Forskningsnytt 2010

N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e rFORSKNINGSNYTT

2010

2

Forskningsnytt fra NIFES

Kjære leser,

Norge er en av verdens størstesjømatnasjoner, og i sum står fiskeri- oghavbruksnæringen for en eventyrligmatproduksjon både i nasjonal oginternasjonal sammenheng. En slik posisjongir Norge et viktig ansvar for å sikre ogdokumentere at maten vi omsetter hjemmeog eksporterer er trygg og sunn. Det gir ogsåen unik mulighet til å fremskaffe denkunnskapen som er nødvendig for å sikre defremtidige rammebetingelsene for en av deviktigste næringene våre. I denne innovativeutviklingen vil forskningen til NIFES ha enavgjørende betydning.

Helsedirektoratets rapport «Utvikling i norskkosthold 2009» sier at vi spiser mindre fiskenn det som er ønskelig. Hvis vi legger omkostholdet og spiser mer fisk og mindre avden maten som inneholder mettet fett kandette sammen med mosjon hjelpe oss åforebygge livsstilssykdommer som overvekt,hjerteinfarkt og diabetes 2. Til nå harhelseeffektene av å spise fisk vært knyttet til

de marine omega-3 fettsyrene, menmarine omega-3 fettsyrer er bareen av mange goder i sjømat. Blantannet ser det ut til at fiskeproteinerkan ha en evne til å reduserefedmeutvikling. Dette er eteksempel på hva vi jobber med herpå NIFES. I tillegg til å forske påhvordan sjømat påvirker helsen tilforbrukeren, forsker vi på hvilkeeffekter miljøgifter har påsjømattryggheten og hva vi skalfôre oppdrettsfisken med ifremtiden.

Overvåkningsprogrammene instituttet kjørte i2009, for å undersøke innholdet av ulikefremmedstoffer i sjømat, som for eksempelmiljøgifter, viste stort sett godsjømattrygghet. Vi har også noen resultatersom tyder på at noen næringsstoffer i sjømatkan motvirke effekten av enkelte miljøgifter.Dette er svært spennende effekter sominstituttet kommer til å undersøke videre.Forskningen ved instituttet har også vist atfôret til torskelarver bør ha en annen

sammensetning for å få en optimal utviklingav torskeyngel i oppdrett.

I dette hefte har instituttet oppsummertaktiviteten i 2009, og vi håper at du synesinformasjonen er spennende og nyttig!

God lesning.

Øyvind Lie

3

InnholdBærekraftig utvikling av oppdrett 7

Alternative forråvarer 7

- Genmodifiserte fôrråvarer, laksenshelse og forbrukerens helse 7

- Hvilken effekt har planteråvarer i fôretpå laks i fullskala produksjon? 8

- Vil planteoljer øke risikoen for beindeformiteter? 9- Planteråvarer gir ikke mer katarakt hos laks 10

Oppdrett av andre arter 12

- Riktig sammensetning av næringsstoffertil oppdrettstorsk 12

Klima og ernæring 15

- Hvilke konsekvenser har klimaforandringenefor fôring av oppdrettslaksen? 15

Fiskeernæring og sykdomsutvikling 16

- Lite fosfor i fôret og lysmanipuleringpåvirker beindannelsen 16

- Hjertelidelsen «cardiomyopati syndrom»(CMS) hos laks 16

- Fisk i forsøk – velferd og miljø 17

Regelverksutforming for trygt fôr og sjømat 19

- Grenseverdier for endosulfan i fiskefôr 19- Renset fiskeolje i fôret virker ikke

negativt på fiskehelse 20- Eksponering for toksafen gjennom fôret 21- Syntetiske antioksidanter – betydning

for mattrygghet 22

Fremmedstoffsituasjonen i norsk sjømat 25

- Basisundersøkelser av fremmedstofferi viktige fiskearter 25

- Oppfølging av forvaltningsplanenfor Barentshavet 30

- Forvaltningsplaner for Norskehavetog Nordsjøen 30

- Langtidsovervåkning 31- Unik overvåkning av parasitter i

pelagisk fisk 31

Miljøstatus for sjømat i Bergen byfjord 32

Stort sett lave nivå av miljøgifter i ulike typertorskefisk og blåskjell 32

4


Overvåkning knyttet til vrak og forlis 36

- Overvåkning ved ubåtvraket U864utenfor Fedje 36

- Prøvetakning ved MS Welheim 39- Evaluering av sjømattrygghet etter oljeutslipp 39

Overvåkning for Mattilsynet 41

- Status for innhold av fremmedstoffer ogmedisinrester i oppdrettsfisk 41

- Marine oljer til humant konsum 42- Lite fremmedstoffer i makrell fra

Grenlandsområdet 43- Lite fremmedstoffer i Svolværpostei 43- Høyt dioksininnhold i prøver av ål fra

Grenlandsområdet 43- Lite fremmedstoffer og varierende

mikrobiologisk kvalitet i sushi 44

Overvåkning av skjell 46

- Gjennomgående god mikrobiologiskkvalitet på skjell 46

- Innholdet av fremmedstoffer i skjell er lavt 48- Kvalitetsgradering av østers 48

Miljø og påvirkning på sjømattrygghet 50

- Hvordan påvirkes torsk iStore Lungegårdsvann av miljøgifter? 50

- Påvirker oljeutvinningreproduksjonsmønsteret hos torsk? 52

- Kombinasjonseffekter av miljøgifter i laks 52

Fremmedstoffer og næringsstoffer påvirkerhverandre 55

- Påvirker næringsstoffene i fisk effektenav kvikksølv? 55

- Sebrafisk 55- Interaksjoner mellom næringsstoffer i

laks og PCB 57- Lakseavfall er en mulig kilde til

bioaktive komponenter 57- Har planteoljer i laksefôret betydning for

opptak av kvikksølv i laks? 58- Den marine omega-3 fettsyren EPA

beskytter celler mot kvikksølv 58

5

Kan sjømat forebygge livsstilssykdommer? 61

Fedme og diabetes 62

- Fett sammen med sukker eller stivelse haren rolle i fedmeutvikling 62

- Blir mus feitere av jo-jo slanking? 63- Proteiner fra marine kilder og insulinresistens 64

Mental helse 64

- Hjelper sjømat mot fødselsdepresjon? 64

Hjerte-karsykdommer 65

- Inntak av laks reduserer risikoen for åutvikle hjerte- karsykdommer 65

Rygg og leddsmerter 66

- Hjelper marine oljer mot ryggsmerter? 66- Hval- og selolje lindrer leddsmerter 67- Harske omega-3 produkter – påvirker

de helsen vår? 68

Beinhelse 68

- Vitamin D i fiskefilet – hva betyr det for beinhelsen? 68

Aquamax 70

NORAD samarbeidsprosjekt 73

Metodeutvikling for analyse av fremmedstoffer ognæringsstoffer 75

- NIFES er nasjonalt referanselaboratorium 75- Fornyet akkrediteringsstatus til NIFES 75- Metodeaktivitet 76

Aquaculture Nutrition 78

Fiskesprell 78

Undervisning og utdanning 79

Utdanning for Universitetet i Bergen 79

Innhold

6


Prognoser viser at i 2030 vilproduksjonen av sjømat i verdenvære like stor i akvakulturnæringensom i fiskerinæringen. Tilgang påde marine fôrråvarene vil derfor blien betydelig utfordring. I dag kankommersielt fiskefôr inneholde opptil halvparten vegetabilske oljer oghalvparten vegetabilske proteiner,som alternativ til marine råvarer.Alternative fôrråvarer inkludererblant annet planteoljer, plantemel,

genmodifiserte planteråvarer ogkrillmel. Store endringer iråstoffsammensetningen i fôr, somfor eksempel en større andelplanteråvarer, forutsetter at vi harkunnskap om hva som gir fiskenden riktige balansen avnæringsstoffer i det nye fôret.Kunnskapen skal sikre fisken godhelse, velferd og atoppdrettsnæringen utvikler seg i enbærekraftig retning.

Alternative forråvarer

Genmodifiserte fôrråvarer,laksens helse ogforbrukerens helse

Soya og mais brukes som alternativeplantebaserte råvarer i fiskefôr. Utfordringeneknyttet til disse og andre planteråstoffer er aten stor andel er genmodifiserte (GM). NIFEShar tidligere gjennomført flere fôringsforsøkmed laks for å undersøke hvordan GM-råvarer påvirker laksens helse.Helseeffektene er kartlagt ved hjelp av ulikeindikatorer for fiskehelse. NIFES har så langtkun sett svært små helseforskjeller mellomlaks som har fått GM-soya av typen Roundup Ready (RSS) og laks som har fått ikke-modifisert soya i fôret. RRS er dermed enlike trygg fôringrediens som ikke-modifisertsoya.

Bærekraftig utvikling av oppdrett

7

«Store endringer i råstoffsammensetningen ifôr, som for eksempel en større andelplanteråvarer, forutsetter at vi har kunnskapom hva som gir fisken den riktige balansenav næringsstoffer i det nye fôret»

GM-mais og fiskehelseSiden de genetiske forandringene er unike forden enkelte type GM-plante, må effektene avhver type vurderes individuelt. NIFES harderfor gjort et fôringsforsøk med laks derGM-mais (av typen MON810) er brukt ifôret. Hensikten er å finne ut av om GM-mais av denne typen påvirker laksens helse.Analysearbeidet er i gang og vil bli avslutteti 2010.

Vil forbrukerens helse bli påvirket avGM-fôret laks?Som en oppfølging av fiskehelsestudiene påGM-fôret laks har NIFES satt i gang etforsøk som skal bidra til å kartlegge om GM-fôret laks påvirker helsen hos de som spiserlaksen. Rotter brukes som modell i dissestudiene.

Samarbeid: Norges veterinærhøgskole,Veterinærinstituttet og Aquaculture ProteinCentre.Finansiering: Forskningsrådet og Fiskeri- ogkystdepartementet.

Hvilken effekt harplanteråvarer i fôret på laksi fullskala produksjon?

Resultater fra små fôringsforsøk kan ikkeuten videre overføres til storskalalakseproduksjon, blant annet fordiproduksjons- og miljøbetingelsene kan

variere veldig i en stor produksjonsenhet.Alternative fôrråvarer til laks har vært etsentralt tema ved forskningssenteret Centrefor Aquaculture Competence (CAC) fra 2007til 2009. CAC er et næringsdrevet FoU-sentersom driver forskning på oppdrettsfisk somgår i fullskala produksjon.

NIFES har bidratt med opparbeidet kunnskapfra tidligere fôringsforsøk, samt vært med åplanlegge og utforme et fullskalafôringsforsøk med planteråvarer. Hensiktenvar å undersøke om man fant de sammeeffektene på vekst, fiskehelse og spisekvalitet

8


Hva er en genmodifisert plante?En genmodifisert plante er en plante som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp avgenteknologi. Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter ogoverføre DNA mellom organismer. Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstragener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes. For eksempel er det isoyaplanten GTS 40-3-2 (Roundup Ready® soya (RRS)) satt inn flere gener som til sammengjør planten motstandsdyktig mot en spesiell type sprøytemiddel. Maisvarianter av Bt-typen,for eksempel Mon810, er på samme måte blitt gjort motstandsdyktige mot visse typer insekter.Maisen har et innsatt gen fra bakterien Bacillus thuringiensis (Bt).

i et storskala fôringsforsøk som vedfôringsforsøk i liten skala. Man ønsket også ådokumentere mattryggheten vedfullskalaproduksjon. Fiskeolje i fôr kaninneholde persistente organiske miljøgifter(POPs.) Forløpige resultater fra fullskalafôringsforsøket viser at når 64% av oljen ifôret ble erstattet med planteolje så var nivåetav POPs i laks lavere enn nivåene man finneri laks som har fått fôr hvor proteindelen ogoljedelen er marin.

Tungmetaller kan akkumulere i fisk og annensjømat. Fiskemel er derfor en potensiell kilde

til disse metallene. Det viste seg at det varsmå forskjeller i nivåene av tungmetaller ibåde fôr og laks når 74,5% - 80% av denmarine proteinkilden ble erstattet medplanteproteiner. Veksten var imidlertid noelavere i gruppen med høyest nivå avplanteprotein. Det var ingen påviselig effektav fôrene på fisken velferd og helse, bortsettfra moderate tarmendringer observert i allegruppene.

Dataene fra dette forsøket bekrefter atkunnskapen om mattrygghet, spisekvalitet ogfiskehelse fra småskala fôringsforsøk meddisse planteråvarer kan overføres til storskala.

Samarbeid: Marine Harvest, Skretting ogAkva Group, Veterinærinstituttet ogHavforskningsinstituttetFinansiering: Marine Harvest, Skretting,Akva Group og Fiskeri- ogKystdepartementet

Vil planteoljer øke risikoenfor beindeformiteter?

Oppdrettslaks kan utvikle beindeformiteter iryggraden, noe som er et tilbakevendendeproblem i oppdrettsnæringen. Dette gir grunntil bekymring med tanke på at fisken skal haen tilfredsstillende velferd. Årsakene tilbeindeformiteter er sammensatte, men det serut til at tilgangen på nødvendigenæringsstoffer spiller en rolle.

De siste årene har man brukt stadig størreandeler plantoljer og plantemel i fiskefôret.NIFES har gjennomført et fôringsforsøk for åundersøke om bruken av planteoljer i fôretgjør laksen mer utsatt forbetennelsestilstander i bein, og om dette igjenfører til beindeformiteter. Resultatene viste atvegetabilske oljer i fôret ikke øker risikoenfor at laksen utvikler betennelsesrelatertebeindeformiteter.

Samarbeid: Havforskningsinstituttet.Finansiering: Forskningsrådet.

9

Hva er POPs?Persistente organiske miljøgifter (persistentorganic pollutants; POPs) er stort settmenneskeskapte fremmedstoffer somoppkonsentreres i næringskjeden i detmarine miljøet. Stoffene er fettløselige ogfinnes derfor igjen i fiskeolje som blantannet brukes i fremstillingen av fiskefôr.

Planteråvarer gir ikke merkatarakt hos laks

Oppdrettslaks er utsatt for å få øyelidelsenkatarakt (grå stær), som i alvorlige tilfellerfører til blindhet, lavere fôropptak og andrefølgelidelser. Tidligere forsøk ved NIFES harvist at det er en sammenheng mellomplanteoljer i fôret og utvikling av katarakthos laks i merd.

Fiskeolje versus planteoljeOsmotisk stress er en av flere årsaker tilkatarakt. NIFES har i 2009 studertkataraktutvikling i øyelinser som ligger ikultur. Linsene ble tatt fra laks som haddefått enten 100 prosent planteoljer eller barefiskeoljer i fôret. Laksen i begge gruppenevar like mottagelig for å utvikle katarakt,som følge av osmotisk stress. Dette var tiltross for at noen markører antydet en øktrisiko for katarakt hos laksen som hadde fåttfôr som inneholdt planteoljer og hvormiljøforholdene var ugunstige.

10


Fettkilden i fôret påvirker sammensetningenav fettsyrer i cellemenbranene i laksensorganer. Dette kan igjen ha betydning forutviklingen av katarakt hos laksen. For lakssom hadde spist fôr med planteoljer varendringene i fettsyresammensetningen iøyelinsens cellemembraner små,sammenliknet med laks som hadde fåttfiskeolje i fôret.

Er histidin en antioksidant?Tidligere forsøk har vist at aminosyrenhistidin kan forhindre utvikling av katarakthos laks når histidin tilsettes i fôret. Et annet

forsøk hvor man har studert øyelinser i kulturhar nå vist at histidin kan ha en rolle somantioksidant. Histidin kan dermed beskyttelinsen mot osmotisk stress.Disse resultatene viser at laks som har fåttfôr med planteråvarer ikke er mer mottageligfor katarakt enn laks som får fôr med marineråvarer.

Samarbeid: Marine Harvest,Havforskningsinstituttet med flere.Finansiering: Forskningsrådet og Fiskeri- ogkystdepartementet.

11

Hva er en antioksidant?Antioksidanter brukes somkonserveringsmidler i fôr, kosmetikk ogmat. Det finnes mange forskjellige typer,både naturlige og syntetiske. De mestkjente av de naturlige er kanskje vitamin Cog E. Alle levende organismer inneholderantioksidanter. Antioksidantene beskyttermot skader på cellene som følge avoksidering. Syntetiske antioksidanterklassifiseres som tilsettingsstoffer. De hartradisjonelt vært delt inn i to grupper. Denene gruppen bevarer farge, og den andrebeskytter mot harskning.

Osmotisk stressOsmose er en forflytning av vann ogandre væsker gjennom en halvtgjennomtrengelig membran. Hvismembranen ikke slipper partiklerigjennom, for eksempel salt, vilvannstrømmen gå mot den høyestesaltkonsentrasjonen for å utliknekonsentrasjonene. Hvis membranen er encellemembran, kan cellen da bli utsatt forosmotisk stress når for mye vann trengerinn eller ut av cellen.

«Resultatene viser at lakssom har fått fôr medplanteråvarer ikke er mermottagelig for kataraktenn laks som får fôr medmarine råvarer»

Oppdrett av andrearterEn riktig sammensetning av næringsstoffer ifôret er avgjørende for at oppdrettsfisken skalutvikle seg normalt og være sunn og trygg åspise. NIFES studerer hvilket behov fiskenhar for de ulike næringsstoffene og hvilkeneffekt næringsstoffer og andre stoffer i fôrethar på fiskens helse, velferd og utvikling.NIFES har hatt fokus på alternativefôrråvarer og genmodifiserte råvarer.Instituttet har også arbeidet for å finne uthvordan riktig ernæring kan sikre levedyktig

marin yngel, hindre deformiteter og utarmingav stamfisk. I denne sammenhengen er detspesielt viktig å finne ut hvordan de ulikenæringsstoffene i fôret påvirker hverandre,og dernest hvilke konsekvenser dette har forfiskehelsen.

Riktig sammensetning avnæringsstoffer tiloppdrettstorsk

En riktig sammensetning av næringsstoffer ifôret er viktig for at torskelarver skal vokseog utvikle seg normalt, ute å utvikle

beindeformiteter. NIFES undersøker hvordanulike sammensetninger av næringsstoffer iyngelfôr til torsk påvirker vekst og utvikling.MineralerI motsetning til lakselarver, er mage-tarmsystemet hos torskelarver ikke godt nokutviklet til å kunne fordøye tørrfôr. I naturenspiser torskelarver hoppekreps, men disse ervanskelige å dyrke i et laboratorium. Iintensivt oppdrett er larvene derfor avhengigeav å få tilført rotatorier. Rotatorier er hjuldyr(en annen type levende fôr). Rotatorierinneholder lavere nivåer av mineraler ennhoppekreps.

12


«Instituttet har også arbeidet for å finne ut hvordan riktig ernæring kan sikrelevedyktig marin yngel, hindre deformiteter og utarming av stamfisk»

13

14


NIFES har gjort flere fôringsforsøk hvortorskelarver har fått rotatorier som er anriketmed ett eller flere mineraler. Resultatenetilsier at nivået av selen bør økes ikommersielt levendefôr til torskelarver. Detkan også være en fordel å øke nivåetav jod. For de andremineralene er kunnskapenforeløpig for liten til atdet er mulig å kommemed noen anbefalninger.

Fett og fettfordøyelseDet er kjent at marine fiskelarver ikkefordøyer proteiner og fett spesielt godt. Dettekan påvirke fiskens vekst og helse. NIFEShar derfor undersøkt hvordan fettfordøyelsenutvikler seg og hvor mye fett torsken faktiskfordøyer. Resultatene viser at torskelarveneutnytter fettet godt fra og med dag 40 etterklekking.NIFES har også undersøkt om delvis fordøydfett gjør at larvene utnytter fettet bedre. Detdelvis fordøyde fettet ble gitt til larvene før

de ble tilvendt tørrfôr. Det viste seg at delvisfordøyd fett er giftig for torskelarver. Dennetypen fett bør derfor ikke tilsettes i larvefôr.Det er spesielt viktig å være oppmerksom pådette dersom det skal brukes fettyper som er

utsatt for hydrolyse i tørrfôr.Nå skal NIFES sette sammen

en optimalisertanrikningsdiett tiltorskelarver med

utgangspunkt i denkunnskapen som instituttet har

opparbeidet om torskelarvens behov formineraler, fett og proteiner. Dietten skaltestes ut i et storskala fôringsforsøk.Instituttet skal også undersøke hvor viktigjodinnholdet i fôret er for vekst, overlevelseog utvikling hos torskelarver.

BeinutviklingNIFES arbeider med å etablere metoder for åidentifisere hvilke mekanismer i torskensbeinutvikling som påvirkes av ulikenæringsstoffer. Verktøyet skal brukes til å

kartlegge hvordan tilgangen på ulikenæringsstoffer i fôret, som fettsyrer ogvitamin A, hemmer eller fremmerbeindannelse på cellenivå. Hittil har NIFESkarakterisert noen gener som er nødvendigefor beindannelse og utvikling av knokler.For å finne ut hvilken rolle disse genenespiller i beinutviklingen, og hvordan depåvirkes av næringsstoffer i torskefôret,jobber instituttet med å etablere enbeincellelinje i laboratoriet. En cellelinje erceller i kultur som dyrkes gjennom fleregenerasjoner.

Finansiering: Forskningsrådets program foryngre fremragende forskere, EUs 7.Rammeprogram, Forskningsrådet og Fiskeri-og kystdepartementet.Samarbeid: Universitetet i Bergen,Havforskingsinstituttet, Alltech og SagafjordSeafarm AS, Radboud Universitetet iNijmegen, Universitetet i Algarve ogGenofisk.

Klima og ernæring

Hvilke konsekvenser harklimaforandringene forfôring av oppdrettslaksen?

Klimaforandringene kan føre til attemperaturen og pHen i havet endrer seg.Prognoser viser at sjøtemperaturen stigerlangs norskekysten. Dette kan fåkonsekvenser for laksen, som trives bestunder cirka 17 grader Celsius. NIFESundersøker hvordan endringer isjøtemperaturer påvirker laksens evne til ånyttiggjøre seg næringsstoffer i fôret.

Redusert fôropptakDet er gjennomført et fôringsforsøk vedtemperaturer fra 13 til 19 grader, og det viserseg at laksen spiser mindre, og at fôropptaketreduseres når vanntemperaturen øker.Forsøkene ble gjort i kar på land, hvor dethar vært mulig å holde temperaturen stabil

gjennom hele forsøksperioden. Høyerevanntemperatur gjorde at laksen vokstelangsommere, og laksen ble mindre fysiskaktiv når temperaturen steg. Dette kan værenoe av årsaken til at fôrfaktoren ogfôropptaket sank. Fettnivået i fôret var ogsåavgjørende for hvor mye laksen spiste.Resultater tyder også på at viktige generstyres av temperatur. Dette er noe som skalundersøkes nærmere.

Vitamin E -nivået i fôret kan væreviktigEn optimal sammensetning av næringsstofferi fôret er viktig for at laksen skal ha en godvelferd og helse. Vitamin E er enantioksidant som beskytter cellene i fiskensorganer mot nedbrytning, blant annet ved åbeskytte fettsyrene i cellene mot oksidasjon(oksidativt stress). Høye vanntemperaturergjør at laksen opplever økt oksidativt stress.Resultatene fra de kontrollerte

15

FôrfaktorBeskriver hvor mye tørrfôr som brukes for å produsere en kilo oppdrettslaks.

FôropptakEr den mengden fôr som fisken spiser.

Hva er oksidativt stress?Celler danner frie radikaler i cellestoffskiftet. Disse nøytraliseres av antioksidanter. Dersom detdannes flere frie radikaler enn det kroppen kan nøytralisere, oppstår oksidativt stress.Oksidativt stress kan påvirke mange prosesser i cellen. En stressrespons kjennetegnes vedbiokjemiske og fysiologiske endringer i cellen, for eksempel økt produksjon av ulike proteiner,som følge av en ytre påvirkning.

fôringsforsøkene i kar viste at laksen bletappet for vitamin E når temperaturen økte.Det ble derfor gjennomført et fullskalafôringsforsøk, hvor laks i merd fikk et fôrsom var beriket med vitamin E.Temperaturen i sjøen avtok med sjødybden,og lå på det dypeste på 16°C. Laks somhadde fått fôr som var tilsatt høye nivåer avvitamin E var mindre følsomme foroksidativt stress enn laks som hadde fått fôrmed lave nivåer av vitamin E. Høye nivåerav vitamin E i fôret var gunstig forsluttkvaliteten til fileten og resulterte også ilengre holdbarhet og bedre farge. Disseresultatene vil bidra til arbeidet med å finnefrem til en fôrsammensetning som gjør atlaksen trives, vokser og utnytter fôret bedreved høye sjøtemperaturer. Denne kunnskapener viktig for å sikre at fremtidensoppdrettlaks får en god helse.

Samarbeid: Havforskningsinstituttet, MarineHarvest Norway, Nofima Marin ogSkretting.Finansiering: Forskningsrådet.

Fiskeernæring ogsykdomsutvikling

Lite fosfor i fôret oglysmanipulering påvirkerbeindannelsen

Laksens bein er bygget opp av strukturelleproteiner og mineraler (hovedsakelig kalsiumog fosfor).I oppdrett av laks er det vanlig å tilsettefosfor for å sikre at fisken vokser seg stornok. Samtidig forsøker man å holdefosforkonsentrasjonen så lav som mulig fordifosfor i avføringen til laksen og fôrspillutgjør en uønsket miljøbelastning.I oppdrett brukes lysmanipulering blant annetfor å kontrollere kjønnsmodning og stimulerevekst. NIFES har i samarbeid medHavforskningsinstituttet gjort fôringsforsøksom viser at vitamin-D systemet hos lakspåvirkes når laksen får lave konsentrasjonerav fosfor i fôret og utsettes for kontinuerlig

lys. Med vitamin-D systemet menes herhvordan vitamin-D og fosfor regulereropptaket av disse næringsstoffene fra tarmenog hvordan det videre regulererbeindannelsen.Kontinuerlig lys og utilstrekkelig fosfor idietten førte til endringer i beinutviklingenhos laksen, noe som kan føre tilbeindeformiteter. NIFES skal arbeide videremed aktuelle problemstillinger knyttet tilutvikling av beindeformiteter og fosfôrnivå ilaksefôr.Samarbeid: HavforskningsinstituttetFinansiering: Forskningsrådet.

Hjertelidelsen«cardiomyopati syndrom»(CMS) hos laks

Sammensetningen av næringsstoffer i fôret erviktig for helsen til oppdrettsfisken.Hjertelidelsen CMS fører til fiskedød og er etøkende problem hos voksen laks. Et størreforskningsprogram med mange forsknings-

16


og næringsaktører har satt fokus på dette.Prosjektet vil inkludere både eksperimentellesmitteforsøk og feltstudier.

Det er tidligere etablert en forsøksmodellsom viser at CMS er en smittsom lidelse,men hvilke betingelser som disponerer forinfeksjon, og årsaken til sykdommen erforløpig ukjent. NIFES skal bidra med åkartlegge sykdomsutviklingen ihjertemuskelen samt undersøke hvilken rolleernæring spiller, ved å utvikle muligefysiologiske og ernæringsrelaterte markørerfor sykdommen. Analysearbeidet er i gang,og resultatene vil foreligge innen utgangenav 2010.

Samarbeid: Marine Harvest,Veterinærinstituttet, Norgesveterinærhøgskole, Nofima Marin,Pharmaq, AquaGen, Lerøy Seafood Groupog Skretting/Ewos.Finansiering: Forskningsrådet, Fiskeri- oghavbruknæringens landsforening og Fiskeri-og kystdepartementet.

Fisk i forsøk– velferd og miljøOver 90 prosent av alle forsøksdyr i Norge erfisk, og de benyttes som forsøksdyr innenforanvendt-, biomedisinsk- og basalforskning.Når man gjør forsøk med fisk skal manivareta en forsvarlig velferd hos dyrene etterdyrevernloven og forskrift om forsøk meddyr. Ulike arter, som laks, kveite, torsk ogsebrafisk, har helt forskjellige krav til miljøog dermed hva som gir god velferd. Samtidigskal god velferd kunne måles og gjenkjennes,for å ivareta en forsvarlig velferd ifiskeforsøk.

Forskere fra flere forskningsinstitusjoner har

på oppdrag av Norges forskningsrådutarbeidet en ny rapport, «Fisk i forskning –miljøkrav og velferdsindikatorer hos fisk»,som omhandler forskningsbehovet innendyrevelferd hos fisk i forsøk. Målet er atrapporten skal bidra til høyere kvalitet påforskningsresultatene gjennom en riktigerebruk av færre fisk i forsøk. NIFES har ledetdette arbeidet.

Samarbeid: Norecopa, Norsk institutt fornaturforskning, Havforskningsinstituttet,Nofima Marin, Høgskolen i Bergen ogVeso Vikan.Finansiering: Forskningsrådet.

17

«Over 90 prosent av alle forsøksdyr i Norgeer fisk, og de benyttes som forsøksdyr innenforanvendt-, biomedisinsk- og basalforskning»

18


Regelverksutforming for trygt fôr og sjømat

19

Internasjonalt og nasjonalt er det etøkende fokus på mattrygghet og enmålsetning om å utvikle regelverketfor uønskede stoffer i både fôr ogsjømat. Vitenskapelig forankretkunnskap om uønskede stoffer isjømat og virkningen av dem er enforutsetning for regelverksendringer.Ulike fremmedstoffer har ulikeegenskaper, og problemstillingerknyttet til miljøgifter ogtilsetningsstoffer i fôr og fôrråstoff erviktige forskningsområder tilknyttetsjømattrygghet. Noen avfremmedstoffene som forekommer ifôr kan overføres til fisken ogpåvirke mattryggheten.

Kunnskap om disse stoffene erviktig for at myndighetene skalkunne gi kostholdsråd omsjømatinntak til befolkningen.Forståelsen av hvordanfremmedstoffene overføres fra fôr tilfilet utgjør en del av grunnlaget forvitenskaplig baserterisikovurderinger som utføres avVitenskapskomiteen for mattrygghet(VKM) i Norge og det Europeiskemattilsynet (EFSA) i EU.Risikovurderingene danner basisenfor EUs grenseverdier knyttet tilmattrygghet som fastsettes ikommisjonen.

Grenseverdier forendosulfan i fiskefôr

Den økende bruken av planteråvarer ifiskefôr kan føre til høye nivåer av blantannet plantevernmiddelet endosulfan ifiskefôr. Endosulfan er et organisk pesticidsom er forbudt i Norge, men som fortsattbrukes i jordbruket i visse deler av verden.Det kan virke forstyrrende påhormonbalansen hos mennesker og pattedyr,og effekten kan forsterkes når detforekommer sammen med andre pesticider.

Fisk og spesielt laks er følsom for vannbårenendosulfan, men det er lite kjent hvordan laksreagerer på endosulfan når den får dettestoffet gjennom fôret. EUs øvre grenseverdifor endosulfan er basert på stoffets giftighetved vanneksponering, og ikke på eksponeringgjennom fôret. Den øvre grenseverdien forendosulfan i fiskefôr (5 μg/kg fôr) er derformye lavere enn grenseverdien for endosulfani fôr til andre dyr (100 μg/kg fôr). Dette

begrenser bruken av planteråstoff i fôr tilfisk.

For å studere giftigheten og overføring avendosulfan fra fôr til fisk har NIFES gjort etfôringsforsøk med stor laks, hvor laksen fikkfôr som var tilsatt tre ulike nivåer avendosulfan i fôret. En gruppe fikk fôr med5 μg endosulfan per kilo fôr (gjeldendegrenseverdi for fiskefôr), gruppe to fikk50 μg endosulfan per kilo fôr og gruppe trefikk 100 μg endosulfan per kilo fôr(gjeldende grenseverdi for andre arter). Detble ikke funnet noen effekt på vekst, evnentil å fordøye næringsstoffer,blodhelseparametere eller forandringer iceller fra fiskens organer i noen av gruppene.I et annet forsøk undersøkte man levercellerfra laks i kultur. Resultatene viste atfettsyresammensetningen i levercellene fralaks som fikk planteoljer i fôret var ulik denman så hos laks som fikk fiskeoljer i fôret. Iall hovedsak hadde likevel fettkilden i fôretliten betydning for hvordan levercellenereagerte på endosulfan.

Sammen med resultatene fra tre tidligerestudier NIFES har gjort på effekten avendosulfan på fiskevelferd, vil dette arbeidetutgjøre en del av grunnlaget forreevalueringen av øvre grenseverdier forendosulfan i fiskefôr i EU-kommisjonen.

Samarbeid: Ewos-Innovation, SkrettingARC, Biomar.Finansiering: Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond ogFiskeri- og kystdepartementet.

Renset fiskeolje i fôretvirker ikke negativt påfiskehelse

Persistente organiske miljøgifter (persistentorganic pollutants; POPs) er menneskeskaptefremmedstoffer som oppkonsentreres inæringskjeden i det marine miljøet. Stoffeneer fettløselige og finnes derfor igjen ifiskeolje som blant annet brukes ifremstillingen av fiskefôr. For å unngå disse

20


fremmedstoffene i fôret, renses fiskeolje.Gjennom en slik rensing fjernes ikke barefremmedstoffer, men også de fettløseligevitaminene A, D, E og K. Når man brukerrenset olje i fôrproduksjonen tilsettes defettløselige vitaminene i etterkant.Renseprosessen påvirker lukten ogkonsistensen av oljen. Det er også mulig atandre komponenter som er viktige for fiskenfjernes, i tillegg til næringsstoffer.

NIFES har undersøkt hvilken effekt rensetfiskeolje i fôr har på fiskehelse ognæringsstoff og sammensetningen avfremmedstoffer i filet. Det er gjort etfôringsforsøk hvor laks med en startvekt på 80gram fikk fôr som inneholdt entenhovedsakelig renset eller urenset fiskeolje.Forsøket gikk frem til laksen nådde enslaktevekt på fem kilo.

Sammensetningen av dette fôret var ellers densamme som det fôret som brukes på markedeti dag, med unntak av fiskeoljen som varrenset. Nivået av fremmedstoffer og vitaminer

i muskel og lever ble målt gjennom heleperioden. I tillegg ble beinutvikling, katarakt,skinnskader, smak og farge undersøkt.Resultatene viser at fiskens vekst og helse erlike god når man bruker renset fiskeolje tilsattsyntetiske fettløselige vitaminer i fôret, somnår man bruker urenset fiskeolje. Nivået avfremmedstoffer i laks fôret med renset fôr erpå nivå med det som er funnet i mager fisksom torsk eller i storfekjøtt.

Samarbeid: Fiskeri- og havbruknæringenslandsforening, Skretting ARC, EwosInnovation, Biomar, Polar Feed, GIFAS,Norges Sildesalgslag.Finansiering: Forskningsrådet, Fiskeri- ogHavbruknæringens forskningsfond, Fiskeri- ogkystdepartementet, Norges Sildesalgslag.

Eksponering for toksafengjennom fôret

Toksafen er et plantevernmiddel som finnes ifiskeolje som brukes som fôrmiddel. De flestestudiene på giftighet av og omsetning avtoksafen hos fisk har værtvanneksponeringsstudier. Det er ogsånødvendig med kunnskap om hvordan fiskreagerer på toksafen når den får dette gjennomfôret. Kunnskapen er nødvendig for å evaluerehvilken risiko toksafen i fôr eventuelt utgjørfor fiskevelferd og mattrygghet.

I 2009 startet NIFES et fôringsforsøk medsebrafisk. Sebrafisk brukes som modellfisk forå kartlegge giftigheten av ulikefremmedstoffer. Sebrafisken fikk et fôr somvar tilsatt ulike konsentrasjoner og former avtoksafen.

Hensikten med forsøket er å finne ut om deforskjellige formene av toksafen tas ulikt opp ifisken, og om noen former er mer giftig ennandre. Resultatene skal brukes til å skreddersy

21

et fôringsforsøk med laks i stor skala.

Det er også viktig å etablere kunnskap omhvordan fremmedstoffer som toksafenpåvirker fiskens eggkvalitet, klekking ogutvikling. NIFES arbeider med å kartleggehvordan toksafen påvirker embryoutviklingendersom det overføres fra gytende fisk tileggene. Sebrafisken er godt egnet til detteformålet fordi fisken gyter året rundt. Eggeneutvikler seg også raskt og er gjennomsiktige,slik at utviklingen er lett å følge.

Samarbeid: University of Plymouth ogUniversity of Nijmegen.Finansieringskilde: Forskningsrådet ogFiskeri- og kystdepartementet.

Syntetiske antioksidanter –betydning for mattrygghet

Ethoxyquin (EQ) er et syntetisktilsetningsstoff som brukes i fiskefôr for åunngå at fôret harskner under lagring. Det erpåbudt å tilsette stoffet i fiskemel for å hindrevarmeutvikling og eksplosjon ved transportmed båt. EQ er ikke godkjent som ettilsetningsstoff til matvarer i EU, og er derforuønsket i fisk. EUs øvre grenseverdi forsummen av de syntetiske antioksidanteneBHA, BHT og EQ i fôr er 150 mg/kg, og tallfra overvåkningen av fôr og fôringredienserviser at innholdet av disse antioksidantene inorsk fiskefôr ligger under denne grensen.

22


Tidligere forskning ved NIFES har vist at EQoverføres fra fôret til fisken og lagres i allelaksens organer inkludert muskel, hvor denblant annet omdannes til metabolittenethoxyquin dimer, EQDM. NIFES overvåkerforekomsten av EQ og EQDM ioppdrettslaks. I 2008 ble det måltkonsentrasjoner av EQ + EQDM i filet fra0,2 til 2,5 mg/kg.

NIFES har undersøkt giftigheten av EQDM,og hvordan stoffet påvirker fiskehelse ogmattrygghet. Det er gjennomført et tremåneder langt fôringsforsøk med rotter.Dyrene fikk fôr som var tilsatt 2500 gangermer syntetisk EQDM enn det akseptabledaglige inntaket på 0,005 milligram per kilokroppsvekt (ADI), som er etablert av «Joint

FAO/WHO Meetings on Pesticide Residues»for EQ. Forløpige resultater viser god vekstog ingen mistrivsel eller synlige negativehelseeffekter hos rottene. Dette betyr at rottertåler relativt høye doser av EQDM.

Instituttet skal fremover undersøkesamspilleffekter mellom EQ, EQDM, ogandre vanlig brukte syntetiske antioksidanteri fôr som BHT og BHA.

Samarbeid: Universitetet i Bergen, NTNU,Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet, Trondheim, University of AppliedScience, Switzerland.Finansiering: Forskningsrådet og Fiskeri- ogkystdepartementet og Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond.

23

Hva er ADI?ADI beskriver den mengde stoff et menneske kan spise daglig gjennom hele livet uten fare fornegative helseeffekter. ADI brukes for stoffer som lovlig kan tilføres i matproduksjonen, meneffekten av disse stoffene må vurderes, og de må godkjennes av myndighetene før de kan tasi bruk. ADI angis i mg per kg kroppsvekt.

Hva er syntetiske antioksidanter?I EU og Norge er det tillatt å bruke fem syntetiske antioksidanter i fiskefôr: (butylhydroxyanisol(BHA), butylhydroxy-toluen (BHT), ethoxyquin (EQ), propyl-gallat (PG) og oktyl- gallat (OG).Stoffene er klassifisert som E-stoffer, og har numrene: E310 (PG), E311 (OG), E320 (BHA),E321 (BHT) og E324 (EQ). Disse antioksidantene beskytter fettet i fôret mot harskning.

24


Det er en forutsetning at sjømaten vispiser er trygg. NIFES gjennomførerårlig en rekkeovervåkningsprogrammer somkartlegger innholdet avfremmedstoffer i fisk, fiskeprodukterog fiskefôr. For å kunne gjørevelfunderte risikoanalyser oggjennomføre hensiktsmessigovervåkning i fremtiden, er detnødvendig å ha et korrekt bilde avdagens fremmedstoffsituasjon ivillfisk og oppdrettsfisk fra norskehavområder.

Ny kunnskap har vist at dagensovervåkningssystem på villfisk ikkeer tilstrekkelig. NIFES er derfor igang med en grundig kartleggingav innholdet av fremmedstoffer ifisk fra norske farvann, kaltbasisundersøkelser. Målet er åetablere basisverdier av ulikefremmedstoffer i de viktigste artene.Dette vil gi et godt bilde avfremmedstoffsituasjonen i arten, oger helt nødvendig for å vurderehvordan fremtidig overvåkning børvære.

Basisundersøkelser avfremmedstoffer i viktigefiskearter

NIFES har startet opp en omfattendekartlegging av fremmedstoffer i fiskeartersom er viktige i norsk fiskeriforvaltning.Prosjektet har som mål å etablerebasisverdier av fremmedstoffer i de viktigstekommersielle fiskeartene i Norge. Et soliddatagrunnlag er en forutsetning for å kunneforeta velfunderte risikoanalyser og etablereet forsvarlig overvåkningsregime for norsksjømat. I 2008 avsluttet instituttetkartleggingen av NVG-sild, og i 2010 blearbeidet med å undersøkefremmedstoffsituasjonen i blåkveite avsluttet.Kartleggingen av makrell, torsk, Nordsjøsildog sei nord for 62°N er startet.

BlåkveiteNIFES er i gang med en grundig kartleggingav bakgrunnsverdier for ulike fremmedstofferi Norges viktigste kommersielle

25

Fremmedstoffsituasjonen i norsk sjømat

«I 2008 avsluttet instituttet kartleggingen avNVG-sild, og i 2010 ble arbeidet med å undersøkefremmedstoffsituasjonen i blåkveite avsluttet.Kartleggingen av makrell, torsk, Nordsjøsild ogsei nord for 62oN er startet»

fiskebestander, kalt basisundersøkelser.Blåkveite er art nummer to som instituttet haretablert basisverdiene for.

Basisundersøkelsene av blåkveite viser tildels høye verdier for dioksiner ogdioksinlignende PCB, samt kvikksølv fraflere posisjoner, men når resultatenebehandles i henhold til EUs regelverk er dethovedsakelig overskridelser av EUs øvregrenseverdi på dioksiner og dioksinlignendePCB fra to posisjoner nordvest forTrænabanken og en posisjon i eggakantenutenfor Lofoten. Hele rapporten forbasisundersøkelse av blåkveite kan lastes nedpå www.nifes.no.

Området for basisundersøkelse påblåkveiteTotalt 1288 blåkveiteprøver ble samlet inn oganalysert for en rekke miljøgifter fra 27enkeltposisjoner i fra de fire geografiskeområdene; Sør for Lofoten, Lofoten tilTromsøflaket, Øst-Finnmark og Bjørnøyavest til Svalbard. Det ble samlet inn mellom

26


Figur 1.

30 og 55 fisk fra hver posisjon. Områdetprøvene ble fisket i er vist i figur 1.

EU regelverket– førende for mat-trygghetstiltakBasisundersøkelsene er først og fremst gjortfor å få en god oversikt overfremmedstoffsituasjonen i norsk sjømat og eret verktøy for å sikre en hensiktsmessigovervåkning i fremtiden. Prøvetakningen bledermed skreddersydd til dette formålet, ogfulgte derfor et annet oppsett enn det som erskissert i EUs regelverk knyttet til vurderingav mattrygghet og om eventuelle tiltak skaliverksettes. Dette regelverket sier atmåleusikkerheten skal trekkes i fraanalyseresultater som skal sammenlignesmed EUs øvre grenseverdi. Dette gjøres forat det ikke skal være tvil om at eventuelleoverskridelser er reelle, og forsikrer ateventuelle tiltak settes i verk på et så sikkertgrunnlag som mulig. I tillegg sier EUsregelverk at det skal tas samleprøverbestående av 5 fisk når et fisket parti fra 50til 500 kg. Resultatene i hovedrapporten for

basisundersøkelser av blåkveite er ikkejustert for måleusikkerhet, og verdiene blirderfor høyere enn om en legger EUsregelverk til grunn. En tilpasning avresultatene til regelverket er imidlertid utført

i et vedlegg i rapporten, og oversendtMattilsynet som grunnlag for å vurdereeventuelle tiltak knyttet til mattryggheten.

27

Tre posisjoner utmerker segNår EUs regelverk legges til grunn ogmåleusikkerheten trekkes i fra analysetalleter det ingen overskridelser av EUs øvregrenseverdi for kvikksølv på 0,5 mg/kgvåtvekt, men det er overskridelser knyttet tildioksiner og dioksinlignede PCB fra femposisjoner, vist i figur 2. Resultatene viser atsannsynligheten for å påvise en overskridelseav grenseverdien for dioksiner ogdioksinlignende PCB på 8 ng TE/kg våtvekt iet parti er 5-6% for posisjon 3 og 13, ca.35% for posisjon 6, ca. 31% for posisjon 7og ca. 13% for posisjon 8. Den størstesannsynligheten for å påvise overskridelser erfra posisjon 6 og 7 nordvest for Trænabankenog fra posisjon 8 i eggakanten utenforLofoten.

Innholdet av andre fremmedstoffer iblåkveite, som for eksempel kadmium, blyog arsen, er stort sett lavt, og anses ikke somproblematisk for mattryggheten.

28


Figur 2.

29

Fremtidig overvåkning av blåkveiteFormålet med basisundersøkelsen forblåkveite er først og fremst å kunne foreslåhvordan fremtidig overvåkning avfremmedstoffer i denne arten skalorganiseres. Resultatene viser at de størsteutfordringene er knyttet til innholdet avdioksiner og dioksinlignende PCB i fiskfanget i området fra Lofoten og sørover langseggakanten. Det er også viktig å følgeutviklingen i kvikksølvinnholdet i fisk fangeti området Bjørnøya vest til Svalbard. Påbakgrunn av dette foreslår instituttet atovervåkning av blåkveite skal gjøres årlig derdet prøvetas 30 fisk fra totalt 10 posisjoner,åtte posisjoner i området fra 70°N og sør til63°N (dvs. fra Vesterålen og sørover) og toposisjoner i området Bjørnøya vest til

Svalbard. Blåkveite er en viktig art også iforvaltningsplanarbeidet for Norskehavet ogBarentshavet (Stortingsmelding 37 (2008-2009). Det foreslåtte overvåkningssystemetvil også støtte opp om detforvaltningsplanarbeidet som settes i gang idette området.Finansiering: Mattilsynet, Fiskeri- ogkystdepartementet og Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond.

MakrellBasisundersøkelser for makrell er påbegynt.Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet,Norges Sildesalgslag og Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond.

TorskNordøst arktisk torsk, nordsjøtorsk ogkysttorsk er ulike torskestammer som lever inorske fjorder og havområder.Basisundersøkelser for torsk i Barentshaveter påbegynt.Finansiering: Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond.

NordsjøsildBasisundersøkelser for Nordsjøsild erpåbegynt.Finansiering: Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond.

«Resultatene viser at de største utfordringene er knyttet til innholdet av dioksiner ogdioksinlignende PCB i fisk fanget i området fra Lofoten og sørover langs eggakanten»

Oppfølging avforvaltningsplanen forBarentshavet

Stortinget har gjennom St.meld. nr. 12(2001–2002) «Rent og rikt hav» vurdert atdet er behov for en mer helhetlig forvaltningav norske havområder. Første trinn i denneprosessen var utarbeidelsen av en helhetligforvaltningsplan for Barentshavet oghavområdene rundt Lofoten. Her ble detnedsatt en arbeidsgruppe for akuttforurensning, en arbeidsgruppe forOvervåkning og et Faglig Forum forBarentshavet. NIFES er representert isamtlige.

Overvåkningsgruppen koordinerer denovervåkningsaktiviteten som skjer iBarentshavet. Dette omfatter fysiskeparametere, bestandstørrelse av ulikefiskearter og forurensingssituasjonen sominkluderer fagfeltet trygg sjømat der NIFES

har et sentralt nasjonalt ansvar.

I 2009 ble det samlet inn 100 prøver av filetog lever av torsk fra fire ulike posisjoner,samt tre samleprøver à 5 kilo av henholdsvisreker, lodde og polartorsk. Disse bleanalysert for en rekke stoffer, inkludertmetaller, PCB7, dioksiner og dioksinlignendePCB, bromerte flammehemmere (PBDE),pesticider og perfluorerte alkylerteforbindelser (PFAS). I alt 22 av 97torskeleverprøver hadde konsentrasjoner avsum dioksiner og dioksinlignende PCB somoversteg EUs øvre grenseverdi for fiskeleverpå 25 nanogram TE per kilo våtvekt, og veden av posisjonene lå gjennomsnitts-konsentrasjonen over grenseverdien(måletallet er ikke fratrukket metodensmåleusikkerhet). Resultatene fraovervåkningen er med i rapporten fraArbeidsgruppen for Overvåkning som blir endel av det vitenskaplige grunnlaget nårforvaltningsplanen for Barentshavet nå skal

revideres i 2010. Resultatene viste lavekonsentrasjoner av de andre fremmedstoffenesom ble bestemt.

Finansiering: Fiskeri og kystdepartementet.

Forvaltningsplaner forNorskehavet og Nordsjøen

Trinn to i prosessen med å utarbeideforvaltningsplaner for norske havområderomfatter Helhetlig forvaltningsplan forNorskehavet. NIFES har bidratt medfagkompetanse knyttet til sjømattrygghet i toav rapportene: «Forslag til indikatorer formiljøstatus for Norskehavet» og «Vurderingav kunnskapsstatus og kunnskapsbehov» somdannet grunnlaget for forvaltningsplanen forNorskehavet som ble lagt frem som enstortingsmelding våren 2009.

NIFES er også representert i Fagruppe for

30


Nordsjøen, ledet av Klima- ogforurensningsdirektoratet, som utarbeiderforvaltningsplanen for dette havområdet.


Langtidsovervåkning

Siden 1994 har NIFES hvert år gjortstikkprøvebaserte målinger av innholdet avfremmedstoffer og næringsstoffer i fisk ogannen sjømat fanget i Barentshavet,Norskehavet og Nordsjøen. Hvilke, og hvormange prøver som tas hvert år er avhengigav arten. Det tas oftest prøver av de artenemed størst fangstvolum. I 2009 analyserteNIFES prøver av torsk (filet og lever), reker,lodde og polartorsk fra Barentshavet(prøvene inngikk også i arbeidet medForvaltningsplanen for Barentshavet, se side30). For lodde og polartorsk ble det analysertsamleprøver hver på 5 kg fra tre posisjoner.For reker ble det analysert pillede og hele

reker fra samleprøver (5 kg) fra treposisjoner. I alt 100 torsk og 50 laks bleindividuelt analysert. Fremmedstoffinnholdeti lodde, polartorsk, reker og torskefilet vistelave verdier, mens innholdet av dioksiner ogdioksinlignende PCB var forholdsvis høyt itorskelever. En av de fire posisjonene avtorsk som ble analysert hadde engjennomsnittsverdi på ca 25 ng TE/kg våtvekt som er EUs øvre grenseverdi. Instituttetovervåker også fremmedstoffsituasjonen ioppdrettsfisk. Status for prøver samlet inn iløpet av 2009 viser lave nivåer avfremmedstoffer i ulike oppdrettsarter, og ennedgang for sum dioksiner og dioksinlignedePCB i oppdrettslaks. Overvåkningendokumenterer derfor god sjømattrygghet hosoppdrettsfisk. Analyseresultatene fra disseprøvene er lagt ut på Sjømatdata(http://www.nifes.no/sjomatdata).


Unik overvåkning avparasitter i pelagisk fisk

En høyere havtemperatur kan føre til øktforekomst av parasitter i norske farvann.NIFES har siden 2004 overvåketforekomsten av parasitter i pelagisk fisk franorske farvann, og instituttet er representert iEuropean Food Safety Authority (EFSA)arbeidsgruppe «Risk assessment of parasitesin fishery product». Overvåkningen avparasittstatus er viktig av hensyn tilmattryggheten, og en kontinuerligovervåkning er nødvendig for å følge trenderi forekomsten av parasitter. Denneovervåkningen er den eneste av sitt slag iEU. Alle analysene som gjøres i Norgesparasittovervåkning av pelagisk fisk gjøresom bord på fangstfartøyene. Dette sikrer atdataene er reproduserbare og enkelt kansammenliknes. EFSA viser i sin rapportoverfor Europakommisjonen til den norskeparasittovervåkingen som en modell for

31

32


Miljøstatus for sjømat iBergen byfjordPå ny har Nasjonalt institutt for ernærings-og sjømatforskning (NIFES) undersøktinnholdet av miljøgifter i ulike fiskearter,krabbe og blåskjell fra Bergen byfjord ogBergen havn.

Undersøkelsen omfatter to prosjekter og ergjort på oppdrag fra Fylkesmannensmiljøvernavdeling i Hordaland: «Utvidetkostholdsrådsundersøkelse Bergen Byfjord2009», og Mattilsynet: «Kostholdsråds-undersøking, fritidsfiske Bergen, 2008-2009».Hensikten er å gi nye data om miljøgifter ifisk, slik at de rette instanser kan vurderetiltak for å redusere forurensingspåvirkningog eventuelt å revidere kostholdsråd. Deundersøkte områdene er merket 1 (Bergenhavn) og 2-10 (Bergen byfjord) i kartetunder.

Stort sett lave nivå avmiljøgifter i ulike typertorskefisk og blåskjell

Tidligere har Mattilsynet gitt et kostholdsrådfor gravide og ammende der de frarådes åspise fiskefilet fra mager fisk fra bestemteområder i Bergen havn. Den gangen var fåmagre fiskearter undersøkt, men nå er flerearter studert slik som torsk, sei, lyr, kviting,hyse og lange. De nye undersøkelsene viseret generelt lavt nivå av fremmedstoffer idisse fiskeartene fra alle de undersøkteområdene. Unntaket er konsentrasjoner avkvikksølv i torskefilet fra Eidsvågen nord forBergen sentrum, som er over den verdienmatmyndighetene bruker ved innførsel avkostholdsråd til gravide og ammende.Tidligere er høye nivåer av kvikksølv funneti brosme og lange nær Bergen sentrum ognoe forhøyede verdier er funnet i torsk.

Bortsett fra området rundt Åstveittangen ogfor torsk i Bergen havn, kan det være

tilsvarende undersøkelser også i andreviktige europeiske fangstområder forpelagisk fisk. Dette vil i så fall gjøre detmulig å sammenlikne data fra flerehavområder og få en bedre oversikt overparasittstatus i flere europeiske havområder.Kunnskapen vil også kunne bidra mednyttige data i en fremtidig evaluering aveffekten av menneskeskaptemiljøpåvirkninger som for eksempelklimaendringer, i det Nordøstatlantiskepelagiske økosystem.

Samarbeid: Fiskeri- og havbruksnæringensforskningsfond, Pelagisk industri (flåte oglandbasert).Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.

33

34


grunnlag for å revurdere gjeldendekostholdsråd for mager fisk fra de undersøkteområdene.

For blåskjell var konsentrasjonene avmiljøgifter lave i alle undersøkte områder.Unntaket er området Sotra Nord- Askøy vedRamsøy, som kan tyde på at det her er enlokal forurensningskilde.

Høye nivå av miljøgifter i fiskeleverAnalyseresultatene av fiskelever viser høyenivåer av miljøgifter som dioksiner ogdioksinlignede PCB. Det eksisterer etkostholdsråd for fiskelever generelt, og denye undersøkelsene gir ikke fra NIFES sittståsted grunn for å revurdere eksisterendekostholdsråd.

Grunnlag for å revurdere yttergrens-ene for kostholdsråd på krabbe,brosme og ål i Bergen byfjord?De nye analyseresultatene gir et øktkunnskapsgrunnlag når det gjelder innhold av Figur 3.

35

miljøgifter i sjømat som brosme, ål og krabbei Byfjordområdet ved Bergen. Disse gir etgodt grunnlag for eventuelt å revurdere hvorlangt ut fra Bergen havn eksisterendekostholdsråd knyttet til brosme, ål ogbrunmat fra krabbe skal gjelde (se figur 3).Det eksisterer for øvrig et landsdekkendekostholdsråd for brunmat i krabbe, hvorgravide frarådes å spise brunmat fra krabbe.

Følgende arter ble prøvetatt:

- Filet- og leverprøver fra torsk (Gadusmorhua) *

- Filet- og leverprøver fra sei **- Filet- og leverprøver fra lyr **- Filet og leverprøver fra hvitting **- Filet og leverprøver fra hyse **- Filet fra brosme (Brosme brosme) *- Filet fra lange (Molva molva) *- Filet fra ål (Anguilla anguilla) *- Brunmat fra taskekrabbe (Cancer

pagurus) *- Hel innmat fra samleprøver av blåskjell

(Mytilus edulis)*

* Arter/prøver tatt i områder merket påkartet 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

** Arter/prøver tatt i områder merket påkartet 1, 3, 4, 5, 8

(1=Bergen havn, 2=Askøy-Åsane,3=Nordhordlandsboren, 4=Askøy-Meland,5=Sotra Nord-Askøy, 6=Grimstadfjorden,7=Nordåsvannet, 8=Sotra Sør-Hjellestad,9=Kollevåg, 10=Flesland)

Artene ble valgt fordi de er spesielt utsatt forakkumulering av visse typer miljøgiftersamtidig som de representerer ulike typersjømat.

Artene ble analysert for dissefremmedstoffene:

Arter merket *: Ble analysert for arsen,kvikksølv, bly, kadmium, PCB7, dioksiner ogdioksinliknende PCB og polyaromatiskehydrokarboner (PAH).

Unntak: Torskefilet og blåskjell ble kunanalysert for metaller. Blåskjell ble kunanalysert for metaller og PAH.

Arter merket **: Ble analysert for arsen,selen, kvikksølv, bly, kadmium og PCB7.

«De nye analyseresultatene gir et øktkunnskapsgrunnlag når det gjelder innhold avmiljøgifter i sjømat som brosme, ål og krabbe iByfjordområdet ved Bergen»

Overvåkning knyttet tilvrak og forlisVrak og skip som forliser kan inneholdermiljøgifter. Disse fartøyene representerer enutfordring for mattryggheten dersomforurensningene lekker ut. NIFES undersøkerog overvåker derfor innholdet av miljøgifter iulike arter som er fangstet på og i nærhetenav vrakene U-864 ved Fedje, og MS Welheimved Florø. NIFES har også gjort en fagligvurdering med hensyn til mattrygghet av fiskfanget i forbindelse med utslipp fra Full Cityog Petrozavodsk. NIFES deltar i Kystverketsovervåkningsgruppe.

Overvåkning vedubåtvraket U-864 utenforFedje

Vest for Fedje ligger den tyske utbåten U-864på 150 meters dyp. Den kan ha hatt en last på60-70 tonn kvikksølv da den ble torpedert i

1945. Av hensyn til mattryggheten harNIFES siden 2004 overvåket innholdet avkvikksølv i fisk og krabbe fra dette områdetpå oppdrag fra Kystverket, for å undersøkeom sjømaten påvirkes av kvikksølv iområdet. Analysene har blitt gjort på deartene det har vært mulig å fange med teiner.

I 2009 har NIFES undersøktkvikksølvinnholdet i brosme og krabbe,ettersom det er disse to artene som nestenutelukkende er fanget i området de sisteårene. I 2009 ble det tatt prøver ved vraket,samt 4 sjømil nord og 4 sjømil sør for vraket.

Usikkert om brosme er påvirketResultatene for 2009 viser at nivået avkvikksølv i filet av brosme er på nivå medgjennomsnittet for tidligere år. I heleovervåkningsperioden, fra 2004-2009, ble dettotalt analysert 322 brosmer, og selv omgjennomsnittsverdiene av kvikksølv i brosmefanget i området nær vraket alltid har værtunder EUs øvre grenseverdi i fiskefilet på 0,5

mg/kg våt vekt, er det funnet overskridelser i17 enkeltindivid. De fleste overskridelseneble funnet i overvåkningen for 2008, mensdet i 2009-prøvene kun ble funnet tooverskridelser av i alt 75 analyserte fisk.Brosmene fra området rundt Fedje viserlikevel ikke spesielt høye konsentrasjoner avkvikksølv sammenlignet med brosme fangetandre steder.

Krabbe er sannsynligvis påvirketResultatet av overvåkningen fra 2004-2009,av totalt 297 krabber, viser kun enoverskridelse av kvikksølv i klokjøtt overEUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt(måletallet er ikke fratrukket metodensmåleusikkerhet). Overvåkningen viser også atkonsentrasjonen av kvikksølv i brunmat avkrabbe fra området er forholdsvis høysammenlignet med andre områder. Detteskyldes sannsynligvis at krabbe er påvirketav kvikksølv fra sedimentene rundt vraket avU-864. For 2009, var kvikksølv-konsentrasjonene i krabbe betydelig lavere

36


37

enn tidligere år. Årsaken til dette kan være atkrabbene i 2009 ble tatt senere på året, pågrunnere vann og således med større avstandtil vraket. Grenseverdien for kvikksølv ikrabbe gjelder ikke for brunmat. Syvenkeltindivider i løpet av hele perioden harhatt konsentrasjoner i brun mat over 0,5mg/kg våtvekt. I 2009 var det ingen prøverav brunmat som viste måleverdier over 0,5mg/kg våtvekt.

Eksisterer kostholdsrådMattilsynet har tidligere gitt et kostholdsrådsom anbefaler gravide og ammende å unngåsjømat fra området rundt vraket. De nyeanalysene endrer ikke mattrygghetsbildet.

Viktig å fortsette overvåkningenFordi enkeltindivider av ulike arter har vistseg å inneholde konsentrasjoner av kvikksølvover EUs øvre grenseverdi, samt atspredningsbildet for kvikksølv kan endre seg,er det viktig å fortsette overvåkingen av

38


kvikksølvinnholdet i sjømat i dette området.NIFES anbefaler fortsatt årlig overvåkningav sjømaten, uavhengig av hvilke tiltak somiverksettes for å håndtere vraket.

Finansieringskilde: Kystverket.

Prøvetakningved MS Welheim

Vraket av MS Welheim ligger omtrent 10 kmsør for Florø på skrå sjøbunn, mellom 30 og65 meter dypt. Skipet ble senket i 1944 ogkan ha hatt mellom 300 og 1200 tonndieselolje om bord. Det har gjennom flere årvært mindre lekkasjer fra skipet. NIFES skalundersøke innholde av miljøgiftene PAH ogPCB i prøver fra sjøkreps, brunmat frakrabbe, blåskjell, brosme, lange og

oppdrettsfisk før og etter tømming. Dieseloljeinneholder polyaromatiske hydrokarboner(PAH). Noen av disse er giftige og kan skadearvematerialet samt virke kreftfremkallende.Polyklorerte bifenyler (PCB) erhelseskadelige syntetisk fremstilteforbindelser som løser seg i olje. I tilleggskal innholdet av PCB og PAH fraoppdrettsfisk i tre nærliggende lokaliteterundersøkes.

Vraket er tømt, og prøver samlet inn avMattilsynet før tømming. Prøvene ettertømming vil bli tatt våren 2010. Resultatenevil foreligge når prøvene etter tømming ertatt og analysert.

Finansiering: Kystverket

Evaluering avsjømattrygghet etteroljeutslipp

Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) finnesi råolje og ulike oljeprodukter. Stoffene kanvære helseskadelige. I forbindelse medoljeutslipp vurderes påvirkning avsjømattryggheten ved å bestemme innholdetav PAH forbindelsen benzo(a)pyrene (BaP) iprøvene. BaP er en av de giftigste PAH-forbindelsene.

Full CityLasteskipet «Full City» gikk i juli 2009 pågrunn utenfor Langesund i Telemark.Kystverket satte i gang miljøundersøkelserfor å kartlegge eventuelle miljøeffekter etteroljeutslippet, og NIFES ble bedt om åvurdere mattryggheten. Prøver av torsk, sei,hyse, lyr, ål, makrell, krabbe og blåskjell bleanalysert for innhold av PAH.

39

«NIFES skal undersøke innholde av miljøgiftene PAH ogPCB i prøver fra sjøkreps, brunmat fra krabbe, blåskjell,brosme, lange og oppdrettsfisk før og etter tømming»

Analyseresultatene viste lave verdier av PAHforbindelsen BaP i fiskefilet og brunmat avkrabbe. Verdiene lå godt under EUs øvregrenseverdi. Resultatene frablåskjellanalysene viste overskridelser

sammenlignet med EUs øvre grenseverdi. Påbakgrunn av resultatene anbefalte NIFESMattilsynet å opprettholde kostholdsrådet fordette området som ble opprettet rett ietterkant av forliset.

PetrozavodskI mai 2009 grunnstøtte fryseskipetPetrozavodsk utenfor Bjørnøya i Troms, ogdet oppsto lekkasje av diesel. NIFES fikk ioppdrag av Kystverket å vurdere om fiskfanget i nærheten av havaristen var trygg åspise. Prøver av torskelever ble undersøkt forinnhold av polyaromatiske hydrokarbonerPAH og PCB.

Nivåene av PAH forbindelsen BaP i alle deanalyserte leverprøvene var lavere ennkvantifiseringsgrensen. Denne grensen liggerunder EUs øvre grenseverdi for BaP i fisk,som er satt til 2 mikrogram per kilo. Det bleikke vurdert som nødvendig å advare mot åspise torskelever fra dette området ut i fra demålingene som ble gjort.

Lasteskipet «Full City» tatt fra Kystverkets overvåkningsfly. Foto: LN-HTD/Kystverket

40


KvantifiseringsgrenseDen minste mengden av en analytt mankan bestemme med en gitt sannsynlighet.

41

Overvåkning forMattilsynet

Status for innhold avfremmedstoffer ogmedisinrester i oppdrettsfisk

Nivåene av fremmedstoffer i filet avoppdrettsfisk avspeiler i stor grad det fôretfisken får. Fiskefôret er regulert i krav som ergitt i EU direktiver og som Norge har sluttetseg til. Det betyr at EU og Norge har sattøvre grenseverdier for en rekke fremmedstoffsom for eksempel dioksiner ogdioksinlignende PCB og tungmetaller.Mattilsynet har et eget overvåkningsprogramfor fremmedstoffer i fiskefôr, hvor ogsåfôringredienser er inkludert, samt et programder det undersøkes for rester av legemidler ioppdrettsfisk og innholdet av ulikemiljøgifter.OppdrettslaksFremmedstoffer som PCB7 og tungmetaller i

laksefilet har blitt overvåket i mer enn 10 år,mens dioksiner og dioksinlignende PCB erforholdsvis nye stoffer i overvåknings-sammenheng og ble først inkludert i 2004.Dokumentasjon av fremmedstoffer i lakskommer fra to kilder, den ene er fra NIFESsitt overvåkningsprogram, hvor enkeltfiskblir undersøkt, og hvor resultatene kan lesespå NIFES’ søkbare database(www.NIFES.no/sjømatdata) , mens denandre er relatert til Mattilsynetsovervåkningsprogram knyttet til EU direktiv96/23 (disse rapportene finnes på bådeMattilsynets og NIFES’ hjemmesider).

Resultatene for fremmedstoffer i laksefiletfor 2009 er lave sammenlignet med EUsgrenseverdier der slike finnes. Innholdet avdioksiner pluss dioksinlignende PCB ilaksfilet er ca. 1/8 av EUs og Norgesgrenseverdi for lovlig omsetning av sjømat,og nivået er tilsvarende det som finnes i feitefiskearter som makrell, NVG sild ogNordsjøsild. For PCB7 er det foreløpig ikkesatt noen grenseverdier verken i Codex, EU,

eller Norge, men verdiene er lave og stortsett sammenlignbare med det som finnes imakrell, NVG sild og Nordsjøsild. Fortungmetallene kvikksølv, kadmium og bly iprøver av oppdrettslaks fra 2009 viserinnholdet, gitt som prosent av EUs og norskeøvre grenseverdier på henholdsvis 6 %, 4 %,og 3 %. Innholdet av sum dioksiner og

Lusemidler i fiskStatistikk fra 2009 for bruk av legemidlertil oppdrettsfisk i Norge(Folkehelseinstituttet) viser en økning ibruken av lusemidler. I 2009 undersøkteNIFES 9000 fiskeprøver for en rekkestoffer. 725 fisk ble undersøkt forlusemidler, hvorav 145 fisk ble undersøktfor lusemidlene diflubenzuron ogteflubenzuron. Det ble ikke påvist rester avulovlige legemidler, eller rester av lovligbrukte legemidler over fastsattegrenseverdier. Undersøkelsenedokumenterer derfor god sjømattrygghetmed tanke på legemidler i oppdrettsfisk.

dioksinlignende PCB og PCB7 viser ennedgang, mens tungmetallene viser en stabilog lav trend.

OppdrettsørretOppdrettsørret er inkludert i Mattilsynetsovervåkningsprogram og de resultatene somer funnet for fremmedstoffer i denne arten erpå nivå med det som er rapportert ovenforfor oppdrettslaks.

OppdrettstorskOppdrettstorsk er en mager art med et lavtfettinnhold og nivåene av de organiskemiljøgiftene som dioksiner og PCB i filet erca 1/10 av de konsentrasjonene som finneshos feite fiskearter, som oppdrettslaks,makrell, NVG sild og Nordsjøsild, mentilsvarende de nivåene som finnes i villfangettorsk. Innholdet av tungmetaller ioppdrettstorsk er tilsvarende det som finnes ivillfanget torsk.

Legemidler i oppdrettsfiskFor å sikre at oppdrettsfisk til konsum ikke

inneholder rester av lovlig bruke legemidler,inkludert lusemidler, i helseskadeligekonsentrasjoner, eller rester av ulovligelegemidler, har Norge et kontrollsystem somer helt i samsvar med internasjonaleretningsliner på området. Systemet bleinnført i Norge på slutten av 90 tallet ogbaserer seg på kontroll med og registreringav legemiddelbruk, etablering avtilbakeholdelsestider som sikrer at fisk ikkekan slaktes før etter en fastsatt tid etteravsluttet medisinering, og analytisk kontrollfor rester av legemidler i oppdrettsfisk.Analysene av prøver tatt i løpet av 2009, ogtidligere år, har ikke påvist rester av ulovligelegemidler, eller rester av lovlig bruktelegemidler over internasjonalt akseptertekonsentrasjoner.

OvervåkningssystemetNorge er gjennom internasjonalt regelverkforpliktet til å overvåke innholdet av ulikelegemidler og miljøgifter i oppdrettsfisk.Disse reglene gjelder også alle andrematvareproduserende husdyr og produkter fra

disse. Mattilsynet har ansvaret forprøvetakingen, mens NIFES utføreranalysene og står for rapportering avoppdrettsfisk. Systemet blir overvåket ogrevidert av EFTA sitt overvåkingsorgan(ESA). For 2009 utgjorde prøveomfangetmateriale fra om lag 9 000 oppdrettsfisk.Resultater fra overvåkningen blir publisert ioffentlig tilgjengelige rapporter som en kanfinne på www.nifes.no

Marine oljer til humantkonsum

Tran og marine oljer er renset forfremmedstoffer før de omsettes somkosttilskudd. Data fra tidligere årskartlegging viser at tran og andre marineoljer i tillegg til fet fisk og sjømatprodukterer mest utsatt for opphopning av fettløseligeorganiske miljøgifter som dioksiner ogdioksinliknende PCB.

I 2009 ble 10 prøver fiskeolje og seks prøverselolje analysert. Nivået av sum dioksiner og

42


43

dioksinliknende PCB lå under EUs øvregrenseverdi på 2,0 nanogram TE per kilo ialle de 10 analyserte prøvene. Ingen prøveroverskred den norske øvre grenseverdien forsum dioksiner og dioksinliknende PCB på5,0 nanogram TE per kilo fett, og da hellerikke EUs øvre grenseverdi på 10 nanogramTE per kilo fett. Fortsatt er datagrunnlagetfor dioksiner og dioksinlignende PCB i matsvært begrenset både i Norge og i EU. Det erderfor viktig at Norge bidrar til å styrkedatagrunnlaget, spesielt på sjømatområdet.

Finansiering: Mattilsynet

Lite fremmedstoffer imakrell fraGrenlandsområdet

Forekomsten av tungmetaller, bromerteflammehemmere (sum PBDE og sumHBCD), dioksiner og dioksinlignende PCB ifem samleprøver à 5 stykker makrell fraGrenlandsfjorden og omkringliggende

områder langs kysten av Telemark er kartlagtog var lav. Konsentrasjonene varsammenlignbare med konsentrasjonene imakrell fanget i Nordsjøen og Norskehavet.

Finansiering: Mattilsynet.

Lite fremmedstoffer iSvolværposteiPålegget Svolværpostei inneholder fiskelever.Nivåene av PCB i fiskelever kan variere,men er imidlertid såpass høye at Mattilsynetfraråder barn, fruktbare kvinner og gravide åspise fiskelever. NIFES har bestemt innholdetav fremmedstoffer i to samleprøver à fembokser Svolværpostei. Nivået av PCB ogandre fremmedstoffer var lavt i disseprøvene, og det lå under EUs øvregrenseverdier der slike finnes.


Høyt dioksininnhold iprøver av ål fraGrenlandsområdet

NIFES har bestemt innholdet avtungmetallene kadmium og bly i 25stikkprøver av filet av ål fraGrenlandsområdet. Nivåene var lavere ennEUs øvre grenseverdier. Dette var ogsåtilfellet for kvikksølv, men ålprøvene fraGrenlandsfjorden inneholder likevel merkvikksølv enn prøver av ål fra områder somikke er forurenset.Bestemmelse av dioksiner og dioksinlignedePCB i de samme ålprøvene viste et innholdav disse stoffene som oversteg EUs øvregrenseverdi på 12 nanogram TE per kilovåtvekt. I prøvene fra Eidangerfjorden varkonsentrasjonen av sum dioksiner mer enn10 ganger høyere enn EUs øvre grenseverdipå 4 nanogram TE per kilo våtvekt. Innholdetav dioksiner og kvikksølv i de analyserteprøvene av ål, og da spesielt innholdet i ålfanget i Eidangerfjorden, indikerer at det eren forurensningskilde i området.

Mattilsynet har etablert kostholdsråd forGrenlandsfjordene, hvor de blant annetfraråder konsum av ål fra spesifikke områder.Fiskeridirektoratet har for øvrig stansetålefisket i august 2009, og har utstedt ettotalforbud mot fangst av ål fra 2010 somgjelder både fritidsfiske og yrkesfiske.


Lite fremmedstoffer ogvarierende mikrobiologiskkvalitet i sushi

NIFES har undersøkt innholdet av flerefremmedstoffer i til sammen 25 prøver avsushi fra restauranter og detaljister i Bergenog Trondheim. Hver sushiprøve besto av enblanding av ulike sjømatprodukter, ris,grønnsaker, krydder og eventuelle sauser.

44


FremmedstofferInnholdet av fremmedstoffer var lavt i alle deanalyserte prøvene, og nivået avtungmetaller, PAH-forbindelsenbenzo(a)pyren, dioksiner og dioksinlignendePCB, lå under EUs øvre grenseverdier fordisse stoffene. Nivået av de andrefremmedstoffene det var analysert for (arsen,uorganisk arsen, tributyltinn, flere PAH-forbindelser, PCB, DDT og andre klorertepesticider samt bromerte flammehemmere)var svært lavt, og i mange tilfeller underkvantifiseringsgrensen. EU har ikke etablertgrenseverdier for disse forbindelsene. Detble heller ikke påvist detekterbare mengderav medisinrester (syv ulike forbindelser) inoen av de 13 analyserte prøvene.

Listeria, enterokokker, E.coli ogSalmonellaListeria monocytogenes er en bakterie som erutbredt i naturen og av og til kan forekomme

i sjømat. Bakterien kan i sjeldne tilfellerforårsake sykdommen listeriose hosmennesker og dyr.

I 2009 ble til sammen 50 prøver undersøktfor tilstedeværelse av L. monocytogenes.Hver sushiprøve besto av en blanding avulike sjømatprodukter, ris, grønnsaker,krydder og eventuelle sauser. I 20% av disseprøvene kunne denne bakterien påvises.Antallet bakterier var i alle positive prøvermindre enn 10 bakterier per gram, og lådermed godt under EUs øvre grenseverdisom er 100 bakterier per gram ferskvare.Denne grenseverdien gjelder ved utløp avholdbarhetstiden og under forutsetning av atvaren er beregnet på konsum hos friskevoksne. Med den korte holdbarhetstiden somblir oppgitt for sushi, er det begrensetmulighet for oppformering av L.monocytogenes i produktet.

E.coli og enterokokker brukes som

indikatororganismer for fekal forurensning,og dermed mulig helsefare. I til sammen 18av 50 undersøkte prøver ble det påvist E.coli. Dette indikerer et forbedringspotensial iden hygieniske standarden ved framstillingav sushi. I internasjonal sammenheng erbakterier i slekten Salmonella en av deviktigste årsakene til infeksjoner framatvarer. Norskproduserte sjømatprodukterinneholder imidlertid svært sjeldenSalmonella, og ingen av de 50 analyserteprøvene av sushi inneholdt denne bakterien.Enkelte parasitter, særlig rundorm eller«kveis», kan representere en folkehelserisikoog redusere kvaliteten til fisk. Det ble ikkepåvist noen parasitter i de undersøkteprøvene.


45

Overvåkning av skjellSkjell har en spesiell evne til å akkumuleremetaller, og kan derfor inneholde relativthøye nivåer av uønskede metaller som foreksempel kadmium, bly og uorganisk arsen.Mattilsynet kom med et kostholdsråd i juni2008 knyttet til kamskjell og oskjell grunnetfor høye nivåer av kadmium ifordøyelseskjertel fra kamskjell, og bly ogkadmium i nyre fra oskjell. NIFESgjennomfører mikrobiologiske undersøkelserav forekomsten av E. coli, enterokokker ogSalmonella, samt kjemiske analyser avfremmedstoffer (metaller, DDT, PCB,dioksiner, polybromerte flammehemmere og

PAH) i skjell og krabbe på oppdrag fraMattilsynet. Datagrunnlaget er imidlertidfremdeles utilstrekkelig for skjell, med unntakav blåskjell. De stikkprøvebaserteundersøkelsene viser et generelt lavt innholdav fremmedstoffer, og en hovedsaklig godmikrobiologisk kvalitet av skjell.

Gjennomgående godmikrobiologisk kvalitet påskjell

Skjell kan ta opp tarmbakterier, som E. coli,enterokokker og Salmonella dersom dissefinnes i vannet der skjellet vokser.Bestemmelse av mengden av tarmbakteriene

E. coli og enterokokker brukes for å se etterfekal forurensning, og dermed mulighelsefare.

Av i alt 388 prøver som ble undersøkt for E.coli hadde 337 prøver (87%) konsentrasjonerunder grensen for klassifisering til A-område,som betyr at de kan gå direkte til konsum.Det ble funnet konsentrasjoner av E. coli somsvarer til B-område i 46 prøver, og femprøver hadde konsentrasjoner som svarer tilC-område. Skjell fra B- og C-områder mågjenutlegges eller varmebehandles før deomsettes. Enterokokker ble påvist i åtte av de388 undersøkte prøvene.

Det finnes over 2500 varianter avSalmonella-bakterier. Mange av disse kan giinfeksjon hos mennesker, og matvarer skalfølgelig ikke inneholde Salmonella-bakterier.Salmonella ble ikke påvist i noen av de 61undersøkte prøvene.

Finansiering: Mattilsynet

46


«Datagrunnlaget er fremdeles utilstrekkelig for skjell, medunntak av blåskjell. De stikkprøvebaserte undersøkelseneviser et generelt lavt innhold av fremmedstoffer, og enhovedsaklig god mikrobiologisk kvalitet av skjell»

47

Innholdet av fremmedstofferi skjell er lavt

NIFES overvåker forekomsten avfremmedstoffer i flere ulike arter av skjell. I2008 ble det tatt 62 prøver av blåskjell fra 36ulike lokaliteter langs hele kysten.Konsentrasjonene av metaller i blåskjell var isamme område som tidligere år, og ingen avtungmetallene kadmium, kvikksølv eller blyoversteg EUs øvre grenseverdier for disse.Konsentrasjonene av dioksiner ogdioksinlignende PCB, PCB7 og bromerteflammehemmere var lave i de niblåskjellprøvene som ble analysert for dette.Det er tidligere funnet høye verdier avkadmium og bly i nyre fra oskjell ogkadmium i fordøyelseskjertelen til kamskjell.Mattilsynet har derfor etablert kostholdsrådfor kamskjell og oskjell, der man blir rådet tilå unngå å spise nyren fra oskjell ogfordøyelseskjertelen hos kamskjell.

I overvåkningen blir hel innmat av oskjellanalysert, mens for kamskjell analyseres baremuskel og rogn. De to oskjellprøvene somble analysert hadde konsentrasjoner avkadmium over EUs øvre grenseverdi på 1,0mg per kilo våtvekt, mens konsentrasjoneneav bly lå under grenseverdien på 1,5 mg perkilo våtvekt. Dette understreker viktighetenav å følge Mattilsynets kostholdsråd forkamskjell og oskjell. Konsentrasjonene avpolyaromatiske hydrokarboner (PAH) låunder kvantifiseringsgrensen i oskjell.Muskel og rogn av kamskjell hadde genereltlave konsentrasjoner av både tungmetaller ogPAH.Finansiering: Mattilsynet

Kvalitetsgradering av østers

I det Europeiske markedet regnes Europeiskflatøsters som den mest eksklusiveøstersarten. Norge har aldri hatt et sterkt

hjemmemarked for østers. Det finnes hellerikke noen kvalitetsstandard for flatøsters.

NIFES har derfor i samarbeid med flereandre aktører gjennomført en studie avårstidsvariasjoner i kvalitet ved tre lokaliteterpå Bømlo i Sunnhordland. Arbeidet harbasert seg på forenklede, men praktiskemetoder der både visuell fylningsgrad,søtsmak og mineralsmak ble vurdert på enskala med definerte kategorier. Smakingenble gjennomført av to skjellforskere fra HI ogNIFES. Dette ble gjort på en enkel måte, noesom gjorde det mulig å vurdere over 600østers over 10 tidsperioder og innenforbegrensede budsjettrammer.

Visuell fylningsgrad ble vurdert som det bestegnete kvalitetsmålet til praktisk bruk iøstersnæringen.Et verktøy i form av en plansje med tekst ogfoto har blitt utviklet til dette formålet. Detkreves noe opplæring og erfaring for å kunne

48


bedømme østersen effektivt med visuellfylningsgrad. Fordelen er at metoden er raskog har direkte relevans for kvaliteten i denforstand at det visuelle inntrykket er en viktigdel av kvaliteten.

Resultatene fra sesongstudien viser at visuellfylningsgrad har en god sammenheng medsøtsmaken. Det meste av østersen var god,men resultatene viste likevel en klarsammenheng med årstid der kvaliteten var påtopp rundt jul.

Samarbeid: Bømlo Skjell AS, Vest i havetAS og Havforskningsinstituttet.Finansiering: Hordaland Fylkeskommunegjennom Samarbeidsutvalget forSunnhordland.

49

Foto

:Arn

eD

uink

er

Miljø og påvirkning påsjømattrygghet

Hvordan påvirkes torsk iStore Lungegårdsvann avmiljøgifter?

I arbeidet med å etablere indikatorer formiljøgifter i fisk, og kartlegge hvordan dissestoffene påvirker fiskehelse ogsjømattrygghet har NIFES undersøktgenuttrykk i torsk fra Store Lungegårdsvann iBergen. I dette området finnes det betydeligemengder organiske miljøgifter i sedimentene,og området er definert som relativtforurenset.Torsken fra Lungegårdsvannet blesammenliknet med torsk fra ytre

Hardangerfjord, som anses som et ikke-forurenset område. Genene som bleundersøkt koder for proteiner som er kjentfor å reagere på blant annet miljøgifter somer vanlige i kloakk og overflateavrenning ibyområder.

Funnene viser at torsk i StoreLungegårdsvann utsettes for organiskemiljøgifter, og at disse påvirker uttrykket avgener som er viktige for torskensavgiftningsmekanismer. Uttrykket av to avdisse genene er ulike hos hanntorsk oghunntorsk. Resultatene tyder på athanntorsken er påvirket av østrogenhermere,som er stoffer som etterlikner det kvinneligehormonet østrogen og virker forstyrrende pånaturlige hormonelle prosesser.Effekten kan skyldes organiske miljøgifter isedimentene eller utslipp fra kloakken og

indikerer en stressrespons hos torsken.Oppfølgende studier med målinger avproteinene disse genene koder for ernødvendig før det er mulig å konkludere omdisse genuttrykkene kan brukes somindikatorer for miljøgifter i fisk.

Samarbeid: Universitet i Bergen.Finansiering: Forskningsrådet.

50


Hva er gener og genuttrykk?Alle cellene i kroppen har en cellekjerne,og i denne ligger DNAet. DNAetinneholder gensekvenser, som giroppskriften på ulike proteiner med ulikeoppgaver. For at proteinene skal bli til måDNAet først gjennomgå enavskrivningsprosess (transkripsjon), derproteinoppskriften blir kopiert til et mRNA,som føres ut av cellekjernen. Medgenuttrykk menes mengden av mRNA somfinnes i en celle eller i et vev ved et gitttidspunkt.

«Funnene viser at torsk i Store Lungegårdsvann utsettes fororganiske miljøgifter, og at disse påvirker uttrykket av genersom er viktige for torskens avgiftningsmekanismer»

51

Påvirker oljeutvinningreproduksjonsmønsteret hostorsk?

Det marine miljøet kan inneholdefremmedstoffer som kan ha ulike effekter påfiskens helse og velferd. Alkylfenoler erkomponenter i råolje, og finnes i produsertvann. Produsert vann er det vannet somkommer opp sammen med råoljen vedutvinning. Stoffene er såkalte tensider ogbrukes i en rekke produkter, blant annet ivaskemiddel.

Det finnes flere former av alkylfenoler. Noenav disse er kortkjedede og kan muligensforårsake hormonelle forstyrrelser. NIFEShar analysert uttrykket av vitellogeniner(kvinnelige eggplommeproteiner) hoshunntorsk som er utsatt for for miljørelevantedoser av alkylfenoler. Resultatene viser atproduksjonen av disse proteinene avtar nårhunntorsken utsettes for alkylfenoler. I tilleggså bremses modningen av gonadene

(kjønnskjertlene). Dette betyr at torskensreproduksjonsmønster forskyves. Dersom enslik forskyvning blir stor nok, kan det føre tilat gytingen forskyves så mye, at det vil habetydning for hvor mange fiskelarver somoverlever.

Samarbeid: Havforskningsinstituttet.Finansiering: Forskningsrådet.

Kombinasjonseffekter avmiljøgifter i laks

Det utvikles stadig nye stoffer og produkter,og nye miljøgifter finner veien ut i naturen itillegg til de som allerede finnes der. Dyr ogmennesker utsettes som oftest for enblanding av disse gjennom mat, luft og vann.For å beskytte oss mot miljøgifter i mat blirde risikovurdert.

Dioksiner og dioksinliknende PCB ermiljøgifter som har lang nedbrytningstid i

naturen og som kan ha skadelige virkninger.De siste 20 årene er det gjortforurensningstiltak som har gjort at mengdenav disse stoffene er betydelig redusert imatvarer.

Det er kjent at miljøgifter har en annengiftighet når de opptrer sammen enn når deopptrer hver for seg, men kunnskapen omhvordan dioksiner og ikke-dioksinliknendePCB påvirker giftigheten til hverandre erliten.

Miljøgifter kan akkumuleres i fisk og andredyr. Leveren er fiskens viktigsteavgiftningsorgan. Uttrykk av gener fraleverceller kan si noe om hvilke mekanismeri cellene som påvirkes. I et forsøk bleleverceller fra laks eksponert for enten ikke-dioksinliknende PCB (PCB 138), ellerdioksinene pentachlorodibenzo-p-dioxin(1,2,3,7,8-PCDD) og tetrachlorodibenzofuran(2,3,7,8,-TCDF) alene, eller i blanding. Detviste seg de to dioksinforbindelsene varmindre giftige når de virket sammen enn

52


hver for seg, mens ikke-dioksinliknende-PCB138 og dioksin var mer giftige sammenenn alene.

Det finnes 210 forskjellige kjemiske formerfor dioksiner, og disse har forskjelliggiftighet. For en del av disse stoffene brukes

det en TEF- verdi når giftigheten skalvurderes. TEF står for «toksisk ekvivalentfaktor», som sier noe om hvor giftig endioksinliknende miljøgift er i forhold til denmest giftige dioksinforbindelsen vi kjenner,nemlig 2,3,7,8-TCDD. Når blandinger avflere dioksinliknende miljøgifter skal

vurderes blir konsentrasjonen til de ulikemiljøgiftene multiplisert med deres TEF-verdi, og den sammenlagte verdien brukessom et mål på hvor potensielt giftigblandingen er, toksisk ekvivalent (TE).PCB 138 har ikke en TEF-verdi siden denikke er en dioksin-lignende PCB. Forsøketviser derfor at TE-verdiene i noensammenhenger kan underestimere giftighetentil forbindelser når de opptrer i blanding.

Fordi forsøket ble gjort på leverceller kanikke resultatene uten videre overføres til hvasom skjer i hel fisk. På samme måte reflekterendringer i mRNA nivå ikke nødvendigvisdet som skjer på proteinnivå i cellene.Resultatene kan likevel si noe om hvilkemekanismer som påvirkes i levercellene, ogslik kan cellene være et verktøy for åkartlegge mulige effekter før man vurdererstørre forsøk med levende dyr.

Finansiering: Forskningsrådet og Fiskeri- ogkystdepartementet.

53

54


Samtlige nytte-risiko vurderinger fraen rekke land konkluderer med atsjømat er sunn og trygg mat oghører til et sunt og variert kosthold.Vurderingene påpeker samtidig etstort behov for kunnskap omhvordan positive og negativekomponenter i sjømat påvirkerhverandre, og hvilken samlet effektde har på helsen vår. Dennekunnskapen vil sammen medkostholdsundersøkelser bidra til atman etter hvert kan komme mednyanserte anbefalinger knyttet tilsjømat.

Påvirker næringsstoffene ifisk effekten av kvikksølv?

Fisk og annen sjømat er en god kilde til flerenæringsstoffer som for eksempel selen, menkan også inneholde metylkvikksølv, en av degiftigste formene for kvikksølv i naturen.NIFES har tidligere analysert genuttrykk ihjernen hos museavkom, etter at opphavethadde fått ulike typer av metylkvikksølv ifôret. Endringer i hjernen som følge avkvikksølveksponering kan føre til redusertemotoriske ferdigheter og avvikende adferd.Her viste det seg at det oppsto flest effekterpå genuttrykk når metyllkvikksølv-cystein(proteinbundet metylkvikksølv) ble gitt ifôret.

Kombinasjonseffektene av selen ogmetylkvikksølv-cystein på hjerneutvikling,adferd og motorikk hos avkom fra mus somhadde fått disse stoffene i fôret har også blittundersøkt. Resultatene fra disse forsøkeneviste at dersom musene fikk bådemetylkvikksølv-cystein og selen i fôret, så

beskyttet selen avkommet mot de negativeeffektene av metylkvikksølv-cystein.

For å finne ut omnæringsstoffsammensetningen i ulikefiskeslag beskytter mot den giftige effektenav metylkvikksølv på museavkom, er detgjennomført fôringsstudier hvor drektige musble fôret med enten kvikksølvholdiglaksebasert eller kvikksølvholdig torskebasertfôr. Også denne gangen er dethjerneutvikling, motorikk og adferd som skalkartlegges.

Samarbeid: Kings College London,NTNU, University of Canterbury, NewZealand.Finansiering: EUs 6. Rammeprogramprosjekt «Aquamax», Forskningsrådet ogFiskeri- og kystdepartementet.

Sebrafisk

Sebrafisk er mye brukt som modellsystem for

Fremmedstoffer og næringsstoffer påvirker hverandre

55

å studere biologisk utvikling. NIFESundersøker hvordan kvikksølv påvirkerutviklingen av nervesystemet tilsebrafiskfoster, når sebrafiskhunnen har spistfôr som inneholder kvikksølv. Resultatene sålangt viser at kvikksølvet overføres fra hunnentil fosteret, og at nervecellene som styrermotorikken var feilutviklet i sebrafiskfostrene.Videre studier vil vise om selen kan motvirkeden feilutviklingen når sebrafiskhunnene fårfôr tilsatt kvikksølv og selen.

Kunnskap om hvordan fremmedstofferpåvirker utviklingen hos fisk er viktig for åsikre en god fiskevelferd og forbrukerensmattrygghet.

Samarbeid: National Research Institute ofFisheries Science, Japan.Finansiering: Forskningssrådet og Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond.

56


Sjømat kan inneholde metylkvikksølv, men vanligvis i konsentrasjoner betydeliglavere enn EUs øvre grenseverdi for kvikksølv på 0,5 mg/kg filet for de flestearter og 1 mg/kg for noen arter av rovfisk som tunfisk og Atlantisk kveite.

Interaksjoner mellomnæringsstoffer i laks og PCB

Mange gravide unngår fisk undersvangerskapet fordi de er engstelige for atfremmedstoffer som kan finnes i sjømat kanvære skadelig for fosteret. Samtidig er sjømatkilde til mange viktige næringsstoffer, somomega-3 fettsyrer som vi vet er viktige forutviklingen av hjernen. Det finnes 209 ulikePCB forbindelser. PCB er fettløslig og finnesblant annet i fet fisk og annen sjømat.Eksponering for PCB over tid kan svekkeimmunforsvaret, virke på forplantningsevnen,føre til utvikling av kreft, og påvirkehormonbalansen i kroppen. Foster ogspedbarn er mest følsomme for de negativeeffektene av PCB.

PCB-153 er en av de hyppigstforekommende formene av PCB i miljøet.For å undersøke hvilken effekt dette stoffethar på utviklingen til avkommet til mus erdet ved NIFES gjort innledendefôringsforsøk med mus, hvor moren fikk

PCB-153 i ulike fôrtyper mens hun vardrektig og diet. Hensikten var å undersøkeom næringsstoffene i fisk hadde noenvirkning på effekten av PCB-153.

Det fiskebaserte fôret ga ikke en redusertopphopning av PCB-153 i mødrenesammenliknet med resultatene fra et fôr somvar basert på melkeproteiner. Det viste seg atPCB-153 effektivt ble overført til avkommet,og kunne gjenfinnes i avkommets lever ogfettvev. Fiskebasert fôr beskyttet også imindre grad mot overføringen av PCB-153fra mor til avkom, sammenliknet med ettidligere forsøk gjort ved NIFES, hvor mushadde fått fiskebasert fôr tilsatt den bromerteflammehemmeren PBDE-47. Så langt viserresultatene også at det er liten forskjell iadferd hos avkom fra mus som har fåttkaseinbasert fôr tilsatt PCB-153sammenliknet med avkom fra mus som harfått fiskebasert fôr tilsatt PCB-153.

Økt kunnskap om samspilleffekter mellomnæringsstoffer og fremmedstoffer i sjømat

bidrar til risiko-nytte vurderinger avnasjonale og internasjonale organisasjonersom Vitenskapskomite for Mattrygghet(VKM) og det europeiske mattilsynet(European Food Safety Authority, EFSA) ogsamt bidrar til Mattilsynets arbeid med åutvikle vitenskapelig baserte kostholdsråd tilutsatte forbrukergrupper, som gravide,ammende og spedbarn.

Samarbeid: Kings College, Storbritanniaog Istituto Superiore di Sanità, Italia.Finansieringskilde: EUs 6. Rammeprogramprosjekt «Aquamax», Fiskeri- ogkystdepartementet og Forskningsrådet.

Lakseavfall er en muligkilde til bioaktivekomponenter

Ved å utvikle funksjonell mat, et kosttilskuddutover grunnleggende ernæringsbehov, er detmulig å påvirke en eller flere prosesser ikroppen på en gunstig måte for å bedrehelsetilstanden og redusere risikoen for

57

sykdom. Et eksempel på funksjonell mat, ermat tilsatt såkalte bioaktive peptider. Enmulig kilde til slike peptider fra sjømat erproteinfraksjoner som kan renses ut fraslakteavfall fra lakseproduksjon.

I arbeidet med å finne ut om slakteavfallinneholder bioaktive komponenter, er detnødvendig å kartlegge innholdet avfremmedstoffer i disse proteinfraksjonene. Ethøyt innhold av fremmedstoffer er litegunstig dersom bioaktive peptider fra disseproteinfraksjonene skal brukes i fremtidigmatproduksjon. NIFES har derfor undersøktflere ulike proteinfraksjoner fra lakseavfall,og fant at innholdet av fremmedstoffer varlavt. Instituttet har også startet opp etfôringsforsøk hvor mus får disseproteinfraksjonene i fôret, for å finne ut omdisse har en negativ effekt på helse.

Samarbeid: Universitet i BergenFinansiering: Nord Forsk, de nordiskeforskningsrådene og Fiskeri- ogkystdepartementet.

Har planteoljer i laksefôretbetydning for opptak avkvikksølv i laks?

I dag brukes planteoljer og planteproteinersom alternativ til marine råvarer i fôr. Fisk ogannen sjømat kan også inneholde miljøgifterog andre fremmedstoffer, og dette kanrepresentere en utfordring for fiskehelse ogmattryggheten.

Kunnskapen om hvordan positive ognegative komponenter i sjømat påvirkerhverandre, og hvilken effekt de har på fiskenog dermed for mattryggheten, er begrenset.For å finne ut om bruken av planteoljer ifôret begrenser eller øker opptaket avmiljøgifter fra fôr, har NIFES gjort etfôringsforsøk hvor laks har fått enten et fôrsom inneholder hovedsakelig planteoljer elleret fôr som inneholder hovedsakelig fiskeoljertilsatt metylkvikksølv. Metylkvikksølv er enhelseskadelig kvikksølvforbindelse som kanforekomme i sjømat. Det er imidlertid viktigå understreke at nivået av metylkvikksølv i

oppdrettslaks er lavt. Resultatene viser atfettkilden i fôret ikke har betydning foropptaket av metylkvikksølv i fileten. Detbetyr at verken planteoljer eller fiskeoljer ifôret beskytter laksen motkvikksølveksponering gjennom fôret.


Den marine omega-3fettsyren EPA beskytterceller mot kvikksølv

Celler som dyrkes i laboratoriet er effektiveverktøy for å finne ut hvilke biologiske oggenetiske mekanismer som påvirkes av uliketyper næringsstoffer og fremmedstoffer i fôr.

NIFES har i et forsøk eksponert nyrecellerfra laks for en blanding av metylkvikksølv oghenholdsvis den marine omega-3 fettsyrenEPA, den marine omega-3 fettsyren DHA,eller omega-6 fettsyren arakidonsyre.

58


Disse cellene ble så sammenliknet med cellersom bare er eksponert for metylkvikksølv.Det viser seg at flere celler dør når deutsettes for en blanding av DHA ogmetylkvikksølv enn metylkvikksølv alene.Det motsatte var tilfelle når cellene bleeksponert for en blanding av EPA ogmetylkvikksølv. Kombinasjonen av fettsyrenarakidonsyre og metylkvikksølv hadde ingeneffekt på antallet døde celler, sammenliknetmed celler som bare var eksponert formetylkvikksølv. Det arbeides nå med å finnehvilke biologiske og genetiske mekanismer icellen som er involvert, for å forstå hvorforEPA beskytter cellene mot den negativeeffekten av metylkvikksølv.


59

60


61

En av de største helseutfordringenei den vestlige verden i dag erknyttet til kostholdet (blant annet formye mettet fett og sukker) i tillegg tilfor lite fysisk aktivitet. Verdenshelseorganisasjon (WHO) ser medstor bekymring på denneutviklingen og har nå økt fokus påden raskt voksende utviklingen avlivsstilssykdommer, som er relatert tilblant annet dårlig ernæringsstatus.Livsstilssykdommer innbefatter blantannet hjerte- karsykdom, fedme,diabetes, osteoporose og mentalelidelser. Forebygging avlivsstilssykdommer gjennom sunnere

kosthold, økt fysisk aktivitet ogrøykeslutt er et høyt prioritert tema iWHO sitt arbeid: «Engaging forhealth. A global health agenda(WHO)». Befolkningen blir genereltanbefalt å øke inntaket av fisk ogannen sjømat, og bedredokumentasjon på dehelsefremmende effektene ved åspise sjømat blir et viktig bidrag forå nå målet om økt sjømatinntak. Ifølge vurderingen «Helhetssyn påfisk og annen sjømat i norskkosthold» (Vitenskapskomiteen formattrygghet) er det foreløpighovedsakelig den positive effekten

av marine omega-3 på hjerte- ogkarsykdommer som er tilstrekkeligdokumentert. Dette skyldes i førsterekke at svært mange studier harbenyttet seg av tran eller fiskeoljeog ikke fisken som helhet. Sjømatinneholder en unik kombinasjon avnæringsstoffene: proteiner,vitaminer, mineraler og marineomega-3 fettsyrer. NIFES forsker forå forstå helseeffektene av summenav næringsstoffene i sjømaten.

Kan sjømat forebygge livsstilssykdommer?

«Befolkningen blir generelt anbefalt å øke inntaket av fisk og annen sjømat,og dokumentasjon på de helsefremmende effektene ved å spise sjømat blir etviktig bidrag for å nå målet om økt sjømatinntak»

Fedme og diabetes

Fett sammen med sukkereller stivelse har en rolle ifedmeutvikling

De positive effektene som fiskeolje har påhelsen er godt kjent, men det er foreløpigrelativt lite vitenskapelig dokumentasjonknyttet til hvilke effekter fiskeolje har påfedme. NIFES undersøker derfor blant annethvordan proteiner, sukker og andre typerkarbohydrater virker på fedmeutvikling nårdet spises sammen med fiskeolje.

Tidligere fôringsforsøk ved NIFES har vist atmus som fikk fiskeolje og sukker samtidigble betydelig fetere enn de som fikk enkombinasjon av fiskeolje og mye protein.Kalorimengden i de to fôrtypene var identisk.Instituttet har nå gjennomført et tilsvarendefôringsforsøk hvor musene fikk entenfruktose eller glukose i kombinasjon med

62


fiskeolje for å finne ut om vektøkningen varknyttet til den ene eller den andre av dissekarbohydratene.

Musene som fikk fiskeolje og glukosesamtidig la på seg, mens musene som fikkfruktose og fiskeolje akkumulerte fett ileveren.Det ble utført enda et fôringsforsøk med mus.Denne gangen fikk musene fiskeolje sammenmed to ulike former stivelse. En med høy, ogen med lav glykemisk indeks.Kalorimengden i de to fôrtypene var igjenidentisk. Stivelse er som sukker, en typekarbohydrat, og finnes i en rekke matvarer.Bearbeidede typer stivelser har en høyglykemisk indeks og utgjør en stor belastningpå blodsukkeret. Musene som fikk fiskeoljeog stivelse med høy glykemisk indeks blefetere enn musene som fikk en blanding avstivelse med lav glykemisk indeks ogfiskeolje i fôret.

Grunnen til fedmeutviklingen kan være at

nivået av hormonet insulin øker når musenespiser ulike typer karbohydrater. Insulinspiller en viktig rolle i forbrenningen oglagringen av energi (hovedsakelig i form avfett) i kroppen. For å undersøke ominsulinproduksjonen spiller en rolle imusenes fedmeutvikling skal det startes etfôringsforsøk som er helt identisk medfôringsførsøket hvor musene fikk enkombinasjon av fiskeolje og sukrose ellerfiskeolje og protein. Denne gangen skalimidlertid noen av musene også få et stoffsom hindrer insulinproduksjonen.

Samarbeid: Universitetet i København,Universitetet i Bergen og Beijing GenomeInstitute.Finansiering: Det Danske Forskningsråd.

Blir mus feitere av jo-joslanking?

Mennesker som slanker seg gjentatte gangerved hjelp av lavkaloridietter, hevder at de gårfortere opp i vekt og veier mer etter at diettener gjennomført. For å undersøke om dette haren fysiologisk forklaring har NIFES sett påfettlagring hos mus som får vekselvis ensukker- og fettrik diett, og en lavkaloridiettover en lengre tidsperiode. Fettlagringen hosdisse musene ble sammenliknet med mussom hele tiden hadde fått en sukker- ogfettrik diett. Til tross for at musene somhadde gått på en jo-jo diett hadde spist færrekalorier totalt enn musene som hadde spistden samme dietten over hele perioden såveide begge gruppene like mye. «Jo-jo-musene» lager sannsynligvis flere fettcellersom følge av sulting, og instituttet skal nåfinne ut hvorfor dette skjer.Samarbeid: Universitet i København.Finansiering: Det Danske Forskningsråd.

63

Glykemisk indeksFungerer som et mål på eller rangering avmatvarer etter hvor raskt og høytblodsukkeret stiger etter et måltid

Proteiner fra marine kilderog insulinresistens

Et kosthold med mye fett øker risikoen for åutvikle insulinresistens. Insulinresistens kanføre til type II diabetes. NIFES har i ettidligere forsøk funnet ut at hydrolysertelakseproteiner i fôret virker beskyttende motovervekt og insulinresistens hos rotter, oginstituttet har nå startet arbeidet med åundersøke hvordan ulike typer marineproteiner virker på insulinresistens hos mus. Idette forsøket fikk mus enten proteiner frahval eller laks, eller melkeproteiner tilsattfôret.

Samarbeid: Universitetet i København ogINSERM.Finansiering: Forskningsrådet.

Mental helse

Hjelper sjømat motfødselsdepresjon?

Tidligere studier har vist at det kan være ensammenheng mellom sjømat i kostholdet ogmental helse. Fødselsdepresjon rammer fra10-15 prosent av mødrene i Norge.

Kostholdet er viktig både før og etterfødselen, men norske kvinner i fruktbar alderog gravide spiser lite sjømat. Samtidig er detkanskje disse kvinnene som trenger det mest,fordi de bærer på et barn som får næringenfra mor.

NIFES skal i en undersøkelse se nærmere påhvordan kostholdet kan påvirke mors mentalehelse under og etter graviditeten og barnetsutvikling etter fødsel. Hensikten er å finne utom mer sjømat i kostholdet kan gi en bedreernæringsstatus og færre psykiske plager formor, og studere hva dette kan bety for barnet.

Vitamin D-, vitamin B12- og jodstatusen tilde gravide kvinnene skal kartlegges før ogetter fødsel. Dette er næringsstoffer somsannsynligvis er viktige for den mentalehelsen til mor og barn. I siste trimester avsvangerskapet og frem til spedbarnet er ett år,vil maten mor, far og barnet spiser også blikartlagt. I tillegg vil det bli tatt biologiskeprøver av både mor og barn. Rekrutteringen iprosjektet ble startet høsten 2009.

Samarbeid: Regionsenteret for barn ogunges psykiske helse (Uni Helse/RBUP Vest)og Fjell kommune.Finansiering: Programstyret for ernæring,Universitet i Bergen og Fiskeri- ogkystdepartementet.

64


«Kostholdet er viktigbåde før og etter fødselen,men norske kvinner ifruktbar alder og gravidespiser lite sjømat»

Hjerte-karsykdommer

Inntak av laks redusererrisikoen for å utvikle hjerte-karsykdommer

Mange studier har bekreftet den positivehelseeffekten som tilskudd med marineomega-3 fettsyrer har på mennesker medhjerte- og karsykdommer. Denne kunnskapener veletablert, men i de fleste av dissestudiene er det brukt fiskeoljekapsler. NIFESundersøker derfor hvordan marine omega-3fettsyrer fra fisk i sin helhet påvirker dennegruppen mennesker.

I 2008 avsluttet NIFES et spiseforsøk hvorkinesiske menn som befant seg i risikosonenfor å utvikle hjerte-karsykdommer/livsstilssykdommer deltok.Hensikten var å studere hvordan fet fiskpåvirker risikoen for å utvikle hjerte- karsykdommer/livsstilssykdommer ihøyrisikogrupper. Resultatene fra dette

65

forsøket viste at inntak av laks som er rik påomega-3 og andre viktige næringsstofferhadde en positiv effekt på deltakerneshelseparametere. Instituttet startet i 2009rekruttering av kinesiske kvinner til ettilsvarende spiseforsøk.

Samarbeid: Institutt for ernæring ogmattrygghet, Beijing, Kina.Finansiering: Forskningsrådet,Eksportutvalget for fisk og Fiskeri- ogkystdepartementet.

Rygg og leddsmerter

Hjelper marine oljer motryggsmerter?

Muskel og skjelettplager er vanlig ibefolkningen og bidrar til halvparten avlangtidssykemeldingene i Norge.NIFES studerer hvordan kognitiv behandlingeller kosttilskudd virker for pasienter som ersykemeldt for kroniske korsryggsmerter(www.cins.no). Målsetningen er å fåpasientene tilbake i arbeid, og undersøkesmertelindring.

Alle deltakerne vil få en kort kognitivspesialistbehandling som er standardisert ogkvalitetsvurdert. Behandlingen inkluderergrundige medisinske undersøkelser,

rådgivning om aktivitet og mestring avplagene. Pasientene vil deretter bli delt inn ifire ulike grupper. En gruppe pasienter vilikke få ytterligere tilleggsbehandling.Pasientene i gruppe to vil få en lengreadferdsterapi hvor fokuset er tanke- oghandlingsmønstre relatert til ryggsmertene.De to siste gruppene vil få kosttilskudd iform av kapsler, enten selolje som er vist åredusere smerter eller soyaolje som kontroll,gitt blindet for pasient og lege. Blodprøverskal analyseres for innholdet av ulikefettsyrer og dataene skal etter hvertsammenlignes med opplysninger omsjømatinntak hos pasientene.Samarbeid: Uni Helse, Universitetet iBergen, samt klinikker/sykehus rundt om iNorge.Finansiering: Fiskeri og kystdepartementet

66


«NIFES studerer hvordan kognitiv behandlingeller kosttilskudd virker for pasienter som ersykemeldt for kroniske korsryggsmerter»

Hval- og selolje lindrerleddsmerter

Leddsmerter på grunn av inflammatorisktarmsykdom (IBD) er ofte vanskelige åbehandle fordi de medisinene man vanligvisbenytter mot leddsmerter kan forverretarmbetennelsen. Marine oljer er rike påfettsyren EPA, og denne har enbetennelsesdempende effekt.

I en studie har NIFES gitt 18 pasienter seleller hvalolje i 10 dager. Oljen ble gitt direktei tynntarmen hvor betennelsen er lokalisert.Begge gruppene opplevde å ha mindresmerter og bedre livskvalitet etter å ha fåttoljen. Resultatene viste også at pasientenesom hadde fått selolje hadde et lavere nivå avPEG2, som er en biomarkør for betennelseog smerte, etter at de hadde fått olje i 10dager. Dette var imidlertid ikke like tydeligfor pasientgruppen som hadde fått hvalolje,noe som kan skyldes at nivået av EPA erlavere i hvalolje enn i selolje. Resultatene eri overensstemmelse med funn fra studier

67

hvor pasienter har drukket fiskeolje i 14dager.Både selolje og hvalolje inneholder mindremarine omaga-3 fettsyrer enn fiskeolje, ogdet er derfor mulig at det også er andrekomponenter i hval- og selolje som bidrar tilden positive effekten.

Samarbeid: Hakeland Universitetssykehusog Universitet i Bergen.Finansiering: Universitet i Bergen,Haukeland Universitetssykehus, Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond, Fisker-og kystdepartementet.

Harske omega-3 produkter– påvirker de helsen vår?

I et prosjekt støttet av Matprogrammet iForskningsrådet skal NIFES undersøkeeventuelle negative helseeffekter av harskfiskeolje. Det synes innlysende at frisk ogfersk fiskeolje er sunnere enn gammel ogharsk, men effektene er ikke godt nok

dokumentert. Både forbrukerne,myndighetene og næringslivet er interessert iå vite mer om hvordan omega-3 fraforskjellige produkter tas opp i kroppen oghvilke krav som bør stilles til ferskhet.Studiene vil bruke celleforsøk, dyreforsøk ogspiseforsøk med mennesker.

Samarbeid: Universitet i Oslo ogUniversitetet i Uppsala.Finansiering: Forskningsrådet, Fiskeri- ogkystdepartementet, Smartfish AS og MarineHarvest Ingredients.

Beinhelse

Vitamin D i fiskefilet – hvabetyr det for beinhelsen?

Gjennom hele livet er det en utskiftning avkalsium i skjelettene våre. Når mer kalsiumblir fjernet enn det som kommer til, blirskjelettene våre svakere, og vi blir beinskjøreog mer utsatt for brudd. Personer medbegynnende beinskjørhet blir anbefalt å takalsium- og vitamin D tilskudd. Fet fisk ogfiskelever i tillegg til noen andresjømatprodukter er våre eneste naturligekilder til vitamin D i kosten.

Vitamin D øker kalsiumopptaket i tarmen hosmennesker, og er nødvendig for å regulerekalsiumbalansen (kalkbalansen) i kroppen.Vitamin K ser ut til å sørge for at kalsiumblir innkorporert i beinvevet. NIFES harprodusert laks beriket med vitamin D og Ksom er brukt i et spiseforsøk hvor kvinner imenopausen som er spesielt utsatt for

68


beinskjørhet deltok. Laks omdanner vitaminD til aktive metabolitter, og hensikten medforsøket er å se om vitamin D og vitamin Dmetabolitter har en bedre effekt på beinhelsennår den tas opp gjennom laksen enn nårvitamin D tas i pilleform.

Tre grupper av til sammen 123 deltakere fikklaks med ulike nivåer av vitamin D og K, ogen gruppe fikk vitamin D og kalsium somkosttilskudd. Mengden av vitamin D og Kble målt før og etter inntak av laks ellertilskudd for å finne ut av om den berikedelaksen hadde en effekt på kvinnenesvitaminstatus. Beinomsetningen(utskiftningshastigheten av kalsium ibein) ble også målt. Resultatene indikererat det er en forskjell mellom de ulikegruppene, men det er for tidlig å si noeom hva denne forskjellen skyldes.

Samarbeid: Skretting, Universitetet i Bergen(Haukeland Universitetssykehus).Finansiering: Forskningsrådet og Fiskeri- ogkystdepartementet.

69

Sjekk selv!

Ønsker du å vite innholdet avfremmedstoffer og næringsstoffer tilvåre viktigste fiskearter? Dette kan dusjekke ut selv på internett, påwww.nifes.no/sjømatdata

Fjorten land med til sammen 33 partneredeltar i det fireårige prosjektet Aquamax,som ledes av NIFES. Prosjektets fulle navner «Sustainable AquaFeeds to Maximise theHealth Benefits of Farmed Fish forConsumers» og avsluttes i 2010. Prosjekteter integrert i EUs 6. rammeprogram, ogutenfor EU deltar Norge, India og Kina.Prosjektet har en total kostnadsramme på 15millioner Euro.

I Aquamax har man hatt muligheten til åskreddersy ulike fôr med alternativefôrråvarer til oppdrettslaks, regnbueørret,havabbor, pagell og karpe. Hensikten harvært å finne frem til plantebaserte fôr som tarbest mulig vare på både fisk og forbruker.En rekke forsøk er gjennomført, og heleverdikjeden fra fjord til bord har værtinkludert. Forskningen har resultert i ny ogviktig kunnskap om fiskens ernæringsbehov,og om fisk som trygg og sunn mat.

70

Forskningsnytt fra NIFES Aquamax

Laks får lavere kolesterol medplanteråvarer i fôretNIFES har i dette prosjektet funnet ut at deter mulig å erstatte 70% av fiskeoljen og 80%av de marine proteinene i tradisjoneltlaksefôr med plantebaserte råvarer uten atdette går utover fiskens ernæringsbehov.Innholdet av næringsstoffer i planteråvarerog marine råvarer er forskjellig, men ogsåandre komponenter i planteråvarer påvirkerfiskehelsen. Det er blant annet vist i ulikedyremodeller at enkelte komponenter iplanteråvarer påvirker mengden av kolesteroli blodet, og en av disse er såkaltephytosteroler. Disse stoffene har også en

kolesterolsenkende effekt hos mennesker.Det viste seg at innholdet av phytosterolerøkte i laksens blod etterhvert som innslagetav planteråvarer økte, og mengden avkolesterol i fiskens blod avtok med økendeinnslag av planteråvarer i fôret. Nivået avphytosteroler i fileten var imidlertid relativtlavt, så plantefôret laks vil dermed ikkepåvirke kolesterolnivået hos konsumenten inevneverdig grad.

Høyt kolesterol er en risikofaktor for hjerte-og karsykdommer i mennesker, og NIFESskal nå finne ut hvordan phytosterolerpåvirker hjertehelse hos laks. Dette arbeideter en del av et nytt større prosjekt hvor bådehjertehelse og fedme hos både laks som fårfôr med planteråvarer, og forbruker somspiser denne laksen, skal kartlegges.

Mindre tungmetaller, PCB, dioksinerog flammehemmereFlere miljøgifter er tungt nedbrytbare oghoper seg opp i levende organismer. Disse

stoffene finnes også i fisk og annen sjømat.Marine fôrråvarer inneholder mer organiskemiljøgifter som PCB, dioksiner ogflammehemmere, også kalt POPs, ennplanteråvarer. Stoffene er fettløslige ogforekommer i fiskeolje. Fiskemel er enpotensiell kilde til tungmetaller. Planteråvarerkan imidlertid inneholde andrefremmedstoffer som ikke finnes i marinefôrråvarer.

NIFES har undersøkt overføringen av ulikefremmedstoffer fra fôr til fisk i en helproduksjonssyklus, hos laks som fikk ententradisjonelt marint basert fôr, eller et fôr med70% planteoljer og 80% planteprotein. Detviste seg at bruken av planteråvarer reduserteinnholdet av POPs i laksefileten med 51 –82%. Innholdet av arsen og kvikksølv bleredusert med 80 – 90%. Innholdet avpolyaromatiske hydrokarboner (PAH) varimidlertid signifikant høyere i fileten fra lakssom hadde fått plantebasert fôr sammenliknet med laks som hadde fått marine

71

«Forskningen harresultert i ny og viktigkunnskap om fiskensernæringsbehov, ogom fisk som trygg ogsunn mat»

råvarer i fôret. Disse resultatene viser at brukav plantebaserte fôrråvarer vil redusereinnholdet av POPs i fileten, men kan økeinnholdet av andre fremmedstoffer som PAH,som finnes i planter.

Får kvinner som spiser fisk barnuten allergiske lidelser?

Stadig flere barn utvikler atopisk eksem,astma og andre allergiske lidelser. Flere

vitenskaplige studier tyder på at dette har ensammenheng med lav omega-3 status hoskvinner i svangerskapet. Det er derfor grunntil å tro at utvikling av allergier starterallerede før barnet er født. I Aquamax-prosjektet har gravide kvinner i Storbritanniafått laks til middag to ganger uken, fra uke21 i svangerskapet og frem til fødsel. Lakseninneholdt spesielt lave nivåer av miljøgiftersom POPs og tungmetaller, og mer enn nokomega-3 fettsyrer til at kvinnene fikk i seg enmengde som tilsvarte ISSFALs ukentligeanbefalninger for inntak av omega-3. Sålangt viser resultatene at inntaket av laks harhatt en god effekt på kvinnenes generelleernæringsstatus, og at både mor og barn fikken forbedret omega-3 status. Dette bekrefterat sunt og variert kosthold er viktig for morsernæringsstatus. Om kvinnenes inntak av lakshar noen effekt på utviklingen av atopiskeksem hos barna er det foreløpig for tidlig åsi noe om.

72


1. Bærekraftig fôrUtvikle fôr fra bærekraftige alternativer til fiskemel og fiskeolje for åprodusere trygg og sunn: Karpe, regnbueørret, Atlantisk laks ogseabream.

2. Helsemessige fordelerVurdere de helsemessige fordelene av å spise fisk som er fôretpå de nye diettene.

3. SjømattrygghetVurdere sjømattryggheten av å spise fisk som er fôret påde nye diettene.

4. Forbrukerens oppfatning av oppdrettsfiskVurdere ulike oppfatninger av oppdrettsfisk og utvikle et rammeverkfor å kommunisere risiko ved, og nytte av å spise oppdrettsfisk tilpublikum og andre.

73

ht tp://www.aquamaxip.eu

- Norge- Frankrike- Spania- Storbritannia- Hellas- Ungarn- India

- Kina- Sverige- Italia- Estland- Nederland- Tyskland- Belgia

Den tropiske øyen Mauritius i detIndiske hav ønsker å økeoppdrettsaktiviteten. NIFES bidrarmed kompetanse slik at Mauritiusskal få utvikle en hensiktsmessiglovgivning og overvåkning av fisk,fôr og legemidler. I 2008 initierteNORAD et treårigprosjektsamarbeid mellom Norge ogMauritius. Målet for prosjektet erkompetanseoverføring innenforvaltning av fiskeri- ogoppdrettsaktiviteter.

Gjennom flere arbeidsmøter ogveiledning har NIFES bidratt tilkompetanseheving i offentligforvaltning på Mauritius, og til åbygge opp overvåkningssystemerfor øyas opprettsaktivitet. Detteinkluderer produksjon av fiskefôr,medisinbruk og kontroll avmedisinrester i fisk. På etarbeidsmøte i mai 2009 var blant

annet fiskeernæring, fôrmidler ogfôrregelverk tema.

I ett nytt arbeidsmøte i januar 2010ble fokusert på laboratoriekontrollav fôr, kvalitetssikring,prøvetakning, gjennomgang avinternasjonalt regelverk og innføringav nasjonalt regelverk forlegemiddelbruk og kontroll påMauritius.Samarbeid: Fagsenteret forfiskerisamarbeid (CDCF),Havforskningsinstituttet,Fiskeridirektoratet og Ministry ofAgro Industry and Fisheries (MAIF)på Mauritius.

Finansiering: NORAD.

NORAD samarbeidsprosjekt

Samarbeidspartnere:

74


75

NIFES er nasjonaltreferanselaboratorium

NIFES er akkreditert i henhold til standardenISO-NS-17025, og er i samsvar medforpliktelser i EØS-avtalen oppnevnt somnasjonalt referanselaboratorium (NRL) forfremmedstoff-, næringsstoff- ogmikrobiologiske bestemmelser i henhold tilfølgende direktiver:

Rdir 96/23 – EU-medisinrestdirektivet (kun iakvakulturprodukter), Rdir 92/117 –Zoonose-direktivet (kun parasitter i marineorganismer), Rdir 01/492 og 79/023 –Blåskjelldirektivet, Rdir 2002/32/EF av 7.mai2002 om uønskede stoffer i fôrstoffer,Forordning 1831/2003 - Tilsetningsstoffer ifôr (kun for fiskefôr), Kommisjonsrådg.466/2001 – Grenseverdier for kontaminanteri mat.

Forpliktelsene som NIFES har som NRL erknyttet til Kontrollforordningen, 882/2004,artikkel 33 og inkluderer samarbeid med

Community Reference Laboratory (CRL).Dersom det er flere nasjonalereferanselaboratorier (NRL) på et område,må disse samarbeide.

Som nasjonalt referanselaboratorium harNIFES ansvar for å arrangere nasjonalelaboratorieprøvinger, analysere stikkprøverfra akkrediterte laboratorier, gi faglige råd ogveiledning innenforreferansefunksjonsområdet, gi råd omakkreditering av analyser og drivemetodeutvikling og metodetilpasning. Itillegg skal laboratoriet være oppdatert påden internasjonale utviklingen av metoderinnenfor referansefunksjonsområdet.

Fornyet akkrediteringsstatustil NIFES

NIFES bestemmer næringsstoffer ogfremmedstoffer i næringsmidler, hovedsakligfisk og annen sjømat, for forvaltningen.

Basert på disse dataene og forskning innenforområdene akvakulturernæring, humanernæring, sjømattrygghet og overvåkning, girinstituttet råd til myndigheter, næring ogforvaltning i det arbeidet som gjøres for åsikre at sjømaten er trygg og sunn å spise.

Norsk akkreditering gjennomfører årligekontroller, men har hvert femte år enomfattende vurdering av kvalitetssystemet tillaboratoriene ved NIFES. NIFES har i 2009fått fornyet sin akkrediteringsstatus med femnye år. Dette betyr at NIFES jobber ettergjeldende standard og at de interne rutinenepå laboratoriene er gode nok for å sikretilfredsstillende sporbarhet og styring av data.Metodene ved NIFES testes også jevnlig iringtester, noe som gir en pekepinn påhvordan metodene presterer i forhold tiltilsvarende metoder på eksterne laboratorier.Norsk akkreditering krever at akkreditertebedrifter deltar i ringtester.

I dag har NIFES rundt 70 akkreditertemetoder, for analyse av ulike fremmedstoffer

Metodeutvikling for analyse av fremmedstoffer og næringsstoffer

og næringsstoffer i næringsmidler, deriblantfisk og annen sjømat. NIFES har også flereakkrediterte mikrobiologiske metoder forpåvisning av parasitter, medisinrester ogbakterier i sjømat og sjømatprodukter.

Metodeaktivitet

Felles metoder for opparbeiding av prøverfor bestemmelser av organiske miljøgifter erutviklet. Metoden gjelder blant annet forPCB, dioksinlignende PCB, dioksiner ogbromerte flammehemmere. Metodeneffektiviserer analysearbeidet.

Felles metode for opparbeiding av prøver foranalyse av plantevernmidler er blitt utviklet.Metoden er validert og brukes irutineanalyser.

Flere nye metoder for analyser avfremmedstoff og metaller er utviklet. Blantannet har en ny metode for mineralene


76

natrium, kalium, magnesium, kalsium ogfosfor ved hjelp av ICPMS blitt utviklet ogvalidert. Metoden kan analysere alle femmineralene samtidig. En metode forbestemmelse av metylkvikksølv medisotopfortynning GC-ICPMS er også validert.

Instituttet har startet arbeidet med å utviklemer selektive og følsomme analysemetoderfor medisinrester.

Det arbeides med å implementere en nymetode for bestemmelse av malakittgrønt,krystallfiolett og brilliantgrønt, samtleukoformer av de to førstnevnte.

NIFES har utviklet en metode som kankvantifisere 18 ulike PFAS forbindelser(perfluorerte organiske forbindelser). PFASer påvist i lave konsentrasjoner i sjømat.Flere av disse er nye fremmedstoffer i sjømat

Fisk og skalldyr kan ta opp PAH(polyaromatiske hydrokarboner) som følgeav blant annet utslipp fra oljetankere. NIFES

har startet arbeidet med å utvikle en effektivog automatisert metode for bestemmelse avulike PAH forbindelser.

NIFES har utviklet en metode for åidentifisere fettsyren som er bundet til stoffetglycerol i en bestemt posisjon (2-posisjonen).Fettsyren kan identifiseres i ulike marineoljer, hval- og seloljer. Metoden erautomatisert og svært effektiv. Forskning harvist at det er fettsyren i posisjon 2 som harstørst ernæringsmessig verdi.

Cellekulturer brukes blant annet som verktøyfor å forstå hvordan enkelte næringsstofferpåvirker fisk og mennesker. Verktøyetreduserer bruken av forsøksdyr. NIFES harutviklet cellemodeller som kan brukes til åstudere hvilken effekt ulike næringsstoffer ogfremmedstoffer har på laksens og torskensimmunforsvar.

NIFES har allerede et cellemodellsystem forå studere effekten av miljøgifter på

leverceller hos laks. Fordi ulike arter reagererforskjellig på miljøgifter har instituttet nåutviklet et tilsvarende modellsystem forleverceller fra torsk. Dette er ikke gjort avandre tidligere.

For å forstå hvordan omega-3 og omega-6 ikosten påvirker produksjonen avbetennelsesfremmende ogbetennelsesdempende signalstoffer i kroppen,er det nødvendig å kunne måle biomarkører iulike celler og vev. NIFES har tidligereutviklet en reproduserbar, rask og enkelmetode for å påvise biomarkøren PGE-2(eikosanoid) i celler som dyrkes ilaboratoriet. Instituttet jobber med åvidereutvikle denne metoden, slik at den ogsåkan brukes til å måle slike biomarkører iandre typer prøver.

Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet

77

78


Aquaculture NutritionNIFES har redaktøransvaret for det vitenskapligetidsskriftet Aquaculture Nutrition, som utgis avforlaget Wiley-Blackwell. Journalen har stadigøkning i tilsendte manuskripter som skalvurderes for publisering, spesielt fra storeakvakulturnasjoner som Kina, India og Brasil.Wiley-Blackwell har fått en ny nettpresentasjonbåde for forlaget og journalen, og samtidig økteffektiviteten i søkemotoren. Tidsskriftet har idag en hovedredaktørog tre medredaktører.Den stadige økningeni tilgang påpublikasjoner itidsskriftet, samtbehovet for øktsidetall, viser attidsskriftet eranerkjentinternasjonalt innensitt hovedtemafiskeernæring.

FiskesprellHandlingsplanen for et bedre kosthold ibefolkningen (2007-2011) konkludererblant annet med at sjømatkonsumetblant nordmenn er lavere enn ønskelig,og barn spiser mindre fisk enn voksne.På bakgrunn av dette ble prosjektetFiskesprell startet. Hensikten var øktfokus på inntaket av sjømat blant barnog unge, blant annet ved å integreretemaet i pedagogiske aktiviteter ibarnehager, og i faget Mat og Helse påungdomsskoler.

Prosjektet gjennomføres i regi av Helse-og omsorgsdepartementet, Fiskeri- ogkystdepartementet, Sosial- oghelsedirektoratet, og ledes avEksportutvalget for fisk. NIFES hartidligere vært faglig ansvarlig påernæringssiden i arbeidet med heftet

«Fiskesprell for ansatte i barnehagen»,«Fiskesprell, lærerveiledning for fagetmat og helse i ungdomsskolen» og«Fiskesprell, studiehefte for 9. og 10.Klassetrinn».

I 2009 ble arbeidet med å utvideprosjektet til også å omfatte barneskolersatt i gang, og NIFES hatt deternæringsfaglige ansvaret i utformingenav heftet Fiskesprell, studiehefte for 5.-7. trinn. Innholdet i dette heftet følgerlæreplanens inndeling i «mat oglivsstil», «mat og forbruk» og «mat ogkultur». Heftet kan brukes selvstendigog som supplement til annet under-visningsmateriell. Flere av oppgavene idette heftet kan også brukes i andre fag.Fra februar 2010 kan barneskoler frahele landet melde seg på.

Utdanning for Universitetet i Bergen

Ernæring hos fiskMAR 253(10 studiepoeng)

Næringsmiddelmikrobiologi medspesiell relevans til sjømatMAR 255(10 studiepoeng)

Næringsmiddelkjemi og analyseMAR 352(15 studiepoeng)

NæringsmiddeltoksikologiMAR 353(10 studiepoeng)

Hoved- og mikronæringsstofferNUTR 207(10 studiepoeng)

HovednæringsstofferNUTR 300(10 studiepoeng)

MikronæringsstofferNUTR 301(10 studiepoeng)

FordøyelseNUTR 302(10 studiepoeng)

Metodekurs - ErnæringsfagligmetodikkNUTR 310(5 studiepoeng)

Lipidenes struktur og funksjonHUCEL367A(5 studiepoeng)

Undervisning og utdanningUniversitetet i Bergen tilbyr i samarbeid med NIFESutdannelse på både Master- og PhD-nivå innenfiskeernæring og humanernæring. Seksvitenskapelig ansatte ved NIFES hadde bistilling påUniversitetet i Bergen med blant annet ansvar foremneundervisning i ti emner i 2009. I alt deltokNIFES med undervisning i 13 emner og omlag 90studiepoeng.

79

Nasjonalt institutt for ernærings- ogsjømatforskning (NIFES) er et forskningsinstitutt medforvaltningsoppgaver, knyttet til Fiskeri- ogkystdepartementet. Instituttet forsker på ernæring til fiskog på hvordan konsum av fisk og annen sjømat virkerinn på helsen vår. Instituttet gir råd til myndigheter,næring og forvaltning som støtte i det arbeidet somgjøres for å sikre at sjømaten er trygg og sunn å spise.

Instituttet er nøytralt i forhold til fiskeri- oghavbruksnæringen og skal gjøre resultatene fra sinforskning kjent.

NIFES har moderne laboratoriefasiliteter fordelt påLaboratorium for næringsstoff, Laboratorium forfremmedstoff og Laboratorium for molekylærbiologi.Instituttet har nasjonal referansefunksjon for en rekkenæringsmiddelkjemiske analysemetoder, samt forparasitter i sjømat og har akkreditert ca. 70 metoder ihenhold til Norsk standard NS-EN ISO/IEC 17025.

I samarbeid med NIFES tilbyr Universitetet i Bergenutdanning på master- og PhD- nivå innen humanernæring og fiskeernæring. I tillegg har NIFES lærlingeri laboratoriefaget.

NIFES har redaktøransvar for det internasjonaletidsskriftet Aquaculture Nutrition.

Forskningen ved NIFES er delt inn i fire programmer:

• Sjømat og helse• Trygg sjømat• Akvakulturernæring• Overvåkning

Les mer på www.nifes.no

NIFESPostboks 2029 Nordnes,5817 Bergen.

Telefon: 55 90 51 00 Faks: 55 90 52 99e-post: [email protected]

Besøksadresse: Strandgaten 229, 5004 Bergen

ww

w.r

ein

eli

nje

r.n

orl

13

40

Documents

Forskningsnytt 2010