3

Medlemsblad for Holistisk Forbund, . Nr 2/2019.

HOLISTEN

Erfare ånde-lighet viameditasjon

Et bredereperspektivpå vår helse

Inspirerendehøsttreff iNord-Odal

Bokomtale:Samtalermed Gud 4

Holistiskåndelighet –bare pust?

2

Redaktørens spalte

HOLISTEN-Medlemsblad for Holistisk Forbund

Redaktør: Stephan Koll

Layout: Patrik Swanstrøm og redaktøren

Redaksjonsmedlemmer: Bjørn Jansen

Forsidebilde: Shutterstock

Redaksjonen forbeholder seg rett til åredigere og forkorte innsendte bidrag.Alle bidrag står for forfatterens regning oguttrykker ikke nødvendigvis HoFs offisiellestandpunkter.

Bidrag, gjerne også bilder, mottas medtakk til følgende adresser:Maridalsvn. 229A0467 Oslostkoll4@gmail.comTlf: 99105367

Holisten nr 1/2020 sendes ut i 1. halvdelav juni

Innsendingsfrist er 29.mars

Kjære lesere!

I denne utgaven avHolisten setter vi søkelyspå en grunnleggende ide iholismen. Vi har mottatt tovidt forskjellige bidrag,som gjenspeiler mang-foldet i Holistisk Forbund.Berit S. Grevstad under-søker den språklige bak-grunnen til ånd og åndelig,og kommer frem til ennokså radikal konklusjon.Josefine van der Peetskriver om å erfare denåndelige virkelighet. Hungir oss et innblikk i denspirituelle veien hun hargått, og forklarer hvordanhun i dag kommer i kontaktmed denne virkeligheten.

Intervjuet er med JanBugge. Han har tidligerejobbet som terapeut foralvorlig syke mennesker iEngland. Erfaringene fradisse møtene har inspirertham til å søke å forståstadig dypere hva som skal

til for å oppnå ogvedlikeholde en god helse.

Tone Knudsen trer ut avredaksjonskomiteen. Vi viltakke henne for mange ogvarierte bidrag: småteksteri spalten Positivt nyhets-stoff og lengre artikler ogkommentarer. Tone avslut-ter med en bokanmeldelseder hun i tillegg til å omtaleboken også forteller omforfatteren, Neal DonaldWalsch.

Forbundets avholdt sittførste landstreff 7-8. Sep-tember. To artikler kasterlys over denne hendelsen,der medlemmer møttes forå ha det hyggelig medandre medlemmer og for ålære noe. Målet var altsåikke å vedta noe, utarbeidenoe eller gjøre noe annetnyttig.

God lesning i vinter-mørket!

Stephan Koll

HOLISTISK FORBUNDBesøksadresse: Møllergata 37,0179 Oslo

E-post: sekretaer@holisme.no

Telefon: 22 17 31 00, 41 28 00 47

www.holistisk-forbund.no

3

Leder Kari BansalLeder

Kjære HoF-medlemmerDet er nå 17 år siden Holistisk Forbund blestiftet og mye har skjedd siden den gang. Vi harblitt et landsdekkende livssynsforbund og deltaraktivt i tros- og livssynsdialogen i Norge. Viutfører hvert år mange skreddersyddeseremonier for mennesker som har fått barn, erkonfirmanter, skal gifte seg eller som har tattfarvel med denne verden. I tillegg har vi det sisteåret satt temaet barns trosfrihet på agendaen.

Siden stiftelsen i 2002 har det blitt mer åpenheti samfunnet om at mennesker kan ha ulikeåndelige opplevelsene som ikke kan forklaresmed vitenskapen. Mange gir oss tilbakemeldingpå at det er godt å ha forbundet som et fristed,hvor de åpent kan dele slike opplevelser. Et stedhvor de kan dele åndelige erfaringer uten at noenfordømmer dem, eller setter dem i en bås.

Neste år går vi i gang med å revidere to avpunktene i plattformen vår (verdi-grunnlaget),«økologi» og «alternativ behandling». Platt-formen vår er godt formulert og viser tydelighva Holistisk Forbund står for. Vi ser likevel atinnen miljøvern og alternativ behandling har detskjedd mye de siste tiårene, som ikkegjenspeiles i disse to punktene.

Verden står ovenfor klimautfordringer som vilpåvirke livet på jorden. Mange arter er sterkttruet, og det er ubalanse i mange økosystemer.Det snakkes om at vi som verdenssamfunn mågjennom et grønt skifte og vi har fått nyebegreper som delings- og sirkulærøkonomi. Børdette gjenspeiles i vår plattform?

I media er det stadig en debatt med steile fronterfor eller imot alternativ behandling. På

medisinstudiet i Oslo har de så smått begynt åinteressere seg for hva som ligger bakplaceboeffekten. I USA har det vært et historisksøksmål hvor 2000 lokalsamfunn har saksøktfarmasiindustrien for å ha medvirket til enomfattende opiodkrise hvor mange tusenmennesker har blitt avhengig og lokalsamfunner ruinert.

Er motsetningsforholdet mellom alternativbehandling og vitenskapelig baserte behand-lingsmetoder hensiktsmessig? Eller er detviktigere at all form for behandling av sykdomskjer innenfor visse etiske rammer? Kan detvære slik at ulike behandlingsformer utfyllerhverandre og at de er mer komplementere ennmotsetningsfylte? Begreper som alternativmedisin, holistisk medisin og komplementæremedisin benyttes om hverandre. Hvor stårHolistisk Forbund nå og hva står vi for?

Hovedstyret inviterer medlemmer til toseminardager i slutten av januar. Dagene blirlagt opp med faglige innlegg og workshop rundttemaene «økologi» og «alternativ behandling».Innspill fra workshopene til de to punktene vilbli behandlet av styret, som legger frem forslagtil revidering av plattformen til landsmøtet 2020.

Det går raskt mot jul og nytt år. Snøen harkommet de fleste steder, og det vakrevinterlandskapet dekker landet vårt.

Jeg vil med dette ønske alle våremedlemmer en god jul og etgodt nytt år! Hilsen Kari Bansal, styreleder

4

Vi var 12 medlemmerog ett ikke-medlemsom satt benket rundtet langbord på gårdentil Anne VictoriaHeiberg lørdag formid-dag. For å gi leserne ensmakebit av det inn-holdsrike program-met, gir jeg nedenfornoen korte beskriv-elser av foredrags-holderne og temaenede behandlet: Første innleder beg-ge dager var Will(jar)Rubach. Han er fore-dragsholder og musik-er med samisk bak-grunn. Will er opptattav samisk tradisjon oglivsvisdom og hardessuten reist rundt iverden og besøkt ur-folk. Han gav oss små konserter med fløyte,tromme og munnharpe og kåserte om egnereiser, om instrumentene sine og om å leve inær kontakt og i pakt med naturen.

Tittin Foss Haneborg er en av våre mesterfarne ritualledere, som ofte foretar vigsler ihjemkommunen Aurskog-Høland. Hunoppsøkes av både medlemmer og ikke-medlemmer. Tittin poengterte at holistisknavnedag, vielse og gravferd er attraktive fordide som ber om våre tjenester har så stor frihettil selv å velge hvilke elementer som skal inngå

i ritualet. Men det er også noen som ikke heltvet hva de ønsker seg og derfor setter pris pårituallederens forslag til tekster og sanger. Hunpåpekte også at hver ritalleder har sin egen stilog sine egne måter å gjøre ting på, såritualutførelsen varierer noe mellomrituallederne.

Mari Jerstad var eneste eksterne innleder.Hun var invitert for å snakke om sittyndlingstema; nyttevekster. Mari bestemte segallerede som 13-åring for å jobbe med dettetemaet. Hun fortalte levende om livet til den

Holistisk Forbund har i de senere år innbudt til seminarer der medlem-mene er blitt bedt om å komme med ideer og innspill til viktige temaereller avgjørelser i Forbundet. Men forbundet har ikke hatt noen tradi-sjon for å samle medlemmer fra hele landet for å lære om og diskutereaktuelle temaer uten å skulle komme frem til noe resultat; ja rett og slettbare møtes for å bli kjent med andre HoF-medlemmer. Så høsttreffet påTonergarden i Nord-Odal 7-8 september var en begynnelse på noe somkommer til å bli en årlig hendelse. Tekst: Stephan Koll Foto: Petra von der fehr Pollan

Fire sentrale innledere på høsttreffet. Fra v. Mari Jerstad, JosteinOdland, Anne Victoria Heiberg og Kari Bansal.

5

britiske urtemedisineren Nicholas Culpepper,som viet sitt liv til å spre kunnskap omnyttevekster til den britiske befolkning. Dessutengav hun oss eksempler på hva planter kan brukestil, både medisinsk og på andre måter.

Vår leder, Kari Bansal, fortalte om de tremøtene Holistisk Forbund avholdt denne vårensammen med to andre organisasjoner. Tema formøtene var barns trosfrihet- eller rettere: barnsmanglende trosfrihet. Ideelt sett skal de voksnefortelle om sin egen livsoppfatning, men ogsåveilede barna og være åpen for barnets egnemeninger og erfaringer. Dessverre er det mangevoksne som vil at barna ukritisk skal overta derestrosoppfatninger.

Anne Victoria Heiberg er utdannet biopat ogfortalte om hovedprinsippene i denne analyse-og behandlingsformen som er utarbeidet avdansken Kurt Wienberg Nielsen. I biopatientenker man holistisk, for man legger vekt på åfinne årsakene til pasientens plager. Det gjørbehandleren gjennom omfattende utspørring avpasienten, og i tillegg forskjellig analysemetodersom øreakupunktur og irisanalyse. Anne Victoriagav oss en tankevekkende innføring i biopatien.

Avslutningen begge dager var åndelig verk-sted, en form for gruppeprosess utarbeidet avJostein Odland. Åndelig verksted er rett og sletten gruppe som møtes, og der den enkelte delertanker, meninger og opplevelser som er viktigfor ham/henne. Jostein stilte oss spørsmål ellerledet oss i drømmereiser, og etterpå gikk ordetpå omgang. Jeg opplevde at vi deltakerne deltevillig med hverandre, og på en åpenhjertig ogpersonlig måte.

Rammen for høsttreffet var den sjarmerendeTonergarden der vertinnen Anne VictoriaHeiberg bor, utøver biopatpraksisen sin og driverkursvirksomhet. Hun må berømmes for storgjestfrihet og deilig mat. Værgudene var ikkehelt på vår side denne helgen, men tross myegråvær og regn ble vi inspirert til å utforskebondegården og dens nærmeste omgivelser.

Høsttreffet ble den uhøytidelige og givendemøteplassen for medlemmer som vi hadde håpetpå. Hovedstyret har vedtatt at forbundet skalfortsette med landsdekkende samlinger i årenefremover. De vil ikke nødvendigvis foregå omhøsten, og det vil også variere hvor i landetsamlingene legges. Informasjon om treffet i 2020vil bli sendt ut god tid i forveien.

Fra forelesningen om biopati som Anne Victoria Heiberg holdt. Hun var også vertinneog derved ansvarlig for bevertningen.

6

Jeg hadde tenkt på det lenge.Ja, faktisk mer eller mindre i hele sytten år!!I 2002, tror jeg det var, kjørte jeg bil gjennomBjørkelangen. Radioen sto på og plutselig vardet noe som grep meg så veldig. Et nytt forbundvar dannet. Holistisk forbund. Det var et inter-vju, husker ikke med hvem, men det grep meg!

Åndelig søkendehar jeg vært så lenge jeg kan huske. Finnes deten Gud eller noe guddommelig? Den store ånd- eller hva man liker å kalle det? Hva ermeningen med livet? Hvor kommer vi fra? Hvorgår vi hen? Det er noe som er større enn oss,noe som vi alle og alt levende er en del av. Endimensjon i tilværelsen som er vanskelig åbeskrive med jordiske ord. Mange har prøvdseg og alle hevder å ha «sannheten». Jeg tenkerpå religionene. Selv er jeg jo tilfeldigvis født i etland der Kristendommen var statsreligionen.Mye godt i den religionen, og ganske sikkertmye godt i mange av de andre religionene også.Men når kristne og representanter for andrereligioner bombastisk hevder å ha eierskap tilden eneste, rette sannhet blir jeg skeptisk. Forden påstanden blir gjerne etterfulgt av entrussel og en pisk om at alle som ikke bekjennerseg til religionen på en bokstavtro måte går tilhelvete eller et annet sted det ikke er noe særligønskelig å være. Ja, akkurat det har jeg aldrikunnet tro på. Derimot tror jeg på at Gud (ellerhva man velger å kalle det) er kjærlighet og atvi alle er del av en større helhet.

Det har vært litt leit å ikke høre hjemme noested med mitt livssyn.Det har enten vært etablerte religioner ellerlivssyn uten spiritualitet/aksept for en åndeligdimensjon i livet. Tro er for alvorlig til å ikke

være dønn ærlig om dette. Jeg tror bestemtikke at bare en religion har faciten. Og jeg trorbestemt ikke at noen skal havne i helvete. Guder kjærlighet, og den favner oss alle og altlevende. Kanskje er det også sånn at enkeltereligionsutøvere har bidratt til å fjernemennesker fra undring over de store spørsmålmer enn de har stimulert dem til å ta imot altgodt som kan komme fra dimensjoner utenforvårt jordiske liv.

Nye bevegelserer jeg dog sunt skeptisk til. Jeg liker å vente littå se. La ting modnes. Et blikk til HoF har jeg hatti alle disse årene. Som nypensjonist ser jeganledningen til å rydde opp i livet på mangeområder. Og nå altså troen/livssynet. Er HoFnoe for meg eller er dette et spor jeg skalforlate?

Mitt første møte medHolistisk Forbund

Jorund Birgitte Dahl har skrevet denne teksten

7

Høsttreffet 8-9. September.Endelig dukket det opp et åpent arrangementder jeg kunne finne litt mer ut av dette. Det ernå en gang slik med meg også at demenneskene som gir liv til en organisasjon harstor betydning for mitt inntrykk av den. Ingen av mine venner som jeg vet tenker noenlundelikt som meg på dette området, ville eller kunnevære med på høsttreffet, men de ville gjerneha rapport etterpå. Og det skal de få! Jeg ble ikke skuffet. (Bare litt skremt da jegleste vi var syv påmeldte og ikke sånn cirkahundre som jeg hadde forestilt meg).Velkomsten var varm og personlig til tross forat jeg ikke kjente en kart fra før. Foredrag,eventyrfortellinger, musikk og åndelig verkstedvar alle givende innslag. Den vakre Tonergardeni nord-Odal utgjorde en perfekt fredfylt rammefor eventet. Jeg benytter anledningen til å takke

alle bidragsytere og deltakere som gjorde mittførste møte med HoF så positivt! En spesielltakk til vertinnen på Tonergarden, Anne Vic-toria, som fylte imponerende mange roller;både som foredragsholder, kokk og vertinne.

Endelig har jeg funneten livssynsorganisasjon som representerer noemellom det humanetiske og de etablertereligioner. At HoF har en plass i dagens samfunner det ingen tvil om hos meg. Med stadig merblanding av kulturer og religioner blir det særsviktig å bygge broer og å øke forståelsenmellom oss mennesker. Med en klode som ertruet av forsøpling og klimaendringer er det påtide at vi ser vårt ansvar og forstår vår plass ihelheten.I 2020 får HoF i alle fall ett nytt medlem.

Idylliske Tonergarden, som er et kjent sted i nord-Odal, var rammen for høsttreffet

8

Spirit - ånden som går - gjennom nese ogmunnDet latinske ordet spirare, som hevdes å stammefra proto-indo-europeisk (s)peys, betyr å blåse,noe vi gjør når vi puster inn og ut. Ordet lignerogså på grekernes spʰaíra, siste del av detsammensatte atmósspʰaíra (atmosfære),luftlaget rundt jorden som er en betingelse forlivet her. Atmós betyr damp. På tysk fikk manordet atmen for det å puste.Av verbet spirare kom substantivet spirit, somdirekte oversatt betyr vind, blest, pust eller ånde.På engelsk ble spirare til respire, ellerrespiration = åndedrett, og respite, som bestkan oversettes med pusterom. Italiensk, spanskog fransk har lignende ord for tilsvarendebegreper.

Engelsk har også inspire og inspiration (norsk:inspirere og inspirasjon), ord vi bruker når viføler oss stimulert og motivert til å yte ekstra.Da trekker vi - som regel ubevisst - inn ekstraluft, slik at forbrenningen øker og vi kanprestere mer eller bedre enn vanlig. Å inspirerebetyr bokstavelig talt å blåse eller puste (liv) inni.

Ordene expire og expiration betegner i dag utløp(f.eks. utløpt på dato, fristens utløp). Men ordretter betydningen å blåse eller puste ut. Interessanter det dessuten at begrepet konspirasjon(conspiracy) rett og slett betyr at flere pustersammen eller deler pust. Noe vi faktisk gjør nårto eller flere individer befinner seg i samme rom,enten vi pønsker på noe skummelt ellerplanlegger noe hyggelig. Kanskje er det også

Det åndelige - hva er det? Av Berit Strøm Grevstad, naturfilosof

I plattformen (verdigrunnlaget) og formåls-paragrafen til Holistisk Forbund har vi behandlettemaet åndelighet. De viktigste punktene somberører dette er:

• Holistisk Forbund skiller mellomåndelighet og religion. Vi ser på religionsom trossystemer definert av ytre rammersom dogmer og læresetninger, mensåndelighet er ubundet av dette.

• Den åndelige virkeligheten kan erfares.Holistisk Forbund ser det som viktig å bidratil åpenhet og mangfold gjennom åstimulere til fordomsfri og frisk tenkningrundt åndelighet og helhetlige temaer.

• Holistisk Forbund mener at åndelig ogvitenskapelig innsikt beriker hverandre ogsammen gir en stadig voksende forståelseav oss selv og vår forbindelse med detunivers vi er en del av.

Åndelighet er et begrep som for mange kan værevanskelig å definere og å forstå. Vi har utfordretto av våre medlemmer til å skrive litt om hva detenker rundt begrepet. Dette er medlemmenesegne oppfatninger, som kan avvike fra forbundetsplattform og hva forbundets mener. Vi ønskerlikevel at medlemmer skal få komme til orde medsine refleksjoner og betraktninger, slik atforbundet oppfyller idealet om å stimulere tilfordomsfri og frisk tenkning.

Redaksjonen ønsker kommentarer på de toartiklene velkommen. Om noen av leserne skulleføle for selv å formulere noen tanker omåndelighet/den åndelige virkeligheten tar vi ogsådet imot med takk!

Åndelighet og den åndelige virkelighet

9

slik at vi, når vi slik deler ånd(e) i felles rom,lettere opplever det vi kaller åndelig felleskap?Flere psykologiske studier har vist at fysisknærvær ikke bare utvider vår kunnskap om ogkjennskap til hverandre, men også økergjensidig forståelse og aksept.

Spiritisme - åndemaning eller innbildning?

Kontakt med de døde? Jeg leter i bibelen ogfinner blant annet denne forklaringen: Delevende vet at de skal dø; men de døde vet slettingen ting. (Forkynneren 9:5, 6). Noe meruttømmende om de døde finner jeg ikke. Så erdet da heller ikke kristendommen som harinspirert(!) mennesker til å bedrive åndemaningeller såkalt spiritisme.

Fra slutten av 1400-tallet, ikke minst gjennomalkymien, ble det sådd mange myter om eteriskevesener av ulike slag. Engler, demoner,spøkelser og "ånder" fikk liv i folketroen, ikkeminst gjennom kirkens vanvittige inkvisisjonog hekseprosesser. Psykologisk forskning har imoderne tid vist at ulike former forruspåvirkninger og visse andre tilstander, somf.eks. dehydrering, søvnmangel og spesielleformer for (nevrale og/eller traumatiske)belastninger, kan påvirke vår persepsjon, slik atvi ser "syner", drømmer i våken tilstand ellerhallusinerer. I tillegg finnes naturligvis endelsykelige tilstander som kan gi fra milde tilalvorlige mentale forstyrrelser.

Den hellige ånd - livspusten i oss.

Hva heter denne ånden på nynorsk? Den heilageande! Pusten nok en gang! Ingen tvil om at detå andast på nynorsk er identisk med å ånde ellerpuste på riksmål, eller å andas på svensk.Dessuten - har man dårlig ånde betyr det at manheller bør undersøke bakteriefloraen i munn ogsvelg enn å bedrive såkalt åndeutdrivelse. Herer nok tannnbørsten bedre førstehjelp enneksorsisten!

På latin kalles den hellige ånd spiritus sanctus.Direkte oversatt: Den hellige pust, vind ellerblest. I engelskspråklige land sa man tidligerethe holy ghost, men har sluttet med den spøkenog gått over til the holy spirit. Kanskje fordi detlyder litt tryggere?

På nettstedet www.kirken.no finner vi blantannet følgende: Bibelen bruker mangebeskrivelser for Den hellige ånd, for eksempelvind, pust, ild eller kraft. Ånden er ogsåmenneskets livspust (1 Mos 2,7).

læren om den hellige ånd - pneumatologi

Også dette begrepet stammer fra grekernespneuma. Som betyr? Pust eller vind!Pneumatikk er i dag betegnelsen på høytrykkeller komprimering og ekspandering av gasser.Så uansett hvordan vi snur og vender pååndebaserte skapninger og systemer - åndbegynner og slutter med pust.

I bibelen er termen "den hellige ånd" nesten heltfraværende. Det gamle testamentet beskriverånden som Guds skaperkraft, det guddommeligeåndedrett som gir Adam og Eva livet.Mennesket får altså ånd av og med Guds

I kristendommen er en hvit due et vanligsymbol for den hellige ånd. Foto:Shutterstock

10

livspust. Som når et nyfødt barn trekker pustenfor første gang og ønskes velkommen til verden.

Den mest utførlige forklaringen på hva denHellige ånd står for, fant jeg på Jehovas vitnershjemmesider www.jw.org/no: Ordet «ånd» iBibelen er oversatt fra det hebraiskeordet rụach og det greske ordet pneuma. I defleste tilfellene sikter disse ordene til Gudsvirksomme kraft, altså hans hellige ånd (1.Mosebok 1:2). Men Bibelen bruker disse ordenei andre betydninger også:

●Pust eller ånde. (Habakkuk 2:19;Åpenbaringen 13:15).●Vind. (1. Mosebok 8:1; Johannes 3:8).●Den livskraften som finnes i levendeskapninger. (Job 34:14,15).●En persons karakter eller innstilling. (4.Mosebok 14:24).●Åndepersoner, deriblant Gud og englene. (1.Kongebok 22.21; Johannes 4:24).●Disse betydningene har det til felles at debeskriver noe som er usynlig for mennesker,men som har synlige virkninger. «I likhet medvinden» er Guds ånd «usynlig, immateriell ogkraftfull".

Det Norske Akademis Ordbok har blant annetdette å fortelle oss: Åndelig - av norrøntandligr, andaligr, avledet av ǫnd, se ånd; med

betydningsinnflytelse mottatt fra middelalder-latin, spiritualis og tysk, geistlich. Deretter fårvi en lang liste med hva ordet åndelig kan sieså stå for i dag; Omtrent alt mulig, noe som ikkeer tema for denne artikkelen. Når noe blir alt,mister det avgrensing og dermed innhold ogkarakter. Da er det tid for å søke tilbake til detopprinnelige – til kildene.

På tide å rydde i ånden(e)?Det tyske geist har samme betydning som detengelske ghost. Et gufs - eller kaldpust - framiddelaldersk overtro? Geistlig - begeistret –poltergeist. Det trengs en opprydning i dettesammensurium av begreper, gjenferd,presteskap, overtro og spøkelser. Så la osstrekke åndene ut av lampene og innse én gang

for alle at ånd er noe så enkelt og greit som pust.Mister vi noe verdifullt da? Jeg mener tvert imotat vi legger grunnlag for en dypere forståelse avnaturen, vår plass i den og hva som er hellig ogverdt å ta vare på. Vår felles atmosfære er ingenselvfølge lenger!

Helhetstanken er faktisk blitt vårt globalehåpHolisme står for helhet, ikke åndelighet. Jegmener derfor at ordene åndelig og åndelighetbør fjernes fra Holistisk Forbunds vedtekter oghjemmesider. Verdibegrepene holisme og helheti tilknytning til livssyn burde være dekkende forforbundets overordnede innhold, ideal og mål.Det ligger god etikk i det å erkjenne og tillate atvi tenker ulikt, samtidig som vi vedkjenner ossvårt globale fellesskap og symbiotiske forholdtil alt i naturen, uavhengig av hva vi velger å tropå. Men begrepene ånd, åndelig, spirit ogspirituelt har fjernet seg så mye fra ordenesegentlige betydning, at de representerer mermiddelaldersk overtro enn et helhetlig livssyn.På tide at vi begynner å kommunisere bedre hvavi i forbundet er: HOLISTER! Hva kan manvære mer stolt av i disse dager?

Berit Strøm Grevstad argumenterer for atånd rett og slett betyr pust. Hun menerbegrepene åndelig og åndelighet smaker avmiddelaldersk overtro og derfor bør fjernes.

11

Min åndelige veiNår jeg ser tilbake på mitt liv, har jeg opplevdtre tidsperioder på ca. 20 år hver med svært ulikforståelse av vår jordiske og åndeligevirkelighet. Nettopp de store kontrastene harbidratt til min egen forståelse av tilværelsen, ogderfor vil jeg si noe kort om det.

I de første 21 år mitt liv levde jeg i en katolskvirkelighet. Jeg sier ”virkelighet” fordi troen ifamilien og i mine nære omgivelser var så sterkat det aldri var tvil, og da blir det en virkelighet.Kirken og ritualene forsterket denne vissheten.Gud var styrende i våre liv, men ”Han” var noebortenfor meg.

Som ung voksen forkastet jeg alt som har medreligion og åndelighet å gjøre som ”opium forfolket”. Vitenskapen og interesse for tekniskefremskritt ble min nye åpenbaring og forankringi tilværelsen. Jeg fant gjenklang ivirkelighetsforståelsen til Human-EtiskForbund. Gud eksisterte ikke lenger.

I midten av 40-årene opplevde jeg eneksistensiell krise. Jeg maktet ikke å leve opptil kravene i det teknologiske yrket jeg haddevalgt. Jeg hadde dermed ikke lenger enmeningsfull rolle i samfunnet, uten at jeg haddenoe annet å fylle tomrommet med. Jeg stod påbar bakke, hva nå?

I dag er jeg 65 år, og er sjeleglad for de siste 20årene som har vært en oppdagelsesreise inedtegninger av mystikernes erfaringer av vårvirkelighet, fra et spekter av tradisjoner. Jeg fantat det finnes en felles nevner, en felles kilde, i

de store religionene, bakom dogmene oglæresetningene. Det guddommelige er nå enerfaring og ikke en tro.

Min åndelige erfaringJeg tok mine første, forsiktige steg i å utforskemeg selv i Oslo Buddhistsenter. Buddhister trorikke på en Gud, derfor var det for meg en relativtrygg innfallsport for å lære å meditere. Somskeptiker vil jeg aldri mer tro på noe, kun egenerfaring vil jeg stole på. Meditasjon på pustengav meg etter hvert min første erfaring av enspontan letthet, frihet og glede som bare var der,betingelsesløs. Jeg husker veldig godt at jeg idet øyeblikk mistet min redsel for å havnehjelpetrengende på sykehjem: ”Når jeg hardette i meg, kan jeg være tilfreds hvor som

En åndelig virkelighet som kan erfares?Formuleringene i HoFs Verdigrunnlag om at det finnes en åndelig virkelighet som kan erfares,traff meg umiddelbart: ”Her hører jeg hjemme!”. En helhetlig åndelig virkelighet, løsrevet frareligiøs tro. Hvordan vi tolker disse utsagn vil være forskjellig for oss som er medlemmer iHolistisk forbund, og forbundet skaper rom for nettopp det. Å dele min erfaring med - ogforståelse av - ”den åndelige virkeligheten” vil bidra til å vise mangfoldet i organisasjonen. Ogjeg håper jo at noen finner gjenklang i det jeg skriver.

Av Josefine van der Peet

Josefine van der Peet

12

helst!”. Dette var enstyrende motivasjon tilå delta på flere retreaterog studiegrupper på denbuddhistiske vei for åutdype min forståelse avdenne erfaringen. Detvar også frigjørende åutforske ydmykhet, for-soning og takknem-lighet. Gjennom bokenLiving Buddha - LivingChrist hjalp den viet-namesiske buddhist-munken Thich NhatHanh meg til å sekristendommen i et be-friende nytt lys.

Etter seks utfordrende åri dette nyskapende bud-dhistmiljøet ble EckhartTolles bok The Powerof Now et viktig stegvidere på min vei til åutforske den mystiske erfaringen. Han satte ordpå min erfaring av tilstedeværelse uten forvent-ninger til ritualer og ytre form.

Et innlegg i magasinet Alternativt Nettverk, medtittel Guds rike er inne i oss, ledet meg på sporetav Ishayaenes ascension-meditasjon, eller ”TheBright Path”. Nye åtte år med meditasjon ogretreater i et utrolig inspirerende miljø somintegrerer østlig visdom (Mahesh Yogi) og Jesuopprinnelige lære. Ordet ”Gud” fikk gradvis –med mye motstand og smerte – et annet innhold.Ishayaene formidler klart at vi kan oppnå innsikther og nå, uten at vi nødvendigvis trenger flereliv for å fortjene den sjansen. Utprøving ogdeling av egen erfaring med en annen dimensjoni oss, med Stillheten, står i fokus.

Min andre grensesprengende erfaring var da jegunder meditasjon i en retreat innså at minbevissthet ikke er avgrenset av min kropps ytreform. Bevissthet er noe som eksisterer både

utenfor oss og i oss – sømløst – grenseløst. Detsom er og skaper Enhet.

Og jeg vil her gjerne vise til det dyptgående oginnsiktsfulle intervjuet med Berit StrømGrevstad i forrige utgave av Holisten, der hunsetter ord på det store mysterium om hvabevissthet er: ”Styrer hjernen bevisstheten, ellerer det bevisstheten som styrer hjernen?”. Minerfaring peker altså i retning av sistnevnte. Ikkebare styrer bevisstheten hjernen, den kan værekilden til alt liv og skapelsen, og det erfabelaktig.

De siste fem år har jeg funnet utdypning avdenne forståelsen hos Rupert Spira. Han er enengelsk spirituell lærer som formidler essensenav non-dualisme i Tantrisk Advaita tradisjonen(”The Direct Path”), tilpasset vår egen kultur ogfri for ytre form og ritualer. Hans bok, TheNature of Consciousness, har til formål åintrodusere dette grunnleggende perspektiv-

Disse ord uttrykker essensen av det jeg vektlegger i den åndelige vei:å erfare vår åndelige dimensjon. Uten den er vi som fisk som ikke servannet de svømmer i.

13

skiftet (altså bevissthet som kilde og ikke somresultat) på en logisk og erfaringsbasert måte tilde vitenskapelige miljøer som har en mate-rialistisk verdensforståelse.

Han har gjort meg fortrolig med mittuforanderlige ”jeg”, det i meg som er uavhengigav alder, tanker, følelser, kjønn, osv. … Detuforanderlige i min erfaring som OPPLEVERdet foranderlige i meg. Det sammeuforanderlige som også du kaller ”jeg”. Og detteuforanderlige ER fred, skjønnhet og renkjærlighet, ja, ER bevissthet.

”Min” åndelige virkelighetUlike miljøer bruker ulike ord for å gi navn tilessensen av hva vi er. Rupert Spira ser følgendeparalleller og bruker faktisk begrepene omhverandre, som likeverdige:

Det vitenskapelige miljøet sier:Bevissthet (Consciousness) Det spirituelle miljøet sier: Tilstede-værelse/Nærvær (Awareness/Presence)Det religiøse miljøet sier: Gud (God) Vårt hverdagslige uttrykk er: Jeg / JegER (I / I AM)

I stedet for å spørre ”Hvem eller hva er jeg?”kan en mer direkte tilnærming til vår åndelighetvære å spørre seg selv følgende: ”Er jegbevisst?”.

Som (foreløpig) konklusjon er min tolkning avåndelighet som kan erfares altså det ”å væreklar over å være bevisst” (”being aware of beingaware”), så enkelt og så stort. Nettopp å vite detgrenseløse, evige og kjærlige i det.

Rupert Spira innleder gjerne sineYogameditasjoner med følgende veiledning:Be Knowingly the Presence of Awareness- with which all experience is known,- in which all experience arises, and- of which all experience is the activity.Han siterer mange mystikere fra uliketradisjoner i sine foredrag og meditasjoner somer tilgjengelig på hans nettsted (https://non-duality.rupertspira.com) og på Youtube.

Også mange forskere er i ferd med å utforskebevissthetens rolle i Universets skaperverk;ikke som biprodukt av hjernen men som denunderliggende, kreative kilden til all erfaring.Se intervju med flere av disse i videoenBevissthetens kreative spill av Terje ogRagnhild Toftenes. Andre navn å utforske erBernardo Kastrup og flere andre personer somer knyttet til The Scientific and MedicalNetwork (https://explore.scimednet.org/).

Jeg har ikke erfart møter med åndelige vesenereller hatt andre parapsykologiske opplevelser,og har vel egentlig heller ingen forventningerom det. Men … en vet heldigvis ikke hva somventer ☺. Det at bevissthetsdimensjoneneksisterer er i seg selv forutsetningen for slikeerfaringer, tenker jeg.

Gir denne korte beskrivelsen gjenklang hosdeg? Har du kanskje også funnet frem til ogføler deg hjemme hos Rupert Spira sin klareformidlingsevne? I så tilfelle ville det væreveldig hyggelig om du sendte meg en e-post(josefine.peet@gmail.com) fordi jeg håper åfinne sjelefrender, helst nær Oslo

Rupert Spira, f.1960, er en britisk spirituelllærer, forfatter og keramiker som underviseri ikke-dualitet i UK, Europa og USA.

14

Et bredere perspektiv på morgendagenshelseutfordringerHan var forretningsmann i England i mange år før han gradvis ble mer og mer opptatt avholistisk medisin. Jan A. Bugge (70) praktiserte der som terapeut for alvorlig syke personeri flere år. Tilbake i Norge er han stadig like nysgjerrig på å forstå de komplekse sammen-hengene som mennesket er en del av. Jan mener vi må inkludere kunnskap fra biologi, psy-kologi, epigenetikk, fysikk og kvantefysikk om vi skal klare å løse fremtidens helseutford-ringer. Vi må tenke holistisk og tverrfaglig.

Av Stephan Koll

Jan Bugge har arbeidet i internasjonalshipping, men har også erfaring somterapeut for alvorlig syke mennesker.

Jan holdt foredrag etter at årets landsmøte iHolistisk Forbund var avsluttet. I foredraget tokhan opp faktorer som påvirker vår helse. Hanfremførte mange påstander som var ukjente elleroverraskende for meg. Blant annet siterte handen kjente serbisk-amerikanske vitenskaps-mannen, ingeniøren og oppfinneren NikolaTesla (1856-1943): «Vil du utforske og finneuniversets mange hemmeligheter så tenk energi,frekvens og vibrasjon», og Albert Einsteinsoppsummering: «Alt er energi». Men hva hardisse to uttalelsene med menneskelig helse ågjøre?

Scientific and Medical NetworkHan holdt et spennende og høyst tankevekkendeforedrag. Men å lytte til ham medførte også atjeg satt igjen med mange ubesvarte spørsmål,og at ting han sa var uklare for meg. Jeg ønsketå få en dypere forståelse av noen av de temaenehan tok opp. Derfor besøkte jeg ham i hanssmakfullt innredete leilighet på beste vestkant ihovedstaden. Store malerier på veggene ogsolide møbler gjør at leiligheten bærer preg avgod økonomi. Det gjør imidlertid ikke mittintervjuobjekt, for det er en usnobbete kar somsitter overfor meg. – Kan du kort si noe om din bakgrunn? – Jeg er utdannet Siviløkonom ved NorgesHandelshøyskole, med rettslære og inter-nasjonal havrett som valgfag. I 1995 flyttet jegtil England, og var ansatt i shippingbransjen imange år. Men så ble jeg interessert i holistiskebehandlingsformer og terapier. Ett spørsmåldukket stadig opp: Hvorfor blir vi syke? Etterhvert opplevde jeg det Carl Jung kalte«meningsfylte tilfeldigheter». Disse tilfel-

dighetene har i stor grad ført til de veivalg jeghar tatt. Jan forteller om to store konferanser handeltok på i England. Den ene handlet om kreftog den andre hadde temaet «Beyond The Brain»og var arrangert av Scientific and MedicalNetwork. Dette nettverket av internasjonaleforskere stiller blant annet spørsmålstegn vedvitenskapens svar på de store eksistensielle

15

spørsmålene. Dagens vitenskapelig metode harikke alle svarene. Vi bør åpne for å se på dissespørsmålene på en annen og ny måte enn detvitenskapen tradisjonelt har gjort, mener han.

Ble terapeut– Via dette nettverket møtte jeg mangemennesker som var opptatt av denne alternativemåten å tenke på. Og etter hvert kom jeg overkurs i holistiske terapier og teknikker og somjeg tok fordi de intuitivt føltes interessante:Biografisk Terapi, Hypnoterapi, Bioenergi-terapi, Neuro Lingvistisk programmering(NLP), Sound Healing, samt flere korte kurs ogseminarer innenfor andre relevante temaer.– Sluttet du å jobbe da?– Ja, jeg sluttet gradvis å jobbe, og brukte merog mer tid på å lære mer om «det alternative».I denne prosessen traff jeg mange spennendemennesker, inklusive personer som led avalvorlige sykdommer. Jeg var i grunnenoverrasket over alt som skjedde, for jeg haddejo ikke planlagt å bli terapeut. Men det blegradvis sånn at gjennom jungeltelegrafen fikkvenner og bekjente av dem jeg hadde hjulpetvite om hvordan jeg arbeidet.– Kunne du leve av å være terapeut?– Nei, jeg drev aldri noen vanlig terapipraksisfra 9-16, og tok ikke betalt for det jeg gjorde.Jeg levde på oppsparte midler.

Gårsdagens paranormale fenomener blirmorgendagens vitenskap. – Har du hatt denne holdningen hele livet; atdu er åpen for nye ting og stoler på intuisjonen?– Jeg lar meg lett inspirere av ting som skjer.Og så har jeg nok vært mindful eller det vi pågodt norsk kan kalle oppmerksom. Jeg har blittklar over interessante temaer og satt meg inn idem fordi jeg er nysgjerrig. Så jeg har hele livetlatt meg lede av nysgjerrigheten og av møtermed mennesker. Jeg har ikke planlagt så mye.Og så kan jeg jo undre meg: Er det jeg haropplevd bare tilfeldigheter? Jan mener at vi mennesker har størreinnflytelse på vår egen skjebne enn vi er klarover, og ofte ønsker vi kanskje heller ikke å sedette i øynene. Vi undervurderer vår egen

kapasitet til å påvirke hva som skjer med oss.Og da tenker han først og fremst på vår egenhelse.– Det hjelper oss at dagens vitenskap er meråpen for å tenke i nye baner angående helse oghvordan vi kan påvirke den. Noe av det vi i dagkaller paranormale fenomener, blir nokmorgendagens vitenskap. For enkelte av dissefenomenene foreligger det allerede så myeforskning at man kan si at de ikke bare ertilfeldigheter, men uttrykk for noe normalt. Nybiologi, epigenetikk, fysikk og kvantefysikk erfagområder som gir nye bidrag til vår forståelseav mekanismene bak god helse, og hvordan viegentlig fungerer.

Alt vibrerer– Men her i Vesten dominerer den viten-skapelig metode med kravet om repeterbareforsøk.– Ja, man er nok ikke så åpen for dette nyetenkesettet her hjemme. Men jeg har erfaringermed alvorlig syke klienter som ble friske, ogdisse hendelsene kan ikke repeteres på envitenskapelig måte. Så jeg har en intuitiv vitensom jeg ikke bare kan forkaste. Slike erfaringerhar faktisk vært en drivkraft i mitt arbeide somterapeut. For jeg har begynt å lete etterforklaringsmåter – etter en helhetlig for-klaringsmodell. Så har jeg funnet ett svar her

Tom Strømnæss leder programserien Åndenesmakt. Jan Bugge mener at slike paranormalehendelser som programmene viser trolig blirvitenskapelig bekreftet i fremtiden.

16

og et annet der som i et komplisert puslespill,og plutselig kommer et mye større bilde fremenn det jeg hadde forestilt meg. Jan tror at hvis vi vil forstå mennesket oghvordan det egentlig fungerer må vi også forståhelheten, inklusive hvordan universet fungerer.Vi er en del av noe som er større enn oss selv,hevder han.– Hvilke indikasjoner har du på at dette ertilfelle?– Universet er jo et system av himmellegemersom holdes sammen av gravitasjon ogelektromagnetiske bølger. Apropos det siste:Tenk bare på det rommet vi sitter i nå. Det erfullt av usynlige signaler til TV-en min og tilmobiltelefonene våre. Vi trenger disseapparatene for å klare å koble oss til deelektromagnetiske signalene. Våre hjernerklarer ikke det uten disse transformatorene. Menall denne usynlige aktiviteten, som for de flestemennesker ikke er merkbar, påvirker cellene ikroppen vår. Tenk også på hvordan månenpåvirker tidevannet. Menneskekroppen bestårav mer enn 70% vann. Derfor er det naturlig åanta at kroppene våre også reagerer på månensbevegelser. Så ber Jan meg om å forestille meg to celler;den ene er død og den andre er levende. Hva erforskjellen på disse to, spør han.– Den døde beveger seg ikke, men det gjør denlevende.

– Akkurat. Den levende cellen beveger seg ien bestemt rytme, den svinger eller vibrerer meden viss frekvens. Forutsetningen for at du kansitte her, Stephan, er at alle cellene i kroppendin vibrerer. Dette faktum utnyttes ipasientbehandlinger av mange slag. Foreksempel når en lege bruker ultralyd for åundersøke leveren til en pasient. En syk levervil reagere på lydsvingningene på en annenmåte enn en velfungerende. Hele kroppen ersom et stort orkester. Hvis en del «spiller falsk»,kan det virke inn på hele lydbildet som orkestretproduserer. Med andre ord: vi kan bli syke hvisleveren er i ubalanse. Blokkert energi er enviktig årsak til sykdom.

Schumann-frekvensenJan vender samtalen tilbake til å snakke omuniverset. Alt i universet består til syvende ogsist av energi som vibrerer på ulike frekvenser.Selv faste stoffer består på et kvantefysisk nivåav vibrerende energi. Men hva som skjer påkvantenivå kan synes fjernt og teoretisk. Noesom imidlertid angår oss jordboere direkte er etfenomen som eksisterer i luftlagene rundtplaneten vår.

Svingninger: er frem- og tilbakebevegelseromkring en likevektsstilling. De kan ogsåbeskrives som en pendling mellomenergiformer (lagrings- og bevegelses-energi). Et klassisk eksempel er pendelen ien veggklokke.Vibrasjoner er hurtige og periodiskesvingninger.Frekvens: Er antall svingninger ellervibrasjoner pr sekund. Måles i Hertz (Hz)

Et stort antall lyn i rommet mellom jorden ogionosfæren danner et elektromagnetisk felt.Dette ble påvist av fysikeren W.O. Schumanni 1954.

17

– Det var en tysk fysiker, W. O. Schumann,som i 1954 påviste at det er et elektromagnetiskfelt i Jordens atmosfære. Dette feltet svingermed ulike, lave frekvenser – den mest typiskepå 7,83Hz. Denne kalles Schumann-frekvensen,og omtales også som pulsen til Moder Jord.Noen har faktisk klart å lage en CD med denlyden som har denne frekvensen. Jeg har kjøpten slik CD, og spiller den av innimellom forklienter eller hvis jeg skal roe ned meg selv.Tysk forskning har nemlig vist at Schumann-frekvensen er viktig og velgjørende for ossmennesker. Dette er lettere å forstå når vi vet athjerne-aktiviteten senkes til alfa-bølger (7-12Hz) når man mediterer eller sitter medlukkede øyne og puster rolig. Og Jord-pulsenbidrar til at det føles så godt for mangemennesker å være i naturen eller ute på havet.Disse stedene møter vi den i større grad enn ibyer og tettbygde strøk, der de høyfrekventevibrasjonene fra satelitter og radio-, TV-, ogmobilkommunikasjon har stor innflytelse på oss.

EpigenetikkI mange tiår har det vært diskutert i hvilken gradvi mennesker er resultat av arv, altså av våregener, og i hvilken grad miljøet påvirker oss.Den opprinnelige genetikken handler om atgenene våre representerer et potensial avegenskaper. Epigenetikken handler om hvordangenene våre reagerer på ytre stimuli.Egenskapene må utløses og frigjøres ved hjelpav ytre påvirkning på genene. De fleste generslår seg nemlig ikke selv av og på, men er som

en fiolin som først fungerer når noen spiller påden (se også faktaboks).– En fremtredende forsker innen det som kalles«Ny biologi», Bruce Lipton, snakker om at vårpersepsjon, altså hvordan vi oppfatter ting, er

Fra Bioteknologirådets tekst om epigenetikk:

Det er bred enighet om at en kombinasjon av arv og miljø påvirker utviklingen vår og hvem vier. Enkelte trekk og egenskaper, som for eksempel øyenfarge, er bestemt av genene: Har duarvet genene som gir blå øyefarge, vil du ha blå øyne, uavhengig av hva slags miljø du lever i.Også flere arvelige sykdommer bestemmes i stor grad av genene vi har. Andre egenskaper,som språkutvikling, holdninger, kunnskaper og interesser, formes hovedsakelig av miljøetrundt oss. I mange tilfeller påvirkes imidlertid også selve genene av miljøet. Vi får genenetildelt ved unnfangelsen, men miljøpåvirkninger kan gi varige endringer i hvordan de uttrykkesog hvordan de påvirker egenskapene våre. Studiet av epigenetikk (latin: over eller ved sidenav genetikken) undersøker hvordan gener er aktive eller ikke.

Cellebiologen Bruce H. Lipton tar i boken oppnyere forskning som viser at alle kroppens cel-ler påvirkes av tankene våre.

18

en viktig faktor om en egenskap eller tilstandskal bli realisert eller ei. Sagt på en annen måte:om gener blir slått av eller på. For de flestesykdommer, inkludert ulike kreftformer, finnesdet ikke egne gener. Men hvordan vi tenker,fysiske og psykiske traumer, hva vi spiser ogdrikker og selvfølgelig forurensing av uliketyper kan påvirke våre gener og derved utløsesykdom. Det viktige er om du oppfatterimpulsen som positiv eller negativ. Hvordanman oppfatter ting er jo et resultat av oppvekst,ulike hendelser i livet, livsstil og så videre.Placebo er i denne sammenheng en spennendefaktor som vi ikke bør undervurdere. Tro ogoverbevisning kan ha avgjørende betydning foret menneskes psykiske og fysiske helse. Miljøets påvirkning er spesielt tydelig nårvi sammenligner to eneggede tvillinger somvokser opp i en familie, påpeker Jan. De utviklerseg forskjellig selv om genene er identiske, forde blir jo ikke påvirket på nøyaktig samme måteselv om mye er likt. De kan oppfatte opplevelseri barndommen helt forskjellig, og dette vilkunne skape mønstre som kommer til syne iforskjellig oppførsel og helse senere i livet,poengterer han.

Leukemi-klientenJan hadde tidligere i intervjuet nevnt at hanhadde mange erfaringer med alvorlig sykeklienter, så det ble naturlig å spørre: – Kan du gi et eksempel på en klient-erfaringsom har gjort inntrykk på deg?– Flere ganger opplevde jeg at personer somkom til meg med alvorlig kreft klarte å endresykdomsforløpet. Ja, de oppnådde faktisk å blikreftfri. Det er en vel bevart hemmelighet innenskolemedisinen at under de rette omstendighetervil kroppen kunne helbrede seg selv. Hva erdisse omstendighetene? Og hva skal ellers tilfor at vi skal bli friske? En ting er klart: uten etvelfungerende immunforsvar vil kroppen ikkebli, eller forbli, frisk. Jan husker en kvinne som kom til ham medakutt og aggressiv leucemi. På den tiden fikkdenne typen leucemi-pasienter ikke flerecellegiftdoser over tid, men en sterk dose motslutten av en periode der leger fulgte nøye medpå sykdomsforløpet.– Hun kom til meg cirka to uker før hun skullemotta cellegiften, og vi hadde en god samtale.Hun søkte svar på spørsmålet: «Hvorfor meg»?Det viste seg at hun i oppveksten hadde opplevd

Eneggede tvillinger har identiske gener og ser ofte helt like ut. Likevel utvikler de seg forskjellig,noe som viser hvor viktig miljøpåvirkninger er.

19

urettferdighet som hun var meget bitter for. Itillegg hadde hun mistet både moren og en søsterog ønsket derfor egentlig bare å dø. Jeg forstoat hun var religiøs og spurte henne, på reninnskytelse, flere spørsmål om hvordan hunoppfattet Gud. Hun kom frem til at Gud varoveralt, også hos oss der vi satt. Dessuten komhun frem til at både Gud og den avdøde morenog søsteren ønsket at hun skulle leve. Jeg bahenne holde fast på tanken på at hun ønsket åleve og å være sunn og frisk. Samtidig spilte jegSchumannfrekvens-CD`en og fremførte mon-golsk chanting. Etter hvert følte jeg at hun falt til ro; atfrykten for sykdommen og døden liksom slapptaket i henne. Selv tolket hun roen som enerkjennelse av at Gud var i henne, og at hun villekomme til å leve. Hun hadde sluppet taket på debitre tankene og følte takknemlighet, og lystentil å ville leve hadde sunket dypere inn i henneigjen. Og det viste seg i en celleprøve tatt senereat hun ikke lenger hadde symptomer på kreft,og derfor slapp å gjennomgå den sterkecellegiftkuren. Jan forteller videre og funderer: – Hadde vi klart å skape en situasjon hvor derette omstendighetene gjorde at kroppens egnereparasjonsmekanismer og immunforsvargjorde jobben? Fra å ha vært i en tilstand avfrykt beveget kroppen hennes seg til en tilstandhvor dens selvhelbredelsesmekanismer tok over.Et faren over-signal ble sent til det under-bevisste. Da gjorde immunforsvaret hennes denjobben som skal til for å skape og holde på god

helse. Placeboeffekten ga altså et positivt utfall:Hun hadde en vilje til og en tro på at det varmulig å bli frisk igjen.

Livsstil er en nøkkelfaktor For leucemi-klienten kan det synes som ommåten hun tenkte på hadde en avgjørendebetydning for hennes helse. For mange andrekreftpasienter kan det være andre faktorer somspiller inn. Jan siterer hva kreftlege GiskeUrsin, sjef på forskningsinstituttet Kreft-registeret, uttalte på et møte arrangert avKreftforeningen. Der hevdet hun at det er trehovedårsaker til kreft: uflaks, gener og livsstil.Jan er ivrig når han kommenterer disse tre:– Om den første faktoren kan man spekulere:Dreier livet seg egentlig om flaks eller uflaks,der det meste er utenfor vår egen innflytelse ogkontroll? Og når det gjelder gener: Forskningviser at sykdommer som skyldes at generuttrykker seg uavhengig av ytre faktorer -blødersykdommen er et typisk eksempel - utgjørmindre enn 5% av alle sykdomstilfeller. Derformener jeg at særlig den siste faktoren, livsstil ivideste forstand, er en nøkkel i forebyggendehelsearbeid. Men også her møter vi enutfordring. En undersøkelse ble foretatt blantpasienter som hadde gjennomgått operasjon pågrunn av livstruende sykdom. De overlevde, oghadde etterpå fått omfattende råd om hvordande burde legge om livsstilen for ikke å bli sykeigjen. Kun 12 prosent av pasientene hadde fulgtrådene. Dette reiser jo spørsmålet om vi er klarefor å påta oss et større ansvar for egen helse?

Jan Bugge mener at livsstil, i vid forstand, er den faktoren som har mest å si for vår helsetilstand..

20

En ny og uventet dialog har igjen åpenbartseg mellom Gud og amerikaneren Neal DonaldWalsch. Kontroversielt tema for flere, heltsikkert. Gud og himmel? Men tenk deg om dukunne stille Gud alle de spørsmålene du lurte på,og at du fikk forståelige og klare svar tilbake?Det er dette som er tema i bøkene Himmelskesamtaler.

Himmelske samtaler 4, om å vekke men-neskeheten, utgitt på norsk 2018, er oppfølger tiltrilogien Himmelske samtaler 1, 2 og 3. Førstegang Conversations with God ble utgitt var i1995. Den ble en internasjonal bestselger somforandret livene til millioner av mennesker overhele verden. Bøkene er hittil oversatt til 37 språk,og forfatteren selv har vært i Norge flere gangerog holdt foredrag om disse unike og spesielledialogene. Du behøver overhodet ikke værekristen eller ha noen som helst annen religiøstilknytning for å trekke lærdom av teksten ellerfå et utbytte av innholdet.

Mennesket er en ung art. Tatt i betraktningJordens alder, er det liten tid vi mennesker harvært her. Hvordan oppfører vi oss mot våremedmennesker, og hvordan behandler viplaneten vi bor på? Hva kan gjøres for å skapeJorden til et mer harmonisk sted å være på? Dissefunderingene er bokens utgangspunkt og rødetråd.

Ifølge boken kan dialogen mellom Walsch ogGud gi leseren mange nye perspektiver:«Dialogen inkluderer en invitasjon til deg om åhjelpe til med å vekke menneskenes bevissthet itillegg til forbløffende åpenbaringer som vilkunne utvide ditt syn på din egen så vel som påvår felles fremtid».

Vi har alle evnen til å få tilgang til den høyestevisdom i vårt indre, Forutsetningen er at vi lar

Gud arbeide i og gjennom oss. Dialogenformulerer dette presist med Guds egen stemme:«Jeg snakker med alle hele tiden. Spørsmålet erikke: Hvem snakker jeg med? Spørsmålet er:Hvem hører på?»

Løsningen på våre globale utfordringer kanvære å lære av skapninger som holder til påandre planeter. Det finnes sivilisasjoner som lever i fredfulleog konstruktive gode samfunn. Du blir i bokeninvitert til å lære om disse sivilisasjonene. Gudkaller dem for HUS (Høyt utviklede skapninger).Leseren får mye informasjon om dem. Vi får etinnsyn i hvordan de lever og hva de har gjort forå komme dit de er. Vi får et innblikk i deresverden. Det hele er ganske fascinerende lesning.

Bokens budskap sammenfattes slik: «Nåhandler det om at vår klode tilbys hjelp frautenomjordiske høyt utviklede skapninger, oghvordan vi jordboere kan fremskynde vårevolusjon mot en oppvåkning av bevisstheten».

Bokanmeldelse:

Himmelske samtaler 4, om åvekke menneskeheten.Av Tone Knudsen

Tone Knudsen anmelder bok avNeal Donald Walsch

21

Guden som framstilles i boken, er ikke likden Guden som ofte blir skrevet og snakket omi religiøse sammenhenger. Gud forteller atmennesker har misforstått forestillingen omham/henne/den. En hevn-gjerrig Gud somforlanger ting av oss finnes imidlertid ikke.Dette er så klart følsomme temaer for mange,men alt blir ytret med den største respekt ogundring. Forholdet mellom Gud og menneskerblir nøye beskrevet i andre av Neal DonaldWalschs bøker, for dem som er interessert idette.

Man kan mens man leser gjøre seg mangea-ha oppdagelser, og få spennende tanker manfunderer lenge på i etterkant. Dialogene erskrevet ordrett av, og det er enkelt å forståbudskapet som ligger i dem. Det er litt som ålese en samtale som kan foregå mellom to godevenner. Sjargongen ligger da naturligvis på et«kompis-nivå», om jeg kan bruke et slik uttrykk.Alt dette gjør at selv den mest kresne kan få etutbytte av boken og la seg fascinere, forbløffeog glede. En større indre fred er også mulig åoppnå for leseren.

Walsch startet sine samtaler med Gud etterå ha vært gjennom flere dype livskriser. Han var hjemløs, uten jobb og det føltes somom han bare sto og stanget mot en vegg. Det vari denne desperasjonen han skrek ut sin smertetil Gud om hvorfor, og hva han hadde gjort forå fortjene leve på denne måten. Ropet og bønnenble hørt. En samtale utviklet seg i hans indre, ogut kom det sider på sider med svar på alle hansspørsmål. Et forlag trykket opp alle dehåndskrevne notatene allerede etter hans førstepresentasjonen av stoffet. Den hjemløse mannentjente seg dermed søkkrik, og var ikke lengerhjemløs.

Nedskriveren lever i dag et godt liv med koneog flere barn. Han er skuespiller ogforedragsholder, og har dessuten startet egnenettfora med det formålet å inspirere andre til åleve sine liv ut i fra sitt indre. Walsch har etønske om at mennesker skal føle større

samhørighet, og det er mange som har latt seginspirere og følger i hans fotspor.Neale Donald Walsh har i tillegg til Himmelskesamtaler 1-4 gitt ut bøkene: Vennskap med Gud,Samhørighet med Gud, De nye åpenbaringene,Morgendagens Gud, Hjemme hos Gud,Himmelske samtaler med menneskeheten ogbarneboken Den lille sjelen.

Alle bøkene til Walsch går igjennom aktuelleog store temaer som urettferdighet, religion,økonomi, kjærlighet. Ja alle ting menneskehetener opptatt av og har stilt seg spørsmål om oppigjennom historien. Men det er altså i den nyesteboken at det kun dreier seg om hjelp vi kan fåfra utenomjordiske vesener, og vår eksistens iforhold til dette.

I 2018 kom den fjerde boken med gjengiv-else av samtaler Neal D. Walsch har hattmed Gud ut på norsk.

22

Om jeg var giftmed min sjelHvem var jeg da?NærmereOg med tiltro tilmitt hjerteMin lystMine følelser

Da trengs ingen mellommannIngen regler sombedømmer mitt livIngen andre til åbekrefte megEller avvise megDet er det bare jeg selvsom kan

Bare renuforbeholden kjærlighetEt JegOg hennes sjelEn balanse mellomalt som er i megOg alt som vil utEn anerkjennelse

En stillhetEn utfoldelseOg ekspansjonEn takknemligtilbaketrukkenhetJeget og SjelenSmeltet sammentil en erotisk Livskraft

Og en tillit så dyptil en kjærlighetsom skal utFor nå vet jeghva det erÅ være adskiltOg komme tilbaketil sjelen igjen

Om jeg var gift med min sjel

Yngvild Hvamstad Nybø er utdannet lærer, menetterutdannet seg senere til barnehagelærer. Hunhar studert på Eq-Institute, og jobber i en Steiner-barnehage i Asker. Yngvild er tobarnsmor og skri-bent på Instagram: @baresidet og @frieremamma.Hun har studert tantrisk livsvisdom, og har gått fraå være troende til undrende – til å tro at svarenefinnes i oss selv .

3

Hovedstyret informerer

Tilskuddet fra stat ogkommune 2019I inneværende år ble det ikke sendt ut brev framyndighetene med informasjon om søknadsfristpå innsending av krav om tilskudd til tros- oglivssynssamfunn. Vi var ett av de 60 tros- og livs-synssamfunnene som dessverre glapp på fristenden 1. Mars. Dette ble oppdaget 4. Mars, og vidro til fylkesmannen med kravet samme dag.Fristen var endelig, og myndighetene avviste vårtkrav.

Nå har imidlertid myndighetene snudd.Holistisk Forbund vil derfor motta tilskudd for2019 likevel. Dette er svært viktig da det er dissepengene vi benytter for å drifte forbundet.Pengene er fortsatt ikke inne på kontoen, menmyndighetene har varslet at de er på vei.

Vi i hovedstyret og sekretariatet er svært lettetover dette. Hovedstyret har vedtatt endringer iforbundets rutiner, slik at vi i fremtiden skal sikreat kravet sendes inn i god tid før fristen utløper.

Landsmøtet 2020Avholdes lørdag 25. april på Hurdal prestegård kl. 11 –17Et hovedtema på landsmøtet er revidering av de to punktene økologi og alternativ medisin iplattformen(verdigrunnlaget). Til diskusjonene om nye formuleringer trenger vi mange ogengasjerte medlemmer. Les mer om bakgrunnen for revideringen i Lederen har ordet. Påsistesiden kan du lese innbydelsen til de to seminarene i januar der revideringsforslagene skalutarbeides. Vi vil sørge for transport frem og tilbake til flyplassen på Gardermoen og til nærmeste tog-stasjon, som heter Eidsvoll verk. Det vil også være mulighet for rimelig overnatting.

Sakspapirer og nærmere opplysninger sendes ut i god tid før møtet.

Hjertelig velkommen til neste års landsmøte i Hurdal!

HOLISTISK FORBUNDPostadresse: Postboks 8925, Youngstorget0028 Oslo

Holistisk Forbund skal revidere punktene «økologi» og «alternativ behandling» i plattformen.Vil du være med å bidra til et tydelig og dagsaktuelt budskap om hva forbundet står for?(les lederen i denne utgaven)

Lørdag 26. januar kl. 11.00 til 16.00

Er økologi svaret på klimakrise og tapav biologisk mangfold?Programmet vil bestå av faglige innlegg og workshop hvor medlemmer aktivt bidrar medinnspill til revidering av punktet «Økologi» i plattformen.Nåværende formulering i plattformen er:«ØkologiHolisme og helhetstenkning innebærer også en erkjennelse av vårt ansvar for den kloden vier en del av. Vi ønsker derfor å bidra til en mer helhetlig livsstil.

Holistisk Forbund vil derfor støtte et etisk dyrehold, det økologiske landbruket og en bedretilgang til økologisk mat og andre helsekostprodukter. Holistisk Forbund vil også arbeide forbruk av miljøvennlig energi og økologiske byggemetoder.»

Søndag 10. februar kl. 11.00 til 15.00

Alternativ behandling og skolemedisin,et helhetlig syn på helse?Programmet vil bestå av faglige innlegg og workshop hvor medlemmer aktivt bidrar medinnspill til revidering av punktet «Alternativ medisin» i plattformen.Nåværende formulering i plattformen er:«Alternativ behandlingHolistisk Forbund mener det er en menneskerett å kunne velge helsemessige behandlings-tilbud i tråd med eget livssyn. Vi ønsker full aksept av alternative vitenskaper og behand-lingsformer, og at mennesket som helhet må få økt fokus.

Holistisk Forbund ser det derfor som nødvendig at alternativ medisin og skolemedisin gis likstatus, og at det stimuleres til økt dialog og samarbeid mellom disse grenene for best mulig åimøtekomme enkeltmenneskers behov.»

Detaljert program for begge dager legges ut på nettsiden til Holistisk Forbund.Invitasjon med påmelding vil bli sent alle medlemmer på e-post.Vil du melde deg på allerede nå kan du enten sende sms eller ringe til tlf: 469 02 401,eller ved å sende mail til: holistiskforbund@gmail.com.