Forskningsdagenes bilag 2010

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 41

Med

iatr

ykk

B

aksi

de: F

oto:

IRIS

-Bio

milj

ø •

Fors

ide:

For

m: J

an N

este

Des

ign

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

www.forskningsdagene.no24. september til 3. oktober 2010

Forskernegår til scenen

Norges første Forsker Grand Prix:Elisabeth Silden formidler sin blodkreft-

forskning fra scenen på 4 minutter!

Foto

: Sh

utt

erst

ock

2 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Elisabeth Silden innrømmer det glatt. Hun er skikkelig nervøs. Nå øver hun seg på kolleger, venner og familie til Forsker Grand Prix i Bergen.

– Jeg var usikker på om jeg skulle tørre å bli med på en konkurranse om å formidle komplisert fors-kning lynraskt. Men jeg ser på det som en positiv utfordring. Arrangementet er jo veldig spennende. Det hun skal formidle er slett ikke så enkelt å forklare på fire minutter. Silden forsker på varianter av p53-proteinet, som har vist seg å ha en viktig rolle i utviklingen av kreft. Proteinet er en celles øverste vokter som sørger for at friske celler forblir friske. I over halvparten av alle krefttilfeller er p53 ødelagt. – Når du blir solbrent, begynner huden å flasse. Det er kroppens måte å beskytte seg på. UV-stråling fra solen har da skadet DNAet og p53 vil aktiveres og sørge for at cellene begår selvmord for å beskytte resten av kroppen. Dette illustrerer godt hvilken vokterrolle p53 har i cellene våre, forteller Silden.

Forskjell på folk Forskergruppen hun tilhører har spesialisert seg på en bestemt krefttype, nemlig akutt blodkreft. Dette er en sykdom med dårlige prognoser. Den rammer

Dette er Forsker Grand Prix, en helt ny arrange-mentsform i Norge. Lanseringen skjer under Forsk-ningsdagene i Bergen og Stavanger, og senere i høst Trondheim. Konseptet er knallhardt: Hver forsker forbereder to presentasjoner, en på fire minutter og en på seks minutter. Alle får mulighet til å presentere opplegget på fire minutter. De som går videre til finalen får presentere versjo-nen som er på seks minutter. Sammen med et profesjonelt dommerpanel bestående av representanter for akademia, teater og media får publikum i oppgave å finne den beste blant de ti deltakerne på scenen. Målet med Forsker Grand Prix er å vise at komplisert forskning kan formidles på en populær-vitenskapelig måte. Dette er en konkurranse i den

forskningens grandmet påmeldingene inn og vi måtte til slutt gjøre et utvalg.

Profesjonell coachArrangørene har hyret inn en profesjonell teater-skuespiller som coach for de ti kandidatene som er valgt ut til å stå på scenen. Norgespremieren skjer under åpningen av Forskningsdagene fredag 24. september. – Vi kan nesten ikke vente med å la scenetep-pet gå til side. Jeg tror dette markerer starten på noe helt nytt og veldig bra i både formidlings- og Forskningsdagene-sammenheng, sier Flint. Arrangementet stammer fra Danmark, og er utviklet av Bent Nørgaard og Syddansk universitet.

Ti forskere entrer scenen. Hver av dem har fire minutter til å presentere sin forskning for publikum

og et dommerpanel. Hvem er best til å formidle?av Siw Ellen Jakobsen

beste måten å presentere på, ikke det beste forsk-ningsprosjektet.

For folk flestSuvada Veledar, koordinator for Forskningsdagene i Stavanger, gleder seg til å arrangere Forsker Grand Prix. – Arrangementet skal skape begeistring for forskning. Det skal vise at forskningen de ulike institusjonene jobber med kan formidles til vanlige folk, til deg og meg, sier hun. – Jeg synes det er et knakende godt konsept og et friskt pust inn i Forskningsdagene, sier Jørgen Flint, leder for Forskningsdagene i Bergen. Han forteller at jakten på gode kandidater startet så tidlig som rundt påsketider. – Etter hvert strøm-

– jeg er ganske nervøs

Som en maskinreparatørEr det noen mulighet for å få aktivisert disse pro-teinene i cellene hos kreftpasienter, slik at kroppen slåss bedre mot sykdom? Det er det endelige målet med forskningen hennes. – Men i første omgang må vi vite mer om funksjonene til disse proteinene. Du kan sammenlikne oss med maskinreparatører. Først må jeg finne hvilken funksjon som er feil, så må vi finne verktøyet for å reparere feilen. Men i motsetning til maskinreparatø-ren så kjenner vi ikke alle funksjonene i cellene våre ennå. Så det er dette vi forsker på for å kunne finne verktøyet som kan bekjempe kreften, sier Silden.

Elisabeth SildenUniversitetet i Bergen, Institutt for indre-medisin. Hun ser fram mot utfordringene som venter i Forsker Grand Prix. Her med utstyr for dyrking av blodkreftceller. Foto: Ole-Christian Amundsen

ofte eldre mennesker og mange tåler behandlingen dårlig. – Vi trenger en mer skånsom medisin som er mer individuelt tilpasset hver enkelt pasient, sier Silden.Det er nemlig svært forskjellig hvordan pasienter tå-ler behandlingen som gis i dag. Forskningsgruppen har oppdaget at varianter av p53 proteinet kan ha mye å si for prognosen til pasientene. De pasientene som har mest av disse proteinene har bedre progno-ser enn dem som har lite.


prix– Dette er en spennende mulighet for å komme ut med det jeg for-sker på, sier stipendiat Alexander Madsen Sandvik.

Han skal på scenen under Forsker Grand Prix og fortelle om sin forskning på ledelse i kunnskaps-bedrifter. Flere og flere av oss får jo høyere utdan-ning. I tillegg har det vært en økning i andelen av kunnskapsintensive organisasjoner. Studier av kunnskapsbedrifter viser at forskjeller i produk-tivitet stammer fra forskjeller i anvendelse av medarbeideres kunnskap. – Ledelse av kunnskapsarbeidere er med på å forklare hvorfor noen bedrifter gjør det bedre enn andre. Utfordringen for ledere er å få kunnskapsarbeidere til å bruke kompetansen sin på en effektiv måte til skape verdi i bedriften, og få frem potensialet i hver enkelt medarbeider. En annen utfordring er å holde på kunnskapsarbei-deren når de er produktive, nettopp fordi de er attraktive for andre. Han tror og håper at kunnskapen om nytt lederskap som han kommer fram til gjennom sitt doktorgradsarbeid kan bli nyttig for norske ledere i kunnskapsbedrifter. Madsen Sandvik ser også Forsker Grand Prix som nyttig for seg selv. – Gjennom coaching får jeg jo trening i å formidle et budskap. Dette kan jeg virkelig få bruk for når jeg skal undervise studenter – og ikke minst når jeg skal opp til min egen disputas.

Alexander Madsen SandvikNorges Handelshøyskole, Institutt for strategi og ledelse. Han skal snakke om hvordan man best kan lede kunnskapsbedrifter. Foto: Ole-Christian Amundsen

Forsker Grand Prix• Bergen, fredag 24. september kl 18.30• Stavanger, torsdag 30. september kl 19• Trondheim, onsdag 10. november kl 19



Oljepenger. Over hele verden satses det nå mer penger på forskningsut-styr. I Norge kan vi bruke oljepenger til dette, og det gjør vi! Godt utstyr kan gjøre norsk industri og næringsliv bedre rustet i konkurransen med ut-landet. Moderne verktøy gjør det også attraktivt for unge å satse på forskning.

900 millioner kroner. Fra Forsknings-fondet deler Norges forskningsråd nå ut 900 millioner kroner til nytt for-skerverktøy. For så mange penger får vi mye nytt forskningsutstyr. Da kan vi bli flinkere til å bruke de norske biobankene, som i utgangspunktet er noen av verdens beste. Vi får enda bedre laboratorier for nanoforskning i Oslo, Trondheim og Horten. Vi får en testvindmølle i havet, som kan hjelpe Norge til å bli en stor vindmølle-eksportør.

Verktøy. Vi får også flere nye superdata maskiner. Blant annet en superrask datamaskin som skal lagre og bearbeide norsk talespråk. Den kan bringe oss nærmere løsninger hvor vi snakker i stedet for å måtte skrive når vi vil kommunisere med PCer og mange andre ting. Om noen år kan du kanskje snakke norsk til kjøleskapet ditt. Det finnes mange flere eksempler på nye, viktige verktøy i norsk forsk-ning. Tre av dem kan du lese om på motående side.

I år handler Forsknings dagene om forskernes verktøy. Det er langt mer enn kolber og reagensrør.

av Bård Amundsen

Utgitt av Norges forskningsrådRedaktør: Sidsel Flock Bachmann

Redaksjon: Emmy Gram Lauvanger, Ester Mæland, Siw Ellen JakobsenForm: Jan Neste Design. Trykk: MediatrykkForsidefoto: Ole-Christian Amundsen

MILJØ

MERKET

241 599

Trykksak

Dette er et bilag utgitt av Norges forskningsråd i anledning Forskningsdagene. Forskningsdagene er en festival som foregår over hele Norge og tar forskere og forskning ut til folk. I denne trykksaken presenteres eksempler på arrangementer under festivalen, samt årets tema som er «forskningens

verktøy». Festivalen pågår fra 24. september til 3. oktober. Gjør et søk på www.forskningsdagene.no for å se hva som skjer i din region.


Skumle, hvithårede menn i hvite frakker som holder i rykende reagensrør. Det er mytene om forskeren og utstyret hans.

Foto

: Sh

utt

erst

ock


Norge har noen av verdens beste biobanker. Med nytt utstyr kan de brukes enda bedre.

Millioner av blodprøver, genetiske prøver og annet biologisk materiale fra det norske folk er samlet inn gjennom en årelang dugnadsinnsats. Dette mate-rialet er lagret i store biobanker. Når forskerne skal studere kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer eller Alzheimer er dette en fantastisk ressurs. Med penger fra Forskningsfondet kan de nor-ske biobankene samarbeide bedre – og bli lettere å bruke for forskerne.

Seks undervannsglidefly skal over-våke Nord-Atlanteren for norske forskere. Slik kan vi få mer kunnskap om havet.

I flere måneder av gangen kan glide-flyene bevege seg tusener av kilometer, mens de måler tem-peratur, saltinnhold og andre størrelser i havet. Glideflyene er havgående robo-

ter som «flyr» gjennom havet med ekstremt lavt energiforbruk. De kan gå ned til tusen meter under havoverflaten. Under oljekatastrofen i Mexicogulfen nå i som-mer har tre slik roboter hjulpet amerikanske for-skere med å følge det store oljeutslippet langt nede i havet. Hele ti måneder av gangen kan en slik robot holde det gående på egen hånd, før den trenger nytt batteri. Det nye utstyret åpner muligheter for forsk-ning på klima, meteorologi og økosystemer. Univer-sitetet i Bergen vil drifte robotene, men også andre norske forskningsmiljøer skal få glede av dem.

Hvorfor blir det krig? Og hvordan kan vi få slutt på krig? Forskerne får bedre hjelp til å lete etter svarene.

I flere årtier har forskere fra alle kanter av verden samlet inn mye data om krig og konflikter. Målet har vært å bidra til fred og stabilitet. De siste 20 årene har verden utvilsomt blitt mer fredelig. Men fortsatt er mange spørsmål i kon-

Robotverktøy under vann

Foto

: Un

iver

sity

of W

ash

ingt

on

Databaseverktøy for fred Helseverktøybiobank

fliktforskningen ubesvarte. Forskerne ved Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO) har nå fått penger til å etablere en infrastuktur for effektiv innsamling av data om konflikter. Dette nye verktøyet vil sette forskerne i Oslo i stand til å samle – og sette sammen – data fra konfliktforskere i hele verden. Her vil for eksempel hver eneste opprørsleder i verden kunne få sitt eget «personnummer». På denne måten vil kvaliteten på dataene blir bedre.

Foto

: Sh

utt

erst

ock

Ingjerd Thorsvik i arbeid ved HUNT Biobank på Levanger. Foto: HUNT Biobank



Honningbier som gjør det bra på «intelligenstester» lever lenger enn de som er litt tregere. – Dette forteller noe om mennesker, mener Gro Amdam.

av Bjarne Røsjø

Bier kan både lære, huske og kommunisere, og de kan trenes og testes. Biehjernen er knøttliten i forhold til menneske-hjernen, men de enkelte nervecellene i biehjernen er nesten helt like de vi finner hos mennesker. Derfor kan matematikeren og biologen Gro Amdam bruke biene som verktøy i forsk-ningen sin: De er forenklede modeller av menneskene.

Bier lærer oss å forstå mennesker– Jeg begynte å undersøke livslengde etter å ha møtt den skotske forskeren Ian Deary. Han fortalte at han hadde funnet en positiv sammenheng mellom intelligenstesting hos barn og forventet levealder. De to faktorene hang omtrent like sterkt sammen som det negative forholdet mellom røyking og livs-lengde. Jeg sperret øynene opp og tenkte «Nei, så fascinerende! Hvorfor er det sånn?» Dette gikk det nemlig an å teste hos bier, forteller hun.

Slem forskning?– Jeg hadde utviklet en teknikk for å teste læringsevnen hos bier. Vi plasserte dem i et miljø med mye oksygen, som er en stres sende påkjenning. Det viste seg at de biene som gjorde det best på læringstesten også levde lengst i det stressende miljøet. Dette høres ut som «slem» forskning, hvis resultatet tolkes dit hen at lavere intelligens i gjennomsnitt fører til et kortere liv. Men at to forhold svinger i takt, betyr ikke at det ene forårsaker det andre, understreker Amdam.

Stress forkorter livetGro Amdam tror isteden at noe av forklaringen handler om stress mestring. – Noen mennesker, og bier, takler stress fint, mens andre takler det mindre bra. En litt svakere prestasjon på en intelligenstest kan skyldes stress, og de som blir svært stresset av tester er kanskje mer tilbøyelig til å bli stresset også i andre situasjoner. Dermed har dette «slemme» forandret seg til en innsikt som kan hjelpe oss, mener hun.

Tester og råd – Vi vet at mye stress er skadelig. Kan det være nyttig å vite om du blir lett skadet av stress? Hvis det er slik at mennesker har ulikt fysisk utgangspunkt for å håndtere stress, kan vi da utvikle tester og råd, slik det allerede finnes strategier mot høyt blodtrykk? Dette kunne kanskje utjevne noen forskjeller og gi likere muligheter for et godt og langt liv, oppsummerer Amdam.

Professor Gro Amdam leder forsker-grupper ved Arizona State Universitys School of Life Sciences i USA og Univer-sitetet for miljø og biovitenskap (UMB).Foto: Jacob Sahertian, ASU

Bier kan både trenes og testes, hvis de for eksempel spennes fast i et lite plastrør. Etter testingen kan hjernene deres analy seres, for å se om noe har forandret seg. Foto: Bente Smedal, UMB

lure bierlever lenger


Foto

: Kam

il Fa

zrin

Rau

f, Sh

utt

erst

ock


Hjerneforskerne vet mer om hjernen din enn du tror. Men det er ingen grunn til bekymring; ingen kan lese tankene dine

mens du går forbi på gaten.av Bjarne Røsjø

Professorene May-Britt og Edvard Moser leder et forskningsinstitutt i Trondheim hvor mer enn 40 forskere og studenter undersøker hvordan hjernen virker hos rotter. De bruker mikrotynne elek-troder til å registrere den elektriske aktiviteten i enkel tceller i rottehjerner, som er en miniatyr av menneskehjernen.

Hjernen har fartsmålerHjernen har en hippocampus som likner på internminnet i en datamaskin, og en hjernebark som likner mer på harddisken. Inne i hjernen har forskerne funnet en medfødt stedsans, et innebygd navigasjonssystem, kartmapper, fartsmålere, grense-gjenkjennere og en intern radio med stasjonsvalg!

Heftige påstanderEn mye brukt teknikk i andre laboratorier er hjerneskanning, som går ut på å avlese aktiviteten i

Bilder i hjernenBlir det mulig å spille inn drømmebilder på video en gang i fremtiden? – Nei, det tror jeg heller ikke! For det første er drømmer mye mer enn bilder. Det samme bildet vil dessuten skape ett mønster i min hjerne, og et annet mønster i din hjerne. Hjerneskanning viser at en gruppe med flere millioner hjerneceller jobber, men det betyr ikke at vi vet nøyaktig hva de jobber med, svarer han.

hjernen er alene

hjernen fra utsiden ved å se på hvilke områder som får tilført mest blod med oksygen. «I fremtiden kan kanskje dine innerste hem-meligheter leses av ved hjelp av en hjerneskanner», skrev en av landets største aviser i 2009. Det er også påstått at hjerneskanning kan brukes til å «blottleg-ge dine ønsker, din frykt og dine fordommer», og at spionorganisasjoner som CIA og Mossad bruker hjerneskannere som løgndetektorer. – Disse påstandene virker overdrevne. Det er ingen som kan lese tankene dine mens du ligger i en skanner, og slett ikke mens du går forbi på gaten. Hvis du for eksempel blir sint, så er det en tendens til at spesielle områder i hjernen blir mer aktive. Men de samme områdene i hjernen kan være aktive også i andre sammenhenger. Et visst aktivitetsmønster i hjernen er ikke en garanti for at en person tenker en viss tanke, beroliger Edvard Moser.

Edvard og May-Britt Moser studerer rottehjernen,

som er en miniatyr av menneske-hjernen. Foto: KI/CBM


Nanoteknologi: Nano kommer fra gresk og betyr dverg. En nanometer (nm) er en milliondels mil-limeter. Nanoteknologi er tverrvitenskapelig av natur og berører blant annet fysikk, kjemi, biologi, medisin, materialvitenskap og energilagring.

nano blir stort

modifisere materialer og gi dem de egenskapene vi vil. Så spørsmålet blir heller: Hvor kommer vi ikke til å kunne bruke nanoteknologi? Det å definere problemer og løse dem har hele tiden vært den viktigste drivkraften for Maria Strømme. Det er dette forskningen koker ned til. Resultatet blir ny viten og oppfinnelser. Som en bieffekt har hun levert inn totalt 27 patentsøknader. Velg kjemi! – Hvilket råd har du til unge mennesker som vurderer hva de skal studere? – Sats på realfag og naturfag, så sant du har in-teresse. Det kommer om få år til å bli mange inter-essante jobber og få søkere. Skal du satse strategisk, velg kjemi! Vi ser at kjemien blir et viktig verktøy innen nanoteknologien, og det kommer til å bli stor mangel på folk som kan kjemi.

Kanskje så du henne som gjest hos Skavlan? Norske Maria Strømme er professor og leder avdelingen for «Nanoteknologi och funktionella material», Institutionen för teknikvetenskaper ved Uppsala universitet. Den utgjør et av de fremste miljøene i Europa på nanoteknologi i medisin, livsvitenskap og energilagring. Alle forskerkollegene er fascinert av hva nano-teknologien kan utrette for oss mennesker i form av bedre helse, lengre liv og sikker energitilgang.

Som data på 60-talletHvor langt er nanoteknologien kommet? Hva kan den utrette i fremtiden? Dette er de vanligste to spørsmålene Maria Strømme blir stilt. På det første trekker hun en sammenligning til der vi sto med datateknologien på 1960-tallet. – Man forsto den gangen at det ville bli viktig, men ikke på hvilken

måte. Alle gjetninger var altfor lave. Ingen var dristige nok eller hadde fantasi nok til å forutse at vi kom til å ha IKT i alt omkring oss, og alt hva Inter-nett og mobiltelefonien kom til å gjøre for oss. I dag er vi på det samme nivået med hensyn til nanotek-nologien. Alle anslag blir smålige. Vi klarer ikke å ta høyde for hva som kommer. I alle materialer Strømme og forskerkollegene fokuserer på nano-materialer. – Vi kan studere et materiale som har et visst bruksområde innen life science, det vil si me-disin og farmasi. Så innser vi plutselig at – oi – det kan ha enda mer interessante bruksmåter på helt andre felter. Da må vi bare snu oss rundt og tenke nytt, sier hun, og utdyper: – Vi har materialer i alt omkring oss. Nanotek-nologien er en verktøykasse som kan brukes til å

– Siden jeg var lita jente har jeg vært ekstremt opptatt av hvordan ting henger sammen, hvorfor ting er som de er og hvordan de fungerer.

Så jeg måtte jo jobbe med matematikk og fysikk, sier Maria Strømme.av Dag Inge Danielsen

Maria Strømme på ferie hjemme i Lofoten.Foto: Sidsel Flock Bachmann


Ved hjelp av matematiske modeller kan forskerne hjelpe Hellesyltbefolkningen med å forberede seg. Naturskadeforskeren Sylfest Glimsdal og kolle-gene ved International Centre for Geohazards i Oslo har studert den ustabile fjellsiden Åkneset i Møre og Romsdal. Før eller siden kommer det et stort skred der, og skredet lander i Sunnylvsfjorden. Befolknin-gen i tettsteder som Geiranger, Hellesylt og Stranda vil gjerne vite hvor store bølger et slikt skred kan forårsake. Forskerne har derfor lagd en matematisk modell som viser at et skred med 54 millioner kubikkmeter stein kan skape bølger som vil skylle opptil 85 meter opp på land ved Hellesylt.

Dette er viktig kunnskap for de som jobber med arealplanlegging, evakueringsplaner, beregning av varslingstider, design av konstruksjoner nær sjøen, og så videre. Raskere datamaskiner og bedre programvare har gjort det mulig å bygge matematiske modeller av svært kompliserte fenomener. Oljeselskapene lager for eksempel modeller av reservoarene for å undersøke hvordan de kan få ut mest mulig olje og medisinerne lager digitale hjertemodeller for å un-dersøke hvordan hjerter reagerer på nye medisiner. Modellene bygger ofte på differensialligninger, som er matematikernes verktøy for å beskrive naturen. Det går også an å lage statistiske modeller.

datatsunamiredder liv

Dataanimasjoner viser at steinskred kan skape bølger som skyller 85 meter opp på land. Bygda Hellesylt er truet.

av Bjarne Røsjø

– Det er veldig dyrt og tungvint å tenne på hus for å forske på hvordan branner utvikler seg. Det er mye smartere å lage digitale modeller av husene og flammene. I en datamaskin kan det samme huset tennes på utallige ganger, hvis du for eksempel vil finne ut den beste måten å slukke brannen på, for-klarer Helge Holden. Han er professor ved NTNUs Institutt for matematiske fag og leder forsknings-programmet eVITA. – Dette dreier seg ikke bare om naturvitenskap og teknologi. Også vitenskaper som medisin og samfunnsfag anvender i dag vesentlig mer matema-tikk enn før, forteller Holden.

Fjellsiden Åkneset kan i verste fall gi opphav til et skred med over 50 millioner kubikkmeter stein. Bildene viser en modell av bølgene mot Hellesylt (satt inn på illustrasjonen)etter et slikt skred. Etter fem minutter blir Hellesylt rammet av bølger som kan skylle opptil 85 meter over havnivået. To minutter senere har bølgene også rullet flere kilometer innover i dalen mot sørøst. Illustrasjon: Norges Geotekniske Institutt (NGI).



– Vi vil finne ut hvordan vanlige forbrukere hånd-terer matvarer på sitt eget kjøkken. Så ønsker vi å forstå hvorfor de gjør som de gjør. Dette sier sosiolog og SIFO-forsker Eivind Jacobsen, som er stipendiat på prosjektet som be-gynte i 2008 sammen med veterinær Elin Røssvoll fra Nofima Mat.

Øke mattryggheten– Hensikten med det hele er å øke mattryggheten i Norge gjennom å kartlegge hva slags vaner vi har, forteller Røssvoll. – Mens vi har mye kunn-skap om hva som skjer med maten gjennom de ulike produksjons- og distribusjonsleddene fram til butikken, vet vi nesten ingen ting om hva som skjer i hjemmet. « Hvor trygg er maten du spiser hjemme?» var ett av spørsmålene i undersøkelsen. Her svarte 86 prosent at maten er trygg. På et annet spørsmål skulle deltakerne ta stilling til sannsynligheten for å bli matforgiftet ulike steder. Her svarte 75 prosent at det er lite sannsynlig å bli syk av maten hjemme. Sannsynligheten for matforgiftning er aller størst i utlandet og dernest i pølsebuer, ifølge svarene. Dette tyder altså på at nordmenn er lite opptatt av risikoen ved matlagning hjemme.

Kjøkkenbenklaboratorium I tillegg til spørreundersøkelsen bruker forskerne i studien en rekke verktøy: –Vi undersøker blan annet med temperaturlog-ger hvor lenge kjøttpålegget ligger i romtemperatur i løpet av en familiefrokost. Så gjenskaper vi miljøet i laboratoriet, slik at vi der kan teste hvordan bakterier oppfører seg under tilsvarende forhold, sier Røssvoll. I tillegg skal man ta prøver for å finne ut hvilken bakterieflora som fin-nes på norske benkeplater, skjærefjøler, håndtak og kjøkkenkraner.

Filmer folk på kjøkkenetEt helt annet verktøy er videoin-tervjuer med utvalgte personer mens de lager mat i eget kjøkken. Så får vi se med egne øyne hva de gjør, ikke bare hva de sier at de gjør, sier Jacobsen. De to forskerne, med hjelp av kolleger på SIFO og Nofima Mat, skal dessuten gjøre en gjen-nomgang og analyse av historiske

Hvor lenge kan kjøttpålegget ligge på frokostbordet før det blir en bakteriebombe?Forskerne vil gjenskape kjøkkenbordet ditt i laboratoriet.

av Dag Inge Danielsen

og nyere tekster fra aviser, blader og brosjyrer, med råd til forbrukerne. – Vi tror vi kommer til å se store forskjeller i hvilke råd som gis. På 1950- og 60-tallet var man opptatt av husmorrollen og betydningen av lettstelte

og hygieniske kjøkken. På 1970- og 80-tallet ble slike spørsmål politisk ukorrekt, og etter hvert latterliggjort, og de siste par tiårene har oppmerksomheten rettet seg nesten utelukkende mot gourmetmat og opp-skrifter og tips om eksotiske råvarer og matretter, mener Jacobsen. Resultatene av studien vil bli

offentliggjort i 2012. Hvilken effekt tren-dene har fått på vanene våre, gjenstår å se.

Veterinær Elin Røssvoll, har funnet ut at 30 prosent av oss smaker på rå kjøttdeig når vi lager mat. Foto: Kjell J. Merok, Nofima Mat

Foto

: Jan

Nes

te


Hessdalen i Sør-Trøndelag er verdensberømt på grunn av merkelige lysfenomener som første gang ble omtalt tidlig på 1980-tallet. En forskergruppe startet i 1983 et prosjekt for å prøve å finne en forklaring på fenomenene, og en automatisk målestasjon ble satt opp i 1998. De siste årene har flere hundre ungdomsskoleelever fra Østfold reist til Hessdalen i september for å studere lysene på nært hold. Vanligvis deltar innpå hundre forskere, studenter, ungdomsskoleelever og frivillige på hver camp.

UFO motbevist– Ungdomsskoleelever er glimrende observatører fordi de fortsatt har et åpent sinn, forteller sivilinge-niøren Bjørn Gitle Hauge. Han er lektor ved Høg-skolen i Østfold og arrangerer campen i Hessdalen sammen med kollegaen Erling Strand. Det er virkelig nødvendig med et åpent sinn for å studere lysfenomenene i Hessdalen, for forskerne vet ennå ikke hva som foregår. Enkelte skeptikere har forsøkt å avfeie fenomenet med at det handler om fyllerør eller fleinsopp, men lysene kan fotograferes og observeres på radar. Svermere har drømt om UFOer og besøk fra verdensrommet, men den teorien ble motbevist i

De mystiske lysene i Hessdalen er fortsatt ikke forklart etter mange års forskning, men det er gjort mange fremskritt. – Vi vet ennå ikke hva fenomenet er,

men vi vet hva det ikke er, forteller Bjørn Gitle Hauge.av Bjarne Røsjø

vet hva det ikke er

2007. – Da ble det gjort undersøkelser med radar og radioastronomi, og resultatene viste at dette er et fysisk fenomen som innebærer forbrenning med oksygen, nitrogen og spor av natrium. Resultatene viste også at Hessdalen-fenomenet er knyttet til jordens atmosfære, og at det ikke kommer fra ver-densrommet, forteller Gitle Hauge. Men forskerne vet ennå ikke hvorfor lysene bare forekommer i Hessdalen og nesten ingen andre steder på kloden.

Ny energiforsyning?Hessdalen-prosjektet bruker avanserte verktøy. De benytter hele fysikk-, kjemi- og elektropensumet for å studere de mystiske lysene. Forskerne har fått hjelp av blant annet det franske romforskningsinsti-tuttet CNES og Italias institutt for radioastronomi. Forskere elsker ubesvarte spørsmål, fordi svaret kan åpne store muligheter når det en gang kommer. – Tenk om vi for eksempel kunne utvikle en ny og bedre type batterier, hvis vi fant ut hvordan lysene i Hessdalen klarer å holde på store mengder energi over lang tid, antyder Gitle Hauge.

Dette lysfenomenet tilbakela store avstander over Hessdalen i løpet av 30 sekunder i september 2009. Foto: Høgskolen i Østfold

Høgskolen i Østfolds Science Camp i Hessdalen har her besøk av ungdomsskoleelever fra Fredrikstad.Foto: Bjørn Gitle Hauge, Høgskolen i Østfold



Forsknings- og høyere utdannings-minister Tora Aasland foretar den offisielle åpningen av Forsknings-dagene 2010.

I år er den nasjonale åpningen lagt til Bergen og vil foregå på Festplassen, vegg i vegg med Forskningstor-get. Den som vil er velkommen til å være med, fredag 24. september kl 12. Både unge og voksne forskere vil slippe til som formidlere under åpningsarrangementet. To 6.-klas-ser fra Bergen har sammen med proffe søvnforskere hatt et eget forskningsprosjekt i forkant av festivalen, og under åpningen skal de fortelle hva de har funnet ut. Tittelen på arbeidet deres er Hvor mye sover en

Forskningsdagenes hovedtema i år er forskningens verktøy.Den verktøykassen er innholdsrik og spennende!

Der finnes alt fra store laboratorier, teleskoper og mikroskoper til samlinger med data og mye, mye mer. Mange vil si at et av de viktigste verktøyene er nysgjerrigheten som vi alle har – behovet for å vite hvorfor og hvordan. Nysgjerrigheten får vi gratis, men forsknings-verktøy kan også være svært avanserte og kostbare. Tidligere i år presenterte Norges forskningsråd «Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2010». På

– Nysgjerrigheten får vi gratisdette veikartet finner vi store prosjekter som vil kunne bi-dra til at vi når viktige fors-kningspolitiske mål, til at vi løser store problemer vi står overfor og ikke minst til at vi får ny viten. Under Forskningsda-gene inviteres små og store til å møte forskere ansikt til ansikt. Her får publikum mu-lighet til å se forskningsverk-

tøyene i bruk og til selv å forsøke seg som forskere. Jeg oppfordrer alle til å bruke anledningen til å høre våre engasjerte og dyktige forskere fortelle om det de synes er aller mest spennende. De fleste burde kunne

finne noe som interesserer, når menyen omfatter alt fra nordnorsk fotballhistorie til trekkhundløp og dorulldesign! I tillegg til flere enn 1000 arrangemen-ter landet over, blir det i år som i fjor arrangert egne skoleprosjekter. I år skal skoleelever drive meitemark-forskning, og 5.-klassingene i Agder er så heldige å bli invitert til egen forskningskonferanse. Forskningsdagene er drømmedager for en fors-kningsminister. Disse dagene får forskningen nemlig den oppmerksomheten den fullt ut fortjener. Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til høstens vakreste eventyr!

– Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister

Forskningsdageneåpner i Bergen

6.-klassing? Professor Alexander Cappelen, NHH, vil holde et kåseri med skråblikk på årets tema – forsk-ningens verktøy.

PrisutdelingForsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aas-land skal ikke bare stå for selve åpningen. Hun skal også dele ut Forskningsrådets pris for fremragende forskningsformidling. Prisen er på 250 000 kroner, og går til en som har utmerket seg med levende og nyskapende kommunikasjon fra eget fagfelt.

Grand PrixI tillegg blir det servert en liten forsmak på et helt nytt arrangement som har premiere under årets festival. Samme kveld arrangeres nemlig det aller første Forsker Grand Prix i Norge. (Egen omtale side

30-31). Her skal unge doktorgradstudenter formidle sin forskning fra scenen, på fire minutter. Deltakerne blir bedømt av et fagdommerpanel og av publikum, og både forskningen, historien som fortelles og sce-neopptredenen teller. Under åpningen får vi se ferske filmklipp om veien frem mot finalen på scenen.

Sjøsetter nytt utstyrEtter prisutdeling og en titt rundt på Forskningstor-get, vil Aasland markere etableringen av en av våre nye, nasjonale infrastrukturer for forskning. Det første undervannsglideflyet som skal overvåke Nord-Atlanteren (omtalt på side 3) i årene som kommer, vil få sin førstereis i Vågen.

Foto

: An

drea

s B.

Joh

anse

n


Under Forskningsdagene kan store og små, kjente og ukjente, lære mer og få gode – og uventede – opplevelser. Foto: Christian Michelsens Research.


Ørret på biblioteket • Nils Runar Sporan fra Numedals-Laugens Brugseierforening forteller om ørretoppdrett. Tirsdag 28. september kl 17.30 - 20 Rødberg Bibiliotek

Åpent settefiskanlegg •Onsdag 29. september kl 12 - 19 og fredag 1. oktober kl 15 - 19 Settefiskanlegget på Hvammen

Birkeland- og Eyde-dagene •Samfunnet i Tinn kommune er bygget opp på vannkraft og Birkeland og Eydes visjoner. Barn og unge i Tinn får en dag spekket med aktiviteter og eksperimenter. Forskerfabrikken og Knut Jørgen Røed Ødegård vil kurse lærere og de eldste elevene.Tirsdag 28. september kl 9 - 14, Vemork, RjukanOnsdag 29. september kl 9 - 15, Vemork, Rjukan

Kilder for lokalhistorie på Internett •Åpent kurs for alle som har en lokal-historieforsker i magen. Ola Alsvik forteller om lokalhistoriewiki. Kristian Hunskaar fra Riksarkivet tar for seg digitalarkivet.Tirsdag 28. september kl 18 - 20Høgskolen i Telemark, Bø

Forskningstorg Bergen •Opplev over 30 interaktive forskningsstasjoner, 24 populærvitenskapelige foredrag og et forrykende sceneshow, på Festplassen.Fredag 24. september kl 10 - 14 (For skolene)Lørdag 25. september kl 11.30 - 16

Forskningstorg Haugesund •Vil du lage slim og vulkaner - eller styre en skips-simulator eller en ROV-arm? På Haugalandet med teknologi og realfag.Torsdag 23. september kl 17 - 19Karmsund videregående skole

Forskningstorg Stavanger •Midt i byen kan du være med å meitemarkforskning og klima- og miljøutfordringer i vårt nærmiljø, finne ut hvordan et boretårn fungerer og mye mer. Lørdag 2. oktober kl 12 - 15, Domkirkeplassen

Matløypa på Ullandhaug • Kombinér søndagsturen med lærerike og smakfulle opplevelser. Matløypa viser mangfoldet av mat-produksjon, natur og kultur.Søndag 26. september kl 12 - 16Ullandhaug, Stavanger

Forelesninger på Barneuniversitetet •Gro Næsheim-Bjørkvik: Trening – stress eller kult?Mandag 27. september kl 12.30 - 13.30Robert W. Williams: Planeter og vulkanerTirsdag 28. september kl 12.30 - 13.30Universitetet i Stavanger

Forskningstorg Sandnes •Plassen utenfor Vitenfabrikken fylles med spennende forskning. Møt CSI Stavanger, se boreteknologi, astro-nomi, gjør matematiske øvelser.Lørdag 25. september kl 12 - 15, Vitenfabrikken

Alta

Tromsø

Bodø

Trondheim

Bergen

Volda

RødbergHvammen

Rjukan

Horten

Fredrikstad

Bø

Oslo

Hamar

Lillehammer

Arendal

Kristiansand

Drammen

Sandnes

Haugesund

Stavanger

Honningsvåg

Storslett• Norges forskningsråd samarbeider med universiteter, høgskoler, biblioteker, museer og næringsliv

• Åpningsdagen er det også Researchers’ Night, hvor forskning presenteres samme kveld over hele Europa

• Over 1000 arrangementer, i regi av 200 arrangører over hele landet

• Det blir omtrent 2000 timer med arrangementer under festivalen

• Tidspunkt: 24. september – 3. oktober

• Tema i år: Forskningens verktøy

• Arrangeres i år for 16. gang

• Arrangementene er gratis

Forskere møter deg over hele landetunder Forskningsdagene. Her er et lite utvalg av alt det som foregår:

Forskningstorg Tromsø •Møt forskere i teltet på Strandtorget, og om bord i Forskningsfartøyet Johan Ruud. Tema er klima, energi og kjemi, hav og helse, telemedisin, arv og miljø og biologisk mangfold. Show på scenen.Fredag 24. september kl 11 - 15Lørdag 25. september kl 11 - 15

Forskningstorg Bodø •På forskningstorget i Nordly Grendahus møter du forskere som viser frem forskning innenfor havbruk, idrett og miljø.Søndag 3. oktober kl 11 - 17

Frå demonfrykt til engletru •Professor Per Magne Aadnanes tek føre seg møtet mellom kyrkjekristendomen og dei nyreligiøse trendane som gjer seg gjeldande i våre dagar.Mandag 27. september kl 13.30 - 15Høgskulen i Volda


Alta

Tromsø

Bodø

Trondheim

Bergen

Volda

RødbergHvammen

Rjukan

Horten

Fredrikstad

Bø

Oslo

Hamar

Lillehammer

Arendal

Kristiansand

Drammen

Sandnes

Haugesund

Stavanger

Honningsvåg

Storslett Under Forskningsdagene får du se hva norske forskere holder på med. Da tar forskerne nemlig med seg forskningsprosjekter og kunn-skap ut til folk.

Fredag 24. september til søndag 3. oktober er det klart for Forskningsdagende igjen. For 16. gang skal forskere og andre ved universiteter, høgskoler, forskningsinsti-tutter, bedrifter, museer og biblioteker vise hele Norge hva de holder på med og hva de betyr - for dem selv, for fagmiljøet, for arbeidsplassen eller for landet. Forskningsdagenes tema i 2010 er «forskningens verktøy». Regjeringen og Forskningsrådet satser på å oppgradere verktøyparken til norske forskere, og noen av de nye avanserte verktøyene vises frem under For-skningsdagene. Mange verktøy er store og avanserte, men ikke alle - det kan også være for eksempel et målebånd eller en diktafon. Vi håper at mangfoldet av verktøy og forskningsmetoder skal komme frem under årets arrangementer, i tillegg til den fine forskningen som foregår her i landet. Det blir Forsker Grand Prix, forsker-standup matteteater, forskere på Hurtigruta, datainnsamling fra forskningsskip, forskning på pub og kafé, debatter,

foredrag, overnatting på univer-sitetets campus, måling av føtter og mye mer. Noe for enhver smak med andre ord. På de neste sidene får du eksempler på hva som skjer under Forskningsdagene i år. På forsknings dagene.no kan du også få oversikt over hva som skjer i din region.

Velkommen til innholdsrike Forskningsdager!

Sidsel Flock BachmannForskningsdagenes sekretariat

Forskningtil folket

En festival forforskning Hver dag året gjennom utvikles det ny kunnskap i laboratorier og kon-torer. Denne kunnskapsutviklingen drives av kreativitet, nysgjerrighet og engasjement, men også av øn-sket om å løse problemer og finne svar på utfordringer. Hver dag kom-muniseres det forskningsresultater i medier, seminarer og møter. Men én uke i året legger forskningsmiljøene seg ekstra i selen for å nå ut til barn, ungdom og alle andre som er interessert i å høre om de spennende resultater og muligheter forskning gir. Forskningsdagene er en uke i september hvor Forskningsrådet og samarbeids-partnere over hele landet mobiliserer til dugnad. Hele Forsknings-Norge gleder seg til å kunne presentere norsk forskning.

Velkommen til Forskningsdagene!

– Arvid HallénAdministerende direktør i Forskningsrådet

• Pøbforsk: Språket som verktøyGry Paulgård fra Universitetet i Tromsø forteller om språk og begreper som metodiske grep i forsknin-gen. På Pøbforsk er det åpent for debatt og ellers en uformell tone. Torsdag 30. september kl 21 - 23, Corner, Honningsvåg

• Forskningstorg Alta Har du noen gang lurt på hva som skjer i kroppen din ved fasadeklatring, langdistanse trekkhundløp eller langdistanse off-road.Torsdag 30. september kl 10 – 16, Torget

• Forskningstorg StorslettVi setter søkelyset på kropp, helse, idrett og kosthold og har aktiviteter for store og små. Fredag 1. oktober kl 10 - 15, Trekanten

• Forskningstorg LillehammerForsknings- og kunnskapsinstitusjonene på Lilleham-mer vil i løpet av to innholdsrike dager presentere spennende prosjekter midt i Storgata. Fredag 24. og Lørdag 25. september, kl 10 - 16Sigrid Undsets plass

• Forskningstorg HamarPå Østre Torg i Hamar blir det Energitorg med ener-giske forskere og fagfolk, som gir vitelystne skolebarn og byfolk innsikt i fremtidens energisamfunn. Fredag 1. oktober kl 10 - 15

• Forskningstorg OsloPå Universitetsplassen kan du se, røre, prøve og undre deg sammen med forskere fra over 40 forskningsmiljøer i Oslo og omegn.Fredag 24. september kl 9 - 16Lørdag 25. september kl 10 - 17

• Storbyluft og helseLunsjforedrag om partikler fra veitrafikk og vedfyring og helseeffekter av disse, ved førsteamanuensis Jan Inge Herseth.Torsdag 30. september kl 11.30 - 12, Høgskolen i Oslo

• Åpningsshow i Vestfold Dansegruppen Frikar og språkekspert Per Egil Hegge er to av headlinerene.Torsdag 23. september kl 11 - 12Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen

• Forskere på TorvbyenFem forskere fra Høgskolen i Østfold, avdeling for helse- og sosialfag, forteller om forskningen.Lørdag 25. september kl 10 - 14, Torvbyen, Fredrikstad

• Forskningstorg TrondheimSjekk om klærne dine inneholder miljøgifter, test en kybernetisk sykkel, bygg solcellebil og artsbestem meitemark. Andreas Wahl lager gateshow.Fredag 24. september kl 9 - 15 ogLørdag 25. september kl 11 - 15, Torget, Trondheim

• Familiesøndag på VitenskapsmuseetMed forskningens verktøy som tema blir alt fra den menneskelige tenkeevne til høyteknologisk utstyr satt under lupen i aktiviteter og fordrag.Søndag 3. oktober kl 12 - 16Vitenskapsmuseet, Trondheim

• Forskningstorg Drammen Du kan få prøve deg på hjerte- og lungeredning og få sjekket både syn og blodsukker. Barna blir spesielt invitert til å lage strømkretser, blåse kjempesåpebo-bler og teste UV-stråling. Synsbedrag og hjernetrim står også på programmet. Lørdag 25. september kl 10 - 15, Papirbredden

• Hvor kommer gode ideer fra? Kreativitet kan trenes, mener doktorgradsstudent og førstelektor Marit Gundersen EngesetTorsdag 23. september kl 8 - 9.45 Frokostmøte på Papirbredden, Drammen

• Forskningstorg ArendalUniversitetet i Agder og samarbeidsinstitusjoner steller i stand forskningstorg.Lørdag 25.september kl 10 -15På Arendal bibliotek og torget utenfor

• Forskningstorg KristiansandI forbindelse med at det er Bilfri by i Kristiansand, tyv-starter Universitetet i Agder og samarbeidspartnere på Forskningsdagene.Lørdag 18. september kl 11 - 15, Øvre Torg

Foto: Sidsel Flock Bachmann, Jon Solberg, Ester Mæland, Emmy Gram Lauvanger og Arne B. Langleite.


Blå energikonkurranse Verden trenger mer energi enn noen gang før. Samtidig finner vi mindre olje for hvert år som går. Det haster å finne ny energi. Men først må vi finne de unge talen-tene som kan drive utviklingen framover.

Universitetet i Oslo, Statoils forskningssenter i Pors-grunn og Norges forskningsråds ungdomsprosjekt Proscientia begynner denne jakten i høst. – Vi setter nå i gang en forskerkonkurranse innen marin, fornybar energi, det vil si offshore vind- og bølger – eller blå energi. I første omgang starter vi med Elvebakken videregående skole i Oslo og Bamble videregående i Telemark, forteller John Grue, professor i mekanikk ved Universitetet i Oslo. Han er den av de faglige veilederne som lærerne og elevene kan benytte seg av når de selv skal lage kreative forskningsprosjekter. Det er elever i teknologi og forskningslære som skal konkurrere om de mest kreative løsningene innen vind- og bølgeenergi til havs, dette neste skoleåret. Neste vår skal prosjektet evalu-eres. Har det vært vellykket, er planen å gjennomføre konkurransen på landsbasis.

Gjesper seg gjennom skoledagenHvis ungdommer får begynne en time senere på skolen om mor-genen, blir både karakterene og humøret bedre.

Det slår internasjonal forskning fast. Nå foretas det forskning på norske elever som får sove lenger om morgenen. Er du bekymret for at poden din får for lite søvn? Du er ikke alene. Kun 15 prosent av ungdom-mer får den søvnen de trenger. Under Forskningsdagene skal 6.-klassinger i Bergen finne ut hvor mye de egentlig sover. Forskning viser nemlig at søvnproblemer blant barn og unge blir stadig mer vanlig. Dette kommer ofte av at de sovner senere på kvelden, mens de fortsatt står opp like tidlig om morgenen. Sammen med forskere ved Universitetet i Bergen skal 6.-klassingene studere sine egne søvnvaner for å se hvordan disse påvirker hvor våkne de er på skolen.

Kan gå ut over helsenKonsekvensene av for lite søvn er mer søvnighet, dårligere humør og dårligere oppmerksomhet og konsentrasjon. Dette kan både gå ut over elevenes helse og skolekarakterer. – For 6.-klassinger antar man at sosiale faktorer som Internett, mobiltelefon og TV ofte medfører dårlige søvnvaner. Når det gjelder ungdommer spiller også biologiske faktorer en viktig rolle. – Det er påvist at døgnrytmen blir forskjøvet fra naturen side når man kommer i puberteten, sier psykologstudent Øystein Vedaa ved Universitetet i Bergen.

Forsøk på Bergens-eleverVedaa gjør nå det første forsøket i Skandinavia på effekter av utsatt skolestart på morgenen. Flere internasjonale studier har vist at både våkenhet, oppmøtet, karakterene og humøret blir bedre om

elevene får sove litt lenger om morgenen. Hvordan det går med Bergens-elevene kan ikke Vedaa avsløre riktig ennå. Men han lover at resultatene er interes-sante, noen av disse blir presentert av elevene selv for forskningsministeren på åpningen av Forsknings-dagene. – Siw Ellen Jakobsen

Si meg hvilkenvott du har…Du har kanskje ikke tenkt over det, men det er faktisk sammenheng mellom hvordan du snakker og hva slags mønster du har på strikkevotten. Det mener i alle fall Bente Martinussen ved Høg-skolen i Alta. Og få er vel mer kompetent til å si noe om det enn hun er. Høyskolelektoren er både spesialist på nordnorske dialekter og har en solid husflidsfaglig bakgrunn. På kafé Studenthuset i Alta skal hun holde et foredrag om dialektgrensene i vottemønsteret under Forskningsdagene. Hun vil vise hvordan innovasjoner i vottemønsteret henger sammen med spredning av nye trekk i dialektene. Isolerte områder språklig sett har som regel også den mest tradisjonelle strikkinga. Langs de store ferdselsveiene har både talemålet og vottemønstrene jevnet seg mer ut, har Martinussen funnet ut.

Lørdag 2. oktober kl 10 - 11Kafe Studenthuset, Alta

AltaOslo

Rektor ved Universitetet i Oslo, (bildet) Ole Petter Ot-tersen, skal lansere konkurransen på åpningsdagen for Forsk ningsdagene i Oslo. – Vår hovedinteresse er å komme tidlig inn og stimulere ungdommenes interesse for realfag. Vi har et stort behov for ny blå energi i fremtiden, og håper at mange ungdommer vil tenne på å lage sine egne forskningsprosjekter. Men om konkurransen skal bli vellykket må vi ha tak i lærere som prioriterer dette. Det vet vi at Elvebakken og Bamble kan tilby, sier Grue. Noen av elevene presenterer resultatene under Forskningsdagenes nasjonale åpning.

– Siw Ellen JakobsenFredag 24. september, kl 12 Universitetsplassen, Oslo

Døgnrytmen forskyves når ungdommer kommer i puberterten. Mange kommer seg ikke tidsnok i seng. Foto: Siw Ellen Jakobsen

Skoledagen, fredag 24. september, kl 12-13 Forskningsdagenes åpning, fredag 24. september, kl 12-13Festplassen, Bergen

Bergen

Foto

: Mar

ius

Hau

ge


Infrarøde kameraer kan varsle pilotene om at flyet nærmer seg askeskyen fra en vulkan. Men slike kameraer kan også brukes til mye annet, som for eksempel å filme publikum på Forskningstorget.

Seniorforsker Fred Prata ved Norsk institutt for luft-forskning (NILU), er en av verdens fremste forskere på spredning av vulkan-aske. Han har utviklet et infrarødt kamera som kan oppdage askeskyer fra vulkanutbrudd opptil 100 kilometer unna. – Flyene vil dermed få mulighet til å styre unna skyen og fortsette ferden, istedenfor å bli satt på bakken på ubestemt tid, forteller Prata.

Som et værvarsel Det infrarøde kameraet er allerede utviklet og testet for bakkemålinger, og prototypen for flytrafikken er laget og patentert. Kameraet skal brukes i kombina-sjon med bilder fra NASAs overvåkingssatellitter og en matematisk askesky-modell som Prata har utviklet. Modellen virker omtrent som et værvarsel: Den tar ut-gangspunkt i hvordan skyen ser ut på et gitt tidspunkt, og regner ut hvordan den vil utvikle seg videre. – Vi kommer til å vise fram det infrarøde kame-raet på Forskningstorget i Oslo, sammen med filmer som viser hvordan det virker. Vi kan også bruke kam-eraet til å filme publikum. Du får et litt anner ledes

Bøy deg for kakerlakken

Vi synes de er skitne og ekle. Men vi blir ikke kvitt dem. De har vært her i 350 millioner år og vil nok overleve oss også.

Vi snakker om kakerlakken. De fleste av oss har stiftet bekjentskap med dem på utenlandsferie, men nå er de også på fremmarsj i norske hjem. Til vår fort-vilelse. – Men vi skal ha respekt for livet, selv om vi ikke vil ha det i kjøkkenskapet. Det mener Cathrine Glosli, forsker ved Universitetet for miljø- og biovitenskap

(UMB), Ås. Hun leder kakerlakk-laben under det såkalte Forsknings kappløpet i Ås, og vil vise 7.-klass-inger fra Follo hvor fascinerende disse insektene egentlig er.

Avler kakerlakker– Vi har egen avl av kakerlakker, noe som ikke er vanskelig fordi de formerer seg i rekordfart. Insektet er utrolig bra å bruke i undervisningsøyemed. Det er lett å studere i lupe fordi det har en enkel anatomi. Dessuten er det rent evolusjonært utrolig fascinerende at det har vært uforandret i 350 millioner år. Det har funnet sin perfekte form og har ikke hatt behov for å utvikle seg, noe som er ganske sjeldent, forteller Glosli.

bilde av deg selv med kameraer som er infrarøde og varmesøkende, forteller kommunikasjonssjef Anne Nyeggen ved NILU.

Ikke mer askefastDen islandske vulkanen Eyjafjallajökulls utbrudd 14. april 2010 førte til at tusenvis av flygninger over Europa ble kansellert, og flere millioner passasjerer

Fotograferer askeskyen – og deg

Vulkanen Eyjafjallajökulls utbrudd 14. april 2010 førte til at tusenvis av flygninger over Europa ble kansellert. Foto: Erlend Haarberg, Samfoto

ble sittende askefast. Fred Pratas og NILUs nye kam-era kan bidra til at flytrafikken går mer som normalt neste gang det kommer et vulkanutbrudd.

– Bjarne Røsjø Fredag 24. september kl 9 - 16Lørdag 25. september kl 10 - 17Universitetsplassen, Oslo

Fred Prata med sitt infrarøde kamera.Foto: NILU

Duell i FolloDet legges opp til en vennskapelig duell mellom 7.-klasser i Follo under Forskningsdagene. Elevene får mulighet til å forsvare sin skoles ære gjennom å løse en rekke vitenskapelige utfordringer i et forsk-ningskappløp. Elevene skal blant annet konkurrere om hvem som bygger den sterkeste broen og løse kjemiske gåter. – Siw Ellen Jakobsen

Onsdag 29. september kl 9.15 - 14Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås

Ås

Oslo

Foto

: Sh

utt

erst

ock


Bit fra deg – unngå reguleringI dag får mellom 30 og 40 prosent av de unge tannregulering. Hode-skaller fra middelalderen viser at mennesker den gang ikke hadde stort behov for regulering.

Hva er det med måten vi lever på som gjør at så mange unge i dag får så store bittfeil? Dette er et av spørsmålene som opptar forskerne ved Det odontologiske fakultet ved Univer-sitetet i Oslo. I år er det 100 år siden tannregulering (kjeve ortopedi) ble eget fag i Norge og man

begynte å forske på bittfeil og behandling. På Forskn-ingstorget vil forskeren vise hvilke verktøy de bruker. Mange vil nok bli overrasket over disse verktøyene. – For i tillegg til å studere hodeskaller som er funnet i Middelalderparken i Oslo er også grisekjever viktige for å forstå utviklingen av bittfeil, forteller forskningsdekan Bjørn Øgaard ved Det odontologiske fakultet.

Griser fikk grøt– Vi har undret oss over hvorfor de som levde for 400-500 år siden hadde mindre alvorlige bittfeil som store overbitt og underbitt enn det vi ser i dag. En teori er at de spiste mat som krevde mer tygging. Derfor har vi gjort forsøk med griser. Noen griser fikk grøt og velling, andre fikk hard kost. Og ja, vi ser for-skjell på dem. De som har fått hard kost har mindre tannstillingsfeil. Sannsynligvis er kjevene våre lagd for å tygge hardere mat enn den vi spiser i dag. Hard kost fører til mer slitasje på tennene og gir bedre plass i kjevene, sier han.

Smokk koster pengerEn annen årsak til bittfeil mener forskerne er den mye brukte smokken. Bruk av smokk gir mange barn bittfeil som koster både samfunnet og den enkelte pasient masse penger hvert år. Øgaard har selv for-sket fram en smokk som reduserer faren for bittfeil.

I dag får mellom 30 og 40 prosent av de unge reguler-ing. Kanskje burde de bite bedre fra seg? Foto: UiO

– Et eksempel på at grunnforskningen vår også kan føre til innovasjoner, sier han.

Bare kosmetikk? I dag er det en diskusjon om den store andelen ungdommer som får tannregulering skyldes medi-sinske forhold eller kosmetiske forhold. – Vi skal la publikum selv avgjøre. De skal få studere kjever, alt fra de perfekte til dem med store avvik og bestemme hvilke som bør få regulering. Det skal bli spennende

å se om de kommer til de samme konklusjonene som ekspertene, sier Øgaard. – Siw Ellen Jakobsen

Fredag 24. september kl 9 - 16Lørdag 25. september kl 10 - 17Universitetsplassen, Oslo

Også hodeskallen som nylig er funnet ved Domkirken i Kristiansand viser at menneskene for over 300 år siden ikke hadde hatt behov for tannregulering. Foto: Torstein Øen, Fædrelandsvennen

Oslo

Kjøkkenbordforskning i grenselandKjøkkenbordet har vært et av de viktigste verktøyene når folk som bor langs grensen mot Russland er blitt intervjuet om sitt hverdagsliv. Under Forskningsdagene i Kirkenes blir historiene til 30 grenseboere presentert for publikum, i form av fotoplakater, tekst og lydopptak. Alt skal for-midles på norsk og russisk. I tillegg blir det mulig for finnmarkinger og russere å bidra spontant med sine fortellinger.

Hverdagsliv på grensenProsjektet The Kitchen Table as Research Tool startet i desember 2009 med intervjuer på norsk side og fort-satte på russisk side i området Sør-Varanger - Pechen-ga. Formålet er å kartlegge og dokumentere hvordan hverdagslivet har artet seg tett innpå en grense som i mange år var lukket. Ekteparet Edith (67) og Svenn

Randa (69) på Vaggetem i Pasvikdalen har hele sitt liv bodd tett ved den russiske grensen. De har aldri sett på sine russiske naboer som fiender. I 1992 dro de for første gang over grensa til Ni-kel. – I hele mitt liv har jeg sett lysene fra Nikel. Etter

besøket så jeg ikke bare lys, men også ansikter. Ivan og Olga – Ola og Kari, vi er jo alle like, sa Edith Randa til journalist Marit Wøhni, da hun ble intervjuet hjemme ved kjøkkenbordet sist vinter. Hun og mannen opplever grensa like stengt som før. – Den eneste forskjellen er at vi ikke trenger bæretillatelse på fotoapparat, sa Svenn Randa. Begge vokste opp ved Pasvikelva, som danner grense mot Russland. Var de ute i båt, eller på isen, var de engstelige for å komme over på russisk side. Men de kjente seg aldri igjen i fiendebildet av russerne som de mente Forsvaret skapte. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Barentsinstituttet og Høgskolen i Finnmark, og intervjuene er fortløpende presentert i Sør-Varanger Avis.

– Dag Inge Danielsen

Mandag 27. september kl 13 - 17.30 Rica Arctic hotell, Kirkenes

Kirkenes

Illu

stra

sjon

sfot

o: S

can

pix


Mange nyhetsoppslag i mediene baserer seg på meningsmålinger. Slike oppslag gir ikke alltid et riktig bilde av de virkelige samfunns-forholdene.

– Problemet er noen ganger at journalisten arbeider under tidspress, tar for lett på oppgaven eller rett og slett mangler nødvendige fagkunnskaper. Andre ganger kan årsaken ligge hos forskerne selv, sier pro-fessor Ottar Hellevik ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. På Forskningstorget i Oslo vil han vise hvordan feil og misforståelser kan forekomme i nyhetsfor-midlingen. Hellevik arbeider for tiden med en ny bok om feiltolking av meningsmålinger i mediene. I 1972 utga han Gallupdemokratiet. Bruk og misbruk av men-ingsmålinger. Siden den gang har han samlet mange

nye eksempler på hvordan forskningsresultater blir feilaktig framstilt i mediene. – Dag Inge Danielsen


Kan vi stole på nyhetene?

Hva er sammenhengen mellom fotlengde og kroppshøyde? Nå trenger forskerne din hjelp.Antropometri, eller læren om kroppsmålene, er et eget fagfelt som er veldig viktig hvis du for eksempel skal designe klær, møbler, biler osv. Også kriminal-etterforskerne kan bruke antropometri – de kan for eksempel måle fotavtrykk på et åsted og bruke det til å anslå høyden på den personen de ettersøker.

Sier Wikipedia hele sannheten?Gir dagens teknologi økte muligheter for forfalsk-ninger? Forteller Wikipedia hele sannheten? Av og til kan det være vanskelig å skille ekte fra falskt og sant fra usant. Kommer du til Forskningstorget vil Riksarkivet fortelle deg mer om kildekritikk. For å vite hva som egentlig har hendt må både vi og forskerne gå til kildene. Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo er bindeleddet mellom forskeren og kildene. Her finner du 240 000 hyllemeter med arkivmateriale. Over 2 milliarder unike sider fra historiske dokumenter. Omtrent 130 000 middelalderdokumenter, og over 110 000 kart og tegninger. Felleskatalog for alle stats-arkivene og Riksarkivet er tilgjengelig på nett.

Fredag 24. september kl 9 - 16Lørdag 25. september kl 10 - 17Univeristetsplassen, Oslo

– Ta av dej skorna!Paris Hilton på stor fot– Matematikkstudenten Kristina Rognlien Dahl har brukt sommeren til å bygge opp og analysere en database med fotlengden og kroppshøyden hos 250 personer, men vi vil gjerne ha med flere. Derfor håper vi at mange vil besøke oss på Forskningstorget i Oslo og ta av seg skoene, slik at vi sammen kan studere sammenhengen mellom fotlengden og kropps høyden, sier forsker Ingunn Fride Tvete, fra Norsk Regnesentral. Superkjendisen Paris Hilton ligger allerede inne i databasen, og det viser seg at hun både lever på

og har en nokså stor fot. Og hvis du vil vite hvor stor fot Kristin Halvorsen har, kan du spørre forskerne på standen. Kunnskapsministeren var nemlig sporty og oppga skonummeret med en gang NR-forskerne spurte. – Bjarne Røsjø


Hvor stor fot har Kristin Halvorsen? Fotarbeidet tyder på at hun var uenig med både Jens Stoltenberg, Kjell Magne Bondevik og Carl I. Hagen under partilederdebatten i Stortinget i september 2005. Foto: Heiko Junge, Scanpix

Forskerne ved Norsk Regnesentral vil se deg barbeint:

Professor Ottar Hellevik viser hvordan menings-målinger av og til blir feiltolket i mediene. Foto: Privat

Oslo Oslo

Oslo



Denne sommeren har mange hageeiere grøsset, klippet og drept snegler. De brune, slimete krypene ble ikke borte under den rekord-kalde vinteren. Tvert i mot.

– Vi kan bare glemme å bli helt kvitt dem, men vi kan begrense omfanget i vår egen hage. Det sier forsker Arild Andersen ved Bioforsk og UMB. Han er en av dem som skal betjene sneglestanden på Forsknings torget i Oslo. Dit kan du ta med deg snegler fra din egen hage for få dem artsbestemt. I tillegg kan du få en rekke tips om hvordan du kan begrense antallet snegler i hagen. Har du god tid, kan du få overvære et sneglevedderløp!

Boasneglen elsker sneglerEt av de heteste tipsene som kom i sommer var å drive oppdrett av boasnegler. Boasneglen, som også

På Forskningstorget i Oslo kan publikum bli kjent med hvordan arkitekter jobber med å presentere sine ideer. Her kan de få teste en del av en interaktiv utstil-ling som Nasjonalmuseet skal vise til 5. - 7.-klassinger over hele landet. Utstillingen SNØKULT skal ut på veien i 2011 og formidle arkitektfirmaet Snøhettas designprosesser. Elevene vil få oppgaver relatert til arkitektur og kan gjøre designarbeid på et interaktivt bord.

er en fremmed, uønsket art i Norge har nemlig iberia-skogsneglen høyt oppe på listen av livretter. Men oppdrett av dem er en risikosport, mener Andersen. – Boasneglen kom til Norge lenge før iberiaskog-sneglen. Likevel har den ikke klart å stoppe den. Det er derfor utopisk at den skulle kunne være en enkel og rask løsning på problemet. Dessuten vet vi ikke hvordan den vil oppføre seg hvis vi får store mengder av dem.

Få tips!Klipp gresset kort, unngå tagetes og sommer-georginer, tett igjen alle potensielle gjemmesteder. Dette er noen av tipsene forskeren har til å begrense iberiaskog-

Anbefaler ikke snegleoppdrett

Snøhettas designprosesser

Boasnegle eller Limax maximus. Er du i tvil om hvilke snegler som bor hos

deg, ta dem med på Forskningstorget og få dem artsbestemt. Foto: E. Fløistad, Bioforsk

Oslo

gjort mulig gjennom CONTACT, et forskningsprosjekt ved InterMedia, som ser på muligheter og utfordrin-ger knyttet til design og bruk av nye digitale verktøy i museer.


Fredag 24. september kl 9 - 16 Lørdag 25. september kl 10 - 17 Universitetsplassen, Oslo

Jeremy Toussaint (fra venstre), Ole Smørdal og Idunn Sem ved InterMediaLab har utviklet den interaktive modellen som kan testes av arkitekturnysgjerrige besøkende på Forskningstorget i Oslo. Foto: Anthony Perritano

– Å lage en slik utstilling krever forskningsbasert kunnskap om hvordan unge mennesker lærer gjen-nom samarbeid, sier dr. Palmyre Pierroux, som er forskningsleder for SNØKULT. God pedagogisk praksis og nye digitale teknolo-gier bygger bro mellom skole og museum, og skaper nye muligheter for læring. Utstillingen er en del av et samarbeid mellom InterMedia ved Universitetet i Oslo, Snøhetta og Nasjonalmuseet. Samarbeidet er


Digital berøringsteknologi åpner nye muligheter til å oppleve og utforske arkitektur, kunst og kultur.

Oslo

sneglene, som nå har spredd seg over store deler av kyst-Norge. Flere tips får du på torget.

– Siw Ellen Jakobsen



Overvekt hos kvinner kan føre til reduserte sjanser for å bli gravid. Men hvordan er det med overvek-tige menn?

Førsteamanuensis Oliwia Witczak ved Høgskolen i Oslos Avdeling for helsefag leder den første un-dersøkelsen i sitt slag i verden. Forskerne har til nå rekruttert 70 overvektige menn som skal slanke seg. Deres sædkvalitet og hormonnivåer studeres før og etter vektnedgang.

For tre år siden ble det påvist at miljøpåvirkninger like etter fødselen kan gjøre grisunger mer aggressive. Smågriser som ble tatt for tidlig fra moren, fikk også svekket hukommelse. – Dette fikk meg til å lure på om også miljø-påvirkninger før fødselen kan påvirke avkommet, forteller Adroaldo J. Zanella, professor i dyrevelferd ved Norges veterinærhøgskole (NVH).

Lite som skal til Nå er dette testet på sauer og lam, og svaret er klart: Sauebonden bør være snill mot søyene, i alle fall de siste fem ukene de er drektige. Da blir lammene mer tillitsfulle og får bedre helse. – Det sjokkerende er at det er ganske lite som skal til! Det kan være nok at bonden snakker høyt eller opp-fører seg litt bryskt mot søya. Da oppstår det endringer i lammenes hjerner, slik at de blir mer utrygge, fortel-ler Zanella. – Forklaringen er at miljø kan påvirke arv:

Studerer overvekt og sædkvalitet– Vi håper å finne ut om overvekt hos menn fører til redusert sædkvalitet, og om slanking i så fall fører til at sædkvaliteten bedres. Resultatene av denne forsk-ningen kan forhåpentlig hjelpe oss med å gi bedre råd til par som sliter med å få barn, forteller Witczak. Doktorgradsstipendiaten Jorunn M. Andersen for-teller mer om denne studien under et lunsjforedrag ved Høgskolens lokaler i Oslo sentrum. – Bjarne Røsjø

Mandag 27. september kl 11.30 - 12Høgskolen i Oslo

Snille bønder får trygge lam

Oslo

Hvis bonden er snill mot søyamens hun er drektig, blir lammene tryggere og får bedre helse. Morens miljø kan – utrolig nok – føre til endringer i koblingene mellom nerveceller i avkommets hjerne.

Lam – og ungene hos andre dyrearter – blir født med et stort antall gener som kan skrus av eller på på grunn av miljøpåvirkninger, sier forskerne Marjorie Coulon og Sophie Hild som har vært med på undersøkelsen. Stort forskningsprogram Veterinærhøgskolen leder et stort forskningspro-gram med finansiering fra EU, hvor målet er å utvikle metoder for måling av velferd hos dyr. – Dyrevelferd er et tema som vekker sterke følelser, men det er ikke lett å vite hvordan et dyr har det. Vårt mål er å utvikle forskningsbaserte indikatorer på velferd hos dyr, og det skal vi fortelle mer om i en workshop under Forskningsdagene, forteller Zanella. Møtet er åpent for publikum, og de beste bildene fra skolens interne fotokonkurranse over temaet dyrevelferd blir utstilt.

– Bjarne RøsjøFredag 24. september kl 18 - 20.30 Norges veterinærhøgskole, Oslo

Forskeren Marjorie Coulon hilser på et tillitsfullt lam – det kan tyde på at bonden stelte pent med søya. Foto: Sophie Hild, NVH


Oslo

iSto

phot

o


Det ovenstående sitatet fra «Kristoffer, 14 år» er neppe ment helt bokstavelig, men unge men-nesker i dag ser ut til å ha et enda mer intenst forhold til musikk enn foreldrene hadde.

– Dagens unge lever i et musikksamfunn, og tekniske nyvinninger har gjort at de kan ha med seg musik-ken overalt, forteller musikkforsker Hege Bjørnestøl Beckmann. Hun er forskningsstipendiat ved Ansgar Teologiske Høgskole og Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandets sykehus, og har inter-vjuet en gruppe ungdommer i Agder. – Ungdom beskriver musikk som en nødven-dighet for at livet skal være godt. De sier at de lytter på musikk hele tiden, og at musikk er noe de bare må ha, forteller hun. Forskningsprosjektet er tilknyttet et doktorgradsprogram ved Norges Musikkhøgskole.

Regulerer livet Intervjuene viser blant annet at unge mennesker bevisst bruker musikk til å regulere livet: De setter på én type musikk når de er triste og vil komme seg opp igjen, en annen type musikk når de vil ha ut litt aggresjon og en tredje type musikk når de skal gjøre lekser. Nå skal Beckmann intervjue en gruppe ungdom-mer fra barne- og ungdomspsykiatrien ved Sørlandet sykehus, og se om det finnes forskjeller i musikk-bruken mellom de to ungdomsgruppene.

Bestill en forsker– Ungdommene mener at musikken påvirker livskvaliteten deres, og det kan i videste forstand ha en helseeffekt. Vi gjør mye forskjellig for å få bedre helse, som for eksempel å spise sunt eller løpe en tur. Kanskje også bruk av musikk kan være det vi kaller en helseadferd, antyder Beckmann. Hege Bjørnestøl Beckmann er enav mer enn 50 forskere, fra ti forsknings-miljøer, som kan bestilles til de videre-gående skolene i Agder-fylkene gjennom ordningen Møt en Agderforsker.

– Bjarne Røsjø

Skoler på Agder under Forskningsdagene

– Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten musikken. Jeg hadde helt sikkert dødd!

– Jeg ble overrasket over å se hvordan ungdom bevisst varierer musikkbruken og bruker musikk til å regulere livet, forteller Hege Bjørnestøl Beckmann.Foto: Privat

Agder

Foto

: Sh

utt

erst

ock


Cirkus Verdensteater i Kristiania var fylt til bristepunktet 9. sep-tember 1912, da Roald Amundsen fortalte om sydpolferden som ny-lig var avsluttet.

Polarhelten illustrerte foredraget med lysbilder og levende film fra ferden, og jubelen ville ingen ende ta.Roald Amundsens sydpolekspedisjon seilte fra Oslo med Fram 3. juni 1910, og det norske flagget ble plantet på Sydpolen 14. desember året etter. Be-givenheten ble kjent for en hel verden da Fram kom til Hobart i Australia 7. mars 1912. I Cirkus Verdens-

Fremtidens energi til torgs

Roald Amundsen gjenoppstår

Fornybar energiproduksjon og effektiv energibruk står på dags-ordenen når Hamar arrangerer energitorg. Publikum får selv prøve seg som energiforskere.Østre Torg på Hamar fylles med energiske forskere og fagfolk 1. oktober. Her blir det mye spennende om

i Energikamp. Blant de mange utstillerne finner vi Eidsiva Bioenergi, det regionale renovasjons selskapet Hias, Eco1 – som har utviklet nye løsninger for bio-fyringsolje. I tillegg deltar Kyoto Energy, grunnlagt av brumunddølen Jon Bøhmer, som har vunnet flere inter nasjonale priser for sin solkoker.


Fredag 1. oktober kl 10 - 15 Østre Torg, Hamar

teater fortalte han omsider den dramatiske historien et halvt år senere, i det som antakelig var Norges første multimedieshow.

Filmen restaurertFilmpioneren Hugo Hermansen redigerte senere en filmversjon som kunne vises på kino uten ledsagende foredrag. Filmen fra Amundsens ekspedisjon er nylig restaurert og utgitt på DVD av Norsk Filminstitutt, Nasjonalbiblioteket og to forskere ved Høgskolen i Lillehammer. Den originale versjonen skal nå vises på Høgskolen i Lillehammer, og for første gang på 98 år med tidsriktig musikalsk ledsagelse. Et timanns orkester under ledelse av dirigent Kjell Seim vil fram-

føre et nasjonalromantisk musikkutvalg sammensatt av stumfilm-musikkeksperten, dosent Halldor Krogh.

En festaftenFilmhistoriker og professor Jan Anders Diesen skal også fortelle om Roald Amundsen og andre fotografer i polare strøk. Det blir foredrag, lysbilder, film og orkestermusikk – akkurat som på Cirkus Verdensteat-er for snart hundre år siden. – Dette blir en festaften for både filminteresserte og polarinteresserte. Og for mange andre, lover kommunikasjonsrådgiver Sigrun Dancke Skaare ved Høgskolen i Lillehammer.

– Bjarne Røsjø

Torsdag 23. september kl 19 - 21Høgskolen i Lillehammer

Roald Amundsen holdt foredrag med lysbilder og film i Cirkus Verdensteater. Faksimile fra Aftenposten 10.9.1912.

fremtidens bærekraftige energisamfunn for vitelyst-ne skolebarn og publikum forøvrig. – Det blir aktiviteter, oppgaver og konkurranser. Vi skal vise mulighetene vi har for å bli mer energi-effektive og kutte ut fossil energi og heller ta i bruk fornybar energi, forteller prosjektleder Turid Dæhlin i Hedmark Kunnskapspark. De regionale høyskolene og NTNU og SINTEF viser eksempler fra sine energi-prosjekter, og den lokale energibransjen demon-strerer sine nyvinninger. Alle får dessuten prøve seg

Lillehammer

Hamar


Lad opp med norsk teknologiVil du prøve en miljøbil med norskproduserte batterier? Ikke hverdags kost, akkurat. Men det er mulig hvis du blir med på industrisafari.

I uformelle omgivelser på Kafe K i Porgrunn vil fire anerkjente forske-re gi deg et 20 minutters innblikk i forskningen sin.

Mens du lener deg tilbake i stolen og nyter et glass varm eller kald drikke, kan du tilegne deg kunnskap om helt spesielle temaer. Det blir mulighet for å stille spørsmål til forskeren etter foredraget. Redaktør i Telemarksavisa, Ove Mellingen, er konferansier for Forskerkafeen. Her er noen smakebiter fra menyen:

Hummerens sexliv. Fiskeribiolog, forsker og spesial-rådgiver i Norges forskningsråd, Dag Oppen Berntsen, forteller mer om den eksklusive delikatessens biologi og adferd. Som skipper på egen skute har han jevnlig kontakt med sine forskningsobjekter, hummeren.

«Kvinnelige fotballspillere har ikke baller». Sitatet kommer fra professor i idrettsosiologi, Gerd von der

Ivar Brynhildsvoll inviterer på biltur med norske elektriske hestekrefter. Foto: Ingvild Gjone Sildnes

Produksjonen av disse bilbatteriene startet opp for bare noen uker siden. 16. august åpnet Miljøbil Gren-land på Herøya dørene til den nye fabrikken, som skal produsere rundt 12 500 bilbatterier i året. Dette er ikke bare unikt for Norge. I hele verden er det bare en håndfull produsenter av bilbatterier. Med kun norske materialer, har man utviklet avanserte batterier som man kan kjøre 18 mil med – noe som tilsvarer en tur fra Skien til Oslo – uten å lade. Og dette er bare begynnelsen. – Markedet for batterier er enormt mye større enn bare elbiler. I framtiden kan vi tenke oss at både ferjer på Vestlandet, utstyr på flyplasser, kraner på kaier og sykehus kan få glede av våre batterier, sier Ivar Brynhildsvoll i Miljøbil Grenland.

Åpner porteneHerøya Industripark, en gang forbundet med tungindustri og forurensning, rommer i dag 3 200 mennesker som arbeider med miljøvennlig teknologi i verdensklasse. Men de færreste som bor i Gren-land aner hva som skjer bak lukkede porter. Under Forskningsdagene åpnes de for publikum. Med buss og verneutstyr blir det mulig å besøke blant annet Hydros gamle magnesiumstøperi. Her kan du få se

Den indiske elbilen Tata kjører rundt med 100 prosent norskproduserte bilbatterier. Foto: Wikicommons

det nye pilotanlegget som skal produsere et mer miljøvennlig magnesium.

Mer ut av hver dråpeOljen har gjort Norge til en rik nasjon, men en dag vil eventyret ta slutt og brønnen være tom. Hvordan kan vi utnytte den ikke-fornybare energikilden best mu-lig? Hvordan får vi mest mulig olje ut av hver brønn og hvorfor har oljen blitt «tykkere» de siste årene?

Dette kan Statoil-forskere fra Forskningsparken på Herøya gi deg svaret på under industrisafarien. Påmelding på internett: www.hit.no


Torsdag 30. september kl 17 - 20Herøya industripark, Porsgrunn

Porsgrunn

Hummer og epleskrotter på Kafe K

Lippe ved Høgskolen i Telemark. Hun har forsket på kjønnsforskjeller i idretten og mediesporten. Fotbal-lens dominans innen sportsjournalistikken og menns dominans innen fotballen er noe av det hun vil snakke om og ta et oppgjør med.

Hvor mange epleskrotter må til for å kjøre en kilometer med biogass? Professor Rune Bakke ved

Høg skolen i Telemark er Petter Smart-forskeren som forsker, mekker og eksperimenterer. Med eget biogassanlegg, epleskrotter fra Gvarv og grisemøkk fra Bjørkedal forsker han på den miljøvennlige ener-gikilden biogass. – Ingvild Gjone Sildnes

Onsdag 29. september kl 18 - 20.30Bakgården på Kafe K, Porsgrunn

Porsgrunn

Foto

: Sh

utt

erst

ock


Mørkets forskereFemteklassingene fra Presteheia skole fant mye spennende i skogen ved Universitetet i Agder under Forskningsdagene i fjor. Foto: Tor Martin Lien, UiA

Fotballsupporterne har nå blitt forskningsobjekter. For å elske fotball er nemlig mer enn en li-denskap til sporten. Det kan også tolkes som en motreaksjon på globaliseringen i verden.

Det mener en av verdens fremste fotballforskere‚ som skal delta på det første akademiske fotballseminaret som noensinne er arrangert på norsk jord. Det er Høgskolen i Telemark som inviterer flere av de fremste fotball-forståsegpåerne i verden til Bø. Richard Giulianotti ved Durham University er en av dem. – Fotball som idrett har gjennomgått en dra-matisk utvikling de siste 20 årene. Men også tribune-

Er det sant at en gammel sersjant spøker på Gimlemoen?

Det finnes bare én mulighet til å få svar på dette, og det er å tilbringe en natt på Universitetet i Agders campus i Kristiansand. Det skal en 5.-klasse fra Byg-land Skole i Aust-Agder få lov til å gjøre.

Ut med hodelykt– Det blir forhåpentligvis litt søvn, men det rekker de bare så vidt, for her er det full pakke fra de blir busset inn om ettermiddagen til de blir kjørt hjem neste formiddag – etter å ha spist frokost i studentkantina,


Lidenskap blir vitenskap

forteller Guri Paulsen, prosjektleder for Forsknings-dagene på Agder. Bygland-elevene skal først lage middag og bake brød i steinovn sammen med studenter fra Institutt for folkehelse-, idrett og ernæring. Neste post er Agder Naturmuseum, hvor de kanskje får se kjøtte-tende planter. Etterpå er det blitt så mørkt at de må bruke hodelykter når de går gjennom skogen tilbake til universitetet.

Flaggermus og monstermanetI skogen venter både flaggermus, flått og andre skum-le skapninger, samt forskere med oppgaver som skal løses. – Vi håper på gode forhold for stjerne kikking.

Helt til slutt skal sykepleiestudentene vise hvordan virkelig proffe folk rer opp senger, tilføyer Paulsen. – Vi arrangerte En natt på campus også i fjor, og da ble elevene så ivrige at de nesten ikke ville gå igjen. Det som kanskje gjorde aller størst inntrykk var godnatt-historien om den skumle monstermaneten. Den kommer i år også.

– Bjarne Røsjø

Fredag 24. september fra kl 16.Universitetet i Agder, Kristiansand

folket, supporterne, har utviklet seg i mer organi-serte og ideologisk bevisste former. Fotball har økt i popularitet i alle samfunnslag. Dette forklarer flere forskere med at i en globalisert verden har folk fått et større behov for å vise sin identitet og egenart. Denne utviklingen har ikke gått noen av de mest fotballfrelste, nemlig akademikerne, forbi. – Fra å være et nærmest fraværende tema i forskningen har det å studere fotballsupportere nærmest blitt en nisje ved norske læresteder de siste 20 årene, sier Hans Hognestad. Selv har han tatt doktorgrad på fotballkul-tur. Seminaret er åpent for alle som har interesse av å få mer kunnskap om fotballsupportere. Arrangement-et krever forhåndspåmelding: www.hit.no

– Siw Ellen JakobsenTorsdag 23. september kl 14 - 19Fredag 24. september kl 9 - 16Bø Hotell, Bø i Telemark

Bø i Telemark

Kristiansand

26 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd26 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Barn elsker matte på teater

Når en matematiker slår seg sammen med en skuespiller kan mye skje. I tilfellet Njål Foldnes + Grethe Mo har det blant annet resultert i vitenskapsteater– om matematikk for barn.


EU Researchers’ Night

Hele Europa deltarFredag kveld 24. september over hele Europa viser engasjerte for-skere frem forskningen sin til mannen i gata. Ordningen heter Researchers’ Night, og har vært en del av Forskningsdagene de siste fem årene.

Du kan møte forskerne på mange forskjellige typer arrangementer: i alt fra foredrag til show, quiz, forsk-ning på puben, omvisninger eller i et kjøpesenter. I år er Norge ett av 32 land som setter i gang arrangementer i over 200 byer. Nitten av arrange-mentene skjer land og strand rundt hos oss. EU støtter Researchers’ Night for å bidra til økt interesse for forskning, for at flere skal oppdage hvor viktig forskning er for fremtidens Europa, og for å vise hvor interessant det er å være forsker. Researchers’ Night arrangeres fjerde fredag i september, og faller i år sammen med åpningsdagen for Forskningsdagene, fredag 24. september.

– Jeg vil ha det gøy. Og jeg ønsker å inspirere andre til å ha det gøy – med tall, sier energiske og entusi-astiske Njål Foldnes, som er mate-matikklærer på Handelshøyskolen BI i Stavanger og Oslo.

– Ikke alle synes det er gøy med tall? – Mange voksne har en forestilling om at de ikke liker tall og matematikk. Men de elsker å løse sudoku. Jeg ønsker å vise at fantasi og tall og figurer hører sammen, sier Njål Foldnes. Han elsker å formidle. Han kaster fram matematiske problemstillinger som river tilhørerne med seg. Oftest skjer det i forelesningssa-len. Men av og blir den byttet ut med en teaterscene, og publikum er i alderen 5 - 13 år. På Researchers’ Night blir hans stykke Abels Abeligøyer satt opp av regissør Hans Rosenquist. Da blir det matematisk un-derholdning for hele familien på Hall Toll i Stavanger. – Belønningen min kommer når jeg sitter bakerst i salen og opplever 200 unger som rekker opp hånda for å svare på et matematisk problem. Abels Abeligøyer har han skrevet sammen med sin skuespillerkone Grethe Mo. De har også laget forestillingen Prima og Nulle tar kaka. Tvil og kaotiske tanker– Hvorfor vitenskapsteater som formidlingsform? – Teater var egentlig milevis fra min måte å tenke på. Men Grethe fikk meg på andre tanker. Jeg innså at forskning dreier seg om en historie som går fremover via mange blindspor og omveier. Det er hele forskningens idé at konflikter og paradokser kan lø-ses. Tvil, feilslutninger og kaotiske tanker inngår ofte i

forskerens hverdag. Så dette er et område som egner seg godt for teater!

Dramaturgi er viktig Klasserommet og teatersalen har mange likhetstrekk. Om man foreleser eller setter opp et teaterstykke må det uansett lages en dramaturgi. – Forskere er vant til å publisere sine funn i form av artikler i fagtidsskrifter. Men det kan ligge en lang og dramatisk fortelling bak forskerens funn. Hva med alle tankene og drømmene som har gått inn i forsk-ningen? Jeg forsøker å hente fram noe av det som ligger bak, og som vi ellers ikke hører om, når vi lager vitenskapsteater. – Hvorfor blir ikke teater mer brukt til forsknings-formidling? – Vitenskap og teater blir oppfattet som adskil-te verdener. Dessuten er det kostbart å produsere

teater og vanskelig å skaffe sponsorer. Begge våre stykker er muliggjort med støtte fra Abelfondet, forteller Njål Foldnes (bildet), som har en dyptfølt fascina-

sjon for det enkle: – Jeg begynte i sin tid å studere astronomi. Så innså jeg at matematikken utgjør det grunnleggende verktøyet i all naturvitenskap. Jeg var på leting etter det enkle, og ville gå direkte til kilden. Derfor ble det matematikken for meg.


Fredag 24. september kl 13 - 14 og 18 - 19.30Lørdag 25. september kl 12 - 13 og 14 - 15 Hall Toll, Stavanger

Abels Abeligøyer tar utgangspunkt i Niels Henrik Abel og er en morsom og filosoferende fabel om uendelighet og umulighet. Fra en tidligere oppsetning.Foto: Sidsel Flock Bachmann.

Stavanger

Foto

: Dag

Inge

Dan

iels

en

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 27Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 27

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 27Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd • 27


Researchers’ Night på Kjeller

Nano mot tåfisTrenger vi virkelig å bruke nano-teknologi mot tåfis? Og hva gjør vår skrekk for vonde kroppslukter med naturen?

Spørsmålene står sentralt under Researchers’ Night i regi av Kunnskapsbyen Lillestrøm. Nanosølv har blitt populært som bakteriedreper. Både kjøleskap, vaskemaskiner, tekstiler og skosåler blir i dag tilsatt nanosølv for at vi ikke skal bli plaget med ubehage-lige lukter. – Mens man tidligere kunne ha god kontroll med forbruket av sølv brukt i industri, smykker og fotografering, er knøttsmå sølvpartikler i dag spredt

på mange forskjellige forbruksprodukter gjennom na-noteknologien, sier Hilde Uggerud. Hun arbeider som forsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU). NILU er ett av flere forskningsinstitutter på Kjeller som åpner opp dørene og slipper allmennheten inn til sin forskerverden denne kvelden. – Jeg ønsker ikke å skremme folk. Men vi må være bevisst på at vi sprer materiale i naturen uten at vi vet noe om konsekvensene. Studier har påvist at nanosølv er biologisk aktivt og kan endre organismer i vann. Samtidig blir nanosølv mer og mer brukt i tekstiler. Trenger vi virkelig dette? spør hun.

Møt tsunamien Hvordan og hvorfor oppstår en tsunami? Og hva skjer

når katastrofen rammer? Et av de andre institut-tene, NORSAR, har ansvaret for og opererer noen av verdens største jordskjelvstasjoner. NORSAR-forskerne vil vise animasjoner av hva som skjer når tsunamien bygges opp. De vil også vise en video fra virkelighetens tsunami på Sumatra. HyNor vil demonstrere brensels celler og hvordan man går fra sol til hydrogen. Det blir også hjernetrimkonkurranse, servering, utstilling og «give aways».

– Siw Ellen JakobsenFredag 24. september kl 19 - 21Forskningsparken Lillestrøm, Kjeller

Vestlandsnaturen er det reinaste arkivet over klimaendringane.

Klimaforskaren Atle Nesje og botanikaren Mons Kvamme har gjennomført pollenanalysar i myrene rundt Jostedalsbreen. Resultata viste at det var mykje varmare på Vestlandet for 8–6000 år sidan enn i dag. Dei to meiner likevel at menneska no er i ferd med å endre klimaet, til liks med dei fleste forskarar. Men mange er usamde i dette. I Sogndal og Fjærland kan folk gjere seg opp si eiga meining. – Vi vil vise fram metodane forskarane bruker for å undersøkje klimautviklinga, og dermed kan folk flest bli betre rusta til å ta del i klimadebatten, seier prosjektleiar Torunn Bøe ved Norsk Bremuseum.

Mumietrea sladrarVestlandsnaturen kan sladre om klimautviklinga også på andre måtar. Inst i Sognefjorden har biologen Terje Thun funne furutre som døydde for opptil 650 år sidan, men som likevel ikkje har rotna. Årringane

Researchers’ Night i Sogndal og Fjærland

Eit arkiv over klimaendringar

klimaquiz på studenthuset Meieriet, og mykje anna på denne dagen. Kveldsarrangementet er ein del av Researchers’ Night. – Bjarne Røsjø

Fredag 24. september, heile dagenNorsk Bremuseum, Fjærland Sogningen Storsenter, SogndalMeieriet, Sogndal

i desse mumietrea er som eit arkiv over sommar-temperaturen i dei åra treet levde.

Lasermålingar av breenNorsk Bremuseum inviterte i 2009 elevar frå Jølster og Fjærland til å gjere lasermålingar av Supphelle-breen, og det eksperimentet skal dei også gjere i år. I tillegg vartar Bremuseet opp med stand i Sogndal,

Supphellebreen før og no: Bileta viser at breen har gått kraftig attende sidan 1987. Foto: Norsk Bremuseum.

Foto

: Sh

utt

erst

ock





Det er en myte at inuittene har veldig mange forskjellige ord for is og snø, men det kunne de godt ha hatt.

Is er nemlig veldig mange forskjellige ting, og kunnskap om is kan redde liv. – Alle vet at is er frossent vann, forteller isforsk-eren Alex Klein-Paste ved NTNUs fryselaboratorium. – Men is kan ha veldig ulike egenskaper, avhengig av om den for eksempel består av frosset saltvann eller ferskvann. Isens egenskaper er også avhengig av hva slags forurensninger den inneholder, av tempera-turen, osv. Isen er generelt glattest hvis den har liten ruhet og temperaturen ligger rundt null. Den isen har fått mange uerfarne bilførere til å havne i grøfta.

Isforsker for en kveldForskerne ved NTNUs fryselaboratorium studerer bl. a. is som knuser mot boreplattformer, is som

Researchers’ Night i Trondheim

Forskerens fornemmelse for is

Mikroskopet avslører isens innerste struktur. Foto: Alex Klein-Paste, NTNU

Om bord på samtlige hurtigrute-skip, både sør- og nordgående, får passasjerene en populærvitenska-pelig innføring i klimaendringer under og etter siste istid.

Fredag kveld går nemlig forskere fra Norges geo-logiske undersøkelse (NGU), Høgskolen i Oslo, universitetene i Bergen, Tromsø og Ås, samt Norsk Polarinstitutt, om bord i hvert sitt hurtigruteskip. Foredragsholderne er knyttet til SciencePub-prosjek-tet i regi av det internasjonale Polaråret, og det lang-strakte stuntet er en del av Researchers’ Night.

Fredag kveld 24. september Samtlige Hurtigruteskip, nord- og sørgående To av foredragsholderne som håper på svak vind, men

sterk tilstrømning, er forskerne Astrid Lyså og Eiliv Larsen fra NGU. Foto: Gudmund Løvø, NGU

skurer mot havbunnen og kan ødelegge oljeled-ninger, og is som setter seg på veier og rullebaner, osv. Under Researchers’ Night ved NTNU inviteres unge mennesker blant annet til å prøve seg som is-forskere for en kveld, i et mobilt fryselaboratorium på Gløshaugen. – Dere må ta på lue og votter og varmt tøy, men kommer likevel til å bli kalde på fingrene, lover Klein-Paste.

Isforskere må ha på både lue og votter, men kaldt blir det likevel. Foto: Alex Klein-Paste, NTNU

Få deo-sjokkUngdommens forskernatt ved NTNU, som i år ar-rangeres for sjette gang på rad, pleier å være et av de største Researchers’ Night-arrangementene i Europa med over 1000 besøkende. Elevene får velge blant fem forelesninger og hele 27 aktiviteter og stands. Her kan de for eksempel oppleve små superdata-maskiner i aksjon, finne sin egen Facebook-stil, eller

fyke gjennom Universet på 42 minutter. De kan også regne med et sjokk når kjemikeren Øyvind Mikkelsen skal fortelle hva deodoranter består av og hvordan de virker. Arrangementet krever forhåndspåmelding.

– Bjarne RøsjøFredag 24. september kl 20 - 24Gløshaugen, Trondheim

Researchers’ Night på Hurtigruta

Kystlangt forskerstuntResearchers’ Night i Tromsø

Hav og helseHav og helse blir tema når Tromsø High North Cluster (THiNC) inviterer realfagselever til Researchers’ Night på Polarmiljøsenteret. – Vi lager et variert program hvor realfagselever i videregående skole kan nærme seg temaet fra ulike vinklinger. Våre forskere tar opp klima, bioprospekter-ing, miljøgifter og ernæring, forteller seniorrådgiver Aase Tveito ved Universitetet i Tromsø. I tillegg til foredrag får elevene prøve seg på en quiz med fine premier til beste lag, og de får servert mat sponset av Eksportutvalget for Fisk. Arrangementet er et samarbeid mellom sentrale institusjoner i Tromsø som er tilknyttet forsknings-klyngen THiNC.

Fredag 24. september kl 18.30 - 22 Polarmiljøsenteret, Tromsø




Den er forskningsbasert, gir deg god kondis og øker muligheten for fettforbrenning betydelig på rekordtid. Aviser og ukeblader er fulle av dem. Mer eller mindre gode råd om hvordan du skal komme raskt i form og forbrenne maksimalt med fett på kort tid. Men nå har en forskergruppe ved NTNU i Trond-heim faktisk forsket seg fram til en metode som både er enkel å følge og raskt hjelper deg å komme i bedre form. – Ja, metoden har faktisk slått så godt an at det kan snakkes om en folkebevegelse, sier idrettsforsker Ulrik Wisløff.

To dager i uka er nokDagens råd fra helsemyndighetene om å være fysisk aktiv i 30 minutter hver dag, er i virkeligheten vanske-lig å følge for mange av oss. Mange slutter med fysisk aktivitet fordi de føler dagens råd uoppnåelige. – Vi gir heller råd om å trene to halvtimer i uka med god intensitet. Det har mye større effekt fordi tidligere inaktive da faktisk føler at de lykkes med å følge rådene. Bivirkningene er at de gjerne er enda mer i aktivitet i hverdagen, sier Wisløff. Han gir oss oppskriften: – Først ti minutter opp varming slik at du blir svett. Deretter skal du være fysisk aktiv i fire minutter til du blir så and-pusten at du ikke har lyst til å føre en samtale, men du skal ikke være utmattet. Du kan svømme, sykle, gå, løpe, hva du vil så lenge du bruker store muskel-grupper. Deretter skal du hvile i tre minutter. Dette skal du gjøre fire ganger. Opplegget tar litt over en halv time og kan utføres av Gud og hvermann, i følge professoren.

Forskning ble folkebevegelse

4x4-metoden:Har du ikke hørt omden, er det på tide at du får vite om den nå.

Forskere ved NTNU i Trondheim har forsket seg fram til et treningsopplegg som blir brukt av mosjonister og i helsestudioer over hele landet. Her testes det ut av forskerne Trine Moholdt (til venstre), Trine Karlsen, Øivind Rognmo (bak til venstre) og Stian Aspenes. Foto: NTNU

Kondisen betyr altHan poengterer at moderat trening også har god helseeffekt. – Men vi har påvist at «vår metode» er betydelig bedre for å få opp kondisen samt hjerte- og karfunksjon. Og store internasjonale studier har vist at kondisjonen er den viktigste parameteren for hvordan det går med deg helsemessig. – En hjertepasient med god kondis vil i gjen-nomsnitt leve lenger enn en hjertefrisk person som bare sitter i sofaen, sier han.

HjertepasienterDet hele startet opp blant idrettsforskere som forsket på effektive treningsopplegg for idrettsutøvere. Men da forskerne flyttet over til Det Medisinske fakultet ved NTNU begynte de å forske på nettopp hjertepasienter. – Vi ble selv overrasket over hvor god effekt det hadde. Folk som ikke hadde klart å røre på seg kan nå hente posten, gå i butikken og være sosiale igjen – de har altså fått økt livskvalitet. Det er rørende, sier Wisløff.

Er kosttilskudd sunt?Forskergruppen vil demonstrere og fortelle om tren-ingsopplegget under Researchers´ Night i Trondheim. Kvelden vil handle om mat, trening og kosttilskudd. Er det bortkastede penger å kjøpe kosttilskudd? Hva er egentlig sunt og hva er «skrullekosthold”? Slike spørsmål kan publikum få svar på denne kvelden.


Fredag 24. september kl 18 - 19.30Blæst, Trondheim

Researchers’ Night i Bodø

ForskerpubEr levedyktige sentra bedre enn utdøende utkant? Dette er et av spørsmålene som blir satt under debatt når Høgskolen i Bodø invi terer til Forskerpub på Researchers’ Night.

Flere miniforedrag berører på ulike måter problem-stillinger som omhandler sentrum/utkant. Kjetil Sørlie (Norsk institutt for by- og regionforskning) skal snakke om flyttemønstre og regional bosetting. Erlend Bullvåg (Høgskolen i Bodø) tar opp hvilken betydning entreprenørskap og nytenkning vil ha for fremtidens bosetting. Edel Storelvmo (direktør for næringsutviklingsselskapet Futurum og tidligere rek-tor ved Høgskolen i Narvik) snakker om næringsut-vikling i Narviksregionen. Arne Brinchmann (Høgs-kolen i Bodø) tar for seg hvilken rolle det fremtidige Universitetet i Nordland kan spille. Flere fagfolk vil delta med innlegg, og det blir mulig for publikum å stille spørsmål og delta i diskusjonen.

– Dag Inge Danielsen Fredag 24. september kl 19 - 21.30Picadilly Pub, Bodø


Trondheim




– Vaksiner er legevitenskapensviktigste bidrag til menneskehe-ten. Det er derfor jeg er så skeptisk til helsemyndighetenes håndte-ring av svineinfluenspandemien, sier professor Elling Ulvestad.

Han har markert seg som en av de norske helsemyn-dighetenes skarpeste kritikere. Han mener blant annet at myndighetene spilte på frykt for å få folk til å vaksinere seg mot svineinfluensaviruset, noe som var helt unødvendig. – Svineinfluensapandemien gikk gjennom Aus-tralia i løpet av juni, juli og august 2009, på en helt udramatisk måte. Da de norske helsemyndighetene anbefalte massevaksinering i september 2009 og fyrte opp under noe som liknet et massehysteri, visste vi altså egentlig at dette var et mildt virus. Mildere enn et vanlig influensavirus av den typen

som kommer til Norge nesten hvert år, sier Ulvestad, som er professor i mikrobiologi og immunologi ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. Han kom-mer til VilVite for å fortelle mer om den helsefikserte nordmannen og svineinfluensapandemien.

Vaksiner redder liv– Det verste er ikke at mange nordmenn vaksinerte seg unødvendig mot svineinfluensa, selv om enhver vaksine har bivirkninger. Det verste er isteden at mange etterpå føler at de er blitt lurt. Da tenker de kanskje at helsemyndighetene farer med lureri også neste gang det kommer en anbefaling om å vaksinere seg, og da er vi virkelig inne på farlige veier. – Det er nemlig ingen tvil om at vaksiner, særlig mot barnesykdommer, er en av medisinens største gaver til menneskeheten. Vaksiner har reddet utal-lige liv, og vi kan knapt nok tenke oss et samfunn uten vaksinering. Derfor er det så viktig at helse-myndighetene opptrer på en måte som skaper tillit i befolkningen, insisterer Ulvestad.

IPod og velferdVilVite har lagt opp til et variert program med mange andre spennende innslag, både under Researchers’ Night og dagen etter. Hva har for eksempel iPoden egentlig gjort med oss – har vi lukket oss inne bak øretelefonene, for å glemme resten av verden? Hva skjer i det norske samfunnet hvis velferdsgodene begynner å forsvinne? Det siste spørsmålet er det professor Victor Norman fra Norges Handelshøyskole som skal svare på.

– Bjarne Røsjø

Fredag 24. september kl 18 - 23VilVite, Bergen

Andre arrangementer på Researchers’ Night 24. sept.Natt på AkvarietBiologer forteller og forklarer, i hver mørke krok.Akvariet i Bergen, kl 18-21

Tekna avd. Gjøvik Forskningsaktiviteter i Vitensenteret Vitensenteret Innlandet, kl 19 - 23

Ungdommens forskernattShow, musikk og forskerforedrag for elever på vgs.Høgskolen i Vestfold, kl 20 - 24

Laboratorium og auditorium – seminarOm sammenheng mellom forskning og industrivekst.Campus Grimstad, kl 19 - 22

Folket og forskeren. Foredrag og omvisninger• Roboter og mekatronikk• Fra Big Bang til bebodde planeter• Fisk, hummer og andre livsformer i Skagerrak Risør Hotel og Risør Akvarium, kl 19 - 24

Forskernatt i HaugesundOpplev planetarium, solcellebåter, gjør eksperimenter eller gå på vitenkafé.Haugesund sentrum, kl 17.30 - 22

Natt på VitensenteretVær kriminaltekniker, gå på skattejakt og mye merVitensenteret i Trondheim, kl 20 - 02

Kor «cool» e du? Forskerne bruker infrarødt kamera – på deg. Jekta Storsenter, kl 16 - 22

Nødvendighet eller hysteri? Folk stod i lange køer for å få vaksine mot svineinfluensaen. Foto: Heiko Junge, Scanpix

Svineinfluensapandemien forårsaket av viruset H1N1 ble først påvist i Mexico i april 2009. Foto: Shutterstock, Sebastian Kaulitzki

Bergen


I år kan du besøke Forskningstor-get i Trondheim selv om du er i Kina. Du kan også besøke Forsk-ningstorget etter at det er revet. Det er nesten som å få et nytt liv!

NTNU og de andre forskningsinstitusjonene i Trond-heim inviterer igjen til Forskningstorg med liv og røre på Trondheim Torg. Men i år finnes det et torg til, inne i det virtuelle og tredimensjonale Second Life i Inter-nett. Second Life (ofte forkortet SL) er verdens mest utbredte virtuelle plattform.

Møt din avatar– De som besøker vårt virtuelle forskningstorg, som likner det fysiske torget men er plassert på NTNUs Virtual Campus i SL, kan gå innom de forskjellige teltene, utforske interaktive utstillinger laget av forskere og studenter, og møte deres avatarer. Etterpå kan de styre avataren sin inn i Hovedbygget, tvers over ankomsthallen, og inn gjennom portalen til biblioteket, inviterer førsteamanuensis Ekaterina Pra-solova-Førland. I biblioteket kan du blant annet møte Espen Askeladd som forsker og avatar i 2010-drakt.

400 universiteter i SLTeltene og det fysiske Forskningstorget skal rives etter arrangementets slutt, men SL-teltene og de virtuelle utstillingene vil fortsatt være tilgjengelige for besøkende på tvers av avstander og tidssoner. Det virtuelle Forskningstorget viser på den måten hvordan internett-plattformer er i ferd med å bli et viktig bidrag til moderne utdanning. Over 400 univer-

Det udødelige Forskningstorget

siteter og en rekke andre organisasjoner har etablert seg i SL, med alt fra fullskala realistiske campuser til enkeltklasser i vanlige fag. I Norge er det Høgskolen i Molde og Universitetet i Oslo som har kommet lengst med virtuelle campuser, i tillegg til NTNU. – Bjarne Røsjø

Fredag 24. september kl 9 - 15Lørdag 25. september kl 11 - 15Torget, Trondheim

Det virituelle torget, www.secondlife.comUavhengig av tid og rom

NTNUs virtuelle Forskningstorg kan besøkes hvor som helst og når som helst.

Internett

Bestig et kjøpesenter – sjekk pulsen! Hvor nervøs blir du av å stå under en klatrevegg og forberede en oppstigning? Og hvor krevende er det egentlig, for kroppen og hjertet, å klatre opp fasaden på et kjøpesenter?

Dette kan du teste på årets Forskningstorg i Alta når Høgskolen i Finnmark inviterer publikum til fasadeklatring. – Vi sørger naturligvis for all nødvendig hjelp og bistand, og sikkerheten kommer til å være godt ivare-tatt, forteller prosjektleder Andi Weydahl fra Institutt for idretts- og friluftslivsfag. To og to kan klatre på den 20 meter høye veggen samtidig. Deltakerne får instruksjon av eksperter, og de får på seg et pulsbelte som er koblet til en datamaskin. Det betyr at publikum kan følge med på hjertefrekvensen under de ulike fasene av klatringen. – Hensikten er å demonstrere hva slags verktøy og metoder vi bruker når vi forsker på de fysiologiske effektene av langvarige fysiske anstrengelser, sier Weydahl. Høgskolen i Finnmark har lenge forsket på langdistanse off-road sykkelløp, hundeløp og lignende. Bakgrunnen er at det i Finnmark både blir arrangert sykkelløp og hundekjøring over svært lange avstander. For publikum på Forskningstorget blir det også mulig å delta i et sykkelløp gjennom Alta, der deltakerne får målt forskjellige fysiologiske verdier før, under og etter løpet. Dette ble første gang forsøkt

i 2009, med svært stor oppslutning. På kvelden samme dag møtes idrettsinteresserte på kafé på City Scene. Flere profilerte utøvere vil da fortelle om sine erfaringer og opplevelser. Syklist og hundekjører Sigurd Beldo innleder om mentale prosesser og

Alta

fysiske utfordringer før forskere slipper til med ferske forskningsresultater. – Dag Inge Danielsen

Torsdag 30. september kl 19.30 - 22City Scene, Alta

Fasadeklatring er en av publikumsaktivitetene på Forskningstorget i Alta. Foto: Morten Krogh

32 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd32 • Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Meitemarkene skal registreres og elevene kan selv se hvor artene blir funnet, på nettbaserte Norgeskart. Dataene skal også legges inn i Artsdatabanken. Pommeresche er svært glad for å få hjelp til å få inn flere data. Hun er en av få i Norge som er ekspert på meitemark. – Til tross for at meitemarken er så vanlig, så har vi lite kunnskap om hvor de forskjellige artene finnes i landet. Habitatene til artene ønsker vi også mer kunnskap om. Trives arten i åkerjord, i skogs-jord, eller i begge deler? Registreringene hittil er stort sett gjort der meitemarkinteresserte forskere har vært og gravd i bakken. Derfor trenger vi mye hjelp fra elevene, sier hun.

Elever har hjulpet før– Alle gjør sitt lille stykke arbeid i noe som til sammen blir noe stort, sier administrerende direktør

i Norges forskningsråd, Arvid Hallén. Hvert år siden 2003 har alle landets skoleklasser blitt invitert til å delta i Forskningskampanjen. Temaene har variert fra CO2-måling i klasserommet og på skoleveien, til undersøkelser av nedbørmengde eller muggsopp. Antall deltakende klasser har variert fra 200 til 1100.

Populær i økologisk landbrukMeitemarken gjør en suveren jobb med å omdanne organisk materiale til jord og næringsstoffer. Den kan spise seg gjennom over 20 tonn med jord og plan-terester. Meitemarkens ganger og ekskrementer gir jorda en fin og luftig struktur. Dette gjør den svært populær blant økologiske bønder. I tillegg er den en proteinrik delikatesse for fugler, pinnsvin og grevling. Ja, det finnes også fisk som fanger meitemark selv, uten at vi har satt den på en krok.

– Det er registrert 19 forskjellige arter meitemark i Norge, forteller Pommeresche. – Lengst opp i jord-overflaten lever skogsmeitemarken. Lenger ned lever de grå og rosa meitemarkene. De spiser mest jord og er ikke så ofte på overflaten. Arten stor meitemark graver seg dype loddrette ganger hvor den kan bo hele sitt liv. Den henter blader og planterester på markoverflaten og drar det ned i gangen sin. De kan bli hele 25 cm lange og tykke som en lillefinger. Noe som likevel er lite i forhold til de største meitemar-kene i verden. De lever i Australia, Japan og Ame-rika og kan bli over tre meter lange og tykke som hageslanger. Det finnes rundt 220 arter meitemark i verden, forteller Pommeresche. Forskningskampanjen 2010 arrangeres av Nettverk for miljølære i samarbeid med Forsknings-rådet. Forskningskampanjen varer i tre uker, fra 13. september til 1. oktober.

markelig!Alle landets skoleklasser er i år invitert til å samle og artsbestemme meitemark. – Vi vet for lite om disse krypene, sier forsker Reidun Pommeresche ved Bioforsk.

av Siw Ellen Jakobsen

Barn fra Marienlyst skole i Oslo skal artsbestemme meitemark under skolekampanjen. Det kan du også gjøre om du besøker Forskningstorget i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger eller Tromsø under Forsknings-dagene. Da får du også vite mer om hvor viktig dette krypet er for mange slags typer forsk ning. Foto: Sidsel Flock Bachmann


uuuurettferdig!I år har norske samfunnsforskere, for første gang på lenge, kommet gjen-nom nåløyet i Science, verdens mest leste forskningstidsskrift. Det hele startet med et skoleprosjekt under Forskningsdagene.

”Det er uuuurettferdig!» Alle som selv har vært eller hatt barn kjenner igjen denne setningen. Men hva er egentlig rettferdighet? Er det å dele likt? Eller er du villig til å dele ujevnt dersom en annens innsats er større enn din? Dette store spørsmålet, som er en stor utfordring i samfunnet vårt og i verden forøvrig, tok forskere ved Norges Handelshøyskole (NHH) tak i under Forskningsdagene 2006. Forskerne hadde en bak-tanke da de ble med på skoleprosjektet.

De så på Forskningsdagene som en mulighet for å teste ut sitt forskningsprosjekt på barn og unge. Målet var at resultatene skulle inngå i forsknings-prosjektet. Og slik skulle det gå. Etter Forsknings-dagene ballet det på seg, og forskerne fikk mulighet for å utvikle prosjektet videre. Så langt at det faktisk ble omtalt i det prestisje-fylte forskningsmagasinet Science. Forskernes funn kom nemlig med et helt nytt bidrag til litteraturen om barns utvikling. Vi har fått en bedre forstå-else av når moralske preferanser utvikler seg, og forskjeller i rettferdighetssyn på ulike alderstrinn.

Hvert år har Forskningsdagene i Bergen en rekke ulike skoleprosjekter der 6.-klassinger i Bergen job-ber sammen med forskere i ukene før Forskningsda-gene starter. – Skoleprosjektene er populære, og i år fikk vi påmeldt tre ganger så mange klasser som det vi hadde prosjekter til, sier Jørgen Flint, leder for Fors-kningsdagene i Bergen. Skoleklassene melder seg på prosjektene før sommerferien og starter opp umid-delbart når skolen begynner igjen til høsten. I år er ca 450 elever med på 14 skoleprosjekter. – Det er stor diskusjon i klassene om hvilket prosjekt de skal velge, sier Flint. Temaene spenner fra nettvett og ulovlige aviser under krigen, til hvor-dan kroppens balansesystem virker. Resultatene blir presentert på den store Skoledagen 24. september på Festplassen. Du kan følge skolesprosjektene på Forsknings dagenes egen skoleblogg: http://skole.forskningsdagenebergen.com

barnearbeid



Hvorfor er de så mattesmarte?

Musikkviteren Odd Torleiv Furnes har skrevet en doktoravhandling som blant annet viste at en hitlåt ofte bygger på en trygg og forut-sigbar grunn, samtidig som den inneholder en passe dose overras-kelser og avvikende detaljer.

Kurt Nilsens vinnerlåt «She’s So High» fra Idol-konkurransen i 2003 er et skoleeksempel, med sine høye toner i et ellers jevnt landskap. – Jeg har forsøkt å kartlegge noen av elemen-tene som utgjør en hitlåt, men det betyr ikke at jeg

Hvorfor er russiske og finske elever flinkere i matematikk og realfag enn norske?

Dette er hovedspørsmålet som skal diskuteres når matematikklærere fra Norge, Finland og Russland møtes i Kirkenes. – Alle vi norske lærerne som har møtt rus-siske og finske studenter er blitt forbauset over hvor kunnskapsrike de er, forteller FoU-koordinator Tor Larsen, Høgskolen i Finnmark. – Derfor ønsker vi å sette søkelyset på forskjeller og likheter i undervis-

har funnet en oppskrift som kan brukes for å lage en hit. Selv om biologene har kartlagt menneskets DNA, betyr ikke det at de kan lage mennesker. Dette han-dler isteden om å anvende en del psykologiske teorier i analysen av musikk, og om å se på hvordan teoriene kan brukes til å gjøre en melodi mer fremtredende, presiserer Furnes. Han er førsteamanuensis ved grunnskole- og førskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen på Breistein utenfor Bergen.

Fra catchy til plattEn hit er gjerne en melodi som i utgangspunktet ligger innenfor kjente rammer, men så har hit-skaperne gått inn og funnet steder i melodien hvor det er mulig å legge inn elementer som går utenfor den vante stien. Det finnes mange sånne eksempler, mener Furnes.

– Jeg har tenkt å ta utgangspunkt i noen kjente hitlåter og se hvordan de, med enkle grep, kan endres fra å være fengende til å bli nokså platte. Jeg har rett og slett tenkt å se på hvordan man kan plukke fra hverandre en hit, for å forstå bedre hvordan den fungerer. Dermed kan man kanskje få en bedre forståelse av hva som fenger og hva som ikke fenger, forteller Furnes. Han har utviklet et dataprogram som analyserer melodier og viser grafisk hvilke toner som tiltrekker seg oppmerksomhet. Dette skal han fortelle mer om under en presentasjon på Forskningstorget i Bergen. – Bjarne RøsjøLørdag 25. september kl 13.30 - 14Festplasssen, Bergen

ningen. Vi skal altså ikke bare snakke om matematikk og realfag, men minst like mye om undervisningsop-plegg og metoder. Arrangementet er åpent for alle interesserte. En av deltakerne er Therese Hagfors, som er lærer på Bjørnevatn skole i Sør-Varanger. Hun er nylig tildelt den nasjonale Holmboeprisen for 2010. Dette er en utmerkelse, innstiftet i 2005, som gis til matematikk-lærere for å fremme og belønne god undervisning i grunnskole og videregående skole. – Dag Inge Danielsen

Fredag kl 13 - 14.30Thon hotell, Kirkenes

På jakt etter hitlåtenes DNA

Hva bør ligge til grunn forat en poplåt skal bli en hit? En måte å finne ut av det på – er å ødelegge låten!

Bergen

VG-lista Topp 20 har mange hitlåter som inneholder en blanding av kjent stoff og overraskelser. Her er gruppa Madcon under VG-konserten på Rådhusplassen i Oslo 18. juni 2010. Foto: Kyrre Lien, Scanpix

Møt den engasjerte matematikklæreren Therese Hagfors i grensesprengende debatt. Foto: Privat

Kirkenes



Lærarar kan lære meir

Bukta – med begge hendene

– Skolane kan til vanleg berre sende eit par lærarar på kurs sam-tidig. Vi sender i staden forskarane våre rundt til skolane.

På denne måten kan alle lærarane få det same faglege påfyllet, fortel førstekonsulent Agnieszka B. Jarvoll ved Høgskolen i Nesna (HiNesna). Høgskolen utdannar lærarar til grunnskolen og førskolen, og mange av forskarane der arbeider med tema som er interessante for lærarar. Derfor sender høgskolen forskarane sine ut på tur under Forskings-dagane, slik at lærarar ved skolane i regionen kan få fagleg påfyll utan å forlate elevane. Høgskolen kallar ordninga for Lån ein forskar. Dramapedagogen Tor-Helge Allern er ein av meir enn 20 forskarar som skal lånast ut. Ein del skolefor-sking viser at tradisjonelle undervisningsformer står

Kor dårleg blir ein fisk av å liggje ei veke – eller lenger? Smak og døm sjølv!

Mørkvedbukta er Høgskolens senter for nesten alt som har med det maritime å gjere. Her kan store og små sjå nærmare på storkveita, møte lubne kråkebol-lar eller plukke på merkeleg tang og tare. Og ikkje minst blir det deilig fiskesuppe! I tillegg kan besøkjande i år prøvesmake torsk. Kor dårleg blir han av å liggje ei veke – eller lenger?

Nye reglar tilseier at fisken skal merkast med fangst-dato, og publikum på Åpen bukt får teste korleis fersk, vekegammal og enda eldre torsk smakar. Så blir ein oppmoda til å svare på eit enkelt spørjeskjema om smaksskilnadene. Eit av høgskolens prioriterte forskingsområde innanfor havbruk er nemleg sjø -matkvalitet. Åpen bukt i Mørkvedbukta er et pop- Åpen bukt i Mørkvedbukta er et pop-ulært, årvisst arrangement i regi av Høgskolen i Bodø.

– Arne Finne Søndag 26. september kl 11 - 15Mørkvedbukta forskningsstasjon, Bodø


Helgeland

Dersom du møter Pesta ansikt til ansikt i eit rolle spel om Svartedauden, hugsar du også mykje meir om ein av dei verste pandemiane i historia. Foto: HiNesna

Bodø

Emil Jentoft og Christian Johnsløv på Åpen bukt i 2009. Foto: Helen Hillevi Ruud

urimeleg sterkt i skolen, og at spesielt gutar fell ut av denne undervisninga. Allern er spesialist på kreative læringsformer og levande rollespel, som i utgangspunktet krev større fagleg kompetanse hos lærarane. Fordelen er at rol-lespel og liknande nyskapingar både engasjerer og motiverer elevane betre. – Vi skal også vere med på eit forskingsarrange-ment i Mo i Rana, men Helgelandsregionen er så stor at mange ikkje har høve til å besøkje oss der. Derfor har vi teke ideen med Forskingsdagane litt lenger denne gongen, og sender forskarane ut for å besøkje skolane. Skulle vi teke ideen enda lenger, måtte vi nesten reist heim til folk! smiler Jarvoll.

– Bjarne Røsjø

Skoler på Helgeland under Forskningsdagene

Foto

: Sh

utt

erst

ock


Fra bunn til munn På Skjervøy i Nord-Troms vanker det smaksprøver av kongekrabbe og annen sjømat for store og små.

Det skjer når Halti Næringshage går sammen med Skjervøy kommune om åpent forskningsarrange-ment: Fra bunn til munn, tirsdag 28. september. – Vi samarbeider med Fiskerihøgskolen ved Univer-sitetet i Tromsø, og publikum får komme om bord i forskningsfartøyet Johan Ruud, forteller Arne Samu-elsen fra Halti Næringshage. – Vi har invitert råstoffleverandørene til å vise sjømatens vei fra bunn til munn.

Skjervøy

Kongekrabbe er blitt en ettertraktet råvare og kan testes på Skjervøy. Foto: Shutterstock

Og vi ønsker at skoleelever og publikum skal få ta del i hvilke metoder og utstyr som forskerne benytter når de utvikler nye sjømatprodukter.


Tirsdag 28. september kl 10 - 14 Kulturhuset, Skjervøy

Korleis reinse ein kval?

I løpet av dei to neste åra skal den verdifulle samlinga av kvalskjelett på Bergen Museum reingjerast og restaurerast. No kan du på nært hald få oppleve kvalane og det heilt spesielle reinsearbeidet.

Korleis jobbar ekspertane som er leigde inn til det unike Kvalprosjektet? Dette kan du få vite under Forskingsdagane. Da utgjer kvalskjeletta ein av åtte forskingsstasjonar publikum kan besøkje. «Rundtur i verktøykassa» blir gjennomført som ein konkurranse der eit lag, for eksempel ein familie eller vennegjeng, skal besøkje åtte ulike forskingsmiljø på Nygårds-

Konservator Marielle Bergh reinser den verdfulle kvalskjelett-samlinga med etanol og amoniakk. Foto: Jo Høyer.

Bergen

høyden og Marineholmen. På rundturen får du sjå og prøve ulike verktøy forskarane bruker i arbeidet sitt. Dei nysgjerrige kan mellom anna lære om kva mu-miane skjuler, kva pollen kan fortelje oss om klimaet i fortida, korleis ein vrir olje ut av stein og om fisk får dykkarsjuke. Blant dei laga som har gjennomført flest stasjonar, trekkjer ein ut ein vinnar. Rundturen blir ar-rangert av Uni Research AS i samarbeid med Univer-sitetet i Bergen, Industrilaboratoriet, ILAB og Norsk institutt for vassforsking, NIVA.


Søndag 3. oktober: Start på Bergen Museum, Dei kulturhistoriske samlingane kl 11.30 - 13Stasjonane i rundturen er opne til kl 16Målgang på VilVite innan kl 16.30

Dei lyse områda viser at tørris ser ut til å verke bra på utvalde feitthaldige knoklar. Foto: Bergen Museum.


Forsker eller journalist?Hvem er problemet – forskeren eller journalisten? Mannsforsker Jørgen Lorentzen er en av dem som skal debattere forsknings-formidling i Bodø. Forskningsformidling har vært et hett tema i 2010. På Høgskolen i Bodø blir det satt under lupen fredag 1. oktober, når studenter og andre interesserte kommer sammen til en uhøytidelig debatt. Innledere er litteraturviter og mannsforsker Jørgen Lorentzen, journalist Stein Sneve fra Avisa

Når bøkene skal filmatiserast, er dei fylte av klisjear om kjær-leik med slør og blomar. I røynda brukte Austen mykje ironi i bøkene sine.

Men denne ironien blir som oftast borte i filmatise-ringane, meiner Marie Nedregotten Sørbø. Forskaren ved Høgskolen i Volda har i si doktorgradsavhandling samanlikna to av Jane Austens bøker med filmatise-ringane av desse. – Det er for eksempel påfallande korleis farsfi-guren blir ironisert i Austens bøker. Men i filmane har denne dimensjonen ein tendens til å bli gløymt. For eksempel i Mansfield Park, der Austen rettar eit grunn-leggjande kritisk blikk mot patriarken. Det er laga tre

Nordland og professor Ove Jakobsen fra Senter for økologisk økonomi og etikk ved Høgskolen i Bodø. – Spørsmål som angår forskningsformidling og etisk ansvar vil stå sentralt i debatten, forteller råd-giver Håvard Wibe ved forskningsadministrasjonen på Høgskolen i Bodø. – Vi vil se nærmere på forsk-ernes og medienes rolle og ansvar, og det blir selvsagt mulighet for tilhørerne å kaste seg inn i debatten! Bodøartisten Magnus Eliassen sørger for under-holdningen.


Fredag 1. oktober kl 10 - 13Høgskolen i Bodø

filmar om denne boka. I to av desse blir patriarken idyllisert. I den tredje gjer filmen han verre enn i boka. Nedregotten Sørbø vil vise filmsnuttar under foredraget som illustrerer skilnader mellom bøkene og filmane, og diskutere kvifor dei spriker så mykje. – Jane Austen er ein fascinerande forfattar. Ho har sidan seint på 1800-talet hatt ein høg status i høgst ulike lesekrinsar. Både akademikarane og folk flest elskar Austen. Det er ikkje så vanleg at forfatta-rar har appell hos begge gruppene. I den seinare tid har Austen fått et image som typisk kvinnelitteratur, men historisk har også menn interessert seg for henne. Filmane har nok vektlagt kjolar og teselskap litt for mykje, trur forskaren.


Mandag 27. september kl 19 - 20Høgskulen i Volda

Berre sukkersøt kjærleik?

Jane Austens romanar har vore ei populær kjelde for film og fjernsyn i sytti år. Men filmskaparane gjerofte Austens romanar urett, meiner ein forskar.

Øverst: Jane Austens bøker var nok ikkje bare sarte og romantiske som filmskaparane vil ha det til. Over: Donald Sutherland i rolla som Mr. Bennet slepp lett unna Jane Austen sin ironiske tone. Båe foto: Alex Bailey, Corbis/Scanpix

Volda

Bodø HortenMøt ThomasSeltzer, TurbonegerAlle tredjeklassinger ved videregående skoler i Vestfold inviteres til Ung forskernatt ved Høgskolen i Vestfold. Mhoo spiller, det blir kule aktiviteter og du får møte Thomas Seltzer. Han er kjent som en av frontfigurene i Turboneger, og har det siste året også stått fram som intellektuell samfunnsrefser og debattleder i NRK-programmet Trygdekontoret. Seltzer skal gi publikum muntlig bakoversveis når han tar opp temaet «Hvorfor er det viktig å vite noe om noe?»

Fredag 24. september kl 20 - 24Høgskolen i Vestfold, Bakketeigen


Hjelp mot depresjon og fobier – på nett

Finn tyven!Lag din egen nanorobot eller finn tyven ved hjelp av bevismateriell. Ved Vitensenteret i Trondheim vil det foregå en rekke aktiviteter for skolebarn under Forskningsdagene. Alle aktivitetene er interaktive og oppfordrer barna til å tenke litt annerledes og å bruke verktøy for å løse de forskjellige oppgavene. Alle postene er bemannet med en guide for veiledning. I tillegg til legolab, hvor temaet er nanotek-nologi, og krimlab, hvor det deles ut bevismateriell, blir det mulig å se hvordan hjernen vår tolker diverse sanseinntrykk. Det er også egne stasjoner hvor man kan foreta matematiske puslerier og finne den tyngste bamsen. Elevene får også prøve å drive i gang dampmaskiner og stirlingmotorer.

Fredag 24. september fra 9 - 15Lørdag 25. september fra 11 - 16Vitensenteret, Trondheim

I Tromsø blir publikum invitert inn for å få noen glimt av dramaet som skjer i havet.

– På formiddagen legger vi opp til en forskermara-ton, der en del av våre forskere fortløpende legger fram noen av sine siste resultater, forteller prosjekt-koordinator Jens Revold ved Fakultet for biovitens-kap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø. Fakultetet har blant annet Havbruksstasjonen i Kårvika, flere forskningsfartøy, og flere forsknings-stasjoner. Virksomheten blir nærmere presentert med ord og bilder. På ettermiddagen avsluttes arrangementet med en rundebordsdebatt kalt Havet – det blå Nokia, med vekt på hvordan man kan skape ny næringsvirk-somhet med utgangspunkt i livet i havet. Senere på kvelden påtar forskerne seg et Researchers’ Night-

arrangement, der noen av UiTs forskere vil delta med mer lettlivede foredrag rundt Drama i havet. I tillegg blir det kulturinnslag ved Ragnar Olsen og flere.

– Dag Inge DanielsenFredag 24. september kl 10 - 17 Quality Hotel Saga, Tromsø Researchers’ NightFredag 24. september kl 21 - 23Skarven, Tromsø

Redd for edderkopper?Mange mennesker er redd for edderkopper. Tradis-jonelt har slike fobier blitt behandlet gjennom at pasienten gradvis har blitt eksponert for edderkop-per. Men nå kan edderkoppfobi samt andre typer fobi også behandles ved hjelp av såkalt virtuell virke-lighet, hvor de blir konfrontert med svært realistiske virtuelle situasjoner som for eksempel trange rom, åpne plasser, edderkopper, slanger osv. Men forskningsgruppa vil også ha med seg «the real stuff»: To taranteller gjør jobben. Og publikum kan få målt sin egen respons på dem gjennom en blodgassmåler. Tør du?


Fredag 24 og lørdag 24. September kl 11 - 15Strandtorget, Tromsø

Hvor redd er du egentlig for edderkopper? Det kan du få målt nøyaktig under

Forskningsdagene i Tromsø. Foto: Shutterstock

Tromsø

Trondheim


Skrøner på Skarven

Opp mot 50 prosent av alle voksne vil oppleve en depresjonslignen-de situasjon i løpet av livet. For mange er barrieren stor for å søke hjelp. Men nå finnes det verktøy på nettet som kan lære oss å bedre situasjonen.Tenk deg at det ringer ut etter første skoledag. Noen fra klassen drar til byen, men kommer ikke bort og in-viterer deg med. Du går alene hjem mens du tenker at ingen i den nye klassen har lyst til å bli kjent med deg. Dette er en vanlig situasjon for mange ungdom-mer. En ungdom som sliter med depresjon vil ha lettere for å tolke denne nøytrale situasjon i verste mening. – En måte å få det bedre på er å lære seg å snu negative tanker til positive. Dette en del av det som

kalles kognitiv atferdsterapi, den behandlingsmetoden som har vist seg mest effekt mot lettere depresjoner, for-teller Martin Eisemann, professor i psyko-logi ved Universitetet i Tromsø. Hans forsk-ningsgruppe vil vise publikum unike verktøy i behandlingen av lette til moderate psykiske lidelser under Forskningsdagene.

Humørgym på nettetSelvhjelpsprogrammet www.MoodGYM.no er et slikt eksempel. Det er utviklet i Australia og skal styrke den psykiske helsen og forebygge depresjon hos unge men-nesker. Programmet er gratis og kan brukes av alle. – Dette er et supplement, ikke en erstatning for behandling. Men det kan lære deg teknikker for å håndtere vanskelige situasjoner og snu tanker, sier Eisemann. Internettbaserte verktøy vil komme til å bli vanligere i framtiden, for eksempel i behandlingen av alkoholmisbruk og angst, mener forskerne.

Tromsø

Skar

ven

i Tr

omsø


tudere gamle papirbiter? Kjedelig? – Nei mener Åslaug Ommundsen. Hun driver med detektivarbeid. I mange år har hun studert tusenvis av biter fra middelaldertekster og lagt dem sammen som et stort, latinsk puslespill. Gjennom arbeidet sitt ved Senter for middelalderstudier i Bergen, kommer hun fram til ny kunnskap om Norge i middelalderen. – Dette dreier seg ikke bare om skriftkultur, men

også hvem vi hadde kontakter med på den tiden og hvor vi fikk våre impulser fra, sier hun.

Til kongen i KøbenhavnDa Norge ble protestantisk i 1537, ble tusenvis av katolske messebøker som hadde blitt brukt i klostrene, på skolene og i de private hjem, brått ubrukelige. Dette skjedde samtidig som vi fikk en voksende statsad-ministrasjon i Danmark-Norge. Masse papir skulle sendes fra Norge til kongen i København. Men papir er skjørt. Derfor trengte det beskyt-telse. Messebøkene, som var lagd i slitesterk pergament, ble derfor klipt opp og brukt til innbinding av papirdokumentene. Til slutt var de en gang så vakre bøkene bare massevis av enkelt-fragmenter. Heldigvis finnes 6 000 av disse bitene nå i Riksarkivet. Litt etter litt forsøker Ommundsen og andre forskere å få oversikt over dette «puslespillbiblioteket».

Som en FerrariFragmentene inneholder masse informasjon, forteller forskeren. – Disse bøkene som jeg har konsentrert meg om, psalterne, som primært inneholdt Salmenes bok, er av svært forskjellig kvalitet.

Noen er som en gammel bruktbil, andre er som en Ferrari. Ja, faktisk kunne en riktig fin bok koste like mye som en Ferrari koster oss i dag. Dyre bøker var statussymbol på samme måte som biler er det i dag. Ofte kunne det ta et helt år å lage dem og det kunne gå med opp til 50 kalver til pergamentet i én bok. Og var bestilleren av boken adelig, skulle skrif-ten gjerne være dekorert med gull. Forskeren skal holde et foredrag om dette arbeidet under Fors-kningens festaften i Oslo. – Jeg blir aldri kvitt andaktsfølelsen når jeg arbeider med disse pergamentbitene, sier Ommundsen.

Bøker fra EnglandMen uansett kvalitet har hver bit noe å fortelle om skriftkulturen i mid-delalderen. Håndskriften og skrivestilen avslører hvilket europeisk land boken kommer fra, eller i de tilfeller den er skrevet i Norge, hva som har påvirket skriveren. For selv om alle skrev latin, hadde de forskjellig stil. – Jeg finner tyske, franske og islandske bøker og skrivere blant mitt utvalgte materiale, og ikke minst ser det ut til at en god del fine bøker har kommet til Norge fra England, særlig før 1300-tallet. Det er ikke funnet materiale østfra, noe som kanskje er litt overraskende. Men det er viktig å huske at selv det rike fragmentmaterialet kun viser en liten del av den norske «bokparken» som engang fantes her. 90 prosent av bøkene har trolig forsvunnet uten spor!

Åslaug Ommundsen er en av fire foredragsholdere under Norges forskningsråds årlige festaften i Oslo Konserthus Tirsdag 28. september kl 18 - 23Påmelding på www.forskningsradet.no

ferrari-salmene

I dag blir middelalderbøker, med vakker håndskrift, gull og farger, sett på som kulturskatter. Men slik har det ikke alltid vært. På 1500- og 1600-tallet ble disse vakre,

og ofte svært kostbare, bøkene klipt i fillebiter.

av Siw Ellen Jakobsen

Skattebok fra Sunnmøre: Slik ble omkring 6000 frag-menter fra middelalderhånd-skrifter funnet i skattepapirer og regnskaper fra len rundt omkring i Norge. Disse papir-ene fra Sunnmøre 1629-30 ble bundet inn ved hjelp av to små biter fra et psalter. Det finnes heldigvis flere og større biter bevart fra samme hånd-skrift, som trolig ble skrevet i Norge omkring 1200.


Med

iatr

ykk

B

aksi

de: F

oto:

IRIS

-Bio

milj

ø •

Fors

ide:

For

m: J

an N

este

Des

ign

Kan du synge hvalsk?Hvem er flinkest til å synge som en hval, plystre som en sild eller grynte som en torsk?

Havet virker kanskje stille sett ovenfra på en godværsdag, men i virkeligheten er det fullt av lyd der nede. Torsken grynter når den skal vokte reviret, silda plystrer for å holde stimen sammen, og hvaler synger til hverandre over avstander på mange mil.

Lyd rundt hele jordaPå jordoverflaten kan man se veldig langt med øynene, mens ørene stort sett bare brukes over korte avstander. I havet er det omvendt fordi lyset fort blir absorbert i vannmassene, men til gjengjeld kan lyd bre seg svært langt. – I ekstreme tilfeller kan lyden gå helt rundt jorden. Havet består ofte av sjikt med vann av ulik temperatur, og sjiktene fungerer som kanaler for lyden. Lyden følger kanalene nesten som om de skulle være optiske fibrer, forteller dr Ruben Patel ved Havforskningsinstituttet.

Lærer av hvalenHavforskningsinstituttet bruker lyd for å lage bilder av havets hemmelige verden, og forskerne har lært mye av hvalenes kom-munikasjon. De bruker ekkolodd og sonarer til å skaffe seg infor-masjon om for eksempel hvordan enkeltfisk overlever på 1000 meters dyp, hvordan hvalen beiter i dyphavet, og hvordan sild og andre viktige fiskebestander overlever den farefulle ferden mel-lom beiteområder, gyteområder og oppvekstområder. Selv om lyd kan reise jorden rundt under havet, kan hvalene i praksis neppe snakke sammen over så store avstander. – Det er mange som snakker samtidig, så det blir litt som å sitte på en støyende kafé. Da hører du bare de som sitter ved samme bord. Det blir sikkert mye lyd hos oss også, når vi inviterer folk til å herme etter lydene i havet, tror Patel. Havforskningsinstituttet i Bergen arrangerer en uhøytidelig konkurranse, hvor de beste imitatorene får gullfiskstatuetten.

– Bjarne Røsjø

Lørdag 25. september kl 11.30 - 16 Festplassen, Bergen

Kan du grynte som ein torsk? I så fall arrangerer Havforskingsinstituttet ein konkurranse som er midt i blinken for deg.Foto: Erlend Haarberg, Samfoto

Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd

Foto

: Sh

utt

erst

ock

Documents

Forskningsdagenes bilag 2010