KINA: UTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR NORSK NÆRINGSLIV

For Næringslivets Hovedorganisasjon

15. APRIL 2019 HENNING KRISTOFFERSEN

1

Innhold

Executive summary ................................................................................................................................. 2

Innledning og bakgrunn .......................................................................................................................... 4

Den norske normaliseringen .............................................................................................................. 4

Ny tid for forholdet til Kina ................................................................................................................ 5

USA frykter Kina og presser sine allierte ........................................................................................... 6

Økonomiske nedgangstider og den evige Kina-boblen ..................................................................... 8

Del 1. Kina: Fra kopiering til kraftsenter for innovasjon ..................................................................... 11

Den kinesiske ettpartistaten og innovasjon ...................................................................................... 11

Kinas gamle vekstmodell: Manglende tillit gir rask vekst ................................................................. 12

Sosial innovasjon for å skape tillit: Kinas sosiale poengsystem ........................................................ 14

«Made in China 2025» - trussel eller mulighet? ............................................................................... 18

Del 2. Kinas globale ekspansjon ........................................................................................................... 21

Belte og vei-initiativet ....................................................................................................................... 22

Kinesisk kapital i Norge...................................................................................................................... 25

Arktis en del av Belte og vei-initiativet .............................................................................................. 27

Del 3. Norsk næringsliv i Kina ............................................................................................................... 29

Stor tro på det kinesiske markedet ................................................................................................... 29

Utfordringer for norsk næringsliv i det kinesiske markedet ............................................................. 31

Veien fremover: Anbefalinger .............................................................................................................. 33

Referanser og kilder .............................................................................................................................. 35

2

Executive summary

• En mer polarisert verden der USAs og Kinas interesser stadig tydeligere står mot hverandre skaper nye utfordringer. Forestillingen om at Kinas deltagelse i de globale institusjonene vil lede til markedsliberalistiske og politiske reformer er forlatt.

• Trump-administrasjonens press på Kina driver frem polarisering, men samtidig gagner det norske og europeiske selskaper at Kina tar grep for å bedre konkurransevilkårene for utenlandske selskaper.

• Kinas økonomiske vekst er på nedadgående, likevel er den imponerende. Vekstmålet for 2019 er justert ned til mellom 6 og 6,5 prosent. Det betyr at veksten alene i 2019 vil utgjøre hele Australias bruttonasjonalprodukt.

• Vår manglende evne til å sette oss inn i Kinas egenart, og Kinas manglende åpenhet, gjør det fortsatt vanskelig å gi presise analyser av Kinas økonomiske utvikling.

• Det er en seiglivet forestilling at en moderne, innovativ økonomi fordrer demokratisering, og at ettpartistaten Kina dermed vil slite med å klare det neste spranget fra mellominntekt til høyinntektsland. President Xi Jinping insisterer på det motsatte – at ettpartistatens evne til storskala-satsinger er nødvendig for Kinas innovative kraft.

• For kinesiske myndigheter er det sosiale poengsystemet, som er blitt sterkt kritisert i vesten, en viktig sosial innovasjon for å bygge tillit i markedet, økonomien og i samfunnet for øvrig. Tiden fra 2014-2020 er en prøveperiode der private kommersielle aktører, og lokale myndigheter i flere regioner, tester ut en rekke ulike varianter. For norsk næringsliv er det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan vi som individer og selskaper inngår i poengsystemet – og hvilke konsekvenser det vil kunne ha.

• Med strategien Made in China 2025 truer Kina USAs posisjon som global teknologileder, og utfordrer andre tunge industrinasjoner. Samtidig gjør Kinas klatring i verdikjeden at norsk og europeisk næringsliv ser nye muligheter innenfor forsknings- og utviklingssamarbeid i Kina.

• Kinas investeringer i utviklingsland har fått stor oppmerksomhet; på det beste hevdes det at Kina skaper økonomisk vekst og bidrar til økt velferd, på det verste at Kina skaper gjeldsfeller og en form for nykolonialisme. Med Belte og vei-initiativet bygger Kina infrastruktur i store deler av verden, og det er sannsynlig at norske og europeiske selskaper i økende grad vil konkurrere med kinesiske selskaper om å kapre prosjekter.

• Kinas Arktisstrategi viser at vi kan forvente fortsatt økende aktivitet fra Kina i nordområdene – i takt med global oppvarming og issmelting. Selv om kinesisk økonomisk aktivitet på Island og Grønland har skapt bekymring, ligger det også muligheter for bærekraftig verdiskaping i Nord-Norge, gitt at kinesiske selskaper finner gode norske partnere.

• De største utfordringene for norske selskaper i Kina er relatert til komplisert byråkrati og generell uforutsigbarhet. Under Folkekongressen i mars i år vedtok Kina en ny Foreign

3

investment law, som skal sikre større grad av likestilling mellom kinesiske og utenlandske selskaper.

• Blant norske aktører er det stor tro på at Kina også fremover ser behovet for utenlandske selskapers tilstedeværelse i det kinesiske markedet. Der Kina har satt ambisiøse mål og trenger kapasitet og hurtig skalering, som innenfor klima og helse, vil teknologi og kompetanse ønskes velkommen uansett hvor den måtte komme fra.

• Det er behov for et tettere europeisk samarbeid for å håndtere forholdet til Kina. Belte og vei-initiativet, Made in China 2025 og Huawei-saken illusterer dette. For Norge vil en europeisk tilnærming gjøre det lettere å håndtere balansegangen mellom USA og Kina. Det er ikke i Norges interesse å måtte velge mellom de to stormaktene.

4

Innledning og bakgrunn

Dette notatet er skrevet for Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

NHOs mål med notatet er å øke forståelsen for Kinas utvikling og derigjennom bidra til næringslivet, myndigheter og politikere, står bedre rustet til å møte de utfordringer og muligheter som Kinas fremvekst gir.

I tillegg til relevant litteratur bygger notatet på informasjon fra kinesiske og norske næringslivsledere, investorer og forskere innhentet i perioden januar til mars 2019. Som del av arbeidet med å «ta temperaturen» på norsk næringsliv i Kina ble det tidlig i januar arrangert en workshop i Shanghai med representanter fra Norwegian Business Association China (NBA).

Det er viktig å understreke at de intervjuer, møter og observasjoner som er gjort med norsk næringsliv i Kina ikke er omfattende nok til å trekke noen bastante konklusjoner. Ambisjonen er likevel at beskrivelsene er representative nok til å gi et godt utgangspunkt for videre diskusjoner omkring norske satsinger i det kinesiske markedet.

Den norske normaliseringen

I desember 2016 ble forholdet mellom Norge og Kina normalisert. Da var det drøye seks år siden den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris. Disse seks årene blir ofte beskrevet som en periode med politisk istid mellom landene. De siste to årene har norske myndigheter brukt til å sementere et bedret forhold, blant annet gjennom statsminister Erna Solbergs besøk til Kina våren 2017, og ikke minst statsbesøket med kongen og dronningen høsten 2018. Begge besøkene ble ledsaget av rekordstore næringslivsdelegasjoner.

Normaliseringen av forholdet krevde en mye omdiskutert «normaliseringsavtale», der den norske regjeringen lover fullt ut å respektere Kinas utvikling og sosiale system, og at den norske regjeringen heller ikke skal støtte noe som underminerer Kinas kjerneinteresser – noe for øvrig Beijing forventer av alle samarbeidspartnere. Det spesielle var at det for Norge faktisk krevdes et skriftlig bevis for lojalitet, gitt at tilliten ikke lenger var tilstede i Beijing.

Det er tydelig at norske myndigheter fortsatt ser på normaliseringen som en skjør størrelse der de er svært varsomme i sin dialog med kinesiske myndigheter. Verken statsminister Erna Solberg eller utenriksminister Ine Eriksen Søreide var for eksempel klare for å snakke om menneskerettigheter under sine besøk til Beijing – på tross av at det fra regjeringen heter at: «Fremme av menneskerettigheter og demokratiprinsipper ligger i kjernen av norsk utenrikspolitikk.»1

1 https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/menneskerettigheter/id1160/

Gitt den spesielle situasjonen som har preget Norge-Kina forholdet har det også vært et ønske fra NHO å se nærmere på hvordan norsk næringsliv vurderer det kinesiske markedet – to år etter normaliseringen.

5

Ny tid for forholdet til Kina

Da Kina ble innlemmet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001 var et sentralt rasjonale fra store deler av den vestlige verden at Kinas deltagelse i globale institusjoner – tuftet på vestlige verdier – ikke bare ville lede til markedsliberalistiske reformer, men også til raskere politiske reformer mot mer demokrati og ytringsfrihet.

Forestillingen om at Kina, gjennom deltagelse i global handel og utveksling på alle nivåer, ville velge en utviklingsmodell mer mot liberalt demokrati, virker i dag naiv. Det er godt grunnlag for å hevde at den ideen er forlatt. I EU-kommisjonens strategidokument, EU-China – A strategic outlook, publisert i mars i år, kan vi lese at: «China is … a systemic rival promoting alternative models of governance.»2

Kina går sin egen vei President Xi Jinping har lansert den kinesiske modellen som en mulig vei til vekst og velstand også for andre utviklingsland. Mange frykter en verden der Kina – med et forsterket autoritært ettpartistyre – overtar som verdens største økonomi.

President Xis økte selvtillit handler om at Kina, på tross av alle sine utfordringer – som ubalanser i økonomien, korrupsjon og forurensning – fortsatt klarer å levere velstandsøkning for de aller fleste. Selv om den kinesiske presidentens stadig fastere grep om makten av mange blir sett på som farlig, er han en leder som høster anerkjennelse for blant annet å ta tak i korrupsjonen i partiet. For mange fremstår han som en garantist for Kinas overordnede stabilitet.

Samtidig utfordres demokratiet og dets institusjoner i flere land. Det er flere enn Xi Jinping som for tiden ikke ser noen styringsform, verken i USA eller i Europa, som skulle gi bedre garantier for stabilitet i Kina enn det kommunistpartiet selv gir.

President Trumps hardkjør overfor Kina bidrar til realitetssjekk i Europa

Trump-administrasjonens trussel om full handelskrig viser tydelig Washingtons misnøye med mangelen på markedsreformer i Kina. Trumps hardkjør mot Beijing, blant annet for å bedre konkurransevilkårene for amerikanske selskaper i det kinesiske markedet, er muligens den eneste store saken der den amerikanske presidenten har bred støtte på tvers av partilinjene i USA. Trump kan også påberope seg suksess. Folkekongressen vedtok i mars i år at joint-venture-loven skal erstattes med en ny Foreign investment law, der den overordnede endringen er at det skal være større grad av likestilling mellom kinesiske og utenlandske selskaper. Reguleringen, der utenlandske selskaper tvinges til å overføre teknologi til kinesiske, skal også fjernes.

USAs harde linje har også bidratt til en realitetssjekk i Europa når det gjelder forholdet til Kina. EU-kommisjonen påpeker behovet for et dypere samarbeid med et stadig sterkere Kina, men understreker også behovet for å kjøre en hardere linje for å oppnå mer rettferdige betingelser i handelen med Kina – spesielt når det gjelder gjensidig tilgang til hverandres markeder.

2 https://ec.europa.eu/commission/sites/beta-political/files/communication-eu-china-a-strategic-outlook.pdf

6

Frykt for at Kina forandrer oss

Mange vil hevde at det er betraktelig vanskeligere å forholde seg til Kina i dag enn da regjeringen kom med sin – første og eneste – Kina-strategi i 2007.3 Da het det blant annet at: «Regjeringen vil i sin politikk overfor Kina arbeide for å fremme norske verdier.» I 2019 fremhever AP-leder Jonas Gahr Støre viktigheten av at vi «verner om våre egne verdier» i samarbeidet med Kina.4 Det er en vesentlig forskjell, og et uttrykk for Kinas nye maktposisjon i verden. Nå er frykten for at Kina skal endre oss vesentlig større enn vårt håp om å påvirke Kina.

Gjennom «normaliseringsavtalen», statsminister- og kongebesøk, er det åpenbart at den norske regjeringen ser det som avgjørende å ha et godt forhold til Kina. Da kongeparet besøkte Kina i fjor høst var flere av de 300 deltakerne i den norske næringslivsdelegasjonen blitt utstyrt med mobiler og laptoper skreddersydd for besøket – strippet for innhold. En lite praktisk løsning, men en god illustrasjon på hvordan vi forholder oss til Kina. På den ene siden skal vi øke samarbeidet, på den andre siden skal Kongeriket beskyttes mot kinesiske hackere.

USA frykter Kina og presser sine allierte

USAs press på sine allierte til å utestenge det kinesiske selskapet Huawei fra utbyggingen av 5G-nettet eskalerer rivaliseringen mellom USA og Kina. Washington bygger på – og forsterker – et fiendebilde av Kina, og driver fram en todelt verden med USA og dets allierte på den ene siden, og Kina og Kinas vennligstilte på den andre. Mike Pompeo, USAs utenriksminister, kom i februar med en klar advarsel til sine allierte: Det blir vanskelig for Washington å være partner med land som slipper til Huawei innenfor sine landegrenser.

Politiets sikkerhetstjeneste ser Kina som en trussel

I Norge følger Politiets sikkerhetstjenestes (PST) trusselvurdering USAs linje. PST gir i hovedsak tre grunner til hvorfor de ser Kina som en potensiell trussel mot norske interesser:

• Norge har ikke et sikkerhetspolitisk samarbeid med Kina. • Kina driver allerede etterretning mot Norge. • Kinas evne til etterretning og spionasje er sterkt økende.

PST ser Huawei, verdens største leverandør av mobil infrastruktur, som en viktig del av Kinas evne og kapasitet til å drive spionasje. PST-sjef Benedicte Bjørnland advarer dermed mot å la Huawei få ta del

3 Utenriksdepartementet (2007). Regjeringens Kina-strategi 4 https://www.klassekampen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20190302/ARTICLE/190309994&template=printart

Vi ser allerede at en stadig mer åpen interessekonflikt mellom USA, vår viktigste allierte, og Kina skaper utfordringer for Norge. Det krever kløkt å manøvrere slik at vi ikke setter oss i en situasjon der vi blir tvunget til å velge mellom de to stormaktene.

7

i 5G-utbyggingen i Norge, med bakgrunn i den antatt tette koblingen mellom selskaper og myndigheter i Kina. Her vises det til Kinas etterretningslov, innført i 2017, der det heter at kinesiske borgere og virksomheter er pliktig til å samarbeide med kinesiske myndigheter.

Ifølge Olav Lysne, professor og direktør ved Simula Metropolitan, og ekspert på mobil infrastruktur, er det ikke mulig å fullt ut kontrollere om andre lands myndigheter legger inn bakdører i telekommunikasjonsutstyr. Lysne mener videre at vi skal være forsiktige med å dele verden i to der noen ubetinget er til å stole på og andre ikke i det hele tatt – og at vi dermed bør sikre oss en grad av heterogenitet innen telekommunikasjon og ikke gjøre oss fullt avhengig av én leverandør og ett land.5

En utestenging av Huawei i 5G utbyggingen vil også gjøre at vi går glipp av Huaweis innovative kraft og kapasitet. Det vil sannsynligvis ha negativ betydning både for kvalitet og hastighet i utbyggingen av 5G.

Ericsson og Nokia tungt inne i Kina

Det er interessant å merke seg at både Ericsson og Nokia, som er de reelle alternativene til Huawei, har store deler av sin produksjon av 5G-utstyr i Kina. Begge selskapene har også sentrale deler av forskningen sin lokalisert i Kina.

Ericsson informerte i 2016 om at de årlige investeringene i forskning og utvikling i Kina var på mer enn 310 millioner CNY, tilsvarende nesten 400 millioner norske kroner, og at innpå 5000 ansatte i Kina arbeider med forskning for hele Ericssons produktportefølje.6 I 2017 signerte Nokia og det statseide kinesiske selskapet China Huaxin avtalen om å etablere joint-venture selskapet Nokia Shanghai Bell.7 Hos det nye joint-venture selskapets forskningssenter i Shanghai heter det blant annet at Nokia Bell Labs «leads project to develop next generation 5G platform…”.8 Det er nødvendigvis ikke noen automatikk i at avstanden til kinesiske myndigheter er lenger for Nokia enn den er for Huawei.

At kommersielle hensyn skal vike for nasjonal sikkerhet er et argument det er lett å være enig i. Diskusjonen rundt sikkerhet og utbyggingen av 5G i Norge er likevel mer komplisert enn at den kun dreier seg om hvorvidt Huawei skal utelukkes eller ikke på grunn av det kinesiske eierskapet.

Behov for europeisk tilnærming til Kina

UK National Cyber Security Centre har konkludert med at risikoen ved å bruke Huaweis utstyr i 5G-nettet er håndterbar.9 Tyskland bestemte nylig at en boikott av Huawei ikke er aktuelt, og forbundskansler Angela Merkel har tidligere uttalt følgende: «I don’t believe in excluding a company simply because it’s from a certain country». Merkel uttrykte videre et ønske om en europeisk felles

5 Klassekampen 12. februar 2019. 6 http://www.chinadaily.com.cn/business/tech/2016-02/23/content_23608976.htm 7 https://www.nokia.com/about-us/news/releases/2017/05/18/nokia-and-china-huaxin-sign-definitive-agreements-for-creation-of-new-nokia-shanghai-bell-joint-venture/ 8 https://www.nokia.com/about-us/news/releases/2017/08/09/nokia-bell-labs-leads-project-to-develop-next-generation-5g-platform-as-a-service-for-5g-era/ 9 Financial Times 18. februar 2019.

8

tilnærming til Huawei-saken. 10 Ulf Sverdrup, direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), har argumentert for at Norge bør inngå et tettere samarbeid med EU for å håndtere de mer sensitive sidene ved forholdet til Kina, som når det gjelder investeringer som potensielt kan svekke nasjonal sikkerhet.11

Det er i så måte interessant å merke seg at Huawei deltar i mange europeiske forskningsprosjekter for utviklingen av 5G, som for eksempel; 5G-Vinni, 12 5G-GoCro13 og 5G-Drive14 – spesielt for Kina-EU samarbeid i utviklingen av 5G. Huawei deltar også i flere andre felles prosjekter i EU, der både Nokia og Ericsson er med – og der ny teknologi for 5G utvikles i tett samarbeid mellom industri og forskningsinstitusjoner, finansiert under Horizon 2020-programmet.

For Norge er det av stor betydning om europeiske tungvektere, som Tyskland og Storbritannia, velger å ikke ekskludere kinesiske selskaper i utbyggingen av 5G. Det vil gjøre det vesentlig lettere for norske myndigheter overfor press fra USA å gå for en kombinasjonsløsning der Huawei ikke utelukkes.

Dersom norske myndigheter skulle velge å følge USAs krav og stenge Huawei ute fra 5G utbyggingen er det sannsynlig at Kina ser det som en delvis boikott av kinesisk industri og teknologi i Norge. En slik handling kan skape motreaksjoner, og norsk eksport til Kina kan bli berørt. Mest sannsynlig vil den norsk-kinesiske frihandelsavtalen, som det nå forhandles om, støte på problemer – i verste fall skrinlegges.

Økonomiske nedgangstider og den evige Kina-boblen

Under Folkekongressen i mars i år ble vekstmålet for 2019 justert ned til mellom 6 og 6,5 prosent, det betyr at veksten alene vil tilsvare hele Australias bruttonasjonalprodukt (BNP). Vekstraten i 2018 var på 6,6 prosent.

Fjoråret avsluttet med en viss krisestemning etter flere måneder med svakere økonomisk vekst. En kinesisk professor i økonomi beskrev det slik i begynnelsen av januar i år: «Kinas økonomiske utfordringer er betydelig, men det er ikke kritisk slik det var under finanskrisen for ti år siden – da veksten nærmest stoppet opp.» Så sent som i mars, under Folkekongressen, advarte statsminister Li Keqiang mot betydelige utfordringer for kinesisk økonomi i 2019.

Allerede i april var derimot stemningen i ferd med å bedres. Martin Wolf, Financial Times’ sjefkommentator, skriver i artikkelen The Chinese economy is stabilizing, at blant de viktigste grunnene til at det nå er optimisme å spore er: For det første at det er grunn til å tro på en

10 https://www.politico.eu/article/merkel-pushes-back-on-calls-for-huawei-ban-in-germany/ 11 https://www.nupi.no/Nyheter/KRONIKK-Fra-handelskrig-til-kapitalkrig 12 https://www.5g-vinni.eu/5g-vinni-timeline/ 13 https://5g-ppp.eu/5gcroco/ 14 https://5g-ppp.eu/5g-drive/

Diskusjonen rundt sikkerhet og utbyggingen av 5G i Norge er mer komplisert enn at den dreier seg om hvorvidt Huawei skal utelukkes eller ikke på grunn av det kinesiske eierskapet. De mest aktuelle alternativene til Huawei har både produksjon, forskning og utvikling i Kina relatert til 5G. Huawei-saken illustrerer behovet for et tettere europeisk samarbeid for å håndtere forholdet til Kina.

9

handelsavtale mellom Kina og USA, og for det andre at president Xi Jinping nå snakker varmt om å støtte vekst i privat sektor – som tross alt har vært den viktigste drivkraften for Kinas vekst.15

De raske svingningene i beskrivelsene av kinesisk økonomi er ikke noe nytt, og sannsynligvis noe vi må leve med også fremover – ikke minst fordi det er vanskelig å stole på økonomisk statistikk fra Kina.

Kjøpekraften i Kina sterkere enn i USA

For tiden er det flere som mener den kinesiske veksten er vesentlig lavere enn det som oppgis. Andre hevder at Kinas vekstrater over tid har blitt underrapportert og at den faktiske veksten har vært høyere enn myndighetenes tall.16 Martin Wolf fremhever at uansett hva man tror, så er det hevet over tvil at Kinas økonomi i lang tid har hatt den raskeste veksten blant verdens tre største økonomier – USA, eurosonen og Kina selv.17

I 2001, for mindre enn 20 år siden, utgjorde Kinas BNP, målt i kjøpekraft, 39 prosent av kjøpekraften i USA. I 2016 utgjorde Kinas kjøpekraft 116 prosent av kjøpekraften i USA.18 For Apple og en rekke andre internasjonale selskaper, som har sett fallende salgstall det siste året, er det avgjørende å lykkes i det kinesiske markedet. Det handler om at omleggingen av den kinesiske økonomien mot en konsumdrevet vekst fortsetter. I 2018 utgjorde forbruk 76 prosent av den totale veksten, den kinesiske forbrukeren blir med andre ord viktigere og viktigere for verdens økonomi.

Tåler Kina økning i innenlandsgjelden?

Det er naturlig at Kinas vekstrate avtar i takt med at landet klatrer i verdistigen; ingen modne økonomier har en årlig vekst på 6-8 prosent. Selv om Kina har behov for å stimulere økonomien, er signalene fra Beijing at det ikke er aktuelt med noen massiv kapitalinnsprøyting til infrastrukturprosjekter à la finanskrisen i 2008. Vi kan likevel forvente økonomiske tiltak som øker Kinas allerede betydelige innenlandsgjeld – estimert til å utgjøre oppimot 300 prosent av Kinas BNP. Til sammenligning ligger gjelden i USA på omtrent samme nivå.

I en markedsøkonomi, som den amerikanske med et klart skille mellom offentlig og privat sektor, er det mulig å gjøre relativt pålitelige analyser av hvordan privat og offentlig gjeld påvirker den økonomiske veksten, det er vanskeligere i Kina der en stor del av gjelden bygger seg opp i statseide selskap der vi har mindre innsikt.19

15 Financial Times, 2. april, 2019 16 Huang Yukon (2017). Cracking the China Conundrum. Oxford University Press. 17 Financial Times, 2. april, 2019 18 Frankopan, Peter (2018). The New Silk Roads. Bloomsbury Publishing. 19 Caner, Mehmet, Fan, Qingliang, Grennes, Thomas (2019). Partners in Debt: An Endegoenous Nonlinear Analysis of the Effects of Public and Private Debt on Growth.

10

Kinesiske myndigheter hevder at den kinesiske økonomien tåler at den totale innenlandsgjelden økes ytterligere, med blant annet følgende nøkkelfaktorer til støtte;

• Høy sparerate – Kina sparer tilsvarende 45 prosent av BNP, mer enn noe annet land i verden. • Lite gjeld til utlandet – Kinas utenlandsgjeld i 2017 utgjorde 14 prosent av BNP20, mens den i

2016 i Japan utgjorde 74 prosent og i USA 97 prosent.21

I tillegg har Kina store valutareserver som kan brukes til å holde den kinesiske valutaen relativt stabil, i mars 2019 var Kinas valutareserver på 3099 milliarder amerikanske dollar – omtrent tre ganger så mye som størrelsen på Oljefondet til Norge.

Krevende å analysere Kinas økonomi

I takt med utfordringene i økonomien går det nærmest inflasjon i boblebeskrivelser og kollapsprofetier – som det har gjort jevnlig de siste tiårene. Det er lett å finne eksempler med solid skivebom, som i 2001 da veksten i Kina falt til under 8 prosent for første gang på ti år. Skepsisen til Kinas vekst var stor, og Gordon Chang hadde mange sympatisører da han i 2001 kom ut med boken The Coming Collapse of China. Chang var overbevist om at store ubalanser i økonomien og et korrupt politisk system ville drive Kina fram til økonomisk kollaps i 2006. I 2006 var det i stedet tilbake til tosifret vekstrate i Kina, I dag, atten år etter Changs dommedagsprofetier, mer enn hviskes det om hvorvidt vi bør frykte at den kinesiske modellen faktisk er en reell utfordrer til det liberale demokratiet.

Yukon Huang, tidligere direktør i Verdensbanken med ansvar for Kina, har gjort et forsøk på å forstå hvorfor så mange analyser om Kina bommer. I boken Cracking the China Conundrum: Why Conventional Economic Wisdom Is Wrong fremhever han vestlige eksperters overdrevne trang til å sammenligne utviklingen i andre land med det vi observerer i Kina. Huang mener det fort kan lede til feil antagelser om Kinas utvikling, og spesielt feiltolkninger når det gjelder statens rolle i den kinesiske økonomien. For eksempel er det stort fokus på manglende reformer i de statseide selskapene, og vesentlig mindre oppmerksomhet rundt hvordan den betydelige konkurransen mellom lokale myndigheter påvirker vekst og utvikling. Huang peker i boken sin også på at medier utenfor Kina er under betydelig press på å velge beskrivelser av Kina som passer med hjemlige aksepterte normer og verdier, med det resultat at analysene ofte svikter i forhold til å ta innover seg Kinas egenart på områder der det er nødvendig.

Professor Ning Zhu føyer seg inn i rekken av boble-spekulanter når det gjelder Kinas økonomi. I boken China’s Guaranteed Bubble argumenterer han for hvorfor den kinesiske modellen – med iboende garantier fra myndighetene i finanssektoren og i økonomien – er langt på overtid. Samtidig støtter han Yukon Huang, der han påpeker det paradoksale i at Kinas økonomi både har vært den raskest voksende i verden og den vi har forstått oss minst på.

20 https://www.ceicdata.com/en/indicator/china/external-debt--of-nominal-gdp 21 https://www.valuewalk.com/2017/05/chinese-external-dent/

Vekstmålet for Kinas økonomi er justert ned fra 6,5 prosent i 2018 til 6-6,5 prosent for 2019. Kina sliter med økonomien, men situasjonen er neppe så kritisk som under finanskrisen for ti år siden. Vår manglende evne til å sette oss inn i Kinas egenart, og manglende åpenhet, gjør det krevende å analysere den økonomiske utviklingen i landet.

11

Del 1. Kina: Fra kopiering til kraftsenter for innovasjon

Kinas evne til kopiering, i en skala og i et tempo verden ikke har sett maken til før, har vært helt sentral for landets vekst og framgang. I 1980 var Kinas andel av det globale bruttonasjonalprodukt to prosent, i dag er Kinas andel over 18 prosent. Kinas andel av verdenshandelen på slutten av 1970-tallet var litt over én prosent, i dag er den over 19 prosent.22 Kopiering, produksjonskapasitet og eksport har tatt Kina fra lavinntekt til mellominntektsland. Det har ikke vært en lett reise, likevel viser historien at det neste spranget til å bli et høyinntektsland er atskillig vanskeligere.

Den kinesiske ettpartistaten og innovasjon

At et land driver utstrakt kopiering i en tidlig industriell fase er ikke nytt. USA, Tyskland og Japan – dagens teknologiske stormakter – har på ulik måte under sin industrialisering importert og kopiert andres utstyr og løsninger. Det er ikke logisk å finne opp hjulet én gang til dersom teknologien allerede finnes og kan skaffes billig. Dessverre er det også flust med eksempler på at den skaffes ulovlig. Kinesiske selskaper har, som andre lands selskaper, kopiert både på lovlig og ulovlig vis. Kinas utvikling har mer enn noe annet eksempel vist oss hvordan kopiering er en effektiv måte å skalere kjent teknologi på.

Er demokratisering et premiss for innovasjon?

En seiglivet forestilling er at en moderne innovativ økonomi fordrer demokratisering. Følgelig vil ikke Kina lykkes med å ta det neste spranget fra mellominntekt til høyinntektsland uten at ettpartistaten setter i gang gjennomgripende politiske reformer. Lite tyder på at kommunistpartiet under president Xi Jinpings ledelse kommer til å bevege seg i den retningen, trenden er for tiden snarere tvert imot.

President Xi ser ettpartistaten som et premiss for å kunne gjennomføre storskala-satsinger for innovasjon. Under presidentens ledelse forsterkes partiets kontroll med økonomien og næringslivet, samtidig som det er bred enighet om behovet for å utvikle markedet. Balansen mellom ønsket om statlig kontroll og behovet for utviklingen av et friere marked synes stadig vanskeligere.

Professor David Shambaugh skriver i boken China’s Future at erfaringen fra siste tids industrialiserte økonomier er at demokratisering har vært et nødvendig premiss for å få til en velutviklet moderne økonomi. Han får støtte fra blant annet George Magnus, tidligere sjeføkonom i storbanken UBS, som påpeker at dersom Kina lykkes er det første gangen en ettpartistat blir et høyinntektsland.23

Sagt med andre ord; Kinas utvikling fremover er den store testen på om demokratisk utvikling er et premiss for at et land og en økonomi skal klare å klatre høyest opp i verdikjeden – oppnå en vekst bygget på egen innovasjon og forbrukerkraft, snarere enn investeringer og eksport.

22 Federation of German Industries (2019). Partner and Systemic Competitor – How Do We Deal with China’s State-Controlled Economy? Policy Paper. China. 23 Se Red Flags: Why Xi’s China is in Jeopardy, George Magnus

12

Ettpartistaten leverer innovasjon

Når det gjelder Kinas evne til innovasjon er det interessant å merke seg hvordan industrien ser utviklingen, her uttrykt fra Federation of German Industries:

«Chinese companies have already become world leaders in important technologies of the future. Germany and the EU cannot rest on the supposed certainty that our model of an open society and a liberal and social market economy will bring long-term macroeconomic advantages over the Chinese system.”24

Faren for «copycats» er å bli offer for egen suksess, altså ikke evne å omforme produksjonsevne og kapasitet til innovativ kraft.25 USA, Tyskland og Japan klarte overgangen, men hadde alle sine egne forutsetninger for å lykkes. Kjerne for alle høyinntektsland har vært evnen til å bygge en høy nok grad av tillit i samfunnet til at det for næringslivet er lønnsomt å investere i innovasjon, snarere enn konstant kortsiktig gevinst.

Som den kinesiske professoren sa det: «Innovasjon trenger tøff konkurranse, stort marked og tilstrekkelig respekt for IPR – Kina har ikke det siste». Selv om Kinas manglende respekt for immaterielle rettigheter (IPR) og massive kopiering er et vesentlig problem for utenlandske selskaper, er det altså først og fremst en utfordring for Kinas utvikling fremover. Derfor satser Kina tungt på beskyttelse av IPR.

Statistikk fra World Intellectual Property Organization viser også at Kina har hatt en eksplosiv vekst i antall patentsøknader de siste årene.26 Ifølge World Intellectual Property Organization vil Kina mest sannsynlig passere USA, og innta den globale førsteplassen, når det gjelder antall patentsøknader allerede innen tre år.27 Enkelte hevder utviklingen må ses i lys av at kinesiske myndigheter, gjennom ulike incentivprogrammer, maner til kvantitet – og at det påvirker kvaliteten i patentsøknadene negativt. Det er uansett rimelig å anta at bevisstheten omkring verdien av IPR er oppadgående i Kina.

Kinas gamle vekstmodell: Manglende tillit gir rask vekst

Det er vanlig å tenke at høy grad tillit generelt i et samfunn er en av de viktigste bærebjelkene for å skape økonomisk vekst. Når det gjelder Kina er det fullt mulig å argumentere for at manglende tillit i deler av samfunnet har vært viktig for Kinas høye vekstrater de siste tiårene.

24 Federation of German Industries-BDI (2019). Partner and Systemic Competitor – How Do We Deal with China’s State-Controlled Economy? Policy Paper. China. 25 Se Created in China, Haour, Georges and Zedtwitz, Max 26 https://www.wipo.int/ipstats/en/statistics/country_profile/profile.jsp?code=CN 27 https://www.wipo.int/pressroom/en/articles/2018/article_0002.html

Beijing insisterer på ettpartistaten både som et premiss for at Kina skal bli høyinntekstland, og som forutsetning for å gjøre de satsinger og prioriteringer som kreves for landets innovative utvikling. Kinesiske selskaper er allerede verdensledende innenfor sentrale teknologier for fremtiden, og vi ser en eksplosiv vekst i antall kinesiske patentsøknader.

13

Uforutsigbarhet skaper behov for nettverk

I samfunn med lav grad av tillit til institusjonene evne til å behandle sine innbyggere rettferdig – om det skyldes korrupsjon, manglende kapasitet eller manglende kompetanse – vil det ofte oppstå et behov for individet, familien eller slekten, til å kompensere for den uforutsigbarheten den manglende tilliten skaper. Om vi legger til lav grad av tillit til statsfinansiert velferd – eller i det hele tatt liten forventning om velferdsordninger, forsterkes behovet ytterligere for å selv sørge for sin egen forutsigbare hverdag. Å kompensere for svake institusjoner og manglende velferd dreier seg for individet i hovedsak om to ting; tjene penger og bygge nettverk av kontakter. De to forsterker hverandre – et sterkt nettverk hjelper deg å tjene penger og en bedre økonomi hjelper deg i nettverksbyggingen. Graden av manglende tillit i samfunnet avgjør behovet for kompensasjon på individnivå. Undersøkelser viser også at tilliten på individnivå i Kina er relativt høy.28

I Kina har det de siste tiårene vært høy grad av tillit til at kommunistpartiet leverer en overordnet stabilitet, men lav grad av tillit til institusjoner og velferd. Dermed har Kina hatt en situasjon over flere tiår der den generelt manglende tilliten i samfunnet har vært en kraftig driver for økonomisk vekst. Nær sagt alle har måttet jobbe knallhardt mer eller mindre døgnet rundt for å sikre økonomien for seg selv og sine nærmeste. Et viktig poeng er også at der tilliten er lav er det et sterkt behov for at pengene tjenes så raskt som mulig, hvem vet hva fremtiden bringer? Manglende tillit driver kortsiktighet. For å si det på en annen måte; i et samfunn med lav grad av tillit er kortsiktig økonomisk atferd den tryggeste måten å sikre langsiktig på for deg og dine. Du må rett og slett raskest mulig få kontroll over de økonomiske ressursene.

Nettverkskulturen, som i Kina kalles guanxi, spiller forståelig nok en viktig rolle i samfunnet. På sitt beste er nettverkskulturen med på å skape tette bånd, tillit og ansvarsfølelse mennesker imellom, på sitt verste bidrar den til en innenfor-utenfor kultur der det eneste som teller er å ta vare på deg og dine – ofte på bekostning av andre som ikke er del av ditt nettverk.

Profittjaget gir skandaler i forretningslivet

De fleste som har jobbet i Kina over tid har observert det til tider ekstreme jaget etter kortsiktig profitt – som igjen har ledet til økt korrupsjon, svindler og skandaler i forretningslivet. Det har blant annet vært flere hendelser når det gjelder svindel i matindustrien. Et av de verste eksemplene var i 2008 da seks babyer døde og 300.000 spedbarn ble syke som følge av at melkeprodukter var tilsatt det giftige stoffet melamin. Det har også vært andre lignende saker der produsenter blander kjemikalier i matvarer for å øke volumet eller skjule dårlig hygiene.29

Kopiering er en gjenganger i Kina. Det estimeres at 86 prosent av verdens falske produkter, til en verdi av ca. 400 milliarder USD, kommer fra Kina og Hong Kong. Falske produkter har et stort hjemmemarked i Kina, i tillegg utgjør falske varer 12,5 prosent av Kinas eksport.30 Den kinesiske,

28 https://americanaffairsjournal.org/2018/02/surprise-authoritarian-resilience-china/ 29 https://www.nrk.no/urix/kina-stenger-meierier-i-ny-skandale-1.6983443 30 https://hbr.org/2018/05/8-ways-brands-can-fight-counterfeits-in-china

14

statlige avisen Global Times hevder at det årlig signeres 4 milliarder kontrakter i Kina og at kun halvparten holdes, noe som påfører samfunnet et tap på 700 milliarder kroner.

I den gamle vekstmodellen der Kina baserte seg i stor grad på low-end produksjon fungerte den generelle mangelen på tillit som en kraftig vekstdriver og var dermed en suksessfaktor. Høyinntektsland kjennetegnes helst av innovasjon, high-end produksjon og kravstore forbrukere – alt dette avhenger av en vesentlig høyere grad av tillit enn det vi har sett de siste tiårene i Kina.

Sosial innovasjon for å skape tillit: Kinas sosiale poengsystem

Kinesiske myndigheter ser utformingen og implementeringen av at sosialt poengsystem som en naturlig del av landets vitenskapelige utvikling og som en viktig sosial innovasjon; for å bygge tillit i markedet, økonomien og i samfunnet for øvrig. Statsminister Li Keqiang uttalte for litt over ett år siden at det var gjort store framskritt i utviklingen av det sosiale poengsystemet, og at prioriteten var å bruke det til å forhindre svindel i forretningslivet, som forfalskninger og brudd på åndsverkloven.31

Partiet gjør det det alltid har gjort; kontrollerer, straffer og belønner I Kinas 12te femårsplan fra 2011-2014 står det at Kina skal få fortgang i arbeidet med å lage et sosialt poengsystem, og i et omfattende, statlig notat fra 2014 kan vi lese hvordan kinesiske myndigheter planlegger å innføre systemet.32 Tiden fra 2014-2020 er en prøveperiode der private, kommersielle aktører, og lokale myndighetene i flere regioner, tester ut en rekke ulike varianter. Grunnprinsippet i systemet er at insentivene skal oppmuntre og belønne for å bygge tillit, og straffe og begrense for å motvirke brudd på tillit. I notatet kan vi lese at det skal fremme oppriktighet og tradisjonelle dyder. Resultatet til slutt kan bli innføringen av ett nasjonalt system gjeldene for alle kinesere. Ifølge kinesiske forskere vil Kina fra 2020 ha på plass både et regelverk for straff og belønning, samt nødvendig infrastruktur for at hele landet kan slutte seg til systemet.33

Private sosiale poengsystemer

Det mest kjente, private poengsystemet er Sesamkreditt, utviklet av Ant Financial tilknyttet netthandel-giganten Alibaba. Betaler du med betalingsappen Alipay – som nå har mer enn 700 millioner brukere i Kina – og godkjenner at Ant Financial samler inn dine data, vil du i Sesamkreditt ha en poengsum et sted mellom 350 og 950. Sesamkreditt rangerer deg basert på flere faktorer, som for

31 http://www.xinhuanet.com/english/2018-06/06/c_137235486.htm 32 https://chinacopyrightandmedia.wordpress.com/2014/06/14/planning-outline-for-the-construction-of-a-social-credit-system-2014-2020/ 33 Le Monde diplomatique, 2. februar 2019

Den erkjente mangelen på tillit i det kinesiske samfunnet har paradoksalt nok vært en viktig faktor for suksessen i Kinas gamle utviklingsmodellen. Mangelen på tillit er nå den største utfordringen for å lykkes med overgangen til ny utviklingsmodell.

15

eksempel; i hvilken grad du er en god betaler, hva slags varer du kjøper, din utdannelse, dine venners poengsum med mer. Venner med lav poengsum vil dra ned din egen score.34 Sesamkreditt hevder å ha et pålitelig, vitenskapelig utviklet system for å beregne i hvilken grad du er en tillitsfull person, og følgelig hvilken poengsum du fortjener. Algoritmene for utregningen går de derimot ikke ut med.

En høy poengsum gir tilgang til en rekke goder; lettere tilgang på lån, kreditt for å handle hos Alibaba, VIP sjekk inn på Beijing flyplass, billeie uten depositum, raskere behandling av visumsøknader til Schengen eller til Singapore. En lav poengsum straffes med vanskeligheter innenfor disse og andre kategorier av tjenester, eller regelrett utestengelse. Den statlige avisen Global Times rapporterte i fjor at sosiale poengsystemer hadde nektet kinesere mer enn 11 millioner flyreiser og 4 millioner togreiser.35 Sesamkreditt samarbeider tett med myndighetene, og startet i 2015 å straffe innbyggere som ikke hadde betalt sine bøter – basert på data fra Kinas høyesterett. Ved utgangen av 2017 hadde Sesamkreditt hjulpet domstolene med innkreving av gjeld fra 1,2 millioner kinesere.36

Jack Ma, Kinas rikeste mann og grunnleggeren av Alibaba, mener det omstridte sosiale poengsystemet er helt nødvendig for å øke tilliten i kinesisk forretningsliv. Jack Ma har en åpenbar egeninteresse da hans e-handel univers profiterer på flere måter. Sesamkreditt-systemet gjør at Alibaba-universet effektivt kan følge opp kunders betalingsevne og leverandørers produktkvalitet, i tillegg gir systemet mulighet for utvikling av stadig nye forretningsmodeller – basert på massive mengder tilgjengelig data om kundenes liv og forbruksvaner.

Offentlige sosiale poengsystemer

Det finnes en rekke offentlige pilotprosjekter i Kina med mål om å høyne innbyggernes moral. Det mest kjente prosjektet finnes i byen Rongcheng i Shandong provinsen. To journalister fra Le Monde diplomatique har vært i byen og observert hvordan innbyggernes atferd har endret seg betydelig siden det sosiale poengsystem-eksperimentet startet allerede i 2013.37

Journalistene beskriver hvordan poengsystemet – der innbyggerne starter med 1000 poeng – effektivt kombineres med avansert overvåkning og vurderingskomiteer. Straff er gjerne bøter i kombinasjon med tap av poeng. Med lavere poengsum enn 1000 synker du til B-nivå, og videre til C eller D med ytterligere tap av poeng. Mer enn 1000 poeng gir mulighet for A+ status. B-nivå eller lavere kan for eksempel lede til at du ikke får boliglån.

Nær sagt all mulig uønsket atferd kan lede til tap av poeng, som for eksempel; forsøpling, ikke stoppe for fotgjengere, gå i ikke-registrerte kirker, vise seg fram i luksusbiler. Gode gjerninger, som å hjelpe fattige og syke, gir poeng. Byens utallige kameraer fanger opp det aller meste og muliggjør en moderne form for gapestokk og belønning. Ifølge Le Monde-journalistene vises programmet «Folkets liv 360» hver kveld på den lokale TV-kanalen, der folk kan følge med på hva dagens syndere og velgjørere har foretatt seg.

Banebrytende teknologi for bildeanalyse brukes både av myndigheter og kommersielle aktører for å automatisere deteksjon, og ikke minst identifikasjon. Kommersielle bruksområder er for eksempel å autentisere adgang ved innsjekk til hoteller, tog og fly. Det er ikke alltid like lett for forbrukeren å vite

34 Botsman, Rachel (2017). Who Can You Trust? Penguin Random House. 35 http://www.globaltimes.cn/content/1103262.shtml 36 http://www.xinhuanet.com//english/2017-10/03/c_136657135.htm 37 Le Monde diplomatique, 2. februar 2019

16

om det er statlige eller private aktører som utfører autentiseringen. En kraftig satsing på kunstig intelligens og maskinlæring38 har lagt det teknologiske grunnlaget for effektive tekniske systemer – som understøtter både det sosiale poengsystemet og ulike former for identifisering.

Sosial og moralsk kontroll på internett: Partiets nye propaganda-app

President Xi Jinping har understreket hvor viktig digitale medier er for partiet. I en tale tidligere i år uttalte han: «If we cannot succeed on the internet, we will not be able to maintain power in the long run.»39

Et fenomen i samme ånd som det sosiale poengsystemet – sosial og moralsk kontroll – er den nye propaganda-appen, Study the Great Nation, som i stor grad dreier seg om å studere president Xi Jinpings tanker og ideer, men også kinesiske kultur og tradisjon – og kommunistpartiets ideologi og historie. Denne appen er en av Kinas mest nedlastede med mer enn 100 millioner brukere.

Appen har et innebygd poengsystem, som utløser premier – der brukerne belønnes for sin aktivitet, som for eksempel å følge med på nyhetsoppdateringer, lese artikler og se filmer. Du får også poeng for å dele innhold med venner. Det gis ekstrapoeng for å være på appen tidlig om morgenen, midt på dagen – i lunsjpausen, og om kvelden, slik at brukerne oppmuntres til å bruke fritiden, og ikke arbeidstiden.40 I tillegg til selvstudier, har appen en rekke interaktive funksjoner; spill og quiz, kommunikasjon med venner, mulighet til å gi pengegaver. Det siste gjøres gjennom et samarbeid med samme Alipay, som er inne i utviklingen av de sosiale poengsystemene.

Partimedlemmer og statsansatte mer enn forventes å bruke appen som en del av hverdagslivet. Det finnes også eksempler på at bedriftsledere i privat sektor – som ønsker partiets ros og anerkjennelse – forlanger flittig bruk av appen fra sine ansatte.

Foreløpig er ikke poengsystemet i propaganda-appen tilknyttet det sosiale poengsystemet, men det er ikke vanskelig å se for seg det som en fremtidig mulighet.

Sosial kontroll bygges også inn i Kinas sosiale medieplattformer. Blant de viktigste finner vi disse tre: WeChat – «monster-appen» – en slags kombinasjon av Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat, Vipps og andre, med over en milliard aktive brukere; Sina Weibo – en kinesisk variant av Facebook og Twitter – med en halv milliard brukere; TikTok – først og fremst en tjeneste for å dele korte videoer – med over en halv milliard brukere. Kinesiske myndigheter krever at bilder og videoer som lasters opp i slike systemer skal filtreres for uønsket innhold. Kravet om filtrering har gitt store økonomiske muligheter for en rekke selskaper innenfor kunstig intelligens (AI). Et godt eksempel er det kinesiske AI-selskapet Tuputech,41 som oppgir at de klassifiserer mer enn én milliard bilder og videoer per dag på vegne av kinesiske sosiale medieplattformer for å etterleve krav til innhold.

38 https://www.wired.com/story/china-catching-up-us-in-ai-research/ 39 https://www.nytimes.com/2019/04/07/world/asia/china-xi-jinping-study-the-great-nation-app.html 40 https://www.whatsonweibo.com/gamifying-propaganda-everything-you-need-to-know-about-chinas-study-xi-app/ 41 https://us.tuputech.com

17

Foreløpig liten motstand mot innføringen av det sosiale poengsystemet i Kina

I vestlige mediers beskrivelser av det sosiale poengsystemet er fokuset overveiende på faren ved at Kina er på vei mot et totalitært samfunn, à la det George Orwell beskriver i boken «1984», der alle individets rettigheter og friheter er underlagt kommunistpartiet. Ikke overraskende gitt den informasjonen vi har fra de ulike private og offentlige pilotprosjektene. Mer overraskende er det hvor lite motstand – og faktisk støtte – poengsystemet får i Kina.

En kinesisk gründers frustrasjon over forretningskulturen i Kina er illustrerende: «Det er nesten umulig å lykkes med normal business i det landet her». Han ønsket for det sosiale poengsystemet velkommen med begrunnelsen: «Noe trenger vi, og hvis det kan funke, hvorfor ikke?». Hans største bekymring var om innhentingen av data og bruken av systemet, belønning og straff ville skje på en rettferdig måte, gitt – ironisk nok – nettopp den manglende tilliten i samfunnet som systemet skal bøte på.

Gründerens syn får støtte nylig utgitt forskning. Professor Genia Kostka ved Freie Universität har funnet høy grad av støtte til innføringen av systemet, spesielt blant velutdannede med god økonomi i storbyene – en gruppe der man kunne forvente bekymringer knyttet til personvern. Kostka finner at disse vurderer fordelene knyttet til økt tillit i samfunnet til å være viktigere enn ulempene knyttet til manglende personvern.42

Bing Song skriver i The Washington Post at vestlige medier bommer – med sine nærmest utelukkende negative beskrivelser av det sosiale poengsystemet – når det gjelder å forstå forventningene til staten i det kinesiske samfunnet. Hun peker på en tusenårig tradisjon for at det er statens oppgave å promotere god moralsk oppførsel, og at det i kombinasjon med kraftig økning i økonomiske kriminalitet, korrupsjon og svindel gjør at mange kinesere ser det som nødvendig med et system som har som ambisjon å gjenreise tillit.43

Det er viktig å understreke at vi er i startfasen for utviklingen av det sosiale poengsystemet, og for partiets sofistikerte bruk av digitale medier – som vist gjennom propaganda-appen Study the Great Nation. Selv om vi til nå finner støtte for partiets innsats for å gjenreise tillit, gjenstår det å se hvordan befolkningen på sikt vil reagere på det stadig økende kontrollregimet i hverdagen – noe vi kan være sikre på at partiet følger tett, men som det kan være utfordrende for utenforstående å forske på.

Ifølge Federation of German Industries vil det sosiale poengsystemet kunne få direkte betydning for forretninger for selskaper som opererer i Kina. Lav poengsum kan for eksempel lede til innskrenkninger i forhold til å delta i offentlige anbud, høyere skattenivå eller begrensende investeringsmuligheter.44 Det er også frykt for at selskapers operasjoner utenfor Kina vil inkluderes i evalueringsmekanismene dersom kinesiske IT-selskapers har tilstrekkelig tilgang til data.

42 Kostka, Genia (2018). China’s Social Credit System and Public Opinion: Explaining High Levels of Approval. Freie Universität Berlin 43 https://www.washingtonpost.com/news/theworldpost/wp/2018/11/29/social-credit/?utm_term=.b612aae8c693 44 Federation of German Industries-BDI (2019). Partner and Systemic Competitor – How Do We Deal with China’s State-Controlled Economy? Policy Paper. China.

18

«Made in China 2025» - trussel eller mulighet?

Made in China 202545 er strategiplanen for hvordan Kina skal bli et innovativt globalt kraftsenter innen 2049 – hundreårsjubileet for etableringen av Folkerepublikken Kina. Tiårsplanen for Kinas industri-oppgradering, publisert i 2015, har provosert i Washington, og vekker også bekymring i Europa. I Made in China 2025 defineres ti høyteknologi industrier som spesielt skal satses på, deriblant; telekommunikasjon og neste generasjons informasjonsteknologi, elektriske biler og ande ny energi kjøretøy, robotteknologi og kunstig intelligens, maritim høyteknologi, biomedisin og høyteknologi medisinsk utstyr.

Kina fortsatt avhengig av andre lands teknologi

Kina legger for dagen en klar ambisjon om å bli verdensledende innenfor en rekke avanserte industrier, ikke minst settes det klare mål for hvordan Kina skal bli betraktelig mer selvforsynt innenfor det som defineres som kjerneteknologier. Det truer USAs posisjon som global teknologileder, og det utfordrer andre tunge industrinasjoner.

Washingtons verste mistanker overfor Kina når det gjelder Made in China 2025 kommer klart fram i rapporten fra den mye omtalte Section 301-undersøkelsen gjort av the Office of the United States Trade Representative.46 I den 180-siders lange rapporten, der Kina blant annet anklages for manglende respekt for åndsverk, urettmessig favorisering av kinesiske selskaper og diskriminering av utenlandske selskaper, blir Made in China 2025 stående som bevis for at Kina – med sin statsstyrte økonomi – vil bruke alle midler for å utkonkurrere resten av verden.

Washington virker overbevist om at Kina ikke bare ønsker å ta igjen USA, og andre ledende industrinasjoner som Tyskland, Sør-Korea og Japan, men at Kinas ambisjon er å bli uavhengig av andre teknologi-produsenter – og ønsker å dominere det globale markedet for høyteknologi innenfor kritiske sektorer.47 Eksempelvis er et av Kinas mål i Made in China 2025 å være selvforsynt med 70 prosent av kjernekomponenter og kjernematerialer innenfor luftfart og telekommunikasjon innen

45 http://english.gov.cn/policies/latest_releases/2015/05/19/content_281475110703534.htm 46 Office of the United States Trade Representative Executive Office Of The President (2018). Findings of the Investigation into China’s Acts, Policies, and Practices Related to Technology Transfer, Intellectual Property, and Innovation under Section 301 of the Trade Act of 1974. 47 Se blant annet: https://www.cfr.org/blog/why-does-everyone-hate-made-china-2025

Kinas sosiale innovasjon, som utviklingen av de sosiale poengsystemet er et eksempel på, skaper frykt og aversjon hos mange. Dermed er det lett å hoppe på enkle konklusjoner. For norsk næringsliv er det viktig å kombinere kritisk sans med lokal kontekst, for å forstå mer av hvordan vi som individer og selskaper kan være del av det sosiale poengsystemet – og hvilke konsekvenser det vil kunne ha.

19

2025. Nøkkelkomponenter innenfor disse områdene er mikroprosessorer og AI-teknologi, der flere kinesiske selskaper har vært avhengig av kjerneteknologi fra utlandet, og spesielt fra USA.

Kinas sårbarhet i så måte ble tydelig i fjor sommer da USA innførte sanksjoner mot det kinesiske telekomselskapet ZTE, slik at amerikanske selskaper, som Qualcomm og Intel, ikke lenger kunne levere nøkkelkomponenter til det kinesiske selskapet. Årsaken var at ZTE på sin side brøt de amerikanske sanksjonene mot Iran og Nord-Korea.48 De amerikanske sanksjonene mot ZTE, som varte i tre måneder, var nær ved å velte hele det kinesiske selskapet, og dermed gjøre 75.000 ansatte i 160 land arbeidsløse. Saken løste seg ved at ZTE gikk med på å betale én milliard USD i bøter, skifte ut styret, og innsette et eget team for risikostyring og etterlevelse (compliance) – som må svare til USA.

«Made in China 2025» være i strid med hensiktene i World Trade Organization (WTO)

Strategien Made in China 2025 er det tydeligste tegnet på at Kina i lang tid har fryktet sin teknologiske avhengighet av andre land, spesielt avhengigheten av amerikanske selskaper. ZTE-saken gjorde denne frykten enda større.

For å kunne forhindre at kinesiske selskaper kommer opp i slike situasjoner i fremtiden, har Kina blant annet etablert tre nasjonale programmer for utvikling av egen prosessorteknologi for bruk i High Performance Computing.49 Kinas ledende telekomselskap Huawei har utviklet to kraftige egne prosessorer, ikke minst for å redusere avhengigheten til amerikanske selskaper. Huaweis grunnlegger, Ren Zhengfei, uttalte nylig at; «there’s no way the US can crush us”, med referanse både til selskapets teknologikompetanse og globale størrelse.50

Kinas ambisjon om større grad av teknologisk uavhengighet er både forståelig og legitim. Utfordringen er at når land som USA og Kina setter som mål å være selvforsynte, så rokker det ved globale verdikjeder – der delkomponenter i høyteknologiprodukter typisk leveres fra flere lands teknologiselskaper. Dermed kan Made in China 2025 være i strid med hensiktene i World Trade Organization (WTO). Handelskrigen mellom USA og Kina viser med tydelighet at Washington har liten tro på Beijings «vinn-vinn» kommunikasjon når det gjelder globalisering og internasjonal handel. Washington har heller ikke nevneverdig tro på WTOs evne til å løse Kina-utfordringene.

Federation of German Industries har også adressert Made in China 2025, og peker på hvordan Kinas statsstyrte økonomi gir muligheter for investeringer i innovasjon som gjør det vanskelig for europeiske selskaper å henge med i konkurransen. Følgelig har Kina allerede passert Europa innenfor en rekke områder, som for eksempel; kunstig intelligens, internet og skybasert teknologi, mobile betalingsløsninger og big-data analyse.51

Et åpenbart signal om at Beijing har undervurdert hvor mye frykt og kritikk Made in China 2025 har skapt i resten av verden, så vi under Folkekongressen i mars, der statsmnister Li Keqiang – for første

48 https://www.theverge.com/2018/7/13/17565450/zte-trade-ban-lifted-us-commerce-department-trump 49 Lu Yutong, Qian Depe, Fu Haohuan, Chen Wenguang. Will supercomputers be Super-Data and Super-AI machines?, Communication of the ACM, Special issue on China Region, 11/2018. 50 https://www.theverge.com/2019/2/18/18230032/huawei-founder-speaks-out-the-us-cant-crush-us 51 Federation of German Industries-BDI (2019). Partner and Systemic Competitor – How Do We Deal with China’s State-Controlled Economy? Policy Paper. China.

20

gang på tre år – ikke engang nevnte Made in China 2025 i den sentrale arbeidsrapporten.52 Det betyr på ingen måte at Kina har senket sine teknologiske ambisjoner, snarere tvert imot – den stadig tiltagende rivaliseringen med USA bare øker Kinas utålmodighet når det gjelder å gjøre seg uavhengig av andre lands leveranser innenfor kjerneteknologi.

Kinesiske selskaper minst like innovative som europeiske

EU Chamber of Commerce in China gjør hvert år en China Business Confidence Survey.53 I 2018 deltok 532 selskaper i undersøkelsen, der hensikten å ta temperaturen i forhold til hvordan europeiske selskaper ser muligheter og trusler i det kinesiske markedet. Undersøkelsen adresserer ikke Made in China 2025 direkte, men europeiske selskapers syn på innovasjon i Kina er sentralt. For første gang i denne årlige undersøkelsen sier majoriteten, 61 prosent, at kinesiske selskaper kinesiske selskaper er like innovative, eller mer innovative, enn europeiske selskaper – en betydelig økning på 15 prosent fra året før. Ifølge undersøkelsen er det mest oppsiktsvekkende hvordan kinesiske selskaper i stadig større grad evner å innfri den økende middelklassens stadig høyere krav til produkter og tjenester.

Kinesisk innovasjon når det gjelder tjenester og service er i ferd med å bli like sterk som den har vært innenfor nye forretningsmodeller, rask kommersialisering og markedstilgang. Europeiske selskaper ser vekstmuligheter, men også vesentlig sterkere konkurranse fra kinesiske selskaper fremover. En omfattende McKinsey studie fra 2015 bekrefter at Kina allerede var på god vei til å lykkes globalt innenfor industrier som krever høy grad av kundefokus og kontinuerlig kjapp markedsrespons – her har kinesiske selskaper over lang tid vist stor evne å introdusere nye produkter og tjenester i høyt tempo.54

Europeiske selskapers syn på innovasjon i Kina gjenspeiler den generelle oppfatningen hos norsk næringsliv, i alle fall slik den ble uttrykt under møtet med representanter for Norwegian Business Association i Shanghai i januar 2019. Kinas teknologisatsing og framgang ble her i all hovedsak sett på som en stor mulighet for norske selskaper.

Norske selskaper bør satse på forskningssamarbeid i Kina

Kinas verdensledende kompetanse innenfor en rekke industrier ble trukket fram som en hovedgrunn til at norske selskaper i større grad burde satse på å sette opp forskningssentre i Kina – i samarbeid med kinesiske selskaper. Vipps-samarbeidet med Alipay ble trukket fram som eksempel. Kina er ledende innenfor finansteknologi og samarbeidet med Alipay gjør det lettere for kinesiske turister å betale når de er på reise i Norge.

Federation of German Industries understreker i sin policy rapport at Kina ikke lenger bare er et sted for produksjon og et attraktivt marked, men i stadig større grad et sted for forskning og utvikling.

Følgende muligheter blir framhevet ved forskningssamarbeid i Kina:

52 https://www.scmp.com/tech/policy/article/2188732/beijing-increase-support-manufacturing-upgrade-even-though-made-china 53 EU Chamber of Commerce in China. European Business in China Business Confidence Survey 2018 54 McKinsey Global Institute (2015). The China Effect on Global Innovation.

21

• Den stadig økende middelklassens krav og preferanser blir stadig viktigere for utviklingen av varer og tjenester for det globale forbrukermarkedet.

• Høykompetente produksjonsmiljøer gir unike muligheter for å jobbe sammen med kunder og leverandører i produktutvikling.

• Teknologiorientert befolkning, mulighet for store datamengder, innovative digitale selskaper gir unike skaleringsmuligheter.55

Her var norsk næringsliv i Kina helt på linje med Federation of German Industries – frykten synes å være betraktelig større for at vi lar mulighetene til samarbeid gå fra oss, enn for at norske selskaper skal bli offer for kinesisk utnyttelse.

Del 2. Kinas globale ekspansjon

Så sent som på slutten av 1990-tallet var kinesiske myndigheter skeptiske med å legge til rette for at kinesisk næringsliv skulle investere i utlandet. Det økende behovet for energi og ressurser, og ikke minst behovet for teknologi som kunne videreutvikle kinesiske selskaper, førte til helomvending.56 I 2000 ble «gå globalt»-strategien lansert, og i 2009 var kinesiske selskapers direkte investeringer i utlandet femte størst i verden, etter USA, Frankrike, Japan og Tyskland.57

Kinas investeringer i Afrika og i andre utviklingsland har fått stor oppmerksomhet, som i hovedsak går langs to linjer; den første at kinesiske investeringer primært skaper økonomisk vekst og bidrar til økt velferd, den andre at prosjekter finansiert av Kina i verste fall skaper gjeldsfeller og en form for nykolonialisme.

I takt med kinesiske selskapers klatring i verdistigen har investeringer i industrilandene økt betydelig i senere år. Dette har heller ikke gått stille forbi, Kinas økte tilstedeværelse i Europa har avstedkommet tallrike diskusjoner om hvorvidt Kinas investeringer og prosjekter gagner mottakerlandene.

55 Federation of German Industries-BDI (2019). Partner and Systemic Competitor – How Do We Deal with China’s State-Controlled Economy? Policy Paper. China. 56 Reve, Torger, Kristoffersen, Henning, Bekkevold, Jo Inge (2012). Internasjonaliseringen av kinesisk næringsliv i Kinas Økonomi. 57 Ibid.

Samtidig som det er frykt for at «Made in China 2025» urettmessig vil konkurrere ut europeiske og amerikanske teknologiselskaper, fremhever norsk næringsliv i Kina at det ligger store muligheter i et tettere samarbeid med stadig mer innovative kinesiske selskaper.

22

Belte og vei-initiativet

I disse Trump-tider er det ikke alltid like lett å tolke hvorvidt Washington ønsker å trekke seg hjemover og bry seg mindre globalt, eller om USA fortsatt har ambisjoner om globalt lederskap – det vil si utover å demme opp for Kina vekst og fremgang. Signalene fra Beijing derimot er vanskelig å misforstå.

«… if you want to get rich, build roads first”

President Xi Jinpings globale ambisjoner, der Belte og vei-initiativet (BRI) fungerer som paraply for nær sagt alle typer prosjekter, er mer ambisiøse enn vi har sett fra Kina noensinne. Mer enn 80 land, inkludert fra Asia, Europa, Midtøsten og Afrika, er nå del av BRI – gjennom konkrete prosjekter eller som medlemmer av den Beijing-initierte investeringsbanken Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB). Bygging av infrastruktur er kjernen i BRI, som Kinas vise-utenriksminister Le Yucheng formulerte det; «… if you want to get rich, build roads first», han uttalte videre til Financial Times at mangelen på infrastruktur er en av de viktigste grunnene til at utviklingen i visse deler av verden har gått for sakte – og at Belte og vei-initiativet er laget for å bøte på det.58

Kina bygger infrastruktur i Norge

At Kinas globale ekspansjon handler om mer enn å bygge veier og jernbane i utviklingsland, har vi nylige erfaringer med i Norge. Det kinesiske selskapet Sichuan Road and Bridge Group sto for byggingen av Hålogalandsbrua i Narvik som ble åpnet i desember 2018 – den største hengebrua i Norge, og den sjette største i Europa.

Det samme selskapet er nå i full gang med å bygge Beitstadsundbrua i Nord-Trøndelag. Det kinesiske selskapet ble tildelt prosjektet etter en kontroversiell anbudsprosess, der Fylkesrådet i Nord-Trøndelag først innstilte på å stenge Sichuan Road and Bridge Group ute av anbudskonkurransen, på tross av at selskapet hadde den laveste prisen, rundt 40 millioner lavere enn den nærmeste konkurrenten. Fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik bekreftet til Trønder-Avisa at dette var et rent proteksjonistisk grep: «Vi ønsker at virksomheten i størst mulig grad skal bidra til lokal sysselsetting og vekst.»59

Fylkesrådet påberopte seg retten til å utelate det kinesiske selskapet med begrunnelsen at det formelt sett ikke foreligger noen forpliktelse til å vurdere anbud utenfor EU og EØS. Utfordringen i dette tilfellet var at det i utlysningen ikke var satt noen nasjonalitetsbegrensninger. Ketil Solvik-Olsen, som den gang var samferdselsminister, uttalte at; «… det ville blitt opplevd som ryddigere dersom fylkeskommunen hadde satt nasjonalitetsbegrensninger da anbudet ble lagt ut, og ikke etter

58 Frankopan, Peter (2018). The New Silk Roads. Bloomsbury Publishing. London. 59 Trønder-Avisa, 20. oktober 2017.

23

at anbudene ble vurdert.»60 Sichuan Road and Bridge Group, som hadde brukt tid og penger på å delta i en anbudsrunde – de med god grunn trodde var åpen – følte seg ført bak lyset, og truet med rettslig forfølgelse. Enden på visa ble at det kinesiske selskapet likevel ble tildelt prosjektet.

Beitstadsund-eksempelet illustrerer blant annet følgende:

• Kinas globale ekspansjon har kommet brått på, og vi må ha en mer profesjonell holdning til hvordan vi skal håndtere kinesiske selskapers inntog i Norge.

• Ulike nasjonale og lokale prioriteringer. I dette tilfellet kom et ønske om lokal proteksjonisme i konflikt med norsk handelspolitikk, deriblant å få til en frihandelsavtale med Kina.

Om det ville blitt mer lokal verdiskaping om prosjektet hadde gått til det østerrikske selskapet på andreplass i anbudskonkurransen var også et tema. At samferdselsminister Solvik-Olsen hadde sine tvil i så måte var relativt tydelig, der han uttalte følgende: «Jeg regner med at Fylkesrådet i vedtaket vil synliggjøre i sine analyser at et østerriksk selskap skaper så mye mer positive lokale/nasjonale ringvirkninger, som forsvarer en byggekostnad som er mange titalls millioner kroner dyrere.»

Kinesiske selskaper konkurrerer foreløpig ikke ut norske

Et annet moment er frykten for at statlige entreprenørprosjekter i Norge er i ferd med å bli så store at norske selskaper ikke makter å konkurrere om oppdragene.61 Frode Nilsen, konserndirektør i Leonard Nilsen & Sønner, Nord-Norges største entreprenørselskap med 850 ansatte, sier til NRK at han frykter at kinesiske selskaper, med den kinesiske staten i ryggen, kan kjøre over det norske markedet.62

I Norge er det ingen entydig trend som tilsier at kinesiske selskaper subsidiert av kinesiske myndigheter stikker av med entreprenør-kontraktene. Gigantselskapet China Communications Construction Company (CCCC) tapte for eksempel i konkurransen med et norsk selskap, da det leverte anbud på bygging av ny E39 på Sørlandet. Det kinesiske selskapet lå altfor høyt i pris. Informasjon fra det norske statseide selskapet Nye Veier AS, som har ansvaret for en rekke store veiprosjekter, viste i fjor sommer at kinesiske selskaper ikke hadde utkonkurrert norske selskaper.63

Kinesiske oppkjøp; skandinaviske suksesshistorier

President Xi Jinping annonserte Belte og vei-initiativet i 2013, men allerede i 2004 formulerte myndighetene retningslinjer for anbefalte sektorer og land hvor kinesiske selskaper burde investere, kombinert med gunstige lånepakker. Prioriterte sektorer var naturressurser, infrastruktur som kunne bidra til kinesisk eksport, og prosjekter som kunne gi tilgang til globalt ledende teknologi og dermed

60 Ibid. 61 https://www.nrk.no/nordland/frykter-at-dette-blir-et-vanlig-syn-i-norge_-_-kineserne-kan-kjore-over-norske-selskaper-1.14176502 62 Ibid. 63 https://www.nrk.no/nordland/frykter-at-dette-blir-et-vanlig-syn-i-norge_-_-kineserne-kan-kjore-over-norske-selskaper-1.14176502

24

styrke kinesiske selskapers konkurranseevne.64 I Skandinavia har vi gode eksempler på oppkjøp der det kinesiske selskapet har styrket sin posisjon, samtidig som oppkjøpskandidaten har opplevd betydelig investering og utvikling i hjemlandet.

Etter at kinesiske Geely i 2010 kjøpte Volvo har det bare gått oppover for den svenske bilprodusenten. Volvo satt tidenes salgsrekord første halvår 2018, og vokser i alle de store markedene – Kina, USA og Europa. Siden kinesernes overtagelse er det investert betydelig i fabrikken i Torslanda utenfor Gøteborg, som nå produserer alt den er god for. Parallelt bygges det opp fabrikker i Kina for å dekke økt etterspørsel. Tradisjonsrike Ekornes ble nylig kjøpt opp av det kinesiske selskapet Qumei. Målet er å få til et Volvo-case i møbelbransjen. Forutsetningene har mye til felles – et betydelig marked åpner seg for en kjent merkevare med et ledende teknologimiljø.

Det mest kjente norske eksempelet på at kinesiske investeringer kan gi både forutsigbarhet og vekst er China National Bluestars overtagelse av Elkem. Da Elkem var tilbake på børsen igjen i fjor, hadde verdien doblet seg siden selskapet ble kjøpt opp syv år tidligere. Elkems direktør, Helge Aasen, ble sågar tatt inn i styret til det kinesiske morselskapet. Elkem og Volvo illustrerer kinesisk strategi for global posisjonering og innovasjon: Det gir ikke mening å legge ned innovasjonsmiljøer i Norge og Sverige – tvert imot, det som gir mening er å investere i dem slik at de fortsetter å bidra til innovasjon og vekst i Kina og globalt. Kineserne ser i disse tilfellene ikke på innovasjon som en boks som enkelt kan flyttes, men verdsetter miljøer som evner å kontinuerlig være globalt ledende.

Belte og vei-initiativet møter skepsis i Europa

Det er foreløpig ikke grunnlag i Norge for å hevde at kinesiske myndigheters subsidiering leder til at norske selskaper utkonkurreres. I Europa er det bekymring for at kinesiske selskaper, gjennom Belte og vei-initiativet, mottar statlig støtte som gjør det vanskelig for europeiske selskaper å konkurrere.

EU-kommisjonen skriver blant annet i sitt strategidokument, EU-China – A strategic outlook: «It is necessary for the EU to fully address the distortive effects of foreign state ownership and state financing in the internal market…”65 Det er liten tvil om at dette er myntet på Kina. Federation of German Industries peker på at kinesiske lavkost-anbud på prosjekter i utlandet tyder på subsidier og spesielt gunstige lånevilkår fra statlige kinesiske banker, og at tyske selskaper i stadig økende grad er bekymret for konkurransevridningen dette fører til.66

Forskere ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) påpeker at selv om det er lett å anta at europeere generelt er skeptiske til BRI-prosjekter, så er holdningen på myndighetsnivå i Europa stort sett positiv til Kinas bidrag for å forbedre infrastruktur og økonomisk utvikling, men det etterspørres mer tydelighet fra Beijing i forhold til planer og ambisjoner.67 Det rimer med EU-kommisjonens tilnærming, der det heter at EU og Kina er forpliktet til omfattende strategisk partnerskap, samtidig som Kina i økende grad utgjør en trussel – både økonomisk og teknologisk.68 EU-kommisjonen understreker sterkt behovet for at EUs medlemsstater står sammen for å håndtere Kina;

64 Trønder-Avisa, 20. oktober 2017. 65 https://ec.europa.eu/commission/sites/beta-political/files/communication-eu-china-a-strategic-outlook.pdf 66 Federation of German Industries-BDI (2019). Partner and Systemic Competitor – How Do We Deal with China’s State-Controlled Economy? Policy Paper. China. 67 https://www.nupi.no/Nyheter/Kina-Ny-silkevei-faar-blandet-mottakelse-i-Europa 68 https://ec.europa.eu/commission/sites/beta-political/files/communication-eu-china-a-strategic-outlook.pdf

25

«In cooperating with China, all Member States, individually and within sub-regional cooperation frameworks, such as the 16+1 format, have a responsibility to ensure consistency with EU law, rules and policies.”69

Det kinesiske initiativet «16+1» har som formål å styrke det økonomiske samarbeidet med 16 øst- og sentraleuropeiske land, som del av Belte og vei-initiativet. Av de 16 landene er 11 EU-medlemsstater. Kinas «16+1» initiativ har skapt bekymring for at Kina underminerer EU, noe Kinas statsminister, Li Keqiang, tok sterk avstand fra under det siste «16+1» møtet i Bulgaria sommeren 2018.

«Krevende harmoni» i EU-Kina forholdet

Selv om Belte og vei-initiativet møter skepsis i Europa, er det gode eksempler på det motsatte. Italia signerte i mars i 2019 en omfattende Belte og vei-samarbeidsavtale med Kina. Avtalen omfatter infrastrukturprosjekter i Italia, markedstilgang for italienske selskaper i Kina, samt joint-venture prosjekter i tredjeland. Italia blir med dette det G7-landet til å innlemmes i Belte og vei-initiativet – en betydelig milepæl for Kina.

Under toppmøtet mellom Kina og EU i Brüssel i april kom partene til enighet om å arbeide for synergier mellom Kinas Belte og vei-initiativ og EUs egen strategi Connecting Europe and Asia.70 Kina-EU-toppmøtet var en bekreftelse på EUs krevende balansegang overfor Kina. På den ene siden en stadig større grad av betenkelighet i forhold til Kinas ambisjoner, og på den andre siden erkjennelsen av at utfordringene må løses i samarbeid med Kina. For Kina sin del blir EU en stadig viktigere samarbeidspartner, gitt blant annet rivaliseringen med USA.

Dermed greide partene – til manges overraskelse – å forenes om en slutterklæring, som erkjenner det økonomiske avhengighetsforholdet mellom de to: EU er Kinas største handelspartner, og Kina er EUs nest største handelspartner – etter USA, og som ikke minst – i kinesisk ånd – balanserte behovet for harmoni, med innrømmelse av tøffere tider for forholdet mellom EU og Kina: «Harmony is essential, if hard to come by these days.»71

Belte og vei-prosjektet er fortsatt i tidlig fase, og det er liten tvil om at norsk og europeisk næringsliv i stadig økende grad vil møte kinesiske selskaper – både i hjemmemarkedet og i tredjeland.

Kinesisk kapital i Norge

Forskerne Hans Jørgen Gåsemyr og Bjørnar Sverdrup-Thygeson ved NUPI har analysert kinesiske investeringer i Norge siden 2000, og kommet fram til at kinesiske direkte-investeringer i det norske markedet fram til 2017 totalt utgjorde rundt 7 milliarder USD – et vesentlig beløp i europeisk sammenheng – men likevel moderat sammenliknet med investorer fra andre europeiske land og USA.72 Her bør det nevnes at China National Bluestars oppkjøp av Elkem i 2011, og China Offshore

69 Ibid. 70 https://eeas.europa.eu/sites/eeas/files/joint_communication_-_connecting_europe_and_asia_-_building_blocks_for_an_eu_strategy_2018-09-19.pdf 71 https://www.scmp.com/news/china/article/3005462/china-eu-summit-ends-premier-li-keqiang-vows-reforms-when-we-say-it-we 72 https://www.nupi.no/Nyheter/Fersk-rapport-om-kinesiske-investeringer

26

Services Limiteds (COSL) oppkjøp av Awilco i 2008, til sammen utgjorde rundt 4,5 milliarder USD – begge i sin tid blant de aller største kinesiske oppkjøpene i Europa.73 NUPI-forskerne fremhever energi, ressurs og- teknologi-relaterte selskaper har vært spesielt populære blant kinesiske investorer.74

Større bredde i kinesiske investeringer i Norge

Selv om direkte-investeringene fra Kina i Europa gikk betydelig ned siste år, med 40 prosent fra 2017-nivået, er det grunn til å forvente at interessen for å investere i Norge fortsatt vil være betydelig. Om Norge følger trenden for investeringer i Europa vil vi fremover se kinesisk kapital i en større bredde av sektorer. I 2018 gikk kinesiske investeringer i Europa ned innenfor transport, infrastruktur og eiendom, mens den største økningen var innenfor finansielle tjenester, helse og bioteknologi, samt generelle produkter og tjenester til forbruker.75

Dette rimer godt med industriutviklingen innenlands i Kina der vi ser fremveksten av investeringsvillige selskaper nettopp innenfor disse sektorene. Det er likevel viktig å merke seg at den brå nedgangen i kinesiske investeringer til dels skyldes færre enkeltstående gigant avtaler. Dermed kan kinesisk kapital i Europa raskt øke igjen dersom for eksempel noen av Kinas statseide selskaper gjør store investeringer.

Kinesisk interesse; teknologi og turisme …

Typiske sektorer i Norge som treffer både teknologi- og forbrukertrender for kinesiske investeringer vil blant annet være; maritim og marin, energi og ressurser, sjømat, reiseliv. At kinesiske selskaper selv vil tjene penger på den sterkt økende kinesiske reiselysten til Norge har vi allerede gode eksempler på. Den statseide reiselivsgiganten Jin Jiang kjøpte i fjor høst vel 50 prosent av Radisson Hospitality som blant annet driver Plaza i Oslo, samt hoteller i Trondheim, Stavanger og Kristiansand.76 Jin Jiang kjøpte aksjene fra kinesiske HNA Group – som også eier Hainan Airlines, et av Kinas største flyselskap. Avinor bekrefter at Hainan Airlines våren 2019 starter opp tidenes første direkteflyvninger mellom Oslo og Beijing.77 Norge er allerede det landet i Norden med flest kinesiske turister, og direkteruten fra Beijing vil sannsynligvis øke antallet ytterligere. Direkteflyvninger vil også kunne ha stor betydning for eksport av fersk sjømat til det sterkt voksende kinesiske markedet.

73 Reve, Torger, Kristoffersen, Henning, Bekkevold, Jo Inge (2012). Internasjonaliseringen av kinesisk næringsliv i Kinas Økonomi. 74 Ibid. 75 Rodium Group, Mercator Institute for China Studies (2019). Chinese FDI in Europe: 2018 Trends and Impact of New Screening Policies. 76 https://www.dn.no/reiseliv/radisson-hospitality/jin-jiang/hna/nei-til-kinesisk-bud-pa-hele-radisson/2-1-509650 77 https://avinor.no/en/aviation/news/opening-direct-route-between-oslo-and-beijing/

27

I tillegg til disse typisk sterke norske sektorene, er i det hele tatt høykompetente miljøer innenfor en rekke industrier interessante for Kina. Typiske kinesiske kvalifiseringskriterier vil være:

• Unik (patentert) teknologi • Anvendelse innenfor kinesisk (global) megatrend; mat-matsikkerhet, helse,

forurensning-miljø. • Bevist suksess; ferdig utviklet produkt eller tjeneste. • Kjent merkevare i hjemmemarkedet. • Enkelt å gjøre tilpasninger til det kinesiske markedet. • Skalerbarhet.

Norske selskaper som treffer på disse kriteriene bør ikke bli overrasket om en kinesisk investor banker på døra.

Arktis en del av Belte og vei-initiativet

Kinas interesse for Arktis har vært tydelig i flere år. Permanent observatørstatus i Arktisk Råd ble innvilget i 2013, og siden har Kina gradvis økt aktivitetsnivået. I 2017 ble Arktis og nordøstpassasjen innlemmet i Kinas Belte og vei-initiativ (BRI). Det betyr at BRIs Silkeveifond, med en kapital på 40 milliarder dollar, kan brukes på prosjekter i det høye nord.

Første kommersielle test-seilas gjennom Nørdøstpassasjen

Den statlige avisen Global Times bekrefter Kinas betydelig mer aktive rolle i Arktis og beskriver skiftet som at Kina har gått fra å være en «rule follower» til en «rule leader», samtidig manes det til å gå varsomt frem, gitt andre lands bekymringer for Kinas økte engasjement.78 I januar 2018 kom Kinas første Arktisstrategi, 79 og i forbindelse med lanseringen uttalte viseutenriksminister Kong Xuanyou: «Noen stiller seg tvilende til Kinas involvering i Arktis og er bekymret for at vi kommer til å plyndre ressursene og ødelegge miljøet. Den bekymringen er fullstendig unødvendig».80

Iselin Stensdal, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt, har analysert Kinas Arktisstrategi. Ifølge Stensdal vil strategien påvirke Norge på flere områder. Blant annet oppfordres kinesiske selskaper til å delta i infrastrukturutbygging knyttet til skipsfart og prøveseilinger på det som Kina ønsker skal bli en arktisk silkevei.81 Det første konteinerskipet seilte gjennom Nordøstpassasjen i fjor høst. Fartøyet Venta Maersk fraktet elektronikk og fisk mellom Sør-Korea og St. Petersburg, og fulgte blant annet hele norskekysten fra nord til sør på sin ferd. Den kraftige issmeltingen som resultat av global oppvarming muliggjorde overfarten. Bjørn Hallvard Samset, forsker ved Cicero Senter for

78 https://gbtimes.com/china-eyes-economic-strategic-benefits-in-the-arctic 79 http://english.gov.cn/archive/white_paper/2018/01/26/content_281476026660336.htm 80 http://www.chinadaily.com.cn/a/201801/26/WS5a6ac5a9a3106e7dcc136db0.html 81 https://www.dn.no/innlegg/kina-vil-satse-i-arktis/2-1-265127

Kinesisk interesse for å investere i Norge vil fortsatt vil være betydelig. Om Norge følger trenden for investeringer i Europa vil vi fremover se kinesisk kapital i en større bredde av sektorer.

28

klimaforskning, sier utviklingen går mye raskere enn forventet, og at man tidligere la til grunn at det kunne bli litt skipstrafikk i 2030, og at skipstrafikken ville være noe trappet opp i 2050.82 Det danske rederiet Maersk understreker at konteinerskip-seilasen først og fremst var en test og at de foreløpig ikke regner Nordøstpassasjen som et kommersielt alternativ til de tradisjonelle rutene mellom Asia og Europa.83

Kina ser muligheter som en «nær-Arktisk stat»

Kina ser videre for seg muligheter innen energiressurser; olje, gass og fornybare som vind og jordvarme, fiske og turisme. Kina ser seg selv som en «nær-Arktisk stat» med rett til å utforske og utnytte ressurser i regionen, samtidig understrekes det fra Beijing at internasjonal lovgivning og samarbeid skal ligge til grunn for all kinesisk aktivitet i Arktis. Likeledes oppfordres kinesiske selskaper til samarbeid med arktiske aktører for å få til en bærekraftig utvikling i området som tar hensyn til både miljøet og lokalbefolkningen.

De siste årene har vi sett at kinesiske oppkjøpsforsøk av landområder på Island og Grønland har skapt bekymring hos både myndigheter og lokalbefolkning – noe som blant annet har ført til at Danmark nå investerer store beløp på Grønland for å demme opp for kinesisk posisjonering. Det har også vært uttrykt bekymring for at Kina utgjør en sikkerhetstrussel i nordområdene, med tilnærmet samme ambisjoner som vises i Sør-Kinahavet. En slik tilnærming har vært kategorisk avvist av professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier, som i stedet har fremhevet nødvendigheten av Kinas involvering for at sjøruter skal kunne kommersialiseres og for at ressurser i nord skal kunne utvikles.84

Her får Tunsjø støtte av Iselin Stensland som mener Kinas Arktisstrategi kan åpne for økt verdiskaping i Nord-Norge, gitt at kinesiske selskaper finner gode norske partnere.85 En offensiv holdning i så måte er Sør-Varangers samarbeidsavtale med byen Harbin i det nordøstlige Kina. Ordfører Rune Rafaelsen i Sør-Varanger fremhever at avtalen skal bidra til utvikling av industriprosjekter og aktiviteter innenfor turisme, landbruk, handel og kultur. Rafaelsen understreker videre Kirkenes’ sentrale rolle som transportknutepunkt i forbindelse med den nordlige sjørute, og at det er viktig med gode kinesiske kontakter i dette arbeidet.86

82 https://www.dagbladet.no/nyheter/skipets-ferd-skulle-ikke-vaert-mulig-for-i-2030---skremmende/70259874 83 Ibid. 84 https://www.aftenposten.no/verden/i/8k35r/Norske-eksperter-tror-ikke-pa-alarm-om-Kinas-ambisjoner-i-nordomradene 85 https://www.dn.no/innlegg/kina-vil-satse-i-arktis/2-1-265127 86 http://www.sor-varanger.kommune.no/ordfoereren-paa-kinabesoek.6180047-17830.html

Selv om utvikling og utnyttelse av ressurser i Arktis ikke er Kinas øverste prioritet, så viser både innlemmingen i Belte og vei-initiativet og Kinas første Arktisstrategi noensinne at Nordområdene er på agendaen. Vi kan forvente fortsatt økende aktivitet fra Kina – i takt med global oppvarming og issmelting.

29

Del 3. Norsk næringsliv i Kina

Det norske næringslivet i Kina er oversiktlig og relativt lite sammenlignet med de andre nordiske landene. Norwegian Business Association China, som har 80 medlemmer, bedrifter og individer,

produserte i fjor Norway-China Business Report.87 Rapporten bekrefter at det i hovedsak fortsatt er de store selskapene innenfor maritim industri som dominerer det norske næringslivet i Kina, men at det også finnes eksempler på mindre selskaper som satser friskt. Avtalene signert under både statsministerbesøket i 2017, og under kongeparets besøk i 2018, bekrefter også dette.

Blant norske aktører er det stor tiltro til at Kina ser behovet for utenlandske selskaper også i fremtiden: Kinas enorme behov innenfor områder der myndighetene har satt svært ambisiøse mål, som innenfor klima og helse gir store muligheter for norske selskaper. Selv om Kina først og fremst ønsker å utvikle løsninger selv, er det alltid rom for samarbeid der det trengs kapasitet og hurtig skalering. At Kina ønsker unike bidrag fra Norge velkommen, så vi godt eksempel på da Snøhetta arkitektkontor nylig vant prestisjekonkurransen om å tegne den nye operaen i Shanghai.

Stor tro på det kinesiske markedet

Det er slående hvor sterk tro det norske næringslivet i Kina har på at kinesiske selskaper etter hvert kommer til å bli teknologisk ledende innenfor nær sagt enhver industri. Shipping ble i Shanghai diskutert. Her er oppfatningen at kinesiske eiere i fremtiden vil bli mer dominerende, og at det fundamentalt endrer markedsbildet i flere segmenter.

Eksempelvis ble det trukket fram at der internasjonale og norske aktører tidligere hadde et konkurransefortrinn i det kinesiske markedet – fordi ikke-kinesiske eiere ofte foretrakk internasjonale leverandører – blir graden av lokalisering avgjørende for å kunne konkurrere når eierne i mye større grad blir kinesiske. Kjetil Lund, som har 20 års erfaring fra shippingindustrien i Kina, framhever at satsing på høyteknologi-skip er blant de ti industriene som prioriteres i Made in China 2025. Lund er ikke i tvil, han forventer at Kina kommer til å bli et kraftsenter for innovasjon innenfor shipping.88

Norsk næringsliv satser på det kinesiske markedet

Det mest åpenbare skiftet er at norske selskaper for alvor er i Kina for markedet, snarere enn for å produsere. Trenden er teknologidrevet men den er ikke minst drevet av en stadig sterkere kjøpekraft hos Kinas økende middelklasse.

Kristiansand og den kinesiske havnebyen Qingdao undertegnet en samarbeidsavtale under det norske statsbesøket til Beijing i fjor høst. Ordfører Harald Furre beskriver trenden:

87 Norwegian Business Association China (NBA). Norway-China Business Report 2018. 88 Lund, Kjetil i Norway-China Business Report 2018. Sea Change: Opportunities in China’s rapidly advancing shipping industry.

30

«Vi ønsker å stimulere til at bedrifter i Kristiansand og på Sørlandet skal se muligheter i det kinesiske markedet, slik at det kan skapes flere arbeidsplasser hjemme hos oss. Det er ikke det å legge til rette for produksjon i Kina som er viktigst, men å utnytte det stadig økende kinesiske markedet.»89

Oppkjøpsfondet Altor, som flytter produksjon fra Kina til Norge, illustrerer utviklingen. Produksjon av gensere fra Dale of Norway og Rossignol skal flyttes fra Kina til verdens mest effektive fabrikk på Dalekvam, samtidig som det skal satses tungt på det kinesiske markedet.90 Verdien på merkevaren økes med produksjon i Norge, samtidig som det kinesiske vintersport-markedet er i utvikling og gir nye muligheter. Kina skal arrangere vinter-OL i 2022, og har som mål at 300 millioner kinesere skal interessere seg for vintersport. Det har blant annet ført til at en rekke vintersportsdestinasjoner og utstyrsleverandører i Norge, og i verden for øvrig, posisjonerer seg for det kinesiske markedet.

Her er Lillehammer og Opplands utstrakte Kina-samarbeid verdt å nevne. I 2017 signerte Kulturdepartementet og Kinas General Administration of Sport en samarbeidsavtale, der Norge og Kina går inn for å utvikle et bredt sportssamarbeid, med særlig fokus på vinteridrett og de nordiske grenene. Norge vil gjennom avtalen tilrettelegge for deling av erfaringer med å organisere vinter-OL. I Lillehammer-regionen har det de siste årene vært arbeidet strategisk med Kinasamarbeidet, og Lillehammer har blant annet inngått en samarbeidsavtale med den kinesiske OL-byen Zhangjiakou.91 Det har medført en intens økning i aktivitetsnivået, med kontinuerlige besøk av kinesiske utøvere, idrettsledere, trenere og kommersielle aktører – innenfor reiseliv og andre sektorer.

Norske selskaper er velkomne i Kina

Et annet godt eksempel er det Fredrikstad-baserte selskapet Dignio, som har signert kontrakter innenfor helseteknologi med kinesiske partnere. Kinas økonomiske vekst de siste tiårene har gitt en stor velstandsøkning, og dermed også ført til enorme behov for velferdstjenester. Dignio har hatt suksess i Norge med å levere teknologi og tjenester som muliggjør medisinsk avstandsoppfølging av pasienter i sine hjem. Innovasjon Norge i Beijing bekrefter for øvrig en generelt stor kinesisk interesse for norske teknologiselskaper.

Hovedinntrykkene fra møtene med norsk næringsliv i Shanghai og Beijing er følgende:

• Norske selskaper er velkomne i Kina, men vi må komme med utprøvde løsninger som beviselig er banebrytende innenfor prioriterte områder. Flytende gassterminaler for flytende naturgass (LNG) er et godt eksempel.92

• En fortsatt økende middelklasse, som etterspør en rekke tjenester, gir store muligheter for norske selskaper – både i det kinesiske og norske markedet – for eksempel innenfor helse, turisme og opplevelser. Behov for cruiseskip følger av kinesisk reisetrang.

• Kinas teknologiske framskritt, og strategiplanen Made in China 2025, ses ikke som noen trussel for norske selskaper, men snarere som en mulighet. Det anbefales i større grad å vurdere forskningssentre i Kina sammen med kinesiske partnere.

89 https://www.kristiansand.kommune.no/aktuelt/kristiansandsdelegasjon-til-kina/ 90 https://www.dn.no/lunchbrief/dagens-viktigste-nyheter-10-10-18/6 91 https://www.oa.no/debatt/innovasjon-norge/kina/til-kina-hvorfor-det/o/5-35-471450 92 https://www.aftenposten.no/okonomi/i/VR79lV/Skipet-skal-ligge-stille-i-Kina-i-20-ar-Det-er-god-butikk-for-et-norsk-rederi

31

• Til dels store forventninger til en frihandelsavtale, både til det konkrete avtaleverket; avgiftslettelser og forenklinger, men ikke minst til avtalen som en sementering av det bilaterale forholdet.

• Tro på at det bilaterale forholdet mellom Norge og Kina kan håndteres selv om det til tider vil oppstå utfordringer.

Kinas satsing på miljøvennlig teknologi gir muligheter

I det store er bærekraft og miljø gjennomgående temaer for alle samtaler med norsk næringsliv i Kina når det gjelder hvilke områder det anbefales å satse på. Den gjengse oppfatningen er at kinesiske myndigheter for alvor har satt inn støtet både når det gjelder å satse på investeringer i miljøvennlig teknologi, men også at det har skjedd en betydelig opptrapping når det gjelder å forfølge og straffe miljøsyndere.

Dette rimer med synet til europeiske selskaper for øvrig. I EU Chamber of Commerce’s Business Confidence Survey 2018 kan vi lese at 72 prosent, av de 532 spurte selskapene, mener Kina har en sterk eller tilfredsstillende håndhevelse av miljøreguleringer – en økning på 25 prosent fra året før. Til sammenligning sier 34 prosent av de samme selskapene at de mener Kina har en tilfredsstillende nok håndhevelse av regelverket for immaterielle rettigheter (IPR).

Utfordringer for norsk næringsliv i det kinesiske markedet

Flere norske selskaper ser en klart økende interesse for Kina fra resten av organisasjonen i Norge etter normaliseringen. Mange beskriver likevel en situasjon der kolleger hjemme ofte kan preges av en mer generell frykt for Kinas forretningskultur, som for eksempel bekymring for kinesisk; kopiering, proteksjonisme, etterretningsvirksomhet, global konkurransekraft. I sum at deres kolleger i Norge langt oftere enn dem selv ser Kinas fremvekst som en trussel mer enn som en mulighet.

Kinas kompliserte byråkrati skaper uforutsigbarhet

Når det gjelder de største utfordringene for norske selskaper i Kina, er det tre temaer som fremheves:

1. Komplisert byråkrati. Implementering av lovverk som ofte er annerledes for kinesiske og

utenlandske selskaper. Ulik praksis i ulike regioner

Norske næringslivet i Kina har stor tro på at kinesiske selskaper etter hvert kommer til å bli teknologisk ledende innenfor nær sagt enhver industri. Det er også stor tiltro til at Kina ser behovet for utenlandske selskaper også i fremtiden – spesielt innenfor områder der myndighetene har satt ambisiøse mål, som innenfor helse, klima og miljø.

32

Kontinuerlige endringer både når det gjelder regelverk og hvordan det håndheves i praksis.

2. Uforutsigbarheten i kinesiske selskaper. Plutselige endringer uten forvarsel eller forklaring. Kommunikasjonsutfordringer. Økt frykt for å ta avgjørelser, gjøre feil – spesielt i statseide bedrifter. Skyldes

blant annet anti-korrupsjonskampanjen. En konsekvens er at ting går saktere.

3. Markedstilgang. Størrelsen på det kinesiske markedet gjør det vanskelig å angripe. Utfordrende å forstå kompleksiteten i det kinesiske markedet, og dermed

også vanskelig å finne en passende kinesisk partner.

En annen utfordring er det generelt økende kostnadsnivået og kampen for å tiltrekke seg talenter. Det beskrives en tøff konkurranse om de beste hodene og en høy turnover, spesielt innenfor enkelte bransjer – som finans der det er høy grad av innovasjon, store investeringer og gode muligheter for økt lønn ved å bytte jobb.

Norske selskaper mindre bekymret for tvungen teknologioverføring

Når det gjelder frykten for kopiering og tap av immaterielle rettigheter (IPR) så beskrives en situasjon der frykten er relativt stor ved hjemmekontoret i Norge, mens for de som jobber i Kina er det mer «business as usual» – i betydningen en betraktelig mer pragmatisk holdning til at:

• Kopiering er en del av det å gjøre forretninger i Kina, men det bør ikke avskrekke selskaper fra det kinesiske markedet. Innovasjon dreier seg om å kontinuerlig ha evne til å ligge foran.

• Det blir bedre. Respekten for IPR øker i takt med at kinesiske selskaper stiger i verdikjeden og selv er avhengig av IPR beskyttelse.

Det er interessant å merke seg at representantene for det norske næringslivet i denne runden ikke oppga kopiering og tvungen teknologioverføring i joint-ventures å være blant de største utfordringene – som jo er helt sentrale områder i USAs anklager overfor Kina. Europeiske selskaper oppgir også dette til fortsatt å utgjøre en utfordring.93 Hvorfor det er andre utfordringer som i langt større grad synes å oppta norsk næringsliv er vanskelig å si noe sikkert om.

Det vi vet er at flere norske selskaper har hatt stor suksess med joint-ventures i Kina, muligens har de tyngste norske aktørene klart å sette seg opp på en slik måte at de klarer å ta høyde for problemstillingen, for eksempel ved at teknologiutvikling ikke er del av joint-venturet. Vi kan nok også anta at det relativt begrensede norske næringslivet i Kina ikke er utsatt for det samme presset som rapporteres fra USA, og fra flere europeiske selskaper – der utfordringene beskrives som en kombinasjon av konkurransevridende lovverk, og politisk og kommersielt press for teknologioverføring.

93 EU Chamber of Commerce in China. Business Confidence Survey 2018.

33

Det vil være interessant å følge opp hvordan norske-kinesiske joint-ventures utvikler seg fremover, både de helt kommersielle og de som etableres innenfor forskning og utvikling.

Veien fremover: Anbefalinger

For norske selskaper med globale ambisjoner er det avgjørende å forstå bevegelsene i Kinas økonomiske og industrielle utvikling. Det krever at norsk næringsliv er tett på Kina, og det krever at våre forskningsinstitusjoner samarbeider med ledende kinesiske forskningsmiljøer.

Det viktigste bidraget fra norske myndigheter i så måte er å hegne om det bilaterale forholdet. Det er ikke ensbetydende med at saker der uenigheten er stor ikke skal tas opp. Vi møter Kina i stadig økende grad på hjemmebane; i nordområdene, i turistindustrien, gjennom oppkjøp av norske selskaper, samt bygging av broer. Både Norge og Kina er i det lange løp tjent med at norske interesser ivaretas på alle disse områdene.

Kinesiske selskaper er både konkurrenter og partnere for norske selskaper, og vi må forberede oss og forholde oss deretter. Kinesiske selskapers posisjon i de globale verdikjedene gjør det verken ønskelig eller mulig å frakoble oss fra Kinas utvikling:

• Norske selskaper i Kina har flere tusen ansatte og disse arbeidsplassene er kanskje våre viktigste arenaer for erfaringsutveksling og meningsbrytning mellom Norge og Kina. Dersom vi mener at verdier vi setter høyt i Norge også har noe for seg i Kina – og at norsk næringsliv er i stand til å forvalte disse verdiene – vil det være klokt å sørge for at norske selskaper får de beste rammebetingelser for sin satsing i fremtidens viktigste marked.

• Norge bør legge opp til et tettere europeisk samarbeid for å kunne håndtere forholdet både til Kina og til USA. Norge er ikke tjent med å la seg presse av USAs «med oss eller mot oss»-linje. Tvert imot er det mye å tape på å nøre opp under en mer polarisert verden der vi godtar at det må velges mellom USA og Kina. En mer samlet europeisk tilnærming til Kina må sikre like konkurransevilkår både i det kinesiske og europeiske markedet, samtidig som vi ikke henfaller til proteksjonistiske grep som hemmer handel, utveksling og utvikling.

• For å sikre global konkurranseevne må vi utveksle kunnskap og kompetanse med de beste – de finnes i økende grad i Kina. Norsk næringsliv bør vurdere å intensivere forskning og utvikling med kinesiske partnere – for å lykkes i det kinesiske markedet, men også for å utvikle produkter og tjenester for andre markeder. En offensiv strategi i forhold til beskyttelse av immaterielle rettigheter og teknologioverføring bør ikke stå i veien for en offensiv strategi for Kinasamarbeid.

For norsk næringsliv i Kina er et komplisert kinesiske byråkrati den største utfordringen i det kinesiske markedet. Kolleger i Norge ser Kinas fremvekst som en trussel i langt større grad enn selskapenes representanter i Kina.

34

• For norsk næringsliv i Kina er det viktig å på plass frihandelsavtalen. Det vil gi Norge en bedre posisjon som handelspartner for Kina, og i så måte sementere et stabilt godt bilateralt forhold. Gitt at begge parter har flagget dette som en prioritet, vil det i motsatt fall sås tvil om det bilaterale forholdet dersom avtalen ikke kommer på plass.

• Når det gjelder utbyggingen av 5G bør norske myndigheter velge en kombinert løsning der vi ikke gjør oss avhengig av noen, og der vi heller ikke utelukker enkeltselskaper. Selv om vi anerkjenner PSTs bekymring for Huaweis mulige tilknytning til kinesiske myndigheter, løses ikke denne utfordringen ved å velge de naturlige alternativene; Ericsson eller Nokia – som begge er tungt inne i Kina både på forskning og produksjon av utstyr til 5G.

• Kina tar et økende ansvar som global aktør, og det er nødvendig at våre politikeres dialog med kommunistpartiets ledere er av en slik art at den gir impulser til meningsbrytning omkring blant annet individ og rettsstat. «Normaliseringsavtalen» begrenser ikke dette. Det inngår ikke i Kinas kjerneinteresser at utenlandske ledere skal unngå spørsmål knyttet til internasjonal rett.

35

Referanser og kilder

Henning Kristoffersen har hatt oppdrag for norske aktører i Kina de siste årene, deriblant for Oppland fylkeskommune, Business Region Kristiansand og Dignio – som alle nevnes i denne rapporten.

Allison, Graham (2018). Destined for War. Mariner Books.

Bekkevold, Jo Inge, Kristoffersen, Henning (2012). Kinas økonomi. Gyldendal.

Berger, Suzanne (2013). Making in America. The MIT Press.

Caner, Mehmet, Fan, Qingliang, Grennes, Thomas (2019). Partners in Debt: An Endegoenous Nonlinear Analysis of the Effects of Public and Private Debt on Growth.

Chang, Gorden (2010). The Coming Collapse of China.

European Union Chamber of Commerce in China. Business Confidence Survey 2018.

Federation of German Industries (BDI). (2019). Partner and Systemic Competitor – How Do We Deal with China’s State-Controlled Economy? Policy Paper. China.

Frankopan, Peter (2018). The New Silk Roads. Bloomsbury Publishing. London.

Keiser, Andy, Smith, Bryan (2019). Chinese Telecommunications Companies Huawei and ZTE: Countering a Hostile Foreign Threat. Law and Policy Paper. NSI-The National Security Institute. George Mason University’s Antonin Scalia Law School.

Kostka, Genia (2018). China’s Social Credit System and Public Opinion: Explaining High Levels of Approval. Freie Universität Berlin.

Le Monde Diplomatique, 2. februar 2019. Overvåkning og ydmykelse.

Haour, Georges, von Zedtwitz, Max (2015). Created in China: How China is becoming a global innovator. Bloomsbury Publishing.

Hanemann, Thilo, Huotari, Mikko, Kratz, Agatha (2019). Chinese FDI in Europe: 2018 Trends and Impact of New Screening Policies. Report by Rhodium Group and Mercator Institute for China Studies.

Huang, Yukong (2017). Cracking the China Conundrum. Oxford University Press.

Lewin, Arie Y, Kenney, Martin, Murmann, Johann Peter (2016). China’s Innovation Challenge. Cambridge University Press.

Lu Yutong, Qian Depe, Fu Haohuan, Chen Wenguang. Will Supercomputers Be Super-Data and Super-AI Machines?, Communication of the ACM, Special issue on China Region, 11/2018.

Lysne, Olav (2018). The Huawei and Snowden Questions. Simula Springer Briefs on Computing.

Magnus, George (2018). Red Flags. Yale University Press.

Maurtvedt, Martin (2017). The Chinese Social Credit System. Master’s Thesis. University of Oslo.

McKinesy (2015). The China Effect on Global Innovation. McKinesy Global Institute.

36

Minzner, Carl (2018). End of an Era. Oxford University Press.

Norwegian Business Association China (NBA). Norway-China Business Report 2018.

Office of the United States Trade Representative Executive Office Of The President (2018). Findings of the Investigation into China’s Acts, Policies, and Practices Related to Technology Transfer, Intellectual Property, and Innovation under Section 301 of the Trade Act of 1974.

Overholt, William H., (2018). China’s Crisis of Success. Cambridge University Press.

Pei, Minxin 2006. China’s Trapped Transition. Harvard University Press.

Ringen, Steinar (2016). The Perfect Dictatorship: China in the 21st Century. Hong Kong University Press.

Shambaugh, David (2016). China’s Future. Polity Press. Cambridge.

Utenriksdepartementet (2007). Regjeringens Kina-strategi.

Yip, George S., McKern, Bruce (2016). China’s Next Strategic Advantage: From Imitation to Innovation. The MIT Press.

Westad, Odd Arne (2012). Restless Empire. Basic Books. New York.

Zhu, Ning (2016). China’s Guaranteed Bubble. McGraw-Hill Education.

LENKER:

https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/menneskerettigheter/id1160/

https://www.politico.eu/article/merkel-pushes-back-on-calls-for-huawei-ban-in-germany/

https://www.mckinsey.com/featured-insights/china/what-can-we-expect-in-china-in-2019?cid=other-eml-alt-mip-mck&hlkid=4b41dffe6d2249739b3d5970c4233361&hctky=10310584&hdpid=04d1135a-9f84-4aa5-baf9-e3f33ca34808

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/yvo6qx/Kinas-okonomi-viser-svakhetstegn-Samtidig-skyter-India-fart--Oystein-K-Langberg

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/BJ90J7/Kina-har-vist-at-autoritare-regimer-kan-skape-okonomiske-mirakler-Men-eventyret-kan-ta-slutt--Oystein-K-Langberg

https://www.ft.com/content/4c2b6fa0-350d-11e9-bd3a-8b2a211d90d5

https://www.washingtonpost.com/news/monkey-cage/wp/2018/05/03/what-is-made-in-china-2025-and-why-is-it-a-threat-to-trumps-trade-goals/?noredirect=on&utm_term=.58b9b0625410

https://www.csis.org/analysis/made-china-2025

https://www.washingtonpost.com/news/monkey-cage/wp/2018/05/03/what-is-made-in-china-2025-and-why-is-it-a-threat-to-trumps-trade-goals/?noredirect=on&utm_term=.58b9b0625410

https://www.washingtonpost.com/news/theworldpost/wp/2018/11/29/social-credit/?utm_term=.b612aae8c693

37

https://www.cfr.org/blog/why-does-everyone-hate-made-china-2025

https://www.washingtonpost.com/news/theworldpost/wp/2018/11/29/social-credit/?utm_term=.4726735ddb58

https://chinacopyrightandmedia.wordpress.com/2014/06/14/planning-outline-for-the-construction-of-a-social-credit-system-2014-2020/

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60829/Master-s-Thesis--Martin-Maurtvedt--27-11-2017.pdf

https://www.volkskrant.nl/nieuws-achtergrond/china-rates-its-own-citizens-including-online-behaviour~b4c0ae0e/?referer=https%3A%2F%2Fwww.google.com%2F

https://www.nrk.no/urix/kina-stenger-meierier-i-ny-skandale-1.6983443

https://hbr.org/2018/05/8-ways-brands-can-fight-counterfeits-in-china

https://www.scmp.com/economy/china-economy/article/2188404/china-says-last-years-gdp-growth-was-worth-more-australias

https://www.scmp.com/economy/china-economy/article/2173000/chinese-premier-rejects-economic-stimulus-option-latest-data

http://time.com/5545587/china-npc-parliament-economy-li-keqiang/

http://www.cadtm.org/An-Overview-of-Chinese-Debt

https://www.valuewalk.com/2017/05/chinese-external-dent/

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/m69701/Norske-politikere-kan-og-bor-utfordre-Kinas-ledere-Ydmykhet-kan-gagne-dialogen--Henning-Kristoffersen

https://www.klassekampen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20190302/ARTICLE/190309994&template=printart

https://www.scmp.com/news/china/diplomacy/article/2188577/china-defends-belt-and-road-strategy-against-debt-trap-claims~

https://www.svd.se/den-nya-sidenvagen-ger-kineserna-fortur

https://phys.org/news/2018-08-states-debt-danger-zone.html

https://www.whatsonweibo.com/open-sesame-social-credit-in-china-as-gate-to-punitive-measures-and-personal-perks/

https://www.whatsonweibo.com/insights-into-the-social-credit-system-on-chinese-online-media-and-stark-contrasts-to-western-media-approaches/

https://www.whatsonweibo.com/gamifying-propaganda-everything-you-need-to-know-about-chinas-study-xi-app/

http://www.xinhuanet.com/english/2018-06/06/c_137235486.htm

https://www.wired.co.uk/article/china-social-credit-system-explained

http://www.xinhuanet.com//english/2017-10/03/c_136657135.htm

38

https://foreignpolicy.com/2018/11/16/chinas-orwellian-social-credit-score-isnt-real/

https://www.dn.no/lunchbrief/dagens-viktigste-nyheter-10-10-18/6

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/VR79lV/Skipet-skal-ligge-stille-i-Kina-i-20-ar-Det-er-god-butikk-for-et-norsk-rederi

https://www.nupi.no/Nyheter/KRONIKK-Fra-handelskrig-til-kapitalkrig

https://www.nupi.no/Nyheter/Kina-Ny-silkevei-faar-blandet-mottakelse-i-Europa

https://www.dn.no/reiseliv/radisson-hospitality/jin-jiang/hna/nei-til-kinesisk-bud-pa-hele-radisson/2-1-509650

https://avinor.no/en/aviation/news/opening-direct-route-between-oslo-and-beijing/

https://www.dn.no/innlegg/kina/silkeveien/gjeld/vinn-vinn-samarbeid-ikke-kinesisk-gjeldsfelle/2-1-416698

https://www.dn.no/innlegg/kina-vil-satse-i-arktis/2-1-265127

https://gbtimes.com/china-eyes-economic-strategic-benefits-in-the-arctic

http://www.chinadaily.com.cn/a/201801/26/WS5a6ac5a9a3106e7dcc136db0.html

https://www.aftenposten.no/verden/i/8k35r/Norske-eksperter-tror-ikke-pa-alarm-om-Kinas-ambisjoner-i-nordomradene

http://www.chinadaily.com.cn/business/tech/2016-02/23/content_23608976.htm

http://en.sasac.gov.cn/2018/10/04/c_479.htm

https://www.nokia.com/about-us/news/releases/2017/08/09/nokia-bell-labs-leads-project-to-develop-next-generation-5g-platform-as-a-service-for-5g-era/

https://www.nokia.com/about-us/news/releases/2017/05/18/nokia-and-china-huaxin-sign-definitive-agreements-for-creation-of-new-nokia-shanghai-bell-joint-venture/

https://www.telecomasia.net/content/nokia-formally-launches-nokia-shanghai-bell-jv

https://americanaffairsjournal.org/2018/02/surprise-authoritarian-resilience-china/

https://americanaffairsjournal.org/2018/02/surprise-authoritarian-resilience-china/

https://ec.europa.eu/commission/sites/beta-political/files/communication-eu-china-a-strategic-outlook.pdf

https://www.nrk.no/nordland/frykter-at-dette-blir-et-vanlig-syn-i-norge_-_-kineserne-kan-kjore-over-norske-selskaper-1.14176502

https://www.nytimes.com/2019/04/07/world/asia/china-xi-jinping-study-the-great-nation-app.html

https://www.kristiansand.kommune.no/aktuelt/kristiansandsdelegasjon-til-kina/

http://www.sor-varanger.kommune.no/ordfoereren-paa-kinabesoek.6180047-17830.html

https://eeas.europa.eu/sites/eeas/files/joint_communication_-_connecting_europe_and_asia_-_building_blocks_for_an_eu_strategy_2018-09-19.pdf

39

https://www.scmp.com/news/china/article/3005462/china-eu-summit-ends-premier-li-keqiang-vows-reforms-when-we-say-it-we

https://5g-ppp.eu/5gcroco/

https://www.5g-vinni.eu/5g-vinni-timeline/

https://5g-ppp.eu/5g-drive

https://www.wipo.int/pressroom/en/articles/2018/article_0002.html

https://www.wipo.int/ipstats/en/statistics/country_profile/profile.jsp?code=CN

https://us.tuputech.com

https://www.scmp.com/tech/policy/article/2188732/beijing-increase-support-manufacturing-upgrade-even-though-made-china

https://www.theverge.com/2019/2/18/18230032/huawei-founder-speaks-out-the-us-cant-crush-us

https://www.oa.no/debatt/innovasjon-norge/kina/til-kina-hvorfor-det/o/5-35-471450