Fiskefartøyet “Western”s forlis 6. februar 1981

NOU Norges offentlige utredninger 2008 19

Fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquosforlis 6 februar 1981

Norges offentlige utredninger 2008

Seriens redaksjonDepartementenes servicesenter

Informasjonsforvaltning

1 Kvinner og homofile i trossamfunn Barne- og likestillingsdepartementet

11 Yrkessykdommer Arbeids- og inkluderingsdepartementet

2

3

4

5

6

Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet

Sett under ett Kunnskapsdepartementet

Fra ord til handling Justis- og politidepartementet

Retten til fiske i havet utenfor Finnmark Fiskeri- og kystdepartementet

Kjoslashnn og loslashnn Barne- og likestillingsdepartementet

12

13

14

15

16

Revisjonsplikten for smaring foretak Finansdepartementet

Eierkontroll i fi nansinstitusjoner Finansdepartementet

Samstemt for utvikling Utenriksdepartementet

Barn og straff Justis- og politidepartementet

Om foretaksstyring og tiltak mot manipulering av fi nansiell informasjon Finansdepartementet

7

8

9

Kulturmomsutvalget Finansdepartementet

Bourbon Dolphins forlis den 12 april 2007 Justis- og politidepartementet

Med barnet i fokus

17

18

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Fagopplaeligring for framtida Kunnskapsdepartementet

10

Barne- og likestillingsdepartementet

Om grunnlaget for inntektsoppgjoslashrene 2008 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

19 Fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquos forlis 6 februar 1981 Justis- og politidepartementet

Omslagsbilde Fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquo Foto funnet i Justisdepartementets arkiv


Fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquos forlis 6 februar 1981 Rapport fra undersoslashkelseskommisjonen oppnevnt av Justis- og politidepartementet 8 mai 2006 Avgitt 17 november 2008

Departementenes servicesenterInformasjonsforvaltning

Oslo 2008

ISSN 0333-2306ISBN 978-82-583-0989-2

07 Gruppen AS

Til Justis- og politidepartementet

Ved brev av 8 mai 2006 ble det med hjemmel i sjoslashloven sect 485 oppnevnt en undersoslashkelseskommisjon for aring undersoslashkelse omstendighetene omkring fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquos forlis den 6 februar 1981 Kommisjoshynen fikk som mandat aring foreta de noslashdvendige undersoslashkelser for aring bringe paring det rene aringrsaken til ulykken Kommisjonen legger med dette frem sin rapport Sentrale underlagsdokumenter publiseres som saeligrskilt vedshylegg

Kommisjonsmedlemmet Bakken har under henvisning til sin helsetilshystand ikke deltatt i kommisjonens arbeid etter oktober 2007 Den endeshylige rapporten er av denne grunn utarbeidet av kommisjonsmedlemshymene Amdahl Madsen Nedrelid Strand og kommisjonsleder Ankill Naringr det i rapporten vises til kommisjonen er det saringledes disse medlemshymene det siktes til

Oslo 17 november 2008

Brit Ankill leder

Joslashrgen Amdahl Kurt Bakken

Mona Madsen Terje Nedrelid Eva Toril Strand

Matias Nissen-Meyer

Kjersti Selvik

Innhold

1 Innledning 7 5 Undervannsfotograferinger 11 Ulykken 7 fjerning av not og hevingsshy12 Den tidligere undersoslashkelses- forsoslashk 37

kommisjonens arbeid 7 51 Innledning 3713 Bakgrunn for oppnevnelse av ny 52 Fjerning av not 38

undersoslashkelseskommisjon 8 53 Undervannsfotografering 14 Rapportens struktur 9 23 februar 1981 39

54 Undervannsfotografering 2 Undersoslashkelseskommisjonen 14 mars 1981 41

og dens arbeid 10 55 Undervannsfotografering og 21 Ny undersoslashkelseskommisjon ndash observasjoner under forberedelser

oppnevning og mandat 10 til hevingsforsoslashk i perioden 22 Om kommisjonens utarbeidelse og 19 mars til 26 mars 1981 44

ferdigstillelse av rapport 11 56 Observasjoner i tilknytning til 23 Taushetsbelagte opplysninger og hevingsforsoslashk i 26ndash30 mars 1981 47

fritak fra taushetsplikt 12 57 Hevingsforsoslashk 23ndash29 april 1981 5024 Arbeidet i undersoslashkelses- 58 Hevingsforsoslashk i mai 1981 51

kommisjonen 13 59 Hevingsforsoslashk 25 Bevisinnsamling 14 28 septemberndash2 oktober 1981 54251 Innhenting av informasjon 14 510 Soslashk i perioden 6ndash13 juni 2006 55252 Vitneforklaringer 15 511 Soslashk den 20 mars 2007 57253 Soslashk paring havbunnen og heving av 512 Heving av vrakdeler 12 april 2008 58

vrakdeler 1626 Bruk av sakkyndige 17 6 Vurdering av vrakdeler og

registrerte skader 603 Beskrivelse av ldquoWesternrdquo 19 61 Innledning 6031 Innledning 19 62 Observasjoner av ldquoWesternrdquo foslashr 32 Generelt om fartoslashyet 20 foslashrste hevingsforsoslashk 60321 Eierforhold 20 621 Brukket stevn bulk revne 322 Rednings- navigasjons- og i bakken 60

kommunikasjonsutstyr 20 622 Hull i bakkdekk 65323 Fremdriftsmaskineri 22 623 Skade paring straringkjoslashl 70324 Ballast 23 624 Observasjon av mindre bulker og 325 Fiskeriutstyr 23 svarte flekker paring styrbord side 7033 Strukturell oppbygging 25 625 Skader paring aktermast og formast 72331 Skrogets konstruksjon 25 626 Skader paring rekke 74332 Ombygginger 25 627 Oppstuking i skandekksplanken 74333 Skadehistorikk 26 628 Pumpelignende gjenstand 74

629 Kvadratisk formet plate 754 Forliset 27 6210 Vernehjelmer 7641 Innledning 27 6211 Bingfjoslashler 7642 Besetning 28 6212 Trefliser 7643 Oppholdet paring Lovund og savnet- 6213 Objekt observert ved baug 77

melding 28 63 Registrerte skader paring ldquoWesternrdquo 44 Tidspunkt for forliset 30 fra hevingsforsoslashk 45 Redningsaksjonen 31 i mars 1981 ndash oktober 1981 79

631 Skade paring stevn styrbord side 7964 Registrerte skader paring ldquoWesternrdquo

under fotografering i 2006 og 2007 82

641 Treverk 82 853 Fylling av tanker under 65 Registrerte skader paring livbaringt krengeproslashve 121

lettbaringt og redningsflaringte 85 854 Varingt hud 121651 Livbaringt 85 855 Treskrogform paring linjer 122652 Lettbaringt 85 86 Stabilitetsberegninger for lasteshy653 Redningsflaringte 88 kondisjonen i forlissituasjonen 12266 Undersoslashkelser av vrakdeler hevet 861 Generelt 122

12 april 2008 89 862 Vekt av not 123661 Traringlbakken 90 863 Fylling av vann i lasterom 123662 Casing og gjenstander funnet 864 Stabilitet paring boslashlgetopp 124

i denne 90 87 Ombygging av fartoslashyet 126663 Hovedmotor mv 92 88 Oppsummering 127

89 Synkeprosessen under kantring 1277 Opplysninger om mulige 810 Vurdering av lov og forskrifter paring

fartoslashysbevegelser paring havet tidspunktet for ldquoWesternrdquos forlis 130i det aktuelle tidsrom og omraringde 95

71 Innledning 95 9 Vaeligr- boslashlge- og vindforhold 13672 Lovund 95 91 Innledning 13673 Hurtigbaringten MS Traeligna 95 92 Vaeligrobservasjoner 13674 Oslashybuen 96 93 Uttalelse fra Meteorologisk 75 Opplysninger vedroslashrende eventuell Institutt 141

militaeligr aktivitet i omraringdet 98 94 Drivbaner 144751 Tidligere undersoslashkelser om militaeligr

aktivitet 98 10 Vurdering av mulige aringrsaker 752 Sposlashrsmaringl om eventuell ubaringttrafikk til forliset 146

og oslashvelsesaktivitet 98 101 Innvendig eksplosjon brann 146753 Opplysninger om militaeligr dykker- 102 Grunnstoslashting med vannfylling 146

aktivitet ved vraket 101 103 Skrogsvikt 147754 Skipperens og ldquoWesternrdquos 104 Kollisjon med annet fartoslashy 148

tilknytning til Forsvaret 103 105 Sammenstoslasht med flytende 755 Radarobservasjoner i Forsvaret 106 gjenstander 149756 Forsvarets etterretningstjeneste 109 106 Sammenstoslasht med mine eller andre 76 Oslashvrige observasjoner 109 eksplosiver 150

107 Kantring 1508 Stabilitet 111 1071 Statisk og dynamisk stabilitet 15081 Innledning 111 1072 Broaching 15182 Forhold av betydning for 1073 Utilsiktet fylling av vann

ldquoWesternrdquos stabilitet 111 i maskinrom 15183 Stabilitet ndash Begreper 115 1074 Utilsiktet skjev fylling av vann 84 Nye stabilitetsberegninger 117 i lasterom 15185 Nye beregninger av krengeproslashver 1075 Vann i lasterom 151

utfoslashrt 16 juli 1980 119 1076 Lettbaringt 152851 Tyngde av krengelodd 119 1077 Not 152852 Usikkerhet vedroslashrende data fra 1078 Konklusjon ndash kantring 153

krengeproslashven 121 108 Konklusjon 153

7 NOU 2008 19 Fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquos forlis 6 februar 1981 Kapittel 1

Kapittel 1

Innledning

11 Ulykken

Om kvelden den 5 februar 1981 dro fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquo fra Myken i Roslashdoslashy kommune til Lovund i Luroslashy kommune for aring levere fangst Paring Lovund leverte ldquoWesternrdquo samlet ca 42 tonn sei til fiskebrukene Vigner Olaisen og Fjellgaringrd amp Soslashnshyner Fartoslashyet var ferdig losset ca kl 0415

Den 6 februar 1981 kl 1605 innkom infomelshyding fra Bodoslash Radio til Hovedredningssentralen i Bodoslash (HRS) om at det var iverksatt undersoslashkelser i havna i Bodoslash etter ldquoWesternrdquo Da det kl 1650 innshykom melding om at ldquoWesternrdquo ikke var i Bodoslash ble det umiddelbart satt i gang leteaksjon hvor en rekke lokale fiskefartoslashyer ett kystvaktfartoslashy to redningsskoslashyter Orionfly og helikopter deltok Den 7 februar kl 0842 innkom melding om funn av not i posisjon N66deg29rsquo ndash E12deg28rsquo og kl 1011 ble ldquoWesternrdquos redningsflaringte observert i posisjon N66deg57rsquo ndash E12deg55rsquo Det ble etter dette fastslaringtt at ldquoWesternrdquo hadde forlist

Fartoslashyet hadde en besetning paring sju mann Tre av mannskapet ble funnet omkommet etter ulykshyken De oslashvrige har ikke blitt funnet

12 Den tidligere undersoslashkelseskommisjonens arbeid

Den faste undersoslashkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflaringten oppnevnt den 19 desemshyber 1980 foretok undersoslashkelser etter ulykken1

Kommisjonen har i rapport av 6 april 1981 redeshygjort for sitt arbeid Av rapporten siteres

laquoKommisjonen ble underrettet om ulykken av Hovedredningssentralen loslashrdag 7 febr kl 1100 Kommisjonens formann varslet omgaringshy

1 Den faste undersoslashkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflaringten oppnevnt den 19 desember 1980 vil av praktiske grunner i det foslashlgende benevnes som Kommisjoshynen 1981 Dette for aring unngaring eventuell sammenblanding med de vurderinger som ble foretatt av Den faste undersoslashshykelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflaringten den 19 april 2005 eller med hervaeligrende saeligrskilt oppnevnte undersoslashkelseskommisjon

ende de oslashvrige medlemmer av kommisjonen over telefon Paring grunnlag av opplysningene fra Hovedredningssentralen fant kommisjonen det unoslashdvendig straks aring befare ulykkesomraringdet Den etterfoslashlgende uke ble benyttet til aring samle tekniske og andre opplysninger om fartoslashyet Kommisjonens medlemmer hadde i denne tid daglig forbindelse med hverandre over telefon De foslashrste avhoslashr ble deretter foretatt i Bodoslash 15 febr Forhoslashrene gjaldt redningsflaringten som samtidig ble inspisert (hellip)

Den 16 febr ble fiskere fra Myken og eieren av verkstedet som hadde foretatt motorshyskiftet og vedlikeholdt ldquoWesternrdquo foslashr ombygshygingen avhoslashrt Avhoslashret skjedde i Tjongsfjorshyden (hellip)

I samarbeid med forsikringsselskapet Nordlys ble det meste av nota fra ldquoWesternrdquo fjernet av fiskefartoslashyet ldquoSelvaringg Seniorrdquo fredag 20 febr (hellip)

Deretter ble vraket av ldquoWesternrdquo inspisert paring bunnen av fjernstyrt undervannsfartoslashy med TV-kamera 23 og 24 febr Inspeksjonen ble foretatt av Bergen Underwater Services AS (hellip)

I samarbeid med verkstedet Nord-Offshore AS Sandnessjoslashen er det av kommisjonen besoslashrget utfoslashrt beregning av fartoslashyets stabilitet (GM0 og GZ) ved forliset Beregningene var ikke utfoslashrt paring forharingnd (hellip)

Kommisjonen foretok 4 mars avhoslashr av tekshyniske skipsinspektoslashrer T Langjord og A Isakshysen ved skipskontrollen i hhv Sandnessjoslashen og Bodoslash samt av to representanter fra verksteshydet Nord-Offshore AS i Sandnessjoslashen hvor ldquoWesternrdquo ble ombygget sommeren 1980 (hellip)

Videre har lensmannen i Luroslashy og Traeligna avhoslashrt personer som sist hadde befatning med ldquoWesternrdquo paring Lovund 5 og 6 febr (hellip)

Endelig har lensmannen i Alstadhaug og Leirfjord 10 mars foretatt avhoslashr av skipperen paring ms ldquoTraelignardquo som befant seg i ulykkesomraringshydet om morgenen 6 febr (hellip)

Kommisjonen har hatt droslashftelser i forbinshydelse med avhoslashrene og over telefon

Kommisjonens siste moslashte ble avholdt 31 mars

Kommisjonen har ansett hevning av ldquoWesshyternrdquo unoslashdvendig for aring klarlegge forlisaringrsaken Paring grunn av den offentlige interesse sposlashrsmaringlet

8 NOU 2008 19 Kapittel 1 Fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquos forlis 6 februar 1981

om hevning har vakt underrettet kommisjonen Justisdepartementet om sitt standpunkt i brev av 13 mars (hellip)

Kommisjonen avhoslashrte 31 mars dykker A Juul som hadde deltatt i det foslashrste hevningsforshysoslashket (hellip)raquo2

Kommisjonen 1981 konkluderte slik i rapporten

laquoKommisjonen finner det overveiende sannshysynlig at fartoslashyet har kantret paring grunn av daringrlig stabilitet i kombinasjon med vanskelige boslashlgeshyforhold og deretter sunket i loslashpet av kort tidraquo3

Det ble i rapporten skissert foslashlgende hendelsesforshyloslashp

laquoFartoslashyet har garingtt med full fart med vindsjoslash akterfra Boslashlgelengden for vindsjoslashen har vaeligrt av samme stoslashrrelsesorden som fartoslashyslengden og boslashlgehoslashyden har vaeligrt 2ndash3 meter

I det grunne omraringdet ved Aringsbrakrevet komshymer havdoslashnning fra nord og kraftig stroslashm fra soslashr hvilket gir forholdsvis krappe boslashlger Vindshysjoslashen fra soslashr beveger seg paring overflaten av dette boslashlgebildet og resultatet vil bli at enkelte hoslashye og krappe boslashlger bygger seg opp

Med en boslashlgetopp aktenfor midtskips har fartoslashyets paring forharingnd meget daringrlige stabilitet blitt ytterligere svekket Boslashlgen har presset farshytoslashyet fremover Det har saring skaringret mot babord og deretter kantret mot styrbord Nota har rast ut og garingtt i propellen Fartoslashyet har blitt ligshygende noen minutter paring siden mens sjoslash har rent inn gjennom doslashrer akter smaringluker paring romluke og muligens gjennom noslashdoppgangen paring bakkshydekketraquo4

Foranlediget av opplysninger i brev av 1 juni 1982 fra sjoslashfartsinspektoslashren til kommisjonens formann som tilsa at fartoslashyet hadde hatt bedre stabilitet enn beregnet av kommisjonen gjenopptok kommisjoshynen sine undersoslashkelser5 Etter aring ha foretatt nye beregninger av ldquoWesternrdquos stabilitet avga kommishysjonen den 10 august 1982 en tilleggsrapport Farshytoslashyets stabilitet ble ved de nye beregninger ansett noe bedre enn opprinnelig beregnet av kommisjoshynen men ble fortsatt ansett aring ligge atskillig under myndighetenes krav Kommisjonens konklusjon med hensyn til havariaringrsak ble opprettholdt6

2 Rapport av 6 april 1981 fra Den faste undersoslashkelseskommishysjonen for visse ulykker innen fiskeflaringten i anledning rdquoWesshyternrdquos forlis 6 februar 1981 se vedlegg 61

3 Op cit 4 Op cit 5 Brev til Den faste undersoslashkelseskommisjonen fra sjoslashfartsinshy

spektoslashren i Bodoslash 1 juni 1982 se vedlegg 62 6 Tilleggsrapport av 10 august 1982 fra Den faste undersoslashshy

kelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflaringten i anledning rdquoWesternrdquos forlis 6 februar 1981 se vedlegg 62

13 Bakgrunn for oppnevnelse av ny undersoslashkelseskommisjon

Stortinget ved kontroll- og konstitusjonskomiteen ba i brev av 19 oktober 2004 justisministeren vurshydere sposlashrsmaringlet om ny granskning av forliset av ldquoWesternrdquo med utgangspunkt i henvendelse fra paringroslashrende til omkomne og materiale de hadde fremskaffet Foresposlashrselen ble oversendt Den faste undersoslashkelseskommisjon for visse ulykker innen fiskeflaringten som ble bedt om aring gjennomgaring og vurdere det foreliggende materiale med henblikk paring aring se om det var grunnlag for aring gjenoppta undershysoslashkelsene omkring forliset

Kommisjonen avga uttalelse den 19 april 2005 I uttalelsen viste kommisjonen til en del usikkerhet med hensyn til de forutsetninger som var lagt til grunn i de tidligere rapporter og avga slik konklushysjon

laquoNaringr det gjelder sposlashrsmaringlet om det er grunnlag for gjenopptagelse av undersoslashkelsene vises det til kommisjonens vurderinger ovenfor med hensyn til vaeligr- og boslashlgeforhold stabilitet og observerte skader paring fartoslashyet

I hvilken grad det i dag er mulig aring innhente faktisk informasjon finner kommisjonen like-vel noe usikkert Den tid som er garingtt siden forshyliset vil kunne begrense og vanskeliggjoslashre tilshygangen til eventuelle nye vitneobservasjoner samtidig som muligheten for detaljert og sikker erindring maring antas aring vaeligre svekket Det er ogsaring usikkerhet knyttet til vrakets beskaffenhet etter saring vidt lang tid paring havbunnen Usikkerheshyten forsterkes ytterligere ved at fartoslashyet har vaeligrt gjenstand for flere mislykkede hevingsforshysoslashk som har foslashrt til at fartoslashyet er flyttet fra forshylisstedet Nye undersoslashkelser vil ogsaring kunne medfoslashre betydelige kostnader

Mulighetene for aring gjennomgaring videomaterishyale fra de opptak som har vaeligrt gjort har vaeligrt svaeligrt begrenset ettersom vesentlige deler av materialet ikke har vaeligrt tilgjengelig Det mateshyriale kommisjonen har hatt tilgang til har foroslashvshyrig vaeligrt av forholdsvis daringrlig billedmessig kvashylitet Nye undersoslashkelser vil etter kommisjonens oppfatning medfoslashre behov for omfattende undervannsfilming av vraket og havbunnen i forlisomraringdet

Den usikkerhet som er tilstede tilsier like-vel etter kommisjonens oppfatning at nye undersoslashkelser boslashr vurderes iverksatt Slike undersoslashkelser vil eventuelt kunne bidra til aring styrke den konklusjon som tidligere er kommet til uttrykk eller avklare om andre aringrsaker vil kunne fremstaring som like ndash eller mer sannsynshyligeraquo7


Justisdepartementet oppnevnte den 8 mai 2006 en ny undersoslashkelseskommisjon etter ldquoWesternrdquos for-lis Oppnevningen ble foretatt i samraringd med Fiskeshyridepartementet

14 Rapportens struktur

I rapportens kapittel 2 presenteres kommisjonens mandat og oppnevning Her gis ogsaring en redegjoslashshyrelse for det arbeid kommisjonen har gjort

ldquoWesternrdquos konstruksjon utrustning eierforshyhold og besetning beskrives i kapittel 3 Hensikten med kapitlet er aring gi en redegjoslashrelse for den faktiske tilstand fartoslashyet befant seg i forut for forliset

Kommisjonen foretar i kapittel 4 en vurdering av ldquoWesternrdquos sannsynlige seilas den 6 februar 1981 fra Lovund mot Myken Det redegjoslashres ogsaring for de vurderinger kommisjonen har foretatt om tidspunktet for forliset Videre gis en orientering om leteaksjonen som ble iverksatt fra Hovedredshyningssentralen i Bodoslash etter at ldquoWesternrdquo ble meldt savnet

Kapittel 5 omhandler undervannsfotografeshyring hevingsforsoslashk og funn av vrakdeler som ble gjennomfoslashrt i 1981 kommisjonens soslashk i 2006 og 2007 og heving av deler av fartoslashyet i 2008

7 Uttalelse til sposlashrsmaringlet om aring gjenoppta undersoslashkelsene omkring forliset til fiskefartoslashyet rdquoWesternrdquo 6 februar 1981 Den faste undersoslashkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflaringten 19 april 2005 se vedlegg 63

I kapittel 6 gis det en oversikt over observasjoshyner og vurderinger av fartoslashyet skader vrakdeler samt vrakdelenes lokalisering og beskaffenhet Videre redegjoslashres det for de undersoslashkelser komshymisjonen har tatt initiativ til vedroslashrende ulike vrakshydeler som fartoslashyets skrog casing traringlbakk og motor samt lettbaringtens motor og propell mv

En oversikt over det arbeid som er utfoslashrt for aring kartlegge fartoslashysbevegelser i omraringdet i tidsromshymet rundt forliset er gitt i kapittel 7

I kapittel 8 gis en oversikt over de stabilitetsbeshyregninger som tidligere har vaeligrt gjennomfoslashrt og de vurderinger som tidligere har vaeligrt foretatt Videre gis en redegjoslashrelse for de stabilitetsberegshyninger kommisjonen selv har initiert og de vurdeshyringer kommisjonen har foretatt vedroslashrende ldquoWesshyternrdquos stabilitet Kommisjonen har ogsaring som et ledd i undersoslashkelsene innhentet betenkning om ndash og eventuelt paring hvilke(t) tidspunkt i perioden 1970 til 1980 ndash stabilitetsberegninger i henhold til lov forskrifter og sedvane skulle vaeligrt foretatt

I kapittel 9 redegjoslashres det for Meteorologisk Institutts vurdering av vaeligr- og boslashlgeforholdene i omraringdet den 6 februar 1981 og undersoslashkelser vedroslashrende drivbaner

Kommisjonens konklusjoner vedroslashrende aringrsashyken til ldquoWesternrdquos forlis fremkommer i kapittel 10

Til rapporten er det vedlagt en del dokumentashysjon i saeligrskilt vedlegg I oslashvrige tilfeller er det vist til de dokumenter informasjonen er hentet fra I tilshyfelle det er vist til brev er informasjonen hentet fra brevet eller vedlegg til dette


Kapittel 2

Undersoslashkelseskommisjonen og dens arbeid

21 Ny undersoslashkelseskommisjon ndash oppnevning og mandat

Undersoslashkelseskommisjonen etter ldquoWesternrdquos for-lis 6 februar 1981 ble oppnevnt av Justisdeparteshymentet 8 mai 2006 Oppnevnelsen ble foretatt i medhold av lov av 24 juni 1994 nr 39 om sjoslashfarten (sjoslashloven) sect 485 foslashrste ledd jf forskrift av 28 november 1980 nr 7 om undersoslashkelseskommisjoshyner etter sjoslashfartloven

Krav til sammensetning av saeligrskilte undersoslashshykelseskommisjoner er regulert i forskriftens sect 6

laquoFormannen skal fylle vilkaringrene for aring vaeligre hoslashyshyesterettsdommer I tillegg skal kommisjonen i alminnelighet ha den nautiske og tekniske sakshykyndighet som saken krever og oppnevnes etter samraringd med Sjoslashfartsdirektoratet Gjelder saken forhold som er spesielle for fiske- og fangstfartoslashyer skal Justisdepartementet ogsaring samraring seg med Fiskeridirektoratet I tilfeller hvor det anses hensiktsmessig kan etter samshyraringd med riksadvokaten en representant fra paringtalemyndigheten oppnevnes som medlemraquo

Kommisjonen fikk denne sammensetningen Brit Ankill leder tingrettsdommer Salten tingshyrett Joslashrgen Amdahl professor NTNU Kurt Bakken skipper Mona Madsen politiadvokat Midtre Haringlogashyland politidistrikt Terje Nedrelid divisjonssjef Marintek

Ettersom kommisjonen tidlig fant behov for styrshyking av den fiskerifaglige kompetanse ble det ved brev av 11 oktober 2006 tatt kontakt med Justisdeshypartementet Departementet oppnevnte den 4 desember 2006 fisker og styrmann Eva Toril Strand som nytt medlem av kommisjonen

Kommisjonens sekretaeligr har vaeligrt raringdgiver Kjersti Selvik fra 8 mai ndash 14 desember 2006 og spesialraringdgiver Matias Nissen-Meyer fra 15 desember 2006

Nedenfor gis en noe naeligrmere angivelse av det enkelte medlems bakgrunn

Brit Ankill Foslashdt 1953 Cand jur 1979 Juridisk saksbehandler Justisdepartementet 1979ndash81 Juridisk saksbehandlerfoslashrstekonsulent Nordshyland fylkeskommune 1981ndash86 1987ndash88 Dommerfullmektig Tana og Varanger sorenshyskriverembete 1986ndash87 Politiadjutant og -inspektoslashr Bodoslash politikammer 1988ndash90 Statsadvokat Nordland statsadvokatembete 1991ndash93 Tingrettsdommer Salten tingrett 1993ndash Leder Den faste undersoslashkelseskommisjonen visse ulykker innen fiskeflaringten 2000ndash08 Leder Undersoslashkelseskommisjonen etter Utvik Seniors forlis 2002ndash04

Joslashrgen Amdahl Foslashdt 1951 Sivilingenioslashr Skipsteknikk NTH 1975 Dr ing marin teknikk NTH 1983 Forsker Det norske Veritas 1977ndash80 Forsker SINTEF 1983ndash88 1 amanuensis NTH 1988ndash93 Professor Inst for marin teknikk NTNU 1994ndash Sakkyndig i forbindelse med undersoslashkelse av vrakshydeler fra ldquoUtvik Seniorrdquo 2003 Varamedlem Den faste undersoslashkelseskommisjon visse ulykker innen fiskeflaringten 2004ndash08

Kurt Bakken Foslashdt 1938KystskippersertifikatFisker og skipper 1955ndashFormann Stoslashtt Fiskarlag 1977ndashFormann Nordland Seinotlag 1978ndashStyremedlem Notfiskarsamskipnaden 1982ndash82Formann og nestformann Nordland sildnotlag 1988ndashVararepresentant Norges Fiskarlags landsstyre 1990ndash97


Mona Madsen Foslashdt 1964 Cand jur 1988 Politifullmektig og -adjutant Vest-Finnmark politishykammer 1988ndash90 Politiinspektoslashr Narvik politikammer 1990ndash92 Politiinspektoslashr Bodoslash politikammer 1992ndash96 Krigsadvokat for Nord-Norge 1996ndash98 Politiinspektoslashr Senja politidistrikt 1998ndash99 Faglig leder Harstad eiendom 1999ndash2000 Politiinspektoslashr og politiadvokat SenjaMidtre Haringlogaland politidistrikt 2000ndash06 2007ndash Advokat i Harstad kommune 2006ndash07 Medlem Undersoslashkelseskommisjonen etter Utvik Seniors forlis 2002ndash04

Terje Nedrelid Foslashdt 1947 Sivilingenioslashr Skipsteknikk NTH 1971 Teknisk konsulent Den norske marine 1971ndash72 Prosjektingenioslashr Skipskonsulent AS 1972ndash76 Forsker Modellskipstanken NSFI 1976ndash78 Seniorforsker NSFINHLMARINTEK 1978ndash86 Seksjonssjef avdelingssjef og divisjonssjef MARINTEK 1987ndash Medlem Norske delegasjon til IMO vedroslashrende skipsstabilitet 1982ndash90

Eva Toril Strand Foslashdt 1947 Kystskippersertifikat Laeligrer ungdomsskole og videregaringende skole 1974ndash2000 Fisker (deltid) 1987ndash99 Fisker og styrmann 2000ndash Representantskaps- styre- og arbeidsutvalgsmedshylem Norges sildesalgslag 1989ndash Leder kvinnenettverket Kvifisk 1994ndash98 Leder Aringlesund rederiforening 1999ndash2004 Representantskapsmedlem Fiskebaringtredernes forshyening 1999ndash2004

Kjersti Selvik Foslashdt 1973 Cand mag 1997 Sekretaeligr Arbeidsdirektoratet 1997ndash98 Sekretaeligr NORAD 1998ndash99 Konsulent foslashrstekonsulent og raringdgiver Justisdeshypartementet 1999ndash2006

Matias Nissen-Meyer Foslashdt 1974 Cand polit 2000 Foslashrstekonsulent og raringdgiver Justisdepartementet 2001ndash06

Spesialraringdgiver Den Norske Legeforening 2006ndash Sekretaeligr Undersoslashkelseskommisjonen etter Utvik Seniors forlis 2002ndash04 Sekretaeligr Den faste undersoslashkelseskommisjonen visse ulykker innen fiskeflaringten 2004ndash08

Ved oppnevningen ble kommisjonen gitt slikt manshydat

laquoUndersoslashkelseskommisjonen skal foreta de noslashdvendige undersoslashkelser for aring bringe paring det rene aringrsaken til ulykkenraquo

Kommisjonens arbeid reguleres av forskrifter om undersoslashkelseskommisjoner fastsatt etter tidligere sjoslashfartslov sect 314 (ved kommisjonens oppnevning 8 mai 2006 etter sjoslashloven sect 485 fjerde ledd)

De undersoslashkelser som har vaeligrt gjennomfoslashrt av kommisjonen har vist seg aring bli baringde omfattende og tidkrevende ettersom den tid som har passert siden ulykken har bidratt til aring vanskeliggjoslashre oppshylysningen av saken

Kommisjonen har paring denne bakgrunn soslashkt aring foreta en rimelig avveining mellom hensynet til aring ta opp alle sposlashrsmaringl ulykken kunne gi foranledning til aring vurdere hvilken informasjon som kan vaeligre mulig aring oppdrive etter den tid som har medgaringtt og hensynet til aring kunne avgi rapport saring raskt som forshysvarlig Naringr det gjelder de sposlashrsmaringl som er ansett som mest sentrale har kommisjonen benyttet den tid som er funnet noslashdvendig for aring faring gjennomfoslashrt en grundig og forsvarlig behandling

Kommisjonen ble ved oppnevningen gitt frist til 31 mai 2007 for aring avlevere sin rapport Ved Justisshydepartementets brev av 1 juni 2007 brev av 4 desember 2007 og brev av 16 juni 2008 ble fristen for avlevering av rapport utsatt siste gang til 17 november 2008

22 Om kommisjonens utarbeidelse og ferdigstillelse av rapport

Medlemmet Bakken har under henvisning til sin helsetilstand ikke deltatt i kommisjonens arbeid etter oktober 2007

Under henvisning til naeligrt forestaringende frist for avlevering av rapport ble Bakken kontaktet ved brev av 5 september 20081

Bakken ga i telefonsamtale den 16 september 2008 uttrykk for oslashnske om at frist for ferdigstillelse av rapporten ble utsatt slik at han fikk anledning til aring delta i utarbeidelsen av denne naringr hans helsetilshy

1 Brev til kommisjonsmedlem Bakken fra oslashvrige kommishysjonsmedlemmer 5 september 2008


stand ville kunne tillate dette Han ba om at dette oslashnsket ble formidlet til Justisdepartementet Komshymisjonen videreformidlet dette oslashnsket til departeshymentet2

Ved brev av 6 oktober 2008 til kommisjonen fastholdt Justisdepartementet at kommisjonen skulle overholde fristen for avlevering av rapport3

Samme dato henvendte departementet seg til medshylemmet Bakken ved eget brev Av brevet siteres

laquoJustisdepartementet kan dessverre ikke utsette kommisjonens frist for levering av rapshyport Samtidig har vi notert oss at du har synsshypunkter paring kommisjonens arbeid som du oslashnsker skal synliggjoslashres i rapporten Kommishysjonen er naring i avslutningsfasen av sitt arbeid og kan derfor bare i begrenset grad innarbeide nye innspill i rapporten

Kommisjonen har opplyst at du i lengre tid har vaeligrt 50 prosent sykemeldt Justisdeparteshymentet har forstaringelse for at du derfor ikke har kunnet delta i kommisjonens arbeid I og med at du fortsatt er sykemeldt har vi forstaringelse for at du ikke har anledning til aring delta paring kommisjoshynens moslashter For at kommisjonen likevel skal kunne faring anledning til aring ta hensyn til dine inn-spill foreslaringr vi at du vurderer aring formulere dine synspunkter skriftlig slik at kommisjonen kan innta disse i rapporten eventuelt som et minshydretallsvotum Et slikt skriftlig innspill maring vaeligre formulert slik at det kan tas rett inn rapporten og det maring leveres i god tid foslashr trykking (hellip)

Vi gjoslashr for ordens skyld oppmerksom paring at du har mulighet til aring trekke deg som medlem av kommisjonen I slikt tilfelle ville du vaeligre fritatt for ytterligere arbeid i kommisjonen og frikoshyblet fra kommisjonens endelige rapport og konshyklusjonerraquo4

Ut fra opplysninger fra Justisdepartementet 9 oktober 2008 opplyste medlemmet Bakken at han ville avgi saeligrskilt uttalelse om ldquoWesternrdquos forlis innen 20 oktober Kommisjonen har ikke mottatt slik uttalelse

Den endelige raporten er av denne grunn utarshybeidet av kommisjonsmedlemmene Amdahl Madshysen Nedrelid Strand og kommisjonsleder Ankill Naringr det i rapporten vises til kommisjonen er det saringledes disse medlemmene det siktes til

2 Brev til Justisdepartementet fra undersoslashkelseskommisjoshynen 22 september 2008

3 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Justisdepartemenshytet 6 oktober 2008

4 Brev til kommisjonsmedlem Bakken fra Justisdepartemenshytet 6 oktober 2008

23 Taushetsbelagte opplysninger og fritak fra taushetsplikt

Undersoslashkelseskommisjonen har hatt som utgangspunkt at all relevant informasjon skulle kunne gjoslashres offentlig tilgjengelig herunder ogsaring at de vitneforklaringer som ble opptatt skulle finne sted for aringpne doslashrer Bakgrunnen for dette standshypunkt var oslashnsket om i stoslashrst mulig grad aring oppnaring allshymennhetens tillit til kommisjonens arbeid

Som et ledd i sine undersoslashkelser har kommisjoshynen tatt kontakt med Forsvaret som ble oppfattet aring vaeligre en viktig kilde til mulig informasjon ut fra sine ressurser i omraringdet Da det paring grunn av den tid som var garingtt samt makuleringsrutiner viste seg vanskelig for Forsvaret aring fremskaffe den skriftlige dokumentasjon som ble etterspurt fant kommisjoshynen det noslashdvendig aring soslashke og innhente ytterligere informasjon gjennom vitneavhoslashr

Kommisjonens adgang til aring motta vitnesbyrd reguleres av tvistemaringlsloven sect 204 Etter lovens sect 204 nr 1 maring det ikke tas imot vitneforklaring om noe som skal holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat dersom Kongen ikke gir tillatelse Etter lovens sect 204 nr 2 maring det ikke tas imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten aring krenke lovbestemt taushetsplikt som vitshynet har som foslashlge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune dersom departementet ikke har samtykket Samtykke kan bare nektes naringr forklashyringen vil kunne utsette staten eller allmenne intershyesser for skade eller virke urimelig overfor den som har krav paring hemmelighold Etter loven skal vitnesbyrd baringde etter tvistemaringlsloven sect 204 nr 1 og nr 2 bare meddeles i moslashte for stengte doslashrer dersom ikke annet bestemmes jf tvistemaringlsloven sect 204 nr 3

Under henvisning til regelverket rettet kommishysjonen henvendelse til Forsvarsdepartementet med sposlashrsmaringl om Forsvarets naringvaeligrende og tidlishygere personell kunne gis fritak for taushetsplikt for saring vidt gjelder opplysninger om ldquoWesternrdquos forlis5

Ved Forsvarsdepartementets brev av 23 april 2007 ble foslashlgende vurdering lagt til grunn

laquoFD har etter henvendelse fra kommisjonen vurdert forhold knyttet til opphevelse av tausshyhetsplikt og har konkludert som foslashlger Dershysom det i Forsvaret foreligger relevant informashysjon om forliset som er gradert av norske milishytaeligre myndigheter vil denne informasjonen kunne avgraderes med mindre det etter en konkret vurdering vil kunne skade forholdet til

5 Brev til Forsvarsdepartementet fra undersoslashkelseskommishysjonen 20 mars 2007


fremmed statinternasjonal organisasjon eller rikets sikkerhet

Dersom relevant informasjon om forliset er gradert eller underlagt lovbestemt taushetsshyplikt av personvernhensyn vil aktuelle persoshyner maringtte kontaktes med foresposlashrsel om skriftshylig samtykke til at Forsvarets taushetsplikt oppshyheves i forbindelse med denne saken

Dette innebaeligrer at det ikke kan gis et geneshyrelt fritak fra taushetsplikten Kommisjonen maring vurdere om det er behov for avhoslashr av enkeltpershysoner og at disse saringledes spesifikt skal unntas fra taushetspliktenraquo6

Kommisjonen rettet ved brev av 10 mai 2007 ny henvendelse til Forsvarsdepartementet hvorav siteres

laquoAv departementets brev fremgaringr at det ikke kan gis generelt fritak for taushetsplikt slik at kommisjonen maring vurdere om det er behov for avhoslashr av enkeltpersoner og at disse saringledes spesifikt skal unntas fra taushetsplikten Komshymisjonen har forstaringelse for at det ikke gis geneshyrelt fritak for opplysninger som holdes hemmeshylig etter tvistemaringlsloven sect 204 nr 1 slik at ett eventuelt samtykke maring vurderes i den enkelte sak For at kommisjonen skal kunne kontakte enkeltpersoner for aring avklare om de kan ha oppshylysninger av betydning for saken bes det like-vel om at departementet paring ny vurderer aring gi frishytak for den taushetsplikt som gjelder tjeneste eller arbeide etter bestemmelsens nr 2raquo7

Kommisjonen ba samtidig om at det ble gitt tillashytelse til at vitnesbyrd gis for aringpne doslashrer jf tvisteshymaringlsloven sect 204 nr 3

Forsvarsdepartementet besvarte henvendelshysen ved brev av 7 juni 2007 Av departementets brev fremgaringr

laquoHva angaringr sposlashrsmaringl om fritak for taushetsplikt besluttet Forsvarsministeren fredag 1 juni 2007 at Forsvarets personell kan fritas fra tausshyhetsplikt etter tvistemaringlslovens sect 204 nr 2 hva angaringr kommisjonens undersoslashkelser knyttet til Westerns forlis

Fritaket gjelder i denne sammenheng inforshymasjon som er lovbestemt taushetsbelagt som foslashlge av tjeneste i Forsvaret Fritaket omfatter ikke informasjon som er taushetsbelagt av henshysyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremshymed statraquo8

6 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Forsvarsdeparteshymentet 23 april 2007

7 Brev til Forsvarsdepartementet fra undersoslashkelseskommishysjonen 10 mai 2007

8 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Forsvarsdeparteshymentet 7 juni 2007

Etter at Forsvarsministeren hadde meddelt fritak for taushetsplikt engasjerte kommisjonen privat etterforsker som bistand i undersoslashkelsene om det skulle forefinnes opplysninger i forsvaret av betydshyning for forliset Paring bakgrunn av dette arbeidet fant kommisjonen det oslashnskelig aring motta vitneforklarinshyger fra personell som var ogeller tidligere hadde vaeligrt ansatt i Forsvaret Da Forsvarsdepartementet ikke hadde besvart sposlashrsmaringlet om at det ble gitt tilshylatelse til at vitnesbyrd gis for aringpne doslashrer purret kommisjonen den 8 oktober 2007 paring avgjoslashrelsen av sposlashrsmaringlet9

Ved Forsvarsdepartementets brev av 22 oktoshyber 2007 ble det gitt tillatelse til at vitnesbyrd blir gitt for aringpne doslashrer10

24 Arbeidet i undersoslashkelseskommisjonen

Det har vaeligrt avholdt 27 kommisjonsmoslashter Av disse har det vaeligrt avholdt 9 aringpne moslashter for mottak av forklaringer fra 49 vitner I tillegg har det vaeligrt gjennomfoslashrt enkelte arbeidsmoslashter

Kommisjonen representert ved ett eller flere av medlemmene har deltatt i moslashter med Justisdeshypartementet og Forsvarsdepartementet Det har ogsaring vaeligrt avholdt moslashter med sakkyndige som har hatt oppdrag for kommisjonen Kommisjonen har for oslashvrig hatt moslashter med etterlatte etter ldquoWesternrdquos forlis

I perioden 6-13 juni 2006 ble det med bistand fra KNM Tyr foretatt undervannsfotografering av havomraringdet hvor ldquoWesternrdquo ble funnet etter forlishyset og omraringdet rundt Under dette ble en del minshydre vrakdeler hevet Medlemmer fra kommisjonen var tilstede under fotograferingen og hevingen11

Etter ilandfoslashring ble vrakdelene undersoslashkt fotoshygrafert og katalogisert av representanter for komshymisjonen Den 6 juni 2006 deltok representanter for etterlatte under fotograferingen hvor blant annet ldquoWesternrdquos mulige kurslinje fra Lovund til forlisstedet ble iakttatt Hevede vrakdeler ble besiktiget av kommisjonen sammen med represenshytanter for etterlatte den 20 september 2006 i Sandshynessjoslashen

Den 20 mars 2007 ble det foretatt ytterligere undervannsfotografering av vraket og antatt forlisshyomraringde12 Den 11 april 2008 deltok medlemmer av

9 Brev til Forsvarsdepartementet fra undersoslashkelseskommishysjonen 8 oktober 2007

10 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Forsvarsdeparteshymentet 22 oktober 2007

11 Rapport fra soslashk med KNM Tyr etter Western 06062006shy13062006 se vedlegg 21


kommisjonen under forsoslashk paring heving av traringlbakk i regi av Nordland fylkeskommune For en naeligrshymere beskrivelse av kommisjonens arbeid og bevisinnsamling vises det til punkt 25

Undersoslashkelseskommisjonens sekretariat har vaeligrt i Oslo Kommisjonens leder har i perioden 7 august 2006 ndash 9 mars 2007 og 1 september ndash 30 november 2007 vaeligrt heltidsengasjert og har utover denne perioden arbeidet paring timebasis De oslashvrige medlemmer av kommisjonen har arbeidet paring timebasis Tidligere politiavdelingssjef Baringrd Roslashdarings har bistaringtt kommisjonen som etterforsker paring timebasis

Kommisjonen vil takke alle som har bidratt med opplysninger eller bistaringtt paring annen maringte

25 Bevisinnsamling

251 Innhenting av informasjon

Undersoslashkelseskommisjonen har innhentet og gjennomgaringtt tilgjengelige dokumenter som tidlishygere er blitt utarbeidet i tilknytning til forliset Forshyuten rapport fra den tidligere undersoslashkelseskomshymisjonen med underliggende saksdokumenter gjelder dette blant annet saksdokumenter fra Jusshytisdepartementet Sjoslashfartsdirektoratet og Salten politidistrikt

I etterkant av ulykken ble det foretatt fjerning av not fra ldquoWesternrdquo Det ble i 1981 ved flere anledshyninger foretatt undervannsfotografering av farshytoslashyet og det ble ogsaring gjennomfoslashrt flere mislykshykede hevingsforsoslashk Kommisjonen har gjennomshyfoslashrt avhoslashr med en rekke personer for aring soslashke avklart ldquoWesternrdquos tilstand umiddelbart etter forlishyset

Kommisjonen har ansett det aring vaeligre av sentral betydning aring innhente stoslashrst mulig oversikt over trafikken i omraringdet i tidspunktet for ulykken Dette for aring avklare om mannskap paring slike fartoslashy skulle vaeligre kjent med opplysninger som ville kunne bidra til aring avklare aringrsaken til forliset Kommisjonen har ikke mottatt opplysninger om fartoslashy som skal ha befunnet seg i forlisomraringdet paring forlistidspunkshytet men har mottatt opplysninger om fartoslashy som var paring havet i naeligrheten av forlisomraringdet den dagen forliset fant sted Det er opptatt forklaring baringde av mannskap paring disse fartoslashy og av personer med lokalkunnskap fra omraringdet forliset fant sted

Av sakens dokumenter fremgaringr at baringde den faste undersoslashkelseskommisjon vleder Severarings og Bodoslash politikammer i henholdsvis 1981 og 1982

12 Rapport Undervannsfilming av vraket av Western ved KNM Tyr 20 mars 2007 se vedlegg 22

hadde kontakt med Forsvaret i anledning forliset13

Kommisjonen fant det likevel hensiktsmessig aring rette en ny henvendelse til Forsvarsdepartementet ved brev av 10 oktober 200614 Dette for aring soslashke avklart om det i Forsvaret kunne forefinnes dokushymentasjon eller personell som ville kunne inneha opplysninger som kunne vaeligre av interesse i saken ut over de opplysninger som tidligere var meddelt Forsvarsdepartementet avga foreloslashpig svar paring henshyvendelsen 28 desember 2006 hvorav siteres

laquoSposlashrsmaringlene som kommisjonen stiller krever undersoslashkelser fra flere hold som involverer baringde personellmessig og sjoslashoperativ kompeshytanse Det anses derfor hensiktsmessig at dette arbeidet koordineres fra Forsvaret sentralt LDKN vil ndash saring langt som mulig ndash bidra til oppshylysninger som kan hjelpe undersoslashkelseskomshymisjonen i arbeidet med Westerns forlis De opplysninger som fremkommer etter undersoslashshykelser som gjennomfoslashres her vil bli fremsendt fortloslashpenderaquo15

Kommisjonens har senere purret paring besvarelse foslashrst i telefon og senere i brev datert 16 februar 2007 Av brevet siteres

laquoAv hensyn til at kommisjonen er gitt en tidsshyfrist for avslutningen av sitt arbeid samtidig som forsvarets svar paring de sposlashrsmaringl som er stilt vil kunne medfoslashre behov for ytterligere undershysoslashkelser fra kommisjonens side anses det vikshytig at opplysningene om mulig stilles til kommishysjonens raringdighet etter hvert som de foreligger

Kommisjonen kan ikke se aring ha mottatt yttershyligere opplysninger i saken og det bes paring denne bakgrunn opplyst naringr forsvaret forventer aring kunne avgi uttalelse i sakenraquo16

Da kommisjonen den 20 mars 2007 fortsatt ikke hadde mottatt svar paring sin henvendelse ble Justisshydepartementet orientert om forholdet i brev av samme dag Brevet ble sendt med kopi til Forsvarsshydepartementet17 Det ble samtidig rettet henvenshydelse til Forsvarsdepartementet med sposlashrsmaringl om forsvarets naringvaeligrende og tidligere personell kunne gis fritak for taushetsplikt for saring vidt gjelder opplysshyninger om ldquoWesternrdquos forlis jf punkt 2318

13 Brev til Kommisjonen 1981 fra Forsvarskommando Nord-Norge 2 april 1981 se vedlegg 715 og brev til Bodoslash politishykammer fra Forsvarskommando Nord-Norge 1 mars 1982 se vedlegg 716


15 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Forsvarsdeparteshymentet 28 desember 2006

16 Brev til Forsvarsdepartementet fra undersoslashkelseskommishysjonen 16 februar 2006

17 Brev til Justisdepartementet fra undersoslashkelseskommisjoshynen 20 mars 2007


Kommisjonens henvendelser til Forsvaret ved Forsvarsdepartementet ble besvart ved Forsvarsshydepartementets brev av 23 april 200719

Departementets brev foranlediget ytterligere henvendelse fra kommisjonen med foresposlashrsel om opplysninger samt behov for naeligrmere avklaring hva gjelder sposlashrsmaringl knyttet til taushetsplikt20 Da generelt fritak fra taushetsplikt ikke var meddelt ved departementets brev av 29 april 2007 var det ikke mulig aring gjennomfoslashre ytterligere undersoslashkelshyser innen fristen for avgivelse av rapport Kommishysjonen rettet paring denne bakgrunn foresposlashrsel til Justisdepartementet om man paring denne bakgrunn av oslashnsket aring utvide fristen for kommisjonens rapshyport Ved departementets brev av 1 juni 2007 ble fristen utsatt til 1 desember 2007

Den 6 juni 2007 rettet kommisjonen ytterligere foresposlashrsel til Forsvarsdepartementet om opplysshyninger21 Foresposlashrselen ble besvart ved Forsvarsshydepartementets brev av 29 juni 200722

Etter at kommisjonen ved Forsvarsdeparteshymentets brev av 7 juni 2007 fikk opplyst at Forshysvarsministeren hadde meddelt fritak for taushetsshyplikt engasjerte kommisjonen privat etterforsker som bistand i arbeidet Det ble blant annet soslashkt aring faring oversikt over personer som hadde hatt en operativ funksjon paring fartoslashy og ved faste installasjoner i omraringdet paring tidspunktet for forliset Kommisjonen har gjennom sine undersoslashkelser funnet frem til en rekke menige og befal som tjenestegjorde i slike posisjoner i tidsrommet forliset fant sted En del av disse har avgitt forklaring for kommisjonen Den lange tiden som er garingtt siden forliset har likevel medfoslashrt at en del vitner enten ikke har vaeligrt tilgjenshygelige eller vanskelige aring oppspore

Foruten Forsvaret har kommisjonen rettet henshyvendelse med foresposlashrsel om opplysninger til Fisshykeridepartementet Justisdepartementet Sjoslashfartsshydirektoratet samt direktoratets avdelinger i Bodoslash og Sandnessjoslashen Kystverket Riksarkivet Hovedshyredningssentralen Nord-Norge Helgeland politishydistrikt Salten politidistrikt Salten tingrett Unishyversitetssykehuset i Nord-Norge Cummins Norshyway Schat-Harding DSB Telenor Maritim Radio og NRK




21 Brev til Forsvarsdepartementet fra undersoslashkelseskommishysjonen 6 juni 2007


ldquoWesternrdquo har etter at fartoslashyet ble bygget undergaringtt flere ombygginger senest sommeren 1980 Av de tilgjengelige saksdokumenter synes det aring vaeligre foretatt to krengeproslashver av fartoslashyet i henholdsvis 1970 og 1980 som ikke har vaeligrt fulgt opp med etterfoslashlgende stabilitetsberegninger Kommisjonen 1981 har i rapport den 6 april 1981 ut fra beregninger lagt til grunn at fartoslashyet ville miste stabiliteten fullstendig ved 45deg krenging Paring bakgrunn av nye opplysninger ble det foretatt nye beregninger hvoretter Kommisjonen 1981 i rapshyport den 10 august 1982 la til grunn at ldquoWesternrdquo ville ha fullstendig stabilitetstap ved 48deg krengshyning

Kommisjonen har gjennom vitneavhoslashr og dokumentasjon soslashkt aring avklare opplysninger av betydning for beregningen av fartoslashyets stabilitet paring forlistidspunktet Herunder er det blant annet retshytet foresposlashrsel til notkyndig for aring soslashke aring avklare vekten av ldquoWesternrdquos not Ut fra de opplysninger kommisjonen har faringtt tilgang til er det foretatt nye beregninger av ldquoWesternrdquos stabilitet

Kommisjonen har gjennomgaringtt avisutklipp fra 1981 og 1982 og mottatt forklaring fra en journalist som i 1981 refererte fra ulykken

Enkelte etterlatte har avgitt vitneforklaringer for kommisjonen Representanter for etterlatte er videre blitt forespurt om de hadde kjennskap til vitshyner som kunne bidra med opplysninger samt om de var i besittelse av materiale som ville kunne vaeligre av betydning for kommisjonens videre arbeid

Fra familien til eier og skipper har kommisjoshynen blant annet mottatt kopier av videoer fra hevingsforsoslashk i 1981 Det materiale som er mottatt er gjennomgaringtt av kommisjonen

Kommisjonen har i det alt vesentlige faringtt positiv respons paring sine henvendelser hvor baringde instanser og enkeltpersoner har brukt baringde tid og ressurser for aring bistaring med aring imoslashtekomme kommisjonens informasjonsbehov Dokumentasjon som har vaeligrt tilgjengelig har likevel vaeligrt mangelfull noe som i stor grad synes aring skyldes den tid som er medgaringtt siden ulykken

252 Vitneforklaringer

Undersoslashkelseskommisjonen har hatt tilgang til avhoslashr som ble gjennomfoslashrt av den tidligere undershysoslashkelseskommisjonen og av politiet Kommisjonen har selv avholdt 9 aringpne moslashter for mottak av forklashyringer baringde fra sivile vitner og vitner med tilknytshyning til Forsvaret Til sammen har 49 personer avgitt forklaring til kommisjonen Disse moslashteproshytokollene er inntatt som vedlegg 1 til rapporten


Medlemmer av kommisjonen og engasjert etterforsker har for oslashvrig vaeligrt i kontakt med et betydelig antall personer med sikte paring aring avklare om noen skulle vaeligre kjent med opplysninger av betydning for undersoslashkelsene

253 Soslashk paring havbunnen og heving av vrakdeler

Etter forliset ble det gjennomfoslashrt undervannsfotoshygrafering av ldquoWesternrdquo i regi av den tidligere undersoslashkelseskommisjonen ved bistand fra Bershygen Underwater Service Det er videre opplyst at Diving Consult Nordive og Anders Lien har foreshytatt undervannsfotograferinger under hevingsforshysoslashk Kommisjonen har gjennomgaringtt filmer som viser ldquoWesternrdquo paring havbunnen i perioden fra 20 mars 1981 til oktober 1981 For en mer utfoslashrlig gjennomgang av fotografering og observasjoner i tilknytning til hevingsforsoslashk vises det til kapittel 5

KNM Tyr har gjennomfoslashrt soslashk paring havbunnen for kommisjonen i uke 23 og 24 i 2006 samt den 20 mars 2007 Medlemmer av kommisjonen har fulgt KNM Tyrs soslashk Det ble under soslashket i 2006 foretatt heving av en del vrakdeler

Det har i loslashpet av kommisjonens arbeid vaeligrt reist sposlashrsmaringl om heving av vraket av ldquoWesternrdquo Fylkestinget i Nordland traff i moslashte 11ndash14 juni 2007 vedtak hvor det ble forutsatt at de deler som var relevante for aring finne forlisaringrsaken heves

Av Stprp nr 41 (2005ndash2006) fremgaringr

laquoI lys av tidligere erfaringer kan det paring noe usikkert grunnlag anslarings at utgiftene kan bli inntil ca 7 mill kr En eventuell heving av vrashyket eller deler av vraket er ikke hensyntatt Et eventuelt merbehov knyttet til heving vil bli haringndtert paring egnet maringte dersom kommisjonen kommer til at det er noslashdvendigraquo23

Sposlashrsmaringlet om det gjennom heving av vraket eller deler av dette ville kunne innhentes relevant inforshymasjon av vesentlig betydning for aring finne aringrsaken til forliset har vaeligrt droslashftet av kommisjonen i en rekke moslashter Ut fra de observasjoner som var gjort ved undervannsfotografering konstaterte kommishysjonen at vrakrestene var spredt ut over et forshyholdsvis stort omraringde Hoveddelen av vraket som bestaringr av blant annet hovedmotor tanker overshybygg og traringlbakk samt diverse dekksutstyr befant seg paring ca 90 meters dyp Det alt vesentlige av treshyverket var forsvunnet Vraket bar tydelig preg av aring

ha vaeligrt igjennom flere hevingsforsoslashk hvor det har vaeligrt flyttet etter aring ha falt ned under loslashft

Den 29 juni 2007 avga kommisjonen uttalelse til departementet hvor kommisjonen delte seg i et flertall bestaringende av leder Brit Ankill og medlemshymene Joslashrgen Amdahl Terje Nedrelid Eva Toril Strand og Mona Madsen og et mindretall bestaringshyende av medlemmet Kurt Bakken24

Flertallet fant at ettersom hoveddelen av vraket fremstod aring vaeligre i betydelig daringrligere forfatning enn det var umiddelbart etter at ulykken fant sted ble videre undersoslashkelser ikke antatt aring kunne gi relevante bidrag til aring avklare forlisaringrsaken Her-under at man ikke var kjent med konkrete undershysoslashkelser som vil kunne foretas som med sannsynshylighet vil kunne bidra til naeligrmere avklaring av forshylisaringrsaken

For oslashvrig uttrykte flertallet forstaringelse for at det ndash uavhengig av om heving vil bidra til opplysning av saken ndash kunne vaeligre andre behov som eventuelt kan begrunne heving av vraket men at vurderinshygen av dette ble antatt aring ligge utenfor kommisjoshynens mandat

Mindretallet uttrykte tvil om vraket var blitt paringfoslashrt vesentlige skader under hevingsforsoslashkene og krevde at vrakdelene ble hevet foslashr han tok stilshyling til hvilke undersoslashkelser han ville kreve gjenshynomfoslashrt

Det har videre vaeligrt reist sposlashrsmaringl om to hull som var observert i traringlbakken til ldquoWesternrdquo henshyholdsvis i 1981 og 2006 kunne vaeligre foraringrsaket av prosjektiler

Ut fra en samlet vurdering av film og billedmashyteriale av ldquoWesternrdquo foslashr og etter forliset vitneforshyklaringer og sakkyndiguttalelser fant kommisjoshynens flertall det overveiende sannsynlig at ingen av hullene var foraringrsaket av skudd Det ble lagt til grunn at hullet i styrbord side oppsto etter forliset mens hullet i babord side med overveiende sannshysynlighet var et dreneringshull for avloslashpsvann fra bakkdekket til ldquoWesternrdquo Mindretallet Kurt Bakshyken fant at det ikke kunne legges avgjoslashrende vekt paring den sakkyndiges uttalelse Naringr det gjaldt hullet paring babord side antok mindretallet at dette var et dreneringshull men utelukket likevel ikke at begge hullene skyldtes skudd Det vises til punkt 622

Ettersom kommisjonen var delt i synet paring sposlashrsmaringlet om heving ble kommisjonens ulike vurderinger forelagt departementet

Fylkesraringdet i Nordland traff 3 september 2007 slikt vedtak

23 Stprp nr 41 (2005-2006) Om tilleggsbevilgning paring statsshybudsjettet for 2006 i forbindelse med nye undersoslashkelser av 24 Brev til Justisdepartementet fra undersoslashkelseskommisjoshyfiskefartoslashyet ldquoWesternsrdquo forlis 6 februar 1981 nen 29 juni 2007


laquoFylkesraringdet vil i forstaringelse med de etterlatte etter Western-forliset igangsette heving for undersoslashkelse av traringlbakken Det soslashkes kontakt med Justisdepartementet for samarbeid om prosjektet og finansieringen av det

Fylkeskommunens kostnader dekkes over fylkesraringdets disposisjonskonto () med inntil kr 400000raquo

Fylkeskommunen engasjerte egne sakkyndige for aring undersoslashke de to hullene i traringlbakken under henshyvisning til at det var viktig aring faring fjernet all tvil

Det ble videre uttrykt oslashnske fra fylkeskommushynen om at kommisjonen foretok undersoslashkelser av de vrakdelene som ble tatt paring land25

Av Justisdepartementets uttalelse i brev av 13 september 2007 siteres

laquoJustisdepartementet har (hellip) besluttet at det fra dette hold ikke tas initiativ til heving av Wesshytern

Justisdepartementet er imidlertid kjent med at Fylkesraringdet i Nordland vil igangsette heving av traringlbakken fra Western og at Fylkesraringdet oslashnsker at kommisjonen skal foreta undersoslashkelshyser etter at traringlbakken er hevet Justisdeparteshymentet har faringtt forstaringelsen av at kommisjonen har sagt seg positive til aring foreta naeligrmere undershysoslashkelser av hullene i traringlbakken etter heving Departementet vil paring denne bakgrunn ikke ha innvendinger mot at kommisjonen selv avgjoslashr hvilke undersoslashkelser som skal foretasraquo26

Det ble senere opplyst at Nordland fylkeskomshymune i samarbeid med Nordland fylkes fiskarlag og Sveins Minnefond paring Bolga vurderte aring heve hele vraket27

Heving av vraket ble ikke gjennomfoslashrt i loslashpet av hoslashsten 2007 og av kommisjonens brev til Justisshydepartementet av 21 november 2007 siteres

laquoDet legges til grunn at kommisjonen ble nedshysatt for gjennom undersoslashkelser i stoslashrst mulig grad aring soslashke avklart forlisaringrsaken og eventuell usikkerhet i forhold denne Flertallet har redeshygjort for hva man legger til grunn som aringrsak til hullene i traringlbakken Ettersom fylkeskommushynen under henvisning til at det er en viktig sak for Nordlands befolkning likevel har truffet vedtak om aring heve vraket for aring fjerne all tvil legshyges til grunn at det i alle fall ikke vil bli ro om saken foslashr vraket er hevet Kommisjonen finner

25 Det vises til brev av 13 september 2007 fra Nordland fylkesshykommune til kommisjonen og utskrift fra pressekonferanse NRK P1 Nordland 4 september 2007 kl 1210

26 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Justisdepartemenshytet av 13 september 2007

27 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Nordland fylkesshykommune 18 september 2007

det paring denne bakgrunn lite hensiktsmessig aring avgi rapport foslashr vraket er hevet

Det foreslarings derfor at avgivelse av rapport utsettes inntil det avklares om vraket kan heves Det forutsettes at dette kan skje innen rimelig tid I den grad vaeligrsituasjonen er aringrsak til at heving ikke er foretatt forutsettes at hevingen under enhver omstendighet vil kunne gjennomfoslashres i loslashpet av varingren 2008

Da det er usikkert naringr heving kan gjennomshyfoslashres er det i dag vanskelig aring foreslaring tidspunkt for naringr rapport kan avgis blant annet ettersom det er uklart hvilke undersoslashkelser som eventushyelt vil kunne gjennomfoslashres og hvor lang tid disse vil ta Det foreslarings at kommisjonen komshymer tilbake til tidspunktet naringr heving blir foreshytatt Dersom heving ikke er gjennomfoslashrt innen 1 juni 2008 forutsettes at rapport avgis uavhenshygig av hevingraquo28

Heving av deler av vraket i det alt vesentlige traringlshybakk casing og motor ble foslashrst gjennomfoslashrt i april 2008 og vrakdelene ble brakt paring land i Sandnesshysjoslashen Etter hevingen iverksatte kommisjonen undersoslashkelser av vrakdelene Under hensyntagen til at heving skjedde saring vidt sent samtidig som oslashvrig arbeidsbelastning og ferieavvikling vanskeshyliggjorde baringde moslashteavvikling og ferdigstillelse av sakkyndige uttalelser i sommermaringnedene fant kommisjonen det noslashdvendig aring foreslaring ytterligere utsettelse av frist for ferdigstillelse av rapport29

Ved departementets brev av 16 juni 2008 ble frisshyten utsatt til 17 november 200830

26 Bruk av sakkyndige

Kommisjonens arbeid har vaeligrt omfattet av endel kompliserte sposlashrsmaringl paring felter som krever spesialshykunnskap Dette har foslashrt til at man har funnet det noslashdvendig aring bruke sakkyndige paring enkelte fagfelt

Marinbiolog Jon-Arne Sneli har foretatt en vurshydering av mulige biologiske aringrsaker til at treverket paring ldquoWesternrdquos skrog har forsvunnet i loslashpet av de 25 aringrene som har garingtt siden forliset31

Sivilingenioslashr Knut Strengelsrud har paring vegne av undersoslashkelseskommisjonen undersoslashkt motor gir og propellanlegg fra ldquoWesternrdquos lettbaringt32

28 Brev til Justisdepartementet fra undersoslashkelseskommisjoshynen 21 november 2007

29 Brev til Justisdepartementet fra undersoslashkelseskommisjoshynen 28 mai 2008

30 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Justisdepartemenshytet 16juni 2008

31 Jon-Arne Sneli NTNU Trondhjem biologiske stasjon laquoMulig angrep av treborende muslinger paring det forliste farshytoslashyet MK ldquoWesternrdquo 20 desember 2006 se vedlegg 31


Etter forliset ble det ved undervannsfotografeshyring i 1981 registrert en moslashrk flekk i babord side av traringlbakken paring ldquoWesternrdquo Ved filming av vraket i 2007 ble det blant annet avklart at den moslashrke flekshyken paring babord side var et hull paring ca 40 mm Under kommisjonens filming av vraket i juni 2006 ble det registrert et hull paring ca 100 mm i diameter paring styrshybord traringlbakk Kommisjonen har paring grunnlag av tilshygjengelig bildemateriale innhentet sakkyndige uttalelser om hullene

Kommisjonen har engasjert Haringkon Leth-Olsen Norsk Hydro Olje og Energi Seksjon for materialshyteknologi som sakkyndig Hans uttalelse omfatter blant annet hvorvidt og eventuelt i hvilken grad hullet paring babord side kan ha vaeligrt foraringrsaket av korrosjon av aluminium33

Kommisjonen har videre engasjert GH Whittome The Lanchester Gun Company for aring avklare hvorvidt det gjennom studier av filmopptak var mulig aring fastslaring hvordan disse hadde oppstaringtt Whittome har som grunnlag for sin uttalelse blant annet gjennomfoslashrt omfattende skuddtester paring alushyminiumsplater34

Etter heving og ilandfoslashring av vrakdeler av ldquoWesternrdquo i april 2008 har kommisjonen faringtt innshyhentet sakkyndige undersoslashkelser av traringlbakken casingen og gjenstander funnet i denne og hovedshymotoren35

Meteorologisk Institutt har foretatt en vurdeshyring av vaeligrforholdene paring forlisstedet den 6 februar 198136 Det er ogsaring foretatt en beregning av drivbaner til vrakgods fra ldquoWesternrdquo I brev av 10 mars 1981 gav Meteorologisk Institutt en uttashylelse i samme sak Den nye utredningen er foretatt uavhengig av den foslashrste men bygger i stor grad paring de samme data som var tilgjengelig i 1981

32 Knut Strengelsrud Det Norske Veritas laquoUndersoslashkelse av motor gir og propellanlegg for lettbaringt fra forlist fiskebaringt Western laquoN42Rraquo rapport av 18 februar 2007 se vedlegg 32 og 33

33 Haringkon Leth-Olsen Norsk Hydro Olje og Energi Seksjon for Materialteknologi laquoWestern forlisraquo rapport av 2 mai 2007 se vedlegg 35

34 GH Whittome The Lanchester Gun Company rapport av 24 mai 2007 og GH Whittome The Lanchester Gun Comshypany rapport av 22 juni 2007 se vedlegg 36 og 37

Firmaet Lodic har etter oppdrag fra undersoslashshykelseskommisjonen gjennomfoslashrt hydrostatiske beregninger og kontroll av krengeproslashver og lasteshykondisjoner i forlissituasjonen37

Professor Thor Falkanger Nordisk institutt for sjoslashrett ved Universitetet i Oslo har utarbeidet en betenkning om ndash og eventuelt paring hvilke(t) tidsshypunkt i perioden 1970 til 1980 ndash stabilitetsberegninshyger i henhold til lov forskrifter og sedvane skulle vaeligrt foretatt Saringfremt beregninger skulle vaeligrt foretatt er det redegjort for hvilke bestemmelser som ut fra regelverk og praksis antas aring komme til anvendelse i forhold til eventuelt ansvar for de enkelte aktoslashrer38

I tilknytning til en del av de sakkyndige undershysoslashkelsene som har vaeligrt foretatt har det grunnshylagsmaterialet de sakkyndige har faringtt seg forelagt vaeligrt av eldre dato og til dels mangelfullt I den grad det har vaeligrt mulig har dette vaeligrt soslashkt avhjulshypet ved aring innhente utfyllende opplysninger fra pershysoner og instanser som hadde saeligrskilt kunnskap om fartoslashyet med de muligheter for feilerindring dette medfoslashrer Det kan derfor hefte en viss usikshykerhet rundt de konklusjoner som er trukket av de sakkyndige Dette er hensyntatt i kommisjonens vurderinger

35 Politirapport 16 april 2008 se vedlegg 39 GH Whittome The Lanchester Gun Company rapport av 28 april 2008 se vedlegg 38 Arnold Kr Hansen laquoInspeksjon av hevet hovedmotor og vurdering av sakkyndige undersoslashkelser som kan utfoslashresraquo rapport 27 april 2008 se vedlegg 312 Kripos Rapport om aringstedsundersoslashkelse 28 mai 2008 se vedlegg 310 Roar Saeligterhaug Konserveringslaboratoriet Vitenskapsmuseet NTNU Dokumenter fra ldquoWesternrdquo konserveringsrapport 2 september 2008 se vedlegg 311 Terje Bentzen Tech-Mech Consulting AS Undersoslashkelse av hovedmotor med utstyr til fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquo rapport 2 oktober 2008 se vedlegg 313

36 Meteorologisk Institutt laquoVaeligrforholdene ved Lovund den 6 februar 1981raquo 12 april 2007 se vedlegg 41 og Meteoroloshygisk Institutt laquoVaeligrforholdene ved Lovund den 6 februar 1981 ndash tilleggsuttalelse til brev av 12 april 2007raquo 12 novemshyber 2007 se vedlegg 42

37 Rapporter fra Lodic vedroslashrende Westerns stabilitet se vedshylegg 51

38 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Thor Falkanger Nordisk institutt for sjoslashrett Universitetet i Oslo 20 oktober 2007 se vedlegg 52 og brev til undersoslashkelseskommisjoshynen fra Thor Falkanger Nordisk institutt for sjoslashrett Univershysitetet i Oslo 14 november 2007 se vedlegg 53

NOU 2008 19 19 Fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquos forlis 6 februar 1981 Kapittel 3

Kapittel 3

Beskrivelse av ldquoWesternrdquo

31 Innledning ten med kapitlet er aring soslashke aring gi en redegjoslashrelse for den faktiske tilstand som fartoslashyet befant seg i forut

Dette kapitlet vil beskrive ldquoWesternrdquos konstruk- for forliset sjon utrustning eierforhold og besetning Hensik-

Figur 31 ldquoWesternrdquo Kilde Bilde henter fra wwwnrknordlandno

Tabell 31 ldquoWesternrdquo hadde foslashlgende hoveddata

Brutto registertonn 6619 BRT frem til 06051970 4992 BRT frem til 16071980 Over 50 BRT frem til forlis

Netto registertonn 244 NRT frem til 06051970 Lengde overalt 2176 m Lengde mellom perpendikulaeligrene 1888 m Bredde (max) 600 m Bredde (mld) 580 m Dybde (max) 330 m Dybde (mld) 297 m Byggemateriale Treskrog med hekk rekke og bakkdekk av aluminium

casing i staringl og styrehus av tre Registrert Bodoslash 1957


32 Generelt om fartoslashyet

MK Western ble bygget i tre ved H Moslashlleviker amp Soslashnn baringtbyggeri paring Hemnesberget i 1957 Fartoslashyet fikk kjenningssignal JWSA og fiskerimerke N-42-R

Etter ombygging i juli 1980 ble det gitt uttrykk for at ldquoWesternrdquo brutto tonnasje igjen oslashkt til over 50 BRT (ikke maringlt)1

1 Brev til Statens fiskarbank fra skipskontrollen 15 juli 1980 se vedlegg 75

321 Eierforhold

Emil Eliassen har vaeligrt eneeier siden fartoslashyet ble bygget

322 Rednings- navigasjons- og kommunikasjonsutstyr

Av navigasjons- og kommunikasjonsutstyr hadde fartoslashyet blant annet 1 stk Kelvin Hughes radar

Figur 32 Generalarrangementstegning av ldquoWesternrdquo Kilde Rapport av 6 april 1981 fra Den faste undersoslashkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflaringten i anledning ldquoWesternrdquos forlis 6 februar 1981

Tabell 32 Fartoslashyet hadde foslashlgende sertifikater

Fartssertifikat Ikke paringbudt innstilling gitt av Sjoslashfartsdir 30121957 og fornyet 31061962

Utstyrssertifikat for fartoslashy under 50 BRT 18071980 Installasjonsbevis for elektriske anlegg 18081980 Sikkerhetssertifikat for radiotelefoni Ikke paringbudt Maringlebevis 10121957 maringlt til 244 NRT

28111957 maringlt til 6619 BRT 27071970 maringlt til 4992 BRT

Kontrollsertifikat for gummiflaringte 131279 (Norsk FlaringteserviceSkipskontrollen)


VHF type Skipper APRad radiosender type Robertson Simrad ekkolodd samt Walkie Talkie

Hagar Eliassen har i forklaring til kommisjoshynen den 19 september 2006 opplyst

laquoNaringr det gjelder kommunikasjonsutstyr var det VHF om bord en fastmontert walkie talkie og flere haringndsett I tillegg hadde de en radioteleshyfon som ble benyttet med kommunikasjon med land Den ble ogsaring benyttet til kommunikasjon med andre fartoslashy i tillegg til VHF-en (hellip)

Det var noslashdpeilesender om bord Denne ble anskaffet etter motorskiftet i 1975 og var monshytert paring veggen mellom bestikket og rorhuset Apparatet hadde en roslashd knapp man skulle trykke paring i krisesituasjoner og skulle da autoshymatisk sende signal til landraquo2

Ragnhild Reiertsen har den 19 september 2006 forklart

laquoDet var en noslashdpeilesender av den gamle typen om bord i Western Dette var en svart firkantet boks som var montert paring veggen ved doslashren i bestikken ved styrehuset Det var en roslashd og en groslashnn knapp paring denne Etter forliset ble det reist sposlashrsmaringl om hvorfor det ikke var oppfanshyget signaler fra senderen Hun fikk da hoslashre at det ikke lenger var utstyr paring land som kunne oppfatte slike signaler noe som skyldes over-gang fra et system til et annet

Av kommunikasjonsutstyr om bord var det VHF walkie talkie og radiotelefon Sistnevnte var lite bruktraquo3

Kommisjonen har den 19 oktober 2007 rettet henshyvendelse til Telenor Maritim Radio for aring soslashke aring faring avklart om det vil kunne vaeligre tekniske forhold enten knyttet til fartoslashyets utstyr eller til mottakershyutstyret som eventuelt kunne medfoslashrt at eventuelt noslashdsignal ikke ble registrert paring forlistidspunktet Herunder om avstandsmessige eller topografiske forhold kan ha influert paring muligheten for aring motta anrop Kommisjonen ba videre redegjort for om slike forhold kan ha influert paring muligheten for aring motta et eventuelt noslashdsignal i en tenkt situasjon

2 Hagar Eliassen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 19 september 2006 se vedlegg 11

3 Ragnhild Reiertsen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 19 september 2006 se vedlegg 11

Tabell 33 Av redningsutstyr hadde fartoslashyet

hvor fartoslashyet befinner seg i en krengevinkel paring ca 75deg styrbord4

Telenor Maritim Radio oversendte sine vurdeshyringer ved brev av 29 oktober 2007 Av svaret fra Telenor Maritim Radio siteres

laquoI flere aringr foslashr og etter havariet var fiskerne avhengig av norsk kystradiotjeneste baringde hva MF og VHF angikk Salg av fangst gjorde at radioutstyret nesten daglig var i bruk Det er derfor grunn til aring anta at mannskapet paring Wesshytern hadde naeligrt kjennskap til bruk av ombordshyvaeligrende radioutstyr

VHF tranceiver som er beskrevet er sannshysynligvis av dansk fabrikat teknisk betegnelse AP 759 Saring vidt huskes hadde den to knapper for innstilling av kanaler noe som i gitt tilfelle kunne forsinke hurtig bruk Var utstyret i tilshylegg plassert i bestikk og en akutt situasjon oppsto hvor foslashrer var opptatt med aring laquoharingndtereraquo fartoslashyet kunne denne avstanden ogsaring vaeligre en forsinkende faktor

MF-radioutstyr antas aring vaeligre plassert i bestikk Paringroslashrende oppgir at dette radioutstyshyret var lite brukt ndash noe som kunne medfoslashre at sendermottaker var avslaringtt I saring tilfelle ville det ta ca 30 sec foslashr radioroslashrene var varme og senshydermottaker var operativ I tillegg skulle det velges frekvens paring utstyret som igjen skulle laquotunesraquo til max effekt samt lyd Paring sender av gammel modell kunne dette ta litt tid da baringde gitter og anodestroslashm hver for seg paring radioroslashshyrene skulle avstemmes I en stresset situasjon varer det lett laquoaring traring feilraquo Dermed ville ikke maksimal effekt vaeligre oppnaringdd

Datter av foslashrer uttalte seg hoslashsten 2006 om noslashdpeilesender om bord Den var montert paring skott var svart av farge med en roslashd og en groslashnn knapp Varingr tolkning av beskrivelsen tilsier at dette utstyret var en to-tone alarmgenerator som var tilkoblet MF-telefonisender Ved aring trykke begge knappene samtidig ble senderen noslashklet og modulert med det internasjonale alarmsignalet paring telefoni Dette signalet skulle sendes paring internasjonal noslashd-og kallefrekvens 2182KHz (se tuning ovenfor) Signalet skulle sendes min 30 sec max 60 sec I 1981 lyttet

4 Brev til Telenor Maritim Radio fra undersoslashkelseskommisjoshynen 19 oktober 2007

Flaringte Type DSB sertifisert for 10 mann montert paring styrehustaket Livbaringt for 10 mann montert i daviter paring babord side paring baringtdekk Livvester 9 stk type Lifesaver -69 Livboslashyer 2 stk


(som naring) alle norske kyststasjoner paring denne frekvens ndash noe for oslashvrig radiopliktige fartoslashy ogsaring skulle gjoslashre Etter utsendelse av alarmsigshynalet skulle noslashdkallingnoslashdmelding kringkasshytes Teknisk benevnelse alarmgenerator var MD 1 C (Vingtor) og fantes i svart og graring utgave

Enken omtaler ogsaring en noslashdpeilesender plassert paring skott Her tror vi at datter og enke snakker om samme utstyr den groslashnne knapshypen til test og den roslashde til alarm Mellom knapshypene fantes en liten hoslashyttaler for aring monitorere signalet Selv om enken nevner bare en roslashd knapp kan det tenkes at den groslashnne er blitt glemt

Noen annen noslashdpeilesender fra 1975 med roslashd knapp er for oss ukjent Heller ei framgaringr det av opplysninger at det forefantes sendere som sendte paring flynoslashdfrekvensen 1215 MHz

Naringr det fra datter opplyses at hun paring foreshysposlashrsel har faringtt beskjed om at det paring land ikke fantes utstyr for aring motta signal fra antatt alarm-generator ut fra at det hadde vaeligrt systemskifte saring er dette ukjent for oss og bunner sannsynligshyvis i en misforstaringelse Mottakere for mottak av beskrevne alarmsignal er fortsatt operative langs hele norskekysten fra Vardoslash til Tjoslashme fra Jan Mayen Bjoslashrnoslashya og Svalbard Vaeligrvarslinshygens stasjon paring Hopen lytter tidvis Riktignok ble det paring et langt senere tidspunkt (1992) internasjonalt innfoslashrt et nytt system for kalshylingvarsling For norsk fiskeflaringte (over 45 m eksisterende og nye over 15 m) ble dette impleshymentert sommeren 2000 For eksisterende farshytoslashy over 24 m var datoen 1 januar 2004 og farshytoslashy 15ndash24 m 1 januar 2005raquo5

Vedroslashrende tekniske forhold rundt fartoslashyets radioshyutrustning avstand og topografiske forhold gis foslashlshygende vurderinger

laquoAktuelle kyststasjonsanlegg er Bodoslash Radios mottakeranlegg paring Helligvaeligr (posn N672551 E0135772) avstand til havariposn Ca 674 NM Bodoslash Radios anlegg i Sandnessjoslashen (posn N660110 E0123635) avstand til havaristed ca 28 3 NM Disse er begge MF stasjoner Saring er det VHF-stasjon paring Hestmannen (posn N663152 E0124903) avstand til havaristed ca 93 NM Fartoslashyets antenneutrustning vurderes til for MF senderantenne type L (spenn melshylom mastene) hoslashyde ukjent Mottaker MF strekk fra bakmast Begge antennene terminert paring styrehustak( isolator) For VHF sannsynligshyvis 58 boslashlgelengders antenne ogsaring plassert paring styrehustak Antenner vurdert utfra foreligshygende litt utydelige bilder

5 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Telenor Maritim Radio 29 oktober 2007

Under normale forhold og med radioutrustshyning i operativ teknisk stand burde et eventuelt noslashdanrop bli oppfanget Dette gjelder baringde MF og VHF uansett

Fra foslashrste bergingsaksjon varingren 1981 erinshydres det at det var god kommunikasjon mellom unnsettende fartoslashyer og Bodoslash Radioraquo6

For saring vidt gjelder kommisjonens sposlashrsmaringl om det ville kunne vaeligre tekniske forhold avstandsmesshysige eller topografiske forhold som kunne ha influshyert paring muligheten for aring motta et eventuelt noslashdsigshynal i en tenkt situasjon hvor fartoslashyet befinner seg i en krengevinkel paring ca 75deg styrbord siteres

laquoSkal en derimot vurdere 75 graders slagsides innvirkning maring en ta hensyn til den sterkt redushyserte antennehoslashyde slagsiden medfoslashrer Dette forhold vil vaeligre medvirkende til redusert utstraringling og mindre rekkevidde Hvor stor reduksjonen vil bli er vanskelig aring forutsi Hva MF angaringr er det kjent at signaler som garingr langs landkyst blir dempet Dog i dette tilfelle er havariposisjon saring langt fra kyst at det er tilnaeligrshymet fri sikt til mottakerstasjoner Hva VHF angaringr vil topografiske forhold som fjelltopper etc vaeligre av siganldempende karakter Det er ogsaring kjent at Bodoslash Radios VHF anlegg paring Hestshymannen ligger paring oslashstsiden av oslashya ndash dog vil havashyristed ha en posisjon som ikke er i direkte radioskygge men grunnet den lave antenneshyhoslashyden samt topografi kan rekkevidden ha blitt redusert

Et sposlashrsmaringl som for oss melder seg er om fartoslashyet hadde egne radiodriftsbatterier Om saring hvor var de plassert Ved en eventuell laquoblack outraquo i fartoslashyet og ikke egen driftskilde for radioshyanlegget ville dette ikke fungere

Konklusjon Selv med 75 graders slagside og under forutsetning av operativt radioutstyr ville det teoretisk vaeligrt mulig aring sende noslashdsignashyler Men ville det praktisk vaeligrt mulig Tidsfakshytor og andre gjoslashremaringl maring her medtaes i vurdeshyringenraquo7

323 Fremdriftsmaskineri

Ved byggingen av ldquoWesternrdquo ble det installert en hovedmotor 220 Hk Brunvold med vekt ca 12 tonn (mpropell og aksling)8 Denne ble skiftet i 1975 med en Cummins VT-1710-M med normalytelse 458 hk ved 1800min redusert til propell til 411min via gear9 Det er opplyst at vekten av ny

6 Op cit 7 Op cit 8 Rapport til Sjoslashfartsdirektoratet ndash Foslashrste gangs besiktelse av

motormaskineri mv datert 17 desember 1957 9 Overleveringsskjema datert 28 august 1975


motor mpropell og aksling var betydelig mindre ca 4 tonn10

324 Ballast

ldquoWesternrdquos ballast har trolig blitt endret ved flere anledninger 1966 1970 1975 og 1980 Opplysninshyger om endring i ballast er i noen tilfeller ikke oppshygitt I den grad det forefinnes opplysninger om vekt og plassering synes disse aring vaeligre basert paring anslag og maring saringledes oppfattes som usikre Det er derfor vanskelig aring si noe om den totale vekten paring fast inneshybygd ballast i 1980

325 Fiskeriutstyr

Vekt og plassering av ldquoWesternrdquos not

Av Sivert Eriksens forklaring den 16 februar 1981 for Kommisjonen 1981 siteres

laquoNoten paring ldquoWesternrdquo hadde eieren laget selv Den var 17 favner dyp og 250 favner lang Der eksisterer neppe noen tegning av noten Vekshyten av blyet paring noten anslaringr vitnet til ca 1000 kg Notens totalvekt kjenner han ikke

Notens maskevidde var 22 omfar med nylontraringd nr 5 Oppe under flaringen var ca 10 alen traringd nr 8 og tilsvarende over grunnen Antall ringer var 35 ndash 40 aacute ca 4 kg Noten hadde laquoskjoslashrtraquo paring ca 4 alen 16 omfar traringd nr 16raquo11

Vekten av nota er av Kommisjonen 1981 anslaringtt til 32 tonn12

Sivert Eriksen har for kommisjonen den 13 mars 2007 forklart

laquoVitnet ble foreholdt den beskrivelse han har gitt av nota paring Western i forklaring 16 februar

10 Anders Lien forklaring for Kommisjonen 1981 16 februar 1981 se vedlegg 61

11 Sivert Eriksen forklaring for Kommisjonen 1981 16 februar 1981 se vedlegg 61


1981 Han opplyser at dybden var 70 og ikke 17 favner slik det staringr i forklaringen For oslashvrig mener han beskrivelsen er korrekt Eliassen hadde bygd paring nota en stund foslashr forliset Vitnet mener dette var ca 6 maringneder forut for forliset dog slik at han er usikker paring dette Han anslaringr den tidligere nota til 35 favner dyp og 200 favner lang

Foslashr ombyggingen i 1980 mener vitnet nota laring i kant med rekka Etter ombyggingen og paringbyggingen av nota fikk Eliassen laget en kant som forhoslashyet notbingen Vitnet tror nota laring i kant med notbingen og er forholdsvis sikker paring at den ikke laring over kanten Han mener det var knutelin som var benyttet i notaraquo13

Jonny Johannes Olsen tidligere mannskap paring ldquoWesternrdquo har ovenfor kommisjonen den 13 mars 2007 forklart

laquoEtter at vitnet kjoslashpte Roslashdoslashyvaeligring i 1968 fisshyket han ofte sammen med Western blant annet paring Finnmarken og Helgeland De drev stort sett med samme redskap (hellip)

Western og Roslashdoslashyvaeligring drev stort sett samme sort fiske Naringr det gjelder nota paring Wesshytern har vitnet lest beskrivelsen i rapporten av 1981 Han mener dette er korrekt etter at nota paring Western ble paringbygd Han anslaringr noten til ca 50 favner dyp foslashr ombyggingen Han husker ikke naringr ombyggingen fant sted og viser til at ombygginger av noslashter skjer stadig vekk

Vitnets not var relativt lik stoslashrrelse som Westerns 68 favner dyp og ca 280ndash290 favner lang og han anslaringr vekten paring sin not til ca 5 tonnraquo14

Undersoslashkelseskommisjonen har rettet foresposlashrsel til notkyndig for aring soslashke aring avklare vekten av ldquoWesshyternrdquos not En ny beregning utfoslashrt av firmaet Brunsvikens Reperbane AScedil anslarings toslashrr notvekt for utvidet not paring 200 favner lang og 70 favner dyp

13 Sivert Eriksen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 13 mars 2007 se vedlegg 14

14 Jonny Johannes Olsen forklaring for undersoslashkelseskommishysjonen 13 mars 2007 se vedlegg 14

Tabell 34 Av fiskeriutstyr var fartoslashyet utstyrt med foslashlgende1

Seinot 250x70 favner bly ca 1 tonn ca 40 ringer Rigget av eier Snurpewire Paring rull paring babord Lettbaringt 19 fots trebaringt Loslashvund baringtbyggeri Tresfjord 1969 m 65 hk Perkins motor plassert paring

dekk paring babord side vekt ca 18 tonn Seimirer Ikke om bord Notrull Montert akter

Rapport av 6 april 1981 fra Den faste undersoslashkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflaringten i anledning rdquoWesternrdquos for-lis 6 februar 1981 se vedlegg 61

1


Figur 33 Tegning av ldquoWesternrdquos notbinge Kilde Jarle Pedersen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen den 13 mars 2007

til ca 513 tonn Firmaet oppgir 10 vekttillegg for fuktighet15 I henhold til rapport FTFI laquoRedskapshyog utstyrsvekter ved beregning av fiskefartoslashys stashybilitetraquo J11 1988 er en varingt not normalt 20ndash40 tynshygre enn en toslashrr selv etter 15ndash20 timer og temperashyturer som ved forlistidspunktet16 Dette vil i saring fall tilsi en notvekt paring mellom 616ndash718 tonn Vekten paring nota er beheftet med usikkerhet og kommisjoshynen har paring denne bakgrunn gjennomfoslashrt beregninshyger med forskjellige notvekter

Opprinnelig not som var 200 favner lang og 35 favner dyp er anslaringtt til aring veie ca 3 tonn17

Jarle Pedersen har ovenfor kommisjonen den 13 mars 2007 forklart

laquoVitnet ble bedt om aring beskrive oppbyggingen av notbingen Han forklarte at notbingen bestod av rekka som utgjorde ca 85 cm til 90 cm inklusive en paringbygging bak paring ca 70 cm

15 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Brunsvikens Repershybane AS 22 mars 2007

16 FTFI rdquoRedskap- og utstyrsvekter ved beregning av fiskefarshytoslashys stabilitetrdquo J11 1988

17 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Brunsvikens Repershybane AS 9 mai 2007

som avtrappes paring styrbord side ca 30 cm til 40 cm Paring toppen av bingen var det plassert et 50 m m roslashr for aring avstive denne Bingen hadde to avsilinger et paring babord og et paring styrbord side Stoslashrrelsen var etter skipskontrollens krav Det var ikke noe beskyttelsesvern over bingen Vitshynet tegnet en tegning for aring illustrere detteraquo18

Av forklaring fra Jon Tore Larsen tidligere mannshyskap om bord paring ldquoWesternrdquo for kommisjonen den 22 september 2008 siteres

laquoDa vitne drev fiske med Western brukte de ikke aring sikre nota spesielt Det var vanlig proseshydyre aring tre inn vaieren igjennom ringene aring gjoslashre klart til nytt kast Paring lengre distanser og i daringrlig vaeligr sikrer man ringene med tau fra enden paring ringstangen til den andre enden eller et annet punkt paring fartoslashyet for aring sikre ringeneraquo19

Bjoslashrnar Kyrre Sjaringvik tidligere mannskap om bord i ldquoWesternrdquo har ovenfor kommisjonen den 13 mars 2007 forklart

laquoDet var fast prosedyre at de sikret ringene i ringstanga aring ta tau fra enden og over ringene og feste i andre enden av ringstanga De sikret oslashret paring nota ved aring fortoslashye tauet mellom oslashret og drivankeret til overbygget Paring den vinsjen som ble benyttet var det ikke larings mens han var om bord Han vet ikke om Western skiftet vinsj i ettertidraquo20

Hagar Eliassen har den 19 september 2006 oven-for kommisjonen forklart

laquoNota ble lagret i notbingen bak Det var bygd opp en krins langs rekken for aring hindre noten i aring falle ut Denne ble bygget i 1980 Etter at krinshysen ble bygget laring noten godt nede i bingen Paring lengre turer brukte man presenning over nota Hun mener at de ogsaring kan ha lagt ned kraftshyblokken under fart uten at hun kan si dette med sikkerhetraquo21

Av Lauritz Eliassens forklaring for undersoslashkelsesshykommisjonen 20 september 2006 siteres

laquoWestern oppbevarte noten i notbingen paring hekshyken Paring et tidspunkt han ikke husker ble bingen bygget opp Bingen var saring hoslashy at han vanskelig kan tro at de hadde noe spesielt feste paring den som surring mv Han har tidligere sett at de har

18 Jarle Pedersen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen den 13 mars 2007 se vedlegg 14

19 Jon Tore Larsen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 22 september 2008 se vedlegg 19

20 Bjoslashrnar Kyrre Sjaringvik forklaring for undersoslashkelseskommishysjonen den 13 mars 2007 se vedlegg 14



senket kraftblokken mot nota uten at han vet om dette var tilfelle paring forlistidspunktetraquo22

Geir Ingvald Iversen tidligere mannskap paring ldquoWesshyternrdquo har ovenfor kommisjonen 9 november 2006 forklart

laquoMens han var om bord i Western ble nota oppshybevart paring hekken i hoslashyde med rekka Han kan ikke huske at det var noen form for sikring av nota ut over at man bandt fast enden paring nota slik at denne ikke skulle falle ut og dra med notaraquo23

33 Strukturell oppbygging

331 Skrogets konstruksjon

Western konstruktive oppbygging fremgaringr av to konstruksjonstegninger fra 1957 benevnt laquoDekksshyplan innredning og tverrsnittraquo og laquoArrangementraquo Tegningene er til dels utydelige og er unoslashyaktig med hensyn til skala (Det er for oslashvrig ogsaring anfoslashrt laquofeil skalaraquo paring dekksplantegningen)24

I tillegg til tegningene er det ogsaring tatt utgangsshypunkt i Rapport til Sjoslashfartskontoret om foslashrste gang besiktigelse av trefartoslashyets skrog datert 30 desember 195725

ldquoWesternrdquos skrog var kravellbygget dvs hudshyplankene ligger kant i kant med nat Baringde hud og garnering var i gran eller furu med tykkelse 65 cm

Stevnen ble utfoslashrt i ett stykke med to toslashmre med dimensjoner 26 x 28 cm (forstevn) og 26 x 16 cm (indre stevn)

Spanteavstanden er oppgitt til 44 cm Bunnstokshyker og spant var i 2 toslashmre av vokst gran med dimensjoner 28 x 16 cm ved kjoslashl avtagende til 16 x 16 cm ved dekk Dekksbjelken var i vokst gran i dimensjon 18 x 2116 cm Avstanden mellom dekksbjelkene varierte mellom 60 og 79 cm Paring tegningen laquoDekksplanraquo er det angitt at bjelkeavshystanden ved fremre lasteromsskott er for stor i for-hold til krav fra Det Norske Veritas (Bjelkeavstanshyden er anslaringtt til 98 cm kravet er 84 cm) Dette er ogsaring angitt i et notat av 13 februar 1957 men ikke i Rapporten til Sjoslashfartskontoret Det framgaringr ikke eksplitt om bjelkeavstanden har blitt redusert

22 Lauritz Eliassen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 20 september 2006 se vedlegg 11

23 Geir Ingvald Iversen forklaring for undersoslashkelseskommishysjonen 9 november 2006 se vedlegg 12

24 Konstruksjonstegninger fra 1957 benevnt rdquoDekksplan innshyredning og tverrsnittrdquo og rdquoArrangementrdquo

25 Rapport til Sjoslashfartskontoret om foslashrste gang besiktigelse av trefartoslashyets skrog datert 30 desember 1957

Alle dimensjoner for oslashvrig tilfredsstiller krashyvene gitt av Det Norske Veritasrsquo regler for bygging og klassifikasjon av treskip 1955

Ved ombygging av lasterom og bakk i 1980 ble det i forbindelse med fjerning av ankerklyssene revet av hudplank paring styrbord og babord side i foslashlge rapport fra Skipskontrollen i Sandnessjoslashen distrikt datert 15 juli 198026 Spantetoslashmmer og oslashvrig underliggende materiale ble funnet aring vaeligre i god stand Raringte eller andre defekter ble heller ikke funnet andre steder i fartoslashyet

332 Ombygginger

Fartoslashyet har vaeligrt ombygget og reparert flere ganshyger blant annet etter grunnstoslashting i 1959 og etter brann i 1963 Den 4 mai 1966 ble lasterommet oppshydelt med et senterskott laquosildeskottraquo i tre Ny ballast og garnering ble innlagt i lasterommet i 1970 I 1975 ble hovedmotor skiftet motorrommet ombygd og det ble innlagt ca 3 tonn ballast Det ble ogsaring skiftet rormaskin27

I 19791980 ble det montert ny hjelpemotor paring ldquoWesternrdquo Det nye hjelpemotoranlegget veide ca 500 kg og erstattet gammel motor paring ca 50ndash60 kg28 Sommeren 1980 ble fartoslashyet omarrangert med RSWndashtanker i lasterom uten at et komplett RSW-system ble montert Kahytt forut ble omgjort til pumperom og en bakk i aluminium ble bygget paring hoveddekk29

Hagar Eliassen har for kommisjonen forklart foslashlgende om fartoslashyets rominndeling

laquoParing fartoslashyet gikk messa helt ut til rekka paring babord side Paring styrbord side var det aringpen gang mellom keisingen og rekka I keisingen paring styrshybord side var det to doslashrer Den fremste doslashren gikk inn til byssa og videre inn til messa Den bakerste doslashren gikk inn til maskinnedgangen hvor man kunne garing ned til maskinrommet Hvis man svingte til venstre kom man inn til skippershylugaren Fortsetter man til venstre kunne man garing ned til kahytten Hvis man gikk rett frem kom man inn til messa Man kunne garing via byssa gjennom messa ut i den lange gangen og deretter ut den andre doslashren i keisingen Det var doslashr mellom bysse og messe Nedgangen til

26 Brev til Statens Fiskarbank fra Skipskontrollen i Sandnesshysjoslashen 15 juli 1980 se vedlegg 75


28 Op cit 29 Brev til Statens Fiskarbank fra Skipskontrollen i Sandnesshy

sjoslashen 15 juli 1980 se vedlegg 75 notat fra NORD-offshore as med endringer datert 29 april 1980 se vedlegg 72 notat fra NORD-offshore as datert 13 mai 1980 se vedlegg 73


pumperommet laring ved siden av lugaren forut under bakkenraquo30

Ved paringbygging av aluminiumsbakken ble dekksshybjelkene kuttet for aring gi tilstrekkelig hoslashyde i aktershykant av bakken og doslashrken ble liggende lavere enn hoveddekk Antallet dekksbjelker som ble kuttet er ikke gitt men i spesifikasjonene for arbeidet er det angitt riving av dekk og dekksbjelker fra nytt bakskott og ca 210 meter forover31 Det er derfor naturlig aring anta at 3 dekksjelker ble kuttet En av dekksbjelkenes funksjoner er aring understoslashtte spanshytene Ut fra tegninger og beskrivelse av arbeid garingr det ikke fram om tverrbaeligrerne i doslashrken i det nedshysenkede omraringdet paring bakken er festet til spantetoslashmshyrene slik at de erstatter dekksbjelkenes understoslashtshytelse I foslashlge vitneforklaring ble dekksbjelkene i dette omraringdet erstattet med stivere i aluminium med avstand paring ca 600 mm32

Rekkestoslashtter ble revet rundt hele baringten og ny aluminiumrekke ble montert Unntatt fra dette er bakken hvor rekkestoslashtter og toslashmmer ved stevn ble beholdt33

I lugaren for 3 personer i bakkdekk ble det anordnet noslashdutgang i skott i akterkant ved et oppshyslagbart vindu

Jarle Pedersen har i sin forklaring for kommishysjonen 13 mars 2007 gitt uttrykk for at en del av tidligere ballast av betong ble fjernet i lasterommet fra fremre skott til maskinskott og at ny betong iblandet stoslashpejern ble nedsatt Videre har Pedershysen forklart at ny jernsko ble lagt paring kjoslashlen fra stevn og i baringtens lengde34

Det er i spesifikasjonen for arbeidet punkt A1 angitt laquohugging av betong i lasterom som beskreshyvet senereraquo35 Slik beskrivelse er ikke inntatt i dokumentet og er heller ikke funnet i oslashvrig tilgjenshygelig arkivmateriale Det er ikke beskrevet tilfoslashrsel av ytterligere fast ballast verken i arbeidsbeskrishyvelser faktura for verkstedsoppholdet eller i redeshy


31 Notat fra NORD-offshore as datert 13 mai 1980 se vedshylegg 73

32 Jarle Pedersen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 13 mars 2007 se vedlegg 14




Figur 34 ldquoWesternrdquo under ombygging ved Nord-Offshore sommeren 1980 Kilde Hagar Eliassen

gjoslashrelse fra Skipskontrollen til Statens Fiskarshybank36

Lasterommet ble innredet for foslashring av fisk i bulk etter det saringkalte RSW-systemet Et nytt senshyterskott i aluminium ble anbrakt Tverrskott mot maskinrom og pumperom ble belagt med alumishynium Garneringen ble vanntett listet fra topp til den faste ballasten i betong Doslashrken ble belagt med aluminium I foslashlge beskrivelsen er lasteromshymet aring betrakte som vanntette uavhengige tanker

333 Skadehistorikk

Grunnstoslashtt 21 oktober 1959 Straringkjoslashlen skadet hovedkjoslashl skadet 2 spant brukket et tredje med brist flere hudplanker brukket dekket kom opp en del Fartoslashyet tett ingen lekkasjer Det ble opptatt sjoslashforklashyring

Brann 23 september 1963 Brannskadet under bunkring

Kommisjonen er ikke kjent med at ldquoWesternrdquo senere har vaeligrt utsatt for skader som kan ha bidratt til aring svekke fartoslashyets konstruksjon

36 Brev til Statens Fiskarbank fra Skipskontrollen i Sandnesshysjoslashen 15 juli 1980 se vedlegg 75 notat fra NORD-offshore as med endringer datert 29 april 1980 se vedlegg 72 notat fra NORD-offshore as datert 13 mai 1980 se vedlegg 73


Kapittel 4

Forliset

41 Innledning

Kvelden 5 februar 1981 gikk ldquoWesternrdquo via Myken til Lovund for aring levere fangst Paring Lovund leverte fartoslashyet fangst til to fiskemottak Vigner Olaisen og Fjellgaringrd amp Soslashnner1 Den 6 februar 1981 kl 1605 innkom melding til Hovedredningssentralen i Bodoslash om at fartoslashyet var meldt savnet Under leteshyaksjonen ble ldquoWesternrdquos not den 7 februar 1981

ca kl 0840 funnet ved Aringsbrakrevet ca 4 nautiske mil nord for Lovund lykt2 Omraringdet fra Lovund til forlisstedet fremkommer paring kartet figur 41

1 Vigner Olaisen politiavhoslashr 6 mars 1981 og Oddvar Fjellshygaringrd forklaring for Kommisjonen 1981 7 mars 1981 se vedshylegg 61

2 SAR-rapport 381 fra hovedredningssentralen i Bodoslash datert 10 februar 1981 se vedlegg 61

Figur 41 Kart over omraringdet Antatt ferdslinje fra Lovund frem til forlisstedet er inntegnet med omraringshydene Traeligna Selvaeligr og Myken avmerket Kilde Uttalelse fra Den faste undersoslashkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflaringten 19 april 2005


42 Besetning

ldquoWesternrdquo hadde under seilasen foslashlgende besetshyning Skipper og eier Emil Elias Eliassen 54 aringr Myken Rolf Eliassen 23 aringr Myken Emil Hans Eliassen 17 aringr Myken Olav Agnar Risvik 18 aringr Myken Arnt Larsen 18 aringr Myken Oddbjoslashrn Reiertsen 35 aringr Myken Snorre Johansen 38 aringr Konsvikosen

43 Oppholdet paring Lovund og savnetmelding

Av Hagar Eliassens forklaring til kommisjonen den 19 september 2006 siteres

laquoDet var mye kontakt mellom mannskapet og familiene paring land Dette skjedde baringde under fart og naringr fartoslashyet laring i land Det ble alltid ringt fra fartoslashyet enten over walkie talkie eller radioshytelefon via Bodoslash Radio Hun og mannen hadde avtale om at han alltid skulle melde fra dersom det ble endringer i seilingsruten Dette var etter krav fra familien hjemme ettersom saring vidt mange av familiemedlemmene befant seg om bord Det skjedde ved en rekke tilfelle endrinshyger i seilingsruten og hun fikk alltid beskjed om dette som regel av sin mann Hvis fartoslashyet laring i havn og tok loslashs uten at det var tid til aring gi beskjed tok skipperen alltid kontakt saring snart det ble tid til dette Det skjedde baringde om dagen og om natten (hellip)

Siste kontakten hun hadde med sin mann var kl 0100 den 6281 Han var da kommet til Fjellgaringrds fiskemottak hvor han skulle levere resten av sin fangst Hennes mann sa at Wesshytern skulle ligge i havn i Lovund inntil det ble lyst om morgenen Hun mener det ble sendt stormmelding dagen foslashr i dagsrevyen og regshyner det som sikkert at mannskapet hadde hoslashrt meldingen ettersom dette var vanlig kutyme om bord Det var TV og radio om bord paring Wesshyternraquo3

Vitnet Jan Eldor Martinussen som var ansatt paring Olaisens fiskebruk i 1981 og deltok under lossinshygen av ldquoWesternrdquo har i kommisjonsavhoslashr den 20 august 2007 blant annet forklart

laquoUnder lossingen spurte vitnet skipperen laquoska dokker heim i kveldraquo Skipperen svarte at mannskapet ville hjem Vitnet oppfattet det som om noe skulle skje dagen etterparing for eksempel


en fest eller tilstelning eller kanskje rett og slett at de oslashnsket aring komme hjem Skipperen dro paring svaret Vitnet oppfattet det slik at det vel ble til at de dro hjemraquo4

Av Sivert Eriksens forklaring av 16 februar 1981 siteres

laquoNatt til 621981 hadde MS ldquoWesternrdquo levert seilast til Vigner Olaisen og deretter til Fjellshygaringrd Soslashnner paring Lovund Lasten var ca 42 tonn rundfisk

Baringten var utlosset ca kl 0415 og de hadde da en matpause om bord hvoretter de gikk fra Lovund antagelig ca kl 0530 Dette tidspunkt kan ikke fastslaringes med sikkerhet (hellip)

Vitnet vet at Emil Eliassen ldquoWesternrdquos eier og foslashrer snakket med sin kone Hagar Eliassen i 2400-tiden natt til den 62 Han sa da til henne at de ville ta det med ro da de regnet med daringrshylig vaeligr Det var paring det rene at de da skulle komme hjem til Myken for aring ta helg

I 1200-tiden om formiddagen begynte man aring bli engstelig Hagar Eliassen hadde da ringt til Lovund og der faringtt opplyst at ldquoWesternrdquo gikk derfra ca kl 0800 og den kunne saringledes vaeligrt ventet hjem i 1100-tiden (Det er foslashrst senere brakt paring det rene at ldquoWesternrdquo gikk sannsynligshyvis i 0530-tiden)

Ettersom der var baringter paring feltet utelukket man ikke at ldquoWesternrdquo i stedet for aring begi seg hjem til Myken hadde dratt til feltet igjen Felshytet ligger nordvest for Kalsholmen fyr Saeligrlig sannsynlig var dette imidlertid ikke i det Eliasshysen da noksaring sikkert ville ha meldt fraraquo5

I forklaring av 7 mars 1981 uttaler Oddvar Fjellshygaringrd fisketilvirker paring Lovund

laquoMS ldquoWESTERNrdquo kom til avhoslashrtes fiskebruk paring Lovund ca kl 0130 den 060281 (hellip)

Lossingen var ferdig ca kl 0400 og saring vidt avh kunne se saring deltok hele mannskapet i losshysearbeidet Etter at lossingen var avsluttet var skipperen med opp paring brygga hvor det ble skreshyvet ut seddel og ca kl 0430 dro avh og hans bror heim

Lasterommet i MS ldquoWesternrdquo er vanntett slik at seien flyter i sjoslashvann under lossingen men det pumpes ut etter hvert som det losses og det var denne natten folk i rommet under siste del av lossingen Disse var i rommet for aring samle sammen seien saring det maringtte vaeligre helt ubetydelig med sjoslashvann igjen da lossingen var avsluttet Avh saring ikke at det etter at lossingen var avsluttet ble fylt sjoslashvann i lasterommet Det

4 Jan Eldor Martinussen forklaring for undersoslashkelseskommishysjonen 14 september 2007 se vedlegg 16



ble heller ikke foretatt noen spyling mens han var tilstede men det kunne jo ha blitt gjort mens avh sammen med sin bor og skipperen var paring brygga og skrev seddel for de ble da sitshytende en stund og snakke sammen

Under lossingen var lettbaringten satt paring sjoslashen Avh saring ikke at den ble tatt paring dekk men han garingr ut fra at det ble gjort Han saring heller ikke at romluken ble lakt paring men han mener romlushyken som staringr bakover mot styrhusveggen naringr den er aringpen maring legges paring foslashr lettbaringten tas inn Han regner derfor med som sikkert at den var lagt paring plass Han kan ikke uttale seg om de smaring lukene til rommet ndash om de var igjen eller om de var aringpne Han tror der var 2 smaring luker Dette var foslashrste gangen i 1981 at ldquoWesternrdquo var paring avhrsquos fiskebruk med sei

Der ble ikke bunkret solarolje Avh saring ikke at det ble fylt vann men han mener at det kunne bli gjort etter at lossingen var avsluttet uten at han saring det

Det ble av MS ldquoWESTERNrdquos skipper ikke antydet noe om hvorvidt de skulle garing heim om natta like etter lossingen saring avh hadde forstaringshyelsen av at de kanskje skulle vente til lenger ut paring morgenen Dette paring grunn av at det like etter lossingen ble satt en ekstra tamp (taug) fast i kaiet Da de foslashrste arbeiderne kom paring fiskebrushyket like foslashr kl 0800 var baringten borte Det ble der-for i foslashrstningen reknet med at de var garingtt like foslashr denne tid noe som senere viste seg ikke aring vaeligre riktigraquo6

I forklaring av 7 mars 1981 uttaler Magnus Pettershysen kjoslashpmann paring Lovund

laquoKl 0500 saring avh fra sitt vindu lysene fra en baringt som gikk nord Lovundvika Etter avstanden kunne denne baringten ha garingtt fra Lovund ca 15 min tidligere Avh kunne jo ikke se hvilken baringt dette var men han garingr ganske sikkert ut fra at det var ldquoWESTERNrdquo da der ikke hadde vaeligrt noen andre baringter i Lovund Det var da opplyst og siktbart vaeligrraquo7

Sivert Eriksen har i kommisjonsavhoslashr den 16 februar 1981 blant annet forklart

laquoVitnet har med sin baringt en rekke ganger levert fisk hos de samme mottakere og kjenner godt leden Mykenfiskerne benytter hjem til Myken fra Lovund Naringr vaeligret er bra garingr man fra Lovund foslashrst i nordoslashstlig retning oslashstenom Vaeligrholmen Lyngoslashskjaeligr varde og Lovund lykt Fra Lovundvaeligr lykt garingr man i blank sektor nordover og ser da lykt fra Floholmen forut

6 Oddvar Fjellgaringrd forklaring for Kommisjonen 1981 7 mars 1981 se vedlegg 61

7 Magnus Pettersen forklaring for Kommisjonen 1981 7 mars 1981 se vedlegg 61

Kursen legges slik at man garingr midtveis mellomStokkholmen og Aringsbraken som man har paring radaren Videre garingr man i god avstand fra floshyholmen lykt for aring unngaring grunnene soslashrvest for denne Man kommer saring i blank sektor fra Doslashrshyvaeligr lykt og samtidig i blank sektor fra Myken lyktraquo8

Av politiforklaring av 10 mars 1981 av Brynjulf Lydersen foslashrer av hurtigbaringten ldquoTraelignardquo og forklashyringer fra styrmann Torstein Soslashroslashy i kommisjonsshyavhoslashr 9 november 2006 og maskinist Oddbjoslashrn Lorentsen i kommisjonsavhoslashr 10 november 2006 fremgaringr at ldquoTraelignardquo ankom Lovund 6 februar 1981 ca kl 06059

Oddbjoslashrn Lorentsen har for kommisjonen forshyklart

laquoDa de ankom Lovund passerte de kaia ved fisshykebruket Fjellgaringrd hvor Western hadde dratt i fra Fartoslashyet befant seg ikke paring fiskebruket da

Ruten til MS Traeligna er Selvaeligr Traeligna Lovund Sleneset Onoslashy Stokkvaringgen Nesna mot Sandnessjoslashen hvor de ankom ca kl 0900 Fra Sandnessjoslashen dro de kl 1100 til Nesna Stokkvaringgen Onoslashy Nordsolvaeligr Sleneset Lovund Traeligna og til Selvaeligr hvor de ankom ca kl 1400 Vinden oslashkte jevnt og da de forlot Selshyvaeligr mot Onoslashy var det blitt soslashr-soslashroslashstlig storm mye sjoslash og daringrlig sikt Underveis hoslashrte de noen rope paring Western han tror det var Bodoslash radio

Paring strekningen fra Selvaeligr til Traeligna ville de hatt smaring muligheter til aring observere Western Hvis Western hadde befunnet seg paring tur ut Lovundvika ville de ikke hatt mulighet til aring observere den visuelt Ettersom det er trangt farvann paring strekningen mellom Selvaeligr og Traeligna var radaren satt ned til anslagsvis 075 til 15 mil i de trangeste farvannene Western kunne derfor heller ikke vaeligrt observert paring radar Ogsaring i innkjoslashringen mot Lovund ville det vaeligrt vanskelig aring observere Western hvis den da hadde befunnet seg paring strekningen Lovund ndash Kvalholmen

MS Traeligna gikk fra Lovund ut Lovundvika ca kl 0600ndash0610raquo10

Torstein Soslashroslashy har overfor kommisjonen forklart

laquoVitnet forklarer at han den 621981 var paring vakt paring MS Traeligna som styrmann Vakten startet kl 0500 om morgenen De gikk da fra Selvaeligr til


9 Politiavhoslashr av Brynjulf Lydersen 10 mars 1981 se vedlegg 61 Torstein Soslashroslashy forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 9 november 2006 og Oddbjoslashrn Lorentsen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 10 november 2006 se vedshylegg 12

10 Oddbjoslashrn Lorentsen forklaring for undersoslashkelseskommishysjonen 10 november 2006 se vedlegg 12


Traeligna MS Traeligna var en katamaran som hadde en gjennomsnittshastighet paring ca 22 knop De ankom Traeligna ca kl 0520 Fra Traeligna gikk de umiddelbart mot Lovund Han mener de brukte ca 40 minutter paring turen Vitnet ble foreholdt at kaptein paring Traeligna Brynjulf Lydersen i avhoslashr 10031981 har forklart at fartoslashyet ankom Lovund kl 0605 Han mener dette maring vaeligre korrekt og regner med at kapteinen har undershysoslashkt dagboken foslashr sin forklaringraquo11

Vitnet Magne Husevaringg som tjenestegjorde som radaroperatoslashr paring Reitan paring tidspunktet for forliset har overfor kommisjonen den 25 oktober 2007 forshyklart

laquoDa han fikk hoslashre om forliset til Western husshyket han at han hadde observert et ekko paring radashyren dagen foslashr Dette ekkoet ble ikke plottet ettersom de ikke plottet ekko innaskjaeligrs dershysom de ikke fikk beskjed om dette Aringrsaken til at han registrerte ekkoet var at han stusset paring hva fartoslashyet ville der ut fra vaeligrobservasjonene i omraringdet De fikk vaeligrrapporter daglig fra de enkelte radarene Ekkoet var innaskjaeligrs og det var mye holmer og skjaeligr i omraringdet Ekkoet forsvant etter hvert Dette ble likevel ikke oppshyfattet unaturlig p g a topografien i omraringdet

Vitnet husker ikke paring hvilket tidspunkt paring doslashgnet han observerte ekkoet Vitnet finner det sannsynlig at ekkoet han observerte var fra fisshykebaringten Westernraquo12

Melding om at ldquoWesternrdquo var savnet innkom til Hovedredningssentralen i Bodoslash 6 februar 1981 kl 1605 Av Hovedredningssentralens SAR ndash rapport fremgaringr at Bodoslash radio meldte at en dame fra Myken hadde bedt om at havnevesenet undershysoslashkte havna i Bodoslash etter ldquoWesternrdquo samt at Hoveshydredningssentralen maringtte varsles dersom undersoslashshykelsene var negative Meldingen ble tatt til foreloslashshypig info Foslashlgende ble journalfoslashrt ved Hovedredshyningssentralen i Bodoslash kl 1620

laquoSivert Eriksen Myken (hellip) ringer om samme sak Baringten gikk fra Lovund ca 0800A og skulle til Myken Max 4 timers tur 7 mann om bord 70 fot Meget daringrlig vaeligr Soslashroslashstlig sterk kuling og snoslashkov Ser det umulig aring garing ut med ldquoMykenshyfiskrdquo naring Vil vurdere naringr det er mulig Det er mulig at ldquoWesternrdquo kan vaeligre i Sandnessjoslashen eller Bodoslash NRK bedt sende etterlysningraquo13

11 Torstein Soslashroslashy forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 9 november 2006 se vedlegg 12

12 Magne Husevaringg forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 25 oktober 2007 se vedlegg 17

13 SAR-rapport 381 fra Hovedredningssentralen i Bodoslash datert 10 februar 1981 se vedlegg 61

44 Tidspunkt for forliset

Det foreligger ikke opplysninger om at noen obsershyverte at ldquoWesternrdquo forlot Lovund eller om at det fra fartoslashyet ble gitt beskjed om avgangstidspunkt Det foreligger heller ikke opplysninger om at det ble registrert noslashdsignal fra ldquoWesternrdquo

Det er opplyst om observasjon av et fartoslashy som gikk ut Lovundvika ca kl 0500 ca 15 minutters gange fra Lovund14

For oslashvrig er det opplyst fra en radaroperatoslashr at han forlisdagen observerte et ekko av et fartoslashy paring en radar paring Reitan som han i ettertid fant sannsynshylig var fra fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquo Fartoslashyet forshysvant fra radaren Observasjonen kan ikke tidfesshytes og det er ogsaring usikkert hvilken radar observashysjonen ble gjort paring Den maring derfor betraktes som usikker15

Det er ogsaring opplyst at skipperen under lossinshygen ga uttrykk for at mannskapet oslashnsket aring dra hjem16

Kommisjonen legger til grunn at ldquoWesternrdquo var ferdig losset ca kl 0400 om natten Etter at seddel var skrevet ca kl 0430 gikk folket paring bruket hjem Baringten var da fortoslashyd med en ekstra tamp og det ble ikke sagt noe om naringr ldquoWesternrdquo skulle for-late Lovund17

Det er fra Hagar Eliassen forklart at skipperen hadde gitt uttrykk for at ldquoWesternrdquo skulle ligge i havn i Lovund inntil det ble lyst om morgenen Kommisjonen finner det likevel overveiende sannshysynlig at det fartoslashy som gikk nord Lovundvika ca kl 0500 var ldquoWesternrdquo og at fartoslashyet forlot Lovund ca 15 minutter tidligere Ut fra forklaringer fra mannskap om bord paring hurtigbaringten ldquoTraelignardquo legges til grunn at ldquoWesternrdquo ikke befant seg paring fiskebrushyket da hurtigbaringten ankom kl 0605 om morgenen Det ble sendt ut stormmelding dagen foslashr forliset og kommisjonen finner det sannsynlig at mannskashypet hadde hoslashrt meldingen18 Det er opplyst at mannskapet oslashnsket aring dra hjem til Myken til helshygen19 Det varslede vaeligret kunne ha medfoslashrt at ldquoWesternrdquo uten relativt tidlig avgang om morgeshynen kunne ha blitt vaeligrfast paring Lovund paring ubestemt








tid Kommisjonen finner foroslashvrig tidspunktet forshyenlig med at mannskapet ikke ga beskjed hjem om avgang slik det er opplyst var vanlig Tidspunktet tilsier at mannskapet ikke oslashnsket aring vekke sine familier men avvente aring ta kontakt til litt senere om morgenen

Kommisjonen har vurdert alternative ruter for ldquoWesternrdquo fra Lovund men har funnet den rute som er skissert av Eriksen jf punkt 43 som overshyveiende sannsynlig Dette ettersom denne seilingsshyleden antas aring ha vaeligrt vanlig aring benytte samtidig som den var forholdsvis godt oppmerket for seilas i moslashrket20

De alternative leier paring vestsiden av Kvalholmen som har vaeligrt skissert av Jan Eldor Martinussen fremstaringr for kommisjonen som lite hensiktsmessig aring benytte i moslashrke med usikre sikt- og radarforhold Med den nedsatte fart som i tilfelle maringtte ha blitt benyttet ville heller ikke tidsaspektet ha vaeligrt avgjoslashrende for valg av seilingsrute21 At ldquoWesternrdquo ikke ble observert av Traeligna er ogsaring en indikasjon paring at disse leiene ikke ble benyttet

Kommisjonen har estimert et tidsforbruk paring seilasen utover Lovundvika Det legges til grunn at det i leia ut fra Lovund og ca 4 nautiske mil oslashst og nordoslashstover er enkelte strekninger som paring grunn av trangt farvann og grunner gjoslashr det hensiktsmesshysig aring benytte redusert fart Det antas at ldquoWesternrdquo har holdt en fart fra 4 til 6 knop paring denne strekninshygen Paring den oslashvrige strekningen til forlisstedet har kommisjonen lagt til grunn en fart paring ca 8 knop

Ut fra disse forutsetninger ville ldquoWesternrdquo passhysert Kvalholmen etter ca 50 minutter Beregnet seilingstid paring distansen fra Lovund til forlisstedet ville bli ca 1 time og 15 minutter ldquoWesternrdquo ville da vaeligrt paring forlisstedet ca kl 0600

Hurtigbaringten ldquoTraelignardquo gikk strekningen Selvaeligr ndash Traeligna kl 0500ndash0520 og strekningen Traeligna ndash Lovund i perioden kl 0525ndash0605 Mannskapet om bord har forklart at de ikke observerte ldquoWesshyternrdquo verken visuelt paring radar eller ved kai ved ankomst Lovund22 Ut fra topografien ville det vaeligrt vanskelig aring observere ldquoWesternrdquo fra Traeligna hvis den hadde befunnet seg paring strekningen Lovund ndash Kvalholmen23



22 Torstein Soslashroslashy forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 9 november 2006 og Oddbjoslashrn Lorentsen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 10 november 2006 se vedlegg 12


Kommisjonen legger til grunn at hurtigbaringten ldquoTraelignardquo ganske raskt etter avgang fra Traeligna ville vaeligre oppe i sin marsjfart paring 22 knop Paring tidspunkshytet ldquoWesternrdquo passerte Kvalholmen som antas aring vaeligre foslashrste mulighet for mannskapet paring hurtigbaringshyten aring observere ldquoWesternrdquo ville hurtigbaringten vaeligre ganske langt ute i fjorden Avstanden mellom hurshytigbaringten og ldquoWesternrdquo ville paring dette tidspunkt vaeligre ca 10 nautiske mil og det antas at det burde vaeligrt mulig for fartoslashyene aring observere hverandre i et relashytivt kort tidsrom

Ut fra forklaringen til mannskapet om bord paring hurtigbaringten ldquoTraelignardquo observerte de ikke ldquoWesshyternrdquo Det kan vaeligre flere grunner til dette Det vises blant annet til at avstanden mellom baringtene var relativ stor og at de gikk paring tilnaeligrmet motsatt kurs Hurtigbaringtens lei inn mot Lovund er for oslashvrig smal og vil kreve stor oppmerksomhet paring egen seishylas

45 Redningsaksjonen

Da Hovedredningssentralen mottok bekymringsshymeldinger ble det tatt kontakt med lensmannen i Sandnessjoslashen og bedt om at havnen ble undersoslashkt Kl 1650 ble det meldt at ldquoWesternrdquo ikke var i Bodoslash Hovedredningssentralen tok da umiddelshybart kontakt med redningsfartoslashyet ldquoI Platourdquo som laring i Ona og ba den garing ut Bodoslash radio ble kontaktet for aring sende PAN-melding Sea King Bodoslash og Orion ble scramblet og redningsledelsen innkalt Kl 1745 ble det meldt at redningsfartoslashyet ldquoO Tybringrdquo gikk fra Sandnessjoslashen24

Det ble ogsaring tatt kontakt med Sjoslashoperasjonsshysenteret ved Forsvarskommando Nord-Norge som meldte at det ikke befant seg egnede fartoslashy i Bodoslash men at kystvaktfartoslashyet ldquoAndenesrdquo befant seg ved Anda fyr ndash ca 14 timer fra omraringdet Kl 1814 ble legeskyssbaringten ldquoRoslashdoslashyfjordrdquo sendt ut og kl 1835 ble kystvaktfartoslashyet ldquoAndenesrdquo bedt om aring garing til omraringdet Sjoslashoperasjonssenteret opplyste samtidig at kystradaren paring Traeligna ikke hadde sett noe Utover kvelden meldte det seg flere private fartoslashy som deltok i soslashket

Vitnet Svein Rasmussen som var distriktslege i Roslashdoslashy paring tidspunktet for forliset har overfor komshymisjonen den 14 september 2007 forklart

laquoFredagen forliset fant sted befant vitnet seg paring Roslashdoslashy Da han stod opp om morgenen ca kl 0700 var det oslashstavind og snoslashkav Han anslaringr vindstyrken til frisk bris og liten kuling Om



ettermiddagen han mener det var ca kl 1630 hoslashrte han i lokalnytt i radioen at Western ble bedt om aring melde seg Senere kom det nyhetsshysending om at Western ikke var kommet frem til Myken og var savnet Vitnet kunne ikke tenke seg at Western hadde forlist i landvind og tenkte at fartoslashyet kanskje hadde garingtt paring et skjaeligr eller holme og var avskaringret fra radiokonshytakt Vitnet fryktet at mannskapet ville fryse i hjel Han kontaktet lensmann Varberg og avtalte med mannskapet paring legeskyssbaringten ldquoRoslashdoslashyfjordrdquo en 55 fots trebaringt med til sammen ca 600 hk om at de skulle dra ut og lete etter Western De var fire mann om bord og forlot Roslashdoslashy ca kl 1700ndash1730 Paring dette tidspunkt var vinden begynt aring dreie soslashrover

Meningen var aring sjekke oslashyene paring oslashstsiden av Nesoslashya Ettersom vinden snudde fikk de etter hvert mye motvind havsjoslash og daringrlig sikt Det var moslashrkt og mye sjoslashekko Dette foslashrte til at de etter hvert bestemte seg for aring snu Han mener de snudde soslashroslashst for Soslashrnesoslashya Underveis hoslashrte han to redningskryssere som over VHFen advarte hverandre om aring garing for naeligrt land paring grunn av grunnbrottraquo25

Den 7 februar 1981 kl 0842 innkom melding om at redningsfartoslashyet ldquoO Tybringrdquo hadde funnet en not 41 nautisk mil nord for Lovund i posisjon N66deg29rsquo ndash E12deg28rsquo Det ble satt en markeringsboslashye i posisjon ved nota Det ble senere fastslaringtt at nota var fast i vraket

Ivar Karoliussen har for kommisjonen 14 november 2007 forklart

laquoVitnet forklarer at han i februar 1981 var styrshymann om bord paring redningsskoslashyta ldquoOscar Tybringrdquo Den 5 feb 1981 laring de ved kai i Bodoslash og lastet om bord oljevernutstyr Utstyret skulle benyttes i omraringdet Vandve utenfor Sandnesshysjoslashen De gikk fra Bodoslash i 17ndash18-tiden 5 februar 1981 og ankom Sandnessjoslashen ca kl 03ndash04shytiden om natten

Aringrsaken til at de fraktet oljelenser var at en malmbaringt som hadde forlist ca 14 dager tidlishygere lakk olje ldquoOscar Tybringrdquo deltok ved oppshyrensningsaksjonen paring vegne av Statens forushyrensningstilsyn Det var ikke saring mange fartoslashy som deltok i rensearbeidet men det var mye folk omkring paring oslashyene som fjernet olje fra strandkanten De proslashvde ogsaring aring berge fugler som var skadet av olje

(hellip) ldquoOscar Tybringrdquo forlot Sandnessjoslashen den 6 februar ca kl 1000 og ankom Vandve ca kl 13ndash1400 Naring var vinden begynt aring oslashke paring Paring Vandve spiste de middag og slappet av Ca kl 15ndash1600 hoslashrte de melding over Bodoslash radio

25 Svein Rasmussen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 14 september 2007 se vedlegg 16

om at Western var savnet De losset da utstyret de hadde om bord dro til Lovund og soslashkte dershyetter fartsleden mot Myken De krysset opposhyver omraringdet under leteaksjonen Ca kl 03ndash 0400 ble vitnet oppmerksom paring en hvit kork paring havet Etterhvert kom det opp flere korker bl a flere gule ldquoOscar Tybringrdquo sirklet rundt i omraringshydet og etter ca en times tid var hele nota komshymet opp Han anslaringr at det dreide seg om ca 200 korker Vitnet mener de varslet Hovedredshyningssentralen om funnet

Etter dette fortsatte de soslashket De soslashkte hele dagen til langt ut paring loslashrdag kveld uten aring obsershyvere noe de knyttet til forlisetraquo26

Den 7 februar 1981 kl 1011 ble det fra Viking 21 meddelt at ldquoWesternrdquos redningsflaringte var observert i posisjon N66deg57rsquo ndash E12deg55rsquo Viking 21 tok opp en mann fra flaringten Den omkomne ble brakt til Nordshyland sentralsykehus og identifisert som Emil Hans Eliassen

Rolf Arne Pettersen har avgitt forklaring for kommisjonen 14 november 2007 Av forklaringen siteres

laquoVitnet forklarer at han i perioden 1978 til utgangen av 1981 arbeidet som redningsmann paring Sea King i 330-skvadronen som var stasjoshynert i Bodoslash I januarfebruar 1981 deltok han i redningsoperasjonen etter det greske malmskishypet ldquoDeifovosrdquo som gikk ned paring Helgelandsshykysten Noe senere deltok han i redningsaksjoshynen etter Westerns forlis

Vitnet husker at de under redningsaksjonen ble scramblet tidlig en morgen Sea Kingen soslashkte i den posisjonen de hadde faringtt angitt og fant etter en tid redningsflaringten til Western Vitshynet mener at de noen tid foslashr de fant redningsflaringshyten observerte noen vrakdeler og mener dette kan ha dreid seg om gjenstander som var plasshysert paring dekk Han husker ikke konkret hvilke gjenstander dette dreide seg om Han er ogsaring usikker paring om han blander observasjonen av vrakdeler med hva som skjedde under redshyningsoperasjonen med ldquoDeifovosrdquo

Redningsflaringten saring ut til aring vaeligre punktert den laring mer under vann enn over vann Selv om det ikke saring ut til aring vaeligre noen om bord ble det besluttet at han skulle garing ned og undersoslashke flaringshyten Vitnet ble firt ned ved siden av flaringten i en wire Etter aring ha frigjort seg fra wiren fjernet han deler av duken paring flaringten og tok seg inn i denne Duken var delvis sundreven Han proslashvde aring dykke i flaringten men dette var vanskelig ettersom han var ifoslashrt toslashrrdrakt Det var ca 1 meter vann i flaringten og stiv kuling paring tidspunkshytet Det var ogsaring moslashrkt inne i flaringten noe som

26 Ivar Hilmar Karoliussen forklaring for undersoslashkelseskomshymisjonen 14 november 2007 se vedlegg 18


gjorde det vanskelig aring se Vitnet benyttet foslashtshytene for aring undersoslashke om det skulle befinne seg noen ombord Han fikk da kontakt med en pershyson som laring under vann Vitnet dro vedkomshymende opp til overflaten og proslashvde aring dra ham ut Dette lot seg ikke gjoslashre da vedkommende satt fast i en hyssing som var viklet rundt foten hans Vitnet mener han skar av hyssingen med en kniv han medbrakte som en del av utstyret sitt Da han hadde faringtt personen ut av flaringten ble det firt ned en wire og begge ble heist opp i helikopteret igjen

Vitnet er helt sikker paring at vedkommende hadde paring seg en oransje oljebukse og foslashler seg 99 sikker paring at han ogsaring var ifoslashrt stoslashvler Han mener personen ogsaring var ifoslashrt oransje oljeshyjakke dog slik at han ikke er helt sikker paring dette Vitnet kan ikke huske at vedkommende hadde redningsvest paring seg Han ble da foreshyholdt at det i SAR-rapport nr 381 7 februar 1981 kl 1034 er notert laquoViking 21 har tatt opp en doslashd mann fra flaringten Livvesten merke N-42-R ldquoWesternrdquoraquo Til dette uttaler vitnet at han fortshysatt ikke kan huske at vedkommende var ifoslashrt vest En redningsvest ville kunne medfoslashrt proshyblemer i forbindelse med festing av slyngen ved oppheising til helikopteret Han kan ikke huske at det oppsto noen problemer paring tidsshypunktet Vitnet utelukker likevel ikke at han kan ha funnet en vest om bord i flaringten og brakt denne opp i helikopteret

Etter at han hadde brakt personen opp i helikopteret ble det besluttet at han paring ny skulle ta seg inn i flaringten for aring undersoslashke om det skulle befinne seg flere om bord Vitnet benytshytet forholdsvis lang tid med aring soslashke etter flere savnede om bord og gjorde herunder flere dykk om bord i flaringten Da han etter hvert foslashlte seg sikker paring at det ikke var flere personer om bord forlot han flaringten

(hellip) Etter at vitnet var tilbake i helikopteret ble et kystvaktskip i naeligrheten kontaktet og bedt om aring plukke opp flaringten Da Sea Kingen kom tilbake til Bodoslash fikk de hoslashre at en person hadde falt ut av flaringten da denne ble tatt opp av havetraquo27

Kystvaktfartoslashyet ldquoAndenesrdquo som gikk for aring ta opp flaringten meddelte senere at det hadde vaeligrt to mann om bord i flaringten Den andre falt ut under forsoslashket paring aring faring flaringten opp Av SAR-rapport fra 7 februar 1981 kl 1510 fremgaringr

laquoKV ldquoAndenesrdquo Signalement paring den pers vi mistet Moslashrkt haringr (ikke saring mye) og skjeggrot Alder ca 30 aringr Giftering Singlet skjorte med

27 Rolf Arne Pettersen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 14 november 2007 se vedlegg 18

blaring (militaeligr) jakke Trenerneddel funnet i flaringshytenraquo28

Kommisjonen foretok 25 oktober 2007 avhoslashr av personer som hadde vaeligrt mannskap paring KV Andeshynes under redningsoperasjonen

Vitnet Sigurd Kleiven som var skipssjef paring tidsshypunktet for forliset har overfor kommisjonen den 25 oktober 2007 forklart

laquoDa det innkom melding om at Western var savnet patruljerte KV Andenes strekningen yttersida Vesteraringlen ndash Lofoten i samsvar med fastsatt ukeprogram Deres oppgaver i omraringdet dreide seg om fangstkontroll av traringlere sjekshyking av redskap og for oslashvrig oppsyn av aktivitet i omraringdet De rapporterte all fiskeriaktivitet og militaeligr aktivitet til sjoslashforsvarets Kystvaktstashysjon Nord paring Sortland og til Komsjoslash Nord paring Reitan Slike meldinger ble sendt 2 ganger doslashgshynet

Fartoslashyet fikk ordre om aring dra til omraringdet Western var savnet omraringdet mellom Lovund og Myken Det var et fryktelig vaeligr paring turen til omraringdet KV Andenes hadde en maksfart paring 15 knop men vitnet mener at man periodevis kun hadde en hastighet paring ca 6 knop Farten varierte etter forholdene Om morgenen dagen etter at meldingen innkom ankom de omraringdet De observerte en not umiddelbart etter at de ankom omraringdet og merket denne sannsynligvis med en boslashye

KV Andenes var On Sea Commander dvs de ledet redningsoperasjonen i omraringdet Dette innebar at de koordinerte de oslashvrige fartoslashy i de soslashksomraringder som ble fastsatt av hovedredshyningssentralen

(hellip) Under leteaksjonen kom det melding om at et Orionfly hadde oppdaget en redningsshyflaringte nord i leteomraringdet Det ble sendt et redshyningshelikopter til stedet med en redningsshymann som gikk om bord i flaringten Vitnet mener at det ble gitt tilbakemelding om at det ikke befant seg noen i flaringten Han besluttet aring hente flaringten for aring undersoslashke om denne hadde vaeligrt i bruk Flaringten befant seg i et omraringdet med grunnshybrott og den drev nordover mot Groslashnna Vitnet avmerket stedet paring et kart som ble vedlagt proshytokollen Underveis til stedet ble det mye fallsjoslash da de naeligrmet seg brottene KV Andenes hadde daringrlig stabilitet og slingret mye Dette gjorde det vanskelig aring manoslashvrere fartoslashyet under opeshyrasjonen med aring faring tak i redningsflaringten

Baringtsmannen som ledet operasjonen paring dekk hadde laget et tau med krok paring som ble kastet mot flaringten for aring hekte fast i redningslishynen Selv befant vitnet seg paring broen og manoslashvshy



rerte fartoslashyet Etter en stund fikk han opplyst at da mannskapet skulle ta flaringten om bord paring KV Andenes floslasht det en mannsperson ut av flaringten og forsvant i sjoslashen Vitnet fikk opplyst at vedshykommende hadde lagt i fosterstilling og var ifoslashrt langunderbukser og makkoundertoslashy Det var en rekke svarte prikker paring personen noe som ble oppfattet aring vaeligre oljesoslashl Han mener han ogsaring fikk hoslashre at personen var svaeligrt moslashrk og hadde moslashrke skjeggstubber eller skjegg Vitnet er sikker paring at dette var beskrivelsen avpersonen da han spurte flere ganger Aringrsaken til at han var opptatt av hva vedkommende var ifoslashrt var at han oslashnsket aring faring et bilde av hva som hadde skjedd Paring sposlashrsmaringl fra vitnet fikk han ogsaring opplyst at vedkommende ikke var ifoslashrt redningsvest Det var baringtsmannen om bord som gav han beskrivelsen (hellip)

Det gjorde et sterkt inntrykk paring mannskashypet at de ikke klarte aring berge den personen som floslasht ut av flaringten og det ble derfor tatt en pause i arbeidet Etter 15ndash20 minutter gjenopptok de jobben og redningsflaringten ble brakt om bord

Vitnet ble foreholdt notat i SAR rapport 381ndash07 02 81 gmt 1359 Han bemerket at han ut fra beskrivelsen husker at vedkommende hadde giftering Han mener bestemt at det ikke ble gitt opplysninger om at han hadde noen form for jakke

Etter at redningsaksjonen ble avsluttet frakshytet KV Andenes flaringten til Bodoslash Her ble den undersoslashkt av representanter fra politi og hoveshydredningssentralen Undersoslashkelsen ble foreshytatt paring kaia hvor ogsaring vitnet deltok Ved undershysoslashkelsen ble det klarlagt at ingen av de to innshygangene til flaringten var lukket igjen Det var heller ikke aringpnet for ekstrautstyr og noslashdraketshyter som fortsatt var lagret om bord i flaringtenraquo29

Vitnet Hans Petter Klokk som var ledende menig paring tidspunktet for forliset har overfor kommisjoshynen den 25 oktober 2007 forklart

laquoDet var svaeligrt daringrlig vaeligr og for aring faring tak i flaringten kastet de en ankerlignende krok inn paring flaringten for aring dra den inn paring fartoslashyet Saring vidt han husker ble kroken festet paring utsiden av flaringten Han mener aring huske at den ikke ble foslashrt gjennom aringpningen Ingen av aringpningene i flaringten var lukshyket med glidelarings da den ble brakt om bord Det var 5ndash6 personer som deltok i dette arbeidet paring dekk En mann sto paring livbaringtdekket og hjalp til med aring holde et tau som de hadde klart aring feste i flaringten

Da de hadde faringtt flaringten inn mot skutesiden observerte de en person i den ene aringpningen De proslashvde i flere minutter aring forsoslashke aring redde han

29 Sigurd Kleiven forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 25 oktober 2007 se vedlegg 17

om bord i KV Andenes men dette mislyktes og vedkommende gled ut av flaringten og ut i sjoslashen De forsoslashkte aring trekke han om bord bl a ved hjelp av en baringtshake Under dette gikk flaringten opp og ned i boslashlgene Han anslaringr at vedkomshymende paring det naeligrmeste var ca 1 meter fra dekshyket paring KV Andenes

Vitnet beskriver denne personen som en mann i 30ndash35 aringrene dog slik at han er usikker paring alderen Han mener vedkommende ikke hadde skjegg Han var moslashrk og var kledd som han kom rett fra senga Vitnet mener han hadde bokserlignende shorts og ev stroslashmper og kan ikke huske om han hadde noe paring overshykroppen Han er sikker paring at han ikke var ikledd redningsvest dette da personen gikk redd ned da han falt av flaringten

Vitnet vet ikke hvem som videreformidlet beskrivelsen av den personen som falt ut av flaringshyten til hovedredningssentralen Han ble foreshyholdt at det i loggen til hovedredningssentralen er beskrevet at vedkommende hadde en blaring (militaeligr) jakke Vitnet har en assosiasjon om at vedkommende saring ut som han nettopp hadde kommet fra sengen og kan ikke huske at han hadde en jakke Det var for oslashvrig ikke noe ved paringkledningen til personen vitnet assosierer som militaeligrtraquo30

Vitnet Odd-Erling Lundberg som var menig paring tidspunktet for forliset har overfor kommisjonen den 25 oktober 2007 forklart

laquoDet han husker best i tilknytning til leteaksjoshynen var at KV Andenes fikk beskjed om aring plukke opp en redningsflaringte Flaringten virket ikke helt oppblaringst og under forsoslashket med aring dregge denne inn til KV Andenes gled en person ut av aringpningen paring flaringten Flere av de som befant seg paring dekk paring KV Andenes forsoslashkte aring naring persoshynen uten aring lykkes Det var lavt dekk paring KV Andenes og vanskelige arbeidsforhold Persoshynen gikk til bunns straks han kom ut av flaringten

Den personen som forsvant var saring vidt vitshynet kan huske ifoslashrt blaring varmetroslashye og truse Han var moslashrk i haringret og tilgriset av olje Vitnet observerte personen fra kort avstand paring et tidsshypunkt var det kun noen cm mellom dem Han mener vedkommende hadde saringr paring beina skrubbsaringr eller brannsaringr Saringret var punktveis langs legg og laringr paring det ene beinet og vitnet anser det mest sannsynlig at det var skrubbsaringr

(hellip) Vitnet ble forholdt at i hovedredningsshysentralens logg er beskrevet at det er innkomshymet melding om at vedkommende person hadde en blaring (militaeligr) jakke paring Han har ingen formening om hvor denne opplysningen kan ha

30 Hans Petter Klokk forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 25 oktober 2007 se vedlegg 17


kommet fra og er sikker paring at dette ikke er korshyrekt Han var ikke ifoslashrt noen form for redningsshyutstyrraquo31

Av Ragnhild Reiertsens brev av 27 februar 1981 til Justisdepartementet siteres

laquoEn fjerde person ble observert i flaringten men grunnet daringrlige vaeligrforhold klarte ikke redshyningsmannskapet aring redde ham men etter beskrivelse som er gitt av denne personen var det bestmann ombord og denne hadde ogsaring bare undertoslashy paring segraquo32

Den 8 februar 1981 kl 1015 ble en av de omkomne etter forliset funnet i posisjon N67deg05rsquo og E13deg42rsquo Av SAR-rapport fra 8 februar 1981 kl 1015 fremgaringr

laquoRF ldquoO TYBRINGrdquo har funnet en doslashd mann i posn6705N-1342E Har tatt ham omb Alder 30ndash40 aringr skjegg ring paring hoslashyre haringnd Tilgriset med oljeraquo33

Den omkomne ble samme dag identifisert som Oddbjoslashrn Reiertsen34

Av Ivar Karoliussens forklaring for kommisjoshynen 14 november 2007 siteres

laquoTidlig soslashndag morgen fortsatte de soslashket Soslashrshyvest for Bolga oppdaget vitnet en haringnd som stakk opp av havet Vitnet alarmerte de andre om bor De fikk vedkommende opp av havet ved aring legge redningsskoslashyta ved siden av ham og loslashfte ham om bord Vitnet anslaringr vedkomshymende til aring vaeligre mellom 25 og 30 aringr Vitnet er 100 prosent sikker paring at vedkommende kun var ifoslashrt truse og ikke hadde noen ting paring overshykroppen Han hadde heller ikke redningsvest Vitnet husker ikke om vedkommende ble henshytet av helikopter fra baringten eller om de fraktet ham til Bodoslash

Vitnet er kjent med at det var en person som falt ut av redningsflaringten til Western da KV Andenes heiste denne om bord Han husker ikke om han var kjent med dette paring tidspunktet de fant den omkommende i havet Han kan helshyler ikke huske om det paring noe tidspunkt ble forshysoslashkt avklart om den personen de hadde funnet kunne vaeligre den samme som falt ut av redningsshyflaringten

Under soslashket oppdaget de intet som de forshybandt med at det kunne ha skjedd et forlis forshyuten det som vitnet her har forklart seg om De

31 Odd-Erling Lundberg forklaring for undersoslashkelseskommishysjonen 25 oktober 2007 se vedlegg 17

32 Brev til Justisdepartementet fra Ragnhild Reiertsen 27 februar 1981


34 Vaktjournal fra Bodoslash politikammer av 8 februar 1981

saring intet som kunne oppfattes som vrakgods De observerte heller ikke andre stoslashrre gjenstanshyder som f eks boslashyer eller trestokker som ville kunne vaeligre en fare for skipstrafikkenraquo35

Samme dag kl 1035 ble det funnet en blaringse merket N-42-R en dekksluke og en del av en redningsboslashye i posisjon N66deg33rsquo ndash E12deg35rsquo Kl 1104 ble en vase paring 8ndash10 garnblaringser observert i posisjon N67deg01rsquo ndash E12deg57rsquo

Redningsaksjonen ble avsluttet samme dag kl 1800

Den 9 februar 1981 kl 1220 innkom melding om at en livboslashye fra ldquoWesternrdquo ble funnet i Nilsvishyken

Den 13 februar 1981 kl 0948 innkom melding til Bodoslash politikammer om funn av en av de omkomne etter forliset i fjaeligra ved Klevik paring Soslashr-Landegode Den omkomne ble identifisert som Olav Agnar Risvik Av rapporten siteres

laquoDen omkomne var ifoslashrt Blaring dongeribukse ndash graring ribbestrikket ullgenser barbent

Han hadde paring seg redningsvest som bar baringtnavnet ldquoWesternrdquo Redningsvesten ble fjershynet (skaringret opp) og senere innlevert til politishyvakta Den omkomne ble innbragt til Nordland Sentralsykehusraquo36

Den 13 november 1981 er det rapportert funn av aringrer (ikke bundet sammen) ved Steinsvaeligr tre stk ved Gammoslashen og en aringre ved Kjoslashnnoslashen Avstanden fra funn av aringrer til funn av livboslashye og den omkomne paring Landegode er opplyst til ca 7 km37 Funntidsshypunktet er usikkert38

Den 18 januar 1982 kl 0925 er det rapportert om funn av redningsvest ved Loslashp i Bodoslash39

Kommisjonen legger til grunn at det etter forlishyset ble funnet tre omkomne Emil Hans Eliassen ble 7 februar 1981 ca kl 1000 funnet omkommet i en redningsflaringte i posisjon N66deg57rsquo ndash E12deg55rsquo Han var ifoslashrt ytterklaeligr mest sannsynlig oljehyre og stoslashvler Under arbeidet med aring berge redningsshyflaringten falt en omkommen ut av flaringten Han ble av vitner beskrevet som moslashrk hadde lite klaeligr paring seg og hadde giftering Neste dag ble Oddbjoslashrn Reiertshysen funnet i sjoslashen i posisjon N67deg05rsquo ndash E13deg42rsquo Han var kun ifoslashrt undertoslashy Meteorologisk Institutt har vurdert at det baringde er mulig at han har drevet


36 Politirapport av 14 februar 1981 av lensmann Raymond Oroslash

37 Politirapport av 13 november 1981 av lensmann Raymond Oroslash

38 Brev til Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash fra politiinspektoslashr Arne Toslashsse 20 november 1981

39 Vaktjournal fra Bodoslash politikammer av 18 januar 1982


Figur 42 Kart over omraringdet Funn av omkomne er avmerket Kilde Uttalelse fra Den faste undersoslashkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflaringten 19 april 2005

fra forlisstedet og at han har falt overbord fra en 94 Noen dager senere den 13 februar 1981 ble redningsflaringte eller lignende men funnet det mest Olav Agnar Risvik funnet i fjaeligra ved Klevik paring Soslashrshysannsynlig at han har befunnet seg i redningsflaring- Landegode Han var ifoslashrt blaring dongeribukse og ullshyten For beregninger av drivbaner vises til punkt genser


Kapittel 5

Undervannsfotograferinger fjerning av not og hevingsforsoslashk

51 Innledning

Kommisjonen 1981 ble underrettet om ulykken av Hovedredningssentralen loslashrdag 7 februar 1981 kl 1000 Etter at ldquoWesternrdquo var lokalisert forestod Kommisjonen 1981 i samarbeid med skipets assushyrandoslashr aring fjerne nota som ble antatt aring henge fast i vraket Dette ble ansett noslashdvendig for undervannshysinspeksjon av fartoslashyet1

Etter at deler av not var fjernet foretok Bergen Underwater Services AS den 23 februar 1981 undervannsfotografering av ldquoWesternrdquo etter oppshydrag fra Kommisjonen 19812

Den 27 februar 1981 sendte Ragnhild Reiertshysen paring vegne av de etterlatte foresposlashrsel til Justisshydepartementet om heving av ldquoWesternrdquo3 Foreshysposlashrselen ble av departementet forelagt Kommishysjonen 1981 til uttalelse Av brev til Justisdeparteshymentet av 13 mars 1981 fremgaringr at kommisjonen fra en rekke hold var blitt forespurt om den ville anbefale heving av ldquoWesternrdquo Kommisjonen 1981 viste til at det materialet den hadde innhentet ble ansett tilstrekkelig til aring fastslaring forlisaringrsaken med en stor grad av sikkerhet og at heving av fartoslashyet ikke ble antatt aring kunne bidra til sikrere bedoslashmshymelse av denne Kommisjonen 1981 ansaring saringledes ikke heving av ldquoWesternrdquo som paringkrevd4

Det ble i mars 1981 dannet en aksjonskomiteacute som arbeidet for heving av fartoslashyet og det ble i perioden mars ndash oktober 1981 gjennomfoslashrt flere hevingsforsoslashk i privat regi Det har vist seg vanskeshylig aring faring oversikt over antall hevingsforsoslashk og de eksakte tidspunkt for de forsoslashk som har vaeligrt gjenshynomfoslashrt

Av departementets likelydende brev til Ragnshyhild Reiertsen og Roslashdoslashy kommune av 2 april 1981 siteres

1 Notat av 20 februar 1981 fra Kommisjonen 1981 vformann Severaas til Justisdepartementet

2 Rapport fra Bergen Underwater Service AS av 9 mars 1981 se vedlegg 61


4 Brev til Justisdepartementet fra Kommisjonen 1981 13 mars 1981

laquoJustisdepartementet forstaringr at de etterlatte og lokalbefolkningen oslashnsker at baringten blir hevet uten hensyn til om det har betydning for aring bringe aringrsaken til forliset paring det rene Men som meddelt departementet av kommisjonens forshymann anser undersoslashkelseskommisjonen det ikke paringkrevd at ldquoWesternrdquo heves av hensyn til kommisjonens rapport Justisdepartementet finner av den grunn ikke aring kunne ta opp sposlashrsshymaringlet om aring dekke utgiftene til heving av hensyn til granskingen Man kan imidlertid meddele at Regjeringen er innstilt paring aring bevilge et tilskott paring inntil kr 200 000ndash til innsamlingsaksjonen for aring faring hevet fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquoraquo5

Vraket av ldquoWesternrdquo ble i mars 1981 videofilmet av firmaet Diving Consult AS som bisto ved flere hevingsforsoslashk Foslashrste undervannsfilming ble gjenshynomfoslashrt 14 mars 1981 Det er av Aringge Lien opplyst at det ogsaring ble foretatt undervannsfotografering ved kamera innkjoslashpt av Anders Lien men det er for kommisjonen uklart naringr denne fotografering fant sted og hvor eventuelle filmer befinner seg6 Det ble ogsaring foretatt fotografering av vraket av firmaet Nordive AS Tromsoslash i perioden 28 september til 2 oktober 1981 forbindelse med forberedelse av hevingsforsoslashk7

Kopi av opptak fra Diving Consult AS for perishyoden 20ndash28 mars 1981 og perioden 24ndash29 april 1981 kopi av opptak fra Nordive AS for perioden 28 september ndash 2 oktober 1981 samt kopi av en del udaterte opptak har vaeligrt stilt til disposisjon for kommisjonen av etterlatte Kommisjonen har foreshytatt en rekke henvendelser til enkeltpersoner og instanser som har hatt befatning med filmopptashykene som ble foretatt av Bergen Underwater Servishyces AS den 23 februar 1981 og av Diving Consult den 14 mars 1981 uten at disse har latt seg oppshyspore

Med bistand fra KNM Tyr foretok kommisjoshynen i perioden 6ndash9 juni og 12ndash13 juni 2006 undervannsfotografering av ldquoWesternrdquo og havbunshy

5 Brev til Ragnhild Reiertsen og Roslashdoslashy kommune fra Justisshydepartementet 2 april 1981

6 Aringge Lien forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 21 sepshytember 2006 se vedlegg 11

7 Kommentar paring videoopptak fra Nordive AS


nen rundt fartoslashyet Under dette ble en del gjenstanshyder tatt opp fra havbunnen Det ble foretatt soslashk i et omraringde tilsvarende en kvadratkilometer med oppshyrinnelig funnomraringde av vraket ca midt i soslashksomraringshydet8

Den 20 mars 2007 foretok kommisjonen med bistand av KNM Tyr ytterligere undervannsfotoshygrafering av vraket ved bistand av KNM Tyr Skroshyget ble noslashye besiktiget og hull paring henholdsvis babord og styrbord bakkdekk ble naeligrmere undershysoslashkt9

Heving av deler av vraket herunder traringlbakk casing og motor ble gjennomfoslashrt i april 2008 og vrakdelene ble brakt paring land i Sandnessjoslashen10

Kommisjonen har faringtt gjennomfoslashrt undersoslashkelser av traringlbakken casingen og gjenstander funnet i denne og hovedmotoren

52 Fjerning av not

Arbeidet med fjerning av not ble utfoslashrt av ldquoSelvaringg Seniorrdquo den 20 februar 1981 Under notfjerningen var legeskyssbaringten ldquoRoslashdoslashyfjordrdquo paring stedet etter anmodning fra Kommisjon 1981 Tilstede var blant annet distriktslege Svein Rasmussen og lensmann K Warberg

Av rapport fra skipper om bord i ldquoSelvaringg Seniorrdquo Odd Soslashrheim siteres

laquoNoten var delt i to fra foslashr og vi fikk fast i den ene enden Til aring begynne med fikk vi bare flaringshytelne men etter hvert mere notlin Mye sild i nota ga visse problemer med innhalingen i det nota ble svaeligrt sleip Det kom ogsaring noe olje opp med nota Nota satt fast i vraket og vi maringtte bare slite den loslashs og begynne paring andre enden

Her var det ogsaring bare flaringtelne lange stykker notlin og grunn satt fast i baringten og det ligger nok en god del notlin igjen paring skroget Siste del av noten posenden ble hivd og tauet loslashs med stor kraft da det var en tykk snuret stokk av notlin og flaringtelne i triplexen Paring asdic og ekkoshylodd saring det faktisk ut til at det lykkes aring dra baringten noe mot SO hvor ldquoRoslashdoslashyfjordrdquo laring paring grunnere

11vannraquo

Av rapporten fremgaringr at seinota under trekkingen ble slitt paring to steder og at man mente at en hel del notlin og grunn fortsatt hang fast i ldquoWesternrdquo

8 Rapport fra soslashk med KNM Tyr etter Western 06062006ndash 13062006 se vedlegg 21


10 Rapport fra Seloslashy undervannsservice april 2008 11 Rapport fra Odd Soslashrheim av 20 februar 1981 se vedlegg

61

Odd Soslashrheim har avgitt forklaring for kommishysjonen 20 september 2006 Av forklaringen siteres

laquoSelv var han skipper under arbeidet mens soslashnshynen Egil Soslashrheim betjente triplexen Han husshyker ikke i dag hvem som var oslashvrig mannskap om bord Arbeidet startet med at den noten som floslasht paring sjoslashen ble halt inn Han husker ikke om noen av notendene laring i havflaten De dro deretter noten opp med triplexen Paring et tidsshypunkt da de var rett over Western saring de paring ekkoloddet at vraket var i bevegelse oppover men ikke slik at hele skroget var loslashs fra bunshynen Paring dette tidspunktet nektet triplexen aring dra lenger I det videre arbeidet brukte de Selvaag Senior som vektstang og slakket med jevne mellomrom av paring triplexen for aring faring rykkbeveshygelser som etter hvert foslashrte til at nota ble slitt loslashs fra Westernraquo12

Egil Soslashrheim har avgitt forklaring for kommisjoshynen den 10 november 2006 Av forklaringen site-res

laquoDe benyttet triplexen til aring dra nota Dette var en triplex 603 som han mener har en kraft paring 24 tonn Han husker at det var vanskelig aring dra opp nota og denne ble revet i stykker men husshyker ikke konkret hva vanskene bestod i Han husker at han og hans far saring paring ekkoloddet at fartoslashyet eller deler av nota hadde hevet seg fra bunnen under trekkingen Han mener at det ikke var maksimal kraft paring triplexen ettersom dette erfaringsmessig ville medfoslashrt at nota ble slitt i stykker (hellip)

Av bilder som han tok av nota samme dag ser han at korken har vaeligrt dypt ettersom den er sammenpresset Videre ser han en del av snoslashrshypelina og at tauene som flaringkorken var tredd paring var solideraquo13

Under notfjerningen ble det gjort en del funn av gjenstander Av rapport fra Odd Soslashrheim av 20 februar 1981 siteres

laquoEn vannoslashse noen trefliser et lanternelokk samt deler av en liten antenne sannsynligvis til WT Et tomt livbelte kom opp og det ble tatt opp av ldquoRoslashdoslashyfjordrdquo Beltet var knyttet og har sannsynligvis vaeligrt brukt raquo14

Av rapport fra lensmann K Warberg til Kommisjoshynen 1981 av 23 februar 1981 siteres

laquoUnder trekkingen av nota kom det opp en redshyningsvest Det saring ut at det hadde vaeligrt en pershy

12 Odd Soslashrheim forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 20 september 2006 se vedlegg 11

13 Egil Soslashrheim forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 10 november 2006 se vedlegg 12

14 Rapport fra Odd Soslashrheim av 20 februar 1981 se vedlegg 61


Figur 51 Bilde fra notfjerningen 20 februar 1981 Kilde Egil Soslashrheim

son i denne redningsvesten for den var knytt sammen oppe og nede (hellip)

Foruten redningsvesten fulgte foslashlgende gjenstander med nota opp

1 vannoslashse 1 lokk til lanterne 1 lokk av kobshyber med 5rdquo diameter Kan vaeligre toppen av en luftelyre el noe av en antenne tilh Walkie-talshykie samt noen trefliser Treflisene stammer sannsynlig fra notlettbaringten Flisene var ca 30 cm lang og var tynnere som blyantraquo15

Av rapport fra lensmann Warberg til Sjoslashfartsinshyspektoslashren i Bodoslash av 15 oktober 1981 siteres

laquoDen 200281 begynte ldquoSelvaringg Seniorrdquo aring hale opp nota Til samme tid moslashtte distriktslegen i Roslashdoslashy og undertegnede opp paring havaristedet i legeskyssbaringten ldquoRoslashdoslashyfjordrdquo Under halingen av nota flotnet det opp en redningsvest som var merket ldquoWesternrdquoraquo16

Svein Rasmussen har avgitt forklaring for kommishysjonen den 14 september 2007 For saring vidt gjelder funn av redningsvest har han forklart

laquoDet dreide seg om en redningsvest som var knyttet foran og vrengt Det var en del svarte merker paring den som fremstod som om vesten hadde vaeligrt gnidd skrapt mot for eksempel tjaeligshyren paring en skuteside De var forbauset over at de hadde slike redningsvester paring Western da denne aringpenbart ikke var brukbar som redshyningsvest De tenkte at noen kanskje hadde hatt vesten paring og faringtt denne vrengt av med stor kraftraquo17

15 Rapport fra lensmann Warberg til Kommisjonen 1981 av 23 februar 1981 se vedlegg 61

16 Rapport fra lensmannen i Roslashdoslashy 15 oktober 1981 se vedshylegg 712


53 Undervannsfotografering 23 februar 1981

Den 23 februar foretok Bergen Underwater Servishyces AS fotografering av ldquoWesternrdquo og omraringdet rundt fartoslashyet Fotograferingen ble avbrutt samme kveld da to av motorene ble delvis oppbrent etter at inspeksjonsfarkosten ble sittende fast i notlin

Fra Bergen Underwater Services AS rapport av 9 mars 1981 etter videoinspeksjon siteres

laquoEn konstaterte at ldquoWesternrdquo laring i et relativt ujevnt og steinete omraringde med dybdevariasjoshyner fra 69ndash74 m Vraket laring i retning 020ndash200o med baugen pekende 200o og med styrbord side mot sjoslashbunnen med ca 70o slagside

Saring aring si hele omraringdet nord for vraket var dekshyket med not enten liggende paring sjoslashbunnen laquosvevenderaquo ca frac12 m over eller fritt flytende rett opp fra bunnen (hellip)

Like ved babord baug fant en et ekkolodd og en motor som kan ha tilhoslashrt ldquoWesternrdquos lettshybaringt og opp fra disse funnene gikk det flere tau enten opp mot overflaten eller mot vrakets baug noe som kunne vaeligre et eventuelt loslashtfteshyskrev for en lettbaringt Videre bakover paring kjoslashlen kunne en observere en skade i straringkjoslashlen men ellers ingen skade i baug kjoslashl eller bunnen paring babord side og opp mot rekken

Over hekken paring babord side hang deler av noten delvis ned og ldquoWesternrdquos propell og ror var kraftig innviklet i not Pga noten som hang utover rekken akterut var det ikke mulig aring inspisere opp mot styrehuset paring babord side men ved aring studere videoopptaket kan det tyde paring at hele styrehuset er dekket med not Saeligrlig er dette fremtredende hvis man ser opptaket som er gjort aktenfor dekksluken

De korte glimt en klarte aring faring av dekksluken viste at denne var lukket men at en fiskeluke i akterkant var aringpen (hellip)

Et stykke fra styrbord baug fant en pumpeshylignende gjenstand en lanterne med ledning og en kvadratisk formet plate med ca maringl 15 x 15 m Rundt styrbord baug var det tau og fra bakshyken kom det to tau det ene ledet til en dreggligshynende gjenstand hvor en for en kort stund satt fast med inspeksjonsfarkosten Rett bak regisshytreringsnummeret paring styrbord side ble det observert noen smaringbulker ellers ingen synlige skader i stavn eller baugraquo18

Jarle Peder Aksnes som foresto undervannsfotoshygrafering for Bergen Underwater Services AS har til kommisjonen den 20 november 2006 forklart



laquoVraket laring paring ujevn og steinete grunn Vitnet mener det dreide seg om steiner opp mot ca en meter i diameter Han mener Western hadde en slagside paring ca 30ndash35 grader ikke 70 grader slik det er beskrevet i hans rapport av 9381 Ved babord baug fant de et ekkolodd og en motor som de mente kunne stamme fra Wesshyterns lettbaringt Ved babord hekk fant de en del splintret treverk som de mente kunne stamme fra lettbaringten Fra ekkolodd og motor gikk det flere tau Det virket som tauene var festet i baushygen

De saring noen mindre bulker paring styrbord side bak registreringsnummeret Ellers observerte de ingen synlige skader i stavn eller baug vershyken paring babord eller paring styrbord side For oslashvrig registrerte de en skade i straringkjoslashlen Det var betydelige mengder not baringde paring styrehus og paring hekken og propell og ror var kraftig innvishyklet i not Han mener propellen maring ha garingtt rundt etter at noten var viklet inn i den ettershysom nota var kommet godt mellom propellen og rorstammen samt fremfor propellen mot skroget og ned mot rorhaeliglen Hele propellromshymet var fullt av notlin

Vitnet forklarte at forut for kommisjonsavshyhoslashret i dag har gjennomgaringtt sin rapport fra 1981 flere ganger Med unntak av at krengningsvinshykelen aringpenbart var feil i rapporten har han ikke oppdaget andre forhold som han mener er ukorrekte

Vitnet ble vist film og bilder fra undervannsshyfotografering juni 2006 Han opplyste aring kjenne igjen objektene 66 doslashrkplate i aluminium 79 aluminiumsstige 52 lanterne og 83 kaffekjele Han ga videre uttrykk for at bastic som er vist paring bilde p1010081jpg (gjenstand nr 230) er den pumpelignende gjenstand det refereres til i tegshyning til rapporten Han tilfoslashyer herunder at motor eller bastic maring ha flyttet seg da motor i februar 1981 befant seg paring babord side av baushygen mens den pumpelignende gjenstanden befant seg paring styrbord side

Vitnet ble forevist film fra 20381 Han tvilte paring at de hadde registrert bulk i stevnen og brudd i overgang mellom rekke og skrog paring Western Herunder bemerket han at de i liten grad filmet oslashverst paring stevnen eller rekke i det de konsentrerte seg om det skulle vaeligre skader paring den nederste del av skroget

Vitnet ble forevist film tatt i septemshyberoktober 1981 av skade paring skrog i stevnen styrbord side Han opplyste at slik skade ikke ble registrert ved BUS sin filming i februar 1981 Herunder var han 100 prosent sikker paring at denne ikke var paring fartoslashyet paring dette tidspunkt ettersom de konsentrerte seg om aring finne mulige skrogskader

Vitnet ble forevist film av 6606 hvor hull i traringlbakk fremkommer Han opplyste at de smaring bulker som er inntegnet i hans rapport fra mars 1981 ikke befinner seg saring hoslashyt paring traringlbakken men var til venstre for nummeret og i samme hoslashyde Naringr det gjelder hullet i traringlbakken kan han ikke huske aring ha observert dette men ville neppe reagert dersom han hadde sett hullet Dette da han ville antatt at det dreide seg om halegatt for trosser

Vitnet legger for oslashvrig til at han husker at det gikk flere tau fra motorekkolodd opp i en ring hvorfra det gikk tau opp mot overflaten Det gikk ogsaring et tau eller en wire fra ringen og opp mot stevnen paring baringten Han vurderte dette til aring vaeligre et loslashfteskrev for lettbaringt De reagerte paring at det ikke var noen lettbaringt rundt motoren Det ble for oslashvrig observert et tauwire som gikk fra styrbord bakk rundt stevnen Vitnet mener det er dette som gikk videre til loslashfteskreshyvet paring babord side

Han mener de saring antydning til kraftblokka men kunne ikke se hvilken stilling denne sto i paring grunn av at den var inntullet i not

Vitnet ble forespurt om han saring spor etter livshybaringten som vanligvis var plassert paring babord side paring styrhusdekket Han ga uttrykk for at han ikke saring livbaringten men at dette under en hver omstendighet ville vaeligrt vanskelig ettersom styshyrehuset var dekket av notraquo19

Av artikkel i Bergens Tidende den 25 februar 1981 siteres

laquoFotograferingen med undervannskamera av den forliste fiskebaringten ldquoWesternrdquo fra Myken i Roslashdoslashy mandag ga gode resultater Man har for det foslashrste brakt sikkert paring det rene at det er ldquoWesternrdquo som er funnet og man har konstashytert at skroget saring aring si er uskadd Unntaket er straringkjoslashlen hvor ca halvparten er borte

Man har ogsaring konstatert at propellen er viklet fast i notlinen Man vet foreloslashpig ikke om dette kan settes i forbindelse med havariet Nota kan ha garingtt i sjoslashen ved at baringten krenget og saring kommet i propellen sier skipperen paring redningskrysseren ldquoAda Waagerdquo Hilmar Mosshytervik til Nordlandsposten

Blant de ting som er observert paring bunnen er dieselmotoren til notlettbaringten samt et ekkoshylodd som ogsaring var i denne men selve lettbaringten har man ikke sett noe til

Vraket av ldquoWesternrdquo ligger paring 36 favners dyp Det tilsvarer litt over 70 meter Undershyvannsfotograferingen av ldquoWesternrdquo fortsetter i dag (tirsdag)raquo

19 Jarle Peder Aksnes forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 20 november 2006 se vedlegg 13


Figur 52 Tegninger vedlagt rapport fra Bergen Underwater Service Kilde Rapport fra Bergen Underwater Service AS av 9 mars 1981

54 Undervannsfotografering 14 mars 1981

Den 14 mars foretok Diving Consult AS undershyvannsfotografering av ldquoWesternrdquo Ved fotograferinshygen ble legeskyssbaringten ldquoRoslashdoslashyfjordrdquo benyttet Tilshystede var disponent Harald Loe Olsen og maritim sjef Paal Berg fra Diving Consult AS Anders Lien som var medlem av aksjonskomiteacuteen Torbjoslashrn Nilssen og Kvalvik som var skipper paring legeskyssshybaringten

Av vitnet Paal Bergs forklaring til kommisjonen den 21 november 2006 siteres

laquoDe fant Western ved hjelp av undervannskashymera paring 65ndash70 meters dyp Fartoslashyet ble filmet baringde ovenfra og fra den siden de kunne se Han mener baringten laring mot styrbord og de filmet ogsaring denne siden i den grad dette var mulig

Vitnet husker det laring en mast over rekka Han mener dette var bakmasten som var knekt En baringt hang knust i davitene bak paring baringten lang-

skips ved styrhuset Baringten hang langs babord skuteside av Western han husker ikke hvor langt fra bunn Baringten var delvis inntullet i not Han vet ikke om baringten var av tre eller av plast Nota laring over hekken og langs bunnen Hekken var inntullet i not Han synes aring huske at det var en deformasjon i form av inntrykningsskader i baugen over dekk paring babord side Lugardoslashren og lasteluken var stengt Han mener at de saring en mast som Anders Lien hevdet ikke tilhoslashrte Western Vitnet ble forevist skisser i rapport av 9381 fra Bergen Underwater Service AS Han ga uttrykk for aring huske den straringkjoslashlskade som er inntegnet paring fartoslashyet Videre mente han at de gjenstander som er inntegnet paring skissene med overveiende sannsynlighet var tilstede ogsaring naringr Diving Consult foretok filming selv om han ikke husker dette i dag For oslashvrig ga han uttrykk for usikkerhet med hensyn til om den skaden han erindrer ved stevnen var paring babord side eller paring styrbord slik det er inntegnet i rapshyportenraquo20


I rapporter fra Anders Lien medlem av aksjonskoshymiteen datert 10 august 1981 og 28 desember 1981 redegjoslashres for forsoslashk paring aring heve ldquoWesternrdquo samt fotograferingen av vraket Vedroslashrende fotoshygraferingen av vraket den 14 mars 1981 siteres fra Anders Liens rapport av 10 august 1981

laquoSjoslashen var serlig klar og vi fikk meget gode fotografier av baringten og nermeste omraringde krinshygom Vi saring straks at baringten hadde store skader paring baugen formasten var bortrevet m m derishymot var baringten faktisk uskadd fra bakken og akterover Der var kunn noen smaringskader som var blitt paringfoslashrt ved at noten ble revet fra vraket

Vi kunne ogsaring konstatere at bunnen var slett og forholdene skulle ligge godt til rette for hevingraquo21

Fra Anders Liens rapport av 28 desember 1981 siteres

laquoVi fant strakst vraket ved merkeboslashyen og sikshyten i sjoslashen var saring god at vi fikk inn hele baringten fra ca 35 m avstand Baringten laring paring styrbord side i en vinkel paring ca 50deg vi saring at baringten hadde store skashyder paring baugen formasten var revet bort traringlbakshyken var delvis innbunglet og sundrevet og forshystevnet var avslaringtt ca en meter nedenfor baushygrullen ellers var baringten uskadd fra bakken og akterover Det var kunn noen smaringskader paring gilenderet og toppen av bakmasten samt forshyreste livbaringtdavit boslashyd dette var sikkert gjort da noten ble revet vekk fra vraket for der var en del notlin paring disse steder

Vi kunne ogsaring konstatere at bunnen var nokksaring flat og slett saring det skulle ligge godt an for heving det var notlinet som vi ble litt betenkt over men da der ikke fantes en maske not framfor luken ansaring vi det forsvarlig aring sende ned dykkerraquo22

Torbjoslashrn Nilssen har opplyst aring ha nedtegnet sine observasjoner i haringndskrevet notat paring stedet under filmingen jf figur 53 Notatet er oversendt kommishysjonen i hans brev av 26 september 2006 Av notashyter fra videoopptak foretatt 14 mars 1981 fremgaringr

I laquoJernkjoslashlen under foran revet fra (spriker) Lille romluke staringr helt aringpen Rekke ndash like bak bakre skvalpeluke brukket

innoverRorhuset ser ut til aring vaeligre helNotlin skjuler bunnen av baringten bakAktermast Brukket skraringtt bakover

20 Paal Berg forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 21 november 2006 se vedlegg 13

21 Rapport fra Anders Lien datert 10 august 1981 se vedlegg 713

22 Rapport fra Anders Lien datert 28 desember 1981 se vedshylegg 714

II Bingfjoslashler Spredt utover et stoslashrre omraringdeshyhvit gjenstand

Lettbaringten Kuttet av Ser ut til aring ligge med bunnen opp med forpartiet Sb side foran

Maskinen Ligger foran baugen paring bb side Ekkolodd Asdic sammen med noen bunnbord ligger

like ved Motorkassen ligger straks ved

III Formast mstag og bom revet av (bom ikke sett)

Livbaringten ingen steder aring se Kameraet helt ned Vi tittet gjennom vinduet i bestikkenraquo

Av Torbjoslashrn Nilssens forklaring for kommisjonen 19 september 2006 siteres

laquoDa de forlot stedet etter filmingen 14381 var ingen av de tilstedevaeligrende i tvil om at det maringtte vaeligre hull i bunnen i Western Bakgrunshynen for denne vurderingen var at alt som var falt ut av fartoslashyet syntes aring ligge paring et konsenshytrert omraringde Fartoslashyet maringtte derfor ha sunket raskt paring faring minutter Det var ingen aringpne doslashrer eller luker paring fartoslashyet som kunne ha fyltes saring fort at fartoslashyet ville synke uten aring vaeligre i drift en tid Fiskeluken var aringpen men det var ingen forshybindelse mellom lasterommet og resten av farshytoslashyet Under filmingen observerte de at doslashren inn til byssen var aringpen men det var ingen forshybindelse fra byssen til rom under dekk Doslashrene til maskinrommet og traringlbakken var lukket Han observerte ikke doslashren inn til kahytten akterut men mener han har hoslashrt at man i senere opptak har sett at denne var lukket

De observerte ikke livbaringten under filminshygen Anders Lien ga utrykk for at denne mtte vaeligre laringret da taljene til davidene var loslashsnetraquo23

Bjoslashrnar Kyrre Sjaringvik avga forklaring for kommisjoshynen 13 mars 2007 Av hans forklaring siteres

laquoVitnet forklarer at han har sett film av Western etter forliset Dette dreier seg om for det foslashrste om filmen som ble vist i Brennpunkt NRK Utover dette saring han en film Anders Lien viste paring Fiskernes hus paring Roslashdoslashy Han mener filmen ble vist foslashr hevingsforsoslashkene startet Paring filmen saring han en oslashks og en skiftenoslashkkel liggende paring dekk bak traringlbakken paring styrbord side ca 40 til 50 cm fra rekken Vitnet mener disse ikke kunne ha ligshyget slik dersom Western hadde en krengningsshygrad paring mer en 20 til 23 grader Bak paring styrbord side observerte han noen svarte flekker som han mente saring ut som de var skutt med automatshygevaeligr Det dreide seg om ca 7 til 8 flekker med en diameter paring 1 til 2 cm i bakkant paring siden paring bakken Flekkene var plassert bak nummeret til

23 Torbjoslashrn Nilssen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 19 september 2006 se vedlegg 11


Figur 53 Notat oversendt undersoslashkelseskommisjonen fra Torbjoslashrn Nilssen Kilde Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Torbjoslashrn Nilssen 26 september 2006

Western Han nevnte ikke sin observasjon til et utenlandsk fartoslashy For oslashvrig var han ikke 100 noen da han fryktet at dette kunne resultere i at prosent sikker paring at han hadde tolket flekkene han selv kunne bli skutt paring Uten at han er sikker rett og var ogsaring redd for aring bli mistrodd dersom fant han det naturlig at det kunne ha blitt skutt i han skulle fortelle dette Utover dette saring han forsvarssammenheng under en oslashvelse eller av ingen skader paring styrbord sideraquo24


55 Undervannsfotografering og observasjoner under forberedelser til hevingsforsoslashk i perioden 19 mars til 26 mars 1981

Etter undervannsfotograferingen av ldquoWesternrdquo 14 mars 1981 reiste Anders Lien til Trondheim for aring diskutere videre hevingsplan med Diving Consult AS Den 19 mars 1981 ankom mannskap fra Diving Consult AS til Lovund

Forut for heving ble det foretatt undervannsfoshytografering av ldquoWesternrdquo Paring filmopptaket er dato for opptaket angitt til 20 mars 1981

Anders Lien medlem av aksjonskomiteen for heving av ldquoWesternrdquo har i rapport datert 28 desember 1981 redegjort for fotografering av vrashyket foslashr foslashrste hevingsforsoslashk Rapporten ble utarshybeidet etter foresposlashrsel fra sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash25 Fra rapporten siteres

laquoEtter en del tilrigging og testing av utstyr som foregikk i naeligrvaeligr av kontrolloslashr fra arbeidstilsyshynet Sandnessjoslashen dro vi til havaristedet og sente ned dykker under stadig overvaringking med kamera sikten var meget god

Vi kunne nu se enda flere detaljer og ble mere forvisset om at forliset motte ha skjedd veldig fort det hadde vi jo forsaringvidt antatt tidlishygere fordi de omkomne som ble funnet var bare i nattoslashy

Jeg mener ogsaring at livbaringten som ennu ikke funnet annet enn fire aringrer av er utloslashst av mannshyskapet det saring ut til at bakerste davit som var uskadd var taljen utloslashst av menneskeharingnd

Vi fikk bekreftet av dykkeren at der var fastshyskrudd fire av de seks tersen som holt luken til karmen den ene trimmeluke var open den andre var lukket men ikke terset

Etter et par ndash tre dykk lykkest det og faring opp luken og en staringlbjelke som jeg hadde arbeidet til for formaringlet ble fra Nordfisk under kamerashyovervaringking plassert i lasterommet der ble saring sendt ned dykker for kontroll at den stod paring plassraquo26

Alf Johan Juul deltok som dykker i forsoslashkene paring heving av ldquoWesternrdquo i mars 1981 og gjennomfoslashrte flere dykk til vraket under forberedelsene til heving Av Juuls forklaring 31 mars 1981 fremgaringr at han gjorde foslashlgende observasjoner under sitt arbeid

24 Bjoslashrnar Kyrre Sjaringvik forklaring for undersoslashkelseskommishysjonen 13 mars 2007 se vedlegg 14

25 Brev til Anders Lien fra Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash 14 desember 1981


laquoVitnet har deltatt i forsoslashkene paring heving av Western i mars 1981 i egenskap av dykkertekshynisk sakkyndig

(hellip) Han oppgave i forbindelse med hevingsforsoslashkene var som dykker aring feste wire i baringten Loslashftemetoden var ved hjelp av jernbjelke som skulle plasseres langskips i rommet og ved aring feste en wire i denne bjelken og heve baringten (hellip)

Luken til lasterommet var terset med tre aacute fire terser Disse maringtte vitnet skru opp foslashr bjelshyken kunne foslashres inn i rommet Begge fiskelushykene var aringpne ingen av dem var terset Doslashren i bakken var igjen og sannsynligvis skikkelig lukket

Om noslashdutgangen paring bakkdekket var aringpen vet ikke vitnet

Rorhusdoslashren paring babor side var ikke paring plass den laring festet i noten paring babord side

Doslashren til toslashrkerommet paring styrbord side var aringpen paring henglsene

To doslashrer paring dekkshuset paring styrbord side og doslashr i akterkant av dekkshuset kunne ikke vitnet se pga noten som laring der

Av skader observerte vitnet foslashlgende En liten bulk i forkant der aluminiumsbakshy

ken garingr mot stevnen Denne bulken var synlig for vitnet paring baringtens babord side Der hvor Wesshytern laring an mot bunnen paring styrbord side obsershyverte vitnet midtskips omtrent ut for midten av lukekarmen en laquooppstukingraquo av treverket i skandekksplanken

Vinduene i rorhuset var visstnok hele men i bestikklugaren var vinduet med hele karmen forsvunnet paring babord side (hellip)

Helningsvinkelen til Western ansaring vitnet til ca 50degraquo27

I forklaring for kommisjonen 21 september 2006 opplyste Juul foslashlgende om sitt foslashrste dykk ned til ldquoWesternrdquo

laquoHan hadde bunntau med til bunnen til bruk ved senere dykk Tauet ble festet fremme paring bakken Baringten laring paring styrbord side Paring sposlashrsmaringl om hvilken vinkel baringten krenget sier vitnet at lysaringpningen i lasteluka var paring ca en halv meter Med lysaringpning forstaringr han den horisontale proshyjeksjonen av lastelukearingpningen Vitnet beskrishyver at nota laring toslashrna rundt baringten fra under kjoslashlen over rorhustaket i front av rorhuset og videre skraringtt bakover som en vegg i sjoslashen bak baringten dreid litt til hoslashyre i styrbord retning Vitnet saring ingen skader paring babord side eller kjoslashlen Baringten laring saring mye over paring styrbord side at hele kjoslashlen var synlig for vitnet Baringten laring paring 74 meters dyp med hekken mot grunnere vann og baugen

27 Alf Johan Juul forklaring for Kommisjonen 1981 31 mars 1981 se vedlegg 61


mot dypere vann Der baringten laring virket bunnen ganske flat han mener at bunnen var leiret ved siden av der baringten laring Han kan ikke huske aring ha observert knauser der baringten laring Det laring en del vrakgods paring bunnen og en baringt som han har faringtt vite skulle befinne seg paring romluka laring klemt under styrbord side slik at halvdelen av baringten stakk ut Han mener denne fortsatt hang fast i bommen som var svingt ut At bommen var svingt ut er han sikker paring fordi bommen ellers ville vaeligrt til hinder for dem naringr de senere skulle aringpne romluka Det var flere lag med not foran paring rorhuset (hellip)

Vitnet var nede ved Western flere ganger uten at han i dag husker hvor mange I foslashrste omgang fjernet han tersene paring lasteluken Ved hjelp at et medbrakt tau som ble tredd gjennom rekkverket paring rorhuset klarte han med bistand ovenfra aring loslashfte romluken og feste denne mot styrhuset I det videre arbeidet skulle han feste en bjelke paring langs i lasterommet Han mener det var skott i form av hvitmalte planker i lasteshyrommet En del loslashse gjenstander i lasterommet maringtte fjernes Det gikk greit aring faring bjelken inn i rommet Vitnet mener at det ble benyttet kamera som var festet i loslashftestroppen som holdt bjelken Skipper Andreassen paring Nordfisk plasshyserte bjelken ned i rommet og Halseth dykket og dro bjelken frem i rommet slik at den ble fesshytet mot dekksbjelkene paring langs Mens Halseth var paring vei opp ble det gjort klar for heving paring Nordfisk

I forbindelse med en tenkt heveoperasjon ble ogsaring styrbord side av baugen inspisert for aring om mulig finne feste for stropper Vitnet kan ikke huske aring ha observert noen skader paring denne siden

Vitnet ble foreholdt at han i avhoslashr for den faste undersoslashkelseskommisjonen den 31381 har uttalt at det var en liten bulk i forkant der aluminiumsbakken garingr i mot stevnen samt at det midtskips omtrent ut fra midten av lukekarshymen var en oppstuking av treverk i skamshydekksplanken Vitnet kan ikke huske disse observasjonene i dagraquo28

Vitnet Erling Halseth var ogsaring en av dykkerne som var nede ved ldquoWesternrdquo foslashr foslashrste hevingsforsoslashk Av hans forklaring til kommisjonen den 21 sepshytember 2006 siteres

laquoArbeidet hans dreide seg om aring tre inn bjelken som skulle brukes til loslashftet under karmene paring luken til lasterommet slik at bjelken ble ligshygende i underkant av dekket og lukekarmen (hellip)

28 Alf Johan Juul forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 21 september 2006 se vedlegg 11

Arbeidet hans besto i aring tre inn bjelken og han konsentrerte seg i det vesentligste om dette Vitnet er sikker paring at han ikke observerte noen skader paring ldquoWesternrdquo da han ville husket detteraquo29

Olaf Pedersen som var maskinist om bord i ldquoNordshyfiskrdquo har avgitt forklaring for kommisjonen den 20 november 2006 Av forklaringen siteres

laquoReder ble oppfordret av Anders Lien til aring delta ved hevingen og baringde han og mannskapet samtykket til aring utfoslashre arbeidet Dette skjedde i utgangspunktet uten vederlag

De praktiske forberedelsene i forbindelse med hevingen fant saring vidt vitnet kan huske sted paring Lovund Her ble det blant annet vist film av vraket Utover dette laring Nordfisk for det meste fortoslashyd ved anker paring forlisstedet

Vitnet forklarer at han paring undervannsfilm saring detaljerte bilder av baringten og det som var rundt denne Han husker at det var skader paring bakken ettersom masten var revet av Utover dette saring han ingen spesielle skader paring baringten Styrhuset og bakre del av baringten var innhyllet i lin og det var derfor vanskelig aring se dette tydelig Det var lite film av bakre del av baringten noe som skyldtes at dykkerne fryktet nota og proslashvde aring holde seg unna denne

Baringten laring til styrbord samtidig som mye av filmen ble tatt ovenfra Det var derfor lite aring se fra styrbord side De saring likevel lettbaringten ligge under Western paring styrbord sideraquo30

Aringge Lien avga forklaring for kommisjonen 20 sepshytember 2006 Fra hans forklaring siteres

laquoVitnet har sett den filmen som ble tatt av den foslashrste havarikommisjonen Faren fikk laringne filshymen av sjoslashfartsinspektoslashren som hadde faringtt den paring utlaringn fra kommisjonen og vitnet saring filmen sammen med sin far Paring filmen saring han registreshyringsnummeret paring Western Videre registrerte han at det var not i propellen Det var en fast jusshyterbar propell paring Western slik at det ikke ville vaeligre mulig aring se om fartoslashyet gikk forover eller i revers Noe av noten var garingtt inn i propellhullet En del av blyet og ringene laring paring bunnen og en del av bunnen sto opp mot havoverflaten Det var videre filmet en vaier eller et synketau som laring fra vraket og strekt bakover Videre var siden paring fartoslashyet filmet langs bunnen Vitnet er sikshykert paring at det var styrbord side Han saring ingen skader paring den delen av fartoslashyet som var filmet Filmen viste kun kjoslashlen bak (hellip)

29 Erling Halseth forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 21 september 2006 se vedlegg 11

30 Olaf Pedersen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 20 november 2006 se vedlegg 13


Vitnet legger til at paring en av de foslashrste filmene som ble tatt av Diving Consult observerte han at lettbaringten var skaringret i to Fremste delen av lettbaringten var tredd nedover snurpedaviden paring styrbord side og motoren og resten av baringten laring paring babord side omtrent midt for romlukenraquo31

Elin Eliassen var om bord paring MS Nordfisk under filmingen Av hennes forklaring til kommisjonen den 19 september 2006 siteres

laquoParing bunnen observerte hun at Western laring paring styrbord side Halve lettbaringten laring over styrbord rekke Deler av taukveiler laring opparing traringlbakken ankeret laring i baugrullen som tilsynelatende var uskadd Hun observerte ogsaring at stevnet var knekt paring hoslashyde med traringlbakken Videre obsershyverte hun bulk i aluminiumen ved siden av stevshynet baringde paring babord og styrbord side og striper sidelengs paring aluminiumen til babord for stevshynet Hun mener lettbaringtmotoren laring til babord fremfor baugen Det de mente var kassen til lettbaringtmotoren ble ogsaring observert paring bunnen uten at hun husker helt hvor Kjeler tallerkeshyner og gjenstander laring stroslashdd paring havbunnen fra inngangen til byssa og bakover Dykkeren Juul har senere fortalt at oslashverste del av bysseshydoslashren var aringpen Paring babord side framom midtshyskips saring de noe svart som lignet paring flekker eller hull Livbaringten var borte Den ene daviden var vridd ut av stilling mens mennene som var om bord mente at tauet var loslashsnet manuelt fra den andre daviden Hun observerte ikke skader paring styrhuset med unntak av at styrhusdoslashren paring babord side var revet loslashs og hang i notline Vinshyduet ut fra bestikken mot livbaringtdekket var ogsaring revet loslashs og laring i notline Deler av masten laring langsmed traringlbakken og spantene til masten var revet loslashs fra festene og sprikte En leiderligshynende gjenstand laring paring bunnen hun mener dette var paring styrbord side framom romluka anslagsshyvis 10ndash20 meter fra vraket Videre observerte hun en tau eller wiresnelle samt en oval synlinshyderformet gjenstand med roslashrende Bak traringleshybakken var det indikasjoner paring at noe var flershyret Vitnet ble foreholdt film tatt 20381 kl 0916 Hun opplyste at den gjenstand som vises paring bunnen her sannsynligvis er motorkassen til lettbaringten

Forut for hevingsforsoslashket ble det sendt ned dykker som aringpnet romluka Dykkeren loslashsnet tre av tersene i romluken som var paringskrudd Han festet en krok i romluken og denne ble heist opp og ble festet opp mot styrhuset Dershyetter ble bjelken forsoslashkt plassert i rommet gjenshynom romluka i baringtens lengderetning Det tok lang tid foslashr man lyktes i dette ettersom bjelken


stoppet da den kom i vipp Dette oppdaget Juul skyldtes en skade midtskips paring styrbord side hvor treverket var oppstuket Skaden kunne ikke observeres paring monitorenraquo32

Ragnhild Reiertsen har i avhoslashr til kommisjonen forklart seg om skader hun observerte paring filmoppshytakene som ble tatt 20 mars 1981 Av hennes forshyklaring til kommisjonen den 19 september 2006 siteres

laquoNaringr det gjelder skadene paring Western er vitnet foruten hullet i skutesiden veldig opptatt av hvor de kuleformede hullene i aluminiumsrekshyken og traringlbakk kommer fra Dette er noe som har opptatt familien i lang tid allerede fra de saring filmopptakene som ble foretatt 20381

Vitnet ble av medlem Bakken foreholdt om hun hadde observert hull i traringlbakken paring styrshybord side i forbindelse med filming 6606 Hun opplyste at hun observerte dette denne dagen men at hun ikke har observert dette hullet tidlishygere paring styrbord side Hun har likevel obsershyvert tilsvarende hull paring babord side tidligere Selv definerer hun disse som kulelignende hullraquo33

Ogsaring Hagar Eliassen har i avhoslashr til kommisjonen forklart seg om skader hun observerte paring filmoppshytakene som ble tatt 20 mars 1981 Av hennes forshyklaring til kommisjonen den 19 september 2006 siteres

laquoFor saring vidt gjelder skader vitnet har observert paring fartoslashyet vil hun saeligrlig vise til hull som er observert i traringlbakken og paring rekka ved opptak fra 20381 Hun benekter at det var slike hull paring Western forut forliset og viser til bilde av Wesshytern tatt etter ombygging som vedlegges protoshykollraquo34

Lauritz Oliver Eliassen har i avhoslashr til kommisjonen forklart seg om skader han observerte paring filmoppshytaken foretatt av Diving Consult i 1981 Av hans forshyklaring til kommisjonen den 19 september 2006 siteres

laquoVitnet deltok paring filming som ble foretatt fra Solvaeligrskjaeligr Han mener skipperen het Joslashrgen Edvardsen Filmingen ble foretatt av et Trondshyheimsfirma Han ble brakt til Solvaeligrskjaeligr av Wenberg med baringten ldquoNybuenrdquo Om bord regisshyterte han paring monitor at den fremste masten var borte mye notlin etter masta og mye notlin ved siden av Western Han registrerte at stevnet var

32 Elin Eliassen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 19 september 2006 se vedlegg 11




brukket like under kvitrekka paring baugen noe som opptok han sterkt Han reagerte ogsaring paring at baugrullen ikke saring ut til aring ha faringtt noen knekk En del dekketoslashy fra byssa laring ved siden av baringten paring styrbord side ca rett utfor byssa Han anslaringr avstand fra baringten til ca 5 meter Han har en opplevelse av at baringten laring i oslashstlig eller nordoslashstlig retning ikke mot Lovund slik det sto i tidligere kommisjonsrapporten Han er likevel noe usikshyker paring dette Han mener Western laring paring styrbord side Vitnet observerte lettbaringten paring styrbord side av Western slik han husker det Vitnet kan ikke huske om lettbaringten var skadetraquo35

Skipper om bord i ldquoNordfiskrdquo Fritz Andreassen har ovenfor kommisjonen den 10 november 2006 forklart

laquoFoslashrste gang vitnet saring Western paring undervannsshyfilm foslashr hevingsforsoslashkene oppfattet han henne som nypusset og fin og uten skader Dette med unntak av et hull i bauen i overgangen mellom aluminiumsrekka og treskroget paring babord side Han ble forevist film av bauen paring Western fra 20031981 Utfra denne ga han uttrykk for at brudd i aluminiumsrekka naeligr forstevnen maring vaeligre det han har oppfattet som hullraquo36

Harald Loe Olsen fra Diving Consult har ovenfor kommisjonen den 21 september 2006 forklart

laquoVitnet forklarer at Diving Consult fikk i oppshydrag av aksjonskomiteen aring foreta undershyvannsvideoopptak av Western (hellip)

Western ble raskt funnet og det ble gjort filmopptak av den (hellip)

Det var ekstraordinaeligr god sikt i vannet og de saring baringten helt klart Det var vanskelig aring se hvilken vinkel kamera hadde mot baringten men han husker at den saring helt uskadd ut Western laring over paring den ene siden Vitnet tror det var babord side uten at han er sikker paring dette Han husker ikke om han saring noe not ved baringten Det var kun den ene siden av baringten som ble filmet vitnet regner med at dette skyldes at den andre siden var utilgjengelig for kamera Etter opptashyket dro han videre til Trondheimraquo37

Hallvard Johan Hegge har forklart til kommisjonen at han saring et hull i baringten paring film Han mener det ble fortalt ham at denne filmen var tatt foslashr foslashrste hevingsforsoslashk Fra hans forklaring for kommisjoshynen 25 oktober 2007 siteres

35 Lauritz Oliver Eliassen forklaring for undersoslashkelseskommishysjonen 19 september 2006 se vedlegg 11

36 Fritz Andreassen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 10 november 2006 se vedlegg 12

37 Harald Loe Olsen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 21 september 2006 se vedlegg 11

laquoVitnet har senere paring aringret sett film fra hevingsshyforsoslashk Han oppfattet det som at det var Aringge Lien som hadde tatt filmen uten at han er sikshyker paring dette Paring denne filmen saring han et stort hull i baugen Skaden var midt i baugen som var slaringtt i stykker fra vannlinja og ned til der hvor kjoslashlen flater ut ca 2 m akterover Han mener denne filmsnutten ble vist paring et TV proshygram som ble laget av Smith Meyer og ble vist paring et Brennpunkt program Han mener dettevar for 10ndash15 aringr siden Han mener Aringge Lien har fortalt han at filmen ble tatt foslashr foslashrste hevingsshyforsoslashk

Vitnet mener hullet skyldes at Western har kjoslashrt paring en gjenstandraquo38

56 Observasjoner i tilknytning til hevingsforsoslashk i 26ndash30 mars 1981

I brev datert 12 mars 1982 fra Torbjoslashrn Nilssen til Skipsinspektoslashren i Bodoslash fremkommer det at det om nattentidlig paring morgenen den 26 mars 1981 ble det gjort filmopptak av ldquoWesternrdquo Samme dag ved middagstider ble foslashrste hevingsforsoslashk foreshytatt39

Fra vitnet Paal Bergs forklaring av 21 novemshyber 2006 til kommisjonen siteres

laquoVitnet forklarer at etter at Diving Consult hadde filmet Western ble de engasjert til aring heve baringten Det foslashrste de gjorde var aring fjerne en del garn og tauverk De aringpnet dekksluken og undersoslashkte ogsaring lugarene foran for aring se etter omkomne Styrhuset ble ogsaring undersoslashkt i den grad dette var mulig

Det ble senket en jernkonstruksjon som ble tredd inn i lasterommet og laringst av her Denne hadde Anders Lien laget ferdig til de kom til stedet Det var meningen at hevingen skulle ta to dager men den tok minst dobbelt saring lang tid Dette skyldtes blant annet vaeligret Hevingen skulle skje ved at Nordfisk skulle heve Western og sette den inn paring grunnere vann

Det ble gjort et hovedloslashft Dette mislyktes ettersom begge trossene brast Det viste seg senere at trossene ikke var av beste kvalitet Vitnet er sikker paring at de hadde Western i loslashft i forsoslashket Dette fordi Nordfisk krenget sterkt over til styrbord da den startet loslashftet Han vet ikke hvor hoslashyt men anslaringr dette til 15ndash20 meter fra bunnen foslashr stroppen brast

Vitnet ble foreholdt artikkel i Adresseavisa 27381 Han forklarte at etter hovedloslashftet misshy

38 Hallvard Johan Hegges forklaring for undersoslashkelseskomshymisjonen 25 oktober 2007 se vedlegg 17

39 Brev til Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash fra Torbjoslashrn Nilssen 12 mars 1982


Figur 54 Dykker i arbeid med aring feste loslashftebjelke under foslashrste hevingsforsoslashk 26 mars 1981 Kilde Film 26 mars 1981 Diving Consult Tilfoslashyelser av undershysoslashkelseskommisjonen

lyktes ble det foretatt et ytterligere forsoslashk hvor loslashfteanordningen i lasterommet glapp utraquo40

I foslashlge avisartikkel i Adresseavisa 27 mars 1981 skrevet av Even Kvittem fremgaringr det at dykker fikk festet loslashftebjelken i 1100-tiden Fra hans artikshykel siteres

laquoldquoWesternrdquo ble hevet noen meter opp fra havshybunnen foslashr man merket et kraftig rykk Loslashftearingshyket hadde garingtt av Det var taustroppen som gir elastisitet i loslashftet som ble slitt av (hellip)

Jernbjelken falt ned i laste rommet paring vrashyket og ny taustropp maringtte skaffes (hellip)

Nytt tau ble hentet fra Bodoslash og et redningsshyhelikopter soslashrget for denne transporten En ny dykker Alf Juul ogsaring fra Trondheim gikk saring ned til vraket og i 18-tiden fikk han festet tausshytroppen til bjelken Nytt forsoslashk paring loslashft mislyktes igjen da bjelken gled ut av lasterommet paring ldquoWesternrdquoraquo

Even Kvittem forklarte seg 20 november 2006 for kommisjonen Han forklarte da foslashlgende

laquoDen 2631981 ble det gjort forsoslashk paring heving Under hevingsforsoslashket ble det fra mannskapet uttalt at baringten var i loslashft Vitnet husker at det ble et kraftig rykk da stroppen som ble benyttet brast og at Nordfisk krenget Det var stor spenshyning da hevingsforsoslashket ble startet og stor skufshyfelse da stroppen brast Vitnet vet ikke hvor hoslashyt Western ble hevet fra bunnen under forsoslashshyket men husker at vraket ikke var i slep paring tidsshypunktet


Det kom nye stropper fra Bodoslash med helishykopter Selv fikk vitnet returnert film med helishykopteret som ble videresendt til Adresseavisa fra Bodoslashraquo41

Fra artikkel i Helgeland Blad 28 mars 1981 siteres fra hevingsforsoslashk 26 mars 1981

laquoSaring snart bjelken var paring plass startet hevingen Da baringten var kommet ca seks meter over bunshynen roslashk imidlertid tauet paring den nedre delen av kabelen ( hellip )

Arbeidet tok til paring ny saring fort det var skaffet til veie nytt tau fra Bodoslash og en dykker gikk ned for aring feste det til jernbjelken Dykkingen var vellykket men paring grunn av slak Wire greide bjelken aring lirke seg ut av festetraquo

Den 27 mars ble det paring nytt videofotografert mens bjelken paring nytt ble satt paring plass i lasterommet Dette fremkommer paring videomaterialet som komshymisjonen har faringtt seg forelagt


laquoEt par dager senere ble det gjort et nytt forsoslashk hvor det ble benyttet nye stropper Sterk stroslashm vind og mye sjoslash foslashrte til at Nordfisk fikk avdrift Forsoslashket mislyktes Han husker ikke om strop-pen brast eller om Western ble vinsjet tilbake paring bunnen for aring hindre at den kom paring dypere vann

Han kan ikke huske om det ble foretatt undervannsfilming av Western etter detteraquo42

I rapport av 10 august 1981 fra Anders Lien er ikke de to mislykkede hevingsforsoslashkene som beskrives i Adresseavisen og Helgeland Blad nevnt Anders Liens beskriver som foslashrste hevingsforsoslashk et forsoslashk hvor ldquoWesternrdquo ble loslashftet ca 45 meter (hans anslag) og det ble forsoslashkt aring manoslashvrere baringten opp mot grunnere dybde Ifoslashlge rapporten roslashk loslashfteutshystyret og vraket havnet paring ca 80 meters dybde om lag 250 meter rett vest for det opprinnelige havarisshytedet43

Anders Lien har i rapport av 28 desember 1981 beskrevet forsoslashket slik

laquoEtter en par ndash tre dykk lykkest det aring faring opp luken og en staringlbjelke som jeg hadde arbeidet til for formaringlet ble fra Nordfisk under kamerashyovervaringking plassert i lasterommet der ble saring sendt ned dykker for kontroll at den stod paring plass Tidligere var talje tilrigget paring Nordfisk

41 Even Kvittem forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 20 november 2006 se vedlegg 13




med feste av alle blokker paring styrbord side Loslashfshytingen begynte og i loslashpet av ca en times tid var baringten loslashftet opp ca 45 m fra bunnen Jeg protesshyterte mot denne fremgangsmaringte ide jeg ville som ogsaring var planen dra en vaier mellom to av de andre baringter under vraket for aring slite loslashs noten som jeg viste laring igjen med ca 300 favner av grunnen jeg hadde ogsaring fullt medhold i denne plan fra blant annet skipperen paring Tunfisk I steshydet ble der foretat kjoslashring med full fart paring begge sidepropeller paring Norfisk for aring avansere vraket opp til grunnere vann Jeg sprang saring opp paring broen vor saring vidt jeg forstod en av Diving Conshysult hadde komandoen og protesterte paring nytt men ble hoslashflig avvist med at dette hadde jeg ikke noe med fordi det var DC som hadde overtat vraket av Western hos assuranseselskashypet Nordlys saring jeg motte bare holle meg unna dette

Etter denne kjoslashringen med ca 1000 hk paring propellene paring Nordfisk stod taljen tvers under kjoslashlen paring Nordfisk og der kom opp olje og luftshybobler paring babord side vraket var da bare ca vel 20 meter under oss Alt skjedde som jeg ventet de to nylontrossene roslashk og der var da bare den ene trossen som ble hivet paring tripleksen igjen og denne gikk ut i hele sin lengde og enden gikk ut og vraket havnet paring ca 80 m dyp ca 250 m lenger vest enn opprinnelig havaristed Vi var nu kommet sist i mars og veret ble daringrlig saring aksjonen ble avsluttet 30 marsraquo44


laquoNaringr det gjelder det forsoslashket som ble foretatt med bjelken husker han at de startet loslashftet mens de kompenserte med vann i tank paring Nordfisk for aring holde fartoslashyet bent Etter aring ha loslashfshytet Western av grunnen startet de forsoslashket paring aring dra fartoslashyet paring grunnere vann Mens de satte fart paring sidepropellene fortsatte de aring heve Wesshytern til den kom ca 5 meter under kjoslashlen til Nordfisk Stroslashmmen foslashrte imidlertid Nordfisk mot nordvest til tross for at han benyttet begge sidepropellene i forsoslashk paring aring komme til grunshynere vann Plutselig slet hovedloslashftet og Nordshyfisk krenget 45 grader Etter aring ha rettet opp farshytoslashyet igjen proslashvde de aring undersoslashke Western med undervannskamera Paring grunn av mye groe i sjoslashen kunne de ikke se Western foslashr de var ca 1 meter fra fartoslashyet De fant da at Western sto med bauen nedover i en helning paring bunnen mens den hellet til styrbordraquo45



Maskinist om bord i ldquoNordfiskrdquo Olaf Pedersen har ovenfor kommisjonen den 20 november 2006 forklart

laquoFoslashrste hevingsforsoslashket skjedde ved at en krafshytig jernbjelke ble satt i romluka ved hjelp av vinsj Det var vitnet som kjoslashrte vinsjen og han styrte bjelken inn i rommet ved hjelp av undershyvannskamera Bjelken var festet med to nylonshystropper Disse var igjen festet i en blokk ca ti meter over loslashftebjelken Fra loslashfteblokken gikk det vaier til vinsj om bord i Nordfisk

Etter at bjelken var festet ble det satt et krafshytig sikkerhetstau i baugen paring Western Dette for aring hindre at Western skulle rotere under hevingsforsoslashket Sikkerhetstauet ble festet til triplexen

Det var bestemt at de skulle proslashve aring loslashfte Western og flytte denne inn paring grunnere vann slik at dykkerne enklere skulle kunne arbeide om bord

Vitnet husker at de loslashftet Western saring langt de mente var forsvarlig for aring kunne flytte farshytoslashyet Han mener Western var ca 30 meter under overflaten ved hevingsforsoslashket Da Wesshytern ble loslashftet fra bunnen ble Nordfisk dratt av garingrde av havstroslashmmene Fartoslashyet dro ut av posisjon og fikk en negativ dybde Skipperen proslashvde aring komme tilbake ved hjelp av sideproshypellene Dette foslashrte til oslashkt belastning paring loslashfteshystroppen som roslashk Sikkerhetstauet roslashk ikke Vitnet mener dette var for kort og ble dratt av triplexen etter hvert som Western sank paring

46nyraquo

Fra artikkel i Adresseavisen 30 mars 1981 siteres fra hevingsforsoslashk loslashrdag 28 mars 1981

laquoHeveforsoslashket loslashrdag gikk helt fint til baringten kom opp i 35 meters dybde og man begynte sleshypingen mot en grunne paring 30 meter som laring et par hundre meter soslashr for havaristedet Men paring grunn av meget sterke undervannsstroslashmmer og at Western sannsynligvis fikk bunnkontakt med fjell ble loslashftebelastningen for stor og tausshytroppen ble slitt av En annen loslashftestropp holdt litt lenger og dette dempet nedfallet til Western slik at den unngikk aring faring store skader ved kollishysjon mot bunnen

Western ligger naring ganske rett paring kjoslashlen med baugen paring rundt 80 meters dyp og hekken paring 62 meterraquo

Ogsaring Bergens Tidende skriver den 30 mars 1981 at ldquoWesternrdquo etter dette hevingsforsoslashket blir staringshyende i en tilnaeligrmet oppreist stilling paring havbunnen

Videre siteres fra artikkelen



laquoVideo-opptakene tyder ikke paring at baringten har faringtt noen skader av de mislykkede heveforshysoslashkene hittilraquo

Av Alf Johan Juuls forklaring av 31 mars 1981 site-res

laquoEtter det mislykkede hevningsforsoslashket ligger Western naring paring ca 67 m regnet fra rorhustaket Slik baringten naring ligger antas den aring ligge noenlunde rett paring kjoslashlen med en liten helning mot babord Styrbord side skulle saringledes kunne inspiseshy

47resraquo

Av Alf Johan Juuls forklaring til kommisjonen den 19 september 2006 siteres

laquoVitnet observerte hevingsforsoslashket fra den skoslashyta de benyttet til sin dykking ca 20 meter fra Nordfisk Paring ekkoloddet i skoslashyten obsershyverte man at Western ble loslashftet til ca 20 meter under vannflaten Paring et tidspunkt saring vitnet at det rykket i Nordfisk og forsto da festet mellom Western og Nordfisk var roslashket Han saring deretter at triplexen roslashk og at Nordfisk la den seg saring sterkt ut mot siden at han fryktet at Nordfisk ville garing rundt De surret naring opp vaieren og tjafshysene av nylonstroppene

Vitnet ble foreholdt artikler i Adresseavisen 27381 og 30381 og Bergens Tidende 28381 Han ga uttrykk for at han i dag ikke kan huske at det ble foretatt flere mislykkede forsoslashk paring heving Likevel mener han at kronologien i hevingsforsoslashkene som fremgaringr av avisene stemmer selv om alle detaljene kanskje ikke er riktig

Etter at forsoslashket ble mislykket ble det avsluttet foslashr paringske Vitnet vet at hevingsforsoslashk ble gjenopptatt etter paringske men kan ikke huske om han var med nordover i denne forbinshydelsenraquo48

57 Hevingsforsoslashk 23ndash29 april 1981

Etter paringske ble nye hevingsforsoslashk igangsatt Det ble foretatt filming av ldquoWesternrdquo i regi av Diving Consult AS den 23 24 og 29 april 1981 Ettersom disse opptakene er av svaeligrt daringrlig kvalitet har det for kommisjonen i liten grad vaeligrt mulig aring gjoslashre konkrete observasjoner av ldquoWesternrdquos tilstand paring dette tidspunkt

Fra artikkel i Adresseavisen den 22april1981 siteres



laquoWestern ligger naring nesten rett opp og ned med baugen ned Hekken ligger paring ca 62 meters dyp (hellip)

De stroppene som ikke holdt ved forrige forsoslashk er naring byttet ut med fire nye 12rdquo nylonshystropperraquo

Fra en artikkel i Helgelands blad den 28 april site-res

laquoLasteluka paring ldquoWesternrdquo har i loslashpet av paringsken ramlet igjen og man har naring garingtt bort fra loslashsninshygen om aring heve baringten ved hjelp av en bjelke i lasshyteluka I stedet skal en wire tres rundt baringten forut og akter og arbeidet etter paringske har stort sett garingtt med til aring ordne dette Not som ligger spredt over baringten har ogsaring gjort det umulig for dykkere aring garing ned Alt arbeid med aring faring festet de nye wirene maring derfor gjoslashres fra overflaten (hellip)

Bortsett fra at man naring maring feste baringten paring en annen maringte enn tidligere skal de samme plashynene som man tidligere arbeidet etter brukes Baringten skal foslashrst dras opp paring grunnere vann for saring aring sikres Siden skal den heves til overflaten for aring pumpes for vann og deretter tas inn til Stokkvaringgenraquo

Av rapport fra Anders Lien av 28 desember 1981 siteres

laquoDen 23 april var vi igjen paring feltet med de samme fartoslashyer og det viste seg nu ved inspekshyson av vraket at det var helt innvaset av notlin saring det var forbundet med alt for stor risiko aring sende ned dykkere Det ble derfor besluttet og forsoslashke og faring stropper om vraket med baringtene fra overflaten Dette lykkes ogsaring men da ikke heller nu mine raringd skulle hoslashres nemlig og montere en solid baugrull paring Nordfisk for og dra vairene paring men i stedet legge vairene i ankerklysset ble resultatet som ventet nemlig og sage av vaier for tiervis av tusen kroner Forshysoslashket motte oppgis Jeg fikk da endelig oppdrashyget til aring dra til Stokkvaringgen for og arbeide en solid rull og var saringvidt nesten ferdig med monshyteringen av denne paring Nordfisk da vi fikk ordre fra hoslashyere hold at MS Norfisk ikke hadde stabishylitet lenger for og foreta hevingen Forsoslashket motte avblaringses og vairene som var festet i vrashyket motte settes utraquo49

Den 11 juni 1981 hadde direktoslashr i Diving Consult AS Harald Loe Olsen et innlegg i Nordlandsposshyten Her redegjoslashr han for hevingsforsoslashkene saring langt ut fra sin synsvinkel Av uttalelsen fremgaringr at det den 22 april 1981 ble avholdt et moslashte paring Lovund i tilknytning til at nye hevingsforsoslashk skulle igangsettes Et av problemene som refereres var at



siktforholdene i sjoslashen var redusert fra bortimot 30 meter foslashr paringske til 7ndash8 meter Han gir blant annet slik beskrivelse av hevingsforsoslashk i april

laquoVraket ligger naring paring 85 meters dyp Det er utilshygjengelig for dykking med den pustegass vi er utstyrt med Den er kun godkjent for dykking til 71 meters dyp Vraket er ogsaring helt dekket med not Dykking vil vaeligre risikabelt

Det er naring besluttet aring proslashve aring trekke wirer inn under vraket men uten aring bruke dykker og dermed fange vraket i stroslashypeloslashkker Lien garingr paring land og henter wirer Det som naring blir brukt er 10ndash20 aringr gamle antennewirer 8ndash10 ganger trekkes det wirer rundt vraket det gjoslashres forshysoslashk paring heving men wirene brekker den ene etter den andreraquo50

58 Hevingsforsoslashk i mai 1981

Lofotposten skriver i en artikkel 4 mai 1981

laquoHeveoperasjonen i forbindelse med fiskebaringshyten ldquoWesternrdquo av Myken paring Helgeland er utsatt til over helga (hellip)

Som kjent trakk forsikringsselskapet 22 april tilbake polisen paring fartoslashyet etter at Sjoslashfartsshydirektoratet mente baringten som hevefartoslashy ville faring en meget forringet stabilitet Det har imidlershytid lykkes dykkerne aring faring slaringtt en wirestropp rundt hele vraket naring slik at det som gjenstaringr naringr de forannevnte ting er avklart bare blir aring vinsje fiskebaringten opp til vannflaten fra sitt leie 64 meter nede paring havsbottenraquo

Fra rapport av 10 august 1981 fra Anders Lien siteres

laquoEtter paring nytt aring ha tat kontakt med Varinggafisk Svolvaeligr fikk vi en hekktraringler derfra som mente aring ha mere enn nokk loslashftekapasitet men ogsaring dette ble en fjasko da vinsjene var saring alt for svake Paring nytt motte aksjonen avsluttes og vaishyerne motte legges paring bunnenraquo51

Fra rapport av 15 oktober 1981 fra lensmannen i Roslashdoslashy til Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash siteres

laquoDen 090581 foretok hekktraringleren ldquoVaringgamoslashyrdquo hevingsforsoslashk av ldquoWesternrdquo uten at dette lykshykes Under opphiving av wiren fulgte det med noe notlin I dette notlinet ble det funnet noen benrester Distriktslegen i Roslashdoslashy som var tilshystede paring havaristedet sammen med undertegshynede tok vare paring benrestenraquo52

50 Harald Loe Olsen innlegg i Nordlandsposten 11 juni 1981 51 Rapport fra Anders Lien datert 10 august 1981 se vedlegg

713 52 Rapport fra lensmannen i Roslashdoslashy 15 oktober 1981 se vedshy

legg 712

Av Svein Rasmussens forklaring til kommisjonen av 14 september 2007 siteres

laquoDet kom ogsaring opp en gul vernehjelm som var svartsmeltet paring den en siden slik at den ikke kunne benyttes Han tenkte at hjelmen mulishygens under forliset hadde havnet mot et eksosshyroslashr og smeltet Vitnet vet ikke om hjelmen fakshytisk stammet fra Western

Videre fikk de overlevert en istykkerslitt blaring stillongs med flak av hud underhud og undershyhudsfettvev Det virket som om stillongsen hadde blitt slitt av en person med stor kraft Han tror denne ble kastet som biologisk avfall den ble ikke sendt inn til undersoslashkelse

Videre mottok han tre ryggvirvler med deler av knuste ribben I det ene ribbenet var det et jevnt rundt hull med noen millimeter i diameter Dette dreide seg ikke om noen akutt skade men den var aringpenbart flere aringr gammel og hadde begynt aring gro Han antok det dreide seg om et operasjonssaringr en betennelse eller en annen ukjent skade De var usikker paring om beishynene stammet fra et menneske De ble derfor sendt til universitetssykehuset i Tromsoslash patoshylogisk avdeling som bekreftet av benene var av human opprinnelseraquo53

Fra vitnet Olaf Pedersens forklaring av 20 novemshyber 2006 til kommisjonen siteres

laquoSenere ble det gjort ytterligere hevingsforsoslashk ved at det ble tredd en stropp rundt Wesshytern(hellip) Forsoslashket ble gjennomfoslashrt ved at det ble dratt en vaier under baugen av Western og akterover hvor man forsoslashkte aring dra renneloslashkshyken sammen bak traringlbakken og opp Vitnet kjenner ikke til om man lyktes i dette Vitnet husker at Nordfisk hadde et godt tak paring Wesshytern i dette forsoslashket Han mener Western gled ut av stroppen Da de loslashftet opp stroppen fulgte det med en del ting fra Western blant annet deler av lettbaringten Vitnet kan ikke huske aring ha sett film av Western etter det foslashrste eller senere hevingsforsoslashkraquo54

I foslashlge brev datert 14 juli 1982 fra Torbjoslashrn Nilssen til den faste undersoslashkelseskommisjonen ble dette hevingsforsoslashket avsluttet 10 mai 1981

laquoUnder hevingsforsoslashket som ble avsluttet soslashnshydag 10581 der hekktraringleren Varinggamoslashy deltok som hevingsfartoslashy fikk man oversikt over deler av bunnen av WESTERN paring styrbord side Det var allerede da slaringtt fast at det virkelig var hull i bunnen paring WESTERN paring styrbord side et hull paring flere kvm stod det i avisene




Diving Consult vdir Harald Loe Olsen deltok i dette forsoslashket ogsaring Dette ble ikke laquotatt oppraquo da lysforholdene paring denne tiden var ugunstige fortalte herr HL Olsen meg sidenraquo55

Av Torbjoslashrn Nilsens forklaring for kommisjonen den 19 september 2006 siteres

laquoVitnet ble foreholdt at han i notat vedlagt brev av 101081 har skrevet laquoflere planker skrellet av paring styrbord side Man ser rett inn paring sprishykende spantraquo Vitnet er noe usikker paring naringr denne observasjonen ble gjort men finner det sannsynlig at den ble gjort etter de siste hevingsforsoslashkene til Diving Consult Han mener at Harald Loe Olsen refererte til denne skaden i moslashtet i Tjongsfjorden 1951981 dog uten at han er sikker paring dette Selv var han ikke tilstede paring moslashtetraquo56

Fra artikkel i Adresseavisen den 13 mai 1981 site-res

laquoHekktraringleren Varinggamoslashy ble oppgitt til aring kunne loslashfte 33 tonn paring hver av de to vinsjer og den ble da satt til jobben Men det viste seg at den kun hadde en loslashfteevne paring 11 tonn paring hver Western vrikket seg ikke da forsoslashket paring heving ble foreshytatt (hellip)

Etter Loe Olsens mening skulle det ikke by paring tekniske problemer slik den naring ligger Wirene ligger rundt baringten i sjoslashen festet i blaringshyser Bare man naring faringr sterkt nok loslashftefartoslashy skulle vellykket heving kunne utfoslashres Western falt ned paring 90 meters dyp etter aring ha ligger paring mellom 60ndash80 meter tidligere etter at Nordfisk forsoslashkte aring flytte vraket paring grunnere vann To baringter forsoslashkte ogsaring aring trekke baringten loslashs fra det stedet den ble liggende men dette gikk ikke da den sitter fast i not og tauverk Noe av nota er naring slitt vekk (hellip)

Man har naring sett styrbord side av vraket og den er noksaring knust i akterkant av bakken Baringten har faringtt et hull paring flere kvadratmeter Oppdagelsen av hullet svekker ikke teorien om at ldquoWesternrdquo har vaeligrt i kollisjon med et ukjent fartoslashy Men den kan like gjerne ha faringtt skadene i kollisjonen med bunnenraquo

Den 19 mai 1981 ble det avholdt et moslashte paring Tjongsshyfjord gjestegaringrd i anledning hevingsaksjonen Her ble det inngaringtt en avtale om oppgjoslashr mellom Diving Consult AS og aksjonskomiteacuteen for heving av ldquoWesternrdquo Senere i mai ble det paring ny iverksatt hevingsforsoslashk men denne gang uten bistand fra Diving Consult AS

Av rapport av 10 august 1981 fra Anders Lien siteres

laquoEtter et tilbud fra Einar Lange Oslo ble vi tilshybudt og faring baringten hevet med ballonger og paring nytt fikk vi Norfisk denne gang som hjelpefarshytoslashy og nu uten hjelp fra D C Theim Vaierne som var festet til vraket var nu sansynligvis ogsaring fast i bunnen etter flere gang og vert lagt ned Der ble satt balonger for ca 35 tonns loslashft og foslashrst ble bakerste vaier revet loslashs og deretter den foreste Etter og ha revet loslashs den forreste vaier ble det tatt opp en del not massevis av brukt vaier varpankeret som tilhoslashrte Westeshyren ankerskjettingen formasten en del tau og annet varkgods Alt ble brakt i land her paring Stokkvaringgen og saringvel Skipskontrollen og politi ble straks varslet og besiktiget det vi fikk opp av Westernraquo57

Ogsaring i rapport av 28 desember 1981 beskriver Lien hevingsforsoslashket Her opplyser han at ogsaring varpankeret med kjettingen og hele varpen samt baugen av lettbaringten ble tatt opp For oslashvrig opplyser han at ldquoNordfiskrdquo denne gang deltok som hjelpeshyfartoslashy og at en mann fra Uvitek Tromsoslash ble leiet til aring foreta undervanns fotografering Vedkomshymende hadde et utmerket godt utstyr men sikten i sjoslashen var saring daringrlig at de ikke fikk saring god oversikt lenger

laquoFormasten som var den siste som hang fast i notlinet saring svert ramponert ut vi hadde aldrig sett noe til den foslashr enda vi hadde tatt paring hundreshydevis av meter med film av vraket og det nershymeste omraringde masten ser ut som den har garingtt gjennom en kvern noe som styrker min teori om at Western har vert utsatt for noe langt alvaringrligere enn bare og trille rundt og synke til bunnsraquo58

Fra Nordlandsposten den 26 mai 1981 siteres

laquoBergingsmannskapene maringtte i garingr nok en gang gi opp forsoslashket paring aring heve den havarerte fiskebaringten ldquoWesternrdquo I loslashpet av formiddagen lyktes det aring heve baringten 40 meter ved hjelp av oppblaringste polyesterballonger men baringten gled ut av wirene og sank ned paring 80 meters dyp igjen melder NRK-Nordland (hellip)

Det siste hevingsforsoslashket ble utfoslashrt av to dykkere fra Sandefjord som tilboslashd seg aring heve baringten etter en egenutviklet metode mot at bare utgiftene deres ble dekket Natt til loslashrdag begynte arbeidet med aring feste flytelegemer av polyester til wirer rundt baringten Oppdriftsballonshy

55 Brev til Kommisjonen 1981 fra Torbjoslashrn Nilssen 14 juli 57 Rapport fra Anders Lien datert 10 august 1981 se vedlegg 1981 713

56 Torbjoslashrn Nilsen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 58 Rapport fra Anders Lien datert 28desember 1981 se vedshy19 september 2006 se vedlegg 11 legg 714


gene ble blaringst opp og mandag formiddag var oppdriftskraften blitt saring stor at baringten hevet seg til det oslashnskede punkt paring 40 meter over havbunshynen Meningen var deretter aring slepe baringten inn til grunnere farvann for ytterligere sikring foslashr endelig heving til havoverflaten Slepingen skal imidlertid ha blitt hindret av fiskebaringtens snurshypenot som hadde satt seg fast paring havbunnen og forsoslashket endte med at wirene gled av den havashyrerte baringten foslashr slepearbeidet var kommet ordentlig i gangraquo

I artikkel i Lofotposten 2 juni 1981 skrives det at ldquoWesternrdquo ble liggende paring 80 meters dyp etter dette hevingsforsoslashket Videre siteres det fra artikshykelen

laquoDet lyktes imidlertid tross et mislykket hevingsforsoslashk aring faring opp andre halvdel av nota Videre fikk man opp de knuste delene av lettbaringshyten og hele riggen Denne er undersoslashkt og etter alle solemerker aring doslashmme er det klart at Wesshytern ikke har garingtt ned med bommen oppe men har hatt denne liggende nede paring romluken under gang fra Myken morgenen den 6 februar i aringr Man har i tillegg faringtt opp hele forshytoslashyningen og stroppene baringde foran og akter for lettbaringten Derfor kan det slarings fast at havarikomshymisjonen tar feil naringr den hevdet at lettbaringten hang i mantelen Den har vaeligrt loslashsnet kan vi slaring fastraquo

Kjell Hansens redegjoslashrelse for hevingsforsoslashket gjengis i Rana blad den 5 juni 1981 Herfra siteres

laquoNytt forsoslashk ble planlagt Denne gangen mer detaljert og ved hjelp av loslashfteballonger ldquoNordshyfiskrdquo skulle igjen vaeligre hovedfartoslashy (hellip)

Hevingsarbeidet startet soslashndag morgen kl 0600 og foregikk rolig og behersket Vi visste vi hadde faringtt godt feste for stroppene og ballonshyger for tils 40 t loslashft ble festet til loslashftewirene Vi merket hele tiden under dette arbeidet at taushyverk og wirer ble slitt loslashs fra bunnen men vi visshyste ikke da at vraket var saring troklet fast til bunshynen med avslitt utstyr i form av wirer og taushyverk Sa skjedde det ballongene kom til overflaten med wiren for bakre feste og vi hadde bare en wire igjen nok til 61 t loslashft (hellip)

Ca 15 meter over bunnen ble stroppen revet av men vi hadde fremdeles noe meget tungt aring trekke paring og alle mente at det maringtte vaeligre vrashyket noe man ogsaring saring paring instrumentene 30 meter under overflaten ble dykker sendt ned for aring se vraket an paring betryggende avstand da med tanke paring sikringsarbeidet Dykkeren kom opp og kunne melde at ldquoWesternrdquo fremdeles laring paring bunnen mens vi hadde tonnevis med wire og annet utstyr i loslashftet Utstyr nok til aring loslashfte mange slike som ldquoWesternrdquo (hellip)

Foslashrst da forstod jeg hvor nytteloslashst det ville vaeligre aring faring opp vraket med alt dette festet mellom vraket og bergknauser samt stor steinraquo

Olav Kjell Hanssen har den 20 november 2006 avgitt forklaring for kommisjonen Av hans forklashyring siteres

laquoSenere ble det gjort hevingsforsoslashk med bruk av ballonger i tillegg til vinsjkraft Ved denne anledning gikk en dykker ned med en ballong og festet linen med frosker til en hevingswire som paring forharingnd som var traringlt rundt Western Vitnet mener det var fire ballonger som ble brukt i dette forsoslashket Det viste seg aring vaeligre feil med ballongene festene loslashsnet og det var lekshykasjer i skjoslashtene Det ble forsoslashkt heving og en stund trodde de at Western var i loslashft Da loslashftet var 30 meter under overflaten ble dykkerne Halvard Hegge og Bjoslashrhusdal sendt ned for aring se vraket paring god avstand Da de kom opp forshytalte de at Western laring paring bunn det var kun wire i loslashftet Wirene som i det alt vesentlige var fra tidligere hevingsforsoslashk ble tatt om bord paring Nordfisk og ble senere tatt paring land Han anslaringr at det dreier seg om tonnevis av wireraquo59

Fra Sjoslashfartsdirektoratets rapport av 29 mai 1981 vedroslashrende besiktigelse av diverse vrakdeler tilhoslashshyrende ldquoWesternrdquo brakt opp under hevingsforsoslashk i mai 1981 siteres

laquoNotlettbaringt Sb og BB baug av baringten med feste for loslashfteanordning intakt Beslag for akterfeste med tauverk i intakt stand ()

Rigg Mantelwiren laring om blokken men mantelkrok var ikke innsjaklet Oslashye i mantel-wire var ikke deformert Masten var brukket ca 2 m over bakkdekket(hellip) Den midterste delen av masten var kraftig deformert (delvis nesten flatklemt) (hellip)

Bakk Akterste del av bakkdekk (ved nedshygangsluke) og noe av sidekledningen var loslashsreshyvet og hadde fulgt med opp (hellip)raquo

Det var dessuten funnet to vernehjelmer som bar preg av aring ha blitt utsatt for varme for saring aring ha blitt nedkjoslashlt Dette forklares ut fra det for-hold at hjelmene normalt ble oppbevart i byssaraquo60

Vitnet Hallvard Johan Hegge har opplyst aring vaeligre usikker paring om han deltok under 2 eller 3 hevingsshyforsoslashk Ut fra hans beskrivelse av hva som kom opp sammen med wirene antar kommisjonen at han deltok under hevingsforsoslashket i mai 1981 Av

59 Olav Kjell Hansen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 20 november 2006 se vedlegg 13

60 Sjoslashfartsdirektoratet Rapport av 29 mai 1981 vedroslashrende besiktigelse av diverse vrakdeler tilhoslashrende ldquoWesternrdquo se vedlegg 71


Hallvard Johan Hegges forklaring til kommisjonen den 25 oktober 2007 siteres

laquoVitnet forklarer at han deltok paring hevingsforshysoslashk nr 2 eller 3 Forsoslashket skjedde etter at Wesshytern var dradd ut paring dypere vann Under hevingsforsoslashk hadde fiskebaringter dradd to wire rundt Western Det ble benyttet et svinghjul fra en motor for aring dra sammen wirene Wirene ble tred gjennom et hull midt i hjulet som han anslaringr veide 300 kg Det var Norfisk som ble benyttet under forsoslashket som tok flere dager Det ble ogsaring benyttet luftballonger som loslashft Disse ble festet til wirene

Under forsoslashket ble det registrert bevegelse paring asdicen Da dette tydet paring at noe var i loslashft dykket han for aring se hva som skjedde Paring ca 50 m dyp observerte han at baugen paring lettbaringten til Western var paring vei opp med wirene Det kom ogsaring opp en del notline og omtrent halve forshymasta Det hjulet som var benyttet kom ogsaring opp

Paring ca 80 m dyp skimtet han Western Det var moslashrkt og han hadde ikke lys Han tok i gelenderet paring traringlbakken og gikk deretter opp ettersom han kun benyttet luft som pustegass Dette gjorde det tungt aring puste Vitnet vet ikke om det ble tatt noe film under dette hevingsforshysoslashket Dagen foslashr hadde et kamera som ble benyttet av et firma fra Tromsoslash satt seg fast i wirene Vitnet hentet dette paring ca 80 m dyp ( hellip)

Under hevingsforsoslashket i mai lettet de etter vraket av Western med en baringt som hadde ekkolodd De kom da i kontakt med et ekko som laring ca 50ndash100 oslashst for det opprinnelige havashyristedet paring ca 70 m dyp Havaristedet var mershyket med en blaringse Vitnet mener blaringsen laring der i flere aringr Ekkoet som gav tilnaeligrmet samme sigshynal som vraket av Western ble ikke undersoslashkt Dette ettersom de ikke hadde utstyr til aring undershysoslashke dette paring tidspunktet Ekkoet var litt minshydre enn signalet fra Westerns vrak Han anslaringr dette til ca 23 av stoslashrrelsen paring signalet Wesshytern avga Vitnet mener de fant vraket til Wesshytern ca 100ndash200 meter nord nordvest for blaringshy

61senraquo

59 Hevingsforsoslashk 28 septemberndash2 oktober 1981

Anders Lien har i sin rapport av 28 desember 1981 redegjort for et hevingsforsoslashk som ble gjennomshyfoslashrt i septemberoktober 1981 Av rapporten site-res

laquoI samarbeid med Kjell Hansen som er verkshystedformann ved Rana gruber Mo fikk vi laringnt en lekter hos Hoslashvding Sandnessjoslashen (hellip)

Sist i juli var lekteren klar til bruk og der ble soslashkt om midler for nu og gjoslashre ett nytt hevingsshyforsoslashk og vi ventet til sist i september uten og faring vite noe om varingr soslashknad og nu gikk Hoslashvding paring for og faring lekteren tilbake for de trengte den selv Paring eget insjinativ gikk vi ut igjen til vraket og nu med hjelp fra Nordive Tromsoslash som ankom den 229 med ett RCV utstyr som vi fikk tatt meget gode billeder med fikk vi se vordan baringten laring og fikk under en proslashvestropp som ble plassert rett under forkant av luken nesten midtskips Vi hadde to kraftige vairer til som det var meningen aring faring dratt under og det mente vi skulle garing greit men ble nu forhindret av veret som blaringste opp til sterk nordlig kuling og vi motte tilkalle redningsskoslashyten fra Traeligna for og komme oss innover og hjemraquo62

I en artikkel i Nordlandsposten 5 oktober 1981 opplyste Anders Lien at de fikk bistand fra dykkershyfirmaet Berg i Tromsoslash

Forut for denne hevingen var det laget en bershygingsplan som er datert 17 august 1981 undershyskrevet av Kjell Hanssen Han har for kommisjoshynen den 20 november 2006 forklart

laquoVed en anledning senere var vitnet med paring forshysoslashk til tilrigging til lagring han utarbeidet en hevingsplan og det ble leid en lekter hos Hoslashvshyding i Sandnessjoslashen Vitnet konstruerte riggen som ble benyttet Hoslashvding bisto positivt med aring skaffe deler som trengtes Vitnet oslashnsket det skulle benyttes en endeloslashs loslashkke til forsoslashket men mener det ogsaring ved siste forsoslashk ble benytshytet wire med sjakkel som ble traringlet paring Western som tidligere Han deltok ikke selv under dette forsoslashket som mislyktesraquo63

Vitnet Aringge Lien har 21 september 2006 forklart for kommisjonen

laquoDet siste hevingsforsoslashket vitnet deltok i fant sted paring ettersommeren Forsoslashket ble foretatt med baringtene Sandflaeligsa ved skipper Agnar Stanshygen Selvaeligr og en staringlbaringt som var eid av Espen Joslashrgensen Selvaeligr Det ble i dette tilfelle leid inn en lekter med vinsj I forbindelse med forsoslashshyket ble det sluppet en vaier fra en vinsj paring lekteshyren Vaieren ble sjaklet med to stropper som ble lagt rundt Western Morgenen etter startet hevingen Under hevingen var lekteren festet med to anker Da Western var loslashftet ca 20 meter kom det plutselig stiv kuling fra nordshy

62 Rapport fra Anders Lien den 28 desember 1981 se vedlegg 714

61 Hallvard Johan Hegges forklaring for undersoslashkelseskom- 63 Olav Kjell Hansen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshymisjonen 25 oktober 2007 se vedlegg 17 nen 20 november 2006 se vedlegg 13


nordoslashst Snart skyllet boslashlgene over lekteren og mobilkranen ble slitt loslashs fra dekket De hadde paring dette tidspunktet begynt aring senke Western mot bunnen igjen og da vraket var 3ndash4 meter fra bunnen kappet de vairene Det ble benyttet en 45 mm staringlvaier Vitnet tegnet en skisse over arrangementet som ble vedlagt protokollen Ankerene ble trukket opp samtidig som Wesshytern ble senket Dette foslashrte til at vraket ble flytshytet noen meter paring havbunnen Vraket sank sakte ned paring bunnen anslagsvis i gangfart Det ble ikke foretatt filming under dette hevingsforshysoslashket men vitnet vet at vraket senere er filmet da han har sett denne filmen Western sto paring dette filmopptaket tilnaeligrmet bent paring ca 90 meters dyp Det siste hevingsforsoslashket ble alt noslashdvendig utstyr stilt til fri disposisjon av bergshyningsfirmaet Hoslashvding i Sandnessjoslashenraquo64

Av Elin Eliassens forklaring av 13 juli 1982 siteres

laquoMed hensyn til forlisaringrsaken er vitnet overbeshyvist om at MS ldquoWesternrdquo maring ha kollidert med


et annet fartoslashy eller en ganske stor og tung gjenstand Dette bygger hun paring fotografier tatt under femte hevningsforsoslashk som viser store skader fra midt paring styrbord side og fremover Bildene viser at det er hull i styrbord sideraquo65

Av Hallvard Johan Hegges forklaring til kommisjoshynen den 25 oktober 2007 siteres

laquoParing hoslashsten ble det foretatt et nytt hevingsforshysoslashk Dette maringtte oppgis paring grunn av daringrlig

66vaeligrraquo

510 Soslashk i perioden 6ndash13 juni 2006

Umiddelbart etter oppnevningen tok kommisjonen kontakt med Forsvarsdepartementet med foreshysposlashrsel om adgang til aring engasjere KNM Tyr for aring foreta undervannsfotografering i omraringdet ldquoWesshyternrdquo forliste Det ble gitt samtykke til dette for

65 Elin Eliassen forklaring for Kommisjonen 1981 13 juli 1982 se vedlegg 61


Figur 55 Undervannsfoto av propell inntullet i not Kilde Undervannsfilming juni 2006


Figur 56 Oversikt over gjennomsoslashkt omraringde Groslashnn linje representerer legg

perioden 6ndash13 juni 2006 Det ble gjennomfoslashrt soslashk i perioden 6ndash9 juni og 12ndash13 juni 200667

Ut fra de opplysninger kommisjonen hadde var vraket flyttet i forbindelse med tidligere hevingsshyforsoslashk Soslashket ble derfor startet i oppgitt posisjon for vraket foslashr hevingsforsoslashk i henhold til rapport fra Odd Soslashrheim av 20 februar 1981 da denne posisjon ble ansett som den sikreste posisjonsangishyvelsen ROV ble sjoslashsatt 6 juni 2006 ca kl 0400 og hoveddelen av vraket ble lokalisert kl 0822

Ved filmingen ble det observert at vrakrestene var kraftig innhyllet i notrester tauverk og wirer Alle konstruksjoner av tre fra og med dekk og under var borte Rekken var brukket av paring styrshybord side All treverk under og antatte rekkestoslashtshy


ter var borte Casingen laring paring siden Den var rimelig hel men hadde blitt skaringret opp med ca 10ndash20 cm aringpning paring skraring nedover i akterkant

Hovedmotor med hydraulikkpumpe montert i forkant befant seg foran dekkshuset Fundamenshytet til motoren var borte Boltene som ikke laring mot sjoslashbunnen var i hovedsak rette Traringlbakken laring med baugen litt skraringtt nedover mot bunn med litt helning til babord Bakkdekket paring styrbord side var delvis revet ut og det ble observert et hull i bakre del av bakken paring styrbord side ca 10 cm i diameter Bakken har en kraftig innstukning i baushygen over mot styrbord side

Etter at vraket var filmet ble det soslashkt soslashrover og oslashstover for aring finne opprinnelig posisjon for ldquoWesshyternrdquo foslashr 1 hevingsforsoslashk Det ble i forlisomraringdet funnet er stige Med utgangspunkt i den stige det var referert til Bergen Underwater Service AS rapshy


port av 9 mars 1981 ble det soslashkt beregnet antatt forlissted Dette omraringdet ble skannet med ROV og filmet med kamera holdt i horisontal posisjon Parallellen nord-syd ble filmet i traseer med 10 meters avstand Hensikten var aring vurdere bunnens beskaffenhet Filming viste et kupert terreng med flere bergfremspring med rifter og store steiner Omraringdet ender i nord i et flatere bunnparti

Soslashk ble foretatt over et omraringde som tilsvarer 1x1 km2 dvs 1000 meter x 1000 meter med oppshyrinnelig funnomraringde ca midt i omraringdet Ved systeshymatiske soslashk med ROV og kamera ble det kjoslashrt parallelle nordsoslashr- og oslashstvest-traseer

Hovedhensikten med aring utvide soslashkeomraringdet var aring kartlegge om det skulle forefinnes gjenstander som kunne antyde at fremmede fartoslashyer og ligshynende har vaeligrt i forlisomraringdet paring forlistidspunktet eller i umiddelbar naeligrhet av dette

Det ble tatt opp en rekke gjenstander under soslashket Hensikten var aring lete etter tegn som kunne bidra til aring beskrive hendelsesforloslashpet under forlishyset Blant annet ble motor til lettbaringt gear propellshyaksel og propell hevet Flere gjenstander i ytteromshyraringdene ble ogsaring hentet opp Bakgrunnen for dette var aring undersoslashke om de hadde egenskaper dvs stoslashrrelse og vekt som kunne antyde at de var blitt foslashrt av garingrde med stroslashm under forlistidspunktet eller ved senere hevingsforsoslashk

En av gjenstandene som ble hevet var en bastic som senere er identifisert som den pumpelignende gjenstand det er referert til i rapport fra Bergen Underwater Service AS jf punkt 5368

Det ble ogsaring hevet et anker som viste seg aring vaeligre atskillig stoslashrre enn forventet for ldquoWesternrdquo Ankeret er senere identifisert som et anker som ble mistet fra ldquoNordfiskrdquo i forbindelse med de hevingsforsoslashk som ble gjennomfoslashrt i 198169

Ronald Johan Olsen fisker fra Selvaeligr har oven-for kommisjonen 9 november 2006 forklart

laquoVitnet har drevet med notfiske i perioden 1969 til 1976 og en del i senere aringr med egen baringt I 1970ndash71 var vitnet hyret om bord i Traelignvaeligshyring Ved en anledning mistet fartoslashyet halve nota mellom Doslashrvaeligr og Nesoslashya Vitnet viste paring kartet at dette skjedde paring ca 66 3150 N og 1224 Oslash Paring tidspunktet var det lite vind men en del havdoslashnninger Da nota for valgte skipperen aring bakke baringten for aring hindre at hele noten skulle garing over bord Dette foslashrte til at nota raskt gikk

68 Jarle Peder Aksnes forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 20 november 2006 se vedlegg 13 og rapport av 9 mars 1981 fra Bergen Underwater Service AS se vedlegg 61


Figur 57 Anker Kilde Undersoslashkelseskommisjonen

inn i propellen og fartoslashyet ble liggende aring drive uten styringraquo70

Det ble under filmingen observert notrester i den nordoslashstre del av omraringdet som ble gjennomsoslashkt Notrestene kan stamme fra nota som ble mistet fra fartoslashyet ldquoTraelignvaeligringrdquo uten at dette kan sies med sikkerhet

Med unntak av ankeret og notrestene ble det ikke funnet gjenstander som ikke naturlig vil kunne tilbakefoslashres til ldquoWesternrdquo71

511 Soslashk den 20 mars 2007

Den 20 mars 2007 ble det igjen gjennomfoslashrt undervannsfilming med bruk av KNM Tyr Soslashket ble i det alt vesentlige foretatt ved hoveddelen av vraket men det ble ogsaring soslashkt i opprinnelig forlisshyomraringde72 Det ble under dette soslashkt naeligrmere oppshylysninger i tilknytning til hull paring babord og styrshybord side av traringlbakken Paring grunn av not og taushyverk som hang ned fra bakkdekk var det ikke mulig aring faring atkomst for naeligrfilming av babord hull fra innsiden mens hullet paring styrbord side ble filshymet baringde fra innsiden og utsiden Det ble ikke paringvist andre hull paring babord side av bakkdekk ned mot rekken

Ogsaring akterskott langskipsskott fremre skott i rom innenfor hullet i styrbord side ble undersoslashkt Saeligrlig vekt ble lagt paring langskipsskott som ble filshy

70 Ronald Johan Olsen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 9 november 2006 se vedlegg 12


72 KNM Tyr Rapport fra Undervannsarbeid ved vraket av fisshykefartoslashyet Western 26 mars 2007 se vedlegg 23


met baringde fra styrbord og babord side Det ble ikke funnet hull i langskipsskott eventuelt som foslashlge av at objektet som penetrerte sida har fortsatt videre innover

Videre ble det konstatert at det ikke laring ankershykjetting i fremre del av bakkdekket Det saring ut som at rester av indre stevn (i tre) fortsatt var intakt men ved aring dunke forsiktig paring disse restene saring det ut som at deler av indre stevn opploslashste seg i laquobrun roslashykraquo Rekkeplatene i aluminium paring babord side i saring ut til aring ha revnet ved innsveising til platekledshyning paring stevn Paring styrbord side gikk hullet et stykke akterover

Spill og vinsjer paring hoveddekk ble filmet Det ble observert to tromler for snurpewire Den ene ser ut til aring vaeligre omtrent full den andre tom Ved undersoslashkelser av propellen var det ene bladet som var noe boslashyd paring tuppen klart synlig mens de to andre bladene laring skjult av not evt sand Propellens orientering kan tyde paring at akselen har brukket lang akterut uten at det kan sies med sikkerhet

Det ble under hele arbeidet filmet vrakdeler og utstyr fra mange ulike vinkler og avstander her-under hovedmotor hjelpemotor lukekarm og skott

Ettersom det ved senere vurderinger av sannshysynlig havaristed har vist seg at det omraringde som tidligere vurdert som forlisomraringde og filmet i 2006 sannsynligvis var litt for langt mot syd ble komshypletterende filming av et omraringde paring ca 40 meter x 40 meter som omkranser det stedet hvor vraket etter all sannsynlighet befant seg foslashr foslashrste heving Filmingen viste at forholdene varierer betydelig over smaring avstander fra relativt slette grusete omraringder til steiner og bergknatter med en viss stoslashrrelse og hoslashydeforskjell uten at dette ble foroslashkt anslaringtt kvantitativt under filmingen73

512 Heving av vrakdeler 12 april 2008

Heving av enkelte vrakdeler fra ldquoWesternrdquo ble gjenshynomfoslashrt den 12 april 2008 av Seloslashy undervannssershyvice paring oppdrag for Nordland fylkeskommune Etter invitasjon deltok kommisjonen som observashytoslashr under et mislykket forsoslashk paring heving av traringlbakshyken 11 april 2008 Den 12 april 2008 ble hovedmoshytor med hjelpemotor casing dekksluke og traringlshybakk hevet

Etter heving av casing ble denne gjennomsett av hevingsmannskap Kommisjonen har mottatt

Figur 58 Heving av ldquoWesternrdquos motor Kilde Seloslashy Undervannsservice AS

foslashlgende beskrivelse av kapteinslugaren og gjenshystander funnet i lugaren

laquoNaringr jeg Robert Roslashnningen kom inn i lugaren laring alt stroslashdd nede paring doslashrken det var et lag med noe som kunne ligne paring leire som gjenstandene var dekket med (helt eller delvis) Det var ingen tegn til skap eller skuffer Det eneste som kunne ha vaeligrt et skap eller lignende var der permene sto Dette var fremme paring babord side paring lugaren nede ved doslashrken(mener jeg) Det som var av gjenstander i lugaren som jeg komshymer paring og som ble tatt ut og lagt i karet med sjoslashvann er som foslashlger

Sko Bukser 1 stk Signal Pistol 1 stk gevaeligr Signalpatroner Deler av loggbok Per-mer (eller om dette var noe slags album av noe slag) haringndkrem eller noe lignende lommebok som laring inne i en av buksene Shellkort deler av noe som saring ut som gensereraquo74

De hevede vrakdelene ble ilandfoslashrt til Varinggen i Sandnessjoslashen den 13 april 2008 Politiet ved Heroslashy og Doslashnna lensmannskontor bistod i aring sikre vrakdeshylene etter ilandfoslashring Av politirapport av 16 april 2008 fra lensmann Edvard Martin Boslashroslash Heroslashy og Doslashnna lensmannskontor fremgaringr

laquoFra lekteren ble det loslashftet paring land foslashlgende En ca 600 l aringpen plastbeholder mdiv gjenshy

stander badet i 200 ndash 300 liter sjoslashvann som iflg Hansen er foruten tekstiler (klaeligr) et en-haringndsshyvaringpen en rifle en lommebok dokumenter som formentlig kunne vaeligre en skipsdagbok samt div tekniske gjenstander

En traringlbakk av aluminium deformert En tre-roms laquokeisingraquo i staringl

73 Rapport Undervannsfilming av vraket av Western ved 74 E-post til undersoslashkelseskommisjonen fra Seloslashy Under-KNM Tyr 20 mars 2007 se vedlegg 22 vannsservice AS 14 oktober 2008


En motor mgir (hovedmotor) Diverse metallstaringl roslashr plater og mindre

gjenstander Alt som ble satt paring land var preget av aring ha

vaeligrt under havoverflaten taeligring og menshyglersjoslashdyrskall var synlig

Alt med unntak av den nevnte plastbeholshyder ble plassert samlet men med muligheter til aring garing rundt for besiktigelse Gjenstandene som ble plassert ute ble tildekket av plastpressenshyninger og politiets sperrebaringnd som avgrensshyning

Plastbeholderen ble brakt inn paring et kaldlashyger og innelaringstraquo75

Tre konsentrerte laquoklaserraquo med dokumenter ble sendt Vitenskapsmuseet NTNU Av politirapport av 16 april 2008 er opplyst om foslashlgende oslashvrige funn i plastbeholderen

75 Politirapport av 16 april 2008 se vedlegg 39

laquoEtt en-haringndsvaringpen muligens en signalpistol Det er kun skjeftet som er identifiserbart det fremste av varingpenets parti er ikke synlig grunnet formentlig plastmateriale som er smeltet som en klump rundt jf tidligere tilsendt foto

En rifle ukjent kaliber kun deler av kolben er synlig det oslashvrige er tildekket av tekstiler og formentlig smeltet plastmateriale jf tidligere tilsendt foto

En ca 2 m lang skumplastmadrass brunakshytig med en slett side og en kuleformet overshyflate Paring den kuleformede overflaten paring to plasshyser er det klare tegn til smeltingsviskader jf tidligere tilsendt foto

Det ble videre funnet flere patroner til sigshynalpistol og to esker som formentlig inneholshyder patroner til rifle (ikke aringpnet)

En 220V24V alternator (stroslashmprodusent) verktoslashysett fotoapparat pakninger fottoslashy klaeligr av diverse slag dyne mindre skumshyplastraquo76

76 Op cit


Kapittel 6

Vurdering av vrakdeler og registrerte skader

61 Innledning

I kapittel 6 gis det en oversikt over vrakdeler som er funnet vrakdelenes lokalisering og vrakets beskaffenhet Videre redegjoslashres det for undersoslashshykelser kommisjonen har tatt initiativ til vedroslashrende ulike vrakdeler

For aring soslashke aring faring en best mulig oversikt over vrashykets tilstand etter havariet har kommisjonen gjenshynomgaringtt filmer som viser ldquoWesternrdquo paring havbunnen i perioden 20 mars 1981 til oktober 1981 samt gjenshynomgaringtt den skriftlige dokumentasjon fra 1981 Kommisjonen har ogsaring foretatt avhoslashr av personer som deltok under filming og hevingsforsoslashk i 1981 for aring soslashke aring innhente ytterligere informasjon Forshyoslashvrig har kommisjonen i 2006 og 2007 med bistand fra KNM Tyr filmet vraket av ldquoWesternrdquo som befant seg paring ca 90 meters dyp Det ble ogsaring gjenshynomfoslashrt filming av havbunnen rundt vraket over et omraringde paring ca 1000 x 1000 meter

Ut fra de observasjoner som ble gjort under filmopptak i 2006 og 2007 har kommisjonen konshystatert at vrakrestene er spredt ut over et forholdsshyvis stort omraringde Hoveddelen av vraket laring forholdsshyvis samlet etter siste hevingsforsoslashk i oktober 1981 Det alt vesentlige av treverket var forsvunnet Vrashyket bar tydelig preg av aring ha vaeligrt igjennom flere hevingsforsoslashk hvor det har vaeligrt flyttet etter aring ha falt ned under loslashft

I forbindelse med filmopptak ble det foretatt heving av en del vrakdeler Det har vaeligrt innhentet sakkyndige uttalelser baringde relatert til hevede vrakdeler og ut fra observasjoner fra undervannsshyfilming Kommisjonen har loslashpende vurdert om det gjennom heving av ytterligere deler av vraket ville kunne innhentes ytterligere informasjon av vesentshylig betydning for aring finne aringrsaken til forliset Ved vurderingen delte kommisjonen seg i et flertall bestaringende av leder Ankill og medlemmene Amdahl Madsen Nedrelid og Strand og et min-dretall medlemmet Bakken For naeligrmere redeshygjoslashrelse vises til punkt 253

Paring bakgrunn av de ulike synspunkter innen kommisjonen samtidig som heving av vraket eller deler av vraket ikke var hensyntatt i kommisjonens

budsjett ble sposlashrsmaringlet forelagt Justisdeparteshymentet i brev av 29 juni 20071

Den 3 september 2007 traff Fylkesraringdet i Nordland vedtak om at man i forstaringelse med de etterlatte ville igangsette heving av ldquoWesternrdquos traringlbakk Fylkeskommunen engasjerte sakkynshydige for aring foreta laboratorieundersoslashkelser av mateshyriale rundt hullene i traringlbakken naringr denne var brakt paring land2

Justisdepartementet besluttet i brev av 13 sepshytember 2007 at det fra departementets side ikke ble tatt initiativ til aring heve vrakdeler etter ldquoWesshyternrdquos forlis3 Departementet hadde ikke innvenshydinger mot at kommisjonen undersoslashkte hevede vrakdeler

Heving av deler av vraket i det alt vesentlige traringlbakk casing og motor ble gjennomfoslashrt i april 2008 Vrakdelene ble brakt paring land i Sandnessjoslashen Kommisjonen har faringtt gjennomfoslashrt undersoslashkelser av traringlbakken casingen og gjenstander funnet i denne og hovedmotoren

62 Observasjoner av ldquoWesternrdquo foslashr foslashrste hevingsforsoslashk

621 Brukket stevn bulk revne i bakken

De foslashrste undervannsfotograferinger av ldquoWesternrdquo ble foretatt etter at deler av nota var fjernet Ved fotograferingen ble det registrert en skade i stevshynen jf punkt 54 og 55 Kommisjonen har gjenshynomgaringtt filmer fra perioden 20-27 mars 1981 Fra disse opptakene observeres blant annet at bakken er trykket inn ved innfestingen til forstevnen paring babord side ca 1 meter over hoveddekk hvor forshystevnen synes aring vaeligre brukket (illustrert i figur 61) Inntrykkingen i stevnen anslarings til ca 20 cm

Ved slik inntrykking av stevnen vil nedre del av bakken bli utsatt for betydelig strekk Det er ved

1 Brev til Justisdepartementet fra undersoslashkelseskommisjoshynen 29 juni 2007

2 Fylkesraringdet i Nordland vedtak av 3 september 2007 og brev til undersoslashkelseskommisjonen og Justisdepartemenshytet fra Nordland fylkeskommune 18 september 2007

3 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Justisdepartemenshytet 13 september 2007


Figur 61 Bule i babord baug deformasjon av stevn Kilde Film 20 mars 1981 Diving Consult Tilfoslashyelse av under-soslashkelseskommisjonen

fotografering registrert en revne i bakken ved innshyfestingen til hoveddekk ved forstevnen paring babord side jf figur 62 Revnen anses av kommisjonen aring vaeligre en foslashlgeskade av inntrykkingen i stevnen

Det er videre observert svarte striper bak de malte stripene i stevnen jf figur 61 og 66 og moslashrke flekker oppover jernbeslaget paring stevnen jf figur 62

Med unntak av ovennevnte synes babord baug aring vaeligre uskadd saring langt det fremgaringr av filmopptak jf figur 63

Kommisjonen har vurdert forskjellige mulige aringrsaker til skaden i forstevnen og har gjennom beregninger anslaringtt at den kraft som skal til for aring brekke stevnen ligger mellom 8-13 tonn avhengig av retningen til den kraften som har virket paring stevshy

4nen

Figur 62 Revne i traringlbakk mot hoveddekk Kilde Film 20 mars 1981 Diving Consult Tilfoslashyelser av under-soslashkelseskommisjonen

6211 Skadearingrsak

Kommisjonen har vurdert forskjellige mulige aringrsashyker til skaden i forstevnen herunder ndash Stoslashtskade foslashr ankomst Lovund eller under oppshy

holdet paring Lovund ndash Stoslashtskade ved kollisjon med annet fartoslashy eller

flytende objekt etter avgang fra Lovund ndash Stoslasht mot havbunn ved forlis ndash Skade ved notfjerning etter forliset

Stoslashtskade foslashr ankomst Lovund eller under oppholdet paring Lovund

Den registrerte skaden ville kunne oppstaringtt i tilshyfelle ldquoWesternrdquo kjoslashrte inn i en kai med en fart av ca 065 ms (12 knop)

Det foreligger ikke opplysninger om at ldquoWesshyternrdquo hadde synlige skader i stevnen forut for forlishyset Vitnet Jan Martinussen som deltok ved lossinshygen av ldquoWesternrdquo ved fiskemottaket til Vigner Olaishysen paring Lovund om kvelden 6 februar 1981 har ovenfor kommisjonen den 14 september 2007 forshyklart

Figur 63 Babord baug sett ovenfra Kilde Film 20 mars 1981 Diving Consult Tilfoslashyelser av under-soslashkelseskommisjonen

laquoDa Western ankom Olaisen var det ikke noe spesielt med fartoslashyet Bakken var ny og vitnet ville ha lagt merke til det dersom det hadde vaeligrt noen skader paring denne Hvis noen hadde laget bungel i en ny bakk ville vedkommende faringtt hoslashre detraquo5

Etter lossingen ved Olaissens fiskemottak dro ldquoWesternrdquo til Fjellgaringrd amp Soslashnners fiskemottak

4 J Amdahl Notat vedroslashrende skadeberegninger for Wesshytern 23 november 2007 se vedlegg 34

5 Jan Martinussen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen av 14 september 2007 se vedlegg 16


Det kan ikke utelukkes at ldquoWesternrdquo ble paringfoslashrt stoslashtskade i stevnen under oppholdet paring Lovund Kommisjonen finner det likevel lite sannsynlig at dette ikke ville blitt registrert i forbindelse med lossing ved fiskemottakene og fremkommet i de avhoslashr som ble gjennomfoslashrt umiddelbart etter forlishyset Selv om det rent teoretisk kan vaeligre en muligshyhet for at skaden i stevnen oppsto som resultat av sammenstoslasht med kai ved avgang fra Lovund finner kommisjonen dette lite sannsynlig

Stoslashtskade ved kollisjon med annet fartoslashy eller flytende objekt etter avgang fra Lovund

Skaden vil rent teoretisk kunne ha oppstaringtt ved et mindre sammenstoslasht med annet fartoslashy eller melshylom fartoslashy og flytende objekt Skaden er likevel helt marginal i forhold til potensielle kollisjonsshyskader og tilsvarer et sammenstoslasht i en relativ hasshytighet mellom to fartoslashy eller mellom fartoslashy og flyshytende objekt i stoslashrrelsesorden 065 ms (12 knop)

Stoslasht mot havbunn ved forlis

Kommisjonen 1981 har uttalt at skaden sannsynligshyvis skyldes ldquoWesternrdquos sammenstoslasht med havbunshynen6 Dette fordrer at ldquoWesternrdquo har truffet havshybunnen med baugen nedover i relativt stor vinkel hvor stoslashrrelsen vil vaeligre avhengig av bunntopograshyfien paring stedet

Naringr det gjelder beregninger av hvordan ldquoWesshyternrdquo fylles med vann og synker vises til punkt 88 Ut fra disse beregninger vil ldquoWesternrdquo med sannshysynlighet treffe havbunnen med forstevnen foslashrst Paring grunn av de usikkerhetsmomenter det der er redegjort for er det likevel ikke mulig aring bestemme helningsvinkelen ved treffet med rimelig grad av noslashyaktighet

I stoslashtoslashyeblikket er det rimelig aring anta at alle hulshyrom i ldquoWesternrdquo i det alt vesentlige var fylt med vann Totalt vil dette utgjoslashre en masse paring ca 300 tonn I tillegg kommer hydrodynamisk tilleggsshymasse anslaringtt til ca 15 av totalt volum dvs ca 45

6 Rapport av 6 april 1981 fra Den faste undersoslashkelseskomshymisjonen for visse ulykker innen fiskeflaringten i anledning ldquoWesternrdquos forlis 6 februar 1981 se vedlegg 61

Figur 64 Skisse av stoslasht mot havbunnen ved forlis


tonn Med en skipsvekt paring ca 100 tonn vil total treg masse ut fra disse beregninger bli paring ca 445 tonn ved sammenstoslasht med havbunnen Ut fra dette anslarings det at skaden i forstevn kunne ha blitt foraringrshysaket ved kollisjon med havbunnen ved en stoslashthasshytighet paring ca 035 ms Stoslashthastigheten er beregnet ut fra at forstevnen treffer havbunnen med et rett sentralt stoslasht Reelt sett vil stoslashtet neppe vaeligrt fullshystendig sentralt ogeller rett Hastigheten som er noslashdvendig for aring foraringrsake skaden vil derfor sannshysynligvis vaeligre noe stoslashrre Ved aring hensynta dette og andre usikkerhetsmomenter ved de beregninger som er foretatt anslarings stoslashthastigheten som vil vaeligre noslashdvendig for aring foraringrsake den observerte skaden i forstevnen mest sannsynlig aring ha vaeligrt i stoslashrrelsesorden 03-05 ms

Synkeprosessen er vurdert i punkt 88 hvor det er anslaringtt at ldquoWesternrdquos hastighet ved treff mot havbunnen maksimalt kunne ha vaeligrt 14 ms men sannsynligvis var betydelig lavere Ut fra stoslashthasshytighet alene kan det derfor ikke utelukkes at skashyden i forstevnen skyldes stoslasht mot havbunnen

Bergen Underwater Service AS har i rapport av 9 mars 1981 konstatert at ldquoWesternrdquo laring i et relativt ujevnt og steinete omraringde med dybdevariasjoner fra 69 til 71 meter Jarle Peder Aksnes som foresto undervannsfotografering for Bergen Underwater Service AS har til kommisjonen den 20 november 2006 forklart at vraket laring paring ujevn og steinete grunn hvor det dreide seg om steiner opp mot ca en meter i diameter Ut fra kommisjonens iakttashykelser i forbindelse med filming i 2007 varierte forshyholdene paring forlisstedet betydelig over smaring avstanshyder fra relativt slette grusete omraringder til omraringder med steiner og bergknatter jf figur 657

Ut fra kommisjonens vurdering kan det etter dette ikke utelukkes at skaden i forstevnen ble paringfoslashrt da ldquoWesternrdquo traff havbunnen

7 Rapport fra Bergen Underwater Service AS av 9 mars 1981 se vedlegg 61 Rapport Undervannsfilming av vrashyket av Western ved KNM Tyr 20 mars 2007 se vedlegg 22 Jarle Peder Aksnes forklaring for undersoslashkelseskomshymisjonen 20 november 2006 se vedlegg 13

Figur 65 Bergknatter i omraringdet ved baugens sannsynlige posisjon ved filmingen 20 mars 1981 Kilde Undervannsfilming av vraket av Western ved KNM Tyr 20 mars 2007


Skade ved notfjerning

Vitnet Odd Soslashrheim som foresto notfjerning den 20 februar 1981 har overfor kommisjonen den 20 september 2006 forklart

laquoArbeidet startet med at den nota som floslasht paring sjoslashen ble halt inn Han husker ikke om noen av notendene laring i havflaten De dro deretter noten opp med triplexen Paring ett tidspunkt da de var rett over Western sa de paring ekkoloddet at vraket var i bevegelse oppover men ikke slik at hele skroget var loslashs fra bunnen

Paring dette tidspunktet nektet triplexen aring dra lenger I det videre arbeidet brukte de Selvaag Senior som vektstang og slakket med jevne mellomrom av paring triplexen for aring faring rykkbevege1ser som etter hvert foslashrte til at nota ble slitt loslashs fra Western Under hele arbeidet presset de hele tiden med sidepropellene for a hindre at Western ble dratt mot dypere vannraquo8

Videofilm av vraket av 20 mars 1981 viser moslashrke flekker paring babord side av rekken opp mot traringlbakken aktenfor baugen Stripene og flekkene kan etter kommisjonens vurdering vaeligre foraringrsaket av at maling har blitt slitt av i forbindelse med at notlin har ligget hardt an mot traringlbakken under notfjerningen jf figur 61 og figur 66

Kommisjonen har foretatt en vurdering av den trekkraft som er noslashdvendig for aring knekke forstevshynen ved notfjerning9 Utfra beregningene finner

Figur 66 laquoSvarte flekkerraquo paring babord traringlshybakkrekke Kilde Film 20 mars 1981 Diving Consult Tilfoslashyelse av undershysoslashkelseskommisjonen



kommisjonen det rimelig aring anslaring at ytre stevn vil brekke i tilfelle nota er orientert vinkelrett paring stevshynen og drakraften gjennom nota er paring 8-10 tonn

Jarle Peder Aksnes som foretok undervannsfoshytografering av ldquoWesternrdquo etter at notfjerningen var gjennomfoslashrt har forklart at ldquoWesternrdquo hadde en slagside paring ca 30-35deg da den ble filmet10 Med en slik slagside kan nota ha vaeligrt orientert ganske vinshykelrett paring stevnen under notfjerningen De svarte merkene langs rekken paring babord side av stevnen synes ogsaring aring indikere notas retning mot baugen Figur 67 viser et eksempel paring geometri hvor nota er orientert relativt vinkelrett paring stevnen

Dersom nota ikke har staringtt vinkelrett paring stevshynen vil noslashdvendig drakraft for aring foraringrsake skaden oslashke dog ikke dramatisk for moderate vinkelavvik Dersom vinkelavviket eksempelvis hadde vaeligrt 25deg ville noslashdvendig drakraft ha vaeligrt ca 10 stoslashrre dvs 9-11 tonn

Egil Soslashrheim har forklart at nothalingen ble foretatt av fartoslashyet ldquoSelvaag Seniorrdquo med en Trishyplex 603 vinsj11 I foslashlge opplysninger fra Triplex AS har denne en nominell kapasitet paring 12 tonn trekkshykraft Triplex AS har oppgitt at ved aring justere paring venshytilene kan man oppnaring opp til 14 tonn trekkraft I tilshylegg hadde triplexens flaringtrommel en egen motor

Figur 67 Illustrasjon av notwire mulige anlegg mot forstevn og bakkdekk ved notfjerning

10 Jarle Peder Aksnes forklaring for undersoslashkelseskommishysjonen 20 november 2006 se vedlegg 11



som innkoblet oslashkte trekkraften med 25 tonn Total trekkraftkapasitet under notfjerningen anslarings paring denne bakgrunn aring ha vaeligrt i stoslashrrelsesorden 145 shy165 tonn

I foslashlge forklaring fra Odd Soslashrheim brukte de ldquoSelvaag Seniorrdquo som vektstang og slakket med jevne mellomrom av paring triplexen for aring faring rykkbeveshygelser som etter hvert foslashrte til at nota ble slitt loslashs fra ldquoWesternrdquo12

Kommisjonen legger til grunn at det ved aring dra nytte av skipets rulleenergi paring en slik maringte vil kunne oppstaring en dynamisk forsterking av trekkrafshyten Den totale kraft vil likevel kunne vaeligrt noe redusert under henvisning til at nota var sleip paring grunn av silda som hadde garingtt i den Det er derfor vanskelig aring anslaring med stor grad av sikkerhet hvor stor del av den maksimale trekkraften som ble oppshynaringdd Marginen er likevel saring vidt stor at det anses som sannsynlig at trekkraften har oversteget stevshynens kapasitet selv om det tas hensyn til at kraften ikke noslashdvendigvis har virket helt normalt paring baushygen

Kommisjonen har ikke funnet aring kunne uteshylukke at skaden i forstevnen oppsto da ldquoWesternrdquo traff havbunnen Under henvisning til de regisshytrerte striper paring traringlbakken beskrivelsen av gjenshynomfoslashringen av notfjerningen samt beregningen av den kraft som kreves for aring foraringrsake skaden finshyner kommisjonen det likevel mer sannsynlig at skaden i ldquoWesternrdquos forstevn har oppstaringtt under notfjerning


Figur 68 Stillbilde av moslashrk flekk paring babord traringlshybakk Kilde Film 20 mars 1981 Diving Consult

622 Hull i bakkdekk

Ved undervannsfilming 20 mars 1981 ble det regisshytrert en moslashrk flekk paring babord side av traringlbakken paring ldquoWesternrdquo se figur 68 Ved filming av vraket i mars 2007 ble det konstatert at den moslashrke flekken paring babord side var et hull paring ca 40 mm se figur 6913

Ved filming i juni 2006 ble det videre registrert et hull paring ca 100 mm i diameter paring styrbord traringlshybakk se figur 61014

Ettersom hullene befant seg langt over vannlinshyjen la kommisjonen i utgangspunktet til grunn at disse ikke kunne vaeligre aringrsak til forliset

Det har likevel i loslashpet av undersoslashkelsene fra forskjellige hold blitt reist sposlashrsmaringl om hullene kunne vaeligre foraringrsaket av skuddprosjektiler

Figur 69 Stillbilde med moslashrk flekk paring babord traringlbakk innringet og paringvist hull babord side ved filming i 2007 Kilde Film 20 mars 1981 Diving Consult Undervannsfilming av vraket av Western ved KNM Tyr 20 mars 2007


Figur 610 Hull i styrbord bakkdekk filmet fra utside og innside Kilde Undervannsfilming av vraket av Western ved KNM Tyr juni 2006

Blant annet representanter fra etterlatte etter eier og skipper har fremmet krav om heving av traringlbakshyken med oslashnske om naeligrmere undersoslashkelser for aring

13 Rapport Undervannsfilming av vraket av Western ved bringe paring det rene hva som har foraringrsaket hullene KNM Tyr 20 mars 2007 se vedlegg 22 Kommisjonen har vurdert hvorvidt man overshy

14 Rapport fra soslashk med KNM Tyr etter Western 06062006- for departementet fant grunn til aring anbefale heving 13062006 se vedlegg 21

Figur 611 Skisse av bakkdekk foretatt av vitnet Jarle Pedersen 9 november 2006 Kilde Jarle Pedersen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 9 november 2006


Figur 612 Fotografi av ldquoWesternrdquo under ombygshyging til traringlbakk Kilde Hagar Eliassen Uthevelse av undersoslashkelseskommisjoshynen

Figur 613 Fotografi av ldquoWesternrdquo under ombygshyging til traringlbakk Utklipp av traringlbakk Kilde Hagar Eliassen Uthevelse av undersoslashkelseskommisjoshynen

for naeligrmere undersoslashkelser av hullene Som grunnlag for eventuell anbefaling er det innhentet uttalelse fra Haringkon Leth-Olsen Hydro seksjon for materialteknologi15 Uttalelsen omfatter blant annet hvorvidt og eventuelt i hvilken grad hullet paring babord side kan ha vaeligrt foraringrsaket av korrosjon av aluminium Kommisjonen har videre engasjert GH Whittome The Lanchester Gun Company for aring avklare hvorvidt det gjennom studier av filmoppshytak er mulig aring fastslaring hvordan hullene er oppstaringtt16

Kommisjonen har i tillegg mottatt forklaringer fra


Figur 614 Fotografi av ldquoWesternrdquo med sort stripe ned rekka ved aktre kant av bakkdekk Kilde Bilde fra opptak av NRKrsquos program laquoBrennpunktraquo

Figur 615 Fotografi av ldquoWesternrdquo med sort stripe ned rekka ved aktre kant av bakkdekk Kilde Bilde fra opptak av NRKrsquos program laquoBrennpunktraquo Tilshyfoslashyelse av undersoslashkelseskommisjonen

personer med saeligrlig kjennskap til traringlbakken samt foretatt gjennomgang av tilgjengelig film og bildemateriale

Jarle Pedersen og Gunnar Staringle Vatne deltok under arbeidet med montering av traringlbakk paring ldquoWesternrdquo Pedersen har i forklaring for kommisjoshynen den 9 november tegnet en skisse av bakkdekshyket se figur 611 Han har forklart at det var to roslashr i bakkant av bakken for drenering av vann paring dekshyket Dreneringsroslashrene endte enten paring hoveddekk

16 GH Whittome The Lanchester Gun Company rapport av 24 mai 2007 se vedlegg 36 og GH Whittome The Lanshychester Gun Company rapport av 22 juni 2007 se vedshylegg 37


eller gikk ut i sidene Noslashyaktig posisjon for avslutshyningen er ikke gitt17

Vatne har i sin forklaring for kommisjonen den 28 juni 2007 bekreftet at dreneringsroslashr enten kunne avsluttes over dekk eller ut i siden Han forshyklarte videre

laquoHullene ble boret med hullsag enten fra innsishyden eller utsiden De gikk enten i 90 graders vinkel ut siden eller slik at roslashret skraringnte nedshyover Utvendig ble roslashret sveiset med utvendig fuge hjoslashrne mot hjoslashrneraquo18

Kommisjonen har gjennomgaringtt fotografier av ldquoWesternrdquo under ombygging til traringlbakk ved verfshytet Nor-Offshore i 1980 jf figur 612 og figur 613 Det legges til grunn at fotografiet i figur 613 er av senere dato enn fotografiet i figur 612 da masten er montert Begge bildene viser en moslashrk flekk i traringlbakkens styrbord side De befinner seg paring samme sted som det gjennom undervannsfotograshyfering i 1981 ble konstatert en moslashrk flekk i traringlbakshykens babord side og som ved undervannsfotograshyfering i 2007 viste seg aring vaeligre et hull Den sorte flekshyken er tydelig stoslashrre paring det siste bildet Dette kan tyde paring at man paring det tidspunkt det foslashrste fotograshyfiet ble tatt har maskinert ut et hull for utloslashpet av dreneringsroslashret mens dreneringsroslashret er montert paring det siste fotografiet Sveising av dreneringsroslashret vil lett kunne misfarge aluminiumsplaten slik at flekken blir mer fremtredende paring bildet

Figur 614 og figur 615 viser bilde av ldquoWesshyternrdquos styrbord side Bildene er tatt fra NRKs proshygram laquoBrennpunktraquo i 1998 Bildene viser en sort stripe som garingr ned langs rekka i akterkant av bakkshydekket Dette er en sterk indikasjon paring at urent vann har blitt ledet ned paring stedet Noe av stripen skyldes aringpenbart urent vann fra utliggerens aktre opplagring paring traringlbakken men ndash som figur 615 viser ndash er det en tydelig sirkulaeligr konsentrert flekk paring det stedet et eventuelt dreneringsroslashr ville munne ut

Figur 616 og 617 viser fotografier av bakkdekshyket paring babord side sommeren 1980 Til tross for manglende skarphet er det mulig aring registrere at dreneringsroslashret fra bakkdekket garingr noksaring vertishykalt ned langs siden og ender ut i siden over rekshyken

Hullet paring traringlbakkens styrbord side ble ikke observert av vitnet Juul som iakttok omraringdet under dykking ved foslashrste hevingsforsoslashk og er helshyler ikke beskrevet i rapport fra Bergen Underwashy

17 Jarle Pedersen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 9 november 2006 se vedlegg 12

18 Staringle Gunnar Vatne forklaring for undersoslashkelseskommishysjonen 28 juni 2007 se vedlegg 15

Figur 616 Fotografi av bakkdekk ndash babord side Kilde Hagar Eliassen Tilfoslashyelse av undersoslashkelseskommisjoshynen

Figur 617 Fotografi av bakkdekk ndash babord side Kilde Bilde fra opptak av NRKrsquos program laquoBrennpunktraquo Tilshyfoslashyelse av undersoslashkelseskommisjonen

ter Service AS etter undervannsfotografering 23 februar 198119 Vitnet Bjoslashrnar Kyrre Sjaringvik har forshyklart aring ha sett film av ldquoWesternrdquo som han mener ble vist foslashr hevingsforsoslashkene startet Bak paring styrshybord side har han forklart aring ha observert noen svarte flekker jf punkt 624 Utover dette saring han ingen skader paring styrbord side20 Bakre del av traringlshy

19 Alf Johan Juul forklaring for Kommisjonen 1981 og rapshyport fra Bergen Underwater Service AS av 9 mars 1981 se vedlegg 61



bakkens styrbord side ble tatt opp ved hevingsforshysoslashk i mai 1981

GH Whittome The Lanchester Gun Company har avgitt rapport den 24 mai 2007 Som grunnlag for sin uttalelse har han blant annet gjennomfoslashrt omfattende skuddtester paring aluminiumsplater med rifler og granater Fra rapporten siteres (kommishysjonens oversettelse)

laquoDet er mulig aring anslaring retning sannsynlig hasshytighet og tilnaeligrmet form paring gjenstanden som laget hullet i styrbord side Jeg anslaringr at det var 10o fra vertikalen i langskips retning og 25o fra vertikalen i tverrskips retning Hastigheten anslaringr jeg til aring vaeligre atskillig under 50 meter pr sekund men gjenstandens masse vil vaeligre vanshyskelig aring anslaring Kinetisk energi varierer proporshysjonalt med gjenstandens masse men den varishyerer med kvadratet av dens hastighet saring det kan beregnes at en liten gjenstand med stor hastighet vil ha den samme mengde kinetiske energi som en tung gjenstand med liten hastigshyhet Imidlertid da ballistisk penetrasjon har blitt utelukket synes det aringpenbart at en gjenshystand med relativt stor masse og liten hastighet har laget hullet Det fremstaringr videre som at gjenstanden har blitt beveget mens den faktisk befant seg i hullet fordi utseende til hullet er saring ujevnt paring den indre kanten slik at det kan for-modes at gjenstanden har blitt beveget fram og tilbake mens den penetrerte nok til aring rive opp materialet paring en uregelmessig maringteraquo21

Naringr det gjelder hullet paring babord side siteres fra Whittomes tilleggsrapport av 22 juni 2007 (komshymisjonens oversettelse)

laquoJeg undersoslashkte dette hullet inngaringende (kun fra utsiden selvfoslashlgelig) og jeg fant ikke noen av de karakteristiske inngangshullmerkene som granater lager i dette materialet Det var ikke noe tegn til de ekstruderte kroneformede ringene som omgir et inngangshull fra en grashynat og dette var ikke noe tegn til rillefurer paring kantene av hullet raquo22

Ved vurderingen av behovet for heving av traringlbakshyken delte kommisjonen seg i et flertall bestaringende av kommisjonens leder Ankill og medlemmene Madsen Nedrelid Amdahl og Strand og et mindre-tall bestaringende av medlemmet Bakken

Flertallet la ut fra en samlet vurdering av film og billedmateriale av ldquoWesternrdquo foslashr og etter forliset vitneforklaringer og sakkyndiges uttalelser grunn at ingen av hullene var foraringrsaket av skudd

21 GH Whittome The Lanchester Gun Company rapport av 24 mai 2007 se vedlegg 36

22 GH Whittome The Lanchester Gun Company rapport av 22 juni 2007 se vedlegg 37

Naringr det gjaldt hullet paring styrbord side fant flershytallet det overveiende sannsynlig at dette ble foraringrshysaket av en gjenstand med lav hastighet Hullet ble foslashrst observert i 2006 og det kan ikke sies med sikshykerhet naringr det oppsto Det kan ha oppstaringtt i forlisshysituasjonen under hevingsforsoslashk eller senere Det ble vist til at styrbord side av traringlbakken i mai 1981 var blitt paringfoslashrt betydelige skader som foslashlge av hevingsforsoslashkene hvor bakre del ble revet loslashs fra bakken Paring denne bakgrunn samt ut fra manshyglende observasjoner av hullet etter forliset finner flertallet det lite sannsynlig at hullet oppsto foslashr foslashrshyste hevingsforsoslashk

Flertallet fant ikke aring kunne tilraring heving av traringlshybakken da man ikke kunne se at naeligrmere undershysoslashkelser ville kunne gi opplysninger av vesentlig verdi om hva som har foraringrsaket hullet eller tidsshypunktet hullet oppsto ut over de opplysninger som var innhentet

Naringr det gjaldt hullet paring babord side fant flertalshylet baringde paring bakgrunn av film- billedmateriale og vitneforklaringer det overveiende sannsynlig at det dreide seg om et dreneringshull for avloslashpsvann fra bakkdekket til ldquoWesternrdquo Det ble vist til at det paring filmopptak baringde foslashr og etter havariet i 1980 ikke paring noe sted for oslashvrig var indikasjoner paring hull for dreneringsroslashr i skipets rekke Saringfremt dreneringsshyroslashret ble foslashrt ut i siden ndash slik som vitneutsagn langt paring vei bekreftet ndash var det observerte hullet paring babord side det eneste stedet som indikerte slik hull

Uavhengig av hvorvidt det faktisk dreide seg om et dreneringshull la flertallet paring bakgrunn av film og billedmateriale for oslashvrig til grunn at hullet hadde vaeligrt en del av traringlbakkonstruksjonen fra den ble bygget i 1980

Mindretallet Kurt Bakken fant at det ikke kunne legges avgjoslashrende vekt paring den sakkyndiges uttalelse Naringr det gjaldt hullet paring babord side antok mindretallet at dette var et dreneringshull men uteshylukket likevel ikke at begge hullene skyldtes skudd

Ettersom kommisjonen var delt i synet paring sposlashrsmaringlet om en eventuell heving samtidig som utgifter til heving av vraket eller deler av vraket ikke var hensyntatt i kommisjonens budsjett ble kommisjonen vurderinger forelagt departementet

Fylkesraringdet i Nordland traff den 3 september 2007 vedtak om aring igangsette heving for undersoslashshykelser av traringlbakken jf pkt 253 og engasjerte egne sakkyndige for aring undersoslashke de to hullene i traringlbakken

Det ble videre fra fylkeskommunen uttrykt oslashnske om at kommisjonen foretok undersoslashkelser av de vrakdelene som ble tatt paring land23


Heving av deler av vraket i det alt vesentlige traringlbakk casing og motor ble foslashrst gjennomfoslashrt den 12 april 2008 Dette foslashrte til at fristen for avleshyvering av rapport maringtte utsettes jf pkt 253 Vrakshydelene ble brakt paring land i Sandnessjoslashen Den 18 april 2008 foretok kommisjonen sammen med sakshykyndige befaring for aring inspisere de hevede vrakdeshyler Samtidig inspiserte Ola Jensrud (spesialist paring materialteknologi) og Knut Moen (konstruksjonsshytekniker) fra Raufoss Technology and Industrial Management hullene i traringlbakken paring oppdrag for Nordland fylkeskommune

Kommisjonen har gjennomfoslashrt undersoslashkelser av hullene i traringlbakken ved sakkyndig GH Whittome Naringr det gjelder hullet paring babord side siteres fra hans rapport av 28 april 2008 (kommishysjonens oversettelse)

laquo(hellip) ble det klart at det hadde skjedd rivning av en sveis noe som var mest synlig paring undershysiden av hullet noe som resulterte i en karakteshyristisk matt kornet overflate paring aluminiumen Det hadde skjedd svaeligrt lite boslashyning av platens overflate hvilket ville ha skjedd dersom det hadde vaeligrt penetrasjon fra utsiden saring det ser ut som at et roslashr av noe slag (muligens eller mer sannsynlig et dreneringsroslashr) hadde blitt revet ut av bakkdekket noe som foslashrte til oppsprekshyking av sveisen ved innfestingen slik at utsiden av overflaten hadde snarere blitt strukket enn trykket innoverraquo24

Med hensyn til hullet paring styrbord side viste Whittome til at revnene i metallet skyldtes en utpugging av metallet fra en gjenstand i lav hastigshyhet (mindre enn 10 meter pr sekund) og ikke kunne vaeligre foraringrsaket av granat

Uansett anfoslashres av Whittome at ingen av hulshylene hadde ikke noen av de karakteristiske rilleshymerkene fra granathull og at enhver aringrsak knyttet til artilleribeskytning kan utelukkes

Av hans rapport fremgaringr at han og Nordland fylkeskommunes sakkyndige har sammenlignet sine notater under inspeksjonen og funnene er oppgitt aring ha vaeligrt sammenfallende25

Kommisjonen har mottatt rapport fra fylkesshykommunens sakkyndige som har undersoslashkt hulshylene Av deres rapport siteres

laquoIngen av hullene er foraringrsaket ved penetrasjon av prosjektil Det er heller ikke funnet andre spor etter prosjektiler eller eksplosjoner i andre

23 Blant annet brev av 13 september 2007 fra Nordland fylshykeskommune til kommisjonen og utskrift fra pressekonfeshyranse NRK P1 Nordland 4 september 2007 kl 1210

24 GH Whittome The Lanchester Gun Company rapport 28 april 2008 se vedlegg 38

25 Op cit

posisjoner paring traringlbakken En detaljert undersoslashshykelse av hullene i et material- laboratorium er vurdert ikke aring kunne endre paring hovedkonklusjoshy

26nenraquo

Kommisjonen kan ikke se at de undersoslashkelser som er gjennomfoslashrt av traringlbakken etter heving har bidratt med naeligrmere opplysninger om forlisaringrsashyken og opprettholder flertallets vurderinger i brev av 29 juni 2007 til Justisdepartementet Herunder legges til grunn at hullet paring babord side er et dreshyneringshull Det legges videre til grunn at hullet paring styrbord side er foraringrsaket etter forliset av en gjenshystand med lav hastighet sannsynligvis under hevingsforsoslashk De undersoslashkelser som er gjennomshyfoslashrt har ikke kunnet avdekke hvilken eksakt gjenshystand som har foraringrsaket hullet i styrbord side Kommisjonen kan ikke se at ytterligere undersoslashshykelser vil kunne gi opplysninger om hva som har foraringrsaket hullet

623 Skade paring straringkjoslashl

Av rapport fra Bergen Underwater Services AS den 9 mars 1981 fremgaringr at det under videoinspekshysjon bakover paring kjoslashlen ble observert en skade i straringkjoslashlen27 Torbjoslashrn Nilsen har i forbindelse med undervannsfotografering den 14 mars 1981 obsershyvert at jernkjoslashlen under foran er revet frasprishyket28

Det kan ikke utelukkes at denne skaden kan ha skjedd ved en mindre grunnberoslashring Skaden kan ogsaring ha oppstaringtt ved sammenstoslasht mot havbunnen etter forliset eller under notfjerning Dette ved at kjoslashlen har blitt skadet ved bevegelse mot sjoslashbunshynen som paring det opprinnelige forlisstedet besto av ujevn bunn med berg og stein

624 Observasjon av mindre bulker og svarte flekker paring styrbord side

Av rapport fra Bergen Underwater Services AS den 9 mars 1981 fremgaringr at det ble registrert minshydre bulker bak registreringsnummeret paring styrbord side29

Vitnet Bjoslashrnar Kyrre Sjaringvik har den 13 mars 2007 forklart

26 Ola Jensrud og Knut Erling Moen Undersoslashkelse av hull i traringlbakken til fiskebaringten Western 30 april 2008


28 Torbjoslashrn Nilssen notat fra videoopptak foretatt 14 mars 1981



laquoVitnet forklarer at han har sett film av Western etter forliset Dette dreier seg om for det foslashrste om filmen som ble vist i Brennpunkt NRK Utover dette saring han en film Anders Lien viste paring Fiskernes hus paring Roslashdoslashy Han mener filmen ble vist foslashr hevingsforsoslashkene startet (hellip) Bak paring styrbord side observerte han noen svarte flekshyker som han mente saring ut som de var skutt med automatgevaeligr Det dreide seg om ca 7 til 8 flekker med en diameter paring 1 til 2 cm i bakkant paring siden paring bakken Flekkene var plassert bak nummeret til Western Han nevnte ikke sin observasjon til noen da han fryktet at dette kunne resultere i at han selv kunne bli skutt paring Uten at han er sikker fant han det naturlig at det kunne ha blitt skutt i forsvarssammenheng under en oslashvelse eller av et utenlandsk fartoslashy For oslashvrig var han ikke 100 prosent sikker paring at han hadde tolket flekkene rett og var ogsaring redd for aring bli mistrodd dersom han skulle forshytelle dette Utover dette saring han ingen skader paring styrbord sideraquo30

Ifoslashlge Magne Bjarne Andersen som arbeidet ved Rana baringtfabrikk var ldquoWesternrdquo tidvis paring aringrlig sjekk ved Rana baringtfabrikk Sjekken dreide seg om vedlishykehold og oppussing ldquoWesternrdquo var kjent paring Hemshynes ettersom fartoslashyet var bygget paring Moslashllervik og Soslashnner Baringtbyggeri paring Sund Andersen har for komshymisjonen den 28 juni 2007 forklart

laquoVitnet vet at det ble skiftet motor og montert traringlbakk paring Western Paring Westerns siste sjekk paring slipen paring Rana baringtfabrikk som skjedde etter at fartoslashyet hadde faringtt traringlbakk skjedde det et uhell Da Western skulle sjoslashsettes ble det benyttet en slipvogn som ble dratt av en vinsj Vinsjen var gammel og stor med store tunge stoslashpejernshjul Under utsetningen eksploderte et stort stoslashpejernshjul paring vinsjen Store og smaring deler av dette for ut av taket paring vinsjhuset med stor hastighet En stor del paring ca 10ndash15 kg fant de senere i en hage i bebyggelsen ovenfor slishypen Flere mindre deler i varierende stoslashrrelse traff Western med stor kraft En del av bitene traff den hvitmalte traringlbakken og laget mindre bulker og malingsavskraping En del traff treshyskroget rett under traringlbakken han mener det var fremme i stevnen eller i plankene mot denne Denne delen ga en skade i form av et skall i noen centimeters hoslashyde som ga et hakk paring 1ndash2 cm dybde i treverket paring fartoslashyet

Vitnet var ikke selv til stede da dette skjedde men fikk det fortalt Han saring Western ligge til kai morgenen etter ved industrikaia paring Hemnesberget og observerte skadene Han


husker ikke naringr dette skjedde konkret men mener det kan ha vaeligrt om hoslashsten

Hvilken side av fartoslashyet som ble paringfoslashrt skashyder er uklart for vitnet i dag Han mener det kan ha vaeligrt babord side ettersom det hjulet som eksploderte var noe naeligrmere babord enn styrshybord side av Western da eksplosjonen fant sted Han er likevel paring ingen maringte sikker paring hvilken side som ble truffet

Skadene ble ikke reparert paring stedet og de var heller ikke av slik art at dette var noslashdvenshydig De var mer opptatt av at vedkommende som kjoslashrte vinsjen Sverre Prestengshaug ikke ble skadetraquo31

Kommisjonen har ikke hatt tilgang til filmen som ble tatt opp av Bergen Underwater Services AS i februar 1981 og finner det usikkert om det er denne film Sjaringvik refererer til Kommisjonen har gjennomgaringtt film tatt opp av Diving Consult i perishyoden 20-26 mars 1981 og en del udatert film som synes aring vaeligre fra samme periode Paring disse filmoppshytak fremkommer ikke bilder av omraringdet det refereshyres til Av det filmmateriale kommisjonen har hatt tilgang til er det kun Nordives film fra septemshyberoktober 1981 som i en svaeligrt begrenset utstrekning viser angjeldende omraringde paring ldquoWesshyternrdquo

En del av styrbord side av traringlbakken kom opp ved hevingsforsoslashk i mai 1981 jf figur 623 Fra Sjoslashshyfartsdirektoratets rapport av 29 mai 1981 vedroslashshyrende besiktigelse av diverse vrakdeler tilhoslashrende ldquoWesternrdquo brakt opp under hevingsforsoslashk i mai 1981 siteres

laquoAkterste del av bakkdekk (ved nedgangsluke) og noe av sidekledningen var loslashsrevet og hadde fulgt med oppraquo32

Det har verken i Sjoslashfartsdirektoratets rapport eller paring annen maringte fremkommet opplysninger om observasjoner som er blitt relatert til skuddskader paring den del som ble tatt opp Det foreligger heller ikke opplysninger om observasjoner av andre skashyder som vil kunne relateres til ulike forlisaringrsaker

Ved undervannsfilming i 2006 og 2007 ble det ikke registrert bulker av betydning paring resterende del av styrbord side av traringlbakken Ettersom malinshygen naring er borte er det ikke mulig aring observere eventuelle moslashrke flekker i omraringdet Disse obsershyvasjoner ble bekreftet ved undersoslashkelser etter heving i april 2008

31 Magne Bjarne Andersen forklaring for undersoslashkelsesshykommisjonen 28 juni 2007 se vedlegg 15



Figur 618 Deler av bakkdekk og side tatt opp 1981 Kilde Sjoslashfartsdirektoratet Rapport av 29 mai 1981 vedroslashrende besiktigelse av diverse vrakdeler tilhoslashrende ldquoWesternrdquo

Figur 619 ldquoWesternrdquos styrbord side filmet i mars 2007 (N i registreringsnummer markert) Kilde Undervannsfilming av vraket av Western ved KNM Tyr 20 mars 2007 Tilfoslashyelse av undersoslashkelseskommisjonen

Det er foroslashvrig ikke registrert merker som naturlig kan relateres til skuddskader i dette omraringde se figur 619

Kommisjonen kan ikke se at det foreligger oppshylysninger som skulle tilsi at de mindre bulker og de svarte flekker som er opplyst aring vaeligre observert paring styrbord side i noen grad kan relateres til aringrsashyken til forliset

Naringr det gjelder det hull som fremkommer over registreringsmerket paring figur 619 er dette behandshylet ovenfor i punkt 622

625 Skader paring aktermast og formast

Torbjoslashrn Nilsen har i forbindelse med undervannsshyfotografering den 14 mars 1981 i notat beskrevet at aktermasten var brukket skraringtt bakover og at for-mast med stag og bom var revet av33 Anders Lien som ogsaring var til stede under filmingen har i rapshyport av 28 desember 1981 blant annet beskrevet at formasten var revet bort Han har videre beskrevet at toppen av bakmasten var boslashyd og at dette sikshykert var gjort da nota ble revet vekk fra vraket ettersom det var en del notlin paring disse steder34

I forbindelse med hevingsforsoslashk i mai 1981 kom deler av formasten og diverse andre vrakdeler opp sammen med notlin Av Sjoslashfartsdirektoratets rapport av 29 mai 1981 vedroslashrende besiktigelse av vrakdelene siteres

Figur 620 Vrakdeler som kom opp sammen med notlin under hevingsforsoslashk i mai 1981 Kilde Torbjoslashrn Nilssen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 19 september 2006




Figur 621 Den nederste del av masten Kilde Sjoslashfartsdirektoratet Rapport av 29 mai 1981 vedroslashrende besiktigelse av diverse vrakdeler tilhoslashrende ldquoWesternrdquo

laquoMasten var brukket ca 2 m over bakkdekshyket(hellip) Den midterste delen av masten var kraftig deformert (delvis nesten flatklemt) (hellip)raquo35

Av rapport fra Anders Lien av 28 desember 1981 fremgaringr at formasten var den siste som hang fast i notlinet samt at den ikke hadde vaeligrt obsershyvert tidligere selv om det var tatt hundrevis av meter med film av vraket og det naeligrmeste omraringshydet36

Det kan ikke utelukkes at en eller begge masshytene har brukket som foslashlge av dragkraften paring mas-ten naringr baringten sank eventuelt i kombinasjon med at notlin kunne vaeligrt hektet fast i mastene Det kan heller ikke utelukkes at lettbaringten har paringfoslashrt forshymasten skader under forliset

Under henvisning til den betydelige mengde notlin som befant seg i akterkant av fartoslashyet etter forliset finner kommisjonen det likevel mer sannshysynlig at aktermasten har blitt skadet som foslashlge av at den har hektet seg fast i notlin under arbeidet med aring fjerne nota

Kommisjonen anser det videre sannsynlig at ogsaring formasten ble revet av bakkdekket og skadet



Figur 622 Den midterste del av masten var krafshytig deformert (delvis nesten flatklemt) Kilde Sjoslashfartsdirektoratet Rapport av 29 mai 1981 vedroslashrende besiktigelse av diverse vrakdeler tilhoslashrende ldquoWesternrdquo

Figur 623 Oslashverste del av masten Kilde Sjoslashfartsdirektoratet Rapport av 29 mai 1981 vedroslashrende besiktigelse av diverse vrakdeler tilhoslashrende ldquoWesternrdquo

under notfjerningen samt paringfoslashrt ytterligere skashyder under hevingsforsoslashk Det vises til at vraket ble flyttet i en avstand som av Anders Lien er angitt til ca 250 meter lenger vest enn opprinnelig havarisshyted fra notfjerningen til hevingsforsoslashket i mai37


Formasten som ikke hadde vaeligrt observert tidlishygere fulgte vraket under hevingsforsoslashkene og satt fast i notlinet da den ble brakt opp i mai 1981

626 Skader paring rekke

Torbjoslashrn Nilsen har i forbindelse med undervannsshyfotografering den 14 mars 1981 notert aring ha obsershyvert at rekken like bak bakre skvalpeluke var brukshyket innover38

Kommisjonen har etter gjennomgang av udashytert filmopptak observert en knekk i rekken paring babord side jf figur 624 Filmopptaket antas aring vaeligre foretatt forut for foslashrste hevingsforsoslashk idet romluken ikke er aringpnet Kommisjonen legger til

Figur 624 ldquoWesternrdquos rekke paring babord side Kilde Foto fra filmopptak 20 mars 1981 Diving Consult

Figur 625 ldquoWesternrdquo til kai 1980 Kilde Bilde hentet fra wwwnrknordlandno Uthevelse av undersoslashkelseskommisjonen

37 Op cit 38 Torbjoslashrn Nilssen notat fra videoopptak foretatt 14 mars

1981

grunn at knekken bak bakre skvalpeluke paring babord side er en del av fartoslashyets konstruksjon i overgangen mot egnerhuset Det vises i denne forshybindelse til figur 625

627 Oppstuking i skandekksplanken

Alf Johan Juul som foretok flere dykk i forbindelse med forberedelse til hevingsforsoslashk i 1981 obsershyverte en oppstuking av treverket i skandekksplanshyken Dette var midtskips omtrent ut for midten av lukekarmen39

I forklaring for kommisjonen den 21 septemshyber 2006 ble Juul spurt om denne observasjonen

laquoVitnet ble foreholdt at han i avhoslashr for den faste undersoslashkelseskommisjonen den 31381 har uttalt (hellip) at det midtskips omtrent ut fra midten av lukekarmen var en oppstuking av treverk i skandekksplanken Vitnet kan ikke huske disse observasjonene i dagraquo40

Kommisjonen finner det vanskelig aring kunne ha et sikker formening om en saring lite dokumentert skade Skaden er ikke observerbar paring tilgjengelige filmopptak og det foreligger ikke opplysninger om at skaden har vaeligrt observert av andre Sett i for-hold til at Juul ikke kan huske skaden i dag antar kommisjonen at det ikke har dreid seg om en betyshydelig skade Det er ogsaring uklart for kommisjonen hva slags skade det dreier seg om stoslashrrelsen paring denne og om den har oppstaringtt foslashr under eller etter forliset

Saringfremt det dreier seg om en oppstuking av treshyverket i form av at skandekksplanken har knekt ut kan dette skylde at hoveddekket har blitt utsatt for betydelige trykkspenninger Slike kan for eksemshypel oppstaring i et tilfelle hvor ldquoWesternrdquo treffer havbushynen med kjoslashlen mot forstevnen jf punkt 88 Synkeshyprosessen En annen mulighet er at skandekksshyplanken kan ha blitt utsatt for betydelig tverrlast i tilfelle styrbord side traff havbunnen

628 Pumpelignende gjenstand

Av rapport fra Bergen Underwater Services AS den 9 mars 1981 fremgaringr at det under filming av ldquoWesternrdquo den 23 februar 1981 ble registrert en pumpelignende gjenstand41 Ved kommisjonens undervannsfotografering i 2006 ble det tatt opp en





del gjenstander paring forlisstedet blant annet en bastic42 Bilde av denne ble i avhoslashr den 20 novemshyber 2006 forevist vitnet Jarle Peder Aksnes som foresto undervannsfotografering for Bergen Underwater Services AS Aksnes identifiserte basticen til aring vaeligre den pumpelignende gjenstand som var observert43



Kommisjonen legger til grunn at basticen ble slaringtt av lettbaringten under forliset eller ved den senere notfjerningen I 2006 ble basticen funnet i umiddelbar naeligrhet av lettbaringtens motor innhyllet i not som vist i figur 626

629 Kvadratisk formet plate

Av rapport fra Bergen Underwater Services AS den 9 mars 1981 fremgaringr at det under videoinspekshysjon ble registrert en kvadratisk formet plate med

Figur 626 Bastic paring bunnen og etter heving i juni 2006 Kilde Rapport fra soslashk med KNM Tyr etter Western 06062006ndash13062006

Figur 627 Aluminiumsplate paring havbunn og etter heving Kilde Rapport fra soslashk med KNM Tyr etter Western 06062006ndash13062006


maringl ca 15 x 15 meter paring havbunnen paring ldquoWesshyternrdquos styrbord side44 Ved kommisjonens undershyvannsfotografering ble det tatt opp en del gjenstanshyder blant annet en plate i aluminium paring det opprinshynelige forlisstedet figur 62745 Bilde av denne ble forevist vitnet Jarle Peder Aksnes som foresto undervannsfotografering av ldquoWesternrdquo den 23 februar 1981 under hans forklaring den 20 november 200646 Aksnes opplyste aring kjenne igjen platen

Kommisjonen legger til grunn som sannsynlig at det dreier seg om en loslashs doslashrkplate Platen fremshysto ikke som skadet

6210 Vernehjelmer


laquoDet var dessuten funnet to vernehjelmer som bar preg av aring ha blitt utsatt for varme for saring aring ha blitt nedkjoslashlt Dette kan forklares ut fra det for-hold at hjelmene normalt ble oppbevart i byssaraquo47

Av forklaring fra Svein Rasmussen av 14 septemshyber 2007 siteres

laquoDet kom ogsaring opp en gul vernehjelm som var svartsmeltet paring den en siden slik at den ikke kunne benyttes Han tenkte at hjelmen mulishygens under forliset hadde havnet mot et eksosshyroslashr og smeltet Vitnet vet ikke om hjelmen fakshytisk stammet fra Westernraquo48

Hjelmene ble funnet etter at det var gjennomfoslashrt flere hevingsforsoslashk hvor flere fartoslashy var engasjert og kommisjonen finner det uklart om hjelmene tilshyhoslashrte ldquoWesternrdquo Det er ogsaring uklart naringr skaden har oppstaringtt Det foreligger ikke opplysninger som skulle tilsi at det har funnet sted varmeutvikling om bord i fartoslashyet i tilknytning til forliset49




47 Sjoslashfartsdirektoratets rapport 18 av 29 mai 1981 vedroslashshyrende besiktigelse av diverse vrakdeler tilhoslashrende ldquoWesshyternrdquo brakt opp under hevingsforsoslashk i mai 1981 se vedlegg 71


49 Kripos rapport om aringstedsundersoslashkelse av 28 mai 2008 se vedlegg 310

6211 Bingfjoslashler

Av Torbjoslashrn Nilssens notat fra videoopptak foretatt 14 mars 1981 fremgaringr at bingfjoslashler var spredt ut over et stoslashrre omraringde50 Ved kommisjonens undershyvannsfotografering i 2006 ble det funnet bingfjoslashler av aluminium i forlisomraringdet Kommisjonen viser til at bingfjoslashlene lett ville kunne foslashres av garingrde med stroslashmmen i synkeprosessen foslashr de naringdde havbunshynen

6212 Trefliser

Av rapport fra Odd Soslashrheim av 20 februar 1981 fremgaringr at det under notdragingen blant annet kom opp noen trefliser51

Bjoslashrn Nilsen har for kommisjonen den 14 sepshytember 2007 blant annet forklart

laquoVitnet forklarte at han i loslashpet av 1990-tallet fikk henvendelse fra flere personer i Nord-Norge med sposlashrsmaringl om han kunne se paring Westernshysaken Etter aring ha snakket med en rekke persoshyner som paring forskjellige maringter hadde tilknytning til saken mottok han en plastpose som inneshyholdt forskjellige rester som hadde blitt tatt opp sammen med nota Disse var blitt oppbevart hos Torbjoslashrn Nilsen og var ikke tidligere blitt spesielt paringaktet

I posen var det blant annet noen trefliser fra vraket som vitnet uoffisielt og foreloslashpig fikk undersoslashkt ved SINTEF Vitnet kan ikke fortelle hvem som foretok disse undersoslashkelsene fordi vedkommende ba om aring faring vaeligre anonym og nor-malt da vil ha krav paring kildebeskyttelse

Som resultat av undersoslashkelsen fikk vitnet opplyst at det ble funnet spor av kobber noe som ble ansett naturlig ettersom dette inngaringr i bunnsmurningen til baringten Det ble videre fun-net spor av svovel De som foretok undersoslashkelshysene opplyste at svovel i kombinasjon med oksygen nitrogen og karbonavsetninger for dem mest naturlig ledet tankene mot at dette kunne vaeligre kruttslamraquo52

Av forklaring for kommisjonen fra Morten Peder Raanes 25 oktober 2007 siteres

laquoVitnet forklarer at han har foretatt en analyse med elektronmikroskop av noe trefiber den 07 juli 1998 De har stor mengder av kunder og vitnet husker ikke hvem som bestilte analysen Han har i ettertid hoslashrt at dette var Bjoslashrn Nilsen



52 Bjoslashrn Nilsen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 14 september 2007 se vedlegg 16


og husker aring vite at vedkommende oslashnsket oppshylyst om materialet inneholdt noe annet enn tre (hellip)

Analysen viser funn av oksygen og svovel Han kan vanskelig si noe konkret om mengden men ut fra analysen fremstaringr det som kvalitativt smaring mengder

Vitnet ba ikke om aring faring vaeligre anonym i tilknytshyning til analysen Dette er noe han aldri har bedt om Bjoslashrn Nilsen var til stede da analysen ble foretatt og tok analysen med da han dro saring vidt vitnet husker Det ble ikke diskutert hva funn av svovel og oksygen kunne relatere seg tilraquo53

Kommisjonen viser til at sjoslashvann inneholder store mengder svovel i form av sulfater og finner det paring denne bakgrunn naturlig at det under analysen ble paringvist svovel paring treflisene54

6213 Objekt observert ved baug

Ragnhild Reiertsen og Hagar Eliassen har i brev av 9 november 2006 til kommisjonen gjort gjeldende

laquoUnder filmframvising paring dagens hoslashring (091106) pekte Amdahl paring en laquowireraquo liggende paring bunnen som kommer fram fra styrbord side og strekkes ut mot babord fra baugen Et naeligrshymere studie av bildene vil vise at dette er en kjetting og ikke en wire Denne opplysningen synes for oss aring kunne vaeligre av stor betydning for oppklaringa av forlisaringrsak

Filmopptaket er fra foslashr foslashrste hevingsforshysoslashk Kjettingen maring etter alt aring doslashmme vaeligre kjetshytingen til reserveankeret Denne laring i kjettingshykassen i pumperommet under dekk helt framme i baugen paring styrbord side Filmbilder viser at hovedankeret fortsatt ligger paring plass over baugrullen Kjettingen til hovedankeret befant seg paring vinsjen som staringr paring dekket fram mot traringlbakken Det maring derfor vaeligre kjettingen til reserveankeret vi ser paring filmen Sposlashrsmaringlet er da hvordan denne kjettingen er havnet paring bunnen Vi vil ikke garing inn paring detaljer her men vi vurderer det som sannsynlig at det er slaringtt hull i skroget inn til pumperommet og kjettingshykassen Vi ber kommisjonen undersoslashke dette forholdetraquo55

Bildene fra filmen det refereres til er blant annet vist i figur 63 I figur 629 er det zoomet inn paring det aktuelle objektet

53 Morten Peder Raanes forklaring for undersoslashkelseskomshymisjonen 25 oktober 2007 se vedlegg 17

54 httpwwwtunonyheterproduksjonarticle44083ece 55 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Hagar Eliassen

Ragnhild Reiertsen og Elin Eliassen 9 november 2006

Paring grunnlag av henvendelsen har kommisjoshynen i brev av 3 oktober 2007 bedt om naeligrmere begrunnelse for etterlattes observasjon av objektet som kjetting Av kommisjonens brev siteres

laquoVi ber paring denne bakgrunn om en beskrivelse av hva som etter deres oppfatning er egnet til aring identifisere ankerkjettingen paring filmopptaket (gjerne ogsaring ved en detaljskisse) hvor bla ca tverrsnittmaringl paring anslarings Vi ber ogsaring om at det aktuelle tidspunkt (paring filmen) for naringr dette kan iakttas angis

For at kommisjonen skal faring et klart og noslashyshyaktig bilde av det hendelsesforloslashpet dere legger til grunn i brev av 091106 ber vi om at dere utarbeider en skisse paring tegning av Western ndash Generalarrangement (for dette formaringl er Geneshyralarrangementstegning vedlagt) av hvordan dere ser for dere at ankerkjettingen loslashper fra hullet i skutesida og frem til baugenraquo56

Hagar Eliassen Ragnhild Reiertsen og Elin Eliassen har i brev av 17 oktober 2007 utdypet sine synspunkter og ogsaring oversendt kommisjonen en skisse av ankerkjettingen slik de mener aring se den paring undervannsfilmingen Skissen er vist i figur 62857

Kommisjonen har rettet henvendelse til Skule Kristiansen ved Erling Haug AS i Trondheim og

Figur 628 Skisse av kjetting Kilde Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Hagar Eliassen Ragnhild Reiertsen og Elin Eliassen 17 oktober 2007

56 Brev til Hagar Eliassen Ragnhild Reiertsen og Elin Eliasshysen fra undersoslashkelseskommisjonen 3 oktober 2007

57 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Hagar Eliassen Ragnhild Reiertsen og Elin Eliassen 17 oktober 2007


bedt om en betenkning vedroslashrende om det under henvisning til form stoslashrrelse el kan fastslarings om det objekt som befinner seg foran stevnen paring ldquoWesshyternrdquo er et tau en wire eller en kjetting Film og bilde som viser objekt foran stevnen paring fartoslashyet ble gjort tilgjengelig for Kristiansen58 Kristiansen som har bakgrunn som styrmann og skipper i kystshyog nordsjoslashfart fra bruksvakta og fra salg av skipsshyutrustning (anker kjetting brann og redningsmateshyriell) har gitt foslashlgende vurdering

laquoJeg har naring sett gjennom den tilsendte videoenflere ganger og etter min mening er det et taueller staringltau som man ser ved siden av forstevneparing Western Min begrunnelse er den at paring stavshynet paring en baringt paring ca 70 fot ble det brukt et beslagparing ca 2rdquo ndash 212rdquo Ser man paring linen(tauet) somgaringr der er det jo etter mitt syn ikke mer en caen fjerdedel av dette ndash ca 12ndash16 mm Dennedimensjonen staringltau er jo det som bruktes somsnurpeline paring baringter av denne stoslashrrelse Gamshymel snurpeline ble og brukt som varpline Altershynativt kan det vaeligre et vanlig fibertau

Ankerkjetting kan det ikke vaeligre Paring en baringtav denne stoslashrrelse bruktes det 16 eller 19 mmkortlenket kjetting Hvis det var 16 mm kjettingihht Norsk Standard paring Western ville denneha en bredde paring ca 50 mm ndash 2rdquo altsaring like bredtsom beslaget paring stavnet I tillegg vil kjetting haen form som vil virke mer laquoknudreteraquo Natenemellom hudplanken er gir jo ogsaring en pekepinnparing hva som er dimensjonen paring linentauet paringfilmenraquo59 Figur 629 Forstoslashrret bilde av baug med

wirekjetting Kommisjonen slutter seg til Skule Kristiansens vurderinger For kommisjonen fremstaringr objektet Kilde Film 20 mars 1981 Diving Consult

paring figur 629 tydelig aring ha kordeller som i et tau eller wire Diameteren til objektet synes saring vidt liten at kommisjonen finner det utelukket at det kan dreie seg om en ankerkjetting Videre krysser objektet forstevnen ca syv hudbord under hovedshydekk paring et punkt som ligger betydelig hoslashyere enn posisjonen til hullet i forbindelse med undervannsshyfilming i septemberoktober 1981 ble konstatert i overgang forstevnkjoslashl jf punkt 631 Kommisjoshynen finner det derfor sannsynlig at objektet fortsetshyter videre oppover langs styrbord skuteside forshymodentlig mot bakkdekket jf figur 630 Videre legger kommisjonen til grunn at en loslashs ankerkjetshyting ville ha fulgt en buet kjedelinjeform Paring grunn av en ankerkjettings betydelige vekt maringtte objektet da ha garingtt tilnaeligrmet vertikalt ved skutesida og ikke saring vidt rettlinjet som det fremgaringr av figurene

58 Brev til Skule Kristiansen fra undersoslashkelseskommisjonen Figur 630 Datagenerert av skisse basert paring samshy9 november 2007 menligning med videoopptak 20mars 1981

59 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Skule Kristiansen 12 november 2007


Kommisjonen viser videre til rapport fra Bershygen Underwater Service AS fra undervannsfilming 22 februar 1981 hvor det framgaringr

laquoRundt styrbord baug var det tau og fra bakken kom det to tau det ene ledet til en dreggligshynende gjenstandraquo60

Under henvisning til ovennevnte legger kommisjoshynen til grunn at det er tauverk eller wire som kan observeres foran baugen paring undervannsfilmen fra 20 mars 1981 Baringde objektets form og plassering foran baugen gjoslashr det etter kommisjonens oppfatshyning utelukket at det kan dreie seg om ankerkjetshyting fra det hullet som senere ble observert i skushytesiden i septemberoktober 1981 Det vises for oslashvrig til punkt 631

63 Registrerte skader paring ldquoWesternrdquo fra hevingsforsoslashk i mars 1981 ndash oktober 1981

631 Skade paring stevn styrbord side

Nordive AS Tromsoslash foretok undervannsfilming av vraket i perioden 28 september til 2 oktober 1981 Vraket laring da paring ca 90 meters dyp Stroslashm og daringrlig sikt gjorde filmingen vanskelig Det ble under filmingen registrert skade paring ldquoWesternrdquos styrbord side i overgang stevnkjoslashl jf punkt 58

Et felt av skutesiden i overgang mellom baug og kjoslashl paring styrbord side inkludert kjoslashlstokk var avrevet fra noe under vannlinjen og bakover i en lengde av ca 3 meter Av filmopptak fremgaringr at bruddstedet ligger rundt vannlinjen ca 15 hudshybord under hoveddekk og at hullet loslashper nedover og akterover fra bruddstedet En bjelkelignende gjenstand i tre var hektet fast i stevnen like under bruddstedet I omraringdet vises ogsaring diverse wire som ble benyttet under hevingsforsoslashk Det vises til figurene 631 632 633 og 634

Figur 634 viser selve bruddstedet paring stevnen Jernbeslaget paring stevnen har falt av

Figur 635 viser tydelige skrapemerker i siden paring bakken

Figur 636 viser at deler av traringlbakken er revet av over hoveddekk i baugen paring styrbord side Forshystevnen er brukket og revet av ved hoveddekk Den indre stevnen er fortsatt paring plass En rekkeshystoslashtte er synlig i en viss avstand fra stevnen

Saring langt det er mulig aring observere traringlbakken paring opptaket fra september oktober 1981 synes skashydene paring filmopptaket i det alt vesentlige aring samsvare


Figur 631 Skade i overgang baugkjoslashl paring styrshybord side Kilde Nordiveoversendt ved brev til Kommisjonen 1981 fra Torbjoslashrn Nilssen 14 juli 1981

Figur 632 Skade i overgang baugkjoslashl mot paring styrbord side Filmet i perioden 28 september ndash 2 oktober 1981 Kilde Nordive film fra septemberoktober 1981

med de skader som senere ble observert ved undervannsfilming i juni 2006 Det vises til figushyrene 636 og 637

Filmopptak fra april 1981 viser at omraringdet over styrbord rekke var uskadd mens undervannsfilshyming fra juni 2006 viser at aktre del er revet av jf figur 638 Denne delen kom opp sammen med andre vrakrester i mai 1981 jf punkt 624

Den del av fartoslashyet hvor det alt vesentlige av skadene ble registrert i septemberoktober 1981 var ikke observerbar paring de filmopptak av ldquoWesshyternrdquo som har vaeligrt tilgjengelige for kommisjonen


Figur 633 Skade i baug mot paring styrbord side Kilde Nordive film fra septemberoktober 1981

Figur 634 Skade i baug mot paring styrbord side Kilde Nordive film fra septemberoktober 1981 Tilfoslashyelse av undersoslashkelseskommisjonen

forut for foslashrste hevingsforsoslashk Kommisjonen har paring denne bakgrunn vurdert hvorvidt skaden kan ha oppstaringtt foslashr hevingsforsoslashkene

Hallvard Johan Hegge har forklart til kommishysjonen at han sent paring aringret i 1981 saring film han mente var tatt foslashr foslashrste hevingsforsoslashk uten at han var sikshyker paring tidspunktet Fra hans forklaring for kommishysjonen den 25 oktober 2007 siteres

laquoParing denne filmen saring han et stort hull i baugen Skaden var midt i baugen som var slaringtt i stykker fra vannlinja og ned til der hvor kjoslashlen flater ut ca 2 m akteroverraquo61

Figur 635 Skrapemerker i siden paring bakken ved registreringsnummer Kilde Nordive film fra septemberoktober 1981

Av brev datert 14 juli 1982 fra Torbjoslashrn Nilssen til Kommisjonen 1981 siteres

laquoUnder hevingsforsoslashket som ble avsluttet soslashnshydag 10581 der hekktraringleren Varinggamoslashy deltok som hevingsfartoslashy fikk man oversikt over deler av bunnen av WESTERN paring styrbord side Det var allerede da slaringtt fast at det virkelig var hull i bunnen paring WESTERN paring styrbord side et hull paring flere kvm stod det i avisene Diving Consult vdir Harald Loe Olsen deltok i dette forsoslashket ogsaring Dette ble ikke laquotatt oppraquo da lysforholdene paring denne tiden var ugunstige fortalte herr HL Olsen meg sidenraquo62

61 Hallvard Johan Hegges forklaring for undersoslashkelseskom- 62 Brev til Kommisjonen 1981 fra Torbjoslashrn Nilssen 14 juli misjonen 25 oktober 2007 se vedlegg 17 1982


Figur 637 Traringlbakken filmet juni 2006 Hullet i forstevn kan observeres Kilde Rapport fra soslashk med KNM Tyr etter Western 06062006ndash13062006

Figur 636 Stevn ved hoveddekk filmet av Nor-dive septemberoktober 1981 Deler av rekken i aluminium er revet av paring styrbord side Forstevn er revet av mens indre stevn er tilsynelatende intakt Kilde Nordive film fra septemberoktober 1981 Tilfoslashyelser av undersoslashkelseskommisjonen

Ved aring sammenligne filmopptakene fra 20 mars 1981 og septemberoktober 1981 fremgaringr at bakshyken var paringfoslashrt store skader under hevingsforshysoslashkene Forstevnen som besto av indre og ytre stevn hadde i mars 1981 ca 20 cm inntrykning i bakken over hoveddekk I septemberoktober 1981 var ytre stevn revet av ved hoveddekk som vist i figur 636

Filmen fra septemberoktober 1981 viser at farshytoslashyet var blitt utsatt for ikke ubetydelige krefter paring styrbord side ved at deler av traringlbakken var revet

av over hoveddekk i baugen paring styrbord side Avrivningen strekker seg fra stevn i retning mot registreringsnummeret jf figur 636 Det vises ogsaring tydelige skrapemerker paring store deler av styrshybord side i overgangen mellom kjoslashl og stevn og oppe i bakkdekket ved registreringsnummeret

Bergen Underwater Services AS har i sin rapshyport beskrevet stevn og kjoslashl som uskadd bortsett fra en skade paring straringkjoslashlen I rapporten er det vedshylagt tegninger som blant annet viser de deler av styrbord side hvor skadene senere er observert jf punkt 53 Fra Bergen Underwater Services AS rapport av 9 mars 1981 etter videoinspeksjon site-res

Figur 638 Styrbord rekke Venstre Sett fra innsiden i april 1981 Hoslashyre Sett fra utsiden i juni 2006 Kilde Filmopptak fra april 1981 Undervannsfilming juni 2006


laquoRett bak registreringsnummeret paring styrbord side ble det observert noen smaringbulker ellers ingen synlige skader i stavn eller baugraquo63

Jarle Peder Aksnes som filmet ldquoWesternrdquo paring vegne av Bergen Underwater Services AS i februar 1981 har den 20 november 2006 forklart

laquoDe saring noen mindre bulker paring styrbord side bak registreringsnummeret Ellers observerte de ingen synlige skader i stavn eller baug vershyken paring babord eller paring styrbord side (hellip)


Vitnet ble forevist film tatt i septemshyberoktober 1981 av skade paring skrog i stevnen styrbord side Han opplyste at slik skade ikke ble registrert ved BUS sin filming i februar 1981 Herunder var han 100 prosent sikker paring at denne ikke var paring fartoslashyet paring dette tidspunkt ettersom de konsentrerte seg om aring finne mulige skrogskaderraquo64

Dykker Alf Johan Juul som blant annet inspiserte styrbord side av baugen paring ldquoWesternrdquo i forbindelse med planlagt hevingsoperasjon i mars 1981 har ikke rapportert om observasjon av skade paring baushygens styrbord side65 Av hans forklaring av 21 sepshytember 2006 siteres

laquoI forbindelse med en tenkt heveoperasjon ble ogsaring styrbord side av baugen inspisert for aring om mulig finne feste for stropper Vitnet kan ikke huske aring ha observert noen skader paring denne sidenraquo66

Dykker Erling Halseth som sammen med Juul delshytok i hevingsforsoslashk i mars 1981 har forklart at han ikke observerte noen skader paring ldquoWesternrdquo67

Vitnet Bjoslashrnar Kyrre Sjaringvik har forklart aring ha sett film av ldquoWesternrdquo som han mener ble vist foslashr hevingsforsoslashkene startet Bak paring styrbord side har han forklart aring ha observert noen svarte flekker jf punkt 624 Utover dette saring han ingen skader paring styrbord side68






Fra artikkel i Adresseavisen den 13 mai 1981 siteres

laquoMan har naring sett styrbord side av vraket og den er noksaring knust i akterkant av bakken Baringten har faringtt et hull paring flere kvadratmeter Oppdagelsen av hullet svekker ikke teorien om at ldquoWesternrdquo har vaeligrt i kollisjon med et ukjent fartoslashy Men den kan like gjerne ha faringtt skadene i kollisjonen med bunnenraquo

Kommisjonen finner det usikkert naringr skadene paring ldquoWesternrdquos styrbord side i overgang stevnkjoslashl i baugen paring styrbord side av traringlbakken og i forstevn kan ha oppstaringtt Det hull som er gjengitt i Adresseshyavisens artikkel synes aring referere seg til skader i tilshyknytning til den del av bakken som kom opp med notlin under et hevingsforsoslashk i mai 1981

Skadene ble foslashrst observert i septemberoktoshyber 1981 Kommisjonen er ikke kjent med konshykrete opplysninger bilder eller film som kan bekrefte at det tidligere har blitt observert skade i form av hull paring styrbord side i overgang stevnkjoslashl traringlbakk eller forstevn

Det foreligger ikke opplysninger om observashysjon av slike skader i forbindelse med Bergen Underwater Services AS undervannsfilming i februar 1981 hvor man konsentrerte seg om aring finne mulige skrogskader Slike observasjoner fremkommer heller ikke i tilknytning til dykking for inspeksjon av styrbord side av baugen i forbinshydelse med hevingsforsoslashk i mars 1981

Paring bakgrunn av ovenstaringende finner kommisjoshynen det overveiende sannsynlig at skadene paring styrshybord side i overgang kjoslashlstevn og skadene foran i traringlbakken har oppstaringtt i forbindelse med mislykshykede hevingsforsoslashk etter 20 mars 1981

64 Registrerte skader paring ldquoWesternrdquo under fotografering i 2006 og 2007

641 Treverk

Med bistand fra KNM Tyr ble vraket av ldquoWesshyternrdquo funnet paring ca 90 meters dybde ved bruk av ROV og undervannskamera i juni 200669 Det ble da observert at det alt vesentlige av observerbart treshyverk i skroget var borte jf figur 639 Av laquoRapport til Sjoslashfartskontoretraquo datert 30 desember 1957 fremgaringr at materialet som er brukt i skrogkonshystruksjonene i det alt vesentlige er gran og furu70



70 laquoRapport til Sjoslashfartskontoretraquo datert 30 desember 1957


Figur 639 Bakkdekk og styrhus liggende paring havbunnen Kilde Rapport fra soslashk med KNM Tyr etter Western 06062006ndash13062006

Roret ble funnet liggende flatt delvis nedgravd i sjoslashbunnen og relativt intakt ca 50 meter vest fra hovedvraket Roret som var av tre ble hevet Det hevede roret er vist paring figur 640

Kommisjonen har engasjert marinbiolog Jon-Arne Sneli Trondhjem biologiske stasjon som sakkyndig med mandat aring avgi uttalelse om det kan vaeligre naturlige biologiske aringrsaker til at treverket paring skroget har forsvunnet i loslashpet av de 25 aringrene

Figur 640 Roret ndash fotografert etter heving juni 2006 Kilde Rapport fra soslashk med KNM Tyr etter Western

som har garingtt siden forliset Han har ogsaring vurdert hva som kan vaeligre aringrsaken til at treverket er borte Videre er det reist sposlashrsmaringl om det er en naturlig forklaring paring at roret som ogsaring er laget i tre ikke er laquotaeligretraquo bort

Av rapport av 20 desember 2006 fra marinbioshylog Jon-Arne Sneli fremgaringr at biologiske aringrsaker til at treverk forsvinner naringr det ligger ubeskyttet i sjoslashen foslashrst og fremst skyldes at treverket blir spist av paeliglelus (et krepsdyr) og treborende muslinger Av rapporten siteres

laquoLangs norskekysten finnes det fire arter av muslinger som er kjent for aring gjoslashre skade paring treshyverk Det er artene Nototeredo norvegica Psishyloteredo megotara Xylophaga dorsalis og Xylophaga praestans Teredo-artene er utbredt langs hele kysten mens Xylophaga-artene finshynes nord til Troms

Teredo-artene gnager seg inn i treverket og lager etter hvert et langt kalkkledd roslashr som inneholder aringnderoslashrene for inntak av friskt sjoslashshyvann og transport ut av brukt vann fra kroppen og de gnagende skallene Inngangshullet 1ndash2 mm stort vokser ikke i stoslashrrelse og det kan lukkes med to kalkplater (paletter) Fordi innshygangshullet bare har stoslashrrelse som et naringlestikk er det vanskelig aring se utenparing treverket om dette er angrepet eller ikke Selve boregangen (roslashret) kan bli 10 til 15 mm i diameter og opp mot en meter i lengde dersom omgivelsene til-later slike lange ganger

Hos Xylophaga-artene har inngangshullet omtrent samme diameter som hos Teredoshyartene men disse artene spiser seg vei inn i treshyverket uten aring kle gangene med kalk Gangene blir paring langt naeligr saring lange som hos Teredoshyartene bare opp mot 10 cm (hellip)


Forsoslashk har vist at gran og furu blir sterkere angrepet enn andre treslag og at veksten foreshygaringr hurtigst i disse treslagene Teredo-artene synes aring foretrekke gran foran furu mens Xylopshyhaga-artene oppnaringr en hurtigere vekst i furu Teak og eik er de treslag som motstaringr angrep best Den beste tid for angrep er naringr baringter ikke har andre groeorganismer paring skroget slik at treverket er glatt og rent Altsaring rett etter at baringter har vaeligrt paring slip for puss av skrog (hellip)

Teredo-artene angriper treverk fra havovershyflaten og ned til omkring 30 m dyp Under dette dypet er angrep heller sparsomt Angrep av Xylophaga-artene oslashker med dypet og det er paringvist angrep helt ned mot 3000 m dyp

Boreorganismer og MK ldquoWesternrdquo Jeg har faringtt opplyst at treverket i MK ldquoWesshy

ternrdquo var gran og furu og treverket i roret som er funnet ca 50 m fra vraket er i hvert fall furu

Roret Roret maring opprinnelig ha vaeligrt ca 90 cm

bredt og 20 cm tykt Det bestaringr av fire planker av hard furuved holdt sammen av en jernshyramme Det er ikke opplyst om roret har vaeligrt behandlet med kreosot eller andre bunnstoff Det har ikke vaeligrt malt Etter forliset har roret ligget flatt ned mot sjoslashbunnen slik at bare en av flatene og sidene har vaeligrt eksponert for mulige angrep av boremuslinger og trespisende krepsshydyr

I dag er roret omkring 60 cm bredt mens tykkelsen er den samme som opprinnelig Roret har tydelige spor etter angrep av marine dyr foslashrst av det trespisende krepsdyret Limnoshyrea lignorum (pelelus) som gnager smale ganshyger i overflateveden Dette foslashrer til at etter hvert blir de ytterste lagene brutt ned og den ru overflata gir et godt miljoslash for angrep av treboshyrende muslinger av slekten Xylophaga I rorets ytterkant kan man se ganger som er gnagd av denne boremuslingen og jeg har ogsaring funnet skall av arten i roret Seksjon for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim har roslashntgenfotografert stoslashrre biter av roret men har ikke kunnet paringvise ganger etter treborende muslinger langt innover i veden (Roar Saeligterhaug pers medd) Dette stemmer godt med metoden som Xylophagashyartene benytter ved ikke aring gnage dype ganger men etter hvert som treverket brytes ned fortshysette angrepene innover i veden I loslashpet av de aringra roret har ligget paring bunnen er altsaring ca15 cm av kantene paring hver side av roret forsvunnet Hadde roret faringtt ligge i ro noen aringr til saring ville ogsaring resten av treverket i roret blitt spist slik at bare jernrammen ville blitt igjen Dersom veden i roret har vaeligrt behandlet med et groeshyhindrende stoff (kreosot eller lign) kan dette ha forsinket nedbrytningsprosessen

Skipet Det foreligger ingen informasjon om hvorshy

vidt og eventuelt naringr skipssiden senest ble bunnsmurt foslashr forliset og i saring fall heller ikke hvilket bunnstoff som ble brukt Dersom bunnshystoff har vaeligrt brukt vil uansett mye av dette blitt vasket ut i loslashpet av de 25 aringrene som har garingtt siden forliset Baringten har ogsaring ligget aringpen for muslingangrep fra skrogets innside (hellip)

Det er paringvist at Teredo-arter ikke angriper treverk dypere en ca 30 m Dersom MK ldquoWesternrdquo var angrepet av Teredo maringtte altsaring baringten vaeligrt angrepet senest paring forsommeren 1980 Er foslashrst treverket angrepet saring fortsetter nedbrytningen ogsaring om treverket ligger paring stoslashrre dyp for eks 90 m For MK ldquoWesternrdquo kan dette likevel ikke paringvises da det ikke foreshyligger noe treverk tilbake En tanke som slaringr en i denne sammenheng er likevel at dersom baringtens skrog var angrepet av Teredo sommeshyren 1980 saring kan dette gi en god forklaring paring hvorfor baringten gikk saring raskt ned under forliset

Xylophaga angriper paring dypt vann (jevnfoslashr angrepet av roret) og som tidligere nevnt er det rapportert angrep helt ned til 3000 m dyp (Ruth Turner 1969 s 56) Paring MK ldquoWesternrdquo vil artene uten problem med giftig bunnsmurning kunne garing til angrep paring den ikke-gift-behandlete del av skipssiden og dekkshuset og paring ett eller faring aringr spise opp gran- og furumaterialet (se vedshylagte eksempelbilder)

Konklusjon At det er naturlige biologiske aringrsaker til at

treverket i loslashpet av 25 aringr er forsvunnet synes aring

Figur 641 Proslashvekloss utlagt paring 30 m dyp i Trondshyheimsfjorden fra juli 1977 til mars 1978 Paring under ett aringr er klossen er meget sterkt angrepet av Xylophaga dorsalis Kilde Foto av L N Santhakumaran hentet fra Jon-Arne Sneli NTNU Trondhjem biologiske stasjon laquoMulig angrep av treboshyrende muslinger paring det forliste fartoslashyet MK ldquoWesternrdquo 20 desember 2006


kunne heves over enhver tvil Basert paring det som er igjen av roret etter paringviselig angrep av Xylophaga-arter er sannsynligheten svaeligrt stor for at Xylophaga-arter ogsaring har angrepet selve baringten etter at den ble liggende paring 90 m dyp utenfor Lovund Er foslashrst angrepet kommet i gang behoslashver ikke artene lang tid foslashr de har gjort trematerialene saring poroslashse at de faller fra hverandre og garingr i opploslashsning Restene blir saring foslashrt bort av tidevann stroslashm og urolig sjoslash under uvaeligr

Skulle det vaeligrt Teredo-arter som hadde angrepet baringten saring maringtte dette angrepet komshymet foslashr baringten gikk ned Et slikt angrep ville ha svekket skroget betydeligraquo71

65 Registrerte skader paring livbaringt lettbaringt og redningsflaringte

651 Livbaringt

ldquoWesternrdquo var utstyrt med en livbaringt som var plasshysert paring galgedekkettoppen av egnerhuset paring babord side Den var kjoslashpt hos Loslashvold i 1966 og var en Harding Travaljebaringt 14

Paal Berg som paring vegne av Diving Consult AS deltok under filmingen av vraket i mars 1981 har overfor kommisjonen den 21 november 2006 forshyklart

laquoEn baringt hang knust i davitene bak paring baringten langskips ved styrehuset Baringten var delvis innshyhullet i not Han vet ikke om baringten var av tre eller plast Nota laring over hekken og langs bunshynen Hekken var inntullet i notraquo72

I forbindelse med undervannsfotograferingen i juni 2006 ble det paring havbunnen paring forlisstedet blant annet hevet to stk glassfiberarmerte plastplater jf figur 64273 Disse ble avfotografert og foto ble oversendt firmaet Umoe Schat-Harding AS som produserte denne type livbaringter

Tormod Abelsen Technical Manager i firmaet har i e-post av 12 februar 2007 uttalt

laquoVaringre arkiver tilbake til aktuelt tidspunkt er ikke komplette men etter samtale med persoshynell som deltok i bygging og salg av disse baringtene faringr jeg bekreftet at viste vrakdeler med 99 sikkerhet kommer fra omtalte baringt

Samholder en den stoslashrste vrakdelen mot tegning skulle en forvente aring finne utkapp for loslashfshy




Figur 642 To stk glassfiberarmerte plastplater Kilde Undersoslashkelseskommisjonen

tekrok som paring vedlagte tegning men jeg har ogsaring faringtt bekreftet at disse baringtene ble levert baringde med og uten loslashftekroker Naringr loslashftekroker ikke ble levert ble baringten loslashftet etter 4 pkt ( pos 8) Den minste vrakdelen kan vaeligre det horisonshytale planet i fremre peak tank ndash det kan ogsaring vaeligre det vertikale akterskottet i nevnte tankraquo74

Paring bakgrunn av funnstedet sammenholdt med ovennevnte observasjon og uttalelse finner kommishysjonen det overveiende sannsynlig at vrakdelene stammer fra ldquoWesternrdquos livbaringt

652 Lettbaringt

Det er i sakens dokumenter opplyst at lettbaringten var en 19 fots trebaringt av vanlig standard med 65 HK Perkins motor bygget ved Loslashvunds baringtbyggeri i Tresfjorden byggearingr 1968 Det er videre opplyst at lettbaringten i 1981 ble observert oslashdelagt paring bunnen i umiddelbar naeligrhet av ldquoWesternrdquo75

Elin Eliassen avga forklaring for kommisjonen den 19 september 2006 Av hennes forklaring site-res

laquoUnder fart var lettbaringten plassert paring babord side mellom romluka og rekka Vanligvis var baringten ikke festet i mantelen men dette kunne skje enkelte gangerraquo76


74 E-post til undersoslashkelseskommisjonen fra Tormod Abelshysen Umoe Schat-Harding AS 12 februar 2007


76 Elin Eliassen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen den 19 september 2006 se vedlegg 11


laquoLettbaringten var plassert paring babord side paring dekk mellom romluken og rekka Den var plassert paring bildekk for aring hindre at den skulle skli Den ble fortoslashyd med slepeline paring et punkt fremover paring baringten Utover dette ble den ikke fortoslashyd ytterlishygere dog slik at mantellkroken ble utkoblet fra lettbaringt ved daringrlig vaeligrraquo77

Jon Tore Larsen avga forklaring for kommisjonen 22 september 2008 Av hans forklaring siteres

laquoLettbaringten om bord paring Western var plassert foran egnerhuset paring babord side mellom rekshyken og lukekarmen Den var festet med fang-line under fart I daringrlig vaeligr ble lettbaringten surret med ekstra tau Om bord var det plassert et par bord mellom lettbaringten og rekken for aring holde lettbaringten stoslashdig I 197475 var bingstoslashttene ndash i alle fall de som sto mot lettbaringten ndash av jern og bingfjoslashlene av treverk Ellers var den som regel festet mantelkroken Vitne opplevde at den stod godt plasser paring dekk i det aringret han arbeishydet om bord og han har ikke hoslashrt at lettbaringten noen gang har flyttet seg paring dekkraquo78

Av Torbjoslashrn Nilssens notat fra undervannsfotograshyfering den 14 mars 1981 siteres

laquoLettbaringten Kuttet av Ser ut til aring ligge med bunshynen opp med forpartiet Sb side foran (av Wesshytern)

Maskinen (Lettbaringtmotoren) Ligger foran baugen paring bb side (av Western) Ekkolodd Asdic sammen med noen bunnbord ligger like ved

Motorkassen ligger straks vedraquo79


laquoVitnet legger til at paring en av de foslashrste filmene som ble tatt av Diving Consult observerte han at lettbaringten var skaringret i to Fremste delen av lettbaringten var tredd nedover snurpedaviten paring styrbord side og motoren og resten av baringten laring paring babord side omtrent midt for romlukenraquo80

Av Alf Johan Juuls forklaring til kommisjonen 21 september 2006 siteres

laquoDet laring en del vrakgods paring bunnen og en baringt som han har faringtt vite skulle befinne seg paring romshyluka laring klemt under styrbord side slik at halvshydelen av baringten stakk ut Han mener denne fortshysatt hang fast i bommen som var svingt ut At


78 Jon Tore Larsen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 22 september 2008 se vedlegg 19

79 Torbjoslashrn Nilssen notat fra undervannsfotografering den 14 mars 1981

80 Aringge Lien forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 20 september 2006 se vedlegg 11

bommen var svingt ut er han sikker paring fordi bommen ellers ville vaeligrt til hinder for dem naringr de senere skulle aringpne romlukaraquo81

I forbindelse med hevingsforsoslashk i mai 1981 ble det i foslashlge rapport av 10 august 1981 fra Anders Lien tatt opp en del not massevis av brukt vaier varpanshykeret ankerkjettingen formasten en del tau og annet vrakgods Dette ble brakt i land i Stokkvaringshygen og Skipskontroll og politi ble varslet for aring besiktige vrakgodset82

Av laquoRapport 18raquo av 29 mai 1981 laquoBesiktigelse av diverse vrakrester tilhoslashrende ldquoWesternrdquo brakt opp under hevingsforsoslashk siteres

laquoNotlettbaringt Sb og BB baug av baringten med feste for loslashfteanordning intakt Beslag for akterste feste med tauverk i intakt stand (hellip)

Rigg Mantelwiren laring om blokken men mantelkrok var ikke innsjaklet Oslashye i mantel-wire var ikke deformert Masten var brukket ca 2 m over bakkdekket (hellip) Den midterste delen av masten var kraftig deformert (delvis nesten flatklemt) (hellip)83

I forbindelse med undervannsfotograferingen av havbunnen paring forlisstedet i juni 2006 ble motoren og propellen til lettbaringten hevet84 Baringde motor og propell bar sterkt preg av rust Propellen syntes foroslashvrig aring vaeligre paringfoslashrt skader

Ingenioslashr Knut Strengelsrud ved Det Norske Veritas ble av kommisjonen engasjert som sakkynshydig med sposlashrsmaringl om det gjennom tekniske undershysoslashkelser av motor ogeller propell ville vaeligre mulig med noen grad av sannsynlighet aring fastslaring om motoshyren var i gang da lettbaringten havarerte Strengelsshyrud avga rapport 18 februar 2007 Fra rapportens konklusjoner siteres

laquoLettbaringtens fremdriftspropell synes ikke aring ha vaeligrt under ordinaeligr rotasjon da bladene ble paringfoslashrt de registrerte deformasjonene Deformashysjonsmoslashnsteret bestaringr i hovedsak av to sepashyrate sekvenser en hoveddeformasjon av bladet som starter ikke langt fra bladfoten og en rekke kant ndash og foroverrettede deformasjoner av lokal karakter ved ytre ende av bladet Proshypellakselenheten var ved undersoslashkelsen forshyskjoslashvet ca 250 mm akterover denne forskyvinshy






gen synes aring ligge langt tilbake i tid bedoslashmt ut fra belegglavleiringer paring akseloverflaten

Lettbaringtens gear er funnet aring ha vaeligrt innkoshyplet i betjeningsposisjon F (forover) Dette er bekreftet av betjeningsenhetens stempel tilshysvarende aktivisering av stroslashmningskanaler i betjeningssluse og frikopling av kravene rundt gearsylinderen Motoren maring vaeligre i drift for at gearet skal aktiveres og da ut fra betjeningsposhysisjon N (noslashytral)

Lettbaringtens motor er funnet aring ha vaeligrt i drift basert paring den utfoslashrte undersoslashkelsen av gearet Det ble imidlertid ikke paringvist deformasjon av motorens veivstenger noe som ville bekreftet at motoren ville stoppet bratt som foslashlge av regushylaeligrt laquovannslagraquo Det maring imidlertid paring generelt grunnlag bemerkes at en motor kan stoppes av vanninntregning uten at deformasjon av veivsshytenger inntreffer dette avhenger b1a av vannshyveimulighet gjennom filtre og ventilaringpninger stemplenes posisjon i komprimeringssyklusen motorens turtall etcraquo85

Ved kommisjonens brev av 18 oktober 2007 ble det forespurt om enkelte naeligrmere presiseringer

laquoDu har i moslashte med kommisjonen utdypet din redegjoslashrelse Herunder har kommisjonen forshystaringtt deg slik at den undersoslashkelse som er gjenshynomfoslashrt av motoren kun fastslaringr at motoren var i drift da gearet ble innkoblet i betjeningsposhysisjonen F Det er likevel ikke mulig aring fastslaring om motoren ble avslaringtt i denne posisjon foslashr den ble plassert paring dekk eller om motoren var i gang da havariet fant sted At det ikke kan dokumenteres vannslag synes aring vaeligre en indishykasjon paring at motoren ikke var i gang Videre kan det legges til grunn at propellen ikke er skadet under rotasjon Det kan likevel ikke ut fra de tekniske undersoslashkelsene som er gjenshynomfoslashrt utelukkes at motoren var i gang da forshyliset fant sted

Det bes opplyst om kommisjonen har forshystaringtt deg rett Saringfremt dette er tilfelle har dette ikke fremkommet tydelig i den rapport som er utarbeidet kommisjonen ber derfor om at rapshyporten presiseres naeligrmere paring dette punkt Dersom kommisjonen har misforstaringtt deg bes dette ogsaring opplyst

Det fremstaringr videre for kommisjonen som uklart om det var skade paring stempeltoppen ndash alternativt om topplokksboltene er strukket ndash noe som ogsaring vil kunne gi indikasjoner paring vannshyslag Det synes foroslashvrig uklart om drivstoffshypumpen er undersoslashkt mht om drivstofftilfoslashrseshylen var avstengt eller ikke Det bes opplyst om

85 Knut Strengelsrud Det Norske Veritas laquoUndersoslashkelse av motor gir og propellanlegg for lettbaringt fra forlist fiskebaringt Western laquoN42Rraquo rapport av 18 februar 2007 se vedlegg 32

dette er undersoslashkt eventuelt om det av forskjelshylige aringrsaker ikke lar seg undersoslashke og bakshygrunnen for detteraquo86

Svar paring kommisjonens henvendelse ble gitt 13 november 2007 Av svaret siteres

laquoMed henvisning til ovenfor angitte skriv fra kommisjonen kan nevnes at kommisjonens oppfatning om at motoren var i drift da gearet ble innkoplet er korrekt Det er ogsaring korrekt at dette ikke er et teknisk bevis for at motoren var i gang da et havari fant sted da det er klarlagt at motoren kan stoppes uten at gearet er satt i

betjeningsposisjonen N (noslashytral) ndash eller at betjeningsspaken ikke garingr tilbake til denne posisjonen naringr motoren stoppes Disse proshyblemstillinger er nok en gang diskutert med hr Rune Bo Larsson i firma GS Marin AS som kjenner den aktuelle motortypen meget godt baringde fra teknisk og operativ side og som deltok i demontasjen av gear og andre komponenter ved DNV-undersoslashkelsen Hr Larsson hevder naring som dengang at det er helt uvanlig aring stoppe motoren uten at gearet foslashrst er satt i posisjon N og at det er hoslashyst uvanlig (og sikkerhetsmessig ikke forsvarlig) aring manoslashvrere lettbaringten ut av van-net med motor i gang og gearet innkopletraquo87

Av forklaring fra Sivert Eriksen den 13 mars 2007 for undersoslashkelseskommisjonen siteres

laquoParing sposlashrsmaringl forklarer vitnet at om bord paring Mykenfisk bruker man alltid aring ha motoren i fri naringr man plasserer lettbaringten paring dekk Det er likevel mulig aring loslashfte baringten med motoren i gang og propellen innkoblet Dette for aring blaringse systeshymet fritt for sjoslashvann Det er mulig aring stanse motoren mens den er innkobletraquo88

Av Strengelsruds svar av 13 november 2007 site-res videre

laquoMotorens drivstoffpumpe har i likhet med andre relevante detaljer vaeligrt forsoslashkt vurdert etter en innledende rengjoslashring Denne var imidlertid ikke i en slik stand at den kunne gi noen holdepunkter da funksjonsmekanismen var taeligret bort

Topplokksboltene var ogsaring sterkt korroshysjonsangrepet slik at overstrekkingsmaringling paring gjenvaeligrende gjengeparti ikke var relevant En metallografisk undersoslashkelse av lengdesnitt gjennom boltene ble heller ikke funnet releshyvant da en eventuell overstrekking maring vaeligre

86 Brev til Knut Strengelsrud DNV fra undersoslashkelseskomshymisjonen 18 oktober 2007

87 E-post til undersoslashkelseskommisjonen fra Knut Strengelsshyrud DNV 13 november 2007 se vedlegg 33



minst i stoslashrrelsesorden 12ndash15 foslashr dette kan observeres i mikrostrukturen og da i direkte sammenlikning med en referansestruktur For ordens skyld maring nevnes at de fleste av boltene er totalt borteraquo89

I foslashlge Hagar Eliassen hadde skipperen fortalt at mantelen i lossebommen hadde roslashket under siste fangst90 Fra Sjoslashfartsdirektoratets rapport av 29 mai 1981 vedroslashrende besiktigelse av diverse vrakshydeler tilhoslashrende ldquoWesternrdquo fremgaringr at mantelwishyren laring om blokken at mantelkroken ikke var innsjashyklet og at oslashyet i mantelwiren ikke var deformert91

Det fremgaringr ikke av rapporten at det skulle vaeligre defekter paring mantelwire med oslashye og kommisjonen finner det uklart hvilken del av anordningen som var defekt

Juul som etter forliset dykket paring vraket til ldquoWesternrdquo har forklart at han mente lettbaringten fortshysatt hang fast i bommen som var svingt ut92 At lettshybaringten etter forliset ble observert liggende delvis knust under styrbord side gjoslashr det sannsynlig at den var festet til fartoslashyet via mantelwiren Hvis lettshybaringten ikke var festet til ldquoWesternrdquo ville det kunne forventes at den fikk en annen synkebane og at den skulle landet paring havbunnen i stoslashrre avstand fra ldquoWesternrdquo

Lettbaringten var satt ut under lossingen paring Lovund93 Kommisjonen legger til grunn at fartoslashyshyets loslashftearrangement ble benyttet da lettbaringten ble satt paring sjoslashen og senere loslashftet om bord og finner det sannsynlig at man ville beholdt lettbaringten tilkoblet loslashftearrangementet under seilasen fra Lovund til Myken Ut fra tilgjengelig bilde- og filmmateriale av ldquoWesternrdquo synes lettbaringten rutinemessig aring vaeligre innfestet i mantelen

Paring bakgrunn av de opplysninger som foreligshyger fremstaringr det som sannsynlig at lettbaringten har vaeligrt festet i mantelen og blitt knust paring forlistidsshypunktet Mens baugpartiet ble observert paring styrshybord side av ldquoWesternrdquo ble motoren bastic og proshypell funnet paring babord side innhyllet i notlin Dette indikerer at deler av lettbaringten etter forliset har blitt spredd under notfjerningen Skader paring propellblad og -aksling kan ogsaring indikere samme forhold


90 Hagar Eliassen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 19 september 2006 se vedlegg 11




Motoren var innkoblet paring forlistidspunktet men det fremstaringr som usikkert om den var i gang

653 Redningsflaringte

Om bord i ldquoWesternrdquo var en 10 manns DSB redshyningsflaringte fabrikkert i 1960

Den 7 februar 1981 kl 1011 ble det fra Viking 21 meddelt at ldquoWesternsrdquo redningsflaringte var obsershyvert i posisjon 6657N ndash 1255E Kystvaktfartoslashyet ldquoAndenesrdquo tok opp flaringten94

Hans Petter Klokk som avtjente foslashrstegangsshytjeneste om bord paring KV Andenes har i kommishysjonsmoslashte den 25 oktober 2007 forklart

laquoDet var svaeligrt daringrlig vaeligr og for aring faring tak i flaringten kastet de en ankerlignende krok inn paring flaringten for aring dra den inn paring fartoslashyet Saring vidt han husker ble kroken festet paring utsiden av flaringten Han mener aring huske at den ikke ble foslashrt gjennom aringpningen Ingen av aringpningene i flaringten var lukshyket med glidelarings da den ble brakt om bordraquo95

Sigurd Kleiven som var skipssjef om bord paring KV Andenes under leteaksjonen har i kommisjonsshymoslashte den 25 oktober 2007 forklart

laquoEtter at redningsaksjonen ble avsluttet fraktet KV Andenes flaringten til Bodoslash Her ble den undershysoslashkt av representanter fra politi og hovedredshyningssentralen Undersoslashkelsen ble foretatt paring kaia hvor ogsaring vitnet deltok Ved undersoslashkelshysen ble det klarlagt at ingen av de to innganshygene til flaringten var lukket igjen Det var heller ikke aringpnet for ekstrautstyr og noslashdraketter som fortsatt var lagret om bord i flaringtenraquo96

ldquoWesternrdquos redningsflaringte ble brakt til Joh Loslashvold AS Bodoslash for naeligrmere undersoslashkelser Av rapporshyten siteres

laquoUnder den foslashrste overfladiske inspeksjonen av redningsflaringten sammen med havarikommisjoshynen mente vi at den store flengen i nedre flyteshykammer skyldtes et sammenstoslasht med en skarp gjenstand Etter naeligrmere granskning av bruddflatene er vi tilboslashyelige til aring mene at flenshygen skyldes sprengning pga innvendig trykk-Saeligrlig flengen i takboslashylen viser dette da man tydelig kan se gummiflipper omkring bruddsteshydetraquo97




97 Undersoslashkelsesrapport vedroslashrende redningsflaringte tilhoslashshyrende MS ldquoWesternrdquo N-42-R av 26 februar 1981 se vedshylegg 61


For saring vidt gjelder redningsflaringten har Kommisjoshynen 1981 lagt foslashlgende handlingsforloslashp til grunn

laquoSlipphaken paring flaringten er utloslashst manuelt flaringten ble liggende uoppblaringst i sjoslashen Fanglin som samtidig er utloslashsningsline for CO2-flasken er festet i fartoslashyet

Fartoslashyet garingr ned fanglina paring flaringten loslashser ut CO2-flasken naringr flaringten er paring 20ndash30 m dyp flaringshyten fylles fanglina ryker Flaringten garingr opp som et prosjektil overtrykksventilene rekker ikke aring utligne trykket nedre flytekammer revner To eller flere av mannskapet kommer seg ombord i den synkeferdige flaringten som raskt driver bortraquo98

Kommisjonen har henvendt seg til produsenten av redningsflaringten Marine Products DSB Deutsche Schlauchboot GmbH amp CO med en rekke tekshyniske sposlashrsmaringl for aring avklare om det skulle foreshyligge opplysninger som skulle kunne gi grunnlag for fornyede vurderinger av mulige hendelsesforshyloslashp ved evakuering av ldquoWesternrdquo99 Av svar fra sjefsingenioslashr Helmut Dannenberg fremgaringr at


fabrikken som produserte disse redningsflaringtene ble oslashdelagt av brann i sekstiaringrene og at det derfor er umulig aring gi svar paring disse sposlashrsmaringlene100

Ut fra de opplysninger som foreligger i saken tar kommisjonen tidligere konklusjon til etterretshyning Kommisjonen kan ikke se at det foreligger nye opplysninger som ut fra faglige vurderinger skulle gi grunnlag for aring vurdere alternative aringrsaker til de skader som er paringfoslashrt redningsflaringten

66 Undersoslashkelser av vrakdeler hevet 12 april 2008

Heving av vrakdeler fra ldquoWesternrdquo ble gjennomfoslashrt den 12 april 2008 og vrakdelene ble 13 april ilandshyfoslashrt i Sandnessjoslashen i Varinggen ved gamle Hoslashvding skipsopphuggeri

Den 18 april 2008 foretok kommisjonen befashyring av vrakgodset i Sandnessjoslashen sammen med to sakkyndige fra Kripos og sakkyndige Whittome

99 E-post til DSB fra undersoslashkelseskommisjonen 12 mars 2007

100 E-post til undersoslashkelseskommisjonen fra DSB 13 mars 2007

Figur 643 Dekket med luka og traringlbakken (i bakgrunnen) Kilde Kripos Rapport om aringstedsundersoslashkelse 27 mai 2008


Videre deltok Nordland fylkeskommunes to sakshykyndige fra Raufoss Technology and Industrial Management som undersoslashkte hull i traringlbakk Etter at sakkyndige fra Kripos hadde gjennomgaringtt traringlshybakken fikk de oslashvrige sakkyndige tilgang til denne Kripos gjennomgikk casingen tok bilder og tok ut alt mudder som ble gjennomrenset med vann paring rist for aring undersoslashke om det skulle vaeligre organiske rester av saknede i casingen De undersoslashkte videre om det skulle vaeligre tegn til brann eller annet paring vrakdelene Det ble funnet dokumenter i casingen som ble pakket og oversendt til Vitenskapsmuseet NTNU Sakkyndige Hansen ankom for gjennomshygang av motoren noe senere samme dag101

Kripos har paring bakgrunn av undersoslashkelser av vrakdelene samt de sikrede varingpnene konkludert med at

101 Politirapport 16 april 2008 se vedlegg 39 GH Whittome The Lanchester Gun Company rapport av 28 april 2008 se vedlegg 38 Arnold Kr Hansen laquoInspeksjon av hevet hovedmotor og vurdering av sakkyndige undershysoslashkelser som kan utfoslashresraquo rapport 27 april 2008 se vedshylegg 312 Kripos Rapport om aringstedsundersoslashkelse 27 mai 2008 se vedlegg 310

laquoIngen av vrakdelene har vaeligrt utsatt for brann eller eksplosjon

Verken varingpnene klaeligrne eller andre loslashse gjenstander har vaeligrt utsatt for brann eller eksplosjon

Varingpnene er et laquoJarmannraquo repetergevaeligr kaliber 1015 mm og en signalpistol Begge varingpnene var uladd

Det ikke er paringvist levninger etter de sakshynede i vrakdeleneraquo102

661 Traringlbakken

For de undersoslashkelser som er gjennomfoslashrt og komshymisjonens vurderinger vises det til punkt 622

662 Casing og gjenstander funnet i denne

Kommisjonen har faringtt foretatt undersoslashkelser av casing og gjenstander funnet i denne

Av rapport om aringstedsundersoslashkelse fra Kripos av 27 mai 2008 fremgaringr

102 Kripos Rapport om aringstedsundersoslashkelse 27 mai 2008 se vedlegg 310

Figur 644 Casingen Babord side Fra venstre mot hoslashyre ses byssa gangen og kapteinslugaren Kilde Kripos Rapport om aringstedsundersoslashkelse 27 mai 2008


laquoKeisingen er oppgitt aring ha bestaringtt av byssa (kjoslashkkenet) kapteinslugaren og en gang Totalt var det 10 kooslashyer i keisingen henholdsshyvis fire paring styrbord side fire paring babord side og to foran Foruten et av kooslashyene paring babord side som var knust var de andre intakte

I byssa stod det bla en brenselsdrevet ovn Over ovnen hang det en fiskehanske i gummi Den andre hansken laring paring gulvet Begge hanshyskene var intakte og uten skader Paring benken ved ovnen stod det bla en plastpose inneholshydende boslashtesaker for garn Lyspaeligrer og det elektriske anlegget i taket var uten synlige skashyder og glass paring lamper og lyspaeligrer fortsatt intakte Paring den ene veggen var det en vannkran i bla plastmateriale Ved siden av kranen stod det en plastflaske som var surret fast i noen roslashr med tau Restene av kjoslashkkenbenken med en benkeplate i huntonitt laring paring gulvet sammen med bla intakte tallerkener krus og plast tershymoser samt en fillerye i plast Verken vannkrashynen plastflaska eller de andre gjenstandene i byssa har vaeligrt utsatt for brann eller eksplosjon

I kapteinslugaren var lyspaeligrer og det elekshytriske anlegget uten synlige skader Glass paring lyspaeligrer og lamper var fortsatt intakte og foran kooslashyene hang fortsatt gardinene Paring gulvet laring

det bla to intakte skumgummimadrasser en del klesplagg og noen dokumenter Verken madrassene klaeligrne gardinene eller de andre gjenstandene i rommet har vaeligrt utsatt for brann eller eksplosjon

I gangen var det ingen gjenstander men glasset paring et lys oppe paring veggen var fortsatt intakt

Garnrester tauverk klaeligr og andre loslashse effekter ble fotografert og undersoslashkt uten at det ble paringvist spor som tydet paring at de var utsatt for brann eller eksplosjon Flere av gjenstandene var misfarget svart som en foslashlge av svart mud-der

Motoren traringlbakken og dekket med luka ble dokumentert ved foto Ingen av delene hadde skader som var forenlige med at de hadde vaeligrt utsatt for brann eller eksplosjon (hellip)

Begge varingpnene ble roslashntgenfotografert foslashr rusten ble banket av Begge varingpnene var uladde Varingpnene ble undersoslashkt sammen med politioverbetjent Goslashran Dyvesveen varingpenshygruppa her

K-1 er et laquoJarmannraquo repetergevaeligr med serienummer 12653 Innvendig diameter i loslashpet er maringlt til 1015 millimeter I rifla var det fast-

Figur 645 Casingens fremre og styrbord side Kilde Kripos Rapport om aringstedsundersoslashkelse 27 mai 2008


Figur 646 Dokumenter funnet i kapteinslugaren Kilde Kripos Rapport om aringstedsundersoslashkelse 27 mai 2008

rustet bla flere intakte klesplagg plastposer med mer Undertreet og kolben var i trevirke og var paringsatt en kolbekappe i gummi Verken trevirket kolbekappa klaeligrne eller plasten var utsatt for brann eller eksplosjon Iparing rusten og paring klaeligrne er det svarte laquoflekkerraquo som er mud-der

K-2 er en signalpistol Signalpistolen var kraftig rustskadd og eventuelle serienummer og merking var borte Pipa var ogsaring rustet bort mens toslashnna hanen og skjeftet fortsatt var laquointaktraquo Innvendig diameter i toslashnna var ca 30 millimeter men har sannsynligvis utvidet seg som foslashlge av rustskadene Opprinnelig kaliber har sannsynligvis vaeligrt 26 millimeter (hellip)

Alt av loslashse gjenstander klaeligr og garnrester ble undersoslashkt med henblikk paring eventuelle levshyninger i form av bein eller tenner Keisingen ble gravd ut og alt mudder tatt ut og sollet Det ble ved undersoslashkelsene ikke paringvist levningsrester etter de saknederaquo103

103 Op cit

Det ble funnet flere dokumenter i casingen som ble pakket og oversendt til Vitenskapsmuseet NTNU104

Vitenskapsmuseet NTNU har paring oppdrag for kommisjonen foretatt frysetoslashrring av dokushymentene for aring sikre disse best mulig105 Blant dokumentene viste det seg aring vaeligre blant annet en loggbok for foslashrste halvdel av 1969 en lomshymebok og en radiotelefonibok

663 Hovedmotor mv

Innledende undersoslashkelser av ldquoWesternrdquos hevede hovedmotor ble foretatt av sivilingenioslashr Arnold Kr Hansen for kommisjonen106

Fra hans beskrivelse av ldquoWesternrdquos framdriftsshyanlegg siteres

104 Fotnote Politirapport 16 april 2008 se vedlegg 39 105 Roar Saeligterhaug Konserveringslaboratoriet Vitenskapsshy

museet NTNU Dokumenter fra ldquoWesternrdquo konserveshyringsrapport 2 september 2008 se vedlegg 311

106 Arnold Kr Hansen laquoInspeksjon av hevet hovedmotor og vurdering av sakkyndige undersoslashkelser som kan utfoslashresraquo rapport 27 april 2008 se vedlegg 312


laquoMotor Cummins V 12 ndash sylindret 4-takt diesel-motor med paringhengte reimdrevne pumper og varmeveksler for kjoslashling av motoren samt to paringhengte reimdrevne dynamoer for stroslashm til start- og forbruksbatterier Smoslashreoljepumpen er registerdrevet Den tar oljen fra bunnpannen som er reservoaret for smoslashreoljen Smoslashreoljeshyfiltrene er fastmontert paring motorblokken

Gear Twin Disc reduksjons- og reverseshyringsgir med sluring med gir hus flenset direkte paring motorblokken og med mekaniske manoslashverkabler til rorhuset for styring av proshypellens dreieretning og graden av sluring

Propell Saringkalt fast justerbar propell med andre ord med propellblad hvor stigningsvinshykelen kan justeres av en dykker eller naringr baringten staringr paring land Propellakselen var flenset direkte til utgaringende aksel paring giret

Forkantdrift Mellomaksel opplagret paring samme fundament som hovedmotoren kjedeshydrevet av motoren og med direktekoblet lavshytrykks hydraulikkpumpe samt kjededrevne hydraulikk- lense- og spylepumperraquo

Naringr det gjelder motorens ytre tilstand etter hevinshygen og ilandfoslashringen siteres

laquoAlle komponenter er mer eller mindre dekket av stivnet mudder Styrbord side av staringlfundashymentet hang paring motoren og hydraulikkpumpen mens babord side var borte En hjelpemotor montert paring et fundament over hydraulikkpumshypen hang ogsaring med

Motoren Paring selve motoren er noen ventilshydeksler korrodert slik at en ser inn paring vippearshymene for ventilene Dertil er det en sprekk i bunnpannen nederst paring styrbord side For oslashvrig er det ingen tegn paring store ytre paringkjenninger Heller ingen tegn paring eksplosjon i veivrommet

De paringhengte pumpene er paring plass Det samme gjelder dynamoene men den ene er loslashsshynet fra sitt fundament Smoslashreoljefiltrene og brennoljefiltret henger paring blokken

Giret Giret er paring plass uten tegn til ytre skashyder paring selve giret Men en brukket propellakshyselflens som sitter igjen paring girets flens forteller at propellakselen har vaeligrt utsatt for en stor ytre paringkjenning Manoslashverkablene var paring plass men forbindelsene til de respektive kontrollblokker for dreieretning og styring var slittkorrodert av

Propellen Var ikke hevetfunnet Forkantdriften Hele mellomakselen var paring

plass Aktre lagerbukk var brukket og nederste del borte (henger sannsynligvis paring babord funshydamentdel) Kjeden for drift fra motoren var paring plass Mens en kjede for drift av sannsynligvis en pumpe var slitt av Trolig under hevingen som foslashlge av at den aktuelle pumpen hang igjen paring babord del av staringlfundamentet En tannhjulsshy

pumpe med drift lenger fram paring mellomakselen var paring plass med kjede og kjedehjul Bortsett fra lokale paringkjenninger som allerede nevnt har forkantdriften ingen tegn paring store paringkjenninshy

107 gerraquo

Paring bakgrunn av Hansens innledende undersoslashkelshyser av motoren har kommisjonen faringtt gjennomfoslashrt naeligrmere sakkyndige undersoslashkelser av hovedmoshytoren med utstyr Terje Bentzen Tech-Mech Conshysulting AS har paring oppdrag for kommisjonen foreshytatt undersoslashkelse av hovedmotor med utstyr Av hans rapport av 2 oktober 2008 siteres

laquo- Gjennom de foretatte undersoslashkelser har vi ikke funnet sikre holdepunkter til aring bedoslashmme om motoren var i drift paring havaritidspunktet Vi har konstatert at det ikke har oppstaringtt vannslag i sylindrene men dette alene er ikke noe sikshykert bevis paring at motoren har vaeligrt stoppet

ndash Undersoslashkelse av sylinderforingene har avdekket sprekker i 2 foringer men kraftig oksidasjon av stemplene vanskeliggjoslashr vurdeshyringen av om sprekkene har oppstaringtt under drift og foraringrsaket stopp eller om sprekkene skyldes oksidasjon etter havariet

ndash Paring undersoslashkelsestidspunktet har vi konshystatert at hovedgearets clutch er innkoplet paring forovergang Reguleringshendelen paring manoslashshyverventilen og den tilhoslashrende teleflexkabel er imidlertid revet bort Det er derfor usikkert om hendelen hadde samme stilling foslashr havariet Bare dersom hendelen stod paring forovergang foslashr havariet er sannsynligheten stor for at posisjoshynen ikke er blitt forandret etter havariet

ndash Bruddet paring propellakselflensen er et boslashyshyningsbrudd som ikke har skjedd under vanlig drift av propellanlegget SINTEF har konstatert ut fra en korrosjonsbedoslashmmelse at bruddet mest sannsynlig har skjedd kort tid etter havashyriet

ndash Vi har ikke funnet indre eller ytre skader paring motoranlegget som indikerer at det har foreshykommet en eksplosjon i maskinrommet Vi har heller ikke funnet skader paring motoranlegget som viser at det har blitt utsatt for brann Manshytel av plast (PVC) paring signalkabel til bro stroslashmshypene til teleflexkablene og noen gummislanger viser ikke tegn til aring ha blitt utsatt for hoslashy tempeshyratur

ndash Hovedmotoren hadde paring havaritidspunkshytet en antatt driftstid paring ca 15 000 timer Ved undersoslashkelsen har vi konstatert at baringde ramshymelagrene og veivlagrene er unormalt mye slitt Noen rammelagertapper er ogsaring merket av nedslitingen i bronsebelegget Lagerslitashysjen har mest sannsynlig skjedd over tid med normal oljetilfoslashrsel til lagrene Dette fordi vi ser

107 Op cit


utbanking av flere veivlagre uten at vi konstateshyrer tegn til varmgang i lagerskaringler eller veivtapshyper

ndash Ved undersoslashkelsen av forkantgearet finshyner vi at den tilhoslashrende clutch er utkoplet Da er ogsaring lavtrykks hydraulikkpumpen i forkant av motoren utkoplet Hendelen for clutchen er imidlertid avbrukket litt under midten og det knytter seg derfor usikkerhet til om hendelen hadde samme stilling foslashr havariet Hendelen var i utgangspunktet ca 40 cm lang og opere-res manuelt fra maskinrommetraquo108

For saring vidt gjelder sposlashrsmaringlet om hovedgearets clutch var innkoplet paring forovergang ogsaring forut for forliset siteres

laquoMS WESTERN var utrustet med en mekashynisk vribar propell som under drift arbeidet som en fast propell For aring kunne kjoslashre forover og akterover med en slik propell maring det vaeligre mulig aring snu dreieretningen paring propellakselen Dette gjoslashres i hovedgearet hvor det er en clutch for forover og en clutch for akterover (hellip)

Valg av clutch som skal vaeligre innkoplet sty-res av en manoslashverventil (hellip) Det fremgaringr av tegningene at det paring enden av ventilen er en aksel med en hendel (laquoSelector valve leverraquo)

108 Terje Bentzen Tech-Mech Consulting AS Undersoslashkelse av hovedmotor med utstyr til fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquo rapshyport 2 oktober 2008 se vedlegg 313

som kan vri akselen til oslashnsket posisjon En slik bevegelse av hendelen foretas ved bruk av en teleflexkabel som opereres fra baringtens manoslashvershypult paring broen (i styrehuset) Naringr akselen vries forandres oljestroslashmmen i manoslashverventilen slik at hydraulisk oljetrykk soslashrger for at oslashnsket clutch innkoples

(hellip) paring manoslashverventilens splineaksel manshygler en arm (hendel) Denne er revetrustet bort men paring innerste del sitter det en stopshypeknast som viser at manoslashverventilen staringr i stilshyling Forover Akselen er vridd til stopp mot urviseren noe som betyr at hendelen (dersom den hadde vaeligrt intakt) er dreid mot motorsishyden (forover i baringten)

Dette er overensstemmende med Vedlegg nr 109 (fra instruksjonsboken) oslashverst hvor det staringr laquoWhen a shift to the forward position is desired the selector valve lever is moved toward the engineraquo

Teleflexkabelen for operasjon av manoslashvershyventilen (hellip) var hel men ikke festet til gearet Den skal normalt vaeligre festet inne paring selve gearshyhuset og ved forovergang drar kabelen manoslashshyverhendelen mot motorsiden (forover)

Akselen i den undersoslashkte manoslashverventil satt meget fast men det er uklart om hevingsoshyperasjonene kan ha medfoslashrt forandring i stillinshygen som hendelen hadde ved forlisetraquo109

109 Op cit


Kapittel 7

Opplysninger om mulige fartoslashysbevegelser paring havet i det aktuelle tidsrom og omraringde

71 Innledning

Undersoslashkelseskommisjonen har sett det som vikshytig aring innhente oversikt over om det paring forlistidsshypunktet kan ha befunnet seg fartoslashy i omraringdet Dette for aring avklare om det er gjort observasjoner som kunne bidra til aring finne aringrsaken til ldquoWesternrdquos forlis Herunder har kommisjonen blant annet gjennomgaringtt tilgjengelig dokumentasjon Det er ogsaring innhentet vitneforklaringer fra personer som har drevet fiske i naeligrliggende omraringder og fra mannskap om bord paring hurtigbaringten ldquoTraelignardquo

Det ble fra Kommisjon 1981 og senere Bodoslash politikammer rettet henvendelser til Forsvaret etter forliset Henvendelsene ble besvart av Forshysvarskommando Nord-Norge i brev av 2 april 1981 og 1 mars 19821

Kommisjonen har rettet ytterligere henvendelshyser til Forsvarsdepartementet med foresposlashrsel om informasjon ved brev av 10 oktober 2006 brev av 10 mai 2007 og brev av 6 juni 20072 Kommisjoshynens henvendelser ble besvart ved Forsvarsdeparshytementets brev av 23 april 2007 og brev av 29 juni 20073

Gjennom engasjert etterforsker har kommisjoshynen tatt kontakt med en rekke personer blant annet personell som tjenestegjorde paring Sjoslashoperashysjonssenteret paring Reitan (tidligere Forsvarskomshymando Nord-Norge) paring Traeligna kystradarstasjon og paring forskjellige marinefartoslashy for aring avklare om det skulle forefinnes ytterligere opplysninger av betydning for forlisaringrsaken Enkelte av disse har ogsaring avgitt forklaring for kommisjonen


2 Brev til Forsvarsdepartementet fra undersoslashkelseskommishysjonen 10 oktober 2006 brev til Forsvarsdepartementet fra undersoslashkelseskommisjonen 10 mai 2007 og brev til Forshysvarsdepartementet fra undersoslashkelseskommisjonen 6 juni 2007

3 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Forsvarsdeparteshymentet 23 april 2007 og brev til undersoslashkelseskommisjoshynen fra Forsvarsdepartementet 29 juni 2007

72 Lovund

Under oppholdet paring Lovund leverte ldquoWesternrdquo fangst til to fiskemottak Vigner Olaisen og Fjellshygaringrd amp Soslashnner Etter forliset ble det foretatt avhoslashr av Vigner Olaisen Oddvar Fjellgaringrd og Magnus Pettersen4 Magnus Pettersen som var ganske sikshyker paring at han saring lysene fra ldquoWesternrdquo i Lovundvika har forklart at det ikke hadde vaeligrt andre baringter i Lovund Kommisjonen har ikke hverken gjennom dokumentasjon vitneavhoslashr eller paring annen maringte faringtt opplysninger som skulle tilsi at det likevel befant seg fartoslashy paring stedet

73 Hurtigbaringten MS Traeligna

Av Hagar Eliassens forklaring for kommisjonen den 19 september 2006 siteres

laquoHun fikk (hellip)kort tid etter ulykken hoslashre at en passasjer paring hurtigbaringten Traeligna skal ha obsershyvert en baringt paring fra Selvaeligr til Lovundraquo Hun vet ikke hvem passasjeren er og husker heller ikke hvem som har fortalt henne detteraquo5

Brynjulf Lydersen kaptein paring MS Traeligna har i politiavhoslashr den 10 mars 1981 forklart at hurtigbaringshyten ankom Lovund den 6 februar 1981 kl 0605 Av avhoslashret fremkommer ikke hvorvidt det ble gjort observasjoner fra fartoslashyet6

Av forklaring av 9 november 2006 fra Torstein Soslashroslashy siteres

laquoVitnet forklarer at han den 621981 var paring vakt paring MS Traeligna som styrmann Vakten startet kl 0500 om morgenen De gikk da fra Selvaeligr til Traeligna MS Traeligna var en katamaran som hadde en gjennomsnittshastighet paring ca 22 knop De

4 Vigner Olaisen politiavhoslashr 6 mars 1981 Oddvar Fjellgaringrd forklaring for Kommisjon 1981 7 mars 1981 og Magnus Pettersen forklaring for Kommisjon 1981 7 mars 1981 se vedlegg 61


6 Brynjulf Lydersen forklaring til politiet av 10 mars 1981 se vedlegg 61


ankom Traeligna ca kl 0520 Fra Traeligna gikk de umiddelbart mot Lovund Han mener de brukte ca 40 minutter paring turen (hellip)

Han befant seg i styrhuset baringde paring tur fra Selvaeligr til Traeligna og videre til Lovund Baringde maskinisten og kapteinen satt sammen med ham i styrehuset dog slik at han ikke er sikker paring om de befant seg her hele tiden (hellip)

Han gjorde ingen observasjoner av fartoslashy paring turen fra Selvaeligr til de ankom Lovund Det ble diskutert om bord om andre hadde gjort obsershyvasjoner i ettertid Men han hoslashrte ikke om noen som skulle ha sett andre fartoslashy paring overfartenraquo7

Oddbjoslashrn Lorentzen som var maskinist paring MS Traeligna paring forlistidspunktet har den 10 november 2006 forklart at han gikk fra Selvaeligr med MS Traeligna kl 0500 den morgenen ldquoWesternrdquo forliste De ankom Traeligna ca 20 minutter senere Etter faring minutter gikk de videre til Lovund hvor de ankom ca kl 0600ndash0605 Av forklaringen siteres

laquoDe observerte ikke lys fra andre baringter undershyveis Dersom noen saring noe under overfarten ble dette vanligvis kommentert Etter ulykken disshykuterte vitnet skipperen og styrmann om noen av dem hadde gjort observasjoner av andre farshytoslashy men ingen av dem hadde sett noe Det var heller ingen som hadde hoslashrt noe over VHF kanal 16 Han har heller ikke hoslashrt at andre av de som befant seg om bord gjorde noen observashysjoner Det befant seg passasjerer om bord men han husker ikke antallet i dag

Da de ankom Lovund passerte de kaia ved fiskebruket Fjellgaringrd hvor Western hadde dratt i fra Fartoslashyet befant seg ikke paring fiskebruket da (hellip)



7 Torstein Soslashroslashy forklaring til undersoslashkelseskommisjonen 9 november 2006 se vedlegg 12


74 Oslashybuen

I det tilgjengelige materiale fremkommer at fiskeshybaringten ldquoOslashybuenrdquo forsvant etter aring ha forlatt Broslashnnoslashyshysund 5 februar 1981 Av logg fra Hovedredningsshysentralen i Bodoslash den 28 februar 1981 fremgaringr at ldquoOslashybuenrdquo er meldt aring ha garingtt fra Broslashnnoslashysund 5 februar 1981 kl 1200 for muligens aring garing til Sandshynessjoslashen Den 3 mars 1981 kom det inn ny melshyding fra lensmannen i Broslashnnoslashysund om at ldquoOslashybuenrdquo gikk fra Broslashnnoslashysund 5 februar 1981 kl 2230 og at baringten sannsynligvis skulle garing til Sandshynessjoslashen for reparasjon av en defekt dynamo Sandshynessjoslashen lensmannskontor kunne imidlertid melde at ingen der hadde observert baringten9

Av brev fra lensmannen i Froslashya til Uttroslashndelag politikammer av 7 april 1981 fremgaringr at Anders Lien kjente ldquoWesternrdquo og dens utstyr godt etter flere besoslashk paring hans verksted Lien hadde opplyst at det i forbindelse med hevingsarbeidet var oppdashyget noe loslashsoslashre i umiddelbar naeligrhet av Western som han mente ikke tilhoslashrte denne baringten Av breshyvet siteres

laquoDette var en hvitmalt laquovarpsnelleraquo (tausnelle) beliggende ca 2ndash3 meter fra baringten paring babord side videre et anker samt en moslashrk metalleider (eller noe som lignet dette) like foran baugen ldquoWesternrdquo ligger paring ca 70 meters dyp men det er foretatt en god del fotografering av baringten der den ligger og paring bilder kan man se de nevnte gjenstander som Lien altsaring mener ikke tilhoslashrer ldquoWesternrdquo (hellip)

Lien er ikke tilhenger av den teori at ldquoWesshyternrdquo sank som foslashlge av daringrlig stabilitet som visstnok skal vaeligre den oppnevnte havarikomshymisjonens konklusjon ldquoWesternrdquo var en god sjoslashbaringt 72 fot lang i meget god stand og for oslashvrig godt utstyrt Lien lanserer den interesshysante teori at her kan ha foregaringtt en kollisjon i moslashrket og uvaeligret mens ldquoWesternrdquo og ovenshynevnte ldquoOslashybuenrdquo begge var paring vei til Lofoten ndash Kleven [ldquoOslashybuensrdquo eierfoslashrer] for sitt vedkomshymende til Roslashst Lien har studert bildene av ldquoWesternrdquo og funnet at de paringfoslashrte baugskader ikke er framkommet ved baringtens kollisjon med bunnen paring havaristedet Skadene kan heller vaeligre oppstaringtt ved kollisjon med annet fartoslashy eksvis ldquoOslashybuenrdquo ved at ldquoWesternrdquo i moslashrket kan ha rent seg paring denne baringten som kanskje var uten lys paring grunn av at foslashrereneieren hadde hatt vanskeligheter med lanternefoslashrinshygen

Lien oslashnsket aring faring rede paring om noen av de nevnte observerte ting kunne ha noen forbinshy

9 Logg fra Hovedredningssentralen i Bodoslash for perioden 23 februar ndash 7 mars 1981


delse med ldquoOslashybuenrdquo Jeg har i dag hatt kontakt med en av Klevens naboer ndash med godt kjennshyskap til baringten- som opplyste at det fantes anker i baringten men uten noen spesiell tausnelle for dette Kleven benyttet det hydrauliske spill paring dekket naringr ankeret skulle heves Spillet er graringshymalt og det er mulig det kan se ut som en snelle naringr det ligger paring havbunn 70 m under overflaten Min hjemmelsmann kunne ikke gi noen forklaring paring den leiderlignende gjenstanshyden For oslashvrig kunne han ikke forstaring at en saring vidt stor baringt som ldquoWesternrdquo skulle kunne bli paringfoslashrt stoslashrre skader ved paringrenning av den lille 28 fots klinkbygde trebaringten ldquoOslashybuenrdquoraquo 10

Av Sjoslashfartsinspektoslashrens beretning av 1 mars 1983 vedroslashrende ldquoWesternsrdquo forlis fremgaringr

laquoDet har vaeligrt visse spekulasjoner om kollisjon med MKr ldquoOslashybuenrdquo som avgikk fra Broslashnnoslashyshysund kvelden foslashr og som kunne vaeligre i farvanshynet paring den tid ldquoWesternrdquo havarerte ldquoOslashybuenrdquo forsvant sporloslashst etter avgang fra Broslashnnoslashyshysund og det er senere ikke funnet noe fra dette fartoslashy Eieren var alene ombord Opplysninger fra personer i Broslashnnoslashysund som hadde kontakt med eieren av ldquoOslashybuenrdquo garingr ut paring at han hadde tenkt seg til Sandnessjoslashen foslashr han gikk til Roslashst som var endelig bestemmelsessted

Sjoslashfartsinspektoslashren tror ikke at MKr ldquoOslashybuenrdquo ndash en klinket baringt paring 31 fot ndash kan ha forshyaringrsaket ldquoWesternrdquos forlis selv om en kollisjon skulle ha funnet stedraquo11

Hallvard Johan Hegge som deltok som dykker under en del hevingsforsoslashk har i kommisjonsmoslashte 25 oktober 2007 forklart

laquoUnder hevingsforsoslashket i mai lette de etter vrashyket av Western med en baringt som hadde ekkoshylodd De kom da i kontakt med et ekko som laring ca 50ndash100 meter oslashst for det opprinnelige havashyristedet paring ca 70 m dyp Havaristedet var mershyket med en blaringse Vitnet mener blaringsen laring der i flere aringr Ekkoet som gav tilnaeligrmet samme sigshynal som vraket av Western ble ikke undersoslashkt Dette ettersom de ikke hadde utstyr til aring undershysoslashke dette paring tidspunktet Ekkoet var litt minshydre enn signalet fra Westerns vrak Han anslaringr dette til ca 23 av stoslashrrelsen paring signalet Wesshytern avga Vitnet mener de fant vraket til Wesshytern ca 100 ndash 200 meter nord nordvest for blaringshy

12senraquo

10 Brev til Uttroslashndelag politikammer fra lensmannen i Froslashya 7 april 1981

11 Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash beretning vedroslashrende ldquoWesshyternsrdquo forlis 1 mars 1983 se vedlegg 711

Ivar Karoliussen som var styrmann paring redningsshyskoslashyta Oscar Tybring har i kommisjonsmoslashte 14 november 2007 forklart

laquoVitnet forklarer at han i februar 1981 var styrshymann om bord paring redningsskoslashyta ldquoOscar Tybringrdquo Den 5 februar 1981 laring de ved kai i Bodoslash og lastet om bord oljevernutstyr Utstyret skulle benyttes i omraringdet Vandve utenfor Sandshynessjoslashen De gikk fra Bodoslash i 17ndash18-tiden 5 februar 1981 og ankom Sandnessjoslashen ca kl 03ndash04-tiden om natten


Mens ldquoOscar Tybringrdquo ennaring laring i Bodoslash fikk vitnet telefon fra fiskekjoslashper Arne Johansen paring Roslashst med sposlashrsmaringl om de hadde sett en troslashnshyder i en klinket sjark Vitnet husker ikke i dag navnet paring troslashnderen eller sjarken Johansen opplyste at vedkommende var paring vei fra Froslashya mot Roslashst Siste observasjon av ham skulle ha vaeligrt i Broslashnnoslashysund Paring turen fra Bodoslash til Sandshynessjoslashen oppholdt vitnet seg oppe i styrhuset hele tiden og holdt utkikk etter den savnede sjarken Han saring imidlertid intet til fartoslashyetraquo13

Kommisjonen har i 2006 og 2007 foretatt undershyvannsfotografering av vraket av ldquoWesternrdquo og omraringdet rundt vraket over et omraringde paring ca 1000 x 1000 meter Kommisjonen var under soslashkene kjent med at det forelaring opplysninger om at det i mai 1981 skulle vaeligre observert et ekko ca 100 meter oslashst for opprinnelig forlissted Omraringdet ble grundig gjennomsoslashkt uten at det ble funnet vrakdeler paring havbunnen som naturlig vil kunne referere seg til en kollisjon med Oslashybuen eller annet fartoslashy14 Det er for oslashvrig ikke rapportert om flytende vrakgods etter forliset noe som naturlig ville vaeligre resultat av kollisjon med Oslashybuen eller et annet fartoslashy Under filmingen ble det hevet en del gjenstander blant annet et anker som ble mistet fra fartoslashyet Nordfisk i tilknytning til hevingsforsoslashk

12 Hallvard Johan Hegge forklaring for undersoslashkelseskommishysjonen 25 oktober 2007 se vedlegg 17

13 Ivar Karoliussen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 14 november 2007 se vedlegg 18



75 Opplysninger vedroslashrende eventuell militaeligr aktivitet i omraringdet

751 Tidligere undersoslashkelser om militaeligr aktivitet

Av rapport av 6 april 1981 fremgaringr at det fra Komshymisjonen 1981 ble rettet henvendelse til Sjoslashforsvashyret15 Forsvarskommando Nord-Norge har i brev av 2 april 1981 opplyst at ingen norske undershyvannsbaringter opererte i omraringdet ved Lovund ved tidspunktet for ldquoWesternsrdquo forlis og at man heller ikke kjente til meldinger om mulige fremmede undervannsbaringter i dette omraringdet tidligere16

I brev av 18 januar 1982 fra sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash til politimesteren i Bodoslash vises til at de paringroslashshyrende har reist sposlashrsmaringl om den militaeligre aktivitet i omraringdet om morgenen og formiddagen 6 februar 1981 samt paringstand om militaeligr aktivitet i omraringdet etter forliset Videre at det var satt sposlashrsmaringlstegn ved aktiviteten til radaren paring Traeligna Det ble anmoshydet om politiets bistand for aring innhente kommentar fra de militaeligre myndigheter17

Brevet ble besvart ved Forsvarskommando Nord-Norges brev av 1 mars 1982 til politimesteshyren i Bodoslash Sammen med brevet var vedlagt kopi av KOMSJOslashNORDs ukeprogram for 5 og 6 februar 1981 SJOslashOPS vaktjournal og loggbok for Traeligna kystradar18 I brevet er opplyst at Forsvaret ikke har observert noen fartoslashy paring sine radarstasjoshyner og at de heller ikke har hatt egne fartoslashy i omraringshydet

Det konkluderes med

laquoParing bakgrunn av de innsamlede og vedlagte opplysninger vil KOMSJOslashNORD faring fastslaring at Sjoslashforsvaret ikke har hatt aktivitet i omraringdet Lovund ndash Myken som kan settes i forbindelse med Westerns forlis Det er videre fastslaringtt at Sjoslashforsvaret ikke har hatt dykking paring vraket i ettertidraquo19

15 Rapport av 6 april 1981 fra Den faste undersoslashkelseskommishysjonen for visse ulykker innen fiskeflaringten i anledning ldquoWesshyternrdquos forlis 6 februar 1981 se vedlegg 61

16 Brev til Kommisjonen 1981 fra Forsvarskommando Nord-Norge 2 april 1981 se vedlegg 715

17 Brev politimesteren i Bodoslash fra sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash 18 januar 1982

18 Brev til Bodoslash politikammer fra Forsvarskommando Nord-Norge 1 mars 1982 se vedlegg 716

19 Op cit

752 Sposlashrsmaringl om eventuell ubaringttrafikk og oslashvelsesaktivitet

Det har i forbindelse med kommisjonens arbeid paring ny vaeligrt reist sposlashrsmaringl om mulig militaeligr aktivitet i omraringdet herunder ubaringtaktivitet og oslashvelsesaktivishytet

Av Hagar Eliassens forklaring av 19 september 2006 for kommisjonen siteres

laquoI slutten av 1990-aringrene etter at filmen av Wesshytern ble vist paring TV ble vitnet og hennes svoger Lauritz Eliassen [oppringt av en person20] som sa han var skipper paring en kystvaktbaringt som laring i Vesteraringlen da forliset skjedde De ble beordret til omraringdet hvor Western forliste da det skjedde Han visste at det var ubaringter i omraringdet paring tidspunktet for forliset og at han visste hva som var skjedd Det var ogsaring flere andre som visste hva som var skjedd Han visste at det var en ubaringt som hadde kjoslashrt ned Western og var bitter fordi de etterlatte ikke hadde faringtt vite hva som var skjedd Hans samvittighet gjorde at han fortalte dette Vedkommende fortalte videre at ettersom han var yrkesmilitaeligr ville han ikke oppgi sitt navn Han ville likevel gjoslashre dette en gang Utfra hva vedkommende fortalte oppfattet vitnet det slik at han hadde vaeligrt skipshyper om bord paring kystvaktskipet som hadde vaeligrt beordret til stedet da det greske skipet forliste et par uker foslashr Western Under telefonsamtalen noterte vitnet ned hva som ble sagt dog slik at hun ikke har nedtegnet opplysningene vedroslashshyrende den greske baringtenraquo21

Av Lauritz Oliver Eliassens forklaring av 19 sepshytember 2006 til kommisjonen siteres

laquoParing et tidspunkt han mener var etter Brennshypunktprogrammet om Western ble vitnet oppshyringt av en person som utga seg for aring vaeligre nestshykommanderende paring en av kystvaktbaringtene paring forlistidspunktet Vedkommende opplyste at han ringte fra Harstad og sa at det hadde vaeligrt stor militaeligr aktivitet i forlisomraringdet paring tidsshypunktet for ulykken Kystvaktbaringten han arbeishydet paring deltok i militaeligroslashvelsen Han fortalte videre at i Traelignfjorden innenfor Traeligna var stor ubaringtaktivitet Nasjonalitet til undervannsbaringtene ble ikke angitt Vedkommende sa ikke at han visste noe konkret om aringrsaken til forliset

Den som ringte var ikke villig til aring staring frem med navn da han var redd for at dette skulle faring innflytelse paring hans fremtid i militaeligret I loslashpet av

20 Tilfoslashyelse av kommisjonen Det vises til forklaring fra Laushyritz Oliver Eliassens for undersoslashkelseskommisjonen 19 september 2006 se vedlegg 11



samtalen fikk vitnet inntrykk av at det ikke var lenge til han skulle garing av med pensjon da han ga uttrykk for at han ville ta kontakt naringr han sluttet i forsvaret Han har ikke hatt kontakt med den som ringte etter samtalen som han anslaringr aring ha funnet sted i slutten av 1990-aringrene Vitnet oppfattet den som ringte serioslashs Samtashylen kom inn paring hans ordinaeligre hustelefon paring bopel og han fikk ikke registrert telefonnumshymeret til den som ringteraquo22

Av Hagar Eliassens forklaring av 19 september 2006 for kommisjonen siteres videre

laquoVitnet forklarer for oslashvrig at det faring dager foslashr forshyliset befant seg 5 militaeligre fartoslashy ved kai paring Myken 4 MTB og en litt stoslashrre baringt Hun forbinshyder ikke dette med ulykken men at det var milishytaeligr aktivitet i omraringdet paring denne tiden (hellip)

Umiddelbart etter forliset fikk vitnet fra Petra Risvik opplyst at det samme dag som forshyliset fant sted var kommet 7 militaeligre fartoslashy inn til Sandnessjoslashen Vitnet mener det var Alice Meisler Doslashnna som fortalte om fartoslashyeneAringrsaken til at hun finner opplysningene viktig er at hun har faringtt vite at det ikke var militaeligr aktishyvitet i omraringdetraquo23

Sivert Eriksen har overfor kommisjonen den 13 mars 2007 forklart

laquoLike i forveien av forliset observerte vitnet noen av Forsvarets motortorpedobaringter i ca 30 knops fart paring tur ut havnen fra Myken Han mener derfor det maring ha vaeligrt militaeligr oslashvelsesakshytivitet i omraringdetraquo24

Kommisjonen har i brev av 10 oktober 2006 til Forshysvarsdepartementet bedt om eventuelle merknashyder til opplysninger om observasjoner av militaeligre fartoslashy herunder om Forsvaret i loslashpet av foslashrste halvdel av 1981 hadde oslashvelsesaktivitet i Traelignafjorshyden eventuelt tidspunktet for slik aktivitet samt hvilke(n) oslashvelse(r) det dreide seg om25

Av Forsvarsdepartementets svarbrev av 23 april 2007 siteres

laquoI brev fra davaeligrende KOMSJOslashNORD (vedshylagt kommisjonens henvendelse) er det i pkt 3a gitt en oversikt over hvor marinefartoslashy i landsdelen befant seg I dette brevet fremgaringr ogsaring av pkt 3b at naeligrmeste kystvaktfartoslashy var KV Andenes som hadde patruljeomraringde melshy





lom Andenes og Roslashst Dette fartoslashyet ble ndash som kommisjonen tidligere er informert om ndash trukshyket inn i soslashket etter Western

Hva angaringr opplysningene om stor ubaringtaktishyvitet i Traelignafjorden som ogsaring synes aring bli knytshytet til oslashvingsaktivitet vises til de opplysninger som fremkommer i brevet fra davaeligrende KOMSJOslashNORD Her er det dokumentert at de norske undervannsbaringtene befant seg hhv i Hammerfest og Olavsvern ved Tromsoslash Evenshytuell oslashvings- eller treningsaktivitet med andre nasjoners undervannsbaringter ville vaeligrt kjent for militaeligre myndigheter Slike opplysninger foreshyligger ikke Vi maring saringledes konkludere med at det ikke har vaeligrt norske eller utenlandske undervannsbaringter i omraringdet og at det ikke er grunnlag for aring knytte opplysningene til militaeligr aktivitet

At det noen dager foslashr forliset skal ha befunshynet seg 4 MTBer og et stoslashrre fartoslashy ved kai paring Myken kan etter varingrt syn ikke settes i sammenshyheng med forliset I loslashpet av ett doslashgn ville en MTB kunne transittere i stoslashrrelsesorden 700 nautiske mil Som angitt i tidligere svar fra KOMSJOslashNORD befant MTBene i landsdelen seg i hhv Olavsvern ved Tromsoslash og Stokmarkshynes 6 februar 1981raquo26

Av rapport fra HRS fra redningsaksjonen fremgaringr at KV Andenes var det eneste kystvaktsfartoslashy som deltok under aksjonen27 Skipssjefen paring KV Andeshynes Sigurd Kleiven har den 25 oktober 2007 forshyklart

laquoDa det innkom melding om at Western var savnet patruljerte KV Andenes strekningen yttersida Vesteraringlen ndash Lofoten i samsvar med fastsatt ukeprogram Deres oppgaver i omraringdet dreide seg om fangstkontroll av traringlere sjekshyking av redskap og for oslashvrig oppsyn av aktivitet i omraringdet De rapporterte all fiskeriaktivitet og militaeligr aktivitet til sjoslashforsvarets Kystvaktstashysjon Nord paring Sortland og til Komsjoslash Nord paring Reitan Slike meldinger ble sendt 2 ganger doslashgshynet (hellip)

Vitnet kan ikke huske at det var andre milishytaeligre fartoslashy i omraringdet Han hadde kun kontakt med redningsskoslashyta og en del sivile fiskefartoslashy Han hadde ogsaring kontakt med Orion og Sea-King men disse ble koordinert av hovedredshyningssentralen Vitnet tviler sterkt paring at det var andre militaeligre fartoslashy i omraringdet ettersom disse i saring fall ville blitt beordret til aring delta i soslashket Paring sposlashrsmaringl opplyste vitnet at han ikke kan huske at det var noen militaeligroslashvelse i omraringdet Oslashvelshy




ser blir alltid planlagt lang tid i forveien og dershysom det hadde vaeligrt noen oslashvelse ville dette ha fremgaringtt av ukeplanen Saring fremt det hadde vaeligrt oslashvelse ville han blitt tildelt fartoslashy fra denne under leteaksjonen En militaeligroslashvelse ville helt klart blitt avbrutt dersom det hadde kommet melding om en leteaksjon Ukeplanen omfatter alle av forsvarets fartoslashy som befinner seg i omraringdet fra Roslashrvik i soslashr og nordover dvs de farshytoslashy som er underlagt Komsjoslash Nord Alle milishytaeligre fartoslashy som kommer nord for Roslashrvik blir umiddelbart underlagt Komsjoslash Nord Vitnet har deltatt under utarbeidelse av ukeplanen som kystvaktoffiser paring Reitan og har erfart at ukeplaner planlegges 1 aringr i forveienraquo28

Av hans forklaring av 25 oktober 2007 til kommishysjonen siteres videre

laquoVitnet fikk opplest forklaringer fra Hagar Elishyassen og Laurits Oliver Eliassen av 19 septemshyber 2006 for saring vidt gjelder at de i slutten av 1990 aringrene ble oppringt av personer som oppshylyste at de tjenestegjorde paring en kystvaktbaringt som deltok under leteaksjonen Personene opplyste at de under leteaksjonen var henholdsvis skipshyper og NK om bord paring forlistidspunktet Vitnet benekter bestemt aring ha tatt slik kontakt og gir uttrykk for at han ikke kan forstaring hvilket motiv noen kan ha for aring gjoslashre noe slikt Naringr det gjelshyder nestkommanderende Stein Andreassen vet vitnet at han reiste til Amerika paring 1980-tallet

For oslashvrig opplyser han at han ikke er kjent med at det skal vaeligre gjort observasjoner av fremmede ubaringter i omraringdet og mener at han ville visst dette dersom observasjoner skulle vaeligrt gjort Det var en god og aringpen kommunikashysjon innad i forsvaret med hensyn til observashysjoner av fremmede fartoslashy For oslashvrig opplyser han at det stort sett er omraringdet Vestfjorden melshylom Lofoten og Ladegode som benyttes til oslashvelshysesomraringde Dette bl a fordi ubaringter trenger dypt vann Han har kun ved en anledning deltatt i en oslashvelse som omfattet forlisomraringdet Dette var noe senere paring 1980-tallet Dette dreide seg om en stor oslashvelse som ble avertert i media Kun mindre fartoslashy MTBer mv hadde oslashvelse innashyskjaeligrsraquo29

Tore Johannes Lysfjord som i perioden 1977 til 1982 var radaroffiser paring FKN hvor han hadde hovedansvaret for kystradarkjeden har i moslashte med kommisjonen den 25 oktober 2007 forklart

laquoHan mener det normalt var stasjonert 1ndash2 ubaringshyter i Nord -Norge FKN hadde paring ethvert tidsshypunkt oversikt over hvor disse ubaringtene befant


29 Op cit

seg Det var forharingndsbestemt hvor ubaringtene skulle befinne seg til enhver tid men det ble likevel foretatt rapportering av sikkerhetsmesshysig art Han mener opplysningen ble loggfoslashrt men tviler paring at disse oppbevares Han vet ikke om ubaringtene foslashrte logg

Paring sposlashrsmaringl fra kommisjonsmedlem Bakshyken om vitnet mener Western kunne ha kollishydert med en norsk ubaringt svarer vitnet at han anser dette helt utenkelig

Oslashvelsesfelt for ubaringter krever dybde og areshyaler De ble derfor ikke gjennomfoslashrt i trange farvann Vestfjorden er ofte benyttet som oslashvelshysesomraringde men det kunne ogsaring foretas oslashvelser andre steder Vitnet mener at man i alle fall har behov for en dybde paring minst 100 m for aring gjenshynomfoslashre ubaringtoslashvelse

Vitnet ble forevist kart over omraringdet forliset fant sted Han gav uttrykk for at han ikke kan tenke seg at det ville bli lagt ubaringtoslashvelser i omraringshydet men at en ubaringt rent faktisk ville kunne seile gjennom den del av omraringdet som har dybder paring mer enn 100 m i nedsunket tilstand Han tviler likevel paring at en ubaringt ville valgt et slikt farvann I overflate posisjon ville en ubaringt selvsagt kunne passere omraringdet

I tilfelle det var registrert fremmede fartoslashy baringde overflate fartoslashy og ubaringter man oslashnsker naeligrmere opplysninger om benyttet man marishynefartoslashy og overvaringkningsfly for aring undersoslashke naeligrmere Han kjenner ikke til at sivile fartoslashy har blitt benyttet i en slik sammenheng med det unntak av sivile fartoslashy som var leid inn av forsvaret

Vitnet ble forevist Komsjoslash-nords ukeproshygram for 5 og 6 februar 1981 Han opplyste at det ut fra ukeprogrammet ikke hadde foregaringtt noen fellesoslashvelser disse dagene For oslashvrig var det ingen av fartoslashyene som har befunnet seg soslashr for Bodoslash disse dagene

Vitnet ble forevist vaktjournal vedlagt forshysvarskommando Nord Norges brev av 1 mars 1982 til Bodoslash politikammer og journal fra FKN for perioden fra 22 01 1981 til 09 02 1981 Han opplyste at han gjenkjenner den foslashrste journashylen som sjoslashobservasjonssenterets vaktjournal Den andre journalen mener han er fellesoperashysjonssenterets vaktjournal Hvis det hadde foreshykommet noen maritime oslashvelser burde dette fremkommet av vaktjournalene Ogsaring hvis det hadde blitt observert ubaringter baringde fremmede og allierte ville dette fremkommetraquo 30

Kommisjonen vil bemerke at naringr det gjelder teleshyfonsamtalen Hagar Eliassen har vist til skal denne ha funnet sted etter Brennpunktprogrammet i 199731 Personen som ringte skal ha opplyst aring vaeligre

30 Tore Johannes Lysjords forklaring til undersoslashkelseskommishysjonen den 25 oktober 2007 se vedlegg 17


yrkesmilitaeligr og fortalt at han var skipper paring en kystvaktbaringt som laring i Vesteraringlen og ble beordret til omraringdet hvor ldquoWesternrdquo forliste Han ga ogsaring innshytrykk av aring ha vaeligrt skipper om bord paring kystvaktskishypet som ble beordret til stedet da det greske skipet forliste et par uker foslashr ldquoWesternrdquo Ogsaring den person som ringte til Lauritz Eliassen skal ha opplyst aring vaeligre yrkesmilitaeligr paring tidspunktet samtalen fant sted32 Vedkommende opplyste videre aring ha vaeligrt nestkommanderende paring en av kystvaktbaringtene paring forlistidspunktet uten aring identifisere fartoslashyet Ut fra opplysningene i samtalene og tidspunktet samtashylene er opplyst aring ha funnet sted finner kommisjoshynen det sannsynlig at det er samme person som har foretatt henvendelsene

Paring bakgrunn av opplysningene om telefonhenshyvendelser har kommisjonen soslashkt avklart hvem som kan ha foretatt telefonsamtalene Av kommishysjonens undersoslashkelser fremgaringr at KV Andenes ndash som paring tidspunket patruljerte strekningen Andeshynes ndash Roslashst var det eneste kystvaktsfartoslashyet som deltok i redningsaksjonen KV Andenes deltok ikke i redningsaksjonen da det greske skipet Deishyfovos gikk ned noen uker tidligere Ved denne anledning deltok KV Staringlbas som hadde sivil skipshyper Skipssjef paring KV Andenes Sigurd Kleiven har i avhoslashr benektet aring ha tatt kontakt med Hagar Eliasshysen og Lauritz Eliassen Kleiven hadde for oslashvrig avsluttet sin tjeneste i Forsvaret mange aringr foslashr samshytalene skal ha funnet sted Nestkommanderende paring KV Andenes reiste fra Norge paring 1980-tallet Da en vesentlig del av den informasjon som ble gitt til Hagar Eliassen og Lauritz Eliassen etter dette maring anses aringpenbart ukorrekt finner kommisjonen i liten grad aring kunne legge vekt paring de opplysninger som ble formidlet i telefonsamtalene

Kommisjonen kan ikke se at det i saken er fremkommet opplysninger som skulle tilsi at det i regi av Forsvaret foregikk oslashvelsesaktivitet i forlisshyomraringdet paring forlistidspunktet Ut fra foreliggende dokumentasjon herunder ukeprogram og vaktshyjournaler sammenholdt med vitneavhoslashr legges til grunn at det paring tidspunktet ikke ble avholdt oslashvelshyser i Nord-Norge hvor flere fartoslashy deltok Det legshyges videre til grunn at ingen av de norske forsvarsshyfartoslashy i Nord-Norge befant seg soslashr for Bodoslash paring angjeldende tidspunkt Av baringde ukeprogram vaktshyjournal og ubaringtenes loggboslashker fremkommer at de to norske ubaringtene som var stasjonert i Nord-Norge befant seg i Hammerfest og paring Olavsvern i



Tromsoslash Det legges for oslashvrig til grunn at omraringdet av Forsvaret i liten grad ble ansett egnet som oslashvelshysesomraringde for ubaringter

Kommisjonen kan for oslashvrig ikke se at det i saken er fremkommet opplysninger som skulle tilsi at det befant seg utenlandske ubaringter i omraringdet paring forlistidspunktet Forsvaret har i 1981 opplyst at man ikke kjente til meldinger om mulige fremshymede undervannsbaringter i dette omraringdet tidligere Hverken av vaktjournal eller annen tilgjengelig dokumentasjon fremkommer opplysninger om kunnskap om eller observasjoner av andre lands ubaringter i omraringdet Davaeligrende radaroffiser Tore Lysjord har herunder forklart at i den grad det hadde blitt observert ubaringter baringde fremmede og allierte ville dette fremkommet av vaktjournalen Det er for oslashvrig ikke fremkommet opplysninger om sivile observasjoner av ubaringter i omraringdet

753 Opplysninger om militaeligr dykkeraktivitet ved vraket


laquoParingsken 1981 ble vitnet oppringt av sin bror Johan Nilssen som fortalte at det var militaeligr aktivitet ved vraket Opplysningene hadde broshyren faringtt av Martin Joslashrgensen som selv hadde observert dette Hun regner med at observasjoshynen ble gjort fra Selvaeligr hvor Joslashrgensen bodde

Varingrensommeren 1981 i Mo i Rana fikk vitshynet av en bekjent hoslashre at det hadde vaeligrt dykshyking ved vraket fra en baringt som kom fra Haashykonsvern i Bergen Hun oslashnsker ikke aring opplyse navnet paring personen da hun foslashler at vedkomshymende ikke oslashnsker aring ha mer med saken aring gjoslashre

I ca 1992ndash93 var hun paring besoslashk hos sin nabo Vidar Henriksen Der befant det seg ogsaring en person som Henriksen senere fortalte var yrkesmilitaeligr Vedkommende som hun ikke kjenner navnet til hevdet at han hadde vaeligrt og dykket over vraket til Western Hun vet ikke naringr dette skal ha skjedd eller navnet til vedkomshymende raquo33

Av Ragnhild Reiertsens forklaring av 19 septemshyber 2006 for kommisjonen siteres

laquoSommeren 1981 fikk vitnet opplyst av en slektshyning av hennes mann at dennes tante hadde forshytalt at hennes soslashnn som avtjente verneplikten paring Haakonsvern deltok i forbindelse med dykshyking til vraket fra et militaeligrt fartoslashy Vedkomshymende som fortalte dette oslashnsker ikke aring prate



mer om det Hun vil derfor ikke opplyse om navnet hans raquo34

Av FKNs brev av 1 mars 1982 til politimesteren i Bodoslash siteres

laquoNaringr det gjelder paringstanden om at dykkere fra HAAKONSVERN har dykket paring vraket kan det fastslarings at dette ikke medfoslashrer riktighet

Dykker- og froskemannsskolen har ikke vaeligrt paring selvstendig oppdrag i Nord-Norge i 81 og 82 uten at de har vaeligrt sammen med dykkere fra RAMSUND Videre kan det fastslarings at dykshykeravdelingen fra RAMSUND ikke har hatt oppdrag som har medfoslashrt dykking i naeligrheten av vraket etter WESTERNraquo35

Morten Gertner som paring tidspunktet for forliset var tjenestegjoslashrende tekniker ved Sjoslashforsvarets kystshyradarstasjon paring Traeligna har i kommisjonsmoslashte 14 november 2007 forklart

laquoSommeren 1981 deltok vitnet under hevingsshyforsoslashk paring Western Han og taubanefoslashreren som begge hadde dykkersertifikat deltok i arbeidet med aring feste loslashfteballonger i wire som var festet i fartoslashyet Arbeidet utfoslashrte de i loslashpet av en helg fra fredag til soslashndag De dro til steshydet med radarstasjonens fartoslashy som var en 27 fots Viksundsjark Blant lokalbefolkningen ble baringten kalt ldquoNATO-sjarkenrdquo Selve dykkingen skjedde fra ldquoSelvaringg Seniorrdquo Sjarken hang i trosse etter ldquoSelvaringg Seniorrdquo under dykkingen

Vitnet kjenner ikke til at det skulle ha vaeligrt dykkere fra forsvaret og dykket paring vraket av Western hvis det da ikke er ham selv og Tore Holmen det siktes til Dette er den eneste ganshygen han har dykket paring vraketraquo36

Vidar Henriksen har til kommisjonen den 16 november 2007 forklart

laquoVitnet forklarer at han er oppvokst i Ramsund ca 1978 ble han kjent med Bent Larsen som paring tidspunktet var ansatt som befal i minedykkershytroppen i Ramsund

I 1981 arbeidet vitnet i Luftfartsverket paring Leknes Han ble kjent med Westerns forlis gjennom media Paring tidspunktet kjente han ingen av de etterlatte etter forliset Han deltok heller ikke i forbindelse med leteaksjonen eller hevingsforsoslashk

I 1987 ble vitnet kjent med Hagar Eliassen i det han ble nabo med henne i samme borettsshylag



36 Morten Gertner forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 14 november 2007 se vedlegg 18

Vitnet mener det var sommeren 1988 han fikk besoslashk av Bent Larsen som da var sjef for minedykkertroppen i Ramsund Aringrsaken til besoslashket var at dykkerfartoslashyet KNM Draug var innom Sandnessjoslashen hvor Larsen var om bord

Vitnet spurte Larsen hva han gjorde i Sandshynessjoslashen og mener Larsen svarte at en del av oppdraget hadde med Western aring gjoslashre Vitnet husker ikke konkret hva som ble sagt her-under husker han ikke om Larsen sa at de hadde noen funksjon i forhold til dykking til farshytoslashyet eller kartlegging av dette eller om de generelt var i naeligrheten av fartoslashyet i forbindelse med et annet oppdrag

I denne forbindelse fortalte vitnet til Larsen at enken etter skipperen var hans nabo Etter dette skiftet de samtaleemne

En tid etter besoslashket moslashtte vitnet Hagar Elishyassen og fortalte henne om besoslashket Han husshyker ikke hva han konkret fortalte men husker at Hagar Eliassen reagerte paring dette Hun ga uttrykk for at dette var en ukjent opplysning for henne og ba ham undersoslashke KNM Draugs oppshydrag i omraringdet naeligrmere

Vitnet husker ikke om han foretok noen undersoslashkelser (hellip)

Han ble foreholdt Hagar Eliassens forklashyring av 19 september 2006

laquoI ca 1992ndash93 var hun paring besoslashk hos sin nabo Vidar Henriksen Der befant det seg ogsaring en person som Henriksen senere fortalte var yrkesmilitaeligr Vedkommende som hun ikke kjenner navnet til hevdet at han hadde vaeligrt og dykket over vraket til Westernraquo

Vitnet kan ikke huske at Hagar Eliassen og Bent Larsen har moslashtt hverandre i hans naeligrvaeligr

Vitnet flyttet fra borettslaget i 1990 og kan ikke huske at Hagar Eliassen har vaeligrt paring besoslashk hos ham etter dette Han kan heller ikke huske at Hagar Eliassen har vaeligrt paring besoslashk hos ham samtidig med andre yrkesmilitaeligre hvor det har vaeligrt diskutert dykking paring Westernraquo37

I kommisjonsmoslashte 16 november 2007 har vitnet Bent Harald Haug Larsen som i 1981 var nestkomshymanderende i minedykkertroppen i Ramsund forshyklart at han ble kjent med ldquoWesternrdquos forlis gjenshynom media og at avdelingen ikke deltok i forbinshydelse med leteaksjonen De deltok heller ikke i forshybindelse med de senere hevingsforsoslashk Av hans forklaring siteres

laquoHan kan med sikkerhet si at KNM Draug ikke har vaeligrt paring forlisstedet i periodene han arbeishydet paring Ramsund dvs i perioden fra forliset frem til sommeren 1981 og i perioden 1985 til 1988 I perioden sommeren 1981 til 1985 arbeidet vitshy

37 Vidar Henriksen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 16 november 2007 se vedlegg 18


net ved Haakonsvern paring froskemannsskolen Det ble saring vidt han kjenner til heller ikke foreshytatt dykking av dykkere fra Haakonsvern Dette maring antas svaeligrt lite trolig ettersom samtlige dykkere hadde en maksimal dybdebegrensshyning paring 50 meter Dispensasjon fra dette ble kun gitt i livstruende situasjoner eller andre tungtveiende aringrsaker og maringtte godkjennes for-melt Han kjenner ikke til og vil som fagmann sterkt betvile at det paring noe tidspunkt ble gittdispensasjon for aring dykke paring 70 meter Aringrsaken til at man hadde slik begrensning var at dykshyking skjedde paring luft eller ved bruk av blandingsshygass Helium ble ikke benyttet verken av avdeshylingen paring Ramsund eller Haakonsvern (hellip)

Paring sposlashrsmaringl om han kjenner noen som er bosatt i Sandnessjoslashen svarer vitnet at han kjenshyner en person Dette er Henriksen som arbeishyder i lufthavnen i Sandnessjoslashen De ble kjent med hverandre i Ramsund Vitnet kan ikke huske at han paring noe tidspunkt besoslashkte Henrikshysen i Sandnessjoslashen

Vitnet ble foreholdt at Henriksen har forshyklart at vitnet har besoslashkt ham ved to anledninshyger i Sandnessjoslashen i forbindelse med oppdrag med KNM Draug i 1988 og i tilknytning til ferieshyreise i 1993 Han utelukker ikke at han kan ha vaeligrt innom Sandnessjoslashen med KNM Draug i tilknytning til et oppdrag selv om han ikke kan huske dette Han er imidlertid sikker paring at han ikke har vaeligrt innom Sandnessjoslashen paring ferieshyreise i det han tilbringer feriene med sin famishylie og aldri har feriert med dem i Nord-Norge Han er hundre prosent sikker paring at han aldri har diskutert kartlegging av vraket av Western eller dykking paring dette i regi av KNM Draug eller Sjoslashforsvaret Han utelukker ikke at han kan ha nevnt for Henriksen at han ved en anledshyning i 1981 oppholdt seg paring Myken i forbinshydelse med et sprengningsoppdrag og at de ved den anledning kan ha snakket om forliset eller at de kan ha snakket om dette som foslashlge av medieomtaleraquo38

Kommisjonen har ikke mottatt opplysninger om at det skal ha funnet sted dykking paring vraket varingrensommeren 1981 utover dykking som fant sted i tilknytning til hevingsforsoslashk

754 Skipperens og ldquoWesternrdquos tilknytning til Forsvaret

Hagar Eliassen har i kommisjonsmoslashte 19 septemshyber 2006 forklart

laquoEmil Eliassen ble faring dager foslashr forliset oppringt to paringfoslashlgende dager av en person som oppga

38 Bent Harald Haug Larsen forklaring for undersoslashkelseskomshymisjonen 16 november 2007 se vedlegg 18

militaeligr grad Hun husker ikke i dag hvem som ringte eller hvilken grad han oppga Foslashrste ganshygen tok vitnet selv telefonen Emil Eliassen var ute paring feltet og hun spurte hva samtalen galdt Vedkommende svarte da at de hadde et oppshydrag til Eliassen Dagen etter var det datteren Ragnhild som tok telefonen Eliassen var da kommet hjem og han overtok samtalen Datteshyren ble sendt ut av kontoret og etter at samtashylen var avsluttet sa Eliassen til datteren laquodette har ikke du hoslashrtraquo Vitnet mener at forliset kan ha sammenheng med at man om bord paring Wesshytern fikk en beskjed fra militaeligret som gjorde at de forlot Lovund foslashr avtalt tid Beskjeden kunne vaeligrt gitt over VHF eller ved bruk av forsvarets gummibaringterraquo39


laquoCa en uke foslashr forliset kom det telefon fra en hoslashytstaringende militaeligr til butikken paring Myken Vitshynet som tok telefonen mener vedkommende sa han var oberst eller general Han ba om aring faring snakke med hennes far Vitnet hentet sin far som sendte henne ut av kontoret Etter en stund kom han ut og sa til vitnet laquodenne telefoshynen har du aldri hoslashrt at jeg har tattraquo Faren som vanligvis var rolig virket stresset Vitnet vet at mannskapet tidligere var bedt om aring delta i et militaeligrt oppdrag i Ranafjorden noe de likte daringrlig pga tap av fiske Hun vet ikke om telefonshysamtalen har sammenheng med dette oppdrashygetraquo40

Kommisjonen har paring denne bakgrunn rettet henshyvendelse til Forsvarsdepartementet hvor det under henvisning til ovennevnte forklaringer ble reist sposlashrsmaringl om Eliassen var engasjert av Forsvaret paring forlistidspunktet Videre om han ble eller kan ha blitt kontaktet av Forsvaret i januar ndash februar 1981 eventuelt hvem som kontaktet ndash eller kunne ha kontaktet ndash ham41

Av Forsvarsdepartementets brev av 23 april 2007 fremgaringr at Forsvaret etter gjennomgang i sitt personellsystem-register ikke har kunnet finne opplysninger som knytter vedkommende skipper til Forsvaret Det er opplyst at hverken henvendelshyser til E-tjenesten eller andre deler av forsvaret har kunnet frembringe opplysninger som kan bekrefte eller belyse de paringstander som fremkommer42






Vedlagt brev av 9 mai 2007 fra Ragnhild Reiertshysen er oversendt dokumentasjon for at ldquoWesternrdquo var forharingndsrekvirert av Forsvaret for mobiliseshyringsterminen 1977 samt at fartoslashyet ogsaring enkelte tidligere aringr hadde blitt rekvirert43 Dokumentasjoshynen ble oversendt Forsvarsdepartementet ved kommisjonens brev av 10 mai 2007 og det ble vist til vitneopplysninger om at Eliassen skulle ha delshytatt i Sjoslashheimevernet i en periode Det ble bedt oppshylyst om Forsvaret kunne bekrefte eller avkrefte opplysningene og eventuelt opplyst naringr skipperen skulle ha deltatt Videre ble det bedt opplyst om fartoslashyet ldquoWesternrdquo paring noe tidspunkt hadde vaeligrt rekvirert av Forsvaret og eventuelt for hvilken periode44

Ved Forsvarsdepartementets brev av 29 juni 2007 er det opplyst at Forsvaret fortsatt arbeider med undersoslashkelser opp mot Riksarkivet som har overtatt dokumentene fra de avdelingene som har utstedt disse og det saringledes ikke kan gis et endelig

45svarFra kommisjonens brev av 8 oktober 2007 til

Riksarkivet siteres

laquoAv vedlagt dokumentasjon fremgaringr at Wesshytern var en av mange fiskerbaringter som var forshyharingndsrekvirert av forsvaret (SHV) over en viss periode Det foreligger dokumentasjon som viser slik rekvirering for en del av aringrene i perioshyden 1962 til 1976 Det bes om kopi av all dokushymentasjon gjeldene forharingndsrekvirering soslashkshynader svarbrev mv gjeldene fiskerbaringten Wesshytern for forsvarets tjeneste Det antas at perioden kan strekke seg utover den oppgitte tid fra 1962 ndash 1976 Alle henvendelser kommishysjonen har gjennomfoslashrt saring langt i denne samshymenheng til forsvarspersonell tilsier at alt tilshygjengelig materiale forefinnes hos Riksarkivet

Det bes samtidig om kopi av all dokumentashysjon som kan opplyse hvorvidt Emil Elias Eliasshysen fnr (hellip) adresse 8136 Roslashdoslashy tjenesteshygjorde i forsvaret herunder HVSHV Det bes om all informasjon omkring hans tjenesteforshyhold i forsvaret ndash tjenestetidsperiode grad rulshylefoslashrende avdeling(er) eventuelle spesialtjeshynester varingpenoppsetning mv

Det vises for oslashvrig til vedlegg hvor en del korrespondanse omkring forharingndsrekvirering av Western fremkommerraquo46

43 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Ragnhild Reiertsen 9 mai 2007



46 Brev til Riksarkivet fra undersoslashkelseskommisjonen 8 oktoshyber 2007

Riksarkivet besvarte henvendelsen 19 oktober 2007

laquoVi har undersoslashkt arkivet etter Sjoslashheimevershynet Nord-Norge hvor det i eske 4 og 5 finnes fartoslashyregnskap og fartoslashyskontrakter for perioshyden 1966ndash1972 Vi kan ikke se at det finnes dokumenter paring Western i disse eskene

Saring vidt vi kan se er de bevarte kontraktene hovedsakelig fra 1970ndash1972 noe som tyder paring at man etter hvert har kassert papirene paring baringter som man har sluttet aring leie Hele arkivet er paring bare 07 hyllemeter som ogsaring tyder paring at det har vaeligrt gjenstand for betydelige kassasjoner

Vi har ogsaring undersoslashkt saksarkivene etter Forsvarskommando Nord-Norge Soslashr-Haringlogashyland HV-distrikt 14 og Sjoslashforsvarskommando Nord-Norge men kan ikke se at disse inneholshyder fartoslashysregnskap eller fartoslashyskontrakter Fra Ramsund orlogsstasjon er det ikke avlevert saksarkiv

Blant de avleverte personellpapirene fra Soslashr-Haringlogaland HV-distrikt 14 finner vi Emil Eliassens rulleblad og militaeligre helsekort Vedshylagt oversendes en kopi av rullebladetraquo47

Kommisjonen oversendte den 9 november 2007 Riksarkivets brev med Eliassens rulleblad til Forshysvarsdepartementet hvor det ble bedt redegjort for hvordan Eliassen avtjente sin militaeligrtjeneste i Forsvaret og Sjoslashheimevernet herunder hans milishytaeligre grad48

Av Forsvarsdepartementets redegjoslashrelse av 13 november 2007 fremgaringr

laquoEliassen ble utskrevet fra Roslashdoslashy til tjeneste i Marinen (Sjoslashforsvaret)

Slik vi leser rullebladet gjennomfoslashrte Eliasshysen tjeneste som foslashlger

ndash 6101947 ndash 2121947 ndash Rekruttskole ndash 3121947 ndash 1101948 ndash Tjeneste ved Intenshy

danturen ved Sjoslashforsvarskommando Nord-Norge (slik det er angitt paring rullebladet besto tjenesten i ordonans og kontortjeneste)

ndash 6101948 ndash Dimittert fra Forsvaret etter endt foslashrstegangstjeneste

ndash 6111966 ndash 11111966 ndash Tjeneste i Melbu Det staringr anfoslashrt tjeneste som skipper Det antas at dette har vaeligrt aringrlig trening gjennomfoslashrt i Heimevernet som skipper paring fartoslashy rekvirert til Sjoslashheimevernet eller annet fartoslashy saeligrskilt kalt inn i forbindelse med aringrlig trening

ndash SHV 512 ndash 6 dager gjennomfoslashrt i 1967 (ikke datofastsatt) Det antas at dette har vaeligrt aringrlig trening i Heimevernet

47 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Riksarkivet 19 oktober 2007

48 E-post til Forsvarsdepartementet fra undersoslashkelseskommishysjonen 9 november 2007


ndash Drevja ndash 1151971 ndash 1651971 det antas at dette har vaeligrt aringrlig trening i Heimevernet Han staringr oppfoslashrt som skipper og vi antar at han under aringrlig trening har utfoslashrt tjeneste som skipshyper paring fartoslashy rekvirert til Sjoslashheimevernet eller annet fartoslashy saeligrskilt kalt inn i forbindelse med aringrlig trening

ndash Etter 1971 gir rullebladet ingen videre data Eliassen var i 1971 44 aringr Det ville saringledes vaeligre rimelig at hans totale tjenesteplikt da oppshyhoslashrte Eventuell videre tjeneste i HVSHV ville da ha vaeligrt som frivillig

ndash Eliassen staringr anfoslashrt med militaeligr grad som Utskrevet ledende menig Ville tilsvart korporal i Haeligrenraquo49

Av Forsvarsdepartementets redegjoslashrelse siteres videre

laquoSkriv fra Sjoslashforsvarskommando om laquoRekvireshyring av sivilt fartoslashysmateriell til bruk i Forsvaret i Nord-Norge for mobiliseringstermineneraquo ndash 1967 1968 1969 1970 er funnet Alle oversikter over navngitte fartoslashyer som var vedlagt disse dokumentene ble i henhold til bestemmelser makulert etter ett aringr (rekvisisjonene var kun gyldig for ett aringr av gangen og maringtte fornyes for hver mobiliseringstermin) Imidlertid finnes fortsatt listenoversikten over rekvirerte fartoslashy for 1970 og fartoslashyet med regnr N-42-R finnes ikke paring denne listen

For aringrene 1971 til 1980 fra davaeligrende Forshysvaret Overkommando (FO) er sivile fartoslashy ikke navngitt i laquoMobiliseringsdirektiv for Forshysvaretraquo Slike opplysninger finnes heller ikke i FOs saksarkiv med underlagsopplysninger fra davaeligrende Forsvarskommando Nord-Norge

I papirer tidligere mottatt fra deg (skriv fra Ramsund Orlogsstasjon datert 20 oktober 1976) rekvireres fartoslashyet Western N-42-R til Forsyningsregiment nr 6Skoslashytetransportshytropp nr 1 for mobiliseringsterminen 1977 Oppmoslashtested er angitt til jernbanekai i Rognan Forsyningsregiment nr 6 (FR 6) var en del av Haeligren naeligrmere bestemt Distriktskommando Nord-Norge Det er ogsaring slik at denne rekvisishysjonen kun gjelder fartoslashyet og ikke Eliassen selv (hellip)

Vi har funnet at Sjef for SHV-omraringde 512 i tidsrommet 1974 ndash 1996 var Ivar Hongset (hellip)

Hongset var ogsaring tilknyttet SHV-omraringde 512 i periode foslashr han overtok som sjef I samtale oppgir han at saring langt han kan huske har Wesshytern aldri vaeligrt inne til tjeneste i hans tid i SHVshyomr 512 Han oppgir at han ikke har kjennskap til om fartoslashyet var forharingndsrekvirert Hongset opplyste videre at han hadde vaeligrt i samtale

med politiet angaringende Western-saken uten at Forsvarsstaben fikk angitt naringr dette skulle ha foregaringtt (hellip)

Det vises til oversendte kopier av skriv fra deg (tidligere e-post) som tydelig viser at Wesshytern var rekvirert til Sjoslashheimevernet i 1971 og 1973 slik at det er uomtvistelig at fartoslashyet har vaeligrt rekvirert til bruk i Sjoslashheimevernet

Som angitt over har verken Riksarkivet eller Forsvaret bortsettingsarkiv funnet dokumentashysjon som kan belyse forholdet utover de to angitte brev Som angitt over ble slik rekvisishysjon foretatt for ett og ett aringr og samlelisshyteroversikter ble makulert naringr mobiliseringsshyterminen var over Det er ogsaring slik at i 1977 var fartoslashyet rekvirert av FR 6 og for dette aringret vil fartoslashyet saringledes ikke samtidig ha vaeligrt rekvirert til SHV Slik mobiliserings- og rekvisisjonssysshytemet fungerte er det rimelig aring anta at ved en fornyet rekvisisjon av Western i de paringfoslashlgende aringr ville dette ha vaeligrt til samme avdeling (FR 6)raquo50

Bent Harald Haug Larsen som fra 1978 til sommeshyren 1981 arbeidet som nestkommanderende ved minedykkertroppen i Ramsund har til kommisjoshynen den 16 november 2007 forklart

laquoVaringren 1981 han mener det var i mars eller april var vitnet en tur paring Myken med KNM Draug Han mener oppdraget deres var aring sprenge en mine eller et annet sprenglegeme Da de kom til Myken mener vitnet aring erindre at de ble kjent med at vedkommende som skulle paringvise sprenglegemet var en av de forulykkede Han husker at de tok kontakt med en kvinne som han forsto hadde naeligr tilhoslashrighet med en av de forulykkede Vedkommende bodde i et hus nordoslashst paring oslashya i enden av veien Huset befant seg paring andre siden av Myken i forhold til havna han mener det var av nyere dato Vitnet mener de neppe kjente til dette paring forharingnd ettersom oppdraget da sannsynligvis ville blitt kansellert Da ulykken var naeligr i tid forsoslashkte de ikke aring undersoslashke om det var andre som kunne paringvise sprenglegemet Dette for aring unngaring aring stoslashte noen Etter aring ha fjernet en del granater som befant seg i havnen naeligr fyret forlot de stedet i loslashpet av tre fire dager (hellip)

Vitnet finner det sannsynlig at han forut for ankomst til Myken hadde kontakt sannsynligshyvis telefonkontakt med vedkommende som skulle paringvise sprenglegemet Han kan ikke huske om dette skjedde i dette tilfelle Det kunne ogsaring skje at kontakten ble formidlet av hans sjef som hadde tittelen loslashytnant Ved en slik kontakt ville det blitt avklart om vedkomshymende kunne vaeligre med dem for aring paringvise stedet

49 E-post til undersoslashkelseskommisjonen fra Forsvarsdeparteshymentet 13 november 2007 50 Op cit


sprenglegemet befant seg paring samt avtalt tidsshypunkt for dette I enkelte tilfeller var det konshytakt mellom FKN Reitan og vedkommende prishyvatperson foslashr oppdraget ble oversendt Ramshysund

Meldinger om funn av sprenglegemer ble mottatt enten fra FKN politiet eller sivilbefolkshyningen Vitnet mener det ikke ble nedtegnet rapporter om de meldinger som kom Det ble kun rapportert om utfoslashrte oppdrag De sprenshyglegemer det ble rapportert om befant seg allshytid naeligr land dvs paring 3ndash4 meters vanndybde og synlige fra overflaten Alternativt paring dybder hvor sportsdykkere opererte dvs til 20ndash30 meter Paring vinteren ble det sjelden foretatt dykshyking etter sprenglegemer hvis oppdraget ikke hastet Vanligvis samlet de flere oppdrag forut for utfoslashrelsen av disseraquo51

Kommisjonen har ikke funnet holdepunkter for at ldquoWesternrdquo paring forlistidspunktet hadde oppdrag for Forsvaret Bent Harald Haug Larsen mener aring erinshydre at vedkommende som skulle paringvise sprengleshygemet paring Myken var en av de forulykkede Det kan paring denne bakgrunn ikke utelukkes at de telefonshyhenvendelser det er referert til forut for forliset dreide seg om forberedelse til minerydding som skulle finne sted i mars eller april 1981

755 Radarobservasjoner i Forsvaret

Som vedlegg til brev av 1 mars 1982 fra Forsvarsshykommando Nord-Norge til Bodoslash politikammer fulgte logg fra Traeligna kystradar52 Kommisjonen har i brev av 10 oktober 2006 til Forsvarsdeparteshymentet bedt opplyst om denne logg ble foslashrt ved Reitan eller ved kystradaren Videre ble det stilt sposlashrsmaringl om Forsvaret hadde opplysninger om hvem som betjente radaren paring tidspunktet om dekningsomraringdet for radaren paring Traeligna samt hvorshyvidt det var andre radarer som ogsaring dekket omraringshydet Det ble for oslashvrig vist til at det av brevet fremshykom at rapporteringen fra radaren var normal bortshysett fra tidsrommet 1845 ndash 2030 den 6 februar 1981 og herunder bedt opplyst om det i denne perioden ble foretatt laquoback upraquo med mannskap paring kystradarene53

Av Forsvarsdepartementets brev av 23 april 2007 til kommisjonen siteres




laquoDet var paring den tiden automatisk overfoslashring av data til Reitan hvor det var montert radarscoop for den enkelte radar i sjoslashops Plotteloggen som er vedlagt i brevet fra kommisjonen (tidligere svar fra KOMSJOslashNORD) er utdrag fra logg foslashrt ved Sjoslashoperasjonssenteret ved forsvarskomshymando Nord-Norge Det lave antall laquoekkoraquo kan forklares med at i datidens sikkerhetspolitiske situasjon var fokus rettet mot skipstrafikk som beveget seg fra havet og inn mot kysten Det er i foslashlge personell som tjenestegjorde ved Traeligna sannsynlig at det var flere fartoslashyer innenfor radarens dekningsomraringde Deres kurs og fart innebar imidlertid at disse sett fra FKNs staringsted ikke ble vektlagt og saringledes ikke gjenstand for naeligrmere plotting

Angivelsen av radarekko slik dette fremstaringr i loggen er gitt i peiling og avstand fra Traeligna De fleste av de angitte radarekko har en peiling som er SV V og NV fra Traeligna noe som stoslashtter opp under at dette var kontakter som var intershyessante i tilknytning til Forsvarets hovedoppshygave ndash suverenitetshevdelse og laquoadgang til konshygeriketraquo

Landsdelskommando Nord-Norge faringr i dag ogsaring radarbildet fra Traeligna men i et annet forshymat enn den gangen I 1981 ble det som benevshynes raringvideo (raringdata) overfoslashrt Det vil si at man mottok et ubehandlet radarbilde I foslashlge persoshynell som var i tjeneste paring Traeligna forelaring det ogsaring rutiner for laquotellingraquo dvs telefonisk rapportering om posisjon paring utvalgte radarekko i det tilfelle dette var oslashnskelig og den normale overfoslashringen av data var laquonederaquo I det aktuelle tidsrom var radaren paring Traeligna ikke bemannet og all plotshyting og rapportering ble foretatt fra Reitan Grunnet fare for lynnedslag og sikkerheten til personellet var radaren i vinterhalvaringret ofte ubemannet Det ble saringledes heller ikke gjenshynomfoslashrt manuell rapportering fra Traeligna til Reitan Normalt ble det ogsaring foslashrt selvstendige logger lokalt paring Traeligna Da radaren som nevnt ikke var bemannet i den aktuelle tidsperioden foregikk det ingen loggfoslashring Teknisk var helshyler ikke mulig aring tape selve radardataene Slik informasjon kan saringledes ikke hentes frem i ettertid

I foslashlge personell som tjenestegjoslashr paring Traeligna har radaren paring Traeligna dekning inn mot omraringdet Lovund ndash Myken med unntak av et omraringde som ligger i skygge av oslashyen Boslashrva Forsvaret hadde ingen andre radarer med dekning i omraringdetraquo54

Naringr det gjelder rapporteringen fra radaren i tidsshyrommet 1845 ndash 2030 den 6 februar 1981 er det fra forsvaret uttalt



laquoTjenestemenn ved Traeligna opplyser at radar og overfoslashring av bildet til Reitan var normalt i det aktuelle tidsrom Opplysningene i radarloggen skal indikere at den angjeldende kontakt var mistet paring radar i det oppgitte tidsrom Rutinen i slike tilfelle var at kontakten ble manuelt videshyreplottet med siste kjente kurs og fart og foslashlshyging gjenopptatt naringr kontakten ble relokalisert paring radarraquo55

Tore Johannes Lysfjord var i perioden 1977 til 1982 radaroffiser paring FKN hvor han hadde hovedansvashyret for kystradarkjeden Av hans forklaring i moslashte med kommisjonen den 25 oktober 2007 siteres

laquoVitnet forklarer at kystradaren hadde 8 radarshystasjoner paring strekningen Varanger ndash Traeligna Det mest interessante omraringdet for forsvaret var avstanden fra grunnlinjen og ca 20ndash30 naushytiske mil ut i havet Det sted hvor Western forshyliste laring langt innenfor grunnlinjen men burde likevel kunne dekkes av radaren dersom det ikke skulle vaeligre topografiske hindringer for dette

Vitnet ble foreholdt slik uttalelse fra NOU 2004 9 Fiskefartoslashyet Utvik Seniors forlis 17 februar 1978

laquoSjoslashoperasjonssenteret (Sjoslashops) laring paring Reitan og var i 1978 ledet av Kommandoslashren for sjoslashstridskreftene i Nord-Norge Fly marine- og kystvaktfartoslashyene og kystradarkjeden ble ledet fra hovedkvarteret paring Reitan for overvaringking av norsk sjoslashomraringde og tilstoslashtende omraringde Sjoslashforshysvarsdistriktene var samtidig paringlagt aring etablere og koordinere drift av overvaringkings- og rapporshyteringstjenesten for norsk sjoslashomraringde innen sine respektive distrikt med prioritet til norsk indre farvann Inn til Sjoslashoperasjonssenteret kom signalene fra kystradarkjeden samt melshydinger fra sjoslashforsvarsdistriktene kystvakten og fartoslashyer

Sjef ved Sjoslashoperasjonssenteret i 1978 davaeligshyrende kommandoslashrkaptein Ole Kristian Thomeshysen har den 21 mai 2003 opplyst til kommisjoshynen at trafikk utenfor Nord-Norge ble registrert gjennom luftovervaringking hovedsaklig ved bruk av Orionfly fra Andoslashya tidvis ogsaring ved bruk av jagerfly Sea King eller Twin Otter Videre ble trafikken registrert ved hjelp av kystradarer ndash som overfoslashrte radarbildet direkte til Sjoslashoperashysjonssenteret ndash samt kystvakt bruksvakt og marine Disse hadde staringende ordre om identifishykasjon og rapportering av oslashstblokktrafikk Melshydinger fra Orionfly samt britiske og amerikanshyske havovervaringkingsfly ble sendt til MAOC (Maritime Air Operation Centre) som hadde operasjonsrom paring Reitan Herfra ble de formidshylet til Sjoslashoperasjonssenteret Felles etterretshy

55 Op cit

ningsrom (FERO) og FOE MAOC i Petrievie i Skottland og MAOC ved den amerikanske base i Keflavik Det var videre samarbeid med losveshysenet paring Tranoslashy Loslashdingen Honningsvaringg og kystverket ved blant annet fyrtjenesten Forsvashyret fikk tidvis melding fra Wideroslashefly om ubaringshytobservasjoner Sjoslashforsvarsdistriktene sendte melding om observasjoner rutinemessig Melshydingene var ikke vedlagt logg fra radarobservashysjoner De meldinger som hadde etterretningsshymessig betydning ble oversendt Felles etterretshyningsrom (FERO) Dette gjaldt meldinger om fartoslashy fra andre nasjoner baringde allierte og oslashstshyblokkland Kystvaktfartoslashyene sendte rutinemesshysig melding to ganger pr doslashgn til Sjoslashoperasjonsshysenteret Kontakten foroslashvrig med kystvakt og bruksvakt ble ivaretatt av kystvaktsoffiserene ved Sjoslashoperasjonssenteret Forsvaret har gitt uttrykk for at fartoslashyer i ordinaeligr seilas langs kysshyten i stor grad ble oppdaget av foslashrste radar i soslashrnord og fulgt til siste radar i nordsoslashrraquo

Vitnet opplyser at fremstillingen er korrekt for den perioden han tjenestegjorde ved FKN

I tillegg opplyser han at man fikk meldinger ogsaring fra enkeltpersoner om observasjoner

I perioden fra 1978 til 1981 ble det ikke foreshytatt noen endringer som paringvirket operativ tjeshyneste Av administrative endringer ble det i perioden dannet en vedlikeholdsavdeling ved FKN

I utgangspunktet ble all trafikk registrert ved radarstasjonene frem til de ble identifisert Militaeligre fartoslashy og fly avga et signal IFF som identifiserte disse

Tidligere satt det menig personell paring hver stasjon paring kystradaren Disse telefonerte plott inn til Sjoslashoperasjonssenteret Etter hvert ble radarbildet overfoslashr elektronisk til Reitan og i 1981 var arbeidet fullfoslashrt Man beholdt likevel menig personell paring stasjonene som backup fram til 1980 ndash 1981 Etter dette var stabiliteten paring overfoslashringene saring god at det ikke ble ansett behov for backup og det ble kun benyttet tekshynisk personell ved stasjonene Paring de fleste stashysjonene bodde det menig personell paring radarstashysjonen Traeligna var et unntak ettersom persoshynellet bodde i en forlegning ved sjoslashen Det tok derfor noe tid aring frakte dem til stasjonen baringde grunnet avstanden og sikkerhetsrutiner

Paring kystradaren paring Reitan var det 30 radaroshyperatoslashrer som hadde oppsyn med kystradaren Disse var delt i 3 vaktlag som gikk i helkontinushyerlig turnus Turnusen var paring 8 timer og vitnet mener den startet kl 0800 paring morgenen Det var 6ndash7 radaroperatoslashrer paring vakt til enhver tid Noen hadde som oppgave aring rulle mellom radarshyskjermene og foslashre observasjoner i radardagboslashshyker mens andre plottet signalene Lederen hadde et overoppsyn med arbeidet Observashy


sjoner av fartoslashy innenfor grunnlinjen kunne bli loggfoslashrt men dette skjedde ikke alltid

I radardagboka registrere dato og klokkeshyslett for observasjonen betegnelsen paring det ekko som observeres retning i grader i forhold til radarstasjonen og avstanden fra stasjonen i nautiske mil Hvis ekkoet gis betegnelsen F betyr dette at den garingr ut av radaromraringdet Dette innebaeligrer at den enten garingr over til neste omraringde eller utenfor radarens rekkevidde

Vitnet ble forevist loddbok for Traeligna kystshyradar og ble bedt om aring opplyse hvor mange radarekko som ble registrert i perioden 0500 til 0600 Han opplyste at det dreide seg om to farshytoslashy den ene gikk i retning vestover og det andre i retning nordover Han inntegnet peilinshygene paring kart som vedlegges protokollen

I tilfellet Reitan mottok varsel om interesshysante fartoslashy fra militaeligre fartoslashy ble disse oppshylysningene plottet I tilfelle det kom melding om observasjoner fra fiskebaringter ble ogsaring disse plottet inn dersom de ble ansett interessante Meldingen ble ofte ringt inn til sjoslashoperasjonsshysenteret Vitnet kjenner ikke til at det var spesishyelle fiskebaringter som ble engasjert til slike oppgashyver Han kjenner heller ikke til at det ble stilt utstyr f eks sambandsutstyr til disposisjon for fiskebaringter til slik rapporteringraquo56

Ketil Andorsen som avtjente foslashrstegangstjenesten som radaroperatoslashr ved Sjoslashoperasjonssenteret paring Reitan har avgitt forklaring for kommisjonen Av hans forklaring siteres

laquoDa meldingen om Westerns forlis kom til Reitan kom vaktsjefen inn paring operasjonsromshymet og ba dem vaeligre oppmerksom paring om de skulle observere ekko etter trafikk paring skjershymen Vitnet mener det var en av radaroperatoslashshyrene som spesielt ble satt til aring se om man kunne se ekko etter det fartoslashyet som var savnet Saring vidt vitnet kjenner til ble det ikke observert noe av betydning Melding om det savnede fiskefarshytoslashyet kom inn om ettermiddagen han husker ikke hvilken dag

Vitnet finner det sannsynlig at det fra ledelshysens side ogsaring ble tatt kontakt med det vaktlashyget som hadde gjort tjeneste tidligere paring dagen uten at han vet dette sikkert Han kan ikke huske at det i ettertid ble gitt uttrykk for at noen hadde observert det savnede fiskefartoslashyet

For oslashvrig opplyser vitnet at man paring tidsshypunktet i det alt vesentlige hadde fokus paring aring registrere oslashsteuropeisk trafikk Det var normalt ikke fokus paring lokal trafikk og fiskefartoslashyerraquo57

56 Tore Johannes Lysjord forklaring til undersoslashkelseskommishysjonen den 25 oktober 2007 se vedlegg 17

57 Ketil Andorsen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 14 november 2007 se vedlegg 18

Figur 71 Kart med inntegnede radarekko Kilde Tore Johannes Lysjord forklaring til undersoslashkelseskomshymisjonen den 25 oktober 2007

Magne Husevaringg som avtjente foslashrstegangstjenesshyten som radaroperatoslashr ved Sjoslashoperasjonssenteret paring Reitan har i kommisjonsavhoslashr den 25 oktober 2007 forklart

laquoSom ledende menig og kvartermester ledet han stort sett vaktlaget av radaroperatoslashrer som han mener besto av 6 personer Som radaropeshyratoslashr loggfoslashrte og plottet de observasjoner paring radarene som var av betydning for forsvaret Ved enkelte anledninger ble ogsaring andre obsershyvasjoner som ble meldt inn utenfra plottet Han mener det var 5ndash6 radarer paring tidspunktet Radaren lengst i soslashr var Traeligna Alt utenfor norsk sone som ikke var identifisert ble plottet Naringr det gjaldt signal som ble registrert innenfor norsk sone ble dette kun plottet dersom det kom beskjed f eks fra Orionfly om at de maringtte foslashlges

Vitnet mener han ble kjent med Westerns forlis dagen etter at dette skjedde Han husker ikke konkret naringr forliset skjedde men husker det var vinter Han mener han var kvartermesshyter paring tidspunktet


Da han fikk hoslashre om forliset til Western husket han at han hadde observert et ekko paring radaren dagen foslashr Dette ekkoet ble ikke plotshytet ettersom de ikke plottet ekko innaskjaeligrsdersom de ikke fikk beskjed om dette Aringrsaken til at han registrerte ekkoet var at han stusset paring hva fartoslashyet ville der ut fra vaeligrobservasjoshynene i omraringdet De fikk vaeligrrapporter daglig fra de enkelte radarene Ekkoet var innaskjaeligrs og det var mye holmer og skjaeligr i omraringdet Ekkoet forsvant etter hvert Dette ble likevel ikke oppshyfattet unaturlig p g a topografien i omraringdet


I den logg som er fremlagt fra Traeligna radar ble det paring tidspunktet for forliset registrert to ekko som begge befant seg i en betydelig avstand fra forlisshystedet Ut over dette foreligger det ikke opplysninshyger som skulle tilsi at det av Forsvaret var regisshytrert fartoslashy i omraringdet paring forlistidspunktet Kommishysjonen har med bistand fra engasjert etterforsker vaeligrt i kontakt med det alt vesentlige av de radaroshyperatoslashrer som tjenestegjorde ved Reitan paring tidsshypunktet for forliset Med unntak av Husevaringg er det ingen som har meddelt aring ha gjort noen observashysjon som de relaterer til forlistidspunktet Naringr det gjelder hans forklaring er denne saring vidt usikker baringde med hensyn til tidspunkt for observasjonen og paring hvilken radar ekkoet ble observert at det ikke med noen grad av sikkerhet kan legges til grunn at det var ldquoWesternrdquo som ble observert

756 Forsvarets etterretningstjeneste

Kommisjonen har i brev av 10 oktober 2006 til Forshysvarsdepartementet stilt sposlashrsmaringl om Forsvaret inkludert Etterretningstjenesten paring tidspunktet hadde systemer for overvaringking av det aktuelle havshyomraringdet i tillegg til radarstasjonen paring Traeligna her-under hvilke systemer det dreide seg om hvilke frekvenser som eventuelt ble benyttet ogeller avlyttet og hvilken trafikk som ble registrert Det er videre bedt opplyst hvorvidt tilengelig materiale ble kontrollert i forbindelse med havariet samt om det paring forlistidspunktet ble foretatt analyser vedroslashshyrende muligheten for en eventuell eksplosjon eller kollisjon i forlisomraringdet59




laquoHenvendelsen har vaeligrt forelagt Etterretningsshytjenesten som skriftlig har meddelt FD foslashlshygende

laquoEtterretningstjenesten har undersoslashkt saken saring langt det er mulig og maring dessverre meddele Etterretningstjenesten hadde i 1981 ikke noen sensorer som dekket det aktuelle omraringdet Det er ikke kommet noen informashysjon til E-tjenesten som kan bidra til aring belyse denne hendelsenraquoraquo60

76 Oslashvrige observasjoner

Kommisjonen har i brev av 10 oktober 2006 til Forshysvarsdepartementet vist til at det i brev av 1 mars 1982 fra Forsvarskommando Nord-Norge er redeshygjort for Forsvarets aktivitet i Nord-Norge paring tidsshypunktet for ulykken Da sposlashrsmaringlet om mulig kjennskap til annen fartoslashysaktivitet i omraringdet ikke var beroslashrt ble det bedt opplyst om det paring forlistidsshypunktet fra Forsvarets side ble foretatt undersoslashkelshyser om dette og eventuelt hvilke undersoslashkelser som ble foretatt Det ble ogsaring stilt sposlashrsmaringl om forshysvaret i ettertid har mottatt opplysninger vedroslashshyrende militaeligr eller sivil aktivitet i omraringdet61


laquoHvis kommisjonen med annen fartoslashysaktivitet her ettersposlashr sivil aktivitet var det som tidligere pekt paring i stoslashrre grad fokus paring trafikk som beveshyget seg fra havet og inn mot kysten Forsvaret holdt ikke oversikt over norske fartoslashyer Uten naeligrmere grunnlag ville Forsvaret heller ikke saeligrskilt foslashlge fremmede ikke-militaeligre fartoslashy som transitterte i indre farvann Hva angaringr fremmede militaeligre fartoslashy var og er slike enheshyter underlagt bestemmelser om diplomatisk klarering foslashr anloslashp for at den skal vaeligre legal

Det er ikke fremkommet opplysninger utover det kommisjonen allerede har tilgang tilraquo62

Av Hagar Eliassens forklaring for kommisjonen den 19 september siteres

laquoLike etter forliset fikk vitnet hoslashre at en dame paring Selvaeligr skulle ha sett en baringt paring fjorden nord for Selvaeligr Hun antok at denne baringten kunne komme fra omraringdet forliset fant sted Vitnet har forsoslashkt aring faring vite navnet til damen uten aring lykkes Opplysningen om damen skulle blant annet





vaeligre formidlet til hennes bror Johan av en pershyson ved navn Joslashrgensen Joslashrgensen lever ikke i dagraquo63

Det foreligger ikke opplysninger om tidspunktet for observasjonen fra Selvaeligr eller om hvilken baringt som var observert

Ronald Johan Olsen og Geir Iversen har i komshymisjonsavhoslashr den 9 november 2006 forklart at det var fire baringter fra Selvaeligr som dro ut paring fiskefeltet nord for Selvaeligr denne morgenen Paring bakgrunn av deres forklaring legges til grunn at fartoslashyene dro ut fra ca kl 0630 og returnerte ca kl 0930 ndash 1000 Det er ikke fremkommet opplysninger om observasjoner av andre fartoslashy i denne perioden64

Ronald Johan Olsen har for oslashvrig forklart at han hadde faringtt fortalt at ingen baringter fisket fra Traeligna denne dagen paring grunn av den daringrlige vaeligrmeldinshygen Han har videre forklart at han ikke kjenner til at noen drev fiske paring Aringsbrakrevet i 1981


64 Ronald Johan Olsen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 9 november 2006 og Geir Iversen forklaring for undershysoslashkelseskommisjonen 9 november 2006 se vedlegg 12

Ut fra forklaring fra maskinist og styrmann om bord paring hurtigbaringten Traeligna som startet fra Selvaeligr kl 0500 ble det ikke gjort observasjoner av andre fartoslashy paring overfarten jf pkt 73

Av SAR-rapport nr 31981 fra Hovedredningsshysentralen i Bodoslash fremgaringr at det om kvelden 6 februar 1981 fra Harstad og Roslashrvik radio ble bedt om at fartoslashy som passerte omraringdet om morgenen meldte fra dersom de har observert noe65 Det foreligger ikke opplysninger fra fartoslashy om konshykrete observasjoner

Kommisjonen har for oslashvrig gjennom NRK Nordland bedt personer som skulle ha gjort konshykrete fartoslashysobservasjoner om aring melde seg Det er ingen som har tatt kontakt med kommisjonen med slike observasjoner

Det er etter dette ikke fremkommet opplysninshyger om observasjoner av fartoslashy som har befunnet seg i forlisomraringdet paring forlistidspunktet Dette gjelshyder baringde sivile og militaeligre fartoslashy Det er for oslashvrig ikke fremkommet opplysninger om fartoslashy som har vaeligrt observert naeligrmere forlisstedet paring forlistidsshypunktet enn hurtigbaringten ldquoTraelignardquo



Kapittel 8

Stabilitet

81 Innledning

Kapittel 8 gir innledningsvis en oversikt over for-hold av betydning for ldquoWesternrdquos stabilitet og over de stabilitetsberegninger som tidligere har vaeligrt foretatt Videre blir de stabilitetsberegninger komshymisjonen selv har initiert og de vurderinger komshymisjonen har foretatt vedroslashrende ldquoWesternrdquos stabishylitet gjennomgaringtt

Det har i saken fremkommet ulike synspunkter omkring det regelverk som laring til grunn ved ombygshyginger av fiskefartoslashy av ldquoWesternrdquos stoslashrrelse Kommisjonen har derfor innhentet juridisk betenkning om regelverket og praktiseringen av dette Det vises til punkt 89

82 Forhold av betydning for ldquoWesternrdquos stabilitet

Kommisjonen har gjennom henvendelser til blant annet Sjoslashfartsdirektoratet til etterlatte etter eier og skipper samt gjennom vitneavhoslashr soslashkt innhentet opplysninger vedroslashrende ldquoWesternrdquo

Paring bakgrunn av den dokumentasjon som er mottatt legges til grunn at ldquoWesternrdquo den 6 juni 1970 ble ommaringlt som foslashlge av at det ble nedlagt betong i bunnen1 Ut fra svarbrev av 15 juni 1970 synes man i Sjoslashfartsdirektoratet aring ha vaeligrt kjent med at det paring tidspunktet ikke forelaring opplysninger vedroslashrende ldquoWesternrdquo stabilitet2 Krengningsshyproslashve ble foretatt 26 juni 1970 Rapporten ble den 30 juli 1970 oversendt skipskontrollen for approbashysjon3 Den 7 oktober 1970 ble to eksemplarer av godkjent krengningsproslashverapport oversendt fra Sjoslashfartsdirektoslashren til Skipskontrollen Gjenpart av oversendelsesbrevet ble oversendt verksted og reder4 Kommisjonen har ikke funnet etterfoslashlshy

1 Brev av 9 juni 1970 fra Sjoslashfartsdirektoratets skipsoppmaringshylingsavdeling til teknisk avdeling

2 Brev av 15 juni 1970 fra Sjoslashfartsdirektoratet 3 Krengningsproslashverapport av 26 juni 1970 og brev av 30 juli

1970 fra Bodoslash Mekaniske Verksted til Skipskontrollen 4 Brev av 7 oktober 1970 fra Sjoslashfartsinspektoslashren til Skipskonshy

trollen

gende stabilitetsberegninger i den dokumentasjon som er mottatt

Da ldquoWesternrdquo ble bygget i 1957 var det instalshylert en Brunvold 220 Hk Type 3 nr 1206 med vekt paring ca 12 tonn inklusive propell og aksling I 1975 ble det foretatt skifte av motor og rormaskin ved Lien Mek Verksted i Stokkvaringg

Av forklaring fra Aringge Lien for kommisjonen den 20 september 2006 siteres

laquoca 1975 var Western paring slippen paring verkstedet og fikk skiftet motor og satt inn stoslashrre dimenshysjon paring rorstammen Vitnet deltok i monterinshygen

Etter motorskiftet ble baringten proslashvekjoslashrt i 2ndash 3 dager og deretter kjoslashrt til skipskontrollen i Sandnessjoslashen for godkjenning og klassing Vitshynet kan ikke huske at det ble foretatt krengeshyproslashve og stabilitetsberegning av Western i forshybindelse med motorskiftetraquo5

Den nye motoren var en V 1710 Cummins diesel-motor som veide ca 4 tonn Samtidig ble det lagt inn ballast med ca 3 tonn6 Skjema vedroslashrende proslashshyvekjoslashring og overlevering av motoren ble utstedt den 28 august 19757

Av Sjoslashfartsdirektoratets rundskriv nr 2776 av 20 mai 1976 vedroslashrende krav om krengingsproslashve etter forandringer som kan beroslashre stabilitet site-res

laquoVed skifte av motor kan kravet om krengingsshyproslashve normalt frafalles i de tilfeller hvor diffeshyransen mellom de to motorers vekt kan dokushymenteres og naringr det blir kompensert for evenshytuell redusert vekt ved innstoslashping av tilsvarende ballast i fartoslashyets bunnraquo

Det foreligger ikke dokumentasjon for aring vaeligre foreshytatt krengingsproslashve og stabilitetsberegninger etter motorskiftet For oslashvrig foreligger ikke dokumentashy


6 Anders Lien forklaring for Kommisjonen 1981 16 februar 1981 og bekreftelse av 28 august 1975 fra Anders LienMek Verk vAringge Lien

7 Skjema vedroslashrende proslashvekjoslashring og overlevering av motoshyren utstedt av Aringge Lien som leverandoslashrens servicerepreshysentant den 28 august 1975


sjon hverken mht om det ble soslashkt om frafall for krashyvet eller om krav om krengingsproslashve ble frafalt

I januar 1978 ble det innkjoslashpt kraftblokk til erstatning for tidligere nothalingsutstyr8 Det foreshyligger ikke dokumentasjon for naringr denne ble monshytert men det forutsettes at dette maring ha skjedd forshyholdsvis kort tid etter anskaffelsen Det foreligger foroslashvrig ikke dokumentasjon for eventuell krenshygingsproslashve og stabilitetsberegninger etter monteshyringen

Sommeren 1980 ble det foretatt ombygging av ldquoWesternrdquo Ombyggingen besto i det vesentlige av bygging og innredning av bakk i aluminium forshyhoslashying av rekken i notbingen og bygging av lasteshyrom etter prinsippet for RSW systemet9 Det foreshyligger ikke opplysninger om at det ble foretatt preshyliminaeligre stabilitetsberegninger i forbindelse med ombyggingen Krengeproslashve ble foretatt 16 juli 198010

Av faktura fra Nord-Offshore as datert 18 sepshytember 1980 siteres11

laquoOppmaringling for krengeproslashve Arbeidspenger 45 t 450ndash Opptegning av linjetegning for

stabilitetsberegning Samt klassifikasjonstegning for

godkjennelse av Skipskontroll 6450ndash 43 t A 150ndashraquo

Tore Langjord var skipsinspektoslashr ved Sandnesshysjoslashen Skipskontrolloslashrdistrikt paring tidspunktet og hadde i denne egenskap kontroll med ombygginshygen av ldquoWesternrdquo sommeren 1980 Av Langjords forklaring for Kommisjonen 1981 den 4 mars site-res

laquoVitnet regnet med at fartoslashyet etter den andre ombygging altsaring med overbygging akter ville bli over 50 tonn og paringla verkstedet aring innsende tegninger over hele ombyggingen for godkjenshynelse Tegninger ble innsendt overensstemshymende med vitnets paringlegg

Tegninger ble saring vidt vitnet vet innsendt foslashr arbeidet var avsluttet og dette var ferdig i juli 1980 Skipskontrollen i Sandnessjoslashen har ikke

8 Kvitteringer for kraftblokk og kraftblokkran av 19 januar 1978 oversendt undersoslashkelseskommisjonen fra Rapp Hydema AS


10 Rapport om krengningsproslashve og beregning av lett skips data 16 juli 1980 se vedlegg 76

11 Faktura fra Nord-Offshore as datert 18 september 1980 se vedlegg 74

faringtt tegningene tilbake i approbert stand og det er vitnets erfaring at behandlingen av tegninger slik som i dette tilfelle tar svaeligrt lang tid i Sjoslashshyfartsdirektoratet hvilket laquogjoslashr arbeidet i den ytre etat umuligraquo

Vitnet ga i forbindelse med ombyggingen paringlegg til verkstedet om at krengningsproslashve maringtte foretas og videre at der maringtte utarbeides linjetegninger samt at stabilitetsberegninger ville bli krevet utfoslashrt Krengningsproslashve ble foreshytatt av verkstedet med teknisk skipsinspektoslashr Isaksen tilstede visstnok den 167

Etter avholdelsen av slik krengningsproslashve skal verkstedet sende rapport til Sjoslashfartsdirekshytoratet gjennom vedkommende skipsinspektoslashr Rapporten gjennomgaringes av skipsinspektoslashr som videresender rapporten til Sjoslashfartsdirektoratet med sine bemerkninger I Sjoslashfartsdirektoratet gjennomgaringes rapporten og kommer deretter som regel tilbake med krav om stabilitetsberegshyninger Noe slikt krav er ikke fremkommet fra Sjoslashfartsdirektoratet saring vidt vitnet vet

Med hensyn til ansvaret for innsendelse av rapport om krengningsproslashve og beregning av lettskipsdata mener vitnet at ansvaret for at skjemaet er godkjent foslashr fartoslashyet settes i drift paringhviler den skipsinspektoslashr som har vaeligrt tilshystede under proslashvenraquo12

Skipsinspektoslashr Atle Peder Isaksen som under krengeproslashven vikarierte for skipsinspektoslashren i Sandnessjoslashen har den 4 mars 1981 blant annet forshyklart

laquoVitnet var til stede under krengningsproslashven den 16 juli 1980 Skipsinspektoslashrens oppgave ved en krengingsproslashve er aring kontrollere at krengningsproslashven utfoslashres forskriftsmessig og at alle dataene som nedtegnes ved proslashven er korrekte Ved krengingsproslashven paring ldquoWesternrdquo noterte vitnet paring en kladd alle relevante data og denne kladden leverte han umiddelbart etter krengningsproslashven til Sandnessjoslashen kontrollstashysjon Vitnet ansaring seg da ferdig med saken den videre oppfoslashlging av krengningsproslashven og stashybilitetsberegninger ansaring han seg uvedkomshymende

Denne praksis er overensstemmende med innarbeidet praksis i tilfelle de to tekniske skipsinspektoslashrer vikarierer for hverandre (hellip)

Vitnet er kjent med at hans notater ikke finshynes i ldquoWesternrdquos dokumenter hos skipskontrolshylen Han har ingen forklaring paring hvorledes de kan vaeligre forsvunnetraquo13

12 Tore Langjord forklaring for Kommisjonen 1981 4 mars 1981 se vedlegg 61

13 Atle Peder Isaksen forklaring for Kommisjonen 1981 4 mars 1981 se vedlegg 61


Etter at ldquoWesternrdquo forlot verftet dro fartoslashyet til Bodoslash Utstyrssertifikat ble utferdiget av Skipskonshytrollen 11 august 198014

Kommisjonen 1981 har i sin rapport av 6 april 1981 beregnet fartoslashyets stabilitet etter ombygginshygen og har herunder lagt til grunn resultatene fra krengeproslashverapporten Da beregningene ble foreshytatt manglet opplysninger om fartoslashyets dypgang Kommisjonen konkluderte med

laquoGZ-verdiene ligger paring knapt halvparten av myndighetenes minimums krav Som det fremshygaringr mister fartoslashyet stabiliteten fullstendig ved ca 45 graders krengingraquo15

Etter anmodning fra Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash foretok teknisk skipsinspektoslashr Tore Langjord et overslag over fartoslashyets stabilitet i forlistilstanden Av brev datert 20 april 1982 fra Skipskontrollen i Sandnessjoslashen til Sjoslashfartsinshyspektoslashren i Bodoslash siteres

laquoFoslashlgende nye momenter er medtatt i for-hold til de beregninger havarikommisjonen har utfoslashrt 1 Friborddypgaringende maringlt under krengeshy

proslashve foreligger naring 2 Krengningsvekt benyttet under krengeproslashshy

ven er av kommisjonen regnet til 650 kg Denne vekt er kontrollveid under tilsyn av avdelingsingenioslashr PA Isaksen til 750 kg Denne verdi er naring benyttet

3 Mengde og fordeling av brennolje og ferskshyvann under proslashven foreligger naring (hellip) Under ombyggingen ble fartoslashyet slippsatt

190680 og sjoslashsatt 150780 Krengningsproslashve ble som kjent avholdt 160780 Jeg har imidlershytid ikke foretatt noen korreksjoner for toslashrt konshytra varingtt trevirke Som det fremgaringr av kurven har fartoslashyet positiv stabilitet til ca 60degraquo16

14 Utstyrssertifikat for fiskefartoslashy under 50 registertonn brutto Bodoslash 11 august 1980


Fra brev av 22 april 1982 fra Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash til Sjoslashfartsdirektoratet siteres

laquoUnder saksbehandlingen er det fremkommet opplysninger som har trukket undersoslashkelsesshykommisjonens stabilitetsberegninger i tvil og en har derfor anmodet avdelingsingenioslashr Langjord ved skipskontrollen i Sandnessjoslashen om aring foreta kontrollberegninger Under dette arbeidet er det funnet frem til underlagsmaterishyale som kommisjonen manglet ved sine beregshyninger jfr Dokument nr II33 side 10 Det vil sees at kommisjonens beregninger i dokument nr I11 og Langjords beregninger ndash dokument 31ndash33-har gitt ganske forskjellige resultater idet sistnevnte har maringttet justere for dypgaringshyende krengevekt og mengde og fordeling av brennolje og vann

En vil derfor be om at det i Sjoslashfartsdirektoshyratet foretas ytterligere kontrollberegninger ut fra de foreliggende underlagsmaterialer hvorshyetter saken returneres hertil Dersom ogsaring Sjoslashshyfartsdirektoratets beregninger er vesentlig forshyskjellige fra kommisjonens vil saken maringtte fremlegges for undersoslashkelseskommisjonenraquo17

Av Sjoslashfartsdirektoratets svarbrev datert 30 april 1982 siteres

laquoDet er for oslashvrig klart at de stabilitetsberegninshyger som er gjort i undersoslashkelseskommisjonens rapport maring revurderes paring flere punkter I tilshylegg til de aringpenbare feilene som har oppstaringtt fordi underlagsmaterialet var feil eller mangelshyfullt har man for oslashvrig i rapporten brukt en deplasementsfaktor paring 1030 ved omregningen til vektdeplasement [hellip] Deplasementsfaktoshyren skulle derfor vaeligrt 1025 noe som kan gi et mindre vekts-deplasement og lavere KG som resultat av krengeproslashven Denne feilen gir

16 Brev til Skipsinspektoslashren i Bodoslash fra Skipskontrollen i Sandshynessjoslashen 20 april 1982 se vedlegg 77

17 Brev til Sjoslashfartsdirektoratet fra Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash 22 april 1982 se vedlegg 78

Tabell 81 Stabilitetskrav hentet fra brev til Skipsinspektoslashren i Bodoslash fra Skipskontrollen i Sandnessjoslashen 20 april 1982 Tabellen er hentet fra brevet

Parameter Krav Western Krav oppfylt

GM Areal under GZ kurve

035m 053m Ja

0ndash30deg 0ndash40deg 30ndash40deg Max GZ v30deg eller mer GZ max

0055 m rad 009 m rad 003 m rad 02 m 25deg eller mer

0064 m rad 009 m rad 0026 m rad 018 m (019 v25deg) 26deg

Ja Ja Nei Nei Ja


imidlertid lite utslag i dette tilfellet Det synes imidlertid klart at T Langjords beregning gir et riktigere bilde av MK Westerns stabilitet ved forliset enn det som fremkommer i kommisjoshynens rapport

Vi har med interesse merket oss herr Torshybjoslashrn Nilssens teorier om vannmengder i bunnshybordene men vi har ikke noe grunnlag for aring bedoslashmme tallene naeligrmere Teorien i seg selv synes imidlertid rimelig og kunne kanskje vaeligre verdt en naeligrmere undersoslashkelseraquo18

Resultatet fra Sjoslashfartsdirektoratets stabilitetsbeshyregning blir oversendt Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash 27 mai 1982 Fra foslashlgebrevet siteres

laquoBeregningene er basert paring linjetegning nr 1038 fra Nord-offshore AS og notater fra Skipsshykontrollen ved fartoslashyets krengeproslashve Vi har ikke funnet noe i saksdokumentene som gir andre vekter enn de som er benyttet av avd ingenioslashr Langjord i hans beregninger sendt dem 20 april 1982 og har derfor benyttet de samme Varingre hydrostatiske data og de som er beregnet av NHL stemmer rimelig godt over-ens Sluttresultatene av varingre beregninger av lastetilstanden under forliset gir da ogsaring omtrent det samme resultatet som Langjord kom fram til (hellip)

Vi har for oslashvrig ogsaring sett paring effekten av en antatt mengde absorbert vann i bunnplanker Om tallene er realistiske har vi ingen erfaringsshyverdier for men med herr Nilsens tall finner vi at fartoslashyets stabilitet bare blir ubetydelig bedret som foslashlge av dette Som en foslashlge av tilleggsoppshylysninger er innkommet etter at undersoslashkelsesshykommisjonens rapport ble skrevet ser en altsaring at fartoslashyets stabilitet ved forliset med disse talshylene synes aring ha vaeligrt vesentlig bedre enn oppshyrinnelig antatt av kommisjonen Fartoslashyets stabishylitet laring dermed ubetydelig under Sjoslashfartsdirekshytoratetrsquos krav for fiske- og fangstfartoslashyer (uten hensyn til nevnte vannmengde i bunnplanker)

Dersom fartoslashyet skulle ha faringtt en skade i lasshyterommet foslashr forliset ville selv smaring vannmengshyder i rommet redusere stabiliteten betraktelig Avhengig av stoslashrrelsen paring en slik skade ville fartoslashyet kunne kantre og synke i loslashpet av faring minutterraquo19

Kommisjonen 1981 som ble gjort kjent med ovenshynevnte ved brev av 1 juni 1982 fra sjoslashfartsinspektoslashshyren i Bodoslash foretok etter dette kontrollveiing av lodshydet som ble benyttet under krengeproslashven20

18 Brev til Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash fra Sjoslashfartsdirektoratet 30 april 1982 se vedlegg 79

19 Brev til Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash fra Sjoslashfartsdirektoratet 27 mai 1982 se vedlegg 710

20 Brev til Kommisjonen 1981 fra Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash 1 juni 1982 se vedlegg 62

Vekten paring loddet ble etter veiing korrigert til 705 kg Av protokoll fra kommisjonens moslashte 14 juli 1982 i Sandnessjoslashen paring Nord-Offshores verksted fremgaringr

laquoDeretter ble krengevekten som var benyttet ved krengeproslashven for Western 16 juli 1980 kontrollveiet i paringsyn av kommisjonen Det ble foslashrst kontrollveiet et stykke massivt staringlaksel med vekt 600 kilo Denne vekt fremkom ved beregning av akselens dimensjon og egenvekt Deretter ble krengevekten veiet Vekten var 705 kilo Kopi av sertifikat for den benyttede vekt ble levert kommisjonen Videre ble krenshygevektens dimensjoner maringlt og vekten tilnaeligrshymelsesvis beregnet ut fra disse Egenvekten for materialet (laquomalmraquo) var ikke noslashyaktig kjent Med en egenvekt tilsvarende staringl blir den beregnede vekt av samme stoslashrrelsesorden som den maringlte Veiingen ble foretatt flere ganger og ga det samme resultat hver gangraquo21

I tilleggsrapport datert 10 august 1982 fremla undersoslashkelseskommisjonen resultatet fra en ny stabilitetsberegning basert paring de nye opplysninshygene som er fremkommet Fra tilleggsrapporten siteres

laquoSom det fremgaringr var GZ-verdiene ved forliset noe bedre enn de opprinnelig beregnet av komshymisjonen men ligger fortsatt adskillig under myndighetenes kravraquo22

Av sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslashs beretning av 1 mars 1983 vedroslashrende stabilitetsberegningene siteres

laquoEtter hvert ble det innhentet og mottatt en rekke interessante opplysninger og sjoslashfartsinshyspektoslashren fant aring burde rette nytt soslashkelys paring farshytoslashyets stabilitetsforhold Blant annet ble det funnet et notat fra krengningsproslashven som ble foretatt i juli 1980 som kommisjonen ikke hadde hatt kjennskap til samt ble det opplyst at det lodd om ble anvendt under krengningsproslashshyven var 100 kg tyngre enn regnet med Sjoslashfartsshyinspektoslashren foranlediget nye stabilitetsberegshyninger foretatt hvilket ga som resultat at fartoslashyshyets stabilitet ved havariet var atskillig bedre enn antatt De nye beregningene ble oversendt kommisjonen hvoretter ny granskning ble iverksatt Imidlertid kom kommisjonen frem til uendret konklusjonraquo23

21 Tilleggsrapport av 10 august 1982 fra Den faste undersoslashshykelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflaringten i anledning ldquoWesternrdquos forlis 6 februar 1981 se vedlegg 62

22 Op cit 23 Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslashs beretning av 1 mars 1983 vedshy

roslashrende stabilitetsberegningene se vedlegg 711


Av uttalelse fra Den faste ulykkeskommisjonen for fiskeflaringten av 19 april 2005 siteres

laquoUt fra de beregninger som foreligger i saken synes vekten paring loddet som ble benyttet under krengeproslashven aring utgjoslashre en vesentlig betydning for vurderingen av ldquoWesternrdquos stabilitet Ved Sjoslashfartsdirektoratets beregninger med en krenshygevekt paring 750 kg laring stabiliteten ubetydelig under direktoratets krav Ved Kommisjonen 1981s nye stabilitetsberegninger med en krenshygevekt paring 705 kg laring stabiliteten atskillig under myndighetenes krav Kommisjonen har tatt til etterretning at det etter veiinger og beregninshyger av loddets vekt er forskjell mellom skipsshykontrollens og Kommisjonen 1981s resultat Resultatet av de veiinger som ble foretatt av Kommisjonen 1981 synes ikke aring vaeligre bestridt av sjoslashfartsmyndighetene Det foreligger likevel ikke opplysninger om hvorfor de to kontrollveishyinger ga forskjellige resultat og eventuelt om det kan foreligge feilkilder ved begge disse

Paring denne bakgrunn vil naeligrmere undersoslashshykelser etter kommisjonens oppfatning kunne bidra til aring redusere mulige usikkerhetsfaktorer som synes aring knytte seg til ldquoWesternrdquos stabilitet paring forlistidspunktetraquo24

Figur 81 Stabil situasjon

83 Stabilitet ndash Begreper

Stabil Med dette begrepet mener vi at et fartoslashy retshyter seg opp til opprett stilling etter aring ha bli utsatt for et midlertidig ytre moment eller krengning

Labil Dersom et fartoslashy blir utsatt for en krengshyning og blir liggende i hvilken som helst vinkel sier vi at fartoslashyet er labilt eller noslashytralt

Ustabilt Et fartoslashy som krenger videre rundt etter aring ha bli utsatt for et ytre moment er ustabilt

Stabilitet Begrepet forstarings som fartoslashyets evne eller kapasitet til aring rette seg opp etter aring ha bli utsatt for et midlertidig ytre moment Dette beskrives gjennom GZ-kurver og GMo-verdier Alle beregshyninger er referert til stille vann GZ-kurven uttrykshyker det iboende arbeidet som fartoslashyet har til disposhysisjon for aring rette seg opp i stille vann Det gir ogsaring uttrykk for den rettende arm som funksjon av krengevinkel Arealet under GZ-kurven represenshyterer stoslashrrelsen av dette potensielle arbeidet GM0shyverdiene representerer helningen paring GZ-kurven i

24 Uttalelse til sposlashrsmaringlet om aring gjenoppta undersoslashkelsene omkring forliset til fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquo 6 februar 1981 Den faste undersoslashkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflaringten 19 april 2005 se vedlegg 63

Figur 82 Labil situasjon


Figur 83 Ustabil situasjon

Figur 84 Illustrasjon paring kantringshendelse

Figur 85 Illustrasjon av GM0 og GZ i forbindelse med stabilitetskrav

startoslashyeblikket av en krengning Denne parameter paringvirker ogsaring rulleperioden

Stoslashrrelsen av disse parametrene er styrt av tyngdepunktet og geometrien til fartoslashyet i den grad volumene er tette Dette gjelder volumene

under og over vann Tyngdepunkter er en funksjon av lastekondisjonen til fartoslashyet

Offisiell stabilitetMyndighetenes krav Mynshydighetene har bestemt at alle fartoslashy skal ha en minimumsstabilitet Dette beskriver de ved aring sette krav til stoslashrrelsen av arbeidet under GZ-kurven dvs arealet og formen paring GZ-kurven Hvert fartoslashy skal ha et iboende kapasitets-minimumsarbeid til disposisjon som skal rette det opp etter at det blir utsatt for en krengning

Daringrlig stabilitet Har et fartoslashy GZ-arealer som ligger under kravene sier vi at stabiliteten er daringrshylig Dette betyr ikke noslashdvendigvis at fartoslashyet er ustabilt Saring lenge GZ-kurven er positiv er fartoslashyet stabilt Ved daringrlig stabilitet maring det fortsatt et ytre moment til for at fartoslashyet skal kantre men dette ytre moment er mindre enn dersom stabiliteten oppfyller kravene

Kantring Naringr et fartoslashy utsettes for et ytre moment som ikke kan motstaringes av arbeidspotensishyalet som GZ-kurven representerer fortsetter krengningen og fartoslashyet kantrer enten til opp-ned stilling eller til et stabilt sideleie

Offisielle krav til stabilitet I sjoslashfartsdirektorashytets regler for stabilitet til fiskebaringter Den norske


Figur 86 Illustrasjon av stabilitetskriterier for intakt fartoslashy

Tabell 82 Seks stabilitetskriterier for intakt fartoslashy

Tabell av intakte stabilitetskriterier

TYPE NMD Fiskebaringter gt 15m gamle regler

GZform 1 Minimum GZ ved stoslashrre vinkel enn 30deg 020 m GZform 2 Minimum krengevinkel for GZmax θ 25deg GMform 2 Minimum GM 035 m GZAreal Minimum GZareal (0 ndash 30)deg 0055 m middot rad GZAreal Minimum GZareal (0 ndash 40)deg 0090 m middot rad GZAreal Minimum GZareal (30 ndash 40)deg 0030 m middot rad

θ vinkel ved maximum GZ GZareal areal for rettende arm

skipskontrollens regler for fiske- og fangstfartoslashyshyers forskrift av 2 oktober 1968 sect 641 er kravene definert Kravene er oppsummert i tabell 82

I tillegg er ogsaring lastekondisjoner krengeproslashver og konstruksjonen av fartoslashyet definert og behandshylet i disse reglene

84 Nye stabilitetsberegninger

Kommisjonen har engasjert firmaet LODIC AS for aring foreta nye stabilitetsberegninger av ldquoWesternrdquo Alle beregninger utfoslashrt av firmaet LODIC AS refeshyrerer til de regler som gjaldt i 1981 De nye reglene for stabilitet som kom i 1988 bygger paring samme prinsipper og verdier

LODIC AS har utarbeidet nye hydrostatiske data basert paring geometrier fra linjetegning geneshyralarrangement og andre detaljtegninger25

Paring basis av det opprinnelige datagrunnlaget har kommisjonen garingtt gjennom tidligere krengeshy

proslashve og lastekondisjoner og sett paring effekter som har kunnet paringvirke resultatet av krengeproslashven lettskipets vekt og tyngdepunkt og lastekondisjoshynen i forlissituasjonen

Det er utfoslashrt oslashmfintlighet og noslashyaktighetsvurshyderinger av ndash den praktiske gjennomfoslashringen av krengeproslashshy

ven ndash usikkerhet i krengevekter ndash antall personer om bord under krengeproslashven ndash variasjon i fylling av drivstoff- og vanntanker

ombord ndash varingt hud

Kommisjonen har videre vurdert muligheten for fylling av vann gjennom lasteluker doslashrer ogeller andre aringpninger ndash inn til motorrom lasterom pumshyperom Hensikten med dette har vaeligrt aring faring innsikt i

25 Lodic-notat Datagrunnlag ndash stabilitetsberegninger for Wesshytern 21 august 2007 se vedlegg 514


Figur 87 Fartoslashy i to boslashlgesituasjoner med boslashlgetoppen midtskips og med boslashlgedalen midtskips

Figur 88 Sammenligning av midtspantsform mellom skrogtegning fra 1954 (venstre) og oppmaringling fra 1980 (hoslashyre)

ndash samt vurdere ndash hvordan fartoslashyet synker i tilfellet kantring

Naringr et fartoslashy garingr i boslashlger endrer fartoslashyets basisstabilitet seg fra den stabilitet det har i stille vann Kommisjonen har vurdert en laquokvasistatiskraquo effekt av en slik situasjon og har utfoslashrt en forenshyklet hydrostatisk analyse av en situasjon der farshytoslashyet laquorirraquo paring en boslashlgetopp naringr boslashlgene kommer aktenfra paring laringringen Det vises til illustrasjon i figur 87 Slike beregninger kan gi uttrykk for hvordan den statiske stabiliteten ved GZ-kurven varierer For de fleste lastekondisjonene som er beregnet av LODIC viser denne effekten utslag paring GZ-kurven

De hydrostatiske data basert paring geometrier fra linjetegning generalarrangement og andre detaljshy

tegninger er lagt til grunn nedenfor med et unntak De opprinnelige tegninger av treskroget26 viser en noe forskjellig midtspantsform i forhold til linjetegshyningene se figur 88

Kommisjonen har derfor funnet det noe usikshykert om linjetegninger som ble laget i forbindelse med oppmaringling av skroget i 1980 noslashdvendigvis beskriver trekonstruksjonens form korrekt detalj Det er derfor utarbeidet et ekstra hydrostashytisk datasett som tar hensyn til dette I punkt 855 om treskrogform paring linjer vurderes hvilke konseshykvenser en slik skrogform vil ha for stabiliteten27

26 Western Dekksplan fra 1954 27 Lodic-notat Stabilitetsberegninger og krengeproslashve for

slank utgave av Western 18 februar 2007 se vedlegg 513

i


85 Nye beregninger av krengeproslashver utfoslashrt 16 juli 1980

LODIC har ut fra tilgjengelig tegningsmateriale og data fra krengeproslashven paring fritt grunnlag vurdert dypgangsmaringlinger vekter pendel og vinkler fra krengeproslashven i 1980 Med utgangspunkt i basisgeshyometrien (linjetegning av 1980) er krengeproslashven soslashkt gjenskapt og beregninger er utfoslashrt slik som rutinene gjennomfoslashres i dag28

851 Tyngde av krengelodd

Etter forliset har det vaeligrt stilt sposlashrsmaringl om vekten paring krengeloddet som ble benyttet Kommisjonen av 1981 har foretatt beregninger med krengevekshyter paring henholdsvis 650 kg som var den vekt som opprinnelig var malt paring loddet og senere med 705 kg som fremkom etter kontrollveiing av Kommishysjon 198129 Av saksdokumentene fremgaringr at Sjoslashshyfartsdirektoratet etter at krengeloddet ble veid under tilsyn av Atle Peder Isaksen gjennomfoslashrte beregninger med en krengevekt paring 750 kg

Nye beregninger av krengeproslashven gir foslashlgende svar

Beregningene viser at lettskipets tyngdepunkt er betydelig paringvirket av vekten av krengeloddet Tyngdepunktets plassering vertikalt endrer seg i stoslashrrelsesorden plusmn 4ndash5 cm avhengig av hvilken vekt som blir benyttet 100 kg forskjell i loddvekt kan gi en forskjell i tyngdepunkt paring over 8 cm Dette har stor betydning for fartoslashyets operative stabilitet30

Olav Arthur Karlsen har til kommisjonen i moslashte den 9 november 2006 forklart at han var til stede under kontrollveiing foretatt av Kommisjoshynen 1981 Av forklaringen siteres

laquoVitnet forklarer at han var ansvarlig ved den krengeproslashve som ble foretatt paring Western i 1980 Tilstede sammen med ham var Isaksen som var

28 LODIC-notat Krengeproslashveresultat for Western 18 februar 2007 se vedlegg 511




ansatt ved skipskontrollen Han mener det var Isaksen som maringlte fribordet sammen med ham uten at han husker dette sikkert Friborshydet blir vanligvis maringlt med tommestokk fra dekk for og akter samt midtskips paring babord og styrbord side Pendelen som ble benyttet antar vitnet besto av en nylonsnor med lodd i Utslashyget ble maringlt fra et nullpunkt med tommestokk Vitnet vet ikke hvem som har tegnet skissen som er vedlagt dokumentene fra krengeproslashshyven side 10 Han mener det er han selv som har fylt ut skjema side 1ndash5 fra krengeproslashven

Vitnet har undersoslashkt samtlige vekter ved Slipen Mekaniske verksted Dette dreier seg om vekter fra ca 300 kg til 10 tonn Han har ikke funnet noen vekter paring 650 705 eller 750 kg det naeligrmeste han fant mener han var en vekt paring 645 kg Vekten var et malmlodd Han mener bestemt at ytre faktorer som f eks fukt ikke ville ha innvirkning paring vekten under forshyskjellige forhold Likevel er det avgjoslashrende for aring vaeligre sikker paring hvor tungt loddet er at man har en noslashyaktig vekt for aring veie det Beregning av tyngden er alltid usikker da man da maring vaeligre kjent med malmets egenvekt noe man sjelden er Vitnet var tilstede da den faste kommisjonen foretok kontrollveiing av vekten Han deltok ved veiingen og husker at det ble foretatt flere kontrollveiinger

Vitnet husker ikke hvor mange som var om bord i Western under krengeproslashven men har av rapporten sett at det er skrevet to mann Han mener at dette sannsynligvis har vaeligrt han selv og Isaksen uten at han husker dette Rapporshyten fra krengeproslashven ble sendt til teknisk avdeshyling paring Nord-Offshore Han mener det var Tore Hansen som var leder av avdelingen paring den tiden Hansen skulle gjoslashre ferdig skjemaet og sende det videre til skipskontrollen Han vet ikke hvordan reder faringr resultatet av proslashven

Ved krengeproslashver blir tankene baringde vann og drivstofftanker fylt opp slik at de er helt fulle alternativt er det tomme Det er sjelden han foretar proslashver med halvfulle tanker For aring maringle fyllingsgrad ble det vanligvis benyttet peileglass paring tankene Vitnet opplyser at hans forklaring naringr det gjelder krengeproslashven i det alt vesentlige bygger paring praksis ved krengeproslashver

Lettskip Vekt (t) Tyngdepunkt VCG(m)

1 Krengelodd 705 kg 100 fulle broljetanker SB 98852 2426 2 Krengelodd 650 kg 100 fulle broljetanker SB 98907 2472 3 Krengelodd 750 kg 100 fulle broljetanker SB 98807 2388


da han i liten grad husker konkret hva som ble foretatt ved Westerns krengeproslashve (hellip)

Vitnet mener aring huske at det var rolig vaeligr Han legger til at proslashvene som ble foretatt stort sett var korrekte selv om det var rom for feil Herunder ble det paring dette tidspunkt brukt en pendel og foretatt tre maringlinger Kravene i dag er to pendler og minimum 8 flyttinger

Vitnet har i ettertid hoslashrt at det har befunnet seg to personer til i baringten under krengeproslashven Dette kan han verken verifisere eller avkrefte

De vektene som ble benyttet ved krengeshyproslashver ble kontrollveid av en mekanisk vektapshyparatur Denne apparaturen ble kalibrert mot en kjent vekt I ettertid har man blitt oppmerkshysom paring at den vekten som ble benyttet ikke var til aring stole paring da den ofte viste mindre enn reell vekt Den kontrollveiing som ble foretatt av kommisjonen mener vitnet var ganske grundig og han foslashler seg forholdsvis sikker paring at resulshytatet paring 705 kg var korrekt Staringlakselen som ble benyttet til aring kalibrere vekten hadde jevn diashymeter og kjente maringl slik at det skal vaeligre god noslashyaktighet paring vekten Vitnet foslashler seg sikker paring at den vekten som ble kontrollveid av komshymisjonen var det samme som ble kontrollveid paring krengeproslashven Han opplyser for oslashvrig at han

ikke kan huske aring ha mottatt klager paring krengeshyproslashver som har vaeligrt foretatt

Under krengeproslashver er det alltid tilstede en person fra skipskontrollen Vedkommende foslashrer opp de samme resultater av proslashven som den som er ansvarlig for proslashven Han vet at dataene blir kontrollsjekket i forbindelse med godkjenning av proslashvenraquo31

Da det ikke har vaeligrt mulig aring oppspore loddet som ble benyttet under krengeproslashven har kommisjoshynen ikke kunnet foreta kontrollveiing av dette Ut fra Kommisjonen 1981s beskrivelse av kontrollveishyingen av loddet sammenholdt med Karlsens redeshygjoslashrelse anser kommisjonen resultatet av veiingen av loddet til 705 kg som sannsynlig32 Den kontrollshyveiing som ble foretatt av sjoslashfartsmyndighetene som viste en vekt paring 750 kg er beheftet med betyshydelig stoslashrre usikkerhet idet det ikke foreligger opplysninger om gjennomfoslashringen av veiingen Resultatet av Kommisjonen 1981s etterfoslashlgende kontrollveiing er heller ikke imoslashtegaringtt av sjoslashfartsshy

31 Olav Arthur Karlsen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 9 november 2006 se vedlegg 12


Figur 89 Lineaeligr krengning ved flytting av lodd Kilde LODIC notat laquoKrengeproslashveresultat for Westernraquo av 18 februar 2007


myndighetene Kommisjonen har etter dette i den videre vurdering lagt til grunn resultater fra krenshygeproslashveberegningen som er utfoslashrt med et krengeshylodd paring 705 kg

852 Usikkerhet vedroslashrende data fra krengeproslashven

Det har tidligere vaeligrt knyttet en viss usikkerhet med hensyn til hvilket antall personer som var om bord under krengeproslashven og om disse beveget

33segAvlesningene under flyttingene av loddvekten

viser at resultatet er lineaeligrt Dette er en indikasjon paring at krengeproslashven som saringdan er akseptabelt utfoslashrt Ingen stoslashrre vekter er flyttet utenom krenshygevektene se figur 8934

Kommisjonen kan ikke utelukke mindre unoslashyshyaktigheter ved dypgangsmaringlinger trim og krengshyning35 men dette har ikke latt seg etterproslashve

853 Fylling av tanker under krengeproslashve

Det har vaeligrt stilt sposlashrsmaringl om fyllingsgraden av tanker under krengeproslashven LODIC AS har etter oppdrag fra kommisjonen gjennomfoslashrt beregninshyger med varierende fylling av tanker Utgangsshypunktet er tilgjengelige tegninger data fra krengeshyproslashve utfoslashrt den 16 juli 1980 samt Kommisjonen 1981s tilleggsrapport av 10 august 1982 Beregninshygene viser at ettersom brennoljetankene ligger i skroget naeligr vertikalt tyngdepunkt for lettskipet gir varierende fyllingsgrad generelt lite utslag paring lettskipets tyngdepunkt36 Tankene er smaring og effekten av fri vaeligskeoverflate gir minimale utslag

Under krengeproslashven laring fartoslashyet med 4degndash5deg krengning til babord til tross for at styrbord brennshyoljetanker var oppgitt til aring vaeligre 100 fulle Kommishysjonen har vurdert om dette kan skyldes at tanshykene bare var delvis fylt paring styrbord side Beregshyninger viser at en slik situasjon vil oppstaring ved 70 fylling av styrbord tanker En slik redusert fyllingsshygrad kan ogsaring bidra til aring forklare fylling av 4500 liter brennolje den 8 august 1980 jf figur 81037

Beregningene viser imidlertid at dette forhold gir

33 Op cit 34 LODIC-notat Krengeproslashveresultat for Western 18 februar

2007 se vedlegg 511 35 Rapport om krengningsproslashve og beregning av lett skips

data av 16 juli 1980 se vedlegg 76 og Olav Arthur Karlsen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 9 november 2006 se vedlegg 12



Figur 810 Kopi av regning for kjoslashp av blant annet 4500 l og 580 l solar henholdsvis 8 og 11 august 1980 Kilde Faktura fremlagt under Torbjoslashrn Nilssen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 19 september 2006

lite utslag paring lettskipsverdiene og er uten stor betydning for stabiliteten i forliskondisjonen38

854 Varingt hud

Krengeproslashve ble utfoslashrt etter at fartoslashyet i flere uker hadde ligget toslashrt og dermed uten at skroget har trukket vann Det er reist sposlashrsmaringl om dette har hatt betydning for de stabilitetsberegninger som ble foretatt39 En beregning av varingt hud tilsvarende tykkelse paring hudplanker paring 65 cm som volummesshy



Figur 811 Hydrostatiske beregninger for korrigert skrogform Kilde LODIC notat laquoStabilitetsberegninger og krengeproslashver for slank utgave av Westernraquo 18 februar 2007

sig trekker 30 vann er gjennomfoslashrt Effekten er tatt inn som en korreksjon til lastekondisjonen i forlissituasjonen Effekten av varingt hud gir en liten eller marginal forbedring av stabiliteten Den er i prinsippet uten stor betydning for stabiliteten farshytoslashyet hadde i forliskondisjonen40

855 Treskrogform paring linjer

Det er utarbeidet hydrostatiske beregninger for en korrigert skrogform som tar hensyn til spanteforshymen mot kjoslashl som fremkommer i laquoDekksplan fra 1954raquo41 Linjeformen er gjort slankere ned mot kjoslashl sammenlignet med linjetegningen fra 1980 Med de dypgangsmaringlinger som ble registrert vil lettskishypet da vaeligre naeligr 40 tonn lettere enn antatt og lettshy

39 Torbjoslashrn Nilssen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 19 september 2006 se vedlegg 11 og brev til Sjoslashfartsinshyspektoslashren i Bodoslash fra Sjoslashfartsdirektoratet 30 april 1982 se vedlegg 79

40 LODIC-notat laquoInnledende stabilitetsberegninger for Wesshyternraquo 18 februar 2007 se vedlegg 512

41 LODIC notat laquoStabilitetsberegninger og krengeproslashver for slank utgave av Westernraquo 18 februar 2007 se vedlegg 513

skipets tyngdepunkt heves naeligr 01 m Stabiliteten i lastekondisjonen ved forliset vil ut fra disse forutshysetninger bli betydelig daringrligere enn etter tidligere beregninger jf figur 811 Til tross for bedre initial stabilitet GM0 = 051 m sammenlignet med 048 m for basis skrogform faller GZ-kurven hurtigere og er 0 ved 45deg sammenlignet med 46ndash47deg for basis skrogform Resultater fra beregninger med denne skrogform blir ikke benyttet i det videre

86 Stabilitetsberegninger for lastekondisjonen i forlissituasjonen

861 Generelt

Kommisjonen har etterregnet de verdier for lasteshykondisjonen i forlissituasjonen som var lagt til grunn av Kommisjon 1981 og har sammenlignet resultatene Med lettskipsdata referert til krengeshyproslashve der loddet ble maringlt til 705 kg og samme lasshytespesifikasjon gir beregningene presist samme verdier for GMo og GZ kurve


Ut fra disse forutsetninger hadde fartoslashyet daringrlishygere stabilitet enn kravene tilsa GZ-kurven blir negativ rundt 46degndash47deg krengning og bare 2 av 6 krav til stabilitet er oppfylt42

862 Vekt av not

Vekten av nota er av Kommisjonen 1981 anslaringtt til 32 tonn43 En ny beregning utfoslashrt av firmaet Brunshysvikens Reperbane AScedil anslaringr toslashrr notvekt til ca 513 tonn Firmaet anslaringr 10 tillegg for fuktigshyhet44 I henhold til rapport laquoRedskap- og utstyrsvekter ved beregning av fiskefartoslashys stabilishytetraquo er en varingt not normalt 20ndash40 tyngre enn en toslashrr selv etter 15ndash20 timer og temperaturer som ved forlistidspunktet45 Dette vil i saring fall tilsi en notshyvekt paring mellom 616ndash718 tonn Vekten paring nota er beheftet med usikkerhet og kommisjonen har paring denne bakgrunn gjennomfoslashrt beregninger med forskjellige notvekter jf punkt 325

Korrigeres beregningene for dette garingr det frem at fartoslashyet hadde ytterligere svekket stabilitet i forlissituasjonen Kommisjonen har gjennomfoslashrt foslashlsomhetsstudier der vekten av nota har variert henholdsvis med 35 40 45 og 50 55 60 og 65 tonn Bare 1 av 6 kriterier oppfylles for samtlige tilshyfelle unntatt for notvekter paring 35 og 40 tonn hvor 2 kriterier er oppfylt Som et eksempel gir en notvekt paring 6 tonn en initialstabilitet paring GM0 = 0438 m GZshykurven er generelt lav og garingr i 0 allerede ved ca 42degkrengning

Under hensyntagen til sannsynlig notvekt viser beregningene at fartoslashyets stabilitet i forlissituasjoshynen sannsynligvis har vaeligrt svakere enn antatt av Kommisjonen 198146

863 Fylling av vann i lasterom

Vitner har fortalt at man om bord paring ldquoWesternrdquo fylte vann i lasterommet for aring bedre sjoslashgangsegenshyskapene

Av Johan Nilsens forklaring for Kommisjonen 1981 den 16 februar 1981 siteres

42 LODIC notat laquoInnledende stabilitetsberegninger for Wesshyternraquo av 18 februar 2007 lastekondisjon nr 5 se vedlegg 512



45 FTFI laquoRedskap- og utstyrsvekter ved beregning av fiskefarshytoslashys stabilitetraquo J11 1988

46 LODIC notat laquoUtvidete stabilitetsberegninger for Wesshyternraquo 21 august 2007 lastekondisjon 7-13 se vedlegg 515

laquoNaringr baringten var tom for last hendte det at den gikk med en del sjoslashvann i bunntanken helst naringr det var tung sjoslash og mye slingring baringten var roligere i sjoslashen da Hvor meget sjoslashvann det var kan vitnet vanskelig si noe bestemt om men han anslaringr mengden til fra 3ndash4 tonnraquo47

Hilmar Olsen ga overfor Kommisjonen 1981 den 16 februar 1981 uttrykk for

laquoHan var kjent med at ldquoWesternrdquo ofte hadde vann i rommet (sjoslashvann) hvorfor vet han ikkeraquo48

Helge Eriksen forklarte den 16 februar 1981

laquoOm bord paring ldquoMykenfiskrdquo ble det aldri brukt sjoslash i rommet som ballast men vitnet kjente til at dette ble gjort paring ldquoWesternrdquo i daringrlig vaeligr for aring gjoslashre baringten stoslashdigere under gange (hellip) Han vet ikke hvor meget sjoslashvann ldquoWesternrdquo brukte som ballast i disse tilfeller men antar det kan dreie seg om 5ndash6000 liter laquoWestern har neppe hatt sjoslashvann som ballast ulykkesdagen vaeligret var for bra til detraquo49


laquoVitnet saring ved en anledning at western hadde vann i lastetankene Han kommenterte dette overfor Eliassen som forklarte at Western laquoble finere aring garing medraquo hvis han hadde ca 10 tonn i tankene Han oppfattet dette som at Western oppfoslashrte seg roligere paring vannet i sjoslashgang Vitshynet vet ikke om Eliassen med dette mente baringten ble like god som foslashr ombyggingen eller bedre enn den tidligere hadde vaeligrt Han ga imidlertid uttrykk for aring vaeligre fornoslashyd med Wesshytern etter ombyggingenraquo50

Av forklaring fra Jon Tore Larsen den 22 septemshyber 2008 fremgaringr

laquoSoslashnn til skipperen Rolf Eliassen fortalte at Western gikk med lasterommet halvfullt av vann for aring kompensere for tap av ballast etter motorskifte og ombyggingen Han sa intet om at man hadde tenkt aring legge inn ytterligere balshylast Det var vann i rommet under hele denne turen Vitne forstod det slik at de tilnaeligrmet allshytid gikk med vann i lastrommet som ballast uten at han er sikker paring om dette er tilfelletraquo51

47 Johan Nilsen forklaring for Kommisjonen 1981 16 februar 1981 se vedlegg 61

48 Hilmar Olsen forklaring for Kommisjon 1981 16 februar 1981 se vedlegg 61

49 Helge Eriksen forklaring for Kommisjon 1981 16 februar 1981 se vedlegg 61




Mengdeanslagene varierer fra 3 tonn i hvert lasteshyrom til halvfulle lasterom (ca 13 tonn i hvert lasteshyrom) Paring denne bakgrunn har kommisjonen foreshytatt en beregning hvor det er lagt inn henholdsvis 2x2 2x3 2x5 og 2x13 tonn vann i lasterommet for forskjellige notvekter Det er ved beregningene lagt til grunn at lasterommet var adskilt med et tett langskipsskott En beregning av stabiliteten ved disse lastekondisjonene viser lavere GZ-kurve selv om hoslashyere GM0-verdi gir en bedre kurve i starten ved smaring vinkler Dette betyr at naringr fartoslashyet krenger vil det i starten ha bedre stabilitet mens effekten av fri vaeligskeoverflate reduserer stabiliteshyten ved stoslashrre krengevinkler52

Det foreligger ikke sikre opplysninger om det var fylt vann i lasterommet paring tidspunktet for ldquoWesshyternrdquos forlis Saringfremt dette likevel var tilfelle ville dette innebaeligre en ytterligere forringelse av stabilishyteten ved store krengevinkler avhengig av hvilken vannmengde som ble benyttet

52 Tilleggsnotat til Lodic-notat laquoUtvidete stabilitetsberegninshyger for Westernraquo 21 august 2007 og 16 oktober 2008 se vedlegg 515

864 Stabilitet paring boslashlgetopp

Det er gjennomfoslashrt stabilitetsoverslag med farshytoslashyet plassert og frosset i en laquotrokoidraquo boslashlgeform med boslashlgelengde lik fartoslashyets lengde og boslashlgeshyhoslashyde varierende fra 12ndash25 meter Boslashlger med slik lengde og hoslashyde vil naturlig oppstaring i en sjoslashtilshystand angitt i figur 91 for forlisoslashyeblikket og er i samsvar med det som er lagt til grunn av Meteoroshylogisk Institutt Beregningene er statiske og tar kun med seg den geometriske effekten av endrin-gene av vannlinjearealet og neddykket volum for en gitt boslashlgeform og boslashlgeperiode dvs boslashlgeshylengde De gir uttrykk for stabiliteten og beskriver ikke bevegelser eller krefter som virker i en dynashymisk boslashlgesituasjon Naringr toppen av boslashlgen befinner seg midtskips viser beregningene at den statiske stabiliteten for antatt lastekondisjon paring forshylistidspunktet reduseres betraktelig se figur 812 og figur 813 Fartoslashyet blir naeligrt labilt Beregninshygene indikerer at det er oslashmfintlig for kantring i situshyasjoner med boslashlger aktenfra paring laringringen

Figur 812 Stabilitet i boslashlge (25 meter) lastekondisjon 12 60 tonn notvekt Kilde LODIC notat laquoUtvidete stabilitetsberegninger for Westernraquo 21 august 2007 lastekondisjon 12


Figur 813 Stabilitet i boslashlge (23 meter) lastekondisjon 29 60 tonn notvekt 2x13 tonn vann i lasterom Kilde LODIC notat laquoUtvidete stabilitetsberegninger for Westernraquo 16 oktober 2008 lastekondisjon 29

Bevegelser i boslashlger

Naringr et fartoslashy laquorirraquo paring en boslashlge som kommer aktenshyfra paring laringringen er dette en dynamisk situasjon For aring kunne beskrive dynamiske situasjoner naringr farshytoslashyet garingr i boslashlger benyttes kompliserte teoretiske modeller Slike modeller beskriver godt de geneshyrelle bevegelsene til fartoslashyet i sjoslashgang men har begrensninger og kan derfor vaeligre beheftet med usikkerhet ved store krengevinkler naeligr kantring Kommisjonen har faringtt gjennomfoslashrt begrensede teoretiske beregninger av ldquoWesternrdquo i forskjellige boslashlgesituasjoner og latt disse animere53 Slik er det mulig aring rent visuelt faring et inntrykk av hvilke sjoslashshygangsegenskaper fartoslashyet hadde

Naringr fartoslashyet garingr mot boslashlger i forskjellige retninshyger viser beregningene at det har normale beveshygelser i de fleste situasjoner Mannskapet paring ldquoTraelignardquo har beskrevet en rolig overfart fra Traeligna mot Lovund jf punkt 92 Dersom ldquoWesternrdquo hadde garingtt i boslashlger med tilsvarende retning som

53 MARINTEK Beregninger og videoanimasjoner av ldquoWesshyternrdquo i boslashlger 16 oktober 2008

ldquoTraelignardquo hadde over Traelignfjorden ville heller ikke ldquoWesternrdquo oppleve store bevegelser

Beregningene viser likevel at det lett oppstaringr store rullebevegelser naringr ldquoWesternrdquo faringr boslashlgene aktenfra paring laringringen Animasjonen viser at fartoslashyet da faringr bevegelser som normalt vil oppleves som vanskelig aring haringndtere om bord

Jon Tore Larsen har den 22 september 2008 forklart

laquoHan kom hjem til Myken i oktober 1980 i anledning farens begravelse Faren ble begravd paring Roslashdoslashy og Western ble benyttet som gravshyferdsbaringt Vitne hadde ikke vaeligrt om bord paring Western siden sommeren 1975 og han syntes baringten var blitt veldig forandret etter ombygginshygen Dette dreide seg om bevegelsene i sjoslashen Hvis baringten la seg paring siden laring den lenge foslashr den rettet seg opp igjen Dette baringde i mindre boslashlger og naringr de svingte Dette overrasket ham ettershysom han tidligere hadde opplevd Western som en god sjoslashbaringt Tidligere laring Western rolig paring boslashlshygene og rettet seg raskt opp igjen naringr baringten fikk boslashlgene paring laringringen Paring turen i oktober 1980 laring fartoslashyet lenge paring siden naringr den fikk boslashlgene paring laringringen og det kunne garing baringde to og tre boslashlger foslashr den rettet seg opp igjen Han kan ikke


huske at det ble gjort noe spesielt om bord med hensyn til manoslashvrering eller fartskorrigering for aring faring fartoslashyet for aring rette seg opp raskere Han kan ikke huske at det var noe spesielt daringrlig vaeligr paring turenraquo54

ldquoNargtindrdquo som ble bygget i 1956 var en meter kortere enn ldquoWesternrdquo For oslashvrig var fartoslashyene tilshynaeligrmet like ldquoNargtindrdquo bygget inn samme motor som ldquoWesternrdquo i 1977 og tilnaeligrmet samme traringlshybakk i 1981 Etter motorskiftet ble det lagt inn ca 5 tonn ballast i bunnen av baringten Rudolf Johannessen har for kommisjonen forklart

laquoVitnet har passert ofte gjennom forlisomraringdet Han betegner forlisomraringdet som en urolig plass ved soslashrlig og soslashrvestlig kuling spesielt naringr stroslashmmen garingr mot vinden Under slike vaeligrshyforhold maringtte de ofte slakke av og passe paring at de tok boslashlger rett paring (hellip) Nargtind var kilen for boslashlger paring laringringen og la seg lett paring siden og for aring komme ut av slike situasjoner slakket man paring farten Det skulle ikke mye boslashlger inn paring laringrinshygen foslashr sjoslashen sopet ringene av ringstanga dershysom disse ikke var festet Etter ombyggingen i 1981 ble stanga flyttet hoslashyere opp til hoslashyde med det nye egnerhuset paring styrbord side og dette var ikke lenger noe problemraquo55

Beskrivelsen som er gitt av ldquoNargtindrdquo foslashr ombygshyging i 1981 er etter kommisjonens oppfatning en indikasjon paring ustabilitet og bekrefter at fartoslashystyshypen som ldquoNargtindrdquo og ldquoWesternrdquo representerte hadde en oslashmfintlig stabilitet i boslashlger aktenfra paring laringringen

Som nevnt ovenfor er det noe usikkerhet tilshyknyttet de beregninger som er foretatt ved store krengevinkler naeligr kantring Kommisjonen har vurdert aring gjennomfoslashre tester i et boslashlgelaboratoshyrium for aring redusere denne usikkerheten men har etter en samlet vurdering ikke funnet grunnlag for aring gjennomfoslashre modellforsoslashk Det vises til at slike forsoslashk er baringde omfattende og ressurskrevende hvor noslashyaktige modeller maring lages og boslashlger og vindforhold maring kalibreres omhyggelig Ettersom dokumentasjon av lastekondisjoner og utstyr om bord paring forlistidspunktet er mangelfull og forenkshylingen av en fysisk modell ogsaring vil vaeligre beheftet med unoslashyaktigheter vil det vaeligre noslashdvendig aring gjoslashre visse forutsetninger og forenklinger i modellerinshygen Det vil derfor fortsatt hefte ikke ubetydelig usikkerhet knyttet til aring kunne fastslaring kantringshenshydelsen og synkeprosessen Selv om modellforsoslashk


55 Rudolf Johannessen forklaring for undersoslashkelseskommisjoshynen 13 mars 2007 se vedlegg 14

kunne ha illustrert forskjellige hendelsesforloslashp ville de under enhver omstendighet ikke ha kunnet fastslaring endelig forlisaringrsak

87 Ombygging av fartoslashyet

Fartoslashyet har vaeligrt gjennom flere endringer som kan ha paringvirket stabilitetsegenskapene herunder garnering motorskifte installering av kraftblokk og en stoslashrre ombygging i 1980 Det foreligger ikke stabilitetsberegninger i tilknytning til endringene Opplysninger vedroslashrende ombyggingene er ogsaring sparsomme og usikre Dette gjoslashr det vanskelig aring kunne danne seg noen sikker oppfatning av effekshytene av de endringer som er foretatt Med unntak av endring av garnering i lasterom for aring redusere bruttotonnasjen i 1970 og ombygging i 1980 har det heller ikke vaeligrt foretatt krengeproslashver i tilknytshyning til endringene

Etter den siste ombyggingen sommeren 1980 ble det tatt krengeproslashve og kommisjonen har med utgangspunkt i denne soslashkt aring vurdere hvilke konseshykvenser ombyggingen hadde for fartoslashyets stabilishytet Kommisjonen har ut fra blant annet tegninger vitneutsagn og materialopplysninger vurdert vekshyter og tyngdepunkt etter den siste ombyggingen Ut fra de opplysninger som er innhentet har komshymisjonen forsoslashkt aring teoretisk beregne fartoslashyet til-bake til slik det var forut for ombyggingen Her-under er det tatt hensyn til overbygget bakk loslashfshyting av anker fra tidligere posisjon loslashfting av mast med feste av bom og mantelvinsj mv

For saring vidt gjelder ballast har vitnet Jarle Pedershysen den 9 november 2006 forklart

laquoDet var tidligere betong i doslashrken denne ble kledd med aluminiumraquo56

Av Pedersens forklaring 13 mars 2007 fremgaringr

laquoI lasterommet fra forre skott til maskinskott ble en del av tidligere ballast av betong fjernet og ny betong iblandet stoslashpejern ble nedsatt Det ble ogsaring lagt ny jernsko paring kjoslashlen fra stevn og i baringtens lengderaquo57

ldquoNargtindrdquo ble ombygd etter ldquoWesternrdquos forlis Rudolf Johannessen har forklart

laquoEtter ombyggingen i 1981 ble det laget linjeshytegning av baringten og det ble foretatt stabilitetsshyberegninger De maringtte sette paring jernkjoslashl og stoslashpe inn en betydelig mengde ekstra ballast



NOU 2008 19 Fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquos forlis 6 februar 1981

127 Kapittel 8

Tabell 84 Endringer i lastekondisjon som foslashlge av ombygging i 1980

Bakk (nye vekter inn i fartoslashyet) 2 anker aacute 250 kg Mast ndash vekt 700 kg Aggregat ndash vekt 300 kg Div utstyr tromler etc ndash 200 kg

ca 1200 kg tyngdepunkt ca 450m over basis flyttet opp 20 m vertikalt flyttet opp 20 m vertikalt flyttet opp 20 m vertikalt flyttet opp 20 m vertikalt

Han anslaringr at betongmengden ble fordoblet Dette foslashrte til at fartoslashyet ble stivere og fikk korshytere perioder i rullebevegelsen det endret bevegelseskarakteristikk etter ombygginshy

58genraquo

Slike endringer i sjoslashegenskaper etter ombygginshygen i juli 1980 er ikke rapportert for ldquoWesternrdquo Derimot har Larsen som arbeidet paring fartoslashyet fra sommeren 1974 til sommeren 1975 forklart at han hoslashsten 1980 opplevde at ldquoWesternrdquos sjoslashgangsegenshyskaper var blitt veldig forandret Fartoslashyet laring lenge paring siden naringr den fikk boslashlgene paring laringringen og det kunne garing baringde to og tre boslashlger foslashr den rettet seg opp igjen59

Av faktura etter ombyggingen av ldquoWesternrdquo fremkommer at en del av straringkjoslashlen ble skiftet ut med en to meter lang jernsko ut over dette fremshykommer ikke opplysninger om ballast60 Slik inn-setting av ballast fremgaringr heller ikke av arbeidsbeshyskrivelse kommisjonen har mottatt for ombygginshygen61 Ut fra opplysningene som er fremkommet i saken ble det bygget traringlbakk paring en rekke fartoslashy i loslashpet av 1980-aringrene Kommisjonen ser etter dette ikke bort ifra at Pedersen kan ha forvekslet ombyggingen av ldquoWesternrdquo med andre fartoslashy

Basert paring ovenstaringende har Lodic etter oppdrag fra kommisjonen beregnet en lastekondisjon for fartoslashyet som teoretisk sett kan representere situashysjonen foslashr ombygging i 1980 I denne kondisjonen har kommisjonen forutsatt at fartoslashyet hadde letshytere not jf punkt 325 om fiskeriutstyr LODIC har gjennomfoslashrt beregninger for flere alternative notshyvekter62



60 Faktura for verkstedopphold Nord-Offshore AS 18 septemshyber 1980 se vedlegg 74

61 Det vises til Hagar Eliassen forklaring for undersoslashkelsesshykommisjonen 19 september 2006 hvorav siteres laquoVitnet fremla for oslashvrig arbeidsbeskrivelse fra ombyggingen av Western i 1980 av Nord-offshore hvor det som ikke er utfoslashrt er overstroslashket i beskrivelsenraquo Arbeidsbeskrivelse med og uten overstrykninger er vedlagt som henholdsvis vedlegg 72 og 73

Beregningene viser at fartoslashyet foslashr ombygginshygen i 1980 kan ha hatt en stabilitet hvor de fleste kravene var oppfylt Dersom det medfoslashrer riktigshyhet at det ikke ble kompensert med ballast foslashrte ombyggingen av ldquoWesternrdquo sommeren 1980 til at fartoslashyet fikk daringrligere stabilitet Opplysninger om at man om bord i ldquoWesternrdquo fylte vann i lasteromshymet ved daringrlig vaeligr indikerer at man hadde erfart at sjoslashgangsegenskapene hadde endret seg63

88 Oppsummering

Ut fra de beregninger som er foretatt finner komshymisjonen det klart at ldquoWesternrdquo paring forlistidspunkshytet hadde en daringrligere stabilitet enn kravene tilsa Dette er tilfelle selv om det tas hensyn til de usikshykerhetsmomenter som er tilstede og referert oven-for Under henvisning til ytterligere faktorer som sannsynlig oslashkt notvekt eventuell fylling i lasterom skrogform osv som ikke var medtatt i Kommisjon 1981s beregninger fremstaringr stabiliteten som daringrlishygere enn den som tidligere er beregnet ldquoWesshyternrdquos skrogform bidro til ytterligere svekket stabishylitet i situasjoner med boslashlger aktenfra paring laringringen

89 Synkeprosessen under kantring

LODIC har beregnet stegene i synkeprosessen i tilfelle hvor fartoslashyet uten skader paring skrog kantrer og fylles med vann Beregningene viser at fylling av rom gjennom eventuelle aringpne luker og doslashrer foslashrst vil kunne skje ved store krengevinkler over vinkler der fartoslashyet kantrer


63 Johan Nilsen Helge Eriksen og Hilmar Olsen forklaringer for Kommisjonen 1981 16 februar 1981 se vedlegg 61 og Sivert Eriksen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 13 mars 2007 se vedlegg 14 Jon Tore Larsen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 22 september 2008 se vedshylegg 19

128

Kommisjonen registrerer derfor at dersom det skal oppstaring fylling gjennom aringpne luker av det intakte fartoslashyet altsaring uten ytre skader maring fartoslashyet allerede ha kantret og ligge i et stabilt sideleie

Antar man en situasjon der fartoslashyet har kantret og not og lettbaringt er garingtt over bord vil fartoslashyet bli liggende paring styrbord side flytende paring oppdriften fra volumene i bakk og styrhus Beregningene viser at fartoslashyet ville faring et stabilt sideleie ved ca 75degndash80deg I dette sideleie fylles fartoslashyet gjennom eventuelle aringpne luker og doslashrer64 Lodic har defishynert fem steg i denne hendelsen

Kommisjonen har som grunnlag for de beregshyninger som er foretatt i tillegg til egne observasjoshyner av undervannsfilm lagt til grunn opplysninger om fiskeluker og doslashrer som er fremkommet gjenshynom vitneforklaringer fra personer som har obsershyververt fartoslashyet paring havbunnen i forbindelse med dykking eller undervannsfotografering av fartoslashyet Det skal likevel presiseres at samtlige observasjoshyner er gjort etter notfjerning og det kan ikke uteshylukkes at luker og doslashrer har aringpnet ogeller lukket seg under synkeprosessen eller notfjerningen Dette vil kunne endre tidsforloslashpet i prosessen

Det er av flere vitner opplyst at en av lukene var aringpen uten at det fremkommer hvilken65 I foslashlge forshyklaring fra dykker Alf Johan Juul var begge fiskelushykene aringpne ingen av dem var terset66

I foslashrste fase av fyllingensynkeprosessen legshyges til grunn at styrbord fiskeluke var aringpen og farshytoslashyet tar inn vann gjennom denne se steg 0 til steg 1 Saringfremt styrbord side av lasterommet i foslashrste fase fylles gjennom fiskeluken vil fartoslashyet rette seg noe opp i starten se steg 1 Tiden for de forshyskjellige fyllingene er angitt i figur 814

Etter kort tid vil fartoslashyet ta inn vann gjennom aringpne doslashrer i innredning Det vises til forklaringer om at doslashr til byssa hvor det er gjennomgang til messa med videre gang og nedgang til maskinshyrom67 og doslashr til rorhus paring babord side var obsershyvert aringpne68 Naringr innredningen og maskinrommet

Figur 814 Steg i stabilt sideleie ndash fylling Steg 0 ndash 5 185 ndash 440 sek asymp 3 ndash 75 min Kilde Lodic og undersoslashkelseskommisjonen

fylles vil fartoslashyet rette seg ytterligere opp til naeligr

64 Lodic notat laquoUtvidete stabilitetsberegninger for Westernraquo 21 august 2007 lastekondisjon15 laquoHavaritilstand sideleie not og lettbaringt borteraquo se vedlegg 51

65 Rapport fra Bergen Underwater Service AS av 9 mars 1981

70deg krenging Samtidig synker det ned til stoslashrre dypgang se figur 814 steg 2 Under fylling av innshyredning maskin- og lasterom vil fartoslashyet trimme

se vedlegg 61 Torbjoslashrn Nilssen forklaring for undersoslashkelshyseskommisjonen 19 september 2006 se vedlegg 61 og Torbjoslashrn Nilssen notat 14 mars 1981

66 Alf Johan Juul forklaring for Kommisjonen 1981 31 mars

akterover se steg 3 og 4 dvs fartoslashyet synker ned akterut og faringr akterlig trim I steg 2 3 og 4 vil det oppstaring stoslashrre og stoslashrre lekkasjer gjennom mange

1981 se vedlegg 61 67 Torbjoslashrn Nilssen Hagar Eliassen og Elin Eliassen forklarinshy

ger for undersoslashkelseskommisjonen 19 september 2006 se vedlegg 11

ulike aringpninger som for eksempel ventiler sprekshyker og vinduer

I siste fase se figur 814 Steg 5 fylles innredshy68 Alf Johan Juul forklaring for Kommisjonen 1981 31 mars

1981 se vedlegg 61 og Elin Eliassen forklaring for undershysoslashkelseskommisjonen 19 september 2006 se vedlegg 11

ning forut og fartoslashyet vil trimme forover slik at baugen til slutt peker nedover Fartoslashyet synker

NOU 2008 19 Kapittel 8 Fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquos forlis 6 februar 1981


Figur 815 Illustrasjon av fartoslashyets synkefase

deretter og blir liggende paring bunnen mot styrbord side

Kommisjonen har paring grunnlag av beregninshygene over soslashkt aring estimere hvor lang tid synkeproshysessen tar Beregningene av tid tar utgangspunkt i fylling gjennom luker i samsvar med stegene oven-for Det er kun benyttet enkle overslagsformler69

Den innledende fasen fra kantringshendelsen til hele fartoslashyet er under vann og synker vil under de forutsetninger som er lagt til grunn for beregninshygene ta mellom 3 og 75 minutter

Kommisjonen har paring bakgrunn av hydrostashytiske data fra Lodic foretatt en vurdering av synkeshyprosessen fra fartoslashyet er under vann til det treffer havbunnen se figur 815 Idet fartoslashyet synker vil det i starten akselerere sakte nedover til det stabishyliserer seg paring en mer konstant synkehastighet En enkel laquodragraquo-kraft betraktning kan benyttes som foslashrste estimat dersom en kjenner nedoverrettet kraft Overslag paring nedoverrettet kraft fremkomshymer som vekten av fartoslashyet i forlissituasjonen minus oppdriftskraften av selve skipskonstruksjoshynen og utstyret om bord Ettersom lettskipet er

69 Dubbel Taschenbuch fur den Maschinenbau 21 Auflage august 2004 Mechanik ndash Stroumlmungslehre s 288

Figur 816 Vekter og oppdriftsmomeneter Kilde LODIC-notat laquoDatagrunnlag stabiletsberegninger for Westernraquo 21 august 2007 lastekondisjon 19 s 40

vurdert til ca 100 tonn kan nedoverrettet kraft estimeres til mellom 70ndash90 tonn Dette gir et anslag paring konstant synkehastighet paring maksimum ca 14 ms Det vises til figur 816 og tabell 85 som viser enkle overslag paring volumervekter og momenshyter70

I tillegg vil en rekke forhold kunne paringvirke hasshytigheten fra det tidspunkt fartoslashyet er under overflashyten til det lander paring havbunnen Slike forhold kan blant annet vaeligre hvilke luker som var aringpne hvorshydan nota forholder seg etter at den er garingtt over bord stroslashmforholdene og i hvilken rekkefoslashlge de forskjellige rommene fylles Dette er forhold komshymisjonen ikke har hensyntatt i anslaget men som kunne bidratt til lavere synkehastighet

Under synkeprosessen vil fartoslashyet foslashrst trimme akterover71 Ut fra hydrostatiske beregninger fra LODIC legger kommisjonen til grunn at naringr bakshyken og pumperommet fylles flytter tyngdepunktet seg fremfor oppdriftstyngdepunktet langskips Dette vil etter hvert gi fartoslashyet en forover trim og baugen vil sannsynligvis beroslashre bunnen foslashrst Hvilshyken vinkel fartoslashyet har naringr det treffer bunnen vil blant annet vaeligre paringvirket av not og stroslashm Sideveis starter fartoslashyet synking i sideleie mot styrbord tilshysvarende 60degndash70deg og vil rette seg noe opp foslashr det treffer havbunnen

70 LODIC-notat laquoDatagrunnlag stabilitetsberegninger for Westernraquo 21 august 2007 lastekondisjon 19 s 40 se vedshylegg 514

71 LODIC notat laquoUtvidete stabilitetsberegninger for Wesshyternraquo 21 august 2007 se vedlegg 515


810 Vurdering av lov og forskrifter paring tidspunktet for ldquoWesternrdquos forlis

Kommisjonen 1981 har i rapport av 6 april 1981 blant annet uttalt seg om de enkelte aktoslashrers ansvarsforhold i forhold til at stabilitetsberegninshyger av fartoslashyet ikke var gjennomfoslashrt Av kommisjoshynens rapport siteres

laquoI skipskontrollens laquoForskrifter om bygging av fiske- og fangstfartoslashyerraquo er gitt spesielle laquoForshyskrifter for fartoslashy som driver fiske med kraftshyblokk og ringnotraquo

I sect2 er angitt at forskriftene dekker alle farshytoslashystoslashrrelser uavhengig av byggearingr og i sect3 er krevet at stabiliteten skal oppfylle gjeldende krav For vurderingen av stabiliteten kreves innsendt vanlige tegninger og beregninger og krengeproslashve skal vaeligre foretatt

Slike tegninger og beregninger forelaring ikke da ldquoWesternrdquo ankom Nord-Offshore AS i Sandnessjoslashen for ombygging sommeren 1980 til tross for at fartoslashyet hadde drevet ringnotshyfiske i mange aringr

Det er skipperens plikt aring paringse at gjeldende bestemmelser om krengeproslashver og stabilitetsshyberegninger foslashlges Likeledes paringligger det Skipskontrollen aring gi paringlegg herom ved besikti-

Tabell 85 Vekter og oppdriftsmomeneter

gelser Dette ble ikke gjort for ldquoWesternrdquos vedshykommende i aringrene den drev ringnotfiske foslashr ombyggingen i 1980

Da ldquoWesternrdquo var ferdig ombygget var det klart at tonnasjen ville bli over 50 BRT I hen-hold til sect 6 laquoForskrifter om bygging av fiske- og fangstfartoslashyerraquo pkt 21 forlangte Skipskontrolshylen i Sandnessjoslashen fullstendige stabilitetsbeshyregninger Kravet ble bare fremsatt som et muntlig paringlegg og det ble ikke gitt anmerkninshyger til pkt 85 og 86 i Rapport 69 i forbindelse med besiktigelse for utstyrssertifikat 18 juli 1980raquo72

Av rapporten siteres videre

laquoEn krengeproslashve ble utfoslashrt den 16 juli 1980 I ovennevnte forskrifter pkt 311 er anfoslashrt at foslashlshygende deretter skal innsendes til Sjoslashfartsdirekshytoratet

laquoData for krengingsproslashve og beregning av fartoslashyets lettskipsdata utfylt paring fastsatt skjema (3 eksemplarer) Utfylt rapportskjema skal vaeligre godkjent foslashr fartoslashyet settes i driftraquo

Ved avhoslashr er det kommet frem at forskrifshytene ikke er fulgt idet resultatet av krengeproslashshy


List of volumes Identification text Type Volume (m3) LCG (m) Long-moment

Hull 212480 8913 1887 Bakk Superstr 30675 16693 512 Messe Stores Superstr 38514 3883 147 Luke Superstr 2496 9650 24 Bro Akter Superstr 9735 4426 43 Bro forut Superstr 7232 6299 45

Totalt ~300 886 2658

Weights Type Volume (m3) LCG (m) Long-moment

Ref Step 4 Total weight 1562 826 1290

Bakk 250 1650 412 Messe Stores 200 390 117 Luke 25 965 24 Bro Akter 97 442 43 Bro forut 72 630 45 Pumperom 200 1620 324 Lasterom 220 700 154

Totalt 2626 917 2409

Kilde LODIC-notat laquoDatagrunnlag stabiletsberegninger for Westernraquo 21 august 2007 lastekondisjon 19 s 40


ven ikke var innsendt til Sjoslashfartsdirektoratet Fartoslashyet hadde altsaring faringtt forlate verkstedet i strid med forskriftene og med stabilitet langt under myndighetenes kravraquo73

Fra pkt V i rapporten Kommisjonens forslag til tilshytak for aring hindre ulykker av samme eller liknende art siteres

laquoWestern skulle vaeligrt stabilitetskontrollert baringde fordi den skiftet motor i 1975 og fordi den drev drivnotfiske Dette er neglisjert av eier og skipskontrollen Disse har ikke utfoslashrt sine plikshyter paring en tilfredsstillende maringte (hellip)

Det er foslashrerens ansvar aring kjenne og overshyholde de regler og forskrifter som gjelder for hans fartoslashy

For fiskefartoslashyer vil foslashreren oftest stole fullt og helt paring Skipskontrollen Naringr han saring utfoslashrer de gitte paringlegg vil han mene at regelverket er overholdt Selv om en slik holdning er forstaringeshylig fritar den ikke for ansvarraquo74

Av Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash laquoBeretning 98 om sjoslashulykkeraquo av 28 januar 1983 siteres

laquoEn er enig i at rutinene angaringende stabilitetsshykontrollen ikke var som oslashnskelig Forholdene skyldes formentlig kapasitetsproblemer i konshytrollinstitusjonen Vanlig praksis ble fulgt og en vil ikke bebreide rederen for at han ikke la fartoslashyet i opplag for aring avvente resultatet av krengningsproslashven Dette gjoslashres heller ikke naring uten i ekstreme tilfelleraquo75

Ved brev av 20 oktober 2006 har etterlatte etter eier og skipper anmodet om at anklagene mot skipshyperen om ikke aring ha overholdt regelverket blir kommentert av kommisjonen

laquoDet var et sjokk for oss aring faring beskyldningen preshysentert i Dagsrevyen Skipper Eliassen var pinshylig noslashye paring aring holde fartoslashyet i stand og fulgte til prikke opp alle regler og paringlegg som hadde med sikkerhet aring gjoslashre

I forbindelse med ombygging av fartoslashyet sommeren 1980 ble det gjennomfoslashrt krengeshyproslashve (stabilitetstest) Etter besiktigelse ved utfoslashrt ombygging ble det utskrevet paringleggsliste (datert 18 juli 1980) fra Sjoslashfartsdirektoratet ved avdelinga i Sandnessjoslashen Paringleggene omfatter blant annet ettersyn av elektrisk anlegg mer-king av livboslashyer osv I dette skrivet heter det

laquoParingleggene utfoslashres foslashr fartoslashyet settes i fart Skipskontrollen underrettes for kontrollraquo

Denne formuleringen maring oppfattes av skipshyper paring foslashlgende maringte Naringr paringleggene er fulgt

73 Op cit 74 Op cit 75 Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash beretning om sjoslashulykke av 28

januar 1983 se vedlegg 711

opp og godkjenning av Sjoslashfartsdirektoratet er gitt kan fartoslashyet laquosettes i fartraquo Paringleggene inneshyholder ikke et ord om stabilitetsberegninger

Utsteding av utstyrssertifikat fant sted 11 august 1980 Dette gir godkjenning av fartoslashyet til bruk innenfor 12 n mil av den norske kyst Besiktigelsen av fartoslashyet for utsteding av dette sertifikat omfatter stabilitetsforhold (Jfr blanshykett Rapport 69 om besiktigelse for utstyrssershytifikat hellip)

Sertifikatet utstedes paring tross av at resultatet av krengeproslashven ikke foreligger I rapport fra sjoslashfartsinspektoslashr T Alexandersen til Sjoslashfartsdishyrektoratet (280183) heter det

laquoVanlig praksis ble fulgt og en vil ikke bebreide rederen for at han ikke la fartoslashyet i opplag for aring avvente resultatet av krengeproslashshyvenraquo

Anklagene mot skipperen framfoslashrt av den foslashrste kommisjonen og viderebrakt av Justisdeshypartementet kan bare legges doslashde ved at de kommenteres og avsannes av den nye kommishysjonen

Baringten var paring forlistidspunktet sertifisert for den aktuelle driften Naringr det paring tross av dette ikke forelaring resultat av stabilitetsberegning maring dette anses som Sjoslashfartsdirektoratets ansvar Som det garingr fram av brevet fra Sjoslashfartsinspekshytoslashr Alexandersen hadde direktoratet etablert en praksis som sa at fiskefartoslashy kunne sertifiseshyres og settes i fart selv om stabilitetsberegninshygene ikke forelaring Skipperen paring Western fulgte i saring maringte en praksis etablert og godkjent av direktoratet Skipperen hadde videre ingen grunn til aring tvile paring at stabiliteten var god Paringbygshyginga av traringlerbakke ville ytterligere styrke farshytoslashyets sjoslashdyktighetraquo76

Ogsaring under moslashte mellom kommisjonen og represhysentanter for de etterlatte den 14 mars 2007 ble det uttrykt oslashnske om at kommisjonen skulle uttale seg om ansvarsforholdene knyttet til stabilitetsberegshyninger mv

Paring bakgrunn av anmodningen fra de etterlatte har kommisjonen soslashkt aring innhente opplysninger om det aktuelle regelverk som gjaldt paring tidspunktet Ettersom baringde lov og forskrifter ble antatt aring ha gjennomgaringtt flere endringer i loslashpet av aringrene etter vedtagelse fant kommisjonen det usikkert hvilke forskrifter som var gjeldende i aringrene 1970ndash1981 Det ble paring denne bakgrunn ved brev av 9 februar 2007 tatt kontakt med Sjoslashfartsdirektoratet som ble forutsatt aring inneha de historiske data baringde med hensyn til regelverk og praktiseringen av dette Kommisjonen ba samtidig opplyst om det skulle



forefinnes ytterligere dokumentasjon vedroslashrende ldquoWesternrdquo i direktoratet Videre ble det anmodet om Sjoslashfartsdirektoratets synspunkt med hensyn til hvilket ansvar de enkelte aktoslashrer hadde for at farshytoslashyet var satt i drift til tross for at stabilitetsberegshyninger ikke var gjennomfoslashrt hvilke bestemmelser som kom til anvendelse i forhold til eventuelt ansvar for de enkelte aktoslashrer og hvilke(t) faktasaksforhold som ble lagt til grunn for dette77

Sjoslashfartsdirektoratet besvarte henvendelsen ved brev av 2 mars 2007 uten at dette hverken frembrakte ny dokumentasjon eller ny kunnskap av betydning for stabilitets- og ansvarssposlashrsmaringshylene78

Paring denne bakgrunn engasjerte kommisjonen professor dr juris Thor Falkanger Nordisk Instishytutt for Sjoslashrett ved Universitetet i Oslo til aring avgi en uttalelse med slikt mandat

laquoKommisjonen ber om en betenkning mht om ndash og eventuelt paring hvilke(t) tidspunkt i perioden 1970 til 1980 ndash stabilitetsberegninger i hht lov forskrifter og sedvane skulle vaeligrt foretatt Saringfremt beregninger skulle vaeligrt foretatt bes redegjort for hvilke bestemmelser som ut fra regelverk og praksis antas aring komme til anvenshydelse i forhold til eventuelt ansvar for de enkelte aktoslashrerraquo79

Falkanger oversendte foreloslashpig uttalelse 25 april 2007 Da fristen for avgivelse av rapport paring tidsshypunktet ble utsatt samtidig som kommisjonen soslashkte innhentet ytterligere dokumentasjon blant annet fra representanter fra de etterlatte ble uttashylelsen stilt foreloslashpig i bero Det viste seg likevel i liten grad mulig aring oppnaring ytterligere informasjon av vesentlig betydning Uttalelse ble avgitt 20 oktoshyber 2007 Tilleggsuttalelse ble avgitt 14 november 2007

Av professor Falkangers uttalelse av 20 oktoshyber 2007 siteres

laquoAv den kortfattede faktumbeskrivelse vil det ha fremgaringtt at det med henblikk paring fartoslashyets stabilitet er fire hendelser som maring vurderes (i) innstoslashpningen av ca 35 tonn betong i 1970 (ii) skifte av hovedmotor i 1975(iii)installering av kraftblokk i 1978(iv)ombyggingen i 1980raquo80

77 Brev til Sjoslashfartsdirektoratet fra undersoslashkelseskommisjonen 9 februar 2007

78 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Sjoslashfartsdirektoratet 2 mars 2007

79 Brev til Thor Falkanger fra undersoslashkelseskommisjonen 27 mars 2007

80 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Thor Falkanger 20 oktober 2007 se vedlegg 52

Av uttalelsen siteres for saring vidt gjelder innstoslashping av betong i 1970

laquoJeg legger etter dette til grunn at i forbindelse med ballastendringen i 1970 ble krengningsshyproslashven av juni 1970 godkjent Hvorvidt kravene i forskriften sect 6 punktene 32 og 33 ogsaring var oppfylt kan jeg ikke uttale meg om

Jeg formoder at fartoslashyet forlot Bodoslash umidshydelbart etter at krengningsproslashven var gjennomshyfoslashrt altsaring i slutten av juni 1970 Godkjennelsen forelaring foslashrst ved brev av 29 september 1970 og kopien av godkjennelsesbrevet har formodentshylig naringdd rederiet i begynnelsen av oktober

Hvorvidt det for denne periode paring ca 3 maringneder er gitt dispensasjon eller forharingndsshygodkjennelse er ikke opplyst Hvis det ikke var tilfellet er det grunn til aring rette kritikk mot sjoslashshyfartsmyndighetene som lot skipet seile og mot eierreder og skipsfoslashrer (som her var eacuten og samme person) for aring ha seilt uten at godkjenshynelse forelaring i tilknytning til de utfoslashrte arbeider

Hva angaringr verkstedet er forholdet at tegshyninger vedroslashrende arbeidene skulle ha vaeligrt innsendt for godkjenning jf forskriften sect 3 punktene 4 og 5 Noen dokumentasjon for at tegninger er innsendt og godkjent foreligger ikke i mitt materialeraquo81

Naringr det gjelder skifte av hovedmotor i 1975 siteres

laquoSommeren 1975 ble den gamle hovedmotor som gav 220 HK og veide ca 12 tonn med aksshyling og propeller erstattet med en motor som gav vel det dobbelte antall HK men veide minshydre nemlig ca 4 tonn med aksling og propeller Samtidig ble det skiftet rormaskin Under den nye motoren ble det plassert ballast anslaringtt av eieren av verkstedet i Stokkvaringg som stod for arbeidet til ca 3 tonn (jf Anders Liens forklashyring av 16 februar 1981)

Hvorvidt dette tilsammen var en endring som var relevant i forhold til forskriften av 1968 jf ovenfor i VI kan jeg ikke uttale meg om idet dette er et teknisk sposlashrsmaringl utenfor mitt komshypetanseomraringde Jeg bemerker imidlertid at vektreduksjonen fra 12 til 4 tonn ikke ble fullt ut kompensert ved oslashket ballast jf Sjoslashfartsdirektoshyratets rundskriv nr 2776 av 20 mai 1976 vedshyroslashrende fiskefartoslashyer under 50 brt der det avslutningsvis heter

laquoVed skifte av motor kan kravet om krengshyningsproslashve normalt frafalles i de tilfeller hvor differansen mellom de to motorers vekt kan dokumenteres og naringr det blir kompensert for eventuell redusert vekt ved innstoslashping av tilsvashyrende ballast i fartoslashyets bunnraquo

81 Op cit


Jeg konstaterer at det av mitt materiale ikke fremgaringr at tegninger el ble sendt til myndigheshytene eller at myndighetene paring annet vis ble varslet om endringsarbeidene Heller ikke fremgaringr det hvorvidt det fra verkstedets eller rederens side ble foretatt noen beregninshygervurderinger av om fartoslashyets stabilitet var blitt paringvirket Noen krengningsproslashve ble i alle fall ikke gjennomfoslashrtraquo82

Uttalelsen ble avgitt under forutsetning av at arbeishydet ble fullfoslashrt foslashr endringen av forskrift 1968 traringdte i kraft 18 august 1975

Da skjema vedroslashrende proslashvekjoslashring og overleshyvering av motoren var datert 28 august 1975 ble dette oversendt prosessor Falkanger ved kommishysjonens brev av 5 november 2007 med sposlashrsmaringl om dette kunne anses aring ha betydning for utarbeishydelsen av betenkningen83

Av professor Falkangers tilleggsuttalelse av 14 november 2007 siteres

laquoDet nu fremlagte skjema viser at proslashvekjoslashring har funnet sted men gir ikke ytterligere inforshymasjon vedroslashrende stabilitet

I min uttalelse har jeg lagt til grunn at motshyorskiftet skjedde sommeren 1975 foslashr endring av forskrift 1968 traringdte i kraft pr 18 august 1975 Overleveringsdokumentet er datert etter dette ikrafttredelsestidspunktet nemlig som nevnt 28 august 1975 men det sies ikke der noe om naringr levering fant sted Hvis levering fant sted etter 18 august 1975 og hvis forskriftshysendringen da fikk anvendelse for WESTERN (hvilket jeg ikke tar standpunkt til) innebaeligrer det at strengere regler gjaldt enn dem jeg har omtaltraquo84

Naringr det gjelder montering av kraftblokk innkjoslashpt i januar 1978 siteres fra professor Falkanger uttashylelse

laquoDa ldquoWESTERNrdquo fikk kraftblokk i 1978 gjaldt forskrift 1969 Dvs at tegninger skulle forshyharingndsgodkjennes (sect 3 punkt 1 jf punkt 2) og videre skulle det gis naeligrmere informasjon i samsvar med punkt 3

Hva angaringr sect 3 punkt 5 legger jeg til grunn at krengningsproslashven fra 1970 var godkjent men jeg har maringttet holde det aringpent hvorvidt stashybilitetskravene i forskrift 1968 sect 6 punkt 3 var fullt ut tilfredsstillet (jf foran i VI23)

Her ble kraftblokken installert etter skifte av hovedmotor Ogsaring sposlashrsmaringlet om hovedshymotorskiftet krevet ny krengningsproslashve eller

82 Op cit 83 Brev til Thor Falkanger fra undersoslashkelseskommisjonen 5

november 2007 84 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Thor Falkanger 14

november 2007 se vedlegg 53

nye stabilitetsvurderinger for oslashvrig har jeg maringtte holde aringpent (jf foran i VII) Jeg har imidshylertid konstatert at krengningsproslashve i alle fall ikke ble foretatt den gang (jf foran i VII) Og dermed faringr sposlashrsmaringlet om forskrift 1969 sect 3 nr 5 saeligrlig betydning Jeg siterer paring ny foslashrste punktum i nr 5

laquoFor eksisterende fartoslashy som ikke har godshykjent stabilitet skal det innsendes stabilitetsshyoppgaver som for nytt fartoslashy i samsvar med de til en hver tid gjeldende forskrifter om bygging av fiske- og fangstfartoslashyraquo

I mitt materiale foreligger intet om installeshyring av kraftblokk om godkjennelse av tegninshyger eller om stabilitetsvurderinger i den forbinshydelse

Dersom slik dokumentasjon ikke finnes foreligger det klart brudd paring forskrift 1969 fra det installerende verksteds side men ogsaring fra rederi og skipper Hvorvidt sjoslashdyktighetsmynshydighetene burde ha oppdaget at fartoslashyet var utstyrt med ikke-godkjent kraftblokk og derfor burde ha grepet inn og soslashrget for aring bringe forshyholdet innenfor forskriftsverket har jeg ikke materiale til aring uttale meg omraquo85

For saring vidt gjelder ombyggingen i 1980 siteres videre fra uttalelsen

laquoDet ble gitt et paringlegg ndash formodentlig i muntlig form ndash om krengningsproslashver og utarbeidelse av linjetegninger Jeg maring legge til grunn at det hermed ble gitt et paringlegg i samsvar med forshyskrift 1968 sect 6 punkt 3 Bestemmelsen forutsetshyter at materialet skal godkjennes av Sjoslashfartsdishyrektorat Slik godkjennelse forelaring ikke da ldquoWESTERNrdquo forliste mer enn et halvt aringr senere Aringrsaken til dette er todelt ndash det var svikt paring verkstedets side ndash det var uklarhet om ansvarsforhold paring

Skipskontrollens side jf at de to tekniske skipsinspektoslashrer hadde ulikt syn paring hvem som hadde oppfoslashlgningsansvar etter at krengningsproslashven var avholdt Det er ikke fremlagt noe instruksverk om hvor ansvaret ligger i et slikt tilfelle Foreligger det en inshystruks maring det her konstateres et brudd paring instruksen Foreligger det ingen instruks staringr vi overfor en svikt i etatens interne inshystruksverk

Fartoslashyet forlot altsaring verkstedet i juli 1980 uten at det forelaring godkjennelse slik som krevet etter sect 6 punkt 3 eller i det minste en foreloslashpig godshykjennelse i paringvente av at den dokumentasjon som Sjoslashfartsdirektoratet skulle faring ble godkjent Jeg gjengir paring ny en del av teknisk skipsinspekshytoslashr Langjords forklaring



laquoMed hensyn til ansvaret for innsendelse av rapport om krengningsproslashve og beregning av lettskipsdata mener vitnet at ansvaret for at skjemaet er godkjent foslashr fartoslashyet settes i drift paringhviler den skipsinspektoslashr som har vaeligrt tilshystede under proslashvenraquo (min kursivering)raquo

Det skjema som det her henvises til er saringvidt skjoslashnnes Rapport 18 om besiktelse mv Et slikt skjema undertegnet av Isaken forefinshynes Ut over identifikasjon av fartoslashyet og oppshylysning om tid og sted sies det kun laquoKrengeshyproslashve foretattraquo

De oslashvrige rapporter mv som foreligger i det overleverte materiale maring kort omtales

Rapport 43 om periodisk besiktelse av skroshyget for treskip datert 27 juni 1980 synes ikke aring vaeligre av betydning for stabilitetssposlashrsmaringlet og i alle fall Den er fra tiden foslashr krengningsshyproslashve ble holdt

Rapport 69 om besiktelse for utstyrsertifikat for fiske- og fangstfartoslashy under 50 brreg tonn av 18 juli 1980 er undertegnet av H Kaspersen Jeg fremhever at rapporten dreier seg om utstyr og jeg nevner ogsaring at man her bruker et skjema for fartoslashyer under 50 brt til tross for at Skipskontrollen hadde lagt til grunn at fartoslashyet paring det davaeligrende tidspunkt var stoslashrre

I det fremlagte skjema mangler en side for punktene 68 98 Denne side har vaeligrt tilgjengeshylig for Den faste undersoslashkelseskommisjon som i sin rapport av 6 april 1981 har gjengitt punkshytene 85 og 86 I punkt 85 om godkjennelse av stabilitet er det krysset av i nei-rubrikken og i punktet om krengningsproslashve er foretatt og godshykjent av Sjoslashfartsdirektoratet er det krysset av i ja-rubrikken Hvem som har gitt slik godkjenshynelse og paring hvilket grunnlag det i tilfelle er skjedd er ikke dokumentertopplyst

Paring basis av denne Rapport 69 ble Utstyrssershytifikat for fiskefartoslashy under 50 registertonn brutto utferdiget 11 august 1980

3 Forskriften av 1969 Om godkjennelse i samsvar med forskriften

sect 3 se ovenfor i VIII2 Her minnes saeligrlig om punkt 6 som sier at godkjente tegninger av kraftblokkarrangementet og godkjente stabilishytetsoppgaver skal oppbevares ombord Slike fantes ikke ombord da fartoslashyet ble ombygget i 1980 jf avdelingsingenioslashr Hanssens vitneforshyklaring

Denne omstendighet skulle tilsi at verksteshydet var saeligrlig paringpasselig med riktig oppfoslashlgshyning av krengeproslashven Og det er paringfallende at Skipskontrollens tekniske inspektoslashrer som hadde med ombyggingen aring gjoslashre ikke grep fatt i forholdet Det er ikke dokumentert at de konshystaterte mangler med hensyn til forskrift 1969 og gav paringlegg om at manglene maringtte rettes Videre maring forskriften innebaeligre et klart paringlegg

til rederskipsfoslashrer heller ikke dette paringlegg er blitt etterlevet

X Sammenfatning og konklusjoner Regelverket vedroslashrende stabilitet er her to

forskrifter ndash forskrift 1968 om bygging av fiske-og

fangstfartoslashy og ndash forskrift 1969 for fartoslashy som driver fiske

med kraftblokk og ringnot Disse forskrifter stiller krav til ndash eierreder ndash skipsfoslashrer ndash verksted og til ndash sjoslashdyktighetsmyndigheteneOvenfor er det ndash paring basis av det foreliggendemateriale ndash vist at samtlige paring et eller annetpunkt har sviktet

Det primaeligre ansvar for et fartoslashys sjoslashdyktigshyhet ndash herunder at stabiliteten er tilfredsstilshylende ndash hviler paring rederskipsfoslashrer Men det er forstaringelig dersom reder ogeller skipsfoslashrer har lagt vesentlig vekt paring myndighetenes holdning Blir det fra myndighetssiden i ord eller gjershyning akseptert at fartoslashyet gjenopptar fisket etter verkstedsoppholdombygging maring dette i noen utstrekning vaeligre unnskyldende

Hva angaringr myndighetenes aktivitet maring saeligrshylig nevnes at regelverket ikke paring alle punkter klart angir hvem de enkelte plikter paringhviler og i hvilken utstrekning det skal vaeligre tillatt for et fartoslashy aring vaeligre i drift etter at krengningsproslashve er foretatt uten at analysen av de innhentede data er fullfoslashrt Videre maring nevnes at det synes lite betryggende at paringlegg og tillatelser i betydelig utstrekning synes aring vaeligre gitt muntlig ndash uten etterfoslashlgende skriftlig dokumentasjon Dette kan kanskje forklare ndash men ikke unnskylde ndash at vurderingen av stabiliteten etter proslashven i juli 1980 ikke ble fulgt opp fra myndighetenes side

I saken har det i enkelte vitneforklaringer vaeligrt vist til praksis eller sedvane og da slik at reglene er modifisert ndash gjort mindre strenge ndash gjennom praksis eller sedvane

Hvor forstaringelsen av regelverket kan vaeligre gjenstand for fornuftig tvil vil praksis kunne vaeligre normerende Men jo klarere regelverket er desto stoslashrre varsomhet maring vises med henshysyn til aring godta at kontrollen med sikkerheten til sjoslashs svekkes under paringberopelse av praksis eller sedvane Paring dette omraringde vil det ogsaring vaeligre av vesentlig betydning hva som er grunnlaget for praksis Rundskriv el fra Sjoslashfartsdirektoslashren om praktiseringen av regelverket staringr naturligshyvis i en helt annen stilling enn den praksis som maringtte etablere seg paring et lavere nivaring i etaten

Den form for regelbrudd som det her dreier seg om maring etter omstendighetene kunne lede til straffeansvar eller til erstatningsansvar Det materiale jeg har er imidlertid neppe tilstrekshy


kelig til aring kunne ta standpunkt til de naeligrmere vilkaringr blant annet kan det her i forhold til et erstatningsansvar og i forhold til endel mulige straffebud melde seg kompliserte aringrsakssposlashrsshymaringl Under enhver omstendighet er det slik at dersom de noslashdvendige vilkaringr skulle ha foreligshyget vil saringvel et straffe- som et erstatningsansvar vaeligre foreldet jf straffeloven sect 67 og foreldelshysesloven sect 9raquo86

Brev av 28 januar 1983 fra Sjoslashfartsinspektoslashren i Bodoslash til Riksadvokaten bilagt beretning av 16 februar 1981 fra Sjoslashfartsinspektoslashren til Sjoslashfartsdishyrektoratet ble oversendt prosessor Falkanger ved kommisjonens brev av 5 november 2007 med sposlashrsmaringl om dette kunne anses aring ha betydning for utarbeidelsen av betenkningen87

Av Falkangers tilleggsuttalelse av 14 novemshyber 2007 siteres


november 2007

laquoJeg tilfoslashyer imidlertid at her dreier det seg ikke bare om avgang fra havn uten at resultashytene av krengningsproslashven forelaring men ogsaring om at det ikke innen rimelig tid deretter ble foretatt noe for aring bringe paring det rene hva krengningsproslashshyven kunne fortelle om fartoslashyets stabilitetraquo88

Kommisjonen tar den sakkyndige Falkangers uttashylelse til etterretning Uttalelsen er basert paring de opplysninger kommisjonen har innhentet gjennom sin gransking og kommisjonen kan ikke se at det i ettertid er fremkommet opplysninger som skulle gi grunnlag for aring endre paring de vurderinger som er foretatt Kommisjonen er enig i at det foreliggende materiale neppe er tilstrekkelig til aring kunne ta standshypunkt til et eventuelt erstatnings- eller straffeanshysvar som for oslashvrig under enhver omstendighet ville vaeligre foreldet

88 Brev til undersoslashkelseskommisjonen fra Thor Falkanger 14 november 2007 se vedlegg 53


Kapittel 9

Vaeligr- boslashlge- og vindforhold

91 Innledning

Etter ulykken innhentet Kommisjonen 1981 uttashylelse fra Meteorologisk Institutt vedroslashrende vaeligrshyforholdene i omraringdet I brev datert 10 mars 1981 gir Meteorologisk Institutt foslashlgende uttalelse

laquoKl 0700 den 6281 observerte Myken fyr S stiv kuling (omkring 15 ms) Maksimal vindshystyrke observert siste 6 timer Beaufort 8 sterk kuling (omkring 19 ms) Vaeligret var overskyet med snoslash i omegnen 2mm nedboslashr var falt siste 12 timer Sikten var god og temperaturen ndash 2 degC nattens minimumstemperatur var ndash3 degC

Varingr observasjonsstasjon i Nord Solvaeligr hadde paring samme tid S-lig laber til frisk bris overskyet vaeligr med snoslash i omegnen 1mm nedshyboslashr var falt siste 12 timer Sikten var god og temperaturen ndash1 degC nattens minimumstempeshyratur var ndash3 degC Maksimalvind siste 6 timer ikke angitt men vindobservasjon kl 0400 var SE og samme vindstyrke

Ingen av varingre observasjonsstasjoner melshylom Sklinna- og Myken fyr hadde kl 0700 angitt maksimalvindstyrker over Beaufort 8 sterk kuling siste 6 timer Det maring imidlertid anfoslashres at en intens lavtrykksutvikling i Norskehavet medfoslashrte at vinden oslashkte til storms styrke senere paring dagen

Ved aring foreta en grundig analyse av varingre vaeligrshykart kl 0700 kan vi paring grunnlag av den synopshytiske situasjonen ikke utelukke lokale vindbyshyger av storms styrke (omkring 23 ms) ogsaring ved ulykkestidspunktetraquo1

Av uttalelse fra den faste undersoslashkelseskommisjoshynen for visse ulykker innen fiskeflaringten av 19 april 2005 siteres

laquoMeteorologisk Institutt har i sin uttalelse ikke utelukket lokale vindbyger av storms styrke paring ulykkestidspunktet Av uttalelsen fremgaringr at ingen av observasjonsstasjonene mellom Sklinna og Myken fyr hadde angitt maksimalshyvindstyrke over sterk kuling siste seks timer Vitneobservasjoner fra omraringdet mellom Nord-Solvaeligr og Traelignafjorden refererer fra laber

1 Brev til Kommisjonen 1981 fra Meteorologisk institutt 10 mars 1981 se vedlegg 61

frisk bris til liten kuling i perioden fra kl 0400 til kl 0700 Av uttalelsen fra meteorologiske fremkommer ikke naeligrmere begrunnelse for konklusjonen og sannsynligheten for lokale vindbyger av slik styrke i forlisomraringdet er ikke angitt Det fremstaringr foroslashvrig som uklart hvilken foresposlashrsel som laring til grunn for Meteorologisk Institutts brev av 10 mars 1981 til Kommisjoshynen 1981 herunder hvilket forlistidspunkt som er lagt til grunn i uttalelsen Under henvisning til punkt 131 ovenfor antar kommisjonen ca kl 0535 om morgenen 6 februar 1981 som et sannsynlig tidspunkt for ldquoWesternsrdquo forlis

Kommisjonen 1981 fant ikke grunn til aring faring foretatt spesielle analyser av boslashlge- og stroslashmshyforholdene i omraringdet Det er i rapporten av 6 april 1981 (s 11) lagt til grunn en boslashlgehoslashyde paring 2ndash3 meter med havdoslashnning fra nord og vindshysjoslash fra soslashr Det er videre lagt til grunn kraftig stroslashm mot nord eller nordvest Fra vaeligrvarsshylingsposten paring Myken ble det observert smul sjoslash med doslashnninger paring 1ndash2 meters hoslashyde fra vest eller nordvest hvor doslashnningene ved det aktuelle forlisomraringdet ble vurdert aring ha vaeligrt tilshysvarende eller mindre Fra hurtigbaringten ldquoTraelignardquo ble det opplyst om at det var lite sjoslash (ingen havsjoslash)

Ut fra ovenstaringende finner kommisjonen det uklart paring hvilket grunnlag antagelsen om en boslashlgehoslashyde paring 2ndash3 meter er foretatt Man har for oslashvrig ikke i dokumentasjonen funnet konshykrete opplysninger om stroslashmforholdene paring forshylisstedet paring tidspunktet for forliset

Naeligrmere undersoslashkelser vil etter kommisjoshynens oppfatning kunne bidra til aring redusere de usikkerhetsfaktorer som synes aring foreligge naringr det gjelder vaeligr- boslashlge- og stroslashmforhold paring forshylisstedet paring tidspunktet for forlisetraquo2

92 Vaeligrobservasjoner

Kommisjonen har soslashkt innhentet de opplysninger som i dag er tilgjengelige om vaeligr- og boslashlgeforholshydene paring forlistidspunktet Herunder har kommisjoshy



nen gjennomgaringtt opplysninger i tidligere dokushymentasjon og vitneavhoslashr Kommisjonen har videre soslashkt aring finne personer som befant seg paring havet naeligr forlisstedet i tidspunktet for ulykken og gjennom avhoslashr soslashkt avklart om det er mulig aring supplere kunnskapen om forholdene Ut fra de opplysninshygene kommisjonen har mottatt var det kun hurtigshybaringten Traeligna som befant seg i naeligrliggende omraringshyder paring dette tidspunkt Ut over dette er det opplyst at det ble drevet fiske ved Selvaeligr og Nordnesoslashy noen tid etter ulykken

Naringr det gjelder de observasjoner som ble gjort paring tidspunkt for ulykken har Hilmar Wenberg som betjente vaeligrvarslingsposten paring Myken fyr i forklashyring av 16 februar 1981 blant annet uttalt foslashlgende

laquoKl 0330 observerte han litenstiv sydoslashstlig kuling Observasjonen kl 0630 viste stiv kuling fra sydoslashst Vinden loslashyet ikke og kl 0930 foreshytok han igjen observasjon og vindstyrken var da i alle fall ikke mindre men han husker ikke sikkert Kl 1230 var vinden oslashket til sterk kuling og kl 1530 var det sterk kuling eller liten stormraquo3

Videre siteres

laquoFra mellom kl 0800 og kl 0900 var det sneshytykke som holdt seg konstant til ca kl 1200 Ved sydoslashstlig vind er vaeligret alltid verre utfra Sjona og i det omraringdet ldquoWesternrdquo antas aring ha garingtt ned Det var smul sjoslash med doslashnninger paring 1 aacute 2 meters hoslashyde fra vest eller nordvest For saring vidt angaringr sjoslashen maring denne ha vaeligrt tilsvarende ved det aktuelle forlisomraringdet etter vitnets erfashyringer doslashnningene vil helst vaeligre mindre der Med saring lave doslashnninger vil vind av denne styrke i motsatt retning neppe ha noen betydning for sjoslashen Med stoslashrre doslashnninger vil det gjerne bryte merraquo4

I kommisjonsforklaring 16 februar 1981 uttaler Johan Nilsen

laquoNaringr det gjelder leden som ble fulgt fra Lovund og nordover forklarer vitnet at fra Lovund lykt altsaring fra Kvalholmen styrte man alltid midtshyfjords nordover Vitnet som har gjort turen mange ganger under stadig skiftende vaeligrforshyhold mener at det ikke er noe saeligrlig aring bemerke forholdene i omraringdet men der Sjona kommer ut kan det vaeligre en del sjoslash i soslashroslashstlig vindraquo5

I kommisjonsforklaring samme dag uttaler Sivert Eriksen Myken om vaeligret

3 Hilmar Wenberg forklaring for Kommisjonen 1981 16 februar 1981 se vedlegg 61

4 Op cit 5 Johan Nilsen forklaring for Kommisjonen 1981 16 februar

1981 se vedlegg 61

laquoMed hensyn til vaeligret angjeldende dag var det fra i 0700-tiden om morgenen soslashr-soslashroslashstlig kuling i overkant av liten kuling Det var ingen sjoslash

Stedet der ldquoWesternrdquo antas aring ha garingtt ned altsaring der noten er observert laquohar daringrlig rykte paring seg i soslashroslashstlig til soslashrvestlig vindraquo Dette gjelshyder hele Sjona nordover fra Lovundvaeligr Stroslashmshyforholdene paring stedet kjenner ikke vitnet spesishyelt men han garingr ut fra at de er normale etter tidevannet I dette omraringdet har det med den nevnte vind lett for aring bli slengbaringrer eller tvibaringshyrer som man ogsaring kaller det Naringr sjoslashen er slik maring man slaring av autopiloten og garing over til haringndshystyring Vitnet tilfoslashyer at ldquoWesternrdquo ikke hadde autopilot

Med hensyn til forholdene i nevnte omraringde mener vitnet at disse er noksaring like hele veien han har saringledes intet spesielt merket i omraringdetomkring Aringsbrakrevet

Slik vaeligrforholdene angjeldende dag var anser vitnet ising som utelukketraquo6

Av forklaring den 16 februar 1981 fra Anders Lien innehaver av Liens Mek Verksted Stokkvaringgen siteres

laquo(hellip) bemerker vitnet at Sjona er et av de stygshygeste havomraringder langs kysten med sydoslashstlig vind som det var den dagen ldquoWesternrdquo forliste

(hellip) anser det ikke usannsynlig at ldquoWesshyternrdquo idet den skiftet kurs fra nordoslashstlig vest av Kvaholmen til naeligrmest nordlig for aring garing midtshyveis i fjorden kan ha faringtt en brottsjoslash paring styrbord laringring og dermed plutselig kastet rundt I tilshyfelle har baringten garingtt rundt mot babord Denne dag om morgenen var stroslashmmen kraftig ut Sjona og nordover Vitnet observerte den krafshytige stroslashmmen selv kl 0700 om morgenen

Denne morgenen var det siktbart og kl 0700 var det lavvann Senere paring dagen ble det springflo og snoslashkave Snoslashdrevet kom ca kl 0830 og fra dette tidspunkt ble det laquoet uhyggeshylig daringrlig vaeligr utover dagenrsquoraquo7

I politiavhoslashr av 7 mars 1981 uttaler Magnus Pettershysen kjoslashpmann paring Lovund

laquoKl 0500 saring avh fra sitt vindu lysene fra en baringt som gikk nord Lovundvika (hellip) Det var da oppshylyst og siktbart vaeligr Avh var ikke ute saring det er vanskelig aring antyde vindstyrke men han mener at det var liten vindstyrke paring havna i Lovund Daringrlig vaeligr ble det foslashrst ved 0800ndash0900 tiden eller litt senereraquo8



8 Politiavhoslashr av Magnus Pettersen 7 mars 1981 se vedlegg 61


I politiavhoslashr samme dag uttaler Oddvar Fjellgaringrd fisketilvirker paring Lovund

laquoNaringr avhoslashrte dro heim var det opplys og siktshybart vaeligr [kl 0430] Det hadde under lossingen vaeligrt enkelte korte byger (snebyger) Vindstyrshyken vil avhoslashrte anslaring til liten sydlig kulingraquo9

Brynjulf Lydersen foslashrer av hurtigbaringten ldquoTraelignardquo har i politiforklaring av 10 februar 1981 forklart foslashlgende om vaeligrforholdene

laquoLydersen (vitnet) var foslashrer av hurtigbaringten ldquoTraelignardquo som ankom Lovund den 62ndash81 kl 0605 (ikke kl 0540 som anfoslashrt) Vaeligret var soslashrshyaust liten kuling lite sjoslash (ingen havsjoslash) sikten var godraquo10

Fra forklaring av 9 november 2006 fra Torstein Soslashroslashy siteres

laquo Det var fint vaeligr paring turen fra Selvaeligr via Traeligna til Lovund Han anslaringr vindstyrken til maks 10 sekundmeter Dette baserer han paring at de drakk kaffe paring turen og kunne sette koppene fra seg uten at de skvulpet over Han mener vindretninshygen var soslashroslashst Han anslaringr boslashlgehoslashyden til ca 1 meter Det var lite stroslashm Han kan ikke huske noen utvikling verken i vind boslashlge eller stroslashmshyforhold paring turen At det var bra vaeligr gjorde at de gikk inn ved Byholmen som er en hurtiglei Naringr det er daringrlig vaeligr garingr de utenom Lovundshyvaeligr og inn ved Kvalholmen Dette fordi vanligshyvis blir stoslashrre boslashlger ved Byholmen i daringrlig vaeligr

Vitnet kjenner til stedet hvor Western forshyliste Han vet ikke ekstakt hvordan vind boslashlger og stroslashmforhold bruker aring vaeligre paring dette stedet i slik vindretning og under slike vindforhold men mener seg at sjoslashen nok bryter mer her i sterkere vind ettersom det er grunnere her Ut fra vindforholdene denne dagen mener han likevel at forholdene her ikke vil vaeligre forskjelshylig fra der han befant segraquo11

Fra Oddbjoslashrn Lorentzen maskinist paring MS Traeligna i 1981 forklaring for kommisjonen den 10 novemshyber 2006 siteres

laquoVitnet forklarer at han gikk fra Selvaeligr med MS Traeligna kl 0500 den morgenen Western forshyliste De ankom Traeligna ca 20 minutter senere Etter faring minutter gikk de videre til Lovund hvor de ankom ca kl 0600ndash0605 Bortsett fra perishyodevise sjekk i motorrommet oppholdt han seg i det alt vesentlige i styrhuset Paring overfarten fra

9 Politiavhoslashr av Oddvar Fjellgaringrd 7 mars 1981 se vedlegg 61

10 Politiavhoslashr av Brynjulf Lydersen 10 februar 1981 se vedshylegg 61


Traeligna til Lovund var han i styrehuset hele tiden Det var fint vaeligr og god sikt med litt vind Han mener vindretning var oslashst eller soslashroslashstlig uten at han husker dette sikkert Det var lite boslashlger de kunne ha kaffekoppene paring pulten ved siden av seg uten problem (hellip)



Fra forklaring for kommisjonen den 9 november 2006 av Asbjoslashrn Ole Lydersen siteres

laquoDen dagen Western forliste hoslashrte han vaeligrmelshydingen kl 0545 foslashr han dro ut med sjarken Vesshylegutt Dette var en aringpen sjark paring 21 fot Han mener han forlot Nordnesoslashy ca kl 0630 og ankom fiskeplassen ca kl 0730 Han mener det var liten soslashroslashst kuling da han kom frem til feltet og lite boslashlger Han kan ikke huske at det var spesielle stroslashmforhold

Vitnet dro tre stamper frem til ca kl 0930 paring ca 200 kg tilsammen Vinden hadde frisknet paring mens han fisket og snudd en del og han mener at det paring dette tidspunkt var blitt liten soslashrlig storm Han mener han brukte mellom 30 og 45 minutter paring turen hjem Han foslashlte ikke at vaeligrforholdene medfoslashrte noen fare paring hjemtushyren Han var alene om bord i baringten Han obsershyverte ingen andre fartoslashy i loslashpet av den tiden paring feltet

Vitnet har liten kunnskap om stedet hvor Western forliste da han ikke bruker aring fiske saring langt soslashr Han vet likevel at det ved utloslashpet av Sjonafjorden soslashr for Floholmen ved soslashroslashstlig sterk kuling vil blaringse sterkereraquo13

Fra kommisjonsforklaring av 9 november 2006 av Ronald Johan Olsen Selvaeligr siteres

laquoVitnet forklarer at om morgenen 06021981 gikk han ut fra Selvaeligr med baringten Heidi Anita sammen med Geir Iversen Det var fire baringter som gikk ut fra Selvaeligr denne dagen Selvaeligring ved Espen Joslashrgensen gikk ut foslashrst ca kl 0630 Paring dette tidspunkt var de forholdsvis ferske i garnfiske og fulgte med hva de andre baringtene

12 Oddbjoslashrn Lorentzen forklaring for undersoslashkelseskommishysjonen 10 november 2006 se vedlegg 12

13 Asbjoslashrn Ole Lydersen forklaring for undersoslashkelseskommishysjonen 9 november 2006 se vedlegg 12


gjorde Vitnet mener de gikk ut forholdsvis raskt etter Selvaeligring sannsynligvis 10ndash15 minutter senere De to siste fartoslashyene Selvaeligrshygutt og Svanen gikk ut sist Disse dro ikke garn ettersom det var begynt aring bli vind og kov da de kom ut paring feltet De laring en stund og bakket foslashr de satte kursen hjemover

Heidi Anita dro en lenke garn foslashr de satte kursen mot land De gikk tilbake sammen med Svanen

Vitnet husker ikke hvordan vaeligret var da de dro ut men har snakket med flere andre om hva de husker Av Roald Holmen som har farshytoslashyet Holmvaringg paring Traeligna har han faringtt fortalt at ingen baringter fisket fra Traeligna denne dagen paring grunn av den daringrlige vaeligrmeldingen Holmen har forklart at det kl 0600 paring Traeligna var soslashrlig frisk bris og at det paring dette tidspunktet begynte aring sne Espen Joslashrgensen paring Selvaeligring har fortalt ham at det var soslashroslashstlig bris paring Selvaeligr da de dro ut Han husker at det var soslashrlig vind opp mot storm da de valgte aring forlate feltet ca kl 0830ndash0900 Vindstyrken oslashkte gradvis fra de gikk ut paring feltet til de valgte aring returnere Han mener boslashlgehoslashyden paring vei tilbake til land var ca 1ndash15 meter Han mener det kun var vindshyboslashlger i det han ikke kan huske at det var oppshystaringtt doslashnninger paring dette tidspunktet (hellip)

Paring sposlashrsmaringl opplyser vitnet at han ikkekjenner til at noen drev fiske paring Aringsbrakrevet i 1981 I dag driver Vestoslashy ved Ingvar Marseliusshysen fiske etter breiflabb i omraringdet Han har selv opplevd at omraringdet er vanskelig aring passere i baringde ved sydoslashstlig og sydvestlig vind fra kuling og oppover I disse vaeligrforhold blir det mye boslashlshyger noe som er vanlig i omraringder med grunner Det er lavere vindstyrke der han driver fiske isoslashroslashstlig vind enn det er ved Aringsbrakrevetraquo14

Fra kommisjonsforklaring av 9 november 2006 av Geir Iversen siteres

laquoVitnet forteller at den dagen Western forliste gikk han ut paring feltet sammen Ronald Olsen i Heidi Anita som er en sjark paring 32 fot Han mener de forlot Selvaeligr ettersom det er paring dette tidspunkt de brukte aring dra ut om morgenen Han husker ikke hvordan vaeligret var men mener det maring ha vaeligrt bra ettersom de gikk ut paring feltet i en saring pass liten baringt Han har hoslashrt at Roald Holmen Husoslashya har fortalt at det var laber bris denne morgenen Holmen gikk ikke ut paring feltet selv ettersom vaeligrmeldingen var daringrlig

Vitnet forklarer at han og Olsen bruker aring dra ut paring fiske dersom det er fint vaeligr om morshygenen selv om vaeligrmeldingen er daringrlig Dette ettersom de fisker kun 40 minutters gange fra


Selvaeligr og raskt kan komme seg innenfor holshymene nord hvor det er smulere vann dersom vaeligret blir daringrligere

De dro en lenke garn Paring dette tidspunkt var det blitt stiv soslashr- soslashroslashst kuling og de valgte aring dra til land selv om de hadde flere garnlenker ute Han mener de forlot feltet ca 0830 Selvaeligshyring Svane og Selvaeligrgutt var ute samtidig som dem Svane som kom en time senere ut paring felshytet dro ikke bruk paring grunn av vaeligret og snudde inn mot land samtidig som Heidi Anita Heller ikke Selvaeligrgutt dro garn Vitnet husker ikke om Selvaeligring dro garn

Han mener de brukte ca 1 time til land Vinshyden hadde oslashkt hele tiden paring feltet og det hadde etter vaeligrt blitt en del vindbaringrer inn mot land Paring vei til land observerte de en svart uvaeligrsvegg

15soslashroverraquo

Fra kommisjonsforklaring av 19 september 2006 av Hagar Eliassen som befant seg paring Myken paring tidspunktet siteres

laquoNaringr det gjelder vaeligrforholdene paring tidspunktet opplyser vitnet at da hun gikk paring arbeid ca kl 830 samme morgen var det lite vind men en del haggelelinger Hun stiller seg uforstaringende til at Hilmar Wenberg som betjente vaeligrvarslingsshyposten meldte stiv kuling kl 0730 Dette gjorde ogsaring en nabo av henne Harald Hansen som dro garn om utfor Myken fra morgenen utparing dagen denne dagen Hansen lever ikke i dagraquo16

Fra kommisjonsforklaring av 19 september 2006 av Torbjoslashrn Nilssen siteres

laquoParing tidspunktet ulykken fant sted bodde vitnet i Sandnessjoslashen Han mener han varingknet ca kl 0800 om morgenen 621981 Han anslaringr vinshyden til frisk soslashroslashstlig bris paring tidspunktet Utover formiddagen oslashkte vinden paring og utover ettermiddagen var det full stormraquo17

Fra kommisjonsforklaring av 19 september 2006 av Ragnhild Reiertsen siteres

laquoDen dagen ulykken fant sted sto vitnet opp ca 0830 Det var laber bris soslashroslashstlig vind smul sjoslash og nesten ikke krusning paring odden Vitnet ble foreholdt opplysninger fra Hilmar Wenberg om at det kl 0630 skulle vaeligrt stiv kuling fra sydoslashst paring Myken Hun mener bestemt at det ikke var slik vindstyrke da hun sto opp men

15 Geir Iversen forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 9 november 2006 se vedlegg 12




utelukker ikke at maringlingen kan vaeligre korrekt kl 0630raquo18

Fra kommisjonsforklaring av 20 september 2006 av Lauritz Eliassen siteres

laquoDen dagen han fikk vite at Western var savnet sto han og hang fisk til toslashrk paring Myken Klokken var ca 1100 og det var anslagsvis liten til stiv soslashrlig kulingraquo19

Fra kommisjonsforklaring av 13 mars 2007 av Bjoslashrnar Kyrre Sjaringvik siteres

laquoVitnet forklarer at han 6 februar 1981 ca kl 0530 dro fra Jektvik til Tongsfjord med fartoslashyet Grei 1 Avstanden anslaringr han til ca en og en halv time med 8 til 9 knops fart Avstanden fra Jektvik til forlisstedet anslaringr han til ca 2 timer med samme fart Det var laber til frisk soslashroslashstlig bris paring tidspunktetraquo20

Fra kommisjonsforklaring av 13 mars 2007 av Rudolf Ole Johannessen siteres

laquoVitnet forklarer at han paring forlistidspunktet befant seg ved Stoslashtt ca 45 nautiske mil fra forshylisstedet Han var om bord i Nargtind som var et soslashsterskip til Western De kom hjem til Luroslashy ca kl 1800ndash1900 samme dag Paring grunn av sterk vind og kov maringtte de gjoslashre opphold underveis ved Selsoslashyvik Vitnet har passert ofte gjennom forlisomraringdet Han betegner forlisomshyraringdet som en urolig plass ved soslashrlig og soslashrvestshylig kuling spesielt naringr stroslashmmen garingr mot vinshyden Under slike vaeligrforhold maringtte de ofte slakke av og passe paring at de tok boslashlger rett paring Han avmerket omraringdet paring vedlagt kartraquo21

Fra kommisjonsforklaring av 13 mars 2007 av Sivert Peder Eriksen siteres

laquoVitnet forklarer at han om morgenen forlisdashygen satt hjemme i stuen paring Myken Han vurshyderte om han skulle dra paring sjoslashen men ettersom vaeligrmeldingen kvelden foslashr hadde meldt at det skulle dreie til sterk soslashrvest kuling utover dagen avventet han vaeligrmeldingen kl 0545 Mens han ventet observerte han at vinden dro i retning soslashr-soslashroslashst og han vurderte den til liten kuling Vaeligrmeldingen om morgenen tilsvarte den som var blitt gitt kvelden foslashr han valgte derfor aring bli paring land

Vitnet har garingtt leia forbi forlisstedet mange ganger I dette omraringdet kan det bli slengbaringrer




21 Rudolf Ole Johannessen forklaring for undersoslashkelseskomshymisjonen 13 mars 2007 se vedlegg 14

Det er verst i soslashrvestlig og noe roligere ved soslashroslashstlige vindforholdraquo22

Fra kommisjonsforklaring av 14 september 2007 av Jan Eldor Martinussen siteres

laquoDagen etterparing ringte Steinar Olaisen til vitnet og fortalte at Western var savnet Han mener at dette var 0830ndash0900 uten at han er sikker paring tidspunktet Han kledde raskt paring seg og dro til kaia Her fikk han hoslashre at noen hadde ringt fra Myken og fortalt at Western ikke var kommet Etter hvert samlet flere personer seg paring kaffeshyrommet paring kaia paring fiskebruket Her fortalte vitshynet hva han hadde spurt Emil Eliassen om og at skipperen hadde gitt uttrykk for at de skulle hjem Dette gjorde han blant annet ettersom det ble spekulert i om Western kunne dratt andre steder

De visste ikke hvilken lei Western hadde tatt fra Lovund Det kunne vaeligrt Jeoslashy-leia eller mot Byholmen som er strake strekningen hvis man skal mot Myken De kunne ogsaring garingtt Lovundvika nordover innenfor eller utenfor Otervaeligret Det ville ikke vaeligrt lurt av Western aring garing Jeoslashy-leia ved fjaeligre sjoslash selv om det ville vaeligrt fullt mulig ettersom skipperen var kjent paring steshydet Vitnet har hoslashrt av Halvdan Thomassen at Magnus Pettersen observerte lysene av en baringt som gikk nordover fra Byholmen ca kl 0430 om morgenen Vitnet mener av denne grunn at Western valgte leia mot Byholmen

Etter hvert sa vitnet at han fikk kjoslashre og se etter Western Dette foslashrte til at det var flere som lo ettersom vitnet hadde en 14 fots Selco Aringrsashyken til at de lo var at baringten gjorde 48 knop og vitnet ofte benyttet denne fullt ut Paring tidspunkshytet var det ingen som tenkte paring at det kunne ha skjedd noe alvorlig med Western men baringde han og Steinar Olaisen hadde bange anelser Vitnet tok baringten og kjoslashrte Jeoslashy-leia Han snudde nordvest om Kvalholmen og fulgte den leia Western sannsynligvis hadde fulgt da han dro tilbake Vitnet tegnet inn strekningen paring et kart som vedlegges protokollen

I bakken vest om Kvalholmen bruker det normalt aring vaeligre en del stroslashmbaringrer Det var ikke slike baringrer denne dagen og heller ikke doslashnninshyger selv om det ikke var blikkstille Han mener han holdt en hastighet paring mellom 15 og 35 knop og han kunne sitte i baringten hele tiden Naringr det er store boslashlger maring han oftest staring i baringten Han husker ikke vindretningen men mener denne kan ha vaeligrt vest-nordvestlig bris Han mener det var alminnelig god sikt Det var dagslysraquo23




Fra kommisjonsforklaring av 14 september 2007 av Svein Rasmussen siteres

laquoI oslashstavindsperioder gikk de utenfor Luroslashy Onoslashy og Tonna innenfor Sleneset Dette var for aring komme i rolig farvann og unngaring oslashstavindshyskuling og stor sjoslash saeligrlig paring Sjona Tongsfjorshyden Vaeligrangfjorden og Melfjorden Vitnet er ikke spesielt kjent i omraringdet der Western gikk ned i oslashstavindskuling men mener at det er minshydre vind naringr man kommer utenfor fjordene (hellip)

Fredagen forliset fant sted befant vitnet seg paring Roslashdoslashy Da han stod opp om morgenen ca kl 0700 var det oslashstavind og snoslashkav Han anslaringr vindstyrken til frisk bris og liten kuling Om ettermiddagen han mener det var ca kl 1630 hoslashrte han i lokalnytt i radioen at Western ble bedt om aring melde seg Senere kom det nyhetsshysending om at Western ikke var kommet frem til Myken og var savnet Vitnet kunne ikke tenke seg at Western hadde forlist i landvind og tenkte at fartoslashyet kanskje hadde garingtt paring et skjaeligr eller holme og var avskaringret fra radiokonshytakt Vitnet fryktet at mannskapet ville fryse i hjel Han kontaktet lensmann Varberg og avtalte med mannskapet paring legeskyssbaringten ldquoRoslashdoslashyfjordrdquo en 55 fots trebaringt med til sammen ca 600 hk om at de skulle dra ut og lete etter Western De var fire mann om bord og forlot Roslashdoslashy ca kl 1700ndash1730 Paring dette tidspunkt var vinden begynt aring dreie soslashrover

Meningen var aring sjekke oslashyene paring oslashstsiden av Nesoslashya Ettersom vinden snudde fikk de etter hvert mye motvind havsjoslash og daringrlig sikt Det var moslashrkt og mye sjoslashekko Dette foslashrte til at de etter hvert bestemte seg for aring snu Han mener de snudde soslashroslashst for Soslashrnesoslashya Underveis hoslashrte han to redningskryssere som over VHFen advarte hverandre om aring garing for naeligrt land paring grunn av grunnbrott

Paring tilbaketuren fikk de en stor sjoslash aktenfra paring laringringen paring babord side Denne ga baringten en 45 graders krengning noe som var en skremshymende opplevelse Vitnet kan ikke forestille seg at Western kan ha blitt utsatt for tilsvarende krengning i landvindraquo24

93 Uttalelse fra Meteorologisk Institutt

Kommisjonen har rettet en anmodning til Meteoshyrologisk Institutt om aring avgi uttalelse i saken Av kommisjonens henvendelse til Meteorologisk Institutt av 4 desember 2006 siteres


laquoSom et ledd i kommisjonens arbeid oslashnskes utarbeidet en oversikt som angir utviklingen av vaeligret paring havaristedet den 06 02 81 Relevante data er temperaturer (luft sjoslash) lufttrykk luftshyfuktighet ising stroslashm nedboslashrsmengder sikt vindstyrke og retning Det bes videre opplyst boslashlgehoslashyde boslashlgeperiode og boslashlgeretning Boslashlgedataene bes beregnet for tidsrommet kl 0400 til 0700 (time for time) Kartskisse over omraringdet hvor antatt fartsled og havaristed er inntegnet foslashlger vedlagt

Det bes utarbeidet en rapport med grafiske presentasjoner av hvordan de ulike dataene har utviklet seg i samme tidsrom

En del av fiskerne som befant seg i omraringdet havaridagen er avhoslashrt i tilknytning til den tidlishygere kommisjons arbeid Ytterligere vitneavhoslashr er foretatt i 2006 Et utdrag av de vitneavhoslashr som anses relevante foslashlger vedlagt

Det bes opplyst hvorvidt det er oslashnskelig at kommisjonen bidrar med innhenting av andre opplysninger instituttet vil kunne dra nytte av i forbindelse med uttalelsen

Meteorologisk Institutt har ved brev av 100381 avgitt uttalelse i saken Kommisjonen ser ikke bort fra at det kan vaeligre feilkilder eller lignende i tilknytning til denne uttalelse samtishydig som det forutsettes at Meteorologisk Instishytutt siden havariet skjedde kan ha gjennomfoslashrt registreringer eller utviklet modeller som gjoslashr det mulig aring si noe mer bestemt om vaeligret paring selve havaristedet

Kommisjonen er videre kjent med at det paring nettet er lagt ut en artikkel med tittel laquoVaeligret da Western forliste 6 februar 1981raquo utarbeidet av Sigbjoslashrn Groslashnnarings og Vidar Eng

Det anmodes om at instituttets vurderinger foretas uavhengig av tidligere rapport og artikshykel Dette slik at det etter at uttalelse er utarbeishydet i samsvar med ovenstaringende foretas en samshymenligning med disse og redegjoslashres for evenshytuelle uoverensstemmelser i de vurderinger som finner sted og aringrsakene til disse

Det bes videre i rapporten redegjort for i hvilken grad konklusjonene anses aring vaeligre i overensstemmelse med de vitneuttalelser som er avgitt i saken I den grad det skulle vaeligre uoverensstemmelser best dette opplyst samt hva som anses aring vaeligre bakgrunnen for detteraquo25

Meteorologisk Institutt som har besvart henvenshydelsen den 12 april 2007 har i sin uttalelse redeshygjort for hvilke opplysninger og beregninger som er lagt til grunn for uttalelsen Av uttalelsen siteres

laquoVaringrt beste estimat av vaeligr og boslashlgeforhold paring havaristedet i tida fra 01 NMT til 15 NMT

25 Brev til Meteorologisk Institutt fra undersoslashkelseskommishysjonen 4 desember 2006


622007 er beskrevet i tabellform Det er satt opp data for hver hele time I tillegg er det satt inn en egen rad for havaritidspunktet 05 30 NMT Denne er farget med gul bakgrunnsfarge er laget stoslashrre for aring skille den fra de andre radene

Vi har en del kommentarer til disse dataene Vind (retning DD og styrke (FF)) og trykk (PR) er modelldata fra UM med 1 km grid Vi vurderer dette som det beste estimatet vi i dag kan gi av vinden paring den aktuelle dagen Det skal bemerkes at modellene gir middelvind Under de raringdende forhold vil vindkastene kunne faring en amplifikasjonsfaktor paring 135 (vindshykastene kan bli 135 ganger sterkere enn midshydelvinden)

Vi har studert sjoslashkartene samt vindstyrke og vindretning i tida foslashr forliset og brukt varingr viten om boslashlgeoppbygging og hvordan denne virker som en funksjon av vindstyrke avstand fra kysten (stroslashklengde) og hvor dypt vannet er Boslashlgene (Vindsjoslashen) vi vil faring ut Sjona og videre utover fjorden har en boslashlgelengde som tilsier at farvannet er dypt nok til at boslashlgevekshysten boslashr kunne beregnes bra uten aring ta hensyn til bunnforholdene Vi mener dermed at det er mulig aring gi brukbare estimater av boslashlgetilstanshyden uten en detaljert boslashlgemodell ved bare aring bruke en tabell med stroslashklengder og veksttid

Vi har beregnet stroslashmmen ved havaristedet i en modell som ikke beskriver farvannet i detalj og som mangler det meste av Sjonafjorshyden Vi har mest stoslashttet oss til de av vitnene som beskriver at stroslashmmen var ut Sjona og nordover Denne stroslashmmen burde ikke gi saeligrshyskilte vekselvirkninger med den beregnete vindsjoslashen i og med at de garingr i noenlunde samme retning Stroslashmmodellen vi har brukt gir stroslashm fra soslashr med 015 ms og er i samsvar med det vitnene sier hva gjelder retning Styrken paring stroslashmmen kan godt ha vaeligrt sterkere Vi har ikke grunnlag for aring estimere stroslashmmen paring steshydet med de data vi har tilgjengelig i oslashyeblikket Dette siste ville kreve modellering av stroslashm paring finere skala slik som det er diskutert i forrige kapittel

Den estimerte vindsjoslashen er gitt som retning (DDH) signifikant boslashlgehoslashyde (HS) og perishyode (T) I tillegg er maksimal boslashlgehoslashyde (Hm) gitt i tabellen Hm er antatt hoslashyde til de hoslashyeste enkeltboslashlgene Signifikant boslashlgehoslashyde er defishynert som middelverdien av hoslashydene til den hoslashyshyeste tredjedelen av boslashlgene Mest sannsynlig maksimal boslashlgehoslashyde antas normalt som 19 ganger den signifikante boslashlgehoslashyden Boslashlgeshyhoslashyden er avstanden mellom boslashlgetopp og boslashlshygens bunn Det kan av og til forekomme enkeltshyboslashlger som er stoslashrre enn 19 ganger HS Rundt havaristidspunktet er Hm estimert til 23 m Vi

har ogsaring estimert hvor mye havdoslashnning som kom inn mot havaristedet Vi har brukt resultashytene fra boslashlgemodellkjoslashringen og redusert doslashnshyningen ved havaristedet i forhold til doslashnningen ute paring havet med en faktor som er avhengig av doslashnningsretningen Ut fra dette antar vi at omkring det antatte havaritidspunktet var doslashnshyningsretningen (DDsw) fra SW med signifikant boslashlgehoslashyde (Hsw) paring 03 m Slik bunnforholshydene er ved havaristedet etter sjoslashkartet er det saringpass dypt at de boslashlgene som er estimert fram til havaritidspunktet ikke vil brytes mot havshybunnen Allikevel er det boslashlger i en forholdsvis trang fjord slik at en maring regne med at enkeltboslashlshyger kan vaeligre ganske krappe og at sjoslashen er ganshyske uregelmessig Den vurderingen stoslashtter seg i stor grad ogsaring paring vitneutsagnene om boslashlgeforshyholdene i omraringdet

Vi har ogsaring med en kolonne for nedboslashrshymengder (nedboslashr siste time (RR_1)) fra UM 1km I modellen begynte nedboslashren mellom 9 og 10 Det er beregnet beskjedne mengder utover dagen men modellen har nedboslashr hver time Vi har sammenholdt modellens nedboslashr med observasjonene fra stasjonene og vurdert nedboslashren som snoslash med mulige opphold Vi tror ogsaring at den sannsynligvis har startet rundt kl 8 Disse vurderingene har vi presentert i kolonshynen laquoVaeligrraquo og angitt med koden laquoSNraquo Lufttemshyperatur fra modellen er gitt som laquoTaraquo Sikten har vi ikke kunnet beregne fra modellen og har brukt observert sikt fra Myken som laquoVVraquo i siste kolonne

Vi har vurdert det som om ising neppe er mulig Sjoslashtemperaturene er 45 grader og luftshytemperaturene rundt null slik at vilkaringrene for ising ikke er oppfylt

Tabellen er altsaring varingrt beste anslag for vaeligret paring ulykkesstedet Vi har ogsaring forsoslashkt aring gi usikshykerhetsanslag for disse dataene Vi ser paring boslashlshyger og vindsjoslash som det som er mest interessant aring vurdere De av vitneutsagnene som droslashfter vinden bruker kuling i sine beskrivelser av vindforholdene rundt havaritidspunktet Ut fra dette regner vi med at ved havaritidspunktet kan vinden maksimalt ha vaeligrt 19ms ut fjorshyden Den vinden har slik vi bedoslashmmer det bare kunnet bygge seg opp til denne styrken den siste timen foslashr havariet Det har sannsynligvis heller ikke blaringst saring mye som 19ms over hele det omraringdet der boslashlgene har bygget seg opp Naringr vi tar hensyn til dette finner vi at 0530 NMT kan ikke Hs ha vaeligrt over 15m og Hm sannsynshyligvis ikke over 28m Estimatene av boslashlgehoslashyshydene er usikre men etter varingr vurdering er makshysimal boslashlgehoslashyde ved havaritidspunktet over 3 meter svaeligrt lite sannsynlig

Vi er bedt om aring kommentere alle resultater i forhold til rapporten fra metno fra 1981 og til


Figur 91 Tabell over vaeligr og boslashlgeforhold paring havaristedet 6 februar 1981 Utfra kommisjonens vurdeshyring skjedde forliset ca kl 0600 jf punkt 44 Kilde Uttalelse fra Meteorologisk institutt av 12 april 2007

vitneutsagnene Vi garingr i denne omgang ikke inn detaljene i vitneavhoslashrene Vi mener at det er stoslashtte for foslashlgende trekk i det bildet vi har danshynet oss Det er en forsterkning av vinden ut Sjona paring denne vindretningen Det har ikke vaeligrt spesielt mye sjoslash i omraringdet opp til forliset men sjoslashen ut Sjona kan vaeligre noe uryddig (ref Sivert Eriksen Myken som snakker om slengshybaringrer eller tvibaringrer som gjoslashr det uklokt aring bruke autopilot Han var antakelig paring Myken ved havaritidspunktet) Det er vanskeligere sjoslash i omraringdet nordover mot forlisstedet enn naeligrshymere Lovund i denne vaeligrsituasjonen

Vaeligrutviklingen etter havaritidspunktet skal vi ikke diskutere i detalj men henviser heller til

tabellen og observasjonene i vedlegg C Vi vil bare kort nevne at det skjer en endring av forshyholdene ved at vinden oslashker og dreier mot soslashr Seinere blir det ogsaring SW og WSW Snoslashvaeligret fortsetter ogsaring og sikten paring Myken reduseres I tillegg kommer det ogsaring etter hvert inn oslashkende doslashnning fra SW og etter hvert WSW

I dette aktuelle tilfelle er det bare to obsershyvasjoner i omraringdet forholdsvis naeligr havaristeshydet dessverre uten maringling av vind med instrushyment Vi har imidlertid vurdert disse skjoslashnnsshymessige vindmaringlingene i forhold til vitneutsagnene og i forhold til modellsimulerinshygene Vi har ikke avdekket noen feil i disse vinddatene med unntak av vindretningen paring


Myken 07 NMT som er registrert som 180 grashyder og 154 ms dvs S I vitneavhoslashr i 1981 sier observatoslashren at vinden var SE paring dette tidsshypunktet og dette virker riktig sammenholdt med andre vitner og varingre modellsimuleringer

At det ofte er stor forskjell paring vinden paring havaristedet og observasjonsstedene framgaringr garingr fram av flere av vitneforklaringene I det aktuelle tilfellet underbygger varingre modellsimushyleringer dette etter varingr vurdering Tabellen med varingre estimat av vaeligr og boslashlgeforhold har derfor ikke kunnet stoslashtte seg direkte paring obsershyvasjoner Ingen av vitnene var heller paring havarisshytedet ved havaritidspunktet og kan derfor helshyler ikke gi direkte stoslashtte til varingre estimaterraquo26

Da det etter at foresposlashrselen var oversendt ble foretatt ytterligere vitneavhoslashr hvor det fremkom opplysninger om vaeligrforholdene paring tidspunktet ble disse oversendt Meteorologisk Institutt ved kommisjonens brev av 17 oktober 2007 med sposlashrsshymaringl om opplysningene i noen grad antas aring medfoslashre endringer i rapporten Det ble videre stilt tilleggsshysposlashrsmaringl vedroslashrende boslashlgehoslashyde og lengde27

Av tilleggsuttalelse av 12 november 2007 fra Meteorologisk Institutt siteres

laquoVi har vurdert alle avhoslashrene vi naring har under ett Vi finner ikke grunnlag i disse for aring endre paring de vurderinger vi tidligere har gitt om vaeligr og boslashlgeforhold (hellip)

Vi mener at de maksimale boslashlgene har hatt en boslashlgelengde paring ca 25 m Det er lite sannsynshylig at slike boslashlger kan ha hatt saring korte boslashlgeshylengder at det foslashrte til brytningraquo28

Ut fra de opplysninger som foreligger vedroslashrende vaeligrforholdene slutter kommisjonen seg i det alt vesentlige til vurderingene foretatt av Meteoroloshygiske Institutt Kommisjonen vil likevel tilfoslashye at det er statistisk variasjon i alle estimater av vindshystyrke vindretning og sjoslashtilstander Ved forskjelshylige vindstyrker maringles det ofte store variasjoner i disse stoslashrrelsene29 Ut fra estimat fra Meteoroloshygisk Institutt var det soslashr soslashroslashstlig vindretning paring ca 140deg paring antatt forlistidspunkt ca kl 0600 jf figur 91 Kommisjonen viser til at usikkerheten i estimatene forsterkes ytterligere i det baringde vindshy

26 Uttalelse fra Meteorologisk Institutt av 12 april 2007 se vedlegg 41

27 Brev til Meteorologisk Institutt fra undersoslashkelseskommishysjonen 17 oktober 2007

28 Tilleggsuttalelse fra Meteorologisk Institutt 12 november 2007 se vedlegg 42

29 Det norske Meteorologiske Institutt Vindstyrke og boslashlgeshyhoslashyde maringlt paring vaeligrskipet FamitaPolarfront i perioden 1955 til 1977 og Visuelt observerte boslashlgehoslashyder fra Dannevig 1977 (hvor ogsaring stasjon Myken refereres til)

styrke vindretning og boslashlgeforhold vil kunne paringvirkes av effekten fra Sjona

94 Drivbaner

Ut fra foreliggende dokumentasjon har kommisjoshynen lagt til grunn at det etter ulykken blant annet ble gjort foslashlgende funn

Den 7 februar 1981 kl 0742 ndash melding om funn av not i posisjon N66deg29rsquo ndash E12deg28rsquo som legshyges til grunn som forlisstedet

Den 7 februar 1981 kl 0911 ndash ldquoWesternsrdquo redshyningsflaringte ble observert i posisjon N66deg57rsquo ndash E12deg55rsquo

Den 8 februar 1981 kl 0935 ndash blaringse merket Nshy42-R en dekksluke og en del av en redningsboslashye funnet i posisjon N66deg33rsquo ndash E12deg35rsquo

Den 8 februar 1981 kl 0915 ndash en av de omkomne etter forliset ble funnet i posisjon N67deg05rsquo ndash E13deg42rsquo Den omkomne var ifoslashrt livvest

Den 8 februar 1981 kl 1004 ndash en vase paring 8ndash10 garnblaringser funnet i posisjon N67deg01rsquo ndash E12deg57rsquo

Den 9 februar 1981 kl 1120 ndash melding om at en livboslashye fra ldquoWesternrdquo ble funnet i Nilsviken

Den 13 februar 1981 kl 0948 ndash melding om funn av en av de omkomne etter forliset i fjaeligra ved Klevik paring Soslashr-Landegode Den omkomne var ifoslashrt livvest

Den 13 november 1981 ndash rapportert funn av aringrer (ikke bundet sammen) ved Steinsvaeligr tre stk ved Gammoslashen og en aringre ved Kjoslashnnoslashen Avstanden fra funn av aringrer til funn av livboslashye og omkommen paring Landegode er opplyst til ca 7 km Funntidsshypunktet er usikkert

Den 18 januar 1982 kl 0925 ndash rapport om funn av livvest ved Loslashp i Bodoslash

Kommisjonen har den 4 desember 2006 med tilleggsforesposlashrsel av 17 oktober 2007 anmodet Meteorologisk Institutt om uttalelse vedroslashrende beregnet flytehastighet og retning basert paring utvikshylingen av vaeligr- og stroslashmforhold i tidsrommet fra 6 februar 1981 kl 0530 til funn ble gjort Videre om det med noen grad av sannsynlighet kan avgis uttashylelse om funnstedene er forenlige med avdrift fra forlisstedet og eventuelt hvor lang drivetid fun-nene ville hatt fra forlisstedet til funnstedet

Meteorologisk Institutt har i sin uttalelse av 12 april 2007 gitt uttrykk for at alle slike beregninger har en usikkerhet som blir stoslashrre jo lenger frem det beregnes Usikkerheten oslashker raskt under noen forhold og langsommere under andre Spesielt vanskelig er manglende observasjoner av stroslashm hvor man er henvist til modelldata alene hvor oslashyer og bunnforhold er grovt beskrevet


Det er uttalt at for redningsflaringten stemmer simuleringen bra med funnstedet og det virker sannsynlig at flaringten kan ha drevet fra det antatte forlisstedet

Naringr det gjelder den omkomne som ble funnet i sjoslashen den 8 februar 1981 kl 0915 er det angitt at resultatene stemmer noe daringrligere ettersom avdriften beregnet med modellen er noe mindre enn observert Det ble foretatt en vurdering av mulige drivbaner fra en posisjon lenger nord enn forlisstedet i forbindelse med beregning av drivbashyner for redningsflaringten Ettersom baringde redningsflaringshyter livbaringter og andre objekter med lignende drift og flyteegenskaper har betraktelig stoslashrre vindfang enn en person i vannet vil vinden ogsaring forflytte disse objektene raskere nordover langs kysten Meteorologisk Institutt har vurdert at det baringde er mulig at den omkomne har drevet fra forlisstedet og at han har falt overbord fra en redningsflaringte eller lignende Usikkerhetene knyttet til stroslashmforshyholdene gjoslashr det vanskelig aring vurdere hvilket av sceshynariene som er mest sannsynlig men det er konshykludert med at den lange avstanden fra forlisstedet gjoslashr at det er mest sannsynlig at den omkomne som ble observert i havet har befunnet seg i redshyningsflaringten

Naringr det gjelder vrakgods som ble observert etter ca ett doslashgn i posisjon N66deg33rsquo ndash E12deg35rsquo anses det sannsynlig at dette vrakgodset har dreshyvet i land etter 3ndash4 timer Det vrakgods som ble funnet ett doslashgn senere i posisjon N67deg01rsquo ndash E12deg57rsquo skulle etter modellen mest sannsynlig ha drevet

mot fastlandet men funnstedet er likevel innenfor beregnet omraringde

For saring vidt gjelder den omkomne som ble fun-net 13 februar kl 0948 paring Soslashr-Landegode er det ikke gjort en separat simulering paring grunn av usikshykerheten i disse beregningene allerede fra 8 februar Det er konkludert med at ut fra den kunnshyskap man har om drivbanene etter forliset kan avdrift i vannet fra havaristedet ikke utelukkes Det kan heller ikke utelukkes at ogsaring denne personen kan ha hatt en kombinert avdrift Da denne persoshynen ble funnet sent og dermed kan ha drevet svaeligrt lenge er det konkludert med at begge scenarier er like sannsynlige

Naringr det gjelder aringrer funnet 13 november 1981 og redningsvest funnet 18 januar 1982 er det oppshylyst at begge funnene er gjort saringpass lenge etter forliset at man ikke har noe datagrunnlag aring beregne med tilstrekkelig noslashyaktighet avdrift fra havaristedet Ut fra kunnskapen om drivbaner i tida etter havariet er det mulig at de har drevet helt fra havaristedet

Foroslashvrig siteres fra rapport av 12 april 2006

laquoNaringr dette er sagt om usikkerheten maring vi understreke at hele modellapparatet etter varingr vurdering allikevel underbygger det vi har forshymulert ovenfor Funnene som er gjort de foslashrste dagene etter forliset ser ut til aring vaeligre mulige ut fra havaristed og havaritidspunkt sammenholdt med det vi har funnet ut om vind stroslashm og boslashlshyger i omraringdetraquo30

30 Uttalelse fra Meteorologisk Institutt 12 april 2007 se vedshylegg 41


Kapittel 10

Vurdering av mulige aringrsaker til forliset

Kommisjonen har gjennomgaringtt ulike forhold som kunne foraringrsake ldquoWesternrdquos havari I det etterfoslashlshygende beskrives de vurderinger som er gjort med hensyn til forlisaringrsaken

101 Innvendig eksplosjon brann

Kommisjonen har vurdert hvorvidt forliset kan vaeligre foraringrsaket av eksplosjon eller brann om bord i ldquoWesternrdquo

Normalt vil trykket fra en eksplosjon ta laquominste motstands veiraquo Skader fra en eksplosjon vil derfor som hovedregel manifestere seg oppover i farshytoslashyet Dette fordi konstruksjonen relativt sett er svakere paring dekksnivaring enn i bunn og sider samtidig som det ikke er et ytre motvirkende vanntrykk paring dekksnivaring Slike skader burde foslashlgelig vaeligre synshylige ved undervannsfotografering

Det er ikke registrert skader paring observerbare deler av vraket som sannsynlig vil kunne relatere seg til indre trykk Det foreligger for oslashvrig ikke opplysninger om at det ved undervannsfotografeshyring eller av dykkere som deltok i hevingsforsoslashk ble observert skader som naturlig vil kunne relate-res til brann eller eksplosjon Det er heller ikke opplyst om brann- eller eksplosjonsskader paring vrakshydeler som er kommet opp under hevingsforsoslashk

Det ble under hevingsforsoslashk i mai 1981 funnet to vernehjelmer som bar preg av aring ha blitt utsatt for varme for saring aring ha blitt nedkjoslashlt Kommisjonen finshyner det uklart om hjelmene tilhoslashrte ldquoWesternrdquo men viser til at det dreier seg om lokale smelteskashyder som sannsynligvis har oppstaringtt ved kontakt med varm flate

Det ble i april 2008 foretatt heving av deler av ldquoWesternrdquo Kripos har bistaringtt kommisjonen med gjennomgang av delene blant annet for aring undershysoslashke om disse viste tegn til aring ha vaeligrt utsatt for brann eller eksplosjon Av stoslashrre vrakdeler ble casingen traringlbakken og noe av dekket med en luke undersoslashkt I tillegg ble det hevet en rekke loslashse gjenstander blant annet notrester tau klaeligr og to varingpen Undersoslashkelsene viste at ingen av vrakdeshylene eller de oslashvrige gjenstandene har vaeligrt utsatt for brann eller eksplosjon1

Undervannsfilming av fartoslashyet viser at not er tvunnet rundt propellen Dette tilsier at motoren var i gang i forlissituasjonen Det anses derfor ikke sannsynlig at det har funnet sted en eksplosjon som har foraringrsaket motorstopp Undersoslashkelser av motoren etter heving i april 2008 bekrefter dette Det er ikke funnet indre eller ytre skader paring motshyoranlegget som indikerer at det har forekommet en eksplosjon i maskinrommet Det er heller ikke funnet skader paring motoranlegget som viser at det har blitt utsatt for brann og hverken mantel av plast (PVC) paring signalkabel til bro stroslashmpene til teleflexkablene eller gummislanger viser tegn til aring ha blitt utsatt for hoslashy temperatur2

Kommisjonen kan paring denne bakgrunn ikke se at eksplosjon ogeller brann ombord i fartoslashyet fremstaringr som en sannsynlig aringrsak til ldquoWesternrdquos forlis

102 Grunnstoslashting med vannfylling

Paring bakgrunn av vitneforklaringer sammenholdt med posisjonen hvor vraket ble funnet har kommishysjonen lagt til grunn som overveiende sannsynlig at ldquoWesternrdquo gikk fra Lovund i nordoslashstlig kurs oslashstshyenom Verholmen Lyngoslashskjaeligr varde og Kvalholshymen (Lovund lykt) slik det er opplyst at kursen ville vaeligrt i godt vaeligr jf punkt 43 Fra Kvalholmen garingr leia i en nordlig kurs ut Traelignfjorden mellom Stokkholmen og Aringsbraken som vil kunne observe-res paring radaren Lys fra lykter paring Kvalholmen Skjaeligrflesa og Floholmen vil da kunne observeres 3

Paring forlistidspunktet var det moslashrkt og siktbart vaeligr Meteorologisk Institutt har anslaringtt at det var frisk bris til soslashroslashstlig liten kuling4

Kommisjonens har etter gjennomgang av filshymer etter undervannsfotografering ikke funnet


2 Terje Bentzen Tech-Mech Consulting AS Undersoslashkelse av hovedmotor med utstyr til fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquo rapport 2 oktober 2008 se vedlegg 313

3 Sivert Eriksen forklaring for Kommisjon 1981 16 februar 1981 se vedlegg 61

4 Meteorologisk Institutt laquoVaeligrforholdene ved Lovund den 6 februar 1981raquo 12 april 2007 se vedlegg 41


skader paring fartoslashyet som kan bidra til aring stoslashtte en teori om grunnstoslashting med havari til foslashlge Det er heller ikke av vitner som observerte fartoslashyet paring havbunshynen opplyst om slike skader Av skrogskader er det observert en skade i straringkjoslashlen og en inntrykning i baugen Disse skader antas oppstaringtt enten da farshytoslashyet traff bunnen eller ved den senere notfjerning jf punkt 62 I den grad skadene likevel skulle ha vaeligrt tilstede forut for forliset er ingen av skadene etter kommisjonens oppfatning av slikt omfang at de ville medfoslashre havari En mulig vanninntregning som foslashlge av disse skader ville under enhver omstendighet ha vaeligrt beskjeden og det burde vaeligrt tilstrekkelig tid til baringde aring sende noslashdsignal paringkalle hjelp over VHF og eventuelt foreta en konshytrollert evakuering av fartoslashyet

Det har ikke vaeligrt visuell observasjon av de deler av fartoslashyets styrbords side som laring mot bunshynen etter forliset Kommisjonen har derfor vurdert hvorvidt fartoslashyet kan ha blitt paringfoslashrt skader i dette omraringdet som foslashlge av grunnstoslashting

I tilfelle en grunnstoslashting paring seilasen mellom Lovund og Kvalholmen som foraringrsaket vanninnshytrenging ville ldquoWesternrdquo etter kommisjonens oppshyfatning ha valgt aring returnere til Lovund for vurdeshyring av skadeomfang En grunnstoslashting ville ogsaring vaeligrt registrert ombord og burde selv i alvorlige tilfelle gitt tid til aring sende noslashdsignal og eventuelt evakuere fartoslashyet Dersom skaden var av slikt omfang at dette likevel ikke var mulig ville hurtig vannfylling medfoslashrt at fartoslashyet hadde forlist i umidshydelbar naeligrhet av det stedet grunnstoslashtingen skjedde

Kommisjonen viser til at det mellom Kvalholshymen og ldquoWesternrdquos posisjon paring havbunnen ikke er grunt farvann eller skjaeligr langs den sannsynlige kurslinjen

Kommisjonen har vurdert om grunnstoslashting kunne ha skjedd som et resultat av feilnavigering Naeligrmeste grunne er Aringsbraken som ligger ca 12 nautiske mil oslashst for vrakets opprinnelige posisjon For aring grunnstoslashte med Aringsbraken maringtte ldquoWesternrdquo etter aring ha passert Kvalholmen vaeligrt ca 10ndash16 grashyder ut av kurs til styrbord fra sannsynlig kurslinje Dette innebaeligrer at man underveis maringtte ha overshysett sektorinformasjon baringde fra Kvalholmen Skjaeligrflesa og Floholmen lykter

Slik feilnavigering finnes lite sannsynlig Det legges til grunn at baringde skipper og mannskap var kjent i omraringdet og var oppmerksomme paring det fare-moment Aringsbraken representerte Saring fremt ldquoWesshyternrdquo likevel skulle ha grunnstoslashtt paring Aringsbraken maringtte fartoslashyet ha drevet ca 12 nautiske mil i overshyflatestilling mens det ble fylt med vann Mannskashypet burde da ha hatt tilstrekkelig tid baringde til aring

sende ut noslashdsignal paringkalle hjelp over VHF og gjenshynomfoslashre evakuering Ut fra de raringdende vaeligrforhold burde det ogsaring forventes at ldquoWesternrdquo i en slik situshyasjon ville ha drevet paring en mer nordvestlig kurs enn fartoslashyets posisjon paring havbunnen indikerer

Foroslashvrig avviker forlisstedet i liten grad fra farshytoslashyets sannsynlige kurs og kommisjonen legger til grunn at forliset maring ha blitt utloslashst av hendelser som oppsto i umiddelbar naeligrhet av funnstedet for vraket

Kommisjonen finner etter dette at grunnstoslashting ikke fremstaringr som en sannsynlig forlisaringrsak

103 Skrogsvikt

Det foreligger ikke opplysninger vedroslashrende skroshygets konstruksjon som tilsier at skrogsvikt skulle vaeligre en sannsynlig forlisaringrsak

Kommisjonen har likevel vurdert hvorvidt det kan ha vaeligrt en mindre lokal svikt i den del av skroshyget i styrbord side som ikke kunne observeres ved undervannsfotografering eller av dykkere forut for foslashrste hevingsforsoslashk

Ved undervannsfotografering i juni 2006 ble det konstatert at det alt vesentlige av observerbart treshyverk i skroget var borte Dette med unntak av roret som ble funnet anslagsvis 50 meter fra selve vraket

Den sakkyndige marinbiolog Jon-Arne Sneli har konkludert med at det synes aring kunne heves over enhver tvil at det er naturlige biologiske aringrsashyker til at treverket er forsvunnet jf punkt 641

Kommisjonen slutter seg til den sakkyndiges vurdering Det vises herunder til at det ved undershyvannsfotografering 23 februar 1981 ble konstatert at skroget var tilnaeligrmet uskadd paring de steder som man kunne observere etter ulykken samt at det er funnet paringviselig angrep av Xylophaga-arter paring roret Kommisjonen finner det paring denne bakgrunn overveiende sannsynlig at ogsaring skroget har vaeligrt angrepet av Xylophaga-arter etter at forliset fant sted

Den sakkyndige har videre uttalt at et eventuelt angrep av Teredo-arter forsommeren 1980 ville kunne svekket skroget betydelig

Kommisjonen finner det lite sannsynlig at deler av skroget kan ha vaeligrt angrepet av Teredo-arter forut for forliset Det vises til at det av brev av 15 juli 1980 fra Skipskontrollen til Statens Fiskarbank fremgaringr at fartoslashyet i forbindelse med ombygginshygerfornyinger under verkstedopphold i Sandnesshysjoslashen varingrensommeren 1980 ble noslashye undersoslashkt vedroslashrende raringte eller andre deformasjoner som kunne vaeligre aktuelle for fartoslashyer paring denne alder


uten at slike ble funnet I forbindelse med fjerning av ankerklyssene ble det skiftet ut 4 hudplanker paring styrbord side og 7 hudplanker paring babord side Spanter bolter og oslashvrige materialer er beskrevet som nye samtidig som antiparasitten spantene var innsatt med ved byggingen ble vurdert som om den nylig skulle vaeligre paringsmurt5 Det er for oslashvrig ikke paringvist forekomst av Teredo-arter paring roret noe som kan indikere at heller ikke skroget var angreshypet av disse

Kommisjonen vil for oslashvrig bemerke at skadeshyomfanget ved en lokal skrogsvikt sannsynligvis ville vaeligre saring vidt begrenset at mannskapet burde hatt tilstrekkelig tid til aring sende ut noslashdsignal paringkalle hjelp over VHF og eventuelt gjennomfoslashre evakuering foslashr forliset

Kommisjonen kan etter dette ikke se at skrogsshyvikt fremstaringr som en sannsynlig aringrsak til ldquoWesshyternrdquos forlis

104 Kollisjon med annet fartoslashy

Paring grunnlag av videofilming av vraket og vitneobshyservasjoner har kommisjonen konkludert med at ldquoWesternrdquo foslashr foslashrste hevingsforsoslashk ikke var skadet paring babord side eller paring styrbord side i baugen og noe akterover med unntak av relativt ubetydelige skader i straringkjoslashl og stevn jf punkt 62

Den observerte skaden i ldquoWesternrdquos baug anses for liten til aring kunne foslashre til forlis En mulig vanninntregning som foslashlge av disse skader ville under enhver omstendighet ha vaeligrt beskjeden og det burde vaeligrt tilstrekkelig tid til aring sende noslashdsigshynal og eventuelt foreta en kontrollert evakuering av fartoslashyet

Da det ikke foreligger observasjoner av den delen av skroget paring styrbord side som laring mot sjoslashshybunnen kan en skade paring bunnen i midtskipsomraringshydet fra kjoslashlen og akterover og noe oppover mot styrbord skuteside likevel ikke utelukkes

Undersoslashkelseskommisjonen har paring denne bakshygrunn vurdert om forliset kan ha vaeligrt foraringrsaket av sammenstoslasht med annet fartoslashy med treffpunkt paring styrbord side Herunder har kommisjonen sett det som viktig aring innhente oversikt over om det paring forshylistidspunktet kan ha befunnet seg fartoslashy i omraringshydet Kommisjonen har paring denne bakgrunn gjenshynomgaringtt tidligere dokumentasjon og vitneforklashyringer og har ogsaring innhentet ytterligere dokumenshytasjon og vitneforklaringer fra instanser og persoshyner som eventuelt ville kunne bidra med

5 Brev til Statens Fiskarbank fra Skipskontrollen 15 juli 1980 se vedlegg 75

opplysninger i saken Naringr det gjelder kartlegging av fartoslashysbevegelser i havariomraringdet paring tidspunkshytet for forliset vises til kapittel 7

Ut fra de opplysninger som har vaeligrt tilgjengeshylige hadde det ikke aring ha vaeligrt andre fiskefartoslashy paring Lovund da ldquoWesternrdquo forlot stedet Hurtigbaringten ldquoTraelignardquo som paring tidspunktet gikk strekningen Selshyvaeligr Traeligna og Lovund synes aring ha vaeligrt det fartoslashy som befant seg naeligrmest forlisstedet paring forlistidsshypunktet Hurtigbaringten ldquoTraelignardquo har ikke rapportert om observasjoner av fartoslashy

Om kvelden 6 februar 1981 ble det fra Harstad og Roslashrvik radio bedt om at fartoslashy som passerte omraringdet om morgenen meldte fra dersom de hadde observert noe Det foreligger ikke opplysshyninger om observasjoner fra fartoslashy

Et eventuelt fartoslashy som befant seg paring forlissteshydet paring ulykkestidspunktet ville ha befunnet seg i dekningsomraringdet til radaren paring Traeligna Det er ikke registrert fartoslashysaktivitet i forlisomraringdet

Ingen av de norske forsvarsfartoslashy i Nord-Norge er opplyst aring ha befunnet seg soslashr for Bodoslash paring angjelshydende tidspunkt Omraringdet ble av Forsvaret i liten grad ansett egnet som oslashvelsesomraringde for ubaringter og det foreligger ikke opplysninger som skulle tilsi at fremmede undervannsfartoslashy passerte omraringdet i perioden rundt 6 februar 1981

Det foreligger opplysninger om at fiskebaringten ldquoOslashybuenrdquo forsvant etter aring ha forlatt Broslashnnoslashysund 5 februar 1981 muligens via Sandnessjoslashen mot Roslashst Ut fra de undersoslashkelser som er foretatt synes ikke ldquoOslashybuenrdquo aring ha ankommet Sandnessjoslashen Kommisjonen har i juni 2006 foretatt undervannsshyfotografering av vraket av ldquoWesternrdquo og et omraringde rundt vraket paring ca 1000 x 1000 meter Det er under soslashket ikke funnet vrakgods paring havbunnen som etter kommisjonens oppfatning kan gi grunnlag for stoslashtte til en teori om kollisjon med ldquoOslashybuenrdquo eller annet fartoslashy

Ved en kollisjon som resulterte i forlis ville det kunne forventes vrakgods i overflaten Hagar Elishyassen har overfor kommisjonen den 19 september 2006 forklart at det samme dag som forliset fant sted kom telefon fra lensmannen i Roslashdoslashy som oppshylyste at det var observert et flak med sammenspishykret plank fra redningshelikopteret6 Kommisjoshynen har gjennomgaringtt logg fra redningshelikopteret og mottatt forklaring fra redningsmann paring helikopshyteret uten at det er fremkommet opplysninger om slik observasjon jf punkt 45 om redningsaksjoshynen Det foreligger ikke opplysninger om hvor observasjonen eventuelt ble gjort og kommisjoshy



nen finner det uklart om denne kan relateres til ldquoWesternrdquo Det er for oslashvrig ikke hverken gjennom vitneavhoslashr eller dokumentasjon fremkommet oppshylysninger om at det under redningsaksjonen eller senere er rapportert om vrakgods i forlisomraringdet som gir grunnlag for at en kollisjon med annet farshytoslashy skal ha funnet sted

En eventuell kollisjon med et overflate- eller undervannsfartoslashy ville etter kommisjonens vurdeshyring med overveiende sannsynlighet foslashre til betyshydelige skrogskader Slike eventuelle skrogskader burde hatt et slikt omfang at de ville vaeligrt synlige ogsaring paring den del av ldquoWesternrdquo som ble observert ved dykking og undervannsfotografering forut for foslashrste hevingsforsoslashk i 1981 for eksempel paring styrshybord rekke og dekk foran casingen Slike skader er ikke registrert Heller ikke casingen som ble hevet i april 2008 viser tegn til kollisjonsskader Kommisjonen legger videre til grunn at ldquoWesternrdquo ved eventuell kollisjon med et undervannsfartoslashy paring tvers i styrbord side ville blitt paringfoslashrt ikke ubetydeshylig synlig skade paring spant og kjoslashl Dette fordi et undervannsfartoslashy ville ha stoslashrre masse enn ldquoWesshyternrdquo og dermed fortsatt bevegelsen fremover Med unntak av en mindre skade paring straringkjoslashlen fremstaringr kjoslashlen som uskadd

I tilfelle det skulle dreie seg om en kollisjon som foslashrte til mindre skade burde mannskapet hatt tilstrekkelig tid baringde til aring sende ut noslashdsignal paringkalle hjelp over VHF og gjennomfoslashre evakueshyring

Kommisjonen har vurdert om ldquoWesternrdquos styrshybord side kan ha blitt truffet av periskopet eller taringrshynet paring en ubaringt paring samme eller motsatt kurs Teoreshytisk sett kan fartoslashyenes bevegelser i sjoslashgang tenshykes aring ha foslashrt til en kortvarig fysisk kontakt med lokal skade vannfylling og forlis til foslashlge Kommishysjonen viser til at et slikt scenario fordrer en komshybinasjon av spesielle hendelser som hver for seg har saring liten sannsynlighet at det totalt sett fremstaringr som svaeligrt lite sannsynlig

Kommisjonen bemerker for oslashvrig at omraringdet ble ansett lite egnet som oslashvelsesomraringde for ubaringter og det forutsettes at et undervannsfartoslashy ville utvist stor aktsomhet ved gjennomfart i slikt farshyvann

ldquoWesternrdquo hadde vikeplikt for et eventuelt farshytoslashy fra styrbord side Det var god sikt paring forlistidsshypunktet og ldquoWesternrdquo var utstyrt med radar Komshymisjonen finner det paring denne bakgrunn lite sannshysynlig at man om bord paring ldquoWesternrdquo ikke skulle vaeligre oppmerksom paring mulig kollisjonsfare med et fartoslashy i overflatestilling som maringtte komme fra styrshybord side

Under henvisning til ovenstaringende finner komshymisjonen etter en samlet vurdering at en kollisjon med annet fartoslashy ikke fremstaringr som en sannsynlig aringrsak til ldquoWesternrdquos forlis

105 Sammenstoslasht med flytende gjenstander

Kommisjonen har vurdert om forliset kan skyldes sammenstoslasht med flytende gjenstand

Tore Lysjord har ovenfor kommisjonen den 25 oktober 2007 forklart

laquo(hellip) paring dette tidspunktet drev en del boslashyer fra oljevirksomheten i Nordsjoslashen i nordnorske farshyvann Dersom Western hadde truffet paring en slik under fart ville dette kunne foslashre til omfattende skader paring fartoslashyetraquo7

Kommisjonen har i forbindelse med sitt arbeid blitt gjort oppmerksom paring at det etter forliset av ldquoDeifoshyvosrdquo skal ha blitt gjort funn av flere lukedeksler i omraringdet og at ett av disse ble slept til Sleneset hvor det fortsatt befinner seg Lukedekslet er oppshylyst aring vaeligre ca 6 meter x ca 15 meter x ca 03 meter med en vekt paring ca 3 tonn

I tilfelle et skip i fart stoslashtter sammen med en flyshytende gjenstand i havoverflaten ville gjenstanden mest sannsynlig treffe i fartoslashyets baugparti Disse omraringdene av ldquoWesternrdquo er observert og beskrevet av vitner Kommisjonen har foretatt en gjennomshygang av skader som er observert i fartoslashyets baugshyparti i perioden mars 1981 til augustseptember 1981 Konklusjonen er at samtlige skader med unntak av inntrykking av stevn har oppstaringtt i forshybindelse med hevingsforsoslashk For naeligrmere om kommisjonens vurderinger vises til kapittel 6

Det kan ikke utelukkes at en flytende gjenstand kan ha truffet ldquoWesternrdquo paring styrbord side under vannlinjen som foslashlge av sjoslashgangsbevegelser og eventuell manoslashver for aring svinge unna gjenstanden Selv om et slikt sammenstoslasht kunne foslashre til lokal skrogskade med vannfylling og forlis som resultat ville skadeomfanget sannsynligvis vaeligre saring vidt begrenset at mannskapet burde hatt tilstrekkelig tid til aring sende ut noslashdsignal paringkalle hjelp over VHF og eventuelt gjennomfoslashre evakuering foslashr forlis

Det foreligger ikke opplysninger om observashysjoner av flytende gjenstander som kan ha vaeligrt egnet til aring foraringrsake forlis hverken forut for forliset eller fra den omfattende leteaksjonen som fant sted i tiden etter forliset

7 Tore Lysfjord forklaring for undersoslashkelseskommisjonen 25 oktober 2007 se vedlegg 17


Under henvisning til at et sammenstoslasht forshytrinnsvis ville skje i baugen manglende registreshyring av noslashdsignal samt at det ikke er opplyninger om observasjon av flytende gjenstander i omraringdet finner kommisjonen at sammenstoslasht med flytende gjenstand fremstaringr som en lite sannsynlig forlisaringrshysak

106 Sammenstoslasht med mine eller andre eksplosiver

Kommisjonen har vurdert hvorvidt det kan ha skjedd et sammenstoslasht med mine eller lignende som har foraringrsaket eksplosjon med forlis til foslashlge

En slik eksplosjon vil etter kommisjonens oppshyfatning resultere i betydelige skader paring skroget Under henvisning at den synlige del av skroget var tilnaeligrmet uskadet samtidig som det ikke er obsershyvert vrakgods i omraringdet under redningsaksjonen finner kommisjonen at sammenstoslasht med mine eller lignende ikke fremstaringr som en sannsynlig forlisaringrshysak

107 Kantring

1071 Statisk og dynamisk stabilitet

I kapittel 8 er det gitt en oversikt over de beregninshyger og vurderinger vedroslashrende stabilitet som tidlishygere har vaeligrt gjennomfoslashrt og foretatt Videre er det redegjort for de beregninger og vurderinger kommisjonen selv har initiert og foretatt vedroslashshyrende ldquoWesternrdquos stabilitet

Samtlige beregninger viser at ldquoWesternrdquo ved forlistidspunktet hadde et stabilitetsnivaring der makshysimalt 2 av 6 stabilitetskrav var oppfylt

Under henvisning til faktorer som sannsynlig hoslashyere notvekt fylling i lasterom mulig endret skrogform mv som ikke var medtatt i beregninshyger utfoslashrt av Kommisjonen 1981 kan stabiliteten ha vaeligrt daringrligere enn den som tidligere har vaeligrt beregnet Saringfremt notvekten reelt sett var i stoslashrrelshysesorden 5ndash6 tonn jf punkt 862 var stabiliteten saring daringrlig at bare 1 av 6 krav var oppfylt

I stille vann ville likevel fartoslashyet fortsatt hatt positiv stabilitet hvor det maringtte et betydelig krenshygemoment til for aring faring fartoslashyet til aring kantre I tilfelle kun 1 av 6 krav var oppfylt kreves et krengemoshyment paring mer enn 16 tonn x meter for aring kantre farshytoslashyet Som illustrasjon ville fartoslashyet kantre ved en forskyvning av nota paring 5ndash6 tonn mer enn 26ndash32 meter ut av senter Dette vil ogsaring kunne skje ved at lettbaringten paring 18 tonn blir satt ut paring en arm paring mer

enn 8ndash9 meter Slike store forskyvninger anses ikke realistiske i tilfelle fartoslashyet garingr i stille vann

Ogsaring ved skjev vannfylling paring over 10 tonn i lasshyterommene ville fartoslashyet kunne kantre I stille vann burde slik skjev vannfylling etter kommisjoshynens oppfatning blitt registrert paring et forholdsvis tidlig tidspunkt og blitt stoppet foslashr en kritisk situashysjon oppsto

Kommisjonen har videre foretatt en vurdering av hvilken betydning vaeligrforholdene paring forlistidsshypunktet har hatt for ldquoWesternrdquos stabilitet

Meteorologisk Institutt har anslaringtt sjoslashtilstanshyden til 12 meter signifikant boslashlgehoslashyde og maksishymale boslashlger opp til det dobbelte jf punkt 93 Erfashyringsmessig vil vind tilsvarende frisk bris opp til liten kuling vaeligre tilstrekkelig for aring skape slike sjoslashshytilstander8

Videre angir Meteorologisk Institutt at de makshysimale boslashlgene har hatt en lengde paring ca 25 meter Boslashlge- og vindretning er angitt aring komme fra soslashroslashst det vil si aktenfra paring laringringen til ldquoWesternrdquo paring vei nordover fra Lovund

I slike boslashlger bidro ldquoWesternrdquos skrogform til ytterligere svekket stabilitet jf punkt 88 Statiske beregninger viser at fartoslashyet lett ville tape stabilitet i boslashlger der boslashlgehoslashyden varierer fra 12ndash25 meter og boslashlgelengden er paring 20ndash25 meter

Fasehastigheten til boslashlgene er paring naeligr 11ndash12 knop mens fartoslashyets hastighet nordover anslarings til ca 8ndash9 knop I en slik situasjon vandrer boslashlgene sakte langs fartoslashyets lengde Videre vil boslashlgedriftsshykreftene og stroslashm kunne ta fatt i og oslashke hastigheshyten til fartoslashyet og derved redusere den relative hastigheten mellom fartoslashyet og boslashlgen ytterligere I det boslashlgetoppen passerer midtskips kan dette medfoslashre at fartoslashyet blir naeligr statisk labilt i flere sekshyunder

I boslashlgesituasjonen som er beskrevet vil det fortsatt maringtte oppstaring et krengende moment for aring kantre fartoslashyet men momentet vil i en slik statisk naeligr labil situasjon vaeligre redusert til ca 23 tonn x meter En mindre forskyvning av nota (5ndash6 tonn) paring anslagsvis en halv meter sideveis at lettbaringten svinger ut 15 meter i mantelen eller en skjev vannshyfylling paring ca 2 tonn i lasterommene vil kunne vaeligre eksempler paring hendelser som gir momenter som er tilstrekkelig til aring utloslashse kantring Ut fra fartoslashyets stabilitet og sjoslashtilstanden ville ogsaring et vindkast alene ogeller sjoslash paring dekk kunne utloslashse kantring

Dynamiske beregninger og animasjoner av ldquoWesternrdquos sjoslashgangsbevegelser i sjoslash med signifishy

8 Lars Andre Dahle Skip i sjoslashgang Boslashlger og vaeligr paring norsk kontinentalsokkel Kartlegging av farlige omraringder langs kysten SIS-rapport 1979


kant boslashlgehoslashyde paring 12ndash23 meter viser videre at fartoslashyet ville ha moderate bevegelser med boslashlger forfra og paring tvers men at det lett ville oppstaring store rullebevegelser naringr ldquoWesternrdquo faringr boslashlgene aktenshyfra paring laringringen jf punkt 864 Slike store rullebeveshygelser kunne ndash i kombinasjon med en utloslashsende hendelse ndash ha foslashrt til kantring

I de etterfoslashlgende punktene diskuteres ulike hendelser som kan tenkes aring ha utloslashst kantring

1072 Broaching

Kommisjonen 1981 skisserte foslashlgende hendelsesshyforloslashp i sin rapport




Kommisjonen viser til at broaching forutsetter at fartoslashyet skyter fart nedover en boslashlgedal og svinger ut til siden og kantrer Dette krever krappe og relashytivt hoslashye boslashlger Kommisjonen 1981s vurdering av boslashlgeforholdene synes aring vaeligre basert paring Meteoroshylogisk Institutts uttalelse om vaeligrforholdene av 10 mars 1981 Ut fra Meteorologisk Institutts nye vurshydering anses det mindre sannsynlig at forholdene for slike krappe og hoslashye boslashlger var tilstede paring forshylistidspunktet Estimatene av vaeligr- og boslashlgeforhold er imidlertid usikre da de ikke har kunnet stoslashtte seg direkte paring observasjoner Kommisjonen finner paring denne bakgrunn at broaching ikke kan utelukshykes som sannsynlig forlisaringrsak


1073 Utilsiktet fylling av vann i maskinrom

Kommisjonen har vurdert kantring paring grunn av en utilsiktet fylling av maskinrom som en mulig forlisshyaringrsak Slik fylling vil kunne skje ved lekkasje paring ventil eller roslashrsystem og ville paringvirke stabiliteten gjennom fri overflateeffekt Fylling av maskinrom burde imidlertid vaeligrt oppdaget og avhjulpet paring et tidlig tidspunkt og kommisjonen finner det sannshysynlig at fartoslashyet ville ha sendt ut noslashdanrop hvis situasjonen skulle bli oppfattet som kritisk Komshymisjonen viser for oslashvrig til at fartoslashyet noen maringneshyder foslashr forliset hadde et omfattende verkstedsoppshyhold og det forutsettes at roslashr- og ventilsystem da ble sjekket

Kommisjonen kan etter dette ikke se at utilsikshytet fylling av maskinrom fremstaringr som en sannsynshylig utloslashsende aringrsak til kantring

1074 Utilsiktet skjev fylling av vann i lasterom

Kommisjonen har vurdert hvorvidt kantring kan ha skjedd paring grunn av en utilsiktet skjev fylling av lasterom Dette kan ha skjedd som resultat av at det i forbindelse med fylling av ballastvann har blitt uteglemt aring stoppe eller kontrollere innpumpingen

I stille vann ville en fylling som tilsvarer et krenshygemoment paring 2 tonn x meter foslashre til en krenging paring 3ndash4deg Slik krenging ville i stille vann ikke vaeligre krishytisk I en situasjon med en boslashlgetopp midtskips ville slik fylling likevel vaeligre tilstrekkelig til aring utloslashse kantring

Skjev fylling av lasterom burde vaeligrt oppdaget og avhjulpet paring et tidligere tidspunkt av seilasen og kommisjonen finner det sannsynlig at fartoslashyet ville ha sendt ut noslashdanrop hvis situasjonen ble oppshyfattet som kritisk Da det dreier seg om en begrenshyset skjevfylling finner kommisjonen likevel ikke aring kunne utelukke utilsiktet skjev fylling av lasterom som en mulig utloslashsende forlisaringrsak

1075 Vann i lasterom

Vitner har forklart at man om bord paring ldquoWesternrdquo fylte vann i lasterommet for aring bedre sjoslashgangsegenshyskapene jf 863 Kommisjonen har paring denne bakshygrunn vurdert hvorvidt vann i lasterom kunne ha foslashrt til kantring

Lasterommet var delt i to med et tett langskipsshyskott Mengdeanslagene varierer fra 3 tonn i hvert lasterom til halvfulle lasterom (ca 13 tonn i hvert lasterom)

Vann i lasterom ville innebaeligre en ytterligere forringelse av stabiliteten ved store krengevinkler


Avhengig av hvilken vannmengde som ble benyttet og boslashlgetilstanden ville kun en mindre ytre paringvirkshyning medfoslashre at fartoslashyet kantret Kommisjonen anslaringr at fartoslashyet direkte ville kunne miste stabilishytet ved boslashlger aktenfra tilsvarende fartoslashyets lengde og med en boslashlgetopp midtskips og derved kantre ved en fylling paring ca 13 tonn vann i hvert lasterom

Det foreligger ikke konkrete opplysninger om det var fylt vann i lasterommet paring tidspunktet for ldquoWesternrdquos forlis og eventuelt hvilken mengde vann som var fylt i hvert lasterom I tilfelle det var fylt vann i lasterommet ville dette kunne ha medshyvirket til aring utloslashse kantringshendelsen

1076 Lettbaringt

Lettbaringten som normalt ble oppbevart festet paring dekk mellom lukekarm og babord rekke ble etter forliset observert liggende delvis knust under styrshybord side Undersoslashkelser viser at lettbaringtens gear var innkoplet i betjeningsposisjon F (forover) jf punkt 652 Kommisjonen har paring denne bakgrunn vurdert om fartoslashyet kan ha kantret som foslashlge av at lettbaringten har forskjoslashvet seg eller blitt forsoslashkt loslashftet

En stoslashrre sideveis forskyvning av lettbaringten burde i utgangspunktet foslashrt til at bingstoslashttene paring lukekarmens babord side hadde blitt boslashyd Ettershysom babord bingestoslashtter og babord rekke fremstaringr som uskadd paring undervannsfilm fra mars 1981 finshyner kommisjonen det sannsynlig at lettbaringten ikke har blitt forskjoslashvet sideveis

Kommisjonen legger til grunn at lettbaringtens motor kan ha blitt stoppet i betjeningsposisjonen forover forut for plassering paring dekk slik at betjeshyningsposisjonen ikke noslashdvendigvis tilsier at motoshyren var i gang paring forlistidpunktet jf punkt 652 At babord bingstoslashtter og babord rekke fremstaringr som uskadd indikerer at lettbaringten ved et eventuelt loslashft maring ha blitt hevet minst i hoslashyde med disse dvs ca 10ndash13 meter over dekk Undersoslashkelse av lavshytrykkshydraulikkpumpen indikerer at denne ikke har vaeligrt innkoplet paring hovedmotoren noe som vil vaeligre noslashdvendig for aring loslashfte lettbaringten Kommisjonen finner det paring denne bakgrunn ikke sannsynlig at kantring kan ha skjedd som foslashlge av at lettbaringten har svingt ut under loslashft

Under henvisning til ovennevnte finner ikke kommisjonen det sannsynlig at kantring har blitt utloslashst som foslashlge av at lettbaringten har forskjoslashvet seg eller blitt forsoslashkt loslashftet

1077 Not

Det foreligger opplysninger om at ldquoWesternrdquos not ble forstoslashrret i tilknytning til paringbygging av fartoslashyshy

ets notbinge Vitner har forklart at man normalt ikke sikret nota med spesielle arrangementer med unntak av at det er omtalt aring ha vaeligrt fast prosedyre at de sikret ringene i ringstangen jf punkt 325

Ronald Johan Olsen har i kommisjonsmoslashte 9 november 2006 fortalt om en hendelse om bord paring fiskefartoslashyet ldquoTraelignvaeligringrdquo et lite stykke nord for forlisstedet Av hans forklaring siteres

laquoVed en anledning mistet fartoslashyet halve nota mellom Doslashrvaeligr og Nesoslashya Vitnet viste paring karshytet at dette skjedde paring ca 66 3150 N og 1224 Oslash Paring tidspunktet var det lite vind men en del havdoslashnninger Da nota for valgte skipperen aring bakke baringten for aring hindre at hele noten skulle garing over bord Dette foslashrte til at nota raskt gikk inn i propellen og fartoslashyet ble liggende aring drive uten styring Redningsskoslashyta ble tilkalt Etter at redshyningsskoslashyta hadde tatt tamp i Traelignvaeligring og startet slep ble den halvdelen av nota som hadde falt over bord revet av og sank Det var ca 200 favners dyp paring stedet Det ble gjort lite for aring proslashve aring redde nota da det ikke var mye man kunne gjoslashre Det var saring vidt mye sjoslash at de ikke fant mulighet til aring kunne sette opp lettbaringshyten aring faring tamp i andre enden av nota

Vitnet regner med at det var mye sjoslash som foslashrte til at nota falt over bord Det hadde ogsaring tidligere ved flere anledninger vaeligrt mye sjoslash uten at dette skjedde Han vet ikke hva som gjorde at nota falt ut denne gangen Han kan ikke huske aring ha hoslashrt om konkrete tilfeller med andre fartoslashy hvor tilsvarende har skjeddraquo10

Kommisjonen har vurdert om en kantring kunne ha blitt utloslashst av at nota har forskjoslashvet seg eller falt over bord

Av rapport fra Bergen Underwater Service AS fremgaringr at propell og ror var kraftig viklet inn i not11 Dette kan etter kommisjonens vurdering tilsi at det var not i sjoslashen mens motoren var i gang og propellen innkoblet Hvorvidt nota kom inn i proshypellen foslashr eller etter kantring er det vanskelig aring ha noen sikker formening om Undersoslashkelser av motoren gir ikke sikre holdepunkter for aring bedoslashmme om motoren var i drift etter kantring eller da fartoslashyet sank12 Mengden av not i propellen tilsier likevel etter kommisjonens oppfatning at motoren relativt raskt har stoppet enten forut for eller etter kantring og at dette har skjedd foslashr farshytoslashyet sank



12 Terje Bentzen Tech-Mech Consulting AS Undersoslashkelse av hovedmotor med utstyr til fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquo rapport 2 oktober 2008


Beregninger viser at det lett vil kunne oppstaring store rullebevegelser naringr ldquoWesternrdquo faringr boslashlgene aktenfra paring laringringen jf punkt 864 Ved slike beveshygelser ville nota kunne komme i bevegelse og forshyskyve seg i notbingen En slik forskyvning i kombishynasjon med store rullebevegelser og eventuelt i kombinasjon med annet krengende moment ville kunne foslashre til kantring

Rullebevegelsene ville ogsaring kunne foslashre til at not falt over bord uavhengig av om ringene var sikret paring ringstangen Not som henger i sjoslashen vil gi et krengemoment mot styrbord I en situasjon med en boslashlgetopp midtskips eventuelt i kombinasjon med annet krengende moment ville dette kunne foraringrsake kantring

1078 Konklusjon ndash kantring

Statiske og dynamiske beregninger har vist at ldquoWesternrdquo hadde baringde svak stabilitet og store rulshylebevegelser for de boslashlgehoslashyder og boslashlgeretninger som Meteorologisk institutt har estimert aring ha oppshytraringdt paring forlistidspunktet Karakteristikkene av sjoslashshygangsegenskapene stoslashttes ogsaring av vitneforklarinshyger

Fartoslashyets svake stabilitet sjoslashgangsegenskaper i boslashlger aktenfra paring laringringen sammenholdt med vaeligr- og boslashlgeforhold paring forlistidspunktet gjorde ldquoWesternrdquo sterkt eksponert for kantring

Ut fra de vurderinger som er foretatt over kan flere alternative hendelser ha utloslashst kantring Mulige hendelser kan vaeligre forskyvning av not not over bord vann i lasterom vindkast og sjoslash paring dekk i kombinasjon med boslashlge midtskips eller boslashlgebeshyvegelser Kantring kan ogsaring ha skjedd ved at flere faktorer har virket samtidig

Paring denne bakgrunn finner kommisjonen at kantring kan vaeligre en sannsynlig aringrsak til ldquoWesshyternrdquos forlis

108 Konklusjon

Kommisjonen har vurdert alternative mulige aringrsashyker til forliset Konklusjonene er foretatt etter en helhetsvurdering av de opplysninger som foreligshyger i saken herunder tekniske opplysninger om fartoslashyet filmopptak fra perioden mars 1981ndash2007 vitneobservasjoner undersoslashkelser av vrakdeler og sakkyndigrapporter

Ut fra de undersoslashkelser som er foretatt kan ikke kommisjonen se at eksplosjon ogeller brann ombord i fartoslashyet grunnstoslashting med vannfylling lokal skogsvikt sammenstoslasht med flytende gjenshystander kollisjon med fartoslashy eller sammenstoslasht

med mine eller andre eksplosiver fremstaringr som sannsynlige aringrsaker til ldquoWesternrdquos forlis Det vises til punktene 101ndash106

ldquoWesternrdquos svake stabilitet sjoslashgangsegenskashyper i boslashlger aktenfra paring laringringen sammenholdt med vaeligr- og boslashlgeforhold paring forlistidspunktet gjorde ldquoWesternrdquo sterkt eksponert for kantring

Tre av mannskapet ble funnet omkommet etter forliset Det er opplyst at en av de omkomne var ifoslashrt ytterklaeligr mest sannsynlig oljehyre og stoslashvler en var ifoslashrt dongeribukse og ullgenser og en var kledd i undertoslashy jf punkt 45 En eller to av de omkomne var ifoslashrt livvest Under notfjerningen kom det opp en livvest som var knyttet sammen og sannsynligvis hadde vaeligrt i bruk jf punkt 52 Ut fra paringkledningen antas at minst en av de omkomne tok seg ut fra noslashdutgangen til lugaren i traringlbakken jf punkt 45 Det foreligger ikke opplysninger for oslashvrig som gir grunnlag for aring fastslaring hvorvidt de oslashvrige om bord befant seg paring dekk i styrhus eller i lugar i forlissituasjonen

At en av de omkomne var ifoslashrt oljeklaeligr kan indikere at det forut for forliset oppsto en situasjon som gjorde det paringkrevd med arbeid paring dekk Oslashkende sjoslashgangsbevegelser da fartoslashyet kom ut i Traelignfjorden kan ha medfoslashrt behov for aring sikre gjenstander paring dekk Det forhold at han tok seg tid til aring ifoslashre seg oljeklaeligr samtidig som det ikke ble sendt noslashdsignal tyder etter kommisjonens oppfatshyning paring at situasjonen har vaeligrt oppfattet som haringndshyterbar Hvorvidt dette eventuelle arbeid relaterer seg til forlisaringrsaken er det vanskelig aring ha noen sikshyker formening om

Beregningene i punkt 89 viser eksempel paring stegene i en fylling i tilfelle kantring Selv om tidsshyestimatene er noe usikre ettersom det er usikkert om flere doslashrer og luker var aringpne samtidig anslarings at selve kantringen fra opprett stilling til kantring i stabilt sideleie med 70degndash80deg krenging kunne ha skjedd i loslashpet av 10ndash20 sekunder Deretter ville det tatt fra 3 til 75 minutt foslashr fartoslashyet var totalt under vann Dette ville vaeligre den kritiske perioden for mannskapet om bord De ville kun hatt faring minutter paring seg til aring komme ut av fartoslashyet i krenget leie ligshygende paring siden samtidig som det ved slik krengeshyvinkel ville vaeligre svaeligrt vanskelig aring faring sendt noslashdsigshynal fra Western Selv om det rent teoretisk kunne vaeligrt mulig aring sende noslashdsignal ville det det ut fra den sterkt reduserte antennehoslashyden vaeligre usikshykert om signalet ville blitt oppfanget jf punkt 322

Om bord i fartoslashyet var en VHF og MF-radioutshystyr VHFen hadde to knapper for innstilling av kanaler noe som kunne forsinke hurtig bruk I tilshyfelle MF-radioutstyret var avslaringtt ville det ta ca 30 sekunder aring gjoslashre det operativt I tillegg ville det ta


tid aring velge frekvens mv Alarmgenerator antas aring ha vaeligrt tilkoblet MF-telefonisender Ved aring trykke paring begge knappene samtidig ble senderen noslashklet og modulert med det internasjonale alarmsignalet paring telefoni Signalet skulle sendes minimum 30 sekshyunder maksimalt 60 sekunder jf punkt 322

Det er ikke registrert noslashdsignal fra fartoslashyet Signalpistol og patroner ble funnet i skipperlugashyren i casingen ved heving i april 2008 jf punkt 512 Signalpistolen var ikke ladet jf punkt 662 Blant annet disse forhold indikerer at forliset har skjedd raskt

Ut fra de vurderinger som er foretatt over kan flere alternative hendelser ha utloslashst kantring Mulige hendelser kan vaeligre forskyvning av not not over bord vann i lasterom vindkast og sjoslash paring dekk

i kombinasjon med boslashlge midtskips eller boslashlgebeshyvegelser Kantring kan ogsaring ha skjedd ved at flere faktorer har virket samtidig

Ut fra beregninger ville kantring skje raskt og det ville vaeligre svaeligrt vanskelig aring faring sendt noslashdsignal At en av mannskapet ble funnet i undertoslashy og manshyglende registrering av noslashdsignal styrker etter kommisjonen oppfatning kantring som forlisaringrsak Fartoslashyet var tilnaeligrmet uskadd paring de deler som kunne observeres foslashr foslashrste hevingsforsoslashk og det ble ikke observert vrakdeler under redningsaksjoshynen noe som ogsaring bidrar til aring styrke kantring som forlisaringrsak jf punkt 62

Paring denne bakgrunn finner kommisjonen det overveiende sannsynlig at kantring var aringrsaken til ldquoWesternrdquos forlis

Norges offentlige utredninger2007 og 2008

Statsministeren

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Om grunnlaget for inntektsoppgjoslashrene 2007

NOU 2007 3 Ny ufoslashrestoslashnad og ny alderspensjon til ufoslashre

NOU 2007 4 Om grunnlaget for inntektsoppgjoslashrene 2008

NOU 2007 10 Yrkessykdommer NOU 2008 11 Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for

ubekvem arbeidstid NOU 2008 17

Barne- og likestillingsdepartementet Kvinner og homofile i trossamfunn NOU 2008 1Kjoslashnn og loslashnn NOU 2008 6Med barnet i fokus NOU 2008 9

Finansdepartementet Meglerprovisjon i forsikring NOU 2007 1En vurdering av saeligravgiftene NOU 2007 8Om tiltak mot hvitvasking og terrorfi nansiering

NOU 2007 10 Individuell pensjonsordning NOU 2007 17 Kulturmomsutvalget NOU 2008 7 Revisjonsplikten for smaring foretak NOU 2008 12 Eierkontroll i finansinstitusjoner NOU 2008 13 Om foretaksstyring og tiltak mot manipulering

av finansiell informasjon NOU 2008 16

Fiskeri- og kystdepartementet Retten til fiske i havet utenfor Finnmark

NOU 2008 5

Fornyings- og administrasjonsdepartementet Offentlig innkreving NOU 2007 12

Forsvarsdepartementet Et styrket forsvar NOU 2007 15

Helse- og omsorgsdepartementet Fordeling av inntekter mellom helseforetak

NOU 2008 2

Justis- og politidepartementet Lovtiltak mot datakriminalitet NOU 2007 2Frararingdningsplikt i kredittkjoslashp NOU 2007 5Fritz Moen og norsk strafferettspleie NOU 2007 7Rosenborgsaken NOU 2007 9Den nye sameretten NOU 2007 13Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til

Troms NOU 2007 14 Ny skiftelovgivning NOU 2007 16 Fra ord til handling NOU 2008 4 Bourbon Dolphins forlis den 12 april 2007

NOU 2008 8 Barn og straff NOU 2008 15 Fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquos forlis 6 februar 1981

NOU 2008 19

Kommunal- og regionaldepartementet

Kultur- og kirkedepartementet

Kunnskapsdepartementet Formaringl for framtida NOU 2007 6Studieforbund ndash laeligring for livet NOU 2007 11Sett under ett NOU 2008 3Fagopplaeligring for framtida NOU 2008 18

Landbruks- og matdepartementet

Miljoslashverndepartementet

Naeligrings- og handelsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

Utenriksdepartementet Samstemt for utvikling NOU 2008 14

Offentlige publikasjoner

Opplysninger om abonnement loslashssalg og pris faringr man hos Akademika AS Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern 0314 Oslo E-post offpublakademikano Telefon 22 18 81 00 Faks 22 18 81 01 Groslashnt nummer 800 80 960

Publikasjonen er ogsaring tilgjengelig paring wwwregjeringenno

MILJOslashMERKET

241 Trykksak 379

ltlt ASCII85EncodePages false AllowTransparency false AutoPositionEPSFiles false AutoRotatePages None Binding Left CalGrayProfile (Dot Gain 20) CalRGBProfile (Adobe RGB 0501998051) CalCMYKProfile (Gloss-Silk-Jan04 U370 K96) sRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CannotEmbedFontPolicy Warning CompatibilityLevel 15 CompressObjects Tags CompressPages true ConvertImagesToIndexed true PassThroughJPEGImages true CreateJDFFile false CreateJobTicket true DefaultRenderingIntent Default DetectBlends false DetectCurves 00000 ColorConversionStrategy LeaveColorUnchanged DoThumbnails false EmbedAllFonts true EmbedOpenType false ParseICCProfilesInComments true EmbedJobOptions true DSCReportingLevel 0 EmitDSCWarnings false EndPage -1 ImageMemory 1048576 LockDistillerParams true MaxSubsetPct 35 Optimize false OPM 1 ParseDSCComments true ParseDSCCommentsForDocInfo true PreserveCopyPage false PreserveDICMYKValues true PreserveEPSInfo false PreserveFlatness false PreserveHalftoneInfo false PreserveOPIComments false PreserveOverprintSettings true StartPage 1 SubsetFonts true TransferFunctionInfo Remove UCRandBGInfo Preserve UsePrologue false ColorSettingsFile () AlwaysEmbed [ true ] NeverEmbed [ true ] AntiAliasColorImages false CropColorImages false ColorImageMinResolution 300 ColorImageMinResolutionPolicy OK DownsampleColorImages true ColorImageDownsampleType Bicubic ColorImageResolution 300 ColorImageDepth 8 ColorImageMinDownsampleDepth 1 ColorImageDownsampleThreshold 150000 EncodeColorImages true ColorImageFilter FlateEncode AutoFilterColorImages false ColorImageAutoFilterStrategy JPEG ColorACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt ColorImageDict ltlt QFactor 130 HSamples [2 1 1 2] VSamples [2 1 1 2] gtgt JPEG2000ColorACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000ColorImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasGrayImages false CropGrayImages false GrayImageMinResolution 300 GrayImageMinResolutionPolicy OK DownsampleGrayImages true GrayImageDownsampleType Bicubic GrayImageResolution 300 GrayImageDepth 8 GrayImageMinDownsampleDepth 2 GrayImageDownsampleThreshold 150000 EncodeGrayImages true GrayImageFilter FlateEncode AutoFilterGrayImages false GrayImageAutoFilterStrategy JPEG GrayACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt GrayImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000GrayACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000GrayImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasMonoImages false CropMonoImages false MonoImageMinResolution 1200 MonoImageMinResolutionPolicy OK DownsampleMonoImages true MonoImageDownsampleType Bicubic MonoImageResolution 1200 MonoImageDepth -1 MonoImageDownsampleThreshold 150000 EncodeMonoImages true MonoImageFilter CCITTFaxEncode MonoImageDict ltlt K -1 gtgt AllowPSXObjects false CheckCompliance [ None ] PDFX1aCheck false PDFX3Check false PDFXCompliantPDFOnly true PDFXNoTrimBoxError false PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXSetBleedBoxToMediaBox true PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXOutputIntentProfile (Europe ISO Coated FOGRA27) PDFXOutputConditionIdentifier (FOGRA27) PDFXOutputCondition () PDFXRegistryName (httpwwwcolororg) PDFXTrapped False Description ltlt CHS ltFEFF4f7f75288fd94e9b8bbe5b9a521b5efa7684002000410064006f0062006500200050004400460020658768637b2654080020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032002089c4830330028fd9662f4e004e2a4e1395e84e3a56fe5f6251855bb94ea46362800c52365b9a7684002000490053004f0020680751c6300251734e8e521b5efa7b2654080020005000440046002f0058002d0033002089c483037684002000500044004600206587686376848be67ec64fe1606fff0c8bf753c29605300a004100630072006f00620061007400207528623763075357300b300260a853ef4ee54f7f75280020004100630072006f0062006100740020548c002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e003000204ee553ca66f49ad87248672c676562535f00521b5efa768400200050004400460020658768633002gt CHT ltFEFF4f7f752890194e9b8a2d7f6e5efa7acb7684002000410064006f006200650020005000440046002065874ef67b2654080020005000440046002f0058002d0033003a00320030003000320020898f7bc430025f8c8005662f70ba57165f6251675bb94ea463db800c5c08958052365b9a76846a196e96300295dc65bc5efa7acb7b2654080020005000440046002f0058002d00330020898f7bc476840020005000440046002065874ef676848a737d308cc78a0aff0c8acb53c395b1201c004100630072006f00620061007400204f7f7528800563075357201d300260a853ef4ee54f7f75280020004100630072006f0062006100740020548c002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e003000204ee553ca66f49ad87248672c4f86958b555f5df25efa7acb76840020005000440046002065874ef63002gt DAN ltFEFF004200720075006700200069006e0064007300740069006c006c0069006e006700650072006e0065002000740069006c0020006100740020006f007000720065007400740065002000410064006f006200650020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e007400650072002c00200064006500720020006600f800720073007400200073006b0061006c00200073006500730020006900670065006e006e0065006d00200065006c006c0065007200200073006b0061006c0020006f0076006500720068006f006c006400650020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032002c00200065006e002000490053004f002d007300740061006e0064006100720064002000740069006c00200075006400760065006b0073006c0069006e00670020006100660020006700720061006600690073006b00200069006e00640068006f006c0064002e00200059006400650072006c006900670065007200650020006f0070006c00790073006e0069006e0067006500720020006f006d0020006f007000720065007400740065006c007300650020006100660020005000440046002f0058002d0033002d006b006f006d00700061007400690062006c00650020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e007400650072002000660069006e006400650072002000640075002000690020006200720075006700650072006800e5006e00640062006f00670065006e002000740069006c0020004100630072006f006200610074002e0020004400650020006f007000720065007400740065006400650020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e0074006500720020006b0061006e002000e50062006e00650073002000690020004100630072006f00620061007400200065006c006c006500720020004100630072006f006200610074002000520065006100640065007200200034002e00300020006f00670020006e0079006500720065002egt DEU ltFEFF00560065007200770065006e00640065006e0020005300690065002000640069006500730065002000450069006e007300740065006c006c0075006e00670065006e0020007a0075006d002000450072007300740065006c006c0065006e00200076006f006e0020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032002d006b006f006d00700061007400690062006c0065006e002000410064006f006200650020005000440046002d0044006f006b0075006d0065006e00740065006e002e0020005000440046002f0058002d00330020006900730074002000650069006e0065002000490053004f002d004e006f0072006d0020006600fc0072002000640065006e002000410075007300740061007500730063006800200076006f006e0020006700720061006600690073006300680065006e00200049006e00680061006c00740065006e002e0020005700650069007400650072006500200049006e0066006f0072006d006100740069006f006e0065006e0020007a0075006d002000450072007300740065006c006c0065006e00200076006f006e0020005000440046002f0058002d0033002d006b006f006d00700061007400690062006c0065006e0020005000440046002d0044006f006b0075006d0065006e00740065006e002000660069006e00640065006e002000530069006500200069006d0020004100630072006f006200610074002d00480061006e00640062007500630068002e002000450072007300740065006c006c007400650020005000440046002d0044006f006b0075006d0065006e007400650020006b00f6006e006e0065006e0020006d006900740020004100630072006f00620061007400200075006e0064002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e00300020006f0064006500720020006800f600680065007200200067006500f600660066006e00650074002000770065007200640065006e002egt ENU (Use these settings to create Adobe PDF documents that are to be checked or must conform to PDFX-32002 an ISO standard for graphic content exchange For more information on creating PDFX-3 compliant PDF documents please refer to the Acrobat User Guide Created PDF documents can be opened with Acrobat and Adobe Reader 40 and later) ESP ltFEFF005500740069006c0069006300650020006500730074006100200063006f006e0066006900670075007200610063006900f3006e0020007000610072006100200063007200650061007200200064006f00630075006d0065006e0074006f00730020005000440046002000640065002000410064006f00620065002000710075006500200073006500200064006500620065006e00200063006f006d00700072006f0062006100720020006f002000710075006500200064006500620065006e002000630075006d0070006c006900720020006c00610020006e006f0072006d0061002000490053004f0020005000440046002f0058002d0033003a00320030003000320020007000610072006100200069006e00740065007200630061006d00620069006f00200064006500200063006f006e00740065006e00690064006f00200067007200e1006600690063006f002e002000500061007200610020006f006200740065006e006500720020006d00e1007300200069006e0066006f0072006d00610063006900f3006e00200073006f0062007200650020006c0061002000630072006500610063006900f3006e00200064006500200064006f00630075006d0065006e0074006f0073002000500044004600200063006f006d00700061007400690062006c0065007300200063006f006e0020006c00610020006e006f0072006d00610020005000440046002f0058002d0033002c00200063006f006e00730075006c007400650020006c006100200047007500ed0061002000640065006c0020007500730075006100720069006f0020006400650020004100630072006f006200610074002e002000530065002000700075006500640065006e00200061006200720069007200200064006f00630075006d0065006e0074006f00730020005000440046002000630072006500610064006f007300200063006f006e0020004100630072006f006200610074002c002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e003000200079002000760065007200730069006f006e0065007300200070006f00730074006500720069006f007200650073002egt FRA ltFEFF005500740069006c006900730065007a00200063006500730020006f007000740069006f006e00730020006100660069006e00200064006500200063007200e900650072002000640065007300200064006f00630075006d0065006e00740073002000410064006f006200650020005000440046002000710075006900200064006f006900760065006e0074002000ea0074007200650020007600e9007200690066006900e900730020006f0075002000ea00740072006500200063006f006e0066006f0072006d00650073002000e00020006c00610020006e006f0072006d00650020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032002c00200075006e00650020006e006f0072006d0065002000490053004f00200064002700e9006300680061006e0067006500200064006500200063006f006e00740065006e00750020006700720061007000680069007100750065002e00200050006f0075007200200070006c007500730020006400650020006400e9007400610069006c007300200073007500720020006c006100200063007200e9006100740069006f006e00200064006500200064006f00630075006d0065006e00740073002000500044004600200063006f006e0066006f0072006d00650073002000e00020006c00610020006e006f0072006d00650020005000440046002f0058002d0033002c00200076006f006900720020006c00650020004700750069006400650020006400650020006c0027007500740069006c0069007300610074006500750072002000640027004100630072006f006200610074002e0020004c0065007300200064006f00630075006d0065006e00740073002000500044004600200063007200e900e90073002000700065007500760065006e0074002000ea0074007200650020006f007500760065007200740073002000640061006e00730020004100630072006f006200610074002c002000610069006e00730069002000710075002700410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e0030002000650074002000760065007200730069006f006e007300200075006c007400e90072006900650075007200650073002egt ITA (Utilizzare queste impostazioni per creare documenti Adobe PDF che devono essere conformi o verificati in base a PDFX-32002 uno standard ISO per lo scambio di contenuto grafico Per ulteriori informazioni sulla creazione di documenti PDF compatibili con PDFX-3 consultare la Guida dellutente di Acrobat I documenti PDF creati possono essere aperti con Acrobat e Adobe Reader 40 e versioni successive) JPN ltFEFF30b030e930d530a330c330af30b330f330c630f330c4306e590963db306b5bfe3059308b002000490053004f00206a196e96898f683c306e0020005000440046002f0058002d0033003a00320030003000320020306b6e9662e03057305f002000410064006f0062006500200050004400460020658766f830924f5c62103059308b305f3081306b4f7f75283057307e30593002005000440046002f0058002d003300206e9662e0306e00200050004400460020658766f84f5c6210306b306430443066306f3001004100630072006f006200610074002030e630fc30b630ac30a430c9309253c2716730573066304f30603055304430023053306e8a2d5b9a30674f5c62103055308c305f0020005000440046002030d530a130a430eb306f3001004100630072006f0062006100740020304a30883073002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e003000204ee5964d3067958b304f30533068304c3067304d307e30593002gt KOR ltFEFFc7740020c124c815c7440020c0acc6a9d558c5ec0020c791c131d558b294002000410064006f0062006500200050004400460020bb38c11cb2940020d655c778c7740020d544c694d558ba700020adf8b798d53d0020cee8d150d2b8b97c0020ad50d658d558b2940020bc29bc95c5d00020b300d55c002000490053004f0020d45cc900c7780020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032c7580020addcaca9c5d00020b9dec544c57c0020d569b2c8b2e4002e0020005000440046002f0058002d00330020d638d65800200050004400460020bb38c11c0020c791c131c5d00020b300d55c0020c790c138d55c0020c815bcf4b2940020004100630072006f0062006100740020c0acc6a90020c124ba85c11cb97c0020cc38c870d558c2edc2dcc624002e0020c774b807ac8c0020c791c131b41c00200050004400460020bb38c11cb2940020004100630072006f0062006100740020bc0f002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e00300020c774c0c1c5d0c11c0020c5f40020c2180020c788c2b5b2c8b2e4002egt NLD (Gebruik deze instellingen om Adobe PDF-documenten te maken die moeten worden gecontroleerd of moeten voldoen aan PDFX-32002 een ISO-standaard voor het uitwisselen van grafische gegevens Raadpleeg de gebruikershandleiding van Acrobat voor meer informatie over het maken van PDF-documenten die compatibel zijn met PDFX-3 De gemaakte PDF-documenten kunnen worden geopend met Acrobat en Adobe Reader 40 en hoger) NOR ltFEFF004200720075006b00200064006900730073006500200069006e006e007300740069006c006c0069006e00670065006e0065002000740069006c002000e50020006f0070007000720065007400740065002000410064006f006200650020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e00740065007200200073006f006d00200073006b0061006c0020006b006f006e00740072006f006c006c0065007200650073002c00200065006c006c0065007200200073006f006d0020006d00e50020007600e6007200650020006b006f006d00700061007400690062006c00650020006d006500640020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032002c00200065006e002000490053004f002d007300740061006e006400610072006400200066006f007200200075007400760065006b0073006c0069006e00670020006100760020006700720061006600690073006b00200069006e006e0068006f006c0064002e00200048007600690073002000640075002000760069006c0020006800610020006d0065007200200069006e0066006f0072006d00610073006a006f006e0020006f006d002000680076006f007200640061006e0020006400750020006f007000700072006500740074006500720020005000440046002f0058002d0033002d006b006f006d00700061007400690062006c00650020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e007400650072002c0020007300650020006200720075006b00650072006800e5006e00640062006f006b0065006e00200066006f00720020004100630072006f006200610074002e0020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e00740065006e00650020006b0061006e002000e50070006e00650073002000690020004100630072006f00620061007400200065006c006c00650072002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e003000200065006c006c00650072002000730065006e006500720065002egt PTB ltFEFF005500740069006c0069007a006500200065007300730061007300200063006f006e00660069006700750072006100e700f50065007300200064006500200066006f0072006d00610020006100200063007200690061007200200064006f00630075006d0065006e0074006f0073002000410064006f00620065002000500044004600200063006100700061007a0065007300200064006500200073006500720065006d0020007600650072006900660069006300610064006f00730020006f0075002000710075006500200064006500760065006d00200065007300740061007200200065006d00200063006f006e0066006f0072006d0069006400610064006500200063006f006d0020006f0020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032002c00200075006d0020007000610064007200e3006f002000640061002000490053004f002000700061007200610020006f00200069006e007400650072006300e2006d00620069006f00200064006500200063006f006e0074006500fa0064006f00200067007200e1006600690063006f002e002000500061007200610020006f00620074006500720020006d00610069007300200069006e0066006f0072006d006100e700f50065007300200073006f00620072006500200063006f006d006f00200063007200690061007200200064006f00630075006d0065006e0074006f0073002000500044004600200063006f006d00700061007400ed007600650069007300200063006f006d0020006f0020005000440046002f0058002d0033002c00200063006f006e00730075006c007400650020006f0020004700750069006100200064006f002000750073007500e100720069006f00200064006f0020004100630072006f006200610074002e0020004f007300200064006f00630075006d0065006e0074006f00730020005000440046002000630072006900610064006f007300200070006f00640065006d0020007300650072002000610062006500720074006f007300200063006f006d0020006f0020004100630072006f006200610074002000650020006f002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e0030002000650020007600650072007300f50065007300200070006f00730074006500720069006f007200650073002egt SUO ltFEFF004b00e40079007400e40020006e00e40069007400e4002000610073006500740075006b007300690061002c0020006b0075006e0020006c0075006f0074002000410064006f0062006500200050004400460020002d0064006f006b0075006d0065006e007400740065006a0061002c0020006a006f0074006b00610020007400610072006b0069007300740065007400610061006e00200074006100690020006a006f006900640065006e0020007400e400790074007900790020006e006f00750064006100740074006100610020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032003a0074006100200065006c0069002000490053004f002d007300740061006e006400610072006400690061002000670072006100610066006900730065006e002000730069007300e4006c006c00f6006e00200073006900690072007400e4006d00690073007400e4002000760061007200740065006e002e0020004c0069007300e40074006900650074006f006a00610020005000440046002f0058002d0033002d00790068007400650065006e0073006f00700069007600690065006e0020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e0074007400690065006e0020006c0075006f006d0069007300650073007400610020006f006e0020004100630072006f0062006100740069006e0020006b00e400790074007400f6006f0070007000610061007300730061002e00200020004c0075006f0064007500740020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e00740069007400200076006f0069006400610061006e0020006100760061007400610020004100630072006f0062006100740069006c006c00610020006a0061002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e0030003a006c006c00610020006a006100200075007500640065006d006d0069006c006c0061002egt SVE ltFEFF0041006e007600e4006e00640020006400650020006800e4007200200069006e0073007400e4006c006c006e0069006e006700610072006e00610020006f006d002000640075002000760069006c006c00200073006b006100700061002000410064006f006200650020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e007400200073006f006d00200073006b00610020006b006f006e00740072006f006c006c006500720061007300200065006c006c0065007200200073006f006d0020006d00e50073007400650020006d006f0074007300760061007200610020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032002c00200065006e002000490053004f002d007300740061006e00640061007200640020006600f6007200200075007400620079007400650020006100760020006700720061006600690073006b007400200069006e006e0065006800e5006c006c002e00200020004d0065007200200069006e0066006f0072006d006100740069006f006e0020006f006d00200068007500720020006d0061006e00200073006b00610070006100720020005000440046002f0058002d0033002d006b006f006d00700061007400690062006c00610020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e0074002000660069006e006e00730020006900200061006e007600e4006e00640061007200680061006e00640062006f006b0065006e002000740069006c006c0020004100630072006f006200610074002e002000200053006b006100700061006400650020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e00740020006b0061006e002000f600700070006e00610073002000690020004100630072006f0062006100740020006f00630068002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e00300020006f00630068002000730065006e006100720065002egt gtgt Namespace [ (Adobe) (Common) (10) ] OtherNamespaces [ ltlt AsReaderSpreads false CropImagesToFrames true ErrorControl WarnAndContinue FlattenerIgnoreSpreadOverrides false IncludeGuidesGrids false IncludeNonPrinting false IncludeSlug false Namespace [ (Adobe) (InDesign) (40) ] OmitPlacedBitmaps false OmitPlacedEPS false OmitPlacedPDF false SimulateOverprint Legacy gtgt ltlt AddBleedMarks false AddColorBars false AddCropMarks true AddPageInfo true AddRegMarks false BleedOffset [ 8503940 8503940 8503940 8503940 ] ConvertColors NoConversion DestinationProfileName (Gloss-Silk-Jan04 U370 K96) DestinationProfileSelector UseName Downsample16BitImages true FlattenerPreset ltlt ClipComplexRegions true ConvertStrokesToOutlines false ConvertTextToOutlines false GradientResolution 300 LineArtTextResolution 1200 PresetName ([High Resolution]) PresetSelector HighResolution RasterVectorBalance 1 gtgt FormElements false GenerateStructure false IncludeBookmarks false IncludeHyperlinks false IncludeInteractive false IncludeLayers false IncludeProfiles false MarksOffset 8503940 MarksWeight 0250000 MultimediaHandling UseObjectSettings Namespace [ (Adobe) (CreativeSuite) (20) ] PDFXOutputIntentProfileSelector DocumentCMYK PageMarksFile RomanDefault PreserveEditing true UntaggedCMYKHandling LeaveUntagged UntaggedRGBHandling LeaveUntagged UseDocumentBleed false gtgt ltlt AllowImageBreaks true AllowTableBreaks true ExpandPage false HonorBaseURL true HonorRolloverEffect false IgnoreHTMLPageBreaks false IncludeHeaderFooter false MarginOffset [ 0 0 0 0 ] MetadataAuthor () MetadataKeywords () MetadataSubject () MetadataTitle () MetricPageSize [ 0 0 ] MetricUnit inch MobileCompatible 0 Namespace [ (Adobe) (GoLive) (80) ] OpenZoomToHTMLFontSize false PageOrientation Portrait RemoveBackground false ShrinkContent true TreatColorsAs MainMonitorColors UseEmbeddedProfiles false UseHTMLTitleAsMetadata true gtgt ]gtgt setdistillerparamsltlt HWResolution [2400 2400] PageSize [612000 792000]gtgt setpagedevice











Norges offentlige utredninger 2008

Seriens redaksjonDepartementenes servicesenter

Informasjonsforvaltning

1 Kvinner og homofile i trossamfunn Barne- og likestillingsdepartementet

11 Yrkessykdommer Arbeids- og inkluderingsdepartementet

2

3

4

5

6

Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet

Sett under ett Kunnskapsdepartementet

Fra ord til handling Justis- og politidepartementet

Retten til fiske i havet utenfor Finnmark Fiskeri- og kystdepartementet

Kjoslashnn og loslashnn Barne- og likestillingsdepartementet

12

13

14

15

16

Revisjonsplikten for smaring foretak Finansdepartementet

Eierkontroll i fi nansinstitusjoner Finansdepartementet

Samstemt for utvikling Utenriksdepartementet

Barn og straff Justis- og politidepartementet

Om foretaksstyring og tiltak mot manipulering av fi nansiell informasjon Finansdepartementet

7

8

9

Kulturmomsutvalget Finansdepartementet

Bourbon Dolphins forlis den 12 april 2007 Justis- og politidepartementet

Med barnet i fokus

17

18

Skift og turnus ndash gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Fagopplaeligring for framtida Kunnskapsdepartementet

10

Barne- og likestillingsdepartementet

Om grunnlaget for inntektsoppgjoslashrene 2008 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

19 Fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquos forlis 6 februar 1981 Justis- og politidepartementet

Omslagsbilde Fiskefartoslashyet ldquoWesternrdquo Foto funnet i Justisdepartementets arkiv




Oslo 2008

ISSN 0333-2306ISBN 978-82-583-0989-2

07 Gruppen AS





Brit Ankill leder



Matias Nissen-Meyer

Kjersti Selvik

Innhold


































Kapittel 1

Innledning

11 Ulykken
























































Kapittel 2















































































25 Bevisinnsamling





































































































Kapittel 3














321 Eierforhold


















































324 Ballast


325 Fiskeriutstyr
























1








































332 Ombygginger

























333 Skadehistorikk






Kapittel 4

Forliset

41 Innledning







42 Besetning

















































































45 Redningsaksjonen



























































































Kapittel 5


51 Innledning






















52 Fjerning av not





11vannraquo





61



















































































































































































































46nyraquo











47resraquo

































legg 712






















































61senraquo




















66vaeligrraquo



































































76 Op cit


Kapittel 6


61 Innledning























4nen


6211 Skadearingrsak





















































622 Hull i bakkdekk



































































25 Op cit


26nenraquo




























































1981

























6210 Vernehjelmer














6212 Trefliser


































































































641 Treverk


































651 Livbaringt














652 Lettbaringt









































































































661 Traringlbakken























103 Op cit



663 Hovedmotor mv



















107 gerraquo








107 Op cit













109 Op cit


Kapittel 7


71 Innledning








72 Lovund






















74 Oslashybuen














12senraquo

















Det konkluderes med






19 Op cit








































29 Op cit











































































Riksarkivet siteres
































































55 Op cit

























































Kapittel 8

Stabilitet

81 Innledning









trollen




























































035m 053m Ja




Ja Ja Nei Nei Ja









































































i

















































854 Varingt hud













861 Generelt




862 Vekt av not
































































127 Kapittel 8





58genraquo









88 Oppsummering






128




















































Totalt ~300 886 2658




Totalt 2626 917 2409















































81 Op cit


















































november 2007





Kapittel 9


91 Innledning




















Videre siteres







1981 se vedlegg 61


















































15soslashroverraquo



















































































94 Drivbaner
























Kapittel 10





























103 Skrogsvikt
















































107 Kantring



















1072 Broaching





















1076 Lettbaringt





1077 Not



















108 Konklusjon

















Statsministeren











NOU 2008 5




NOU 2008 2




NOU 2008 19













MILJOslashMERKET

241 Trykksak 379















Oslo 2008

ISSN 0333-2306ISBN 978-82-583-0989-2

07 Gruppen AS





Brit Ankill leder



Matias Nissen-Meyer

Kjersti Selvik

Innhold


































Kapittel 1

Innledning

11 Ulykken
























































Kapittel 2















































































25 Bevisinnsamling





































































































Kapittel 3














321 Eierforhold


















































324 Ballast


325 Fiskeriutstyr
























1








































332 Ombygginger

























333 Skadehistorikk






Kapittel 4

Forliset

41 Innledning







42 Besetning

















































































45 Redningsaksjonen



























































































Kapittel 5


51 Innledning






















52 Fjerning av not





11vannraquo





61



















































































































































































































46nyraquo











47resraquo

































legg 712






















































61senraquo




















66vaeligrraquo



































































76 Op cit


Kapittel 6


61 Innledning























4nen


6211 Skadearingrsak





















































622 Hull i bakkdekk



































































25 Op cit


26nenraquo




























































1981

























6210 Vernehjelmer














6212 Trefliser


































































































641 Treverk


































651 Livbaringt














652 Lettbaringt









































































































661 Traringlbakken























103 Op cit



663 Hovedmotor mv



















107 gerraquo








107 Op cit













109 Op cit


Kapittel 7


71 Innledning








72 Lovund






















74 Oslashybuen














12senraquo

















Det konkluderes med






19 Op cit








































29 Op cit











































































Riksarkivet siteres
































































55 Op cit

























































Kapittel 8

Stabilitet

81 Innledning









trollen




























































035m 053m Ja




Ja Ja Nei Nei Ja









































































i

















































854 Varingt hud













861 Generelt




862 Vekt av not
































































127 Kapittel 8





58genraquo









88 Oppsummering






128




















































Totalt ~300 886 2658




Totalt 2626 917 2409















































81 Op cit


















































november 2007





Kapittel 9


91 Innledning




















Videre siteres







1981 se vedlegg 61


















































15soslashroverraquo



















































































94 Drivbaner
























Kapittel 10





























103 Skrogsvikt
















































107 Kantring



















1072 Broaching





















1076 Lettbaringt





1077 Not



















108 Konklusjon

















Statsministeren











NOU 2008 5




NOU 2008 2




NOU 2008 19













MILJOslashMERKET

241 Trykksak 379












Documents

Fiskefartøyet “Western”s forlis 6. februar 1981