemåke er basert på antall par med hekkeatferd; for sothøne og fiskemåke sin del i kombinasjon med opptelling av antall reir på de lokalitetene som er egnet. Antall hekkende par med siland er anslått ut fra stasjonære par i området på forsommeren, i kombinasjon med reir og observerte kull seinere i hekkesesongen. Hekkebestandene av kvinand og laksand er basert på antall observerte kull i området, mens stokkandtallene er resultat av en kombinasjon av reir i måke- og ternekolonier og observerte kull på vannet.

Figur 4. Furuøyene sør for Tyristrand i Ringerike kommune ble først inkludert i overvåkingen i 1998, etter en henvendelse fra grunneieren Bjørn Erik Grimnes (høyre). Han holder denne viktige hekkelokaliteten for rødlistearten hettemåke under oppsikt gjennom hele sesongen. I båten 18. juli 2008 sitter prosjektleder Bjørn Harald Larsen (venstre) og Kendt Myrmo. © Viggo Ree.


2. Resultater 2.1 Oppsummering Undersøkelsene i 2008 ga som resultat 400-411 hekkende par med vannfugl fordelt på 18 arter (se Tabell 1). På tross av at Holsfjorden ble dekt for første gang under vår overvåking, var dette en reduksjon fra tallene i 2007. Dersom resultatene herfra holdes utenom, blir nedgangen samlet sett på ca 20 %. Væleren har en økende andel av våtmarkssystemets hekkende måker og terner, og i 2008 ble ca 200 par registrert her – mens tilsvarende tall for Steinfjorden og Tyrifjorden var under 40 par. Øyene i Holsfjorden viste seg faktisk i 2008 å være viktigere som hekkeplasser for måker enn både Steinsfjorden og Nordre Tyrifjorden, men hadde ikke hekkende makrellterner. Hekkebestandene av måker og terner i Steinsfjorden og Nordre Tyrifjorden er redusert med 60-70 % samlet sett i forhold til det som ble registrert på slutten av 1990-tallet. En stor del av fuglene har flyttet til Væleren, men selv med hekkebestandene i dette området inkludert er det samlet en betydelig nedgang i bestandene siden 1990-tallet. Prestegardsøyene i Holsfjorden ble altså besøkt for første gang under overvåkningen, og Midtøya og Storøya viste seg å være viktige hekkeplasser for fiskemåke, gråmåke og sildemåke. I alt 4 kanadagåskull ble registrert på øyene, og på Midtøya hekket også ett par med tjeld. For øvrig registrerte vi spredte par med siland, laksand, kvinand og fiskemåke langs strendene i Holsfjorden. Hettemåke er fortsatt den mest tallrike arten i undersøkelsesområdet, men både i Steinsfjorden og på Furuøyene var bestanden i 2008 svært beskjeden (23 par på Maurøya og 21 par på Furuøyene). Bestanden av makrellterne ble redusert fra 17 par i 2007 til 11 par i 2008, og dette er omtrent på samme nivå som i det dårligste året for arten tidligere (2000). Nær halvparten av fuglene hekket i Steinsfjorden og de resterende parene på Nordre Lomøyskjæret i Væleren. Når det gjelder de andre vannfuglartene i våtmarkssystemet er det store variasjoner fra art til art. Gråmåke og sildemåke er i svak ekspansjon, men denne skjer utelukkende i Væleren (og muligens også på øyene i Holsfjorden). I Steinsfjorden hekker det nå bare noen få, spredte gråmåkepar, og stormåkekolonien som var i ferd med å etablere seg på Småøyene for noen år siden er nå borte – trolig pga gjentatte forstyrrelser og eggrøverier (se tidligere årsrapporter fra overvåkingen). Fiskemåkebestanden synes noenlunde stabil eller i svak tilbakegang. Knoppsvanebestanden ser nå ut til å ha stabilisert seg på et nivå på 60-80 % under de beste årene omkring årtusenskiftet. Kanadagåsa øker i antall på Væleren, mens den er fortsatt svært fåtallig i Steinsfjorden. I Holsfjorden er det trolig en svakt økende bestand. Endene får vi noe dårligere data på, men toppanda hekker nesten utelukkende i sjøfuglkoloniene – og i 2008 økte antall hekkende toppender på Maurøya betydelig, trolig pga at det var en liten hettemåkekoloni her (fraværende i 2007). Hekkesuksessen var samlet sett ganske god for måkene sin del, mens makrellterne hadde et svært dårlig år. I Steinsfjorden ble 2 flygedyktige unger registrert i juli, mens det er klare indikasjoner på at mennesker hadde vært i land og fjernet nesten alle eggene i ternereirene på Nordre Lomøyskjæret i Væleren. Knoppsvanene hadde nok en gang en svært dårlig produksjonssesong, med kun 3 registrerte kull i overvåkingsområdet. I tillegg ble kom trolig knoppsvaneparet fra fangdammen i Vollgata ned til Steinsvika med unger i juni. Det ble også registrert få sothønekull og få toppdykkerunger. 2.2 Ødeleggelse av hekkeforekomster I løpet av hekkesesongen 2008 ble det registrert flere tilfeller av bevisst og trolig ubevisst menneskelig sabotasje mot vannfuglene. Dette var spesielt tydelig på øyer i Væleren. Her forsvant nesten samtlige egg i reirene på Lomøya og Flatøya i den mest sårbare perioden av hekkesesongen. Vi har aldri tidligere opplevd et slikt omfattende frafall av registrerte hekkeplasser på øyer i våtmarkssystemet.


Kontrasten til hekkesuksessen på Geitøya lenger nord i Væleren var påfallende. Omtrent alle eggene i reir av storlom, stormåker og fiskemåke på Lomøya og Flatøya ble borte i en kort periode, og noe senere på sesongen forsvant nesten alle makrellterneeggene i den lille kolonien på Nordre Lomøyskjæret. Rester av ett egg ble funnet. Det så ut som knust, og ikke predatert. Fraværet av øvrige egg indikerer at dette heller ikke var naturlig predasjon. Etter all sannsynlighet var det faunakriminalitet som var inne i bildet. Med tanke på det begrensete antall personer som har båtrett i Væleren er dette interessant. At mennesker hadde vært ute i sabotasjeærend i Væleren fikk vi tydelig dokumentert på Gåseskjæret. I hettemåkekolonien her ble det den 13. juni funnet utplasserte kabelbiter. Disse var klippet opp i lengder tilsvarende størrelsen på voksen hoggorm (Figur 5). Formålet med dette initiativet var åpenbart at de ormeligende kabelbitene skulle skremme hettemåkene vekk fra hekkeplassene. Noen negativ effekt på måkenes hekkeatferd hadde trolig ikke dette lovstridige eksperimentet. På Maurøya i Steinsfjorden ble det også registrert menneskelig sabotasje/forstyrrelse i tilknytning til de hekkende sjøfuglene. Her var to av kommunenes informasjonsskilt revet i stykker, og det svært begrensete antall makrellterner og hettemåker som ble produsert på denne øya i 2008 indikerer at folk hadde ødelagt det meste av hekkingen. Under samtaler med hytteeiere på vestsiden av Herøya fikk vi ikke overraskende opplyst at folk flere ganger hadde slått seg til i hekkeområdene på Maurøya i løpet av sommeren. Dette gikk tydelig fram på bl.a. omleggingene i den lille ternekolonien på øya.

Figur 5. På Gåseskjæret i Væleren ble det den 13. juni 2008 funnet flere kabelbiter i hettemåkekolonien. Disse ligner noe på hoggorm, og utplasseringen var åpenbart gjort i håp om at måkene skulle bli skremt vekk fra hekkeplassene på øya. © Viggo Ree. Den begrensete hekkesuksessen på øyene i Holsfjorden viser at menneskelige forstyrrelser trolig var inne i bildet også i dette området. Det er spesielt Midtøya som er et attraktivt sted for båtfolk sommerstid. Her ble de fleste vannfuglreirene i Holsfjorden funnet i 2008. Nabolokaliteten Storøya ligger i kort avstand fra Midtøya, og sundet mellom er grunt. Det er derfor enkelt for båtfolk å ferdes mellom de to øyene. De dårlige hekkeresultatene på Storøya indikerer at det var forstyrrelser også her


i den sårbare perioden. På den tredje av disse øyene, Kavringen, var det trolig ingen hekkende vannfugler denne sesongen. 2.3 Artsvis gjennomgang

Knoppsvane Rødlistestatus: Livskraftig (LC)

Med 15-16 hekkende par synes bestanden i ferd med å stabilisere seg på et nivå langt under det som ble registrert for 5-10 år siden. Flom var hovedårsaken til at de fleste reirene ble ødelagt (jf. Figur 20). De eneste vellykket hekkingene vi registrerte var ett kull med 2 unger i Bjørsrudvika (Figur 21), ett kull med 3 unger ved Østbråtaskjæret (Figur 6) og ett 5-erkull i Solbergtjern. I slutten av juni ble det sett ett par med 6 unger i Steinsvika, og dette var trolig kullet som ble klekt i fangdammen i Vollgata. Til sammen gir dette en produksjon på ca 1 unge/par.

Figur 6. Rugende knoppsvane på Østbråtaskjæret i Steinsfjorden den 29. mai 2008. Det er nå flere år siden det hekket hettemåke på denne lokaliteten – som tidligere har vært den mest stabile hekkeplassen for arten i våtmarkssystemet. Legg merke til gråmåkereiret med tre egg i forgrunnen. © Viggo Ree. Kanadagås Svartelistestatus: Ukjent risiko (LC)

Det har blitt registrert en økning i antall hekkende par med kanadagås i Væleren de siste årene - fra 1-2 par i 2006, til 5 par i 2007 og 6 par i 2008. Men heller ikke i 2008 så noen av parene ut til å gjennomføre vellykket hekking. Flere steder (Geitøya, Flatøya, Lomøya og Midtre Lomøyskjæret) ble det registrert reir med klekte egg, men ingen ungekull ble sett – bare voksne par på vatnet. I Steinsfjorden ble en rugende fugl sett på Østbråtaskjæret 1. mai, men dette reiret ble trolig tatt av flom. I slutten av mai varslet ett par svakt ved Småøyene. Det kom senere melding om at disse fuglene hadde hatt reir på Østre Småøya, men at hekkingen var mislykket grunnet menneskelig forstyrrelse under gjeddefestivalen 31. mai – 1. juni. Det kom følgelig heller ingen kull på vannet i Steinsfjorden i løpet av hekkesesongen 2008. I Holsfjorden ble 2 reir funnet på Midtøya og ett på Storøya, og ett kull med 3 unger ble sett på vannet i slutten av mai.


Tabell 1. Hekkebestandene av vannfugl i Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden, Holsfjorden, Væleren og Solbergtjern i 2008. Enhet antall hekkende par; se kap. 1 for metodikk.

ART STEINS-FJORDEN

NORDRE TYRIFJORDEN

HOLS-FJORDEN

VÆLEREN SOLBERG-TJERN

SUM

KNOPPSVANE 9 5-6 1 15-16 KANADAGÅS 2 4 6 12 BRUNNAKKE 2 1-2 3-4 STOKKAND 4 1 2 1 8 TOPPAND 12 12 KVINAND 4 1 1-3 6-8 SILAND 5-6 5-6 5-6 15-18 LAKSAND 1 1 1 3 STORLOM 1 1 TOPPDYKKER 3-4 3-4 SOTHØNE 5-6 5-6 TJELD 1 1 2 STRANDSNIPE 1 2 4 7 HETTEMÅKE 23 21 153 197 FISKEMÅKE 9 12-14 27 11 59-61 SILDEMÅKE 3 10 13 GRÅMÅKE 2 0-1 2 24 28-29 MAKRELLTERNE 6 5 11 SUM 86-89 45-50 46-47 219 4-7 400-412

Brunnakke Rødlistestatus: Livskraftig (LC)

Solbergtjern har de siste årene vist seg som en fast hekkelokalitet for brunnakke. I 2008 ble det registrert ett ungekull her, men opptil 5 hanner og 2 hunner ble observert. Også i Væleren hekker trolig brunnakke år om annet (ett reir funnet på østsiden av innsjøen i 2006), og i 2008 fant vi ett reir med 8 egg på Lomøya i slutten av mai og ett reir med 7 egg på Geitøya 13. juni. Reiret på Geitøya var intakt den 26. juni, slik at vi kan konkludere med 2 hekkende par i denne innsjøen dette året. Stokkand Rødlistestatus: Livskraftig (LC)

I 2008 ble det registrert forholdsvis mange stokkandreir og ungekull; 4 i Steinsfjorden, ett i Holsfjorden, 2 i Væleren og ett i Solbergtjern. Både i Nordre Tyrifjorden og Solbergtjern varierer antall registrerte stokkandhekkinger mye fra år til år, men uten noen klar trend. Stokkanda legger gjerne reirene sine i hettemåkekolonier for å få beskyttelse mot predatorer. Med færre og færre hettemåkekolonier i Steinsfjorden og Tyrifjorden ser vi nå en tendens til færre hekkinger i disse innsjøen – mens det nå er andre året at vi finner reir i måkekoloniene i Væleren. Toppand Rødlistestatus: Livskraftig (LC)

Etter en kraftig økning i hekkebestanden i perioden fra 1997 og fram til 2002, har også toppanda variert mye fra år til år. Årets 12 hekkinger, som ble registrert på Maurøya, Østbråtaskjæret og Gåsa i Steinsfjorden, var mer enn en fordobling av resultatet i 2007 - men om lag i samme størrelsesorden som i 2006. De aller fleste parene (8) hekket som vanlig på Maurøya, og det skyldes at denne øya nå huser den eneste stabile sjøfuglkolonien i Steinsfjorden (Figur 7).


Figur 7. Reir med av hettemåke (venstre) og toppand på Maurøya i Steinsfjorden 13. juni 2008. Toppanda hekker som regel i måkekolonier for å få beskyttelse mot predatorer. Reiret av denne andearten er nesten alltid skjult i vegetasjonen. © Viggo Ree. Kvinand Rødlistestatus: Livskraftig (LC) Med 6-8 hekkinger var 2008 et normalår med hensyn til registrerte kvinandhekkinger, og vi har heller ingen indikasjoner på bestandsendringer hos denne arten etter 17 år med registreringer av kull i overvåkingsområdet. Siland Rødlistestatus: Livskraftig (LC)

Under våre overvåkingsturer registrerer vi vanligvis mellom 10 og 15 silandpar i etableringsfasen (slutten av mai/begynnelsen av juni), noe vi også i 2008 gjorde i vårt faste registreringsområde. Med ytterligere 5-6 par i Holsfjorden, ble i alt 15-18 par observert i 2008. Ett reir ble funnet på Maurøya 13. juni, og dette er første hekkefunn på denne lokaliteten. Ingen ungekull ble registrert i 2008. Laksand Rødlistestatus: Livskraftig (LC)

Vi registrerte i 2008 ett ungekull i Storøysundet, ett kull på vestsida av Holsfjorden og en sannsynlig hekking (reir uten egg) på Flatøya i Væleren. Dette ligger innenfor det intervallet (1-3 kull) vi vanligvis fanger opp av hekkende laksender i vår overvåking. Toppdykker Rødlistestatus: Nær truet (NT)

Toppdykker, som ble inkludert på den nasjonale rødlista i 2006, har etter hvert stabilisert seg med en hekkebestand på 2-5 par i Steinsfjorden, mens det fortsatt er svært uvanlig med hekkinger i Nordfjorden (10 par her i 2002). I Steinsvika ble opptil 11 voksne fugler registrert i juli, men sannsynligvis var det ikke snakk om mer enn 2 eller 3 par som hekket eller forsøkte hekking. Parene i Steinsvika blir regelmessig forstyrret i starten av hekkesesongen grunnet menneskelige aktiviteter. På dette tidspunktet blir det hver vår observert fiskere i båter som ofte ligger i lange perioder nær hekkeplassene i dette gruntvannsområdet. Toppdykkerreirene er flytende konstruksjoner av ulike


vannplanter, og det er ikke noe problem for båtførere å ta seg helt inn mot de sårbare hekkeplassene. Paret i Vikbukta fikk fram 4 unger sent på sesongen. Nordre Tyrifjorden er sammen med Fiskumvannet i Øvre Eiker de viktigste hekkeområdene for arten i Buskerud. Storlom Rødlistestatus: Sårbar (VU)

For første gang i vår overvåkingsperiode konstaterte vi reir med egg av denne rødlistearten i Væleren. Storlom har vært kjent som hekkefugl i denne innsjøen gjennom lang tid. Før Væleren ble inkludert som en ordinær overvåkingslokalitet i vårt arbeid ble hekking av storlom innrapportert fra lokale hytteeiere noen få sesonger. I 1999 ble det observert en unge på vannet (Larsen m.fl. 1999). Den 29. mai 2008 fant vi storlomreir med 2 egg på Lomøya, mens det på neste overvåkingstur (13. juni) ble funnet ett reir med 2 egg på Flatøya. Lomøya levde altså opp til sitt navn dette året. De hekkende vannfuglene på disse øyene fikk som tidligere påpekt ikke være i fred i 2008, og dette gikk også ut over storlommen. Trolig var det det samme paret som la på nytt på Flatøya etter forstyrrelse eller ødeleggelse på Lomøya i begynnelsen av juni. Reiret på Flatøya var tomt under den tredje overvåkingsturen den 26. juni. Vi registrerte derfor - som forventet - ikke ungekull på Væleren under vår siste overvåkingstur den 18. juli. Sothøne Rødlistestatus: Livskraftig (LC)

Også i 2008 var sothønebestanden i Steinsfjorden beskjeden sammenlignet med første halvdel av 2000-tallet. Det har vært en reell bestandsnedgang i hele våtmarkssystemet – da det også i kroksjøene har vært en svak nedgang i antall hekkende par de siste årene (Larsen m.fl. 2008). I de beste årene hekket det godt over 40 par i området (2003 og 2004). I Steinsfjorden hekket bare 1-2 par i Steinsvika, som vanligvis huser 5-10 par - samt 1-2 par i Vikbukta og ett par i Krokvika nord for Vikbukta. For øvrig ble det sett ett par ved Sjørvoll i juli. I Tyrifjorden ble det ikke konstatert fast tilhold på noen lokaliteter, men de sørlige delene av Svarstadvika og Svendsrudvika ble dårlig undersøkt.

Tjeld Rødlistestatus: Livskraftig (LC)

Hekking ble også i 2008 konstatert på Maurøya, hvor det ble funnet ett reir med 3 egg under klekking den 13. juni. Ved neste besøk (26. juni) ble det ikke observert tjeld på øya, og alt tyder derfor på mislykket hekking. I tillegg hekket ett par på Midtøya i Holsfjorden, der reir med 2 egg ble funnet 29. mai (Figur 8). Det ble ikke sett noe mer til arten i dette området på den siste overvåkingsturen i juli. Menneskelig forstyrrelse kan ha ødelagt hekkesesongen for dette tjeld-paret i Lier kommune.

Strandsnipe Rødlistestatus: Livskraftig (LC)

Til sammen 5 territoriehevdende par i Steinsfjorden, Tyrifjorden og Væleren er noe mindre enn det vi vanligvis registrerer på overvåkingsturene våre. I tillegg ble 2 par observert i Holsfjorden.


Figur 8. Reir av tjeld på Midtøya i Holsfjorden, Lier kommune den 29. mai 2008. Senere på sesongen ble ikke arten sett på Prestegardsøyene – noe som kan skyldes ødelagt hekkesesong for dette paret grunnet forstyrrelse fra mennesker. © Viggo Ree. Hettemåke Rødlistestatus: Nær truet (NT)

Sammenlignet med bestanden i 2007 ble det registrert en liten nedgang i antall hekkende par med hettemåke i overvåkingsområdet (se Figur 9). Noe mer enn 3/4 av bestanden hekket i 2008 på Gåseskjæret i Væleren (153 av 197 par), mens det var 21 par på Furuøyene i Tyrifjorden og 23 par på Maurøya i Steinsfjorden. Ungeproduksjonen på Maurøya var minimal (2 ungfugler registrert i midten av juli) og dårlig også på Furuøyene. Kolonien i Væleren hadde derimot en forholdsvis god ungeproduksjon (jf. Figur 25), og med 160 unger i ulik alder her i midten av juli sørget det for at produksjonen samlet sett for denne rødlistearten ikke ble katastrofal. Til sammen ble det ringmerket 55 hettemåkeunger i våtmarkssystemet i 2008 – hvorav 52 i Væleren (jf. Figur 15).

0

100

200

300

400

500

600

anta

ll he

kken

de p

ar

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Figur 9. Antall par med hekkende hettemåker i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden 1992-2008.


Tabell 2. Ungeproduksjon i de største hettemåkekoloniene i Steinsfjorden (S), Tyrifjorden (T) og Væleren (V) i 2008.

Koloni

Antall hekkende par Antall unger (minimumstall)

Produserte unger pr. par

Furuøyene (T) 21 14 0,67 Maurøya (S) 23 2 0,09 Gåseskjæret (V) 153 160 1,05 Totalt 197 176 0,89

Tabell 3. Hekkeplasser for hettemåke i Tyrifjorden (lok. 1-7), Steinsfjorden (lok. 8-20) og Væleren (lok. 21-25) i perioden 1992-2007. Tallene angir antall hekkende par. Tallene vil ikke alltid avspeile samlet hekkebestand det enkelte år pga av omlegginger og flyttinger etter flom og/eller forstyrrelser. * = lokaliteten ikke undersøkt.

Lokalitet 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1. Furuøyene (indre) * * * * * * 37 76 28 74 37 31 2. Furuøyene (vestre) * * * * * * 30+ 65 81 32 58 82 89 34 73 18 3. Furuøyene (østre) * * * * * * 4 18 14 36 51 6 45 8 4. Karlsrudtangen 72 59 ? 5. Stamnesskjæret 50 10 36 6. Rytterakerskjæret 3 6 7. Furuholmskjæret 1 8. Pipøya 1 0-1 9. Steintangen 5 6 28 2 180 49 27 1 10. Vestre Småøya 160 140 176 118 127 76 71 15 57 58 11. Østre Småøya 75 15 1 11 1 1 1 12. Småøyskjæret 10 11 52 24 13. Nordre Småøya 4 14. Tjuvholmen 150 29 1 15. Maurøya 1 7 1 9 64 35 1 52 ? 23 16. Terneskjæret 1 17. Herøytangene 1 47 1 18. Suserudskjæret (Sjørvollskjæret)

1 1 90 1 19 13

19. Kavringen (Østbråtaskjæret)

53 122 28 53 152 172 106 166 158 175 47 50

20. Bøtet 107 1 1 13 400 100+ 64 2 45 21. Geitøya * * * * * * * 1-2 * * 22. Flatøya * * * * * * * * * 3 20 23. Nordre Lomøyskjæret

* * * * * * * * * 41

24. Lomøya * * * * * * * * * 63 25. Gåseskjæret 33 118 153

Fiskemåke Rødlistestatus: Livskraftig (LC)

I vårt faste overvåkingsområdet var hekkebestanden av fiskemåke uvanlig lav i 2008, med bare 9 par i Steinsfjorden og 12-14 par i Tyrifjorden. I Væleren var 11 par om lag som normalt. Ett av disse hekket på Smalskjæret. Holsfjorden hadde nesten like mange hekkende fiskemåkepar som disse tre områdene til sammen. De fleste av de 27 parene i Holsfjorden ble funnet på Midtøya og Storøya ved Sylling, men arten hekket også spredt langs begge sider av fjorden lenger nord. Den høye vannstanden i


Tyrifjorden/Steinsfjorden i etableringsfasen for arten gjorde at viktige lokaliteter som Lienskjæret og Gåsa stod tomme langt utover sommeren, og bare et fåtalls par hekket. Det ble også registrert forholdsvis få vellykkede hekkinger. I Steinsfjorden og Væleren ble det ikke sett unger, mens det i Nordre Tyrifjorden bare ble registrert vellykket hekking i berget ved Lienskjæret (3 unger) og Rytterakerskjæret (2 unger). På Storøya ved Sylling i Lier ble det funnet og merket en unge 18. juli, mens det ble merket 2 av 3 unger i et kull ved Drag på vestsida av Holsfjorden samme dag (også i Lier kommune). Til sammen ble det ringmerket 8 fiskemåkeunger i 2008. Fiskemåkene i Ringerike fengsel

Den 5. mai 2008 kom det en henvendelse til Viggo Ree fra Ringerike fengsel vedrørende problemer med fiskemåker. Fuglene har de siste årene hekket innenforfengselsmurene. Mange av reirene ligger på bakken. Måkene har altså forstått at dette er et pattedyrpredatorfritt område - her er verken katt, hund, mår, mink, røyskatt, grevling eller rødrev. Hver gang fiskemåkene passerer eller setter seg på muren rundt fengselsområdet så går sikkerhetsalarmen. Bare i løpet av en helg kan alarmen bli utløst av måker nesten 250 ganger. Dette representerer et stort problem for fengselet og de ansatte. Den 21. mai ble det foretatt en registrering av fiskemåkekolonien på området til Ringerike fengsel. Det ble påvist tilsammen 16 rugende fiskemåker. Trolig var det flere reir, for gjennomgangen skjedde relativt raskt. En grundigere kontroll av flere personer vil trolig føre til et noe høyere tall - anslagsvis rundt 20 par. Av de 16 reirene lå 5 på hustak (reirmaterialene festet til snøfangerne). Det kan også ha vært reir på flate tak. Bakkereir lå både i atriumet (1), ved ballplassen (4) og ved besøkshuset (6). I de fleste reirene (7 av 10 sjekkete) var det 3 egg. Overordnete viltmyndigheter ble deretter kontaktet og orientert om saken. Direktoratet for naturforvaltning påpekte at fuglene har krav på beskyttelse i henhold til lovverket. Med spesialtillatelse kan egg samles inn, men fuglene vil da trolig sørge for omlagte kull. På sikt er det ingen god løsning. Tillatelse til skyting av fugl kan innvilges fra myndighetene, men fengselsledelsen poenterte at det ikke er noen ønsket situasjon. Våpen og våpenbruk innenfor et fengsel er ikke særlig aktuelt! Forslag fra Christian Aas på Naturhistorisk Museum i Oslo om å benytte hund (fuglehund) fra starten på hekkesesongen 2009 ble ansett som et interessant innspill. En aktiv hund (evt. flere hunder) vil da hele tiden skremme fuglene opp fra bakken slik at de ikke vil få ro på seg til å starte og gjennomføre hekkingen. Noen par kan da selvsagt tenkes å flytte reirene opp på takene, men dette gjenstår å se om man gjennomfører dette tiltaket. Det vil bli tatt kontakt med fengselsledelsen i 2009 for å se om benyttete skremmetiltak kan føre til en reduksjon i antall fiskemåkehekkinger og derigjennom færre antall utløste alarmer. Sildemåke Rødlistestatus: Livskraftig (LC)

Overvåkingstallene fra de siste årene viser at sildemåkebestanden i Nordre Tyrifjorden-området har stabilisert seg omkring 10 par. Det er nå flere år siden arten hekket i Steinsfjorden, mens det har hekket 5-10 par i Væleren etter 2004. På Prestegardsøyene i Holsfjorden ble det registrert 3 par sildemåke på Midtøya og Storøya (Figur 10). I Væleren var det problematisk å skille sildemåkereir og gråmåkereir under opptellingen den 29. mai. På Geitøya ble det funnet 20 stormåkereir, mens det ble sett i alt 68 voksne stormåker ved kolonien, hvorav minimum 15 ind. var sildemåke. På Flatøya og Lomøya ble henholdsvis 7 og 5 stormåkereir funnet. Sannsynlig fordeling mellom gråmåkereir og sildemåkereir ble vurdert til 3:1, noe som samlet sett gir ca 10 reir av sildemåke i Væleren. Den 13. juni ble 14 stormåkeunger registrert på Geitøya. Av disse var 10 sildemåkeunger, og alle ble merket. Antallet på denne øya i slutten av måneden hadde sunket til 8 unger. Sannsynligvis kom relativt få sildemåkeunger på vingene i Væleren i 2008.


Figur 10. Reir av sildemåke i furuskogen på Midtøya i Holsfjorden, Lier kommune 29. mai 2008. Uten at det ligger en del fjær i reiret som kan røpe arten, er det ikke mulig å skille reir av gråmåke og sildemåke kun på eggene. Også ungene er vanskelige å artsbestemme før de når en viss alder. Sildemåkeungene begynner å utvikle mørkebrune til svarte indre håndsvingfjær - til forskjell fra gråmåke som har lyst brungrå indre håndsvingfjær. © Viggo Ree.

Gråmåke Rødlistestatus: Livskraftig (LC)

Gitt fordelingen av antall par mellom de to stormåkeartene i Væleren som forutsatt under omtalen av sildemåke, hekket 24 gråmåkepar på Væleren i 2008 - med fuglene på Geitøya som den klart største kolonien med ca 15 par. Dermed fortsetter bestanden på Væleren å øke svakt fra år til år. I Steinsfjorden er bestanden fortsatt liten, og ungeproduksjonen har i tillegg vært svært lav. Dette skyldes primært forstyrrelser, trolig også at folk har fjernet egg fra reirene. På Østbråtaskjæret fikk ett par fram 3 unger i 2008 (jf. Figur 6). På Midtøya og Storøya ved Sylling ble det til sammen registrert 3 hekkende par med gråmåke. I tillegg var det et mulig hekkeforsøk på Furuøyene. Ungeproduksjonen i Væleren var altså svært dårlig, bare omkring 10 unger kom trolig på vingene her – noe som tilsvarer under 0,5 unger pr par. Makrellterne Rødlistestatus: Sårbar (VU)

Bestanden av makrellterne, som nå er en truet art på nasjonalt nivå etter lengre tids bestandsnedgang og produksjonssvikt langs kysten og på flere innlandslokaliteter (se Lorentsen 2007), hadde et nytt dårlig år i våtmarkssystemet. Etter en svak økning fra 2006 (12 par) til 2007 (17 par), ble bestanden redusert til 11 par i 2008. Koloniene i 2008 ble etablert på Maurøya (5 reir 13. juni (Figur 11), redusert til 4 reir 26. juni – de fleste omlagte) og på Nordre Lomøyskjæret i Væleren (5 reir 13. juni – hvorav ett trolig var forlatt). Det er første gang vi registrerer hekking av makrellterne på sistnevnte øy (jf. Figur 12), og dette er vår 26. lokalitet for arten i overvåkingsområdet i perioden 1992-2008. I tillegg hekket ett par på Østbråtaskjæret i Steinsfjorden (reir med 3 egg 29. mai og 13. juni). Hekkingen her mislyktes trolig, da paret ble sett uten at unger ble funnet ved neste besøk 26. juni.


Figur 11. Makrellternereir på den sørlige delen av Maurøya i Steinsfjorden den 13. juni 2008. Menneskelig tilstedeværelse ved reir i mer enn noen få minutter på kjølige dager med regn eller på varme dager med intens solstråling kan drepe fostrene. Det samme gjelder fugleunger. Dette var trolig årsaken til at nesten alle terneparene på Maurøya mislyktes i 2008. © Morten Brandt.

Figur 12. En av hekkeplassene til de fem makrellterneparene på Nordre Lomøyskjæret i Væleren den 13. juni 2008. Reiret var bygget hovedsakelig av kanadagåsmøkk – i tillegg til noen få kvister, barnåler og krepseklør. Nesten alle egg av arten på denne øya forsvant senere i denne måneden. © Viggo Ree.


0

5

10

15

20

25

30

35

40

45an

tall

hekk

ende

par

1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008

Figur 13. Antall par med hekkende makrellterner i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden 1992-2008. Den 18. juli var det tomt for terner både på Maurøya og Østbråtaskjæret, men 2 flygedyktige unger ble sett på brygga på landsida i Herøysundet. Dette var høyst sannsynlig unger fra Maurøya som lå skjult i vegetasjonen ved besøket 26. juni. På Nordre Lomøyskjæret var alle reirene tomme 26. juni og ingen unger ble funnet. Det ble funnet ett egg som trolig var blitt knust av folk som hadde vært i land her. De øvrige eggene var borte. Dette betyr at det kun ble produsert 2 unger av denne rødlistearten i hele våtmarkssystemet i 2008. Hovedårsakene til dette dårlige produksjonsresultatet var sannsynligvis menneskelige forstyrrelser og faunakriminalitet. Hekkebestanden i vårt utvidede undersøkelsesområde har nå ligget på mellom 10 og 18 par på 2000-tallet. I 1990-årene var det flere hekkeområder som ikke ble undersøkt (slik som Furuøyene og Væleren), og bestanden var da trolig 3-4 ganger så stor. Bestandsnedgangen er således på minimum 50 % i perioden 1992 til 2008.

Tabell 4. Hekkeplasser for makrellterne i Tyrifjorden (lok. 1-7), Steinsfjorden (lok. 8-22) og Væleren (lok. 23-26) i perioden 1992-2008. Tallene angir antall hekkende par. Tallene vil ikke alltid avspeile samlet hekkebestand det enkelte år pga av omlegginger og flyttinger pga flom og/eller forstyrrelser. * = lokaliteten ikke undersøkt.

Lokalitet 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1. Furuøyene (indre) * * * * * * 2-3 5 2 1 1 2. Karlsrudtangen 1 3. Stamnesskjæret 1 5 6 4. Rytterakerskjæret 1 5. Purkøyskjæret 2 3 6. Geitøyskjæret 1 7. Haraøyskjæret 2 8. Pipøya 14 9 5 9. Steintangen 3-4 9 10 10. Vestre Småøya 1 11. Småøyskjæret 3


Lokalitet 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 12. Nordre Småøya 2 13. Tjuvholmen 16-

17 7

14. Maurøya 27 16 18 5 15. Terneskjæret 1 1 5 2 4 16. Herøytangene 7-8 14 3 1 1 1 1 1 17. Nordspissen av Herøya

15

18. Suserudskjæret 1 2 0-1 19. Østbråtaskjæret (Kavringen)

6 2 10 19 4 4 4 1

20. Holmenskjæret 1 0-1 21. Bøtet 1 7-8 4 1 11 1 2 22. Avskjæret 2 23. Geitøya * * * * * * * 7-8 * * 11 24. Flatøya * * * * * * * * * 10-

12 12

25. Lomøya 7 14 26. Nordre Lomøyskjæret

5

Alkefugler

I september 2007 ble det registrert en større invasjon av alke til ferskvannslokaliteter på Indre Østlandet, bl.a. Tyrifjorden, etter uvær langs kysten i denne perioden. På det meste ble nærmere 40 individer observert i Tyrifjorden og Steinsfjorden. En og annen lomvi ble sett innimellom. Flere av alkene klarte seg gjennom vinteren 2007/08 – sammen med noen få gjenværende lomvier fra invasjonen i 1997 (jf. Larsen & Ree 2001). På vår første overvåkingstur – den 29. mai 2008 - ble minimum 4 alker og 3 lomvier (Figur 14) observert sør og sørvest for Frognøya i Tyrifjorden.

Figur 14. En av tre lomvier observert i sentrale deler av Tyrifjorden under overvåkingsturen den 29. mai 2008. Noen av alkefuglene dykker eller letter først når båten kommer på noen få meters avstand. © Morten Brandt.


2.4 Ringmerking Det ble merket en del hettemåker i 2008 (jf. Figur 15), men lite av andre måkefugler. Dette skyldtes først og fremst et dårlig produksjonsår, spesielt for fiskemåke og makrellterne - men også for stormåkene. I tillegg var det vanskelig å artsbestemme stormåkeungene i blandingskoloniene på Væleren, og ungene kan ikke merkes med mindre de kan artsbestemmes med sikkerhet.

Tabell 5. Antall ringmerkete måke- og terneunger i de ulike koloniene i 2008. T = Tyrifjorden, S = Steinsfjorden, H = Holsfjorden, V = Væleren.

Koloni Hettemåke Fiskemåke Sildemåke Gråmåke Makrellterne Furuøyene (T) 2 Rytterakerskjæret (T) 2 Berg ved Lienskjæret (T) 3 Maurøya (S) 1 Østbråtaskjæret (S) 3 Storøya (H) 1 3 Drag (H) 2 Geitøya (V) 10 4 Gåseskjæret (V) 52 Sum 55 8 10 10 0

Siden 2007-rapporten ble offentliggjort i mars 2008 har det kommet inn følgende gjenfunnsmeldinger om ringmerkete fugler: 1. Gjenfunn fiskemåke: NOS 5142420 Pullus (unge i eller nær reiret), Lienskjæret, Hole 22.06.2005 60.01N, 010.15E Kollisjon med tynn menneskelaget konstruksjon, eks. ledning, mast 09.06.2008 Geithus, Buskerud, Modum, nylig død, innen 1 uke 59.22.32N, 009.57.34E 20 km, 236 grader SV, 1083 dager (2 år, 11 måneder, 23 dager) 2. Gjenfunn hettemåke: NOS 6192299 Pullus, Østbråtaskjæret, Ringerike 13.06.2002 60.07.00N, 010.19.00E Funnet nylig død – innen ca. 1 uke 07.09.2008 nær Oundle, Northhamptonshire, Storbritannia 52.27.48N, 000.28.09W 1.077 km, 223 grader SV, 2278 dager (6 år, 2 måneder og 28 dager) 3. Gjenfunn hettemåke: NOS 6192564 Pullus, Furuøyene, Ringerike 01.07.2003 60.05.00N, 010.04.00E Fanget og satt fri med ekstra påsatt fargering (jf. Larsen m.fl. 2008) 22.12.2004 Gjestehavna, Kristiansand; Vest-Agder 58.08.37N, 008.00.04E 246 km, 209 grader SV, 540 dager Senere kontrollert med kikkert mm. i alt 38 ganger i Kristiansand, Vest-Agder i perioden 23.12.2004 – 12.03.2009 – de aller fleste gangene i Gjestehavna. Siste avlesning var også i Gjestehavna (2081 dager; 5 år, 8 måneder og 11 dager).


Figur 15. Morten Brandt ringmerker hettemåkeunger på Gåseskjæret i Væleren den 26. juni 2008. I alt fikk 52 unger ring rundt det ene beinet på denne øya dette året. © Yngve Kvebæk.


3. Diskusjon 3.1. Bestandsutvikling Etter relativt stabile bestandsforhold i perioden 1992-96, økte antall hekkende vannfugler i våtmarkssystemet med nærmere 50 % i 1997. I perioden 1998 til 2003 var antall hekkende par innenfor det faste overvåkingsområdet vårt forholdsvis stabilt – med 550-650 hekkende par årlig. Et unntak var i 2001 da bestanden var nede i 450-550 par (Tabell 6). I perioden 2002-2008 har vannfuglbestandene blitt redusert med 6,5 % årlig (se Figur 19). Nedgangen fra 2007 til 2008 var imidlertid på hele 15,9 %. I Væleren har derimot bestandene økt i denne perioden, mens den mest dramatiske nedgangen har foregått i Steinsfjorden, der den årlige tilbakegangen har vært på 18,5 % fra 2002 til 2008 – slik at bestandene nå, på tross av en liten økningen i 2008, samlet har blitt redusert med 79 % i perioden! En ny nedgang i bestandene fra 2007 til 2008 viser at situasjonen fortsatt er svært alarmerende for rødlisteartene hettemåke (NT) og makrellterne (VU) i overvåkningsområdet (se Figur 13 og 17). Makrellternebestanden er redusert med mer enn 70 % siden begynnelsen av 1990-tallet, og i 2008 hekket nær halvparten av fuglene på Væleren. Situasjonen for hettemåke er mye tilsvarende, med en nedgang på ca 50 % siden 1990-årene, og med en økende andel på Væleren – i 2008 hekket nærmere 80 % av fuglene her. Også knoppsvane og sothøne har blitt mer fåtallige de siste årene, mens dverglo (NT) nå er en svært uregelmessig og sjelden hekkefugl i området. Artene i tydeligst framgang er toppand, sildemåke og gråmåke (se Figur 16). Felles for alle disse artene er at de er fåtallige og forholdsvis nye som hekkefugler i overvåkingsområdet. Noen arter har variert mye i løpet av overvåkingen, uten noen klar langtidstrend. Dette gjelder bl.a. toppdykker (NT) og fiskemåke som begge hadde et forholdsvis svakt år i 2008. Enkelte arter viser noe variasjon fra år til år, men uten klare langtidstrender – som for eksempel stokkand, siland og fiskemåke (se Figur 18).

0

5

10

15

20

25

30

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

anta

ll he

kken

de p

ar

toppand sildemåke gråmåke

Figur 16. Bestandsutvikling for toppand, sildemåke og gråmåke, artene som har vist klarest økning i overvåkingsperioden. Alle er nye hekkearter i våtmarkssystemet i løpet av overvåkingsperioden.


0

10

20

30

40

50

60

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

anta

ll he

kken

de p

ar

makrellterne hettemåke knoppsvane

Figur 17. Bestandsutvikling for knoppsvane, hettemåke (NT) (antall x 10) og makrellterne (VU), artene som har vist klarest tilbakegang i overvåkingsperioden.

0

10

20

30

40

50

60

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

anta

ll he

kken

de p

ar

stokkand siland fiskemåke

Figur 18. Bestandsutvikling for stokkand, siland og fiskemåke, arter uten klare bestandsendringer i overvåkingsperioden.


0

100

200

300

400

500

600

700an

tall

hekk

ende

par

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Figur 19. Antall hekkende par totalt i overvåkingsområdet i perioden 1992-2008. Bestandstallene for Væleren, Furuøyene og Lienskjæret er ekstrapolert i periodene uten dekning av disse områdene (se fotnote under Tabell 6).

Tabell 6. Bestandsutvikling hos hekkende vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden, Væleren og Solbergtjern i perioden 1992-2008*. Tegnforklaring i tabell: * = ikke talt opp/aktuelle hekkeplasser ikke undersøkt, + = positiv bestandsutvikling, (+) = ny hekkefugl i perioden, 0 = uendret bestand, - = negativ bestandsutvikling, - - = svært negativ bestandsutvikling (mer enn 50 % tilbakegang i løpet av overvåkingsperioden), U = uregelmessig og varierende bestandsutvikling i perioden, ? = status usikker. ART

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Trend

Knoppsvane 16 19 19 19 18 16 21 21 26 18-21 21 15-17 11 20 11-15 15 15-16 - Kanadagås 0 0 1 2 3 1 4 5 3 1 1 1-2 3 2 2 5 8 + Brunnakke * * * * * * * 0 0 * * * 2 3-4 2-3 0 3-4 0/+ Krikkand * * * * * * * 0 0 * * * 0 0 0-1 1 0 ? Stokkand * 5 9 7 6 5 6 6 11 8 7 7 9 9 8 3 7 0 Toppand 0 0 0 1 1 1 2 2 5 9 16-17 9 17 9 11-12 5 12 + Kvinand * 4 7 5 7 5 11 6 9 8 7 10 14-15 17-18 8 3 6-8 - Siland 8-9 8-10 5-7 13 5 5 9-15 18-22 13-16 9-11 9-10 11-14 13 10-11 13-17 11 10-12 0/+ Laksand * 1 0 0 2 2 1 2 2 0 0 1 1 3 1 0 2 0 Storlom * * * * * * * 1 1 * * 0 0-1 0 1-2 0-1 1 ? Toppdykker 0 0 0 0 0 0 1 2-3 0-2 0 11 4 3-5 2 3 7 3-4 + Sothøne * 2 11-12 13-15 2 0-1 13-15 16-18 14-17 10-14 15-20 34-38 37 11 10-11 7-11 5-6 - - Tjeld 1 1 1 1 0 0-1 1 1 1 1-2 2 1 1-2 1 1 1 1 0 Dverglo 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0-1 0 0 0 ? Strandsnipe * * 3 3 3 5 6-7 7 7 5 4 5 10 9 7 7 5 0 Hettemåke 340-

370 255-275

305-335

353-383

356-386

528-568

397-403

398-399

495 326-350

473 386 237 202 125 236 197 -

Fiskemåke 31-43 32-42 37-47 42-52 46-56 42-50 45-50 48-55 46-57 32-41 36-43 52-54 47-49 48 38-47 60 32-34 0/U Sildemåke 0 0 0 0 0 0 0 2 0 1 1 1-2 5-7 7 9 10 10 + Gråmåke 0 0 0 1 0 1 0 0 1 2 5 12 7-8 11 12 28 26-27 + + Makrellterne 32-37 38-41 44-46 34-36 30-32 40-42 29 19-20 10 17 18 12-14 12-14 15 12 17 11 - -

SUM 428-476

365-410

409-422

494-538

471-513

652-704

546-566

552-566

644-663

457-501

626-640

562-577

429-441

344-377

275-297

423-431

354-364


* Det er antatt en bestand på 30-60 par hettemåke, 3-5 par med fiskemåke og makrellterne på Furuøyene i perioden 1992-1997, da lokaliteten ikke ble undersøkt. Likeledes er det stipulert en bestand av fiskemåke på 2-5 par på Lienskjæret i perioden 1992-2001 og 10-15 par på Væleren i periodene 1992-1998 og 2001-2002, i sesonger uten undersøkelser på disse lokalitetene. Anslagene er basert på bestand i årene etter at lokalitetene ble innlemmet i overvåkingsområdet. 3.2. Hekkesuksess I likhet med flere av de siste årene kom flommen tidlig også i 2008. Allerede i første halvdel av mai var mange hekkeplasser for knoppsvane og fiskemåke satt under vann. Da vi gjennomførte vår første båtregistrering i slutten av mai var det svært lite av de vanligvis viktigste hekkeplassene for fiskemåke; Lienskjæret i Tyrifjorden og Gåsa i Steinsfjorden som såvidt stakk over vannet. Mange knoppsvaner lå parvis utenfor de faste hekkeplassene, som for eksempel Tvehjulingen, Småøyene, Sundvollbukta og Rørvika.

Forstyrrelser og overlagt faunakriminalitet fra mennesker var også i 2008 et betydelig problem for sjøfuglene. Maurøya er ei populær øy for båtfolket, og den sviktende eller svært dårlige produksjonen av hettemåke, makrellterne og tjeld her kan trolig i stor grad tilskrives ferdsel i hekketida.

Også på Furuøyene var ungeproduksjonen hos de få hettemåkeparene dårlig, uten at vi kjenner årsaken til dette. Denne lokaliteten blir nøye overvåket av grunneieren, og det er liten grunn til å tro at folk har vært i land her i lengre tid eller bevisst spolert hekkingen. I Væleren var situasjonen for måkefuglene noe bedre, med et temmelig godt produksjonsår for hettemåke på Gåseskjæret og en del stormåkeunger produsert. Men hekkingen for de sårbare artene makrellterne og storlom på henholdsvis Nordre Lomøyskjæret og Lomøya/Flatøya ble etter alt å dømme ødelagt av mennesker – trolig i form av bevisst faunakriminalitet. Storlommen flyttet i begynnelsen av juni til Flatøya etter mislykket hekking på Lomøya (hvor reir med 2 egg ble funnet 29. mai). Reiret med 2 egg som ble funnet på Flatøya 13. juni var tomt 26. juni, og med storlommens lange rugetid (28-29 døgn) må eggene enten ha blitt predatert eller fjernet av folk. Det siste er mest sannsynlig, da storlommens mulige eggpredatorer som er i stand til å drive den bort fra reiret (mår og rev) ikke kommer seg ut på disse øyene. Forsvinningen av egg i de fleste reirene på Lomøya og Flatøya i løpet av juni tyder først og fremst på at faunakriminalitet var inne i bildet.

På Nordre Lomøyskjæret i Væleren var nesten alle makrellterneeggene i de 5 reirene borte da vi besøkte lokaliteten den 26. mai (jf. Figur 12). Kun rester av ett egg ble funnet, og det ble vurdert som mest sannsynlig at dette hadde blitt knust og ikke predatert (ut fra eggrestene). På Gåseskjæret ble det funnet avkappede kabler i slutten av mai, lagt her for å imitere huggorm (se Figur 5). Våren 2008 ble dette vist på NRK1 som en presumptiv metode for å bli kvitt måkekolonier.


Figur 20. Rugende knoppsvanehunn på Tyrifjorden-siden nordvest for Slettøya i Kroksund, Hole den 1. mai 2008. Dette reiret ble kort tid etter ødelagt av flom, og paret ga opp hekkingen denne sesongen. © Viggo Ree.

Figur 21. Et knoppsvanepar gjennomførte vellykket hekking i takrørvegetasjonen i Bjørsrudvika sørøst i Steinsfjorden i 2008. Her er familien på næringssøk ved Sundvollstranda den 18. juli 2008. © Viggo Ree.


4. Konklusjoner Bestandssituasjonen for rødlisteartene hettemåke og makrellterne gir fortsatt grunn til bekymring og er en viktig grunn til å fortsette overvåkingen. Begge artene flytter hyppig mellom ulike hekkeplasser i systemet, og selv om det i lengre tid har fungert ganske tilfredsstillende med oppsetting av kommunale informasjonsskilt i koloniene, viser det seg nå at dette forvaltningstiltaket alene ikke er nok for å sikre artenes hekkekolonier og ungeproduksjon i våtmarkssystemet. Det er nå tydelig at hvitfuglenes flytting fra Tyrifjorden og Steinsfjorden til Væleren er av mer permanent art, og dette var en viktig grunn til at vi fra og med 2005 valgte å inkludere Væleren i vårt overvåkingsområde.

Figur 22. Prosjektleder Bjørn Harald Larsen (høyre) i samtale med rådgiver og naturforvalter Ketil Heitmann på Maurøya i Steinsfjorden under overvåkingsturen den 13. juni 2008. Sistnevnte er engasjert av Fylkesmannen i Buskerud i arbeidet med verneplanen for Tyrifjorden. © Viggo Ree.

I 2007 ble det som tidligere nevnt startet opp en verneplanprosess for våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugler og andre vannfugler i Tyriforden og nærliggende våtmarker (jf. Figur 22). Denne omfatter både nordre deler av Tyrifjorden, Steinsfjorden, Solbergtjern og Væleren. Dette blir et pionerarbeid når det gjelder vern av hekkeplassene til sjøfugl som hekker i innlandet, og det er tenkt at verneplanen for Tyrifjorden-området skal danne mal for vern av innlandshekkeplasser også i andre deler av Norge. En slik verneplan har NOF etterlyst i mange år, bl.a. i flere av de årlige rapportene til forvaltningsmyndighetene om situasjonen for sjøfuglene i Steinsfjorden og Tyrifjorden. Vi håper nå at vi gjennom denne verneprosessen vil få en endelig løsning på problematikken omkring ferdsel i sjøfuglkoloniene, spesielt i Steinsfjorden.


5. Forvaltningsmessige anbefalinger Forvaltningen av vannfuglene i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem står overfor mange utfordringer. De fleste av disse vil bli løst gjennom en verneplan, men fortsatt vil det være utfordringer som vil kreve andre tiltak – ikke minst knyttet til arter som hekker utenom de viktigste koloniene. Men også det faktum at særlig hettemåke og makrellterne i stor utstrekning skifter hekkeplasser fra år til år, og det verken er riktig eller hensiktsmessig å verne alle tidligere og potensielle hekkeplasser for disse artene, vil det fortsatt være nødvendig med en viss oppfølging av disse lokalitetene.

Verneplanen vil tidligst være aktiv fra og med hekkesesongen 2010, og det er derfor behov for å videreføre våre tidligere anbefalinger til forvaltningsmyndigheter på ulike plan også i 2009:

A. Skiltene og skiltmonteringen. Foran hekkesesongen i 2007 sørget Ringerike og Hole kommuner for at nye informasjonsskilt ble utformet og ferdigprodusert. Disse inkluderte ny tekst i samsvar med både viltloven og hundeloven på både norsk, engelsk og tysk. Skiltene ble dessuten påført den norske riksløven og de to kommunevåpnene. Det var i tillegg nok skilt til disposisjon for oppsetting i de ulike sjøfuglkoloniene. De nye skiltene ble laget i høydeformat, mens de eksisterende platene for påstifting er tilpasset et breddeformat. Den nederste delen av skiltene kunne følgelig ikke stiftes fast til treplatene, noe som gjør de mer sårbare for slitasje og ødeleggelser. På sikt bør skiltplatene være i samsvar med skiltenes høydeformat. På en del av øyene er, som nevnt i tidligere rapporter, skiltmontering vanskelig grunnet mangel på stein og trær. Et fåtall skjær er forsynt med fastmontert anordning basert på boret hull i berget med metallkonstruksjon der trestolpen på skiltmontasjen festes. Denne patenten er ikke spesielt god fordi trestolpen kun kan skrus fast på ett punkt. På eksempelvis Østbråtaskjæret, der en slik fastmontasje befinner seg, har vi flere ganger opplevd at skiltet har blåst over ende. Det har da vært nødvendig å løfte skiltstolpen i vertikal posisjon og skru bolten fast på nytt. En anordning med to bolter ville løst problemet. Det er også lett for båtfolk å legge skiltet ned på berget slik at det blir lite synlig fra vannsiden. Vi har mistanker om at dette har skjedd ved noen anledninger tidligere sesonger. Den kommunale viltforvaltningen bør sørge for faste monteringspunkt på flere av de aktuelle øyene. På øyer med trær kan det være forholdsvis enkelt å feste skiltene med tau eller ståltråd. Man er da avhengig av at det befinner seg trær ved hekkeplassene som er godt synlige fra vannsiden. Alternativt har vi festet skiltmontasjer ved å plassere steiner rundt foten på skiltstolpen. På mange av øyene er det få løse steiner, så det har ofte vært problemer med å få montert skiltene. De som kun er festet ved hjelp av løse steiner er også lette å velte og kan dessuten gå over ende når de blir utsatt for sterk vind. Det er mulig at spørsmålene rundt skiltanordningenes utforming og monteringsgrunnlag kan utsettes til verneplanprosessen er ferdig. Hole og Ringerike kommunes informasjonsskilt som ble laget i 2007 ble også benyttet i enkelte sjøfuglkolonier i 2008. Unntaket var øyene i Væleren i Ringerike kommune. For 2009-sesongen vil disse skiltene også bli anvendt. Om overvåkingen dette året også skal inkludere øyene i Holsfjorden i Lier bør det vurderes om egne skilt skal lages for denne kommunen. Et alternativ er å avvente dette informasjonsopplegget inntil et eventuelt vern av en eller flere lokaliteter i Holsfjorden blir et resultat av verneplanprosessen. B. Skiltmontasjer fjernet av båtfolket. I løpet av somrene 2007 og 2008 har vi opplevd at flere skiltmontasjer har blitt fjernet. To av montasjene på øyer i Væleren ble demontert av båtfolk i 2007, og vi fant de heller ikke igjen. Dette skjedde først på Geitøya, og senere på sesongen på Flatøya. Mest sannsynlig har skiltanordningene blir kastet på vannet, og deretter drevet med bølger og vind inn til fastlandet. I 2008 ble det registrert istykkerriving av informasjonsskilt både på norenden og sørenden av Maurøya i Steinsfjorden (Figur 23). Et hettemåkepar hadde reir bare noen få centimeter fra skiltstolpen sør på øya, og like i nærheten var det andre hekkeplasser for arten i denne lille kolonien. Her var det også en liten koloni med makrellterne. Det ble montert nye informasjonsskilt på treplatene. Disse var på plass ut hekkesesongen, men allikevel ignorerte


Figur 23. Ødelagt informasjonsskilt ved hettemåkereir sør på Maurøya den 29. mai 2008. Artens hekkesuksess på denne lokaliteten dette året var svært begrenset. © Viggo Ree.


båtfolk all skiltinformasjon på Maurøya ved å slå seg ned i måke- og makrellternekolonien. Dette var åpenbart en av årsakene til den dårlige ungeproduksjonen for disse to rødlisteartene på denne lokaliteten. Det er vanskelig for forvaltningen å hindre denne type sabotasje fra båtfolkets side. Økt informasjon fra miljømyndighetene er viktig i forbindelse med holdningsskapende arbeid og bedre forståelse blant allmennheten for naturverdier og biologisk mangfold. C. Sette opp informasjonsskiltene på flere steder. Til nå har de kommunale skiltene kun blitt satt opp på øyene med de til en hver tid viktigste sjøfuglkoloniene. Dette er åpenbart ikke nok. Disse skiltene bør også monteres på steder der båtfolk samles, f.eks. der hvor båter settes på vannet og i bryggeområder. I tillegg er bensinstasjoner viktige plasser der båtfolk kjøper drivstoff. Her bør man også sørge for informasjon via skilttekster. Dette punktet ble presisert også foran hekkesesongen i 2007, men ble beklageligvis ikke satt ut i livet grunnet forsinkelsene med de ajourførte tekstene på ulike språk. I tillegg til informasjonsskiltet med henvisninger til viltloven og hundeloven bør det utformes et skilt som bl.a. informerer om myndighetenes ansvar knyttet til forvaltningen av viltartene og at båtfolket vil stifte bekjentskap med skiltet på tre språk på øyer med sjøfuglkolonier i Tyrifjorden-området. Et annet sted det er viktig med informasjon er der veien til hyttefeltet nordøst for Væleren tar av fra hovedveien mellom Tyristrand og Vælertangen. D. Informasjonsbrev til båtbrukerne på Væleren. Som tidligere omtalt ønsket ikke en av grunneierne av øyer i Væleren at kommunenes informasjonsskilt ble satt opp på vedkommendes eiendom i 2008. Dette vanskeliggjorde forvaltningen av disse vannfuglforekomstene i denne innsjøen gjennom hekkesesongen. Ringerike kommune sørget derfor for at alle grupper med tillatelse til å bruke båt på Væleren mottok et informasjonsbrev med opplysninger om

Figur 24. Storlomreir med to egg ved foten av vierkratt på Flatøya i Væleren den 13. juni 2008. Tidligere på sesongen gjorde paret hekkeforsøk på Lomøya litt lenger sør i innsjøen. Begge hekkingene mislyktes. Nesten alle eggene til de ulike vannfuglartene på disse to øyene forsvant i løpet av juni – også storlommens. Mye tyder på at dette skyldtes sabotasje fra folk. Opplysningene i brev av 6. juni 2008 – utsendt til alle med båtrett i Væleren fordi forvaltningen dette året ikke fikk tillatelse fra eieren av Lomøya til å sette opp informasjonsskilt - hjalp ikke. Snarere tvert i mot. © Viggo Ree.


Figur 25. Hettemåkereir på Gåseskjæret i Væleren den 13. juni 2008. Til tross for sabotasje mot kolonien var produksjonen av unger på øya god denne sesongen. © Viggo Ree. hekkesituasjonen for ulike vannfugler i innsjøen. Brevet ble den 6. juni 2008 sendt ut til 32 personer/grupperinger med båtrett i Væleren. Allikevel opplevde forvaltningen at eggene i nesten alle reir på Lomøya, Nordre Lomøyskjæret og Flatøya forsvant i løpet av juni. Dette rammet beklageligvis også rødlistete arter som storlom (jf. Figur 24) og makrellterne (jf. Figur 12). Ut i fra mønsteret for det som skjedde og funn på øyene er det overveiende sannsynlig at dette omfattende hekkefrafallet dreier seg om bevisst sabotasje. Dette viser nok en gang at forvaltningen står nokså maktesløse overfor faunakriminalitet. Siden forutsetningene for oppsetting av informasjonsskilt på bl.a. Lomøya enda ikke er til stede er det av stor betydning at et tilsvarende informasjonsbrev blir sendt fra Ringerike kommune til alle med båtrett på Væleren også foran hekkesesongen i 2009. I tillegg bør det avsettes ekstra ressurser til naturoppsynet i området. E. Informasjonsmøter. I tilknytning til den pågående verneplanprosessen for Tyrifjorden-området ledet av Fylkesmannen i Buskerud har det vært avholdt møter både for allmennheten og innen organisasjoner/grupperinger der informasjon om dette arbeidet er blitt gitt. Det er planlagt tilsvarende informasjonsmøter i 2009. Dette gjelder bl.a. for Væleren-området, der både grunneiere, organisasjoner og offentlige etater vil være til stede. Væleren er en viktig drikkevannskilde lokalt, og det har i mange år vært fokus på områdets vannkvalitet og ulike forurensningskilder. Forekomsten av hekkende vannfugler i denne innsjøen har blitt oppfattet som negativt for vannkvaliteten. Tyristrand vannverk har hevdet av fuglene i Væleren har vært hovedproblemet i tilknytning til forurensningssituasjoner med bl.a. kokepåbud av drikkevann. NOF har gjennom lang tid etterlyst vitenskapelige undersøkelser og grundige analyser for å få kartlagt ulike årssaksammenhenger. I mars 2009 offentliggjorde miljø- og arealforvaltningen i Ringerike kommune et notat basert på en omstendelig vurdering av årsaker og tiltak knyttet til forurensningssituasjonen i Væleren. Hovedkonklusjonen i notatet var at det primære problemet var knyttet til beitedyrene (Ringerike kommune 2009). Avføring fra disse husdyrene er et alminnelig


Figur 26. Hettemåkene forlot Væleren omtrent samtidig med starten på fellesferien i 2008. Den 18. juli dette året var det nesten tomt for vannfugler i innsjøen. Det mest iøynefallende langs breddene av drikkevannskilden denne dagen var kumøkk. © Morten Brandt.


innslag i og rundt dette drikkevannet (Figur 26). Innholdet i notatet ble omtalt i lokal presse senere i måneden (Jahren 2009, Orø og Bondlid 2009a og b, Roland 2009). Under kommende informasjonsmøter – også i forbindelse med Væleren – er det av stor betydning at det blir gitt faglig korrekte opplysninger om vannfuglforekomsten i hele våtmarkssystemet. Dette gjelder også det forvaltningen sitter inne med av informasjon om forekomsten av vannfugl gjennom tidligere tiår (historisk materiale). F. Økt informasjon via Internett. Informasjon om sjøfuglkoloniene og forvaltningen bør også i økende grad bli tilgjengelig via Internett. I tillegg til NOFs egne hjemmesider (jf. bl.a. Larsen & Ree 2007, Ree 2008) kan viktige meldinger til allmennheten i økende grad gis via nettsidene til f.eks. kommunene og båtforeningene. Dette bør følges bedre opp i årene som kommer uavhengig av pressens manglende eller positive reportasjer og meldinger om overvåkingsprosjektet knyttet til sjøfuglkoloniene. Fra 2007 har Fylkesmannen i Buskerud etablert en egen hjemmeside om arbeidet med verneplanen for Tyrifjorden-området (http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=40866), og publikum bør i sterkere grad gjøres oppmerksom på denne viktige informasjonen. G. Andre informasjontiltak overfor befolkningen. Fra kommunalt hold ble under et møte mellom Hole kommune, Ringerike kommune, Fylkesmannen i Buskerud og NOF den 15. mai 2007 også foreslått alternative tiltak for å øke kunnskapen om sjøfuglkoloniene og forvaltningen av denne delen av naturarven. Et av forslagene gikk ut på informasjon via skolene, f.eks. på ungdomsskoletrinnet. Innspillet ble sett på som svært positivt fra alle parter. Så langt har det ikke skjedd noe i denne sammenheng. Kommunene bør derfor følge opp saken, bl.a. bør det klarlegges om ulike prosjekter kan gjennomføres. Undervisning på skolene og elevers deltakelser i feltarbeid er tiltak som kan være aktuelle. En økt satsing på informasjon om sjøfuglene til skolene - der holdningsskapende arbeid representerer en viktig del - bør også avklares med hensyn til økonomi og andre ressurser. NOF har mulighet til å bidra med sin kompetanse på ulike felt i denne sammenheng.

Figur 27. Fra undersøkelsen av vannfuglforekomster på Gåsa i Steinsfjorden den 13. juni 2008. Personer fra bl.a. lokal og regional viltforvaltning og Nordre Buskerud politidistrikt deltok på denne overvåkingsturen. © Viggo Ree.


http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=40866

H. Økt samarbeid med naturoppsynet og politiet. NOF har i mange år samarbeidet med både det lokale vilt/naturoppsynet i Hole og Ringerike kommuner og politiet. Blant annet har representanter fra disse etater vært med på flere overvåkingsturer. Også i 2008 var Nordre Buskerud politidistrikt representert under en av overvåkingsturene (jf. Venås 2008). Dette samarbeidet bør forsterkes. Erfaringene har vist at både vilt/naturoppsynet og politiet er svært opptatte av at sjøfuglkoloniene og det biologiske mangfoldet skal sikres – i samsvar med gjeldende lovverk og retningslinjer. Et av problemene har imidlertid vært utilfredstillende skilting og regional oppfølging av vernebestemmelsene i reservatene. For politiet har det vært problematisk å håndheve lovverket når informasjonen til allmennheten (båtfolket) via skilting er utilfredsstillende eller fraværende. Disse forholdene vil trolig forbedres betydelig når den nye verneplanprosessen nærmer seg en avslutning. I. Øke oppmerksomheten mot de som utfører faunakriminalitet. Faunakriminaliteten i Steinsfjorden har vært drøftet i ulike sammenhenger, bl.a. på møter i Hole viltutvalg. Medlemmer av utvalget med god kjennskap til innsjøen og lokale forhold er overbevist om at ødeleggelsene av sjøfuglkolonier – med bl.a. knusing og innsamling av egg – ikke dreier seg om pøbelstreker utført av ungdommer. Dette er også oppfatningene innen NOF. De destruktive og lovstridige handlingene i hekkekoloniene de siste årene har etter all sannsynlighet blitt utført av voksne/eldre personer med

Figur 28. Politioverbetjent Thov Thorsrud fra Nordre Buskerud politidistrikt undersøker et kaldt knoppsvaneegg på Maurøya i Steinsfjorden den 13. juni 2008. Hekkingen for dette svaneparet hadde gått galt grunnet flom tidligere på sesongen. © Viggo Ree.


lang fartstid i båt på Steinsfjorden. Innen bestemte miljøer på Ringerike er det en del inngrodde og negative holdninger til deler av dyrelivet og det biologiske mangfoldet, blant annet er det enkelte som mener at måker og terner ikke har sin berettigelse i ferskvannsmiljøer. Slike foreldete oppfatninger og vrangforestillinger finner man spesielt blant eldre menn i visse båtmiljøer. Allerede rundt 1950 startet arbeidet med å ringmerke måker og terner i Nordre Tyrifjorden-området – arter som i mange sammenhenger er vel så knyttet til ferskvann som saltvann. Innen Hole viltutvalg antar man at faunakriminaliteten i Steinsfjorden kun dreier seg om en håndfull individer som kan tenkes å stå bak disse ødeleggende og straffbare handlingene. Det er referert til personer i området som rett og slett er så hatske overfor sjøfugl at de helt kan miste besinnelsen bare ved å snakke om disse artene. Da forstår man også at den faunakriminalitet som er registrert i Steinsfjorden de siste årene kan gjennomføres av denne type fanatiske mennesker. Det vil være vanskelig for naturoppsynet og politiet å pågripe personer som gjennomfører disse ulovlige handlingene. De ulike parter som er involvert i overvåkingen og forvaltningen av vannfuglene i Nordre Tyrifjorden-området bør imidlertid være ekstra påpasselige med å fange opp signaler og reaksjoner som eventuelt kan føre fram til opplysninger om de som utfører miljøkriminaliteten innen dette ekstreme miljøet. De forvaltningsansvarlige har eksempelvis muligheter til å bruke media der man ber publikum om tips om i tilknytning til disse forholdene. Etter hendelsene i Væleren i 2008 er det god grunn til å rette oppmerksomheten mot faunakriminaliteten også i denne delen av våtmarkssystemet (jf. Figur 5, 12 og 24). I denne innsjøen har kun et begrenset antall personer tillatelse til å bruke båt. Dette burde gjøre det lettere for politiet, naturoppsynet og viltforvaltningen å sirkle inn den eller de personer som er ansvarlig for sabotasjevirksomheten mot vannfuglkoloniene i Væleren. J. Bedre samarbeid med mediene. I løpet av årene overvåkingen har pågått har media vært behjelpelig med å bringe saklige og informative reportasjer om sjøfuglene og deres hekkekolonier. Journalister og fotografer fra lokalpressen har de fleste sesongene vært med under feltarbeidet, og dette har ført til viktig informasjon ut til båtfolket og allmennheten – både via papirutgaver og Internett. Særlig har dette vært av stor betydning før helger med betydelig båtaktivitet, f.eks. i forkant av pinsen og Sankthansaften. Radio og fjernsyn (NRK) har også sørget for positive og konstruktive reportasjer om sjøfuglkoloniene og forvaltningen. Også når det er blitt registrert faunakriminalitet har mediene sørget for viktige reportasjer. Det har med andre ord vært et godt samarbeid og tillitsforhold mellom pressen og NOFs representanter som har gjennomført overvåkingsarbeidet for forvaltningsmyndighetene i mange år. De siste somrene har imidlertid lokal presse i mindre grad prioritert dekning av myndighetenes arbeid med vannfuglforvaltningen og ivaretakelsen av det biologiske mangfoldet i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Det er viktig at informasjon om dette arbeidet fortsetter å tilflyte allmennheten og båtfolket. Opplysninger i pressen om viltforvaltning og lovverk bidrar dessuten til å redusere faunakriminaliteten. Det vil i tiden som kommer være en stor utfordring for miljøforvaltningen og NOF å bidra med saklig kunnskap og positive holdninger vedrørende det biologiske mangfoldet til befolkningen gjennom mediene. Hvis ikke dette lykkes kan viktige deler av vår felles naturarv og det biologiske mangfoldet forsvinne for godt. K. Verneplanen for Tyrifjorden-området - innspill. Som nevnt innledningsvis startet Fylkesmannen i Buskerud på begynnelsen av 2007 prosessen med utarbeidelse av en verneplan for våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugler og andre vannfugler i Tyrifjorden-området. Tildelingsbrevet fra Direktoratet for naturforvaltning av 31. desember 2006 omtaler verneplanen etter tilbakemelding fra Fylkesmannen i Buskerud i 2005 om at Tyrifjorden var prioritert område i forbindelse med en utvidelser til den norske Ramsar-listen i fylket (jf. Direktoratet for naturforvaltning 2005 og 2006, Fylkesmannen i Buskerud 2005). Med utgangspunkt i Direktoratet for naturforvaltnings (2007) oppdragsbrev av 30. mars 2007 til Fylkesmannen i Buskerud har verneplanarbeidet nå kommet godt i gang, og prosessen er i 2009 inne i sitt tredje kalanderår. Arbeidet blir ledet av Fylkesmannen i Buskerud, og foruten representanter fra de fire kommunene Hole, Ringerike, Modum og Lier er ulike organisasjoner med i denne flerårige prosessen. NOF er en av organisasjonene som er med i det rådgivende utvalget for verneplanarbeidet. I 2007 ble det


arrangert åpent møte om verneplanen for kommunene og organisasjonene på Sundøya Fjordhotel den 29. mai, og det har vært gjennomført befaringer i området der representanter fra den offentlige forvaltningen har deltatt. I tillegg har verneplanutvalget hatt ekskursjoner til Tyrifjorden-området og våtmarkslokaliteter i Sverige, og flere møter ble avholdt. Det var høringsfrist for uttalelser vedrørende oppstarten sommeren 2007 der kommunene og organisasjonene hadde anledning til å komme med innspill og synspunkter. NOF sendte sitt høringssvar den 12. juli 2007 (fristen var 15. juni, men NOF fikk innvilget utsettelse på høringsfristen). Til manges overraskelse benyttet ikke kommunene anledningen til å komme med skriftlige merknader til verneplanprosessen. På slutten av 2007 ble det meste klart med hensyn til hvilke bruttoområder som skulle tas med i den videre behandlingen. I 2008 ble det arrangert åpne møter både i Modum kommune og Hole kommune der allmennheten ble orientert om verneplanarbeidet. Fylkesmannen i Buskerud har også stilt på møte i bondelaget på Ringerike der det ble informert om denne prosessen. Til disse møtene hadde myndighetene sørget for å få utarbeidet en folder med informasjon om verneplanarbeidet (Fylkesmannen i Buskerud 2008). Høringsfrist for oppstartsmeldingen ble først satt til 1. juli, men ble senere endret til 15. august. Det var stor interesse for verneplanen, og det kom inn over 100 høringsuttalelser. NOF oversendte sin høringsuttalelse den 18. august 2008 – etter å ha fått en utsettelse for innsendelse på 3 dager. Allmennheten kan for øvrig hele tiden holde seg orientert om arbeidet med verneplanen på Internett via Tyrifjorden-sidene til Fylkesmannen i Buskerud.

6. Litteratur Christensen, T. B. 2008. Eggknusing i Tyrifjorden. Miljøjournalen Nr. 7 – 2008: 4. Christensen, T. B. 2008. Kamp om holmer og skjær i Tyrifjorden: Sjøfugl med mektige fiender. Natur

& miljø Nr. 3 – 2008: 4-5. Direktoratet for naturforvaltning 2005. Ramsarkonvensjonens liste over verdens viktigste våtmarker –

kartlegging av aktuelle nye norske kandidatområder. Brev av 23.06.2005 til fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard, 3 s.

Direktoratet for naturforvaltning 2006. Embetsoppdrag FM på miljøvernområdet – 2007. Fylkesspesifikke oppdrag 2007. Brev av 31.12.2006 til fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard, 53 s + 6 s.

Direktoratet for naturforvaltning 2007. Utarbeidelse av verneplan for våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugler og andre vannfugler i Tyrifjorden. Brev av 30.03.2007 til Fylkesmannen i Buskerud, 11 s.

Fylkesmannen i Buskerud 2005. Kartlegging av aktuelle nye kandidatområder i Buskerud til Ramsarkonvensjonens liste. Brev av 01.09.2005 til Direktoratet for naturforvaltning, 2 s.

Fylkesmannen i Buskerud 2007. Melding om oppstart av verneplan for våtmarksområder og vannfugler i Tyrifjorden. Brev av 08.05.2007 til offentlige etater, organisasjoner og foreninger etter liste, 2 s.

Fylkesmannen i Buskerud 2008. Verneplan for Tyrifjorden. Bedre vern av våtmarker og hekkelokaliteter for vannfugl. Informasjonsfolder. 6 s.

Jahren, A. K. 2009. – Godt drikkevann. Ringerikes Blad 19.03.2009: 2. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List.

Artsdatabanken, Norway. Larsen, B. H. 1992a. Foreløpig rapport fra feltregistreringer av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og

Tyrifjorden juni/juli 1992. Vurdering av viktige hekkeområder og ferdselsrestriksjoner. Notat til Hole kommune, 5 s.

Larsen, B. H. 1992b. Hekkebestand og produksjon hos vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden i 1992. Norsk Ornitologisk forening, Ringerike lokallag. Rapport, 6 s.

Larsen, B. H. 1993. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 1993. Norsk Ornitologisk forening, Ringerike lokallag. Rapport, 7 s.

Larsen, B. H. 1994. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 1994. Norsk Ornitologisk forening, Ringerike lokallag. Rapport, 9 s.


Larsen, B. H. 1995. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 1995. Norsk Ornitologisk forening, avd Buskerud. Rapport, 9 s.

Larsen, B. H. 1999. Vannfuglene bedrer forholdene for brukerne av Steinsfjorden. Vår Fuglefauna 22: 101-108.

Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V. 1999. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 1999. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 2 1999 Årgang 6. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s + vedlegg.

Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V. 2000. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2000. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1-2000 Årgang 7. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s.

Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V. 2001. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2001. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1-2001Årgang 8. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s.

Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V. 2002. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2001. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1-2001 Årgang 8. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s.

Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V. 2003. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2003. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1 2003 Årgang 10. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s.

Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V. 2005a. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2004. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1-2005 Årgang 12. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 20 s.

Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V. 2007. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden og Væleren i 2005. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1-2007 Årgang 13. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 24 s.

Larsen, B. H. & Fjeldstad, D. L. 2004. Sjøfuglovervåkingen i Mjøsa 2003. Hujon 30: 5-15. Larsen, B. H., Myrmo, K. & Ree, V. 1998. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og

nordre del av Tyrifjorden i 1998. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 2-1998 Årgang 5. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 13 s.

Larsen, B. H. & Ree, V. 1996. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 1996. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 2 - 1996 Årgang 3. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 8 s.

Larsen, B. H. & Ree, V. 1997. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 1997. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 2 - 1997 Årgang 4. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 7 s.

Larsen, B. H. & Ree, V. 2001. Lomviene inntar de store innsjøene på Østlandet. Vår Fuglefauna 24: 109-119.

Larsen, B. H. & Ree, V. 2007. Dramatisk for sjøfuglene i Nordre Tyrifjorden. Norsk Ornitologisk Forenings websider: http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=127 (lagt ut 19.02.2007).

Larsen B. H., Ree, V., Myrmo, K. & Brandt, M. 2005b. Sjøfuglene i Steinsfjorden og Tyrifjorden – resultater fra 10 års overvåking av hekkebestander og hekkesuksess.

Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 2-2005: 1-36. Lorentsen, S.-H. 2007. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. Resultater til og med

hekkesesongen 2007. NINA Rapport 313: 1-54. Orø, M. & Bondlid, E. 2009a. Beitedyr verst for Væleren. Bakteriene kommer fra husdyr. – Nytteløst

å gjerde inn hele Væleren. Mange benytter utedo. Ringerikes Blad 17.03.2009: 1, 2-3. Orø, M. & Bondlid, E. 2009b. Kumøkk i drikkevannet. Ringerikes Blad 16.03.2009:

http://www.ringblad.no/nyheter/article4198771.ece. Ree, V. 2008. NOF støtter utvidet våtmarksvern i Tyrifjorden. Norsk Ornitologisk Forenings

websider: http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=349 (lagt ut 21.08.2008). Ringerike kommune 2009. Forurensning i Væleren vannkilde – en vurdering av årsaker og tiltak.

Notat fra Miljø- og arealforvaltningen datert 10.02.2009. 6 s. Roland, T. 2009. Rent drikkevann. (Leder.) Ringerikes Blad 18.03.2009: 8.


http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=127

http://www.ringblad.no/nyheter/article4198771.ece

http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=349

Venås, O. R. 2008. – Et dårlig år for flere fuglearter. Vannfuglovervåkingen i Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden, Solbergtjern og Væleren i 2008. Ringerikes Blad 02.07.2008: 14-15.


Documents

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD - prosjekt.fylkesmannen.no · Fugler og natur i Buskerud Rapport nr 1 - 2009 Årgang 16 Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. Forord Overvåking av