1

FoU–strategi Fondsregion Nord-Norge

- Nordland, Troms og Finnmark

2010 – 2011

Nordland fylkeskommune Troms fylkeskommune

Finnmark fylkeskommune

2

Innholdsfortegnelse:

1 INNLEDNING ............................................................................................................................................. 3

2 FONDSREGION NORD-NORGE ............................................................................................................. 3

2.1 FINANSIERING ....................................................................................................................................... 3 2.2 MÅL OG SATSINGSOMRÅDER FOR ALLE REGIONALE FORSKNINGSFOND ................................................ 4 2.3 REGIONALE MÅL, REGIONAL RELEVANS OG STRATEGISK TILNÆRMING ................................................ 4 2.4 FONDSREGION NORD-NORGE OG ANDRE VIRKEMIDLER........................................................................ 5

3 FOU – UTFORDRINGER OG MULIGHETER I NORD-NORGE ..... .................................................. 6

3.1 KUNNSKAPSREGION NORD-NORGE....................................................................................................... 6 3.2 STATUS FOR FOU–AKTIVITETEN I DE TRE FYLKENE .............................................................................. 7

3.2.1 Finnmark fylke ................................................................................................................................ 8 3.2.2 Troms fylke ...................................................................................................................................... 9 3.2.3 Nordland fylke ............................................................................................................................... 10

4 REGIONENS PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER ....................................................................... 11

4.1 NORDNORSKE FORSKNINGSUTFORDRINGER ........................................................................................ 11 4.2 VERDISKAPING OG INNOVASJON I NORDLIG NÆRINGSLIV ................................................................... 12

4.2.1 Matrelatert forskning .................................................................................................................... 12 4.2.2 Forskning på kulturnæringer ........................................................................................................ 13 4.2.3 Reiselivsforskning ......................................................................................................................... 13 4.2.4 Energiforskning i Nord-Norge ...................................................................................................... 14 4.2.5 Forskning på industriutvikling ...................................................................................................... 15 4.2.6 Prioriterte forskningsområder ...................................................................................................... 16

4.3 KLIMATILPASSING OG NÆRINGER I NORD ........................................................................................... 17 4.3.1 Prioriterte forskningsområder ...................................................................................................... 18

4.4 REGIONAL VELFERDSUTVIKLING I NORDOMRÅDENE .......................................................................... 18 4.4.1 Prioriterte forskningsområder ...................................................................................................... 19

4.5 GRENSEOVERSKRIDENDE REGIONAL UTVIKLING I BARENTSREGIONEN ............................................... 20 4.5.1 Prioriterte forskningsområder ...................................................................................................... 21

5 STYRING OG ADMINISTRASJON AV FONDET .............................................................................. 21

5.1 VERTSFYLKE OG FONDSSTYRE ............................................................................................................ 21 5.2 SØKNADSBEHANDLING ....................................................................................................................... 22 5.3 REGIONAL BEHANDLING OG TILDELING .............................................................................................. 22 5.4 REGIONAL BEHANDLING OG TILDELING, MED NASJONAL KVALITETSSIKRING ..................................... 22 5.5 UTLYSNING GJENNOM NASJONALE PROGRAMMER .............................................................................. 23

3

1 Innledning Stortinget har besluttet å innføre regionale forskningsfond fra 2010. Målet med regionale forskningsfond er å styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling - ved å støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder. Innenfor regionens prioriterte områder skal fondene bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer. Fondene skal møte uttrykte FoU-behov i regionene gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av bedrifter, forskere, forskningsinstitusjoner og offentlige virksomheter. Forskningens kvalitet skal ivaretas i alle ledd fra utlysning til tildeling av midler. Fondsregion Nord-Norge skal være et virkemiddel for å utvikle Nord-Norge gjennom en aktiv forsknings- og kunnskapspolitikk. Fondet skal supplere og komplementere de nasjonale FoU-virkemidlene, dvs. ivareta forskningsbehov som faller utenfor de nasjonale prioriteringene fordi problemstillingene ikke er relevante/prioriterte på nasjonalt nivå. Kravet til forskningskvalitet skal være som i de nasjonale prosjekter. Alle regionale forskningsfond skal ha et styringsdokument til fondsstyrene som skal ligge til grunn for forvaltningen av fondet. I Nord-Norge legges det opp til at strategidokumentet følger valgperiodene til fylkestingene. Dette strategidokumentet skal gi strategiske føringer for bruken av fondsmidler i det nye regionale forskningsfondet i Nord-Norge, og danner grunnlaget for et bestillingsbrev fra deltakerfylkene. Samiske forskningstemaer er ikke skilt ut som et eget satsingsområde, men integrert inn i de fire ulike hovedsatsingsområdene. Gjennom årlige handlingsplaner og utforming av den konkrete utlysningsteksten for hver utlysing, må fondsstyret foreta ytterligere konkretisering og spissing innenfor satsingsområdene. Dette strategidokumentet har som mål å identifisere aktuelle satsingsområder for regionalt forskningsfond i Nord-Norge 2010-2011. Utgangspunktet for styringsdokumentet er vedtatte strategier eller lignende styringsdokumenter i fylkene. Det er i tillegg våren og høsten 2009 gjennomført møter og miniseminarer med regionale samarbeidspartnere og FoU-institusjoner. Strategidokumentet har også vært sendt ut på høring til de fleste FoU-institusjonene i landsdelen, og fått innspill til utformingen av strategien fra de fleste FoU-institusjonene i landsdelen. Det vil i løpet av høsten 2010 bli satt i gang en langsiktig prosess for å utarbeide et felles nordnorsk FoU-strategidokument som vil gjelde for 2012-2015.

2 Fondsregion Nord-Norge

2.1 Finansiering I statsbudsjettet for 2009 ble det satt av 6 mrd kroner til regionale forskningsfond. Det er beregnet at fondet vil ha en avkastning på ca 212 millioner kroner1, som skal fordeles på 7 fond.

• Om lag 80 % av samlet årlig avkastning skal fordeles etter faste kriterier. o 40 % av samlet avkastning blir fordelt mellom fondene på grunnlag av en lik

sats pr. fylke, og om lag o 40 % av samlet avkastning mellom fondene etter de samarbeidende fylkenes

folketall

1 Kunnskapsdepartementet: prop 1 S 2009-2010, Budsjettåret 2010.

4

• 5 % av samlet avkastning settes av til de tre nordligste fylkene • 15 % av midlene skal fordeles til de regionale fondene som har best kvalitet på FoU-

prosjektene og til regionale fond som har fått fram FoU-prosjekter finansiert gjennom mer enn ett fond.

Forskningsfond Nord-Norge vil ha om lag 30 mill. kr til disposisjon til årlig forskning.

2.2 Mål og satsingsområder for alle regionale forsknin gsfond Økt forskningsaktivitet er et nødvendig virkemiddel for å nå de viktigste målene for samfunnsutviklingen. Hovedmålene og delmålene til regionalt forskningsfond er følgende: Hovedmål:

• Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling • Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene • Bidra til utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene • Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i forhold til

nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter • Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre

nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter Delmål

• Finansiere forskningsprosjekter av god kvalitet innenfor regionenes prioriterte innsatsområder

• Medvirke til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere og ta i bruk resultater fra FoU

• Stimulere til et tettere samarbeid mellom FoU-institusjoner og styrke koblingene til næringsliv og offentlig sektor i egen region

• Bidra til at bedrifter og offentlige virksomheter hever sin kompetanse og innovasjonsevne ved å engasjere seg i FoU-arbeid

• Styrke dialogen om forskningens relevans for regionale behov • Bidra til kompetanseutvikling i FoU-institusjoner regionalt innenfor regionenes

prioriterte satsingsområder • Knytte institusjonenes FoU-kompetanse tettere til øvrige regionale FoU-aktiviteter

2.3 Regionale mål, regional relevans og strategisk til nærming Fondsregion Nord-Norge har som målsetting å styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Fondet skal jobbe for å mobilisere til økt FoU-aktivitet i regionen og bidra til utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer. Fondet skal støtte opp om prosjekter med regional relevans innenfor følgende prioriterte innsatsområder med tilhørende forskningsområder:

1) Verdiskaping og innovasjon i nordlig næringsliv

5

2) Klimatilpassing og næringer i nord 3) Regional velferdsutvikling i nordområdene 4) Grenseoverskridende regional utvikling i Barentsregionen

Innsatsområdene utdypes i kapittel 4. På tvers av innsatsområdene er det tre viktige perspektiver som er gjennomgående. Dette er perspektiver som vil telle positivt i søknader fra regionen. Perspektiver på tvers av innsatsområdene er:

1) Urfolk 2) Kjønn 3) Samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt

Fondsstyrets hovedoppgave er å ivareta et ansvar for gjennomføringen av deltakerfylkenes vedtatte FoU-satsinger innenfor de innsatsområder som er beskrevet i dette strategidokumentet. Utlysning av FoU-midler vil være styrets viktigste styringsverktøy for å nå målene for Fondsregion Nord-Norge. Det er styret som innenfor de rammer som er satt for fondet, definerer hvilke fagområder/tema en utlysning skal omfatte, målgrupper for utlysningen, hvilke søknadstyper som skal brukes, prosjektperiode og tilgjengelige midler for utlysningen. Virkemiddeltypene kan kort listes2 opp som følger:

• Regional kvalifiseringsstøtte • Regionale bedriftsprosjekter • Regionale offentlige prosjekter • Regionale forskerprosjekter • Regionale institusjonsprosjekter • Regionale problemstillinger i nasjonale program

Fondsstyret for Fondsregion Nord-Norge beslutter tildeling av midler etter innstilling fra regionalt fondssekretariat og råd fra nasjonale ekspertpaneler

2.4 Fondsregion Nord-Norge og andre virkemidler Fondsregion Nord-Norge skal virke som et supplement til andre nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Det må være en sammenheng mellom bruk av forskningsvirkemidler og andre utviklingsmidler. Dette stiller krav til gode regionale samarbeids- og samhandlingsrutiner, oversikt over ulike utviklingsaktiviteter og informasjon om de mulighetene som finnes i programmer og satsinger. Det vil etter den første to-årsperioden være opparbeidet mer erfaring om hva fondet kan ivareta og hva som kan og må iverksettes gjennom andre programmer og virkemidler. En hovedutfordring er at en rekke forskningsprogrammer ikke utnyttes eller utnyttes dårlig i Nord-Norge. Det er ulike årsaker til dette. Både tradisjon, stor avstand til relevante forskningsmiljøer og næringssammensetning og -struktur kan være medvirkende til en slik situasjon. Viktige roller for fondet blir både å ivareta spesielt viktige tema og bransjer for Nord-Norge, men også å se sine prioriteringer i sammenheng med andre tematiske programmer i Forskningsrådet og hos andre aktører.

2 Se vedlegg 1 Beskrivelse av søknadstypene for mer informasjon

6

Det er av avgjørende betydning at det ”nye fondet” i Nord-Norge etablerer gode organisatoriske rammer for samarbeid slik at det etableres gode samhandlingsmønstre mellom ulike institusjoner, forvaltninger og bedrifter i regionen. Det må legges til rette for gode informasjonsrutiner og involvering av relevante aktører enten det gjelder saksbehandling eller arrangementer av ulike slag. Av andre nylig iverksatte virkemidler i Nord-Norge finnes ARKTEK3, Forskningsløft i Nord4 og VRI-programmet5 som involverer både Innovasjon Norge, fylkeskommunene, SIVA og Forskningsrådet på forvaltningssiden. Det finnes også en rekke institusjoner og bedrifter på den utøvende siden. Gjennom nevnte programmer er det også utviklet tversgående samhandlingsmønstre over fylkesgrensene som både innebærer faglig, næringsmessig og forvaltningsmessig samarbeid. Det er mange til dels små og fragmenterte kunnskapsmiljøer i Nord-Norge som må samarbeide for å utvikle tilstrekkelig slagkraft i en internasjonal konkurranse. Store avstander gjør behovet for samarbeidsløsninger enda sterkere. Fondsregion Nord-Norge kan være med på å tilrettelegge for økt samhandling for å øke institusjonenes konkurransekraft.

3 FoU – utfordringer og muligheter i Nord-Norge

3.1 Kunnskapsregion Nord-Norge Landsdelen har høy primærnæringsandel og sysselsetting i offentlig sektor i forhold til landet, mens Nord-Norge ligger markant under på forretningsmessig tjenesteyting og industri, bergverk, olje- og gassutvinning. Nord-Norge har også forholdsvis høy sysselsetting innen transport og kommunikasjon samt bygg- og anleggsnæring. Næringsstrukturen6 i landsdelen er vist i figur 1.

Figur 1: Næringsstruktur pr. 31.12.2007. Kilde: SSB

Landsdelen har unge universitets-, høgskole- og forskningsmiljøer. Universitets- og høgskolesektoren er godt utbygd i landsdelen. Med unntak for noen profesjonsutdanninger, har den store oppbyggingen av høyere utdanning og forskning foregått de siste 30 årene. Utdanningsinstitusjonene utgjør, sammen med forskningsinstituttene, en stor ressurs i arbeidet med å utvikle et stadig mer kunnskapsbasert Nord-Norge.

3 Strategisk næringsrettet satsing i Nord-Norge innenfor arktisk teknologi 4 Forskningsløft i Nord er Forskningsrådets nye satsing for å bidra til å styrke og videreutvikle forskningskompetansen i Nord-Norge innenfor arktisk teknologi og reiseliv. 5 Virkemidler for regional FoU og innovasjon, bedriftsrettet 6Sysselsatte i den enkelte næring i prosent av total sysselsetting

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0

Jord

bruk

, sko

gbru

k og f

iske

Indu

stri,

berg

verk

, olje

- og g

assu

tv.

Kraft-

og

vann

fors

yning

Bygge

- og an

leggs

virks

omhe

t

Vareh

ande

l, hot

ell- o

g re

staur

antv.

Trans

port

og ko

mmun

ikasjo

n

Finans

iell tj

enes

teytin

g,for

sikrin

g

Forr.t

jene

steyti

ng, e

iendo

msd

rift

Offent

lig fo

rvalt

ning,

anne

n tjen

estey

t.

Landet

Nord-Norge

Finnmark

Troms

Nordland

7

Utdanningsnivået i landsdelen øker, uten at de nordnorske fylkene har greid å ta igjen landsgjennomsnittet. Tabell 1 viser at det er store forskjeller mellom fylkene med hensyn til høyere utdanning. Tabell 1: Personer 16 år og over med høyere utdanni ng i Nord-Norge 1.1.2008 Område Universitets - og

høgskoleutdanning kort

Prosent Universitets - og høgskoleutdanning lang

Prosent

Nordland 30 950 16,9 5 420 3,0 Troms 22 620 19,0 6 818 5,7 Finnmark 9 974 18,2 1 765 3,2 Landet 717 983 19,9 215 321 6,0 Kilde: SSB I Nord-Norge kommer Troms best ut med hensyn til kort og lang høyere utdanning. Nordland er dårligst, men også Finnmark ligger lavt når det gjelder lang høyere utdanning. Det er viktig å være oppmerksom på dette, da det ofte er folk i denne utdanningskategorien som står for kvalitetssikring av forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). I tillegg vet vi at offentlig sektor i Nord-Norge er stor, og sysselsetter de aller fleste med lang høyere utdanning. Offentlig sektor har med dette et bra utgangspunkt med hensyn til forskningsbasert innovasjon. Tabell 2: FoU-årsverk etter fylke og personalgruppe og per 1 000 innbyggere i 2007

Fylke

Personellgruppe

Totale FoU-årsverk pr. 1 000 innbyggere

Totale FoU-årsverk

U&H-utdannet personale 1

Personale med annen utdanning

Nordland 390 297 94 1,7 Troms 1 522 1 096 426 9,8 Finnmark 74 68 7 1 Landet 34 106 24 787 9 318 7 Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk 1 Personale med universitets- og høgskoleutdanning eller tilsvarende (ISCED-nivå 5A og 6). Ved universiteter og høgskoler er bare personale i vitenskapelige/faglige stillinger medregnet.

Tabell 2 viser det totale antall FoU-årsverk, både i universitet og høgskoler, forskningsinstitutter og i næringslivet. Troms skårer godt over landsgjennomsnittet noe som kan forklares ved Universitetet i Tromsø sin tilstedeværelse. Nord-Norge har nesten 10 % av landets befolkning, men bare 2,5 % av totale FoU-årsverk som utføres i næringslivet. Finnmark skiller seg svært negativt ut i denne statistikken med ingen FoU-årsverk i næringslivet utført av personer med universitets- eller høgskoleutdanning. Troms utmerker seg motsatt, med høyest forholdsmessig antall FoU-årsverk i næringslivet utført av personer med doktorgrad.

3.2 Status for FoU–aktiviteten i de tre fylkene Alle fylkene har ulike FoU-aktiviteter som er forankret i fylkenes overordnede mål og strategier. Finnmark fylkeskommune vedtok sin strategi for høyere utdanning og forskning i

8

2007 og Nordland fylkeskommune vedtok sin i 2005. Troms har FoU-strategi som er forankret i fylkesplan og fylkestingsmeldinger. I regi av VRI, Arena-prosjekter, Norwegian Centres of Expertise, Forskningsløft Nord og ulike andre virkemidler skjer det nå en rekke tilretteleggende virksomhet i hele landsdelen for å øke FoU-aktiviteten. 3.2.1 Finnmark fylke Den største utfordringen for Finnmark er den lave innovasjonsgraden i næringslivet. Årsaken til dette er sammensatt, men en fragmentert bedriftsstruktur og et lavt utdanningsnivå kan være noe av forklaringen. Til tross for dette har mange små bedrifter klart å utvikle kontakt og nært samspill med utdannings- og forskningsmiljøer. Bedriftene har fått bistand til problemløsning, produkt- og tjenesteutvikling, prosessforbedringer og organisatoriske endringer. Samtidig er trenden i ferd med å snu dersom en tar utgangspunkt i Snøhvitutbyggingen. Økning av forskningsaktiviteten i næringslivet er en forutsetning for at Finnmark skal dra nytte av økte nasjonale og internasjonale forskningsbudsjetter. Våren 2007 fikk Finnmark fylkeskommune en strategi som tok for seg høyere utdanning og forskning i Finnmark7. Den overordnede målsettingen i strategidokumentet er at: Finnmark skal være en sentral bidragsyter og initiativtaker for Norge i kunnskapsutviklingen i og for nordområdene. Målet for forskningen i Finnmark er: Å ha FoU som bygger opp under samfunns- og næringslivsrettede muligheter i Finnmark I Finnmark fylkeskommunes strategidokument rettes det mest fokus mot nærings- og generell samfunnsrelevant forskning. I tillegg er oppmerksomheten rettet mot forskning på samiske temaer i Finnmark. De prioriterte innsatsområdene i strategidokumentet er:

• Nærings- og innovasjonsrettet forskning i Finnmark8 • Forskningssamarbeid i Barentsregionen • Samisk og internasjonal urfolksforskning9 • Formidling av forskningsresultater

Finnmark fylkeskommune har gjennom flere år sett det som viktig å utvikle samarbeidet med FoU-miljøene og bidra til at disse også deltar på arenaer sammen med næringsliv og forvaltning. Fylkeskommunen har siden 2003 hatt en samarbeidsavtale med Norut-Alta. Fylkeskommunen har også en utviklingsavtale med Høgskolen i Finnmark. Det må nevnes at Samisk høgskole har en intensjonsavtale med Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø. Samisk høgskole har også et nettverkssamarbeid om samisk entreprenørskap med Nordland fylkeskommune og Sametinget.

7 ”Strategier for høyere utdanning og forskning i Finnmark 2007-2010”. Fylkestingssak 2/2007 8 Fiskeri og havbruk, energi, reiseliv og kultur 9 Samiske forhold, samisk språk, samfunnsliv og rettigheter

9

Andre forskningsaktiviteter er VRI Finnmark som er finansiert av Forskningsrådet, Finnmark fylkeskommune og Innovasjon Norge Finnmark. I perioden 2007-2009 utløste programmet bedriftsfinansiert FoU for ca. 5 millioner kroner. Programmet har som hovedmål å øke bedriftsinitiert forskning og utvikling i Finnmark, øke bredden i FoU-tilbudet til regionalt næringsliv og styrke samordningen av FoU-arbeidet. Programmer støtter satsinger innen ”Matfylket Finnmark” og ”Energifylket Finnmark”. Det er også flere miljøer i Finnmark som har fått tildelt midler fra Forskingsløft i Nord. Eksempelvis EnergiCampus Nord i Hammerfest, som er med i tre prosjekter knytta til kaldt klima, jordobservasjon og undervannteknologi. 3.2.2 Troms fylke Troms har en relativt stor og mangfoldig instituttsektor og ved Universitetet i Tromsø finner man to ”sentre for fremragende forskning” (SFF)10 og to ”sentre for fremragende innovasjon” (SFI)11, som er en sterk faglig anerkjennelse av gode kunnskapsmiljøer. FoU-bildet når det gjelder fylkets næringsliv er sammensatt og komplekst. Troms er for eksempel blant de seks fylkene med lavest næringslivsmessig FoU-innsats i landet12, noe som kontrasterer mot den høye delen offentlig FoU man finner. Store deler av næringslivet i Troms består av små naturressursbaserte bedrifter med liten kapasitet og lav aktivitet innen FoU og innovasjon. Denne delen av næringslivet har også utfordringer med å formidle eventuelle behov for FoU. Fylket har også et næringsliv som samarbeider godt med FoU-miljøet og har fokus på å ta i bruk FoU for økt innovasjon i bedriften. Flere av disse bedriftene har stor grad av formell kompetanse og befinner seg i nær tilknytning til fylkets utdannings- og forskningsinstitusjoner. Troms har sterke kompetansemiljø spesielt innen marin, arktisk og medisinsk bioteknologi, telemedisin, rom/jord overvåkning og klima- og miljøovervåkning. Også innen samfunnsfagene, humaniora og språk er kompetansemiljøene sterke. Den tette koblingen mellom FoU-miljøene og UoH- og instituttsektoren gir potensial for en økning av næringsutvikling gjennom samhandling. I Fylkesplan for Troms 2010-2013 13 står det:

• Forskning og utvikling skal fortrinnsvis skje i nærhet til ressursene slik at de kan bidra til bærekraftig vekst i fylket.

Forskning og utvikling er viktige innsatsfaktorer i regional utvikling. FoU gir regionene mulighet til å skaffe kunnskap og kompetanse om hvordan en best kan utnytte naturgitte fortrinn, sikre konkurranseevne, øke verdiskaping og gi befolkningen mest mulig attraktive samfunns- og velferdsstrukturer.

10 Dette er The Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL) og The Centre for Theoretical and Computational Chemistry (CTCC). 11 Dette er Marine bioactive & drug discovery (MabCent) og Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL) 12 Kilde: Forskningsrådet, ”Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 2007.” 13 Fylkesplan for Troms 2010-2013 skal behandles i Fylkestinget i desember 2009.

10

Dette nedfelles i følgende strategier:

• Påvirke og legge til rette slik at FoU-innsatsen i fylket kommer opp på nasjonalt nivå • Legge til rette for at næringslivet i fylket kan øke bruken av FoU og innovasjon • Arbeide for økt verdiskaping av FoU-arbeid i fylket • Tilrettelegge for samhandling mellom næringsliv, FoU-miljø, virkemiddelapparat og

offentlige virksomheter i hele fylket • Legge til rette for mobilitet mellom forskere, studenter og næringsliv for på denne

måten å sikre relevans i utdanning og rekruttering av nyutdannede kandidater til bedriftene i Troms

• Påvirke slik at forskning på regionens ressurser og utfordringer skjer regionalt

Med VRI Troms ønsker Troms å satse på forskning, innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskapning gjennom FoU-samarbeid mellom næringsliv, forskningsmiljø og andre regionale utviklingsaktører. VRI Troms skal bidra til økt forskningsinnsats i bedrifter og økt næringsrelevans i FoU-miljøene. Målet er å skape et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv i Troms innenfor tre prioriterte satsingsområder: marine ressurser, reiseliv og petro/energi/miljø. 3.2.3 Nordland fylke I ulike statistikker over FoU-aktivitet er Nordland blant de fire fylkene med lavest aktivitet i landet. Men bildet er sammensatt og de siste årene har fylket ligget rundt gjennomsnittet for landet i antallet SkatteFUNN-prosjekter. Det har også skjedd en økning i antallet bedrifter og institusjoner som deltar på tyngre tematiske nasjonale forskningsprogrammer. I sammenheng med deltakelsen i på ulike forskningssprosjekter skjer det nå en stor oppbygging av forskningskompetanse i flere institusjoner i Nordland. Det er stort behov for ny kunnskap både innenfor tradisjonelle og nye næringer og for å styrke velferdsutviklingen i fylket. Fylkestinget i Nordland vedtok i 2005 en FoU-strategi for næringsutvikling i Nordland (2005-2013)

Hovedmålet i strategien er å styrke sysselsettingen i Nordland gjennom forbedring av bedriftenes lønnsomhet og driftsgrunnlag, og få et mer kunnskapsintensivt næringsliv. I tillegg må det skje en økning i FoU-aktiviteten i Nordland i næringsliv og FoU-institusjoner, slik at den kommer opp på gjennomsnittet for landet i løpet av 2013.

Dette målet er fulgt opp i fylkesplanen for Nordland 2008 – 2011 der det er vedtatt flere strategier som både er innrettet mot å heve kompetansenivået, tilrettelegge for forskningsbasert innovasjon og videreutvikle FoU-institusjonene i fylket. Gjennomføringen av strategien er basert på et bredt perspektiv, med tiltak rettet mot FoU-institusjoner, bedrifter, samarbeidsrelasjoner mellom arbeidsliv, forvaltning og FoU-institusjoner. Kompetanseutvikling med sikte på å øke forskningskompetansen både i bedrifter og institusjoner står også sentralt. I tillegg ligger det et internasjonalt perspektiv til grunn for all aktivitet som også gjennomføres med konkrete tiltak.

11

Klyngeutvikling gjennom Arena-satsing14, bedriftsrettet arbeid og mobilitetsutvikling gjennom VRI, videreutvikler og viderefører tidligere prosjekter som blant annet ble startet i regi av en samarbeidsavtale med Norges forskningsråd og aktivitet i institusjonene. VRI-programmet i Nordland er sammensatt av en reiselivssatsing, kaldt klima og havbrukssatsing og skal støtte Arena reiseliv og NCE Aquaculture. Arena havbruk endte med at det ble etablert et NCE Aquaculture som fokuserer på verdiskaping og innovasjon tilknyttet kommersiell produksjon av oppdrettsfisk og sjømat. Forskningsløft Nord styrker og videreutvikler kaldklimasatsingne i Narvik og reiselivssatsingen i Bodø. Høgskolen i Bodø har nå sendt søknad om å få universitetsstatus. I 2007 ble Nordområdesenteret (NOS) ved Handelshøgskolen i Bodø åpnet. Senteret arbeider med å utvikle Russlands- og Nordområde-kompetanse for bedrifter i Norge og andre land. Ved Norut Narvik er det etablert et senter for forskning i kaldt klima.

Arran Lulesamiske senter planlegger i samarbeid med Høgskolen i Bodø å utvikle et forskningsinstitutt for samisk forskning.

Nordland fylkeskommune etablerte i 2008 økonomiske tilskuddsordninger med det formål å stimulere til økt forskning og utviklingsaktivitet i fylket. Ordningene har en totalramme på 16 mill kr pr år og skal gå over 4 år. Gjennom finansiering av regionale kompetanseprosjekter og forskningsbasert kompetansemegling er det satset på tilrettelegging for innføring av regionalt forskningsfond. Den næringsrettede forskningskompetansen er økt ved å gi tilskudd til etablering av stipendiatstillinger i et samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og bedrifter som samtidig har utviklet relasjonen mellom dem. Fylkeskommunens omfattende satsing på entreprenørskap styrkes ved at de 3 høgskolene i fylket har fått midler til å etablere stipendiatstillinger på dette området. Den bedriftsrettede forskningen økes ved å stimulere til økt bruk av brukerstyrte programmer og SkatteFUNN.

4 Regionens prioriterte satsingsområder

4.1 Nordnorske forskningsutfordringer De nordnorske utfordringene i forskningssammenheng er knyttet til mange små kommuner, store avstander, en spredt befolkning, ulike landegrenser og harde klimatiske forhold. Disse egenskapene ved regionen gjør at det er særskilte utfordringer både for næringsutvikling, klimatilpasning, utvikling av gode velferdstilbud og etablering av en grenseoverskridende regional utvikling. I erkjennelsen av at forskning spiller en viktig rolle i utviklingen av det nye, kunnskapsbaserte næringslivet og offentlig sektor er regionalt forskingsfond er et viktig nytt virkemiddel for regional utvikling i landsdelen. Forskning blir dermed et viktig regionalpolitisk virkemiddel. Målet er å øke FoU- innsatsen i Nord-Norge, gjennom å bidra til at bedrifter og offentlige virksomheter hever sin kompetanse og innovasjonsevne ved å engasjere seg i FoU-arbeid. Betydningen av kunnskapsbygging for Nord-Norge i Nord-Norge er framholdt i Regjeringens nordområdesatsing. Det er en utfordring å øke kvalitet og omfang av forskning i Nord-Norge både generelt og på utvalgte områder. Det ville blant annet være sterkt ønskelig å kunne tilby landsdelens bedrifter en større bredde i tilbudet av relevante FoU-tjenester i Nord-Norge. Forskningsinstitusjonene må styrke sin utadrettede virksomhet ved at forskere tilbyr sine

14 Reiseliv, havbruk og beredskap

12

tjenester til bedrifter og offentlige virksomheter i ulike deler av regionen, ved aktiv utreisevirksomhet og gode informasjonsrutiner. Fylkeskommunene i Nord Norge er kommet frem til at Fondsregionen Nord i første periode skal konsentrere sitt arbeid innenfor 4 innsatsområder. Verdiskaping og innovasjon i nordlig næringsliv integrerer teknologi, samfunn og næringsliv, og har åtte konkrete forskningsutfordringer. Klimatilpassing og næringer i nord fokuserer på sårbarhet, tilpasningsevne og nye muligheter og utfordringer for næringslivet. Innsatsområdet skisserer fem forskningsutfordringer. Regional velferdsutvikling i nordområdene med tilhørende seks forskningsutfordringer, og Grenseoverskridende regional utvikling i Barentsregionen med fire forskningsutfordringer. Alle innsatsområdene utdypes i det følgende.

4.2 Verdiskaping og innovasjon i nordlig næringsliv Temaet verdiskaping og innovasjon i nordlig næringsliv integrerer teknologi, samfunn og kultur. Temaet tar for seg grunnleggende problemstillinger innen verdiskaping og innovasjon i næringslivet i landsdelen. Verdiskaping omhandler hvordan vi tar i bruk kunnskaper, kapital og arbeidsinnsats for å skape økonomiske verdier. Innovasjon forstås her som en kopling mellom sektorer/ulik kunnskap/ulike ressurser, og som resulterer i introduksjon av et nytt produkt, ny tjeneste, nye arbeidsprosesser eller organisering, eller introduksjon av eksisterende produkter eller tjenester på nye markeder.15 Næringslivet har spesielle utfordringer med lange avstander, utfordrende klimatiske forhold, og lite befolkningsgrunnlag. Dette gjør det spesielt krevende i denne regionen med å få gjort de nødvendige gode koblingene av ressurser for innovasjon, sammenlignet med mange andre regioner. Det er også viktig med kunnskap om dynamikken i nordnorsk næringsliv, inkludert klyngedannelser og samspillet mellom ulike bransjer, samt hvordan bransjer vokser fram, utvikles og etter hvert skiftes ut. 4.2.1 Matrelatert forskning Det foregår matproduksjon i alle kommuner i Nord-Norge. Dette kan være landbruk, fiskeri eller havbruk. Foredlingsindustrien finner en også godt spredd over hele landsdelen. Matproduksjonen etterspør også en rekke støttetjenester i form av transport, produksjonsutstyr, offentlige kontroll osv. Matsektoren samler bransjer av stor betydning for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i landsdelen. Fiskeri og havbrukssektoren produserer i hovedsak mot eksportmarkedet mens landbruksproduksjonen er rettet mot det innenlandske markedet. Dette gir ulike utfordringer med hensyn til produktutvikling, profilering, markedsføring og salg. Matproduksjonen foregår under ekstreme naturlige forhold med lave temperaturer, og variable lysforhold.16 De naturlige forutsetningene gir imidlertid noen klare fortrinn i forhold til rent naturmiljø og forutsetninger for produksjon av varer med særlige kvalitetskrav i forhold til tekniske renhet, smak og helsebringende innhold. Disse forutsetningene kan en kalle ren

15 Et tradisjonelt teknologisk perspektiv er å se på innovasjon som en lineær prosess som ender opp i en industriell bruk eller en kommersialisering 16 Lys om sommeren og mørke om vinteren.

13

arktisk kvalitet. Arktisk kvalitet er et begrep som en ser i stadig flere sammenhenger når en skal sette ord på vår nordlige matproduksjon. Innen matsektoren har landsdelen en godt utbygd FoU-virksomhet som dekker hele verdikjeden fra jord eller fjord til bord. Det finnes også en rekke kompetente bedrifter som driver kontinuerlig utviklingsarbeid. Dette er dermed noen av de sterkeste næringsklynger vi har i landsdelen. Utviklingen av regional innovasjon og innovasjonsstrukturer innenfor matsektoren gir utfordringer på ulike nivåer. Den enkelte bedriftsaktør er i fokus, men også bransjeorganisasjoner, leverandører og offentlig forvaltning med offentlige tjenestetilbud, virkemiddelbruk, tilrettelegging og myndighetsutøvelse. Markeds- og produktutvikling står sentralt i dette arbeidet. 4.2.2 Forskning på kulturnæringer

Et viktig nytt satsingsfelt vil være kulturbasert næringsutvikling eller ulike kreative næringer som har vist stor vekstkraft både nasjonalt og internasjonalt. Med kulturbasert næringsliv forstår vi alt fra utøvende kunst, arkitektur og design til arbeid i interesseorganisasjoner og opplevelsesbasert reiseliv. Mange forbinder kulturnæringer med et urbant fenomen, men med utgangspunkt i de samiske kommunene i indre Finnmark, så var i 2007 hele 10 % sysselsatte i kulturnæringer.

Formålet med kulturbasert næringsutvikling er både knyttet til å utvikle levedyktige kulturbedrifter, kulturnæringer som viktig innsatsfaktorer for øvrig næringsliv, og som et element i forbedring av bostedskvaliteter og stedsutvikling lokalt og regionalt. Kulturnæringene kan stimuleres både som selvstendige næringer og som drivkrefter i forhold til andre næringer. Det er viktig at kulturnæringene blir fanget opp av ulike forskningssatsinger innenfor og på tvers av kunst- og kulturfag, teknologi og økonomi. Det er behov for forskningsbasert kunnskap om produksjon, distribusjon og konsum innenfor de kulturbaserte næringene nasjonalt og internasjonalt. Det er videre behov for kunnskap om hvorledes virksomheter og kreative miljø i grensesnittet mellom kultur og næring opererer og hvorledes relasjoner mellom kultur og næring fungerer. Kulturen sin rolle i høve til sted-, by- og regionalutvikling er også kompleks og variert. Det er ønskelig å frembringe mer og bredere kunnskap om de ulike sammenhengene og virkningene også på dette feltet. 4.2.3 Reiselivsforskning Reiselivsnæringen er i følge NHO ingen entydig næring, men et system av ulike tilbud og funksjoner som sammen gir den reisende en opplevelse. I Nord-Norge gir dette systemet 18 227 årsverk fordelt på 8 111 i Nordland, 6 661 årsverk i Troms og 3 755 i Finnmark. Bransjen er sammensatt av mange småbedrifter, noen mellomstore bedrifter og enkelte store bedrifter. Ut fra fremtidsvisjoner for næringen kan utviklingen gå i ulike retninger hva angår eierskap, produktutvikling og markedsutvikling. En ny vekst i verdensøkonomien og økt velstandsnivå kan bidra til at stadig flere konsumenter etterspør reiselivsprodukter.

14

Det er ønskelig at forskning skal styrke næringen som helhet og bør derfor ha en generell innretting som bidrar til å styrke og sikre arbeidsplasser i nord. Samtidig bør forskningen bidra til kunnskap om det nordnorske reiselivssystemet fordi samspillet mellom store og små aktører er viktig for turistopplevelser og verdiskapning. Vi har utfordringer knyttet til å skape helhetlige opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter, i tillegg til effektiv transport og utvikling av gode overnattingsmuligheter. Markedsføring, prissetting og kvalitetsheving er i tillegg viktige felles utfordringer i næringen.17 En sentral faktor for en konkurransedyktig næring er at den enkelte bedriften blir økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig. Forskning bør derfor også fokusere på kompetanseutvikling og næringsutvikling. Store deler av reiselivsaktørene i Nord-Norge driver sin virksomhet i sårbar arktisk natur. Kunnskapen om den arktiske naturs sårbarhet og bærekraft er derfor en forutsetning for ikke å ødelegge grunnlaget for bedriftens opplevelsesprodukter. Naturbasert turisme er den viktigste formen for turisme i Nord-Norge og segmenter som ”adventure-turisme”, miljøturisme eller økologisk turisme er voksende i det internasjonale markedet. Å ta i bruk og videreutvikle lokale steder og kulturer er en viktig del av grunnlaget for autentiske opplevelser. Kystsamfunn, samisk kultur og destinasjonsutvikling utgjør sentrale utviklingsområder for reiselivssystemet i nord og må videreutvikles i prosjektene. Reiselivsforskning må bidra til at det nyetablerte selskapet Nordnorsk Reiseliv AS får flere reiselivsprodukter å markedsføre, og at verdiskapningen blir styrket. Målet er i sterkere grad å utnytte det store potensialet Nord-Norge har innen reiseliv. Nordnorsk Reiseliv AS kan tilrettelegge for et sterkere regionalt samarbeid og dette kan bidra til kunnskapsoppbygging både i institusjoner og bedrifter. Det er anerkjent at velutviklede næringsklynger bidrar til innovasjon og vekst for den enkelte bedriften. Å jobbe i fellesskap er likevel en utfordring i en region med store geografiske avstander og hvor mange av opplevelsene som tilbys er stedsavhengige. Å stimulere til etablering av små og større næringsklynger er derfor en utfordring. Forskning kan være med å bidra til kunnskap som forenkler slike prosesser. 4.2.4 Energiforskning i Nord-Norge Petroleumssektoren har etablert seg med tyngde i Nord-Norge og har allerede gitt betydelige ringvirkninger. Med Snøhvitutbyggingen utenfor Melkøya i Hammerfest har LNG18 blitt en strategisk eksportvare fra landsdelen. Anlegget bruker nye typer innovative teknologiske løsninger som sikrer at anlegget til tross for sine CO2 utslipp er ett av de mest miljø- og klimavennlige LNG-anlegg som er i drift. Det arbeides med å planlegge driften av GOLIAT - feltet utenfor Vest-Finnmark og Skarv feltet utenfor Helgeland. Videre pågår det en omfattende letevirksomhet utenfor Helgeland, mens letevirksomheten utenfor Lofoten og Vesterålen er stilt i bero i påvente av forvaltningsplanen.

17 Arena reiseliv og VRI ivaretar felles FoU-messige problemstillinger og institusjonsutvikling og har lagt et viktig grunnlag for en videre satsing. Både institusjonsutvikling og bedriftsrettet FoU må ivaretas. 18 Nedkjølt flytende naturgass

15

Landsdelen ønsker å få effekter for næringsutviklingen i en driftsfase innenfor olje- og gassproduksjon. Samtidig ønsker man å legge et grunnlag for at næringsaktører i nord kan delta i de globale markedene, også i Nordvest Russland. Potensialet ligger i første rekke innen leverandørindustri, og da spesielt innen kaldtklima-teknologi, avfalls- og utslippshåndtering og miljøovervåkningskompetanse. Nord-Norge har samtidig et godt utgangspunkt for økt satsing på fornybar energi. Landsdelen er i dag stor på vannkraft og det er etablert 10 vindkraftparker i regionen, og nye søknader er til behandling. I tillegg er tidevannsteknologier utviklet i Hammerfest og Harstad. Silisium og solcelleindustrien er etter hvert blitt en stor sektor med ytterligere potensial for vekst. Energigjenvinningsprosjekter, slik som ved Finnfjord AS vil kunne få stor betydning både gjennom kunnskapsbygging og energiøkonomisering. Markedsintroduksjon av nye energikilder er avhengig av at landsdelen henger med i teknologiutviklingen og ser de gryende kommersielle mulighetene. Det er en rekke forskningsmessige problemstillinger som må løses for å få en tilfredsstillende utvikling. For å følge opp klimaforliket har regjeringen økt satsing på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring, samt klimaforskning. Derfor vil ikke FoU - strategier for Fondsregion Nord-Norge åpne for mer tradisjonell klimaforskning eller forskning på fornybar energi. Men i samarbeid med andre kunnskapsmiljøer som har fått etablert posisjon innenfor kunnskapsfeltet fornybar energi, kan FoU-miljøer i Nord-Norge komplimentere ulike kunnskapsfelt. Kunnskapsproduksjon om samkjøring av ulike kraftformer er et slikt eksempel, hvor vannkraft er et ideelt utgangspunkt for å ta i bruk uregulerbar, fornybar kraft som vindenergi, solenergi osv. Fleksibiliteten ved regulering av vannkraft kan derfor bidra til å kvalitetssikre leveranser fra andre fornybare energikilder. Det som er interessant er at Nord-Norge på lang sikt vil være en stor energileverandør, og at vi trenger mer kunnskap om hva dette betyr for regionen. Da er det viktig at aktørene i landsdelen får en del av den satsingen som Norge nå legger opp til innen miljøvennlig energiforskning. En videre utvikling av miljøvennlig energi fra nord og videreutvikling av bruk av fornybar energi og fossile energikilder spesielt LNG-gass, krever forskningsbasert kunnskap. Dette kan utvikles i den nordlige landsdelen i samarbeid med kunnskapsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Forskning på produksjonsteknologi, markedsføring, organisering, inkubatormuligheter, trendanalyser med mer er avgjørende for at landsdelen skal kunne hevde seg. På lang sikt er formålet å få bygget robuste energirettede utdannings-, forsknings- og innovasjonsmiljøer i Nord-Norge. 4.2.5 Forskning på industriutvikling

Nord-Norge har en bredt sammensatt industrisektor med innslag av tradisjonell og moderne fiskeindustri, treforedling, mineralbasert produksjon, mekanisk verkstedindustri, elektronisk industri, solcelle- og metallrelatert prosessindustri. Det er store strukturelle forskjeller med eksportrettede bedrifter eiet av internasjonale konsern i ene enden, og i andre enden lokaleide bedrifter som hovedsakelig opererer i et lokalt, regionalt eller nasjonalt marked. Konsern- bedriftene representerer en styrke sett i forhold til tilgang på kompetanse, kapital og internasjonale markeder, men med utviklingskompetansen i stor grad utenfor fylket.

16

Både etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende næringsliv er mulige utviklingsbaner. Industristrukturen i landsdelen er sammensatt med mange spredte enkeltbedrifter, men også enkelte tunge næringsklynger som Mo Industripark, som er en av landets største industriparker. Teknologiske og økonomiske forskningsmiljøer i landsdelen, må i samarbeid med produksjonsbedriftene utvikle strategisk utgangspunkt for å komme i inngrep med større utviklingsprosjekter. Det er ekspansjonsmuligheter både i forhold til marked, foredling, nye produkter og effektivisering i alle delbransjene. Industriutvikling, herunder også olje- og gassutviklingen på norsk sokkel representerer et felles marked for ulike typer vareleveranser med stort utviklingspotensiale for lokale bedrifter. Utvikling av teknologiske løsninger med sikte på energiøkonomisering, kaldt klimateknologi, markedsekspansjon innenfor fiskeri og havbruk og leverandørutvikling for ulike typer næringer representerer et stort potensial. Teknologiske endringer med vekt på mer effektive og miljøvennlige industrielle prosesser gir store forskningsmuligheter. Økt utnyttelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kombinert med prosess- og miljøteknologi skaper kommersielle muligheter ikke bare for industribedrifter, men også for ulike typer leverandørbedrifter. Et eksempel på et felt der ressurser og kunnskapsmiljø finner hverandre i nord er bioteknologi og marin bioprospektering. Dette peker man også på gjennom Regjeringens nordområdestrategi og nasjonal strategi i 2009. Bioteknologi er et mangfoldig begrep som omfatter utvinning av marine organismer og biologiske stoffer fra havet som kan nyttes til blant annet medisiner, helsekost, mat- og forprodukter, energikilder og nye materialer for industrielle formål. Men også flora og fauna på land i nordområdene kan inneha stort potensial på dette feltet. Gjennom forskningsfondet kan det gjøres forberedende arbeid med sikte på etablering av industrianlegg hvor naturgass og andre energi- og råstoffstrømmer integreres. Her er det mulig å realisere et nytt nivå innenfor bærekraftig prosessindustri, kjennetegnet av vesentlig mer optimal ressurs- og energibruk og tilnærmet ”null-utslipp" av klimagasser. Nord-Norge har særlig gode forutsetninger for dette. I tillegg til regionalt forskningsfond vil det være en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer som sammen med midler fra bedriftene må være med og løse utfordringene som økt industrialisering innebærer. Forskningsfondet kan legge til rette for at institusjoner og bedrifter i større grad kan komme i inngrep med tyngre nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Formålet er enten direkte eller indirekte å bidra til økt industrialisering. Forskningsaktivitet kan derfor enten inngå som del av en helhetlig strategisk satsing eller gjennom forberedende analyser bidra til bedriftsutvikling og oppgaver for forskningsmiljøene i Nord-Norge. Viktige forskningsområder for dette fondet innenfor industrialisering vil være analyser, forprosjekter og oppbygging av forskningskompetanse. 4.2.6 Prioriterte forskningsområder

• Forskning på entreprenørskap, innovasjon og klyngeutvikling i Nord-Norge

17

• Forskning på matindustriens utfordringer med hensyn til kvalitet, logistikk, marked, merkevarebygging (arktisk matproduksjon) og utvikling av nye produkter

• Forskning på betingelser for utvikling og vekst av kulturnæringer • Forskning på reiselivssystemet og aktuelle reiselivsutfordringer i Nord-Norge for å

kunne støtte opp om etableringen av Nordnorsk Reiseliv AS • Forskning på regionens forutsetninger for å utnytte ulike energikilder, fremtidens

energiforsyningsløsninger og nye kunnskapsnoder innenfor miljøvennlig kraftproduksjon

• Forskning som kan underbygge økt nordnorsk deltagelse i utviklingen av olje- og gassindustrien

• Forskning innrettet mot økt industrialisering der landsdelen har et strategisk utgangspunkt i form av naturressurser og etablerte kunnskapsmiljøer

4.3 Klimatilpassing og næringer i nord Nordområdene er spesielle i og med at konsekvensene av klima- og miljøpåvirkninger kan observeres raskere her enn i andre områder. Temperaturendringer vil endre vilkårene for jordbruksproduksjon, fiskeri og havbruk. Store værmessige svingninger skaper variable og ofte store påkjenninger på bygg- og anleggskonstruksjoner, herunder transportmessig infrastruktur, el-produksjon og vannforsyning. Dette, sammen med andre faktorer som mulig storutbygging innen olje og gass, gjør forskning, beredskap og miljøovervåkning enda viktigere fremover. Klimaendringene vil kunne åpne nye muligheter for skog- og jordbruket i Nord-Norge. Vekstsesongen vil kunne bli lengre og skoggrensen vil kunne flytte seg oppover og nordover, og dermed bedre lønnsomheten. Reindrifta kan få vanskeligere vinterforhold. De positive konsekvensene er at klimaendringene kan gi lengre vekstsesong for produksjon på sommerbeitene. Endringer i havtemperaturen påvirker fiskens vandringer i havet og påvirker lokaliseringsvalg av oppdrettsanlegg. Klimaendringene utfordrer tradisjonelle produksjonsmåter i flere næringer i forhold til anvendte sorter og arter, produksjonsteknologi og generell produksjonskompetanse. Bygg- og anleggsnæringene vil få store muligheter for økt oppdragsmengde både i forhold til bygningsmasser, transportmessig infrastruktur og andre strukturer til lands og til havs. Det er relevant å ha regional klimafokus på sårbarhet, tilpasningsevne, nye muligheter og utfordringer for næringslivet. Utfordringene for både nærings- og samfunnsliv er å være i stand til å utligne sin sårbarhet, utnytte nye muligheter og tilpasse seg de endringene som skjer. Også endringer i politikk19 for å redusere utslipp vil bidra til behov for tilpasning. Det er derfor behov for ny kunnskap om hvilken konsekvens den nye klimapolitikken vil ha for næringslivet i regionen.

Landsdelen er også langt fremme innen forskning på området, og det vil være enda viktigere å styrke denne viktige kompetansen fremover. Det ligger et stort potensial i å utvikle ulike kompetansemiljøer med mulighet for å skape klyngedannelser som i enda sterkere grad involverer næringslivet i landsdelen.

19 Reguleringer, avgifter, o.l

18

Forskning på hvilke endringer som kommer til å skje blir i stor grad fanget opp av store nasjonale og internasjonale forskningssatsinger. Fondet må i størst mulig utstrekning ha fokus på anvendt forskning som spesielt ivaretar næringslivets og andre samfunnsinstitusjoners behov for tilpasning og utnyttelse av det mulighetsrommet som klimaendringene gir.

4.3.1 Prioriterte forskningsområder

• Forskning på i hvilken grad næringslivet i Nord-Norge er sårbar for klimaendringer • Forskning på om klimaendringer gir næringslivet i Nord-Norge nye muligheter og

utfordringer • Forskning på hvilke effekter ny klimapolitikk vil ha for næringslivet i regionen • Forskning på effekter av klimaendringer på infrastruktur20 • Utvikling av nye sorter og arter som bedre utnytter vekstsesong og det klima som

matproduksjon i nord må utnytte på best mulig måte

4.4 Regional velferdsutvikling i nordområdene Nord-Norge har en kommunestruktur med mange småkommuner. Offentlig sektor er vesentlig for samfunnsutviklingen og velferden. Konkurransen om arbeidskraft, de lange avstandene og perifer beliggenhet utgjør en stor utfordring for kommunesektoren når det gjelder å utvikle et godt tjenestetilbud til innbyggerne. Det gjelder både allmenne tilbud til befolkningen, men ikke minst kvalitative gode tilbud til flere svake brukergrupper. En trenger å utvikle mer kunnskap om hvordan kommunene kan møte disse utfordringene. Sentrale spørsmål på den politiske dagsorden er både kommunesammenslutning og interkommunale samarbeidsløsninger. Utdanningssektoren med ny teknologi, læringsverktøy, opplæringstilbud og distribuerte tilbud er et viktig forskningsfelt hvor det er et stort behov for ny kunnskap. Nye læringsområder i skolen som entreprenørskap med elev- og studentbedrift som pedagogiske verktøy innebærer perspektiv med stor regionalpolitisk relevans i fylker som har lavere etableringsfrekvens for bedrifter enn gjennomsnittet for landet. Frafallsproblematikken i videregående opplæring er en stor utfordring og Nord-Norge topper statistikken på antallet elever som velger å slutte. Det er særlig guttene på yrkesfaglige studieretningene som kommer dårlig ut. Utfordringer knyttet til frafall er et aktuelt forskningsområde. Det bør også satses på forskning om barn og unges utdanning og valg av yrke. Denne forskningen bør være tverrfaglig, og knyttet opp til det særegne med utdanningsregionen i Nord-Norge. Helsesektoren er eksempel på en kunnskapsdrevet sektor med et meget bredt felt av fagligtematiske, organisatoriske og regionalpolitiske behov for ny kunnskap. Interkommunalt samarbeid og samarbeid mellom nivåene er organisatoriske utfordringer som vil kreve forskningsaktivitet. Folke- og tannhelse i nord skaper spesielle utfordringer både mht til å sikre befolkningens helse, men også i forhold til om det er spesielle behov.

20 Samferdsel, el-forsyning, havneanlegg etc

19

Folkehelsen i nord er i en bekymringsfull utvikling. Kreft og livsstilssykdommer er økende i omfang og særlig blant delen av befolkningen med lav utdanning. Innen tannhelse finner vi noe av det samme bildet med generelt dårligere helsesituasjon i den nordlige landsdelen. Det er også en mangel på tannleger og en utfordring å få kontinuitet på tannhelsetilbudet i distriktene. Det er viktig å fremme forskning om hva som skaper attraktive og miljøvennlige steder der mennesker i alle aldre trives og fungerer på lik linje. Den offentlige debatten om utkantene i landsdelen har ofte et negativt utgangspunkt. Det fokuseres gjerne på fraflytting og hva utkantene ikke har. Kvaliteten ved livet i utkanten, og begrunnelsen for hvorfor folk velger å bo der blir sjeldnere trukket fram. Det er spesielt viktig å opparbeide kunnskaper om hva som skal til for at nye generasjoner ungdom finner det attraktivt å bosette seg i regionen, fordi bolyst består av mange elementer. De samiske befolkningsområdene i Nord-Norge er vidstrakte og vanskelig å definere helt klart. Et fellestrekk er likevel at den samiske befolkningen tradisjonelt har vært en utkantbefolkning, bosatt i tynt befolkede områder. Folketallsutviklinga i disse områdene har stort sett sammenfalt med utviklinga i utkant-Norge for øvrig. Sentraliseringa fører til at små samiske bygdesamfunn blir avfolket. De siste årene har det vært en viss tilbakeflytting. Er denne tilbakeflyttingen begrunnet i et ønske om nærmere tilknytting til egen kultur og historie, og/eller ønske om å gi sine barn mulighet til å vokse opp i et samfunn der samisk språk og kultur står sterkt? Nord-Norge består av mange, og i en global sammenheng, små byer. Den internasjonale forskningen på byenes rolle antyder at mer kunnskap om byenes rolle i Nord-Norge vil være et viktig bidrag for å utvikle landsdelen. Flere byer i Nord-Norge har vokst gradvis fram som administrative sentra i de regionene byene betjener, mens andre har sitt opphav i en bestemt næring eller en hjørnesteinsbedrift.21 I en del forskning forstås byen som et slags omdreiningspunkt i regional utvikling. Det bør derfor forskes på byene i Nord-Norge som potensielle motorer for en videre utvikling av landsdelen. 4.4.1 Prioriterte forskningsområder

• Forskning på hvordan vi kan utvikle gode tjenestetilbud til alle i Nord-Norge • Bortvalg på de videregående skolene i Nord-Norge, og utdanningsmotivasjon blant de

unge i landsdelen • Forskning på bolyst i Nord-Norge • Forskning på hva som skal til for å opprette levedyktige bygder. Er det noen

forskjeller på norske og samiske bygder? • Forskning på byene som potensielle motorer for en videre utvikling av Nord-Norge • Forskning på helsemessige og tannhelsemessige utfordringer i Nord-Norge i et

folkehelseperspektiv med vekt på forebygging.

21 Eksempelvis bergverk, smelteindustri og utskipning

20

4.5 Grenseoverskridende regional utvikling i Barentsr egionen Nordkalottsamarbeidet ble etablert på slutten av 1950-tallet, mens samarbeidet i Barentsregionen kom i gang i 1993. Under den kalde krigen bar regionen preg av sterke militære spenninger. Den underliggende forventning for samarbeidet var at nært samarbeid over grensene ville sikre langsiktig politikk og annen stabilitet og redusere faren for mistro. Denne målsettingen er i dag oppnådd med stor suksess. Det eksisterer i dag et velfungerende samarbeid mellom flere forskningsmiljøer i regionen. Det er derfor naturlig å gi Barentsregionen en plass i et nordnorsk perspektiv, både når det gjelder forskning på den utviklingen som skjer i regionen, samt tilrettelegging for forskningssamarbeid i regionen. Samisk forskning har en lang tradisjon22 og erfaring med grenseoverskridende FoU-samarbeid. Det bør følges opp og styrkes i fremtiden. Institusjonsbyggingen i Barentsregionen er en viktig arena fremover og er aktivt med i dette samarbeidet både på politisk og administrativt nivå. De siste årene er det etablert nye institusjoner som eksempelvis Finnmarkseiendommen (FEFO). I Troms og Nordland er det foreslått å opprette Hålogalandseiendommen. Dette er forvaltning som integrerer regionale-, etniske- og institusjonelle interesser. Dette er en del av den nye institusjonsoppbygging i Barentsregionen som det bør forskes på. Logistikk- og næringsutvikling i grenseområdene skaper både muligheter og begrensinger for næringslivet i Barentsregionen. Det er viktig å etablere kunnskap om dette gjennom forskning. Nye perspektiver for næringsutvikling i nordområdene gjør det også nødvendig for forskningsmiljøene å videreutvikle sine nettverk i regionen. Forskningsarbeidet i Barentsregionen bør i størst mulig grad bygges på eksisterende samarbeidet da institusjonene har bygget opp gjensidig tillit og lært hverandre å kjenne både når det gjelder kultur, prosedyrer og regelverk. Ny økonomisk utvikling i Barentsregionen vil kreve spesiell ivaretakelse av de rettigheter urfolk har. Det er derfor behov for mer forskning på urfolksrettigheter. Flere forskningsmiljøer har erfart at samarbeid med Sverige og Finland er forankret i et vestligorientert kunnskapssyn, hvor fagtilfang og perspektiver er like. Det betyr at forskerne kjenner de samme vitenskapelige arbeidene og forholder seg til de samme vitenskapelige kriteriene. Når det gjelder forholdet til Russland er dette langt mer komplisert. En forutsetning for forskningssamarbeid med russiske institusjoner og forskere vil være at en får mulighet til å skaffe seg kunnskap om deres arbeid og en omforent forståelse for forskningsmetoder. Dette krever blant annet språklige ressurser. En primær utfordring er at de ikke er like orientert mot vestlig forskning og i langt mindre grad publiserer i internasjonale vitenskapelig tidsskrift. Generelt kan man også si at en kjenner i mindre grad til hva russerne forsker på og hvilke teorier arbeidene bygger på. Kystsamfunn, samisk kultur, destinasjonsutvikling og samarbeid over grenser utgjør sentrale utviklingsområder for reiselivssystemet i nord og må videreutvikles. Særlig er Russland et spennende felt og et marked som i framtiden vil kunne bidra vesentlig til vekst i Nord-Norge. Et godt eksempel på læring på tvers av landegrensene er den lærdommen en har høstet fra reiselivsstrukturen som er bygd opp i Rovaniemi i Nord-Finland. Dette representerer et sterkt faglig miljø som er i verdenstoppen innen reiselivsforskningen. Erfaringer fra Finland og Center of Expertice der, har vist oss at det i Finland er sterke bånd mellom forskning og

22 Fra 1970-tallet ved etableringen av Nordisk Samisk Institutt

21

næring. Nord-Finland har som kjent lyktes godt med sin vinterturisme satsing, og Nord-Norge har mye å hente på å samarbeide med disse aktørene. ”Look to Finland” er et begrep fra flere tiår tilbake. 4.5.1 Prioriterte forskningsområder

• Forskning på institusjonsbygging i Barentsregionen • Forskning på logistikk- og næringsutvikling i grenseområdene, det vil si hvordan

nasjonale grenser i Barentsregionen skaper muligheter og begrensinger for næringslivet i regionen.

• Reiseliv og destinasjonsforskning i Barentsregionen – med vektlegging på samarbeid og kunnskapsutveksling

• Forskning på urfolksrettigheter i Barentsregionen

5 Styring og administrasjon av fondet

5.1 Vertsfylke og fondsstyre I Fondsregion Nord-Norge er det Troms fylke som er vertsfylket for det regionale forskningsfondet. Vertsfylket har det juridiske og administrative ansvaret for regionale forskningsfond. Vertsfylket har også ansvaret for den formelle oppnevningen av statens medlemmer i fondsstyret. Styret for regionale forskningsfond har som hovedoppgave å ivareta et ansvar for å følge opp deltakerfylkenes vedtatte felles FoU-strategier innenfor de områder som dekkes av fondet. Dette konkretiseres ytterligere ved at deltagerfylkene utarbeider et felles bestillingsbrev til fondet. Fondsstyret er ansvarlig for at det regionale forskningsfondet når de oppsatte mål og gjennomføres på en mest mulig effektiv måte og skal påse at fondet er godt koordinert med andre virkemidler for regional forskning og utvikling, både regionale og nasjonale. Sentrale oppgaver for fondsstyret er å utarbeide en overordnet handlingsplan for fondet som rulleres årlig, utarbeide budsjett og langtidsbudsjett, utlyse forskningsmidler og bevilge midler til prosjekter samt sørge for tilfredsstillende rapportering fra fondet som helhet og fra de enkelte prosjektene som fondet finansierer. Hver fylkekommune har to medlemmer i styret og to varamedlemmer i nummerorden. Videre skal Forskningsrådet på vegne av staten innstille to styremedlemmer og to varemedlemmer i nummerorden. Sametinget foreslår en representant til styret. Til å gjennomføre fondsstyrets vedtak og stå for den daglige driften av fondet, etablerer deltakerfylkene et felles fondssekretariat der også Forskningsrådet deltar i arbeidet. Sekretariatet har det daglige administrative ansvaret for driften av fondet, forbereder og tilrettelegger fondsstyrets arbeid og iverksetter dets vedtak. Sekretariatets arbeid er underlagt fondsstyret og sekretariatet rapporterer faglig til styret. Sekretariatene er fondenes ”kundeport”. Det legges vekt på at de regionale forskningsfondene i stor utstrekning benytter Forskningsrådets prosedyrer for søknadsbehandling, IT-systemer og kvalitetssikring av prosjekter, dog tilpasset behovene for regionale forskningsfond.

22

5.2 Søknadsbehandling De ulike regionale forskningsfondene vil ha sin virksomhet knyttet til de samme søknadstypene og bør derfor arbeide innenfor felles saksbehandlingsprosedyrer. Dette vil gi forutsigbarhet og likebehandling av søknader på tvers av geografi, samtidig som det gir et godt grunnlag for samhandling og erfaringsutveksling mellom fondene. Forskningsrådet har allerede prosesser, maler og systemer for saksbehandling av søknader om FoU-midler. Det er spesielt viktig å påpeke at Forskningsrådet har IT-systemer som støtter hele prosessen fra søknadsmottak og søknadsevaluering til prosjektoppfølging og rapportering. Disse systemene er allerede kjent blant de regionale fondenes målgrupper og bør derfor benyttes til å støtte forvaltningen av de regionale fondene. Bruk av felles tematiske ekspertpaneler til vurdering av søknadene er viktig for å ivareta kvalitetsaspektene og sikre habilitet i vurderingen av prosjektene som skal finansieres av de regionale forskningsfondene. Eksempelvis vil en slik ordning samle alle IKT-prosjektene på tvers av regionale fond og få søknadene vurdert av det samme felles ekspertpanelet. Dette sikrer likebehandling på tvers av geografi og muliggjør også anbefalinger om samhandling på tvers av fond. Ekspertpanelene oppnevnes av Forskningsrådet etter innspill fra de regionale fondssekretariatene. For at en slik ordning skal fungere i praksis bør de regionale fondene benytte felles datoer for utlysninger og søknadsfrister. Det kan for eksempel legges opp til en søknadsrunde på våren og en på høsten. Valget av datoer bør sees i sammenheng med tilsvarende frister som benyttes av relevante programmet i Forskningsrådet.

5.3 Regional behandling og tildeling Søknadshandlingen av søknadstypen Regional kvalifiseringsstøtte bør legges opp til å være enkel, fleksibel og minst mulig byråkratisk. Disse søknadene behandles regionalt, uten bruk av ekspertpaneler. De viktigste prinsippene for saksbehandlingen bør være:

• Regionalt styre setter økonomiske rammer og eventuelle tematiske prioriteringer. • Utlysning med løpende søknadsfrist og behandling • Fondsstyret kan med fordel gi sekretariatet fullmakt til løpende å tildele støtte innenfor

gitte rammer

5.4 Regional behandling og tildeling, med nasjonal kva litetssikring Søknadshandlingen av søknadstypene Regionale bedriftsprosjekter, Regionale offentlige prosjekter, Regionale forskerprosjekter og Regionale institusjonsprosjekter bør gjøres i samarbeid mellom det regionale fondssekretariatet og Forskningsrådet som administrerer nasjonale ekspertpaneler. Ekspertpanelene vurderer enkeltsøknader etter definerte kriterier, men rangerer ikke søknadene. De viktigste prinsippene for saksbehandlingen bør være:

• Regionalt fondsstyre setter økonomiske rammer, tematiske prioriteringer og utformer utlysning.

23

• Koordinerte utlysningstidspunkter23 • Regionalt fondssekretariat går gjennom søknader og anbefaler for regionalt fondsstyre

hvilke søknader som skal fremmes for nasjonal ekspertvurdering24 • Styret fremmer søknader for felles kvalitetssikring, gjennom bruk av ekspertpaneler

som administreres av Forskningsrådet • Ekspertpanelene vurderer søknadene, setter karakter på utvalgte vurderingskriterier og

anbefaler/ikke anbefaler tildeling, samt gir anbefalinger om samhandling på tvers av prosjekter og fond der det er relevant

• Regionalt fondssekretariat vurderer søknadene, setter karakter på gjenværende vurderingskriterier og innstiller prosjekter til bevilgning

• Regionalt styre beslutter tildeling av midler etter innstilling fra regionalt fondssekretariat og råd fra nasjonale ekspertpaneler

• Gode prosjektideer i søknader som ikke vurderes å ha tilstrekkelig kvalitet til å kunne få tildeling, kan gis Regional kvalifiseringsstøtte for å videreutvikle og kvalifisere prosjektet.

5.5 Utlysning gjennom nasjonale programmer For Regionale problemstillinger i nasjonale program vil søknadsbehandlingen gjøres i regi av Forskningsrådet etter de retningslinjer og krav som til enhver tid er gjeldende for det aktuelle program og de aktuelle søknadstypene. De viktigste prinsippene for utlysning i nasjonale program bør være:

• Regionalt styre setter økonomiske rammer og definerer problemstilling(er) som grunnlag for utlysning

• Regionalt sekretariat utformer utlysning i samarbeid med nasjonalt program • Utlysning skjer gjennom nasjonalt program • Nasjonal kvalitetssikring gjennom ekspertvurdering i regi av Forskningsrådet • Nasjonalt programstyre tildeler midler etter dialog med regionalt fondsstyre

23 Mellom regionene og med relevante nasjonale programmer 24 Avviser søknader som ikke oppfyller formelle krav eller ikke er innenfor de kravene og føringene for den gjeldende utlysningen

24

Vedlegg: beskrivelse av søknadstyper Regional kvalifiseringsstøtte Målet med kvalifiseringsstøtten er å utvikle FoU-prosjekter som kan kvalifisere til videre støtte fra relevante ordninger. Gode prosjektideer i søknader som ikke vurderes å ha tilstrekkelig kvalitet til å kunne få tildeling gjennom de øvrige søknadstypene, kan gis regional kvalifiseringsstøtte for å videreutvikle og kvalifisere prosjektet. Målgruppen for kvalifiseringsstøtten er bedrifter, offentlig virksomhet, enkeltforskere og FoU-institusjoner. Typiske kjennetegn ved Regional kvalifiseringsstøtte bør være:

• Støtte gis for en periode på inntil 12 måneder. • Kostnader som normalt gir grunnlag for støtte er relevante prosjektkostnader som

personalkostnader, kjøp av FoU-tjenester og andre relevante kostnader. Regionale bedriftsprosjekter Regionale bedriftsprosjekter skal styrke FoU-aktiviteten i bedrifter innenfor fondets prioriterte satsingsområder. Målgruppene er enkeltbedrifter med FoU-erfaring, enkeltbedrifter i samarbeid med FoU-institusjoner, konsortier av bedrifter eller konsortier av bedrifter i samarbeid med FoU-institusjoner. Regionale bedriftsprosjekter skal ta utgangspunkt i strategisk viktige problemstillinger for bedrifter og utløse FoU-aktivitet som spesielt bidrar til forskningsdrevet innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Bedriftene som søker, må på fritt grunnlag kunne velge hvilke FoU-miljøer de ønsker å samarbeide med, uavhengig av geografisk plassering. Typiske kjennetegn ved Regionale bedriftsprosjekter bør være25:

25 Detaljerte krav og vurderingskriterier må utarbeides nærmere, men bør ta utgangspunkt i retningslinjene som Forskningsrådet bruker for Brukerstyrte

innovasjonsprosjekter (BIP.

25

• Prosjekter av 1-3 års varighet. • Prosjektansvarlig er en bedrift lokalisert innenfor fondets geografiske område • Fortrinnsvis to eller flere deltakere per prosjekt. • Gjennomføres fortrinnsvis i samarbeid med et FoU-miljø. • Prosjektansvarlig og eventuelle samarbeidspartnere finansierer mer enn 50% av

prosjektkostnadene. • Kostnader som normalt gir grunnlag for støtte er relevante prosjektkostnader som

personalkostnader, kjøp av eksterne FoU-tjenester, ett eller flere stipend og direkte prosjektutgifter.

Regionale offentlige prosjekter Regionale offentlige prosjekter skal utløse og styrke FoU-aktivitet i offentlige virksomheter innenfor fondets prioriterte satsingsområder. Målgruppene er enkeltvirksomheter, enkeltvirksomheter i samarbeid med FoU-institusjoner og/eller bedrifter, konsortier av virksomheter eller konsortier av virksomheter i samarbeid med FoU-institusjoner og/eller bedrifter. Regionale offentlige prosjekter skal ta utgangspunkt i strategisk viktige problemstillinger for offentlige virksomheter og utløse FoU-aktivitet som spesielt bidrar til forskningsdrevet innovasjon. Virksomhetene som søker, må på fritt grunnlag kunne velge hvilke FoU-miljøer de ønsker å samarbeide med, uavhengig av geografisk plassering. Typiske kjennetegn ved Regionale offentlige prosjekter bør være26:

• Prosjekter av 1-3 års varighet. • Prosjektansvarlig er en offentlig virksomhet lokalisert innenfor fondets geografiske

område. • Fortrinnsvis to eller flere deltakere per prosjekt. • Gjennomføres fortrinnsvis i samarbeid med et FoU-miljø. • Prosjektansvarlig og eventuelle samarbeidspartnere finansierer 20 % til 50% av

prosjektkostnadene. • Kostnader som normalt gir grunnlag for støtte er relevante prosjektkostnader som

personalkostnader, kjøp av eksterne FoU-tjenester, ett eller flere stipend og direkte prosjektutgifter.

Regionale forskerprosjekter Regionale forskerprosjekter skal bidra til ny kunnskap om relevante problemstillinger i regionen og tema innenfor regional utvikling. Relevansen defineres av fondets utlysninger.

26 Detaljerte krav og vurderingskriterier må utarbeides nærmere, men bør ta utgangspunkt i retningslinjer som Forskningsrådet bruker for

Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP), men spesielt tilpasset virksomheter i offentlig sektor.

26

Målgruppen for de regionale forskerprosjektene er enkeltforskere eller grupper av forskere ved en eller flere forskningsmiljøer (universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, institusjoner med forskning som viktig del av virksomheten). Regionale forskerprosjekter bør tildeles etter åpne utlysninger der også forskningsmiljøer utenfor fondets geografiske område kan søke. Kjennetegn ved Regionale forskerprosjekter bør være:

• Prosjekter av 1-3 års varighet. • Prosjektansvarlig skal være en norsk institusjon med en navngitt administrativt

ansvarlig. • Kostnader som normalt gir grunnlag for støtte er relevante prosjektkostnader som

personalkostnader, ett eller flere stipend, kjøp av FoU-tjenester, nettverkstiltak og mindre utstyrsenheter.

Regionale institusjonsprosjekter Regionale institusjonsprosjekter skal styrke et forskningsmiljø innenfor regionalt prioriterte områder, gjennom å bygge ny kompetanse eller utvikle eksisterende kompetanse. Prosjektene skal bidra til å styrke miljøer av høy kvalitet eller bygge opp nye miljøer på områder av strategisk betydning. Prosjektene skal være forankret i søkerinstitusjonens strategiske planer. Relevansen defineres av fondets utlysninger. Målgruppen er universiteter, høyskoler eller forskingsinstitutter innenfor fondets geografiske område, men også miljøer med annen lokalisering der disse har spesielt gode faglige forutsetninger i forhold til regionens utfordringer og FoU-behov. Det viktigste er å gjøre relevant kompetanse tilgjengelig for regionen, uavhengig av om den faktisk er lokalisert i regionen. Typiske kjennetegn ved Regionale institusjonsprosjekter bør være:

• Prosjekter av 2-4 års varighet. • Kan inneholde doktorgrader. • Prosjektansvarlig skal være en norsk institusjon med en navngitt administrativt

ansvarlig. Institusjonens ledelse er faglig og finansielt ansvarlig for utvikling og gjennomføring av prosjektet.

• Prosjektene kan med fordel delfinansieres av bedrifter eller offentlige virksomheter for å sikre relevansen av kompetansen som utvikles og stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøet og relevante brukere.

• Kostnader som normalt gir grunnlag for støtte er relevante prosjektkostnader som personalkostnader, ett eller flere stipend, kjøp av FoU-tjenester, nettverkstiltak og mindre utstyrsenheter.

Regionale problemstillinger i nasjonale program Nasjonale forskningsprogrammer er etablert med utgangspunkt i nasjonale prioriteringer. Disse kan være, men behøver ikke være, overlappende med det som er regionale prioriteringer innenfor samme tematiske området. Utlysning av regionalt definerte problemstillinger i nasjonale forskningsprogrammer gir mulighet for å løfte frem problemstillinger med spesiell regional relevans på den nasjonale forskningsagendaen.

27

Regionale problemstillinger i nasjonale program gir regionene tilgang til de beste nasjonale kompetansemiljøene og kobler regionale satsinger mot nasjonale satsinger. Aktuelle problemstillinger defineres av regionalt fondsstyre. Ulike søknadstyper kan benyttes etter en vurdering av hva som er mest hensiktsmessig for den gjeldende problemstilling.