Forskningsnytt 2011

N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e rFORSKNINGSNYTT

2011

2

Forskningsnytt fra NIFES

Kjære leser

Fisk rimer fremdeles på frisk. I fisk og annensjømat finnes en rekke næringsstoffer som eravgjørende for god helse. Mat fra havet hørerderfor til i et sunt og balansert kosthold.Samtidig er det ennå mye vi ikke vet omsammenhengene mellom sjømat og helse.NIFES står nasjonalt og internasjonalt ifremste rekke i forskningen som skal skaffeoss mer og nødvendig kunnskap om detteemnet.

Fisk rimer ikke på gift. Men i vårindustrialiserte verden er heller ikke fiskenfri for miljøgifter og andre potensielthelseskadelige stoffer. Dette gjelder bådevillfisk og oppdrettsfisk. Som statligforsknings- og overvåkingsorgan har NIFESansvar for å kartlegge forekomsten av såkaltefremmedstoffer i en rekke fiskeslag,oppdrettsfisk, skjell, kreps og krabber inorske kyst- og havområder. Visste du foreksempel at norske myndigheter fraråder åspise brosme fra Sørfjorden i Hardanger? Ifjor ble prøver gransket i våre laboratorier,prøver som bekrefter at brosme fra området

inneholder kvikksølvmengder overgrenseverdiene.

Visste du at de gode og naturligestoffene i fisk kan bekjempe dedårlige? Forskere ved NIFES harfunnet ut at det livsviktige mineraletselen – som finnes naturlig i fisk ogannen sjømat – kan bremse effektenav kvikksølv. Forskningen på detkompliserte samspillet mellomnærings- og fremmedstoffer i fisk ogsjømat er fortsatt i sin begynnelse ogblir svært spennende å følge i tidensom kommer.

Forskningen ved NIFES handler også om åsikre trygg og velfungerende drift i denviktige oppdrettsnæringen. Om bare 20 år vilden globale produksjonen av sjømat værelike stor i akvakultur som i fiskeri. Da vil detikke finnes ressursgrunnlag til å fôre laksenmed like mye fiskemel og fiskeolje som idag. NIFES arbeider med en rekke prosjektersom skal bidra til en fortsatt bærekraftigutvikling i oppdrettsnæringen. Forskningengriper dermed inn i store globale spørsmål

rundt matproduksjon og matvaresikkerhet. Itillegg ser vi på hvordan fisken endres nårfôret endres, på hvilke effekter endringenehar på fiskens helse – og i siste instans vårhelse. Alt henger sammen med alt, også iernærings- og sjømatforskning.

I denne publikasjonen finner du en oppdatertoversikt over den mangfoldige forskningenved NIFES. God lesning!

Øyvind Liedirektør

3

InnholdBærekraftig utviklingav oppdrett 7

Alternative råvarer 7

- Genmodifiserte fôrråvarer og fiskens helse 7- Bærekraftig utvikling av oppdrett - planteråvarer

i fôr til laks 8- Hva skjer når laksen får fôr med svært

mye plantemateriale? 9- Næringsstoffer og fremmedstoffer - helseeffekter

fra fôr til menneske 10

Oppdrett av andre arter 12

- Tilgang på næringsstoffer - betydningfor utvikling hos oppdrettstorsk 12

- Hvordan få til vellykket klekkeriproduksjonav flatøsters? 14

Klima og ernæring hos fisk 16

- Klimaforandring og konsekvenser forfôring av oppdrettslaks og ørret 16

Fiskeernæring og sykdomsutvikling 17

- Hjertelidelsen «cardiomyopati syndrom»(CMS) hos laks 17

Regelverksutforming fortrygt fôr og sjømat 19

- Syntetiske antioksidanter i fôr - betydningfor mattrygghet 19

- Bromerte flammehemmere i produksjonsskjedenfor laks 20

- Bruk av animalske biprodukter i fôr 21- Toksafen i fôr og fisk 21- Soppmidlet azoxystrobin påvirker laksesmolt 23

4


Status for fremmedstoff inorsk sjømat 25

- Basisundersøkelser av fremmedstoffer iviktige fiskearter 25

- Oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet 30- Forvaltningsplaner for Norskehavet og Nordsjøen 30- Langtidsovervåkning 31- Overvåking av parasitter i pelagisk fisk 32- Parasittrelaterte allergener i norskprodusert fisk 32

Overvåkning av fjorder og havner 34

- Dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever 34- Undersøkelser av fisk og skalldyr i Mossesundet

og kostholdsråd 36

Overvåkning knyttet til vrak 38

- Overvåkning ved ubåtvraket U864 utenfor Fedje 38

Overvåkning for Mattilsynet 40

- Forbudte stoffer, legemidler og forurensendestoffer i oppdrettsfisk 40

- Overvåkning av fôrråvarer til oppdrettsfisk 44- Marine oljer til humant konsum 46- Bromerte flammehemmere i kveitefilet og torskelever 46

Overvåkning av skjell 48

- God mikrobiologisk kvalitet på skjell 48- Innholdet av fremmedstoffer i skalldyr er lavt 48

Miljø og påvirkning på sjømattrygghet 50

- Analyser av kvikksølv i brosme 50

Samspill mellom fremmedstofferog næringsstoffer 53

- Selen motvirker effekten av kvikksølv 53- Mors diett påvirker overføring av miljøgifter 54- Alternative fiskefôr og kombinerte effekter av

fremmedstoffer og næringsstoffer (Nutritox) 55- Den marine omega-3 fettsyren EPA beskytter

celler mot effekten av kvikksølv 56

5

Sjømat i kostholdet ogbetydning for helse 59

Fedme og Diabetes 60

- Insulin og fettsyrer påvirker fedmeutvikling 60- Lakseolje, lakseproteiner og insulinresistens 61

Mental Helse 62

- Kan sjømat hjelpe mot fødselsdepresjon? 62

Hjerte-karsykdommer 64

- Hjertehelse med fet fisk 64

Rygg og leddsmerter 66

- Effekt av marine oljer på ryggsmerter 66- Helseeffekter av harske omega-3 produkter 66

Beinhelse 67

- Vitamin D fra laks – like effektivt som kosttilskudd 67

NIFES er nasjonaltreferanselaboratorium 69

Internasjonalt samarbeid 71

Samarbeidsprosjekter 71

- Aquamax 71- Kompetanseoverføring innen fiskeoppdrett

på Mauritius 74

Undervisning og utdanning 75

Undervisning for Universitetet i Bergen 75

Innhold

6


Prognoser viser at i 2030 vilproduksjonen av sjømat globaltvære like stor i akvakultur ogfiskeri. Tilgangen på fôrressurser vilderfor bli en betydelig utfordring. Idag kan kommersielt fiskefôrinneholde opp til halvpartenvegetabilske oljer og halvpartenvegetabilske proteiner, somalternativ til marine råvarer.Alternative fôrråvarer inkludererblant annet planteoljer,

plantemel, genmodifiserteplanteråvarer og krillmel. Storeendringer i råstoffsammensetningenav fôr, som for eksempel en størreandel planteråvarer, forutsetterkunnskap om riktig balanse avnæringsstoffer i det endrede fôretfor å sikre god fiskehelse, velferdog bærekraftig utvikling avoppdrettsnæringen.

Alternative råvarer

Genmodifiserte fôrråvarerog fiskens helse

Mais brukes som råvare i fôr til fisk. En storandel av maisen og andre råstoff på markedeti dag er genmodifisert (GM). Siden degenetiske forandringene er unike for denenkelte type GM-plante, må effektenevurderes individuelt.

GM-mais og fiskehelseI fjor gjennomførte NIFES et fôringsforsøkmed laks hvor effekten av GM-mais (avtypen MON810) i fiskefôret skulle kartleggesved hjelp av ulike indikatorer for fiskehelse.Resultatene av forsøket viste noen effekter påtarm, og indikasjoner på at dette kan skyldesen betennelsesreaksjon i laksen knyttet tilfôret. Det var likevel ikke mulig å entydigknytte resultatene til fiskegruppen som blefôret med GM-mais, eller gruppen fôretvanlig mais, siden effektene ble observert i

Bærekraftig utvikling av oppdrett

7

«Prognoser viser at i 2030 vil produksjonen avsjømat globalt være like stor i akvakultur og fiskeri»

begge fôringsgrupper. Der var likevel noenflere fisk i GM-gruppen som vistetarmeffekten. Mer forskning kreves for åbestemme årsaken til effektene observert idenne studien. Resultatene fra forsøkene medGM-mais skal nå publiseres i et vitenskapligtidsskrift.

Utvikling av ny modellForingsforsøk med laks er svært kostbart.Instituttet har derfor i 2010 startetutarbeidelsen av en sebrafiskmodell for å seom sebrafisk kan brukes til å undersøkehelseeffekter av genmodifiserte råvarer i fôrtil fisk generelt. Forskning på sebrafisk er etmye rimeligere alternativ og kan tillatetesting av flere parametre på kortere tid, selvom resultatene må verifiseres med etlakseforsøk. Sebrafiskmodellen vil ogsågjøre det mulig å finne ut om eventuelleforandringer forårsaket av komponenter iden genmodifiserte råvaren kan overføres tilneste generasjon.

Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.

Bærekraftig utvikling avoppdrett - planteråvarer ifôr til laks

Resultater fra fôringsforsøk med laks i litenskala kan ikke uten videre overføres tilstorskala lakseproduksjon, blant annet fordivariasjonen i antall fisk er svært stor.

I perioden 2008 til 2010 har det værtgjennomført et storskala fôringsforsøk medbruk av planteråvarer i lakseoppdrett vedForskningssenteret Centre for AquacultureCompetence (CAC). Hensikten var å

undersøke om man fant de samme effektenepå fiskehelse som ved fôringsforsøk i litenskala, samt dokumentere mattryggheten vedfullskala produksjon.NIFES har bidratt med kunnskap omfiskeernæring og alternative fôrråvarer basertpå tidligere fôringsforsøk, samt vært med iplanleggingen og utformingen avfullskalaforsøket.

Fullskalaforsøket viste at erstatning avfiskeolje og fiskemel med planteråvarer ga enbetraktelig reduksjon av potensielthelsefarlige miljøgifter (Persistent Organic

8


Hva er en genmodifisert plante?En genmodifisert plante er en plante som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp avgenteknologi. Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter ogoverføre DNA mellom organismer. Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstragener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes. For eksempel er det isoyaplanten GTS 40-3-2 (Roundup Ready® soya (RRS)) satt inn flere gener som til sammengjør planten motstandsdyktig mot en spesiell type sprøytemiddel. Maisvarianter av Bt-typen,for eksempel Mon810, er på samme måte blitt gjort motstandsdyktige mot visse typer insekter.Maisen har et innsatt gen fra bakterien Bacillus thuringiensis (Bt).

Pollutants/POPs, dioksiner, PCB, bromerteflammehemmere, klorerte pesticider,metaller; kadmium, bly, og kvikksølv) i bådefôr og oppdrettslaks. Dette bekrefter tidligereobservasjoner fra småskalaforsøk.(CAC er et næringsdrevet FoU-senter somforsker på oppdrettsfisk ifullskalaproduksjon.

Samarbeid: Marine Harvest, Skretting ogAKVASMART.Finansiering: Marine Harvest, Skretting,AKVASMART og Fiskeri- ogKystdepartementet.

Hva skjer når laksen får fôrmed svært myeplantemateriale?

I EU-projektet AquaMax ble det undersøktom laksens fettomsetning blir endret når fôretinneholder både høy innblanding avplanteoljer og planteprotein som erstatningfor fiskeolje og fiskemel. Resultatene viste atlaksen hadde mer fett i lever, blod og rundtinnvollene etter 12 måneders fôring med 70prosent planteoljer og 80 prosentplanteprotein, enn laks som kun hadde fåtthøy innblanding av planteolje eller kunplanteprotein i fôret. Tidligere forsøk harvist at for lave nivå av essensielle aminosyreri fôret gir økt fettlagring. I tillegg har det stor

betydning for laksens forbrenning hvilkefettsyrer fôret inneholder. Økt fettlagring blirderfor ofte brukt som tegn på en ubalansertdiett.

Prosjektet konkluderte med at kombinasjonenav høy innblanding av planteoljer ogplanteprotein gav en fetere laks. Resultatenetyder på at å bytte ut mye av både fiskeoljenog fiskemelet gjør at laksen får for lite avflere essensielle næringsstoff som vanligvisdekkes av de marine fôringrediensene.

Samarbeid: 32 internasjonale partnereFinansiering: EU 6 rammeprogram, FKDog Forskningsrådet

9

Hva er POPs?Persistente organiske miljøgifter (persistentorganic pollutants; POPs) er stort settmenneskeskapte fremmedstoffer somoppkonsentreres i næringskjeden i detmarine miljøet. Stoffene er fettløselige ogfinnes derfor igjen i fiskeolje som blantannet brukes i fremstillingen av fiskefôr.

Næringsstoffer ogfremmedstoffer -helseeffekter fra fôr tilmenneske

Oppdrettslaks oppfattes som sunn mat, særligpå grunn av høyt innhold av marine omega-3fettsyrer. Når planteråvarer erstatter fiskemelog fiskeolje i fiskefôret reduseres blant annetmengden marine omega-3 fettsyrer i filet.Spørsmålet er da om oppdrettlaks er mindresunn å spise. Planteråvarer i fôret kan ogsåpåvirke fiskens helse, vekst ogsammensetning av nærings- og fremmedstoffi fileten.

Videre kan planteproteiner være forurensetmed mykotoksiner (giftstoffer fra muggsopp)som kan forårsake betydelige helseskader hosmennesker og dyr. Man vet ikke ommykotoksiner overføres fra fôr til laksefilet,noe som vil være avgjørende for omlaksefileten er trygg mat for konsumenten.

10


11

Vi undersøker derfor effekten av å erstattefiskemel og fiskeolje med planteingredienseri fôr til laks og skal svare på følgendespørsmål:

1) Vil høy innblanding avplanteingredienser i fôr til lakspåvirke laksens helse?

2) Vil inntak av oppdrettslaks fôret medplantebasert fôr beskytte motutvikling av hjerte/karsykdom(atherosclerosis) og fedme hosmennesker?

3) Vil mykotoksiner (ochratoxin A(OTA) og deoxynivalenol (DON) fraplanteprotein representere en risikofor laksekonsumenter?

4) Vil potensielt redusertehelsefremmende effekter være relaterttil et lavere nivå av marine omega-3fettsyrer?

5) Vil de potensielt redusertehelsefremmende effektene av å spiseplantefôret laks bli opphevet avredusert innhold av fremmedstoff ifileten?

Kunnskapen om «nye» fremmedstoff i fisk,som mykotoksiner (fra planteprotein) ogbromerte flammehemmere (fra fiskeolje), er idag mangefull. For å finne ut om økt bruk avplanteråvarer er forenlig med produksjon avtrygg mat, undersøker NIFES nivå av «nye»fremmedstoff i fôr og filet.

«Når planteråvarer erstatter fiskemel og fiskeolje i fiskefôret,reduseres blant annet mengden marine omega-3 fettsyrer i filet»

Oppdrett av andrearterSammensetningen av fôret er avgjørende forat oppdrettsfisken skal utvikle seg normalt ogvære sunn og trygg å spise. NIFES studererhvilke ernæringsbehov fisken har og effektenav næringsstoffer og andre stoffer i fôret påfiskens helse, velferd og utvikling. Spesieltviktig er undersøkelser av alternativefôrråvarer, bruk av genmodifiserte råvarer oghvordan ernæring kan sikre forutsigbar oglevedyktig yngelproduksjon, hindredeformiteter og utarming av stamfisk. Det eri denne sammenhengen spesielt viktig å finneut av hvordan næringsstoffene i fôretpåvirker hverandre, hvordan samspilletmellom næringsstoffer og fremmedstofferfungerer og dernest hvilke konsekvenser dettehar for fiskehelsen.

Tilgang på næringsstoffer -betydning for utvikling hosoppdrettstorsk

Sammensetningen av næringsstoffer i fôret erviktig for at torskelarver skal vokse ogutvikle seg normalt, uten eksempelvisbeindeformiteter. NIFES undersøker hvilkenbetydning sammensetningen avnæringsstoffer i yngelfôr til torsk har forvekst og utvikling.

Mineral manglerI motsetning til lakselarver, er mage-tarmsystemet hos torskelarver ikke godt nokutviklet til å fordøye tørrfôr. I naturen spisertorskelarvene hoppekreps, men disse ervanskelige å dyrke i laboratoriet. I intensivtoppdrett er larvene derfor avhengige av å fåtilført rotatorier, en annen type levende fôr.Rotatorier inneholder mindre mineraler ennhoppekreps.

Resultater fra flere fôringsforsøk hvor

torskelarver har fått rotatorier anriket med etteller flere mineraler tilsier at nivået av selenbør økes i levende fôr til torskelarver. Det serogså ut til at det kan være fordelaktig å økenivået av jod. Kunnskapen om effekten avanrikning med de andre mineralene erforeløpig for liten til at det er mulig å kommemed noen anbefalinger. Tidligere studier vedNIFES har antydet at behovet for noenmineraler avhenger av mengdenfremmedstoff som er til stede i fôret tilfiskelarven. Et nytt doktorgradsprosjekt erderfor påbegynt der vi vil se påsamspilleffekter mellom selen og kvikksølv ifôr til torsk.

Fett og fettfordøyelseDet er kjent at fiskelarver har begrensninger iproteinfordøyelsen. Det er også indikasjonerpå at fettfordøyelsen hos kveitelarver er liteutviklet. NIFES har derfor undersøktutviklingen av fordøyelseskapasiteten for fetthos torskelarver, og funnet at larvene fra ogmed dag 40 har god utnyttelse av fett.

12


13

14


NIFES skal med utgangspunkt i kunnskapom mineral- fett- og proteinbehov settesammen en optimalisert anrikningsdiett fortorskelarver. Dietten skal testes ut i etstorskala fôringsforsøk. Instituttet skal ogsåundersøke hvordan innholdet av jod i fôretpåvirker vekst og utvikling hos torskelarver.

BeinutviklingNIFES har nå etablert gode metoder for åidentifisere hvilke mekanismer ibeinutviklingen hos torsk som er påvirket avulike næringsstoffer. Verktøyet brukes til åkartlegge hvordan tilgangen på ulikenæringsstoffer i fôret, som fettsyrer ogvitamin A, hemmer eller fremmerbeindannelse på organnivå og cellenivå.Gener som er nødvendige for beindannelseog utvikling av knokler er karakterisert.

For å finne ut av hvilken rolle disse genenespiller i beinutvikling og hvordan de påvirkesav tilgangen på næringsstoffer i torskefôret,jobber instituttet med å etablere en

beincellelinje i laboratoriet, og har etablert etsystem for organkultur der kjeven til larvenholdes «levende» i kultur. Utvikling av beini hodet hos torskelarven er komplisert ogkrever riktig ernæring for å forhindredeformiteter. Hoder i kultur blir stimulertmed ulike nivåer vitamin A ogprostaglandiner for å finne hvordan disse ermed å styre beinutviklingen. Prostaglandinerdannes i kroppen fra fettsyrer.

Kunnskap om mekanismene som styrerbeincelleutvikling hos oppdrettstorsk erviktig for å kartlegge ernæringsbehovet tiloppdrettstorsken, og er dermed enforutsetning for å utvikle fôr til torskeyngelsom sikrer oppdrettstorsken optimalbeinutvikling.

Finansiering: Forskningsrådets program foryngre fremragende forskere, EUs 7.Rammeprogram og Fiskeri- ogkystdepartementet.

Samarbeid: Universitetet i Bergen,Havforskingsinstituttet, Alltech og SagafjordSeafarm AS, Radboud Universitetet iNijmegen, Universitetet i Algarve ogGenofisk.

Hvordan få til vellykketklekkeriproduksjon avflatøsters?

Bestanden av europeisk flatøsters har lengevært svært liten som følge avparasittinfeksjoner. Den er nå på vei oppigjen, og arten er blitt tallrik flere stederlangs kysten i Sør-Norge. Både østers ogkamskjell er arter som er krevende å dyrke.Spesielt er den første fasen i klekkeriutfordrende, og det har hittil vært vanskelig ålykkes med storskalaproduksjon. NIFESundersøker i samarbeid med flere andreforskningsmiljøer hva som skal til for ålykkes med en stabil og forutsigbar dyrkningav disse skjellene.

To av hovedutfordringene er forberedelse avstamskjell til gyting (kondisjonering) og festeav østerslarvene til underlag (bunnslåing).Østers er tvekjønnede organismer og vekslerhyppig mellom hannkjønn og hunnkjønn. Idet gjennomførte EU-prosjektet SETTLE blenye protokoller for kondisjonering utvikletsom har gitt svært gode grupper av larver ogyngel i både Norge, Frankrike og Spania.NIFES i samarbeid med UiB jobber videremed prøver og data fra disse forsøkene.Målet er å få en bedre forståelse av hva somkarakteriserer utviklingen hos stamøsters somgir gode larvegrupper til forskjell fra skjellsom gir dårlige larvegrupper. I dette arbeidetstuderes både utviklingen av kjønnsceller ogendring i kjemisk sammensetning hosstamdyrene.

Finansiering: EUs 7. Rammeprogram(Small Medium Enterprises)

15

Klima og ernæring

Klimaforandring ogkonsekvenser for fôring avoppdrettslaks og ørret

Klimaforandringene påvirker miljøet, og detkan føre til at temperaturen og pHen i havetendrer seg. Statistikken viser atsjøtemperaturen stiger langs norskekysten.Dette kan få konsekvenser for laksen, somtrives best under cirka 15-17 grader. NIFESundersøker hvordan endringer isjøtemperaturer påvirker både laksens ogørretens evne til å nyttiggjøre segnæringsstoffer i fôret.

Redusert fôropptak i laks, men ikkeørretDet er gjennomført et fôringsforsøk med laksog ørret ved temperaturer fra 12 til 19 grader.

Resultatene viste at mens laksen spisermindre, klarer ørreten å opprettholdefôrinntak når vanntemperaturen øker.Hvordan disse to artene tåler svingninger itemperatur er også undersøkt ved å følge fiskgjennom et «temperaturstress», det vil si enrask økning i temperatur og hyppigprøvetaking gjennom de påfølgende dagene.Analyser fra disse uttakene vil vise omstressgener slås på hos fisken for å beskytteseg mot temperatursvinginger, og om det erforskjell på hvordan laks og ørret uttrykkergener som styrer energiforbrenning oglagring. Forsøkene er gjort i samarbeid medHavforskningsinstituttet på Matreforskningsstasjon der det er mulig å varieretemperaturen etter en ønsket kurve. På detteprosjektet er det nå også ansatt en PhD-

student som skal kartlegge hvordan laks ogørret slår av og på gener når temperaturensvinger.

Resultatene vil bidra til å finne frem til enfôrsammensetning som gjør at både laks ogørret kan trives, vokse og utnytte fôretoptimalt ved høye sjøtemperaturer. Videre ermålet å finne hvilke komponenter som måvære tilstede for å opprettholde god helse.Denne kunnskapen er viktig for å sikrefremtidens oppdrett en bærekraftig utvikling.

Samarbeid: Havforskningsinstituttet, MarineHarvest Norway, Nofima Marin ogSkretting.Finansiering: Forskningsrådet.

16


«Statistikken viser at sjøtemperaturen stiger langsnorskekysten. Dette kan få konsekvenser for laksen,som trives best under cirka 15-17 grader»

Fiskeernæring ogsykdomsutvikling

Hjertelidelsen«cardiomyopati syndrom»(CMS) hos laks

Hjertelidelsen CMS fører til fiskedød og er etøkende problem hos voksen oppdrettslaks.Det er tidligere vist at CMS er forårsaket aven virusinfeksjon, og smitter lett mellomulike individ. Et større forskningsprosjektmed mange forsknings- og næringsaktører ersatt i gang for å kartlegge ulike sider veddenne hjertelidelsen.

Det er tidligere vist at fisk kan være bærer avviruset, uten å bli syk, og at det ienkeltmerder vil være både fisk som er sykog ikke. Det kan være ulike årsaker til dette,og prosjektet skal blant annet undersøke omtemperatur, fôrsamensettning, miljø ogenkelte stadier i livssyklusen gjør fisk som

bærer viruset mer utsatt for å utviklesykdommen.

I prosjektet skal NIFES bidra med åkartlegge sykdomsutviklingen ihjertemuskelen samt undersøke hvilken rolleernæring spiller, ved å identifisere muligefysiologiske og ernæringsrelaterte markørerfor andre produksjonslidelser, som foreksempel histidin- ogantioksidantforbindelser og ulike markører iblod.

Det er tidligere vist at sammensetningen avnæringsstoffer i fôret er viktig foroppdrettsfiskens helse. Analysene er i gangog forsøkene fortsetter i 2011.

Samarbeid: Marine Harvest,Veterinærinstituttet, Norgesveterinærhøgskole, Nofima Marin,Pharmaq, AquaGen, Lerøy Seafood Groupog Skretting/Ewos.Finansiering: Forskningsrådet, FHF ogFiskeri- og kystdepartementet.

17

18


Regelverksutforming for trygt fôr og sjømat

19

Internasjonalt og nasjonalt er deten økende oppmerksomhet ommattrygghet og et mål om å utvikleregelverket for uønskede stoffer ibåde fôr og sjømat. Vitenskapligforankret kunnskap om uønskedestoffer i sjømat og virkningen avdem er en forutsetning forregelverksendringer. Ulikefremmedstoffer har ulikeegenskaper, og problemstillingerknyttet til miljøgifter ogtilsetningsstoffer i fôr og fôrråstoff erviktige forskningsområder tilknyttetsjømattrygghet. Noen avfremmedstoffene som forekommer ifôr kan overføres til fisken og

påvirke mattryggheten. Kunnskapom disse stoffene er viktig for atmyndighetene skal kunne gikostholdsråd om sjømatinntak tilbefolkningen. Forståelsen avhvordan fremmedstoffene overføresfra fôr til filet utgjør en del avgrunnlaget for vitenskaplig baserterisikovurderinger som utføres avVitenskapskomiteen for mattrygghet(VKM) i Norge og det Europeiskemattilsynet (EFSA) i EU.Risikovurderingene danner basisenfor EUs grenseverdier knyttet tilmattrygghet som fastsettes ikommisjon.

Syntetiske antioksidanter ifôr - betydning formattrygghet

Ethoxyquin (EQ) er et syntetisktilsetningsstoff som brukes i fiskefôr for åunngå harskning ved lagring. Stoffet erpåbudt å tilsette fiskemel for å hindrevarmeutvikling og eksplosjon ved transport.Fordi stoffet kan forårsake lever- ognyreskader hos dyr, er tilsetningen nøyeregulert. Det er ikke tillatt å tilsette EQ imatvarer, og stoffet er karakterisert somuønsket i fisk. I tillegg til EQ brukes også desyntetiske antioksidantene butylerthydroksytoluen (BHT) og butylerthydroksyanisol (BHA) i fiskefôr. EUs øvregrenseverdi for summen av de syntetiskeantioksidantene BHA, BHT og EQ i fôr er150 mg/kg. Tall fra overvåkningen av fôr ogfôringredienser viser at innholdet av disse

antioksidantene i norsk fiskefôr ligger underdenne grensen.Forskning ved NIFES har vist at både BHA,EQ og BHT overføres til filet hos laks og atet inntak av 300 g laks bidrar til under 1,15og 74 prosent av det akseptable dagligeinntaket av disse stoffene. NIFES harundersøkt giftigheten av BHA, BHT, EQ ogEQ-metabolitten ethoxyquin dimer (EQDM)ved hjelp av leverceller fra både sebrafisk oglaks. Foreløpige resultater antyder at EQDMvar den mest potente forbindelsen medhensyn til giftighet, etterfulgt av EQ, BHT ogtil slutt BHA. Effekten av disse stoffene iblanding tyder på at BHA og BHT kanredusere effekten av EQ og til en viss gradogså EQDM. Kunnskapen fra dissecelleforsøkene vil være en del av detvitenskaplige grunnlaget når EUs matorganEFSA skal gjøre en ny evaluering avtilsetningsstoffer i fôr. Her vil enrisikovurdering av metabolitter også bliinkludert.

Samarbeid: Universitetet i Bergen, Norgesteknisk-naturvitenskapelige universitet,Trondheim, University of Applied Science,Switzerland.Finansiering: Forskningsrådet, Fiskeri- ogkystdepartementet og Fiskeri- ogHavbruksnæringens Forskningsfond.

Bromerte flammehemmere iproduksjonsskjeden for laks

Fet fisk, deriblant oppdrettslaks, er kjent forå inneholde potensielle helsefarlige oglangsomt nedbrytbare organiske miljøgiftersom PCBer, dioksiner, og klorerte pesticider.EU har etablert øvre grenseverdier for disseforurensende stoffene gjennom heleproduksjonsskjeden for laks, frafôringredienser og fôr til fiskefilet, med etmål om å sikre mattryggheten. Bromerteflammehemmere er en gruppe relativt nyemiljøgifter som har blitt påvist i feit fisk som

20


oppdrettslaks. Hexabromocyclododecane(HBCD) er en av de nåværende mest bruktebromerte flammehemmerne i EU. EUsmattrygghetsorgan EFSA driver for øyeblikketrisikovurdering av HBCD og andre bromerteflammehemmere. For å kunne harmoniserelovgiving i fôr og matprodukt trenger mankunnskap om overføring av giftstoffer fra fôrtil fisk. I samarbeid med det nederlandskefolkehelseinstituttet (RIVM) har NIFESutviklet en matematisk «helkjede»-modell somsimulerer HBCD-overføring fra fôr tillaksemuskel under realistiskeoppdrettsbetingelser. Ved bruk av dennemodellen kan man, ut fra konsentrasjonen somfinnes i fôret, regne ut hvilket nivå av HBCDfisken vil få.

Samarbeid: Skretting, RIVM.Finansiering: Forskningsrådet.

Bruk av animalskebiprodukter i fôr

I prosessen med å utvikle bærekraftig fiskefôrhar fiskemel blitt erstattet med planteråvarer.Et annet alternativ er å erstatte fiskemel meder animalske biprodukter (ABP) somslakteavfall fra gris og kylling. På grunn avmulig innføring av BSE (kugalskap) inæringsskjede har man ikke brukt ABP-produkter i dyrefôr i EU. I EU har det nåoppstått en mulighet for å bruke ABP-produkter fra andre dyr enn storfe i fiskefôr ifremtiden. Siden det ikke kommer til å blitillatt å bruke ABP fra storfe, utvikler NIFESen metode for å kunne påvise at ABP-materialet til fôr er fritt for ABP fra storfe.

Samarbeid: EWOS-innovation, NOFIMA.Finansiering: Forskningsrådet

Toksafen i fôr og fisk

Toksafen er et plantevernmiddel som finnes ifiskeolje brukt som fôrmiddel. Stoffet var fra1970-årene av et av de mest brukteplantevernmidlene i verden som erstatning forDDT. Mest brukt har toksafen vært ibomullsproduksjon. Toksafen er nå faset ut iden vestlige verden, men brukes fortsatt i noenland. Stoffet er en kompleks blanding av etstort antall beslektete klorerte forbindelser.Mange av disse forbindelsene er langsomtnedbrytbare, er fettløselige og bioakkumulererderfor i fettrikt vev. Langtransport gjennomluft og havstrømmer har ført toksafen til blantannet nordlige områder og finnes først ogfremst i det marine miljø. Høye nivåer harvært funnet i fet fisk og marine pattedyr.

De fleste studiene på giftighet og omsetningav toksafen hos fisk har vært påvanneksponering, som fisken er mer sensitiv

21

for. Det er nødvendig med kunnskap omeffekten av eksponering via fôr, for å gjørerisikovurdering av betydningen av toksafen ifôret for fiskevelferd og mattrygghet. EU haren øvre grenseverdi for de tre hovedformeneav toksafen, og anbefaler å overvåke ytterligefire former for toksafen som finnes ifiskeprodukter.

To fôringsforsøk har vært gjennomfort medfisk i 2010, et storskala forsøk med laks og etmindre med sebrafisk. Forsøket med laks blegjennomført for å evaluere overføring avtoksafen fra fôr til fiskefilet, og dermedeffekt på mattrygghet. Forsøket ble avsluttet idesember 2010 og analysearbeidet pågår.Forsøket med sebrafisk ble gjennomført for åundersøke om noen av toksafenformeneomdannes til andre former i fisken, en såkaltbiotransformasjon av toksafen. Resultateneav dette forsøket viste at en stor andel avtoksafen i 44 i filetstammer frabiotransformasjon av toksafen 26, 50 og/eller

22


62 til 44. Disse resultatene undersøkesnærmere, i tillegg til giftighet av disseforskjellige forbindelsene.

Samarbeid: University of Plymouth ogUniversity of Nijmegen.Finansieringskilde: Forskningsrådet ogFiskeri- og kystdepartementet.

Soppmidlet azoxystrobinpåvirker laksesmolt

Små mengder av plantevernmidler sombrukes i landbruket er påvist i akvatiskemiljøer over hele jorden. Mange av disseplantevernmidlene er giftige for fisk og andreorganismer som lever i vann.Plantevernmidler, som brukes til å beskyttevekster mot ugras, og sopp, er de mest brukteplantevernmidlene i landbruket i dag. Medøkt bruk av alternative fôrkilder i

oppdrettsnæringen, kan rester avplantevernmidler i fiskefôr bli et problem iframtiden. Amistar, som produseres avSyngenta, er et av de mest brukteantisoppmidlene i landbruket i dag. Denaktive komponenten i Amistar erazoxystrobin, en strobulurin-forbindelse somvirker mot mange sopparter. Azoxystrobinhar lav giftighet for mennesker, pattedyr ogfugler, men er meget giftig for fisk både iferskvann og i sjøvann og for noen typerakvatiske dyr.

I et prosjekt ble laksesmolt, som er spesieltsårbare når de gjennomgår fysiologiskeendringer for å kunne regulere saltbalansen isjøvann, eksponert for tre doser avazoxystrobin i fire dager. Deretter ble et settmed blodfysiologiske parametre undersøktfor å sjekke fiskens helse. I tillegg blegenuttrykk i fiskens lever og muskelundersøkt for å identifisere hvilke

mekanismer azoxystrobin påvirker i fisk.

Forsøket viste at en rekke blodparametre blenegativt påvirket ved den høyesteazoxystrobin-konsentrasjonen. Azoxystrobinhadde også en effekt på uttrykket til en delgener som koder for proteiner sentrale forcellevekst. Funnene bekrefter dermed atsoppmidlet azoxystrobin har omtrent sammevirkning på fisk som tidligere påvist forlaverestående dyr og pattedyr,ved at detforstyrrer ulike prosesser i cellene

Samarbeid: NIVA, NINAFinansiering: NIVA, NINA, NIFES ogForskningsrådet.

23

24


Sjømaten vi spiser skal være trygg.NIFES gjennomfører årlig en rekkeovervåkningsprogrammer somkartlegger innholdet avfremmedstoffer i fisk, fiskeprodukterog fiskefôr. For å kunne gjørerisikoanalyser og gjennomføreovervåkning i fremtiden, er detnødvendig å ha et korrekt bilde avfremmedstoff i villfisk fra norskehavområder i dag. Ny kunnskaphar vist at dagensovervåkningsregime på villfisk ikkeer tilstrekkelig.

NIFES er derfor i gang med engrundig kartlegging av innholdet avfremmedstoffer i fisk fra norskefarvann, kalt basisundersøkelser.Målet er å etablere basisverdier avulike fremmedstoffer i de viktigsteartene. Dette er helt nødvendig forå vurdere hvordan fremtidigovervåkning bør være.

Basisundersøkelser avfremmedstoffer i viktigefiskearter

I 2008 avsluttet instituttet kartleggingen avNVG-sild, og i 2009 ble arbeidet med åundersøke fremmedstoffsituasjonen iblåkveite avsluttet. Høsten 2010 ble arbeidetmed basisundersøkelse av makrell ognordsjøsild ferdigstilt. Kartleggingen av torskog sei er startet opp.

MakrellI løpet av 2007-2009 ble det tatt prøver avenkeltmakrell fra 42 ulike posisjoner, defleste i Nordsjøen, men også noen fordelt påSkagerrak, Norskehavet og i området vest avSkottland. Av disse ble 845 filetprøveranalysert for innhold av metaller, og rundt800 ble analysert for de organiskemiljøgiftene PCB7, dioksiner ogdioksinliknende PCB og bromerteflammehemmere (PBDE).

25

Status for fremmedstoff i norsk sjømat

«En grundig kartlegging av fremmedstoffer imakrell gjør at instituttet kan foreslå hvordan enfremtidig overvåkning av arten skal organiseres»

For de fleste fremmedstoffene var de høyestekonsentrasjonene som ble målt noe høyereenn det som tidligere har vært registrert iSjømatdata (www.nifes.no/sjømatdata). Dettekan skyldes at det i basisundersøkelsen harvært tatt et mye høyere antall prøver fra etstørre utberedelsesområde og til ulikeårstider.

MetallerKonsentrasjonene av bly og kvikksølv vargenerelt svært lave i makrellprøvene.Gjennomsnittskonsentrasjon av kadmium foralle posisjonene var godt under den nevntegrenseverdien, selv om tre enkeltfisk av 845prøver var over.

Dioksiner og PCBDet gjennomsnittlige innholdet av summenav dioksiner og dioksinliknende PCB vargodt under EUs øvre grenseverdi. Énenkeltfisk av i alt 787 som ble analyserthadde et nivå av dioksiner ogdioksinliknende PCB som lå over EUs øvre

26


grenseverdi. Både for dioksiner ogdioksinlignende PCB og for PCB7 varkonsentrasjonene høyere i makrell prøvetatt iSkagerrak sammenlignet med de andrehavområdene. I og med atgjennomsnittskonsentrasjon for alleposisjonene likevel lå godt under EUs øvregrenseverdi for dioksiner og dioksinlignendePCB anser vi det som trygt å spise makrellogså i Skagerrak.

Fremtidig overvåkning av makrellEn grundig kartlegging avfremmedstoffnivået i makrell gjør atinstituttet kan foreslå hvordan en fremtidigovervåkning av arten skal organiseres. Etterdenne undersøkelsen foreslår NIFES atfremtidig overvåkning av fremmedstoffer imakrell gjennomføres hvert tredje år undermakrellfisket om høsten i Nordsjøen, og atdet grunnet noe forhøyet innhold avdioksiner og dioksinlignende PCB iSkagerrak tas årlige prøver av makrell i detteområdet. Dessuten bør det analyseres prøver

27

av makrell tatt i kyst- og fjordområder for åfå mer kunnskap om makrell som fiskes tileget bruk.

Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet,Norges Sildesalgslag og Fiskeri- oghavbruknæringens forskningsfond.

TorskNordøstlig arktisk torsk, nordsjøtorsk ogkysttorsk er ulike torskestammer som lever inorske fjorder og havområder. NIFES startetbasisundersøkelser av torsk i 2009, og totaltble det tatt 800 prøver (fisk) fra 32 posisjoneri Barentshavet i 2009 og 2010.

I 2010 ble prøvetaking av kysttorsk og torskfra Nordsjøen startet. Det er planer om å ta1300 prøver fra 52 forskjellige posisjoner fradisse områdene. Det skal tas prøver frafølgende fjorder nord for 62 °N: Porsanger,Balsfjord, Indre Lofoten, Vikna, Møre bankog Borgundfjorden. Prøver av torsk skal taes

28


29

fra følgende fjorder sør for 62 °N :Sognefjorden, Indre Fensfjorden,Hardangerfjorden, Ryfylke, Telemark,Oslofjorden øst og Oslofjorden vest. Det skaltas prøver fra følgende områder i Nordsjøen:Britisk sone, dansk sone og norsk økonomisksone. Det gjenstår ca 300 av totalt 1300prøver som skal tas i 2011.

Prøvene av filet skal analyseres for innholdetav tungmetaller som kvikksølv, kadmium ogbly, mens lever skal analyseres for metaller itillegg til langsomt nedbrytbare organiskemiljøgifter som for eksempel PCB, dioksiner,dioksinlignende PCB og bromerteflammehemmere. Prøvene av filet og levervil være ferdig analysert i 2011 ogsluttrapport ferdigstilles i 2012.

Finansiering: Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond.

NordsjøsildKartleggingen av Nordsjøsild startet opp i2009. Prøvetakingen er nå fullført med 1000sild fra 40 ulike posisjoner som dekker detmeste av Nordsjøen fra Den engelske kanal isør til Shetland i Nord og inn mot Skagerraki øst. Prøvetakingen dekker også alle årstider.Det meste av analysene på tungmetaller ogorganiske miljøgifter ble fullført i 2010 ogsiste rest av analyser gjøres i første kvartal2011. Innholdet av fremmedstoffer ligger fordet meste høyere enn det som ble funnet ibasisundersøkelse NVG-sild, og for enkeltestasjoner finner vi overskridelser avgrenseverdiene for dioksiner i enkelt-sild.

Det videre arbeidet med disse dataene vil sepå sammenhengen mellom fremmedstofferog geografi, årstid, alder, kjønnsmodning,fettinnhold med mer.Finansiering: Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond.

SeiKartleggingen av sei fra havområder nord for62 °N startet opp i 2010. Det er så langtsamlet inn 420 sei fra 17 ulike posisjoner iNorskehavet og Barentshavet. Til sammenskal det tas prøver av 1000 sei fra 40posisjoner. Resultatene fra analysen avprøvene vil foreligge i 2012.

Finansiering: Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond

«Nordøstlig arktisk torsk, nordsjøtorsk ogkysttorsk er uliketorskestammer som lever i norske fjorder og havomrader»

Oppfølging avforvaltningsplanen forBarentshavet

Stortinget har gjennom St.meld. nr. 12(2001–2002) «Rent og rikt hav» vurdert atdet er behov for en mer helhetlig forvaltningav norske havområder. Første trinn i denneprosessen var utarbeidelsen av en helhetligforvaltningsplan for Barentshavet oghavområdene rundt Lofoten. Her ble detnedsatt en arbeidsgruppe for Akuttforurensning, en arbeidsgruppe forOvervåkning og et Faglig Forum forBarentshavet. NIFES er representert isamtlige.

Overvåkningsgruppen koordinererovervåkningsaktiviteten som skjer iBarentshavet. Dette omfatter ulikeparametere, bestandstørrelse av ulikefiskearter og forurensingssituasjonen.

NIFES har et sentralt nasjonalt ansvar forfagfeltet trygg sjømat.

I 2010 ble forvaltningsplanen for første gangrevidert og det ble laget en større rapport pådet faglige grunnlaget for oppdatering avforvaltningsplanen for Barentshavet oghavområdene utenfor Lofoten. Denne blepresentert på møte i Lofoten i juni 2010 derNIFES deltok.

NIFES bidrar med data til den praktiskeoppfølging av forvaltningsplanen ved analyseav de utvalgte indikatorarter forBarentshavet. Se langtidsovervåkning påneste side for resultater.

Finansiering: Fiskeri og kystdepartementet.

Forvaltningsplaner forNorskehavet og Nordsjøen

Trinn to i prosessen med å utarbeideforvaltningsplaner for norske havområderomfatter en helhetlig forvaltningsplan forNorskehavet. NIFES har bidratt medfagkompetanse knyttet til sjømattrygghet i torapporter: «Forslag til indikatorer formiljøstatus for Norskehavet» og «Vurderingav kunnskapsstatus og kunnskapsbehov» somdannet grunnlaget for forvaltningsplanen forNorskehavet som ble lagt frem som enstortingsmelding våren 2009. Instituttet harikke kunnet startet opp overvåkning i trådmed forvaltningsplanen, da finansieringen eruavklart, men NIFES er representert i det nyefaglige forumet som er etablert forNorskehavet. Samtidig harovervåkingsgruppen for Barentshavet fåttutvidet sitt mandat til å gjelde Norskehavet.

30


31

NIFES er representert i Faggruppe forNordsjøen, ledet av Klima- ogforurensningsdirektoratet, som utarbeiderforvaltningsplanen for dette havområdet.NIFES har så langt bidratt medfagkompetanse knyttet til sjømattrygghet i deto rapportene: «Arealrapport» og «Vurderingav kunnskapsstatus og kunnskapsbehov», forden siste rapporten også som medredaktør. Iarbeidet med sektorielle utredninger avkonsekvenser er NIFES med iarbeidsgruppene for sektorene «Fiskeri»,«Land- og kystbasert aktivitet» og«Klimaendringer, havforsuring oglangtransporterte forurensinger». Disserapportene og utredningene utgjør viktigedeler av det faglige grunnlaget forforvaltningsplanen for Nordsjøen ogSkagerrak som skal være ferdig våren 2013.


Langtidsovervåkning

Siden 1994 har NIFES hvert år gjortstikkprøvebaserte målinger av innholdet avfremmedstoffer og næringsstoffer i fisk ogannen sjømat fanget i Barentshavet i 2010,Norskehavet og Nordsjøen. Hvilke og hvormange prøver som tas hvert år er avhengigav arten. Det tas oftest prøver av de artenemed størst fangstvolum. I 2010 ble det tattprøver av torsk, reke, lodde og polartorsk.

Det ble tatt samleprøver (5 kg/prøve) fra treposisjoner i Barentshavet for hver av reker,lodde og polartorsk. Det ble analysert påkokte reker, både hele og pillede. Lodde ogpolartorsk ble analysert hele.

Prøvene ble analysert for kadmium,kvikksølv og bly. Alle konsentrasjoner var påsamme nivå som tidligere. Det meste varlangt under grenseverdien. En prøve av helreke hadde et noe høyere kadmiuminnhold på

0,46 mg/kg våt vekt. Den øvre grenseverdienpå kadmium i reker gjelder kun for pilledereker. En prøve av lodde med konsentrasjonpå 0,041 mg/kg var heller ikke så veldiglangt under grenseverdien på 0,05 mg/kg våtvekt som gjelder fisk til humant konsum.

I 2010 ble det videre samlet inn 100 prøverav filet og lever av torsk fra fire ulikeposisjoner. Disse ble analysert for metaller,PCB7, dioksiner og dioksinlignende PCB ogbromerte flammehemmere (PBDE). I alt 21av 100 torskeleverprøver haddekonsentrasjoner av sum dioksiner ogdioksinlignende PCB som var høyere enngrenseverdien på 25 nanogram TE per kilosom gjelder for fiskelever i EU og Norge.Ingen av posisjonene hadde gjennomsnittligkonsentrasjon (25 torsk) høyere enn dennegrenseverdien, selv om to av posisjonenehadde gjennomsnittlig konsentrasjon av sumdioksiner og dioksinlignende PCB på 22nanogram TE per kilo. Torskefilet hadde kun

32


lave konsentrasjoner av alle de analyserteforbindelsene, sett i forhold til grenseverdierfor mattrygghet.Analyseresultatene fra disse prøvene leggesut på Sjømatdata(http://www.nifes.no/sjomatdata).


Overvåking av parasitter ipelagisk fisk

NIFES har siden 2006 overvåketforekomsten av parasitter og denmikrobiologiske hygienesituasjonen ipelagisk fisk fra norske farvann. Instituttet errepresentert i EFSAs arbeidsgruppe «Riskassessment of parasites in fishery products».Overvåkingen av parasittstatus er viktig avhensyn til mattrygghet og estetiskproduktkvalitet. I tillegg er kontinuerligovervåkning nødvendig for å kunne følge

trender i forekomsten av parasitter. Denneovervåkingen er den eneste av sitt slag i EU.I tillegg til overvåkning av den generellemikrobiologiske hygienen for pelagisk fisk,inngår også undersøkelser av om parasittersom vandrer fra fiskens tarm til muskulaturenkan påvirke sluttproduktets mikrobiologiskestatus. Alle analysene gjennomføres om bordpå norske fiskerifartøy slik at undersøkelsenegjenspeiler autentiske fangst- oglagringsforhold. Dette sikrer dessuten atdataene er reproduserbare, og enkelt kansammenliknes. I sin rapport tilEuropakommisjonen, viser EFSA til dennorske parasittovervåkingen som en modellfor tilsvarende undersøkelser også i andreviktige europeiske fangstområder forpelagisk fisk. Som et resultat avanbefalingene i EFSAs rapport, er det nåinnledet samarbeid om parasittovervåkingmed forskere i Spania, Italia og Tyskland.Dette vil gjøre det mulig å sammenlikne datafra flere havområder, samt få en bedreoversikt over parasittforekomst hos aktuelle

pelagiske fiskeslag, som for eksempelmakrell fra ulike europeiske fangst- oggyteområder. Kunnskapen vil også kunnebidra med nyttige data i en fremtidigevaluering av effekten av menneskeskaptemiljøpåvirkninger som for eksempelklimaendringer i det Nordøstatlantiskepelagiske økosystem.

Samarbeid: FHF, Pelagisk industri (flåte oglandbasert).Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.

Parasittrelaterte allergener inorskprodusert fisk

I et nytt forskningsprosjekt som NIFESgjennomfører i tett samarbeid med blantannet VI, Helse Bergen (HaukelandUniversitetssykehus) og UiO, skalforekomsten av, og egenskapene til ulikeparasittrelaterte allergener undersøkes i en

33

rekke produkter av både vill- ogoppdrettsfisk. Til dette må egnetemolekylærbiologiske analysemetoder utviklesog testes for på sikt å kunne innføres somrutineverktøy i overvåkning av parasitter ogallergener fra disse i fiskeprodukter.

Resultatene fra prosjektet vil dessuten kunnegi viktige bidrag til risikovurdering knyttet tilparasitter og pågående revisjon avregelverket omkring parasitter i fisk ogfiskerivarer.

Samarbeid: Veterinærinstituttet, HelseBergen, Universitetet i Oslo, FHF.Finansiering: Norges forskningsrådFiskeri- og kystdepartementet.

Tråleren Varegg. Foto: Havforskningsinstituttet.

34


Overvåkning av fjorderog havnerI 2005 utga Mattilsynet i samarbeid medVitenskapskomiteen for mattrygghet ogStatens forurensningstilsyn rapportenKostholdsråd i norske havner og fjorder, ensamlet oversikt over utviklingen og status for32 havner og fjorder. Kostholdsrådene erbasert på data av fremmedstoffer i fisk ogannen sjømat fra 60-tallet og frem til i dag. Ien periode har det også vært et geografiskbasert omsetningsforbud av fisk og sjømatfra enkelte lokaliteter. Dennearealbegrensningen er nå opphevet, men deinternasjonale grenseverdiene forfremmedstoffer i sjømat er gjeldende for allomsetning av fisk. Dette kan medføre et øktbehov for overvåkning i en del områder.

Dioksiner ogdioksinlignende PCB itorskelever

NIFES undersøkte innholdet av dioksiner ogdioksinlignende PCB i torskelever fra 15fjorder og havner – fra Tønsberg tilHonningsvåg – i løpet av 2009 og 2010 påoppdrag fra Mattilsynet. NIFES analyserte påoppdrag fra Mattilsynet prøver av torskeleverfra 600 fisk tatt fra 15 fjorder og havnerlangs norskekysten for innholdet av dioksinerog dioksinlignende PCB. Det finnes i dagkostholdsråd for til sammen 32 fjord- oghavneområder i Norge, og mange avområdene undersøkt i dette prosjektet har idag kostholdsråd for fiskelever på grunn avhøyt innhold av dioksiner og/ellerdioksinlignende PCB. Formålet med denneundersøkelsen var å få utvidet og oppdatertkunnskap om nivåene av dioksiner ogdioksinlignende PCB i torskelever fra fjorderog havner. Leverprøvene ble samlet inn iløpet av 2009.

Overskridelser av grenseverdien itorskeleverResultatet av undersøkelsen viste at sværtmange torsk i de fleste havnene hadde etmeget høyt innhold av dioksiner ogdioksinlignende PCB i lever. I alle havnerunntatt Honningsvåg, ble det funnetkonsentrasjoner av dioksiner ogdioksinlignende PCB i torskelever over EUsøvre grenseverdi på 25 ng TE/kg våtvekt. Ini av de 15 havnene ble det funnet at merenn 90 % av torskeleverprøvene haddekonsentrasjoner av sum dioksiner ogdioksinlignende PCB høyere enn 25 ngTE/kg våtvekt. Den høyestegjennomsnittsverdien av dioksiner ogdioksinlignende PCB ble funnet ileverprøvene fra torsk fanget iTønsberg/Vrengen-området.

Torskeleverprøver ble tatt fra havner/fjorder ifølgende områder: Tønsberg/Vrengen,Sandefjord, Kragerø, Tvedestrand, Lillesand,Farsund, Flekkefjord, Egersund, Sandnes,

35

Stavanger, Karmsundet, Svolvær, Narvik,Hammerfest og Honningsvåg.

I alle havner unntatt Lillesand ogTvedestrand ble det analysert fisk fra flerestasjoner, og antall prøvetakingsstasjoner ihver fjord/havn var avhengig av størrelse ogkompleksitet i havne- og fjordområdet. Fornoen fjorder/havner var det tydeligeforskjeller mellom nivåene av dioksiner ogdioksinlignende PCB i torskelever fra deulike prøvetakingsstasjonene, mens for andrefjorder/havner ble det ikke funnetsignifikante forskjeller mellom stasjonene.Fiskelever er særlig utsatt for å få forhøyedeverdier av fettløselige organiske miljøgiftersom dioksiner og dioksinlignende PCB, ogsiden foster og små barn er særlig følsommefor disse stoffene, har Mattilsynet også gitt etgenerelt kostholdsråd om at barn, kvinner ifruktbar alder og gravide ikke bør spisefiskelever.

Finansiering: Mattilsynet.

Undersøkelser av fisk ogskalldyr i Mossesundet ogkostholdsråd

I 2008 ble det ble det på oppdrag fra Mosskommune gjennomført en kartlegging avmiljøgifter i sedimenter fra Mossesundet.Med bakgrunn i funn fra denneundersøkelsen ønsket kommunelegen å fåkartlagt miljøgiftinnholdet som kan hainnvirkning på personer med høyt inntak avfisk og skalldyr fra Mossesundet. Man ønsketprimært å få kartlagt kvikksølv i filét av torskog/eller sei samt dioksiner ogdioksinlignende PCB (dl-PCB) ogpolyaromatiske hydrokarboner (PAH) isjøørret. For skjell ønsket man å bestemmeinnholdet av PAH og kartlegge totalinnholdetav metallene sølv, arsen, kadmium, kobber,kvikksølv, bly, selen, tinn og sink. Det bleanalysert samleprøver av både fisk og skjellfra ti posisjoner i Mossesundet.Undersøkelsen startet i tredje kvartal 2009med prøveinnsamling og sluttrapportene ble

oversendt til oppdragsgiver i mars og mai2010.

Analysene av kvikksølv i filét av fisk viste atsamtlige samleprøver hadde etkvikksølvinnhold på <0,1 mg/kg våtvekt. Deter under den generelle øvre grenseverdien på0,5 mg/kg fastsatt i direktiv fra EU og inorske forskrifter. Det er også undergrensen på 0,2 mg/kg våtvekt somMattilsynet i noen tilfeller bruker for å gikostholdsråd til gravide og ammende.Innholdet av dioksiner og sum dioksiner ogdl-PCB var også under eksisterendegrenseverdier på henholdsvis 4 pg TE/gvåtvekt og 8 pg TE/g våtvekt. Det var ingenmålbare utslag for benzo[a]pyren i noen avprøvene, som er den eneste PAH-forbindelsen med foreløpig fastsattgrenseverdi. For samleprøvene av blåskjellvar det heller ingen overskridelser formetallene kvikksølv, bly og kadmium somhar etablerte grenseverdier. PAH- analyseneav skjellprøvene viste at det var

36


kvantifiserbart utslag for benzo[a]pyren vedto av posisjonene på henholdsvis 0,8 og 0,6µg/kg. Mengdene som ble funnet var lave iforhold til øvre grenseverdi for denneforbindelsen på 10 µg/kg.

Undersøkelsen viste at til tross for atMossesundet til dels er sterkt forurenset,finnes det lite av de undersøkte miljøgiftene ibåde fisk og skjell. På bakgrunn avundersøkelsen opprettholder uansettMattilsynet tidligere kostholdsråd om åunngå fiskelever fra området.

Finansiering: Moss kommune

37

Overvåkning knyttet tilvrakVrak av skip som forliser kan inneholdemiljøgifter. Disse fartøyene representerer enutfordring for mattryggheten dersomforurensningene lekker ut. NIFES undersøkerog overvåker derfor ved behov innholdet avmiljøgifter i ulike arter som er fangstet på ogi nærheten av ulike skipsvrak, inklusivevraket av ubåten U864 ved Fedje. NIFESdeltar i Kystverkets overvåknings- ogberedskapsgrupper.

Overvåkning vedubåtvraket U864 utenforFedje

Vest for Fedje ligger den tyske utbåten U864på 150 meters dyp. Den hadde mestsannsynlig en last på 60-70 tonn kvikksølvda den ble torpedert. Noe kvikksølv blespredt på havbunnen. Av hensyn tilmattryggheten har NIFES siden 2004overvåket innholdet av kvikksølv i fisk ogkrabbe fra dette området på oppdrag avKystverket og Mattilsynet. I 2010 ble det tattprøver ved selve vraket, samt fire sjømil nordog fire sjømil sør for vraket.

Det ble fanget 25 brosmer og 25 krabber fra

hver av de tre posisjonene. Gjennomsnittligkvikksølvkonsentrasjon i filet av brosmefanget ved vraket, fire sjømil nord og firesjømil sør for vraket var henholdsvis 0,32,0,36 og 0,27 milligram per kilo våtvekt.Dette var på nivå med gjennomsnittet forperioden 2005-2010 på 0,28 milligram perkilo våtvekt.

Brosme fanget ved vraket av U864 innholderomtrent samme nivå som brosme fra andrekystnære områder, men nivået er noe høyereenn i åpne havområder. Det er dermed ikkegrunnlag for å si at kvikksølvnivå i brosmefra området rundt u-båten er påvirket avforurensingskilden.

Seks av de 75 analyserte brosmene viste enkvikksølvkonsentrasjon over 0,5 milligramper kilo, som er den øvre grenseverdien somgjelder både i EU og Norge.Kvikksølvkonsentrasjonene i krabbe varbetydelig lavere i 2010 enn i perioden 2005-2008. I tidligere år har konsentrasjonene av

38


«Brosme fanget ved vraket av U864 innholder omtrentsamme nivå som brosme fra andre kystnære områder,men nivået er noe høyere enn i åpne havområder»

kvikksølv i prøvene tatt ved vraket værthøyere enn ved de stasjonene som er lengstunna. I 2010 som i 2009 var dette ikketilfelle. De lave konsentrasjonene funnet ikrabbe i 2010 kan skyldes årtidsvariasjon ogulike fangstposisjoner. En totalvurdering avovervåkningsresultatene fra 2004-2010indikerer likevel at krabbe sannsynligvis erpåvirket av kvikksølv i sedimentene rundtvraket, men de nye analysene endrer ikkemattrygghetsbildet. Mattilsynet har tidligeregitt et kostholdsråd som anbefaler gravide ogammende å unngå sjømat fra området rundtvraket. Fordi enkeltindivider av ulike arterhar vist seg å inneholde konsentrasjoner avkvikksølv over EUs øvre grenseverdi, samt atspredningsbildet for kvikksølv kan endre seg,er det viktig å fortsette overvåkingen avkvikksølvinnholdet i sjømat i dette området.NIFES anbefaler fortsatt årlig overvåkningav sjømat også i etterkant av en eventuellheving eller tildekking av vraket.

Finansieringskilde: Kystverket.

39

40


Overvåkning forMattilsynet

Forbudte stoffer, legemidlerog forurensende stoffer ioppdrettsfisk

Norge er gjennom internasjonalt regelverk(EU-direktiv 96/23), forpliktet til årlig åovervåke innholdet av ulike legemidler ogmiljøgifter i oppdrettsfisk. Regelverketgjelder ikke bare oppdrettsfisk, men alle dyrsom brukes i matproduksjon. Mattilsynet haransvaret for overvåkningen og utførerprøvetaking, mens NIFES utfører analyser ogstår for rapporteringen. Systemet blir jevnligovervåket og revidert av overvåkingsorganettil EFTA (ESA).

På oppdrag fra Mattilsynet har NIFES i løpetav 2009 og 2010 utført analytiskebestemmelser av ulovlige legemidler, lovligbrukte legemidler og ulike klasser av

forurensende stoffer. Prøvematerialet harbestått av fisk fra artene laks, ørret,regnbueørret, røye, piggvar, kveite, torsk ogsei, hvorav laks utgjorde den desidert største

gruppen. Som en hovedregel blir en prøvebare undersøkt for en parameter. Det ble tattprøver langs hele kysten og gjennom heleåret. Dessuten er det et krav at 10 prosent av

41

oppdrettsanleggene i Norge er representert.Prøvene var ellers tilfeldig tatt ut. Gjeldenderegelverk gir retningslinjer om at en skal tahensyn til kjent forbruk av legemidler vedutarbeidelse av prøveplanene.

Lavt innhold av fremmedstoffer i2009Nivåene av fremmedstoffer i filet avoppdrettsfisk avspeiler i stor grad det fôretfisken får, og EU har satt øvre grenseverdierfor en rekke fremmedstoffer i fisk. Det bletatt prøver av oppdrettsfisken til analyse avorganiske og uorganiske fremmedstoffer,samt utvalgte tilsetningsstoffer som tilsettesfiskefôr.Innholdet av tungmetallene arsen, kadmium,kvikksølv og bly ble undersøkt i 181samleprøver bestående av fem fisk. Dessutenble det gjort undersøkelser på innholdet av deorganiske fremmedstoffene ogfremmedstoffklassene DDTer (78samleprøver), PCB7 (63 samleprøver)plantevernmidlene aldrin, dieldrin, ulike

endosulfaner, heksaklorheksaner,heksaklorbenzen, pentaklorbenzen, ulikeklordaner, isodrin, mirex, toksafener ogfuraner (78 samleprøver), dioksiner ogdioksinliknende PCBer (64 samleprøver),samt bromerte flammehemmere (1samleprøve).

Resultatene viste ingen overskridelser avgjeldende grenseverdier der slike er fastsatt.Gjennomsnittet for kvikksølvinnholdet i allede analyserte prøvene lå i underkant av 1/10av EUs øvre grenseverdi for kvikksølv i filet.Relativt til grenseverdiene viste målingenejevnt lave nivåer for disse forbindelsene ogforbindelsesklassene. Relativt til de villeartene NVG sild og nordøstatlantisk makrell,er gjennomsnittsverdiene for all disseforbindelsene og forbindelsesklassene avsamme størrelsesorden. Men variasjonen ogmaksimumsverdiene er typisk lavere foroppdrettsfisken. Gjennomsnittsverdiene fordisse forbindelsesklassene har vært rimeligstabile i oppdrettsfisk siden 2003.

Middel mot lakselus påvist i 2009I programmet for 2009 ble det gjortundersøkelser for følgende stoffer, med antallsamleprøver bestående av 5 fisk angitt iparentes: cypermetrin (18), deltametrin (13),diflubenzuron (32), emamektin benzoat (79),ivermektin (6), teflubenzuron (32),praziquantel (89), fenbendazol (39),briljantgrønt, malakittgrønt og krystallfiolettmed relevante metabolitter (174),kloramfenikol (110), florfenikol (4),metronidazol (160), kvinoloner (2),nitrofuraner med metabolitter (113),oksytetracyklin (18), stilbener (46) ogsteroider (44).

I tillegg er det utført undersøkelser avenkeltprøver ved hemmingssonetest for disseklassene av antimikrobielle stoff: kvinoloner(1150), tetrasykliner og amfenikoler (1150)og sulfonamider (1150).

Resultatene viste at det i 2009, somforegående år, ikke ble påvist rester av

42


ulovlige legemidler, eller lovlig bruktelegemidler over tillatte restkonsentrasjoner.

Emamektin benzoat brukes som ett av fleremidler mot fiskelus, og tilsettes fôret tilfisken. Det ble funnet rester av emamektinbenzoat i en samleprøve fra oppdrettslaks, ien konsentrasjon på 12 mikrogram per kilo(ug/kg) regnet på våtvektbasis. EU har satt enøvre grense, en såkalt MRL-verdi (MaximumResidue Limit), for emamektin benzoat på100 mikrogram per kilo våtvekt. Det ble ogsåfunnet rester av emamektin benzoat i noenprøver av oppdrettslaks i 2008.Konsentrasjonene var også dette året lave, ogden høyeste var på 9,1 mikrogram/kilo våtvekt, som er under 10 prosent av gjeldendeMRL.

Overvåkning av legemidler ioppdrettsfisk 2010 – foreløpigeresultaterArbeidet med analyser av prøver innhentet i

løpet av 2010 på det ordinæreovervåkningsprogrammet er nå på detnærmeste fullført, og en foreløpig rapport eroversendt Mattilsynet. Per medio februar2011, var det gjennomført følgende analyserpå samleprøver bestående av fem fisker, derhver samleprøve ble undersøkt for enparameter, med antall samleprøver i parentes:azametifos (28), cypermetrin (20),deltametrin (20), diklorvos (28),diflubenzuron (96), emamektin benzoat(180), ivermektin (6), teflubenzuron (60),praziquantel (68), fenbendazol (27),malakittgrønt og krystallfiolett medmetabolitter (164), briljantgrønt (76),kloramfenikol (194), florfenikol (5),metronidazol (151), oksolinsyre (8), flumekin(8), nitrofuraner med metabolitter (98),oksytetracyklin (8), stilbener (45).

I tillegg er det utført undersøkelser avenkeltprøver ved hemmingssonetest for disseklassene av antimikrobielle stoff: kvinoloner

(1580), tetrasykliner og amfenikoler (1580)og sulfonamider (1580).

Ikke rester av lusemidler overgrenseverdienI det ordinære overvåkningsprogrammet hardet for lusemidlene diflubenzuron ogteflubenzuron så langt ikke vært påvist resterover metodens påvisningsgrense. I tillegg tildet ordinære overvåkningsprogrammet, bledet i 2010 utført undersøkelser av laksinnhentet fra oppdrettsanlegg der det varbrukt medisin og den obligatorisketilbakeholdelsestiden etter slik bruk varutgåt,.etter en behandling med lusemiddeletdiflubenzuron.

Ved analyser av disse prøvene ble det påvistdiflubenzuron i syv av 34 undersøkteenkeltprøver. Høyeste verdi i disse prøvenevar 26 ng/g, noe som tilsvarer 2,6 prosent avtillatt grenseverdi som er på 1000 ng/g.

For et annet legemiddel mot lakselus,emamektin benzoat, er det i 2010 som i årene2008 og 2009 påvist rester i noen prøver,men ikke i noen tilfeller over fastsattgrenseverdi, som for dette stoffet er 100 ng/g.I 2010 ble stoffet påvist i seks av 180samleprøver, og høyeste konsentrasjon var 25ng/g, noe som tilsvarer 25 prosent avgjeldende grenseverdi. I 2010 ble lusemidletcypermetrin påvist i en av 20 undersøkteprøver, og konsentrasjonen var 10 ng/g. Detterepresenterer 20 prosent av gjeldendegrenseverdi.

Rester av kloramfenikol i en prøveav laks i 2010Under analysene av prøver tatt i løpet av2010, ble det funnet rester av kloramfenikol ien samleprøve bestående av materiale frafem fisk. Konsentrasjonen i denne prøven varlike over påvisningsgrensen som er på 0,25ng/g. Dette stoffet er en type antibiotika som

43

44


ikke er godkjent til bruk formatvareproduserende dyr, inkludert fisk.Kloramfenikol er imidlertid registrert forbruk på mennesker. Overvåkningsresultateneviser at systemet er i stand til å påviseforbudte legemidler i svært lavekonsentrasjoner.

Finansieringskilde: Mattilsynet og Fiskeri-og kystdepartementet

Overvåkning av fôrråvarertil oppdrettsfisk

NIFES driver overvåkning avfremmedstoffinnholdet i fôr og fôrråvarer tilfisk og andre akvatiske dyr på oppdrag fraMattilsynet. Overvåkning av ulike stoffer ifiskefôr og råstoff til fiskefôr er nødvendigfor å ha kontroll over hele produksjonskjedenfor oppdrettsfisk. Fôret skal gi fisken denæringsstoffene den trenger for å gi god

vekst og fiskehelse. Samtidig kan fôr ogfôrråvarer inneholde uønskede stoffer somigjen kan ha negativ effekt på fisken, påfisken som mat til menneske eller somforurensning i miljø. Fordi oppdrettsfisk fårfôr fra relativt få kilder, og fiskefileten sinsammensetning av næringsstoff ogfremmedstoff er påvirket av fôret, er enomfattende overvåkning av fôret ogoppdrettsfiskens filet nødvendig for å gi engod oversikt over mattryggheten. Data fradenne typen overvåkning er derfor nødvendigfor å kunne gjennomføre goderisikovurderinger knyttet til oppdrettsfisk.

Overvåkningsprogrammet for fôr har pågåttsiden slutten av 1990-talet og favner relativtbredt. Programmet fokuserer på analyser avstoff som kan påvirke mattryggheten, oginkluderer analyser av forbudte fôrmidler,tilsetningsstoffer, spesifikke bakterier,soppgifter, noen legemidler,plantevernmidler, dioksiner, PCB og ulike

metaller. Området er lovregulert med øvregrenseverdier for en rekke stoff. Norges ogEUs øvre grenseverdier er harmonisert medhensyn til forbindelsene i fôrovervåkningen.

Overvåkningen av fremmedstoffer ioppdrettsfôr samlet inn i 2008 og 2009 vistekun få overskridelser av EUs øvregrenseverdier (der slike eksisterer).

Totalt ble det i 2008 samlet inn og analysert359 prøver av fôr eller fôrråstoff. Alleprøvene er ikke analysert for alle stoff, og deter store forskjeller i mange prøver som eranalysert for de ulike fremmedstoffene.

På grunn av kutt i budsjettet ble antall prøverredusert til 25 i 2009. I stedet ble disse fåprøvene analysert for flere stoffer. Dette harmedført at det i realiteten ikke er noeoffentlig overvåkning av fôr og fôrmidlerlenger. Analyseresultatene fra 2008 og 2009viser at det ikke ble funnet overskridelser av

45

EUs øvre grenseverdier der slike eksisterer,for organiske miljøgifter inklusive sumdioksin, dioksin-lignende PCB ogplantevernmidler. Det var fremdeles noen fåoverskridelser for stoffet arsen.

Grenseverdien for arsen i fôr har nå blitthevet siden forsking har vist at det var trygtfor både fisk og forbruker. Der var ingenoverskridelser av dagens grenseverdi.Det ble funnet overskridelser på kvikksølv ito fôrprøver i 2008 , men også her harregelverket endret seg, og der var dermedingen overskridelser i 2009.

Resultater av stoffer i fiskefôr i 2010Prøver av fullfôr til fisk tatt i 2010 har også

blitt analysert for forskjellige stoffer. I tilleggble det analysert på fôringredienser somfiskeolje, rapsolje, soya, hvete og fababønner.Prøveantallet er svært lavt sammenlignet medtidligere år og varierer fra 5 til 23, avhengigav hvilke stoffer som analyseres. I 2005 bledet analysert ca. 750 prøver, det vil si ca. enprøve pr. 1000 tonn produsert fôr. Prøver tattut i 2010 har blitt analysert for gjær, mugg,Enterobacteriaceae og Salmonella, organiskefremmedstoffer, uorganiske fremmedstoffer,tilsetningsstoffer, essensielle næringsstoffermed grenseverdi, deklarerte stoffer oglegemiddelrester.

23 prøver av fullfôr har blitt analysert formetaller. Det ble ikke funnet noen

overskridelser av EUs øvre grenseverdier fornoen av metallene der grenseverdier finnes,bortsett fra i en prøve som hadde for mye avdet essensielle elementet kobolt.

20 prøver har blitt analysert for dioksiner ogdioksinlignende-PCB. Det ble ikke funnetnoen overskridelser av verken sumdioksiner/furaner eller sum dioksiner/furaner+ dioksinlignende-PCB i fullfôr eller i noenav fôringrediensene som ble undersøkt.Det er undersøkt 23 prøver med hensyn tilforekomst av Salmonella, mugg og gjær,samt indikatorbakterier i familienEnterobacteriaceae. Det ble påvistSalmonella serovaiant Lexington i en prøve.Denne serovarianten er også tidligere funnet ifiskefôr, uten at dette vurderes å representereet folkehelseproblem (jfr egenrisikovurdering for Salmonella i fiskefôr iregi av VKM).

Finansiering: Mattilsynet

«Overvåkningen av fremmedstoffer ioppdrettsfôr samlet inn i 2008 og 2009 viste kunfå overskridelser av EUs øvre grenseverdier»

Marine oljer til humantkonsum

Tran og marine oljer er renset forfremmedstoffer før de omsettes somkosttilskudd. Data fra tidligere årskartlegging viser at tran og andre marineoljer i tillegg til fet fisk og sjømatprodukterer mest utsatt for opphopning av fettløseligeorganiske miljøgifter som dioksiner ogdioksinliknende PCB.I 2010 ble 14 prøver av fiskeolje, to prøverav selolje og en prøve av krillolje analysert.Det var ingen målbare utslag for noenperfluorerte alkylstoffer (PFAS) i de 17prøvene av olje som ble undersøkt. Nivået avsum dioksiner og furaner lå under EUs øvregrenseverdi på 2,0 nanogram TE per kilo ialle de 17 analyserte prøvene. Ingen prøveroverskred den norske øvre grenseverdien forsum dioksiner og dioksinliknende PCB på5,0 nanogram TE per kilo fett, og dermedheller ikke EUs øvre grenseverdi på 10

nanogram TE per kilo fett. Den høyesteverdien for sum dioksiner og dioksinlignendePCB som ble funnet var 2,2 ng TE/kg fett.Fortsatt er datagrunnlaget for dioksiner ogdioksinlignende PCB i mat svært begrensetbåde i Norge og i EU. Det er derfor viktig atNorge bidrar til å styrke datagrunnlaget,spesielt på sjømatområdet.


Bromerte flammehemmere ikveitefilet og torskelever

Bromerte flammehemmere (BFH) ermenneskeskapte forbindelser som brukes iulike forbruksprodukter på grunn avforbindelsenes brannhemmende virkning. Detfinnes tre hovedtyper BFH i bruk i dag;polybromerte difenyletere (PBDE),heksabromsyklododekan (HBCD) ogtetrabrombisfenol-A (TBBP-A).

Mangelfullt datagrunnlag med hensyn til nivåav BFH i både fôr og mat vanskeliggjørrisikovurderingsarbeidet for europeiskemyndigheter. EFSA har derfor sendt ut en«call for data» på BFH til medlemslandene.Mattilsynet har med bakgrunn i dette i løpetav 2010 oversendt 10.000 bestemmelser avPBDE, 1500 bestemmelser av HBCD og 240bestemmelser av TBBP-A i sjømat utført vedNIFES. I tillegg har NIFES gjennom detovernevnte prosjektet analysert 40filetprøverav atlantisk kveite for PBDE, HBCD ogTBBP-A og 200 prøver av torskelever forHBCD og TBBP-A for å fylle kunnskapshulli eksisterende data.

Resultatene fra undersøkelsen viste at detikke var kvantifiserbare utslag for verkenHBCD eller TBBP-A i prøvene av atlantiskkveite.

Det høyeste nivået av PBDE funnet i kveitevar 36 mikrogram/kg våtvekt sum 7 PBDE

46


(BDE 28, 47, 99, 100, 153, 154 og 183) i enprøve. Til sammenligning er nivået avPBDE7 tidligere funnet i kveite mellom 0,3-17,5 mikrogram PBDE/kg våtvekt.Konsentrasjonene av PBDE i prøver avatlantisk kveite er blant de høyeste som erfunnet i marin fisk fra åpent hav. Det finnesikke øvre grenseverdi for PBDE i matvarer.

Leverprøvene hadde ikke målbart innhold avTBBP-A, men for HBCD var det målbartinnhold i de fleste prøvene. Høyeste innholdav α-HBCD var 20,4 ng/g våtvekt itorskeleverprøvene. Verken β- eller γ-HBCDkunne påvises i noen av prøvene.

Resultatene fra undersøkelsen vil gi viktigkunnskap om nivå av BFH i kveitefilet ogtorskelever og gi bedre datagrunnlag forfremtidige risikovurderinger.


47

Overvåkning av skjellSkjell har en spesiell evne til å akkumulerefremmedstoffer og uønskedemikroorganismer. NIFES gjennomførermikrobiologiske undersøkelser avforekomsten av E. coli, enterokokker ogSalmonella, samt kjemiske analyser forfremmedstoffer (metaller, TBT, PCB,dioksiner, polybromerte flammehemmere ogPAH) i skjell og krabbe på oppdrag fraMattilsynet. Datagrunnlaget er imidlertidfremdeles utilstrekkelig for andreskalldyrarter enn blåskjell. Destikkprøvebaserte undersøkelsene for 2009,rapportert i 2010, viser et generelt lavtinnhold av fremmedstoffer, og en hovedsakliggod mikrobiologisk kvalitet på skjell.

God mikrobiologisk kvalitetpå skjellSkjell kan ta opp tarmbakterier, som E. coli,enterokokker og Salmonella, dersom dissefinnes i vannet der skjellet vokser.Bestemmelse av mengden av tarmbakterieneE. coli og enterokokker brukes for å se etterfekal forurensning (kloakk), og dermed mulighelsefare.

Av i alt 400 prøver undersøkt for E. colihadde 327 prøver (82 %) konsentrasjonerunder grensen for klassifisering til A-område,som betyr at skjellene fra dette området kangå direkte til konsum. Det ble funnetkonsentrasjoner av E. coli som svarer til B-område i 70 prøver (17 %), og tre prøverhadde konsentrasjoner som svarer til C-område (1 %). Skjell fra B- og C-områder mågjenutlegges eller varmebehandles før de

omsettes. Enterokokker ble påvist i seks avde 400 undersøkte prøvene.Det finnes over 2500 varianter avSalmonella-bakterier. Mange av disse kan giinfeksjon hos mennesker, og matvarer skalfølgelig ikke inneholde Salmonella-bakterier.Salmonella ble ikke påvist i noen av de 58prøvene som ble undersøkt i 2009 ograpportert i 2010.


Innholdet av fremmedstofferi skalldyr er lavt

NIFES overvåker forekomsten avfremmedstoffer i flere ulike arter av skjell.For bestemmelse av fremmedstoffer iblåskjell ble det i 2009 samlet inn til sammen

48


«Fortsatt er datagrunnlaget for dioksiner og PCB i mat svært begrenset både i Norge og i EU»

49

59 prøver. Analysene viste stort sett lavekonsentrasjoner av alle de ulike stoffene, påsamme nivå som tidligere år. Seks prøver avmuskel og gonade av kamskjell viste ogsålave konsentrasjoner av fremmedstoffer.

Blant syv østersprøver som ble analyserthadde to kadmiumkonsentrasjoner rundtgrenseverdien. Det har historisk blittregistrert en del østersprøver medkadmiumkonsentrasjoner over grenseverdien.Ellers viste østersprøvene lave verdier av deandre fremmedstoffene det ble analysert for.

Metaller i taskekrabbe ble bestemt i to prøverav klokjøtt og to prøver av brunmat, ogresultatene viste samme nivå som i 2007,med unntak av kadmium der konsentrasjonen

var litt høyere i brunmat i 2009. Brunmat avkrabbe kan inneholde relativt mye kadmium,og EU har foreløpig ikke satt noen øvregrenseverdi for metaller i brunmat.Mattilsynet fraråder imidlertid gravide ogammende å spise brunmat(www.matportalen.no). Klokjøttet viste kunlave konsentrasjoner av fremmedstoffer. Deter analysert 19 krabbeprøver i 2010 hvor toav prøvene hadde et kadmiumnivå i klokjøttover grenseverdien på 0.5mg/kg. Øvrigetungmetallanalyser viste lave nivåer iklokjøtt. Siden vi har for liten kunnskap omfremmedstoffinnholdet i krabbe i ulikeområder, er et eget stort kartleggingsprogramfor krabbe planlagt for 2011.


Miljø og påvirkning påsjømattrygghet

Analyser av kvikksølv ibrosme

Nivået av kvikksølv i brosme er undersøktfor å få mer kunnskap om denne arten inorske farvann. Resultatene viste atkvikksølvnivået i brosme er noe høyere enn iandre typer torskefisk. Nivået var over EUsøvre grenseverdi i Sørfjorden og IndreHardangerfjorden.

Kvikksølvkonsentrasjon i brosmelangs kystenMellom 11 og 26 brosmer ble samlet in fraulike områder langs kysten: Karmøy, Sotra,Florø, Breisundet, Sørfjorden ogHardangerfjorden, og fileten ble undersøkt

50


for kvikksølv. Resultatene viste høyekonsentrasjoner av kvikksølv i brosme fisketfra flere områder bortsett fra Breisundet, derbrosmenes kvikksølvkonsentrasjoner alle varunder EUs grense. Overskridelsene av EUsgrense var høyest i fisk fra Sørfjorden ogIndre Hardangerfjorden, men det ble ogsåfunne fisk med mindre overskridelser avkvikksølv fra farvannene utenfor Karmøy,Sotra og Florø. Ved sammenligning avanalyseresultatet med grenseverdien bletallmaterialet justert for måleusikkerheten.Det er kjent at det er høye kvikksølvnivå ibrosme fra Sørfjorden innerst iHardangerfjorden, og det ble bekreftet idenne studien med en gjennomsnittsverdi på1,7 mg kvikksølv /kg, noe som er tre gangerhøyere enn grensen for lovlig omsetting avdenne fisken. I Sørfjorden er det i dagkostholdsråd mot å spise brosme. Det bleoverraskende funnet et snitt på 1,5mg/kvikksølv/kg (0,68-2,6) ved

Stenestøberget som ligger i IndreHardangerfjord.

Kvikksølvkonsentrasjon i brosme frahavområderI havområdene ble det samlet inn fra 15 til45 fisk frå 8 lokaliteter. Kvikksølvanalyser avdisse prøvene viste kun overskridelser av EUsin grenseverdi på brosmer fra en lokalitet iSkagerrak. Brosmer i sør hadde høyerekvikksølvkonsentrasjon enn de i nord. Dehøyeste kvikksølvnivåene i åpne hav viste etgjennomsnitt på 0,44 (0,15-1,0) mgkvikksølv /kg, verdien går ned til 0,12 (0.06-0,35) mg/kg sør i Barentshavet og 0,08 (0,04-0,12)lenger nord.

Det er relativt store svingninger mellomsnittverdien lengst sør og i nord.Snittverdienlengst sør er fem ganger høyere enn i nord.Same trend ble funnet i kyststrømmen langsVestlandet. Den sydligste stasjonen utenfor

Karmøy viste et snitt og variasjon på 0,49(0,29-1,0) og så gikk konsentrasjonen gradvisned til stasjonen ved Ålesund, der det blefunnet et gjennomsnitt på 0,21 med variasjonfrå 0,09 til 0,43 mg kvikksølv /kg.

U-båt ikke forurensingskildeKvikksølvforurensingen ved u-båten U864utenfor Fedje er ikke årsaken til høyekvikksølvkonsentrasjoner i brosme.Kyststrømmen går nordover, og brosmer tattved målestasjoner sør for vraket inneholdtmer kvikksølv enn brosmer lengre nord.

Finansiering: FKD.

51

52


Samtlige nytte-risiko vurderingerkonkluderer med at sjømat er sunnog trygg mat og hører til i et suntog variert kosthold, men dissevurderingene påpeker samtidig etstort behov for kunnskap omhvordan positive og negativekomponenter i sjømat påvirkerhverandre og hvilken samlet effektde har på helsen vår. For eksempelhar det vært vist at selen og vitaminE, som sjømat er rik på, kanmotvirke giftigheten av kvikksølv.Denne kunnskapen vil sammen medkostholdsundersøkelser bidra til atman etter hvert kan komme medkonkrete anbefalinger knyttet tilsjømat.

Selen motvirker effekten avkvikksølv

Fisk og annen sjømat er rik på selen, menkan også inneholde metylkvikksølv, en av degiftigste formene for kvikksølv i naturen.Kvikksølv er kjent for å være spesieltskadelig under utviklingen av nervesystemeti tidlige faser av fosterutviklingen.

Matforgiftningsskandaler i Japan og Irak harvist at det kan oppstå store skader på fosteretnår mødrene har vært eksponert forkvikksølv, og dette kan hos mennesker føretil motoriske skader, nedsatt læringsevne oghukommelse og skader i sanseapparatet.Forskning kan tyde på at selen motvirkereffektene av kvikksølv. Men kunnskapen omhvordan kvikksølv forårsaker disse skadene,og samspillet med selen, er foreløpig liten.

NIFES undersøker hvordan kvikksølvpåvirker utviklingen av nervesystemet til

sebrafiskfoster, når sebrafiskhunnen har spistfôr som inneholder kvikksølv og kvikksølv ikombinasjon med selen. Sebrafisk er myebrukt som modellsystem for å studeretoksiske effekter under fosterutvikling.Resultatene fra dette prosjektet viser så langtat kvikksølv overføres fra hunnen til fosteret,og at dette påvirker veksten av nervetrådenefra nerveceller til muskelceller, noe somresulterer i motoriske defekter. Ved å tilsetteselen i dietten, har forskere ved NIFESfunnet at denne effekten av kvikksølv kanreverseres. Selentilskuddet forårsakerendringer i uttrykket av gener som styrerveksten av nervetråder fra nervecellene.Kunnskap om hvordan fremmedstofferpåvirker tidlig utvikling av nervesystemet erviktige både for å sikre en god fiskevelferdog for forbrukerens mattrygghet.

Samarbeid: National Research Institute ofFisheries Science, Japan.Finansiering: Norges forskingsråd og FHF.

Samspill mellom fremmedstoffer og næringsstoffer

53

Mors diett påvirkeroverføring av miljøgifter

Inntak av fisk er forbundet med gunstigehelseeffekter. Fisk inneholder omega-3fettsyrer, vitaminer og viktige sporstoffer somer essensielle for barns normale utvikling.Samtidig vil inntak av fet fisk føre til at manfår i seg en rekke fettløselige miljøgifter,deriblant PCB og PBDE. Spedbarn får i segdisse stoffene gjennom navlestreng ogmorsmelk, på samme tid som hjernen er i enspesielt sårbar utviklingsfase. I dyr ogmennesker finner man alltid de to miljøgiftenePBDE47 og PCB153. Det finnes likevel ingenfastsatte øvre grenseverdier for disse stoffene imat, på grunn av manglende kunnskap.Tidligere studier har vist at dyr som har fåttPBDE og PCB har blitt hyperaktive og fåttlæringsvansker som voksne.

I prosjektet ble effekten av PBDE47 ogPCB153 på fysisk utvikling, adferd oggenuttrykk i hjernen hos mus undersøkt.

54


Endret genuttrykk er et mål på tidligetoksiske effekter i hjernen. Studiene har tattfor seg utviklingen fra foster til voksen alderog undersøkt om næringsstoffer fra fisk kanmotvirke skadelige effekter av miljøgifterhos avkommet.

Studiene viste at genuttrykket i hjernen varstabilt etter eksponering for PBDE47. Dettetyder på liten toksisk effekt av PBDE47 ellerat genuttrykk i hjernen er et uegnet mål forgiftighet (toksisitet). Noen få gener forsentrale signalstoffer ble likevel endret, noesom kan peke på mulige mekanismer bakutvikling av hyperaktivitet hos dyr. Mødresom spiste fisk overførte mindre PBDE47 tilavkommet gjennom hele ammeperioden, ogendringene i genuttrykk var ikke målbare igruppen som fikk fisk. Lignende funn blegjort med henhold til overføring av PCB 153.Fysisk utvikling ble forstyrret, ogaggresjonen økte hos PCB-eksponert avkom.Genuttrykk ble ikke målt for PCB153.

Funnene bidrar til å øke kunnskapen omdisse miljøgiftene og interaksjonen mellommiljøgifter og kosthold. Dette kan bidra irisikovurderinger som ligger til grunn forkostholdsråd. Videre studier er nødvendig forå fastslå hvordan disse miljøgiftene skaderhjernen.

Samarbeid: Kings College, London ogIstituto Superiore di Sanità, Roma.Finansieringskilde: EUs 6.Rammeprogram, Fiskeri- ogkystdepartementet og Forskningsrådet.

Alternative fiskefôr ogkombinerte effekter avfremmedstoffer ognæringsstoffer (Nutritox)

Den økende bruken av planteråvarer ifiskefôr medfører nye utfordringer medhensyn til fiskehelse, både i forhold til

fiskens ernæringsmessige sammensetning ogfremmedstoffer. Økt bruk av planteoljer ifiskefôret kan bidra til endret fettsyre- ogvitaminsammensetning i fisken. Medalternative fôrkilder introduseres nyefremmedstoffer i fiskefôr. Mens nivåene avpersistente organiske forurensninger (POPs)som dioxiner og bromerte flammehemmerevil reduseres i fisken med bruk av alternativefôrkilder, vil nye fremmedstoffer som tungepolysykliske aromatiske hydrokarboner(PAHs) og plantevernmidler kunneintroduseres. Hvordan disse fremmedstoffenepåvirker fiskehelsen vil være avhengig avbåde forurensende stoffer og næringsstofferenkeltvis, og deres samvirke.I Nutritox-prosjektet vil interaksjoner mellomPAH-forbindelser og plantevernmidler, somintroduseres til fiskefôr med alternativefôrkilder, og nivået av sentrale næringsstoffersom omega-3 fettsyren EPA og vitamin Estuderes nærmere i laks. Både cellekulturer,relevante organer og helfisk skal undersøkes

55

etter fôringsforsøket. Prosjektet vil gi øktinnsikt om de kombinerte effektene av nyeforurensende stoffer og endretnæringssammensetning i oppdrettslaks medbruk av økt mengde av planteråvarer ifiskefôret.

Samarbeid: NIVA, NVH, SINTEF,University of Birmingham og Universitetet iSyd-Danmark.Finansieringskilde: Forskningsrådet

Den marine omega-3fettsyren EPA beskytterceller mot effekten avkvikksølv

Celler som dyrkes i laboratoriet er effektiveverktøy for å finne ut hvilke biologiske oggenetiske mekanismer som påvirkes av ulike

typer næringsstoffer og fremmedstoffer i fôr.For å undersøke hvordan fremmedstoffer ognæringsstoffer i sjømat kan påvirkehverandre har NIFES i et forsøk eksponertnyreceller fra laks for en blanding avmetylkvikksølv og henholdsvis den marineomega-3 fettsyren EPA, den marine omega-3fettsyren DHA, eller omega-6 fettsyrenarakidonsyre.

Disse cellene ble så sammenliknet med cellersom bare er eksponert for metylkvikksølv.Resultatene viste at flere celler dør når deutsettes for en blanding av DHA ogmetylkvikksølv enn metylkvikksølv alene.Det motsatte var tilfelle når cellene bleeksponert for en blanding av EPA ogmetylkvikksølv. Kombinasjonen avarakidonsyre og metylkvikksølv hadde ingeneffekt på antallet døde celler, sammenliknetmed celler som bare var eksponert formetylkvikksølv.

Det var i utgangspunktet overaskende atDHA ser ut til å bidra til en økning i antalldøde celler. Derfor har man undersøkt hvilkebiologiske og genetiske mekanismer som erinvolvert i effektene fettsyrene viser ikombinasjon metylkvikksølv. Blant annet hargener involvert i antioksidant-systemet icellene blitt sett nærmere på. Forsøk har vistat både DHA og metylkvikksølv kan påvirkeantioksidant-statusen i cellene, og sammenkan dette øke dødelighet av cellene. VerkenEPA eller arakidonsyre har vist effekt pådette systemet.

Hvorfor EPA beskytter cellene motmetylkvikksølv er fremdeles ikke klart, mendet foregår nå studier av proteinene i cellenesom kanskje kan være med på å klarleggedette.

Finansiering: Forskningsrådet og Fiskeri- ogkystdepartementet.

56


57

58


59

En av de største helseutfordringenei den vestlige verden i dag erknyttet til kostholdet (blant annet formye mettet fett og sukker) i tillegg tilfor lite fysisk aktivitet. Verdenshelseorganisasjon (WHO) ser medstor bekymring på denneutviklingen og har rettet skarpt fokuspå den raskt voksende utviklingenav ikke-smittsomme sykdommer,som er relatert til blant annet dårligernæringsstatus. Ikke-smittsommesykdommer innbefatter blant annethjerte- karsykdom, fedme, diabetes,osteoporose og mentale lidelser.Forebygging gjennom sunnerekosthold, økt fysisk aktivitet og

røykeslutt er et høyt prioritert tema iWHO sitt arbeid fremover:«Engaging for health. The eleventhgeneral programme of work 2006-2011. A global health agenda(WHO)». Befolkningen blir genereltanbefalt å øke inntaket av fisk ogannen sjømat, og dokumentasjonpå de helsefremmende effekteneved å spise sjømat blir et viktigbidrag til å nå målet om øktsjømatinntak.

I følge de nye kostrådende fraNasjonalt råd for ernæring (2011),«Kostråd for å fremme folkehelsenog forebygge kroniske

sykdommer», er det foreløpighovedsakelig den positive effektenav marine omega-3 på hjerte- ogkarsykdommer som er tilstrekkeligdokumentert. Dette skyldes i førsterekke at svært mange studier harbenyttet seg av for eksempel traneller fiskeolje og ikke fisk i seg selv.Sjømat inneholder en unikkombinasjon av næringsstoffeneproteiner, vitaminer, mineraler ogmarine omega-3 fettsyrer.Forskningsaktiviteten ved NIFES erknyttet til å forstå helseeffektene avsummen av næringsstoffer i sjømat.

Sjømat i kostholdet og betydning for helse

«Befolkningen blir generelt anbefalt å øke inntaket av fisk og annen sjømat,og dokumentasjon på de helsefremmende effektene ved å spise sjømat blir etviktig bidrag for å nå målet om økt sjømatinntak»

Fedme og Diabetes

Insulin og fettsyrer påvirkerfedmeutvikling

De positive effektene fiskeolje har på helsener godt kjent, men foreløpig er denvitenskapelige dokumentasjonen knyttet tileffektene på fedme relativt liten. NIFESundersøker derfor blant annet hvordanproteiner, samt sukker og andre typer avkarbohydrater i kombinasjon med fiskeoljevirker på fedmeutvikling.

Økning i insulin ga fedmeInstituttet har gjennom forsøk på mustidligere vist at fedmeutviklingen kan hengesammen med at nivået av insulin øker vedinntak av ulike typer karbohydrater. Insulinspiller en viktig rolle i lagringen av energi(hovedsakelig i form av fett) i kroppen.For å undersøke om insulinproduksjonenspiller en rolle i fedmeutvikling, har

60


instituttet gjennomført fôringsforsøk medmus. De har fått en kombinasjon av fiskeoljeog sukrose eller fiskeolje og protein. I tilleggfikk noen mus et stoff som blokkererinsulinproduksjonen.

De foreløpige resultatene har styrket våreantakelser om at en økning i insulin påvirkerutviklingen av fedme hos mus.

Betennelsesrelaterte stoffer og fedmeI kroppen kan fettsyrer omdannes tilforskjellige typer av en stoffklasse(eicosanoider), som avhengig av type entenfremmer eller hindrer betennelse. Kjentebetennelsesrelaterte sykdommer er leddgiktog tarmbetennelse (Crohns sykdom).Generelt vil fettsyrer fra fiskeolje (omega-3)være opphavet til betennelseshemmendestoffer, mens fettsyrer fra for eksempelplanter (omega-6) vil være utgangspunktetfor stoffer som fremmer betennelse ikroppen.

Forsøk ved NIFES har så langt avdekket atstoffer involvert i kroppensbetennelsesreaksjoner spiller en nøkkelrolleved utvikling av fedme og diabetes. Detpågår nå studier som skal forsøke å avdekkehvilke type stoffer som er ansvarlige for disseeffektene. Arbeidet inngår i etdoktorgradsarbeid, og de siste resultateneskal publiseres i et internasjonaltvitenskapelig tidsskrift i 2011.

Samarbeid: Universitetet i København,Universitetet i Bergen, UC Davis og BeijingGenomic Institute.Finansiering: Det Danske Forskningsråd ogFiskeri- og kystdepartementet

Lakseolje, lakseproteiner oginsulinresistens

Et kosthold med mye fett øker risikoen for åutvikle insulinresistens, noe som på sikt kanføre til type II diabetes.

NIFES har i et tidligere forsøk funnet ut atlakseproteiner og renset lakseolje i fôretvirker beskyttende mot overvekt oginsulinresistens hos rotter. Instituttet har nåstartet arbeidet med å undersøke hvordanlaksefilet med ulikt innhold avfremmedstoffer virker på insulinresistens hosmus.

I et forsøk ble mus fôret med laksefileter sominneholdt to nivåer av fremmedstoffer.Resultatene viste at begge laksediettene gaøkt fettmengde og en forverring avinsulinresistensen sammenliknet medkontrollgruppen.

61

Ved første øyekast kunne altså forverringense ut til å skyldes de ulike laksediettene, menfordi kontrollgruppen fikk et fôr som gainsulinresistens før dyrene ble fete, kan manikke trekke en slik konklusjon fra detteforsøket.

Disse resultatene viser at det sannsynligvis ervalg av kontrollfôr og dyremodell som girforskjellige resultater, og ikke nødvendigvislaksediettene.

Dette viser viktigheten av å velgestandardmodeller med hensyn til fôr og dyrved uttesting av fôrsammensetninger/ulikematvarer. Disse funnene blir fulgt opp i detvidere arbeidet med denne problemstillingen.Funnene fra disse studiene vil bli publisert iet internasjonalt tidsskrift i 2011, ogresultatene inngår i et doktorgradsarbeid.

Samarbeid: Universitetet i København ogINSERM.Finansiering: Forskningsrådet.

Mental helse

Kan sjømat hjelpe motfødselsdepresjon?

Tidligere studier har vist at det kan være ensammenheng mellom sjømat i kostholdet ogmental helse. Fødselsdepresjon rammer fra10-15 prosent av mødrene i Norge.Kostholdet er viktig både før og etterfødselen, men norske kvinner i fruktbar alderog gravide spiser lite sjømat. Samtidig er detkanskje disse kvinnene som trenger det mest,fordi de bærer på et barn som får næringenfra mor.

NIFES skal i en undersøkelse se nærmere påhvordan kostholdet kan påvirke mors mentalehelse under og etter graviditeten og barnetsutvikling etter fødsel. Hensikten er å finne utom mer sjømat i kostholdet kan gi en bedreernæringsstatus og færre psykiske plager formor, og studere hva dette kan bety for barnet.

Vitamin D-, vitamin B12- og jodstatusen tilde gravide kvinnene skal kartlegges før ogetter fødsel. Dette er næringsstoffer somsannsynligvis er viktige for den mentalehelsen til mor og barn. Det er nå gjennomførten kartlegging av hva mor har spist sistetrimester av svangerskapet og vi vil ogsåkartlegge morens og barnets kosthold fremtil barnet er ett år. I tillegg er det innhentetbiologiske prøver av mødre og barn. Dettearbeidet vil fortsette i 2011 og 2012.

Så langt har vi høstet verdifull erfaring, ogdet er fruktbart å jobbe sammen i ettverrfaglig miljø. Resultatene fra våreundersøkelser inngår i et doktorgradsarbeidmed fokus på ernæring. I tillegg inngår etdoktorgradsarbeid med fokus på psykologi,forankret hos vår hovedsamarbeidspartnersom leder prosjektet. Dette betyr at enernæringsbiolog og en stipendiat innenutviklingspsykologi sammen med sineveiledere hever kompetansen i prosjektet.Samarbeidet har gitt oss ny kunnskap om og

62


forståelse for nytten av samhandling innen etvanskelig og krevende forskningsfelt og harbidratt til at instituttet er blitt bedt om å bidramed ernæringsfaglig kompetanse i «Liten iNorge». Dette er en populasjonsstudie somde fire Regionsenterene for barn og ungespsykiske helse i Norge samarbeider om, oghvor samtlige helseregioner er dekket. Idenne populasjonsstudien skal et utvalg avbefolkningen rekrutteres til å delta, oginstituttet er ansvarlig for ernæring medfokus på sjømat.

Samarbeid: Regionsenteret for barn ogunges psykiske helse (Uni Helse/RBUP Vest)og Fjell kommune.Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementetog Uni Helse.

63

«Kostholdet erviktig både førog etterfødselen, mennorske kvinneri fruktbar alderog gravidespiser litesjømat»

Hjerte-karsykdommer

Hjertehelse med fet fisk

Et spiseforsøk i Kina har funnet at kvinnermed risiko for hjerte-karsykdom fikk over 20prosent reduksjon av en kjent risikofaktorrelatert til utvikling av hjerte-ogkarsykdommer dersom de spiste fet fisk.

Flere tidligere studier har vist at det er enlink mellom sjømatinntak og positivehelseeffekter, blant annet på hjertehelse. Defleste av disse studiene har sett på omega-3tilskudd, og ikke selve sjømaten. Det erlikevel noen få spiseforsøk som harundersøkt effekter av sjømat på hjertehelsehos menn, men nesten ingen spiseforsøk avdenne typen som er gjort på kvinner. Etforhøyet nivå av fettstoffet triacylglycerol(TAG) i blodet er en kjent risikomarkør for åutvikle hjerte- og karsykdom hos både

64


kvinner og menn. Hensikten medspiseforsøket var å se om et jevnt inntak avfet fisk kunne redusere innholdet av TAG iblodet hos kinesiske kvinner.

Spiseforsøk på Kinesiske kvinnerKvinner i alderen 45-65 som hadde et høytinnhold av fettstoffet TAG i blodet deltok istudien. Deltakerne ble delt i 4 grupper; ensom spiste 400 gram sild per uke, en somspiste 400 gram oppdrettslaks pr uke, en somspiste 400 gram av en kinesisk fet fisk(pompano) per uke og en gruppe som spiste400 gram ulike kjøttprodukter og littferskvannsfisk per uke. Det var 32 -33deltakere i hver gruppe, og maten i forsøketble gitt i 80 grams porsjoner til lunsj 5 dageri uken i 8 uker.

Redusert risiko med fet fiskResultatene av spiseforsøket viste litt over 20prosent reduksjon av fettstoffet

triacylglyserol (TAG) i blodet hos allegruppene som spiste fet fisk, altså hos desom fikk sild, oppdrettslaks og den kinesiskefete fisken pompano. En så stor nedgang iTAG innebærer en betydelig redusert risikofor å utvikle hjerte-og karsykdommer.

Samme som hos mennDette er et av de første spiseforsøkene somhar undersøkt effekten av å spise sjømat påkvinners hjertehelse. Resultatene i dennekvinnestudien er i overensstemmelse med enspisestudie utført på kinesiskemiddelaldrende menn i 2008. Deltakerne idenne studien fikk 100 gram oppdrettslaks tillunsj fem ganger i uken, som også resulterte ien 20prosent reduksjon i TAG.

Studiene med kinesiske kvinner og mennviser at det er mulig å gjennomførespiseforsøk med sjømat, men for at studier avdenne typen kan legges til grunn for

anbefalinger og kostråd kreves det enbetydelig større andel deltakere og varighet.

Norsk-Kinesisk samarbeidSpisestudien på kinesiske kvinner er etforskningssamarbeid mellom det Kinesiskeinstituttet for ernæring og mattrygghet i Kinaog NIFES. Eksportutvalget for fisk har ståttfor den tekniske gjennomføringen i Kina.

Finansiering: Hovedsakelig NIFES ogFiskeri- og kystdepartementet, samt etmindre bidrag fra Norgessildesalgsslagslag og Eksportutvalget for fisk

65

«Flere tidligere studier harvist at det er en link mellomsjømatinntak og positivehelseeffekter, blant annet påhjertehelse»

Rygg og leddsmerter

Effekt av marine oljer påryggsmerter

Muskel- og skjelettplager er vanlig ibefolkningen og bidrar til halvparten avlangtidssykemeldinger i Norge.

NIFES studerer i samarbeid med Uni Helseeffekten av blant annet kognitiv behandlingeller kosttilskudd i form av ulike typer

fettsyrer til pasienter sykemeldt for kroniskekorsryggsmerter (www.cins.no). NIFES eransvarlig for å analysere blodprøver forinnholdet av ulike fettsyrer etter at pasientenehar spist kosttilskudd. Målsetningen er å fåpasientene tilbake i arbeid, samt se påsmertelindring.

Det har vært vanskeligere enn forventet årekruttere pasienter til denne studien. Dettegjør at man har redusert det totaledeltakerantallet fra 600 til 450. Det er sålangt rekruttert 300 av 450 pasienter, hvorav152 av disse har begynt å ta kapsler med olje.NIFES har begynt arbeidet med å analysereblodprøver for innholdet av ulike fettsyrer.Disse dataene skal etter hvert sammenlignesmed smertelindring og tilbakekomst til arbeidhos deltakerne.

Samarbeid: Uni Helse, Universitetet iBergen, samt klinikker/sykehus rundt om iNorge.Finansiering: Fiskeri og kystdepartementet

Helseeffekter av harskeomega-3 produkter

Det er dokumentert at marine omega-3fettsyrer har en gunstig virkning påfettsyresammensetningen i blodet, og kanforebygge hjerte-karsykdommer. Det erlikevel enkelte studier som viser at marintomega-3 ikke har denne effekten. En muligforklaring kan være at en stor del av demarine omega-3 fettsyrene som ble brukt idisse studiene kan ha vært oksiderte. Når vispiser fettsyrer som omega-3, så bygges disseinn i cellemembranen i cellene våre.Tidligere studier indikerer at konsum avharske fettsyrer kan føre til skader påfettsyrene i cellemembranen som omslutteralle cellene våre, og på arvestoffet.

NIFES leder et prosjekt, der instituttet isamarbeid med flere andre, skal undersøkeeffekten av harske (oksiderte)fiskeoljeprodukter på celler, mus ogmennesker. Foreløpig er det kun forsøketmed celler som er gjennomført.

66


Prosjektet har undersøkt om cellemembranentil celler som dyrkes på laboratoriet oksideresnår de utsettes for ulike fiskeoljeproduktersom i ulik grad er harske. Det vi ønsker åundersøke er om oksiderte (harske) fettsyrer ide ulike produktene bygges inn i cellene ogskader dem. De foreløpige resultatene er ikkeentydige på grunn av meget stor variasjon, ogvi vil derfor gjennomføre dyreforsøk for å fåen bedre tilnærming til oss mennesker.Det er i løpet av 2010 blitt utarbeidetprotokoller for både dyreforsøk og forspiseforsøket med mennesker. Protokollene ergodkjente og rekrutteringen er nesten fullført.Selve spiseforsøket og de resterendedyreforsøkene vil bli gjennomført i løpet av2011.

Samarbeid: Universitet i Oslo ogUniversitetet i Uppsala.Finansiering: Forskningsrådet, Fiskeri- ogkystdepartementet, Smartfish AS og MarineHarvest Ingredients.

Beinhelse

Vitamin D fra laks – likeeffektivt som kosttilskudd

Gjennom hele livet skjer det en utskiftning avkalsium i skjelettene våre. Når mer kalsiumblir fjernet enn det som kommer til, blirskjelettene våre svakere, og vi blir beinskjøreog mer utsatt for brudd. Personer medbegynnende beinskjørhet anbefales å takalsium- og vitamin D-tilskudd. Fet fisk ogfiskelever, i tillegg til noen få andre matvarer,er våre eneste naturlige kilder til vitamin D ikosten.Vitamin D øker kalsiumopptaket i tarmen hosmennesker og er nødvendig for å regulerekalsiumbalansen (kalkbalansen) i kroppen.Vitamin K ser ut til å sørge for at kalsium blirinnkorporert i beinvevet.NIFES har fått produsert laks beriket medvitamin D og K som er brukt i et spiseforsøkhvor kvinner i overgangsalderen deltok. Dissekvinnene er spesielt utsatt for beinskjørhet, og

hensikten med forsøket er å studere hvilkeneffekt vitamin D og vitamin K fra laks ogvitamin D fra tabletter har på kvinnenesbeinhelse.Tre grupper av deltakere fikk laks med ulikenivåer av vitamin D og K, og en gruppe fikkvitamin D og kalsium som kosttilskudd.Kvinnenes vitamin D- og vitamin K-statusble målt ved oppstart og avslutning av studienfor å finne ut om den berikede laksen haddeen effekt på kvinnenes vitaminstatus. VitaminD fra laks og vitamin D fra tabletter gav likestor økning i vitamin D-status hos deltakerne.I tillegg ble det funnet redusert nedbryting avbein hos deltakerne som fikk bedret vitaminD-status. Studien viste også at tolaksemåltider i uken er nok til å opprettholdeen god omega-3 status.

Samarbeid: Skretting, Universitetet i Bergen(Haukeland Universitetssykehus).Finansiering: Forskningsrådet,Sanitetskvinnene og Fiskeri- ogkystdepartementet.

67

68


69

NIFES analyserer næringsstoffer ogfremmedstoffer i næringsmidler,hovedsaklig fisk og annen sjømat, forforvaltningen. Basert på disse dataene ogforskning innenfor områdeneakvakulturernæring, human ernæring,sjømattrygghet og overvåkning, girinstituttet råd til myndigheter, næring ogforvaltning i det arbeidet som gjøres forå sikre at sjømaten er trygg og sunn åspise.

NIFES er akkreditert i henhold tilstandarden NS-EN ISO 17025, og er isamsvar med forpliktelser i EØS-avtalenoppnevnt som nasjonaltreferanselaboratorium (NRL) forfremmedstoff-, næringsstoff- ogmikrobiologiske analyser. Som nasjonaltreferanselaboratorium har NIFES ansvarfor å arrangere nasjonalelaboratorieprøvinger, analyserestikkprøver fra akkrediterte laboratorier,gi faglige råd og veiledning, samt råd

om akkreditering av analyser.

NIFES driver kontinuerlig utvikling ogeffektivisering av metoder for analyserav ulike stoffer i sjømaten. For eksempelhar NIFES utviklet analysemetoder formineraler som gir raskere svar. I tillegghar instituttet utviklet cellemodeller for åstudere samspilleffekter mellomnæringsstoffer og fremmedstoffer isjømat. NIFES analyserer for allevitaminer. I tillegg driver NIFESmetodeutvikling og metodetilpasning ogholder seg oppdatert på deninternasjonale utviklingen av metoderinnenfor referansefunksjonsområdet.

NIFES har også flere akkreditertemikrobiologiske metoder for å analyseremedisinrester og bakterier i sjømat ogsjømatprodukter.

Norsk akkreditering har årligegjennomganger av laboratoriesystemet,

og hvert femte år er det en meromfattende evaluering avkvalitetssystemet til laboratoriene våre.

NIFES har i 2010 fått fornyet sinakkrediteringsstatus med fem nye år.Dette betyr at NIFES jobber ettergjeldende standard og at de internerutinene på laboratoriene er gode nok forå sikre tilfredsstillende sporbarhet ogstyring av data. Metodene ved NIFEStestes også jevnlig i ringtester, noe somgir en pekepinn på hvordan metodenepresterer i forhold til tilsvarende metoderpå eksterne laboratorier. Norskakkreditering krever at akkreditertebedrifter deltar i ringtester.

I dag har NIFES rundt 70 akkreditertemetoder, for analyse av ulikefremmedstoffer og næringsstoffer inæringsmidler, deriblant fisk og annensjømat.

NIFES er nasjonalt referanselaboratorium

70


Samarbeidspartnere fra Aquamax program 1 under en samling i Firenze, Italia.

71

Internasjonalt samarbeid

Forskere ved NIFES har lengesamarbeidet med forskere både iNorge og i utlandet, og flereutenlandske forskere har hatt lengreopphold på instituttet og deltatt ipågående prosjekter. NIFES harogså videreutviklet sine relasjoner tilEFSA, EU, Kina og Japan.

SamarbeidsprosjekterAlle forskningsprogrammene ved NIFESsamarbeider med internasjonale vitenskapligemiljøer. Her trekkes enkelte avprosjektsamarbeidene frem som eksempler.

Aquamax

14 land med til sammen 33 partnere deltar idet fireårige prosjektet AquaMax, som ledesav NIFES. Prosjektets fulle navn er«Sustainable AquaFeeds to Maximise the

Health Benefits of Farmed Fish forConsumers» og avsluttes i 2010. Prosjekteter integrert i EUs 6. rammeprogram, ogutenfor EU deltar Norge, India og Kina.Prosjektet har en total kostnadsramme på 15millioner Euro. NIFES planlegger ogsåprosjekter innenfor EUs 7. rammeprogram.

I Aquamax har man hatt muligheten til åskreddersy ulike fôr med alternativefôrråvarer til oppdrettslaks, regnbueørret,havabbor og karpe. Hensikten har vært åfinne frem til plantebaserte fôr som tar bestmulig vare på både fisk og forbruker. Enrekke forsøk er gjennomført, og heleverdikjeden fra fjord til bord har værtinkludert. Forskningen har resultert i ny ogviktig kunnskap om fiskens ernæringsbehov,og om fisk som trygg og sunn mat.

Laks får lavere kolesterol medplanteråvarer i fôretAquamax har i dette prosjektet funnet ut atdet er mulig å erstatte 70 prosent av

fiskeoljen og 80 prosent av de marineproteinene (maks erstatning) i tradisjoneltlaksefôr med plantebaserte råvarer. Innholdetav næringsstoffer i planteråvarer og marineråvarer er forskjellig, men også andrekomponenter i planteråvarer påvirkerfiskehelsen. Det er blant annet vist i ulikedyremodeller at enkelte komponenter iplanteråvarer påvirker mengden av kolesteroli blodet, og en av disse er såkaltephytosteroler. Disse stoffene har også enkolesterolsenkende effekt hos mennesker.Det viste seg at innholdet av phytosterolerøkte i laksens blod etterhvert som innslagetav planteråvarer økte, og mengden avkolesterol i fiskens blod avtok med økendeinnslag av planteråvarer i fôret. Nivået avphytosteroler i fileten var imidlertid relativtlavt, så plantefôret laks vil dermed ikkepåvirke kolesterolnivået hos konsumenten inevneverdig grad.

Høyt kolesterol er en risikofaktor for hjerte-og karsykdommer i mennesker, og NIFES

skal nå finne ut hvordan phytosterolerpåvirker hjertehelse hos laks. Dette arbeideter en del av et større prosjekt hvor bådehjertehelse og fedme hos både plantefôretlaks, og forbruker som spiser denne laksen,skal kartlegges.

Mindre tungmetaller, PCB, dioksinerog flammehemmere i plantefôret laksFlere miljøgifter er tungt nedbrytbare oghoper seg opp i levende organismer. Dissestoffene finnes også i fisk og annen sjømat.Marine fôrråvarer inneholder mer organiske

miljøgifter som PCB, dioksiner ogflammehemmere, også kalt POPs, ennplanteråvarer. Stoffene er fettløslige ogforekommer i fiskeolje. Fiskemel er enpotensiell kilde til tungmetaller. Planteråvarerkan imidlertid inneholde andrefremmedstoffer som ikke finnes i marinefôrråvarer.NIFES har undersøkt overføringen av ulikefremmedstoffer fra fôr til fisk i en helproduksjonssyklus, hos laks som fikk ententradisjonelt marint basert fôr, eller et fôr med70 prosent planteoljer og 80 prosentplanteprotein. Det viste seg at bruken avplanteråvarer reduserte innholdet av POPs ilaksefileten med 51 – 82 prosent. Innholdetav arsen og kvikksølv ble redusert med 80 –90 prosent. Innholdet av polyaromatiskehydrokarboner (PAH) var imidlertidsignifikant høyere i fileten fra laks somhadde fått plantebasert fôr sammen liknetmed laks som hadde fått marine råvarer ifôret. Disse resultatene viser at bruk avplantebaserte fôrråvarer vil redusere

72


1. Bærekraftig fôrUtvikle fôr fra bærekraftige alternativer til fiskemel og fiskeolje for åprodusere trygg og sunn: Karpe, regnbueørret, Atlantisk laks ogseabream.

2. Helsemessige fordelerVurdere de helsemessige fordelene av å spise fisk som er fôretpå de nye diettene.

3. SjømattrygghetVurdere sjømattryggheten av å spise fisk som er fôret påde nye diettene.

4. Forbrukerens oppfatning av oppdrettsfiskVurdere ulike oppfatninger av oppdrettsfisk og utvikle et rammeverkfor å kommunisere risiko ved, og nytte av å spise oppdrettsfisk tilpublikum og andre.

innholdet av POPs i fileten, men kan økeinnholdet fremmedstoffer som PAH, somfinnes i planter.

Får fiskespisende kvinner barn utenallergiske lidelser?Stadig flere barn utvikler atopisk eksem,astma og andre allergiske lidelser. Flerevitenskaplige studier tyder på at dette har ensammenheng med lav omega-3 status hoskvinner i svangerskapet. Det er derfor grunntil å tro at utvikling av allergier starterallerede før barnet er født. I Aquamax-prosjektet har gravide kvinner i Storbritanniafått laks til middag to ganger uken, fra uke21 i svangerskapet og frem til fødsel. Laksensom ble brukt var oppdrettet til å inneholdespesielt lave nivåer av miljøgifter som POPsog tungmetaller, og mer enn nok omega-3fettsyrer til at kvinnene fikk i seg en mengdesom tilsvarte ISSFALs ukentligeanbefalninger for inntak av omega-3.

Så langt viser resultatene at inntaket av laks

har hatt en god effekt på kvinnenes generelleernæringsstatus, og at både mor og barn fikken forbedret omega-3 status. Dette bekrefterat sunt og variert kosthold er viktig for morsernæringsstatus. Om kvinnenes inntak av lakshar noen effekt på utviklingen av atopiskeksem hos barna er det foreløpig for tidlig åsi noe om.

2010 har vært benyttet til å ferdigstilleprosjektet med sluttrapport inkludert skrivingav vitenskaplige publikasjoner og ulikepresentasjoner av prosjektet.

Aquaculture NutritionNIFES har redaktøransvaret for detvitenskaplige tidsskriftet AquacultureNutrition, som utgis av forlaget Wiley-Blackwell. Journalen har stadig økning itilsendte manuskripter som skal vurderes forpublisering, spesielt fra storeakvakulturnasjoner som Kina, India og Brasil.Wiley-Blackwell har fått en nynettpresentasjon både for forlaget og journalen,

og samtidig økteffektiviteten isøkemotoren.Tidsskriftet har i dag enhovedredaktør og tremedredaktører. Denstadige økningen itilgang på publikasjoner itidsskriftet, samt behovetfor økt sidetall, viser attidsskriftet er anerkjentinternasjonalt innen sitthovedtema fiskeernæring.

73

ht tp://www.aquamaxip.eu

- Norge- Frankrike- Spania- Storbritannia- Hellas- Ungarn- India

- Kina- Sverige- Italia- Estland- Nederland- Tyskland- Belgia

Samarbeidspartnere:


74

Kompetanseoverføring innenfiskeoppdrett på Mauritius

Den tropiske øyen Mauritius i Det indiske havønsker å øke oppdrettsaktiviteten. NIFESbidrar med kompetanse slik at lovgivningenfor og overvåkning av fisk, fôr og legemidler

blir hensiktsmessig. I 2008 initierteNORAD et treårig prosjektsamarbeidmellom Norge og Mauritius. Målet forprosjektet er kompetanseoverføring innenforvaltning av fiskeri- ogoppdrettsaktiviteter.

Gjennom flere arbeidsmøter og veiledninghar NIFES bidratt til kompetanseheving ioffentlig forvaltning i Mauritius, og til åbygge opp overvåkningssystemer for landetsoppdrettsaktivitet. Dette inkludererproduksjon av fiskefôr, medisinbruk ogkontroll av medisinrester i fisk. På etarbeidsmøte i mai 2009 var blant annetfiskeernæring, fôrmidler og fôrregelverktema. I 2010 har det blitt arrangert ett

arbeidsmøte i Mauritius, som fokuserte pålaboratoriekontroll av fôr, kvalitetssikring,prøvetakning, gjennomgang av internasjonaltregelverk og innføring av nasjonalt regelverkfor legemiddelbruk og kontroll. Dette året bledet også arrangert et arbeidsmøte omsjømattrygghet i Bergen. På dette møtetdeltok representanter fra myndighetene iMauritius, Mattilsynet og NIFES. Det blediskutert prøvetakning og kontroll av fiskefôrog laboratoriemessige forhold inkludertkvalitetssikring. I tillegg ble det arrangert enekskursjon til ett oppdrettsanlegg og tilprodusenter av fôrråvarer. Samarbeidetfortsetter i 2011, og det er planlagt bidrag fraNIFES til kompetanseoppbygning for ettoffentlig laboratorium på Mauritius, samt ettoppsummeringsarbeidsmøte.

Samarbeid: Fagsenteret for fiskerisamarbeid(CDCF), Havforskningsinstituttet,Fiskeridirektoratet og Ministry of AgroIndustry and Fisheries (MAIF) i Mauritius.Finansiering: NORAD.

Sjekk selv!

Ønsker du å vite innholdet avfremmedstoffer og næringsstoffer tilvåre viktigste fiskearter? Dette kan dusjekke ut selv på internett, påwww.nifes.no/sjømatdata

75

Utdanning for Universitetet i Bergen

Ernæring hos fiskMAR 253(10 studiepoeng)

Næringsmiddelmikrobiologi medspesiell relevans til sjømatMAR 255(10 studiepoeng)

Næringsmiddelkjemi og analyseMAR 352(15 studiepoeng)

NæringsmiddeltoksikologiMAR 353(10 studiepoeng)

MikronæringsstofferNUTR 207(10 studiepoeng)

HovednæringsstofferNUTR 300(10 studiepoeng)

MikronæringsstofferNUTR 301(10 studiepoeng)

FordøyelseNUTR 302(10 studiepoeng)

Metodekurs - ErnæringsfagligmetodikkNUTR 310(5 studiepoeng)

Lipidenes struktur og funksjonHUCEL367A(5 studiepoeng)

Undervisning og utdanningI samarbeid med Universitetet i Bergen kan NIFEStilby utdannelse på både Master- og PhD-nivå. Syvvitenskapelig ansatte ved NIFES hadde bistilling påUniversitetet i Bergen med blant annet ansvar foremneundervisning i 2010. I alt deltok NIFES medundervisning i 13 emner.

Nasjonalt institutt for ernærings- ogsjømatforskning (NIFES) er et forskningsinstitutt medforvaltningsoppgaver, knyttet til Fiskeri- ogkystdepartementet. Instituttet forsker på ernæring til fiskog på hvordan konsum av fisk og annen sjømat virkerinn på helsen vår. Instituttet gir råd til myndigheter,næring og forvaltning som støtte i det arbeidet somgjøres for å sikre at sjømaten er trygg og sunn å spise.

Instituttet er nøytralt i forhold til fiskeri- oghavbruksnæringen og skal gjøre resultatene fra sinforskning kjent.

NIFES har moderne laboratoriefasiliteter fordelt påLaboratorium for næringsstoff, Laboratorium forfremmedstoff og Laboratorium for molekylærbiologi.Instituttet har nasjonal referansefunksjon for en rekkenæringsmiddelkjemiske analysemetoder, samt forparasitter i sjømat og har akkreditert ca. 70 metoder ihenhold til Norsk standard NS-EN ISO/IEC 17025.

I samarbeid med NIFES tilbyr Universitetet i Bergenutdanning på master- og PhD- nivå innen humanernæring og fiskeernæring. I tillegg har NIFES lærlingeri laboratoriefaget.

NIFES har redaktøransvar for det internasjonaletidsskriftet Aquaculture Nutrition.

Forskningen ved NIFES er delt inn i to hovedområder:

• Sunn og trygg sjømat• Fiskeernæring

www.nifes.no

NIFESPostboks 2029 Nordnes,5817 Bergen.

Telefon: 55 90 51 00 Faks: 55 90 52 99e-post: [email protected]

Besøksadresse: Strandgaten 229, 5004 Bergen

ww

w.r

ein

eli

nje

r.n

orl

14

59

Documents

Forskningsnytt 2011