FORVALTNINGSREVISJON Helhetlig innsats for barn og unge · 2021. 1. 2. · Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS - Helhetlig innsats for barn og unge - 3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen

- TITTEL - 1

FORVALTNINGSREVISJON

Helhetlig innsats for barn og unge

Malvik kommune

Desember 2014

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS

- Helhetlig innsats for barn og unge - 3

Forord

Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Malvik kommunes kontrollutvalg

i perioden april – desember 2014.

Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001.

Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i

undersøkelsen.

Trondheim, 22.12.14

Tor Arne Stubbe /s/ Frode Singstad /s/

Ansvarlig forvaltningsrevisor Prosjektmedarbeider



Sammendrag I denne forvaltningsrevisjonen har Revisjon Midt-Norge undersøkt om Malvik kommune

sikrer et helhetlig forbyggende tjenestetilbud for barn og unge. I dialog med kontrollutvalget

har revisor gjort undersøkelser knyttet til følgende tre områder:

• Sørger kommunen for tilfredsstillende samarbeid mellom kommunale enheter og

tjenester ved overgang fra barnehage til skole, og mellom skoleslag?

• Sørger kommunen for hensiktsmessig og forutsigbart samarbeid mellom skole og

øvrige tjenester for å avdekke utfordringer hos, og iverksette tiltak overfor, barn og

unge?

• Har Malvik kommune fulgt opp SLT1-arbeidet som forutsatt?

Denne rapporten konkluderer med at kommunen sikrer et helhetlig forebyggende tilbud. Det

er etablert rutiner for overganger mellom barnehage og barneskole, og mellom skoleslag.

Ansatte har i spørreskjema oppgitt at disse rutinene i stor grad etterleves ute i tjenestene. I

samarbeidet mellom skole og hjelpe-/støttetjenestene synes det å være etablert gode

samarbeidsfora hvor man sørger for tverrfaglig kompetanse i drøfting av ulike utfordringer.

Det virker også å være en opplevelse av godt samarbeidsklima mellom pedagogisk ansatte

og de mest sentrale hjelpe-/støttetjenestene for barn og unge (skolehelsetjeneste, PPT og

barnevern). SLT-arbeidet i Malvik kommune synes å være fulgt opp i henhold til gjeldende

føringer for dette arbeidet.

Det er gjennom revisors undersøkelser påpekt svakheter knyttet til PPT og

skolehelsetjenestens kapasitet til å bidra i systemrettet arbeid i skolene. Ifølge

virksomhetslederne ved skolene er behovet for skolehelsetjenesten atskillig større enn det

tjenesten har mulighet for å tilby. PPT skal bidra i kompetanse- og organisasjonsutvikling i

skolene, men dette er ikke prioritert i kommunen på grunn av tjenestens kapasitet. Revisor

har derfor anbefalt rådmannen å overvåke situasjonen innen disse tjenestene, og sikre at

lovpålagte og planlagte oppgaver blir gjennomført.

Revisor har videre vurdert som en svakhet at kommunen ikke overførte SLT-koordinators

oppgaver til andre i forbindelse med permisjon. Dette har medført at det i en periode har vært

mindre aktivitet innen SLT i kommunen. Revisor har anbefalt rådmannen å sørge for at

lengre permisjoner og fravær i stillinger ikke får konsekvenser for oppgaveløsningen.

1 Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT).



Innholdsfortegnelse Forord ................................................................................................................................... 3

Sammendrag ......................................................................................................................... 4

Innholdsfortegnelse ............................................................................................................... 5

1 Innledning....................................................................................................................... 7

1.1 Bestilling ..................................................................................................................... 7

1.2 Nasjonale utredninger og satsninger ........................................................................... 7

1.3 Administrativ organisering ........................................................................................... 9

1.3.1 Tjenester overfor barn og unge i Malvik kommune ..........................................10

2 Undersøkelsesopplegget ...............................................................................................11

2.1 Avgrensinger .............................................................................................................11

2.2 Problemstillinger ........................................................................................................11

2.3 Kilder til revisjonskriterier ...........................................................................................12

2.4 Metode ......................................................................................................................12

3 Overganger ...................................................................................................................14

3.1 Revisjonskriterier .......................................................................................................14

3.2 Data ...........................................................................................................................14

3.2.1 Overgang fra barnehage til barneskole ...........................................................16

3.2.2 Overgang fra barneskole til ungdomsskole ......................................................17

3.2.3 Overgang fra ungdomsskole til videregående skole ........................................18

3.3 Revisors vurdering .....................................................................................................19

4 Samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for barn og unge ......................................21


4.2 Data ...........................................................................................................................21

4.2.1 Samarbeid mellom skole og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) ..............22

4.2.2 Samarbeid mellom skole og helsestasjon/skolehelsetjeneste ..........................23

4.2.3 Samarbeid mellom skole og barnevernstjenesten ...........................................25

4.2.4 Samarbeid mellom skole og andre tjenester og aktører ...................................27


5 SLT – Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak ......................................30


5.2 Data ...........................................................................................................................31

5.2.1 Planer og planbehandling ................................................................................31

5.2.2 Organisering av arbeid i SLT ...........................................................................32



5.2.3 Forebyggende tiltak .........................................................................................33


6 Høring ...........................................................................................................................36

7 Konklusjoner og anbefalinger ........................................................................................37

7.1 Konklusjon .................................................................................................................37

7.2 Anbefalinger ..............................................................................................................38

Kilder ....................................................................................................................................39

Figurer

Figur 1. Administrativ organisering i Malvik kommune .....................................................10

Figur 2. Kjenner du til at kommunen har egne rutiner for overganger (barnehage til skole,

skole til skole)? Prosent (N=75). .........................................................................15

Figur 3. I hvilken grad mener du at rutinene for overganger følges i din enhet/virksomhet?

Prosent (n=72). ...................................................................................................16

Figur 4. Hvordan opplever du kontakten med PPT? Svaralternativ fra 1 - 5, der 1 = svært

dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=64). .............................................................22

Figur 5. Hvordan opplever du kontakten med helsestasjonen/skolehelsetjenesten?

Svaralternativ fra 1 - 5, der 1= svært dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=48). ...25

Figur 6. Hvordan opplever du kontakten med barnevernstjenesten? Svaralternativ fra 1 -

5, der 1 = svært dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=51). ...................................26

Figur 7. Kjenner du til Malvik kommunes arbeid med samordning av lokale

kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)? Prosent (n=74). ......................................33

Figur 8. Nøkkeltall helsestasjons- og skolehelsetjenesten for 2013 mot sammenlignbare

kommuner og landet. ..........................................................................................41

Figur 9. Nøkkeltall helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Malvik kommune 2009 – 2013.

...........................................................................................................................42



1 Innledning Denne rapporten oppsummerer forvaltningsrevisjon av Malvik kommunes helhetlige innsats

overfor barn og unge. I dette kapitlet gjør vi rede for kontrollutvalgets bestilling og hvilke

forventninger og føringer som gjelder nasjonalt og lokalt. Vi vil også presentere

organiseringen av arbeidet for barn og unge i Malvik kommune.

1.1 Bestilling

Kontrollutvalget i Malvik kommune bestilte i sak 005/14 (20.01.14) en forvaltningsrevisjon om

forebyggende innsats overfor barn og unge. Revisjon Midt-Norge var til stede i møtet og

orienterte om mulig innretting av arbeidet og noterte seg innspill fra utvalget. Overordnet var

utvalget opptatt av samarbeid, samhandling og koordinering av kommunens tjenester overfor

barn og unge. Dernest at revisor skulle ta hensyn til forrige forvaltningsrevisjon (barnevern) i

sin innretting av nye undersøkelser. Ut i fra diskusjonen og spørsmålene som ble reist i

utvalgets møte, synes man å være opptatt av kontinuiteten i tjenestetilbudet som barn og

unge mottar. Dette gjelder spesielt kommunikasjon og informasjon i forbindelse med

overgang fra et tjenestetilbud til et annet, eksempelvis overgang barnehage til skole, og

overgang mellom skoleslag. Utvalget er også opptatt av hvordan man sikrer helhet i tilbudet

til barn og unge som mottar støtte og hjelp fra kommunens øvrige tjenester.

Revisor utarbeidet med bakgrunn i utvalgets innspill en prosjektplan som ivaretok både

utvalgets risikovurderinger og gjeldende føringer for samarbeid og samordning av aktuelle

tjenesteområder. Prosjektplanen ble enstemmig vedtatt under utvalgets behandling i KU -

sak 23/14.

1.2 Nasjonale utredninger og satsninger

Det er bestemmelser i lovverket for de ulike tjenestene om forebyggende arbeid, samarbeid

og informasjonsutveksling. Det kommer vi tilbake til i kapittel 2. Disse bestemmelsene bygger

på utredninger som har blitt gjennomført de siste 4-5 årene, og det har vært prosjekt og

satsinger som skal bistå kommunene i tverretatlig og helhetlig arbeid overfor barn og unge.

Høsten 2008 oppnevnte daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister et utvalg

som skulle utrede en bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Utvalget

leverte sin utredning i desember 2009. Utvalget har tatt utgangspunkt i typiske problemer

barn og unge med behov for hjelp kan ha:



• Utrygge oppvekstsvilkår

• Psykiske vansker

• Lærevansker

• Atferdsvansker

Psykososiale vansker er gjerne et begrep som blir brukt, og som dekkes av kategoriene

ovenfor, ifølge utvalget.

På bakgrunn av mandatet utvalget fikk, belyste de ulike utfordringer når det gjaldt

samordning av tjenester for denne gruppen. De pekte blant annet på behovet for et

koordinert samarbeid mellom ulike sektorer i kommunene og på behovet for mer samordna

tjenester. Et resultat av utredningen er at samarbeidsplikten er kommet sterkere inn i flere

lover som gjelder tjenester for barn og unge med sammensatte behov.

Sammen for barn og unge var et treårig prosjekt fra høsten 2008-2011. Dette var et

samarbeid mellom Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og KS.

Målsettingen med Sammen for barn og unge har vært å utvikle og utprøve

samarbeidsmodeller for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. I den forbindelse utarbeidet KS

en artikkelsamling Sammen for barn og unge (2011), som oppsummerer eksempler på tiltak

og satsinger i de 15 kommunene som deltok i prosjektet. Vi skal ikke gjennomgå de 15 lokale

prosjektene her, men vise til at innledningsvis i artikkelsamlingen peker KS´ prosjektleder på

behovet for endring i begrepsbruk og forståelse av ansvarsforhold når det gjelder barn og

unge i en utsatt situasjon:

Lenge har vi operert med begreper som gråsone, og snakket om gråsonebarn når

det er uklarhet om ansvarsforhold og behov. Språk og begrepsbruk påvirker. La oss

derfor endre på begrep og innføre begrepet fellessone som nytt perspektiv. Det

innebærer en felles holdning til felles ansvar. Vi snakker her om fellessonebarn. Et

slikt perspektiv gjenspeiler at tverrfaglig, sektorovergripende samarbeid med økt

vekt på ressursorientering, samskaping og styrking av psykososialt

forebyggingsarbeid prioriteres.

Rapporten oppsummerer følgende suksessfaktorer for å lykkes med samarbeidsmodeller for

tverretatlig og tverrfaglig arbeid for barn og unge:

• Tydelig ledelse og mål for arbeidet

• Strukturer, rammer og roller må være forankret og avklart



• Tid til å beskrive rutiner, metodevalg og kjøreregler

• Kvalitetsrapportering

• Rett kompetanse

I august 2009 kom Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet med en

veileder om samarbeidet mellom barnehager og barnevernet om varsling. Målet med

veilederen var å gjøre det lettere for barnehageansatte å vite hvordan de skal gå fram ved

bekymring for et barn.

Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er et nasjonalt spesialorgan for forebygging av

kriminalitet. Rådet ble første gang oppnevnt i 1980 og er et av regjeringens verktøy i det

forebyggende arbeidet mot kriminalitet. KRÅD har utarbeidet en modell for samordning av

lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Denne modellen for samarbeid og samordning

er implementert i om lag halvparten av Norges kommuner.

Dette er noen av de statlige satsningene og utredningene som handler om helhetlig innsats

for utsatte barn og unge. I neste avsnitt presenterer vi Malvik kommunes organisering av

tjenester for barn og unge.

1.3 Administrativ organisering

Malvik kommune er administrativt organisert etter en 2-nivåmodell. Det overordnede

strategiske nivået består av rådmannsfunksjonen, mens virksomhetene utgjør det

tjenesteproduserende nivået.



Figur 1. Administrativ organisering i Malvik kommune

Kilde: malvik.kommune.no

1.3.1 Tjenester overfor barn og unge i Malvik kommune

De største og mest omfattende tjenestene som kommunene har ansvar for er barnehage og

skole. I tillegg har kommunen ansvar for barnevernstjeneste, pedagogisk psykologisk

tjeneste (PPT) og helsestasjon/skolehelsetjeneste. Kommunen har dessuten ansvar for

sosiale tjenester gjennom NAV kommune, hvor enkelte sosiale og økonomiske tjenester er

spesielt rettet mot barn. Kommunene yter også tjenester og støtte innenfor kultur- og

fritidsområdet, herunder kulturskole, fritidsklubber, støtte til frivillige organisasjoner som

organiserer aktiviteter for barn og unge.

Malvik kommune er både barnehagemyndighet og barnehageeier. Det er 9 kommunale

barnehager i kommunen og 9 private (4 avdelingsbarnehager og 5 familiebarnehager). I

tillegg er man skoleeier for 6 kommunale skoler. Foruten skoler og barnehager, har

kommunen samlet sine tjenester overfor barn og unge i enheten Barne- og familietjenesten

(BFT). Dessuten har man tjenester som kultur/fritid, hvor barn og unge også er brukere.

Totalt sett spenner tjenestetilbudet for barn og unge over store deler av kommunens

virksomhet.



2 Undersøkelsesopplegget I denne forvaltningsrevisjonen er det vektlagt å møte kontrollutvalgets ønske om å

undersøke hva kommunen gjør for å sikre et helhetlig tjenestetilbud for barn og unge,

spesielt overfor barn som kan stå i fare for å falle utenfor. Det dreier seg både om

forebyggende innsats i den enkelte tjeneste, og helheten i kommunens forebyggende arbeid

overfor barn og unge (samordning og samarbeid mellom tjenester).

2.1 Avgrensinger

Kontrollutvalget har i dialogen med revisor gitt uttrykk for at undersøkelsene i denne

forvaltningsrevisjonen bør ta hensyn til nylig gjennomført forvaltningsrevisjon innen

barnevern2. Samarbeid mellom barnevern, barnehage og helsestasjon er til en viss grad dekt

gjennom de undersøkelser som allerede er utført. Det var derfor hensiktsmessig å ta

utgangspunkt i skole som en sentral tjeneste for barn og unge, og belyse samarbeid med

øvrige tjenester gjennom dette. I den grad revisor fant det nødvendig og hensiktsmessig, var

det åpning for å gjøre undersøkelser knyttet til barnehage og helsestasjon.

Revisor har ikke sett på skolens primære oppgaver, men har hentet data for hvordan

tjenesten samarbeider med andre og fanger opp barn og unge som kan komme i en utsatt

situasjon. Vi har vært opptatt av hvordan tjenestene driver forebyggende arbeid i samarbeid

med hverandre. Revisor har i noen grad innhentet data om eksempelvis politiets arbeid

knyttet til SLT, men revisor gjør i utgangspunktet ikke vurdering av tjenester utenfor

kommunen.

2.2 Problemstillinger

Revisor har valgt å formulere en overordnet problemstilling for de undersøkelser som er

gjennomført i denne forvaltningsrevisjonen.

• Sikrer Malvik kommune et helhetlig forbyggende tjenestetilbud for barn og unge?

2 Kommunestyresak PS 20/14, Malvik kommune.

Rapport fra gjennomført forvaltningsrevisjon - Barnevern, Malvik kommune.



Revisor har i sine undersøkelser søkt å dekke følgende delproblemstillinger:





unge?

• Har Malvik kommune fulgt opp SLT-arbeidet som forutsatt?

2.3 Kilder til revisjonskriterier

Det er lovbestemmelser, retningslinjer og veiledere for alle de nevnte tjenestene når det

gjelder forebygging og samarbeid med andre tjenester. Alle vurderinger som revisor gjør må

knyttes til autoritative kriterier. Bestemmelser i lover og forskrifter og mål- og planvedtak i

kommunens politiske organ er eksempler på kilder for slike kriterier.

Følgende kilder er relevante i denne forvaltningsrevisjonen:

• Opplæringsloven med tilhørende forskrifter

• Barnehageloven med tilhørende forskrifter

• Barnevernloven med tilhørende forskrifter

• Helse- og omsorgstjenesteloven med tilhørende forskrifter

• Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), føringer for arbeid med SLT

• Forebyggingsplan for barn og unge 2009 – 2012, Malvik kommune

• Planer og rutinebeskrivelser for overganger og samarbeid i Malvik kommune

Detaljerte henvisninger til kriterier i lovverk finnes i vedlegg 1. Operasjonaliserte kriterier blir

gjengitt i tilknytning til de enkelte kapittel og problemstillinger.

2.4 Metode

Problemstillingene i denne forvaltningsrevisjonen viser til arbeid, arbeidsprosesser og

organisering av disse i kommunen. Det vil si at revisor må søke kunnskap og informasjon på

en måte som kan fange opp dynamikken og samspillet mellom aktuelle tjenester og

brukerne, og mellom tjenestene. Intervju er godt egnet til å innhente beskrivelser og

dybdekunnskap i slike prosesser. Revisor har derfor gjennomført intervju på ledernivå i

tjenestene. I tillegg er det innhentet dokumentasjon som viser hvordan den enkelte tjeneste

innretter sitt forebyggende arbeid, både gjennom planer og rutinebeskrivelser. Det er også

sendt en henvendelse til politiet med spørsmål angående SLT og forebyggende arbeid i

kommunen. Henvendelsen er ikke besvart.



Følgende intervju er gjennomført:

• Oppstartsmøte, kommunalsjef, virksomhetsleder barnehager,

virksomhetsleder BFT

• Virksomhetsleder, Hommelvik skole

• Virksomhetsleder, Hommelvik ungdomsskole

• Virksomhetsleder, Sveberg skole

• Virksomhetsleder, Vikhammer skole

• Virksomhetsleder, Saksvik skole

• Virksomhetsleder, Vikhammer ungdomsskole

• Fagleder, PPT

• Barnevernleder

• Fagleder, helsestasjons og skolehelsetjenesten

• Avdelingsleder, Kultur og ungdom

For å fange opp eventuelt samsvar eller avvik i oppfatninger knyttet til overganger,

samarbeid med støtte-/hjelpetjenestene og kommunens SLT-arbeid, har revisor med

utgangspunkt i skole sendt ut en elektronisk spørreskjemaundersøkelse til pedagogisk

personale. Skjemaet er sendt ut til totalt 129 respondenter ved barnehager og skoler i Malvik

kommune. Det er kommet inn 75 besvarte skjema, noe som gir en svarprosent på 58,1.

Undersøkelsen gir en indikasjon på tilstanden i skolene, men vurderes å ha svakheter knyttet

til at den ikke er gått ut til samtlige skoler og barnehager. Det foreligger ikke kunnskap som

tyder på systematiske skjevheter i utvalget av respondenter.



3 Overganger Den første delproblemstillingen i denne forvaltningsrevisjonen er om kommunen sørger for

tilfredsstillende samarbeid mellom kommunale enheter og tjenester ved overgang fra

barnehage til skole, og mellom skoleslag?

3.1 Revisjonskriterier

I prinsippene for opplæringen (Læringsplakaten) heter det at: Godt og systematisk

samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og

videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i

opplæringsløpet (Utdanningsdirektoratet 2006: 33). Malvik kommune har tatt dette inn i

kommunens eget arbeid med barn og unge, og de har utarbeidet egne rutiner for

overgangene fra barnehage til skole og mellom ungdomsskole og videregående skole.

Rutiner for overganger:

- Fellestrekk:

o Høst før overgang: møter og interne drøftinger knyttet til årets “avgangskull”

o Høst før overgang: møte med mottagende enhet vedrørende spesielle behov i

“avgangskullet”

o Våren før overgang: Møte vedr elever med spesielle behov,

informasjonsoverføring (og innsøking vgs)

o Våren før overgang: Møte vedr hele avgangskullet, informasjonsoverføring

avgivende/mottagende på individnivå/lærer/ped.leder-nivå

o Våren før overgang: informasjon til foreldre/foresatte, besøk/hospitering for

“avgangskullet”

o Høst etter overgang: evaluering av overgang

Hensikten med disse rutinene er å etablere en praksis som ivaretar barn og unge i

overgangene. Kjennskap til rutinene og at rutinene etterleves er derfor viktige elementer for å

få en slik praksis.

3.2 Data

Barn og unge erfarer gjennom oppveksten å måtte håndtere det å bli overført fra en

kommunal enhet til en annen. Fra barnehage til skole, fra barneskole til ungdomsskole, og

videre fra ungdomsskole til videregående. Dette er fra nasjonalt hold påpekt som risikoer

knyttet til barns og unges utvikling, og det er vist til at det er viktig at disse overgangene

oppleves som trygge og gode. For å ivareta dette er det viktig at både avgivende enhet og



mottakende enhet kjenner til behov og mulige utfordringer knyttet til det aktuelle barnet eller

ungdommen, eller grupper med barn og unge. I Malvik kommune har man utarbeidet rutiner

for samhandling mellom barnehager og skoler. I disse rutinene er ansvar for oppfølging

beskrevet, og organisatorisk er det mottaker som i hovedsak har ansvar for å initiere/innkalle

til ulike aktiviteter. I følge rådmannen ble det satt ekstra søkelys på dette i kommunens BRO-

satsning3 og i kommunens arbeid med ‘Tidlig innsats’4. Målsettingen med BRO var å skape

”helhetlig vurderingspraksis internt i- og mellom ulike typer opplæringstilbud, og gode faglige

og praktiske overganger mellom ulike typer opplæringstilbud”. Satsningen er organisert som

nettverk mellom barnehager, barneskoler, ungdomsskoler og videregående skole, i tillegg til

at enkelte støttetjenester deltar. Rutinene for overganger mellom de ulike enhetene og

tjenestene er et konkret resultat av BRO-satsningen. Nettverkene eksisterer fortsatt og har

aktivitet, men i det videre vil vi ha fokus på om rutinene for overganger etterleves og fungerer

i kommunen.

Vi har spurt pedagogisk personale i barnehager og skoler om de kjenner til kommunens

rutiner for overganger. Svarene fra vår undersøkelse er fordelt slik figuren under viser.

Figur 2. Kjenner du til at kommunen har egne rutiner for overganger (barnehage til skole, skole

til skole)? Prosent (N=75).

Kilde: Revisjon Midt-Norge

3 BROprosjektet ble igangsatt 01.01.2010, som et kommunalt prosjekt hvor alle grunnskoler og barnehager deltar.

BROprosjektet var fram til januar 2012 vært ledet av prosjektleder, og prosjektplanen skisserer 4 delprosjekt: 1.

Overgang barnehage – barneskole 2010-2011, 2. Overgang ungdomsskole – videregående skole 2010-2011, 3.

Overgang 4. – 5. klasse 2012, 4. Overgang barneskole – ungdomsskole 2012-2013 4 Tidlig innsats (TI) – samarbeid mellom barnehagene i kommunen og tjenestene innen BFT for å begrense og

hindre skjevutvikling, og sikre en økt grad av tverrfaglig samarbeid/-handling til beste for risikoutsatte barn og

unge.

96

4

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Ja Nei



Det er 96 % av pedagogisk personale som har svart på undersøkelsen som viser til at de

kjenner til kommunens rutiner for overganger, mens 4 % svarer at de ikke kjenner disse. At

enkeltpersoner ikke kjenner rutinene kan eksempelvis bero på at man er nyansatt eller ikke

har en stilling som er i direkte berøring med disse overgangene.

Videre ble det stilt spørsmål om hvorvidt pedagogisk personale opplevde at disse rutinene

ble fulgt i praksis. Svarene fordelte seg slik figuren under viser.

Figur 3. I hvilken grad mener du at rutinene for overganger følges i din enhet/virksomhet?

Prosent (n=72).


Figuren over viser at det er omtrent 11 % som ikke vet eller har noen bestemt oppfatning av

om overgangsrutinene følges i egen enhet/virksomhet. Det er i overkant av 15 % av det

pedagogiske personalet som mener at overgangsrutinene i noen grad følges, mens vel 73 %

mener at rutinene i stor eller svært stor grad følges ved egen enhet.

3.2.1 Overgang fra barnehage til barneskole

Alle rektorene ved barneskolene viser til at de følger kommunens rutiner for overgang fra

barnehage til barneskole, og enkelte viser til at de har gjort lokale tilpasninger til disse. Det vil

si at alle barneskolene har kontakt med sine respektive barnehager på høsten før barna skal

over i skole, dette for å avklare behovet for spesialpedagogisk støtte for enkeltbarn ved

overgang til skole. Deretter er det ny kontakt mellom barnehage og skole i januar/februar,

med informasjon til skolestarternes foreldre og innskriving av barn i skolen. På dette

tidspunktet avtales også tidspunkt for ulike fellesaktiviteter i barnehagen og på skolen for

0 0

15,3

45,8

27,8

9,7

1,4

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

I svært liten

grad (aldri)

I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor

grad (alltid)

Vet ikke Annet



disse barna. Omfang og innhold i fellesaktivitetene mellom barnehage og skole vil naturlig

nok variere. Typisk vil være “Bli kjent” – dager, vennskapsklasser/fadderordninger, besøk på

SFO osv. I mars videreføres arbeidet rundt skolestartere med behov for spesialpedagogiske

behov. I april fylles det ut et skjema i barnehagen med informasjon om hver enkelt

skolestarter etter samtykke fra foreldre. Denne informasjonen får skolene tilsendt elektronisk,

og skolene avholder i tillegg et foreldremøte. Når barna har startet på skolen påfølgende

høst, og det har gått noe tid fra oppstart, så avholdes møte mellom skole og barnehage hvor

man evaluerer overgangen for årets kull.

I perioden høst og vinter er det i stor grad barnehageledelse, skoleledelse og

spesialpedagogisk personale som møtes og deler informasjon. Utover våren kobles

pedagogiske ledere og kontaktlærere i mye større grad på det arbeidet som gjøres, og på

forsommeren er disse veldig aktive knyttet til konkrete fellesaktiviteter og informasjonsdeling.

En virksomhetsleder viser til at skolen har utvidet sine treffpunkter med barnehagene. Leder

uttrykker det slik:

“Vi evaluerer oppstarten (i skole) i sonemøter på høsten. Vi har mål om at lærere

skal inn i barnehagene for å se hvordan de jobber med barna, og tilsvarende at

førskolelærerne skal “hospitere” i skolen. Målet med dette er at vi skal forstå mer av

hvordan de andre jobber, og dermed avklare hvilke forventninger vi kan ha til

hverandre. Dette arbeidet har pågått en stund, og vi har endret holdningene til

hverandre i svært positiv retning. Vi opplever et virkelig løft på samarbeid med

barnehagene.

Vi har også gjennomført kompetansehevingstiltak sammen med barnehagene, blant

annet i prosjekt om matematikk. Et eksempel på drøftinger vi har med barnehagene

er: kan man i barnehagen bruke ”riktige” matematiske begrep tidligere enn de gjør i

dag, for å lette overgangen? Neste utfordring er å få til nettverksgrupper med

personalet i skole og barnehage. “

I revisors undersøkelse til pedagogisk personale svarer 76 % av ansatte i barnehagen at

rutinene for overgang barnehage-skole etterleves i stor eller svært stor grad ved deres enhet.

Det er 19 % som mener at rutinene i noen grad etterleves.

3.2.2 Overgang fra barneskole til ungdomsskole

Det er en god del fellestrekk i hvordan overganger barnehage-skole og skole-skole skal

håndteres i kommunen. Begge virksomhetslederne for ungdomsskolene beskriver at deres



virksomheter følger kommunens årshjul for disse overgangene. Hovedtrekkene i denne

overgangen er at ungdomsskolene har kontakt med avgivende barneskoler ca 12 mnd før

overgang skjer. Da diskuteres gjerne kullet som helhet og man drøfter spesielle behov som

kan kreve budsjettmessige og praktiske endringer. Prosessen gjenopptas i februar måned,

hvor man møtes og gjør konkrete vurderinger av elever med spesielle behov. Noe lengre

utpå våren kobles kontaktlærerne ved de ulike skolene på denne prosessen, og det

utveksles informasjon som er relevant for eksempelvis klasse-/gruppesammensetning.

Virksomhetslederne for barneskolene bekrefter prosessen knyttet til overgangen fra

barneskole til ungdomsskole og dialogen mellom skoleslagene synes å være god.

Ved en virksomhet har man også en fysisk flytting av elever mellom 4. og 5.klassetrinn. Dette

har sammenheng med at deler av småskoletrinnet ved denne virksomheten er organisert

som en grendeskole. Virksomhetsleder forteller at det også her er tatt grep for å gi elevene

en god overgang, blant annet gjennom at 4.trinnselevene ved grendeskolen får undervisning

ved barneskolen 1 dag pr uke. Dette synes i følge virksomhetsleder å ha fungert veldig godt.

Fra undersøkelsen til pedagogisk personale svarer 100 % av de ansatte i barneskolene at

rutinene for overganger følges i stor eller svært stor grad.

3.2.3 Overgang fra ungdomsskole til videregående skole

Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole er ikke bare en overgang mellom

to skoleslag, det er også en overgang fra kommunalt tjenestetilbud til det fylkeskommunale,

og det representerer et valg for den enkelte. Alle har rett til videregående opplæring, men det

er ingen plikt. Rent praktisk betyr det en differensiering av skoletilbud basert på interesser og

prestasjoner. Dette betyr at ungdomsskolene må forholde seg til at elevene velger

forskjellige skoler, selv om man opererer med nærskoleprinsippet. For mange betyr denne

overgangen en omveltning av relasjoner, og en god overgang kan bety mye for ungdommen.

Malvik kommune har inkludert Malvik videregående skole (STFK) i sitt BRO-prosjekt, da

majoriteten av ungdomsskoleelevene søker seg inn i videregående opplæring der. Et av

delprosjektene i denne satsningen var å skape gode faglige og praktiske overganger mellom

ungdomsskole og videregående skole. Tilsvarende de øvrige overgangene, er det nedfelt

rutiner i et årshjul, som beskriver hvilke tiltak som skal gjennomføres til ulike tidspunkt på

året. Årshjulet har klare likhetstrekk med overgangene mellom de kommunale tjenestene.



Virksomhetsleder ved en av ungdomsskolene uttrykker det slik:

«Også denne overgangen følger årshjulet i overgangsfolderen. Fordi VGS har annen

skoleeier, er vi avhengig av at begge parter stiller opp. Det gjør vi i all hovedsak. »

Prosjektet Ny GIV ble satt i gang i 2010 av Stoltenberg II-regjeringen og ble som prosjekt

avsluttet i desember 2013. Ny GIV ble startet for å øke gjennomføringen i videregående

opplæring. I dette prosjektet lå blant annet en ordning med samtykke fra foreldre til

informasjonsoverføring mellom skoleslagene. Virksomhetsleder forteller videre at:

“Ny Giv-prosjektet ble stoppet. I det prosjektet lå det skjema for samtykke til

overføring av informasjon – det var en fordel for samhandling om disse elevene. Ny

Giv ga også andre fordeler ved overføring av elever med særlige utfordringer, som vi

nå går glipp av….I dag prater vi i hovedsak med VGS om tendenser og utfordringer

på klassenivå eller gruppenivå, ikke på elevnivå.”

Virksomhetsleder ved den andre ungdomsskolen uttrykker også fordelen som var knyttet til

informasjonsoverføring gjennom Ny Giv-prosjektet5. Leder bekrefter at de fortsatt følger opp

rutinene slik de er beskrevet, og at det er en god dialog med Malvik vgs.

I undersøkelsen til pedagogisk personale er det 65 % av de ansatte ved ungdomsskolene

som svarer at rutinene følges i stor eller svært stor grad. I tillegg er det vel 17 % som mener

at rutinene følges i noen grad, mens 17 % oppgir at de ikke vet om rutinene følges.

3.3 Revisors vurdering

Malvik kommune har nedskrevne rutiner for overgangen mellom barnehage og barneskole,

og mellom skoleslag. Det er gjennomgående at både virksomhetslederne i intervju og i

spørreskjemaundersøkelsen, at rutinene for disse overgangene følges. Enkelte

virksomhetsledere har påpekt at det er rom for å gjøre lokale tilpasninger til disse rutinene,

og at det dermed kan bli noe variasjon i praksis fra virksomhet til virksomhet. Overføring av

informasjon knyttet til elever med spesielle behov, med enkeltvedtak om spesialundervisning,

synes godt ivaretatt i alle overgangene. Dialogen omkring disse elevene synes godt

innarbeidet i praksisen ved alle skolene.

5 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/Bedre-gjennomforing-i-videregaende-/Ny-

GIV-2010-2013.html?id=773974



Enkelte virksomhetsledere i barneskolene påpeker at man har arbeidet for økt samhandling

og forståelse mellom skole og barnehage. I disse virksomhetene foregår både

kunnskapsdeling og kompetanseheving i økende grad i fellesskap. Ved èn skole har man

også tatt høyde for at man har en overgang mellom 4. og 5. trinn gjennom at 4.klassingene

får “hospitere” ved skolen året før de blir overflyttet. Begge deler vurderer revisor som positivt

i forhold til å skape en helhet i tjenestetilbudet for barn og unge.

Overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole er også beskrevet i rutiner. Fra

virksomhetslederne ved ungdomsskolen uttrykkes en skuffelse over at man ikke lengre har

den samme mulighet til å overføre informasjon knyttet til elever i “gråsonen”. Gjennom Ny

Giv, et prosjekt for elever med utfordringer uten vedtak om spesialundervisning, så fikk

ungdomsskolen mulighet til å overføre opplysninger om enkelteleven til videregående skole.

Prosjektet Ny Giv er avviklet og muligheten for informasjonsdeling på dette nivået forsvant.

Det er synliggjort variasjoner i kjennskapen til rutiner og etterlevelse av disse.

Virksomhetslederne framholder at rutinene følges, men at det kan være variasjoner fra

virksomhet til virksomhet. Revisors helhetsvurdering er allikevel at kommunen sørger for

tilfredsstillende samarbeid mellom kommunale enheter og tjenester ved overgang fra

barnehage til skole, og mellom skoleslag.



4 Samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for barn og unge

Dette kapittelet tar for seg om Malvik kommune sørger for hensiktsmessig og forutsigbart

samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for å avdekke utfordringer hos, og iverksette

tiltak overfor, barn og unge?


Samarbeid mellom Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skole er forankret i

Opplæringslovens kapittel 5. Helse og omsorgstjenesteloven forankrer ansvaret for

skolehelsetjenesten i kommunen og plikten til samhandling og samarbeid med øvrige

tjenester (§3-4). Barnevernlovens § 3-2 legger tilsvarende føringer for barnevernets ansvar

for samarbeid og samhandling med de øvrige tjenestene (se vedlegg 1). Videre viser de

nasjonale satsningene og utredningene nevnt i 1.2 at de ulike tjenestene for barn og unge

bør ha et samarbeid som gir mer helhetlige og samordna tjenester. Vi har lagt vekt på

samarbeidet i forbindelse med:

• At det er etablert gode samarbeidsfora mellom tjenester for barn og unge

• At det er hensiktsmessig samarbeid mellom de enkelte tjenestene

4.2 Data

Det er sterke føringer i lovverk og faglige anbefalinger for at barn og unge skal få tilgang til

nødvendig hjelp og støtte der hvor utfordringer avdekkes. Barnehager og skoler er en

hovedarena for lek, læring og utfoldelse, og det er derfor naturlig at disse tjenestene er

nærmest til å avdekke mulige utfordringer. Kompetansemessig vil ulike utfordringer kreve

ulike typer hjelp og støtte, og det vil i mange tilfeller være behov for spesiell kompetanse.

Skolenes samarbeid med øvrige tjenester vil derfor være avgjørende for den forebyggende

innsats som iverksettes.

Helhet i tjenestetilbudet og samarbeid mellom tjenester er i lovverk og nasjonale utredninger

understreket som viktige elementer for å lykkes i å yte gode tjenester overfor barn og unge. I

Malvik kommune har man blant annet organisert dette gjennom ressursteam og utvidet

ressursteam ved skolene. Ressursteam er opprettet ved alle skolene og man gjør nytte av

kompetanse og krefter ved skolen for å løse utfordringer internt. Skolene kaller jevnlig inn til

utvidet ressursteam ved skolene, da inkluderes også tjenester som barnevern, PPT,



skolehelsetjeneste og legetjeneste. Her drøftes utfordringer tverrfaglig for å se hvordan de

øvrige tjenestene kan bidra med tiltak for å avhjelpe situasjonen.

Barne- og familietjenesten (BFT) er en egen virksomhet i kommunen, og rommer støtte-

/hjelpetjenestene for barn og unge (Helsestasjons- og skolehelsetjenesten,

barneverntjenesten, PPT, psykologtjenesten for barn og unge, ergoterapi og fysioterapi).

Sentralt i lovverket for disse tjenestene står samarbeid med andre tjenester. Internt i BFT har

man derfor organisert dette i ulike team. Man har småbarnsteam, skoleteam og

ungdomsteam som er tverrfaglig sammensatt ut i fra felles målgruppe.

Revisor har i sin undersøkelse til pedagogisk personale i skoler og barnehager stilt spørsmål

om behovet for samarbeid med andre tjenester. Ut i fra svarene synes behovet for kontakt

med de øvrige tjenestene å være størst knyttet til Pedagogisk-psykologisk tjeneste,

helsestasjon/skolehelsetjeneste og barneverntjenesten. Behovet for kontakt synes noe

mindre i forhold til Kultur, natur og fritid, og øvrige kommunale tjenester.

4.2.1 Samarbeid mellom skole og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Skolene, både barneskoler og ungdomsskoler, viser til at de har et etablert og forutsigbart

samarbeid med PPT. Omtrent 60 % av pedagogisk personale oppgir i vår undersøkelse å ha

kontakt med PPT månedlig. Figuren nedenfor viser hvordan ansatte i barnehager og skoler

opplever kontakten med PPT.

Figur 4. Hvordan opplever du kontakten med PPT? Svaralternativ fra 1 - 5, der 1 = svært dårlig

og 5 = svært god. Prosent (n=64).


03,1

9,4

46,9

39,1

1,6

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1 Svært dårlig 2 3 4 5 Svært god Vet ikke



Vi ser at pedagogisk personale i overveiende grad opplever kontakten med PPT som god

eller svært god. Virksomhetslederne forteller at PPT er til stede på deres virksomhet til faste

avtalte dager og at de er tilgjengelige på e-post og telefon også utenom dette. PPT deltar i

skolenes ressursteam og i utvidet ressursteam, og er en bidragsyter i det tverrfaglige

samarbeidet. Fagleder ved PPT mener at samarbeidet med skolene varierer, og at dette har

sammenheng med flere forhold. Dette kan eksempelvis dreie seg både om personlige

relasjoner og holdning til å hente ekstern «ekspertise». Dette gjør i følge fagleder at

relasjonene ved enkelte virksomheter oppleves som veldig gode, mens at det andre steder

vil være varierende opplevelse av dette.

PPT har et mandat for å bidra i kompetanse- og organisasjonsutvikling ved skolene, men her

medgir både virksomhetslederne og fagleder ved PPT at tjenesten i stor grad arbeider med

enkeltbarn- og saker. Fagleder viser i intervju til at tjenesten har et ønske om å kunne bidra

mer i det systemrettede arbeidet. Hovedårsaken til at de ikke er mer involvert i kompetanse-

og organisasjonsutvikling er i følge fagleder omfanget av barn som blir meldt til PPT, og den

kapasitet de som tjeneste har til å følge opp. Enkeltbarn- og saker vil nødvendigvis

prioriteres foran det systemrettede arbeidet.

4.2.2 Samarbeid mellom skole og helsestasjon/skolehelsetjeneste

Virksomhetslederne ved skolene uttrykker gjennomgående at de er fornøyde med

skolehelsetjenesten. Deres bekymring er at skolehelsetjenestens tilstedeværelse ved

skolene er på et minimum. De ser at barn og unge har et stort behov for å kunne oppsøke

skolehelsetjenesten for samtaler, råd og veiledning, og de ser at behovet er langt større enn

hva skolehelsetjenesten har kapasitet til per i dag. De ser dette blant annet i sammenheng

med økende bekymring for barns og unges psykiske helse.

Fagleder ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten bekrefter det som rektorene uttrykker;

både at behovet hos elevene er stort og at skolehelsetjenesten ikke har kapasitet til mer enn

20 % tilstedeværelse ved skolene (omtrent en dag pr uke). Fagleder uttrykker det slik:

«Det er skolehelsetjenesten som lider mest av ressursmangelen, og det er dermed

der de største risikoene ligger. Tilstedeværelsen i skolene er alt for lav, med kun 20%

tilstedeværelse per skole. Det gjør at det blir veldig hektisk den tiden helsesøstrene er

på skolen, og de må gjøre vanskelige prioriteringer mellom pålagte oppgaver og

“brannslukking”: håndtering av mer eller mindre akutte situasjoner eller hjelp til elever

som kommer på døra. Vaksinasjoner har høyest prioritet, og blir alltid gjort i tråd med

retningslinjene. I tillegg prioriteres skolestarterne. Men veilednings- og



undervisningsoppgavene kan i praksis bli nedprioritert, og helsesøstrene får ikke tid til

å hjelpe alle barna slik de egentlig har behov for. Sett i et samfunnsøkonomisk

perspektiv er det meningsløst at ikke dette arbeidet er høyere prioritert i kommunen,

all den tid det fungerer forebyggende i så mange stadier av barn og unges utvikling –

fra spedbarnsstadiet til ungdomstiden.

Helsestasjon for ungdom holder til på Vikhammer. Også der er det for lite

tilstedeværelse. Den er åpen 2 t per uke. Ifølge retningslinjene skal det være lege

tilstede der, men det har vi ikke fått til. Dermed vurderer vi å legge ned denne

tjenesten, fordi den uansett ikke fungerer optimalt uten lege.»

På intervjutidspunktet var tjenesten bemannet med 5 helsesøsterstillinger, jordmor i 60 %

stilling og to merkantilt ansatte i deltidsstillinger (hhv. 80 % og 60 %). Revisor har i

forbindelse med verifisering av referat fra intervjuet med fagleder ved helsestasjons- og

skolehelsetjenesten fått opplysninger om at tjenesten vil bli styrket med en 100 % stilling som

helsesøster og 40 % økning i jordmorstilling. Fagleder mener det er positivt med denne

styrkingen og de konsekvenser det vil få for tjenesten, men presiserer at de fortsatt vil ligge

under gjeldende normtall for bemanning. Revisor har innhentet Kostra-tall for å søke å

belyse kapasiteten i skolehelsetjenesten (se vedlegg 2). Nøkkeltallene gir ikke noe entydig

støtte til fagleders bilde av kapasiteten i tjenesten.

Skolehelsetjenesten deltar i ulike samarbeidsfora i kommunen. De deltar i skolenes utvidete

ressursteam, ansvarsgrupper knyttet til enkeltbarn, Tidlig innsats (TI) i barnehagene og i

BUP team. I tillegg har man samarbeidsforum internt i Barne- og familietjenesten,

småbarnsteam, skoleteam og ungdomsteam, hvor PPT, barnevern osv. er representert.

Revisor har i sin undersøkelse til pedagogisk personale spurt om hvordan de opplever

kontakten med helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I figuren under ser vi at over

halvparten karakteriserer denne som god eller svært god. Det er også en betydelig andel

(31,3 %) som svarer at de opplever denne kontakten sånn midt på treet. Under 10 %

opplever kontakten som dårlig eller svært dårlig. I kommentarfeltet til dette spørsmålet er

hovedtyngden av kommentarene knyttet til lite tilstedeværelse på skolene kombinert med at

det er et stort behov for tjenesten hos elevene.



Figur 5. Hvordan opplever du kontakten med helsestasjonen/skolehelsetjenesten?

Svaralternativ fra 1 - 5, der 1= svært dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=48)6.


Virksomhetslederne, fagleder helsestasjons og skolehelsetjenesten og pedagogisk

personale i skolene, synes å være samstemte i at behovet for tilstedeværelse fra

skolehelsetjenesten er større enn den faktiske tilstedeværelsen. De uttrykker også at det er

en sårbarhet knyttet til sykdom eller annet fravær hos helsesøstrene som gjør at det kan gå

relativt lang tid mellom de gangene helsesøster er ved skolen, om slike situasjoner oppstår.

4.2.3 Samarbeid mellom skole og barnevernstjenesten

I forvaltningsrevisjonsrapport om barneverntjenesten (2014) var det satt fokus på tjenestens

samarbeid med barnehager, helsestasjon og PPT. Fra denne rapporten framgår at disse

aktørene har tillit til barnevernet og at det har vært en god utvikling knyttet til samhandling

med de øvrige tjenestene.

Virksomhetslederne ved skolene forteller at barneverntjenesten er representert i utvidet

ressursteam ved skolene. De understreker også viktigheten av å ha den barnevernfaglige

kompetansen i teamet, da dette gir et annet perspektiv og kunnskap om andre virkemidler

enn det skolen besitter alene. Her drøftes enkeltsaker ut i fra kommunens samlede

kompetanse om barn og unge, og tilsvarende muligheter for hensiktsmessige tiltak. Ut over

representasjonen i utvidet ressursteam ved skolene, så er kontakten med barnevernet i stor

grad knyttet til enkeltsaker.

6 Pedagogisk personale i barnehagene er ikke med i denne framstillingen. Resultatene er ikke

vesentlig forskjellig om man inkluderer pedagogisk personale i bhg.

4,2 4,2

31,3 29,225

6,3

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100




Både barnevernleder og virksomhetslederne ved skolene bekrefter en positiv utvikling i

samhandlingen mellom tjenestene. Barnevernleder viser blant annet til at tjenesten for ca 18

mnd siden gjennomførte en runde med felles dager ved skolene, der ansatte i skolene fikk

innføring i hvordan barneverntjenesten arbeidet og hvilke regler som regulerte dette. I tillegg

arbeidet de med case for at ansatte i skolene skulle forstå barneverntjenestens handlingsrom

innenfor dette. Virksomhetslederne viser gjennomgående til disse møtene med barnevernet,

og hvordan dette merkbart har påvirket holdningen til tjenesten fra lærernes side.

Barnevernleder tror at disse dagene har vært med på å bygge gode og grunnleggende

tillitsforhold til barnevernet. Hun viser til at barnevernet, både gjennom kommunens arbeid

med Tidlig Innsats og videre gjennom informasjonen til skolene, har lagt et grunnlag for at

terskelen for å ta kontakt med tjenesten har blitt mye lavere.

I undersøkelsen som er sendt til pedagogisk personale i barnehager og skoler er det spurt

om hvordan de opplever kontakten med barneverntjenesten. Resultatene i figuren under

viser at over 60 % mener at denne kontakten oppleves som god eller svært god, mens i

overkant av 10 % mener at denne kontakten oppleves som dårlig.

Figur 6. Hvordan opplever du kontakten med barnevernstjenesten? Svaralternativ fra 1 - 5, der

1 = svært dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=51)7.


7 Relativt mange personer har ikke svart på dette spørsmålet på grunn av at de har oppgitt at de ikke

har hatt kontakt med barnevernet.

0

11,8

23,5

47,1

15,7

2

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100




Kommentarene til spørsmålet over viser at det fortsatt er noen av det pedagogiske personale

som ønsker mer informasjon og tilbakemelding fra barnevernet, og at det ønskes et

tydeligere barnevern med hensyn til mulige tiltak.

Barnevernleder ser at det kunne vært ønskelig med et ytterligere systemrettet fokus med

eksempelvis enda større kontaktflate opp mot andre tjenester, men at dette også handler om

prioriteringer opp mot eksempelvis brudd på frister. Ideelt sett skal barnevernet ha en

restkapasitet for å kunne håndtere akutte hendelser. Dette har tjenesten per i dag ingen

mulighet til. Ved akutte hendelser går dette utover de «vanlige» sakene, og i dette

perspektivet er det lett for at det systemrettede arbeidet blir bortprioritert både eksternt og

internt. Det enkelte barn stilles opp mot det planmessige arbeidet; og det enkelte barnet

vinner selvfølgelig denne dragkampen.

4.2.4 Samarbeid mellom skole og andre tjenester og aktører

Mange av kommunens tjenester er innrettet mot å gi et tilbud til barn og unge, deriblant ulike

tjenester innenfor Barne- og familietjenesten og innen virksomhet Kultur, natur og fritid. I

tillegg har man aktører som Politi og BUP som yter tjenester overfor barn og unge i

kommunen. I denne forvaltningsrevisjonen er det innhentet noe informasjon om skolenes

kontakt med Kultur, natur og fritid, og psykologtjenesten for barn og unge.

I undersøkelsen til pedagogisk personale ble det stilt spørsmål om behovet for kontakt med

ulike tjenester for barn og unge, det ble spurt om den faktiske kontakten og hvordan denne

kontakten ble opplevd. Både for Kultur, natur og fritid, og for psykologtjenesten for barn og

unge svarer omtrent 70 % at de har behov for kontakt sjelden eller noen ganger. Derimot er

det nærmere 30 % som svarer at de ofte eller svært ofte har behov for kontakt med

psykologtjenesten for barn og unge. Tilsvarende er det ca 15 % som svarer at de ofte eller

svært ofte har behov for kontakt med Kultur, natur og fritid. Når vi så ser på hvordan

resultatene er for faktisk kontakt mellom barnehager og skoler opp mot de aktuelle

tjenestene, så registrerer vi at ca 10 % har månedlig kontakt, omtrent 30 % en gang i

halvåret, mens resten av det pedagogiske personalet har kontakt sjeldnere enn én gang pr

år. Av de som har hatt kontakt med disse tjenestene, så er det en stor majoritet som vurderer

opplevelsen av kontakten som tilfredsstillende, god eller svært god.

Tallene over viser at det er behov for kontakt med disse tjenestene. Det er allikevel ikke

etablert faste møtepunkter og relasjoner mellom skolene og disse tjenestene. Enkelte

informanter etterlyser blant annet informasjon om hva psykologtjenesten for barn og unge



kan bidra med, spesielt med lav tilstedeværelse fra helsesøster, da de ser at barn og unge

kan slite med den psykiske helsen.

I intervju med avdelingsleder for Kultur og ungdom (Kultur, natur og fritid) vises det til at man

har kontakt med skolene, men at denne kontakten er styrt av behov og ikke er av fast

karakter. Den faste kontakten mellom skole og kultur er i forbindelse med

virksomhetsledermøter og koordinering av møter i SLT. Derimot utfører Kultur, natur og fritid

mye forebyggende arbeid overfor barn og unge, blant annet er de ansvarlig for drift av to

ungdomshus i kommunen. Her legges det til rette for mye forskjellig aktivitet, eksempelvis

prosjekt ungdomsmønstring. Avdelingsleder Kultur og ungdom mener at de med sine tiltak

ønsker å treffe ungdom som normalt ikke deltar på så mye annen aktivitet. Videre viser han

til at:

“Sommer- Malvik er forebyggende på sitt vis. Dette er et tilbud som går over 4 uker i

året. Hovedmålgruppa er 10 år og oppover. Dette er i første rekke friluftsaktiviteter

med fokus på mestring. På disse aktivitetene er det et spesielt samarbeid med

skolene og barnevernet som melder inn unge med spesielle behov. Det blir reservert

plasser for disse unge. De øvrige plassene er åpne for alle unge i kommunen. Ser at

dette er et godt tilbud. Egenandelen på disse aktivitetene er lav. I noen tilfeller betaler

eksempelvis barnevernet egenandelen. Samarbeidet med barne- og familietjenesten

har økt på dette området. Det er det samme utgangspunktet for Vinter-Malvik.”

Avdelingsleder Kultur og ungdom viser også til at de har et utstrakt og godt samarbeid med

lag og foreninger i kommunen. Frivilligheten, gjennom lag og foreninger, er i følge

avdelingsleder en stor bidragsyter til det forebyggende arbeidet i kommunen.


Malvik kommune har godt etablerte fora for tverrfaglig samhandling på virksomhets-

/skolenivå. Ordningen med utvidet ressursteam, hvor rektorene kaller inn til møter på avtalte

møtedatoer, synes å være en hensiktsmessig arena for å utnytte den kompetansen som

støtte-/hjelpetjenestene besitter.

To tjenester er i en særstilling når det gjelder samhandling med skolene, det er PPT og

skolehelsetjenesten. Begge disse tjenestene er på skolene til faste dager og er tilgjengelig

for skoleledelse, ansatte og elever. Faglederne i begge disse tjenestene tilkjennegir at de

ikke har kapasitet til å bidra i tilstrekkelig grad i skolenes systemrettede arbeid med

kompetanse- og organisasjonsutvikling. I prioriteringen mellom enkelteleven og systemet, så



er det systemet som blir bortprioritert. Både virksomhetsledere og fagledere i de ulike

tjenestene for barn og unge tilkjennegir en bekymring for skolehelsetjenestens knappe

tilstedeværelse på skolene. Skolehelsetjenesten er den primærforebyggende tjenesten i

kommunen, og det synes å være enighet om at barn og unge har et stort og økende behov

for nettopp denne tjenesten. Fagleder for helsestasjons og skolehelsetjenesten sier at man

vurderer å avvikle helsestasjon for ungdom. Revisor viser i den forbindelse til kommunens

ansvar for å tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom opp til 20 år. En

slik beslutning vil åpenbart svekke dette tilbudet til kommunens ungdom. Vi forutsetter derfor

at kommunen uansett organisering sørger for å ivareta sitt ansvar for å tilby helsestasjons-

og skolehelsetjeneste også til kommunens ungdommer.

Barneverntjenesten synes å ha gjort grep for å senke terskelen for ansatte i skolen i forhold

til det å ta kontakt om råd og veiledning. Fagleder viser blant annet til at antallet meldinger til

barnevernet i Malvik har økt betraktelig. Gjennom informasjons- og dialogmøter med ansatte

i skolene, så er det skapt en større forståelse for hvordan barnevernet jobber og hvilke

rammer de har. Dette har videre ført til at holdningen til barnevernet synes å ha fortsatt i en

positiv utvikling.

Både øvrige tjenester innen BFT og virksomhet Kultur, natur og fritid synes å ha samarbeid

med skolene. Dette samarbeidet virker i større grad å være styrt av skolenes aktuelle behov

framfor faste relasjoner. Dette støttes både av intervju med virksomhetsledere og av data fra

spørreskjemaundersøkelsen.

Revisors helhetsvurdering er at kommunen sikrer et hensiktsmessig og forutsigbart

samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for å avdekke utfordringer hos, og iverksette

tiltak overfor, barn og unge. Ut i fra de data som revisor har innhentet, så er det etablert gode

fora for tverrfaglig samhandling ved skolene. Det virker dessuten å eksistere et

hensiktsmessig samarbeid mellom skole og støtte-/hjelpetjenestene i kommunen. Fra PPT

og helsestasjons og skolehelsetjenesten er det signalisert at det er kapasitetsutfordringer

knyttet til å bidra i det arbeidet med organisasjons- og kompetanseutvikling i skolene

(systemrettet arbeid). Revisor mener at dette er uheldig med tanke på helhetlig

forebyggende innsats i skolene.



5 SLT – Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak

I dette siste kapittelet belyser vi arbeidet med Samordning av lokale

kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), og om Malvik kommune fulgt opp SLT-arbeidet som

forutsatt?


Malvik kommune har over mange år gjennomført et arbeid knyttet til Samordning av Lokale

kriminalitetsforebyggende Tiltak. I perioden 2009 – 2012 har kommunen hatt en

Forebyggingsplan Barn og unge, hvor Malvik kommune har samarbeidet med Politiet,

Kompetansesenter Rus Midt-Norge og Konfliktrådet i Sør-Trøndelag. Ansvaret for

oppfølgingen av denne planen ligger til Malvik kommune ved SLT-koordinator.

Forebyggingsplanen har en strategisk del som er gjeldende i fire år, og en handlingsdel som

rulleres årlig. I tillegg rulleres strategisk del hvert fjerde år, slik at det også er eldre og nyere

versjoner av den strategiske delen. Forebyggingsplan Barn og unge 2009 – 2012 er derfor

utgangspunktet for de vurderinger som blir gjort i dette kapittelet. Revisor har derfor sett på

følgende områder:

• Planer og planbehandling

• Organisering

• Forebyggende tiltak

Underliggende i vurderingen av områdene som er nevnt ligger grunnleggende prinsipper for

kvalitetstenkning- og utvikling (kvalitetssirkelen). Dette består i planlegging, gjennomføring,

vurdering/evaluering og justering. Gjennom å spore disse elementene i en prosess vil man

kunne si noe både om kvaliteten på prosessen og sannsynligheten for gode resultater.

Forebyggingsplanen viser til at dette er en av forutsetningene for å lykkes!

KRÅD har laget en anbefalt modell for organisering av arbeidet med SLT. Denne består av

tre nivå, der styringsgruppen er det øverste organ. Dernest anbefales en arbeidsgruppe på

virksomhetsnivå i kommunen, mens man på laveste nivå bør ha en koordineringsgruppe

mellom tjenestene på utførernivå. Utførergruppen skal sørge for helheten i tiltakene, knyttet

til de identifiserte utfordringene man har i kommunen.



5.2 Data

På de følgende sidene vil vi legge fram data for de områdene som omhandler samordning av

lokale forebyggende tiltak og oppfølging av forebyggingsplanen i Malvik kommune.

Kommunen har opprettet SLT-samarbeid (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende

tiltak) som involverer SLT-koordinator, Politi, Barne og familietjenesten (BFT),

virksomhetsledere i barnehager og skoler, og representanter fra rådmannens stab.

Styringsgruppe for arbeidet er rådmannens lederteam, ordfører og lensmann.

5.2.1 Planer og planbehandling

Ansvaret for oppfølgingen av forebyggingsplanen er som nevnt lagt til SLT ved koordinator.

Revisor har fått tilsendt dokumentasjon som viser at den strategiske delen har ligget fast i

perioden 2009 – 2012, men handlingsdelen er rullert årlig. Det vil si at medlemmene i SLT

arbeidsgruppe har gjennomført og dokumentert evaluering av tiltakene i handlingsplanen. I

denne dokumentasjonen er det signalisert status for ulike tiltak, og gjort vurderinger knyttet til

endring og videreføring av tiltak. Avdelingsleder Kultur og ungdom forteller i intervju at:

«Kommunen har en forebyggende plan for perioden 2008 – 2012, og det er nettopp

laga ny oppfølgingsplan. I dette arbeidet har både arbeidsgruppa og styringsgruppa

for SLT deltatt. Arbeidet har vært utført med utgangspunkt i en evaluering av arbeidet

som er gjennomført.

I toårsplan vises det til at en skal jobbe for bedre oversikt over både byggende- og

forebyggende innsats i kommunen, både når det gjelder ressursbruk og tiltak. Det er

en grenseoppgang for hva som defineres som kriminalitetsforebyggende. Har fokus

på 12 – 18 åringer ift risikosoner. Dette både med hensyn til samhandling og tiltak.

Det meste av det som gjøres kan defineres som forebyggende. SLT kan ikke ha

oversikt over alt, men har et hovedfokus på det kriminalitetsforebyggende arbeidet.»

Det er føringene i strategisk del som omsettes i konkrete tiltak i handlingsdelen. Tilsendte

reviderte handlingsplaner synliggjør at arbeidsgruppen og SLT- koordinator har sørget for å

dokumentere de vurderinger som er gjort ved rullering.



5.2.2 Organisering av arbeid i SLT

Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) er en modell for forebyggende

arbeid i kommunene som er utviklet av Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)8. Målgruppen

er barn og unge, og forankringen av arbeidet er lokalt (i kommunen). KRÅD viser til at « SLT-

modellen er utviklet for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet og

de kommunale enhetene som tar kriminalitetsforebyggende hensyn». I følge SLT-koordinator

i Malvik, så er det også et regionalt nivå som bidrar inn i det totale arbeidet.

I Malvik kommune er SLT organisert som et samarbeid mellom kommunen, videregående

skole og politi. I kommunen er det mange virksomheter som er representert i SLT arbeidet,

blant annet skoler, barnehage, barne- og familietjeneste og kultur. Dessuten er det nå tatt

initiativ til at man skal sikre overgangen til voksenlivet gjennom å inkludere Nav og Psykisk

helse og rus i dette arbeidet.

I Malvik utgjør ordfører, lensmann og rådmannens lederteam styringsgruppen for SLT, og

disse møtes 1-2 ganger pr år. Arbeidsgruppen i SLT består av virksomhetsledere i

kommunen og representanter fra eksterne aktører (politi o.a.) som møtes ca 4 ganger pr år. I

tillegg har man en koordineringsgruppe på «utførernivå» som møtes 8-10 ganger pr år og

ellers etter behov. Det er koordineringsgruppen som jobber direkte med identifiserte

utfordringer i kommunen, og som koordinerer innsatsen fra de ulike tjenestene og aktørene.

Rollen til SLT-koordinator er å organisere arbeidet som foregår i styringsgruppe og

arbeidsgruppe.

Deling av informasjon og kompetanse, samt koordinering av ressurser, er nevnt som de

viktigste årsakene for at SLT er viktig. Slik sett er ikke møtene i SLT nødvendigvis ment å

fremme felles iverksetting av tiltak. I Malvik er allikevel oppfølging av forebyggingsplanen en

del av ansvaret, og slik sett har SLT noen konkrete tiltaksoppgaver. SLT-koordinator er også

tillagt ansvar for gjennomføring og informasjon om resultater for UngData-undersøkelsen.

Her har SLT-koordinator sørget for gjennomføring, analyse og informasjon om resultatene til

involverte aktører i SLT og han har også informert ansatte ved skolene.

SLT-koordinator forteller i intervju at arbeidet i SLT i en lengre periode har vært lite aktivt

med tanke på møtevirksomhet og informasjonsutveksling. Dette på grunn av at han har vært

8 krad.no



ute i permisjon og at SLT-ansvaret ikke ble overført til andre i denne perioden. Arbeidet med

SLT er nå gjenopptatt fra hans side, og møtevirksomhet etc. går nå som normalt.

Arbeidet med SLT synes å være kjent og forankret hos virksomhetslederne innen skole. Fra

spørreundersøkelsen til pedagogisk ansatte ser vi at det er ca 70 % som ikke kjenner til SLT-

arbeidet i kommunen, mens i underkant av 30 % vet om kommunens arbeid med dette.

Figur 7. Kjenner du til Malvik kommunes arbeid med samordning av lokale

kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)? Prosent (n=74).


5.2.3 Forebyggende tiltak

SLT har ikke ressurser til å drifte tiltak. Det viktigste for SLT er å identifisere problemer og

kanalisere informasjon til aktører med mulighet for tiltak. Dette er aktører som politi,

barnevern, skoler m. fl. SLT er en formidler av informasjon og kunnskap til forbedring av tiltak

og driver samordning av arbeidet for best mulig utnyttelse av ressursene.

SLT-koordinator viser i intervju til at forebyggende arbeid kan være krevende, og at det er

vanskelig å fange opp alle barn og unge i risikosonen. Et viktig arbeid i SLT er å holde

kontakt med, og koordinere de ulike fagmiljøene som jobber med barn og ungdom. Her er

det etablert møtearenaer for å bidra til godt samspill. Ulike miljø har ulike utfordringer på

området. Skoler og barne- og familietjenesten er sentrale aktører på tiltakssida. Andre

involverte aktører er ungdomshus, politiet m. fl. SLT-koordinator mener at de unge som er i

risikosonen, er de som er identifisert av noen av disse fagmiljøene. Dette kan både være i

form av kriminalitet og adferd som kan tyde på utsatthet.

28,4

68,9

2,7

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Ja Nei Annet



SLT-koordinator ser at det er utfordringer i barne- og ungdomsmiljøet, men ikke i voldsomme

mengder. Han ser fra statistikk og andre data at de unge er «snillere enn noensinne». Men

det jobbes med konkrete tilfeller med ungdommer og grupper av ungdommer hvor

problematikken er sammensatt. SLT-koordinator har ikke totaloversikten over alle utsatte

unge, da noen av disse tilfellene faller inn under eksempelvis barnevernets område. Det som

gjerne diskuteres i fellesfora med barnevern, politi og skoler, er gjerne ungdommer som står i

fare for å droppe skolen, har rusrelaterte problemer, eller har utagerende oppførsel med mer.

Dette har blant annet ført til et konkret initiativ fra SLT om at det etableres en

samarbeidsplan mellom skole og politi. Dette er gjort og planen har virket et par år. Konkret

gir den føringer for kontakten mellom skole og politi, både mht hyppighet, innhold og hvor

møter skal finne sted. Fra virksomhetslederne i skolene får revisor bekreftet at politiet er på

besøk ved skolen omtrent én gang pr måned, og at dette møtet er prioritert fra skolenes side.

SLT- koordinator viser til at alle de øvrige tjenestene, skole, barnehage, BFT osv, arbeider

aktivt med forebyggende tiltak i egen tjeneste. De har også egne fora for samarbeid. BFT har

eksempelvis eget ungdomsteam som arbeider konkret med utfordringer i ungdomsgruppen.

Innen virksomhet Kultur, natur og fritid, hvor han er avdelingsleder, er det flere tiltak som han

mener er konkret forebyggende. Blant annet gjelder dette ungdomshusene, Sommer-Malvik,

Vinter-Malvik og Ungdommens kulturmønstring. I tillegg er han veileder for ungdomsrådet,

han er barne-unge representant i tilknytting til reguleringssaker/fysiske omgivelser/bygg og

SLT-koordinator.


Malvik kommune har i mange år drevet med Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende

tiltak (SLT). Arbeidet synes godt fulgt opp gjennom kommunens arbeid med planer på

området. Det er gjennomført rullering av forebyggingsplanens strategiske del, og

handlingsdelen rulleres årlig som følge av vurderinger i SLT arbeidsgruppe og

styringsgruppe. Revisor vurderer at planarbeidet er fulgt opp på en tilfredsstillende måte og

at arbeidet er gjennomført i tråd med føringer for kvalitet i prosesser (kvalitetssirkelen).

Organiseringen av SLT-arbeidet i Malvik følger KRÅD sin anbefaling om tre-nivå modell, der

kommunens øverste ledelse pluss lensmann er styringsgruppe. Dernest at man har en

arbeidsgruppe på virksomhetsledernivå som samler de fleste tjenester for barn og unge.

Videre har man en gruppe som jobber direkte med den aktuelle problematikken i kommunen,

med utgangspunkt i ulike tiltak fra de forskjellige tjenestene, også dette i tråd med KRÅD sin

anbefaling. Revisor er av den oppfatning at arbeidet med SLT er organisert i tråd med de

føringer som er gitt.



Oppgaven som SLT-koordinator utgjør en del av stillingen for avdelingsleder Kultur og

ungdom. Koordinatorens oppgave er å være pådriver for, og initiativtaker til, at

styringsgruppe og arbeidsgruppe møtes med jevne mellomrom for å utveksle informasjon og

kunnskap om barn og unge i kommunen, og spesielt de gruppene som kan være utsatt for

en risiko knyttet til kriminalitet eller rus. SLT rår ikke over egne ressurser til tiltak, men

koordinator forsøker å følge opp de øvrige tjenestenes forebyggende arbeid. Innen

kulturområdet viser han til flere tiltak som kan inkluderes under paraplyen forebyggende

tiltak.

Revisor vil trekke fram at det har vært en svakhet i kommunens arbeid med SLT at ansvar og

oppgaver i koordinators permisjon ikke er overført til andre. Dette har bidratt til at SLT-

arbeidet i kommunen har vært i et vakuum i nesten et år. Tjenestenes forebyggende arbeid

har blitt gjennomført som normalt, men koordineringen og informasjonsflyten stoppet opp. I

følge SLT-koordinator er kommunen nå tilbake til normal drift, og SLT-arbeidsgruppe er igjen

operativ.

Revisor vurderer at kommunen følger opp SLT arbeidet som forutsatt, med unntak av den

perioden hvor SLT-koordinator var i permisjon. Det er viktig at oppgaver i kommunen

videreføres uavhengig av hvilken person som innehar aktuelle stilling.



6 Høring

Et utkast til rapport ble oversendt Malvik kommune den 09.12.14, slik at rådmannen skulle få

tilkjennegi sitt syn (jfr. § 8 i Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner). Frist for

tilbakemelding fra rådmannen ble satt til 23.12.14. Revisor mottok kommunens høringssvar

for utkast til rapport den 18.12.14. Rådmannen har ingen merknader til rapporten (se

Vedlegg 3).



7 Konklusjoner og anbefalinger

Revisor har valgt å formulere en overordnet problemstilling for de undersøkelser som skal

gjennomføres i denne forvaltningsrevisjonen.

• Sikrer Malvik kommune et helhetlig forbyggende tjenestetilbud for barn og unge?

Revisor vil i sine undersøkelser søke å dekke følgende delproblemstillinger:





unge?

• Har Malvik kommune fulgt opp SLT-arbeidet som forutsatt?

7.1 Konklusjon

I denne forvaltningsrevisjonen er det satt søkelys på hvordan Malvik kommune sørger for

helhetlig forebyggende innsats overfor barn og unge. I samråd med kontrollutvalget er det et

gjennomgående fokus på samarbeid og samhandling på tvers av tjenestene, med

utgangspunkt i skolenes samarbeid med øvrige tjenester. En samlet vurdering av tjenestene

for barn og unge tilsier at kommunen sikrer et helhetlig forebyggende tilbud. Det er etablert

rutiner for overganger mellom barnehage og barneskole, og mellom skoleslag. I tillegg har

revisor indikasjoner på at disse rutinene i stor grad etterleves ute i tjenestene.

I samarbeidet mellom skole og hjelpe-/støttetjenestene synes det å være etablert gode

samarbeidsfora hvor man sørger for tverrfaglig kompetanse i drøfting av ulike utfordringer.

Det virker også å være en opplevelse av godt samarbeidsklima mellom pedagogisk ansatte

og de mest sentrale hjelpe-/støttetjenestene for barn og unge (skolehelsetjeneste, PPT og

barnevern). Revisor vurderer det som en svakhet at skolehelsetjenesten ikke har kapasitet til

å møte behovet for tjenesten i skolene, og at PPT og skolehelsetjeneste ikke har kapasitet til

å bidra mer i det systemrettede arbeidet med kompetanse og organisasjonsutvikling.

SLT-arbeidet i Malvik kommune synes å være fulgt opp i henhold til gjeldende føringer for

dette arbeidet, med unntak av en periode med permisjon for SLT-koordinator.



7.2 Anbefalinger

Rådmannen anbefales å:

• Overvåke situasjonen innen skolehelsetjenesten og PPT med sikte på at tjenestene

får gjennomført lovpålagte og planlagte oppgaver, blant annet sikre tilstrekkelig

tilstedeværelse for helsesøster ved skolene og at PPT har kapasitet til å bidra i

organisasjons- og kompetanseutvikling i skolene.

• Sørge for at langtidsfravær i stillinger ikke får konsekvenser for oppgaveløsningen,

eksempelvis at SLT-koordinators oppgaver blir ivaretatt av andre ved permisjon.



Kilder

Lovverk:

Lov om barnehager (barnehageloven), Kunnskapsdepartementet. 2005

Lov om barnevernstjenester (barnevernsloven). Barne-, likestillings- og

inkluderingsdepartementet. 1992

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven). Helse- og

omsorgsdepartementet. 2011.

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).1998.

Lokale dokument:

Revidert plan for BRO-satsingen i Malvik kommune 2012 - 2014.

Rutinebeskrivelse overgang ungdomsskole til videregående skole.

Rutinebeskrivelse overgang barnehage til barneskole.

Andre dokument:

NOU:2009-22 «Det du gjør, gjør det helt.» Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og

unge. Barne- og likestillingsdepartementet, 2009.

KS: Sammen for barn og unge. Bedre samordning for utsatte barn og unge. 2011.

Nettsider:

malvik.kommune.no

ssb.no/kostra



Vedlegg 1

LOVKILDE Hjemmel Tema

Opplæringsloven:

Kapittel 9, 9a, §§ 9a-1, 9a-

3, 9a-4, 9a-5, 9a-6

(Forskrift: kapittel 12)

Aktivt og systematisk arbeid

med skolemiljøet

(Forebygging)

Kapittel 5: § 5-6 PPT – bistand til skoler i

kompetanseutvikling og

organisasjonsutvikling

Kapittel 11, § 11-1a Skolemiljøutvalg

Kapittel 13, § 13-3d

(Forskrift: kap 20)

Foreldresamarbeid

Kapittel 15 §§ 15-3 og 15-4 Opplysningsplikt (barnevern

og sosialtjeneste)

Forskrift til rammeplan for

barnehager

Kapittel 5: §§ 5.1-5.7 Samarbeid med andre

tjenester og institusjoner i

kommunen

Lov om kommunale helse- og

omsorgstjenester

Kapittel 3: §§

3-3, 3-4

Ansvar for for helsetjenester;

helsetjenester i skole og

helsestasjonstjeneste,

samarbeid, forebygging

Kommuneloven Kapittel 4: §23 - 2 Betryggende kontroll

Barnevernloven Kapittel 3: §3-2 Samarbeid



Vedlegg 2

Figur 8. Nøkkeltall helsestasjons- og skolehelsetjenesten for 2013 mot sammenlignbare

kommuner og landet.

1663 Malvik

1653 Melhus

1714 Stjørdal

EAKUO Landet

uten Oslo

EKA16 Sør-

Trøndelag

EKG07 Kostragruppe

07

2013 2013 2013 2013 2013 2013

Prioritering Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern

1834 1819 1567 1893 2156 1722

Dekningsgrad Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232

65,2 (2012: 53,9

70,5 59,6 37 55,8

Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Funksjon 232

Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst

63 95 73 85 86 75

Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke

98 93 103 99 97 98

Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder

81 83 100 96 94 91

Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder

88 74 99 94 89 92

Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn

92 90 72 92 99 93

Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer per uke.

2 2 8 .. .. ..

Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere 13-20 år

1,3 1,1 3 .. .. ..

Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter per innbygger 0 - 5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste., konsern

7592 6870 6207 7539 8248 6751



Figur 9. Nøkkeltall helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Malvik kommune 2009 – 2013.

1663 Malvik

1663 Malvik

1663 Malvik

1663 Malvik

1663 Malvik

2013 2012 2011 2010 2009

Prioritering Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern

1834 1591 1354 991 1068

Dekningsgrad Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232

65,2 67,6 63,1 54 ..

Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Funksjon 232

Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst

63 66 48 37 57

Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke

98 92 105 95 97

Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder

81 87 79 104 83

Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 88 78 107 92 92 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn

92 81 100 88 93

Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer per uke. 2 2 2 .. .. Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere 13-20 år

1,3 1,3 1,3 1,3 1,3

Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter per innbygger 0 - 5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste., k

Documents

FORVALTNINGSREVISJON Helhetlig innsats for barn og unge · 2021. 1. 2. · Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS - Helhetlig innsats for barn og unge - 3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen