Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013Sammendragsrapport

Randaberg, Sandnes, Sola

og Stavanger kommune

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 20132

Foto: Jonas Haarr Friestad, Ingrid Iversen, Arnt N. Mehus, Tom Mæland, Fredric Refvem, John Sirevåg, Elisabeth Tønnessen, Harald L. Valderberg, Rune Vandvik og Knut S. Vindfallet,

PRoSJEKTgRuPPENRandaberg kommune: Jan Kåre RuudSandnes kommune: Signe Elin Eide Joacimsen,Sola kommune: Knut Harald Dobbe* og Arve Nyland*Stavanger kommune: Åshild Steinberg Holmen, Hugo Kind, Torstein Nielsen*Knut Harald Dobbe sluttet i Sola kommune sommeren 2013. Arve Nylund overtok deretter funksjonen.

INNHoLD:

5 Forord 7 Kap 1 Introduksjon 11 Kap 2 Metodikk 19 Kap 3 Beskrivelse av Stavangerregionen 21 Kap 4 Risikobilde 33 Kap 5 Risikohåndtering – innspill til beredskapsplan

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 3


Forord

Forord

Kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger utgjør et samlet arbeids- og boligmarked; avstandene er små og pendlerfrekvensen høy. Mange av utfordringene som kommunene møter er sammenfallende på tvers av kommunegrensene, også på området samfunnssikkerhet og beredskap.

Kommunene har i flere år samarbeidet uformelt om spørsmål og utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Et viktig samarbeidsprosjekt i 2006/2007 var gjennomføring av en felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger-regionen (RoSSREg). Dette samarbeidet ble formalisert i form av en avtale om regionalt samarbeid om samfunnssikkerhet inngått mellom rådmennene i kommunene og gjeldende fra 1. januar 2012.

Samfunnet er i hurtig endring og sammenholdt med nye krav i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt har kommunene funnet det nødvendig å utarbeide en ny felles helhetlig regional risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne rapporten dokumenterer gjennomføringen av og resultatene fra denne analysen.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 omfatter uønskede hendelser som kan ramme to eller flere av kommunene samtidig, samt uønskede hendelser som er felles for kommunene. Hendelser som er særskilte for en enkelt kommune blir omfattet av kommunespesifikke risiko- og sårbarhetsanalyser. Regional og kommunespesifikk analyse utgjør for en gitt kommune to deler av et hele og må derfor leses i sammenheng.

En betydelig mengde arbeid er lagt ned i denne analysen. Fra fagmyndighetenes side (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) er det dessverre ikke utgitt noen gode veiledninger til kommunene om hvordan en slik analyse skal utarbeides. Mye tid har gått med til metodeutvikling.

Samarbeidskommunene har engasjert Proactima as i arbeidet. Prosjektleder fra Proactimas side har vært Roger Flage og fra kommunenes side har Åshild Steinberg Holmen koordinert arbeidet. Kvalitetssikrer har vært professor Terje Aven. Vi er trygge på at den metodikken som er valgt har vært velegnet for formålet, og at analysen kan være et bidrag når en standard skal settes for helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser etter sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Prosjektgruppen ønsker å rette en stor takk til alle bidragsytere til analysen. Videre ønsker vi å takke Proactima for et svært godt samarbeid.

Helhetlig RoS-analyse = Regional RoS-analyse + Kommunespesifikk RoS-analyse


Kapittel 1 introduKsjon

1. Introduksjon1.1 Bakgrunn og formålSom beskrevet i forordet har kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger (heretter samarbeidskommunene) med bakgrunn i endringer i samfunn og lovverk funnet det nødvendig å utarbeide en ny felles helhetlig regional risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen. Hensikten har vært å etablere en felles forståelse av risikobildet og behovet for felles beredskap i regionen. Samarbeidskommunenes motivasjon for å gjennomføre en slik analyse er at en ser nytten av en risikoinformert tilnærming til beslutningstaking, i tillegg til behov for å tilfredsstille krav gitt i forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011). Følgende formål med analysen ble formulert av samarbeidskommunene i planleggingsfasen:

• Kartleggerisikoogsårbarhetiregionen(jf.forskriftomkommunalberedskapsplikt§2).• Identifisereforebyggendeogskadebegrensendetiltak.• Giinnspilltilutarbeidelseavlangsiktigemål,strategier,prioriteringerogplanforoppfølgingavsamfunnssikkerhets-ogberedskapsarbeidet(jf.forskriftomkommunalberedskapsplikt§3a).

• Dannegrunnlagforåvurdereforholdsombørintegreresiplanerogprosesseriht.Plan-ogbygningsloven (danne grunnlag for risiko- og sårbarhetsdelen i kommuneplaner) (jf. forskrift om kommunalberedskapsplikt§3b).

• Giinnspilltiloverordnetkommunal/interkommunalberedskapsplanlegging(jf.forskriftomkommunalberedskapsplikt§4).

• Dannegrunnlagforåutarbeidekommunespesifikkerisiko-ogsårbarhetsanalyser(jf.forskriftomkommunalberedskapsplikt§5).

• Avdekkebehovforvideredetaljanalyser(jf.forskriftomkommunalberedskapsplikt§2).

Kommunene har hatt som mål gjennom arbeidet med analysen å skape oppmerksomhet, bevissthet og engasjement for samfunnssikkerhet og beredskap i regionen. Videre har kommunene hatt som mål å forbedre samhandling mellom offentlige og private instanser, ulike forvaltningsorganer, ulike styringsnivåer osv.



1.2 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse: RegelverkskravLov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven, 2010)påleggeri§§14og15norskekommunerengenerellberedskapsplikt.Blantlovenskraverat kommunene skal utføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og med utgangspunkt i denne utarbeide en beredskapsplan.

Forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) er gitt med hjemmel i sivilbeskyttelsesloven (2010) og gir utfyllende regler om den kommunale beredskapsplikten, herunder spesifikke krav til den helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen.

Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB, 2012a) konkretiserer forventninger til omfanget av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse iht. kommunenes ansvar. Veiledningen gir følgende beskrivelse gis av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (DSB, 2012a):Med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse menes i denne forskriften en systematisk gjennomgang av kommunens geografiske område og virksomhet med sikte på å:• kartleggerisikoogsårbarhet,somomfatter: - uønskede hendelser som er av en slik karakter eller et omfang at den involverer kommunens

ledelse i vurderingen av forebyggende tiltak, samt beredskap og krisehåndtering. - uønskede hendelser som berører flere sektorer.• avdekketverrsektoriellesårbarheteroggjensidigeavhengigheter.• unngårisikoogsårbarhetderdetermulig.• redusererisikoogsårbarhetgjennomforebyggendeogskadebegrensendetiltak.• håndtereeventuellrestrisikomedberedskap.

1.3 Omfang og avgrensningerHelhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 gjelder samarbeidskommunene som myndigheter innenfor sine geografiske områder, som tjenesteproduserende virksomheter og sompådrivereoverforandreaktører;jf.forskriftomkommunalberedskapsplikt(2011)§1.Detteinnebærer at analysen skal gi et så komplett risikobilde som mulig innenfor kommunens geografiske område og at den ikke er begrenset til de ansvarsområder som er tillagt kommunen gjennom øvrig lovgiving (DSB, 2012a).

Analysen tar for seg kommunene i Stavangerregionen i normal drift i enhver årstid, det vil si at forhold som oppstår i unntakstilstander (her definert som sikkerhetspolitiske kriser) og krig ikke inngår i analysen.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 er gjennomført parallelt med utarbeidelsen av tilhørende helhetlige kommunespesifikke risiko- og sårbarhetsanalyser i enkelte av kommunene i Stavangerregionen. Mens den regionale analysen omfatter uønskede hendelser som kan ramme to eller flere av samarbeidskommunene samtidig, samt uønskede hendelser som er felles for kommunene, omfatter de kommunespesifikke analysene uønskede hendelser som er særskilte for den enkelte kommune.



Basis- kapabilitet

Den funksjonsevne samfunnet må være i stand til å opprettholde nærmest uavhengig av hvilke påkjenninger det utsettes for. Kapabilitet defineres gjerne som en kombinasjon av kompetanse og kapasitet (DSB, 2012b s. 23).

BeredskapPlanlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på best mulig måte (DSB, 2012a; ref. Nou 2000:24).

DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapekom Elektronisk kommunikasjon

IKS Interkommunalt selskap

IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

InnsatsfaktorDe eksterne leveransene virksomhetene er avhengig av for å kunne produsere og levere slik at samfunnets og befolkningens grunnleggende behov kan ivaretas (DSB, 2012b s.16).

IRIS International Research Institute of Stavanger

KF Kommunalt foretak

Kritisk infrastruktur

De anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse (DSB, 2012a; ref. St.meld. nr. 22, 2007-2008).

Kritisk samfunnsfunksjon

Samfunnsfunksjon hvis bortfall truer samfunnets og befolkningens grunnleggende behov (mat, vann, varme, trygghet og lignende) (DSB, 2012b).

NTNu Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

PST Politiets sikkerhetstjeneste

RisikoKombinasjonen av hendelser og konsekvenser av en aktivitet, og tilhørende usikkerhet (vil hendelsene inntreffe, og hva blir i så fall konsekvensene?) (Aven m.fl., 2008).

RoS-analyse Risiko- og sårbarhetsanalyse

RoSSREg Risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen1

Samarbeids- kommunene

Kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger

Sannsynlighet

uttrykk for hvor trolig det er at en hendelse vil inntreffe (Aven m.fl., 2008). En sannsynlighet lik 0.10 (10 %) forstås eksempelvis som at det er like trolig (med basis i den kunnskap som analytikerne har) at endelsen vil inntreffe som å trekke én bestemt kule fra en urne som inneholder totalt 10 kuler (Aven m.fl., 2008).

Stavanger- regionen

I denne analysen: Regionen som utgjøres av kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger (se kommentar om dette begrepet i kapittel 3).

Sårbarhet

Kombinasjon av konsekvenser og tilhørende usikkerhet gitt en initierende hendelse (Aven m.fl., 2008). Sårbarhet er altså definert analogt med risiko, og kan ses på som en form for ”betinget risiko” (dvs. ”gitt en initierende hendelse”). Sårbarhetsbeskrivelsen er dermed del av risikobeskrivelsen; begrepet risiko- og sårbarhetsanalyse indikerer at en legger særlig vekt på sårbarhetsbeskrivelsen.

usikkerhet Mangel på kunnskap (Aven m.fl., 2008).

uønskede hendelser

Hendelser som avviker fra det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier (DSB, 2012a; ref. sivilbeskyttelsesloven, 2010).

Forkortelser og begrepsforklaringer

1 Analyse gjennomført av IRIS (2007) i 2006-2007.


Kapittel 2 metodiKK

2.1 Arbeidsprosess ................................................. 11

2.2 Risikoanalysemetodikk .................................... 11

2.3 Samfunnsverdier, kritiske samfunns-

funksjoner og kritiske innsatsfaktorer/

infrastruktur ..................................................... 12

2.4 Karakterisering av risiko .................................. 14

2.5 Analysemøter ................................................... 17


Kapittel 2 metodiKK

2. Metodikk

1111

2.1 Arbeidsprosessutarbeidelsen av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 har vært organisert som et prosjekt og har vært gjennomført i perioden august 2012 – september 2013. Beredskapsfunksjonene i samarbeidskommunene har utarbeidet et prosjektforslag som har fått tilslutning av rådmennene i den enkelte kommune (Samarbeidskommunene, 2012). Prosjektforslaget foreslo at det opprettes et prosjekt med et klart mandat, som har til hensikt å etablere en felles forståelse av risikobildet og behovet for felles beredskap i regionen.

Det har i hovedsak vært tre aktører involvert i gjennomføringen av prosjektet:• Samarbeidskommunenesarbeidsgruppe(beredskapsfunksjonerikommunene).• Proactimasprosjektgruppe.• Deltakereianalysemøter(relevanteoffentligeogprivateaktører).

I tillegg til analyseaktivitetene i prosjektet ble det i desember 2012 arrangert et informasjonsmøte på Vitenfabrikken i Sandnes for å informere relevante aktører i regionen om arbeidet med analysen, der også professor Jørn Vatn fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNu) holdt et foredrag med tittelen ”Samfunnssikkerhet – Det sårbare samfunn”. Videre ble det i april 2013 gjennomført et ordførermøte i Stavanger Konserthus hvor ordførere og rådmenn ble informert om arbeidet med analysen og foreløpige funn. Sekretariatsleder for 22. juli-kommisjonen, og direktør i Statoil, Bjørn otto Sverdrup, holdt et innlegg med tittelen «Læring etter 22. juli: Viktigheten av risikoerkjennelse, ledelse, samhandling, kultur og holdninger. Hva skal til for å skape en robust organisasjon med evne til endring?», med påfølgende spørsmål og diskusjon.

2.2 RisikoanalysemetodikkTilnærmingen til den helhetlige risiko- og sårbarhets-analysen er illustrert i Figur 1. Denne figuren er hentet fra DSB (2012a) og er et eksempel på et såkalt sløyfediagram («bow-tie diagram»); Aven m.fl. (2008). I midten av figuren er en uønsket hendelse. Til venstre for denne er illustrert hendelseskjeder (årsakskjeder) som kan føre til at den uønskede hendelsen inntreffer, samt barrierer og sikkerhetsfunksjoner (forebyggende tiltak) som er implementert for å hindre at den uønskede hendelsen inntreffer. Til høyre for den uønskede hendelsen er illustrert hendelseskjeder (konsekvenskjeder) som kan føre til konsekvenser for ulike verdier (liv og helse, miljø, mv.), samt barrierer og sikkerhetsfunksjoner (skadebegrensende tiltak) som er implementert for å redusere konsekvensene dersom den uønskede hendelsen skulle inntreffe. Helt til venstre er også illustrert mulige kilder til risikobildet som etableres i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen.


Kapittel 2 metodiKK

Figur 1 Illustrasjon av tilnærming til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (DSB, 2012a).

Risikoanalysemetoden som er benyttet i forbindelse med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 er en såkalt grovanalyse med utvidet usikkerhetsanalyse. grovanalyse brukes ofte som betegnelse på en kvalitativ (ikke-tallfestet) eller, som her er tilfelle, semi-kvantitativ (delvis tallfestet) risikoanalysemetode.

Med utgangspunkt i et sett med definerte samfunnsverdier er det gjennomført en fare- og trusselidentifisering for å kartlegge uønskede hendelser som kan true disse samfunnsverdiene. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 2.3.

2.3 Samfunnsverdier, kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer/infrastrukturHelhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 har på samme måte som Nasjonalt risikobilde (DSB, 2010) tatt utgangspunkt i et sett med samfunnsverdier:

1. Liv og helse2. Natur og miljø3. Økonomi4. Samfunnsstabilitet5. Styringsevne og territoriell kontroll (vurdert i Nasjonalt risikobilde; ikke vurdert i denne analysen).6. Kulturelle verdier (ikke definert i Nasjonalt risikobilde; inkludert og vurdert i denne analysen).

For å ivareta disse verdiene må en del samfunnsfunksjoner og innsatsfaktorer være på plass. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB, 2012b) har presentert et sett med kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer, med tilhørende såkalte basiskapabiliteter; se henholdsvis Tabell 1 og Tabell 2. Med utgangspunkt i elementene i disse tabellene er det foretatt en kartlegging av kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer/kritisk infrastruktur i Stavangerregionen. Denne kartleggingen samt tilhørende systembeskrivelser er dokumentert i vedlegg til hovedrapport. Videre er strukturen for fare- og trusselidentifiseringen og tilhørende risiko- og sårbarhetsvurderinger sentrert rundt de kritiske samfunnsfunksjonene og innsatsfaktorene; jf. temaer for analysemøter i kapittel 2.4. At analysen er strukturert rundt disse betyr at svikt i, eller bortfall av disse, er plassert i midten av sløyfediagrammet.


Kapittel 2 metodiKK

Den valgte tilnærmingen innebærer at det som i Nasjonal risikobilde er beskrevet som hendelser og plassert i midten av sløyfediagrammet, kan komme som årsaker i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013. For å se dette konkret: I Nasjonalt risikobilde er skogbrann en egen hendelse, mens i inneværende analyse kommer skogbrann eksempelvis inn som en mulig årsak til hendelsen svikt i evnen til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig drikkevann.

Tabell 1 Kritiske samfunnsfunksjoner og tilhørende basiskapabiliteter (DSB, 2012b).

Kritisk samfunnsfunksjon Basiskapabilitet

1. Ivareta nødvendig matforsyning

1.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig mat

2. Ivareta nødvendig (drikke)vannsforsyning

2.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig (drikke)vann

3. Ivareta befolkningens behov for varme

3.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig energi til oppvarming av boliger3.2 Evne til å kunne tilby nødvendig midlertidig husly

4. Ivareta nasjonal kriseledelse *

4.1 Evne til å overvåke, forebygge og avverge trusler mot nasjonal sikkerhet *

5. Ivareta styring og kriseledelse

5.1 Evne til å overvåke og begrense risiko for ulykker og naturhendelser5.2 Evne til å ivareta sentral krisehåndtering *5.3 Evne til å ivareta regional koordinering og krisehåndtering5.4 Evne til å ivareta lokal krisehåndtering5.5 Evne til å gi befolkningen god informasjon om rådende risiko, kriser og krisehåndtering

6. opprettholde demokratisk rettsstat

6.1 Evne til å sikre at Stortinget, Konge og regjering og domstolene kan utøve sin virksomhet mest mulig uhindret *

7. opprettholde trygghet for liv og helse

7.1 Evne til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester7.2 Evne til å yte assistanse til mennesker utsatt for hendelser som truer liv og helse7.3 Evne til å opprettholde grunnleggende sikkerhetsnivå i virksomheter med potensial for store ulykker

8. opprettholde lov og orden

8.1 Evne til å håndheve lovverk og andre bestemmelser, avverge eller stanse kriminelle handlinger og sikre ro og orden

9. opprettholde finansiell stabilitet

9.1 Evne til å opprettholde fungerende kapitalmarkeder *9.2 Evne til å sikre befolkningen tilgang til nødvendige betalingsmidler9.3 Evne til å sikre at finansielle transaksjoner ikke kommer på avveie eller stopper opp *

10. opprettholde grunnleggende sikkerhet for lagret informasjon *

10.1 Evne til å opprettholde konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i sentrale arkiver, person- og eiendomsregistre og finansielle registre *

11. Sikre kulturelle verdier av nasjonal betydning

11.1 Evne til å sikre kulturelle verdier og symboler av nasjonal betydning mot alvorlig skade eller ødeleggelse

12. Beskytte natur og miljø

12.1 Evne til å avverge eller begrense skadelige stoffers innvirkning på naturmiljøet ved akutte hendelser12.2 Evne til å ivareta dyrehelse **

13. opprettholde verdiskaping **

13.1 Evne til å opprettholde verdiskaping **

* Ikke vurdert i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013. ** Lagt til DSBs liste og vurdert i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013.


Kapittel 2 metodiKK

Tabell 2 Kritiske innsatsfaktorer (DSB, 2012b).Kritiske innsatsfaktorer (infrastruktur)

A. Ekom-tjenester B. Elforsyning

C. Vannforsyning D. Avløpshåndtering *

E. Drivstofforsyning F. Vare- og persontransport

G. Satellittbaserte tjenester H. Meteorologiske tjenester

* I helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 også ansett som å dekke renovasjon.

2.4 Karakterisering av risikoFor identifiserte uønskede hendelser er det gjort en vurdering av:• Konsekvensergittathendelseninntreffer: - Forventede konsekvenser gitt at hendelsen inntreffer - Eventuelt potensial for betydelig avvik mellom forventede konsekvenser og faktiske

konsekvenser• Sannsynlighetforathendelsenskalinntreffe• Styrkenikunnskapsgrunnlagetforangivelsenavhendelsenssannsynlighetogforventede

konsekvenser• Styrbarhetavrisikoknyttettilhendelsen

Når det gjelder konsekvensvurderingene er det med utgangspunkt i Nasjonalt risikobilde (DSB 2010) for hver samfunnsverdi definert et sett med konsekvenstyper og tilhørende såkalte observerbare størrelser; se Tabell 3. For en gitt uønsket hendelser er det eksempelvis gjort en vurdering av om denne hendelsen vil kunne medføre konsekvenser for samfunnsverdien «Liv og helse»; og hvis ja, om hendelsen vil kunne føre til dødsfall; hvis ja, så er konsekvensene av hendelsene karakterisert ved en vurdering av forventet antall døde som følge av hendelsen (og eventuelt potensial for betydelig avvik mellom forventet antall og faktisk antall). Tilsvarende vurderinger er for en gitt uønsket hendelse gjort for øvrige samfunnsverdier og konsekvenstyper.

Tabell 3 Samfunnsverdier og tilhørende konsekvenstyper og observerbare størrelser.

Samfunnsverdier Konsekvenstyper observerbare størrelser

1. Liv og helse

1.1 Dødsfall •Antall dødsfall•Tidspunkt for død

1.2 Skader og sykdom •Antall skadde•Antall syke

1.3 Fysiske påkjenninger •Antall berørte personer•Varighet

1.4 Psykiske skader •Antall personer med behov for oppfølging

2. Natur og miljø 2.1 Langtidsskader på natur og miljø •geografisk utbredelse•Varighet

3. Økonomi 3.1 Finansielle og materielle tap

•Skade på eiendom, finansielle tap, samt bekjempelse, håndtering og gjenopprettelse

4. Samfunnsstabilitet4.1 Sosial uro

•Antall personer med adferdsreaksjoner

•Varighet

4.2 Forstyrrelser i dagliglivet •Antall personer berørt•Varighet

5. Styringsevne og territoriell kontroll *

5.1 Svekket nasjonal styringsevne * •Antall relevante indikatorer•Varighet

5.2 Svekket kontroll over territorium *

•Arealet av det geografiske området som er berørt

•Varighet

6. Kulturelle verdier 6.1 Tap av kulturell verdi • [Kvalitative kriterier]

* Ikke vurdert i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013.


Kapittel 2 metodiKK

Tabell 4 viser de ulike konsekvenskategoriene som er benyttet ved konksekvensvurderinger for samfunnsverdien ”Liv og helse”. Dersom en hendelse eksempelvis er plassert i kategori 3 for antall direkte dødsfall, så er det vurdert at forventet antall dødsfall i løpet av ett år som følge av hendelsen er mellom 5 og 15. Definisjoner knyttet til de ulike konsekvenstypene, samt tilsvarende oversikter for øvrige samfunnsverdier i Tabell 3, er nærmere beskrevet i analysens hovedrapport.

Tabell 4 Konsekvenskategorier for samfunnsverdien ”Liv og helse”.

Samfunnsverdi 1. Liv og helse

Konsekvenstype 1.1 Dødsfall1.2 Skader og sykdom

1.3 Fysiske påkjenninger

1.4 Psykiske skader

observerbar størrelse

Antall direkte*

Antall fremskyndet**

Antall skadde og

syke

Antall personer

berørt

Varighet [dager]

Antall personer

med behov

Kategori 5 > 50 > 50 > 200 > 5000 > 7 > 200

Kategori 4 15 - 50 15 - 50 100 - 2002000 - 5000

2 - 7 100 - 200

Kategori 3 5 - 15 5 - 15 20 - 100 500 - 2000 1 - 2 20 - 100

Kategori 2 3 - 5 3 - 5 5 - 20 200 - 500 0,5 - 1 5 - 20

Kategori 1 1 - 2 1 - 2 1 - 5 < 200 1/12 - 0,5 1 - 5

* Innen ett år. ** Innen 20 år.

For å beskrive usikkerhet knyttet til om de identifiserte uønskede hendelsene vil inntreffe er det benyttet sannsynligheter. Disse sannsynlighetene uttrykker troligheten knyttet til om hendelsene vil inntreffe. De er betinget den bakgrunnskunnskapen som ligger til grunn for angivelsen av sannsynlighetene, herunder data, ekspertuttalelser og antagelser, og kan derfor kalles kunnskapsbetingede sannsynligheter. Sannsynlighetene for de identifiserte uønskede hendelsene er kategorisert i henhold til Tabell 5. Fortolkningen av at sannsynligheten for en gitt uønsket hendelse plasseres i en gitt sannsynlighetskategori er forklart i samme tabell.


Kapittel 2 metodiKK

Tabell 5 Sannsynlighetskategorier.

Kategori Sannsynlighet Fortolkning

5 > 10 %

Troligheten knyttet til om en hendelse plassert i sannsynlighetskategori 5 vil inntreffe er vurdert som sammenlignbar med troligheten knyttet til å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt 10 kuler hvorav 1 eller flere er farget, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe hvert 10. år eller oftere dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp.

4 1 % - 10 %

Hendelsen er vurdert å være like trolig som å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt 100 kuler hvorav mellom 1 og 10 er farget, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe mellom hvert 100. år og hvert 10. år dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp.

3 0,1 % - 1 %

Hendelsen er vurdert å være like trolig som å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt 1000 kuler hvorav mellom 1 og 10 er farget, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe mellom hvert 1.000. år og hvert 100. år dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp.

2 0,01 % - 0,1 %

Hendelsen er vurdert å være like trolig som å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt 10.000 kuler hvorav mellom 1 og 10 er farget, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe mellom hvert 10.000. år og hvert 1.000. år dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp.

1 < 0,01 %

Hendelsen er vurdert å være like trolig som å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt 10.000 eller flere kuler hvorav mindre enn 1 kule per 10.000 er farget, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe sjeldnere enn hvert 10.000. år dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp.

Styrken i kunnskapsgrunnlaget for en gitt hendelses sannsynlighet og/eller forventede konsekvenser er klassifisert som svak, moderat eller sterk i henhold til gitte kriterier. Det samme gjelder styrbarhet av risiko, som er klassifisert som høy, middels eller lav.


Kapittel 2 metodiKK

2.5 AnalysemøterForskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) pålegger kommunene å «påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen»; jf. kommunenes plikt som pådriver beskrevet i kapittel 1.3. Tabell 6 inneholder en indikasjon på temaer (basert på kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer; jf. kapittel 2.3) samt en oversikt over inviterte/deltakende aktører i analysemøtene som har vært avholdt.

Tabell 6 Oversikt over temaer for og inviterte/deltakende aktører i analysemøter.

Nr Tema Inviterte aktører

1

[Matforsyning](Drikke)vannforsyningEnergi til oppvarmingEkomElforsyningAvløp og renovasjon

ASKo, IVAR, Lyse, Mattilsynet, Post- og teletilsynet, Telenor, kommunale VA-etater, kommunenes beredskapsfunksjoner

2Helse- og omsorgstjenester

Helse Stavanger/SuS, Randaberg kommune – Helse og omsorg, Sola kommune – Levekår, Sandnes kommune – Levekår (inkl. kommuneoverlege, NAV Sandnes, Sandnes legevakt), Stavanger kommune – oppvekst og levekår (inkl. Helsesjef, Kriseteamet i Stavanger kommune, Smittevernoverlege, Stavanger legevakt), kommunenes beredskapsfunksjoner

3AHendelser som truer liv og helse

Brannvesenet i Sør-Rogaland, FoRF (Frivillige organisasjoners Redningsfaglige Forum), Helse Stavanger / SuS, Rogaland Politidistrikt, Rogaland Sivilforsvarsdistrikt, Sandnes kommune – Levekår (Kommuneoverlege, Sandnes legevakt), Stavanger kommune – oppvekst og levekår (Helsesjef, Kriseteamet i Stavanger), Stavanger Røde Kors, kommunenes beredskapsfunksjoner

3B Store ulykkerBedrifter i regionen underlagt storulykkeforskriften, Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon, Avinor, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Kolumbus, kommunenes beredskapsfunksjoner

4A Lov og ordenRogaland politidistrikt, PST Rogaland, Forsvaret (Heimevernet), kommunenes beredskapsfunksjoner

4BKulturelle verdierNatur og miljø

Brannvesenet i Sør-Rogaland, FoRF (Frivillige organisasjoners Redningsfaglige Forum), Fylkesmannen i Rogaland, Kommunale kulturavdelinger, Kystverket, Museene i kommunene, Rogaland Fylkeskommune – Kulturavdelingen, Rogaland Sivilforsvarsdistrikt, kommunenes beredskapsfunksjoner

5A Verdiskaping

Forus Næringspark AS, Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Rogaland fylkeskommune – Næringsavdelingen, Sandnes Havn KF, Sparebank 1 SR-Bank, Stavangerregionen Havn IKS, kommunenes beredskapsfunksjoner

5B Dyrehelse

Mattilsynet, Fylkesmannen i Rogaland – Landbruksavdelingen, kommunenes landbrukskontor, Noregs Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, kommunenes beredskapsfunksjoner

6Midlertidig huslyStyring og kriseledelse

Brannvesenet i Sør-Rogaland, Fylkesmannen i Rogaland, Helse Stavanger / SuS, Norsk Folkehjelp, NRK Rogaland, Rogaland Politidistrikt, Rogaland Sivilforsvarsdistrikt, Stavanger Røde Kors, kommunenes beredskapsfunksjoner


Kapittel 3 BesKrivelse av stavangerregionen

3. Beskrivelse av Stavangerregionen

1919

Med Stavangerregionen menes i denne analysen den regionen som utgjøres av kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger2. Det samlede geografiske området som utgjøres av disse kommunene er illustrert i Figur 2.

Figur 2 Kart over Stavangerregionen (Kilde: Statens kartverk; kommunegrenser uthevet i blått av Proactima).

2 I andre sammenhenger refererer begrepet Stavangerregionen til regionen som utgjøres av store deler av Jæren og flere av øykommunene og fjordkommunene i Ryfylke; blant annet i Storbymeldingen (St.meld. nr. 31, 2002-2003) hvor Stavangerre-gionen omtales som bestående av totalt 13 kommuner.

Hovedrapporten for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 inneholder:• Beskrivelseravdenenkeltekommune• Oversiktoverinterkommunaleselskaper(interkommunaltjenesteproduksjon)• Overordnetoversiktoverdenenkeltekommunesorganisasjon• Nøkkeltallomdenenkeltekommuneogregionensamlet• Nøkkeldata-oginformasjonom: - Befolkning - Arealer - Klima

Tabell 7 oppsummerer noen sentrale nøkkeltall om den enkelte kommune og regionen samlet.

Tabell 7 Utvalgte nøkkeltall om regionen (Kilder: SSB, 2013; Statkart, u.å.).

Nøkkeltall \ Kommune Randaberg Sandnes Sola Stavanger Regionen samlet

Befolkning- Antall innbyggere (pr 1.1.2013)

10.397 70.046 24.579 129.191 234.213

geografiske forhold [km2]- Areal fastland og øyer- Areal havflate (territorial-farvann)

24,6966,03

304,5849,97

68,69496,29

71,3868,73

469,35681,03

4.1 Identifiserte farer,

trusler og uønskede hendelser ........................ 21

4.2 Risikomatriser - forenklet fremstilling ............ 23

4.3 Konsekvens for liv og helse ............................ 24

4.4 Konsekvens for natur, miljø og

kulturelle verdier .............................................. 26

4.5 Konsekvens for økonomi ................................ 27

4.6 Konsekvens for samfunnsstabilitet ............... 28

4.7 Fremtidige risikofaktorer ................................. 30

4.8 Risiko- og sårbarhetsfaktorer utenfor

regionens geografiske område ....................... 31

4.9 Påvirkninger mellom risiko- og

sårbarhetsfaktorer ........................................... 31


Kapittel 4 RisiKobilde

4. Risikobilde

4.1 Identifiserte farer, trusler og uønskede hendelserI forbindelse med analysemøtene ble det identifisert et stort antall uønskede hendelser. Disse har så blitt sortert og slått sammen til det utvalget som vises i Tabell 8. Det er lagt vekt på å velge hendelser som samsvarer med analysens formål:

• Uønskedehendelsersomeravenslikkarakterelleretomfangatdeninvolvererkommunensledelse i vurderingen av forebyggende tiltak, samt beredskap og krisehåndtering

• Uønskedehendelsersomberørerfleresektorer

For en mer detaljert beskrivelse av denne prosessen og en detaljert risikovurdering av de enkelte uønskede hendelsene henviser vi til hovedrapporten.

21



Id Hendelse Samfunnsfunksjon / innsatsfaktor

1 Svikt i matvareforsyning1. Ivareta nødvendig matforsyning

2 Distribusjon av helsefarlig mat

3Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig) 2. Ivareta nødvendig (drikke)vannforsyning

C. Vannforsyning4 Distribusjon av forurenset drikkevann

5Forurensing av drikkevannskilde pga. radioaktivt nedfall

6 Svikt i strømforsyning (langvarig) 3. Ivareta befolkningens behov for varme

B. Elforsyning7 Svikt i gassdistribusjon (langvarig)

8 Svikt i fjernvarme (langvarig)

9Svikt i evne til å tilby nødvendig midlertidig husly og befolkningsvarsling/evakuering

3.2. Evne til å kunne tilby nødvendig midlertidig husly

5. Ivareta styring og kriseledelse

10Svikt i regional koordinering og krisehåndtering

11 Svikt i lokal krisehåndtering

12Svikt i informasjon ang. risiko, kriser og krisehåndtering

13Svikt i styrende organer (politiske og administrative)*

6. opprettholde demokratisk rettsstat

14 Svikt i helse- og omsorgstjenester

7. opprettholde trygghet for liv og helse

7.1 Evne til å opprettholde nødvendig helse- og omsorgstjenester

15 Epidemi/pandemi

16 Sykehus – brann/eksplosjon

17Sykehus/legevakt – sabotasje/terrorangrep

18 Sykehjem/institusjon – brann

19 Svikt i nødetater – generell7. opprettholde trygghet for liv og helse7.2 Evne til å yte assistanse til mennesker utsatt for hendelser som truer liv og helse

20 Svikt i nødetater – helse

21 Svikt i nødetater – brann*

22 Svikt i nødetater – politi*

23 Storulykke – industri7. opprettholde trygghet for liv og helse

7.3 Evne til å opprettholde grunnleggende sikkerhetsnivå i virksomheter med potensial for store ulykker

24 Storulykke – luftfart

25 Storulykke – sjø

26 Storulykke – veg

27 Storulykke – jernbane

28 offshoreulykke

29 Brann i bygning med mange personer

30 Voldshandlinger/terror – terrorangrep i by

8. opprettholde lov og orden

31 Voldshandlinger/terror – hendelse på skole

32 Voldshandlinger/opptøyer ifm. ansamling av tilfeldig folkemengde, demonstrasjoner, etc.

33 Kriminell handling – annen hendelse

Tabell 8 Liste over uønskede hendelser gruppert på samfunnsfunksjon / innsatsfaktor



Id Hendelse Samfunnsfunksjon / innsatsfaktor

34 Svikt i informasjonssikkerhet* 10. opprettholde grunnleggende sikkerhet for lagret informasjon

35 Skade på kulturminne/kulturmiljø11. Sikre kulturelle verdier

36 Brann i trehusbyen/gamle Stavanger

37 utslipp av farlig gods

12. Beskytte natur og miljø38 utslipp av diesel el.l. fra tankanlegg/

rørledninger

39 Akutt luftforurensning

40 Atomulykke

41 Svikt i dyrehelse 12.2 Ivareta dyrehelse

42 Dramatisk/varig fall i oljepris / utfasing fossile energikilder

13. opprettholde verdiskaping

43 Bortfall av trygghet / terroranslag som skader verdiskaping

44 Kollaps i pengemarkedet

45 Svikt i infrastrukturer som skader verdiskaping

46 Hendelse som krever evakuering av Forus-området

47 Svikt i IKT/telekom A. Ekom-tjenester

48 Svikt i avløp/avløpstjenesterD. Avløpshåndtering og renovasjon

49 Svikt i renovasjon

50 Svikt i vare-/persontransport F. Vare- og persontransport* Hendelsen er ikke videre vurdert her, men henvises til egne kommune-/virksomhetsspesifikke analyser

4.2 Risikomatriser – forenklet fremstillingVi har i denne sammendragsrapporten valgt å fremstille risikobildet på en forenklet måte sammenlignet med hovedrapporten. I den forenklede fremstillingen viser vi følgende risikomatriser

• Livoghelse(sammenstiltavkonsekvenstypenedødsfall,skaderogsykdom,fysiskepåkjenningerog psykiske skader)

• Natur,miljøogkulturelleverdier(langtidsskaderpånaturogmiljøogtapavkulturellverdi)• Økonomi(finansielleogøkonomisketap)• Samfunnsstabilitiet(sosialuroogforstyrrelseridagliglivet)

I risikomatrisene vises de uønskede hendelsene med sannsynlighet langs den vertikale aksen og konsekvens langs den horisontale.

Enkelte hendelser er plottet med en ring rundt. Dette indikerer høy usikkerhet. Høy usikkerhet kan ha to kilder; • defaktiskekonsekvensenekanavvikemyefradeangitte(forventede)konsekvensene,eller• fastsettelsenavsannsynlighetog/ellerkonsekvenserbasertpåetsvaktkunnskapsgrunnlag.

Hovedrapporten har en mer detaljert fremstilling av risikobildet. Der er også en langt mer utfyllende beskrivelse inneholdende blant annet årsaker, scenariobeskrivelser, begrunnelser for valgt sannsynlighet og konsekvens samt en utvidet usikkerhetsbeskrivelse.



20 Svikt i nødetater – helse 23 Storulykke – industri 24 Storulykke – luftfart 25 Storulykke – sjø 26 Storulykke – veg 27 Storulykke – jernbane 28 offshoreulykke 29 Brann i bygninger med mange personer30 Voldshandlinger/terror – terrorangrep i by31 Voldshandlinger/terror – hendelse på skole el.l.32 Voldshandlinger/opptøyer ifm. tilfeldig ansamling av større folkemengde, demonstrasjoner 33 Kriminell handling – annen hendelse 39 Akutt luftforurensning 48 Svikt i avløp/avløpstjenester

Sann

synl

ighe

t

Dødsfall 1 – 5 dødsfall5 – 50

dødsfall > 50 dødsfall

Skader/sykdom fysisk og psyk.

1 - 20 skadde/syke

20 – 200 skadde/syke

> 200 skadde/syke

Fysiske påkjenninger

< 500 berørt,

< 24 timer

500–5000 berørt, 1 – 7

dager

> 5000 berørt,

> 7 dager

5: > 10 % 2 2 39

4: 1 % - 10 % 336 19 26 33

15

3: 0,1 % - 1 %48

7 8 18 32 48

1 3 1825 48

14 27 25 30

2: 0,01 % - 0,1 % 17 314 20 28 29

5 16

1: < 0,01 % 23 24

Enkelte hendelser er plottet med en ring rundt. Dette indikerer høy usikkerhet.Figur 3 Risiko for Liv og helse

1 Svikt i matvareforsyning 2 Distribusjon av helsefarlig mat 3 Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig) 4 Distribusjon av forurenset drikkevann 5 Forurensing av drikkevannskilde pga. radioaktivt nedfall 6 Svikt i strømforsyning (langvarig) 7 Svikt i gassdistribusjon (langvarig) 8 Svikt i fjernvarme (langvarig)14 Svikt i helse- og omsorgstjenester15 Epidemi/pandemi16 Sykehus – brann/eksplosjon17 Sykehus/legevakt – sabotasje/terrorangrep18 Sykehjem/institusjon - brann19 Svikt i nødetater – generell

4.3 Konsekvens for Liv og helse

Liv og helse

• ”Epidemi/pandemi ”er den hendelsen som har høyest risiko for liv og helse. Dette samsvarer med siste utgave av Nasjonalt Risikobilde (DSB 2013).

Risikobildet domineres videre av ulike storulykker og branner.

• Regionen har forhøyet risiko, sammenlignet med landet forøvrig, for hendelsene ”Storulykke – sjø” og ”offhoreulykke”.

• også ”Storulykke – luftfart” har et betydelig skadepotensiale, selv om sannsynligheten for en ulykke her er vurdert til å være lav.



• Det er mange storulykkebedrifter i regionen, mange ligger nær tettbebygde områder. LNg-anlegget i Risavika kan gi gasseksplosjon med konsekvenser for befolkningen i Tananger. Dette er ikke vurdert i detalj i denne analysen, men er merket som en oppfølgingsaktivitet.

• Lange, undersjøiske vegtunneler gir forhøyet risiko for ”Storulykke – veg”.

Styrbarheten for kommunene er begrenset for mange av disse hendelsene. • For ”Storulykke – sjø”, er det mulig å se for seg en strengere regulering av cruisebåttrafikken,

hvis det skulle være ønskelig. • Kommunene har et særlig ansvar gjennom areal- og reguleringsplanleggingen å søke å unngå at

f.eks. storulykkevirksomheter legges tett opptil øvrig bebyggelse.

Vestlandet ligger utsatt til ved en evt. atomulykke ved gjenvinningsanlegg i Storbritannia eller fra reaktorskip som trafikkerer kysten.

• For ”Liv og helse” er det hendelsen Forurensning av drikkevannskilde pga. radioaktivt nedfall som dominerer risikobildet. Hendelsen antas ikke å gi direkte dødsfall, men kan gi mange fremskyndede dødsfall.

Infrastrukturer:• Sårbarheter i vannforsyningen gir utfordringer knyttet til mulig ”Distribusjon av forurenset

drikkevann”. • Avløpsnettet er sårbart for villede og utilsiktede hendelser. • Svikt i øvrige infrastrukturer (strømforsyning, vannforsyning, IKT/telekom, vare-/

persontransport) antas ikke å kunne ta menneskeliv direkte, men kan være årsak til en rekke uønskede hendelser, for eksempel ”Svikt i helse- og omsorgstjenester”.

• I tillegg utgjør svikt i infrastrukturer en betydelig kilde til forstyrrelser i dagliglivet.

Strømforsyningen er sårbar:• Strømforsyningen er kanskje den mest kritiske infrastrukturen av samtlige; bortfall av

strøm er medvirkende årsak til en lang rekke uønskede hendelser, som for eksempel svikt i vannforsyning, svikt i IKT/Telekom, svikt i helsevesenet og øvrige nødetater, samt svikt i kommuneadministrasjon / kommunale tjenester og krisehåndtering.

• Forsyningssikkerheten for strøm i regionen er ikke tilfredsstillende, og dagens drift er i følge Statnett svært anstrengt. Forbedringstiltak er underveis, men det vil ta flere år før forsyningssikkerheten tilfredsstiller minstekravene.

Dette betyr at kommunene og andre kritiske innsatsfaktorer må sikre seg i form av nødstrøm og aggregater i tilfelle en langvarig svikt i strømforsyningen.

Klimaendringer og ekstremvær:• Klimaendringer og ekstremvær kan være årsak til en rekke uønskede hendelser. Dette er

beskrevet i mer detalj i kap 4.7, Fremtidige risikofaktorer.

Andre forhold:• Terrorhendelser og kriminelle handlinger utgjør også en del av risikobildet for Liv og helse. • Det er en del store arrangementer i regionen (oNS, Festivaler i Vågen Stavanger, Blink-

festivalen i Sandnes, Luftshow på Sola) som påvirker risikobildet. • Det er identifisert sårbarheter i kriseberedskapen i flere av kommunene. • Det er en høy andel arbeidsinnvandrere og utlendinger i regionen. Mange av disse har

dårlige norskferdigheter og vil kanskje ikke få med seg viktig informasjon som formidles i en krisesituasjon.



4.4 Konsekvens for Natur, miljø og kulturelle verdier

Langtidsskader, natur og miljø (utbredelse og

varighet)

< 1 km2 / km< 1 år

1 – 5 km2 / km1 – 3 år

5 – 20 km2 / km

3 – 5 år

20 – 50 km2 / km

5 – 10 år

> 50 km2 / km

> 10 år

Type kulturverdiomfang av

skade

Kulturminne av nasjonal interesse. Betydelig,

varig forringelse

Kulturmiljø av nasjonal interesse.

Fullstendig tap/

ødeleggelse

5: > 10 % 39

4: 1 % - 10 % 38 37

3: 0,1 % - 1 % 35 36

2: 0,01 % - 0,1 %

40

1: < 0,01 %

Enkelte hendelser er plottet med en ring rundt. Dette indikerer høy usikkerhet.Figur 4 Risiko for Natur, miljø og kulturelle verdier

35 Skade på kulturminne/kulturmiljø 36 Brann i trehusbyen/gamle Stavanger 37 utslipp av farlig gods 38 utslipp av diesel el.l. fra tankanlegg/rørledninger 39 Akutt luftforurensning 40 Atomulykke

Natur og miljø• De alvorligste hendelsene i kategorien natur og miljø er vurdert til å være

o ”utslipp av farlig gods”o ”Dieselutslipp” o ”Atomulykke”.

• Risikoen antas høyere enn landsgjennomsnittet for flere av disse, blant annet på grunn av o høy aktivitet langs kysten og på norsk sokkel (oljeutslipp med mulig påslag i kystsonen), o mange storulykkebedrifter o Vestlandet ligger utsatt til ved en evt. atomulykke ved gjenvinningsanlegg i Storbritannia

eller fra reaktorskip som trafikkerer kysten. o Jærkysten er sårbar for forurensning i hekketiden.

• Hendelsen ”Akutt luftforurensning” (pga. høy biltetthet på kalde dager med stillestående luft, avgasser fra cruisetrafikk, eller gassky fra industribrann/brann i gjenvinningsanlegg) har høy sannsynlighet, men begrenset skadeomfang. Her er styrbarheten satt til høy, da det er flere tiltak kommunene kan iverksette.



4.5 Konsekvens for Økonomi Sa

nnsy

nlig

het

Finansielle og økonomiske

tap

< 10 mill. NoK

10 – 100 mill. NoK

100 – 1000 mill. NoK

1000 – 5000 mill. NoK

> 5000 mill. NoK

5: > 10 % 45

4: 1 % - 10 % 26 38 50 42

3: 0,1 % - 1 %18 25 2730 41 46

43 44

2: 0,01 % - 0,1 %

40 16 28

1: < 0,01 % 23 24

Enkelte hendelser er plottet med en ring rundt. Dette indikerer høy usikkerhet.Figur 5 Risiko for Økonomi –Finansielle og økonomiske tap – kroneverdi [mill. NOK]*.

16 Sykehus – brann/eksplosjon 18 Sykehjem/institusjon - brann 23 Storulykke – industri 24 Storulykke - luftfart 25 Storulykke – sjø 26 Storulykke – veg 27 Storulykke – jernbane 28 Offshoreulykke 30 Voldshandlinger/terror – terrorangrep i by 38 Utslipp av diesel el.l. fra tankanlegg/rørledninger 40 Atomulykke 41 Svikt i dyrehelse 42 Dramatisk og varig fall i oljepris / utfasing av fossile energikilder 43 Bortfall av trygghet / terroranslag som skader verdiskaping 44 Kollaps i pengemarkedet 45 Svikt i infrastrukturer som skader verdiskaping 46 Hendelse som krever evakuering av Forusområdet 50 Svikt i vare-/persontransport

* NB: Økonomiske tap av de uønskede hendelsene er ikke fullstendig kartlagt. Analysen vurderer heller ikke alle hendelser som kan føre til økonomiske tap / endringer i rammevilkår for kommunen. Det er heller ikke gjort noe tydelig skille på økonomiske tap som kommunen selv må bære, eller som evt. dekkes av andre.

ØkonomiRegionen er sårbar med tanke på et næringsliv som er sterkt knyttet opp mot olje- og gassutvinning.

• Et ”Dramatisk og varig fall i oljeprisen” eller ”Politiske beslutninger om utfasing av fossile energikilder” antas å ramme regionen hardt.



4.6 Konsekvens for Samfunnsstabilitet

(Forstyrrelser i dagliglivet eller sosial uro)

Antall < 50

personer50 – 200 personer

200 – 1000 personer

1000 – 5000 personer

> 5000 personer

Varighet < 1 dager 1 – 2 dager 3 – 7 dager 7 – 30 dager > 30 dager

5: > 10 % 49 2

4: 1 % - 10 % 336 15 42

47 50

3: 0,1 % - 1 % 18 8 321 3 7

14 30 41 44 46

2: 0,01 % - 0,1 %

314 5 16 17 28

1: < 0,01 % 23 24

Enkelte hendelser er plottet med en ring rundt. Dette indikerer høy usikkerhet.

Figur 6 Risiko for Samfunnsstabilitet – 4.2 Forstyrrelser i dagliglivet – antall personer / varighet [dager].

Norge og Stavangerregionen antas å stå mer robust i en finanskrise enn mange andre land i Europa.

• Internasjonale hendelser kan imidlertid også påvirke oss; en ”Kollaps i pengemarkedet” for eksempel, antas å ha enorme konsekvenser.

En hendelse som kan ha store økonomiske konsekvenser, også for kommunene, er ”Svikt i dyrehelse”.

• Et utbrudd av for eksempel munn- og klovsyke i sentrale strøk vil føre til store innskrenkinger i bevegelsesfriheten. Risikoen er høyere enn andre steder pga. høy tetthet av klovbærende dyr.

• Andre hendelser som branner, storulykker og kriminelle handlinger/terrorhendelser kan gi store økonomiske og materielle tap, men det antas at kommunene selv kun trenger å bære en begrenset del av dette.

• En hendelse som rammer Forus-området (f.eks. oversvømmelse) kan gi store konsekvenser for verdiskaping, avhengig av hvor lenge området blir rammet.



1 Svikt i matvareforsyning 2 Distribusjon av helsefarlig mat 3 Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning

(langvarig) 4 Distribusjon av forurenset drikkevann 5 Forurensing av drikkevannskilde pga.

radioaktivt nedfall 6 Svikt i strømforsyning (langvarig) 7 Svikt i gassdistribusjon (langvarig) 8 Svikt i fjernvarme (langvarig) 14 Svikt i helse- og omsorgstjenester 15 Epidemi/pandemi 16 Sykehus – brann/eksplosjon 17 Sykehus/legevakt

– sabotasje/terrorangrep 18 Sykehjem/institusjon - brann 23 Storulykke – industri

24 Storulykke – luftfart 28 offshoreulykke 30 Voldshandlinger/terror – terrorangrep i by 31 Voldshandlinger/terror – hendelse på skole el.l. 32 Voldshandlinger/opptøyer ifm. tilfeldig

ansamling av større folkemengde, demonstrasjoner…

33 Kriminell handling – annen hendelse 41 Svikt i dyrehelse 42 Dramatisk og varig fall i oljepris / utfasing av

fossile energikilder 44 Kollaps i pengemarkedet 46 Hendelse som krever evakuering av

Forusområdet 47 Svikt i IKT/telekom 49 Svikt i renovasjon 50 Svikt i vare-/persontransport

Samfunnsstabilitetulike kriminelle handlinger, svikt i kritiske infrastrukturer, epidemi/pandemi, svikt i helsevesenet, svikt i dyrehelse, hendelser som rammer næringslivet, samt ulike storulykker kan alle bidra til sosial uro og forstyrrelser i dagliglivet.

Kulturelle verdierRegionen har mange kulturmiljøer og kulturminner av nasjonal og regional betydning. Fullstendig tap / varig forringelse av disse er vurdert til middels sannsynlighet i risikoanalysen. Flere tiltak er identifisert for å redusere risikoen.



4.7 Fremtidige risikofaktorerBefolkningsveksten er høy, og antas å fortsette å være høy i mange år. Det antas å være fortsatt vekst i næringsaktivitet, i tillegg til et høyt aktivitetsnivå langs kysten og i petroleumsnæringen.

• Aktivitetsnivået gir allerede betydelig press på infrastrukturer som strømforsyning, vegnettet samt helsevesenet.

• Arealknapphet, kombinert med høy befolkningsvekst gir høye boligpriser og et betydelig utbyggingspress, noe som fører til konflikt mellom utbyggingsinteresser og landbruksinteresser / behov for jordvern.

• Det kommer flere lange undersjøiske vegtunneler i regionen. • Klimaendringene kan forventes å spille en større rolle enn de har gjort til nå.

Se for øvrig beskrivelsen av Stavangerbilder 2025 i hovedrapporten. • En større andel av befolkningen lever stadig lenger, noe som kan gi utfordringer for

helsevesenet samt kreve ombygging av mange boliger. • Samhandlingsreformen i helsevesenet har så vidt trådt i kraft, og konsekvensene av denne er

ennå ikke fullt ut forstått. • overgangen til IP-telefoni i kommuner og mange virksomheter kan gi økt sårbarhet pga.

redusert redundans (avhengighet av strøm og oppegående internett). • Regionen har en høy andel arbeidsinnvandring sammenlignet med andre deler av landet.

Konjunktursvingninger kan gi økt arbeidsledighet for denne gruppen og press på sosiale tjenester (ref nylig oppstartet forskningsprosjekt på uiS).

• Flere lange undersjøiske tunneler (Ryfast, Rogfast) vil kunne bidra til høyere risiko for veg- og tunnelulykker, samt ulykker med farlig gods.

• Høyt utbyggingspress kan føre til at tidligere ubebygde områder blir bebygd, områder som ligger mer utsatt til for ulike naturhendelser som flom, ras/skred og på lengre sikt havnivåstigning.

• Flere asfalterte og bearbeidede flater (f.eks. veier, parkeringsplasser og tomter) kan gi dårligere fordrøyning og økt risiko for flom.

• Det er essensielt at Plan- og bygningslovens paragraf om risiko- og sårbarhetsanalyser blir fulgt opp av kommunene for å unngå å ”bygge seg inn i” fremtidige sårbarheter.

• Det samme gjelder lokalisering av virksomheter med storulykkespotensiale. Det er allerede flere slike i regionen nær tettbebygde strøk, fremtidig arealplanlegging bør i størst mulig grad tilstrebe å unngå etablering av nye storulykkesbedrifter i sårbare områder.

• Det bør også vurderes om eksisterende storulykkesbedrifter kan flyttes.

KlimaendringerDet er høy usikkerhet knyttet til de lokale effektene av mulige klimaendringer.

• Økt forekomst av ekstremvær må påregnes. • Stormer og ulike former for ekstremvær kan gi oftere flom, stormflo, skred, ras, lynnedslag og

skogbrann • På lengre sikt kan vi oppleve havnivåstigning

Ekstremvær kan gi direkte tap av menneskeliv, foruten store utfordringer for kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturer. I denne analysen er det først og fremst de indirekte konsekvensene av klima- og værrelaterte hendelser på kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturer som er vurdert.

• Kommunene bør gjøre egne analyser av klima- og værrelaterte hendelser for å vurdere direkte konsekvenser på liv og helse (skader og dødsfall).



4.8 Risiko- og sårbarhetsfaktorer utenfor regionens geografiske områdeMange hendelser som skjer utenfor regionen kan få konsekvenser for regionens innbyggere og/eller trigge krisehåndteringen i kommunene. Eksempler er:

• Svikt i matforsyning.• Svikt i strømforsyning (f.eks. nasjonalt underskudd på strøm / strømrasjonering, svikt i

sentralnettet eller regionalnettet utenfor Stavangerregionen).• Svikt i IKT/Telekom (utfall av mobil-, og telenett, betalingstjenester, cyberangrep/hacking, …).• offshoreulykke og utslipp av olje fra skip med påslag på land. • Atomulykke.• Smittespredning (epidemi/pandemi, og smittsomme dyresykdommer).• Hendelse som rammer samferdsel (f.eks. askesky eller hendelse som slår ut gPS-

navigasjonssystemer).• En hendelse utenfor regionen som rammer et stort antall av kommunens innbyggere, f.eks:

o Skoleklasse / idrettslag på turo Tsunamio Terrorhendelseo Storulykke – jernbane o Storulykke – luftfart o Storulykke – veg (f.eks. bussulykke)

4.9 Påvirkninger mellom risiko- og sårbarhetsfaktorer / særlige utfordringer knyttet til kritiske infrastrukturer og samfunnsfunksjoner

Det er generelt stor gjensidig avhengighet mellom mange av de viktigste samfunnsfunksjoner og infrastrukturer.

Kraftforsyning og telekommunikasjon er kanskje de to mest kritiske infrastrukturene. Figur 7 viser hvordan disse er gjensidig avhengig av hverandre, og i tillegg hvilke øvrige hendelser som påvirkes av svikt i disse infrastrukturene.

1. Svikt i matvareforsyning

3. Svikt i drikkevannforsyning

7. Svikt i gassdistribusjon

8. Svikt i fjernvarme

9. Svikt i evne til å tilby nødvendig midlertidig husly og befolkningsvarsling / evakuering

10-12. Svikt i krisehåndtering

14. Svikt i helse- og omsorgstjenester

19-22. Svikt i nødetater

26. Storulykke - veg

41. Svikt i dyrehelse

45. Svikt i infrastrukturer som skader verdiskaping

48. Svikt i avløp/avløpstjenester

49. Svikt i renovasjon

6. Svikt i strømforsyning (langvarig)

47. Svikt i IKT / Telekom

Figur 7 Avhengighet mellom infrastrukturene kraftforsyning og telekommunikasjon, og hvilke uønskede hendelser som kan

utløses av svikt i disse.

5.1 Barrierer og risikoreduserende tiltak ............. 33

5.2 Innspill til beredskapsplan ............................... 33

5.3 Kommunenes evne til å

opprettholde sin virksomhet .......................... 34

5.4 Behovet for befolkningsvarsling og

evakuering, samt krisehåndtering .................. 34

5.5 Varslingsliste og -rutiner ................................. 34

5.6 Øvelser .............................................................. 34

5.7 oppfølging ....................................................... 34

5.8 Revidering ........................................................ 35

5.9 Risikostyring ..................................................... 35


Kapittel 5 RisiKohåndteRing

5. Risikohåndtering – innspill til beredskapsplan5.1 Barrierer og risikoreduserende tiltakAnalysen har identifisert et stort antall barrierer og risikoreduserende tiltak, både forebyggende og skadebegrensende. Mange av disse eksisterer i dag, og antas å fungere. De eksisterende barrierene og tiltakene er derfor forutsetninger for angivelsen av risiko i risikomatrisene. Som en oppfølgingsaktivi-tet til denne analysen anbefaler vi at kommunene går kritisk igjennom disse forutsatte barrierene for å sjekke at de faktisk er intakte og virker i en eventuell krisesituasjon. I analysemøtene og den etterfølgende risikovurderingen er det også foreslått en del nye tiltak og barrierer.

Det er en ledelsesoppgave å beslutte hvilke av de foreslåtte tiltakene som skal implementeres. I tillegg til risikonivå må usikkerhet, styrbarhet og kost-effektivitets- / kost-nytte-betraktninger tillegges vekt i denne beslutningsprosessen.

5.2 Innspill til beredskapsplanBasert på oppsummeringen av risikobildet i dette prosjektet, og det ansvaret som påligger kommunene, anbefales det at kommunene sikrer en beredskap for å håndtere restrisikoen for følgende hendelser:

1. Storulykke i kommunen, inkl. terrorhendelser 2. Storulykke utenfor kommunens grenser som rammer et stort antall innbyggere fra kommunen

(f.eks. tsunami eller bussulykke med skoleklasse på tur). 3. Akutt forurensing (herunder atomberedskap) 4. Langvarig bortfall av strøm 5. Langvarig utfall av telekom/IKT 6. Langvarig svikt i drikkevannsforsyning 7. Forurensning av drikkevann 8. Bortfall av kommuneadministrasjonen 9. Epidemi / større utbrudd av alvorlig sykdom10. Smittsom dyresykdom som krever avsperring av større områder11. Evakuering

Selv om ikke alle hendelser er like sannsynlige, vil de være dimensjonerende for håndteringsevnen til kommunene. Andre scenarioer enn de som er identifisert i denne analysen er også mulige; et velkjent utsagn som ofte har blitt gjentatt etter 22. juli 2011 er «Det eneste som er sikkert er at den neste krisen vil være noe nytt». Ved å ha en beredskap som er beredt til å håndtere hendelsene i listen over sikrer man imidlertid en grunnberedskap som også vil være verdifull ved helt nye og overraskende scenarioer, såkalte «ukjente ukjente» eller «sorte svaner».



5.3 Kommunenes evne til å opprettholde sin virksomhet Evne til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner er et sentralt punkt i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Forebygging av svikt, og utbedring av sårbarheter i disse samfunnsfunksjonene skal vies høy oppmerksomhet.Eksempler er kommunal helsetjeneste, vann og avløp og renovasjon. Noen av de viktigste tiltakene vil være å sikre nødstrøm for kritiske tjenester, sikre mer robuste kommunikasjonsløsninger ved et evt. bortfall av telekommunikasjon, samt planer for relokalisering av kriseledelse og driftsfunksjoner ved bortfall av administrasjonsbygg. Vi henviser til hovedrapporten for en full gjennomgang av foreslåtte tiltak.

5.4 Behovet for befolkningsvarsling og evakuering, samt krisehåndteringHovedinntrykket er at kommunene har høy bevissthet på dette området, men det er identifisert sårbarhet i kriseledelsen for flere av kommunene. En utfyllende beskrivelse, samt forslag til tiltak er gitt i hovedrapporten.

5.5 Varslingsliste og -rutinerDet vil være viktig for kommunene at beredskaps-/krisehåndteringsplanen er så tilgjengelig, at selv om nøkkelpersoner er fraværende vil alle i administrasjonen kunne etablere stab og iverksette de nød-vendige tiltak, uansett scenario. Ved å gjennomføre årlige øvelser på de utvalgte scenarioene, vil man sørge for en erfaringsoverføring internt i kommuneadministrasjonen.En av utfordringene i en krisesituasjon er å få på plass et første kontaktpunkt hos berørte virksomheter og aktører, for å kunne komme raskt i gang med kommunikasjon knyttet til hendelsen og dermed etablere oversikt. For å få til dette er det behov for en dekkende og oppdatert varslingsliste, og gode varslingsrutiner. De kommunene som ikke har døgnbemannet beredskapsvakt, må avklare hvem som skal være politiets initielle kontaktpunkt i en krisesituasjon.

5.6 ØvelserHelhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen bør være grunnlag for valg av øvelses-scenarioer. Denne rapporten gir ikke konkrete anbefalinger om hvilke øvelsesscenarioer som bør velges. Dette overlates til kommunene, som må se fremtidige øvelser i lys av øvelseshistorikk og eventuelle andre hensyn. Fra oljeindustrien er det vanlig praksis at dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser fra beredskapsanalysen danner utgangspunktet for øvelsesscenarioer. Det er et poeng at øvelsesscenarioet skal være ukjent for den gruppen av personer som skal øves.

5.7 OppfølgingViktige oppfølgingsaktiviteter på regionalt og kommunalt nivå:• Lagehandlingsplanerforoppfølgingavidentifisertetiltak• Vurderegjennomføringavegneberedskapsanalysersomgrunnlagforoppdateringavberedskap-

splanverk• Oppdatereberedskapsplanerbasertpådennerisiko-ogsårbarhetsanalysen,inkludertvarslingslister

og –rutiner.• Gjennomføreberedskapsøvelser• Grensesnittrisiko:Skaffemøteplasser/insentiverforåbedreinformasjonsflytog“risikohåndtering”

mellom sektorer / virksomheter



• Vurdereopprettelseravregionaltberedskapsråd• Gjennomføremerdetaljerterisiko-ogsårbarhetsvurderingerderdetteeridentifisert;sehovedrap-

porten • Oppdatere/revideredenhelhetligerisiko-ogsårbarhetsanalysenregelmessig.Forskriftomkommu-

nal beredskaplikt (2011) stiller følgende krav til oppdatering/revisjon: -itaktmedrevisjonavkommunedelplaner(jf.§6); -vedendringeririsiko-ogsårbarhetsbildet(jf.§6);og -somfølgeavevalueringavkrisehåndteringenetterøvelseroguønskedehendelser(jf.§8).

5.8 Revidering

Et ”levende, oppdatert risikobilde”For å lette arbeidet med oppdatering av analysen anbefales det at kommunene etablerer et risiko-register i et egnet dataverktøy, og at dette risikoregisteret holdes oppdatert etter hvert som analysen revideres, tiltak blir gjennomført etc. Dette vil bidra til at risiko- og sårbarhetsanalyser ikke blir statiske rapporter som kun beskriver et øyeblikksbilde på tidspunktet for gjennomføring, men at kommunene alltid har et levende, oppdatert risikobilde.

5.9 Risikostyring22. juli viste med all tydelighet at arbeidet med beredskap og samfunnssikkerhet har hatt vesentlig mangler innenfor mange etater. Risikostyringen har vært svært mangelfull. gjørv-kommisjonsrapporten forsterker vårt bilde på at 22. juli hendelsene ikke var et enkeltstående tilfelle hvor menneske, teknologi og organisasjon var i utakt. Det som grunnleggende skilte det som gikk godt fra det som gikk dårlig 22. juli, var i hovedsak knyttet til holdninger, kultur og lederskap, og hvordan mennesker og organisasjoner utøvet den myndighet de var gitt.

Det er ofte en utfordring å få en god og vedvarende forankring av samfunnssikkerhet i ledelsen. Arbeidet med risikostyring blir i de fleste tilfellene delegert nedover i organisasjonen. Dette medfører at ledelsen ikke er godt nok involvert i utvikling og tilpasning av risikostyring. Følgelig anvendes heller ikke risikostyringsmetodikken i tilstrekkelig grad i styringen.

En annen utfordring er å få integrert risikostyring i allerede etablerte styringsprosesser, så som plan- og budsjettarbeid. Når risikostyring ikke tilpasses organisasjonens egne styringsprosesser, er det liten gevinst å hente ut.

Mange virksomheter og organisasjoner har gjennomført ulike risiko- og sårbarhetsanalyser. Her fremkommer det et stort antall risikoer som må håndteres, enten med forebyggende- eller skadebegrensende tiltak (eller en kombinasjon av disse). Det er viktig at det etableres gode systemer for å styre gjennomføringen av tiltak.

www.randaberg.kommune.no

www.sandnes.kommune.no

www.sola.kommune.no

www.stavanger.kommune.no

Documents

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013