FALL – Årsaker,utredning, forebygging og tiltak · - Sykehus 54% - Kommune 34% (pleie/omsorg) - Rehabilitering hjemme 12% 24% permanent sykehjemsplass innen 1. året etter bruddet

SESAM- konferansen 2018 Fysioterapeut Siri Strømme Moghimi 28.05.18

FALL – Årsaker,utredning,forebygging og tiltakV. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS

1


OVERSIKT

- Pasientsikkerhetsprogrammet

- Hvorfor forebygge?

- Hoftebrudd

- Kartlegging og kartleggingsverktøy

- Risikopasienter

- Intervensjon/tiltak

- Fysioterapeutens rolle og fallforebyggende trening

- Fall ved parkinson

- SPPB-testen (funksjonsscreening av eldre)

- (Fast)legens rolle

- Tærtiærforebygging

2


3


FALLFOREBYGGING

(hentet fra TRUST-PROSJEKTET, 2011, https://www.fylkesmannen.no)

Primær forebyggende:

- Generelt blant eldre (seniorer..) i kommunene

- Universell utforming – fallforebyggende tiltak i utemiljø .

Sekundærforebyggende:

- Blant eldre i hjemmebasert omsorg, i sykehjem og i sykehus

Tertiærforebyggende:

- Forebygge nye fall hos pasienter med tidligere fallskader

4


Pasientsikkerhetsprogrammet; 2014-2018

(www.pasientsikkerhetsprogrammet.no)

Et av innsatsområdene er forebygging av fall.

Hvem?:

- Over 65 ar

- Sykehjem eller i sykehus

- Andre voksne med nevrologiske eller kognitive

sykdomstilstander eller betydelige synshemninger

5


Pasientsikkerhetsprogrammet (forts.)

Tre hovedma l:

- Redusere pasientskader.

- Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet

- Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten.

6


Tiltak for å forebygge fall

Fra den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen:

1. Risikovurdere

2. Planlegge, iverksette og dokumentere tiltak

3. Opplæring til helsepersonell

4. Informasjonsflyt

7


PasientsikkerhetsprogrammetTiltak for å forebygge fall - revidert februar 2015:

Tiltak 1: Risikovurdering

Tiltak 2: Standardtiltak for alle pasienter med forhøyet fallrisiko

Legemiddelgjennomgang, Huskeliste for pasientrom, Tilsyn ved behov,

Pasient- og pårørendeinformasjon, Opprettholde aktivitet og trening

Tiltak 3: Tverrfaglig utredning

Tiltak 4: Individuelt tilpassede tiltak

Tiltak 5: Overføring av informasjon om risikovurdering og tiltak

8


Hvorfor forebygge?

Bedre/lettere a forebygge enn a reparere!!

- Fall – vesentligste a rsaken til skader hos eldre i og utenfor

institusjon

- 10-20% av fall i sykehjem gir alvorlig skade

- Unnga følgetilstander; varig uførhet, frykt for nytt fall, tap av

selvstendighet, isolering etc.

- Spare helse-Norge for store kostnader

9


Hoftebrudd (1 av 2)

- Over 9000 hoftebrudd i Norge pa ett a r (25% er

sykehjemspasienter)

- Gjennomsnittsalder 80 a r- 7 av 10 kvinner

- 800.000 – 1.000.000 kr i utgifter til sykehusbehandling og

rehabilitering.

10


Hoftebrudd (2 av 2)

● 14% av sykhuspasientene sendt direkte hjem. En del av dem fikk

behandling/opptrening i hjemmet eller pa institutt

● Gjenomsnittskostnad etter ett ar; 322.000 kr:

- Sykehus 54%

- Kommune 34% (pleie/omsorg)

- Rehabilitering hjemme 12%

● 24% permanent sykehjemsplass innen 1. aret etter bruddet

11


Kartlegging

ET FALL ER IKKE BARE ET FALL !!

Kartlegge fallhistorie!

Hvis ja; tett samarbeid og

tverrfaglig kartlegging.

12


Hvem er risikopasienter ?

Disse er i risikosonen for fall under sykehusinnleggelse;

- pasienter fra 65 ar og oppover

- pasienter mellom 50 og 64 ar som har en underliggende

sykdom/tilstand (som kan pavirke balansen)

MEN - gjøre individuelle vurderinger – identifisere hvem som er

potensielle fallere!

Obs! Kognitiv funksjon (inkl. depresjon)

13


Identifisering av fallrisiko (1 av 3)Standardisert screeningverktøy (eks; Stratify skjema, SPPB)

Fallhistorie (anamnese, komparentopplysninger etc.)

Gang- og/eller mobilitetsvansker

Ved fallhistorie og/eller potensiell fallrisiko – kartlegge:

● Balanse

● Forflytningsevne

● Gange

● Arsaker til fallene/fallrisiko

● Rehabiliteringspotensiale

14


Identifisering av fallrisiko (2 av 3) Identifisere individuelle risikofaktorer som kan behandles, forbedres

eller håndteres. Eksempler:

- kognitive vansker

- inkontinens

- medikamenter

- fallhistorie

Henvise videre til spesialister på det enkelte felt

NB!: Sjekk den eldres egen oppfatning av funksjonsnivå og evt. frykt

for å falle

15


Identifisering av fallrisiko (3 av 3)

Mest betydningsfulle fallrisikofaktorer;

- Høy alder

- Tidligere fallhendelser

- Nedsatt sansning og persepsjon (eks.: polynevropati)

- Fysisk funksjonsnedsettelse (eks.: artrose)

- Avhengighet av hjelp til ADL (inklusive bruk av hjelpemidler)

(helsebiblioteket.no: Fall og pasientsikkerhet)

16


Tiltak ved fallrisiko (1 av 4)Tverrfaglig samarbeid er viktig!!

Mange tiltak som virker sammen

Enkelttiltak med fallforebyggende effekt; fysisk trening og tilskudd av

vitamin D ved lavt nivå

Sammensatte tiltak med fallforebyggende effekt; Forskningen er

sprikende, men tiltak som rapporteres å være særlig effektive er:

fallregistrering, fysisk aktivitetstilbud - koblet med sosial tilstelning og

forebyggende hjemmebesøk (helsebiblioteket.no: Fall og pasientsikkerhet)

17


Tiltak ved fallrisiko (2 av 4)Detaljnivå:

- Fottøy; Skaffe stødige, lave sko som sitter godt på foten og har

sklisikker såle

- Føtter; Behandle sår, deformiteter og annet (hvis mulig) Eks.:

Kan være aktuelt: Dropfotskinne, avlastningsortose

- Trene opp fysisk funksjon: Trene styrke og balanse

- Synkopetendens? - utrede

- Syns- og hørselsproblemer; Skaffe adekvate briller (bifokale anbefales

ikke) og høreapparater

18


Tiltak ved fallrisiko (3 av 4)Praktiske tiltak i hjemmet eller på pasientrom:

Fjerne alt unødvendig utstyr/møbler og løse tepper.

Adekvat belysning

Feste ledninger

Velferdsteknologi

Ganghjelpemiddel lett tilgjengelig

19


Tiltak ved fallrisiko (4 av 4)Styrke- og balansetrening:

Eldre kan profitere mye på styrke- og balansetrening. Studier viser at de

som har mest utbytte av dette er hjemmeboende eldre som har en

fallhistorie og/eller balanse-/gangvansker.

Tiltaket bør igangsettes og følges opp av fysioterapeut eller annet

personale med opplæring.

Hverdagsrehabilitering

Integrere i ADL!

20


Fysioterapeutens rolleKartlegge fysisk funksjonsnivå og balanse ved hjelp av standardiserte tester samt

klinisk blikk. Tester som brukes er f.eks.: SPPB, TUG.

Vurdere gange på flatt underlag, evt. med hinder og i trapp

Dual task oppgaver

Trening/øvelser

Veilede/samarbeide med annet personale

I sykehuset; henvise videre hvis pasienten er motivert og har

rehabiliteringspotensiale

21


Fallforebyggende trening (1 av 2)Internasjonal forskning viser at trening spiller en viktig rolle i

fallforebyggende arbeid

Treningsprogrammer som styrker balansen har vist gode resultater

Styrketrening alene eller trening i form av kun gåtrening har ikke vist

redusert risiko for fall

(Bergland og Narum 2010)

(Helsedirektoratet 2013, Rapport IS-2114: Fallforebygging i kommnen. Kunnskap og anbefalinger)

22


Fallforebyggende trening (2 av 2)Gange, balansetrening og funksjonell trening - effekt i form av redusert antall

fall.

Balanseøvelser ser ut til å være en viktig komponent, sammen med

motstands-, utholdenhets- og bevegelighetstrening.

23


Fall ved parkinsonYlva Hivand Hiorth er forsker og spesialfysioterapeut ved

Stavanger universitetssjukehus

Hun har tatt doktorgrad ift. fallforebygging for

parkinsonpasienter: Falls in Parkinson’s disease.

Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger (2016)

Funn: 25 % av pasientene som nylig hadde fått diagnosen, falt i

løpet av det første året. Det overrasket forskerne. De trodde at

fall kommer mye senere i sykdomsforløpet.

(Foto: Svein Lunde/ Universitetet i Stavanger)

24


SPPB (1 av 2)Screeningtest for fysisk funksjon hos eldre

3 deltester med relevans for hverdagen; Statisk balanse, Gange og Styrke i

beina (knestrekk). Kan score 12 poeng; 4 + 4 + 4. De to siste testene går på tid

Reliabel og valid. Brukes både i forskningsimiljø og klinisk

Rask å utføre og krever lite utstyr (målebånd, stol, stoppeklokke)

Brukes internasjonalt, både i sykehus og ute i kommunene

25


SPPB (2 av 2)Studier har vist at testen har god evne til å forutsi død og

sykehjemsinnleggelser, fremtidig funksjonsfall og økt hjelpebehov,

sykehusinnleggelser, og reinnleggelser i sykehus.

https://vimeo.com/88064066

http://legeforeningen.no/PageFiles/135910/SPPB.pdf

26

https://vimeo.com/88064066

http://legeforeningen.no/PageFiles/135910/SPPB.pdf


Hva kan (fast)legen bidra med?Kartlegge fallrisiko ved rapport om fall, tydelig funksjonssvikt eller ved

polyfarmasi, særlig ved bruk av psykofarmaka; Eldre som bruker sistnevnte

faller omtrent 50% hyppigere enn andre eldre. (Dagens Medisin, 06.01.2000; Knall og fall

med medikamenter)

Snakk med din eldre pasient om fallforebygging !!

Samarbeid med annet helsepersonnell

Ta fall på alvor! Henvis til f.eks. fysioterapeut for vurdering av balanse og

funksjonsnivå. Forebygging/rehabilitering må startet ASAP!

27


Tertiærforebygging1. Opp av senga fortest mulig!

2. Styrke- og balansetrening i stell- og måltidssituasjoner osv.

3. Aktivitet ………

4. Sjekk/vurder pasienten selv

28


KILDER- Helsedirektoratet.no, HiOA Rapport: Kostnader ved hoftebrudd hos eldre, v. Liv Faksvag

Hektoen. Rapport 2014 nr. 3

- Helsebiblioteket.no, Fall og pasientsikkerhet, v. Rose Mari Olsen. Publisert 30.08.2017

- Pasientsikkerhetsprogrammet.no (februar 2017)

- Helsedirektoratet (2013), Rapport IS-2114; Fallforebygging i kommunen. Kunnskap og

anbefalinger.

- Dagens Medisin, 06.01.2000; Knall og fall med medikamenter

- Ylva Hivand Hiorth: Falls in Parkinson’s disease. Doktoravhandling, Universitetet i

Stavanger (2016)

- Egne refleksjoner og erfaringer

- Legeforeningen.no: Short-Physical-Performance-Battery (SPPB)

- TRUST-PROSJEKTET, 2011, https://www.fylkesmannen.no

29


TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

30

Documents

FALL – Årsaker,utredning, forebygging og tiltak · - Sykehus 54% - Kommune 34% (pleie/omsorg) - Rehabilitering hjemme 12% 24% permanent sykehjemsplass innen 1. året etter bruddet