Foto: Ian Douglas (“H

EAVENS W

HAT H

AVE I DO

NE”)

høst 2011

Du vet hvordan det er når det er høst og du er blitt ditcha for første gang og du sit-ter på McDonalds og suger i deg de siste isbitene, og en eller annen stusselig artist, la oss kalle ham Curtis Stigers, kommer over anlegget og du kjenner at du holder på å grine? For det var den låta dere hadde ledd av en natt om sommeren, da tre kompiser gaula and I wonder why we hold on with tears in our eyes med en stjålet stige de bar nedover villaveien. Og nå plutselig skjønner du hele poenget og synes den er dritbra, og du slår frakken tettere om deg og tusler ut i majorstukrysset og hører den ikke igjen på 20 år.

Eller når du står sammen med 200 000 andre og løfter en rose opp i været og det er helt stille bortsett fra noen barn som gråter og det er det mest meningsfulle øye-blikket du kan huske å ha opplevd akkurat da? Det ville være så forbanna lett å peke på hvor relevant alt er blitt. Hvor viktig det vi driver med her er. Men jeg tror vi bare skal droppe det. For hele verdens døm-mekraft er ute å kjøre likevel. Alt føles veldig viktig nå. Og alt føles fullstendig meningsløst. Selv grein jeg ikke før jeg hørte Curtis Mayfield på youtube morgenen etter.Akkurat da han sang denne linja ..many think that we’ve blown it/ but they too must soon admit/ that there’s still a lot of love among us/ and there’s still a lot of faith, warmth and trust/ when we keep on keeping on...

Og det er vel akkurat det vi er nødt til å gjøre. Gjøre som Curtis.

Keep on keeping on

Eller hold on with tears in our eyes, alt ettersom. Oslo, 3 august 2011

Jon Refsdal MoeTeatersjef

Foto: Ian Douglas (“H

EAVENS W

HAT H

AVE I DO

NE”)

= Internasjonalt gjestespill

Asklepios Hane Du er Knut 26/8 kl 20. 27-28/8 kl 18 & 21 – Lille scene

“Du er Knut” begynner der en av norges-historiens merkeligste rettsaker slutter: Politiinspektør Knut Rød, ansvarlig for de-portasjonen av jøder fra Oslo og Akershus i 1942, blir etter krigen stilt for retten. Men han frikjennes, og saken dysses ned.

Siden den gang har vi fortalt og gjen-fortalt utallige historier om krigens helter og skurker. Asklepios Hane har bladd nøye gjennom rettspapirene fra saken mot Knut Rød. Og de er ikke lenger sikre på om de tror på historiene. Om heltene og skurk-ene. Og om de i det hele tatt finnes.

Asklepios var legekunstens gud, han ville berge menneskene fra dødsriket. Da filosofen Sokrates ble dømt til døden for å ha stilt Athenerne nærgående og utfordrende spørsmål, var hans siste ord “Kriton, vi skylder Asklepios en hane”. Frigruppen Asklepios Hane er fem skue-

Idé, tekst og Høne: Øystein Stene. Asklepios Hane: Janne Heltberg Haarseth, Sigurd Myhre, Marie Blokhus, Herman Bernhoft og Ingeborg Sundrehagen Raustøl. Kostymekylling: Cathrine Schermann. Lyskylling: Ingeborg S. Olerud. Logokyllinger: Sigarett. Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Fritt Ord og Fond for utøvende kunstnere. Co-produksjon: Black Box Teater.

Performed in Norwegian / Spilles på norsk

spilleres fristed til å undersøke historier som opptar dem, og samtidig et labrator-ium der historiefortelling i seg selv forskes på. Med seg har de forfatter og regissør Øystein Stene, og sammen har de skapt forestillingen “Du er Knut”.

ENG. “Du er Knut” (You are Knut) begins where the most peculiar case in Norwe-gian court-history ends: Police inspector Knut Rød, responsible for the deport-ation of jews from Oslo and Akershus in 1942, is charged in court after the war. But he is aquitted, and the case is hushed up. Asklepios Hane (Asclepius’ Rooster) have gone through the court-documents from the case against Knut Rød. And they are no longer certain that they believe the stories. About the heroes and vil-lains. If they even exist.

Jonas Corell Petersen Zoo1-4/9 kl 19 – lille scene

I “ZOO” undersøker to skuespillere og en musiker om det er reelt mulig å møteet annet menneske. For å legge til rette for slike møter forsøkes det i “ZOO” å skape en struktur som tvinger fram store utsving og feil. Det er i feilene det spontane oppstår, og hvor publikums interesse skjerpes. Det er gjennom det ufullstendige og foranderlige at publikum inviteres til å møte menneskene som står på scenen.

Jonas Corell Petersen er utdannet fra Teaterhøgskolen i Oslo 2010. Hans diplom-forestilling “Unge Werthers Lidingar”, produsert på Det Norske Teatret, vant den europeiske Fast Forward-prisen for unge regissører, og spilte i Nottingham på NEAT11 festivalen. Jonas iscenesatte Horvaths “Tro håp og kjærlighet” på Trøndelag Teater våren 2011. Han har samarbeidet med Nia Damerell og Gaute Tønder på begge disse forestillingene.

ENG. In “ZOO” two actors and a musician investigate if it is really possible to meet another human being. To accommodate such meetings they endeavour in “ZOO” to create a structure that will produce great deviations and errors, as the spon-taneous often arises from mistakes, and it heightens the audience’s interest in what is going on.

Ring the bells that still can ring /

Forget your perfect offering /

There is a crack, a crack in everything /

That’s how the light gets in - Cohen

Regissør: Jonas Corell Petersen. Scenograf: Nia Damerell. Musiker/komponist: Gaute Johan Tønder. Skue-spillere: Joachim Daniel Rafaelsen og Kyrre Hellum. Lysdesigner: Tilo Hahn. Støttet av: Fond for lyd og bilde, Norsk Kulturråd og FFUK. Co-produksjon: Black Box Teater.

Performed in Norwegian / Spilles på norsk

Iver Findlay// Marit Sandsmark (us/no)med Pål Asle Pettersen, Eric Dyer & Victor E. Morales

fractured bones/let’s get lost9 & 11/9 & 14-16/9 kl 20 – Store scene

“Fractured bones/let’s get lost” henter inn impulser der forsvinning står sentralt og beveger seg forbi teater, dans, live-musikk og videoinstallasjon for å skape et sløret blikk på futurismen. Nok en gang med teater- og videokunstner Iver Findlay, koreograf/danser Marit Sandsmark og musiker/komponist Pål Asle Pettersen i kjernegruppa, vil forestil-lingen ta utgangspunkt i en utforsking av lignelsen om en mann som forsøker å forsvinne. Gjennom dette søket omhandler forestillingen idéen om ”object perma-nence and performance” – spørsmålet om hvorvidt ting fortsetter å eksistere når ingen er der for å betrakte dem - mens den samtidig plukker fra hverandre andre hardkokte motiver, for å skape en diale-ktikk mellom nåtiden og fremtiden, og mellom det indre og det ytre. Forestillingen finner sted i et landskap med videoprojeksjoner og monitorer hentet fra søppeldynga, og skaper en ramme for refleksjon rundt det naturlige og det syntetiske, og er skapt i sam-arbeid med utøver Eric Dyer (Radiohole) og videospill-modder og utøver Victor E. Morales.

ENG. “fractured bones/let’s get lost” draws on “disappearance” impulses to create a performance that brushes across theater, dance, live music and video installation to make a slippery and nebu-lous take on futurism.

Working once again with the core con-stellation of theater/video artist Iver Findlay, choreographer/dancer Marit Sandsmark and musician/composer Pål Asle Pettersen, the performance will take shape from an exploration of the Flitcraft parable in Dashiell Hammett’s novel “The Maltese Falcon” (1930).

Through this parable about a disappear-erer, the piece explores the idea of ob-ject permanence and performance while picking apart other hard-boiled motifs to create a dialectic between the present and the future, and the interior and the exterior. The performance is set across a landscape of projections and trashed video monitors revealing a discourse over the natural and synthetic, and is created in collaboration with performer Eric Dyer and performer/video game modder Victor E. Morales.

Av: Iver Findlay//Marit Sandsmark. Med: Pål Asle Pettersen, Eric Dyer og Victor E. Morales. Scene: Ruud van den Akker. Kostyme: Mia Koch. Støttet av: Norsk Kulturråd, fond for lyd og bilde, Stavanger Kommune/kulturbyfondet, FFUK, og Rogaland Fylkeskommune. Co-produksjon: Black Box Teater, Tou Scene og RAS.

Performed in English / Spilles på engelsk

PME-ART (ca) Hospitality 5 The DJ who gave too much information10/9 kl 19 – Lille Scene

Hospitality 3 Individualism was a mistake11/9 kl 18 & 21.30 – Lille Scene

Foto: David Jacques og Sylvain Baumann

PME-ART har gjennom en årrekke presentert sine arbeider flere steder i Canada, Europa, Japan og USA. “Hospitality 5” og “Hospitality 3” er begge deler av prosjektet “Hospitalité-Hospitality” som ble startet i 2007. Sist de gjestet Oslo og Black Box Teater var med “Unrehearsed Beauty” høsten 2003.

Hospitality 5The DJ who gave too much information

Musikk påvirker gjerne vår forståelse av kjærlighet, arbeid og hvordan vi mener samfunnet rundt oss bør fungere. “Hospi-tality 5 - The DJ who gave too much information” utforsker hvordan musikken infiltrerer våre personlige og sosiale liv. Publikum møtes av en stabel med plater og en platespiller. For hver plate har PME-ART en historie å fortelle, og hver forestilling spiller nye album og forteller nye historier i ulik rekkefølge.

ENG. A pile of records and a record player. For every record PME-ART have one story at the ready. For each perfor-mance they will play different records in a different order and tell the stories that go with them. Part five of the HOSPITALITÉ-HOSPITALITY Project - explores the way music infiltrates our personal and social lives, affecting our ongoing understand-ing of love, work and how we think society should operate.

Laget og fremført av: Caroline Dubois, Claudia Fancello og Jacob Wren. Lyd: Radwan Ghazi Moumneh. Teknisk direksjon: Mathieu Chartrand. Produsenter: Richard Ducharme, Sylvie Lachance og Jacob Wren. Støttet av: The Conseil des arts et des lettres du Québec, The Conseil des arts de Montréal og The Kunststiftung NRW (Arts Foundation of North Rhine-Westphalia, Germany). Co-produksjon: FFT (Düsseldorf) og Studio 303 (Montréal).

Hospitality 3Individualism was a mistake

Vår moderne tid har en tendens til å overfokusere på individualisme. “Hospi-tality 3 – Individualism was a mistake” in-viterer publikum til å reflektere rundt hva det vil si å samarbeide med hverandre. Når publikum kommer inn blir de bedt om å skrive ned sine svar på en rekke tankevekkende spørsmål. Utøverne på scenen spiller musikk, forteller historier og plasserer seg selv i merkelige forhold til instrumenter og hverandre for å vise oss den kompliserte balansegangen som ligger i et hvert nært samarbeid.

ENG. “Hospitality 3” invites the spec-tator to reflect on what it means for individuals to work together. As the audi-ence enters they are asked to write down their answers to a series of provocative questions. Then the performers play records, tells stories, play music, placing themselves in an awkward relationship to the instruments and each other, demon-strating the intricate balance that lies at the heart of any true collaboration.

Laget og fremført av: Caroline Dubois, Claudia Fancello og Jacob Wren. Lyd: Radwan Gazhi Moumneh. Lys: Philippe Dupeyroux. Teknisk direk-sjon: Mathieu Chartrand. I samarbeid med: Harbour-front Centre (Toronto). Støttet av: CAC, CALQ, CAM, & Kunststiftung NRW (Allemagne). Co-produksjon: PME-ART, Usine C (Montréal) og FFT (Düsseldorf)

Performed in English / Spilles på engelsk

Pieter Ampe & Gui Garrido (be/pt) Still Standing You22 & 23/9 kl 19 – Store scene

[or] Still supporting you.[or] Still bearing you.[or] Still standing for you.[or] Still standing with you.[or] Still standing.[or] Just still.[or] ? “In Still Standing You, the young dancers Pieter Ampe and Guilherme Garrido hurt each other so much, and so convincingly, that they must surely be friends.” – De Standaard

Belgiske Pieter Ampe og portugisiske Guilherme Garrido har et tvetydig ønske om å koreografere forholdet mellom to mennesker. De vet begge at forhold er en intrikat ting med en rekke fallgruver, med ulike mønstre og som kommer i helt forskjellige former. Likevel setter disse to “guttemennene”, som kan være alt fra venner, partnere, fiender eller kanskje elskere, ut i en svært fysisk dans med den hensikt å avsløre forholdets mange komplikasjoner.

Pieter Ampe og Guilherme Garrido danser med hverandre. De forvandler seg til to rautende okser som bruker hverandre som dørmatter. Mellom de to utvikles det en kamp av svette, blod og pinefulle slag og spark, mens begge forsøker å holde maska for ikke å avsløre smerten overfor

hverandre. Sammen skaper de en rekke fascinerende kropsskulpturer samtidig som de gir hverandre det man kanskje kan kalle verdens lengste klem. “Still Standing You” er en “feel-good” forestil-ling om vennskap og intimitet.

ENG. After developing “Still Difficult Duet” in 2007, Guilherme Garrido and Pieter Ampe keep on following the ambiguous desire of choreographing a hu-man relationship. Knowing that relation-ships are both indistinguishable mixtures of recognizable shapes and patterns and a lot of random free-fall feelings, these two boyish men – that can as well be friends, partners, lovers, contestants or even possible enemies - put their body at work to discover the different layers of physical complicity.

Pieter and Gui dance together. They draw images and shortcuts for familiar scenes that can drift from epic vertigo, “the good the bad an the ugly” symptoms to smoother genres of synchronized swim-ming and harmonic gymnastics.

Koreografi og dans: Pieter Ampe & Guilherme Garrido. Dramaturgi: Rita Natálio. Produsent: CAMPO. Artistic residency: Espaço Alkantara. Out-side eye: Louise Van den Eede. Foto: Phile Deprez. Co-produksjon: STUK, Leuven (B) & Buda, Kortrijk (B).

Performed in English / Spilles på engelsk

Miguel Gutierrez (us) Heavens What Have I Done22 & 23/9 kl 19.45 – Store scene

“The performance was chaotic, mesmerizing, uncomfortable and mysteriously beautiful.” – The Miami Herald “I enjoyed the performance immensely – it was chaotic and noisy and messy and somewhat inscrutable, but it was also beautiful and disorienting and suggestive.” – Culturebot

En klovneaktig type med Marie Antoinette parykk og fettete sminke griper mikrofonen og deretter publikum med en til tider sarkastisk og til tider tårevåt monolog der ønsket om suksess og hykleriet i en usikker verden står i fokus. Det helt personlige blandes med det helt generelle. En merkelig duett med den berømte mezzo-sopranen Cecilia Bartoli finner sted mellom stand-

up og konseptuell dans, i et tempo som kan

ta pusten fra deg. Bevegelsene

er bevisste og direkte, uansett hvor

flytende de måtte virke. En nøyaktig planlagt selvdestruksjon.

Den amerikanske koreografen Miguel Gutierrez flørter og leker med publikum, før han til slutt gir kvelden en ny vri. En unik kveld som er like full av narsissisme og et frynsete selvbilde som den er full av svart humor og dyktighet.

Miguel Gutierrez er danser og musiker med base i Brooklyn. Han jobber i hoved-sak med sitt kritikerroste kompani The Powerful People når han ikke lager sine egne soloshow. Deres forrige forestilling “Last Meadow” mottok to Bessie-priser, New Yorks gjeveste scenekunstpris. ENG. Set to music sung by renowned soprano Cecilia Bartoli, «HEAVENS WHAT HAVE I DONE» unfolds from a rambling monologue addressing the artists’ ascen-sion to success, the hypocrisies of an unstable world, artistic critiques, and dreams and desires of a more personal nature.

Laget og fremført av: Miguel Gutierrez. Lys: Lenore Doxsee. Kostyme: Machine Dazzle. Scenografi: Miguel Gutierrez og Jason Simms. Musikk: Vivaldi med flere. Foto: Ian Douglas. Management: Ben Pryor/tbspMGMT. Støttet av: Foundation for Contemporary Arts. Performed in English / Spilles på engelsk

Rasmus Jørgensen Solo for gatenLørdager 17/9, 24/9, 1/10 & 8/10 kl 12 & 16

Karl Johans gate. Oppmøte: Egertorget. Ved regn spilles forestillingen ved første opphold.

Med denne forestillingen beveger Rasmus Jørgensen seg ut på gaten for å utforske et ønske om å bli sett gjennom sår selv-parodi. Vårt ønske om at noen skal trenge det vi har å tilby.

Jørgensens stykker er preget av et svært fysisk, musikalsk performancespråk hvor enkle, naive historier vrenges til det poetiske og komplekse. I “Solo for gaten” veksler han mellom det energisk under-holdende og mer sære, foruten å spille på tvetydigheter rundt opptreden/pause, spill/realitet og kunstnerisk misjon/prostitusjon. Han jobber med en umulig, men fruktbar utfordring: Å fengsle de forbipasserende i øyeblikket og sam-tidig utvikle noe over tid for de virkelig tålmodige.

Etter fullførte musikk- og performance-studier ved Mills College i Oakland i 2003 har Jørgensen jobbet fast med Ning og diverse andre teater- og musikkensem-bler. Han har en rekke soloproduksjoner bak seg, blant annet “Jeg & Joe” (2010) og “Mannen som tok feil” (2009), begge co-produsert av Black Box Teater.

ENG. With this work Rasmus Jørgensen takes his art to the streets and investi-gates through self parody our wish to be seen. Our wish that someone will need what we have to offer.

In his solo works Jørgensen has developed a very physical, musically detailed per-formance style where everyday objects and simple stories are transformed into the poetic and complex. In this piece he juxtaposes the energetic, entertaining with the odd, experimental, and plays with ambiguities of pause/performance, act/reality and artistic reach out/sell out. He attempts to capture the passerby in the moment while also developing something rich and intricate over time for the really patient.

After completing his music and perfor-mance art studies at Mills College in Oakland in 2003, Jørgensen has worked as a member of Ning and other theater and music ensembles. He has made several solo works, such as “Jeg & Joe” (2010) and “Mannen som tok feil” (2009), both co-produced by Black Box Teater.

Aktør, manus & musikk: Rasmus Jørgensen. Regi: Rasmus Jørgensen og Joanna Magierecka. Outside eyes: Julie Rongved Amundsen og Claire de Wangen. Foto: Nina Magnus. Støttet av Norsk Kulturråd og Fond for lyd og bilde. Co-produksjon: Black Box Teater.

Performed in Norwegian / Spilles på norsk

Impure company/Hooman SharifiTo be, means to resist, resist what you are not29/9–2/10 kl 19 – Lille scene

Denne forestillingen er enkel og jordnær. Den er direkte og full av feller. Denne forestillingen prøver igjen, igjen og igjen og prøver og prøver.

Hooman Sharifi inviterer her publikum til å være med på en reise full av klisjeer hvor fysisk språk oversettes til kjærlig-het, død og politikk.

“Transparent, naken, sårbar og til-gjengelig. Vi balanserer på en hårsbredd. Det kommer til å rocke, vi kommer til å falle, vi kommer til å reise oss opp, vi kommer til å grine, vi kommer til å le og synge. Vi kommer til å bevege deg. Krop-pen smuldres vekk, ingen kropp, ingen identitet bare kjøtt, blod, bein, nerver og organer. Vi kommer til å bevege dere. Velkommen inn.” – Hooman Sharifi

Impure Company/Hooman Sharifi har gjennom sin drøyt 10 år lange karriere

etablert seg som et sentralt navn i euro-peisk scenekunst, og har gjestet en rekke internasjonale festivaler. Med bakgrunn i mottoet “Kunst er politikk” er kompaniet blitt anerkjent for en intens energi og en sterk politisk vilje til å skape engasje-ment hos sitt publikum. Kompaniet har gjestet Black Box Teater en rekke ganger, sist med forestillingen «NO project» våren 2011. ENG. This performance is simple and down to earth. It is direct and filled with traps. This performance tries over and over and again. Hooman Sharifi invites the audience to take part in a journey filled with clichés. A journey in which physical language is translated into love, death and politics. Impure Company/Hooman Sharifi is long aknowledged for their intense energy and a strong will to engage their audiences.

Koreografi, regi og lys: Hooman Sharifi. Dansere: Rikke Baewert, Loan Ha, Geir Hytten, Martin Lervik og Hooman Sharifi. Kunstnerisk koordinator: Valerie Lanciaux. Co-produksjon: BIT Teatergarasjen.

august

høsten 2011

september oktober1 1 1

7 7 7

13 13 13

19 19 19

25 25 25

4 4 4

10 10 10

16 16 16

22 22 22

28 28 28

2 2 2

8 8 8

14 14 14

20 20 20

26 26 26

5 5 5

11 11 11

17 17 17

23 23 23

29 29 29

3 3 3

9 9 9

15 15 15

21 21 21

27 27 27

6 6 6

12 12 12

18 18 18

24 24 24

30 30 3031 31

Asklepios Hane

Sesongåpningsfest og konsert med Masselys

Asklepios Hane

Asklepios Hane

Jonas Corell Petersen

Jonas Corell Petersen

Jonas Corell Petersen

Jonas Corell Petersen

++

++

++

Rasmus Jørgensen

Rasmus Jørgensen

Rasmus Jørgensen

Rasmus Jørgensen

Pieter Ampe & Gui Garrido (be/pt)Pieter Ampe & Gui Garrido (be/pt)

Miguel Gutierrez (us)Miguel Gutierrez (us)

PME-ART (CA)

PME-ART (ca)

De Utvalgte

De Utvalgte

De Utvalgte

De Utvalgte

Azra Halilovic

Azra Halilovic

Azra Halilovic

De Utvalgte

De Utvalgte

De Utvalgte

De Utvalgte

De Utvalgte

Impure company/Hooman Sharifi

Impure company/Hooman Sharifi

Impure company/Hooman Sharifi

Iver Findlay//Marit Sandsmark (US/NO)

Iver Findlay//Marit Sandsmark (US/NO)Iver Findlay//Marit Sandsmark (US/NO)Iver Findlay//Marit Sandsmark (US/NO)

Iver Findlay//Marit Sandsmark (us/no)

oktober november desember1 1

7 7

13 13

19 19

25 25

4 4

10 10

16 16

22 22

28 28

2 2

8 8

14 14

20 20

26 26

5 5

11 11

17 17

23 23

29 29

3 3

9 9

15 15

21 21

27 27

6 6

12 12

18 18

24 24

30 3031

++

++

Rasmus Jørgensen

Rasmus Jørgensen

Miguel Gutierrez (us)Miguel Gutierrez (us)

PME-ART (ca)

De Utvalgte

Manah Depauw (be)

Manah Depauw (be)

Manah Depauw (be)

Sidney Leoni (fr/se)

Sidney Leoni (fr/se)

Sidney Leoni (fr/se)

Verk Produksjoner

Verk Produksjoner

Verk Produksjoner

Verk Produksjoner

Verk Produksjoner

Verk Produksjoner

Verk Produksjoner

Verk Produksjoner

Verk Produksjoner

Showbox t.o.m. 20/11

De Utvalgte

De Utvalgte

De Utvalgte

Azra Halilovic

Azra Halilovic

Azra Halilovic

De Utvalgte

Impure Company/Hooman Sharifi

Grith Ea Jensen &Susanne Fjørtoft

Grith Ea Jensen &Susanne Fjørtoft

Grith Ea Jensen &Susanne FjørtoftGrith Ea Jensen &Susanne FjørtoftGrith Ea Jensen &Susanne Fjørtoft

De Utvalgte

De Utvalgte

De Utvalgte

De Utvalgte

Happy New YearH HH

Merry ChristmasHH

Impure company/Hooman Sharifi

de utvalgte kunsten å bli tam14-16/10 & 18-23/10 kl 19 – Store scene

Hva er det med mennesket som mener seg vesensforskjellig fra andre dyr? I et kulturhistorisk perspektiv har vi skilt oss fra dyrene siden Adam og Eva forlot para-dis. Fra fødsel til død blir vi oppdratt til å tilpasse oss kulturens normer og verdier som definerer oss som innenfor eller uten-for, tilpasset eller utilpass. Kan det være at vi alltid vil bære i oss en lengsel etter å være en del av naturen, og at denne lengselen gjenspeiler vår grunnleggende følelse av ensomhet?

På sin vei ut i skogen blir Rødhette for-manet til å følge den rette stien, og ikke å falle for fristelsen til å gå utenom. Hun drives ut i det ville og ender med å bli spist.

“Kunsten å bli tam” ser på det vakre og det grusomme, det å gå seg vill og være redd seg selv og naturen, det å ikke strekke til og falle utenfor, – på men-neskets behov for å temme og bli temt.

De Utvalgte har satt opp en rekke forestillinger på Black Box Teater, blant disse suksessforestillingene “Bang Bang Club” (2004), “Jimmy Young” (2007), “Skuggar” (2009) og “Drømmen” (2010). Forestillingene har turnert både i Norge og i utlandet til stor jubel fra både publikum og presse.

ENG. What is it about human beings who think we are essentially different from other animals? In a perspective of cultural history we have separated ourselves from animals since Adam and Eve left Paradise. From cradle to grave we are raised to adjust to culture’s norms and values that define us as insiders or outsiders, well adjusted or maladjusted. Could it be that we will always yearn to be a part of nature, and that this yearn-ing is reflected in our basic sense of lone-liness? On her way through the woods, Little Red Riding Hood is told to follow the straight path, and not be tempted to stray from it. She is driven into the wilderness and ends up being eaten.

“Kunsten å bli tam” (“The art of becom-ing tame”) investigates beauty and cru-elty, looks at being lost, and fearing one’s self and nature, – at being inadequate and dropping out, – at Man’s need for taming and being tamed.

De Utvalgte have presented a number of successful productions at Black Box Teater, amongst these are “Bang Bang Club” (2004), “Jimmy Young” (2007), “Skuggar” (2009) and “Drømmen” (2010). They have toured extensively in Norway and abroad, to great acclaim from both critics and audiences.

Regi: Kari Holtan. Video/lysdesign: Boya Bøckman. Dramaturg/Produsent: Anne Holtan. Produsent: Maya Liu Bøckman. Kostymedesigner/scenografi: Carle Lange. Lyddesign: Merete Mongstad. Skuespillere: Kari Onstad, Randi Rommetveit, Torbjørn Davidsen og Pelle Ask. Tekst: De Utvalgte, Kari Onstad og Randi Rommetveit. Støttet av Norsk Kulturråd. Co-produksjon: Black Box Teater, Comédie de Caen og BIT Teatergarasjen.

Performed in Norwegian / Spilles på norsk

Grith Ea Jensen & Susanne Irene Fjørtoftturning into saints19-23/10 kl 21 – lille scene

Kan fremmaningen av religiøse myter tåle dagens lys?

I skjæringspunktet mellom liv og død, håp og lidelse, forløsning og tap, åpnes en tea-tralsk reise som omskriver de historiske livene til hellige mennesker i et moderne landskap. Fortid og nåtid iscenesettes gjennom et utvalg fra enakters-syklusen ”The Saint Plays” av Erik Ehn.

Dette er gjenfortellingen om tre legen-dariske helgener: Sankta Barbara som ble halshugget av sin far, Jomfru Maria som ble gravid uten å synde og Sankta Eulalia som ble torturert med håret i flammer. Plassert i et landskap som genererer samtidige assosiasjoner gjennom ulike kulturelle referanser, svinger dukke-teater, fysisk visuelt teater og tekstbasert

lydteater seg sammen i valsen. Dette er tre møter med en helgen, et mønster og en bønn.

Treenigheten kulminerer i en sang og du inviteres til å projisere deg selv på helgenens metahistoriske opprør i grense-landet mellom empati og tro.

ENG. Can the conjuring of religious myths stand the light of day? In the intersection between life and death, hope and suf-fering, redemption and loss, a theatrical journey opens up - rewriting the histori-cal lives of the holy in a modern land-scape. Past and present is staged through a selection from the one-act cycle “The Saint Plays” by Erik Ehn.

Konsept, prosjektledelse og regi: Grith Ea Jensen. Scenografi og lys: Susanne Irene Fjørtoft. Dramatiker: Erik Ehn. Kunstnerisk konsulent: Kate Pendry. Tekniker, lys- og lyddesign: Claudio Forlini. Kostymedesign: Birgitte Erikson. Scenografikonsulent: Lisa Eikrann. Inspisient: Christina Henriksen. Utøvere: Karl Flyman, Øystein Johansen, Stine Janvin Motland, Karina Nielsen, Maria Dommersnes Ramvi, Ingvild Refsum, Ingrid Rusten, Lena Sandvand og Javier Tvihaug. Støttet av Norsk kulturråd, Bergen kommune, Fond for utøvende kunst-nere og Moving Art. Co-produsenter: BIT Teatergarasjen og Black Box Teater.

Performed in Norwegian / Spilles på norsk

Azra Halilovic 1000 zašto 1000 zato27-29/10 kl 19 – Lille scene

Mot et bakteppe av egne erfaringer skapes en sterk og personlig forestilling om behovet for å forstå krig og krigens bakenforliggende mening – om noen slik finnes.

Forestillingen “1000 zašto 1000 zato” (“1000 hvorfor 1000 derfor”) tar ut-gangspunkt i Azra Halilovics erfaringer fra krigen i Bosnia og Hercegovina på 90-tallet. Dette er en fortelling om hvordan hun som barn opplevde krigen, og hvordan disse opplevelsene har preget hennes tilværelse i ettertid. Forestil-lingen tematiserer forsoning, rett og urett, og spørsmål om offer og skyld. Halilovic har utarbeidet forestillingen rundt reelle historier fra egne dagbøker, skrevet i perioden under krigen og årene som flyktning i Norge. “1000 zašto 1000 zato»” vever sammen fortid og nåtid: En barndom sterkt preget av krig, ungdoms-

årene som flyktning og det voksne livet som norsk statsborger med minoritets-bakgrunn.

Halilovic har studert teatervitenskap ved NTNU. Hun har arbeidet med ulike lokale teatergrupper i Trondheim og med egne forestillinger. For tiden er hun blant annet prosjektleder for Symposium på Teaterhuset Avant Garden.

ENG. A rich tapestry of personal experi-ences makes up the backdrop of a strong and moving performance about the need to understand war and its underlying meaning - if there is such a thing.

The performance “1000 zašto 1000 zato” (1000 why 1000 therefore) is a story based on Azra Halilovics’ journals written as a child living in the war-torn Bosnia and Hercegovina in the 90s.

Regi: Azra Halilovic og Thorunn Wikdahl. Tekst: Azra Halilovic. Aktør: Azra Halilovic. Lyd/Musikk: Andreas Kjerkol Elvenes og Svein Stegnan. Scenografi: Azra Halilovic og Thorunn Wikdahl. Foto: Eirik Brenne Torsethaugen. Video: Ove Engvik. Lys/Installasjon: Eirik Brenne Torsethaugen. Produsent: Thorunn Wikdahl. Støttet av: Norsk kulturråd. Co-produksjon: Teaterhuset Avant Garden.

Performed in Norwegian / Spilles på norsk

”Og det er blitt ei imponerande framsyning, personleg og sikkert mentalt enormt krevjande. Det er sterke saker Halilovic presenterer.” – Klassekampen

Manah Depauw (be) Eden Central3-5/11 kl 19 – Store scene

Med “Eden Central” har Manah Depauw fordypet seg i masseritualenes tidsalder. “Eden Central” fremstilles som en dyp jungel, en verden av science fiction der menneskene forsøker å komme bort fra villskapen for å oppnå sivilisasjon. Depauw er fascinert av den skjøre balansen mel-lom galskap og besettelse, simulering og skuespill. I sin søken etter det opprin-nelige paradiset har hun latt seg inspirere av mytologi, karneval og folklore, noe som tydelig kommer til syne i masker og kostymer i “Eden Central”.

Manah Depauw er kjent som medgrunn-legger av kompaniet Buelens Paulina. Sammen med sin daværende makker Marijs Boulogne skapte de den bisarre fabelen “Endless Medication” som gikk sin seiersgang rundt i Europa, inkludert her på Black Box Teater våren 2009. Våren 2010 besøkte hun Marstrandfestivalen med den briljante forestillingen “How do you like my landscape”.

ENG. Depauw is fascinated by the fragile balance between madness and posses-sion, simulation and acting. In her quest for a primordial Eden, she draws from mythology, carnival and folklore: inex-haustible sources of inspiration for the masks, costumes and iconography running through her latest work. She conceives her Eden Central as a deep jungle, a world of science fiction where people attempt to get away from savagery to attain civilization. Ultimately, to become human beings. The director also takes as her starting point cosmological stories that confront man’s ancestral fears by summoning up lost paradises that are without morality.

Konsept og regi: Manah Depauw. Assistanse: Hans Bryssinck. Med: Soetkin Demey, François De Jonge, Nicolas Delalieux, Jessica Batut og Blaise Ludik. Lysdesign og scenografi: Raphael Rubbens. Lydbilde: John Bunnens. Kostymekonsept og realisering: Manah Depauw, Cathy Weyders, Ada Rajszys, Cathy Peraux. Presentasjon: Kunstenfestivaldesarts, Les Brigittines. Produksjon: Margarita Production for The Other vzw. I samarbeid med: Les Brigittines (Brussels), STUK Kunstencentrum (Leuven), Teaterhuset Avant Garden (Trondheim), Centre Pompidou (Metz). Støttet av: Vlaamse Overheid, Vlaamse Gemeenschapscommissie. Co-produksjon: Kunstenfestivaldesarts, WEB 3.5. (Kunstencentrum Buda (Kortrijk), Kunstencentrum Vooruit (Ghent), wp Zimmer (Antwerp), Le Vivat (Armentières), Frascati Productions (Amsterdam), BIT Teatergarasjen (Bergen), Black Box Teater (Oslo).

Performed in English / Spilles på engelsk

Foto: Maya Wilsens (“Eden Central”)

Sidney Leoni (fr/se) Undertone10-12/11 kl 19 & 21 – Store scene

Med forestillingen “Undertone” inviterer den franske koreografen Sidney Leoni publikum med for å delta i en isceneset-telse av fiktive rom. Denne forestillingen befinner seg kanskje ikke rett foran øynene på deg, men den er likevel over-alt.

“Undertone” utfordrer måten vi ser en forestilling på. Publikum navigerer rundt i et miljø bestående av et bredt spek-ter av stimuli som smaker, lyder, lukter, temperatursvingninger, berøringer og scenografi. “Undertone” løfter frem ulike måter å erfare koreografi på gjennom lyd, temperatur og lukt der fokuset skyves vekk fra det vanlige blikket vi har på en komposisjon og dreier det over på de personlige erfaringene.

ENG. Stemming from the interest to chal-lenge spectatorship and destabilize the convention of watching performance, “Undertone” invites the audience to par-ticipate in an orchestration of fictional spaces. Hereby, the performance prior-itizes mechanisms of perception other than vision by proposing an immersive experience of different kinds of stimuli.

In “Undertone”, the body of the audi-ence members is considered in all its potentiality to sense and navigate within an environment composed of a large spectrum of sensory movements such as tastes, sounds, smells, temperature fluctuations, touches and ephemeral scenographies.

Konsept og koreografi: Sidney Leoni (fr/se). Utviklet i samarbeid med: Manon Santkin (be), Martin Lervik (no), Luís Miguel Félix (pt), Peter Lenaerts (be), Andros Zins-Browne (usa/be), Laurent David Garnier (fr), Marcus Doverud (se) og gjester. Utøvere: Guillem Mont de Palol (sp), Andrea Csaszni Rygh (no), Martin Lervik, Mattias Lech (se), Andros Zins-Browne, Ivar Furre Aam (no), Luís Miguel Félix, Benjamin Quigley (se), Christina Vantzou (usa/be), Manon Santkin, Ingrid Rusten (no), Mariana My Suikkanen Gomes (se), Sidney Leoni, Linnéa Backgård (se). Lyd designer: Peter Lenaerts. Teknikk: Nick Symons (be). Duft design: Laurent David Garnier. Funded by Konstnärsnämnden, the Swedish Arts Grant Committee og Fond for lyd og bilde (Norway). Co-produksjon: Weld (Stockholm). Støttet av: Jardin d´Europe, Cullberg Ballet; 4Culture Associ-ation/Explore Dance Festival (Bucharest), Car Wash Theater (Antwerp): Tanzhaus nrw (Düsserdolf); Tanz Im August/Sommer.bar (Berlin); DOCH (Stockholm) og the Culture Programme of The European Union.

“Sidney Leoni och ett tiotal performers gör Undertone till en omtumlande och djupt fascinerande, sinnlig upptäcktsresa.” – Dagens Nyheter, Sverige

“Undertone lockar fram våra mer primitiva instinkter, som en vacker påminnelse om att människan beror av mer än blick och intellekt för sin överlevnad” – Svenska Dagbladet

Verk Produksjoner Build Me a Mountain! 24-27/11 & 29/11-3/12 kl 19 – Store scene

“Build Me a Mountain!” handler om den finske dramatikeren og forretningskvinnen Hella Wuolijoki og dramatikeren Bertolt Brecht, og deres kreative møte i Marlebäck, Finland 1940.

Noen få dager etter at Hitler invaderte Danmark og Norge kontaktet Bertolt Brecht Hella Wuolijoki og ba henne om hjelp til å komme til Finland. Planen var

å reise videre til USA gjennom Sovjet-unionen. Wuolijoki hadde kontakt med Finlands statminister og fikk overbevist ham om å slippe inn forfatteren av Tolvskillingsoperaen - et stykke han likte godt. Kort tid etter reiste Brecht til Finland sammen med sin kone Helene Weigel, deres to barn, hans sekretær og elskerinne Margarete Steffin, samt elsker-innen Ruth Berlow. Hella Wuolijoki var

Regi: Fredrik Hannestad. Skuespillere: Saila Hyttinen, Håkon Vassvik, Anders Mossling. Musikk/lyd: Per Platou. Scenografi: Signe Becker. Tekst: Daniel Wedel og Verk Produksjoner. Tekstdramaturgi: Daniel Wedel. Produsent: Verk Produksjoner. Støttet av: Norsk Kulturråd, Alfred Kordelinin Fonden i Finland. Co-produksjon: Black Box Teater og Baltic Circle Helsinki. Performed in Norwegian / Spilles på norsk

på dette tidspunkt allerede en anerkjent forfatter som hadde utgitt et trevdetalls stykker. Hun hadde tidligere støttet de bolsjevikiske revolusjonene og fungerte som vertinne og guide for Brecht og hans følge.

I Marlebäck flyktet de - kanskje i avmakt eller protest - inn i en alternativ virke-lighet og skapte en liten menneskeskapt utopi midt i helvetet. Mens Europa brant rundt dem fortalte de hverandre historier, diskuterte verdensfreden, skrev nye skue-spill sammen (“Herr Puntila og drengen hans Matti” og “Die Judith von Shimoda”) og avsluttet egne stykker. I det Hitler for-vandler London til et brennende inferno skriver Brecht i sine memoarer: “Puntila betyr nesten ingenting for meg, krigen betyr alt; om Puntila kan jeg skrive om nær sagt alt, mens om krigen ingenting”.

Verk Produksjoner mener at dette spes-ielle møtet har en historie å fortelle oss om hvordan vi forholder oss til vår egen tid, om våre egne begrensninger og om hvordan vi kan komme oss videre når alle illusjoner er borte. Sammen med forfat-teren Daniel Wedel har de rotet rundt i arkiver og funnet frem til dagbøker, brev, bruddstykker av historier og skuespill fra denne produktive perioden.

“Build Me a Mountain!” er Verks andre forestilling om mennesker som ikke ak-septerer realitetene og skaper sin egen. Forestillingen kretser rundt spørsmålene “Hvordan forholde oss til vår egen tid?” og “Hvordan kan vi komme oss videre etter at alle illusjonene er borte?”

Verk Produksjoner har satt opp en rekke forestillinger på Black Box Teater de

siste årene, sist med kritikerroste «Det Eviga Leendet» høsten 2010. Kompaniet turnererer i både inn- og utland til varm mottakelse fra både presse og publikum.

ENG. “Build Me A Mountain!” is Verk´s second performance about people revolt-ing against God because they want to de-fine their own reality. The performance circles around the themes “How to relate to our own time and how to continue to live when all the illusions are gone.”

It is the story about the Finnish play-wright and business-woman Hella Wuolijoki and the German playwright Bertolt Brecht and their creative encoun-ter in Marlebäck in the Finnish country-side during the summer of 1940. Verk has found diaries, letters, stories and plays from that decisive period and will blend fictional scenes with the documented material.

“Build Me A Mountain!” is also a story about exile and escapism. Maybe it was in protest or helplessness that they made an alternative reality in the Finnish countryside, as opposed to the harsh reality surrounding them: Europe was burning while they took refuge on an island of fiction, telling each other sto-ries, discussing world peace and writing plays together. One main question they examined in different approaches was “the art of being human in an inhumane and complicated world.” Brecht writes: “The play Puntila means hardly anything to me, the war everything, about Puntila I can write virtually anything, about the war nothing.” Verk believes this extra-ordinary encounter has a story to tell us today.

++30/8, 28/9, 25/10 & 6/12 kl 19 – Foajé Fri Entre

++ er et kunstarrangement i foajeen på Black Box Teater, etablert våren 2011. Etter tre kvelder med innslag fra samtlige kunstarter og fulle hus, gjentar vi sukses-sen fire kvelder denne høsten. Program-met vil bestå av inviterte kunstnere og av kunstnere som er blitt valgt ut gjennom en søknadsprosess.

++ betyr intet mindre enn Black Box Teater pluss pluss, – en ekstensjon av det yrende scenekunstmiljøet som huset allerede rommer.

++ er et møtested hvor publikum og kun-stnere kan la seg inspirere av hverandre.

Velkommen!

ENG. ++ is an art concept in the foyer of Black Box Teater, established spring 2011. After three successful nights showing art from a variety of disciplines, we’d like to invite you back for four more nights this autumn. The program will consist of both invited artists and artists selected from applications.

++ means nothing less than Black Box Teater plus plus, - an extension of the field of performing arts that the house already consists of.

++ is a meeting point where audience and artists can be inspired by each other.

Welcome!

21. Oslo Gay & LesbianFilm FestivalCinemateket

www.skeivefilmer.no

Skeive Filmer16. - 21. September 2011

21. Oslo Gay & LesbianFilm FestivalCinemateket

www.skeivefilmer.no

Skeive Filmer16. - 21. September 2011

Showbox 201114-20/11 – Hele teatret

For syvende år på rad arrangerer Scenekunstbruket Showbox i samarbeid med Black Box Teater. Showbox er en scenekunstfestival med fokus på barn og unge. Showbox er en arena for scenekunst, og en møteplass der scenekunstnere, arrangører og andre interesserte samles i et mangfold av forestillinger, samtaler, diskusjoner, speedmeeting og presentasjoner.

Scenekunstbruket er landets største formidler av scenekunst i alders-gruppen 0–20 år, den nasjonale aktøren for scenekunst i Den kulturelle skolesekken og ansvarlig for støtteordningen for scenekunst SPENN.NO

ENG. For the seventh year running, Norsk Scenekunstbruk in association with Black Box Teater host the Performing Arts-festival Showbox. With main focus on children and young people, the festival is an arena for performing art and a place for performers and organizers of the field to discuss and view a great selection of performances, pres-entations, and make new connections in speedmeetings. Norsk Scenekunstbruk is the largest nationwide conveyor of performing arts for the age group 0-20.

Billetter/Tickets: www.showbox.no

Er du under 25 år koster alle billetter på Black Box Teater kr 100,-

For you under 25 are all tickets at Black Box Theatre 100 kr.

Billetter Billetter kan bestilles og kjøpes på www.billettservice.no, tlf. 815 33 133, Posten, Narvesen og 7-Eleven. Billetter kan også kjøpes i teatrets billettluke en time før forestillingsstart. Tlf. billettluke: 23 40 77 79.

ENG. TicketsBuy tickets directly at www.billettservice.no, tel.: +47 815 33 133, the Post Office, Narvesen or 7-Eleven. You can also buy tickets at the theatre one hour before the performance starts, tel.: +47 23 40 77 79.

Black Box Teater | Marstrandgata 8 | 0566 Oslo | Tlf: +47 23 40 77 70 E-post: blackbox@blackbox.no | Web: www.blackbox.no

Ansvarlig utgiver: Jon Refsdal Moe. Redaksjon: Sara W

egge, Hedda G

. Abildsnes, Nina M

agnus og Jon Refsdal Moe.

Grafisk design: N

ina Magnus. O

pplag: 3000. Trykk: RK Grafisk AS. ©

Black Box Teater 2011. Foto denne side: M

aya Wilsens (“Eden Central”)

www.blackbox.no

Asklepios Hane Du er KnutJonas Corell Petersen z00

PME-ART (ca) Hospitality 3 & 5

Pieter Ampe & Gui Garrido (be/pt) Still Standing You

Miguel Gutierrez (us) Heavens What Have I Done

Rasmus J

ørge

nsen

Sol

o fo

r ga

ten

De Utvalgte Kunsten å bli tam

Grith Ea Jensen & Susanne Irene Fjørtoft turning into saintsAzra Halilovic 1000 zašto 1000 zato

Manah Depauw (BE) Eden Central

Verk Produksjoner Build Me A MountainSidney Leoni (fr/se)

Iver Findlay//Marit Sandsmark (us/no)fractured bones/let’s get lost

Foto omslag: Anna Van Kooij (“Still Standing You”)